Høyringsuttaler til Besøksstrategi for SVR

Transkript

1 Høyringsuttaler til Besøksstrategi for Grøn skrift innspel som er tatt til følgje Raud skrift innspel som ikkje er tatt til følgje Orange skrift innspel som delvis er tatt til følgje Inga farge - meir generelle innspel som er tatt til orientering Namn Grunneigarar Kommune/ Innfallsport Verneområde Innspel Odd Kjos-Hanssen Suldal / Nesflaten Salve Ljosland Åseral / Ljosland Kvanndalen, Holmavassåno, Dyraheio «Forstyrringar av villrein frå ferdsel er eit reelt trugsmål mot verneføremål og verneverdiar i fleire av verneområda». Følgen av dette er at ein må prioritere vern av villrein og andre naturverdier framfor tilrettelegging for auka ferdsel som skadar dei samme naturverdiane. S. 71: Faktafeil i høyringsdokumentet! Stien mellom Sloaros og Holmavasshytta er ikkje merka etter pålegg frå grunneigar. Dette går ikkje fram av kartet på s. 65 som må rettast opp. Ønskjer å utvikle området ved grønlitjønn med ulike aktivitetstilbod. Parkering er ein viktig del av dette. Lettere å få til ting om partar med samanfallande interesser samarbeider. Grønlitjønnløypa vil være ein godt egna stad for informasjonsskilt. Denne blir mykje brukt av folk i allealdre. Ønskjer å samle eksisterande og nye parkeringsplassar i ein parkeringsplass mellom løypetrase Grønlitjønn og byggeområde B4. Gode kartskisser er lagt ved uttalen.

2 HAG Invest A/S Åseral / Bortelid Valle / Berg Ønskjer ikkje auka ferdsel i områda i og ved Finndalen av omsyn til den gode bestanda av hønsefugl. Løypenettet i området er allereie godt utbygd, og eksisterande trafikk medfører synleg slitasje. Ønskjer som grunneigar å sikre best mogleg vilkår for villreinen i område. Ønskjer derfor ikkje at det etablerast nye ruter i og stiar i området utover eksisterande løype Berg- Stavskar-Bossbu Ljosland Utmarkslag Åseral / Ljosland S.22:Faktafeil: Skoræ er Åseral Høgaste fjell, ikkje det sørlegaste over 1000 meter. Ca. 1,8 km lenger sør er det ein topp nord for Storevatn som er 1010 meter. Bortelid Utmarkslag Åseral / Bortelid S.22: Ljosland Fjellstove er rett plassering av hovudinformasjonsskilta. Nærleik til Ljosland Fjellhage er eit viktig moment. Viktig å samle ferdsel i fleire og betre løyper for å skåne viktige villreinområde. Det er sett av ei tomt for utmarksbasert reiseliv på Ljosland. Det bør leggast til rette for meir trafikk til Fjellgarden Pytten både sommar- og vinterstid. Ein er positive til informasjonsskilt og vil hjelpe til med å finne ein god plass. S.22: Positive til Gapahuker generelt viktige turmål og sosiale samlingspunkt. Ønskjer gapahuk nærare Skrivarknuten, ved Vardeheikrysset, Lille Reinstjønn, Gluggen-Slåttedalen. Fleire skiløyper i og nær verneområdet med moglegheit til adaptiv løypeforvaltning bør takast med. S.22: Moglegheit for persontransport/guidatur i personkabin på tråkkemaskiner ved ørdinær løypekjøring bør nemnast

3 Eksisterande sti Heddaren-Slåttedalen bør i tillegg til rydding også kloppleggast eller påfyllas jordmasser på ein strekning på 5-600m som er øydelagt av flaum. Ingvild Hovden Bykle / Hovden Privatpersonar William Ottestad Forsand / Kjerag Sindre Bø Forsand / Kjerag S.23: Hovdenuten skal skrivast Hovdenuten og ikkje Hovdenut. Positiv til utbetring av stien til Hovdenuten. Om det skal byggjast ei «dagsturhytte» på toppen er det viktig med landskapstilpassing og estetikk. Ei steinhytte kunne passa bra og sherpatrapper kunne passe godt. Heile uttalen bør lesast ( S.42-43: Boreboltar setter varige spor, stor punktbelasting på dei mest brukte stadane, store skadeverknadar på litt sikt. Vanskeleg med skjønnsmessig vurdering av kva for prosjekt som kan få dispensasjon til boreboltar. Eit totalforbod vil derfor være den beste løysinga. S.42-43: Motorferdsel i samband basehopping er i strid med verneføremålet og bør ikkje tillatast. Medfører forsøpling under stupet. Ein aktivitet som medfører dødsfall og risikable redningsaksjonar. Konklusjon: Det er ikkje verneområdestyret si oppgåve å legge til rette for ekstremsport. Fokuset skal være på landskapsvern og tradisjonelt friluftsliv. Heile uttalen bør lesast ( Paradoks at Preikestolområdet som ikkje er verna har eit strengare vern enn Kjerag. Omsynet til naturen ved Kjerag må settast fram for omsynet til turismen. må rette opp i gamle synder og endre forvaltningspraksis.

4 Leif Kvinlog Bykle / Hovden Organisasjonar Jæren Friluftsråd Gjesdal / Eikeskog og Hovden S.42-43: må få ein meir restriktiv praksis i høve til bruk av boreboltar, uansett kven som søkar. Det finns alternative sikringsmåtar. Ein kan vurdere å ha ein-to faste stader med permanente boltar for slak-line. S.42-43: Praksisen med at Heliboogie får dispensasjon må endrast. Ingen logisk grunn til at basehopparar får helikoptertransport når ingen andre grupper gjer det. S.42-43: Dream Walker sin bruk av boreboltar, store installasjonar, teltleir, forstyrring av fotturistar og sal av hopp er ein god grunn til å stramme inn praksisen til slike arrangement. Vanskeleg å forstå sin argumentasjon i dispensasjonen. S.22-23: Historia til tamreindrifta i området må få mykje større fokus i BS. Dette gjeld både sjølve historia og ulike fysiske kulturminne. S.8: Sti til Mån har slitasje om bør teiknast med blått. S. 27: For låg kostnad - nytt toalett vil koste ,- og ny P-plass vil koste meir enn skissert. S.20: bør bidra med ,- i året til drift av toalett. S.81-82: Ferdselsteller frå 2015, tal på utlendingar er ukjent. S.18: Øvstebødalen må inn BS som innfallsport. Mykje besøk og infrastruktur på plass: JF har toalett ved Tverrå og Høgaleite. S.20: Ønskjer bidrag frå til ombygging ,- og ,- i året til drift. Lysefjorden Utvikling Forsand / Kjerag S.42-43: Ønskjer klare regler for motorisert ferdsel.

5 Støy frå droner og helikopter verkar forstyrrande på dei besøkande. Ønskjer ikkje at området skal kommersialiserast, men det bør være ei opning for prosjekt som støtter opp om natur og kultur kvalitetane og har eit perspektiv utover det kommersielle. S.42-43: Dermed blir det for streng at det berre kan opnast for helikopterbruk i to korte tidsvindauge. Det bør heller utarbeidast klare retningslinjer for kva som kan tillatast, og vurdere frå sak til sak slik at gode prosjekt og kan tillatast utanfor tidsvindauga. Er i gang med ein eigen besøksstrategi for Kjerag for å bli sertifisert som Nasjonal tursti. Det bør leggast til rette for økt aktivitet og meir infrastruktur ved Øygardstøl både offentleg og næringsretta. Om få år kan trafikken til Kjerag auke til nivå med Preikestolen. S.25-26: Dette vil bety meir tilrettelegging langs stien som til dømes ny nødbu og toalettfasiliteter og digital utbygging langs stien. S.41-42: Arbeider for heilårs drift i Lysebotn. I samband med dette må det opnast for at Fv 500 blir heilårsopen slik at næringslivsaktørane i området får forutsigbarhet. Stavanger turistforening Alle Alle Svært omfattande og grundig uttale heile uttalen bør lesast I Hovudsak positive til høyringsdokumentet og tanken bak BS. kunne gjennom BS lagt opp ein meir overordna og koordinerande strategi for alle aktørane som står for tiltak i og ved verneområda. Burde ha involvert andre/fleire aktørar frå reiselivssida. Støtter grepet om å utvikle etablerte innfallsportar. Foreslår at informasjonsbehovet ved dei ulike innfallsportane kartleggast og at informasjonsskilt planleggast ut frå dette. STF vil gjerne være involvert i dette arbeidet. Meiner at ei ny turisthytte ville styrke opplevelseverdien av turen til Kjerag. Om det ikkje blir hytte bør det byggast eit attraktivt uværsskur/nødly. Om det ikkje blir turisthytte ved

6 Kjerag ønskjer STF ei hytte på ruta Flørli-Kjerag. Desse anlegga bør takast inn i BS. Hugs på dette!!!! S.25-26:Opprydding i eksistering og utplassering av ny informasjon ved Øygardstøl må skje i samråd med Lysefjorden Utvikling. S.29-30: bør heller satse på å spreie informasjon gjennom eksisterande digitale plattformar i staden for å utvikle eigne. Lysefjorden utvikling utviklar løysingar for Kjerag, og STF kan spreie info gjennom sine kanalar. Positive til informasjon på fjellhyttene og ønskjer villreininformasjon på Haukeliseter. STF kan og være med på å marknadsføre aktivitetar for barn og unge. STF har ingen planar og større utvidingar av hytte og rutenett. Ein arbeider frå før med ein langtidsplan som vil møte sine krav til langtidsplanar i BS. S.39: BS bør ikkje konkludere med at Storsteinen skal laggast ned. Dette må være basert på frivillighet. Økonomi og alternative ruter må og være på plass om dette skal være aktuelt. Ein føresetnad er og eit klart villreinfagleg råd. S:23: Bru i Kvanndalen er alt bygd. STF ønskjer info om merka løyper på fleire infotavler. S:24-25: Fundingsland i Hjelmeland bør vurderast som innfallsport. S.41-42: STF vil bli tatt med på råd når det gjeld stengings- og opningstider på Lysevegen. S.39: BS sitt tall på 1000 passeringar ved Storsteinen verkar for høgt tala bør spsifiserast på rutesegment. S.33-34: Meiner BS overdriv den negative effekten fotturismen har på villreinen. T.d s. 44. kor ein ikkje er einig i at turisthyttene i er årsaka til at villreinen vart borte.

7 S.42: Ønskjer ikkje avgrensing i perioden for kvisting av ruta Lortebu-Sandvaten. Ønskjer heller ei omlegging av ruta. Stavanger turistforening Forsand / Kjerag Positive til at praksis klargjerast og at den skal være restriktiv. S.42-43: Stiller spørsmål om det er nødvendig å regulere ekstremsportaktivitetar som ikkje inneberer inngrep eller forstyrrar andre besøkande. Erfaringa er at basehopping, slakline, klatring m.v er tilleggsattraksjonar som dei besøkane ser på som ei beriking av turen. S.42-43: Vil anbefale at det etabelerast permanente boltar på utvalgte stader. Elles bør det være eit totalforbod mot boreboltar. S.42-43: Tekniske innstalasjonar som ikkje medfører permanente inngrep kan tillatast i avgrensa omfang, på særlege stader i konkrete periodar. NJFF Aust Agder Aust Agder Positive til at det kjem ein besøksstrategi. Villreinen er allerie truga av utbygging og ferdsel. S.9-11: Ber være merksam på at GPS merkinga berre gjeld ein mindre del av populasjonen. Viktig å være klar over at sjølv om villreinen ikkje brukar eit område i dag så vil området kunne bli tatt i bruk og villreinen treng det i framtida. Er skeptiske til auka ferdsel inn mot Sloaros på vinteren. Meir ferdsel kan gjere at villreinen brukar området mindre i framtida. Føre var prinsippet i naturmangfaldlova bør brukast i dette området. Naturvernforbundet i Rogaland Rogaland / Kjerag Fekk ikkje føringane for Kjerag til høyring. Vi er kjent med at ekstremsportaktivitetene, lovlige og ulovlige, har fått et stort omfang på Kjerag og langt utover begrensinger og intensjoner som ligger i gjeldende forvaltningsplan. I Forvaltningsplanen er det lagt til rette for en tidsavgrenset «festival» for basehoppere. Dermed har man signalisert at denne type aktiviteter er akseptert i verneområdet. Forvaltningsmyndigheten har etter det vi forstår liten kontroll på alle «spinn off»-effektene av en liberalisert praksis og håndtering av vernebestemmelsene.

8 Naturvernforbundet må minne om at verneområdestyret forvalter almennhetens interesser i verneområdet som er nedfelt i vernebestemmelsene. Aktiviteter og fysiske tiltak som bryter med hovedformålet i verneforskriften kan ikke aksepteres. Kjerag skal ikke være en fri boltreplass for ekstremsportaktiviteter og det skal heller ikke være en arena for kommersiell utnyttelse av våre felles naturverdier. Det skal ikke tillates ulike fysiske inngrep som kan påføre den urørte naturen skade nå eller på sikt. S.42-43: Naturvernforbundet mener verneområdestyret må innskrenke alle aktiviteter som har forstyrrende og okkuperende virkning slik at verneformålet kan ivaretas. Administrasjonen må følge opp med tilsyn og kontroller slik at ikke Kjerag utvikler seg til å bli en arena for sirkus og tivoli. Naturvernforbundet vil også uttrykke sterk skepsis til planer om hyttebygging på Kjerag. Det frykter vi vil gjøre vondt verre. Overnattingstilbud må lokaliseres utenfor vernegrensene. Bedrifter Outdoorlife Norway Forsand / Kjerag Støtter tiltaka ved Kjerag. Ein del ulovleg bruk av drone. Turgåarar lik ikkje støy frå droner og nokre blir redde. God skilting og oppsyn vil være viktig. Avantor A/S (grunneigar) Forsand / Kjerag Generelt for strenge regler for Kjerag. S.42-43: Bør skille mellom minidroner og større droner. S.42-43: Tidsvindauga er strenge og det må være høve til dispensasjonar utanom (til t.d internasjonale filmar). Kommunar Kvinesdal kommune Kvinesdal / Knaben Er positive til BS. Ein parkeringsplass i Reinshommen hyttefelt kan være ein god ide, men må avklarast med grunneigarane og hyttefolket, og må eventuelt leggast inn i reguleringsplanen. Positivt av vil stå ansvarleg for informasjonsskilt og anna informasjonsmateriell ved Knaben.

9 Forsand kommune Forsand / Kjerag og Røssdalen S.27: Plasseringa av informasjonspunktet på Knaben må sjåast i samanheng med reiselvisutviklinga på staden, og avklarast med grunneigarane og kommunen. Kommunale bidrag til tiltak må avklarast gjennom kommande budsjett. Positive til både innhald og form på BS. BS kan ha meir fokus på områda rett på utsida av verneområda og korleis verneområdeforvaltninga påverkar arealforvaltning og satsing i desse områda. Viktig ar BS blir koordinera med reiselivsplanen for Lysefjordområdet ved første revisjon. S.80: Ønskjer turisthytte ved Kjerag, og ønskjer at BS tek høgde for ei lokalisering som gjer dette til eit signalbygg med stor marknadsføringsverdi S.28: Det er fleire viktige innfallsportar i Forsand: Flørli, Tørejuver (Skåpet) og Øvre Espedalsstøl. Her er det sterk vekst i bruken og det er naturleg at BS inkluderar desse. Tilkomsten gjennom Tørejuvet å forbetrast. S.29: Stien inn Røssdalen må opprustast dette bør nemnast som eit tiltak. Brukarane av Røssdalen er meir internasjonale enn DS tek høgde for. Aukande interesse for andre turmål i området enn Kjerag. Positive til at det utarbeidast retningslinjer for ekstremsportaktivitetar på Kjerag. S.25-26: Skiltjungel på Øygardsstøl må unngås. Nærare avklaring med kommunen er nødvendig. Generelt bør det for tiltak og verkemiddel inviterast til eit større samarbeid med kommunane t.d tilskot gjennom SMIL-ordninga

10 Åseral kommune Åseral / Ljosland og Bortelid Gjesdal kommune Gjesdal / Eikeskog Det bør brukast sherpaer for å oppgradere stien inn i området frå Flørli. BS inneheld fleire positive tiltak. S.22:Ljosland: Ønskjer delar av informasjonen blir plassert i enden av ny drifteveg ved Langavatn. Kommunen ønskjer å være involvert i endeleg plassering og utforming av tekst. S.22:Oppmoar til å ha tett dialog med løyoeutvalet, Ljosland vest ved gjennomføring av tiltak i Farstøldalen. S.22:Bortelid: Ønskjer å delta i utforming av tekst og plassering av skilt. Minne: Ser stort potensial i vidareutvikling av informasjonen S.30: Fellesturar og arrangement: Meiner alle kommunar bør få dette tilbodet kvart år. Særleg viktig med barn og unge ønskjer å bidra med ressursar lokalt. S.28: Informasjonsskilt ved Heddervik: Nyleg opna anleggsveg og turistsatsing frå Eikenrapen gjer at det vil komme fleire folk til dette området og at det såleis bør på plass informasjon. BS har ein god omtale av Eikeskog som er den viktigaste innfallsporten i kommunen. Skrivefeil på side S.20: Ønskjer innfallsport på Høgaleite på Øvstabø. Her er det mange hytter og startpunkt for turistløyper. S.18: Kunne og tenkje seg informasjonsskilt på Ørestø og Håland. Hjelmeland kommune Hjelmeland / Kleivaland Vormedalsheia og Lusaheia Hjelmeland kommune er i utgangspunktet positiv til framlagt til besøksstrategi for verneområda.

11 S.24: Felles innfallsport til verneområda i Hjelmeland må vera i Hjelmelandsvågen, ikkje på Kleivaland. Hjelmelandsvågen vil vera det beste utgangspunktet for å oppfylla måla i besøksstrategien, ikkje minst på reiseliv. S.24-25: Ein vil også peika på at det er fleire naturlege startpunkt for besøk i verneområda i Hjelmeland i tillegg til Kleivaland. Det gjeld gjennom fjordturar inn til Førre, og via startpunkta på Funningsland og på Nes i Årdal. God tilrettelegging er generelt viktig for å bidra til verdiskaping og samstundes ta vare på kvalitetane i verneområda. Ritlandskrateret, Trollgarden, Trodla-Tysdal og sjølve Jøsenfjorden/Førre er særleg interessante område med tanke på besøkande. Når det gjeld styring av ferdsel, vil rådmannen peika på at forholdet til villrein faktisk ikkje er del av føremålsparagrafane i dei to største verneområda i Hjelmeland. Ei flytting av turistløypene til vestsida kan vera positivt i høve til å skapa aktivitet på denne sida, men vil nok virka negativt i høve til villreininteressene i dei vestlegaste områda. Bykle kommune Bykle / Hovden, Hovden, Vidmyr Bykle kommune meiner at høyringsutkastet til Besøksstrategi for i for liten grad fokuserer på det formidlingspotensiale som er knytt til Hovden og Bykle kommune. I høve til turistmengde, og kor stort areal som er verna i kommunen, er Bykle kommune tildelt svært få prosjekt/tiltak. Ei prioritering av formidling rundt Hovden, som den viktigaste innfallsporten, vil kunne skape interesse og forståing for vern i område som er svært viktige i høve til kalving, trekkvegar og ferdsel. Bykle kommune er positive til at det vert bygd ut innfallsport med portal og sti opp til Hovdenuten. S.23-24: Dette bør ikkje utsettast til Bykle kommune er alt i gang med å sjå på steinlegging av delar av denne stien og planlegging av informasjonstiltak. Vi foreslår at

12 dette tiltaket vert løfta fram til 2019 i handlingsplanen og venter ekstern finansiering via. S.23-24: Det har i prosessen vore tala om både informasjon og tilrettelegging av sti til slåttemyr på Vidmyr og parkering og opprusting av vegen til Galten. Dette bør arbeidast med og gå inn i endeleg dokument. Når det gjeld tilrådingane som er lista opp under kapittel 4.4. «Føringar for styring og kanalisering av ferdsel i verneområda i», er dette saker som også vert handsama i andre forum. Bykle kommune har ingen stor interesse av at Storsteinhytta blir flytta lenger vest, og turiststien lagt om. Det er usikkert om trekkruta vert meir brukt etter så lang tid. Tilhøvet er avklåra gjennom dok.8 forslag på Stortinget, og vil venteleg krevje nytt vedtak før ei eventuell omlegging. Bygland kommune Bygland / Langeid S.29: Det bør utarbeidast digitale løysingar og informasjonsskilt om verneverdiar som òg kan settast opp i andre områder enn utvalte innfallsportar, slik at alle kommunar i får moglegheit til å profilere seg som ein kommune der villrein har tilhald. S.29: Ein oppmodar om at Langeid/Simedalsvegen og blir innfallsport til Valle kommune Valle / Brokke m.fl Vil stø arbeidet som BS tek opp, med auka lokal verdiskaping og auka bruk av verneområda innfør dei rammer vernet gir. S.19: Ønskjer innfallsport ved Berg som er eit viktig startpunkt for mange turistar. S.26: Er ueinig i framlegget om å stramme inn ferdselsregimet på Brokke-Suleskardvegen. Gjeldande avtale mp framleis leggjast til grunn for opning og stenging av vegen. Det bør

13 heller leggjast til rette med fleire stopplassar langs vegen slik at dei vegfarande kan få oppleve naturen. S.40: Valle kommune vil oppretthalde kvaliteten på løypa til Sesilåmi, og vill at dagens tråkkeregime, men tråkkung 21 dagar før rennet og sporsetting 7 dagar før rennet, oppretthaldast. Suldal kommune Suldal / Nesflaten Dyraheio, Kvanndalen, Holmavassåna Vurderer høyringsdokumentet som ein grundig og godt gjennomtenkt strategi. Målsettingane for planen der ein ivaretek verneverdiar, besøkande og lokal verdiskapning er gode og viktige forutsetningar. Punktet med å gi barn og unge gode opplevingar i heiområde og auka forståing for vernet er også noko vi vil vere med å understreke viktigheten av. Samt at dersom det er motstrid mellom å ta vare på verneverdiane på eine sida og tilrettelegging for dei besøkande og lokal verdiskaping på den andre sida, støttar me at det å ta vare på verneverdiane bør vege tyngst. Når det gjeld «våre» områder og interesser innan verneområde støttar kommunen opp om stadene som er vald og vurderingane som er gjort. Dette med tanke på både tiltak og strategiske plasseringar. I tillegg vil me peike på Gullingenområdet og vegen inn til Blåsjø. I strategien er denne vegen vurdert som ein mykje besøkt anleggsveg som kan lede besøkande heilt inn i Steinbuskardområdet kor ferdselen allereie er kritisk i høve til villreinen sine trekk i området. Ein kan òg køyre inn til Skreivasskleivane der vegen går gjennom til dels viktige områder for villreinen, spesielt er Slettedalen utsett område. Slik er administrasjonen eining i vurdering om at dette er sårbare områder for villreinen. På ein anna side er Gullingenområdet, Blåsjø og Førrevassdammen viktige områder for reiselivet. Denne vegen går òg forbi Øvre Moen som blant anna er utgangspunkt for populære gåturer til Stranddalen turisthytte. Dette gjer Gullingen eller Øvre Moen til aktuelle plasser som informasjonspunkt for verneområdene.

14 Der ein kan nå eit bredt publikum og opplyse om verneomområde, villreinens sårbarhet og gje besøkande/fotturistar råd om korleis ein bør opptre i eventuelle møter med desse dyra. S.16+27:Suldal kommune ber om at Gullingen/Øvre Moen blir vurdert som informasjonspunkt i besøksstrategien. Då me meiner dette bør kunne gjerast på ein slik måte at ein ikkje kjem i konflikt med villreinen. Offentlege etatar Villreinnemnda for Setesdalområdet Alle Alle Støtter i hovudsak opp om forslaget til besøksstrategi. Forstyrring frå ferdsel er eit reelt trugsmål for villreinstamma. BS gir eit godt kunnskapsgrunnlag. Villrein er eit sentralt verneføremål og villreinen må prioriterast framfor å legge til rette for auka ferdsel. I konfliktfylte område må ein sette inn tiltak for å redusere negativ påverknad frå ferdsel. Dette gjeld særleg vegen til Store Urar, Steinbuskardet og Brokke-Suleskardvegen. I Nasjonalt villreinområde i Heiplanen skal villreinen sine interesser tilleggas stor vekt i all arealforvaltning. Støtter BS si vektlegging av kommunale sti og løypeplanar. Her må alle typar stiar og løyper inngå. Støtter utvalet av innfallsportar. Einig i at det ikkje blir etablert innfallsportar på vegane inn til Store Urar og Blåsjø. S.30: Ønskjer ein innfallsport på Haukeliseter. Her er det store konfliktar mellom villrein og ferdsel, og det er behov for god informasjon om villrein. Statnett Alle Alle Statnett vil i perioden fram til 2022 gjennomføre store arbeider med spenningsoppgradering og nybygging på linjenettet. Dette vil medføre motorisert transport med både snøskuter, helikopter og på barmark. Statnett meiner at transmisjonsnettanlegg i tilknytning til bør synleggjerast betre i BS, slik at både anlegg og tilhøyrande aktivitetar blir betre kjent blant besøkande.

15 Statnett kan hjelpe til med datagrunnlag for temakart om ledningsnettet i verneområda. Statkraft Suldal Dyraheio, S.27: Stussar litt over at Gullingen ikkje er ein innfallsport. Denne har og ein funksjon i høve til trafikken inn i Dyraheio. S.39: For Blåsjøvegen bør det nemnast at reglementet for vegen går ut dette året og at prosessen mot eit nytt reglement er på trappane. Fylkesmannen i Rogaland Rogaland / Kjerag Omfattande og grundig uttale om føringane for Kjerag heile uttalen bør lesast. Fylkesmannen legg til grunn at det er verneforskrifta med verneformålet som gir den langsiktige ramma for praktisk forvaltning. Forvaltningsplanen er såleis i utgangspunktet ikkje eit juridisk bindande dokument, heller ikkje retningsliner og forvaltningspraksis etter slike, når forvaltningsstyresmakta får røynsle for at det skjer ei praktisk utvikling i verneområdet som kan uthole verneformålet og skape vidare presedens. Det kan ikkje utformast retningslinjer i ein forvaltningsplan som er i strid med verneformål eller vernebestemmingar. Fylkesmannen er generelt samd med verneområdestyret i behovet for klarare retningsliner for den sterkt aukande aktiviteten i Kjeragområdet. Framlegget til føringar om drone og strengt avgrensa tidsvindauge er vi likeeins samde i. Helikopter S.42-43: Denne særs høge talet på helikoptertransportar i samband med Heliboogie på årleg basis ber preg av ein «permanent» dispensasjon frå eksplisitte forbod i verneforskrifta. I og med utviklinga i området etter vern og forvaltningsplanar, er det etter vårt syn ikkje lenger tale om eit unntakstilfelle for særlege/spesielle tilfelle (jfr. 48). Sjølv om tidsvindauga er klart avgrensa i tid, vil ein kunne vente aukande besøk av turfolk til Kjerag, også i juni. Helikopteraktiviteten vil tvillaust kunne gi negative opplevingar av det storslåtte landskapet og turmålet for desse brukarane, I dag blir «tidsvindauge» i juni etter det vi veit praktisert eksklusivt for basehopparar, med særs stort tal på turar. Dette er ei bruksgruppe som venteleg vil kunne ta seg fram til Kjerag til fots. Flyginga framstår såleis som lettvinte omsyn og ikkje som «absolutt naudsynt for

16 gjennomføring av tiltaket» (vilkår i forvaltningsplan). Heller ikkje basehopparar som skal ha med seg til dømes syklar utfor stupet fell innafor dette vilkåret. Forbodet mot motorferdsle elles i verneområdet blir handert på ein balansert streng og etter vårt syn god måte. Det er viktig for å oppretthalde allmenta si forståing for vernereglar og verneomsynet at forvaltninga har ein langsiktig og føreseieleg praksis i området samla sett. Dagens utvikling på Kjerag kan skade omdøme og skape uheldig presedens for resten av området. Presedensen vil ikkje minst kunne bli krevjande i høve til eit stort potensiale for ønskje om utvida reiseliv til flyging til Kjerag spesielt. Dette kan bli utfordrande å handtere i høve verneforskrifta, når ein samstundes skal ha ei likeverdig handsaming av søknader. Boreboltar Igjen syner det seg at utviklinga på Kjerag som eit internasjonalt kjent landskap medfører utfordringar som ein ikkje heilt tok høgde for ved vernetidspunkt og i forvaltningsplanar. Slike installasjonar fører til behov for ytterlegare helikopter-trafikk. Bruk av boltar kan føre til ei oppleving av inngrep og degradering av dei unike naturkvalitetane. Sjølve installasjonane har normalt kort varigheit, men vil venteleg kunne innebere ein redusert opplevingskvalitet for turfolk som søker det uberørte landskapet. Tilråding Fylkesmannen er bekymra for utviklinga i Kjeragområdet, av grunnar nemnt ovanfor. Vi stør derfor klart forvaltningsstyret sitt ønskje om klarare og meir avgrensande retningsliner. S.42-43: Dispenasjonspraksisen for dei aktuelle aktivitetane må skjerpast tydeleg inn og komme meir i samsvar med bruk av 48 i naturmangfaldlova og verneforskrifta med verneformål/forbodsreglar, jfr. gjeldande rundskriv om praktisering av verneforskifter, men og tilsvarande forvaltningspraksis i andre verneområde i landet. Gitt dette primære juridiske rammeverket så bør nye retningsliner etter vårt syn sjå tilbake på det utgangspunktet for bruk av «tidsvindauge som ligg i gamal og ny forvaltningsplan med avgrensande vilkår som vektlegg reelle praktiske behov og samfunnsnytte. Retningslinene må med utgangspunkt i 48 vera, «særlige» og eksluderande, som kan (ikkje må) gi rom for dispensasjonar.

17 S.42-43: Ei slik innskjerping vil venteleg minimalisera helikoptertrafikken frå dagens utvikling. Tidsvindauge med fire samanhengande dagar i juni kan likevel inntil vidare røynsle behaldast som eit effektivt avgrensande grep. Vi stør framlegget om ei sonering for installasjonar. Vi legg då til grunn at flyging kun skal skje innanfor det aktuelle tidsvindauge. Det bør likevel leggast tilsvarande strenge og avgrensande kriterie til grunn for særlege praktiske transportbehov og samfunnsnytte. Behov for bruk av boltar eller andre tilsvarande tiltak bør vekte tungt og innskrenkande i dispensasjonsvurderinga. Vest Agder fylkeskommune Vest Agder Fylkesrådmannen er positiv til besøksstrategien for, og meiner den følger opp regionale føringar og planer (Heiplanen, Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder (VINN-planen)). Ønskjer at Kvæven bør vurderes inntatt som en innfallsport. Her er det eksisterende infrastruktur som toalett, busstopp for rute Sirdal-Stavanger og eksisterende bygdetun. S.14: Merkehåndboka bør brukes som standard for skilting av turløyper og turstier Det bør tilretteleggast for etablering av ladestasjoner for el-bil på Ljosland og Knaben S.6: Det legges til grunn at den visuelle profilen utarbeidet av Snøhetta Design benyttes ved utforming av innfallsportene Verneområdestyret oppfordres til samarbeid med fylkeskommunen i det videre arbeidet med besøksforvaltningen Det må klargjerast betre kven hvem som er målgruppen for strategien. Er det et ønske å øke antall besøkende? Ønsker man å nå lokale, regionale, nasjonale eller internasjonale besøkende? S.13: I kap 3.1 bør overskrifta "mål for reiselivet" erstattast med "mål for næringsaktører". Det antas at det er næringene i videste forstand dette handler om. Fylkesrådmannen mener derfor at det klart bør fremgå hvilke områder en ikke ønsker noen grad av tilrettelegging

18 Dersom det er ønskelig å øke besøket av turister, bør strategien omhandle informasjon og kanalisering gjennom hele "turistkjeden": Internett (tripadvisor visitorlandet o.a.) Danskebåten Sentrum i byene Rasteplasser langs vei Hoteller og turistkontor Skilting ved viktige veikryss Sentrum i heikommunene og ved innfallsportene. S29:.Videre bør informasjonsmateriell som skal kanalisere turister til ikke bare fokusere på turisthytter og parkeringsplasser, men også hoteller, spisesteder, utleiehytter, campingplasser, guidemuligheter, fiske- og jaktmuligheter o.a. S.6: Fylkesrådmannen vil anbefale at det utarbeides en designhåndbok for utforming av innfallsportar f.eks. med bakgrunn i arkitektkonkurranse. Høy standard vil også bidra til å gi en bedre opplevelse hos de besøkende, som er en av målsettingene med besøksstrategien. Universell utforming bør være et premiss for all tilrettelegging - både skilting, toaletter, underlag, benker bord osv. Det påpekes spesielt at dette er viktig ved anlegging av såkalte carwalks (godt tilrettelagte korte stier) ved innfallsportene Håhellervatn og Hovden. I besøksstrategien er det foreslått etablering og oppgradering av flere parkeringsplasser. Miljødirektoratet har en tilskuddsordning kalt "Statlig tileigningar, bandlegging av friluftslivsområde". Gjennom tilskuddsordningen er det anledning til å søke tilskudd til å inngå avtale om kjøp eller langvarig bruksrett med grunneier, samt opparbeiding av parkeringsplassen. Arealet vil også bli klausulert for friluftslivsformål for fremtiden. I følge Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet er parkeringsplasser for viktige utfartsområder blant områdetypene som skal prioriteres. Det er gode muligheter for både jakt og fiske i -områdene. Besøksstrategien inneholder imidlertid få konkrete tiltak knyttet til informasjon om hvilket tilbud som finnes, samt

19 eventuelle tiltak for videreutvikling av tilbudet. Med tanke på at jakt- og fisketurisme er en del av næringspotensialet for heiområdene bør det vurderes å omtale dette nærmere. Rogaland fylkeskommune Fylkesmannen i Aust og Vest Agder Forsand / Kjerag Aust og Vest Agder En presisering og stadsfestelse av føringene for midlertidige installasjoner, samt bruk av helikopter og droner ved Kjerag er nødvendig. Den store bruken av området og områdets status som verneområde tilsier en streng forvaltning av denne type aktiviteter. De foreslåtte føringene vil bidra til å gjøre forvaltningen av aktivitene bedre og mer forutsigbar. Fylkesutvalget mener det er viktig med god forvaltning av landskapsvernområder, hvor områdets natur- og friluftslivsverdier ivaretas. Fylkesutvalget støtter verneområdestyrets forslag til føringer. Fylkesmannen meiner at det er gjort eit solid og godt arbeid med besøksstrategien, og vi stiller oss bak hovudtyngda av vurderingane som er gjort i strategien. Fylkesmannen saknar likevel ei samanstilling og vurderingar av den samla belastinga som er i verneområda, og ei vurdering av tolegrensa for nye tiltak og auka besøk. Vi råder til at det blir tatt inn ei slik analyse før den endelege strategien føreligg. Vi råder òg til at figurer, tabellar og kart får nøyaktige figurtekster, slik at dei kan lesast utan bakgrunnskunnskap om innhaldet. S.19: Fylkesmannen vil òg spille inn at Berg i Valle kommune er ei naturleg innfallsåre som kanskje treng eit informasjonspunkt/innfallsport.