Oslo kommune Bystyret Oslo kommunes klagenemnd Årsberetning. Oslo kommunes klagenemnds årsberetning for 2016

Transkript

1 Oslo kommune Bystyret Oslo kommunes klagenemnd Årsberetning Oslo kommunes klagenemnds årsberetning for 2016

2 Innhold Side 1. Innledning Klagenemndas ansvarsområde Klagenemndas medlemmer og varamedlemmer Møter i klagenemnda i Nærmere om klagesakene i perioden KLAGESAKSUTVIKLINGEN FORDELING AV KLAGESAKER ETTER SAKSGRUPPE I UTFALLET AV KLAGESAKSBEHANDLINGEN SAKSBEHANDLINGSTID Kort om enkelte saksgrupper BARNEHAGE/AKTIVITETSSKOLE (SFO) KOMMUNAL BOLIG Tildeling av kommunal bolig Bytte av kommunal bolig Ny leiekontrakt ved utløp av leietid i kommunal bolig STARTLÅN OG BOLIGTILSKUDD TILSKUDDSSAKER AVKJØRSELSSAKER DROSJESAKER MILJØGEBYR TJENESTEPÅTALE/SUSPENSJON Seminar og kurs Annet Klagenemndas budsjett og regnskap for Oslo kommune klagenemnds årsberetning 2016 Side 2

3 1. Innledning I henhold til reglement for Oslo kommunes klagenemnd pkt. 10 skal det utarbeides årsberetning for klagenemnda. Den skal forelegges finanskomiteen til godkjenning og sendes bystyret til endelig behandling. Årsberetningen for 2016 omfatter tidsrommet Den inneholder statistikk over saksbehandlingstid, antall behandlede klagesaker og klageutfall i de ulike sakstypene. Årsberetningen gir videre en oversikt over klagenemndas ansvarsområde, medlemmer og varamedlemmer, organisering av arbeidet, møtevirksomhet mv. Klagenemndas erfaringer ved behandlingen av klager gjennom året vil også fremkomme. 2. Klagenemndas ansvarsområde Oslo kommunes klagenemnd er en særskilt klagenemnd etter forvaltningsloven 28 annet ledd. Klagenemnda behandler klager over enkeltvedtak fattet av instanser i Oslo kommune bortsett fra når særlov fastsetter annen klageinstans, bystyret har lagt avgjørelsesmyndighet til annen særskilt klageinstans eller departementet er klageinstans etter forvaltningsloven 28 annet ledd siste setning. Klagenemndas virksomhet er regulert i kommuneloven, forvaltningsloven og gjennom bystyrets vedtak. Bystyret har vedtatt et eget reglement for klagenemnda som gir en samlet oversikt over nemndas virksomhet, jf. bystyrets vedtak 403/04 og Rundskriv 06/2017. Klagenemnda kan prøve alle sider av sakene som kommer inn til behandling. Dette omfatter prøving av om riktig faktum er lagt til grunn, at rettsanvendelsen fremstår som riktig, og at alle sider ved skjønnsutøvelsen er forsvarlig. Om vilkårene for å behandle klagen ikke er til stede, avvises saken. Finner klagenemnda at det er juridisk grunnlag for å ta klagen helt eller delvis til følge, omgjøres vedtaket. I motsatt fall tas klagen ikke til følge. I en del saker foreligger det feil ved saksbehandlingen og/eller nye opplysninger som førsteinstansen må vurdere, og klagenemnda foretar da en konkret vurdering av om vedtaket skal oppheves og sendes førsteinstansen for ny behandling. Forberedelsen av klagesakene foretas av byrådsavdelingene og Velferdsetaten, som utgjør de faglige sekretariatene for klagenemnda. Bystyrets sekretariat ivaretar funksjonen som teknisk sekretariat. Det tekniske sekretariatet utarbeider sakskart og protokoller, deltar i klagenemndas møter, og er faglig sekretariat i saker hvor byrådet eller byrådsavdelingene har truffet vedtak som førsteinstans. Det tekniske sekretariatet er kontaktleddet mellom klagenemnda og de faglige sekretariatene. Det tekniske sekretariatet mottar og behandler henvendelser forut for og i etterkant av at vedtak er truffet. Byrådsavdelingene, Velferdsetaten og Bystyrets sekretariat er i egenskap av å være sekretariater for klagenemnda en del av klageinstansen, og har sammen med klagenemnda ansvar for at klageinstansens plikter etter lovgivningen blir ivaretatt. Sekretariatene kan instrueres av klagenemnda om å foreta ytterligere utredning og saksforberedelse. Byrådslederens kontor har ansvar for å koordinere arbeidet i sekretariatene ved å ta opp generelle saksbehandlingsspørsmål og forestå tolkningen av slike spørsmål. Oslo kommune klagenemnds årsberetning 2016 Side 3

4 3. Klagenemndas medlemmer og varamedlemmer Bystyret velger klagenemndas medlemmer og varamedlemmer. Valgperioden er fire år og følger bystyrets funksjonstid, jf. reglementets pkt. 3 og 4. Klagenemnda har tre medlemmer og tre varamedlemmer. Minst ett av medlemmene skal ha juridisk embetseksamen. Klagenemnda settes med ytterligere to medlemmer når klagenemnda behandler personaljuridiske saker. Disse medlemmene skal ha personaljuridisk kompetanse. Det samme gjelder de to varamedlemmene. Bystyret besluttet i vedtak sak 210 å gjenåpne kommunens vederlagsordning for tidligere barnevernsbarn som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt. Oslo kommunes klagenemnd er klageinstans for klage over vedtak fattet i vederlagsutvalget, og ved behandling av disse sakene skal nemnda settes med ytterligere to medlemmer som skal ha hhv. erstatningsrettslig og barnevernsfaglig kompetanse. Det samme gjelder de to varamedlemmene. I 2016 har klagenemnda hatt følgende sammensetning: Medlemmer: Dag Bayegan-Harlem (A) (leder) Berit Sletvold Tetzschner (H) (nestleder) Pål Martin Sand (A) Varamedlemmer: Line Tresselt (A) Ellen Wenche Ronæss (H) Asbjørg Javnes Lyngtveit (A) Medlemmer personaljuridiske saker: Ingrid Marie Utvik (A) Aslak Aslaksen (H) Varamedlemmer personaljuridiske saker: Anne-Lise Rolland (A) Eirik Kollerøy (H) Medlemmer vederlagssaker: Else Bugge Fougner (H) Bente Moseng (R) Varamedlemmer vederlagssaker: Grethe Fossli (A) Einar I. Lohne (H) Oslo kommune klagenemnds årsberetning 2016 Side 4

5 4. Møter i klagenemnda i 2016 Klagenemnda har avholdt 17 møter i 2016, 9 møter 1. halvår, hvorav ett ekstramøte, og 8 møter 2. halvår. Møtene har vært avholdt i Oslo rådhus. Klagenemnda har foretatt én befaring i forbindelse med behandling av klage over pålegg om beskjæring av hekk. Det ble arrangert internt halvdagsseminar for klageinstansen i juni 2016, med deltakere fra klagenemnda, faglig sekretariat og teknisk sekretariat. Det ble videre arrangert heldagsseminar for førsteinstansene i bydeler og etater i oktober 2016, se nærmere under punkt 7. Klagenemnda behandler saker og treffer vedtak i møte. De fleste sakene er underlagt taushetsplikt, og da behandles sakene i lukket møte, jf. kommuneloven 31 annet ledd om lovbestemt taushetsplikt. Saksbehandlingen er skriftlig. Faglig sekretariat utarbeider en innstilling med forslag til vedtak i hver enkelt klagesak, og saken oversendes klagenemnda. Innstillingen sendes samtidig klager. Nemnda fatter et begrunnet enkeltvedtak i samsvar med reglene i forvaltningsloven. Det utarbeides protokoll til hver enkelt sak, som sendes sakens parter og faglig sekretariat kort tid etter klagenemndas behandling. Det er ikke anledning for partsrepresentanter til å prosedere for klagenemnda i møte. Det er heller ikke praksis for at klagenemnda tillater partsinnlegg/prosedyrer utenfor formelt møte. Et ønske om muntlig konferanse for å fremstille/belyse sin sak må derfor fremsettes for faglig sekretariat under forberedelsen av saken, slik at evt. nye opplysninger eller anførsler av betydning for avgjørelsen blir nedtegnet og forelagt klagenemnda i skriftlig form. I de tilfeller hvor klagenemnda mottar krav om dekning av saksomkostninger som førsteinstans, er fylkesmannen klageinstans. Oslo kommune klagenemnds årsberetning 2016 Side 5

6 5. Nærmere om klagesakene i perioden 5.1 Klagesaksutviklingen Figuren nedenfor viser utvik lingen i antall saker behandlet i k lagenemnda Saksmengden har vært jevnt stige nde siden 2011 og økte frem til 2015 med 282 saker på årsbasis, tilsvarende 76 % økning. I 2016 har antall saker gått noe tilbake til 511. Figur 1: Utvikling i antall saker behandlet i Oslo kommunes klagenemnd Saksnummer Antall klagesaker er noe mindre enn antall saksnummer som også omfatter diverse andre saker som protokoller, orienteringssaker, saker vedrørende seminarer, møteplaner, krav om dekning av saksomkostninger, samt begjæring om utsatt iverksettelse. Tabell 1: Oversikt over klagesaksutviklingen per sakstype Saksgrupper Barnehage/SFO K ommunal bolig B ostøtte S tartlån og boligtilskudd K ommunale tilleggsytelser T ilskuddssaker A vkjørsel D rosjesaker M iljøgebyr T jenestepåtale/suspensjon A ndre saker T otalt antall klagesaker Diverse andre saker S um (saksnummer) Oslo kommune klagenemnds årsberetning 2016 Side 6

7 5.2 Fordeling av klagesaker etter saksgruppe i 2016 Tabell 2 nedenfor gir en oversikt over saker som er behandlet i 2016 fordelt på saksgrupper. Totalt ble det behandlet 466 klagesaker. Dette er 139 færre saker enn i 2015, tilsvarende ca. 23% reduksjon. Majoriteten av klagesaker i 2016 dreide seg om saker om kommunal bolig (48,1 %) og avslag på startlån/boligtilskudd (25,8 %). Disse to saksgruppene har sammenlignet med 2015 en reduksjon på 66 saker vedrørende kommunal bolig og 34 saker om startlån/boligtilskudd, og står alene for mye av den totale reduksjonen i saksmengden for For øvrig er antall drosjesaker ned fra 22 i 2015 til kun 7 i I kategorien Andre saker inngikk følgende typer klagesaker i 2016: - Renovasjon, vann- og avløpsgebyr - Dagsentertilbud - Ledsagerbevis - Kommunalt frikort - Inntauing av uregistrert kjøretøy - Driftstilskudd til fysioterapi - Tilskudd til idrettstiltak - Kontantstønad til pleie i eget hjem - Beboerparkeringskort - Ikke-faglige forhold ved gjennomføring av fagprøve i renholdsoperatørfaget - Omgjøring av avgjørelse om godkjenning av praksis til fagprøve i ambulansefaget - Søknad om oppmelding til fagprøve i elektrikerfaget for praksiskandidat - Ikke fått avlegge privatisteksamen i kroppsøving - Bortvisning fra videregående skole - Avslag på krav om dekning av sakskostnader - Beskjæring av hekk - Tenning av bål - Tvangsmulkt - Vederlag (søknad/utmåling) Tabell 2 gir en oversikt over 2016-saker fordelt på saksgrupper. Tabell 2: Oversikt over saker behandlet i 2016 fordelt på saksgrupper Saksgruppe 1. halvår 2. halvår Totalt 2016 % Barnehage/SFO ,4 % Kommunal bolig ,1 % Bostøtte ,1 % Startlån og boligtilskudd ,8 % Kommunale tilleggsytelser 6 6 1,3 % Tilskuddssaker ,0 % Avkjørsel ,9 % Drosjesaker ,5 % Oslo kommune klagenemnds årsberetning 2016 Side 7

8 Miljøgebyr ,6 % Tjenestepåtale/suspensjon ,7 % Andre saker ,7 % Total ,0 % 5.3 Utfallet av klagesaksbehandlingen Klagenemnda stadfestet i 2016 førsteinstansens vedtak i 365 av de 466 klagesakene, dvs. klagen ble ikke tatt til følge i 78,3 % av sakene. En oversikt over saksutfallet i klageinstansen fordelt på sakstype fremgår i tabell 3. Klagenemnda omgjorde eller opphevet underinstansens vedtak i 60 saker, tilsvarende 12,9% av sakene; noe lavere enn i 2015 da vedtaket ble omgjort eller opphevet i 15 % av sakene. Klagenemnda avviste 14 klagesaker, hovedsakelig pga. oversittelse av klagefristen, samt manglende signatur på klagene. Tre saker ble trukket av klager. Omgjøring/opphevelse av vedtak forekommer oftest i saker med skjønnsmessige vurderinger inne i bildet. I saker om kommunal bolig er det flere komplekse vurderinger knyttet til klagers helse, økonomi og boligbehov. I de tilfeller klagenemnda har funnet grunnlag for å omgjøre eller oppheve førsteinstansens vedtak, foreligger for eksempel nye omstendigheter i saken, feil ved saksbehandlingen, nye opplysninger som må vurderes av førsteinstansen, forhold som førsteinstansen ikke har vurdert, feil regelanvendelse, feil ved prioriteringen, eller mangler knyttet til skjønnsutøvelsen. Videre omgjøres en forholdsvis høy andel av klagesakene om tjenestepåtale, med omgjøring i to av åtte saker i 2016, tilsvarende 25%. Omgjøringsgrunnlaget i disse sakene vil typisk knytte seg til at grunnlaget for tjenestepåtalen ikke anses godt nok dokumentert fra arbeidsgivers side, eller at nemnda anser at en slik sanksjon ikke er forholdsmessig i den konkrete saken. I 2016 har det videre vært en høy andel omgjøringer av vedtak knyttet til miljøgebyr, som følge av at klageinstansen ikke har ansett Bymiljøetatens hjemmel for ileggelse av miljøgebyr for såkalt "løsfotreklame" å være tilstrekkelig etter politivedtektens 5-1 pkt. 3. Forholdet dekkes av samme vedtekts 3-1 hvoretter det er politiet og ikke kommunen som er rette ileggelsesmyndighet. Vedtak i disse saksforholdene har dermed blitt omgjort og det legges til grunn at etaten har endret sin praksis. Tabell 3: Oversikt over utfallet av klagenemndas behandling per sakstype* Saksgruppe Antall Ikke tatt til Tatt til følge/ Avvist Annet* følge opphevet Barnehage/SFO Kommunal bolig Bostøtte 5 5 Startlån og boligtilskudd Kommunale tilleggsytelser Tilskuddssaker Avkjørsel 4 4 Drosjesaker Miljøgebyr Oslo kommune klagenemnds årsberetning 2016 Side 8

9 Tjenestepåtale/suspensjon Andre saker Total * Kolonnen "Annet" omfatter saker som er trukket av klager og saker som av ulike årsaker er utsatt i møte og kommet opp til behandling på et senere tidspunkt. Tallet i kolonnen "Antall" vil derfor ikke alltid stemme med summen av tallene i de andre kolonnene. Resultater i prosent: Saksgruppe Antall Ikke tatt til Tatt til følge/ Avvist Annet følge Opphevet klage Barnehage/SFO 11 81,8 % 9,1 % 9,1 % Kommunal bolig ,2 % 15,2 % 1,8 % 4,9 % Bostøtte 5 100,0 % Startlån og boligtilskudd ,3 % 6,7 % 5,8 % 4,2 % Kommunale tilleggsytelser 6 66,7 % 33,3 % Tilskuddssaker % 7,1 % Avkjørsel 4 100,0 % Drosjesaker 7 100,0 % Miljøgebyr 17 52,9 % 35,3 % 11,8 % Tjenestepåtale/suspensjon 8 75,0 % 25,0 % Andre saker 49 71,4 % 14,3 % 14,3 % Total ,3 % 12,2 % 3,0 % 5,8 % 5.4 Saksbehandlingstid Saksbehandlingstiden er tiden fra klagen blir registrert innkommet i den bydel, etat eller virksomhet som fatter vedtak i førsteinstansen, til klagenemnda har fattet vedtak. Saksbehandlingstiden i klagenemnda utgjøres av tiden fra saken innkommer teknisk sekretariat til klagenemnda har fattet vedtak i møte. Saksbehandlingstiden har i 2016 i gjennomsnitt for alle saker vært om lag 213 dager, dvs. fra klagen er registrert innkommet i førsteinstans til klagenemnda har fattet vedtak. Dette er en nedgang fra 286 dager i 2015, tilsvarende 25 % reduksjon. Reduksjonen kan, i tillegg til nedgang i saksmengden, sees i sammenheng med nytt reglement for klagenemnda med tilhørende instruks til sekretariatene, vedtatt hhv. av bystyret sak 317 og av klagenemnda sak 620, som setter tidsfrister for faglig sekretariats behandling av klagesaken. Til tross for at nytt reglement og ny instruks har vært gjeldende gjennom hele 2016, er ikke den forutsatte saksbehandlingstiden nådd på alle saksområder. Dette antas å ha sammenheng med nedbygging av restanser av eldre saker som allerede ved ikrafttredelse hadde akkumulert saksbehandlingstid, og at disse for enkelte saksgrupper bidrar til å trekke gjennomsnittlig saksbehandlingstid opp. Videre vil enkelte saker kreve flere runder med korrespondanse mellom klager og kommunen, samt i enkelte tilfeller ekstra utredning av faktum og juss før de er klare til nemndsbehandling. Nemnda anser at det av hensyn til sakens opplysning i slike tilfeller vil være grunn til å fravike normen angitt i instruksens bestemmelser om saksbehandlingstid. Oslo kommune klagenemnds årsberetning 2016 Side 9

10 Byrådslederens kontor har i 2016 utarbeidet Instruks for førsteinstansens behandling av klager til Oslo kommunes klagenemnder, som trådte i kraft Instruksen setter tidsfrister også for førsteinstansen, slik at samlet behandlingstid i førsteinstans og faglig sekretariat i normaltilfeller skal være 9 uker 4 uker i førsteinstans og 5 uker i faglig sekretariat, imidlertid med muligheter for forlengelse med inntil 4 uker i de tilfellene det etter en vurdering er behov for å innhente tilleggsopplysninger. Inkludert klagenemndas saksbehandlingstid, er samlet saksbehandlingstid for klagesaker gjennom de nye instruksene forutsatt å være ca. tre måneder, i normaltilfellene. Tabell 4: Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2016 antall dager per sakstype Kommunal bolig Bostøtte Startlån og boligtilskudd Kommunale tilleggsytelser Tilskuddssaker Avkjørsel Drosjesaker Miljøgebyr Tjenestepåtale/suspensjon Andre saker Tabell 5: Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i antall dager per sakstype Antall Faglig Klagenemnda Saksgruppe Underinstans Total Saker sekretariat Barnehage/SFO Antall Faglig Klagenemnda Saksgruppe Underinstans Total Saker sekretariat Barnehage/SFO Kommunal bolig Bostøtte Startlån og boligtilskudd Kommunale tilleggsytelser Tilskuddssaker Avkjørsel Drosjesaker Miljøgebyr Tjenestepåtale/suspensjon Andre saker Tabell 6: Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i perioden per sakstype Saksgruppe Barnehage/SFO Kommunal bolig Bostøtte Startlån og boligtilskudd Kommunale tilleggsytelser Tilskuddssaker Oslo kommune klagenemnds årsberetning 2016 Side 10

11 Avkjørsel Drosjesaker Miljøgebyr Tjenestepåtale/suspensjon Andre saker Tabell 5 viser fordelingen av saksbehandlingstid på hhv. førsteinstans, faglig sekretariat og klagenemnda. I gjennomsnitt lå sakene i 2016 hos førsteinstanen 35% av tiden, faglig sekretariat 50% av tiden og i klagenemnda 15% av tiden. 6. Kort om enkelte saksgrupper 6.1 Barnehage/Aktivitetsskole (SFO) Det ble behandlet 11 klagesaker i 2016 mot 9 saker i De fleste sakene omhandlet klage over ikke å ha fått oppfylt første eller andre ønske om barnehage. Klagenemnda har ikke behandlet klagesaker vedrørende aktivitetsskolen (SFO) i Forskrift om kommunale barnehager i Oslo kommune trådte i kraft Forskriften ble endret ved byrådssak 1081/16 som medførte utvidelse av retten til barnehageplass, slik at alle søkere som har fylt ett år i september eller oktober det året det søkes om barnehageplass, har rett til barnehageplass, jf. barnehageloven 12 a. Retten gjelder kun ved første gangs opptak i barnehage. 6.2 Kommunal bolig Det ble behandlet 224 klagesaker i 2016 mot 290 saker i Klagenemnda omgjorde/opphevet underinstansens vedtak i 34 saker. Saker omgjøres eller oppheves i hovedsak fordi det ikke er foretatt en riktig prioritering blant søkerne i hht. forskriften 8 og instruksen pkt. 8.1, ledd. I tillegg erfarer nemnda at nye omstendigheter i saken gjør at det blir et annet utfall i klageomgangen, eksempelvis at klager har fått ny bolig eller at klager oppfyller kravet til botid. Tildeling av kommunal bolig Forskrift om tildeling av kommunal bolig i Oslo kommune og instruks til forskriften trådte i kraft Når en søker fyller grunnkravene i forskriften 4-7, er søker kvalifisert for tildeling av kommunal bolig. Søker må videre bli prioritert for kommunal bolig blant øvrige kvalifiserte søkere, dersom søker skal få tildelt kommunal bolig. Prioriteringen av søkere følger av forskriften 8 hvor det blant annet heter: Er antallet søkere som fyller grunnkravene i forskriften 4-7 større enn antall kommunale boliger til disposisjon, skal det foretas en prioritering mellom ellers kvalifiserte søkere. Ved prioriteringen skal det legges vekt på de kvalifiserte søkeres ulike behov og hvilke typer boliger som er tilgjengelige. For søkere som har omsorg for barn, skal det vurderes at tildelingen av bolig er til barnets beste. Oslo kommune klagenemnds årsberetning 2016 Side 11

12 Utfyllende bestemmelser om prioriteringen følger av instruksen punkt 8.1. Her fremgår blant annet: Ved vurderingen av hvem som har det mest påtrengende boligbehov, vektlegges medisinske og/eller sosiale forhold. Følgende kvalifiserte søkere skal likevel ha høyest prioritet: - flyktninger som skal førstegangsbosettes, herunder enslige mindreårige flyktninger som utløser et behov hos omsorgsfamilien. - søkere som ikke har egnet bolig ved utskrivelse fra institusjon/fengsel og boligtildelingen anses å være et viktig ledd i rehabiliteringen. - byfornyelseshusstander, der boligtildeling er nødvendig for gjennomføring av ønsket byfornyelse i kommunen. [ ] Bydelen bør kun prioritere søkere til boliger som det er en realistisk mulighet for at blir ledigstilt i nær fremtid, dvs. mindre enn 6 måneder frem i tid. En rekke klager innenfor denne saksgruppen har blitt avslått som følge av at søker ikke kan prioriteres etter forskriften 8. Klagenemnda ser at antallet kvalifiserte søkere er langt høyere enn antallet disponible kommunale boliger. Mange bydeler har mer enn seks måneders ventetid for tildeling av kommunal bolig og har derfor begrenset mulighet til å fremskaffe kommunale boliger til andre enn de som etter forskriften og instruks skal ha høyest prioritet. Bytte av kommunal bolig Det stilles samme vilkår for å få bytte kommunal bolig som ved første gangs tildeling av bolig. Dette følger av instruks til forskriften pkt På samme måte som ved første gangs tildeling av bolig, foretas det ved søknad om bytte en prioritering dersom antall ellers kvalifiserte søkere til den aktuelle type bolig er større enn det antall boliger som kommunen har til disposisjon. Søkere som allerede har kommunal bolig, har således ikke fortrinn til en annen mer egnet kommunal bolig enn de som søker kommunal bolig for første gang. Ny leiekontrakt ved utløp av leietid i kommunal bolig Ny kontrakt reguleres av forskriften 15. For å få ny leiekontrakt til kommunal bolig når leietiden til nåværende kommunale bolig utløper, må søker fylle grunnkravene i forskriften 4-7. Dersom grunnkravene er oppfylt, og det ikke foreligger forhold som gjør at kommunen påberoper seg en særlig avslagsgrunn, skal søker få positivt vedtak om fortsatt leie av kommunal bolig. Det skal altså ikke foretas noen ny vurdering av om søker skal prioriteres blant ellers kvalifiserte søkere etter forskriften 8. Søkere som har leiekontrakt til Ungbo-bolig må, i likhet med de som søker kommunal bolig for første gang, også kvalifisere for å bli prioritert etter forskriften 8. Her er det følgelig gjort et unntak fra hovedregelen om at det ikke skal foretas noen prioritetsvurdering ved søknad om ny leiekontrakt ved utløp av leietid. Oslo kommune klagenemnds årsberetning 2016 Side 12

13 Et eventuelt positivt vedtak om ny leiekontrakt til kommunal bolig skal gi søker muligheten til å leie egnet bolig; dette betyr at søker kan få positivt vedtak om leie av bolig med annen størrelse, annen fysisk tilretteleggelse osv. enn nåværende bolig. Det vil således være lettere for en søker å få tildelt en annen mer hensiktsmessig kommunal bolig ved søknad om ny leiekontrakt, enn ved søknad om bytte av bolig hvor søker må prioriteres blant øvrige søkere. På den annen side vil en familie som søker om ny leiekontrakt, risikere å bli tildelt en annen og mindre bolig dersom antallet husstandsmedlemmer har blitt færre i løpet av leietiden. Søker har ikke et krav etter forskriften på å få tildelt samme bolig. Det må i hver enkelt sak gjøres en konkret vurdering av hva som vil være en nøktern og egnet bolig for husstandens nåværende sammensetning, sett opp mot søkermassen og de som står på venteliste etter å ha fått positivt vedtak. 6.3 Startlån og boligtilskudd Det ble behandlet 120 klagesaker i 2016 mot 154 i Klagenemnda opphevet underinstansens vedtak i 8 saker. Startlån, eventuelt sammen med boligtilskudd, skal bidra til at vanskeligstilte på boligmarkedet, skal få muligheten til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. Det legges også opp til at startlånet kan benyttes sammen med lån fra andre finansinstitusjoner, for eksempel som topplån. Kommunen låner inn startlånsmidler fra Husbanken og låner midlene videre ut til enkeltpersoner som fyller vilkårene. Det er kommunen som fatter vedtak vedrørende startlån og boligtilskudd. Husbankens regelverk er kommunens overordnede regelverk ved tildeling av startlån og boligtilskudd. Avslag på søknad om startlån er ofte gitt fordi søker mangler tilstrekkelig betjeningsevne. Hvis inntekten er av midlertidig karakter, kan den etter gjeldende regelverk som hovedregel ikke legges til grunn som inntekt. Boligtilskudd er behovsprøvd og vurderes i de tilfeller der søker ikke har betjeningsevne til et tilstrekkelig stort lån. De fleste avslagene på søknad om tilskudd skyldes at husstandens vanskelige økonomiske situasjon ikke anses å være varig. Dette er for eksempel tilfelle der husstanden har muligheter for å øke sine inntekter eller kan nedbetale forbruksgjeld og dermed øke betjeningsevnen. 6.4 Tilskuddssaker Klagenemnda har behandlet 14 klagesaker i 2016 mot 17 saker i Underinstansens vedtak ble opprettholdt i samtlige saker. Oslo kommune klagenemnds årsberetning 2016 Side 13

14 Klager over avslag på søknad om tilskudd har vært innenfor følgende områder - Tilskudd til frivillige og ideelle organisasjoner innenfor helse- og sosialsektoren - Søknad om kommunalt tilskudd til istandsetting av kulturminner - Søknad om løpende tilskudd til kunst- og kulturtiltak - Søknad om tilskudd til den kulturelle spaserstokken - Søknad om tilskudd til idrettstiltak - Søknad om tilskudd fra klima- og energifondet De ulike tilskuddene fordeles av fagetatene, og klagesakene behandles etter egne kriterier fastsatt for de enkelte ordningene. I saker hvor tilskudd fordeles av byrådsavdelingen i første instans, er Bystyrets sekretariat faglig sekretariat. Dersom førsteinstansen anser at søknaden tilfredsstiller de fastsatte kriteriene, vil det som regel likevel måtte foretas en prioritering av hvilke søknader som skal innvilges stønad ettersom omsøkt beløp langt overstiger budsjettmidlene. Denne prioriteringen foretas av førsteinstansen. I tillegg til at klagenemnda har sett på om søknaden faller inn under kriteriene, har den prøvet om førsteinstansen har tatt utenforliggende hensyn i skjønnsutøvelsen, om klageren har vært utsatt for usaklig forskjellsbehandling, eller om det er utvist vilkårlighet eller liknende ved avgjørelsen. 6.5 Avkjørselssaker Klagenemnda har i 2016 behandlet fire klager over avkjørselsplan/tillatelse, samme antall som i Plan- og bygningsetaten treffer vedtak etter vegloven når det gjelder avkjørsel fra offentlig vei i forbindelse med dele- og byggesaker, jf. delegasjonsvedtak av Veilovgivningen har nærmere krav til utformingen av avkjørselen som gjelder stigningsforhold, siktlinjer, snuplass og bredde. Avkjørselens tilknytning til offentlig vei må derfor følge Planog bygningsetatens retningslinjer som er hjemlet i vegloven Avkjørselen skal være opparbeidet i henhold til godkjent plan før brukstillatelse gis. Klagenemndas kompetanse er i disse sakene begrenset til å se om søknaden om avkjørsel er behandlet i samsvar med lovgivningen, og at det er utøvet forsvarlig skjønn. 6.6 Drosjesaker Klagenemnda har i 2016 behandlet 7 saker vedrørende tildeling eller tilbakekall av drosjeløyve og reserveløyve, mot 22 saker i Klagenemnda har også behandlet anmodning om utsatt iverksettelse knyttet til vedtak om tilbakekall av løyve. Flertallet av sakene omhandlet tilbakekall av drosjeløyve hjemlet i yrkestransportloven 29 første ledd jf. yrkestransportforskriften 16. Tilbakekall kan finne sted dersom løyvehaver ikke lenger oppfyller de krav som er fastsatt i lov og forskrift, eller ikke retter seg etter de forskrifter og vilkår som gjelder for å drive drosjevirksomhet. Oslo kommune klagenemnds årsberetning 2016 Side 14

15 6.7 Miljøgebyr Klagenemnda har i 2016 behandlet 17 saker om miljøgebyr, mot 11 saker i I henhold til politivedtekten 4-1 om snø, is og takras skal gårdeier sette opp avvisere når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, og snarest sørge for at taket blir ryddet. Etter vedtekten 4-3 om renhold av fortau i indre by plikter eier av bygning eller grunn å sørge for renhold av fortau på eller langs eiendommen. Gebyr for overtredelse av politivedtekten kan ilegges av Oslo kommune etter Forskrift om kommunal håndheving av politivedtekter, fastsatt Oslo kommune har videredelegert denne myndigheten til byrådet med videre delegasjon til Bymiljøetaten, jf. bystyrevedtak 21/ Tjenestepåtale/suspensjon I 2016 har klagenemnda behandlet åtte disiplinærforføyninger i form av tjenestepåtaler, det samme antall som i I to av sakene ble klagen tatt til følge. Tjenestepåtale er en ordensstraff og dermed et reaksjonsmiddel som ikke reguleres av arbeidsmiljøloven. Det rettslige grunnlaget for ileggelse av tjenestepåtale er å finne i kommunens interne reglementer personalreglementet for Oslo kommune 11. Med hjemmel i Personalreglementet for Oslo kommune 11 første ledd kan det treffes vedtak om skriftlig tjenestepåtale dersom det foreligger brudd på tjenesteplikter eller andre kritikkverdige forhold. Utgangspunktet for vurderingen er personalhåndbokens bestemmelser om skriftlig tjenestepåtale hvor det i kap heter: Skriftlig tjenestepåtale skal begrunnes i brudd på tjenesteplikter, mangelfull faglig fungering, manglende tilpasning til arbeidet eller andre dokumenterbare kritikkverdige forhold i tjenesten. Suspensjon av arbeidstaker er regulert i Personalreglement for Oslo kommune 10 syvende ledd første setning: "Mens spørsmål om avskjed behandles, kan ansettelsesmyndigheten fatte vedtak om suspensjon i henhold til arbeidsmiljøloven 15-13". Klagenemnda vurderer om personalreglementet hjemler ileggelse av tjenestepåtale og suspensjon, og om tjenestepåtale/suspensjon fremstår som en forholdsmessig reaksjon i det konkrete tilfellet. 7. Seminar og kurs Klagenemnda har i 2016 arrangert halvdagsseminar for de faglige sekretariater 14. juni 2016, og heldagsseminar for førsteinstansene, 25. oktober Halvdagsseminaret 14. juni ble avholdt i Oslo rådhus med deltakere fra de faglige sekretariater i Velferdsetaten og byrådsavdelingene. Spesialrådgiver Helene Sverdrup Sevre ved byrådslederens kontor forestod en gjennomgang av nytt reglement for Oslo kommunes Oslo kommune klagenemnds årsberetning 2016 Side 15

16 klagenemnd og instruks for sekretariatene, mens adv. Camilla Selman fra Advokatfirmaet Hjort foredro om utforming av forvaltningsvedtak, med særlig henblikk på utforming av vedtak i klagesaker. Heldagsseminaret for førsteinstansene og faglige sekretariater ble avholdt 25. oktober i Høyres hus. Programmet omfattet presentasjon av klagenemndas arbeid og statistikk, foredrag om reglement og praksis om tjenestepåtale i Oslo kommune ved, foredrag om forberedelse av klagesak i førsteinstans, foredrag om den norske forvaltningsklageordningen i et komparativt perspektiv, forvaltningens veilednings- og informasjonsplikt, samt foredrag om klart språk i forvaltningen. 8. Annet Delegasjon av fullmakt i saker om utsatt iverksettelse Klagenemnda vedtok i møte å delegere kompetanse til å treffe beslutning i saker om utsatt iverksettelse etter forvaltningsloven 42 til klagenemndas leder, dersom sakene ikke er av prinsipiell betydning, jf. kommunelovens 10 nr. 4, og der det ellers vil kunne gå noe tid før nemnda møtes. Delegasjon av fullmakt i disse sakene møter behovet for raskt å kunne treffe beslutninger om utsatt iverksettelse, der dette er av stor betydning for klager og iverksettelse ellers vil gjennomføres før klagenemnda skal møtes. Fullmakten ble benyttet i én sak i 2016 som gjaldt begjæring om utsatt iverksettelse av vedtak om tilbakekall av drosjeløyve. Arbeidsgruppe ved byrådslederens kontor vedr. organisering av klagesaksbehandlingen i Oslo kommune Etter privat forslag fremmet av bystyrerepresentantene Tone Tellevik Dahl (A) og Dag Bayegan-Harlem (A), nedsatte byrådslederen i 2014 en arbeidsgruppe med følgende mandat: "Målet med arbeidet er å redusere saksbehandlingstiden for klager som skal avgjøres av Oslo kommunes klagenemnd og av Transportklagenemnda for forflytningshemmede. Med utgangspunkt i dette målet, skal arbeidsgruppen utrede og foreslå tiltak som kan effektivisere klagebehandlingen [ ] Arbeidsgruppen avga rapport til byrådslederen , hvorpå byrådet i sak 214/15 fremmet forslag om endringer i reglement for Oslo kommunes klagenemnd. Bystyret vedtok sak 317 endringene, og klagenemnda vedtok i møte sak 620 foreslåtte endringer i instruksen til sekretariatene. Samlet sett er de viktigste endringene at det innføres tidsfrister for saksbehandlingen i faglig sekretariat, at 14-dagers fristen for klager til å gi kommentarer til innstillingen fra faglig sekretariat bortfaller, og at melding om klagenemndas vedtak sendes direkte til klager fra teknisk sekretariat med kopi til faglig sekretariat og underinstansen. Nytt reglement for Oslo kommunes klagenemnd og instruks for sekretariatene har vært i kraft gjennom hele 2016 og instruks for førsteinstansens behandling av klagesaker trådte i kraft Arbeidsgruppens forslag til tiltak anses med dette å være gjennomført. Oslo kommune klagenemnds årsberetning 2016 Side 16

17 Endring av arbeidsmetodikk i klagenemndas møter Klagenemnda har gjennom 2016 konsolidert ny møtemetodikk som ble innført som et forsøk mot slutten av 2015, hvor klagenemndas vedtak ekspederes elektronisk fortløpende i møtet, og protokollen godkjennes ved møtets avslutning heller enn ved begynnelsen av påfølgende møte. Dette legger til rette for hurtig utsendelse av vedtak til klagere og kommunens partsrepresentant, og som følge av dette en ytterligere reduksjon i opplevd saksbehandlingstid, i tillegg til den som følger av innføring av tidsfrister. 9. Klagenemndas budsjett og regnskap for 2016 Tildelte midler for 2016 kr Bevertning i kommunal regi (møter, utvalg, organer) kr Seminar og kurs kr Befaringer kr 526 Faglitteratur (abonnement Gyldendal Rettsdata) kr Diverse utgifter kr Regnskap utgifter kr Resultat pr kr Merknad til resultatet Negativt resultat skyldes kostnader knyttet til heldagsseminaret for 120 deltakere fra førsteinstans og faglig sekretariat 25. oktober Antallet deltakere ble utvidet fra 100 sammenlignet med tidligere år, og honorering av foredragsholdere var ved budsjetteringen ukjent. Et negativt resultat i den aktuelle størrelsesorden var forventet og vil dekkes av Bystyrets sekretariats øvrige driftsbudsjett. Oslo Håkon Riisberg Paulsen sekretær Oslo kommune klagenemnds årsberetning 2016 Side 17