Årsplan - Langtidsperspektiv Ytre Arna barnehage

Transkript

1 Årsplan - Langtidsperspektiv Ytre Arna barnehage 1

2 Forord Bergen kommune har felles mal for Årsplan i de kommunale barnehagene. Barnehagene utarbeider sine årsplaner ut fra en fastsatt ramme som samsvarer med kravene til årsplan slik de er beskrevet i barnehageloven og forskrifter. Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver trådte i kraft fra 1.august 2017 og er en forskrift til barnehageloven. Kvalitetsutviklingsplanen for kommunale barnehager i Bergen kommune trer etter planen i kraft Den beskriver eiers lokale tilpasninger til rammeplanen og prioriteringer for perioden Hovedsatsningsområdet i kvalitetsutviklingsplanen er Grunnlag for livslang læring i det 21. århundre». Planhierarkiet er synligjort i modellen Årsplanverket til de kommunale barnehagene i Bergen kommune er delt i to. Årsplanen beskriver mål og aktiviteter for årets satsinger og gir informasjon om hvordan disse følges opp, dokumenteres og vurderes. Årsplanen har et tidsperspektiv på 1 år og den følger barnehageåret. Årsplan med langtidsperspektiv beskriver barnehagens satsninger og arbeid på et mer grunnleggende og generelt nivå. Årsplan med langtidsperspektiv inneholder informasjon om hvordan barnehagen vil arbeide med danning gjennom omsorg, lek og læring for å fremme barns allsidige utvikling i samarbeid og forståelse med barns hjem. Videre redegjør barnehagen for hvordan det arbeides med progresjon i barnas pedagogiske tilbud gjennom hele barnehageløpet. Årsplan med langtidsperspektiv har et tidsperspektiv på 4 år og trer i kraft fra Lov om barnehager Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2017 Kompetanse for fremtidens barnehager revidert strategi «Sammen for kvalitet Lek og læring » (lokal føring) Årsplan Årsplan med langtidsperspektiv Barnehagens interne kortsiktige planer; eks halvårsplaner og ukeplaner Barnehagens ansatte Som barnehageeier er vi ansvarlig for at barn i våre barnehager får en god start på et livslangt læringsløp. Godt planleggingsarbeid gjennom felles planmaler er utgangspunkt for utnyttelse av kollektiv kapasitet. Årsplanen utarbeides i samarbeid mellom barnehagens ansatte, barn og foreldre og danner grunnlag for pedagogisk innhold, aktiviteter og samhandling gjennom året. Årsplanen er et arbeidsredskap for personalet og dokumenterer barnehagens valg og begrunnelser. Årsplanen gir informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til myndighetsnivåene, barnehagens samarbeidspartnere og andre interesserte. BERGEN KOMMUNE Fagavdeling for barnehage og skole 2

3 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Innholdsfortegnelse... 3 I. Barnesyn og læringssyn... 5 II. Pedagogisk relasjonskompetanse... 5 III. Danning gjennom omsorg, lek og læring... 5 IV. Progresjon i barnehagens pedagogiske innhold... 7 V. Overganger... 7 a. Tilvenning i barnehagen... 7 b. Overganger og sammenheng innad i barnehagen... 8 c. Samarbeid og sammenheng med skolen... 8 VI. Foreldremedvirkning... 8 VII. Forebygge, håndtere, stoppe og følge opp mobbing

4 Visjon og mål for kommunale barnehager i Bergen kommune Visjon En mangfoldig barnehage av høy kvalitet for alle barn I en mangfoldig barnehage av høy kvalitet skal barn få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter med utgangspunkt i egne forutsetninger og interesser. Verdier Det er utviklet et verdigrunnlag som skal sikre det enkelte barn trygghet, læring og utvikling i hverdagen. Verdigrunnlaget består av varme, ser barnet og inkluderende. Verdiene gir retning for det pedagogiske arbeidet og samhandlingen med barn og foresatte. Barnehagene beskriver i kapittel 1 hva de legger i disse verdiene. Mål Bergen kommune ønsker som eier å gi retning for de kommunale barnehagene gjennom målsettingen: Livsmestring for det 21. århundre medvirkende barn i lek og læring Grunnlaget for trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd legges i tidlig barndom og barnehagen har en sentral plass i dette. Livsmestring handler også om å møte motstand, håndtere utfordringer og være utholdende. Våre barnehager skal kjennetegnes ved at barnet: - Opplever vennskap og fellesskap - Erfarer trygghet og tilknytning til personalet - Opplever spenning og glede i variert lek - Er aktivt og medskapende i lek og læring - Bruker sin kreativitet og søker utfordringer i lek og læring - Blir møtt på sine uttrykk, sin undring og utforskertrang - Opplever en barndom preget av mangfold, likeverd og respekt - Utvikler sin språkkompetanse og sin matematiske kompetanse 4

5 I. Barnesyn og læringssyn Barnet anerkjennes som subjekt og er aktivt deltakende i sin egen utvikling og læringsprosess. Barnet trenger å bli sett og å ha samspill med voksne som forsøker å forstå barnets eget perspektiv. Gjennom kropp, følelser og sinn opplever og erfarer barnet verden innenfra. Barnehagen har et helhetlig læringssyn der lek, omsorg og danning sees i sammenheng. Vårt sosialkonstruktivistiske læringssyn betrakter kunnskap og kompetanse som et indre forhold som blir skapt i møtet mellom individet og omgivelsene. De voksne tilrettelegger leke- og læringsmiljø og er aktive deltakere i barnas lek og aktiviteter. Barna skal oppleve et miljø der de får lyst til å utforske, lære og mestre i et læringsfellesskap der de bidrar i egen og andres læring. II. Pedagogisk relasjonskompetanse Pedagogisk relasjonskompetanse handler om den voksnes måte å møte barnet på. Alle barna skal bli sett og møtt med varme og en inkluderende væremåte. Barn som blir tatt på alvor og blir lyttet til, motiveres for læring og utvikler tillit til seg selv og andre. Her gjenspeiles det barnesynet og læringssynet de ansatte har. Hvilke verdier og holdninger som ligger til grunn i møte med enkeltbarnet og barnegruppen, er med på å bygge et godt læringsmiljø. Dette krever bevisste og reflekterende voksne med faglig kompetanse. Barnehagen vil jobbe kontinuerlig og systematisk, med å vedlikeholde personalets profesjonsbevissthet. Dette vil vi gjøre med jevnlig refleksjonstid i ulike møtefora (avdelingsmøter og personalmøter), og med ICDP (International Child Development Programme). III. Danning gjennom omsorg, lek og læring Omsorg er en forutsetning for barnas trygghet og trivsel, og for utvikling av empati og nestekjærlighet. I barnehagen skal alle barna oppleve å bli sett, forstått, respektert og få den hjelp og støtte de har behov for. Barnehagen skal aktivt legge til rette for omsorgsfulle relasjoner mellom barn-barn og barn-personal, som grunnlag for trivsel, glede og mestring. Vårt syn på danning bygger på barnehagens verdigrunnlag. De voksne innehar rollen som veileder og leder. I samspillet overføres verdier, holdninger, normer, tanker og uttrykks- og handlemåter. Gjensidige samhandlingsprosesser i lek og læring, hensynet til hverandre, er forutsetninger for barns danning. Danning er en prosess der det veksles mellom samfunnets normer og sosialt krav og egen væremåte. Danning skjer i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen har hatt god erfaring med foreldreveiledningsprogrammet ICDP (International Child Development Programmet). Målet er å forebygge psykososiale problemer blant barn og unge gjennom å støtte og styrke foreldre og andre omsorgsgivere i deres omsorgsrolle. Personalet 5

6 arbeider hele tiden med bevisstgjøring rundt de 8 ulike temaene. 3 pedagogiske ledere og styrer er sertifisert som ICDP veiledere. Vi legger stor vekt på allsidig lek ute og inne. Vi har tilrettelagt det fysiske miljøet inne med utfordrende og meningsfylte lekekroker som gir veksling mellom grovmotoriske og finmotoriske aktiviteter. I barnehagen skal barn møte et lekemiljø som er tilpasset deres interesser, alder, forutsetninger og kulturelle bakgrunn. Vi legger til rette for interkulturell lek som sykehuslek, butikklek, kafelek, bibliotek og fysisk aktivitet. Dette er lek som alle barna kan delta i fordi det er en universell lek. Lekeplassen ute gir muligheter for kreativ og opplevelsesrik lek som for eksempel ski og aking om vinteren, og studere småkryp med lupe når våren og sommeren gir inspirasjon til det. Barna kan leke i våre lekehus, spille fotball, leke med vann, sand, sykle, disse, ta seg en klatretur i trær og busker. Barna er med på turer til Sætreparken, Tuftadalen, lekeplassen ved eldreboligene og turer i Ytre-Arna sentrum. I tillegg har barnehagen en stor lavvo oppe på Sætrefjellet, som vi har som turmål (noen ganger med mat og drikke). Allsidig lek er en forutsetning for barns intellektuelle, språklige, motoriske og emosjonelle utvikling. I leken bearbeider og uttrykker barna sine opplevelser, her skaffer de seg erfaringer og får utløp for sin naturlige spontanitet og utforskertrang. Vi legger stor vekt på barnas frilek. Barna får bestemme hva og hvem de vil leke med. I leken får de utfolde seg i forhold til hva de er opptatt av. De voksne er bevisst på og vurderer egen rolle og deltakelse i leken, dette sikrer vi gjennom barnehagevandring og fokus på voksenrollen. I leken oppstår vennskap som gir et godt grunnlag for barns trivsel og læring av sosial kompetanse. Leken har sin egenverdi og tar utgangspunkt i barnas nysgjerrighet, evner og forutsetninger. Barnehagens miljø skal være preget av glede, humor, inkludering, kreativitet og undring. «Barnehagen blir omtalt som den første frivillige delen i et barns utdanningsløp. I barnets første leveår legges grunnlaget for barnets personlighet, opplevelse av seg selv og forholdet til andre mennesker og verden omkring seg. Dette grunnlaget skapes av barnets subjektive opplevelser og erfaringer» (Sammen for kvalitet- lek og læring, kvalitetsutviklingsplan for kommunale barnehager i Bergen s 22). Lek, omsorg, læring og danning skal ses i sammenheng, og i dagens barnehager er det det sosialkonstruktivistiske læringssynet som er utgangspunktet for hvordan vi arbeider. For barn er det ikke skille mellom lek og læring. Læring har med relasjoner mellom mennesker å gjøre, og skjer gjennom deltagelse og samspill med andre. En lærer først i fellesskapet før læringen blir gjort til enkeltindividet sitt. Barn får kunnskap gjennom samspill med andre, både voksne og barn. Det er viktig at barn får være medskaper i læringsprosessen, der språk og kommunikasjon er to sentrale begreper. Det er prosessen som er viktig i dette og ikke produktet. Vi støtter, veileder og er i en anerkjennende dialog ut fra barnets forutsetninger og modningsnivå, og legger vekt på å være medforskende og nysgjerrige sammen med barna. Barnet er kompetent i seg selv med den kunnskap og de kvaliteter det innehar. 6

7 Læringen foregår i alle aktiviteter og situasjoner gjennom barnas hverdag, gjennom lek, omsorg og opplevelser. Vi har tidsbegrensede og organiserte temaopplegg som "jul", "innhøsting», «barn i verden". Livslang læring skal bidra til livslang mestring i det 21.århundre, jfr. Side 4. IV. Progresjon i barnehagens pedagogiske innhold Alle barn i barnehagen skal utvikle seg, lære og oppleve fremgang. Progresjon i barnehagen innebærer at personalet tar utgangspunkt i det enkelte barns ståsted og legger til rette for at barnet får utfordringer som er tilpasset sitt mestringsnivå. Med utgangspunkt i struktur, arbeidsmåter og det fysiske leke- og læringsmiljøet legges det til rette for variert leke- aktivitets- og læringsmuligheter. Gjennom bevisst bruk av ulike materialer, bøker, digitale verktøy, leker og utstyr sørger personalet for progresjon og utfordringer tilpasset barn i alle aldersgrupper. Barna medvirker ut fra alder og modning, og personalet følger opp det barna er interessert i og utvider det videre. Praksisfortelling: «Da vi skulle ta opp poteter om høsten, fra åkeren i barnehagen, var det en som fant denne lille poteten som lignet på et lite barn. Vi tok den med oss inn for å se nærmere på den i samlingen. Den hadde litt jord på seg og den voksne skulle prøve å vaske den ren. Det gikk ikke så bra for den mistet hodet. Slik var det historien startet... Barna ville at denne poteten skulle være med i samlingen og da måtte vi jo prøve å «fikse» litt på den. Vi fant en fyrstikk til å holde på plass hodet og limte på en liten treknapp, slik at den kunne stå. Den voksne foreslo at barna kunne lage en liten fortelling om poteten, og at vi kunne skrive det ned på et ark slik at mamma og pappa også kunne lese den. Noen av barna var ivrige etter å lage fortellingen, og vi tok arket frem igjen gjennom flere samlinger. For hver gang vi leste gjennom det vi hadde notert på arket, fortsatte barna på historien.» V. Overganger Tilvenning i barnehagen Barnehagen starter allerede på våren med et møte for nye foreldre i barnehagen. Her får de en presentasjon av barnehagen, gjennomgang av lov om barnehager, taushetsplikt og opplysningsplikt. Vi viser også bilder fra dagsrytmen, hva vi har fokus på (satsingsområde og digitale verktøy) og en liten omvisning i barnehagen. Her deler vi ut oppstartsbrev med informasjon om de første dagene i barnehagen og diverse andre nødvendige skjema som må fylles ut. Se vedlegg. 7

8 Barnet får en kontaktperson på avdelingen som skal være tett på barnet den første tiden, for å skape trygghet og en god start i barnehagen. Gode relasjoner er en forutsetning for samspill, lek og læring. I løpet av de første dagene i barnehagen har vi en oppstartsamtale der foreldrene kan informere om barnet sitt og komme med spørsmål de lurer på. Personalet informerer om avdelingen. I forkant av møte får de et skjema med aktuelle punkter for samtalen som kan brukes til forberedelse. Overganger og sammenheng innad i barnehagen I barnehagen er det overgang mellom småbarnsavdeling til storbarnsavdeling. Vi begynner i januar med å ha lunsjbesøk, der de eldste på småbarnsavdeling spiser lunsj med de større barna ca. en gang i uken. Dette for å opprettholde og skape nye vennskap på tvers av avdelingene. I juni har vi mer organiserte besøk på den avdelingen barnet skal begynne på til høsten, se vedlegg. Barn med behov for særskilt tilrettelegging vil få mer tid og hyppigere besøk. Samarbeid og sammenheng med skolen I overgangen barnehage og skole følger vi et fast opplegg. Om høsten får vi besøk av 1.klasse ved de aktuelle skoler, vanligvis er dette Ytre Arna skule. I løpet av våren er vi på besøk til 1. klassene og skolefritidsordningene ved de skolene vi samarbeider med. I barnehagen har vi gjennom hele året førskolegruppe for de barna som skal begynne på skolen. Da har vi fokus på språk, matematikk, digitale verktøy og miljøhandlingsplan (Grønt flagg). Gruppen har også gym på Ytre Arna skole en gang i uken. Da blir de samtidig godt kjent med skolen og skoleveien. I samarbeid med foreldrene blir vi enige om utveksling av nødvendig informasjon som barnehagen skal gi til skolen, for at barna skal få en så god start som mulig. Vi har også et skjema der barna skal tegne seg selv, familien sin og hvilke tanker de har om skolestart. Dette kan være en måte å sikre at barn og foreldre snakker om skolestart på. Vi leverer dette til skolen sammen med en «skattekiste» som inneholder leker vi har lekt, bilder av bøker og ulike aktivitet barna har hatt et forhold til. Vi følger de rutiner og planer som er utarbeidet av Bergen kommune for overgangen barnehage - skole. Når det gjelder barn med behov for særskilt tilrettelegging begynner samarbeidet mellom skole, barnehage og foreldre i god tid for at barnet skal få en best mulig tilrettelagt skolehverdag. VI. Foreldremedvirkning Barnehageloven omtaler to begrep som relevant i kontakten mellom barnehagen og foreldrene; forståelse og samarbeid. Med forståelse 8

9 menes gjensidig respekt og anerkjennelse. Med samarbeid menes regelmessig kontakt der informasjon og begrunnelser utveksles. For å gi barna gode utviklings- og aktivitetsmuligheter er personalet og barnets hjem avhengig av et godt samarbeid. Vi vektlegger gjensidig åpenhet og tillit, der foreldrene blir tatt på alvor og lyttet til. Dette sikres gjennom daglig kontakt, jevnlige foreldresamtaler, foreldremøter og samarbeidsutvalg. Daglig kontakt: Når foreldre kommer med eller henter barna i barnehagen eller telefonkontakt. Foreldresamtaler: Gjensidige forberedte samtaler 2 ganger for året eller flere samtaler hvis det er behov for det. Oppstartssamtale en av de første dagene barnet er i barnehagen. Foreldremøter: Et møte om høsten, med informasjon om barnehagens virksomhet, satsingsområder, drøfting av verdigrunnlag og gjennomgang av hvordan de ulike møtefora vi har i barnehagen fungerer. Møte om våren er et temamøte der innhold ofte er på bakgrunn av initiativ fra foreldrene. I tillegg har styrer og stedfortreder møte med de nye foreldrene, med gjennomgang av blant annet hovedpunkter i barnehageloven og rammeplanen. Foreldrerådsmøter: foreldrerådsmøte blir avviklet som en del av foreldremøtene, der kun foreldrene er tilstede. Der velges det bl.a. representanter til samarbeidsutvalget, her blir det tatt opp saker som er av felles interesse for alle foreldrene. Samarbeidsutvalget (SU): her deltar to representanter fra foreldrene, og to fra de ansatte, en representant fra eier og styrer. Vi har ca 4 møter i året. Barnehagens verdigrunnlag og hvordan vi arbeider med det, blir tatt opp i de ulike møteforaene. Det er viktig at foreldrene får god informasjon om barnehagens virksomhet, slik at de kan medvirke til det beste for sitt barn og barnegruppen. Vi sender ut referat fra møtene til alle foreldrene. VII. Forebygge, håndtere, stoppe og følge opp mobbing «Mobbing av barn i barnehagen er handlinger fra voksne og/eller andre barn som krenker barnets opplevelse av å høre til og være en betydningsfull person for fellesskapet» (Fra forskningsrapport Ingrid Lund s. 5, Sammen for kvalitet- lek og læring, kvalitetsutviklingsplan for kommunale barnehager i Bergen ) «Mobbing av barn er handlinger fra voksne og/ eller barn som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull person i fellesskapet og muligheten til medvirkning» «Skyfritt- inkluderende oppvekstmiljø for barn og unge i Bergen» Krenkelse og mobbing kan være utestenging fra leken, lugging, slåing, dytting, bli fratatt leker, bli oversett av de voksne og/eller barn i lek og hverdagssituasjoner. 9

10 Personalet i barnehagen skal i samarbeid med barnas foreldre være gode rollemodeller for samhandling. Barna skal oppleve en god atmosfære som fremmer deres trygghet og stolthet over egen tilhørighet. De voksne skal møte barna med respekt og anerkjenne barnas opplevelser, følelser og uttrykk. Når barna opplever dette så danner det grunnlag for god selvfølelse. Gjennom arbeid med sosial kompetanse, «Steg for steg», «Grønne tanker-glade barn» og ICDP bygger de voksne opp et godt psykososialt miljø. De voksne er aktive og støttende tilstede i barns relasjoner og samhandling med andre. Et inkluderende miljø med nærværende og kompetente voksne er den viktigste forebyggende faktor mot mobbing. Personalet legger til rette for å skape kontakt og vennskap mellom barna. Alle barna skal bli sett, bekreftet, anerkjent og oppleve glede av å tilhøre små og store fellesskap. Barna skal få uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Alle skal oppleve vennskap, lære å beholde venner, og alle skal få leke med andre. Et rikt leke- og læringsmiljø fremmer positiv lek og samspill. På bakgrunn av «Skyfritt»- inkluderende oppvekstmiljø for barn og unge i Bergen, vil Bergen kommune opprette et støttesystem der det er mulig å få hjelp og veiledning. 10

11 HEI Ytre Arna Vi vil ønske deg velkommen til Ytre Arna barnehage. Du skal begynne på en avdeling som heter: De tre første dagene dine i barnehagen tar du med deg mamma, pappa eller en annen voksen du kjenner godt (den voksne kan være med flere dager hvis dere ønsker det). Den første dagen din i barnehagen er..da kan du være her fra kl.. til kl. Denne dagen får du være med å leke inne og spise smørelunsj. Ta med en frukt, og yoghurt hvis du liker det. kan du være i barnehagen fra kl.. til kl. Da får du være med å leke, spise og ha hvilestund etter lunsj. Kanskje mamma eller pappa går seg en liten tur, mens vi leker... kan du være i barnehagen fra kl.. til kl Denne dagen er du med i lek på formiddag og ettermiddag i tillegg til samlingsstund, måltid og hvilestund. Hun som skal være mest sammen med deg den første tiden i barnehagen heter. Hun er din primærkontakt og hjelper deg med å bli kjent med de andre barna og voksne, og viser deg hvordan vi har det her hos oss. Hvis det er noe dere lurer på før dere begynner, er det bare å ringe tlf: Da kan dere spørre etter pedagogisk leder/primærkontakt. VELKOMMEN TIL OSS! Hilsen Primærkontakt Pedagogisk leder 11

12 TIL INFORMASJON OM OVERFLYTTING/ OPPSTART PÅ NY AVDELING. skal begynne på avdeling Storeknappen til høsten. Før den tid vil vi på Litleknappen besøke Storeknappen, som en del av oppstarten. Vi synes det er viktig med en god oppstartsperiode og vil starte med denne mandag 11. juni. Planen for besøkene er som følger: Mandag 11.juni: Delta i lek. Kl Fredag 15.juni: Delta i lek, samling og måltid Mandag 18.juni: Delta i lek, samling, måltid og hviling Vi vil hele tiden underveis se barnets behov og eventuelt utvide oppstartstiden om dette er nødvendig. Startdato på Storeknappen vil være onsdag 1.august. Denne dagen møter dere på Litleknappen om morgenen (seinest 9.00) og vi hjelper med å flytte over tingene til ny avdeling klokken Vi på avdelingene kommer til å snakke mye om det å begynne på ny avdeling og håper også at dere snakker om dette hjemme. En voksen fra Litleknappen vil være med under oppstarten. Hvis dere lurer på noe så ta kontakt med oss på avdelingene. Hilsen oss på Litleknappen og Storeknappen. 12

13 Ytre Arna barnehage Gudrun Kolderupsveg Ytre Arna Tlf: e-post: 13