E.ON Vind Sverige AB. Songkjølen og Engerfjellet vindkraftverk.

Transkript

1 vassdrags-og energidirektorat aeinorges N V Bakgrunn for KU-program Søker/sak: Fylke/kommune: Ansvarlig: Saksbehandler: Dato: Vår ref.: Sendestil: E.ON/Son Woleno En errellet vindkraftverk Akershus og Hedmark/Nes og Nord- Odal Arne Olsen Erlend Werkestrand Sign.: Sign.: NVE /NVE KE 32/12 E.ON Vind Sverige AB og berørte kommuner. Andre hørings- og orienterin sinstanser orienteres om utrednin s ro ammet. Middelthunsgate 29 Postboks5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: Telefaks: E-post:nve@nve.no temett: Org. nr.: NO MVA Bankkonto: E.ON Vind Sverige AB. Songkjølen og Engerfjellet vindkraftverk. Innhold 1 Innledning 2 2 Behandlingsprosessen Høring Møter 3 3 Innkomne merknader Lokale og regionale myndigheter Sentrale myndigheter Tekniske instanser Interesseorganisasjoner Lokale lag og foreninger Privatpersoner Merknader fra Miljøverndepartementet Kommentarer til Miljøverndepartementets merknader Tematiske konfliktvurderinger Generelt om tematiske konfliktvurderinger Tematisk konfliktvurdering av Songkjølen og Engerfiellet vindkraftverk 21 4 Generelt om utredningsprogram for vindkraftverk 22 5 NVEs kommentarer til utredningsprogrammet Tiltaksbeskrive1se Beskrivelse av tiltaket Vurdering av alternativer Nettilknytning Forhold til andre planer Visue11evirkninger og landskap Kulturminner 24

2 Side 2 NVE 5.5 Friluftsliv Naturmangfold Naturtyper og vegetasjon Fugl Annen fauna Naturmangfoldloven, prosess og metode Inngrepsfrie naturområder (INON) og verneområder Støy og skyggekast Iskast Verdiskaping Reiseliv Landbruk Drikkevann Nedlegging av anlegget ROS-analyse Samlede virkninger Annet Barn og unges interesser Vann og vassdrag Klimaregnskap Folkehelse Alternativer til vindkraft Andre krav 34 1 Innledning NVE mottok melding fra E.ON Vind Sverige AB om Songkjølen og Engerfiellet vindkraftverk i Nes og Nord-Odal kommuner. Tiltaket ble meldt i medhold av plan- og bygningsloven. E.ON Vind Sverige AB planlegger et vindkraftverk med total installert effekt på inntil 180 MW. Vindkraftverket er planlagt lokalisert i to delområder. Det planlegges ca. 45 vindturbiner på Songkjølen, om lag tre kilometer sørvest for Sand sentrum, og ca. 15 vindturbiner på Engerfjellet, om lag fem kilometer nordvest for Sand sentrum. Planområdenes samlede areal er ca. 28,5 km2. Produksjonen fra vindturbinene på Songkjølen er planlagt innmatet på eksisterende 132 kv ledning mellom Skarnes og Minne, og produksjonen fra vindturbinene på Engerfiellet planlegges innmatet på eksisterende 66 kv ledning mellom Nord-Odal og Minne. Det foreligger flere alternativer for adkomstveier til planområdene. På grunnlag av vedlegg II i forskrift om konsekvensutredninger av , forslag til utredningsprogram, innkomne merknader og NVEs egne vurderinger, fastsetter NVE et utredningsprogram for tiltaket. Utredningsprogrammet følger i eget brev til tiltakshaver. I dette notatet sammenfattes og drøftes høringsuttalelser som har kommet inn i forbindelse med melding om Songkjølen og Engerfiellet vindkraftverk. 2 Behandlingsprosessen NVE har behandlet meldingen i medhold av plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger.

3 Side 3 N V E 2.1 Iløring Meldingen ble sendt på høring til berørte instanser , med en høringsfrist satt til Følgende instanser/organisasjoner fikk meldingen til uttalelse: Nord-Odal kommune, Nes kommune, Eidsvoll kommune, Hedmark fylkeskommune, Fylkesmannen i Hedmark, Akershus fylkeskommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Direktoratet for naturforvaltning, Statens landbruksforvaltning, Klima- og forurensningsdirektoratet, Statens strålevern, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Mattilsynet - Øst-Hedmark, Mattilsynet - Romerike, Norges naturvernforbund, Naturvernforbundet i Hedmark, Naturvemforbundet i Oslo og Akershus, Norges miljøvemforbund, Bellona, ZERO, Natur og ungdom, WWF, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Ornitologisk Forening - Hedmark, Norsk Ornitologisk Forening - Oslo og Akershus, Den Norske Turistforening, Norges Jeger- og Fiskeforbund - Hedmark, Norges Jeger- og Fiskerforbund - Akershus, Friluftslivets fellesorganisasjon, Norskog, NHO Reiseliv, Forum for Natur og Friluftsliv - Hedmark, Forum for Natur og Friluftsliv - Akershus, Fortidsminneforeningen avdeling Hedmark, Fortidsminneforeningen avdeling Oslo og Akershus, Norges Bondelag, Hedmark Bondelag, Akershus Bondelag, Nord-Odal Bondelag, Nes Landbrukslag, Hedmark Bonde- og Småbrukarlag, Oslo og Akershus Bonde- og Småbrukarlag, Statens vegvesen Region Øst, Norges skogeierforbund, Meteorologisk institutt, Luftfartstilsynet, Forsvarsbygg, Telenor - servicesenter for nettutbygging, Avinor, Norkring, Statnett, Eidsiva Nett og Hafslund Nett. Meldingen ble sendt til orientering til Olje- og energidepartementet, Miljøverndepartementet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Enova SF og Norsk institutt for by- og regionforskning. Utsending av melding og utlegging til offentlig ettersyn ble kunngjort i Norsk Lysingsblad, Østlendingen, Romerikes blad, Glåmdalen og Raumnes. NVE har forelagt utredningsprogrammet for Miljøverndepartementet iht. forskrift om konsekvensutredninger av Møter NVE arrangerte møte med lokale og regionale myndigheter og offentlig møte i Nes , møte med Eidsvoll kommune i Eidsvoll og møte med lokale og regionale myndigheter og offentlig møte i Nord-Odal På møtene orienterte NVE om saksbehandlingsprosessen. Tiltakshaver var representert, og orienterte om meldingen med forslag til utredningsprogram. Totalt møtte ca. 45 personer på det offentlige møtet i Nes og ca. 150 personer på det offentlige møtet i Nord- Odal. 3 Innkomne merknader 3.1 Lokaleog regionalemyndigheter Nord-Odalkommuneskriver i brev av at kommunestyret har gjort følgende vedtak: Kommunestyret slutter seg til de synspunkter som fremgår av saksutredningen med følgende tillegg under punktet om "Visuelle virkninger" på side 5: Alle boligfeltene inkluderes i listen over representative punkter som skal visualiseres i konsekvensutredningen. I saksutredningen står det at kommunen fomtsetter at det utarbeides konkrete planer for vindkraftverket i konsekvensutredningen. Dette gjelder blant annet plassering av vindturbiner, antall, høyde, veier, kabler og uttak/deponering av masser. Det bør ifølge kommunen også fremgå om, og

4 Side 4 NVE eventuelt hvor, det vurderes en senere utvidelse av vindkraftverket. Kommunen ber om at virkningene for Engerfiellet og Songkjølen vindkraftverk vurderes separat, men ber samtidig om at også samlede virkninger av vindkraftverkene, all tilhørende infrastruktur og andre planer i området skal utredes. Kommunen påpeker at naturen er viktig i Nord-Odal, og mener det er viktig å beskrive landskapsverdier og vurdere virkninger for landskapet. De skriver at det må utarbeides synlighetskart og visualiseringer som viser vindturbinenes synlighet fra representative steder. Det understrekes at visualiseringene bør omfatte adkomst- og internveier og at fotostandpunkt og -retning bør fremgå. Kommunen foreslår følgende fotostandpunkter: Sand sentrum - fra Kirkegata Brurhella boligfelt Prestberget boligfelt Bukkeneset Sandsætra Otten Bjerten hyttefelt Korsholen boligfelt Bråtåhøgda boligfelt Furuholen boligfelt Østmoåsen boligfelt Sollia boligfelt Odølingen hyttefelt Fv 24 øst for Råsen Fv 24 ved Stenjen Orkjølen naturreservat De mener det i tillegg er naturlig å supplere med punkter i andre kommuner, og anbefaler at det utarbeides en 3D kartanimasjon og en videoanimasjon med rotorbladene i bevegelse. Det understrekes at visualiseringene bør ha en slik kvalitet at virkningene kan vurderes av leserne av rapporten, slik at kommunens innbyggere kan danne seg et realistisk bilde av tiltaket. Kommunen mener videre det er viktig å visualisere og vurdere virkninger av lysmerking av vindturbinene. Kommunen ønsker konkrete vurderinger av virkninger knyttet til støy/skyggekast og refleksblink for boliger, fritidsboliger, sætervanger og friluftsliv, om mulig for hver av hyttene/boligene og sætervangene som blir berørt. De ønsker videre en vurdering av virkninger for økonomien i kommunen, både i anleggs- og drifisfasen. De ønsker også at virkninger for fremtidig bosetting, reiseliv og muligheter for salg av bolig- og fritidseiendommer vurderes. Kommunen ber om en utredning av virkninger for landbruksnæringen, med tanke på arealtap, endret eller redusert bruk av arealer og gjerdebehov. De ber videre om en vurdering av tiltakets virkninger for skognæringen, inkludert en vurdering av avbøtende tiltak og alternative driftsformer. Kommunen

5 Side 5 mener det er viktig at veitraseer og ledningstraseer angis på kart og beskrives, og at traseene legges mest mulig hensynsfullt i terrenget ved å optimalisere naturlig kurvatur og unngå for lange rette linjer og store terrenginngrep. De mener dette må fremgå av søknaden. Det påpekes at planområdet omfatter viktige skogsfitglbiotoper, og det bes derfor om en vurdering av virkninger for skogsfugl. Kommunen forventer i den sammenheng at det gjennomføres feltarbeid. De påpeker videre at Songkjølen og Engerfjellet er viktige områder for hjortevilt, og ber om en vurdering av tiltakets virkninger for hjortevilt, med tanke på temaer som redusert beiteareal, barrierevirkning, forstyrrelser og økt ferdsel. Kommunen viser også til at det er anvist mulig forekomst av rødlistede amfibiearter og at det er observert fiskeørn i planområdet. De ber om at det gjennomføres nødvendige feltbefaringer om eksisterende dokumentasjon om naturmangfold er mangelfull. De ber også om at reduksjon av INON blir et tema i konsekvensutredningen. Det påpekes at deler av planområdet på Songkjølen vurderes som et frivillig verneområde på grunnlag av MiS-registrering og naturtypekartlegging. Kommunen skriver at både Songkjølen og Engerfjellet ligger i viktige friluftslivsområder. Ifølge kommunen er det viktig at dagens bruk av planområdet og nærliggende områder beskrives, og at det gjøres en vurdering av hvordan tiltaket påvirker opplevelsesverdien i området og eventuelt medfører restriksjoner på utøvelsen av friluftsliv. De skriver at det må være en forutsetning at planområdet er tilgjengelig for allmennheten hele året, og at de derfor er interessert i en vurdering av sannsynlighet for iskast og eventuelle sikringstiltak. De ber om at avbøtende tiltak som tilrettelegging for sykling, skiløyper, lysløyper og tilrettelagte adkomstmuligheter vurderes. Kommunen ønsker i utgangspunktet ikke å stenge veiene med bom, og skriver at det bør vurderes å legge til rette for utsiktspunkter med universell utforming. Det påpekes at jakt er en viktig fritidsaktivitet i kommunen, og det bes om en utredning av virkninger for jakt og av eventuelle avbøtende tiltak. Det vises til at det ligger sætervanger i planområdet, og kommunen mener det er viktig at utredningen tar for seg direkte og indirekte virkninger for disse og andre kultunninner og De ber også om en vurdering av avbøtende tiltak. Kommunen mener det bør gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse. De påpeker videre at planområdet på Songkjølen berører Juptjenn vannverks drikkevannskilde, og skriver at det bør gjøres en vurdering av virkninger for denne drikkevannskilden. Kommunen er opptatt av at konsekvensutredningen omfatter en beskrivelse av tilbakeføring av otnrådet etter endt konsesjonsperiode. De ønsker at eventuelle gravitasjonsfundamenter skal reduseres og tildekkes dersom anlegget skal bort. Det forutsettes at det opprettes en samrådsgruppe under utredningsarbeidet, slik at kommunen kan stille sin kompetanse til rådighet. Nes kommune skriver i brev av at kommunestyret har fattet følgende vedtak: Nes kommune tar meldingfor Songkjølen og Engerfiellet vindkraftprosjekter til orientering under forutsetning av at det i konsekvensutredningen må spesielt legges vekt på temaene "naturens mangfold", "inngrepsfrie naturområder", "støy og skyggekast" og "landskap og visuell virkning". Det er spesielt inngrepene i store relativt uberørte naturområder som må belyses bredt gjennom en konsekvensanalyse. Friluftsliv må også vektlegges. Eidsvoll kommune skriver i brev av at Utvalg for næring, plan og miljø har fattet følgende enstemmige vedtak: Eidsvoll ligger i en region med stort utbyggingspress og mange store tiltak/naturinngrep somfor eksempel hovedflyplassen og utbyggingen av E6/Dovrebanen. Det har tidligere vært behandlet planer

6 Side 6 NVE om et vindkraftanlegg i Skreifiella, og det er ikke utenkelig at det vil kommefiere slike planer regionen. Kommunen mener det bør utarbeides en regional plan for vindkraft, gjerne som et samarbeid på tvers avfidkesgrensene. Dette vil styrke grunnlagetfor en helhetlig vurdering av søknader om konsesjonfor vindkraftanlegg, og gi øktforutsigbarhet bådefor utbyggere og samfunnet for øvrig. Kommunen ber NVE ta initiativ til at det utarbeides en slik plan. De aktuelle områdene er svært vikfigeftiluftsområder i kommunen, og detfor også viktige i et folkehelseperspekfiv. Det er også betydelige kulturminner/-miljøer i Eidsvoll som grenser opp mot tiltaksområdene. Kommunen vil generelt påpeke at de ulike utredningene også må omfatte de aktuelle områdene i ikke bare områdene som blir direktefiisisk berørt i nabokommunene. De videre kommentarenefølger oppbyggingen iforslaget til konsekvensutredningsprogram. De punktene som ikke er kommentert anses å blifanget opppå en tilftedsstillende måte av utredningsprogrammet. Landska o visuell virknin : Det må lages gode fotomontasjer som visualiserer tiltakene også settfta nærområdene (dvs, de vikfigeftiluftsområdene), og ikke bare visersernvirkningen. Kulturminner o kulturmilker: Særlig Engerfiellet ligger tett opp mot viktige kulturminner/-miljøer i Eidsvoll. I kommunens plan for kulturminner og kulturmiljøer trekkes området "Gullverket og gruvene" ftam som et verchfulltlokalt, regionalt og nasjonalt teknisk/industrielt kulturmiljø og det anbefales blant annet at deler av området blir regulert til hensynssone. Konsekvensene for dette området må beskrives grundig. Friluftsliv: De aktuelle områdene i Eidsvoll er veldig mye brukt hele året, og er viktigefor kommunens befolkning. Det er viktige skiløypetraseer i hele området, og det er også mye brukt til aktiviteter som for eksempeljakt ogfiske, fotturer og bærplukking. I denne sammenheng må også folkehelseperspektivet trekkes inn. Eidsvollsfolkehelseprofil er dårlig, ogfolkehelse er et satsingsområde for kommunen. I denne sammenheng er attrakfivefilluftsområder et meget vikfig element, og det er detfor helt vesentligfor kommunen at konsekvenserfor bruken og opplevelsesverdien av området blir grundig ufredet. Naturens man old: Konsekvensene som skal vurderes er greit beskrevet, men det er vikfig at disse gjennomføres i et stort nok område, dvs, at nærområdene i Eidsvoll også må inngå i vurderingene. Inn e s ie naturområder ON : I Eidsvoll er det ingen INON-områder som bfir direkte berørt, men de to eneste kommunen har igjen ligger likevel relativt nær filtaksområdene. Dette sier noe om de aktuelle skogsområdene, og at de er noe av det mest "uberørte" vi har i Eidsvoll. Samtidig som de hingrepsftie områdene har viktige miljøkvaliteter som en del avfilluftslivsområder med opplevelsesverdi. In astruktur o nettilkn tnin : Dersom det må anlegges ny krafiledningfta Engettellet, må denne utredesfor alle relevante konsekvenser selv om den skal plasseres inntil en eksisterende kraftledning. Reiseliv: Konsekvenser for områdets attrakfivitet må vurderes. Annet: Barnog unges interesser skal vurderes,jfr. kravene iplan- og bygningsloven. En risiko- og sårbarhetsanalyse må også hingå i programmet. Datagrunnlag og retningslinjer som ligger til grunn for de ulike vurderingene måftamgå av utredningen. Akershus fylkeskommune skriver i brev av at Fylkesutvalget har fattet følgende vedtak i møte av :

7 Side 7 Fylkesutvalget vurderer atforslaget til konsekvensutredningsprogram i hovedsak er dekkende innenforfidkeskommunens interesseområder. Behovetfor regionaleføringer for vindkraft i Akershus vurderes iforbindelse med rulleringen av Klima- og energiplan Akershus. Fylkesrådmannen har i saksfremlegget noen merknader knyttet til friluftsliv. Han viser til at Songkjølen er ett av få inngrepsfrie områder i Akershus og at det er markert som friluftslivsområde med svært høy regional verdi i utredningen Grøntstruktur Romerike fra Fylkesrådmannen mener at virkninger for det inngrepsfrie området bør gis egen omtale i konsekvensutredningen. Han anbefaler også at Turkart Romerike fra 2005 benyttes i arbeidet med utredningen. Fylkesmannen i Oslo og Akershus skriver i brev av at konsesjonssøknaden må avvises før en overordnet regional plan for vindkraft foreligger. De skriver at en slik plan må omfatte en avveiing av alle samfunnhensyn og vurdering av alternative lokaliseringer, og varsler innsigelse til prosjektet dersom det ikke utarbeides en slik plan. Fylkesmannen anmoder fylkeskommunene og NVE om å utarbeide en regional plan. De understreker at høringsuttalelsen i hovedsak gjelder arealene i Nes kommune, og viser for øvrig til uttalelsen fra Fylkesmannen i Hedmark. Fylkesmannen mener det er positivt at det ønskes tilrettelegging for vindkraftverk, og påpeker at dette er i tråd med nasjonale mål om fornybar energi. De viser imidlertid til at det samtidig er et viktig mål for regjeringen at utbygging av fornybar energi skjer uten at naturmangfold eller store landskapsverdier går tapt og at konfliktnivået med andre brukergrupper er så lavt som mulig. Fylkesmannen mener at Engerfjellet og Songkjølen er en uheldig lokalisering for et vindkraftverk, og at prosjektet synes å være lite forenlig med regjeringens mål om å tilrettelegge for miljøvennlig utbygging av vindkraft. De viser til gjeldende kommuneplaner for Nes og Nord-Odal kommuner, der områdene er avsatt til henholdsvis LNF-område der natur og friluftsliv er dominerende og LNFområde med særskilte biologisk mangfold-, friluftslivs-, og naturvernsinteresser. Fylkesmannen påpeker at det foreslåtte utredningsprogrammet ikke tar for seg alternative plasseringer i regionen. De viser til forskrift om konsekvensutredninger, der det står at det skal gis en redegjørelse for hvilke alternativer som er vurdert, en begrunnelse for valg av alternativ og en redegjørelse for følgene av å ikke realisere tiltaket (0-alternativet). Det kreves derfor at alternative plasseringer utredes. Fylkesmannen viser til miljøfaglige utredninger gjennomført på Songkjølen og Ursknappen i forbindelse med prosjektet Frivillig vern 2011, der det fremgår at det undersøkte området er et av få større sammenhengende garnmelskogsområder i regionen, og at det er vurdert som regionalt verneverdig. De skriver at det i dette området er registrert en rekke naturtypelokaliteter av regional og nasjonal verdi, en rekke rødlistede arter og en høy tetthet av MiS-biotoper. De verdifulle naturtypene og artene i området er ifølge Fylkesmannen en viktig grunn til å utrede alternative plasseringer av vindkraftverket. Det kreves en detaljert naturtypekartlegging i hele planområdet, inkludert sone for adkomstvei og kraftledning. Det kreves videre feltundersøkelser og kartlegging av leveområder for fugler og dyr i planområdet, herunder vurdering av trekkruter, kollisjonsfare og hekkestatus. Fylkesmannen krever også en egen kartlegging av sjeldne og rødlistede insekter, moser, lav, sopp og hensynskrevende arter som lever i vann, og en vurdering av samlet belastning for naturmangfoldet. Det ønskes i tillegg at virkninger for registrerte MiS-figurer utredes. De krever forslag til avbøtende tiltak knyttet til naturmangfold, og at disse forslagene må legges til grunn og innarbeides i det videre prosjektarbeidet.

8 Side 8 N V E Fylkesmannen viser til Storfuglprosjektet, som ble gjennomført i Oslo og Akershus i , der det fremgår at det er registrert flere leveområder og leikeområder for storfugl innenfor planområdet. De skriver at området samlet sett er av stor betydning for storfugl og en viktig spredningskorridor for arten inn til fylket. De ber ansvarlig prosjektleder ta kontakt med Fylkesmannens miljøvernavdeling for oversendelse av registrerte data, og om at virkninger for storfugl, herunder fragmentering av leveområder, kollisjonsfare og dødelighet, utredes. Det påpekes at tiltaket skal behandles i tråd med bestemmelsene i naturmangfoldlovens kapittel II, og Fylkesmannen legger særlig vekt på at det skal gjennomføres grundige utredninger etter 10 og 12. De uttaler at det ikke må velges løsninger som gjør at forvaltningsmålene i 4 og 5 ikke kan nås. Fylkesmannen mener det er uheldig at planområdet berører et av de få gjenværende inngrepsfrie naturområdene (INON) i Akershus, og påpeker nasjonale mål om bevaring av INON. De ber om at konsekvensutredningen tar for seg verdien av det berørte naturområdet sammenlignet med andre INON i regionen, og om en vurdering av hvordan inngrep i dette området vil påvirke naturmangfold og friluftsliv. Det vises til at planområdet er markert som friluftslivsområde med svært høy regional verdi i Grontstruktur Romerike fra Fylkesmannen påpeker at området er et populært friluftslivsområde for folk i flere kommuner, og mener vindkraftverket vil medføre negative virkninger for friluftslivet. De ber om at stier og løyper innenfor planområdet kartlegges og ivaretas, og om at virkninger for både sommer- og vinteraktiviteter utredes. Det bes også om en vurdering av avbøtende tiltak, alternative friluftslivsområder og eventuelle friluftslivsområder innenfor rød støysone. Fylkesmannen påpeker at det finnes en rekke vann, myrdrag og elve- og bekkeløp innenfor planområdet, og krever at vann og vassdrag tas med som et eget utredningstema. De ønsker en vurdering av forholdet til vannforskriften og hvordan miljømålene om å oppnå god økologisk og kjemisk status i de berørte vassdragene kan ivaretas. De viser til 12 i vannforskriften, og krever at alle praktisk gjennomførbare avbøtende tiltak og tilstandsvurdering av tiltaket må beskrives og innarbeides i prosjektet. Det vises videre til at kantvegetasjon langs vassdrag er lovbeskyttet, og Fylkesmannen krever en vurdering av hensynet til kantvegetasjon langs vassdrag. Fylkesmannen forventer at samfunnssikkerhet tas med som et eget tema i konsekvensutredningen, og at det utføres en risiko- og sårbarhetsanalyse av tiltaket. De mener også at konsekvensutredningen bør belyse virkninger for skogeiere, med tanke på skogsertifisering og tørnmersalg. Hedmark fylkeskommune (ved fylkesdirektoren) skriver i brev av at fylket har satt seg mål om å være klimanøytralt og produsere inntil 3 TWh mer fomybar energi i De mener at det er viktig at vindressursene utnyttes på en fremtidsrettet og bærekraftig måte som har positive eller akseptable virkninger for naturmangfold og andre miljøverdier, herunder kulturminner. Fylkeskommunen skriver at forslaget til utredningsprogrammet i hovedsak er dekkende, men at de har noen merknader. Det kreves at det lages visualiseringer av hvordan vindkraftverket vil fremstå fra viktige tettsteder og fra hytteområder hvor vindkraftverket kan prege utsikten. Når det gjelder kulturminner, er fylkeskommunen tilfreds med at temaet vil være med videre i utredningsarbeidet. De støtter vurderingen om sannsynligheten for forekomst av ikke registrerte kulturminner innenfor planområdet, og påpeker at det ikke har vært foretatt kulturminneregistreringer av større omfang ved Songkjølen og Engerfiellet. Fylkeskommunen mener undersøkelsesplikten jf. kulturminneloven 9 bør oppfylles i forbindelse med konsekvensutredningen, men vil ikke kreve dette. De viser til Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftverk, der det står at det er Riksantikvaren som av&jørom undersøkelsesplikten kan utsettes til etter konsesjonsvedtak. Fylkeskommunen skriver

9 Side 9 NVE at de ser frem til en dialog med tiltakshaver om tidspunkt og omfang av kultunninneregistrering for å oppfylle undersøkelsesplikten. Fylkesmannen i Hedmark skriver i brev av at det ikke er mulig å få et klart inntrykk av tiltakets virkninger ut fra meldingen. De skriver at det er viktig at konsekvensutredningen og grunnlaget for konsesjonssøknaden er så detaljert at det blir mulig å ta stilling til de samlede virkningene av planen ved høringen. Det forventes at konsekvensutredningen baseres på eksisterende kunnskap om området og på erfaringer fra etablering av vindkraftverk i andre deler av landet. Det forventes videre at metoder og kilder vil gå klart fram av konsekvensutredningen. Fylkesmannen ber om at det gjøres en vurdering og analyse av risiko og sårbarhet. De skriver at alle relevante hendelser og situasjoner som kan medføre fare for liv, helse, miljø og materielle verdier i utbyggingsområdet må analyseres. De anser det som en vesentlig mangel dersom det ikke blir utført risiko- og sårbarhetsanalyse for å avklare samfunnssikkerhets- og beredskapsmessige forhold. Fylkesmannen viser til at en veileder for landskapsutredninger for tiden prøves ut i flere vindkraftsaker, og anbefaler at denne fremgangsmåten legges til grunn også i denne konsekvensutredningen. De mener det er viktig med visualiseringer fra kjente steder, at disse stedene vises på et oversiktskart og at de berørte kommunene får være med på å bestemme hvilke steder som er aktuelle. Det understiekes at vurderingene av nær- og fjernvirkning bør omfatte veianlegg, nye kraftledninger, masseuttak, massedeponi, hogst og andre tiltak som følger med etablering av vindkraftverket. De ber om at visualiseringene skal være representative også for friluftslivsbrukere, og om at det vurderes å lage en visualisering av vindkraftverket med lysmerking i mørket. Fylkesmannen skriver at friluftslivsvirkningene må vurderes for et tilstrekkelig stort influensområde, og at kommunene må være med og bestemme hva som er tilstrekkelig. Det forventes at utredningene gjennomføres i sarnsvar med DNs håndbøker og standarder og at både sommer- og vinteraktiviteter belyses. Fylkesmannen skriver at tiltaket må vurderes i samsvar med bestemmelsene i naturmangfoldlovens kapittel II som en integrert del av konsekvensutredningen. Det påpekes at området ved Songkjølen er et av de største sammenhengende naturskogområdene i den søndre delen av Hedmark og at en rekke kravfulle gammelskogarter, også rødlistearter, er registrert i området. Fylkesmannen skriver at det i 2008 ble gjennomført naturtypekartlegging i Nord-Odal, og at et stort naturskogområde ved Songkjølen ble klassiflsert som nasjonalt viktig (A-verdi). De viser til at deler av Songkjølen og Ursknappen ble kartlagt i 2011 på oppdrag fra skogeierne, og skriver at de er kjent med at det har vært arbeidet med forslag til frivillig vern av skog i området. Fylkesmannen påpeker i tillegg at det er en lokalitet for den truede gammelskogarten huldrestry nordvest for Songkjølen. De forutsetter at konsekvensutredningen omfatter en detaljert naturtypekartlegging av begge planområdene, inkludert veitraseer og kraftgater, med bruk av metoden som er beskrevet i DN-håndbok Det påpekes at Nord-Odal har et viltkart fra 2008, men Fylkesmannen anbefaler at det gjøres supplerende viltkartlegging med fokus på viktige funksjonsområder for fugl, flaggermus og annet dyreliv i de aktuelle områdene. De skriver videre at konsekvensutredningen må omfatte vurdering av avbøtende tiltak knyttet til naturmangfold. Det forventes at utredningene gjennomføres av folk med riktig fagkompetanse i samsvar med DNs håndbøker og standarder, og at det settes av tilstrekkelig med tid og ressurser. De forutsetter at materialet fra konsekvensutredningen stilles til disposisjon for miljøvernmyndighetene. Fylkesmannen skriver at vindkraftverket vil medføre en reduksjon av 1NON, og at 1NON bare utgjør ca. I % av arealet i Nord-Odal. De viser til retningslinjene for planlegging og lokalisering av vindkraftverk, og mener at dette innebærer et "svært stort konfliktpotensial". Det kreves at det gjøres

10 Side 10 rede for og kartfestes hvor store INON-areal som bortfaller. Fylkesmannen krever videre at INONreduksjonen vurderes opp mot hva som ellers finnes av INON i Nord-Odal og ellers i regionen. De krever også en vurdering av alternative detaljløsninger som medfører mindre reduksjon av INON. Det forutsettes at støyretningslinjen T-1442 legges til grunn for støyvurderinger, og det bes om at støyvurderingen også omfatter friluftslivsområder. Fylkesmannen krever også at støy i forbindelse med massetak skal være en del av utredningen. De krever videre en omtale av virkninger for drikkevann. Fylkesmannen forutsetter at veier blir dimensjonert til og tilgjengelig for skogbruk i området, og ber om at nye veitraseer blir lagt i samråd med kommunenes fagpersoner på landbruk og grunneiere. De ber også om en vurdering av virkninger for skogbruket. Når det gjelder nettilknytning, ber de om at virkninger av anleggsbelter/-veier og endring av faresoner som følge av nye ledningstraseer tas med i utredningen. Det bes også om en utredning av jordkabel som alternativ. Fylkesmannen mener det er viktig å minimere terrenginngrep med tanke på både eksisterende aktiviteter og eventuell tilbakeføring etter endt konsesjonsperiode. Fylkesmannen ber om at konsekvensutredningen synliggjør hvilken type kompetanse og hvor mange arbeidsplasser tiltak vil medføre i utbyggings- og driftsfase, og om en vurdering av om denne kompetansen er tilgjengelig i nærområdet. De skriver at de ønsker å uttale seg til eventuell konsesjonssøknad med konsekvensutredning når den blir sendt på høring, og at de også ønsker å uttale seg til eventuell detaljplan. 3.2 Sentralemyndigheter Forsvarsbyggskriver i brev av at Engerfiellet og Songkjølen vindkraftverk i en foreløpig vurdering er gitt kategori C i henhold til gjeldende skala for konfliktnivå. Dette innebærer at en realisering av tiltaket vil påvirke Forsvarets infrastruktur slik at funksjonen ikke beholdes. Forsvarsbygg skriver at avbøtende tiltak innenfor deler av infrastrukturen kan gjøre at de nødvendige funksjonene likevel opprettholdes. De anser kostnadene for slike tiltak til inntil 20 millioner kroner, og skriver at disse kostnadene må dekkes av tiltakshaver. Forsvarsbygg opplyser om at det må gjøres en ny vurdering i forbindelse med eventuell høring av søknad. Direktoratetfor naturforvaltning(dn)skriver i brev av at det foreslåtte utredningsprogrammet er lite konkret og mangelfullt og at beskrivelsene i meldingen gir et dårlig grunnlag for vurdering av det forventede konfliktnivået. De mener at meldingen ikke innfrir minstekravene for utlegging til offentlig ettersyn. DN er bekymret for at NVEs standardoppsett for utredningsprogram brukes som en sjablong, og mener at lite presise utredningsprogram øker sannsynligheten for valg av for enkle løsninger i konsekvensutredningsarbeidet, særlig med tanke på verifisering og nykartlegging i felt. Selv om de utgangspunktet ikke mener meldingen er god nok, har de en rekke merknader til et eventuelt utredningsprogram. DN mener eksisterende kunnskapsuunnlag for naturmangfold er mangelfullt, og påpeker behovet for nye miljøundersøkelser i området for å supplere og verifisere eksisterende kunnskap. De skriver at feltundersøkelsene må dokumenteres med feltdagbøker, kartfesting av befaringsruter og informasjon om hvem som har utført feltarbeidet. DN mener at kartleggingene må gjennomføres med anerkjent og etterprøvbar metodikk, og at undersøkelsene bør spres over flere dager og i flere perioder for å øke kvaliteten på kartleggingen. Ifølge DN er det viktig at virkningene vurderes opp mot nasjonale miljømål jf. naturmangfoldloven 4 og 5.

11 Side 11 DN ønsker at en ny veileder for vurdering av landskapsvirkninger (Clemetsen og Simensen, 2010) skal legges til grunn for konsekvensutredninger i vindkraftsaker. De mener at bruk av denne veilederen gjør det lettere å etterprøve vurderingene i konsekvensutredninger. De påpeker videre at planområdene berører et sammenhengende naturområde som er mye brukt til friluftsliv. DN mener at verdisetting av friluftslivsområdene bør skje etter en metode som er basert på nasjonale mål for friluftsliv og som gjør det mulig å sammenligne på tvers av områder/anlegg. Det bes om at NVE stiller krav om at DN-håndbok 25 skal brukes i dette arbeidet. De skriver at det i tillegg er viktig at det i kartleggingen brukes kilder som regionale og lokale myndigheter, interkommunale friluftsråd, aktuelle interesseorganisasjoner og lokalkjente. De mener også at NVE i utredningsprogammet skal legge til grunn at intemveier i vindkraftverket ikke bør brukes som en begrunnelse for å nedjustere konfliktgraden for friluftsliv. DN påpeker at INON er en arealbruksindikator på hvordan utviklingen går, og at INON ikke må blandes med vemeområder, landskap etc. De skriver at virkningene for inngrepsfrie naturområder må vurderes opp mot det nasjonale målet om at inngepsfri natur skal ivaretas, og at reduksjon av INON må tall- og kartfestes. Det vises til at det er planlagt flere vindkraftverk i området, og det kreves derfor en utredning av samlet belastning for naturmangfold, inkludert virkninger for friluftsliv, inngrepsfrie naturområder og vemeområder i samarbeid med andre tiltakshavere i regionen. DN ønsker også en utredning av massedeponi knyttet til prosjektet. 3.3 Tekniske instanser Statnett SF skriver i brev av at det bygges ut store mengder kraftproduksjon med begrenset reguleringsevne, og at det derfor er viktig at alle kraftverk designes slik at de kan delta i reguleringen av spenning og frekvens. De viser videre til at avgrening i nett er en utfordring for systemdriften, med hensyn til feil, driftsforstyrrelse og revisjon, og at det kan medføre redusert leveringskvalitet og produksjonstap. De legger til grunn at avgrening skal ha bryterkonfigurasjon som innebærer tilstrekkelig funksjonalitet for tilfredsstillende systemdrift og leveringskvalitet. Statnett forutsetter at tiltakshaver følger veilederenfunksjonskrav i kraftsystemet dersom anlegget konsesjonssøkes, og at tilhørende funksjonalitet er ivaretatt når de får FoS 14-søknaden for anlegget. Statnett påpeker at 132 kv-forbindelsen Minne-Skarnes-Kongsvinger-Eidsskog-riksgrensen er definert som en del av sentralnettet. De skriver at virkningene av innmating av vindkraftproduksjonen fra Songkjølen bør utredes nærmere av tiltakshaver i dialog med Statnett. De skriver videre at de ikke har tatt stilling til tiltakshavers angitte muligheter for utvidelser i Minne transformatorstasjon, og at også dette bør utredes i dialog med Statnett. Statnett forutsetter at eventuell konsesjonær følger krav i forskrift om systemansvaret i kraftsystemet (FoS) og forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet (FoL). De ber NVE gjøre tiltakshaver spesielt oppmerksom på at Statnett legger til grunn at FoS 14 og veileder for funksjonskrav i kraftsystemet (FIKS) følges, og at konsesjonær uten ugrunnet opphold søker/informerer Statnett om anlegget etter at konsesjon er gitt. Eidsiva Nett uttaler seg i brev av om Engerfjellet vindkraftverk. De skriver at det må reinvesteres i linjen mellom Minne og Nord-Odal dersom vindkraftverket bygges. Ved eventuell flytting av trasé mener Eidsiva Nett at utbyggeren av vindkraftverket må dekke kostnader der flyttingen forårsakes av vindkraftverket.

12 Side 12 NVE Eidsiva Nett uttaler seg i brev av om Songkjølen vindkraftverk. De skriver at linjen rent termisk vil tåle innmating fra et 135 MW vindkraftverk, men at det bør gjennomføres dynamiske stabilitetsanalyser. 3.4 Interesseorganisasjoner Norges Miljøvernforbund (NMF) skriver i brev av at tiltaket vil medføre store visuelle virkninger, hogstfelt som hindrer binding av karbon, kollisjonsrisiko for rovfugler, fragmentering av leveområder for flere arter, store støyvirkninger (også lavfrekvent), betydelige skyggekastvirkninger, elektromagnetisk stråling for mennesker og dyr, negative virkninger for reiseliv og friluftsliv, iskast, fall i eiendomsprisene. NMF mener det er spesielt viktig å ivareta inngrepsfrie områder med truede rovdyr. De mener også at vindkraft er en ustabil energikilde, at vindkraftverk er samfunnsøkonomisk ulønnsomme og at vindkraftutbygging medfører dyrere strømregninger. På dette grunnlag krever N1VIF avslag på søknaden (sic) om Engerfjellet og Songkjølen vindkraftverk. Naturvernforbundet i Hedmark (NII) skriver i brev av at energiutbygginger de siste årene har vært den største grunnen til reduksjon av inngrepsfrie naturområdet. De mener mange arter og friluftslivsutøvere holder seg unna vindkraftverk, og at energisparing, oppgradering av eksisterende vannkraftanlegg og vindkraftutbygging i områder som allerede er berørt av inngrep må gå foran prosjekter med store naturvirkninger. NH krever at tiltaket må vurderes opp mot konvensjoner og mål som Bonnkonvensjonen om trekkende arter, Bernkonvensjonen om truede arter, regjeringens mål om ivaretakelse av inngrepsfri natur, konvensjonen om biologisk mangfold og Soria Moria-erklæringen om reiseliv. NH påpeker at området Songkjølen-Ulvtjernskoia-Steinsjøen består av svært viktig gammel barskog med flere rødlistede arter, og at slike naturtyper har krav på beskyttelse jf. naturmangfoldloven. De skriver videre at Tennungen-Murua-Utsjøen er et potensielt sårbart økosystem der naturinngrep ikke bør gjennomføres dersom det er i konflikt med vannforskriften og EUs vanndirektiv. Det kreves at det innhentes eksisterende kunnskap om naturmangfoldet og at det i tillegg gjøres inventeringer av planområdet. De mener det er viktig med et omfattende feltarbeid, og at feltarbeidet spres over flere dager. Det bør ifølge NH også utføres forskningsarbeid dersom det ikke fmnes relevant forskning om påvirkning på store rovdyr. Det påpekes at føre var-prinsippet skal gjelde dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om naturmangfold. NH påpeker også at det har kommet en rødliste for naturtyper. Når det gjelder inngrepsfrie naturområder (INON), mener NH at INON-reduksjon må ses i sammenheng med reduksjon regionalt og nasjonalt. NH mener at det bør lages visualiseringer fra både bebygde områder og populære friluftslivsområder. De skriver at det er viktig å vise hvordan vindkraftverket vil oppleves for en person som befmner seg i anlegget, og ber om at det puttes inn for eksempel mennesker eller biler i visualiseringene for at det skal være mulig å oppfatte dimensjonene. De ber også om at skjæringer og fyllinger tas med i visualiseringene. Det påpekes at det i mange konsekvensutredninger for vindkraftverk står at velutbygging kan føre til lettere tilgjengelighet for friluftslivsutøvere. NH mener denne argumentasjonen bidrar til at konsekvensgraden for friluftsliv blir lavere enn den skulle vært. De uttaler at utgangspunktet for faglige drøftinger av virkninger må være at friluftsliv utøves i naturområder som primært er uten tyngre inngrep og at inngrep virker negativt på friluftslivsopplevelsen. NH mener at veiene i vindkraftverk legges slik at det ikke er attraktivt å gå der, at vindkraftverk påvirker jaktopplevelsen og at iskastrisiko påvirker naturopplevelsen. De krever en utredning med bruk av metoder fra DNs håndbok , evt for tilgrensende områder, og at utredningen skal omfatte friluftslivet i tilstøtende kommuner.

13 Side 13 NH krever at utredningen om verdiskapning ikke bare tar for seg positiv verdiskapning, men også negative virkninger i form av virkninger for reiselivsnæringen, salg avjaktkort og dårligere kvalitet på naturopplevelse. De krever videre at konsekvensutredningen også skal omfatte virkninger av nettilknytningen. NH krever også at det lages en detaljert plan for hvordan området skal tilbakeføres til naturen etter endt konsesjonsperiode, og at disse prinsippene følges: Infrastruktur må ikke legges på berg, evt. at sporene dekkes hvis dette ikke kan unngås. Sprengningsarbeid må unngås. Veier bør legges på fylling i stedet for i skjæring. Jord som fiernes må lagres for å kunne brukes ved nedleggelse. Revegetering må skje så snart det er mulig. Det må i størst mulig grad unngås å legge infrastruktur på myr. Dersom dette ikke kan unngås, må det legges til rette for at vegetasjonen ser naturlig ut og at dreneringsforhold og grunnvannssammenhenger ikke avskjæres. NH påpeker at klima er det viktigste argumentet for utbygging av vindkraft, og at det ofte argumenteres med at energien som trengs for å produsere en vindturbin tilsvarer tre måneders energiproduksjon fra vindturbinen. De mener at det trengs mer detaljerte studier, og krever et klimaregnskap som inneholder temaer som økt utslipp på grunn av økt energibehov for å produsere vindturbiner og transport, prosessutslipp som følge av blant annet stål- og sementproduksjon, endret arealbruk (herunder minsket binding av karbon), økt forbruk av energi som følge av lavere energipris, tap i kraftnettet og hvilke energikilder som blir erstattet når det kommer mer fornybar energi inn i systemet. NH krever at avbøtende tiltak nevnes i utredningen, og at det skal legges til grunn faglige vurderinger i tilfeller der avbøtende tiltak forkastes. Naturvernforbundet i Nes (NN) understreker i brev av behovet for regional planlegging av all type kraftutbygging. De oppfordrer berørte kommuner og fylker om å ta initiativ til regionale planer. NN ønsker visualiseringer av vindturbiner og veier fra nært hold for å gi et best mulig inntrykk for de som ferdes i planområdet. De ønsker også en visualisering av adkomstveiene. De er opptatt av at iskast kan være et problem for ferdsel og dyreliv, og ber om at Meteorologisk Institutt utarbeider beregninger for å finne ut av omfang og sannsynlig lengde på perioden med ising. NN ber om at verdien av det sammenhengende barskogsområdet tilknyttet planområdet vurderes, og at planområdet kartlegges for å fmne frem til de enkeltområdene som gir minst negative virkninger for dyre- og fugleliv. De viser til at SABIMA har gjort undersøkelser i planområdet med tanke på frivillig vern, og at de har kommet til at området Ursknappen vurderes som lokalt verneverdig. NN mener også det er viktig å vurdere virkninger knyttet til inngrep i et INON. Det kreves utarbeidelse av støysonekart både for høy- og lavfrekvent støy, og at det tas hensyn til og opplyses om turbinstørrelse. NN ber også om en vurdering av ulike markabsorpsjonsfaktorer. Det bes videre om en vurdering av virkninger knyttet til mulig bruk av avisningsvæske. NN viser i tillegg til rapporter om negative virkninger for vegetasjon nær vindturbiner i Mellom-Europa, og ber om innhenting av opplysninger fra områder med lignende skog som i planområdet. NN ber om at det tas med i naturmangfoldvurderingen at økt tilgjengelighet gjennom bygging av veier kan gi økt avvirkning av skog. De mener at dette kan påvirke naturverdier. Det bes videre om en utredning av det totale økonomiske og økologiske regnskap for produksjon, etablering, drift og riving

14 Side 14 HVE av anlegget, og om innhenting av erfaringer om ringvirkninger for kommuner og arbeidsliv fra andre steder med vindkraftverk i Norge og Norden. De skriver i tillegg at de ser det som et problem at vindmålinger foregår samtidig som konsekvensene utredes. NorskOrnitologiskForeningavdelingHedmark(NOF-H)skriver i brev av at distriktet der tiltaket planlegges er et viktig område for fiskeørnbestanden i Norge. De påpeker at et fiskeømpar hekker ved Bjerten, og at dette paret krysser planområdet ved Songkjølen mellom reir og hekkeplass. De mener også at det er sannsynlig at flere av de hekkende parene også bruker sjøene rundt planområdet til næringssøk. De ber om at virkninger for fiskeørnbestanden i området utredes. NOF-H skriver at fuglearter som svaner, traner, gjess og rovfugler som musvåk og vepsevåk har trekkruter som går over planområdet. De mener også at det er sannsynlig at yngre kongeørn trekker over området. NOF-H påpeker erfaringer fra vindkraftverk og fugletrekk fra andre steder, og ber om en utredning av omfang av og virkninger for fugletrekk. De skriver at utredningen bør omfatte en vurdering av om feltundersøkelsene er tilstrekkelige for å kartlegge fugletrekkene vår og høst. Det påpekes at det i Songkjølenområdet er viktige myrer for skogsfuglbestanden, og det bes om at virkninger for skogsfugl belyses i konsekvensutredningen. NOF-H påpeker at den vernede lavarten huldrestry har kjerneområde i Hedmark, og at Songkjølen er en av de sørligere forekomstene. De ber om en vurdering av virkninger for denne arten. NOF-H ønsker også en vurdering av risiko for skogbrann og vurdering av hvordan en skogbrann vil påvirke lokalt dyre- og planteliv. Landsforeningenfor LevendeSkog(LLS)skriver i brev av at deler av planområdet på Songjølen består av inngrepsfrie naturområder (INON). De skriver at planområdet også ligger inntil forvaltningsområder for ynglende ulv og gaupe, og at gaupe er registrert flere steder i planområdet ved både Engerfjellet og Songkjølen. Det påpekes at det er registrert et leveområde for storfugl, vendehals og tretåspett på flata ved Songkjølen-Ulvtjernskoia-Ursknappen, og at det er registrert spilleområder for orrfugl i planområdet på Songkjølen. LLS skriver videre at Steinsjøen og Tennungen er registert som yngle- og beiteområder for storlom og at ei myr ved Viksætra er påvist å være et viktig yngleområde for trane. De skriver også at det er gjort enkeltobservasjoner av storlom ved Store Bjerten, sør for Engerfjellet. LLS påpeker at Songkjølen er rikt på rødlistearter av lav og barksopp, og at kjerneområdene for disse artene er den gamle barskogen ved Songkjølen, Songnessætra, Geitrabben, Sæterberget og Ekomhol. I dette området er det ifølge LLS nyere registreringer av et titalls nær truede lav- og sopparter, to sårbare arter og huldrestry, som er sterkt truet. Det vises til at skogsområdene ved Songkjølen og vestover til Geitrabben har status som nasjonalt viktig gammel barskog, med mindre kjerneområder av regionalt og lokalt viktig barskog. LLS skriver videre at en dam med forekomst av padde ved Tjernsmyra (ved Engerfjellet) er registrert som lokalt viktig. LLS forventer en samordnet behandlinga av vindkraftanlegg etter energiloven og plan- og bygningsloven, og at samtlige regelverk og retningslinjer skal ivaretas. De bemerker at det ikke er avsatt arealer til vindkraftformål i Nord-Odal kommunes kommuneplan. Resten av høringsuttalelsen tilsvarer uttalelsen fra Dæhli, Hoelstad og Dæhli. 3.5 Lokalelag og foreninger Nes SV skriver i brev av at de er imot en konsekvensutredning så lenge det ikke foreligger en samlet plan for utbygging av vindkraft i Akershus og Hedmark. De mener at begge fylkene bør utarbeide fylkesdelplaner for vindkraft som skal omfatte temaer som vindkraft sammenlignet med andre energikilder, alternative plasseringer og avveiing av behovfor etablering i ulike deler av landet. De skriver at de i utgangspunktet er for å erstatte fossil energi med alternative energiformer,

15 Side 15 NVE men at de ser store konflikter mellom vindkraftutbygging i det indre Østlandsområdet og naturinteresser knyttet til friluftsliv, dyre- og fugleliv og urørt natur for kommende generasjoner. Nes SV ber om at konsekvensutredningen skal omfatte disse temaene: Lavfrekvent støy og virkninger for mennesker og dyre- og fuglelivet. Iskast - både omfang, virkninger av iskast og virkninger av eventuelle avbøtende tiltak. Regional og nasjonal betydning av inngrepsfrie friluftslivsområder. Total samfunnsmessig kostnad av vindkraftutbygging i ulike områder sett i lys av et regnskap for bærekraftige investeringer. Avveiing av friluftslivsinteresser og næringsinteresser i lokalmiljøet, inkludert en avklaring av fordeler for skogsdriften og hindringer for ferdsel. Kortsiktighet i investeringer målt mot lovnader om tilbakeføring. Nes SV ønsker at det utarbeides en reguleringsplan for planområdet, og at det opprettes en partssammensatt gruppe fra Nes, Nord-Odal, Sør-Odal og Eidsvoll kommuner. Odal Turlag skriver i brev av at de med god hjelp av lokale ildsjeler har opparbeidet et omfattende stinett i begge Odalskommunene, og at et vindkraftverk på Songkjølen vil påvirke en mye brukt sti. Denne stien går fra Sand sentralskole via Sandsætra, Skarpsno, Sæterberget, Ekernholsætra og Høymyra til Evensløkka, og det påpekes at Sandsætra ofte blir brukt til overnatting av skoleelever fra Sand sentralskole. Odal Turlag spør om hvor vindturbinene blir plassert og hvor veiene kommer, og krever at stien ikke ødelegges. Når det gjelder planområdet på Engerfjellet, påpeker turlaget at vindkraftverket er planlagt nær Ottsjøen, som er et viktig rekreasjonsområde. Det påpekes at det er 23 hytter, en leirskole, historiske gullgruver og en delvis merket sti i området. De krever i den sammenheng visualiseringer og støymålinger fra Otten. Ifølge Odal Turlag er det i Songkjølenområdet hekkende flskeøm, flere spillplasser for storfugl og orrfugl og observert hubro. De skriver videre at den sørligste bestanden for lirype fmnes ved Ursknappen. De skriver også at det fmnes hønsehauk, musvåk, storlom, traner, tretåspett og flere truede lav- og mosearter i Songkjølenområdet. Odal Turlag ber om at konsekvensutredningen om naturmangfold omfatter et område som er større enn planområdet, særlig når det gjelder flskeørn, som ifølge turlaget trekker gjennom planområdet. De spør i tillegg om hvordan vindturbinene vil påvirke spillplasser for storfugl og orrfugl. Det påpekes at over 80 % i en større folkehelseundersøkelse oppga at stillhet og nærhet til naturen var de viktigste kriteriene for friluftsliv. Odal Turlag viser til forskning om støy fra vindturbiner, og er bekymret for lavfrekvent støy fra vindkraftverket. De krever at det lages et detaljert støykart som også innbefatter anleggsperioden, og at virkningene for mennesker og dyr vurderes. Odal Turlag krever en detaljert utredning om tilbakeføring av området etter endt konsesjonsperiode, 3D-visninger fra mange fotostandpunkter og utredninger om skyggekast, iskast, refleksblink, havari og drikkevann. De mener at en utbygging strider mot planene til Hedmark og Oppland fylkeskommune om bedre vern og utnytting av trevirke og mot regjeringens satsing på friluftsliv. Turlaget mener at eiendomspriser vil falle ved etablering av vindkraftverket, og at tiltaket er uforenlig med god folkehelse. Sand IF skriver i brev av at de kjører opp skiløyper i plan- og influensområdet, at trimgruppa bruker området til turer og at området også brukes mye til barmarkstrening. Idrettslaget påpeker at

16 Side 16 NVE området inn mot Songkjølen er åpen for kjøring og parkering, og at de benytter seg av dette. De skriver at de brøyter veien om Bjørnlihaugen til Svarttjennet om vinteren, og at de kjører opp skiløyper på veien fra Krogsrud. Det påpekes at det et omfattende skiløypenett i området, og at disse løypene er viktige for lokalsamfunnet. Sand IF ber om svar på om det fortsatt kan kjøres opp skiløyper på veiene i området, eller om veiene må brøytes. De ber også om en utredning av om skiløyper kan kjøres opp ved siden av veiene, og skriver at de trenger en trasé med minst fire meters bredde som kan vare hele vinteren. Det bes i tillegg om at området "Porten" blir vurdert. Idrettslaget skriver at dette området er en viktig innfallsport, og at muligheten for å gå på ski inn i området blir borte dersom veien brøytes. De ber om en tilbakemelding på hvordan det skal kompenseres dersom konsekvensutredningen viser at plan- og influensområdet ikke lenger kan benyttes til kjøring av skiløyper. Sand IF skriver at trimgruppa i idrettslaget samarbeider med Odal Turlag om prosjektet "kjentmannsmerket", og at skogene og åsene i Odalen brukes i dette prosjektet. De mener tiltaket vil forringe naturopplevelsen for mange som deltar på opplegget. Det påpekes videre at planområdet brukes til jakt, fiske, fotturer, sykkelturer og bærsanking. Idrettslaget mener friluftslivsverdiene i området er store, og ber om en helhetlig vurdering av virkninger for opplevelsesverdiene og av påstanden til EON om at "turgåing, jakt og fiske kan foregå som før". De ber også om en grundig gjennomgang av tiltakets, herunder veibyggingens, virkninger for naturmangfoldet og landskapet i området, og om at veitraseenes lokalisering angis nøyaktig. De mener det må være en forutsetning at den nøyaktige plasseringen av vindturbinene og veiene er på plass før utarbeidelsen av en konsekvensutredning starter. Det bes også om en utredning av støy fra vindkraftverket, og om et svar på hvem som har ansvar ved eventuelle skader av iskast dersom idrettslaget fortsatt kan kjøre opp skiløyper i området. Brurhella Vel v/ Hjalmar Nergaard viser i brev av til at Brurhella er et nytt og profilert boligområde i Nord-Odal, og at det er lagt vekt på beliggenhet, utsikt og nærhet til uberørt natur. Nergaard skriver at de er bekymret for vindturbinenes høyde og dimensjon, skyggekast i deler av året med lav solbane, lyssetting i mørket og refleksblink, og ber om at det utarbeides realistiske visualiseringer av vindturbinene. De er også opptatt av støy fra vindkraftverket, og forventer at konsekvensutredningen belyser hvordan støy ved ulike frekvenser vil bre seg med tanke på at terrenget er kupert, at vindturbinene ligger høyere enn boligfeltet og at det er vann mellom boligfeltet og planområdet. Brurhella Vel ønsker en kartlegging av samlet effekt på helse og livskvalitet for beboere i boligfeltet og i andre boligområder i Nord-Odal. Det vises i den sammenheng til Folkehelseinstituttets hjemmesider om støy fra vindturbiner og til artiklene som Folkehelseinstituttet refererer til. Brurhella Vel er også bekymret for virkninger for friluftsliv. De mener at en utbygging beslaglegger store deler av nærområdet for friluftslivsaktiviteter gjennom belysning, veibrøyting, ødelegging av skispor og direkte arealbeslag. De uttaler at tiltaket vil forringe boligenes verdi, og viser til at det i Danmark erstattes verditap på eiendom som berøres av utbygging. Det vises også til utviklingen av salg av hyttetomter i Engerdal etter vindkraftplanene ble presentert. Brurhella Vel ønsker en utredning av virkninger for eiendomsverdiene og ber om at det i konsekvensutredningen må komme frem hvordan økonomiske tap skal kompenseres. 3.6 Privatpersoner Arne Hansteen skriver i brev av at han er grunneier i Nes, og at eiendommen grenser til planområdet på Songkjølen og er en del av Skogbygda elgvald. Dette elgvaldet omfatter eiendommer som inngår i planområdet. Hansteen påpeker at det aktuelle området er mye brukt til små- og

17 Side 17 NVE storviltjakt og skiturer, og viser til at området inngår i et stort opparbeidet løypenett for langrenn. Han uttaler at det må være av overordnet betydning at vindkraftverket ikke medfører fare for liv og helse for de som benytter skogen. I den sammenheng nevner han iskast som et problem. Det vises til at NVE i andre saker har vurdert iskast som "uvesentlig", men Hansteen skriver at Songkjølen og Engerfjellet vindkraftverk skiller seg fra tidligere saker ved at tiltaket er planlagt i innlandet og at området er mye brukt i vintermånedene. Han ber derfor NVE om å kreve en faglig utredning av isingsproblematikk basert på faktiske forhold. Utredningen bør ifølge Hansteen omfatte en vurdering av hvor mange dager det kan forventes isdannelse, hvor store isklumper som kan dannes, hvor langt de kan kastes og med hvilken kraft de vil treffe bakken. Dag Dæhli, Kristin Hoelstad og Stig Dæhli skriver i brev av at de gjennom mange år har vært regelmessige brukere av friluftslivsområdene som vil bli berørt av tiltaket. De er bekymret over visuelle virkninger, og krever en grundig utredning av hvordan vindkraftverket vil synes fra en rekke steder i Nord-Odal, jf. Nord-Odal kommunes høringsuttalelse. Det bes i tillegg om at utredningen omfatter visualiseringer fra punkter rundt sjøene Tennungen-Murua-Utsjøen og fra mye benyttede friluftslivsområder i Eidsvoll kommune. De krever også et synlighetskart. Det uttrykkes videre bekymring over støy fra vindkraftverket, også for dyre- og fuglelivet, og det kreves at det utarbeides et støykart der alle negative virkninger fremgår. De krever også at alle virkninger av støy i anleggsperioden utredes. Det informeres om at det er et rikt dyre- og fugleliv i området. De skriver at det ofte er sett elg, at vannene har et rikt mangfold av insekter (blant annet store libeller), at de regelmessig ser hekkende lom og hører ugler om somrene, at traner mellomlander på myrene, at storfugl observeres ofte, at det er mye orrfuglspill i området og at det er sett store rovfugler kretse over "Knappen", som er en del av "Murukollen". De krever en grundig vitenskapelig gjennomgang av områdets biologiske mangfold, herunder en kartlegging av spillplasser for orrfugl og fugletrekkruter, og at alle mulige negative virkninger for naturmangfold utredes. Det understrekes at vassdraget Tennungen-Murua-Utsjøen utgjør et eget økosystem med vannarter og flsk som ørekyt, abbor og ørret. De mener at veiutbygging knyttet til tiltaket vil ha negative virkninger for flere økosystemer gjennom erosjon og avrenning, og påpeker at vannforskriften og vanndirektivet forplikter til å ivareta god økologisk og kjemisk tilstand i nasjonens vannforekomster. De viser videre til at det er en drikkevannskilde nær planområdet. Det kreves at alle negative virkninger for vassdraget Tennungen-Murua-Utsjøen og andre vassdrag i området med tilstøtende våtmarksarealer blir utredet på en vitenskapelig holdbar måte. De påpeker at Nord-Odal kommune reklamerer med urørt natur, og at planområdet blant annet brukes til jakt. De skriver videre at det er mange hytter i området. Det kreves at alle virkninger for turisme og friluftsliv blir utredet, inkludert en vurdering av fremtidig image for konununen og virkninger for hyttebygging og næringsliv knyttet til hytter i området. De er også bekymret for iskast, brannfare og andre ulykker, og krever en utredning av disse temaene som skal omfatte nødvendige forebyggende og beredskapsmessige tiltak. Folkehelseperspektivet fremheves som et viktig tema. Det påpekes at natur fri for støy og visuell forurensning kan gi helsegevinster, og det understrekes at tilgang til slike områder i nærområdet er viktig. De uttaler at det ikke må bli slik at folk skal være avhengig av lange bilreiser for å komme seg ut i "urørt natur". Det kreves at de berørte kommunenes kommunale helsetjeneste inviteres som reelle deltakere i den videre planleggingen av prosjektene, og at alle helsevirkninger blir utredet så tidlig som mulig.

18 Side 18 NVE Even Amundsen skriver i brev av at han mener det er viktig å konsekvensutrede virkninger for hjortevilt, herunder påvirkning av beitegrunnlag og trekkruter, skogsfugl, øvrig vilt og jaktopplevelsen i området. Han ber om at utredningen tar for seg både drifts- og anleggsperioden. Helle Jørstad skriver i brev av at erfaringer med vindkraft fra andre steder i Norge bør vurderes i forbindelse med konsekvensutredningen, og mener at det bør lages statlige overordnete planer for hvor og hvordan vindkraftanlegg skal bygges. Hun mener videre at kommunene bør kreve en overordnet plan fra fylkeskommunene, og er kritisk til at vindkraftverk planlegges på så mange steder som i dag. Jørstad krever en utredning av hvor mange KWh som kan oppnås i samme område gjennom bruk av ny teknologi i eksisterende vannkraftanlegg og gjennom å fornye overføringsnettet. Hun krever videre at det inngrepsfrie naturområdet ved Ursknappen tas ut av planene. Hun krever også tall på hvor høy eiendomsskatten blir gjennom hele konsesjonsperioden. Det vises til fotomontasjene som ble brukt på folkemøtet, og Jørstad skriver at det må lages fotomontasjer med kortere avstander til vindturbinene. Henrik Rindal skriver i brev av at han er bekymret for vindkraftverkets synlighet, skyggekast og lysmerking, og mener at visuelle virkninger sammen med støy er et kjernepunkt i denne vindkraftsaken. Når det gjelder støy, ber Rindal om at konsekvensutredningen tar høyde for både sonisk og infrasonisk støy fra et samlet antall vindturbiner med vindskyggefenomenet tatt med i beregningen. Rindal krever at det benyttes nye data om artssammensetningen av fauna og flora i de berørte områdene, og at disse innhentes i forbindelse med konsekvensutredningen dersom det ikke foreligger slike data. Han påpeker at tiltaket er planlagt i et område med høy frekvens av lynnedslag, og ber om en utredning av driftssikkerhet og skogbrannfare. Rindal viser også til at han som fremtidig huseier ved Storsjøen vil ha utsikt til Songkjølen, og skriver at han er bekymret for trivsel og boligpriser. Han ber derfor om at virkninger for friluftsliv, reiseliv og eiendomspriser utredes. Juptjenn vannverk v/ Ole Theodor Holth skriver i brev av at virkninger for Juptjenn vannverk må være en del av konsekvensutredningen. Leif Sæther skriver i brev av at skogene i Nord-Odal innehar et nettverk av skogsbilveier, men at planområdene på Songkjølen og Engerfjellet fortsatt er nærmest frie for inngrep. Han mener at begge disse områdene har stor landskaps- og friluftslivsverdi, og nevner flere utsiktspunkter og stier. Sæther påpeker at stiene fører innom godt bevarte kulturminner som Sandsetra, Viksetra, Ekomholsetra og Tennungsaga, Han påpeker også at det er lange åpne myrdrag i området, og at området Geitrabben/Ursknappen er sterkt kupert med gammel skog og nakne rabber. Sæther skriver videre at det er skogsjøer med store naturverdier i området, og nevner Tennungen-Murua-Utsjøen, Steinsjøen og Steintjennet. Ifølge Sæther er de nevnte områdene mye brukt både sommer (fottur, bærplukking og jakt) og vinter (ski). Han skriver at skigruppa i Sand IF har vurdert å utvikle området til et regionalt løypesenter med bredt tilbud til mosjonister og aktive, og ser dette i sammenheng med regjeringens mål om satsing på friluftsliv og fysisk aktivitet. Sæther ber om kommunens syn på at skogsområdene defmeres som inngrepsfrie områder, og om en kommunal plan for fremtidig forvaltning av disse områdene. Sæther skriver at det hver sommer observeres flskeøm over Råsen, og at det daglig har vært observert et tranepar på Galterud. Videre er storlom ifølge Sæther ofte observert i Råsen. Han skriver også at det er en god bestand av orrfugl, storfugl og lirype i området. Sæther spør om hvordan vindkraftverket vil påvirke alle disse fugleartene, og ber om en utredning av flygehøyde og sårbarhet med tanke på anleggstrafikk og støy.

19 Side 19 Sæther skriver at naturen er viktig for Nord-Odal, og at naturen i fremtiden kan bli en viktigere merkevare for kommunen. Han mener at det er potensial for langt flere hytter i skogene mellom Odal og Eidsvoll/Nes/Stange, men at hyttetomtene vil bli mindre attraktive dersom utsikten blir preget av vindturbiner. Det kreves en undersøkelse av erfaringer med tanke på verdi på/etterspørsel etter tomter for hytter og boliger på steder med vindkraftplaner. Stig Schjervheim skriver i brev av at Songkjølen ligger i et mye brukt friluftslivsområde med skiløyper, turferdsel, jakt og fiske, og at området benyttes av folk fra Nord-Odal, Nes og Eidsvoll. Han mener at tiltaket vil medføre store negative virkninger for friluftslivsutøvere og hytteeiere. Schjervheim skriver at det finnes eller er observert fuglearter som storfugl, orrfugl, jerpe, vepsevåk og ulike vindseilsere i planområdet. Han ber om en utredning av virkninger for disse artene, og påpeker at vindseilere som hauk, falk og ørn benytter seg av oppvinder ved og rundt åskammer og høydedrag, og at de dermed er sårbare for bygging av vindturbiner. Schjervheim skriver videre at det går fugletrekk gjennom området, og påpeker særlig trekk av traner, gjess og svaner. Disse artene trekker ifølge Schjervheim både årlig og i sesongen daglig, og han påpeker at disse trekkes mot vindturbinene gjennom bruk av oppvind. Han har lagt ved en spansk studie om fugledød i vindkraftverk i innlandet, og påpeker at kollisjonsfaren er størst ved moderat til liten vindstyrke. Schjervheim menerdet må flere års studier til for å kartlegge trekkrutene. Han ber i tillegg om nye lønnsomhetskalkyler dersom det blir aktuelt å stanse vindturbiner i perioder med stor risiko for fuglekollisjoner. Karin og Sigbjørn Leonhardsen påpeker i brev av at det ikke foreligger fylkesdelplaner for vindkraft i Akershus og Hedmark, og ber om at tiltaket belyses i regional sammenheng. De er bekymret for manglende forutsigbarhet når det gjelder vindkraftutbygging, og mener NVE og OED må merke seg at utbyggingsprosessen påvirker folks rettsoppfatning. Det kreves utredninger av antatt produksjon og økonomiske forutsetninger. De skriver at vindkraft ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt, og ber også om en vurdering av eventuell kompensasjon dersom eiendomsskatt på tekniske installasjoner bortfaller. De ber videre om en utredning av infrastruktur og nettilknytning, herunder plassering av veier og kraftledninger og om veiene skal være stengt med bom. De ber også om vindmålinger og utredninger om ising, iskast, ekstremvær, fordeling av arbeidsplasser, kulturminner, drikkevannskilder, hyttebygging, reiseliv, visuelle virkninger, støy (herunder lavfrekvent støy), helsepåvirkning knyttet til fysisk ak-tivitetog stillhet Det påpekes at myrdrenering kan skape store flomsituasjoner av lite nedbør, og det bes om at økosystem knyttet til vann og myrområder ivaretas. Det påpekes videre at Ursknappen er et av få større sammenhengende gammelskogområder i regionen. De ber om at dette ses i sammenheng med området på Songkjølen som vurderes til frivillig vern. De er opptatt av vern av gamle skoger, og er negative til vindkraftverk i områder med gammelskog. Det påpekes også at storfugl lever i slike områder. 3.7 Merknader fra Miljøverndepartementet NVE har mottatt merknader fra Miljøverndepartementet i brev av Merknadene er gjengitt under. Miljøverndepartementet vektlegger betydningen av at utredningsprogrammet sikrer at det utarbeides konsekvensutredninger som gir et tilfredsstillende grunnlag for å vurdere bestemmelsene naturmangfoldloven 8 til 12,jf naturmangfoldloven 7. Mulige virkninger av tiltakene må også vurderes opp motforvaltningsmålene for arter og naturtyper,jf naturmangfoldloven 4 og 5. Det vises til Veileder om naturmangfoldloven kapittel II, spesielt s. 28 og 29. Departementet vektlegger videre betydningen av at utredningsprogrammet legger opp til å utrede konsekvensene av altakene slik

20 Side 20 NVE at vedtaksmyndigheten kan gjøre en vurdering av samlet belastning,jf naturmangfoldloven 10. Påvirkningen på naturtyper, arter og økosystemer skal vurderes utfra den samlede belastningen de er eller vil bli utsattfor, det vil si påvirkninger ogsåfra eksisterende tiltak og tiltak under planlegging, som påvirker den samme naturen. Dette gjelderfor lokale bestander ogforekomster, i tillegg til artene og naturtypene på landsbasis. Vi ber om at utredningsprogrammet legger opp til å utrede konsekvensenefor truede og nær truede arter på Norsk rødlistefor arter 2010 og truede og nær truede naturtyper på Norsk rødlistefor naturtyper 2011, verdifulle arter og naturtyper og prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Planområdet ligger delvis innenforforvaltningsområdet for ynglende ulv (kategorisert som kritisk truet på Norsk rødlistefor arter 2010) og omfattes avforvaltningsområde for gaupe (kategorisert som sårbar på Norsk rødlistefor arter 2010). Vi ber om at utredningsprogrammet spesielt legger opp til å utrede tiltakets virkningerfor ovennevnte arter, herunder artenes bruk av området. Det erforetatt naturtypekartlegging i Nord-Odal kommune i 2008, Miljøregistreringer i skog (MiS-registreringer) i forbindelse med skogtakster i området og naturverdikartlegging på Songkjølen og Ursknappen i 2011 forbindelse med arbeidet medforslag tilfrivillig vern av skog. Ved Songkjølen er det et stort sammenhengende naturskogsområde med et rikt artsmangfold, blant annet gammel barskog ogflere rødlistede arter. Slike områder er sjeldne i regionen, og området er delfor vurdert til å være svært viktig (verdi A). Departementet vektlegger på denne bakgrunn at utredningsprogrammet sikrer at det gjennomføres utredninger av vindkraftverkenes virkningerfor skogvernverdier og andre viktige verdier i berørte skogarealer, herunderfor områder som er aktuelleforftivilling vern, i tillegg til mulige virkningerfor nærliggende områder som er vernet eller planlagt vernet. Der hvor kunnskap ikkeforeligger om viktigeforhold, skal det i nødvendig grad innehentes ny kunnskap, herunder gjennomføresfeltundersøkelser. Det vises videre til pågående avklaringsprosess mellom energi- og miljømyndighetene om en mal som ivaretar naturmangfoldloven og vannforskriften i utredningsprogram, og om rutiner for håndtering av lovpålagte undersøkelser i medhold av kulturminneloven. Vi ber NVE presisere overfor tiltakshaver at det kan bli aktuelt å kreve ytterligere utredning av virkninger utover det somftemgår av utredningsprogrammet som nåfastsettes og/eller presiseringer knyttet til håndtering av automatisk ftedete kulturminner, når en slik ny mal/rutinerforeligger. Departementet vektlegger betydningen av at utredningsprogrammet sikrer at tiltakenes konsekvenser for friluftsliv og inngrepsftie naturområder utredes, herunder de samlede konsekvensene av begge vindkraftverkene og eventuelt andre planlagte vindkraftprosjekt i nærliggende områder. Vi ber også om at utredningsprogrammet sikrer at det utarbeides beskrivelser av inngrepsftie naturområder fordelt på de ulike sonene, og at det utarbeides visualiseringer som viser visuelle virkninger av begge prosjektene samlet sett, også av eventuelle andre vindkraftverk i nærliggende områder som påvirker det samme landskapet. 3.8 Kommentarer til Miljøverndepartementets merknader NVE har på bakgrunn av MDs merknader presisert i utredningsprogrammet at virkninger for ulv og gaupe skal utredes. Videre er det lagt til et kulepunkt om utredning av virkninger for viktige skogverdier. Bortsett fra merknadene om ulv, gaupe og skogverdier, mener NVE at teksten i utredningsprograrnmet oppfyller MDs krav om utredning av naturverdier. NVE behandler Songkjølen og Engerfjellet vindkraftverk som ett vindkraftprosjekt, og vil derfor understreke at samlede virkninger av vindkraftverk på både Songkjølen og Engerfjellet skal være en selvfølgelig del av konsekvensutredningen. Det foreligger i dag ingen planer om andre vindkraftverk nær planområdene for Songkjølen og Engerfiellet vindkraftverk. Dersom det planlegges andre vindkraftverk i nærheten,