Årsplan med generell del Sælen Oppveksttun Barnehage

Transkript

1 1 Årsplan med generell del Sælen Oppveksttun Barnehage

2 Forord 2 Bergen kommune har felles mal for Årsplan i de kommunale barnehagene. Barnehagene utarbeider sine årsplaner ut fra en fastsatt ramme som samsvarer med kravene til årsplan slik de er beskrevet i barnehageloven og forskrifter. Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver trådte i kraft fra 1.august 2017 og er en forskrift til barnehageloven. Kvalitetsutviklingsplanen for kommunale barnehager i Bergen kommune trer etter planen i kraft Den beskriver eiers lokale tilpasninger til rammeplanen og prioriteringer for perioden Hovedsatsningsområdet i kvalitetsutviklingsplanen er Grunnlag for livslang læring i det 21. århundre». Planhierarkiet er synligjort i modellen Årsplanverket til de kommunale barnehagene i Bergen kommune er delt i to. Årsplanen beskriver mål og aktiviteter for årets satsinger og gir informasjon om hvordan disse følges opp, dokumenteres og vurderes. Årsplanen har et tidsperspektiv på 1 år og den følger barnehageåret. Årsplanens generelle del beskriver barnehagens satsninger og arbeid på et mer grunnleggende og generelt nivå. Årsplanens generelle del inneholder informasjon om hvordan barnehagen vil arbeide med danning gjennom omsorg, lek og læring for å fremme barns allsidige utvikling i samarbeid og forståelse med barns hjem. Videre redegjør barnehagen for hvordan det arbeides med progresjon i barnas pedagogiske tilbud gjennom hele barnehageløpet. Lov om barnehager Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2017 Kompetanse for fremtidens barnehager revidert strategi «Sammen for kvalitet Lek og læring » (lokal føring) «Årsplan m/generell del» Barnehagens interne kortsiktige planer; eks halvårsplaner og ukeplaner Som barnehageeier er vi ansvarlig for at barn i våre barnehager får en god start på et livslangt læringsløp. Godt planleggingsarbeid gjennom felles planmaler er utgangspunkt for utnyttelse av kollektiv kapasitet. Årsplanen utarbeides i Barnehagens ansatte samarbeid mellom barnehagens ansatte, barn og foreldre og danner grunnlag for pedagogisk innhold, aktiviteter og samhandling gjennom året. Årsplanen er et arbeidsredskap for personalet og dokumenterer barnehagens valg og begrunnelser. Årsplanen gir informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til myndighetsnivåene, barnehagens samarbeidspartnere og andre interesserte. BERGEN KOMMUNE Fagavdeling for barnehage og skole

3 Innhold Forord... 2 Visjon og mål for kommunale barnehager i Bergen kommune Barnehagens innledning Struktur og organisering Metodevalg Verdier Livsmestring for det 21. århundre medvirkende barn i lek og læring Tilknytning Lek Læring Barns medvirkning Vennskap og felleskap Mangfold Barnehagens tema/prosjekt 20../ Fagområder Språk som basiskompetanse Matematisk kompetanse Digitale verktøy Barnehagen som lærende organisasjon Barnehagens utviklingsarbeid Dokumentasjon, vurdering og oppfølging Barn og foreldres medvirkning i utviklingsarbeidet I. Barnesyn og læringssyn II. Pedagogisk relasjonskompetanse III. Danning gjennom omsorg, lek og læring IV. Progresjon i barnehagens pedagogiske innhold V. Overganger a. Tilvenning i barnehagen b. Overganger og sammenheng innad i barnehagen c. Samarbeid og sammenheng med skolen VI. Foreldremedvirkning VII. Forebygge, håndtere, stoppe og følge opp mobbing

4 Visjon og mål for kommunale barnehager i Bergen kommune 4 Visjon En mangfoldig barnehage av høy kvalitet for alle barn I en mangfoldig barnehage av høy kvalitet skal barn få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter med utgangspunkt i egne forutsetninger og interesser. Verdier Det er utviklet et verdigrunnlag som skal sikre det enkelte barn trygghet, læring og utvikling i hverdagen. Verdigrunnlaget består av varme, ser barnet og inkluderende. Verdiene gir retning for det pedagogiske arbeidet og samhandlingen med barn og foresatte. Barnehagene beskriver i kapittel 1 hva de legger i disse verdiene. Mål Bergen kommune ønsker som eier å gi retning for de kommunale barnehagene gjennom målsettingen: Livsmestring for det 21. århundre medvirkende barn i lek og læring Grunnlaget for trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd legges i tidlig barndom og barnehagen har en sentral plass i dette. Livsmestring handler også om å møte motstand, håndtere utfordringer og være utholdende. Våre barnehager skal kjennetegnes ved at barnet: - Opplever vennskap og fellesskap - Erfarer trygghet og tilknytning til personalet - Opplever spenning og glede i variert lek - Er aktivt og medskapende i lek og læring - Bruker sin kreativitet og søker utfordringer i lek og læring - Blir møtt på sine uttrykk, sin undring og utforskertrang - Opplever en barndom preget av mangfold, likeverd og respekt - Utvikler sin språkkompetanse og sin matematiske kompetanse

5 1.0 Barnehagens innledning 5 Sælen Oppveksttun Barnehage er en del av Bergen Kommune sitt aller første Oppveksttun som åpnet i Under rektor sin administrasjon samarbeider barnehagen tett med skole og SFO. Vi er ikke bare et oppveksttun vi er et oppvekstteam. Hvert år markerer vi oppstart med en vennskapsuke, der likeverd og mangfold blir synlig og erfart. Gjennom året blir denne holdningen en rød tråd for alle våre planer og aktiviteter. På Sælen vet vi at det er relasjonen mellom oss mennesker som avgjør kvaliteten på den viktige jobben vi har med barna her i Fyllingsdalen. Å utvikle gode relasjoner er alltid den voksnes ansvar. Når gode relasjoner er etablert kan vi jobbe med mestring; å møte barna på deres holdninger, ferdigheter og kunnskap. Gjennom planlagte og strukturerte aktiviteter, men også i hvert øyeblikk som oppstår i hverdagen. Vi vet at våre egne holdninger, det vi kan og det vi vet, individuelt og i team, legger grunnlaget for den kvaliteten vi bidrar med i barnas -og familienes opplevelse av vårt samfunnsmandat. Vår visjon er at alle skal mestre hver dag!

6 1.1 Struktur og organisering Hos oss er barnegruppene først og fremst inndelt avdelingsvis etter alder. I første etasje har vi 3 avdelinger med plass til barn i alderen 0-3 år. Solstråle, Måneskinn og Snøfnugg. 6 I andre etasje finner dere 3 avdelinger med plass til barn i alderen 3-6 år. Regnbuen, Storm og Regndråpen. Vi organiserer også aldersadekvate grupper på tvers av alle våre avdelinger. Førskolegruppen er ett eksempel på dette. Ved aldersadekvat inndeling mener vi at barn født i samme årstall settes i regelmessige grupper for å bygge relasjoner til hverandre. Planlagt, organisert og tilrettelagt av pedagoger for læring og progresjon. Når barna så går videre til skolen vil de allerede være kjent som gruppe. Rektor er enhetsleder for hele Oppveksttunet. Barnehagen har egen avdelingsleder og vi har også en pedagogisk konsulent på kontoret. Barnehagens åpningstid er 07:30 16:30. Vi har ferielukket 3 uker i juli og avholder 5 planleggingsdager pr. kalenderår der barnehagen er stengt. Her følger vi Bergen kommune sin skolerute som er tilgjengelig på våre nettsider. 1.2 Metodevalg Samspillmetoden DIALOG På hele vårt oppveksttun bruker vi samspillmetoden DIALOG. Et verktøy for å sikre et godt samspill med hvert enkelt barn. Hensikten med metoden er å bevisstgjøre oss voksne om de sider av samspillet med barna som er særlig viktig å legge vekt på. Metoden gå ut på å skape en langsiktig styrking av kvaliteten på dette samspillet. Dette gjøres ved hjelp av syv prinsipper som alle ansatte blir kurset i. 1. Vis at du bryr deg 2. Juster deg 3. Snakk hyggelig om det den andre gjør eller er opptatt av 4. Gi ros og anerkjennelse 5. Felles fokus 6. Gi mening 7. Sett positive grenser International Child Developing Program (ICDP) Et program for å kvalitetssikre omsorgsgiveres kommunikasjon med -og relasjon til barn. Dette benyttes i konsultasjon med fagsenteret der personalet veiledes i gode prinsipper for samarbeid forankret i konkrete utfordringer personalet kan oppleve i balansen mellom hva vi kan bidra med, hva vi ønsker av barna og hvordan vi legger til rette for ønsket tilstand. Hensikten er å gi barnehagepersonalet veiledning og gode verktøy til bruk i barnegrupper, slik at systemet fungerer optimalt for barnas skyld. Her skoleres personalet etter behov og bestilling gjennom lavterskeltilbud i Bergen Kommune.

7 COS circle of security (Trygghetssirkelen) Circle of security eller trygghetssirkelen er en tilknytningsmodell som lærer oss å se barnet innenfra og forstå barnets signaler bedre. Det handler om barns sosiale og emosjonelle utvikling, stressregulering, psykologisk immunforsvar og psykisk og fysisk helse. 7 Vi er flere i barnehagen som er skolert i denne modellen og det er på vår agenda at enda flere av oss skal få innføring i fremtiden. Bergen Kommune tilbyr nå også COS gjennom interne lavterskeltilbud fra fagsenteret. Dette vil vi benytte oss av. God ledelse Det finnes flere programmer og verktøy for å skolere et barnehagepersonale. Felles for alle metodene er nødvendigheten av tydelig ledelse -og engasjement blant personalet for å trekke i samme retning mot kvalitet til barna. Vi har metodefrihet og evne til å vurdere enhver situasjon i sin kontekst. Høsten 2018 fortsetter vi med skreddersydd lederutvikling for alle våre pedagogiske ledere. Her har vi knyttet til oss Fagakademiet som løfter oss gjennom «Five Behavior»; de 5 atferdstrekkene i et team. Intensjonen er å skape tillit, være i stand til å løse konflikter, erkjenne forpliktelser og ansvarlighet for å oppnå resultater med hele teamet vårt. 1.3 Verdier «Verdiene gir retning for det pedagogiske arbeidet og samhandlingen med barn og foresatte.» På Sælen reflekterer vi ofte omkring våre verdier, hva de egentlig betyr for oss og hvordan dette kan se ut i praksis. Samspillsmetoden DIALOG ligger til grunn når vi identifiserer egen praksis gjennom våre verdier Ser barnet «Vi ser det enkelte barns egenverdi. Barnet gis gode betingelser for læring og utvikling basert på vår anerkjennende væremåte.»

8 I våre refleksjoner snakker vi om at et barn som blir sett er et barn som vil kjenne seg verdifull. At deres tanker og meninger blir tatt på alvor -og de har tilhørighet i barnehagen sin. Konkret kan det handle om at vi; 8 - Møter de med et smil, sier navnet deres og viser at vi blir glad for å se de - Lytter til dem og viser interesse for det de er opptatt av - Støtter, utfordrer og motiverer dem til progresjon i sin undring og læring - Hjelper de med å takle og sortere følelsene sine når det blir vanskelig for dem Varme «Vi gir barnet omsorg og trygghet. I møte med barn skal vår hjertevarme gi næring og vekstmulighet.» For å få til utvikling og læring må vi ha omsorg for barna. Vi må være både fysisk og psykisk tilstede for dem. Konkret kan det handle om at vi; - Alltid tar oss tid til å møte hvert barn på en god måte hver dag - Tar de på fanget og trøster der det trengs på deres premisser - Viser raushet med både humor, kos og klem - Er gode rollemodeller og veileder dem for at de også viser hverandre omsorg i barnegruppene Inkluderende «Vi skaper gode relasjoner, der alle barn blir sett og bekreftet. Det enkelte barn skal oppleve gleden av å tilhøre små og store fellesskap.» Relasjonen kommer alltid først og alle skal være med i vårt fellesskap. Det betyr at vi må justere oss til hvert barn i enhver sammenheng. Om det er på avdelingen, i en aldersadekvat gruppe på tvers av avdelingene eller i en større sammenheng som hele oppveksttunet. Konkret kan det handle om at vi; - Representerer samfunnet og viser respekt og forståelse for ulikheter; kulturer, religioner, familieforhold/situasjoner etc - Organiserer godt gjennomtenkte og planlagte samlingsstunder/aktiviteter med rom for alle barnas medvirkning. - Gjennomfører systematiske observasjoner av enkeltbarn -og barn i gruppe der vi fanger opp de barna som evt. faller utenfor og som trenger støtte for å hevde seg i gruppen.

9 2.0 Livsmestring for det 21. århundre medvirkende barn i lek og læring 9 I vårt forarbeid til denne årsplanen og vårt daglige arbeid har vi innhentet foreldrenes refleksjoner. Ved hjelp av en «gallery-walk» i oppgangen vår fikk vi deres tanker med oss til personalets egne refleksjoner omkring livsmestring for det 21. århundre. På denne måten vil vi sikre at det er en reell sammenheng mellom familienes forventninger og vår praksis.hver avdeling utgir egne månedsplaner som forteller mer konkret hvordan vi jobber. 2.1 Tilknytning Det handler om trygghet, tilhørighet og bevisste voksne som ser hvert enkelt barn og families behov. Personalet skal overta omsorgen for barna i foreldrenes fravær og vår relasjonskompetanse -samt vår evne til å tilpasse oss et hvert behov, er avgjørende for barnets opplevelse av tilknytning i sin barnehage. Vi skal møte barna på deres følelser ved å være større, sterkere, klokere og god for hvert barn i hver sitasjon. Det er ingen fasit på hvordan barnet opplever seg tilknyttet barnehagen vi må justere oss til hvert barn og tolke deres behov i prosessen. 2.2 Lek Leken er alltid et mål i seg selv. Å få være kreativ, ha det gøy, bruke fantasien og være hemningsløse barn i trygge omgivelser. Gjennom leken kan barna få prøve forskjellige perspektiver -og dimensjoner i livet. De voksne kan tilføre leken mangfold og tilrettelegge for læring og mestring gjennom lek. Vi tilrettelegger for både fri og organisert lek i barnehagen.

10 2.3 Læring Læring handler om progresjon og utvikling gjennom mestringsfølelse. Det er vårt ansvar å tilrettelegge for at barna kjenner motivasjon og vitebegjær. Vi skal la barna få undre seg, bidra og oppdage nye sammenhenger som utvider deres forståelse av omgivelsene Barns medvirkning Barna har rett til å påvirke sin egen barnehagehverdag. Personalet skal imøtekomme barnas uttrykk, interesser og behov i sitt pedagogiske arbeid for -og sammen med barna. Det innebærer at personalet må tilrettelegge for barnas deltakelse i planlegging, prosesser og dokumentasjon fra barnehagehverdagen. 2.5 Vennskap og felleskap Barnehagen skal fremme demokrati. Personalet skal hjelpe barna å mestre balansen mellom å ivareta sine egne behov parallelt med å ta hensyn til andres behov. Den sosiale kompetansen vår er en forutsetning for å fungere sammen med andre og barnehagens jobb er å hjelpe hvert barn med å utvikle nødvendige ferdigheter, kunnskaper og holdninger for et godt, sosialt samspill med andre mennesker. Vi skal tilrettelegge for varierte arenaer der barna får god trenging i sosial kompetanse. 2.6 Mangfold Likeverd og toleranse. Vi skal møte mangfoldet som en ressurs. Hos oss skal barna - og deres familier møte et inkluderende miljø der det er plass til og respekt for alle! Uavhengig av alder, kjønn, nasjonalitet, interesser, språk, funksjonshemming og seksuell legning. Vi skal snakke og undre oss sammen med barna om mangfoldet omkring oss, her i barnehagen, i nærmiljøet og i hele den vide verden. Barna skal oppleve at den de er og det de bringer til barnehagen er verdifullt og en viktig del av vårt fellesskap.

11 3.0 Barnehagens tema/prosjekt for 2018/2019 Dette året har vi valgt å gjenta temaet «MEG SELV» på alle våre avdelinger. Her vil det utspringe seg små og store prosjekter ut fra barnas interesser og prosesser på hver avdeling i vår barnehage. Med barnas medvirkning blir veien til mens vi går, og hver avdeling skal dokumentere sitt arbeid underveis. 11 Vi er også i gang med å etablere egne oppvekst-team på tvers av barnehage og skole, der hver avdeling i barnehagen får et eget klassetrinn på skolen de skal samarbeide med om innhold og prosjektarbeid som forankres i våre styringsdokumenter under Kunnskapsdepartementet. 3.1 Fagområder «Fagområdene gjenspeiler områder som har interesse og egenverdi for barn i barnehagealder, og skal bidra til å fremme trivsel, allsidig utvikling og helse. Barnehagen skal se fagområdene i sammenheng, og alle fagområdene skal være en gjennomgående del av barnehagens innhold.» (Rammeplanen s. 47) Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse, mat og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknologi Antall, rom og form Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Språk som basiskompetanse Språklig kompetanse har betydning for barns identitetsutvikling og for barns evne til å forstå og kommunisere, filosofere og fabulere, samhandle og bygge relasjoner. Gjennom språket kan barnet uttrykke egne tanker, meninger, behov og følelser (kvalitetsutviklingsplan s. 13). Vi bruker språket bevisst i formelle og uformelle situasjoner i barnehagen. En uformell situasjon kan være stellebordet. Vi benevner alt vi gjør med barnet. En formell situasjon er samlingsstund. I samlingsstunden bruker vi mye visuell støtte. Barnet vil da forstå bildet hvis det ikke forstår ordet. Etter hvert lærer barnet også ordet Matematisk kompetanse For barna i barnehagen er matematikk en naturlig og nødvendig del av deres lek og hverdag. Barna har bruk for matematikken til å skape balanse, sammenhenger og orden i sin tilværelse. Hver eneste dag, i alle slags situasjoner kan vi få øye på matematikken i barnas aktiviteter. Gjennom leken utfordres barna til å finne ut av sammenhenger, og på denne måte videreutvikle sin matematiske kompetanse. Vi setter mål og valg av metode i forhold til barnas alder og modning innenfor mange ulike kategorier; romforståelse, telling, måling, form og farge, sortering samt begrep som størrelser og preposisjoner m.m. Personalet er aktivt medvirkende i barnas utforskning av matematikk, og kan tilføre leken nye dimensjoner for å utvide barnas begrepsapparat.

12 3.2 Digitale verktøy 12 I følge Rammeplan for barnehager skal barnehagens digitale praksis være et supplement i barnas lek, kreativitet og læring. Bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet skal støtte opp om barns læreprosesser og bidra til å oppfylle rammeplanens føringer for et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn. Personalet skal utøve god digital dømmekraft, kildekritikk og ivareta barnas personvern. På Sælen Oppveksttun har vi tilgang til både smartboard, PC, nettbrett og smarttelefoner. Vi benytter dette utstyret til både planlagte samlingsstunder, aktiviteter og oppslagsverk underveis for å søke informasjon om f.eks meitemarken. Barna får selv være med å fotografere, bildene bearbeides gjennom datamaskinen og sammen med de voksne kan barna dokumentere sin opplevelse av forskjellige situasjoner med digitale verktøy. Vi følger Bergen Kommunes etiske retningslinjer, samt samtykke fra hver familie for evt. bruk av bilder der barna er representert. 4.0 Barnehagen som lærende organisasjon En lærende organisasjon evner å reflektere over sin egen praksis for best å utvikle kvalitet i tjenesten ut til brukerne. Dette kvalitetshjulet illustrerer hvordan vi jobber med å sikre videreutvikling mot felles mål. 4.1 Barnehagens utviklingsarbeid Årets utviklingsarbeid forankres i vår brukerundersøkelse der vi, sammen med FAU, vurderte barnehagens utviklingspotensiale på følgende punkter: Trygghet (ved utskifting av personalet/vikarer) Kollektiv holdningsendring omkring eget utemiljø Øke aktivitetsnivået for barn på stor avdeling Bedre synliggjøre arbeid med kulturelt mangfold i hele barnehagen Konkretisert handlingsplan med tiltak, ansvar og tegn på suksess er utarbeidet.

13 4.2 Dokumentasjon, vurdering og oppfølging Vi jobber kontinuerlig mot målet om kvalitet til våre brukere gjennom observasjoner, refleksjoner og ulike kompetansehevingstiltak i personalgruppen Dokumentasjon Pedagogisk dokumentasjon er en arbeidsmåte som handler om å gjøre pedagogisk arbeid synlig og åpent for tolkning, dialog, diskusjon og innsikt. Dokumentasjon av barnehagens praksis blir til pedagogisk dokumentasjon når personalet og barna reflekterer over og diskuterer den. Arbeidsmåten kobler sammen verdier, praksis, barnehagens mandat og pedagogiske og filosofiske teorier, og synliggjør dermed hvordan barnehagen fortolker og realiserer rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver Vurdering Vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjoner som hele personalgruppen er involvert i. Felles refleksjoner over det pedagogiske arbeidet kan gi personalet et utgangspunkt for videre planlegging og gjennomføring. Det kan også bidra til en åpen diskusjon om barnehagens formål, innhold og oppgaver. Faglige og etiske problemstillinger skal inngå i vurderingsarbeidet. På denne måten kan personalet lære av egen praksis og bidra til å utvikle barnehagen som pedagogisk virksomhet Oppfølging. Når vi vurderer egen praksis gjør vi dette med sårbar tillit i teamet og ut til våre brukere. Vi ønsker en transparant virksomhet der ny kunnskap er velkommen fra alle våre kollegaer og familier tilknyttet barnehagen. For å sikre at ny kunnskap fører til endringer i praksis, bli det et lederansvar å iverksette tiltak som sikrer kollektiv kapasitet for faktisk utvikling. Med god informasjon og høy grad av medvirkning/involvering i prosessarbeid sikrer vi progresjon og utvikling i hele teamet. 4.3 Barn og foreldres medvirkning i utviklingsarbeidet Det er vårt utgangspunkt at foreldrene (FAU) er en vesentlig sparringspartner i barnehagens utviklingsarbeid. Samtidig trenger vi barnas eget perspektiv det får vi gjennom å involvere de, etterspørre deres synspunkter og anerkjenne disse som viktig kunnskap for å utvikle virksomheten.

14 Generell del 14 I. Barnesyn og læringssyn Barnesyn Vi ser barnet som subjekt, som aktivt deltakende i egen utviklings- og læringsprosess. Barnet opplever og erfarer sin verden innenfra, gjennom kroppen og følelser. Det handler om hva barnet selv ser og retter sin oppmerksomhet mot. Utviklingen av en sunn selvfølelse avhenger av at barnet møter sensitive og tilstedeværende voksne som lytter og prøver å forstå barnets intensjon. Vi møter barnet som individ og har respekt for barnets opplevelsesverden. Vi bidrar til at barna i fellesskap med andre utvikler et positivt forhold til seg selv og tro på egne evner. Vi møter barna med anerkjennende kommunikasjon preget av varme, gode smil, humor, glede, setter positive grenser og har forventninger til at barna kan, vil og får det til. Læringssyn Rammeplanens sosiokulturelle læringssyn betrakter kunnskap og kompetanse som et indre forhold som blir skapt i møtet mellom individet og omgivelsene. Barnet skaper selv mening og innhold i erfaringene de gjør seg. Erfaring barn får i barnehagen er med på å legge grunnlag for barnets liv. Evnen til å være medmenneske og bidra til å skape et godt fellesskap vil påvirkes av de opplevelser barnet får i sin hverdag. Lek, omsorg, læring og danning skal ses i sammenheng og gjennom tilrettelegging av leke- og læringsmiljø og deltakelse i barns aktiviteter, skal personalet sikre at rammeplanens målsettinger blir ivaretatt. Lærelyst og læringspotensial møtes, ivaretas og utfordres i et miljø preget av trygghet, inkludering og lek.

15 II. Pedagogisk relasjonskompetanse Pedagogisk relasjonskompetanse kan forstås som personalets evne til å se, forstå og justere seg til hvert enkelt barn, uten å gi opp eget perspektiv, lederskap og integritet. Personalet skal gi ros og anerkjennelse og ha et felles fokus med barna. Det skal gis mening til barnas opplevelser, og settes positive grenser når noe ikke er akseptabelt. Pedagogisk relasjonskompetanse handler også om at det er den voksne som alltid har ansvar for relasjonens kvalitet i samspill med barn. Kvaliteten på den pedagogiske relasjonskompetansen er dermed avhengig av personalets bevisste holdninger, verdier, barnesyn og læringssyn, at disse realiseres gjennom personalets handlinger i møte med barn. Dette er den viktigste byggesteinen i et bærekraftig psykososialt barnehagemiljø. Barn som blir tatt på alvor og blir lyttet til motiveres for læring og utvikler tillit til seg selv og til andre. Personalets refleksjonsevne og fagpersonlige kompetanse er også en grunnleggende forutsetning for barns utvikling og læring. Det stilles krav til profesjonsbevissthet og profesjonsetikk. Gjennom arbeid med pedagogisk relasjonskompetanse skal personalet bidra til at barna: 15 opplever tilknytning til stabile, tilstedeværende voksne opplever at de blir sett, hørt og tatt på alvor opplever at de er inkludert og en del av et sosialt fellesskap får uttrykke seg og får innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen

16 III. Danning gjennom omsorg, lek og læring 16 «Bare blant mennesker blir mennesker mennesker» Urie Bronfenbrenner Danning er et stort begrep og omfatter alle møter, opplevelser og erfaringer vi gjør gjennom hele livet som påvirker og danner oss som mennesker. Barna skal være aktive aktører i egne danningsprosesser. Gjennom dette danningsperspektivet vil vi beskrive hvordan barnehagen ser på omsorg, lek og læring for livsmestring i det 21. århundre. Rammeplanen sier; «Personalet skal arbeide for et miljø som ikke bare gjør barna til mottakere av omsorg, men som også verdsetter barnas egne omsorgshandlinger». Med dette forstår vi vårt ansvar som rollemodeller i barnehagen. Omsorg er å ville hverandre vel, omsorg kan være blikkontakt, nærhet, tilknytning, men også at vi voksne er lydhør for barnas uttrykk og imøtekommer dem med sensitivitet. Omsorg kan være nødvendig grensesetting og veiledning der vi voksne erkjenner vårt ansvar med å være større, sterkere, klokere og god for at barna får utvikle tillit til seg selv og andre. «Leken er barnets naturlige uttrykksform og for barnet er leken et mål i seg selv. Barnet opplever ikke noen forskjell på lek og læring i sitt perspektiv. De lærer av alle sine erfaringer, og det er barnehagens oppgave å tilby et rikt og variert leke- og læringsmiljø som ivaretar rammeplanens mandat.» (SFK-LOL ). Med dette forstår vi vårt ansvar som bevisste voksne. Vi skal både tilrettelegger -og gripe situasjoner der barna kan utfordres for å tillære seg holdninger, ferdigheter og kunnskap som styrker deres danning -og utvikling. «Læringskurven er brattest i barnets første leveår. Barnet lærer seg språk, de møter ulike mennesker, kulturer, normer, omgivelser og utfordringer. Alt barnet opplever bidrar til barnets danningsprosesser og utvikling av grunnleggende kompetanse på ulike områder.» (SFK-LOL ). Med dette forstår vi at våre egne holdninger, ferdigheter og kunnskap er avgjørende for barnas utbytte av leke -og læringssituasjoner hos oss. Kvaliteten på vår tilnærming til barna påvirker både danning, omsorg, lek og læring. Vi må være i utvikling for å møte barna der de er individuelt, sosialt og i et samfunnsmessig perspektiv.

17 IV. Progresjon i barnehagens pedagogiske innhold 17 Progresjon i barnehagens innhold må ses i sammenheng med barnas og barnegruppens progresjon. Progresjon er en kompleks prosess om handler om barns utvikling generelt, og om barns utvikling i lek og i læringsprosesser. Progresjon i barnehagen innebærer at alle barn skal utvikle seg, lære nye ting og oppleve fremgang gjennom stadig nye opplevelser og erfaringer. For å få til dette skal personalet legge til rette for progresjon gjennom valg av pedagogisk innhold, arbeidsmåter, leker og materiell og utforming av fysisk miljø. Barn skal få utfordringer tilpasset sine erfaringer, interesser, kunnskaper og ferdigheter, samtidig som det skal det tas hensyn til at hvert barn er unikt og utvikler seg ulikt og i forskjellig tempo. Personalet må være oppmerksom på at for store utfordringene i forhold til barnas ferdigheter kan føre til uro, engstelse og utilstrekkelighet. På den annen side kan barna oppleve kjedsomhet og frustrasjon dersom utfordringene er for enkle i forhold til de ferdighetene barna besitter. Barna lærer best når det er balanse mellom de ferdigheter de innehar og de utfordringer de blir stilt overfor. Når denne balansen er tilstede, befinner barna seg i flytsonen. I øvre sjikt av flytsonen vil barna føle seg oppslukt av oppgavene og oppleve mestring og handlekraft. I nedre sjikt av flytsonen vil barna kjenne på kjedsomhet og stagnasjon. Barnehagen skal legge til rette for at barn på alle utviklingsnivåer opplever å få utfordringer i tråd med sin flytsone. Dette betinger at personalet må være kjent med hvert enkelt barns utviklingsnivå. Flytsonemodellen (M. Csikszentmihalyi) For å tilrettelegge progresjon i barnehagens innhold må personalet både ha kunnskap innen de ulike tema og fagområdene i rammeplanen, og de må ha kompetanse om barns lærings- og utviklingsprosesser. I arbeidet med fagområdene skal personalet oppdage, følge opp og utvide det barna allerede er opptatt av. De skal planlegge og tilrettelegge for alle barn og bidra til at barna får mestringsopplevelser, samtidig som de har noe å strekke seg etter. Videre skal de legge til rette for fordypning, gjenkjennelse og gjentakelse. De skal introdusere nye perspektiver og tilrettelegge for nye opplevelser og erfaringer, og sørge for progresjon gjennom bevisst bruk av materiell, bøker, leker, verktøy og utstyr, og gjøre disse tilgjengelig for barna. Det å kunne stille nye og relevante spørsmål og kunne reflektere over disse en avgjørende forutsetning for livslang læring i det 21. århundre. Læring og forståelse konstrueres med barna som kompetente og aktive aktører og ansatte som bevisste tilretteleggere og medaktører.

18 V. Overganger 18 a. Tilvenning i barnehagen Barns overgang til barnehagen er avgjørende for barns trivsel og trygghet og for et godt og gjensidig samarbeid med foreldre. Det å ha en primærkontakt å forholde seg til kan være en god støtte. Barnehagen har fleksible rutiner som tilpasses den enkelte families behov. Dette sikrer barn en god og trygg overgang fra hjem til barnehage. Invitere til besøksdag for nye barn og foreldre Foreldremøte for nye foreldre Oppstartssamtale Velkommenskriv b. Overganger og sammenheng innad i barnehagen Overganger innad i barnehagen skjer når barn bytter baser/avdeling. Denne overgangen tilrettelegges for barn og foreldre. Besøk på ny avdeling Delta i aktiviteter på ny avdeling Delta i måltider Informasjon til foreldre og samtale med pedagogisk leder på ny avdeling Grenseobjekter som sanger, eventyr og leker c. Samarbeid og sammenheng med skolen Barnehagen er en del av barnets helhetlige læringsløp. Det barnet har av erfaringer, kunnskap og verdi fra barnehagen skal oppleves som verdifullt i møte med skolen. Barnehagen, SFO og skolen skal kjenne til hverandres faglige vurderinger, arbeidsmåter og kulturer. Sammen skal vi legge til rette for at barn skal oppleve trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd samt forebygge krenkelser og mobbing. Overordnet plan for sammenheng mellom barnehage og skole Egen plan for Sosial og emosjonell læring på hele oppveksttunet Oppvekst-team på tvers av skole og barnehage på Sælen internt Dialog med de skolene der våre barn skal overføres sikre en hensiktsmessig overgang med møtepunkter og evt. utveksling av informasjon dersom familiene ønsker det.

19 VI. Foreldremedvirkning Foreldre kan medvirke gjennom barnehagens foreldreråd, som består av alle foreldrene. Dette danner igjen foreldreutvalget, FAU, som igjen velger sine representanter til samarbeidsutvalget(su). 19 FORELDRERÅDET FAU SU Foreldremedvirkning innebærer at foreldre tar del i barnehagens virksomhet, uttrykker egne tanker og meninger og er med på å utforme tilbudet som barnet gis i barnehagen. Hvor aktiv deltakelsen blir, er naturlig nok avhengig av den enkeltes kapasitet og mulighet. VII. Forebygge, håndtere, stoppe og følge opp mobbing Barnehagen skal være et trygt sted å være for alle. Barnehagen skal fremme respekt for menneskeverdet, og barna skal få oppleve at det finnes flere måter å tenke, handle og leve på. Grunnlaget for livsmestring; barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd legges i barnehagen. Barna skal oppleve forutsigbarhet, stabilitet og trygghet i møte med sensitive, varme og inkluderende voksne. Personalet skal legge til rette og støtte barna slik at de kan etablere vennskap og lære å løse konflikter på en god måte. De ansatte skal møte barnet og respektere og anerkjenne barnets opplevelser og følelser. Et aktivt og støttende personale, som er tilstede i barns relasjoner og samhandlinger, bidrar til å forebygge diskriminering og mobbing og hindrer at uheldige handlingsmønstre får utvikle seg. «Mobbing av barn i barnehage er handlinger fra voksne og/eller andre barn som krenker barnets opplevelse av å høre til og være en betydningsfull person for fellesskapet» Def. Ingrid Lund Det arbeides aktivt for at alle ansatte skal undersøke, bearbeide og erkjenne egne holdninger og handlinger for å forebygge og hindre mobbing av barn, kolleger og andre. Vår oppmerksomhet rettes også mot ansatte som ikke følger opp barnehagens arbeid på dette feltet.

20 Foreldresamarbeid er en viktig del av arbeidet med et godt psykososialt barnehagemiljø. Barnehagen har ansvar for å tilrettelegge for en samarbeidsform og et innhold som fremmer trivsel og positive relasjoner og som fremmer hensynet til både enkeltbarn og barnegruppene som helhet. Personalet og foreldre har et felles ansvar for at mobbing ikke får utvikle seg i barnehagen. Tiltak må rettes både mot enkeltindivider, grupper og hele miljøet. Voksne må sette klare og forståelige grenser for hvilke oppførsel som er akseptabel. Barn som blir utestengt/mobbet eller bidrar til dette skal ikke bli tillagt ansvaret alene. Det skal følges tett opp i tråd med barnehagens verdigrunnlag, formål og innhold. Handlingsplaner for å forebygge og stoppe mobbing er utarbeidet av personalet og foreldrene i barnehagen samarbeidsutvalg. 20 «Mobbing er konkret. Mobbing kan ikke prates vekk eller bortforklares. Den som blir mobbet er ikke i tvil om hva som skjer. Mobbing handler om å bli gjort ensom av andre. Om at noen tar den tryggheten du trenger for å fungere. Om at noen tvinger andre inn i et liv der krefter og tanker som skulle vært brukt på å leve, isteden blir brukt på å overleve» - Frithjof Jacobsen journalist VG

21 21

22 Sælen Oppveksttun Barnehage Torgny Segerstedts vei FYLLINGSDALEN tlf: / www: e-post: saelenoppvkesttun.barnehage@bergen.kommune.no 22