Møteinnkalling. Utvalg: Yrkesopplæringsnemnda Møtested: DU29, Fylkeshuset Dato: Tidspunkt: 09:30

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Yrkesopplæringsnemnda Møtested: DU29, Fylkeshuset Dato: Tidspunkt: 09:30 Eventuelt forfall må meldes snarest til Torunn Høyland, e-post:. Møtesekretær innkaller vararepresentanter. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Marianne Chesak leder Torunn Høyland utvalgssekretær 1

2 Saksliste Utvalgssaksnr. RS 5/2019 PS 27/2019 PS 28/2019 PS 29/2019 PS 30/2019 PS 31/2019 PS 32/2019 PS 33/2019 PS 34/2019 PS 35/2019 PS 36/2019 Tittel (Ingen tittel) YON Innkalling/saksliste, orienteringer, spørsmål og eventuelt Godkjenning av offentlig møteprotokoll fra yrkesopplæringsnemnda Avslag på søknad om forsøk med gjennomføring av fagprøver på engelsk Lærekandidatordningen og avklaringer om spesialundervisning Rogaland Kranskole Nye opplæringsbedrifter pr: september Revidering av "Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune" Møteplan YON Saksfremlegg strategiplan Yrkesopplæringsnemnda Sommerskolen orientering om gjennomføring Godkjenning av u.off møteprotokoll fra møte i yrkesopplæringsnemnda den UOFF (Lukket) X 2

3 Side 1 av 1 Saksframlegg Arkivreferanse:2019/ Saksbehandler: Torunn Høyland Avdeling: Utvalgssekretariat Godkjenning av offentlig møteprotokoll fra yrkesopplæringsnemnda Sakens gang Saksnummer Møtedato Utvalg 27/ Yrkesopplæringsnemnda Vedlegg: 1 YON offentlig signert protokoll Fylkesrådmannens innstilling Protokoll fra møte i yrkesopplæringsnemnda den godkjennes. Marianne Chesak Leder Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Sensitivity: Internal 3

4 4

5 5

6 6

7 7

8 8

9 Side 1 av 4 Saksframlegg Arkivreferanse:2019/ Saksbehandler: Per Osland Avdeling: Seksjon for fag- og yrkesopplæring Avslag på søknad om forsøk med gjennomføring av fagprøver på engelsk Sakens gang Saksnummer Møtedato Utvalg 28/ Yrkesopplæringsnemnda Vedlegg: 1 Avslag på søknad om forsøk med gjennomføring av fagprøver på engelsk Sammendrag Yrkesopplæringsnemnda vedtok i 2016 å søke Utdanningsdirektoratet om å få prøve ut gjennomføring av fagprøver for praksiskandidater i renholdsoperatørfaget på engelsk. Faglig råd for bygg og anleggsteknikk har blitt forelagt saken og uttaler at de mener at gode kunnskaper i fellesfag inkludert norsk både skriftlig og muntlig er viktig. Dette gjelder både som yrkesutøver og som aktiv samfunnsdeltaker. Faglig råd for bygg og anleggsteknikk anbefaler derfor ikke forsøk med fagprøver på engelsk. Søknaden har vært fremlagt for Kunnskapsdepartementet og de har i brev av støttet anbefalingen om å avslå søknaden. Utdanningsdirektoratet har i brev av avslått søknaden om forsøk med fagprøve på engelsk for praksiskandidater i renholdsoperatørfaget. Fylkesrådmannens innstilling Yrkesopplæringsnemnda tar Utdanningsdirektoratets avslag til orientering. Joar Loland fylkesdirektør Catrine Utne Pettersen seksjonssjef Sensitivity: Internal 9

10 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 4 Sensitivity: Internal 10

11 Utvalgssakens nummer: Side 3 av 4 Bakgrunn for saken Det er mulig å få fagbrev uten å være elev eller lærling, jf 3-5 i Opplæringslova. Når man melder seg opp til fag- eller svenneprøve som praksiskandidat etter denne paragrafen, må kandidaten dokumentere allsidig praksis i faget som er 25 % lengre enn den fastsatte opplæringstiden i forskrift til opplæringslova sa at før praksiskandidaten melder seg til fag- eller svenneprøven må han bestå en eksamen utarbeidet av Utdanningsdirektoratet, dette kravet er nå flyttet til den enkelte læreplanen. Problemstilling Rogaland fylkeskommune får henvendelser fra personer bosatt og yrkesaktive i Norge som ønsker et fagbrev, men som er fremmedspråklige. Disse opplever kravet om teorieksamen og fagprøve på norsk som så vanskelig at de ikke vil klare bestått karakter selv om kompetansen og yrkesutøvelsen i faget er god. Saksopplysninger Teoretisk yrkesfaglig eksamen er en fem timer skriftlig eksamen med norsk oppgavetekst, og besvarelsen skal være på norsk. Den praktiske fagprøven skal også gjennomføres på norsk. I enkelte fag er det mange som ønsker å melde seg til fagprøve men som har dårlige ferdigheter i norsk og 4-25 i forskrift til opplæringslova omhandler muligheter for tilrettelegging av prøver for kandidater med særskilt behov. Utdanningsdirektoratet har i brev til fylkesmannen i Telemark datert uttalt at det faktum at en er fremmedspråklig og dermed ikke behersker norsk skriftlig tilstrekkelig godt til å avlegge eksamen, ikke faller inn under forskriftens bestemmelser om rett til tilrettelegging. Kunnskapsdepartementet har stadfestet dette synet i brev til Nordland fylkeskommune datert Læreplanene for opplæring i bedrift er skrevet på norsk, men enkelte læreplaner er oversatt av Utdanningsdirektoratet til engelsk. Yrkesfaglig eksamen utarbeidet av Utdanningsdirektoratet lages kun på norsk. Fylkesrådmannens vurderinger Praksiskandidatordningen er for voksne mennesker bosatt i Norge som har minst 5 år praksis i faget. Praksiskandidater er fritatt fra kravet om bestått i fellesfagene for å få utstedt et fagbrev, samtidig er det en forventing at et bestått fagbrev medfører noe kompetanse i norsk. Denne forventningen til norsk språkkompetanse er viktig i enkelte fag og fylkesrådmannens vurdering var at et forsøk måtte avgrenses til fag der manglende norskkompetanse ikke utgjør et problem. Hvis en fagprøve skulle gjennomføres på et annet språk enn norsk måtte det være på et fremmedspråk som er vanlig i Norge og ikke et hvilket som helst morsmål. Det burde være et fag der det er lite publikumskontakt og der arbeidsspråket gjerne er engelsk. Vurderingen var at det også var viktig at HMS-krav blir oppfylt selv om kompetansen i norsk er liten. Alle fagprøver skal teste kandidatens kompetanse i henhold til gjeldende læreplan og HMS er en viktig del av alle læreplaner for lærlinger. Forsøket skulle ikke medføre at kandidatene tok læreplasser fra ungdom med opplæringsrett. I formidlingen til læreplass som foregikk da søknaden ble sendt var det ingen med opplæringsrett som hadde søkt læreplass i renholdsoperatørfaget. Dette var og er et fag der Sensitivity: Internal 11

12 Utvalgssakens nummer: Side 4 av 4 det er en del fremmedspråklige i arbeid som har opparbeidet seg tilstrekkelig praksis i faget til å kunne melde seg til fagprøve. Fylkesrådmannen foreslo derfor at forsøket ble gjennomført i renholdsoperatørfaget. Arbeidskraft med utenlandsk bakgrunn kan oppleve vansker med å få fast arbeid. I renholdsoperatørfaget er det i mange bedrifter et krav om fagbrev for å få fast ansettelse. Et forsøk med gjennomføring av fagprøve på engelsk ble vurdert til å kunne føre til at flere fikk fast arbeid. Renholder defineres ofte som et lavstatusfag. Statusen til yrket kunne heves ved at flere fikk formalisert sin kompetanse ved hjelp av et bestått fagbrev. En utfordring var at læreplanen i renholdsoperatørfaget ikke er oversatt til norsk og den sentralgitt yrkesfaglig eksamen er kun på norsk. Det ville vært kostnader til oversettelse av læreplan og eksamen. I tillegg måtte prøvenemnda legge ned mer arbeid enn vanlig for å produsere gode fagprøver med vurderingskriterier på engelsk. Prøvenemda måtte ha nok kompetanse i engelsk til å kunne utarbeide oppgavetekst og vurderingskriterier på engelsk, eventuelt måtte det avsettes midler slik at prøvenemnda kunne få hjelp av kompetente fagpersoner til å gjøre dette. Prøvenemnda måtte også være trygg på at de kunne gjennomføre en fagprøve på engelsk. Fylkesrådmannen var i samtaler med leder for prøvenemnda i renholdsoperatørfaget i nord-rogaland og hun mente at de kunne gjennomføre fagprøver der engelsk er arbeidsspråket. Yrkesopplæringsnemnda vedtok med bakgrunn i de forhold som kommer fram i saksframlegget følgende: 1: Søke Utdanningsdirektoratet om at læreplanen i renholdsoperatørfaget oversettes til engelsk og at det forsøkes med yrkesfaglig eksamen i renholdsoperatørfaget på norsk. 2: Søke Utdanningsdirektoratet om forsøk om gjennomføring av fagprøver i renholdsoperatørfaget på engelsk. 3: At ressurser til å gjennomføre forsøket skulle vurderes i budsjettsammenheng. Utdanningsdirektoratet har avslått søknaden og fylkesrådmannen orienterer med dette Yrkesopplæringsnemnda om Utdanningsdirektoratets vedtak. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Sensitivity: Internal 12

13 Saksbehandler: Hild Stokke Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2018/9101 Deres referanse: 16/ ROGALAND FYLKESKOMMUNE Postboks 130 Sentrum 4001 STAVANGER Avslag på søknad om forsøk med fagprøver på engelsk Utdanningsdirektoratet viser til søknad av fra Rogaland fylkeskommune. Fylkeskommunen søker om forsøk med fagprøve på engelsk for praksiskandidater i renholdsoperatørfaget. Saken har vært fremlagt for Kunnskapsdepartementet, som i brev av støtter anbefalingen om å avslå søknaden. Beslutning Søknaden om forsøk med fagprøve på engelsk for praksiskandidater i renholdsoperatørfaget avslås. Beslutningen er fattet med hjemmel i opplæringsloven 1-5. Beslutningen regnes ikke som et enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand, og kan ikke påklages. Rettslig grunnlag Opplæringsloven med forskrifter inneholder ikke hjemmel til å avholde fagprøver på et annet språk enn norsk eller samisk, slik Rogaland fylkeskommune søker om. Dersom skolen skal kunne avholde fagprøver som beskrevet i søknaden, må søknaden om forsøk etter opplæringsloven 1-5 innvilges. Opplæringsloven 1-5 lyder som følger: Departementet kan etter søknad frå kommunen eller fylkeskommunen gi løyve til at det blir gjort avvik frå lova og forskriftene etter lova i samband med tidsavgrensa pedagogiske eller organisatoriske forsøk. Myndighet til å gi slik tillatelse er delegert til Utdanningsdirektoratet. Om søknaden Rogaland fylkeskommune søker om forsøk med fagprøver på engelsk for praksiskandidater i renholdsoperatørfaget. Det søkes også om at læreplanen i renholdsoperatørfaget oversettes til engelsk. Det er ikke spesifikt søkt om å avholde teorieksamen for praksiskandidater på engelsk. Det er ikke oppgitt noen tidsramme for forsøket. Fylkeskommunens begrunnelse Rogaland fylkeskommune skriver følgende om målet og hensikten med forsøket: «Praksiskandidater er fritatt fra kravet om bestått i fellesfagene for å få utstedt et fagbrev, samtidig er det en forventning at et bestått fagbrev medfører noe kompetanse i norsk. Denne forventningen til norsk språkkompetanse er viktig i enkelte fag, men i en del fag er det så mange med annen bakgrunn at arbeidsspråket ikke er norsk. Hvis en fagprøve skal gjennomføres på et annet språk enn norsk må det være på et fremmedspråk som er vanlig i Norge og ikke et hvilket som helst morsmål. Engelsk er et språk de fleste i Norge behersker til en viss grad, samtidig er det et fremmedspråk mange som ikke kan norsk også behersker. Skal en fagprøve gjennomføres på et annet språk enn norsk er engelsk et godt alternativ. En slik fagprøve bør foregå i et fag der det er lite publikumskontakt og der arbeidsspråket gjerne ikke er norsk. Det er viktig at Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Telefon: Org.nr.: NO E-post: post@udir.no Internett:

14 Side 2 av 3 HMS-krav blir oppfylt selv om kompetansen i norsk er liten. Fagprøven skal teste kandidatens kompetanse i henhold til gjeldende læreplan og HMS er en viktig del av alle læreplaner for lærlinger». Videre skriver fylkeskommunen at et forsøk med fagprøve på engelsk kan føre til at flere personer med utenlandsk bakgrunn får fast arbeid. Fylkeskommunen har vært i kontakt med en av lederne for prøvenemndene i renholdsoperatørfaget, som mener at de skal kunne gjennomføre fagprøver der engelsk er arbeidsspråket. Søknaden er forelagt Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk. Rådet uttalte følgende : «Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk er opptatt av å sikre en høy kvalitet på framtidas fagarbeidere. Etter rådets oppfatning er gode kunnskaper i fellesfag, inkludert norsk både skriftlig og muntlig viktig. Dette gjelder både for fagarbeideren som yrkesutøver og som en aktiv samfunnsdeltaker. 1. Rådet er særlig opptatt av faglige forhold knyttet til norskkunnskaper. Fagarbeidere også i renholdsoperatørfaget bør kunne lese bruksanvisninger og kunne kommunisere med kunder og kolleger på norsk. En fagarbeider som f.eks. ikke vil oppfatte beskjeder og advarsler gitt muntlig eller skriftlig på en arbeidsplass kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. 2. Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk kan derfor ikke anbefale forsøk med fagprøver på engelsk. Utdanningsdirektoratets vurdering Opplæringsloven 1-5 er ikke en ordinær unntakshjemmel. Det innebærer at hjemmelen ikke kan benyttes bare med den begrunnelse at de vanlige reglene ikke passer i den situasjon en står overfor. I begrepet forsøk ligger det at hensikten må være å finne ut hva en selv og andre kan lære ved å prøve ut alternative ordninger på det aktuelle området. På grunnlag av de erfaringer som gjøres, kan det så være aktuelt å endre regelverket. Utdanningsdirektoratet har forståelse for at fylkeskommunen ønsker å legge forholdene til rette for at flere minoritetsspråklige skal kunne avlegge fagprøve. Vi finner imidlertid ikke at det er forsvarlig å avholde fagprøve på andre språk enn norsk eller samisk. Utdanningsdirektoratet støtter uttalelsen fra Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk, og anser at det må kreves norskkunnskaper for at praksiskandidater skal kunne avlegge fag- eller svenneprøve. I tillegg opplyser vi at selv i tilfeller der vi har innvilget søknader med tospråklig opplæring i fag, har vi satt som vilkår at eksamen i fagene skal avlegges på norsk eller samisk. Praksiskandidater må avlegge en skriftlig eksamen før de kan melde seg til fag- eller svenneprøve, etter 3-55 i forskrift til opplæringsloven. Denne må besvares på norsk eller samisk. Dersom en eksamen (bortsett fra eksamen i engelsk eller fremmedspråk) avlegges på et annet språk enn norsk eller samisk, blir eksamen annullert. Vi kan uansett heller ikke se at det ville være tilstrekkelig at en av lederne for prøvenemndene i renholdsoperatørfaget mener at de skal kunne gjennomføre fagprøver der engelsk er arbeidsspråket. På denne bakgrunn avslår Utdanningsdirektoratet søknaden. Vennlig hilsen Bente Barton Dahlberg Hilde Austad 14

15 Side 3 av 3 divisjonsdirektør avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent. Kopi til: FYLKESMANNEN I ROGALAND Postboks 59 Sentrum 15

16 Side 1 av 5 Saksframlegg Arkivreferanse:2019/ Saksbehandler: Lilian Helberg Avdeling: FAGOPPLÆRING Lærekandidatordningen og avklaringer om spesialundervisning Sakens gang Saksnummer Møtedato Utvalg 29/ Yrkesopplæringsnemnda 45/ Fylkesrådet for funksjonshemmede 49/ Opplæringsutvalget Sammendrag Fylkesrådmannen ønsker med dette å avklare sentrale forhold knyttet til lærekandidatordningen, begrepet grunnkompetanse og spesialundervisning i videregående opplæring. Dette med bakgrunn i tolkningssvaret fra UDIR den til Fylkesmannen i Trøndelag. «Det er ikke slik at lærekandidater alltid har behov for spesialundervisning. Det er avhengig av om han/hun har eller kan få et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet». I tolkningssvaret fra UDIR presiseres det «( ) at spesialundervisning for lærekandidater, ikke må blandes sammen med videregående opplæring som skal føre frem til grunnkompetanse». Fylkesrådmannens innstilling Yrkesopplæringsnemnda tar saken til orientering Joar Loland fylkesdirektør Catrine Utne Pettersen seksjonssjef Sensitivity: Internal 16

17 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 5 Sensitivity: Internal 17

18 Utvalgssakens nummer: Side 3 av 5 Bakgrunn for saken Fylkesrådmannen ønsker med dette å avklare sentrale forhold knyttet til lærekandidatordningen, begrepet grunnkompetanse og spesialundervisning i videregående opplæring. Dette med bakgrunn i tolkningssvaret fra UDIR den til Fylkesmannen i Trøndelag. Opplæringsloven 3-3 slår fast at «Den vidaregåande opplæringa skal føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse». Begrepet grunnkompetanse ble innført av Kunnskapsdepartementet i 2010 for å tydeliggjøre at grunnkompetanse også er en sluttkompetanse og grunnlag for videre påbygging til studiekompetanse og yrkeskompetanse. Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev, lærling eller lærekandidat (Opplæringslova 1-3). I skoleregi kommer begrepet grunnkompetanse også til anvendelse dersom eleven ikke kan følge ordinære læreplanmål i faget. I tilfeller hvor elever ikke kan følge ordinære læreplanmål og dermed oppnå karakterer i faget, vurderes behovet for spesialundervisning på bakgrunn av sakkyndig vurdering fra PPT, «elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1». Dette danner grunnlag for enkeltvedtak om rett til spesialundervisning fattet av rektor og eleven vil følge en individuell læreplan i faget. Videregående opplæring i bedrift Videregående opplæringen i bedrift skal føre fram til enten yrkeskompetanse eller grunnkompetanse. Lærlingen er den som har skrevet lærekontrakt med sikte på fag- og svenneprøve. Målet er full yrkeskompetanse, jf. opplæringsloven 4-1. Opplæringen skal normalt følge fastsatt opplæringsordning for faget. Lærlinger har ikke rett til spesialundervisning, men er omfattet av det alminnelige prinsippet om tilpasset opplæring, og skal ha samme tilgang til PP-tjeneste som elever, jf. opplæringsloven 4-2. Lærekandidaten er den som har skrevet opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- og svenneprøve, jf. opplæringsloven 4-1, hvor målet er grunnkompetanse. Lærekandidatordningen har til formål å gjøre videregående opplæring i bedrift tilgjengelig for dem som ønsker en lavere kompetanse enn fag- og svennebrev (grunnkompetanse) som sin sluttkompetanse. Det er fylkeskommunen som har ansvar for å fastsette en opplæringsplan for hver enkelt lærekandidat. Opplæringen for en lærekandidat skal ta utgangspunkt i læreplanen for faget, kandidatens faglige nivå og hans eller hennes ønske om hva opplæringen skal føre frem til. Opplæringskontrakten tegnes mellom lærekandidat og lærebedriften og avsluttes med en kompetanseprøve som arrangeres av fylkeskommunen, jf. opplæringsloven 4-4. I noen tilfeller viser kanskje lærekandidaten større progresjon enn forutsatt. I slike tilfeller kan opplæringskontrakten endres i løpet av kontraktstiden til ordinær lærekontrakt med fag- og svennebrev som mål, jf. opplæringsloven 4-6. Lærekandidater har, som lærlinger, samme tilgang til PP-tjeneste som elever, jf. opplæringsloven 4-2, og av samme paragrafen presiseres det at «Lærekandidater som ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning etter kapittel 5. For slik opplæring gjelder 5-1». Her er det verdt å legge merke til at dersom lærekandidaten ikke har eller kan få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, kan de ha rett på spesialundervisning og rett på å få en sakkyndig vurdering (fra PPT). Denne danner grunnlag for å fatte enkeltvedtak om rett til spesialundervisning og Sensitivity: Internal 18

19 Utvalgssakens nummer: Side 4 av 5 utarbeidelse av individuell opplæringsplan, som ikke er å forveksle med lærekandidatens tilpassede opplæringsplan i faget. Saksopplysninger Dette forhold kommer tydelig frem i regelverkstolkninger fra UDIR der de i en tolkningsuttalelse fra , svarer på spørsmål fra Fylkesmannen i Trøndelag om avklaringer knyttet til vedtak om spesialundervisning, grunnkompetanse og lærekandidatordningen. Her presiseres det i tolkningsuttalelsen fra UDIR at, «( ) vilkårene må praktiseres ulikt. Mens det ordinære opplæringstilbudet for elever følger de alminnelige læreplanene fullt ut, er normalordningen for lærekandidater en redusert læreplan med et utvalg av målene». «Det er ikke slik at lærekandidater alltid har behov for spesialundervisning. Det er avhengig av om han/hun har eller kan få et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet». I tolkningssvaret fra UDIR presiseres det «( ) at spesialundervisning for lærekandidater, ikke må blandes sammen med videregående opplæring som skal føre frem til grunnkompetanse». Videre forklares det i tolkningsuttalelsen fra UDIR at: «Det må derfor først fastsettes hvilket utvalg av læreplanmålene som skal gjelde for den enkelte lærekandidat. Deretter må fylkeskommunen ta stilling til om lærekandidaten vil ha et tilfredsstillende utbytte av et ordinært opplæringstilbud etter den reduserte læreplanen. Det er først når lærekandidaten ikke har et tilfredsstillende utbytte av et ordinært opplæringstilbud etter den reduserte læreplanen, at han eller hun har rett til spesialundervisning». Dersom lærekandidater ikke har, eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, da gjelder de samme vilkårene for lærekandidater som for elever. Retten til spesialundervisning skal avgjøres etter at PPT har sørget for en sakkyndig vurdering, og dersom lærekandidaten har krav på spesialundervisning, skal det utarbeides en IOP. Lærebedriftene har plikt til å medvirke. I tolkningsuttalelsen fra UDIR legges det også føringer for hvordan retten til spesialundervisning sikres ved at fylkeskommunen, etter opplæringsloven har plikt til å oppfylle retten til spesialundervisning for lærekandidaten og dekke kostnadene ved dette. «Dersom en bedrift har tegnet en opplæringskontrakt med en lærekandidat som har rett til spesialundervisning, har bedriften plikt til å medvirke til at retten oppfylles. Dersom lærebedriften mener at det er særskilte utgifter som de bør få dekket, må de ta dette opp med fylkeskommunen for eksempel ved inngåelse av opplæringskontrakten». Lærekandidater som ikke oppfyller vilkårene for spesialundervisning, skal ha tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Tolkningsuttalensen fra UDIR avsluttes med å fremheve at «Grunnkompetanse må ikke knyttes direkte til lærekandidatordningen. Lærekandidatordningen gjelder søkere til læreplass som lærekandidat i bedrift. Lærekandidater har skrevet en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- og svenneprøve, jf. opplæringsloven 4-1. Søkere til læreplass som lærekandidat må ha bestått sitt opplæringsløp mot planlagt grunnkompetanse for å kunne bli formidlet til opplæring i bedrift på neste trinn, jf. forskriften 6A-1». Problemstilling og fylkesrådmannens vurderinger Dette forhold kommer tydelig frem i regelverkstolkninger fra UDIR der de i en tolkningsuttalelse fra , svarer på spørsmål fra Fylkesmannen i Trøndelag om avklaringer knyttet til vedtak om spesialundervisning, grunnkompetanse og lærekandidatordningen. Sensitivity: Internal 19

20 Utvalgssakens nummer: Side 5 av 5 Her presiseres det i tolkningsuttalelsen fra UDIR at, «( ) vilkårene må praktiseres ulikt. Mens det ordinære opplæringstilbudet for elever følger de alminnelige læreplanene fullt ut, er normalordningen for lærekandidater en redusert læreplan med et utvalg av målene». «Det er ikke slik at lærekandidater alltid har behov for spesialundervisning. Det er avhengig av om han/hun har eller kan få et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet». I tolkningssvaret fra UDIR presiseres det «( ) at spesialundervisning for lærekandidater, ikke må blandes sammen med videregående opplæring som skal føre frem til grunnkompetanse». Videre forklares det i tolkningsuttalelsen fra UDIR at: «Det må derfor først fastsettes hvilket utvalg av læreplanmålene som skal gjelde for den enkelte lærekandidat. Deretter må fylkeskommunen ta stilling til om lærekandidaten vil ha et tilfredsstillende utbytte av et ordinært opplæringstilbud etter den reduserte læreplanen. Det er først når lærekandidaten ikke har et tilfredsstillende utbytte av et ordinært opplæringstilbud etter den reduserte læreplanen, at han eller hun har rett til spesialundervisning». Dersom lærekandidater ikke har, eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, da gjelder de samme vilkårene for lærekandidater som for elever. Retten til spesialundervisning skal avgjøres etter at PPT har sørget for en sakkyndig vurdering, og dersom lærekandidaten har krav på spesialundervisning, skal det utarbeides en IOP. Lærebedriftene har plikt til å medvirke. I tolkningsuttalelsen fra UDIR legges det også føringer for hvordan retten til spesialundervisning sikres ved at fylkeskommunen, etter opplæringsloven har plikt til å oppfylle retten til spesialundervisning for lærekandidaten og dekke kostnadene ved dette. «Dersom en bedrift har tegnet en opplæringskontrakt med en lærekandidat som har rett til spesialundervisning, har bedriften plikt til å medvirke til at retten oppfylles. Dersom lærebedriften mener at det er særskilte utgifter som de bør få dekket, må de ta dette opp med fylkeskommunen for eksempel ved inngåelse av opplæringskontrakten». Lærekandidater som ikke oppfyller vilkårene for spesialundervisning, skal ha tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Tolkningsuttalensen fra UDIR avsluttes med å fremheve at «Grunnkompetanse må ikke knyttes direkte til lærekandidatordningen. Lærekandidatordningen gjelder søkere til læreplass som lærekandidat i bedrift. Lærekandidater har skrevet en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- og svenneprøve, jf. opplæringsloven 4-1. Søkere til læreplass som lærekandidat må ha bestått sitt opplæringsløp mot planlagt grunnkompetanse for å kunne bli formidlet til opplæring i bedrift på neste trinn, jf. forskriften 6A-1». Konklusjon Fylkesrådmannen mener at praksis må endres ved etablering av opplæringskontrakter og at denne må følge den vanlige praksisen for etablering av lærekontrakter. Lærekontraktene hjemles ikke. Opplæringskontraktene skal heller ikke hjemles når de følger det ordinære opplæringsløpet, men bare i de tilfellene hvor det fattes vedtak om spesialundervisning for den enkelte lærekandidaten. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Sensitivity: Internal 20

21 Side 1 av 5 Saksframlegg Arkivreferanse:2019/ Saksbehandler: Catrine Utne Pettersen Avdeling: Seksjon for fag- og yrkesopplæring Rogaland Kranskole Sakens gang Saksnummer Møtedato Utvalg 30/ Yrkesopplæringsnemnda 50/ Opplæringsutvalget Vedlegg: Notat, vedlegg til saken Kranskolen Notat fra Norsk olje og gass Notat fra Norsk Industri Sammendrag Rogaland Kranskole er en stiftelse. I 1990 ble arbeidsmarkedsopplæringen i kranfaget ved Gand videregående skole lagt ned og Gjesdal kommune overtok utstyret og startet en ny kranskole. I 1991 gjenåpnet stiftelsen Rogaland Kranskole som ny skole på Ålgård. Daglig leder i Rogaland Kranskole og ordfører i Gjesdal kommune kontaktet Rogaland fylkeskommune ved fylkesordfører, og de folkevalgte med spørsmål om hvilket behov fylkeskommunen har for de tjenestene Rogaland Kranskole tilbyr for på denne måten å vurdere mulighetene for et samarbeid. Opplæringen gitt ved Rogaland Kranskole har fram til nå vært til lærlinger i deler av læreplanen på Vg3, opplæring i bedrift, og kurs solgt til det private markedet. De videregående skolene gir opplæring i læreplanene på Vg1 og Vg2 nivå ved egne skoler. I forbindelse med ny tilbudsstruktur foreligger det pr i dag et høringsutkast til ny læreplan i Vg2 transport og logistikk og fylkesrådmannen vurderer det slik at skolene vil kunne dekke læreplanmålene på Vg2 med det utstyret som finnes ved skolene i dag. Fylkesrådmannens innstilling Sak om Rogaland Kranskole tas til orientering Sensitivity: Internal 21

22 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 5 Dersom det er deler av opplæringen på Vg2 nivå som ikke kan gis av våre skoler, kan fylkesrådmannen gå i dialog med Rogaland Kranskole om mulig kjøp av denne opplæringen Rogaland fylkeskommune vil ikke overta ansvar for drift av Rogaland Kranskole Joar Loland fylkesdirektør Catrine Utne Pettersen seksjonssjef Sensitivity: Internal 22

23 Utvalgssakens nummer: Side 3 av 5 Bakgrunn for saken I møte i Yrkesopplæringsnemnda (YON) i mai 2019 orienterte Rogaland Kranskole om virksomheten. I opplæringsutvalgets møte , sak 3/2019, Eventuelt, ga fylkesrådmannen en kort orientering om Rogaland Kranskole (heretter omtalt som kranskolen) i Gjesdal, og informerte om at det i løpet av høsten vil bli lagt fram en sak som belyser virksomheten. Jarle Nilsen (AP), leder av opplæringsutvalget, etterspurte informasjon om saken og fylkesrådmannen har også fått henvendelse fra ordfører i Gjesdal kommune. Problemstilling Kranskolen har vært i kontakt både med fylkesordfører og de folkevalgte med spørsmål om hvilket behov fylkeskommunen har for de tjenestene som kranskolen tilbyr for på denne måten å åpne opp for et samarbeid mellom Rogaland fylkeskommune og kranskolen. Saksopplysninger I 1980 startet kranføreropplæringen i Rogaland som Arbeidsmarkedsopplæring (AMO kurs) ved Gand videregående skole i Sandnes. I 1990 ble kranførerlinja lagt ned og Gjesdal kommune overtok utstyret for å starte en ny kranskole. I 1991 gjenåpent stiftelsen Rogaland Kranskole som ny skole på Ålgård og i 1993 ble den så flyttet til nåværende lokaler på Skurve. Etter å ha holdt til i enkle kontor- og undervisningslokaler, ble det i 1998 oppført et nytt bygg med moderne undervisningslokaler. Høsten 2002 ble kranfaget en realitet og Norges første kranfagklasse hadde oppstart. I 2009 ble nybygg med nye kontorer, klasserom og undervisningshall ferdigstilt og tatt i bruk og det første kurset i lastsikring ble gjennomført i oktober samme år. I 2010 starter planleggingen av ny offshorekransimulator og denne blir tatt i bruk i 2012 i tillegg til at utearealet ble utvidet. I 2014 ble kranskolen sertifisert av Norsk Sertifisering (akkreditert sertifiseringsorgan). I 2015 ble 5 mål av utearealet solgt. Resten av tomten inklusive bygninger ble solgt i 2018 og kranskolen leier i dag lokaler og uteområde. Kranskolen har kontrakt på 5 års leie og opsjon på 5 nye år om ønskelig. I møte med fylkesrådmannen informerte daglig leder for kranskolen at dette var helt nødvendig for å sikre skolens økonomi. Fram til 2002 var ulykkesstatistikken knyttet til arbeid med kran, offshore, svært høy. Etter press fra Petroleumstilsynet gikk så flere oljeselskap sammen og utarbeidet nye læreplaner der opplæring i helse, miljø og sikkerhet fikk stor plass. Antall ulykker sank betraktelig etter at den nye læreplanen ble tatt i bruk. Fra 2002 og fram til 2018 har 170 lærlinger fått opplæring ved kranskolen. 54 av dem i kraner på land (mobil og tårnkrane). Lærlingene får opplæring ved kranskolen i ¼ av læretiden. Lærlingene avslutter læretiden i bedrift før de går opp til fagprøve. Opplæringen gitt ved Kranskolen er altså opplæring for lærlinger i deler av læreplanmålene i Vg3 læreplanen, opplæring i bedrift, og ikke for elever. Fylkeskommunen er ansvarlig for opplæring i Vg1 og Vg2, mens opplæringskontor, kommuner og selvstendige lærebedrifter gir opplæring i Vg3 læreplanen. Det er denne opplæringen de får bedriftstilskudd for. I møte i OU , sak 51/15, Kvalitetsmelding-2015, spurte representanten Jan Gunnar Mattingsdal (KrF) om det var noe samarbeid mellom Rogaland Kranskole og Sauda vgs, og i tilfelle hva samarbeidet går ut på. Sensitivity: Internal 23

24 Utvalgssakens nummer: Side 4 av 5 Med bakgrunn i dette la fylkesrådmannen fram et notat som beskriver noe av problemstillingen over (vedlegg 1) I ny tilbudsstruktur er Vg2 transport og logistikk flyttet fra utdanningsprogrammet service og samferdsel til teknikk og industriell produksjon. Etter fullført VG2 transport og logistikk, kan elevene velge blant følgende lærefag på Vg3: Vg3 kran- og løfteoperasjoner med yrkestittel fagoperatør i kran og løfteoperasjoner Vg3 logistikkfaget med yrkestittel logistikkoperatør Vg3 yrkessjåførfaget med yrkestittel yrkessjåfør I dag får lærlingene i kran- og løfteoperasjonsfaget deler av opplæringen ved kranskolen organisert av opplæringskontoret for oljerelaterte fag (OOF) og finansieres delvis av bedriftstilskuddet. Daglig leder ved kranskolen har informert fylkesrådmannen om at den økonomiske situasjonen på et tidspunkt var dårlig. Med bakgrunn i dette tok ordfører i Gjesdal kommune og daglig leder initiativ til et møte med fylkesordfører og administrasjonen i RFK for å se på mulig samarbeid og eventuelt overtagelse. Det er videre avholdt møter mellom daglig leder for OOF, representanter fra fylkeskommunen og kranskolen. Kranskolen har også informert yrkesopplæringsnemnda om situasjonen. Fylkesrådmannen er senere gjort kjent med at den økonomiske situasjonen er forbedret grunnet ytterligere salg av uteareal til Gjesdal kommune. Kranskolen ønsker at fylkesrådmannen ser på muligheten for et tettere samarbeid slik at en del av inntektsgrunnlaget sikres. Høringsutkast for læreplanen for Vg2 transport og logistikk er pr i dag ute på høring og er ikke vedtatt i det dette saksframlegget legges fram. Spørsmålet er om læreplanmålene i Vg2 vil kreve opplæring i utstyr som Rogaland fylkeskommune ikke har, og at fylkesrådmannen derfor kan se fordeler av å kjøpe deler av opplæringen av andre. OOF kjøper i dag deler av opplæringen til lærlingene i sine medlemsbedrifter av kranskolen. På spørsmål fra fylkesrådmannen om opplæringskontoret kan kjøpe denne opplæringen av andre aktører, svarer daglig leder: «Uten kranskolen vil det ikke være mulig å få logistikken til å gå opp når OOF skal administrere opplæringen for lærlingene som er off-shore». Fylkesrådmannens vurderinger Opplæringen gitt ved kranskolen har fram til nå vært opplæring til lærlinger i læreplanmål fra Vg3 læreplanen, opplæring i bedrift, og ikke for elever. De videregående skolene er ansvarlig for opplæring i Vg1 og Vg2, mens opplæringskontor, kommuner og selvstendige lærebedrifter er ansvarlig for opplæringen av lærlinger i læreplanmål i Vg3. Det er denne opplæringen de får bedriftstilskudd til. Det har over tid vært en diskusjon mellom ulike bransjer og nasjonale utdanningsmyndigheter om hvem som skal ha ansvar for de ulike delene av opplæringen. Det er mange lærefag som krever kostbar kursing og sertifisering, og fylkeskommunene har ikke mulighet til å finansiere en slik opplæring med dagens rammetilskudd. Fylkeskommunen som en regional utviklingsaktør er opptatt av at arbeids- og næringsliv får den kompetansen de til enhver tid har behov for. Det er i fylkeskommunens interesse at sterke og viktige kompetansemiljø har gode rammevilkår. Spørsmålet er om det er fylkeskommunens Sensitivity: Internal 24

25 Utvalgssakens nummer: Side 5 av 5 oppgave å bidra til finansiering av disse, eller om dette er et ansvar som bransjene selv skal ivareta gjennom finansiering og påtrykk overfor nasjonale utdanningsmyndigheter. Fylkesrådmannen mener at dette er bransjenes oppgave, og ikke fylkeskommunens. To av landsforeningene i NHO, Norsk olje og gass og Norsk industri, har interesse i at kranfaget fortsatt har en plass i videregående opplæring og fylkesrådmannen har mottatt notater i saken fra dem (vedlegg 2 og 3). Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Sensitivity: Internal 25

26 26

27 27

28 28

29 Flere av Norsk olje og gass' medlemsbedrifter var pådrivere for å få etablert kran- og løfteoperasjonsfaget i videregående opplæring. Miljøet som er etablert i Rogaland innen kran- og løfteoperasjonsfaget har hatt stor betydning for å styrke kunnskap og kompetanse innen dette fagområdet både offshore og på landanlegg. Statistikk viser at antall hendelser med kran og løfteoperasjoner har gått kraftig ned etter at dette fagbrevet ble innført. For framtiden er det viktig at et miljø innen kran- og løfteoperasjoner består i Rogaland da de fleste bedriftene som tar inn lærlinger i dette faget i vår bransje, er hjemmehørende i dette fylket. Hilsen Norsk olje og gass Jan Hodneland Direktør arbeidsliv 29

30 Hei Catrine Viser til mail og telefonsamtale 23. august ang. Kran- og løfteoperasjonsfaget og mulig landslinje på Vg3. For Norsk Industris medlemsbedrifter er det avgjørende at opplæringen på Vg3, som er opplæring i bedrift, skjer på bedriften og ikke at de skal være nødt til å sende sine lærlinger til Rogaland kranskole for å ta nødvendig sertifisert sikkerhetsopplæring. Det må være opptil bedriftene selv å velge hvor og hvilke leverandører de vil kjøpe opplæring hos. Det som er viktig i denne sammenheng er at leverandørene er sertifisert for sikkerhetsopplæring. Vennlig hilsen Tone Belsby Rådgiver Norsk Industri Organisasjonsavdeling Mob tone.belsby@norskindustri.no 30

31 Side 1 av 2 Saksframlegg Arkivreferanse:2019/ Saksbehandler: Siri Håland Avdeling: Seksjon for fag- og yrkesopplæring Nye opplæringsbedrifter pr: september Sakens gang Saksnummer Møtedato Utvalg 31/ Yrkesopplæringsnemnda Fylkesrådmannens innstilling Yrkesopplæringsnemnda i Rogaland godkjenner nevnte lærebedrifter og medlemsbedrifter i opplæringskontor. Joar Loland fylkesdirektør Catrine Utne Pettersen seksjonssjef Sensitivity: Internal 31

32 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 2 Bakgrunn for saken Godkjenning av registrerte læreforhold bygger på forutsetning om at opplæringsring/-kontor/ bedrift er i stand til å gi systematisk opplæring i samsvar med fagets læreplan. Det primære er følgelig virksomhetens opplæringsmessige muligheter og at virksomheten er i stand til å føre lærlingen frem til fag-/svenneprøve innenfor kontraktfestet læretid. Fylkesrådmannen har på grunnlag av fullmakt og/eller tilråding fra de respektive yrkesutvalg innenfor aktuelle fagområder og på nevnte forutsetninger foretatt godkjenning av følgende opplæringssteder: Saksopplysninger Se vedlagt bedriftsliste. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Sensitivity: Internal 32

33 ELKJØP OPPLÆRINGSKONTOR Salgsfaget Nytt oppl.ktr Bedrift LODE RIDESENTER AS Upheads AS Nye selvstendige bedrifter Lærefag Hestefaget Re-godkjenning selvstendige bedrifter Salgsfaget Nye medlemsbedrifter Bedrift Medlemsbedrift Lærefag BILBRANSJENS OPPL. KTR HAUGALANDET A/S SAUDA BILVERKSTAD AS Bilfaget, lette kjøretøy BYGGMESTRENES SERVICE- OG OPPLÆRINGSKTR. TØNNESSEN BYGG Tømrerfaget BYGGOPP, OPPL. KONT. FOR BYGG OG ANLEGG BYGGEFIRMA KJETIL HETLAND AS Tømrerfaget BYGGOPP, OPPL. KONT. FOR BYGG OG ANLEGG NORD-KARMØY BYGG TUGUI Tømrerfaget BYGGOPP, OPPL. KONT. FOR BYGG OG ANLEGG ROSENGREN BYGG AS Tømrerfaget BYGGOPP, OPPL. KONT. FOR BYGG OG ANLEGG JÆREN BYGG AS Tømrerfaget BYGGOPP, OPPL. KONT. FOR BYGG OG ANLEGG RYGEHUS REHAB AS Tømrerfaget BYGGOPP, OPPL. KONT. FOR BYGG OG ANLEGG SKAARLAND & VASVIK ENTREPRENØR AS Betongfaget BYGGOPP, OPPL. KONT. FOR BYGG OG ANLEGG 123TAK AS Tak- og membrantekkerfaget BYGGOPP, OPPL. KONT. FOR BYGG OG ANLEGG 123TAK AS Tømrerfaget Elkjøp Opplæringskontor ELKJØP MEGASTORE FORUS Salgsfaget Elkjøp Opplæringskontor ELKJØP SANDNES AS Salgsfaget FISKERIFAGLIG OPPL.KTR. ROG. SKAGERAK HAPALØK & SÅMEN AS Fiske og fangst LÆRLINGKOMPANIET SCANDIC STAVANGER PARK Resepsjonsfaget LÆRLINGKOMPANIET KNIV & GAFFEL AS Institusjonskokkfaget LÆRLINGKOMPANIET KNIV & GAFFEL AS Kokkfaget MARITIMT OPPLÆRINGSKONTOR HELGØY SKYSSBÅT AS Matrosfaget OKBU OPPLÆRINGSKONTOR BARNE OG UNGDOMSARBEIDERFAG SA Barne- og ungdomsarbeiderfaget MAUDLAND FUS BARNEHAGE AS OKSS OPPLÆRINGSKONTOR SALG SERVICEFAG SA Vestre Mat Salgsfaget OKSS OPPLÆRINGSKONTOR SALG SERVICEFAG SA PLANTASJEN NORGE AS AVD KARMØY Salgsfaget OKSS OPPLÆRINGSKONTOR SALG SERVICEFAG SA LEVEL DIGITAL AS IKT-servicefaget OPPL. KTR. FOR ANLEGGS- OG BERGFAGENE LERANG ASFALT AS Asfaltfaget 33

34 OPPL. KTR. FOR ANLEGGS- OG BERGFAGENE BRÅTVEIT ENTREPRENØR AS Anleggsmaskinførerfaget OPPL. KTR. FOR ANLEGGS- OG BERGFAGENE HAUGSLAND AS Anleggsmaskinmekanikerfaget OPPL.KTR. FOR FRISØRFAGENE SØR ROGAL. FLOW FRISØR AS Frisørfaget OPPL.KTR. FOR INDUSTRIFAG ANIMERA AS Mediegrafikerfaget OPPL.KTR. FOR INDUSTRIFAG ANIMERA AS Medigrafikerfaget OPPL.KTR. FOR INDUSTRIFAG WICTUS AS Automatiseringsfaget OPPL.KTR. FOR INDUSTRIFAG WICTUS AS Industrimekanikerfaget OPPL.KTR. FOR SALG & SERVICE I ROG. BA FILM & FOTOPARTNER AS Salgsfaget OPPL.KTR. FOR SALG & REMA 1000 VARATUN MARIA LANGHOLM SERVICE I ROG. BA AS Salgsfaget OPPL.KTR. FOR SALG & REMA 1000 BYTERMINALEN NICOLAY SERVICE I ROG. BA SALVESEN AS OPPL.KTR. FOR SALG & SERVICE I ROG. BA STENE RENOVASJON AS OPPL.KTR. FOR SALG & SERVICE I ROG. BA WANNA SUSHI & THAI MAT AS Salgsfaget OPPL.KTR. FOR SALG & SERVICE I ROG. BA GRYTE KJETIL AS Salgsfaget Salgsfaget Kontor- og administrasjonsfaget OPPL.KTR. FOR SALG & SERVICE I ROG. BA BAVARIA VEST AS Kontor- og administrasjonsfaget OPPL.KTR. FOR SALG & SERVICE I ROG. BA XXL SPORT & VILLMARK AS Salgsfaget OPPL.KTR. FOR SALG & SERVICE I ROG. BA TILBORDS JÆRHAGEN Salgsfaget OPPL.KTR. FOR SALG & SERVICE I ROG. BA BOYS OF EUROPE KVADRAT SENTER Salgsfaget OPPLÆRINGKONTORET FOR TRANSPORTFAG SKUDE FRYSERI AS Logistikkfaget OPPLÆRINGKONTORET FOR TRANSPORTFAG TRENGEREID T.K.T. AS Yrkessjåførfaget OPPLÆRINGKONTORET FOR TRANSPORTFAG Håkull AS Yrkessjåførfaget OPPLÆRINGSKONTORET FOR ANLEGGS- OG BERGFAGENE HORDALAND OG NORD- ROGALAND Haugaland Fjellsprenging A/S Fjell- og bergverksfaget OPPLÆRINGSKONTORET FOR ANLEGGS- OG BERGFAGENE HORDALAND OG NORD- ROGALAND DANIELSEN & SKOGLAND MASKIN AS Anleggsmaskinførerfaget OPPLÆRINGSKONTORET FOR ANLEGGS- OG BERGFAGENE HORDALAND OG NORD- ROGALAND KALLEVIK TRANSPORT & MASKIN AS Anleggsmaskinførerfaget OPPLÆRINGSKONTORET FOR ANLEGGS- OG BERGFAGENE HORDALAND OG NORD- ROGALAND SPRENGAREN AS Fjell- og bergverksfaget OPPLÆRINGSKONTORET FOR JERNBANESEKTO SPORDRIFT AS Banemontørfaget 34

35 OPPLÆRINGSKONTORET FOR JERNBANESEKTO SPORDRIFT AS Energimontørfaget OPPLÆRINGSKONTORET FOR JERNBANESEKTO SPORDRIFT AS Signalmontørfaget OPPLÆRINGSKONTORET FOR TEKNOLOGIFAG PÅ HAUGALANDET SA YDRA AS CNC-maskineringsfaget OPPLÆRINGSKONTORET FOR TEKNOLOGIFAG PÅ HAUGALANDET SA YDRA AS Industrimekanikerfaget OPPLÆRINGSKONTORET FOR TEKNOLOGIFAG PÅ HAUGALANDET SA MOTOROVERHALING AS Motormekanikerfaget OPPLÆRINGSKONTORET FOR TEKNOLOGIFAG PÅ HAUGALANDET SA NDT KAI AS NDT-kontrollørfaget OPPLÆRINGSKONTORET I DALANE SA SKANDSEN BYGG AS Tømrerfaget OPPLÆRINGSKONTORET I DALANE SA PSIT SOFTWARE AS IKT-servicefaget ROGALAND BILBRANSJES OPPL.KTR. ELIAS AUTO INNEHAVER ALKAN HUSE Bilfaget, lette kjøretøy ROGALAND BILBRANSJES OPPL.KTR. NILSEN BILSKADE AS Bilskadefaget RØRENTREPRENØRENES OPPL.KTR. - ROGALAND VACO RØR AS Rørleggerfaget RØRENTREPRENØRENES OPPL.KTR. - ROGALAND VIVA VVS AS Rørleggerfaget RØRENTREPRENØRENES OPPL.KTR. - ROGALAND GTC VVS AS Rørleggerfaget Medlemsbedrift som er godkjent i nytt fag Bedrift Medlemsbedrift Lærefag OPPLÆRINGSKONTORET FOR TEKNOLOGIFAG PÅ HAUGALANDET SA UNI-K AS Logistikkfaget OPPLÆRINGSKONTORET FOR TEKNOLOGIFAG PÅ HAUGALANDET SA UNI-K AS CNC-maskineringsfaget OPPLÆRINGSKONTORET FOR TEKNOLOGIFAG PÅ HAUGALANDET SA UNI-K AS Sveisefaget OPPL.KTR. FOR SALG & SERVICE I ROG. BA STAVANGER OFFSHORE TEKNISKE SKOLE IKT-servicefaget OPPL.KTR. FOR SALG & SERVICE I ROG. BA SUBSEA 7 NORWAY AS Kontor- og administrasjonsfaget OPPL. KTR. FOR ANLEGGS- OG BERGFAGENE BRÅTVEIT ENTREPRENØR AS Vei- og anleggsfaget OPPLÆRINGSKONTORET FOR TEKNOLOGIFAG PÅ HAUGALANDET SA UNI-K AS Vaskerifaget OPPLÆRINGKONTORET FOR TRANSPORTFAG NORTURA SA AVD FORUS Yrkessjåførfaget 35

36 OPPL.KTR. FOR INDUSTRIFAG OLE G. NORD-VARHAUG & CO A/S CNC-maskineringsfaget OPPL.KTR. FOR INDUSTRIFAG CASTOLIN TRIO AS CNC-maskineringsfaget OPPL.KTR. FOR INDUSTRIFAG CASTOLIN TRIO AS Produksjonsteknikkfaget OPPL.KTR. FOR INDUSTRIFAG CASTOLIN TRIO AS Sveisefaget OPPLÆRINGSKONTORET I DALANE SA SOKNDAL KOMMUNE Renholdsoperatørfaget MARITIMT OPPLÆRINGSKONTOR SOLSTAD SHIPPING AS Maritim elektrikerfaget MARITIMT OPPLÆRINGSKONTOR Tidewater Norge AS Maritim elektrikerfaget OPPL. KTR. FOR OLJERELATERTE FAG SCHLUMBERGER NORGE AS Kontor- og administrasjonsfaget MARITIMT OPPLÆRINGSKONTOR SIMON MØKSTER SHIPPING AS Maritim elektrikerfaget OPPL. KTR. FOR ANLEGGS- OG BERGFAGENE LHV TJENESTER AS Vei- og anleggsfaget OPPLÆRINGKONTORET FOR TRANSPORTFAG MAKSI DISTRIBUSJON AS Logistikkfaget Q-MEIERIENE AS AVD. JÆREN GÅRDSMEIERI OPPL.KTR. FOR INDUSTRIFAG Logistikkfaget OPPLÆRINGSKONTORET FOR TEKNOLOGIFAG PÅ HAUGALANDET SA KYSTDESIGN AS Industrimekanikerfaget Opplæringskontoret for ventilasjon og blikkenslagerfaget BRDR. PETTERSEN AS Tak- og membrantekkerfaget OPPL.KTR. FOR INDUSTRIFAG JÆREN INDUSTRIPARTNER AS CNC-maskineringsfaget RYTOPP, RYFYLKE TVERRFAGL. OPPL.KTR. STAVANGER STEEL AS CNC-maskineringsfaget FISKERIFAGLIG OPPL.KTR. ROG. SKAGERAK HÅFLU AS Mototmannfaget FISKERIFAGLIG OPPL.KTR. ROG. SKAGERAK HÅFLU AS Matrosfaget MARITIMT OPPLÆRINGSKONTOR ØSTENSJØ REDERI AS Maritim elektrikerfaget BAKER OG KONDITORBRANSJENS OPPLÆRINGSKONTOR BKO RENAA EXPRESS SØLVBERGET AS Bakerfaget Annet Gått inn i oppl.ktr Bedrift Medlemsbedrift Lærefag OPPL.KTR. FOR SALG & SERVICE I ROG. BA IKEA AS Salgsfaget OPPLÆRINGSKONTORET I DALANE SA SOKNDAL KOMMUNE BAKER OG KONDITORBRANSJENS OPPLÆRINGSKONTOR BKO NATURBAKST A/S Konditorfaget Kontor- og administrasjonsfaget RYTOPP, RYFYLKE TVERRFAGL. OPPL.KTR. BRAKAMOEN BARNEHAGE SA Barne- og ungdomsarbeiderfaget OPPL.KTR. FOR INDUSTRIFAG SL MEKANISKE AS Platearbeiderfaget OPPL.KTR. FOR INDUSTRIFAG SL MEKANISKE AS Sveisefaget 36

37 Opplæringskontoret for ventilasjon og blikkenslagerfaget BLIKKENSLAGER NESSE & KARLSEN AS Ventilasjons- og blikkenslagerfaget BYGGOPP, OPPL. KONT. FOR BYGG OG ANLEGG HAUGALAND KRAFT AS Byggdrifterfaget OPPLÆRINGSKONTORET I DALANE SA DALANE ENERGI AS IKT-servicefaget OKSS OPPLÆRINGSKONTOR SALG SERVICEFAG SA LARSSEN SKO AS Salgsfaget Byttet oppl.ktr Bedrift Medlemsbedrift Lærefag RYTOPP, RYFYLKE TVERRFAGL. OPPL.KTR. HJELMELAND KOMMUNE Kontor- og administrasjonsfaget OPPLÆRINGSKONTORET FOR HESTEFAGET FOSSAN TORSTEIN Hestefaget OPPL.KTR. FOR INDUSTRIFAG BERTELSEN & GARPESTAD A/S Sveisefaget 37

38 Side 1 av 3 Saksframlegg Arkivreferanse:2019/ Saksbehandler: Marianne Gloppen Avdeling: Fylkesadvokaten Saksframlegg Revidering av «Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune» Sakens gang Saksnummer Møtedato Utvalg 36/ Ungdommens fylkesutvalg 32/ Yrkesopplæringsnemnda 42/ Fylkesrådet for funksjonshemmede 29/ Eldrerådet Fylkesutvalget Fylkestinget Vedlegg: 1 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune revidert versjon 2 Revidering kommentarer til endringsforslag 3 Møtereferat Møtereferat Møtereferat Møtereferat Møtereferat Møtereferat juni Møtereferat august Delegering av myndighet på vegsektoren 11 Vedtekter UFT, vedtatt av FT Sammendrag Fylkestinget skal selv vedta reglement for delegering og innstilling innen 31. desember året etter at fylkestinget ble konstituert, jf. kommuneloven 5-14, som erstatter 39 nr. 2. Gjeldende versjon av «Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune» ble vedtatt i fylkestinget 8. desember 2015, FT-sak 117/15. Reglementet er sist revidert oktober 2017 på bakgrunn av vedtak i fylkestinget 24. oktober 2017, FT-sak 101/17. Det er oppnevnt en styringsgruppe for revidering av «Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune» bestående av folkevalgte representanter. Styringsgruppen har vært ledet av Arne Bergsvåg. Styringsgruppen har arbeidet med revideringen siden første møte 3. desember Det har vært avholdt syv møter i styringsgruppen. Møtereferater fra styringsgruppens møter er vedlagt saken, jf. vedlegg 3-9. Revidert versjon av «Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune» er utarbeidet, jf. vedlegg 1. Det er foreslått flere innholdsmessige og redaksjonelle endringer. Ettersom Sensitivity: Internal 38

39 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 3 revideringen har vært omfattende, er det utarbeidet et eget dokument med nærmere kommentarer til endringsforslagene, jf. vedlegg 2. Styringsgruppen har ved revideringen blitt forelagt sentrale endringsforslag. Fylkesrådmannens innstilling Forslag til vedtak: Revidert versjon av «Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune» vedtas. Ungdommens fylkesutvalgs behandling av sak 36/2019 i møte den : Behandling Vedtak Inge Smith Dokken fylkesrådmann Siri Frafjord Landa fylkesadvokat Sensitivity: Internal 39

40 Utvalgssakens nummer: Side 3 av 3 Bakgrunn for saken Det er blant annet foreslått endringer på bakgrunn av ny kommunelov 2018, L nr. 83. En av endringene ifm. ny kommunelov er 5-12 og forskrift om kommunale og fylkeskommunale råd for eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom. En annen sentral endring som medfører behov for revidering av Ansvar og myndighet, er at det fom. 1. januar 2020 overføres oppgaver fra staten til fylkeskommunen ifm. regionreformen. Dette gjelder blant annet oppgaver knyttet til de statlige friluftslivsområdene, skjærgårdstjenesten og folkehelse. Arbeidsoppgaver og delegasjon av myndighet er foreløpig ikke endelig avklart, og vil derfor fremlegges i egen sak for fylkestinget. Endringer i denne forbindelse vil inntas i Ansvar og myndighet så snart dette er avklart og vedtatt i fylkestinget. Det er ved denne revideringen inntatt endringsforslag ift. forskrift om fastsetting av myndighet mv. etter kulturminneloven. Departementet legger opp til at denne forskriften skal tre i kraft i forbindelse med ikrafttredelse av regionreformen 1. januar Overføring av vegadministrasjon for fylkesveg fra 1. januar 2020 er videre sentralt. Gjeldende rammeavtale med Statens vegvesen termineres fra dette tidspunkt. Gjeldende rammeavtale med tilhørende vedlegg er oppdatert, jf. vedlegg 10. Endringer i drosjereguleringen er foreløpig ikke inntatt i reglementet. Regjeringen har foreslått at endringene skal tre i kraft 1. juli Dette vil fylkesrådmannen komme nærmere tilbake til. Fylkesrådmannens vurderinger Det er utarbeidet et eget dokument med kommentarer til endringsforslagene, jf. vedlegg 2. Det vises til dette skriv, samt til vedlagte møtereferater, for nærmere redegjørelse av de enkelte endringsforslagene. Ikrafttredelse av ny kommunelov er fastsatt i koml Som det fremkommer av ny kommunelov, vil enkelte bestemmelser tre i kraft fra og med det konstituerende møtet i fylkestinget ved oppstart av valgperioden Enkelte bestemmelser vil tre i kraft fra 1. januar Ikrafttredelsestidspunkt fastsatt i ny kommunelov 31-1 vil gjelde tilsvarende for fylkestingets vedtak. Dersom ikke annet fremkommer, vil endringene i «Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune» tre i kraft fra vedtakstidspunkt i fylkestinget. Konklusjon Revidert versjon av «Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune» vedtas. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Sensitivity: Internal 40

41 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune FORORD Formål Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune er fylkeskommunens interne reglement som viser hvilke fullmakter fylkestinget har gitt til fylkesutvalget, politiske utvalg, fylkeskommunale foretak og fylkesrådmannen. «Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune» består av fem deler: Del 1 Generelt om delegasjon Del 2 Folkevalgte organer Del 3 Forretningsorden for folkevalgte organer Del 4 Fylkesrådmannens fullmakter Del 5 Øvrige reglementer Vedtak/revidering av reglementet I henhold til kommuneloven 5-14 skal fylkestinget selv vedta reglement for delegering og innstilling innen 31. desember året etter at fylkestinget ble konstituert. Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune er vedtatt i fylkestinget 15. oktober Inge Smith Dokken fylkesrådmann Side 1 av 79 41

42 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1 GENERELT OM DELEGASJON...3 Generelt om delegasjon...3 DEL 2 FOLKEVALGTE ORGANER...4 Fylkestinget...4 Fylkesutvalget...5 Fylkesordfører...8 Faste utvalg Generelt Regional- og kulturutvalget Samferdselsutvalget Opplæringsutvalget Administrasjons- og lønnsutvalget Reglement for kontroll- og kvalitetsutvalget...15 Andre råd og utvalg...20 Klagenemnda...20 Fylkesrådet for funksjonshemmede i Rogaland...21 Reglement for eldrerådet i Rogaland fylkeskommune...22 Vedtekter for Rogaland ungdommens fylkesting...23 Yrkesopplæringsnemnda...26 Inntaksnemnda...28 DEL 3 FORRETNINGSORDEN FOR FOLKEVALGTE ORGANER...29 Forretningsorden for fylkestinget...29 Forretningsorden for fylkesutvalget...34 Forretningsorden for utvalgene...38 DEL 4 FYLKESRÅDMANNENS FULLMAKTER...42 Fylkesrådmannens fullmakter...42 DEL 5 ØVRIGE REGLEMENTER...52 Reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår...52 Økonomireglement...65 Tilsettingsreglement...74 Reglement for bygge- og eiendomsvirksomheten...76 Vedtekter for Tannhelse Rogaland FKF...77 Side 2 av 79 42

43 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune DEL 1 GENERELT OM DELEGASJON GENERELT OM DELEGASJON 1. Generelt 1.1 Hjemmel Delegeringsreglementet er utarbeidet på grunnlag av lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) av nr. 83, aktuelle særlover og ulovfestede rettsregler om delegering. 1.2 Særskilte delegeringsinstrukser Delegering av myndighet i økonomiske saker, bygge- og eiendomssaker og saker som angår utøvelse av arbeidsgiveransvaret, er fastsatt i egne reglementer vedtatt av fylkestinget. Reglene i del 1 kapittel 1. og 2. gjelder også for delegering fastsatt i særskilte reglementer. 2. Saksbehandling og kontroll 2.1 Retningslinjer for bruk av fullmakt All delegert myndighet skal utøves i samsvar med de saksbehandlingsregler som følger av lover, forskrifter og god forvaltningsskikk. For øvrig skal all delegert myndighet utøves innenfor de plan- og budsjettrammer og øvrige reglementer og retningslinjer som er vedtatt av fylkestinget eller annen overordnet fylkeskommunal myndighet. Delegering av fullmakter innebærer også delegering av myndighet til å opptre som underinstans i klagesaker. 2.2 Tilbakekalling av delegert myndighet Delegert myndighet kan når som helst trekkes tilbake. Fylkestinget kan før vedtak er fattet, kreve å få forelagt sak som i henhold til reglement er delegert til annet organ. 2.3 Omgjøringsrett Et overordnet organ kan omgjøre et vedtak fattet av underordnet organ i samsvar med reglene i forvaltningslovens Videredelegering Delegert myndighet til folkevalgt organ kan ikke delegeres videre. 2.5 Rett til å unnlate bruk av delegert myndighet Folkevalgt organ eller fylkesrådmannen kan i særskilte tilfeller overlate til overordnet organ å fatte avgjørelse i en konkret sak. 2.6 Fylkesrådmannens myndighet Fylkesrådmannen utarbeider selv, innenfor rammer fastsatt av det delegerende organ, retningslinjer for intern delegering og utøvelsen av slik delegert myndighet. Der fylkesrådmannen videredelegerer sine fullmakter, avgjør fylkesrådmannen om videredelegering også omfatter myndighet til å opptre som underinstans i klagesaker, eller om denne myndigheten fortsatt skal ligger hos fylkesrådmann. Side 3 av 79 43

44 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune 2.7 Kontroll Fylkestinget fører, gjennom kontroll- og kvalitetsutvalget, kontroll med at delegert myndighet utøves i samsvar med regler og intensjoner for delegering. Kontroll- og kvalitetsutvalget skal holdes underrettet om all videre-/interndelegering. DEL 2 FOLKEVALGTE ORGANER FYLKESTINGET 1. Myndighet etter kommuneloven Fylkestinget er det øverste fylkeskommunale organ, og fatter vedtak på vegne av fylkeskommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak, jf. 5-3 i kommuneloven. Fylkestinget har det øverste ansvaret for å kontrollere fylkeskommunens virksomhet, og kan ved flertallsvedtak kreve at enhver sak skal legges fram til orientering eller avgjørelse. Fylkestinget kan omgjøre vedtak som er fattet av andre folkevalgte organer eller av administrasjonen dersom disse selv kunne ha omgjort vedtaket, jf i kommuneloven. 2. Myndighet som ikke er delegert til annet organ Fylkestinget skal: vedta økonomiplanen og årsbudsjettet. vedta årsregnskapene og årsberetningene. vedta finansielle måltall for utviklingen av fylkeskommunens økonomi. vedta regler for økonomiforvaltningen (økonomireglement). vedta regler for finans- og gjeldsforvaltningen (finansreglement). vedta retningslinjer for folkevalgtes rettigheter, plikter og generelle arbeidsvilkår. vedta endringer i utgiftsdeling mellom stat, fylkeskommune og kommune for drift av offentlige institusjoner. opprette/stifte og avvikle selskaper/stiftelser vedta vedtekter og sentrale endringer av vedtekter for fonds, fylkeskommunale foretak, stiftelser, aksjeselskaper med videre. Fylkesutvalget behandler mindre vedtektsendringer. opprette og avvikle interkommunalt samarbeid, samt vedta samarbeidsavtale fordele vegbudsjett på prosjekter og programområder inklusive fordeling av budsjett til vegvedlikehold. være klageinstans for enkeltvedtak fattet av fylkesutvalget. 3. Myndighet etter særlov Plan- og bygningsloven av nr Regional planmyndighet og ansvaret for regional planlegging. 7-1 og 7-2 Vedta regional planstrategi. 8-1 Vedta regionalt handlingsprogram og vurdere behovet for rullering. Side 4 av 79 44

45 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune 8-4 Vedta regional plan. 8-5 Fastsette regional planbestemmelse. Lov om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. (industrikonsesjonsloven) av nr Uttalelse i saker om søknad om konsesjon. FYLKESUTVALGET 1. Myndighet etter kommuneloven Fylkesutvalget innstiller til fylkestingets vedtak i økonomisaker som nevnt i koml tredje ledd og til skattevedtak, jf. 5-6 femte ledd i kommuneloven. 2. Delegert myndighet fra fylkestinget Ansvar og arbeidsområde Fylkesutvalget skal: utføre de gjøremål lovgivningen pålegger, og behandle og avgjøre saker der fylkestinget har gitt fullmakt. innstille til fylkestinget i følgende saker: regionale planer som fylkeskommunens økonomiutvalg innstille til fylkestinget i følgende saker: årsbudsjett og økonomiplan årsregnskap og årsberetning endring i årsbudsjett med tilhørende produksjonsmål avgjøre saker som gjelder høringsuttalelser på vegne av fylkeskommunen når ikke annet er særskilt bestemt. Fylkesordfører, i samråd med fylkesrådmann, avgjør behandlingsmåte for høringsuttalelser, og om høringen skal behandles politisk eller administrativt. vedta mindre vedtektsendringer for fonds, fylkeskommunale foretak, stiftelser, aksjeselskaper med videre. vedta supplerende oppnevning av styremedlemmer. vedta fritak fra verv etter koml. 7-9 dersom fritakssøknad er begrunnet med helsemessige årsaker. vedta instruksjonsmyndighet overfor valgte representanter i forbindelse med eierstyring. Dette gjelder i enkeltsaker av prinsipiell eller av stor betydning. Side 5 av 79 45

46 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune være klageinstans ved klage over enkeltvedtak når dette følger av lov, bestemmelse i medhold av lov eller fylkestingsvedtak. Fylkesutvalget kan bestemme at klage over enkeltvedtak skal behandles i fylkestinget. være klageinstans for enkeltvedtak fattet av et hovedutvalg og enkeltvedtak fattet av styret for et fylkeskommunalt foretak. ivareta arbeidet med internasjonale saker. ivareta arbeidet med universell utforming. gjøre vedtak om tildeling av Bragdprisen og Reiselivsprisen. ivareta arbeidet med folkehelse. fatte vedtak i hastesaker, jf. kommuneloven 13. Dette er saker der det er nødvendig at vedtak fattes så raskt at det ikke er tid til å innkalle fylkestinget til møte. Melding om slikt vedtak forelegges i fylkestingets neste møte. 3. Myndighet etter særskilte delegeringsreglement Fylkesutvalget er delegert myndighet i henhold til Reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår. Fylkesutvalget er delegert myndighet i henhold til Reglement for bygge- og eiendomsvirksomheten. Fylkesutvalget er delegert myndighet i henhold til Økonomireglementet. 4. Myndighet etter særlovgivning Fylkesutvalget er delegert følgende myndighet i henhold til særlover: Plan- og bygningsloven av nr Påklage enkeltvedtak i henhold til forvaltningsloven. 3-4 Planarbeid. 4-1 Avgi uttalelser til kommuneplaner (herunder konsekvensvurderinger jf. 4-2) i saker av vesentlig regional betydning jf. 12-9, 2. ledd. Vedta planprogram. Fastsette oppstart av regional plan forankret i regional planstrategi. 5-4 Fremme innsigelse til kommuneplanens arealdel, jf Gi samtykke til avvik fra regional planbestemmelse dersom fylkesrådmannens vurdering er at samtykke ikke kan gis Kommuneplan. Side 6 av 79 46

47 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune Avgi uttalelse på vegne av fylkeskommunen som regional planmyndighet eller i saker som i vesentlig grad berører fylkeskommunens egeninteresser som eiendomsbesitter Reguleringsplaner (områderegulering og detaljregulering): Avgi uttalelser eller fremsette innsigelse i saker: som er av særlig stor regional eller prinsipiell betydning som er i vesentlig strid med fylkeskommunens egeninteresser som eiendomsbesitter med ekstraordinært samordningsbehov 14 2 Avgi uttalelse til utredningsprogram og konsekvensutredning Avgi uttalelse om dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i 1-8, samt vedta eventuell klage over dispensasjon i slike saker, dersom saken er av regional betydning og prinsipiell viktighet eller der dispensasjon i vesentlig grad berører fylkeskommunens egeninteresser som eiendomsbesitter. Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) av nr Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid. 21 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i fylket. Lov om vasdragsreguleringer av nr Uttalelse i saker om vassdragsregulering, herunder konsesjonssøknader. Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) av nr Uttalelse i saker om vannkraftutbygging, herunder konsesjonssøknader, jf. vrl Konsesjonsmyndighet for konsesjon til små kraftutbygginger med installert effekt under 1 MW (mikro- og minikraftverk), unntatt i vernede vassdrag og i andre tilfeller som angitt i OEDs delegeringsvedtak 7. desember Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) av nr Vannregionmyndighet for vannregion Rogaland er delegert til fylkesutvalget. 22 Opprettelse av vannregionutvalg. Vannregionmyndigheten skal innenfor den enkelte vannregion opprette et vannregionutvalg under ledelse av vannregionmyndigheten. Lov om friluftslivet av nr Fremme krav om utgiftsgodtgjørelse i innløsningssaker, jf Være friluftslivorgan. 22 Arbeide for å fremme friluftsformål innenfor sitt område. Rett til å opptre, klage og reise søksmål for å ivareta almennhetens interesser i alle saker som er av interesse for friluftslivet. Side 7 av 79 47

48 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) av nr Uttale seg i saker der det skal treffes vedtak om vern eller fredning. Lov om kulturminner av nr. 50, med forskrifter 3 Avgjøre om marken over et automatisk fredet kulturminne fortsatt kan nyttes til beite. 8 Opptre som underinstans i klagesaker som gjelder inngrep i automatisk fredet kulturminne. 22 Avgi uttalelse i saker om endelig fredning, 4. ledd. Lov om vegar (veglova) av nr Uttale seg om nedlegging eller omgjøring av riksveg, eller til å fatte vedtak om nedlegging eller omgjøring av fylkesveg. Lov om tannhelsetjenesten av nr Myndighet som klageorgan. Klagenemnda er klageinstans etter 2-3. Øverste klageinstans for klager etter 2-3 er Fylkesmannen. Lov om fagskoleutdanning av nr. 56 1a Fylkeskommunalt ansvar for fagskoleutdanning 8, 1. ledd Fylkesutvalget har fullmakt til å tildele tilskudd til tilbydere av godkjent fagskoleutdanning, etter søknad. Lov om frittståande skolar (friskolelova) av nr Gi uttalelse til departementet vedrørende godkjenning av nye private videregående skoler eller driftsendringer ved allerede godkjente skoler. Midlertidig fullmakt Dersom lover eller forskrifter trer i kraft før fylkestinget har behandlet ny sak om delegasjon, blir myndighet delegert slik: Fylkesutvalget har fullmakt til å fatte vedtak. FYLKESORDFØRER 1. Fylkesordfører er møteleder i fylkestinget og fylkesutvalget. Fylkesordfører er rettslig representant for fylkeskommunen og underskriver på fylkeskommunens vegne dersom myndighet ikke er tildelt andre, jf. koml Side 8 av 79 48

49 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune 2. Fylkesordfører er delegert myndighet i henhold til Økonomireglementet. 3. I medhold av kommunelovens 6-1 femte ledd gis fylkesordfører myndighet til å: oppnevne fylkeskommunal representasjon i årsmøter/generalforsamlinger der slik representasjon ikke er oppnevnt av fylkesutvalget eller fylkestinget. reise søksmål og inngi anke på vegne av fylkeskommunen og å anta prosessfullmektig, jf. tvisteloven 3-1. fatte vedtak i sommerferien i enkeltsaker og saker som ikke er av prinsipiell betydning. Melding om vedtak fattet i henhold til dette punkt forutsettes forelagt fylkesutvalget. 4. I medhold av straffeprosessloven 81a gis fylkesordfører myndighet til å begjære offentlig påtale og fremme erstatningskrav i saker der fylkeskommunen er fornærmet. FASTE UTVALG 1. GENERELT Utvalgene skal arbeide i tråd med fylkeskommunens mål om å være en regional utviklingsaktør. Regional- og kulturutvalget, samferdselsutvalget og opplæringsutvalget avgir innstilling til fylkesutvalg og fylkesting innenfor sitt område. Saker som omfatter flere saksområder, kan behandles av flere utvalg. Oppfølging av regionale planer som vedtas av fylkestinget for å redusere klimagassutslipp og klimatilpasning, er oppgaver som ligger til samtlige faste utvalg. Fylkestinget vedtar retningslinjer for tilskuddsordninger. Mindre endringer/justeringer av retningslinjene er delegert til utvalgene. Utvalgene disponerer vedtatte tilskuddsordninger og tilskuddsmidler innenfor sine fagområder. Utvalgene kan også på eget initiativ fremme saker for fylkestinget. Utvalgene skal også behandle saker som blir forelagt fra overordnet organ. 2. REGIONAL- OG KULTURUTVALGET 2.1 Saksområder Regional- og kulturutvalget behandler saker innenfor følgende områder: naturforvaltning friluftsliv regionalutviklingsfondet Side 9 av 79 49

50 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune samarbeid nasjonalt og internasjonalt når dette gjelder utvalgets virkeområde kultur og kulturminnevern næringsutvikling idrett tildeling av: miljøvern- og byggeskikkprisen kulturprisen kulturstipend fastsette økonomiske rammer for støtteordningene i næringsavdelingen begjære en debitor tatt under konkursbehandling, f.eks. for manglende innbetaling av renter og avdrag på lån innvilget av Regional- og kulturutvalget. 2.2 Økonomiske fullmakter Utvalgene disponerer tilskuddsmidler innenfor sitt fagområde med de begrensninger som måtte framgå av andre reglement. 2.3 Fullmakter etter særlov Lov om akvakultur av nr jf. forskrift av nr om endring i havbeiteforskriften. 6 jf. forskrift av nr om endring i A-registerforskriften. 6 jf. forskrift av nr om endring i forskrift om tillatelse til akvakultur av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret. 6 jf. forskrift av nr om endring i laksetildelingsforskriften. Regional- og kulturutvalget har fullmakt til å gi nye konsesjoner. For øvrige tillatelser etter ovennevnte forskrifter delegeres fylkesrådmannen myndighet. Dette gjelder også plassering av løyver gitt av Regional- og kulturutvalget. Regional- og kulturutvalget har myndighet til å utarbeide forslag til lokale fiskerireguleringer, og til å godkjenne forvaltningsplaner for tang og tare. Lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar av nr Tildeling av kvoter til offentlig godkjente undervisningsinstitusjoner (skolekvoter). Forskrift om etablering og drift av kultiveringsanlegg for fisk og kreps (F nr. 1232) Regional- og kulturutvalget har fullmakt til å utøve fylkeskommunens myndighet etter forskriften. Forskrift om forvaltning av hjortevilt av nr Fylkeskommunen kan pålegge kommuner å inngå samarbeid om bestandsplanlegging. Side 10 av 79 50

51 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune 3. SAMFERDSELSUTVALGET 3.1 Saksområder Samferdselsutvalget behandler saker innenfor følgende områder: veg- og samferdsel kollektivtrafikk samarbeid nasjonalt og internasjonalt om saker innenfor utvalgets virkeområde fravik fra krav i vegnormalene 3.2 Fullmakter etter særlov: Lov om vegar (veglova) av nr Uttale seg om nedlegging eller omgjøring av riksveg, eller til å fatte vedtak om nedlegging eller omgjøring av fylkesveg. 9 Være vegstyresmakt for fylkesveger. Lov om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportlova) av nr Fastsette løyvetall samt vedta påbud om å opprette drosjesentral og godkjenne vedtekter for disse. Forskrift om yrkestransport innenlands med motorvogn og fartøy (yrkestransportforskriften) av nr Bestemme antallet drosjesentraler i fylket, og godkjenne vedtekter for disse. 47 Stasjoneringssted. 48 Taklykter, tilleggsutstyr. 4. OPPLÆRINGSUTVALGET 4.1 Saksområder Opplæringsutvalget behandler saker innenfor følgende områder: utdanning og kompetanse samarbeid nasjonalt og internasjonalt om saker innenfor utvalgets virkeområde 4.2 Økonomiske fullmakter Disponere investeringsmidler til kvalitetsforbedrende tiltak, tilrettelegging av skolebygg for elever med nedsatt funksjonsevne, og tilrettelegging av arbeidsplasser for lærere (skolebruksplanen). Disponere tilskuddsmidler for sitt fagområde. Side 11 av 79 51

52 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune 4.3 Fullmakter etter særlov: Lov om voksenopplæring (voksenopplæringsloven) av nr Fordeling av tilskudd som fylkeskommunene kan gi studieforbundene etter fylkeskommunale planer. 5. ADMINISTRASJONS- OG LØNNSUTVALGET 1 Valg og sammensetning 1. Administrasjonsutvalget består av: fem medlemmer med varamedlemmer valgt av fylkestinget blant fylkesutvalgets medlemmer eller varamedlemmer. to medlemmer med varamedlemmer utpekt av de ansattes organisasjoner 2. De ansattes representanter er medlemmer av administrasjonsutvalget med de samme rettigheter og plikter som de folkevalgte medlemmene. 3. Fylkeskommunalt ansatte bør ikke velges som arbeidsgiverrepresentanter. 4. Fylkestinget velger leder og nestleder blant de folkevalgte. Dersom lederen trer endelig ut av utvalget, skal det velges ny leder, selv om det er valgt nestleder. Valg av ny leder foretas av fylkestinget 5. Valget av medlemmer gjelder for den fylkeskommunale valgperiode. Dersom et medlem faller fra eller løses fra vervet, velges et nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Har valget skjedd ved forholdstallsvalg, skal supplering skje fra den samme gruppen som står bak det medlemmet som fratrer. Suppleringsvalg foretas av fylkestinget. 2 Arbeidsområde 1. Administrasjonsutvalget utgjør det lovbestemte partssammensatte utvalget som er beskrevet i kommuneloven Utvalget behandler saker som vedrører fylkeskommunen som arbeidsgiver og de ansatte. 2. Administrasjonsutvalget skal også: arbeide for å fremme likestilling og hindre diskriminering på alle områder i fylkeskommunen avgi uttalelse og være rådgivende organ i saker som har betydning for likestillingsspørsmål, jf. likestillings- og diskrimineringsloven 3. Administrasjonsutvalget som lønnsutvalg har lønnsfastsettende myndighet. 3 Avgjørelsesmyndighet 1. Administrasjonsutvalget vedtar: planer og strategier på arbeidsgiverområdet arbeidsreglement og andre reglementer vedrørende arbeidsforhold retningslinjer for registrering av personopplysninger planer og retningslinjer for bruk av informasjonsteknologi overordnede organisasjons- og bemanningsplaner. Med overordnet menes i denne sammenheng endring i avdelingsstruktur i sentraladministrasjonen. Side 12 av 79 52

53 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune 2. Administrasjonsutvalget avgjør: tvistespørsmål om tolkning og praktisering av lokale avtaler, reglementer og andre bestemmelser som angår arbeidstakerens ansettelses- og arbeidsvilkår andre saker som fremlegges for utvalget til avgjørelse av overordnede politiske organer eller fylkesrådmannen 4 Uttalerett 1. Administrasjonsutvalget gir uttalelse om: reglement for delegering av myndighet til fylkesrådmannen innen sitt område ansettelse av fylkesrådmann andre saker som framlegges for utvalget til uttalelse av overordnede politiske organer eller fylkesrådmannen 2. Administrasjonsutvalget gir uttalelse til fylkestinget i saker som gjelder planlegging eller endring av struktur i tjenestetilbudet innenfor eget område. Sakene kan fremmes på eget initiativ eller etter oppdrag fra fylkestinget 5 Lønnsutvalg 1. De folkevalgte medlemmene i administrasjonsutvalget utgjør fylkeskommunens lønnsutvalg. 2. Lønnsutvalget avgjør: om forslag til sentrale tariff- og hovedavtaler skal godkjennes eller forkastes fylkeskommunens lønnspolitikk ved å fastlegge strategi og retningslinjer for lønnsfastsettelse- herunder lokale lønnsforhandlinger og drøftinger, samt ved å godkjenne protokoller fra slike forhandlinger avlønning i saker som framlegges for utvalget til avgjørelse av overordnede politiske organer eller fylkesrådmannen rammer/retningslinjer for lønnsfastsettelse og lønnsforhandlinger i fylkeskommunale foretak. Ved lokale forhandlinger dekkes eventuelle merutgifter ved lønnsfastsettelse fra foretakets eget budsjett innenfor budsjettåret 3. Lønnsutvalget behandler og avgjør lokale tariffavtaler og andre avtaler knyttet til bonus, provisjon og eventuelt andre godtgjørelser for ansatte i fylkeskommunen. 4. Flertallsvedtak i lønnsutvalget kan ikke ankes videre av et mindretall i møtet. 5. Særskilte bestemmelser for Tannhelse Rogaland FKF fremgår av foretakets vedtekter. 6 Møtene 1. Administrasjonsutvalget holder møter etter en oppsatt plan, når lederen finner det påkrevd, eller når en tredel av medlemmene krever det. 2. Møteinnkalling med saksliste og saksframlegg skal sendes ut minst åtte dager før møtedagen. I saker hvor administrasjonsutvalget har rådgivende funksjon overfor overordnet organ, kan dette fravikes. Saksdokumentene skal sendes til medlemmer og varamedlemmer, samt kontroll- og kvalitetsutvalget og alle med møterett. 3. Møter i administrasjonsutvalget holdes for åpne dører. Unntak er taushetsbelagte saker, personalsaker og saker der personvernhensyn tilsier det. Side 13 av 79 53

54 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune 4. Møtene gjøres kjent på høvelig måte. Sakslistene skal være offentlige og saksdokumenter som ikke er unntatt fra offentlighet skal være tilgjengelige for allmennheten. Saksliste for saker som er unntatt offentlighet skal anonymiseres. 5. Utvalgets leder er møteleder. Ved forfall fungerer utvalgets nestleder som møteleder. Dersom også nestlederen har forfall, velges det av og blant utvalgets medlemmer en møteleder, det medlem er valgt som har fått flest stemmer. Hvis flere får samme stemmetall, avgjøres valget ved loddtrekning. 6. Utvalget treffer ordinært sine avgjørelser i møte. Ved fjernmøter gjelder egne bestemmelser, jf. kommuneloven Utvalget er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. Vedtak fattes med alminnelig flertall. De møtende har plikt til å avgi stemme. Ved valg og ansettelser er det adgang til å stemme blankt. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende unntatt for flertallsvalg, hvor reglene i kommunelovens 7-8 får tilsvarende anvendelse. 8. Det skal føres protokoll som undertegnes av leder og sekretær. Protokollen skal gi opplysninger om hvilke medlemmer og tjenestemenn som er tilstede. Videre skal utvalgets vedtak i hver sak refereres nøyaktig, eventuelt med henvisning til skriftlig innstilling. Har noen stemt mot vedtaket, skal dette oppgis, og det skal også gis opplysninger om hvilke løsninger de dissenterende medlemmer gikk inn for. Forutsetning for stemmegivning har man krav på å få tilført møteboken. 9. Av protokollen, eller av vedlegg som protokollen viser til, skal videre framgå fylkesrådmannens innstilling. 10. I saker som kan påklages og der det etter loven er pliktig å begrunne utvalgets vedtak, skal dette gjøres. 11. Utskrift av protokollen sendes utvalgets medlemmer og varamedlemmer, andre med møterett, kontroll- og kvalitetsutvalget og til fylkeshovedtillitsvalgte. 12. I saker hvor administrasjonsutvalget har avgjørelsesmyndighet, kan et mindretall av medlemmene, fylkesordfører og/eller fylkesrådmann kreve et vedtak gjort i utvalget brakt inn for fylkesutvalget til avgjørelse. Mindretallsanke må framsettes før møtets slutt og protokolleres. Adgangen til å fremsette mindretallsanke gjelder ikke for enkeltvedtak. 7 Deltakere i møtene 1. I møtene deltar utvalgets medlemmer - eventuelt varamedlemmer som møter for disse. 2. Fylkesordfører har møte- tale- og forslagsrett, jf. koml For øvrig vises til kommunelovens Fylkesrådmannen har møte- og talerett, jf. koml Fylkesrådmannen innkaller for øvrig de fra administrasjonen eller andre, som han måtte finne nødvendig eller ønskelig for saksbehandlingen. 8 Arbeidsmåte Side 14 av 79 54

55 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune 1. Administrasjonsutvalget kan, når det anses nødvendig, foreslå oppnevning av fagkyndig ad hoc-utvalg eller utredningsutvalg. Møter i slike utvalg skal skje etter skriftlig innkalling og det skal føres frammøteprotokoll. Administrasjonsutvalget kan videre blant sine medlemmer oppnevne utvalg til å utrede spesielle spørsmål innenfor sitt saksområde. 2. Administrasjonsutvalget og øvrige utvalg innenfor administrasjonsutvalgets arbeidsområde, kan innkalle medlemmer av andre fylkeskommunale utvalg, styrer og råd til møter og konferanser. 3. Administrasjonsutvalget skal i sin virksomhet sørge for nødvendig samarbeid mellom fylkeskommunale instanser og statlige og kommunale organ innenfor sitt ansvarsfelt. Utvalget foretar befaringer i den grad den finner dette nødvendig, og innenfor budsjettets rammer. 9 Delegasjon av myndighet 1. Fylkesrådmannen får fullmakt i sommerferien til å avgjøre saker som ikke er av prinsipiell betydning. Dette gjøres i samråd med leder eller nestleder av administrasjonsutvalget. Melding om vedtak fattet i henhold til dette punkt forutsettes forelagt administrasjonsutvalget. 10 Sekretariat Fylkesrådmannen har innstillingsrett og er sekretær for utvalget. 11 Godtgjørelse til medlemmene Godtgjørelse til administrasjonsutvalgets medlemmer tilstås etter de til enhver tid gjeldende bestemmelser, jf. kommunelovens 8-4, samt reglement vedtatt av fylkestinget. 12 Taushetsplikt Alle som er til stede i administrasjonsutvalgets møter har taushetsplikt etter forvaltningslovens regler og etter strengere regler som måtte gjelde i annen lovgiving innen utvalgets saksområde. Det samme gjelder medlemmer, varamedlemmer og tjenestemenn som ikke er til stede i møtet, men som har tilgang til dokumenter eller andre opplysninger fra møtet. 6. REGLEMENT FOR KONTROLL- OG KVALITETSUTVALGET Lov av nr. 83 om kommuner og fylkeskommuner (Kommuneloven) med tillegg av Forskrift om kontrollutvalg og revisjon, fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet den 17. juni 2019 nr. 94, gjelder i sin helhet. 1 Kontroll- og kvalitetsutvalgets arbeidsområde og virkemåte Kontroll- og kvalitetsutvalget skal føre løpende kontroll med den fylkeskommunale forvaltningen på vegne av fylkestinget, herunder se til at fylkeskommunen har en forsvarlig revisjonsordning. Utvalget skal gjennom sitt arbeid bidra til at innbyggerne og andre interessenter har tillit til Rogaland fylkeskommune, og at fylkeskommunen leverer sine tjenester og utøver sin myndighet effektivt og målrettet i samsvar med lov, forskrifter og andre bestemmelser i tillegg til fylkestingets forutsetninger og vedtak. Side 15 av 79 55

56 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune Kontroll- og kvalitetsutvalget skal fremstå som et kompetent, uavhengig, objektivt og synlig organ med høy integritet. Kontroll- og kvalitetsutvalget kan ikke overprøve politiske prioriteringer som er foretatt av fylkeskommunens folkevalgte organer. 2 Valg og sammensetning Utvalget består av fem medlemmer med varamedlemmer. Fylkestinget velger selv en leder, en nestleder og øvrige medlemmer og varamedlemmer til utvalget. Minst ett av medlemmene skal velges blant fylkestingets medlemmer. Utvalgets leder skal være medlem av fylkestinget. Lederen kan ikke være medlem av samme parti eller tilhøre samme gruppe som fylkesordføreren. Lederen bør velges fra det største mindretallspartiet. Kontroll- og kvalitetsutvalget skal velges som første utvalg etter valg av fylkesutvalg, fylkesordfører og fylkesvaraordfører. Utvalgets leder har møte- og talerett i fylkestinget når utvalgets saker behandles. Lederen kan la ett av de andre medlemmene i utvalget utøve denne retten på sine vegne. Fylkestinget kan når som helst velge medlemmer til utvalget på nytt. Hvis ett eller flere medlemmer av utvalget skal skiftes ut, skal alle medlemmene velges på nytt. 3 Møter og saksbehandling Kontroll- og kvalitetsutvalget avholder møter etter oppsatt plan, når lederen finner det påkrevd eller når minst en tredel av medlemmene krever det. Utvalgsleder setter opp saksliste. Møteinnkallingen skal inneholde tid og sted for møtet og oversikt over saker som skal behandles samt saksdokumenter. Innkalling og saksdokumenter sendes til / gjøres kjent for utvalgets medlemmer og varamedlemmer med kopi til fylkesordfører, revisor og fylkesrådmann. Innkalling skal skje med passende varsel, som regel ikke under syv dager. Kontrollog kvalitetsutvalgets sekretariat sørger for innkalling og publisering av saksdokumenter. Innkalling og saksdokumenter legges ut på fylkeskommunens hjemmeside. Møtene holdes for åpne dører, med mindre annet følger av kommuneloven Utvalgets leder er møteleder. Ved forfall fungerer nestleder som møteleder. Har begge forfall, velges en særskilt møteleder ved flertallsvalg. Utvalget behandler ordinært saker og treffer vedtak i møte. Ellers vises det til kommunelovens 11-7 om fjernmøter. Utvalget kan bare treffe vedtak hvis minst halvparten av medlemmene har vært til stede under forhandlingene og avgitt stemme i vedkommende sak. Vedtak treffes med alminnelig flertall av de stemmer som avgis. Ved stemmelikhet i andre saker enn valg er møteleders stemme avgjørende. Utvalget kan treffe vedtak i sak som ikke er oppført på sakslisten, hvis ikke møteleder eller en tredel av de møtende medlemmer motsetter seg dette. Det skal føres møtebok som undertegnes av møteleder og sekretær. Utkast til møtebok sendes utvalgsmedlemmene på e-post for eventuelle korrigeringer før den Side 16 av 79 56

57 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune undertegnes. Møteboken skal godkjennes av utvalget i nærmest påfølgende møte. Melding om vedtak i enkeltsaker (saksprotokoll) sendes til rett instans etter møte. Kontroll- og kvalitetsutvalgets sekretariat sørger for saksutredning og gir innstilling til vedtak. Kontroll- og kvalitetsutvalget, eventuelt kontrollsjefen, kan i enkelte tilfeller be andre om utredninger. Den som er inhabil etter kommuneloven 11-10, eller som blir fritatt av personlige grunner etter 11-11, tar ikke del i behandlingen av vedkommende sak. Kontroll- og kvalitetsutvalget har taushetsplikt i henhold til forvaltningsloven 13. Utvalgets medlemmer og varamedlemmer skriver under egen taushetserklæring. Fylkesordfører har møte- og talerett i kontroll- og kvalitetsutvalget, og kan la seg representere ved annet medlem av fylkestinget. Oppdragsansvarlig revisor, eller dennes stedfortreder, har møte- og talerett i kontrollog kvalitetsutvalgets møter. Revisor har rett til å få uttalelsene sine protokollert. Kontroll- og kvalitetsutvalget kan avholde høringer innenfor sitt ansvarsområde. Med høring menes et møte i kontroll- og kvalitetsutvalget der utvalget mottar muntlige forklaringer fra personer som er anmodet om å møte for å få belyst en spesiell sak eller et saksområde. Høringer avvikles etter eget reglement, som er vedlagt dette reglementet. 4 Kontroll- og kvalitetsutvalgets oppgaver Kontroll- og kvalitetsutvalgets oppgaver er gitt i kommunelovens kapittel 23 og i forskrift om kontrollutvalg og revisjon. Ut over de lovfestede oppgavene er det kun fylkestinget som kan pålegge utvalget oppgaver. Særlige oppgaver: 1. Utvalget utarbeider en plan over kontroll- og tilsynsvirksomheten og legger denne frem for fylkestinget. 2. Utvalget utarbeider årsmelding over utvalgets virksomhet og legger denne frem for fylkestinget. 3. Utvalget utarbeider forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet. 4. Utvalget fatter selv vedtak i saker som gjelder studiereiser/befaringer innenlands og utenlands innenfor vedtatt budsjett. 5. Ivareta arbeidsgiveransvaret for ansatte i utvalgets sekretariat. 6. Utvalget behandler rapporter om misligheter. 5 Kontroll- og kvalitetsutvalgets sekretariat Sekretariatsordning Kontroll- og kvalitetsutvalget skal ha sekretariatsbistand som er tilpasset utvalgets behov. Sekretariatet skal ha kompetanse til å bistå kontroll- og kvalitetsutvalget innenfor alle utvalgets funksjonsområder. Sekretariatet skal være uavhengig av Side 17 av 79 57

58 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune fylkeskommunens administrasjon og av de som utfører revisjon for fylkeskommunen. Fylkestinget fastsetter sekretariatsordning for utvalget etter innstilling fra kontroll- og kvalitetsutvalget. Ansettelse Fylkestinget har gitt kontroll- og kvalitetsutvalget fullmakt til å bemanne eget sekretariat. Sekretariatet blir ledet av kontrollsjefen. Kontroll- og kvalitetsutvalget gjør vedtak eller avgir innstilling i saker som gjelder denne stillingen, herunder ansettelse, suspensjon, oppsigelse eller avskjedigelse. Kontroll- og kvalitetsutvalget fastsetter lønn for ansatte i sekretariatet. Kontroll- og kvalitetsutvalget fører forhandlinger om lønn etter hovedtariffavtalens bestemmelser. Kontroll- og kvalitetsutvalget kan godkjenne avtale om midlertidig ansettelse, eventuelt kjøp av sekretariatstjenester, når forhold gjør dette nødvendig for å sikre tilstrekkelig kapasitet i sekretariatet, for eksempel ved langvarig sykefravær i sekretariatet. Sekretariatets oppgaver Kontrollsjefen har ansvar for sekretariatsfunksjonen for kontroll- og kvalitetsutvalget og for at sekretariatets oppgaver blir utført i samsvar med kontrollutvalgets instruksjon. Kontrollsjefen er direkte underlagt kontroll- og kvalitetsutvalget og skal følge de retningslinjer og pålegg som utvalget gir. Sekretariatet skal sørge for at saker som behandles av kontroll- og kvalitetsutvalget er forsvarlig utredet. Sekretariatet avgir innstilling i saker som skal behandles av kontroll- og kvalitetsutvalget. Sekretariatet sørger for møteinnkalling og føring av møtebok fra utvalgets møter. Sekretariatet skal påse at vedtak fattet av kontroll- og kvalitetsutvalget, eventuelt etter behandling i fylkestinget, blir iverksatt. Sekretariatet skal følge opp at saker som gjelder utvalgets oppgaver og ansvar etter lov og forskrift blir ivaretatt og løst på en tilfredsstillende måte. Sekretariatet skal være kontroll- og kvalitetsutvalgets operative apparat og kontaktledd utad, herunder overfor administrasjonen og revisor. Sekretariatet kan ikke utføre revisjonsoppgaver. 6 Endringer. Kontroll- og kvalitetsutvalget kan gjøre mindre endringer i reglementet, eventuelt som følge av endringer i lov eller forskrift. Vedlegg: Reglement for høringer i kontroll- og kvalitetsutvalget. Reglement for høringer i kontroll- og kvalitetsutvalget 1. Virkeområde og formål Side 18 av 79 58

59 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune 1. Kontrollutvalget kan avholde høringer innenfor sitt ansvarsområde. Med høring menes et møte i kontrollutvalget der en mottar muntlige forklaringer fra personer som er anmodet om å møte for å få belyst en spesiell sak eller et saksområde. 2. Formålet med reglementet er å sikre kontrollutvalgets informasjonsbehov i kontrollsaker og en god fremdrift i høringen, samtidig som hensynet til de innkaltes rettssikkerhet ivaretas. 3. Kontrollutvalgets høringer skal avholdes i henhold til dette reglementet. Reglementet skal vedtas av fylkestinget. 2. Forberedelse av høringen 1. Kontrollutvalget kan med vanlig flertall beslutte at det skal avholdes høring i en kontrollsak, og hvem som skal kalles inn for å møte. Høringen skal i utgangspunktet være åpen. Dørene skal lukkes dersom det kommer frem taushetsbelagte opplysninger eller det er tale om en personalsak. 2. Før høringen gjennomfører kontrollutvalget et særskilt saksforberedende møte. Kontrollutvalget bør gjennomgå de problemstillinger som ønskes belyst, med sikte på å gjøre utspørringen mest mulig effektiv. Videre bør det fastsettes en fremdriftsplan for høringen. 3. Under det saksforberedende møtet beslutter kontrollutvalget hvem som skal velges som hovedutspørrer under høringen, jf. 4 tredje ledd. Valget av hovedutspørrer bør skje ut fra hensynet til å få saken allsidig belyst. Dersom kontrollutvalgsleder velges til hovedutspørrer, velger kontrollutvalget ny møteleder og nestleder. 3. Den innkaltes stilling 1. Den som anmodes om å møte til høring, skal varsles i så god tid som mulig. Innkallingen skal angi den eller de saker kontrollutvalget ønsker forklaring om. Kopi av dette reglement skal vedlegges. Det skal videre opplyses at høringen i utgangspunktet skal være åpen, og at det skal tas referat. De som møter skal ha tilgang til kontrollutvalgets saksdokumenter med mindre regler om taushetsplikt tilsier annet. 2. Tjenestemenn kan innkalles direkte for å møte til høring. Fylkesrådmannen skal alltid varsles, og gis adgang til å være til stede. Spørsmål stilles direkte til den innkalte, men fylkesrådmannen skal gis adgang til å supplere forklaringen om ønskelig. 3. Dersom et spørsmål ikke kan besvares uten å røpe opplysninger undergitt taushetsplikt, bør den innkalte gjøre kontrollutvalget oppmerksom på dette. Den innkalte kan anmode kontrollutvalget om å få avgi forklaring helt eller delvis for lukkede dører. Dersom det fremsettes slik anmodning, skal kontrollutvalget avbryte høringen, og behandle spørsmålet i lukket møte. 4. Den innkalte skal ha adgang til å medbringe en bisitter. Den innkalte har rett til å konferere med sin bisitter før svar avgis. Dersom møteleder gir adgang til det, kan bisitteren supplere forklaringen. 4. Gjennomføringen av høringen 1. Møteleder skal innledningsvis orientere om temaet for høringen og de prosedyrer som gjelder. Lederen har ansvaret for å fordele ordet mellom kontrollutvalgsmedlemmene og for at høringen gjennomføres i henhold til dette reglementet. Når møteleder skal stille spørsmål, bør møteledelsen overlates til nestleder eller valgt nestleder. Møtelederen skal påse at spørsmålene holder seg innenfor det tema som er angitt, og at den innkaltes rettssikkerhet ivaretas. Side 19 av 79 59

60 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune 2. Før kontrollutvalget starter sin utspørring skal den innkalte få anledning til å gi en fremstilling av saken innenfor et begrenset tidsrom. Møteleder kan utvide den innkaltes taletid i den grad det anses nødvendig for sakens opplysning. 3. I tillegg til hovedutspørrer kan de andre medlemmene av kontrollutvalget kreve taletid. Denne kan begrenses i tid etter kontrollutvalgets egen beslutning. 4. Høringen innledes med at valgt hovedutspørrer stiller sine spørsmål. Deretter får kontrollutvalgets øvrige medlemmer ordet til spørsmål i den rekkefølge de ber om dette. 5. Møteleder kan åpne for korte og direkte oppfølgende spørsmål fra kontrollutvalgets medlemmer. Slike oppfølgingsspørsmål inngår ikke i eventuelt tilmålt tid etter tredje ledd. 6. Meningsutveksling mellom kontrollutvalgets medlemmer skal ikke finne sted under høringen. Medlemmene skal heller ikke kommentere de svar som avgis, annet enn der dette inngår som en naturlig del av et oppfølgingsspørsmål. Upassende eller fornærmelig atferd eller spørsmål er ikke tillatt. Dette skal påtales av møteleder. 7. Et medlem av kontrollutvalget kan kreve at høringen avbrytes, for at kontrollutvalget skal behandle den videre fremdrift, herunder forslag om at høringen skal avsluttes eller fortsette for lukkede dører. Kontrollutvalget kan bare motta taushetsbelagte opplysninger for lukkede dører. Under en åpen høring må kontrollutvalgets medlemmer ikke gjengi eller vise til opplysninger underlagt lovbestemt taushetsplikt. 8. Det skal ikke voteres eller treffes konklusjoner under høringen. Utvalget avgjør i møte hvordan opplysninger som kom frem under høringen skal følges opp. 9. Det skal føres referat fra høringen. ANDRE RÅD OG UTVALG KLAGENEMNDA 1. Sammensetning Klagenemnda skal ha fem medlemmer, med minst en personlig vararepresentant for hvert medlem. Ved oppnevnelsen av medlemmene og vararepresentantene, bør det vurderes hvorvidt de foreslåtte medlemmer og vararepresentanter har verv eller stilling for øvrig som innebærer at vedkommende ofte kan bli inhabil. Lederen er ansvarlig for innkalling og møteledelse. Klagenemndas medlemmer, varamedlemmer og leder velges av fylkestinget for hele valgperioden. 2. Klagenemndas saksområde Klagenemnda er klageinstans for enkeltvedtak fattet på vegne av fylkeskommunen, med mindre annet følger av lov, bestemmelse i medhold av lov eller vedtak i fylkestinget. Klagenemnda er klageinstans etter 2-3 i lov om tannhelsetjenesten av nr. 54. Øverste klageinstans for klager etter 2-3 er Fylkesmannen. Fylkestinget er klageinstans for enkeltvedtak truffet i fylkesutvalget. Side 20 av 79 60

61 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune Fylkesutvalget er klageinstans for enkeltvedtak truffet av et hovedutvalg, enkeltvedtak truffet av styret for et fylkeskommunalt foretak og ellers når dette er bestemt i fylkestingsvedtak. Vedtak som ikke omfattes av reglene om klage etter forvaltningsloven kan ikke påklages til klagenemnda eller overordnet organ, med mindre annet følger av annen lov, bestemmelse i medhold av lov eller vedtak i fylkestinget. 3. Klagenemndas kompetanse Klagenemnda kan overprøve alle sider av saken, herunder skjønnsutøvelsen; jf. forvaltningslovens 34. Klagenemndas avgjørelse skal begrunnes. Ved dissens bør også mindretallet gi begrunnelse. Klagenemnda skal som hovedregel ikke treffe vedtak som medfører en økonomisk forpliktelse for fylkeskommunen utover vedtatt budsjettramme, med mindre fylkeskommunen er rettslig forpliktet til dette. Finner klagenemnda unntaksvis grunn til å treffe et vedtak som innebærer en økonomisk forpliktelse som nevnt, skal klagenemnda sørge for budsjettmessig dekning for vedtaket før vedtak treffes. Klagenemnda avgjør krav om dekning av sakskostnader etter forvaltningsloven Sekretariat Fylkesadvokaten har sekretariatsfunksjon og forbereder sakene for behandling. 5. Tolkningsregel Ved motstrid mellom dette reglement og bestemmelse i lov eller i medhold av lov til skade for klageren, skal dette reglement tolkes innskrenkende. FYLKESRÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE I ROGALAND 1. Formål Fylkesrådet for funksjonshemmede i Rogaland er opprettet i medhold av kommuneloven 5-12 og forskrift om kommunale og fylkeskommunale råd for eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom (forskrift om medvirkningsordninger). Rådet er et rådgivende organ for fylkeskommunen i saker som angår likestilling og tilrettelegging for funksjonshemmede. Rådet skal bistå Rogaland fylkeskommune i saker hvor det er særlig påkrevet med kunnskap om funksjonshemmedes spesielle behov. Rådet skal bistå Rogaland fylkeskommune i tiltak med funksjonshemmede som en spesiell målgruppe, allmenne tiltak og tjenester som berører funksjonshemmede. 2. Sammensetning Fylkesrådet for funksjonshemmede i Rogaland sammensettes av tre medlemmer fra fylkeskommunens politiske organer og seks medlemmer fra funksjonshemmedes organisasjoner i fylket. Politiske styringsorganer og forvaltningsorganer som ikke er representert i rådet kan innkalles til møtene. Rådet kan velge et arbeidsutvalg. Side 21 av 79 61

62 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune 3. Oppnevning Rådet oppnevnes av fylkestinget. Representantene for funksjonshemmedes organisasjoner oppnevnes etter forslag fra disse. Alle medlemmer oppnevnes med varamedlemmer. Rådet velger selv leder og nestleder blant medlemmene. Rådets funksjonstid følger fylkesvalgsperioden. 4. Rådets arbeid Rådet skal drøfte saker som angår tilrettelegging for funksjonshemmede og likestilling mellom funksjonsfriske og funksjonshemmede på et så tidlig tidspunkt som mulig i saksbehandlingen. Saker som fremmes av fylkesrådmannen til politisk behandling, og som er av betydning for mennesker med nedsatt funksjonsevne, skal sendes rådet så tidlig at rådets innstilling og anbefalinger er kjent for fagutvalgene/nemndene når det gjør sine vedtak eller gir sin innstilling. 5. Sekretariat og økonomi Rådet er administrativt tilknyttet fylkesrådmannen, som stiller nødvendig sekretærhjelp til disposisjon. Stillingen sees i sammenheng med andre oppgaver. Rådet disponerer eget budsjett. Rådet skal hvert år utarbeide melding om rådets virksomhet i året som er gått. Årsmeldingen skal legges frem for fylkestinget som egen sak, jf. forskrift om medvirkningsordninger 2. Medlemmer som ikke møter på vegne av offentlig myndighet, får møte- og reisegodtgjørelse iht. Reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår. Tapt arbeidsgodtgjøring eller utgifter til ledsager, tolk, tilsyn i hjemmet etc. i forbindelse med rådets aktivitet dekkes på samme måte. 6. Møter Fylkesrådet holder møter minst fire ganger i året. For øvrig innkalles rådet eller arbeidsutvalget når minst 1/3 av medlemmene krever det. REGLEMENT FOR ELDRERÅDET I ROGALAND FYLKESKOMMUNE 1. Valg og sammensetning Eldrerådet er opprettet i medhold av kommuneloven 5-12 og forskrift om kommunale og fylkeskommunale råd for eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom (forskrift om medvirkningsordninger). Rådet velges av fylkestinget og fungerer i fylkestingsperioden. Rådet skal ha 7 medlemmer med personlige varamedlemmer. Fylkespensjonistforeninger har rett til å komme med forslag til medlemmer. 4 av medlemmene (2 kvinner og 2 menn) skal være alderspensjonister. 1 av medlemmene skal velges blant fylkestingets medlemmer. Flertallet av medlemmene i eldrerådet skal på valgtidspunktet ha fylt 60 år, jf. koml Side 22 av 79 62

63 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune Rådet bør være sammensatt av medlemmer fra alle regioner i fylket. Varamedlem skal være fra samme region som det ordinære medlemmet. Rådet velger selv leder og nestleder blant alderspensjonistene. 2. Arbeidsområde, oppgaver og myndighet Rådet er et rådgivende organ for fylkeskommunen. Rådet skal ha til behandling alle saker som gjelder eldres levevilkår. Eksempelvis skal alle budsjettframlegg og planer som gjelder eldre fremlegges rådet for uttale. Sakene sendes rådet så tidlig at rådets innstilling/anbefaling er kjent når fylkestinget behandler saken/treffer vedtak. Det samme gjelder for saker der annet folkevalgt organ har myndighet til å avgjøre saken. Rådet kan selv ta opp saker som vedkommer eldre i fylket. 3. Møter Møtet innkalles av leder i samarbeid med sekretariatet for rådet. Rådet skal som hovedregel ha møte i forkant av hovedutvalgsmøtene. Utover dette skal det innkalles til møte når lederen eller minst 3 av medlemmene krever det. Rådet kan bare treffe vedtak når minst halvparten av medlemmene er tilstede og avgir stemme. Vedtak treffes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er leders stemme avgjørende. Det skal føres møteprotokoll fra hvert møte. Protokollen fra rådet skal følge saksdokumentene til de fylkeskommunale organ som tar endelig avgjørelse i saken. 4. Sekretariat Fylkesrådmannen sørger for nødvendig sekretariat for rådet. Sekretariatet har blant annet ansvar for utarbeidelse av saksliste i samarbeid med leder, publisering av saksdokumenter, stille møtesekretær til disposisjon, samt ansvar, i samarbeid med leder, for hvordan sekretariatets arbeidsoppgaver blir lagt opp og utført. Sekretæren ivaretar nødvendige saksbehandlingsoppgaver for rådet. 5. Budsjett for rådet Fylkestinget vedtar budsjett for rådet. Eldrerådet har rett til å uttale seg før fylkestinget vedtar budsjettet. 6. Årsmelding Eldrerådet skal hvert år utarbeide melding om rådets virksomhet i året som er gått. Årsmeldingen skal legges frem for fylkestinget som egen sak, jf. forskrift om medvirkningsordninger 2. VEDTEKTER FOR ROGALAND UNGDOMMENS FYLKESTING 1. Navn, visuell profil, formål og påvirkningsmuligheter Side 23 av 79 63

64 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune a) Rogaland ungdommens fylkesting er opprettet i medhold av kommuneloven 5-12 og forskrift om kommunale og fylkeskommunale råd for eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom (forskrift om medvirkningsordninger). b) Organets navn er Rogaland ungdommens fylkesting (forkortet UFT). UFT velger ungdommens fylkesutvalg (forkortet UFU). UFU er UFT s arbeidsutvalg. c) UFTs logo er et tre (3)-greinet tre på oransje bakgrunn med UFT påskrevet i fonten Nueva Std. i venstre halvdel av logoen. Bokstaven U er påskrevet i oransje utenfor logoen på venstre side, mens bokstavene F og T er påskrevet i hvitt på runddelens oransje bakgrunn. Logoen kan også brukes med bakgrunn i samme blåfarge som fylkesvåpenet. d) UFTs formål er å gi ungdom som er bosatt i Rogaland, reell mulighet til påvirkning i fylkeskommunale saker. UFT skal fremme ungdommens samfunnsengasjement og skape et godt og trygt debattklima rundt saker som angår ungdom i fylket. e) UFT og UFU er rådgivende høringsorganer for Rogaland fylkeskommune, og skal gi ungdommen mulighet til å uttale seg i fylkeskommunale saker som er av stor betydning for ungdom i alle deler av fylket. Politiske saker av interesse for ungdom skal være UFU i hende i god tid før saken skal til endelig behandling. Vedtak / uttalelser fra UFT / UFU skal følge saksdokumentene frem til det fylkeskommunale organet som endelig avgjør saken. UFT / UFU kan også ta opp saker på eget initiativ. f) UFT kan fordele midler etter nærmere bestemmelse fra Rogaland fylkesting, jf. forskrift om medvirkningsorgan 2. g) Rogaland ungdommens fylkesting er målnøytralt. 2. Representanter a) Rogaland ungdommens fylkesting skal bestå av - ungdommens fylkesordfører og ungdommens fylkesvaraordfører - én (1) representant fra hver av kommunene i Rogaland - én (1) ekstra møtende representant for hver av de tre (3) mest folkerike kommunene i fylket. Det er første vara fra den kommunen hhv ungdommens fylkesordfører og fylkesvaraordfører representerer, som rykker opp og blir kommunens ordinære representant. Dersom ungdommens fylkesordfører eller ungdommens fylkesvaraordfører kommer fra en av de tre største kommunene, blir det derimot ikke opprykk av vara siden de tre største kommunene allerede har en ekstra representant. Alle representantene har generell møteplikt med tale-, forslags- og stemmerett. b) Representantene velges av Rogaland fylkesting, jf. kommuneloven Ungdommens fylkesting innstiller til Rogaland fylkesting på bakgrunn av forslag fra lokalt ungdomsråd eller ungdommens kommunestyre. Representantene trenger imidlertid ikke være medlem av disse. Side 24 av 79 64

65 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune I kommuner som ikke har slike organer, kan det foreslås representanter fra elevråd eller ungdomsorganisasjon. Hver kommune i Rogaland skal foreslå to (2) vararepresentanter for kommunens representant. Disse møter i prioritert rekkefølge i representantens fravær. Én vararepresentant fra hver kommune inviteres til møtene og gis tale- og forslagsrett, men har ikke møteplikt. Vararepresentanter får derfor ingen økonomisk kompensasjon for utgifter knyttet til oppmøte, med mindre disse ikke møter i en representants fravær. c) Representantene skal iht. kommuneloven 5-12 på valgtidspunktet ikke ha fylt 19 år. Nedre aldersgrense er 10. klasse. d) Valget gjelder for én (1) periode, altså ca. ett (1) år. e) Ungdommens fylkesting er partipolitisk uavhengig. Representantene representerer unge i sin kommune og må uttale seg og votere deretter. f) Representantene får dekket utgifter iht.- Reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår kap , (reise, kost, overnatting, ledsager) og kap (tapt inntekt). g) Representantene tilbys å låne ipad i samsvar med reglene i Reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår kap , siste setning. 3. Ungdommens fylkesordfører- og fylkesvaraordfører a) Ungdommens fylkesting velger selv (jf. 3 i forskrift om medvirkningsordninger), etter innstilling fra valgkomiteen, ungdommens fylkesordfører (UFO) og -varaordfører (UFVO). Valget gjøres på høstmøtet. b) Ungdommens fylkesordfører, eller -varaordfører i fylkesordførerens fravær, leder møtene i både ungdommens fylkesting og ungdommens fylkesutvalg. c) Ungdommens fylkesordfører eller -varaordfører må være til stede på hvert møte i UFT og UFU. d) Ved stemmelikhet har ungdommens fylkesordfører, eller varaordfører i fylkesordføreres fravær, dobbeltstemme. e) Ungdommens fylkesordfører og -varaordfører utgår fra ungdommens fylkesting, og representerer dermed ikke sine respektive kommuner, men ungdommens fylkesting som helhet (jf. pkt. 2a). 4. Ungdommens fylkesutvalg a) UFT velger årlig, etter innstilling fra valgkomitéen, totalt ni (9) engasjerte medlemmer og to (2) varamedlemmer til UFU: - Én (1) ungdommens fylkesordfører - Én (1) ungdommens fylkesvaraordfører - Syv (7) medlemmer - To (2) varamedlemmer Side 25 av 79 65

66 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune De som velges til UFU må være medlem i UFT. Hvert kjønn skal være representer med minimum fire (4), og det skal være god geografisk spredning innad i utvalget. b) UFU er UFTs arbeidsutvalg. c) UFU kan vedta uttalelser på vegne av UFT. 5. Møter og samlinger a) Ungdommens fylkesting avholder møte fire (4) ganger i året. Konstituerende møte med nyvalg finner sted på siste møte i kalenderåret. b) Ungdommens fylkesutvalg holder møter inntil åtte (8) ganger pr. året. c) Innkalling til ordinært møte i ungdommens fylkesting skal gjøres kjent minst to (2) måneder i forkant. d) Ungdommens fylkesting kan kalle inn til ekstraordinære møter dersom: - ungdommens fylkesutvalg finner det strengt nødvendig, eller - tre fjerdedeler (¾) av representantene uttrykkelig ønsker det e) Innkalling til ekstraordinært møte i ungdommens fylkesting skal gjøres kjent senest én (1) måned før møtet. f) Gjeldende vedtekter, forslag til dagsorden, regnskap, årsmelding og øvrige saksdokumenter skal være utsendt til representantene senest ti (10) dager før møter i ungdommens fylkesting. g) Ungdommens fylkesutvalg innstiller i forkant av møtene i ungdommens fylkesting på følgende saker: - Forretningsorden - Protokollunderskrivere - Redaksjonskomité - Tellekorps - Valgkomité (kun ved høstmøte) h) Alle arrangement i regi av UFT / UFU er rusfrie. 6. Årsmelding Det skal i slutten av hver periode utarbeides en årsmelding som legges frem på høstmøtet i UFT og for Rogaland fylkesting, jf. forskrift om medvirkningsordninger 3. YRKESOPPLÆRINGSNEMNDA 1. Oppnevning og utvalg Side 26 av 79 66

67 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune Fylkeskommunen oppnevner yrkesopplæringsnemnda med oppgaver etter lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) av nr. 61. Yrkesopplæringsnemndas arbeidsoppgaver er gitt i opplæringslova 4-3, 4-8, 12-3 og Sammensetning Nemnda skal ha medlemmer med personlige varamedlemmer som til sammen har bred innsikt i hele fag- og yrkesopplæringen og i nærings- og sysselsettingsspørsmål. Partene i arbeidslivet skal ha flertall i nemnda og minst én representant skal oppnevnes etter forslag fra organisasjoner som representerer elever, lærlinger og lærekandidater. Nemnda velger selv leder og nestleder, jf. opplæringslova Kommuneloven 7-2 gjelder ikke for oppnevning av medlemmer til yrkesopplæringsnemnda. 1.2 Funksjonstid Funksjonstida til nemnda er den samme som for fylkestinget. Lærlingerepresentanten oppnevnes for to år om gangen. 1.3 Saksforberedelse Fylkesrådmannen forbereder sakene nemnda skal behandle. 1.4 Delegering Yrkesopplæringsnemnda kan gi fylkesrådmannen fullmakt til å gjøre den yrkesfaglige vurderingen av bedrifter, eller til å utføre andre oppgaver som etter lov og forskrift er lagt til yrkesopplæringsnemnda, jf. opplæringslova Yrkesutvalg Nemnda skal oppnevne et rådgivende yrkesutvalg for hvert fag eller fagområde, eller benytte prøvenemnda som yrkesutvalg. Departementet kan gi forskrifter om sammensettingen av og virksomheten til yrkesutvalget. 2. Yrkesopplæringsnemndas ansvarsområde og arbeidsoppgaver Jf og forskriften kapittel 11. Yrkesopplæringsnemnda skal i form av vedtak uttale seg i saker som fylkeskommunen etter opplæringslova 4-8 er pliktige til å legge fram for nemnda. Dette gjelder blant annet saker om: godkjenning av lærebedrifter jf. 4-3, jf. forskriften 11-1 tap av godkjenning jf. forskriften 11-5 fylkeskommunens system for fag- og yrkesopplæring Ved godkjenning og tap av godkjenning for lærebedrifter, skal fylkeskommunen legge avgjørende vekt på nemndas faglige vurdering. For å utvikle og sikre kvaliteten på fag- og yrkesopplæringen skal yrkesopplæringsnemnda fremme forslag til organisering, arbeidsmåter og strategier vurdere og uttale seg om rutiner i fylkeskommunen vurdere hvordan partene i arbeidslivet skal bidra til kvalitetsutvikling og sikring vurdere hvordan samhandling mellom skoler og lærebedrifter kan forbedres vurdere hvordan kompetanseutvikling kan sikres Side 27 av 79 67

68 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune arbeide for best mulig dimensjonering av videregående opplæring og gi råd om tiltak arbeide for best mulig rådgivning og foreslå tiltak gi råd om samhandling mellom skoler og bedrifter for å medvirke til regional utvikling Myndighet etter følgende paragrafer i opplæringsloven delegeres til yrkesopplæringsnemnda: 4-3 Godkjenning av lærebedrifter 4-6 Enkeltvedtak knyttet til endring av kontraktsforhold, heving, avslutting eventuelt videreføring av kontraktsforhold hvor partene (lærling lærebedrift) er uenige om kontraktsforholdet 4-8 Oppnevning av prøvenemnder og yrkesutvalg INNTAKSNEMNDA 1. Sammensetning Inntaksnemnda skal ha fem medlemmer, med minst en personlig vararepresentant for hvert medlem. Inntaksnemndas medlemmer velges av fylkestinget for fylkestingets valgperiode. Fylkestinget velger nemndas leder. 2. Saksbehandling Leder er ansvarlig for innkalling og møteledelse. For øvrig gjelder saksbehandlingsreglene som følger av lov og eventuelle forskrifter. 3. Ansvarsområde/myndighet Nemnda har myndighet til å fatte vedtak om justering av klasser i henhold til vedtatt tilbudsstruktur basert på anbefalinger fra fylkesrådmannen. Om en ser at et utdanningsprogram står i fare for å bli nedlagt ved en skole, når søkertallene er kjent i mars, legges det fram en sak for fylkestinget. Fylkestinget tar stilling til om tilbudet ved skolen skal legges ned eller opprettholdes. Videre har nemnda myndighet til å nedlegge klasser basert på anbefaling av fylkesrådmannen hvor oppfyllingsgrad er lavere enn 70%. Utover dette kan nemnda vedta justeringer som er basert på anbefalinger fra fylkesrådmannen når dette er nødvendig på bakgrunn av søkingen og antall søkere med opplæringsrett som står uten tilbud. I dette ligger også myndighet til å opprette klasser. Dersom justeringene går utover vedtatt ramme i tilbudsstrukturen, må endringene tas videre i revidert budsjett. 4. Sekretariat Fylkesrådmannen v/opplæringsavdelingen har sekretariatsfunksjonen for nemnda. Sekretariatet forbereder blant annet alle saker for nemnda. Fylkesrådmannen skal møte fast i inntaksnemndas møter. Side 28 av 79 68

69 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune DEL 3 FORRETNINGSORDEN FOR FOLKEVALGTE ORGANER FORRETNINGSORDEN FOR FYLKESTINGET 1 Valg og sammensetning 1. Rammene for fylkestingets virksomhet fremgår av kommunelovens Fylkestinget består av 47 medlemmer med varamedlemmer, som velges av fylkets stemmeberettigede innbyggere etter regler fastsatt ved lov. 3. Opprykk og nyvalg foregår i samsvar med kommunelovens Ansvar og myndighet Ansvar og myndighet fremgår av kommunelovens 5-3, samt fylkeskommunens interne reglement for fordeling av ansvar og myndighet. 3 Innkalling og varsel Fylkestinget avholder møter etter en oppsatt plan, når fylkesordfører finner det påkrevd, eller når minst en tredel av medlemmene krever det, jf. kommunelovens Møteinnkallingen gjøres kjent for fylkestingets medlemmer, varamedlemmer og andre med møterett, og skal inneholde tid og sted for møtet, oversikt over de saker som skal behandles og opplysninger om hvor saksdokumentene er lagt ut. Innkalling skjer med passende varsel, senest åtte dager før møtet. Møtet kunngjøres på den måte som fylkestinget bestemmer, også hvis det antas at møtet vil bli helt eller delvis lukket etter kommunelovens Økonomiplan og årsbudsjett legges ut til alminnelig ettersyn fjorten dager før de behandles i fylkestinget. Fylkestingsgrupper som ikke er representert i fylkesutvalget, og følgelig ikke får presentert sitt eventuelle budsjettforslag der, får hvis ønskelig publisert dette sammen med øvrige dokumenter til fylkestingets møte. 4 Møteplikt. Forfall. Innkalling av varamedlemmer Medlemmer av folkevalgt organ har iht. kommunelovens 8-1 plikt til å delta i organets møter, med mindre det foreligger gyldig forfall. Forfall meldes fylkesordfører v/ utvalgssekretariatet, så snart vedkommende blir kjent med at han/hun ikke kan møte, med opplysning om forfallsgrunn. Varamedlemmer innkalles av utvalgssekretariatet i den rekkefølge de er valgt. Må et medlem søke møteleder om permisjon under møtet, skal krav om gyldig forfall gjelde på samme måte. Dersom et medlem har gyldig forfall, men kommer tilbake under behandlingen av en sak, skal partiet skifte medlem umiddelbart. Dette gjelder også under pågående saker. 5 Deltakere i møtene I møtene deltar fylkestingets medlemmer, eller varamedlemmer som møter for disse. Fylkesrådmannen har møte- og talerett, jf. kommuneloven Fylkesordfører, eller stedfortreder, har møte-, tale- og forslagsrett, jf. kommuneloven 6-1. Side 29 av 79 69

70 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune 6 Åpne møter. Publikums adgang til møtene Fylkestingets møter holdes for åpne dører, med mindre annet følger av kommunelovens Organet kan vedta at debatt om lukking av møtet skal holdes i lukket møte, men avstemning om eventuell lukking skal holdes i åpent møte. Fylkesordfører/møteleder skal sørge for å opprettholde god orden i fylkestingets møtesal med tilstøtende rom og galleri, og skal påse at talerne ikke blir avbrutt eller forstyrret fra noen kant. Hvis tilhørerne ved meningsytringer eller på annen måte forstyrrer forhandlingene eller for øvrig opptrer slik at det strider mot god orden, kan fylkesordfører/møteleder vise vedkommende tilhører ut eller la tilhørerplassene rømme. Dokumenter, tegninger, plakater eller liknende må ikke være anbrakt, anbringes eller deles ut i fylkestingets møtesal og tilstøtende rom uten fylkesordførers/møteleders, eller i tilfelle fylkestingets, samtykke. 7 Møteledelse Fylkesordfører eller varaordfører leder fylkestingets møter. Dersom begge disse har forfall, velges av og blant fylkestingets medlemmer en settefylkesordfører. Hvis flere - etter omvalg etter kommunelovens får samme stemmetall, avgjøres valget ved loddtrekning. 8 Åpning av møtet Ved åpning av møte blir medlemmene ropt opp eller registrert på den måte fylkesordfører/møteleder finner mest hensiktsmessig. Er det lovbestemte antall til stede, erklæres møtet for satt. 9 Inhabilitet Den som er inhabil etter kommunelovens eller som blir fritatt av personlige grunner etter 11-11, tar ikke del i behandlingen av vedkommende sak. Dersom medlemmet, evt. innkalt varamedlem, kjenner til forhold som har betydning for egen habilitet i saker som skal behandles, eller dersom det er tvil om det foreligger inhabilitet, skal vedkommende varsle fylkesordfører v/ utvalgssekretariatet så tidlig som mulig slik at det er mulig å innhente en juridisk vurdering før møtet settes. Jf. fvl. 8 tredje ledd. Inhabilitet bør behandles først i møtet. 10 Rekkefølge og form for behandling av sakene Sakene behandles i den rekkefølge som fremgår av innkallingen, hvis ikke fylkestinget vedtar annet. Fylkestinget kan vedta å utsette behandlingen av en sak. Det kan også treffes vedtak i sak som ikke er oppført på saklisten hvis ikke fylkesordfører/møteleder eller en tredel av de møtende motsetter seg dette. Fylkesordfører/møteleder refererer sakene ved møtets begynnelse og viser til den innstilling som foreligger. Er det kommet nye dokumenter i saken etter at innstillingen er avgitt, skal disse refereres. Fylkesordfører/møteleder spør deretter om noen Side 30 av 79 70

71 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune forlanger ordet i saken. Ber flere om ordet samtidig, bestemmer fylkesordfører/møteleder rekkefølgen. 11 Ordning av debatten Taleren skal rette sine ord til fylkesordfører/møteleder og skal holde seg nøye til den sak eller til den del av saken som debatten gjelder. Taleren skal ikke avbrytes med mindre det skjer for å opprettholde de bestemmelser som er gitt i reglementet, eller for å rette misforståelser. Fornærmende eller uhøvelig språkbruk overfor forsamlingen eller andre må ikke finne sted. Fylkesordfører/møteleder påser at dette overholdes, og kan frata taleren ordet eller ved avstemning la organet avgjøre om vedkommende skal stenges ute fra møtet dersom reglementet ikke overholdes. Bifalls- eller mishagsytringer er ikke tillatt. Vil fylkesordfører ta del i debatten, overtar fylkesvaraordfører, eventuelt setteordfører, ledelsen av forhandlingene. 12 Avgrensing og avslutning av debatten. Replikkordskiftet Før behandlingen av en sak er påbegynt, og under debatten, kan fylkestinget etter forslag fra fylkesordfører/møteleder vedta at taletiden skal avgrenses. Dette gjelder så vel for innlegg som for replikker. I regelen kan et medlem ikke ha mer enn to innlegg i en sak. 13 Forslag Bare fylkestingets medlemmer og varamedlemmer som deltar i møtet, kan sette frem forslag. Forslag skal leveres skriftlig. Fylkesordfører refererer forslaget. Når det gjelder forslag som blir vedtatt sendt fylkesutvalget, skal fylkestinget i alminnelighet underrettes om resultatet av den videre behandling av forslaget i fylkeskommunen. Det er tillatt å fremme oversendelsesforslag til annet folkevalgt organ eller administrasjonen. Det voteres over hvorvidt forslaget skal oversendes eller ikke. 14 Forberedelse til avstemning Når debatten er slutt, tas saken opp til avstemning. Etter at saken er tatt opp til avstemning, må det ikke være mer debatt eller settes fram forslag i vedkommende sak. Bare de medlemmer og varamedlemmer som har inntatt sine plasser når saken tas opp til avstemning, har rett til å stemme. De kan ikke forlate sine plasser under avstemningen, og de plikter å stemme, jf. kommunelovens 8-1. Ved valg og vedtak om ansettelse er det adgang til å stemme blankt, jf. kommunelovens 8-1. Fylkestinget avgjør avstemningsordningen etter forslag fra fylkesordfører/møteleder. Er en sak oppdelt eller det foreligger flere forslag til avstemning, setter fylkesordfører/ møteleder fram forslag om rekkefølgen for avstemningen eller om alternativ stemmegivning. Det skal være anledning til å gi utrykk for så vel prinsipale som subsidiære standpunkter under avstemninger. Fylkesordfører/møteleder kan foreslå at det foretas prøveavstemning, som ikke er bindende for endelig avstemning i en sak. Blir avstemningen oppdelt, bør det i Side 31 av 79 71

72 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune alminnelighet stemmes foreløpig over hvert enkelt punkt, og deretter - i tilfelle også her etter prøveavstemning - over den hele innstilling til slutt. Ved debatt om forslag til avstemningsordning påses nøye at talerne utelukkende holder seg til avstemningsspørsmålet. Forslagene avgjøres ved alminnelig stemmeflertall. 15 Stemmemåten Avstemning kan gjennomføres på følgende måter: a. Ved stilltiende godkjenning, når ingen uttaler seg mot forslag fremsatt av fylkesordfører med spørsmål om noen stemmer mot. b. Ved at fylkesordfører oppfordrer medlemmene til å avgi stemmetegn. Når fylkesordfører bestemmer det, eller et medlem krever det, holdes kontraprøve. c. Fylkestinget kan selv beslutte alternative avstemningsmåter. 16 Vedtaksførhet. Stemmeplikt. Avstemning Gyldig avgjørelse kan bare treffes når minst halvparten (konstituerende møte: to tredeler) av medlemmene avgir stemme i vedkommende sak, jf. kommuneloven Vedtak fattes med alminnelig flertall av de stemmer som avgis hvis ikke annet følger av kommuneloven. Ved stemmelikhet i andre saker enn valg (loddtrekning) er møteleders stemme avgjørende. Ved behandling av økonomiplan og årsbudsjett, og ved flertallsvalg og ansettelser, gjelder egen avstemningsmåte (kfr. kommunelovens 11-9 og 7-8). De møtende har plikt til å avgi stemme. Ved valg og ansettelser er det adgang til å stemme blankt. Forutsetning for stemmegivning har man krav på å få tilført møteboken. 17 Lovlighetskontroll Tre eller flere medlemmer av fylkestinget kan sammen bringe avgjørelse truffet av folkevalgt organ eller den fylkeskommunale administrasjon inn for departementet til kontroll av avgjørelsens lovlighet. Vedrørende framgangsmåte og behandling vises til kommunelovens Interpellasjoner Utenfor de saker som med innstilling er forelagt fylkestinget, kan hvert medlem av fylkestinget stille interpellasjoner til fylkesordfører. Interpellasjoner til fylkestinget må skriftlig meddeles fylkesordfører innen ti virkedager før møtet. Fylkesordførers sekretariat gjør interpellasjonen kjent for medlemmene og varamedlemmene i forkant av møtet. Fylkesordfører/møteleder skal straks referere interpellasjonen ved møtets åpning. Forslag som fremmes i tilknytning til interpellasjoner kan ikke realitetsbehandles hvis fylkesordfører eller en tredel av forsamlingen motsetter seg dette. Interpellasjoner skal behandles som første sak ved møtets start. Side 32 av 79 72

73 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune Fylkesordfører kan avgjøre om interpellasjonen skal besvares av ham/henne selv eller av fylkesrådmann eller dennes stedfortreder. Den som har anmeldt interpellasjonen kan bruke inntil 15 minutter til å begrunne sin interpellasjon. Er ikke interpellanten til stede, kan et annet medlem av samme partigruppe i fylkestinget ta opp interpellasjonen som sin. Fylkesordfører/møteleder eller den som anmodes om det, kan likeledes bruke inntil 15 minutter til sitt svar. For øvrig er det høve for fylkestingets medlemmer til å delta i ordskiftet, men taletiden er begrenset til fem minutter. En interpellasjonsdebatt må ikke vare lenger enn en time pr. interpellasjon om fylkestinget ikke gjør annet vedtak i hvert tilfelle. Interpellasjoner og hovedinnholdet i svaret skal protokolleres i møteboken. 19 Spørsmål Ethvert medlem kan rette spørsmål til fylkesordfører/møteleder i møtet, også om saker som ikke står på saklisten, jf. kommunelovens Slike spørsmål bør inngis skriftlig til fylkesordfører innen fem dager før det fylkestingsmøtet de ønskes besvart i. Spørsmål som meldes etter nevnte frist eller i møtet, kan ikke forlanges besvart i samme møte. Fylkesordførers sekretariat gjør spørsmålet kjent for medlemmene og varamedlemmene i forkant av møtet. Fylkesordfører/møteleder refererer spørsmålets ordlyd ved begynnelsen av møtet. Spørsmålsstillerne får ordet etter tur og ber fylkesordfører/møteleder om å få spørsmålet besvart. Spørsmål besvares før de saker som er ført opp på kartet. Spørsmålet kan begrunnes, og taletiden begrenses da til fem minutter. Er ikke spørsmålsstilleren til stede, kan et annet medlem av fylkestinget ta opp spørsmålet som sitt. Hvis så ikke skjer, regnes spørsmålet som bortfalt. Fylkesordfører kan avgjøre om spørsmålet skal besvares av fylkesordfører selv eller av administrasjonssjefen eller dennes stedfortreder. Svarene bør gjøres korte, og det tillates ikke debatt i forbindelse med spørsmål av denne art. Når spørsmålet er besvart, har spørreren lov til å stille et tilleggsspørsmål. Hvis fylkesordfører finner at dette tilleggsspørsmål har sammenheng med det opprinnelige spørsmål, kan fylkesordfører enten selv svare eller tillate at det blir besvart av fylkesrådmann eller dennes stedfortreder. Spørsmålet og hovedinnholdet i svaret skal protokolleres i møteboken. 20 Deputasjoner Utsendinger fra korporasjoner, grupper, sammenslutninger med videre som ønsker å gi muntlig fremstilling av en sak, mottas av et utvalg av fylkestingets medlemmer i et lokale utenfor møtesalen. Til utvalget oppnevnes minst tre medlemmer, som bør representere forskjellige partigrupper. Hvis fylkesordfører eller fylkesvaraordfører er medlem av utvalget, fungerer han/hun som dets leder, ellers velger utvalget selv leder. Etter å ha hørt utsendingene og i tilfelle mottatt deres framstilling skriftlig, skal utvalgets leder meddele fylkestinget det som er framført av utsendingene. Fylkesordfører skal gi ordet til utvalgets leder etter at behandlingen av sakene på Side 33 av 79 73

74 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune dagsorden er ferdigbehandlet, for så vidt det gjelder en sak som ikke er ført opp på dagsorden. Fylkesordfører fremsetter deretter forslag til vedtak i saken. For sakens behandling gjelder for øvrig tilsvarende reglene i 18 i dette reglementet. Henvendelse som her omtalt, må meldes til fylkesordfører i god tid før møtet, senest dagen før. 21 Møtebok Det skal føres møtebok, jf. kommunelovens 11-4, som undertegnes av fylkesordfører og sekretær. Møteboken skal blant annet gi opplysninger om hvilke medlemmer og tjenestemenn som var til stede. Det skal også fremgå hvem som evt. fikk innvilget permisjon under møtet, samt permisjonens varighet. Hjemmel for evt. å lukke møtet skal fremgå av møteboken. Det samme gjelder for vedtak om inhabilitet eller fritak av personlige grunner iht. kommunelovens og I saker med dissens skal stemmegivningen for flertallet og/eller mindretallet fremgå ved parti- eller enkeltrepresentanters navn. Møteboken gjøres kjent for fylkestingets medlemmer og varamedlemmer, kontroll- og kvalitetsutvalgets sekretariat, fylkesrådmannen og ellers til dem fylkesordfører bestemmer, på egnet måte. Møteboken fremlegges som første sak i neste møte til godkjenning. Dette er ikke til hinder for at vedtak iverksettes løpende. FORRETNINGSORDEN FOR FYLKESUTVALGET 1 Valg og sammensetning 1. Rammene for fylkesutvalgets virksomhet fremgår av kommunelovens Fylkesutvalget består av 15 medlemmer med varamedlemmer som velges av fylkestinget, blant fylkestingets medlemmer. Det velges varamedlemmer tilsvarende det enkelte partis medlemmer, med mulighet for tillegg av inntil tre. 3. Fylkesordfører og varaordfører er henholdsvis leder og nestleder, jf. kommunelovens Suppleringsvalg foretas av fylkestinget iht. kommunelovens Ansvar og myndighet Ansvar og myndighet fremgår av fylkeskommunens interne reglement for delegering av ansvar og myndighet. Side 34 av 79 74

75 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune 3 Møtene 1. Fylkesutvalget avholder møter etter en oppsatt plan, når fylkesordfører finner det påkrevd, eller når minst en tredel av medlemmene krever det, jf. kommunelovens Fylkesordfører setter opp saksliste for det enkelte møte. Saksdokumentene skal gjøres kjent for medlemmer og varamedlemmer, alle med møterett, kontroll- og kvalitetsutvalgets sekretariat, samt til dem som fylkesordfører bestemmer. 3. Møtene gjøres kjent for offentligheten på høvelig måte. Saklistene skal være offentlige, og saksdokumenter som ikke er unntatt fra offentlighet skal være tilgjengelige for allmennheten. Saksliste for saker som er unntatt fra offentlighet skal anonymiseres etter behov. 4. Møtene holdes for åpne dører, med mindre annet følger av kommuneloven Fylkesordfører er møteleder. Ved forfall fungerer fylkesvaraordfører som møteleder. Dersom også varaordfører har forfall, velges det av og blant fylkesutvalgets medlemmer en møteleder. Det medlem er valgt som har fått flest stemmer. Hvis flere får samme stemmetall, avgjøres valget ved loddtrekning. 6. Ved åpning av møte blir medlemmene ropt opp eller registrert på den måte fylkesordfører/møteleder finner mest hensiktsmessig. Er det lovbestemte antall til stede, erklæres møtet for satt. 7. Fylkesutvalgets medlemmer og eventuelt varamedlemmer som er innkalt, samt fylkesrådmannen, kan sette frem forslag. Forslag skal leveres skriftlig og i undertegnet stand til fylkesordfører/møteleder med mindre det bare går ut på at den sak som behandles skal utsettes, eller at innstillingen ikke vedtas. Fylkesordfører/møteleder refererer forslaget. 8. Fylkesutvalget treffer ordinært sine avgjørelser i møte. Ved fjernmøter gjelder egne bestemmelser fastsatt i forskrift av 13. januar (Jf. kommunelovens 11-7). 9. Fylkesutvalget er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. Vedtak fattes med alminnelig flertall av de stemmer som avgis. Ved stemmelikhet i andre saker enn valg (loddtrekning) er møteleders stemme avgjørende. De møtende har plikt til å avgi stemme. Ved valg og ansettelser er det adgang til å stemme blankt. Når ikke annet særskilt vedtas, behandles sakene i den orden de står på saklisten. Fylkesutvalget kan vedta å utsette behandlingen av en sak på den utsendte saklisten. Det kan også treffes vedtak i sak som ikke er oppført på saklisten, hvis ikke møteleder eller en tredel av de møtende motsetter seg dette. Fylkesordfører refererer i alminnelighet sakene ved å nevne deres saksnummer. Medlemmene kan forlange ordet til de forskjellige saker og får det da i den rekkefølge det forlanges. Side 35 av 79 75

76 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune Forlanger flere ordet samtidig, bestemmer møtelederen rekkefølgen. Tilsvarende bestemmelser som i forretningsorden for fylkestinget 11 (ordning av debatten), 12 (avgrensning av debatten), 13 (forslag) og 14 (forberedelse til avstemning), gjelder for fylkesutvalgets behandling av saker. 10. Det skal føres møtebok, jf. kommunelovens 11-4, som undertegnes av fylkesordfører og sekretær. Møteboken skal blant annet gi opplysninger om hvilke medlemmer og tjenestemenn som var til stede. Det skal også fremgå hvem som evt. fikk innvilget permisjon under møtet, samt permisjonens varighet. Hjemmel for evt. å lukke møtet skal fremgå av møteboken. Det samme gjelder for vedtak om inhabilitet eller fritak av personlige grunner iht. kommunelovens og I saker med dissens skal stemmegivningen for flertallet og/eller mindretallet fremgå ved parti- eller enkeltrepresentanters navn. Møteboken gjøres kjent for fylkesutvalgets medlemmer og varamedlemmer, kontrollog kvalitetsutvalgets sekretariat, fylkesrådmannen og ellers til dem som fylkesordfører bestemmer, på egnet måte. Møteboken fremlegges som første sak i neste møte til godkjenning. Dette er ikke til hinder for at vedtak iverksettes løpende. 4 Mindretallsanke I saker hvor fylkesutvalget har avgjørelsesmyndighet, kan et mindretall på minst tre medlemmer kreve at saken skal forelegges fylkestinget til overprøving. Slik anke må fremsettes i det møtet hvor vedtaket blir gjort. Adgangen til å fremsette mindretallsanke gjelder ikke for enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b. 5 Deltakere i møtene 1. I møtene deltar fylkesutvalgets medlemmer, eller varamedlemmer som møter for disse. Fylkesrådmannen har møte- og talerett, jf. kommuneloven Fylkesordfører, eller stedfortreder, har møte-, tale- og forslagsrett, jf. kommuneloven Medlemmer av folkevalgt organ har iht. kommunelovens 8-1 plikt til å delta i organets møter, med mindre det foreligger gyldig forfall. Forfall meldes fylkesordfører v/ utvalgssekretariatet, så snart vedkommende blir kjent med at han/hun ikke kan møte, med opplysning om forfallsgrunn. Varamedlemmer innkalles av utvalgssekretariatet i den rekkefølge de er valgt. Må et medlem søke møteleder om permisjon under møtet, skal krav om gyldig forfall gjelde på samme måte. Side 36 av 79 76

77 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune Dersom et medlem har gyldig forfall, men kommer tilbake under behandlingen av en sak, skal partiet skifte medlem umiddelbart. Dette gjelder også under pågående saker. 6 Inhabilitet Den som er inhabil etter kommunelovens eller som blir fritatt av personlige grunner etter 11-11, tar ikke del i behandlingen av vedkommende sak. Dersom medlemmet, evt. innkalt varamedlem, kjenner til forhold som har betydning for egen habilitet i saker som skal behandles, eller dersom det er tvil om det foreligger inhabilitet, skal vedkommende varsle fylkesordfører v/ utvalgssekretariatet så tidlig som mulig slik at det er mulig å innhente en juridisk vurdering før møtet settes. Jf. fvl. 8 tredje ledd. Inhabilitet bør behandles først i møtet. 7 Taushetsplikt Alle som er til stede i fylkesutvalgets møter har taushetsplikt etter forvaltningslovens regler og etter strengere regler som måtte gjelde i henhold til annen lovgivning for utvalgets saksområde. Det samme gjelder medlemmer, varamedlemmer og tjenestemenn som ikke er til stede i møtet, men som har tilgang til dokumentene eller andre opplysninger fra møtet. 8 Spørsmål Fylkesutvalget kan tillate at det stilles spørsmål, jf. kommunelovens Slike spørsmål stilles før behandling av de ordinære saker, og besvares før de saker som er ført opp på kartet. Spørsmål skal om mulig innleveres fredagen før møtet eller varsles per telefon, e- post eller liknende. Dette avskjærer dog ikke medlemmenes rett til å melde spørsmål ved møtets begynnelse. Spørsmål stilt innen fredag før møtet kan bli besvart i møtet. Spørsmål som innkommer senere enn fredag før møtet, kan bli besvart i førstkommende eller neste møte. Spørsmålsstilleren har rett til å stille et tilleggsspørsmål. Ingen andre har rett til å ta ordet i saken. Den skal heller ikke debatteres. Spørsmålet og hovedinnholdet i svaret skal protokolleres i møteboken. Det skal fremgå av protokollen hvem som - etter møtelederens bestemmelse - besvarer spørsmålet. 9 Interpellasjoner Utenfor de saker som med innstilling er forelagt fylkesutvalget, kan hvert medlem av fylkesutvalget stille interpellasjoner til fylkesordføreren. Interpellasjoner til fylkesutvalget må skriftlig meddeles fylkesordføreren syv virkedager før møtet. Fylkesordførers sekretariat gjør interpellasjonen kjent for medlemmene og varamedlemmene. Fylkesordfører skal straks referere interpellasjonen ved møtets åpning. Forslag som fremmes i tilknytning til interpellasjonen kan ikke realitetsbehandles hvis fylkesordfører eller en tredel av de møtende motsetter seg dette. Interpellasjoner skal behandles etter de saker som er ført opp på kartet. Side 37 av 79 77

78 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune Fylkesordfører kan avgjøre om interpellasjonen skal besvares av fylkesordfører selv, eller fylkesrådmannen. Den som har meldt interpellasjonen kan utnytte inntil fem minutter til å begrunne sin interpellasjon. Er ikke interpellanten til stede kan et annet medlem av samme partigruppe i fylkesutvalget ta opp interpellasjonen som sin. Fylkesordfører/møteleder eller den som anmodes om det, kan likeledes bruke inntil fem minutter til sitt svar. For øvrig er det høve for fylkesutvalgets medlemmer til å delta i ordskiftet, men taletiden er begrenset til to minutter. En interpellasjonsdebatt må ikke vare lenger enn 15 minutter for hver interpellasjon, om fylkesutvalget ikke gjør annet vedtak i hvert tilfelle. Interpellasjoner og hovedinnholdet i svaret skal protokolleres i møteboken. 10 Deputasjoner Her gjelder tilsvarende som i fylkestingsreglementets 20 (Deputasjoner). 11 Orienteringer Informasjon/orienteringer om aktuelle tema kan settes på dagsorden etter møteleders avgjørelse. Orienteringer protokolleres. FORRETNINGSORDEN FOR UTVALGENE 1 Valg og sammensetning Bestemmelsene i denne forretningsorden gjelder utvalg opprettet av fylkestinget. Fylkestinget velger selv medlemmer og varamedlemmer til utvalgene, og blant medlemmene leder og nestleder. Dette gjelder også ved suppleringsvalg. Fylkestinget kan opprette og avvikle utvalg i løpet av valgperioden. Dersom lederen trer endelig ut av utvalget, skal det velges ny leder selv om det er valgt nestleder. Valg av ny leder foretas av fylkestinget. Valget gjelder for den fylkeskommunale valgperiode med mindre fylkestinget avvikler utvalget. Dersom et medlem faller fra eller løses fra vervet, skal det velges nytt medlem. Dette gjelder også selv om det er valgt varamedlem. Er organet valgt ved forholdsvalg, skal supplering skje fra den samme gruppen som står bak det medlem som fratrer. 2 Ansvar og myndighet Utvalgene skal arbeide i tråd med fylkeskommunens mål om å være en regional utviklingsaktør. Regional- og kulturutvalget, samferdselsutvalget og opplæringsutvalget avgir innstilling til fylkesutvalget og fylkestinget innenfor sitt område. Saker som omfatter flere saksområder kan behandles av flere utvalg. Utvalgene disponerer vedtatte tilskuddsordninger innenfor sine fagområder. Side 38 av 79 78

79 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune Utvalgene kan også på eget initiativ fremme saker for fylkestinget. Utvalgene gis fullmakter til å fatte vedtak etter de bestemmelsene som er angitt nedenfor. Utvalgene skal også behandle saker som blir forelagt fra overordnet organ. 3 Møtene 1. Utvalget avholder møter etter en oppsatt plan, når lederen finner det påkrevd, eller når minst en tredel av medlemmene krever det, jf. kommunelovens Utvalgsleder setter opp saksliste. Saksdokumentene skal gjøres kjent for medlemmer og varamedlemmer, alle med møterett og kontroll- og kvalitetsutvalgets sekretariat senest åtte dager før møtet. 3. Møtene gjøres kjent for offentligheten på høvelig måte. Sakslistene skal være offentlige og saksdokumenter som ikke er unntatt fra offentlighet skal være tilgjengelig for allmennheten. Saksliste for saker som er unntatt offentligheten skal anonymiseres etter behov. 4. Møtene holdes for åpne dører, med mindre annet følger av kommuneloven Utvalgets leder er møteleder. Ved forfall fungerer nestleder som møteleder. Dersom også nestleder har forfall, velges det av og blant utvalgets medlemmer en møteleder. Det medlem er valgt som har fått flest stemmer. Hvis flere får samme stemmetall, avgjøres valget ved loddtrekning. 6. Utvalgets medlemmer og eventuelt varamedlemmer som møter for disse, samt fylkesrådmannen, kan sette frem forslag. Forslag skal leveres skriftlig og i undertegnet stand til utvalgets leder/møteleder med mindre det bare går ut på at den sak som behandles skal utsettes, eller innstillingen, ikke vedtas. Utvalgets leder/møteleder refererer forslaget. 7. Utvalget treffer ordinært sine avgjørelser i møte. Ved fjernmøter gjelder egne bestemmelser fastsatt i forskrift av 13. januar (Jf. kommunelovens 11-7) 8. Utvalget kan avgi innstilling når minst halvparten av medlemmene er til stede og med alminnelig flertall av de stemmer som avgis. Ved stemmelikhet i andre saker enn valg er møteleders stemme avgjørende. De møtende har plikt til å avgi stemme. Når ikke annet særskilt vedtas, behandles sakene i den orden de står på saklisten. Utvalget kan vedta å utsette behandlingen av en sak på den utsendte saklisten. Det kan også behandles saker som ikke er oppført på saklisten, hvis ikke møteleder eller en tredel av de møtende motsetter seg dette. Side 39 av 79 79

80 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune Møtelederen refererer i alminnelighet sakene ved å nevne deres saksnummer. Medlemmene kan forlange ordet til de forskjellige saker og får det da i den rekkefølge det forlanges. Forlanger flere ordet samtidig, bestemmer møtelederen rekkefølgen. Tilsvarende bestemmelser som i forretningsorden for fylkestinget 11 (ordning av debatten), 12 (avgrensning av debatten), 13 (forslag) og 14 (forberedelse til avstemning), gjelder for utvalgets behandling av saker. 9. Det skal føres møtebok, jf. kommunelovens 11-4, som undertegnes av leder og sekretær. Møteboken skal blant annet gi opplysninger om hvilke medlemmer og tjenestemenn som var til stede. Det skal også fremgå hvem som evt. fikk innvilget permisjon under møtet, samt permisjonens varighet. Hjemmel for evt. å lukke møtet skal fremgå av møteboken. Det samme gjelder for vedtak om inhabilitet eller fritak av personlige grunner iht. kommunelovens og I saker med dissens skal stemmegivningen for flertallet og/eller mindretallet fremgå ved parti- eller enkeltrepresentanters navn. Møteboken gjøres kjent for utvalgets medlemmer og varamedlemmer, fylkesrådmann og ellers til dem som fylkesordfører bestemmer, på egnet måte. Møteboken fremlegges som første sak i neste møte til godkjenning. Dette er ikke til hinder for at vedtak iverksettes løpende. 4 Mindretallsanke I saker hvor utvalget har avgjørelsesmyndighet, kan et mindretall på minst tre medlemmer kreve at saken skal forelegges fylkesutvalget til overprøving. Slik anke må fremsettes i det møtet hvor vedtaket blir gjort. Adgangen til å fremsette mindretallsanke gjelder ikke for enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b. 5 Deltakere i møtene 1. I møtene deltar utvalgets medlemmer, eller varamedlemmer som møter for disse. Fylkesrådmannen har møte- og talerett, jf. kommuneloven Fylkesordfører, eller stedfortreder, har møte-, tale- og forslagsrett, jf. kommuneloven Medlemmer av folkevalgt organ har iht. kommunelovens 8-1 plikt til å delta i organets møter, med mindre det foreligger gyldig forfall. Forfall meldes fylkesordfører v/ utvalgssekretariatet, så snart vedkommende blir kjent med at han/hun ikke kan møte, med opplysning om forfallsgrunn. Varamedlemmer innkalles av utvalgssekretariatet i den rekkefølge de er valgt. Må et medlem søke møteleder om permisjon under møtet, skal krav om gyldig forfall gjelde på samme måte. Side 40 av 79 80

81 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune Dersom et medlem har gyldig forfall, men kommer tilbake under behandlingen av en sak, skal partiet skifte medlem umiddelbart. Dette gjelder også under pågående saker. 6 Inhabilitet Den som er inhabil etter kommunelovens eller som blir fritatt av personlige grunner etter 11-11, tar ikke del i behandlingen av vedkommende sak. Dersom medlemmet, evt. innkalt varamedlem, kjenner til forhold som har betydning for egen habilitet i saker som skal behandles, eller dersom det er tvil om det foreligger inhabilitet, skal vedkommende varsle fylkesordfører v/ utvalgssekretariatet så tidlig som mulig slik at det er mulig å innhente en juridisk vurdering før møtet settes. Jf. fvl. 8 tredje ledd. Inhabilitet bør behandles først i møtet. 7 Taushetsplikt Alle som er til stede i utvalgets møter har taushetsplikt etter forvaltningslovens regler og etter strengere regler som måtte gjelde i henhold til annen lovgivning innen utvalgets saksområde. Det samme gjelder medlemmer, varamedlemmer og tjenestemenn som ikke er til stede i møtet, men som har tilgang til dokumentene eller andre opplysninger fra møtet. 8 Spørsmål Utvalget kan tillate at det stilles spørsmål. Slike spørsmål stilles før behandling av de ordinære saker. Det er opp til møteleder å avgjøre når spørsmål skal besvares. Spørsmål skal om mulig innleveres fredagen før møtet eller varsles per telefon, e- post eller liknende. Dette avskjærer dog ikke medlemmenes rett til å melde spørsmål ved møtets begynnelse. Spørsmål stilt innen fredag før møtet kan bli besvart i møtet. Spørsmål som innkommer senere enn fredag før møtet, kan bli besvart i førstkommende eller neste møte. Spørsmålsstilleren har rett til å stille et tilleggsspørsmål. Ingen andre har rett til å ta ordet i saken. Den skal heller ikke debatteres. Spørsmålet og hovedinnholdet i svaret skal protokolleres i møteboken. Det skal fremgå av protokollen hvem som - etter møtelederens bestemmelse - besvarer spørsmålet. 9 Deputasjoner Her gjelder tilsvarende som i fylkestingsreglementets 20 (Deputasjoner). 10 Arbeidsmåte Utvalget kan blant sine medlemmer oppnevne underkomiteer til å utrede spesielle spørsmål innen sitt saksområde og innen budsjettets rammer. Utvalget kan innenfor budsjettets ramme innkalle til møter og konferanser. Utvalget foretar befaringer i den grad det finner det nødvendig, og innen budsjettets rammer. Saksbehandlingsreglene i 3 gjelder tilsvarende for underkomiteer. Side 41 av 79 81

82 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune 11 Orienteringer Informasjon/orienteringer om aktuelle tema kan settes på dagsorden etter møteleders avgjørelse. Orienteringer protokolleres. DEL 4 FYLKESRÅDMANNENS FULLMAKTER FYLKESRÅDMANNENS FULLMAKTER 1. Myndighet etter Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) av nr. 83 Fylkesrådmannen skal lede den samlete fylkeskommunale administrasjonen, med de unntak som følger av lov, og innenfor de instrukser, retningslinjer eller pålegg fylkestinget gir, jf annet ledd. Fylkesrådmannen skal påse at saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt, jf Fylkesrådmannen har ansvar for drift og avgjør saker der slik myndighet er delegert fra fylkestinget. Fylkesrådmannen har ansvar for samordning og effektivisering av den fylkeskommunale virksomheten, og skal føre tilsyn med fylkeskommunens forvaltning og økonomi. Fylkesrådmannen har ansvar for at det etableres tilfredsstillende rutiner for økonomistyringen, herunder rutiner for rapportering knyttet til budsjettstyringen. Fylkesrådmannen skal rapportere om avvik knyttet til tjenesteytingen. Fylkesrådmannen har anvisningsansvar for bruk av fylkeskommunens budsjettmidler. Fylkesrådmannen har møte- og talerett i alle fylkeskommunale folkevalgte organer, med unntak av kontrollutvalget, jf femte ledd, og har innstillingsansvar i første instans i saker til folkevalgte organer med unntak av fylkestinget og kontroll- og kvalitetsutvalget. Når saker behandles i flere folkevalgte organer etter hverandre gjelder vedtaket fra det foregående som innstilling til det neste. 2. Delegert myndighet fra fylkestinget 2.1 Særskilte delegeringsreglement Myndighet lagt til fylkesrådmannen i økonomiske saker, bygge- og eiendomssaker, saker som angår utøvelse av arbeidsgiveransvaret og myndighet på vegsektoren er regulert i egne reglement vedtatt av fylkestinget. Økonomireglement Finansreglement Reglement for bygge- og eiendomsvirksomheten Tilsettingsreglement For personal-, lønns- og organisasjonssaker vises det også til Reglement for administrasjons- og lønnsutvalget. Side 42 av 79 82

83 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune Delegering av myndighet på vegsektoren 2.2 Annen delegering Fylkesrådmannen gis fullmakt til å: a. beslutte prosesshandlinger i saker som er brakt inn for domstolene, herunder inngå forlik i kurante saker. b. ivareta fylkeskommunens interesser i ethvert tvistemål som reises mot fylkeskommunen. c. representere fylkeskommunen ved skjønn, overskjønn, jordskifte og kartforretning. d. iverksette de tiltak som tvangsfullbyrdelsesloven hjemler for inndrivelse av utestående krav, samt iverksette midlertidig sikring (arrest og midlertidig forføyning) etter tvisteloven. e. begjære en skyldners bo tatt under konkursbehandling. f. forplikte fylkeskommunen for et beløp begrenset oppad til kr i forbindelse med behandling av krav på erstatning eller annen betalingsoppfyllelse. g. i enkeltsaker å ettergi fylkeskommunale pengekrav på inntil kr h. frafalle krav på dekning av fylkeskommunens saksomkostninger. i. engasjere juridisk og annen ekstern bistand. j. inngå vare- og tjenestekontrakter i samsvar med lov- og forskrift om offentlige anskaffelser, samt fylkeskommunens strategi for anskaffelser i Rogaland fylkeskommune. k. inngå avtaler/kontrakter som faller inn under eget ansvarsområde, eller som har grunnlag i vedtak fattet i fylkeskommunale organ. l. garantistillelser for personallån m.v. jf. garantiforskriftene til kommunelovens 51. m. bestemme at søksmål ikke kan reises uten at vedkommende part har nyttet sin adgang til å klage over vedtaket, og at klagen er avgjort av den høyeste klageinstans som står åpen, jf. forvaltningsloven 27 og 27 b. n. inngi foreløpig, fristavbrytende, klage på vedtak som berører fylkeskommunens myndighetsområde. Sak skal forelegges fylkesutvalget på første påfølgende møte. o. godkjenne skifte av debitor for lån innvilget i Regional- og kulturutvalget. p. anmelde straffbare forhold på vegne av fylkeskommunen. Side 43 av 79 83

84 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune q. fatte enkeltvedtak om tildeling av midler fra støtteordningene i næringsavdelingen. Dette gjelder støtteordningene Handlingsprogram næring, VRI-Rogaland, rekrutterings- og kompetansemidler fra Landbruks- og matdepartementet, og eventuelt nye støtteordninger i næringsavdelingen. r. fatte enkeltvedtak om tilrettelagt transport for funksjonshemmede i Rogaland fylke (TT-kort). s. revidere Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune fortløpende i samsvar med vedtak som fylkestinget treffer om nye fullmakter og fullmaktsendringer i perioden, samt til å foreta språklige og redaksjonelle endringer som ikke endrer innholdet i fullmaktene. 2.3 Fylkeskommunale foretak Fylkesrådmannen tilrettelegger og utarbeider forslag til bestilling av tjenester fra foretakene. Fylkesrådmannen samordner foretakenes rapportering av økonomi- og driftsdata slik at disse inngår i etablert system for rapportering i fylkeskommunen. 2.4 Myndighet etter særlovgiving Plan- og bygningsloven av nr Fullmakt til å inngi foreløpig klage på slikt enkeltvedtak for å overholde klagefristen. (Saken legges frem for fylkesutvalget på første påfølgende møte) 3-2 (4) Veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver. 5-3 Opprette regionalt planforum. 5-4 Avgi uttalelser til kommuneplaners arealdel, jf. pbl og til reguleringsplaner, jf ( 5-4), herunder innsigelser som gjelder automatisk fredet kulturminne/vedtaksfredet kulturminne, eller områder regulert til hensynssone bevaring (tidligere spesialområde bevaring). 8-3 Utarbeiding av regional plan. Myndighet til å vedta utsendelse på høring av alle plandokumenter for de arealer av Regional plan for vannregion Agder og Regional plan for vannregion Hordaland, som ligger i Rogaland fylke. Dette gjelder også ved høring av dokumentene «hovedutfordringer», som hjemlet i vannforskriften. Vurderer fylkesrådmannen at planene berører vesentlige interesser i Rogaland fylke, skal høring av plandokumentene vedtas av fylkesutvalget. 8-5 Gi samtykke til avvik fra regional planbestemmelse dersom fylkesrådmannens vurdering er at samtykke kan gis Avgi uttalelse om konsekvensutredning Avgi uttalelse vedrørende dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, reguleringsplaner og fra denne lovs 1-8. Side 44 av 79 84

85 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune Lov om friluftslivet av nr Fastsette avvikende tidsrom for ubetinget forbud mot å ferdes i innmark. Lov om kulturminner av nr. 50 jf. Forskrift om fastsetting av myndighet mv. etter kulturminneloven av nr. 127, 3. 3 Avgjøre om marken over et automatisk fredet kulturminne fortsatt kan nyttes til beite eller innmark. Avgjøre om pløying og annet jordarbeid dypere enn tidligere kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner. 6 Fastsette særskilt sikringssone. 8 Motta melding om tiltak som kan virke inn på automatisk fredet kulturminne. Fatte vedtak om retting ved ulovlige tiltak. Gi tillatelse til inngrep i automatisk fredet kulturminne dispensasjon. Fylkesutvalget er delegert myndighet til å opptre som underinstans i klagesaker som gjelder inngrep i automatisk fredet kulturminne. 9 Motta planer om tiltak og avgi uttalelse til tiltak som kommer inn under reglene om undersøkelsesplikt. 11 Søke etter, registrere og vedlikeholde m.v. automatisk fredete kulturminner, Avgjøre om det skal gjennomføres tiltak/gransking ved utgraving eller på annen måte. 13 Motta meldinger om funn av løse kulturminner. 14 Gi tillatelse til og gjennomføre tiltak for å verne eller ta hånd om skipsfunn. Motta melding om funn av mer enn hundre år gamle båter, skipsskrog, tilbehør, last mv. 15a I særlige tilfeller gjøre unntak fra vedtak om fredning og fredningsbestemmelser for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i det fredete kulturminner, jfr 14a tredje ledd og 22a andre ledd og 19 tredje ledd og 20 tredje ledd, med unntak av saker som omfattes av Riksantikvarens myndighet ( 2 sjette ledd i forskriften) 16 Gi pålegg om utbedring etter skade på fredet byggverk eller anlegg, med unntak av saker som omfattes av Riksantikvarens myndighet ( 2 femte ledd i forskriften) 17 Undersøke og gi pålegg om istandsetting ved forsømt vedlikehold av fredet byggverk m.v., og oppfølging av pålegg om istandsetting, med unntak av fredete kirker fra perioden , fredete byggverk i statens eie og fredete båter. 18 Motta melding om fredet byggverk med videre som er skadet ved brann eller annen ulykke, og avgjøre om det skal istandsettes eller gjenreises med unntak Side 45 av 79 85

86 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune av saker som omfattes av Riksantikvarens myndighet ( 2 femte ledd i forskriften) Motta melding når forsikringstilfelle er inntrådt og bestemme at forsikringssummen ikke skal utbetales før saken er avgjort etter første ledd, med unntak av fredete kirker fra perioden , fredete byggverk i statens eie og fredete båter. 21 Gjennomføre skjøtsel i områder fredet etter 19 og 20, med unntak av saker som omfattes av Riksantikvarens myndighet ( 2 femte ledd i forskriften) 22 Fatte vedtak om midlertidig fredning 25 Motta melding, søknad, vedtak, om tiltak som omfattes av loven. Anmelde antatt straffbare brudd på kulturminneloven, jf. Riksantikvarens retningslinjer av Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) av nr Avgi uttalelse til konsesjonsmyndigheten jf ledd. Inngi administrative innsigelser som gjelder automatisk fredet kulturminne/vedtaksfredet kulturminne, eller områder regulert til hensynssone bevaring (tidligere spesialområde bevaring). Lov om regulering og kraftutbygging i vassdrag (vassdragsreguleringsloven) av nr Inngi administrative innsigelser som gjelder automatisk fredet kulturminne/vedtaksfredet kulturminne, eller områder regulert til hensynssone bevaring (tidligere spesialområde bevaring). Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) av nr Inngi administrative innsigelser som gjelder automatisk fredet kulturminne/vedtaksfredet kulturminne, eller områder regulert til hensynssone bevaring (tidligere spesialområde bevaring). Lov om folkebibliotek av nr Opprette avtaler om felles bibliotekdrift og lånesamarbeid med en eller flere kommuner. Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) av nr Fatte enkeltvedtak om fritak fra grunnskoleopplæring, 4. ledd jf. kap Fatte enkeltvedtak om inntak. Gi eleven/lærlingen løyve til utsettelse eller avbrudd, 3 og 4. ledd. Side 46 av 79 86

87 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune Tilby annen opplæring, 7. ledd. Gi pålegg om undervisningsmateriell og kreve betaling for kopier, 9. ledd. Omgjøring av ungdomsretten til voksenrett, jf. 10. ledd. 3-2 Gi forskrifter om skole- og feriedager, 3. ledd. 3-4 Fatte vedtak om organisering av skoledagen og planer for gjennomføring av opplæringa i samsvar med læreplaner og forskrifter. Søke om tillatelse til avvik fra forskrifter om læreplaner, 4. ledd. 3-5 Fag- og svenneprøve uten læreforhold og skole. 4-1 Enkeltvedtak knyttet til hvem som kan være lærling og/eller lærekandidat. 4-2 Enkeltvedtak knyttet til vurdering av lærlinger og lærekandidaters rettigheter. 4-4 Enkeltvedtak knyttet til vurdering av lærebedriftenes rettigheter og plikter. 4-5 Godkjenning/avvisning av lærekontrakt og opplæringskontrakt. 4-6 Endring og heving av lærekontrakt og opplæringskontrakt ved enighet. 4-7 Enkeltvedtak knyttet til godkjenning / underkjenning av lærebedriftenes internkontroll for læreforhold. 4-8 Enkeltvedtak som berører fylkeskommunens oppgaver knyttet til lærlingenes fag- og yrkesopplæring. Med unntak av myndighet som er delegert til yrkesopplæringsnemnda. 4A-1 Vedtak om grunnskoleopplæring for voksne, jf. kap Fatte tidsavgrenset vedtak om spesialundervisning ved inntak til videregående opplæring. Følge opp tidsavgrenset vedtak om spesialundervisning gjort ved inntak. Fatte vedtak om rett til spesialundervisning etter en sakkyndig vurdering av behovet for slik undervisning gjennom skoleåret. 5-5 Individuell opplæringsplan (IOP). Utarbeide IOP for elever med rett til spesialundervisning. Utarbeide årlig vurdering av utviklinga til eleven. 9A-4 Aktivitetsplikt. Utarbeide aktivitetsplan når det skal gjøres tiltak i en sak. 9A-7 Enkeltvedtak som berører fylkeskommunens oppgaver knyttet til det fysiske miljøet. 9A-11 Bortvisning. Jf. Forskrift om ordensreglement for videregående skoler i Rogaland fylkeskommune. Side 47 av 79 87

88 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune 13-2 Grunnskoleopplæring og videregående opplæring i instituasjoner etter barnevernlova. Enkeltvedtak som berører fylkeskommunens oppgaver a Grunnskole- og videregående opplæring i fengsel. Enkeltvedtak som berører fylkeskommunens oppgaver a Grunnskole- og videregående opplæring i helseinstitusjoner. Enkeltvedtak som berører fylkeskommunens oppgaver Ansvar for skyss, reisefølge og tilsyn i samsvar med regler i kap. 7. Forskrift til opplæringslova av nr Rett til dokumentasjon Unntak for elever og lærlinger fra vilkårene for å få vitnemål i yrkesfaglige utdanningsprogram Enkeltvedtak knyttet til rett til vurdering, virkeområder og definisjoner Godkjenning / avvising av oppmelding til fag- og svennebrev. Utstedelse av vitnemål ( 3-42), fag- og svennebrev ( 3-44), kompetansebevis ( 3-45) Samlet krav til praksis før fag- eller svenneprøve. 5-9 Opprette administrativ klagenemnd til behandling av klage over skriftlig lokalt gitt eksamen Opprette administrativ klagenemnd til behandling av klage over formelle feil ved muntlig eksamen Opprette administrativ klagenemnd til behandling av klage over formelle feil ved andre ikke-skriftlige eksamener Opprette administrativ klagenemnd til behandling av klage over standpunktkarakter Opprette administrativ klagenemnd til behandling av klage over karakter i orden og oppførsel Opprette administrativ klagenemnd til behandling av klage over bedømming av kompetanseprøve Opprette administrativ klagenemnd til behandling av klage over realkompetansevurdering. 6-1 Virkeområde Vedtak knyttet til inntak. Side 48 av 79 88

89 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune 6A-1 Virkeområde og vilkår for formidling til læreplass som lærling eller lærekandidat. 6A-2 Lokal forskrift om formidling. 6A-3 6A-10 Vedtak knyttet til formidling av læreplass Særskilte regler for fagopplæring. Lov om vegar (veglova) av nr Omdisponere mindre parseller av fylkesveggrunn som er blitt overflødig ved omleggingsarbeider m.v., jf For særskilt strekning å sette byggegrensen til en mindre avstand enn den som er nevnt i andre ledd, likevel ikke mindre 15 meter, jf ledd. 29 I særlige tilfeller å fastsette en annen byggegrense for det enkelte krysset, jf ledd andre punktum. 30 Gi retningslinjer for plassering av skogsvirke ved fylkesveg, jf ledd. 38 Vedta rådighetsbegrensninger for grunn innenfor byggegrensen. 38 Nedlegge byggeforbud i område for planlagt veg og forlenge fristen for når forbudet skal falle bort. 44 Kreve at eier eller bruker av grunn ved vegen skal flytte eller endre gjerdet mot vederlag. 45 Fastsette plassering av gjerde. 47 Kreve gjerde flyttet, revet, endret eller satt i stand når det er oppsatt eller innrettet i strid med det som er fastsatt i eller med hjemmel i Vegmyndighet etter denne paragrafen om eiendomsinngrep mot vederlag etter skjønn. 57 Vegmyndighet etter denne paragrafen om tillatelse til inngrep på eller nær eiendomsområdet til offentlig veg. Lov om yrkestransport med motorvogn og fartøy av nr Tildele behovsprøvd løyve for persontransport med motorvogn utanfor rute, jf. yrkestransportlova Tildele ruteløyve, jf Treffe vedtak om avkortet gyldighetstid og vilkårsendringer for ruteløyve i fylket. Side 49 av 79 89

90 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune 28 Treffe vedtak om overføring av løyver i fylket. 29 Tilbakekalle løyve. Forskrift om yrkestransport innenlands med motorvogn og fartøy av nr Forlenge fristen for ansettelse av ny daglig leder. 20 Overføring av løyve mv. 23 Dispensasjon, jf. annet ledd. 27 Godkjenne fartøy. 30 Godkjenne billettmaskin, billetter, rabattkort og lignende. 32 Bestemme at ruter skal bruke rutebilstasjon, bestemte holdeplasser og bestemte gjennomkjøringslinjer. 36 Dispensasjon fra løyveplikt for persontransport i rute. 38 Drift av løyver. 39 Særskilt overføring av løyve. 40 Drift av løyve. 43 Tildeling av løyve, fortrinnsrett. 44 Tildeling av løyve, uten fortrinnsrett. 45 Tillatelse til å kombinere drosjeyrket med annet hovederverv eller heldagsstilling. 46 Treffe vedtak om endring av vedtekter. 49 Reservedrosje. 50 Opplysningsplikt. 51 Opphør av virksomhet. 52 Opphør av drosjeløyve. Lov om skjønn og ekspropriasjonssaker av nr. 1 4 og 32 jf. 48 Fylkesrådmannen har fullmakt til å kreve skjønn, overskjønn eller takst. Lov om tinglysing av nr. 2 6 Fylkesrådmannen har fullmakt til å kreve tinglyst dokument som gjelder grunnerverv til fylkesveganlegg. Side 50 av 79 90

91 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune Lov om oreigning av fast eigedom av nr Fylkesrådmannen har fullmakt til å søke om forhåndstiltredelse. Lov om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettshøve på fast eigedom m.m. (jordskiftelova) av nr Fylkesrådmannen har fullmakt til å kreve jordskifte og grensefastsettelse, samt være partsrepresentant i slike saker, jf Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) av nr. 62, jf. forskrift nr 1028 om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på byggeeller anleggsplasser (byggherreforskriften) Fylkesrådmannen har fullmakt til å opptre som byggherre på vegne av fylkeskommunen med de retter og plikter som forskriften gir. Lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) av nr. 37 jf. forskrift av nr om regulering av sel på norskekysten Fylkesrådmannen gis fullmakt til å utøve fylkeskommunens myndighet etter forskriften. Lov om akvakultur av nr jf. forskrift av nr om endring i havbeiteforskriften 6 jf. forskrift av nr om endring i A-registerforskriften 6 jf. forskrift av nr om endring i forskrift om tillatelse til akvakultur av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret. 6 jf. forskrift av nr om endring i laksetildelingsforskriften Regional- og kulturutvalget gis fullmakt til å gi nye konsesjoner. For øvrige tillatelser etter ovennevnte forskrifter delegeres fylkesrådmannen myndighet, inklusiv plassering av løyver gitt av Regional- og kulturutvalget. Forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) av nr Myndighet til å avgi uttalelse på vegne av fylkeskommunen Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. av nr. 47 Fylkesrådmannen gis fullmakt til å utøve fylkeskommunens myndighet etter loven, herunder dispensasjoner fra loven innenfor de rammer for delegasjon som er gitt av Klima- og miljødepartementet og/eller Miljødirektoratet. Forskrift om utsetting av fisk og andre ferskvannsorganismer (F nr. 1020) Fylkesrådmannen gis fullmakt til å utøve fylkeskommunens myndighet etter forskriften. Forskrift om fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps F nr. 851 (innlandsfiskeforskriften). Side 51 av 79 91

92 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune Fylkesrådmannen gis fullmakt til å utøve fylkeskommunens myndighet etter forskriften. Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag (F nr. 1468) Fylkesrådmannen gis fullmakt til å utøve fylkeskommunens myndighet etter forskriften. Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) av nr Fylkesrådmannen gis fullmakt til å utøve den daglige vannregionmyndighet i fylket. Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven) av nr , 2. ledd Fullmakt til, for bestemte områder og tidsrom, å øke eller minske avstanden på to kilometer fra land, under dette også holmer og skjær, der det er forbudt å drive jakt fra motorbåt eller annet flytende eller svevende fartøy drevet med motor. 51, 1. ledd Godkjenne fastsetting av skuddpremie. Fordele tilskudd til lokale vilttiltak fra det statlige viltfondet. Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017 av nr Utvidet/innskrenket jakttid for elg, hjort, kanadagås og stripegås. Forskrift om forvaltning av hjortevilt av nr Pålegge jegerne og/eller jaktrettshavere å rapportere opplysninger om viltbestanden. Lov om meldeplikt ved nedlegging av næringsverksemd (omstillingslova) av nr Gjøre unntak frå regelen om råderettsband i konkrete saker 7 Pålegge tvangsmulkt og i særlege tilfelle redusere eller gje opp tvangsmulkta DEL 5 ØVRIGE REGLEMENTER REGLEMENT FOR FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR Kapittel 1 Formål og virkeområde 1.1 Formål Reglementet har til formål å sikre folkevalgtes arbeidsvilkår, slik at disse kan ivareta sitt styringsansvar på en god måte, jf. kommunelovens Virkeområde Side 52 av 79 92

93 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune Reglementet gjelder for folkevalgte som deltar i møtevirksomhet i et fylkeskommunalt organ, eller i et eksternt organ på vegne av fylkeskommunen, Reglementets kapittel 3 vedrørende økonomisk støtte til de politiske partier gjelder fylkestingsgruppene til politiske partier representert i fylkestinget. Reglementet inneholder retningslinjer om arbeidsgodtgjørelse, økonomisk støtte til de politiske partiene, dekning av utgifter og tapt inntekt, samt pensjonsordning og legitimasjons- og kontrollplikt. 1.3 Definisjoner Folkevalgt Med folkevalgte menes medlemmer av fylkestinget, personer som et folkevalgt organ har valgt inn i et folkevalgt organ eller et annet fylkeskommunalt organ etter kommunelovens 5-2, eller som representerer fylkeskommunen i et eksternt organ etter å ha blitt valgt av fylkestinget eller fylkesutvalget, eller utpekt av fylkesordføreren, jf. kommuneloven 5-1. Foruten ovennevnte, omfattes også personer som er innvalgt i styrer for fylkeskommunale bedrifter eller institusjoner, jf. kommuneloven Utenfor faller fylkeskommunalt ansatte og andre som utfører arbeid i egenskap av et ansettelsesforhold Fylkeskommunalt organ Med fylkeskommunalt organ forstås fylkestinget og ethvert organ som fylkestinget, eller fylkesutvalget etter delegert myndighet, har opprettet i medhold av kommuneloven, eller i medhold av særlov Eksternt organ Med eksternt organ forstås statlig, kommunalt eller privat organ hvor det skal oppnevnes ett eller flere medlemmer på vegne av fylkeskommunen Arbeidsgodtgjørelse Med arbeidsgodtgjørelse forstås fast årlig godtgjørelse (jf. punkt 2.1) eller særskilt møtegodtgjørelse (jf. punkt 2.2 og 2.3) for arbeid ved utføring av fylkeskommunalt tillitsverv Beregningsperiode Med beregningsperiode forstås tidsrommet 1. november oktober Beregningsgrunnlag Beregningsgrunnlaget B skal anvendes ved fastsettelse av alle godtgjørelser mv. i henhold til reglementet her. Beregningsgrunnlaget settes lik fylkesvaraordførers godtgjørelse. Fylkesvaraordførers godtgjørelse skal tilsvare stortingsrepresentantenes årlige godtgjørelse = 1 B. Side 53 av 79 93

94 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune Kapittel 2 Arbeidsgodtgjørelse 2.1 Fast årlig godtgjørelse Generelt Fast årlig godtgjørelse dekker alt arbeid (herunder reise- og møtevirksomhet) som utføres i egenskap av medlem eller leder av det fylkeskommunale organ en mottar godtgjørelse for, med mindre annet er særskilt bestemt. Særskilt møtegodtgjørelse skal kun utbetales iht. punkt 2.2 eller punkt Fylkesordfører Fylkesordfører utbetales fast årlig godtgjørelse med 1,25 B. Godtgjørelsen omfatter alt arbeid fylkesordfører utfører i vervet som fylkesordfører, medlem av fylkesting og fylkesutvalg, gruppeleder og andre fylkeskommunale utvalg, nemnder og råd. Fylkesordfører har fullmakt til å reise, i den utstrekning det er nødvendig for å ivareta fylkets interesser eller følge opp fylkeskommunale vedtak Fylkesvaraordfører Fylkesvaraordfører utbetales fast årlig godtgjørelse med 1 B, jf. punkt Ved redusert stilling reduseres godtgjørelsen i forhold til stillingsbrøk. Godtgjørelsen omfatter alt arbeid fylkesvaraordfører utfører i vervet som fylkesvaraordfører, medlem av fylkesting og fylkesutvalg, gruppeleder og andre fylkeskommunale utvalg, nemnder og råd. Dersom fylkesvaraordfører ikke er gruppeleder for sin partigruppe, reduseres godtgjørelsen tilsvarende gruppelederstøtten som følger av punkt Fylkestingets medlemmer/varamedlemmer Fylkestingets medlemmer utbetales fast årlig godtgjørelse med 0,05 B. Fylkestingets varamedlemmer utbetales tilsvarende godtgjørelse begrenset til: - 2 vararepresentanter for fylkestingsgruppe med 1 6 medlemmer - 3 vararepresentanter for fylkestingsgruppe med 7 12 medlemmer - 4 vararepresentanter for fylkestingsgruppe med 13 eller flere medlemmer Fylkesutvalgets medlemmer Fylkesutvalgets medlemmer utbetales fast årlig godtgjørelse på 0,2 B Utvalgsmedlemmer Medlem i følgende utvalg utbetales fast årlig godtgjørelse på 0,05 B: - Opplæringsutvalget Side 54 av 79 94

95 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune - Regional- og kulturutvalget - Samferdselsutvalget Medlem av andre faste utvalg, nemnder m.v. Medlem i følgende utvalg med videre utbetales fast årlig godtgjørelse på 0,03 B: - Administrasjons- og lønnsutvalget - Kontroll- og kvalitetsutvalget - Yrkesopplæringsnemnda - Fylkestrafikksikkerhetsutvalget - Klagenemnda - Fylkesrådet for funksjonshemmede Midlertidige fylkeskommunale organ Medlem av midlertidige fylkeskommunale organ kan utbetales fast årlig arbeidsgodtgjørelse etter særskilt vedtak av fylkestinget. Ved oppnevnelse av et midlertidig organ fastsetter fylkestinget organets mandat, funksjonstid og satsen for medlemmenes faste årlige godtgjørelse Leder- og nestledergodtgjørelse a) Leder av følgende utvalg utbetales en fast årlig godtgjørelse på 0,15 B: - Opplæringsutvalget - Regional- og kulturutvalget - Samferdselsutvalget Nestleder i disse utvalgene utbetales en fast årlig godtgjørelse på 0,075 B. b) Leder av følgende styrer og utvalg utbetales en fast årlig godtgjørelse på 0,10 B: - Administrasjons- og lønnsutvalget - Kontroll- og kvalitetsutvalget - Yrkesopplæringsnemnda c) Leder av følgende råd og nemnder utbetales en fast årlig godtgjørelse på 0,07 B: - Fylkesrådet for funksjonshemmede - Klagenemnda Leder som ikke er nevnt i punkt 2.1.9, eller omfattes av punkt 2.2, får ledergodtgjørelse på 0,05 B. Når nestleder (med unntak av utvalg jf. pkt a), eller medlem dersom heller ikke nestleder er til stede, fungerer som leder av et helt møte, utbetales 0,004 B i stedet for ordinær medlemsgodtgjørelse Øvrig forfall eller uttreden. Beregning av fravær. For medlemmer av fylkesting, fylkesutvalg, styrer, utvalg og råd med videre, gjelder følgende bestemmelser ved øvrig forfall eller uttreden: Har et medlem fått innvilget tjenestefrihet minst tre kalendermåneder i sammenheng, trekkes godtgjørelsen forholdsmessig for denne tid. Side 55 av 79 95

96 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune Trer et medlem endelig ut av sitt verv i valgperioden, gis en forholdsmessig andel av årsgodtgjørelsen for den tid vedkommende har fungert. Har et medlem forfall, avkortes godtgjøringen umiddelbart automatisk med 0,0025 B pr. møte, med følgende unntak: Forfall som skyldes fylkeskommunalt tillitsverv som det ikke ytes særskilt møtegodtgjørelse for, skal ikke regnes som fravær. Sykdom regnes ikke som fravær dersom det foreligger sykemelding jf. pkt Fylkesordføreren kan i særlige tilfeller avgjøre om fravær skal regnes med ved anvendelse av fjerde ledd. Dersom et møte strekker seg over flere dager, beregnes fravær særskilt for hver dag. Ved fravær som i beregningsperioden overstiger to tredeler av de avholdte møter som nevnt ovenfor gis kun møtegodtgjørelse etter punkt Utbetalingsterminer med videre Fast årlig godtgjørelse utbetales fra 1. november i det året valgperioden tar til. Godtgjørelsen utbetales med 1/12 per måned gjennom fylkeskommunens lønnssystem. Det utbetales ikke feriepenger av godtgjørelsen. Fast årlig godtgjørelse utbetales til og med 31. oktober ved valgperiodens slutt Ettergodtgjørelse Folkevalgt som ved valgperiodens utløp har vervet som sin hovedbeskjeftigelse, kan etter søknad innvilges ettergodtgjørelse i inntil tre måneder dersom vedkommende ikke har jobb å gå tilbake til. Folkevalgt som har jobb å gå tilbake til etter endt tjeneste, kan få utbetalt godtgjørelse avkortet mot annen inntekt, i en og en halv måned. Søknad om ettergodtgjørelse skal legitimeres og legges frem for fylkesutvalget til avgjørelse. Det vises forøvrig til bestemmelsen i kommunelovens Særskilt møtegodtgjørelse Generelt Det utbetales særskilt møtegodtgjørelse til dekning av arbeid som utføres i egenskap av leder eller medlem av fylkeskommunalt organ, når leder eller medlem ikke mottar fast årlig godtgjørelse, jf. punkt 2.1. Særskilt møtegodtgjørelse kan etter vedtak i fylkesutvalget utbetales til dekning av arbeid som utføres i egenskap av leder eller medlem av fylkeskommunalt organ som ikke omfattes av punkt og Særskilt møtegodtgjørelse kan etter vedtak i fylkesutvalget utbetales medlemmer av ad hoc utvalg. Side 56 av 79 96

97 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune Særskilt møtegodtgjørelse kan etter vedtak i fylkesutvalget utbetales for møtevirksomhet i eksterne organer, dersom vedkommende organ selv ikke utbetaler møtegodtgjørelse / honorar. Det skal ikke utbetales særskilt møtegodtgjørelse til representanter som mottar fast årlig godtgjørelse når de deltar i møter, arbeidsgrupper eller konferanser som direkte eller indirekte er en konsekvens av det verv de mottar fast arbeidsgodtgjørelse for. Dersom samme dokument behandles i mer enn ett møte samme dag, utbetales kun godtgjørelse for ett møte. Det utbetales særskilt møtegodtgjørelse med inntil to møter per dag. Dersom ett møte strekker seg over mer enn en dag, utbetales særskilt møtegodtgjørelse for hver dag Satser for godtgjørelse 1) Medlem av fylkeskommunalt organ uten fast godtgjørelse: For hvert møte utbetales 0,0025 B. 2) Leder av fylkeskommunalt organ uten fast godtgjørelse: For hvert møte utbetales 0,004 B. 3) Varamedlemmer utbetales møtegodtgjørelse etter følgende satser: 0,00125 B for deltakelse i møter med varighet inntil 4 timer inkl. reisetid 0,0025 B for deltakelse i møter med varighet utover 4 timer inkl. reisetid Når nestleder fungerer som leder av helt møte utbetales 0,004 B i stedet for ordinær møtegodtgjørelse. 2.3 Godtgjørelse til varamedlem Varamedlem i fylkeskommunalt organ som deltar i enkelte møter mv. og som ikke mottar fast årlig godtgjørelse etter punkt 2.1, utbetales særskilt møtegodtgjørelse etter satsene i punkt 2.2.2, 3). Varamedlem i fylkeskommunalt organ som deltar som medlem i tre kalendermåneder eller mer, utbetales en forholdsmessig del av fast årlig godtgjørelse som bestemt for fast medlem etter punkt 2.1 i denne perioden. Varamedlem som i løpet av beregningsperioden har deltatt i minst to tredeler av et fylkeskommunalt organs virksomhet, utbetales årlig godtgjørelse som fast medlem etter punkt 2.1 i denne perioden. Slik godtgjørelse utbetales etter gjennomgang av fremmøtestatistikk én gang per år (31. oktober). Varamedlem til fylkestinget som deltar i enkelte møter med videre som møtende varamedlem og som ikke mottar fast årlig godtgjørelse etter punkt 2.1.4, utbetales også særskilt møtegodtgjørelse etter punkt 2.2.2, 3) for deltakelse i ett gruppemøte forut for hver fylkestingssamling. Kapittel 3 Økonomisk støtte til de politiske partier 3.1 Støtte til fylkestingsgruppene og støtte til leder- og organisasjonsarbeid Side 57 av 79 97

98 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune Gruppestøtte til fylkestingsgruppene Alle partigrupper som er representert i fylkestinget utbetales en årlig gruppestøtte på 0,3 B, uavhengig av antall representanter. Et parti som i løpet av valgperioden mister sine representanter i fylkestinget, har ikke lenger rett på utbetaling av denne støtten. Støtten faller bort fra det tidspunkt utmeldingen skjer Støtte til leder- og organisasjonsarbeid Alle partigrupper som er representert i fylkestinget utbetales støtte til leder- og organisasjonsarbeid. Denne utgjør 0,181 B tillagt arbeidsgiveravgift for hver representant, og fordeles mellom gruppene i forhold til antall fylkestingsmedlemmer på det tidspunkt den årlige utbetalingen finner sted. Ved uttreden eller partiskifte utbetales denne støtten til den uavhengige representanten, eventuelt til nytt parti dersom det har funnet sted en overgang. Ny fordeling skjer først for kalenderåret etter at endringen har funnet sted. Velger partigruppen å frikjøpe en folkevalgt med støtten skal arbeidsgiverens andel av pensjonsinnbetaling legges til stillingsressursen og arbeidsgiveravgiften beregnes av det nye grunnlaget. Det er et vilkår for innbetaling av arbeidsgiverandelen hos pensjonsleverandør at vedkommende tillitsvalgte da fyller vilkårene for pensjonsordningen Disponering Støtten til fylkestingsgruppene og støtten til leder- og organisasjonsarbeid utbetales en gang per år, og overføres i sin helhet til partiet som har det videre ansvar for håndtering og praktisk disponering. Fylkestingsgruppene avgjør selv om støtten skal benyttes til frikjøp av tillitsvalgte og/eller sekretær, eller til andre formål. Ved frikjøp av folkevalgt skal tildelt støtte utbetales som fast årlig godtgjørelse. Denne skal utgjøre en forholdsmessig andel av en stillingsressurs (jf. punkt 3.1.1). Slik fast godtgjørelse skal likevel, sammen med annen arbeidsgodtgjørelse fra fylkeskommunen, ikke overstige 1 B. 3.2 Støtte til ungdomspartier Det utbetales økonomisk støtte til ungdomspartier som har moderpartiet representert i fylkestinget. Støtten beregnes ut fra moderpartiets stemmetall ved konstituering x sats per stemme, fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og utbetales én gang pr. år. 3.3 Gruppelederstøtte til fylkestingsgruppene Fylkestingsgruppene utbetales gruppelederstøtte med 0,25 B tillagt arbeidsgiveravgift. Gruppelederstøtten utbetales som fast årlig godtgjørelse (utbetales med 1/12 pr. måned). Gruppelederstøtten faller bort dersom partigruppen i løpet av valgperioden ikke lenger er representert i fylkestinget. Støtten faller bort fra det tidspunkt utmeldingen finner sted. 3.4 Kontorlokaler i fylkeshuset Side 58 av 79 98

99 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune Det stilles kontorer i fylkeshuset til rådighet for partigruppene som til enhver tid er representert i fylkestinget. Kontorene fordeles mellom gruppene i prioritert rekkefølge etter antall fylkestingsrepresentanter, eller etter nærmere avtale. Standard kontorutstyr stilles til disposisjon. Fylkeskommunen holder kontor og utstyr til kontordrift for politisk rådgiver for fylkesordfører, og vedkommende får bruker på fylkeskommunens IKT-løsning Dekning av utgifter for partigruppene i forkant av fylkestingets møter Fylkeskommunen dekker utgifter i henhold til fastsatte retningslinjer. 3.6 Dekning av utgifter til politisk rådgiver for fylkesordfører Lønn til politisk rådgiver refunderes oppad begrenset til 0,6 B. Partigruppen fakturerer kostander for pensjon, arbeidsgiveravgift, feriepenger, yrkesskadeforsikring og reiseforsikring til fylkeskommunen etter faktura. Partigruppen tilbyr pensjonsavtale. Økonomisk ramme for avtalen godkjennes av fylkesrådmann. Politisk rådgiver får dekning av utgifter etter pkt ved reiser som utføres i egenskap av å være tilknyttet fylkesordførerens virke, samt refusjon av utgifter til bredbånd, telefon og nettbrett etter pkt Kapittel 4 Dekning av utgifter og tapt inntekt Det vises til bestemmelsen i kommunelovens kap Generelt Folkevalgte erstattes utgifter (jf. punkt 4.2) og tapte inntekter (jf. punkt 4.3) påført som følge av virksomhet som gir grunnlag for arbeidsgodtgjørelse etter kapittel 2, med mindre annet er særskilt bestemt. Det ytes ikke dekning for utgifter og tapte inntekter for arbeid som det ytes støtte til etter kapittel 3 (økonomisk støtte til de politiske partier). I tillegg erstattes utgifter og tapte inntekter til ett gruppemøte forut for hver fylkestingssamling og to andre gruppemøter per år. Erstatning til møtende varamedlemmer er begrenset til: 2 vararepresentanter for fylkestingsgruppe med 1 6 medlemmer 3 vararepresentanter for fylkestingsgruppe med 7 12 medlemmer 4 vararepresentanter for fylkestingsgruppe med 13 eller flere medlemmer Medlemmer i fylkesutvalg (punkt 2.1.5) og utvalg nevnt i punkt 2.1.6, erstattes påførte utgifter og tapt inntekt ved gruppemøte til forberedelse av møter i disse utvalg. En vararepresentant til fylkesutvalget og utvalg nevnt i punkt 2.1.6, erstattes utgifter og økonomisk tap ved deltagelse i inntil fem gruppemøter per år. Side 59 av 79 99

100 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune 4.2 Utgifter Utgiftene dekkes slik: Reiseutgifter Reiseutgifter dekkes etter Statens reiseregulativ. Det oppfordres til å nytte billigste alternativ i forbindelse med reiser i fylkeskommunal regi. Alle utgifter skal dokumenteres. I tillegg til skyssutgifter dekkes legitimerte bom- og parkeringsutgifter. Ulegitimerte bomavgifter dekkes etter minstesats med bombrikke på passeringstidspunktet. Rogaland fylkeskommune tillater ikke uttak av reisebonuspoeng opptjent på tjenestereiser. Fylkesordfører og fylkesvaraordfører kan etter vedtak i fylkesutvalget tilstås dekning av utgifter til daglige reiser mellom hjem og fylkeshuset. Reisene dekkes etter satser i Statens reiseregulativ eller legitimerte utgifter. Ordningen i forrige ledd kan også gjøres gjeldende for andre folkevalgte etter særskilt vedtak i fylkesutvalget Kostgodtgjørelse Godtgjørelsen utbetales etter det til enhver tid gjeldende satser i Statens reiseregulativ Overnattingsutgifter Nødvendige utgifter til overnatting i forbindelse med vervet dekkes. Overnattingsutgifter anses nødvendige dersom den folkevalgte har så lang reise eller reisetid at hjemreise innebærer en uforholdsmessig belastning. Overnattingsutgifter i forbindelse med fylkeskommunal representasjon eller annen møteaktivitet på kveldstid dekkes etter særskilt vedtak av fylkesordfører. Overnatting kan etter nærmere skjønn dekkes for folkevalgte som er avhengig av kollektivtransport dersom avgangs-/ankomsttider er dårlig tilpasset møtetidene. Tvilstilfeller etter denne bestemmelse legges frem for respektiv gruppeleder for vurdering og fylkesordfører for endelig avgjørelse. Legitimerte utgifter tilbakebetales fullt ut. Den enkelte folkevalgte kan etter eget valg kreve nattillegg etter de til enhver tid gjeldende satser i Statens reiseregulativ Boutgifter Fylkesordfører og fylkesvaraordfører som er bosatt slik at reisebelastningen i forbindelse med utføring av vervet er uforholdsmessig stor, kan få dekket utgifter til hybel. Fylkeskommunen kan alternativt stille hybel til rådighet. Denne ordningen kan også gjøres gjeldende for andre folkevalgte etter særskilt vedtak i fylkesutvalget Utgifter til barnepass eller stedfortreder Side 60 av

101 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune Folkevalgte med omsorgsfunksjoner for barn eller andre personer som i forbindelse med utføring av vervet (jf. punkt 1.2) påføres utgifter til barnepass eller stedfortreder, erstattes fullt ut legitimerte utgifter med inntil kr per døgn. Utgiftene dekkes til og med det året barnet fyller 12 år. Denne begrensningen gjelder likevel ikke barn med funksjonsnedsettelse. Legitimerte utgifter utbetales direkte til barnepasser, jf. a-opplysningslovens 1. Ordningen dekker bare utgifter som ikke refunderes av andre offentlige instanser Utgifter til ledsager Utgifter til ledsager for folkevalgt som på grunn av funksjonsnedsettelse har behov for hjelp under deltakelse i pålagte møter og oppdrag, dekkes når det foreligger et dokumentert behov og disse ikke refunderes av andre offentlige instanser. Faktiske utgifter til reise/opphold dekkes i henhold til punkt Ledsager kan dessuten tilstås et honorar lik 0,00125 B for møter inkl. reisetid på inntil fem timers varighet, og 0,0025 B for møter inkl. reisetid på over fem timer og inntil et døgns varighet. Søknaden klareres med fylkesordfører i forkant av møtet. Honoraret utbetales direkte til ledsager, jf. a-opplysningslovens Godtgjørelse for bredbånd, telefon og nettbrett Refusjon av utgifter følger det til enhver tid gjeldende regelverk for elektroniske kommunikasjonsmidler, EKOM. Medlem av fylkesutvalget, leder av fylkeskommunalt organ som nevnt i punkt 2.1.9, gruppeleder for et parti som ikke er representert i fylkesutvalget og politisk rådgiver for fylkesordfører, utbetales følgende godtgjørelse for bruk av bredbånd og telefon: Utgifter til bredbånd (inntil kr. 500,- i måneden) Månedlig avgift og bruk av telefon (totalt inntil kr. 440,- i måneden) Utgiftene refunderes ved fremvisning av betalt faktura. Frist for innlevering er 1 måned etter forfallsdato. Medlemmer av utvalg som etter nærmere vedtak får utlånt nettbrett, plikter å skrive under utlånserklæring. I de tilfeller det gjøres vedtak om at nettbrettet skal være utstyrt med Sim-kort, settes beløpsgrensen for månedlige internettkostnader til kr. 500,-. Fylkeskommunen betaler faktura direkte til leverandør og sender krav til den folkevalgte ved overskridelse av beløpet. En sekretær for hver partigruppe og politisk rådgiver for fylkesordfører får også mulighet til å disponere nettbrett i henhold til reglene i forrige avsnitt Avisgodtgjørelse Medlem av fylkestinget får dekket abonnement på Kommunal Rapport. Medlem av fylkesutvalget, gruppeledere for de partier som ikke er representert i fylkesutvalget, og leder av utvalg nevnt i punkt a) og som ikke er medlem av fylkesutvalget, får i tillegg dekket abonnement på to aviser. Utgiftene refunderes ved fremvisning av betalt faktura. Frist for innlevering er 1 måned etter forfallsdato Andre utgifter Side 61 av

102 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune Andre legitimerte utgifter kan dekkes etter særskilt vedtak av fylkesordføreren Bilordning Fylkeskommunen stiller egen bil til disposisjon for fylkesordfører i forbindelse med utøvelsen av vervet. Denne skal ha god miljøprofil og være en bil med lavt utslipp. Bilordning opphører straks fylkesordfører fratrer sitt verv, uavhengig av om ettergodtgjørelse gis. Fylkesordfører og fylkesvaraordfører disponerer egen biloppstillingsplass ved fylkeshuset. 4.3 Tapt inntekt Fylkeskommunen dekker legitimert tap i arbeidsfortjeneste under pålagte oppdrag og møter i fylkeskommunale organer. Tapt inntekt i forbindelse med deltakelse på konferanser, kurs og studiereiser dekkes innenfor rammen av pkt Fylkeskommunen kan alternativt inngå avtale med den folkevalgtes arbeidsgiver om å refundere den enkeltes inntektstap. Folkevalgte som mottar fast årlig godtgjørelse, og som krever erstatning for tapt arbeidsfortjeneste, må legitimere tapet. Legitimert tapt arbeidsinntekt erstattes fullt ut med inntil kr netto per dag. Den folkevalgte kan velge mellom å legitimere tapt inntekt ved løpende noteringer, eller ved å inngå skriftlig avtale med arbeidsgiveren om gjennomsnittsberegning av tapt inntekt, dersom årlig godtgjørelse etter kapittel 2 er minst 0,2 B. Tilsvarende gjelder for selvstendig næringsdrivende. Dersom den folkevalgte velger å inngå avtale med arbeidsgiver om gjennomsnittsberegning av tapt inntekt, skal dette inntektstapet være begrenset til samlet årlig godtgjørelse etter kapittel 2 uttrykt i B. Slik skriftlig avtale skal, sammen med en årlig erklæring fra arbeidsgiver om tilsvarende lønnstrekk, anses som legitimasjon av tapt inntekt. Folkevalgt som er selvstendig næringsdrivende kan gjennomsnittsberegne tapt inntekt. Denne skal begrenses til samlet godtgjørelse uttrykt i B etter kapittel 2. Årlig underskrevet egenerklæring om beregning av dagsats skal anses som legitimasjon av tapt inntekt, maksimalt kr netto per dag. 4.4 Konferanser, kurs og studiereiser Det enkelte utvalg i fylkeskommunen avgjør innenfor sitt budsjett medlemmers eller lederens deltagelse på konferanser, kurs, studiereiser og liknende. Deltagelse skal avklares i forkant av påmelding. Dersom avgjørelse ikke kan utstå til neste møte avgjør lederen spørsmål om deltagelse. Utvalget blir fortløpende orientert. Utgifter i forbindelse med konferanser, kurs og studiereiser dekkes i samsvar med kapittel 4. Kapittel 5 Pensjon og andre rettigheter 5.1 Pensjonsordning Side 62 av

103 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune Den som har et fylkeskommunalt tillitsverv eller arbeid som omfattes av kapittel 3, med en fast årlig godtgjøring beregnet ut fra minst 0,33 B, skal meldes inn i den til enhver tid gjeldende pensjonsordning, jf. forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner 1, jf. kommunelovens 8-7. Møtegodtgjørelser medregnes med et forhåndsstipulert beløp. 5.2 Sykepenger Den folkevalgte som har vervet som sin hovedbeskjeftigelse, har samme rett til sykepenger som ansatte i fylkeskommunen, jf. kommunelovens Forsikringer Den folkevalgte som har vervet som sin hovedbeskjeftigelse, har samme rett til ytelser ved yrkesskade som ansatte i fylkeskommunen, jf. kommunelovens 8-9. Folkevalgte som er innlemmet i pensjonsordningen med minst 0,33 B, jf. kapittel 5.1, er dekket gjennom fylkeskommunens gruppelivsforsikring. Den folkevalgte er under utøvelse av vervet dekket av fylkeskommunens reiselivsforsikring. 5.4 Permisjon Den folkevalgte som har vervet som sin hovedbeskjeftigelse, har rett til permisjon iht. kommunelovens Permisjon kan bare gis i samsvar med arbeidsmiljøloven 12-1 til 12-10, og Kapittel 6 Folkevalgtes legitimasjons- og kontrollplikt 6.1 Legitimasjon og kontroll Den folkevalgte plikter å legitimere krav i samsvar med legitimasjonskrav som følger av reglementet, lov og forskrift. Et krav kan helt eller delvis nektes utbetalt inntil det er legitimert som nevnt ovenfor. Før dette gjøres skal fylkesrådmannen uten ugrunnet opphold varsle vedkommende. Den folkevalgte skal kontrollere at det mottatte beløp er i samsvar med gjeldende reglement, og plikter omgående å gi beskjed om feilutbetalinger. 6.2 Veiledning Gruppeleder plikter å sørge for veiledning innad i partigruppen med hensyn til rettigheter og plikter etter reglementet her. Kapittel 7 Fortolkning. Avtaler. Dispensasjon 7.1 Tolkningsspørsmål Fylkesutvalget har fullmakt til å avgjøre tolkningsspørsmål i tilknytning til reglementet. Side 63 av

104 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune 7.2 Avtaler Fylkesutvalget har fullmakt til å inngå avtale om praktiseringen av reglementet overfor den enkelte. 7.3 Dispensasjon Fylkesutvalget har fullmakt til å dispensere fra reglementet i særlige tilfeller. 7.4 Anvisningsmyndighet Fylkesrådmannen delegeres anvisningsmyndigheten etter reglementet her. Kapittel 8 Etiske retningslinjer Rogaland fylkeskommune legger stor vekt på redelighet, ærlighet og åpenhet i all sin virksomhet. Folkevalgte har ansvar for å etterleve dette prinsippet. Som forvaltere av samfunnets fellesmidler stilles det spesielt høye krav til folkevalgtes etiske holdninger i sin virksomhet for fylkeskommunen. Alle plikter lojalt å overholde de lover, forskrifter og reglementer som gjelder for fylkeskommunens virksomhet. De folkevalgte skal være seg bevisste at de danner et grunnlag for innbyggernes tillit og holdning til fylkeskommunen. De skal derfor ta aktiv avstand fra og bekjempe uetisk forvaltningspraksis. Folkevalgte i fylkeskommunen skal unngå personlige fordeler av en art som kan påvirke, eller være egnet til å påvirke handlinger eller vedtak. Som personlig fordel regnes ikke bare gaver i form av materielle gjenstander, men også andre fordeler f.eks. i form av personlige rabatter ved kjøp av varer og tjenester. Unntatt fra reglene er gaver av ubetydelig verdi, så som reklamemateriell, blomster og liknende. Ved tilbud om gaver og liknende som har et omfang som går ut over fylkeskommunens retningslinjer, skal gruppeleder kontaktes. Mottatte gaver skal returneres avsender sammen med et brev som redegjør for fylkeskommunens regler om dette. Moderate former for gjestfrihet og representasjon hører med i samarbeidsforhold og informasjonsutveksling. Graden av slik oppmerksomhet må imidlertid ikke utvikles slik at den påvirker beslutningsprosessen, eller kan gi andre grunn til å tro det. Reiseutgifter i fylkeskommunal sammenheng dekkes av fylkeskommunen, eventuelt annen offentlig instans eller ideelle organisasjoner. Hovedformålet med reisen må være utøvelse av fylkeskommunalt verv/oppdrag. Unntak fra dette kan bare skje etter vedtak av fylkesordfører eller fylkesutvalget. Fylkeskommunens folkevalgte skal unngå å komme i situasjoner som kan medføre en konflikt mellom fylkeskommunens interesser og personlige interesser. Dette kan også gjelde tilfeller som ikke rammes av forvaltningslovens eller kommunelovens habilitetsbestemmelser. Dersom personlige interesser kan påvirke avgjørelsen i en sak hvor en folkevalgt har politisk ansvar for eller forøvrig deltar i behandlingen av, skal vedkommende ta dette opp med gruppeleder. Side 64 av

105 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune Eksempler på slike mulige interessekonflikter kan være: forretningsmessige forhold til tidligere arbeidsgiver eller arbeidskollegaer engasjement i interesseorganisasjon eller politisk virksomhet som berører forhold hvor den enkelte deltar i den endelige politiske beslutningen i fylkeskommunen personlige økonomiske interesser som kan føre til at vedkommende medarbeider kommer i en konkurransesituasjon eller lojalitetskonflikt i forhold til fylkeskommunens virksomhet familiære og andre nære sosiale forbindelser Fortrolige opplysninger som mottas i forbindelse med behandling av saker i fylkeskommunen, må respekteres og ikke brukes til personlig vinning. All informasjon som gis i forbindelse med virksomhet for fylkeskommunen, skal være korrekt og pålitelig og ikke med hensikt gis tvetydig formulering. Rogaland fylkeskommune er knyttet til KS styrevervregister for å bidra til å skape åpenhet rundt hvilke roller og interesser folkevalgte har. Det forventes at fylkeskommunens folkevalgte, inkludert vararepresentanter, registrerer og oppdaterer sine aktuelle opplysninger. ØKONOMIREGLEMENT 1 Formål Økonomireglementet gir de overordnede prinsippene for økonomisk styring i Rogaland fylkeskommune. Reglementet fastsetter fylkestingets myndighet, delegering av myndighet til andre folkevalgte organer og til fylkesrådmannen, slik at beslutninger skal kunne treffes på lavest hensiktsmessige beslutningsnivå i organisasjonen. Fylkestinget vedtar selv endringer i økonomireglementet. Økonomireglementet er utformet i samsvar med bestemmelsene i kommuneloven og tilhørende forskrifter. For tilfeller som ikke dekkes av foreliggende økonomireglement, gjelder bestemmelsene i forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner mv. 2 De økonomiske styringsdokumentene for Rogaland fylkeskommune Økonomiplanen beskriver fylkeskommunens forventede økonomiske utvikling i en periode på fire år. I økonomiplanen vurderes finansielle konsekvenser av fylkeskommunens disposisjoner tidligere år, samt konsekvensene av aktiviteten som planlegges videreført og påbegynt i planperioden. Økonomiplanen skal legges til grunn for fylkeskommunens budsjettarbeid og øvrige planleggingsvirksomhet. Økonomiplanen skal være samordnet med fylkeskommunens overordnede mål og målformuleringer som er forankret i regionale planer og strategier. Økonomiplanen gir rammer og retningslinjer for hvilke tiltak som kan realiseres i planperioden og når de kan gjennomføres. Fylkestinget vedtar finansielle måltall for økonomiplanperioden i tråd med kommuneloven. Side 65 av

106 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune Årsbudsjettet er en detaljert plan for fylkeskommunens aktivitet og bruk av midler det første året i økonomiplanperioden. Årsbudsjettet uttrykker de endelige politiske beslutninger via disponering av midler til ulike aktiviteter. Årsbudsjettet er grunnlaget for de folkevalgte og administrasjonens disposisjoner i budsjett- og regnskapsåret. Tertialvise rapporter danner grunnlaget for folkevalgte organers løpende tilsyn og kontroll med fylkeskommunens aktivitet og bruk av midler. Regnskapet danner grunnlaget for kontrollen og etterprøvingen med hensyn til om fylkeskommunens midler er brukt i samsvar med retningslinjer gitt av fylkestinget i årsbudsjettet. Årsregnskapet viser resultatet av fylkeskommunens økonomiske disposisjoner i budsjettåret. Årsberetningen skal blant annet bidra til å vurdere i hvor stor grad aktiviteten har ført til at fastsatte mål er oppfylt. Årsberetningen er fylkesrådmannens rapport til de folkevalgte om aktiviteten i siste budsjettår. Årsberetningen skal være et dokument som også andre eksterne brukere skal kunne lese/anvende for informasjon og vurderinger av fylkeskommunens aktiviteter. 3 Økonomiplaner og årsbudsjett forhold til andre planer Bestemmelsene vedrørende økonomiforvaltning framgår av kommunelovens kapittel 14. Fylkestinget vedtar økonomiplanen og endringer av denne. Fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan for de nærmeste fire år. Dersom det ved behandlingen av årsbudsjettet og/eller i løpet av budsjettåret foretas vesentlige endringer i budsjettet med økonomiske konsekvenser for økonomiplanperioden, skal disse konsekvensberegnes og innarbeides i planen. Årsbudsjettet er en bindende plan for fylkeskommunens inntekter og anvendelsen av disse i budsjettåret. Gjennom årsbudsjettet fordeles ansvar og myndighet for å nå de aktivitetsmål som de folkevalgte gjennom sin bevilgningsmyndighet har fastlagt. Årsbudsjettet skal vise de utgifter og inntekter som virkelig kan påregnes. Finansielt er økonomiplanen og årsbudsjettet overordnet alle andre regionale planer og strategier. Delplaner og sektorplaner samt handlingsprogram og handlingsplaner tilpasses de muligheter og/eller begrensninger som fremgår av årsbudsjettet og økonomiplanen. 4 Begrepsdefinisjoner Økonomibestemmelsene i kommuneloven bygger på det hovedprinsipp at løpende inntekter skal finansiere løpende utgifter, sparing (avsetninger) og investeringer (kapitalutgifter). Kapitalinntekter skal kun finansiere kapitalutgifter (investeringer). Bakgrunnen for en slik grensedragning er at en kommune eller fylkeskommune for sin alminnelige drift ikke skal etablere et aktivitetsnivå som den ikke kan finansiere av de løpende inntektene. Begrepet budsjett i det påfølgende omfatter også regnskap, og er gjeldende for både budsjett og regnskap. Driftsbudsjettet: I driftsbudsjettet inngår fylkeskommunens alminnelige løpende utgifter og inntekter. Med alminnelige løpende utgifter og inntekter menes utgifter og inntekter som kommer igjen år etter år eller med ikke for store mellomrom, dvs. Side 66 av

107 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune utgifter knyttet til driften (inkludert ordinære gjeldsavdrag) og finansieringen av disse utgiftene. Investeringsbudsjettet: I investeringsbudsjettet inngår utgifter av investeringsmessig karakter, inklusive byggelånsrenter. Investeringsbudsjettet er et adskilt budsjett for investeringer og utlån og hvordan disse utgiftene og utbetalingene skal finansieres. Investeringsbudsjettet omfatter kjøp og salg av eiendom. I tillegg omfatter investeringsbudsjettet oppføring av nye bygg og anlegg, renovering og standardheving av bygg og anlegg, samt større anskaffelser av inventar og utstyr til varig eie og bruk. Bevilgningsbudsjettet er driftsbudsjettet fremstilt samlet i en hovedoversikt. Hovedoversikten gir en finansiell oppstilling over anskaffelse og anvendelse av midler. I henhold til kommunelovens 16-1 skal fylkeskommunen rapportere opplysninger om økonomi, ressursbruk og tjenester til bruk i nasjonale informasjonssystemer til staten. Dette gjøres gjennom KOSTRA (kommune-stat-rapportering). KOSTRA gir styringsinformasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. I KOSTRA er utgangspunktet at kommunenes og fylkeskommunenes oppgaver og ressursbruk relateres til dekning av innbyggernes behov. Dette knytter oppgaver og ressursbruk til begrepene funksjon og brukergruppe. Begrepet funksjon fokuserer på hvilke typer behov tjenestene skal dekke og hvilke grupper disse tjenestene primært henvender ser til. Sentrale begreper i gjeldende kontoplan for Rogaland fylkeskommune er art, ansvar, tjeneste (funksjon) og prosjekt: Art viser type utgift eller inntekt. Artskontoplanen er gjennomgående. Begrepene er entydige og brukes på samme måte uansett hvilket ansvar de angår. Art består av fem siffer, hvorav de tre midterste er i henhold til KOSTRA-art. Ansvar gjenspeiler den organisatoriske oppbyggingen. Ansvarsbegrepet består av seks siffer. Tjeneste (funksjon) beskriver hva som gjøres. Tjenestekontoplanen er standardisert for ensartet bruk i virksomhetene. Tjeneste består av fem siffer, hvorav de tre første er i henhold til KOSTRA-funksjon. Funksjonsbegrepet er definert på en slik måte at det tilfredsstiller forskriftens krav til obligatorisk formålsinndeling. Prosjekt kan brukes når det er behov for å skille ut enkelttiltak innen et ansvarsområde. Særlig aktuelt er dette med hensyn til tiltak som pågår over flere år. Det brukes minimum fire siffer med ytterligere spesifikasjon etter behov. Fylkesrådmannen fastsetter innhold i kontoplanen innenfor de rammer som gis i forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner mv. 5 Økonomiplan Fylkestinget vedtar årlig premisser (økonomiske mål og prioriteringer) for økonomiplanen, etter innstilling fra fylkesrådmannen i vårsesjonen året før Side 67 av

108 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune økonomiplanperioden. Premissene danner grunnlag for fylkesrådmannens administrative utarbeidelse av årsbudsjett og økonomiplan. Årsbudsjettet er det første året i økonomiplanperioden. Fylkesrådmannen legger fram forslag til økonomiplan for fylkesutvalget etter den prosedyre som fylkesutvalget fastsetter og i henhold til lovens og forskriftens bestemmelser om fremstilling av økonomiplanen. Fylkesutvalget legger frem innstilling til økonomiplan for fylkestinget. Fylkesutvalgets innstilling kan bestå av fylkesrådmannens forslag med eventuelle endringer. Fylkestinget vedtar økonomiplanen og endringer av denne. 6 Årsbudsjett Generelt: Enhver budsjettendring eller disponering av midler som foretas etter fullmakter i etterfølgende bestemmelser i punkt , skal ikke komme i strid med de intensjoner, prioriteringer og forutsetninger som ligger til grunn for fylkestingets budsjettvedtak. De budsjettendringer med mer som dette reglementet ikke gir hjemmel for, skal forelegges for fylkestinget. 6.1 Budsjettframlegget, vedtaket og myndighet til videre fordeling Budsjettprosedyre I lys av vedtatte premisser, utarbeider fylkesrådmannen en plan/kalender for budsjettprosessen i samråd med fylkesutvalget. Budsjettet skal vedtas så tidlig at underordnede folkevalgte organ og/eller fylkesrådmannen, som etter fullmakt skal foreta ytterligere inndeling av budsjettet etter fylkestingets vedtak, kan foreta disse så snart som mulig. Fylkesrådmannens forslag behandles i utgangspunktet som orienteringssaker i sektorutvalgene. Ved utarbeidelse av budsjett skal Hovedarbeidsmiljøutvalget, Fylkesrådet for funksjonshemmede, Eldrerådet og Rogaland ungdommens fylkesting gis mulighet til å uttale seg til budsjettinnstillingen før endelig behandling i fylkestinget. Budsjettframleggets og -vedtakets detaljeringsgrad Fylkesrådmannen legger frem budsjettinnstilling på et detaljeringsnivå som viser budsjett for den enkelte virksomhet (resultatenhet) og fylkeskommunale foretak. Et anslag på netto driftsutgifter per KOSTRA-funksjon skal framgå av innstillingen, med en spesifisering av fordelingen på det enkelte ansvar i budsjettet. Fylkesutvalget legger frem budsjettinnstilling for fylkestinget. Fylkesutvalgets innstilling kan bestå av fylkesrådmannens forslag med eventuelle endringer. Spesifikasjon av produksjonsnivå skal inngå i budsjettinnstilling og budsjettvedtak. Side 68 av

109 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune Følgende supplement fremmes i egne parallelle saker: Sak om tilbudsstrukturen i videregående skole påfølgende skoleår. Sak om skolebruksplan Sak om budsjett- og leveranseavtale med fylkeskommunale foretak. Sak om ramme for leveranseavtale med Kolumbus AS. Sak om fylkesvegbudsjett og eventuelle leveranseavtaler. Delegering av myndighet ved oppstilling av budsjett Budsjettet vedtas for den enkelte virksomhet (resultatenhet). Fordelingen per ansvar og funksjon er retningsgivende og kan ikke fravikes i vesentlig grad. Rammebevilgninger spesifiseres på følgende måte i budsjettvedtaket, per ansvar: Brutto utgifter Brutto inntekter Netto driftsramme Fylkestinget fastsetter den fylkeskommune inntektsskattøren i budsjettvedtaket. Myndighet delegert etter denne bestemmelse kan ikke delegeres videre. 6.2 Internbudsjetter Internbudsjetter - fordeling av bevilgninger på lavere nivå: Fylkesrådmannen gis myndighet til å fastsette internbudsjetter splittet på art, ansvar og tjeneste. Internbudsjetter som er utarbeidet som et ledd i forberedelsene til årets budsjett, skal etter at årsbudsjettet er endelig vedtatt justeres slik at det er i overensstemmelse med budsjettvedtaket. 6.3 Budsjettendringer - delegering av myndighet Budsjettendringer i løpet av budsjettåret foretas etter følgende retningslinjer: Generelt: Budsjettendringer gjøres på samme detaljeringsnivå og etter samme delegeringsbestemmelser som i opprinnelig vedtatt budsjett. Det er ikke anledning til å redusere en eventuell spesifisert vedlikeholdsbevilgning for å styrke andre poster i budsjettet, uten at fylkesutvalget samtykker i dette Driftsbudsjettet Fylkestinget Fylkestinget foretar etter innstilling fra fylkesutvalget følgende budsjettendringer: Alle vesentlige endringer vedtas av fylkestinget. Disponere økte driftsinntekter i regnskapsåret. Omdisponere bevilgninger mellom ulike virksomheter. Fylkesrådmannen Side 69 av

110 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune Fylkesrådmannen foretar følgende budsjettendringer: Omdisponere beløp mellom driftsutgiftsposter innenfor samme ansvar. Se utgiftsposter for lønn og inntektsposter for refundert sykelønn under ett innenfor ett og samme ansvar. Se utgifts- og inntektspostene på artene og (momskompensasjon) under ett innenfor ett og samme ansvar. Foreta budsjettendring som følge av eksternt finansierte prosjekter mv. Ved beløp over kr skal melding om slik budsjettendring forelegges fylkesutvalget. Eventuell ytterligere spesifisering av budsjettendringer på art, ansvar og tjeneste foretas av fylkesrådmannen Investeringsbudsjettet Fylkestinget Fylkestinget foretar etter innstilling fra fylkesutvalget følgende budsjettendringer: Alle vesentlige endringer vedtas av fylkestinget. Fylkesutvalget Fylkesutvalget foretar etter innstilling fra fylkesrådmannen følgende budsjettendringer: Fylkesutvalget gis fullmakt til å foreta endringer i investeringsbudsjettet når slik endring gjelder økning i bevilgning til ett prosjekt i det fastsatte budsjett og dekning skjer ved at bevilgning og samlet bevilgningsbehov til annet prosjekt reduseres tilsvarende innenfor budsjettåret. Mindreutgifter som skyldes endret periodisering, for eksempel som følge av forsinket framdrift, kan ikke benyttes til å dekke varige merutgifter. Fylkesrådmannen Fylkesrådmannen foretar følgende budsjettendringer: Fylkesrådmannen gis fullmakt til å foreta tekniske budsjettendringer i vedtatte overføringer mellom driftsbudsjett og investeringsbudsjett som gjelder anskaffelse av utstyr over kr Det forutsettes at slike budsjettendringer ikke medfører endringer i låneopptak eller netto rammer i driftsbudsjett. 6.4 Disponering av bevilgningene i budsjettet Enhver som gis myndighet til å disponere bevilgningene i budsjettet, plikter å planlegge bruken av bevilgningene mest mulig effektivt. Fylkeskommunale foretak er selv ansvarlige for eventuelle underskudd og råder tilsvarende over eventuelle overskudd. Med mindre annet følger av øvrige bestemmelser i punkt 6.4, eller disposisjonsretten er fastlagt ved nærmere vedtak, disponeres bevilgningene på fylkeskommunebudsjettet av fylkesrådmannen. Side 70 av

111 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune Fullmakt til å bruke reserveposter Fylkesutvalget disponerer budsjettpost: Reservert til tilleggsbevilgninger - FU Fylkesordfører har med dekning i budsjettpost fullmakt til å ta avgjørelser i forbindelse med fylkeskommunale vertskapsforpliktelser for beløp inntil kr i hvert enkelt tilfelle. Fylkesrådmannen foretar budsjettendringer fra budsjettpost: Lønnsreservepost etter lønnsoppgjør i henhold til vedtak i lønnsutvalget I kraft av fullmakt til å avgjøre søknader innen en økonomisk ramme på kr i hvert enkelt tilfelle Disponering av bevilgningene på artsgruppe 47, overføringer til andre Fylkestingets budsjettvedtak setter rammene for bevilgningene på denne artsgruppen. Den fordelingen som eventuelt er spesifisert i fylkestingets budsjettdokument er retningsgivende for sektorutvalgene. I de tilfeller hvor fylkestinget har gitt rammebevilgninger innenfor artsgruppen, fordeles disse av fylkesutvalget. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å fordele beløp på inntil kr pr. organisasjon/tiltak. Melding om vedtak fattet i henhold til dette punkt forutsettes forelagt vedkommende utvalg Disponering av rammebevilgninger i investeringsbudsjettet Under forutsetning av at fylkestinget har vedtatt rammebeløp i investeringsbudsjettet gjelder følgende fullmakter: Fylkesutvalget gis fullmakt til kjøp og salg av eiendom og aksjer innenfor vedtatt budsjettramme. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å disponere eventuelle rammebevilgninger til energiøkonomisering, brannsikring, miljøtiltak, ekstraordinært vedlikehold og uforutsett - diverse ombygginger Diverse bestemmelser Fylkestinget fordeler veibudsjett på prosjekter/tiltak. Fylkesrådmannen har fullmakt til å utøve finansforvaltningen i henhold til gjeldende regelverk og gjeldende bankavtale. Regler og rutiner for beregning av byggelånsrenter fastsettes av fylkesrådmannen. Fylkesrådmannen fastsetter internrente (avkastning av konti som inngår i konsernkonto). Midler til ordinært og ekstraordinært vedlikehold disponeres av fylkesrådmannen. Side 71 av

112 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune 7 Avsetning til fond I henhold til forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner mv er det ikke adgang til å overføre bevilgninger fra ett budsjettår til det neste uten at dette er vedtatt. Bevilgninger til bestemte utgiftsformål som ikke er disponert ved regnskapsavslutningen, vil automatisk bli inndratt. For videregående skoler overføres akkumulert budsjettoverskudd eller -underskudd til påfølgende budsjettår. Overføringene skjer samlet i forbindelse med årsavslutningen i form av avsetninger til disposisjonsfond eller fremføring av underskudd. Differanser mellom betalte pensjonspremier og bokførte pensjonskostnader føres mot et særskilt fond (pensjonsfond). Når pensjonspremiene overstiger -kostnadene i regnskapsåret, avsettes premieavviket til pensjonsfond. Når pensjonskostnadene overstiger -premiene, dekkes premieavviket ved bruk av pensjonsfond. Amortisering av tidligere års premieavvik reguleres mot pensjonsfondet. Dersom en bevilgning til et bestemt formål ikke blir brukt i budsjettåret på grunn av forsinket fremdrift eller andre forhold, kan det søkes om å få avsatt restbevilgningen eller deler av denne til bruk senere år (disposisjonsfond). Sak fremmes for fylkesutvalget så tidlig at fylkesutvalget kan foreta eventuell avsetning før utløpet av regnskapsåret. Slik avsetning kan brukes til opprinnelig formål uten nytt vedtak. Fylkesrådmannen foretar nødvendige budsjettendringer. Avsatte midler som ikke blir brukt til opprinnelig formål, kan kun disponeres etter vedtak av fylkestinget. Øremerkede tilskudd fra staten eller andre, herunder gaver til bestemte formål, som i løpet av regnskapsåret ikke blir brukt til sitt påtenkte formål, skal avsettes til bundet fond. 8 Strykninger ved regnskapsavslutningen Dersom driftsregnskapet ved regnskapsavslutningen viser seg å gi et uinndekket negativt netto driftsresultat (regnskapsmessig merforbruk), skal slik manglende inndekning i henhold til forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner mv reduseres ved å foreta strykninger av opprinnelige bevilgninger. Det gjelder fylkeskommunale bevilgninger over driftsbudsjettet til: 1. finansiering av investeringer (overføring til Investeringsregnskapet) 2. avsetning til frie fond (generelt) 3. avsetning til frie fond (videregående skoler) 4. inndekning av tidligere års regnskapsmessige underskudd Pliktige strykninger skjer i samsvar med forskriftens bestemmelser. Dersom det ved regnskapsavslutningen viser seg at fullstendige strykninger må gjennomføres, foretas strykningen av fylkesrådmannen. Dersom det viser seg kun å være nødvendig å gjennomføre delvise strykninger, gjennomfører fylkesrådmannen dette i henhold til ovenstående rekkefølge. Hvis regnskapet fortsatt viser et merforbruk etter strykningene, skal merforbruket reduseres ytterligere ved bruk av disposisjonsfond, så lenge det er tilgjengelige midler på fondet. Den delen av disposisjonsfondet som i det opprinnelige budsjettvedtaket for året etter regnskapsåret brukes til å finansiere driftsbudsjettet, kan likevel ikke Side 72 av

113 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune brukes til å redusere merforbruket. Et merforbruk som ikke kan reduseres etter disse bestemmelsene, fremføres til inndekning etter kommuneloven eller Årsoppgjøret Årsoppgjøret består av årsregnskapet og årsberetningen. Disse dokumentene inngår som en del av de overordnede styringsdokumentene i Rogaland fylkeskommune. Dokumenter i forbindelse med årsoppgjøret: Årsregnskapet Årsregnskapet føres og avsluttes i henhold til reglene i forskriften, samt i henhold til den lokale kontoplan som avspeiler Rogaland fylkeskommunes formelle organisering. Årsberetning Årsberetningen er fylkesrådmannens rapport overfor kontroll- og kvalitetsutvalget/fylkesutvalget. Beretningen skal beskrive aktiviteten siste budsjettår og vurdere denne mot de mål som er satt for tjenesteproduksjonen. Opplysninger om fylkeskommunale foretak inngår i Rogaland fylkeskommunes årsberetning. Det utarbeides årlig en finansiell analyse vedrørende regnskapet. Analysens tidsperspektiv er de tre siste regnskapsår, med hovedvekten lagt på siste regnskapsår. Årsberetningen skal følge med i sak om årsregnskapet når dette behandles i kontrollog kvalitetsutvalget. Årsberetningen skal foreligge til behandling i fylkestinget samtidig med at årsregnskapet legges frem, senest i siste møte før sommerferien. 10 Intern kontroll Intern kontroll omfatter i videste forstand den organisasjonsplan og alle de metoder og tiltak som fylkeskommunen iverksetter for å beskytte sine eiendeler, kontrollere nøyaktigheten og påliteligheten av regnskapsmessige data, samt øke effektiviteten og sørge for at fastlagte retningslinjer/administrative rutiner følges. Fylkesrådmannen utarbeider en økonomihåndbok som del av fylkeskommunens internkontroll. Denne er et administrativt hjelpemiddel for økonomistyring og økonomiforvaltning i fylkeskommunen. Gjennom økonomihåndboken ønsker fylkesrådmannen å sikre god økonomistyring på alle nivå i organisasjonen, korrekt regnskapsføring og gode interne rutiner innen økonomiforvaltning. Økonomihåndboken omfatter blant annet fastsatte reglement og veiledere for organisasjonen. 11 Perioderapporter Folkevalgte organer skal få forelagt tertialvise rapporter med status vedrørende økonomi og drift, samt prognoser for resten av året. Saker vedrørende revidering av budsjett legges fram i april, juni og oktober og ellers etter behov. Månedlig oppfølging (rapportering på web) er delegert til fylkesrådmannen. Side 73 av

114 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune Fylkesutvalget er fylkeskommunens økonomiutvalg og har primæransvaret for å følge utviklingen, og innenfor rammen av sine fullmakter iverksette nødvendige korreksjonstiltak. Perioderapporter må ivareta følgende informasjonsbehov: analyser og prognosetall for fagområdene analyser/prognoser for fylkeskommunen totalt mulige tiltak for å korrigere eventuelle avvik 12 Diverse forhold Garantier vedtatt av fylkestinget Fylkeskommunale garantier vedtatt i fylkestinget gis i henhold til kommunelovens og forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier. Når det innvilges fylkeskommunale garantier, plikter mottageren årlig å sende inn regnskaper med kommentarer for den virksomhet fylkeskommunen står som garantist for, herunder budsjett for det kommende budsjettår. Slik årsberetning skal oversendes fylkesrådmannen. Dette krav om tilbakemelding skal meddeles mottageren av garantien med det samme slik garanti er vedtatt. Fastsetting av diverse priser/satser Fylkesrådmannen gis fullmakt til å fastsette satser for husleie, parkering, kantinepriser og satser for velferdstiltak. Innsynsrett i mottagers bruk av fylkeskommunal støtte Fylkesrådmannen og revisor skal ha innsynsrett i mottakers bruk av, og regnskap for, all mottatt fylkeskommunal støtte. Støttemottaker gjøres kjent med denne innsynsrett gjennom de vedtatte retningslinjer for fylkeskommunal støtte og senest på det tidspunkt midler utbetales. Melding om budsjettendringer Fylkesrådmannen fastsetter rutiner for rapportering av budsjettendringer. Fylkeskommunale foretak Departementet har fastsatt egne bestemmelser om budsjett og regnskap for kommunale/ fylkeskommunale foretak. Det vises til forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner mv. TILSETTINGSREGLEMENT 1 Generelle bestemmelser Reglementet gjelder alle tilsettinger i Rogaland fylkeskommune. Bestemmelser i lov, tariffavtale eller andre bestemmelser som er bindende for fylkeskommunen gjelder foran dette reglementet. Reglementet gjelder ikke ved tilsetting av lærlinger, eller når fylkeskommunen setter i gang ekstraordinære midlertidige sysselsettingstiltak. Side 74 av

115 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune 2 Tilsettingsmyndighet Det henvises til hjemmel i kommunelovens 13-1 som beskriver myndighet og oppgaver tillagt kommunedirektør/fylkesrådmann. Stilling Fylkesrådmann Assisterende fylkesrådmann Fylkesdirektører, avdelingssjefer Andre stillinger Tilsettingsmyndighet Fylkestinget Fylkesrådmann Fylkesrådmann Fylkesrådmann Kontrollsjef Kontroll- og kvalitetsutvalget Rektor ved videregående skole som også har Styreleder for Fagskolen Rogaland og fagskoletilbud underlagt fagskolen i Rogaland fylkesrådmannen v/opplæringsdirektør * Fylkeskommunale foretak: Daglig leder Andre stillinger i foretak Vikariater inntil ett år Styret Daglig leder Administrativ leder *Det vises til lov om fagskoler Tillitsvalgtes rett til uttale og innsyn Arbeidsgiver skal, så tidlig som mulig, informere, drøfte og ta de berørte tillitsvalgte med på råd om: ledige og nyopprettede stillinger prosedyrer ved utlysning og kunngjøring av stillinger, utvelgelse til, og intervju av aktuelle kandidater (Hovedavtalens 3-1 og 3-2 f og g). Før tilsetting skal det alltid gjennomføres intervju(er) av et intervjuteam. Intervjuteamet er partssammensatt og består av to arbeidsgiverrepresentanter og en arbeidstakerrepresentant. Tillitsvalgte har ellers rett til innsyn etter Hovedavtalens 3-1 e og forvaltningslovforskriftens kap. 5 om partsoffentlighet (jf. saksbehandlingsregler kap. 4.3). 4 Tilsettingsvilkår Arbeidstakere tilsettes i fylkeskommunen på de lønns- og arbeidsvilkår som fremgår av gjeldende lover, reglementer, tariffavtaler og tilsettingsdokumenter. 5 Myndighet til oppsigelse/avskjed/suspensjon Stilling Fylkesrådmann Assisterende fylkesrådmann Fylkesdirektører, avdelingssjefer Kontrollsjef Avskjed/oppsigelse/suspensjon Fylkestinget Fylkesrådmann Fylkesrådmann Kontroll - og kvalitetsutvalget Side 75 av

116 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune Andre stillinger Fylkeskommunale foretak: Daglig leder Andre stillinger i foretak Fylkesrådmann Styret Daglig leder Det vises til kommunelovens 13-1 siste ledd. Det vides videre til bestemmelsene i arbeidsmiljøloven 15 og 17, spesielt 15-1, og Interne saksbehandlingsregler Fylkesrådmannen og leder i fylkeskommunale foretak fastsetter egne saksbehandlingsregler i tilknytning til reglementet. REGLEMENT FOR BYGGE- OG EIENDOMSVIRKSOMHETEN 1. Fylkestinget Vedtar i budsjettsak rammer for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av fylkeskommunens bygninger. Vedtar rom- og funksjonsprogram og kostnadsrammer for fylkeskommunens byggeprosjekter. 2. Fylkesutvalget Innstiller til fylkestinget i saker som gjelder nye byggetiltak i investeringsbudsjettet. Vedtar forprosjekt i samsvar med rom- og funksjonsprogram og økonomiske rammer fastsatt av fylkestinget, samt avgjør eventuell videre prosjektering og anbudsinnhenting. Foretar endring i vedtatt kostnadsramme for byggeprosjekter når slik endring gjelder økning i bevilgning til ett prosjekt i det fastsatte budsjett, og dekning skjer ved at bevilgning og samlet bevilgningsbehov til annet prosjekt reduseres tilsvarende innenfor budsjettåret. Mindreutgifter som skyldes endret periodisering, for eksempel som følge av forsinket framdrift, kan ikke benyttes til å dekke varige merutgifter. Behandler økonomisk oversikt ved ferdigstillelse av nybygg og rehabiliteringsprosjekter som har en egen ramme i investeringsbudsjettet/økonomiplanen. Byggeregnskap behandles etter et års garantibefaring. Godkjenner kjøp og salg av eiendom innenfor vedtatt budsjett. Godkjenner leieavtaler som har varighet lenger enn 12 måneder innenfor vedtatt budsjett. 3. Fylkesrådmannen ved fylkesdirektør for opplæring: Igangsetter arbeid med rom- og funksjonsprogram. Fremmer forslag vedrørende rom- og funksjonsprogram. Fastsetter rom- og funksjonsprogram/byggeprosjekter med anslått kostnadsramme mindre enn 20 millioner kroner under forutsetning av at byggeprosjektet er innarbeidet i fylkeskommunens årsbudsjett. ved bygg- og eiendomssjef: Fremmer sak om forprosjekt med tilhørende kostnadsoverslag for byggeprosjekter med estimert kostnadsramme over 20 mill. kr. Side 76 av

117 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune Igangsetter og gjennomfører planlegging og utførelse av byggeprosjekter i tråd med vedtatte rammer. Følger opp byggeprosjektenes økonomi og framdrift og fremlegger økonomisk oversikt etter ett års garantibefaring. Fremmer forslag til rammebevilgninger til ordinært/ekstraordinært vedlikehold og eventuelle ekstraordinære tiltak med bakgrunn i vurderinger av vedlikeholdsbehov. Behandler og vedtar mindre matrikkelendringer på eiendommer som ikke er av prinsipiell betydning eller av vesentlig økonomisk betydning. Inngår og sier opp leieavtaler med varighet mindre enn 12 måneder innenfor vedtatt årsbudsjett. Forlenger leieavtaler som tidligere har vært behandlet i fylkesutvalget, såfremt leiebehovet fortsatt eksisterer og avtalens premisser fastholdes. Kontrahering av bygge- og anleggsarbeider innenfor vedtatt budsjett. Inngår avtale om kjøp og salg av fast eiendom i henhold til fylkesutvalgets forhåndsgodkjenning. Inngår avtale om kjøp og salg av fast eiendom med verdi opptil 1 million kroner som ikke er innarbeidet i budsjett og som ikke er av prinsipiell betydning. Budsjettendringer innarbeides i forbindelse med saker om revidert budsjett. VEDTEKTER FOR TANNHELSE ROGALAND FKF 1 Navn Tannhelse Rogaland FKF er et fylkeskommunalt foretak opprettet av fylkestinget i Rogaland i 39/2003, i samsvar med kommuneloven av nr. 83 kapittel 9. 2 Foretakets formål Foretakets formål er å drive og utvikle tannhelsetjenester i samsvar med fylkeskommunale vedtak og krav i blant annet Lov om tannhelsetjenesten. 3 Forretningskontor Foretaket har sitt forretningskontor i Stavanger kommune. 4 Styret Foretaket skal ha et styre på fem medlemmer med varamedlemmer. Fylkestinget velger fire av medlemmene. Ett av medlemmene med varamedlem velges av og blant de ansatte ved foretaket. Foruten i saker som nevnt i kommunelovens 9-6 første ledd annet punktum, skal disse medlemmene ikke delta i behandlingen av saker som gjelder enkeltvedtak eller forskrifter, som nevnt i forvaltningslovens 2, første ledd. Styrets medlemmer velges for to år om gangen. Styremedlemmer i foretaket får møtegodtgjørelse i tråd med reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår kapittel 2, punkt 2.2 nr. 1. Styret holder sine møter for åpne dører. 5 Fylkestinget er foretakets generalforsamling Retningslinjer for foretaket gjøres gjeldende i henhold til høringsnotatets punkt 6.2 med følgende presiseringer: Side 77 av

118 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune a) Styret disponerer bindende drifts- og investeringsrammer i henhold til fylkestingets vedtak/spesifikasjoner. Dette inkluderer eventuelle rammebevilgninger vedrørende: - lønnsmerutgifter - investeringer/utstyr - ordinært/ekstraordinært vedlikehold - diverse ombygginger Foretakets disposisjonsfond, det vil si akkumulert overskudd fra tidligere år, kan benyttes til å dekke uforutsette merutgifter/mindreinntekter etter vedtak i foretakets styre. Planlagt bruk av disposisjonsfond skal reguleres inn i justert årsbudsjett. Styret har fullmakt til å legge ned, opprette og flytte tannklinikker. b) Foretakets egne budsjettforslag utarbeides etter samme retningslinjer som for annen fylkeskommunal virksomhet og inngår i sin helhet i fylkesrådmannens samlede budsjettframstilling. c) Foretaket inngår i etablert system for rapportering av økonomi- og driftsdata. d) Lønnsutvalget behandler og avgjør lokale tariffavtaler og andre avtaler knyttet til bonus, provisjon og eventuelt andre godtgjørelser for ansatte i fylkeskommunen. e) Foretaket foretar selv lønnsforhandlinger etter hovedtariffavtalens bestemmelser. Lønnsutvalget får fullmakt til å fastsette/fordele økonomiske rammer og gi lønnspolitiske retningslinjer. Foretakets styre (eksklusive ansattes representanter) godkjenner forhandlingsresultatet. Kopi av protokoll oversendes lønnsutvalget. f) Foretakets styre godkjenner organisasjonsplaner innen sitt ansvarsområde. g) På bakgrunn av fylkeskommunens arbeidsgiveransvar, er de til enhver tid gjeldende fylkeskommunale strategier, planer, reglement og retningslinjer også gjeldende for foretaket. h) Fylkesrådmannen ivaretar kontakt mot KS i arbeidsgiverspørsmål. i) Saksbehandling og tilrettelegging i forbindelse med fylkeskommunale låneopptak, garantier og finansforvaltning ivaretas av fylkesrådmannen etter gjeldende lov/regelverk, bankavtale og retningslinjer for finansforvaltning fastsatt av fylkestinget. j) Prinsipielle saker/tiltak som gjelder fylkeskommunen, eventuelt flere foretak, ivaretas av fylkesrådmannen. k) Saker som gjelder regionalt folkehelsesamarbeid og planer/prosjekter som trenger statlig godkjenning, ivaretas av fylkesrådmannen. l) Administrative støttetjenester ivaretas av fylkesrådmannen. m) Foretaket har fullmakt til å inngå avtaler med privatpraktiserende tannleger. Side 78 av

119 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune n) Foretakets styre inngår nye leieavtaler, som signeres av styreleder. Daglig leder i foretaket har fullmakt til å terminere leieavtaler, inngå innkjøpsavtaler og leasingavtaler. Side 79 av

120 Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune Revidering kommentarer til endringsforslag FORORD Koml. 39 nr. 2 erstattes av ny koml Reglement for delegering og innstilling. DEL 1 GENERELT OM DELEGASJON Generelt om delegasjon Punkt 1.1 Henvisning til ny kommunelov inntas. Punkt 1.2 «Personalsaker» erstattes med «saker som angår utøvelse av arbeidsgiveransvaret». DEL 2 FOLKEVALGTE ORGANER Fylkestinget Punkt 1 Henvisning til ny koml om fylkestingets tilsynsansvar. Erstatter 76. Punkt 2 Endringer i samsvar med ny kommunelov Lovens ordlyd inntas. Nytt pkt. 8: Opprette/stifte og avvikle selskaper/stiftelser Nytt pkt. 9: Fylkesutvalget delegeres myndighet til mindre vedtektsendringer, f.eks. endringer av språklig eller redaksjonell art, endring av selskapsnavn, forretningskontor, etc. Sentrale vedtektsendringer skal behandles av fylkestinget, f.eks. selskapets virksomhet/formål, overdragelse av aksjer etc. Nytt pkt. 10: Interkommunalt samarbeid i ny kommunelov sjette del inntas. Nytt pkt. 11: «Fordele vegbudsjett på prosjekter og programområder inklusive fordeling av budsjett til vegvedlikehold.» Denne formuleringen vil dekke hele spekteret av prosjekter. Kontroll via tertialrapportering. Punkt 3 Mindre korrigering. 8-1 fjerde ledd er endret i «Endringen innebærer at kravet om årlig rullering av handlingsprogram for regional plan er fjernet og erstattet med et krav til en årlig vurdering av om det er behov for rullering

121 Det er fylkestinget som er regional planmyndighet og som derfor gjør denne vurderingen.» Jf. rundskriv fra KMD av Fylkesutvalget Punkt 1 Henvisning til ny koml. 5-6 femte ledd inntas. Erstatter 8 nr. 3. Punkt 2 Nytt pkt. 3: Det presiseres at fylkesutvalget er fylkeskommunens økonomiutvalg. Nytt pkt. 6: Myndigheten til supplerende oppnevning av styremedlemmer bør delegeres til fylkesutvalget. Dette gjelder bare supplerende oppnevninger etter at hovedoppnevning for de ulike styrene er foretatt. Pr. i dag må oppnevningene foretas av fylkestinget, noe som kan være lite hensiktsmessig særlig av tidsmessige hensyn. Se også møtereferat nr. 7 hvor dette er nærmere kommentert. Nytt pkt. 7: Myndighet til å avgjøre fritakssøknader som begrunnes med helsemessige årsaker delegeres fylkesutvalget. Øvrige søknader om fritak fra verv skal behandles av fylkestinget, som tidligere. Se møtereferat nr. 3 hvor dette er nærmere kommentert. Nytt pkt. 8: Det foreslås en presisering angående eierstyring og instruksjonsmyndighet. I enkeltsaker av prinsipiell eller av stor betydning kan fylkesutvalget etter delegert myndighet instruere representanten. Dette medfører ingen realitetsendringer. Dette utgår fra eierskapsmeldingen og inntas i Ansvar og myndighet. Punkt 3 Det er pr. i dag bare henvist til bestemmelser i økonomireglementet. Det inntas henvisninger til Reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår og Reglement for bygge- og eiendomsvirksomheten. Nærmere angivelse av de aktuelle paragrafer i økonomireglementet utgår. Punkt 4 Plan- og bygningsloven 8-5: Dersom fylkesrådmannens vurdering er at samtykke kan gis, behandles ikke saken i fylkesutvalget. Lov om kulturminner 8: Det foreslås at fylkesutvalget delegeres myndighet til å opptre som underinstans i klagesaker som gjelder inngrep i automatisk fredet kulturminne. Riksantikvaren er klageinstans iht. forskrift om fastsetting av myndighet mv. etter kulturminneloven 13. Lov om vegar (veglova) 121 2

122 Henvisning til 10 utgår. Fylkesordfører Punkt 1 Henvisning til ny koml. 6-1 inntas. Erstatter 9. Punkt 2 Henvisning til bestemmelse i økonomireglementet utgår. Faste utvalg 1. Generelt Det presiseres at samtlige faste utvalg har ansvar for oppfølging av regionale planer for å redusere klimagassutslipp og klimatilpasning. Det bør i disse sakene spesifiseres hvem som har ansvar for videre oppfølgning, f.eks. hvilket/hvilke utvalg. Vedr. retningslinjer for tilskuddsordninger. Mindre endringer/justeringer av retningslinjene delegeres til utvalgene. Se møtereferat nr Regional- og kulturutvalget 2.1 «Tildeling av regionale utviklingsmidler» utgår og erstattes med følgende: «fastsette økonomiske rammer for støtteordningene i næringsavdelingen» Begrunnelse: Dette gjelder støtteordningene Handlingsprogram næring, VRI- Rogaland, rekrutterings- og kompetansemidler fra Landbruks- og matdepartementet, og eventuelle nye støtteordninger i næringsavdelingen. Presisering er naturlig ettersom fylkesrådmannen delegeres myndighet til å fatte enkeltvedtak om tildeling av midler fra støtteordningene i næringsavdelingen. Endringsforslaget er i samsvar med gjeldende praksis. Litteraturstipend og Lølandstipend utgår. Litteraturstipend og Lølandstipend ble nedlagt/opphørte å eksistere i 2015 når Regional kulturplan ble vedtatt (FT-sak 19/15). 3. Samferdselsutvalget 3.1 Det anses hensiktsmessig at fravikssøknader delegeres fra fylkestinget til samferdselsutvalget. Dette gjelder fravik fra krav i vegnormalene, både børog skal- krav. 3.2 Yrkestransportforskriften: 47 og 48 inntas

123 4. Opplæringsutvalget Punkt , 1. ledd erstattes av ny 9A-10. Denne henvisningen utgår, ettersom avgjørelsesmyndighet ikke er delegert opplæringsutvalget. Det er flere saker innenfor opplæringslov og forskrift som først behandles i opplæringsutvalget, og deretter i fylkesutvalg og fylkesting. 5. Administrasjons- og lønnsutvalget Henvisning til ny koml inntas. Erstatter 25. Ordlyden i 2 nr. 2 omformuleres noe når det gjelder administrasjonsutvalgets befatning med likestillingssaker. Mindre endring av 3 og 5 foreslås. 6 nr. 6 endres i samsvar med ny koml om fjernmøter. 6 nr. 7 endres i samsvar med ny koml. 7-8 om flertallsvalg. 7 nr. 2 og 3 endres i samsvar med ny kommunelov 6-1 og 8-1 om plikt til å delta i møte, samt nr. 1 utgår, da dette iht. ny koml er lagt til kommunedirektøren (fylkesrådmannen). 11 endres i samsvar med ny koml. 8-4 om arbeidsgodtgjøring. 6. Reglement for kontroll- og kvalitetsutvalget Det gjøres endringer i samsvar med ny kommunelov. Reglement for kontroll- og kvalitetsutvalget ble behandlet i kontroll- og kvalitetsutvalget 5. september 2019, sak 31/2019. Det vises til saksutredning og saksprotokoll. Endringsforslag er deretter innarbeidet i revidert versjon av Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune, som fremlegges for fylkestinget. Andre råd og utvalg Klagenemnda Nestleder utgår. Fylkesrådet for funksjonshemmede i Rogaland Det gjøres endringer i samsvar med ny kommunelov 5-12 og ny forskrift om medvirkningsordning. Samtidig oppheves Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedset funksjonsevne m.m. Lov og forskrift trer i kraft fom. det konstituerende møtet i fylkestinget

124 Det fremkommer av forskrift om medvirkningsordninger 2 at rådet skal utarbeide årsmelding som skal fremlegges for fylkestinget. Dette inntas på punkt 5. Iht. forskrift om medvirkningsordninger 3 skal rådet selv velge sin leder og nestleder blant medlemmene. Dette inntas på punkt 3. Reglement for eldrerådet I Rogaland fylkeskommune Det gjøres endringer i samsvar med ny kommunelov 5-12 og ny forskrift om medvirkningsordning. Samtidig oppheves Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd. Lov og forskrift trer i kraft fom. det konstituerende møtet i fylkestinget. 60 år er nytt krav iht. ny kommunelov Vedtekter for ungdommens fylkesting Vedtekter for UFT inntas i Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune. Vedtektene er tidligere vedtatt i fylkestinget 30. oktober Det er inntatt forslag til endringer som følge av ny kommunelov 5-12 og forskrift om medvirkningsordninger. Yrkesopplæringsnemnda Mindre endringer foreslås på punkt 1. Yrkesopplæringsnemndas arbeidsoppgaver må ses i sammenheng med fylkesrådmannens fullmakter, Del 4. Reglementet er oppdatert i samsvar med gjeldende praksis. 4-5 utgår, da dette ligger til fylkesrådmannen etter gjeldende praksis. Dette inntas i Del /3-5 utgår, da dette ligger til fylkesrådmannen etter gjeldende praksis. Dette inntas i Del utgår, da dette ligger til fylkesrådmannen etter gjeldende praksis. Dette inntas i Del 4. Inntaksnemnda Punkt 3 «Programområde» endres til «utdanningsprogram». Begrunnelse: «Programområde» refererer seg til nivå, f.eks. Vg2 industriteknologi. «Utdanningsprogram» referer til hele tilbudet, f.eks. teknikk og industriell produksjon. Utdanningsprogram anses å være riktig beskrivelse på dette punkt. DEL 3 FORRETNINGSORDEN FOR FOLKEVALGTE ORGANER 5 124

125 Det er i Del 3 inntatt henvisninger til ny kommunelov. Det er også gjort presiseringer i samsvar med gjeldende praksis i fylkeskommunen. Forretningsorden for fylkestinget 3 Tredje avsnitt om presentasjon av budsjettforslag er nytt. 4 «Gyldig forfall» vil benyttes gjennomgående i Forretningsorden for folkevalgte organer. Siste avsnitt er nytt. Dette er drøftet i styringsgruppen. Se møtereferat nr. 4. Tilsvarende bestemmelse inntas for fylkesutvalget ( 5 nr. 2) og utvalgene ( 5 nr. 2). 5 Lovhenvisninger til ny kommunelov inntas. Tilsvarende bestemmelse inntas for fylkesutvalget ( 5 nr. 1) og utvalgene ( 5 nr. 1). 9 Presisering vedr. inhabilitet inntas, da det er viktig at dette meldes så tidlig som mulig. Tilsvarende bestemmelse inntas for fylkesutvalget ( 6) og utvalgene ( 6). Det inntas at inhabilitet bør behandles først i møtet. 12 Tidligere 12, Fylkesordførers stilling under debatten, utgår. Dette inntas i 11. Videre bestemmelser i reglementet justeres i samsvar med dette. 13 Oversendelsesforslag inntas i siste avsnitt. 15 Stemmemåten Endringer i samsvar med gjeldende praksis. Tidligere bokstav c og d utgår ettersom dette er lite praktisk. 35 nr. 5 i gjeldende kommunelov om skriftlig avstemning er ikke videreført i ny kommunelov. Det inntas i ny bokstav c at fylkestinget selv kan beslutte alternative avstemningsmåter. 18 Interpellasjoner 125 6

126 Det foreslås at interpellasjoner til fylkestinget må skriftlig meddeles fylkesordfører innen ti virkedager før møtet. Gjeldende praksis er innen ti dager før møtet. 19 Spørsmål Det tilføyes at spørsmål besvares før de saker som er ført opp på kartet. 21 Møtebok Det presiseres hva som skal inntas av opplysninger i møteboken. Tilsvarende bestemmelse inntas for fylkesutvalget ( 3 nr. 10) og utvalgene ( 3 nr. 9.) Forretningsorden for fylkesutvalget 3 nr. 8 Skriftlig saksbehandling utgår. 3 nr. 9 Siste avsnitt. Henvisninger til Forretningsorden for fylkestinget er oppdatert. 4 Det inntas henvisning til forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b, hvor enkeltvedtak er definert. 6 Det inntas at inhabilitet bør behandles først i møtet. 7 Det foreslås at interpellasjoner til fylkesutvalget må skriftlig meddeles fylkesordfører syv virkedager før møtet. Gjeldende praksis er innen syv dager før møtet. 8 Det tilføyes at spørsmål besvares før de saker som er ført opp på kartet. Ny 11 Ny bestemmelse om informasjon/orienteringer inntas i reglementet. Forretningsorden for utvalgene 1 Valg av leder overlates ikke generelt til organet selv, slik det er adgang til etter ny kommunelov 7-1 tredje ledd. 3 nr

127 Skriftlig saksbehandling utgår. 3 nr. 8 Siste avsnitt. Henvisninger til Forretningsorden for fylkestinget er oppdatert. 4 Det inntas henvisning til forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b, hvor enkeltvedtak er definert. 6 Det inntas at inhabilitet bør behandles først i møtet. 8 Det tilføyes i første avsnitt at det er opp til møteleder å avgjøre når spørsmål skal besvares. Ny 11 Ny bestemmelse om informasjon/orienteringer inntas i reglementet. DEL 4 FYLKESRÅDMANNENS FULLMAKTER Fylkesrådmannens fullmakter Punkt 1 Ny bestemmelse i koml inntas. Erstatter 23. Mindre presiseringer inntas når det gjelder økonomi- og budsjettstyring. Punkt 2.1 Første kulepunkt utgår, da dette er innledning. Mindre endring av ordlyden ift. personalsaker. Delegering av myndighet på vegsektoren inntas. Myndighet lagt til fylkesrådmannen på vegsektoren er nærmere angitt i særskilt delegeringsreglement. Dette erstatter tidligere «Rammeavtale mellom Statens vegvesen og Rogaland fylkeskommune», og inntas som vedlegg. Dette kan bli endret ifm. overføring av vegadministrasjon for fylkesveg fra 1. januar Punkt 2.2 Ny bokstav f: Beløpsgrensen foreslås hevet fra kr til kr Begrunnelse: Beløpsgrensen har i noen tilfeller vist seg å være noe snever i forbindelse med inngåelse av avtaler i særlig krevende saker. Ny bokstav j: Strategi for anskaffelser behandles politisk. Retningslinjer for anskaffelser behandles administrativt

128 Ny bokstav q: Enkeltvedtak om tildeling av midler fra støtteordningene i næringsavdelingen. Endringen er i samsvar med gjeldende praksis og fylkestingets vedtak av 11. desember 2018, FT-sak 156/18: «Fylkestinget delegerer retten til å fatte enkeltvedtak i behandling av søknader til administrasjonen.» Ny bokstav r: Enkeltvedtak om tildeling av TT-kort. Dette er i samsvar med gjeldende praksis. Klagenemnda er klageinstans. Ny bokstav s: Forslag om fortløpende revidering av Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune ved redaksjonelle endringer etc. Punkt 2.4 Plan- og bygningsloven: Mindre endring i 8-3. Ved å skrive «å vedta utsendelse på høring» blir det tydeligere hva som menes. Vannforskriften er endret med virkning fra og «vesentlige spørsmål» er i den forbindelse erstattet med «hovedutfordringer». 8-5 inntas. Forslaget innebærer at fylkesutvalget fortsatt skal behandle samtykkesøknader hvor det etter fylkesrådmannens vurdering ikke kan gis samtykke. Begrunnelsen er hensynet til effektiv saksbehandling. Dette kan ses på som en parallell til behandling av reguleringsplaner, der det kun er sakene der innsigelse er aktuelt som fremmes for fylkesutvalget. Lov om kulturminner, jf. forskrift: Forskrift om fastsetting av myndighet mv. etter kulturminneloven ble vedtatt av Kongen i statsråd 15. februar Departementet legger opp til at forskriften skal tre i kraft ifm. ikrafttredelse av regionreformen 1. januar Forskriften erstatter forskrift 9. februar 1079 nr om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven. Det inntas endringer i samsvar med regelendringen. Fom. 1. januar 2020 vil regionene få dispensasjonsmyndighet for automatisk fredet kulturminne, jf. kulturminneloven 8 om tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner. Dette har tidligere vært avgjort av Riksantikvaren. Det er tale om et stort antall saker til behandling hvert år, minimum saker i året. Det anses hensiktsmessig at vedtak om dispensasjon for automatisk fredet kulturminne delegeres fylkesrådmannen. Nærmere begrunnelse ble fremlagt for styringsgruppen i møte 19. august Det foreslås videre at fylkesutvalget delegeres myndighet til å opptre som underinstans i klagesaker som gjelder inngrep i automatisk fredet kulturminne. Dette vil være et unntak fra hovedregelen i Del 1 punkt 2.1, hvor det fremgår at delegering av fullmakt også innebærer delegering av myndighet til å opptre som underinstans i klagesaker. Riksantikvaren er klageinstans iht. forskrift om fastsetting av myndighet mv. etter kulturminneloven

129 Energiloven, Lov om regulering og kraftutbygging i vassdrag, Lov om vassdrag og grunnvann Det presiseres at fylkesrådmannen er delegert myndighet til å inngi administrativ innsigelse som gjelder automatisk fredet kulturminne/vedtaksfredet kulturminne, eller områder regulert til hensynssone bevaring (tidligere spesialområde bevaring). Veglova, yrkestransportloven og yrkestransportforskriften Flyttes ned. Det foreslås enkelte presiseringer når det gjelder lovhenvisninger til yrkestransportloven og yrkestransportforskriften. Endringene er i samsvar med gjeldende praksis. Dette gjelder yrkestransportloven 28 og følgende bestemmelser i yrkestransportforskriften: 20, 23, 38-40, 43, 44, 46, Yrkestransportforskriften 46: Godkjenning av vedtekter er delegert samferdselsutvalget. Dette gjelder ved opprettelse av drosjesentral, dvs. første gang vedtektene forelegges løyvemyndigheten til godkjenning. I etterkant kan endringer av vedtektene være aktuelt. Endring av vedtekter godkjennes av fylkesrådmannen. Dette er i samsvar med gjeldende praksis for godkjenning av vedtekter. Opplæringslova: 3-1 er omstrukturert. 3-5 inntas. Etter gjeldende praksis håndteres dette av fylkesrådmannen, og ikke av yrkesopplæringsnemnda. 3-8 er opphevet. Ny bestemmelse om bortvisning er 9A inntas. Etter gjeldende praksis håndteres dette av fylkesrådmannen, og ikke av yrkesopplæringsnemnda. 4-6 inntas. Yrkesopplæringsnemnda gjør vedtak knyttet til endring av kontraktsforhold, heving, avslutting eventuelt videreføring av kontraktsforhold hvor partene (lærling/bedrift) er uenige om kontraktsforholdet. Mindre presisering på A-4, 9A-7 og 9A-11 inntas er endret a og 13-3 a inntas. Forskrift til opplæringslova: 3-38, 3-44 og 3-56 inntas endres til

130 6A-2 Lokal forskrift om formidling inntas. Jordskifteloven: Lov av 1979 er endret ved lov av nr. 100 (jordskiftelova). Generell fullmakt ved grunnerverv på vegsektoren: Dette flyttes til punkt 2.2 bokstav c. Forskrift om regulering av sel: Fylkesrådmannens fullmakt må være dekkende. Det er næringsavdelingen som i praksis håndterer fylkeskommunens myndighet etter denne forskriften. DEL 5 ØVRIGE REGLEMENTER Reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår Reglementet er gjennomgått i styringsgruppen , og Det vises til møtereferat 5 ( ), møtereferat 6 ( ) og møtereferat 7 ( ), hvor endringsforslagene er nærmere beskrevet. Møtereferatene er vedlagt saken, og er inntatt i sak 2019/ Punkt Beregningsgrunnlag Godtgjørelsen beregnes i dag med utgangspunkt i regjeringsmedlemmenes godtgjørelse. Det fremsettes endringsforslag om at godtgjørelser i Rogaland fylkeskommune skal beregnes med utgangspunkt i stortingsrepresentantenes godtgjørelse. Økonomireglement Generelt Det er foretatt tilpasninger i reglementet til bestemmelsene i ny kommunelov og forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner mv. Det foreslås også enkelte mindre endringer i formuleringer og uttrekk av noe tekst uten at det har betydning for innholdet. 2 Tatt inn at fylkestinget vedtar finansielle måltall for økonomiplanperioden i tråd med ny kommunelov. 4 Punkt vedrørende rapportering til staten (KOSTRA) med henvisning til 16-1 i kommuneloven er tatt inn

131 Oppdatert paragraf i tråd med gjeldende kontoplan (inkludert tjenestebegrepet). 6-1 Det er inntatt at Hovedarbeidsmiljøutvalget, Fylkesrådet for funksjonshemmede, Eldrerådet og Rogaland ungdommens fylkesting gis mulighet til å uttale seg til budsjettinnstillingen før endelig behandling i fylkestinget. Som en konsekvens av ny kontoplan og økt fokus på KOSTRA-funksjon, foreslås det at budsjettframlegget også skal inkludere et anslag på netto driftsutgifter per KOSTRA-funksjon med en spesifisering av fordelingen på det enkelte ansvar. Punktet om egen parallell sak om fylkesvegbudsjettet og eventuelle leveranseavtaler er foreløpig ikke tatt ut, men kan bli endret etter ny organisering fra Presisering vedrørende fylkesutvalgets fullmakt til å foreta endringer i investeringsbudsjettet. Dette gjelder innenfor et budsjettår. Mindreutgifter som skyldes endret periodisering, for eksempel som følge av forsinket framdrift, kan ikke benyttes til å dekke varige merutgifter. 7 Punktet vedrørende et kursreguleringsfond for langsiktige finansielle aktiva tas ut av reglementet. Avkastning/tap inngår i ordinær drift. 8 Nytt punkt som omtaler situasjonen hvor regnskapet fortsatt viser et merforbruk etter strykninger er tatt inn, i tråd med bestemmelsene i ny kommunelov. 10 Omtale av økonomihåndboken er tatt inn og opplistingen av supplerende regelverk er tatt ut. Tilsettingsreglement Det gjøres endringer i samsvar med ny kommunelov Bestemmelsens siste ledd lyder: «Kommunedirektøren har det løpende personalansvaret for den enkelte, inkludert ansettelse, oppsigelse, suspensjon, avskjed og andre tjenstlige reaksjoner, hvis ikke noe annet er fastsatt i lov» Ettersom fylkesrådmannens myndighet nå er fastsatt i lov, er det ikke tale om delegasjon av myndighet fra fylkestinget

132 Partssammensatt tilsettingsråd utgår. Kravet om partssammensatt tilsettingsråd er tatt bort i Hovedavtalen fra 2002, og fylkesrådmannens myndighet følger nå av ny kommunelov Bestemmelsen trer i kraft fra og med det konstituerende møtet i fylkestinget. Tilsvarende vil være gjeldende for fylkeskommunale foretak. Det inntas at intervjuer gjennomføres av et intervjuteam. Administrasjonsutvalget orienteres om endring i tilsettingsreglementet. Saken fremlegges for administrasjonsutvalget 16. oktober Reglement for bygge- og eiendomsvirksomheten Punkt 2 Presisering vedrørende fylkesutvalgets fullmakt til å foreta endringer. Dette gjelder innenfor et budsjettår. Mindreutgifter som skyldes endret periodisering, for eksempel som følge av forsinket framdrift, kan ikke benyttes til å dekke varige merutgifter. Tilsvarende formulering inntas i Økonomireglement. Punkt 3 «Vedtar» utgår. De to siste kulepunkt om leieavtaler flyttes fra opplæringsavdelingen, da dette i praksis håndteres av bygg- og eiendomsavdelingen. Det foreslås mindre endringer i ordlyden på punkt 3. Endringene er i samsvar med gjeldende praksis. Det inntas blant annet en presisering i første kulepunkt: «estimert kostnadsramme over 20 mill. kr.». Dette er i samsvar med gjeldende praksis. Det foreslås også følgende tilleggspunkt: «Behandler og vedtar mindre matrikkelendringer på eiendommer som ikke er av prinsipiell betydning eller av vesentlig økonomisk betydning.» Formålet med denne endringen er effektivisering. Dette gjelder ved mindre grensejustering, mindre makebytte etc. Myndighet delegeres fra fylkesordfører ved utstedelse av fullmakt til fylkesrådmannen v/ bygg- og eiendomssjef, jf. koml. 9 nr. 3/ ny koml. 6-1 annet ledd. Større og viktigere avgjørelser skal fortsatt signeres av fylkesordfører. Hvorvidt matrikkelendringen forutsetter politisk behandling, må vurderes i den enkelte sak. Det inntas en presisering i siste kulepunkt angående budsjettendringer. Vedtekter for Tannhelse Rogaland FKF 1 Henvisning til ny kommunelov kapittel 9 inntas. Erstatter tidligere

133 Det er i gjeldende vedtekter 4 fastsatt at foretaket skal ha et styre på fem medlemmer med varamedlemmer, og at to av medlemmene med varamedlemmer velges av og blant de ansatte ved foretaket. Ansattes rett til å velge styremedlemmer er nå regulert i ny kommunelov 9-6, hvor følgende fremkommer: «Et flertall av de ansatte i foretaket kan kreve at inntil 1/5 av styrets medlemmer med varamedlemmer skal velges av og blant de ansatte.» Et aktuelt spørsmål er om fylkestinget i vedtektene kan gi de ansatte styrerepresentasjon utover det man har krav på etter 9-6. Dette spørsmål er forelagt KS Advokatene. Det konkluderes med at spørsmålet ikke er helt opplagt, men at det må være forsvarlig å legge til grunn at man har samme frihet som i aksjeselskaper når det gjelder å gi de ansatte styrerepresentasjon utover det de har krav på. Dette anses å være i samsvar med tidligere kommunelov 65 nr. 3, med tilsvarende ordlyd, hvor det i lovkommentar (note 1045) til bestemmelsen fremkommer følgende: «Det er ellers opp til kommunestyret eller fylkestinget å gi regler om styrets sammensetning, og man vil således kunne gå høyere enn den obligatoriske femdel, om man finner grunnlag for det.» Vurderingen er etter dette at fylkestinget har anledning til å gi de ansatte styrerepresentasjon utover det de har krav på iht Fylkestinget skal selv velge styret, og må ta stilling til om nåværende styresammensetning skal fastholdes, eller om man skal følge lovens ordlyd om «inntil 1/5» ansattes representanter. Tilbakemeldingen fra administrasjonen i Tannhelse Rogaland FKF er at man ønsker å fastholde nåværende styresammensetning med to styremedlemmer valgt av og blant de ansatte. Problemstillingen ble drøftet i styringsgruppen 19. august 2019, jf. møtereferat nr. 7. Foreløpig tilbakemelding fra styringsgruppen er at styresammensetningen bør følge lovens ordlyd om «inntil 1/5» ansattes representanter. Foreløpig endringsforslag fra styringsgruppen: «Foretaket skal ha et styre på fem medlemmer med varamedlemmer. Fylkestinget velger fire av medlemmene. Ett av medlemmene med varamedlem velges av og blant de ansatte ved foretaket.» Endringsforslaget ble tatt opp på styremøte i Tannhelse Rogaland FKF 26. august Styret v/ styreleder har kommet med følgende tilbakemelding: «Styret i Tannhelse Rogaland vurderte styringsgruppens forslag til endring i vedtektene 4 om styresammensetning på styremøte Styret er enstemmige om at styret fortsatt bør bestå av 5 medlemmer hvorav 2 velges av og blant de ansatte slik fylkestinget vedtok ved etablering av

134 foretaket i De ansatterepresentantene representerer ulike yrkesgrupper i foretaket. Dette gir et solid styre med bred bakgrunn og god forståelse av Tannhelse Rogaland FKF.» Øvrige endringsforslag: Henvisning til ny kommunelov 9-6 første ledd annet punktum inntas. Erstatter 65 nr. 3, tredje punktum. Det foreslås at følgende setning utgår: «Første gang velger likevel fylkestinget 1 styremedlem, og de ansatte 1 av styremedlemmene for 1 år.» Dette var gjeldende ved første oppnevning av styremedlemmer. 5 g) Det foreslås en mindre endring av 5 bokstav g. Dette er en presisering, og er i samsvar med gjeldende praksis

135 REFERAT MØTE 1 I STYRINGSGRUPPEN Revidering av «Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune» Møtetidspunkt: 3. desember 2018 Kl Møtested: Rogaland fylkeskommune Medlemmer Til stede Forfall Solveig Ege Tengesdal Marianne Chesak Arne Bergsvåg Janne Johnsen Anja Berggård Endresen Heidi Bjerga Anita Egeli Torfinn Ingeborgrud Varamedlemmer Møtt for x x x x x x x x Fra administrasjonen: Siri Frafjord Landa, Ragnhild Holte, Marianne Gloppen 1. Organisering av arbeidet Møtet ble ledet av Solveig Ege Tengesdal. Siri Frafjord Landa orienterte om tidligere organisering av arbeidet. Ny fylkesrådmann involveres i arbeidet fremover, og det tas sikte på at fylkesrådmannen fremlegger saken i fylkestinget i oktober Ved revideringen vil man se nærmere på fullmaktene som er delegert fra fylkestinget, bl.a. fylkesrådmannens fullmakter. Styringsgruppen vil også kunne se nærmere på selve utvalgsstrukturen i fylkeskommunen. For øvrig korrigeres formuleringer og henvisninger som er misvisende, utdaterte etc. Fylkesrådmannen har startet arbeidet med revideringen, og har i den forbindelse bedt om innspill fra de ulike avdelingene i sentraladministrasjonen. E-post er sendt lederne Arkivsak 18/

136 REFERAT 3. desember 2018, med frist for tilbakemelding 13. januar Innspillene drøftes i neste møte. Møteplan fastsettes i neste møte. 2. Aktuelle tema Ved revideringen må det blant annet gjøres nødvendige endringer ifm. SAMS vegadministrasjon for fylkesveger, som skal overføres til fylkeskommunen. Kort oppsummering av øvrige innspill fra styringsgruppen: Plansaker. Ønskelig med politisk involvering allerede ved oppstartsmelding. Fravikssøknader som pr. i dag behandles i fylkestinget. Vurdere delegasjon. Omfanget av fratreden pga. inhabilitet i fylkestinget. Vurdere opprettelse av valgkomite. Fremleggelse av SVs budsjettforslag. Forretningsorden for folkevalgte organer, herunder spørsmålsstilling i utvalgene. Vedtekter for Kolumbus AS. Styringsgruppenes myndighet, herunder styringsgruppen for bymiljøpakken. Samferdselsutvalgets myndighet. Styringsgruppen ønsker at også lederne i hovedutvalgene får oppfordring til å komme med innspill innen 13. januar Tilsvarende e-post oversendes. 3. Valg av leder Arne Bergsvåg velges til leder av styringsgruppen. 4. Tidspunkt for neste møte Mandag 4. februar 2019 kl Stavanger, 3. desember 2018 Marianne Gloppen referent Arkivsak 18/

137 REFERAT MØTE 2 I STYRINGSGRUPPEN Revidering av «Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune» Møtetidspunkt: 4. februar 2019 Kl Rogaland fylkeskommune, Møtested: E-202 Medlemmer Til stede Forfall Marianne Chesak Janne Johnsen Anita Egeli Per Kåre Foss Arne Bergsvåg Svein Abrahamsen Torfinn Ingeborgrud Heidi Bjerga Varamedlemmer Jan Gunnar Mattingsdal x x x x x x x Møtt for Per Kåre Foss x Fra administrasjonen: Inge Smith Dokken, Siri Frafjord Landa, Marianne Gloppen 1. Bruk av styringsgruppe vs. arbeidsgruppe, evt. saksordfører Det er i FU-sak 14/19 i møte 29. januar 2019, fattet følgende vedtak: «2. Styringsgruppa bes avklare bruk av styringsgruppe vs. arbeidsgruppe, evt. saksordfører når Ansvar og myndighet revideres.» I det videre arbeid med revidering av Ansvar og myndighet benyttes fortsatt betegnelsen «styringsgruppe», som ved tidligere revidering. Møtene holdes for åpne dører og det utarbeides møtereferat. Fylkesrådmannen fremlegger en generell sak angående styringsgrupper i fylkeskommunen. Dette fremlegges i egen sak, og ikke ifm. revidering av Ansvar og myndighet. 2. Innspill i møtet Styringsgruppens innspill i møtet ble gjennomgått. Arkivsak 18/

138 REFERAT Saker til videre oppfølgning: Praksis når det gjelder innkalling av varamedlemmer ifm. inhabilitet. Det ble stilt spørsmål til hvorvidt man er forpliktet til å stille med varamedlem ved inhabilitet. Dette undersøkes nærmere. Spørsmålsstilling i utvalgene ble drøftet, spesielt spørsmålsstilling i samferdselsutvalget. Møteleder styrer spørsmålsstilling. I utvalgene bør det være opp til møteleder å avgjøre når spørsmål skal behandles. I fylkestinget behandles spørsmål før sakene som er ført opp på kartet. Samferdselsutvalgets saksområder ifm. overføring av vegadministrasjon for fylkesveg ble tatt opp. Dette må også ses i sammenheng med fylkesrådmannens fullmakter. Innspillet er videreformidlet og nærmere tilbakemelding avventes. 3. Gjennomgang av arbeidsnotat Arbeidsnotat og forretningsorden for fylkestinget ble oversendt styringsgruppens medlemmer 31. januar Innspill mottatt fra de ulike avdelingene i sentraladministrasjonen ble gjennomgått og drøftet i møtet, tom. Del 2, pkt. 3. Samferdselsutvalget. Det arbeides videre med arbeidsnotatet i neste møte. Reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår drøftes i eget møte. Dette tas til slutt. Saker til videre oppfølgning: Fylkesutvalget, punkt 2. Det var enighet om at beslutning om fritak fra verv delegeres til fylkesutvalget. Søknad om fritak fra verv av helsemessige årsaker ble drøftet. Det undersøkes nærmere hvordan dette håndteres i andre fylkeskommuner med tanke på begrensning av taushetsbelagte helseopplysninger. Punkt 4, vassdragsregulering, vannforvaltning, friluftsliv og mangfold. Det var delte meninger i styringsgruppen om hvorvidt disse sakene bør delegeres til Regional- og kulturutvalget. Et innspill er at sammenhengen mellom myndighetsområde (FU) og myndighet til å disponere tilskuddsordninger (RKU) bør tydeliggjøres. Dette gjelder bl.a. for friluftsliv. Man kommer nærmere tilbake til om ordlyden bør omformuleres. Faste utvalg, 1. Generelt Fylkestinget vedtar retningslinjene for tilskuddsordningene. Det er enighet om at mindre endringer/justeringer av retningslinjene bør delegeres til utvalgene. Faste utvalg, 1. Generelt Arkivsak 18/

139 REFERAT Arbeidet med å følge opp regionale planer for å redusere klimagassutslipp og klimatilpasning er oppgaver som bør ligge til samtlige faste utvalg. Det bør i disse sakene spesifiseres hvem som har ansvar for videre oppfølgning, f.eks. hvilket/hvilke utvalg. 2. Regional- og kulturutvalget En eventuell navneendring av Regional- og kulturutvalget kan man evt. komme nærmere tilbake til. Innspill til fylkesrådmannen om at økonomiske konsekvenser bør tydeliggjøres i saksfremleggene. Hvorvidt dette skal inntas i Ansvar og myndighet må man evt. komme nærmere tilbake til. 4. Møteplan Følgende møteplan ble fastsatt: , møterom DU , møterom DU , møterom E , møterom E , møterom E202 Møtetidspunkt: Kl Stavanger, 7. februar 2019 Marianne Gloppen referent Arkivsak 18/

140 REFERAT MØTE 3 I STYRINGSGRUPPEN Revidering av «Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune» Møtetidspunkt: 25. mars 2019 Kl Rogaland fylkeskommune, Møtested: DU 29 Medlemmer Til stede Forfall Marianne Chesak Janne Johnsen Anita Egeli Per Kåre Foss Arne Bergsvåg Svein Abrahamsen Torfinn Ingeborgrud Heidi Bjerga Varamedlemmer Møtt for x x x x x x x x Fra administrasjonen: Inge Smith Dokken, Siri Frafjord Landa, Marianne Gloppen 1. Innspill i møtet Styringsgruppens innspill i møtet 4. februar ble gjennomgått. Innkalling av varamedlemmer ifm. inhabilitet. Kort gjennomgang av regelverk. Varamedlemmer innkalles «såvidt mulig» i den nummerorden de er valgt, jf. kommuneloven 16 nr. 1. Det vises også til kommuneloven 40 om rett og plikt til å delta i møter, som gjelder både medlemmer og varamedlemmer. Praksis i fylkeskommunen og praksis i andre kommuner ble drøftet. Søknad om fritak fra verv av helsemessige årsaker, jf. koml. 15 nr. 2. Kort gjennomgang av regelverk. Styringsgruppen ønsker begrensning av helseopplysninger i fritakssøknader som begrunnes med helsemessige årsaker. Det var enighet om at fritaksmyndigheten delegeres til fylkesutvalget der fritakssøknaden begrunnes med helsemessige årsaker. Andre fritakssøknader behandles i fylkestinget, som tidligere. Arkivsak 18/

141 REFERAT 2. Gjennomgang av arbeidsnotat I styringsgruppens møte 4. februar ble arbeidsnotatet gjennomgått, tom. Del 2, pkt. 3 Samferdselsutvalget. I styringsgruppens møte 25. mars ble resten av arbeidsnotatet gjennomgått, fom. Del 2, pkt. 4, Opplæringsutvalget. 4. Opplæringsutvalget Det undersøkes med opplæringsavdelingen om det også skal henvises til andre bestemmelser på pkt Administrasjons- og lønnsutvalget Det gjøres enkelte mindre endringer. 6. Reglement for kontroll- og kvalitetsutvalget 2 Lederen bør velges fra det største mindretallspartiet. Fylkesrådet for funksjonshemmede i Rogaland Det gjøres endringer i samsvar med ny kommunelov 5-12 og ny forskrift. Reglement for eldrerådet i Rogaland fylkeskommune Det gjøres endringer i samsvar med ny kommunelov 5-12 og ny forskrift. Sammensetningen undersøkes, hvorvidt dette er lovbestemt. Yrkesopplæringsnemnda Pkt. 2. gjennomgås av administrasjonen. Inntaksnemnda Pkt. 3. «Programområde» erstattes med «utdanningsprogram». Del 4 Fylkesrådmannens fullmakter Forslag om fortløpende revidering av Ansvar og myndighet ved redaksjonelle endringer etc. Det forutsettes fra styringsgruppen at det opprettes endringslogg og at oppdatert versjon er lett tilgjengelig. Punkt 2.2, bokstav e Forslag om å heve beløpsgrensen fra kr til ble drøftet. Stort sett enighet i styringsgruppen om at beløpsgrensen heves. Styringsgruppen er av den oppfatning at myndighet til å behandle fravikssøknader i forhold til vegnormalene bør delegeres til samferdselsutvalget. 3. Videre møteplan Arkivsak 18/

142 REFERAT 8. april: Forretningsorden for folkevalgte organer (Eventuelt også Reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår) Møterom: Fylkesutvalgssalen, D 156 Stavanger, 1. april 2019 Marianne Gloppen referent Arkivsak 18/

143 REFERAT MØTE 4 I STYRINGSGRUPPEN Revidering av «Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune» Møtetidspunkt: 8. april 2019 Kl Rogaland fylkeskommune, Møtested: Fylkesutvalgssalen D 156 Medlemmer Til stede Forfall Marianne Chesak Janne Johnsen Anita Egeli Per Kåre Foss Arne Bergsvåg Svein Abrahamsen Torfinn Ingeborgrud Heidi Bjerga Varamedlemmer Møtt for x x x x x x x x Fra administrasjonen: Inge Smith Dokken, Siri Frafjord Landa, Marianne Gloppen 1. Forretningsorden for fylkestinget Endringsforslag ble oversendt styringsgruppens medlemmer ved e-post av Mye vil være tilsvarende for forretningsorden for fylkesutvalget og forretningsorden for utvalgene. 4 Styringsgruppen ber om at det i neste møte redegjøres nærmere for hva som anses som gyldig forfall. Eks. tannlegetime, møte i bystyret etc. Det er viktig at dette praktiseres likt. 14 Det undersøkes også nærmere til neste møte om et parti har anledning til å fremme flere forslag i en sak, slik at det først stemmes primært, deretter sekundært. 22 Se på om det også kan inntas i møteboken hvem som har stemt på hvilke saker. Arkivsak 18/

144 REFERAT Det bør i forretningsorden også inntas at dersom et ordinært medlem har gyldig forfall, men kommer tilbake under behandlingen av en sak, skal partiet skifte medlem umiddelbart. Dette gjelder også under pågående saker. Det er tidligere undersøkt at en ikke må delta under hele behandlingen av en sak for å kunne avgi stemme. 2. Forretningsorden for fylkesutvalget 3 nr. 10 Tilsvarende formulering som forretningsorden for fylkestinget når det gjelder opplysninger som skal inntas i møteboken. 4 Det inntas henvisning til forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b, hvor enkeltvedtak er definert. 5 nr. 2 Begrepet «gyldig forfall» benyttes. 8 Tilsvarende formulering som forretningsorden for fylkestinget når det gjelder behandling av spørsmål. Ny 11 om orienteringer Informasjon/orienteringer om aktuelle tema kan settes på dagsorden etter møteleders avgjørelse. Orienteringer protokolleres. 3. Forretningsorden for utvalgene 1 Valg av leder overlates ikke til organet selv, slik det er adgang til etter ny kommunelov 7-1 tredje ledd. 3 nr. 9 Tilsvarende formulering som forretningsorden for fylkestinget når det gjelder opplysninger som skal inntas i møteboken. 4 Det inntas henvisning til forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b, hvor enkeltvedtak er definert. 5 nr. 2 Begrepet «gyldig forfall» benyttes. 8 Det inntas at det er opp til møteleder å avgjøre når spørsmål skal besvares. Arkivsak 18/

145 REFERAT Ny 11 om orienteringer Informasjon/orienteringer om aktuelle tema kan settes på dagsorden etter møteleders avgjørelse. Orienteringer protokolleres. 4. Reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår Reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår behandles i neste møte. Det innhentes til neste møte reglement for godtgjøring fra fylkeskommunene Agder, Vestland og Trøndelag, evt. også fra andre større fylkeskommuner. Oversikt over gjeldende godtgjørelse fremlegges i neste møte. Øvrige innspill fra styringsgruppen: - Regler vedr. pensjonsordning undersøkes, jf. ny kommunelov. - Behov for presisering på punkt avsnitt 3. - Utbetaling av tidligere statsstøtte som fylkestinget i 2006 vedtok å videreføre. - Godtgjørelse til nestleder vurderes. - Det bør inntas henvisninger til kommunelov etc. for å tydeliggjøre at godtgjørelsen er lovbestemt. - Regler vedr. sykelønn og fødselspermisjon undersøkes, jf. ny kommunelov. - Behov for presisering på punkt Ettergodtgjørelse. 5. Videre møteplan 13. mai: Reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår Utkast til endringsforslag oversendes pr. e-post i forkant av møtet. Stavanger, 9. april 2019 Marianne Gloppen referent Arkivsak 18/

146 REFERAT MØTE 5 I STYRINGSGRUPPEN Revidering av «Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune» Møtetidspunkt: 13. mai 2019 Kl Rogaland fylkeskommune, Møtested: E200 Medlemmer Til stede Forfall Marianne Chesak Janne Johnsen Anita Egeli Per Kåre Foss Arne Bergsvåg Svein Abrahamsen Torfinn Ingeborgrud Heidi Bjerga Varamedlemmer Jarle Nilsen Utsira Møtt for x x x x x x x x x Fra administrasjonen: Ragnhild Holte, Siri Frafjord Landa, Marianne Gloppen 1. Forretningsorden for folkevalgte organer Spørsmål fra møte i styringsgruppen 8. april er besvart i eget skriv, oversendt styringsgruppens medlemmer 6. mai Revidert versjon av forretningsorden og kommentarer til endringsforslag ble også oversendt 6. mai. Før saken fremlegges for politisk behandling sjekkes formuleringene han/henne/representanten. Kunngjøring av fylkestingsmøter undersøkes nærmere av utvalgssekretariatet. Dette medfører ikke endringer av ordlyden i forretningsorden, hvor det i 3 fremgår at møtet kunngjøres på den måte som fylkestinget bestemmer. 2. Reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår Endringsforslag ble oversendt styringsgruppens medlemmer i forkant av møtet. Reglement fra fylkeskommunene Agder, Trøndelag og Vestland er innhentet, og det er Arkivsak 2019/

147 REFERAT også utarbeidet en sammenligning av godtgjørelser. Dokumentene ble oversendt styringsgruppens medlemmer 7. mai Reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår ble gjennomgått i møtet, tom. punkt Generell henvisning til kommunelovens bestemmelse om arbeidsgodtgjøring inntas ( 8-4 i ny kommunelov) Siste setning er ny, og er ment som en tydeliggjøring Praksis undersøkes. Styringsgruppen kommer tilbake til dette punkt og Punktene flyttes til pkt Behov for omformulering. Ikke alle medlemmer av fylkeskommunale organ anses som folkevalgte eller tillitsvalgte, f.eks. medlemmer i eldrerådet og i yrkesopplæringsnemnda. Henvisning til ny kommunelov inntas Fast årlig godtgjørelse til vara ble drøftet. Styringsgruppen ønsker å praktisere automatisk trekk for vara som ikke møter Begrepet «i tillegg til» erstattes med «i stedet for» Punkt om sykdom flyttes til kap Begrepet «frafall» endres til «forfall» Omformuleres på bakgrunn av ny kommunelov Styringsgruppen kommer tilbake til dette punkt. Oversikt utarbeides av utvalgssekretariatet til neste møte. Begrepet «i tillegg til» erstattes med «i stedet for», som på pkt Todelt sats vurderes når det gjelder godtgjørelse til varamedlem. Arkivsak 2019/

148 REFERAT Kap. 3 Behov for presisering av de ulike formene for støtte i kap. 3. Konsekvenser av utmelding fra partiet er presisert i kap. 3, pkt Punkt omformuleres. Frikjøp er også aktuelt for tillitsvalgte som har vervet som sin hovedbeskjeftigelse, uten at man har permisjon fra sitt ordinære arbeid. Styringsgruppen er i all hovedsak enige om endringsforslagene på pkt. 3.1, med en omformulering av pkt Leder av styringsgruppen ber om at andre endringsforslag eller merknader fremlegges i eget skriv før neste møte. 3. Videre møteplan 17. juni: Reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår Møtetidspunkt endres til kl Stavanger, 21. mai 2019 Marianne Gloppen referent Arkivsak 2019/

149 REFERAT MØTE 6 I STYRINGSGRUPPEN Revidering av «Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune» Møtetidspunkt: 17. juni 2019 Kl Rogaland fylkeskommune, Møtested: Fylkesutvalgssalen Medlemmer Til stede Forfall Marianne Chesak Janne Johnsen Anita Egeli Per Kåre Foss Arne Bergsvåg Svein Abrahamsen Torfinn Ingeborgrud Heidi Bjerga Varamedlemmer Møtt for x x x x x x x x Fra administrasjonen: Ragnhild Holte, Siri Frafjord Landa, Marianne Gloppen 1. Oppfølging etter sist møte 13. mai Dokumenter utarbeidet av utvalgssekretariatet angående Reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår ble oversendt styringsgruppens medlemmer 14. juni Reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår punkt og 2.2. Endringsforslag når det gjelder særskilt møtegodtgjørelse fremkommer av oversendt skriv. Forslag til ny ordlyd på punkt ble gjennomgått. Forslag til nytt punkt er en forenkling og innebærer at det ikke vil være behov for vedtak i fylkesutvalget i disse tilfellene. Forslag til nytt punkt omfatter blant annet eldrerådet, inntaksnemnda og fagskolestyret, som i dag får utbetalt særskilt møtegodtgjørelse. Arkivsak 2019/

150 REFERAT Forslag til nytt punkt Dette kan behandles i første fylkesutvalg etter konstituering. Dette gjelder f.eks. styrer uten styrehonorar. Punkt Godtgjørelse til representanter fra organisasjoner m.v. ble drøftet. Det ble stilt spørsmål ved om det burde være samme sats for alle deltakerne i f.eks. yrkesopplæringsnemnda. Dette kan man komme tilbake til i partigruppene, og vurderes evt. nærmere i neste møte. Problemstillingen har vært behandlet tidligere i fylkesutvalget. Punkt Fast årlig godtgjørelse også til nestleder i hovedutvalgene ble drøftet. Man kan da evt. gå bort fra godtgjørelse til nestleder som fungerer som leder av et møte. Nivå på godtgjørelse til leder, nestleder og medlemmer undersøkes nærmere av utvalgssekretariatet og drøftes i neste møte. Dette gjelder hovedutvalgene. Punkt Dokument utarbeidet av utvalgssekretariatet ble gjennomgått. (Oversendt 14. juni 2019.) Ulike alternativer for møtegodtgjørelse og trekk ble drøftet. Dette har sammenheng med punkt om beregning om fravær. Trekk fra første møte er et alternativ. Dette bør gjøres gjeldende for alle, ikke bare for vara. Reduksjon av godtgjørelsen ved fravær som er likt eller overstiger 1/3 av avholdte møter utgår. Gyldig fravær vil likevel ikke føre til trekk i godtgjørelsen. Punkt 2.3 Todelt sats (hel/halv) innføres for varamedlem. 2. Videre gjennomgang av Reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår Tom. punkt 3.1 ble gjennomgått i sist møte 13. mai. Kap. 3 Styringsgruppen fikk i møtet utdelt skriv fra Torfinn Ingeborgrud datert Skrivet vedlegges referatet til orientering. Tidligere statsstøtte utgår som eget punkt og inntas i punkt 3.1. Det foreslås å fastsette noe høyere sats på punkt 3.1. Punkt 3.2 Støtte til ungdomspartier Moderpartiets stemmetall ved konstitueringstidspunktet legges til grunn for beregningen. Det inntas at støtten utbetales en gang pr. år. Det er da ikke behov for å presisere at støtten ikke vil påvirkes av eventuelle endringer i fylkestingsgruppens størrelse i løpet av valgperioden. Punkt 3.3 Gruppelederstøtte til fylkestingsgrupper Arkivsak 2019/

151 REFERAT Det presiseres at gruppelederstøtten faller bort dersom partigruppen ikke lenger er representert i fylkestinget. Punkt 3.4 Kontorlokaler i fylkeshuset Første setning: Det stilles kontorer i fylkeshuset til rådighet for partigruppene som for tiden er representert i fylkestinget. Standard kontorutstyr stilles til disposisjon. Da det er flere partigrupper som har politiske rådgivere, foreslås i dette punktet tatt inn «for fylkesordfører». Punkt 3.5 Dekning av utgifter for partigruppene i forkant av fylkestingets møter Det ble drøftet om dette skal utgå. Punktet foreslås videreført. Tidligere punkt 3.5 om dekning av utgifter til partisekretær utgår. Gruppestøtten til partiene heves. Punkt 3.6 Dekning av utgifter til politisk rådgiver for fylkesordfører Oppad begrenset til 0,59 B endres til 0,6 B. Ingen andre endringer på dette punkt. Punkt 4.1 Antallet vararepresentanter ble drøftet. Det gjøres ikke endringer. Dette kan man eventuelt komme tilbake til. Punkt Reiseutgifter dekkes etter Statens reiseregulativ. Tillitsvalgte oppfordres til å nytte billigste og mest hensiktsmessige alternativ. Ordlyden i tidligere punkt og innarbeides. Fylkesordfører og fylkesvaraordfører kan få dekning for utgifter til daglige reiser mellom hjem og fylkeshuset. «Skal ha dekning» utgår. Det kan gis dekning etter fylkesutvalgets beslutning. Punkt Forenkling foreslås. Punkt Det inntas i første avsnitt at utgifter dekkes til og med det året barnet fyller 12 år. Ulegitimerte utgifter erstattes ikke. Annet avsnitt utgår. Utgifter skal nå betales direkte til barnepasser/stedfortreder. Punkt Begrepet «tillitsvalgt» erstattes med «folkevalgt». Dette endres tilsvarende i alle bestemmelser i reglementet. Arkivsak 2019/

152 REFERAT Punkt Nytt første avsnitt inntas. Frist på 3 mnd. inntas. Satsene på bredbånd og telefoni sjekkes av utvalgssekretariatet ift. skattefritak. Punkt Tilsvarende frist for krav om refusjon på 3 mnd. inntas. Punkt Det inntas nytt annet avsnitt. Punkt Første og siste avsnitt: Kr endres til kr per dag. Punkt Ulegitimert inntektstap utgår. Kap. 5 Kurs, konferanser og studiereiser Dette kan eventuelt inngå i kap. 4, og trenger ikke være et eget kapittel i reglementet. Punkt 5.1 Reise for fylkesordfører inntas på punkt Kap. 6 Pensjon og andre rettigheter Endringer i henhold til bestemmelser i ny kommunelov. Andre forsikringsordninger undersøkes av utvalgssekretariatet. Kap 7 og 8 Ingen endringsforslag. Punkt Beregningsgrunnlag Et alternativ er at godtgjørelsen beregnes med utgangspunkt i stortingsrepresentantenes godtgjørelse. Dette drøftes nærmere i neste møte. 3. Andre merknader Det inntas i Forretningsorden for folkevalgte organer at inhabilitet bør behandles først i møtet. Dette gjelder både for fylkesting, fylkesutvalg og utvalgene. Adgangskort for folkevalgte undersøkes med bygg- og eiendomsavdelingen. 4. Videre møteplan Arkivsak 2019/

153 REFERAT 19. august: Reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår drøftes ferdig. Redigert versjon oversendes i forkant av neste møte. Lønnsnivå for administrasjonen (fylkesrådmann) og godtgjørelse til folkevalgte i Stavanger og Sandnes kommune undersøkes til neste møte. Møtetidspunkt endres til kl Stavanger, 25. juni 2019 Marianne Gloppen referent Arkivsak 2019/

154 REFERAT MØTE 7 I STYRINGSGRUPPEN Revidering av «Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune» Møtetidspunkt: 19. august 2019 Kl Møtested: Rogaland fylkeskommune, E-202 Medlemmer Til stede Forfall Marianne Chesak Janne Johnsen Anita Egeli Per Kåre Foss Arne Bergsvåg Svein Abrahamsen Torfinn Ingeborgrud Heidi Bjerga Varamedlemmer Elin Schanche x x x x x Møtt for Janne Johnsen x x x Fra administrasjonen: Inge Smith Dokken, Ragnhild Holte, Torunn Høyland, Siri Frafjord Landa og Marianne Gloppen 1. Ansvar og myndighet i Rogaland fylkeskommune endringsforslag Saksdokumenter ble oversendt styringsgruppen 15. august Følgende problemstillinger ble gjennomgått: Dispensasjonsmyndighet for automatisk fredet kulturminne Fom. 1. januar 2020 vil regionene få dispensasjonsmyndighet for automatisk fredet kulturminne, jf. kulturminneloven 8 om tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner. Dette har tidligere vært avgjort av Riksantikvaren. Det er tale om et stort antall saker til behandling hvert år, minimum saker i året. Det anses hensiktsmessig at vedtak om dispensasjon for automatisk fredet kulturminne delegeres fylkesrådmannen. Nærmere begrunnelse utarbeidet av kulturavdelingen er oversendt styringsgruppen 15. august Styringsgruppen ønsker nærmere informasjon om klageinstans og politisk behandling av slike klagesaker. Dette vil undersøkes nærmere av fylkesadvokaten. Arkivsak 2019/

155 REFERAT Ansattes styrerepresentasjon i Tannhelse Rogaland FKF Det er i gjeldende vedtekter 4 fastsatt at foretaket skal ha et styre på fem medlemmer med varamedlemmer, og at to av medlemmene med varamedlemmer velges av og blant de ansatte ved foretaket. Ansattes rett til å velge styremedlemmer er nå regulert i ny kommunelov 9-6, hvor følgende fremkommer: «Et flertall av de ansatte i foretaket kan kreve at inntil 1/5 av styrets medlemmer med varamedlemmer skal velges av og blant de ansatte.» Et aktuelt spørsmål er om fylkestinget i vedtektene kan gi de ansatte styrerepresentasjon utover det man har krav på etter 9-6. Dette spørsmål er forelagt KS. Det konkluderes med at spørsmålet ikke er helt opplagt, men at det må være forsvarlig å legge dette til grunn. Vurderingen er etter dette at fylkestinget har anledning til å gi de ansatte styrerepresentasjon utover det de har krav på iht Tilbakemeldingen fra Tannhelse Rogaland FKF v/ fylkestannlegen er at det er hensiktsmessig med to styremedlemmer valgt av og blant de ansatte, slik som i dag. Fylkestannlegen ønsker å fastholde nåværende styresammensetning med to ansattes representanter. Problemstillingen ble drøftet i styringsgruppen. Foreløpig tilbakemelding fra styringsgruppen er at styresammensetningen bør følge lovens ordlyd om «inntil 1/5» ansattes representanter. Foreløpig endringsforslag fra styringsgruppen: «Foretaket skal ha et styre på fem medlemmer med varamedlemmer. Fylkestinget velger fire av medlemmene. Ett av medlemmene med varamedlem velges av og blant de ansatte ved foretaket.» Delegering av myndighet på vegsektoren Tidligere rammeavtale mellom Statens vegvesen og Rogaland fylkeskommune er omarbeidet ifm. overføring av vegadministrasjon for fylkesveg. Myndighet lagt til fylkesrådmannen på vegsektoren er nærmere angitt i særskilt delegeringsreglement, foreløpig med tittelen «Delegering av myndighet på vegsektoren». Dette erstatter tidligere rammeavtale og inntas foreløpig som vedlegg. Dette kan bli endret ifm. overføring av vegadministrasjon for fylkesveg. Supplerende oppnevning av styremedlemmer Det er tidligere drøftet i styringsgruppen at supplerende oppnevning av styremedlemmer bør delegeres til fylkesutvalget på grunn av effektivisering. Dette vil også gjelde f.eks. styret i Tannhelse Rogaland FKF og Kolumbus AS. 2. Reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår endringsforslag Saksdokumenter utarbeidet av utvalgssekretariatet ble oversendt styringsgruppen 15. august Følgende problemstillinger ble gjennomgått: Punkt Beregningsgrunnlag Arkivsak 2019/

156 REFERAT Godtgjørelsen beregnes i dag med utgangspunkt i regjeringsmedlemmenes godtgjørelse. Det var enighet i styringsgruppen om at godtgjørelser i Rogaland fylkeskommune skal beregnes med utgangspunkt i stortingsrepresentantenes godtgjørelse. Fra 1. mai 2019 er fast godtgjørelse for stortingsrepresentantene ca. kr per år. Punkt Godtgjørelsen ble kort drøftet. Ingen endringsforslag på dette punkt. Punkt a) Det ble drøftet hvorvidt nestleder i hovedutvalgene bør utbetales fast godtgjørelse for denne funksjonen. Det var enighet i styringsgruppen om at dette i så fall bare skal gjelde nestleder i Opplæringsutvalget, Regional- og kulturutvalget og Samferdselsutvalget. Det foreslås at nestleder i hovedutvalgene utbetales fast årlig godtgjørelse på 0,075 B. Godtgjørelse til medlem på 0,05 B og leder på 0,15 B fastholdes. Godtgjørelse til nestleder kan f.eks. inntas under pkt Leder- og nestledergodtgjørelse. Punkt 2.2, jf. punkt 2.3 Godtgjørelse til varamedlem ble drøftet. Styringsgruppen er positive til en todelt sats for møtegodtgjørelse til varamedlem. Et forslag er at varamedlem utbetales møtegodtgjørelse etter følgende satser: 0,00125 B for deltakelse i møter med varighet inntil 4 timer inkl. reisetid. 0,0025 B for deltakelse i møter med varighet utover 4 timer inkl. reisetid. Utvalgssekretariatet ser nærmere på formuleringen, slik at dette blir anvendelig ift. beregning og utbetaling. Punkt 5.1 Pensjonsordning Utvalgssekretariatet undersøker innmelding i pensjonsordning når det gjelder folkevalgte, og hvorvidt 0,33 B fortsatt er gjeldende. Kapittel 3 Kapittel 3 ble drøftet i møtet 17. juni 2019, jf. møtereferat nr. 6. Til møtereferat nr. 6 vil det presiseres at Torfinn Ingeborgrud er uenig i endringsforslag på punkt angående utbetaling av støtte ved utmelding av et parti. Ingeborgrud var ikke til stede da kap. 3 ble gjennomgått i møtet 17. juni. Punkt Vedtak i fylkestinget, FT-sak 19/06, om tidligere statsstøtte oppheves og erstattes med en økning av B i punkt og punkt Det foreslås at gruppestøtten på 0,25 B (pr. i dag kr ) økes med kr , tilsvarende ca. 0,025 B (kr ) til totalt 0,275 B (kr ). I tillegg foreslås det at punkt 3.5 Dekning av utgifter til partisekretær utgår og erstattes med en økning av B i punkt Det forslås en økning med ytterligere 0,025 B (kr ) til totalt 0,3 B, som etter gjeldende satser utgjør totalt kr Punkt Arkivsak 2019/

157 REFERAT Vedtak i fylkestinget, FT-sak 19/06, om tidligere statsstøtte oppheves og erstattes med en økning av B i punkt Støtte til leder- og organisasjonsarbeid på 0,175 B økes til 0,181 B. 3. Videre saksgang Fylkesutvalget: 1. oktober Fylkestinget: 15. oktober og 10/11. desember Eventuelt behov for nytt møte i styringsgruppen kan man komme tilbake til etter at referat og oppfølgingspunkter er oversendt styringsgruppen. Stavanger, 23. august 2019 Marianne Gloppen referent Arkivsak 2019/

158 Vedlegg til delegasjonsreglement Grunnerverv Saksområde Arbeidsoppgave Lovhjemmelsgrunnlag og retningsgivende kilder Basert på rammer gitt av Fylkestinget Grunnerverv Kjøp og salg av eiendom NA-rundskriv nr. 93/14 Merknad Grunnerverv Tinglysing av dokument som gjelder erverv av grunn til fylkesveganlegg Lov om tinglysing 6 Grunnerverv Avgi erklæring om eierskap til fylkeskommunal veggrunn Tinglysingsloven 38 b Grunnerverv Innløsning av boliger i framtidige veglinjer FT-sak 85/11 der fylkestinget ga sin tilslutning til at Statens retningslinjer for strategisk kjøp av eiendom i fremtidig veglinje er gjeldene for fylkesveger Grunnerverv Omdisponere mindre parseller av fylkesveggrunn som er blitt overflødig ved omleggingsarbeider m.v. Veglova 7 og 8 Grunnerverv Strategiske eiendomskjøp I samråd med og basert på rammer gitt av Fylkestinget NA-rundskriv nr. 93/14 Grunnerverv Søke om forhåndsundersøkelser og forhåndstiltredelser Oreigningsloven 25 Grunnerverv Vedtak om eiendomsinngrep mot vederlag etter skjønn Veglova 50 og 57 Grunnerverv Krav om skjønn, overskjønn eller takst. Lov om skjønn og ekspropriasjonssaker 4 og 32, jf. 48 Jfr. Forskrift nr.8603 (Rundskriv nr. 6/65 V, jf brev av fra SD) Grunnerverv Krav om jordskifte og grensefastsettelse samt være partsrepresentant i slike saker Jordskiftelova 1-5 Vedlegg til delegasjonsreglement Side 1 158

159 Saksområde Arbeidsoppgave Lovhjemmelsgrunnlag og retningsgivende kilder Merknad Grunnerverv Oppmåling av eiendomsgrenser langs fylkesveg, rett til å styre oppmålingsforretning Matrikkelloven og skriftlig fullmakt fra vedkommende kommune Grunnerverv Myndighet til å ettergi for mye utbetalt erstatning, < kr Brev fra Vegdirektoratet Prosjektering og bygging av veger Saksområde Arbeidsoppgave Lovhjemmelsgrunnlag og retningsgivende kilder Merknad HMS Fullmaktsmyndighet til å utøve HMS-ansvar og byggherreoppgaver Gjelder også drift og vedlikehold Håndbok 151/214 Byggherreforskriften Arbeidsmiljøloven Vedlegg til delegasjonsreglement Side 2 159

160 Drift og vedlikehold av veger Saksområde Arbeidsoppgave Lovhjemmelsgrunnlag og retningsgivende kilder Merknad Byggeforbud Nedlegge byggeforbud i område for planlagt veg Veglova 38 Byggegrense For særskilt strekning å sette avvikende byggegrense. I særlige tilfeller å fastsette en annen byggegrense for det enkelte kryss. Gi tillatelse til tiltak i byggegrense. Påby fjerning/endring av tiltak Veglova 29, 2., og 5. ledd, 30, 31 og Dispensasjon Dispensasjon fra gjeldende plan til kommunene Plan og bygningsloven 19-1 Eiendomsforvaltning Salg/makeskifte av eiendom (som ikke inngår i grunnerverv på prosjekt med egne midler) NA-Rundskriv 2004/13 Ferist mv. Tillatelse til å sette opp ferist eller grind samt påbud om fjerning Veglova 48 Gjerde Fartsgrenser og fartsdempende tiltak Pålegg om plassering, oppsetting, flytting, endring, fjerning. Tillatelse til / pålegg om avvik fra standardutforming Vurdering av fartsgrenser og fartsdempende tiltak Etablering av gangfelt Veglova Vegtrafikkloven Vedtaksmyndighet er SVV Vedlegg til delegasjonsreglement Side 3 160

161 Saksområde Arbeidsoppgave Lovhjemmelsgrunnlag og retningsgivende kilder Trafikksikkerhetstiltak Etablere rekkverk, skilting, avkjørselssanering Vegtrafikkloven, skiltforskriften Behandle søknader om reklame, fjerning av ulovlige Vegtrafikkloven, Veglova 33 og 57, Skilt skilt skiltforskriften Merknad Vedtak fattes av SVV Ledninger mv. Skogsvirke Vedtak om at vegstrekning skal ha grense > 3m for løyvepliktig plassering av ledninger mv. Fastsette vilkår for plassering av skogsvirke Veglova 32 Veglova 30, 4. ledd Forskrift om plassering av skogsvirke ved riksveg Stenging av veg Midlertidig vedtak om forbud mot all trafikk eller annen regulering av trafikken Vegtrafikklov 8 Tiltak på eiendomsområdet til offentlig veg Tillatelse til grunnarbeid, hogst eller andre inngrep, plassering av innretning, tømmer, stein, material o.l., tilførsel av drens- eller kloakkvann, kasting av søppel (på eiendomsområde og når sjenerende: nær veg) Veglov 57 Brudd på instruksene i 57: Forholdet er straffbart jfr 61, utbedring av skade på eiers/ansvarliges kostnad jf 58 Salg langs offentlig veg Tillatelse til salg ved veg som rasteplasser, kaianlegg eller annen veggrunn. Veglova 33 Støyskjerm Vedlikehold av eksisterende støyskjermer utvendig støy Håndbok R610 Drift og vedlikehold, kapittel 5.18 Støyskjerm og støyvoll Støytiltak Vannmiljø Kartlegging, handlingsplaner og tiltaksgrenser for eksisterende virksomhet Oppfølging av vedtatt tiltaksprogram for vannregion Rogaland langs fylkesveg Håndbok R610 Drift og vedlikehold, kapittel 5.18 Støyskjerm og støyvoll. Forskrift om begrensning av forurensning Forskrift om rammer for vannforvaltning Vedlegg til delegasjonsreglement Side 4 161

162 Administrative støtteprosesser Saksområde Arbeidsoppgave Lovhjemmelsgrunnlag og retningsgivende kilder Merknad Erstatning uten kontrakt Erkjenning av erstatningsansvar under kr Kgl.res , Håndbok 081 kap. I Krav - frafall Tvangsinndriving Økonomiske krav knytta til skip Avskriving av uerholdelige krav, konkurs/akkord og annet. Krav < kr Prosessfullmakt i forbindelse med inkasso (pengekrav som ikke er omtvistet) Begjære arrest i skip i forbindelse med at skip har voldt betydelig skade på eiendom Håndbok 008 NA-Rundskriv Nr. 2008/12 Håndbok 081 Håndbok 081 kap. I Fullmakt omfatter uttak av forliksklage, representasjon ved behandling i forliksråd og rett til å gjennomføre tvangsinndriving etter tvangsfullbyrdelsesloven. Myndighet til å begjære arrest i bestemt skip når kravet er sikra ved sjøpanterett. Lovbrudd - påtale Fullmakt til å begjære påtale i saker som gjelder vegrelaterte saker på fylkesvegnettet, og fremme borgerlige rettskrav som gjelder verdier forvaltet av SVV Vedlegg til delegasjonsreglement Side 5 162

163 Vedtatt av Rogaland fylkesting VEDTEKTER FOR ROGALAND UNGDOMMENS FYLKESTING 1. Navn, visuell profil, formål og påvirkningsmuligheter a) Ungdomsmedvirkningsorganets navn er Rogaland ungdommens fylkesting (forkortet UFT). UFT velger ungdommens fylkesutvalg (forkortet UFU). UFU er UFT s arbeidsutvalg. b) UFT s logo er et tre (3)-greinet tre på oransje bakgrunn med UFT påskrevet i fonten Nueva Std. i venstre halvdel av logoen. Bokstaven U er påskrevet i oransje utenfor logoen på venstre side, mens bokstavene F og T er påskrevet i hvitt på runddelens oransje bakgrunn. Logoen kan også brukes med bakgrunn i samme blåfarge som fylkesvåpenet. c) UFT s formål er å gi ungdom fra 10. klasse til året de fyller 20, som er bosatt i Rogaland, reell mulighet til påvirkning i fylkeskommunale saker. UFT skal fremme ungdommens samfunnsengasjement og skape et godt og trygt debattklima rundt saker som angår ungdom i fylket. d) UFT og UFU er rådgivende høringsorganer for Rogaland fylkeskommune, og skal gi ungdommen mulighet til å uttale seg i fylkeskommunale saker som er av stor betydning for ungdom i alle deler av fylket. Politiske saker av interesse for ungdom skal være UFU i hende i god tid før saken skal til endelig behandling. Vedtak / uttalelser fra UFT / UFU skal følge saksdokumentene frem til det fylkeskommunale organet som endelig avgjør saken. UFT / UFU kan også ta opp saker på eget initiativ. e) Rogaland ungdommens fylkesting er målnøytralt. 2. Representanter a) Rogaland ungdommens fylkesting skal bestå av - ungdommens fylkesordfører og ungdommens fylkesvaraordfører - én (1) representant fra hver av kommunene i Rogaland - én (1) ekstra møtende representant for hver av de tre (3) mest folkerike kommunene i fylket. Det er første vara fra den kommunen hhv ungdommens fylkesordfører og fylkesvaraordfører representerer, som rykker opp og blir kommunens ordinære representant

164 Vedtatt av Rogaland fylkesting Dersom ungdommens fylkesordfører eller ungdommens fylkesvaraordfører kommer fra en av de tre største kommunene, blir det derimot ikke opprykk av vara siden de tre største kommunene allerede har en ekstra representant. Alle representantene har generell møteplikt med tale-, forslags- og stemmerett. b) Representantene velges av lokalt ungdomsråd eller ungdommens kommunestyre, men representantene trenger ikke være medlem av disse. I kommuner som ikke har slike organer, bør det oppnevnes representanter fra elevråd eller ungdomsorganisasjon. Hver kommune i Rogaland skal ha oppnevnt to (2) vararepresentanter for kommunens representant. Disse møter i prioritert rekkefølge i representantens fravær. Én vararepresentant fra hver kommune inviteres til møtene og gis tale- og forslagsrett, men har ikke møteplikt. Vararepresentanter får derfor ingen økonomisk kompensasjon for utgifter knyttet til oppmøte, med mindre disse ikke møter i en representants fravær. c) Valget gjelder for én (1) periode, altså ca ett (1) år. d) Ungdommens fylkesting er partipolitisk uavhengig. Representantene representerer unge i sin kommune og må uttale seg og votere deretter. e) Representantene får dekket utgifter i hht. Reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår kap , (reise, kost, overnatting, ledsager) og kap (legitimert inntektstap). f) Representantene tilbys å låne ipad i samsvar med reglene i Reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår kap 4.2.7, siste setning. 3. Ungdommens fylkesordfører- og fylkesvaraordfører a) Ungdommens fylkesordfører (UFO) og -varaordfører (UFVO) velges separat på høstmøtet, etter innstilling fra valgkomiteen. b) Ungdommens fylkesordfører, eller -varaordfører i fylkesordførerens fravær, leder møtene i både ungdommens fylkesting og ungdommens fylkesutvalg. c) Ungdommens fylkesordfører eller -varaordfører må være til stede på hvert møte i UFT og UFU. d) Ved stemmelikhet har ungdommens fylkesordfører, eller varaordfører i fylkesordføreres fravær, dobbeltstemme

165 Vedtatt av Rogaland fylkesting e) Ungdommens fylkesordfører og -varaordfører utgår fra ungdommens fylkesting, og representerer dermed ikke sine respektive kommuner, men ungdommens fylkesting som helhet (jfr. pkt. 2a). 4. Ungdommens fylkesutvalg a) Ungdommens fylkesting velger årlig, etter innstilling fra valgkomitéen, totalt ni (9) engasjerte medlemmer og to (2) varamedlemmer til ungdommens fylkesutvalg: - Én (1) ungdommens fylkesordfører - Én (1) ungdommens fylkesvaraordfører - Syv (7) medlemmer - To (2) varamedlemmer Hvert kjønn skal være representer med minimum fire (4), og det skal være god geografisk spredning innad i utvalget. b) UFU er UFTs arbeidsutvalg. c) UFU kan vedta uttalelser på UFT s vegne. 5. Møter og samlinger a) Ungdommens fylkesting avholder møte fire (4) ganger i året. Konstituerende møte med nyvalg finner sted på siste møte i kalenderåret. b) Ungdommens fylkesutvalg holder møter inntil åtte (8) ganger pr. året. c) Innkalling til ordinært møte i ungdommens fylkesting skal sendes ut minst to (2) måneder i forkant. d) Ungdommens fylkesting kan kalle inn til ekstraordinære møter dersom: - ungdommens fylkesutvalg finner det strengt nødvendig, eller - tre fjerdedeler (¾) av representantene uttrykkelig ønsker det e) Innkalling til ekstraordinært møte i ungdommens fylkesting skal sendes ut senest én (1) måned før møtet. f) Gjeldende vedtekter, forslag til dagsorden, regnskap, årsmelding og øvrige saksdokumenter skal være utsendt til representantene senest ti (10) dager før møter i ungdommens fylkesting. g) Ungdommens fylkesutvalg innstiller i forkant av møtene i ungdommens fylkesting på følgende saker: 165 3

166 Vedtatt av Rogaland fylkesting Forretningsorden - Protokollunderskrivere - Redaksjonskomité - Tellekorps - Valgkomité (kun ved høstmøte) h) Alle arrangementer i regi av UFT / UFU er rusfrie. 6. Årsmelding Det skal i slutten av hver periode utarbeides en årsmelding som legges frem på høstmøtet i UFT og for Rogaland fylkesting

167 Side 1 av 2 Saksframlegg Arkivreferanse:2019/ Saksbehandler: Chalotte Rosenberg Davidsen Avdeling: Utvalgssekretariat Møteplan YON Sakens gang Saksnummer Møtedato Utvalg 33/ Yrkesopplæringsnemnda Fylkesrådmannens innstilling Møtedatoer 2020 for yrkesopplæringsnemnda: Januar Mars Mai Juni August September November Torsdag 30. januar Torsdag 19. mars Onsdag 20. mai Torsdag 18. juni Torsdag 20. august Torsdag 17. september Torsdag 12. november Møtedatoer vedtas Chalotte Rosenberg Davidsen utvalgssekretær Sensitivity: Internal 167

168 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 2 Yrkesopplæringsnemnda Yrkesopplæringsnemnda sine møter settes opp torsdagen før hovedutvalgene sine møter, som ble godkjent på fylkestinget sitt møte juni Et unntak er møtet i mai som settes opp onsdagen for å ta høyde for Kristi Himmelfartsdagen. Det har vært vanlig at første møte i januar legges til Haugesund grunnet fagbrevutdelingen, men i 2020 passer dette ikke med hovedutvalgene sine møter. I juni settes et ekstra møte opp i tilfeller det er saker som ikke kan vente til augustmøtet. Møtedatoer 2020: Januar Mars Mai Juni August September November Torsdag 30. januar Torsdag 19. mars Onsdag 20. mai Torsdag 18. juni Torsdag 20. august Torsdag 17. september Torsdag 12. november Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Sensitivity: Internal 168

169 Side 1 av 2 Saksframlegg Arkivreferanse:2019/ Saksbehandler: Kent Terje Ingebretsen Avdeling: Seksjon for fag- og yrkesopplæring Saksfremlegg strategiplan for YON Sakens gang Saksnummer Møtedato Utvalg 34/ Yrkesopplæringsnemnda 48/ Opplæringsutvalget Fylkestinget Sammendrag Fylkeskommunen har som skoleeier for videregående opplæring ansvar for oppfyllelse av unge og voksnes rett til denne opplæringen. Den skal også sørge for dimensjonering av tilbudet som balanserer samfunnets behov for kompetanse mot elevers rettigheter slik de er nedfelt i nasjonalt lovverk. Fag- og yrkesopplæring i Rogaland skal bidra til økt gjennomføring og flere stolte fagarbeidere gjennom aktiv jobbing for et mer inkluderende arbeidsliv. Vi vil jobbe for at alternative veier til sluttkompetanse må få større anerkjennelse. Fylkesrådmannens innstilling Yrkesopplæringsnemndas (YON) strategiplan for godkjennes. Det utarbeides en konkret handlingsplan i seksjon for fag- og yrkesopplæring for å sikre målrettet arbeid for å nå de beskrevne målene i strategiplanen. Inge Smith Dokken fylkesrådmann Joar Loland fylkesdirektør Sensitivity: Internal 169

170 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 2 Bakgrunn for saken og problemstilling YON har hatt nåværende strategiplan oppe til drøfting og evaluering under strategisamlingen i januar Yrkesopplæringsnemnda har utarbeidet strategiplan for perioden Saksopplysninger Målene i strategiplanen for perioden er lagt til grunn for utarbeidelse av ny strategiplan for perioden Til enhver tid levere den fagkompetanse som arbeidslivet trenger Fagopplæring som utdanningsveg Kvalitet i fag og yrkesopplæringen Globalt arbeidsmarked 2. Bidra til at unge og voksne får utnyttet sine evner og realisert sine ønsker gjennom fag- og yrkesopplæring Mestring Stolte fagarbeidere Livslang læring Videre er nye satsingsområder som har framkommet i møter i YON under planprosessen, tatt inn i den nye strategiplanen. Tidligere mål som er vurdert å være kommet over i en driftsfase, er følgelig ikke videreført. Strategiplanens overordnede mål er å forplikte skoleeier og partene i arbeidslivet til å forankre fagopplæring i alle relevante bransjer og sektorer, framskaffe flest mulige læreplasser og å sikre bedre gjennomføring. Fylkesrådmannens vurderinger YON sin strategiplan inneholder mål som kan og må løses av YON selv, i samarbeid med den politiske styringsstrukturen i Rogaland og opplæringsavdelingen. Fylkesrådmannen ser det som naturlig at oppgaver av driftsmessig karakter sees i sammenheng med Rogaland fylkeskommunes årlige budsjettbehandling. Konkrete tiltak knyttet til YON sin strategiplan som innebærer nye faglige og administrative oppgaver og ressurser bør utredes nærmere og sees i en budsjettmessig sammenheng. Strategiplan for perioden skal ikke være et statisk dokument. Eventuelt nye og aktuelle mål som løftes fram i planperioden, politisk og faglig, skal kunne tas inn når det er aktuelt. Konklusjon For å sikre forankring og måloppnåelse, vil Fylkesrådmannen utarbeide en handlingsplan som konkretiserer arbeidet knyttet til strategiplanen. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Sensitivity: Internal 170

171 Strategiplan for yrkesopplæringsnemnda i Rogaland MED FAG OG SVENNEBREV LIGGER VERDEN ÅPEN 171

172 172

173 Innhold Fag og yrkesopplæring... 1 Hovedmål 1:... 2 Til enhver tid levere den fagkompetanse som arbeidslivet trenger... 2 Fagopplæring som utdanningsvei... 2 Målområde 1: Fagopplæring som utdanningsveg... 3 Kvalitet i fag- og yrkesopplæring... 4 Målområde 2: Kvalitet i fag- og yrkesopplæringen... 5 Globalt opplæringsmarked... 6 Målområde 3: Globalt arbeidsmarked... 6 Hovedmål 2:... 7 Bidra til at unge og voksne får utnyttet sine evner og realisert sine mål gjennom fag- og yrkesopplæring... 7 Mestring... 7 Målområde 1: Mestring... 7 Stolte fagarbeidere... 8 Målområde 2: Stolte fagarbeidere... 9 Livslang læring Målområde 3: Livslang læring Begrepsforklaringer

174 Fag og yrkesopplæring Fylkeskommunen har som skoleeier for videregående opplæring ansvar for oppfyllelse av unge og voksnes rett til denne opplæringen. Den skal også sørge for dimensjonering av tilbudet som balanserer samfunnets behov for kompetanse mot elevers rettigheter slik de er nedfelt i nasjonalt lovverk. Fag- og yrkesopplæringen i Rogaland skal bidra til økt gjennomføring og flere stolte fagarbeidere gjennom aktiv jobbing for et mer inkluderende arbeidsliv. Vi må jobbe for at alternative veier til sluttkompetanse må få større anerkjennelse. Yrkesopplæringsnemnda skal med i dimensjoneringsarbeidet på et så tidlig tidspunkt som mulig. Arbeidsmarkedet i Rogaland har et stort behov for fagarbeidere. Utfordringen blir til enhver tid å skaffe nok yrkesfaglig arbeidskraft med de rette kvalifikasjonene. Dette krever et nært og forpliktende samarbeid mellom politikere, skole og næringsliv for å skape flere læreplasser og en helhetlig yrkesfaglig utdanning. Jobbe for at alternative veier til sluttkompetanse, som f.eks. lærekandidatordningen må få økt annerkjennelse. Størrelsen på ungdomskullene øker de neste årene, og den største oppsvingen får vi i Med utgangspunkt i ungdommenes valg av henholdsvis studieforberedende og yrkesfag de siste år, kan vi anta at antallet som starter på yrkesfaglige utdanningsprogram vil være følgende: Avgangsår Antall Våren Våren Våren Våren Våren Våren Våren Våren

175 Hovedmål 1: Til enhver tid levere den fagkompetanse som arbeidslivet trenger Fagopplæring som utdanningsvei Fagopplæring er en utdanningsvei som utvikles i nært samarbeid med partene i arbeidslivet og det offentlige. Søkingen til videregående opplæring, yrkesfaglig utdanning har i perioden økt. «Y-veien» Målet er å åpne for søking med fag- /svennebrev som kompetanse til flere fagdisipliner ved høgskoler og universiteter Antall avlagte fag og svenneprøver i perioden Årstall Totalt antall Antall Praksiskandidater prøver kandidater * * * * 974 *Avviket mellom «Totalt antall prøver» og «Antall kandidater» skyldes stryk på første forsøk og som har avlagt ny prøve 2 175

176 Dersom vi tar utgangspunkt i en søkning på ca. 51% til yrkesfagene fremover vil det gi følgende utfall: NHO Rogaland sitt kompetansebarometer viser at næringslivet etterspør både flere fagarbeidere og utdanning på fagskolenivå. Overgangen mellom de ulike utdanningsprogrammene må være så smidig at den enkelte har mulighet for å bytte utdanningsprogram i større grad enn i dag. Muligheten for kryssløp etter vg1 studieforberedende til vg2 yrkesfag ble en mulighet i 2019 Inntaksforskrift til høyskoler og universiteter legger til rette for «Y-veien». Det vil si muligheter for søking og opptak med fag-/svennebrev som kompetanse. Dette er realisert ved flere høyskoler og universiteter. YON vil fortsatt satse for å få åpnet for flere fagdisipliner med «Y-veien» som videreutdanning. Med Kunnskapsløftet kom individbasert opplæring enda sterkere i fokus. Dette har bidratt til flere ulike utdannings- modeller og alternative veier som fører fram til fag-/svennebrev. Selv om 2+2-modellen (2 år opplæring i skole og 2 år opplæring i bedrift, der 1 år er verdiskaping) fortsatt står sterkt i Rogaland, må økt bruk og anerkjennelse av eksisterende alternative veier i fokus, i større grad benyttes/tilbys for å sikre økt gjennomføring. Målområde 1: Fagopplæring som utdanningsveg Oppnå samsvar mellom opplæringstilbud og etterspørsel av arbeidskraft innen fag- og yrkesopplæringen Forsterke 2+2-modellen Sikre økt bruk og anerkjennelse av eksisterende alternative veier til sluttkompetanse som fagarbeider Bidra til nye læreplasser hvert år i Rogaland, med økt fokus på nye lærebedrifter og flere læreplasser i offentlig sektor Bidra til at UiS og høyskoler i Rogaland åpner Y-veien for flere nye fagdisipliner 3 176

177 Bidra til styrking av Fagskolen i Rogaland Oppnå intensjonene med samarbeid skole arbeidsliv Sikre at flertallet av våre lærebedrifter er medlemmer av opplæringskontor. Jobbe for å sikre felles kriterier for faget yrkesfaglig fordypning (YFF) i skole og arbeidsliv da dette er en viktig arena for fremtidig læreplass Flere av de overnevnte punkt samsvarer også med Stoltenberg utvalgets anbefalinger (NOU 2019:3) Kvalitet i fag- og yrkesopplæring Dette handler om et nært samarbeid mellom skole og arbeidsliv gjennom hele utdanningsløpet, som tilrettelegger og hjelper elevene til å sette realistiske mål for egen sluttkompetanse i skole og lærebedrift. Opplæringskontorene spiller en sentral rolle som døråpner og pådriver i dette samspillet hvor yrkesfaglig fordypning (YFF), hospitering, instruktør- og prøvenemndskursing er viktige virkemidler. Samarbeid skole - arbeidsliv Målet er å få til et forpliktende samarbeid mellom skoler, opplæringskontor og arbeidslivet for flere læreplasser, større gjennomføring og flere vaksne som tar fag, svenne- eller kompetansebrev Kvalitet i fag- og yrkesopplæringen forutsetter også krav til høy kvalitet og kompetanse hos rådgivere og lærere i skolen, og hos instruktører og faglige ledere ute i lærebedriftene. Rogaland fylkeskommune har som mål å videreføre Samfunnskontrakten av gjennom forpliktende samarbeid mellom skoler, opplærings- kontorene og lærebedrifter på flere områder. 14. mars 2016 signerte Regjeringen og partene i arbeidslivet en ny samfunnskontrakt. Målet er å sørge for at alle kvalifiserte elever som ønsker det, skal få tilbud om læreplass. Partene i den nye samfunnskontrakten forplikter seg til å møte årlig for å diskutere status og videre tiltak. I tillegg skal det etableres en nasjonal ressursgruppe. Et annet viktig grep er mer lokal innsats i arbeidet med å skaffe flere læreplasser

178 Målområde 2: Kvalitet i fag- og yrkesopplæringen Sikre at skolen tar en mer aktiv rolle i formidlingen og rekruttering av flere lærebedrifter Bidra til kompetanseheving for rådgivere i ungdoms- og videregående skole Delta på ulike samarbeidsarenaer med opplæringskontorene for økt fokus på deres pådriverrolle Sikre økt bruk av hospitering mellom yrkesfaglige skoler og bedrifter. Det skal til enhver tid være lærere fra våre skoler i hospitering Nye prøvenemndsmedlemmer skal gjennomføre obligatorisk kursing Instruktører tilbys egne kurs 5 178

179 Globalt opplæringsmarked Arbeidslivet blir stadig mer internasjonalisert. Dette skjer ved arbeidsinnvandring og ved at bedrifter utfører arbeid i andre land. Utvekslingen av arbeidskraft over landegrensene fortsetter å øke. YON vil stimulere til samarbeid mellom skoler hjemme og ute. Dette gjelder ut- veksling av både elever og lærere. For å få inn internasjonal kompetanse i bedriftene er det viktig å stimulere lærlingene/lærekandidatene til å ta deler av sin opplæring i bedrifter i andre land. Ordningen som gjelder for elever som tar Vg1/Vg2 i utlandet, omfatter nå også yrkesfaglige utdanningsprogram. Dette vil kunne stimulere flere unge til å ta opplæring i utlandet og hente erfaring fra internasjonalt arbeid. En utfordring blir også å kvalitetssikre den enkeltes fagkompetanse i forhold til arbeidslivets behov, og å kvalifisere arbeidstakerne språkmessig. Det gjelder så vel nordmenn som reiser ut, som utenlands arbeidskraft i Norge. Kommunikasjon mellom lærlinger/ fagarbeidere og lærere på tvers av landegrensene, ved hjelp av interaktive løsninger og ny teknologi, gir store muligheter for kompetanseutvikling. Målområde 3: Globalt arbeidsmarked Legge til rette for kompetanse- utveksling gjennom internasjonalt samarbeid for aktørene innen fag- og yrkesopplæring 6 179

180 Hovedmål 2: Bidra til at unge og voksne får utnyttet sine evner og realisert sine mål gjennom fag- og yrkesopplæring Mestring Mestringsfølelse er avgjørende for læring. En viktig forutsetning for å oppnå mestringsfølelse er at elev og lærling/lærekandidat/praksisbrevkandidat får opplæring og oppgaver som er gjennomførbare og mulig å lykkes med ut fra evner og forutsetninger. All opplæring både i skole og lærebedrift skal derfor tilpasses den enkelte. Forutsetning for mestring handler også om å ta utdanningsvalg som er realistiske å fullføre. Alt for mange unge begynner på videregående utdanning som de ikke er motivert for eller har forutsetninger for å gjennomføre. Målet må være så tidlig som mulig å fange opp de som vil slite med å fullføre, og sikre økt gjennomføring ut fra deres egne forutsetninger. I 2018 ble det åpnet for at elever med grunnkompetanse kunne søke læreplass som lærekandidat i Vigo. Fylkeskommunen har en plikt til å la alle med rett til videregående opplæringen få fullføre den opplæringen de har begynt på. Kvalifiserte søkere uten læreplass tilbys alternativ Vg3 fagopplæring i skole. Fylkeskommunen må sette inn nødvendige ressurser til dette arbeidet. Tilbudet skal være praksisnært og i samarbeid med arbeids- og næringsliv. Målområde 1: Mestring Bidra til mer og målrettet rådgivning, kartlegging og veiledning i overgangen fra ungdomsskolen til Vg1 og i løpet av Vg1 Økt fokus på tiltak som bedrer overgangen fra Vg2 til lære Økt bruk av tilrettelegging for ungdom med behov for tilpasset opplæring/sluttkompetanse Økt fokus på de muligheter for tilrettelegging som finnes i eksisterende utdanningssystem Sikre kvalitet i tilbudet alternativ Vg3 fagopplæring i skole 7 180

181 Stolte fagarbeidere Rogaland vil ha et stort behov for fagarbeidere i årene framover. Utfordringen blir til enhver tid å skaffe nok yrkesfaglig arbeidskraft med de rette kvalifikasjonene. For å lykkes med dette må arbeidet med å høyne status og gjøre yrkesfagene attraktive for både unge og voksne gis høy prioritet. Viktige virkemidler vil være en offensiv mediestrategi og markedsføring av yrkesfagutdanningen, nyheter og resultater på yrkesfaglige områder. Rogaland skal være et foregangsfylke for å skape nye framtidsrettede yrkesfag i tråd med behovene i arbeidslivet

182 Målområde 2: Stolte fagarbeidere Fortsatt satsing på fag, svenne -og kompetansebrevutdelingen Ta i bruk alle typer medier hele året med nytt fra yrkesfaglig område Aktiv markedsføring av yrkesfagene i ungdomsskolen Flere yrkesfagelever skal bruke Ungt entreprenørskap som metode i yrkesfagutdanningen Markedsføre retten til videregående utdanning for voksne og mulighetene til å ta fag, svenne -og kompetansebrev Stimulere til flere deltakere og bedre plasseringer i yrkesfaglige konkurranser nasjonalt og internasjonalt. Markedsføre og etablere nye priser/utmerkelser 9 182

183 Livslang læring Utdanningssystemet vektlegger livslang læring og utdanningsmuligheter for voksne. Det finnes flere alternative veier til fag- og svennebrev for voksne. Etter en prosjektperiode der blant annet Rogaland fylkeskommune var en av pilotene, er nå Fagbrev på jobb innført som en alternativ vei til fag -og svenneprøve Realkompetansevurdering Voksne som, ved hjelp av fagpersonell får vurdert sin realkompetanse (teoretisk/praktisk) med mål om å ta fag, svenne- eller kompetanseprøve Jo flere muligheter, jo flere vil kunne omskolere seg og ta utdanning tilpasset et arbeidsmarked i stadig endring. Utfordringen blir å gjøre folk flest kjent med alle mulighetene, samt retten til videregående opplæring for voksne. I tillegg må man sikre høy kvalitet og oppdatert fag- og arbeidsmarkeds- kompetanse i veiledningstjenesten. YON er opptatt av voksnes rettigheter, men vil fortsatt prioritere ungdom med rett Målområde 3: Livslang læring Bidra til økt kvalitet og kompetanse hos karrieresentrene Aktiv markedsføring av rettigheter og muligheter for voksne i media og på ulike samarbeidsarenaer Bidra til anerkjennelse av nye utdanningsmodeller og realkompetansevurdering