PF,GTOKOLL. for. $tatsministerens kontor. Sjefen for

Transkript

1 AA/\TAA -".i..--,'i ''' "^.,'"*,.'i! t' ', i' 1.", u,i. t i,;1,...r,'**i. i::t FORTBOLIG PF,GTOKOLL for m@te i Regjeringens sikirerhetsutvalg fredag 26. mars tgtl kl tr5 i Statsiuinisterens ngiteroiii. -l T11 siecie: statsminister Trygve Bratteli, uteariksminister Andreas Cappelen og statsrd.dene Gddvar Berrefjora, Bagnar Christiansen, Fer Kleppe, AIv Jakob I'ostervoll og Reiulf Steen. Sekreter: ekstrledisjonssjef Andreas Andersen, $tatsministerens kontor. F' Sak 1. Gppnevni.ng Sjefen for av regjeri-ngsrepresentant i krig hos Ilordkonunandoen. Forsvarsminlster Fostervoll redegjorde for saken og p&pekte at stillingen som regjeringsrepresentant i krig ved Nordkommandoen i noen tid ikke hadde vaert besatt. Nordkommandoen hadde gitt uttrykk for utahnociighet over at saken var trukket i langdrag. Forsvarsministeren fremhevet betydningen av i ha en person meii allsicilg politisk erfari.ng og samticiig beslutnlngsciyktighet i den viktige sti1ling. StatsrAden ville bringe if@lgende tre i forslag: 1. Stortingsrepresentant Gutto:rm llansen 2. Overlege Gudmund lrarleur 3. ll@yesterettsadvokat Jens Chr. i{auge. S'Latsr,li"nisteren bad deretter nedlemmene uttale seg om de foresld.tte i<andidater. Etter at nredlemuene hadde uttalt segr fastslo Statsministeren at det var enighet om at man skulle anmode overlege Gudmund ltrarlem onr i pita seg vervet. Forsvarsministeren fikk i oppdrag A henvende seg tii Gudmund Iiarlero. -t'' : i jl i.--' t r.-i.::.

2 ffif1*''n"- 2-..,$f.4i.tlYlrtu.*isiierir]i ft ^u,r*u* k :-2{.ro rncr.rc Sign. :,...,'..ffi "t- ir. r ;:.l.ll4:{.ltri.iirj iic li i i-' Satr< 2. Fo rsv ars s j e f e ns r appisii t''-'f6-r'' " Ig?O'i' angaenoe slkker- &lsgj-enesjef, Statsministeren sa innledningsvis at ciet i dette m$tet i}<ke var tid ril noen prlnsipiell ciiskusjon om sikkerhetssp/rsmd.]. Det fikk man eventuelt ta senere. Sta'Lsministeren fremirevet videre a-l rapporten omfattet et ti.dsrom da den n6vzerende regjering iicke hacde innsikt i e11er ansvar fo:: administras;!onen. Det var <Jerfor vanskerig d. vurcere cen. Statsr6d Christiansen nevnte problemet om personellsikkerhet, soin var. behandlet under pkt. 4 i rapporten. Utenz'lksminiFler Cappelen vj.ste til hva det p:i sice S i ratrlporten var uttalt om arbeidet rned sikkerheten i. utenrihstjenesten. utenrilisministeren Ensket d" pd.peke at beciringen av sikkerhetstjenesten p6. en rekke omra.der, f.etr<s. kurertjenesten, er et spgirsmil om tllstrekkelige Rapporten ble tatt til etterretning. bevilgninger. ru *-- (4,vucls-,e-t L-u'ndos-W, : J rrf.

3 / -".Te"r'rYry?:r^n-,,L/ it-t-t.34+/r//4. DET KONGELIGE Sorkedatsveien '148 Oslo-DeP oslo t (02) FORSVARSDEPARTEMENT FORTNOL'G FORTROLIG Ugradert u,/vedlegg a Vlr rcleranse 5560/71/ B/ ro W Le/ rr / P.EB/ Tldllgere referanse./stats*inister Trygve Bratteli Utenriksminister Andreas Cappelen Justisminister Oddvar Berrefjord Finansminister Ragnar Christiansen Handelsminister Per Kleppe Samferdselsminister Reiulf Steen Gjenpart: Statsministerens kontor m,/vedlegg M@TE I REGJERINGENS SIKKERHETSUTVALG 2-Z.tl[8 i?7! F*anm- ilb...torseahb I\{ARS 19 Vedlagt f@lger til orientering Forsvarssjefens rapport for 1970 ang8,ende sikkerhetstjenesten. n A(** Etter fullmakt,/ / J Leine l./ Ekspedisjonssjef 3, /rz,r4f*-7 T Tandb erg'' Fg Byrflsjef Vedlegg

4 TORTROLIG Hlei."irrgens Sikkerhetsutvalg FORSVARSSJEFE-NS RAPPORT FOR 19?O ANCASNDE SIKKER' HETSTJENESIEN 1. jrret 19?0 har ogsfl pfl silrkerhetstienestens omrflde vant preget av omo ganisering og ansvarsoverf/ring som pl dette felt ble giennomfprt pr 1 august. Dette sammen med at en re-khe stillinger har stift o*n. i lengre perioder, trar mflttet gfl ut over arbeidsinruatsen pi ';!j ' il.. rf jri 'l i,;i.:.-, Omorganiseringen omorganiseringen og den tilh@rende ansvarsoverfpring fra forsvarsgrensiefene er gfltt uten vesentlige protlemer. Av hepsyn til den.lirfl:."q" oppbygging av siklterhetstienesten i Heimevernet, er denne inntil videre holdt utenom integreringen. Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstieneste (FSES) er under etablering. pfl grunn av manglende lokaler trar utaannelseskapasiteten vert liten i 19?0. Den vil fortsatt vene meget begrenset i 1971' Politisk virksomhet i Forsvaret Det har i 1g?0 vrert /kende uro ved en rekke tjenestesteder, spesielt i Haren. I en del av tilfellene synes det pfl det rene at radikale elementer har utnyttet misnpye med pkonomiske og andre forhold til A skape en tilspisset situasjon. Det er mulig at tilsvarende forhotd har vert S.rsaken ogsfl i andre tilfelle Dette undergravningsarbeide drives til dels flpent pt et tverrpolitisk grunnlag, til dels skjer det som et undergrunnsarbeide fra visse organisasjoner, bl a med hemmelige celledannelser innen militere tablissementer. dt 1.t32/1*:A1- /nh,

5 vil fortsette og kanskje Pke' a n 4. Personellsikkeihet Antall underspkelser totalt har ligget pfl et normalt niv& (ca 18000' vesengig registeravresninger). I 1g?0 har en storre der av undersokelsenq. 6r,. n--^-----^e^ ^--^*tr^**anrla r\affa c,ktlldes dets enn tidligere gdtt giennom Forsvarets overkommando' Dette skyldes dels omorganiseringen, dels at gieldende bestemmelser forutsetter at underutfdres lokalt' s/kelsene bare unntalwis skal utfpres lokalt' For ca L4,% av de undersdkte har politiet merknader (kriminell, moralsk, politisk m v). Tallet ligger i overkant av tidligere tall' Dette 't'" fprst og fremst fl skyldes stigning i ungdomskriminaliteten. I 1 '8% tv underspkelsene fremkom det politiske merknader. Tallet er det minste som hittil er registrert. Dette mfl imidlertid ses bi a pa bakgrunn av at politiet etter hflnden er blitt forsiktigere med & gi fra seg opplysninger. TiI dels kan det vel ogsfl v6re pflvirket av at visse organisasioner er gfltt over til e arbeide itunder iorden'r. Bare i 0,72% av samtl-ige unders/kelser har FO mflttet helt fraride klarering' I et par tilfelle har det oppstfltt problemer ved at personell som ikke er blitt klarert, har fitt f.i"r,orf."p ttf, eiler mistanke om, at dette skyldes politiske forhold. Arsaken har bl a vart feil ved salgbehandllngen ved Iavere ledd i Forsvaret Behandlingen av MeIIbye - utvatgets innstilling i Stortinget vil vare avgj/rende for personellsikkerheten innen hele Totalforsvaret' FO vil komme tilbake til dette i egen ekspedision' 5. Tap/twerier av vflpen qg-elqlqug$en Bortsett fra det noe st/rre ammunisionstyveri pi Gol, har &ret vart et normalflr med et nettotap pfl 89 hindvipen og ca 6500 skudd' Giennomsnittet pr siste 5 ir er 62 hindvflpen og 6?00 skudd. Det noe h/yere tall pt bortkomne vipen kan delvis skyldes en p&gflende opprydning i Ileimevernets administraslon. Antall innbrudd ligger pl 58, mot giennomsnitt pfl 66.

6 -d,- OLIG a Sammen med Politiet har FO fulgt intet tegn som tyder pfl at det stlr noen organisasjon I er iene. sikring av ragrene synes stort sett i f0lge de retningsrinier man har arbeidet etter hittil. En ytterligere stfldng av sirringel vil koste store belpp som vil g& pi bekostning av h0yt prioriterte tiltak i Forsvaret fordwig. FSJ er i tvit om dagens situasjon tilsier en slik omprioritering. Kontrolltienesten i krig planleggingen av Kontrolltienesten skier pl grunnlag av Brunvand: utvalgets innstilling fra 1956 med visse endringer frenrkommet under Regjeringens b-ehandling av saken, Utviklingen bi-de organisasjorsmessig og teknisk har gjort det nddvendig I rie kritisk pe dette planleggurgs- grunnlag., Statsministerens kontor har derfor i 19?0 godkient at FSJ skal lbde kontrolltienesten i krig. Denne nyordning kommer som en natrrrlig fdlge av de gode muligheter for samarbeid som er etablert i Sentralantegget og de nye ansvarsforhold for den alminnelige forebyggende silkerhetstleneste etablert ved Kgl res av 24 september 1965' Den tekniske utvikling pi telesektoren og den veldige vekst i trafikken bflde pfl tete- og postsektoren gipr det npdvendig I revurdere mulighetene for en kontrolltjeneste i krig. Arbeidet er tatt opp i Kryptotienesten Ilovedarbeidet i 19?O besto i fl gjpre ferdig det utstyr for chifrering av telefonsamtaler som er under utpr/ving innen NATO. Det norske utstyr DONALD har bestitt den krlptologiske og strfllingsmessige utpr/ving. De operative pr@ver er fremdeles i garg. ved siden av dette trar det krlrytologiske grunnlag vart utarbeidet for et meget lovende utstyr som kan brgkes for chifrering av morse-, fiernskriver-, faksimile-, data-, og telefon-overfgring. Prinsippene er helt nye, og de'kker ogsfl former for overf/rirlger som man hittil ikke har kunnet de'kke innen NATO. fra;r:.:jrri: t'.i'"i

7 ;{ TORTROLIG Endelig er grunnlaget lagt for overf/ring av regnskapsordningen for alt t<rwtomateriell i landet til EDB. overfpringen I f/rste halver 19?1' FO har et nart samarbeid med Overvikingspolitlet Det er lykkes i avspre et forsok pe vervlng av en kontordame ved Luftkommando Nord.Norge f/r noen skade var s$edd. Ververenr etr funksjonan ved det finsk,/sovjetiske ftrma KONEISIT1O i Dnammen, ble utvist, og kontordamen sluttct frivillig i Forsvaret. umiddelbart etterpfl har det foregett en utskiftning av et par funksionarer ved KONEISITO og den sovjetiske handelsdelegasion som mutigens kan henge gammen med denne sak. ' Siklrerhetsmessig status i Forsvaret Arbeidskapasiteten tflde regionalt og sentralt trar vant for liten til e giennomfpre en tilstrekkelig kontroll av silikerheten. FO har alliltevel ioot Vf,f. av at tiencsten tigger pfl et rimellg nivfl. Det er imidtertid et utvilsomt behov for en lkt utdannelses/ informasjonsvirksomhet. Visse tiltak er satt i verk, f eks utbygging av FSES, artiklcelserie i Itrlannskapsavisa, seminar for alle lardets S-offiserer, utgivelsen av en slkl<erhetstrflndbok for Hanen, gjennomfprtng av et stort antall demonstrasioner, foredrag m v. Andre er under arbeid, f eks utgivelse av en samling av bestemmelser, lover m,v som arfgfr dette arbeidsfelt, utgivelse av en brostyre om si[kerhet beregnet pi hele totauorsvaret AVGRADEHT/ Oato,...,1?/Z:.? " Sign.:...,... ffi. ll ' En landsomfattende foredragskampanje stflr h/yt pi prioritetsllsten, men det er tvilsomt om vir makter fl 6ennomf0ne den i 19?1. Innen planleggingssektoren for krig ligger det enni mangq u$ste,saker. Dette skyldes at de t/pende saker har mflttet gis prioritet. Ved den foretatte reorganisering vil forholdene hgge noe bedre til rette for arbeidet med disse spprsmfll.

8 -5- : a n 10. sil.k"rt etsmessig, status i den sivile stats,fofvalttitlg Inspeks! onsvirks omheten og opplysningsvirksomhete n har t,d.jt t{l fremgang ved de besdkte ledd. ved enkelte etater er det nedlagt et stort arbeide for fl bedre sil(kerheten. I fprste rekke io*rri." her Televerket som har tilsatt en eggn S-inspektpr og som brnker betydelige bel/p og arbeidsinnsats for I bringe salsen lnn i tilfredsstitrlende former. Aret har imidlertid vist at enkelte etater har giort lite for & f0lge opp de anvisninger som har vant gttt for & rette pi de til dels dvorltge feil som har YTryt pflvist. Blant disse kan det vare grunn til fl nevne Landblrksdepartemerfet som praktisk talt lljre synes I tra foretatt noe. Utenriksetaten er i en meget utsatt stilling. FO har derfor nedlagt et stort arbeid for i risle *.1 ::::t:il:'h bedrlng av sikkerheten' Interessen blant personellet ved utenriksstasionene synes I vrre til stede. utemiks_ departementet synes allikevel i[ke il gi sarlig prtoritet ttl denne virksomhet. pl forstgellige mflter har FO lnntrylk av at tilsvarende problemer kan gigre seg gleldende ogql i andre etater. ; Reinspekslonene for den sivilc statsforvaltnlng - lf Orete relike for departementene - er imidleftid nylig pflbegynt. Det f/rste inntrykk er meget ujevnt, men 19?1 vil gr et klarere bilde av hva som er giort lnnen denne seldor siden f/rstegangs lnspeksion' : For svar sdeparte mentet, 18. mars 1971