Overordnet teknisk program (OTP) Nybygg psykisk helse, SSK Sørlandet sykehus HF
|
|
- Kai Berge
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Overordnet teknisk program (OTP) Nybygg psykisk helse, SSK Sørlandet sykehus HF Kristiansand Revidert Navn Navn Sørlandet sykehus HF
2 Overordnet teknisk program (OTP) Side 2 av 18 Innhold 1. Innledning Rammer Brukermedvirkning og metode Sammendrag Overordnede prinsipp Analyser Energi og miljø Forsyning, logistikk, personflyt og vareflyt Spesialfunksjoner Brannsikkerhet, sikkerhet og forsyningssikkerhet Teknisk forsyning og forsyningssikkerhet Styring og kontroll av bygget EMC (elektromagnetisk kompabilitet) Verifisering Det enkelte fagområdet Generelt Bygning Grunn og fundamenter Utvendige fasader Innvendige overflater Arealer og teknisk drift VVS Sanitæranlegg Varmeanlegg Gass Kjøleanlegg Luftbehandling Elkraft Teleteknisk anlegg Telemedisin Signalanlegg Automatisering Heiser Utendørs Utendørs FDV-system Konsekvenser for FDVU... 17
3 Overordnet teknisk program (OTP) Side 3 av Innledning 1.1 Rammer Overordnet teknisk program (OTP) angir krav til hvordan bygning og tekniske anlegg og -systemer skal planlegges og bygges. OTP skal normalt sammen med hovedfunksjonsprogram (HFP) og hovedprogram utstyr (HPU) være grunnlag for etterfølgende arbeid med skisseprosjekt, og deretter, sammen med skisseprosjektrapporten inngå som dokumentasjon for konseptrapporten. I forprosjektfasen skal OTP også videreføres og detaljeres til et teknisk program (TP). Veileder for tidligfaseplanlegging Vi har lagt til grunn veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter, 12/2011, publisert av Helsedirektoratet, med følgende rammer for overordnet teknisk program: «OTP skal vise krav til teknisk infrastruktur, og skal bl.a. dokumentere konsekvenser av overordnede krav til energieffektivitet, miljøbelastning, sikkerhet, transportløsninger og tekniske systemer. OTP skal også vise forventede kostnader til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygget (FDVU-kostnader). Det bør utarbeides romprogram for viktige, tekniske rom. De overordnede retningslinjene vil være like for alle alternativene, men alternative løsninger med ulikt funksjonelt innhold kan ha ulike krav til tekniske løsninger.» Alternative bygningsmessige løsninger På nåværende tidspunkt foreligger det prinsipielt fire alternativer. To av alternativene inneholder oppussing/nødvendige oppgraderinger og ombygninger. Grunnlaget for OTP`en er nybygg. Når endelig alternativ er valgt, vil det være hensiktsmessig å justere OTP til valgt alternativ før TP utarbeides. Alternativ 0 Nullalternativet forutsetter at bygg og lokaler blir oppgradert til akseptabel teknisk standard. Dette kan inkludere bygningsmessige tilpasninger og mindre tilbygg. Alternativ 1 Alternativ 1 innebærer en kombinasjon av nybygg og ombygging av bygg 4, 6, og 7 ved PSA Kristiansand på Eg. Alternativ 2 Alternativ 2 forutsetter nybygg med kapasitet for PSA Kristiansand, og med mulighet for å lokalisere døgnplassene i ABUP. (Valgt alternativ) Alternativ 3 Alternativ 3 forutsetter nybygg med kapasitet for all døgnbehandling i PSA, og med mulighet for å lokalisere døgnplassene i ABUP. OTP for PSA/ABUP-UK gjelder for nybygg. Det forutsettes at krav til teknisk infrastruktur vil være de samme for alle de tre alternativene for nybygg.
4 Overordnet teknisk program (OTP) Side 4 av 18 Retningslinjer for innhold, detaljering og ambisjonsnivå Ut fra dette er følgende retningslinjer for innhold, detaljering og ambisjonsnivå lagt i dette dokumentet: OTP angir ambisjonsnivå for bygningsmessige- og tekniske installasjoner. OTP angir ikke løsninger, men krav til løsninger OTP angir kvalitetskrav og prioriteringer som skal legges til grunn for den etterfølgende prosjektering Dessuten presiseres følgende ambisjonsnivå for OTP: OTP siterer som hovedregel ikke lover og forskrifter. Hvor det i lover og forskrifter er tolknings- eller valgmulighet angir OTP prioriteringer og ambisjonsnivå. Særlige lover og forskrifter for bygging og drift av sykehus omtales direkte, eller ved henvisninger. 1.2 Brukermedvirkning og metode Det har vært avholdt et møte ( ) med sentrale personer fra eiendomsavdelingen og teknisk avdeling, SSHF Frode V. Karlsen Faveo prosjektledelse AS Rådgiver/prosjektleder Helene Isaksen Faveo prosjektledelse AS Prosjektstøtte Ståle Skuterud Eiendomsavdelingen, SSHF Prosjektleder Magne Gamman Eiendomsavdelingen, SSHF Prosjektleder Espen Brødholt Teknisk avdeling, SSHF Enhetsleder, elektro Paul Ellilo Teknisk avdeling, SSHF Enhetsleder, bygg og anlegg Simon Abraha Teknisk avdeling, SSHF Enhetsleder,VVS Leif Kjørsvik Eiendomsavdelingen, SSHF Eiendomssjef Øystein Tharaldsen Teknisk avdeling, SSHF Teknisk sjef Øyvind Lundberg Faveo prosjektledelse AS Revisjon På møtet ble et utkast OTP gjennomgått. Innspill fra møtet er innarbeidet i endelig rapport.
5 Overordnet teknisk program (OTP) Side 5 av Sammendrag Fire ulike alternativer utredes, hvor to alternativer omhandler oppussing, rehabilitering og ombygging, også i kombinasjon med nybygg. OTP baserer seg på nybygg, og må tilpasses når valg av alternativ foreligger. Hvilke krav som skal legges til grunn må defineres, da det er lettere form for behandling i psykiatrien mht til medisinsk grad. Krav til sikkerhet og sikkerhetssystemer er imidlertid høyt.
6 Overordnet teknisk program (OTP) Side 6 av Overordnede prinsipp 2.1 Analyser For nye bygg skal bygningsmessige og tekniske løsninger ivareta kravet til lave livssykluskostnader (LCC). Kost-nytte analyser benyttes for å vurdere investeringskostnad opp mot økonomisk resultat over tid av investeringen. Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) benyttes for å sannsynliggjøre risiko for uønskede hendelser som konsekvens av en valgt løsning og konsekvensen av en slik uønsket hendelse. I forbindelse med kostnadsberegninger for OTP medtas alle grunnleggende infrastrukturer knyttet til det enkelte fagområde som for eksempel IKT, hvor kabling i vegger, sentralutstyr mv., frem til uttak eller tilknytning for sluttbruker er medtatt. Basert på de funksjoner som skal inngå i prosjektet, må det i neste fase defineres hvilke kvaliteter som skal legges til grunn. (for eksempel sykehusstandard eller sykehjemstandard) Miljøplan utarbeides, og deklarasjon av materialer følges opp i prosjektet.. Materialer som står på diverse OBS! lister skal ikke nyttes. 2.2 Energi og miljø Det har foregått et omfattende arbeide i HSØ regi som omtaler både energi og miljø og forplikter foretakene. Spesiell oppmerksomhet må gis til disse rapportene: miljø og klimatiltak innenfor bygg og eiendom og rapport vedørende lavenergisykehus PSA forutsettes bygd med tanke på miljø og helse i tråd med gjeldende forskrifter for nybygg, med fokus på robuste løsninger som gir lave vedlikeholds og driftskostnader. SSHF er miljøsertifisert og det er i den sammenheng stilt miljøkrav til vår virksomhet. Det forutsettes at disse oppfylles ved gjennomføring av prosjekter. Anleggsaktiviteten vil i varierende grad generere støy og rystelser, særlig i forbindelse med tunge arbeider som ramming av spunt og peler, komprimering, sprengning etc., men også andre arbeider ansees å medføre driftsforstyrrelser for deler av driften i eksisterende/tilstøtende bygg. Det bør i denne sammenheng settes føringer for valg av utstyr og metoder for disse arbeidene samt hvordan de forskjellige arbeidsoperasjonene skal gjennomføres. Nytt bygg for psykiatrisk sykehusavdeling skal bygges med et maksimalt totale netto energibehov tilsvarende energiklasse A. Gjeldende byggeforskrift er minimumskrav. Det bør vurderes en høyere målsetting, eksempelvis passivhusstandard i det videre arbeid.
7 Overordnet teknisk program (OTP) Side 7 av 18 For å nå dette målet stilles strenge krav til byggets utforming, lavt lekkasjetall/infiltrasjon (høy lufttetthet), U-verdier på bygningskropp/vinduer, minimere kuldebroer, redusere kjølebehovet, høy grad av energigjenvinning og stor grad av behovsstyring av belysning, ventilasjon og varme. Behovsstyring av kjøling må sees i sammenheng med varmestyring og ventilasjon. Lekkasjetall for bygningsmassen sett under ett skal ved ferdigstillelse være lavere enn 0,9. Det skal legges vekt på valg av løsninger og produkter som fremmer god tetthet. Spesielt dører, vinduer og porter skal ha kvaliteter som sikrer tetthet over tid. Lekkasjetall skal dokumenteres ved måling i de ulike byggefasene og ved ferdigstillelse. Energigjenvinning vurderes for aktuelle systemer som avløpsvann og varmt forbruksvann med/spillvarme fra varmeproduserende systemer og utstyr (server-rom, kjøleanlegg, rengjøringssentral, prosesser o.l.). Og sees i sammenheng med eksisterende anlegg på sykehuset. Materialer på overflater og utførelse/detaljering må velges slik at krav til hygiene og rengjøringsvennlighet i det ferdige bygget er godt ivaretatt. Alle materialer som velges skal motstå de vaske- og desinfeksjonsmidler som sykehuset vil benytte. Det skal vektlegges bruk av robuste overflater. Renholdsrom med kjølere for mopper etableres i underetasjen. Sanitæranleggene skal planlegges slik at stoffer eller væsker som karakteriseres som spesialavfall, ikke skal tømmes i avløpssystemet, men oppsamles lokalt og leveres til godkjent mottakssted. Det bemerkes at det fremover påregnes skjerpede krav og utslippskonsesjon for avløp fra sykehus. Det skal velges bygningsmessige løsninger og utførelsesmetoder som støtter opp under krav til rent-tørt bygg under byggeperioden. Dette gjelder både for å redusere sannsynligheten for at støv bygges inn i vegger eller over himlinger og for å redusere sannsynligheten for å bygge fukt inn i konstruksjoner før bygget er lukket. For å oppnå et godt inneklima må det i hovedsak benyttes lavemitterende materialer som avgir lite flyktige organiske stoffer til omgivelsene. Da uteluftmengden som må tilføres på grunn av lukt og irritasjonseffekter fra stoffer avgitt fra bygningsmaterialer og inventar utgjør en stor del av den totale tilførte luftmengden, vil en reduksjon av avgassing føre til vesentlig redusert energiforbruk for ventilasjonsanleggene. Beskyttelse mot støy fra helikoptertrafikk må ivaretas gjennom bygningsmessige konstruksjoner. Ved plassering av spesielt følsomme rom slik at disse berøres av helikoptertrafikk, må kompenserende tiltak vurderes, som ekstra glass i brystningen innenfor det normale vinduet i tillegg til lydisolasjon i yttervegger. Vinduer: herdet og laminert. Ekstraordinære tiltak
8 Overordnet teknisk program (OTP) Side 8 av Forsyning, logistikk, personflyt og vareflyt Person og vareflyt inngår i DFPO og behandles ikke i OTP utover dette kapittel. 2.4 Spesialfunksjoner I PSA vil det være sterkt fokus på sikkerhet, både mht til utforming og bruk av materialer. Dette må ivaretas i eget strateginotat med tilhørende krav knyttet til funksjoner i videre arbeid. Soneinndeling med kartlegging av nødvendige sikkerhetsnivå med tilhørende tiltak, som herdet laminert glass, gitter etc i vinduer må utredes. Bygningsmessige løsninger må tilpasses den pasientgruppen som skal bruke bygget. 2.5 Brannsikkerhet, sikkerhet og forsyningssikkerhet Bygget sikres gjennom etablering av fullsprinkling, sentralisert brannvarslingsanlegg og sentralisert nødlysanlegg. Brannvarslingsanlegget vil bli en utvidelse eksisterende anlegg og skal tilpasses / tilknyttes eksisterende toppsystem og i hovedsak etableres med optiske detektorer. I spesielt sårbare arealer som datarom og hovedfordelinger vurderes løsninger for tidlig deteksjon ved bruk av for eksempel aspirasjonsdeteksjon. Videre skal hulrom for eksempel under datagulv detekteres. Type alarmsystem må vurderes opp mot sikkerhet i rom der dette er aktuelt. Det etableres separate rom/brannceller for de elektriske fordelinger tilpasset kravene for kategoriene nødstrømsforsyning, reservekraft og normalkraftforsyning,. Alle andre rom som defineres å skulle inneholde utstyr som er viktig for infrastrukturen / sikkerheten i sykehuset skal vurderes å etableres i separate rom/brannceller. I alle viktige tekniske rom som datarom, svakstrømsfordelinger etc. skal det etableres et slokkeanlegg basert på gass. Utforming av areal (planløsninger, korridorer, dører, ferdselsårer) skal være slik at det muliggjør en naturlig sonevis adskillelse og avlåsning med adgangskontrollsystemet. Det skal tas hensyn til momenter som ulik bruk, brukergrupper, avdelinger og tider på døgnet det brukes. Det skal etableres en sikkerhetsstrategi som ivaretar disse momentene. Både bygningsmessige løsninger og tekniske løsninger og systemer skal oppfylle krav om universell utforming, krav i Diskriminering og tilgjengelighetsloven og krav i heftet Tilgjengelige bygg og uteområder fra Norges Handikapforbund. Jfr
9 Overordnet teknisk program (OTP) Side 9 av Teknisk forsyning og forsyningssikkerhet Forsyningssikkerheten skal sikres gjennom dublering dersom det etableres for eksempel medisinske områder eller områder med krav om økt driftssikkerhet. Eksisterende nødstrømsforsyning vurderes å utvides slik at sikkerheten ivaretas ifb. med hensyn på nye funksjoner som etableres gjennom utbygging. Nødstrømsforsyning skal automatisk kobles inn ved bortfall av høyspent forsyning. Den elektriske strømforsyningen skal tilfredsstille alle brannsikkerhetskrav iht. Plan- og Bygningsloven, samt alle sikkerhetskrav gitt av DSB gjennom FEL og NEK 400. Dette spesielt med tanke på separasjon av anleggene og separate føringsveier for de forskjellige strømtypene. Det skal det gjennomføres ROS-analyser og kost- nyttevurderinger for kritiske systemer: Sikkerheten skal optimaliseres ut fra risiko- og sårbarhetsanalyser. Det skal være tilrettelagt for hurtig (automatisk eller manuell) omkobling mellom de ulike inntak og systemer ved feil. 2.7 Styring og kontroll av bygget I utgangspunktet skal alle systemer kommunisere opp mot sykehusets eksisterende SDanlegg. Brannvarslingsanlegget og adgangskontrollanlegget som skal tilkobles eksisterende etablerte toppsystem. 2.8 EMC (elektromagnetisk kompabilitet) Det er ikke fremkommet særskilte krav utover forskriftskrav. 2.9 Verifisering Bygget verifiseres og dokumenteres fortløpende gjennom hele byggeperioden. Med dette menes det at det gjennomføres systematiske målinger som lekkasjemålinger, termograferinger, lydmålinger, logg for gjennomføring av rent bygg, målerapporter i forbindelse med fukt, støv og renhold mv som dokumenterer hvorvidt de beskrevne kvaliteter og krav er oppnådd. Dokumentasjonen skal være en del av FDVU-dokumentasjonen.
10 Overordnet teknisk program (OTP) Side 10 av Det enkelte fagområdet 3.1 Generelt Sykehus er bygg som er i konstant forandring. Det er et mål å oppnå god fleksibilitet og enkle løsninger som forenkler senere omdisponering av funksjoner ved bruk av enkelhet i utformingen. Det skal velges bygningsmessige og tekniske anlegg og systemer som legger til rette for nøkterne, kostnadseffektive og robuste varige løsninger. Der det er relevant skal man velge samt dokumentere løsninger som er kostnadseffektive både ved investeringstidspunktet og gjennom byggets levetid. For å legge til rette for god fleksibilitet, og for å redusere konsekvenser ved uønskede hendelser i det ferdige bygg, skal det bare unntaksvis føres hovedtekniske føringer i lukkede rom for å øke tilgjengeligheten. Slike unntak skal begrunnes. Alle sjakter skal være utført slik at det er mulig med tilkomst til disse. Det er vesentlig at det etableres en systematikk med tekniske rom og -arealer, horisontale og vertikale føringer, blant annet for å unngå kollisjoner mellom installasjoner. Flere vertikale føringer vil kunne redusere dimensjoner på horisontale føringer i de ulike etasjer og dermed bidra til en optimalisering av etasjehøyder. Føringsveier, stigeledninger for teleteknikk og elkraft, ledninger for eventuelle gass, trykkluft og andre fordelingsanlegg skal utføres slik at kabler eller ledninger for eventuelt dublerte anlegg ikke ligger i samme føringsvei, men i fysisk adskilte føringsveier. Tekniske anlegg og systemer skal utformes slik at deler av dette skal kunne frakobles/stoppes uten at hele eller større deler av anlegget påvirkes eller må legges dødt. Det samme ved teknisk feil i deler av utstyret. Leverandører skal i den grad utstyret deres muliggjør dette, sørge for å fordele de ulike funksjoner og systemer på utstyret på en slik måte at god driftssikkerhet oppnås. Spesielt gjelder dette systemet og utstyr som består av mange moduler, kort, skap, osv. En skal sørge for best mulig fordeling av det tilknyttede utstyr og funksjon på det utstyr en leverer. Løsningene som velges må ivareta det faktum at bygget etableres med inntil 60 års levetid, mens tekniske anlegg og systemer generelt har en levetid på år. Disse anleggene må dermed byttes ut flere ganger i løpet av byggets levetid, og dette krever at løsningene som velges må understøtte det faktum at disse anleggene må byttes ut mens sykehuset har full drift. Da må en kunne stoppe deler av anlegget for service eller utskiftning. Det skal være fokus på lave LCC kostnader og driftsoptimale løsninger skal benyttes. Det skal benyttes BIM i prosjektgjennomføringen. Det er innen HSØ høye ambisjoner knyttet til BIM. Det må derfor påregnes betydelig innsats for å arbeide i tråd med de føringene som der er gitt.
11 Overordnet teknisk program (OTP) Side 11 av 18 Teknisk utstyr som skal medtas i kostnadsberegninger i forbindelse med OTP omfatter alt utstyr som er fastmontert til bygget og som inngår i byggets infrastruktur, som spyleog vaskedekontaminatorer, autoklaver, avtrekksskap, sikkerhetskabinett mv. Adkomst til el-tavler og sjakter skal i størst mulig grad skje fra korridor. Som en del av infrastrukturen medtas alle mellomliggende enheter fra tilkoblingspunkt for sentralutstyr/-forsyning til det enkelte uttakspunkt. 3.2 Bygning Grunn og fundamenter Det er kjent at det på sykehusområdet er utfordrende grunnforhold. I løpet av prosjekteringsfasen skal det gjennomføres geotekniske undersøkelser. Disse skal danne grunnlaget for valg av fundamentering Utvendige fasader Sett opp mot at bygget vil ha en levetid på inntil 60 år ansees det som økonomisk lønnsom (LCC) å benytte et vedlikeholdsvennlige materiale til å bekle fasadene. Vinduer skal være vedlikeholdsfrie og ha en lav U-verdi som sikrer at kravet til energiforbruk kan oppnås. Selvrensende vindu vurderes der hvor systematisk renhold vil være vanskelig og/eller kostnadskrevende. Solavskjerming på solutsatte fasader skal være utvendig, med styring tilpasset sikkerhetsnivået i den aktuelle sonen. Dersom det vurderes «to-delte vinduer hvor den nederste delen av vinduet kan skjermes med solavskjerming type duk / screen og øvre delen er åpen og har innslipp av dagslys inn i rommet, må dette sees i sammenheng med sikkerhetsnivået i de aktuelle sonene og eventuelle krav om herdet/ laminert glass Innvendige overflater Publikumsarealer og transportsoner er belastede arealer med krav til funksjon med hensyn på transport, gangtrafikk mv og stiller store krav til kvaliteten av overflater. I disse områdene skal det tas hensyn til aktuelle hjultrykk mv. ved valg av overflater på gulv. Det er viktig å utarbeide en mest mulig lett og hjemmekoselig atmosfære for pasientene. Dørkarmer på utsatte steder som i transportarealer mv skal være forsterket / utformet i stål eller tilsvarende i nedre del. Videre skal dørbladene på karmsiden/innsiden vurderes stålforsterket i de samme områdene. Dører i utsatte områder som transportarealer mv skal i hovedsak stå på holdemagneter tilknyttet brannalarm for å redusere slitasje på dørpumper/døråpnere. Innvendige vegger utføres som lettvegger, noe som muliggjør at disse relativt enkelt kan flyttes / ombygges. I sikkerhetssoner må overflatene forsterkes ihht krav.
12 Overordnet teknisk program (OTP) Side 12 av 18 Innside av ytterveggene bør i størst mulig grad være slette, uten inn- og fremspring, slik at det ikke oppstår variasjoner ved tilslutningen til ytterveggen ved fremtidige ombygginger / flytting av innervegger. Kjøkken, tekniske rom, definerte spesialrom og øvrige våtrom skal utføres som våtrom med hensyn på overflater, belegg, fall, sluker og avløp. Våtromsnormen skal gjennomføres fullt ut i alle ledd av prosjektet. Sikkerhetstiltak må veies mot pasientens behov for kontroll over egne omgivelser og behovet for imøtekommende omgivelser som ikke uttrykker maktbruk. Synlige sikkerhetstiltak er sterke uttrykk for kontroll og overvåking (Bergsland, 2009). Tradisjonelle sikkerhetstiltak vil være: Anti-ligatur design, og interiør og bygg designet slik at de ikke kan brukes til selvskading eller til å skade andre. Det vil være for eksempel: o Gardinoppheng, dusjhoder, knagger og annet som ikke tåler mer enn 15 kg belastning. o Håndtak og dørvridere som er spesielt utformet for å forhindre selvskading o Ikke knusbare speil o Unngå skarpe kanter o Prestudie: Gode alarmsystemer En lukket psykiatrisk enhet skal ikke være et fengsel, og design for sikkerhet skal derfor integreres som en del av den universelle utformingen av bygg og interiør Arealer og teknisk drift Begrepet Teknisk drift benyttes i dette dokument som et samlebegrep for de tekniske fag inkludert renhold, forsyning mv. Alle tekniske rom beregnes i størst mulig grad etablert samlet med enkel adkomst i byggets laveste plan. Typiske rom er varmesentral, hovedtavlerom, tele- og IKT-rom, datarom, UPS-rom, etc. Det skal legges spesielt stor vekt plassering av og utførelse på tekniske rom med hensyn på i størst mulig grad utnytte overskuddsvarme fra disse rommene. Da en beregner etablering av flere separate luftbehandlingsanlegg må en i planleggingen av plasseringen fordele og vurdere plasseringen av de rom med varmeproduserende systemer og utstyr slik at den ønskede energigjenvinningen oppnås og fordeles på flere av luftbehandlingsanleggene. De stedene hvor det etableres egne separate rom for luftbehandlingsanlegg for betjening av deler av bygningsmassen, etableres disse lett tilgjengelig med enkel adkomst slik at det er mulig å skifte ut tekniske enheter i løpet av byggets levetid. Det forutsettes at en ved ventilasjonsrom plassert på tak lar minimum en av vareheisene gå helt opp på takplan for inn- og uttransport av materiell. Det skal være innvendig adkomst til alle tekniske rom.
13 Overordnet teknisk program (OTP) Side 13 av 18 Merkesystem skal følge SSHF sin merkenorm. 3.3 VVS Sanitæranlegg Vanntilførsel og videre sekundærsystemet skal utformes slik at det ikke er risiko for oppblomstring av legionella. Nødtilkopling vurderes om det dukker opp særskilte behov. Det skal benyttes i størst mulig grad vegghengte klosetter som forenkler renhold. I videre prosess kontaktes hygiene/smittevern Varmeanlegg Varmeanlegget dekker romoppvarming, prosessoppvarming samt oppvarming av ventilasjonsluft. Varmeanlegget etableres som lavtemperaturanlegg slik at lavtemperatur-energikilder kan benyttes, og være energieffektivt med behovsstyring av temperatur (sekvensiell styring) koblet opp mot ventilasjon samt tilknyttet SD-anlegget Gass Det skal foretas en analyse på hvilke gassarter som skal installeres. Behov for lokale sentraler for gass og trykkluft vurderes. Eventuelle lokale sentraler anlegges slik at inn-, og uttransport av gassflasker kan foregå på en enkel måte. Alle anlegg for gass forutsettes forsynt fra eksisterende bygg. Ledningsanleggene utføres i hovedsak som ringledning slik at en ved lekkasje eller service kan omdirigere gass- eller veskestrømmen Kjøleanlegg Kjøleanleggene skal dekke komfortkjøling og prosesskjøling. Det skal være separate kurser/systemer for komfort/prosess (luftkjøling) og kjøl/fryserom for å ivareta en energiriktig og fleksibel løsning. Det vektlegges lav SPP (specific pump power) for kjølesystemene. Det forutsettes bruk av fjernkjøling basert på turtemperatur på 12 grader. Reservekapasiteten skal være minimum 30 % ved ferdigstillelse og være klar til bruk (operativ) slik at det ikke er nødvendig med ombygginger og utvidelse av anlegget for å ta i bruk reservekapasiteten Luftbehandling Luftbehandlingsaggregatene etableres med en høyest mulig gjenvinningsgrad, tatt hensyn til virksomheten i de områder og rom som luftbehandlingen betjener. Ved design av luftbehandlingsanlegg skal det så langt som mulig søkes å oppnå at anleggene hver for seg dekker arealer med ensartede krav til luftkvalitet og avgitte forurensninger (lukt, gasser etc).
14 Overordnet teknisk program (OTP) Side 14 av 18 Dersom dette ikke lar seg gjøre skal separate avtrekksvifter fra spesielle rom vurderes for å opprettholde en høy gjenvinningsgrad. Luftbehandlingssystemene (inkl. kanalnett) skal ha lav SFP-faktor (lavt trykkfalltap). Dvs. at kanalnettet skal etableres med lave lufthastigheter for å redusere støy, sikre lav energibruk, og ivareta behovsendringer. Ventilasjonsanleggene skal utformes med behovsstyring av anleggene basert på ulike varianter av tilstedeværelse, CO2- / temperaturmåling m.fl., og være knyttet opp mot styring av varme og kjøling. Luftbehandlingsanleggene er delt inn i mange systemer, og anleggene forutsetter å betjene hver sine områder tilpasset arealer, driftstider og funksjon. Det skal i hovedsak etableres egne anlegg for hver etasje i hver fløy. Reservekapasitet på det enkelte luftbehandlingsanlegg skal være minimum 30 % etter ferdig innregulering (ved overtakelse). 3.4 Elkraft Det legges opp til strukturerte og fleksible tekniske føringsveier med god tilkomst til kabler, kanaler og rør for å sikre effektivt vedlikehold og tilpasninger til fremtidig behov. Det etableres nye separate hovedfordelinger for hhv nødstrøm, reservekraft og normalforsyning plassert i hver sin branncelle. Fra hovedfordelingene etableres det parallelle/separate sjakter som er brannseksjonerte fra hverandre. I alle plan og fløyer etableres det dublerte underfordelinger kun i spesielle områder som eventuelt krever dette. Disse underfordelingene skal da være tilknyttet hver sin separate sjakt, slik at brann i en sjakt eller underfordeling ikke skal påvirke den parallelle / andre underfordelingen i dette plan / fløy. PSA etableres med 400 V TN-S spenningssystem, og med 230 V IT spenning i eventuelle medisinske rom hvor dette er påkrevd. Alle underfordelingene skal ha alle typer spenningssystemer, og av sikkerhetshensyn skal stigerne kryssføres mellom sjaktene nærmest mulig hovedfordelingene. Dette slik at sjaktene ikke er forbundet med hverandre ute i bygget. Av sikkerhetshensyn skal samtlige underfordelinger etableres som egne rom, slik at en ved arbeid i disse skal gå inn i rommet og lukke døren etter seg. Behov for nødstrøm og reservekraft utredes i videre prosesser i forbindelse med revidert OTP, eller TP. 3.5 Teleteknisk anlegg Den fysiske infrastrukturen og de funksjoner som legges inn for IKT-anleggene skal ses opp mot Helse-SørØst IKTs IKT-strategi og koordineres med virksomheten. Alle datarom og undersentraler skal i utgangspunktet være dublert. I ny PSA skal det etableres et trådløst telefonnettverk basert på basestasjoner med IP/DECT-teknologi. Basert på dekningsanalyse skal det kables nettverkspunkter til alle
15 Overordnet teknisk program (OTP) Side 15 av 18 basestasjoner. Basene forsynes med strøm gjennom nettverkskabelen (PoE) og trenger ikke egne strømpunkter. Det skal etableres WLAN-dekning i hele bygget. Basert på dekningsanalyse skal det kables nettverkspunkter til alle basestasjoner. Basene forsynes med strøm gjennom nettverkskabelen (PoE) og trenger ikke egne strømpunkter. Basert på avdekkede behov skal det etableres nettverkspunkt til printere, videoløsninger, PC-er, fasttelefoner, overvåkningsutstyr, alarmanlegg med mer. Alt nettverksutstyr skal strømforsynes fra UPS på prioritert kurs." Merk også at alt nettverksutstyr, basestasjoner, PC-er, telefoner osv. skal leveres av Sykehuspartner. Det viktige i prosjekteringen er at det etableres hensiktsmessige fordelere (så få som mulig) med god plass og godt med strømuttak og at det er tilgjengelige nettverkspunkter rundt omkring i bygningsmassen der de bør være. Alle datarom og undersentraler skal i utgangspunktet være dublert. Alle systemer som etableres i ny PSA/ABUP-UK skal være IP-baserte, slik at en på en enkel måte kan utveksle informasjon mellom systemene. I alle kritiske områder som vaktrom, ekspedisjoner, undersøkelsesrom, etc, skal det etableres telefoner tilknyttet denne telefonsentral. I ikke virksomhetskritiske areal som kontorarealer etc. kan det etableres IP telefoni. På grunn av alle de forskjellige systemer og applikasjoner som forventes å tilknyttes datanettet, ansees det som nødvendig med ett eller flere nettverk med mulighet for større båndbredde enn det som ellers tildeles i nettverket. Hvilke konkrete hastigheter det her menes vil forandre seg over tid, og må spesifiseres nærmere i detaljplanleggingen. I tillegg kan det i enkelte kapasitetskritiske områder være nødvendig med mulighet for enda større båndbredde. Eksempler på funksjoner som kan ha slike behov er: Pasientregistrering (EEG, etc) Videooverføring Overfallsalarm Telemedisin Foreløpig ikke relevant Signalanlegg Sykehusets eksisterende sykesignalanlegg skal vurderes å utvides og benyttes i PSA/ABUP-UK. I alle pasientrom etc. hvor dette etableres må en vurdere om nyere versjon som er IP-basert skal benyttes. Eksisterende personsøkeranlegg beregnes utvidet og benyttet i forbindelse med varsling til pleiere i overnevnte arealer.
16 Overordnet teknisk program (OTP) Side 16 av 18 I den videre planlegging skal det medtas følgende lyd og bildeanlegg: AV-anlegg Videokonferanse Kabel tv-anlegg Automatisering Ny PSA/ABUP-UK med tekniske anlegg skal styres og overvåkes fra sykehusets eksisterende sentrale driftskontrollanlegg. Nye systemer må være kompatible med eksisterende systemer. Det forutsettes at alle tekniske anlegg i mest mulig grad er integrert og tilkoblet dette SD-anlegget, slik at det tekniske personalet har full kontroll med nybygget og dets tekniske anleggene sin komplette driftsstatus. Løsningene som velges skal minimum inneholde nødvendige funksjoner for god drifting og overvåking av systemer, dvs vvs-automatikk, romstyring, overvåking av nød- og ledelys, jordfeil/isolasjonsovervåking, energioppfølging, alarm/kamera behandling, historikk, trendlogger etc. Det planlegges med minimum en undersentral i hver underfordeling for bygningsdrift. Ett system skal generelt ikke deles på flere undersentraler. For å oppnå en god driftsøkonomi skal utstrakt bruk av automatikk prege de tekniske anleggene i bygget. Det skal som hovedregel etableres behovsstyring av tekniske installasjoner i de fleste rom slik at temperatur, ventilasjon og belysning i de enkelte rom reguleres individuelt etter tilstedeværelse og behov. I tillegg benyttes nattsenking / døgnstyring i arealer hvor dette er aktuelt. Styring av belysning baseres på tilstedeværelse og dagslysstyring samt i tilknytning med solavskjerming etter behov. Ventilasjon og varme reguleres av tilstedeværelse, CO2 nivå og temperatur i enkelte rom som møterom, auditorier mv. Solavskjermingen kan videre benyttes til å redusere transmisjonstap gjennom vinduer for eksempel om natten i vinterhalvåret. Adgangskontroll skal etableres i PSA slik at en kan etablere skallsikring av bygget, dele bygget adgangsmessig opp i de nødvendige soner, og benyttes i forbindelse med innbruddsalarmsystem. I forbindelse med energioppfølging skal alle energiposter for elektriske og termisk energi utstyres med energimålere med overføring til SD-anlegget Det skal etableres forbruksregistrering med separate målinger for alle relevante tekniske systemer inkludert forbruksmåling av vann og varmt tappevann for alle bygg og fløyer. Alle energiposter og forbruksmålinger overføres til SD-anlegget. For å muliggjøre utstrakt bruk av automatikk må det etableres bus-løsninger i bygget. Løsning utredes i videre prosess.
17 Overordnet teknisk program (OTP) Side 17 av Heiser Det skal installeres det nødvendige antallet heiser med talevarsling. Heisstoler skal ha fender for å forhindre skader fra vare- og persontransport med traller, senger mv. Det forutsettes at minst en vareheis går opp til takplan ved takplasserte tekniske rom. 3.7 Utendørs Uteanleggene er en viktig del av behandlingsopplegget, og skal planlegges for mye aktivitet i behandlingen Utendørs Det skal utarbeides en samlet plan for bruken av utomhusarealene. Denne skal ivareta både de overnevnte ønsker og krav og de krav og ønsker som er spesifisert i Hoved- og delfunksjonsprogrammet (HFP/DFP). Funksjon og krav til et trivelig utemiljø som ledd i behandlingen i PSA/ABUP-UK må ivaretas i planleggingen av utomhusarealene. 4. FDV-system Ved ibruktaking av bygningsmassen skal foretakets eksisterende FDV-system samtidig være klar for operativ bruk. Det krever at innlegging og registrering av utstyr, dokumentasjon, prosedyrer og lignende gjøres i prosjektfasen og ferdigstilles samtidig med bygget. Tegninger (as-build) skal også være klar for operativ bruk i de systemer foretaket har for dette. For å oppnå dette må en allerede når detaljprosjektering starter etablere en felles webbasert prosjektdatabase, som håndterer alt av tegninger og oversikt over alt av systemer og utstyr som bestilles og ankommer byggeplass. Nødvendige registreringer gjøres her fortløpende av entreprenører, slik at mest mulig av opplysninger av bygget kan overføres direkte fra dette systemet og inn i eksisterende FDV-system. 4.1 Konsekvenser for FDVU Kostnadene til FDVU vil endre seg i forhold til samlet areal, løsninger for energiforbruk, omfang av renhold og hvilket nivå man legger seg på når det gjelder løpende vedlikehold. På denne posten påløper også kommunale avgifter. Disse utgjør en forholdsvis liten del av de samlede kostnadene og beveger seg i liten grad med arealet, men er mer knyttet til vann, avløp og avfall. Ny løsning i forhold til eksisterende vil ikke på virke dette i særlig grad. Energi For energi finnes det tekniske krav for ulike bygningstyper som kan benyttes når framtidig kostnad skal estimeres, og det er i gang en rekke sykehusprosjekt der man kan hente anslag over denne kostnaden fra. For å finne endringen fra dagens situasjon må
18 Overordnet teknisk program (OTP) Side 18 av 18 man forsøke å bryte ned dagens energiforbruk ved sykehuset, slik at man får et anslag for hva som er forbruket i bygningsmassen til psykisk helsevern. Renhold Kostnaden for renhold vil i hovedsak bevege seg i forhold til areal som skal renholdes. Det bør videre drøftes om kostnaden man i dag betaler per m2 vil endres avhengig av overflaters beskaffenhet og arealenes utforming. Her kan man bygge på de erfaringer man har ved Sykehuset Sørlandet HF avdeling Kristiansand i dag. Vedlikehold Denne kostnaden vil endre seg mye avhengig av hvilke alternativ som benyttes. For at alternativer skal kunne sammenlignes må man ha en mening om hvilket nivå arealene skal ha.
Overordnet teknisk program (OTP) Nytt bygg for Psykiatrisk sykehusavdeling Sørlandet sykehus HF
Overordnet teknisk program (OTP) Nytt bygg for Psykiatrisk sykehusavdeling Sørlandet sykehus HF Kristiansand 17.11.2014 Navn Navn Sørlandet sykehus HF Overordnet teknisk program (OTP) Side 2 av 16 Innhold
DetaljerOverordnet teknisk program (OTP) Nytt bygg for Psykiatrisk sykehusavdeling Sørlandet sykehus HF
Vedlegg 6 Overordnet teknisk program (OTP) Nytt bygg for Psykiatrisk sykehusavdeling Sørlandet sykehus HF Kristiansand 05.05.2014 Navn Navn Overordnet teknisk program (OTP) Side 2 av 19 Sørlandet sykehus
DetaljerOverordnet teknisk program (OTP) Nybygg psykisk helse SSK. Sørlandet sykehus HF
Side 1 av 18 Overordnet teknisk program (OTP) Sørlandet sykehus HF Revidert 16.3.2015 v Sørlandet sykehus HF Revidert 18.03.2016 v Sykehusbygg HF Side 2 av 18 Innhold 1. Innledning... 4 1.1 Rammer... 4
DetaljerProsjekt nytt østfoldsykehus (PNØ) Røranleggene Frank Engen/Per Nes 04.05.2012
Prosjekt nytt østfoldsykehus (PNØ) Røranleggene Frank Engen/Per Nes 04.05.2012 Prosjektorganisasjon Prosjekt Nytt Østfoldsykehus PNØ Ansvarsområde Teknikk U4 Teknikk U4 Per Nes Prosjektleder Jan Drabløs
Detaljer20.09.2012 BODØ RÅDHUS. Mulighetsstudie. Vedlegg 11 Notat Elektrotekniske anlegg. Borealis. ARKITEKTERas
20.09.2012 BODØ RÅDHUS Mulighetsstudie Vedlegg 11 Notat Elektrotekniske anlegg Borealis ARKITEKTERas 231 232 Mulighetsstudie Rådhuskvartalet i Bodø 19.06.2012 4. Elektrotekniske anlegg Basisinstallasjoner
DetaljerTankene bak et intelligent bygg.
Tankene bak et intelligent bygg. Automasjon i Tromsø kommune sine bygg før og nå Svein Karoliussen Utbyggingstrådgiver Eiendom - Tromsø kommune 1 INNHOLD Et kort tilbakeblikk på kommunen sin ENØK - historie
DetaljerForslag til Overordnet teknisk program (OTP)
Overordnet teknisk program (OTP) Prosjekt UNN PET-senter 2013-02-08 Oppdragsnr.: 5121472 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent 0.1 19.07.2012 Første utkast av OTP sendt til arbeidsgruppe
Detaljer14-2. Krav til energieffektivitet
14-2. Krav til energieffektivitet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 14-2. Krav til energieffektivitet (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene
Detaljer1. ELEKTROTEKNISKE ANLEGG
NOTAT Oppdrag HAMSUNSENTERET Kunde NORDLAND FYLKESKOMMUNE Notat nr. 01 Til Per A Vasshaug Fra Kopi Terje Skulbru 1. ELEKTROTEKNISKE ANLEGG Dato 2009-06-21 Prosj.nr: 6070421 ELEKTROINSTALLASJONER Anlegget
DetaljerUtarbeidet av: Dato sist revidert 1 Overordnet 1.1 Bygget skal tilpasses landskapet/omgivelsene.
Sjekkliste HMS-miljø HMS i Detaljprosjekt Bygg og anlegg Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste Versjon: 01 Dato: 2006-09-08 Utarbeidet av: 1 Overordnet 1.1 Bygget skal tilpasses landskapet/omgivelsene.
DetaljerHvorfor SD-anlegg og EOS? Hvordan oppnå både godt inneklima og lavt energiforbruk? Roar Johannesen, Direktør Byggautomasjon 1
Hvorfor SD-anlegg og EOS? Hvordan oppnå både godt inneklima og lavt energiforbruk? Roar Johannesen, Direktør Byggautomasjon 1 Forretningsidé GK skal levere teknologi og tjenester for innklima og tilhørende
DetaljerROMBEHOV TEKNISKE ANLEGG INNHOLD 1 INNLEDNING 2
SØRLANDET SYKEHUS ROMBEHOV TEKNISKE ANLEGG NOTAT ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 TEKNISKE ROM OG SJAKTER,
DetaljerEVENTYRVEGEN 7, TILBYGG MED UTLEIEDEL TIL TOMANNSBOLIG
Connie Hendseth Sivilarkitekt MNAL Hans Finnes gate 37 A 7045 Trondheim, Norway Trondheim, 21.03.2016 Til aktuelle entreprenører EVENTYRVEGEN 7, TILBYGG MED UTLEIEDEL TIL TOMANNSBOLIG Enkel bygningsteknisk
DetaljerFunksjons og leveransebeskrivelse
Målselv kommune Funksjons og leveransebeskrivelse TILBYGG SFO BJØRKENG Steinar Jensen 13.06.2016 Innhold Målselv kommune 1 Funksjons- og ytelsesbeskrivelse tilbygg SFO Bjørkeng... 2 BYGG... 2 Fundament...
DetaljerMiljøhuset GK. Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift. «30 000 passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013
Miljøhuset GK Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift «30 000 passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013 Espen Aronsen, fagsjef GK Norge AS 09.10.2013 TL Agenda Bakgrunn,
Detaljer. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE
. men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av
DetaljerGigaCampus institusjonsgjennomgang fysisk infrastruktur Side: 1 (10) Sjekkliste Institusjon: Studiested: Rom: Dato:
GigaCampus institusjonsgjennomgang fysisk infrastruktur Side: 1 (10) ns innhold 1. Strukturert kabling UFS 102 1) Overordnet krav kap 2.1 2) Horisontal kabling kap 2.2 3) Vertikal kabling kap 2.3 4) Patching?
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerKjøpsveileder varmestyring. Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg.
Kjøpsveileder varmestyring Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg. 1 Et styringssystem sørger for minimal energibruk når du er hjemme, og effektivt energibruk når du ikke er tilstede. Hva er
DetaljerByggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo
Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Asplan Viak AS Peter Bernhard pb@asplanviak.no Solarkonferansen Kristiansand, 18. juni 2014, Bakgrunn 40% Bygg står
DetaljerSjekkliste HMS miljø. Forprosjekt. HMS i. Bygg og anlegg. Versjon: 01. Dato: 19.12.2003. Utarbeidet av: Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste
Sjekkliste HMS miljø HMS i Forprosjekt Bygg og anlegg Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste Versjon: 01 Dato: 19.12.2003 Utarbeidet av: 1 Byggets plassering på tomten ARK/ Alle 1.1 Plassere bygningen naturlig
DetaljerRINGSAKER VIDEREGÅENDE SKOLE HEDMARK FYLKESKOMMUNE
RINGSAKER VIDEREGÅENDE SKOLE HEDMARK FYLKESKOMMUNE KONKURRANSEGRUNNLAG - Avklaring nr. 13 Følgende saker er stilt som spørsmål fra tilbydere: Sak 1. Dreier seg om gassalarm tilkoblet brannvarslinga. Det
DetaljerEnergikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT
Energikrav i TEK Konsekvenser og utfordringer Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov
DetaljerLørenskog Vinterpark
Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag
DetaljerAnskaffelseskatalog Elektro
Anskaffelseskatalog Område Kontrakt Sendes ut Kontraheres Byggestart Rev. Dato E 4001 12.12.2011 27.03.2012 avtales E 4101 Sykeromskanaler 04.06.2012 01.10.2012 avtales E 4401 Belysningsutstyr 07.05.2012
DetaljerGjennomgang av forslaget til TEK15 Fokus på yrkesbygg Overordnet vurdering av forslaget Hva med eksisterende byggverk?
Forslag til TEK-endringer - yrkesbygg Gjennomgang av forslaget til TEK15 Fokus på yrkesbygg Overordnet vurdering av forslaget Hva med eksisterende byggverk? 5 14-1 Generelle krav Forenkling av eksisterende
Detaljer5 KRAVSPESIFIKASJON PASIENTVARSLINGSSYSTEM FAUSKE KOMMUNE
Vedlegg 5 KRAVSPESIFIKASJON PASIENTVARSLINGSSYSTEM FAUSKE KOMMUNE Innhold Generelt:... 3 Befaring:... 3 Kravspesifikasjon... 3 Dekningsomfang:... 5 Kravspesifikasjon pasientvarsling Fauske sykehjem Generelt:
DetaljerINNHOLD Utvalg iht NS 3451, Profsys og "justert" TFM
DEL 2 BYGG 21 253 Luker 211 Klargjøring av tomt 254 Gulv og overflate 212 Byggegrop 255 Himling og overflate 213 Forsterkning av grunn 257 Utstyr 214 Fundamenter 26 215 Bærelag 261 Primærkonstruksjoner
DetaljerFasader i glass som holder hva vi lover
Fasader i glass som holder hva vi lover Line Karlsen HiOA og Ida Bryn Erichsen & Horgen AS 1 Hva er «Fasader i glass som holder hva vi lover»? FoU prosjekt 2008-2009, 2011-2013. Finansiert av Forskningsrådet
DetaljerSaksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF
Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Sakstittel: Bygningsstatus og videre planer for bygningsmassen ved ST Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato 91-2014 Eiendomssjef Einar Ramsli/ Økonomidirektør
DetaljerForretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.
Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg
DetaljerMILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP), VERSJON 01
MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP), VERSJON 01 PROSJEKTNR: 11932 PROSJEKTNAVN: Høgskolen i Telemark DATO for miljømål: 22. mars 2012 Fylles ut av Statsbygg Fylles ut av de prosjekterende 1) MILJØMÅL VEDR ENERGI
DetaljerTiltak i nye og eksisterende bygg
Framtidens byer - første administrative samling Nydalen 21. - 22. august 2008 Verksted 2: Bygg og energi Tiltak i nye og eksisterende bygg Sylvia Skar, Norconsult 1 29.08.2008 Energifakta Den samlede energibruken
DetaljerKvalitetssikring nytt PSAbygg Sørlandet sykehus HF
Kvalitetssikring nytt PSAbygg Sørlandet sykehus HF Presentasjon for SSHF Kristiansand, 11/12 2014 Ole Martin Semb, Terramar Kilde: Ny Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA), konseptrapport, mottatt 27/11 2014
DetaljerSTATUSRAPPORT. 408 Parkgt. 14 Borettslag
Dato: 2016-06-15 00:23 STATUSRAPPORT 408 Parkgt. 14 Borettslag Definisjoner : Denne rapporten gir en overordnet vedlikeholdsstatus på boligselskapet som helhet. Denne danner grunnlag for den detaljerte
DetaljerHalse Eiendom AS Mandal kulturhus Utredning Heisinstallasjoner
Oppdragsgiver: Oppdrag: Emne: Halse Eiendom AS Utdrag: Denne utredning omfatter heisanlegg for person og varetransport i BUEN- Nytt kulturhus i Mandal. Det er foretatt en forenklet vurdering av heiskapasitet
DetaljerKonsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14
Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.
DetaljerN o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4)
PROSJEKT: G 32 KRISTIANSAND STASJON SAK : BRANNTEKNISK PROJEKTERING NOTAT NR. RIBR 01 DATO :2010-08-25 DATUM REV: 2010-08-30 Objekt: Kristiansand Stasjon Tiltakshaver: Rom Eiendom AS Oppdragsgiver: Rom
DetaljerTilstandsanalyse av inneklima
Tilstandsanalyse av inneklima Sverre Holøs 1 Hvilke krav stilles til inneklilma? Bolig TEK ulike utgaver Strålevernforskriften Yrkesbygg TEK Arbeidsmiljøloven Veiledning 444: Inneklima og luftkvalitet
DetaljerBygg C1. Kjøkken er flyttet til grupperom og det er satt på dør mot felles areal i base 2.(Jfr. brannkrav gjennomgang
Side 1 av 2 Espen Aursand Fra: "Espen Aursand" Til: "'Øystein Løvø'" ; Sendt: 5. november 2005 18:46 Legg ved: Kostnadstegning 1 etg
DetaljerFlexit boligventilasjon
Flexit boligventilasjon Nå får du opp til 20 000 kr i tilskudd fra Enova for ettermontering av balansert ventilasjon! A FOR ET SUNT INNEMILJØ Hvorfor ventilere? Du er sikkert nøye med hva barna spiser,
DetaljerPROSJEKT KOMMUNALE BYGG FDV- DOKUMENTASJON
Side 1 PROSJEKT KOMMUNALE BYGG FDV- DOKUMENTASJON MÅLSETTING Søgne Kommune har installert et EDB styrt FDV- program som skal brukes på alle eksisterende og nye bygg. Med bakgrunn i dette skal all dokumentasjon
DetaljerEnergieffektivisering
REHABILITERING OG BUNDET ENERGI Eksisterende bærekonstruksjon beholdes og regnes dermed ikke inn i bundet energi Bevisst valg av tilførte materialer Ved å gjenbruke feks fasadeglass til innvendige skillevegger
Detaljernettverk BAS arkitekter Konsulenter MDH arkitekter Energi og tekniske fag Rambøll as Brann ( øvrige fag fra 2015) Utvikling for bruk av tre itre as
FANTOFT STUDENTBY PRESENTASJON 10.12.2014 Arkitekter BAS arkitekter Helen & Hard AT plan og arkitektur MDH arkitekter Konsulenter nettverk Sarpsborg Stavanger og Oslo Tromsø, Oslo og Stavanger Oslo Itech
DetaljerSAUHERAD KOMMUNE OMSORGSBOLIGER - NOTEVARP HEISANLEGG. Notodden, den 27.08.2012 DOKUMENTKONTROLL. Rev. Dato Tekst Saksb.
SAUHERAD KOMMUNE OMSORGSBOLIGER - NOTEVARP HEISANLEGG Notodden, den 27.08.2012 DOKUMENTKONTROLL Rev. Dato Tekst Saksb. Kontr Godkj Oppdragsnavn: Omsorgsboliger - Notevarp Oppdragsgiver: Sauherad Kommune
DetaljerSTIFTELSEN NORDMØRE MUSEUM INNHOLD RISIKOVURDERING OMBYGGING MAGASINBYGG - KNUDTZONDALEN. 1 Innledning og sammendrag 2
STIFTELSEN NORDMØRE MUSEUM RISIKOVURDERING OMBYGGING MAGASINBYGG - KNUDTZONDALEN INNHOLD 1 Innledning og sammendrag 2 2 Innledning 4 2.1 Bakgrunn 4 2.2 Formål 4 2.3 Definisjoner 4 2.4 Forutsetninger og
DetaljerAnalyse av investeringer og driftsøkonomi ved videre aktivitet i eksisterende bygningsmasse i Helse Nordmøre og Romsdal 0-alternativet Hjelset
Analyse av investeringer og driftsøkonomi ved videre aktivitet i eksisterende bygningsmasse i 0-alternativet Hjelset 0-alternativet Foreløpig Innholdsfortegnelse 1. BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 2. METODE OG
DetaljerHelse Førde Dialyseavdeling, Infusjonsavdeling, Legevakt, Skadepoliklinikk ved NSH RISIKOVURDERING PROSJEKTERING ELEKTROTEKNISKE ANLEGG
Helse Førde Dialyseavdeling, Infusjonsavdeling, Legevakt, Skadepoliklinikk ved NSH RISIKOVURDERING PROSJEKTERING ELEKTROTEKNISKE ANLEGG Prosjekterande: Oppdragsgjevar: Firmanavn: Sweco Norge AS Firma/Navn:
DetaljerUtnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger
Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger
DetaljerEvakueringsplan Hva er det? Praktiske utfordringer?
1 Hva er det? Praktiske utfordringer? John Utstrand 1 Om brannkonsept/ PRO brann Brannkonsept (kbt.no); Sammenstilling av krav og ytelse som er grunnlaget for detaljprosjektering. 2 V. Stenstad, Kursdagene
DetaljerGod morgen! Sovet trygt i natt?
God morgen! Sovet trygt i natt? Det er ikke systemet det kommer an på. Det er det systematiske arbeidet som gir trygge bygg for alle! DET ER IKKE SYSTEMET DET KOMMER AN PÅ Vannskader kostet 4.183.152.000
DetaljerEnergikonsept Strindveien 4
Energikonsept Strindveien 4 Thommesen AS Bakgrunn Teori Integrert Design Prosess Integrert Energi Design Integrert bygnings konsept Praksis Prosjekt 1 met Prosjekt 2 Hagaløkkveien Prosjekt 3 Strindveien4
DetaljerSPYDEBERG KOMMUNE. Nye lokaler til PPT Griniveien 14, Spydeberg. Entreprise Totalentreprise etter NS8407. Vedlegg D. Bilag 1 Prissammendrag
SPYDEBERG KOMMUNE Nye lokaler til PPT Entreprise Totalentreprise etter NS8407 Vedlegg D Bilag 1 Prissammendrag 2013-02-25 Oppdragsnr.: 5130606 Innhold 1 Tilbudssammendrag nivå 1 3 2 Tilbudsskjema nivå
DetaljerSIMIEN Evaluering TEK 10
Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)
DetaljerKVÆRNERBYEN FRANCIS BORETTSLAG Oslo, 12. oktober 2012 Rev 1 Leveransebeskrivelse Generelt Denne beskrivelsen er utarbeidet for å orientere om bygningenes viktigste bestanddeler og funksjoner. Beskrivelsen
DetaljerNotat. BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for eiendom. Saksnr.: 201317372-1 Saksbehandler: Finans - Stab v.
BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for eiendom Notat Saksnr.: 201317372-1 Saksbehandler: OYSH Emnekode: BBE-1642 Til: Fra: Finans - Stab v. Ove Foldnes Etat for bygg og eiendom Dato: 26. april
DetaljerPowerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard
- Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard Peter Bernhard Energi og miljørådgiver Asplan Viak AS Energiseminaret 2016 er «Energikappløpet med fremtiden som mål» 26. og 27. februar 2016, NMBU,
DetaljerHØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING
HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING Volda, 25. November 2010 Tempevegen 22, 1300 Trondheim Telefon: 73 94 97 97 Faks.: 73 94 97 90 www.asplanviak.no 1.1 Generelt om byggene
DetaljerForstudierapport. Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag
Forstudierapport Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag BAKGRUNN OG FORMÅL Etterstad Sør borettslag inngikk høsten 2012 en avtale med Schneider Electric om å gjennomføre en forstudie av
DetaljerKonkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Kjøp av kontorrigg E-16 Fønhus Bagn - Bjørgo.
Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon Kjøp av kontorrigg E-16 Fønhus Bagn - Bjørgo. Dokumentets dato: 21.05.2012 Saksnummer: 2012049775 B.1. Kravspesifikasjon B.1.1. Beskrivelse av formål/behov I
DetaljerRapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen
Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt
Detaljer20.09.2012 BODØ RÅDHUS. Mulighetsstudie. Vedlegg 12 Notat VVS. Borealis. ARKITEKTERas
20.09.2012 BODØ RÅDHUS Mulighetsstudie Vedlegg 12 Notat VVS Borealis ARKITEKTERas 237 238 19.06.2012 Generelt. Rådhuskvartalet vil etter nyetablering bestå av bygg som skal bevares og rehabiliteres, og
DetaljerBiogenetisk varme - en ny energiteknologi
Biogenetisk varme - en ny energiteknologi Velkommen til en introduksjon av Biogenetisk varme (Her kan du evt. legge inn noen linjer selv på vegne av Aktiv- hus?) Egenskaper Lydløs, energieffektiv, tilnærmet
DetaljerEkstraordinær generalforsamling
Ekstraordinær generalforsamling Bodøsjøen borettslag 3. November 2015 Ved styret; Kari Nystad-Rusaanes (styreleder) Ulf Nilsen (nestleder) Hege Nilsen (styremedlem) Lillian Egren (styremedlem) Tor Bjørndal
Detaljerv. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR
v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR Et plusshus er en bygning som igjennom driftsfasen genererer mer fornybar energi enn hva den forbruker
DetaljerBILAG A GENERELT. Side 1 av 8
BILAG A GENERELT Side 1 av 8 Innholdsfortegnelse 1 GENERELT OM PROSJEKTET... 3 1.1 Lokalisering 3 1.2 Bakgrunn og orientering om prosjektet 3 1.3 Gjennomføring og entrepriser 4 1.4 Leveranseomfang for
Detaljer1.2 Hva sier bestillingen vedrørende overtakelse?
Stemmer leveransen med bestillingen? Stemmer leveransen med bestillingen? Hva sier bestillingen om overtakelse? Hva blir levert? Tiltak til forbedring. 1.1 Presentasjon Bjørn Finn Farstadvoll Ansatt i
DetaljerNytt sykehus i Drammen. Plusshusvurdering
Prosjekt: Nytt sykehus i Drammen Tittel: Plusshusvurdering 01 Forutsetninger for definisjon som Plusshus 06.11.18 MVA IHB GED Rev. Beskrivelse Rev. Dato Utarbeidet Kontroll Godkjent Kontraktor/leverandørs
DetaljerInvitasjon til dialogkonferanse
Invitasjon til dialogkonferanse System for sentral driftsovervåking i Kulturog idrettsbygg Oslo KF Tid: 03.11.15, kl 12.30 Sted: Olav Vs gate 4 Påmelding innen 29. oktober BAKGRUNN Kultur- og idrettsbygg
DetaljerGRINDATUNET Byggetrinn 1 16.4.2013 MILJØPLAN. Eidsvoll Verk tomteselskap AS. 18.januar 2013. TF 201 Totalentreprise
GRINDATUNET Byggetrinn 1 16.4.2013 MILJØPLAN Eidsvoll Verk tomteselskap AS 18.januar 2013 1087 14 TF 201 Totalentreprise Side 2 av 6 Innhold 1. Hensikt... 3 2. Miljøgjennomgang... 3 3. Ansvar... 3 Satsningsområder
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerNytt bygg for Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA), konseptutredning
Nytt bygg for Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA), konseptutredning Presentasjon i styremøte 11.12.2014 Sak 094-2014 Per W. Torgersen, driftsdirektør Vegard Ø. Haaland, avdelingsleder PSA Per B. Qvarnstrøm,
DetaljerIng. Hallås Elverum AS 09.09.2014 Prosjekt: 14129 - KONGSVINGER KOMMUNE, SERVICETORG - TEKNISK BESKRIVELSE Side 521-1
Prosjekt: 14129 - KONGSVINGER KOMMUNE, SERVICETORG - TEKNISK BESKRIVELSE Side 521-1 Kapittel/fag: 521 KABLING FOR IKT 521 KABLING FOR IKT 521.1 ORIENTERING I dette kapittel medtas kursopplegg med punkter
DetaljerMULTILIFT XR18SL - PRO FUTURE ENESTÅENDE EFFEKTIVITET
MULTILIFT XR18SL - PRO FUTURE ENESTÅENDE EFFEKTIVITET PRODUKTBROSJYRE FORBEDRE EFFEKTIVITETEN, TRANSPORTER MER LAST OG REDUSER MILJØPÅVIRKNINGEN Krokløfteren MULTILIFT XR18SL Pro Future er betydelig lettere
DetaljerVarmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav
-14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 13192 kwh 2,0 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 36440 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 53250 kwh 7,9 kwh/m²
DetaljerRapport- LCC kalkyle Dato 01.07.2013 Adresse 0 Foretak 0 Kontaktinfo 0 Beregning utført av Prosjektnavn Scenario 1
Rapport- LCC kalkyle Dato 1.7.213 Adresse Foretak Kontaktinfo Beregning utført av ah Prosjektnavn Scenario 1 Bygningstype Barneskole/ungdomsskole Bruttoareal [m2 BTA] 1584 Prosjektkostnad [kr] 2372 Kommentarer
DetaljerPASSIVHUSEVALUERING LOKALER FOR KONGSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT OG HJEMMETJENESTEBASER PREMISSNOTAT INNHOLD. 1 Innledning.
VEDLEGG 1.10 KONGSBERG KOMMUNALE EIENDOM KF PASSIVHUSEVALUERING LOKALER FOR KONGSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT OG HJEMMETJENESTEBASER ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no
DetaljerNeste generasjon behovsstyring. Geir Bruun Frokostmøte
Neste generasjon behovsstyring Geir Bruun Frokostmøte 10.5.17 1 Kort om GK Historie GK ble etablert i 1964. GK eies i dag 100 % av familien Karlsen. Fagområder Ventilasjon, byggautomasjon, kulde, rør og
DetaljerTotal Concept metoden
Eiendom: Byggeier: Konsulenter: Veikontoret, Steinkjer Statsbygg SINTEF Byggforsk Total Concept metoden Trinn 3 - Målinger og oppfølging Bygningsmassen og bruk Byggeår: 1967, 1976, 1984, 2016 Areal: 4
DetaljerDRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF
DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 39/15 Saksbeh. Lars Einar Teien Jour.nr 14/1048 Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. Styret Møtedato 26.05.2015 SAK 39/15: KJØSTERUD SKOLE, SLUTTRAPPORT Innstilling til:
DetaljerProsjekteringsanvisning Lås, beslag og adgangskontroll
Prosjekteringsanvisning Lås, beslag og adgangskontroll Fylke dato: 24.01.2011 NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE EIENDOM 1 Filnavn: Ver253 FEF dato: Side 1 av 10 Prosjekteringsanvisning Lås, beslag og adgangskontroll
DetaljerLeie av lokaler til Sandnes politistasjon Drift og vedlikehold Side 1 av 6
ANSVARS- OG KOSTNADSFORDELING FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD MELLOM LEIETAKER OG UTLEIER DRIFT Oversikten viser hvordan ansvaret for gjennomføring av driftsoppgavene og ene for disse tjenestene skal fordeles
DetaljerVEGTRAFIKKSENTRALEN I OSLO
STATENS VEGVESEN VEGTRAFIKKSENTRALEN I OSLO Offentlig kontorbygg OMBYGGING/RENOVERING Totalentreprise Oslo 21-05-12 Side 1 av 15 R a p p o r t T e r m o g r a f e r i n g o g t e t t h e t s p r ø v i
DetaljerNYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE
NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!
DetaljerNS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk
29. Mai 2013 NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk 2012-VERSJONEN - HVA ER NYTT? MERETE H. MURVOLD, STANDARD NORGE Hva får du høre om? 1. STANDARDER FOR TILSTANDSANALYSER 2. NS 3424 BAKGRUNN OG SYSTEMATIKK
DetaljerNes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang
TITTEL Gjerderudvegen 10 Energiberegning TEK 10 og lavenergi etter NS 3701 REINERTSEN AS Divisjon Engineering Besøksadresse: Lilleakerveien 8, Oslo Postadresse: Postboks 18, 0216 Oslo Tlf: 81 52 10 00
DetaljerModerne bolig Moderne elektroinstallasjon
Moderne bolig Moderne elektroinstallasjon Smart-house Lysstyring Med Smart-house har du full kontroll over belysningen både innendørs og utendørs, slik at den kan tilpasses forskjellige situasjoner og
DetaljerHyggelig å være her!
Hyggelig å være her! Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsforvalter Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsbedrift. Eier 300.000 m2 21 Skoler 25 Barnehager 7 Bo - servicesentere
DetaljerKornmoenga Side 1 av 8 4 ELEKTROINSTALLASJONER STERKSTRØM. Hovedfordeling / hovedunderfordeling.
Kornmoenga Side 1 av 8 4 ELEKTROINSTALLASJONER STERKSTRØM Hovedfordeling / hovedunderfordeling. HOVEDFORDELING Måleranlegg og hovedsikringer for leiligheter er plassert i hovedtavlerom/nisje i parkeringskjeller.
DetaljerSørum kommune skal bygge om Fjellbo VP. Stasjonen er fra 1984, og det er i hovedsak pumper og elektroinstallasjon som krever utskifting.
Oppdragsgiver: Sørum kommunalteknikk KF Oppdrag: 522332 Rehabilitering Fjellbo VP Del: Dato: 2010-07-01 Skrevet av: Jon Brandt Kvalitetskontroll: SKISSEPROSJEKT OMBYGGING FJELLBO VP INNHOLD 1 Innledning...
DetaljerKjøpsveileder Balansert ventilasjon i boliger. Hjelp til deg som skal kjøpe balansert ventilasjon.
Kjøpsveileder Balansert ventilasjon i boliger Hjelp til deg som skal kjøpe balansert ventilasjon. Balansert ventilasjon i boliger Ventilasjon er viktig og nødvendig for å sikre godt inneklima i boliger.
DetaljerOPPDRAGSGIVER: Drammen Eiendom DOKUMENT 4.2. PROSJEKT: Schwartz gate Side 1 av 6 TILBUD: TOTALENTREPRISE Dato: Revisjon:0
PROSJEKT: Schwartz gate 16-18 Side 1 av 6 Generelt Etterfølgende beskrivelse er ment å gi en oversikt over de anleggstyper/installasjoner som skal inn i bygget, slik at det gir totalentreprenøren et grunnlag
DetaljerROM EIENDOM AS ADRESSE KIRKEGATA 15, 0048 OSLO SENTRALBORD +47 47 62 05 00 FAKS +47 23 15 17 56 E-POST POST@ROMEIENDOM.NO WWW ROMEIENDOM.
Norges første ferdigstilte næringsbygg klasse A ROM EIENDOM AS ADRESSE KIRKEGATA 15, 0048 OSLO SENTRALBORD +47 47 62 05 00 FAKS +47 23 15 17 56 E-POST POST@ROMEIENDOM.NO WWW ROMEIENDOM.NO Kontakt: Pål
DetaljerMØTEINNKALLING Plankomité
MØTEINNKALLING Møtetid: 06.11.2013 kl. 18:30 Møtested: Eiendomsavdelingens møterom, Skoleveien 3 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter
DetaljerCTC FerroModul Storberedersystem
Storberedersystem D Funksjon - Drift - Vedlikehold www.ctc.no Aug. 2012 system D system D er velkjent for mange. Som pioner i utviklingen av større varmtvannssystemer, lanserte denne løsningen på slutten
DetaljerMonika Zandecka Ulimoen /5
TITTEL Energiberegning Fjellbovegen barnehage REINERTSEN AS Divisjon Engineering Besøksadresse: Lilleakerveien 8, Oslo Postadresse: Postboks 18, 0216 Oslo Tlf: 81 52 10 00 Foretaksregisteret: NO 976 810
DetaljerKRAVSPESIFIKASJON BILAG 2B GRENSESNITT
1 AV 5 KRAVSPESIFIKASJON BILAG 2B GRENSESNITT K923.11-02_B Sikkerhetskabinetter spesial Prosjekt Innhold 1 Orientering om leverandørens ansvar... 3 2 Aktuelle grensesnitt for Sikkerhetskabinetter spesial...
DetaljerFor å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.
1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen
DetaljerNullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA
Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»
Detaljer