Møteinnkalling. Side1. Utval: Utdanningsutvalet Møtestad: 700 Fylkeshuset, Molde Dato: Tid: 10:30

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Utdanningsutvalet Møtestad: 700 Fylkeshuset, Molde Dato: Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik, tlf eller som kallar inn varamedlem. Varamedlemer møter difor berre etter eiga innkalling. Folkevalde, både medlemer og varamedlemer, plikter å møte jf kommunelova 40 nr. 1, med mindre det ligg føre gyldig forfall. Grunn til forfallet skal difor opplysast. Den som ønskjer å stille spørsmål om sin habilitet i ei sak jf forvaltningslova 6 og kommunelova 40 nr. 3 skal melde inn dette til utvalsekretæren eller juridisk avdeling i god tid før møtet. Dette også grunna eventuell innkalling av varamedlem jf forvaltningslova 8 3.ledd. Program for dagen kl kl kl kl Møte i utdanningsutvalet Omvising - Molde videregående skole Side1

2 Saksnr Innhald UD 23/15 Formidling til læreplass 2015 UD 24/15 Rådgivingsundersøkelsen UD 25/15 Orientering om spesialundervisning UD 26/15 Møteplan for utdanningsutvalet 2016 UD 27/15 Undervisning i kinesisk - Ålesund videregående skole (saka blir ettersendt) RS 19/15 Klagebehandling eksamenskarakterar og standpunktkarakterar 2015 RS 20/15 Innhenting av karakterar frå standpunkt, halvårsvurdering 2 og eksamen - skoleåret RS 21/15 Organisering og gjennomføring av hausteksamen elevar og privatistar RS 22/15 2. gongs inntak - skoleåret 2015/2016 RS 23/15 Periode Budsjettoppfølging - Utdanningsutvalet RS 24/15 Periode Budsjettoppfølging - Utdanningsutvalet Godkjenning av protokoll Side2

3 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Inger Anita Sjømæling Saksnr Utval Møtedato UD 23/15 Utdanningsutvalet Yrkesopplæringsnemnda Formidling til læreplass 2015 Bakgrunn Søkjartalet til læreplass har vore stabilt dei siste åra på ca primærsøkjarar. I dette talet inngår både dei med rett og dei som ikkje har rett. I 2014 var søkjartalet 1279 primærsøkjarar, for 2015 var søkjartalet 1183, ein liten nedgang, men talet på elevar frå Vg2 har ein auke. Formidlinga for 2015 avsluttast ikkje før 1.november, så eksakte tal og prosentar ligg ikkje føre enno. Så langt i år har vi formidla 708 søkjarar til læreplass. Av desse er 637 rettselevar. Det er stor aktivitet no dei siste månadene så talet på formidla søkjarar kjem til å auke. Det er i år ei stor utfordring i industrien og i maritim sektor. Det er nedgang i oljemarknaden og det får konsekvensar for arbeid og lærlingplassar. Så sjølv om vi har teikna ein god del lærekontraktar, så har vi òg mange som ikkje har fått læreplass. Vi har som tidlegare år flest attståande i tømrarfaget, barne- og ungdomsarbeidarfaget, helsearbeidarfaget og IKT servicefaget. Den største utfordringa er likevel for søkjarane til industrimekanikarfaget. Vurdering Utfordringar tiltak Sidan det framleis er mange som ikkje har fått eit tilbod om læreplass så har fylkeskommunen vald å opprette fleire klassar for fagopplæring i skole. Dette er i fag som har så mange søkjarar at det vil vere svært vanskeleg å skaffe læreplass. Vi har òg i år valt å tilby Vg3 i skole til søkjarar som ikkje har fått læreplass i tømrarfaget. Tilbodet er ved Fræna vidaregåande skole, dei startar opplæringa ca 1.sept. Vi har vald å tilby Vg3 i skole for IKT-servicefag. Dette tilbodet er ved Ålesund vidaregåande skole, med oppstart i slutten av september. Romsdal vidaregåande skole skal starte eit kombinert kurs for barne- og ungdomsarbeidarfaget og helsearbeidarfaget 1.oktober. Desse tre kursa hadde vi og forrige skoleår. Nytt i år er at vi startar opp eit Vg3 kurs i Kristiansund i bilfag, lette kjøretøy, oppstart medio september. Vi har fått eit tilbod frå Christian Radich, skoleskipet, om læreplassar for matrosar, dette er vi positive til, men manglar ein del informasjon om pris, oppstart og lengde på kurset. Mafoss (Maritimt forum Søre Sunnmøre) har sendt inn ein søknad om å få starte opp eit prosjekt innafor mekanisk industri med bakgrunn i at dei fryktar mangel på Side3

4 arbeidstakarar når det blir ny oppgang i industrien. Dei ønskjer å ta inn 15 elevar i ulike fag, industrimekanikarfaget, platearbeidarfaget og sveisefaget. Utdanningsavdelinga ser positivt på søknaden og ønskjer å støtte opp om tiltaket. Søknaden er lagt ved saka. I år er søknaden til industrimekanikarfaget enda større enn tidlegare år. Det var 109 elevar som hadde dette som 1.ønske. 36 står framleis på venteliste. For å opprette Vg3 i skole så må vi ha samarbeid med bedrifter. Utdanningsavdelinga har tatt kontakt med aktuelle bedrifter for å høyre om dei kan ta inn kandidatane som elevar, men har fått negativt svar. Det er mangel på arbeid som er utfordringa. Enkelte kan få tilbod om opplæring i Vg3 i skole eller læreplass i andre fylke. I tillegg til å ha tiltak som går på årets formidling så må ein og tenkje på tiltak på lengre sikt. Informasjon til elevane om korleis dei kan skaffe seg læreplass er viktig. Kva må dei sjølv gjere og kva kan vi hjelpe dei med. Det viser seg at det er mange som ikkje har forstått at dei sjølv har eit ansvar for å skaffe seg læreplass. Utdanningsavdeinga vil gjerne komme inn i dei vidaregåande skolane for å gi informasjon til elevane på Vg2 som har søkt læreplass. Det er ønskeleg at skolane skal ta eit større ansvar for å kvalifisere elevane til læreplass, til dømes med å skrive CV og trene på intervju. Vi prøver å vedlikehalde Facebook sida til Lærling Møre og Romsdal, der vi legg ut linkar til ledige læreplassar og anna nyttig informasjon som er retta mot formidling. Nettverka til dei ulike programområda arbeider for eit tettare samarbeid mellom skolane og næringslivet. Dette er viktig med tanke på læreplass. Det skal komme ei ny forskrift til faget Prosjekt til fordjuping, (PTF), den skulle etter plana takast i bruk frå skoleåret 2015/2016. Den er blitt forsinka og vil ikkje vere klar før neste skoleår. Dei største endringane går på at elevane skal vere meir ute i praksis og på den måten gjere det lettare å skaffe seg læreplass. Forrige skoleår søkte vi om midlar til eit «læreplasskurs» for elevar som hadde fullført og bestått Vg2, men som ikkje hadde fått seg læreplass. Midlane var utlyst med bakgrunn i stortingsmelding 20. Det var ca 25 elevar som gikk på dette kurset. Vi har fått nye midlar til eit slikt kurs i år, men berre for 15 elevar. Kurset er eit samarbeid med attføringsbedriftene Astero og Furene og varer i 3 månader. Målet er læreplass. Elevar som fortsatt står på venteliste når formidlinga er over vil få eit brev med orientering om at dei vil bli overført til oppfølgingstjenesten (OT) OT vil i samarbeid med NAV prøve å få til ein praksisplass som kan vere relevant for seinare søknad om læreplass. Forslag til vedtak: Utdanningsavdelinga tek orienteringa om formidling til læreplass 2015 til vitande Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Sverre Hollen fylkesutdanningssjef Side4

5 Vedlegg 1 Søknad om finansiering av "Samarbeidspilot for TIP-fag" 2 Svar på søknad Side5

6 Side6

7 Side7

8 Side8

9 MAFOSS - Maritim Forening Søre Sunnmøre Stålhaugen ULSTEINVIK Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato /2015/243 Inger Anita Sjømæling, Svar på søknad, samarbeidspilot TIP-fag Søre Sunnmøre 2015/16 Vi viser til søknad frå ad søknad om finansiering av ein samarbeidspilot for TIP fag 2015/2016. På grunn av nedgang i oljepris og nedgang på verdsmarknaden så må fleire bedrifter redusere arbeidsstokken med permitteringar. Dette får konsekvensar for inntak av lærlingar innafor mekanisk industri. Fleire bedrifter har meldt at dei tar inn langt færre lærlingar enn tidlegare. Det å ikkje ta inn lærlingar no kan få store konsekvensar når det igjen vert oppgang i marknaden. Mafoss ser faren ved at det blir stopp i inntak av lærlingar og ønskjer å sette i verk tiltak som bidreg til å oppretthalde rekruttering til bransjen. Det er ønskeleg å sette i gang eit komprimert løp som held aktivitetsnivået oppe. 3 store bedrifter, Ulstein Verft, Rolls Royce og Kleven verft/myklebust verft vil stå for opplæringa. Det er meininga at lærlingane skal rullere etter ei oppsett plan både i praksis og teori. Kostnadane er på kr ,- pr lærling/år. Mafoss vil stå som lokalt administrerande ledd gjennom pilotprosjektet. Det er søkt om støtte og garanti for inntil for gjennomføring, noko som tilsvarar 65% av total kostnad. Søknadsbeløpet er inkludert ordinært basistilskott. For fylkeskommunen betyr dette ca ,- i ekstra midlar rekna ut i frå 15 lærlingar. Lærlingane skal starte opplæringa i august 2015 og skal vere ferdig med opplæringa i juni Dei skal kunne gå opp til fagprøve hausten Møre og Romsdal fylkeskommune sett stor pris på initiativet om å få i stand ei god opplæring for lærlingar sjølv om det er nedgangstider i industrien. Tiltaket er godt gjennomarbeidd og kan òg brukast som ein mal for andre regionar. Møre og Romsdal fylkeskommune garanterer for den summen det er søkt om og ønskjer lykke til med prosjektet. Med helsing Sverre Hollen fylkesutdanningssjef Inger Anita Sjømæling seksjonsleiar Postadresse: Postboks 2500, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundveien 9 Telefon: Telefaks: e-post: post@mrfylke.no Side9

10 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Rose Mari Skarset Saksnr Utval Møtedato UD 24/15 Utdanningsutvalet Rådgivingsundersøkinga resultat og vegen vidare Bakgrunn «Den enkelte eleven har rett til rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval. Utdannings- og yrkesrådgivinga har som formål å bevisstgjere og støtte eleven i val av utdanning og yrke og utvikle kompetansen til den enkelte til å planleggje utdanning og yrke i eit langsiktig læringsperspektiv.» heiter det i forskrifta til opplæringslova. Rådgivingsundersøkinga vart sett i gong for å skaffe eit forskingsbasert grunnlag for å utarbeide ein framtidsretta strategi for rådgivingstenesta i dei tre midt-noreg fylka, og gi oppdragsgivarane eit best mogleg innsyn i korleis rådgivingstenesta fungerer i dei tre fylka i Midt-Norge i dag. NTNU, IRIS og SINTEF fikk forskingsoppdraget. Undersøkinga omfatta både ungdomstrinnet og vidaregåande opplæring. Resultata frå undersøkinga skal brukast til å utvikle eit system for å sikre samordning, kvalitet og tilgang på yrkes- og utdanningsrettleiing/karriererettleiing for alle innbyggjarane gjennom ulike livsfasar lokalt, regionalt og nasjonalt. I samband med behandlinga av kvalitetsmeldinga i fylkestinget gjorde fylkestinget m.a. følgjande vedtak; «På bakgrunn av den forskingsbaserte kunnskapen ein har fått når det gjeld rådgiving om yrkes- og studieval for elevar skal ein utvikle denne elevtenesta slik at elevane får eit godt grunnlag for å gjere val om utdanning.» Det blei gjennomført både ei kvalitativ og kvantitativ innsamling av data frå både grunnskole og vidaregåande skole (rektorar, rådgivarar, kontaktlærerar, avdelingsleiarar, elevar og føresette). Rapporten vart på heile 316 sider. Den har eigne kapittel for funna i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Rapporten har og et eige kapittel som inneheld forskarane sine tilrådingar og gode grep for å betre rådgivingstenesta. Forskningsrapporten finn du her: Forskingsrapporten vart presentert for dei 3 fylka, direktoratet og organisasjonane 28. august Dette vart startskotet for det vidare arbeidet i Møre og Romsdal. På leiarsamlinga for leiarane i den vidaregåande skolen i oktober var rådgivingsundersøkinga eit tema. Forskar Trond Buland frå SINTEF presenterte Side10

11 funna i rapporten. Trond Bulaqnd er ein av landets fremste skoleforskarar og forskingsleiar i rådgivarundersøkinga. Den 3. desember 2014 arrangerte Møre og Romsdal fylkeskommune ein konferanse i Molde med Buland som innleiar. På konferansen møtte m.a. skoleleiarar, rådgivarar, organisasjonar og opplæringskontor. På begge samlingane var det gruppearbeid med systematisk tilbakemelding om kva deltakarane ser føre seg er dei viktigaste tiltaka ein må gjere for å betre kvaliteten på rådgivinga. På fylkeskommunen sine nettverkssamlingar for rådgivarane på både ungdomstrinn og vidaregåande har ein samla informasjonen frå konferansane og prioritert kor innsatsen må settast inn. Forskinga som vart gjort har og vore tema på nasjonale konferansar og samlingar, seinast på den nasjonale samlinga Utdanningsdirektoratet gjennomførte på Lillehammer 12. mai. Karriererettleiing er «under lupen» også nasjonalt. Kunnskapsdepartementet har satt ned eit ekspertutval som skal utrede korleis den livslange karriererettleiinga kan styrkast. Utvalet skal kome med si innstilling innan utgangen av april Informasjon og mandat for arbeidet finn du her: Omgrepsavklåring I Opplæringslova nyttast omgrepet «yrkes- og utdanningsrettleiing, dei siste par åra har mellom andre omgrepa «karriererettleiing», «CMS», «karrierekompetanse», «karrierevalg» kome til. Vi som arbeider i dette feltet har spela inn til ekspertutvalet og direktoratet at ein må definere og avgrense kva slags omgrep som skal nyttast. Det som står i lov og forskrift må vere det same som departement og direktorat nyttar i sin kommunikasjon med skolane. Dei viktigaste funna Møre og Romsdal Ungdomsskoleelevane er minst nøgd i Sør-Trøndelag, elevane i vidaregåande er mest nøgd i Møre og Romsdal. Skolane gir elevane det tilbodet dei har rett på, men kvaliteten på tilbodet vert opplevd som ulikt. Organisering av rådgivinga på skolane er ei utfordring, elevane må oppsøke rådgivar - noko som skapar hindringar for bruken av tilbodet. Forskrifta seier at det skal vere eit heilskapleg perspektiv på sosialpedagogisk rettleiing og yrkes- og utdanningsrettleiing. Det sosialpedagogiske arbeidet aukar i omfang og er den dominerande problematikken for rådgivarane. Det er ingen i skolen som gir uttrykk for at dei rettleiar elevane med omsyn til tradisjonelle kjønnsroller, men det er heller ikkje noko særleg bevisstheit rundt at det er sterke strukturar i samfunnet som gjer at vi alle handlar innafor rammene av den kjønnsdelte arbeidsmarknaden. Såleis kan ein seie at Møre og Romsdal ikkje har ei rådgiving som tek godt nok omsyn til kjønnsperspektivet Side11

12 Rådgivinga skal vere ein prosess, men elevane si oppleving er ofte nokre «happenings», utan noko refleksjon. Elevane vil ha meir refleksjon og «dybde» i utdannings- og yrkesrettleiinga. At karriererettleiinga skal vere heile skolen sitt ansvar er meir ideologi enn praksis Elevane frå yrkesfaglege utdanningsprogram i Møre og Romsdal er den mest nøgde gruppa i heile undersøkinga Elevane på studiespesialiserande utdanningsprogram meiner at dei ikkje får god nok yrkes- og utdanningsrettleiing Skoleeigarane vert opplevd som noko passive i arbeidet med å oppfylle elevane sine krav etter lov og forskrift Møre og Romsdal har ei rådgivingsteneste som har den svakaste formelle kompetansen av dei tre fylka, spesielt gjeld dette i grunnskolen Rådgivarane opplever liten moglegheit til å arbeide systematisk. Ressursen opplevast som for liten til oppgåvene dei tek ansvar for, og elevane sine behov. Vegen vidare tilrådingar og tiltak Det er allereie sett i gang tiltak for å styrke yrkes- og utdanningsrettleiinga i grunnskolen og den vidaregåande skolen. Det er og sett i gang tiltak som stetter det livslange perspektivet. Arbeidshefte i Karriererettleiing til alle elevar i 10.klasse. Heftet er ein ressurs for ungdomsskolane til å gjere karriererettleiinga meir prosessorientert. Det er oppgåver og informasjon som førebuing og etterarbeid til Karrieredagane og hospitering i vidaregåande skole. Karriere Møre og Romsdal starta opp i november Dette er eit tilbod til både unge og vaksne. I tillegg til individuell rettleiing gir vi tilbod om kurs for rådgivarar, tilsette i vaksenopplæring i kommune og fylke, NAV og bedrifter i omstilling/nedbemanning. Les meir om Karriere Møre og Romsdal her: Rådgivingskonferansen i samarbeid med andre Kompetanseheving og nettverksbygging er viktig for at rådgivarane skal kunne gi god rettleiing. Rådgivingskonferansen i april 2016 kjem til å ha ein felles dag med fagopplæring, opplæringskontora i fylket og OT/NAV. Dialogkonferanse Karriere Møre og Romsdal 26. august har Karriere Møre og Romsdal arrangert dialogkonferanse i samarbeid med fagopplæring, vaksenopplæring, ansvarlege for minoritetsspråklege i fylket og NAV. Særskilt fokus var minoritetsspråklege unge og vaksne. Vi treng å jobbe smartare og samhandle meir om denne gruppa for å nå mål om gjennomføring av vidaregåande utdanning og inkludering i arbeidslivet. Gjennomføringsløypa Gjennom prosjektet «Program for betre gjennomføring» samarbeider rådgiving og OT i fylket om å utvikle ein modell for korleis ein skal identifisere og sette i gong målretta tiltak for barn og unge frå dei byrjar i barnehagen. Målet er å bidra til å betre gjennomføringa i vidaregåande utdanning. Molde kommune, med barnehage, barneskolar og Side12

13 ungdomsskolar, i tillegg til dei 2 store vidaregåande skolane i kommunen sit i arbeidsgruppa i prosjektet saman med utdanningsavdelinga. Målet er ein modell som sikrar at alle har like, og gode moglegheiter til å bli identifisert og få målretta tiltak for å greie den 13-årige grunnopplæringa på best vis. Rådgiving er ein særs viktig faktor i dette arbeidet. Karriereløypa med skjemaforslag til handlingplan for karriererettleiing/yrkes- og utdanningsrettleiing Arbeidet med Karriereløypa er i sluttfasen. Karriereløypa er ein ressurs for skolane i arbeidet med å lage si eiga handlingsplan for karriererettleiing på kvart trinn. Gode innspel til Karriereløypa har kome frå ulike skoler på ulike nivå. Karriereløypa vil bli utforma og selt inn i brosjyreform. Vi ønskjer å legge Karriereløypa ut på heimesida til fylket og skolane, slik kan Karriereløypa vere ein dynamisk ressurs som vil vere i endring med innspel, lov og forskrift. Utfordringa blir å implementere Karrierløypa. Skoleeigarar og rektorar må setje seg i førarsetet og sjå til at det er kvalitet, omfang og samanheng i karriererettleiinga i det 13-årige skoleløpet. Likevel er det viktig at Møre og Romsdal Fylkeskommune og politikarane vel ut nokre satsingsområder som vert flagga høgt. Utfordringar Heile skolen sitt ansvar Yrkes- og utdanningsrettleiing/karriererettleiing kan ikkje bli sett på som eit isolert tiltak i skolen. God rådgiving er viktig for å auke motivasjonen og gjennomføringa i vidaregåande skole. Med god karriererettleiing blir elevane betre i stand til å ta kunnskapsbaserte val, noko som kan gi mindre omval. Skoleeigarar og rektorar har eit ansvar for å sjå til at det finst eit system for rådgiving som er implementerte i skolane. Rådgivingsundersøkinga syner at det er store forskjellar mellom skolane på organiseringa av tenesta. Organisering av tenesta må syne kven som har ansvar for dei ulike delane i prosessen med karriererettleiing. Det er ikkje berre rådgivarane åleine som har ansvaret for karriererettleiinga på skolane. Rådgivarane bør arbeide meir på eit meir systemretta nivå. Dei har og eit ansvar for å gje i frå seg oppgåver som best kan gjerast av kontaktlærar eller faglærar. Foreldre og føresette er ein ressurs som skolane kan bruke i mykje større grad. Føresette er opptekne av kva borna deira skal velje av vidare utdanning, skolane kan trekkje vekslar på denne interessa og involvere føresette endå meir systematisk i prosessen. Det er stor skilnad mellom skolar, og mellom dei ulike nivåa og skoleslaga. Det er dei yrkesfaglege vidaregåande skolane som er «vinnarane». Ungdomsskolane og dei studiespesialiserande vidaregåande skolane har mykje å hente på yrkesretting av fag og yrkes- og utdanningsrettleiing generelt. Relevans i utdanninga er viktig for elevane for motivasjon og for å sjå eit konkret mål med det dei lærer. Kompetanseheving - Karriererettleiing inn i utdanningane Skolen sitt arbeide med karrierekompetanse og yrkes- og utdanningsrettleiing bør inn som tema både i lærarutdanninga og rektorskolen. Vi vil ta eit initiativ ovanfor Side13

14 Høgskulen i Volda for å drøfte dette. Per i dag er Ungt Entrepenørskap inne og har Gründercamp for lærarstudentane ved Høgskulen i Volda. Rådgivingsressursen Ressursen som blir sett av til rådgiving har stort sett vore uendra sidan 1973 (kilde; forskingsrapporten) sjølv om det er stadig aukande fokus på kor viktig rettleiing og rådgiving er for både elevar og vaksne. Men samla sett med hospiteringsordningar, prosjekt til fordjuping og karrieredagar er fokuset på utdannings- og yrkesrettleiing blitt mykje meir tydeleg for elevar og foreldre. Forskarane meiner likevel at fylka bør styrke ressursen til rådgiving, i vente på nasjonale endringar. Samarbeid med grunnskolen På fleire område jobbar grunnskolen og den vidaregåande skolen tett saman. Vi har nettverket for rådgivarane som fylkesutdanningssjefen har ansvar for, vi har samarbeid om elevar med særskilte utfordringar, vi har hospiteringsordningar og karrieredagar, vi har kompetansehevande samlingar for rådgivarar. Utfordringa er at det er rådgivarane som deltek i desse samarbeidsfora. Rådgivarane i grunnskolen har små ressursar som skal rekke til mange oppgåver, kommunane har ikkje økonomi til å prioritere rådgivarane sine behov for kompetaneheving. Frå utdanningsavdelinga sin side ønskjer vi å kunne nå fram til rektorane og skoleeigarane i grunnskolen med tiltak innafor karriererettleiing og yrkes- og utdanningsrettleiing. Vi kan ikkje legge alt ansvar på rådgivarane. Det er ikkje rådgivarane som skal implementere Karriereløypa eller utarbeide handlingsplanar for karriererettleiing. Dette er skoleleiinga som må organisere og legge til rette for at elevane får ei kvalitativ god utdannings- og yrkesrettleiing. Yrkesretting av alle fag i skolen Alle faglærarane blir bedne om å yrkes- og utdanningsrettleie i sine fag. Ingen kan gjere den jobben betre enn faglærarane sjølv. Elevar opplever at dei teoretiske faga i grunnskolen og på studiespesialiserenda utdanningsprogram blir hengande i lause lufta, dei ser ikkje korleis faga kan leie fram til yrke. Her forsvinn ein raud tråd og motivasjon. Elevane på yrkesfaglege utdanningsprogram kjem ikkje med denne tilbakemeldinga. FYR-prosjektet er retta mot allmennfaga i yrkesfag. FYRprosjektet ville vore til stor nytte for elevar på studiespesialiserande, og i ungdomsskolen. I vedteken kvalitetsplan er det eit mål at skolane etablerer gode koplingar til arbeidslivet og høgare utdanning i regionen for på den måten å utvikle innhaldet i dei studieførebuande programma for at elevane skal oppleve at opplæringa er relevant og praksisnær. Rådgiving er eit langsiktig arbeid. Vi må velje ut nokre mål og arbeide systematisk og målretta med desse. Side14

15 Forslag til vedtak: 1. Kompetanseheving - Karriererettleiing inn i utdanningane Etter- og vidareutdanning i karriererettleiing og sosialpedagogikk skal vere eit prioritert satsingsområde innafor kompetanseutvikling. Fylkeskommunen skal arbeide for at yrkesretting og yrkes- og utdanningsrettleiing blir implementert i lærarutdanninga. 2. Krav om formell utdannelse for å bli tilsett som rådgivar i skolen Det skal vere krav om formell kompetanse innan rådgiving (sosialpedagogisk og/eller karriererettleiingskompetanse) når nye rådgivarar blir tilsett i dei vidaregåande skolane. 3. Relevans i dei studiespesialiserande utdanningsprogramma Skolane med studiespesialiserande program må etablere gode koplingar til arbeidslivet og høgare utdanning i regionen slik at ein kan utvikle innhaldet i dei studieførebuande programfaga for at elevane kan oppleve at opplæringa er relevant og praksisnær. 4. Karriereløypa og handlingsplan for karriererettleiing/yrkes- og utdanningsrettleiing Dei vidaregåande skolane skal ha en plan for karriererettleiing som årleg vert evaluert og revidert. Karriereløypa skal vere implementert i planen. 5. Rådgivingstenesta i skolen For å arbeide vidare med utvikling av rådgivingstenesta - organisering, innhald og kompetanse ber ein om at fylkesrådmannen tek initiativ til å sette ned ei arbeidsgruppe på tvers av skoleslaga. Utdanningsutvalet ber om at tilrådingar frå ei slik arbeidsgruppe blir lagt fram som eiga sak i løpet av Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Sverre Hollen fylkesutdanningssjef Side15

16 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Kari Volden Saksnr Utval Møtedato UD 25/15 Utdanningsutvalet Orientering om spesialundervisning Generelt om spesialundervisning Gjennom Reform 94, fekk alle ungdommar rett til vidaregåande opplæring, og den vidaregåande skulen skulle legge til rette for ei ny gruppe elevar. Elevar som hadde store hjelpebehov grunna nedsett funksjonsevne, fysisk og /eller psykisk. Etter opplæringslova 5-1 har elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, rett til spesialundervisning. I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsmoglegheitene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha same totale undervisningstimetalet som gjeld for andre elevar. Vedtak om spesialundervisning etter 5-1 skal byggje på ei sakkunnig vurdering av dei særlege behova til eleven. Den pedagogisk-psykologiske tenesta (PPT) er sakkunnig. Vurderinga skal vise om eleven har behov for spesialundervisning, og kva for opplæringstilbod som bør givast. Den sakkunnige vurderinga skal blant anna greie ut og ta standpunkt til: - eleven sitt utbytte av det ordinære opplæringstilbodet - lærevanskar hjå eleven og andre særlege forhold som er viktige for opplæringa - realistiske opplæringsmål for eleven - om ein kan hjelpe på dei vanskane eleven har innanfor det ordinære opplæringstilbodet - kva for opplæring som gir eit forsvarleg opplæringstilbod - om det er behov for særskilt kompetanse Dei vidaregåande skulane var i utgangspunktet ikkje budde på å ta imot denne elevgruppa, verken når det gjaldt fysiske tilretteleggingar eller kompetanse i personalet. Det vart derfor kjøpt tenester frå kommunane til vidaregåande opplæring. Utdanningsavdelinga, saman med dei vidaregåande skulane, arbeidde aktivt for leggje til rette også for denne elevgruppa i dei offentlege vidaregåande skulane. I 2008 hadde både Ålesund og Kristiansund gode, tilfredsstillande opplæringstilbod for elevar med store hjelpebehov, og i desse byane hadde ikkje fylkeskommunen lenger behov for å kjøpe tenester i kommunane. Ved skulane i Romsdalsregionen fekk ein ikkje på plass tilfredsstillande opplæringstilbod for elevar med store tilretteleggingsbehov like tidleg. Og Side16

17 Utdanningsavdelinga måtte halde fram med kjøp av teneste i denne regionen enda ei tid framover. No er alle dei vidaregåande skulane i Møre og Romsdal budde til å ta imot og legge til rette gode og tilfredsstillande undervisningstilbod for alle søkarar i vidaregåande opplæring. Også for dei søkarane som har store utfordringar og hjelpebehov på grunn av fysiske og /eller psykiske problem. Men på grunn av plassmangel og byggeog vedlikehaldsarbeid ved dei vidaregåande er det framleis behov for å kjøpe teneste til nokre få elevar. Ei hovudmålsetting for fylkeskommunen er at alle elevar skal ha eit tilbod på ein vidaregåande skule og ei opplæring innafor ramma til vidaregåande opplæring sine utdanningsprogram. På den måten kan ein best sikre likeverdige tilbod uavhengig av kor ein bur i fylket, ha tilbod med høg kvalitet og relevans for elevane, slik at dei får ei opplæring som dei kan gjere seg nytte av seinare i livet. Det er fritt skuleval i Møre og Romsdal, og det er eit grunnleggande prinsipp at alle søkjarar også skal kunne velje fritt mellom dei utdanningsprogramma/ programområda som finst. Eit val dei kan gjere ut frå interesse, eigne muligheiter og motivasjon. Det er i dei yrkesfagleg utdanningsprogramma ein finn flest mål elevane i denne elevgruppa kan gjere seg nytte av. Fylkesrådmannen har dei siste 8 til 10 åra hatt fokus på det fysiske miljøet ved skulane. Den fysiske tilrettelegginga har stor tyding både for det fysiske og psykiske skulemiljøet. På dei fleste av dei vidaregåande skulane er det stellerom, kvilerom, små grupperom og fellesareal der alle elevane kan treffast. Universell utforming er teken vare på. Kompetansebygging og tilrettelegging For at skulane skal kunne ivareta elevar med store hjelpebehov på ein profesjonelt måte, har det vore nødvendig med meir og anna kompetanse inn i skulekvardagen. Alle skular har ein eller fleire spesialpedagogar, og i tillegg blir det tilsett fagpersonar etter kva for utfordringar elevane ved skulen har. Det kan vere barneog ungdomsarbeidarar, vernepleiarar, miljøarbeidarar, helsearbeidarar og assistentar med ulik fagbakgrunn. Dersom skulen ikkje har den kompetansen som må til for å leggje til rette for ein søkjar, vil skulen skaffe den kompetansen. Utdanningsavdelinga har oppretta eit nettverk for alle som arbeider med elevar i denne elevgruppa, og to gongar i året blir det halde konferansar/ dialogmøte med tanke på kompetanseheving og erfaringsutveksling. Det er dei tilsette som ut frå behov kjem med innspel til tema. Retten til vidaregåande opplæring gjeld utdanningsprogram. Søkjaren har krav på å få opplæring innafor eitt av dei tre ønska han/ ho sett opp i søknaden sin (jf.opplæringslova 3-1), men søkjaren har ikkje rett til inntak på ein bestemt skule. (Jf og 6-17 tredje siste leddet, i inntaksforskrifta.) Skulane har, saman med Utdanningsavdelinga, arbeidd målretta med å integrere og inkludere elevar med store utfordringar i eit skulemiljø med aldersadekvate ungdommar. Dei fleste skulane har «Basar»/ «Tilrettelagte grupper» der denne elevgruppa får t.d. individuelt tilpassa skrive-, lese- og kommunikasjonstrening. I praktiske fag, slik som restaurant og matfag, bygg og anlegg, helse- og oppvekst fag blir mange i denne elevgruppa heilt eller delvis integrert i ordinære klassar. Side17

18 Den praktiske opplæringa går føre seg i autentiske arbeidsrom sånn som verkstader med moderne verkty, kjøkken med innreiing som t.d. oppvask- og vaskemaskiner og er tilpassa og tilrettelagt for m.a. rullestolbrukarar. Det er pedagogar med kompetanse innafor dei ulike yrkesfaga som underviser og har ansvar for undervisningstilbodet. Elevar med dei største hjelpebehova har, i dei praktiske faga, ofte med seg eigne assistentar som har god kunnskap om utfordringane deira og hjelper til med gjennomføring av opplæringa. Endring av inntaksforskrift I september 2013 vart inntaksforskrifta til opplæringslova, kapittel 6, endra. I 6-17, siste ledd, er det presisert at kommunane skal melde frå til fylkeskommunen dersom det er elevar i 10.klasse på ungdomsskulen som det må leggast spesielt til rette for når dei skal begynne i vidaregåande skule. Frist for melding til fylkeskommunen er 1.oktober. Denne forskriftsendringa gjer at Utdanningsavdelinga og skulane på eit tidleg tidspunkt kan starte førebuing og leggje til rette for eit tilfredsstillande fysisk, psykisk og sosialt miljø, og få på plass rett kompetanse på ein skule i nærleiken av der søkjaren bur. Fylkesrådmannen legg vekt på at elevar med store tilretteleggingsbehov skal få skuleplass etter nærskuleprinsippet. Dei fleste i denne elevgruppa busett seg i heimkommunen sin etter vidaregåande opplæring og derfor er det viktig at dei ikkje mister kontakten med heimemiljøet og det sosiale nettverket dei har der. Samarbeidet mellom den vidaregåande skulen og kommunen om m.a. eigen bustad etter vidaregåande og arbeidspraksis i høve framtidig arbeid i lokal bedrift, gjer at ein kan starte på eit tidleg tidspunkt. Dei får halde kontakten i det sosiale nærmiljøet og delta i fritidsaktivitetar når dei bur heime medan dei går på vidaregåande skule. Det er svært få av desse elevane som kan bu på hybel utanfor heimen utan særskilte tilretteleggingar. Utdanningsavdelinga må ha tilstrekkeleg med opplysningar om søkarane for å gjere gode vurderingar i sakshandsaminga og for å ivareta elevane sine rettar til vidaregåande opplæring. Det er derfor utarbeidd skjema med samtykkeerklæring som skal sendast inn saman med meldinga frå kommunen. Dokumentasjon på utfordringar og behov, enkeltvedtak om rett til spesialundervisning, Individuell opplæringsplan (IOP) for 10.klasse og andre opplysningar som er relevante i høve inntak til vidaregåande opplæring skal følgje med meldinga. Ressursar til spesialundervisning og særskilt tilpassa opplæring I KOSTRA er det ein indikator som viser ressursbruken (brutto driftsutgifter per elev) til spesialundervisning og særskilt tilpassa opplæring. I indikatoren er alle elevar i vidaregåande opplæring rekna med - og ikkje tal på elevar som får spesialundervisning eller særskilt tilpassa opplæring (pga. variabel kvalitet/underrapportering i elevdata). Føremålet med indikatoren er å vise kostnaden for den aktuelle tenesta og omfattar driftsutgiftene ved fylkeskommunen sin eigen tenesteproduksjon. Med utgangspunkt i prinsippa om elevtilpassa og likeverdig opplæring, kan elevar som etter ei sakkunnig vurdering ha eit så dårleg utbytte av det ordinære undervisningstilbodet at opplæringa ikkje kan reknast som likeverdig, og da har dei rett til spesialundervisning. Elevar som kan ha utbytte av ekstra hjelp og støtte, men som etter sakkunnig vurdering ikkje kan seiast å ha eit særskilt behov, har Side18

19 ikkje lovfesta rett til spesialundervisning. Sjølv om elevar som kan ha utbytte av ekstra hjelp og støtte ikkje har rett til spesialundervisning, blir undervisninga ofte særskilt tilrettelagt på ein måte som medføre «ekstrautgifter» for fylkeskommunen. Alle elevar i vidaregåande opplæring har rett til tilpassa opplæring. Figuren viser ressursbruken (KOSTRA-funksjon 560) til fylkeskommunen samanlikna med Midt-Noreg, Noreg utanom Oslo og heile Landet. Merknad: Frå og med rekneskapsåret 2014 utgår KOSTRA-funksjonen spesialundervisning og særskilt tilpassa opplæring, og vert erstatta med 2 nye funksjonar - funksjon 561, Oppfølgingstenesta og pedagogisk-psykologisk teneste, og funksjon 562, Spesialundervisning og særskilt tilpassa opplæring. Som figuren viser er eigen ressursbruk til tenesta spesialundervisning og særskilt tilpassa opplæring ikkje høgare enn elles i landet. I tillegg til eigen tenesteproduksjon kjem utgifter knytt til kjøp av tenester frå kommunar til spesialundervisning og særskilt tilpassa opplæring, i figuren er ressursbruken i Midt-Noreg, Noreg utanom Oslo og heile Landet samanlikna. Side19

20 Figuren viser at fylkeskommunen bruker vesentleg meire ressursar til tenestekjøp enn andre fylke. Noko av grunnen til dette er tenestekjøp knytt til opplæringa ved Tøndergård skole og ressurssenter, vel 1800 kr./elev (totalt tal elevar i vgs) av samla tenestekjøp frå kommunar på 2025 kr./elev (KOSTRA 2014) det utgjer om lag 89% av samla tenestekjøp. Ressurstildeling Når Fylkesrådmannen tildeler midlar til spesialundervisning frå ramme 37 til skulane, så skjer dette etter ein rammefordelingsmodell. Modellen vart tatt i bruk første gang skuleåret 2005/2006. Modellen er utvikla i samarbeid med skulane for å få ei best mogeleg fordeling av midlane mellom skulane. I modellen vart det tatt i bruk omgrepet «1:1-elevar». Dette er ein elev som i følgje den sakkunnige vurderinga har behov for spesialundervisning heile skoledagen; 30 t/v på studiespesialiserande utdanningsprogram eller 35 t/v for yrkesfag. Midlane er ikkje øyremerka «1:1-elevar», dette er berre eit omgrep som vert brukt i økonomimodellen som eit grunnlag for ressurstildelinga. 1:1-ressursen har vore kr , men er auka til for skuleåret I tillegg til faktoren «1:1-elevar» får skulane ein grunnressurs på kr , den er lik for alle skulane, uavhengig av talet på elevar med behov for spesialundervisning. Dei tre største skulane får ein noko høgare sats, kr Når midlane er delt ut frå fylkesrådmannen si side så er det opp til skuleleiinga å bruke midlane best mogeleg og slik at alle elevar som får enkeltvedtak om spesialundervisning ved skolen får den opplæringa eleven har krav på, ikkje berre dei elevane med størst hjelpebehov. På grunnlag av behovet for spesialundervisning og særskilt tilpassa opplæring ved dei vidaregåande skulane arbeider ein med å omarbeide fordelingsmodellen slik at den følgjer kapasiteten ein planlegg på kvar enkelt skule, da kan ein leggje dette inn som grupper i skulebruksplanen og det vert meir framsynt planlegging for skulane når dei planlegg ressurs- og personalbruken. Dette krev eit forarbeid med dimensjonering av plassar på skulane. Side20

21 Kjøp av tenester Fylkeskommunen har framleis ein del elevar som vi kjøper tenester til i andre fylke. Vi har eit lovpålagt ansvar for døve elevar som vel å ta opplæringa si i eit teiknespråkleg miljø, jf 3-9 i opplæringslova. Skulane med teiknespråkleg miljø vert kalla Knutepunktskolar og fylkeskommunen har eit spesielt ansvar for desse elevane. Dei har rett til å få dekka kost, losji og sosialpedagogiske tilbod utover opplæringstilbodet. Ein privat stifting SIGNO Conrad Svendsen A/S driv internat med særskilt tilrettelegging for døve knytt til Knutepunktskulane. Dette er svært kostbare tilbod, som det i dag ikkje finst noko alternativ til. Men fleire av dei døve elevane vel likevel å gå ved ein ordinær vidaregåande skule med tolking i heimfylket. Tolketenesta tek ikkje på seg oppdrag utan at det er to tolkar per elev til stades i opplæringssituasjonen. Dette har ført til at utgiftene til tolking dei siste åra har auka. Døve elevar som har opplæring ved Knutepunktskulane har eigne læreplanar, og dei får opplæring i teiknspråk. Fylkeskommunen har ansvar for oppfølging av spesialundervisning til desse elevane dersom dei har behov for det. Elles må det presiserast at det er krevjande å kjøpe tenester frå eksterne aktørar når det gjeld både oppfølging, innhald og kvalitetssikring. Dei fleste eksterne aktørane har ikkje eit innhald som er kopla til vidaregåande opplæring. Det er også ei utfordring å vere prisgitt ekstern tilbodsgivarar når det gjeld kostnader og gjennomføring. I nokre høve har Utdanningsavdelinga saman med skulane komme fram til at det ikkje er kapasitet til å ta imot alle søkjarane med store hjelpebehov i dei offentlege vidaregåande skulane. Det hender også at søkjaren har så store utfordringar at han/ ho ikkje kan gå på ein ordinær vidaregåande skule. Når fylkeskommunen kjem fram til at det beste for eleven er å få opplæringstilbodet ved ein alternativ opplæringsarena i heimkommunen, kjøper ein teneste i kommunen. Etter kvart som dei vidaregåande skulane har bygd opp kompetanse, har gode og trygge rammer og fysiske tilhøve for denne elevgruppa, er det sjeldan Utdanningsavdelinga må kjøpe tenester i kommunen og gi opplæringa i den kommunale grunnskulen. Dei få elevane som dette gjeld, søkjer via internett til eitt av tolv utdanningsprogram ved den næraste vidaregåande skulen i området. Elevane får tilbod om skuleplass ved den vidaregåande skulen og det er den skulen som har ansvar for og oppfølging av eleven og opplæringstilbodet som eleven får. Ansvaret gjeld både innhald, omfang, organisering, kvalitet og dokumentasjon, sjølv om opplæringa går føre seg i alternativ opplæringsarena i kommune. Men i all hovudsak er fylket sitt tenestekjøp knytt til Tøndergård skole og ressurssenter, noko som utgjer om lag 89% av det totale tenestekjøpet. Tøndergård skole og ressurssenter Utdanningsavdelinga har i fleire år hatt avtale med Tøndergård skole og ressurssenter om kjøp av tenester. Tøndergård skole og ressurssenter er ein interkommunal grunnskule der Molde kommune er ein av eigarane og vertskommune. Tilbodet skal gjelde ungdommar frå heile fylket som har rett til vidaregåande opplæring og der målet er å utvikle grunnleggande dugleik. Sjølv om tilbodet gjeld for heile fylket, ser ein at dei fleste elevane som ønskjer å gå ved skulen og som Utdanningsavdelinga kjøper skuleplass til, er frå Romsdalsregionen. Side21

22 Elevar ved Tøndergård og heimeregion Skoleår Romsdal Nordmøre Sunnmøre 2012/ % 16 % 16 % 2013/ % 15 % 15 % 2014/ % 10 % 14 % Inntaket til Tøndergård skole og ressurssenter viser at hovuddelen av elevane er frå Romsdalsregionen. For fylkesrådmannen er det viktig å sikre eit likeverdig tilbod for alle elevane i fylket, derfor er det viktig å byggje opp både kompetanse og lokalitetar ved alle de vidaregåande skulane same kva for region dei bur i. I skuleåret vart det kjøpt 30 skuleplassar og 14 internatplassar, for skuleåret kjøpte fylkeskommunen 21,2 skuleplassar og 5 internatplassar, og for skuleåret vil fylkeskommunen gjere avtale om kjøp om av 20 skuleplassar og 5 internatplassar. Hovudavtalen gjeld 17 skuleplassar i perioden frå 1.august 2013 fram til 1.august Fylkesrådmannen er i sak Ud-24/ gitt mynde til å avtale kjøp av internatplassar ved Tøndergård skole og ressurssenter. Avtalen er at elevar som ikkje bur i pendlaravstand til skulen, får dekt internatplass av fylkeskommunen. Ein skuleplass ved Tøndergård skole og ressurssenter kostar p.t. kr ,- i tillegg kjem assistentressurs. Assistentressursen varierer frå elev til elev, men i motsetning til 1:1-ressursen som dei vidaregåande skulane får tildelt, blir assistentressursen ved Tøndergård skole og ressurssenter nytta til den enkelte eleven. Ein internatplass kostar no kr ,- Til saman utgjorde dette for skuleåret kr ,- Fordi Tøndergård skole og ressurssenter er ein spesialskule for grunnskuleelevar, er det ikkje mogleg å søkje om skuleplass via internett. Søkjaren kan melde frå om at dei ønskjer å få gå ved Tøndergård skole og ressurssenter på eit vedleggsskjema (vedleggsskjema A), eit vedleggsskjema som alle med særskilte behov sender inn innan 1.februar. Søkjarane som ønskjer å gå ved Tøndergård skole og ressurssenter, må som alle søkjarar til vidaregåande opplæring, ha tre ulike utdanningsprogram i søknaden sin. Tøndergård skole og ressurssenter har tilbod om berre eitt av dei tolv utdanningsprogramma i vidaregåande opplæring. I avtalen mellom skulen og fylkeskommunen er det presisert at skuletilbodet ved Tøndergård skole og ressurssenter berre gjeld det studiespesialiserande utdanningsprogrammet. Dette har mellom anna med at timetalet per veke i grunnskulen er 27,5 time, Studiespesialiserande utdanningsprogram har eit timetal på 30 timar per veke, medan dei yrkesfaglege utdanningsprogramma er på 35 timar per veke. I tillegg har elevar som får skuleplass ved Tøndergård skole og ressurssenter grunnleggande dugleik som mål, dei fleste måla blir tatt frå den generelle delen av læreplanmåla i Kunnskapsløftet og dei har IOP i alle fag. Det er utdanningsavdelinga som er ansvarleg for opplæringstilbodet ved Tøndergård skole og ressurssenter. I tillegg til at dei som ønskjer skuleplass ved Tøndergård skole og ressurssenter ikkje kan søkje via internett, kan dei heller ikkje registrerast som elevar ved skulen. Utdanningsavdelinga må opprette ein fiktiv klasse ved ein av dei offentlege vidaregåande skulane i fylket for at dei skal få pc-stipend og eventuelt Side22

23 andre stipend eller lån gjennom Lånekassen. Dersom eleven ikkje er registrert ved ein vidaregåande skule, vil ikkje desse rettane bli innfridde. Når det gjeld dokument slik som enkeltvedtak om rett til spesialundervisning og IOP, er det utdanningsavdelinga som har ansvaret. Skulen utarbeider forslag til utkast, men det er utdanningsavdelinga som skal kvalitetssikre, skrive under og sende til elevane. Dei formelle krava til kompetansebevis er svært strenge og det er berre dei vidaregåande skulane som har tilgang til det digitale systemet. Ettersom heller ikkje utdanningsavdelinga har tilgang, må den vidaregåande skulen der elevane er registrerte, skrive ut kompetansebevisa for elevane ved Tøndergård skole og ressurssenter. Når det gjeld oppfølging frå kommunar av elevar som bur i internatet, byr det på utfordringar. Planlegging av elevane sin situasjon etter vidaregåande opplæring kjem seint i gang. Elevar som i ein periode på tre til fem år, mister kontakten med heimekommunen, det sosiale nettverket vil vere svekka og det er problematisk å legg til rett for arbeidspraksis i ei lokal bedrift. Ei bedrift som kanskje kunne vorte ein framtidig arbeidsplass. Tøndergård skole og ressurssenter og Utdanningsavdelinga har samarbeidsmøte med jamne mellomrom. Vi har eit godt samarbeid og Utdanningsavdelinga har stor respekt for den arbeidet skulen gjer og er bevisst den kompetansen dei har. Når ein vidaregåande skule har behov, nyttar den gjerne rettleiingstenesta som skulen tilbyr. Oppbygging av kapasitet på dei vidaregåande skolane (sak Ud-24/12) For å kunne seie noko om dimensjonering av areal og kapasitet til spesialundervisning og særskilt tilpassa opplæring, systematiserte ein behovet for tilpassing i ulike kategoriar elevar på grunn av ulike behov for bygningsmessige tilpassingar. Saman med skulane delte ein behovet for tilpassing inn i 6 kategoriar. Men i denne saka er det elevar i kategori 1 og 2 som er mest relevant. Kategori 1: Elevar med psykisk utviklingshemming, med og utan funksjonshemmingar og/ eller store generelle lærevanskar. Elevane har stor grad av hjelpebehov og spesialundervisning. Dei har Individuell opplæringsplan (IOP) i alle fag. Kategori 2: Elevar som er lettare psykisk utviklingshemma, med og utan mindre grad av funksjonshemmingar. I tillegg er dette elevar med sosiale vanskar og/eller generelle lærevanskar Det er i hovudsak behova til elevar i desse to kategoriane som krev bygningsmessige tilpassingar og særskilt kompetanse for å få gode opplæringstilbod. Det er også i desse to kategoriane ein finn elevar som fylkeskommunen i nokre høve må kjøpe teneste for i kommune. Søkjartalet viser at det har vore ein auke i tal på elevar med store utfordringar og store hjelpebehov frå skuleåret 2010/11 og fram til 2013/14; 2010/ elevar, 2011/ elevar, 2012/ elevar og 2013/ elevar. Skuleåret 2014/ elevar og 2015/ elevar. Dei to siste åra vart inntaket styrt etter den nye inntaksforskrifta. Side23

24 Oppsummering Ei hovudmålsetting for fylkesrådmannen er at alle elevane skal ha eit tilbod på ein vidaregåande skule og ei opplæring innafor ramma til vidaregåande opplæring sine utdanningsprogram. På den måten kan ein best sikre likeverdige tilbod uansett kor ein bur i fylket, ha tilbod med høg kvalitet og relevans for elevane, slik at dei får ei opplæring som dei kan nyttiggjere seg av seinare i livet. Denne målsettinga kjem til uttrykk ved at fylkesrådmannen; - gjennom investeringar og skuleutbygging legg til rette for at alle dei vidaregåande skulane kan ta i mot alle søkjarar med lærevanskar og hjelpebehov grunna fysiske og /eller psykiske utfordringar. - gjennom kompetanseutvikling og nettverksarbeid utviklar ein eit personale med samansett fagleg og pedagogisk kompetanse for å støtte alle elevane som har hjelpebehov. - legg stor vekt på at elevar med store tilretteleggingsbehov - både når det gjeld fysiske behov, ulike utviklingshemmingar og opplæringsbehov skal få ein skoleplass etter nærskuleprinsippet. Dette er svært viktig for den framtidige planlegginga av eleven sin kvardag etter opplæringa. Fylkeskommunen bruker om lag same ressursar til spesialundervisning i sin eigen tenesteproduksjon som fylka elles i landet. Men i høve andre fylke bruker fylkeskommunen store ressursar til tenestekjøp, for Møre og Romsdal utgjer tenestekjøpet i all hovudsak skoleplassar ved Tøndergård skole og ressurssenter. Gjennom utvikling av nye skulebygg, tilpassing og utbygging av lokale og kompetanse har fylkeskommunen lukkast med å gi gode tilbod til elevar med samansette hjelpe- og opplæringsbehov same kva for region dei bur i, ein har mange døme på at opplæringa i den vidaregåande skolen har vore svært viktig for eleven sitt daglegliv i kommunen, både sosialt og i sysselsettingssamanheng. Det er derfor viktig at den vidaregåande skulen og heimkommunen har eit samarbeid med å førebu ein kvardag for eleven i heimkommunen sin etter opplæringa, noko som også må speglast i den praktiske delen av opplæringa. Det er eit mål at dei aller fleste elevane skal få eit godt og trygt opplæringstilbod med eit innhald som er tilpasse eleven og gjer at ho/han blir godt rusta til livet med eit meiningsfullt innhald. Det er difor viktig å sikre kompetansen og tilboda i den vidaregåande skolen. Til ein får ferdigstilt dei ulike byggprosjekta vil det vere nødvendig å fortsatt kunne ha tilgang til opplæringsplassar utanfor dei vidaregåande skulane. Sjølv når den vidaregåande skulen har bygd ut kapasitet, lokale og kompetanse til elevgruppa, vil det likevel vere slik at nokre elevar år om anna kan ha eit opplæringstilbod i kommunen sin, sjølv om det ikkje er ein vidaregåande skule der. Derfor er det viktig at ein har gode prosessar for å kvalitetssikre dei tenestekjøpa ein gjer innafor spesialundervisning. Side24

25 Forslag til vedtak: Utdanningsutvalet tek saka til orientering. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Sverre Hollen fylkesutdanningssjef Side25

26 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Ann Torill Vaksvik Saksnr Utval Møtedato UD 26/15 Utdanningsutvalet Møteplan for utdanningsutvalet 2016 Bakgrunn Møteplan for fylkesutvalet og fylkestinget vart vedteke av fylkesutvalet i møte Vi har teke utgangspunkt i vedtaket til møteplan for fylkesutvalet, fylkesting og fristane som er sett for innlevering av saker til desse organa. Fylkesutvalet har elles vedteke at hovudutvala skal ha felles møtedato måndag 14. november. For utdanningsutvalet legg fylkesutdanningssjefen fram forslag om totalt åtte møte i 2016 med fast møtedag på torsdag. Forslag til vedtak: Det vert fastsett slike møtedatoar for Utdanningsutvalet 2016: Torsdag 4. feburar Torsdag 3. mars (fellesmøte med yrkesopplæringsnemnda) Torsdag 31. mars Torsdag 12. mai Torsdag 2. juni Torsdag 8. september Torsdag 27. oktober (fellesmøte med yrkesopplæringsnemnda) Måndag 14. november Sverre Hollen fylkesutdanningssjef Vedlegg 1 Møteplan for 2016 Side26