Studieplan - Master i barnevern - deltid. Det helsevitenskaplige fakultetet RKBU Nord

Transkript

1 Studieplan - Master i barnevern - deltid 2016 Det helsevitenskaplige fakultetet RKBU Nord

2 Studieplan godkjent i programstyret juni deltid Innhold 1. Masterprogrammet i barnevern Målgruppe Oppnådd grad ved fullført studium Omfang Organisering av samlinger Yrkesmuligheter Opptakskrav Undervisnings og eksamensspråk Evaluering av studiet Utenlandsopphold Programmets læringsutbytte Organisering og struktur Programmets innhold Beskrivelse av semestrene Første semester Andre semester Tredje semester Fjerde semester Femte og sjette semester Pensum Undervisnings, lærings- og arbeidsformer Undervisning/fellessamling Forelesninger Gruppearbeid og seminar Evaluering Eksamen og vurdering Mål for vurdering Krav til studiedeltakelse Adgang til eksamen Vurderingsuttrykk... 13

3 Beskrivelse av vurderingskriterier for karakteruttrykket bestått/ikke-bestått: Kontinuasjonsadgang/utsatt eksamen Oversikt over eksamener Emnebeskrivelser HEL-3500 Grunnlagstenkning i barnevern (20 sp.) HEL-3501 Barnevernets komplekse praksisfelt (20 sp.) HEL-3502 Kvantitativ metode og statistikk (10sp.) HEL-3503 Kvalitativ forskningsmetode (10sp.) HEL-3980 Masteroppgave (50sp.) Valgfrie emner

4 1. Masterprogrammet i barnevern Masterprogrammet i barnevern er utviklet gjennom et samarbeid mellom Det helsevitenskaplige fakultet og Finnmarksfakultetet ved UiT Norges arktiske universitet og Høgskolen i Harstad (HiH). UiT Norges arktiske universitet er gradsgivende institusjon. Samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene skal sikre god progresjon i utdanningen og en god faglig sammensetning mellom bachelorprogrammene ved høyskolene og masterstudiet ved UiT. Programmet er organisatorisk tilknyttet Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Nord), som er underlagt Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT Norges arktiske universitet. Masteren i barnevern er et tilbud til kandidater med grunnutdanning fra barnevernspedagog- og sosionomutdanningen. Søkere med annen sosial-, samfunnsvitenskapelig- eller helsefaglig utdanning med relevant faglig fordypning innenfor fagområdet til mastergradsutdanningen kan også søke om opptak. Programmet legger vekt på sammenhenger mellom praktisk virksomhet, kunnskapsdannelse, forskning og sosialpolitiske utviklingstrekk. Masteren i barnevern skal bidra til å sikre samfunnets behov for et kunnskapsbasert barnevern gjennom å utdanne kandidater som kan tilegne seg, vurdere, integrere og anvende relevant og gyldig teoretisk og forskningsbasert kunnskap innenfor barnevernets virksomhetsområder. Programmet skal stimulere studentene til en kritisk, analytisk og vitenskapelig tilnærming til eget fagfelt, og legge grunnlaget for god skjønnsutøvelse, beslutningsfatting og tiltaksutforming. Masterprogrammet består av tre obligatoriske moduler inneholdende emnene grunnlagstenkning i barnevern, barnevernets komplekse praksisfelt samt metode og forskningsetikk alle med et omfang på 20 studiepoeng hver. Videre er det satt av 10 studiepoeng til valgfrie emner som forhåndsgodkjennes av Programstyret for masterstudiet i barnevern. Mastergradsoppgaven gir fordypning i et nærmere avgrenset forskningsområde knyttet til eget fagfelt. Oppgaven utgjør 50 studiepoeng og kan gjennomføres med basis i empiriske data, eller som litteraturstudie. Studentene har mulighet og oppfordres til å skrive mastergradsoppgave tilknyttet prosjekter ved samarbeidsinstitusjonene UiT Norges arktiske universitet og Høgskolen i Harstad. Dette innebærer at studentene kan knyttes opp mot et forskningsmiljø som arbeider med tilgrensete problemstillinger. Det kan være muligheter for tilgang til innsamlet datamateriale. 4

5 1.1. Målgruppe Målgruppa for studiet er hovedsakelig studenter med treårig grunnutdannelse i barnevern, barnevernspedagogikk eller sosionomutdannelse. Studenter med relevant faglig fordypning fra pedagogisk-, samfunnsvitenskapelig- eller helsefaglig utdannelse kan også søke. Opptakskravene er nærmere beskrevet i punkt Oppnådd grad ved fullført studium Mastergrad i barnevern Omfang Studiet har et omfang på 120 studiepoeng, er samlingsbasert og kan tas som deltidsstudium over tre år. Denne studieplanen beskriver studiet som deltidsstudium Organisering av samlinger Studiet er samlingsbasert, og samlingene vil finne sted ved Universitetet i Tromsø. Samlingene vil ha en varighet på mellom 3-5 dager, og vil bestå av gjennomgang av pensum ved interne og eksterne forelesere, gruppearbeid og presentasjoner Yrkesmuligheter Studiet kvalifiserer til stillinger som krever utvidet og spesialisert kompetanse innen fagutvikling, systematisk dokumentasjon og evaluering innen barnevernfeltet. Mastergradsprogrammet kvalifiserer for faglig ledelse i barnevernfeltet. Kombinert med pedagogisk tilleggsutdanning kan studiet kvalifisere til undervisningsstillinger innen barnevernutdanningene, sosialt arbeid og andre relevante universitet- og høgskoleutdanninger. Videre vil programmet også kvalifisere for søknad til Ph.D -studier innenfor for eksempel barnevern, sosialt arbeid og helsevitenskap Opptakskrav Opptakskravet er fullført bachelorgrad eller tilsvarende i barnevern eller sosialt arbeid (barnevernspedagog eller sosionom). Studenter med annen utdannelse av minimum tre års omfang og relevant faglig fordypning innenfor fagområdet til master i barnevern (80 stp.) kan også søke. Vi viser ellers til 11 og 13 i Forskrift om opptak til studier ved UiT Norges arktiske universitet. Følgende generelle opptakskrav gjelder: Søkere som ønsker innpass for tidligere utdanning må søke ordinært opptak til studiet. Søknad om innpass utformes og behandles etter at studenten er tildelt studieplass. 5

6 1.7. Undervisnings og eksamensspråk Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli undervist på svensk, dansk og engelsk. Eksamensspråk er norsk, med mulighet for å skrive på et av de øvrige skandinaviske språkene eller engelsk etter søknad til Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT Norges arktiske universitet i god tid før eksamen avvikles Evaluering av studiet Programmet som helhet blir evaluert hvert år basert på dialog mellom en gruppe studenter som har gjennomført studieprogrammet og faglærere, der studentene er i flertall. Det skrives et felles referat fra evalueringen. Det kan også være aktuelt med elektronisk evaluering av programmet. Emnene som inngår i programmet evalueres fortløpende. Ved avslutningen av hvert emnes undervisningsperiode gjennomføres dialogbasert evaluering mellom studentene som har gjennomført undervisningsperioden og emneansvarlig. Studentene utarbeider en skriftlig felles evaluering på bakgrunn av samtalen, og emneansvarlig skriver en egen evalueringsrapport etter at eksamensresultatene foreligger. Det kan også være aktuelt med elektronisk evaluering av emnene. Alle evalueringene behandles i Programstyret for mastergradsstudiet i barnevern. Tilbakemelding til studentene om tiltak som iverksettes etter gjennomført emne- og studieprogramevaluering anonymiseres og blir lagt på universitetets nettbaserte læringsadministrasjonssystem (Fronter) Utenlandsopphold Studenter kan søke om å ta deler av studiet i utlandet. Utenlandsopphold skal fortrinnsvis være ved universitet som UiT eller HiH har samarbeidsavtaler med. UiT Norges arktiske universitet har blant annet bilaterale avtaler med University of Manitoba i Canada, Gøteborgs Universitet i Sverige, Umeå Universitet i Sverige og Murmansk State Technical University i Murmansk, som alle har egne emneporteføljer på temaet social work. Ved bachelorstudiet i barnevern ved Høgskolen i Harstad (HiH) finnes det utvekslingsavtaler og et samarbeid om praksisplasser i Norden, Storbritannia, Ghana og USA. Det er et 6

7 institusjonelt samarbeid med Legon Universitetet i Accra, Ghana og med Petrozavodsk universitetet i Apatity, Russland. Ansatte ved HiH foreleser en uke i året på internasjonale kurs i Tyskland. HiH er medlem av University of the Arctic. Ved Finnmarksfakultetet har institutt for barnevern og sosialt arbeid et nordisk og arktisk fokus. Instituttet er medlem av et vestnordisk sosialpedagogisk nettverk, et nordisk eldreomsorgsnettverk og med prosjekt innen familieterapi i Russland. Instituttet er medlem av University of the Arctic sitt tematiske nettverk i sosialt arbeid. Instituttet har også en master i sosialt arbeid under utvikling hvor det planlegges en modul i sosialt arbeid i arktiske urfolksområder. Planen er at det skal være en engelskspråklig modul på 15 studiepoeng gjennomført i samarbeid med internasjonale partnere. Aktuelle samarbeidspartnere er Nanavut Arctic College, Aurora College og Yukon College alle Canada. Videre sosialarbeiderutdanningene i Nuuk og Illulisat på Grønland, samt University of Waikako 1 og Murmansk State pedagogical University 2. Høgskolen i Finnmark har god kontakt med flere universiteter i Russland, heriblant Sakha State University, Murmansk Technological University, Pomor State University, Arkhangelsk State Technical University og Arkhangelsk Medical University. Endelig sammensetning av studieforløp skal godkjennes før studenten kan avlegge mastergradseksamen. 1 New Zealand 2 Russland 7

8 2. Programmets læringsutbytte Studiets formål er å utdanne kandidater med et høyt akademisk kunnskapsnivå innen barnevern og høy yrkesetisk standard. Slik kunnskap er en forutsetning for å kunne oppfylle kravene om en kritisk, analytisk og vitenskapelig tilnærming til eget fagfelt. Kandidaten skal etter endt studium kunne: Diskutere kunnskapsteoretiske perspektiv innen barnevern på en selvstendig og kritisk måte. Analysere teorier, metoder og fortolkninger innen barnevern. Identifisere trekk ved dagens barnevern og kritisk diskutere hvordan disse får betydning for utøvelse og organisering av fagutøvelsen. Arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning på alle nivåer innen barnevern. Anvende kunnskap på nye områder innenfor barnevernet. Analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i barnevernets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet. Anvende relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid på en selvstendig måte. Analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer. Gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer. Identifisere, strukturere og formulere faglige problemstillinger for å bidra til nytenkning og innovasjon innen barnevern. Analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger. Anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter. Formidle faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister, beslutningstakere og til allmennheten. 8

9 3. Organisering og struktur 4. Deltidsstudium 1.semester HEL-3500 Grunnlagstenkning i barnevern 2.semester HEL-3501 Barnevernets komplekse praksisfelt 3. semester HEL Kvalitative forskningsmetoder Valgfritt emne 4. semester HEL-3980 Mastergradsoppgaven 20 sp 20 sp 10 sp 10 sp 10 sp HEL-3502 Kvantitativ metode og statistikk 5. og 6. semester HEL-3980 Mastergradsoppgaven 10 sp 40 sp Studiet tilbys som et deltidsstudium over tre år (seks semestre). Programmet består av følgende emner: Obligatoriske emner (60 sp.) og masteroppgaven (50 sp.): HEL Grunnlagstenkning i barnevern (20 sp.) HEL Barnevernets komplekse praksisfelt (20 sp.) HEL Kvantitativ metode og statistikk (10 sp.) HEL Kvalitativ forskningsmetode (10 sp.) HEL Masteroppgave (50 sp.) Valgfritt emne (10 sp.) o HEL 3504 Metodiske barnesamtaler (10 sp) o HEL 3505 Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge (10 sp) o Emner fra andre utdanningsmiljø innpasses etter søknad. Emner fra Høgskolen i Harstad og institutt for sosialfag anbefales da det er opprettet et utdanningssamarbeid mellom institusjonene. 9

10 4. Programmets innhold Master i barnevern har fokus både på teoretisk og praktisk kunnskap. I undervisningen legges det vekt på å trekke linjer mellom kunnskapskilder og konkrete, praksisrelaterte situasjoner. Masterprogrammet i barnevern har to moduler. Den ene retter seg inn mot grunnleggende teoretiske perspektiver relevant for arbeid både med forskning og praksis i barnevernet. Den andre modulen er rettet inn mot den komplekse yrkesutøvelsen i barnevernet. I tillegg gis det tilbud om flere valgfrie emner hvor studentene kan fordype seg innen et tema/område, samt masteroppgaven hvor det gjennomføres et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning Beskrivelse av semestrene Som deltidsstudent tas mastergradsprogrammet over til sammen seks semestre. Under følger en beskrivelse av progresjonen Første semester Studiet starter med emnet HEL-3500 Grunnlagstenkning i barnevernet (20sp.). Emnet omhandler spørsmålet; hva er barnevern og hvordan få kunnskap om barnevern? Emnet gir en fordypning i samfunns- og vitenskapsteoretiske perspektiver og begreper som er relevant for analyse av barnevernets praksis, systemer og plass i samfunnet. I emnet rettes det søkelys mot vitenskapsteoretiske retninger, deres filosofiske forankring og etikk. Videre drøftes sentrale teorier og begreper for forståelse av barnevern, slik som: velferdsstat, makt, beslutning, barn som aktører, deltakelse, relasjoner og familie, kultur, kjønn og klasse. Tilknyttet semestret settes det av tid på og/eller mellom samlinger hvor arbeidet med masteroppgaven initieres. Studentene starter arbeidet med å bearbeide tema og aktuelt metodevalg for masteroppgaven gjennom skrive og referanseteknikker. Særlig vektlegges det å gi opplæring i hva som regnes som plagiat og forskningsfusk Andre semester I andre semester starter studentene med emnet HEL-3501 Barnevernets komplekse praksisfelt (20sp.). Emnet gir kandidaten analytiske og kritiske perspektiver på virksomhet i barnevernfeltets institusjoner og instanser, og på intervensjoner i barnevernet. Emnet stimulerer studentene til en kritisk, analytisk og vitenskapelig tilnærming til eget fagfelt, noe som igjen kan legge grunnlag for bedre skjønnsutøvelse, beslutningsfatting og tiltaksutforming også i de mest komplekse sakene. I emnet rettes søkelys mot barnevernets komplekse praksisfelt, risikofylte omsorgssituasjoner og beskyttelsesfaktorer, samt tiltaksutforming og evaluering. 10

11 Tredje semester Tredje semester gjennomføres emnet HEL-3503 Kvalitative forskningsmetoder (10sp.) Emnet setter studentene i stand til å gjennomføre de ulike delene av en kvalitativ undersøkelse slik som planlegging av design, datainnsamlingsmetode og analyse. Dette semestret velger deltidsstudentene også ett valgfritt emne. Mastergradsprogrammet har et etablert utdanningssamarbeid med Høgskolen i Harstad og institutt for barnevern og sosialt arbeid ved Finnmarksfakultetet og det kan søkes opptak på relevante emner ved disse studiestedene som søkes innpasset i master i barnevern. Videre tilbyr RKBU Nord flere valgfrie emner som finnes nærmere beskrevet under emnebeskrivelsen. Innen 15. desember skal signert veiledningskontrakt være på plass mellom veileder og student. Instituttet gir ut oversikt over aktuelle veiledere og prosjekter som studentene kan inngå i Fjerde semester Fjerde semester gjennomføres emne HEL-3502 Kvantitativ metode og statistikk. Emnet gir en introduksjon i deskriptiv statistikk, slutningsstatistikk og enkel regresjonsanalyse samt bruk av statistikkprogrammet SPSS. I tillegg inngår metodologiske temaer som måling og kartlegging samt ulike design som kan anvendes for å evaluere tiltak, inklusive gjennomføre brukerundersøkelser. Eksempler og problemstillinger vil være hentet fra undersøkelser som er relevante for barnevernsforskning og forskning på psykisk helse hos barn og unge. Dette semestret inngås veiledningsavtale, og arbeidet med masteroppgaven påbegynnes. Det er utarbeidet oversikt over aktuelle problemstillinger/datasett som det er knyttet fast veileder til. Det er mulig å utarbeide eget design og problemstilling Femte og sjette semester De to siste semestrene benyttes til skriving av masteroppgaven (HEL-3980 Masteroppgave) med obligatorisk deltagelse på to oppgaveseminar hvert semester Pensum Rammen for pensum er inntil 5000 sider. Obligatorisk pensum utgjør ca sider, og det selvvalgte pensum utgjør om lag 1500 sider knyttet til masteroppgaven. Det skal lages egen liste over selvvalgt pensum som skal godkjennes hos veileder senest to uker før innleveringsfrist på masteroppgaven. Selvvalgt pensum skal knyttes opp til arbeidet med masteroppgaven og kan inneholde litteratur fra referanselisten, men den må ikke ha overlapp med pensum gitt på andre emner i masterprogrammet. 11

12 5. Undervisnings, lærings- og arbeidsformer Mastergradsprogrammet er samlingsbasert og fundert på studentaktive læringsformer. Det forventes at studentene tar medansvar både for egen og medstudenters faglige utvikling og læring. Arbeidsformene i studiene veksler mellom forelesninger, seminar, gruppearbeid med og uten veileder, veiledning, skriving og litteraturstudier. Å legge til rette for læring krever samspill mellom studentene og mellom studentene og lærere. Læring er en prosess der oppmerksomhet og deltakelse fra studentene er avgjørende. Det pedagogiske målet er å skape best mulig samsvar mellom læringsformene i studiet og arbeidsformene yrkesutøveren benytter i sin yrkespraksis. Å forstå sammenhengen mellom praktisk fagutøvelse og teoretiske perspektiver står sentralt, både i tilretteleggingen av læringssituasjoner og i den handlingsberedskapen som læringsprosessen skal føre fram mot. Undervisningen skal bidra til et samspill mellom tanke og handling, vurdering og ferdigheter. Kunnskap i handling og refleksjon og analyse i ettertid er sentralt i studiet. Erfaringslæring er et viktig prinsipp i tilrettelegging for læring Undervisning/fellessamling Det forventes at studentene forbereder seg til samlingene gjennom innhenting av aktuelt kunnskapsstoff fra teori og praksis. I tilrettelagt læring blir kunnskapen bearbeidet gjennom ulike problemløsningsaktiviteter/modeller, drøftinger og ferdighetstrening. Den tilrettelagte undervisningen skal danne grunnlag for videre arbeid med lærestoffet i selvstudium Forelesninger Forelesninger vil belyse noen utvalgte tema fra pensum slik at hovedpunkter og eksempler fremstår. Temaene vil være i overensstemmelse med studiets læringsmål, og kan danne grunnlag for det videre arbeid med lærestoffet i selvstudiene Gruppearbeid og seminar Gruppearbeid og seminar vil ta utgangspunkt i sentrale problemstillinger knyttet til læringsmål, og danner grunnlag for studentenes kritiske refleksjon over kunnskapskildene Evaluering Evalueringer er en viktig del av undervisnings- og læreprosessen og gjøres både skriftlig og muntlig. Målet for evaluering er bevisstgjøring av sammenhengen mellom mål og midler, mellom innsats og utbytte, og ulike sider av læreprosessen. Evaluering av undervisning og læring er et redskap for kommunikasjon mellom de berørte partene i en studiesammenheng. Åpenhet og saklighet fremholdes som idealer og krav i all evaluering. Evaluering skal sikre at den enkelte student har utviklet kompetanse som er forenlig med god yrkesutøvelse. 12

13 6. Eksamen og vurdering Eksamen og vurdering er regulert i henhold til Forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø, nr. 803: nsion_id= Mål for vurdering Hensikten med vurdering er av pedagogisk og kvalitetsmessig karakter, og vurdering vektlegger prøving og sluttresultat. Vurdering er en viktig del av undervisnings- og læreprosessen i løpet av studiet. Vurdering skal også sikre at den enkelte student har utviklet kompetanse i henhold til læringsmålene for studiet, og som er forenlig med god yrkesutøvelse Krav til studiedeltakelse Noen emner kan ha krav om studiedeltakelse i form av arbeidskrav. Alle emnene har krav om registrert oppmøte og tilstedeværelse. Se under hver enkelt emnebeskrivelse Adgang til eksamen Hvert emne avsluttes med eksamen. For å kunne gå opp til avsluttende eksamen i et emne er det nødvendig å ha gjennomført og bestått eventuelle arbeidskrav. Disse arbeidskravene vil være beskrevet under hvert emne. Alle obligatoriske emner må være bestått før mastergradsoppgaven (HEL-39XX) kan leveres Vurderingsuttrykk Ved vurdering av muntlige og skriftlige eksamener benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Vurderingsformen beskrives under hvert emne. Kontinuasjonsadgang beskrives under hvert emne. Bokstavkarakterene vurderes etter følgende kriterier: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet 13

14 Beskrivelse av vurderingskriterier for karakteruttrykket bestått/ikke-bestått: Når karakteren bestått/ikke bestått benyttes, legges til grunn for å få bestått at kandidaten viser tilstrekkelige kunnskaper i forhold til emnets læringsutbytte. Kandidaten kan gjøre rede for sentrale faglig-etiske fordringer og viser evne til refleksjon og forståelse for fagfeltet og dets ansvarsområde Kontinuasjonsadgang/utsatt eksamen Dersom en student leverer sykemelding eller stryker på eksamen, kan det tilbys utsatt eksamen/ kontinuasjonseksamen i starten av påfølgende semester. Nærmere beskrivelse under hvert emne. Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrift for eksamener ved UiT Norges arktiske universitet: &p_dimension_id=

15 6.6. Oversikt over eksamener Deltid. Semester Emne Sp Eksamensform Vurdering 1.semester høst HEL Grunnlagstenkning i barnevernet 20 Hjemmeoppgave A-F 2. semester vår HEL 3501 Barnevernets komplekse praksisfelt 20 Hjemmeoppgave A-F 3.semester høst HEL-3503 Kvalitative forskningsmetode 10 4 timers skoleeksamen A-F Valgfritt emne semester vår semester høst og vår HEL-3502 Kvantitativ metode Oppstart HEL-3980 Masteroppgave HEL-3980 Masteroppgave 10 4 timers skoleeksamen A-F 50 Individuell skriftlig mastergradsoppgave A-F Muntlig eksamen Emnebeskrivelsene gir nærmere omtale av innhold og krav ved den enkelte eksamen. Viser også til forskrift for eksamener. 15

16 7. Emnebeskrivelser Her beskrives emnene som gis i masterprogrammet HEL-3500 Grunnlagstenkning i barnevern (20 sp.) Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer Navn Grunnlagstenkning i barnevern Basic theories of child welfare Emnekode og emnenivå HEL 3500 Emnetype Emnet er forbeholdt studenter med studierett på masterprogrammet i barnevern. Kan ikke tas som enkeltemne. Omfang 20 studiepoeng. Faglig innhold Emnet er delt i to tematiske sammenhengende områder: Vitenskapsteori og etikk Emnet fokuserer på kunnskapsdannelsen innen barnevernfaglig praksis. Emnet synliggjør sammenhengen mellom vitenskapsteoretiske posisjoner og betydning for barnevernfaglig forskning og praksis. Målet er å legge et grunnlag for kritisk og analytisk drøfting der barnevernfaglige problemstillinger ses i sammenheng med grunnleggende spørsmål om hva virkelighet er og hvordan vi kan tilegne oss kunnskap om den. Sentrale retninger i etikk blir belyst og knyttet til fagenes vitenskapsgrunnlag, tradisjon og praksis. Teorier og begreper for forståelse av barnevern I emnet drøftes sentrale teorier og begreper, slik som: Velferdsstat, makt, beslutning og deltakelse, relasjoner og familie, kultur, kjønn og klasse. Relevans i studieprogram Obligatorisk for studenter på masterprogrammet i barnevern. Læringsutbytte Kunnskap og forståelse: Kunnskap i teorier og begreper som er relevante for forståelse av barnevernfaglig forskning og praksis. Innsikt i sentrale trekk ved naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig vitenskapsteori. Innsikt i sentrale retninger innen etikk relevant for barnevernet og hvordan de kan anvendes i en barnevernfaglig sammenheng. Innsikt i vitenskapsteoretiske perspektiver for analyse av klientskapende prosesser, barn og familiers situasjon, barnevernets arbeidsmåter og andre barnevernfaglige problemstillinger. Ferdigheter: Kunne diskutere teoretiske perspektiver fra emnet i forhold til eget praksisfelt, profesjon eller fagområde på en selvstendig måte. Kunne anvende ulike vitenskapsteoretiske perspektiver på forståelse av barnevernets funksjon, barns situasjon og oppvekst, barnevernets arbeidsmåter og kunne forstå perspektivenes begrensninger og muligheter. Kunne forholde seg kritisk til praksis, forskning og teoriutvikling i barnevernet Kunne forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og formulere faglige resonnementer både skriftlig og muntlig. Kunne anvende publiseringsdatabaser og referanseverktøy. Kompetanse: Kunne kommunisere skriftlig og muntlig om barnevernfaglig forskning og teori. 16

17 Kunne identifisere og vurdere ulike typer yrkes- og forskningsetiske problemstillinger med hensyn til forsvarlighet. Kunne anvende sine teoretiske kunnskaper og ferdigheter på nye arbeidsområder og prosjekter. Undervisnings- og arbeidsform Emnet gjennomføres over to til tre sammenhengende undervisningsperioder hver/hver andre høst. Studiesamlingene består av forelesninger, basisgruppearbeid, seminar med studentframlegg. Undervisningen vil dekke ulike deler av pensum og læringsmål. Forelesningene legger vekt på å gi bakgrunn og eksempler til hjelp for å forstå barnevernfaglige grunnlagsspørsmål. Seminarene forutsetter studentengasjement og legger vekt på evnen til å forstå og formidle faglige problemstillinger. Arbeidskrav Det totale undervisningsomfang på samlingene er omlag 60 timer. Emnet er samlingsbasert, og undervisningen består av forelesninger samt gruppearbeid og øvelser. Studentene må regne med å arbeide med stoffet mellom samlingene. Teori og metoder vil bli eksemplifisert med case og øvelser. Arbeidskravet består av en fire timers oppgavebesvarelse knyttet til teorier og perspektiver som er presentert i forelesninger og i pensum. Arbeidskravet må være godkjent før hjemmeeksamen. Det gis anledning til å ta en ny prøve dersom første ikke blir godkjent. Aktiv deltakelse i gruppearbeid og seminar er påkrevd og godkjennes av faglærer. Vurderingsuttrykket for arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent. Det kreves minst 75 % deltakelse på samlingene. Ta kontakt med instituttet dersom du er i ferd med å overskride denne grensen. Ved ikke godkjent gjennomførelse må skriftlig oppgave over oppgitt tema innleveres og godkjennes av emneansvarlig før eksamen kan tas. Eksamen og vurdering Eksamen består av hjemmeeksamen. Studenten velger ett av to eller flere oppgitte temaer knyttet til teoretiske perspektiver fra emnet. Hjemmeeksamen går over 10 dager, med en begrensning på 8-10 sider (ca.4000 ord) for individuelle arbeider, og sider (ca.5000 ord) for arbeid i grupper på to. Linjeavstand 1,5, og 2,5 cm marg. Oppgaven vurderes ut fra karakterskapa A-F der F er ikke bestått. Ved karakteren F tilbys kontinuasjonseksamen. Kontinuasjons-/utsatt eksamen Pensum Undervisnings- og eksamensspråk Det tilbys kontinuasjonseksamen ved karakteren F i påfølgende semester. Kontinuasjonseksamen avholdes slik at studenten kan følge normal studieprogresjon. Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrift for eksamener ved UiT Norges arktiske universitet. Pensum er ca sider. Pensum vil foreligge i god tid før semesterstart. Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli undervist på svensk, dansk eller engelsk. Eksamensspråk er norsk, med mulighet for å skrive på et av de øvrige skandinaviske språkene eller engelsk etter nærmere avtale. 17

18 7.2. HEL-3501 Barnevernets komplekse praksisfelt (20 sp.) Innholdskrav Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Faglig innhold Utdypende opplysninger og kommentarer Barnevernets komplekse praksisfelt Child protection practices HEL-3501 Emnet er forbeholdt studenter med studierett på masterprogrammet i barnevern. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. 20 studiepoeng. Emnet skal gi kandidaten analytiske og kritiske perspektiver på virksomhet i barnevernfeltets institusjoner og instanser, og på intervensjoner i barnevernet. Emnet skal stimulere studentene til en kritisk, analytisk og vitenskapelig tilnærming til eget fagfelt. Dette skal igjen bidra til bedre skjønnsutøvelse, beslutningsfatting og tiltaksutforming i de mest kompliserte sakene (jf. Barnevernpanelets rapport 1/2011). I emnet rettes søkelys mot barnevernets komplekse praksisfelt; risikofylte omsorgssituasjoner, beskyttelsesfaktorer, tiltaksutforming og evaluering. Relevans i studieprogram Obligatorisk for studenter på masterprogrammet i barnevern. Læringsutbytte Kunnskap og forståelse: Kunne vise kunnskap om systembetingelser, organisatoriske og juridiske rammer. Kunne vise kunnskap om barnevernets samfunnsmandat for å beskytte barn som lever i risikoutsatte livssituasjoner. Kunne vise beslutningskompetanse i komplekse rollesammensetninger. Kunne vise innsikt om hvordan utøvelse av makt forutsetter tillit og legitimitet som ansatt i barnevernet. Kunne vise innsikt om og forståelse for mangfoldighet knyttet til familier og foreldreskap. Kunne vise kunnskap om barn som rettssubjekt og sosial aktør. Kunne vise kunnskap om risikofylte omsorgssituasjoner og konsekvenser for barnet. Kunne vise kunnskap om systematisk endringsarbeid i barnevernet. Kunne vise kunnskap om tverrprofesjonelt samarbeid som grunnlag for forebyggende arbeid, tidlig innsats, tiltaksutforming og evaluering. Ferdigheter: Kunne gjennomføre tverrprofesjonelt samarbeid gjennom kommunikasjon og profesjonell skjønnsutøvelse. Kunne reflektere og forholde seg kritisk til maktforhold og etiske perspektiver innen offentlig tjenesteyting. Kunne utøve forsvarlig skjønn i beslutningsprosesser. Kompetanse: Kunne vise forståelse for egen profesjonsrolle. Kunne anvende sine kunnskaper i arbeid med personer med sammensatte behov og i ulike familiekonstellasjoner og under forskjellige livsvilkår. Kunne gjennomføre tiltaksutforming og evaluering med utgangspunkt i kulturelle forhold. Undervisnings- og arbeidsform Emnet gjennomføres over studiesamlinger på vårsemesteret. Studiesamlingene består av forelesninger, veiledning, basisgruppearbeid og seminar med studentframlegg. Undervisningen vil dekke ulike deler av pensum og læringsmål. Seminarene forutsetter studentengasjement og legger vekt på evnen til å forstå og formidle problemstillinger. 18

19 Det totale undervisningsomfanget er på omtrent 60 timer, samt seminar/gruppearbeid. Studentene må regne med å arbeide med stoffet mellom samlingene. Arbeidskrav Emnet har to obligatoriske arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen. Det første er et skriftlig arbeid som skal gjennomføres individuelt eller i gruppe på to. Arbeidskrav nummer to er en muntlig presentasjon som gjøres individuelt. Tidspunkt for presentasjon/innlevering avtales med emneansvarlig. Vurderingsuttrykket for arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent. Emnet er samlingsbasert, og undervisningen består av forelesninger samt gruppearbeid og øvelser. Studentene må regne med å arbeide med stoffet mellom samlingene. Teori og metoder vil bli eksemplifisert med case og øvelser. Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Pensum Undervisnings- og eksamensspråk Det kreves minst 75 % oppmøte på samlingene. Ta kontakt med instituttet dersom du er i ferd med eller planlegger å overskride denne grensen. Ved ikke godkjent gjennomførelse må skriftlig oppgave over oppgitt tema innleveres og godkjennes av emneansvarlig før eksamen kan tas. Eksamen består av hjemmeeksamen. Oppgavetekst til hjemmeeksamen utformes i samråd med faglærer. Hjemmeeksamen går over 10 dager, med en begrensning på 8-10 sider (ca.4000 ord) for individuelle arbeider, og sider (ca.5000 ord) for arbeid i grupper på to. Linjeavstand 1,5, og 2,5 cm marg. Det gis bokstavkarakterer fra A-F, der F er ikke bestått. Det tilbys kontinuasjonseksamen ved karakteren F i påfølgende semester. Kontinuasjonseksamen avholdes slik at studenten kan følge normal studieprogresjon. Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrift for eksamener ved UiT Norges arktiske universitet. Pensum ca sider. Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli undervist på svensk, dansk og engelsk. Eksamensspråk er norsk, med mulighet for å skrive på et av de øvrige skandinaviske språkene eller engelsk etter avtale. 19

20 7.3. HEL-3502 Kvantitativ metode og statistikk (10sp.) Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Faglig innhold Kvantitativ metode og statistikk Quantitative methods and statistics HEL-3502/ Masternivå Emnet kan tas som enkeltemne. 10 studiepoeng. Kurset gir en introduksjon i deskriptiv statistikk, slutningsstatistikk og enkel regresjonsanalyse samt bruk av statistikkprogrammet SPSS. I tillegg inngår metodologiske temaer som måling og kartlegging samt ulike design som kan anvendes for å evaluere tiltak, inklusive gjennomføre brukerundersøkelser. Eksempler og problemstillinger vil være hentet fra undersøkelser som er relevante for barnevernsforskning og forskning på psykisk helse hos barn og unge. Relevans i studieprogram Emnet inngår som obligatorisk emne i master i barnevern. Læringsutbytte Kunnskap og forståelse: Studenten skal ha grunnleggende kunnskap om beskrivende statistikk og slutningsstatistikk. Studenten skal kjenne til sentrale eksperimentelle og kvasi-eksperiementelle design samt ulike metoder som kan anvendes for å kartlegge og måle variabler av relevans for psykisk helse og barnevernfeltet. Studentene må kunne redegjøre for begrepene reliabilitet og validitet. Ferdigheter: Studenten skal kunne foreta enkle statistiske beregninger ved hjelp av SPSS. Studenten skal kunne gjennomføre enkle evalueringsstudier og brukerundersøkelser. Kompetanse: Studenten skal kunne vurdere hvilke statistiske metoder som er egnet for å analyse enkle kvantitative datasett samt vurdere ulike design og målemetoders egnethet i forhold til å gjennomføre brukerundersøkelser og evalueringer av tiltak. Undervisnings- og arbeidsform Arbeidskrav Emnet er samlingsbasert, med undervisning på vårsemesteret. Undervisningen vil bestå av tradisjonelle forelesninger, regneøvelser med PC og gruppearbeid. Studentene må regne med å arbeide med stoffet mellom samlingene. Emnet har to obligatoriske arbeidskrav. Studentene må delta og gjennomføre statistikkøvelser ved hjelp av SPSS i løpet av første samling. I tillegg skal det mellom andre og tredje samling leveres inn et arbeidskrav på en utlevert metodisk problemstilling som besvares individuelt (2-3 sider). Arbeidskravene må være godkjent før studentene kan gå opp til eksamen. Det kreves minst 75 % oppmøte på samlingene. Ta kontakt med instituttet dersom du er i ferd med å overskride denne grensen. Ved ikke godkjent gjennomførelse må skriftlig oppgave over oppgitt tema innleveres og godkjennes av emneansvarlig før eksamen kan tas. 20

21 Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Pensum Undervisnings- og eksamensspråk Eksamen er en fire timers skoleeksamen som består av flere kortsvarsoppgaver. Det gis bokstavkarakterer fra A til F, der F er ikke bestått. Det tilbys kontinuasjonseksamen ved karakteren F tidlig i påfølgende semester. Kontinuasjonseksamen avholdes slik at studenten kan følge normal studieprogresjon. Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrift for eksamener ved UiT Norges arktiske universitet. Pensum oppgis i forbindelse med opptak til emnet. Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli undervist på svensk, dansk og engelsk. Eksamensspråk er norsk, med mulighet for å skrive på et av de øvrige skandinaviske språkene eller engelsk etter avtale HEL-3503 Kvalitativ forskningsmetode (10sp.) Innholdskrav Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Utdypende opplysninger og kommentarer Kvalitativ forskningsmetode Kvalitative forskningsmetodar Qualitative research methods HEL-3503/ Masternivå Emnet kan tas som enkeltemne. 10 studiepoeng Det settes krav om gjennomført kurs i kvalitativ metode på Bachelornivå eller tilsvarende. For eksempel SVF Emnet omhandler forskningsprosessen i kvalitative studier og vil fortrinnsvis rettes mot kvalitativ barnevernrelatert forskning på områder der barn og deres familier er hovedaktører. Hovedvekten er lagt på gjennomføring av de ulike delene av en kvalitativ undersøkelse slik som planlegging av design, datainnsamlingsmetode og analyse. Forskningsetikk og personvern i en undersøkelse vil stå sentralt. I tillegg til intervjuer, feltarbeid og dokumentstudier vil studentene få kjennskap til innsamling og analyse av andre former for kvalitativt materiale, for eksempel bilder, dokumentarfilm og feltobservasjoner. Relevans i studieprogram Emnet inngår som obligatorisk emne i master i barnevern. Læringsutbytte Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskap og forståelse: Ha utviklet god kunnskap om bruk av kvalitativ forskning på barnevernrelaterte problemstillinger. Ha god kunnskap om ulike former for datainnsamling og analyse innenfor kvalitative metoder. Ha solid kjennskap til etiske retningslinjer for kvalitativ forskning, særlig der barn er involvert. Forstå hvorfor kjønnsperspektiv er relevant i kvalitativ forskning. Ferdigheter Kunne gjennomføre alle deler av en kvalitativ undersøkelse. Kunne analysere ulike former for forskningsmateriale. Kunne formidle kvalitative forskningsresultater muntlig og skriftlig. 21

22 Kunne redegjøre for utfordringer i kvalitativ barnevernforskning når barn, pårørende og omsorgspersoner er informanter. Kunne redegjøre for forholdet mellom metodologi og metode. Kompetanse: Forstå sammenhengen i en kvalitativ forskningsprosess og kunne begrunne ethvert valg som er gjort med hensyn til problemformulering, datainnsamlings- og analysemetode. Kunne gjennomføre en mindre barnevernrelatert undersøkelse med kvalitativ metodisk vinkling. Undervisnings- og arbeidsform Emnet er samlingsbasert og består av forelesninger, gruppearbeid og seminar med studentframlegg. Undervisningen vil dekke ulike deler av pensum og læringsmål. Forelesningene legger vekt på å gi bakgrunn og eksempler til hjelp for å forstå kvalitative metodespørsmål. Seminarene forutsetter studentengasjement og legger vekt på evnen til å forstå og formidle faglige problemstillinger. Studentene må regne med å arbeide med stoffet mellom samlingene. Arbeidskrav Det kreves minst 75 % oppmøte på samlingene. Ta kontakt med instituttet dersom du er i ferd med å overskride denne grensen. Ved ikke godkjent gjennomførelse må skriftlig oppgave over oppgitt tema innleveres og godkjennes av emneansvarlig før eksamen kan tas. Arbeidskravet er en individuell skriftlig oppgave og knyttes til gjennomføring av et kvalitativt barnevernsrelatert forskningsprosjekt (3-4 sider). Oppgaven vurderes av faglærer til bestått/ikke bestått og må være bestått før eksamen kan gjennomføres. Ved ikke bestått gis det anledning til å levere på nytt innen en uke etter at resultatene er bekjentgjort. Eksamen og vurdering Eksamen består av en skriftlig skoleeksamen. Det gis bokstavkarakterer fra A til F, der F er ikke bestått. Kontinuasjonseksamen Pensum Undervisnings- og eksamensspråk Ved karakteren F tilbys det kontinuasjonseksamen i påfølgende semester. Kontinuasjonseksamen avholdes slik at studenten kan følge normal studieprogresjon. Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrift for eksamener ved UiT Norges arktiske universitet. Pensum oppgis i forbindelse med opptak til emnet. Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli undervist på svensk, dansk og engelsk. Eksamensspråk er norsk, med mulighet for å skrive på et av de øvrige skandinaviske språkene eller engelsk etter avtale. 22

23 7.5 HEL-3980 Masteroppgave (50sp.) Innholdskrav Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Utdypende opplysninger og kommentarer Masteroppgave Masterthesis HEL-3980/ Masternivå Emnet er forbeholdt studenter med studierett på masterprogrammet i barnevern. 50 studiepoeng Emnet forutsetter at alle emnene i programmet forut for HEL-3980 er bestått. Studenten skal gjennom mastergradsoppgaven kunne vise evne til faglig selvstendighet gjennom å planlegge, gjennomføre og rapportere et prosjekt. Mastergradsoppgaven innebærer barnevernfaglig fordypning gjennom systematisk behandling av relevant tematikk. Det gis anledning til å skrive både teoretiske oppgaver og oppgaver hvor det gjennomføres empiriske undersøkelser. Oppgaven kan være en sammenhengende oppgave (monografi) eller være i artikkelformat. Den skal inneholde et norsk og et engelsk sammendrag, samt en egen oversikt over selvvalgt litteratur. Oppgaven skal ha en ramme på inntil ord. Artikkel: Artikkelen skal følge forfatterveiledningen til et oppgitt vitenskapelig tidsskrift med referee vurdering. Tidsskriftet skal som hovedregel vare tatt inn på NVI listen. Tidsskriftet skal være av faglig relevans for master i barnevern. Artikkelens omfang bestemmes av tidsskriftets forfatterveiledning. Normalt er dette omlag 7000 ord. Artikkelen skal være et selvstendig produkt. Mastergradsstudenten skal være forfatter alene. Det er derfor ikke et krav at artikkelen skal være ferdig til en eventuell innsending. Det kan vurderes om artikkelen skal bearbeides videre for innsending til tidsskrift etter avsluttet eksamen. Studenten skal være førsteforfatter og veileder skal da vurderes som medforfatter. Medforfatterskap defineres utfra Vancouver reglene. Tillegg: Studenten skal i tillegg til artikkelen skrive en utdypning, et tillegg, med et omfang på minimum 3000 og maksimalt ord. I dette tillegget skal studenten utdype forhold ved studien som normalt ikke vies plass i artikkelformatet. Dette kan for eksempel være metodologiske, vitenskapsteoretiske og etiske vurderinger. Det kan også inngå en mer utfyllende drøfting av resultater med vekt på barnevernfaglig relevans. Det skal ikke presenteres nye data i tillegget. Referanseliste for tillegget skal utarbeides separat, og plasseres foran artikkelen. Vekting og vurdering: Det gjøres en samlet vurdering av oppgaven hvor tillegget teller ca 30 % av totalkarakter, og artikkelen vektes med 70 %. Relevans i studieprogram Oppgaven er det største enkeltemnet i masterprogrammet, og gir et sammenfattende uttrykk for læringsutbytte for hele programmet med hensyn til evne til å anvende teoretiske, forskningsetiske og metodiske kunnskaper i studiet av en fagspesifikk problemstilling. Læringsutbytte Etter endt mastergradsoppgave har studenten følgende læringsutbytte: Studenten skal kunne planlegge og gjennomføre et selvstendig barnevernfaglig forskningsarbeid. Studenten skal kunne utvikle en problemstilling som er relevant for barnevernfaglig forskning og teori. Studenten skal kunne anvende relevante metoder for forskning. Studenten skal kunne forklare relevansen og begrensninger av aktuell(e) vitenskapelig(e) metode(r). 23

24 Studenten skal kunne formidle prosjektets faglige problemstillinger, teori, analyser og konklusjoner gjennom masteroppgaven. Studenten skal kunne forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse i forhold til egne faglige resonnementer. Studenten skal kunne identifisere og drøfte forskningsetiske problemstillinger. Undervisnings- og arbeidsform Emnet er plassert i siste studieår av masterprogrammet, men forberedelsene starter i første studieår. Undervisningsformen første studieår er gruppeveiledning gjennom masterseminar. Hensikten med seminarene i første studieår er å bistå studentene til å orientere seg mot tema og problemstilling for eget mastergradsarbeid. Det å jobbe målrettet over tid med egen mastergradsoppgave, fremmer mulighetene til å gjennomføre mastergradsarbeidet innen normert tid. Studentene skal under veiledning gjennomføre et individuelt arbeid. Det gis inntil 20 timer individuell veiledning på prosjektet. Dette inkluderer studentenes forarbeid, søknader om godkjenning, gjennomføring av prosjektet og skriveprosessen. Plan for oppgavearbeidet fastsettes i en veieldningskontrakt. Som grunnlag for kontrakten viser en også til retningslinjene for arbeid med mastergradsoppgaven samt universitetets etiske retningslinjer for veiledning. Veiledningen må benyttes i løpet av normert studietid. Det arrangeres to oppgaveseminar i hvert semester. Disse er fremleggsseminar og følger fastlagt plan. Det forutsettes at man på forhånd distribuerer et skriftlig materiale til gruppen og at man under seminaret har lest og er i stand til å gi konstruktiv kritikk til de øvrige studentenes arbeid. Lærerne skal lede seminaret samt gi råd og veiledning til det videre arbeidet. I tillegg til den formelle delen av undervisningen tilrår vi studentene å etablere kollokviegrupper allerede fra første studieår med hensyn til arbeidet med oppgaven. Her kan man diskutere tekster fra studiet, men vi tilrår også at man leser masteroppgaver fra tidligere studenter og diskuterer dem i forhold til styrker og svakheter. Denne typen grupper etableres og drives på eget initiativ fra studentene. Studentene har mulighet og oppfordres til å skrive mastergradsoppgave tilknyttet prosjekter ved UiT og HiH.. Dette innebærer at studentene knyttes opp mot et forskningsmiljø som arbeider med tilgrensete problemstillinger. Det kan være muligheter for tilgang til innsamlet datamateriale. Tilknytningen til prosjektet skal avtales med den enkelte prosjektleder og veileder. Det legges avgjørende vekt på at studenten skal utføre et selvstendig delprosjekt som innebærer planlegging gjennomføring og rapportering fra prosjektet. 24

25 Arbeidskrav Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Pensum Undervisnings- og eksamensspråk Godkjente fremlegg og aktiv deltakelse på minst 3 masterseminarer. Mastergradsoppgaven bedømmes av en oppnevnt eksamenskommisjon bestående av en ekstern og en intern sensor (som ikke er veileder). Dersom oppgaven godkjennes, vil det bli avholdt en muntlig eksaminasjon. Det er utarbeidet retningslinjer for eksamen. Masteroppgaven kan gjennomføres enkeltvis eller som et samarbeid mellom 2 studenter. Besvarelsen vurderes ut fra karakterskala A -F der A er beste karakter og F er ikke bestått. Ved ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen påfølgende semester. Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrift for eksamener ved UiT Norges arktiske universitet. Ca sider selvvalgt pensum som støtter arbeidet med masteroppgaven. Pensum godkjennes av veileder/fagansvarlig. Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli undervist på svensk, dansk og engelsk. Eksamensspråk er norsk, med mulighet for å skrive på et av de øvrige skandinaviske språkene eller engelsk etter avtale. 7.6 Valgfrie emner Mastergradsprogrammet har et etablert utdanningssamarbeid med Høgskolen i Harstad og institutt for sosialfag ved Finnmarksfakultetet. Disse utdanningsinstitusjonene tilbyr flere relevante emner som innpasses etter søknad. I tillegg tilbyr RKBU Nord følgende to valgfrie emner: Innholdskrav Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Faglig innhold Læringsutbytte Utdypende opplysninger og kommentarer Metodiske barnesamtaler Methodological conversations with children HEL-3504/ Masternivå. Emnet kan tas som enkeltemne og er anbefalt som valgemne på masterprogrammet i barnevern. 10 studiepoeng. Kurset omhandler teori og metode om strukturerte dialogiske samtaler med barn i ulike profesjonelle sammenhenger. Undervisningen inneholder praktiske øvelser i dialogiske barnesamtaler som har undersøkende, utviklingsstøttende eller deliberative formål. Dette relateres til helse-, sosial- eller skolefaglige kontekster. Studentene lærer hvordan barn kan inkluderes i undersøkelse, vurdering og planlegging av utviklings- og hjelpetiltak innenfor skole, barnevern og helsetjenester og kobler dette opp til teori om betydningen av forutsigbarhet og påvirkningskraft for barns psykiske helse og utvikling. Emnet omhandler også forskningsintervju med barn. Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskap og forståelse: Kunne redegjøre for prinsipper for dialogiske samtaler med barn. Herunder samtalens faseinndeling, kommunikative strategier som kan anvendes og betydningen av disse. Kunne redegjøre for progresjon i en undersøkende samtale. Kunne beskrive og diskutere bruk av åpne og fokuserende prompts i en undersøkelse. Ha kunnskap om protokoller for undersøkende samtaler og om den forskning disse bygger på. Ha kunnskap om bruk av undersøkende samtaler i rettslig sammenheng og kunne dokumentere egen praksis. 25