Privat forslag fra Endre Tvinnereim (BY) om utslippsdifferensiering av bompenger, unntak fra kjørerestriksjoner og lavutslippssoner

Transkript

1 BEBY /14 Bergen bystyre Privat forslag fra Endre Tvinnereim (BY) om utslippsdifferensiering av bompenger, unntak fra kjørerestriksjoner og lavutslippssoner MAHO ESARK Hva saken gjelder: Bystyrerepresentant Endre Tvinnereim (BY) sendte 1 7. november 2013 inn et privat forslag etter kapittel 7 i reglement for Bergen bystyre. Det foreslås at byrådet tar initiativ til å innføre en merkeordning for personbiler for å redusere bruken av biler med høye utslipp og vri bilparken i mer miljøvennlig retning. Forslaget i sin helhet følger som vedlegg. Etter bystyrereglementet skal Forretningsutvalget ta stilling til om vilkårene for behandling foreligger og avgjøre hvordan saken skal behandles. Forretningsutvalget kan bestemme at det private forslaget skal: sendes en av bystyrekomiteene, kontrollutvalget eller Forretningsutvalget til behandling sendes byrådet til behandling avvises Forretningsutvalget behandlet forslaget i møte 26.november 2013, sak , og fattet følgende vedtak: 1. Det private forslaget legges fram for bystyret til behandling senest i møte 23. april Komite for miljø og byutvikling skal gi innstilling til bystyret. 2. Byrådet bes om å vurdere det private forslag fra bystyrerepresentant Endre Tvinnereim (BY) om utslippsdifferensiering mv. og oversende byrådets vurdering i notats form til Bystyrets kontor. Ved en feil ble saken ikke satt på sakskartet til komite og bystyret i samsvar med vedtaket fra Forretningsutvalget. Dette er beklaget overfor forslagsstiller. I henhold til bystyrereglementet skal private forslag «legges frem for behandling slik det lyder senest 6 måneder etter at det er fremmet». Det private forslaget fra Endre Tvinnereim (BY) har følgende ordlyd: «Privat forslag fra Endre Meyer Tvinnereim (BY) om utslippsdifferensiering av bompenger, unntak fra kjørerestriksjoner og lavutslippssoner Beskrivelse: Dette forslaget ber byrådet om å ta initiativ til å innføre en merkeordning («byluftmerke») for personbiler for å redusere bruken av biler med høye utslipp på kort sikt og å vri bilparken i en mer miljøvennlig retning på lang sikt. Forslaget berører både lokale utslipp (nitrogenoksider/nox) og klimagassutslipp (karbondioksid/co2). Merkeordningen som foreslås kan brukes til å 1) differensiere bompenger på en budsjettnøytral måte, 2) opprette lavutslippssoner og 3) gi forutsigbare unntak for kjøreforbud på dager med akutt høy 1

2 luftforurensning. Det bes videre om at forslaget primært vurderes ut i fra disse tre generelle hovedelementene. Konkrete grenseverdier og utforming må fastsettes etter videre utredning. Lokal luftforurensning Økt dødelighet og negative helsevirkninger av lokalt dårlig luftkvalitet er godt dokumentert, senest i en studie fra Folkehelseinstituttet i oktober [1] Den påviser blant annet at selv kortvarige økninger i nivået av luftforurensning er en mulig medvirkende årsak til økt dødelighet hos sårbare grupper. Dette er også i tråd med internasjonal forskning. [2] Kommunene er ansvarlige for å utarbeide beredskapsplaner for perioder med høy luftforurensning og for å iverksette tiltak for å verne befolkningen mot helsefare. Dette forutsetter samtidig at kommunene har effektive tiltak til disposisjon, noe som vil si at de kan forhindre eller redusere høy luftforurensning. Veitrafikk er den viktigste kilden til lokal luftforurensing, og det vil derfor være særlig målrettet å regulere veitrafikken etter graden av bidrag til lokal luftforurensning. Miljødifferensiering av bompenger Miljødifferensiering er en veletablert metode for å regulere vegtrafikk. I Milano er bompengene differensiert etter utslipp, slik at f.eks. dieselbiler i euroklasse 1 og 2 betaler 5 euro i bomringen, mens bensinbiler i samme euroklasser betaler 2 euro. [3] Systemet har ført til mindre trafikk med kjøretøyer med høye utslipp, mens flere kjøretøy med lavere utslipp har passert bomstasjonene. I Tyskland brukes et system med utslippsmerking («Umweltplakette») i over 42 byer. [4] Hensikten er å redusere innfarten av kjøretøyer med høye utslipp inn i soner, typisk bykjerner, som er spesielt sårbare for luftforurensning. Et tysk byluftmerke koster ca kr og kan bestilles over internett. Sertifiseringen kontrolleres av et uavhengig sertifiseringsbyrå. [5] Forankring i byrådet, bystyret og Stortinget I Politisk grunnlag for videreføring av Bergensbyrådet fra oktober 2011 sies det at Byrådet vil fremme en sak hvor miljødifferensiering av bompengene utredes, der det vil legges til grunn at bompengene totalt sett ikke skal økes og at midlene skal tilfalle bompengeprosjektene. [6] I 2012 behandlet bystyret tiltaksplan for akutt forurensning fra veitrafikken og vedtok bl.a. at Unntakene fra datokjøring revideres i sammenheng med behandling av sak om miljødifferensierte bompenger. Dette for å sikre konsistens i de anbefalinger Bergen kommune gir til sine innbyggere om valg av kjøretøy (vedtakspunkt 6). [7] Stortingsrepresentant Halleraker (H) stilte 22. oktober 2012 spørsmål til samferdselsminister Arnstad om hvorvidt norske kommuner har anledning til å innføre miljødifferensierte bompenger, dersom de vedtar dette selv. [8] I sitt tilsvar til Halleraker fremhevet ministeren at så lenge takstene som fastsettes i størst mulig grad bedrer formålet som virkemiddelet er ment å ivareta (reduksjon av kø- og miljøproblemene), er regelverket fleksibelt mht. valg av takstsystem og at det dermed er anledning til å innføre Takster fastsatt etter kjøretøyets utslipp. Imidlertid hevdet ministeren at "Teknologien setter foreløpig en begrensning for å kunne fastsette [miljødifferensierte takster]. Takstdifferensiering etter utslipp og drivstofftype vil kreve lovpålagt elektronisk betalingsenhet (brikke) i alle kjøretøy før dette kan tas i bruk." 2

3 Det ministeren ikke tok med i betraktningen er at man kan ha en relativt høy standard pris i utgangspunktet som belastes alle som ikke har brikke. Bilførere som ønsker rabatt, kan dermed bes både om å skaffe brikke og ha en bil som tilfredsstiller grenseverdiene for hvert nivå. Konkrete forslag til utforming av merkeordning Forslagsstiller vurderer det slik at en merkeordning for luftforurensning i Bergen bør baseres på verdier for både NOx- og CO2-utslipp. Siden svevestøv (PM2,5 og PM10) utgjør en mindre del av problemet med lokal luftkvalitet i Bergen (se f.eks. Årsrapport for Luftkvalitet 2012), anser forslagsstilleren at klassifisering etter utslipp av svevestøv er unødvendig. For å bidra til lavere utslipp av klimagassen karbondioksid (CO2) bør differensieringen også inneholde en CO2-komponent i kriteriene for å få reduserte bompenger. Forslagsstiller viser til at EU har foreslått en målsetning om å fase ut konvensjonelle bensin- og dieselbiler i byer innen [9] Imidlertid har CO2 ingen innvirkning på lokal luftkvalitet og bør ikke være avgjørende for luftkrisehåndtering eller lavutslippssoner. Så mens lavutslippssoner og unntak for akutte kjøreforbud tar hensyn kun til utslipp av nitrogenoksider, vil miljødifferensieringen av bompenger ta hensyn til både nitrogenoksider og karbondioksid. Lavutslippssoner bør i første omgang legges til trafikkerte sentrumsgater som ikke er en del av hovedveinettet, f.eks. Kong Oscars gate (enveiskjørt del), Haugeveien og Vaskerelven. Detaljerte forslag til satser og utforming Forslagsstiller anser at en passende grense for lokal luftforurensning er 60 milligram nitrogenoksid per kilometer. Dette er grensen som bensinbiler må under for å kvalifisere for standardene Euro 5 (2009) og Euro 6 (2014). [10] Forslagsstiller er ikke kjent med at det finnes dieselbiler med utslipp under dette nivået, mens bortimot alle bensinbiler og -hybrider tilfredsstiller dette kravet med god margin. For karbondioksid foreslås grensen satt til 105 gram CO2 per kjørte kilometer. Denne grensen tilsvarer øvre CO2-grense for den laveste avgiftskategorien brukt av Toll- og Avgiftsdirektoratet. [11] Merkeordningen kan videre benytte seg av følgende to typer: Gult merke (for lavutslippssoner og unntak fra kjøreforbud): Kjøretøy med NOx-utslipp lavere enn 60 milligram per kilometer. Grønt merke (for rabatter i bompengeringen): Kjøretøy som tilfredsstiller kravene til gult merke og dessuten har CO2-utslipp lavere enn 105 gram per kilometer. Kategorisering og merke bør følge kjøretøyet og kan ha en varighet på 5 år. Utslippstallet fra typegodkjenning skal brukes. Det er mulig å søke om nytt byluftmerke når perioden er omme. Kommunen reviderer kravene i merkeordningen med jevne mellomrom. Kategorisering lagres i Autopass-brikke. Rabatter i bompengeringen i Bergen endres slik at de forbeholdes kjøretøyer med grønt merke. Etter forslagsstillers oppfatning er det anledning til å forbeholde rabatter for biler med grønt merke i Autopass-brikke uten endringer i statlige forskrifter, jfr. svar fra statsråd Arnstad over. Det foreslås at tjenesten for klassifisering av kjøretøy og utsteding av merker legges ut på anbud. Klassifisering og utstedelse av merker betales av bileier til kostpris. 3

4 Om permanente og akutte restriksjoner Når luftkvaliteten i Bergen har vært svært dårlig, og restriksjoner på biltrafikken har blitt et aktuelt tema, har det vært et problem at en ikke har hatt noe verktøy for å skille kjøretøyer med lave lokale utslipp fra biler med høye lokale utslipp. På grunn av dette oppstod en usikkerhet rundt datokjøringstiltaket, som differensierer mellom biler etter registreringsnummeret [12]. Forslagstiller anmoder derfor om at byluftmerket sees i sammenheng med lokal forskrift for akuttiltak og midlertidige kjøreforbud ved høy lokal luftforurensning. Denne bør revideres slik at biler med gult byluftmerke unntas fra kjøreforbud ( datokjøring ) under forskriften, i tråd med vedtak i bystyresak 14/2012. På denne måten vil biler som ikke bidrar til luftforurensningen slippe unna eventuelle akutte og midlertidige restriksjoner. Videre anmodes byrådet, etter at statlig hjemmel for dette er avklart, om å revidere merkeordningen for å innføre rød kategori for biler med høye NOx- og CO2- utslipp, og dermed øke spennet i bompengesatser.» Byrådet har mai 2014 oversendt et notat om forslaget. Notatet følger som vedlegg. Byrådets vurdering og konklusjon er som følger: "Byrådets vurdering: I det Politisk grunnlag for videreføring av Bergensbyrådet fra oktober 2011 står det at «Byrådet vil fremme en sak hvor miljødifferensiering av bompengene utredes, der det vil legges til grunn at bompengene totalt sett ikke skal økes og at midlene skal tilfalle bompengeprosjektene. Byrådet vil ikke innføre kø-pris eller tidsdifferensierte bompenger». Videre står det i det politiske grunnlaget at «Byrådet vil nok en gang be nasjonale myndigheter om at Bergen får være forsøksby for lavutslippssone i Norge». Dette er fulgt opp ved at Bergen kommune i brev av 8. januar 2013 til daværende Samferdselsminister Marit Arnstad etterlyste flere lokale virkemidler ved valg av tiltak for å bedre luftkvaliteten. I dette brevet søkes det om å innføre miljødifferensierte bompenger i Bergen og statsråden ble bedt om å starte arbeidet med å etablere en ny bestemmelse i vegtrafikkloven 13 som hjemler innføring av lavutslippssone. I brev av 31. januar 2013 svarte statsråd Marit Arnstad at hun ikke ønsker å innføre hjemmel for lavutslippssone. Representanten Tvinnereim viser til at Stortingsrepresentant Halleraker (H) stilte 22. oktober 2012 spørsmål til samferdselsminister Arnstad om hvorvidt norske kommuner har anledning til å innføre miljødifferensierte bompenger, dersom de vedtar dette selv. Videre viser Tvinnereim til at i sitt tilsvar til Halleraker fremhevet ministeren at så lenge takstene som fastsettes i størst mulig grad bedrer formålet som virkemiddelet er ment å ivareta (reduksjon av kø- og miljøproblemene), er regelverket fleksibelt mht. valg av takstsystem og at det dermed er anledning til å innføre Takster fastsatt etter kjøretøyets utslipp. Dette samsvarer ikke med de opplysninger Bergen kommune har fått fra Samferdselsdepartementet. I brev av 28. februar 2013 til Bergen kommune bekrefter Samferdselsdepartementet at vegloven 27 ikke åpner for miljødifferensiering av takstene på bakgrunn av utslipp. 4

5 Bergen kommune har i brev av 28. oktober 2013 til Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen på nytt anmodet statsråden om å starte arbeidet som lovhjemler innføring av lavutslippssone. Videre signaliserte byråden om at Bergen ønsker å prøve ut en slik ordning og ønsket en dialog om dette. Denne henvendelsen til Samferdselsministeren ble fulgt opp med et møte mellom byråden og statssekretærene Hoksrud og Aarset onsdag 13. november Også fylkesvaraordfører og sentrale personer fra administrasjonen i Bergen kommune deltok. Bergen kommune opplevde møtet som positivt, men har foreløpig ikke hørt noe fra departementet. Det er vegdirektoratet som har ansvaret for å utrede og foreslå lovendringer i forholdt til vegtrafikkloven. Vegdirektoratet har til nå ikke foretatt noen realitetsvurdering av systemer rundt trafikantbetaling som går på de spørsmål eller ideer som reises av Endre Tvinnereim. Konklusjon: Byrådet stiller seg bak representanten Tvinnereims bekymring knyttet til utslipp fra dieselbiler. I stedet for en merkeordning vil byrådet arbeide aktivt overfor regjeringen for å få bli forsøkskommune ved innføring av lavutslippssone og miljødifferensiering av bompenger. Ved eventuell lovendring i Vegtrafikkloven som hjemler innføring av lavutslippssoner så vil den praktiske gjennomføringen av dette, bla valg av soner og typer kjøretøyer bli vurdert ved innføring av ordningen.» Forslagsstillers innstilling til bystyret: 1. Bystyret ber byrådet ta initiativ til å innføre en merkeordning for kjøretøy i samsvar med beskrivelsen i forslaget. 2. Bystyret ber byrådet om å utrede hvilke sentrumssoner som egner seg for lavutslippssoner for personbiler. Dato: 16. mai 2014 Marte Holm - saksbehandler Roar Kristiansen - bystyredirektør Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Vedlegg: Sak for Forretningsutvalget: Privat forslag fra Endre Meyer Tvinnereim (BY) om utslippsdifferensiering av bompenger, unntak fra kjørerestriksjoner og lavutslippssoner Notat fra byrådsleder datert