MØTEINNKALLING. Saksliste

Transkript

1 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2016/53-7 ENI001 Dato: MØTEINNKALLING Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Møtetid: Tirsdag 2.februar 2016 kl 13:15 15:00 Møtested: Rådsrommet, U7.220 Saksliste Saksnr Arkivref. U.off. Tittel/beskrivelse. Orienteringssak Videre arbeid med - de to nasjonale prosjekter: kliniske prosedyrer (godkjent liste) og nasjonal delprøve (rapport). Saker: SPU /97-4 Ny organisering av legeutdanningens ledelse og administrasjon SPU /95-3 Anbefaling av emnebeskrivelse for MED-3503 Praksis i sykehus SPU /95-4 Anbefaling av delemnebeskrivelse for 5.1 Praksis i kirurgi SPU /95-5 Anbefaling av delemnebeskrivelse for 5.3 Praksis i gynekologi og obstetrikk SPU Eventuelt Torsten Risør Leder av SPU / Studieplansjef Eilif J Nilssen Prosjektkoordinator Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / [email protected] / uit.no

2 Arbeidsgruppen for nasjonal delprøve i medisin Nasjonal delprøve i medisinstudiet Rapport til Nasjonalt utdanningsmøte i medisin 2015

3 Tittel: Nasjonal delprøve i medisinstudiet: Rapport til Nasjonalt utdanningsmøte i medisin. Forfattere: Jan Frich, Hanne-Guro Aabelvik, Tobias S. Slørdahl, Marte Laugen, Anders Bærheim, Eirik Dalheim, Kristin Walter, Elin Holm, Henrik Schirmer, Stine Andersen og Eivind Valestrand. Bergen/Oslo/Tromsø/Trondheim,

4 Innhold 1. Bakgrunn, mandat og gruppens arbeid Oppsummering av arbeidsgruppens forslag og anbefalinger Læringsutbytte og læringsutbyttebeskrivelser Studentperspektivet på en nasjonal prøve i medisinstudiet Nasjonale prøver i et internasjonalt perspektiv Testing av klinisk resonnement ved en skriftlig prøve Godkjenning, standardsetting og tilbakemelding til studentene Utvikling, kvalitetssikring og vedlikehold av oppgaver Bencharking og kvalitetsutvikling ved det enkelte studiested Administrativ organisering Budsjett, ressursbehov og fremdriftsplan

5 1. Bakgrunn, mandat og gruppens arbeid Det nasjonale utdanningsmøtet i medisin vedtok 10. oktober 2014 å starte arbeidet med en pilot på en nasjonal delprøve i medisin. Forslag til mandat ble forelagt nasjonalt utdanningsmøte 11. mars Godkjent mandat var klart 7. april, sammen med en oppnevnt arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen ble bedt om å levere et løsningsforslag til det Nasjonale utdanningsmøte i medisin i høstsemesteret Arbeidsgruppen har bestått av Jan Frich (UiO), Hanne-Guro Aabelvik (UiO), Tobias S. Slørdahl (NTNU), Marte Laugen (NTNU), Anders Bærheim (UiB), Eirik Dalheim (UiB), Kristin Walter (UiB), Elin Holm (UiT), Henrik Schirmer (UiT), Stine Andersen (studentrepresentant UiT) og Eivind Valestrand (studentrepresentant, UiB). Studentene representerer både læresteder som har innført gradert karakterskala A-F og læresteder som bruker karakterskalaen bestått/ikke bestått. Arbeidsgruppen har vært ledet av Jan Frich og har hatt sitt sekretariat ved UiO. Mandatet har vært «å utarbeide en skriftlig digital delprøve i klinisk resonnement som bygger på læringsmål som er gjenfinnbare i studieplanen på alle fire læresteder til og med 11. semester. Delprøven gis til 6. års studenter som er inne i sitt 12. semester, tidlig i vårsemesteret. Prøven skal ha et omfang på 2-4 timer og vurderes med godkjent/ikke godkjent». Videre heter det at: «De 4 læresteder må definere piloten av den nasjonale delprøven som et arbeidskrav i det aktuelle 6. års emne. Arbeidskravet er gjennomført pilot nasjonal delprøve. Gruppen kan foreslå løsning for hvordan man får testet vårkullet ved UiO og UiB.» Det er på det rene at delprøven i pilotfasen skal ha status som «obligatorisk arbeidskrav» og ikke skal være en erstatning for regulære eksamener ved de enkelte studiesteder. Arbeidsgruppen mener mandatet har lagt tydelige rammer for arbeidet, og at det legger opp til benchmarking og samordning/standardisering som målsettinger for en nasjonal delprøve. Videre mener vi at resultater fra en slik nasjonal prøve vil kunne brukes av det enkelte studiested for å vurdere egne eksamener og standardsetting. Resultatene fra prøven må tilrettelegges slik at studiestedene kan få tilbakmeldinger og muligheter for å sammenlikne resultater på tvers av studiestedene. Fakultetenes arbeid med å heve kvaliteten og utvikle egen studieplan og undervisning må forankres lokalt gjennom programråd, andre etablerte organer og i dialog med studentene. De vitenskapelige representantene samt studentrepresentantene har undersøkt lærestedenes læringsmål og foreslår at et arbeid med en pilot tar utgangspunkt i klinisk resonnement knyttet opp mot tre fagområder (kardiologi/thoraxkirurgi, gastroenterologi/gastrokirurgi, nefrologi/urologi). De administrative representantene har sett på hvordan en nasjonal delprøve kan gjennomføres, særlig med tanke på at den skal kunne gis digitalt. De har også sett på hvordan den kan knyttes opp mot de aktuelle kursene som et obligatorisk arbeidskrav. Gruppens arbeid har bestått av samlinger 11. juni og 14. oktober samt telefonmøter underveis. Eksterne interessenter som NOKUT, NSO og Legeforeningen har vært involvert, sistnevnte blant annet gjennom dialog med Nmf. Jan Frich, Leder av arbeidsgruppen 4

6 2. Oppsummering av arbeidsgruppens forslag og anbefalinger Om videre arbeid med nasjonal prøve: Arbeidsgruppen er enig om at det er mulig å jobbe frem en prøve på bakgrunn av de eksiterende læringsmålene til tross for at de er ulike i detaljeringsnivå. Utviklingen av konkrete oppgavesett basert på læringsmålene er et større arbeid som krever mer tid enn arbeidsgruppen har til rådighet (med leveranse til ). Vi anbefaler at arbeidsgruppen fortsetter som et prosjekt som viderefører arbeid med en pilot Vi anbefaler at det videre arbeidet med prøve tar utgangspunkt i et begrenset antall fagområder: kardiologi og thoraxkirurgi, gastroenterologi og gastrokirurgi, samt nefrologi og urologi. Oppgavene bør ha en allmennmedisinsk vinkling. Arbeidsgruppen foreslår en videre fremdriftsplan for et pilotprosjekt, hvor det tas sikte på å gjennomføre to piloter, en minre pilot høst 2016 og en pilot ved alle studiesteder vår Om prøveformatet: Vi anbefaler at nasjonal delprøve i medisin består av én enkelt oppgavetype og da fortrinnsvis ett-beste-svar-flervalgsoppgaver av A-type. Vi anbefaler at hovedvekten av spørsmålene er enkeltstående men at man tar sikte på å prøve ut inntil 25 % sekvensielle oppgaver i prøven (maksimalt 3 spørsmål i sekvens). Vi anbefaler at man etter hvert som man tilegner seg erfaring med prøveformatet vurderer å utvide nasjonal delprøve med maksimalt ett spørsmålsformat Man bør tilstrebe å lage en delprøve med så høy reliabilitet og validitet som mulig. Dette kan oppnås ved å utnytte maks testtid innenfor mandatet, altså 4 timer og ved å benytte et prøveformat som tillater så mange oppgaver som mulig på 4 timer o I en pilot anbefaler vi å starte med 120 spørsmål (2 minutter per oppgave) og at antallet kan vurderes økt på sikt Delprøvens reliabilitet (interne konsistens) bør ligge >0.90 Registrering av prøvedata må være slik at man lett kan beregne psykometri etter prøveadministrasjon Om godkjenning, standardsetting og tilbakemelding I pilotfasen legger vi til grunn at nasjonal prøve vil være et obligatorisk arbeidskrav og at godkjenningskravet vil være «gjennomført prøve». På sikt bør det etableres et minimumskrav for tilfredsstillende resultat Det gis ikke graderte karakterer på den nasjonale prøven, men det bør gis en automatisert skriftlig tilbakemelding til alle studenter. Det skal brukes en internasjonalt anerkjent og validert metode for standardsetting på den nasjonale delprøven Alle oppgaver inneholder en fasit med forklaring for senere læring Alle delprøver med fasit er offentlig tilgjengelig Vi anbefaler at det kjøpes inn, evt. utvikles, et studentbrukergrensesnitt til en nasjonale flervalgsoppgavedatabasen som kan brukes til læring. Om utvikling, kvalitetssikring og vedlikehold av eksamensspørsmål: Vi anbefaler at det opprettes nasjonale fagkomiteer bestående av representanter fra hvert av de 4 fakultetene som har ansvar for å lage et rammeverk (blueprint) for 5

7 spørsmål i det enkelte fag. Fagkomiteene må samarbeide med faglig prosjektleder om dette. Vi anbefaler at disse komiteene lager og kvalitetssikrer spørsmål i sine fag. Vi anbefaler at det utføres ekstern og anonym fagfellevurdering av alle eksamensspørsmål. En slik gruppe bør bestå av nyutdannede sykehusleger, en spesialist og allmennleger. Vi anbefaler at det utføres oppgaveanalyse etter hver eksamen og at spørsmål som ikke har fungert, fjernes eller revideres. Det må etableres en sensurkomite som vurderer sensureringen og gjør analyse av oppgavene og kvalitetssikrer tilbakemelding til studentene. Studenter som har tatt prøven bør gis anledning til å komme med sine tilbakemeldinger på enkeltspørsmål, i tillegg til at eksamen som helhet evalueres- Vi anbefaler at alle eksamensspørsmål oppbevares i en nasjonal databank for spørsmål til nasjonal delprøve. Det må utarbeides en kravspesifikasjon som legger grunnlaget for å sjekke ut om det finnes en løsning på markedet Vi anbefaler at det opprettes en stilling som vedlikeholder og oppdateringer eksamensdatabasen. Om benchmarking og kvalitetsutvikling Resultater fra prøven må tilrettelegges slik at studiestedene kan få tilbakmeldinger og muligheter for å sammenlikne resultater på tvers av studiestedene. Om administrativ organisering Vi anbefaler at det prosjektet støttes av en nasjonal administrativ koordinator for delprøven i 50 % stilling. Hvert lærested må sette av ressurser som jobber opp mot den nasjonale koordinatoren Det må utvikles en løsning for prøven i et format som kan eksporteres til de verktøyene som benyttes ved de ulike universitetene. 6

8 3. Læringsutbytte og læringsutbyttebeskrivelser Arbeidsgruppen har hatt i oppgave å finne læringsmål lærestedene har felles innen klinisk resonnement. Vi har samlet inn læringsutbyttebeskrivelser og læringsmål fra alle studiestedene og disse er blitt vurdert og diskutert. Vi har gjort oss følgende observasjoner og vurderinger: På et overordnet nivå er det god overenstemmelse i utbyttebeskrivelser og mål nasjonalt, men samtidig har de ulike studiestedene ulik grad av detaljnivå i sine beskrivelser. Læringsmålene for 11. og 12. semester ved studiet i Oslo har et omfang på 6-7 sider. De deler som spesifikt kan sies å omhandle klinisk resonnement er relativt generelt formulert: «Forstå kompleksiteten i vanlige sykdomsbilder og lære seg en systematisk fremgangsmåte i klinisk arbeid. Kunne foreslå og begrunne ulike typer terapeutisk intervensjon, spesielt medikamentell og kirurgisk, og opplegg for kontroll og pasientinformasjon under og etter behandling» Vi finner tilsvarende formuleringer i beskrivelsene av forventet læringsutbytte for 6. året ved Universitetet i Tromsø: «Foreslå supplerende undersøkelser som kan bidra til å stille sikrere diagnose; Tolke og vurdere resultater av vanlige klinisk-kjemiske, farmakologiske, hematologiske, mikrobiologiske og immunologiske undersøkelser, ut fra oppgitte referanseverdier; Tolke og vurdere billeddiagnostiske undersøkelser (rtg, CT, MR) utfra oppgitte vanlige og/eller viktige avvik fra det normale; Redegjøre for og diskutere prinsippene for behandling av vanlig forekommende sykdommer; Gjøre rede for og diskutere medikamentvalg og andre behandlingsformer; Gjøre rede for og diskutere prinsipper for palliativ behandling ved langt-kommende sykdom, inkludert alternativ og komplementær medisin». Her er eksempler på formuleringer fra Universitetet i Bergen: «kunne ta opp ein god anamnese og utføre ei klinisk allmennmedisinsk undersøking innan ulike fagområder; «kunne avklare tidlige, ikkje-differensierte stadium av sjukdom og ta avgjørsler om enkle tilstander som kan ferdigbehandlas i allmennpraksis; kunne ta stilling til kva for pasientar som skal visast til spesialisthelsetenesta og med kva hastegrad.» Utbyttebeskrivelser og mål er gjennomgående formulert ved utgangen av 6. året (12. semester), og det må etableres en mekanisme for å avklare med lokale miljøer hva som er undervist frem til første del av 12. semester. Flere studiesteder har pågående revisjon av sine studieplaner, med tilhørende revisjon av læringsmål og læringsutbyttebeskrivelser, slik at mål og beskrivelser er under endring og kommer til å gjennomgå endringer de nærmeste årene. Konsekvensen av dette er at det er vanskelig å tenke seg å forankre en nasjonal prøve eller eksamen i spesifikke læringsmål og beskrivelser. Vi ser for oss at det må etableres nasjonale fagkomiteer for ulike fagområder, med representasjon fra alle studiesteder, og at slike 7

9 komiteer vil kunne utvikle og vurdere eksamensspørsmål opp mot hva som faktisk blir undervist eller dekket i de ulike studieplaner. Komiteene bør ha representasjon fra de enkelte spesialiteter innen indremedisin og kirurgi, samt fra allmennmedisin. Det bør etableres en ordning med «peer review» i form av at nylig utdannede kandidater vurderer og gir tilbakemelding på spørsmål. Arbeidsgruppens anbefalinger: Arbeidsgruppen er enig om at det er mulig å jobbe frem en prøve på bakgrunn av de eksiterende læringsmålene til tross for at de er ulike i detaljeringsnivå. Utviklingen av konkrete oppgavesett basert på læringsmålene er et større arbeid som krever mer tid enn arbeidsgruppen har til rådighet (med leveranse til ). Vi anbefaler at arbeidsgruppen fortsetter som et prosjekt som viderefører arbeid med en pilot Vi anbefaler at det videre arbeidet med prøve tar utgangspunkt i et begrenset antall fagområder: kardiologi og thoraxkirurgi, gastroenterologi og gastrokirurgi, samt nefrologi og urologi. Oppgavene bør ha en allmennmedisinsk vinkling. 4. Studentperspektivet på en nasjonal prøve i medisinstudiet Nasjonal eksamen eller prøve har det siste året vært et omdiskutert tema i student-norge. Temaet debatteres i mange ulike fagområder, og medisinstudentene er blant dem som har tatt diskusjonen mest på alvor. Arbeidsgruppen har vært opptatt av en god dialog med studentene og å få frem deres synspunkter. I det følgende vil vi oppsummere de innspillene studentene har fremmet utfra hvordan prosessen ser ut i dag. Norsk medisinstudentforening De lokale studentdemokratiene arrangerte i samarbeid med Norsk medisinstudentforening (Nmf) våren 2015 allmøter om nasjonal prøve ved alle de medisinske studiestedene i Norge. Debattene ble brukt til å sende innspill til hva Nmf skulle vedta som sin offisielle politikk omkring nasjonal prøve på deres landsmøte i mars Nmf tok noen klare standpunkt, som en kan anta at vil også gjelde for store deler av studentmassen på medisinstudiet 1. Nmf mener en nasjonal prøve for medisinstudiet skal: i hovedsak benyttes til å forbedre utdanningskvaliteten ikke kunne brukes av arbeidsgiver i vurdering av jobbsøknader ta utgangspunkt i nasjonale læringsmål. Nmf har argumentert for nasjonale læringsmål i flere år gi studenter en formativ tilbakemelding, slik at den kan benyttes som et pedagogisk verktøy Norsk studentorganisasjon Der Nmf ikke tok noe standpunkt for eller mot nasjonal prøve, og heller signaliserte studentenes behov i en slik prøve, valgte Norsk studentorganisasjon (NSO) å gå hardt ut mot 1 Fråsegn frå Norsk medisinstudentforening om nasjonal prøve for medisinstudiet. Trondheim: Norsk medisinstudentforening, ( ) 8

10 nasjonale deleksamener 2. Dette i hovedsak grunnet en oppfatning av at nasjonal deleksamen er et angrep på, og en spiker i kisten for, akademisk frihet. Deres frykt er at nasjonale prøver vil ta fokus bort fra andre fag som ikke testes nasjonalt, og slik kunne bli drepen for faglig integritet og kreativitet hos den enkelte institusjon. Nasjonal standardisering kan være til hinder for lokale tilpasninger. De mener også at karaktergiving på en slik eksamen, som følger studentens vitnemål, vil være uheldig. Særlig er de skeptiske grunnet at de mener dette vil medføre en urettferdig rangering av de ulike institusjonene. Selv om NSO har tatt et sterkt standpunkt mot nasjonale deleksamener, er det tydelig delte meninger om dette i student-norge. Norsk sykepleierforening student (NSFs) har stilt seg positiv til innføring av nasjonal deleksamen på sykepleiestudiet 3. De mener det er viktig å fastsette nasjonale standarder og krav, og samtidig utvikle systemer som kan etterprøve disse. Derfor anser NSFs innføringen av nasjonal deleksamen på sykepleiestudiet som et viktig virkemiddel i arbeidet med kvalitetsutvikling og -sikring av undervisning og studentenes læringsutbytte på sentrale fagfelt. Særlig viktige momenter for studentene Forberedelse til prøven Det er viktig at studentene opplever det som konkret hva som ligger i prøven slik at de vet hva de skal forberede seg til. Det bør derfor foreligge eksempel oppgaver, samt tydelig og god informasjon om rammene for prøven, hva den vil benyttes til og hvilket utbytte studentene vil ha av å gjennomføre prøven. Omfang av prøven Prøven kan ikke være av et slikt omfang at den tar vekk fokus fra ordinært studie. Her vil det også være viktig med god informasjon, slik at studenter ikke gjør mer ut av prøven enn det den er ment å være. Det må ansees som svært viktig at nasjonal prøve ikke blir et stort arbeidskrav som gir mye ekstraarbeid for studentene. Dette vil kunne øke stressnivå og føles som en stor belastning, i en allerede krevende fase av studiet. Tidsbruk I tillegg til selve prøvedagen vil prøven også stjele tid som potensielt kunne vært brukt på utdanningen ved sitt studiested i forberedelse til prøven. Det må unngås at nasjonal prøve blir så tidkrevende at den blir på bekostning av ordinære studier. Tilbakemelding Det er særlig viktig at studentene får en tilbakemelding om hvordan de gjør det på prøven, gjerne i form av en score. Slik kan studentene også oppleve en nytte av å ta prøven, og dermed ha motivasjon til å gjennomføre prøven på en god måte. Det er særlig ønskelig med tilbakemelding som konkretiserer hvordan studenten har gjort det i hver enkelt del av prøven, slik at studenter får informasjon om hva den mestrer og hva den kan utvikle videre. Samtidig oppfatter vi en tydelig holdning om at prøven ikke skal være karaktergivende og kunne føres på vitnemålet. 2 Nasjonale deleksamen - ensretting og overformynderi. Oslo: Norsk studentorganisasjon, ( ) 3 Jensen AB. Karakterkrav splitter sykepleien. Studvest ( ) 9

11 Form Det er helt nødvendig at de ulike studiestedene gir en lik trening i vurderingsformen til nasjonal prøve. Her er det per nå store forskjeller mellom studiestedene, og dette må det tas høyde for ved vurdering av eksamensscore mellom studiesteder. Vi anser dette som et av de viktigste poengene fra studentene. Medisinstudenter i utlandet For norske medisinstudenter i utlandet kan det være viktig at en eventuell nasjonal eksamen etter autorisasjon også åpnes for dem slik at de ikke risikerer å bli diskriminert i mangel på en eventuell prøve. Dette kan også være viktig for å gi dem mulighet til å bevise at de er jevngode med leger utdannet i Norge, samt som en kvalitetssikring på dem som skal inn i det norske helsevesenet. Arbeidsgruppen noterer at: Medisinstudentenes oppfatning er at en nasjonal prøve kan utvikles til å bli et verktøy i arbeid med utdanningskvalitet. Studentene ønsker først og fremst at prøven skal fungere som et pedagogisk verktøy for den enkeltes læring og at prøven må gjennomføres ut i fra like betingelser hva gjelder trening i å besvare oppgavetypene som benyttes. 5. Nasjonale prøver i et internasjonalt perspektiv Dersom en nasjonal prøve skal utvikles i Norge, er det naturlig å undersøke hvordan det arbeides med dette i en internasjonal sammenheng. Nasjonale prøver finnes i mange land, og i de fleste land er dette prøver som må bestås for å få lisens for å praktisere som lege. Arbeidsgruppen har gått gjennom de største og mest kjente prøvene (Tyskland, USA, Canada), samt den yngste nasjonale prøven (Sveits). I tillegg har vi sett på progresjonstesten, som bl.a. benyttes i Nederland, og gis regelmessig underveis i et studieløp for å måle individuell progresjon. Vi oppsummerer her kort hvordan de ulike prøvene gjennomføres. USA National Board of Medical Examiners (NBME) 4 har arrangert nasjonale prøver i USA siden Prøven heter nå The United States Medical Licensing Examination (USMLE) 5. Det administreres årlig prøver. Den totale testiden er 39 timer og prisen for alle prøvene er US$2700. Prøven finansieres, lages og administreres av Educational Commission for Foreign Medical Graduates, Federation of State Medical Boards og National Board of Medical Examiners. Selve eksamensoppgavene oppstår i eksamenskomiteer bestående av medisinske undervisere og klinikere. Komitémedlemmene består av representanter fra lærings-, praksis- og lisenseringsmiljøene i hele landet. Alle som vil praktisere i USA, fra nasjonale og internasjonale universiteter, må bestå disse eksamenene. Av amerikanske studenter er det >95 % som består på første forsøk. USMLE består i dag av 4 separate eksamener: Step 1: Tester anvendt kunnskap i basalfag. Prøven går over 1 dag på 8 timer og består av 308 flervalgsoppgaver. Step 2 «Clinical Skills CS»: Tester kommunikasjon, somatisk undersøkelse og tolkning av kliniske data. Arrangeres i siste studieår og gjennomføres som en OSKE

12 Step 2 «Clinical Knowledge CK»: Tester kunnskap i klinisk medisin. Arrangeres på siste studieår, 1 dag 9 timer og 350 flervalgsoppgaver. Step 3: Tester applikasjon av klinisk kunnskap og pasienthåndtering. Eksamen går over 2 dager hvor 1. dag på 7 timer består av 256 flervalgsoppgaver og inkluderer også en legemiddelreklame og et vitenskapelig abstrakt, mens 2. dag på 9 timer består av 198 flervalgsoppgaver og 13 kasussimuleringer. Spørsmålsformatet er ett-beste-svar-flervalgsoppgaver av A-type og R-type (se kapittel 6 for forklaring). De har også sekvensielle oppgaver i sett. Canada Eksamen arrangeres av Medical Council of Canada (MCC) og heter MCCs qualifying examinations. De administrerer årlig tester, den totale testtiden er 10.5 timer og prisen for alle prøvene er US$2150. Internasjonale studenter må ta en fortest. Prøven lages av bredt sammensatte testkomiteer. Den kanadiske prøven er en lisenseringsprøve som består av to deler 6 : Part 1: Etter fullført studium og tester legens kunnskaper, kliniske ferdigheter og holdninger. Prøven går over 1 dag hvor 3,5 timer er satt av til 196 flervalgsoppgaver og 4 timer er satt av til en klinisk beslutningslære komponent hvor de bruker meny og kortsvarsspørsmål. Del 2: Tester de samme ferdighetene som i part 1, men arrangeres som en OSKE. Spørsmålsformatet på er ett-beste-svar-flervalgsoppgaver. Tyskland Institut für medizinische og pharmazeutische Prüfungsfragen (IMPP) lager eksamen, forbereder testen og bestemmer poenggivningen, mens det er Landesprüfungsämtern (LPÄ) som gjennomfører eksamen og informerer studentene om resultatet. Læringsmål er kjent gjennom IMPP sin Gegenstandkatalog. Den tyske prøven er en lisenseringsprøve bestående av 3 deler 7 : Erster Abschnitt: Også kalt Das Physikum, hvor basalfagene testes. Kan tidligst gjennomføres etter 4. Semester. Har en muntlig-praktisk del i anatomi, biokjemi, fysiologi og psykologi/sosiologi) og en skriftlig del over 2 dager á 4 timer som består av totalt 320 flervalgsoppgaver. Zweiter Abschnitt: Skriftlig prøve før studentenes Praktisches Jahr altså før 5. studieår. Går over 3 dager á 5 timer og består av 320 flervalgsoppgaver. Dritter Abschnitt: Muntlig-praktisk prøve etter Praktisches Jahr og består av 2 dager, 4 x minutter og man testes i indremedisin, kirurgi og et valgt fag. Spørsmålsformatet er ett-beste-svar-flervalgsoppgaver av A-type og R-type. De har også sekvensielle oppgaver i sett Chenot, J.F. Undergraduate medical education in Germany. GMS German Medical Science 2009;Vol.7,

13 Sveits Swiss federal licencing examination (FLE) er den yngste av de store nasjonale eksamenene og ble gjennomført for første gang i Eksamen utvikles sentralt, men administreres lokalt. Spørsmålene ble skrevet av erfarne klinikere fra alle de fem sveitsiske fakultetene og disse ble igjen kvalitetssikret av interfakultet og interdisiplinære grupper av sykehusleger og allmennleger. Den sveitsiske prøven er en lisenseringsprøve bestående av 2 deler 8 : MCQ: Tester klinisk resonnering. Oppgaver med pasientvignett. Prøven går over 2 dager á 4,5 timer med totalt 300 flervalgsoppgaver. CS (clinical skills): OSKE med standardiserte pasienter. Består av 12 stasjoner på 3 timer og 45 minutter. Spørsmålsformatet er ett-beste-svar-flervalgsoppgaver og multiple true/falseflervalgsoppgaver. Interuniversity Progress Test Medicine - Progresjonstesten Progresjonstesten er en standardisert test bestående av 200 flervalgsoppgaver fra hele medisinstudiet. Testen benyttes i mange land, men stammer opprinnelig fra Maastricht University i Nederland og University of Missouri-Kansas City School of Medicine i USA9. Nederland benytter testen og har ikke en avsluttende prøve knyttet til lisensering. Testen utvikles og vedlikeholdes i et samarbeid mellom de deltagende institusjonene mens selve prøveadministrasjonen administreres lokalt. Hver tredje måned får alle medisinstudenter ved de medisinske fakultetene samme test, uavhengig av hvor langt de har kommet i studiet. Spørsmålene hentes fra en database med over spørsmål på originalspråket og over spørsmål på engelsk. Benyttede spørsmål får en karantenetid på tre år før de kan anvendes på nytt. Studentene kan følge sin egen utvikling gjennom studiet ved å følge egne resultater i et studieadministrativt system 10. Ved å analyse gruppescore på testen, har en internasjonalt (Nederland, Tyskland og Italia) sammenlignet hvordan ulike studiesteder gjør det på ulike fagområder 11. Oppsummert Felles for alle de store nasjonale prøvene er at de i stor grad er lisenseringsprøver som utvikles av egne institusjoner i det landet de gis. Administrasjon av prøvene er sentralt (USA, Canada) eller lokalt (Tyskland, Sveits). Dette er prøver med store konsekvenser for studentene hvis stryk, noe som stiller høye krav til reliabilitet og validitet. Fellesnevneren for alle prøvene er at alle benytter seg av flervalgsoppgaver av A-type pluss ett eller flere andre formater, som er noe ulikt fra land til land. 8 Guttormsen S et al. The new licencing examination for human medicine: from concept to implementation. Swiss licensing examination for human medicine. Swiss Medical Weekly. 2013;143:w Van der Vleuten CPM, Verwijnen GM, Wijnen WHFW, et al. Fifteen years of experience with progress testing in a problem-based learning curriculum. Medical Teacher 1996;18: Bærheim A, Høvding G, Wiker H, et al. Rapport fra Arbeidsgruppe 3: Utredning om lærings- og vurderingsformer i ny studieplan i medisin - Gi oss ansvar!. Universitetet i Bergen, Albano MG, Cavallo F, Hoogenboom R, et al. An international comparison of knowledge levels of medical students: the Maastrich Progress Test. Medical Education 1996;30:

14 Progresjonstesten er eksempel på en formativ test som ikke er knyttet opp mot lisensering. Arbeidsgruppen mener en kan se på muligheten for å kjøpe innsikt i den engelskspråklige databasen, for å hente inspirasjon til spørsmål som hjelp til nasjonale fagkomiteer. Ved å benytte den engelske versjonen av progresjonstest kan en og se på muligheten for å utvikle seg mot internasjonalt samarbeid over tid og slik kunne gi større utviklingspotensial til andre typer nasjonale prøver for medisinstudiet. 6. Testing av klinisk resonnement ved en skriftlig prøve Hva er klinisk resonnement? Klinisk resonnement kan beskrives og kanskje defineres som de vurderinger en lege foretar i samspill med pasienten og basert på tre sett kliniske data. Legens vurderinger kan lede til kliniske handlinger og beslutninger. En novise vil ofte følge læreboka i sitt kliniske resonnement, mens en erfaren kollega med et erfarent blikk og noen få kontrollspørsmål kan komme til sin konklusjon. Deler av klinisk resonnement kan ha narrativ karakter. Flere kunnskapssett møtes i et klinisk resonnement. Det første settet kunnskaper innehar legen ved sin kliniske kompetanse (kunnskaper, ferdigheter og diverse andre profesjonelle egenskaper). Denne profesjonelle kompetansen er operasjonell i klinisk arbeid, men er også høylig situert idet dens operasjonelle uttrykk vil variere med klinisk kontekst, avhengig av interaksjon med pasienten, tidligere erfaringsgrunnlag og den sosiokulturelle settingen den kliniske interaksjonen foregår i. Den andre delen av de tre kunnskapsbasene som klinisk resonnement forutsetter er data fra pasienten. En har oftest tilgang til bakgrunnsdata og ikke minst kunnskap en får gjennom å snakke med pasienten, pluss ved å benytte de fleste andre sansene, inklusive lukt og berøring. Sykehistorien er imidlertid ofte underkodet, det vil si at dataene ikke er tilstrekkelige nok til å kunne ta beslutninger eller gjøre konkrete eksplisitte resonnementer. Det tredje datasettet en benytter kommer fra det sosiokulturelle landskapet som konsultasjonen foregår i. En leges kunnskap er ujevnt fordelt over dette store kontinuumet av kunnskaper, innsikter og kanskje visdom. Kunnskapsutviklingen i konsultasjonen og de kliniske resonnementene vil variere med for eksempel legens kommunikative innsikt i en platearbeiders arbeidsdag (eks. kvinne med vond rygg) eller i en ung abortsøkendes livssituasjon. Tørrhoste vil eksempelvis vurderes forskjellig avhengig av pasientens alder og bakgrunn. Ofte er imidlertid pasientens bakgrunn og livssituasjon mye mer kompleks, og det bildet en får er sterkt avhengig av hvordan en kommuniserer med pasienten. Det kliniske resonnementet kan bevege seg frem og tilbake mellom disse tre kunnskapskildene avhengig av hvilke prosesser som aktiveres. Taus kunnskap vil spille inn på måter en vanskelig kan få oversikt over. Man kan argumentere for at testing av klinisk resonnement best gjøres i faktiske kliniske situasjoner der kandidaten møter en reell pasient. Som vist ovenfor er prøver knyttet til lisensering internasjonalt gjerne av en blanding av skriftlig testing og muntlige og praktiske tester. Det samme er tilfellet for medisinstudiene i Norge, hvor studentene gjennom et studieløp møter både skriftlige, muntlige og praktiske vurderingsformer. 13

15 Prøveformatet oppgavetyper og oppgavesett Mandatet gir en bestilling om en skriftlig prøve. I det følgende vil vi derfor diskutere hvilke muligheter man har når man skal lage en skriftlig nasjonal delprøve i klinisk resonnement. Det finnes to hovedoppgavetyper av skriftlige oppgaver; konstruerte svar (constructedresponse)-oppgaver og valgte svar (selected-response)-oppgaver. Etter at man har tatt stilling til hvilken oppgavetype(r) man skal ha kan man i det videre ta stilling til hvorvidt man skal ha sett bestående av enkeltoppgaver, multiple oppgaver i sett eller sekvensielle oppgaver. Konstruerte svar-oppgaver Konstruerte svar-oppgaver benyttes av alle de medisinske fakultetene i Norge i dag og er oppgavetyper hvor studenten selv må formulere et svar på et spørsmål. Eksempel på slike oppgaver er essay- og kortsvarsoppgaver. Fordelene med konstruerte-svar oppgaver er at disse tillater at man tester studentens evne til å formulere seg, deres skriveferdigheter, evne til å drøfte, evne til å organisere logiske tanker osv. Disse oppgavene har også muligheten for sensor å gi en gradert poengsum basert på en skjønnsmessig vurdering, fremfor en alt-ellerintet poengsum som man har i valgte svar-oppgaver. Disse fordelene oppveier dog ikke ulempene med slike oppgavetyper. Disse oppgaveformatene er vanskelig å skåre nøyaktige og reliabelt. Sensurering av slike oppgavetyper utfordres av mange bias hos den menneskelige sensor. Det tar også lang tid å sensurere eksamensbesvarelser med konstruerte svar og det er lite kostnadseffektivt. Validitet er en annen hovedutfordring med konstruerte svar-oppgaver. Dette gjelder spesielt når store fagfelt skal testes. Det tar lengre tid å besvare konstruerte svar-oppgaver og dermed får man testet en relativt liten del av eksamenspensum på en prøve på 4 timer. Eksamensvaliditeten blir derfor lav 12. Ingen av de kjente store nasjonale prøvene benytter seg av konstruerte svar-oppgaver, med unntak av i Canada 13, 14, 15. Anvendelse av denne typen oppgaver vil også medføre noe større ressursbehov i gjennomføringen i form av sensorer som retter manuelt (selv i et digitalt system). Ved denne oppgavetypen er det derfor vanlig å gjøre analyser for å kalibrere de ulike sensorenes vurderinger for å sikre like betingelser for kandidatene. Valgte svar-oppgaver Valgte svar-oppgaver, med flervalgsoppgaven (FVO) som vanligste format, er det mest brukte og standardiserte eksamensformatet man har. Som nevnt tidligere bruker de store nasjonale prøvene dette eksamensformatet, noe som sikrer høy reliabilitet og validitet. I Norge benyttes flervalgsoppgaver som eksamensformat både ved UiO og NTNU. NTNU har lengst erfaring mer formatet og hvor det i dag utgjør 60 % av alle skriftlige eksamener. UiO har i dag digital eksamen med flervalgsoppgaver ved 6 av 9 skriftlige eksamener innenfor medisinstudiet og antallet vil være økt til 8-10 når ny studieplan er innført i UiB har begynt å ta i bruk slike oppgavetyper i forbindelse med innføring av digitale eksamener ved medisinstudiet, og UiT har flervalgsoppgaver som i noen av sine eksamener og underveistester. 12 Downing SM. Written Tests - Contructed-Response and Selected-Response Formats. In: S.M. D, R. Y, editors. Assessment in Helath Professions Education. New York: Routledge, 2009: Chenot JF. Undergraduate medical education in Germany. Ger Med Sci 2009; 7: Doc02 14 Guttormsen S, Beyeler C, Bonvin R, et al. The new licencing examination for human medicine: from concept to implementation. Swiss Med Wkly 2013; 143: w Haist SA, Katsufrakis PJ, Dillon GF. The evolution of the United States Medical Licensing Examination (USMLE): enhancing assessment of practice-related competencies. JAMA 2013; 310: P.g.a. arbeid med ny studieplan er vurderingsform ikke avklart i to av de nye modulene og eksakt antall kan dermed ikke anslås pt. 14

16 De som trolig har lengst erfaring med bruk av flervalgsoppgaver på store medisinske eksamener internasjonalt er The National Board of Medical Examiners (NBME) i USA. I 1951 gjorde de en studie hvor de sammenlignet flervalgsoppgaver med essayformatet og basert på denne gikk de etter hvert over til rene flervalgsoppgave-eksamener 17. Flervalgsoppgaver kan deles inn i to hovedgrupper, sant/usant-oppgaver (true/false) og de som ber kandidaten angi et beste alternativ (one-best-answer). Sant/usant formatet ber studenten angi alle svar som er sanne. Dette er ikke uproblematisk i medisinske fag da mange ting er sjeldent 100 % sant eller 100 % usant. Studenten må derfor gjøre vurderingen som ikke nødvendigvis er knyttet til klinisk erfaring eller kunnskap, som for eksempel å tenke seg til hva oppgaveskriver tenkte på da han laget oppgaven 18. Gjennom årenes løp har NBME testet ut mange ulike flervalgsoppgaveformater innenfor disse gruppene og disse oppsummeres i vedlegg 1, sammen med en kort kommentar til hver 19. Et format som brukes av alle de store nasjonale prøvene og som har vist seg å være svært anvendelig i medisinske fag er formatet ett-beste-svar-oppgave, A-type. Slike oppgaver består av en vignett (for eksempel en sykehistorie), et klart formulert spørsmål med ett riktig svar og et varierende antall distraktorer. Det riktige svaret skal være det beste, men de øvrige svaralternativene trenger ikke å være direkte feil, men skal være klart mindre bra. Denne typen benyttes av både UiO og NTNU. Eksempel ett-beste-svar-oppgave, A-type: Kona til en 73 år gammel tidligere stort sett frisk mann ringer deg fortvilet på legevakt da hennes mann akkurat har blitt skjev i ansiktet, mistet kaffekoppen i gulvet og bare snakker tull. De bor 20 minutter unna legevakten og 45 minutter unna nærmeste lokalsykehus. Hva gjør du som legevaktslege? A. Du kontakter AMK og ber de sende en drosje til pasienten som kan ta han med til legevakten for nærmere undersøkelse og administrering av acetylsalisylsyre 300 mg. B- Du kontakter AMK for umiddelbar transport til lokalsykehuset for CT caput og eventuell trombolyse. C. Du kontakter AMK og ber de umiddelbart sende en ambulanse til pasienten for prehospital trombolyse. D. Du kontakter AMK og ber de sette opp en time hos fastlegen neste dag for nevrologisk undersøkelse og eventuell henvisning til nevrologisk poliklinikk med EEG. Basert på de erfaringer man har hatt over mange år på store medisinske eksamener i utlandet, vil det være hensiktsmessig å velge et oppgaveformat på en norsk nasjonal prøve som er 17 Haist SA, Katsufrakis PJ, Dillon GF. The evolution of the United States Medical Licensing Examination (USMLE): enhancing assessment of practice-related competencies. JAMA 2013; 310: Ibid. 19 Ibid. 15

17 internasjonalt anerkjent. A-type eller R-type spørsmål vil derfor være å foretrekke 20, hvor førstnevnte er mest brukt og velkjent for de fleste undervisere og studenter i Norge. Enkeltoppgaver, multiple eller sekvensielle oppgavesett Enkeltoppgaver i sett er relativt selvforklarende. Multiple oppgaver i sett består av en felles vignett på flere spørsmål, mens sekvensielle oppgaver i sett består av en vignett, ett spørsmål, supplerende vignett og nytt spørsmål osv. Sekvensielle oppgaver i sett, hvor man følger en sykehistorie og får nye spørsmål underveis, er et attraktivt format når man tester medisinske kasus. Det er likevel en del momenter man må være klar over når man lager slike oppgaver: Når man skal gjøre psykometriske beregninger på oppgaven så må man gjøre det for hele oppgaven som helhet (inklusive alle delspørsmål). Dette vil som regel gjøre den psykometriske beregningen etter en prøve eller eksamen mer kompleks. Den andre utfordringen med sekvensielle oppgaver er at man kan få forholdsmessig mange spørsmål knyttet til en del av fagområdet (for eksempel én sykdom) som gjør at man risikerer å senke validiteten på eksamen ved å introdusere construct underrepresentation. På en prøve på kun 4 timer (for eksempel ca. 120 flervalgsoppgaver) kan derfor sekvensielle oppgaver føre til reduksjon i bredden av det som testes. Ved etableringen av en nasjonal delprøve bør man legge opp til enkle og robuste løsninger. Samtidig vil det være interessant å teste ut to ulike format på oppgavesettene selv om dette vil øke kompleksiteten. Utvalgets anbefaling om prøveformatet: Vi anbefaler at nasjonal delprøve i medisin består av én enkelt oppgavetype og da fortrinnsvis ett-beste-svar-flervalgsoppgaver av A-type. Vi anbefaler at hovedvekten av spørsmålene er enkeltstående men at man tar sikte på å prøve ut inntil 25% sekvensielle oppgaver i prøven (maksimalt 3 spørsmål i sekvens). Vi anbefaler at man etter hvert som man tilegner seg erfaring med prøveformatet vurderer å utvide nasjonal delprøve med maksimalt ett spørsmålsformat Reliabilitet og validitet Reliabilitet og validitet har en sentral rolle i vurderingsformer innen utdanning. Reliabilitet og validitet henger nøye sammen. Reliabilitet handler om en tests pålitelighet, altså dens evne til å kunne bli reprodusert og administrert med samme testresultat under like betingelser. En test har høy reliabilitet dersom to studenter som har den samme kunnskapen får det samme resultatet på samme prøve, og at de oppnår samme resultat hvis de tar en tilsvarende prøve som er ment å eksaminere det samme. Det finnes flere måter å beregne en tests reliabilitet på, men det vanligste er å måle testens interne konsistens. En mye brukt metode for å beregne intern konsistens er koeffisient alfa, ofte kalt Cronbachs alfa 21. En annen metode som brukes, blant annet ved NTNU, er Kuder-Richardson I medisinsk utdanningslitteratur er det anbefalt at man i summative tester som av høy viktighet (som for eksempel nasjonale prøver) har en Cronbachs alfa på mellom 0.90 og Case SM, Swanson DB. Constructing Written Test Questions For the Basic and Clinical Sciences, Third Edition ed. Philadelphia: National Board of Medical Examiners; Cronbach LJ. Coefficient Alpha and the Internal Structure of Tests. Psychometrika 1951; 16: Kuder GF, Richardson MW. The theory of the estimation of test reliability. Psychometrika 1937; 2: Axelson RD, Kreiter CD. Reliability. In: S.M. D, R. Y, editors. Assessment in Health Professions Education. New York: Routledge, 2009:

18 Validitet handler om prøvens evne til å måle det den er ment å måle. Ved en nasjonal prøve i klinisk resonnement vil det i praksis si at man tester det man mener en nyutdannet norsk lege skal kunne innenfor de fagene som testes. Når man skal lage en prøve med høy validitet er det viktig å være klar over to kilder som utfordrer testens validitet; construct underrepresentation (CU) og construct-irrelevant variance (CIV). CU handler om at enkelte fagfelt er underrepresentert eller at det er bias i oppgaveutvelgelsen. For eksempel hvis man lager en prøve i indremedisin og ikke stiller noen spørsmål om nefrologi og kardiologi, eller at den som velger ut spørsmålene i kardiologi bare interesserer seg for sære kardiomyopatier og velger ikke å spørre om akutte koronarsyndromer og atrieflimmer. Er man klar over denne utfordringen er den lett å unngå. Har man nok oppgaver og et klart rammeverk for hva man skal spørre om, unngår man CU. Dette er nok forklaringen på at nasjonale prøver ofte består av lang testtid og mange spørsmål. For eksempel består den amerikanske lisenseringsprøven USMLE av 3 eksamener på mellom 300 og 450 flervalgsoppgaver 24. CIV handler om systematiske feil i prøven som påvirker validiteten. Dette kan være feil i oppgaveformatene, oppgavene er for lett/vanskelig, for lav/høy diskriminerende evne osv. CIV kan unngås ved god opplæring og klare retningslinjer for hvordan eksamen og de enkelte oppgavene skal utformes 25. Forskning gjort på eksamener viser at det er to forhold som er svært viktig når det gjelder å øke en tests reliabilitet og validitet; prøvens testtid og antall oppgaver i en prøve. Øker man testtid og antall oppgaver øker man testens reliabilitet og validitet. Videre øker en fremtidens testers reliabilitet ved at man gjør oppgaveanalyser i etterkant og fjerner, reviderer eller erstatter oppgaver som ikke fungerer bra. Det er derfor viktig å gjøre gode psykometriske beregninger etter hver testadministrasjon. Utvalgets anbefaling: Man bør tilstrebe å lage en delprøve med så høy reliabilitet og validitet som mulig. Dette kan oppnås ved o å utnytte maks testtid innenfor mandatet, altså 4 timer o å benytte et prøveformat som tillater så mange oppgaver som mulig på 4 timer I en pilot anbefaler vi å starte med 120 spørsmål (2 minutter per oppgave) og at antallet kan vurderes økt på sikt Delprøvens reliabilitet (interne konsistens) bør ligge >0.90 Registrering av prøvedata må være slik at man lett kan beregne psykometri etter prøveadministrasjon 7. Godkjenning, standardsetting og tilbakemelding til studentene I pilotfasen legger vi til grunn at nasjonal prøve vil være et obligatorisk arbeidskrav og at godkjenningskravet vil være «gjennomført prøve», slik mandatet legger opp til. Med tanke på å utvikle en prøve som holder internasjonal standard og som oppfattes som relevant blant studentene bør allikevel kriterier for tilfredsstillende resultat diskuteres helt fra starten av utviklingsprosessen. Standardsetting refererer til prosessen med å lage grenser for karakterer og for skillet mellom bestått/ikke-bestått ved en eksamen. En standard bestemmer om en gitt skår er god nok for et 24 United States Medical Licensing Examination: ( ). 25 Downing SM, Haladyna TM. Validity and Its Threats. In: S.M. D, R. Y, editors. Assessment in Helath Professions Education. New York: Routledge, 2009:

19 formål. Det finnes ingen gullstandard for standardsetting av eksamener 26,27,28. Man må derfor søke en balanse mellom ikke å være for streng, samtidig som man er sikker på at studentene har nok kunnskap til å passere. Standardsettingsmetoder kategoriseres som enten relative (norm-baserte) eller absolutte (kriterie-baserte). Relative metoder tar utgangspunkt i prestasjonene til en definert gruppe og setter en grensepoengsum basert på denne gruppen. Ved absolutte metoder setter man en grense før eksamen administreres. De norske fakultetene bruker i dag stort sett en absolutt metode, i form av en pre-fiksert grensepoengsum for å bestå eksamen. Ved en slik tilnærming til standardsetting er det i liten grad mulig å korrigere for eksamenens vanskelighetsgrad. Man bør ved en nasjonal prøve forsøke å tilstrebe og benytte seg av en internasjonalt anerkjent og validert metode. Absolutte metoder som Ebel og Angoff brukes mye, og benytter seg av ekspertpaneler som vurderer hvert enkelt spørsmål og deretter setter en grense for bestått på den enkelte eksamen 29. Dette er ressurskrevende. En ny og relativ metode er Cohens metode, som tar utgangspunkt i studentene på %-percentilen og lar disse være referanse for hva som blir grenseverdien for bestått på eksamen (for eksempel 70 % av poengsummen til studenten på 95 % percentilen. Dette har vist seg å være en metode som gir mindre varians i strykrate enn absolutte pre-fikserte grenser og er lite ressurskrevende 30,31. Det gjøres i dag en forskningsstudie ved NTNU på historiske eksamensdata for å se om Cohens metode er bedre egnet enn dagens metode. Resultater vil være klare i løpet av Prøven som læringsarena Testing driver læring. En nasjonal delprøve i medisin vil være en svært viktig læringsarena for medisinstudenter i Norge. Det er derfor viktig med en god tilbakemelding til studentene. Av praktiske hensyn bør denne tilbakemeldingen gis skriftlig og bli generert på en automatisert måte fra et digitalt testverktøy. Videre er det viktig at alle flervalgsoppgaver i en nasjonal prøve har en god begrunnelse for hvorfor det riktige svaret er riktig. En slik fasit bør gjøres tilgjengelig for kandidatene straks etter gjennomført prøve. Dette fremmer læring. Spørsmål som har vært brukt i en nasjonal prøve bør være offentlig tilgjengelig. Dette er viktig for at kommende kandidater kan trene seg på eksamensformatet frem mot sin delprøve. Videre er dette svært viktig da en høy andel av norske leger utdannes i utlandet og vil ikke være berammet av en nasjonal delprøve. De bør ha tilgang til å se hvilke krav som stilles av norske universiteter ved utdanningen av medisinske kandidater, slik at de er best mulig forberedt når de senere skal jobbe i Norge. For at tidligere eksamensoppgaver skal fungere som et godt læringsverktøy bør det kjøpes, evt utvikles, et studentbrukergrensesnitt til den nasjonale flervalgsoppgavedatabasen, hvor studentene til enhver tid kan genere prøver innenfor de fagene/temaene man ønsker å teste seg selv i. Dette brukergrensesnittet må kunne appliseres som en applikasjon på mobiltelefoner og nettbrett. 26 Cohen-Schotanus J, van der Vleuten CP. A standard setting method with the best performing students as point of reference: practical and affordable. Med Teach 2010; 32: Norcini JJ. Setting standards on educational tests. Med Educ 2003; 37: Taylor CA. Development of a modified Cohen method of standard setting. Med Teach 2011; 33: e Yudkosky R, Downing SM. Standard Setting. In: S.M. D, R. Y, editors. Assessment in Helath Professions Education. New York: Routledge, 2009: Cohen-Schotanus J, van der Vleuten CP. A standard setting method with the best performing students as point of reference: practical and affordable. Med Teach 2010; 32: Taylor CA. Development of a modified Cohen method of standard setting. Med Teach 2011; 33: e

20 Utvalgets anbefaling om godkjenning, standardsetting og tilbakemelding I pilotfasen legger vi til grunn at nasjonal prøve vil være et obligatorisk arbeidskrav og at godkjenningskravet vil være «gjennomført prøve». På sikt bør det etableres et minimumskrav for tilfredsstillende resultat Det gis ikke graderte karakterer på den nasjonale prøven, men det bør gis en automatisert skriftlig tilbakemelding til alle studenter. Det skal brukes en internasjonalt anerkjent og validert metode for standardsetting på den nasjonale delprøven Alle oppgaver inneholder en fasit med forklaring for senere læring Alle delprøver med fasit er offentlig tilgjengelig Vi anbefaler at det kjøpes inn, evt. utvikles, et studentbrukergrensesnitt til en nasjonale flervalgsoppgavedatabasen som kan brukes til læring. 8. Utvikling, kvalitetssikring og vedlikehold av oppgaver Når man skal lage en nasjonal prøve og bygge opp en nasjonal databank av flervalgsoppgaver er det essensielt at arbeidet er grundig planlagt før oppstart, at kvalitetssikring av oppgaver er god, både før prøveadministrering og etter, og at oppgavebanken vedlikeholdes regelmessig. I dette avsnittet diskuterer vi hvilke momenter man bør tenke på i den faglige utviklingen av en nasjonal delprøve. Databank med spørsmål En felles databank med spørsmål er viktig av flere hensyn. Sikkerhet er et viktig hensyn. En slik databank må være på trygg server og godt sikret mot datainnbrudd. Det må være et sted hvor alle som lager spørsmål til en nasjonal prøve, uavhengig av arbeidssted, kan logge seg på og legge inn sine spørsmål. Dette reduserer det administrative arbeidet rundt en prøve. Videre sikrer en databank at man har alle opplysninger knyttet til det enkelte spørsmålet og den enkelte eksamen samlet på ett sted. Dette vil være informasjon om fagfellevurderingen, om hvordan spørsmålene har gjort det på eksamen og hvordan eksamen har gjort det som helhet i psykometriske beregninger. Man vil etter hvert bygge opp mye informasjon om spørsmålene. Dette gjør det også lettere å revidere og vedlikeholde en databank av spørsmål, som igjen vil gjøre det lettere å administrere prøver i fremtiden. I dette avsnittet diskuterer vi hvilke momenter man bør tenke på i den faglige utviklingen av en nasjonal delprøve. Rammeverk for utarbeidelse av innhold etablering av fagkomiteer Alle kandidater til en nasjonal delprøve bør stille med like betingelser. Det betyr at det må være nasjonal konsensus om hva en norsk lege bør kunne innen klinisk resonnement innenfor fagene som skal testes. Det er også viktig at de som skal lage oppgaver har god kjennskap til hva som undervises på det enkelte studiested. De som skal lage oppgaver til nasjonal delprøve bør derfor sitte i en felles fagkomite bestående av representanter fra hvert fakultet. Arbeidsgruppen foreslår at det med tanke på å kjøre pilot på en nasjonal prøve opprettes fagkomiteer innenfor tre temaområder. Disse bør samarbeide med en faglig prosjektleder fra arbeidsgruppen. Den første oppgaven en slik fagkomite bør ta stilling til er hva man mener en norsk lege skal kunne innenfor sitt fag. Det betyr også at man må ta stilling til hvordan en databank av spørsmål for fagfeltet bør se ut. Det bør da konstrueres et rammeverk (blueprint) som sier noen om eksamenens innhold. På den enkelte eksamen vil det enkelte fag kun være representert med få spørsmål, noe som betyr at rammeverket bør tenke lenger enn en enkelt 19

21 prøve. De bør altså tenke hvordan databanken av spørsmål bør se ut for å være komplett innenfor faget. Rammeverk er noe av det viktigste man gjør i eksamensplanlegging. Ett godt eksempel på hvordan et eksamensrammeverk i et enkeltfag kan se ut finner man på American Board of Internal Medicine sine nettsider for spesialisteksamener 32. Et rammeverk må lages innenfor de rammene som er gitt av læringsmål og læringsutbytter ved de ulike fakultetene. Det er faggruppen som bør stå for utvikling av spørsmål, men kan selvsagt gi andre i sitt fagområde ansvar for å lage oppgaver. Disse bør dog diskuteres i plenum i faggruppen og man bør komme til enighet om oppgaven er god nok for en nasjonal prøve. Man bør da også se om oppgaven passer inn i rammeverket for faget. Kvalitetssikring før prøven administreres En oppgave som er laget av faggruppen og godkjent av denne bør deretter utsettes for ekstern fagfellevurdering. For å sikre at oppgaven er representativ for hva som møter en norsk nyutdannet lege i sin første jobb som lege, bør man søke å kvalitetssikre oppgaven utenfor universitetssykehusmiljøene som har laget oppgaven. En god kvalitetssjekk er at oppgaven leses gjennom av en yngre lege i turnus eller spesialisering, en allmennlege og en spesialist i faget på et mindre sykehus. Denne fagfellevurderingen bør skje anonymt. Faggruppen får fagfellevurderingen og bør ta stilling til eventuelle kommentarer fra fagfeller før oppgaven kan administreres på eksamen. Kvalitetssikring etter at prøven er administrert Mye av kvalitetssikringen vil skje etter eksamen og krever mye ressurser. Det må derfor etableres en sensurkomite som vurderer sensureringen, gjør analyse av oppgavene og kvalitetssikrer tilbakemelding til studentene. Basert på de psykometriske analysene som gjøres av prøvene, kan man si noe om oppgavenes vanskelighetsgrad og diskriminerende evne. Man kan si noe om prøvenes reliabilitet og -validitet. Oppgaver som opplagt fungerte dårlig (eks. negativ diskriminerende evne) bør lukes ut av databasen, eventuelt endres og kvalitetssikres på nytt. Prøver som scorer lavt på reliabilitet og validitet bør analyseres for å finne årsaken. I tillegg bør studenter som har gjennomført også ha mulighet til å komme med innspill til enkeltspørsmål. Dette bør skje på en strukturert måte og kan hjelpe til å avdekke spørsmål som inneholder feil eller har fungert dårlig. Oppgavedatabasen må også vedlikeholdes over tid. Medisinske sannheter endres ofte, og en oppgave som passerer tre år bør trolig kvalitetssikres på ny før den eventuelt kan administreres på nytt på en senere eksamen. Et slikt vedlikehold av en database er tidskrevende, men svært viktig. Greier man å holde en database oppdatert og samtidig greier å akkumulere mange spørsmål, vil man etter hvert kunne generere prøver uten å supplere med mange nye spørsmål. Utvalgets anbefaling om laging, kvalitetssikring og vedlikehold av eksamensspørsmål: Vi anbefaler at det opprettes nasjonale fagkomiteer bestående av representanter fra hvert av de fire fakultetene som har ansvar for å lage et rammeverk (blueprint) for spørsmål i det enkelte fag. Fagkomiteene må samarbeide med en faglig prosjektleder om dette. En faglig prosjektleder bør ansettes i en 20 % stilling. Vi anbefaler at disse komiteene lager og kvalitetssikrer spørsmål i sine fag. Vi anbefaler at det utføres ekstern og anonym fagfellevurdering av alle eksamensspørsmål. En slik gruppe bør bestå av nyutdannede sykehusleger, en spesialist og allmennleger. 32 Exam Blueprints: ( ). 20

22 Vi anbefaler at det utføres oppgaveanalyse etter hver eksamen og at spørsmål som ikke har fungert, fjernes eller revideres. Det må etableres en sensurkomite som vurderer sensureringen og gjør analyse av oppgavene og kvalitetssikrer tilbakemelding til studentene. Studenter som har tatt prøven bør gis anledning til å komme med sine tilbakemeldinger på enkeltspørsmål, i tillegg til å evaluere prøven som helhet. Vi anbefaler at alle eksamensspørsmål oppbevares i en nasjonal databank for spørsmål til nasjonal delprøve. Det må utarbeides en kravspesifikasjon som legger grunnlaget for å sjekke ut om det finnes en løsning på markedet Vi anbefaler at det opprettes en stilling som vedlikeholder og oppdateringer eksamensdatabasen. 9. Bencharking og kvalitetsutvikling ved det enkelte studiested En viktig begrunnelse for prøven er muligheten for benchmarking på tvers av studiesteder. Det er viktig at resultatene fra prøven må tilrettelegges slik at studiestedene kan få tilbakmeldinger og muligheter for å sammenlikne resultater innen de ulike fagområder på tvers av studiestedene. Arbeidsgruppen vil ikke gå i detalj for arbeidet med kvalitetsutviklingen da vi tenker at fakultetenes arbeid med å heve kvaliteten og utvikle egen studieplan og undervisning må forankres lokalt gjennom programråd, andre etablerte organer og i dialog med studentene. Utvalgets anbefaling om benchmarking og kvalitetsutvikling: Resultater fra må tilrettelegges slik at studiestedene kan få tilbakmeldinger og muligheter for å sammenlikne resultater på tvers av studiestedene. 10. Administrativ organisering Arbeidsgruppen har kartlagt hvilke administrative behov som må dekkes for at vi skal kunne utvikle og gjennomføre en nasjonal prøve ved fire læresteder til samme tid, under like betingelser og med riktig formell innramming i FS. På det studieadministrative området er det essensielt at arbeidet er grundig planlagt, kvalitetssikret og samordnet studiestedene imellom før en prøve kan gjennomføres. Kartleggingen av eksamensarbeidet har hatt som målsetning å identifisere likheter og forskjeller i hvordan det enkelte studiested organiserer sitt arbeid med eksamen og å utrede hvilke erfaringer de i dag har med digital eksamen. Obligatorisk arbeidskrav Mandatet har bestemt at prøven skal defineres som et obligatorisk arbeidskrav vurderes som godkjent/ikke-godkjent. Når obligatoriske aktiviteter legges inn som et krav for å kunne gå opp til avsluttende eksamen gir det konsekvenser for studenter som evt. ikke får godkjent, eller som på grunn av sykdom ikke har anledning til å møte. Opplegget for den nasjonale delprøven bør ta høyde for nytt forsøk for studenter som ikke han anledning til å møte, eller som på lengre sikt ikke oppnår minimumskravet for tilfredsstillende resultat. Arbeidsflyt oppgaver og roller Skriftlig eksamen («skoleeksamen») er utgangspunktet for prosessbeskrivelsen, men prosessen er videre beskrevet med utgangspunkt i at det skal gjennomføres en digital prøve. I kartleggingen har arbeidsgruppa tatt utgangspunkt i erfaringer fra UNINETTS arbeidsnotat 21

23 om Arbeidsprosesser for digital vurdering 33 samt erfaringer med digital eksamen ved de ulike lærestedene. Kartleggingen nedenfor forutsetter at en det er oppnevnt en nasjonal administrativ koordinator og en struktur med nasjonale fagkomiteer som håndterer prøven ut mot institusjonene. Tabell 1. Roller i arbeidsprosessen. Faglig prosjektleder Nasjonal koordinator Nasjonal arbeidsgruppe Nasjonal fagkomiteer Kandidat Eksamenskonsulent Eksamensvakt IT-ansvarlig Sensurkomite Lede og koordinere arbeidet og den nasjonale arbeidsgruppen Samordner logistikk og det administrative med fagkomite og institusjonene. Sekretær for fagkomiteenes arbeid. Kontinuering av den eksisterende arbeidsgruppen. Sikre lokal forankring faglig og administrativt. Oppnevnt av nasjonalt utdanningsmøte etter forslag fra prosjektledelsen for å drive den faglige delen av arbeidet med en nasjonal delprøve. Utarbeider oppgavesett og sensurveiledning Personen som er kandidat til den nasjonale prøven Administrativt ansatt med oppgaver knyttet til prøven lokalt ved institusjonen Person som er til stede fysisk under den lokale gjennomføringen av prøven, og som påser at gjennomføringen skjer i henhold til reglementet IT-støtte for hele arbeidsprosessen rundt eksamen. Inkluderer drift, brukerstøtte, infrastrukturbygging, teknisk overvåking og håndtering av sikkerhet for IT Oppnevnt av nasjonalt utdanningsmøte for å vurdere sensureringen, gjøre analyse av oppgavene og å kvalitetssikre tilbakemelding til studentene. Start- og sluttpunkt for arbeidsprosessen Startpunkt for prosessen: «Når dato og tid er satt for den nasjonale delprøven» o Når dato er satt for prøven, starter arbeidet med å legge fremdriftsplaner som sikrer at et oppgavesett blir utviklet i tide, og at forberedelsene av prøven studieadministrativt og logistisk kommer på plass o Dette er viktig fordi prøven skal koordineres nasjonalt, og arbeidet rundt slike prøver involverer aktører ved ulike steder i geografi og organisasjoner Sluttpunkt for prosessen: «Når resultater er analysert og evaluering gjennomført» Faser i arbeidsprosessen Arbeidsprosessen i kartleggingen deles inn i tre hovedfaser: forberedelse, gjennomføring og etterarbeid. For hver fase er det utarbeidet en prosesstegning som viser hvilke oppgaver som inngår sammen med hvilke roller (se vedlegg 2, 3 og 4). All kommunikasjon og samordning mellom rollene er ikke tegnet opp fullstendig. Et viktig kriterium for vellykket gjennomføring er at for hver av fasene gås opp ansvars- og oppgavefordelinger gjennom utarbeiding av kommunikasjonsplan, sjekkliste for forberedelse og gjennomføring og en plan for beredskap og varsling. Dette blir en viktig oppgave i et pilotprosjekt. 33 UNINETT Rapport januar 2015: 22

24 Vedlegg 5 Oppgavebeskrivelser beskriver alle oppgaver i prosessen. 1. Forberedelsesfasen: Fra dato og tid er satt for den nasjonale delprøven og helt fram til dagen for gjennomføring av prøven. Innebærer: a. Å sette rammebetingelsene i FS b. Rett informasjon til kandidatene c. Oppmelding av kandidatene til eksamen og obligatoriske aktiviteter, herunder prøven d. Søknader om tilrettelegging behandles og eventuelle tiltak planlegges e. Koordinere de administrative forberedelsene nasjonalt f. Oppgavesettet med sensorveiledning utarbeides og kvalitetssikres g. Oppsett av eksamensoppgaver/test-oppgaver med kandidater til gitt tidsrom h. Forberede IT-brukerstøtte og -overvåkning underveis Lærestedene har organisert sitt eksamensarbeid noe ulikt. Ved UiB, NTNU og UiT gjøres en del oppgaver rundt eksamen på sentralt nivå (f.eks. behandling av søknader om tilrettelegging, booking av rom og vakter samt gjennomføringen av den faktiske eksamen). Klargjøring av oppgaver (opptrykk eller klargjøring av en digital eksamen) gjøres derimot av studiekonsulenter ved instituttene. Ved UiO gjør studieseksjonen ved fakultetet alt eksamensarbeidet vied skriftlige (herunder digitale) og muntlige eksamener innenfor medisinstudiet. Å avklare hvordan oppgaver skal løses det enkelte sted blir viktig i et pilotprosjekt. Kvalitetssikrende tiltak: Testplan inkludert teknisk test ved alle læresteder og test av oppgavesett Utarbeide sjekkliste for forberedelser som må gjøres lokalt og av nasjonal koordinator før gjennomføringen Plan for beredskap og varsling ved avvik og hendelser Felles retningslinjer for gjentak av arbeidskrav Felles retningslinjer for behandling av tilrettelegging Vedlegg 2 Arbeidsflyt Nasjonal delprøve. Forberedelser viser en skisse over roller og oppgaver i forberedelsesfasen. 2. Gjennomføringsfasen: Gjennomføring av prøven. Innebærer a. Legitimering av kandidat b. Pålogging c. Faglig tilstedeværelse underveis d. Utarbeidelse og innlevering av besvarelse e. IT-brukerstøtte og logging underveis f. Innsending av sluttrapport fra IT og administrativt ansvarlige Kvalitetssikrende tiltak: Felles system for logging av henvendelser og avvik Plan for kommunikasjon av felles beskjeder under prøven Vedlegg 3 Arbeidsflyt Nasjonal delprøve. Gjennomføring viser en skisse over roller og oppgaver i gjennomføringsfasen. 3. Etterarbeid: Kjøring av sensur etter gjennomført og kunngjøring av resultat a. Kjøre sensur b. Vurdering ved sensurkomite c. Kunngjøring av resultat og tilbakemelding til kandidaten 23

25 d. Analyse statistikk og psykometri e. Avlønning av eksamensvakter f. Evaluering og sluttrapportering Vedlegg 4 Arbeidsflyt Nasjonal delprøve. Etterarbeid viser en skisse over roller og oppgaver i etterarbeidsfasen. Verktøy for gjennomføring av prøven Digital eksamen er i ulik grad tatt i bruk ved de ulike studiestedene, men i UH-sektoren er innføring av dette et sentralt tema akkurat nå og det jobbes med å få på plass håndtering av integrasjon mellom FS og kommersielle eksamenssystem. Ved samtlige universitet er det satt i gang prosjekter som jobber med å tilrettelegge for innføringen lokalt. Av de medisinske fakultetene er det pr. nå kun UiO og UiB som har tatt i bruk digital eksamen ved medisinstudiet. Ved NTNU pågår et prosjekt for innføring av digital eksamen, der Inspera Assessment brukes. UiT har et tilsvarende prosjekt der man benytter Wiseflow. UiB: Har gjennomført digital eksamen i enkelte kliniske og parakliniske emner, fra og med vår Til nå har pediatri, gynekologi og obstetrikk og medisinsk biokjemi avviklet digital eksamen. Høst 2015 skal også eksamen i psykiatri, indremedisin 4. blokk, og samfunnsmedisin gå digitalt. Systemet som brukes er Inspera Assessment. Faglærere legger inn spørsmål direkte i systemet og sensurerer i sensurmodulen. Emneansvarlig har ansvar for å utforme prøven. NTNU: Innførte i 2005 flervalgsoppgaver som en del av sine skriftlige eksamener. Siden da har det blitt bygget opp en database med spørsmål som kontinuerlig vedlikeholdes og kvalitetssikres. Oppgavene legges inn i databasen av undervisere og utplukk til oppgavesett gjøres av eksamenskommisjon. Selve eksamen gjennomføres imidlertid ikke digitalt for studentene, men studentenes svar legges inn i ettertid. Dette gjør det mulig å se på psykometrien til eksamen som helhet, og for egenskapene til de enkelte spørsmål. UiO: Har gjennomført digitale eksamener siden vår I forhold til innføring av ny studieplan er det vedtatt at digital eksamen skal tas i bruk ved skriftlige eksamener på nye emner. Frem mot 2017 vil det bli lagt digitale eksamener og tester innenfor hver av de 8 modulene (emnene). Verktøyet som brukes for å utarbeide oppgavesettene heter Questionmark Perception. De administrative ansatte mottar oppgaver i word og legger inn. Sensureringen gjøres digitalt i et egenutviklet sensursystem. UiT: Selv om UiT per nå ikke har innført digital eksamen benyttes også Multiple Choicespørsmål i oppgavesettene. Et oppgavesett kan ha inntil % slike spørsmål. På bakgrunn av anbefalingene i denne rapporten må det utvikles kravspesifikasjoner for teknisk løsning, som gjør at man kan vurdere om det er hensiktsmessig å bruke studiestedenes lokale verktøy for digital eksamen, eller om man bør kjøre en test fra ett sted. Dersom man skal bruke løsninger som finnes lokalt, må det utvikles mulighet for å eksportere spørsmål ut fra nasjonal database og likeledes resultatene tilbake til den nasjonale databasen for videre analyse. Utvalgets anbefaling om administrativ organisering: Vi anbefaler at det prosjektet støttes av en nasjonal administrativ koordinator for delprøven i 50 % stilling. 24

26 Vi anbefaler at den nasjonale koordinatoren har ansvar for å drive forberedelsene og kvalitetssikringen i forkant av prøven, samt evaluere gjennomføringen sammen med fagpanelene for å identifisere tiltak som kan forbedre prøven. Hvert lærested må sette av ressurser som jobber opp mot den nasjonale koordinatoren Det må utvikles en løsning for prøven i et format som kan eksporteres til de verktøyene som benyttes ved de ulike universitetene. 11. Budsjett, ressursbehov og fremdriftsplan Arbeidet vil kreve innsats fra de ulike lærestedene i form av tidsbruk i fagkomiteene, administrativ støtte og ressursbruk på den faktiske avviklingen av prøven. I tillegg bør det videre prosjektet ha budsjett til å dekke drift, møter og reiser for ansatte og det må påregnes kostnader for etablering av en nasjonal spørsmålsdatabase. Vi anslår et årlig driftsbudsjett på 2 millioner. Omfang Estimat Prosjektleder 0,2 årsverk Administrativ koordinator 0,5 årsverk Drift og vedlikehold av database 0,5 årsverk Etablering av nasjonal database (IT, utvikling og tilpasning) 0,5 årsverk Prosjektets driftsbudsjett, reiser, ekspertkonsultasjon Driftskostnader komiteene Kostnader ifm peer review/ kvalitetssikring Totalt I tillegg kommer et ressursbehov i form av tidsbruk hos fagpersoner som inngår i komiteene og tidsbruk for de administrative ressursene som lokalt er med på å gjennomføre prøvene. Arbeidsgruppen foreslår en videre fremdriftsplan for et pilotprosjekt, hvor det tas sikte på å gjennomføre to piloter: Milepæler i fremdriftsplan for pilotprosjektet 2015 Nov/des Oppnevning og etablering av fagkomiteer Utarbeide kravspesifikasjon for database og vurderer ulike alternativ Informere aktører/studenter om prosess 2016 Jan Etablere rammeverk (blueprint) for prøven Oppstartsmøte for fagkomiteer Arbeid med database/teknologiske løsninger Feb/mars Utarbeidelse av spørsmål i fagkomiteer Arbeid med database/teknologiske løsninger Etablere sensurkomite og referansegruppe (peer review) Ta stilling til format for tilbakemelding Orientere det nasjonale utdanningsmøtet 25

27 2017 April Frist 1.4 for oversendelse av spørsmål fra fagkomite Ekstern peer review av spørsmål Mai Frist 1.5 for tilbakemelding fra peer review Teste tekniske løsninger Frist 25.5 for oversendelse av reviderte spørsmål fra fagkomite Juni Tar stilling 1.6 til grunnlaget for å gjennomføre pilot nr. 1 høst 2016 Orientering på det nasjonale dekanmøtet Informasjon til studenter September Oktober Okt-feb Februar Mars Juni Gjennomføring av pilot 1 for vårkull i 12. sem. ved UiO og UiB Rapport om erfaringer til det nasjonale utdanningsmøtet Erfaringskonferanse med involverte aktører og representanter Planlegge pilot nr. 2 ved alle de fire studiestedene februar 2017 Arbeide med å forberede pilot nr. 2, oppnevne fagkomiteer Gjennomføre pilot nr. 2 ved NTNU, UiB, UiO og UiT Orientere det nasjonale utdanningsmøtet Fremlegge sluttrapport til det nasjonale dekanmøtet Etter gjennomføring av pilot nr. 2 som vil dekke bredden i allmennmedisin, indremedisin og kirurgi, ser vi for oss at prøven kan utvides til å inkorporere andre fag, med ved vekt på akutte og alvorlige tilstander. I løpet av de første årene må det utarbeides nye spørsmål til hver delprøve. I påvente at karantene tiden er gått ut må hvert enkelt spørsmål kvalitetssikres og kan deretter inngå i det tilfeldige utvalget som kan trekkes til eksamen av tidligere gitte spørsmål. Det må etableres en rutine for at fagkomiteene med jevne mellomrom gjennomgår relevansen og gyldigheten av tidligere godkjente og kvalitetssikrede spørsmål. 26

28 Ulike formater på flervalgsoppgaver Oppgavetype Forklaring Kommentar Ett-beste-svar-oppgaver A-type Består av en vignett (for eksempel en sykehistorie), et klart formulert spørsmål og ett riktig svar og et varierende antall distraktorer. Det riktige svaret skal være det beste, men de øvrige svaralternativene trenger ikke å være direkte feil, men skal være klart mindre bra. B-type Matching items D-type Complex matching items R-type Extended matching Sant/usant-oppgaver Klassiske sant/usant oppgaver C-type Multiple true/false Består av to lister og hvor studenten skal matche for eksempel sykehistorie med tilstander eller lignende. Eks. A-E skulle matches med 1-5. Et komplekst matching format bestående av 3 ulike svaralternativer som skal matches med et gitt antall situasjoner. Eks. Én av alternativene A- C skal matche med 4 av 5 i listen 1-5 og dermed angi hvilken av de 5 som ikke passet inn. Består av et tema med en tilhørende liste med svaralternativer, fulgt av et spørsmål og deretter flere vignetter. Man skal velge ett beste svar fra listen til hver vignett. Eks: Studentene blir presentert for en liste over 15 ulike tilstander. Deretter kommer spørsmålet: Hvilken tilstand er mest sannsynlig? Studenten får deretter presentert multiple sykehistorier (vignetter) og skal velge ett-beste-svar til hver enkelt vignett, tatt fra listen over de 15 tilstandene som ble ramset opp initialt. Består av spørsmål eller påstander hvor studenten skal angi hvilke som er sanne og hvilke som er usanne. Ligner B-type, bare at dette er multiple sant/usant oppgaver og hvor studenten skal angi om ett, flere, alle eller ingen av svaralternativene er sanne. Et format som brukes av alle de store nasjonale prøvene, har vist seg å være svært anvendelig i medisinske fag. Benyttes av både UiO og NTNU. Fordelen er at man fikk testet mange problemstillinger i ett spørsmål. Gjør det bra i oppgaveanalyser. Benyttes lite i dag etter introduksjon av extended matching formats Tanken med oppgavene var at de skulle teste diskriminerende forståelse. Det viste seg dog at oppgavetypen var vanskelig å skrive og retningslinjene ble forvirrende. Psykometri viste også at disse oppgavetypene ikke evnet til å diskriminere mellom dyktige og mindre dyktige studenter. Brukes fortsatt. Det oppgavetekniske er relativt likt som A-type. Studier viser at denne typen har høyere diskriminerende evne og er vanskeligere enn A-type oppgaver. Har vært brukt i perioder, men falt i disfavør. Det er vanskelig å få en helt korrekt nøkkel, da det kan være uenighet blant eksperter hva som faktisk er helt sant eller helt usant. En annen årsak også at slike spørsmål tenderer til å teste ren gjengivelse og dermed ikke tester studentenes resonnerende evne. Se over. K-type Består av vignett fulgt av 4 Dette var det vanligste formatet i USA i

29 Multiple true/false E-type Multiple true/false Andre H-type Quantitiative comparison I-type svaralternativer hvor ett eller flere var riktig. Analysere forhold mellom to ulike påstander og to ulike forklaringer. Man skulle angi om begge påstander og dens forklaring var riktig, den ene av de to eller ingen. Vurdere to påstander på en kvantitativ måte. Studenten skulle angi om A var større en B, B var større en A, eller om de var omtrent like store (for eksempel vanlig terapeutisk dose på hhv ett medikament sammenlignet med et annet medikament) Tilsvarende som H-type med to påstander som beskriver tilstander eller kvaniteter som kan være i relasjon til hverandre. Studenten skal angi om påstandene er direkte relatert, om påstandene er inverst relatert eller om påstandene er uavhengig av hverandre. lang tid. Man mente at formatet testet dyp kunnskap og forståelse om et emne. Kom i disfavør fordi de var kompliserte, studenten måtte også konstant passe på hvordan svarnøkkelen var på det enkelte spørsmål for ikke å gjøre feil. Formatet viste seg også å ha lav diskriminerende evne som reduserte testens reliabilitet. Som for alle sant/usant oppgaver var det vanskelig å bruke slike spørsmål på kliniske problemstillinger. Man mente at det skulle teste resonerende evne og forståelse av prinsipper. Det viste seg dog at det var vanskelig å lage disse oppgavene og studentene synes de var forvirrende. Tester gjengivende kunnskap om kvantitativ informasjon. Problemet ble dog at studentene hadde vanskelig for å bestemme seg for hvor stor forskjellen måtte være for ikke å være omtrent like store. Se over. Kilde: Haist SA, Katsufrakis PJ, Dillon GF. The evolution of the United States Medical Licensing Examination (USMLE): enhancing assessment of practice-related competencies. JAMA 2013; 310:

30 Arbeidsflyt Nasjonal delprøve (pilot). FORBEREDELSER Fagkomite/faggrupper Avtaler fremdrift m/nasj. koordinator Utarbeider oppgaver i fsgkomiteer Gjennomlesing referansegruppe Endelig versjon til nasjonal koordinator Godkjent prøve i begge målformer Finner faglærere som er tilstede lokalt under prøven Peer review Nasjonal koordinator Dato for prøve Avtaler fremdrift m/institusjonene og fagkomite Utarbeide og koordinere informasjon til kandidater Samordne kandidatnummerering v/ institusjonene Administrativ kvalitetssikring oppgavesett Oversettelse til to målformer Mottar endelig oppgavesett begge målformer Mottar liste faglærere Planlegger logging og varsling Koordinerer el foretar oppsett av kandidater på system Kontrollerer at institusjonene er klare til prøvedagen Innlegging av oppgaver? Eksamenskonsulent (lokalt) Avtaler fremdrift m/nasj. koordinator Oppretter oblig. på vurd.enhet i FS m. dato Und.opptak og eksamensmelding Behandle/ planlegge tilrettelegging Booke rom Finne eksamensvakter Bistå med informasjon til kandidater Kandidatnummerering Romplassering av kandidater Behandler unntakstilfeller Forbereder tilrettelegging Legger info i timeplan og håndbøker Booke IT-hjelp Kandidat (ved lærestedene) Semesterregistreres Søker om tilrettelegging på prøven Mottar informasjon om prøven/blir kjent med opplegget Sjekke og tilpasse utstyr Finner kandidatnummer i Studentweb IT-ansvarlig (ved lærestedene) Mottar tidspunkt for prøven Gjennomgang rutiner logging og varsling Forbereder avvikling (testing m.v) Eksamensvakt (ved lærestedene) Hovedinspektør mottar instruks

31 Arbeidsflyt Nasjonal delprøve (pilot). GJENNOMFØRING Fagkomite/faggrupper Representanter er tilgjengelige under prøvens avvikling Faglærer tilgjengelig lokalt under testen Nasjonal koordinator Kontroll av opplegget før gjennomføring Tilgjengelig under prøvens avvikling Nasjonal IT monitorer underveis Mottar sluttrapporter Eksamenskonsulent (lokalt) Kommunisere r med nasj. koordinator Instruks til eksamensvak ter og IT Tilgjengelig under prøvens gjennomføring Mottar oppmøtelister Sender sluttrapport til nasj.koordinator Håndtere unntak og avvik Kandidat (ved lærestedene) Pålogging eksamenssyst em Utarbeider besvarelse Trekk under prøven? Leverer besvarelse i eksamenssyst Registrere hos eksamensvakt IT-ansvarlig (ved lærestedene) Mottar instrukser fra eksamenskon sulent Hvis utlånt utstyr, kontroll før oppstart Brukerstøtte i eksamenssyst em Monitorerer kandidater, BS og logger henvendelser Håndtere unntak og avvik Sluttrapport til eksamenskons Eksamensvakt (ved lærestedene) Mottar instrukser fra eksamenskon sulent Registrerer/ identifiserer kandidater i oppmøteliste r Starter eksamen Tilsyn i eksamenslokalet Håndterer trekk av kandidat underveis Leverer oppmøtelister til eksamenskons. Oppdager fusk (start av formell prosess)

32 Arbeidsflyt Nasjonal delprøve (pilot). ETTERARBEID Fagkomite/faggrupper Mottar sluttrapporter og resultatrapporter Analyserer resultater Sensurkomite evaluerer oppgaver og resultat Utarbeider sluttrapport og statistikk Vedlikeholder oppgavedatabase Nasjonal koordinator Mottar sluttrapporter og resultatrapporter Evaluerer gjennomføring med fagkomite Evaluerer gjennomføring med institusjonene Utarbeider sluttrapport Eksamenskonsulent (lokalt) Mottar resultat Registrerer i FS hvis ikke automatisk Publiserer resultat Beskjed til kandidater Sluttevaluering med nasjonal koordinator Avlønne eksamensvakter Kandidat (ved lærestedene) Mottar resultat IT-ansvarlig (ved lærestedene) Sluttevaluering med nasjonal koordinator

33 Aktivitet Rolle System Fase Kommentar Dato for prøven settes Nasjonal koordinator Forberedelesesfasen Settes av prosjekt, justeres fra år til år med timeplanlegging Nasjonal Avtaler fremdrift m/nasj. Fagkomite og koordinator/fagkomite/ institusjonene Eksamenskonsulent Forberedelesesfasen Fremdriftsplanverk, kommunikasjonsplan m.m må utarbeides Utarbeider oppgaver Nasjonal fagkomite Forberedelesesfasen Vi vet ikke noe om system. Mulig dette kan bli digitalisert m. arbeidsflyt og samarbeid Sørger for peer review Nasjonal fagkomite Forberedelesesfasen Vi vet ikke noe om system. Mulig dette kan bli digitalisert m. arbeidsflyt og samarbeid Gjennomlesing referansegruppe Nasjonal fagkomite Forberedelesesfasen Endelig versjon til nasjonal koordinator Nasjonal fagkomite Word eller digitalt Vi vet ikke noe om system. Mulig dette kan bli digitalisert m. arbeidsflyt og Forberedelesesfasen eksamenssystem samarbeid Mottar endelige oppgaver fra fagkomite Nasjonal koordinator Word eller digitalt Vi vet ikke noe om system. Mulig dette kan bli digitalisert m. arbeidsflyt og Forberedelesesfasen eksamenssystem samarbeid Administrativ kvalitetssikting oppgavesett Nasjonal koordinator Word eller digitalt eksamenssystem Forberedelesesfasen Kontrollere formalia Sørger for oversettelse i to målformer Forberedelesesfasen Godkjenner oppgaver i to målformer Nasjonal fagkomite Forberedelesesfasen Vi vet ikke noe om system. Mulig dette kan bli digitalisert m. arbeidsflyt og samarbeid Innlegging av oppgaver? Forberedelesesfasen Vi vet ikke noe om system. Mulig oppgaver kan legges direkte inn av fagkomite Oblig. opprettes på vurd.enhet i FS Eksamenskonsulent FS Forberedelesesfasen Legger info i timeplan og håndbøker Eksamenskonsulent Timeplansystem Forberedelesesfasen Und.opptak og eksamensmelding Kandidat/Eksamenskonsulent Studentweb/FS Forberedelesesfasen Eksisterende rutiner følges. Utarbeide og koordinere informasjontil kandidater Nasjonal koordinator Forberedelesesfasen Bistå med informasjon til kandidater Eksamenskonsulent Forberedelesesfasen Mottar informasjon/blir kjent med opplegget Kandidat Forberedelesesfasen Søke om tilrettelegging Kandidat Lokale rutiner Forberedelesesfasen Bør lages felles retningslinjer for tilrettelegging her, som må koordineres med institusjonene. Sjekke og tilpasse utstyr Kandidat Forberedelsesfasen Hvis aktuelt. BYOD eller utlånt utstyr? Behandle og planlegge tilrettelegging Eksamenskonsulent FS, sak/arkiv Forberedelesesfasen Bør lages felles retningslinjer for tilrettelegging, men behandling og arkivering følger lokale rutiner Booke rom Eksamenskonsulent Rombookingssystem/FS Forberedelesesfasen Viktig at dette skjer i samarbeid med nasjonal koordinator Finne eksamensvakter Eksamenskonsulent FS Forberedelesesfasen Følger lokale rutiner Booke IT-hjelp Eksamenskonsulent Forberedelesesfasen Samordne kandidatnummerering Nasjonal koord. Forberedelsesfasen Kandidatnummerering Eksamenskonsulent FS Forberedelsesfasen Romplassering av kandidater Eksamenskonsulent FS Forberedelsesfasen

34 Behandling av unntakstilfeller Eksamenskonsulent FS Forberedelsesfasen Forberede tilrettelegging Eksamenskonsulent Forberedelsesfasen Sjekke infrastruktur IT-ansvarlig Forberedelsesfasen Sjekkliste utarbeides, eller lokale rutiner følges Hovedinspektør mottar instruks Eksamenskonsulent FS Forberedelsesfasen Følger vanlige rutiner Planlegge logging og varsling IT-ansvarlig/Nasjonal koord. Forberedelsesfasen Planlegger sammen med driftsansvarlig og lokale IT Kontroll av opplegget før gjennomføring Nasjonal koord./eksamenskonsulent Gjennomføringsfasen Instruks til vakter og lokal IT Eksamenskonsulent Gjennomføringsfasen Tilgjengelige under prøven Nasjonal koord./eksamenskonsulent/faglærer Gjennomføringsfasen Registrerer/identifiserer kandidater Eksamensvakt Eksisterende rutiner følges. Håndtere unntak og avvik Eksamenskonsulent Gjennomføringsfasen Løpende brukerstøtte IT-ansvarlig Gjennomføringsfasen Lokalt Håndtere unntak og avvik IT-ansvarlig Telefon, mail Gjennomføringsfasen I henhold til regler for eksamensavvik. Må avtales varsling ved avvik knyttet til prøven spesifikt. I henhold til oppgaver for IT-brukerstøtte under eksamen. Må avtales hva og hvordan varsling ved avvik knyttet til prøven spesifikt. Innlogging Kandidat Eksamensystem Gjennomføringsfasen Vi vet ikke noe om system, hvordan det skal gjøres? Utarbeide eksamensbesvarelse Kandidat Digitalt system Gjennomføringsfasen Trekk under eksamen Kandidat Gjennomføringsfasen Levere besvarelse Kandidat Gjennomføringsfasen Registrere oppmøteprotokoll Eksamenskonsulent FS Gjennomføringsfasen Besøk av faglærer i lokale Nasjonal fagkomite Gjennomføringsfasen Faglærer som er utpekt til å være til stede Kontroll av hjelpemidler Eksamensvakt Gjennomføringsfasen UIO har tillatt kalkulator på prøver og eksamener. Hva med de andre Oppdage fusk under eksamen Eksamensvakt Gjennomføringsfasen Tilsyn med kandidatene i lokalet Eksamensvakt Gjennomføringsfasen Håndtere trekk og avvik Eksamensvakt Gjennomføringsfasen I henhold til rutiner. Viktig å gå opp hva som skal håndteres/når noe skal eskaleres Løpende brukerstøtte IT-ansvarlig Gjennomføringsfasen Manuell aktivitet. Spesielt ved oppstart og innlevering. Løpende. Logging og varsling Nasjonal koord. Gjennomføringsfasen Gen. monitorering av databasen Brukerstøtte, logging og varsling IT-ansvarlig Gjennomføringsfasen Levere sluttrapport til eksamenskonsulent IT-ansvarlig Gjennomføringsfasen Mottar resultatrapporter og sluttrapporter Nasjonal koord/nasjonal fagkomite Etterarbeidsfasen Sensurkomite vurderer resultatene Sensurkomite Etterarbeidsfasen Mottar resultater Eksamenskonsulent Etterarbeidsfasen Registrerer resultat i FS hvis ikke automatisk Eksamenskonsulent Etterarbeidsfasen Publiserer resultat Eksamenskonsulent Tilbakemelding til kandidater Eksamenskonsulent Etterarbeidsfasen

35 Mottar resultat Kandidat Studentweb Etterarbeidsfasen Evaluerer gjennomføring Utarbeider statistikk og sluttrapport Nasjonal koord/nasjonal fagkomite/eksamenskonsule nt Nasjonal koord/nasjonal fagkomite FS Etterarbeid Avlønne eksamensvakter Eksamenskonsulent FS, økonomisystem Etterarbeid Lokale rutiner

36 PRAKTISKE FERDIGHETER FELLES NASJONAL LISTE MED LÆRINGSMÅL Mars 2015 På vegne av arbeidsgruppen Prodekan Ingrid Os og 1. amanuensis Anette Løken Eilertsen, UiO

37 Mandatet Det opprettes en gruppe for praktiske prosedyrer / ferdigheter, bestående av en vitenskapelig ansatt og en student fra hvert fakultet. Gruppen går gjennom alle ferdigheter som hvert fakultet har på sine lister i dag, samt andre slike lister fra utvalgte studiebeskrivelser og kompetansebeskrivelser. For hver ferdighet gjør gruppen en vurdering av om den hører hjemme på vår felles liste, og på hvilket nivå kompetansen skal være. Ferdighetene på den endelige listen skal undervises, og de ferdighetene som skal kunne utføres selvstendig skal trenes og kvalitetssikres i medisinstudiet.

38 Arbeidsgruppen Bergen/UIB: 1. amanuensis Steinar Skrede og student Astrid Strandheim Trondheim/NTNU: Universitetslektor Børge Lillebo og student Sjur Hanssen Tveit Tromsø/USIT: Universitetslektor Simon Davis og student Eivind Lied Oslo/UIO: 1.amanuensis Anette Løken Eilertsen (leder av arbeidsgruppen) og student Hampus Erixon

39 Metode- Utgangspunktet nokså ulikt Knyttet opp til ulike semester (UIO, USIT,NTNU) versus samlet ved UIB Inkludert ferdigheter som oppfattes som klinisk undersøkelsesteknikk (USIT,NTNU) Inkludert ferdigheter som er å betrakte som mer sammensatt klinisk kunnskap (USIT,NTNU) Ulike stadier i revisjonsprosess Rammen til listen fra UIB valgt som utgangspunkt Vurdert prosedyrelistene for de ulike medisinske spesialiteter og internasjonale nasjonale lister (Tomorrow's Doctors og Scottish Doctor)

40 Overordnede føringer for listen Gjelde ved endt studium Opptil de ulike studiestedene å avgjøre innlæringsmetode av prosedyre og plassering i studiet Prosedyrer som oppfattes relevante for turnusleger på sykehus eller i allmennmedisin i distrikt Kategorisert etter fagkrets i tabellen Unngå dobbeltoppføringer

41 Overordnede føringer for listen Klart avgrensede praktiske prosedyrer (både enkle og noe mer sammensatte) Diagnostiske og terapeutiske prosedyrer Gjelder praktiske kliniske ferdigheter og ikke klinisk undersøkelsesteknikk

42 Praktiske kliniske ferdigheter omfatter ikke samtlige kliniske ferdigheter Begrenset til veldefinerte praktiske prosedyrer Liten del av den totale ferdighetsinnlæring Skiller seg fra andre kliniske ferdigheter mulig å fastsette et nivå for utførelse kan kontrolleres at ferdigheten er innlært på spesifisert nivå

43 Overordnede føringer for listen - ekskludere Kliniske undersøkelsesmetoder Anamneseopptak og kommunikasjonsferdigheter, med innhenting av anamnestiske opplysninger og kliniske mål som danner grunnlag for ulike scoringsverktøy (eks MMS og Glascow Coma Scale). Enkelte unntak: APGAR-score Organisatoriske prosedyrer som skjema for rekvirering av blodprøver, tvangsinnleggelse og skrive resept

44 Krav til innlæringsnivå - to nivå Nivå 1: Studenten skal kunne utføre ferdigheten under veiledning fra mer erfaren lege. Studenten har selv utført ferdigheten minst en gang på modell, fantom eller pasient. Nivå 2: Studenten kan utføre ferdigheten selvstendig Flere av prosedyrene med nivå 2 krav er forventet oppnådd ferdighet ved undervisning og trening på modell eller fantom, men forventes å måtte kunne utføres selvstendig på pasient i en akutt situasjon (som for eksempel hjertelungeredning)

45 Demonstrerte prosedyrer og metoder En rekke prosedyrer som vi oppfatter viktige å ha mer enn teoretisk kjennskap til Observasjon eller trening i tilknytning til avdelingstjenester og praktiske perioder eller ved ferdighetssenter Flere forhold som gir plassering i denne listen, f.eks. Spesialisert (benmargsbiopsi) Høy risiko for komplikasjoner (angiografi med PCI) Sjelden prosedyre (perikardiocentese)

46 Diskusjon listen er et nytt dokument Basis i eksisterende studieplaner Inkludert noen nye prosedyrer Strøket prosedyrer som ikke oppfattes tilstrekkelig relevant Tydeliggjøre noen satsningsområder Akutt medisinske prosedyrer Ultralyd

47 Diskusjon - Avgrensinger i listen Få fagkretser, ikke egen liste for allmennmedisin, men merking av relevante prosedyrer Unngå dobbeltoppføringer, unntak pediatri Prosedyrene har en overordnet beskrivelse, som kan gå på bekostning av entydighet Intravenøs infusjon eller subkutan injeksjon er det ikke angitt i detalj type væske eller medikamenter osv Taking av mikrobielle prøver er det ikke angitt ulike steder eller typer prøver osv

48 Praktisk prosedyre vs klinisk undersøkelse Flere prosedyrer i grensesnittet mellom en praktisk prosedyre og en klinisk undersøkelse Vanskelig å definere klare kriterier som skiller

49 Tabell over spesifiserte krav til praktiske ferdigheter i diagnostiske og terapeutiske prosedyrer I tabellene er det angitt krav til innlæringsnivå, hvor det skilles mellom to nivå Nivå 1: Studenten skal kunne utføre ferdigheten under veiledning fra mer erfaren lege. Studenten har selv utført ferdigheten minst en gang på modell, fantom eller pasient Nivå 2: Studenten kan utføre ferdigheten selvstendig A-merking: relevante i allmennpraksis

50 Medisinske prosedyrer Prosedyre Nivå Allmennpraksis Intravenøs injeksjon 2 Intramuskulær injeksjon 2 A Subkutan injeksjon 2 A Kapillær blodprøve 2 A Venøs blodprøve 2 A Takning og tolking av arteriell blodprøve 2 Manuell blodtrykksmåling på armen 2 A Systolisk blodtrykksmåling på ankelen vha. Doppler 2 Taking og tolkning av 24 timers blodtrykksmåling 2 A Taking og tolkning av EKG 2 A

51 Medisinske prosedyrer Prosedyre Nivå Allmennpraksis Taking og tolkning av O2-metning, samt dosere oksygen 2 A Taking og tolkning av enkle spirometriske undersøkelser 2 A Transurethral blærekateterisering 2 A Urinmikroskopi 2 A Fremstille og tolke perifert blodutstryk 1 Bruke sug til å rense munn/nese/svelg 1 Spinalpunksjon og makroskopisk vurdering av spinalvæske 1 Kneleddspunksjon 1 Basal ekkokardiografi (orienterende undersøkelse) 1 Ultralyd abdomen (orienterende undersøkelse) 1

52 Kirurgiske prosedyrer Prosedyre Nivå Allmennpraksis Kirurgisk håndvask og påkledning 2 Aseptisk teknikk og håndtering av skarpe/kontaminerte materialer 2 A Lokalanestesi (infiltrasjons-og ledningsanestesi hånd/fot) 2 A Revisjon og sutur av mindre sår 2 A Basal sårbehandling (valg av bandasje etc.) 2 A Insisjon og drenasje av abscesser 1 A Behandle inngrodd negl 1 A Stanse og eksisjonsbiopsi av overflatiske tumorer, samt håndtering av biopsi 2 A Støttebandasjere og tape ledd 2 A Gipsing av udislokert ekstremitetsbrudd 2 A Reponering av dislokert ekstremitetsbrudd (radius) 1 A Kompresjonsbandasje ved venøs insuffisiens 1 A Suprapubisk blærepunksjon 1 Anoskopi 1 A

53 Akuttmedisinske prosedyrer Prosedyre Nivå Allmennpraksis Etablere frie luftveier 2 A Munn-til-maske ventilasjon 2 A Bag-maske ventilasjon 2 A Innsetting av svelgtube 2 A Bruk av supraglottisk intubasjon/luftveisutstyr (larynxmaske) 2 Endotrakeal intubasjon 1 Nødtrakeotomi/kirurgisk luftvei (Cricotyrotomi) 1 A Perifert venekanyle 2 A Intravenøs infusjon 2 A Intraossøs infusjon 1 A Nåleavlasting av trykkpneumothorax 2 A

54 Akuttmedisinske prosedyrer Prosedyre Nivå Allmennnpraksis Innlegging av thoraxdren 1 Basal HLR hos voksne 2 A Basal HLR hos barn og nyfødte 2 A Avansert HLR hos voksne 2 A Avansert HLR hos barn 2 A Traumesideleie 2 A Nakkekrage 2 A CPAP 2 BIPAP 1 Immobilisering av skadet pasient 2 A Fjerning av fremmedlegeme fra øvre luftveier 2 A Basal førstehjelp ved sårskader, blødninger og hypotermi 2 A

55 Laboratorie prosedyrer Prosedyre Nivå Allmennpraksis Teste i kapillærprøve glukose, Hb 2 A Bruk av kommersielle hurtigtester for påvisning av mikrober og antistoffer 2 A Undersøke på blod i avføring 2 A Teste urin med stiks 2 A Fremstille og vurdere grampreparat 2 Taking og håndtering av mikrobiologiske prøver 2 A Taking og håndtering av venøs blodprøve til blodkultur 2

56 Gynekologi og obstetrikk Prosedyre Nivå Allmennpraksis Cytologisk og mikrobiologisk prøvetaking 2 A Innlegging og fjerning av spiral 2 A Assistere ved normal fødsel 1 A Registrere fosterlyd 2 A Svangerskapskontroll (bedømme livmorstørrelse og fosterleie) 2 A Fjerne tampong/fremmedlegemer fra vaginalkanalen 2 A

57 Pediatriske prosedyrer Prosedyre Nivå Allmennpraksis APGAR scoring 2 Vekstkurve føring og tolkning 2 A Kapillær blodprøve 2 A Perifert venekanyle 1 A Sug av nese 2 Innleggelse av nasogastrisk sonde 1 Administrere medikamenter bruk av spray/kolbe/forstøver 2 A

58 Øre, nese, hals- og øyeprosedyrer ØNH-prosedyre Nivå Allmennpraksis Fremre nesetamponade 1 A Bakre nesetamponade 1 Etsning av neseblødning 2 Øreskylling 2 A Fjerne fremmedlegeme fra øre 2 A Fjerne fremmedlegeme fra nese 2 A Øyeprosedyre Nivå Allmennpraksis Tonometri 2 A Fluorescein-farging 2 A Fjerning av fremmedlegeme fra cornea 1 A Øyeskylling 2 A

59 Hud prosedyrer Prosedyre Nivå Allmennpraksis Stanse og eksisjonsbiopsi av overflatiske tumorer, samt håndtering av biopsi 2 A Currettage (skrapeskje) av seborroiske vorter 2 A Kryobehandling av vorter og keratoser 1 A Lokalbehandling av leggsår 2 A Mikrobiologisk prøvetaking og mikroskopi for seksuelt overførbar infeksjon 2 A Prøvetaking og mikroskopering av hud, hår, negler og fluor ved mistanke om sopp 1 A

60 Demonstrerte prosedyrer/metoder Thoraxdren med sug (pleurasug) Bronkoskopi Takning og tyding av arbeids-ekg Innleggelse av pacemaker Koronar angiografi Pericardiocentese Legge nasogastrisk sonde Øvre endoskopi Kolonoskopi Rektosigmoidoskopi Ultralydveiledede punksjoner (pleuravæske/ascites) Enkel pleuradrenasje med tynn nål Praktisk gjennomføring av cytostatikabehandling Beinmargsprøve (sternum/crista) Dialyse (hemodialyse/peritonealdialyse) Sentralt venekateter Arteriekanyle Epiduralanestesi Spinalanestesi Generell anestesi Respitatorbehandling Deltagelse ved kirurgiske inngrep Deltagelse på skadestue Deltagelse på traumemottak Assistere ved keisersnitt Episiotomi Spinalpunksjon på barn Allergologisk prikktest Aspirere peritonsillær absess Punksjonscytologi og biopsitaking Rentone audiometri Epikutantest Intrakutantest CT og MR bildediagnostisering

61 Konklusjon/uavklarte problemstillinger Detaljerte prosedyrebeskrivelser (Elæringsressurser) ligger utenfor det opprinnelige mandatet og oppfattes som svært ressurskrevende. Det foreslås utført lokalt og at man benytter tilgjengelige prosedyrebeskrivelser fra de ulike fagmiljøene. Prosedyrer som er relevante for allmennmedisin er listet i egen kolonne markert med A Høringsrunde utført ved UiO, UiB og UiT er justert i henhold til kommentarer nasjonal liste for alle, men liste kan utvides og kravnivå økes lokalt avhengig av behov

62 Konklusjon/uavklarte problemstillinger Forslag om kvantifisering av antall prosedyrer defineres lokalt avhengig av ressurser og tilgjengelighet Viktig med realistisk ambisjonsnivå- revidert forslag er justert, behov for ytterligere justering?

63 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2016/97-4 ENI001 Dato: SAK SPU 7-16 Til: Studieplanutvalget for medisin Møtedato: 2.februar 2016 Ny organisering av legeutdanningens ledelse og administrasjon Fakultetsdirektøren har utarbeidet vedlagte notat om organisering av ledelse og administrasjon for legeutdanningen. Notatet leggers fram til diskusjon i SPU uten forslag til vedtak. Torsten Risør Leder av SPU / Studieplansjef Vedlegg: Organisering av ledelse og administrasjon for legeutdanningen Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / [email protected] / uit.no

64 Notat Organisering av ledelse og administrasjon for legeutdanningen Bakgrunn Utgangspunktet for organisering av administrasjon og ledelse for legeutdanningen er arven fra det medisinske fakultet og de justeringer som er gjort ved etableringen av Det helsevitenskapelige fakultet. I korthet er legeutdanningen organisert med annen forankring til sentral studieadministrasjon og dekanat enn andre studieprogram ved fakultetet. Dette er gjort dels ut fra tradisjon, dels ut fra utdanningenes kompleksitet og dels ut fra pågående revisjonsarbeid. Implementeringen av revidert studieplan i medisin har gjort det tydelig at den nåværende modell der de tre tradisjonelle medisinske instituttene «eier» hver sin del av studiet, er uhensiktsmessig når nye elementer i studiet som går på tvers av instituttstrukturen skal gjennomføres, ledes og finansieres. Eksempler er de langsgående tema Profkom og Vitkom (og etterhvert Pedkom), mentorordningen og tverrprofesjonell samarbeidslæring. Nye studieplasser i medisin gir muligheter for å vurdere hvordan felles utviklingsprosjekter innenfor medisinerutdanningen skal finansieres både på undervisningssiden og på forskningssiden. Det er ikke avklart hvordan basisfinansieringen fra nye studieplasser skal disponeres, og nøkkelen for fordeling av studiepoengmidler må også vurderes med blikk på den nye studieplanen for medisin. Regionalisering av deler av medisinstudiet til Finnmark og Nordland gjør det nødvendig å avklare stedlig ledelsesstruktur, ansvar og oppgaver og representasjon i den sentrale ledelsesstrukturen for studiet. Dekanperioden går ut sommeren 2017, og revisjonsprosessen av medisinerutdanningen går også inn i siste fase. Det ansees derfor viktig å lande prosjektorganiseringen av implementeringen av den nye studieplanen i en permanent robust struktur med nåværende fakultetsledelse. ADM2020 krever at fakultetene vurderer sin administrative organisering. Studiesjef Elin Skog slutter i sin stilling, og det vil være krevende å rekruttere en person som kan håndtere generell studieadministrasjon på fakultetsnivå og studieadministrasjon for legeutdanningen. Skog har bygget opp sin kompetanse siden 2008, og har således vært en del av utviklingen til Helsefak. Denne kompetansen vil være særlig vanskelig å erstatte. Det er altså akkumulerte erfaringer og behov som begrunner en prosess for ny organisasjon og ledelse av legeutdanningen. Rekruttering av en ny studieadministrativ leder gir behov for relativt raskt å definere hva slags struktur man skal rekruttere til. Dette sammen med spørsmålene om disponering av midler til nye studieplasser tilsier at dette må landes relativt raskt. Fakultetsledelsens skisse til organisering Legeutdanningen er genuint er organisert på tvers av tre institutter, hvilket krever en merorganisering ut over hva instituttene løser hver for seg. Øvrige program ved fakultetet har ikke en tilsvarende organisering, og løes i hovedsak innenfor hvert enkelt institutt. De studieadministrative oppgavene på tvers av instituttene har til nå vært organisert gjennom fakultetsadministrasjonen, mens øvrig administrativ støtte (personal, økonomi, forskning og formidling/informasjonsarbeid) er i hovedsak organisert hos respektive institutt. Det er vesentlig at forankringen til ansvarlige institutt er tydelig, og det bør vurderes om programstyret (som «eies» av de tre instituttene) skal styrkes økonomisk,

65 administrativt og faglig, og utgjøre stammen i en «enhet for legeutdanningen» - et fellesnivå for de tre medisinske instituttene. Dette vil blant annet innebære: Enhet for legeutdanningen etableres som et organ med både faglig og administrativ ledelse av legeutdanningen. Seksjon for utdanningstjenester deles i to: o En generell studieadministrasjon slik som studieadministrasjoner normalt er organisert på fakultetene (kvalitetssikring, opptak, eksamen, rekruttering m.m.). Seksjonen har en egen studiesjef (leder for utdanningsseksjonen). Det bør senere vurderes om phd forvaltningen organiseres som del av denne seksjonen. o En studieadministrasjon knyttet til enhet for legeutdanning, ledet av en administrativ leder. Team medisin på fakultetsnivået vil inngå i denne. Det bør videreutvikles en sterk matrise med studiekonsulentene for legeutdanningen ved ISM, IMB og IKM. Informasjonsflyten mellom ledelsen for legeutdanningen og underviserne må vies oppmerksomhet. En enhet for legeutdanning vil både ha faglige og administrative oppgaver på tvers av instituttstrukturen. Stillingen som faglig leder for legeutdanningen lyses ut som en vitenskapelig åremålsstilling, med vanlige krav til legefaglig, pedagogisk og vitenskapelig kompetanse. Programstyret for medisin utgjør det dedikerte styringsorganet for legeutdanningen med delegerte fullmakter, og er underlagt dekanat og fakultetsstyret. Det må vurderes om funksjonen som prodekan utdanning skal ivaretas av én eller to personer, og det må avklares hvem som skal representere Helsefak i ulike nasjonale fora. o o o Programstyret ledes av faglig leder for legeutdanningen Administrativ leder er programstyrets sekretær Medlemmer: IMB, ISM og IKM, studenter, evt. representanter for de regionale campus Finnmark og Nordland. Programstyret vurderer selv behov for evt. strukturer underlagt programstyret. Herunder faglig ledergruppe rundt faglig leder for legeutdanningen, svarende til dagens Studieplanutvalg. Programstyret forvalter en del av økonomien knyttet til legeutdanningen slik som i dag (studiepoengmidlene). Det kan her vurderes ulik skalering økonomi knyttet til programstyret fra finansiering av felles utgifter som ligger «mellom instituttene» til at programstyret «kjøper tjenester» fra instituttene. Hensikten er å styrke styringen på tvers av instituttene opp mot studieplanens behov. Dette gjelder særlig undervisningselementer som er nye og/eller instituttovergripende. Oversikt over finansiering av nye studieplasser medisin til fordeling basis og estimert studiepoengproduksjon: Total tildeling til fordeling Medisin Medisin Total årlig tildeling

66 Behovene for finansiering av enhet for legeutdanningen må ikke nødvendigvis avklares beløpsmessig i første om gang, men hva slags type aktiviteter og kostnader som bør finansieres derfra bør avklares ift. instituttenes videre planlegging av sin bemanning. Prosess 1) Felles diskusjonsmøte med instituttledelsene ved IMB, IKM, ISM og IKO (pga fellesundervisning for odontologi og medisin-studentene), og dekanatet, Elin Skog og Torsten Risør. a. Avklare deling av seksjon for utdanningstjenester - ut fra behov om utlysning etter studiesjef sin oppsigelse. b. Videre arbeid 2) Utrede organisering av enhet for legeutdanningen a. Nedsette arbeidsgruppe for vurdering av organisering av administrasjon og ledelse for legeutdanningen og disponering av finansiering av nye studieplasser i. Sammensetning: Instituttlederne ved de berørte institutter (eller de som instituttleder oppnevner), Torsten Risør, Unni Ringberg, Inger Njølstad (leder). Sekretær: Eilif/Elin Holm. ii. Tidsplan: Ferdigstillelse juni 2016 med implementering fra ) Utrede organisering av generell studieadministrasjon på fakultetet a. Nedsette arbeidsgruppe for vurdering av organisering av studieseksjonen på fakultetet (uten medisin). Gruppen vurder om phd forvalting skal utredes nærmere som del av seksjonen, og etablere en prosess på dette. i. Sammensetning: Fra studieseksjonen, institutt og UTA. ii. Ferdigstillelse ca. 1. april.

67 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2016/95-3 ENI001 Dato: SAK SPU 8-16 Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Møtedato: Tirsdag 2.februar 2016 Anbefaling av emnebeskrivelse for MED-3503 Praksis i sykehus Studieplanen som sist ble vedtatt av Programstyret for medisin inneholder foreløpige emnebeskrivelser. (Tilgjengelig på nettsiden under STUDIEPLAN) I februar 2015 vedtok Programstyret emnebeskrivelsene for de to emnene på 4.studieår, MED-2520 International semester og MED-2521 Medisin år 4, vår. (Tilgjengelig på nettsiden under STUDIEPLAN -> Emne- og delemnebeskrivelser). Høsten 2016 skal det første kullet med den nye studieplanen, MK-12, starte opp med 5.studieår, og etter UiTs forskrifter skal emnebeskrivelser være godkjent og lagt på nett innen 1.mars. Vedlagt følger utkast til emnebeskrivelse fra emneleder Rolv-Ole Lindsetmo. Forslag til vedtak: Studieplanutvalget anbefaler at fremlagte forslag til emnebeskrivelse med forslag til endringer og innspill i møtet godkjennes av Programstyret for medisin. Torsten Risør Leder av SPU / Studieplansjef Vedlegg: Emnebeskrivelse for MED-3503 Praksis i sykehus Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / [email protected] / uit.no

68 Sykehuspraksis Emnekode og emnenivå- MED-3501 Omfang 27 studiepoeng Emnetype emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp på Profesjonsstudiet i medisin. Det kan ikke tas som enkeltemne. Overlapp/innpassing- Emnet overlapper med UiTs emne MED Forkunnskapskrav Bestått eksamen MED-2521, Medisin år 4, vår. Praksis 18 ukers desentralisert praksisperiode i spesialisthelsetjenesten. Undervisning og arbeidsform - Deltakelse i daglig arbeid på avdelingens sengepost, poliklinikk og tilhørende serviceenheter. Studentseminarer og interne fagmøter. Arbeidskrav - Studenten skal ha 5 dagers-uke ved aktuell avdeling i praksisperioden. Studenten skal delta i avdelingens virksomhet ved sengepost og på poliklinikk og interne fagmøter, gjøre seg kjent med oppgaver og rutiner ved sykehusets laboratorium og andre serviceavdelinger. Studenten skal ha vakttjeneste minst en gang i uken sammen med vakthavende lege. Helgevakt inngår ikke i kravet om tilstedeværelse. Undervisningsspråk: - I hovedsak norsk, men undervisning kan også forekomme på andre skandinaviske språk og evt på engelsk. Faglig innhold og relevans i studieprogram MED-3501 omfatter 18 ukers desentralisert praksisperiode i spesialisthelsetjenesten. Studentene vil være utplassert ved sykehus i Nord-Norge. Praksisperioden er inndelt i praksis ved medisinsk avdeling (6 uker), kirurgisk avdeling (6 uker), gynekologisk avdeling/poliklinikk (2 uker) og ved psykiatrisk avdeling/distriktspsykiatrisk avdeling (4 uker). I praksisperioden fungerer studentene som tilnærmet ordinære arbeidstakere hva angår arbeidstid. Læringsutbytte Etter 5. studieår skal studenten skal kunne/utøve: -Respekt og medfølelse overfor pasienter og pårørende og utøve prinsippene for pasientmedvirkning. -Lojalitet overfor kollegaer og overordnede, men også kunne påpeke kritikkverdige forhold -Omgås annet personell ved sykehuset på en måte som reflekterer menneskelig og faglig respekt -Vise bevissthet for begrensningene i egen kompetanse, og overfor kollegaer og overordnede gi uttrykk for egen usikkerhet når det er relevant. -Vise økonomisk ansvar i sin omgang med sykehusets inventar, utstyr og forbruksmateriell. -Forstå hvordan medisinske beslutninger har praktiske og økonomiske konsekvenser for pasient, sykehus og samfunn. 1

69 -Forstå organisatoriske spørsmål vedrørende sykehusdrift, inkludert hovedtrekkene i organiseringen av sykehusvesenet i Norge og hvilke ulike oppgaver som ivaretas lokalt, regionalt og på nasjonalt nivå innen somatisk og psykiatrisk spesialisthelsetjeneste. -Forstå hovedprinsippene for prioriteringer i sykehusenes inntakspolitikk og hvilke prinsipper som ligger til grunn for utarbeidelse av inntakslister og ventelister -Forstå kommunikasjonen mellom sykehusavdelinger innbyrdes og mellom sykehusavdelinger og deres samarbeidspartnere utenfor sykehuset -Forstå nytten av og prinsippene for prosedyrebøker og for overordnet politikk i valg av medikamenter. -Prinsipper for innkjøp av utstyr og forbruksmateriell til en sykehusavdeling. -Beherske alle kliniske teknikker for å undersøke pasienter som legges inn på lokalsykehus. -Beherske/kjenne til de vanligste praktiske og diagnostiske prosedyrer (se ferdighetslistene) som utføres på lokalsykehuset, men også kjenne til hvilke undersøkelser og prosedyrer som må utføres på Universitetssykehus. -Innsikt i avdelingenes kvalitetsforbedringsarbeid (komplikasjonsmøter, deltakelse i nasjonale kvalitetsregistre, egne resultatevalueringer, «clinical audit», KVAM arbeid). --Kunne vurderingene og kriteriene for tvangsinnleggelse i psykiatrisk institusjon. Sikkerhetsopplæring integrert i undervisningen vil være opplæring i sikkerhet for studenten selv og andre. Dette omfatter sikkerhet i de ulike kliniske situasjoner samt hygiene, datasikkerhet og pasientsikkerhet. (Vi bør innføre eget kollokvium om dette!! ) BAKGRUNN Studieplanen for 5. studieår, utplassering i lokalsykehus inkludert psykatrisk institusjon, inneholder en detaljert beskrivelse av læringsmål og kompetanse en student skal ha tilegnet seg i løpet av utplasseringsperioden. Læringsmål inndeles i tre kategorier; kunnskapsmål (teoretisk viten), ferdighetsmål (praktisk viten) og holdningsmål (atferdsmessig respons). For utplasseringsperioden vil læringsmål innenfor ferdighet og til dels holdninger være mest aktuelle, idet man forventer at studenten fra tidligere organkurs i studiet har tilegnet seg den nødvendige teoretiske bakgrunnen for at utbytte av sykehusperioden skal bli optimal. Læringsmålene innenfor de ulike fagområdene er hovedsakelig knyttet opp til sykdommer og tilstander som er vanlig ved et lokalsykehus/psykiatrisk institusjon. De ulike sykdommer og tilstander vil vanligvis ha vært gjennomgått ved tidligere organkurs og i uketjenester, men i utplasseringen skal studentene lære seg den praktiske håndteringen av slike pasienter med mottak (anamnese og undersøkelse), journalskriving, differensialdiagnoser, utredning, akuttbehandling, oppfølging, pasientinformasjon og utskriving. Listen over læringsmål er ikke sykdomsspesifisert. Studenten bør kunne ta hånd om pasienter fra alle diagnosegrupper som forekommer ved et lokalsykehus/psykiatrisk institusjon. Utplasseringsperioden på lokalsykehus/psykiatrisk institusjon vil bli en spesiell periode i medisinstudiet hvor studenten skal tilegne seg kunnskap i et miljø som preges av klinisk virksomhet og under forhold som markert vil skille seg fra den hverdag som studenten har møtt tidligere. Studenten må regne seg som en aktiv observatør i starten, men skal snart kunne delta i avdelingens arbeide og rutiner. Etter utplasseringen ønsker man at studenten skal kunne utføre de vanligste prosedyrer og håndgrep i avdelingsarbeidet. Ferdighetslista er en liste over viktige håndgrep/praktiske prosedyrer som studenten skal ha utført et antall av under sykehusperioden for å få godkjent tjenesten. Dersom studenten ikke får utført det ønskede antall praktiske prosedyrer, skal dette attesteres samt markeres i evalueringen. 2

70 Studentenes tjeneste ved avdelingen Hver student skal skrive innkomstjournaler ved hver avdeling. Dette er obligatorisk. Journalene skal være både elektive og øyeblikkelig hjelp pasienter. Antallet journaler varierer mellom de forskjellige tjenestestedene i somatikk og psykiatri. Studenten skal kunne henvende seg til en lege for å få vurdert sine journaler. Avdelingens bekreftelse på at studenten har skrevet tilstrekkelig antall journaler innhentes ved avsluttet tjeneste. Det er viktig at studenten deltar i arbeidet med pasienten fram til utskriving, under veiledning av postlege. Studenten skal også diktere et fåtall epikriser som må signeres av overlege før de sendes ut. Undervisning Det skal arrangeres ukentlige, obligatoriske kollokvier som ledes av studentene, og hvor erfaren kliniker/lokal veileder gjerne er til stede. Det bør settes opp en timeplan for dette samen med lokal veileder. Det første kollokviet bør være «Klinisk undersøkelse av pasient, spesielt med hensyn på hjerte/lunge/abdomen» slik at studentene dermed lettere kommer i gang med effektiv journalskriving. Tilsvarede gjøres under tjenesten i psykiatri. Kliniker/lokal veileder bør i så høy grad som mulig gi konstruktiv, individuell tilbakemelding på det studentene presterer. Rekkefølgen på de resterende kollokviene avtales mellom lokalkoordinator/overlege og studentene. Studentene skal selv forberede kollokviene. Der det er praktisk mulig bør ansvarlig student finne fram aktuelle pasienter/journaler/rtg-bilder og deretter presentere problemstillinger for de øvrige studentene. Hovedvekten legges på anamnese, undersøkelsesmetodikk og differensialdiagnoser. Det forutsettes at alle studentene forbereder seg til kollokviene med utgangspunkt i litteratur fra kjernepensumlista for studiet som helhet, annen litteratur og andre medier. Det forutsettes at studentene bruker oppdaterte medisinske artikler, fortrinnsvis reviewartikler. Det forutsettes at studentene deltar i avdelingens faglige møter. Det forventes også at studentene får 10 timer undervisning i bildediagnostikk ved lokalsykehuset. Tjenesten gjennomføres ved sykehusene i Nord-Norge Individuell tilbakemelding Veileder skal være til stede ved et journalopptak tidlig og sent i perioden. Eget observasjonsskjema ved journalopptak benyttes og studenten skal ha tilbakemelding på hvordan journalopptaket utføres. Den individuelle tilbakemeldingen er obligatorisk. Sent i utplasseringsperioden arrangeres journalopptaket som en avsluttende praktisk prøve. Sluttmøte med koordinator/veileder skal også gjennomføres og dokumenteres på liste over obligatorisk undervisning. Avsluttende praktisk prøve (journalopptak) Denne er obligatorisk og må være avholdt for å få tjenesten godkjent. Tema for den avsluttende praktiske prøven er valgfritt. Observasjonsskjema for journalopptak benyttes. Lokal veileder/overlege som er tilstede ved journalopptaket fyller ut skjemaet som gis til studenten etter «prøven». Skjemaet gjennomgås muntlig med studenten. Forventet tidsbruk er to timer totalt for journalopptak og tilbakemelding. På denne måten sikres studenten formell, skriftlig og muntlig individuell tilbakemelding. Godkjenningselementet er at «prøven» er avholdt og individuell tilbakemelding gitt. For endelig godkjennelse kreves legens signatur på listen over obligatorisk undervisning i feltet «prøveeksamen». 3

71 Tjeneste ved andre avdelinger Det åpnes for at studentene kan følge lege ved annen relevant avdeling i lokalsykehuset i 2-3 dager under utplasseringen, men ikke slik at det går utover de obligatoriske elementene og gjennomføringen av hovedpraksis. Godkjenning og vurdering I utplasseringsperioden er studentene å anse som ansatte i den aktuelle avdelingen, og plikter å oppføre seg deretter. Dette betyr at arbeidstid, oppmøtetidspunkter, kvalitet på innsats og eventuelt fravær følger alminnelige avtaler i arbeidslivet. I praksisperioden skal studenten få fortløpende tilbakemelding på sine prestasjoner fra lokale veileder. Praksisperioden vurderes som godkjent/ikke godkjent på grunnlag av: Tilstedeværelse i aktuell avdeling Utfylt ferdighetsskjema fra aktuell avdeling Deltakelse i og ledelse av student ledede kollokvier om kliniske problemstillinger Avholdt avsluttende prøveeksamen Sluttevaluering Den psykiatriske tjenesten er godkjent når.. Godkjent sykehustjeneste er en forutsetning for å bestå MED Kontinuasjonseksamen - Dersom praksisperioden vurderes til «ikke godkjent» på grunn av manglende oppfylte krav til tilstedeværelse eller manglende ferdighetsnivå, må restpraksis gjennomføres innen semesterstart for å få adgang til MED-3600 Skikkethet Ved spørsmål om manglende skikkethet, så skal studenten umiddelbart varsles om det av lokal koordinator. Tjenesten ved lokalsykehuset/psykiatrisk institusjon må avbrytes og studenten skal avtjene hele eller resterende tjeneste ved UNN-Tromsø under tett oppfølging av de lokale koordinatorene her. Spørsmål av administrative eller økonomiske forhold ved tjenesten rettes til Seksjon for utdanningstjenester, telefon

72 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2016/95-4 ENI001 Dato: SAK SPU 9-16 Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Møtedato: 2.februar 2016 Anbefaling av delemnebeskrivelse for 5.1 Praksis i kirurgi Vedlagt følger utkast til delemnebeskrivelse for delemnet der navnet er foreslått til Praksis i kirurgi. Forslag til vedtak: 1. Studieplanutvalget anbefaler at delemnet heter Praksis i kirurgi. 2. Studieplanutvalget anbefaler at delemnebeskrivelsen godkjennes med de endringer som fremkommer i møtet Torsten Risør Leder av SPU / Studieplansjef Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / [email protected] / uit.no

73 Kommentert [GPF1]:

74 Kommentert [GPF2]: Kommentert [GPF3]:

75

76 MAL FOR STUDENTKOLLOKVIER I SYKEHUSUTPLASSERINGEN

77

78 KOLLOKVIEBESKRIVELSE I SYKEHUSUTPLASSERING Klinisk undersøkelse av pasient, spesielt med hensyn på hjerte/lunge/abdomen

79

80 KOLLOKVIEBESKRIVELSE I KIRURGI Utredning av pasient med akutt abdomen

81 KOLLOKVIEBESKRIVELSE I KIRURGI Utredning av pasient med hematuri

82

83 ³ I ² ³ ² KOLLOKVIEBESKRIVELSE I KIRURGI Håndtering av den alvorlige skadde pasienten

84 KOLLOKVIEBESKRIVELSE I KIRURGI Pasient med bruddskade

85

86

87 KOLLOKVIEBESKRIVELSE I KIRURGI Utredning av pasient med bløtdelsskader:

88 KOLLOKVIEBESKRIVELSE I KIRURGI Utredning av pasient med tumor abdominis

89 KOLLOKVIEBESKRIVELSE KIRURGI Utredning av pasient med tumor mammae:

90

91 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2016/95-5 ENI001 Dato: SAK SPU Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Møtedato: 2.februar 2016 Anbefaling av delemnebeskrivelse for 5.3 Praksis i gynekologi og obstetrikk Vedlagt følger utkast til delemnebeskrivelse for delemnet der navnet er foreslått til Praksis i gynekologi og obstetrikk. Forslag til vedtak: 1. Studieplanutvalget anbefaler at delemnet heter Praksis i gynekologi og obstetrikk. 2. Studieplanutvalget anbefaler at delemnebeskrivelsen godkjennes med de endringer som fremkommer i møtet Torsten Risør Leder av SPU / Studieplansjef Vedlegg: Utkast til delemnebeskrivelse Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / [email protected] / uit.no

92

93