PROSJEKTPRESENTASJON. 'Salt stimulert og aldrende smolt: Kompromiterer vi post-smoltens velferd i norsk lakseoppdrett?' Even H.
|
|
- Margit Nordli
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 PROSJEKTPRESENTASJON 'Salt stimulert og aldrende smolt: Kompromiterer vi post-smoltens velferd i norsk lakseoppdrett?' Even H. Jørgensen
2 Samarbeidsprosjekt mellom UiT Norges arktiske universitet, CCMAR (Portugal), oppdrettsselskapet Cermac og fôrprodusenten Skretting. Finansiert av FHF Even H Jørgensen David Hazlerigg Anja Striberny (post-doc) Saravanan Subramanian Juan Fuentes Marco A. Campinho PhD studentene Pasqualina Gaetano og Vilma Duarte Sven Martin Jørgensen
3 HVA ER STATUS I OPPDRETTSNÆRINGEN? Større og større smolt Resirkuleringsanlegg Utfordringer knyttet til lysstimulering
4 SUPERSMOLTKONSEPTET Basulto, S Induced saltwater tolerance in connection with inorganic salts in the feeding of Atlantic salmon (Salmo salar L.). Aquaculture, 8 (45-55). Brukte fôr tilsatt en blanding av salter: NaCl, MgSO 4, MgCl 2, CaCl 2, KCl, NaHCO 3 A: Ingen tilsetning, B: 4 % tilsetning D: 12 % tilsetning
5 SUPERSMOLTKONSEPTET Salmar, Senja. Bare diettstimulering 20 mill. smolt/år En diettbasert stimulering av smoltifiseringen, hvor fôret er tilsatt en saltmix og en gitt mengde fritt tryptofan (aminosyre). Kan gjennomføres uten bruk av lysstimulering.
6 FORSØK 2018 Skretting produserte et forsøksfôr som var identisk med STIMs 'Supersmolt Feed Only', og et kontrollfôr som ikke inneholdt de tilsetninger som inngår i forsøksfôret Havbruksstasjonen i Tromsø
7 Daglengde (timer) 2018 FORSØKET (40 og 130 grams fisk ved start) o C 7 o C 24 Ferskvann 6 uker 6 uker LL-SP-LL kontroll Sjøvann 8 uker 0/24 LL-LL-LL + diett 0/24 LL-SP-LL + diett 0/24 LL-LL-LL kontroll 0 T1 T2 T3 T4 T5 T6 T7 Feb. Preparatoriske endringer Juli Prestasjon i sjøvann LL = kontinuerlig lys SP = kort dag
8 2018 FORSØKET Egg fra AquaGen 1400 fisk i gruppen små fisk og 1000 fisk i gruppen stor fisk. Hver forsøksgruppe inneholdt 20 individmerkede fisk (40 fra hver behandling) som ble veid og lengdemålt gjennom hele forsøket. Ved hvert prøvetakingstidspunkt ble 10 fisk/behandlingsgruppe (5 fra hver duplikat) avlivet for måling av sølvfarging og prøver fra gjelle (Na+,K+ATPase α1a og 1b) og tarm (elektrofysiologi/transkriptomikk). 10 fisk fra hver behandlingsguppe ble deretter satt over i 33 ppt sjøvann i 24 timer, for analyse av plasma osmolalitet. Til slutt ble 50 fisk fra hver behandlingsgruppe (inklusive individmerkede) overført til sjøvann i 2 mnd.
9 RESULTATER FERSKVANN: tilvekst Små fisk Stor fisk Kont. lys - diett Kont. lys + diett Lysbehandling - diett Lysbehandling + diett Kort dag = redusert tilvekst Tilbake til lang dag = lengdevekst og fettmobilisering Diett gir noe redusert tilvekst
10 RESULTATER FERSKVANN: Kondisjonsfaktor Kont. lys - diett Kont. lys + diett Lysbehandling - diett Lysbehandling + diett Tilbake til lang dag = redusert kondisjonsfaktor = viktig smoltkriterium
11 RESULTATER FERSKVANN: Kroppsvekt Kont. lys - diett Kont. lys + diett Lysbehandling - diett Lysbehandling + diett Betydelig lavere vekt i lysstyrte grupper enn i de som ikke var lysstyrt ved slutten av ferskvannsfasen Noe redusert vekt på den store fisken som ble gitt diett
12 RESULTATER FERSKVANN: Na +,K + -ATPase α1a uttrykk Kont. lys - diett Kont. lys + diett Lysbehandling - diett Lysbehandling + diett Alle behandlingsgruppene, inklusive ubehandlet kontoll, hadde tilsynelatende utviklet en sjøtilpasset gjelle
13 RESULTATER FERSKVANN: Sjøvannstester Kont. lys - diett Kont. lys + diett Lysbehandling - diett Lysbehandling + diett Betydelig positiv effekt av diett på utvikling av sjøvannstoleranse i ferskvannsfasen God sjøvannstoleranse hos alle behandlingsgruppene 7 dager etter sjøsetting
14 RESULTATER FERSKVANN: Sølvfarging T1 Diett Lys T2 T3 Hvem var lys- og hvem var diettstimulert?
15 RESULTATER, SJØVANN Lys + diettstimulering Kun lysstyrt Kun diett Ubehandlet kontroll Lavt fôrinntak i ubehandlet kontroll Forbausende likt i diettstimulert og lysstimulert Høyest i kombinajonen diett- og lysstimulert
16 RESULTATER SJØVANN: Fôrutnyttelse Kont. lys - diett Kont. lys + diett Lysbehandling - diett Lysbehandling + diett Forbausende lik fôrutnyttelse, med unntak av ubehandlet kontroll, stor fisk
17 RESULTATER SJØVANN: Tilvekst Kont. lys - diett Kont. lys + diett Lysbehandling - diett Lysbehandling + diett Sjøvann Sjøvann Tilvekstdata reflekterer forskjellene i fôrinntak, fôrutnyttelse lik
18 KONKLUSJONER Lakseunger holdt på kontinuerlig lys kan utvikle god sjøvannstoleranse, men de vokser dårlig etter sjøsetting. En ekte smoltutvikling ses bare ved lysstimulering. Diettstimulering gir ikke en ekte smolt, men de oppviser like god tilvekst etter sjøsetting som de som er lysstimulert. Kombinasjonen av lys- og diettstimulering gir den beste tilveksten etter sjøsetting, noe som sannsynligvis reflekter at disse to metodene har separate virkningsmekanismer.
19 MASTEROPPGAVER
20 SMITTEFORSØKET 2018 KONKLUSJON Ingen forskjeller mellom lysstimulert og diettstimulert (uten lysbehandling) fisk på immunstatus før sjøutsett, og dødelighet etter ILA smitte i sjøfasen.
21 FORSØK 2019 To grupper, diettstimulert og lysstimulert Hensikt: Studere mekanismer utløst av henholdsvis diett- og lysstimulering Vekt v/start smoltifisering 45 gram Analyser: Blod: Veksthormon og kortisol Hjerne: Appetittregulatorer (++) Lever: Leptin og energistatus Mage: Ghrelin Tarm: CCK, PYY, mikrobiota Gjelle: NKA aktivitet/isoformer, chip-gener
22 Plasma osmolality [mosm/kg] Etter 1 dag på SP Start diettbehandling FORSØK 2019: Foreløpige resultater Light treatment Dietary treatment SP-LL LL LL T1 T2 T3 Sampling God sjøvannstoleranse allerede ved start av forsøket Bedre sjøvannstoleranse hos diettbehandlet fisk
23 K SGR (% BM day 1) Diett FORSØK 2019: Foreløpige resultater 1,80 1,60 1,40 1,20 LL SP SP Light treatment Sjø Redusert tilvekst ved eksponering til kort dag 1,00 0,80 Kraftig redusert tilvekst på diettfôr 0,60 0,40 Lik tilvekst etter overføring til sjø 0,20 0,00 T1- T2 T2- T3 T3- T5 Sampling Kraftig redusert K faktor etter SP-LL Lysgruppa beholder lav K- faktor etter 2 mnd. i sjø 1,42 1,39 1,36 1,33 1,30 1,27 1,24 1,21 1,18 1,15 Light treatment T1 T2 T3 T5 Sampling
24 KONKLUSJON Diettbehandlingen virker Hvordan den virker, sammenlignet med lysbehandling, vites ikke ennå
25 ACKNOWLEDGEMENT Sven Martin Jørgensen
26
27
28
29
30
Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen
Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen HVA ER EN SMOLT? Utgangspunkt for en laks/ørret Sjøvannstoleranse Lytefri Jevn størrelse Synkron smolt Optimalt utsettstidspunkt HVA PÅVIRKER EN SMOLT Miljøforhold
DetaljerVil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)
Vil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Effekt av sedasjon av smolt (SMOLTSED) FHF prosjekt #901123 (2015 2017) Prosjektgruppe Åsa Maria
DetaljerProtokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen
Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen Trine Ytrestøyl, Grete Bæverfjord, Jelena Kolarevic, Mari Solheim, Elise Hjelle,Turid Mørkøre, Per Brunsvik,
DetaljerTIDLIG KRØKES SMOLTIFISERING OG PRESTASJON PÅ SJØ LOFOTSEMINARET 2019
TIDLIG KRØKES SMOLTIFISERING OG PRESTASJON PÅ SJØ LOFOTSEMINARET 2019 1 R I C H A R D T O R R I S S E N M A R I N B I O T E K N O L O G Jobbet for og med Jim-Roger siden 2008 Smoltifisert snart 300 millioner
DetaljerPumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra
Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn Årsaker til svinn er med stor sannsynlighet multifaktorielle, og en sammenheng mellom faktorer som fisk
DetaljerEffekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks
Havbruk 212, Stavanger Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks Jelena Kolarevic 1, Grete Bæverfjord 1, Harald Takle 2, Elisabeth Ytteborg 2, Britt
DetaljerGode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra
Gode driftsrutiner reduserer tapet Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn I følge tall fra Fiskeridirektoratet går 15-20% av den sjøsatte smolten tapt, før den når slakteferdig størrelse
DetaljerEffekter av PRV-infeksjon på robusthet hos laks mer enn HSMB?
Effekter av PRV-infeksjon på robusthet hos laks mer enn HSMB? Smitteforsøk for å avklare effekten av blodcelleinfeksjon med piscine orthoreovirus (PRV) på laksens robusthet for smoltifisering, oksygenforhold,
Detaljer4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter
Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter Anders Mangor-Jensen, Oguz Tasbozan og
DetaljerNy teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø
Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø Bendik Fyhn Terjesen Seniorforsker, Fôrteknologi og ernæring Nofima, Sunndalsøra 15.08.2013 Seminar tap i sjø 1 Bakgrunn Tap av fisk i norsk lakseproduksjon
DetaljerOptimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP)
Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP) Krav til grenseverdi for fisketetthet og spesifikk vann gjennomstrømning for postsmolt laks i sjøvann Aktivitetene er utført av : S. Calabrese, T.O. Nilsen,
DetaljerFHF 900966: Kan fettsyresammensetning i fôr styres for å forebygge utbrudd av HSMB?
FHF 900966: Kan fettsyresammensetning i fôr styres for å forebygge utbrudd av HSMB? Bjarne Hatlen, Sven Martin Jørgensen, Bente Ruyter (Nofima) Øystein Evensen (NMBU) % av resept Utvikling i oljetilsetning
DetaljerØrret og laks ikke ett fett?
Ørret og laks ikke ett fett? FHF samling Økt overlevelse i sjøfasen Flesland, Bergen 27.august 2013 Solveig van Nes, Bente Ruyter, Tone-Kari Knutsdatter Østbye, Jens-Erik Dessen og Kjell-Arne Rørvik REGNBUEØRRET
DetaljerLysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til..
Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til.. Sigurd O. Handeland Forsker I Prof II 1 Hvordan overføres lyssignal fra det ytre miljø til fisk? Epifyse Fotoreseptorer i hjernen Øye 2 Nerve Melatonin
DetaljerDet arvelige grunnlaget for smoltifisering hos oppdrettslaks og villaks - en grunnleggende studie
Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Det arvelige grunnlaget for smoltifisering hos oppdrettslaks og villaks - en grunnleggende studie Delprosjekt 1: Osmoreguleringsevnen
DetaljerSTATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen
STATUS STERIL LAKS Nina Santi AquaGen Hvorfor steril laks? Hindre genetiske interaksjoner mellom rømt oppdrettslaks og ville laksepopulasjoner En forutsetning for landbasert oppdrett To tilnærminger Triploid
DetaljerForskning en forutsetning for godt fôr. Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger
Forskning en forutsetning for godt fôr Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger 1 Torsk - behov for høyt proteinnivå i fôret En utfordring å etablere et bredere utvalg av proteinråvarer til torskefôr for
DetaljerIPN og spredning: Hvor viktig er stamme?
IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? Nina Santi Aqua Gen AS Disposisjon Viktig å vite om IPN viruset Ulike stammer av IPN viruset IPN forebygging i settefiskanlegget 1 Virus Arvemateriale: DNA eller
DetaljerFHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen
FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett Lill-Heidi Johansen Prosjektdeltagere: Aleksei Krasnov, Sven Martin Jørgensen, Gerrit Timmerhaus, Lill-Heidi Johansen (prosjektleder)
DetaljerHåndtering av ILA i avlssammenheng
ILA Workshop 4-5 april Håndtering av ILA i avlssammenheng Nina Santi AquaGen AquaGen AquaGen er et avlsselskap som utvikler, fremstiller og leverer genetisk materiale til den globale akvakulturnæringen.
DetaljerSigurd Handeland. Senior forsker. Prof II
Sigurd Handeland Senior forsker Prof II Registrert sjøtemperatur i perioden 2006 til 2010 (Vestlandet) Temperature ( o C) 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 1m 5m 10m 20m 30m 50m 75m 100m Risiko
DetaljerFra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II
Fra VRI til SFI Sigurd Handeland Jens Kristian Fosse Senior forsker, professor II 1. amanuensis Fordeler og ulemper med lukket merd (VRI, AquaFarm Equipement 2011) Kartlegge betydning av : Lus/alger/maneter
DetaljerHybridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA)
Hyridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA) I samareid med Jo Vegar Arnekleiv, Gaute Kjærstad, Lars Rønning (LFI) Tom O. Nilsen (UIB), Peder A. Jansen
DetaljerLys og temperatur og litt til. Tom Hansen
Lys og temperatur og litt til Tom Hansen Lyset styrer viktige utviklingsmessige prosesser hos laksen Vekst Smoltifisering Kjønnsmodning - som parr - som postsmolt - som voksen Lyset gir kalenderinformasjon
DetaljerFull fart fra start eller første mann til mål
Full fart fra start eller første mann til mål Hva er den optimale produksjonsstrategien frem til 5 kg? Ole Marius Farstad, Sørsmolt og Fossing Storsmolt Hvordan måle tilvekst på laks i sjø? Vi bruker Skretting
DetaljerOptimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)
Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP) En gjennomgang av forsøkene: Krav til grenseverdi for fisketetthet og spesifikk vann gjennomstrømning for postsmolt laks i sjøvann Aktivitetene er utført av : S.
DetaljerModul nr Klar for havet
Modul nr. 1428 Klar for havet Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1428 Newton håndbok - Klar for havet Side 2 Kort om denne modulen Formålet med modulen er å skape økt interesse for realfag hos
DetaljerPostsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L)
Postsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L) S. Fivelstad, C. Diesen Hosfeld, S. Handeland, S. Calabrese, K. Kvamme, A. Medhus, J.
DetaljerVaksinasjonsstrategi for reduserte bivirkninger
Vaksinasjonsstrategi for reduserte bivirkninger Temperatur C F Betydningen av temperatur, fiskestørrelse og lys for utvikling av bivirkninger etter vaksinering av Atlantisk Laks Størrelse Resultater fra
DetaljerBIOMAR PRODUKTKATALOG 2014 SMARTFEED. Vi bygger en. - som yter mer. Et komplett utvalg biofunksjonelle fôr
BIOMAR PRODUKTKATALOG 2014 SMARTFEED Vi bygger en - som yter mer Et komplett utvalg biofunksjonelle fôr SMARTfeed - FORSKNING SOM ENDRER BILDET VERDENSOMSPENNENDE FORSKNING FOR BEDRE FISKEHELSE OG BÆREKRAFTIG
DetaljerStatus Midt Sjømat Norge NCE Aquatech Cluster JOHN HARALD PETTERSEN ANALYST MANAGER CARGILL AQUA NUTRITION
Status Midt 2018 Sjømat Norge NCE Aquatech Cluster JOHN HARALD PETTERSEN ANALYST MANAGER CARGILL AQUA NUTRITION Definisjoner» Jeg har delt landet inn i tre regioner Nord Midt Vest» Videre vil jeg bruke
DetaljerTrenger vi STOPP ILA 2.0?
ILA seminar 20.mars 2019 ILA og biosikkerhet Trenger vi STOPP ILA 2.0? ILA smitteforsøk ferskvann Ole Bendik Dale, Even Thoen, Mona Gjessing, Brit Tørud Stopp ILA 1.0 Generelle tiltak: Bryte smittekjeder
DetaljerBetydning av smoltkvalitet for sårutvikling
Betydning av smoltkvalitet for sårutvikling Agenda 1. Biologisk og fysiologisk bakgrunn 1. Osmoregulering 1. Gjeller 2. Nyret 2. Smoltifisering 2. Sårutvikling i smoltfasen 1. Før, under og etter utsett
DetaljerFærøyene 29. Februar 2008 PRODUKSJONSOPTIMALISERING I SJØFASEN
Professor Kjell-Arne Rørvik R Færøyene 29. Februar 2008 PRODUKSJONSOPTIMALISERING I SJØFASEN Produksjonsoptimisering i Kommersielle anlegg DYNAMISK LAKSEPRODUKSJON TILPASSET LOKALE MILJØVARIASJONER OG
DetaljerSmoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra
Smoltkvalitet og prestasjon i sjø Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Intensivt smoltoppdrett Rask vekst Høg temperatur Høg tetthet Lavt vannforbruk Oksygenert vann Store enheter Lav forfaktor Presset
DetaljerSkadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?
Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser Trondheim juni 2005 Skadd påp land reduserte prestasjoner i sjø? Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Teknologi på biologiens premisser Biologi på
DetaljerBetydning av varighet på kort dags (vinter) behandling på parr-smolt transformasjon og vekst etter sjøsetting hos Atlantisk laks.
Norges Fiskerihøgskole Betydning av varighet på kort dags (vinter) behandling på parr-smolt transformasjon og vekst etter sjøsetting hos Atlantisk laks. Børge Gellein Blikeng Masteroppgave i Akvamedisin
DetaljerForeløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans
Prosjekt 901036 Foreløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans Sigurd Hytterød Tor Atle Mo Haakon Hansen Saima N Mohammad Trygve Poppe Linda Andersen Hensikt og målsetning Prosjektet
DetaljerModul nr Klar for havet
Modul nr. 1610 Klar for havet Tilknyttet rom: Newton Gildeskål - Kyst og havbruk 1610 Newton håndbok - Klar for havet Side 2 Kort om denne modulen Formålet med modulen er å skape økt interesse for realfag
DetaljerModul nr Klar for havet
Modul nr. 1874 Klar for havet Tilknyttet rom: Newton Sørfold 1874 Newton håndbok - Klar for havet Side 2 Kort om denne modulen Formålet med modulen er å skape økt interesse for realfag hos elever på ungdomstrinnet.
DetaljerModul nr Klar for havet
Modul nr. 1545 Klar for havet Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1545 Newton håndbok - Klar for havet Side 2 Kort om denne modulen Formålet med modulen er å skape økt interesse for realfag hos
DetaljerPremisser for merdteknologi lytter vi til "brukerens" krav til vannstrøm for god vekst og velferd på eksponerte lokaliteter?
Premisser for merdteknologi lytter vi til "brukerens" krav til vannstrøm for god vekst og velferd på eksponerte lokaliteter? Ole Folkedal, Malthe Hvas, David Solstorm, Frida Solstorm, Mette Remen, Frode
DetaljerNedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert?
Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert? Ragnhild Hanche-Olsen Bakgrunn for tarmhelsefokus I 1 ble det registrert store mengder flytefeces
DetaljerMolekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS. Harald Takle Seniorforsker, Nofima
Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS Harald Takle Seniorforsker, Nofima 1 Målet for foredraget: Motivere dere for videreføring av optimaliseringsarbeid i settefiskproduksjon
DetaljerRapport nr. 307/39 ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS Effekt på kjøttprosent
Rapport nr. 307/39 ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS Effekt på kjøttprosent RAPPORT-TITTEL ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS - effekt på kjøttprosent RAPPORTNUMMER 307/39 PROSJEKTNUMMER 307 UTGIVER RUBIN DATO
DetaljerBioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig
Trond Mork Pedersen Innovasjonsdirektør Produs Aqua as Bioraffinering - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig Møteplass Marin, Fôrressurser for fremtiden 13.november,
DetaljerKJØNNSMODNING - ARV OG MILJØ. TekSet 12. Februar 2019 RUDI RIPMAN SEIM
KJØNNSMODNING - ARV OG MILJØ TekSet 12. Februar 2019 RUDI RIPMAN SEIM 1 DAGENS PROGRAM 1. Kjønnsmodning hos laks 2. Smolt og genetikk, siste nytt 3. Løsninger? 2 UTVIKLING HOS LAKS - KJØNNSMODNING Lyset
DetaljerRSSGUHWWÃDYÃODNVHILVNÃ
NWÃNXQQVNDSÃVLNUHUÃYHOIHUGÃRJÃJLUÃPHUÃHIIHNWLYÃSURGXNVMRQÃLÃ RSSGUHWWÃDYÃODNVHILVNÃ *HLUÃ/DVVHÃ7DUDQJHUÃ$UQHÃ0LNDOÃ$UQHVHQÃ*UHWHÃ% RJÃ7RUEM UQÃcVJnUGÃ YHUIMRUGÃ6LJXUGÃ+DQGHODQGÃ 3URGXNVMRQHQÃDYÃODNVÃRJÃ
DetaljerPRODUKSJONSERFARING MED SUPERSMOLT I SETTEFISK OG MATFISKANLEGG 2006 og 2007
PRODUKSJONSERFARING MED SUPERSMOLT I SETTEFISK OG MATFISKANLEGG 26 og 27 Arthur Lyngøy og Lars Magne Haram Ålesund 8. juni 27 1 INNHOLD INNHOLD...2 ABSTRACT...4 HVA ER SUPERSMOLT - METODEN?...6 BAKGRUNN,
DetaljerNy kunnskap om epiteliocystis hos laks
Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks FHF-900800 Gjelleprosjekt aug2012-apr2015 NFR-233858 MultifacGillHealth apr2014-mar2017 Anne-Gerd Gjevre, Jannicke Wiik-Nielsen, Mark Powell * og Duncan Colquhoun
DetaljerTriploidisering et bidrag til bærekraftig lakseproduksjon? Arne Storset, Gunnar Hille, Sven Arild Korsvoll Aqua Gen AS
Produksjon av steril fisk Triploidisering et bidrag til bærekraftig lakseproduksjon? Arne Storset, Gunnar Hille, Sven Arild Korsvoll Aqua Gen AS 1 Hvordan produsere steril laks? Hybrider (kryssing av arter)
DetaljerRapport. Effekt av sedasjon med Aqui-S under ferskvannsbehandling
Rapport Effekt av sedasjon med Aqui-S under Forsøkskode SA-207-0 Gjennomført ved Letsea AS - mai 207 Foto: www.letsea.no SCAN AQUA AS Postboks 233, 25 Årnes. Telefon: 63 90 89 90 E-MAIL postmaster@scanaqua.com
DetaljerFHF-prosjekter på fiskehelse og sykdomsforebygging i settefiskfasen
FHF-prosjekter på fiskehelse og sykdomsforebygging i settefiskfasen Sven Martin Jørgensen Fagsjef fiskehelse sven.m.jorgensen@fhf.no Legge grunnlaget for prestasjon og overlevelse i sjøfasen! Handlingsplan
DetaljerFiskevelferd 2.0: Hva kan slimhinnene fortelle oss?
Fiskevelferd 2.0: Hva kan slimhinnene fortelle oss? Ole Jacob Myre Daglig leder 1 TEKMAR 2018 FISKEVELFERD 2.0 Et nytt velferdsverktøy screening av fiskens selvforsvar Sjøvann = patogen suppe Slimhinnen
DetaljerNTVA Teknologiforum 8. september 2011 Kommersialisering av innovasjonsprosesser i Aqua Gen. Arne Storset Aqua Gen AS
NTVA Teknologiforum 8. september 2011 Kommersialisering av innovasjonsprosesser i Aqua Gen Arne Storset Aqua Gen AS Aqua Gen AS Aqua Gen AS er et avlsselskap som utvikler, framstiller og leverer genetisk
DetaljerGod fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet
God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet Gran Canaria november 2016 PatoGen Analyse Beslutningsgrunnlag for riktige tiltak til rett tid Stamfisk Settefisk Matfisk Beslutningsgrunnlag for riktige
DetaljerO-fag. Atle Fiskå Nytt RAS anlegg
O-fag Atle Fiskå Nytt RAS anlegg O-fagets rolle i Norsk skole et historisk tilbakeblikk Orienteringsfag Mønsterplanen av 1974 Heimstadlære Mål 1: tilknytning til og utvikling av følelseslivet. Mål 2: Utfoldelse
DetaljerSedasjon av smolt - SMOLTSED Faglig sluttrapport
Rapport 33/2017 Utgitt desember 2017 Sedasjon av smolt - SMOLTSED Faglig sluttrapport Åsa Maria Espmark, Jelena Kolarevic og Martin Iversen Nofima er et næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning
DetaljerErnæring for store og små. Aqua Training Settefisk, Gran Canaria, Oktober 2017 Roar Sandvik
Ernæring for store og små Aqua Training Settefisk, Gran Canaria, 18.-25. Oktober 2017 Roar Sandvik Ernæring???? 2 Kortfattet agenda F&U fokus Innfarging av fisk Slam håndtering 3 Nytt og forbedret startfôr
DetaljerVÅR FELLES OPPSKRIFT FOR SUKSESS. Naturens egen ingrediens for god fiskehelse og kvalitet PRODUS AQUA AS
VÅR FELLES OPPSKRIFT FOR SUKSESS Naturens egen ingrediens for god fiskehelse og kvalitet PRODUS AQUA AS Forbedret tarmfunksjon Forsterker slimproduksjonen Forbedrer immunforsvaret og motstandsevnen mot
DetaljerUtfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra
Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra Framtidas smoltproduksjon Industriell skala Biologisk produksjon i industriell skala krever skjerpa
DetaljerNRS Triploid-Prosjekt
NRS Triploid-Prosjekt 2014-2018 Delrapport 1 triploidprosjekt Petternes H17 Den første delrapport fra oppfølgingen av triploid fisk etter at fisken ble satt ut på lokaliteten Petternes i Snefjorden i Måsøy
DetaljerMedikamentfritt fôr mot lusepåslag?
Medikamentfritt fôr mot lusepåslag? Seminar om ikke-medikamentelle metoder for forebygging og kontroll av lakselus Gardermoen 12/1/2016 Elisabeth Aasum, Produktutvikler BioMar AS PRODUKTER FUNKSJONELLE
DetaljerRiktig bruk av sjøvann
Riktig bruk av sjøvann Hilde Toften, Nofima Marin FHF Strategisamling, 1.-2. juni 2010 Foto: Bjørn Olav Rosseland 03.06.2010 Hilde Toften, Nofima/ FHF Strategisamling juni 2010 1 Foto: Bjørn Olav Rosseland
DetaljerUtsett av laks ved lave sjøtemperaturer
Utsett av laks ved lave sjøtemperaturer Morten Ormøy Olsen Bacheloroppgave for graden Bachelor i Havbruksdrift og ledelse AK224F Fakultet for biovitenskap og akvakultur Universitetet i Nordland Juni 2013
DetaljerTapsårsaker i lakseoppdrett fra uforutsigbarhet til kontroll
Tapsårsaker i lakseoppdrett fra uforutsigbarhet til kontroll Arnfinn Aunsmo, Biologi og ernæringssjef SalMar ASA TEKMAR 07.12.2011 The cost of disease (tap) Direct effects (costs) Indirect effects (hidden
DetaljerNYHETER. focus viral / primo. Et komplett og spesifikt utvalg av smarte fôr
NYHETER focus viral / primo Et komplett og spesifikt utvalg av smarte fôr SMARTfeed: For spesielt tøffe faser av produksjonssyklus SMARTfeed - functional fishfeed. BioMar var tidlig ute med smart fôr,
DetaljerVintersår hos Atlantisk laks
Vintersår hos Atlantisk laks -Problemstilling i produksjon av postsmolt? Helene Mikkelsen og Hilde Toften 31.10.2012 Sunndalsøra_23-24 oktober 2012 1 Sykdom et komplekst samspill mellom fisk, patogen og
DetaljerProduksjon av høstsmolt av røye (Salvelinus alpinus L.)
RAPPORT 25/2002 Utgitt desember 2002 Produksjon av høstsmolt av røye (Salvelinus alpinus L.) Sten I. Siikavuopio og Kåre Aas Norut Gruppen er et konsern for anvendt forskning og utvikling og består av
DetaljerÅrsaker til pustebesvær
Årsaker til pustebesvær Aquatraining 2017 Sunniva Wannebo Kui PatoGen Analyse AS Gjellelokket beskytter gjellene Laksefisk har 4 gjellebuer på hver side av hodet Vannstrømmen går via svelget og ut forbi
DetaljerLysstyring - kjønnsmodning laks og torsk
Lysstyring - kjønnsmodning laks og torsk Geir Lasse Taranger, Ørjan Karlsen, Eva Andersson, Miklos Pall, Erik Vikingstad, Cathrine Kristoffersen, Frode Oppedal, Sigurd Stefansson*, Herve Migaud**, Rüdiger
DetaljerSVINN - Bruker vi rett medisin? Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Forsker Norges veterinærhøgskole «Epidemiologi og helsestyring»
SVINN - Bruker vi rett medisin? Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Forsker Norges veterinærhøgskole «Epidemiologi og helsestyring» Dødelighet i norsk lakseoppdrett Fiskehelserapporten Veterinærinstituttet 2010:
DetaljerRask, rød laks. Anne Vik Mariussen
Rask, rød laks Anne Vik Mariussen Produksjonstid i sjø i Norge Vårsmolt 2004 vs 2014 og endring på 10 år Fra 100 g til 5200 g Nord -8,5 mnd -6,5 mnd Midt -5 mnd -3 mnd 2004 G 2014 G normal 2014 G best
DetaljerFiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur
Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur Grete Bæverfjord, Jelena Kolarevic, Bendik Fyhn Terjesen og Harald Takle NOFIMA 02.11.2012 1 Vannhastighet svømmehastighet Bakgrunn God
DetaljerProduksjon av steril triploid laks en tilstrekkelig moden teknologi for «grønne konsesjoner»? Arne Storset, Aqua Gen AS
Produksjon av steril triploid laks en tilstrekkelig moden teknologi for «grønne konsesjoner»? Arne Storset, Aqua Gen AS Thousand Genetiske interaksjoner ved rømming: Risiko = Sansynlighet x Konsekvenser
DetaljerVEKSTMØNSTER HOS LAKSEPAR - STYRING OG KONSEKVENSER
HAVFORSKNINGSINSTITUTTET RAPPORT FRA SENTER FOR HAVBRUK 1993 NR. 10 ISSN 0804-21 lx Ove Skilbrei og Tom Hansen: VEKSTMØNSTER HOS LAKSEPAR - STYRING OG KONSEKVENSER Sluttrapport for NFFR-prosjekt 1402-V
DetaljerHar vi bommet på fett:protein i fôr?
Har vi bommet på fett:protein i fôr? Dr. Jens-Erik Dessen, Nofima Prof. Kjell-Arne Rørvik, Dr. Runi Weihe, Dr. Thomas Larsson, Prof. Turid Mørkøre 6 juni Lofotseminaret 2019 Her finner du oss Tromsø Hovedkontor
DetaljerRobust laksesmolt i norsk settefiskproduksjon
ÅPEN UTLYSNING I REGI AV FHF Robust laksesmolt i norsk settefiskproduksjon FHF lyser ut inntil 44 millioner kroner for å fremskaffe kunnskap som kan bidra til produksjon av robust laksesmolt og sikre god
Detaljer9HNVWP QVWHUÃRJÃGYHUJKDQQPRGQLQJÃ
9HNVWP QVWHUÃRJÃGYHUJKDQQPRGQLQJÃ 2YHÃ7Ã6NLOEUHLÃ /DNVÃHUÃVRPÃDUWÃWLOSDVVHWÃHWÃVY UWÃYDULDEHOWÃI\VLVNÃOLYVPLOM ÃRJÃKDUÃ XWYLNOHWÃHQÃVWRUÃJUDGÃDYÃ NRORJLVNÃSODVWLVLWHWÃ1nUÃODNVÃRSSGUHWWHVÃLÃNXOWXUÃ V\QOLJJM
DetaljerOmega-3 hva er det? Bente Ruyter. -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer
Omega-3 hva er det? Bente Ruyter -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer Hva er omega-3 fettsyrer? ALA, forekommer i relativt høye nivåer i planteoljer
DetaljerHvordan håndtere stor post-smolt for å oppnå best mulig overlevelse og vekst etter utsett i sjø?
Hvordan håndtere stor post-smolt for å oppnå best mulig overlevelse og vekst etter utsett i sjø? Trine Ytrestøyl, Bendik Fyhn Terjesen og Jelena Kolarevic Nofima Tekset 04.02 2015 1 Hva påvirker prestasjon
DetaljerAtlantic konseptet - kan oppdrett bli med oljebransjen offshore?
Atlantic konseptet - kan oppdrett bli med oljebransjen offshore? Charles Høstlund, CEO 23. mars 2017 AGENDA Kort om NRS Hvorfor offshore? Om Arctic Offshore Farming 2 KORT OM NRS Norway Royal Salmon (NRS)
DetaljerAGD-status i Norge. Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi
AGD-status i Norge Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi Foredragets innhold Generelt om Paramoeba perurans og AGD Forekomst av Paramoeba perurans og AGD i Norge Påvisning og diagnostikk
DetaljerHva kan vi gjøre for settefisk?
Hva kan vi gjøre for settefisk? EW GROUP VÅRE EIERE Layers Broilers Turkeys Fish AquaGen AS er 100% eid av EW GROUP GmbH VÅR HISTORIE AquaGens avlsprogrammer er fortsettelsen av pionèrarbeidet til professorene
DetaljerVeksthormon og kortisol stimulerer sjøvannstoleranse hos både anadrom og ikke-anadrom røye (Salvelinus alpinus)
Mastergradsoppgave i fiskerifag studieretning oppdrettsbiologi (60 stp.) Veksthormon og kortisol stimulerer sjøvannstoleranse hos både anadrom og ikke-anadrom røye (Salvelinus alpinus) av Roger Johan Pettersen
DetaljerIkke ett fett for laksens helse. Nini H. Sissener & Rune Waagbø
Ikke ett fett for laksens helse Nini H. Sissener & Rune Waagbø FHFs fiskehelsesamling, 1.-2. sept Planteoljer domineres av EN fettsyre Loddeolje Sardinolje Krillolje Soyaolje Olivenolje Solsikkeolje Linfrøolje
DetaljerScreening, rett for noen hvem har rett?
Screening, rett for noen hvem har rett? Ove Gjelstenli Administrerende direktør PatoGen Analyse AS Screening - Hvem har rett? Løsningen ligger ikke i ett enkelt tiltak men en helhetlig tankegang og flere
DetaljerKan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg. Finn Chr Skjennum Adm.dir.
Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg Finn Chr Skjennum Adm.dir. Sats Marint 16.mars 2017 TEKNOLOGIUTVIKLING NORSK OPPDRETT 30 års egen
DetaljerBedøvelse av fisk. Inger Hilde Zahl (PhD)
Bedøvelse av fisk Inger Hilde Zahl (PhD) Bedøvelse av fisk Bedøvelse komponenter Stress og smerte Faktorer viktige for effekt Store variasjoner mellom arter Store variasjoner innen arter Bedøvelsesmidler
DetaljerTverrfaglige studier av HSMB nye veier til sykdomsforebyggende kunnskap. FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett
Tverrfaglige studier av HSMB nye veier til sykdomsforebyggende kunnskap FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett Prosjektdeltagere Aleksei Krasnov, Sven Martin Jørgensen,
DetaljerLys, miljø og kjønnsmodning
Geir Lasse Taranger, Ørjan Karlsen, Cathrine Kristoffersen, Herve Migaud, Tom Hansen, Birgitta Norberg, Jan-Erik Fosseidengen, Tore Kristiansen Lys, miljø og kjønnsmodning Foredrag Torskenettverk 26, Tromsø,
DetaljerGode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra
Gode driftsrutiner reduserer tapet Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn Årsaker til svinn kan være multifaktorielle, og en sammenheng mellom faktorer som fisk blir eksponert ovenfor i
DetaljerDato: Totalt antall sider: 81
Emnekode: BIO5002 Navn på kandidat: Carl Ruben Ærø Kontinuerlig lysstimuli og sjøvannsbruk i intensiv smoltproduksjon: smoltifiseringsutvikling hos Atlantisk laks (Salmo salar) Continuous light stimuli
DetaljerErfaringer fra produksjon av berggylte Marine Harvest Norway avd Rensefisk v/ Espen Grøtan og Ingrid Overrein
Erfaringer fra produksjon av berggylte Marine Harvest Norway avd Rensefisk v/ Espen Grøtan og Ingrid Overrein FHF Rensefisk konferansen, Februar 2017 Nordland Rensefisk (20%) Namdal Rensefisk (25%) MH
DetaljerVi utfordrer fôrindustrien. Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø 16.-17. februar Trond Mork Pedersen
Vi utfordrer fôrindustrien Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø 16.-17. februar Trond Mork Pedersen Hva er likheten? Agenda Torskefôr Et eksempel på råvarebruk Protein og proteinråvarer Marine Vegetabilske
DetaljerØkende kunnskap om lukkede anlegg for produksjon av Atlantisk laks
Økende kunnskap om lukkede anlegg for produksjon av Atlantisk laks SUNNDALSØRA 23. OKTOBER 2018 FREMTIDENS SMOLTPRODUKSJON www.ctrlaqua.no Åsa Maria Espmark Seniorforsker og CtrlAQUA senterleder Økt variasjon
DetaljerFHF prosjekt #900558:(2010-2013) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt
FHF prosjekt #900558:(2010-2013) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt MÅL: Økt verdiskapning av marint restråstoff ved å utvikle bioteknologiske løsninger som kan øke tilgjengeligheten av næringsstoffer
DetaljerFôring i takt med laksens biologiske klokke for å bygge en robust laks med gunstig omega-3 nivå og stram tekstur. Turid Mørkøre
Fôring i takt med laksens biologiske klokke for å bygge en robust laks med gunstig omega-3 nivå og stram tekstur Turid Mørkøre «Vi har tro på» Større fokus på sesongbasert fôring I takt med fiskens biologiske
DetaljerSluttrapport for prosjektet Energitildeling til slaktekylling
Sluttrapport for prosjektet Energitildeling til slaktekylling Foreløpig 25.01.2008 Innledning Som et ledd i økt satsing på fôrutvikling i Norgesfôr, er det en målsetning å øke produktiviteten i slaktekyllingproduksjonen
Detaljer