Vurdering av naturfarar
|
|
- Stine Andersen
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vurdering av naturfarar Vurdering av naturfarar på Øyrane, G.nr 91, B.nr. 183, Hellesylt, Stranda kommune Revidert utgåve Hole Geo As
2 1 1. Samandrag Oppdragsgjevar Tittel på rapport Øyrane AS, 6218 Hellesylt Vurdering av naturfarar på Øyrane, G.nr 91, B.nr. 183, Hellesylt, Stranda kommune Dato Oppdragsskildring Vurdere naturfarar på Øyrane, Hellesylt, Stranda kommune i samband med detaljregulering av området Oppdragsleiar Geolog Jarle Hole Utført av Hole Geo AS, Bygda 920, 6218 Hellesylt. Org.nr MVA Kvalitetskontroll Emneord Føremål Konklusjon Geolog Lars Jørgen Hole Skredfarevurdering, snøskred, flaum, stormflo, havnivåstigning, Hellesylt, Stranda kommune Avklaring om planlagd detaljregulering på Øyrane kan gjennomførast med omsyn til naturfarar Planområdet er utsett for fleire ulike naturfarar slik at det er sett ulike tryggleiksklasse på ulike område på planområdet (Figur 16) og kapittel 8. Planlagd detaljregulering for å setje opp bygningar kan gjennomførast med omsyn til naturfarar dersom utbygginga blir gjennomført etter dei tryggleikskrav som er sett i TEK17 med omsyn til naturfarar. I revidert utgåve av er det innarbeidd i rapporten dei kommentarar som er kome frå NVE i e-post av og frå Fylkesmannen i e-post av
3 2 2. Om oppdraget Hole Geo AS har fått oppdrag frå Øyrane AS om å vurdere eit område som er under detaljregulering med omsyn til naturfarar (Figur 1 og 2). Planen er å legge til rette område for bygging av fritidsbustader med tilhøyrande anlegg og aktivitetar. Planområdet ligg i Hellesylt sentrum på eit område som er fylt ut i sjøen for ca. 35 år sidan. Dei siste 30 åra har området vore nytta som campingplass. I samband med oppgradering av området er ca. 60 % av arealet fylt opp til ei høgd som ikkje vil bli fløymd over ved havnivåstigning og stormflo fram mot år Resten av arealet ligg på same nivå som den gamle campingplassen og kan bli fløymd over. Figur 1 Lokaliseringskart for planområde
4 3 Figur 2 Kart levert av oppdragsgjevar over planlagd regulering på Øyrane 3. Flaum I følgje aktsemdkart for flaum over Hellesylt sentrum ligg heile sentrum innanfor aktsemdsone for flaum (Figur 3). Aktsemdsonene for flaum blir laga automatisk med modellberekning ut frå digitale terrengmodellar. Modellane reknar ut potensielle areal som kan vere utsett for flaum. Modellane greier ikkje alltid å fange opp mindre formasjonar og høgder i terrenget slik at areal som kan bli fløymde over ikkje alltid stemmer. Ved Hellesylt renn to større elvar Bygdaelva og Langedalselva, og nokre bekkar ut i fjorden. Den bekken det er størst sannsyn for vil ramme planområdet er frå Kremmargjølet. Den endar ut i sjøen i ein kanal på nordvestsida av planområdet. Bekken kryssar fylkesveg 60 to gongar før den renn ut i kanalen. Ved flo sjø går sjøen inn i kanalen og inn i dei nedste røra der bekk kryssar fylkesveg 60. Ved flaum kan det vere potensiale for at bekken fløymer inn på planområdet (Figur 4).
5 4 Figur 3 Aktsemdkart for flaum i Hellesylt sentrum Figur 4 Bekken frå Kremmargjølet der den renn ut i sjøen vest for planområdet
6 5 3.1 Tryggleikskrav for flaum og stormflo Akseptkriterium for flaumfare er gjeve i Byggteknisk forskrift (TEK10 og TEK17) 7-2. Tryggleikskrava er skildra og tolka i rettleiinga til forskrifta. Same tryggleikskrav gjeld både for flaum og stormflo Tryggleikskrava i TEK10 og TEK17 gjeld for nye byggverk. Krava vil og gjelde ved utvidingar og nybygg knytte til eksisterande byggverk, jf. temarettleiaren «Utbygging i fareområder» frå Direktoratet for byggkvalitet (DiBK). Byggverk der konsekvensane av flaum er særleg store skal plasserast utanfor flaumutsett område. Dette gjeld til dømes byggverk som er viktig for regional og nasjonal beredskap og krisehandtering, samt byggverk som er omfatta av storulykkeforskrifta. For byggverk i flaumutsette område skal det fastsetjast tryggleiksklasse. Kommunen må sjå til at byggverk vert plassert trygt nok i høve til dei 3 tryggleiksklassane F1 F3. I dei tilfelle der det er fare for liv skal tryggleiksklasse som for skred, jf. 7-3 nyttast. Tabell 1 Tryggleiksklasser for flaum og stormflo. Tabellen er kopiert frå veiledning til TEK17 I F1 gjeld tiltak der overfløyming har liten konsekvens. Dette gjeld byggverk med lite personopphald og små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvensar, til dømes: garasje, lagerbygning med lite opphald av personar. I F2 gjeld tiltak der overfløyming har middels konsekvens. Dette omfattar dei fleste byggverk tenkt for personopphold, til dømes: Bustad, fritidsbustad og campinghytte, kontorbygning, industribygg, driftsbygning i landbruket som ikkje inngår i tryggleiksklasse F1. I F3 gjeld tiltak der overfløyming har stor konsekvens. Dette gjeld byggverk for sårbare samfunnsfunksjonar og byggverk der overfløyming kan gje stor forureining på områda kring, til dømes: Byggverk for særs sårbare grupper av innbyggjarane, t.d.. sjukeheimar og liknande. Byggverk som skal fungere i lokale beredskapssituasjonar, t.d. sjukehus, brannstasjon, politistasjon, sivilforsvarsanlegg og infrastruktur av stor samfunnsmessig betydning, for byggverk som har regional eller nasjonal betydning i beredskapssituasjonar gjelder 7-2 første ledd. Avfallsdeponi der overfløyming kan gje forureiningsfare. For deponi som er omfatta av storulukkeforskrifta gjeld 7-2 første ledd. TEK10 og TEK17 opnar for at byggverk i F1-F3 kan oppnå naudsynt tryggleik ved at det vert gjennomført sikringstiltak.
7 6 3.2 Vassføring i Kremmargjølet Kremmargjølet har eit areal på 0,3 km 2, og ei middel flaumvassføring på 0,5 m 3 /s. I periodar med lite nedbør er som oftast denne bekken tørr (Figur 4). 200-års flaum er rekna til 1,3m 3 /s (Tabell 2). For bekken i Kremmargjølet er det rekna eit klimapåslag på 20%. Dette er vurdert ut frå det som blir brukt for nærliggande vassdrag som Valldøla, Aureelva i Sykkylven og Bondalselva (Klimaprofil Møre og Romsdal 2017). Med 20% klimapåslag vil 200-års flaum ha ei vassføring på 1,56 m 3 /s. Gjennom fylkesveg 60 renn bekken frå Kremmargjølet øvst i eit røyr med indre diameter 1000 mm og 8,5 % fall. Utrekna med berekningsprogram for gjennomstrøyming i røyr på vil røyret gjennom fylkesvegen ha ein kapasitet på 2,8 m 3 /s. Det vil seie at dette røyret har god kapasitet til å ta unna 200-års flaum. Gjennom nedste passering av fylkesveg 60 ligg det 2 røyr, kvar med indre diameter 800 mm med helling ca. 2% (Figur 3). Her er det ein kapasitet på 1,52 m 3 /s ved fjøre sjø. Ved flo sjø der sjøen går inn i røra vil kapasiteten vere noko mindre slik at det då kan vere fare for at bekken renn over fylkesvegen og inn på den gamle campingplassen ved stormflo. Oppdragsgjevar kjenner ikkje til at dette har skjedd etter at camping-plassen blei bygd. Figur 5 Data for vassdrag Kremmargjølet (nevina.nve.no)
8 7 Tabell 2 Vassføring i Kremmargjølet (nevina.nve.no) 3.3 Konklusjon om flaum i Kremmargjølet Det er fare for at bekken i Kremmargjølet kan fløyme over den lågaste delen av planområdet (område 1, 2 og 6 på Figur 14) ved ein 200-års flaum på grunn av at nedste røyra (Fig. 4) gjennom fylkesveg 60 ikkje vil ta unna all vassføringa. Området vil derfor ligge i tryggleikssone med årleg gjentaksintervall mindre enn1/20 og større enn 1/200. Tiltak for å heve området til tryggleikssone med årleg gjentaksintervall < 1/200 med omsyn til 200- årsflaum frå bekken i Kremmargjølet er å dimensjonere rør og kulvert gjennom fylkesvegen slik at det tek unna vatnet frå Kremmargjølet ved 200-års flaum. Alternativ er å fylle opp område 1, 2 og 6 slik at eventuelt flaumvatnet renn utanfor planområdet. 3.4 Vassføring i Bygdaelva Bygdaelva har eit areal på 152 km 2, og ei middel flaumvassføring på 114 m 3 /s. 200-års flaum er rekna til 293 m 3 /s (Tabell 3). For Bygdaelva er det rekna eit klimapåslag på 20%. Dette er vurdert ut frå det som er berekna for nærliggande vassdrag som Valldøla, Aureelva i Sykkylven og Bondalselva (Klimaprofil Møre og Romsdal 2017). Med 20% klimapåslag vil 200-års flaum ha ei vassføring på 352 m 3 /s. Bygdaelva renn ut i fjorden rett søraust for planområdet.
9 8 Figur 6 Bygdaelva der den renn ut i fjorden søraust for planområdet Figur 7 Oversiktskart over området rundt Øyrane. Blå strek på kartet ved Korsbrekke viser kor langt inn havet vil stå med stormflo og havnivåstigning i år 2090 Kartet er kopiert frå
10 9 Ved flaum og stormflo vil Bygdaelva renne ut i fjorden ca. 500 m søraust for planområdet, og havnivå vil stå opp til Fløtehølen i Bygdaelva. Ved Korsbrekke bru er elveløpet i dag ca. 18 m breitt. Rett aust for planområdet er indre del av Sunnylvsfjorden 215 m brei. Ved stor flaum i dag brukar Bygdaelva å renne på dyrkamarka rett nordaust for Korsbrekke bru. Ved flaumsonekartlegging i Stryn (NVE 2007) er det ofte stormflo som gjer verknad på flaum nedst i vassdraget. Det er ikkje sagt noko om at det blir meir oppstuving av vatn i utlaupet i fjorden med flaum i elva samstundes med stormflo. Det er og sagt i (NVE 2007) at stormflo og flaum med store gjentaksintervall er uavhengige hendingar slik at sannsynet for at begge hendingane oppstår samstundes er svært lite. 1-års stormflo er likevel nytta som grensevilkår i utrekningane sidan ein antar at flaum i elv er kopla mot same vertilhøve som lågtrykk og pålandsvind. På flaumsonekart blir den høgste vasstand presentert for kvart gjentaksintervall, uavhengig av om det kjem av flaum eller stormflo (Figur 8). Figur 8 Skisse av flaum og stormflo i Jølstra kopiert frå NVE 2014
11 10 Figur 9 Data frå vassdrag 098.6A1, Bygdaelva (nevina.nve.no) Tabell 3 Vassføring i Bygdaelva, (nevina.nve.no) 3.5 Konklusjon om flaum i Bygdaelva Ved stormflo og havnivåstigning vil flaum i Bygdaleva renne ut i fjorden ca. 500 m innanfor planområdet. Vika utanfor planområdet er så vid i forhold til elvelaupet i Bygdaelva at eventuell oppstuving av vatn i fjorden ved planområdet vil vere minimalt Det er eit sannsyn på mindre enn 1/200 for at flaum i Bygdaelva vil gjere noko skade på planområdet. 3.6 Langedalselva Langedalselva renn ut i Sunnylvsfjorden nordvest for planområdet. Fjorden er her så open og elvestraumen går rett ut fjorden slik at dette vassdraget vil ikkje ha noko innverknad på flaumforhold på planområdet.
12 11 4. Havnivåstiging og stormflo Kyst- og fjordområda må i framtida førebu seg på høgare havnivå. Havnivåstiging og stormflo vil føre til at havet vil strekke seg lenger innover land enn det som er tilfelle i dag. Det betyr at område som ligg lågt og nær kysten blir meir utsett for overfløyming. Dei lågaste områda ved kysten kan bli permanent fløymde over. For Stranda kommune er det rekna ut ei havnivåstiging på 72 cm fram mot år Returnivå for stormflo er 171 cm med 20 års- gjentaksintervall, 189 cm ved 200 års- gjentaksintervall og 199 cm ved 1000 års gjentaksintervall. Desse verdiane er tekne frå DSB 2016 og inkluderer klimapåslag. For Hellesylt vil dette seie at nivå for nye bygg skal vere høgare enn 261 cm over midlare havnivå. Planlagt golvnivå for bygningar i planområdet er sett til minimum kote 270. Det er ikkje teke omsyn til eventuell oppstuving innover i fjordsystemet eller bølgjeoppskyljing Det blir heller ikkje gjort i NVE sine flaumsonekart for tilsvarande fjordsystem (NVE 2015). Ei eventuell stormflo vil fløyme utover område som ligg lågare enn fyllinga på Øyrane. Slik fyllinga ligg i dag med opne flate område rundt vil ikkje denne fyllinga ha innverknad på stormflo i nærliggande område i Hellesylt sentrum. Dominerande vindretning inst i Sunnylvsfjorden på Hellesylt er frå sørvest, det vil seie ut fjorden. På grunn av terrengforholda oppstår denne vindretninga ut fjorden når det er sørvest- til nordvestleg retning som er dominerande vindretning ved uver på kysten (Figur 10). Pålandsvind på Hellesylt er under nord- austlege vertilhøve. Dette er under vertilhøve der det er lite sannsyn for stormflo.
13 12 Figur 10 Fordeling av vindretning over 25 m/s under vinterforhold på Vigra (NVE 2017) Tryggleikskrava for havnivåstiging og stormflo er dei same som for flaum kapittel Konklusjon om havnivåstiging og stormflo Med omsyn til havnivåstiging og stormflo fram mot år 2090 kan området merka 3, 4 og 5 på Figur 14 nyttast til bygningar i tryggleiksklasse F2 (golvnivå kote 270), overfløyming med meir enn 200 årsgjentaksintervall. Med heving av golvnivå til kote 281 kan området bli klassifisert for bygningar som krev tryggleiksklasse F3 med omsyn til havnivåstiging og stormflo. Område 1, 2 og 6 (Figur 14) som i dag er nivået til den gamle campingplassen ligg i dag i faresone med årleg gjentaksintervall >= 1/20 og < 1/200 med omsyn til stormflo. Ved havnivåstiging fram mot 2090 vil området bli fløymd over med gjentaksintervall mindre enn 1/20 Område 1, 2 og 6 (Figur 14) kan hevast til sone med årleg gjentaksintervall <= 1/200 og > 1/1000 ved å heve området slik at golvnivå på bygningar ligg på kote 2,70 dersom dette område skal utbyggast seinare. 5. Skred 5.1 Tryggleikskrav for skred Akseptkriterium for skredfare er gjeve i Byggteknisk forskrift (TEK10 og TEK17) 7-3. Tryggleikskrava er skildra og tolka i rettleiinga til forskrifta. Tryggleikskrava i TEK10 og TEK17 gjeld for nye byggverk. Krava vil og gjelde ved utvidingar og nybygg knytte til eksisterande byggverk, jf. temarettleiaren «Utbygging i fareområder» frå Direktoratet for byggkvalitet (DiBK). Byggverk der konsekvensane av skred er særleg stor skal plasserast utanfor skredfarleg område. Dette gjeld til dømes byggverk som er viktig for regional og nasjonal beredskap og krisehandtering, samt byggverk som er omfatta av storulykkeforskrifta. For byggverk i skredfareområde skal kommunen alltid fastsette tryggleiksklasse. Kommunen må sjå til at byggverk vert plassert trygt nok i høve til dei 3 tryggleiksklassane S1 S3. Tabell 4 Tryggleiksklasser for skred. Tabellen er kopiert frå veiledningen til TEK17
14 13 I S1 inngår byggverk der skred vil ha liten konsekvens. Dette kan vere byggverk der personar normalt ikkje oppheld seg. Garasjar, uthus, båtnaust, mindre brygger, lagerbygningar med lite personopphald er døme på byggverk som kan inngå i denne tryggleiksklassen. I S2 inngår byggverk der skred vil føre til middels konsekvensar. Dette kan vere byggverk der det normalt oppheld seg maksimum 25 personar, og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvensar. Bustadbygg med maksimalt 10 bustadeiningar, arbeids- og publikumsbygg/brakkerigg/overnattingsstad der det normalt ikkje oppheld seg meir enn 25 personar, driftsbygningar i landbruket, parkeringshus og hamneanlegg er døme på byggverk som kan inngå i denne tryggleiksklassen. I S3 inngår byggverk der skred vil føre til store konsekvensar. Dette kan vere byggverk med fleire bu-einingar og personar enn i S2, samt til dømes skular, barnehagar, sjukeheimar og lokale beredskapsinstitusjonar. Det er og krav til tryggleik for tilhøyrande uteareal, men TEK10 og TEK17 opnar for at kommunen kan vurdere kravet til tryggleik basert på eksponeringstida for personar, tal personar som oppheld seg på utearealet med vidare. TEK10 og TEK17 opnar for at byggverk i S1-S3 kan oppnå naudsynt tryggleik ved at det vert gjennomført sikringstiltak. 5.2 Faresoner Faresonene for skred som er vist i NVE-Atlas bygger på NGI 2011 og er vist på Figur 11. I Åknes 2011 er desse grensene revidert (Figur 12). Seinare har NGI 2014 laga nye faresoner i området nedanfor Kremmargjølet. Dette bygger på Åknes 2011 og er støtta med køyring av modellen RAMMS (Figur 13). NGI 2014 har revidert faresonene frå 2011 ut frå at den bygge både på modellkøyring med RAMMS og uavhengig vurdering gjort av Åknes Hole Geo vurderer faresonene som NGI 2014 har gjort, som det som er mest gjennomarbeidd og tilrår å bruke desse framfor faresonene i NVE-Atlas. Faresonene i NGI 2014 viser at faresone med årleg sannsyn for skred <= 1/100 og > 1/1000 ligg i eit mindre område i det sør vestre hjørnet av planområdet. Vidare nord - og austover er det kartlagt faresone med årleg sannsyn for skred <= 1/1000 og > 1/5000. Resten av området ligg i faresone for skred med årleg sannsyn <= 1/5000 (Figur 13).
15 14 Figur 11 Skredfaresoner på Hellesylt kopiert frå NGI 2011 Figur 12 Faresoner for skred kopiert frå Åknes 2011
16 15 Figur 13 Faresone for skred og resultat frå køyring av modellen RAMMS. Kopiert frå NGI Konklusjon om skred Ut frå den kartlegging av skredfare som er utført av NVE vil det i ein liten del av planområdet i sørvestre hjørne kunne byggast bygningar som krev tryggleiksklasse S1. Vidare nordover i planområdet kan byggast bygningar som krev tryggleiksklasse S2 og resten i tryggleiksklasse S3 (Figur 12 og 13). Med omsyn til skred kan planområdet med nye bygningar byggast ut etter akseptkriteria for skred i TEK17. NGI har skissert ein plan for skredvoll (Figur 14) der skredgrensene blir trekt bakover dersom denne vollen blir bygd.
17 16 Figur 14 Skisse over planlagd skredvoll og endring byggegrense med omsyn til skred (Kopi frå presentasjon av Otnes, T, kartlagt av NGI) 6. Sekundærverknad av store fjellskred Planområdet ligg i oppskyllingsona for skred frå Åkneset både med skredvolum 18 mill m 3 og 54 mill m 3. Fjellskred med skredvolum 54 mill m 3 har eit sannsyn på < 1/1000 og med skredvolum 18 mill m 3 eit sannsyn > 1/1000. I følgje TEK kan det gjerast unntak med omsyn til sekundærverknad av flodbølgje som er årsaka av fjellskred. 7-4 i byggteknisk forskrift (TEK17) lyder som følgjer: «Sikkerhet mot skred. Unntak for flodbølge som skyldes fjellskred (1) For byggverk som ikke omfattes av 7-3 første ledd kan det likevel tillates utbygging i områder med fare for flodbølger som skyldes fjellskred, der alle følgende vilkår er oppfylt: a) konsekvensene av byggerestriksjoner er alvorlige og utbygging er av avgjørende samfunnsmessig betydning, b) personsikkerheten er ivaretatt ved et forsvarlig beredskapssystem som er basert på sanntids overvåking, varsling og evakuering, og det er foretatt en særskilt vurdering av om det skal være restriksjoner for oppføring av byggverk som er vanskelige å evakuere. Varslingstiden skal ikke være kortere enn 72 timer og evakueringstiden skal være på maksimum 12 timer, c) det finnes ikke andre alternative, hensiktsmessige og sikre byggearealer,
18 17 d) fysiske sikringstiltak mot sekundære virkninger av fjellskred er utredet, og e) utbyggingen er avklart i regional plan, kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan (områderegulering), herunder gjennom konsekvensutredning. (2) Mindre tilbygging, påbygging eller underbygging av eksisterende byggverk kan tillates uten krav om plan etter første ledd bokstav e og dispensasjon etter plan- og bygningsloven kapittel 19, så fremt utvidelsen ikke medfører økt fare for skade på liv og helse» 6.1 Konklusjon om sekundærverknad av store fjellskred Hole Geo AS vurderer teknisk forskrift (TEK17) 7-4 slik at planområdet stettar dei krav som er sett med omsyn til tryggleik og alternativ plassering av prosjektet. Planlagd detaljregulering kan gjennomførast med omsyn til sekundærverknad av fjellskred frå Åkneset. 7. Grunnforhold Heile sentrumsområdet på Hellesylt ligg under marin grense slik at der kan vere potensiale for kvikkleire. Det er ikkje kartlagt kvikkleire i området, og det var heller ikkje observert kvikkleire under synfaring. NGU (Figur 14) har kartlagt elve- og bekkeavsetjing for heile området. Heile planområdet ligg på fylling som var utfylt først på 80-talet. PaGeCo v/ siv. ing. Svein Parr har utført grunnundersøking av området i 2017 og konkludert med området trygt kan brukast som tomtegrunn til planlagd bygningsmasse. Figur 15 Lausmassekart for området rundt Hellesylt 7.1 Konklusjon om grunnforhold Ut frå dei undersøkingar PaGeCo v/ siv. ing. Svein Parr har utført kan grunnen trygt brukast som tomtegrunn til planlagd bygningsmasse.
19 18 8. Konklusjon Planområdet er utsett for fleire ulike naturfarar slik at det er sett ulike faresoner på ulike delar av planområdet (Figur 16). Figur 16 Inndeling i ulike tryggleikssoner på planområdet. Område 1, 2 og 6 er den gamle campingplassen. Grøn strek viser grense for sannsyn for skred <= 1/100 og blå strek <= 1/1000 Område 1 Faresone med årleg sannsyn <= 1/100 og > 1/1000 for skred, og <= 1/20 og > 1/200 for flaum og stormflo. Område 2 Faresone med årleg sannsyn <= 1/1000 og > 1/5000 for skred, og <= 1/20 og > 1/200 for flaum og stormflo slik området ligg i dag. Ved å heve grunnen slik at golvnivå på bygningar ligg på minimum kote 270 vil området kunne tilfredsstille krav til tryggleiksklasse S2 og F2. Område 3 Faresone med årleg sannsyn <= 1/1000 og > 1/5000 for skred, og <= 1/200 og > 1/1000 for flaum og stormflo. Her kan byggast bygningar som krev tryggleiksklasse S2 og F2 under føresetnad av at golvnivå på bygningar blir lagt på minimum kote 2,70.
20 19 Område 4 Faresone med årleg sannsyn <= 1/5000 for skred, og <= 1/200 og > 1/1000 for flaum og stormflo. Her kan byggast bygningar som krev tryggleiksklasse S3 og F2 under føresetnad av at golvnivå på bygningar blir lagt på minimum kote 2,70. Faresone for flaum og stormflo <= 1/200 og > 1/1000 er dimensjonerande. Område 5 Faresone med årleg sannsyn <= 1/5000 for skred, og <= 1/200 og > 1/1000 for flaum og stormflo. Her kan byggast bygningar som krev tryggleiksklasse S3 og F2 under føresetnad av at golvnivå på bygningar blir lagt på minimum kote 2,70. Faresone for flaum og stormflo <= 1/200 og > 1/1000 er dimensjonerande. Område 6 Faresone med årleg sannsyn <= 1/5000 for skred, og <= 1/20 og > 1/200 for flaum og stormflo slik området ligg i dag. Ved å heve grunnen slik at golvnivå på bygningar blir lagt på minimum kote 2,70. vil det kunne byggast bygningar som krev tryggleiksklasse S3 og F2. Planområdet kan nyttast til den bruk som er godkjent i dei ulike tryggleiksklassene for naturfarar i TEK17 og slik det er vist på Figur Referanse DSB, Havnivåstigning og stormflo. Samfunnsikkerhet i kommunal planlegging. Rettleiar frå Direktoratet for Samfunnsikkerhet og Beredskap Klimaprofil Møre og Romsdal, NGI Hellesylt sentrum, reguleringsplan. Vurdering av skredfare. Rapport R NGI Hellesylt sentrum; forprosjektering av sikringstiltak ved Kræmmargjølet. Dokumentnr.: R NVE Flaumsonekart. Delprosjekt Stryn. Rapport 1/2007 NVE Flaumsonekart. Delprosjekt Førde. Rapport 61/2014 NVE Flaumsonekart. Delprosjekt Øystese. Rapport 84/2015 Parr, S Øyrane Hellesylt, Stranda kommune vurdering av stabilitet på tomtegrunn. Rapport Otnes, T. Frå faresonekart til plan Gode og dårlege døme RAMMS Manual Ver Det sveitsiske institutt for snø- og snøskredforskning (WSL-SLF), Davos Dorf, Sveits Åknes Skredfarevurdering på Hellesylt Stranda kommune. Rapport
Vurdering av skredfare på Gjørvahaugane, Geiranger, Stranda kommune
Vurdering av skredfare på Gjørvahaugane, Geiranger, Stranda kommune Denne rapporten er utarbeidd av Hole Geo AS og bygger på rapportmal utarbeidd av NVE. Farevurdering og faresonekartlegging skredfare
DetaljerUTFORDRINGAR I BRATT TERRENG
UTFORDRINGAR I BRATT TERRENG Småkraftdagane 2019 - Molde Ole-Jakob Sande Arealplan SV/RV Utbygging i bratt terreng og NVE si rolle NVE si rolle i arealplanlegginga: NVE er nasjonalt sektormynde innanfor
DetaljerHøring byggteknisk forskrift TEK17
Telefon: 71 16 66 00 Vollan 8a, 6300 Åndalsnes Direktoratet for byggkvalitet Økonomi Vår ref: 2016000005 168 Dato: 03.02.2017 Besøksadresse: Rauma rådhus, Deres ref: Vollan 8 Høring byggteknisk forskrift
DetaljerDet er gjennomført nærmare vurdering av naturbasert sårbarheit, i høve skred, flaum, erosjon og stormflo.
Til: Frå: Aurland kommune Johannes-Henrik Myrmel Stad, dato Sogndal, 2016-09-19 Kopi til: Naturbasert sårbarheit Det er gjennomført nærmare vurdering av naturbasert sårbarheit, i høve skred, flaum, erosjon
DetaljerErfaringar med naturfare og overordna planlegging
Erfaringar med naturfare og overordna planlegging Fagsamling om arealplanlegging i flaum- og skredutsette område Skei, 28. og 29. januar 2014 Janne Midtbø Vågsøy kommune 13.02.2014 1 Kommuneplan Kartlegge
DetaljerÅKNES SKREDFARESONER I GEIRANGER MED ÅRLEG SANNSYN ÅKNES RAPPORT STØRRE ENN 1/5000. Bildet over Geiranger er kopiert frå Wikipedia
SKREDFARESONER I GEIRANGER MED ÅRLEG SANNSYN STØRRE ENN 1/5000 Bildet over Geiranger er kopiert frå Wikipedia ÅKNES RAPPORT 2 2014 ÅKNES/TAFJORD BEREDSKAP IKS, ØDEGÅRDSVEGEN 176, N-6200 STRANDA ORG.NR.:
DetaljerKartlegging av skredfare
Interkommunalt skredsamarbeid Kvam, Fusa, Ullensvang, Granvin, Ulvik, Jondal, Tysnes, Masfjorden og Modalen Kartlegging av skredfare Aktsemdkart Kommunal- og regionaldepartementet Hordaland fylkeskommune
DetaljerFauske Kommune Skredvurderinger ifm ny barnehage i Sulitjelma
Notat Rapport nr.: 16002-01 Kunde: Oppdrag nr.: 16002 Dato: 14.04.15 Fauske Kommune Skredvurderinger ifm ny barnehage i Sulitjelma Fauske Kommune skal bygge ny barnehage i Sulitjelma ved Sulitjelma ungdomsskole.
DetaljerKlimatilpassing i arealplanlegging og handtering av havnivåstigning. Eline Orheim Rådgjevar Samfunnstryggleik og beredskap
Klimatilpassing i arealplanlegging og handtering av havnivåstigning Eline Orheim Rådgjevar Samfunnstryggleik og beredskap ROS-analysar i kommunane Kommune- ROS Kommune plan- ROS Heilskapleg, Sektorovergripande
DetaljerSkredfare i byggesak
Interkommunalt skredsamarbeid Kvam, Fusa, Ullensvang, Granvin, Ulvik, Jondal, Tysnes, Masfjorden og Modalen Skredseminar onsdag 9. november, Hotel Ullensvang på Lofthus Kommunal- og regionaldepartementet
DetaljerSkredfarevurdering for Hanekam hyttefelt, Vik kommune
Asbjørn Rune Aa Holteigvegen 19 6854 Kaupanger Tlf.45244907 Skredfarevurdering for Hanekam hyttefelt, Vik kommune Rapport Juni 2015 Utgitt dato: 30.06..2015 Utarbeidd: Asbjørn Rune Aa Kontrollert: Eivind
DetaljerROS-analyser i kommunane
Arealplanlegging og samfunnstryggleik: ROS-analyser i kommunane - og bittelitt om god praksis v. Eline Orheim, rådgjevar, beredskap Innhald Samling om naturfare og arealplanlegging: 28.-29.januar 2014,
DetaljerFrå faresonekart til plan Gode og dårlege døme. Toralf Otnes NVE region vest
Frå faresonekart til plan Gode og dårlege døme Toralf Otnes NVE region vest Stor variasjon i kvalitet - faresonekartlegging Utdrag frå skredfarevurdering: En del urmaterialer befinner seg på innsiden av
DetaljerUtbygging i fareområder 4. Flom
4. Flom Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 13.02.2016 4. Flom Innledning Kapittel 4 tar for seg flomprosesser og angir hvilke sikkerhetsnivå som skal legges til grunn ved bygging i fareområder.
DetaljerSærutskrift - Høringssvar - ny byggteknisk forskrift TEK 17
GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Rådmannen Direktoratet for byggkvalitet Mearrádus dieđihuvvo / Melding om vedtak Du čujuhus/deres ref: Min čuj./vår ref Arkiivačoavdda/Arkivkode Beaivi/Dato
DetaljerFØRESEGNER. Detaljreguleringsplan Øyrane, Hellesylt. Jf. Plan og bygningsloven Kap 12.
FØRESEGNER Detaljreguleringsplan Øyrane, Hellesylt Jf. Plan og bygningsloven Kap 12. Dato: 19.08.19 Planid: 2019008 1 GENERELT Det regulerte området er vist på plankartet med plangrense, og er regulert
Detaljer7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo
7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 07.08.2012 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo (1) Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres
DetaljerTrygge lokalsamfunn langs fjorden med TEK og ordinære planar Erfaringar og tankar framover
Trygge lokalsamfunn langs fjorden med TEK17 7-4 og ordinære planar Erfaringar og tankar framover Erfaringar frå Stranda, Stordal og Norddal kommunar Cato Andersen, Einar Lied m.fl. Alle kommunane har fleire
DetaljerROS-analyse - Detaljregulering for deler av Reset, gbnr. 56/90, 235 Sist revidert:
Risiko og sårbarheit (ROS) analyse Plannamn: Detaljregulering for deler av Reset, gbnr. 56/90, 235 Utført av: Iselin Heggheim Dato: 08.08.2018 Sist revidert: 08.08.2018 Innhald Risiko og sårbarheit (ROS)
DetaljerVEDLEGG 1 - SKREDTYPER OG SIKKERHETSKLASSER
VDLGG 1 - SKRDTYPR OG SIKKRHTSKLASSR Skredtyper i bratt terreng Fjellskred Fjellskred oppstår når unormalt store parti (>100 000 m 3 ) med berg raser ut. Å identifisere og analysere skredfaren fra slike
DetaljerROS-analyse. Reguleringsplan for veg til Grytebekkosen, del II PLANID Mai Øystre Slidre kommune
ROS-analyse Mai 2019 Reguleringsplan for veg til Grytebekkosen, del II PLANID 201812 Øystre Slidre kommune Innhald Innhald... 2 1. Skildring av planområdet og utbyggingsføremålet... 2 2. Moglege uønskte
DetaljerROS-analyse. Reguleringsplan for frigiving av kulturminna på Raubrøtmoen industriområde PLANID Mars Øystre Slidre kommune.
ROS-analyse Mars 2019 Reguleringsplan for frigiving av kulturminna på Raubrøtmoen industriområde PLANID 201904 Øystre Slidre kommune Innhald 1. Skildring av planområdet og utbyggingsføremålet... 2 2. Moglege
DetaljerRisiko- og sårbarheitsvurderingar
Risiko- og sårbarheitsvurderingar Hensikta med risiko- og sårbarheitsanalysar er å utarbeide eit grunnlag for planleggingsarbeidet slik at beredskapsmessige omsyn kan integrerast i den ordinære planlegginga,
DetaljerNoregs vassdrags- og energidirektorat
Noregs vassdrags- og energidirektorat Arealplanlegging og klimaendringar Toralf Otnes NVE region vest Disposisjon Vår rolle i planarbeidet NVE retningsline 2/2011 Praktisk om vår praksis naturfare og arealplanbehandling
DetaljerArealplanlegging og skredfare. Skredseminar Øystese 14.04.2010 Toralf Otnes, NVE region vest
Arealplanlegging og skredfare Skredseminar Øystese 14.04.2010 Toralf Otnes, NVE region vest Arealplanlegging det viktigste virkemidlet for å begrense skader fra flom og skred Flom, erosjon og skred er
DetaljerFlaumsonekartlegging for Aureelva i Sykkylven kommune i samband med reguleringsplan for Sykkylven skule
Flaumsonekartlegging for Aureelva i Sykkylven kommune i samband med reguleringsplan for Sykkylven skule Prosjektinformasjon og status Dokumentnr.: Dokumenttittel: 2018-03-041 Flaumsonekartlegging for Aureelva
DetaljerROS-analyse Detaljplanendring for 199/165 m.fl. - Hyttefelt Grunnavåg, Halsnøy. Kvinnherad kommune
ROS-analyse Detaljplanendring for 199/165 m.fl. - Hyttefelt Grunnavåg, Halsnøy Kvinnherad kommune Innhaldsliste 1. FØREMÅL OG OMGREP... - 3-1.1 Føremål... - 3-1.2 Omgrep... - 3-2. VURDERING AV MOGELEGE
DetaljerVurdering av flaumfare langs delar av Hatledalselva i Dale, Fjaler kommune; Oppsummering
SGC Geofare AS v/ Einar Alsaker Rådgjevar geologi Villabyen 6984 Stongfjorden Tlf.: 982 25 951 E-post: Einar@SGCas.no Organisasjonsnr.: 998 899 834 MVA Landskapsarkitekt Hanne Karin Tollan Postboks 585
DetaljerNOTAT Samnanger kommune Stabilitet på kommunale vegar Dato: Synfaring
KVAM HERAD for Samnanger kommune NOTAT Samnanger kommune Stabilitet på kommunale vegar Dato: 27.02.2017 Synfaring 14.02.2017 Frå Tore Dolvik, kommunegeolog Vår ref: 16/1597-3/N - 016//TORDOL Samnanger
DetaljerSamordna uttale til detaljregulering for Uggdal bustadområde - gnr. 66, bnr. 4, 6, 101 mfl.
Sakshandsamar, telefon Jan Vidar Voster, 5557 2034 Vår dato 13.12.2017 Dykkar dato 15.11.2017 Vår referanse 2015/14985 421.4 Dykkar referanse 16/47 Tysnes kommune Rådhuset 5685 Uggdal Samordna uttale til
DetaljerFokus på førebyggjande samfunnstryggleik
Fokus på førebyggjande samfunnstryggleik Førebyggjande samfunnstryggleik, gjennom m.a. arealplanlegging er vektlagt av regjeringa. Tre personar jobbar med samfunnstryggleik i plan hos Fylkesmannen Renate
DetaljerNOTAT Kvinnherad kommune uttale om skredfare Dato: Synfaring
KVAM HERAD FOR KVINNHERAD KOMMUNE NOTAT Kvinnherad kommune uttale om skredfare Dato: 06.07.07 Synfaring 0.06.07 Frå Tore Dolvik, Kommunegeolog Vår ref: 6/4-8/N - 06/TORDOL Kvinnherad - uttale frå kommunegeologen
DetaljerSKREDFAREVURDERING FOR REGULERINGSPLAN PÅ RENE, VOSS KOMMUNE
SKREDFAREVURDERING FOR REGULERINGSPLAN PÅ RENE, VOSS KOMMUNE COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 Sogndal Telefon 02694 www.cowi.no ANDA & HIRTH ANS SKREDFAREVURDERING FOR REGULERINGSPLAN PÅ
DetaljerRisiko og sårbarheit i reguleringsplan. Kathrine Sæverud Hauge Rådgjevar Beredskap Fylkesmannen i Hordaland
Risiko og sårbarheit i reguleringsplan Kathrine Sæverud Hauge Rådgjevar Beredskap Fylkesmannen i Hordaland 1 Lovfesta krav til ROS-analysar Plan- og bygningslova 3-1 h: (skal planer etter denne lov) fremme
DetaljerKLIMAPROFIL MØRE OG ROMSDAL - KVA NO?
KLIMAPROFIL MØRE OG ROMSDAL - KVA NO? Brigt Samdal Regionsjef NVE Region Vest Region Vest Driv registrering og kartlegging Planlegg og utfører sikringstiltak mot flaum, erosjon og skred Gir råd og rettleiing
DetaljerRISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR TORGKVARTALET, ØVRE ÅRDAL
RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR TORGKVARTALET, ØVRE ÅRDAL Analysen er utarbeida av administrasjonen i Årdal kommune og høyrer saman med plankart, planomtale og føresegner til
DetaljerDOK NVE sine temadata
DOK NVE sine temadata Odd Are Jensen Seksjon for skredkunnskap og formidling Førde 25.02.2016 Innhald Kvar finn du NVE sine temadata NVE si farekartlegging NVE sine temadata i DOK Gjennomgang av skred
DetaljerDOK NVE sine temadata
DOK NVE sine temadata Aart Verhage Seksjon for skredkunnskap og formidling Førde 02.03.2016 Innhald NVE sine temadata i DOK Kvar finn du NVE sine temadata NVE si farekartlegging Gjennomgang av skred og
DetaljerROS ANALYSE, REGULERINGSPLAN GNR 46. BNR 1 MFL. NESET, HAUKANES
ROS ANALYSE, REGULERINGSPLAN GNR 46. BNR 1 MFL. NESET, HAUKANES September 2012 Rev 22.02.2013 INNHALDSFORTEGNELSE: 1. Bakgrunn. 2. Metode. 3. Forklaringstabell, sansynligheit. 4. Forklaringstabell, konsekvens.
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat. NVE sine arbeidsområde. Flaum
Norges vassdrags- og energidirektorat NVE sine arbeidsområde NVE er underlagt Olje- og energidepartementet med ansvar for å forvalte landets vass- og energiressursar Hydrologi Vassdragsforvaltning Energiforvaltning
DetaljerNoregs vassdrags- og energidirektorat
Noregs vassdrags- og energidirektorat Bruk av ROS i klimatilpassingsarbeidet tilnærmingar og verktøy Toralf Otnes NVE Region Vest Regiontenesta 5 regionkontor Driv registrering og kartlegging Planlegg
DetaljerKommunedelplan Edland/Haukeli
Vinje kommune Kommunedelplan Edland/Haukeli 2019-2032 Konsekvensutgreiing av ny arealbruk Vinje kommune 08.03.2019 Revidert etter 1. gongs handsaming: 21.03.2019 Innhold 1. Innleiing... 2 2. Vurdering
DetaljerKommuneplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Vedlegg til 6.1 Konsekvensutgreiing DEL A og B
Kommuneplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Vedlegg til 6.1 Konsekvensutgreiing DEL A og B ROS ( risiko og sårbarheit) Sjekkliste for endringar og nye tiltak Del A Dato: 16.1.2014 O.W. A1 Vik Sentrum.
DetaljerUtført av: VED DATO. Arkitektfirma Jon Vikøren AS TKB/KV 06.02.2015
Vedlegg 1 til Planomtalen Detaljregulering for Blix hotell m.m., Vik kommune. Risiko- og sårbarhetsanalyse rev - PROSJEKT NR. OG NAVN 12.05 Detaljregulering for Blix hotell m.m., Vik kommune. Nasjonal
DetaljerNoregs vassdragsog energidirektorat
Noregs vassdragsog energidirektorat Kva gjer NVE når elva gjer skade i ein flaumsituasjon Svein Arne Vågane NVE Region Vest Kva er NVE NVE er eit direktorat underlagt Olje- og energidepartementet med ansvar
DetaljerKommuneplan for Radøy delrevisjon konsekvensvurdering av endringar i kommuneplanens arealdel
Kommuneplan for Radøy delrevisjon 2018 konsekvensvurdering av endringar i kommuneplanens arealdel Bustader spreidd Område: Areal: Heile kommunen Opp til 5 Da Eksisterande planstatus: LNF Planlagt ny arealbruk:
DetaljerNVEs ansvar for statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av skredulykker
NVEs ansvar for statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av skredulykker Sunndalsøra 29.september 2009 Kari Øvrelid Regionsjef Region Midt-Norge NVEs oppdrag Regjeringen foreslo følgende i St.meld.nr.22
DetaljerVurdering etter forskrift om konsekvensutgreiingar (FOR )
Vurdering etter forskrift om konsekvensutgreiingar (FOR- 2017-06-21-854) Detaljreguleringsplan for Dingemoen skule Dato: 27.09.2018 Vurdering etter 6 Planar og tiltak som alltid skal konsekvensutgreiast
DetaljerGRUNNTILHØVE I FJELLSIDA OG PLANOMRÅDET
Oppdragsgjevar: Vik kommune Oppdrag: 535916-01 Reguleringsplan Tenold Dato: 21.09.2016 Skriven av: Birgit K. Rustad Kvalitetskontroll: Nils Husabø GRUNNTILHØVE I FJELLSIDA OG PLANOMRÅDET 1.1 Topografi
DetaljerOm senteret Overvaking fjellskred Eksterne oppgåver Framtid? Lars Harald Blikra, Åknes/Tafjord Beredskap
Om senteret Overvaking fjellskred Eksterne oppgåver Framtid? Lars Harald Blikra, Åknes/Tafjord Beredskap Interkommunalt selskap, nasjonal rolle Eigarar: 7 kommunar og M & R fylkeskommune Finansiert av
DetaljerUndredal sentrum Reguleringsendring detaljregulering gnr 51, bnr 20 m.fl
Undredal sentrum Reguleringsendring detaljregulering gnr 51, bnr 20 m.fl ROS analyse 17.09.2011 Innhald Innhald... 1 1 Innleiing... 1 2 Analyse... 2 3 Vurdering... 3 3.1 Grunnlag for vurdering... 3 3.2
DetaljerROS-analyse til reguleringsplan
ROS-analyse til reguleringsplan Av Fylkesmannen i Rogaland, Beredskapslaget A. Innleiing Dette skrivet er til hjelp for kommunar og andre som skal lage og kontrollere ROS-analyse til reguleringsplanar,
DetaljerNoregs vassdrags- og energidirektorat
Noregs vassdrags- og energidirektorat Naturfare i reguleringsplanar NVE Region Vest Besøksadresse: Naustdalsv. 1B Postadr: Pb 53, 6801 Førde Telefon: 22 95 95 00 E-post: rv@nve.no Terje Systad Telefon:
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Arealplaner og flom- og skredfare Smøla 28. februar 2013 - Ole M. Espås NVEs regionkontor i Trondheim Fra Dovrefjell til Saltfjellet Møre og Romsdal - kommunene Sunndal,
DetaljerNORD-FRON KOMMUNE DETALJREGULERINGSPLAN FOR LETRUDGRENDA. Analyse av risiko- og sårbarheit (ROS-analyse)
NORD-FRON KOMMUNE DETALJREGULERINGSPLAN FOR LETRUDGRENDA PLANID. 051620080003 Analyse av risiko- og sårbarheit (ROS-analyse) Høyringsutkast etter behandling i planutvalet 26.06.2018 ROS Detaljreguleringsplan
DetaljerOVERVASSNORM FOR SOGNDAL KOMMUNE
OVERVASSNORM FOR SOGNDAL KOMMUNE April 2013 Samandrag Målsettinga med denne norma er å bevisstgjere kommunale- og private utbyggarar om overvassproblematikk og overvasshandtering etter moderne idear om
DetaljerSkredfarevurdering. Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no)
Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no) Figur 1-2 Aktuelle tomter er 47/135, 47/134 og 47/73 (kart fra www.norgeskart.no) 217305-RIGberg-NOT-001_rev00 30. juni 2014 / Revisjon
DetaljerMeland kommune Reguleringsplan for Leirdalen, Ryland Gnr 43 bnr 132 med fleire; idrettsanlegg og barnehage Reguleringsføresegner
PLANID: 20031029 Ordførar Meland kommune Reguleringsplan for Leirdalen, Ryland Gnr 43 bnr 132 med fleire; idrettsanlegg og barnehage Reguleringsføresegner Godkjend: Kommunestyret 29.10.2003, sak KS-082/03
DetaljerNotat. Endring i flaumvasstandar grunna ny Fv 7 Tokagjelet. Bakgrunn:
Til: Statens vegvesen Fra: Norconsult ved Henrik Opaker Dato 2019-05-10 Endring i flaumvasstandar grunna ny Fv 7 Tokagjelet Bakgrunn: Det er tidlegare gjort ei berekning av flaumvasstander i vassdraga
DetaljerFlom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen
Flom- og skredfare i arealplanleggingen Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Allmenne, velkjente metoder for å håndtere farer 1. Skaff deg kunnskap om farene hvor,
DetaljerG01 Stein n esberget hytteområde - s kredfare vurdering.
N O TAT OPPDRAG Steinesberget hytteområde OPPDRAGSNUMMER 19659001 OPPDRAGSLEDER Harald Sverre Arntsen OPPRETTET AV Mikael af Ekenstam Harald Sverre Arntsen (KS) DATO 18. 07.2016 Rev 12.08.2016 1 9659001
DetaljerUTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER
UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER 1.0 GENERELLE FØRESEGNER ( 20-4, 2. ledd) Kommunedelplanen har rettsverknad på den måten at grunneigar ikkje kan bruke eller byggje på sin eigedom på anna måte
DetaljerDefinisjonar: Kva slags gjerde og leveggar er søknadspliktige og kva typar er unntatt frå søknadsplikt?
Send søknaden til: Skodje kommune Teknisk avdeling 6260 SKODJE postmottak@skodje.kommune.no Gjerde: Levegg: Definisjonar: Innhegning med enkle, lette konstruksjonar som skal hindre ferdsel, til dømes flettverksgjerde
DetaljerUtval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet /114 Kommunestyret /4
Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2008/2164 Løpenr.: 13211/2017 Arkivkode: 136/117 Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet 21.06.2017 17/114 Kommunestyret 18.01.2018 18/4
DetaljerOppdragsgiver: Lærdal kommune Rammeavtale Lærdal Reguleringsplan for Håbakken Næringspark Dato:
Oppdragsgiver: Oppdrag: 6063-02 Rammeavtale Lærdal Reguleringsplan for Håbakken Næringspark Dato: 01.04.2017 Skrevet av: Mikkel Svanevik Kvalitetskontroll: Fabian Tapia NOTAT FLAUM- OG VASSLINJEBEREKNING
DetaljerSAMLA SAKSFRAMSTILLING
Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 09/1467-19413/09 Saksbeh.: Jofrid Fagnastøl Arkivkode: PLAN soneinndeling Saksnr.: Utval Møtedato 109/09 Formannskap/ plan og økonomi 05.11.2009 SAMLA SAK - DETALJREGULERINGSPLAN
DetaljerFlaumsonekartlegging for Gaula ved Sande sentrum, Gaular kommune
Flaumsonekartlegging for Gaula ved Sande sentrum, Gaular kommune Prosjektinformasjon og status Dokumentnr.: Dokumenttittel: 2018-08-120 Flaumsonekartlegging for Gaula ved Sande, Gaular kommune Klassifisering:
DetaljerFlaum- og skredfare. Planlegging, førebygging og beredskap i kommunen Foto: Gunnar Wangen
Flaum- og skredfare Planlegging, førebygging og beredskap i kommunen Foto: Gunnar Wangen 13.02.2018 1 Ørsta kommune 805 km 2 48% av landarealet ligg over 600 moh Alpint fjellandskap Mange store og små
DetaljerVarsel om planoppstart av detaljregulering for utviding av bustadfelt B1, Kolset
Nordfjordeid Ålesund Førde Vågå Til: Naboar, heimelshavarar og aktuelle offentlege instansar. Dato: 20.10.2015 Vår ref: May-Britt Drage Bakke Varsel om planoppstart av detaljregulering for utviding av
DetaljerROS-analyse Reguleringsplan for naustområde Strand i Sandeid, del av gnr. 27 bnr. 3 og 7 og gnr. 27 bnr. 14, 22, 23, 27 og 29 Vindafjord kommune
ROS-analyse Reguleringsplan for naustområde Strand i Sandeid, del av gnr. 27 bnr. 3 og 7 og gnr. 27 bnr. 14, 22, 23, 27 og 29 Vindafjord kommune INNHALD 1 1. FØREMÅL OG OMGREP 2 1.1 Føremål 1.2 Omgrep
Detaljer12. RISIKO- OG SIKKERHETSANALYSE (ROS-analyse)
12. RISIKO- OG SIKKERHETSANALYSE (ROS-analyse) Føremålet med ROS-analysen er å avdekke risiko og sårbarheit som følgjer av planframlegget, dvs. ny arealbruk. ROS-analysen skal avdekke tiltaket sin risiko
DetaljerTEK10 med veiledning. Grethe Helgås NVE Region Sør
TEK10 med veiledning Grethe Helgås NVE Region Sør Lov, forskrift og veiledning KMD Plan og bygningsloven DIBK TEK10 m/veiledning NVE Retningslinje 2/2011 Veileder 7/2014 Krav til sikkerhet i plan- og bygningsloven
DetaljerBerntsen Plan & Oppmåling AS Ing. Trond Berntsen Vinterroveien 3c 3517 HØNEFOSS mob. 91 55 40 41 Mail: teodolit@online.no ORG.NR.
Berntsen Plan & Oppmåling AS Ing. Trond Berntsen Vinterroveien 3c 3517 HØNEFOSS mob. 91 55 40 41 Mail: teodolit@online.no ORG.NR. 897 819422 Bankforbindelse: Ringerike Sparebank Kontonummer : 2280.35.29640
DetaljerHVORDAN PÅVIRKER KLIMAENDRINGER SKREDFARE. Astrid Flatøy Seniorrådgiver NVE
HVORDAN PÅVIRKER KLIMAENDRINGER SKREDFARE Astrid Flatøy Seniorrådgiver NVE Skred i framtidas klima Utløysingsfaktorer for skred: Topografi/ terrenget Veret /klima (regn, flaum, snø) auka nedbør og meir
DetaljerSULDAL KOMMUNE. Reguleringsplan for Helganes rasteplass Rv 13 Kolbeinstveit Helganesbrua jf. plan- og bygningslovens (pbl) 12-7.
SULDAL KOMMUNE Reguleringsplan for Helganes rasteplass Rv 13 Kolbeinstveit Helganesbrua jf. plan- og bygningslovens (pbl) 12-7 Plan ID: 201306 Framlegg til reguleringsføresegner Saksnummer: Datert / sist
DetaljerSamfunnstryggleik i plan
Samfunnstryggleik i plan Riktig arealplanlegging og samfunnsplanlegging er grunnleggjande for betre førebygging av alvorlege naturhendingar. God areal- og samfunnsplanlegging bør derfor prioriterast (Stortingsmelding
DetaljerNoregs Vassdrags- og Energidirektorat. Skredseminar, Øystese, 14. april 2010
Noregs Vassdrags- og Energidirektorat Skredseminar, Øystese, 14. april 2010 2 Dagens tema NVE sitt arbeid med skred Skred- og vassdragsavdelingen (SV) Skredkunnskap og formidling SKF Skred- og flomkartlegging
DetaljerSøknad om auka slukeevne ved Grøvla kraftverk
NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo 26.06.2019 Søknad om auka slukeevne ved Grøvla kraftverk Grøvla Kraft AS ønskjer å auke slukeevna ved eksisterande anlegg elva Grøvla i Førde kommune
DetaljerKlar for utsendelse Mariia Pihlainen Asbjørn Øystese Mariia Pihlainen REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV
NOTAT OPPDRAG Vik Settefisk DOKUMENTKODE 617440-RIGberg-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Vik Settefisk AS SAKSBEHANDLER Mariia Pihlainen KONTAKTPERSON Kristian Steinestø ANSVARLIG ENHET
DetaljerVURDERING AV FLAUM OG EROSJON, SØREIDE HØYANGER KOMMUNE
Oppdragsgjevar: Høyanger kommune Oppdrag: 613167 Flaumvurdering Søreide reguleringsplan Dato: 2017-10-05 Skrive av: Steinar Nes Kvalitetskontroll: Per Sigve Selseng VURDERING AV FLAUM OG EROSJON, SØREIDE
DetaljerSaksnr. Utval Møtedato 032/17 Plan og utvikling
AURLAND KOMMUNE Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 032/17 Plan og utvikling 06.06.2017 Arkiv saknr.: Arkiv Sakshandsamar Dato 15/308-17/3947 K2 - L12 Ingunn Bårtvedt Skjerdal 57 63 29 32 29.05.2017 Områderegulering
DetaljerFlaum i eit framtidig klima - korleis kan vi tilpasse oss?
Flaum i eit framtidig klima - korleis kan vi tilpasse oss? Siss-May Edvardsen Region Vest Foto: Thomas Stratenwerth Vannforeningen, 12. juni 2012 NOU Klimatilpassing Klimaet er i endring og vi må tilpasse
DetaljerROS-kart i ny kommuneplan for Oslo
ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo Webjørn Finsland Avdeling for geodata Plan- og temakartenheten Webjorn.finsland@pbe.oslo.kommune.no Vedtatt 23. september 2015 https://www.oslo.kommune.no/politikk-ogadministrasjon/politikk/kommuneplan/
DetaljerOmrådereguleringsplan Smiehogen Plan-ID vedtak
Adresseliste 04.07.2019 Vår ref Dykkar ref Arkiv Løpenummer AGN 2016000314-69 FA-L12 19/5652 Områdereguleringsplan Smiehogen Plan-ID 2016004 -vedtak Kommunestyret - 061/19: Det er gjort følgjande vedtak
DetaljerSøknad om oppstart av reguleringsplan
Austevoll kommune Søknad om oppstart av reguleringsplan Gnr 26, bnr 8 mfl Hille Oppdragsnr.: 5161992 Dokumentnr.: 1 Versjon: dato 10.08.16 Tiltakshaver: Grunneigar: Planlegger: Oppdragsleiar: Nils Magne
DetaljerRegional kvikkleirekartlegging Sogn og Fjordane Idun Nessestrand Vefring Skred- og vassdrags avd. Region Vest
Regional kvikkleirekartlegging Sogn og Fjordane Idun Nessestrand Vefring Skred- og vassdrags avd. Region Vest Agenda Presentasjon av deltakarar - ressurspersonar og kontaktpersonar (NGI, kommune og NVE).
DetaljerFlaumfarevurdering Rene - Gnr/Bnr 188/2 - Voss kommune INNHALD. 1 Samandrag s 1. 2 Innleiing s 2. 3 Regelverk s 23. 4 Vurdert område s 46
Flaumfarevurdering Rene - Gnr/Bnr 188/2 - Voss kommune ADRESSE COWI AS Magasinvegen 35 5700 Voss Norway TLF +47 02694 WWW cowi.com INNHALD 1 Samandrag s 1 2 Innleiing s 2 3 Regelverk s 23 4 Vurdert område
DetaljerSkredfarevurdering for planlagt barnehage, skole og tursti
Teknisk notat Til: Flora kommune, Plan og Samfunn v/: Catherin Secher Kopi til: Dato: 4. november 2013 Rev. nr./ Rev. dato: 0 Dokumentnr.: 20130777-01-TN Prosjekt: Omregulering av Knapstadmarka i Flora
DetaljerFylkesmannen i Møre og Romsdal. FylkesROS Møre og Romsdal
FylkesROS Møre og Romsdal Bakgrunn Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylkeskommune og Fylkesmannen i Møre og Romsdal Regional delplan for samfunnstryggleik og beredskap Består av FylkesROS og eit handlingsprogram
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandlar: Per Inge Aakvik Arkiv: K2 - L12, GBNR - 65/9 Arkivsaksnr: 14/ /1978
SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Per Inge Aakvik Arkiv: K2 - L12, GBNR - 65/9 Arkivsaksnr: 14/1499 16/1978 Detaljreglering for gnr 65 bnr 9 m.fl. Plassen i Bjørkavågen Utval: Møtedato: Saksnr.: Det faste utvalet
DetaljerKÅRDAL HYTTEGREND Mjølfjell, Voss kommune
Voss kommune ENDRINGSNOTAT: Detaljregulering for fritidsbustader på gnr. 151, bnr. 3, 29, 49 og 193 KÅRDAL HYTTEGREND Mjølfjell, Voss kommune FORSLAGSTILLAR: KAARDAL AS Postboks 151, 5701 VOSS Voss kommune
DetaljerJomar Ragnhildstveit, Hordaland fylkeskommune
Interkommunalt skredsamarbeid 2010/11 Prosjektavsluttande skredseminar Innleiing Ullensvang hotell, 9. november 2011 Jomar Ragnhildstveit, Hordaland fylkeskommune Meir regn m.m. i vente på Vestlandet!
DetaljerROS ANALYSE, REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR. 58 BNR. 5 KOLBEINSVIK (VESTREPOLLEN)
1 ROS ANALYSE, REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR. 58 BNR. 5 KOLBEINSVIK (VESTREPOLLEN) SEPTEMBER 2016 Rev. 08.08.2017 2 INNHALDSFORTEGNELSE: 1. Bakgrunn. 3 2. Metode. 3 3. Forklaringstabell, sansynligheit.
DetaljerKommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune
Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune Torbjørn Stene Avdeling for plan og natur Innhold: Generelt Flom Skred (kvikkleire) Kommuneplanens arealdel Kommunedelplaner
DetaljerKva type støttemurar er søknadspliktige og kva er unntatt frå søknadsplikt?
Send søknad til: Bremanger kommune Rådhuset Postboks 104 6721 Svelgen Kva type støttemurar er søknadspliktige og kva er unntatt frå søknadsplikt? Når du skal setje opp støttemur er det tre ulike kategoriar
DetaljerROS ANALYSE REGULERINGSENDRING DEL AV GNR: 34. BNR: 1 M/FL. HAUGSNESVÅGEN
1 ROS ANALYSE REGULERINGSENDRING DEL AV GNR: 34. BNR: 1 M/FL. HAUGSNESVÅGEN MAI 2016 2 INNHALDSFORTEGNELSE: 1. Bakgrunn. 3 2. Metode. 3 3. Forklaringstabell, sansynligheit. 4 4. Forklaringstabell, konsekvens.
DetaljerRisiko og sårbarhetsanalyse - ROS
Risiko og sårbarhetsanalyse - ROS Det er gjennomført risiko- og sårbarhetsvurdering i samband med planframlegget for Kleiva, Kvamskogen. ROS-analysen skal gi ein oversikt over farar, risiko og sårbarhet
DetaljerVARSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSPLANARBEID UTVIDING AV PLANGRENSE
Dykkar ref: Vår ref.: Ard16035 Bergen: 23.11.16 VARSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSPLANARBEID UTVIDING AV PLANGRENSE I medhald av plan og bygningslova (pbl) 12-8 vart det varsla i brev av 01.09.16 om at
DetaljerKommunestyret 092/ Reguleringsendring av Opsalmarka - kontor, industri, lagerområde - Godkjenning av plan Endeleg vedtak
Sakshandsamar: Helle Holte Bruland Arkivsaksnr: 16/1086 Journalpostnr: 16/15474 Styre, råd, utval Sak nr Møtedato Utval for plan og miljø 084/2016 24.11.2016 Ungdomsrådet 053/2016 21.11.2016 Råd for seniorar
DetaljerTorkjell Ljone Torgeir Døssland Torgeir Døssland 1. BAKGRUNN OG SYNFARING... 1 2. TILHØVE OG STABILITET... 2 3. TILTAK... 2
NOTAT nr 1 Gjelder: Volda Prosj.nr. : 2011117-1 Revisjon : Dato : 16.11.2011 Utført av: Kontrollert av: Godkjent av: Torkjell Ljone Torgeir Døssland Torgeir Døssland INNHALD Side 1. BAKGRUNN OG SYNFARING...
Detaljer