Veiledningshefte. Grunnmodul for utarbeidelse av sikkerhetsstyringssystem for fiskefartøy. Utarbeidet av Jørn Tranvåg
|
|
- Esben Nygård
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Veiledningshefte Grunnmodul for utarbeidelse av sikkerhetsstyringssystem for fiskefartøy Utarbeidet av Jørn Tranvåg Rettigheten tilhører Tranvåg Maritime AS. ISBN des. 15 / Versjon 2 Nederlag er sikret den som på forhånd ikke har ting i orden, folk kaller det uhell. Mens seier er sikret den som på forhånd har visst å forbedre seg, folk kaller det hell (Roald Amundsen). Side 1 av 16
2 --- Introduksjon --- Denne malen og tilhørende kartlegging er utarbeid som hjelpemiddel for å innhente nødvendig underlag, og kan være et utgangspunkt for videre utarbeidelse av sikkerhetsstyringssystem for rederiets fartøy. Skipssikkerhetsloven, med tilhørende forskrifter setter krav til rederiet å etablere og vedlikeholde en sunn og effektiv sikkerhetskultur. Rederiet skal være bevisst viktigheten av å sikre at de som har sitt arbeid om bord på fartøyet, involveres i arbeidet med å ivareta fartøyets og mannskapets sikkerhet og helse. Bruk av arbeidstakernes kunnskaper og erfaringer medvirker til å sikre korrekt identifikasjon av farer for derved å sikre funksjonelle tiltak. Arbeidstakernes medvirkning vil også bidra til å sikre eierskap, og at de er medansvarlige for å bidra til sikkerhet, helse, arbeidsmiljø, prosedyrer og forbedringer. De ansattes erfaringer og opplevelser er viktige, og deres forslag til løsninger og utforming av rutiner er derfor avgjørende for å sikre at rutinene stemmer med virkeligheten. Oppgaver, ansvar og myndighet må avklares og organiseres hensiktsmessig. Det er viktig å forstå at personer med ansvar også skal besitte nødvendig kunnskap og myndighet. Selv om det ved prosjektering og utforming av skip blir lagt vekt på at det skal være en sikker og trygg arbeidsplass, vil det alltid være nødvendig for besetningen å gjøre seg kjent med forhold som krever spesiell oppmerksomhet når det gjelder å unngå skader og ulykker. Det er store kostnader forbundet med uønskede hendelser, arbeidsulykker og dårlig arbeidsmiljø, blant annet: Vikarer, førtidspensjonering, ansettelse av ny arbeidskraft, ny opplæring Tapt omsetning Sykepenger og andre ytelser ved sykdom, betaling av overtid Skader på anlegg, utstyr, materialer Tid som ledelsen bruker i forbindelse med ulykker Side 2 av 16
3 Innhold 1. ISM-Kodens kapitler funksjonelle krav Opplysning om rederi Politikk og målsetting Fartøy og mannskap Stillingsbeskrivelser og familisering av nytt mannskap Opplæring og informasjon Utstyr og systemer ombord Identifisering av farer Beredskap Risikoanalyse Nærmere analyse av de enkelte faremomenter identifisert Bruk av risikomatriser Eksempel på risikoanalyse / Skjema Sikkerhetsutstyr, kritisk utstyr og komponenter Dokumentasjon styring og kontroll Side 3 av 16
4 1. ISM-Kodens kapitler funksjonelle krav TRANVÅG MARITIME AS Selve ISM-koden består i dag av 16 kapitler, hvor de første 12 kapitlene skal ivaretas av rederiet, mens en har en del B, som gjelder ekstern sertifisering og kontroll (Eksempelvis utført av Sjøfartsdirektoratet eller klasseselskap), som har blitt en utvidelse av det tidligere Kapittel 13. Kapittel 13 Sertifisering og periodisk kontroll, kapittel 14 Midlertidig sertifisering, kapittel 15 Verifikasjon og kapittel 16 Sertifikatenes format. Ved siden av disse 16 kapitlene inneholder ISM koden også et forord, som er av betydning for forståelsen av koden. De 6 funksjonskravene til SMS i undergruppe 4 (ISM kodens kapitel 1), satt sammen med de forskjellige kapitlene i koden: 1.4 Alle selskaper skal utvikle, gjennomføre og vedlikeholde et sikkerhetsstyringssystem som omfatter følgende funksjonskrav: Kapittel En politikk for sikkerhet og miljøvern Kapittel 2 / Kapittel Instrukser og prosedyrer for å trygge sikker drift av fartøy, personell og vern av miljøet (og opprette beskyttelsestiltak) i henhold til aktuell folkerett og flaggstatslovgivning Kapittel 6, 7 og Definerte myndighetsnivåer og kommunikasjonslinjer mellom og blant personell på land og om bord. Sikre kontinuerlig forbedring. Kapittel 3 og Prosedyrer for rapportering av ulykker og avvik fra bestemmelsene i denne normen (i henholdt til ISM koden) Kapittel Prosedyrer for å forberede seg og reagere på nøds- situasjoner Kapittel Prosedyrer for intern revisjon og ledelsens gjennomgåelse Kapittel 12 Figur 1: Krav til selskapets SMS I tillegg til det som står i tabell over, inneholder ISM koden også: Kapittel 4, utpekt(e) person(er) Kapittel 13-16, sertifisering, verifisering og kontroll (ekstern) De 2 kapitlene 4 og 13 (13-16), samt de som står i tabell 2 over, kan betegnes som ISM-kodens funksjonelle krav til et sikkerhetsstyringssystem. Side 4 av 16
5 2. Opplysning om rederi Politikk og målsetting Formål: Med utgangspunkt i bl.a. fartøytype og drift kunne utarbeide en gjennomtenkt og skriftlig sikkerhets og miljøpolitikk som skal være en rettesnor for egne ansatte. Reders politikk og målsettinger i denne sammenhengen skal synliggjøres ut ifra: Ordnet sikkerhet for personell, skip, eiendom og miljø Sikker praksis og sikkert arbeidsmiljø Etablert vern mot alle identifiserte risikoer Kontinuerlig forbedring av ferdighetene til personell med hensyn til sikkerhetsstyring, herunder også å forberede seg på nødssituasjoner som omfatter både sikkerhet og miljøvern. ISM kodens kapittel 2, del 2.1 krever at selskapet skal opprette og innføre en politikk for sikkerhetsog miljøvern som beskriver hvordan målene i del 1.2 skal nåes. Hvor vi vil Politikk Hva vi vil System Hvordan vi organiserer og kontrollerer Prosedyrer Hvem gjør hva, når Instruksjoner Hvordan POLITIKK = En KONTRAKT på HVA vi skal oppnå og HVORDAN vi skal komme dit for dem som skal bidra Figur 2: SMS manualen - Manualinnhold Side 5 av 16
6 2.1. Fartøy og mannskap TRANVÅG MARITIME AS Formål: Definere og dokumentere ansvar, myndighet og sammenheng mellom personell ombord. Det er forskjellige måter å gjøre dette på, men de følgende metoder er de mest vanlige: Organisasjonskart som viser fartøysorganisasjon Arbeidsbeskrivelser av ansvar og myndighet Forbindelser og kommunikasjonslinjer Hensikten med at selskapet skal dokumentere ansvaret og myndigheten til personellet er for å sikre at de som er involvert i sikkerhet og miljøvern skal vite hva som forventes av dem for at systemet skal fungere effektivt. Kravet til kompetanse for de enkeltes arbeidsoppgaver må defineres, for å sikre at personell innehar de riktige kvalifikasjonene for å kunne ivareta sine oppgaver. Selskapet skal sikre at: Sikkerhetsbemanningen om bord, minst er i henhold til flaggstat administrasjonens krav (Ut i fra operasjon og driftsområde å vurdere eventuelt behov for ekstrabemanning for å møte regelkrav) Offiserer og mannskap har gyldig sertifikat, påtegninger og kurs (STCW / Nasjonale krav) Alle har gyldig helseattest Skipsfører har nødvendig kjennskap til selskapets sikkerhetsstyringssystem (SMS) Sikkerhets introduksjon, ombord familisering, øvelser og vernearbeid opplæring er gjennomført som beskrevet i SMS Besetning kan kommunisere på et felles språk ved utførelse av sine oppgaver og plikter om bord (om det er flere nasjonaliteter med forskjellig språk om bord er felles språk vanligvis engelsk) Besetningen viser nødvendig kjennskap til selskapet sitt SMS særlig i forhold til den enkelte sin funksjon og ansvar om bord Fartøyet sin besetning er kjent med relevante regler og forskrifter som skal ivaretas gjennom selskapet sitt SMS Besetningen er kvalifiserte og har de gyldige sertifikat som kreves av flaggstatsadministrasjonen Arbeids- og hviletider overholdes og registreres i henhold til flaggstatens krav (STCW / nasjonale krav) Ref. også MLC Side 6 av 16
7 2.2. Stillingsbeskrivelser og familisering av nytt mannskap Skjemaet fylles ut for hvert besetningsmedlem (stilling) om bord. Organisering om bord / Mannskap Fyll inn informasjon om besetningen og tilhørende oppgaver og plikter Stilling: Kompetansekrav: Ansvarsområde / Myndighet / Rapporterer til / Evt. stedfortreder for: Type arbeidsoppgaver / funksjoner tilhørende stillingen: Hva kreves for å mestre arbeidsoppgaver / funksjoner tilhørende stillingen: Annet (evt. interne rederi krav): Side 7 av 16
8 2.3. Opplæring og informasjon TRANVÅG MARITIME AS Formål: Identifisere behovet for opplæring i henhold til relevante krav. Det skal sikres at nødvendig opplæring blir gitt til alt personell som har en eller annen befatning med sikkerhetsstyringssystemet. Det skal utarbeides prosedyrer som går ut på at nye besetningsmedlemmer blir gjort kjent med skipet og dets utstyr, operasjonsprosedyrer og andre relevante arrangement for at de skal kunne utføre sine arbeidsoppgaver på en korrekt måte. Dette skal foregå før det nye medlemmet blir satt til å utføre sine arbeidsoppgaver på en forsvarlig og sikker måte. Det gjelder både sikkerhetsrelaterte og driftsmessige ansvarsområder om bord. Her kan man bl.a. bruke produsentens eller leverandørens bruksanvisning, tekniske datablad, advarselsplakater (skilting) og øvelsesprogrammer, tegninger som gjør det mulig å foreta korrekt installasjon, riktig og sikker bruk og vedlikehold av utstyret, samt god kunnskap og erfaringer som finnes blant besetningen Utstyr og systemer ombord Formål: Identifisere og utarbeide preventive tiltak som reduser risiko ved potensielle farlige oppgaver / funksjoner. Arbeidsutstyr gjelder i hovedsak enhver gjenstand som brukes ved utførelse av arbeid med alle typer maskiner, verktøy og hjelpemidler. Bruk av arbeidsutstyr er i hovedsak enhver arbeidsoperasjon som innebærer bruk av arbeidsutstyr, bl.a. igangsetting og stans av utstyret, bruk, transport, installering, montering, reparasjon, endringer, vedlikehold, service og renhold. Når det gjelder arbeidsutstyr som medfører særlig fare for skade på liv og helse, skal det utarbeides skriftlig arbeidsinstruks og treffes nødvendige tiltak for å sikre at bruk begrenses til arbeidstakere som har dette som oppgave også har fått nødvendig opplæring. Tiltak for å hindre uønska hendelser kan være: Tekniske barrierer (løsninger eks. nødstopp, skjerming, rekkverk), prosedyrer, instrukser, opplæring og lignende. Arbeidsutstyr / system arbeidsoppgaver / Drift Lokalisert og bruksområde Farer ved bruk / Drift Hvordan hindre uønska hendelser / at ulykker skjer Side 8 av 16
9 3. Identifisering av farer Formål: identifisere viktige arbeidsoperasjoner / -drift om bord, og videre å utarbeide planer, prosedyrer og instrukser for hvordan disse skal utføres. Om bord foregår det opp til flere viktige, farlige og belastende drifts - arbeidsoperasjoner og. Dette gjelder bl.a. farlig arbeid / drift som kan utvikle seg til farlige situasjoner, og derfor må kontrolleres. Men og situasjoner i forhold til den daglige driften av fartøyet. Ved å undersøke og vurdere faktorer som kan forårsake uønskede hendelser, ulykke og skade, kan det iverksettes nødvendige forholdsregler for at uønska hendelser, skade (ulykker) ikke skal skje. Fareidentifikasjon er den første og mest kritiske delen av en risikoanalyse. For å kunne identifisere potensiell farer vektlegges: Kunnskap om systemer og komponenter Kunnskap om aktiviteter og operasjon Kunnskap om ulykker Kunnskap om uønskede hendelser/nestenulykker Systematisk gjennomgang Fare er når arbeidsoperasjonen eller omstendighetene er kjent og ansett som farlig å håndtere, for eksempel håndtering av farlige kjemikalier eller arbeide i høyden, ombordtaking av vegn, fiske i trafikkert farvann og lignende. INN PROSESS UT DATABASER TIDLIGERE ERFARINGER BEFARINGER TEKNISKE SYSTEMER SIKKERHETSSYSTEME ANTAGELSER FARE- IDENTIFIKASJON Kan skape eller lede til ulykker o Faremomenter - - Hvor stor er muligheten (sannsynlig) for at dette kan skje (x) i hvor stor / grad av (konsekvens) "skadeomfang" RISIKO / VURDERE EVT. / NØDV. TILTAK Figur 3: (Fareidentifikasjon Kilder/Underlag for) Side 9 av 16
10 Arbeidsoperasjon Skader / ulykker i sammenheng med arbeidsoperasjonen Arbeid ombord List opp farer som skal brytes ned for analyse Arbeid på tråldekk (Farlig arbeid) Hiving av trål Identifisert farer Vanlige skader/ulykker Vikle seg inn i /huke seg i Klemskader / avrevet finger / brudd tauverk, trålnot osv. I klem mellom tråldører / wire Klemskader / brudd / død Spenn / kast / slag i wire Slag mot hode eller kropp / klemskader / død Bli dratt inn i trålvinsj Klemskader / brudd / død Hengende last / tømming av trål Hodeskader / brudd / Fall i mottakrom / død Falle Drukning / nedkjøling / sjokk Skli / fall på dekk Bruddskader Vær og vindforhold Frost skader Hvor stor er muligheten (sannsynlig) for at dette kan skje (For eksempel på en Skala fra (lav) 1-5 (høg))? I hvor stor grad (konsekvens) kan det resultere i dette (For eksempel på en Skala fra (lav)1-5 (høg))? Hvordan kan dette forebygges (evt. redusere om ulykken skulle skje) ved høg risiko? Når en utarbeider prosedyrer, planer og instruksjoner (inkludert sjekklister) for nøkkel-/kritiske skipsoperasjoner, må målsettingen være å fokusere på forebyggende handlinger samtidig som en vedlikeholder evnen til å reagere på og korrigere avvik eller farlige situasjoner om de skulle oppstå. Noen eksempler på operasjoner: Avgang/ankomst havn Bunkring Lensevannseparator Laste-/losseoperasjoner Farlig arbeid Entring av tanker/lukkede rom Sveising/ varmt arbeid Kjemikalier Testing av komponenter/utstyr Styremaskin Nød kjøring Nød brannpumpe Vanntette dører Etter fareidentifikasjon er gjennomført går en videre til å gjennomføre risikoanalysen. Side 10 av 16
11 3.1. Beredskap Formål: Å kunne opprette prosedyrer for å identifisere, beskrive og reagere på mulige nødsituasjoner om bord. Beredskapsanalyser gjennomføres for å vurdere egen evne til å takle alvorlige uønskede hendelser som virksomheten kan komme ut for. Alle tekniske, operasjonelle og organisatoriske tiltak som hindrer at en inntrådt faresituasjon utvikler seg til en ulykkessituasjon eller som hindrer eller reduserer skadevirkningene av inntrådte ulykkessituasjoner. Noen eksempler på slike nødsituasjoner om bord er: Kai/terminalrelaterte nødsituasjoner som: Over bunkring Brann (forskjellige typer) Eksplosjoner Forurensning Skipsrelaterte nødsituasjoner kan være: Eksplosjon om bord Brann (forskjellige typer) Oljesøl (SOPEP) Annen forurensning Kollisjon, sammenstøt Grunnstøting Feil på styremaskin, maskineri og lignende Hardværsskader Personellrelaterte nødssituasjoner som: Dødsulykke, alvorlig personskade Savnet besetningsmedlem Alvorlig forbrytelse Selvmord Redning av personer i lukkede områder Som en ser av listen over, så kan flere av punktene benyttes både som skipsrelatert og personellrelatert. Her bruker en metoden for fareidentifikasjon samt risikovurdering (Over). Side 11 av 16
12 4. Risikoanalyse Nærmere analyse av de enkelte faremomenter identifisert Formål: Analyse av dem identifiserte faremomentene, samt bestemme hva som kan aksepteres og hva som ikke vil tillates, eventuelt hva vi kan gjøre for å redusere eller helst fjerne hvert enkelt faremoment. Her gjennomgår en identifiserte farer for å belyse muligheter for at en ulykke kan skje og hvor store konsekvenser (omfang) av ulykken kan bli. Eksempelvis: Farlig arbeid Ved setting av vegn (hva kan skje i denne sammenheng) Henge fast i garn/not og så følge med garn/not ut i sjøen. Her er konsekvensen stor for at personen drukner og sannsynligheten for at dette kan skje kan være stor. Hva kan gjøres for å forebygge at dette ikke skjer? Redusere risiko? En enkel risikoanalyse tar utgangspunkt i tre enkle spørsmål: 1) Hva kan gå galt? o Hva er risikoen når vi? 2) Hva kan vi gjøre for å forhindre dette? o Hva gjør vi nå? o Kan det gjøres på en bedre måte? 3) Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensene dersom det skjer? o Kan vi lage noen tekniske barrierer? o Er det store eller små ting vi har tenkt på som kan bidra til å bedre vår sikkerhet og helse? Hvor stor er muligheten (sannsynlig) for at dette kan skje (x) i hvor stor grad (konsekvens) kan "skadeomfanget" bli (død, brukket arm, hodeskader, brann og lignende) = Risiko Risiko to komponenter: Sannsynligheten for at noe vil skje (frekvens) og alvorlighetsgrad av konsekvensene 4.1. Bruk av risikomatriser Risikomatriser er et mye brukt verktøy for å kartlegge risikonivå. Risikoanalyse ved hjelp av risikomatriser innebærer at identifiserte uønskede hendelser vurderes med hensyn til sannsynlighet (frekvens) og konsekvens, og innplasseres i en tabell (risikomatrisen) med grad av sannsynlighet langs den vertikale aksen og grad av konsekvens langs den horisontale aksen. Matriseelementene (cellene) beskriver kombinasjoner av sannsynlighet og konsekvens. Med utgangspunkt i hva som vurderes å være akseptabel (lav) risiko (akseptable kombinasjoner av sannsynlighet og konsekvens) deles risikomatrisen i 3 soner (vanligvis). Kombinasjonene i den grønne sonen representerer akseptabel (lav) risiko, den gule sonen representerer på grensen (middels) risiko og den røde sonen representerer uakseptabel (høy) risiko. Hvor grensen mellom de tre sonene skal trekkes vil avhenge av hvilken gradering og tolkning som benyttes for sannsynlighet og konsekvens, og må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Selv om en inndeling i tre soner er mest vanlig kan det også være aktuelt med en finere inndeling. På neste side er det et eksempel på 5 x 5 matrise Side 12 av 16
13 Eksempel på akseptkriterierer risikomatrise Konsekvenskategorier for ulykkeshendelser Betegnelse Ufarlig Farlig Kritisk Meget Kritisk Katastrofal Personell risiko < 1 uke fravær 1 uke 1 mnd. fravær Mer enn 1 mnd. fravær Fare for dødsfall Fare for flere dødsfall 3dje parts risiko Ingen skade Ubehag Mindre skader Alvorlige skader Fare for dødsfall Alvorlige og Svært Miljø risiko Ingen miljøvern Små Betydelige varige alvorlige og -skade miljøskader miljøskader miljøskader varige Materielle verdier Ingen skade på utstyr Små skader på utstyr Betydelig skade på utstyr Stor skade på utstyr miljøskader Store deler av virksomheten ødelagt Frekvensklasser for ulykkeshendelser Betegnelse Hyppighet Svært sannsynlig Oftere enn 1 gang pr. år Meget sannsynlig 1 10 års mellomrom Sannsynlig års mellomrom Mindre sannsynlig års mellomrom Lite sannsynlig Mer enn 1000 års mellomrom Klassifisering av risiko Risikomatrise med indikering av områder der risikoen er vurdert å være akseptabel / ikke akseptabel K3 Ufarlig Farlig Kritisk Meget Kritisk Katastrofal Svært sannsynlig GUL RØD RØD RØD RØD Meget sannsynlig GRØNN GUL RØD RØD RØD S3 Sannsynlig GRØNN GRØNN GUL RØD RØD Mindre sannsynlig GRØNN GRØNN GRØNN GUL RØD Lite sannsynlig GRØNN GRØNN GRØNN GRØNN GUL RØD Uakseptabel risiko GUL Område som kan tolereres dersom alle rimelige tiltak er gjennomført (ALARP) GRØNN Akseptabel risiko Side 13 av 16
14 4.2. Eksempel på risikoanalyse / Skjema TRANVÅG MARITIME AS Skjemaet er et eksempel og ikke utfyllende, men kan brukes som et utgangspunkt for egen risikovurdering. Side 14 av 16
15 5. Sikkerhetsutstyr, kritisk utstyr og komponenter Formål: Vurdering og evaluering av mulige feil ved utstyr og tekniske systemer, samt utarbeide systematiske testprosedyrer, inklusive overvåkingsrutiner og sjekker. Kravene i ISM del 10.3 gjelder utstyr og tekniske systemer som normalt ikke er aktive, og som kan feile når de gjøres operative. Vurdering og evaluering av mulige feil ved denne typen utstyr og tekniske systemer, er nødvendig for å tilfredsstille kravet i koden, og det er absolutt avgjørende at systematiske testprosedyrer utvikles, inklusive overvåkingsrutiner og sjekker. Det finnes to aksepterte veier å gå: Den første er den der man utnevner et team med profesjonelle, dvs. erfarne senioroffiserer og inspektører, som er kjente med den relevante fartøystypen. Disse settes til å utarbeide listen over funksjoner som er forklart i kodens tekst. Den andre er den nøye og systematiske veien. Her utfører en analyser av alle tekniske systemer, for så og systematisk å evaluere hvert system og undersystem slik at en kan etablere en liste med komponenter, utstyr og systemer som er vitale for den kontinuerlige pålitelige funksjonen. Dette kan gjelde utstyr og tekniske systemer som normalt ikke er aktive, og som kan feile når de gjøres operative. Eksempler på relevant utstyr og tekniske systemer i denne sammenhengen er: Nød brannpumpe Brannspjeld Nød generator Kraftforsyning (elektrisk-pneumatisk, osv.) Nød batterier Automatisk utstyr og varslingssystem Overvåking Nødstopp Lavt smøreoljetrykk Høg temperatur Overspeed Nød styring Tilleggs og stand by maskineri-systemer Måleutstyr for gass og surstoffmåling, CO 2 detektor, EPIRBs, etc En metode som kan benyttes, er FMEA. Feilårsaks- og effektanalysen (FMEA) skal forutsi følgene av svikt eller feil i komponenter og delsystemer for hovedsystemet. Komponentnavn Pressostat / Hjelpemotor Kritikkalitet Kritisk Operasj. tilstand Oljetrykkholder NO-kontakt lukket Effekt av feil Lokalt Sys.nivå Kontaktåpner av Fravær smøreoljetrykk Feilårsak Pumpestopp Deteksjon Alarm Shut down motor Korrek. tiltak Skaffe redundans 100% Side 15 av 16
16 6. Dokumentasjon styring og kontroll TRANVÅG MARITIME AS Formål: Identifisere all dokumentasjon som er relatert og inkludert i SMS, og hvor dette skal plasseres om bord og på land. Videre skal det utpekes en person på landsiden, som skal være ansvarlig for å holde SMS-dokumentasjonen oppdatert. I tillegg skal revisjons-status på dokumentet vedlikeholdes og vises i tilpasset dokumentasjon. Selskapet skal ikke bare etablere prosedyrer for å kontrollere alle dokumenter og data som er av betydning for sikkerhetsstyringssystemet. Det må også ha klare regler med tanke på styring og vedlikehold av dokumentasjonen. Dokumentasjonsstyring omfatter prosedyrer for: Utarbeidelse, godkjenning, distribusjon og oppbevaring, endringer i dokumenter og identifisering av gyldige dokumenter samt inndragning og makulering av ugyldige dokumenter Under ISM kodens del 11.2 står det om hva selskapet skal sikre når det kommer til dokumentasjon. Bl.a. at gyldige dokumenter må kunne finnes der det er behov for dem. Dette bør være gjenstand for kontroll og selskapet skal kunne verifisere at de gyldige dokumentene er tilgjengelige (om bord etc.). Selskapet skal identifisere all dokumentasjon som er relatert og inkludert i SMS, og hvor dette skal plasseres om bord og på land. Videre skal det utpekes en person på landsiden, som skal være ansvarlig for å holde SMS-dokumentasjonen oppdatert. I tillegg skal revisjons-status på dokumentet vedlikeholdes og vises i tilpasset dokumentasjon. Publikasjoner som er utgitt av myndigheter/klasseselskap og nautiske tidsskrifter, skal identifiseres med henblikk på hva som er relevant for fartøyet. Disse skal finnes på land og om bord. Det skal sikres at publikasjonene er av siste utgave. Dokumentasjon skal systematiseres og oppbevares slik at den er tilgjengelig for alle som har bruk for den. Publikasjoner som er utgitt av myndigheter/klasseselskap og nautiske tidsskrifter, skal identifiseres med henblikk på hva som er relevant for fartøyet. Disse publikasjonene skal være av siste utgave. Det skal finnes en opplisting med tilgjengelig beskrivelse av disse dokumentene og hvor de finnes. Originale sertifikater, kurs og annen relevant dokumentasjon skal oppbevares om bord i fartøyet Postgang (registrering av postgang til/fra fartøy som er relevant i forhold til sikkerhetsstyringssystemet) Personalarkiv på land (med sertifikater, kurs etc. med oversikt over utløpsdato, pårørende informasjon o.l.) Dokument - navn Lokalisering Ansvarlig Signatur Side 16 av 16
Kontroll av mindre fartøy
Kontroll av mindre fartøy Forskrift om bygging og tilsyn av mindre lasteskip. Trådt i kraft 1. januar 2015. Virkeområde Lasteskip med Loa fra 8 til 24m. Forskrift om fiske- og fangstfartøy med Loa. under
DetaljerNr. Tekst Hjemmel/henvisning Påleggkode Alvorsgrad Status* Anmerkning
Innholdsfortegnelse 1 KS-1252B DOC Obligatorisk sjekkliste ISM Rederi (versjon 18.01.2019) 1.1 Forberedelse før revisjon 1.2 ISM 2 - Politikk for sikkerhet og miljøvern 1.3 ISM 3 - Selskapets ansvar og
DetaljerRisikovurdering ved Høgskolen i Oslo og Akershus
Risikovurdering ved Høgskolen i Oslo og Akershus Innledning... 2 Hva skal risikovurderes?... 2 Hvem skal utføre risikovurderingen?... 2 Hvordan skal risikovurderingen gjennomføres?... 3 Oppfølging... 4
Detaljer1 KS-1251B SMC Sertifikat for sikkerhetsstyringssystem Fartøy - Utvidet (versjon )
Innholdsfortegnelse 1 KS-1251B SMC Sertifikat for sikkerhetsstyringssystem Fartøy - Utvidet (versjon 22.06.2017) 1.1 ISM 2 Politikk for sikkerhet og miljøvern 1.2 ISM 3 Selskapets ansvar og myndighet 1.3
DetaljerNr. Tekst Hjemmel/henvisning Påleggkode Alvorsgrad Status* Anmerkning
Innholdsfortegnelse 1 KS-1253B DOC Utvidet sjekkliste ISM Rederi (versjon 18.01.2019) 1.1 ISM 2 - Politikk for sikkerhet og miljøvern 1.2 ISM 3 Selskapets ansvar og myndighet 1.3 ISM 5 Skipsførerens ansvar
DetaljerProsedyre Risikohåndtering
Ref.id.: KS&SMS-3-2.6-09 Prosedyre Side 1 av 5 1. Hensikt Identifisere fare, vurdere risiko og sikre at tiltak iverksettes for å redusere risiko, slik at arbeider og operasjoner kan utføres på en trygg
DetaljerBedriftens risikovurdering av anleggsarbeid. Jørn C. Evensen Regionsjef MEF region sørøst
Bedriftens risikovurdering av anleggsarbeid Jørn C. Evensen Regionsjef MEF region sørøst Mål Deltakerne skal: Kjenne til metode og kunne utføre en risikovurdering av anleggsarbeid. Delmål Deltakerne skal:
DetaljerRisikorapport og fokusområde for 2017
Risikorapport og fokusområde for 2017 Håvard Gåseidnes, seksjonssjef risikostyring og HMS 3. Risikorapport Opplag 8000 Distribueres i år til alle rederier/eiere av næringsfartøy Risikobilde + fokusområde
Detaljer1 KS-1252B DOC Godkjenningsbevis for sikkerhetsstyring Rederi - Obligatorisk (versjon )
Innholdsfortegnelse 1 KS-1252B DOC Godkjenningsbevis for sikkerhetsstyring Rederi - Obligatorisk (versjon 19.06.2017) 1.1 Forberedelse før revisjon 1.2 Politikk for sikkerhet og miljøvern - ISM 2 1.3 Selskapets
Detaljer1 KS-1253B DOC Godkjenningsbevis for sikkerhetsstyring Rederi - Utvidet (versjon )
Innholdsfortegnelse 1 KS-1253B DOC Godkjenningsbevis for sikkerhetsstyring Rederi - Utvidet (versjon 01.06.2017) 1.1 ISM 3 Selskapets ansvar og myndighet 1.2 ISM 5 Skipsførerens ansvar og myndighet 1.3
DetaljerR102 Retningslinjer for gjennomføring av risikovurderinger
R102 Retningslinjer for gjennomføring av 1. HENSIKT 1.1 Formål Formålet med retningslinjen er å sikre at det gjennomføres årlig risikovurdering av arbeidsoppgavene som utføres på gjenvinningsstasjonene
DetaljerObligatorisk ISM kode for fiskefartøy Hvordan kan dette løses i praksis
Obligatorisk ISM kode for fiskefartøy Hvordan kan dette løses i praksis Møretrygd Seminar 7. oktober ISM koden, den internasjonale normen for sikkerhetsstyring for drift av skip og hindring av forurensning
DetaljerSikkerhetsrapport 2013
Sikkerhetsrapport 2013 Introduksjon Denne rapporten har fokus på tilløp hendelser - ulykker som har oppstått i en gitt periode. Målsetting for sikkerhetsrapportene er at de skal være offentlig tilgjengelige
Detaljer1 KS-1251B SMC Utvidet sjekkliste ISM fartøy - (versjon )
Innholdsfortegnelse 1 KS-1251B SMC Utvidet sjekkliste ISM fartøy - (versjon 18.01.2019) 1.1 ISM 2 Politikk for sikkerhet og miljøvern 1.2 ISM 3 Selskapets ansvar og myndighet 1.3 ISM 4 Utpekt person 1.4
DetaljerNr Sjekklistepunkt Hjemmel Veiledning
Nr Sjekklistepunkt Hjemmel Veiledning 1.1 Rederiets og skipsfører sitt ansvar og myndighet 1.1.1 Har rederiet etablert et sikkerhetsstyringssystem? Gjennomføring 3 Selskapets ansvar og myndighet. Forskrift
DetaljerÅrsplan Vg2 Maritime fag
ID UTS.SVS.STP.TIP, EL, Versjon 1.07 Gyldig fra 19.01.2016 Forfatter Heidi Brastad Verifisert Lars Arne Svendsen Godkjent Heidi Brastad Side 1 av12 Felles programfag / Beskrivelse av hovedområder / Opplæringssted
DetaljerSikkerhetsstyring krav og våre forventninger til et sikkerhetsstyringssystem
Sikkerhetsstyring krav og våre forventninger til et sikkerhetsstyringssystem Elisabeth Vaagen, Rune Magne Nilsen Lasteskip Fokusområde 2017 sikkerhetsstyring Årlige vurderinger av ulykkesrisikoen på alle
DetaljerForbedring ved Color Line ASA
Avdeling for teknologiske fag Bachelorutdanningen RAPPORT FRA 6. SEMESTERS PROSJEKT I EMNE TQM & HMS VÅREN 2010 VBØ6006 Gruppe 7 Forbedring ved Color Line ASA Avdeling for teknologiske fag Adresse: Pb
DetaljerForskrift 18. juni 2009 nr. 666 om bemanning av norske skip, 7
Side 1 av 8 Nr. Sjekkpunkt Hjemmel Veiledning til inspektør 1.1. Bemanning og bemanningssertifikat 1.1.1 Er bemanningsoppgave om bord? Forskrift 18. juni 2009 nr. 666 om bemanning av norske skip, 8, 9
DetaljerPraktisk HMS-oppfølging
Praktisk HMS-oppfølging Tom Ivar Myhre HMS/KS-direktør, BackeGruppen www.backe.no BackeGruppen 2 mrd. kroner i omsetning 750 ansatte 200 ingeniører og teknikere 500 håndverkere i armering, muring, tømmer
DetaljerNORDLYS LHCW rapport om undersøkelse av sjøulykke - brann om bord under innseiling til Ålesund 15. september 2011
Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler 27.11.2015 2011/26414-38 Lars Inge Særsten Deres referanse Arkivkode Direkte telefon 57/021202 52 74 52 27 NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET Postboks 8090 Dep 0032
DetaljerAktivitet Forberedelse, gjennomføring, rapportering og oppfølging av Risikoanalyse.
RISIKOANALYSE OG FAREREDUSERENDE TILTAK Hensikt Å etablere en skriftlig oversikt på hva som kan gå galt med tilhørende sannsynlighetsgrad for at det skjer med gradering av konsekvens. Videre fastlegge
Detaljer22 G2 HELSE, MILJØ OG SIKKERHET
22 G2 HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (2) Hovedbedriften skal ha ansvaret for samordningen av de enkelte virksomheters helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Dersom det samtidig sysselsettes mer enn 10 arbeidstakere,
DetaljerSikkerhet i Jernbaneverket
Sikkerhet i Jernbaneverket En veileder for leverandører som leverer tjenester til Jernbaneverket som er av betydning for sikkerheten jfr. sikkerhetsstyringsforskriften. Innhold 03 Forord 04 Innledning
DetaljerSkipet som sikker arbeidsplass. Ulykkesutvikling og fokusområdet 2015
Skipet som sikker arbeidsplass Ulykkesutvikling og fokusområdet 2015 Del 1: Ulykkesutvikling de lange linjene Sjøfartsdirektoratet har registrert ulykker i en eller annen form siden 1981. Databasen har
DetaljerISM - Fiskefartøy PER JOSTEIN BREIVIK
ISM - Fiskefartøy PER JOSTEIN BREIVIK ISM - Fiskefartøy Krav og tidsfrister Intensjon og synergi (gevinst) Hvordan komme i gang? Sertifiseringsprosessen Landbaserte funksjoner og andre avklaringer ISM
DetaljerSkipsoffisersutdanningen i Norge. Innholdsfortegnelse. 00TM02K - Emneplan for: Vedlikehold og reparasjoner på ledelsesnivået
Skipsoffisersutdanningen i Norge 00TM02K - Emneplan for: Vedlikehold og reparasjoner på Generelt Utarbeidet av: Maritime fagskoler i Norge Godkjent av: Anne Sjøvold Versjon: 1.02 Gjelder fra: 11.08.2016
DetaljerSe også veiledning under! Prosjekt/Kontrakt: Godkjent ansvarlig leder: Dato: Nr: Utarbeidet av:
Se også veiledning under! Prosjekt/Kontrakt: Godkjent ansvarlig leder: Dato: Nr: Utarbeidet av: Beskriv oppgaven/gjøremålet: Maskiner, utstyr og materiell: Nødvendige prosedyrer: Beregn/vurder risikoen
Detaljer2 regioner -17 stasjoner/19 kontorer
Sjøfartsdirektoratet Haugesund Organisasjonskart 2010 O. Akselsen Sjøfartsdirektør (198) S. Gude Ass Sjøfartsdirektør B.E.Pedersen Avd. direktør strategisk sikkerhet (S) (5) E.Fjon Avd.direktør kommunikasjon
DetaljerKoordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse
Koordinatorskolen Risiko og risikoforståelse Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva
DetaljerSikkerhet og risikoanalyse
Sikkerhet og risikoanalyse Torgrim Blø Sertifisert yrkeshygieniker Molde Bedriftshelsetjeneste Molde 28.3.2006 Sikkerhet og risikoanalyse Myndighetskrav Forskrift om internkontroll 5 Kartlegge farer og
DetaljerRISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid )
RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer
DetaljerC:\Users\lisaun\Documents\Risikovurderingsmal 2014 Risikovurderingsmal 2014 kartlegging og risikovurdering side 1 av
C:\Users\lisaun\Documents\Risikovurderingsmal 2014 Risikovurderingsmal 2014 kartlegging og risikovurdering side 1 av 2 17.10.2014 NTNU Kartlegging av risikofylt aktivitet Risikovurderin g Nummer Dato HMS-avd.
DetaljerHMS-forum 2013. Tirsdag 12 mars 2013. Risikovurdering som verktøy i daglige beslutninger
HMS-forum 2013 Tirsdag 12 mars 2013. Risikovurdering som verktøy i daglige beslutninger Arild A. Danielsen Risk Manager arild.danielsen@fada.no 1 Risikovurdering Det vanlige er at risiko er et uttrykk
DetaljerGodkjent av: [] Generelle krav til organisasjoner som sjømåler
kartver k Sjø Kartverket Generelle krav til organisasjoner som sjømåler Standarder Versjon: 0.00 Gjelder fra: [] Utarbeidet av: Lamark, Trond Godkjent av: [] Sidenr: 1 av 12 Statens Generelle krav til
DetaljerEksplisitt risikometode for bruk i byggeprosjekter
Eksplisitt risikometode for bruk i byggeprosjekter BegrensSkade fagdag 26.november 2015 Unni Eidsvig, NGI. Bjørn Vidar Vangelsten, Torgeir Haugen, Bjørn Kalsnes 2015-12-02 1 Innhold Bakgrunn og relevante
Detaljer1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane.
Forskrift om sikring på jernbane Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Formål Formålet med denne forskriften er at jernbanevirksomheten skal arbeide systematisk og proaktivt for å unngå tilsiktede uønskede
DetaljerSystematisk. Arbeid. Helse. Miljø. Sikkerhet
Systematisk Helse Miljø Sikkerhet Arbeid Hva er internkontroll / systematisk HMS arbeid? Forskriftens definisjon: Systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres,
DetaljerTromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap
Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Lover og forskrifter Plan- og bygningslov Forskrift om tekniske krav til byggverk ( 2010) Forskrift om byggesak (2010) Lov om brann- og eksplosjonsvern Forskrift
DetaljerRetningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser
Dok.id.: 1.2.2.2.13.0 Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede Utgave: 1.00 Skrevet av: VB Gjelder fra: 18.02.2013 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 1. Formål
DetaljerMatrosfaget Sikkerhetsfamiliarisering. Nr. 1. Nr. 2
Eksempler på vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse i lærefag. Verktøy til hjelp i forbindelse med vurdering og utarbeidelse av vurderingskriterier. Utviklet i Nord-Trøndelag. Matrosfaget Sikkerhetsfamiliarisering
DetaljerBruksanvisning for verktøyet SHA i prosjekteringsfasen, Risikovurdering initierings- til detaljprosjektfasen.
Bruksanvisning for verktøyet SHA i prosjekteringsfasen, Risikovurdering initierings- til detaljprosjektfasen. Bilde 1 Domus Media Godkjent dato: 01.06.2014 Godkjent av: B dir Side 1 av 8 Bakgrunn for utarbeidelse
DetaljerKjenner du ditt ansvar som kaptein? Terje Hernes Pettersen Adv.fullm. Sjømannsorganisasjonenes Fellessekretariat
Kjenner du ditt ansvar som kaptein? Terje Hernes Pettersen Adv.fullm. Sjømannsorganisasjonenes Fellessekretariat Krav, plikter, forventninger og press fra: Flaggstat Havnestat Charterer Klasseselskap Rederi
DetaljerAVLØPSOVERFØRING NORHEIMSUND SENTRUM ARBEIDER PÅ LAND
COWI AS Sandvenvegen 40 5600 Norheimsund Telefon 02694 wwwcowino Kvam herad AVLØPSOVERFØRING NORHEIMSUND SENTRUM ARBEIDER PÅ LAND Risikovurdering Onr A031316 Dato: 14102012 Risikovurdering Avløpsoverføring
DetaljerTromsø maritime skole. V-S læreplan Vg2 maritime fag TPMAR2
Tromsø maritime skole Dok.id.: 2.2.4.3.3.2.1 V-S læreplan Vg2 maritime fag TPMAR2 Utgave: 7.03 Skrevet av: Roar Arild Johansen Gjelder fra: 04.04.2016 Godkjent av: Roar Arild Johansen Dok.type: Styringsdokumenter
DetaljerLæreplan i matrosfaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i matrosfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 19. mars 2013 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerDirektiv Krav til sikkerhetsstyring i Forsvaret
Direktiv Krav til sikkerhetsstyring i Forsvaret Forsvarssjefen fastsetter Direktiv Krav til sikkerhetsstyring i Forsvaret til bruk i Forsvaret Oslo, 10. desember 2010 Harald Sunde General Forsvarssjef
DetaljerEGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL
EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL MOTORMANN. Navn:. Adresse:.... Tlf:.. Beskrivelse av hovedområdene Sikkerhetsfamiliarisering Hovedområdet omfatter skipets alarminstruks, brann- og sikkerhetsplan og
Detaljer1.2 Lovens kapittel 2 Rederiets plikter. Sikkerhetsstyring
Sist endret: 21-01-2015 Trykk her for å lese skipssikkerhetsloven 1. Nærmere om skipssikkerhetsloven (kapittel 7) kapittel 7 redegjør nærmere for utvalgets forslag til ny skipssikkerhetslov. Kapitlet følger
DetaljerTekniske rådgivningstjenester og teknisk personell Konkurransegrunnlag
Konkurransegrunnlag Kapittel C3 Spesielle kontrakts bestemmelser om helse, miljø og sikkerhet (HMS) Versjon Revisjonsdato Revisjonen gjelder INNHOLD 1 MÅL OG FELLES RETNINGSLINJER... 3 2 GRUNNLEGGENDE
DetaljerInnledende ROS-analyser for Vervet
Innledende ROS-analyser for Vervet 1. Innledning Under utredningsprogrammets kapittel E Analyse av konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn, er det et punkt beskrevet som Beredskap. Konsekvenser
DetaljerMal til Risiko og sårbarhetsanalyse Helse, miljø og sikkerhet
Mal til Risiko og sårbarhetsanalyse Helse, miljø og sikkerhet (april 2008) 1 Innledning Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid innebærer at arbeidsgiver skal kartlegge farer og problemer og på
DetaljerRisiko og risikoforståelse
Risiko og risikoforståelse 26.11.2013 Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva er hensikten
DetaljerMiljøstyringssystem for Holtålen kommune
Miljøstyringssystem for Holtålen kommune Kravene til miljøstyringssystem etter ISO 14001 4.1 Generelle krav Organisasjonen skal etablere, dokumentere, iverksette, vedlikeholde og kontinuerlig forbedre
DetaljerLover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet
Lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften, 2 Innhold ARBEIDSTILSYNET... 3 LOV OM ARBEIDSMILJØ, ARBEIDSTID OG STILLINGSVERN MV. (ARBEIDSMILJØLOVEN)... 3 4-5. Særlig
Detaljer10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven
10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.06.2016 10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven
Detaljer1 KS-1250B SMC Sertifikat for sikkerhetsstyringssystem Fartøy - Obligatorisk (versjon )
Innholdsfortegnelse 1 KS-1250B SMC Sertifikat for sikkerhetsstyringssystem Fartøy - Obligatorisk (versjon 19.06.2017) 1.1 Forberedelse før revisjon 1.2 Skipsførerens ansvar og myndighet - ISM 5 1.3 Ressurser
DetaljerUtgitt: Januar /2017. Kontroll med risiko gir gevinst
Utgitt: Januar 2018 www.marketings.no 4593/2017 Kontroll med risiko gir gevinst Virksomheter som kartlegger risiko og g jennomfører tiltak for å redusere den, vil oppleve at tap og skader blir mindre.
DetaljerElevens individuelle opplæringsplan Matrosfaget, fag til fordypning og praksis
ID UTS.SVS.STP.TIP, EL, Versjon 1.00 Gyldig fra 28.01.2016 Forfatter Heidi Brastad Verifisert Lars Arne Svendsen Godkjent Knut Pettersen Side 1 av11 Elevens individuelle læreplan Skoleåret 2015/2016 Sandnessjøen
DetaljerRisiko og sårbarhet knyttet til internkontroll. Charlotte Stokstad seniorrådgiver i Statens helsetilsyn 11. februar 2014
Risiko og sårbarhet knyttet til internkontroll Charlotte Stokstad seniorrådgiver i Statens helsetilsyn 11. februar 2014 1 Tema Hva er god ledelse av det kommunale barnevernet og av sosiale tjenester i
Detaljer1 KS-1250B SMC Obligatorisk sjekkliste ISM fartøy - (versjon )
Innholdsfortegnelse 1 KS-1250B SMC Obligatorisk sjekkliste ISM fartøy - (versjon 18.01.2019) 1.1 Forberedelse før revisjon 1.2 Skipsførerens ansvar og myndighet - ISM 5 1.3 Ressurser og personell - ISM
DetaljerISM revisjon. Forventninger til havfiskeflåten erfaringer fra andre. Steinar Dahl 16 February 2010
ISM revisjon Forventninger til havfiskeflåten erfaringer fra andre Steinar Dahl Innhold ISM Koden Revisjonsrollen Erfaringer Utfordringer for havfiskeflåten Forventninger - diskusjon 2 ISM koden inneholder
DetaljerKapittel 10. Krav til kvalitetssikring
Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 19.06.2016 Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring Innledning Alle foretak som erklærer ansvarsrett eller søker om sentral
DetaljerBruk av risikoanalyser i KRIK
Bruk av risikoanalyser i KRIK Dette dokumentet er ment som en beskrivelse av Kristen Idrettskontakts (heretter KRIK) bruk av risikoanalyser i sitt arbeid. Målet er å forebygge uønskede hendelser under
DetaljerKampanjesjekklisten 2018
Kampanjesjekklisten 2018 Årets kampanjesjekkliste er spisset inn mot operasjonelle forhold om bord på fartøyet. Det har vist seg at denne delen av sikkerhetsstyringssystemene er mangelfulle, og Sjøfartsdirektoratet
DetaljerKranTeknisk Forening 20. 21. november 2007 Ole Morten Fureli. senioringeniør
KranTeknisk Forening 20. 21. november 2007 Ole Morten Fureli senioringeniør Sjøfartsdirektoratets overordnede målm er å oppnå høy y sikkerhet for liv, helse, fartøy y og miljø. Vårt formål l og vår v r
Detaljerstatens jernbanetilsyn NSB Gjøvikbanen AS TILSYNSRAPPORT NR. 2013-26 Sikkerhetsstyring og vedlikehold
statens jernbanetilsyn NSB Gjøvikbanen AS TILSYNSRAPPORT NR. 2013-26 Sikkerhetsstyring og vedlikehold 1 Bakgrunn og mål 3 2 Konklusjon 3 3 Avvikssammendrag 4 4 Avvik 4 5 Observasjoner 5 6 Andre forhold
DetaljerEGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL MATROSFAGET.
EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL MATROSFAGET. Navn:. Adresse:.... Tlf:.. Formål Matrosfaget skal legge grunnlag for operativ drift, laste- og lossearbeid og vedlikehold på skip og flytende installasjoner.
DetaljerRen glede TEMA: RISIKO
Ren glede TEMA: RISIKO Risiko Systematisk risikostyring Formålet med systematisk risikostyring er å bevare og videreutvikle virksomhetsverdier for alle berørte parter og begrense fremtidige tap. Nødvendige
DetaljerLæreplan i dekk, valgfritt programfag Vg2 programområde for maritime fag
Læreplan i dekk, valgfritt programfag programområde for maritime fag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet (dato) etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerJernbaneverket Norsk Jernbanemuseum. Tilsynsmøte TILSYNSRAPPORT. Rapport nr 20-10
Jernbaneverket Norsk Jernbanemuseum Tilsynsmøte TILSYNSRAPPORT Rapport nr 20-10 JERNBANEVERKET NORSK JERNBANEMUSEUM TILSYNSRAPPORT Rapport nr.: 20-10 Saksnr: 10/654 SF63 Dato for tilsynsmøte: 24.11.2010
Detaljer3.4 RISIKOSTYRING. Hva er risiko? Risikostyring Metoder for risikoanalyse
3.4 RISIKOSTYRING Hva er risiko? Risikostyring Metoder for risikoanalyse I design av kvalitet og prosesser må vi forebygge farlige forhold og uønskede hendelser. Som en generell regel gjelder 80/20-regelen
DetaljerNye krav til sikkerhetsstyring på mindre fartøy
Nye krav til sikkerhetsstyring på mindre fartøy Torben Vik, seniorrådgiver Bakgrunnen for forslaget Skipsikkerhetsloven 7 Ulykker og anbefalinger fra SHT Erfaringer fra andre fartøygrupper Ønske om å utfylle
DetaljerUønskede hendelser med taubane
Veileder: Uønskede hendelser med taubane Statens jernbanetilsyn juli 2019 post@sjt.no Veileder: uønskede hendelser med taubane Statens jernbanetilsyn 1 Innledning Registrering og oppfølging av ulykker,
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan del av «Harestuengen»
DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Gustav Sverdrup- Thygeson, Merete Agnes Kuhle- Hansen, Hege Sverdrup- Thygeson og Ulrik Sverdrup- Thygeson Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan
DetaljerNy vannforsyning til Rennesøy og Finnøy SHA PLAN
COWI AS Haugåsstubben 3 4016 Stavanger Telefon 02694 wwwcowino IVAR IKS Ny vannforsyning til Rennesøy og Finnøy SHA PLAN Prosjektnr: A011300 Versjon: 1 Utgivelsesdato: 25012014 Utarbeidet: Trygve A Lende
DetaljerPROSJEKT: Strømforsyning Drammen Sykehus, prosjektnr
SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ I BYGGE- OG VEDLIKEHOLDSPROSJEKTER DEL 1 Formål, roller og ansvar Planlegging og prosjektering PROSJEKT: Strømforsyning Drammen Sykehus, prosjektnr. 5202057 Sikker byggeplass!
DetaljerRisiko og risikoforståelse. Gerda Grøndahl Jernbaneverket - Infrastruktur
Risiko og risikoforståelse Gerda Grøndahl Jernbaneverket - Infrastruktur 29.04.2015 All risiko er beheftet med usikkerhet Risiko handler om det som ligger et sted mellom «det vi vet kommer til å skje»
DetaljerSØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1
SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 Generell informasjon om virksomheten: Navn på virksomhet: Foretaksnr.: Besøksadresse:, Postnr.:, Sted: Postadresse:, Postnr.:, Sted: Telefon:, Fax:, e-post: Internettadresse:
DetaljerNye forskrifter. Forskrift om administrative ordninger på Arbeidsmiljølovens område.
Nye forskrifter Forskrift om administrative ordninger på Arbeidsmiljølovens område. En oversikt over relevante paragrafer i den nye forskriften relatert til sakkyndig kontroll og sertifisert sikkerhetsopplæring.
DetaljerForventninger til HMS-system og etterlevelse
Forventninger til HMS-system og etterlevelse Punktene som er listet i det følgende beskriver Statnetts forventninger til leverandørers HMS-system og etterlevelse av dette, i tilknytning til Statnetts prosjekter.
DetaljerHøringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet 27.
Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen Arbeidstilsynet 27. november 2015 1 Innhold 1. Bakgrunn og målsetting... 3 2. Gjeldende rett...
DetaljerNy forskrift om brannforebygging
Ny forskrift om brannforebygging Hva er nytt og hvilken betydning har det for folk flest, kommunen, bygningseiere og brukere av byggverk? Senioringeniør Lars Haugrud 23. oktober 2015 Ny forskrift om brannforebygging
DetaljerForskriftsspeil forskriftsutkast gjeldende kravforskrift
Forskriftsspeil forskriftsutkast gjeldende kravforskrift Forskriftsutkast Gjeldende kravforskrift Kommentarer Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Formål 1-2. Virkeområde første ledd 1-1 første ledd
DetaljerSjekkpunkt ved utsett av fisk. Kommentar. handling
Sjekkpunkt ved utsett av fisk Montering av utstyr flytekrage, not, fortøyning og flåte Generelt Arbeides det systematisk med IK Akvakultur (eksempelvis; prosedyrer, rutiner, sjekklister og opplæring av
DetaljerRetningslinje for Sikkerhetsstyring og leverandørstyring innen Sikkerhetsstyring
Retningslinje for Sikkerhetsstyring og 1. Hensikt Som infrastrukturforvalter har Bane NOR ansvaret for sikker utforming og sikker drift av infrastrukturen, herunder etablering og implementering av sikkerhetsstyringssystem
DetaljerRisikovurdering Utvidelse av Aspøy RA
COWI AS Kobberslagerstredet 2, Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Telefon 02694 wwwcowino Ålesund kommune Risikovurdering Utvidelse av Aspøy RA Onr 133542/A015284 Oppdragsnummer: 133542/A015284 Prosjektansvarlig
DetaljerForskrift om administrative ordninger på Arbeidsmiljølovens område.
Forskrift om administrative ordninger på Arbeidsmiljølovens område. En oversikt over relevante paragrafer og kommentarer relatert til sakkyndig kontroll og sertifisert sikkerhetsopplæring. Forskriften
DetaljerRISIKOVURDERING Enhet Avdeling/Seksjon. Risikovurdering av * Sammendrag
RISIKOVURDERING Enhet Avdeling/Seksjon Godkjent dato: * --------------------------- * Enhetsleder Revideres dato: * Skrevet av: * Risikovurdering av * Sammendrag I følge Arbeidsmiljøloven og Harstad kommunes
DetaljerVurdering av arbeidsoppgaven produksjon av juletrefot
Vurdering av n produksjon av juletrefot ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE Oppgave: Arbeidsoppdrag Når du har gjennomført arbeidet, skal du vurdere ditt eget arbeid i samarbeid med læreren din. Listen [1] Oppgave Vurdering
Detaljer«Operasjoner i et utfordrende miljø, hvordan opprettholde et høyt sikkerhetsnivå over tid?».
«Operasjoner i et utfordrende miljø, hvordan opprettholde et høyt sikkerhetsnivå over tid?». Page 1 Luftfartskonferansen 2015 Øivind Solberg, PhD Page 2 Et utfordrende miljø Sikkerhetsnivået i norsk sektor
DetaljerSTIFTELSEN NORDMØRE MUSEUM INNHOLD RISIKOVURDERING OMBYGGING MAGASINBYGG - KNUDTZONDALEN. 1 Innledning og sammendrag 2
STIFTELSEN NORDMØRE MUSEUM RISIKOVURDERING OMBYGGING MAGASINBYGG - KNUDTZONDALEN INNHOLD 1 Innledning og sammendrag 2 2 Innledning 4 2.1 Bakgrunn 4 2.2 Formål 4 2.3 Definisjoner 4 2.4 Forutsetninger og
DetaljerTilleggsendringer i sif i kursiv. Selve begrepene i 1-3 første ledd og overskriftene står imidlertid i kursiv i gjeldende rett.
FORSLAG TIL SIKRINGSBESTEMMELSER I FORM AV ENDRINGER I SIKKERHETSSTYRINGSFORSKRIFTEN (sif) Tilleggsendringer i sif i kursiv. Selve begrepene i 1-3 første ledd og overskriftene står imidlertid i kursiv
DetaljerLOFOTEN AVFALLSSELSKAP IKS HAUGEN PAPIRLAGER. Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan)
LOFOTEN AVFALLSSELSKAP IKS HAUGEN Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø () Side 2av 16 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Formål og hensikt... 3 2 Definisjoner... 3 3 Orientering om prosjektet... 3 4 Byggherrens
DetaljerBegrenset Fortrolig. Arne J. Thorsen. Arne J. Thorsen, Semsudin Leto 26.10.2011
Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsynet med vedlikeholdsstyring på Mongstad 001902019 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte
DetaljerRISIKOVURDERING. din sikkerhet om bord. Den foretrukne maritime administrasjonen. Foto: Andreas Wolden
RISIKOVURDERING din sikkerhet om bord Foto: Andreas Wolden Den foretrukne maritime administrasjonen Innhold Hva er risiko? 3 Hva betyr risikovurdering? 3 Analysemetode 4 Hvem har ansvaret? 5 Nytteverdi
DetaljerGodkjent av: <ikke styrt>
Dok.id.: 1.2.2.2.4.1.2.3 Sjekkliste varmt arbeid Utgave: 0.01 Skrevet av: Kathrine Kristoffersen, BHT Gjelder fra: 14.08.2014 Godkjent av: Dok.type: [] Sidenr: 1 av 11 Dato: Rom/rom nr.: Leder:
DetaljerOm Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet
Om Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven,, Stoffkartotekforskriften er en statlig etat, underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens
DetaljerROS-analyse for: Overføringsledning for spillvann fra Øya Pst til Elvika RA. ROS analyse Generelt
Side 1 av 5 ROS analyse Generelt Byggherreforskriften stiller krav om at det for bygge- og anleggsprosjekter gjøres en risikovurdering av mulige hendelser som kan oppstå i forbindelse med gjennomføring
Detaljer