Inngrep gjennom 50 år
|
|
- Børre Hetland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Inngrep gjennom 50 år En gjennomgåelse av naturinngrep i Sylene og Trollheimen de siste 50 år Av ERIK STABELL ***JSiw : 'issim '«--Sw-ssa *<sr9;-«s'. j» Også andre kan gå på vannet - Gjevilvatnet FRODE ROLVSJORD «Det går ikke an å forbeholde landets naturherugheter for en liten eksklusiv krets av Feinschmeckere som anser apostlenes hester for det eneste fremkomstmiddel som er respektabelt! Det gjelder å få flest muug inn i fjeuet, og her streifer man også inn på spørsmål av betydning for landets økonomi. Det kan naturugvis være generende med buene for dem som vu gå alene i fjeuet. Men det nytter ikke å stampe imot utvikungen på dette felt - man er barn av sin tid, ikke av fortiden!» Carl Schulz var Trondhjems Turistforenings (TT) første formann og uttalte dette i et intervju i årboka for 1937, da foreninga var 50 år. Slutten av 30-taUet representerte et tidspunkt da veg- og jernbanebygging i vesentug grad hadde lettet adkomsten til de fjellområder der TT drev sin virksomhet. Trollheimen og Sylene. Bedre veger og buss- og togforbindelser som knyttet bygder og landsdeler sammen, ga også adkomst tu fjellet. I løpet av 30-tallet fikk Gjevilvasshytta kjøreadkomst for bu som den eneste av TT's hytter. Kraftutbygging som berørte fjeuområdene var i 1937 ikke kommet i gang, men mange tanker og planer forelå. Det organiserte naturvern hadde vokst fram parallelt med starten på turistforeningsvirksomheten på siste halvdel av 1800-tallet. Store deler av Nedalen ble fredet i 1917 på grunn av dalens rike planteliv. Denne fredningen kom på samme tid som Trondheim kommune kom i gang med oppkjøp av fall og rettigheter for vasskraftutbygging i Tydals-området, og Trondheim elektrisitetsverk tok til med planlegging av vassdragsreguleringer tu fjeus. Det var i 40-årene veg- og kraftutbygging for alvor tok tu innover i fjellområdene og som i løpet av år har redusert det vi kan kalle uberørte fjeuområder tu et minimum.
2 Olstad Sllahaugen 266- ''"aeha -wp-o \ JFI ["iv 'Bdrsjden \!"' Nyvoll ""«,.. I '355. Okstad \!tiy**'' Garbel Liavollan SolerTt«*>Se I b ustrai )ddéw ''-'''Selbusjoen FlSnes Uglan Hamnner Mebonderjg MarienBqrg, [C«7*tF4l4 økvalve, " lerslii ' rh. AftrS, SlindelvE \ - Sdiuninn " <, Nervolleh oen VHoKSJeilvGlll I DiVollafi» jellet ) Storlivoftem" 1 ' [ Skarvan - -! Kolsl SELBA?r ;thbakkei 1 '3'\r lvesloyhytta 10. StubTiTollanfN Turilars-?» t fjellet \ ilavotr Kallarsvollenwl > ' \.0,.,. I Eyjeirøilierij» \. Nautfjijllet mva W4.Ka'J-SdSW",' Stordalsvollen Klu lyttmoen NTr-, ISI-Stofeklv "['(Nedi.) Klukskaftet Droi\ningens gruvéwedl.) vollen,. BimoViVn Tr.'*".. t216 _., _, gda dm. Blåhammer', >-" NTvifjeft 1 'osvolå'!. 'eppen, 91*3 Blåhamtperen Nåldalen jg tskarpdalsvollen Y r?*feamuetervoir«> \ TRjnshat FOngtraiff, lj -'-s \ g SindKdtn ' Kalv&vollen Gammelseter-i.\.Rutetv mwjøbølja Langsmoié** " Sankåkleppeft klfepperi \92S fjellet fegulert al _Sahdv6ll rsipvollin Katvsjded m' Melshogni SankådalsvolléV" so- c- Klesetvolleiy 42» Jstrungen.loje- 1026" mmen : > I Stuifj,oll«l Garkleppvol lertf ~jt''~ f-< I-. ""!l' Skooisvollanjl. 820 Bri jgen magashjimo,."hilmosteyteni (is*f' '> aardalen»;.'' W '"-ff«mr"s: 834;_ HenvéijJI \ v v 638 f Btikks ; (,,.. ~..hamrnerén' Bellmgsjben m.:_. I lo, Gilse\r(iovollén 1089 Tverr åfjellet Hyllingen"'': 1051 ; Hynnfiiogda - ' StorhepdaJ»- 'WEfi4<RAFTVERf< < * f'',s* Sakrismoep\ amiiwlyoikreen Oyfjell vfjj Storvalien!' i; _ RSjdéisvoiien :Creguléi*t"WQfti ' ' -., VlancfQ -ffsandhéj ESSANDSJØENFihda,25, Mulevola 983 Grabakkvollen T Y D'A 1} fvp"singsjøbn i"brokksj6vo: 'TSgsTH.HyUin'gen ya'i,"f#fanger-' \ - % T '"'"""Æl? Nordaijnfej. Vekterh4ilgen.3 v* v., >-**V'f\Mos.uggu 'tt ilta Aunegrejl, i os;*efvmovollen WJordpå Skjelå-,# Gronsjden, Moen Trondsaune "" fjellet': Grdna Tya bru 1070.Haltdale] "?!'S)1,.,,'""" ftauhammeren plarsiiwwen SkjuIunjØm 803P>Ken Leå, 847 Vufitlen' - t, (Nedi.) 1 'k. V*tillerYOllen.. Volfjellet i \ Keuns;oe Blåstoten 109'9 oen Sæktarstia, 'S Strandesn Haugen 7., Owrvollen,- fåev Holtsjo- '"" Gronvdlat: Klokkarvollen \ 'V',,' ff 872 arbia >.. 't Rypkleppen Korsfonao 106 knipar ppfipilpf GrSrifjellet 84o \skarven ' "*' ',, GråsldaTT" il ig Hpjeltø (ggtjellet.55',, Hoifscfen\_ Leirvollen 1050' 'C, VJ&'':'"' r2i:flenoisvojj<'7laij'" A fjeua 'n IW 'Gr.meffr ' i; Romundhaugen VTrfgvollen ""'" "" * MJ,,, ii»i\ -EvenmosetrH Måsf" * ;en " [éha Bjorgkleppen ' i 954' Gr&nlia\ LovrodsVollen 1.38 skarven" varhogfjet W\.Graftås,\ Xlfjellheim ensssyoll > oi langen 'ÉhaejjHeft Unshortef 915 (. eitancz ' 902,'a \ Gaulhåvola.-'MartavolJ V 773 Storvollen Slettfjellet Hessdalann Stordals- "Jj i. -, +Killingdals9Jve l EnoeswJ) 995'fi6gda an»a" dbmmai M6siodalsvo1len "Storelvavoll OvréiOen 10«. Vigel- vu]on VisjSyaleiS QgjdåstusJan Rundnooen '\ ; p sfiafor ysevedhoiin; snaslhiigarna \ \ W 7, J&TF TvarXkumparnaf 1143 "". fc.blåhammaren\ - iwl '. J \ (storulvjfjaijet%!\ ''.«)- Éndals- cs-\ \ gltjahke «tugan.- > v Lill>ilv.åfjailet\tiallinge B V l\wh Enklein! 11. <% vastnaendfalshtijden yjialun OstrOjl \ '>4,-.Endai8K«iirii av. " 7 I -Sylskalshuvudet ' '- "-«i.isytstr 704 "Sylstationen ne!( \ fsjflen \ ' 1519 S,427. m \' ylskatstoten StorsolP '.'v 1593,,; ikarsfiallefij Mieskeitji ' ' " '- 1 '. giagsin,m \ %\ HHafs. k-v NedalsstOten Ifall - ""Pfediksttt Isjya Sakristian NesjOstOtaraa-Nes;*'' 948.'STF V Faitjal iilittåsjån 'A
3 KRAFTUTBYGGING En kraftutbygging kan utgjøre større eller mindre inngrep og skadevirkninger i naturområdene, inngrepene kan være knyttet tu jelve utbyggingstihaket euer tu tihak som er utført som ledd i utbygginga, som erstatningstihak overfor grunneiere osv. Inngrepene lean være mer eller mindre akseptable eller oppleves som helt urimelige og unødvendige i forhold tu naturområdenes verdi og inngrepenes skadevirkninger. Synet på slike naturinngreps skadevirkninger har endret seg vésenthg i løpet av de siste 50 år. I dag bur det ved kraftutbygginger tatt hensyn tu miljøinteressene på en annen måte enn tidligere, både når det gjelder hva som blir bygget ut og livordan utbyggingene skjer. De kraftutbygginger som er utført i Neavassdraget, inneholder et helt spekter av kraftutbyggingstutak med uuke konsekvenser for naturområdene. Sylene FjeUturområdet Sylene er siden 40-tallet bygd ut tu å bli hovedmagasinområde for Trondheim og deler av Trøndelags kraftforsyning. Neavassdraget er et av landets mest gjennomregulerte vassdrag. Kraftutbygginga i Neavassdraget hadde inntu 1940 foregått i Nidelva. For å regulere vanntilførselen tu disse kraftanleggene bedre, foretok Trondheim E-verk en regulering av Stugusjøen {-\- 1,3, - 2,0 m) i 1941 og en oppdemming av Essandsjøen på ca. 6,5 m i Oppdemminga av Essandsjøen skjedde bl.a. innover naturfredningsområdet på østsida av sjøen sto Sylsjødammen ferdig og demte opp et 12 km langt magasin på svensk side av grensa. Det var bl.a. for å frakte støypesand fra Stugudalen til denne dammen at vegen inn i Nedalen ble bygget. Vegen skjærer seg inn tu selve kjernen av fjellområdet Sylene og er med sin høge beliggenhet og stive hnjeføring synlig og skjemmende fra meget store deler av fjellet. Oppdemminga av Vessingsjøen og bygginga av Nea kraftverk, som ble gjennomført på slutten av 50-taUet, berører i Uten grad fjellområdene. Det samme gjelder reguleringa av Bjørga-magasinet nedenfor GræsU-grenda og bygginga av Hegsetfoss kraftverk som sto ferdig i Stugusjøen ble ytteriigere regulert med en større senking (total senking 7,0 m) i Græslifoss kraftverk med et enkeh magasin i Nea meuom GræsU og Aunet sto ferdig i 1966, og berører heller ikke fjeuområdene. KraftUnja (275kv) fra Ås i Tydal, nord for Essandsjøen og mot Jårpen i Sverige ble bygget som ledd i et svensk-norsk samarbeide. TilbakebetaUng av de lån som var tatt opp fra Stockholm el.verk for bygginga av Nea kraftverk, skulle betales tilbake ved kraftleveranse. Låneordningen ble vedtatt av Stortinget med snaut flertall i 1955, og Unja ble tatt i bruk i For å frakte tunge kraftverksinstallasjoner til Tydal uten å måtte utvide og forsterke bruer og veganlegg helt nede fra HeU, ble det i forbindelse med utbygginga av Nea kraftverk bygget veg fra Reitan stasjon til Tydal i Denne vegen kom i tillegg tu en auerede etablert vegforbindelse meuom Brekken og Tydal som har funksjon som kombinert seterveg og forbindelsesveg meuom bygdene. Kraftutbygginga medførte altså at fjeuet meuom Tydal og Aursunden ble belastet med et ekstra veganlegg der vegforbindelsen allerede var etablert fra før. Bygginga av Finnkoisjøen og reguleringa av Lødølja som var ferdig i 1970, var enda en utbygging som grep inn i kjernen av fjeuområdene med store naturinngrep og vegforbindelse inn i til da uberørte fjeuområder. Reguleringa av Finnkoisjøen medfører også at Lødølja går åpen store deler av vinteren. Elva kan bare krysses på enkelte punkter, og utgjør derved en ca. 10 km lang barriere for vinterferdselen. Den virkehg dramatiske endringa i fjellturområdet Sylene kom med oppdemminga av Nesjømagasinet. Utbygginga la beslag på kjernen i Nedalen, et av landets aller rikeste områder for plante- og fuglelivet. Utbygginga var en alvorlig konfliktsak og medførte stor debatt. Utbygginga gikk gjennom i Stortinget en sen kveldstime 28. august Oppdemminga medførte at hele elve- og myrlandskapet i Nedalen ble lagt under vatn. Tomta tu den gamle Nedalshytta ble også lagt under vatn. Nesjødammen ble bygget i årene Den gamle Nedalshytta ble fraflyttet etter påska i Ny hytte ble bygget i 1971 og tatt i bruk tu påske i Tapet av den gamle, trivelige Nedalshytta i dette fine, varierte elve-, skog- og myrlandskapet, har vært stort for svært mange av dem som stadig søkte til Sylene. Oppslutningen og entusiasmen om Sylene som fjelltur område har aldri tatt seg opp etter tapet av Nedalen og den fine, gamle hytta.
4 T' ørutseier ' *'"'"'"*' t :,JJ, 944' ' r»holtaseira r»holtaselrj, «. SURNÅDAL BoransA:iaffeNordvlkV 1291.va«iiiiV-vrJ-i"'*' '"5 sula 1 imil-jg-hjellnes '' ' Todil shaug i!44."wcl, _. _: klarte rf Hl-' ' r d a l Scffttiiga Fotinafonna 'S Hoys-Vinnu.? ""»" nebha fjell»" T»' 'lov W ' ''. gm Kalfonna,\'r aikjt nakken S I ';s<- I54«N. )s_,1. '' _, 5 I6M-- C>. '~ = ' ' ' -,., \ Il nelféf.ws (, *! >'«*r-ifiii' - ~ So emseterfa \ tim.s.'''yiunf M E L D A LHulijden»2 -- _--. \ S,? *V.tJ Viokke,. '- '1 eordiatsgtir""- N *- '-"'CA'**-?-"* \, frekkasetra " 1,1497*'=' ( fijf.nebba Ne, i569r ' Ss 1546, e r f!en kollen 5 (A'ADAJ.", -, Alfhe J - ' g Seterfjellet..?,,.,.,,_j Ronr>foi, SfiS*» «e-rvj. Renil < Butikkmusa Ér;Je.ra]sknki~ljrRrJ2Ævé BIT IT'..JE. ' '"-Henfjelk 1292-f,,1. pihovengen srtinan dk> *Mesfoseter RQrti.iJaJ<=""9,A* "wii " «.isvarjta-, ' "i-!'i!w. K<7m«;cto3 V? WV\&tlJn>as verk. blkås i ' --ygiiseifeva.6ss??wovft S Rejrvsli \ kleivaxftlsaj i])""' ' ' H&ukl'- 15»StoIsnft._ Saufjelle;t -fttf Net' aaet - Oalsego- I>Fosselde bra Lauv]fet''>S»<'Krop -m-- K " jil' Naaverholt Qmv Ktokvatnet ' \ ««««Hgl* U Grefstadf jélet- «13 -'-'' SoyåsfjiiFiet Ausraaldsetra Bjorrtsjpcjj... Tifjé,'let -Snausståbben Reseter' Sv3rii:a \Svorkebogen =(jsvorka leldal DalséVfllne S l'"*twk Rpmimd.tad Hog Oomhm >o>, 'OHv-L!.,Haltfl Krokvatnet Re li ojem<<??!r>-vwl**'!l"ji," '. < i \, Helgetun Set.fitj-- marka Krangnes 'Ovre'Sæte'?"«'fHa'Al aborsetsater' u rnagfifsin l?a%tisetra 'Resfjeli rishnstad,, Sandfjell Mdesetra idesetra ' Bolrtiesetra *, Ranes erstafninqeq i.bollen Fons]i nleggsveg Loset f 'Langvafn" ' Honnstadt Sletrfjeltor, 80' yålåskarer '>~ RelPOpS''"*.--Fiellvollsetra.-' Gyng{'.in7i,; ,«H(j)ltenseter \e}. jsjliuetrotfhetita Stoen~ Syltnebfea;*VS6 knykjen K 'ge*fjell '-''- ' ;6oknsdaÆ ihånshus. TindfjéiHfcx (5..i«'»'"-?*f«" r'9-f)*i#',,!:jj. Rysetrft v; S,y nllsetraj & f f t. ' > fa\. \mm\ '">i«"«,u anl. s«gfe,e.i :i'o8">e TmbitMrs. T R Gul L,' ]r, vieraård Hallala\ *f,l' 'voll «orå- "" knipen.kgf Jixl '\ Spnkletjértt- Mimllal ' ' 'i NétkogenilajPalséfer»ers«oge[jp,Ajuais r '- -«".r. i,,«"'?ni«,iuk«ii, fl}' "'gk «> 721 \\ \\ \' yvawfokkua-m W } r vsialrfeiijåug-.,, hoa";' AJ!' Lever-\, '-'-V Jiz)*',0,8, >\, I 111 '?' % 'k Kongsvarden Sa ' ' i- '."Diii»'*! > "Y J> sim" 'I *_, \ \ I J l _ I 3lsbakk k 839'lipersse\ra '' fx GrSnlia O : Sand L > Seterse S»«&j«EriksetranfclWysl<«S»fa «esetrå '.i," I \ Storliha inboeno Homermj' RauA«* r??'y<i*i-*k.--.''--.-'. "S-* ' StoyfbsKn 1346 Storhaugen-''< fagerhaug W c " 'T-i.reWadKna,., Svartdals \o P.. Svart- 'Jr «tortjonn--'tmljæorlia -i' '-"- p..arf-w* - '"" **FlovdipPPdanelrskole\ ':#.y4pæjj;ha"n fijir"' \ 1414 Via "'% tfråkvatn Setho.. J*W'ei3sK?«em GravemX sfficirfieja 'fliokkhus ( Vitøsete? \ Melen olséti.3.» Holl [orka «I. Garåsjoen ' 1161, ; Bustaden Gråhd v 1160 I NaéringhS;! Sllipftaugsetra' a -M %' \GjevrMsS~ -V. ;,f4-*håkersetrax,rt «Håkersetra v,rt V y 1600 i62r- Trojl-. - «.,. Isolsvang Stdlenij ilåt skarven Irytdalen Si$n».,i<y-, S' 1 tr. -Halse*?etra JBiorkeda II iiiejjomhsgdk P I Uli 1093,-S nnerjas-storkle vatnet "'* %
5 Som en ytterligere utnyttelse av vannressursene i Nea, ble det meste av fallet meuom Sylsjøen og Nesjøen utnyttet i Nedalsfoss kraftverk som sto ferdig i Kraftutbygginga i Nea føres nå videre gjennom utbygginga av Nedre Nea kraftverk som tar vatn fra Krossåa og Rotla langt nede, sammen med vatn fra Bjørga-magasinet tu et kraftverk som skal ligge på samme sted som, men lavere nede i fjellet i forhold tu Hegsetfoss kraftverk. Selve kraftanlegget vu ha små negative virkninger i forhold til fjellområdene. Men adkomstvegene inn til inntaksdammene i Rotla og Krossåa er ledd i en storstilt skogsbilvegbygging i Roltdalen, hvor E-verket bidrar til finansieringa av vegene. Trondheim E-verk har fortsatt planer euer tanker om kraftutbygging i de resterende sidevassdrag til Nea som Hena, Rotla og Garbergelva. Det er også planer om regulering av Rien og Hyllingen som ledd i utbygginga av Øvre Glåma. For LødøljaFinnkoisjøen planlegger Trondheim E-verk en overføringstunnel fra Finnkoisjøen mot Essandsjøen, og en videreføring av kraftunja til Finnkoisjøen over mot Essandsjøen. Planene forutsetter at Store Sankåa skal gå åpen fra vannskulet meuom Ramsjøhytta og StorerikvoUen på samme måte som Lødølja gjør det i dag. Lødølja vu bare føre vatn fra Finnkoisjøen etter at den er oppfylt i løpet av sommeren eller høsten. Som ledd i dette anlegget forutsettes det at kraftunja skal videreføres fra Finnkoisjøen tu Sankavika. I tillegg foreligger det planer i flere alternativer for regulering av Rotla og Garbergelva. Forslagene om nasjonalpark og naturreservat i disse områdene, og det arbeid som er utført for å belyse disse gjenværende uberørte naturområdenes verdi uten inngrep, har gjort disse utbyggingsplanene mindre aktueue. En dramatisk endring for fjellturistene i Sylene kom med oppdemminga av Nesjømagasinet. Her er Nesjødammen, som ble bygget i årene Trollheimen Trollheimen er berørt av 3 store kraftutbygginger. TroUheimenutbygginga i Folldalen nedenfor Trollheimshytta, Drivautbygginga som omfatter regulering av bl.a. Gjevilvatnet og Granautbygginga med oppdemming av Granasjøen på Nerskogen. Men TroUheimen ble berørt av en mindre vassdragsregulering før
6 ::::::x::::>>:. : : : : : - : : - : - : : - : : : disse storprosjektene ble gjennomført. I Innerdalen ble det under krigen foretatt en enkel regulering av Langevatnet euer Renndalsvatnet for å regulere vanntilførselen tu Ulvund kraftverk som ligger nede ved fjorden. i. TroUheimen-utbygginga kom i gang i 1963 og maskinene i Trollheim kraftverk i Surnadal ble satt i gang i Utbygginga omfatter oppdemming av FoUsjøen og Gråsjøen og en overføring av 4 elver fra Vindøldalen tu Gråsjøen. Gråsjøen strekker seg helt inn tu hjertet av Trollheimen. Trollheimshytta som lå heh i kjernen av den uberørte fjellheimen, fikk reguleringsmagasinet 4 kilometer unna, og kjørevegen innover Folldalen til Gråsjødammen strekker seg halve dalen innover til 15 km fra hytta. Vindøla-overføringa innebar i seg selv ingen store naturinngrep. Bl.a. ble det ikke bygget veg inn i Vindøldalen som ledd i selve utbygginga. Men fordi det i de opprinnelige planer og avtaler med grunneiere var forutsatt magasin også i Vindøldalen, krevde grunneierne en slik veg bygd. I forhandunger etter at utbygginga var ferdig, aksepterte utbyggeren. Statskraftverkene, at de måtte bygge veg inn tu planlagt damsted. Så dette utbyggingsprosjektet medførte at to av dalene inn i den sentrale Trollheimen fikk vegadkomst. Perlen i Trollheimens fjeuverden er Gjevilvatnet. Vatnet ligger som et buet vannspeu der Trollheimens viktigste adkomst åpner seg mot Blåhø, Gjevilvasskamman og Okla. De bestemmende myndigheter burde ha respekt og forståelse for å verne om et shkt naturelement. Men heller ikke Gjevilvatnet ble skånet. Driva-reguleringa betydde sterke inngrep både i GJevilvassdalen, Storlidalen og øvre deler av Todalen. Gjevilvatnet utgjør hovedmagasinet i Driva-reguleringa. Vatn fra Skarvatnet, Tovatna og Angardsvatnet overføres til hovedmagasinet. Vatnet fra Angardsvatnet pumpes opp. Gjevilvatnet reguleres ved en senking på ned til 15 meter. Kraftverket ligger ved Romfo i Sunndalen. Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal Kraftselskaper har stått bak utbygginga. Driva kraftverk hadde sitt første driftsår i I tulegg til senkinga av Gjevilvatnet og Angardsvatnet, er de vestligste av Tovatna demmet opp tu høgde med det østligste, og veg :V-:VyA-y.- : : : :-:-: :-: ;-:-: : : : : : : : :-: :::-:;:-: : : : : : : :-: ;-:-;-:-: :-: : :. : : : : :-:-: : :-:-' 'WM M- ii'm:: M : : : : : : : : < > : : : ymyy W:-y ' y:yy-\-\-9y:-\ y.y.-y.-y.-y.-yyy. \y:-yy\-yyy--:y y:-y-y-yvyyy\-. y.y.-y.-yyy.-y.:-. ' yyym SSK y.-y-yyy. yyyy Wy : : : : : : :?:-: : : mmy KiKte::: vzmmy III ' <yyy. : :' : <- : :. yy-y-y. ' : -: -: : : : : yy--:--:- K-yy- Zy-:- M Wy y.yyyy -y.-y- '<yyy.- y!m:m:, siii li ::;:;:::: er ført fra StorU, helt forbi Tovatna til der dalen tipper ned mot Todalen og Kårvatn. Vegframføringa inn tu dette anlegget er heh ødeleggende for naturområdet, og burde være et helt unødvendig inngrep. De små anleggsarbeidene som er utført her inne, kunne nok vært drevet enkelt uten vegforbindelse. Også som ledd i Driva-utbygginga medførte oppgjøret med grunneierne i forbindelse med kraftutbygginga ett av de aller mest alvorlige inngrep. Som kompensasjon for redusert mulighet for bruk av båt på Gjevilvatnet på grunn av senkinga, fikk grunneierne i GJevilvassdalen utbyggeren tu å anlegge dels bilveg og dels traktorveg inn til Håmårsetra innenfor Gjevilvasshytta og til Langoddsetra på sørsida av Gjevilvatnet. Gjørdølsdalen og strandområdene ved Raudøra er Trollheimens viktigste enkeltattraksjon, både for fjellfriluftsliv og for utfart fra bygda og hytteområdene. God kjøreadkomst var auerede etablert. Vegen innover fra Gjevilvasshytta er skåret overdimensjonert og rettlinjet uten hensyn tu landskap og natur, inn i og gjennom selve målet for turer i området. Det var ikke gjort greie for disse veganleggene da det ble søkt om konsesjon for utbygging av Driva-anlegget. Så disse konsekvensene av kraftutbygginga var ikke belyst da vedtak ble truffet. Granautbygginga berører bare utkanten av fjellområdet TroUheimen, etter at oppdemminga av Minilldalen ble trukket ut av prosjektet. I tiuegg tu bygginga av Grana-magasinet, berører anlegget Jøldalsområdet med en tunnel som starter i Jøla på høgde med Jølhaugen, og tar med seg vatnet fra elvene sørover til Granasjøen. Anlegget omfatter også videreføring av kjørevegen ca. 3 km tu Jølhaugen, 4 km før Jøldalshytta. Granautbygginga var et ledd i Orklautbygginga, og ble gjennomført som et samarbeid meuom Sør-Trøndelag kraftselskap, Trondheim elektrisitetsverk og Hedmark energiverk. OppfylUnga av Granasjøen startet i VEGER INN I FJELLET En veg har en nytteverdi for den som bygger den. Samtidig betyr et veganlegg inn i uberørte naturområder et inngrep, og det betyr at områdets uberørte preg ødelegges, både ved selve veganlegget og
7 \ slrøv SS?' yf r.» im * 'liiei *"' > 'SS, Sl #? # i ' '., i:'''j' ie-.l (-'
8 ferdselen vegen skaper. Det er også vesentug forskjell på et veganlegg som er smådimensjonert, godt tilpasset landskap og natur, og stengt for annen kjøring enn f.eks. nyttekjøring til setra, i forhold til stor dimensjonerte veganlegg, anlegg som skjærer seg fram i landskap og natur, og veger som er åpne for au slags kjøretrafikk. Kraftutbyggingsveger I Sylene og Trollheimen er det veganlegg utført i forbindelse med kraftutbyggingsprosjekter, som har vært mest ødeleggende for de urørte naturområdene. Følgende oversikt oppsummerer noen slike vegprosjekter som tidligere er nevnt i forbindelse med gjennomgåelsen av kraftutbyggingsinngrepene: Vegen inn tu Sylsjødammen ble bygget i årene og ødela vesentuge deler av Nedalen som urørt naturområde og attraktivt område å gå tur i. Vegen tu Finnkoisjøen har på samme måter redusert dalen fra GammelvoUsjøen over mot Meråker tu «områder langs vegen». Vegen har dessuten bidratt tu å bryte opp sammenhengen meuom fjellturområdet rundt Sylmassivet med Fongen-Roltdalstraktene, dvs. å splitte i to deler fjellturområdet Sylene. Vegen meuom Reitan og Tydal ble bygget av Trondheim E-verk i for å frakte tungt kraftverksmaskineri fra Rørosbanen tu kraftverk i Tydal på slutten av 50-taUet. Utbygginga av denne vegen betyr at fjellområdene mellom KjøU og SkardølsfjeUa - VigelfjeUa er gjennomskåret av to veger som begge er åpne for alminnelig bihrafikk. Vegen fra StorUdalen innover til det innerste av Tovatna i Trollheimen, som er anlagt for å gjøre enkle anleggsarbeider i forbindelse med Drivautbygginga, gjennomskjærer og ødelegger et fra før totah uberørt område, og bidrar tu å skiue Innerdalsfjellene fra resten av Trollheimen. Kjørevegen fra Gjevilvasshytta, over Gjørdølsdalen, forbi Raudøra og inn til Håmårsetra skjærer seg inn gjennom et av de aller fineste enkehområder i TroUheimen. Området er viktig for nærutfart både fra hytter og setre i dalen, Gjevillvasshytta, for Oppdalsbygda og som start- og sluttområde for turer innover Trollheimen. Driftsveger Mange av de andre vegene innover fjellet i Trollheimen og Sylene har kommet som naturlige ledd i seterdrifta eller som vegforbindelse meuom bygder. Det gjelder f.eks. vegene innover mot Essandsjøen, vegen meuom Brekken og Stugudal, vegen innover tu Gjevilvasshytta og vegen inn mot Jøldalen. Men mens den tradisjoneue seterdrifta i fjellet etterhvert opphørte, begrenset ikke det kravet om å få bygget veg tu setra. En lang rekke vegprosjekter, spesielt i Trollheimen, synes å ha som hensik f.eks. å frakte sauer noen kuometer lenger inn mot fjeubeitet, euer skaffe adkomst for bu eller traktor heh fram tu setra, som nå etterhvert har hovedfunksjon som hytte. Dette gjelder bla. vegen innover forbi Jøldalshytta og videreføringa av vegen i Vindøldalen vest for Snota. Vegen ble i 1986 heh meningsløst ført helt opp tu Vassdalsvatnet innunder Snota som traktorveg. For Rohdalen statsalmenning, som omfatter hele kjerneområdet i dalen, har skoginteressene i Selbu fremmet planer for videreføring av skogsbilvegene i dalens nedre deler. Skogsbilvegene er planlagt ført inn tu de ganske spredte bestandene med drivverdig skog og inn til setervollene i dalen som forlengst er nedlagt som setre. Vegen vu ha begrenset nytte for skogs- og seterdrift, men vil gjøre ubotelig skade ved inngrep i det siste gjenværende uberørte fjeudalområdet i Neadalføret. Området er foreslått vernet som nasjonalpark og naturreservat, og dette har foreløpig utsatt den videre behandling av vegplanene. Skogbruksinteresser i Tydal har fremmet planer om en «skogsbuveg» meuom Tydal og Meråker ved å forlenge vegen til Finnkoisjøen over tu Stordalen i Meråker. Interessentene begrunner dette vegprosjektet med behovet for frakt av trevirke mellom Tydal og Meråker, flis til Meråker Smelteverk, virke til Tydal. Dette vegprosjektet vil bli en forbindelsesveg mellom Tydal og Meråker og dele av et fjellområde som i dag strekker seg ubrutt av veger i ca. 15 mil fra Bydalen ved Storsjøen i Sverige om Sylene og fram mot
9 Trondheimsfjorden ved Stjørdalen. Det ubrutte fjellområdet er på svensk side beskyttet ved vernebestemmelser («obrutna fjåuområden»). STATUS FOR VERN Nedalsfredninga ble ved Stortingsvedtaket om kraftutbygging opphevet for de områder som ble satt under vatn ved oppdemminga ay Nesjøen i Resten av fredninga er formelt intakt fortsatt. Innerdalen er vernet som landskapsvernområde. Utenom disse områdene og noen mindre naturreservater, er det ikke vernet arealer i TT's interesseområder i Trollheimen og Sylene. Vern av de sentrale deler av TroUheimen som landskapsvernområde, har vært utredet i en 10-års-periode, og vil venteug bli gjennomført i løpet av jubileumsåret Vernebestemmelsene virker svake i forhold tu endel naturinngrep. Det gjenstår å se hvordan bestemmelsene blir tolket og praktisert.. MteliSvftT'* AV.S Nasjonalparkplanen Statens Naturvernråds nasjonalparkplan, som ble framlagt i 1986, foreslår flere vernetihak innen TT's områder. Fredningen av Nedalen foreslås endret til å utgjøre en Sylene nasjonalpark som en utvidelse og endring av den gamle fredningen, der bl.a. arealene mot StorerikvoUen kommer med. Roltdalen - Garbergelva foreslås som nasjonalpark med et naturreservat i Roltdalens kjerneområde. Stråsjøen og Prestøyan er auerede vernet som naturreservat. Hyllingsdalen foreslås vernet som en kombinasjon av landskapsvernområde og naturreservat. I tiuegg foreslår naturvernrådet at sentrale deler av Trollheimen bur nasjonalpark. I dag er det ikke anledning tu å verne som nasjonalpark et område som bare er privat eid. Naturvernrådet har foreslått en lovendring som tillater nasjonalpark også i slike områder, bl.a. Trollheimen. Innerdalsdammen magasinet rommer 153 millioner kbm. vann og har en reguleringshøyde på 35 meter. BÅRD GIMNES MOTORFERDSEL Utviklinga av snøscooteren og den omfattende bruk og misbruk av denne, har i tillegg til å lette mange slags næringsvirksomhet i bygdene, også bidratt tu å prege de store, uberørte fjellområder med ferdsel, støy og spor. Periodevis og i enkelte områder er lovlig og ulovug bruk av snøscooteren så omfattende, at den totalt får dominere store euers urørte naturområder. Så langt rekker disse kjøretøyene, at du i Trøndelag knapt greier komme unna lyder euer spor etter framkomstmiddelet noe sted. Turistforeningene drar også nytte av motoriserte framkomstmidler, og har vel også noen «svin på skogen» ved misbruk. Turistforeningene tar nå på alvor de problemer de selv skaper og arbeider for å gjøre transportene så skånsomme som muhg, bl.a. ved at de i størst mulig grad vil proviantere opp hytter uten veg vinters tid, og euers bruke kløv- eller flytransport som supplement. in
10 TILPASNINGER OG UTFORDRINGER Disse utbyggingene og forandringene i TTs virkeområder har skjedd i løpet av en 50-års-periode. Turistforeninga har vel etterhvert endret holdning til disse utbyggingssakene fra å aksepter inngrep og anlegg, tu å søke å påvirke og justere på planene, tu at den i dag aktivt arbeider mot prosjekter som vil få urimeuge skadevirkninger i forhold tu nytteverdiene. Turistforeningene i Norge koordinerer nå sitt naturvernengasjement gjennom turistforeningsforbundet. Jeg har foretatt en gjennomgåelse av de meget omfattende endringer turistforeningas interesseområder har gjennomgått siden 50-års-jubileet. En slik samlet oversikt sier mye om hvor lite vi har igjen av uberørte områder, og hvor viktig det er å forklare hvilke interesser turistforeninga og fruuftslivet genereh har i disse områdene. Turistforeninga har søkt å tupasse seg de anlegg og inngrep som har kommet. For noen områder og hytter er vi blitt tvunget over på andre driftsmåter, og vi må søke andre målgrupper enn dem som var her tidligere. Parallelt med endringene i fjeuet, har bedre kommunikasjoner, privat hyttebygging, lettere turutstyr osv. også i vesentug grad endret ferievaner og folks muugheter for ferie tu fjeus. Stadig flere bruker fjeuet i ferien, enten det er fra privat hytte, med feltutstyr euer på turer fra hytte tu hytte. Og jubueumsåret kommer i en tid da folk igjen i økende grad søker det frie fjeu-liv med lett sekk på tur fra hytte tu hytte. Trondhjems Turistforening driver sin virksomhet i områder som fortsatt er av landets fineste fjellturområder. Å skjerme disse områdene mot ytterligere inngrep er en viktig del av foreningas virksomhet i årene som kommer. Jeg fant, jeg fant... EUer Klippe, klippe... På skattejakt i gamle beretninger og årbøker Av FRANCK RINDAL Fra 1887 tu 1894 ga T.T.'s styre ut en liten årsberetning ble denne økt noe i sidetau, og formatet ble det samme som vi har i dag. Stoffmengden og bildematerialet ble imidlertid stadig større, og sidene ble flere og flere i beretningene som fulgte, men først i 1927 fikk foreningen en virkelig årbok. Den er med årene blitt fyldigere og fyldigere, og har fått en god mottakelse og ofte rosende omtale i pressen. T.T.'s årsberetninger - senere årbøker - er langt på vei bhtt litterære og kulturhistoriske skattkister både for lek og lærd - og andre «askeladder». Redaksjonen har gravd Utt i kistene - i egen interesse først og fremst - men også i håp om at flere kanskje vule ha glede av de glimtene og «perlene» vi har funnet fram til i de 94 beretningene.og årbøkene foreningen har gitt ut i løpet av sitt snart 100-årige liv. Vi har valgt å klippe fra de mest interessante bøkene fra tiden før 1970, fordi vi tror at de siste årbøkene er så godt kjent både av våre medlemmer og av lesere for øvrig, at artikkelrepriser og sitater kan virke unødvendige og uinteressante - i aue fall i historisk sammenheng. Og her kommer altså våre valg - vår klippsamling - subjektivt vurdert, men kronologisk presentert:...
Nye verneområder i Sør-Trøndelag
«7 Nye verneområder i Sør-Trøndelag Av OLAV GJÆREVOLL Norge har ikke vært noe foregangsland i vernet av naturen. 11872 ble verdens første nasjonalpark opprettet. Det var den verdensberømte Yellowstone
DetaljerKraftutbygginger i TTs fjellområder
Kraftutbygginger i TTs fjellområder I mange deler av Sylan og Trollheimen setter kraftutbyggingene preg på fjellet. I tillegg til neddemming av store områder som Nedalen i Sylan og Folldalen i Trollheimen,
DetaljerRoltdalen - Garbergelva: Planer for kraftutbygging. Av JAN ÅGE HABBERSTAD
:M^^ Roltdalen - Garbergelva: Planer for kraftutbygging Av JAN ÅGE HABBERSTAD. ff \ f 1 ( '" ''' ' v \ "Hir ^ Planlegging av kraftutbygging i Garbergelva har pågått, siden 1914. Trondheim Elektrishetsverk
DetaljerTROLLHEIMEN. Forbi Blåhøs steile vegg på ruta fra Trollheimshytta til Gjevilvasshytta.
TROLLHEIMEN Trollheimen er mølet mellom slake fjell- og dal-landskap i øst og steile tindeformasjoner i vest. Trollheim-navnet fikk området i 1880-årene som et turistnavn Området avgrenses i videste forstand
DetaljerNaturens dronninger. 96 årbok 2009 blomster...
Naturens dronninger Som sukkertøy for øyet kan man beskrive orkideene, dronningene i planteverdenen. I Sylan er det registrert 10 ulike orkideer, så vakre at de må oppleves. Tekst og foto: Bente Haarstad
DetaljerSylan «bak» Sylstationen - en tur fra Storsjon til Selbusjøen
pe^^ Trondhjems Turistforening Årbok 1997 Sylan «bak)> Sylstationen^ Sylan «bak» Sylstationen - en tur fra Storsjon til Selbusjøen Av Erik Stabell Jeg tar skrått ned de bratte moreneryggene. Jeg krongler
DetaljerRoltdalen - Garbergelva: Å verne eller ikke verne? Thafs the question! Av TORFINN ROHDE
Roltdalen - Garbergelva: Å verne eller ikke verne? Thafs the question! Av TORFINN ROHDE Dessverre har ingen av de gamle friluftskjemper som SUngsby eller «Tre i Norge ved to av dem» besøkt Rohdalen og
DetaljerUttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.
Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-
DetaljerPlantelivet i Roltdals-området
undersøkelser har artens utbredelse i Trøndelag vært dårug kjent i detalj, men den har i alle fau vist seg å være forholdsvis vanlig over 8-900 m i Skarvan og Fongen. Mange er det vel også som har sett
DetaljerForord. I årbokkomitéen. Per Amund Strickert Redaktør. sl^rl H.Brox. 0 Gadd-restene i Folldalen har en lang historie.
Forord En ny årbok er herved presentert. Kjære leser og TT-medlem: Som så mange andre bøker av denne karakter, blir ikke årboka til av seg selv. Den krever innsats i mange ledd. Om vi som står bak produktet
DetaljerSak A Gauselstraen. å samle inn mest mulig opplysninger om allmennhetens bruk av gangveien langs Gauselstraen,
Sak A Gauselstraen Innkommet forslag fra Pål Mitsem: Til Stavanger Turistforening v/styrets formann Jeg tillater meg å fremme følgende forslag til årsmøtet i Stavanger Turistforening i 2015. Forslaget
DetaljerUttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna og Styttåa kraftverk
Forum for Natur og Friluftsliv - Sør-Trøndelag Sandgata 30, 7012 Trondheim Tlf.: 91369378 E-post: sor-trondelag@fnf-nett.no NVE Dato: 31.07.2015 nve@nve.no Uttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna
DetaljerFra hest til bil. Bygdevegen
Fra hest til bil Kraftutbygginga førte med seg ei sterk trafikkøkning gjennom Neadalføret. Det ble særlig langt flere tungtransporter, og de krevde ei opprustning av veger og bruer. Behovet for sterkere
Detaljer." SYI -H; N K OG TROLLHEIMEN TRONDHJEMS TURISTFORENING. - en håndbok om Trondhjems Turistforening og fjellområdene Sylene og Trollheimen
r «*." SYI -H; N K OG TROLLHEIMEN - en håndbok om Trondhjems Turistforening og fjellområdene Sylene og Trollheimen TRONDHJEMS TURISTFORENING II Adresseavisen Offsel AS s ^ ^ X42_l JIV.I NJEØ R A... I TJ
DetaljerPrivate innspill i forbindelse med arbeidet i kommuneplanens arealdel:
Vedlegg 1 Private innspill i forbindelse med arbeidet i kommuneplanens arealdel: Til informasjon er viltarter/funksjonsområder for vilt oppført med et tall i parantes. Dette er vekttall som sier noe om
DetaljerNasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan fattet følgende vedtak 22.05.2015:
Aune sameie v/ Odd I. Flakne 7590 TYDAL SAKSBEHANDLER: MARIT SOPHIE BERGER ARKIVKODE: 2015/1016-432.3 DATO: 26.05.2015 SYLAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE - FORLENGELSE AV TILLATELSE TIL TRANSPORT MED ATV TIL HYTTE
DetaljerAnne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen
Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite
DetaljerSommemter i Trollheimen og Sylene
Sommemter i Trollheimen og Sylene l// AMtø^ - I \ / \ \ ' Riktignok kan enhver få brosjyrer om TTs sommerturer i Trollheimen og Sylene, men hvorfor ikke ta dem med t årboka? sa en velkjent tillitsmann
DetaljerEndringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:
NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som
Detaljer- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden
- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden 95 hyttetomter håndplukket for optimale forhold! 13 tomter i byggetrinn 1 legges nå ut for salg DJUPVIKA EN FANTASTISK BELIGGENHET Nærhet til byen, et panorama mot
DetaljerNJFF NORDLAND Norges Jeger- og Fiskerforbund, Nordland
Fylkesmannen i Nordland Moloveien 10 8002 Bodø Høring av forslag til revisjon og plan for utvidelse av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og omkringliggende verneområder Nordland fylke. Høringsinnspill
Detaljerscanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41.
scanergy nformasjon om planlagt utbygging av Vindøla kraftverk i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke 41. Norges Småkraftverk AS Kort om søker Norges Småkraftverk AS er datterselskap av Scanergy,
DetaljerNVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123
1 NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123 HAREIMA KRAFTVERK, SUNNDAL KOMMUNE (Reg.nr. 5818) SVAR PÅ HØRINGSUTTALELSER I FORBINDELSE
DetaljerUttalelse til søknad om Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune - Nord-Trøndelag
Norges vassdrags- og energidirektorat Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Trondheim, 30.09.2014 Deres ref.: 201203315-53 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/6665 Saksbehandler: Snorre Stener Uttalelse til
DetaljerVi trives i hjel! Glimt fra Lokalsamfunnsundersøkelsen 2013. Oddveig Storstad Norsk senter for bygdeforskning
Vi trives i hjel! Glimt fra Lokalsamfunnsundersøkelsen 2013 Oddveig Storstad Norsk senter for bygdeforskning Lokalsamfunnsundersøkelsen (LSU) Gjennomført første gang 2011. Ambisjonen er å gjennomføre LSU
DetaljerSkarvan og Roltdalen. Vakker seterdal og mektige fjell. Norges nasjonalparker natur som får være seg selv
SKARVAN OG ROLTDALEN NASJONALPARK Skarvan og Roltdalen Norges nasjonalparker natur som får være seg selv I Norges nasjonalparker er det naturens lover som gjelder. Det er naturen selv som bestemmer, og
DetaljerTrollheimen en perle. r i. Av JØRUND LERAAN
Trollheimen en perle Av JØRUND LERAAN Du fengje vårt inste og føre oss dit som lengslene gjeng! Det tindrar av bjørk, og det lyser av kvit skogstjerne-eng Det tek som når tora og storskri'a rullar, det
DetaljerStart Mylla Dam - Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen 15,97 km 510 høydemeter
8.juli 2012 Start Mylla Dam - Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen 15,97 km 510 høydemeter S - 1 Mylla Dam Syljusæter 2,92 km / 18,89 km 128 hm / 638 hm 1-2 Syljusæter Åssjøsætra 5,41 km / 24,30 km 82 hm / 720
DetaljerSVAR PÅ HØRING ANGÅENDE STATKRAFTS SØKNAD OM AGGREGAT 2 I TROLLHEIM KRAFTSTASJON
Fiskeraksjonen for Surna Norges Vassdrags og Energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091, Majorstuen 0301 Oslo Vår dato: 25.05 2016 Deres ref.: 201495940-9 Deres arkiv: 312 SVAR PÅ HØRING ANGÅENDE
DetaljerTil Miljødirektoratet v/roar Gammelsæther Kongsberg 18.9-2012
Til Miljødirektoratet v/roar Gammelsæther Kongsberg 18.9-2012 Uttalelse fra Naturvernforbundet i Kongsberg vedr søknad fra Forsvarsbygg om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Heistadmoen
DetaljerTurbeskrivelser for Eide Tolv turer 2015
Turbeskrivelser for Eide Tolv turer 2015 Lysløypa til Eide Il Utgangspunktet er Eide sentrum. Kjør opp til Eidehallen, og ta til høgre i krysset rett ovafor Eidehallen. I neste kryss er det skiltet til
Detaljer1 AVGRENSNING. Landskapsvernområdet berører følgende gnr./bnr. i Tydal kommune: 168/1, 169/1, 169/2, 169/3, 182/1, 189/3, 189/7 og 190/6.
Vedlegg 1 Forskrift om vern av Sylan landskapsvernområde i Tydal kommune i Sør- Trøndelag fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon 11. april 2008 med hjemmel i lov 19.juni 1970 nr. 63 om naturvern 5, jf
DetaljerSaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet
Trysil kommune Saksframlegg Dato: 22.12.2006 Referanse: 20495/2006 Arkiv: L13 Vår saksbehandler: Erik Johan Hildrum Reguleringsendring for Gnolla 2-1. gangs behandling Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet
DetaljerROS-analyse for reguleringsplan. Sommer- og vinterløype Rognmoskaret. (tur- og skitrasé) Planident.: 19242014001
ROS-analyse for reguleringsplan Sommer- og vinterløype Rognmoskaret (tur- og skitrasé) Planident.: 19242014001 1. Bakgrunn: I henhold til PBL 4-3 utføres det ROS-analyse for Reguleringsplan sommer- og
DetaljerMøteprotokoll. Verneområdestyret for Trollheimen. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Maja Britt Renander
Møteprotokoll Verneområdestyret for Trollheimen Utvalg: Møtested: Renndølsetra, Innerdalen Dato: 06.06.2016 Tidspunkt: 10:00-17:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Maja Britt
Detaljer1. SKAVDALSFJELLET, 362 M.O.H, NÆRØY.
1. SKAVDALSFJELLET, 362 M.O.H, NÆRØY. Rød: Fra Kolvereid kjører man mot Rødseidet og parkerer på høyresiden av vegen ved Blåvatnet. Derfra går du forbi noen hytter og en liten demning. Videre går vegen
Detaljer"Tjærebrenning i Troms".
"Tjærebrenning i Troms". "Det brennes ennå en del tjære omkring i landet, etter den gamle og velprøvde metoden. Her bringer "Skogeieren" en reportasje fra Dividalen i Troms. Jordskiftelandmåler Kristian
DetaljerOMREGULERING AV LANDBRUKSVEGER I UTMARK TIL KOMBINERT FORMÅL HYTTEADKOMST OG LANDBRUKSVEG. Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 007/06 Formannskapet 26.01.
SORTLAND KOMMUNE Myndighet Arkiv: Q15 Saksmappe: 05/02733-1 Saksbehandler: Karl Peder Haugen Dato: 12.12.2005 OMREGULERING AV LANDBRUKSVEGER I UTMARK TIL KOMBINERT FORMÅL HYTTEADKOMST OG LANDBRUKSVEG Utvalgssaksnr
DetaljerNotat fra åpent møte Storjord i Saltdal 5. oktober 2015 - Saltfjellet- Svartisen nasjonalpark
Sak: Revisjon av Saltfjellet - Svartisen nasjonalpark - Gåsvatnan landskapsvernområde - Saltfjellet landskapsvernområde - Semska - Stødi naturreservat og Storlia naturreservat Til: Sveinung Bertnes Råheim
DetaljerDeanu gielda - Tana kommune
Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Viltnemnda Møtested: Møterom i 2 etasje, Administrasjonsbygget, Bygg- og anleggsavd. Dato: 01.03.2011 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest
DetaljerDa Askeladden kom til Haugsbygd i 2011
Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule
DetaljerMANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb
MÅNEDSPLAN MAI 2015 TUSSER OG TROLL MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4 5 6 7 8 Førskoletur Knøtteneklubb Avd. møter Varm mat Dugnad 18.00-20.00 11 12 13 14 15 Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute KRISTI
DetaljerGamle setre på Krokskogen
Kopiert fra gammel hjemmeside: Gamle setre på Krokskogen Holekalenderen for 1997 har som tema: Gamle setre på Krokskogen. Kalenderen inneholder fotografier av 12 gamle Hole-setre på Krokskogen. Til hvert
DetaljerRypejakt i Meråker. Ledige terreng 2014. AS Meraker Brug, Jakob Haugen, jakob@merakerbrug.no, mob 992 32 533
Rypejakt i Meråker Ledige terreng 2014 AS Meraker Brug, Jakob Haugen, jakob@merakerbrug.no, mob 992 32 533 Tjønndalen Ledig: 10.-16. september og 17.-23. september. Stort og fint rypeterreng, ca. 40 000
DetaljerTI TOPPER I NORE OG UVDAL 2016
TI TOPPER I NORE OG UVDAL 2016 Velkommen alle som deltar i årets TI TOPPER i Nore og Uvdal. Dette trim opplegget er organisert av Rødberg Idrettsforening i samarbeid med Nore og Uvdal kommune for å motivere
Detaljer3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE
3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 50 km lange Mesnavassdraget (Fig. 8) ligger i Øyer og Lillehammer kommuner, Oppland fylke, og Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Vassdragets naturlige
DetaljerSunndal kommune. Regional plan for Dovrefjellområdet 2. gangs høring. Saksframlegg. Kommunestyret 62/15 02.09.2015
Sunndal kommune Arkiv: 122 Arkivsaksnr: 2012/66-47 Saksbehandler: Bjørn Sæther Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 62/15 02.09.2015 Regional plan for Dovrefjellområdet 2. gangs høring.
DetaljerKUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk
AUGUST Da er vi i gang med nytt barnehageår, og for en start vi har fått. Barnegruppa består av positive energibunter som bobler over av vitebegjær, glede, undring og lekenhet. Vi gleder oss til hver dag
DetaljerBarnas RedningsArk Russland
Barnas RedningsArk Russland BRA's arbete i Russland Rapport Russland Mai 2003 Barnas RedningsArk's (BRA) prosjekter i Arkhangelsk i 2003 omfatter 5 skoler. Med utgangspunkt i Arkhangelsk er beliggenheten
DetaljerFagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.
Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt
DetaljerSkattekister. Frisenfeldt Spesialist på klassiske førskole-leker. Midt I din flotte gågate I Moss. Lekehuset
Vi takker våre bidragsytere som har støttet oss for å få dette til: Lekehuset Frisenfeldt Spesialist på klassiske førskole-leker. Midt I din flotte gågate I Moss. Barnas turlag og OK Moss takker Kaptein
DetaljerKapittel 11 Setninger
Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om
DetaljerANGÅENDE HØRING, FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG:
Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Trondheim 12. oktober 2007. ANGÅENDE HØRING, FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG: 1. Innledning AMCAR (American Car
DetaljerThor Sørheim VINTEREIKA Dikt
Thor Sørheim VINTEREIKA Dikt Til Julie Elisabeth I Trinn for trinn Trinn for trinn fjernet jeg meg fra bordlampa som ble forvandlet til en lysende sirkel der nede i entreen, og de svarte lakkskoene pekte
DetaljerUtdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden
Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden Kraftverk eksisterande, planar og potensial Biologisk mangfald Sårbart høgfjell Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk
DetaljerDovre er livskvalitet
Eventyrlige Dovre Dovre er livskvalitet Du skal trives i Dovre Se for deg mektige, snøkledte fjell som representerer det evige, trygge og uforanderlige. Lukk øynene og tenk deg vind som rusker deg i håret,
DetaljerNotat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer.
Atle Rustadbakken Naturkompetanse Vogngutua 21 2380 Brumunddal Tlf + 47 62 34 44 51 Mobil + 47 916 39 398 Org. nr. NO 982 984 513 Vår ref: AR Deres ref: Jan Bekken Sted/dato: Brumunddal 21.05.2002 Notat
DetaljerInnebandy i skolen Innebandy i skolen, Sogn vgs, La Santa 2012
Innebandy i skolen Innholdsfortegnelse Innledning s. 3 Grep og fatning, ballkontroll og regler s. 4 Øvelsesbank s. 6 - Parinnebandy s. 6 - Alene med ball s. 6 - Teknikkløype s. 7 - Firkantøvelser s. 7
DetaljerFortelling 3 ER DU MIN VENN?
Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye
DetaljerÅRSMØTE I KVISLE SKOG VEL 2000. Årsmøtet ble avholdt på Veggli Vertshus Søndag 10. September 2000. 18 hytter var representert. Kasserer Ann hadde ordnet med kaffe og noe å bite i. 1. Valg av ordstyrer
DetaljerDet vises til tilleggsuttalelser fra Bergen og Hordaland Turlag (BT) datert 23.12.2014.
Morgendagen er her bkk no ~BKK NVE Avdeling for konsesjon og tilsyn Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 11495639 Dato: 26.01.2015 Dukabotn kraftverk. BKKs kommentarer til tilleggsfråsegn
DetaljerTUROMRÅDER OG TURER I MIDT-NORGE NOEN AKTUELLE BØKER OG ANDRE KILDER
Kystnatur På de ytre delene av Fosen finner du et kystlandskap med en vakker skjærgård med svaberg, her er det lyngheier, tidvis med rike molteområder, og lune fjorder. Strandsonen har en rik flora med
DetaljerSå kommer vi til den første av de annerledes seksjonene. Seksjon 4 var en "speed-seksjon".
Hordalands Cup Runde 3 oppsummering Tekst og foto: Graeme Carter 3. runde i Hordalands Cup ble avviklet 6. sept. 2014 på Kokstad, i regi av Bergen Trial Team med hjelp fra gode venner. Meget vellykket,
DetaljerPlanbeskrivelse. Oppstart av reguleringsplan massedeponi/nydyrking på eiendommen 39/1 i Klæbu kommune
Oppstart av reguleringsplan massedeponi/nydyrking på eiendommen 39/1 i Klæbu kommune Planbeskrivelse Generelt om tiltaket Det skal etableres et massedeponi som ved avslutning går over til å bli nydyrket
DetaljerInnføring av nytt høydesystem NN2000. Pilotprosjekt i Hamar kommune. Tilstandsrapport aktuelle målepunkt
Hamar kommune fikk oversendt en foreløpig oversikt over hvilke punkter Statens Kartverk ønsket å benytte til høydemålingene. Detaljerte kart og skisser over punktene ble fremskaffet før det ble foretatt
DetaljerPlanbeskrivelse og bestemmelser Vedtatt av kommunestyret (KST) den 08.09.2010 sak 35/10
REGULERINGSPLAN FOR FJÆRVIKA HYTTEFLT del av eiendommene gnr.92/12, 94/2 og 94/6 Planbeskrivelse og bestemmelser Vedtatt av kommunestyret (KST) den 08.09.2010 sak 35/10 PLAN-ID 16222009003 Side 1 av 8
DetaljerÅpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening:
1 Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening: Velkommen til en viktig konferanse! Konferansen er viktig som et ledd i å få realisert byggingen av
DetaljerOpp og fram 10. mars 2016 - Hvordan skape et levende bysentrum?
Ø.M. FJELD AS Opp og fram 10. mars 2016 - Hvordan skape et levende bysentrum? Kjell Bjarte Kvinge, Adm. direktør Ø.M. Fjeld Kjell Bjarte Kvinge kbk@omfjeld.no Tlf. 915 39 848 Kort om Ø.M. Fjeld Lillehammer
DetaljerØivind Holand oivind.holand@innherred-samkommune.no 74048512. Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Verdal 16.06.
Verdal kommune Sakspapir Reguleringsplan Nord-Vera midtre, 2. gangs behandling Saksbehandler: E-post: Tlf.: Øivind Holand oivind.holand@innherred-samkommune.no 74048512 Arkivref: 2008/3329 - /L12 Saksordfører:
DetaljerVeiviseren. Sammendrag, Veiviseren
Sammendrag, Veiviseren Webmaster ( 10.09.04 16:34 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Filmreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Veiviseren Filmens navn: Ofelas/Veiviseren Utgivelsesår : 1987 Produksjonsland:
DetaljerForvaltningsplan for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat - faglig gjennomgang av utkast til forvaltningsplan
Forvaltningsstyret for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat 3626 ROLLAG Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2011/708 2010/4370 NAT-VE-TSE 10.07.2012 Arkivkode: 423.0 Forvaltningsplan for
DetaljerVi Er Ikke Her For Å Sove. Bård Føsker. Bård Føsker 92642984 Viva_92@live.no
Vi Er Ikke Her For Å Sove By Bård Føsker Bård Føsker 92642984 Viva_92@live.no SCENE 1 - INT: UKJENT (20) Står stille. Han kniper alle musklene i ansiktet, akkurat som han har vondt. Lyden er kompakt, og
DetaljerRefleksjonsnotat for oktober 2013
Refleksjonsnotat for oktober 2013 Nå er vi godt inne i jobbingen med «Kroppen». Vi har fått til mye spennende sammen med barna denne perioden, det meste har skjedd på grunnlag av barnas spørsmål og samtaler
DetaljerRaskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense
Trysil kommune Saksframlegg Dato: 25.02.2016 Referanse: 4406/2016 Arkiv: 141 Vår saksbehandler: Christer Danmo Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen
DetaljerReferat fra. GRENDEMØTE Uvdal Alpinsenter-Haugåsen. 18. juni 2009
Referat fra GRENDEMØTE Uvdal Alpinsenter-Haugåsen Fylkesdelsplan for Hardangervidda lokal planprosess i Nore og Uvdal 18. juni 2009 Grendemøtene arrangeres i fellesskap av Nore og Uvdal Kommune og Nore
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS REG.PLAN Arkivsaksnr.: 12/106
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS REG.PLAN Arkivsaksnr.: 12/106 2. GANGS BEHANDLING - REGULERINGSPLAN FOR HYTTETOMTER GNR 95 BNR 12 Rådmannens innstilling: 1. Forslag til reguleringsplan
DetaljerHøringsuttalelse Godfarfoss
NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua. 0301 Oslo 18. juni 2012 Høringsuttalelse Godfarfoss Naturvernforbundet i Buskerud (NIB) viser til konsesjonssøknad fra Godfarfoss Kraft AS til NVE datert
DetaljerOppgave A-U2. Svar ja eller nei. ja/nei. 1. Mormor og morfar bor i byen. 2. Mormor og morfar bor på en bondegård. 3. Det er kuer på bondegården.
Il il A-TEKST Mart!n kommer frem Kapittel U3 Oppgave A-U2 Svar ja eller nei. ja/nei 1. Mormor og morfar bor i byen. 2. Mormor og morfar bor på en bondegård. 3. Det er kuer på bondegården. 4. Det er griser
DetaljerPreken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund
Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som
DetaljerSeterdrift på Romsdalssetra - tradisjonell i utvidet forstand
ROMSDALS- SETRA Einunndalen, Folldal, Hedmark. Eier/driver: Gun Kjølhaug og Hilde Bekken Tuvan. Produksjon: Tradisjonell seterdrift med mjølkeproduksjon - ku, seterkost, seterturisme. Seterdrift på Romsdalssetra
DetaljerUttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland
Avdeling Sør-Helgeland Avdeling Nordland Dato 08.05.09 Norges vassdrags- og energidirektorat Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk
DetaljerGleder uten grenser?
Gleder uten grenser? TUR-konferansen 13. november 2015 v/ Marianne Reusch Norges lover er full av regler om hva det er lov og ikke lov å gjøre i naturen. Uttrykket «paragrafjungelen» oppsto ikke uten grunn.
DetaljerFra tare til tind. m/ HEMO Travels Vårskitur 2012
Fra tare til tind m/ HEMO Travels Vårskitur 2012 Trondheim Fivelstadhaugen Dato Klokkeslett Aktivitet Onsdag 18. april 13.00 19.00 Bil Trondheim Fivelstadhaugen 20.00 Middag på Villa Norangdal Fivelstadhaugen
DetaljerRapport Ny utstilling Ny-Ålesund museum
Rapport Ny utstilling Ny-Ålesund museum Gjennomført ved hjelp av midler fra: Svalbards miljøvernfond Utenriksdepartementet Involverte Prosjektet er finansiert av Svalbard Miljøvernfond, Utenriksdepartementet
DetaljerKLAGE PÅ VEDTAK SAK PS 46/07 1719/267/14/4 PLAN- OG UTVIKLINGSKOMITEEN I MØTE DEN 25.04.07.
INNHERRCD SAP;1KOP P,^f ','F ''?d ^ '007 Levanger kommune Plan- og utviklingskomiteen Rådhuset Håkon den godes gt. 30 7600 LEVANGER Levanger, 04.05.2007. KLAGE PÅ VEDTAK SAK PS 46/07 1719/267/14/4 PLAN-
DetaljerTrondhjems Turistforening - utbedringstiltak på deler av rutenettet - Trollheimen landskapsvernområde, Surnadal, Rennebu og Oppdal kommuner
Postadresse Postboks 2520 6404 Molde Besøksadresse Rindalsveien 2 A 6657 Rindal Kontakt Sentralbord: +47 Direkte: +47 71 25 84 13 fmmrpostmottak@fylkesmannen.no http://www.nasjonalparkstyre.no/trollheimen
DetaljerSAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009
SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling Gausdal kommune SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 Ark.: S11 Lnr.: 8472/09 Arkivsaksnr.: 08/8-7 Saksbehandler:
DetaljerKulturminner i Nordland
Kulturminner i Nordland Befaringsdato: 12/09-23/09-2011 Kommune: Narvik Gård: Gnr: Mange Bnr: Mange Formål: Befaring i forbindelse utbygging av ny 420 kv kraftlinje Ofoten-Balsfjord Rapport skrevet av:
DetaljerMånedsbrev fra Revehiet Mars 2015
Månedsbrev fra Revehiet Mars 2015 Viktige datoer i mars: 10/3: Petter fyller 6 år!! 10/3: Barnehagedagen, tema er «Vi vil ut»! Vi feirer med natursti ute i skogen. 11/3: Ida fyller 4 år!! 24/3: Max fyller
DetaljerUrbant friluftsliv i Oslo
Urbant friluftsliv i Oslo Oslo Europas sunne og grønne hovedstad Byen med sunt hjerte, grønne lunger og blå årer Historisk tilbakeblikk 1875-1916 - Oslo har et beplantningsvæsen - Hovedfokus er forskjønnelse
DetaljerTurorientering for padlere 2016
Turorientering for padlere 2016 Nå utfordres du til å prøve ut nye steder, de små ukjente idyllene og andre overraskelser. Drøbak kajakklubb har satt ut 10 poster for sesongen 2016 (mai sept). Her må du
DetaljerSør-og Vestlandet. Verktøy: image. Skriv ut bildet Last ned bildet
Sør-og Vestlandet image Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet Region Sør-og Vestlandet Utvalget av bygninger og restene etter Forsvarets virksomhet på Sør- og Vestlandet som er tatt med i Landsverneplan
DetaljerTurmål 2009 - Vestre Slidre kommune. 1 Bergstjednet (856 moh)
1 Bergstjednet (856 moh) Posten er sett opp ved nordenden av Bergstjednet (856 m.o.h.), som er det einaste tjednet på Slidreåsen/Magistadåsen. Parker ved fylkesvegen over Magistadåsen der skogsbilvegen
DetaljerInformasjon fra Statnett
Informasjon fra Statnett 420 kv kraftledning Storheia-Orkdal/Trollheim Juni 2010 Statnett har søkt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om tillatelse til å bygge en 420 kv-kraftledning fra den planlagte
DetaljerEnergi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW)
3.4. MOKSA 3.4.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 18 km lange Moksavassdraget (Fig. 5) ligger i Øyer kommune. Store deler av det 95.5 km 2 store nedbørfeltet ligger over 800 m o. h. med høyeste punkt på 1174
DetaljerSaksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 19/2015 23.06.2015
Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/4126-0 Saksbehandler: Tore Tødås Dato: 08.06.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 19/2015 23.06.2015 Søknad om forskningsfiske i Børgefjell nasjonalpark
DetaljerDyra på gården. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Hva slags orkester har kuer? Hornorkester.
Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Dyra på gården En skoleklasse var på besøk på en bondegård og ble vist rundt i fjøset. Når en kalv blir født, forklarte bonden, så
DetaljerSkarsdalen veilag SA Org.nr. 915 633 617
Skarsdalen veilag SA Org.nr. 915 633 617 INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆRT ÅRSMØTE Tid: onsdag 2. september 2015 kl 19.00. Sted: Korsvollhuset, Langåsveien 14, Oslo Styret innkaller herved alle hytteeiere
DetaljerOBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN
OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt
DetaljerResultater fra innbyggerundersøkelse i Sunndal kommune. Sunndal kommunestyre 18.3.2015 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse
Resultater fra innbyggerundersøkelse i Sunndal kommune Sunndal kommunestyre 18.3.2015 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse Om undersøkelsen Solid utvalg på 600 spurte over 16 år Kretsbasert undersøkelse, intervjuer
Detaljer