Usikkerheten kny3et 4l CO2- håndtering - en studie av kalkindustrien i Verdal.

Transkript

1 Usikkerheten kny3et 4l CO2- håndtering - en studie av kalkindustrien i Verdal 1

2 Hovedfunn Utslippsregulering forbundet med CO2- håndtering skaper usikkerhet vedrørende frem4dig kalkindustri i Verdal. Usikkerheten er et resultat av to markedskreser: 1) økte kostnader forbundet med CO2- håndtering, og 2) stabil eller synkende e3erspørsel i vik4ge markeder. Fra vil et ny3 benchmark- kvotesystem implementeres i Europa og i Norge i håp om å nå utslippsmålene i 2020 (ca. 30 % reduksjon i utslipp i forhold 4l nivå) og i 2050 (90-95 % reduksjon i utslipp i forhold 4l nivå). Det er uvisst hvordan neste fase (fra 2020 og utover) vil se ut. Det er naturlig å anta at det vil bli implementert større virkemidler for å nå utslippsmålene og på et 4dspunkt må alt utslipp håndteres. Basert på flere rapporter og undersøkelser kan det konkluderes med at priser på CO2- håndtering vil ligge mellom 320 og 920 NOK pr tonn CO2. Den ekstra kostnaden skaper bedrissmessige u]ordringer. av (brent) kalk fra papirindustri og semen4ndustri ser ut 4l å reduseres i frem4den. Begge industriene vil rammes av utslippsreguleringen og vil må3e bære kostnadene den medfører. Papirindustri har mer fleksibilitet med tanke på subs4tu3er, men har også større konkurranse innad i bransjen. Industriintensiteten presser kostnadsnivåene. I 4llegg er digitalisering en ekstern trussel for industrien. Semen4ndustrien kan karakteriseres ved at produktet bør være kortreist (på grunn av lav verdi/vekt- rate), samt at industri- veksten skjer i markeder langt fra Norge. Europa er et modent marked med stabil eller synkende e3erspørsel. Til sammen maler disse effektene et bilde preget av usikkerhet for kalkindustrien generelt. 2

3 Innledning Tromsdalens venner opplever usikkerhet vedrørende frem4dig bruk av naturverdiene i Tromsdalen. Tromsdalen er et unikt og artsrikt naturområde som brukes 4l frilussliv og naturbasert næring, og er et vik4g undervisnings- og referanseområde. Usikkerheten er kny3et 4l bærekrasig utvikling. Verdalskalk planlegger en potensiell utvidelse av si3 anlegg i Tromsdalen. En konsekvensutredningsprosess er sa3 i gang hvor samfunnets behov for mineralske ressurser og samfunnets ansvar for å forvalte den unike kalksteinressursen blir veid opp mot de vik4ge natur og kulturverdiene i området. Den 10/ leverte NGU (Norges Geologiske Undersøkelse) en rapport vedrørende forekomst og marked. Rapporten stø3er implisi3 opp under en mulig utvidelse av Verdalskalks anlegg, men undersøker ikke hvordan eventuelle krav fra myndighetene vedrørende CCS (Carbon Capture and Storage) eller eventuelle kvotekrav vil påvirke fram4dsutsiktene for kalksteinsindustrien i Tromsdalen. I rapporten kommer det frem at brent kalk- markedet i Norge per i dag er 6,5 mill. tonn der 1 mill. tonn blir levert av Verdalskalk. Kalkstein levert herfra egner seg 4l lite annet enn brenning. Økte kostnader (CCS og/eller ska3) kny3et 4l produksjon av brent kalk kan føre 4l at det ikke vil være forretningsmessig fornusig å drive kalkutvinning i Tromsdalen og derfor helle ikke å utvide den eksisterende drisen. Hypotese: Økte kostnader forbundet med CO2- rensning eller kvoteplikt vil ikke skape økt usikkerhet vedrørende frem;dig kalkindustri i Tromsdalen 3

4 Innhold 1. OVERSIKT Informasjon om selskaper og produktene Innledning 4l analysen 2. FREMTIDIGE KOSTNADER Observasjoner om utslippsreguleringer Es4merte kostnader 3. FREMTIDIG ETTERSPØRSEL Observasjoner av generelle trender Elas4sitet 4. SCENARIER OG HYPOTESETESTING 5. KONKLUSJON 4

5 OVERSIKT VerdalsKalk AS Regnskapstall: Verdalskalk AS Verdalskalk AS Omsetning 2010: 109 mnok Rent produksjonsselskap Totalt u3ak: 1 million tonn kalkstein (CaCO3) Kapasitet på Hylla: tonn brent kalk (CaO)/ år 3-4 milliarder tonn utny3bar kalkstein ned 4l havnivå Tre anlegg: Tromsdalen (kalku3ak) Hylla (kalkbrenning) Verdal havn (lager og utskipning) Eiere: 55 % 10 % Tusen NOK DriSskostnader DriSsinntekter Kilde: forvalt.no 35 % Kilder: kalk.no; NGU rapport,2012 StudConsult AS Adr. Nydalsveien Oslo Tlf E- post: prosjekt@studconsult.no Orgnr

6 OVERSIKT NorFraKalk AS Regnskapstall: NorFraKalk AS NorFraKalk AS Omsetning 2010: 138 mnok En kalkovn Kapasitet: tonn brent kalk (CaO)/ år Det meste av NorFraKalks produkter går 4l frems4lling av PCC på fabrikker i Sverige og Finland. Tusen NOK DriSskostnader DriSsinntekter Kilde: forvalt.no Eiere: 50 % 50 % Kilde: kalk.no 6

7 OVERSIKT Papir- og semenhndustri er vikhge markeder Tromsdalskalk går Hl: CaCO3/CaO CaCO3 CaO CaO Annet, 30 % Papirindustri, 50 % CaCO3- basert fyllstoffer Semen]rems4lling (CaO) Papirproduksjon Semen]rems4lling, 20 % Totalt blir cirka 70 % brent. Kilde: Norskeutslipp.no 7

8 OVERSIKT Papir- og semenhndustri er vikhgste markeder Verdalskalk AS Det blir hentet ut ca tonn kalkstein hvert år tonn brennes lokalt tonn selges ubehandlet tonn går 4l andre industrier. enn sement og papir. Lokal brentkalkproduksjon Ekstern brenning Annet Ca tonn brennes ved Hylla Ca tonn brennes ved NorFraKalk Ca tonn Ca tonn Hylla NorFraKalk AS Papirindustri Semen4ndustri Produserer ca tonn brent kalk pr år (maks kapasitet) Produserer tonn brent kalk pr år (maks kapasitet). Produksjonen går 4l papirindustrien Noe av denne mengden brennes ved papirfabrikkene. Ca tonn går 4l semen]rems4lling og brennes der 70 % av kalken som blir utvunnet i Verdalen går 4l papirproduksjon og semen]rems4lling hvor det meste brennes for å frems4lle brentkalk, enten lokalt eller ved de respek4ve fabrikkene. Omsetning fra kalk fra Verdalen er 1) 100 mnok fra Verdalskalk (med Hylla), 2) 130 mnok fra NorFraKalk, og 3) 100 mnok fra salg og transport. 8

9 OVERSIKT Økt press på fremhdig profilmargin Verdalskalk AS ønsker å utvide drisen i Tromsdalen, Verdal. For å få en oversikt over det frem4dige markedet for kalk fra Tromsdalen må frem4dige kostnader og frem4dig e3erspørsel undersøkes. Kostnadene ved kalkproduksjon vil øke på sikt. Særlige kostnadsøkninger kommer for de industriene som beny3er seg av, eller produserer, brentkalk. Det hersker stor usikkerhet rundt kostnaden ved CO2- håndtering. Denne kostnaden er sentral på grunn av CO2- intensiviteten i brentkalkfrems4lling. Det er også usikkerhet kny3et 4l frem4dig e3erspørsel e3er kalk. Sement- og papirindustrien er de to største kjøperne av kalk fra Verdal, hver med sine u]ordringer. Semen4ndustrien avhenger av situasjonen i økonomien som helhet og gjør stor suksess i gode 4der. Det er lokale aktører som nyter godt av oppsving i nasjonale markeder på grunn av store fraktkostnader. Den største u]ordringen for papirindustrien er en økende digitalisering. Veksten i e3erspørselen e3er papir har stagnert i de senere år, og faller i noen 4lfeller. 1) Frem4dig kostnadsøkning 2) Stabil eller synkende frem4dig e3erspørsel 9

10 FREMTIDIGE KOSTNADSØKNING UNordrende utslippsmålsetninger Inn4l i dag har Norge vært del av EUs klimakvotesystem for perioden I denne perioden har bedriser som er spesielt konkurranseutsa3 få3 4ldelt gra4s kvoter basert på historisk utslipp. De3e inkluderer kalkindustrien. Norge ønsker at klimapolitkken skal være blant de mest ambisiøse i verden og øker ambisjonsnivået i forhold 4l EU. Klimamål: EUs klimapoli4kk har som mål å redusere CO2- utslipp med 20 % innen 2020 sammenliknet med nivå. EUs klimapoli4kk har som mål å redusere CO2- utslipp med % innen 2050 sammenliknet med nivå. Norsk klimapoli4kk har som mål å redusere CO2- utslipp med % innen 2020 sammenliknet med nivå. Norsk klimapoli4kk har som mål å redusere CO2- utslipp med mellom % innen 2050 sammenliknet med nivå. Kilder: Norsk klimapoli4kk 2012; h3p://ec.europa.eu/clima/policies/roadmap/index_en.htm 10

11 FREMTIDIGE KOSTNADSØKNING Kvotesystemer Kilder: EcoFys 2009 StudConsult AS Adr. Nydalsveien Oslo Tlf E- post: Orgnr

12 FREMTIDIGE KOSTNADSØKNING Benchmarksystem Kilde: EcoFys 2011 Kilde: EcoFys 2011 Generally speaking a product benchmark is based on a value reflec4ng the average greenhouse gas performance of the 10 % best performing installa4ons in the EU producing that product. The benchmarks were established on the basis of the principle 'one product = one benchmark', which means that the benchmark methodology does not differen4ate by technology or fuel used, nor the size of an installa4on or its geographical loca4on. (Europen Comission, Climate Ac4on) 12

13 FREMTIDIGE KOSTNADSØKNING Utslippsregulering fører Hl økte kostnader Norges og EUs klimapoli4kk se3er høye mål for utslippsreduksjon i mange industrier. I 2013 vil et ny3 kvotesystem innre3es hvor kvoter vil bli 4ldelt på bakgrunn av benchmarks. Benchmarkene vil baseres på de 10 % beste selskapene i den spesifikke industrien. Et slikt system vil ta Norge og EU nærmere deres mål. Likevel er det naturlig å anta at det må gjøres flere 4ltak for å nå målene. VerdalsKalk og NorFraKalk vil være nødt 4l å vurdere disse poli4ske/miljøkresene for å si noe om dris på lang sikt. Utvidelse av industri i Verdal og i Tromsdalen er en betydelig investering både økonomisk og sosialt. Den økonomiske investeringen vil være le3 å beregne, men avkastningen over 4d er preget av usikkerhet og derfor vanskelig å beregne. Den sosiale investeringen (tapte naturområder) er vanskelig å beregne, og avkastning enda vanskeligere. Det er derimot rela4vt le3 å fores4lle seg et worst- case scenario hvor alle parter taper. Hvis VerdalsKalk investerer i utvidet dris vil den økonomiske investeringen være låst. Om de poli4ske/miljøkresene fører 4l en økt drissmessig risiko på lang sikt kan det i verste fall føre 4l nedleggelse. Da vil ikke bare den økonomiske investeringen være tapt, men også den økonomiske avkastningen, den sosiale investeringen og den sosiale avkastningen. Videre følger flere kostnadses4mater. 13

14 FREMTIDIGE KOSTNADSØKNING Kvotepriser vil øke Kilde: klimakur 2020, 2010 Ref: SSB Kilde: klimakur 2020, 2010 Gjennomsni3 Økende kvotepriser Andre observasjoner: Prognosen sa at kvoteprisen ville ligge på 30 EURO i 2012, men den ligger jo nå på under 7 EURO Jonas Helseth, Senior Advisor, Bellona Historisk gjennomsni3spris på CO2- kvoter: 15 EURO (Finansdepartmentet; Bellona) Kilde: klimakur 2020,

15 FREMTIDIGE KOSTNADSØKNING Kvotepriser vil øke GjennomsniLlig eshmert pris Økende kvotepriser 15

16 FREMTIDIGE KOSTNADSØKNING Kvotepriser vil øke Trend: Kvoteprisene vil s4ge Kvotepriser: Dagens kvotepris: 8 EUR/tonn CO2 (64 NOK) Historisk gjennomsni3spris på CO2- kvoter: 15 EUR/tonn CO2 (120 NOK) Forventet kvotepris i 2020: 40 EUR/tonn CO2 (320 NOK) Forventet kvotepris i 2030: 68 EUR/tonn CO2 (544 NOK) Socièté Generals worst case scenario i 2030: 110 EUR/tonn CO2 (880 NOK) 16

17 FREMTIDIGE KOSTNADSØKNING CCS relevant for VerdalsKalk/NorFraKalk CCS (Carbon Capture and Storage) er en samlebetegnelse på karbonfangslekonologi. Relevant for Verdalskalk og NorFraKalk Ikke relevant for Verdalskalk Ikke relevant for Verdalskalk Kilde: klimakur 2020, 2010 StudConsult AS Adr. Nydalsveien Oslo Tlf E- post: Orgnr

18 FREMTIDIGE KOSTNADSØKNING EsHmerte CCS- kostnader er høye Kilde: Klimakur 2020, 2010 Kilde: Telltek, 2009 eks. transport og lagring (NorFraKalk AS) inkl. transport og lagring (NorFraKalk AS) 682 NOK / tonn CO NOK / tonn CO2 18

19 FREMTIDIGE KOSTNADSØKNING FortsaL høye CCS- kostnader i fremhden Kilde: Zero Emission Pla]orm rapport, 2011 Kilde: Zero Emission Pla]orm rapport, 2011 Es4mert pris på CCS- teknologi e3er 2020 er 40 EURO/tonn CO2. Kostnadses4matet gjelder for kullindustri. 19

20 FREMTIDIGE KOSTNADSØKNING CCS- kostnader vil reduseres med læring Kostnadsreduksjon som resultat av bevegelse nedover læringskurven: Kilde: McKinsey, 2008 Kilde: McKinsey, 2008 Kilde: BCG, 2008 forbundet med CCS vil synke som resultat av bevegelse nedover læringskurven. I exhibit 8 viser McKinseyrapporten (2008) at kostnadene vil synke med 50 % over et 15- års perspek4v. Kostnadene synker med 12 % for hver dobling av installert kapasitet på nyetablert kullkrasverk. De påpeker at driveren for bevegelse nedover læringskurven avhenger av hvor mange CCS- prosjekter som startes. I dag er det ikke mange CCS- prosjekter. Derfor legges en mer konserva4v 4lnærming 4l kostnadsreduksjon som resultat av bevegelse nedover læringskurven 4l grunn. 20

21 FREMTIDIGE KOSTNADSØKNING Høye CCS- kostnader Trend: kny3et 4l CCS vil trolig reduseres de nærmeste årene CCS- kostnader: Klimakur 2020: 1168 NOK/tonn CO2 (146 EURO/tonn CO2) (inkl. transport og lagring; norsk kostnadsnivå; før 2020) ZEP 2011 rapport: 320 NOK/tonn CO2 (40 EURO/tonn CO2) (inkl. transport og lagring; europeisk kostnadsnivå; e3er 2020) CCS- kostnader vil synke på bakgrunn av erfaring og kommersialisering 21

22 FREMTIDIGE KOSTNADSØKNING Tre kostnadsnivåer på CO2- håndtering TeknologibyLe EsHmerte CO2- kostnader CO2- kostnader Kvotepriser CCS- kostnader Lav Moderat CCS- kostnader 40 EUR (ZEP, side 22) 75 EUR (median) Kvotepriser 40 EUR (side 19) 68 EUR (side 19) CO2- kostnader (2030) 40 EUR 70 EUR Høy 124 EUR (*, side 21) 110 EUR (SocGen, side 18) 115 EUR Tid S4gende trend forkvotepriser og synkende trend for CCS- kostnader. BedriSen vil by3e 4l CCS- teknologi når denne kostnaden blir lavest. Es4merte CO2- kostnader pr. tonn CO2 i 2030 basert på samtlige datapunkter (fra lav 4l høy): 40 EUR (320 NOK), 70 EUR (560 NOK) og 115 EUR (920 NOK) * Tel- teks rapport es4merte 146 EUR/tonn CO2 (1168 NOK). McKinseys rapport (2008) brukte et 12 % fall i kostnader pr. dobling av installert kapasitet på nyetablert kullkrasverk for å respresentere en bevegelse nedover læringskurven. I samme rapport argumenterte de for en halvering (50 %) av kostnadene over en rela4vt kort periode (side 23). I de3e es4matet brukes en 15 % kostnadsreduksjon basert på læring. 22

23 FREMTIDIG ETTERSPØRSEL Generelle observasjoner: Papirindustri Strukturelle endringer i papirindustri (digitalisering), EUs klimapoli4kk/regulering og 4lgjengelighet samt økte priser av kjemikalier og fillere (kalk) fører 4l intern fokus på kostnadseffek4vitet, investering i grønn teknologi, lang4dskontrakter og alterna4ve leverandører. Kilde: UPM,

24 FREMTIDIG ETTERSPØRSEL Generelle observasjoner: Papirindustri Produktsalg Lønnsomhet Papir ser ikke ut 4l å være veldig profitabelt Stort fokus på reduksjon i CO2- utslipp, men lite handling hizl. Kilder: UPM,

25 FREMTIDIG ETTERSPØRSEL Generelle observasjoner: Papirindustri Kilde: Norske Skog, 2012 Kilde: Environmental Paper Network, 2007 Økning i papirmarkedet skjer bare i fremvoksende økonomier. Tendensen gjelder både det siste året (diagrammet Hl venstre) og i lengre perspekhv. 25

26 FREMTIDIG ETTERSPØRSEL Generelle observasjoner: Papirindustri Kilde: CEPI, 2011 Andelen ikke- tremateriale i papir holder seg relahv stabil over Hd. Kalk er det vikhgste ikke- trematerialet. Kilde: CEPI,

27 FREMTIDIG ETTERSPØRSEL Generelle observasjoner: Papirindustri Kilde: Amec, 2011 Kilde: StoroEnso, 2012 en ser ut 4l å være rela4v stabil uten s4gende trender. Kilde: CEPI,

28 FREMTIDIG ETTERSPØRSEL Generelle observasjoner: Papirindustri Kilde: StoroEnso, 2010 Kilde: StoroEnso, 2010 Stor fokus på miljø og CO2- utslipp går igjen. Digitalisering blir anse3 som en stor u]ordring. Kilde: StoroEnso,

29 FREMTIDIG ETTERSPØRSEL Generelle observasjoner: Papirindustri Trend: Papirindustri er under stadig press fra flere hold: i. Digitalisering. ii. Klimapoli4sk press. iii. Konkurranse og kostnadspress. Ingen forventet økning i e3erspørsel av papir. 29

30 FREMTIDIG ETTERSPØRSEL Generelle observasjoner: SemenHndustri Kilde: Holcim, 2012 Kilde: Holcim,

31 FREMTIDIG ETTERSPØRSEL Generelle observasjoner: SemenHndustri Kilde: LaFarge, 2012 Kilde: Holcim, 2012 Fremvoksende markeder driver økning av e3erspørsel e3er sement. Europa er et modent marked og har stabil eller fallende eterspørsel. 31

32 FREMTIDIG ETTERSPØRSEL Generelle observasjoner: SemenHndustri Kilde: LaFarge, 2012 Kilde: LaFarge, 2012 Det er stort fokus på å redusere kostnader. Et av de store 4ltakene er å redusere klinkerinnholdet i sement. De3e reduserer også bruk av kalk. Lafarge har sement med 85 % klinker. Norcem har ha3 prosjekter med 70 % klinker. 32

33 FREMTIDIG ETTERSPØRSEL Generelle observasjoner: SemenHndustri Stor fokus på miljøu]ordringer: CO2- utslipp er vik4gst for interessenter og nest vik4gst for selskapet. Bruk av alterna4v brensel er svært vik4g for interessenter og vik4gst for selskapet. Kilde: HeidelbergCement,

34 FREMTIDIG ETTERSPØRSEL Generelle observasjoner: SemenHndustri Tendensen er en fallende e3erspørsel i Europa. Kilde: CEMBUREAU,

35 FREMTIDIG ETTERSPØRSEL Generelle observasjoner: SemenHndustri Trend: Semen4ndustri har stort fokus på kostnadsreduksjoner. Stort fokus på miljø og CO2- håndtering. Synkende e3erspørsel av sement i Europa (fremvoksende økonomier står for e3erspørselsvekst). 35

36 FREMTIDIG ETTERSPØRSEL PriseslasHsitet Scenarier Hva er priselashsitet for elerspørsel og hvorfor er det vikhg? Priselas4siteten beskriver hvor følsomme kunder er for endringer i pris. Mer presist, prosentvis endring i e3erspørsel gi3 en e3 prosents økning i pris. Elas4sitet omhandler endringer i e3erspørsel på kort sikt, på lengre sikt vil kunder kunne innre3e seg Annerledes grunnet teknologiutvikling. Sentrale drivere for priselashsitet: 1) Antall subs4tu3er 2) Grad av nødvendighet Priselas4sitet 3) Pris som andel av inntekt 36

37 FREMTIDIG ETTERSPØRSEL PriselasHsitet: Antall subshtuler Scenarier Papirindustri - GCC/PCC SemenHndustri Kilde: IMA Europe, InformasjonsheSe Kilde: WBDFC,

38 FREMTIDIG ETTERSPØRSEL PriselasHsitet: Antall subshtuler Scenarier Papirindustri - kaolinleire SemenHndustri Kilde: WBDFC, 2009 Kilde: IMA Europe, InformasjonsheSe Det er få, men gode, subs4tu3er 4l brentkalk/pcc I papirindustrien. GCC vil all4d være 4lgjenglig når PCC er det. Kaolin finnes I Norge og kan fraktes lengre hvis prisen på PCC fortse3er å øke. En rekke alterna4ve fyllstoffer kan brukes både ved kalsinering og senere I stedet for kalk. Allikevel vil kalk aldri trues som hovedinnsatsfaktor i sement. 38

39 FREMTIDIG ETTERSPØRSEL PriselasHsitet: Grad av nødvendighet Scenarier Papirindustri SemenHndustri Kalkprodukter utgjør opp4l 20% av papirets totalvekt. Brent kalk (PCC) kan ersta3es med GCC og kaolinleire, men ikke uten å endre produkt- egenskapene. Kalkstein er uersta3elig i sementproduksjon. Kalkinnholdet kan reduseres, men, med dagens kvalitetsmål og behov, bare ned 4l omkring 65%. Å ersta3e brentkalk/pcc i papirproduksjon, vil endre produktkvaliteten noe. Senking av kalkinnholdet i sementen forringer kvaliteten. 39

40 FREMTIDIG ETTERSPØRSEL PriselasHsitet: Pris som andel av inntekt Scenarier Papirindustri SemenHndustri Innkjøpskostnader for kalk utgjør mellom 1 og 10% av omsetning. * Innkjøpskostnader for kalk utgjør omkring 50% av omsetning. * Økning i pris kan føre 4l at papirindustrien vil kjøpe kalk av dårligere kvalitet. Høy rela4v kostnad gjør at semen4ndustrien er veldig prisfølsom for endringer i pris for kalk. *Forholdstallet for papir baserer seg på at 8% av totalvekten er kalk (GCC eller PCC). Forholdstallet for sement har utgangspunkt i 80% klinkermengde. Se for øvrig bakgrunnslide i vedlegg. h3p://ec.europa.eu/enterprise/sectors/wood- paper- prin4ng/paper/compe44veness/index_en.htm 40

41 FREMTIDIG ETTERSPØRSEL PriselasHsitet: er Antallet subs4tu3er og nødvendighetsgrad gjør papirindustrien 4l en mer elas4sk e3erspørrer, men rela4ve kostnader trekker i motsa3 retning. Gi3 den store forskjellen på det siste punktet er det grunn 4l å anta at elas4siteten er rela4vt lik i de to industriene. Semen4ndustrien opplever en e3erspørselselas4sitet på mellom 0,4 og 0,6 (Cement Technology Roadmap). Vi antar i det følgende en priselas4sitet på 0,5. 41

42 Brentkalkmarkedet Økende kostnader og synkende elerspørsel ELerspørsel eler brent kalk fra Tromsdalen (tonn brent kalk) NorFraKalk Avd. Hylla I dag Lavpris- scenario Moderatpris- scenario Høypris- scenario en e3er kalk fra Tromsdalen vil synke på grunn av økte priser. Over er en sammens4lling av effekten av forskjellige kostnadsnivåer for CO2- håndtering. I det følgende vil hver enkelt av disse scenariene presenteres nærmere. 42

43 Brentkalkmarkedet Lavpris- scenario Avd. Hylla NorFraKalk AS: Tenkt regnskap (mnok) tonn produsert ved CO2- pris på 320 NOK Avd Hylla: Tenkt regnskap (mnok) tonn produsert ved CO2- pris på 320 NOK DriSskostnader DriSsinntekter DriSskostnader DriSsinntekter NorFraKalk må øke prisen med 47 % for å dekke den nye CO2- kostnaden. De3e resulterer i redusert e3erspørsel NorFraKalk AS: Tenkt regnskap (mnok) tonn produsert ved CO2- pris på 320 NOK DriSskostnader DriSsinntekter Hylla må øke prisen med 47 % for å dekke den nye CO2- kostnaden. De3e resulterer i redusert e3erspørsel Avd Hylla: Tenkt regnskap (mnok) tonn produsert ved CO2- pris på 320 NOK DriSskostnader DriSsinntekter 43

44 Brentkalkmarkedet Moderatpris- scenario NorFraKalk AS: Tenkt regnskap (mnok) tonn produsert ved CO2- pris på 560 NOK Avd Hylla: Tenkt regnskap (mnok) tonn produsert ved CO2- pris på 560 NOK DriSskostnader DriSsinntekter DriSskostnader DriSsinntekter NorFraKalk må øke prisen med 83 % for å dekke den nye CO2- kostnaden. De3e resulterer i redusert e3erspørsel. Hylla må øke prisen med 84 % for å dekke den nye CO2- kostnaden. De3e resulterer i redusert e3erspørsel NorFraKalk AS: Tenkt regnskap (mnok) tonn produsert ved CO2- pris på 560 NOK DriSskostnader DriSsinntekter Avd Hylla: Tenkt regnskap (mnok) tonn produsert ved CO2- pris på 560 NOK DriSskostnader DriSsinntekter 44

45 Brentkalkmarkedet Høypris- scenario NorFraKalk AS: Tenkt regnskap (mnok) tonn produsert ved CO2- pris på 920 NOK Avd Hylla: Tenkt regnskap (mnok) tonn produsert ved CO2- pris på 920 NOK DriSskostnader DriSsinntekter DriSskostnader DriSsinntekter NorFraKalk må øke prisen med 138 % for å dekke den nye CO2- kostnaden. De3e resulterer i redusert e3erspørsel. 150 NorFraKalk AS: Tenkt regnskap (mnok) tonn produsert ved CO2- pris på 920 NOK Hylla må øke prisen med 140 % for å dekke den nye CO2- kostnaden. De3e resulterer i redusert e3erspørsel. 30 Avd Hylla: Tenkt regnskap (mnok) tonn produsert ved CO2- pris på 920 NOK 100 DriSskostnader 20 DriSskostnader 50 DriSsinntekter 10 DriSsinntekter

46 Ubrent kalk Usikkerhet i markedet for ubrent kalk Sement GCC Pris Pris Pris? PCC Mengde Mengde Mengde Ved økte kostnader vil e3erspørsel e3er kalk 4l sementproduksjon synke for alle prisnivåer. Det vil føre 4l en lavere pris for kalkprodusenter. Ved økte kostnader kny3et 4l produksjon av PCC, vil e3erspørselen e3er GCC (som fyllstoff 4l papir) øke.det vil føre 4l en høyere pris og en større omsa3 mengde i markedet. I likhet med sement- industrien vil økte kostnader føre 4l at e3erspørselen går ned, men økte kostnader kan også føre 4l at flere vil brenne selv og dermed e3erspørre ubrent kalk. 46

47 SCENARIO #3 Utvikling i markedet for ubrent kalk I likhet med markedet for brentkalk vil markedet for ubrent kalk også påvirkes av økte kostnader kny3et 4l CO2- håndtering. Problema4kken vil påvirke kalkproduksjonen i Verdal indirekte, prisen på CO2- håndtering vil både avgjøre hvor stor inntektseffekten blir i semen4ndus4ren og hvor stor subs4tusjonseffekten blir i forhold 4l GCC- markedet. Prisen som blir oppnådd av aktørene i Verdal avhenger i stor grad av hvordan eierne innre3er seg. På forrige side skisseres markedsmekanismene som vil seg gjøre gjeldende uanse3 størrelsen på kostnadsøkningen. 47

48 Hovedfunn Utslippsregulering forbundet med CO2- håndtering skaper usikkerhet vedrørende frem4dig kalkindustri i Tromsdalen. Usikkerheten er et resultat av to markedskreser: 1) økte kostnader forbundet med CO2- håndtering, og 2) stabil eller synkende e3erspørsel i vik4ge markeder. Fra vil et ny3 benchmark- kvotesystem implementeres i Europa og i Norge i håp om å nå utslippsmålene i 2020 (ca. 30 % reduksjon i utslipp i forhold 4l nivå) og i 2050 (90-95 % reduksjon i utslipp i forhold 4l nivå). Det er uvisst hvordan neste fase (fra 2020 og utover) vil se ut. Det er naturlig å anta at det vil bli implementert større virkemidler for å nå utslippsmålene og på et 4dspunkt må alt utslipp håndteres. Basert på flere rapporter og undersøkelser kan det konkluderes med at priser på CO2- håndtering vil ligge mellom 320 og 920 NOK pr tonn CO2. Den ekstra kostnaden skaper bedrissmessige u]ordringer. av (brent) kalk fra papirindustri og semen4ndustri ser ut 4l å reduseres i frem4den. Begge industriene vil rammes av utslippsreguleringen og vil må3e bære kostnadene den medfører. Papirindustri har mer fleksibilitet med tanke på subs4tu3er, men har også større konkurranse innad i bransjen. Industriintensiteten presser kostnadsnivåene. I 4llegg er digitalisering en ekstern trussel for industrien. Semen4ndustrien kan karakteriseres ved at produktet bør være kortreist (på grunn av lav verdi/vekt- rate), samt at industri- veksten skjer i markeder langt fra Norge. Europa er et modent marked med stabil eller synkende e3erspørsel. Til sammen maler disse effektene et bilde preget av usikkerhet for kalkindustrien generelt. 48

49 StudConsult AS Adr. Nydalsveien Oslo Tlf E- post: Orgnr

50 REFERANSER Franzefoss Minerals AS hjemmeside: Proff forvalt: Norske utslipp: European Comission: h3p://ec.europa.eu/clima/policies/roadmap/index_en.htm Norsk Geologisk Undersøkelse (2012). Kommunedelplan, Tromsdalen, Verdalen. over geologiske forhold, marked og produksjon av kalkstein. Rapport. Det Kongelige Miljøverndepartement (2012). Norsk klimapoli;kk. Rapport. EcoFys (2009). Addressing the EU ETS scheme beyond Presentasjon. EcoFys (2011). Alloca;on in phase 3 of EU ETS: Presenta;on of alloca;on rules. Presentasjon. Klimakur 2020 (2010). Fangst, Transport og lagring av CO2. Rapport. Klimakur 2020 (2009). Vurdering av frem;dige kvotepriser. Rapport. Teltek (2009). CO2- fangst av utslipp fra industrianlegg ;lleggsrapport med NorFraKalk, Elkem, Thamshamn og Norske Skogs Saugbrug. Rapport. ZEP (2011). The cost of CO2 capture, transport, and storage. Rapport. McKinsey & Company (2008). Carbon Capture and Storage: Assessing the Economics. Rapport. Boston Consul4ng Group (2008). Carbon Capture and Storage: A Solu;on to the Problems of Carbon Emissions. Rapport. UPM (2011). Annual Report Rapport. Norske Skog (2012). Quarterly Report Q Rapport. CEPI (2011). Sustainability Report Rapport. Environmental Paper Network (2007). The State of the Paper Industry: Monitoring the Indicators of Environmental Performance. Rapport. Amec (2011). Tablets and Paper Graphics Demand. Presentasjon. Storo Enso (2012). Annual General Mee;ng Presentasjon. Storo Enso (2010). Storo Enso s Strategic Direc;on. Presentasjon. Holcim (2012). Managing Growth in a Two Speed Economy. Presentasjon. LaFarge (2012). Investor Document. Presentasjon. HeidelbergCement (2009). Bærekra\rapporten Rapport. CEMBUREAU (2010). Ac;vity Report Rapport. IMA Europa. InformasjonsheSe. WBDFC & IEA (2009). Cement Technology Roadmap. Rapport 50