Møteinnkalling. Grane kommune. Side 1 av 23. Nærings- og naturforvaltningskomite Møtested: Møterom 2. etg. Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Side 1 av 23 Grane kommune Møteinnkalling Utvalg: Nærings- og naturforvaltningskomite Møtested: Møterom 2. etg. Dato: Tidspunkt: 09:00 Forfall meldes til Servicetorget tlf Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Med henvisning til forvaltningsloven 8, 3. ledd, vil en be om at beskjed om mulig inhabilitet blir meddelt Servicetorget. Forvaltningsloven 8, 3. ledd: Medlem skal i god tid si fra om forhold som gjør eller kan gjøre han ugild (inhabil). Før spørsmålet avgjøres, bør varamann eller annen stedfortreder innkalles til å møte og delta ved avgjørelsen dersom det kan gjøres uten vesentlig tidsspille eller kostnad. Saksliste Sak nr. Sakstittel 047/11 Referatsaker 048/11 Delegasjonssaker 049/11 Søknad om fradeling av tomt til sagbruksdrift i Fiplingdal 050/11 Veterinærordningen og bruk av stimuleringsmidler fra Staten. 051/11 Evaluering av veterinærordningen i kommunene Grane og Hattfjelldal, mulig omorganisering. Trofors, den 15. november 2011 Åse Granmo Utvalgsleder Inger Lise Fløtnes Konsulent

2 Side 2 av 23 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato DATO- 11/337 11/4161 Inger Lise Fløtnes Saksnummer Utvalg Møtedato 047/11 Nærings- og naturforvaltningskomite Referatsaker Refererte skriv og meldinger: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 11/3805 S Kommunale avgifter fram til juli 2009, Majavatn, Øye. 2 11/3937 U Fylkesmannen i Nordland Varsel om brudd på konsesjonsvilkår

3 Rådmannens innstilling: Referater/meldinger tas til orientering. Side 3 av 23

4 Side 4 av 23

5 Side 5 av 23 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato DATO- 11/336 11/4160 Inger Lise Fløtnes Saksnummer Utvalg Møtedato 048/11 Nærings- og naturforvaltningskomite Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret pkt. Delegasjonssaker Utrykte saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 S Delegasjonssaker DNÆR. 120/11: Søknad matrikkulering eksisterende hytte punktfeste - Statskog til Reinert Olsen og Anita Sørgård - Svenningvatnet Vedtak: Vurdering med hensyn til Plan- og bygningslov/matrikkelloven Det godkjennes matrikulering av punktfeste i henhold til plan- og bygningsloven 20-1 m og Matrikkellovens Kap 3 og 7 DNÆR. 132/11: Søknad om matrikulering - punktfeste eksisterende naust - Statskog SF til Arvid Jørgensen - GBNR 63/1 - Majavatn Vedtak: Vurdering med hensyn til Plan- og bygningslov/matrikkelloven Det godkjennes matrikkulering av punktfeste i henhold til plan- og bygningsloven 20-1m og Matrikkellovens Kap 3 og 7 DNÆR. 141/11: Søknad om matrikulering punkfeste - eksisterende naust. Statskog til Lyder Veum. Majavatn GBNR 63/1 Vedtak: Vurdering med hensyn til Plan- og bygningslov/matrikkelloven Det godkjennes matrikulering av punktfeste i henhold til plan- og bygningsloven 20-1 m og Matrikkellovens Kap 3 og 7

6 Side 6 av 23 DNÆR. 146/11: Søknad om etableringstilskudd fra kommunalt næringsfond Vedtak: 1. Bekkevold Tre og Betong org.nr v/thomas Bekkevold innvilges et etableringstilskudd på 30 % av godkjente kostnader begrenset til kr ,- til investering i arbeidsbil, stilas og tilhenger. Tilskuddet belastes kommunalt næringsfond Tilsagnet forutsetter at tiltaket blir gjennomført iht. søknaden. 3. Blir virksomheten nedlagt, eller utstyret helt eller delvis blir solgt innen 5 år, kan hele eller deler av tilskuddet kreves tilbakebetalt. 4. Tilsagnet har en varighet på 12 mnd. fra tilsagnsdato. 5. Tilskuddet utbetales når investeringen er dokumentert gjennomført, bekreftet av revisor, regnskapskontor eller bank. DNÆR. 147/11: Kommunale avgifter fram til juli 2009, Majavatn, Øye. Vedtak: Det gis fritak for kommunale avgifter fra 2. kvartal Dette med bakgrunn i at det ikke kunne drives næringsvirksomhet i bygget denne sesongen pga vegvesenets planer om innløsning og riving av bygget. DNÆR. 149/11: Fellingstilltalelse på en svartspett i hyttefeltet i Holmvassdal Vedtak: Søknad fra Gunnar Eriksen om fellingstillatelse på en svartspett i hytteområdet i Holmvassdal innvilges. Fellingstillatelsen gjelder fra 26. oktober til 20. november Tillatelsen gjelder på følgende vilkår: 1. Dispensasjonen gjelder bare dersom jeger er registrert i jegerregisteret. Det er imidlertid ikke nødvendig å løse jegeravgift for å delta i en skadefelling. 2. Til felling av hakkespett er det tillatt å benytte salonggevær og hagle. 3. Felling skal skje i eller i umiddelbar nærhet av hytteområdet. Dette for å forsøke å ta ut det skadegjørende individ. 4. Felling av svartspett skal straks meldes til Grane kommune på tlf Felt svartspett er viltfondets eiendom og skal umiddelbart fryses ned og oversendes Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim. DNÆR. 150/11: Dispensasjon til Frode Lian for bruk av snøscooter til hytteservice ved Tomasvatn Vedtak: Søknad fra Frode Lian om dispensasjon for leiekjøring i hytteområdet ved Tomasvatn og Majavatn, og fra Tomasvatn til Jengelen i Grane kommune innvilges, i henhold til Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 5 punkt a. Dispensasjonen gjelder for perioden Det settes følgende vilkår: Det skal ved kontroll kunne dokumenteres at bruken av snøscooter gjelder oppdrag i forbindelse med hytteservice. Rapporteringsskjema for ervervskjøring skal leveres kommunen innen 15. mai 2012.

7 Side 7 av 23 All kjøring på barmark, og i tidsrommet kl kl (nattforbud) er forbudt. Kjøringen må skje etter vanlige regler for hensynsfull ferdsel. Det må vises særlig aktsomhet dersom det er elg eller rein i området. Ved kontroll skal denne kjøretillatelsen, tillatelse fra grunneier, førerkort og vognkort framvises. Overtredelse av vilkårene kan føre til inndragning av denne kjøretillatelsen, og eventuelt politianmeldelse. Grane kommune forbeholder seg rett til å forandre vilkårene for denne tillatelsen, og evt. inndra tillatelsen dersom dette av særlige grunner skulle bli nødvendig. DNÆR. 151/11: Dispensasjon til Thomas Olufsen for bruk av snøscooter til hytteservice i Svenningdal Vedtak: Søknad fra Thomas Olufsen om dispensasjon for leiekjøring i hytteområdet i Svenningdal, ved Tomasvatn og Majavatn, og fra Tomasvatn til Jengelen i Grane kommune innvilges, i henhold til Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 5 punkt a. Dispensasjonen gjelder for perioden Det settes følgende vilkår: Det skal ved kontroll kunne dokumenteres at bruken av snøscooter gjelder oppdrag i forbindelse med hytteservice. Rapporteringsskjema for ervervskjøring skal leveres kommunen innen 15. mai All kjøring på barmark, og i tidsrommet kl kl (nattforbud) er forbudt. Kjøringen må skje etter vanlige regler for hensynsfull ferdsel. Det må vises særlig aktsomhet dersom det er elg eller rein i området. Ved kontroll skal denne kjøretillatelsen, tillatelse fra grunneier, førerkort og vognkort framvises. Overtredelse av vilkårene kan føre til inndragning av denne kjøretillatelsen, og eventuelt politianmeldelse. Grane kommune forbeholder seg rett til å forandre vilkårene for denne tillatelsen, og evt. inndra tillatelsen dersom dette av særlige grunner skulle bli nødvendig. DNÆR. 153/11: Dispensasjon til Roy Lande for bruk av snøscooter til vedhogst i jordbrudalen Vedtak: Søknad fra Roy Lande om dispensasjon for bruk av snøscooter i området øst for Jordbruelva i Jordbrudalen i forbindelse med vedhogst innvilges, i henhold til Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 5 punkt e. Dispensasjonen gjelder for perioden Det settes følgende vilkår: Kjøringen skal skje etter etablert trasè og med angitt formål. All kjøring på barmark, og i tidsrommet kl kl (nattforbud) er forbudt. Kjøringen må skje etter vanlige regler for hensynsfull ferdsel. Det må vises særlig aktsomhet dersom det er elg eller rein i området. Ved kontroll skal denne kjøretillatelsen, førerkort og vognkort framvises. Overtredelse av vilkårene kan føre til inndragning av denne kjøretillatelsen, og eventuelt

8 Side 8 av 23 politianmeldelse. Grane kommune forbeholder seg rett til å forandre vilkårene for denne tillatelsen, evt. inndra tillatelsen dersom dette av særlige grunner skulle bli nødvendig. DNÆR. 155/11: Dispensasjon til Trond Ormseth Wikan for bruk av snøscooter for frakt av bagasje og utstyr til hytte i Mellingsdalen Vedtak: Søknad fra Trond Ormseth Wikan om dispensasjon for bruk av snøscooter for å transportere bagasje og utstyr fra fylkesgrensen til hytte ved Tømmermyra i Mellingsdalen innvilges, i henhold til Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 5 punkt c. Dispensasjonen gjelder for perioden Det settes følgende vilkår: Kjøringen skal skje etter etablert trasè og med angitt formål. All kjøring på barmark, og i tidsrommet kl kl (nattforbud) er forbudt. Kjøringen må skje etter vanlige regler for hensynsfull ferdsel. Det må vises særlig aktsomhet dersom det er elg eller rein i området. Ved kontroll skal denne kjøretillatelsen, førerkort og vognkort framvises. Overtredelse av vilkårene kan føre til inndragning av denne kjøretillatelsen, og eventuelt politianmeldelse. Grane kommune forbeholder seg rett til å forandre vilkårene for denne tillatelsen, evt. inndra tillatelsen dersom dette av særlige grunner skulle bli nødvendig. DNÆR. 156/11: Rekvisisjon av oppmålingsforretning- Grane kommune til Berit Strømstad - GBNR 50/4 - Skogteig ovenfor Norgesvindu Vedtak: Vurdering med hensyn til Plan- og bygningslov/matrikkelloven Det godkjennes fradeling av eiendom i henhold til plan- og bygningsloven 20-1m og Matrikkellovens Kap 3 og 7

9 Rådmannens innstilling: Delegerte saker tas til etterretning. Side 9 av 23

10 Side 10 av 23

11 Side 11 av 23 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato GBNR-69/10 11/313 11/3991 Arne-Martin Husby Saksnummer Utvalg Møtedato 049/11 Nærings- og naturforvaltningskomite Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret pkt Søknad om fradeling av tomt til sagbruksdrift i Fiplingdal Utrykte saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Bjørn Ove Kroken Rekvisisjon av oppmålingsforretning Vedlegg: Kart Sammendrag: Bjørn Ove Kroken søker om fradeling av ca. 14 dekar myr og produktiv skogsmark med lav bonitet på eiendommen Sørmo gnr. 69 bnr. 10 i Fiplingdal. Arealet skal festes / selges til Grane Hytteservice AS, som skal benytte tomta til sagbruksdrift. Bjørn Ove Kroken er eier av driftsenheten Kroken gnr. 69 bnr. 4 og Sørmo gnr. 69 bnr. 10. Arealressursene består av 34 dekar jordbruksareal, dekar produktiv skog og 953 dekar annet areal og totalt dekar. Bjørn Ove Kroken er bosatt på gården Kroken, og gårdsdriften består av skogsdrift og utleie av jordbruksarealet. Det omsøkte tomtearealets beliggenhet er på sørsiden av Fv. 274 mellom Leiren og Fiplingdalselva med adkomst fra fylkesveien. Iht. informasjon fra søker har Statens Vegvesen gitt samtykke til etablering av ny avkjørsel til tomta. Iht. gjeldende kommuneplans arealdel er det omsøkte arealet innenfor LNF-område med tillatt spredt boligbygging. Dette betyr at det ikke er anledning til etablering av næringsvirksomhet i dette området uten at det gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Kommuneplanen er under revisjon, og i forslag til ny kommuneplan vil det bli lagt til rette for etablering av næringsvirksomhet i dette området, og det vil derfor ikke være nødvendig med dispensasjonssøknad fra kommuneplanens arealdel såfremt at dette forslaget blir vedtatt. Vurdering: Iht. jordlovens 12 kan eiendom som brukes eller kan brukes til jordbruk eller skogbruk ikke deles uten samtykke. Forbudet mot deling gjelder også forpaktning, tomtefeste og liknende leie

12 Side 12 av 23 eller bruksrett til del av eiendom når retten er stiftet for mer enn 10 år, eller ikke kan sies opp av eieren. Det kan gis samtykke til deling dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller delingen er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastningen eiendommen kan gi. Ved avgjørelsen skal det bl.a. tas hensyn til godkjente planer for arealbruken og hensynet til kulturlandskapet. Det sentrale er hensynet til eiendommen på lengre sikt. Det en skal ta vare på er de inntektsmuligheter som eiendommen har. Dette vil gjelde: 1. Arealer som kan brukes til landbruksproduksjon 2. Arealer som kan komme til nytte i forbindelse med virksomhet som naturlig grenser til landbruket, for eksempel turisme eller annen tilleggsnæring. Ved vurderingen av om delingssamtykke skal gis, skal det også tas hensyn til jordlovens formålsbestemmelse. Jordloven har til formål å legge forholdene til rette slik at arealressursene blir brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig og variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. Uproduktive arealer bør benyttes til tomtearealer fremfor produktive arealer som benyttes til skogproduksjon eller annen landbruksdrift. I dette tilfellet søkes det om fradeling av et tomteareal på ca. 14 dekar som ønskes benyttet til sagbrukstomt. Arealet består av myr og produktiv skogsmark på lav bonitet, og anses ikke å være egnet til dyrkbar mark. Det kan gis samtykke til deling dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det. I dette tilfellet vil det være et samfunnsmessig nyttig tiltak at det blir etablert et sagbruk i Fiplingdal. Dette fordi sagbruket kan være med på å sikre helårs lokale arbeidsplasser, samt at bygdas innbyggere og hytteeiere mfl. kan få muligheten til å kjøpe trelast og andre produkter. Den omsøkte fradelingen vurderes derfor å være forsvarlig pga. samfunnsinteresser av stor vekt, jfr. jordlovens 12. Beslaget av tomteareal til annen bruk enn til skogproduksjon vil ikke medføre store negative konsekvenser for inntektsgrunnlaget og gårdsdriften, og den omsøkte fradelingen vurderes derfor også å være forsvarlig ut fra hensynet til den avkastningen eiendommen kan gi, jfr. jordlovens 12. Fradelingen vil ikke være til hinder for fremtidig landbruksmessig drift av eiendommen, og vil ikke føre til drifts- eller miljømessige ulemper av betydning for landbruket i området. Den omsøkte fradelingen kan innvilges.

13 Side 13 av 23 Rådmannens innstilling: Bjørn Ove Kroken gis samtykke til omsøkt fradeling av inntil 14 dekar myr og produktiv skogsmark til sagbrukstomt på eiendommen Sørmo gnr. 69 bnr 10 i Fiplingdal. Jfr. jordloven av

14 Side 14 av 23

15 Side 15 av 23 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato FE /362 11/3939 Tone Larsen Saksnummer Utvalg Møtedato 050/11 Nærings- og naturforvaltningskomite Veterinærordningen og bruk av stimuleringsmidler fra Staten. Trykte vedlegg: Skriv datert fra Landbruks- og matdepartementet og KS Den Norske veterinærforening datert 4. juli 2007 Møtereferat datert Møtereferat datert Møtereferat datert Samarbeidsavtale/Vetrinæravtalen datert Mail / skriv fra Knut Waaler Mulig opphør ekstratjenester, stikkord (Disse vedleggene er felles for begge sakene vedr veterinærene) Bakgrunn Kommuneadministrasjonen og distriktets veterinærer har diskutert bruken av de statlige stimuleringsmidlene som støtter opp under veterinærtilgjengeligheten hos oss.. Administrator for veterinærene, Knut Waaler (veterinær i Hattfjelldal), mener disse i sin helhet skal gå til godtgjørelse for de 2 faste veterinærene, samt innleie av ekstra mannskap til helgeavlastning og i særlige hektiske perioder, der veterinærene ser behovet.. Kommunene ønsker at midlene skal smer nyansert og at en del av de tildelte midler kan disponeres der kommunen, som arbeidsgiver, ser behovet. Stimuleringsmidler ble innført, jfr skriv fra Landbruks- og matdepartementet og Kommunenes sentralforbund, datert , for å sikre tilgang på veterinærtjenester på dagtid. I 2011 fikk kommunene Grane og Hattfjelldal tildelt kr hver. Kommunen betaler i tillegg ut ca kr selv for at veterinærene skal ha en fast inntekt. Vurdering: Kommunene søker hvert år stimuleringstilskudd. Kommunene på Indre Helgeland blir forfordelt mer enn andre kommuner i Nordland, fordi det er langt mellom gårdene og dyretallet er lite. Det betyr at veterinærene sitter mer i bil fra sted til sted enn andre steder i landet. Det mest effektive er at veterinærene jobber og tjener penger på sine oppdrag i stedet for å bruke tid på transport. Nettopp på grunn av dette, kan det være vanskelig å får ansatt veterinærer, nettopp fordi inntektsgrunnlaget er lite og mye tid går til bilkjøring. Det statlige veterinærtilskuddet skal i utgangspunktet være samme tilskudd som kommunen selv i mange år (ca kr ) har betalt ut. Men det statlige tilskuddet er så lite (ca kr ), at det ikke vil være tilstrekkelig sett opp mot å behold evt rekrutere kompetanse til veterinærstillingene. I tillegg er Kommunen bedt om å være kreative ved bruk av stimuleringsmidlene. Vi er bedt om å vurdere å tildele veterinærene ekstraoppgaver innen undervisning, næringsmiddelrelaterte oppgaver, kombinere stillingen med relevante oppgaver i næringslivet m.m. I rundskrivet fra

16 Side 16 av 23 Landbruks- og matdep og Kommunenes Sentralforbund, står det : Vi regner med at noen kommuner vil opprette kommunale stillinger der vedkomne i tillegg utfører oppgaver for kommunen (for eksempel innen næringsutvikling eller skoleverk). Andre ordninger som rimelige lokaler, tomter, jobbtilbud til andre medlemmer i husstanden og andre økonomiske virkemidler kan også være hensiktsmessig for å sikre tilfredsstillende tilgang til dyrehelsepersonell Under drøftinger med veterinærene er det kommet fram at å bruke midlene til annet enn vaktordningen, er uakseptabelt og urealistisk. De mener å ha medhold fra statlige myndigheter. I Grane og Hattfjelldal har de hittil valgt å bruke disse midlene til vaktavlastning og ekstrahjelp under lammingen på våren evt i andre hektiske perioder. Noe av midlene for 2009/10 og samtlige midler for 2011 er ikke utbetalt til veterinærene. Dette pga uenighet mellom kommunens administrasjon og veterinærene om bruken. Møtereferatet viser hvilke alternative fordelingsmuligheter av midlene som er vurdert; enten gi et lavere fastbeløp pr år og høyere vaktoppmøtebeløp, eller gi høyere fastbeløp og noe lavere beløp for reelt oppmøte. Begge løsninger gir sluttsum tilsvarende det vi får i stimuleringstilskudd. Veterinærene er enige om at de ønsker kr som fast beløp og kr 800 kr/hverdagsvakt, som er høyt fastbeløp og lavere oppmøtebeløp. I møtet 27. september 2011, konkluderte administrasjonene i de to kommunene med følgende: Gjenstående kr av midler fra 2010 utbetales slik: kr etter fordelingsnøkkel slik veterinærene ønsker jfr møtet Rest på kr brukes til andre tiltak, kurs Midler for 2011 utbetales slik veterinærene ønsker jfr møtereferat Dersom veterinærordningen skal fortsatt være en del av det kommunale arbeidsgiveransvaret, avsettes det fra og med 2012 en del stimuleringsmidler for å få til deltakelse i avdelingens arbeidsmiljø, fellesoppgaver og kommunal opplæring. Kommunene har gjennom sin avtale, underskrevet av ordfører 11/4-08, sakt at bruk av stimuleringsmidler skal godkjennes av begge kommunene. Tvist skal avgjøres av domstolene evt med avtale om at det løses i nemnd. Tilsvarende sak legges fram til vedtak i Hattfjelldal Kommune.

17 Side 17 av 23 Rådmannens innstilling: Grane kommune godkjenner følgende bruk av stimuleringsmidlene: Fordelig av stimuleringsmidlene gis hvert år etter en fordelingsnøkkel med er fast beløp og et vaktbeløp prosentvis fordeling av restmidler fra hverdagsvakt 26 (46 for de 2 faste veterinærene). Kr av rest stimuleringsmidler fra 2010 brukes til kurs for veterinærene i 2012 eller seinere. Fra og med 2012 skal det, under forutsetning av at ordningen videreføres med kommunalt arbeidsgiveransvar, avsettes nødvendige stimuleringsmidler til vikarinnleie for at veterinærene skal kunne delta i avdelingens fellesmøter og opplæring. Dette tas av restpotten, hvor den prosentvise fordelingen går tilsvarende ned.

18 Side 18 av 23

19 Side 19 av 23 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato FE /362 11/3752 Tone Larsen Saksnummer Utvalg Møtedato Kommunestyret 051/11 Nærings- og naturforvaltningskomite Evaluering av veterinærordningen i kommunene Grane og Hattfjelldal, mulig omorganisering. Sammendrag: Ansvaret for husdyrhelse/veterinærtjeneste ble overført fra staten til kommunene den Veterinærene i Grane og Hattfjelldal er kommunalt ansatte, de mottar fast godtgjørelse (ca kr ), vi søker hvert år ekstra midler/stimuleringsmidler fra staten til vaktavlastning og evt andre oppgaver, Staten dekker fortsatt vaktkjøring. Veterinærene har i liten grad klart å møte opp der det har vært ønskelig med deltakelse i sammen med avdelingen og kommunens øvrige organisasjon. Veterinærforeningen selv (DNV) uttaler pr tlf at veterinærstillingene er så ulike andre stillinger i kommunen, at det kan ikke påregnes at de samme reglene skal gjelde for dem. Som arbeidsgiver er det vanskelig å se at denne stillingen skiller seg vesentlig ut fra andre stillinger. Vi må ta et arbeidsintensivt løft for å få faste rutiner mellom veterinærordningen og arbeidsgiver. Dette gjelder internkontroll, ivaretakelse av HMS, rapportering, fleksisystem, deltakelse på fellesmøter og bistand til f.eks drikkevannsgodkjenning eller annet som har med hygiene å gjøre. Hittil har dette ikke lyktes, bl.a pga vaktkjøring, DNVs uttalelse (se ovenfor) og at det fra veterinærenes side ikke har vært interesse for å protokollere oppdrag/avvik m.m. Administrasjonen i kommunen mener det er en hensiktsmessig løsning, etter erfaring med disse 4 årene, at veterinærene går ut av det kommunale arbeidsgiveransvaret og blir selvstendig næringsdrivende med kommunalt driftstilskudd. Slik er det flere steder i landet. Bakgrunn Før innføringen av veterinær-reformen 2009, fikk kommunene skriv fra Landbruks- og matdepartementet og Kommunenes sentralforbund Der stod det at kommunene får - Ansvar for tilgangen på veterinærtjenesten - Frihet til å velge hvordan de vil dekke veterinærbehovet Partene var da klar over at ikke alle veterinærdistrikt hadde et næringsgrunnlag som var tilstrekkelig for å skaffe veterinærene tilstrekkelig inntekt. Det ble derfor opprettet en ordning med stimuleringstilskudd. Den norske veterinærforening hadde allerede 4. juli 2007 beskrevet deres skeptiske syn på kommunal overtakelse. De oppfordret alle landets kommuner til å vurdere situasjonen og kartlegge de økonomiske konsekvensene. De mener at det å fjerne den offentlige ansvaret for

20 tjenesten, svekker nasjonal beredskap mot smittsomme sykdommer og svekkelse av mattryggheten. Det er nå 4 år siden kommunene fikk statlig veterinæransvar overført til seg. Grane kommune og Hattfjelldal har hver sin veterinær (Silje Sigerstad i Grane, Knut Waaler i Hattfjelldal) og disse samarbeider. De har døgnvakt etter oppsatt turnus. For at det ikke skal bli for stor belastning med hyppige helgevakter, er det leid inn andre veterinærer (veterinærer som kommer fra området, og som er ansatt i veterinærfaglige stillinger i andre bedrifter). Arbeidsgiver- og budsjettansvar Arbeidsgiveransvaret og budsjettansvaret er lagt til Teknisk- og næringsavd i Grane og til Rådmannen i Hattfjelldal. (I Grane er dette ikke nevnt i Delegasjonsreglementet.) Det fulgte med kr i administrasjonstilskudd da kommunen overtok ansvaret, dette går til administrering av turnusordningen og skaffe evt vikarer ved sykdom. Veterinæren i Hattfjelldal har administratoroppgaven for begge kommunene når det gjelder vaktoppsett/turnus. Kommunens egne oppgaver vedr veterinærordningen er ikke godtgjort. Veterinærene er ansatt i kommunen, med en godtgjørelse pr år på ca kr Dette er midler som historisk sett kommunen supplerte veterinærens lønn med for å få og beholde veterinær i området da dyretallet jevnt over år gikk nedover og inntektsgrunnlaget for en selvstendig veterinærtjeneste ble svekket. Det er sakt at Grane kommune ga dette beløpet til veterinærordningen i påvente av at Staten skulle komme med stimuleringsmidler. Vaktbudsjett Vaktkjøring (kjøreregninger) dekkes av staten fortsatt. Stimuleringsmidler Kommunene søker hvert år stimuleringstilskudd. Kommunene på Indre Helgeland blir forfordelt mer enn andre kommuner i Nordland, fordi det er langt mellom gårdene og dyretallet er lite. Det kan være vanskelig å får ansatt veterinærer, nettopp fordi inntektsgrunnlaget er lite og mye tid går til bilkjøring. Pr i dag har vi både stimuleringsmidler og kommunalt tilskudd. Stimuleringstilskuddet er bare 1/3 av det kommunale tilskuddet og vil ikke kunne erstatte kommunens bidrag. Det fremmes egen sak vedr bruken av disse midlene. Side 20 av 23 Vurdering: Det brukes relativt stor tidsressurs i kommunen på veterinærordningen. Det er ønskelig at veterinærene er inkludert i kommunens øvrige arbeidsmiljø. Men det har vært vanskelig å få veterinærene inkludert, de har ikke klart å møte på fellesarrangement/møter (medarbeiderskap, avdelingsmøter, introduksjonskurs som kommunalt ansatt, budsjettmøter). Det er en ulempe for felles forståelse av kommunens utfordringer, felles informasjon om diverse regelverk, styringsmulighetene og samholdet. Teknisk- og næringsavdelingen har rutinemessig HMS oppe som tema i sine avdelingsmøter, et tema som veterinærene også må bli informert om. Men vi har ikke klart å etablere en arena for samhandling, fordi veterinærene er på vaktkjøring eller har friperiode. Økonomiske forhold og dette med manglende inkludering i arbeidsmiljøet og arbeidsgivers styringsmuligheter, har gjort at kommunene Grane og Hattfjelldal jevnlig har vurdert ordningen og mulige løsninger.

21 Side 21 av 23 Vi har sett på hvordan kommunene rundt oss organiserer veterinærtjenesten: Alstadhaug 4 veterinærer Selvstendig næringsdrivende Leirfjord 1 veterinær Selvstendig næringsdrivende Vefsn 4 veterinærer Selvstendig næringsdrivende Hemnes 1 veterinær Kommunalt ansatt Rana 5 veterinærer Selvstendig næringsdrivende Vi ser 2 alternative løsninger for fremtidig organisering av og bruk av midler til veterinærene; 1. Kommunalt ansatte på lik linje med andre ansatte Veterinærene beholder sin kontrakt som kommunalt ansatte, deler av stimuleringsmidlene benyttes til vikar og kurs, slik at de kan delta på kommunens og den respektive avdelings møter og bistå ved behov i andre oppgaver. Administrator må besørge at internkontrolldokumentasjon og ivaretakelse av veterinærenes Helse, miljø og sikkerhet overleveres arbeidsgiver. Avviksrapportering leveres administrator med kopi til arbeidsgiver. Dersom veterinærene skal inngå i fleksitidsordningen, må det føres fleksilister lik det kommunen øvrig bruker. Veterinæroppdrag skal meldes inn til årsrapporten. 2. Selvstendig næringsdrivende med driftstilskudd Veterinærene går ut av det kommunale arbeidsgiver-arbeidstakerforholdet. De får driftstilskudd fra kommunene, slik det er gjort både før og etter kommunene overtok arbeidsgiveransvaret i Den største gevinsten her vil bli at kommunens administrative ressurser ikke lenger følger opp veterinærordningen utover utbetaling av driftstilskuddet. Dette bør drøftes om det skal ligge vilkår/forutsetning om at veterinærene har godkjent HMS oppfølging og internkontroll. Slik det praktiseres når vi leier inn tjenester på anbud. For veterinærene kan en slik løsning bety at de må ha egne forsikrings- og pensjonsordninger. Kommunen har ikke vurdert konsekvenser for det som Den Norske Veterinærforening ytrer bekymring for; beredskap mot smittsomme sykdommer og evt svekkelse av mattryggheten.

22 Side 22 av 23 Rådmannens innstilling: Med bakgrunn i de erfaringer vi har fra kommunalt arbeidsgiveransvar for veterinærordningen fra 2008 til i dag, får administrasjonen mandat til å endre inngåtte avtaler med veterinærene, slik at kommunens arbeidsgiveransvar ovenfor veterinærene opphører fra Det må i 2011 søkes om økt tilskudd for å kunne finansiere ordningen med mindre bruk av kommunens egne midler, slik at staten dekker de reelle kostnadene.

23 Side 1 av 23 Side 1 av23