Historieskriving med aktualiseringstrang
|
|
- Mons Petersen
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Historieskriving med aktualiseringstrang 1 / 7
2 //]]]]> ]]> Claudia Lenz og Trond Risto Nilsen: Fortiden i nåtiden. Nye veier i formidlingen av andre verdenskrigs historie (Universitetsforlaget 2011) BOKOMTALE: Historie er et skolefag i tilbakegang. Antallet timer er blitt redusert. Samtidig er kravene til hva faget skal ta opp voksende. Dette dreier seg ikke bare om det rent faktuelle. Elevene skal lære seg til å resonnere, utvise forståelse, unngå å trekke forhastede slutninger. Faget skal også virke integrerende på nordmenn med røtter i andre land, kulturer og religioner. Få hendelser eller perioder har større potensial til å oppfylle disse målsettingene enn 2. verdenskrig. En ny bok, Fortiden i nåtiden, gir langt på vei et svar på hvordan det kan gjøres. Men en fare ved denne aktualiseringstrangen blir at historiske hendelser og prosesser bedømmes med dagens øyne. Av Kåre Dahl Martinsen, Institutt for forsvarsstudier Boken er en samling av 16 bidrag som tar for seg ulike aspekter ved formidlingen av krigsårene, med særlig vekt på holocaust. Jevnt over er kapitlene velskrevne, analytiske og reflekterte. Her er det mye tankemat. Claudia Lenz, forskningskoordinator ved Wergelandssenteret og Trond Risto Nilsen, førstekonservator ved Falstadsenteret, fortjener takk for å ha utgitt en historiografisk bok, det er sjelden vare. Selv om flere av kapitlene har et klart didaktisk tilsnitt, er de gjennomgående temaene videre: innledningsbolken tar for seg sammenhengen mellom nåtid og datid med vekt på om man kan lære av historien, og hvilken rolle holocaust spiller i Kunnskapsløftet: Utdanningsdirektoratets fagplaner for ungdomstrinnet og videregående skole. Antologien hadde tjent på om den hadde hatt med seg en bidragsyter som ikke uten videre hadde ønsket de politiske 2 / 7
3 føringene som ligger i Kunnskapsløftet velkommen. Det er pussig at ingen av forfatterne ser farene ved at historiefagets egenart lett går tapt når elevene hele tiden blir bedt om å se på hvordan historien skal brukes til å gjøre oss empatiske, demokratiske og tolerante. Og dette er buzzwords som får norske elever til å reagere nesten som en flokk sauer. De vet hva de skal si og hva de skal mene, kritisk refleksjon er det lite av. Av egen erfaring, som far til to tenåringsbarn, vet jeg så altfor godt hvordan politisk korrekte lærebøker raskt får elever til å slå på autopiloten. Kyrre Kverndokks kapittel om jenta som ikke klarte å gråte sammen med tenåringsvenninnene sine på en skoletur til Auschwitz er derfor et lyspunkt fordi hun gir seg selv rom til å reflektere i stedet for å koble inn emosjonene. Hun identifiserer seg ikke med ofrene, og det er som den internasjonale Educational Work Group i Holocaust Task Force fremhever, en fordel hvis man skal lære å forstå hva som skjedde (s ). Ikke alle forfatterne ser ut til å ha lest denne konklusjonen. Halvdan Eikeland, som i bokens siste kapittel sammenligner hvordan lærebøker på ungdomstrinnet og videregående tar for seg Norge under krigen, legger nettopp vekt på hvor viktig empati er som pedagogisk virkemiddel (s. 303). Han trekker frem en bok som spesielt god fordi han personlig opplevde billedbruken som sterkt medrivende (s. 306). Etter innledningen følger Del I med to bidrag som tar for seg konsentrasjonsleirene henholdsvis i Norge og i resten av Europa, og et kapittel om slagmarker på Østfronten der nordmenn i tysk tjeneste falt. De plasserer seg i Pierre Noras bruk av historiske topoi som utgangspunkt for hvordan erindring endres og brukes av nye generasjoner, eller som i kapitlet om østfrontslagmarkene om hvorfor den blir fordekt og knapt anerkjennes. Del II tar for seg muntlige kilder, hva som huskes av hvem og ikke minst når de husker hva. Anette Storeide har skrevet om bruken av tidsvitner som historieformidlere, et tema hun tydelig kjenner til bunns. I det påfølgende kapitlet har hun sammen med Claudia Lenz sett på erindringslitteraturen utfra et kjønnsperspektiv. Begge viser hvordan erindringene endrer seg, fra de jubelpregede endelig fri bøkene som kom rett etter frigjøringen til de langt mer introverte og reflekterte selvbiografiene som ble utgitt fra 60-tallet og fremover. Kapitlene er klart skrevet, analytiske og samtidig plassert inn i en forskningsramme som ikke bare er norsk. De verkene det refereres til, trekkes inn for å illustrere et problem eller en konklusjon av betydning for deres egen diskusjon. Det virker kanskje litt selvsagt å legge vekt på det i en anmeldelse, men antologien inneholder kapitler preget av intellektuell namedropping mer enn reel bruk av faglitteraturen. Et eksempel er bruken av Reinhard Koselleck, noe som ser ut til å bli en mote blant mannlige humanister omtrent som Bourdieu og Foucault var det for få år siden. Del III Formidlingspraksis har kapitler som lett kan omsettes i klasserom og auditorium. Det er også her de problematiske sidene ved flere av forfatternes tilnærming blir tydelig. Det dreier seg om særlig to ting: hvordan undervise om holocaust i et multikulturelt klasserom, eller i klartekst et klasserom med muslimske elever, og hva betyr det at eleven skal oppøves i historisk tenkning? Svaret på begge ser ut til å være aktualisering. Mange av forfatterne argumenterer, med solid fotfeste i departementale retningslinjer, for at undervisningen best kan gjøres levende ved å trekke trådene opp til i dag. En fare ved denne aktualiseringstrangen blir at historiske hendelser og prosesser bedømmes med dagens øyne. I et av de aller første kapitlene, Historieforståelse og holocaust i Kunnskapsløftet skriver Harald Syse: 3 / 7
4 Hva med for eksempel elever som avviser holocaustundervisning begrunnet i at holocaust brukes som propaganda for å legitimere Israels politikk? Noen vil si at slike tanker er selvsagte og viktige innvendinger i et demokrati, mens andre oppfatter de samme tankene som farlige fordi de bereder grunnen for en ny type antisemittisme, forkledt som antisionisme (for eksempel Eriksen, Harket og Lorenz 2005). (s. 30) For å ta det siste først, faren ved denne typen argumentasjon er grundig debattert og behandlet blant franske og tyske forskere, Werner Bergmann og Juliane Wentzel ved Zentrum für Antisemitismusforschung ved Technische Universität Berlin, og Claude Askolovitch og Alain Finkielkraut. Alternativt kunne Syse bruke noe av den litteraturen som Cora Alexandra Døving baserer sitt kapittel på. Disse gir alle et svar på hvorfor dette er oppfatninger som muligvis er selvsagte i et demokrati, men langt fra viktige som Syse synes å mene. Å blande Israel inn vil neppe bidra til økt kunnskap om holocaust, de fleste norske elever vil være mer kjent med konflikten i Midtøsten enn med europeisk antisemittisme. En slik sammenblanding bør en lærer derfor avvise fordi det stenger for kunnskap. Et slikt syn er det ikke så mye støtte for i boken. Hadde det vært det, ville ikke Syse ha konkludert som han gjør på side 28 om fordelene ved å trekke trådene frem til i dag: Da vil det også være mulig for elevene å foreta interessante drøftinger med utgangspunkt i relativt begrenset kunnskap om en historisk hendelse (s.28) Viljen til å aktualisere går også igjen når jødehat sammenlignes med dagens rasisme. Det er ikke nytt. Men det betyr ikke at det uten videre skal aksepteres. Selv om antisemittisme har felles trekk med for eksempel islamofobiske holdninger er det to vesensforskjeller. Viktigst er utryddelsen som målsetting, holocaust var det logisk sluttpunktet. Det andre er at antisemittismen er gammel, like gammel som Athen for å sitere tittelen på Christian Meiers analyse av hvordan jødehatet alltid har vært demokratiets skyggeside. Det som skjedde var ikke noe sivilisasjonssammenbrudd, men en pervers utvikling som hele tiden hadde ligget immanent i europeisk utvikling, ikke minst næret av den fremvoksende nasjonalismen på slutten av 1900-tallet. Islamofobi er derfor, de ytre likhetene til tross, annerledes. Å sette antisemittismen i samme bås som den aktuelle rasismen som knapt er noe annet enn et muggent randfenomen, er å relativisere hva som skjedde under krigen. Det mest eklatante eksempelet på det er det ikke bokens forfattere som står bak, men det sitatet de bringer fra utenriksminister Støres tale ved innvielsen av museet på Falstad leir (s.57). Her sammenligner han Falstad og Guantanamo. Jeg tviler ikke på at det er jævlig å være fange på Cuba, men Guantanamo er ingen mellomstasjon før Auschwitz som jo Falstad var. Jeg mener ikke med dette at dagens rasisme og antisemittismen ikke har fellestrekk, men systematisk, industrialisert massemord på en etnisk gruppe satt i verk av et av Europas mest moderne og kultiverte samfunn er ikke bare noe ganske annet, det er også enestående. Nettopp hvordan det skal formidles går bokens bidrag ikke inn på. Mange har skrevet om dette, blant de beste er Yehuda Bauers 4 / 7
5 Rethinking the Holocaust. Denne aktualiseringen vil også lett komme i konflikt med det som kalles historisk tenkning og historisk bevissthet flere steder i boken. Noen entydig definisjon av disse begrepene gis ikke. Det nærmeste er målsettingen som skisseres på side 16 der det står at med utgangspunkt i ideen om å koble historieformidling til en pluralistisk og demokratisk kultur, er det viktig å fokusere i like stor omfang på historisk tenkning og historiebevissthet som på viten om historien. (kursiv i originalen) Men å tro at man skal kunne tenke eller ha bevissthet om noe uten viten er ikke bare en logisk kortslutning, det er feil. Skal diskusjonen om historiske hendelser få oss til å revurdere våre oppfatninger og vinne ny kunnskap, er vi nødt til å kjenne sakens kjerne. Jeg er klar over at dette bryter med den sosialkonstruktivistiske tradisjonen som forfatterne plasserer boken i (s. 16), men i de kapitlene som tar for seg konkrete problemstillinger, og uten dem er det svært vanskelig å vekke elever og studenter, er utgangspunktet alltid faktuelt. Det dreier seg om Knut Vesterdals kapittel om Fange 424: Josef Grabowski. Historieformidling fra teori til praksis ( ), Harald Syses fremstilling av hvordan Knut Rød, politimannen som var ansvarlig for arrestasjonene av jødene i Oslo ble vurdert kort etter krigen og i dag (ss ); og Erik Lunds analyse av hvordan man kan bruke bilder til å snakke om tyskerjentene (ss ). Alle interessante, analytiske bidrag. Ikke alle bidragene er like klart skrevet. Jon Reitans kapittel om Nazileirene i den norske historiebevisstheten postulerer at særlig lidelsene til de østeuropeiske fangene fort gled ut av den norske bevisstheten ikke minst på grunn av det politiske klimaet under den kalde krigen. Et eksempel han refererer til er hvordan norske myndigheter, under sterke sovjetiske protester, sentraliserte de mange fangegravene til noen få minnelunder. Beskrivelsen Reitan gir av dette forløpet er, mildt sagt, fordømmende. Forklaringen er nok litt mer prosaisk, og fortoner seg annerledes sett med datidens øyne. De sovjetiske likene befant seg på flyplassene, noen ganger for enden av rullebanene, langs kysten. Sovjetiske representanter forbeholdt seg retten til å inspisere dem, og det ble gjort med stor hyppighet. At dette hadde mer med spionasje enn med kransenedleggelser å gjøre var tydelig. Derfor ble likene gravet opp og transportert vekk. Det er heller ikke riktig at Nils Christies bok om Serberleirene først kom i 2010 selv om det ville ha passet med konklusjonen. Den kom i 1972 og er senere blitt gjenopptrykket, sist i Det var ikke første gang disse leirene ble gjenstand for oppmerksomhet. Viktigere enn Christies bok var i så måte filmen Blodveien, laget etter Sigurd Evensmos roman. Den ble vist i 1955 og trakk fulle hus i måneder. Reitan skriver innledningsvis at temakomplekset vil bli tatt opp i sin fulle bredde i hans 5 / 7
6 pågående Ph.D. avhandling (s.56-57). Da bør disse referansene innarbeides og den overordnede tesen om at det først er i løpet av de siste tiårene nazileirene er blitt en del av den norske historiebevisstheten revideres. Antologien avsluttes med korte forfatterbeskrivelser. De avslører et pussig fenomen. Med få unntak er forfatterne ikke universitetstilknyttet. I motsetning til for eksempel Danmark, foregår det påfallende lite forskning om krigen ved norske universitet. Først når det skjer, vil ikke bare formidlingen fornyes, men også det vi kan formidle. LES OGSÅ: Historieskriving som minnekultur 6 / 7
7 Powered by TCPDF ( //]]]]> ]]> Bok: Fortiden i nåtiden. Nye veier i formidlingen av andre verdenskrigs historie Claudia Lenz og Trond Risto Nilsen(red.) 7 / 7
Innledning: historiekultur, historie bevissthet og historisk kompetanse Historieforståelse og holocaust i Kunnskapsløftet
Innhold Innhold 5 Innledning: historiekultur, historie bevissthet og historisk kompetanse.. 11 claudia lenz og trond risto nilssen Den andre verdenskrig fra kommunikativt til kulturelt minne... 11 Å lære
DetaljerHistorieskriving som minnekultur
Historieskriving som minnekultur 1 / 6 BOKOMTALE: «Hva har fått høre med i historikernes fortellinger om krigen? Hvem sin historie har vært fortalt, og hvordan? Hvordan har disse fortellingene endret seg
DetaljerUNDERVISNINGSOPPLEGG FOR VIDEREGÅENDE SKOLE
UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR VIDEREGÅENDE SKOLE «KJÆRE BORN OG ANDRE» brev fra fangenskap 1940 1945 Informasjonshefte for lærere Velkommen til Falstadsenteret! For at elevene skal få en utbytterik dag på Falstadsenteret,
DetaljerUNDERVISNINGSOPPLEGG FOR VIDEREGÅENDE SKOLE
UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR VIDEREGÅENDE SKOLE «KJÆRE BORN OG ANDRE» brev fra fangenskap 1940 1945 Informasjonshefte for lærere. Velkommen til Falstadsenteret! For at elevene skal få en utbytterik dag på
DetaljerOm muntlig eksamen i historie
Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen
DetaljerSalongen Nettidsskrift for filosofi og idéhistorie Hvem er humanist?
Hvem er humanist? BOKOMTALE: Dag Hareides Hva er humanisme er lett og godt skrevet. Framstillingen virker vel gjennomtenkt, og teksten framstår også stort sett som godt informert og faglig vel forankret.
DetaljerLæreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009
Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt
DetaljerLast ned Litteratur i krig - Runo Isaksen. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Litteratur i krig Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Litteratur i krig - Runo Isaksen Last ned Forfatter: Runo Isaksen ISBN: 9788202225315 Antall sider: 241 Format: PDF Filstørrelse: 28.57 Mb Litteraturen tar oss bak nyhetsoverskriftene og lar oss
DetaljerOppgave. Hva skal vi lære bort om 22. juli?
1 Oppgave Hva skal vi lære bort om 22. juli? 1 "Hva skal vi lære bort om 22. juli?" Historieformidling og historiebevissthet Historie er ikke uforanderlig eller statisk, og er alltid noens fortelling.
DetaljerLast ned Biologididaktikk. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Biologididaktikk Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Biologididaktikk Last ned ISBN: 9788202419301 Antall sider: 259 Format: PDF Filstørrelse:37.20 Mb Biologididaktikk er en bok som behandler en rekke av de mest sentrale spørsmålene som knytter
DetaljerLast ned Biologididaktikk. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Biologididaktikk Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Biologididaktikk Last ned ISBN: 9788202419301 Antall sider: 259 Format: PDF Filstørrelse:32.40 Mb Biologididaktikk er en bok som behandler en rekke av de mest sentrale spørsmålene som knytter
DetaljerØystein Sørensen. Historien om det som ikke skjedde
Øystein Sørensen Historien om det som ikke skjedde Om forfatteren: Øystein Sørensen (født 1954) er professor i historie ved Universitetet i Oslo. Han har blant annet skrevet Ideer om frihet (1986), Døden
DetaljerSeminar 2012. Jødisk Museum i Oslo har et variert pedagogisk tilbud. høyskole/universitet.
Undervisningstilbud Seminar 2012 Jødisk Museum i Oslo har et variert pedagogisk tilbud til grunnskolen, videregående 1. 2.desember OG høyskole/universitet. 1. 4. trinn Shabbat Shalom! Hva er Shabbat? Hvorfor
DetaljerLæreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Historie er et sentralt fag for kultur- og samfunnsforståelse,
DetaljerTerje Tvedt. Norske tenkemåter
Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens
DetaljerInnhold Forord Kapittel 1 Kunnskap og læring om samfunn Kapittel 2 Skolefaget og samfunns vitenskapene bak faget Kapittel 3 Verdier og formål
Innhold 5 Forord... 9 Kapittel 1 Kunnskap og læring om samfunn... 13 1.1 Skoleeksempler... 13 1.2 Fagdidaktikkens formål, begreper og teorier... 14 1.3 Drøfting av noen sentrale begreper... 16 1.4 Drøfting
DetaljerSEMINAR 2012 UNDERVISNINGSTILBUD. Jødisk Museum i Oslo har et variert pedagogisk tilbud til GRUNNSKOLEN, VIDEREGÅENDE 1. 2.
UNDERVISNINGSTILBUD SEMINAR 2012 Jødisk Museum i Oslo har et variert pedagogisk tilbud til GRUNNSKOLEN, VIDEREGÅENDE 1. 2.DESEMBER OG HØYSKOLE/UNIVERSITET. 1. 4. TRINN SHABBAT SHALOM! HVA ER SHABBAT? HVORFOR
DetaljerDel I Lesing en sammensatt kompetanse
Innhold 5 Innhold Forord.... 9 Innledning.... 11 Lesingens rolle... 11 Tid for videre leseopplæring... 12 Leseopplæring alle læreres ansvar... 14 Bokas oppbygning... 18 Del I Lesing en sammensatt kompetanse
DetaljerMIN FAMILIE I HISTORIEN
HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2017/2018 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2017/2018 Har du noen ganger tenkt på hvordan det var å leve i en annen
DetaljerNORSK HISTORIE
Finn Olstad DEN LANGE OPPTUREN NORSK HISTORIE 1945 2015 DREYERS FORLAG OSLO, 2017 DREYERS FORLAG OSLO, 2017 EPUB-PRODUKSJON: SPECIALTRYKKERIET VIBORG ISBN: 978-82-8265-400-5 INNKJØPT AV NORSK KULTURRÅD
DetaljerKritisk tenkning. Kritisk tenkning i fornyelsen av Kunnskapsløftet INSTITUTT FOR GRUNNSKOLE OG FAGLÆRERUTDANNING
INSTITUTT FOR GRUNNSKOLE OG FAGLÆRERUTDANNING Kritisk tenkning Kritisk tenkning i fornyelsen av Kunnskapsløftet Erik Ryen Kirsti Marie Jegstad Evy Jøsok Margareth Sandvik Er kritisk tenkning viktigere
DetaljerBirgit H. Rimstad (red.) Unge tidsvitner. Jødiske barn og unge på flukt fra det norske Holocaust
Birgit H. Rimstad (red.) Unge tidsvitner Jødiske barn og unge på flukt fra det norske Holocaust En varm takk til tidsvitnene som gir oss sine beretninger over sytti år etter at det ufattelige hendte. Uten
DetaljerLast ned Historiedidaktikk - Erik Lund. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Historiedidaktikk Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Historiedidaktikk - Erik Lund Last ned Forfatter: Erik Lund ISBN: 9788215026145 Antall sider: 417 Format: PDF Filstørrelse:38.04 Mb Ny, oppdatert utgave av klassikeren for historielærere og lærerstudenter.«historiedidaktikk»
DetaljerEnklest når det er nært
Forfattertreff med Tove Nilsen 1 Enklest når det er nært Elevtekst 26. januar 2018 Når Tove Nilsen skriver bøker starter hun alltid med å skrive ned masse notater. Hun henter inspirasjon fra overalt i
DetaljerLæreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende Gjelder fra 01.08.2007 Gjelder til 31.07.2009 http://www.udir.no/kl06/his2-01 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger
DetaljerFoto: Ingeborg Hjorth, Falstadsenteret
Foto: Ingeborg Hjorth, Falstadsenteret Vedlegg til årsmelding: Oversikt over foredrag, konferanser og annet i 2008: Foredrag/forelesninger: Institusjon/forlag/ oppdragsgiver: Tittel:
DetaljerÅrsplan Samfunnsfag 10.trinn
Periode Hovedområde - uke (K-06) 34-35 Demokratiet i Norge 36-37 Norge utviklet velferdsstaten. Kompetansemål (K-06) Gjøre greie for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike verdier og interesser,
DetaljerHva er greia med akademisk skriving?
Hva er greia med akademisk skriving? Ingeborg Marie Jensen, spesialbibliotekar/skriveveileder Studieverkstedet 5. oktober 2018 Skriving i akademia Foto: UiS Å skrive på en ny måte Bli en del av en faglig
DetaljerEt desentrert blikk for politikk
Et desentrert blikk for politikk 1 / 7 //]]]]> ]]> BOKOMTALE: Hvilken rolle kan naturen spille i historien om forvaltningen av naturen? Er «natur» et passivt objekt som politikken er reaktiv i forhold
DetaljerLast ned Til Norge for å dø - Knut Flovik Thoresen. Last ned
Last ned Til Norge for å dø - Knut Flovik Thoresen Last ned Forfatter: Knut Flovik Thoresen ISBN: 9788292844267 Antall sider: 172 Format: PDF Filstørrelse: 21.33 Mb Under den andre verdenskrig ble 4060
DetaljerLæreplan i historie og filosofi programfag
Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,
DetaljerHvordan snakke om bøker du ikke har lest?
Pierre Bayard Hvordan snakke om bøker du ikke har lest? Oversatt av Christine Amadou Oversetteren er medlem i Norsk Oversetterforening Originalens tittel: Comment parler des livres que l on n a pas lus?
Detaljerkapittel 8 fremtidens skole Å se bakover i historien Å se inn i fremtiden Å se med hjertet litteratur...
Innhold 5 forord... 9 kapittel 1 utdanningshistorie for lærere... 11 Å lære av historien... 11 Leseveiledning... 12 300 år på tre minutter... 12 Historiske epoker... 13 Den gode skole før og nå... 15 kapittel
Detaljerinnhold Forord Bokens innhold, struktur og oppbygging... 14
Forord 11 Bokens, struktur og oppbygging 14 Kapittel 1 Innledning 19 Forholdet mellom vitenskapsfaget og skolefaget historie 20 Historiefagsdidaktikk eller historiebruksdidaktikk? En foreløpig innramming
DetaljerLast ned Herfra til virkeligheten - Ane Farsethås. Last ned
Last ned Herfra til virkeligheten - Ane Farsethås Last ned Forfatter: Ane Farsethås ISBN: 9788202397203 Format: PDF Filstørrelse: 17.49 Mb Hva har skjedd i norsk litteratur det siste tiåret? Hvem er de
DetaljerMuntlig Eksamen Historie Demokrati
Muntlig Eksamen Historie Demokrati 1 / 6 2 / 6 3 / 6 Muntlig Eksamen Historie Demokrati Muntlig eksamen historie: demokrati Demokrati er både en styringsform og en ideologi. Med våre korte artikler som
DetaljerHolocaust i kulturen -elevens materiale
Holocaust i kulturen -elevens materiale Sannsynligvis har du mange inntrykk av 2. verdenskrig, nazismen og Holocaust fra andre kilder enn læreboka. Kanskje har du sett spillefilmer, lest romaner eller
DetaljerÅrsplan Samfunnsfag 10.trinn 2018/2019
Periode Hovedområde - uke (K-06) 34-36 Norge utviklet velferdsstaten. Kompetansemål (K-06) Forklare fremveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved det moderne Norge. Finne eksempler på hendelser som
DetaljerStereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse
Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Nedenfor er en liste med påstander som tidligere har vært satt fram om jøder. I hvilken grad stemmer- eller stemmer ikke disse for deg? 0 % 10 % 20 %
DetaljerFAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN
UNIVERSITETET I AGDER FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN Emnekode: HI-108/ III 109 Emnenavn: Fagdidaktikk i historie i PPU Dato: 18. mai 2012 Varighet: 09.00 14.00 Antall sider inkl. forside
DetaljerLast ned Hva Helmer kunne sagt til Nora - Dag Østerberg. Last ned
Last ned Hva Helmer kunne sagt til Nora - Dag Østerberg Last ned Forfatter: Dag Østerberg ISBN: 9788205507517 Antall sider: 236 Format: PDF Filstørrelse: 12.89 Mb «Du og jeg utgjorde ikke noe fellesskap,
DetaljerSKOLEPROGRAM JØDISK MUSEUM I OSLO
SKOLEPROGRAM JØDISK MUSEUM I OSLO jødisk museum i oslo har et variert pedagogisk tilbud rettet mot grunnskolen og videregående skole. Vi tilbyr undervisning i temaer som jødedom og jødiske tradisjoner
DetaljerFagplan Samfunnsfag 10.trinn, Bugården ungdomsskole, Faglærere: Arhild Isaksen og Eivind Thorsen Hovedverk: Makt og menneske 9 og 10
uke Emne/tema Kompetansemål Nedbrutte mål/ læringsmål Lærestoff/ kilder Arbeidsmetoder aktiviteter Vurderingsformer 33-37 Den store fedrelands-krigen Holocaust Drøfte årsaker til og virkninger av sentrale
DetaljerForståelse for kompetansebegrepet må ligge til grunn for arbeidet med læreplaner og vurdering.
Å forstå kompetanse Med Kunnskapsløftet ble det innført kompetansebaserte læreplaner i fag. Det vil si at læreplanene beskriver den kompetansen eleven skal tilegne seg i faget. Å forstå hva kompetanse
DetaljerHva, hvorfor, hvordan
Hva, hvorfor, hvordan De kvalifikasjonene alle kandidater minst skal ha etter fullført utdanning (NOKUT) Læringsmål vs. Læringsutbytte Hva de burde ha lært Lærersentrert (teaching) «gi en introduksjon
DetaljerOpplysningstidens kvinner
Opplysningstidens kvinner 1 / 6 ]]]]> ]]> BOKOMTALE: Jeg skulle så gjerne ha kunnet si til Salongens lesere: Se her, les og lær, endelig en bok som tar kvinners bidrag på alvor! Men dessverre kan jeg ikke
DetaljerKRITISK TENKNING. Kritisk tenkning i skolen- i et møtested mellom fagdidaktiske retninger, sett fra elev- og lærerperspektiv.
KRITISK TENKNING Kritisk tenkning i skolen- i et møtested mellom fagdidaktiske retninger, sett fra elev- og lærerperspektiv. Evy Jøsok ICCS 2016 (24 land, 6271 9. kl. 148 skoler. ) Hva er det viktigste
DetaljerInnhold. Forord Prolog Inspirasjonskilder Innledning... 21
5 Innhold Forord.... 9 Prolog... 13 Inspirasjonskilder.... 17 Innledning... 21 Kapittel 1 Et bakteppe for prestasjoner.... 27 1.1 Kvalitet... 28 Brukerfokus......................................... 28
DetaljerAtlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014
Fag: SAMFUNNSFAG Hovedområde: UTFORSKEREN Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planlegge og gjennomføre en undersøkelse og drøfte funn og resultat muntlig og skriftlig Bruke samfunnsfaglige begrep
DetaljerForskningsmetoder i informatikk
Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har
Detaljerinnhold forord... 9 uenighetsfellesskap... 11
5 innhold forord... 9 uenighetsfellesskap... 11 Et nytt blikk på demokratisk samhandling... 11 Definisjon... 12 Bokas oppbygning... 21 Begrepshistorien... 22 Begrunnelsen og mål for boka... 23 1 du er
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
DetaljerForskningsmetoder i informatikk
Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Masteroppgave + Essay Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har
DetaljerSTUDIEPLAN SAMFUNNSFAG
STUDIEPLAN SAMFUNNSFAG 1 2017-2018 Modul 1 Faglig innhold i emnet: Lærerutdanningsfaget samfunnsfag kvalifiserer kandidaten til profesjonsrollen som samfunnsfaglærer for 5.-10.trinn. Dette fordrer bred
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018
RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021,
Detaljer«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»
044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det
Detaljer2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3
2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap
DetaljerEksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser
Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2013 SAM3023 Historie og filosofi 2 For sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål SAM3002 Historie og filosofi 2 Eksamensveiledning til sentralt gitt
DetaljerOM OPPGAVESKRIVING EN OPPGAVE SKAL INNEHOLDE:
OM OPPGAVESKRIVING EN OPPGAVE SKAL INNEHOLDE: INNLEDNING (REDEGJØRELSE) DRØFTING KONKLUSJON LITTERATURLISTE 1 INNLEDNING Tolking av oppgaveteksten, avgrensning Avklaring av sentrale begreper Tese eller
Detaljerfangehistorie fra 2. verdenskrig menneskerettigheter
Hvem er vi? Minnested og senter for menneskerettigheter, ett av 7 nasjonale senter for fred og menneskerettigheter Undervisning, forskning og formidling på fangehistorie fra 2. verdenskrig og menneskerettigheter
DetaljerOPPDRAG 1 GRUPPETENKNING
OPPDRAG 1 GRUPPETENKNING Artikkel og Dagbok Kunne beskrive og forklare nazismens menneskesyn. Kunne presentere hva rasisme er, og gi eksempler på hvordan individer er blitt forfulgt eller drept på grunn
DetaljerNyheter og kritisk tenkning
Nyheter og kritisk tenkning Workshop kritisk tenkning, dag 2 Erik Ryen Fokus for seminaret 1. Hvilket potensiale ligger det i nyheter til å utvikle kritisk tenkning hos elevene? 2. Hvordan kan dette gjøres
DetaljerHøringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017
Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017 1. Du har nå lest første utkast til kjerneelementer. I hvilken grad synes du at
DetaljerLast ned Må vi snakke om demokrati? Last ned. Last ned e-bok ny norsk Må vi snakke om demokrati? Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Må vi snakke om demokrati? Last ned ISBN: 9788215022277 Antall sider: 285 Format: PDF Filstørrelse:30.89 Mb Flere undersøkelser har vist at norske elever er gode på demokrati og at norske skoler
DetaljerDEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE
CRI(98)30 Version norvégienne Norwegian Version DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE ECRIS GENERELLE ANBEFALING NR. 4: NASJONALE UNDERSØKELSER AV ERFARING MED OG OPPLEVELSE AV DISKRIMINERING
DetaljerHvordan skrive en god masteroppgave? RESA april 2016
Hvordan skrive en god masteroppgave? RESA 4302 12. april 2016 Ingerid S. Straume, PhD Universitetsbiblioteket for humaniora og samfunnsvitenskap Mål for kurset Et mer bevisst forhold til tekstarbeid og
DetaljerFlerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst
Flerspråklighet, relasjoner og læring Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst Espen Egeberg 2018 Tospråklig læring Kunnskap/erfaring via s1 Kunnskap/erfaring via s2 Felleskunnskap/erfaring/ferdigheter
DetaljerÅrsplan samfunnsfag 10.trinn
Årsplan samfunnsfag 10.trinn 2018-2019 Uke Tema Mål Arbeidsmåter Vurdering 34-39 Samfunnskunnskap: Hva er et samfunn? Matriks samfunn 10 Kap 1 Gi eksempler på og diskutere kulturelle variasjoner og drøfte
DetaljerFormål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016
Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom
DetaljerOppgave 1. Kortsvarsoppgave (bruk ca 1/2 side på hver oppgave a, b og c)
SENSURVEILEDNING EMNEKODE Samfunnsfag SA130 Skriftlig 6.timers eksamen Oppgave 1. Kortsvarsoppgave (bruk ca 1/2 side på hver oppgave a, b og c) Hva er sammenhengen mellom: a) Polis og demokrati b) Konfliktlinjer
DetaljerÅpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene
Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945. Stein Ugelvik Larsen Leder Nordiki - Bergen 9.04.2010 På vegne av Nordiki vil jeg ønske dere velkommen til denne viktige
DetaljerHistorie tre tekster til ettertanke
Bokanmeldelse Øivind Larsen Historie tre tekster til ettertanke Michael 2013; 10: 453 7. Andresen A, Rosland S, Ryymin T, Skålevåg SA. Å gripe fortida Innføring i historisk forståing og metode. Oslo: Det
DetaljerEt studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.
Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette
DetaljerHoldninger til jøder og muslimer i Norge 2017
Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017 Spørsmål og svar: 1. Hvorfor gjennomfører HL-senteret slike spørreundersøkelser om holdninger til minoritetsgrupper? Befolkningsundersøkelser om holdninger
DetaljerLOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse
LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse Lærer: Tove de Lange Sødal FORMÅL MED FAGET: Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Faget skal
DetaljerRetningslinjer for skriftlige arbeider
Retningslinjer for skriftlige arbeider Praktiske råd I løpet av masterstudiet i spesialpedagogikk må studentene levere inn flere forskjellige skriftlige arbeider. Oppgavetypene vil variere og emneplanene
DetaljerÅsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig
Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER 1 Åsveien skole glad og nysgjerrig FORORD Formannskapet i Trondheim vedtok at læringsstrategier skulle være et
DetaljerNyhetsbrev Desember 2012
Prosjektet Sharing European Memories at School avsluttes 31. desember etter to konstruktive år gjennomført av de seks partner-organisasjonene. Den positive tilbakemeldingen fra lærere og studenter som
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2018
RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2018 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021, SAM3037,
DetaljerLast ned En forbrytelse i familien - Sacha Batthyany. Last ned
Last ned En forbrytelse i familien - Sacha Batthyany Last ned Forfatter: Sacha Batthyany ISBN: 9788232800810 Antall sider: 291 Format: PDF Filstørrelse: 14.18 Mb En personlig fortelling om brutalitet,
DetaljerHundre og femti års ulydighet
Hundre og femti års ulydighet 1 / 5 //]]]]> ]]> Bok: Sivil ulydighet og andre politiske tekster Henry D. Thoreau Den arabiske vårens ikkevoldelige rettighetsforkjempere har latt seg inspirere av Henry
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper,
DetaljerAndre bøker av Aage G. Sivertsen:
Andre bøker av Aage G. Sivertsen: Kristiansund i stormkast og stille. (red.), Oslo 1992. Rinnan. Et nærbilde, Oslo 1995. En landevei mot undergangen. Utryddelsen av taterkulturen i Norge (med Olav Rune
DetaljerOppsummering. Områdedelen. - Hva er områdestudier; Historie - Nasjon, etnisitet og identitet - Geografi; Makten og Humaniora
Oppsummering Områdedelen - Hva er områdestudier; Historie - Nasjon, etnisitet og identitet - Geografi; Makten og Humaniora Hva er områdestudier? Sentrale aspekter ved faget områdestudier: Definisjonen
DetaljerNorm for dokumentasjon av bruk av kilder i oppgaver av ulik slag ved Vågsbygd videregående skole.
Norm for dokumentasjon av bruk av kilder i oppgaver av ulik slag ved Vågsbygd videregående skole. En oppgave skal inneholde ei kildeliste (kilderegister/litteraturliste/referanseliste) og kildehenvisninger.
DetaljerMIN FAMILIE I HISTORIEN
HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2018/2019 UNGDOMSSKOLEN / VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2018/2019 HAR DU NOEN GANGER TENKT PÅ HVORDAN DET VAR
DetaljerLanguage descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk
Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
DetaljerKritisk tenkning i læreplanfornyelsen
Kritisk tenkning i læreplanfornyelsen Workshop 2018 DEKOM FØN utviklingsveilederne i Akershus Intensjon Starte arbeidet med å utvikle felles forståelse for kritisk tenkning i arbeidet med læreplanfornyingen.
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerMuntlig eksamen i historie
Muntlig eksamen i historie I læreplanen i historie fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram heter det om eksamen for elevene: Årstrinn Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Vg3 påbygging til
DetaljerEuroparådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter har artikler med konsekvenser for opplæring
Hvordan fremme kunnskap om de nasjonale minoritetene? ARTIKKEL SIST ENDRET: 23.11.2015 Innhold Innledning Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Læreplanverket for Kunnskapsløftet Innledning Europarådets
Detaljer2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3
2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for
DetaljerLast ned Gamle bøker og bokbind - Guttorm Fløistad. Last ned
Last ned Gamle bøker og bokbind - Guttorm Fløistad Last ned Forfatter: Guttorm Fløistad ISBN: 9788230017685 Antall sider: 175 Format: PDF Filstørrelse: 22.95 Mb Boken er en ny utgivelse av en bok utgitt
DetaljerUndersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016
Undersøkende matematikk i barnehage og skole Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Camilla.justnes@matematikksenteret.no Undersøkende matematikk hva er det? Ett av flere kjennetegn på god læring
DetaljerHandlingsplan ved mobbing av barn i Porsholen barnehage
1 Handlingsplan ved mobbing av barn i Porsholen barnehage Hva er mobbing? Det dreier seg om aggressiv eller ondsinnet atferd, som gjentar seg og varer over ei viss tid i en mellommenneskelig relasjon som
DetaljerFortellinger om Holocaust -lærerens materiale
Fortellinger om Holocaust -lærerens materiale Her følger en gjennomgang av de ulike oppgavene i opplegget, med en del konkrete tips og råd. For mer om mål og begrunnelser, se eget dokument betegnet bakgrunn,
DetaljerEn kokebok i essayskriving
En kokebok i essayskriving // //]]]]> // ]]>INTERVJU: Studenter i filosofi- og idéhistorie lærer altfor lite om hvordan man skriver godt. Det mener filosofistipendiat Ole Martin Moen. Med boken Essayskriving:
Detaljer