Auka produksjon av nye marine artar i Hordaland
|
|
- Margrete Johansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nr. 2/ 2005 Auka produksjon av nye marine artar i Hordaland Endring Torsk Kveite Andre fiskeslag Kamskjell Østers Blåskjell Andre artar Alle nye artar Tabellen viser produksjonen av nye marine artar i oppdrett i Hordaland, Tonn. Andre artar av skjell: Hummar, kreps, Kjelde: Fiskeridirektoratet:. Produksjonen av alle dei nye artane i oppdrett har jamt over vore aukande i både Hordaland og landet sidan Produksjonen av østers, produktet med den høgaste kiloprisen, og der Hordaland er det leiande produsentfylket, er tredobla. Produksjon av andre fiskeslag er femdobla. Også produksjon av blåskjell som det i 2002 vart produsert mest av, har auka monaleg. Sjå også s. 14.
2 INNHALD Utdanningsnivået i kommunane 3 Utdanningsnivået i Hordaland 4 Ferdige dr.gradskandidatar ved høgare utdanningsinstitusjonar 4 Tal dr.gradskandidatar etter fagområde 4 Totale FoU-utgifter etter sektor for utføring og per innbyggjar fordelt på fylke 5 Eigenutført FoU i næringslivet etter fylke 5 Endringar i tal bedrifter i Hordaland 6 Endringar i tal bedrifter med tilsette i Hordaland 6 Endringar i tal bedrifter pr region, alle bedrifter 7 Endringar i tal bedrifter pr region, bedrifter med tilsette 8 Sysselsetting og næringsstruktur i Hordaland 9 Sysselsetting i staten 10 Sysselsetting i offentleg administrasjon og forsvar 10 Sysselsetting i maritime næringar 11 Næringsstruktur og arbeidsplassdekning i kommunane 12 Tal arbeidsplassar i kommunane i Hordaland, absolutte tal og prosent 12 Oppdrett av fisk og skalldyr 14 Utvikling i produksjon av laks og aure i Hordaland 14 Levering og mottak av fisk 15 Bruttoprodukt pr. innbyggjar pr. næring 15 Breibanddekning i kommunane 16 Eksport av tradisjonelle varer etter totalverdi 17 Fordeling av eksport frå vestlandsfylka 17 Måloppnåing i høve Lisboastrategien 18 Side: HORDALAND I TAL Hordaland i tal inneheld statistikk om den regionale utviklinga i Hordaland. Publikasjonen kjem ut to gongar i året vår og haust. Tema i første nummer er befolkningsutvikling. I det andre nummeret vert det sett fokus på næring, innovasjon og kompetanse. Mesteparten av tala er henta fra Statistisk sentralbyrå, I kvart nummer vil du også finne annan aktuell statistikk som er tilgjengeleg på utgjevingstidspunktet. Statistikken vert publisert på kommune-, region og fylkesnivå avhengig av kva data som er tilgjengeleg. Regioninndelinga følgjer i hovudsak inndelinga i regionråda i fylket. Hordaland i tal er utarbeidd av arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) i Hordaland fylkeskommune. Publikasjonen finst også på AUD sine nettsider, 2
3 Utdanningsnivået i kommunane Høgast utdanningsnivå i Bergen og Stord Grunn- Vidareg. Univ. og skole skole høgskole Etne 21,1 64,3 14,6 Sveio 20,3 63,4 16,2 Bømlo 21,3 63,2 15,4 Stord 15,1 61,9 23,0 Fitjar 17,9 65,7 16,4 Tysnes 22,7 61,7 15,6 Kvinnherad 20,5 63,4 16,1 Austevoll 20,7 64,9 14,4 Sunnhordland 18,8 62,0 17,4 Jondal 16,4 65,9 17,7 Odda 21,7 61,7 16,6 Ullensvang 16,6 67,1 16,4 Eidfjord 23,0 61,3 15,6 Ulvik 18,7 61,8 19,5 Granvin 19,8 64,7 15,5 Kvam 17,6 63,5 18,8 Hardanger 18,7 62,3 17,1 Voss 18,6 61,5 19,8 Os 18,0 60,4 21,7 Fusa 20,3 62,6 17,1 Samnanger 24,8 59,8 15,5 Bjørnefjorden 18,9 59,7 19,8 Bergen 16,2 53,1 30,7 Askøy 20,5 61,1 18,4 Bergen og Askøy 16,6 53,7 29,7 Fjell 18,4 62,3 19,3 Sund 20,2 65,4 14,4 Øygarden 28,6 60,1 11,3 Øygarden og Sotra 19,8 61,5 16,9 Osterøy 24,9 62,3 12,9 Vaksdal 27,5 59,1 13,4 Modalen 18,1 63,3 18,5 Osterfjorden 25,3 60,4 13,1 Meland 18,2 62,4 19,3 Radøy 23,1 63,5 13,4 Lindås 18,7 63,8 17,6 Austrheim 22,1 63,8 14,1 Fedje 29,6 56,7 13,7 Masfjorden 24,6 62,4 13,0 Nordhordland 20,0 62,3 16,3 Hordaland 17,7 56,2 Kjelde: SSB Statistikkbanken 25,6 Tabellen viser høgaste fullførte utdanning for av personar 16 år i kommunane i Hordaland. Med over 30 % har Bergen den klart høgaste andelen personar med utdanning på universitets- og høgskulenivå. I dei andre kommunane er tilsvarande andel jamt over mykje lågare; berre i Stord og Os har meir enn 20 % av innbyggjarane utdanning på det høgaste nivået. Mange kommunar har ein relativt høg andel personar med vidaregåande skule som høgaste utdanning, dette gjeld ikkje minst i Hardanger og Sunnhordland. 3
4 Utdanningsnivået i Hordaland Fleire med høgare utdanning Endring Tal % Tal % Tal % Grunnskole , , ,9 Vidaregåande, allmennfag , , ,1 Vidaregåande, yrkesfag , , ,2 Universitets- og høgskoleutdanning, lågare nivå , ,8 Universitets- og høgskoleutdanning, høgare nivå , , ,5 Forskarutdanning , , , Kjelde: SSB Statistikkbanken Det er ei svak auke i dei høgste utdanningsnivåa i Hordaland og ein nedgong i dei lågaste. Den største relative auka finn vi for universitets- og høgskoleutdanning, høgare nivå og forskarutdanning. I 2004 var det om lag personar i Hordaland, eller 14 % av befolkninga, som hadde vidaregåande utdanning, allmenne fag som si høgste utdanning. Ferdige dr.gradskandidatar ved høgare utdanningsinstitusjonar Størst auke i tal doktorgradar ved Universitetet i Bergen Antall doktorgradar Andel matematiske og tekniske fag Auke Auke Institusjon Universitetet i Oslo % 0 % 15 % NTNU % 9 % 2 % Universitetet i Bergen % 39 % 39 % Universitetet i Tromsø % 8 % 37 % Norges Handelshøgskole 11 Kjelde: Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD), Database for høgare utdanning Ved universitetet i Bergen har tal doktorgradar auka med 39 % i perioden Etter dette har tal nye doktorgradar kvart år vore stabilt. Ved universiteta i Oslo og Tromsø har det vore ei auke i tal dr.gradar frå Etter NTNU er det Universitetet i Bergen som har størst del doktorgradar innan matematiske-tekniske fag. Tal dr.gradskandidatar etter fagområde Færre dr.gradar innan matematikk-naturvitenskap Universitetet i Bergen Jus Medisin Historisk-filosofisk Matematikk - naturvitskap Odontologi Samfunnsvitskap Psykologi Totalt Kjelde: NSD, Database for høgare utdanning Ved universitetet i Bergen var det ei monaleg auke i tal dr.gradar i matematikk-naturvitskap frå 2001 til Dette nivået vart vidareført i Frå 2003 til 2004 har det vore ei nedgong i tal dr.gradar innan desse faga på 18 %. Det totale talet dr.gradar har likevel halde seg stabilt på grunn av auka i tal dr.gradar innan medisin og historisk-filosofiske fag. 4
5 Totale FoU-utgifter etter sektor for utføring og per innbyggjar fordelt på fylke FoU-verksemda konsentrert i Oslo og Sør-Trøndelag 2003 Totalt Næringslivet Instituttsektor en Universitetsog høgskolesektoren Per capita 1 Fylke Mill kr % Mill kr % Mill kr % Mill kr % Kr Akershus 3 615, , , , Oslo 7 443, , , , Rogaland 1 569, , , , Hordaland 3 177, , , , Sogn og Fjordane 250, ,5 1 33,6 1 24, Møre og Romsdal 665, ,5 4 69,7 1 61, Sør-Trøndelag 4 244, , , , Heile landet , , , , ,1 Kjelde: NIFU I 2003 vart det nytta meir enn 3 milliardar kr til FoU i Hordaland. Oslo er i særstilling det største FoU-fylket. Målt pr capita er Sør-Trøndelag det største fylket, tett fulgd av Oslo. Universitets- og høgskolesektoren er den viktigaste sektoren for Hordaland med 44% av FoU-kostnadane i Hordaland. Hordaland er stor innanfor denne sektoren i forhold til andre fylke (19%). Den viktigaste årsaka er truleg at Bergen er ein av landets viktigaste universitets- og høgskulebyar. Innanfor instituttsektoren ligg Hordaland klart etter Oslo, Sør-Trøndelag og Akershus med berre 12% av FoU kostnadane. FoU-aktiviteten i næringslivet i Hordaland er låg samanlikna med mange andre fylke. Eigenutført FoU i næringslivet etter fylke Verksemdene i Hordaland heng etter Fylke 2001 (mill.) 2003 (mill.) % -del 2003 % endring Pr sysselsett i 2003 (kr) Troms , Sogn og Fjordane , Møre og Romsdal , Hordaland , Sør-Trøndelag , Rogaland , Akershus , Oslo , Heile landet ,0 Kjelde: NIFU STEP, SSB/FoU-statistikk Utgifter til FoU kan delast i eigenutført FoU og innkjøpt FoU. Medan innkjøpt FoU kan skje kor som helst, skjer eigenutført FoU i verksemdene i regionen og er dermed ein god indikator for å samanlikne fylke og regionar. Eigenutført FoU var i 2003 på knapt 1 milliard kr i verksemdene i Hordaland noko som plasserer Hordaland på 6. plass blant fylka i landet. Dette er på linje med fylke som Sør-Trøndelag og Rogaland, medan Oslo og Akershus er i særstilling dei største. Eigenutført FoU pr sysselsett i Hordaland er knapt halvparten av det den er i dei beste fylka som Buskerud, Sør-Trøndelag og Akershus. Saman med verksemdene i Rogaland plasserer dette Hordaland blant dei som nyttar minst ressursar til FoU pr tilsett. Bortsett frå Sør-Trøndelag som har ein vekst på 95% frå 2001 til 2003, har Hordaland ei vekst på line med dei andre av dei store fylka på dette området. 5
6 Endringar i tal bedrifter i Hordaland Størst vekst i tal bedrifter innan bank, finans og forretningsmessig tenesteyting Tal bedrifter % i nærings- Endr gruppe, 2004 Tal % HORDALAND Jord- og skogbruk ,0 Fiske og fiskeoppdrett ,5 Industri, oljeutvinning ,3 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors ,3 Handel, hot. rest, transport ,1 Bank,. finans, forr. messig t.y ,0 Offentleg t.y. og annan privat t.y ,7 Alle ,0 Kjelde: SSB Tabell på s. 7 viser at rundt 80 % av bedriftene i Bergen og omland er innan tenesteytande næringar. Dei andre regionane har relativt fleire bedrifter innanfor primærnæringane og bygg og anlegg. Også i mange regionar utanfor Bergen og omland har den største veksten i talet på bedrifter vore innanfor Bank, finans, forretningsmessig tenesteyting (som også omfattar eigedom). I Voss og Osterfjorden har talet på bedrifter auka mest innanfor Bygg og anlegg, kraft og vassforsyning. I Bergen og omland har den prosentvise veksten vore størst innan Offentleg tenesteyting og annan privat tenesteyting. Endringar i tal bedrifter med tilsette Liten auke i bedrifter med tilsette Tal bedrifter % i nærings- Endr gruppe, 2004 Tal % HORDALAND Jord- og skogbruk ,5 Fiske og fiskeoppdrett ,0 Industri, oljeutvinning ,8 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors ,9 Handel, hot. rest, transport ,7 Bank,. finans, forr. messig t.y ,0 Offentleg t.y. og annan privat t.y ,9 Alle ,9 Kjelde: SSB Tal bedrifter med tilsette har auka med 0,9 % i Hordaland frå 2002 til Den største veksten finn vi i bygg og anlegg, kraft og vassforsyning. Bedrifter innan næringsgruppa Bank, finans, forretningsmessig tenesteyting (inkl. eigedom), betyr mykje mindre når det gjeld bedrifter med tilsette; særleg utanfor Bergensområdet, se tabell s. 8. I Bergen og Askøy har tal bedrifter med tilsette auka med 1,5 %. Osterfjorden, Nordhordland og Sunnhordland har hatt nedgang i talet på bedrifter med tilsette. I Osterfjorden har talet på bedrifter med tilsette gått ned innanfor alle næringsgruppene. I regionane med ei meir blanda utvikling varierer det mykje kva næringsgrupper utviklinga er best/ dårlegast i. Talet på bedrifter innan primærnæringane har gått ned i alle regionar unntatt Hardanger og Voss. 6
7 Endringar i tal bedrifter pr region, alle bedrifter Tal bedrifter % i nærings- Endr gruppe, 2004 Tal % Bergen Jord- og skogbruk ,2 og Askøy Fiske og fiskeoppdrett ,1 Industri, oljeutvinning ,0 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors ,5 Handel, hot. rest, transport ,2 Bank,. finans, forr. messig t.y ,3 Offentleg t.y. og annan privat t.y ,0 Alle ,1 Fjell, Sund og Jord- og skogbruk ,8 Øygarden Fiske og fiskeoppdrett ,8 Industri, oljeutvinning ,3 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors ,1 Handel, hot. rest, transport ,6 Bank,. finans, forr. messig t.y ,8 Offentleg t.y. og annan privat t.y ,7 Alle ,2 Osterfjorden Jord- og skogbruk ,2 Fiske og fiskeoppdrett ,3 Industri, oljeutvinning ,1 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors ,8 Handel, hot. rest, transport ,0 Bank,. finans, forr. messig t.y ,3 Offentleg t.y. og annan privat t.y ,1 Alle ,6 Bjørnefjorden Jord- og skogbruk ,3 Fiske og fiskeoppdrett ,8 Industri, oljeutvinning ,8 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors ,3 Handel, hot. rest, transport ,8 Bank,. finans, forr. messig t.y ,2 Offentleg t.y. og annan privat t.y ,2 Alle ,9 Hardanger Jord- og skogbruk ,1 Fiske og fiskeoppdrett ,4 Industri, oljeutvinning ,0 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors ,5 Handel, hot. rest, transport ,8 Bank,. finans, forr. messig t.y ,9 Offentleg t.y. og annan privat t.y ,2 Alle ,6 Nordhordland Jord- og skogbruk ,8 Fiske og fiskeoppdrett ,8 Industri, oljeutvinning ,3 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors ,5 Handel, hot. rest, transport ,8 Bank,. finans, forr. messig t.y ,9 Offentleg t.y. og annan privat t.y ,5 Alle ,1 Sunnhordland Jord- og skogbruk ,5 Fiske og fiskeoppdrett ,9 Industri, oljeutvinning ,0 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors ,0 Handel, hot. rest, transport ,0 Bank,. finans, forr. messig t.y ,6 Offentleg t.y. og annan privat t.y ,2 Alle ,6 Voss Jord- og skogbruk ,4 Fiske og fiskeoppdrett ,0 Industri, oljeutvinning ,7 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors ,9 Handel, hot. rest, transport ,7 Bank,. finans, forr. messig t.y ,0 Offentleg t.y. og annan privat t.y ,9 Alle ,9 7
8 Endringar i tal bedrifter pr region, bedrifter med tilsette Tal bedrifter % i nærings- Endr gruppe, 2004 Tal % Bergen Jord- og skogbruk ,2 og Askøy Fiske og fiskeoppdrett ,3 Industri, oljeutvinning ,6 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors ,3 Handel, hot. rest, transport ,6 Bank,. finans, forr. messig t.y ,7 Offentleg t.y. og annan privat t.y ,4 Alle ,5 Fjell, Sund og Jord- og skogbruk ,6 Øygarden Fiske og fiskeoppdrett ,6 Industri, oljeutvinning ,8 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors ,8 Handel, hot. rest, transport ,4 Bank,. finans, forr. messig t.y ,9 Offentleg t.y. og annan privat t.y ,7 Alle ,8 Osterfjorden Jord- og skogbruk ,8 Fiske og fiskeoppdrett ,0 Industri, oljeutvinning ,3 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors ,8 Handel, hot. rest, transport ,0 Bank,. finans, forr. messig t.y ,7 Offentleg t.y. og annan privat t.y ,2 Alle ,7 Bjørnefjorden Jord- og skogbruk ,0 Fiske og fiskeoppdrett ,7 Industri, oljeutvinning ,6 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors ,8 Handel, hot. rest, transport ,0 Bank,. finans, forr. messig t.y ,2 Offentleg t.y. og annan privat t.y ,0 Alle ,8 Hardanger Jord- og skogbruk ,3 Fiske og fiskeoppdrett ,0 Industri, oljeutvinning ,1 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors ,6 Handel, hot. rest, transport ,0 Bank,. finans, forr. messig t.y ,7 Offentleg t.y. og annan privat t.y ,3 Alle ,2 Nordhordland Jord- og skogbruk ,6 Fiske og fiskeoppdrett ,1 Industri, oljeutvinning ,0 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors ,4 Handel, hot. rest, transport ,2 Bank,. finans, forr. messig t.y ,5 Offentleg t.y. og annan privat t.y ,5 Alle ,5 Sunnhordland Jord- og skogbruk ,0 Fiske og fiskeoppdrett ,2 Industri, oljeutvinning ,2 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors ,6 Handel, hot. rest, transport ,9 Bank,. finans, forr. messig t.y ,9 Offentleg t.y. og annan privat t.y ,0 Alle ,7 Voss Jord- og skogbruk ,8 Fiske og fiskeoppdrett ,0 Industri, oljeutvinning ,4 Bygg og anlegg, kraft- og vassfors ,6 Handel, hot. rest, transport ,8 Bank,. finans, forr. messig t.y ,0 Offentleg t.y. og annan privat t.y ,0 Alle ,2 8
9 Sysselsetting og næringsstruktur i Hordaland Sysselsettingsvekst i tenesteytande næringar, fortsatt nedgang i jordbruk og industri Endr Tal % Jord- og skogbruk ,5 Fiske og fiskeoppdrett ,1 Bygging av skip og oljeplattformer ,7 Annan industri ,4 Bygg og anlegg, kraft og vassfors ,6 Hotell, rest., transport, post ,4 Varehandel ,8 Forsking og utvikling ,7 Forr. messig og annan priv. t.yting ,1 Kommunal tenesteyting ,8 Statleg tenesteyting ,7 Alle ,8 Kjelde: SSB Statistikkbanken Tabellen viser vekst i sysselsettinga i ulike næringar, absolutte tal og prosent Endr Tal Prosent Primær- og sekundærnæringane ,6 Bygg og anlegg, kraft og vassforsyning 429 2,6 Privat tenesteyting ,7 Offentleg tenesteyting ,2 Kjelde: SSB Statistikkbanken Tabellen viser vekst i sysselsettinga i dei største næringane i Hordaland I Hordaland som i resten av landet, er offentleg sektor den viktigaste arbeidsgjevaren. Rundt 30 % av alle arbeidsplassane i Hordaland er innan statleg, kommunal eller fylkeskommunal tenesteyting. Korrigert for dei ca arbeidsplassane i helsevesenet som vart overført frå fylkeskommunen til Staten i 2001, var sysselsettingsveksten i kommunal/ fylkeskommunal tenesteyting i denne perioden vel 3 %, og ca. 17 % i statleg tenesteyting. Størst reduksjon i sysselsettinga i har det vore i jord- og skogbruk og i nokre industrigreiner. Tabellen viser at utviklinga med sysselsettingsvekst i offentleg og privat tenesteyting og redusert sysselsetting i jordbruk, fiske og industri har halde fram dei seinare åra I 2004 var det registrert i underkant av 600 personar sysselsett i oppdrett av laks og aure i Hordaland (inkl. klekkeri og settefiskproduksjon), ein nedgang på ca 200 (25 %) frå Sysselsettinga i produksjon av nye artar har sidan 2002 auka, med omlag 50 personar til i underkant av 200 sysselsette i
10 Sysselsetting i staten Fleire tilsette i statlege utdanningsinstitusjonar i Hordaland Endr Tal % Rogaland ,8 Hordaland ,7 Sogn og Fj ,9 Møre og R ,8 Vestlandet ,2 Oslo ,8 Landet ,2 Kjelde: Statistisk sentralbyrå, Tabellen viser utviklinga i talet på sysselsette i staten Næringane Sekundærnæringar, 7514 Hjelpetenester for offentleg administrasjon og 85 Helsevesen er haldne utanfor. I perioden vart talet på statstilsette redusert med mellom 5000 og 6000 på landsbasis, når vi held utanfor dei næringane der store deler er definert ut/ inn av staten (sjukehusa og andre helseinstitusjonar, Statens vegvesen). Dei fleste fylka har hatt nedgang i talet på statstilsette. Mellom unntaka er dei to universitetsfylka Hordaland og særleg Sør- Trøndelag, som totalt sett har hatt ein auke på grunn av fleire tilsette ved statlege utdanningsinstitusjonar. Etter at sjukehusa vart overførte frå fylkeskommunane til staten i 2001 har sysselsettinga i denne gruppa på landsbasis auka med 11,4 %. I Hordaland har auken vore litt større; 12,3 % som utgjer vel 1200 arbeidsplassar. Hordaland er det fylket som i totale tal har hatt den største auken i talet på statstilsette i helsevesenet sidan Sysselsetting i offentleg administrasjon og forsvar færre tilsette i statleg administrasjon i Hordaland Syss. i off. adm. og forsvar Oslo Rogaland Hordaland Ser vi på berre næring 75 Off. adm og forsvar (eks. 7514) er situasjonen at både Hordaland, Vestlandet (4 fylke) og landet totalt sett har hatt ein nedgang i sysselsettinga på 12 %, noko som utgjer vel 900 arbeidsplassar i Hordaland. Oslo og Rogaland har hatt ein noko lågare prosentvis nedgang i denne typen statlege arbeidsplassar. 10
11 Sysselsetting i maritime næringar Sysselsettingsnedgang i skipsbygging og sjøfart Tal % Bygging av fartøy og oljeplattformer ,7 Utenriks sjøfart ,0 Innenriks sjøfart ,1 I alt Kjelde:??? -3,5 Statistikken fangar ikkje opp reine administrative maritime arbeidsplassar, som shippingkontor og skipsmekling (kan ikkje skilje det ut frå andre typar forretningsmessig tenesteyting). Talet på sysselsette (arbeidsplassar) i dei statistikkkategoriane som kan kallast "Maritime næringar" har gått ned med 380 eller 3,5 % i perioden Størst har nedgangen vore i innanlands sjøfart. I utanlands sjøfart ser nedgangen ut til å ha stoppa opp. Arb. pl. Endr frå 2001 i 2004 Tal % Bygging av fartøy og oljeplattformer: Bergen ,9 Stord ,6 Fjell ,5 Meland 363 Kvinnherad ,9 Sjøfart: Bergen ,8 Bømlo ,2 Austevoll ,1 As køy ,7 Kvinnherad ,7 Kjelde: SSB Statistikkbanken/ PANDA Sysselsettinga i "Bygging av farty og oljeplattformer" har gått ned i dei fleste kommunane som har slik industri. Eit unnatak er Fjell, som ikkje har skipsverft/ båtbyggeri, men andre typar industri i denne kategorien. Endring i talet på sysselsette i sjøfart tyder m.a. på at sjøfart i mindre grad enn før er ei distriktsnæring. Mange som er sysselsett i sjøfart bur eller busetter seg i Bergen eller andre større byar. Mesteparten av dei arbeidsplassane Meland er oppført med i denne næringa i 2004, gjeld Frank Mohn Flatøy, som i 2002 vart omklassifisert frå "Maskinvareindustri" til "Bygging av farty og oljeplattformer". Den reelle nedgangen i talet sysselsette på fylkesnivå i denne næringa er dermed noko større enn det statistikken viser. Næringsstruktur og arbeidsplassdekning i kommunane Arbeidsplassdekning Arbeidsplassdekning: Talet på arbeidsplassar (sysselsette etter arbeidsstad) i % av talet på arbeidstakarar (sysselsette etter bustad). Arbeidsplassdekning på meir enn 100 inneber at talet på arbeidsplassar i kommunen er større enn talet på arbeidstakarar som er busett i kommunen (og arbeider i kommunen elller andre stader). Det er først og fremst Bergen, Stord og Odda, og dessutan Modalen som har eit betydeleg overskot på arbeidsplassar. Nesten alle kommunane som har stort underskot på arbeidsplassar er forstadskommunar til Bergen. Desse kommunane og dessutan Jondal og Fitjar hatt ei betring i arbeidsplassdekinga sidan Masfjorden, Vaksdal, Sund og Odda har hatt den største nedgangen i arbeidsplassdekning. Stort underskot; <69 Underskot; Omlag balanse; Klart overskot; >105 11
12 Næringsstruktur og arbeidsplassdekning i kommunane 6 industrikommunar i Hordaland Kartet viser kva næringsgruppe som er størst i den einskilde kommune, uttrykt i talet på sysselsette etter arbeidsstad (arbeidsplassar, 2004). Kategorien Offentleg sektor 40+ viser kommunar der ein særleg stor del av arbeidsplassane (40% eller meir) er i offentleg sektor. Privat tenesteyting : Handel, transport, hotell, restaurant, forretningsmessig og annan privat tenesteyting. På grunn av endringar i kategoriindelingane og i grunnlagsstatistikken er ikkje kartet heilt samanliknbart med kart publisert i m.a. tidlegare Hordaland. Primærnæringane Industri, bygg og anlegg Privat tenesteyting Offentleg sektor Offentleg sektor, 40+ % Kjelde: SSB/ PANDA Der er framleis seks kommunar i Hordaland som har industri som største næringsgruppe. I Odda sysselsetter no offentleg sektor fleire enn industrien. I fem kommunar finn vi meir enn 40 % av arbeidsplassane i offentleg sektor. Tal arbeidsplassar i kommunane i Hordaland, absolutte tal og prosent Tal sysselsette Bergen Etne Sveio Bømlo Stord Fitjar Tysnes Kvinnh. Jondal Odda Ullensv. Jord- og skogbruk Fiske og fiskeoppdrett Bygging av skip og oljeplattformer Annan industri Bygg og anlegg, kraft og vassfors Hotell, rest., transport, post Varehandel Forsking og utvikling Forr. messig og annan priv. t.y Kommunal tenesteyting Statleg tenesteyting I alt Arbeidsplassdekning Prosent Jord- og skogbruk 0,4 12,2 12,7 1,5 0,4 6,4 6,4 5,2 7,0 0,8 12,9 Fiske og fiskeoppdrett 0,2 0,2 3,0 6,0 0,5 9,8 2,2 1,3 4,3 0,3 0,2 Bygging av skip og oljeplattformer 1,6 0,0 0,0 1,0 25,3 6,8 0,0 5,9 0,2 2,5 0,1 Annan industri 9,7 12,5 5,2 23,5 2,6 5,2 14,4 15,1 8,7 23,0 7,7 Bygg og anlegg, kraft og vassfors. 7,1 14,6 12,5 7,1 6,3 15,1 10,1 8,6 7,7 10,0 10,2 Hotell, rest., transport, post 10,9 7,4 7,4 15,0 8,6 7,2 10,2 7,8 4,7 8,0 14,7 Varehandel 14,9 14,9 9,2 10,4 12,0 7,2 10,7 10,2 9,4 11,4 10,9 Forsking og utvikling 1,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,1 Forr. messig og annan priv. t.y. 25,1 8,6 8,9 9,3 12,6 12,6 6,0 8,7 16,8 7,8 10,6 Kommunal tenesteyting 14,3 28,0 39,3 25,0 19,6 29,0 37,9 28,8 33,0 27,8 29,6 Statleg tenesteyting 14,6 1,7 1,6 1,2 12,0 0,7 2,0 8,4 8,1 8,3 2,0 I alt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 12
13 Tal sysselsette Eidfjord Ulvik Granvin Voss Kvam Fusa Samn. Os Austev. Sund Fjell Jord- og skogbruk Fiske og fiskeoppdrett Bygging av skip og oljeplattformer Annan industri Bygg og anlegg, kraft og Hotell, rest., transport, post Varehandel Forsking og utvikling 58 Forr. messig og annan priv. t.y Kommunal tenesteyting Statleg tenesteyting I alt Arbeidsplassdekning Prosent Jord- og skogbruk 2,5 10,9 7,6 7,4 7,4 4,9 1,6 2,6 1,6 0,5 0,5 Fiske og fiskeoppdrett 0,0 0,0 0,0 0,1 0,9 5,5 0,7 1,5 18,2 4,6 1,3 Bygging av skip og oljeplattformer 0,0 0,0 0,0 0,0 4,8 0,5 0,0 2,3 0,3 0,1 5,1 Annan industri 2,0 3,9 21,3 6,0 14,5 34,5 17,7 14,8 15,1 16,4 14,1 Bygg og anlegg, kraft og vassfors. 14,5 9,6 13,5 10,3 6,5 9,2 10,0 10,3 5,5 9,5 9,0 Hotell, rest., transport, post 17,7 21,0 10,2 12,3 10,6 7,2 7,7 11,2 12,7 9,9 11,2 Varehandel 12,3 5,2 8,1 15,9 12,0 5,5 10,7 14,9 9,7 10,8 16,5 Forsking og utvikling 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 2,8 0,0 0,0 Forr. messig og annan priv. t.y. 4,9 11,4 5,0 13,4 14,5 4,2 5,4 13,2 7,4 12,6 16,5 Kommunal tenesteyting 44,1 36,0 32,5 25,4 26,8 27,2 44,1 25,4 25,0 32,3 21,5 Statleg tenesteyting 2,0 2,0 1,9 9,2 2,0 1,4 2,3 3,7 1,7 3,2 4,3 I alt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Tal sysselsette Askøy Vaksdal Modal. Osterøy Meland Øyg. Radøy Lindås Austrh. Fedje Masfj. Jord- og skogbruk Fiske og fiskeoppdrett Bygging av skip og oljeplattformer Annan industri Bygg og anlegg, kraft og vassfors Hotell, rest., transport, post Varehandel Forsking og utvikling 33 Forr. messig og annan priv. t.y Kommunal tenesteyting Statleg tenesteyting I alt Arbeidsplassdekning Prosent Jord- og skogbruk 0,7 3,9 6,9 4,8 3,9 1,1 6,9 3,0 1,9 0,7 6,0 Fiske og fiskeoppdrett 0,8 0,0 0,0 0,1 0,9 6,4 1,4 0,6 1,7 2,8 3,0 Bygging av skip og oljeplattformer 3,3 0,0 0,0 0,0 21,6 0,1 4,0 0,0 2,5 0,0 0,2 Annan industri 8,8 28,7 3,2 26,0 10,7 10,3 14,5 24,9 12,0 19,4 3,0 Bygg og anlegg, kraft og vassfors. 11,7 11,2 16,5 10,1 8,6 13,9 5,9 7,3 13,1 2,8 11,6 Hotell, rest., transport, post 8,5 8,5 3,7 10,4 3,7 9,5 4,6 9,5 10,5 29,3 6,9 Varehandel 14,7 6,9 4,1 8,0 5,4 7,7 9,4 13,9 9,6 3,5 13,2 Forsking og utvikling 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 6,2 Forr. messig og annan priv. t.y. 16,7 6,6 18,8 5,7 11,4 5,2 8,0 11,0 9,6 2,8 3,4 Kommunal tenesteyting 29,5 32,4 45,9 32,0 31,7 42,6 40,3 27,9 37,8 34,3 42,7 Statleg tenesteyting 5,1 1,9 0,9 2,8 2,0 3,4 5,0 1,9 1,4 4,2 3,9 I alt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 13
14 Oppdrett av fisk og skalldyr Variert oppdrettsverksemd i Hordaland Vestlandet Møre og Sogn og Horda- Roga- i % av Romsdal Fjordane land land Landet landet Laks ,4 Aure ,9 Torsk ,0 Røye ,0 Kveite ,7 Andre fiskeartar ,8 Kamskjell ,6 Østers ,0 Blåskjell ,9 Andre skjell ,8 Laks og aure i alt ,3 Andre artar i alt ,8 Kjelde: Fiskeridirektoratet. Tabellen viser sal av oppdretta fisk/ skaldyr etter salsverdi i 2004? Hordaland er største produsent av østers og nest største produsent av laks (etter Nordland) og dessutan av kamskjell og blåskjell (etter Sør- Trøndelag). Møre og Romsdal var største produsent av aure, kveite, "andre fiskeartar" og "Andre skjell", og nest største produsent av oppdrettstorsk (etter Nordland). Røye vert oppdretta hovudsakleg i Nordland. Gjennomsnittsprisen for laks var høgast i Nordland og i Nord- Norge elles, dernest i Hordaland. Utviklinga i produksjon av laks og aure i Hordaland Produksjon av laks aukar, medan produksjon av aure minkar Tonn Laks Aure Figuren viser utviklinga i produksjonen av laks og aure i Hordaland dei siste ti åra. Tonn Kjelde: Fiskeridirektoratet. Frå 2002 til 2004 har produksjonen av lak auka med tonn. Produksjonen av aure har i same periode minka med 8866 tonn. xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxnb! 14
15 Leveringar og mottak av fisk Hordalandsbåtane leverer i stor grad fangsten i andre fylke Båtar Ilandføring Figuren viser tilhøvet mellom fangstverdi for båtar heimehøyrande i fylket og verdi av fangst levert i fylket. Verdi mill. kr Fiskebåtar heimehøyrande på Vestlandet står for litt over halvparten av landet sin fangst, medan landsdelen tek imot litt under halvparten av den fisken som vert ilandført i Norge. I Hordaland er fiskeflåten sin fangst mykje større enn ilandføringa av fisk, medan i Sogn og Fjordane og Rogaland er verdien av ilandført fisk større enn verdien av fisk av heimehøyrande båtar. I Møre og Romsdal er verdien av ilandført fisk om lag like stor som verdien av fangsten til båtar heimehøyrande i fylket. I begge tilfelle står Møre og Romsdal for meir enn halvparten av landsdelen sin fangst. Dersom ein måler fangsten i tonn, kjem dei sørlege fylka relativt bedre ut. I Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland vert det i større grad fiska og ilandført fiskeslag som gir lågare pris (makrell, sild i høve til torsk). Kjelde: Fiskeridirektoratet Bruttoprodukt pr innbyggjar pr næring Undervisning, sjøfart og kraftforsyning bidrar mest til den nasjonale verdiskapinga Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Horda- Heile land landet Undervisning Utanriks sjøfart Transport elles Kraft- og vassforsyning Maskinindustri Hotell- og restaurantverksemd Bygging av oljeplattformer Innanriks sjøfart mv Fiske og fiskeoppdrett Metallindustri Kjelde: Fylkesfordelt nasjonalrekneskap 2002 Tabellen viser bruttoprodukt (kr.) per innbyggjar i Hordaland i dei ti næringane i fylket som har eit bruttoprodukt per innbyggjar som er høgare enn tilsvarande for landet. Verdiskapinga i oljeverksemda i Nordsjøen med tilhøyrande røyrtransport er halden utanfor; den vert ikkje fordelt på fylke. Dette omfattar omlag 20 % av landet si totale verdiskaping. Dei nyaste tala for fylkesfordelt nasjonalrekneskap viser at 10 næringar i Hordaland har eit bruttoprodukt per innbyggjar i fylket som er høgare enn tilsvarande på landsbasis. Dette kan forståast som at innanfor desse næringane bidrar fylket særleg sterkt til landet si verdiskaping. Dei største av desse næringane er undervisning, sjøfart og kraft- og vassforsyning. Størst forskjell i verdiskaping er det i sjøfartsnæringane og bygging av oljeplattformer. 15
16 Breibanddekning i kommunane Store regionale forskjellar i breibandabonnement Dekningsgrad Private abonnement Føretaksabonnement Telenor 2) i %av hustandar i % av føretak 1) Bergen og Bergen Askøy Askøy Sund, Fjell og Sund Øygarden Fjell Øygarden Osterfjord Osterøy Vaksdal Modalen 3) Bjørnefjorden Os Fusa Samnanger Hardanger Jondal Odda Ullensvang Eidfjord 4) 61 Ulvik Granvin Kvam Sunnhordland Etne Sveio Bømlo Stord Fitjar Tysnes Kvinnherad Austevoll Voss-Vik Voss Nordhordland Meland Radøy Lindås Austrheim Fedje 4) Masfjorden 4) Totalt Hordaland Andre fylke Oslo Akershus Rogaland Sør-Trøndelag Heile landet Kjelde: SSB, Telenor Tabellen viser kor mange av telefonabonnentane i Telenor som og kan få eit DSL tilbod gjennom Telenor. Sjølv om breibandtilbod frå andre leverandørar ikkje er med i tabellen, er Telenor ein så dominerande aktør i marknaden at tala gir eit bilete av breibanddekninga. Berre verksemder med tilsette er teke med i tabellen. SSB sine tal er pr 1. kvartal Modalen har eige breibanddekning som eller Telenor For kommunane Samnanger, Eidfjord, Fedje og Masfjorden er det ikkje oppgitt tall for privat- og/eller føretaksabonnement i SSB sin statistikk.. Vi trur det finns abonnentar og har derfor valt å ikkje gje opp tal for desse kommunane. Det er store forskjellar mellom kommunane, både i dekningsgrad og andelen breibandabonnement både blant husstandane og føretaka. Generelt er det høgare andaler av hustandar og føretak med abonnement i kommunar med høg dekning enn i kommunar med låg dekning. Det er likevel mange unntak. Meland har låg breibandsdekning, men relativt høge andelar abonnentar, medan Osterøy og Vaksdal har relativt god dekning, men låge andelar med abonnement. Telenor sin breibanddekning i Hordaland er noko lågare enn tilsvarande tal frå andre fylke som Oslo og Rogaland. For privatabonnement ligg Hordaland på landsgjennomsnittet, medan andre fylke det er naturleg å samanlikne seg med ligg noko over. Når det gjeld føretaksabonnement i prosent av talet på føretak ligg Hordaland noko over Rogaland og Sør-Trøndelag. Tala for Akershus og spesielt Oslo er svært høge. 16
17 Eksport av tradisjonelle varer etter totalverdi Størst eksport frå Hordaland også i 2004 Hordaland Vest-Agder Rogaland Møre og Romsdal Vestfold Buskerud Østfold Telemark Nordland Sogn og Fjordane Oslo Akershus Sør-Trøndelag Oppland Nord-Trøndelag Figuren viser eksporten av tradisjonelle varer etter totalverdi og fordelt på fylke. Rangert etter verdi i Tradisjonelle varer omfattar ikkje råolje, brukte skip og tenester. I 2004, som kvart år dei seinare åra, var Hordaland fylket med størst eksportverdi av såkalla tradisjonelle varer. Eksporten frå Hordaland utgjer 13 % av landet sin eksportverdi. For Sogn og Fjordane er tilsvarande tal 4 %, for Vestlandet (fire fylke) 35 %. Kjelde: Hedmark Troms Aust-Agder Finnmark Mill. kr. Fordeling av eksport frå vestlandsfylka Stor eksport av bearbeidde varer frå Hordaland 47 % av Hordaland sin eksport er brenselsstoff, som i hovudsak består av produkt frå raffineriet på Mongstad. 43 % av eksporten frå Hordaland er bearbeidde varer, 9 % er fisk. Mill. kr Råvarer Brenselsstoff Bearbeidde varer Andre matvarer Fisk Hordaland står for 43 % av landet sin eksport av brenselsstoff. Øvrige fylke med stor eksport av brenselstoff er Rogaland og Vestfold Også i Rogaland er bearbeidde varer største gruppe av eksportvarer. Rogaland står for ca 13 % av den beskjedne norske matvareeksporten. 0 Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane M. og Romsdal Eksporten frå Sogn og Fjordane består for det meste av bearbeidde varer (71 %) og fisk (25 %). Fiskeeksporten frå Sogn og Fjordane er nesten like stor som den frå Hordaland, og dermed mykje større per innbyggjar. Møre og Romsdal er det største fiskeeksportfylket, med 26 % av landet sin eksportverdi. Kjelde: SSB, 17
18 Måloppnåing i høve til Lisboastrategiane Vestlandet kunnskapsbasert og konkurransedyktig. Kart/ kjelde: ESPON: In search of territorial potentials, Miljøverndepartementet. Kartet gir ei oversikt over korleis dei europeiske regionane samla sett ligg an i høve til Lisboastrategien sine målsetjingar. Lisboastrategien har som mål å gjere EU til den mest konkurransedyktige kunnskapsbaserte økonomien i verda, innanfor rammene av berekraftig utvikling. Strategien består av tre dimensjonar: den økonomiske-, den sosiale- og miljødimensjonen. Regionane er klassifisert som "below/ above average" ut frå informasjon om produktivitet, sysselsetjingsrate, utgifter til FoU, andel FoU- tilsette i bedriftene, og andel av befolkninga med høgare utdanning. Som det framgår av kartet har Norge og Vestlandet god statistikk på desse områda, saman med mange andre regionar nord i Europa, t.d. Danmark. Mesteparten av Aust- Europa heng framleis noko etter i høve til målsetjingane. 18
19 Kjelder og meir informasjon: Generelt, alle tema: statbank.ssb.no/statistikkbanken/ (Statistikkbanken) Sysselsetting, arbeidsplassar: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken: I kommunehefta frå Folke- og bustadteljingane 2001 finst det sysselsettingstal for grunnkrinsane i kvar kommune (tab. 28 og 29 i "tabeller"): Bedrifter, nyetableringar m.v.: Velg "06 Arbeidsliv, yrkesdeltaking og lønn, deretter Sysselsetting, hovedtall (registerbasert sysselsettingsstatistikk). Frå dei ulike tabellane her kan ein få fram m.a.: - Sysselsette etter bustad og etter arbeidsstad (arbeidsplassar); ut- og innpendling. - Sysselsette etter bustad og arbeidsstad, sektor og næring. - Pendlestraumar Statistisk sentralbyrå: For tal på kommunenivå, klikk på Flere tall i Statistikkbanken under t.d. Bedrifter. Eksport: Statistisk sentralbyrå. velg Tabeller, evt. Tidligere år, og så t.d. Eksport etter opprinnelses- (produksjons)fylke, og SITC. Tradisjonelle varer. Utdanningsnivå: Statistisk sentralbyrå: For tal på kommunenivå, klikk på Flere tall i Statistikkbanken under t.d. Utdanningsnivå i befolkingen. Norsk samfunnvitenskapelig datatjeneste (NSD): Database for statistikk om høgre utdanning Bruttoprodukt, verdiskaping: Statistisk sentralbyrå, Fylkesfordelt nasjonalrekneskap:: Innovasjon, forsking og utdanning: NIFU STEP: t.d. Statistikk. Fiskeri og havbruk: Fiskeridirektoratet: ( Tall og fakta ; Nøkkeltall for norsk havbruksnæring. ESPON (European Spatial Planning Observation Network): ESPON Synthesis Report II: In search of territorial potentials Midterm results by spring 2005: 19
20 Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, oktober Trykk: Hordaland fylkeskommune 20
Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Næring, innovasjon og kompetanse. Nr. 2 / 2007
Hordaland i tal Fylkesstatistikk Næring, innovasjon og kompetanse Nr. 2 / 2007 Forord Temaet for dette nummeret av Hordaland i tal er næring, innovasjon og kompetanse. Vi presenterer her offentleg tilgjengeleg
DetaljerTalet på bedrifter innan eigedom har auka særleg sterkt i nokre av regionane rundt Bergen.
Endringar i talet på bedrifter i Hordaland Fleire bedrifter med tilsette Talet på bedrifter i Hordaland auka 2002-2005 med 7 %. I same periode har talet på bedrifter med tilsette auka med 4,5 %. Auken
DetaljerFolketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet
Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Mai 2010 AUD- rapport nr. 6-10 Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Dei fire vestlandsfylka Rogaland, Hordaland, Sogn
DetaljerSENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004
HORDALAND FYLKESKOMMUNE SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, juli 2004. www.hordaland.no/ru/aud/ Innleiing Ved hjelp av automatiske
DetaljerSysselsettinga i maritim sektor når nye høgder
Nr. 2/ 2006 Sysselsettinga i maritim sektor når nye høgder Endring 2002 2003 2004 2005 2004-05 2002-05 Bygging av skip og oljeplattformer 6 493 5 983 6 319 6 680 361 187 Sjøtransport 4 102 4 208 4 163
DetaljerArbeidsliv 2014-2030
Fylkesprognosar Hordaland: Arbeidsliv 2014-2030 r appo rt DU A Nr. 03-14 Foto: Business Region Bergen Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud
DetaljerVestlandet ein stor matprodusent
Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett
DetaljerNHOs NæringsNM: Er Hordaland best på næringsutvikling? NHO-Hordaland årskonferanse 18.april 2013
NHOs NæringsNM: Er Hordaland best på næringsutvikling? NHO-Hordaland årskonferanse 18.april 2013 NHOs NæringsNM Måler næringsutvikling i kommuner, regioner og fylker i Norge Har blitt gjennomført de ni
DetaljerOm Fylkesprognoser.no
1 Samandrag Denne rapporten inneheld Hordaland fylkeskommune sin prognose for framtidig arbeidsstyrke i Hordaland fram mot 2030, og er basert på fylkeskommunen sin prognose for framtidig folketal som er
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerKulturrekneskap for Hordaland 2008 April 2009
Kulturrekneskap for Hordaland 2008 April 2009 AUD-rapport nr. 2-09 Kulturrekneskap Hordaland 2008 Alle tal er for 2008 og er henta frå KOSTRA 1, SSB. Tala er ureviderte per 30.03.09. til kulturføremål
DetaljerKorleis lukkast med lokal næringsutvikling!
Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Kva kjenneteiknar kommunar og regionar som lukkast med næringsutvikling? Korleis ligg kommunane og regionane i Hordaland an? Kva kan kommunane sjølve gjere for
DetaljerBarnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)
Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,
DetaljerHordaland i tal. Nr. 2 2014. Næring, innovasjon og kompetanse. Foto: Business Region Bergen
Hordaland i tal Næring, innovasjon og kompetanse Nr. 2 2014 Foto: Business Region Bergen Hordaland i tal Nr. 2-2014 3 Forord Økonomisk vekst er langt på veg avhengig av innovasjon og kompetanse i alle
DetaljerFiskeriverksemd i Hordaland
Fiskeriverksemd i Hordaland August 2009 AUD- rapport nr. 9-09 INNHALD: Side: Innleiing... 2 Fiskerimiljøet i Hordaland konsentrert til Austevoll, Bømlo og Sund... 3 Lite ilandføring av fisk til Hordaland...
DetaljerProduksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane
Vedlegg V. Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Østein Skaala, Havforskningsinstituttet Det føreligg svært mykje data om produksjon, forkvotar, antal lokalitetar og konsesjonar i
DetaljerHordaland i tal. Fylkesstatistikk. Næring, innovasjon og kompetanse. Nr. 2-2008
Hordaland i tal Fylkesstatistikk Næring, innovasjon og kompetanse Nr. 2-2008 Forord Innovasjon og kompetanse er viktige føresetnader for regional næringsutvikling. FoU-statistikken blir oppdatert annakvart
DetaljerHordaland og Akershus på veksttoppen
Nr. 1/ 2005 Hordaland og Akershus på veksttoppen 1990-99 2000-05 Frogn (Ak) 2,5 Ullensaker (Ak) 4,0 Fjell (Ho) 2,1 Nannestad (Ak) 2,5 Førde (SF) 2,1 Askøy (Ho) 2,2 Gjesdal (Ro) 2,1 Gjerdrum (Ak) 2,1 Hemsedal
DetaljerProduksjon og ringverknader i reiselivsnæringane
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Analyse, utgreiing og dokumentasjon NOTAT Til: Arbeidslag for reiseliv Dato: 14. august 2008 Frå: Analyse, utgreiing og dokumentasjon Arkivsak: 200705160-4/RSTR Produksjon og ringverknader
DetaljerKompetansearbeidsplassar i Hordaland
Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland
DetaljerAttraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland
Plankonferansen i Hordaland 211 Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Solveig Svardal Basert på analysar av Knut Vareide og Hanna N. Storm 1 Forståingsramme summen av ein stad sin attraktivitet for
DetaljerEksempel på fylkeskommunen sitt kunnskapsarbeid med folkehelse
Eksempel på fylkeskommunen sitt kunnskapsarbeid med folkehelse Stian Skår Ludvigsen, PhD Spesialrådgjevar Analyse, utgreiing og dokumentasjon Regionalavdelinga Hordaland fylkeskommune Korleis måler vi
DetaljerBedrifter i Hardanger
Bedrifter i Hardanger 211 216 25 234 2 1948 1739 1729 188 1853 15 Alle næringar Utan tilsette 1 162 154 163 163 176 116 Alle næringar Med tilsette 5 211 212 213 214 215 216 Bedrifter i Hardanger 211 216
DetaljerHordaland i tal. Fylkesstatistikk. Næring, innovasjon og kompetanse. Nr. 2-2010
Hordaland i tal Fylkesstatistikk Næring, innovasjon og kompetanse Nr. 2-2010 Forord Hordaland i tal, nr. 2, 2010 omhandlar temaene næring, innovasjon og kompetanse. Vi prøver her å gje dykk eit innblikk
DetaljerHORDALANDD. Utarbeidd av
HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune
DetaljerPlan for utvikling av bibliotektilbodet for barn og unge i Hordaland 1998-2001 Hordaland fylkeskommune 1997 ISBN 82-91679 - 03 7
Plan for utvikling av bibliotektilbodet for barn og unge i Hordaland 1998-2001 Hordaland fylkeskommune 1997 ISBN 82-91679 - 03 7 INNLEIING Bakgrunn. Plan for utvikling av bibliotektilbod for barn og unge
DetaljerHordaland i tal. Fylkesstatistikk. Næring, innovasjon og kompetanse. Nr. 2-2009
Hordaland i tal Fylkesstatistikk Næring, innovasjon og kompetanse Nr. 2-2009 Forord Siste året har vore prega av den internasjonale finanskrisa. Dette gjenspeglar seg også i næringsstatistikken for 2008
DetaljerKRAVSPESIFIKASJON FRÅ OPPDRAGSGIVAREN
KRAVSPESIFIKASJON FRÅ OPPDRAGSGIVAREN Kontraktsreferanse: HFK-11-049 Bibliotektransport Kontraktsområde: Bibliotektransport Parafer / Side 1 av 12 Kravspesifikasjon Bibliotektransport 1 DEFINISJONAR...
DetaljerRAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012
Om Øving Lyneld Øving Lyneld er primært ei varslingsøving som Fylkesmannen i Hordaland gjennomfører med ujamne mellomrom for å teste beredskapsvarslinga til kommunane i Hordaland og Hordaland fylkeskommune.
DetaljerNæringslivsindeks Hordaland
Næringslivsindeks Hordaland Av Knut Vareide Arbeidsrapport 13/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Hordaland 4 " Lønnsomhet i 2002 alle
Detaljerhttp://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/om+statistikken+-+arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms?kapi
Hovedtall om arbeidsmarkedet. HORDALAND. En måned : 4066292 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/om+statistikken+-+arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms
DetaljerNæringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio
Næringsanalyse, og Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 35/2007 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra SNU AS. Hensikten var å få fram utviklingen i næringslivet
DetaljerMARIN SEKTOR I HORDALAND
HORDALAND FYLKESKOMMUNE MARIN SEKTOR I HORDALAND Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, januar 2004. www.hordaland-f.kommune.no/ru/aud/ MARIN SEKTOR I HORDALAND
DetaljerOm tabellene. April 2016
Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 5140762 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms
DetaljerSysselsette (arbeidsplassar i Nordhordland)
Sysselsette i Nordhordland Det er henta ut statistikk frå SSB som viser sysselsette i Nordhordland i perioden 2008 2015 og kor dei som bur i Nordhordland er sysselsatt med omsyn til næring. Har delt det
DetaljerKonsekvensanalyse Ålvik/ Kvam
Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Reduksjonar i verksemda ved Bjølvefossen i 2001 Agnes Mowinckelsgt. 5, Postboks 7900 5020 Bergen Bergen, JUNI 2001 Rapport Rapporten er utgjeven av Avdeling for regional utvikling,
Detaljer8. Museum og samlingar
Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.
DetaljerEKSPORTEN I OKTOBER 2015
1 EKSPORTEN I OKTOBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Oktober 2015 Verdiendring fra okt. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 74 001-13,6
DetaljerKor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen
Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen Verden 2050 1400 Befolkningsendring 1200 1000 800 600 400 200 0-200 5000000 BNP/Etterspørselsvirkning 4000000 3000000 2000000 1000000
DetaljerEKSPORTEN I FEBRUAR 2016
EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Februar 2016 Verdiendring fra feb. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 156-2,0 -
DetaljerSaksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.08.2015 51527/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per juli 2015 Akvakulturforvalting
DetaljerStatus akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 07.10.2015 64580/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015
DetaljerEKSPORTEN I MAI 2016
EKSPORTEN I MAI 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mai 2016 Verdiendring fra mai 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 56 204-16,9 - Råolje
DetaljerKommuneprofilar - Befolkning, sysselsetting og kompetanse
Kommuneprofilar - Befolkning, sysselsetting og kompetanse Faktagrunnlag til regional planstrategi r appo rt DU A Nr. 06-14 Utgivar: Tittel: Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga Analyse, utgreiing
DetaljerAvdeling for regional planlegging
Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske
DetaljerKonsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11
Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse
Detaljer13. Sendetida på TV aukar
Kulturstatistikk 2004 Radio og TV 3. Sendetida på TV aukar Dei siste fire åra ser det ut til at folk brukte mindre tid på radiolytting og fjernsynssjåing. Samstundes har sendetida i TV auka, medan sendetida
DetaljerFylkesstatistikk 2009. Møre og Romsdal
Fylkesstatistikk 2009 Møre og Romsdal 2 Statistisk sett Om ein før sesongen hadde spådd at Molde og Ålesund skulle møtast i Oslo cupfinalehelga, hadde nok dei fleste trudd det her var snakk om ei eller
DetaljerAttraktivitet og næringsutvikling i Fusa
Attraktivitet og næringsutvikling i Fusa 24. juni 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM
DetaljerSkulebruksplan Hordaland fylkeskommune Hordaland fylkeskommune prognosar Vedlegg 4
Skulebruksplan Hordaland fylkeskommune 2016-2030 Hordaland fylkeskommune prognosar 2016-2030 Vedlegg 4 Innhald 1 Prognosar 3 1.1 Prognose for folketal i Hordaland 3 1.2 Prognose for 16-18 åringar i Hordaland
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Hordaland m/kommuner Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
DetaljerDistriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA
Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA 2 Er slaget tapt? Fødselsoverskot, nettoflytting og folketilvekst i Møre og Romsdal 1964-2004. 2500 2000 1500 Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst
DetaljerHORDALAND. Nr. 1/ januar 1988 INNHALD. Emne. Side
Nr. 1/88 25. januar 1988 HORDALAND INNHALD Emne Side 21 Framskriving av folkemengda, 1987-2050 (K) 1 23 Grunnskolar, 1. oktober 1987 (K) 14 23 Nynorsk som hovudmål i grunnskolen, 1977-1987 (K) 15 26 Overformynderia.
DetaljerFiskeriverksemd i Hordaland
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fiskeriverksemd i Hordaland Fisk, fiske, fiskarar, foredling, fangst, farty Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon september 2006.
DetaljerArealpolitikk og jordvern
Arealpolitikk og jordvern Kommunekonferanse Bergen, 28-29- oktober 2008 Seniorrådgiver Erik Anders Aurbakken, SLF Statens landbruksforvaltning Forvalter virkemidler gjennomfører landbrukspolitikken Jordbruksavtalen
DetaljerStatsbudsjettet Kommentarer fra KS 18. oktober Rune Bye
Statsbudsjettet 2017 Kommentarer fra KS 18. oktober Rune Bye Bedriftene mer positive, men venter fortsatt bare svak vekst Fortsatt under trendvekst klare regionale forskjeller Indikator på 0,5 samsvarer
DetaljerFylkesmannen i Hordaland
Fylkesmannen i Hordaland Sakshandsarnar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 24.09.2015 Dykkar dato Vår referanse 2014/15772 331.2 Dykkar referanse Kommunal- og modemiseringsdepartementet, Postboks
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Hordaland m/kommuner Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
DetaljerHordaland i tal. Folketal og demografi
Hordaland i tal Folketal og demografi Nr. 1 2014 Foto på framsida: Eva Mostraum, flickr CC - 17. mai i Bergen. Hordaland i tal Nr. 1-2014 3 Forord Folketalet i Hordaland held fram med å stige. Hordaland
DetaljerOm Hordaland fylke FYLKESROS HORDALAND
Om Hordaland fylke Kysten av Hordaland var i norrøn tid kjend som Hǫrðafýlki. Før 1919 var namnet på Hordaland fylke «Søndre Bergenhus amt». Namnet «Hordaland» kjem av folkenamnet Hǫrðar. Hǫrðar er ei
DetaljerData til Klimaplan for Hordaland
Data til Klimaplan for Hordaland Klimagassutslepp, energibruk, bygningar, avfall Juli 2009 AUD- rapport nr. 8-09 1 Innleiing Denne rapporten inneheld statistikk som er innsamla og bearbeidd som ein del
DetaljerNotat 21/2018. Behovet for faglærte medarbeidarar aukar i det norske arbeidslivet
Notat 21/2018 Behovet for faglærte medarbeidarar aukar i det norske arbeidslivet BEHOVET FOR FAGLÆRTE MEDARBEIDARAR AUKAR I DET NORSKE ARBEIDSLIVET FORFATTAR: LINDA BERG ISBN: 978-82-7724-328-3 KOMPETANSE
DetaljerHordaland i tal. Fylkesstatistikk. Nr. 1 / 2007
Hordaland i tal Fylkesstatistikk Nr. 1 / 2007 Forord Hordaland i tal har fått ny utforming! Innhaldet er bygd opp på samme måte som før, men vi håpar at den nye utforminga gjer det lettare for deg som
DetaljerUtviklingstrekk i Hordaland. Kunnskapsgrunnlag for regional planstrategi 2016-2020. AUD-rapport nr. 2-16
Utviklingstrekk i Hordaland Kunnskapsgrunnlag for regional planstrategi 216-22 AUD-rapport nr. 2-16 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Seksjon for forsking, internasjonalisering og analyse: http://www.hordaland.no/aud
DetaljerRisikoindeks for folkehelse 2015. Hordaland
Foto: Creativ Commons CC - Daryl Fritz DU r appo rt A Risikoindeks for folkehelse 2015. Hordaland Nr. 9-15 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga, Seksjon for forsking, internasjonalisering
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Hordaland m/kommuner Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Hordaland m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business Objects,
DetaljerNæringsanalyse for Hordaland 2009
Næringsanalyse for Hordaland 2009 - ei oppsummering Desember 2009 AUD-rapport nr. 16-09 Oppsummering av Næringsanalyse for Hordaland 2009 Telemarksforsking har på oppdrag frå Hordaland fylkeskommune, utarbeidd
DetaljerFramtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning
Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Av: Jorunn Furuberg Samandrag Dersom framtidige generasjonar vel utdanning og tilpassing på arbeidsmarknaden slik tilsvarande personar gjorde
DetaljerHovedtall om arbeidsmarkedet. HORDALAND. En måned : 3944804 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/om+statistikken+-+arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms
DetaljerNy vekst i Hardanger? Jostein Ryssevik dagleg leiar, ideas2evidence
Ny vekst i Hardanger? Jostein Ryssevik dagleg leiar, ideas2evidence Næringsbarometeret for Hordaland, mai 2015 Utvikling i samla forventingsindeks i ulike delar av fylket frå mai 2014 til mai 2015 Oljenedturen
Detaljer14. Radio og TV. Liv Taule
Kulturstatistikk Liv Taule 4. Det norske radio- og TV-landskapet har varierte programtilbod. Dei fleste kanalane sender no stort sett heile døgnet. Folk ser meir på TV og lyttar meir på radio. Radio- og
DetaljerVarehandelstatistikk til bruk i utvikling av senterstruktur- og kjøpesenterpolitikk i Hordaland AUD-rapport nr
Varehandelstatistikk til bruk i utvikling av senterstruktur- og kjøpesenterpolitikk i Hordaland AUD-rapport nr. 17-09 Desember 2009 Kjøpesenterstatistikk I Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering
DetaljerLeverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007
Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.
DetaljerOm tabellene. Februar 2017
Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 5674639 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms
DetaljerAttraktive stader og attraktive regionar. Barometer for planlegging. Norsk planmøte 2012 Solveig Svardal. Forståingsramme
Attraktive stader og attraktive regionar Barometer for planlegging Norsk planmøte 2012 Solveig Svardal telemarksforsking.no Forståingsramme summen av ein stad sin attraktivitet for bedrifter, besøk og
DetaljerOm tabellene. November 2016
Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 5516789 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms
DetaljerHordaland i tal. Næring, innovasjon og kompetanse
Hordaland i tal Næring, innovasjon og kompetanse Nr. 2 212 Hordaland i tal Nr. 2-212 3 Forord Næringsverksemd, innovasjon og kompetanse er tre sentrale komponentar i utviklinga i Hordaland. Desse komponentane
DetaljerOm tabellene. August 2016
Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 5347774 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms
DetaljerNotat til rådgivere for psykisk helse- og rusarbeid hos Fylkesmannen i Hordaland
Notat til rådgivere for psykisk helse- og rusarbeid hos Fylkesmannen i Hordaland SINTEF: v/solveig Osborg Ose, Geir Hilland og Silje L. Kaspersen Dato: 17.10.2019 Dette notatet er utarbeidet av SINTEF
DetaljerOm tabellene. Oktober 2016
Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 5456045 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms
DetaljerHovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned
Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om
DetaljerOm tabellene. September 2017
Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 6031922 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms
DetaljerOm tabellene. Juli 2017
Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 5916008 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms
DetaljerOm tabellene. Desember 2016
Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 5557430 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms
DetaljerEKSPORTEN I MARS 2016
EKSPORTEN I MARS 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mars 2016 Verdiendring fra mars 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 001-27,0 - Råolje
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Hordaland m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business Objects,
DetaljerSTYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:
STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Hordaland m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business Objects,
DetaljerEKSPORTEN I JULI 2016
EKSPORTEN I JULI 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Juli 2016 Verdiendring fra juli 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 118-15,2 - Råolje
DetaljerOm tabellene. Mars 2017
Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 5721690 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms
DetaljerEKSPORTEN I SEPTEMBER 2016
EKSPORTEN I SEPTEMBER 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2016 Verdiendring fra sept. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 57 781-15,9
DetaljerKort om føresetnadene for folketalsprognosen
Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar
DetaljerEKSPORTEN I NOVEMBER 2016
EKSPORTEN I NOVEMBER 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2016 Verdiendring fra nov. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 032 0,8
DetaljerEKSPORTEN I AUGUST 2016
EKSPORTEN I AUGUST 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall August 2016 Verdiendring fra aug. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 006-13,1 -
DetaljerBrukarkvotar i Transportordninga for funksjonshemma
SAMFERDSELSAVDELINGA Arkivnr: 2016/840-2 Saksbehandlar: Rolf Rosenlund Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for miljø og samferdsel 28.04.16 Fylkesutvalet 19.05.16 Brukarkvotar i Transportordninga
Detaljer2. Privat forbruk. Årleg forbruk til kultur og fritid tredje størst. 20 Statistisk sentralbyrå
Kulturstatistikk 2009 Statistiske analysar 2. Privat forbruk Årleg forbruk til kultur og fritid tredje størst 2.1. Nokre resultat Forbruksundersøkinga 2007-2009 viser at det gjennomsnittlege forbruket
DetaljerEKSPORTEN I APRIL 2016
EKSPORTEN I APRIL 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall April 2016 Verdiendring fra april 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 60 622-7,9 - Råolje
DetaljerI dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.
Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde
DetaljerEKSPORTEN I JANUAR 2016
1 EKSPORTEN I JANUAR 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Januar 2016 Verdiendring fra jan. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 60 354-18,7
Detaljer