Først vil vi takke for et flott utkast på en kommunedelplan for kultur. Språket er forståelig og klart, samt at strukturen er god og lett å følge.

Transkript

1 HØRINGSINSPILL FRA SARPBSORG KULTURRÅD TIL SARPSBORG KOMMUNES KOMMPUNEDELPLAN FOR KULTUR : SAMMEN SKAPER VI SARPSBORGS KULTURLIV: FRIST 8. AUGUST 2019 Først vil vi takke for et flott utkast på en kommunedelplan for kultur. Språket er forståelig og klart, samt at strukturen er god og lett å følge. Vi har en generell kommentar på høringsfristen: Kulturrådet synes det er en stor ulempe for arbeidet med planen å legge høringsutkastet ut i sommerferien, og sender et ønske om at slike frister blir litt mer publikumsvennlige, da vi regner med at gode og seriøse innspill ønskes. Men dette fordrer litt bedre tid og ikke minst en fornuftig plassering på kalenderen for at det skal være gjennomførbart. Når det gjelder innspill på de ulike avsnittene, har vi organisert innspillene våre kronologisk ut fra planen, og vi har brukt overskrifter med sidetall der vi har ting vi ønsker å si noe om. På grunn av press på tid og ferie, har vi valgt å gi innspill der vi opplever mangler. Vi ønsker derfor å påpeke at mye av planen er fin og dekkende. Vi presenterer noen generelle tanker om planen. Som sagt, vi opplever språket som fint, men vi ønsker å påpeke nødvendigheten av mer presist ordvalg, som vi tenker og håper kan nå bedre frem. Noen begreper kan fremstå litt diffuse og vi ønsker spor av mer forpliktelse i utsagnene. Vi ønsker at det blir sett på begreper som «jobbe for», «vurdere» osv. slik at det foreligger et mer ansvar i ordlyden og at det kan forventes endringer. De tre delene som planen består av kan også virke litt fragmenterte, og man bør reflektere over at- og hvordan de ulike delene henger sammen. De profesjonelle inngår for eksempel ofte inn i de frivillige. Vi legger merke til at kommunen sikter mot å bli mer produserende. Dette kommer i konflikt med at de skal forvalte tilskuddsordninger og offentlige tildelinger, samtidig som at kommunen selv produserer og mottar i konkurranse og på lik linje som andre aktører. Tidsfrister på ordninger er dessuten veldig lite vennlig for organisasjoner og frivillige da planlegging i den grad kommunen nå krever er komplisert og vanskelig for aktører å alltid visualisere. I denne kampen om midlene vil da de frivillige automatisk komme dårlig ut av det sammenliknet med kommunen. Det er viktig at helhetstanken kommer inn i utviklingen av planen. Barn og unge må få mulighet til å prøve seg på og å få utforske flere arenaer. Dette krever et godt samarbeid og gode og gjennomtenkte løsninger. I dag er det satset på tilbud for unge, men dette bør tilpasses slik at det kan få videreføres inn i voksenlivet. Dette må omtales i planen og legge strategier for videre, og er et område vi savner fokus på i planen slik den fremstår på nåværende tidspunkt. Sarpsborg kulturliv takker for at vi har blitt tatt inn som en del av planleggingen, og at vi har blitt bedt om å komme med innspill og debatt. Men vi må si oss litt skuffet over at kommunen i så stor grad har konsentrert seg om sin egen prosess og sine egne interesser. Vi etterlyser et sterkere mål om å tenke kulturell helhet og trekke frivilligheten sterkere inn i det kulturelle mangfoldet, og ikke legge all satsning på kommunens egne områder. Sarpsborg kulturråd hadde ønsket å se et større avtrykk i planen enn vi har blitt tildelt så langt.

2 Visjon for Sarpsborg (s. 3): I siste linje står det: «( ) en forutsetning at det samarbeides på tvers av i egen organisasjon, på tvers av aktører, institusjoner og demografiske og geografiske skillelinjer.» Her ønskes det at det i tillegg føres opp : «samarbeid på tvers av politiske partier» slik at man får fundamentert en god visjon om et godt samarbeid gjennom alle aktører som jobber for kulturlivet i byen vår. Utfordringer og muligheter i Sarpsborg (s. 5): Det står: «Kommunenes samlede netto driftsutgifter per innbygger til kultur i 2018 var kroner.» Vi stusser litt over flertallsbegrepet, og regner med at dere mener Sarpsborg kommune. Samtidig lurer også Sarpsborg kulturråd på hvordan denne summen per innbygger har endret seg de siste årene, med tanke på tilflytting, befolkningsvekst og endrede behov for kultur. Kulturlivet, slik det fremstår i planen er litt konservativt, særlig når det kommer til økonomisk investering. Kultur er dynamisk og endrer seg i takt med utviklingen i samfunnet for øvrig. Vi etterlyser at dette også gjenspeiler seg i satsningen. Vi berømmer planen for å innrømme svakheter her, men vi etterlyser noen mer hårete mål og en plan som tar innover seg flere innbyggere som skal kjempe om den samme gamle potten. Det er dessuten lite forpliktende å ikke være mer spesifikt i hvor mye som skal legges ned av ressurser. Vi etterlyser tall. Å investere i kultur er helsefrembringende, og her må man forsøke satse mer ressurser. I dette avsnittet nevnes også målet om å være Norges mest attraktive by i Dette er et mål som gjentas i planen. Kulturrådet synes dette er et fint mål, men vi synes det er på tide å satse innover i kommunen og ikke nødvendigvis være så opptatte av fokuset utad og nasjonalt. Vi ønsker et fokus i planen der det uttales at man ønsker å jobbe for gode kulturelle forhold for innbyggerne våre. En god satsning innad i stedet for et voldsomt fokus utad, vil automatisk bære de frukter som ønskes i nasjonale målinger. Kulturskolen (s 9): I dette avsnittet står det at det innenfor dagens rammer ikke er mulig å styrke kulturskolen. Sarpsborg Kulturråd har ved flere anledninger oppfordret til å utvide tilbudet til også å gjelde voksne. Dette er en gruppe som kan komme inn med flere midler, og igjen generere midler som vil tjene de unge. Vi håper at dette forslaget kan tas til ny vurdering. Står man fast i økonomien, må man tenke kreativt og nytt. Å innlemme voksne inn i kulturskolen vil være bra økonomisk, og positivt i dette å lage kulturskolen en arena for alle generasjoner, en visjon Kulturrådet også har, at kulturdelplanen gjenspeiler i MYE større grad et kulturlivet er for alle. Et annet perspektiv på kulturskolen er at det kun satses på sentrum. Hva med lokalmiljøene i distriktet? Et forslag her er å få kulturskolen mer integrert i skoledriften, slik at tilbudet nås flere og at det kan bli en enklere logistikk. Da får man engasjert ende flere innbyggere i kulturlivet.

3 Det vises flere ganger til landsgjennomsnitt uten at man sier hva det snittet er. Det blir derfor vanskelig å forholde seg til de tallene som oppgis. Tallene for landsgjennomsnittene bør skrives inn hvis det som er skrevet, skal ha noen mening. I nest siste avsnitt på side 9 står det om «Verdensrommet». Det er viktig med kultur fra andre land, men vi må ikke glemme vår egen kultur. Hvis vi ikke kjenner vår kultur, har vi vanskeligere for å forstå andre lands kulturer. Interkulturell kompetanse er et begrep som kanskje bør få plass i planen, også med tanke p at dette sentralt i de nye læreplanenesom kommer, og satsningen på de yngre generasjoner. Interkulturell kompetanse innebærer mange faktorer, derav å kjenne godt sin egen kultur, for så å ta en aktiv del i andres kulturer. Frivilligheten (s12): Det skrives om samhandling mellom kommunen og det frivillige kulturlivet på side 12. Det er positivt at man ønsker å involvere Idretts-, musikk- og kulturrådet sterkere, men da må man også lytte til hva som blir uttalt fra styrene i rådene. Det er dessverre ikke alltid det man opplever. Kulturrådet stiller seg veldig undrende til at Den norske Kirke ikke er nevnt i kulturdelplanen. Kirken som kulturaktør bidrar med mange aktiviteter innenfor kulturlivet, er en stor aktør innen frivilligheten og bør få en plass i kulturplanen. For å underbygge argumentasjonen, peker kulturrådet blant annet på kirkens fremtredende rolle under Olavsdagene med pilegrimsturer osv. Det er helt unaturlig at kirken ikke har en plass i planen. Når man legger så stor vekt på betydningen av frivilligheten i kommunen, er det viktig at det blir nevnt fra administrasjonen og politikerne når det snakkes om kultur. Firepartssamarbeid for kultur og næring (s. 17): Her har vi et innspill til figur 1: Vi ønsker at kulturlivet skal stå i midten. Det blir for oss helt feil å ha kommunen i midten i en kulturdelplan. For å få et aktivt kulturliv og kreative gründere, er det viktig at lokale kunstnere i kommunen brukes. 3.avsnitt på side 17: Hvis man virkelig mener at man skal bygge på kommunens kulturhistoriske fundament, er det svært viktig å oppgradere Olavsdagene, ikke redusere bevilgningene til arrangementene der. Vi mener også det er viktig å trekke inn Pilegrimsvandringer og Pilegrimsfellesskapet Santa Maria. Arenautvikling og kulturell infrastruktur (s 18): Det listes opp med kulepunkter hva som skal prioriteres frem mot 2030: Her er vi overrasket over at store deler av kulturlivet rett og slett er utelatt. Dette er mangelfullt og veldig magert. Man bør se alle fasiliteter i en sammenheng slik at lokaler til øving og fremføring er et tilbud til alle. Det ligger mye potensiale i å utvikle det som allerede er.

4 Det er kritikkverdig at mye av arealplanleggingen omfatter kommunens egne aktiviteter. Da blir fokuset og ressurser peilet inn mot det kommunen selv bedriver av aktivitet. Vi etterlyser et bredere perspektiv der alle aktører blir sidestilt og ressurser fordeles mer rettferdig. Hva som går inn under «sentrum» er meget marginalt i forhold til hva som faktisk befinner seg i sentrum. Kirken, Glenghuset og diverse forsamlingslokaler er viktige bestanddeler som er utelatt. Sarpsborg scene (s. 18): Styret i Kulturrådet ble invitert til å være med i en ressursgruppe til Sarpsborg Scene. I den anledning ble det skrevet at vi skulle være en sparringspartner i forbindelse med utformingen av fremtiden til Sarpsborg Scene. Videre står det at man er opptatt av ressursnivået, hvor mange årsverk som må til for å drive Sarpsborg scene, skal det være et AS eller et KF. Det er videre skrevet at det er vanskelig å ta stilling til dersom det ikke samtidig blir definert hvilket aktivitetsnivå man ønsker for kulturhuset. Her kommer referansegruppa inn, og det er tema vi veldig gjerne vil ha innspill til allerede i første møte. Gruppa skal se på driften til Sarpsborg scene på et overordnet nivå, som utarbeidelse av profil, strategiarbeid og forholdet til byens øvrige kulturliv. I referansegruppa har det vært 1 møte, Der kom det klart frem av representantene fra Kulturrådet at man ikke ønsket at det skulle drives med egne produksjoner. Så leser vi i den fremlagte Kulturplanen på side 18, at det er nettopp det man foreslår å gjøre. I tillegg vil det medføre at man må kutte på andre områder innenfor kultur, bl.a. litteraturuka og Olavsdagene. Vi leser at Olavsdagene (s. 23) er Sarpsborgs kulturelle fyrtårn og bidrar til å skape møteplasser og legger til rette for å drive kunstnerisk og annen næring. Det fremheves også gjennom strategi for Olavsdagene hvor viktig det er å gjøre den unike Sarpsborg-historien relevant for nåtiden og fremtiden, og at man skal jobbe for å befeste Sarpsborg som Olavs by. Parkene i byen (s. 19): Her har kulturrådet kommet med innspill flere ganger om Glengshølen. Hvorfor står ikke den i kulturdelplanen? Glengshølen er parken som store deler av Østre bydel sokner til. I tillegg er det stort press på plassen for skolene i området, både på dagtid og på kveldstid med tanke på avslutninger osv. Her er det stor aktivitet og det har vært flott utvikling av området. Men på grunn av stort press ønsker vi at denne parken også kommer inn i planen. Det bør ses på en utredning for å kunne svare på presset på for eksempel samlingsplasser. Skulle det opprettes en kommunal side der man kan «booke» (gratis selvfølgelig) grillplassen? Skulle det opprettes flere grillplasser? Glengshølen har et stort potensiale for å kunne utvikles videre kulturelt og er en flott arene for å satse interkulturelt og gi rom for mer kulturell aktivitet og en kulturell læringsarena. Når det skal satses på kunst i byrommet ønsker vi at Glengshølen også tas med i denne planleggingen. Sarpsborg kulturråd ønsker å kommentere på at store deler av distriktet er utelatt av planen. Sarpsborg er mer enn bare bykjernen, og man må tenke bredde også her. Vi savner tiltak for for eksempel Varteig og Skjeberg. Hva skal satses på der? Vi ønsker et fokus på de gode aktiviteten i lokalmiljøet.

5 Samarbeid i en brytningstid (s. 23): Rådet undrer seg litt over pompøs ordlyd: «Vi er på vei inn en ny tid.» Hva menes med slike uttrykk? Det at samfunnet utvikler seg er helt naturlig og innebærer ikke at vi er på vei inn i en ny tid. Vi foreslår at dette tas vekk. Det er ikke noe nytt ved det som beskrives etter «ny tid». Planen gjelder fram til 2030, og om vi skal være åpne for hva en ny tid kan bringe så bør det gis rom i planen for å kunne agere i forhold til muligheter og utfordringer vi slett ikke kjenner til i Mye kan endre seg i samfunnet, og vi har erfart gjennom de siste 100 årene at endringer kan komme veldig fort. Kommunen bør derfor ikke låse seg helt fast i tankegods som meget godt kan være foreldet før planperioden er slutt. Planen bør av den grunn inneholde et avsnitt som sier noe om hva kommunen kan gjøre dersom helt nye og viktige behov dukker opp. Med vennlig hilsen Astrid Elisabeth Kure Leder Sarpsborg Kulturråd