Rettskilder til fots. Avslutning 18. januar Anders Løvlie, førsteamanuensis Institutt for offentlig rett

Transkript

1 Rettskilder til fots Avslutning 18. januar 2019 Anders Løvlie, førsteamanuensis Institutt for offentlig rett

2 Opplegget: I: Generelt om rettskildelære II: Erfaringer gjort denne uken om det å studere III: Litt om oppgaveløsing IV: Forslag til oppgaveløsning

3 I: Generelt om rettskildelære

4 Læringsmål: «Anvende juridisk metode til å analysere, drøfte og ta standpunkt til rettslige problemstillinger på en kritisk, selvstendig og etisk måte»

5 Definer rettskilde: «Et grunnlag vi bygger på når vi tar standpunkt til rettsspørsmål» Vi har undersøkt: Lover og lovtekst Lovforarbeid Høyesterettsdommer Litteratur (lærebøker) Verdivurderinger (reelle hensyn)

6 Lov og lovtekst Relevans, jf. Grunnloven 2, 49, 76 flg. Utgangspunkt og stor betydning på lovregulerte områder Forholdet til individuelle normer (avtale/kontrakt) Loven trumfer eller viker Forbrukerkjøpsloven er tvingende (preseptorisk) i favør av kjøper, jf. 3 første ledd: «Det kan ikke avtales eller gjøres gjeldende vilkår som er ugunstigere for forbrukeren enn det som følger av loven her.» Sameieloven er fravikelig (deklaratorisk), jf. 1 annet ledd «Føresegnene gjeld så langt ikkje anna fylgjer av avtale eller serlege rettshøve.»

7 Oppbygging av lover Innledes gjerne med Formål Virkeområdet Definisjoner Se for eksempel sameieloven 1 første ledd: «Lova her gjeld der to eller fleire eig noko saman på ein slik måte at retten deira er rekna i partar etter delings- eller høvetal.» Men ikke alltid, se skadeerstatningsloven 1-1 (barns ansvar) «Barn og ungdom under 18 år plikter å erstatte skade som de volder forsettlig eller uaktsomt, for så vidt det finnes rimelig under hensyn til alder, utvikling, utvist adferd, økonomisk evne og forholdene ellers.»

8 Kompleksitet Ofte må bestemmelser i loven leses i sammenheng Eksempel forbrukerkjøpsloven om krav ved mangler, jf. 26, jf. 15 flg. og 14 om erstatning ved mangler, jf. 33, jf. kap. 11

9 Lovtolkning Fastsettelse av lovens mening/innhold fastsettes ut fra vanlig språkbruk Lov er et styringsverktøy som skal kommunisere med borgerene Utgangspunkt: Ta loven på ordet Regulering av særlige områder: Mulig stammespråk Tidvis nokså teknisk språk Behov for klare rettslige avgrensninger Bruk av legaldefinisjoner, se for eksempel om «forbruker» i fkjøpsl. 1 tredje ledd: «Med forbruker menes en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.» Tolkning av ord Eksempel: «opplysninger» i fkjøpsl. 16 første ledd bokstav c) Eksempel: «det økonomiske tapet» i fkjøpsl. 52

10 Lovforarbeider Hvorfor? Lovforarbeid gir rettledning til og grunnlag for lovtolkingen Kan forklare oss hva man ønsket å regulere med de enkelte bestemmelsene Avgjørende å kjenne til hvordan lover blir til Komiteutredninger (NOU) men ikke alltid Stortingsproposisjon Komiteeinnstilling Merknader fra stortingsdebatten

11 Avgjørende å kjenne til strukturen i forarbeidene, feks. NOU Lovutkast, mandat og sammendrag Alminnelige motiver redegjørelse for gjeldende rett og utvalgets vurderinger Spesielle merknader tekniske redegjørelser for lovens nærmere innhold Økonomiske og administrative konsekvenser Et eksempel på klargjøring: Ot.prp. nr. 44 ( ) Forbrukerkjøpslova s. 173: «Dersom det på den ene siden er tatt et generelt som den er -forbehold, men selgeren på den annen side har bekreftet at tingen kan brukes til et bestemt formål, må det konkrete utsagnet gå foran det generelle» (til 17)

12 Domstolenes avgjørelser Grunnloven 88 Høyesteretts rolle: Rettsavklaring og rettsutvikling Stor betydning på ulovfestede rettsområder Grunnlag for rettsreglene Eksempel: Hovedreglene om skyldansvar i erstatningsretten (utenfor kontrakt) Stor betydning på lovregulerte rettsområder Lovtolkning klargjør hvordan loven skal loven forstås Eksempel: Rt s Leiebil, om forståelsen av «økonomiske tap» i skadeserstatningsloven 4-1

13 Avgjørende å kjenne strukturen i en dom Problemstilling Eksempel: «Saken gjelder en forbrukerkjøpers krav om retting av en mangel ved en videospiller.» Prosessuell historikk og litt faktum Anførsler fra ankende part Anførsler fra ankemotparten Dommerens (førstvoterendes) vota Eventuelle andre vota Votering fra øvrige dommere Domsslutning

14 Hva bygger vi på i en dom? Rettsoppfatningen hos den dommeren som får flertall Vedkommende har tømt rettskildebildet Hva avgjør om en dom har argumentskraft for senere saker? Det er formulert en rettssetning som treffer din sak uttalt ratio decidendi Man kan slutte seg frem til en rettssetning som treffer din sak konstruert ratio decidendi Man ser at saksforholdet sakens faktum har likhetstrekk med din sak Hold begrunnelsen opp mot det som ble anført av partene Prejudikat En avgjørelse som inneholder en rettsoppfatning som blir lagt eller kan legges til grunn i andre lignende tilfeller Obiter dictum Ikke betydning for resultatet, feks. uttalelser om bevisregelen i Videospiller-dommen Pga. behov for rettsavklaring eller rettsutvikling

15 Rettskildebildet Merk: Rettsregelen beror på det samlede rettskildebildet Gir ikke mening å snakke om generell vekt Samspillet mellom rettskildene Eksempel: Ot.prp. nr. 44 ( ) s. 165 viser til Rt s. 774 Videospiller 15 annet ledd om normalforventning: lovfesting av regelen Høyesterett bygde på i Videospillerdommen 18 annet ledd om legalpresumsjon: lovfesting av regelen Høyesterett la til grunn ikke fantes i Videospiller-dommen Om tolkningen av ny lovtekst: «I tråd med det Høyesterett uttaler i Rt s. 774 på s , vil departementet fremheve at også svikt som er påregnelig, vil kunne være selgerens risiko.»

16 Rettslig teori Lærebøker, artikler, monografier m.m Samling av rettskilder Pedagogisk systematisering av rettskilder Slutninger fra rettskilder Uttalte rettssetninger Primært et hjelpemiddel til å finne fram i og forstå det som framgår av øvrige rettskilder, lov, forarbeider mv. Men brukes og vises til som argument i rettslig argumentasjon, óg i øvrige rettskilder, se for eksempel i Videospillerdommen Ideal Rettskilder til fots: Gå selv til de sentrale rettskildene

17 Vurderinger Hva er rimelig eller fornuftig? Har betydning Innenfor rammene av de formelt forankrede rettskildene På områder der de formelt forankrede rettskildene gir lite veiledning I harmoni med øvrige verdier rettssystemet uttrykker Metodisk Bruk vurderinger for å teste om det resultatet du har kommet frem til virker rimelig

18 II: Erfaringer om det å studere

19 Individuelt arbeid Materialet er ofte tungt tilgjengelig bør dveles ved Kollokvier Diskusjoner fører ofte til Ulike perspektiver Flere poeng Mer velbegrunnede standpunkter At man skjerper seg Gøy Kurs og forelesning Vær kritisk Fordøy i ettertid gjerne i kollokvie

20 Om bruk av lærebøker Merk: Lærebøkene omhandlet det vi selv allerede hadde funnet ut Lærebokforfatterne bygger på rettskilder og presenterer disse i konsentrert form for å begrunne rettsregler Dere skal bygge på rettskilder når dere fastslår rettsregler Studer særlig lov(-tekst) og (høyesteretts-)dommer Bruk lærebøkene som hjelpemiddel Husk læringsmålet: «Anvende juridisk metode til å analysere, drøfte og ta standpunkt til rettslige problemstillinger på en kritisk, selvstendig og etisk måte»

21 Les og fordøy: «Rettens kilder og anvendelse», i Knophs oversikt over Norges rett s Tenk gjennom det vi har jobbet med i Rettskilder til fots for å se om synspunktene i Knoph stemmer med dine egne refleksjoner

22 III Litt om oppgaveløsing

23 Les oppgaveteksten grundig Vår oppgave: «Drøft og ta standpunkt til kven som du synest det er rimeleg må bere dei ulike kostnadene.» Ikke svar på mer, ikke svar på mindre Presiser hvordan du forstår oppgaven ved tvetydighet

24 Oppgaven: Rydd opp i sakens faktum Saksforholdet setter rammen for drøftelsen Aldri spekuler i faktum Systematiser fremstillingen etter Parter Krav Anførsler/grunnlag (rettslig grunnlag) Drøftelser Konklusjon Vær bevisst hvilket disposisjonskriterium du benytter Kronologi Kravstype Merk: Det kan være flere krav og flere grunnlag. Ta hvert krav og hvert grunnlag for seg gjør ferdig diskusjonen før du går videre

25 Drøftelse Alle argumenter Strategi: Tenk at du er advokat for den ene siden, så for den andre siden, så dommer Finn alle relevante faktiske opplysninger Er du i tvil, så si det ( men systematiser og ordne først)

26 IV Forslag til oppgaveløsning

27 Tvister 1. Hallvard og Tina Gabriel 2. Hallvard og Tina Gutten 3. Tina Hallvard

28 Hallvard og Tina vs. Gabriel Bør man si noe nærmere om partsforholdet? Eierforholdet mellom Hallvard og Tina Stiftelse av sameie avtalerett Sameigelova 2 første ledd: «Når det ikkje er grunnlag for anna, skal sameigarane reknast for å ha like stor part kvar» Konklusjon: Hallvard og Tina er sameiere 50/50 Gabriel og Gabriels Golf Garage? Personlig ansvar Juridisk subjekt Oppgaven inviterer ikke til drøftelse av dette

29 Krav mot Gabriel Reparer bilen betal for kretskortet (2.500,-) Betal Falkenregningen (1.200,-) Betal flybillettene (6.000,-) Hva slags krav? Retting Erstatning Hva slags kontrakt? Kjøp Forbrukerkjøpsloven nr , jf. 1 første, andre og tredje ledd: «Loven gjelder forbrukerkjøp, hvis ikke noe annet er fastsatt i lov. Med forbrukerkjøp menes salg av ting til en forbruker når selgeren eller selgerens representant opptrer i næringsvirksomhet. Med forbruker menes en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.»

30 Vilkårene for erstatning/retting 26 «Dersom det foreligger en mangel, kan forbrukeren» Reglene om mangler Tidspunktet for vurderingen: 18, jf. 14 Levering, pluss 6 måneder (legalpresumsjon med adgang til motbevis/særlig bevisbyrderegel) Merk: Bestemmelsen regulerer plasseringen av feilen i rom og tid Hvordan finne ut hva som utgjør en mangel? 15, 16 og 17 Les innledningen til hver paragraf nøye og hold loven opp mot saksforholdet Merk: Loven etterspør avtalen og situasjonen

31 Utgangspunkt Avtalen, 16, jf. 15 Skriftlig og muntlig, jf. Kong Christian Den Femtis Norske Lov, Ta stilling til om utsagnet også er en del av «avtalen», eller opplysninger utenfor avtalen Uansett utfall: Drøft videre Særlig forbrukervern, jf. 17 om ting solgt «som den er» 17 a) «dårligere stand med rimelighet hadde grunn til å forvente forbeholdet, kjøpesummens størrelse, forholdene ellers,» 17 b), jf. 16 første ledd b eller c 16 første ledd c «ikke svarer til opplysninger som selgeren i sin markedsføring eller ellers har gitt om tingen og dens bruk, ha innvirket»

32 Er det en mangel? Gitt at det er avtalt «solgt som den er» Begrensinger i 17 a nr. 1) «dårligere stand med rimelighet hadde grunn til å forvente forbeholdet, kjøpesummens størrelse, forholdene ellers,...» Merk: Objektiv standard, jf. forarbeidene og rettspraksis Typetilfelle: 1998 s. 774 videospiller En latent feil som viser seg å svikte: 5 år for ny generisk elektronikk av en viss type (videospiller): «lang teknisk levetid, som ikke var utsatt for vanlig slitasje og som heller ikke forutsetter vanlig vedlikehold» Momenter: Brukt bil 11 år, lav pris, kjørt km, undersøkt, prøvekjørt, kretskort (elektronikk) Selvig og Lilleholt, Kjøpsrett til studiebruk s. 247 «En ny bil har forventet levetid på ti-femten år, men det gjelder ikke alle komponenter og forutsetter dessuten periodisk vedlikehold og utskifting av deler» Burde Hallvard og Tina tydeliggjort formålet ved å få en garanti inn i avtalen? Konklusjon: Ikke mangel

33 Er det en mangel? Gitt avtalt solgt «som det er» Begrensinger i 17 b, jf. 16 c 2) «ikke svarer til opplysninger som selgeren i sin markedsføring eller ellers har gitt om tingen og dens bruk, [med mindre ikke] innvirket» Presisering i proposisjonen om 17 s. 173: «Dersom det på den ene siden er tatt et generelt som den er -forbehold, men selgeren på den annen side har bekreftet at tingen kan brukes til et bestemt formål, må det konkrete utsagnet gå foran det generelle» Selvig/Lilleholt, Kjøpsrett s. 263 om opplysningenes karakter: «noenlunde konkretiserte uttalelser» «klart sier noe om hvilken kvalitet kjøperen kan vente seg» «Fram og tilbake uten problem» - utsagnet må tolkes og gis mening. Konkretisert uttalelse eller generelt bruktbilprat? Kjente ikke det nærmere formålet Visste ikke når turen skulle finne sted Ikke korrigert. Ikke godtgjort manglende innvirkning Merk 16 tredje ledd: «Forbrukeren kan ikke gjøre gjeldende som en mangel noe han eller hun kjente eller måtte kjenne til ved kjøpet.» Burde dette vært presisert i avtalen? Selvig/Lilleholt s. 263: «I tvilstilfeller kan det avgjørende bli om selgerens uttalelse om tingen er blitt bekreftet i kontraktens beskrivelse...» Konklusjon: Grensespørsmål. Mangel

34 Gitt mangel Merk: Må uansett drøftes subsidiært Krav på dekning av kretskortet? Retting 29 objektivt krav: «Forbrukeren kan velge mellom å kreve at selgeren sørger for retting av mangelen eller leverer tilsvarende ting (omlevering). Dette gjelder ikke hvis gjennomføring av kravet er umulig eller volder selgeren urimelige kostnader.» Retting 30 kostander: «Avhjelp skal skje uten kostnad og uten vesentlig ulempe for forbrukeren innen rimelig tid og uten risiko for at forbrukeren ikke får dekket sine utlegg av selgeren.» Betydningen av at Hallvard har alt betalt? Ingen. Uansett tatt forbehold Konklusjon: Gabriel må erstatte kostnaden ved kretskortet

35 Gitt mangel Krav på dekning av Falken-regningen? Annen type kostnad enn selve rettingskostnaden 30: «Avhjelp skal skje uten kostnad og uten vesentlig ulempe for forbrukeren innen rimelig tid og uten risiko for at forbrukeren ikke får dekket sine utlegg av selgeren.» Må nok tolkes slik at den også omfatter denne typen kostnad Av forarbeidene følger det at loven skal tas på ordet Se i sammenheng med 33 om erstatning: «Forbrukeren kan kreve erstatning for tap han eller hun lider som følge av at tingen har en mangel.» Konklusjon: Gabriel må betale Falken-regningen

36 Gitt mangel Krav på dekning av flybilletter? Erstatningsansvar: 33: «Forbrukeren kan kreve erstatning for tap han eller hun lider som følge av at tingen har en mangel.[ ] Erstatningen utmåles etter reglene i kapittel 11.» Utmåling 52: «det økonomiske tapet» «påført ved kontraktsbruddet» Hva er «økonomisk tap»? Rt s Leiebil Selvig/Lilleholt, Kjøpsrett s. 149 også «kostnader for å unngå ergrelser, bryderi og ulemper av ikke-økonomisk art» kan tenkes dekket

37 Gitt mangel 52 første ledd første punktum «Økonomisk tap» Nettotap. Trekke fra sparte bensinkostnader, bompenger,overnatting Teori: Usikkerhet = ikke tap Konklusjon: Ikke tap, eventuelt lite 52 første ledd annet punktum: «med rimelighet kunne ha forutsett som en mulig følge av kontraktsbruddet» Konklusjon: Faller vel utenfor det man kunne forutsett 54 første ledd om tapsbegrensningsplikt «skal ved rimelige tiltak begrense sitt tap» Billige flybilletter Konklusjon: Ok

38 Tina og Hallvard vs. gutten Krav: Erstatning for skade på bil. Grunnvilkår for erstatning ulovfestet Skadeerstatningsloven 1-1: «Barn og ungdom under 18 år plikter å erstatte skade som de volder forsettlig eller uaktsomt, for så vidt det finnes rimelig under hensyn til alder, utvikling, utvist adferd, økonomisk evne og forholdene ellers.» «Rimelig»? Alder Bør han selge mopeden? Ikke reduksjon pga. medvirkning fra Hallvard, jf. 5 1 Dersom eventuelle foreldre: Skadeerstatningsloven 1-2 nr. 2: «Uansett egen skyld svarer foreldre for skade voldt forsettlig eller uaktsomt av deres barn under 18 år som de bor sammen med og har omsorgen for, med inntil kroner for hver enkelt skadevolding» Men: IKKE spekulere i faktum

39 Tina vs. Hallvard Krav 1: Hallvard skal betale og få bilen Følger det av avtale eller sameieloven? Nei. Ikke rettsgrunnlag Konklusjon: Hallvard må ikke kjøpe bilen Kan Tina kreve noe mindre? Dekning av skaden på bilen? Dersom ikke gutten betaler eller betaler delvis Ulovfestet ansvar ved uaktsomhet I strid med det en alminnelig fornuftig person ville gjort i en tilsvarende situasjon Sameieloven 8 første ledd: «skal fara fint med sameigetingen» Å la nøkkelen stå i bilen på et tun langt unna folk Merk: Skadeserstatningsloven 5-3: «Flere som plikter å betale erstatning for samme skade, svarer en for alle og alle for en» Konklusjon: Grensespørsmål. Hallvard må erstatte tapet hennes Reparere bilen Eller dekke tapet hennes dersom de selger bilen

40 Tina vs. Hallvard Krav 2: Hallvard skal betale for hennes flybillett (3.000,-) Helt grunnløst krav Konklusjon: Hallvard skal ikke betale hennes flybillett

41 Til slutt: Om eksamen: «[P]raktikumsoppgaver til eksamen i jus1111 og jus1211 utformes uten angivelse av konkrete rettsspørsmål som et supplement til oppgaveteksten. Faglig eksamensleder skal sørge for at praktikumsoppgaver som gis til eksamen er utformet på en slik måte at studentene kan ta stilling til parter, krav, rettsgrunnlag og rettsspørsmål uten at konkrete spørsmål er angitt i oppgaven.» Vedtak PMR Råd: Les lærebøkene med rettskildeinnfallsvinkel Les rettskildene Still presise problemstillinger da er det lettere å drøfte

42 Lykke til!