TORGEIR BRYGE ØDEGÅRDEN NORSK INFRASTRUKTUR RENOVASJON VANN OG AVLØP ELEKTRISITET TRÅDLØS KOMMUNIKASJON

Transkript

1 NORSK INFRASTRUKTUR Dette er en hyllest til alt det usynlige som bærer landet. Det som er så vanlig at du ikke en gang ser det, så vanlig at det ikke egner seg på trykk. Det solide, det trygge, det vi ikke kødder med og setter på spill. Simen Sætre, « (Et portrett av Norge)», Morgenbladet

2

3 TORGEIR BRYGE ØDEGÅRDEN NORSK INFRASTRUKTUR RENOVASJON VANN OG AVLØP ELEKTRISITET TRÅDLØS KOMMUNIKASJON

4 MUSEUMSFORLAGET Trondheim 2019 ISBN Grafisk formgivning Type-it AS Omslagsdesign Type-it AS Omslagsillustrasjon Fra byggingen av kraftverket i Glomfjord i Nordland i Kilde: Statkraft Forlagsredaktør laila.andreassen@museumsforlaget.no Papir 130 g Hello fat mat Boka er satt med 11/14.8 pkt. Minion Pro Trykk og innbinding GPS group Museumsforlaget Kjøpmannsgata 23 NO-7013 Trondheim telefon [47] post@museumsforlaget.no Denne boka er beskyttet av lov om opphavsrett til åndsverk, og avtaler om kopiering inngått med Kopinor. Ta kontakt med forlaget om du ønsker å gjengi deler av boka, i medieuavhengig form. Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering

5 Innhold Forord... 7 Takk til Renovasjon Stoffenes kretsløp Produkters livsløp Heimdal varmesentral Forbrenningsovn Rensing av røykgass Energiøkonomisering NOAH Vann og avløp Stoffet vann Vannets kretsløp Drikkevannskilder Vikelvdalen vannbehandlingsanlegg (VIVA) Syrer og baser Desinfisering Vannforsyningsnettet Avløpsvann Ladehammeren renseanlegg Sandfang og fettfang Flokkulering og sedimentering Slambehandling

6 Elektrisk energi Elektrisk ladning og felt Leirfossene kraftverk Generatorer, spenning og elektromagnetisme Vekselspenning og vekselstrøm Statnett Elektrisk motstand og transformatorer Sentralnettet Regionalnett og fordelingsnett Elektrisitet i hjemmet Region- og landssentralen Trådløs kommunikasjon Norkring Elektromagnetiske bølger Antenner Kringkastingsnett Signalmottak Digitalisering Feilretting Telia Mobilnett Alt i én dings Sluttord Kilder Ordforklaringer Bilder

7 Forord Jeg blir ofte spurt om hva en ingeniør egentlig gjør. Leger kurerer sykdom, bønder dyrker mat. Hva driver ingeniører med? Det korte svaret er at vi ingeniører også dekker dine grunnleggende behov: rent vann i krana, strøm i stikkontakten og god dekning til mobiltelefonen. Selv om det ikke er ingeniører som dyrker maten du spiser, trengs det veier for å frakte maten hjem til deg, og disse veiene er det ingeniører som planlegger. Slik sett hjelper ingeniører også litt til med å skaffe deg mat. Transport, kommunikasjon, elektrisitet og vannforsyning er alle eksempler på det vi kaller samfunnets infrastruktur. Denne infrastruk- Stykkebakken på friluftsmuseet Maihaugen.

8 8 NORSK INFRASTRUKTUR turen er forutsetningen for nesten alt som skjer i landet vårt. Uten veier, kommunikasjonsteknologi, elektrisk energi eller innlagt vann ville Norge vært for et utviklingsland å regne. Stort sett fungerer den norske infrastrukturen så bra at vi knapt tenker over den. Men når veien er stengt, mobildekningen forsvinner eller strømmen går, blir vi fort sinte og frustrerte. Dette viser hvor betydningsfull infrastrukturen er. Å bygge, styre og vedlikeholde samfunnets infrastruktur er kanskje ingeniørenes aller viktigste oppgave. I denne boka skal vi bli bedre kjent med infrastrukturen knyttet til hjemmene våre, det vil si avfallshåndtering, vann og avløp, elektrisk energi og trådløs kommunikasjon. I tillegg skal du få møte noen av menneskene som sørger for at disse systemene virker som de skal. Siden det på mange måter er infrastrukturen som skiller det moderne Norge fra det bondesamfunnet vi var på begynnelsen av 1900-tallet, starter vi med å hoppe hundre år tilbake i tid, til et Norge som så ganske annerledes ut enn i dag. På bildet på forrige side ser du ser du husmannsplassen Stykkebakken fra Gudbrandsdalen. Her bodde en mann som het Asmund Bakken hele sitt liv. Plassen bestod av tre tømmerhus fra 1800-tallet: et bolighus med to rom, en låve og en utedo. På 1800-tallet vokste folketallet i Gudbrandsdalen fort. Dermed ble det mangel på dyrkbar jord. Mange måtte klare seg med et lite jordstykke som lå under en større gård. Et slikt jordstykke kaller vi en husmannsplass. I tillegg til alt strevet med egen jord hadde husmennene arbeidsplikt på storgården og måtte betale en årlig avgift til storbonden. Nå står Stykkebakken på museum. Interiøret er omtrent som det var da Asmund Bakken forlot plassen på 1980-tallet. Bolighuset har kjøkken, soverom og kjeller. På kjøkkenet finner vi peis, vedkomfyr og elektrisk komfyr side om side. På hylla over spisebordet står en gammel radio. Gjenstandene vitner om store teknologiske forandringer gjennom det 20. århundret. Før han fikk kjøleskap, lagret Asmund maten i den kalde potetkjelleren. Vann fra bekken måtte han hente selv. Det er nok ikke mange som ville tatt til takke med en husmannsplass i dag. Én ting er å leve på liten plass. Noe ganske annet er å leve uten infrastruktur. Bortsett fra en smal grusvei hadde Stykkebakken

9 Forord 9 liten glede av samfunnets utbygginger. Her lå ingen rør som fraktet rent vann til krana eller den skitne kloakken vekk. Søppelbilen kom ikke for å hente avfallet. Til og med strøm klarte Asmund Bakken seg lenge uten. Det gikk heller ikke an å ringe ham hjemme, og da det ble vanlig med mobiltelefon, var Asmunds tid for lengst forbi. Folk romantiserer gjerne det enkle livet på bygda, særlig når de drar på hytta. Men de færreste tilbringer lang nok tid hjemmefra til å virkelig savne det som skiller det gamle samfunnet fra det nye. Det enkle livet på bygda var som regel ikke så enkelt, men ganske hardt, i hvert fall i Stykkebakken. Uten strøm, vann og telefon eller noen til å hente søpla, ville heller ikke livet i en moderne enebolig vært så mye å skryte av. Det er i det hele tatt mange bekymringer vi slipper så lenge denne infrastrukturen fungerer som den skal. I stedet for den daglige kampen for tilværelsen kan vi bruke tiden vår på helt En husmannsfamilie fotografert i 1920-årene. Boligen (til venstre) er bygget sammen med låven (til høyre).

10 10 NORSK INFRASTRUKTUR andre ting. Samtidig går vi glipp av mye spennende teknologi dersom vi aldri spør oss selv hvordan disse systemene virker. Hva skjer for eksempel med avfallet etter at søppelbilen har hentet det? Ser vi noen gang vannet vi skyller ned i do igjen? Hvor kommer energien i strømmen fra? Og hvordan er det overhodet mulig å kommunisere trådløst? Bli med og se hva som egentlig finnes i andre enden av alle rørene og ledningene. Enkelte ord og begreper i boka er markert med uthevet skrift. Disse ordene finner du igjen i ordlista bakerst i boka, sammen med en forklaring av begrepene.

11 Takk til Erik Winsnes, Bjørn Tore Valvåg, Bjørn Linge, Christoffer-André Eidem, Eivind Løvdal Knutsen, Christian Strøm, Kristina Homlong Schults og Hemdan Bezabih for å ha gitt norsk infrastruktur et ansikt gjennom jobbene dere hadde på intervjutidspunktet. Takk også til Det faglitterære fond og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering for støtte til prosjektet.

12 Arbeid på søppelfylling i Oslo i 1953.

13 Renovasjon Når vi skal fortelle om norsk infrastruktur, er det fristende å begynne med slutten. Etter at vi har levd livet vårt som forbrukere, ligger søpla igjen. Historien om norsk rikdom og velstand er også historien om økende avfallsmengder. I 2016 kastet hver innbygger i Norge 433 kilogram husholdningsavfall, til sammen 2,3 millioner tonn. Dette utgjorde omtrent en firedel av den totale avfallsmengden i landet. Søppel fra industri, bygg, anlegg og næringsliv må vi også ta hånd om. Dette oppryddingsarbeidet kaller vi renovasjon. Asmund Bakken fra Stykkebakken kastet ikke fra seg på langt nær så mye. Antakelig hadde han ikke så mange personlige eiendeler i det hele tatt. Noen klær og sko. Kanskje ei salmebok. Stykkebakken var sparsommelig innredet, og redskapene var laget for å vare. Strevet etter mat var for stort til å la masse rester bli liggende igjen på tallerkenen. I dag bugner butikkene av varer fra hele verden, som vi kan kjøpe for en billig penge. Selv dyre gjenstander som mobiltelefoner har en forventet levetid på bare noen få år. Ofte er det enklere å kjøpe nytt enn å reparere det vi allerede har. Både varene og innpakningen kan være laget av materialer som er vanskelige for naturen å bryte ned. Mange produkter inneholder dessuten stoffer som har vist seg å være skadelige for levende organismer, selv i små mengder. Avfall som inneholder slike miljøgifter, kaller vi farlig avfall. Vi får stadig mer kunnskap om ulike stoffers virkning på miljøet, og derfor blir flere produkter regnet som farlig avfall nå enn tidligere. 11 millioner tonn avfall forsvinner ikke av seg selv. Men hvor havner egentlig søpla etter at renholdsverket har tømt avfallsdunken der du bor? For å forstå dette må vi kunne litt om stoffene på jorda. Derfor starter vi med å se på stoffenes kretsløp, før vi så besøker avfallets siste stopp.