STUDIEPLAN. Mesterbrev - tømrer. for

Transkript

1 STUDIEPLAN for Mesterbrev - tømrer Studieplanen bygger på: Læreplan for Bedriftsledelse, Mesterbrevnemnda 2014 Læreplan for Faglig ledelse tømrerfaget Mesterbrevnemnda 2008 Vedtatt i styret 19.juni 2015

2 Innhold 1 INNLEDNING Om Mesterbrevordningen Innholdets krav til en fagskole Begreper i studieplanen OPPTAKSKRAV Formelle opptakskrav Opptak på bakgrunn av realkompetansevurdering Krav om fag-/svennebrev ved søknad om Mesterbrevet Praksiskandidat Kriterier for innpassing og fritak Utdanningsløpet FAGSKOLEUTDANNING MESTERBREV - TØMRER Overordnet mål Læringsutbytte etter endt utdanning ORGANISERING OG ARBEIDSKRAV Organisering/omfang Arbeidsformer Prosjektarbeid Veiledning Aktiv deltakelse Egenstudier Læringsplattform It s Learning Innsikt i eget læringsutbytte Arbeidskrav VURDERING OG EKSAMEN Prosjektoppgaver Skriftlig eksamen Sluttkarakter Klage på sensur Vitnemål Krav fra Mesterbrevnemnda EMNEBESKRIVELSER Emne 1, Bedriftsledelse Temaer i Bedriftsledelse:

3 6.1.2 Prosjektoppgave i Bedriftsledelse Læringsutbytte for emne 1 - Bedriftsledelse Emne 2, Faglig ledelse Temaer i Emne 2 Faglig ledelse Emne 2b, Fagspesifikk ledelse for tømrer Emne 2c, Prosjektoppgave i faglig ledelse Læringsutbytte for emne 2 - Faglig ledelse LITTERATURLISTE VEDLEGG Eksamensinformasjon Evaluering av utdanningen Underveisevaluering Sluttevaluering Vurderingskriterier for prosjektoppgaven i Bedriftsledelse Vurderingskriterier for prosjektoppgaven i Faglig ledelse Læringsutbytte på overordnet- og emnenivå

4 1 INNLEDNING Mesterfagskolen er en lederutdanning for de som har fag-/svennebrev i ett av de følgende 13 byggfag som er godkjente mesterfag: anleggsgartner, byggtapetserer, feier, glass, kulde- og varmepumpemontør, maler, murer, rørlegger, stein, stillasbygger, taktekker, tømrer og ventilasjon- og blikkenslager. Studieplanen bygger på Mesterbrevnemndas læreplaner. Fullført Mesterfagskole med eksamenskarakter D eller bedre dekker teorikravet for å søke Mesterbrev. 1.1 Om Mesterbrevordningen Mesterbrevordningen er regulert i lov om mesterbrev i håndverk og annen næring (1986). Loven gir mestertittelen lovbeskyttelse slik at bare de med gyldig mesterbrev har rett til å bruke tittelen mester. Loven forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet, men er delegert til Mesterbrevnemnda som består av 5 medlemmer: 1 medlem fra NHO, 1 medlem fra LO, 2 medlemmer fra Samarbeidsrådet for Yrkesopplæring(SRY) og 1 medlem oppnevnt fra Nærings- og fiskeridepartementet. Mesterbrevnemnda fastsatte krav til kunnskaper og håndverksmessig erfaring for godkjenning som mester. Formålet med mesterbrevordningen er å: sikre status, samt styrke rekrutteringen og opplæringen i håndverksfagene sikre etablering og sunn drift av små og mellomstore håndverksbedrifter ivareta forbrukernes interesser 1.2 Innholdets krav til en fagskole Utdanningen oppfyller fagskolelovens krav til et utdanningstilbud på fagskolenivå ved at Utdanningens volum tilsvarer ett års fulltidsstudium Det totale læringsutbyttet er på nivå 5.1 Utdanningen gir 60 fagskolepoeng Utdanningen ligger på et nivå over fullført videregående skole eller tilsvarende realkompetanse Utdanningsløpet har avsluttende vurdering etter hvert emne som gir grunnlag for kompetansebevis (emnebevis) Bestått (karakteren E eller bedre) eksamen og prosjektoppgave i begge emner gir grunnlag for vitnemål etter fullført fagskoleutdanning 4

5 1.3 Begreper i studieplanen Emne Tema Minste resultatbærende enhet som gir uttelling i form av fagskolepoeng. Skal vurderes helhetlig med en enkelt karakter (emnekarakter). Underinndeling av et emne. Fagskolepoeng Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Læringsutbytte Betegnelse på enhet for omfang i fagskoleutdanningen. Ett års fulltidsstudium eller to år på deltid, utgjør 60 fagskolepoeng. Forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker. Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter. Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i studier og yrke. Det en person vet, kan og er i stand til å gjøre som et resultat av en læringsprosess. Læringsutbytte er beskrevet i kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. 2 OPPTAKSKRAV 2.1 Formelle opptakskrav Mesterfagskolen har følgende opptakskrav: Fullført og bestått fagopplæring med svennebrev i tømrerfaget eller tilsvarende realkompetanse. Søkere til fagskolestudiet må søke opptak til hele utdanningen. Søkere med fullført videregående opplæring i tømrerfaget fra andre land er kvalifiserte for direkte opptak, dersom fagbrevet er godkjent som fag-/svennebrev i Norge. Søkere fra land utenfor Norden må i tillegg dokumentere kunnskaper i norsk tilsvarende bestått VG2-nivå eller norskprøve på B1 nivå. 2.2 Opptak på bakgrunn av realkompetansevurdering Realkompetanse vurderes i forhold til det formelle opptakskravet. Søkeren må ha fylt 25 år eller være eldre i opptaksåret. Søkeren skal ha minst fem års allsidig relevant yrkespraksis i det håndverksfaget som man skal søke opptak til. Alternativt en kombinasjon av allsidig relevant praksis og utdanning fra videregående opplæring. Krav til yrkespraksis ved realkompetansevurdering for mesterbrev Tømrer. Søker må ha minst 5 års allsidig relevant yrkespraksis innenfor tømrerfaget generelt. Eksempler på yrkespraksis er: har jobbet med trehusbygging, innredningsarbeider i større byggeprosjekter eller i industriell trehusproduksjon/treteknikk. Søkere som har begynt på, men ikke fullført videregående opplæring innen bygg- og anleggsteknikk. 5

6 Eksempler på dokumentasjon som kan inngå i søknad om opptak etter realkompetansevurdering: Praksis ved godkjente attester som angir arbeidsinnhold, stillingsstørrelse og tidsrom for arbeidsperioden. Dokumentasjonen skal beskrive hva søker har lært av denne praksisen. Utdanning ved vitnemål, karakterutskrift, kompetansebevis eller tilsvarende dokumentasjon. Kurs av ikke-formell art, men relatert til aktuelt håndverksfag, må dokumenteres med beskrivelse av innhold, omfang og læringsutbytte. Kunnskaper søkeren kan kalles inn til samtale/høring i mål fra studieplan fra aktuell videregående utdanning. Andre spesifikke kunnskaper kan testes dersom det er relevant for kompetansevurderingen. For søkere som ber om realkompetansevurdering, må all dokumentasjon sendes sammen med søknaden. Det er utarbeidet et eget skjema, som fås fra studiestedet. Søknaden sendes til studiestedet. Mesterfagskolens rektor, i samråd med fagansvarlige, vil vurdere den enkelte søker individuelt. 2.3 Krav om fag-/svennebrev ved søknad om Mesterbrevet Mesterbrevnemnda stiller krav om fag-/svennebrev i et mesterfag ved søknad om Mesterbrevet. Det betyr at søkere som er tatt opp på realkompetansegrunnlag ikke vil kunne søke Mesterbrev, med mindre de avlegger fag-/svenneprøve i løpet av utdanningen. 2.4 Praksiskandidat Søkere som ikke har fag-/svennebrev, men har fem års allsidig relevant praksis, kan ta fag- /svennebrev som praksiskandidat. ( Opplæringslova 3.5.) For mer informasjon om praksiskandidat, ta kontakt med ditt lokale studiested eller se Mesterfagskolen anbefaler samtlige studenter som faller inn under denne kategorien å ta eksamen som praksiskandidat slik at de kan søke Mesterbrev etter endt utdanning. 2.5 Kriterier for innpassing og fritak Studentene kan søke om innpassing for deler av studiet, dersom studenten har tatt en lignende eller tilsvarende fagskoleutdanning. Søknad rettes til rektor. Studenter med eksamen fra annen fagskole gis innpassing for de emnene som det er avlagt eksamen i. Forholdet må dokumenteres. Dersom den innpassede delen inngår i en tverrfaglig eksamen, må studenten avlegge hele eksamen uten hensyn til innpassingen. Når det gjelder godkjenning av andre typer utdanning eller godkjenning av realkompetanse som del av en fagskoleutdanning, kan studenten søke om fritak fra deler av undervisningen/eksamen. Utgangspunktet for vurdering om innpassing og fritak skal være læringsutbyttebeskrivelse for den aktuelle utdanningen eller det aktuelle emne og fagskolepoeng, eller andre vurderinger av omfang, nivå og arbeidsbelastning. Søkeren må legge frem skriftlig dokumentasjon og vitnemål ved søknad om fritak/innpassing til fagskolen. Dette legges ved søknad om studieplass, eller sendes studiestedet så tidlig som mulig. 6

7 Vedtak om fritak og innpassing kan påklages, se kapittel 5 i Reglementet. Øvrige bestemmelser rundt opptak og rangering er beskrevet i Mesterfagskolens reglement, kapittel Utdanningsløpet Studenten har krav på å fullføre hele utdanningsløpet uten avbrudd på det studiestedet som studenten er tatt opp til. Undervisning i emne 1 og emne 2 felles faglig ledelse foregår lokalt. Fagspesifikk ledelse gjennomføres normalt som ordinær klasseromsundervisning, alternativt vil denne delen av emne 2 foregå som en kombinasjon mellom samling og nettundervisning. 3 FAGSKOLEUTDANNING MESTERBREV - TØMRER 3.1 Overordnet mål Utdanningstilbudets hovedmål er å utvikle studentene til reflekterte ledere med høy etisk og faglig standard som kan ta initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i tråd med gjeldene lover, forskrifter og standarder slik at bedriften blir solid og trygg, både som arbeidsplass, i forhold til kunden og i et samfunns- og miljøperspektiv. Kravene til håndverksmesteren har endret seg mye de senere årene. Oppgaver og ansvar er utvidet og mer sammensatt, med den følge at det stilles økte krav til både kompetanse og ansvar. Dette gjelder så vel internt i den enkelte bedriften som i samfunnet forøvrig. Ledere av moderne håndverksbedrifter må kunne møte økende krav til fagkunnskap og kompetanseutvikling og i tillegg ha overordnet ansvar for personalet inklusive lærlinger, for markedsføring, økonomi, det tekniske, det juridiske, HMS og IKT. Evnen til omstilling er en forutsetning for suksess. Denne evnen oppnås først og fremst gjennom allsidig kompetanse og erfaring, som utvikles kontinuerlig. Mesterfagskolen skal gi et godt grunnlag for livslang læring. 3.2 Læringsutbytte etter endt utdanning Et læringsutbytte er en beskrivelse av hva en person vet, kan og er i stand til å gjøre som resultat av en læringsprosess. Læringsutbyttebeskrivelsene i henhold til kravene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket (NKR) for livslang læring er inndelt i kunnskap, ferdighet og generell kompetanse. For denne fagskoleutdanningen ligger læringsutbyttebeskrivelsene på nivå 5.1 i kvalifikasjonsrammeverket: Kunnskap Nivå 5.1: Studenten: - har kunnskap om begreper, prosesser og verktøy som anvendes innenfor et spesialisert fagområde - har innsikt i relevant regelverk, standarder, avtaler og krav til kvalitet - har bransjekunnskap og kjennskap til yrkesfeltet - kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap - forstår egen bransjes betydning i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv 7

8 Ferdigheter Nivå 5.1: Generell kompetanse Nivå 5.1: Studenten: - kan anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger - kan anvende relevante faglige verktøy, materialer, teknikker og uttrykksformer - kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for en yrkesfaglig problemstilling - kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak Studenten: - har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper - har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelsen av yrket - kan utføre arbeidet etter utvalgte målgruppers behov - kan bygge relasjoner med fagfeller og på tvers av fag samt med eksterne grupper - kan utvikle arbeidsmetoder, produkter og/eller tjenester av relevans for yrkesutøvelsen Overordnet læringsutbytte for studiet: Læringsutbytte på emnenivå, er beskrevet under hvert emne. Utdanningen er tilpasset de kravene ledere i håndverksbedrifter møter. Den skal gi kompetanse til styring av bedriften, både når det gjelder faglig helhetsforståelse og forretningsmessig ledelse. Kunnskap Studenten har kunnskap om aktuelle begreper, teorier, prosesser og verktøy som brukes innen ledelse og personalutvikling, markedsføring og økonomi med relevans for en håndverksbedrift har kunnskap om teknikker, materialer, begreper, teorier, beregningsmodeller og verktøy for gjennomføring av et oppdrag innenfor eget håndverksfag har innsikt i lover og regler som gjelder generelt for ledelse, markedsføring og økonomi for en håndverksbedrift har innsikt i håndverkbransjens lov- og regelverk, Norsk Standard, Hovedavtalen og byggebransjens krav til kvalitetssikring, Internkontroll og HMS ved etablering og drift av byggeprosjekter har bransjekunnskap om byggebransjen og utviklingstrekk og hvilke utfordringer byggebransjen står overfor i dagens samfunn kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innen ledelse, markedsføring og økonomi for håndverksbedrifter generelt og innenfor byggebransjen spesielt forstår byggenæringens betydning som en viktig samfunnsaktør og hvilket ansvar dette innebærer overfor myndigheter, arbeidstakere og kunder Ferdigheter Studenten kan anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger innenfor ledelse og personalutvikling, markedsføring og økonomi med relevans for en håndverksbedrift 8

9 kan anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger for gjennomføring av et byggeoppdrag kan anvende relevant faglig verktøy, teknikker og uttrykksformer for å løse bygghåndverksbedriftens administrative og faglige oppgaver, herunder bruk av relevant digitalt verktøy kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for ledelse og personalutvikling, markedsføring og økonomi kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for gjennomføring av et byggeoppdrag innenfor eget håndverksfag kan kartlegge og identifisere behov for endrings- og utviklingsarbeid i egen bedrift og iverksette hensiktsmessige tiltak for å sikre en bærekraftig bedrift og god kvalitet på byggeoppdragene bedriften utfører Generell kompetanse Studenten har forståelse for betydningen av å ha gode styringssystemer, personal- og arbeidsordninger samt en forretningsskikk som bygger på byggebransjens etiske retningslinjer har utviklet en etisk grunnholdning i sin forretningsdrift overfor kunder, ansatte og samarbeidende aktører i byggebransjen, og erkjenner hvilket ansvar byggebransjen har som en viktig samfunnsaktør kan planlegge og utføre byggeoppdrag for ulike kundegrupper, som ivaretar deres behov kan bygge relasjoner med fagfeller og på tvers av håndverksfag, samt med eksterne grupper, ved å gi råd eller benytte deres kompetanse knyttet til en byggesak kan utvikle arbeidsmetoder og tjenester i bygghåndverksbedriften, gjennom intern organisasjonsutvikling og ved å levere tjenester som reflekterer faglig og teknologisk utvikling i byggebransjen 4. ORGANISERING OG ARBEIDSKRAV 4.1 Organisering/omfang Utdanningen består av 2 emner som normalt gjennomføres på deltid over to år. Undervisningstiden er tilpasset slik at det skal være mulig å ta utdanningen som deltidsstudium i tillegg til arbeid. Emne 1: Bedriftsledelse 1b: Prosjektoppgave i bedriftsledelse Emne 2: Faglig ledelse 2 b: Fagspesifikk ledelse 2c: Prosjektoppgave i faglig ledelse 9

10 Timefordeling tømrer: Emne Organisert undervisning /veiledning Egen-/gruppearbeid Fagskolepoeng Vurderingsordning Individuell skoleeksamen 1b Vurdering prosjektoppgave Sum Individuell skoleeksamen 30 2b c Vurdering prosjektoppgave Sum Sum Fordeling av timer for de ulike temaene (retningsgivende): Emne 1 Bedriftsledelse Timer med organisert Timer egen-/gruppearbeid undervisning Organisasjon, ledelse og administrasjon: tema 1-6 Økonomistyring: tema Markedsføring: tema Sum emne 1 Bedriftsledelse Emne 2 Faglig ledelse Timer med organisert Timer egen-/gruppearbeid undervisning Tema 1 FB Rammevilkår Tema 2 FB Anbud og kontrakter Tema 3 FB Utførelse, HMS, kvalitetssikring og lærlinger Tema 4 FB Overlevering, drift og vedlikehold, prisendringer Prosjektering 1 FSL Kalkulasjon og lønnssystemer FSL Sum emne 2 Faglig ledelse Arbeidsformer Studentene på Mesterfagskolen har fag-/svennebrev og praksis fra arbeidslivet eller godkjent realkompetanse mht. teori og relevant yrkeserfaring. Dette gir et godt utgangspunkt for en undervisningsform knyttet til erfaringsbaset læring, der studentenes egne kunnskaper og erfaringer knyttes til teorien gjennom bruk av praksisnære eksempler hentet fra håndverksbedrifter. 10

11 I emne 1 og 2 deltar studenter med bakgrunn fra ulike håndverksfag. Dette gir både mulighet for å få fram så vel likheter som bransjespesifikke tradisjoner og praksiser. Dette vil bidra til økt refleksjon innenfor eget fagområde og bedre forståelse for yrkesgrupper fra andre bransjer som en skal samarbeide med på byggeplassen. Utdanningen har varierte undervisningsformer og læringsaktiviteter for at studentene skal oppnå beskrevet læringsutbytte og utvikle evne til samarbeid og økt forståelse og respekt for andres fagfelt. Det er en målsetting å bruke metoder som gjør studentene til aktive deltakere som tar i bruk egen erfaring. Avhengig av emne brukes ulike pedagogiske tilnærminger som: - dialogforelesning - diskusjoner - korte caseoppgaver/videoer som utgangspunkt for refleksjon og diskusjon - nettstøtte (It s Learning er læringsplattformen) - gruppearbeid /individuell oppgaveløsing som oppsummeres i plenum - flervalgsoppgaver for egenkontroll av oppnådd læringsutbytte - rollespill - prosjektarbeid: bedriftsetablering med forretningsplan (emne 1) - prosjektarbeid: konkret byggeprosjekt basert på et tilfredsstillende tegningsgrunnlag og gitte rammevilkår (emne 2) - veiledning i forhold til oppgaver/prosjektoppgaver Prosjektarbeid Gjennom studiet i Mesterfagskolen brukes prosjektarbeid som et pedagogisk verktøy for å opparbeide kunnskap, erfaringer og rutiner til å mestre hverdagen som tømrermester. Teori og erfaringer knyttes sammen og dette gir grunnlag for å vurdere i hvilken grad studenten lykkes med å anvende teorien til å løse konkrete problemstillinger. Prosjektoppgavene går som en rød tråd gjennom studiet. Den omfatter alle elementene og synliggjør studentenes forståelse av stoffet. Arbeidet med det første prosjektet (emne 1) starter tidlig i første semester og pågår fram til en måned før eksamen i det første emnet. Denne oppgaven danner grunnlaget for det videre arbeidet med den andre prosjektoppgaven som starter tidlig i tredje semester og avsluttes en måned før eksamen i det andre emnet. Arbeidet pågår parallelt med undervisningen og inngår i studentenes egenarbeid. Studenten/studentene leverer inn delbesvarelser og får tilbakemelding på disse etter en bestemt framdriftsplan Veiledning Studentene får veiledning av faglærer i klassen i tilknytning til undervisningsplanen, en faglig gjennomgang kan varieres med korte presentasjoner, øvingsoppgaver, gruppearbeid og prosjektoppgave. I det «lokale» elektroniske klasserommet på It s Learning, er det lagt ut sentralt gitte tester og oppgaver som måler læringsutbyttet på viktige områder. I tillegg kan veiledere/lærere supplere med egne oppgaver som er tilpasset klassens behov. Veiledning av den enkelte studenten vil normalt skje skriftlig via It s Learning, mens veiledning i grupper dels foregår skriftlig (dersom oppgavene sendes inn) eller muntlig dersom 11

12 gruppearbeidet inngår i undervisningen. I tillegg vil studentene få fortløpende skriftlig tilbakemelding på de ulike delene i prosjektoppgavene Aktiv deltakelse Opptakskravet tilsier at alle studentene har relevant yrkeserfaring når de starter på utdanningen. Langt de fleste vil også være i arbeid under studiet. Studiet legger opp til voksenpedagogiske prinsipper med en forventning om aktiv deltakelse fra studenten med ansvar for egen læring. Studentene oppfordres til å supplere undervisningen ved å knytte teorien til observert praksis, dokumentasjon og problemstillinger fra egen arbeidsplass. Ved at ulike arbeidsplasser brukes som fortløpende referanse vil det også kunne gi økt læringsutbytte for studentgruppa som helhet Egenstudier Det forventes at studenten legger ned mye tid i egenstudier i forbindelse med gjennomgang av pensum, oppgaveløsning individuelt, gruppearbeid og til arbeid med prosjektoppgaven. Se punkt Læringsplattform It s Learning Mesterfagskolen benytter It s Learning som digital læringsplattform. Denne plattformen er et web-basert system for kommunikasjon og læring. Her vil det bli lagt ut oppgaver og studentene administrerer sine prosjektoppgaver. Grunnleggende opplæring i bruk av IKT og læringsplattformen skjer innledningsvis i emne 1 og er en basis for videre bruk og kompetanseheving i IKT verktøy gjennom hele utdanningen Innsikt i eget læringsutbytte I løpet av studiet vil det bli arrangert to prøver i fellesdelen på emne 2 og en frivillig prøveeksamen for studentene ca. 1 måned før eksamen i begge emner. Prøveeksamen blir gjennomført under forhold som tilsvarer den virkelige eksamen. Hensikten med prøvene og prøveeksamen er å gi studentene innsikt i eget læringsutbytte og på hvilke områder de eventuelt bør skaffe seg bedre kunnskaper og ferdigheter før de fullfører den avsluttende prosjektoppgaven. På samme måte får lærerne innsikt i om hele eller store deler av klassen mangler forståelse for enkelte temaer, slik at de bør repeteres i plenum eller i mindre grupper eller om veiledning skal foregå individuelt. Karakterene som blir gitt på prøveeksamen og prøvene er en tilbakemelding til studenten. De inngår ikke i sluttevalueringen. 4.3 Arbeidskrav For å framstille seg til eksamen etter emne 1, må studenten ha karakteren E eller bedre i prosjektoppgaven i bedriftsledelse. For å framstille seg til eksamen etter emne 2, må studenten ha karakteren E eller bedre i prosjektoppgaven i faglig ledelse. 5 VURDERING OG EKSAMEN I løpet av studiet vil studentene få fortløpende tilbakemelding på innleverte frittstående oppgaver. Tilbakemeldingene skal bidra til at studentene får en læringsprosess der de 12

13 fortløpende får grunnlag for å vurdere og reflektere over egen måloppnåelse når det gjelder kunnskaper, ferdigheter og kompetanse. 5.1 Prosjektoppgaver I løpet av studiet skal studentene lage to prosjektoppgaver. I emne 1 er prosjektoppgaven todelt, i emne 2 består prosjektoppgaven av åtte deler. Prosjektoppgavene bedømmes av faglærer(e). Vurderingskriteriene for karakterfastsetting er beskrevet i vedlegget i denne studieplanen og er også vedlagt prosjektoppgaven studentene får utlevert ved studiestart. De enkelte delene innleveres faglærer(e) for vurdering etter oppsatt framdriftsplan. Faglærer(e) gir skriftlig tilbakemelding og hvilken karakter innleveringen vurderes til, slik at studenten får mulighet til å omarbeide besvarelsen før innlevering av hele prosjektoppgaven. Det gis en samlet karakter for hver av prosjektoppgavene. Karakteren fastsettes på bakgrunn av en helthetlig vurdering av den aktuelle oppgaven. Prosjektoppgave må være vurdert til bestått (karakter E eller bedre) for at studenten skal kunne melde seg opp til avsluttende eksamen i emnet. 5.2 Skriftlig eksamen Emne 1 og 2 avsluttes med en individuell, skriftlig eksamen. Ved bedømmelse av studentens avsluttende skriftlige eksamener benyttes to eksterne sensorer, oppnevnt av Mesterfagskolen. En sensor kan ikke bedømme egne studenter. Sensorene foretar en helhetsvurdering av besvarelsen ved karaktersetting basert på sensorveiledning som oppgavenemnda utarbeider for hver eksamen. Sensuren skal foreligge senest fem uker fra eksamensdato og kunngjøres skriftlig til den enkelte student. 5.3 Sluttkarakter Det gis separat sluttkarakter på samtlige fire avsluttende eksamener/prosjektoppgaver. Karakterskalaen synliggjør studentens kompetansenivå som betegnes med en bokstavkarakter. Det skal benyttes bokstavkarakter fra A til F. Karakteren A er beste karakter, og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Karakterskala Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. 13

14 D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. 5.4 Klage på sensur Alle vedtak om karakterer kan påklages, se Reglementet for Mesterfagskolen, kapittel 5 for utfyllende bestemmelser. 5.5 Vitnemål Alle studenter som fullfører og består (karakteren E eller bedre) utdanningen får vitnemål fra Mesterfagskolen. Vitnemålet omfatter begge emnene og tilhørende prosjektoppgaver samt de karakterer som er oppnådd. Studenter som ikke fullfører eller består hele utdanningen vil få utskrevet kompetansebevis (emnebevis) i det emnet de har fullført. 5.6 Krav fra Mesterbrevnemnda For å kunne søke Mesterbrev må studenter ha godkjent fag-/svennebrev i det aktuelle mesterfaget, og ha bestått utdanningen med karakteren D eller bedre. 6. EMNEBESKRIVELSER Studiet består av to emner, emne 1 Bedriftsledelse og emne 2 Faglig ledelse. Emnene består av flere temaer med tilhørende mål for læringsutbytte. 6.1 Emne 1, Bedriftsledelse Bedriftsledelse er felles for alle mesterfagene og gir grunnlaget for emne 2 Faglig ledelse. I Bedriftsledelse får studentene en innføring i organisasjon, ledelse og administrasjon, økonomistyring og markedsføring Temaer i Bedriftsledelse: Emne 1 - innhold Bedriftsledelse består av følgende tema: 1. IKT 2. Ledelse av håndverksbedrifter 3. Organisasjon og administrasjon 4. Arbeidslivets regelverk 5. Bedriftskultur 6. Personalledelse og kompetanseutvikling 7. Bedriftsetablering og entreprenørskap 8. Investering, kapitalbehov og finansiering 9. Budsjettering og regnskap 10. Økonomisk ledelse 11. Markedsføring for håndverksbedrifter 14

15 12. Marked og kundegrupper 13. Virkemidler og aktiviteter i markedsføringen 14. Markedsstrategi Tema 1 IKT enkle funksjoner i et filbehandlingssystem, og kjenne til sikkerhetsrutiner i forbindelse med oppbevaring av data bruken av et vanlig tekstbehandlingsprogram til å skrive, redigere, lagre og hente fram tekster (brev, rapporter, referater o.l.) bruken av et regnearkprogram til å lage og bruke enkle modeller bruken av PowerPoint til å lage enkle presentasjoner søke på Internett og kjenne til effektive søkemetoder kommunisere med andre ved hjelp av e-post og nyhetsgrupper bruken av sosiale medier Læringsplattformen It s Learning Tema 2 Ledelse av håndverksbedrifter sentrale ledelsesbegreper ulike lederstiler strategisk ledelse verktøy i strategiarbeidet (SWOT-analyser mv.) prosjektledelse rammebetingelser for en bedrift og hvordan endringer i rammebetingelser kan føre til behov for endringer i bedriften endring som kontinuerlig prosess og som forutsetning for innovasjon og større konkurransekraft hvordan endringer påvirker bedriften og arbeidsmiljøet suksesskriterier, farer og feller i endringsarbeidet håndtere motstand mot endringer kommunikasjon og teamarbeid Tema 3 Organisasjon og administrasjon ulike organisasjonsformer og organisasjonen som formelt og uformelt system organisasjonskart med stillingsbeskrivelser kartlegging og organisering av arbeidsoppgaver kontorrutiner og samordning av disse 15

16 IKT og tekniske hjelpemidler i det administrative arbeidet personlig tidsplanlegging Tema 4 Arbeidslivets regelverk hovedprinsipper i norsk arbeidsrett og viktige juridiske begreper forholdet mellom lov, forskrift og avtaleverk rettigheter og plikter i arbeidslivet regler ved ansettelse og avvikling av arbeidsforhold HMS-arbeid, særskilte verneregler og sikkerhetstiltak tillitsvalgte og de ansattes organisasjoner Tema 5 Tema 6 Bedriftskultur utviklingen av norsk næringsliv, håndverksfagenes historie og framveksten av den moderne håndverksbedrift hvordan ny teknologi gir nye arbeidsformer og påvirker organisering av bedrifter hvordan internasjonalisering og globale markeder virker inn på håndverksbedrifter begreper som makt, autoritet, autoritær og lojalitet den gode bedriftskulturen grunnleggende verdier og etikk etiske utfordringer/dilemmaer på arbeidsplassen medarbeidere med ulik etnisitet, livstro og kultur team- og læringsorientert kultur konflikter og konflikthåndtering Personalledelse og kompetanseutvikling personalpolitikk og utviklingen i personalledelse ulike ansettelsesforhold trivsel og motivasjon på arbeidsplassen bemanningsplanlegging og rekruttering av nye medarbeidere personaladministrative rutiner som lønnsutbetaling, timelister, ferieavvikling mv. lønns- og belønningssystemer medarbeider- og utviklingssamtaler "lærende" organisasjoner kompetanseutviklingsplaner for ansatte og lærlinger 16

17 samarbeidspartnere i fagopplæringen og opplæring av medarbeidere lover og regler som regulerer forholdet til lærlinger og bedriftens opplæringsansvar for lærlinger mottagelse og inkludering av medarbeidere og lærlinger i det faglige arbeidet og det sosiale fellesskapet på arbeidsplassen yrkespedagogiske prinsipper veiledning av medarbeidere og lærlinger i deres faglige utvikling instruktørkompetanse Tema 7 Tema 8 Bedriftsetablering og entreprenørskap lover og forskrifter for etablering og drift, gjeldsforhandlinger og avvikling eierskifte, generasjonsskifte og avvikling selskapsformer og eierskap kapitalbehov og finansiering i forbindelse med etablering av egen bedrift forretningsplan for en bedrift bedriftens bidrag og forpliktelser til sysselsetting og verdiskaping næringsvirksomhet med utgangspunkt i lokale og regionale ressurser hovedaktiviteter i en håndverksbedrift, for eksempel logistikk, produksjon, service- og tjenesteytelser og personalytelser bedriftens interessenter og nettverk bedriftens samfunnsansvar, interessekonflikter og konsekvenser av globalisering Investering, kapitalbehov og finansiering lønnsomheten til en investering budsjettering av kapitalbehov finansieringsformer finansieringsplan risikovurdering av investering og finansiering Tema 9 Budsjettering og regnskap gangen i budsjettarbeidet resultat- og likviditetsbudsjetter hvordan ulike tiltak vil påvirke lønnsomhet og likviditet budsjettkontroll mot regnskap og tiltak for bedre måloppnåelse hvordan et regnskap er bygget opp 17

18 aktuell informasjon fra balanse og resultatrapporter nøkkeltall fra regnskap ulike kostnadstyper driftsregnskap kalkyler etter de mest vanlige kalkulasjonsmetodene som selvkost- og bidragsmetoden for- og etterkalkyler med avviksanalyser digitale verktøy til bruk i budsjett og regnskapsarbeid Tema 10 Økonomisk ledelse rutiner for god økonomisk ledelse av en bedrift forhandlinger med bedriftens interessenter (kunder, leverandører, långivere, offentlige myndigheter mv.) sentrale krav til avtaler og kontrakter rutiner for fakturering, purring og inkasso økonomisk styringsprosess i en bedrift: analyse, målsetting, planlegging, gjennomføring, kontroll og vurdering krav til regnskapsbyråer og revisorer lover og forskrifter som regulerer ledelse og styring av økonomien i håndverksbedrifter Tema 11 Markedsføring for håndverksbedrifter sentrale begreper i markedsføring utfordringer i markedsføringen av en håndverksbedrift og av håndverkstjenester markedsorienteringens betydning både i utadrettet virksomhet og internt etiske forhold og dilemmaer i markedsføringsarbeidet virksomhetens samfunnsansvar i et markedsføringsperspektiv rammebetingelser i markedsarbeidet samspillet mellom bedriften og dens interessenter situasjonsanalyse som grunnlag for markedsplanlegging lover og forskrifter av betydning for markedsføringsarbeid lederens og medarbeidernes rolle i markedsføring av tjenester internmarkedsføring og interaktiv markedsføring og hvilken rolle dette spiller for bedriften og de ansatte 18

19 service som konkurransemiddel, herunder serviceledelse og utvikling av servicekonseptet Tema 12 Marked og kundegrupper hovedmarkedene som håndverksbedrifter tilbyr tjenester i kjøpsprosessen til kunder i de ulike markedene og planlegging av markedstiltak kriterier for segmentering av markeder og valg av målgrupper ulike metoder og teknikker for markedsundersøkelser Tema 13 Virkemidler og aktiviteter i markedsføringen virkemidler i markedsføringen og bruk av disse i sammenheng med de ulike målgruppenes kjøpsatferd elektronisk markedsføring, Internett og sosiale medier muligheter og utfordringer ved bruk av IKT i markedsføringsarbeidet kjøps-, salgs- og kjedesamarbeidsformer innen egen bransje strategisk og taktisk anvendelse av virkemidler i markedsføring aktuelle profileringsverktøy kampanjeplaner og gjennomføring av disse handlingsplan for markedsaktivitet mestermerket- og tittel i aktiv profilering av bedriften og ansvaret som følger med bruk av disse Tema 14 Undervisningsmetoder i Bedriftsledelse Markedsstrategi markedsstrategi markedsføring som del av en forretningsplan valg av produkter, tjenester og markeder kunderelasjoner og kundelojalitet ulike roller en bedrift kan innta i markedet oppbygging og utforming av en markedsplan IKT: Undervisning i plenum og individuell veiledning med oppgaveløsning. 19

20 Litteratur for Bedriftsledelse Bedriftsledelse: Forelesninger, drøfting av faglige problemstillinger, gruppearbeid, prosjektoppgaven, oppgaveløsning og egenstudier. IKT: Eduke Forlag: Bli kjent med IKT Office 2013 IE10 Office 2013 Samlebok grunnleggende nivå Bedriftsledelse: Svein Erik foss og Ivar Moe: Etablering og ledelse. Læremiddelforlaget. Lover 20

21 6.1.2 Prosjektoppgave i Bedriftsledelse Sentrale tema Prosjektarbeidet skal gi studenten mulighet til å vise evne til selvstendig og kritisk tenkning, problemformulering og problemløsning og ivareta tverrfagligheten i utdanningen. Prosjektoppgaven er todelt: Den første delen er en beskrivelse og analyse av rammebetingelsene for tømrerbransjen nå og de neste 3 år. Den andre delen er en konkret forretningsplan med Forretningside Produkt/tjenester Markedet Annen informasjon: Litteratur Undervisningsmetoder Faglig innhold Prosjektoppgaven er en tverrfaglig tilnærming til en rekke tema i emne 1 a som lover og forskrifter for etablering og drift av egen bedrift selskapsformer, kapitalbehov og finansiering i forbindelse med etablering av egen bedrift forretningsplan og hensiktsmessig måte å organisere bedriften valg og begrunnelse av samlet markedsstrategi i forhold til marked, segmentering og og valg av målgrupper kjøpsprosessen til kunder i de ulike markedene og planlegging av markedstiltak Som i emne 1a Oppgaveskriving og krav til prosjektoppgave gjennomgås i klassen. Den største delen foregår som Individuelt egenarbeid eller arbeid i grupper på inntil 3 kandidater utenfor klassen, med veiledning fra lærer. 21

22 6.1.3 Læringsutbytte for emne 1 - Bedriftsledelse Studenten: Kunnskap har kunnskap om sentrale ledelsesbegreper slik som strategisk ledelse og endringsledelse og kunnskap om enkle verktøy som SWOT analyse i strategiarbeidet har kunnskap om teorier og metoder for å skape et godt arbeidsmiljø og takle eventuelle konflikter har kunnskap om personalledelse og kompetanseutvikling i egen bedrift, herunder rekruttering, lærlinger, medarbeidersamtaler og lønnssystemer har kunnskap om krav ved etablering, drift, utvikling og avvikling av en håndverksbedrift har kunnskap om ulike foretaksmodeller og organisasjonsformer ved etablering av et foretak har kunnskap praktisk kontordrift og vanlige kontorrutiner i egen bedrift, herunder IKT og tekniske hjelpemidler har kunnskap om hva økonomisk ledelse innebærer og hva det betyr for bedriften slik som rutiner for fakturering, purring og inkasso, krav til regnskapsbyråer og revisorer har kunnskap om lønnsomheten til investering, beregning av kapitalbehov og ulike finansieringsformer og å sette opp en finansieringsplan har kunnskap om gangen i budsjettarbeid, ulike typer budsjetter og budsjettkontroll mot bedriftens regnskap. Kan sette opp resultat- og likviditetsbudsjetter har kunnskap om hvordan et regnskap er bygget opp og for- og etterkalkyler. Herunder bl.a. analyse av nøkkeltall fra regnskap, ulike kostnadstyper, driftsregnskap, kalkyler etter selvkost- og bidragsmetoden har kunnskap om markedsføring for håndverksbedrifter og betydningen av denne har kunnskap om etiske utfordringer i forhold til markedsføringstiltak og det samfunnsansvar som følger av å lede en bedrift har kunnskap om de ulike hovedmarkedene, segmentering av disse og identifisering av målgrupper har kunnskap om ulike virkemidler innen markedsføringen har kunnskap om hva markedsstrategi er og om de beslutningsområdene markedsstrategien omfatter, herunder bl.a. SOFT-analyse, segmentering og markedsplan har innsikt i arbeidslivets rettsregler, hvilke lover, regler og avtaler som regulerer forholdet mellom arbeidsgiver 22

23 og arbeidstaker, bl.a. Arbeidsmiljøloven og Hovedavtalen har innsikt i lover og forskrifter av betydning for markedsføringsarbeid innenfor håndverk som Markedsføringsloven har innsikt i lover og forskrifter for etablering og drift, gjeldsforhandlinger og avvikling av en håndverksbedrift har innsikt i lover og regler som regulerer forholdet til lærlinger og bedriftens opplæringsansvar for lærlinger har innsikt i lover og forskrifter som regulerer ledelse og styring av økonomien i håndverksbedrifter har kunnskap om utviklingen av norsk næringsliv med fokus på håndverksfagene har kunnskap om hvordan ny teknologi gir nye arbeidsformer og påvirker organisering av bedrifter har kunnskap om hvordan internasjonalisering og globale markeder virker inn på håndverksbedrifter kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innen ledelse, markedsføring og økonomi for håndverksbedrifter gjennom kurs, nettsider, bransjeorganisasjoner og litteratur har kunnskap om hva godt utført arbeid betyr for kunderelasjoner og kundelojalitet Ferdigheter kan etablere, lede og drifte egen håndverksbedrift i byggebransjen kan reflektere over egen lederstil og justere denne under veiledning kan fastsette mål og strategi for håndverksbedriften og velge virkemidler for å nå målet kan håndtere etiske utfordringer og dilemmaer på arbeidsplassen kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver i håndverksbedriften i tråd med etiske prinsipper og retningslinjer for byggebransjen kan foreta rasjonelle beslutninger om produkter, tjenester, markedsføring, økonomi og personalsaker kan veilede lærlinger og medarbeidere i deres faglige utvikling kan utarbeide en forretningsplan basert på markedsundersøkelser, enkel SWOT-analyse, budsjett og finansieringsplan kan anvende lover og forskrifter som regulerer forholdet mellom arbeidstaker, arbeidsgiver og lærlinger og veilede lærlinger og medarbeidere i deres faglige utvikling kan anvende IKT-verktøy til bruk i ulike oppgaver slik som budsjett, regnskap, kalkyler, referatskriving, kvalitetssikringssystem, Internkontroll og HMS system kan søke på Internett og kjenne til effektive søkemetoder og kommunisere med andre ved hjelp av e-post og nyhetsgrupper kan finne og anvende informasjon knyttet til lover, 23

24 regelverk og byggenæringsvirksomhet gjennom bransjeorganisasjon, håndverkerforening, faglitteratur og Internett kan kartlegge og indentifisere bedriftens økonomiske stilling med grunnlag i nøkkeltall, regnskapstall og annen relevant informasjon kan kartlegge og identifisere bedriftens styrke, svakheter, muligheter og trusler og vurdere mulige tiltak for å møte disse kan kartlegge kompetansebehovet i egen bedrift og iverksette tiltak for opplæring og kursing av ansatte som er relevante for markedets betingelser/krav Generell kompetanse forstår sammenhengen mellom offentlige krav og påbud, utøvelse i eget håndverksfag, økonomistyring, markedsføring og personalarbeid forstår når markedsføringen bryter grensene for etikk og moral, enten ved de produkter som tilbys eller ved måten de markedsføres på har forståelse for fag- og yrkesetiske problemstillinger som utfordringer knyttet til svart arbeid, useriøse aktører og sikkerhet på arbeidsplassen kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver i håndverksbedriften i tråd med etiske krav og retningslinjer innen byggebransjen kan legge til rette for organisasjonsutvikling, nytenkning og innovasjon forstår viktigheten av aktivitet som gir stabil sysselsetting samt internopplæring av ansatte som øker kompetansen i virksomheten har evne til å lede, planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver i håndverksbedriften i tråd med etiske krav og retningslinjer kan ivaretar lærlingers og ansattes behov gjennom ansettelsesprosesser, lønns- og arbeidsvilkår, faglig utvikling og sikkerhet på arbeidsplassen kan som leder utvikle en hensiktsmessig organisering og arbeidsmetoder som sikrer utvikling og lønnsomhet for virksomheten kan innføre, tilpasse og benytte databaserte programmer i funksjoner som Internkontroll, kalkyler, fremdriftsplaner, tilbudsberegning, budsjetter, regnskapsanalyser, korrespondanse og lignende Vurderingsform for emne 1 Bedriftsledelse 5 timers skriftlig eksamen som dekker organisasjon, ledelse og administrasjon, økonomistyring og markedsføringsledelse. 24

25 6.2 Emne 2, Faglig ledelse Emne 2, Faglig ledelse består av en felles del for alle 13 byggfagene og en fagspesifikk del (2b) for hvert av fagene Temaer i Emne 2 Faglig ledelse RAMMEVILKÅR - 1 FB Sentrale tema 1. Rammevilkår for byggebransjen Faglig innhold status og rettsvirkning for lover, forskrifter, veiledninger, meldinger, rundskriv, standarder og preaksepterte løsninger bransjeperspektiv på: arbeidsmiljøloven, internkontrollforskriften, forvaltningsloven, offentlighetsloven, plan- og bygningsloven, forurensningsloven og opplæringsloven 2. Etablering av eget foretak lover og regler for etablering av foretak utarbeidelse av nødvendige skjemaer og dokumenter for etablering ulike forsikrings- og garantiordninger og hva de innbefatter oppbygging og innhold i Plan- og bygningsloven etter krav om kunnskap for godkjenning 3. Rammebetingelser ulike organisasjoner, foreninger med mer i byggebransjen, både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden rammevilkår som foretakene må tilpasse seg hovedavtale, overenskomst og lønnssystemer i 4. Entreprisegrader og entrepriseformer 5. Kvalitets- og internkontrollsystemer byggebransjen oppbygging og organisering av ulike entrepriseformer som totalentreprise, hovedentreprise og delte entrepriser forholdet mellom ulike entrepriser, basert på valgt entreprisegrad ansvarsforhold og risikomomenter forbundet med de ulike entreprisene alminnelig bygningsfysikk og tekniske forhold som kjennetegner ulike byggfag for å forstå ulike håndverkeres arbeids- og ansvarsområder begrepene flerferdighet og tverrfaglighet ansvarsområder knyttet til ulike faggrupper tiltakshavers og entreprenørers ansvar for å unngå gråsoner og overlapping mellom ulike entreprenører oppbygging og praktisering av kvalitetssikrings- og internkontrollsystem tilpassing av kvalitetssikringssystem slik at det for egen bransje tilfredsstiller kravene i Byggesaksforskriften 10 25

26 6. Lokal og sentral godkjenning 7. Offentlig byggesaksbehandling Annen informasjon om rammevilkår tilpassing av internkontrollsystem slik at det for egen bransje tilfredsstiller kravene i Internkontrollforskriften og Byggherreforskriften plan- og bygningslovens (Pbl) bestemmelser om godkjenning av foretak (Byggesaksforskriften 9) utarbeidelse av søknad for godkjenning av eget foretak etter Pbl hvilke typer tiltak som er unntatt fra saksbehandling, hvilke som er søknadspliktige og hvilke tiltak som kan forestås av tiltakshaver utfylling av nødvendige sakspapirer og skjemaer for en enebolig ulike kontrollformer valg av kontrollform ut fra risiko, konsekvens og vanskelighetsgrad Litteratur Undervisningsmetoder Vurderingsordning Byggesaken, Lovdata.no, regelverk.no, altinn.no, NS 3450, NS 3451 og NS 3420, dibk.no og Fellesoverenskomsten for byggfagene. Litteratur og prosjektoppgave fra Etablering og ledelse. Kombinasjon av forelesning, gruppearbeid/diskusjoner og individuell oppgaveløsing med veiledning og arbeid med prosjektoppgaven. Temaet «rammevilkår» er en del av prosjektoppgaven. Lærer/veileder går igjennom innleveringen av dette temaet og gir skriftlig tilbakemelding og vurdering. Veileder vurderer innholdet i forhold til normer og krav i byggebransjen. ANBUD OG KONTRAKTER - 2 FB Sentrale tema Faglig innhold 1. Prosjektdokumenter den strukturelle oppbyggingen av en anbudsbeskrivelse bruken av aktuelle Norske Standarder for oppbygging av en prosjektbeskrivelse hva ligger i begrepene massekontroll og avviksmeldinger utforming av underlag for komplette anbudsdokumenter for en enkel byggesak 2. Anbudsdokumenter oppsetting av spesifisert anbudsdokument med nødvendige bilag basert på Norsk Standard og som 26

27 inneholder anbudssum, leveringstider, alternativer og eventuelle forbehold presentasjon av anbud på en profesjonell måte dokumentasjon av foretakets kompetanse og kvalifikasjoner i anbud/tilbudssammenheng 3. Kontrakter og avtaler lover og regler for inngåelse av kontrakter og avtaler oppsett av kontraktsforslag mellom tiltakshaver og entreprenør for et byggeprosjekt risiko ved ulike kontraktstyper rutiner for skriving av endringskontrakter forskjellen på inngåelse av avtale med proffkunder og forbrukerkunder utarbeidelse av avtaler mellom hovedentreprenør og underentreprenører fremdrift-, produksjons- og betalingsplaner på eget arbeid og samordne disse mot andre involverte faggrupper utføring av mengdekontroll før kontrakt skrives, basert på gjennomgang og kontroll av prosjektdokumentene 4. Forhandlinger prinsipper for møteledelse for kontraktsinngåelse hvordan lede et forhandlingsmøte som leder frem til kontrakt krav til referat eller protokoll fra et forhandlingsmøte Annen informasjon om anbud og kontrakter Litteratur Undervisningsmetoder Vurderingsordning Prosjektlederens håndbok i NS-kontrakter, Byggblanketter: 3501, 3502, 3425 og 3426 (Forbrukerkontrakter) NS 3450 Prosjektdokumenter for bygg og anlegg NS 8400 Regler for anskaffelser ved anbudskonkurranse, NS 8405 Norsk bygge- og anleggskontrakt NS 8406 Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt m/blankett A, B og C NS 8410 Regler for anskaffelser ved konkurranse med forhandlet NS 8415 Norsk underentreprisekontrakt m/byggblankett A, B og C Budstadoppføringslova og Håndverktjenesteloven Kombinasjon av forelesning, gruppearbeid/diskusjoner og individuell oppgaveløsing med veiledning og arbeid med prosjektoppgaven. Rollespill (kontraktsmøter) Temaet «anbud og kontrakter» er en del av prosjektoppgaven. Lærer/veileder går igjennom innleveringen av dette temaet og gir skriftlig tilbakemelding 27

28 og vurdering. Veileder vurderer innholdet i forhold til Budstadoppføringslova, Håndverktjenesteloven og NS 8405 og UTFØRELSE, HMS, KVALITETSSIKRING OG LÆRLINGER - 3 FB Sentrale tema Faglig innhold 1. Byggeplassen lover, regler og standarder (NS) som regulerer arbeidet på en byggeplass ulike aktørers oppgaver og ansvarsområder hvordan man lager en bemanningsplan med oppgaver og ansvarsfordeling mellom fagene føring av dagbok og timelister ulike forhold som omfattes av en effektiv prosjektstyring, herunder materialleveranser, underleverandører og underentreprenører ledelse av et fremdriftsmøte med representanter fra tiltakshaver og andre faggrupper redegjørelse for hvordan tilleggs- og ekstraarbeid skal håndteres etter reglene i standarder og lover skriving av rekvisisjon på utførelse av tilleggs- og ekstraarbeider fakturering/delfakturering i henhold til betalingsplan med beregning av prisendring i henhold til NS 3405 ulike forsikringstyper som inngår i et byggeprosjekt 2. Krav til HMS-arbeidet lover, forskrifter og andre HMS-publikasjoner som sikre seg selv og kolleger i arbeidssituasjonen aktuelle bestemmelser i regelverket som må tas hensyn til i HMS-arbeidet bruk av arbeidsmiljøloven og HMS i praksis på byggeplassen de viktigste forholdene i Internkontrollforskriften viktigheten av et ryddig og godt arbeidsmiljø, herunder avfallsbehandling og felles ansvar for HMSarbeidet forholdsregler for bruk av materiell, verktøy og utstyr på byggeplassen det psykososiale miljøet på byggeplassen og hva som kan gjøres for å skape et trivelig og effektivt miljø orientering til tiltakshaver om krav i Byggherreforskriften 3. Internkontroll og kvalitetssikringssystem redegjørelse for oppbyggingen og praktisk bruk av internkontroll- og kvalitetssikringssystemet oppsetting av en systembeskrivelse tilpasset eget fag og samordning av oppgaver i henhold til Plan- og 28

29 bygningsloven og Arbeidsmiljøloven etablering av nødvendige rutiner, instrukser og sjekklister tilpasset eget fag etablering og bruk av relevante sjekklister for kontroll av arbeidene i henhold til kontrakts- og myndighetskrav hvordan avviksbehandlingen skal fungere og hva som skal omfattes av avviksbehandlingen ved rapportering avviksmelding for brudd på HMS-regler avviksmeldinger av teknisk og økonomisk karakter etablering av stoffkartotek over helse- og miljøfarlige stoffer som brukes i eget fag hvordan man foretar vernerunde og opptrer som hovedverneombud utarbeidelse av HMS-plan for byggeplass og gjennomføring av risikoanalyse hvordan man innhenter nødvendige offentlige tillatelser før arbeidet igangsettes utarbeidelse av prosjektmappe som omfatter nødvendige dokumenter i henhold til kontrakt- og myndighetskrav nødvendigheten av riktige rutiner, instrukser og sjekklister som del i det systematiske internkontrollog kvalitetssikringsarbeidet 4. Lærlinger lover og regler som regulerer forholdet til lærlinger hvilket ansvar hviler på den utførende i forbindelse med behandling av lærlinger og utplasseringselever hvordan bruke kvalitetsikringssystemet til å sikre rett opplæring av lærlinger i henhold til Opplæringsloven Annen informasjon om utførelse, HMS, kvalitetssikring og lærlinger Litteratur Undervisningsmetoder Vurderingsordning Internkontrollforskriften, Plan- og bygningsloven, Opplæringsloven, Byggherreforskriften, Arbeidsmiljøloven, Saksbehandlerforskriften, Arbeidsplassforskriften og Forskrift om utførelse av arbeid. Byggesaken. Kombinasjon av forelesning, gruppearbeid/diskusjoner og individuell oppgaveløsing med veiledning og arbeid med prosjektoppgaven. Temaet «utførelse, HMS, kvalitetssikring og lærlinger» er en del av prosjektoppgaven. Lærer/veileder går igjennom innleveringen av dette temaet og gir skriftlig tilbakemelding og vurdering. Veileder vurderer innholdet i forhold til krav i Arbeidsmiljøloven, Plan- og bygningsloven og Opplæringsloven. 29