Birger Aarmo. Metallsøking

Transkript

1 Birger Aarmo Metallsøking

2 MUSEUMSFORLAGET Trondheim 2019 ISBN Grafisk formgivning Fagtrykk AS Omslagsdesign Fagtrykk AS Foto forsidebilde Eirin Aarmo, på baksida: forfatteren Forlagsredaktør Papir 130 g Hello fat matt Boka er satt med Adobe Garamond 12/14 pt Trykk og innbinding GPS Group Museumsforlaget Kjøpmannsgata 23 NO-7013 Trondheim telefon [47] post@museumsforlaget.no Denne boka er beskyttet av lov om opphavsrett til åndsverk, og avtaler om kopiering inngått med Kopinor. Ta kontakt med forlaget om du ønsker å gjengi deler av boka, i medieuavhengig form.

3 Birger Aarmo Metallsøking

4

5 Innhold Forord... 9 Kapittel 1 Hva er en metalldetektor? Valgets kvaler Forskjellig bruksområde Frekvens Størrelse på søkehodet Litt ekstrautstyr Endelig i gang Nært jorden Justeringer Diskriminering Erfaring i bakgården Kapittel 2 Hvor skal vi lete? Danseplattingen Jordet i nabolaget Veger og stier Let etter fosfor En R på kartet Luftfoto Bygdeboka Krigsminner Stranda Gamle gårdsnavn Finn din teknikk

6 Kapittel 3 Ut på marka Fornminner Sjekk kartet Dyrket mark Boplasser Markeder og handelsplasser Graver og gravfelt Kirkesteder Produksjonsområder Kapittel 4 I historisk perspektiv Amatørarkeologen Fra skepsis til toleranse Tida satt i system Steinalder, bronsealder og jernalder Tidfesting Kapittel 5 Typiske funn fra ulike tider Bronsealder Eldre jernalder Yngre jernalder / vikingtid Middelalder Nyere tid Kapittel 6 X markerer funnet Det første funnet Når det piper Forsiktig, forsiktig Finsøking Hva har vi funnet? METALLSØKING

7 Bag and tag Identifisering av funn Rydd opp Alt skal heim Nyere gjenstander Hva skjer med funnet? Hvorfor levere inn funnet? Finnerlønn Kapittel 7 1-skilling fra Lykkemynt Når ble den laget? Fra sølv til kobber i årevis Hvorfor lyve på alderen? Gjenbruk av platemynt og spritapparat Variasjoner og «skrivefeil» Myntene fra Kongsberg Kapittel 8 Norges Metallsøkerforening Søk i fellesskap Søk for andre Kapittel 9 Gullskatten fra Skaun Nedgravd og gjemt Verken første eller siste funn Gjør grunnarbeid Kapittel 10 Takk og tips

8

9 Forord Den første skatten jeg fant, var en opprustet liten foldekniv. Noen pengeverdi hadde den ikke, og i så henseende var det en dårlig skatt. Men jeg viste den til svigerfar, som har bodd på gården vår hele livet, og han husket plutselig kniven han mistet i åtte tiårsalderen. Kniven som han aldri fant igjen, og som nå etter sytti år plutselig dukket opp fra et hull i plenen og framkalte minner om ei barndomstid som for lengst var borte. Den ubrukelige kniven jeg fant, hadde plutselig blitt en skatt for min svigerfar. De største skattene for de fleste som dyrker metallsøking som hobby, er de som forteller en historie om mennesker i.tidligere tider. Noen av disse historiene er relativt nye, som den med svigerfars kniv. Andre er gamle, og handler om de som levde på akkurat det stedet for tusen år siden. De som finner de virkelige skattene, er folk som bruker tid og energi på hobbyen sin. De kan bruke metalldetektoren, de vet hvor de skal lete, og de går systematisk til verks. Målet er at vi i denne boka skal prøve å komme litt nærmere sannheten om hvordan man best mulig skal få tilfredsstilt eventyrlyst og nysgjerrighet med en metalldetektor i handa. Jeg våger å påstå at for de aller fleste som tar opp en metalldetektor for første gang, er det drømmen om vikingskatten i gull som er drivkraften. Men hvis den samme personen fremdeles holder på med metallsøking etter ett år, etter to år, etter tre år og så videre, er det ikke gullet som driver dem. Da er det historia og ikke pengeverdien i en skatt som får oss til å fortsette. Vi har blitt amatørarkeologer og amatørhistorikere. 9

10 Drømmen om den store skatten er et svakt minne som..kanskje ligger der, men som overskygges av alle de små skattene vi.finner hver eneste gang vi er ute. I takt med at avisene fylles med historier om store, viktige og verdifulle funn gjort av en eller annen vanlig person med en metallsøker i handa, har metallsøking blitt en stor hobby over hele verden. For å slå litt kaldt vann i blodet på dere lesere: Selv om det kanskje kan virke slik, er det ikke noe direkte likhetstegn mellom det å eie en metalldetektor og det å finne en stor vikingskatt. Ei heller er det så enkelt at man bare kan stikke rundt hjørnet og begynne å spa fram penger og gull. Men alle vil finne noe. Om de ikke har den store pengeverdien, så har alle funn en verdi. Alle vil finne skatter. 10 METALLSØKING

11 KAPITTEL 1 Hva er en metalldetektor? En metalldetektor består enkelt forklart av en sender og en mottaker. Et magnetfelt sendes ned i jorda, og skaper nye magnetfelt som mottakeren fanger opp. Metalldetektorer kommer i alle slags former og versjoner, og de er tilpasset forskjellige typer bruk. Og ikke minst er det veldig stor variasjon i pris. Valgets kvaler La oss ta prisen først. Og dessverre er dyrere veldig ofte..forbundet med bedre. Så også for den som skal kjøpe seg en metalldetektor. Det finnes riktig billige detektorer i handelen, men de er rett og slett ikke gode nok. Disse holder vi utenom de videre diskusjonene i denne boka. Det vi skal snakke om her, er detektorer fra en liten håndfull fabrikker som er anerkjente på verdensbasis. Uansett om man velger en dyr, en billig eller en midt i laget fra en av disse, vil man få en detektor som gjør jobben. De dyre gjør det bare litt bedre, raskere og mer presist. For eksempel vil man som hovedregel lettere skille søppel fra verdisaker med en dyrere detektor. Man må grave mer med en rimeligere metallsøker, siden man ikke kan være helt sikker på om det er gull eller skrot under søkehodet. Det å ha en detektor som man kjenner og som man har brukt mye, er imidlertid mye viktigere enn hva detektoren koster og hvilken modell det er. 11

12 MANGE TYPER: Det finnes metalldetektorer i nær sagt alle prisklasser og i utrolig mange former. Styr unna de aller rimeligste. Finn en fra en anerkjent produsent, og legg i noen få tusenlapper, så har du en detektor som vil tjene deg bra i mange år. Forskjellig bruksområde Mange kjenner til de allsidige typene metallsøkere som detektorister bruker ute på jordene. Dette er gjerne metallsøkere som finner alt fra aluminiumsfolie til store jernklumper. I tillegg kan man få kjøpt spesialiserte detektorer som er tilpasset forskjellige bruksområder. Blant annet finnes det utgaver tilpasset bruk på stranda eller nede i sjøen. Mange av disse er derfor vanntette og laget for dykking, siden mineralene i saltet fra sjøvannet kan påvirke en vanlig detektor. Det finnes spesialdetektorer for leting av gull, kumlokk, armeringsjern, rør og våpen på flyplasser. Listen er lang og egentlig uinteressant for den som vil ut og finne fornminner. 12 METALLSØKING

13 Den dagen du skal handle, må du først finne ut hva du skal bruke detektoren til, og siden bestemme hvor mye penger du vil legge i den. Hos en seriøs forhandler får du en detektor som passer både deg og pengeboka. Frekvens I et annet kapittel går vi mer i dybden på frekvens, men kort sagt forteller frekvenstallet hvor mange ganger polariteten i..søkehodet skifter. De fleste regner frekvenser mellom 5 og 15 khz som gode valg for dem som skal lete etter litt av det meste. 3 5 khz går dypere, og leter bedre hvis man er ute etter sølv, men de fleste går likevel for khz, siden dette er frekvensene som passer best til allmenn bruk. Frekvenser på 18 khz og høyere er bedre hvis man leter små gullbiter. Dette er også et frekvensområde som fremdeles er bra for å lete mynter og smykker. Det er to hovedtyper av detektorer: VLF og PI. De fleste detektorene fra rene amatørutgaver og opp til relativt avanserte maskiner er det man kaller VLF eller Very Low Frequency. PI-detektorer (Pulse Induction) er gjerne dyrere. Igjen for å generalisere kan man si at VLF-metalldetektorer er bedre til å diskriminere bort jern, og PI-detektorer er bedre til bruk ved og i saltvann, og på sterkt mineralisert jord. I dag er VLF (Very Low Frequency, 3 30 khz) mest utbredt i metalldetektorer i prisklassen under ti tusen kroner, hvor det største utvalget ligger. Størrelse på søkehodet I grove trekk finnes det to typer søkehoder. Det som kalles et konsentrisk søkehode, og dobbel D. 13

14 Disse har litt forskjellig karakteristikk. Det konsentriske.hodet lager et søkefelt som best kan beskrives som en kjegle med spissen ned. Det betyr at jo lenger ned i jorda man kommer, jo mindre er søkefeltet. Derfor må man søke med mye overlapp. Dobbel D-søkehodet har et smalt søkefelt som går i lengderetningen av søkehodet og rett ned i jorda. Denne typen Hvordan virker den? Trenger man egentlig å vite hvordan en metalldetektor virker i detalj? Nei, selvfølgelig ikke. Men for de som likevel har et behov for å nerde litt ekstra, skal vi her etter beste evne forsøke å gi en forenklet forklaring. Fordeler og ulemper med de to typene blir tatt opp i mer dybde under kapittelet om valg av metalldetektor. Her skal vi forsøke å forklare hvordan de to hovedtypene virker, og vi starter med VLF-detektorene. To antenner Inne i søkehodet er det to antenner. Ei som sender signal og ei som tar imot det sendte signalet når det blir reflektert fra noe nede i bakken. Tenk på antenne som en kobbertråd viklet til en spole som det går strøm igjennom. For dere som husker litt fra fysikktimene på skolen, er dette en elektromagnet. Retningen på strømmen veksler flere tusen ganger i sekundet. På enkelte søkere oppgis «operating frequency». Det er antallet ganger strømmen skifter retning i sekundet, og måleenheten er kilohertz (khz). Rundt antenna skapes det et elektromagnetisk felt. Vi vet at det i et magnetfelt er en nordpol og en sydpol. Når strømmen skifter retning, skifter også polariteten i magnetfeltet. Vi kan tenke oss at når strømmen går i den ene retningen gjennom kobbertråden, er nord nedover i jorda. Når strømmen skifter retning, er nord plutselig oppover og ut av jorda. 14 METALLSØKING