Forsvarets årsrapport 2011

Transkript

1 Forsvarets årsrapport 2011 kortversjon

2 Introduksjon «Forsvaret løser oppdrag hver dag, døgnet rundt, hele året. Årsrapporten er en tilbakemelding til samfunnet om virksomheten i 2011, og hvordan vi omsetter samfunnets ressurser i militær aktivitet og forsvarsevne.» Forsvarssjef Harald Sunde Versjonen du nå holder i hendene, er et forkortet utdrag av Forsvarets årsrapport for Ønsker du å lese hele årsrapporten finner du den på forsvaret.no.

3 Miljømerket trykksak Erik Tanche Nilssen AS Miljømerket trykksak Erik Tanche Nilssen AS Viktige tall i søk-, rednings- og ambulanseoppdrag 600 ansatte i internasjonale operasjoner hver dag Innhold 04 Forord 06 Forsvarets åtte viktige oppdrag 10 Operativ virksomhet 12 Nasjonale operasjoner 16 Operasjoner i utlandet Miljømerket trykksak Erik Tanche Nilssen AS Miljømerket trykksak Erik Tanche Nilssen AS soldater deltok i den allierte øvelsen Cold Challenge kystvaktoppdrag ble løst for statlige etater og myndigheter Rustningskontroll 20 Øvelser og alliert trening 22 Utvikling av norske styrker 24 Hæren 26 Sjøforsvaret 28 Luftforsvaret 30 Heimevernet 32 Spesialfunksjoner Miljømerket trykksak Erik Tanche Nilssen AS Miljømerket trykksak Erik Tanche Nilssen AS soldater klare til tjeneste 34 Flernasjonalt samarbeid 36 Verneplikt og utdanning 38 Bedre tjeneste 41 Andre viktige tiltak 42 Økonomi Utgitt av: Forsvarets mediesenter Innholdsansvarlig: Forsvaret Foto / design: Forsvaret / Forsvarets mediesenter (Ref. 0792) Produksjonsstans:

4 Forsvarssjefens Forord Forsvarets viktigste oppgaver er å sikre norsk suverenitet og norske rettigheter, interesser og verdier. For å løse oppgavene stilles store samfunnsressurser til rådighet for Forsvaret, ressurser vi plikter å forvalte forsvarlig og effektivt. Forsvarets årsrapport er en tilbakemelding til samfunnet om virksomheten i 2011 og hvordan vi omsetter samfunnets ressurser i militær aktivitet og forsvarsevne var det nest siste året i en tolv år lang omstillingsperiode. I 2000 startet en betydelig omlegging av Forsvaret fra mobiliserings forsvar til et moderne innsatsforsvar. Den første langtidsperioden var en kraftig ombyggingsperiode, den neste en konsolideringsperiode, mens vi i den siste har konsentrert oss om å bygge opp «det nye Forsvaret». Det betyr ny organisering, en rekke nye kapasiteter og strukturelementer, og en forbedret evne til å løse dagens og morgendagens utfordringer. Året 2011 viste enda tydeligere enn før vår evne til å levere militære bidrag som både er svært kapable og som er klare til innsats i et operasjons område på kort varsel. Forsvaret løser oppdrag hver dag, døgnet rundt, hele året. Daglig patruljerer våre grensejegere den norsk-russiske grensen i nord, mens Kystvakten driver fiskerioppsyn og suverenitetshevdelse. Luftrom og havområder overvåkes kontinuerlig, og kampfly er hver dag i beredskap. Foruten de daglige operasjonene i Norge, har vi i 2011 deltatt i tolv internasjonale operasjoner blant annet i Afghanistan, i Adenbukta og i Libya. «Norske forsvarsansatte gjør i det hele tatt en stor innsats ute og fortjener best mulig oppfølging når de kommer hjem. Hendelsene 22. juli viste hvor viktig det er å ha reaksjonsevne nasjonalt. Selv om Forsvaret i dag kun har en støttende rolle ved sivile kriser, er denne evnen til å bidra avgjørende for at samfunnet skal kunne håndtere slike situasjoner. Konklusjonene etter utredningsarbeidet vil gi svar på om Forsvarets oppgaver og oppdrag skal justeres. Afghanistan er og har vært en krevende operasjon for Forsvaret. I første rekke har det vært utfordrende for våre soldater som har tjenestegjort langt fra fredelige Norge, i en operasjon som har krevd mye fra mange, og alt fra noen. Som forsvarssjef gjør jeg alt som står i min makt for å sikre at personell som inngår i innsatsforsvaret, skal være så godt trent, utrustet og ledet at risikoen for tap skal bli så liten som overhodet mulig. Militære operasjoner er imidlertid ikke risikofrie, noe operasjonen i Afghanistan har vist. Norske forsvarsansatte gjør i det hele tatt en stor innsats ute og fortjener best mulig oppfølging når de kommer hjem. Forsvarssjefens forord - 4 -

5 Derfor etablerte Forsvaret i 2011 en egen veterantjeneste som skal sikre at alle veteraner følges bedre opp i fremtiden. Også i fjor la Forsvaret sterkt vekt på forsvarlig forvaltning. Store ressurser har vært lagt ned i å sikre at vi forvalter våre økonomiske ressurser på en best mulig måte og fremstår som en troverdig samarbeids- og avtalepartner. Innsatsen har i høy grad vært vellykket, og den blir videreført i Et godt virksomhetsår betyr ikke at Forsvaret er uten utfordringer. Forsvaret må bli bedre til å forvalte sin egen kompetanse, spesielt fordi vi konkurrerer med resten av samfunnet om å rekruttere de beste. Her har vi startet en stor satsing som blir videreføret med styrke i neste langtidsperiode. Den teknologiske fordyrelsen som ligger i moderniseringen av Forsvarets struktur, skaper også utfordringer for fremtidig drift, og det må arbeides kontinuerlig for å effektivisere virksomheten. Innsatsforsvaret er til for Norges befolkning, og selv om vår primære oppgave er å forsvare landet, støtter Forsvaret selvfølgelig med de ønskede kapasitetene når det trengs, der det trengs. Forsvaret er med andre ord klar til innsats nasjonalt og internasjonalt i dag og i fremtiden. For alt vi har. Og alt vi er. General Harald Sunde Forsvarssjef Forsvarssjefens forord - 5 -

6 2. Suverenitetshevdelse Å hevde norsk suverenitet. Forsvarets åtte viktige oppdrag 1. overvåkning Å sikre et nasjonalt beslutningsgrunnlag gjennom tidsmessig overvåkning og etterretning. Et oppdatert situasjonsbilde for land, sjø og luft forutsetter samarbeid mellom Forsvarets operative hovedkvarter og Etterretningstjenesten. Samarbeidet mellom disse to instansene fungerer i dag meget godt. Etterretningstjenesten innhenter informasjon etter egne prosedyrer og metoder, samt utarbeider analyser og vurderinger til støtte for nasjonale beslutningstakere. Samarbeid med andre land bidrar til at Norge har et bredt informasjonsgrunnlag å bygge selvstendige vurderinger på. Kystvaktens fartøyer, kyst radarkjeden i Nord-Norge og de maritime patruljeflyene (P-3C/N Orion) bidrar til døgnkontinuerlig overvåkning i prioriterte kyst- og havområder, mens maritime helikoptre og patruljefly øker Kystvaktens rekkevidde for aktiviteter av interesse. Generelt ble evnen til å overvåke norske land-, sjø- og luftområder opprettholdt i Det er imidlertid behov for å skifte ut enkelte overvåkningssystemer eller oppdatere dem. Evnen til å hevde suverenitet bygger i stor grad på situasjons forståelsen som etableres gjennom overvåkning. I tillegg krever det tilstedeværelse av avdelinger og enheter fra Forsvaret. Grensevaktens kontinuerlige tilstedeværelse i grenseområdet mot Russland, sikrer for eksempel norsk suverenitet i dette området på en god måte. Samtidig er Kystvaktens maktmidler tilstrekkelige for å håndtere oppgaven i sjø territoriet. Sjøforsvarets fartøyer har bidratt til kontroll gjennom å identifisere og kontrollere skip i norsk territorial farvann. I lufta er det primært kontroll- og varslingssystemet og F-16-kampflyene som bidrar til å hevde norsk suverenitet. Forsvarets operative enheter har meget god evne til å håndtere de daglige utfordringene som er knyttet til denne oppgaven. Åtte viktige oppdrag - 6 -

7 3. Kontroll Å ivareta norsk myndighetsutøvelse på avgrensede områder. Myndighetsutøvelse er en nasjonal oppgave som normalt ivaretas av politiet og andre sivile myndigheter. Forsvaret er imidlertid tildelt tilsvarende myndighet på to hovedområder i nært samarbeid med andre offentlige etater: fiskerioppsyn og annen myndighetsutøvelse til havs og patruljering og overvåkning av den norsk-russiske grense. Myndighetsutøvelse og ivaretakelse av norske suverene rettigheter i norsk økonomisk sone (NØS), fiskerisonen ved Jan Mayen, fiskevernsonen ved Svalbard og tilstøtende farvann, ivaretas i dag hovedsakelig av Kystvakten, støttet av overvåkning med satellitt, fly og maritime helikoptre. Når det nye helikopteret NH-90 er innfaset og tilgjengelig, vil Kystvakten øke evnen til fiskerioppsyn og annen myndighetsutøvelse til havs. Både Garnisonen i Sør-Varanger og Kystvakten har meget god evne til å håndtere grensevakthold og ressursforvaltning. 4. Krisehåndtering Å forebygge og håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser i Norge og norske områder. Kriser må hurtig, og med et minimum av negative konsekvenser, kunne bringes under kontroll, eventuelt parallelt med at norske myndigheter involverer Nato. Hærens evne til å håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser er ansett som god. Blant annet kan Brigade Nord og baseforsvarsstridsgruppen til Luftforsvaret stille en bataljon for nasjonal krisehåndtering på relativt kort tid. Også innsatsstyrkene i Heimevernet kan reagere raskt, mens spesialstyrkene utgjør svært kompetente og fleksible avdelinger med høy beredskap. Fregatter, undervannsbåter og maritime patruljefly har god kapasitet til havs, og Marinens jegervåpen kan settes inn ved for eksempel terroranslag mot norsk skipsfart. For å kunne håndtere episoder i lufta, kreves kort reaksjonstid, og norske kampfly er derfor kontinuerlig i høy beredskap. Evnen til å kunne håndtere episoder og mindre kriser i 2011 er vurdert til å være god. Åtte viktige oppdrag - 7 -

8 6. Internasjonale oppdrag Å bidra til flernasjonal krisehåndtering, herunder flernasjonale fredsoperasjoner Norske styrker vil som hovedregel kun delta i utenlandsoperasjoner innenfor en flernasjonal ramme, og da normalt i FN- eller Nato-regi. Det er et politisk mål å øke våre bidrag til FN-ledede operasjoner, men også periodisk delta med militære styrker i utvalgte EU-operasjoner. Forsvaret har i 2011 levert styrker med meget høy operativ evne til operasjoner i utlandet og til flernasjonale beredskapsstyrker. Resultater og tilbakemeldinger fra internasjonale samarbeidspartnere viser at norske militære styrker holder høy kvalitet. Det høye volumet på deltakelse i operasjoner i utlandet over flere år, kombinert med den stigende kompleksiteten knyttet til operasjonene i Afghanistan, sliter imidlertid på personellet, spesielt på de mindre fagmiljøene. 5. Kollektivt forsvar Å bidra til kollektivt forsvar av Norge og øvrige deler av Nato mot trusler, anslag og angrep, inkludert bruk av masseødeleggelsesvåpen I tillegg til at Forsvaret, med støtte fra allierte styrker, skal kunne forsvare norsk territorium, må Forsvaret være dimensjonert og organisert for å kunne operere i hele Natos ansvarsområde. Brigade Nord er den avdelingen i Forsvaret som er best egnet til å møte trusler på landjorda, og kan i tillegg settes inn i operasjoner der Norge må bidra til kollektivt forsvar av andre land i Nato. Brigaden er ikke dimensjonert for å håndtere et omfattende angrep mot Norge alene. Derfor samtrener den jevnlig med allierte. Sjøforsvarets evne til å samvirke med allierte sjøstyrker har gjennom øvelser og operasjoner vist seg svært god. Kampflyvåpenet har gjennom blant annet operasjonen i Libya styrket sin evne til å gjennomføre operasjoner mot bakkemål. Både Hæren, Luftforsvaret og Sjøforsvaret vil i nær fremtid få tilgang på nytt og oppdatert materiell og nye effektive våpen. Samtidig vil Forsvaret øve mer. Forsvarets bidrag til kollektivt forsvar av Norge og øvrige deler av Nato vil dermed styrkes ytterligere. Åtte viktige oppdrag - 8 -

9 7. diplomati Å bidra med militær støtte til diplomati og til å forhindre spredning av masseødeleggelsesvåpen 8. Sivil støtte Å bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver. Forsvaret er representert ved en rekke ambassader og militære hovedkvarter og støtter slik opp under diplomatiet. Forsvaret har i tillegg bilaterale tiltaks planer med en rekke land, inkludert Russland og Ukraina. Det er utviklet et betydelig samarbeid med de baltiske landene, blant annet som støtte til å bygge opp deres militære styrker. Forsvarets operative hovedkvarter har direkte kontakt og har et tillitsskapende samarbeid med russiske militære myndig heter på Kola, noe som også inkluderer felles øvelser. Forsvarets spesialstyrker bidrar i et program med Indonesia for å gi nasjonens militærmakt økt innsikt i og forståelse av folkeretten. Bidraget mot spredning av masseødeleggelsesvåpen utgjøres blant annet gjennom informasjons innhenting, rustnings kontroll og etterretning. Forsvarets evne til å løse denne oppgaven vurderes som svært god og uendret fra Forsvaret skal støtte det sivile samfunnet ved ulykker, kriser, naturkatastrofer og annen fare for liv og helse eller materielle skader, inkludert ved terroranslag. Bidrag til den sivile delen av samfunnssikkerhetsarbeidet skjer etter anmodning fra politiet. Terroraksjonene mot regjeringskvartalet og Utøya 22. juli viste at Forsvaret har god og omfattende evne til å støtte det sivile samfunnet. Forsvaret stilte for eksempel med heimevernsstyrker til vakthold og sikring av viktige objekter, og ekspertise på eksplosivrydding raskere enn det beredskapspålegget tilsa. Spesialstyrkene er godt samtrent med politiet og har svært gode ferdigheter til å kunne løse denne type oppdrag. Til tross for at Forsvarets helikoptre, med unntak av Sea King, ikke hadde beredskap, var Forsvaret også i stand til å stille flere helikoptre til disposisjon. Samvirket mellom Forsvaret og politiet fungerte godt, men det vil alltid finnes rom for forbedringer, noe blant annet 22. juli-kommisjonen vurderer. Årlig gjennomfører Forsvarets avdelinger mellom eksplosivryddingsoppdrag, mens Heimevernet jevnlig bistår politiet ved ulykker og kriser, som under orkanen Dagmar på Vestlandet. Forsvaret støtter også Hovedredningssentralen og politiet i forbindelse med søk og redning til sjøs, blant annet med helikopter. Forsvarets evne vurderes til å være meget god når det gjelder å bidra til samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver. Åtte viktige oppdrag - 9 -

10

11 Operativ virksomhet Hele Forsvaret er en beredskapsorganisasjon i tillegg til å løse skarpe oppdrag i både inn- og utland. Enhver avdeling har ulike beredskapstider og oppdrag som løses kontinuerlig. Her kan du lese om hvordan oppdragene ble løst i 2011.

12 NASJONALE OPERASJONEr Alltid på tokt Etter nesten ett tiår med omstilling fra et mobiliserings- til innsatsforsvar har Norge nå et relevant forsvar klar til innsats. Bak et stort apparat med kontroll over norsk landjord, sjøområder og luftrom står et forsvar med evnen til å reagere. Luftforsvarets kontroll- og varslingssystem har gjennom hele 2011 stått for døgnkontinuerlig overvåkning av luftrommet og opprettholdt luftoperativ beredskap for å hevde suverenitet i norsk luftrom. Nato Quick Reaction Alert med to F-16-kampfly ved Bodø hovedflystasjon gjennomførte 34 oppdrag med til sammen 48 identifiseringer i Tilsvarende tall for 2010 var 36 oppdrag med 37 identifiseringer. Den russiske flyaktiviteten langs kysten var i 2011 på tilsvarende nivå som Kontroll og beredskap I hele 2011 overvåket grensejegere fra Garnisonen i Sør- Varanger den norsk-russiske grensen i nord. Forsvaret hadde også gardister med kontinuerlig vakthold av Kongehuset, Forsvarets spesialkommando og Hærens hurtige beredskapsstyrke på nasjonal beredskap, og Heimevernet med sin lokale tilstedeværelse landet over. Norges landforsvar er samlet sett svært god rustet til å håndtere dagens nasjonale sikkerhets utfordringer. F-16 beredskap (QRA) Scrambles Identifiseringer Redder liv Redningshelikoptertjenesten (330-skvadronen) var gjennom 2011 representert på basene Banak, Bodø, Ørland, Sola, Rygge og i Florø. Totalt var flyene i lufta timer og utførte i alt søk-, rednings- og ambulanseoppdrag. 22 anmeldelser Kystvakten utfører ofte oppdrag på vegne av sivile myndigheter, og da først og fremst knyttet til å håndheve norsk myndighet i de norske maritime jurisdiksjonsområdene. Gjennom 2011 ble det gjennomført totalt inspeksjoner i norsk økonomisk sone, Operativ virksomhet

13 1 240 Resultatet etter sommerens eksplosivrydding i Finnmark ble rydding av rundt eksplosive objekter. REDDER LIV I LUFTEN For meg er det givende å få lov til å være med å redde mennesker i nød. Det er et privilegium som ikke mange får mulighet til å oppleve, sier Roy-André Skulstad (bildet). Han er fartøysjef ved 330-skvadronens baser på Sola og i Florø. Luftforsvarets redningshelikoptertjeneste utførte i 2011 nærmere oppdrag fordelt på de seks basene i landet. Sea King-helikoptrene var i luften i over timer i fjor. Det er aldri tidligere blitt flydd så mange timer i løpet av et år med Sea King i Norge. Redningsoperasjoner i fjellveggen er noe av det mest krevende vi driver med. Ofte må vi så tett inntil fjellveggen for at redningsmannen skal komme frem til de som trenger hjelp, at det bare er to meters avstand fra rotorbladene til fjellveggen, sier Skulstad. 330-skvadronen er på vakt 24 timer i døgnet. Mannskapet på seks er til enhver tid klare for å rykke ut til mennesker i nød. Operativ virksomhet

14 126 I 2011 gjennomførte Luftforsvarets 333-skvadron 122 tokt for å overvåke norske havområder, spesielt i nord. Innsats i forbindelse med terroraksjonen 22. juli Ressurs Antall Oppdrag To eksplosivryddelag fra Forsvarets 14 Eksplosivekspertise ammunisjon- og eksplosivskole Ett eksplosivryddingslag fra 138-luftving 4 Eksplosivekspertise Ett eksplosivryddelag fra Eksplosivekspertise Forsvarets spesialkommando Hans Majestet Kongens Garde 166 Vakthold og sikring av Utenriksdepartementet og Miljødepartementet og regjeringskvartalet. Ett VIP-eksortefly (DA-20) fra 6 Transport av finansminister 717-skvadron, Rygge HV Objektsikring Oslo sentrum Tre helikopter av typen Bell Helikopterstøtte Liaisonoffiserer 5 12 Støtte til politiet Hans Majestet Kongens Garde 14 Krengeprøve Utøya Hans Majestet Kongens Garde 50 Støtte til minneseremoni Ingeniørbataljon (Brigade Nord) 14 Personelltransport til Utøya Ett Sea King redningshelikopter 4 Transport av eksplosivryddelag fra 330-skvadron, Ørland Et C-130J transportfly fra 7 Transport av materiell 335-skvadron, Gardermoen i fiskerivernsonen rundt Svalbard, Jan Mayen og i områdene definert av North East Atlantic Fisheries Commission (NEAFC). Inspeksjonene førte til 247 advarsler, hvorav to i Skagerak- og NEAFC-områdene, 14 oppbringelser og 22 anmeldelser. Antall patruljedøgn for Kystvakten i 2011 lå omtrent på nivå med 2009 og 2010, men antall dager med kystvakthelikopter om bord gikk ned fra 506 til 310. Årsaken til nedgangen er i hovedsak tekniske problemer som følge av at Lynx-helikopteret nærmer seg slutten av sin tekniske levetid. Lynx blir imidlertid gradvis erstattet med de nye NH90-helikoptrene. Det første ble levert i desember. Etter innkjøring og opplæring vil de første kystvakt operasjonene med nytt helikopter trolig være i gang høsten Brannen på Nordlys Forsvaret støtter også Kystverket i håndteringen av kystberedskap og aksjonsledelse, for eksempel gjennom kontinuerlig beredskap knyttet til akutt oljeforurensning. Forsvaret bisto Kystverket ved en rekke sjøulykker og mindre hendelser, og var en viktig støttespiller under brannen på hurtigruteskipet Nordlys utenfor Ålesund høsten ble det registrert totalt havneanløp av utenlandske fartøy i Norge. Ti fartøy ble anmeldt for brudd på anløpsforskriften. Operativ virksomhet

15 «I hele 2011 overvåket grensejegere fra Garnisonen i Sør-Varanger den norsk-russiske grensen i nord.

16 OPERASJONER I UTLANDEt Støttet tolv operasjoner Forsvaret deltok kontinuerlig med mer enn 600 ansatte i internasjonale operasjoner i Antallet ansatte i utlandet lå i fjor stabilt mellom 600 og 650 personer gjennom hele året. Hoveddelen var bidrag til ISAFstyrken i Afghanistan, men Forsvaret har også bidratt betydelig til operasjoner over Libya og til antipiratoperasjoner i Det indiske hav. Afghanistan Hovedmålet med Natos militære tilstedeværelse i Afghanistan er å assistere den afghanske regjeringen med å oppnå en tilfreds stillende sikkerhetssituasjon i landet. De norske militære avdelingene i ISAF-styrken er underlagt sjefen for det regionale hovedkvarteret i Mazar-e-Sharif, der Norge bidrar med offiserer i sentrale stillinger. En av metodene for å bedre sikkerhetssituasjonen i Afghanistan, er å bygge kapasiteten til de afghanske sikkerhetsstyrkene, Afghan National Security Forces. I Faryab-provinsen planlegges og ledes operasjonene nå av afghanere, med støtte fra norske og latviske styrker. De norske stabiliseringsstyrkene i Maimanah har mottatt mange lovord og er blitt holdt frem som «best practice» i forbindelse med flere oppdrag. Trusselen mot sikkerheten i Faryab-provinsen består i hovedsak av opprørere og kriminelle nettverk. Virkemidlene deres er først og fremst improviserte eksplosiver, infiltrasjon av afghanske sikkerhetsstyrker og beskytning. Norske mottiltak som pansrede patruljekjøretøy, ubemannede observasjonsfly og styrking av arbeidet mot improviserte eksplosiver, har vært effektive, men vil ikke kunne eliminere trusselen fullstendig. Som en oppfølging av FN-resolusjon 1325 er det etablert både en kvinnerettet rådgiverstilling og et dedikert team i Provincial Reconstruction Team Maimanah (PRT stabiliseringsstyrke). Operativ virksomhet

17 Ambisjonen er å kartlegge kvinners situasjon i enkelte distrikter, og bruke informasjonen til å utforme tiltak for å bedre kvinners situasjon. for Nato- og internasjonale antipiratoperasjoner. Det norske overvåkningsflyet bidro til at flere piratangrep ble avverget og at flere piratfartøy ble oppbrakt. Forsvaret opplevde et stort tap da oberstløytnant Siri Skare ble drept fredag 1. april 2011 i forbindelse med et angrep på FN-hovedkvarteret i Mazar-e Sharif. Øvrige operasjoner Gjennom 2011 bidro Forsvaret med nestkommanderende ved Natos hovedkvarter i Sarajevo, som støtter Bosnia-Hercegovina i utviklingen av landets forsvar som et ledd i en helhetlig sikkerhetsreform. Det har vært avgitt stabsoffiserer både til Nato-styrken i Kosovo, til FNs misjon i Sudan og en stilling til FNs freds bevarende styrke i Kongo. Forsvaret bidrar også med observatører til FN-korpset som overvåker våpenhvileavtalen mellom Israel og deres arabiske naboland, og til den multinasjonale styrken som overvåker fredsavtalen mellom Egypt og Israel. F-16 i Libya Norske styresmakter besluttet å bidra med seks F-16-fly til støtte for FNs resolusjon 1973 vedtatt i FNs sikkerhetsråd 17. mars Mandatet var å stoppe Gaddafis overgrep mot egen befolkning, og det inkluderte beskyttelse av sivilbefolkningen, etablering av en flyforbudssone over Libya og våpenembargo. 21. mars forflyttet Norge seks F-16-fly, 130 personer og diverse materiell til Souda Bay-basen på Kreta. Forsvaret har fått mange positive tilbakemeldinger fra Natos hovedkvarter både på kampflydeltakelsen og innsatsen til stabsoffiserer og liaisoner. Oppdraget ble avsluttet 1. august. Aksjon mot pirater Norge deltok med et P3-N Orion-overvåkningsfly til støtte for anti-piratoperasjonen Ocean Shield utenfor kysten av Afrika i perioden 19. september til 12. desember Oppdraget var informasjonsinnsamling, overvåkning og rekognosering til støtte Nato stående minerydderstyrke 34 Kosovo Forces 3 United Nations Mission in Kosovo 1 Nato Headquarters Bosnia 1 United Nations Supervision Organisation 12 International Security Assistance Force Multinational Forces and Observers/ Sinai 3 Operation Odessey Operation Ocean Shield 40 Protector Varierer mellom ca personer på rotasjonsbasis United Nations Stabilization Mission in the Democratic Republic of Congo 1 Operativ virksomhet United Nations Mission in Sudan 22 United Nations Misson in South-Sudan 12 United Nations Assistance Mission to Aghanistan 2

18 3 Som støtte til de militære operasjonene i Faryab, videreførte Norge tre Bell 412-helikoptre til bruk for medisinsk evakuering. LANGE ARBEIDSDAGER I november 2011 tok Norge over ansvaret for styrkebeskyttelse i Afghanistan, en oppgave som frem til da var tildelt Latvia. Fenrik og lagfører Martin Engum (bildet) synes denne typen oppdrag er givende. Arbeidet består blant annet av eskortekjøring i byen Maimanah. I tillegg skal vi være en hurtig reaksjonsstyrke ved behov og ivareta den daglige sikkerheten i leiren, sier Engum. Han synes oppholdet så langt har levd opp til forventningene. Det er mye å gjøre og ofte lange arbeids dager, men det er helt som forventet. Dagene fyker av sted, forteller den 28 år gamlelagføreren. På bildet ser vi Engum i forbindelse med et eskorteoppdrag for et såkalt «Human Terrain Analysis Team», som har til hensikt å samle inn informasjon om nærområdet. Denne typen patruljering har ligget nede noen år, men vi har nå gjenopptatt patruljeringen i nærområdet. Hensikten er å lodde stemningen i lokalmiljøet og bygge et godt situasjonsbilde. Det er veldig nyttig og gir en større forståelse for hva som rører seg rundt oss, sier Engum, som opplever at forholdet til lokalbefolkningen er veldig bra: De er stort sett veldig positive til vår tilstedeværelse. Særlig barna er ofte kontakt søkende. Det er en hyggelig del av jobben. Maimanah ligger i Faryab-provinsen nord-øst i Afghanistan, som er regnet som et relativt rolig område sammenliknet med andre deler av Afghanistan. Operativ virksomhet

19 Rustningskontroll Forsvaret kontrollerte i fjor en rekke lands oppfølging av internasjonale forpliktelser. Hviterussland, Ukraina og Turkmenistan var blant landene som fikk norsk besøk. Koordinert med Forsvarsdepartementet følger Forsvaret opp en rekke av Norges internasjonale avtaleforpliktelser overfor Nato og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). Flere av avtalene er vidtfavnende og krever samarbeid med flere nasjoner. Avtalen om konvensjonelle styrker i Europa (CFE-avtalen) Russland suspenderte i 2007 implementeringen av CFE-avtalen, men ingen av Nato-landene har akseptert det juridiske grunnlaget for suspensjonen siden avtalen i seg selv ikke åpner for suspensjon. Natos forsøk på å få Russland til å oppheve sin suspensjon eller enes om rammer for utvikling av en alternativ avtale, har ikke lyktes. Forhandlingene ble avbrutt i mai Alle Nato-stater, samt Georgia og Moldova, vil imidlertid fortsette implementeringen overfor de øvrige avtalepartnerne. Norge gjennomførte ett evalueringsbesøk til Turkmenistan, mens Russland inspiserte Trøndelag med utgangspunkt i Værnes. Norges overholdelse av avtaleforpliktelsene ble oppfattet som meget tilfredsstillende. Observasjonsfly i Russland Russerne gjennomførte én Open Skies-flyging over Sør-Norge i 2011, mens Norge gjennomførte fire tilsvarende observasjonsflygninger over Russland sammen med blant annet Sverige, Tyrkia og USA. I snitt blir det årlig foretatt 115 observasjonsflyginger gjennom avtalen, hvorav 42 tokt over Russland. Av disse gjennomfører Norge fire. Wien-dokumentet -99 I desember 2011 ble Wien-dokumentet 1999 om tillits- og sikkerhets skapene tiltak erstattet med Wien-dokumentet Operativ virksomhet

20 ØVELSER OG ALLIERT TRENING Trente med allierte og russere Gjennom 2011 fikk Forsvaret øvd på alt fra evakuering av skadde til å bekjempe terror til støtte for politiet. En stor øvelse med russerne ga flere nyttige svar, mens Nato-allierte tilbrakte mer enn tjenestedøgn med trening i Norge. Noe av det viktigste var likevel at Forsvarets operative hovedkvarter med øvelsen GRAM 11 fikk trent hele sin kommandostruktur for andre gang siden etableringen på Reitan i Øvelse GRAM skal styrke Forsvarets kapasitet til å drive episodeog krisehåndtering på taktisk og operasjonelt nivå. Øvelsen legger vekt på Forsvarets evne til å gjennomføre fellesoperasjoner med land, sjø, luft og spesialstyrker, i tillegg til støtte fra allierte. For første gang fikk Forsvarets operative hovedkvarter etablert simuleringssystemet Computer Assisted Exercise,som resulterte i en bedre og mer realistisk øvelse. Fremgangen fra GRAM 10 var stor på en rekke områder. Rettet feil og mangler Målet for årets utgave av vinterøvelsen Cold Challenge var å oppnå et godt fellesoperativt samvirke på taktisk nivå. Bare Hæren og Luftforsvaret deltok denne gangen, og øvelsen ble gjennomført i nordre del av Nordland og i Troms fylke. Konseptet med en øvende hovedstyrke og en tilstrekkelig robust markørstyrke, ga et svært godt øvingsutbytte for over norske, nederlandske, britiske, svenske og tyske deltakere. Under Øvelse Samaritan ble det trent på planverk, prosedyrer og seremonier ved evakuering av døde og skadde fra operasjoner i Totalt deltok mer enn soldater under Cold Challenge 11, blant dem styrker fra en rekke allierte nasjoner. Øvelser og alliert trening

21 Totalt hadde utenlandske avdelinger tjenestegjørende dager med trening i Norge i fjor. utlandet. Alle involverte avdelinger fikk mulighet til å teste egne planverk, og de fikk gode muligheter for å rette opp feil og mangler. Styrker på ulike nivåer i Forsvaret deltok også intensivt i Øvelse Gemini, som trener samvirke mellom politi og forsvar i forbindelse med terror og gisselsituasjoner. Godt samarbeid med russerne Russiske og norske styrker gjennomførte i mai den bilaterale øvelsen POMOR. Treningsområdet inkluderte Barentshavet og Norskehavet, og fartøyene seilte fra Sevoromorsk til Tromsø. Øvelsen demonstrerte at det norske og russiske forsvaret kan operere sammen for å verne felles interesser og løse utfordringer i det vestlige polare området. De russiske og norske deltagerne løste alle utfordringer i fellesskap, med utpreget samarbeidsevne, innsatsvilje og fleksibilitet. Alliert trening Mange utenlandske avdelinger ønsker fortsatt å trene på norsk jord og tilbrakte i alt mer enn tjenestegjørende dager i Norge fjor. Styrkene inkluderte personell fra både Nederland, Storbritannia, Sverige og hovedkvarteret til Det tysk-nederlandske korpset. Ekspertene i vinterkrigføring ved Forsvarets vinterskole har dessuten gjennomført sine planlagte kurs med deltakere fra en rekke nasjoner. Utenlandske fartøyer gjennomførte totalt 818 seilingsdøgn i norsk farvann i 2011, mens det ble gjennomført 108 diplomatiske klareringer av utenlandske militære og sivile statsfartøy til Norge. På luftsiden ble det i 2011 gitt diplomatisk klarering for 937 fly inn i norsk luftrom. For mer utfyllende informasjon om Forsvarets virksomhet i inn- og utland, les kapittelet om Operativ virksomhet i fullversjonen av årsrapporten. Øvelser og alliert trening

22

23 UTVIKLING AV NORSKE STYRKER 2011 har vært preget av høy aktivitet for samtlige forsvarsgrener. Viktige øvelser og betydelige bidrag til tre store internasjonale operasjoner, gjør at norske styrker har mer erfaring og er bedre rustet enn noen gang tidligere.

24 hæren Flyttelass på 2,2 millioner tonn Det er ingen liten øvelse å flytte 2,2 millioner tonn med utstyr fra Østerdalen i sør til indre Troms i nord. Men Hæren klarte det på fem dager. Norge har en liten, men moderne, hær med personell og utstyr blant de fremste i verden. Den høye kvaliteten har de siste årene medvirket til at en stor del av styrken har vært bundet opp i Afghanistan. Øvelse Rein høsten 2011 var dermed den første anledningen på lenge til å øve på å flytte store styrker over lange avstander. Foruten Øvelse Rein er Brigade Nords nasjonale beredskapsstyrke (NABE) blitt øvd flere ganger, både selvstendig og i samarbeid med øvrige forsvarsgrener, politi og andre etater. Styrken har vært i kontinuerlig nasjonal beredskap gjennom hele 2011, i tillegg til å ha oppnådd en klar nivåheving gjennom øvelsene. Brigade Nords beredskapsstyrke (HRS) har dessuten bidratt med betydelige bidrag i Afghanistan og med styrker i beredskap sammen med Nordic Battle Group. Hæren er inne i en omfattende modernisering av strukturen og innfaser nytt materiell i alle avdelinger. Satsingsområdene er bedre styrkebeskyttelse, full nattkapasitet, økt rekkevidde, bedre ildkraft og presisjon. Det er også lagt stor vekt på rask reaksjon, fleksibilitet, bedre ledelse og evne til å integrere ressurser og kapasitet fra andre land og forsvarsgrener. Forsvarets spesialkommando / Hærens jegerkommando (FSK-HJK) har utdannet og hatt operative kapasiteter i beredskap og i operasjoner hele året, nasjonalt og internasjonalt. Deler av styrken ble hurtig kalt inn og støttet politiet i forbindelse med terrorangrepene 22. juli. Det mest krevende for Hæren i 2011 var likevel operasjonene i Afghanistan. Med om lag 350 ansatte i Afghanistan til enhver tid, 155 De 2,2 millioner tonnene med utstyr Hæren fraktet fra Rena til Troms, var fordelt på 155 kjøretøyer. Utvikling av norske styrker

25 350 I 2011 har Hæren i snitt hatt 350 ansatte til stede i Afghanistan. har styrkene vært stilt overfor betydelige utfordringer. En kontingent i operasjonsområdet og en under oppsetting påvirker Hærens og brigadesystemets kompetanse og erfaring positivt, men belastningen på personellet er stor. Øvrige aktiviteter 2011 Garnisonen i Sør-Varanger utdanner styrker og vokter grensen mot Russland. I 2011 ble oppdraget løst gjennom båttjeneste, fot- og skipatruljer, snøscootere, terrengkjøretøyer og bruk av avansert teknisk utstyr. Hans Majestet Kongens Garde (HMKG/Garden) har som kjerneoppdrag å utdanne styrker og vokte kongehuset. På svært kort varsel stilte Garden også en betydelig styrke til vakt- og sikringsarbeidet i regjeringskvartalet etter bombeaksjonen 22. juli. Operasjonstøtteavdelingen sørger for en helhetlig ledelse og styrt utvikling i Hæren innenfor alt fra bygg og anlegg til kjøkken og øvingsfelt. Hærens våpenskole har i 2011 arbeidet spesielt med dokumentasjon og reglement som har gitt gode resultater innen prosedyrer og sikkerhet. Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte (FKL) utdanner spesialister innenfor fagfeltene logistikk og transport, militærpoliti, hundetjeneste og eksplosivrydding. Avdelingen tok nylig over fagansvaret for logistikk i Hæren og operativ militærpolititjeneste i fredstid for Forsvaret. STRIDSVOGN PÅ FLYTTEFOT For oss i Telemark bataljon, som er en hurtig reaksjons styrke, er det helt essensielt å kunne forflytte seg raskt fra Rena til et innsatsområde. Øvelse Rein i november ga oss en gyllen anledning til å øve på nettopp det, sier kompanisjef for mekanisert infanterikompani, Torgeir Menne (bildet). Å flytte hele avdelingen med alt materiell fra Rena til Drammen, og videre med båt til Sørreisa og Setermoen, tok ganske nøyaktig en uke. Deretter ventet en ukes feltøvelse i indre Troms, sammen med resten av Brigade nord, før turen gikk sørover igjen. Aktivitetsdata Hæren Totalt antall tjenestedøgn Øvingsdøgn i snitt per avdeling Det var en god øvelse for mitt kompani. Det er viktig å trene fullt ut, på alle nivåer, når vi først gjør det. Det vil si forflytning, klargjøring, øvelse og for flytning igjen, sier Menne. Han understreker at trenings effekten av en slik øvelse er uavhengig av hvor i verden den finner sted: Vi skal være klare til innsats både nasjonalt og internasjonalt. Vi må gjøre de samme tingene om båten går til Nord-Norge eller til et annet sted i verden Totalt deltok 4000 soldater og befal i øvelse Cold Challenge. Utvikling av norske styrker

26 sjøforsvaret Havets voktere De vokter vårt hav og tråler kysten vår. Kystvaktens trygge tilstedeværelse er en viktig del av Sjøforsvaret. Norskekysten, med sine mange bukter, øyer og viker, er over km lang, mens norske havområder utgjør nesten syv ganger så stort areal som fastlands-norge. Sjøforsvaret har med andre ord et veldig stort område å vokte over. KYSTVAKTEN Antall oppdrag for andre statlige etater og myndigheter i 2011 Sjøforsvaret har i 2011 overtatt nye, moderne fartøyer og hatt en variert og solid tilstedeværelse både i nord og i sør. Særlig ble tilstedeværelsen i nordområdene styrket for både Kystvakten og Kysteskadren i Både Kystvakten, med sin kontinuerlige tilstedeværelse, og Kysteskadrens fartøyer bidrar til å danne det maritime situasjonsbildet i norsk interesseområdet. Av utfordringer har Sjøforsvaret slitt med vedlikeholdsleveranser, tilgang på personell (i hovedsak teknikere) og dårlig tilgang på reservedeler noe som har bidratt til at fartøy blir liggende til kai lengre enn nødvendig. 509 Kystverket 374 Sjøfartsdirektoratet Toll- og avgiftsdirektoratet 324 Fiskeridirektoratet Hovedredningssentralen I 2011 har Kystvakten hatt redusert tilgang på helikoptre i påvente av nye NH90-helikoptre. Øvrige aktiviteter i 2011 Kystvakten har vært ansvarlig for myndighetsutøvelse gjennom håndheving av norske suverene rettigheter i henhold til den internasjonale havrettskommisjonen og norsk lov. Kystvaktens døgnkontinuerlige overvåkning bidrar til at Forsvarets operative hovedkvarter kan ha kontroll og oversikt i norske ansvars- og interesseområder. I tillegg har Kystvakten foretatt ressurskontroll, miljøkontroll, støtte til andre statlige instanser og forebyggende virksomhet Politiet Det jobbes daglig med å sikre norsk suverenitet og bidra til nasjonal integritet. Sjøforsvaret skal være et hensiktsmessig sikkerhetspolitisk verktøy som ivaretar maritime oppgaver så vel i fredstid som i krise og krig, både nasjonalt og internasjonalt. Kystvakten råder over 14 store fartøyer. Utvikling av norske styrker Totalt Andre

27 Sjøforsvaret vokter en kystlinje på i alt kilometer, ifølge Kartverket. Aktivitetsdata Sjøforsvaret Fregatt Skjold-klassen Minefartøy Ubåt Logistikkfartøy Sum seilingstimer BIDRAR TIL TRYGGHET PÅ HAVET Kystvakten er statens primære myndighets utøver på havet. En grunnleggende målsetning er å bidra til å trygge miljøet i en sårbar sone. Blant Kystvaktens mest sentrale oppgaver nevnes fiskerioppsyn, miljøvern, søk og redning, samt tolloppsyn. Som matroslærling på Haakonsvern i Bergen, hadde Hilde Rege Olsen (bildet) en meningsfull og variert hverdag. Du er med på å hjelpe samfunnet og gjøre noe nyttig, og kanskje er du også med på å redde liv, sier Rege Olsen, som hadde et bredt spekter av oppgaver å se til. Som matroslærling har du hovedansvar på dekk. Som andreårslærling får man prøve seg på litt andre utfordringer, som å være røykdykker eller båtfører. Jeg likte aller best å være båtfører. Det har gitt meg en opplevelse og erfaring som ikke så mange får. Kystvakten disponerer i dag 14 fartøy, hvorav ni tjenestegjør i nord og fem i sør. Fartøyene har stor fleksibilitet for forflytning, og fire av dem er helikopterbærende. Utfordringene langs kysten er sammensatte og krever løsninger på tvers av myndighetsområder. Kystvakten har et utstrakt samarbeid med politi, tollvesen, kystverk og en rekke andre etater og direktorater. Utvikling av norske styrker

28 luftforsvaret Høy aktivitet Forsvaret har store forventninger til det nye helikopteret NH-90. Første leveranse i desember preget slutten av et usedvanlig aktivt år Luftforsvaret har vært et år preget av høy aktivitet for Luftforsvaret, som har levert styrker til en rekke krevende og varierte oppdrag både nasjonalt og internasjonalt. Luftforsvaret har flere nasjonale oppdrag der luftovervåkning, jagerflyberedskap, havovervåkning med P-3 Orion, redningstjeneste med Sea King og helikopterstøtte til Kystvakten er viktige bidrag både for å hevde suverenitet, redde liv og ivaretakelse av norske verdier. Med unntak av luftovervåkningen som i sin natur er landsdekkende, har flere av disse kapasitetene et sterkt nordområdefokus. Gjennom hele året har det norske medisinske helikopterbidraget Norwegian Aeromedical Detachment (NAD) i Afghanistan vært opprettholdt uten avbrudd. På svært kort varsel leverte Luftforsvaret, sammen med andre deler av Forsvaret, et F-16- styrke bidrag til Operation United Protector i Libya. I tillegg understøttet C-130J taktiske transportfly operasjonen. Til Operation Ocean Shield i Adenbukta bidro Luftforsvaret med et P-3 Orion maritimt overvåkningsfly i kampen mot piratvirksomhet. I samarbeid med Heimvernet og Hæren har Luft forsvaret satt opp og trent et kompani for beskyttelse av styrkene i den norske leiren i Maimanah i Afghanistan. Alt i alt har Luftforsvaret hatt en svært god måloppnåelse i En hoved utfordring økonomisk ligger i driftsettingen av C-130J og NH90. Foreløpig er begge deler finansiert med prosjektmidler, men i 2012 skal driften overføres til Luftforsvarets egne budsjetter. Utsettelsen av NH90 medfører dessuten en risiko for lavere operativ støtte til Kystvakten når Lynx-helikoptrene fases ut. Utvikling av norske styrker

29 FANTASTISK NY MASKIN Etter mange års forsinkelse, ble første norske NH90-helikopter tatt i mot med stor entusiasme. Major Erik Mikkelsen (bildet) er meget tilfreds. Jeg vil gjerne bli sitert på at NH90 er et fantastisk helikopter å fly! Erik Mikkelsen, nestkommanderende ved avdelingen Operational Test and Evaluation, utstråler genuin begeistring for nykomlingen NH90, som skal erstatte dagens Lynx-helikoptre i Kystvakten og støtte fregattene i Sjøforsvaret. Det nye helikopteret skal dermed i sine primæroppdrag støtte Sjøforsvaret, men driftes og opereres av Luftforsvaret, og vil i så måte være et av de våpensystemene som har høyest prioritet for Luftforsvaret. NH90 representerer en ny generasjon helikoptre som blir en uvurderlig ressurs. Sammenliknet med Lynx er det et større helikopter med større lastekapasitet og lenger rekke vidde. Avisningsutstyr gjør at man kan fly i større høyder, og det følger med en moderne og meget kapabel sensor pakke. Totalt sett et betydelig fremskritt, sier Mikkelsen. Til nå har bare en foreløpig versjon kommet, men denne vil være klar til å gå inn i operativ tjeneste om ikke lenge. I løpet av om lag ett år kommer de neste seks maskinene. Totalt får Norge 14 NH90-helikoptre Aktivitetsdata Luftforsvaret Kampfly Transportfly (C-130J) MPA (P-3) EK (DA-20) Helikopter (Bell 412) Sum flytimer Øvrige aktiviteter i 2011 Sea King redningshelikopter har vært i beredskap hele 2011, noe som er meget bra sett i lys av materiellets alder. Luftvernet ble i 2011 etablert i to luftvernbataljoner som kan settes opp i flere luftvernstridsgrupper. Denne organiseringen har gitt en større fleksibilitet med hensyn til de oppdragene luftvernet er satt til å løse. Det aldrende systemet DA-20 er i stor grad fortsatt etterspurt til elektronisk krigføringsoperasjoner. Enheten deltar jevnlig på øvelser og utviklingsaktiviteter til støtte for andre avdelinger, herunder Etterretningstjenesten. Utvikling av norske styrker

30 Heimevernet Solid samfunnsstøtte Med flere titalls tusen soldater over hele landet, er Heimevernet fortsatt en samfunns - støtte å regne med. Elisabeth Hellebust (23) er én av de mange bidragsyterne. Aktivitetsdata Heimevernet Sum tjenestedøgn prosent av innsatsstyrkene med 20 treningsdager for befal og 15 dager for mannskap. Mer enn halvparten av områdestrukturen har vært inne til årlig trening med seks dager trening for befal og fire dager for mannskaper. Heimevernet har bidratt med rekruttering av eget personell til internasjonale operasjoner i Afghanistan. Personellet som har bidratt i Afghanistan har fått et kompetansepåfyll som er av stor verdi for Heimevernets styrkestruktur. Personell 3500 I alt går heimevernssoldater av for aldersgrensen hvert år Behovet for nytt personell i 2012 er beregnet til Heimevernet er bindeleddet mellom Forsvaret og det sivile samfunnet og har i oppdrag å beskytte mennesker, beskytte viktig infrastruktur, gi støtte til nasjonal krisehåndtering og forsterke militær tilstedeværelse i det norske samfunn. I 2011 har Heimevernet produsert mer enn forventet, mye takket være en tilleggsbevilgning på 40 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett. Man har blant annet klart å trene Heimevernet har gjennomført tre skarpe oppdrag i 2011: For det første, støtte til politiet i forbindelse med terroraksjonen 22. juli. Heimevernets deltakelse i Oslo sentrum utgjorde en viktig del av Forsvarets støtte til politiet i en vanskelig og uoversiktlig situasjon. I tillegg har Heimevernet utført eskorte og vakthold for en amerikansk ubåt i Bergen og sikring i forbindelse med besøk i Oslo havn. Heimevernet har i 2011 støttet sivilsamfunnet blant annet gjennom fem leteaksjoner etter savnet personell, støttet politiet i Sør-Trønderlag i forbindelse med flom i Haltdalen, og bidratt med støtte i forbindelse med orkanen Dagmar i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Øvrige aktiviteter i 2011 Som vanlig har Heimevernet bidratt med støtte under Landsskytterstevnet, som i 2011 fant sted i Bodø. Heimevernet har utdannet befal, hovedsakelig ved Heimevernets skole og kompetansesenter og Forsvarets Heimevernet produserte i alt tjenestegjørende dager i Utvikling av norske styrker

31 kompetansesenter. Oppmøteprosenten ble 89 prosent, som er en fremgang fra året før da den var på 82 prosent. Heimevernets befalsskole har utdannet 80 befalselever med meget høy kvalitet. Det er en utfordring å rekruttere erfarent befal til Heimevernets befalskole som instruktører og veiledere. For mer utfyllende informasjon om forsvars grenenes aktiviteter i 2011, les kapittelet Styrkeproduksjon i fullversjonen av rapporten. MENINGSFULLT Grunnen til at jeg valgte å søke meg til Heimevernet, var at jeg ønsket å få mer operativ erfaring og mer grønn tjeneste, sier Elisabeth Hellebust (bildet). Hun har treårskontrakt med innsatsstyrken Archery i HV-11 Møre og Fjordane på Setnesmoen, en styrke som er bedre utstyrt enn den jevne heimevernssoldat og som er inne til trening mellom 20 og 25 dager i året. 23-åringen opplever tjenesten som svært meningsfull. Noen av våre hovedoppgaver er objektsikring, bekjemping av fiendtlige styrker og styrkebeskyttelse, sier Hellebust. Hun mener Heimevernet er viktig fordi man samarbeider så tett med det sivile samfunnet. Vi trener ikke bare på terror beredskap og skarpe oppdrag. Også ved naturkatastrofer, ulykker og liknende er Heimevernet bra å ha. Det at vi er spredd utover landet, gjør at vi kommer raskere til når det først skjer noe, sier Hellebust. I september 2011 deltok Hellebust på øvelsen Autumn Security, hvor det ble trent på bevoktning og forsvar av infrastruktur i Kristiansund. Vi trente mye på etablering og forflytting av leir. Det var en god øvelse, sier Hellebust, som selv bor på Sunnmøre og studerer idrett. Målet for fremtiden er krigsskoleopptak og videre arbeid for det norske forsvaret. Utvikling av norske styrker

32 Spesialfunksjoner Etterretningstjenesten Stadig flere oppdrag Hovedoppdraget til Etterretningstjenesten er å samle inn relevant informasjon, gjennomføre analyser og utarbeide vurderinger til støtte for utforming av norsk utenriks-, sikkerhetsog forsvarspolitikk. Etterretningstjenesten skal ha et godt og oppdatert situasjonsbilde som grunnlag for norske myndigheters beslutninger. Etterretningstjenesten støtter også Forsvarets oppdrag i utlandet. En prioritert oppgave i 2011 har derfor vært å støtte norske styrker og allierte i Afghanistan og norske bidrag til håndhevelse av FNs sikkerhetsråds resolusjon 1970 og 1973 i Libya. Nye områder som har stått sentralt i tjenestens rapportering, er den politiske og militære utviklingen i Nord-Afrika og Midtøsten. Arbeidet mot internasjonale trusler, deriblant terrorisme, spredning av masseødeleggelsesvåpen og trusler i det digitale rom, utgjør en viktig del av tjenestens aktivitet. Innenfor samtlige trusselområder er det etablert et velfungerende samarbeid med Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Etterretningstjenesten har etter terrorangrepet i Norge i juli 2011 i samarbeid med PST tatt initiativ til å foreslå ytterligere forbedringer i samarbeidet for å sikre en best mulig støtte til nasjonale myndigheter. Etterretningstjenesten har i 2011 også publisert en ugradert vurdering Fokus 2011 som ledd i å styrke åpenhetsprofilen til tjenesten. Vurderingen omfatter et utvalg land og temaer som berører Norge, norske interesser eller norsk engasjement i en internasjonal kontekst. Forsvarets skole i etterretningsog sikkerhets tjeneste har i 2011 utredet språklige beredskapsplaner for å sikre evnen til å kunne innføre nye undervisningsspråk raskt. Forsvarets militærgeografiske tjeneste styrket i 2011 samarbeidet med nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere og gjennomførte større kosteffektive samproduksjoner med andre nasjoner på sammenfallende interesseområder. De siste ti årene har Etterretningstjenesten opplevd en kraftig vekst i antall oppdrag og nasjonale oppdragsgivere. Endringer i Norges strategiske omgivelser, det sammensatte og til dels uklare trusselbildet og rask teknologisk utvikling spesielt på kommunikasjonssiden, innebærer at det også i fremtiden vil være krevende å tilfredsstille kravene til en moderne og effektiv tjeneste. Det er derfor nødvendig med flere tiltak for å videreutvikle tjenestens evne til å løse pålagte oppdrag. Spesialfunksjoner

33 Forsvarets sanitet Rekrutterer traumekompetanse Forsvarets sanitet sikrer at Forsvaret til enhver tid har et gjennomgående, operativt og utholdende sanitetssystem tilgjengelig for å understøtte Forsvarets virksomhet før, under og etter operasjoner. Sanitetstjenesten bygger på et solid og oppdatert medisinsk grunnlag hvor utdanning, utvikling og forskning står sentralt. I 2011 ble det særlig satset på å få ansatt flere overleger knyttet til traumekompetanse, og rekrutteringsprosessen videreføres i Forsvarets sanitet fikk i januar 2011 i oppdrag å utarbeide en historisk oversikt over antall skadde som har tjenestegjort i Afghanistan i perioden Arbeidet med å gjennomgå den enkeltes journaler ble utført av utvalgte leger og sykepleiere med erfaring fra Forsvarets helsetjeneste og journalsystem. Forsvarets sanitet har i 2011 også arbeidet med å styrke kontoret for psykiatri og stressmestring som blant annet jobber med oppfølging og ivaretakelse av veteraner. Forsvarets felles sanitetsstyrker sin evakueringsgruppe hadde døgnkontinuerlig beredskap for strategisk luftevakuering hele året, men har også bidratt med personell til medisinsk bemanning av de norske evakueringshelikoptrene og det norske feltsykehuset i Afghanistan. Forsvarets informasjonsinfrastruktur Cyberforsvar og romsatellitt Forsvarets informasjonsinfrastruktur skal drifte, vedlikeholde og videreutvikle Forsvarets informasjonsinfrastruktur. I ansvars området inngår også kommando- og kontrollsystemer, forvaltnings datasystemer, og utdanning av spesialister på fagområdet gjennom Forsvarets ingeniørhøgskole. Forsvarets informasjonsinfrastruktur har blant annet ansvar for å lede utviklingen mot et nettverksbasert forsvar. I 2011 ble del to av forsvarssjefens planer på dette området utgitt. Den bringer Forsvaret ett steg lenger i prosessen med nettverksbasering og teknologisk videreutvikling. For øvrig er Forsvarets informasjonsinfrastrukturs ansvarsområde i stor grad det samme som cyber-domenet. I 2011 har det lagt vekt på å styrke Forsvarets evne til å forsvare seg og operere innenfor dette domenet. Forsvarets informasjonsinfrastruktur leder også den norske delegasjonen knyttet til prosjekt 8007 sikker tilgang til romsegmentet. Dette prosjektet utvikler og forbereder oppskytingen av en norsk-spansk kommunikasjonssatellitt i Sjefen for Forsvarets informasjonsinfrastruktur har i 2011 hatt støtte til Forsvarets operasjoner som prioritert oppgave. I 2011 bidro Forsvarets informasjonsinfrastruktur med personell til Forsvarets operasjoner i Afghanistan, på Kreta og Seychellene i tillegg til operasjoner og øvelser nasjonalt. FOrsvarets logistikkorganisasjon Krevende i Afghanistan Den viktigste oppgaven til Forsvarets logistikkorganisasjon er å skaffe materiellkapasitet, forvalte eierskapet av materiellet og stå for vedlikehold og forsyning. Etterforsyning av styrkene i Afghanistan er fortsatt utfordrende i forbindelse med grensepasseringer, og forsyningene går i hovedsak med fly. Transporten ble i 2011 fordelt på over 200 flygninger mellom Norge og Afghanistan, og disse er blitt gjennomført med både passasjerfly, C-130J Hercules og større transportfly. Det er en dyr form for frakt, og logistikkorganisasjonen arbeider for å få en større del over på jernbane og skip. Forsvarets logistikkorganisasjon høster mye skryt etter å bidratt til en svært rask forflytning av utstyr fra Norge til basen på Kreta til støtte for F-16-bidraget over Libya. For mer utfyllende informasjon om disse temaene, les kapittelet Fellesledd i fullversjonen av årsrapporten. Spesialfunksjoner

34 Flernasjonalt samarbeid Presset økonomi gir mer samarbeid I en tid med store økonomiske utfordringer opplever mange land stadig større press på sine forsvarsbudsjetter. Det er derfor grunn til å forvente at antallet flernasjonale samarbeidsprosjekter vil øke, både i Norden og blant våre allierte. Nordisk samarbeid I 2009 besluttet forsvarsministrene i de nordiske landene å etablere den nye helhetlige organisasjonen for nordisk samarbeid, Nordic Defence Cooperation. Landene har tatt 64 ulike samarbeidsinitiativ som skal videreutvikles, og de spenner fra pågående operasjoner til langsiktig samarbeid innenfor luftog sjøovervåkning, transport og basedrift, materiellinvesteringer, økt felles bruk av skyte- og øvingsfelt og militær utdanning. I 2010 signerte Norge, Sverige og Finland også en intensjonsavtale som blant annet omfatter felles ukentlige personellflygninger mellom de nordiske landene og Afghanistan. Implementeringen er for lengst i gang, og Sveriges støtte med teknikere til det norske helikopterbidraget i Maimanah er for eksempel avgjørende for fortsatt å kunne støtte våre styrker med evakueringskapasitet. Siden 2008 har de norske, svenske og finske luftforsvarene øvd sammen i nord, og per dags dato øver de sammen ukentlig. Felles anskaffelse av det svensk-norske artillerisystemet ARCHER er godt i gang, mens finnenes satsing på det norskproduserte luftvernsystemet NASAMS gir store muligheter for samarbeid om operasjoner og vedlikehold. Det nordiske bidraget til EU-Battle Group var i stående beredskap i perioden 1. januar 30. juni Bidraget er en multinasjonal styrke av personell og materiell fra Latvia, Finland, Sverige, Irland og Norge, og på anmodning er det klart for innsats på svært kort varsel. Nordsjøsamarbeidet Hovedmålet med Nordsjø-strategien er å bygge videre på de etablerte bilaterale båndene mellom Norge og nære allierte for å kunne styrke felles operative evne. Strategien vektlegger bilateralt samarbeid med Storbritannia, Nederland, Tyskland og Danmark. I hovedsak omfatter samarbeidet utvikling av forsvarskapasitet, anskaffelse av forsvarsmateriell, logistikksamarbeid, trening, øving og operativt samarbeid. Flernasjonalt samarbeid

35 Alliansesamarbeidet Som resultat av 60 års medlemskap er Norge i dag tett involvert i Natos militære strukturer, noe som har gitt betydelige økonomiske besparelser som en følge av kostnadsdeling. Natos generelle troverdighet som forsvarsallianse er i stor grad knyttet til troverdig heten av artikkel 5. Denne artikkelen bygger på solidaritets betraktninger som er helt vitale i krise og krig, men må også få konkret innhold i fredstid. Dette skjer ikke minst i form av aktiv norsk deltakelse i alliansens løpende forsvarssamarbeid, slik at Norge oppnår «trekkrettigheter» dersom vi i en krisesituasjon skulle få behov for alliert bistand. Natos kommandostruktur skal for øvrig reduseres i betydelig grad. Sammen med Forsvarsdepartementet har Forsvaret startet en prosess for å kartlegge eventuelle sikkerhetsmessige og operative konsekvenser for Norge. Dagens «transatlantiske link» mellom USA og Norge er fortsatt nært og preget av gjensidig nytteverdi der vi fra norsk side henter unik kompetanse fra verdens fremste militærteknologiske stormakt. Bilateralt forsvarssamarbeid Norge og Russland utarbeider årlig en bilateral militær tiltaksplan med aktiviteter i begge land. Grunnlaget utarbeides gjennom samtaler mellom sjefen for Nordflåten og sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter, og forberedende samtaler mellom de respektive nestkommanderende. Latvia og Norge har siden midten av 1990-tallet hatt et omfattende militært samarbeid. Latvias bidrag til den norskledete stabiliseringsstyrken (PRT) i Maimanah i Afghanistan er et synlig eksempel. Forsvars- og sikkerhetssektorreform (FSSR) I løpet av de siste årene har det vært en økt erkjennelse av sammenhengen mellom utvikling, stabilitet og sikkerhet, og dermed har forsvars- og sikkerhetssektorreformen (FSSR) fått stadig større fokus. Virksomheten omfatter et bredt spekter av virkemidler for å bistå mottakerlandene i å ivareta egen sikkerhet og myndighetsutøvelse, og skal bidra til å bringe militære styrker under sivil demokratisk kontroll. Samtidig skal tiltakene bidra til å utvikle et sterkere Nato ved å forberede potensielle medlemmer for Nato-medlemskap og/eller partnerskap. Vest-Balkan er per i dag desidert største mottaker av norsk FSSRstøtte. Serbia forblir hovedprioritet, mens også Makedonia og Bosnia-Hercegovina blir særlig vektlagt i årene fremover. For mer informasjon om forsvarsamarbeid, les kapittelet Spesielle områder i fullversjonen av årsrapporten. Flernasjonalt samarbeid

36 Verneplikt og Utdanning Vernepliktsverket Over klare til tjeneste Forsvarets behov til førstegangstjeneste i 2011 var soldater, og første utdanningsdag sto soldater klare. Vernepliktsverket har planlagt og ledet felles opptak til Forsvarets befals- og krigsskoler, hvor det ble tatt opp i alt 879 elever i Nytt i 2011 var at det også ble gjennomført felles opptak for utskrevet befalskurs og grunnleggende befalskurs vinteren Krigsskolen for Hæren har opplevd en betydelig økning i antall kadetter ved skolen. Forsvaret er dessuten den største lærebedriften i Norge, og har i alt 555 lærlinger fordelt på 31 forskjellige fag. Kvinneandelen lærlinger var på 21 prosent, mens andelen lærlinger som besto fagprøven ved første forsøk, var 97 prosent. Ny, todelt sesjonsordning Gjennom innføring av ny todelt sesjonsordning vil Forsvaret få bedre forutsetninger for å kalle inn rett mann eller kvinne til rett tjeneste. Sesjon del 1 er en egenerklæring som skal besvares over Internett av hele årskullet, mens del 2 omfatter personell som på bakgrunn av egenerklæringen i del 1 blir innkalt for nærmere oppfølging og vurdering. Inntil av de antatt best egnede for tjeneste, blir innkalt til sesjon del 2 for tester og prøver. Testpiloten på Hamar viste at direktefordelte på sesjon del 2 førte til mindre frafall enn de som ikke ble direktefordelt. På sikt vil den nye sesjonsordningen redusere frafallet sammenlignet med dagens nivå. Under sesjon del 2 gjennomføres det nå fysiske tester med krav som ikke virker diskriminerende for kvinner. Målet om å øke kvinneandelen og innføring av sesjonsplikt for kvinner har for øvrig medvirket til at Forsvaret har utarbeidet en egen plan for rekruttering av kvinner. Det ble også gjennomført en rekke rekrutteringsaktiviteter i fjor, og Vernepliktsverket gjennomførte blant annet 550 skolebesøk og deltok ved 45 utdanningsmesser. Verneplikt og utdanning

37 Tjeneste/utdanning Luftforsvarets befalsskoler Luftforsvarets flygeskole Hærens befalsskole Gjennomgående krigsskole Befalsskolen for etterretning og språk Forsvarets ingeniørhøgskole Forsvarets tekniske befalsskole Befalsskolen for Sjøforsvaret Heimevernets befalsskole Grunnleggende befalskurs / befalskurs i Marinen Krigsskolene Lærling Kvinner Menn Totalt Forsvarets høgskole 780 kurs og 80 forskningsprosjekter Forsvarets høgskole har ansvaret for akademisk virksomhet og kvalitetssystemer for utdanning i Forsvaret. Høgskolen fortsatte i 2011 å videreutvikle skolen som en militærfaglig undervisningsog forskningsinstitusjon. Totalt gjennomførte 129 studenter fulltidsstudier eller emnestudier ved Forsvarets høgskole i Studentene er i hovedsak norske offiserer (63 personer), men også åtte sivile og ni utenlandske offiserer gjennomførte utdanningen i Gjennom det nordiske samarbeidet NORDEFCO, produserte stabs skolen også kompetanse som del av Pre-deployment traning til internasjonale operasjoner. Totalt ble 282 militære og sivile utdannet, omtrent likt fordelt mellom Norden og ikkenordiske Nato- og FN-nasjoner. Stabsskolen gjennomførte også et pilotprosjekt for grunnleggende stabsutdanning, et nasjonalt kurs i psykologisk krigføring (psyops) og to kurs i krigens folkerett. Det ble også gjennomført ikke-akkrediterte utdanninger, som informasjonskurs, sjefskurs og attachékurs. Forsvarets kompetanse- og utdanningssenter gjennomførte i 2011 omlag 780 ulike kurs med totalt deltakere på videregående- og høgskolenivå. I tillegg deltok vernepliktige på jobbsøkerkurs, og det ble gjennomført karriere- og veiledningssamtaler. Høgskolen gjennomførte også rundt 80 forskningsprosjekter. Flere prosjekter utføres i samarbeid med forskningsinstitusjoner i både inn- og utland, for eksempel de store programmene Geopolitics in the High North og Nato in a Changing World. I 2011 gjennomførte Forsvarets høgskole 19 større konferanser og et stort antall mindre fagseminarer. Fagmiljøene ved de aktuelle avdelingene publiserte i underkant av 80 bøker, artikler og rapporter, hvorav flere i egne skriftserier. Forsvarets institutt ved Norges idrettshøgskole har et overordnet fagansvar for idrett og trening. Instituttet sørget for en norsk delegasjon på 80 personer til Military World Games i Rio de Janeiro. Norge ble åttende beste nasjon av totalt 113 land. For mer utfyllende informasjon om vernplikt og utdanning, les kapitlene Verneplikt og Forsvarets høgskole i fullversjonen av årsrapporten. Verneplikt og utdanning

38 bedre tjeneste Ledelse, holdninger og kjerneverdier E-læring for alle God ledelse er avgjørende for å sikre evnen til å løse pålagte oppgaver, enten det gjelder å lede militære operasjoner eller den daglige virksomheten. Kommunikasjonstrening for ledere og kontinuerlig fokus på holdninger, etikk og ledelse er viktige strategiske tiltak i dette arbeidet ble blant annet brukt til å følge opp implementeringen av lokale planer på nettopp dette feltet. Gjennomføringsgraden for e-læringsverktøyet om Holdninger, etikk og ledelse økte for eksempel vesentlig i fjor, og er nå på om lag 80 prosent. Også i den enkelte driftsenhet er det gjort et solid arbeid, og spennet i aktiviteter og tiltak er stort. Søkelyset settes på alt fra kulturforskjeller og kulturforståelse både på øvelser og i forkant av overføring til utlandet, til trening i etiske dilemmaer ved den enkelte avdeling. Forsvarets verdigrunnlag ble for øvrig godkjent av forsvarssjefen 6. juli og gjort gjeldende fra 1. oktober Verdigrunnlaget ble distribuert til alle ansatte, og det ble også sendt ekstra eksemplarer til hver driftsenhet i Forsvaret for bruk i blant annet undervisning og på samlinger. Forsvarssjefen har promotert verdigrunnlaget i flere ulike sammenhenger, og han er tydelig på at Forsvarets ansatte både skal opptre og lede andre i tråd med Forsvarets kjerneverdier: respekt, ansvar og mot. Arbeidet med å etablere et 360-graders lederutviklingsverktøy i militær kontekst har også vært sentralt i Første pilottest er ferdig analysert, andre pilottest er gjennomført, og verktøyet skal etter planen være ferdig til bruk i Høsten 2011 gjenopprettet Forsvaret lederutviklingsprogrammene KVINNTOPP og LUPRO. Programmene er ledd i det å motivere og bevisstgjøre både kvinner og menn, militære som sivile, til videre tjeneste i Forsvaret. Personaltiltak Satser på familien Forsvaret ønsker å skape større forutsigbarhet for arbeidstaker, familie og arbeidsgiver, og videreførte i 2011 arbeidet med å gi personellet langsiktig tidshorisont for disponering til utenlandsoperasjoner. Egne familiekoordinatorer vil dessuten ivareta familien før, under og etter internasjonal tjeneste, og det ble blant annet gjennomført en samlivsundersøkelse for befalsfamilier i Funnene brukes som grunnlag for å innføre flere familietiltak. I 2011 har Forsvaret iverksatt flere initiativ for å beholde og utvikle personellet. Ett av tiltakene er re-rekruttering. Hensikten er å identifisere og følge opp personell som tidligere har tjenestegjort i Forsvaret og som har kompetanse og kvaliteter som gjør at de ønskes tilbake i aktiv tjeneste. Resultatene har vært svært positive og førte til re-rekruttering av 156 personer i fjor. Det er et mål å få en større del av avdelingsbefalet til å stå kontraktstiden ut. En arbeidsgruppe ledet av forsvarsstaben, definerte en rekke tiltak som har resultert i en justering av avdelingsbefalsordningen. Forsvarets årlige medarbeiderundersøkelse viste for øvrig at arbeidstakerne i Forsvaret får stor grad av støtte fra sine nærmeste overordnete, får delta i beslutningsprosessen og ledes rettferdig. Bedre tjeneste

39 Feltprestkorpset Underviser i holdninger Feltprestkontoret hadde i 2011 i alt 64 feltpreststillinger, fordelt på de fleste større militære avdelingene. Flere prester har også tjenestegjort i forbindelse med utenlandsoperasjonene i Afghanistan og Libya. I tillegg til å arrangere gudstjenester, forestå sjelesorg og andre religiøse tjenester, har Feltprestkontoret også ansvaret for å gjennomføre undervisning i emnet Etikk og militærmakt i soldatutdanningen. Undervisning i etikk og holdninger er blitt gjennomført både i avdelingene og ved de militære skolene. Helse og sikkerhet Styrker det proaktive arbeidet Forsvaret startet i 2011 arbeidet med å bedre koordineringen av det helhetlige og proaktive sikkerhetsarbeidet. Målet er å redusere risiko i tjenesten, uten skade på mennesker, miljø og materiell, og ha god styringseffekt på dette området i Forsvarets materielltilsyn gjennomførte 17 tilsyn i 2011 og er gjennom sin utfyllende årsrapport en god hjelp i arbeidet med å styrke sikkerheten. Forsvarets virksomhet medførte i fjor skader og alvorlige ulykker knyttet til operasjoner, øving og trening. En offiser fra Luftforsvaret omkom i Afghanistan i en skarp situasjon, og en kvartermester fra Sjøforsvaret omkom under treningsaktivitet på Haakonsvern. I tillegg døde en soldat under et dimmisjonsarrangement. I alt hadde Forsvaret 63 alvorlige skader i Forsvaret registrerte også helseplager som hodepine, irriterte luftveier og kvalme hos 484 personer ved bruk av håndvåpenammunisjon i fjor. Det er utviklet ny ammunisjon som forventes å bedre denne situasjonen. Bærer på spesiell ballast Det er uvant å bruke ordet veteran om seg selv, men det er jo det vi er. Vi som har vært ute, bærer på en helt spesiell ballast, sier Henning Mella. Han var selv i Afghanistan i , og han opplevde overgangen fra konfliktsone til hverdag i Norge som nokså uproblematisk. Det er klart at overgangen i seg selv er veldig brå, og man trenger noen uker på å omstille seg. For min del var det ferie som funket, mens andre synes det er ålreit å kunne jobbe litt i leiren hjemme før de tar helt fri. Det er lagt opp til en individuelt tilpasset hjemkomst, sier Mella. Han er glad for at det er blitt en større erkjennelse i samfunnet for den innsatsen soldatene gjør i Afghanistan, noe som ikke alltid har vært tilfelle. Det viktig at det er samsvar mellom hva politikerne sier blir gjort ute, og hva som faktisk blir gjort. Hjemkomsten blir lettere hvis de hjemme vet hva man har drevet med og hva man har opplevd, sier Mella. At innsikten i de faktiske forholdene nå er blitt litt bedre, mener han dels kan tilskrives medieoppslag, og dels at temaet er blitt viet større oppmerksomhet innad i Forsvaret. Selv kom Mella tilbake før den nye ordningen med mellomlanding i Sverige ble innført, men han har stor tro på et slikt tiltak. Det virker veldig fornuftig. Når man først lander på norsk jord, har de fleste lyst til å møte venner og familie med en gang. Mellomlandingen sikrer at man får mulighet til å snakke ut innad i troppen før man kommer helt hjem. Det tror jeg er bra. Bedre tjeneste

40 Veterantjenesten Merkeår for veteransatsing 2011 ble et merkeår innen veteransatsingen i Forsvaret. Våren 2011 ble Regjeringens handlingsplan «I tjeneste for Norge» lansert. Handlingsplanen lister opp 126 konkrete tiltak og legger vekt på ivaretakelse av personell før, under og etter utenlandstjeneste. Forsvaret fikk ansvar for 80 av tiltakene, og hadde ved utgangen av året allerede implementert 13. Forsvarets veterantjeneste ble opprettet sist høst og ledes av Forsvarets første veteraninspektør. Dette er i praksis en vesentlig forsterket utgave av det som tidligere het Forsvarets veteranadministrasjon, med ansvar for å styrke ivaretakelsen av Forsvarets veteraner før, under og etter deltakelse i internasjonale operasjoner og øke anerkjennelsen av veteraner i samfunnet. Flere viktige veterantiltak er allerede innført: Mellomlanding for personell på vei tilbake fra internasjonale operasjoner. «Åpen dør»-konseptet virker, og flere hundre henvendelser fra veteraner, deres familier, venner og ulike fagpersoner er besvart av veterantjenesten. Forsvarets helhetlige ettårsprogram for ivaretakelse av veteraner etter hjemkomst er under sluttføring. Enkelttiltak er allerede implementert. Forsvarets veteransenter på Bæreia hadde i 2011 høy aktivitet, og senteret startet rivingen av den eldste bygningsmassen for å gjøre klart til nytt bygg med større kapasitet. Familiesamlinger med orientering før utreise og hjemkomstprogram med medaljeparade, blir nå gjennomført for alle avdelinger. Kultur og tradisjon Konserter og minnesmerker Aktiviteten i Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon var høy gjennom hele 2011, med blant annet ansvaret for å gjennomføre den kombinerte frigjøringsdagen og nasjonale veterandagen i Oslo 8. mai i Oslo. Fredriksten gjennomførte flere markeringer av festningens 350-års jubileum, mens Bergenhus markerte Haakonshallens 700 år lange historie. Vardøhus sto sentralt ved avdukingen av Heksemonumentet i juni. Forsvarets musikk leverte gjennom 2011 et stort antall produksjoner av høy kvalitet, og det ble gjort store leveranser til for eksempel Forsvarsministerens festkonsert, ulike markeringer av Forsvarets musikkorps 100-årsjubileum i Nord-Norge og til «Swinging Christmas» på Troms innland. Lanseringen av «Krigsminnesmerker i Norge» på nett fant sted 22. november. Som en del av Regjeringens handlingsplan I tjeneste for Norge ble det også arbeidet med å etablere et felles veteranmonument på Akershus festning. Bedre tjeneste

41 andre viktige tiltak Intereffektivisering Krav Ligger foran innsparingsplanen I langtidsperioden har Forsvaret forpliktet seg til å gjennomføre effektiviseringstiltak med varige effekter for 600 millioner 2008-kroner for å del finansiere den planlagte nye strukturen. I 2011 gjennomførte Forsvaret 57 tiltak med en samlet effekt på 174 millioner kroner. Tiltakene er gjennomført i hele organisasjonen og omfatter innsparinger fra noen få tusen til flere millioner kroner Dokumentert I tillegg er det gjennomført sentralt administrerte tiltak blant annet innenfor energiledelse, reduksjoner av bygningsmasse gjennom arealeffektivisering, forvaltning og drift av kjøretøy Hittil i langtidsperioden har Forsvaret gjennomført effektiviseringstiltak for en verdi som svarer til omtrent 649 millioner kroner (2012) i årlig effekt. Dette ligger foran den opprinnelige planen som ble lagt til grunn ved inngangen til langtids perioden. Prognosen for hele langtids perioden tilsier en årlig varig effekt fra 2013 på ca. 749 millioner kroner. Forsvarssjefens internrevisjon Ni varslingssaker Forsvarssjefens internrevisjon behandler blant annet varslingssaker om kritikkverdige forhold som mottas ved Forsvarets sentrale varslings - kanal. I 2011 ble det mottatt 20 slike henvendelser, og i alt ni av dem resulterte i varslingssaker. Viktige tiltak

42 Stukturutvikling Forsinkede leveranser Utviklingen følger med få unntak målene for perioden Flere faktorer påvirket strukturutviklingen i Blant annet ble flere av de nye materiell systemene forsinket, og flere er mer kostnads krevende å drifte enn forutsatt. Sjøforsvaret er fortsatt den forsvars grenen som har kommet lengst i forhold til målbildet Det «nye» Sjø forsvaret representerer på mange måter et kvantesprang i teknologi, men Sjø forsvaret har dessverre erfart store forsinkelser i overtakelsen av Skjold-klassen fra industrien. Forsvaret har nå overtatt tre av i alt seks fartøyer. Hæren har i 2011 fortsatt arbeidet som ble påbegynt i 2010 med å implementere en hærreserve. Ordningen forventes ikke å få full effekt før i Luftforsvaret arbeidet i 2011 med anskaffelsen av nye kampfly og an befalingene om fremtidig basestruktur. Leveransen av de nye maritime helikoptrene av typen NH90 ser ut for å bli ytterligere forsinket. I Heimvernet pågår nedjusteringen til personer i den nye styrke strukturen. Arbeidet ventes å bli sluttført innen utgangen av Intern kontroll Bedre styring på materiellet I 2011 har Forsvaret prioritert arbeidet med å implementere mål-, resultat-, risikostyring- og internkontroll ved samtlige driftsenheter i Forsvaret. Sikte målet har vært å sikre god og enhetlig prosessforståelse og en tydelig ledelsesforankring lokalt. Erfaringene så langt er at alle driftsenhetene har utviklet sine systemer for intern styring og kontroll. Fortsatt gjenstår det noe arbeid på kvalitet og etterlevelse, noe som vil følges opp i Ivaretakelse og oppfølging av egen kontroll av materiell er i klar positiv utvikling. Her er det lagt ned et betydelig arbeid, og flere av de store avdelingene nærmer seg nå tilfredsstillende materiell kontroll, noe som er ambisjonen for alle driftsenheter i løpet av Stadige anmerkninger fra Riksrevisjon innen anskaffelser og materiellområdet har vært utfordrende for Forsvaret, og det er lagt ned store ressurser for å bedre situasjonen. For mer utfyllende informasjon om disse temaene, les kapittelet Spesielle områder i fullversjonen av årsrapporten. Økonomi Forsvaret hadde et underforbruk i Ubrukte midler knyttet til ordinær drift, utgjør omtrent 95 millioner kroner, eller i underkant av 0,4 prosent av driftsrammen for Forsvaret. Midlene er overførbare til Dette er samlet sett et svært lavt underforbruk sett opp mot driftsrammen. Hovedtall for Forsvarets økonomi 2011: Kapittelvis resultat 2011 (i nominelle tusen kroner) Kapittel Ramme 2011 Regnskap 2011 Resultat /4720 Felles ledelse og kommandoapparat /4725 Fellesinstitusjoner og utgifter under Forsvarsstaben /4731 Hæren /4732 Sjøforsvaret /4733 Luftforsvaret /4734 Heimevernet Forsvarets etterretningstjeneste /4740 Forsvarets logistikkorganisasjon (driftsutgifter) /4760 Forsvarets logistikkorganisasjon (investeringsvirksomhet) /4790 Kystvakten /4791 Redningshelikoptertjenesten /4792 Norske styrker i utlandet /4795 Kulturelle og allmennyttige formål Forsvaret samlet For mer statistikk og utfyllende informasjon om Forsvarets økonomi i 2011, les kapittelet Statistikk i fullversjonen av årsrapporten. Økonomi

43

44