Tiltaksretta handlingsplan for landbruk i Vest-Telemark

Transkript

1 Foto: Arild Hansen Tiltaksretta handlingsplan for landbruk i Vest-Telemark

2 Innhald Bakgrunn... 2 Mandat og arbeidsgruppe... 2 Politiske rammevilkår... 2 Forholdet til Strategisk næringsplan for Vest-Telemark Forholdet til andre planar/strategiar:... 4 Situasjonsanalyse... 5 Mål: Oppretthalde aktivt landbruk i VT... 5 Strategiar Leggje til rette for næringsutvikling Rekruttering og trivsel Samarbeid i landbruksforvaltninga i Vest-Telemark... 6 Tiltak under strategiområda... 7 Strategiområde 1. Leggje til rette for næringsutvikling... 8 Strategiområde 2.Rekruttering og trivsel Strategiområde 3.Samarbeid mellom dei kommunale landbruksforvaltningane i Vest-Telemark.. 10 Interessentanalyse Oppgåver på kort sikt Oppgåver på lang sikt Tidsplan Økonomi Vedlegg 1: Tiltak under strategiområda STRATEGI 1: Leggje til rette for næringsutvikling STRATEGI 2:Rekruttering og trivsel STRATEGI 3: Samarbeid mellom dei kommunale landbruksforvaltningane i Vest-Telemark Vedlegg 2: Berøringspunkt mellom tiltak i SNP og LP

3 Bakgrunn Med bakgrunn i Landbruksrapporten for Vest-Telemark frå 2007 skal det utformast ein tiltaksretta handlingsplan for landbruk i Vest-Telemark. Aktivt landbruk i Vest-Telemark er viktig for å oppretthalde matproduksjon, busetnad, lokalt næringsliv, reiseliv og kulturliv. I Vest-Telemark vil det vere dei gode menneskelege og materielle ressursane som vil kunne opne for utvikling. Handlingsplanen skal konsentrere seg om dei tiltaka som skapar aktivitet. Landbruksplanen skal vere eit virkemiddel for å skape målretta handling og utløyse aktivitet. Mandat og arbeidsgruppe Vest-Telemark rådet har vedtatt at det skal setjast ned ei arbeidsgruppe frå landbruksforvaltninga i kommunane, og denne gruppa skal utarbeide den tiltaksretta handlingsplanen for landbruket i Vest- Telemark. I tillegg til tiltak retta mot næringa skal gruppa òg sjå på organiseringa av oppgåveløysinga innan landbruksforvaltninga i kommunane. Siktemålet med dette er å styrke det utviklingsretta arbeid gjennom etablering av nye samarbeidsformer, der ein tek sikte på å nytte den samla kompetansen i regionen best mogleg, sett i høve til dei utfordringar næringa står overfor i tida framover. Hans Bakke er leiar for gruppa, og sekretærfunksjonen ligg til VTNU v/ Karin Kvålseth. I gruppa sit: Elin Skålid, Fyresdal kommune Torunn Raftevold Rue, Landbrukskontoret for Kviteseid og Nissedal Thor Christiansen, Vinje kommune Jørn Ingar Sanda, Seljord kommune Sverre Bakke, Tokke kommune. Politiske rammevilkår Landbruksrapporten frå 2007 syner at rammevilkåra for Landbruket i Vest-Telemark til ein kvar tid er eit viktig politisk tema i Vest-Telemark. Den administrative gruppa frå forvaltninga har ikkje hatt mandat til foreslå tiltak som gjeld politisk påverknad. Det er Vest-Telemarkrådet som vil ha det overordna ansvaret for å påverke landbrukspolitiske spørsmål og føringar som gjeld felles for Vest- Telemark regionen. 2

4 Forholdet til Strategisk næringsplan for Vest-Telemark Den tiltaksretta landbruksplanen for Vest-Telemark (LP) er utforma samtidig med ny Strategisk Næringsplan for Vest-Telemark (SNP) og samla rundt fire hovudmål. Figuren under syner forholdet mellom dei. Planane er sett i samanheng for å sikre arbeid med område som er viktige for Vest- Telemark regionen. I planane er det tiltak som er like når det gjeld tema og der arbeid med tiltaksområdet i LP er viktig for måloppnåing i SNP og motsett. Dette er synleggjort gjennom tabell i vedlegg 2. 3

5 Forholdet til andre planar/strategiar: Nasjonalt Landbruks- og matdepartementet Kommunaldepartementet Miljøverndepartementet Olje- og energidepartementet Regionalt i Telemark Ta landet i bruk. Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling Ulike strategiar og planar som er avgjerande for satsingsområdet. St. meld. nr 25 Lokal vekst, kraft og framtidstru. Om distrikts- og regionalpolitikken. Overordna regionale planar i fylkeskommunen som er avgjerande for næringsutvikling for eksempel plan for nyskaping og innovasjon og plan for reiseliv. Styringsplan for landbruk i Telemark og årlege handlingsprogram for bruk av BU-midla. Kommuneregionalt Vest-Telemark Kommune Strategisk Næringsplan for Vest-Telemark (sjå vedlegg 2). Tiltaksretta handlingsplan for landbruk i Vest-Telemark. Lokale planar 4

6 Situasjonsanalyse Utfordringar Svak lønsemd innan tradisjonelt landbruk. Gjennomsnittsbruket er lite. Nedgang i talet på husdyrbruk og talet på husdyr. Nedslite driftsapparat som ikkje er framtidsretta med tanke på tradisjonell produksjon og nye regelverk. Nytt regelverk på bygningssida krev kostbare og omfattande investeringar. Gode høve for alternativ sysselsetting. Ynske om meir fritid, ein annan sosial status. Rekrutteringa er svak. Krav om meir kompetanse. Omdømme og negativt syn på framtida. Rovdyrproblematikk. Tilskotssystemet. Moglegheiter Gode utsikter for produksjonsmiljø innan sau og geit. Store skog- og utmarksressursar. Kultur for tilleggsnæringar og mangesysleri. Attraktivt kulturlandskap. Reiselivsnæringa i regionen etterspør tenester og produkt frå landbruket. Mål: Oppretthalde aktivt landbruk i VT I Vest-Telemark skal vi ha levande landbruk der opparbeidde verdiar vert vidareført for å skape meirverdi for samfunnet. Landbruket i Vest-Telemark skal i framtida vere aktivt og mangfaldig. Skal vi oppretthalde eit levande landbruk i Vest-Telemark, treng vi eit miljø av interesserte og engasjerte bønder. Produkta som landbrukseigedomane gjev er mellom anna mat, bygningar, utmarksressursar, skog og eit vakkert landskap. Desse produkta er ettertrakta ressursfaktorar inn i anna utvikling og er også moglege inntektskjelder for landbrukseigedomane. I dag er situasjonen for gardsbruka i Vest-Telemark så krevjande at talet på aktive bruk går ned. Lønsemda er svak, og det er gode høve til alternativ sysselsetting. Med bakgrunn i dei utfordringane vi ser i landbruket i Vest-Telemark, er målet å oppretthalde snarare enn å utvikle (auke). I den tiltaksretta handlingsplanen er det gardbrukarane og eigarane av landbrukseigedomane som skal vere i fokus. Vi ynskjer å ha tiltak som er med på å skape aktivitet. 5

7 Strategiar 1.Leggje til rette for næringsutvikling Ved å leggje til rette for ei utvikling i næringa som kan sikre eit landbruk som i heile regionen er lønsamt og som kan gje verdiskaping. I dette arbeidet skal vi ikkje primært setje søkelyset på kva for produksjonar som vi vil satse på, men heller sjå nærare på å gje rådgjeving og støtte til dei brukarane som har motivasjon og evne til å utvikle si eiga næring. Tiltak for å gjera kvardagen som deltidsbrukar lettare og driftsopplegget meir rasjonelt er like viktige som tiltak med mål om auka produksjon. Satsingsområde: Vi skal konsentrere oss om tiltak som skaper aktivitet. Tiltaka skal ha gardbrukaren og gardsbruket i sentrum. Fystelinjetenesta i kommunane skal leggje til rette for målretta rådgjeving med mål om vekst, sysselsetjing og verdiskaping. Tradisjonelt jordbruk og skogbruk skal stå i sentrum. 2.Rekruttering og trivsel For å sikre eit aktivt landbruk og rekruttering er det i framtida viktig med levande og attraktive lokalsamfunn. For å få til ei positiv utvikling i landbruksnæringa i regionen trengs det motiverte og engasjerte brukarar. Derfor er rekruttering og trivsel løfta fram som ein av tre hovudstrategiar. Satsingsområde: Vidareutvikle arbeidet med å skape attraksjonskraft og bulyst i regionen. Landbrukseigedomar som ressurs for busetnad. Sikre tilgang på faglege og sosiale nettverk som er tilrettelagt for ulike målgrupper innan landbruket. 3.Samarbeid i landbruksforvaltninga i Vest-Telemark Den kommunale landbruksforvaltninga er ein viktig støttespelar i utviklinga av landbruket i dei ulike kommunane. Vi ser i dag at fagmiljøet på landbrukskontora i ein del av kommunane er svekka. For å sikre ei robust og fagleg sterk fyrstelinetjeneste i landbruket skal kommunane i regionen samarbeide tettare både om utviklings- og forvaltningsoppgåver og jobbe vidare med mål om vekst, sysselsetjing og verdiskaping i landbruket. Satsingsområde: Gjennom samhandling mellom ulike organ i forvaltning og organisasjonar skal vi jobbe målretta med å oppretthalde aktiviteten i Vest-Telemark-landbruket. 6

8 TILTAKSPLAN LANDBRUK MÅL: Oppretthalde aktivt landbruk i VT STRATEGIAR Leggje tilrette for næringsutvikling Rekruttering og trivsel Samarbeid i landbruksforvaltinga i Vest-Telemark. TILTAK UNDER STRATEGIOMRÅDA Figur 1: Figuren skisserer dei tre strategiområda i den Tiltaksretta handlingsplanen for landbruk i Vest-Telemark. Tiltak under strategiområda I det vidare arbeidet med dei tre strategiane har ein fylgjande forslag til tiltak. Tiltaka må prioriterast ut frå dei rammefaktorane ein rår over. I vedlegg 1 finst nærare informasjon og spesifisering om formål og aktuelle oppgåver i kvart tiltak. 7

9 Strategiområde 1. Leggje til rette for næringsutvikling Satsingsområde Vi skal først og fremst sjå på tiltak som skapar aktivitet. Tiltaka skal ha gardbrukaren og gardsbruket i sentrum. Målretta rådgjeving skal gje/oppretthalde sysselsetting og verdiskaping. Tradisjonelt jordbruk og skogbruk skal vera det primære. TILTAK TRADISJONELT JORDBRUK KORT OMTALE OM BAKGRUNN FOR TILTAKET ANSVAR 1.1 Målretta rådgjeving: Tradisjonelt husdyrhald. Det å gjere større investeringar på garden er nødvendig for å møte framtida som bonde. Modernisering kan skape betre arbeidsvilkår og trivsel. Det kan vere utfordrande å gjere investeringar, finansiere og velje tekniske løysingar. Ved å møte gardbrukaren med eit rådgjevingsteam som kan hjelpe til med byggteknisk planlegging, driftsplanlegging og anna fagleg rådgjeving, kan dette vere utløysande for at bonden gjer investeringar for å få til ny satsing. 1.2 Den elektroniske sauebjølla. Kvart år er det ei utfordring å få sanka sau inn frå utmarksbeite. Tidsbruk og tap av sau kan gjere at gardbrukaren finn dette som eit tungt argument for å gjere andre ting. Ved å ta i bruk ny teknologi og nye hjelpemiddel kan dette hjelpe til med å effektivisere arbeidsdagen til gardbrukaren ved å spare dagsverk på sauesankinga om hausten. Det kan òg kombinerast med å skaffe ny kunnskap og kompetanse om beitedyr. Regionalt Regionalt 1.3 Beitesamarbeid Tiltaket har som formål å sikre kulturlandskapet og framtidige ressursar for matproduksjon. Godt samarbeid om utnytting av beiteareal vil òg gjere det lettare for dei som er tilbake og driv jordbruk. TILLEGGSNÆRING Regionalt 1. 4 Rådgjeving og utvikling Tilleggsnæring Mangesysleri er ein del av Vest- Telemark-landbruket. For mange er det ei drivkraft til å nytte alle ressursane på garden. For å nytte Regionalt 8

10 både dei personlege og materielle ressursane på eit gardsbruk på best mogleg måte er det viktig å fylgje opp dei som ynskjer å satse på tilleggsnæringar. Under tilleggsnæring er det av særleg interesse å få til arbeid på fylgjande tema: Inn på tunet Entreprenørverksemd innan landbruket Ny næringa i gamle hus. SKOGBRUK OG UTMARK er omtala i vedlegg Målretta rådgjeving: Skog og utmark. Skogbruk er ei langsiktig næring der omløpet på ressursane er om lag 100 år. Dette langsiktige perspektivet er ei utfordring i dagens samfunn. Ein del grunneigarar har eit lite profesjonelt forhold til skogbruk som eit tillegg til verdiskapinga på garden. Det er derfor stadig bruk for rådgjeving på dette feltet. Lukkast ein med dette, vil ein fremje verdiskaping og sikre god kvalitet på framtidsskogen. Vi vil og bidra sterkt til binding av CO2, der skogen har ei viktig rolle. 1.6 Bioenergi Prosjektet skal motivere bonden til å bli varmeleverandør til større (offentleg) bygningsmasse og til eige gardsbruk. Regionalt Regionalt 9

11 Strategiområde 2.Rekruttering og trivsel Satsingsområde: Vidareutvikle arbeidet med regionens attraksjonskraft og bulyst. Landbrukseigedomar som ressurs for busetnad. Sikre tilgang på faglege og sosiale nettverk som er tilrettelagt for ulike målgrupper innan landbruksnæringa. TILTAK Kort omtale, bakgrunn for tiltaket ANSVAR 2.1 Busetnad på landbrukeeigedomar 2.2 Sosiale møteplassar og fagleg påfyll. Busetnad, bumiljø og trivsel er viktig både for dei som bur i bygda og for dei som har arbeidsplassen sin på garden. Odelsbarn er ei potensiell tilflyttargruppe som kjem og blir. Dei kan òg kome med nye tankar og ny giv inn i gardsdrifta, eventuelt bruke gardens ressursar på nye og spennande måtar. Gjennom å etablere møteplassar, sikre kompetanseheving og gi råd, er dette ei gruppe som kan bidra til å gi vekst. Alternativt kan diskusjon kring dette emnet gjere at ein utløyser sal av landbrukseigedomar. I dag kan somme føle at yrket som gardbrukar er einsamt. For å få opp motivasjon og om mogleg snu dei negative haldningane til eigen situasjon vil møteplassar som tar for seg unytta ressursar og positive framtidsutsikter framfor problem vere eit tiltak som kan bidra til å snu ein negativ trend. Regionalt Regionalt Strategiområde 3.Samarbeid mellom dei kommunale landbruksforvaltningane i Vest-Telemark Satsingsområde: Utvikle samarbeidet mellom dei kommunale landbruksforvaltningane i Vest Telemark for å ivareta dei lovpålagte utviklings- og forvaltningsoppgåver og informasjonsarbeid i framtida. TILTAK Kort omtale, bakgrunn for tiltaket ANSVAR 3.1 Landbruksforum for den kommunale landbruksforvaltninga. Starte arbeid med gjennomføring av LNP. Rundt om i kommunane opplever vi reduksjon i talet på dei som skal jobbe med forvaltning innan jord og skog. Ved å sjå på korleis vi kan løyse felles oppgåver, kan dette bidra til å nytte og den kompetansen som finst på landbruk i regionen betre. 3.2 Informasjonsstrategi. Det å gi oppdatert informasjon til gardbrukarane til kvar tid er tidkrevjande. Som regel er mykje av informasjonen til gardbrukaren lik frå alle landbrukskontora, bortsett frå nokre lokale ordningar innan tilskot. Ved å samle seg om ein informasjonsstrategi, kan vi redusere tid og ressursar (som vert bruka til formålet), og innhaldet i informasjonen blir betre oppdatert. Regionalt Regionalt 10

12 Interessentanalyse Det er ulike interessentar som er aktuelle å involvere for å få til samarbeid om tiltak. Oppgåver på kort sikt 1. Etablere eit formelt samarbeid og leiing av arbeidet med landbruksplanen der kommunane skal sikre gjennomføring av felles tiltaksretta handlingsplan. 2. Avklare kva oppgåver som kan gjerast gjennom samarbeid med lag og organisasjonar, NLR, Tine, Nortura. 3. Prioritere tiltak med rullering kvart år. 4. Prosjektplanar og finansiering. Oppgåver på lang sikt Gjennomføre felles tiltak ut frå eksisterande og tilgjengelege rammefaktorar. Tidsplan Handlingsplanen gjeld frå

13 Økonomi I planen er det ikkje tatt stilling til økonomisk finansiering på tiltaksnivå. Planen bør alt frå 2011 ha økonomiske rammer. Dette trengs for å ha ei grunnfinansiering til iverksetjing av prosjekt og tiltak. Ein del av arbeidsgruppa sitt mandat var : ". I tillegg til tiltak retta mot næringa skal gruppa òg sjå på organiseringa av oppgåveløysinga innan landbruksforvaltninga i kommunane. Siktemålet med dette er å styrke det utviklingsretta arbeid gjennom etablering av nye samarbeidsformer, der ein tek sikte på å nytte den samla kompetansen i regionen best mogleg, sett i høve til dei utfordringar næringa står overfor i tida framover. " Strategiområdet 3 i planen omhandlar dette. I tiltak 3.1 vil arbeidet med gjennomføring landbruksplanen eit av dei viktigaste tiltaka der landbruksforvaltninga i kommunane bør ha ei sentral rolle. Konsekvensen av dette er at kommunane må stille med ressursar i form av eigeninnsats frå den einskilde kommune til vidareføring av arbeidet. Alternativt, eller som eit supplement, må det stillast til rådvelde midlar for frikjøp eller leige av støtteressurs til arbeidet. For gjennomføring av prioritera tiltak er det aktuelt å få samle felles eigenkapital frå regionale styresmakter, aktuelle samarbeidspartnarar og kommunane for å sikre ekstern finansiering og gjennomføring. Dette blir ein viktig del av det vidare arbeid. 12

14 Vedlegg 1 Vedlegg 1: Tiltak under strategiområda 13

15 STRATEGI 1: Leggje til rette for næringsutvikling 14

16 Tiltak 1. 1 Kort omtale, bakgrunn for tiltaket Mål Hovudaktivitetar og tiltak Målretta rådgjeving - Tradisjonelt landbruk Det å gjere større investeringar på garden er nødvendig for å møte framtida som bonde. Modernisering kan gi betre arbeidsvilkår og trivsel. Det kan vere utfordrande å gjere investeringar, finansiere og velje tekniske løysingar. Ved å møte gardbrukaren med eit rådgjevingsteam som kan hjelpe med å tenkje byggteknisk planlegging, driftsplanlegging og hjelpe med anna fagleg rådgjeving, kan dette vere utløysande for at bonden gjer investeringar for å få til ny/auka satsing. Oppsøkjande rådgjeving for å gje direkte og fagleg hjelp til gardbrukarane for å få framtidsretta driftsbygningar i VT og utnytte gardens ressursar. Etablere ei oppsøkjande rådgjevingsteneste som kan gje konkrete råd om korleis bonden med enkle middel kan vidareutvikle drifta på eigen gard. Etablere fagleg rådgjevingsteam som til kvar tid kan vurdere større driftsutbygningar saman med gardbrukar. Etablere ei mentor-ordning mot nye gardbrukarar som kan gi ein lettare start og auke kunnskapen deira om å leie eiga verksemd. 15

17 Tiltak 1. 2 Kort omtale, bakgrunn for tiltaket Mål Hovudaktivitetar og tiltak Den elektroniske sauebjølla. Kvart år er det ei utfordring å få sanka sau ned frå utmarksbeite. Tidsbruk og tap av sau kan gjere at gardbrukaren finn dette som eit tungt argument for å gjere andre ting. Ved å introdusere ny teknologi og nye hjelpemiddel kan dette bidra til å effektivisere arbeidsdagen til gardbrukaren ved å spare dagsverk på sauesankinga om hausten. Det kan òg kombinerast med å skaffe ny kunnskap og kompetanse om beitedyr. Etablere eit pilotprosjekt som tek i bruk GPS-teknologi i sauenæringa i regionen. Oppgåver: Etablere rammevilkår for dei gardbrukarane som ynskjer å ta teknologien i bruk. Etablere samarbeid med eit beitelag som kan gjennomføre pilotprosjektet. Kartleggje erfaringane rundt bruk og informere om resultatet. 16

18 Tiltak 1. 3 Kort omtale, bakgrunn for tiltaket Beitesamarbeid. Eit landskap speglar både kultur og natur. Det er personleg og inkluderande fordi vi alle skapar vår eiga oppleving av landskapet på grunnlag av bruk, minne, assosiasjonar og kunnskap. Det er dei personlige erfaringane som gjev landskapet ein kulturell og sosial verdi i tillegg til dei miljømessige og økonomiske. Kulturlandskapet i Telemark har ein verdi for folk som bur her og dei som kjem hit som turistar. Landskapet har ein verdi slik folk oppfattar det jf. Den europeiske landskapskonvensjonen. Dersom vi skal sikre kulturlandskapet og framtidige ressursar for matproduksjon, må vi syte for ei kopling mellom bønder som har dyr og dei eigarane som har lagt ned jordbruksdrifta, men som har jordbruks-, beite- og fulldyrka areal. Godt samarbeid her vil òg gjere det lettare for dei som er tilbake og driv jordbruk. Mål Hovudaktivitetar og tiltak Formidle kontakt mellom husdyrbrukarar som treng beiteressursar og areal med unytta beiteareal. Utvikle beiteplanar for å kartleggje unytta beiteressursar. Formidle kontakt mellom interessentar som kan ha gjensidig glede av samarbeid. Informasjon og rådgjeving knytt til avtaleverk, økonomiske verkemiddel osv. 17

19 Tiltak 1.4 Kort omtale, bakgrunn for tiltaket Utvikling og Rådgjeving tilleggsnæring Mangesysleri er ein del av Vest-Telemark-landbruket. For mange er det ei drivkraft å nytte ressursane på garden. For å nytte både dei personlege og materielle ressursane på eit gardsbruk på best mogleg måte er det viktig å fylgje opp dei som ynskjer å satse på tilleggsnæring eller som vil utvikle mangfaldet av gardbruk. Under tilleggsnæring er det av særleg interesse å få til arbeid på fylgjande tema Inn på tunet Entreprenørverksemd innan landbruket Ny næringa i gamle hus Dei ulike områda er utdjupa under Mål Hovudaktivitetar og tiltak Utnytte gardens ressursar Sikre fagleg rådgjeving. Bruke eksisterande tilbod gjennom etablerarkontor, Landbruksrådgjeving Østafjells, Mat- og kompetansesenteret i Seljord. Gjennomføre kurstilbod, mellom anna NUG (Næringsutvikling på gardsbruk) gjennom Norsk Landbruksrådgjeving, eventuelt andre kurs. Skape blest om dei tre tiltaksområda

20 Tiltak Inn på tunet : Kort omtale, bakgrunn for tiltaket I dag er det etablert tilbydarar av Inn på tunet i Vest-Telemark, og det kan sjåast på som eit utviklingsområde der ikkje alle svar føreligg. Det er behov for å gjere meir arbeid for å få til eit tilbod som fungerer. I framtida vil vi møte ein stor etterspurnad etter helsefagleg personell, og kanskje kan garden og gardstunet bli ein arena som kan nyttast i førebygging og i rehabilitering. Tiltaket skal setje søkelyset på alternativ sysselsetting og høve til å skape inntekt med utgangspunkt i gardens ressursar Mål Utnytte gardens ressursar. Hovudaktivitetar og tiltak Tiltak Kort omtale, bakgrunn for tiltaket Mål Hovudaktivitetar og tiltak Tiltak Kort omtale, bakgrunn for tiltaket Mål Hovudaktivitetar og tiltak Greie ut kritiske suksessfaktorar hos dei som er tilbydarar av Inn på tunet i dag. Konferanse/samlingar om Inn på tunet mot dei som tek avgjersler i kommunen. Knytte saman tilbydarar og potensielle kjøparar av tenesta. Entreprenørverksemd innan landbruket Av dei tilleggsnæringane som det ligg mest lønsemd i, er entreprenørverksemd. Gardbrukaren er ein tilbydar som kan yte tenester til det offentlege og til andre gardbrukarar. Det er òg eit stort behov for å auke tilgang på leigeslått, gjødselspreiing og liknande. Det er og mogeleg å auke fortenesta ved å profesjonalisere og systematisere entreprenørverksemda på gardsbruket. Fleire lokale gardsentreprenørar for å sikre marknadens behov for tenester Få ei oversikt over tilbydarar av ulike tenester i ulike sesongar. Auke kompetansen på å delta i anbodsrundar, prising osv. Definere aktuelle problemstillingar og jobbe med problemløysing for å sikre entreprenørverksemd frå og mot gardbrukarar. Nye næringar i gamle hus På gardane rundt om i Telemark finst det bygningsmasse som er unytta, men som er ein ressurs anten for gardbrukaren eller for andre. Bygningane er ein viktig del av landbrukets kulturlandskap. Dette gjeld spesielt dei brune, lafta låvane som og har kulturhistorisk verdi. Ved å ta tak i utviklingspotensialet i bygningane og fylle dei med innhald kan dette gje ny utvikling i Vest-Telemark. Skape interesse og engasjement for å restaurere og utnytte eksisterande bygningsmasse som grunnlag for tilleggsnæring. Kartleggje interessentar Informasjon om og kompetanseheving når det gjeld restaurering Hjelp til å planleggje restaurering og ny bruk 19

21 Tiltak 1.5 Kort omtale, bakgrunn for tiltaket Målretta rådgjeving skogbruk - Skogrunden Skogbruk er ei langsiktig næring der omløpstida på ressursane er om lag 100 år. Dette langsiktige perspektivet er ei utfordring i dagens samfunn. Ein del grunneigarar har eit lite profesjonelt forhold til skogbruket som eit tillegg til verdiskaping på garden. Det er derfor stadig behov for rådgjeving rundt dette. Lukkast ein med dette, vil ein få verdiskaping og sikre god kvalitet på framtidsskogen. Vi vil og bidra sterkt til binding av CO2, der skogen har ei viktig rolle. (Produksjon av 1 m³ bind ca kg CO2.) Mål Hovudaktivitetar og tiltak Auke lokal ressursutnytting og styrkje kapitaltilgang på landbrukseigedomane i Vest-Telemark. 1. Syte for auka uttak av tømmer frå skogane Etablere tett samarbeid mot skogbruket si rådgjevingsteneste og kople dei med interessentar (skogeigarar) i kommunane. Generell rådgjeving og informasjon. Bruk av skogbruksplan for å auke kompetansen og synleggjera ressursgrunnlaget. Kopling mot aktørar som kan gjennomføre tiltak i skogen. Kokebok i drift av gardsskogen. Skogen som finansieringskjelde, bruk av skogfond. Systematisk og god oppfølging av framtidsskogen. Skogen som finansieringskjelde, bruk av skogfond. 2. Systematisk og god oppfølging av framtidsskogen. 20

22 Tiltak 1.6 Kort omtale, bakgrunn for tiltaket Mål Hovudaktivitetar og tiltak Bioenergi. Olje- og energidepartementet legg opp til ein strategi for auka utbygging av bioenergi. Gjennom ordninga med grøne sertifikat opnar det seg nye sjansar for produsentar av fornybar energi til å gjere dette meir lønsamt. Vest- Telemark har skogressursar som kan nyttast til formålet. Nye varmeleverandørar kan bidra til auka utnytting og verdiskaping i skogen. Satsing på bioenergi kan gi auka potensial for verdiskaping og sysselsetting primært gjennom større aktivitet i skogbruksnæringa. Prosjektet skal motivere bonden til å bli varmeleverandør til større (offentleg) bygningsmasse og eige gardbruk. Større aktivitet i skogbruksnæringa gjennom å utvikle talet på varmeleverandørar som nyttar skogen som energikjelde. Informasjon rundt gevinstar og utfordringar ved å vere leverandør av miljøvennleg energi. Kompetanseheving og rettleiing. Etablere kontakt og samarbeid mellom tilbydarar, lokale arkitektar og utbyggarar. 21

23 STRATEGI 2:Rekruttering og trivsel. 22

24 Tiltak 2.1 Kort omtale, bakgrunn for tiltaket Mål Hovudaktivitetar og tiltak Busetnad på landbrukseigedomar Busetnad, bumiljø og trivsel er viktig både for dei som bur i bygda og for dei som har arbeidsplassen sin på garden. Gjennom arbeid med Bygdelivsmekling og Min Tur ser vi at odelsbarn er ei potensiell tilflyttargruppe som kjem og blir. Dei kan òg kome med nye tankar og ny giv inn i gardsdrifta, eventuelt bruke gardens ressursar på nye og spennande måtar. Gjennom å etablere møteplassar, gje kompetanseheving og rådgjeving, er dette ei gruppe som kan bidra til å gje vekst. Alternativt kan fokus på særskilte tema gjere at småbruk (spesielt) kan koma på sal. Få fleire unge familiar på gardsbruk som står tomme eller som treng ny aktivitet. Oppgåver: På kort sikt: Etablere samarbeid mot NLR og landbruket sine lag og organisasjonar om kurspakkerekruttering. Døme: Eigarskiftekurs, temadagar, motivasjonsamlingar. Bruke beste praksis. Få oversikt over interessentar som blei kontakta i Småbruksprosjektet i VT, eventuelt nye. Studietur til Hordaland. Liv og Lyst-prosjektet. Utforme informasjonsskriv og materiell retta mot målgruppa. Velkomstpakke for gardbrukarar. På lengre sikt: Gjennomføre kurspakke. Ja/ Nei-oppfylging. Etablere tilrettelagt rådgjeving med inntil timar gratis juridisk-, økonomisk- og/eller karriererettleiing. Oppfylging m/kommunevertskap. Følgje opp potensielle småbruk for sal. 23

25 Tiltak 2.2 Kort omtale, bakgrunn for tiltaket Sosiale møteplassar og fagleg påfyll Bakgrunn: Sjukdom, stress, økonomi og mistrivsel kan vera store utfordringar for gardbrukaren/bedriftsleiaren. I verste fall kan dette føre til at fleire legg ned aktiviteten. For å få opp motivasjon og om mogleg snu dei negative haldningane til eigen situasjon kan det vere aktuelt å få til møteplassar som set søkelyset på moglegheiter framfor problem. Mål Hovudaktivitetar og tiltak Redusere utfordringar som oppstår ved sjukdom stress, økonomi og mistrivsel. Arbeide førebyggjande. Oppgåver: På kort sikt: Etablere års-hjul med møteplassar som landbrukskafé, fagmøte og fagturar felles for alle kommunane i regionen. Informasjon og marknadsføring. Stimulere til deltaking. På lengre sikt: Gjennomføre års-hjul med faste møte. Jobbe for å finne løysingar for ferie og fritid. 24

26 STRATEGI 3: Samarbeid mellom dei kommunale landbruksforvaltningane i Vest-Telemark. 25

27 Tiltak 3.1 Kort omtale, bakgrunn for tiltaket Mål Hovudaktivitetar og tiltak Landbruksforum for forvaltninga Rundt om i kommunane ser vi ein reduksjon i talet på dei som arbeider med forvaltning innan jord og skog. Ved å sjå på korleis vi kan løyse felles oppgåver kan dette bidra til å nytte og effektivisere den kompetansen som finst når det gjeld landbruk i regionen. Etablere nye og funksjonelle samarbeidsområde for å løyse landbruksforvaltningas oppgåver. Oppgåver: Formalisere vidare arbeid og få på plass ein koordinator for arbeidet. Vidare oppfylging av felles strategiplan og gjennomføring. Samarbeid om høringar. Kompetanseheving - Fagdagar. Etablere samarbeid mot Mattilsynet - faste møtedagar/temadagar. Finne løysingar for å drive kontroll i annan kommune. 26

28 Tiltak 3.2 Kort omtale, bakgrunn for tiltaket Mål Hovudaktivitetar og tiltak Informasjonsstrategi Å gi oppdatert informasjon til gardbrukarane til ein kvar tid er tidkrevjande. Som regel er mykje av informasjonen til gardbrukaren lik frå alle landbrukskontora, bortsett frå nokre lokale tilskotsordningar. Ved å samle oss om ein informasjonsstrategi kan vi redusere tid og ressursar (som vert brukt til formålet), og innhaldet i informasjonen blir betre oppdatert. Sikre god og samla informasjon mot målgruppa Oppgåver: Samarbeide om mal og innhald på heimesidene til landbruksforvaltninga i kommunane. Utforme døme på søknader. Brukarrettleiingar, kokebøker i SMIL, gjennomføring av tiltak osv. Anna aktuelt informasjonsmateriell, retningslinjer. Kommunikasjon mot brukarar. Datakurs for gardbrukarar. E-postregister på gardbrukarar i alle kommunane. Digital kvardag 27

29 Vedlegg 2: Berøringspunkt mellom tiltak i SNP og LP HOVUDMÅL i SNP 1 Oppretthalde og auke folketalet og busetnaden i heile Vest- Telemark 2 Sterk regional samkjensle og Vest-Telemark identitet. Berøringspunkt mellom tiltak i Strategisk næringsplan og landbruksplan TILTAK SNP TILTAK LP 1.1 Bulyst 2.1 Busetnad på landbrukseigedomar 1.2 Telejobb 2.2 Felles reiselivsprogram 2.3 Vandreregionen 2.2 Sosiale møteplassar og fagleg påfyll 1.1 Målretta rådgjeving i tradisjonelt husdyrhald 1.3 Beitesamarbeid 1.4 Målretta rådgjeving for tilleggsnæring 1.7 Nye næringar i gamle hus Kommentar Desse prosjekta vil ha berøringspunkt. Det er gjensidig behov for tiltaka for å auke folketal og busetnad i heile VT. Bulyst, bumiljø og sosiale møteplassar vil vere avgjerande for rekruttering til landbrukseigedomar. Det same har telejobb sitt fokus på tojobbsproblematikk. Ringverknadene av landbruk er areal, kulturlandskap, tilbydarar av opplevingar og lokalt produsert mat. Dette er direkte produkt som reiselivsnæringa treng for å marknadsføre eit område. 3. Vidareutvikling og nyetablering av verksemder i Vest-Telemark 2.1 Digitale fellessatsingar 3.2 Informasjonsstrategi Landbruk 3.2 Ung Bedrift 1.1 Målretta rådgjeving tradisjonelt husdyrhald 1.5 Målretta rådgjeving tilleggsnæring 1.6 Inn på tunet 1.7 Entreprenørverksemd 1.8 Nye næringar i gamle hus. 1.9 Målretta rådgjeving skog og utmark Behovet for meir heilskapeleg strategi for digitale fellessatsingar er og eit behov i landbruksforvaltninga. Ung bedrift vil kunne vere eit tilbod til ulike type verksemder i regionen, også landbruksverksemder. 28

30 29