HANDLINGSPLAN. Forebyggende arbeid mot mobbing. Strandveien Barnehage. Strandveien barnehage skal være en god plass å være, leke og lære

Transkript

1 HANDLINGSPLAN Forebyggende arbeid mot mobbing Strandveien Barnehage Strandveien barnehage skal være en god plass å være, leke og lære Alle skal ha en venn

2 Innhold: 2 Innledning 3 Mål for barnehagen 4 Hva er mobbing? Nulltoleranse for mobbing 5 Vennskap 5-6 Barns rett til medvirkning 6 Voksenrollen 7 Dette ønsker vi for barna i vår barnehage Leik Foreldresamarbeid 8-9 Tiltak når mobbing oppstår -tiltak for å hjelpe offeret -tiltak for å hjelpe mobberen -tiltak i forhold til foreldre -tiltak i forhold til barnehagens oppvekstmiljø 10 Tiltaksplan 11 Referat fra møte vedr. mobbing i barnehagen 12 Sjekkliste 1 Voksnes forhold til barna Sjekkliste 2- Barnehagens oppvekstmiljø 13 Sjekkliste 3- Tegn på at et barn holder på å bli mobber Sjekkliste 4- Tegn på at et barn holder på å falle i offerrollen Barnehagens oppvekstmiljø som diskusjonsgrunnlag Evaluering 14 Litteraturliste 1

3 Innledning Bakgrunnen for denne handlingsplanen er at Verran kommune har tilsluttet seg myndighetenes Manifest mot mobbing, som forplikter til aktivt å mot-arbeide mobbing blant barn og unge. Partene har en felles visjon om nulltoleranse som grunnlag for arbeidet. Manifestet har fokus på at arbeidet skal skje lokalt, for å få lokal forankring. I dette arbeidet, som alt annet arbeid i barnehagen, er det viktig med fokus på voksenrollen. Vi i Strandveien barnehage skal vise at vi som voksne er gode rollemodeller for barna. Vi skal være anerkjennende og tydelige. Vi skal være aktive voksne i leken og gode observatører, og vi skal legge til rette for at gode samspillsmønstre og vennskap får utvikle seg i barnegruppene. Strandveien barnehage

4 HOVEDMÅL FOR VÅR BARNEHAGE: Alle skal ha rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og mestring. Alle skal oppleve å få hjelp og støtte så tidlig som mulig. Vi skal legge til rette for at barna har noen å leke med og bygger vennskap DELMÅL: Vi skal forebygge mobbing ved å være oppmerksomme på det enkelte barns trivsel og på samspillsmønstre i barnegruppen 3

5 HVA ER MOBBING? Vilkårlig erting er ikke mobbing. Konflikter og enkelttilfeller av slåssing og utestenging er heller ikke mobbing. Vi snakker altså ikke om mobbing når barn plutselig blir sinte på hverandre, tar leker fra hverandre eller springer opp i raseri over et eller annet. Mobbing blir definert ulikt, men noen av trekkene i ulike definisjoner er at det dreier seg om negative, fysiske eller psykiske handlinger begått av en eller flere mot en annen den som blir utsatt for erting, plaging eller utestenging, er lett tilgjengelig som del av et felleskap han eller hun ikke har valgt selv Det er ubalanse i maktforholdet slik at det er vanskelig å forsvare seg Noen legger til at handlingene må ha en viss hyppighet og foregå over tid handlingene er planlagte og ondsinnede Mobbing /krenkende atferd blant småbarn kan forebygges ved at voksne er oppmerksomme på det enkelte barns trivsel og på samspillsmønstre i barnegruppen. Mobbing /krenkende atferd i barnehagen kan stoppes av aktivt deltagende voksne som griper inn når det er nødvendig. NULLTOLERANSE FOR MOBBING Vi voksne har en etisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. Barn fortjener en barndom preget av vennskap, fantasifull lek, gode opplevelser og nære og trygge relasjoner til både voksne og de andre barna. Mobbing hører ikke hjemme i den gode barndommen. Arbeidet for å fremme sosial kompetanse og stoppe mobbing i barnehagen krever reflekterte tilnærminger og strategier. Alle bør kjenne til barnehagens krav og forventninger til sosialt kompetent atferd. Sosial kompetanse er et læringsområde som krever et nært og godt samarbeid mellom foreldre og ansatte. Å forebygge og å stoppe mobbing er og blir et voksenansvar. Voksne må ikke stilltiende akseptere at barn blir utsatt for fornedrelser. Vi skal tydelig vise at mobbing er uakseptabelt, men samtidig lære barna gode strategier for god atferd. 4

6 Barnehagen skal jobbe forebyggende på følgende områder: VENNSKAP Når barn blir spurt om sitt liv i barnehagen, er lek og det å ha noen å leke med noe av det viktigste for dem. Det å ikke ha noen å leke med, er noe som er vondt og kan gjøre det vanskelig å gå i barnehagen. Et hovedmål i å forebygge mobbing i barnehagen må derfor være at alle skal oppleve vennskap. Dette er avgjørende for barns trivsel og generelle utvikling. Å ha en venn er med å bygge opp barnas selvfølelse. Det å ha en venn og å knytte vennskap er et godt arbeidsmål for arbeidet med barn i barnehagen. Vennskap er et av de viktigste virkemiddel mot mobbing. Vennskap omfatter bl.a.; Empati- d.v.s. evne til å vise medfølelse, og kunne sette seg inn i andres situasjoner. Hjelpe hverandre Fellesskap: knytte vennskapsbånd Tilhørighet. Glede en venn Trøste en venn Vi skal jobbe aktivt for å fremme et godt sosialt miljø for alle barn på følgende måter: Godt samarbeid mellom alle avdelinger. Styrke barnas kunnskap om vennskap og mobbing. Barn klarer i stor grad å gjøre seg tanker om hva vennskap er, og hva mobbing er. Prosesser i form av samtaler, litteratur og dramatisering der begreper som samarbeid, empati og å hjelpe hverandre er gode tiltak for å fremme vennskap. Systematisk jobbing med De utrolige årene -bevisstgjøring av voksne som gode rollemodeller for barna våre. Arbeide med andre verktøy som: START -livskunnskap for de minste -med tema som omhandler følelser, tilknytning og samspill VENNEBØKER/BILLEDSERIE med tema som omhandler samspill BILLEDSERIE/PLANSJER med tema som omhandler erting, mobbing og vennskap Samarbeid med hjemmene- foreldremøter BARNS RETT TIL MEDVIRKNING Medvirkning er en viktig faktor for å stimulere motivasjonen Å medvirke betyr ikke å bestemme, men å ha innflytelse på egen hverdag. Medvirkning handler om det enkelte barns mulighet for å gi uttrykk for meninger, mulighet for selvbestemmelse, for å kunne se seg selv i et fellesskap, skape rom for undring og refleksjon og til å bli møtt med anerkjennelse og respekt. 5

7 Barns medvirkning handler om hvordan vi som voksne er. Det handler om hvordan vi som voksne i barnehagen, men også hjemme, på skolen eller i andre samspill med barn, møter dem. Hvordan vi tar imot deres innspill, deres initiativ, deres behov. Barn har rett til å ytre sin mening i alt som vedrører dem. Vi skal invitere barna til å komme med innspill, men også være oppmerksomme på forventninger. Hva er mulig og hva er ikke mulig? De kan aldri få oppfylt alt, men skal få bestemme innenfor det som er forsvarlig. VOKSENROLLEN I vår barnehage skal vi ha voksne som er anerkjennende og tydelige. Vi skal være aktive i leken og gode observatører, slik at vi tidlig kan fange opp uheldige samspillmønstre, og på et tidlig stadium vise at mobbing eller krenkende atferd er uakseptabelt i barnehagen. Pedagogisk arbeid krever en "vær varsom"-plakat: Legg ikke ansvar på og still ikke alene krav til enkeltbarn før miljøet er analysert. Før vi setter i verk tiltak rettet mot enkeltbarn, blir det viktig å observere hvordan barna generelt er mot hverandre på avdelingen. Vurdering av de voksnes atferd, holdninger og arbeidsmåter skal også inngå i en analyse av miljøet. Eksempler til refleksjonsspørsmål: Er miljøet preget av en atmosfære som bidrar til at barna beholder sin naturlige respekt for og toleranse for ulikheter? Fremmer miljøet den enkeltes utvikling av sosial kompetanse? 6

8 DETTE ØNSKER VI FOR BARNA I VÅR BARNEHAGE Voksne som : Legger merke til og følger opp alle barna, ikke bare noen få Er oppmerksom på og sørger for at alle barna får positiv oppmerksomhet Sørger for å bruke god tid og lytte til alle barna som er involvert i konflikter Sørger for at alle voksne tar initiativ til å snakke med og finne på ting med alle barna, og ikke bare de samme barna. Har tålmodighet og evne til å følge opp alle barna, og ikke bare enkeltbarn. Er bevisst forskjellen på humor og ironi Et miljø som: Er preget av gjensidig omsorg, anerkjennelse og varme -uten erting og kritiske kommentarer til og om hverandre Er inkluderende- uten ekskludering av enkeltbarn Er preget av likeverdighet og veksling av hvem som bestemmer og hvem som til enhver tid får være med Har en trygg og avslappet tone preget av humor, spontanitet, oppmuntring og glede over hverandres mestring- uten prestasjonskrav og konkurrerende holdninger til hverandre LEIK Personalet bør prioritere høyt det å være delaktig i barnas leik, for det er i leiken vi kan forebygge mobbing og utestengelse. Siden vi vet at barn kan oppleve å bli utestengt og mobbet også i barnehagen, er det viktig å være tilstede. Ser vi noe som ikke er greit, må vi gripe inn å gjøre noe med det. FORELDRESAMARBEID Barnehagen har et stort ansvar for å informere og invitere foreldre til møter om temaet mobbing. Spørsmål, gruppearbeid og felles drøfting av som hvem har ansvaret når det forekommer mobbing, og hva vi gjør med det, bør være en del av samarbeidet. Hva kan barnehagen i samarbeid med hjemmet gjøre for å unngå mobbing og utestengelse? Hva gjør vi om ingen blir invitert til bursdager eller at ingen kommer? Hvilket ansvar har foreldre i slike situasjoner? Hva gjør vi om vi oppdager mobbing hjemme eller i barnehagen, og hvordan er vi voksne som rollemodeller? Barnehagen må la foreldrene få vite at dersom det blir oppdaget at barna plager andre ved mobbing, kommer barnehagen til å ta kontakt med de foreldrene det gjelder og be om at de samarbeider med barnehagen for å kunne endre situasjonen. 7

9 Når foreldre og barnehagen bryter tausheten, deler informasjon med hverandre og samarbeider med å finne løsninger uten å skylde på hverandre, kan de komme langt i arbeidet for å redusere problemet. TILTAK NÅR MOBBING OPPSTÅR Tiltak for å hjelpe "offeret" / de barna som blir mobbet : Voksne må reagere raskt og effektivt ved mistanke om at mobbing forekommer. Undersøk hva som skjer. Ikke utsett eller bagatelliser. Hensikten med å hjelpe de utsatte barna er å skape trygge rammer og å bygge opp barnas selvbilde og selvtillit. Sørg for at den som blir plaget blir ivaretatt av en voksen. Reagerer på en trygg måte. Ev. opprette et sosialt nettverk rundt barnet. Plasser barnet sammen med mer populære barn for å skape vennskap. Gi barnet ekstra oppmerksomhet. Lær barnet viktigheten av å fortelle de voksne om det som skjer. Det skal hjelpe dem å få slutt på plagingen. Barnet skal vite at det ikke er deres feil at andre plager dem. Lær barnet å unngå den som plager og også hvordan han /hun kan verge seg ved å bli mer selvsikker, uten selv å bli aggressiv. Voksne modellerer denne type selvsikkerhet overfor barnet slik: Si til Anne at det er vondt å bli slått, at du ikke liker å bli slått, og at hun ikke får gjøre det igjen. Vis også lignende episoder med hånddukker i samlingsstund. Snakk om hvilke følelser det gir den som blir plaget. Tiltak for å hjelpe mobberen /de som plager andre: Voksne må reagere raskt og effektivt ved mistanke om at uønsket atferd (mobbing) forekommer. Undersøk hva som skjer. Ikke utsett eller bagatelliser. Hensikten er å stanse den som plager andre. Det betyr at barnehagen må lære barnet sosiale ferdigheter og ikke-aggressive metoder å uttrykke følelser og løse konflikter. Det betyr også å øke barnets evne til å føle empati med andre, og å få dem til å godta at andre barn er annerledes. Tiltakene begynner med en klar grensesetting- klar beskjed om at mobbing ikke vil bli tolerert. Meldingen skal være klar; Vi tillater ikke at du plager andre- dette må det bli slutt på. En negativ konsekvens settes i verk straks- ta barnet bort fra situasjonen. Samtal med barnet etter hendelsen. Bruk få ord. Meldingen skal være klar; mobbing eller plaging av andre barn tolereres ikke i vår barnehage. Behold roen. Hvis barnet bagatelliserer eller legger skylden på offeret ikke argumenter eller gå i kamp. Er barnet identifisert som en mobber- ikke bruk tid på å finne ut hva som har skjedd. Den klare meldingen her må være at mobbing ikke er lov. ( Det må imidlertid være klart at dette er definert som et mobbeproblem og ikke en normal konflikt mellom barn) Er vi usikker på hvem som begynte mobbingen, bør vi gi begge barna et avbrekk for å roe ned. Et tiltak/alternativ mot mobbing er å ta bort barnet fra situasjonen. Rent unntaksvis, der alt annet er prøvd, kan man i samarbeid med foreldre sette inn tiltak som tap av privilegier. Det utarbeides atferdsplan for ønsket atferd. Det vil være lettere for den som plager å endre sin atferd dersom han/hun føler seg godtatt og likt. Gi derfor rask respons med ros/ belønning så snart de opptrer på en samarbeidsvillig måte overfor barn og voksne. Når de tar hensyn til andre barns ønsker, tar ansvar for sine egne handlinger, og- særlig da- når de reagerer på en ikke aggressiv måte i en situasjon som kan skape konflikt. Barn som plager andre, er ikke lette å utvikle en god relasjon til; de voksne 8

10 vil måtte bestrebe seg særlig mye for å oppnå det. Barn som mobber har i tillegg til klare grenser behov for mye oppmuntring, ros og positiv oppmerksomhet. Tiltak i forhold til foreldre: Ped.leder /leder har ansvar for å informere foreldre når mobbing er blitt konstatert. Foreldre til både "mobber" og offer samt styrer skal informeres umiddelbart. Barnehagen innkaller til samtale med de involverte foreldre hver for seg eller sammenavhengig av sak. Barnehagens tiltak for å stoppe mobbingen presenteres. Hva kan foreldre bidra med? Foreldrene har få muligheter til å se hvordan barnet oppfører seg i større grupper. Atferden i barnehagen kan være veldig forskjellig fra oppførselen hjemme. For et barn som har det vanskelig sosialt, er det viktig å samarbeide med foreldrene for å kunne identifisere noen få positive sosiale ferdigheter som man kan begynne å arbeide med. Barnehagen og foreldrene bør ha jevnlige samtaler for å komme fram til en plan for hvordan problemet kan løses. Foreldrene til barn som mobber, kan hjelpe ved å rose sine barn når de viser vilje til samarbeid. Hjem og barnehage kan sammen lage et belønningssystem for god atferd, og bruke negative konsekvenser for dårlig oppførsel og sammen lage regler som gjør det klart at de tar mobbing på alvor og ikke vil godta slik oppførsel. Barnehagen skal oppmuntre foreldrene til rose barnet sitt når han eller hun følger reglene. Foreldrene oppfordres til å bruke tid på å være sammen med barnet sitt, og bli kjent med barnets venner gjennom besøk og andre aktiviteter. Foreldre som har mistanke om at deres barn blir plaget, bør gi beskjed om dette i barnehagen. Foreldrene bør også prøve å øke selvsikkerheten til barnet sitt, og unngå å bli overbeskyttende. Foreldre må bruke tid sammen med barna sine å snakke om hvordan vi skal være mot hverandre. Foreldre må gjøre det klart for sitt barn at å plage andre ikke kan godtas. Foreldre bør lære barna at det ikke er galt å "sladre", men at det vil hjelpe både de som blir plaget og de som plager andre. Tiltak i forhold til barnehagens oppvekstmiljø: Hvis mobbing skal bli møtt på en rask måte, må vi voksne observere skarpt og følge nøye med i hvordan barn oppfører seg. Barnehagens /avdelingens miljø skal jevnlig kontrolleres ved å bruke sjekklistene på side 12 og 13. 9

11 TILTAKSPLAN Det skal skrives referat fra alle møter TILTAK: ANSVAR: GJENNOMFØRT: Signatur og dato 1. Den som observerer mobbing informerer ped.l. straks. Tas opp på nærmeste avdelingsmøte. Beskriv så konkret som mulig hva som har skjedd. Hva har barna/barnet gjort? Hvordan har de voksne forholdt seg? Bli enige om tiltak videre. 2. Snakk med barna om det som har skjedd. Be barna komme med forslag til hva vi kan gjøre videre. Sammenfatt barnas forslag med de personalet har kommet fram til. 3. Foreldrene til den/de som blir mobbet og den/de som mobber blir informert og tatt med på råd. Det vurderes om det skal utarbeides atferdsplan for det barnet som mobber. Den som observer mobbing. Alle Den/de ansatte som står barna nærmest Ped.leder 4. Evaluering av hvordan det går etter 1-2 uker. Nye samtaler med barna ved behov. 5. Evaluering på avdelingsmøter etter 1-2 uker. Ev. nye tiltak 6. Ny informasjon/ nye samtaler med foreldre 7. Evaluering bør skje kontinuerlig 1x pr. md. eller oftere inntil saken er løst Den/de ansatte som står barna nærmest Ped.leder sammen med øvrig personal Ped.leder Ped.leder sammen med øvrig personal Foreldre 10

12 REFERAT FRA MØTE VEDR. MOBBING I BARNEHAGER Skjemaet skal ligge i barnets mappe ( ev. kopi til foresatte) Møtedato: År: Tilstede på møtet var: Hva saken gjelder: Tiltak videre: Ansvar: Dato for neste oppfølgingsmøte er satt til: År: Strandveien barnehage, den: Underskrift ansatte Underskrift ansatte 11

13 Underskrift foreldre Underskrift foreldre SJEKKLISTE 1 VOKSNES FORHOLD TIL BARNA Spørsmål Ja alltid Er voksne i vår barnehage anerkjennende og støttende i forhold til barns initiativ? Blir alle barna lagt merke til i like stor grad, uavhengig av type personlighet? (innad/utadvendt) Får noen barn stadig positiv oppmerksomhet fra oss voksne- mer enn andre barn? Får noen barn stadig negativ oppmerksomhet fra oss voksne- men enn andre barn? Kan en se at det har blitt et "mønster" i at vi voksne har lettere for å tro på noen barns forklaring på konflikter enn andre i gruppa? Er det noen barn i gruppa som vi voksne tar lite kontakt med- og sjelden tar initiativ til aktivtiteter med? Klarer vi å involvere alle barna i fellesskapetf.eks. praten rundt bordet ved måltider? Har vi voksne større tålmodighet med enkelte barn i gruppa enn andre, når det gjelder å følge dem opp / hjelpe dem? Blir noen barn raskere avbrutt / avvist av oss voksne enn andre når de tar kontakt med oss? Er alle voksne bevisst på at barn ikke alltid klarer å skille spøk / ironi? (være forsiktig med bruk av ironi i fht. barn som ikke forstår dette) Jaoftest Nei sjelden Nei - aldri SJEKKLISTE 2- BARNEHAGENS OPPVEKSTMILJØ Spørsmål Ja- alltid Jaoftest Er miljøet i vår barnehage preget av gjensidig omsorg, anerkjennelse, varme og respekt? Er samspillet barna imellom preget av likeverdighet og veksling av hvem som bestemmer og hvem som til enhver tid får være med? Er det en trygg og avslappet tone preget av humor, spontanitet, oppmuntring og glede? Neisjelden Neialdri 12

14 SJEKKLISTE 3: TEGN PÅ AT ET BARN HOLDER PÅ Å BLI MOBBER Når et barn har en generelt negativ holdning til og står i opposisjon til personal og foreldre. Når et barn går omkring og er tøff hele tiden. Når et barn har en sterk trang til å dominere andre ved hjelp av trusler eller ved å skryte over sin fysiske styrke. Når et barn har vanskelig for å følge regler, og ikke kan tåle utsettelser eller å bli nektet noe. Når det stadig går rundt og erter andre og bruker skjellsord mot dem. Når et barn har en lav grad av empati for andre og nekter å ta ansvar for sine handlinger. Når det holder seg sammen med andre antisosiale på samme alder. SJEKKLISTE 4: TEGN PÅ AT ET BARN HOLDER PÅ Å FALLE I OFFERROLLEN Det kommer stadig melding om at et barn blir utsatt for sårende bemerkninger. Når et barn gjentatte ganger blir gjort narr av, ledd av og ydmyket. Når et barn blir dominert av andre, og dette får karakter av å være et mønster. Når et barn stadig blir dyttet, slått eller sparket og ikke er i stand til å forsvare seg effektivt. Når et barn blir utestengt fra jevnaldrendes gruppelek. Når et barn står nært /ofte søker en voksen i frileik. Når det virker skremt eller usikkert i barnehagen. Når det ikke vil i barnehagen. Når det virker ensomt, og ikke har venner. Når et barn aldri ber andre barn hjem til seg etter barnehagetid, og aldri blir invitert hjem til andre og til fødselsdagselskaper La sjekkliste 1, 2, 3 og 4 om barnehagens oppvekstmiljø jevnlig bli et diskusjonsgrunnlag i personalgruppa, på avdelingsmøter, personalmøter, foreldremøter m.m. Er vår barnehage der vi vil den skal være i fht. oppvekstmiljø? EVALUERING: Personalet skal årlig evaluere sitt arbeid mot mobbing Planen vil holdes oppdatert i forhold til de til enhver tid gjeldende statlige retningslinjer Barnehagen har selv et ansvar for at en jobber i h.h.t. de mål og retningslinjer som er gitt i denne planen. 13

15 LITTERATURLISTE Å lage en utførlig liste kan være begrensende. Vi nevner her noe litteratur som kan brukes i det forebyggende arbeidet mot mobbing. For de voksne: Carolyn Webster Stratton: De utrolige årene Kari Lamer: Sosial kompetanse Myrna B. Shure: JEEP (jeg er en problemløser) Reidar Pettersen : Mobbing i barnehagen Jesper Juul: Det kompetente barnet Jesper Juul: Fra lydighet til ansvarlighet Kari Pape: Fra ord til handling- fra handling til ord May Britt Drugli /Ragnhild Onsøyen: Vanskelige foreldresamtaler- gode dialoger For barna: Tor Åge Bringsværd: Karsten liker å danse Tor Åge Bringsværd: Ruffen- sjøormen som ikke kunne svømme Paul Leer Salvesen: Fy Fabian Ann De Bode: Det er alltid meg de skal ta Lena Klefeldt: Otto og Joppa Kari Saanum: Herr Alkabars nese Gunn Britt Sundstrøm: Gutten i supermanndrakten Else Færden: Den stygge drageungen Birgitta Stenberg: Billy og sinte Lotta Mette Cecilie Newth: Lille skrekk Gunilla Bergstrøm: Albert Åberg 14

16 15