Årsplan - Langtidsperspektiv Natlandsfjellet barnehage

Transkript

1 Årsplan - Langtidsperspektiv Natlandsfjellet barnehage 1

2 Forord Bergen kommune har felles mal for Årsplan i de kommunale barnehagene. Barnehagene utarbeider sine årsplaner ut fra en fastsatt ramme som samsvarer med kravene til årsplan slik de er beskrevet i barnehageloven og forskrifter. Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver trådte i kraft fra 1.august 2017 og er en forskrift til barnehageloven. Kvalitetsutviklingsplanen for kommunale barnehager i Bergen kommune trer etter planen i kraft Den beskriver eiers lokale tilpasninger til rammeplanen og prioriteringer for perioden Hovedsatsningsområdet i kvalitetsutviklingsplanen er Grunnlag for livslang læring i det 21. århundre». Planhierarkiet er synligjort i modellen Årsplanverket til de kommunale barnehagene i Bergen kommune er delt i to. Årsplanen beskriver mål og aktiviteter for årets satsinger og gir informasjon om hvordan disse følges opp, dokumenteres og vurderes. Årsplanen har et tidsperspektiv på 1 år og den følger barnehageåret. Årsplan med langtidsperspektiv beskriver barnehagens satsninger og arbeid på et mer grunnleggende og generelt nivå. Årsplan med langtidsperspektiv inneholder informasjon om hvordan barnehagen vil arbeide med danning gjennom omsorg, lek og læring for å fremme barns allsidige utvikling i samarbeid og forståelse med barns hjem. Videre redegjør barnehagen for hvordan det arbeides med progresjon i barnas pedagogiske tilbud gjennom hele barnehageløpet. Årsplan med langtidsperspektiv har et tidsperspektiv på 4 år og trer i kraft fra Lov om barnehager Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2017 Kompetanse for fremtidens barnehager revidert strategi «Sammen for kvalitet Lek og læring » (lokal føring) Årsplan Årsplan med langtidsperspektiv Barnehagens interne kortsiktige planer; eks halvårsplaner og ukeplaner Barnehagens ansatte Som barnehageeier er vi ansvarlig for at barn i våre barnehager får en god start på et livslangt læringsløp. Godt planleggingsarbeid gjennom felles planmaler er utgangspunkt for utnyttelse av kollektiv kapasitet. Årsplanen utarbeides i samarbeid mellom barnehagens ansatte, barn og foreldre og danner grunnlag for pedagogisk innhold, aktiviteter og samhandling gjennom året. Årsplanen er et arbeidsredskap for personalet og dokumenterer barnehagens valg og begrunnelser. Årsplanen gir informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til myndighetsnivåene, barnehagens samarbeidspartnere og andre interesserte. BERGEN KOMMUNE Fagavdeling for barnehage og skole 2

3 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Innholdsfortegnelse... 3 I. Barnesyn og læringssyn... 5 II. Pedagogisk relasjonskompetanse... 7 III. Danning gjennom omsorg, lek og læring... 8 IV. Progresjon i barnehagens pedagogiske innhold... 9 V. Overganger a. Tilvenning i barnehagen b. Overganger og sammenheng innad i barnehagen c. Samarbeid og sammenheng med skolen VI. Foreldremedvirkning VII. Forebygge, håndtere, stoppe og følge opp mobbing

4 Visjon og mål for kommunale barnehager i Bergen kommune Visjon En mangfoldig barnehage av høy kvalitet for alle barn I en mangfoldig barnehage av høy kvalitet skal barn få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter med utgangspunkt i egne forutsetninger og interesser. Verdier Det er utviklet et verdigrunnlag som skal sikre det enkelte barn trygghet, læring og utvikling i hverdagen. Verdigrunnlaget består av varme, ser barnet og inkluderende. Verdiene gir retning for det pedagogiske arbeidet og samhandlingen med barn og foresatte. Barnehagene beskriver i kapittel 1 hva de legger i disse verdiene. Mål Bergen kommune ønsker som eier å gi retning for de kommunale barnehagene gjennom målsettingen: Livsmestring for det 21. århundre medvirkende barn i lek og læring Grunnlaget for trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd legges i tidlig barndom og barnehagen har en sentral plass i dette. Livsmestring handler også om å møte motstand, håndtere utfordringer og være utholdende. Våre barnehager skal kjennetegnes ved at barnet: - Opplever vennskap og fellesskap - Erfarer trygghet og tilknytning til personalet - Opplever spenning og glede i variert lek - Er aktivt og medskapende i lek og læring - Bruker sin kreativitet og søker utfordringer i lek og læring - Blir møtt på sine uttrykk, sin undring og utforskertrang - Opplever en barndom preget av mangfold, likeverd og respekt - Utvikler sin språkkompetanse og sin matematiske kompetanse 4

5 I. Barnesyn og læringssyn Barnesyn I Natlandsfjellet barnehage ser vi på barn som kompetente og selvstendige individer med ulike individuelle ønsker og behov. Barnet opplever og erfarer verden gjennom sin kropp, sine fine følelser og sinn. Utviklingen av en god og sunn selvfølelse er avhengig av at barnet møter sensitive og tilstedeværende voksne. Voksne sin rolle er å skape trygge relasjoner til barn og mellom barn. Voksne gir barnet rom for å utvikle seg og vokse som individer barna innenfor de rådene rammer og samfunnsnormer. Barn blir sett, bekreftet og tolket positivt av de voksne. Voksne har respekt for barns opplevelser, og bidrar til at barnet i fellesskap med andre utvikler empati og tro på egne evner. Læringssyn Rammeplanens sosialkonstruktivistiske læringssyn betrakter kunnskap og kompetanse som et indre forhold som blir skapt i møte mellom individ og omgivelser. Barnet skaper selv mening og innhold i sine erfaringer. Barns hjerner nær tredobler sin vekt fra fødselen til ett-årsalder, og deretter skjer det en langsom økning frem til 5-6 årsalder. Dette skyldes ikke minst en enorm økning i koblinger (synapser) mellom hjernens milliarder av nerveceller, og går sammen med at barnet lærer om seg selv og om verden. 5

6 Lek, omsorg, læring og danning sees i sammenheng. Gjennom tilrettelegging av leke- og læringsmiljø og deltagelse i barnas lek og aktiviteter skal ansatte sikre at rammeplanens målsettinger blir ivaretatt. Lærelyst og læringspotensiale møtes, ivaretas og utfordres i et miljø preget av trygghet, inkludering og lek. Ifølge rammeplanen skal barna ha mulighet til ro, hvile og avslapping i løpet av barnehagedagen. Dette er viktig spesielt for småbarn da forskning viser at for lite søvn øker stressnivået i koppen. Nivået av stresshormonet kortisol øker hos barnehagebarn når de ikke sover på dagtid. I barnehagen vår ønsker vi at barna skal få muligheten til søvn og hvile i løpet av en barnehagedag. Dette er en forutsetning for at barna skal få et optimalt grunnlag for livsmestring og videreutvikling.. 6

7 II. Pedagogisk relasjonskompetanse Pedagogisk relasjonskompetanse kan forstås som personalets evne til å se, forstå og justere seg til hvert enkelt barn, uten å gi opp sitt eget perspektiv, lederskap og integritet. Personalet skal gi ros og anerkjennelse til barna, ha et felles fokus med barna. Det skal gis mening til barnas opplevelser, og det skal settes positive grenser når noe ikke er akseptabelt. Pedagogisk relasjonskompetanse handler også om at det er den voksne som alltid har ansvar for relasjonens kvalitet i samspill med barn. Kvaliteten på den pedagogiske relasjonskompetansen er dermed avhengig av de ansattes bevisste holdninger, verdier, barnesyn og læringssyn, og virkeliggjøres gjennom personalets handlinger i møte med barn. Ansattes møte med enkeltbarn og barnegruppe er den viktigste byggesteinen i et bærekraftig psykososialt barnehagemiljø. Barn som blir tatt på alvor og blir lyttet til motiveres for læring og utvikler tillit til seg selv og andre. Det handler også om å forstå barnehagens samfunnsmandat. Personalets refleksjonsevne og fagpersonlige kompetanse er også en grunnleggende forutsetning for barns utvikling og læring. Det stilles krav til profesjonsbevissthet og profesjonsetikk. Personalet skal se barnet og møte det med en varm og inkluderende holdning som til enhver tid er til det beste for barnet og for barnegruppen. Gjennom arbeid med pedagogisk relasjonskompetanse skal barnehagen bidra til at barna: Opplever tilknytning til stabile, tilstedeværende voksne Opplever at de blir sett, hørt og tatt på alvor Opplever at de er inkludert og en del av et sosialt fellesskap Får uttrykke seg og får innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen For å arbeide mot disse målene må personalet: Systematisk reflektere over hvordan barnehagens barnesyn og læringssyn kommer til uttrykk i møte med barn og foreldre Samhandle med foreldre og la dem medvirke i barnehagen Utvikler sin kompetanse i å møte kulturelt mangfold på en inkluderende måte Videreutvikle sin relasjonskompetanse gjennom samspillsmetoden Dialog Bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom kjønnene, og aktivt arbeide for å gi gutter og jenter like muligheter. Pedagogisk relasjonskompetanse er en forutsetning for å skape det gode grunnlaget for livslang læring i det 21. århundre, og de kommunale barnehagene skal ha høy kvalitet på arbeidet på dette området. 7

8 . III. Danning gjennom omsorg, lek og læring «Bare blant mennesker blir mennesker mennesker» Urie Bronfenbrenner Danning er et stort begrep og omfatter alle møter, opplevelser og erfaringer vi gjør gjennom hele livet som påvirker og danner oss som mennesker. Barna skal være aktive aktører i egne danningsprosesser. Gjennom dette danningsperspektivet vil vi beskrive hvordan barnehagen ser på omsorg, lek og læring for livsmestring i det 21. århundre. «Personalet skal arbeide for et miljø som ikke bare gjør barna til mottakere av omsorg, men som også verdsetter barnas egne omsorgshandlinger». (Rammeplanen) Med dette forstår vi vårt ansvar som rollemodeller i barnehagen. Omsorg er å ville hverandre vel, omsorg kan være blikkontakt, nærhet, tilknytning, men også at vi voksne er lydhør for barnas uttrykk og imøtekommer dem med sensitivitet. Omsorg kan være nødvendig grensesetting og veiledning der vi voksne erkjenner vårt ansvar med å være større, sterkere, klokere og god for at barna får utvikle tillit til seg selv og andre. «Leken er barnets naturlige uttrykksform og for barnet er leken et mål i seg selv. Barnet opplever ikke noen forskjell på lek og læring i sitt perspektiv. De lærer av alle sine erfaringer, og det er barnehagens oppgave å tilby et rikt og variert leke- og læringsmiljø som ivaretar rammeplanens mandat.» (SFK-LOL )*. Med dette forstår vi vårt ansvar som bevisste voksne. Vi skal både tilrettelegger -og gripe situasjoner der barna kan utfordres for å tillære seg holdninger, ferdigheter og kunnskap som styrker deres danning -og utvikling. «Læringskurven er brattest i barnets første leveår. Barnet lærer seg språk, de møter ulike mennesker, kulturer, normer, omgivelser og utfordringer. Alt barnet opplever bidrar til barnets danningsprosesser og utvikling av grunnleggende kompetanse på ulike områder.» (SFK-LOL )*. Med dette forstår vi at våre egne holdninger, ferdigheter og kunnskap er avgjørende for barnas utbytte av leke -og læringssituasjoner hos oss. Kvaliteten på vår tilnærming til barna påvirker både danning, omsorg, lek og læring. Vi må være i utvikling for å møte barna der de er individuelt, sosialt og i et samfunnsmessig perspektiv. Sammen for kvalitet- Lek og læring. Bergen kommunes kvalitetsutviklingsplan 8

9 . IV. Progresjon i barnehagens pedagogiske innhold Progresjon i barnehagens innhold må ses i sammenheng med barnas og barnegruppens progresjon. Progresjon er en kompleks prosess om handler om barns utvikling generelt, og om barns utvikling i lek og i læringsprosesser. Progresjon i barnehagen innebærer at alle barn skal utvikle seg, lære nye ting og oppleve fremgang gjennom stadig nye opplevelser og erfaringer. For å få til dette skal personalet legge til rette for progresjon gjennom valg av pedagogisk innhold, arbeidsmåter, leker og materiell og utforming av fysisk miljø. Barn skal få utfordringer tilpasset sine erfaringer, interesser, kunnskaper og ferdigheter, samtidig som det skal det tas hensyn til at hvert barn er unikt og utvikler seg ulikt og i forskjellig tempo. Personalet må være oppmerksom på at for store utfordringene i forhold til barnas ferdigheter kan føre til uro, engstelse og utilstrekkelighet. På den annen side kan barna oppleve kjedsomhet og frustrasjon dersom utfordringene er for enkle i forhold til de ferdighetene barna besitter. Barna lærer best når det er balanse mellom de ferdigheter de innehar og de utfordringer de blir stilt overfor. Når denne balansen er tilstede, befinner barna seg i flytsonen. I øvre sjikt av flytsonen vil barna føle seg oppslukt av oppgavene og oppleve mestring og handlekraft. I nedre sjikt av flytsonen vil barna kjenne på kjedsomhet og stagnasjon. Barnehagen skal legge til rette for at barn på alle utviklingsnivåer opplever å få utfordringer i tråd med sin flytsone. Dette betinger at personalet må være kjent med hvert enkelt barns utviklingsnivå. For å tilrettelegge progresjon i barnehagens innhold må personalet både ha kunnskap innen de ulike tema og fagområdene i rammeplanen, og de må ha kompetanse om barns lærings- og utviklingsprosesser. 9

10 I arbeidet med fagområdene skal personalet oppdage, følge opp og utvide det barna allerede er opptatt av. De skal planlegge og tilrettelegge for alle barn og bidra til at barna får mestringsopplevelser, samtidig som de har noe å strekke seg etter. Videre skal de legge til rette for fordypning, gjenkjennelse og gjentakelse. De skal introdusere nye perspektiver og tilrettelegge for nye opplevelser og erfaringer, og sørge for progresjon gjennom bevisst bruk av materiell, bøker, leker, verktøy og utstyr, og gjøre disse tilgjengelig for barna. Det å kunne stille nye og relevante spørsmål og kunne reflektere over disse en avgjørende forutsetning for livslang læring i det 21. århundre. Læring og forståelse konstrueres med barna som kompetente og aktive aktører og ansatte som bevisste tilretteleggere og medaktører. V. Overganger. a. Tilvenning i barnehagen 10

11 En god start er viktig for at samarbeidet og kvaliteten på det pedagogiske tilbud skal bli best mulig. Vi sender ut mest mulig informasjon om avdeling, gruppen og personalet til barn og foreldre på forhånd. Navnet på barnets primærkontakt skal også være kjent på forhånd. Vi oppfordrer foreldre å komme på besøk så snart de har fått tilbud om plass. Slik kan barn og foreldre få et felles fokus og utgangspunkt når foreldre skal forberede barnet på oppstart. Når barnet begynner, har primærkontakt ansvar for å bygge en god relasjon med barnet. Lengden på tilknytningsperioden avhenger av barnets alder og behov, barnehagen tilbyr foreldrene å være mye tilstede. Tilknytning foreldre/ barnehage er en viktig del av prosessen hos oss, og viktig for barnets tilknytning til personalet. Ved å gjøre oss kjent med barnets rutiner og vaner, sikrer vi en størst mulig grad av trygghet og forutsigbarhet for barnet. b. Overganger og sammenheng innad i barnehagen Når barn bytter avdeling er det viktig å starte tidlig med prosessen. En voksen fra småbarnsavdelingen følger alltid med gruppen, slik at barnet har en allerede trygg og veletablert relasjon. Gruppen bruker mye tid på vårparten på å gjøre seg kjent med storbarnsavdeling, får tidlig vite hvor plassen deres er og rutinene. Når barna kommer tilbake etter sommerferien, møter de ny avdeling med kjente voksne og stor glede og forventing. c. Samarbeid og sammenheng med skolen Barnehagen er en del av barnets helhetlige læringsløp. Det barnet har av erfaringer, kunnskap og verdi fra barnehagen skal oppleves som verdifullt i møte med skolen. Barnehagen, SFO og skolen skal kjenne til hverandres faglige vurderinger, arbeidsmåter og kulturer. Sammen skal vi legge til rette for at barn skal oppleve trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd samt forebygge krenkelser og mobbing. Selvstendighet og mestringsfølelse er viktig når barnet begynner på skolen. Sent vår før skolestart reiser førskolegruppen 3 dager til Hålandsdalen leirskole, hvor barna overnatter og er med på mange spennende aktiviteter. For mange barn er dette første gang barna sover borte fra foreldrene. De er trygge med kjente voksne, men i ukjente omgivelser. De mestrer situasjoner de ikke har møtt før, hele tiden med støtte fra trygge voksne. Dette gir mestringsfølelse og bygger troen på egen evne til læring. De aller fleste barn hos oss begynner på Nattland oppveksttun. Barnehagen går ofte på tur til skolen året før de begynner. Vi har også besøksdag til SFO på våren, hvor de får treffe personalet og SFO- leder. Vi forsøker i størst mulig grad også å besøke andre skoler, der vi har barn som skal begynne. Vi foreslår at skolene/ SFO anskaffer ett eller flere grenseobjekt. Dette kan være lekematerial eller bøker som barna kjenner igjen fra barnehagen. Slik skapes trygghet og gjenkjennelighet i overgangen. 11

12 VI. Foreldremedvirkning Den viktigste foreldremedvirkningen er de daglige møtene i hente- og bringesituasjoner. Her får foreldrene informasjon om hvordan dagen har forløpt, og tillit og god relasjon mellom foreldre og personalet bygges... Foreldre kan også medvirke gjennom barnehagens foreldreråd, som består av alle foreldrene i barnehagen. Dette danner igjen foreldreutvalget, FAU der 12

13 man representerer alle foreldrene i utvalget. En eller flere representanter fra FAU velges til samarbeidsutvalget(su). Foreldremedvirkning innebærer at foreldre tar del i barnehagens virksomhet, uttrykker egne tanker og meninger og er med på å utforme tilbudet som barnet gis i barnehagen. Foreldre og personalet har sammen ansvar for barnets trivsel og utvikling. Hva som er barnets beste er felles fokus. Det er barnehagen sitt ansvar å legge til rette for at det blir en god dialog. Vi skal bygge tillit med foreldrene på alle nivå, og sikre at foreldre får medvirke i utviklingen. Begge parter må forholde seg til at barnehagen har et samfunnsmandat og verdigrunnlag som det er barnehagens oppgave å forvalte VII. Forebygge, håndtere, stoppe og følge opp mobbing Barnehagen skal være et trygt sted å være for alle. Barnehagen skal fremme respekt for menneskeverdet, og barna skal få oppleve at det finnes flere måter å tenke, handle og leve på. Grunnlaget for livsmestring; barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd legges i barnehagen. Barna skal oppleve forutsigbarhet, stabilitet og trygghet i møte med sensitive, varme og inkluderende voksne. 13

14 Personalet skal legge til rette og støtte barna slik at de kan etablere vennskap og lære å løse konflikter på en god måte. De ansatte skal møte barnet og respektere og anerkjenne barnets opplevelser og følelser. Et aktivt og støttende personale, som er tilstede i barns relasjoner og samhandlinger, bidrar til å forebygge diskriminering og mobbing og hindrer at uheldige handlingsmønstre får utvikle seg. «Mobbing av barn i barnehage er handlinger fra voksne og/eller andre barn som krenker barnets opplevelse av å høre til og være en betydningsfull person for fellesskapet» Def. Ingrid Lund Det arbeides aktivt for at alle ansatte skal undersøke, bearbeide og erkjenne egne holdninger og handlinger for å forebygge og hindre mobbing av barn, kolleger og andre. Vår oppmerksomhet rettes også mot ansatte som ikke følger opp barnehagens arbeid på dette feltet. Foreldresamarbeid er en viktig del av arbeidet med et godt psykososialt barnehagemiljø. Barnehagen har ansvar for å tilrettelegge for en samarbeidsform og et innhold som fremmer trivsel og positive relasjoner og som fremmer hensynet til både enkeltbarn og barnegruppene som helhet. Personalet og foreldre har et felles ansvar for at mobbing ikke får utvikle seg i barnehagen. Tiltak må rettes både mot enkeltindivider, grupper og hele miljøet. Voksne må sette klare og forståelige grenser for hvilke oppførsel som er akseptabel. Barn som blir utestengt/mobbet eller bidrar til dette skal ikke bli tillagt ansvaret alene. Det skal følges tett opp i tråd med barnehagens verdigrunnlag, formål og innhold. Handlingsplaner for å forebygge og stoppe mobbing er utarbeidet av personalet og foreldrene i barnehagen samarbeidsutvalg... 14

15 Natlandsfjellet barnehage Nattlandsrinden Bergen 15