OFFENTLIG SAKSLISTE FORMANNSKAPET

Transkript

1 TYNSET KOMMUNE OFFENTLIG SAKSLISTE FORMANNSKAPET Møtested: Savalen Fjellhotell Møtedato: Tid: Kl Felles møte med Alvdal formannskap. Egen agenda. Se også egne notater. Kl Vedtaksmøte Kl Drøfting av klima- og energiplan. Styringsgruppe. Se eget notat SAKSLISTE Saksnr. Tittel 18/10 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN /10 SØKNAD OM KONSESJON FOR ERVERV AV 168/2 OG 167/63 NORDRE BRATBOST 20/10 SØKNAD OM FRADELING AV SETERHUS FRA GNR 4 BNR 161 FORMÅL: FRITIDSFORMÅL 21/10 FREDLUND BOLIGOMRÅDE- KJÆRENG 2.GANGSBEHANDLING TYNSET, den Bersvend Salbu (s) ordfører Eventuelt forfall meldes snarest til Servicetorget, på tlf eller e-post: postmottak@tynset kommune.no. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Møtet er åpent for publikum. Dokumentene er lagt ut til gjennomsyn på Servicetorget og Tynset bibliotek. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 1 av 22

2 TYNSET KOMMUNE Sak 18/10 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN Arkiv: 033 &17 Arkivsaksnr.: 10/114 Saksbehandler: Tone Bergfall Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 18/10 Formannskapet MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Formnnskapssalen Møtedato: Tid: Kl Orientering om evaluering av administrativ organisasjonsmodell i Tynset kommune Kl Vedtaksmøte Kl Styringsgruppe strategisk næringsplan Kl Besøk Tynset opplæringssenter Til stede på møtet: Medlemmer: Bersvend Salbu Astrid Skaug Nils H. Øian Berit N. Moen Grete Negård Andreassen Per Hermann Køhn Hansæl Forfall: Stein Tronsmoen Merknad: Varamedlemmer: Caspar Schärer Andre: Rådmann Jon Ola Kroken TYNSET, den TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 2 av 22

3 BEHANDLEDE SAKER Saksnr. 14/10 15/10 16/10 17/10 Tittel GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN REISELIV OG KULTURBASERTE OPPLEVELSER I NORD- ØSTERDALEN SØKNAD OM FRADELING AV TOMT - GID 4/161 SØKNAD OM TILLATELSE TIL MOTORFERDSEL I UTMARK I FORBINDELSE MED VILLREINPROSJEKTENE I SNØHETTA OG KNUTSHØ - NINA TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 3 av 22

4 Sak 18/10 Formannskapet godkjente behandling av tilleggssak 17/10 i møtet. 14/10 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN Rådmannens innstilling: Formannskapet godkjenner møteprotokoll fra møte i formannskapet Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet godkjenner møteprotokoll fra møte i formannskapet /10 REISELIV OG KULTURBASERTE OPPLEVELSER I NORD-ØSTERDALEN Rådmannens innstilling: Tynset kommune bevilger kr til forprosjektet Reiseliv og kulturbaserte opplevelser i Nord-Østerdalen. Bevilgningen dekkes av Næringsfondet. Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Tynset kommune bevilger kr til forprosjektet Reiseliv og kulturbaserte opplevelser i Nord-Østerdalen. Bevilgningen dekkes av Næringsfondet. 16/10 SØKNAD OM FRADELING AV TOMT - GID 4/161 SØKER: TERJE ØVERBY, TYLLDALEN Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, avslår søknad fra Terje Øverby om tillatelse til fradeling av ett dekar bebygd setereiendom på Anstensjordvangen i Tylldalen som omsøkt fra eiendommen Anstensjordet gnr. 4 bnr. 161 m fl i Tylldalen. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 4 av 22

5 Sak 18/10 2. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 12, og begrunnes med at delingen ikke er forsvarlig ut fra eiendommens ressursgrunnlag, og med at det ikke foreligger samfunnsinteresser av stor vekt i saken. Behandling: Forslag fra Per Hermann Køhn Hansæl, SP: 1. Tynset kommune, formannskapet, tilrår søknad fra Terje Øverby om tillatelse til fradeling av ett dekar bebygd setereiendom på Anstensjordvangen i Tylldalen som omsøkt fra eiendommen Anstensjordet gnr. 4 bnr. 161 m. fl. I Tylldalen. 2. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 12, og begrunnes med at delingen er forsvarlig da den vil svekke gardens ressursgrunnlag i svært liten grad. Eiendommen Ansteinsjordet Arnestad har pr. i dag to setrer. Det vil fortsatt være igjen en seter til eiendommen. Forslag fra Astrid Skaug, AP: Saken utsettes. Forslaget fra Skaug vedtatt med 4 mot 3 stemmer. Vedtak: Saken utsettes. 17/10 SØKNAD OM TILLATELSE TIL MOTORFERDSEL I UTMARK I FORBINDELSE MED VILLREINPROSJEKTENE I SNØHETTA OG KNUTSHØ - NINA Rådmannens innstilling: Tynset kommune, formannskapet, innvilger søknad fra Norsk Institutt for naturforskning, NINA, om dispensasjon fra forbudet mot motorisert ferdsel innenfor Knutshø landskapsvernområde på følgende vilkår: 1. Tillatelsen gjelder landing med helikopter for fangst / merking av rein i perioden 1. februar til 31. mars, og bruk av snøscooter i forbindelse med oppfølging av radiomerkede villrein i perioden 1. februar til 20. april i perioden Dispensasjonen skal medbringes under kjøringen og forevises ved kontroll. 3. Det føres kjørebok som returneres Tynset kommune årlig, og innen hver år. 4. Kjøringen skal begrenses til absolutt minimum for å kunne gjennomføre prosjektet. 5. All kjøring skal skje på en hensynsfull måte slik at unødvendig forstyrrelse av vegetasjon og dyreliv unngås. Det skal tas spesielt hensyn til villrein. 6. Vedtaket begrunnes med at det er behov for motorferdsel i forbindelse med Villreinprosjektet i Knutshø, som er et nasjonalt prioritert prosjekt. 7. Søknaden krever ikke behandling etter Lov om motorferdsel i utmark, i henhold til nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, 3. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 5 av 22

6 Sak 18/10 8. Tillatelsen innskrenker ikke den adgang grunneier og bruker har etter gjeldende rettsregler til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom (Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, 10). 9. Ved brudd på vilkårene eller misbruk av dispensasjonen vil tillatelsen bli inndratt og nytt løyve kan ikke påregnes. 10. Vedtaket er fattet i henhold til forskrift om verneplan for Dovrefjell, vedlegg 2, vern av Knutshø landskapsvernområde, Oppdal, Tynset, Folldal og Dovre kommuner, Sør- Trøndelag, Hedmark og Oppland, og Naturmangfoldsloven. Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Tynset kommune, formannskapet, innvilger søknad fra Norsk Institutt for naturforskning, NINA, om dispensasjon fra forbudet mot motorisert ferdsel innenfor Knutshø landskapsvernområde på følgende vilkår: 1. Tillatelsen gjelder landing med helikopter for fangst / merking av rein i perioden 1. februar til 31. mars, og bruk av snøscooter i forbindelse med oppfølging av radiomerkede villrein i perioden 1. februar til 20. april i perioden Dispensasjonen skal medbringes under kjøringen og forevises ved kontroll. 3. Det føres kjørebok som returneres Tynset kommune årlig, og innen hver år. 4. Kjøringen skal begrenses til absolutt minimum for å kunne gjennomføre prosjektet. 5. All kjøring skal skje på en hensynsfull måte slik at unødvendig forstyrrelse av vegetasjon og dyreliv unngås. Det skal tas spesielt hensyn til villrein. 6. Vedtaket begrunnes med at det er behov for motorferdsel i forbindelse med Villreinprosjektet i Knutshø, som er et nasjonalt prioritert prosjekt. 7. Søknaden krever ikke behandling etter Lov om motorferdsel i utmark, i henhold til nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, Tillatelsen innskrenker ikke den adgang grunneier og bruker har etter gjeldende rettsregler til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom (Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, 10). 9. Ved brudd på vilkårene eller misbruk av dispensasjonen vil tillatelsen bli inndratt og nytt løyve kan ikke påregnes. 10. Vedtaket er fattet i henhold til forskrift om verneplan for Dovrefjell, vedlegg 2, vern av Knutshø landskapsvernområde, Oppdal, Tynset, Folldal og Dovre kommuner, Sør- Trøndelag, Hedmark og Oppland, og Naturmangfoldsloven. Rådmannens innstilling: Formannskapet godkjenner møteprotokoll fra møte i formannskapet TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 6 av 22

7 Sak 19/10 SØKNAD OM KONSESJON FOR ERVERV AV 168/2 OG 167/63 NORDRE BRATBOST Arkiv: GAR 168/2 OG 167/68 Arkivsaksnr.: 10/3 Saksbehandler: Torger Høsøien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 19/10 Formannskapet Vedlegg Søknad om midlertidig fritak fra boplikt datert (unntatt offentlighet Ofl. 13) Søknad om midlertidig fritak fra boplikt datert (unntatt offentlighet Ofl. 13) Kart Andre dokumenter i saken 1. SØKNAD OM KONSESJON FOR ERVERV AV 168/2 OG 167/63, datert SVAR - SØKNAD OM KONSESJON FOR ERVERV AV 168/2 OG 167/63, datert SØKNAD OM KONSESJON FOR ERVERV AV 168/2 OG 167/63 NORDRE BRATBOST, datert SAKSDOKUMENTER I SAK 09/1254, SAK 04/1478, SAK 01/1885, SAK 99/2299 OG SAK 98/2562 Melding om vedtak sendes til Ellen Karine Hektoen, Åsengt. 13, 0480 OSLO SAKSOPPLYSNINGER Ellen Karine Hektoen søker om konsesjon på eiendommen Nordre Bratbost gnr 168 bnr 2 mfl. i Tynset. Hektoen søker konsesjon fordi hun ikke skal bosette seg på eiendommen, jfr. konsesjonslovens 5 annet ledd (som bl.a. sier at konsesjonsfrihet p.g.a. nært slektskap eller odel, er betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor den i minst 5 år). Historikken i tidligere saker vedrørende eiendommen og nåværende eier er relevant for vurderingen av herværende konsesjonssøknad, og gjengis derfor kortfattet i det følgende: Ellen Karine Hektoen overtok eiendommen konsesjonsfritt i 1997 (pga slektskap). Etter søknad ga Tynset kommunestyre den søker midlertidig fritak fra boog driveplikten frem til Dette ble begrunnet bl.a. med at det var rimelig å gi noe utsettelse for istandsetting av hus og opprusting av atkomstvei, samt å gi søker et bedre utgangspunkt for fremtidig jobbsøking i Tynset. Det ble uttalt i saken at søker i løpet av fritaksperioden bør avklare om det er aktuelt å bosette seg på og drive eiendommen. I 1999 ble det søkt om fradeling av ca 46 daa dyrka jord og seter/hytte med 5 daa tomt ved Falningssjøen. Formålet var overdragelse av disse parsellene til andre, mens søker skulle beholde resten av eiendommen. Søknaden ble etter klagebehandling avslått av Statens Landbruksforvaltning den TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 7 av 22

8 Sak 19/10 Høsten 2001 søkte Hektoen om alternativ oppfyllelse av boplikten, ved å bosette seg i Tynset kommune (primært Tynset tettsted), begrunnet bl.a. med husforholdene på eiendommen og at kostnadene ved istandsetting ville være uforholdsmessig store for en bopliktperiode på 5 år, samt med mulighetene for jobb for seg selv og ektemannen. Tynset kommunestyre avslo den denne søknaden, bl.a. begrunnet med bosettingshensynet i området (Kvikne) og eiendommens ressursgrunnlag. Innen tilflyttingsfristen i 2004 søkte Hektoen om ytterligere utsettelse av bo- og driveplikten i 5 år. Søknaden ble begrunnet med endringer i søkers livssituasjon, kopi av denne søknaden er vedlagt for å belyse dette (unntatt offentlighet). Søker oppgir at i løpet av 5 år vil mye i forhold til livssituasjonen kunne bli avklart, og at det er aktuelt å vurdere tilflytting i løpet av denne perioden dersom situasjonen endrer (forbedrer) seg. Tynset formannskap ga den ytterligere fritak fra bo- og driveplikten i 5 år frem til Det ble uttalt i saken at det er viktig at søker innenfor fritaksperioden tar en endelig beslutning om framtidig eierskap og drift av eiendommen. Den søker Hektoen om ytterligere 5 (subsidiært 3) års utsettelse av boplikten. Det vises til vedlegg. Etter endringer i odelsloven og konsesjonsloven som trådte i kraft , er det ikke lenger mulig å søke om fritak fra boplikten på samme måte som før. Dersom en eiendom overtas konsesjonsfritt, og erverver ikke vil bosette seg på eiendommen innen ett år, skal det søkes konsesjon. Det samme gjelder i tilfeller der erverver (eier) overtok eiendommen før denne lovendringen, og så har hatt midlertidig fritak fra boplikten etter dette. På bakgrunn av dette ble søker den bedt om å søke konsesjon, i forbindelse med siste fritakssøknad. Det søkes altså konsesjon fordi søker ikke skal bosette seg på eiendommen. Begrunnelsen for dette er bl.a. søkers livssituasjon, noe som fremgår av vedlegg. I konsesjonssøknaden oppgis formålet å være fritidsbruk, med fremtidig overdragelse av eiendommen til egne barn til deres formål. Eiendommen er i følge konsesjonssøknaden på totalt ca 7000 dekar, hvorav ca 120 daa beitemark. Eiendommen er bebygd med 2 bolighus fra hhv 1880 og 1950 (begge oppgis å være i dårlig teknisk stand), samt hytte fra Det oppgis i søknaden at eiendommen ikke har vært i selvstendig drift siden 1950-tallet, og at jordbruksarealet etter dette har vært bortleid til nabobruk. Det oppgis videre at eiendommen har stått ubebodd siden ca 1960, og er nyttet til fritidsbruk etter dette. I tidligere saker er følgende opplysninger om eiendommen lagt til grunn: Eiendommen Bratbost nordre, gnr. 168 bnr. 2 mfl, ligger på Yset i Kvikne og har et arealgrunnlag som består av 62 dekar dyrka jord, 61 dekar overflatedyrka jord/gjødsla beite, 47 dekar produktiv skog, 1254 dekar blandingsskog og dekar utmark og fjell. Eiendommen har beite-, jaktog fiskerettigheter. Eiendommens seter ved Falningssjøen ble demt ned ved reguleringen, men setra er erstattet med annen seter. Denne har vært benyttet til fritidsformål. Eiendommen har ikke hatt drift i eiers regi siden 1960-tallet. Jorda har vært drevet ved bortleie til naboer. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 8 av 22

9 Sak 19/10 SAKSVURDERING Konsesjonsloven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. Konsesjon er ikke nødvendig bl.a. når erverver har odel på eiendommen eller er i nær slekt med overdrager, men dette er betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor den i minst 5 år ( 5). Hvis dette ikke er tilfelle, skal det søkes konsesjon. Ved konsesjonsvurderingen skal det tas utgangspunkt i søkers formål med ervervet. Ved søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på ( 9): 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Første ledd nr. 1 og 4 gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter 5 annet ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 2, 3 og 5 (uthevet) blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. Av LMD s rundskriv M fremgår det at ovennevnte punkter 2, 3 og 5 skal tillegges særlig vekt. Eiendommens størrelse, avkastning og husforhold skal tillegges alminnelig vekt, men ikke særlig vekt. Søkers tilknytning til eiendommen og livssituasjon kan tillegges vekt som korrigerende momenter. Dette innebærer at det ved konsesjonsbehandling skal tas utgangspunkt i hvordan hensynet til samfunnsinteresser best kan ivaretas, hvor eiendommen/ressursene ses i et samfunnsperspektiv, i større grad enn hensynet til konsesjonssøkers personlige/private interesser. Dette fremgår også av formålsparagrafen i konsesjonsloven, og gjelder også for konsesjonssøknader med bakgrunn i at søker ikke vil eller kan oppfylle lovbestemt boplikt etter konsesjonsloven 5 annet ledd, for nær slekt eller odelsberettiget. Bosettingshensynet Bosettingshensynet er et forhold det skal legges særlig vekt på. Dette innebærer at det må vurderes om bosettingshensynet gjør seg gjeldende i det aktuelle området og med hvilken tyngde, om det er nedgang eller fare for nedgang i folketallet i denne delen av kommunen. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 9 av 22

10 Sak 19/10 Konsesjonsmyndighetene kan treffe avgjørelser som tar sikte på øke folketallet, eller avgjørelser som tar sikte på å opprettholde den bosettingen en allerede har i kommunen. Bosettingshensynet kan bl.a. tilsi at søknaden avslås, eller at det i konsesjonsmeddelelsen stilles vilkår om boplikt. Det skal vurderes om det er nødvendig å sette vilkår om personlig boplikt. Med bosetting mener en både bosetting på eiendommen saken gjelder og i området for øvrig. Dette innebærer at følgene for lokalsamfunnet har betydning ved vurderingen. Det må gå fram av saken om det er behov for å opprettholde eller styrke bosettingen i området. Det er kommunens oppfatning av bosettingsutviklingen i det aktuelle området som skal tillegges vekt, og det er tilstrekkelig at kommunen har et ønske om å opprettholde eller styrke bosettingen i det aktuelle område. Ønsket om å styrke bosettingen kan bare ivaretas dersom det er grunn til å tro at andre som ikke allerede bor i området vil erverve eiendommen med sikte på selv å bo der. Jfr. rundskriv M tar både lovbestemt boplikt og boplikt som følge av et konsesjonsvilkår, sikte på å ivareta hensynet til bosetting, hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Jfr. nevnte rundskriv påhviler lovbestemt boplikt eieren selv, og det er ikke tilstrekkelig å bo i kommunen. Bosettingshensynet er i alle tidligere bopliktsaker vedrørende denne eiendommen tillagt stor vekt, og hensynet til bosettingen på Kvikne gjør seg fortsatt sterkt gjeldende. Etterspørselen etter landbrukseiendommer bl.a. i forbindelse med Flytt hit -prosjektet tilsier at det er påregnelig at andre som ikke allerede bor i området, ville kunne erverve eiendommen med sikte på selv å bo der. Herværende konsesjonssøknad er et resultat av at lovbestemt (personlig) boplikt ikke er oppfylt. Personlig boplikt anses å ivareta hensynet til en stabil bosetting på eiendommen på en bedre måte enn om andre enn eieren bor der, samtidig vil en slik nærhet til eiendommen også ofte bedre ivareta hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Med bakgrunn i ovenstående finner rådmannen at omsøkte erverv/formål, ikke vil ivareta hensynet til bosetting i området på en god måte, men at dette hensynet best kan ivaretas ved eiers personlige bosetting på eiendommen. Driftsmessig god løsning Eiendommens jordbruksarealer er i flere tiår drevet ved bortleie til andre. Dette forutsettes videreført dersom det gis konsesjon som omsøkt, og det vil dermed verken bli noen bedre eller dårligere driftsmessig løsning i forhold til dagens situasjon. En perifer eier vil imidlertid ha mindre mulighet til å følge opp drifta også når den skjer ved bortleie, enn en eier som selv bor på eiendommen. I utgangspunktet er det ønskelig at produksjonsgrunnlaget i form av arealressurser eies av den/de som også skal drive dem, i stedet for at produksjonen og inntektene baseres på leide ressurser. Etter lovendringer i 2009 er for øvrig nå driveplikten varig (jordloven 8), og det er et krav om at eventuell oppfyllelse av driveplikten ved bortleie, skal skje på skriftlig kontrakt av minimum 10 års varighet. Slike kontrakter skal godkjennes av kommunen. Hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Med helhetlig ressursforvaltning menes at en må se på hvilke virkninger et eierskifte har for alle ressursene på eiendommen enten det gjelder jord- og skogbruksarealer, bygninger eller øvrige deler av eiendommen. I begrepet ligger også at en i størst mulig grad ivaretar framtidige generasjoners behov. Ressursene skal disponeres på en slik måte at produksjonsevne og utnyttelsesevne ivaretas, slik at eiendommen i framtida kan legge grunnlag for drift og bosetting. Landbruks- og matdepartementet antar at en eier som selv bor på eiendommen sin har større foranledning til å ivareta eiendommens ressurser i et slikt langsiktig perspektiv enn den som ikke bor der. Dersom verken hensynet til bosettingen eller TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 10 av 22

11 Sak 19/10 kulturlandskapet gjør seg gjeldende, eller dersom disse hensynene bare i liten grad gjør seg gjeldende, kan hensynet til en helhetlig ressursforvaltning tilsi at konsesjon avslås, eller at det stilles vilkår. Med kulturlandskapet menes landskapsbildet, mangfoldet i naturen og kulturhistoriske verdier. Hensynet til kulturlandskapet er dessuten knyttet til produksjon av miljøgoder som turveier og natur- og kulturopplevelser for allmennheten. Det samme gjelder muligheten for jakt, fiske, rekreasjon og turisme. Kulturlandskapet er et samfunnsgode som landbruket har et særlig ansvar for å ivareta, men det må tas hensyn til at kulturlandskapet endres over tid i takt med utviklingen i landbruket. Det kan gi grunnlag for avslag eller konsesjonsvilkår hvis konsesjonssøker skal bruke eiendommen på en måte som bidrar til å redusere kulturlandskapsverdiene. Rådmannens vurdering er etter dette at et erverv med formål om bosetning og evt. drift av denne eiendommen, på en bedre måte ville ivareta hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet, enn et erverv som omsøkt med mer ekstensive formål som bortleie og bruk i fritidsøyemed. Dette ikke minst sett i et mer langsiktig perspektiv, ut over nåværende søkers/eiers eiertid. Eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold Disse momentene skal tillegges vekt, men ikke særlig vekt, jfr. nevnte rundskriv M Med eiendommens størrelse siktes det til eiendommens totalareal, men størrelsen på det produktive arealet og dets avkastningsevne kan likevel ha større betydning ved avveiningen. En stor landbrukseiendom kan ha begrenset med produktive arealer, typisk store fjelleiendommer med lite produktiv skog, beitearealer eller andre ressurser, eller avkastningsevnen knyttet til ressursene kan være marginal som følge av skogen for eksempel ligger i et verneområde. En vurdering av eiendommens avkastningsevne bygger på en framtidsrettet vurdering av hva som er påregnelig avkastning. Produktive arealer vurderes på bakgrunn av arealenes landbruksmessige produksjonsegenskaper. Også påregnelig avkastning utover tradisjonelle landbruksinntekter må trekkes inn, herunder avkastning fra tilliggende rettigheter som for eksempel jakt og fiske, turisme og utleie av hytter. I dette tilfellet anses eiendommens samlede ressursgrunnlag såpass omfattende at det i utgangspunktet er ønskelig med bosetting på og drift av eiendommen. Ved vurdering av husforholdene skal alle bygningene som står på eiendommen tas i betraktning. Boplikt etter konsesjonsloven 5 annet ledd gjelder eiendom som er eller har vært brukt som helårsbolig. Er det dårlige husforhold på eiendommen, må en vurdere om eiendommen er egnet til, og kan fungere som boplass. Ved denne vurderingen må det sees hen til eiendommens beliggenhet, muligheter for oppgradering til vanlig god standard med innlagt strøm, vann og kloakk, veiforhold til eiendommen m.m. Det må videre tas stilling til om det er påregnelig at andre vil erverve eiendommen til boligformål. Det er på det rene at husforholdene på denne eiendommen er dårlige. Rådmannen ser imidlertid ingen grunn til endring av de vurderinger som tidligere er gjort i forhold til dette. Eiendommens beliggenhet gir muligheter for nødvendige oppgraderinger, og som tidligere nevnt anses det påregnelig at andre ville kunne erverve eiendommen til boligformål. Det er også grunn til å minne om at første gangs fritak fra boplikten ble gitt med begrunnelse at det syntes rimelig å gi eier en viss tid på seg for å bringe husforholdene i orden, uten at dette har skjedd. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 11 av 22

12 Sak 19/10 Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon Disse momentene kan bare tillegges vekt som korrigerende moment. Dette innebærer at det ikke er hensynet til eier som skal være avgjørende for avveiningen. Bare hvis den samlede vurderingen av de øvrige momentene etterlater tvil om hvordan samfunnsinteressene best kan ivaretas, kan livssituasjonen eller tilknytningen etter omstendighetene bli avgjørende. Begge disse momentene er tidligere vurdert til fordel for søker, og ved siste fritak ble livssituasjonen tillagt avgjørende vekt. Rådmannen ser at søker fortsatt har en spesiell livssituasjon. Disse forholdene har etter rådmannens oppfatning ikke endret seg vesentlig siden forrige søknad om fritak, men vurderingen og vektleggingen av slike forhold er endret som følge av endringer i regelverket. Rådmannen mener søkers tilknytning til eiendommen ikke er av en slik art at det bør tillegges noe vekt. Videre er rådmannen av den oppfatning at det er mulig å bo på Kvikne også med en slik livssituasjon søker har i dag. Om avslag og vilkår Søknad om konsesjon kan innvilges, avslås, eller innvilges på slike vilkår som er påkrevd for å fremme lovens formål. Avgjørelsen må tas etter en individuell og konkret vurdering. En kan ikke gjøre vedtak som innebærer usaklig forskjellsbehandling. Det kan heller ikke treffes avgjørelser som innebærer at en går lenger enn det som er nødvendig for å ivareta samfunnsinteressene loven tar sikte på å tjene. En må etter dette vurdere fra sak til sak om en skal avslå søknaden eller sette vilkår. Dette gjelder uansett hvilken type konsesjonspliktig eiendom det dreier seg om. På bakgrunn av ovenstående vurderinger av de momenter som skal tillegges vekt av ulik grad (særlig/alminnelig/korrigerende), er rådmannens syn at det i denne saken enten bør gis konsesjon med vilkår om bosetting på eiendommen, eller at søknaden avslås. Konsesjonslovens 11 bestemmer at det kan fastsettes slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det må foretas en helhetsvurdering hvor det tas stilling til om det skal settes vilkår, og i tilfelle hvilke vilkår som skal settes. En kan ikke velge virkemiddel som går lenger enn det som er nødvendig for å ivareta de samfunnsinteressene som konsesjonsloven er ment å ivareta. Dersom det i denne saken skal stilles vilkår om bosetting på eiendommen, må det gis en rimelig frist for tilflytting, slik at søker har mulighet til å oppgradere eiendommen for å tilfredsstille søkers egne krav til boforhold. Det ble ved første fritakssøknad gitt 5 års utsettelse med nettopp denne begrunnelsen, at det skulle gi rom for søker å sette i stand hus og adkomstvei, og i alle tilfelle komme til en avklaring i forhold til evt. tilflytting og fremtidig drift. Det ble så vidt rådmannen kjenner til ikke foretatt noen slike utbedringer i denne perioden, ei heller gjort noen slik avklaring. Neste fritaksperiode ble i all hovedsak begrunnet med søkers livssituasjon, men også denne fritaksperioden hadde som formål å gi søker rom for å endelig avklare evt. bosetting, fremtidig eierskap og drift av eiendommen. Ved siste fritakssøknad høsten 2009, som utløste herværende konsesjonssøknad, synes det fortsatt ikke å være foretatt noen utbedringer, eller gjort en slik endelig avklaring i og med at det søkes om ytterligere 5 (evt. 3) års fritak. Av herværende konsesjonssøknad fremgår at søkers formål er fritidsbruk og fremtidig overdragelse til egne barn. På bakgrunn av dette mener rådmannen at det er grunn til å stille spørsmål hvorvidt det er sannsynlig at en konsesjonsmeddelelse med vilkår om bosetting innen en gitt frist, faktisk vil medføre at søker tilflytter eiendommen. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 12 av 22

13 Sak 19/10 Også i saker som gjelder søknad om konsesjon fordi søker ikke vil eller kan oppfylle lovbestemt boplikt etter konsesjonsloven 5 annet ledd for nær slekt eller odelsberettiget, skal det tas utgangspunkt i hvordan samfunnsinteressene best kan ivaretas. Livssituasjonen kan etter omstendighetene tilsi at det stilles vilkår om at det ikke er eieren selv som skal bo på eiendommen, men at den leies ut. I slike tilfeller kan de hensyn som begrunner boplikt tale for at det stilles vilkår om en boplikt som er varig. I mange tilfeller vil alternativet her trolig være å avslå søknaden. Jfr. rådmannens vurderinger av bosettingshensynet ovenfor er det lite aktuelt å sette vilkår om bosetting av andre enn eier selv. Dersom det er aktuelt å sette konsesjonsvilkår, bør søkeren ha fått anledning til å uttale seg før vilkåret settes. Søkerens uttalelse kan være av betydning for vilkårets innhold, og også for spørsmålet om konsesjon skal gis eller ikke. Søker er i brev datert orientert om at det kan stilles vilkår ved evt. konsesjonsmeddelelse. Sakens historikk tilsier også at søker er godt kjent med aktuelle vilkår. Dersom konsesjonssøknaden avslås, kommer konsesjonslovens 18 til anvendelse (sitat): Er søknad om konsesjon ikke innsendt innen den fristen som er satt i medhold av 13 annet eller tredje ledd, eller er søknaden avslått, skal Kongen sette en frist for panthaver til å bringe tvangsbruk som strider mot 3 annet ledd til opphør eller sette en frist for erververen til å sørge for enten at overdragelsen blir omgjort eller at eiendommen blir overdratt til noen som kan få konsesjon eller som ikke trenger konsesjon. Er konsesjon avslått fordi erververen ikke skal oppfylle vilkåret om boplikt etter 5 annet ledd, skal erververen uten hensyn til det som er fastsatt i første punktum, få velge om han eller hun likevel vil oppfylle boplikten. (sitat slutt). Konklusjon Rådmannens konklusjon er at det er en klar overvekt av momenter som taler i mot å gi søker konsesjon som omsøkt. Spesielt bosettingshensynet tillegges stor vekt, men også andre samfunnsmessige hensyn som skal vektlegges taler mot å gi konsesjon som omsøkt. Rådmannen mener videre at er riktigere å avslå søknaden slik den foreligger, fremfor å gi konsesjon med vilkår om bosetting innen en viss frist. Ved et avslag i denne saken kan søker velge om hun likevel vil oppfylle boplikten, jfr. konsesjonslovens 18 (se sitat over). Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, avslår søknad om konsesjon datert fra Ellen Karine Hektoen. 2. Vedtaket begrunnes med at det er en overvekt av momenter som taler mot å gi konsesjon som omsøkt, og at søkers formål ikke ivaretar samfunnsmessige hensyn på en tilfredsstillende måte. Det legges stor vekt på bosettingshensynet, for øvrig vises det til vurdering av de ulike momenter i saksutredningen. 3. Ellen Karine Hektoen gis frist til med å overdra eiendommen til noen som kan få konsesjon eller som ikke trenger konsesjon. Det vises i denne sammenheng samtidig til bestemmelsen i konsesjonslovens 18 om at søker ved et avslag kan velge om hun likevel vil oppfylle boplikten. 4. Vedtaket har hjemmel i konsesjonslovens 1, 9 og 18. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 13 av 22

14 Sak 20/10 SØKNAD OM FRADELING AV SETERHUS FRA GNR 4 BNR 161 SØKER: TERJE ØVERBY FORMÅL: FRITIDSFORMÅL Arkiv: GID 4/161 Arkivsaksnr.: 09/1118 Saksbehandler: Hilde Aanes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 16/10 Formannskapet /10 Formannskapet Andre dokumenter i saken 1. SØKNAD OM FRADELING AV TOMT - GID 4/161, datert SVAR - SØKNAD OM FRADELING AV TOMT - GID 4/161, datert SØKNAD OM FRADELING AV TOMT - GID 4/161 SØKER: TERJE ØVERBY, TYLLDALEN, datert SØKNAD OM FRADELING AV TOMT - GID 4/161 SØKER: TERJE ØVERBY, TYLLDALEN, datert SØKNAD OM FRADELING AV TOMT - GID 4/161 SØKER: TERJE ØVERBY, TYLLDALEN, datert SØKNAD OM FRADELING AV TOMT - GID 4/161 SØKER: TERJE ØVERBY, TYLLDALEN, datert SØKNAD OM FRADELING AV SETERHUS FRA GNR 4 BNR 161 SØKER: TERJE ØVERBY FORMÅL: FRITIDSFORMÅL, datert Melding om vedtak sendes til Terje Øverby 2510 TYLLDALEN SAKSOPPLYSNINGER Terje Øverby har søkt om samtykke til deling av eiendommen Anstensjordet, gnr. 4 bnr.161 i Tylldalen.. Fradelingen gjelder fradeling av ett dekar tomt bebygget med seterhus, beliggende på Anstensjordvangen. Sine Marie Ludvigsen, søkers tante, er interessert i å kjøpe tomta med påstående seterhus, som del av arveoppgjør. Landbruksressursene på garden.anstensjordet eies og drives av Terje Øverby, nevø av tiltenkt kjøper. Øverby eier også eiendommen Arnestad, der han bor, og begge eiendommene drives som én driftsenhet. Søsknene Morten Øverby, Odd Erling Øverby og Sine Marie Ludvigsen arvet i 1970 eiendommen Øverby etter sin far, Anders Øverby. Etter hvert ble hele eiendommen overført til Morten Øverby, nåværende eier Terje Øverby s far. Seterhuset på Anstensjordvangen ble etter avtale med broren Morten restaurert og bekostet av Sine Marie Ludvigsen, som siden 70- tallet har brukt eiendommen som sin fritidseiendom. Hun har også i henhold til skjøte av 13. november 1970 en tinglyst rett til ett dekar hyttetomt fra eiendommen Øverby. Det er denne retten hun nå ønsker å benytte seg av nå. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 14 av 22

15 Sak 20/10 Eiendommen Anstensjordet /Arnestad i Tylldalen drives gjennom produksjon og salg av fór. Eiendommen har i følge Gardskart på nett, NIJOS, et arealgrunnlag som består av 192 dekar fulldyrka jord, 16,8 dekar innmarksbeite, dekar produktiv skog og 349 dekar annet skog- og utmarksareal. 48 dekar er ikke klassifisert, i følge Gardskart på nett. I følge kommuneplanens arealdel ligger aktuell eiendom innenfor LNF- område (landbruks-, natur- og friluftsområde) uten bestemmelser om spredt utbygging. Jordloven er fortsatt gjeldende på alle områdene. Det betyr at delingssøknaden må behandles både etter jordloven og plan- og bygningsloven. Søknaden behandles først etter jordloven. Dersom det blir fattet positivt vedtak om deling etter jordloven, vil saken bli ført tilbake til enhet for plan, byggesak og geodata, som tar saken opp til behandling etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Søknaden er fremmet tidligere i 1996 der formannskapet i møtet den 16. desember frarådde at det ble gitt tillatelse til fradeling. Fylkeslandbruksstyret behandlet deretter søknaden i sak 59/97, og avslo denne enstemmig på grunn av hensynet til eiendommens avkastning, samt at en ikke kunne se at samfunnsinteresser av stor vekt taler for å samtykke i fradeling. Det forhold at kjøper av omsøkte parsell i tidligere skjøte er lovet en hyttetomt kan ikke tillegges vekt i denne sammenhengen. Sine Marie Ludvigsen forsøkte i 2002 å få saken gjenopptatt igjen, men ble orientert om at det er eier av eiendommen som må fremme en slik søknad. Det ble også orientert om at saken ikke kunne tas opp til ny behandling før de faktiske forholdene i saken eller lovreglene ble endret. Jordloven ble endret 01. juli 2009, men dette gjelder primært bo- og driveplikt. Når det gjelder de faktiske forhold er de endret i og med at Øverby nå også eier eiendommen Arnestad, og at de to eiendommene kan ses på som en driftsenhet. Tilleggsopplysninger og presiseringer: Om eiendommenes ressurser: Terje Øverby står som eier av to eiendommer; eiendommen Arnestad (4/161) og Anstensjordet (18/9). Arnestad består av: 166 dekar dyrket mark, 5 dekar innmarksbeite, 555 dekar produktiv skog, 217 dekar annet skogareal og 6 dekar annet areal. Totalt 953 dekar, i følge gardskart på nett. Eiendommen har seter i Aumdalen, hvor det var seterdrift fram til Øverby bor på Arnestad, og eier eiendommen med sin kone som har overtatt eiendommen konsesjonsfritt som følge av arv. Eiendommene har vært drevet sammen som en driftsenhet siden overdragelsen i 2001og frem til 2009, da egen drift opphørte og jorda ble leid bort til andre brukere. Øverby overtok Anstensjordet konsesjonsfritt på grunnlag av arv i 1984, og består av: 25,9 dekar fulldyrket jord, 11,8 dekar innmarksbeite, 986 dekar produktiv skog og 132 dekar annet markslag. 42 dekar er ikke klassifisert. Totalt 1198 dekar. Det er seter på TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 15 av 22

16 Sak 20/10 Anstensjordvangen. Her har det ikke vært aktiv setring de siste 30 årene. Øverby står som eneeier på denne eiendommen. Om deling av eiendommer og driftsenheter: Jordlovens 12: (..) Føresegnene gjeld uten omsyn til om ein eigedom har fleire registernemninger når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Same eigarhand betyr at de ulike gårds- og bruksnummer må eies av en og samme person. Det er for eksempel ikke tilfeller dersom ektefeller eier hver sin eiendom. Når en eiendom eies av en person i eneeie og personen også har en sameiepart i en annen eiendom kan ikke sameiedelen deles fra uten samtykke. må reknast som ei driftseining Ved vurdering av om en kan regne eiendommene som en driftsenhet er det av betydning om de ulike eiendommene ligger slik til at de rent faktisk egner seg for å drives sammen. Den driftsmessige avstanden er et moment i vurderingen. Det samme er når eiendommene har vært drevet sammen. Det er ikke noe krav om at eiendommene skal være drevet sammen en viss tid. SAKSVURDERING Jordlovens formål, jf 1: Formålet med jordloven er å legge forholdene slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som hører til (arealressursene) kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. En viser til landbruksdepartementets rundskriv M-34/95. Delingsforbudet er blant annet et virkemiddel for å oppnå jordlovens mål om at driftsenhetene bør styrkes. Forbudet tar sikte på å hindre reduksjon av ressursgrunnlaget som er uforenlig med hensynet til den avkastningen driftsenheten kan gi. I vurderingen er det eiendommen som sådan vurdert i et langsiktig perspektiv som er det sentrale. Ressursgrunnlaget i forhold til jordloven 12 er eiendommens ressurser i form av areal og bygninger som er benyttet eller kan benyttes til jordbruk eller skogbruk. Delingsforbudet i 12 skal blant annet hindre at bruk stykkes opp eller på annen måte får redusert ressursgrunnlaget. I jordloven 12 er det et generelt forbud mot å dele eiendommer som er nytta eller som kan nyttes til jord- eller skogbruk. Det kan gjøres unntak fra dette forbudet dersom: 1) delingen er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning som eiendommen kan gi, eller 2) dersom samfunns-interesser av stor vekt taler for det. Da må: o delinga må være til fordel for mange personer. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 16 av 22

17 Sak 20/10 Tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe av personer, går inn under regelen. Rent personlige eller private interesser, det være seg økonomiske eller andre, faller normalt utenfor. Dersom det oppnås en god bruksrasjonalisering, kan dette anses som en samfunnsinteresse av stor vekt slik at delingssamtykke kan gis på et slikt grunnlag. Sjøl om et eller begge vilkårene er oppfylt gir ikke dette noen ubetinget rett til å få delingssamtykke. Ved avgjørelsen skal det blant annet tas hensyn til: 3) om deling kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. 4) godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven 5) kulturlandskapet. 1) Delingsforbudet er blant annet et virkemiddel for å oppnå jordlovens mål om at driftsenhetene bør styrkes. Forbudet tar sikte på å hindre reduksjon av ressursgrunnlaget som er uforenlig med hensynet til den avkastningen driftsenheten kan gi. I vurderingen er det eiendommen som sådan vurdert i et langsiktig perspektiv som er det sentrale. Ressursgrunnlaget i forhold til jordloven 12 er eiendommens ressurser i form av areal og bygninger som er benyttet eller kan benyttes til jordbruk eller skogbruk. Delingsforbudet i 12 skal blant annet hindre at bruk stykkes opp eller på annen måte får redusert ressursgrunnlaget. Arnestad har et ressursgrunnlag er typisk for landbrukseiendom i området. 1) Eiendommen som søkes fradelt er en bebygd setereiendom på ett dekar som ligger 8,5 km fra driftssenter. Arronderingsmessig er det noe vanskelig å utnytte denne godt slik den ligger i dag. Seterbebyggelsen har ikke vært i bruk som seter på over 30 år. Likevel er ei seter å betrakte som ei driftsbygning på eiendommen, og er derigjennom en vesentlig verdi som eiendommens ressursgrunnlag. Endret og mer aktiv drift kan endre, og øke, behovet for eiendommens ressurser i framtiden. Dette taler mot fradeling. Driftsenheten Arnestad eier også en setereiendom i Aumdalen der det har vært setret helt fram til Dette kan tale for fradeling. Samtidig består driftsenheten Arnestad av to odelseiendommer, som i teorien kan være aktuell å splitte opp igjen i neste generasjon. I så fall vil da bare den ene sitte med seterhus på sin eiendom,- noe som igjen taler mot fradeling. 2) Det foreligger ikke forhold som kan betegnes som samfunnsinteresser av betydning: Fradeling vil ikke tilgodese aktive gardsbruk i drift med tilleggsareal. Det vil ikke styrke eksisterende landbruksdrift i området, gir ikke noen arronderingsmessige bedre løsninger, og bidrar ikke til å styrke driftsgrunnlaget eller styrke bosettingsgrunnlaget på kjøpers eiendom. Dette taler mot deling. 3) Fradelingen vil ikke føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området, slik det drives i dag. Dette taler for deling. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 17 av 22

18 Sak 20/10 4) Arealene vil ikke inngå i godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven, noe som taler mot deling. Fradeling vil også medføre endret bruk gjennom omdisponering til fritidsformål. Dette taler mot deling. 5) For kulturlandskapet vil det ikke medføre endring mot dagens bruk, som er den samme som den har vært i over 30 år. Dette taler for deling. En bebygd setereiendom er å anse som en driftsbygning i landbruket. Selv om arealet kan anses som marginalt landbruksareal, er det etter rådmannens vurdering ikke i tråd med jordlovens målsetting om styrking av driftsenheter å dele fra setereiendommen til fritidsformål. Det kan skje ting i fremtiden som vil gjøre det aktuelt med ny og utvidet drift på eiendommen. Etter en helhetsvurdering mener rådmannen at deling ikke bør imøtekommes. Dette begrunnes med at setereiendommen er en del av landbrukseiendommen Arnestad / Anstensjordets s arealgrunnlag, og at det ikke foreligger samfunnsmessige interesser som tilsier en dispensasjon fra jordlovens delingsforbud. Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, avslår søknad fra Terje Øverby om tillatelse til fradeling av ett dekar bebygd setereiendom på Anstensjordvangen i Tylldalen som omsøkt fra eiendommen Anstensjordet gnr. 4 bnr. 161 m fl i Tylldalen. 2. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 12, og begrunnes med at delingen ikke er forsvarlig ut fra eiendommens ressursgrunnlag, og med at det ikke foreligger samfunnsinteresser av stor vekt i saken. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 18 av 22

19 Sak 21/10 FREDLUND BOLIGOMRÅDE- KJÆRENG 2.GANGSBEHANDLING Arkiv: PLA R93 Arkivsaksnr.: 07/947 Saksbehandler: Anne Folstad Hagen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 13/09 Formannskapet /10 Formannskapet Vedlegg 1. Planbeskrivelse 2. Reguleringsplan 3. Reguleringsbestemmelser 4. Høringsuttalelser 5. Støyanalyse Melding om vedtak sendes til Feste NordØst as Postboks 33, 2540 TOLGA SK- Bygg v/ Roar Kolstad Postboks 68, 2501 TYNSET SAKSOPPLYSNINGER Innledning Tiltakshaver, SK-Bygg AS, ønsker å legge til rette for utvikling av boligbebyggelse innen området B15 Fredlund. Området er i kommunedelplan Tynset tettsted , lagt ut som område for boligbygging. Planområdet omfatter deler av eiendommene 36/5, 36/27, 36/32, 36/40 og 36/57. Reguleringen omfatter et planområde på ca 20 daa. Planen legger opp til en etablering av 7 eneboliger og 4 leiligheter/rekkehus, private veger, skjermingsbelter og en nærlekeplass. Boligområdet ligger i tilknytning til gang- og sykkelvegnettet langs Fv681 - Kongsveien. Reguleringsplanens saksgang Annonsering av igangsetting av planarbeid stod i avisene Arbeidets Rett og Østlendingen Varslingsbrev ble utsendt Forhåndskonferanse ble avholdt med Tynset kommune Forslag til reguleringsplan Fredlund boligområde ble oversendt til kommunal behandling fra Feste as Planforslaget ble 1.gangsbehandlet i formannskapet Planforslaget har vært på høring/offentlig ettersyn i perioden TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 19 av 22

20 Sak 21/10 Om planområdet og dets egenart Planområdet omfatter i all hovedsak dyrka mark med grasproduksjon, samt eksisterende boligeiendommer. Det finnes et belte med furuvegetasjon langs plangrensa i vest. Området vest for Gamle Allmannvei heller jevnt mot nordøst, med et flatere område på toppen av dyrkamarka mot vest. Områdene består i all hovedsak av siltige og sandige masser, med et topplag av matjord. Det er ikke påvist automatisk freda kulturminner innen planområdet. Om planen Byggeområder Eksisterende boliger og boligtomter (B1-B4) opprettholdes som frittliggende boliger med tilhørende anlegg. I tillegg reguleres B5-B6 til samme formål. Konsentrert bebyggelse etableres øst for B6. Offentlige veger Det reguleres til offentlig veg fra Kongsveien og inn i feltet. Det sikres skjermingsbelte mot nord. I skjermingsbeltet skal det benyttes stedegen vegetasjon. Spesialområder Eksisterende veg, Gamle Allmannvei reguleres som private veg. Det sikres et skjermingsbelte mot vest. I skjermingsbeltet skal det benyttes stedegen vegetasjon. Store furutrær skal tas vare på. Avkjøring fra Gamle Allmannvei sikres med en tilstrekkelig frisiktsone. Felles lekeplass Det reguleres en felles nærlekeplass innen planområdet. I tillegg er det kort avstand til skogsområder med turvegnett. Infrastruktur, strøm, vann og avløp Området sikres strømforsyning fra allerede utbygd strømnett. Det skal utarbeides VA-plan for området og vann og avløp skal knyttes til kommunalt anlegg. Når det gjelder kommunikasjon er det veg til planområdet og eksisterende boliger. Det vil bli behov for nye private veger til de regulerte tomtene. Gamle Allmannvei fungerer som tur- og rideveg. Støy fra Fv 681 I henhold til utført støyrapport ( ) for planområdet, vil de fire nordligste boligene (nærmest Fv 681) bli liggende i gul sone. Det stilles krav om at disse skal støyisoleres i henhold til MD sin veileder T ROS-vurdering ROS-vurdering inngår i planbeskrivelsen. Ut fra en total vurdering av sannsynlighet og konsekvens, synes det samlet sett å være liten sannsynlighet for risiko og konsekvens knyttet til de omtalte faktorer. Høringsuttalelser Det har kommet inn til sammen 5 høringsuttalelser innen fristen Midt-Hedmark Brann- og Redningsvesen IKS, Midt-Hedmark Brann- og redningsvesen IKS henviser til bestemmelsene i Teknisk Forskrift til Plan- og Bygningsloven med tilhørende forskrift (TEK) Tilgjengelighet for brannvesenet (utrykningskjøretøyer) TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 20 av 22

21 Sak 21/10 Vannforsyning til brannslokking Vannforsyning utendørs Tilgjengelighet for brannvesenet må sikres ved bæreevne, bredde og oppstillings-/snuplass for utrykningsbiler. Det skal senere utarbeides vann- og avløpsplan for området. Dette må ivareta brannvannsforsyningen. 2. Hedmark Fylkeskommune, Fylkesdirektøren har ingen merknader som er til hinder for at kommunen kan vedta reguleringsplanen. 3. Tynset kommunes Barnetalsmann, I reguleringsplanen for boligområdet Fredlund synes barn og unges interesser vel ivaretatt. 4. Fylkesmannen i Hedmark, Fylkesmannen påpeker at det ikke er utført støyberegninger og støyvurderinger. Området har en nærhet til jernbanelinje og veg som gjør at dette må gjennomføres. Fylkesmannen viser til Miljøverndepartementets retningslinjer T-1442 for behandling av støy i arealplanlegging, og med bakgrunn i dette fremmer fylkesmannen innsigelse til reguleringsplanen. Forøvrig påpeker Fylkesmannen at bestemmelsen i 1.2 som forutsetter at byggeskikkveilederen for Midt- og Nord-Østerdal blir fulgt ved utbyggingen, ikke er direkte juridisk bindende, da byggeskikkveilederen ikke inngikk i det materialet som ble sendt ut til offentlig ettersyn og derfor ikke blir vedtatt sammen med reguleringsplanen. Når det gjelder den foreslåtte bestemmelsen i 1.3 om universell utforming, viser Fylkesmannen til at Miljøverndepartementet nå har utarbeidet en temaveileder om universell utforming og planlegging etter plan- og bygningsloven. De minner også om at det er anledning til å gi strengere krav til tilgjengelighet og adkomst enn det som følger av teknisk forskrift. Fylkesmannen minner om at en forutsetning for å kunne innregulere fellesområder er at det spesifiseres i reguleringsbestemmelsene for hvem områdene skal være felles for. Dette kan gjøres med gnr og bnr, evt. fnr. Dette er ikke gjort i Statens vegvesen, Statens vegvesen har ingen merknader til planforslaget. RÅDMANNENS VURDERING Generelt Det er et mål, gjennom god planlegging og tilrettelegging, å sikre at Tynset kommune framstår som en attraktiv bostedskommune på lang sikt. Plassering av nye boligområder i forhold til infrastruktur og service på stedet, samt gode løsninger som tar høyde for befolkningens behov når det gjelder lek, uteliv og framkommelighet, både nå og i framtiden, er viktig for at Tynset skal være et attraktivt sted å bosette seg. Rådmannen ser derfor positivt på etablering av Fredlund boligområde. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 21 av 22