STEFFEN KVERNELAND TEGNER MUNCH

Transkript

1 VANDREUTSTILLING NR.113 STEFFEN KVERNELAND TEGNER MUNCH Steffen Kverneland (f. 1963) er en tydelig tegner med en treffsikker strek. Humor, komikk, underfundighet, ironi og selvironi, men også alvor finnes i hans uttrykk, enten det er som illustrasjon til en tekst eller som en selvstendig tegneserie. Bildeuttrykket er direkte og forståelig, og med karikaturens spesialitet er de han portretterer alltid lett gjenkjennelige. Utstillingen Steffen Kverneland tegner Munch presenterer 5 originaltegninger utført med tusj og laveringsteknikk. Disse er illustrasjoner til boken Biografien om Munch. Livets dans skrevet for ungdom av Stein Erik Lunde. I tillegg til bildene og boken følger det med et lærerveiledningshefte som inneholder bakgrunnsinformasjon om kunstneren, litt om bildene og oppgaveforslag til hvordan man kan jobbe med utstillingen. Målgruppe: Grunnskolens mellom- og ungdomstrinn og videregående skole. Innhold i heftet Innledning side 2 Kort om kunstneren side 3 Om bildene i utstillingen side 3 Arbeid med utstillingen side 4 Vedlegg 1: Om formidling av billedkunst side 9 Vedlegg 2: Litt om tegning, tegneteknikk og tegneredskaper side 11 1

2 INNLEDNING Et møte med det ukjente i det kjente. Med humor som våpen. Det sies at et bilde kan si mer enn tusen ord. En tegning kan være visualisering av en fortelling. Tegneserien er en måte å fortelle en historie på. Går vi bakover i vår historie vet vi at før skriftspråket ble allment, brukte man bilder for fremstilling av historien. Vi har hulemalerier og veggmalerier helt fra oldtiden og framover i vår egen tid. Tydelige eksempler på fortellende bildeserier finner vi i blant annet i kirkekunst. Alterbilder og annen utsmykning fremstilte gjerne de sentrale begivenhetene i bibelhistorien. Folk flest kunne ikke lese, men bilder kunne alle forstå innholdet i. I dag er tegneserien vår tids bildefortelling, og som en videreføring av den har vi animasjonsfilmen. Vi har tegneserier spesielt for barn, men også serier laget for en voksen målgruppe. Bildet er en viktig del av vår kommunikasjonskultur, og blir stadig viktigere. Vi omgir oss med bilder hele tiden og vi møter bilder hvor vi enn snur oss: Bilder som skal selge produkter, bilder som forteller en nyhet, bilder som informerer, som dekorerer osv. Mediene for utforming av uttrykket er også forskjellige, alt fra bevegelige bilder til stillbilder, fra fotografi til den tegnede strek. Veggmaleriet eksisterer også i dag. I organisert og planlagt form som utsmykninger og dekorasjoner på utvalgte steder og plasser, som graffiti og tagging på mer eller mindre sentrale og passende vegger i våre offentlige rom. OM KUNSTNEREN Selvportrett Steffen Kverneland ble født i Haugesund i Han har tegnet siden han var liten gutt. I barneog ungdomsårene arbeidet han mest hjemme om han ikke var ute i skauen for å finne motiver der. Han var også en ivrig fotograf og brukte fotografier som utgangspunkt for bildene sine. Motivene var gjerne landskaper og bymotiver fra lokalmiljøet, malt i en impresjonistisk påvirket stil. 17 år gammel hadde han sin første utstilling med portretter og landskaper. Han hadde planer om en akademisk karriere på Universitetet, og flyttet til Bergen etter avsluttet videregående. Men denne karrieren ble kort. På en nettside skriver han at han har 14 dagers utdanning i filosofi på universitetet i Bergen. Som tegner er han autodidakt (selvlært). I 1987 flyttet han til Oslo hvor han etter hvert ble fast tegner i avisene Dag og Tid og Ny Tid, senere også i Nationen og Dagbladet. I dag er Kverneland billedkunstner på heltid. Han sier at han lever av illustrasjoner til allehånde aviser og tidsskrifter. Han er bokillustratør, avistegner, tegneserietegner og tegner til andre formål. Han har deltatt på Høstutstillingen, har hatt flere separatutstillinger og er innkjøpt av blant annet Nasjonalmuseet for kunst og arkitektur. 2

3 Kverneland har markert seg som en av våre fremste tegneseriemakere og illustratører. Han er også forfatter som illustrerer sine egne tekster. Kverneland har en karakteristisk og særegen tegnemåte. Han er kjent for sin satiriske, ironiske, underfundige og karikerte uttrykksform med en skarp, klar og iakttakende strek. Gjennom flere prosjekter har Kverneland blant annet tatt for seg tekster av kjente forfattere, og illustrert disse på sin satiriske og karikerende måte. Resultatet har kommet i bokform som en serie Amputerte klassikere. Kverneland sier om utvalget han gjør: Det er et skille mellom sjikane og hyllest. Jeg liker å sjikanere forfattere ved å illustrere deler av bøker som er dårlig eller latterlig skrevet, gjerne med forfatteren selv i hovedrollen. Andre ganger illustrerer jeg gode inspirerende bøker. Da følger jeg tekstens intensjoner. En tommelfingerregel er at når jeg illustrerer Hamsun eller Sandemose, da er det hyllest, når jeg illustrerer Kjærstad eller Bjørnstad, da er det sjikane. OM BILDENE Kverneland har illustrert flere bøker. Denne vandreutstillingen viser 5 av illustrasjonene i Stein Erik Lundes bok Biografien om Munch. Her har Kverneland brukt Munchs egne bilder som utgangspunkt for flere av illustrasjonene sine, men bearbeidet motivene og tilført de nye elementer, tilpasset biografiens tekst. Andre illustrasjoner er Kvernelands egne komposisjoner fullt ut. Dersom vi ser bokas forside på avstand, er vi ikke i tvil om at den handler om Edvard Munch. Motivet Skrik, kanskje et av verdens mest kjente kunstverk, preger forsiden. Og ved første øyekast er det Munchs Skrik vi ser. Ved nærmere blikk møter vi et annet Skrik. Kverneland har tatt seg den frihet og plassert kunstneren selv i forgrunnen. Med Kvernelands tydelige strek møter vi Munch i det han holder seg for ørene og skriker. Bakgrunnen for originalmotivet var at Munch gikk på spasertur med noen venner, og Munch skriver : Jeg gikk bortover veien med to venner så gikk solen ned. Himmelen ble plutseli blodi rø og jeg følte et pust av vemod en sugende smerte under brystet. Jeg stanset lænet meg til gjerdet træt til døden. Over den blåsorte by lå blod i ildtunger. Mine venner gikk videre og jeg stod igjen skjælvende av angst og jeg følte det gikk et stort uendelig skrik gjennom naturen. Bildene i utstillingen er originaltegninger og utført med tusj og laveringsteknikk. Formatet på bildene er ca str.30x20 cm 3

4 1. Sykdom, galskap og død To av menneskenes fryktligste fiender fikk jeg i arv. Arven til tæring og til sindssykdom. Sykdom, galskap og død var de sorte engle r som stod ved min vugge. Nederst i venstre hjørne ser vi et barn som ligger i en seng. Han ligger godt gjemt under dynen, hodet er det eneste synlige. Han ser skremt og redd ut med vidåpne øyne og en glorie med svettedråper rund seg. Omkring sengen svever tre svartkledde figurer, alle med blikket vendt mot barnet. Han til høyre er en dødingsskalle med hettekappe og med en ljå i hånda. Han i midten har utstående øyne, åpen munn som det renner spytt fra, en svart napoleonshatt på hodet, skjorte og nakne, hårete legger. Han til venstre ser ut til å ha byller på hele seg, mager og utarmet. Kverneland har på sin karakteristiske måte illustrert Munchs egen tekst. 2. Madonna Her bruker Kverneland Munchs Madonnakomposisjon slik vi kjenner den i originalversjon, som utgangspunkt. I en litografiutgave har Munch rammet Madonnaen inn med en bord svømmende sædceller og et foster nederst i venstre hjørne. Kverneland har gitt sædcellene Munchs ansiktstrekk, og nederst i venstre hjørne har Kverneland tegnet et karikert portrett av Munch. Hodet er stort, men kroppen er liten og unnselig. Han sitter sammenkrøpet og naken, med ben og armer trukket opp under seg, like under Madonnaens nakne bryst. Han ser opp på henne med et kanskje engstelig blikk. Madonnaens lukkede øyne har i Kvernelands utgave blitt tegnet som en spiral, nesten som om hun veksler mellom å åpne og lukke øynene. Ser hun på oss eller er øynene lukket? 3. Pikene på broen Munch var stadig på reise, både i Norge og i Europa. På en av sine turer i Vestfold kom han over et hus til salgs i Åsgårdstrand. Et av Munchs kjente motiv fra Åsgårdstrand er Pikene på broen. Tre jenter står ved siden av hverandre på en bro og ser ut over sjøen en sommerkveld. I bakgrunnen skimtes et stort hvitt herskapshus omkranset av trær og annen vegetasjon. Drømmen om kjærligheten og fremtiden ligger som en tolkning av motivet. I Kverneland sin illustrasjon er også Munch med. Han er plassert litt vekk fra pikene, stående i forgrunnen. Han lener seg til rekkverket og står i en avslappet positur med kroppen motsatt vei av pikenes. Vi ser han i profil, og med karikaturens tydelighet er hakeparti og nese særlig 4

5 fremhevet. Munch løfter på hatten, hilser pikene og sier, gjennom en snakkeboble: Godaften, småpiker!. 4. Paranoia Jeg hørte kvinnestemmer- Ja nu har vi han Har I revolveren? Underlig var det når jeg havde ståt op og stod ved vinduet var stemmerne væk når jeg la mig begynte de igjen Utenfor stod en rød bil Denne skjulte de seg i Der måtte de sidde. En mann sitter godt sammenkrøpet under et bord. Ansiktet har Munchs karaktertrekk, en markert hake og en skarp, spiss nese. Han ser ganske uflidd ut, med skjeggstumper, bustete hårfrisyre, fillete klær og sokkløs på det ene benet. Rundt omkring er det flere tomme flasker og glass, både på og under bordet. Veggene buler ut, som om det hele er i ferd med å sprenges i stykker. To stemmebobler markeres fra en dør på venstre side i rommet: Ja, nu har vi han sier den ene. Har I revolveren? sier den andre. Kverneland har på en billedlig måte fremstilt Munch slik han hadde det i København før han ble lagt inn på dr. Jacobsens klinikk i oktober i Han var på det tidspunktet svært langt nede. Han hadde gått på fylla i lang tid, ble tatt for å være en uteligger, uflidd og ustelt som han var. I tillegg hørte han stemmer og mente seg forfulgt. 5. Solen Et av Edvard Munchs største offentlige utsmykningsoppdrag var utsmykningene til Universitetets aula i Oslo, avduket i Hovedfeltene er utsmykket med tre heldekkende veggmalerier; Solen på fondveggen, Historien og Alma Mater på sideveggene. Kverneland har brukt Munchs Solen som bakgrunn for sin illustrasjon. I bildets sentrum står Munch plassert i helfigur: han er oppreist og støtter armene i siden, bena er godt plantet på bakken. De tidligere portrettene i boka viser Munch som ung. I dette portrettet har Kverneland tegnet en eldre Munch. Han har blitt skallet, og håret er grått. Han har et noe bekymret og tenksomt uttrykk i ansiktet. Hodet hans er sammenfallende med solen i motivet, og solstrålene står som en glorie rundt kunstnerens hode. Munchs positur har i tillegg likhetstrekk med et annet av kunsthistoriens kjente og brukte verk: Leonardo da Vincis konstruktive tegning av menneskekroppen og proporsjonenes sammenheng med sirkelen. Tolkningen av illustrasjonen kan i en slik sammenheng forstås på flere plan: Munch i sitt eget sentrum og i verdens sentrum. 5

6 ARBEID MED UTSTILLINGEN Bildene i denne utstillingen er krevende i den forstand at de trenger nærkontakt for at man skal se dem. De inneholder mange detaljer som man kanskje ikke legger merke til ved første blikk. Vurder derfor muligheter til en god plassering for opphenging. Hva er en god plassering? Skal de henge samlet eller langt fra hverandre? Hvordan bør belysningen være? Er det mye omkring som forstyrrer opplevelsen? Bør man rydde plass til bildene ved å ta ned det som henger på veggen fra før? Vurder avstand mellom hvert bilde og avstand fra gulv/tak. Hvor nært innpå bildet må du gå for å se det godt nok? Det er en forutsetning at elevene har noe kunnskap om Munch i forkant, at de kjenner til Munchs bilder, hans malemåte og hans motivvalg. Illustrasjoner til en tekst forutsetter at man også leser teksten til bildet. Les boka og vær spesielt oppmerksom på hvor og når tekst er illustrert. Bruk tid på gjennomgang av hver enkelt bilde. Samtale om: 1. Hva har kunstneren valgt å illustrere? 2. Hvorfor? 3. Hvordan? 4. Bildebeskrivelse: Hva ser du? Hvem og hva er med på bildet? Kunstneriske virkemidler: komposisjonsprinsipper, perspektiv/dybde, strek, valør 5. Har bildene humor, eller er de alvorlige? Hvordan? 6. Symbolbruk. Hvilke virkemidler har kunstneren brukt for å tydeliggjøre et budskap? Er noen symboler klassiske tegneseriesymboler? 7. Kverneland har i flere av illustrasjonene brukt Munchs komposisjoner som utgangspunkt. Hvordan har han bearbeidet disse? 8. Kan det i noen av illustrasjonene også være gjenkjennelige trekk fra andre kjente kunstverk? 6

7 FORSLAG TIL VIDERE ARBEID Kverneland arbeider både med tekst som illustrasjon til bilder, med bilder som illustrasjon til en tekst, eller som en serie der tekst og bilde følges parallelt. Finn eksempler som viser dette. Sammenlign et vanlig portrett med en karikaturtegning. Hva skal til for at tegningen kan kalles en karikatur? Med humor som våpen. Hvilke andre kunstformer bruker karikaturens virkemidler? Innen musikk, litteratur, scenekunst? Kan det være f.eks Stand-up komikeren, satirikeren o.s.v.? Sitt over for hverandre to og to og tegn portretter av hverandre. Hva er spesielle karaktertrekk ved modellen, og hva kan/bør fremheves? Prøv å lag karikaturer også. Utprøving av ulike tegneverktøy; blyant, tusjpenn, pensel. Strekøvelser, skravurteknikk, lavering Se vedlegg om tegning og tegneteknikker. Ordforklaringer: Karikatur: fremstilling eller etterligning på en lattervekkende måte, ved overdrivelse av de karakteristiske trekk. (Lexi, Aschehoug) Fremstilling der typiske trekk er overdrevent fremstilt, vrengebilde ( Tanums store rettskrivningsordbok, Kunnskapsforlaget, 1989) Sjikane: Ondsinnet erting, vanærende, smålig krenkelse, personlig forfølgelse, fornærming (Lexi, Aschehoug, 1971) Symbol: Noe som representerer, kjennetegner, noe annet(lexi, Aschehoug) Litteratur/lenker :

8 Vedlegg 1 OM Å FORMIDLE BILLEDKUNST Vi i Kunst i Skolen håper du tar deg tid til å se gjennom denne lille kommentaren til hva vi finner viktig når du skal bruke en av våre vandreutstillinger. Merk at dette er en mer generell kommentar som kommer i tillegg til det spesielle som følger hver utstilling. Kunstformidlingens oppgave er å være brobygger mellom kunstverket og betrakterne. Og denne broen som kunstformidlingen bygger, har bare til hensikt å få betrakteren til å åpne seg for kunstverket (Danbolt 1999:9). For at elevene slik skal åpne seg forutsettes det at gode hjelpere trer til i denne brobyggingen. Som lærer er du en slik, sammen med dine kolleger er dere flere, mens det skrevne materiellet fra oss er en annen type hjelper. I samarbeid skal vi forsøke å legge til rette for mulige kunstmøter for elevene i den konkrete utstillingen. Det ligger et aktivt elevsyn bak utformingen av materiellet. Vi voksne kan bare legge opp til mulige møter så godt vi kan, men det er eleven som må bestemme om dette er noe for han eller henne. Kunst er en utfordring om å ta personlig stilling, ikke bare med hodet, men med hele seg, også anelser og fornemmelser. Vi lærere er vant til at vi skal ha fasit, vite de beste svarene. Når det gjelder kunst eller i hvert fall visse nyere former for kunst, må vi ikke vente dette av oss selv, men stille med en type velvillig nysgjerrighet og ikke være redde for å vise egen forvirring. Det betyr at som hjelper i brobyggingen må du etablere en slags minimum av villighet til å bli truffet av noe ved bildene i utstillingen. Utstillingene representerer et stort spekter av kunst i forskjellige stilarter, noen vil du øyeblikkelig falle for, andre vil kreve mer spesiell egeninnsats før de åpner seg. Men uansett er din velvillighet det første steg i brobyggingen når utstillingen er kommet til skolen eller barnehagen. Utstillingene består av originalgrafikk, tegninger, skisser eller foto. Det betyr at kunstnerne har gått god for sine produkter og signert dem. Ofte vil formatet være et helt annet enn der bildene opptrer som illustrasjoner i elevenes lærebøker eller befinner seg i en kunstbok. I dag hvor det trykkteknisk er farlig lett å kopiere slik at vi ikke alltid kan se forskjell på original og kopi, er det viktig at elevene blir klar over kunstnerens signering av det originale. Vi har ved revidering og nyproduksjon av utstillinger vært opptatt av at utstillingskassene dere mottar, ikke skal være for store og tunge. Derfor er det ikke så mange verk i hver utstilling som tidligere. Men likevel er noen bilder så store at noen hjelpere må være fysisk sterke for å kunne ta i mot! Ved at det er færre bilder, kan det også bli enklere å bruke utstillingen i klasserommet, ikke bare i større fellesrom som mange har hatt for vane. Kanskje utstillingen kan ambulere mellom flere klasserom i den tiden dere har utstillingen? Hvis du nå tenker at det er det da ikke plass til hos meg, tenk en gang til om ikke en del av det som vanligvis fyller veggene, fra beskjeder til elevarbeid, kan vike plassen for kunstutstilling i en periode? Det øker effekten av bildene om elevene kan leve med dem som en naturlig del av klassemiljøet selv for kortere tid. Det er også snakk om å skape positiv forventning hos elevene, så de bør om mulig være med på mottakelse og frakt av kunstkassen til utstillingssted, og med på utpakking. Kanskje det er praktisk at bare en gruppe elever er med på dette, men det kan gå på omgang i elevflokken å gjøre slikt. Som lærer tar du selvsagt godt vare på emballasje og studiemateriell, og vurderer det tekniske utstyret du selv må skaffe, som kopiering, kassettopptaker, cd-spiller, overheadprosjektor etc.. 8

9 Selve utstillingen bør henges slik at linjer i rommet understrekes. Det er noe med at like formater som høyde og bredde kler hverandre om de får henge sammen, og om underkant eller overkant stemmer for flere bilder bortover en vegg. Iblant kan en uvanlig plassering som på ryddet gulv eller trappetrinn, vise seg spennende mens bildene arbeides med. I det hele tror vi på at elevene skal vende seg til å se på bilder rent fysisk - på lang avstand og nært hold, fra gulvposisjon til stående, av og til på hodet og rett vei, med åpne så vel som mysende øyne. For: Det handler om å lære å se Vi bruker vår visuelle sans utrolig mye, men når vi kommer til å se på kunst må vi likevel som oftest skjerpe oss, Vi har en tendens til å ville vite før vi bruker egne sanser. Vi lurer på hva kunstneren kan ha ment ofte før vi direkte utsetter oss for å sanse bildet. Med elevene foreslår vi nesten alltid en to trinns angrepsmåte på kunstbildene: Først få elevene til å beskrive alt de ser: linjer, farger, gjenstander. Elevene må sammen tømme bildet for alt det de kan finne der. Noen vil da raskt komme med tolkninger, ha meninger om hva bildet betyr. Da er det er viktig å be dem vente litt med det, til alle har brukt øynene sine godt. Så slippes tolkningene løs, og mens vi har kunnet enes om det vi har sett rent visuelt i bildet, kommer nå variasjonene frem, for tolkninger er mer individuelle. Det er mange gode muligheter for hva et bilde kan formidle av tanker og føleleser. I noen klasser tør ikke alle mene før noen sterke har ment. Her er det viktig at atmosfæren blir slik at alle er reelt frie til å komme med sine tanker og fornemmelser. Hvis du som hjelper praktiserer denne metoden også når dere ser på reprodusert kunst i lærebøkene, vil det virke forsterkende på elevenes opplevelse av at her kan de sanse selv og mene. I tillegg er tittel ofte en informasjon eller en invitasjon til tolkning, men det kan være lurt at elevene får bruke seg selv først. Det gir selvtillit å oppdage hvor langt de selv kommer også uten å vite så meget på forhånd. Informasjon om kunstneren kan ofte med 9 fordel komme etterpå, når elevenes interesse er vakt gjennom eget engasjement med sansing og tolking. Utstillingene er svært forskjellige, derfor er det vanskelig å si noe presist om hvilke begreper vi bruker når vi snakker med elever om kunst, det vil mer gå fram av spesialmateriellet til hver utstilling. Men, det kan være greit å innføre noen begreper som tidlig kan hjelpe elevene til å rydde i den store av variasjonen billedtyper. For eksempel landskap, interiør, portrett og stilleben. Videre er det ofte praktisk å kunne skille mellom forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn. Eller naturalistisk og abstrakt. Noen vil også nevne karakteristika på kunststiler som - imitasjonsteorier (med sterke krav om det gjenkjennelige i bildet) - uttrykksteorier (kunstnerens uttrykk i bildet er det viktigste) - modernismen (hvor billedelementer som farge og linje får ny egenverdi) og - opplevelses og resepsjonsteorier (hvor alt dreier seg om hva mottakeren, eleven, får ut av bildet). Dette siste er greit fremstilt for eksempel i Gunnar Danbolts Blikk for bilder i Kulturrådets prosjektserie nr.4, Til lykke med utstillingen! For Kunst i Skolen Arne Marius Samuelsen Høgskolen i Telemark

10 Vedlegg 2 OM TEGNING, TEGNEREDSKAPER OG ULIKE TEGNETEKNIKKER Å tegne er å se Å tegne vil si å nedsette punkter eller streker på en flate. En strek kan være jevn/ujevn tykk/tynn hard /lett mørk/lys lang/kort Tegneredskaper kan være blyant penn stift kritt pensel Underlag å tegne på kan være papir kartong tre metall stein Å tegne er en naturlig måte å uttrykke seg på, og noe vi alle har gjort siden vi var ganske små. Vi tegner før vi kan skrive. Starten er gjerne symbolladet rabling, så følger hodefoting og store og små verdi- dimensjonerte figurer tegnet ut i fra barnets synsvinkel. Etter hvert blir tegningen konkretisert og realistisk i uttrykket. En tegning er en billedlig måte å uttrykke både tanker, inntrykk og uttrykk fra våre omgivelser på. Valør: En farges lysverdi og lyshetsgrad, graden av lyshet eller mørkhet. Når vi bruker blyant som tegneredskap er valør blyantens muligheter til å avtegne flater i en skala gråtoner fra svart til hvitt. Skravere/skravur: Fremstilling av valører i en tegning ved hjelp av parallelle streker eller streker som krysser hverandre. Strekene kan være lange eller korte, jevne eller ujevne men valørflaten skal ha samme overflateuttrykk. Lavering: En fargetone påført i tynne gjennomsiktige lag. I tegning bruker man gjerne pensel og blekk tynnet ut med vann. Kontur: Omriss eller grenselinje mellom en form og dens bakgrunn, mellom en form/figur og andre former/figurer. Visuell : Inntrykk som vi oppfatter gjennom synssansen Tegneøvelser I undervisningssammenheng kan vi i første omgang begrense oss til tegning på papir eller kartong. Utstyr: Tegneark i A4 format 3B Blyant Tusjpenn Kullstift Pensel 10

11 1. Strekøvelser Bruk et ark til strekøvelser. Tegn streker på kryss og tvers av arket. Prøv ut så mange forskjellige streker som du får til. Jo flere, jo bedre. Notér for deg selv de forskjellige strekene du har laget. 2. Skravurøvelser Tegn opp 12 ruter a ca 4x 4 cm på ett A4 ark. Fyll hver rute med forskjellige måter å skravere på. 3. Valørøvelser Lag en valørskala fra mørkt til lyst med 6 trinn. Fargelegg med en jevn overflate slik at streken ikke syns. Lag en tilsvarende valørskala der du bruker skravurteknikk. 4. Gjør tilsvarende øvelser med penn og kullstift. 5. Komposisjon. Lag en oppstilling med tre enkle geometriske former, for eksempel en eske, en flaske og en kuleform. Lag først en konturtegning av komposisjonen. Lag en ny tegning hvor hver flate skal ha forskjellig valør. Lag en tredje tegning hvor du bruker skravurteknikk. 11