INNFØRING AV MIDLERTIDIG TIDSDIFFERENSIERTE BOMPENGETAKSTER (BEREDSKAPSTAKSTER) PÅ DAGER MED FARE FOR HØY LUFTFORURENSNING

Transkript

1 Oslo kommune Byrådet Byrådssak 186/16 INNFØRING AV MIDLERTIDIG TIDSDIFFERENSIERTE BOMPENGETAKSTER (BEREDSKAPSTAKSTER) PÅ DAGER MED FARE FOR HØY LUFTFORURENSNING Sammendrag: Oslo kommune har store problemer med luftkvaliteten, spesielt når det gjelder utslipp av nitrogendioksid (NO 2 ). Selv om Osloluften har blitt bedre de siste årene, klarer vi ikke å oppfylle de lovpålagte grenseverdiene for NO 2. EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har stevnet Norge for brudd på direktiv 2008/50/EC om luftkvalitet og renere i luft i Europa (EUs luftdirektiv), og Oslo er en av byene som er omfattet av saken. EUs luftdirektiv er implementert i Norge gjennom forskrift av 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). I tillegg til at kommunen ikke oppfyller de lovpålagte grenseverdiene for årsmiddel NO 2, noe som i seg selv er en helserisiko, opplever Oslo hver vinter flere perioder hvor luftkvaliteten blir så akutt dårlig at en rekke utsatte grupper må holde seg innendørs. Dette er en svært uønsket situasjon, og underbygger behovet for innføring av målrettede tiltak for å unngå dette i årene fremover. Oslo kommune arbeider med både kortsiktige og langsiktige tiltak for å bedre luftkvaliteten i byen. Denne saken omhandler innføring av midlertidig tidsdifferensierte bompengetakster (heretter kalt beredskapstakster) på dager med fare for høy luftforurensning. Dette er et akuttiltak som skal bidra til å unngå situasjoner med så dårlig luftkvalitet at deler av byens befolkning må holde seg inne. I tillegg til beredskapstakster tar kommunen sikte på å vedta permanent forskrift for midlertidig forbud mot dieselbiler til førstkommende vinter, for å avhjelpe situasjonen. Videre har Oslo allerede innført stenging av parkeringsplasser i rød sone i Oslo sentrum ved varsel om høy luftforurensning. Beredskapstakster, dieselforbud og parkeringsrestriksjoner er de aktuelle strakstiltakene Oslo kommune har for å bedre luftkvaliteten førstkommende vinter. Av langsiktige tiltak for redusert NO 2 -utslipp jobber kommunen bl.a. med å innføre permanente miljødifferensierte bompengetakster, lavutslippssone(r), tilskudd til utfasing av gamle vedovner og tilrettelegging for landstrøm i Oslo Havn. I tillegg jobbes det med målrettede tiltak mot svevestøv, slik som miljøfartsgrenser vinterhalvåret og økt vasking av gater. Det er Samferdselsdepartementet som, i medhold av lov av 21. juni 1963 nr. 23 om vegar (vegloven) 27 andre ledd, har myndighet til å vedta innføring av beredskapstakster i bomringen. I praksis gjøres dette gjennom en lokal takstforskrift. Det kreves vedtak i kommunen og fylkeskommunen som er ansvarlig for bompengeinnkrevingen i det enkelte byområdet. Dette betyr at det må fattes vedtak både i Oslo kommune og Akershus fylkeskommune, og at Bærum kommune slutter seg til dette gjennom et eget vedtak dersom Bærumssnittet skal inkluderes, før en formell søknad kan oversendes til departementet. Det er allerede foretatt en faglig utredning av innføring av beredskapstakster i Oslo, som grunnlag for en slik søknad og som underlag til denne saken (vedlegg 1).

2 Side2 Byrådetønskerå innføreberedskapstakster førstkommendevinter. Bergenkommunehar alleredesøkt departementet om dette, og Vegdirektoratethar på oppdragfra Samferdselsdepartementet utarbeidetforslag til en forskrift for Bergen.Byrådetforeslår sammetakstnivåsombergenog antarellers at det alleredepågåendearbeideti departementet kan kommetil nytte i arbeidetmedforskriften for Osloområdet Saksfremstilling: 1. Bakgrunn Oslo har brutt lovpålagtegrenseverdierfor årsmiddelfor NO -konsentrasjoner hvert år siden dissetrådtei kraft i 2010.Flereav årenehar Oslo ogsåbrutt grensenfor antall timer med timemiddelover grenseverdien. Norge ble høsten2015dømt for bruddpå EUs luftkvalitetsdirektiv(eu (2008) Directive 2008/50/ECof the Europeanparliamentand of the council of 21 May 2008on ambientair quality and cleanerair for Europe.Off. J. Eur. Union, L152, 1-44.), og Oslo er en av byenesom er omfattetav saken. Luftforurensingkan utløseog forverresykdommer,først og fremsti luftveieneog hjertekarsystemet. Kortvarig eksponeringfor luftforurensinggir hovedsakeligforverring av eksisterendesykdommer,menslangvarigeksponeringogsåkan bidra til utvikling av sykdom. I Oslo er det hovedsakeligutslipp fra veitrafikk i form av eksossom bidrar til de høye verdieneav NO2, og hovedbidragene kommerfra tungtransportog dieseldrevneperson- og varebiler: Det arbeidesmed en rekke tiltak, bådekortsiktige og langsiktige,for å bedreluftkvaliteteni Oslo. De langsiktigetiltakenegir bestmåloppnåelsetotalt sett,mendet er samtidigviktig at kommunenhar virkemidler for de sitasjonerhvor luftkvaliteten blir akutt helseskadelig.det er ogsåkun de kortsiktige tiltakenesom vil gi resultateralleredeførstkommendevinter, mens de langsiktige tiltakenevil bidra til en forbedringpå sikt. Beredskapstakster er et strakstiltak for å redusereno -konsentrasjonen på dagerdet kan forventesat grenseverdiene for timemiddeloverskrides. Oslo kommuneer forurensningsmyndighet for lokal luftkvalit et i Oslo, jf. forurensningsforskriftenkapittel 7. Detteinnebærerat det er kommunen som må overvåke luftkvaliteteni Oslo, utarbeidetiltaksplanog eventueltpåleggeanleggseiereå gjennomføre tiltak for å sikre at krav etter forurensningsforskriftenblir overholdt,jf. forurensningsforskriften 7-4. Med hjemmeli 27 andreledd i vegloven, kan Samferdselsdepartemen tet fastsette beredskapstakster i en forskrift for byområdet: Saksnr.:

3 Side 3 «Departementet kan i forskrift fastsettje mellombelse tidsdifferensierte bompengetakstar til bruk i avgrensa periodar innanfor bompengesystem i byområde når det er fare for og ved overskriding av grenseverdiane for konsentrasjon av forureining i luft utandørs fastsett i forskrift med heimel i forurensningsloven 9. Bruken av takstane føreset vedtak av kommunen og fylkeskommunen.» Loven krever at det er fattet lokalpolitiske vedtak før takstene kan tas i bruk. Innkreving av bompenger i Oslo og Bærum administreres av Fjellinjen AS, som er et selskap eid av Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Endringer av takstsystemet i bomringen krever derfor lokalpolitiske vedtak i Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Dersom Bærumssnittet skal inkluderes, er det ønskelig at Bærum kommune slutter seg til dette med et eget vedtak. Oslo kommune har igangsatt dialog med Akershus fylkeskommune og Bærum kommune for å tilrettelegge og samordne dette. 2. Vilkår for innføring av beredskapstakster Vilkåret for å innføre beredskapstakster er overskridelser, eller fare for overskridelser, av de lovpålagte grenseverdier i forurensningsforskriften. Tiltaket kan innføres i byer som allerede har et system for bompengeinnkreving. Oslo kommune oppfyller utvilsomt begge disse vilkår. Av forarbeidene til den aktuelle lovendringen i 27 andre ledd, Prop. 81 L ( ), fremgår de nærmere vilkårene for søknad til departementet om innføring av beredskapstakster. Blant annet kreves det at følgende lokalpolitiske vurderinger er foretatt: - Om det skal innføres beredskapstakster for et enkelttilfelle eller om takstene skal fastsettes for fremtidige tilfeller - Hvilket forurensningsnivå som skal utløse tiltaket - Forventede effekter - Forslag til takstnivå - Økonomiske konsekvenser/finansiering - Praktisk gjennomføring Når det gjelder innføring av beredskapstakster for et enkelttilfelle eller for fremtidige tilfeller, er det utvilsomt sistnevnte som vil kunne gi ønsket effekt i Oslo. Dette har ikke vært problematisert i utredningene i forkant av denne saken, og anses ikke nødvendig å drøfte nærmere her. Det legges til grunn at det i søknaden til Samferdselsdepartementet bes om innføring av beredskapstakster for fremtidige tilfeller av fare for høy luftforurensning. For å svare ut kravene i forarbeidene har Bymiljøetaten, i samarbeid med COWI AS og Norsk institutt for luftforskning (NILU), utarbeidet et fagnotat om innføring av beredskapstakster i Oslo (vedlegg 1). 3. Oppsummering av gjennomført faglig utredning I det det følgende oppsummeres det faglige grunnlaget i ovennevnte fagnotat, med særlig fokus på oppfyllelse av kravene til en søknad til Samferdselsdepartementet. Det foreligger en rekke ulike utredninger om aktuelle tiltak for å redusere NO₂-utslipp i Oslo, og fagnotatet bygger på tidligere analyser og forslag til tiltak. I tillegg er det gjort en konkret vurdering av to ulike modeller for beredskapstakster, såkalt enkel modell og trinnvis modell. Kort oppsummert anbefaler fagnotatet en enkel modell for beredskapstakster, som innebærer en femdobling av gjeldende takster i dagens bomring i Oslo/Bærum (Osloringen og Bærumssnittet), for alle kjøretøy unntatt nullutslippsbiler.

4 3.1. Forurensingsnivå når tiltaket skal brukes Fagnotatet redegjør for at beredskapstakster bør innføres når det foreligger varsel om timemiddel for NO₂ på over 200 μg/m³ i større områder, og det er varslet en lengre inversjonsperiode. Inversjon er et værfenomen som inntreffer ved kald og stillestående luft, og innebærer at det dannes et «lokk» som fanger luften som ligger innenfor. 200 μg/m³ tilsvarer grenseverdien i forurensingsforskriften for timemiddel NO 2. Side 4 For å unngå oppbygging av høye konsentrasjoner av NO₂, bør tiltaket innføres så raskt som mulig. Det anbefales at beredskapstakster innføres med 12 timers varsel, og at det innføres fra et fast tidspunkt, for eksempel ved midnatt. Tiltaket bør få effekt på trafikk og utslippsnivå allerede neste dag. Fagnotatet anbefaler at beredskapstakster innføres når det er fare for overskridelser av grenseverdien. Det vil si før den aktuelle grenseverdien faktisk er nådd. Beslutningen om når det er fare for overskridelser må skje på bakgrunn av luftmålinger over en periode, sammenholdt med værprognosene for dagene fremover Forventet effekt I fagnotatet fremgår det at tiltaket vil gi vesentlig reduksjon i NO₂-konsentrasjoner i Oslo og Bærum i perioder med høy luftforurensing. Om innføring av beredskapstakster er tilstrekkelig til å nå forurensningsforskriftens krav til timemiddel i perioder med sterk og langvarig inversjon, er usikkert. Norsk institutt for luftforskning (NILU) har vist at grenseverdien på 200 μg/m³ NO₂ trolig kan overholdes dersom forurensingsnivået reduseres med prosent. Det forventes at beredskapstakster med fem ganger dagens takster i Osloringen og Bærumssnittet, vil gi en reduksjon av total trafikk over bomsnittene på om lag 27 prosent. Det er ikke mulig å anslå nærmere hvor stor reduksjon i NO 2 -konsentrasjon dette vil bidra til, ettersom dette er avhengig av flere faktorer. Det er likevel klart at tiltaket åpenbart vil bidra til reduserte NO₂-konsentrasjoner i perioder med høy luftforurensing. Fagnotatet presiserer at effekten av tiltaket vil være avhengig av godt samspill med informasjonstiltak. Dette fordi effekten kun nås dersom en større andel av befolkningen lar være å kjøre bil på de aktuelle dager med beredskapstakster. Gode og tidlige informasjonstiltak blir derfor viktig Forslag til takster Den faglige utredningen har vurdert en tredobling, femdobling og tidobling av bompengetakstene. Resultatene viser at en femdobling av takstene er tilstrekkelig til å gi en vesentlig effekt på trafikken i perioder da det er fare for overskridelser av grenseverdiene. Videre foreslår den faglige utredningen en enkel modell med en direkte femdobling av bomtakstene, fremfor en trinnvis modell med gradvis økning. Beredskapstakstene vil i så tilfelle innebære en takst på 160 (80) kroner for lette biler og 480 (240) kroner for tunge biler (takster i Bærumssnittet i parentes). Det foreslås at dagens rabatt- og fritaksordninger videreføres i perioder med beredskapstakster. Dette betyr at nullutslippsbiler er fritatt, mens kjøretøy med rabatt får en femdobling av rabattert pris. Takstnivået tar utgangspunkt i dagens situasjon, uten miljødifferensierte bomtakster. Når det innføres miljødifferensierte bomtakster foreslår utredningen å begrense beredskapstakstene til tunge kjøretøy som ikke oppfyller Euro VI-kravene og lette kjøretøy med dieselmotor, ettersom disse kjøretøygruppene bidrar mest til NO 2 -forurensingen.

5 3.4. Økonomiske konsekvenser Tabell 1 og 2 nedenfor viser beregnet trafikkreduksjon og forventet inntjening (proveny) i bomsnittene ved tre ulike takstnivåer. Beredskapstakster vil gi en vesentlig reduksjon av trafikken over bomsnittene, men inntektene vil likevel øke i forhold til inntekter i en normalsituasjon. Med fem ganger dagens takst vurderer fagmiljøene at hver fjerde bil over bomsnittene vil forsvinne. Det understrekes at det er betydelig usikkerhet ved disse beregningene. Tabell 1 Beregnede trafikkendringer over bomsnittene ved beredskapstakst Beredskapstakster Prosentvis endring trafikk Lette biler Tunge biler Total trafikk 3x -16,6 % -12 % -16,3 % 5x -27,3 % -18,5 % -26,7 % 10x -43,7 % -34,8 % -43,0 % Tabell 2 viser forventet inntjening (proveny) per døgn ved ulike nivå på beredskapstakstene der det er hensyntatt reduksjon som følge av høyere takster. Med fem ganger dagens takst anslås inntektene til 28 millioner kroner per døgn. Tabell 2 Beregnede bompasseringer og proveny per døgn for ulike nivåer av beredskapstakst. Proveny i millioner kroner. Beredskapstakster Lette biler Passeringer Tunge biler Sum Proveny Mill. kr 3x ,3 5x ,0 10x ,7 Side Praktisk gjennomføring Fagnotatet påpeker at innføring av beredskapstakster vil øke presset på kollektivtilbudet. Det finnes noe ledig kapasitet i dagens kollektivsystem, men det vil være fullt på enkelte avganger i rushtiden morgen og ettermiddag. På dager med høy luftforurensing må reisende oppfordres til å reise før eller etter rushtid for å jevne ut toppene og utnytte eksisterende kapasitet, eller la være å reise hvis de kan det. Kapasiteten på kollektivtransportmidlene vil kunne økes noe ved å forlenge rushtiden på en del linjer. Et slikt tiltak må imidlertid kostnadsberegnes og utredes nærmere. Fagutredningen anbefaler ikke bruk av gratis kollektivtrafikk, slik de planlegger i Bergen. Dette er et kostbart tiltak med begrenset effekt for å redusere luftforurensing, se blant annet (Aas, H. et al, Gratis kollektivtransport som strakstiltak ved dårlig luftkvalitet. TØI rapport 1457/2015). Beredskapstakster må inngå i Oslo kommunes beredskapsplan for høy luftforurensing av NO₂ i Oslo (vedlegg 2) (se nærmere omtale nedenfor). Dette krever at beredskapsplanen justeres og at det etableres god dialog med Akershus fylkeskommune, Fjellinjen AS og Ruter AS i forkant av eventuell iverksetting av tiltaket. Det må fattes vedtak om innføring av lokal takstforskrift av både Oslo kommune og Akershus fylkeskommune.

6 Effekten av tiltaket vil som nevnt over være avhengig av samspillet med informasjonstiltak. Fagnotatet understreker at det er svært viktig at det utarbeides en god kommunikasjonsplan som kan tas i bruk ved innføring av beredskapstakster. 4. Beredskapsplan for høy luftforurensning av NO 2 i Oslo Side 6 Oslo kommune har en egen beredskapsplan for høy luftforurensning av NO 2, som oppdateres jevnlig. Planen ble sist revidert , og det er lagt opp til en ny revidering i løpet av høsten 2016 grunnet de nye virkemidlene kommunen ønsker å implementere (dieselforbud og beredskapstakster). Beredskapsplanen gjelder for situasjoner med svært høye konsentrasjoner av timemiddel NO 2. Formålet med planen er å iverksette tiltak for å redusere luftforurensningen i slike perioder. I gjeldende beredskapsplan er «høy luftforurensning» definert ved: - Større geografisk utbredelse: Forurensningssituasjonen gjelder større områder. - Negative helseeffekter for et betydelig antall mennesker: Mer enn eksponerte. - Lengre varighet: Varslet varighet to dager eller mer. I den pågående revideringen av planen ser Bymiljøetaten på disse kriteriene og vurderer om det skal gjøres tilpasninger. Særlig kravet til antall eksponerte og definisjonen av større områder er gjenstand for vurdering. En rekke virksomheter er involvert i gjennomføringen av beredskapsplanen, og utgjør det man kaller beredskapsgruppen. Dette gjelder Bymiljøetaten, Meteorologisk institutt, Statens vegvesen Region Øst, Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Norsk institutt for luftforskning, Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester, Helseetaten og Oslo Havn KF. Ved innføring av beredskapstakster er det naturlig at også Fjellinjen AS og Ruter AS inkluderes i beredskapsgruppen. Gjeldende beredskapsplan er delt inn i faser fra 0-3 med følgende tilknyttede tiltak: - Fase 0 er normalsituasjonen og inneholder krav om varsling fra Meteorologisk institutt dersom det i løpet av 4-5 dager er ventet værforhold som kan føre til høy luftforurensning. Bymiljøetaten utarbeider daglige varsler om luftforurensning i vinterhalvåret, og holder seg løpende orientert om værsituasjonen. - Fase 1 inntreffer ved langtidsvarsel om værforhold som kan føre til høy luftforurensning. Da varsles beredskapsgruppen om mulig utrulling av fase 2, og situasjonen følges nøye. - Fase 2 inntreffer ved varsel om timemiddel NO 2 på 200μg/m 3 over større områder og varsel om en lengre inversjonsperiode. På dette stadiet settes beredskapsgruppen, og tiltak samt forventet varighet av situasjonen vurderes. Av aktuelle tiltak til vurdering er informasjonstiltak, trafikkregulerende tiltak og stenging av parkeringsplasser. Anbefaling om trafikkregulerende tiltak og/eller stenging av parkeringsplasser oversendes byrådet. - Fase 3 inntreffer på samme vilkår som fase 2, men innebærer konkret iverksettelse av tiltak. Beredskapstakster vil inngå som et av tiltakene i fase 2 og 3. Det samme vil dieselforbudet så snart lokal forskrift er vedtatt. Hvordan de aktuelle tiltakene skal virke sammen vil vurderes i forbindelse med den pågående oppdateringen av planen. Det vil vurderes om det er hensiktsmessig med en trinnvis utrulling av tiltak, dvs. starte med mindre inngripende tiltak som beredskapstakster og deretter øke til stenging av parkeringsplasser og dieselforbud dersom førstnevnte ikke gir ønsket effekt, eller om det er nødvendig å innføre samtlige tiltak parallelt. En oppdatert beredskapsplan vil være klar før tiltakene iverksettes.

7 For iverksettelse av tiltak i medhold av beredskapsplanen er informasjonstiltak mot befolkningen avgjørende. Det følger derfor en egen kommunikasjonsstrategi med beredskapsplanen (vedlegg 3). Kommunikasjonsstrategien gir føringer for når og hvordan publikum, media, politikere og andre skal varsles om høy luftforurensning, og de tiltak som eventuelt blir iverksatt. Kommunikasjonsstrategien vil oppdateres i forbindelse med oppdatering av beredskapsplanen. Side 7 I forbindelse med oppdatering av beredskapsplanen er det nødvendig å sørge for at myndigheten til å beslutte de ulike tiltakene er delegert til et hensiktsmessig nivå. Særlig behovet for rask gjennomføring tilsier at beslutningsprosessen må kunne gjennomføres på kort tid. Informasjonstiltak er noe Bymiljøetaten fritt kan iverksette på egenhånd ettersom dette ikke innebærer myndighetsutøvelse. Stenging av parkeringsplasser har Bymiljøetaten i utgangspunktet myndighet til å beslutte selv i medhold av skiltmyndigheten. Det kan imidlertid være hensiktsmessig å løfte beslutningen av et såpass inngripende tiltak til byråden for miljø og samferdsel. Når det gjelder trafikkregulerende tiltak (dieselforbud og beredskapstakster) mener byrådet det vil være lite hensiktsmessig at myndigheten til å iverksette tiltak ligger hos bystyret eller byrådet, grunnet behovet for rask beslutning. Samtidig er det snakk om svært inngripende tiltak, noe som tilsier at myndigheten til å beslutte iverksetting heller ikke bør ligge hos Bymiljøetaten. Byrådet mener på denne bakgrunn at det for samtlige tiltak bør være byråden for miljø og samferdsel som beslutter iverksettelse. På denne måten ivaretas behovet for rask beslutningsprosess, samtidig som beslutningsmyndigheten for slike inngripende tiltak er løftet opp. Byrådet foreslår på denne bakgrunn at all kommunal myndighet etter takstforskriften som Samferdselsdepartementet må vedta, delegeres til byrådet for videredelegering til byråden for miljø og samferdsel. 5. Byrådets vurdering 5.1. Behovet for beredskapstakster I forarbeidene til den aktuelle lovendringen i vegloven 27, som muliggjør innføring av beredskapstakster, fremgår formålet med lovendringen: «Ordninga er eit verkemiddel som raskt kan setjast i verk for å få ned forureininga frå biltrafikken i byområda når det er naudsynt av omsyn til folk si helse». Oslo kommune har et reelt og presserende behov for å innføre tiltak som bedrer luftkvaliteten i byen, ettersom denne tidvis er av så dårlig kvalitet at deler av byens befolkning ikke kan ferdes utendørs. Innføring av beredskapstakster i Oslo oppfyller følgelig hensikten med forskriftsbestemmelsen. Problemene med lokal luftkvalitet i Oslo og Bergen nevnes også særskilt i forarbeidene til lovendringen, som begrunnelse for innføring av hjemmelen. Innføring av beredskapstakster i bomringen vil være ett av flere målrettede tiltak for å bidra til at befolkningen i Oslo ikke lenger skal oppleve å måtte holde seg innendørs grunnet helseskadelig luft. Samtidig understreker byrådet at det parallelt jobbes med langsiktige tiltak for å bidra til at de lokale luftutslippene permanent kommer under forurensingsforskriftens grenseverdier Forurensningsnivå for iverksettelse av beredskapstakster Beredskapstakstene er foreslått iverksatt når det foreligger varsel om timemiddel NO 2 på over 200 μg/m³ i større områder, og det er varslet en lengre inversjonsperiode. 200 μg/m³ tilsvarer grenseverdien for timemiddel i forurensningsforskriften, og byrådet mener dette er et hensiktsmessig nivå. Det er også viktig at iverksettelse av beredskapstakstene er sett i

8 sammenheng med inversjonsperioder, ettersom det er dette værfenomenet som i stor grad bidrar til de helseskadelige periodene med dårlig luftkvalitet. Side 8 Byrådet understreker samtidig at man ikke kan vente til grenseverdien er nådd før beredskapstakstene iverksettes. Formålet med tiltaket er nettopp å unngå at grenseverdien nås. Tiltaket må derfor iverksettes noe før. Byrådet slutter seg følgelig til forslaget om iverksettelse ved varsel om nevnte grenseverdier og samtidig varsel om inversjonsperiode. Byrådet anbefaler dermed at tiltaket iverksettes først når det er en høy grad av sannsynlighet for at grenseverdien vil bli nådd uten tiltaket. Byrådet understreker samtidig at innføring av beredskapstakster må inkluderes i Oslo kommunes beredskapsplan for høy luftforurensning, som innebærer en trinnvis utrulling av tiltak i takt med sannsynligheten for høy luftforurensning. På denne måten vil man søke å ivareta hensynet til de som blir berørt av beredskapstakstene på best mulig måte, og unngå unødvendig innføring av inngripende tiltak. Byrådet er opptatt av at tiltaket skal bidra til ønsket effekt, og understreker behovet for rask innføring av tiltaket. Den faglige utredningen anbefaler at tiltaket iverksettes på 12 timers varsel og fra et fast tidspunkt. Byrådet påpeker at hensynet til befolkningens mulighet til å omstille seg, tilsier en noe lengre varslingsperiode, eksempelvis 24 timer. På den annen side vil prognosene for den reelle luftkvaliteten være mindre sikre 24 timer før iverksettelse. Videre vil man raskere kunne oppnå ønsket effekt med en noe kortere varslingsperiode. Byrådet anbefaler at det i forbindelse med oppdatering av beredskapsplanen, foretas en vurdering av om tiltaket skal iverksettes med 12 eller 24 timers varsel. På denne måten kan det samtidig sørges for helhet og sammenheng med de andre aktuelle strakstiltakene. Byrådet slutter seg til at beredskapstakstene innføres fra et fast tidspunkt (midnatt), og anbefaler at takstene gjelder døgnkontinuerlig dvs. fra kl. 00:00 til 24:00, slik Fjellinjen anbefaler. Fjellinjen AS har i kommunikasjon med Bymiljøetaten påpekt at dette er å foretrekke av hensyn til kundekommunikasjon, og byrådet støtter dette. Byrådet foreslår heller ingen tidsbegrensning eller differensiering i beredskapstakstene over døgnet. Dette fordi periodene med høy luftforurensning skyldes såkalte inversjonsperioder, hvor det dannes et «lokk» som fanger luften som ligger innenfor. Dersom man eksempelvis skulle latt være å ha beredskapstakster om natten, ville ikke dette hjulpet nevneverdig på luftkvaliteten, ettersom problemet med inversjonsepisoder er at luftforurensningen ikke forsvinner Effekter Det fremgår av forarbeidene til vegloven 27 andre ledd, at tiltaket må ha en effekt på forurensningen. Kravet kan vanskelig tolkes strengt all den tid det ikke er direkte lov- eller forskriftsfestet, samt at andre og mer restriktive tiltak, slik som datokjøring, ikke er underlagt krav om dokumentert effekt. De forventede effektene ved innføring av beredskapstakster i Oslo, er en reduksjon i trafikken på total 26,7 prosent (forutsatt en femdobling av takstene). Dette vil utvilsomt gi effekter på luftkvaliteten. Som påpekt innledningsvis er det hovedsakelig eksosutslipp fra veitrafikken som bidrar til høye NO 2 -verdier i Oslo. En reduksjon i veitrafikken vil følgelig også måtte få en effekt på luftkvaliteten. Samtidig vil resttrafikken på veiene oppleve mindre kø og trafikkflyten vil bli bedre. Dette vil også bidra til reduserte NO 2 -utslipp. Byrådet har imidlertid per nå ikke mulighet til å fastslå nøyaktig hvor stor reduksjon i NO 2 - konsentrasjon som kan forventes som følge av beredskapstakster. Dette skyldes blant annet at NO 2 -konsentrasjonen påvirkes av en rekke uforutsigbare faktorer, blant annet værforhold. Samtidig mener byrådet det er tilstrekkelig så lenge det kan dokumenteres at tiltaket får effekt.

9 Side Takstnivå Hensikten med beredskapstakster er å oppnå ønsket trafikkavvisning med minst mulig økning av takstene. Den faglige utredningen har vurdert at en femdobling av takstene er et hensiktsmessig nivå for å oppnå effekt. Videre foreslås en enkel modell med en direkte femdobling av bomtakstene, fremfor en trinnvis modell med gradvis økning. Byrådet mener dette fremstår hensiktsmessig, både av hensyn til forutsigbarhet for innbyggerne, men også for administrering av ordningen. Takstnivået er basert på dagens bompengesatser, og har ikke hensyntatt innføringen av miljødifferensierte bomtakster. Miljødifferensierte takster er allerede vedtatt i Oslopakke 3, og vil etter all sannsynlighet iverksettes i løpet av Den faglige utredningen anbefaler at man etter innføringen av miljødifferensierte takster, begrenser beredskapstakstene til tunge kjøretøy som ikke oppfyller Euro VI-kravene og lette dieselkjøretøy. Byrådet mener imidlertid at et slikt prinsipp ikke bør slås fast på nåværende tidspunkt, og at en femdobling av bompengetakstene bør gjelde inntil noe annet er vedtatt. Det vil være naturlig å foreta en vurdering av videreføring av beredskapstakstene i forbindelse med implementeringen av miljødifferensierte takster. Dersom en helhetlig hensiktsmessighetsvurdering tilsier justeringer, kan Oslo og Akershus be departementet om en tilpasning av takstforskriften Unntak Byrådet kan ikke se at det bør gjøres andre unntak fra beredskapstakster enn de som allerede er unntatt betaling i bomringen. Dvs. at gjeldende fritak og rabattordninger videreføres. Byrådet påpeker at tiltaket er mindre inngripende ettersom det ikke innebærer forbud mot trafikk, kun et forhøyet takstnivå, samtidig som det vil være begrenset i tid. Dette begrenser behovet for unntak Styrking av kollektivtransporten Byrådet understreker at kapasiteten i kollektivtransporten må økes på dager der beredskapstakster benyttes for å gi innbyggerne reisealternativer. Kapasiteten vil blant annet kunne økes noe ved å forlenge rushtiden på en del linjer, og sette inn flere busser. Bergen kommune vil innføre gratis kollektivtransport på dager med beredskapstakster i bomringen. Den faglige vurderingen er imidlertid at dette ikke er et egnet tiltak og at det i liten grad bidrar til å redusere dieselbiltrafikken (Se blant annet Aas, H. et al, Gratis kollektivtransport som strakstiltak ved dårlig luftkvalitet. TØI rapport 1457/2015), men heller redusere sykkel og gange. Gratis kollektivtransport vil også være svært kostbart. I tillegg vil det sannsynligvis medføre en så massiv tilstrømning at det vil være tilnærmet umulig å dekke etterspørselen. Byrådet vil på denne bakgrunn ikke foreslå innføring av gratis kollektivtrafikk i perioder med beredskapstakster i bomringen Praktisk gjennomføring Byrådet legger opp til følgende prosess før innføring av beredskapstakster på dager med fare for høy luftforurensing: Oslo kommune og Akershus fylkeskommune fatter likelydende vedtak om å be Samferdselsdepartementet fastsette lokal takstforskrift om beredskapstakster i bomstasjonene i Oslo-området. Bærum kommune må slutte seg til dersom Bærumssnittet skal inkluderes. Oslo kommune og Akershus fylkeskommune sender felles søknad til Samferdselsdepartementet. Samferdselsdepartementet sender saken til Vegdirektoratet for kvalitetssikring og utarbeiding av forslag til lokal forskrift.

10 Side 10 Oslo kommune justerer Beredskapsplan for høy luftforurensning av NO 2 i Oslo, inkludert kommunikasjonsstrategien. Oslo kommune vurderer i samarbeid med Ruter AS hvilke tiltak som er ønskelige og mulige for å styrke kollektivtilbudet på dager med beredskapstakster. Kostnaden ved slike tiltak må vurderes og finansiering avklares. Fjellinjen AS justerer sine tekniske systemer slik at de kan håndtere innføring av beredskapstakster. Statens vegvesen foretar nødvendige endringer i bomringsystemene Konklusjon Byrådet anbefaler at Oslo kommune søker Samferdselsdepartementet om innføring av beredskapstakster i bomringen. Beredskapstakstene skal være femdobling av normale takster, og eksisterende rabatt- og fritaksordninger videreføres. 6. Lover og regelverk, tidligere vedtak - Bystyrets vedtak 116/15 Handlingsplan for lokal luftkvalitet i Oslo - Byrådssak 81.1/15 Handlingsplan for lokal luftkvalitet i Oslo - Byrådssak 1012/16 Midlertidig forskrift om midlertidig trafikkregulerende tiltak ved høy luftforurensning i Oslo kommune - Forskrift av 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) - Lov av 21. juni 1963 nr. 23 om vegar (vegloven) 7. Rapporteringsordning Byrådet ser ikke behov for rapporteringsordning i forbindelse med delegasjon av myndighet etter takstforskriften som Samferdselsdepartementet vedtar. 8. Økonomiske og administrative konsekvenser Det er ikke gjort en detaljert vurdering av kostnadene ved å innføre beredskapstakster i Oslo. Det vil være behov for mindre tekniske endringer av bompengesystemet for å iverksette tiltaket, og det vil være behov for informasjonstiltak. Kommunens kostnader til dette anses å være av begrenset art. Endringene i bompengesystemet gjennomføres av Statens vegvesen. Samtidig vil tiltaket føre til økte inntekter over bomringen. Provenyet er foreløpig beregnet til 28,0 mill. per døgn med beredskapstakster. Inntektene fra beredskapstakstene vil gå inn i det ordinære bompengeregnskapet, og fordeles i tråd Oslopakke 3-avtalen. Av administrative konsekvenser vil det kreve noe mer administrativt arbeid for Bymiljøetaten, som har ansvar for beredskapsplanen for høy luftforurensning. Samtidig bidrar beredskapsplanen i seg til en forenkling av dette arbeidet. Bymiljøetatens merarbeid anses å kunne dekkes innenfor eksisterende rammer. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Oslo kommune ber Samferdselsdepartementet, med hjemmel i lov av 21. juni 1963 nr. 23 om vegar 27 (2), fastsette forskrift om midlertidige tidsdifferensierte bompengetakster i Oslo, til bruk på dager med fare for høy luftforurensning. 2. Forskriften fastsettes til bruk i fremtidige tilfeller med fare for høy luftforurensning i Oslo.

11 3. Midlertidige tidsdifferensierte bompengetakster skal kunne iverksettes ved varsel om timemiddel NO 2 på over 200 μg/m³ i større områder, og det samtidig er varslet en inversjonsperiode. Takstene innføres fra midnatt og gjelder døgnkontinuerlig dvs. fra kl. 00:00 til 24:00. Side Det legges opp til en femdobling av bompengetakstene ved varsel om høy luftforurensning. 5. Det gjøres ikke unntak fra midlertidige tidsdifferensierte bompengetakster ut over de som allerede er unntatt betaling i bomringen. Gjeldende fritak og rabattordninger videreføres. 6. Inntektene som følge av beredskapstakster går inn i det ordinære bompengeregnskapet og fordeles i tråd med Oslopakke 3-avtalen. 7. Midlertidige tidsdifferensierte bompengetakster skal integreres i Oslo kommunes til enhver tid gjeldende beredskapsplan. 8. Frem mot iverksetting av midlertidige tidsdifferensierte bompengetakster skal mulighetene for økt kapasitet på kollektivtransportmidlene i perioder med beredskapstakster, avklares. 9. Oslo kommune forutsetter at Samferdselsdepartementet fastsetter lokal takstforskrift så raskt som mulig, fortrinnsvis slik at tiltaket kan iverksettes vinteren 2016/2017, og i tett dialog med Oslo kommune. 10. Oslo kommune forutsetter at Akershus fylkeskommune fatter likelydende vedtak. Dersom Bærumssnittet skal inkluderes forutsetter Oslo kommune at Bærum kommune fatter vedtak om dette. 11. Myndighet lagt til kommunen etter lokale takstforskrift delegeres til byrådet fra det tidspunkt forskriften trer i kraft. Byrådet gis fullmakt til å søke Samferdselsdepartementet om mindre endringer i takstforskriften. Byrådet, den Raymond Johansen Lan Marie Nguyen Berg Vedlegg tilgjengelig på Internett: Vedlegg ikke tilgjengelig på Internett: 1. Fagnotat «Innføring av beredskapstakster i Oslo kommune» 2. Beredskapsplan for høy luftforurensning i Oslo 3. Kommunikasjonsstrategi for perioder med høy luftforurensning i Oslo Ingen

12 Side 12