HANDLINGSPLAN MOT MOBBING BARNS TRIVSEL VOKSNES ANSVAR. Kolåsbakken Barnehage

Transkript

1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING BARNS TRIVSEL VOKSNES ANSVAR Kolåsbakken Barnehage

2 Innhold 1. Innledning s Definisjon på mobbing s Mål for barnehagens arbeid mot mobbing s Tretrinnsmodell for arbeidet mot mobbing s Dette ønsker vi for barna i vår barnehage s Forebyggende arbeid s Avdekke s Tiltak når mobbing oppstår s Tiltaksplan når mobbing skjer s Referat fra møte vedrørende mobbing i barnehagen s Sjekkliste 1 Barnehagens oppvekstmiljø- s. 12 Voksnes forhold til barna 8.4 Sjekkliste 2 Barnehagens oppvekstmiljø- s. 13 Miljøet i barnehagen 9. Boktips s.14 1

3 1. Innledning Nasjonal og internasjonal forskning de senere år slår fast at det forekommer mobbing i barnehagen. Det presiseres at arbeidet mot mobbing derfor må starte tidlig, før skolealder og i barnehagen, i nært samarbeid med barnas hjem. De voksnes holdninger og handlinger står sentralt i arbeidet med å forebygge mobbing blant barnehagebarn. For å forebygge mobbing skal barnehagene jobbe aktivt for å gi barna et godt omsorgs- og læringsmiljø i nær forståelse og samarbeid med barnets hjem. Barnehagene skal formidle grunnleggende verdier som felleskap, omsorg og medansvar, og gi en etisk oppdragelse i samarbeid med barnas hjem. (Rammeplan for barnehagen, 2011) Utdanningsdirektoratet har publisert veilederen Barns trivsel - voksnes ansvar. (2012) Denne tar for seg arbeidet med å skape et godt psykososialt miljø hvor barna utvikler seg i trygge omgivelser med utfordringer tilpasset det enkelte barn. Veilederen er lagt til grunn for utarbeidelsen av vår nye handlingsplan mot mobbing. I tillegg vil vi bruke «Rammeplan for barnehagen» (2011), «De er jo bare barn - Om barnehagebarn og mobbing» (Lund 2014) og Handlingsplan mot mobbing for barnehagene i Askøy kommune. (2013) Nyere forskning understreker betydningen av trygghet som base for en positiv sosial, følelsesmessig og kognitiv utvikling. Om barn blir utsatt for gjentatte negative handlinger fra voksne eller fra andre barn, blir barnehagen et utrygt sted å være. Vi i Kolåsbakken ønsker med denne handlingsplanen å motvirke dannelse av negative mønstre i barnegruppa, og vi vil være årvåkne og observerende overfor vårt oppvekst- og læringsmiljø, og bruke enhver anledning til å forbygge mobbing. Vi vet at barn kommer til barnehagen med ulike forutsetninger. Noen barn finner seg raskt til rette, og oppnår umiddelbart god kontakt med andre barn og voksne. Andre barn kan streve, er mer engstelige, og trenger mye støtte for å bli trygge i barnehagen. Dette fordrer inkluderende voksne som ser hele barnegruppa, så vel som det enkelte barn. Det krever et inkluderende barnesyn, der de voksne identifiserer barn som utsettes for negative handlinger fra andre barn og voksne, og som handler deretter. De ansattes oppmerksomhet skal være rettet inn mot barns lek og samspill for å sikre at ingen barn blir oversett i en hektisk hverdag. Med en felles handlingsplan mot mobbing mener vi at vi er bedre rustet i denne kampen, både med hensyn til å forebygge, identifisere, avdekke og motvirke mobbing på alle våre avdelinger. Skulle vi oppdage at mobbing skjer i vår barnehage skal vi være beredt til å handle raskt, og sette inn umiddelbare tiltak. Dette skal alltid skje i nært samarbeid med foreldrene. Det er helt sentralt at foreldre og ansatte samtaler og samarbeider om hvordan barna på best mulig måte blir en aktiv del av tiltakene som de voksne iverksetter. I Kolåsbakken barnehage mener vi at arbeidet mot mobbing først og fremst handler om tydelige voksne med et varmt hjerte og et klart hode. På vegne av personalet i Kolåsbakken barnehage Mette Hellstrøm Styrer 2

4 2. Definisjon på mobbing Mobbing er gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot et barn som har vansker for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing. Atferden må finne sted 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere for å defineres som mobbing. (Udir.no). Mobbingen kan arte seg som fysisk/psykisk plaging, trakassering, trusler, erting, håning, negativ omtale/tiltale, utestenging og/eller ignorering over tid. Det er ikke mobbing ved vilkårlig erting, enkeltepisoder med konflikter eller slåssing, enkelttilfeller av utestengning m.m.. Dette er noe som kan forekomme i barns lek og samspill, og er en del av barnas æring av sosiale normer, verdier og moral. Som oftest ordnes dette opp i, etter hvert og uten problemer for noen av partene. Eksempel: Når et barn sier eller gjør noe og ser at den andre blir lei seg og dermed stopper med det han/hun sier eller gjør, er det ikke mobbing. Det er derimot mobbing om barnet utnytter gråten eller sårbarheten og fortsetter sin adferd. Det et barn kan reagere kraftig på, kan prelle av på et annet. (Senter for Adferdsforskning) 3

5 3. Mål for barnehagens arbeid mot mobbing Alle barn skal ha rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og mestring. Alle skal oppleve å få hjelp og støtte så tidlig som mulig. Skape et barnehagemiljø med nulltoleranse mot mobbing både bant barn, ansatte og foreldre. Øke personalets kunnskap om forebygging og håndtering av mobbing i barnehagen. Etablere et konstruktivt samarbeid med foreldrene angående mobbing. Fokus på vennskap og lek som forebygging og beskyttelse mot mobbing Anerkjennelse av alle barn Varme Hjerter 4

6 4. Tretrinnsmodell i arbeidet mot mobbing: 1. Kunnskap om eller mistanke om krenkende handlinger i barnehagen På bakgrunn av at de ansatte har kunnskap om barns utvikling og behov vil de voksne alltid være observante i forhold til barns atferdsendringer og det sosiale samspillet mellom barn. 2. Barnehagens handlingsplikt Handling er avgjørende. Barn skal beskyttes og barnehagen skal være et trygt sted der ingen skal oppleve krenkelse uten tiltak gjennom handling Hendelsen undersøkes Hendelsen varsles til ped.leder og eller styrer De voksne griper inn der det er mulig Styrer/ped.leder samarbeider med ansatte om løsninger og prosess Foreldre informeres raskt 3. Tiltak iverksettes og evalueres underveis og i etterkant Tiltakene skal alltid evalueres kontinuerlig, og det skal være tydelig hvem som har et særskilt ansvar for tiltakene og prosessen. HUSK: Arbeidet mot mobbing handler først og fremst om tydelige voksne med varme hjerter og klare hoder. I hjertet ligger anerkjennelsen, holdningene og forståelsen for barn. I hodet ligger kunnskapen med direktelinje til hjertet som fører til konkrete handlinger som forebygger og stopper mobbing. Klare hoder 5

7 5. Dette ønsker vi for barna i vår barnehage Kolåsbakken barnehage skal jobbe mot et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og mestring. Vi skal skape et barnehagemiljø med nulltoleranse mot mobbing både blant barn, ansatte og foreldre. Vi skal holde oss oppdatert og ha kunnskap om forebygging og håndtering av mobbing i barnehagen. I saker som kan oppstå skal vi få til et konstruktivt samarbeide med foreldre, dette fordrer at vi har kunnskap om barna i vår barnehage og kjennskap til det som skjer i hverdagen hos oss. Personalet i Kolåsbakken skal være bevisste sitt ansvar og forebygge og sette inn tiltak mot mobbing i barnehagen Hos oss skal alle barn skal bli møtt med varme og anerkjennelse, slik at de opplever seg selv som verdifull. Vi lærer barna å knytte vennskap og relasjoner, slik at alle skal ha en venn å leke med. Vi skal jobbe med å ruste barna til å møte en verden utenfor barnehagen, ha et godt selvbilde og aksept for andre mennesker. Alle; personale, foreldre og barn skal oppleve glede og trygghet i Kolåsbakken barnehage. 6

8 6. Forebyggende arbeid For å forebygge at mobbing skjer i barnehagen skal vi jobbe for å skape et trygt og godt miljø i barnehagen. For å oppnå dette vil vi: Legge til rette for en god start der barna har sin egen primærkontakt og en avtalt tilvenningsperiode ved oppstart. Dette skal sikre at hvert barn blir sett og møtt av voksne. Ha en aktiv holdning mot mobbing i hverdagen. Sikre et godt samarbeid mellom barnehage og hjem, der foreldre og ansatte jobber sammen. Ha tydelige verdier og være anerkjennende i møte med barnet. Ha mobbing som tema i barnehagens møtevirksomhet, både med personalet og med foreldre. Ha mobbing som tema i ledermøter og i tverrfaglig team i kommunen. Utarbeide et system for observasjon, refleksjon og tilbakemeldinger blant de ansatte for å forebygge mobbing. Systematisk observere enkeltbarn og barnegrupper. Jobbe systematisk med sosial kompetanse, og barns samspill i lek ved å: o Ha vennskap, positivt samspill og mobbing som tema i samlinger med barna. o Jobbe med konfliktløsning med barna o Jobbe systematisk med språk og kommunikasjon o Ha samtaler med barna om hvordan de har det i barnehagen. 7

9 7. Hvordan avdekke mobbing? De voksne skal ha fokus på mobbing og avdekke dette gjennom: Vektlegging av voksenrollen * Tilstedeværende voksne * En aktiv og tydelig voksen * Gode relasjoner * Utfordre, støtte og trygge Å kartlegge miljøet Å reflektere og diskutere rundt miljøet, barnegruppe, de voksne og barnehage hverdagen Åpenhet på avdelingen/huset om enkeltbarn Systematisk observasjon av barn Barnesamtaler (blant annet bruke steg for steg og START) Foreldresamtaler Fokus på gruppeledelse (den voksne har ansvaret) Bevissthet rundt samlingsstund, hvilestund og turer (situasjoner som kan virke inkluderende/ekskluderende) Bruke Steg for Steg/START i samlinger Dele barna i grupper 8

10 8. Tiltak når mobbing oppstår Når mobbing avdekkes, iverksettes tiltaksplanen: Dersom mobbing er oppdaget skal pedagogisk leder informeres Samtaler med barna Foreldrene til offer og mobber informeres umiddelbart og kalles inn til samtale * Møte med foreldre hver for seg, og/eller sammen (kommer an på saken), bli enig om tiltak som skal gjøres for å stoppe mobbingen De ansatte informeres og blir oppfordret til å observere de involverte barna, utarbeide felles strategi blant de ansatte ved gjentakelse av mobbing Vurdere å informere hele barnegruppen (se an situasjonen, bruke Steg for Steg, rollespill) Opprette et sosialt nettverk rundt offeret Vurdere å ta saken opp i tverrfaglig team Evaluering etter 1-2 uker. Eventuelt videre tiltak Oppfølgingssamtaler med de involverte barna Oppfølgingssamtale med foreldrene Evaluering videre en gang pr. måned inntil saken er løst 9

11 8.1 Tiltaksplan når mobbing skjer Det skal skrives referat fra alle møter Tiltak Ansvar Gjennomført Sign. og dato 1) Den som observerer mobbing informerer ped.leder straks. Tas opp på nærmeste avdelingsmøte. Beskriv så konkret som mulig hva som har skjedd. Hva har barna/barnet gjort? Hvordan har de voksne forholdt seg? Bli enig om tiltak videre 2) Snakk med de barna det gjelder om det som har skjedd. Her må det tas stilling til om barna skal snakkes med hver for seg. Be barna komme med forslag til hva vi kan gjøre videre. Sammenfatt barnas forslag med de personalet har kommet frem til 3) Samtale med foreldre til begge parter 4) Informasjon til hele personalet (ved behov) 5) Opprette et sosial nettverk rundt barnet/barna det gjelder 6) Evaluering av hvordan det går etter 1-2 uker på avdelingsmøte. Ev. videre tiltak 7) Oppfølgingssamtaler med barna etter 1-2 uker Hvordan går det? 8) Oppfølgingssamtale med foreldre etter 2 uker 9) Evaluering. Minimum 1 gang pr mnd/oftere ved behov til saken er løst. Den som observerer/oppdager mobbing Alle Ped.leder Ev. ansatt som står barna nærmest Ped.leder Ped.leder Ansatte på avdelingen Ped.leder/ Øvrig personale Ped.leder Ev. ansatt som står barna nærmest Ped.leder Ped.leder 10

12 8.2 Referat fra møte vedrørende mobbing i barnehagen Skjemaet skal ligge i barnets mappe (ev. kopi for foresatte) Møtedato: År: Tilstede på møtet: Hva saken gjelder Tiltak videre Ansvar Dato for neste oppfølgingsmøte: år: Sted/dato: Underskrift ansatte Underskrift ansatte Underskrift foreldre Underskrift foreldre 11

13 8.3 Sjekkliste 1 - Barnehagens oppvekstmiljø Voksnes forhold til barna Spørsmål JA - alltid Er de voksne i vår barnehage anerkjennende og støttende i forhold til barns initiativ? JA - oftest NEI - sjelden NEI - aldri Blir alle barna lagt merke til i like stor grad, uavhengig av type personlighet (innadvendt/utadvendt) Får noen barn stadig positiv oppmerksomhet fra oss voksne - mer enn andre barn? Får noen barn stadig negativ oppmerksomhet fra oss voksne - mer enn andre barn? Kan en se at det har blitt et "mønster" i at vi voksne har lettere for å tro på noen barns forklaringer på konflikter enn andre barn i gruppa? Er det noen barn i gruppa som vi voksne tar mer kontakt med - og finner på flere aktiviteter med enn andre barn? Er det noen barn i gruppa som vi voksne tar lite kontakt med - og sjelden tar initiativ til aktiviteter med? (Navn - følg opp) Klarer vi å involvere alle barna i fellesskapet - f.eks. praten rundt matbordet, i samling, på tur? Har vi voksne større tålmodighet med enkelte barn i gruppa enn andre, når det gjelder å følge dem opp/hjelpe dem? Blir noen barn raskere avbrutt/avvist av oss voksne enn andre når de tar kontakt med oss? Er alle voksne bevisst på at barn ikke alltid klarer å skille spøk/ironi? (Bevisst forhold til å bruke ironi rundt barn) 12

14 8.4 Sjekkliste 2 - Barnehagens oppvekstmiljø Miljøet i barnehagen Spørsmål JA - alltid Er miljøet i vår barnehage preget av gjensidig omsorg, anerkjennelse, varme og respekt? JA - oftest NEI - sjelden NEI - aldri Er samspillet barna imellom preget av likeverdighet og veksling av hvem som bestemmer og hvem som til enhver tid får være med? Er det en trygg og avslappet tone preget av humor, spontanitet, oppmuntring og glede? Sjekkliste 1 og 2 om barnehagens oppvekstmiljø, skal jevnlig være et diskusjonsgrunnlag i personalgruppen, på avdelingsmøter, personalmøter, m.m. 13

15 9. Boktips For de voksne: Ingrid Lund: De er jo bare barn Om barnehagebarn og mobbing. Kari Lamer: Sosial Kompetanse. Teoribok, håndbok Myrna B Shure: JEEP (Jeg er en problemløser) Berit Bae: Det interessante i det alminnelige Reidar Pettersen: Mobbing i barnehagen Jesper Juul: Det kompetente barn Jesper Juul: Fra lydighet til ansvarlighet Barne og fam. Dept, 2002: Mobbing i barnehagen Kari Pape: Fra ord til handling fra handling til ord For barna: Tor Åge Bringsværd: Karsten liker å danse Tor Åge Bringsværd: Ruffen Sjøormen som ikke kunne svømme Tone Lie Bøttinger: Min storebror apen Paul Leer Salvesen: Fy Fabian Ann De Bode: Det er alltid meg de skal ta Lena Klefeldt: Otto og Joppa Mats Wànblad: Lilleving Ulf Nilsson: Den lille gutten og løven Per Christian Jersild: Hymir Kari Saanum: Herr Alkabars nese Gunn-Britt Sundstrøm: Gutten i supermanndrakten Else Færden: Den stygge drageungen Birgitta Stenberg: Billy og sinte Lotta Birgitta Stenberg: Bjørn drar på landet Gunder Andersson: Martins sommer Trond Brænne: Petter og månen Eva Eriksson: Stures nya jacka Gunilla Bergstrøm: Albert og udyret Gunilla Bergstrøm: Hvem kan redde Albert Åberg? Ursula Kirchberg: Selim og Susanne Egon Mathiesen: Katten med de blå øynene Mette Cecilie Newth: Lille Skrekk 14