Årsplan med generell del Løvås oppveksttun, barnehage

Transkript

1 1 Årsplan med generell del Løvås oppveksttun, barnehage

2 Forord 2 Bergen kommune har felles mal for Årsplan i de kommunale barnehagene. Barnehagene utarbeider sine årsplaner ut fra en fastsatt ramme som samsvarer med kravene til årsplan slik de er beskrevet i barnehageloven og forskrifter. Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver trådte i kraft fra 1.august 2017 og er en forskrift til barnehageloven. Kvalitetsutviklingsplanen for kommunale barnehager i Bergen kommune trer etter planen i kraft Den beskriver eiers lokale tilpasninger til rammeplanen og prioriteringer for perioden Hovedsatsningsområdet i kvalitetsutviklingsplanen er Grunnlag for livslang læring i det 21. århundre». Planhierarkiet er synligjort i modellen Årsplanverket til de kommunale barnehagene i Bergen kommune er delt i to. Årsplanen beskriver mål og aktiviteter for årets satsinger og gir informasjon om hvordan disse følges opp, dokumenteres og vurderes. Årsplanen har et tidsperspektiv på 1 år og den følger barnehageåret. Årsplanens generelle del beskriver barnehagens satsninger og arbeid på et mer grunnleggende og generelt nivå. Årsplanens generelle del inneholder informasjon om hvordan barnehagen vil arbeide med danning gjennom omsorg, lek og læring for å fremme barns allsidige utvikling i samarbeid og forståelse med barns hjem. Videre redegjør barnehagen for hvordan det arbeides med progresjon i barnas pedagogiske tilbud gjennom hele barnehageløpet. Lov om barnehager Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2017 Kompetanse for fremtidens barnehager revidert strategi «Sammen for kvalitet Lek og læring » (lokal føring) «Årsplan m/generell del» Barnehagens interne kortsiktige planer; eks halvårsplaner og ukeplaner Som barnehageeier er vi ansvarlig for at barn i våre barnehager får en god start på et livslangt læringsløp. Godt planleggingsarbeid gjennom felles planmaler er utgangspunkt for utnyttelse av kollektiv kapasitet. Årsplanen utarbeides i Barnehagens ansatte samarbeid mellom barnehagens ansatte, barn og foreldre og danner grunnlag for pedagogisk innhold, aktiviteter og samhandling gjennom året. Årsplanen er et arbeidsredskap for personalet og dokumenterer barnehagens valg og begrunnelser. Årsplanen gir informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til myndighetsnivåene, barnehagens samarbeidspartnere og andre interesserte. BERGEN KOMMUNE Fagavdeling for barnehage og skole

3 Innhold Forord... 2 Innhold... 3 Visjon og mål for kommunale barnehager i Bergen kommune... 4 Visjon En mangfoldig barnehage av høy kvalitet for alle barn... 4 Verdier... 4 Mål Barnehagens innledning Struktur og organisering Metodevalg Kjerneverdier Livsmestring for det 21. århundre medvirkende barn i lek og læring Tilknytning Lek Læring Barns medvirkning Vennskap og felleskap Mangfold Barnehagens tema/prosjekt for 20../ Fagområder Språk som basiskompetanse Matematisk kompetanse Digitale verktøy Barnehagen som lærende organisasjon Barnehagens utviklingsarbeid Dokumentasjon, vurdering og oppfølging Barn og foreldres medvirkning i utviklingsarbeidet I. Barnesyn og læringssyn II. Pedagogisk relasjonskompetanse III. Danning gjennom omsorg, lek og læring IV. Progresjon i barnehagens pedagogiske innhold V. Overganger a. Tilvenning i barnehagen b. Overganger og sammenheng innad i barnehagen c. Samarbeid og sammenheng med skolen. Feil! Bokmerke er ikke definert. VI. Foreldremedvirkning VII. Forebygge, håndtere, stoppe og følge opp mobbing

4 Visjon og mål for kommunale barnehager i Bergen kommune 4 Visjon En mangfoldig barnehage av høy kvalitet for alle barn I en mangfoldig barnehage av høy kvalitet skal barn få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter med utgangspunkt i egne forutsetninger og interesser. Verdier Det er utviklet et verdigrunnlag som skal sikre det enkelte barn trygghet, læring og utvikling i hverdagen. Verdigrunnlaget består av varme, ser barnet og inkluderende. Verdiene gir retning for det pedagogiske arbeidet og samhandlingen med barn og foresatte. Barnehagene beskriver i kapittel 1 hva de legger i disse verdiene. Mål Bergen kommune ønsker som eier å gi retning for de kommunale barnehagene gjennom målsettingen: Livsmestring for det 21. århundre medvirkende barn i lek og læring Grunnlaget for trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd legges i tidlig barndom og barnehagen har en sentral plass i dette. Livsmestring handler også om å møte motstand, håndtere utfordringer og være utholdende. Våre barnehager skal kjennetegnes ved at barnet: - Opplever vennskap og fellesskap - Erfarer trygghet og tilknytning til personalet - Opplever spenning og glede i variert lek - Er aktivt og medskapende i lek og læring - Bruker sin kreativitet og søker utfordringer i lek og læring - Blir møtt på sine uttrykk, sin undring og utforskertrang - Opplever en barndom preget av mangfold, likeverd og respekt - Utvikler sin språkkompetanse og sin matematiske kompetanse

5 1.0 Barnehagens innledning 5 Løvås oppveksttun barnehage ligger sentralt plassert i Fyllingsdalen. Vi er en aktiv og pulserende del av Løvås oppveksttun. Skoledelen har ca 260 elever i fra 1. til 7. klasse. Vi bruker flittig nærområdet vårt og har tilgang på skolens spennende rom som sløydsalen, heimkunnskap, bibliotek, svømmehall og gymsal. 1.1 Struktur og organisering Løvås oppveksttun barnehage startet opp 31. august 2009 og holder til i skolens tidligere spesialrom i 1. etasje. Barnehagen er organisert med 4 avdelinger med inntil 62 barn. Vi har 2 store avdelinger med barn fra 3-6 år (40 barn) og 2 små avdelinger med barn fra 1-3 år (22 barn). Barna begynner på stor avdeling etter at årene på liten avdeling er over. Med denne organiseringen håper vi å være fleksibel til å møte de utfordringene barnehagene i vår bydel står overfor når dekningsgraden er god. Til sammen er vi 14 ansatte. På driftsavdelingen drar vi veksel på å være en del av et oppveksttun. 1.2 Metodevalg Vi jobber mye med relasjonskompetanse. Vi har stor tro på at et godt samspill gir styrke til lek og læring for barn og voksne. Barnas kreativitet og nysgjerrighet gir oss utgangspunkt for barnas medvirkning. Dette skal også skje i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. De ansattes bevisste holdninger, verdier, læringssyn og barnesyn er avgjørende for kvaliteten på den pedagogiske relasjonskompetansen som blir synlig gjennom personalets handlinger i møtet med barna og barnegruppen. For å lykkes med dette må vi ha et godt vurderingssystem der våre metoder, handlinger og opplegg blir vurdert og evaluert. Vi bruker møtetid (pedagogiske ledermøter og avdelingsmøter) personalmøter og planleggingsdager til å jobbe med refleksjoner og faglig kompetanse. Barne- og læringssynet vårt er helhetlig og skal alltid ta utgangspunkt i at barna er kompetente. Barnas interesser, forståelse og mestring danner det faglige utgangspunktet. Vi bruker de ulike fagområdene og legger til rette ut ifra alderstilpasninger, progresjon, ulike fordypninger og varierte opplevelser. Årsplanen sier mer om hva som skal være i fokus dette barnehageåret. Fagområdene står beskrevet i Rammeplanen, og gir oss føringer for hva barna skal få erfaringer med i hverdagen. Disse fagområdene skal være en del av helheten i barnehverdagen. De ulike avdelingene beskriver mer utdypende hvilke tema og spesifikk metode som brukes i sine periodeplaner og månedsskriv.

6 Som en viktig del av det å bli et helt menneske, og tilegne seg kunnskap og erfaring for livsmestring i det 21. århundre, er det at vi som jobber i barnehagen har et helhetlig læringssyn. Barna utvikler og lærer hele tiden gjennom lek og sosialt samspill. Dette gjør at vi må la barna medvirke i et sosialt og kulturelt fellesskap. Vi må bruke tilrettelagte aktiviteter som bygger på barnas interesser og legge til rette for at barna kan bruke spontane situasjoner. Barn lærer gjennom egne opplevelser, erfaringer, fornuftig gjentagelse og bearbeiding av disse inntrykkene. 6 Vi er alle forskjellige, også barna. Barna skal danne sin egen identitet i et samspill med familien, barnehagen og samfunnet. Å arbeide med pedagogisk relasjonsarbeid innebærer at vi arbeider systematisk og målrettet med formålsparagrafens verdier. Dette gjøres både på individ- og organisasjonsnivå. Vi må alltid ha med oss hvordan vi møter barna, foreldrene og kollegaene våre. Disse møtene har stor betydning for hvordan barn lærer og erfarer i barnehagen. Personalet er rollemodeller og det er vi som skal virkeliggjøre verdiene i det praktisk pedagogiske arbeidet. Sammen skal vi videreutvikle dette til det beste for enkeltbarn og for fellesskapet. 1.3 Kjerneverdier «Verdiene gir retning for det pedagogiske arbeidet og samhandlingen med barn og foresatte.» For oss betyr dette at vi ser, er og viser at; Ser barnet «Vi ser det enkelte barns egenverdi. Barnet gis gode betingelser for læring og utvikling basert på vår anerkjennende væremåte.» Har nærkontakt og øyekontakt med barnet Er bevisst en trygg tilknytning Ser barnet som subjekt og som kompetent Gi barnet balanserte fysiske og mentale utfordringer Gi rom for de ulike følelsesaspektene Ha positive grenser og fornuftige rammer Varme «Vi gir barnet omsorg og trygghet. I møte med barn skal vår hjertevarme gi næring og vekstmulighet.» Le, smile og ha det fint sammen Arbeide aktiv for en god atmosfære i barnehagen Vise barna anerkjennelse og gi ros for dem man er Bekrefte følelser Arbeide aktivt for å forebygge utestenging, mobbing og misbruk Bruke hverdagssamtalen

7 Inkluderende «Vi skaper gode relasjoner, der alle barn blir sett og bekreftet. Det enkelte barn skal oppleve gleden av å tilhøre små og store fellesskap.» At alle barn er viktige for fellesskapet Vi er aktive og deltakende voksne Tilrettelegger for og støtter opp om vennskap Legge til rette for at barnet kan medvirke Vite hva barnet er opptatt av og liker 2.0 Livsmestring for det 21. århundre medvirkende barn i lek og læring For at barn skal oppleve livsmestring og være best mulig forberedt for det som venter i fremtiden må det grunnleggende i deres relasjonskompetanse være på plass. Løvås oppveksttun barnehagen være et trygt og utfordrende sted å leke og et godt sted å lære. Muligheten til å prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og vennskap skal være det grunnleggende. På best mulig måte må vi voksne gjøre barna i stand til å håndtere livet. Vi skal støtte barna i å være seg selv fullt ut. Vi skal hjelpe dem til å takle og øve på motgang og være delaktig sammen med dem og bygge en robust grunnmur for god psyke allerede tidlig i livet. Å tenke godt om seg selv, ha god selvstøtte, kan bety mye for at barna skal få en god psykisk helse. For å styrke barna i dette, må barna bli sett, hørt og forstått for den de er og ikke hva de gjør. Vi skal ikke overta barnas undringer, men er en støtte og en veileder for dem. Barna skal synliggjøres i gode situasjoner som gjør at de kan oppleve noe positivt og få lykkes. Vi må trygge dem i vanskelige og konfliktfylte situasjoner. På denne måten ønsker vi å gi barna gode redskaper som de kan bruke gjennom livet for å kunne klare å håndtere gode og dårlige situasjoner. 2.1 Tilknytning Omsorg er en forutsetning for barns grunnleggende trygghet og trivsel i barnehagen. God omsorg kjennetegnes gjennom nærhet, en gjensidig relasjon, men der den voksne har ansvaret. Dette er et viktig fundament for at barnet skal ha en god utvikling i et psykologisk-, utviklingsmessig- og et læringsperspektiv. En god tilknytning gir grobunn for en omsorg som igjen bidrar til trygghet, trivsel og utvikling av empati. Man skal oppleve å bli sett, hørt, forstått og bli møtt med respekt. Kompetanse på omsorg må utvikles og øves på, og barna skal oppleve at de kan gi andre omsorg, ha omsorg for seg selv og kunne gi andre omsorg.

8 Vi i personalet skal være gode rollemodeller som hjelper barna å sette ord på følelser, tanker og opplevelser. Dette skal gjøre dem i stand til å kunne håndtere utfordrende situasjoner og vanskelige opplevelser. 8 Kjennetegn: Vi skal lage rammer for gode og trygge relasjoner i lek og samspill med andre barn Vi skal møte alle barn med respekt og forståelse Vi er tydelige voksne som skaper trygge barn Vi møter barnas ulike behov og setter positive grenser Vi observerer og reflekterer over eget arbeid 2.2 Lek Barn leker for å ha det gøy, leken er indre motivert. Lek er ikke en bestemt aktivitet. I leken beveger man seg inn og ut av fantasien, alene eller sammen med andre. Gjennom leken opplever og oppdager barna verden. Leken er barnas viktigste arena for å uttrykke seg, og i leken etablerer man en god selvfølelse og en opplevelse av mestring. Barn leker på ulike måter avhengig av alder og forutsetninger. Rolleleken er for de eldste den viktigste, mens for de yngste er det bevegelse og sansing som er det fremtredende. Leken har mange uttrykksformer og fører til vennskap på tvers av alder og kulturelle ulikheter. Å delta i lek og å få venner er viktig for barnas trivsel i barnehagen. Et godt lekefellesskap legger grunnlag for barns vennskap med hverandre. Vi har et overordnet mål om at alle barn skal være inkludert og få delta i gode lekefellsesskap. Vi kan kjenne igjen dette ved at: Alle barn får oppleve erfaringer med å bygge gode vennskapsrelasjoner Vi gir tid, rom og organiserer lekemateriell på en slik måte at det inspirerer til ulike typer lek Voksne som leker barn inn som trenger det inn i leken At voksne griper inn ved plaging og utestenging i lek 2.3 Læring Vi skal ha et helhetlig læringssyn. Utgangspunktet er at alle barn er kompetente og lærer gjennom alt de opplever. Barn lærer i samspill med andre mennesker og i det miljøet de befinner seg i. barn lærer gjennom sanselige, kroppslige, kognitive og følelsesmessige opplevelser og erfaringer. Når barnet føler trygghet, kan det frigjøre energi til å lære gjennom å observere, imitere, eksperimentere, filofisere, leke og utforske alene eller sammen med andre. Lek og læring henger for oss nært sammen. Lek er læringens sentrale arbeidsmetode. Når vi lærer foregår det en endring i oss. Vi får en ny forståelse og oppdager nye sammenhenger. Å lære er spennende! Som voksen skal vi:

9 Anerkjenne og stimulere barns undring, kreativitet, nysgjerrighet og ønske om å vite Støtte barna gjennom utfordrende læringsprosesser ( Læringsgropen ) Prøve, eksperimentere, forsøke, lykkes og feile sammen Barns medvirkning Barn skal ha mulighet til innflytelse på eget liv. Dette er nedfelt som en rettighet i grunnloven, barnehageloven og FN s barnekonvensjon, I barnehagen viser barna hvordan de har det gjennom kroppslige og språklige uttrykksformer. Dette krever at vi er observante og lyttende. Barn skal ha medvirkning i sin egen hverdag. Vi skal planlegge, men barnas interesser og kunnskaper skal være grunnlaget i planleggingsarbeidet. For at barn skal kunne medvirke, må vi ha gode og trygge rammer slik at energi til lek frigjøres. Vi som voksne må ha nærhet til barna, lytte, samtale og observere dem. Vi skal være bevisste på barnas ulike uttrykk og behov. Vi skal tilrettelegge for medvirkning på måter som er tilpasset barnets alder, erfaringer, personlige forutsetninger og ulike behov. Vi skal: Være sensitive og respektere barnets lek og dens egenverdi Skape situasjoner hvor barna kan delta i planlegging, ulike prosesser og dokumentasjon Være fleksible i forhold til egne planer og barnas egen interesse 2.5 Vennskap og felleskap I barnehagen arbeider vi for at barn skal oppleve en følelse av fellesskap og tilhørighet. Vi skal fremme demokrati og være et inkluderende fellesskap der alle får mulighet til å bli hørt, sett, får delta og får ytre seg. Dette går på tvers av kommunikasjonsevner, språklige ferdigheter, sosial bakgrunn og sosial tilhørighet. Gjennom leken får barna utviklet og øvd på egenskaper som turtaking, samspill, være lydhøre og øve på forhandlinger. Dette er viktig kompetanse i et demokratisk fellesskap. Vi skal kunne se at det finnes mange måter å tenke, handle og leve på. Dette skal kjennetegnes ved at: Vi lærer barna gode holdninger og ferdigheter som man trenger for å stå opp mot utestenging og mobbing Barna erfarer at de er betydningsfulle for fellesskapet Vi som voksne skal sikre at barna ikke utvikler dårlige handlingsmønstre og kan lede til mobbeproblemer eller annen negativ atferd Vi som voksne fremmer demokrati, likestilling og motarbeider alle former for diskriminering Vi gir barna mulighet til oversikt i hverdagen slik at alle kan bli sett og får mulighet til å leke og arbeide i ro

10 2.6 Mangfold 10 I barnehagen skal vi møte mangfold som en ressurs. Barna dannes i et samfunn med etniske, kulturelle, psykiske og fysiske variasjoner. Evnen til å kunne forholde seg til og bidra i dette mangfoldet blir en viktig del av barns danning, læring og utvikling. En god samhandling og kommunikasjon med barnas hjem er viktig for å få informasjon om hvordan barn og foreldre har det hjemme og i barnehagen. Mangfoldet skal vi respektere og inkludere i hverdagen. Det krever at vi snakke og undrer oss sammen med barna om mangfoldet på Løvås oppveksttun. I løpet av høsten arbeider vi med vennskap, Familien min, samt at vi støtter solidaritetsaksjonen CARF gjennom den tradisjonelle FN-cafeen på FN-dagen i oktober. Det du er og det du bringer med deg inn i barnehagen er verdifullt, og vi trenger alle i vårt fellesskap. Mangfold kjennetegnes ved at: Vi gjennom lek og gode aktiviteter bli kjent med hverandre Vi viser at vi kommer fra ulike kulturer, famileformer og religioner Vi voksne møter barna på deres undring og spørsmål At vi viser likeverdighet i praksis At vi voksne er bevisst vår egen betydning som rollemodeller 3.0 Barnehagens tema/prosjekt for 2018/2019 Rammeplanen gir oss føringer og setter rammer for hva vi skal gjøre i barnehagen. Den er den som rammer inn den faglige hverdagen vår. Vi skal likevel ta utgangspunkt i barnas erfaringer, interesser, synspunkt og initiativ i det daglige arbeidet. Dette er også grunnlaget for gjennomføring av tema og prosjekt. Vi har fokus på den gode hverdagen. Det er å gjøre hverdagen om til de beste dagene med opplevelser og læring. Det å oppdage, undersøke, la seg påvirke og ha evne til å utvide og tilføre nye opplevelser og kunnskap i barnas små og store prosjekter, er viktig i vårt pedagogiske arbeid. I avsnittet om barns medvirkning, skal vi vektlegge en balanse mellom tema og prosjekter som er barneinitiert og tema og prosjekt som er valgt av oss voksen. Dersom prosjekter og tema er igangsatt av voksne, skal det alltid være plass til barnas stemmer og initiativ. Det overordnede temaet for i år er det medvirkende barnet i lek og læring. Tema og prosjekter det jobbes med i løpet av barnehageåret er beskrevet i avdelingenes egne halvårsplaner og periode- og månedsplaner. 3.1 Fagområder Rammeplanen beskriver fagområdene som barnehagen skal jobbe med i sitt helhetlige læringsbegrep. Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse, mat og helse

11 Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknologi Antall, rom og form Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn 11 Fagområdene er i stor grad de samme som barna møter igjen som fag på skolen. Vi skal i læringsbegrepet vårt se fagområdene i en sammenheng og arbeide tverrfaglig. Vi skal også jevnlig vurdere fagområdene og om valg av arbeidsmetoder bidrar til at vi når målet om medvirkende barn i lek og læring Språk som basiskompetanse Et av barnehagens viktigste kjerneområder er å støtte barnas tilegnelse av språk. At man har språklige ferdigheter er av stor betydning for følelsen av trivsel og mestring i barnehagen. De av barna som trenger ekstra støtte for å tilegne seg språk skal få det. Det kan være barn av fremmedspråklige, eller barn som har utfordringer på annet vis. Vi har allsidige aktiviteter, men det har vist seg at det er fire aktiviteter som i særlig grad fremmer barnas språkutvikling. Dette er like viktig om barnet er enspråklig, det lærer seg norsk som andrespråk eller har mangelfull språkutvikling. Musiske aktiviteter o Har rytme, bevegelser, sang, rim, regler, dikt og språkleker En god samtale o Samtalen skal være preget av gjensidighet og være i en god følelsesmessig atmosfære, gjerne om et emne som engasjerer Samvær omkring tekst o Den voksne forteller og leser for barn, og der de samtaler om tekstene En allsidig lek o I leken tar barna språklig initiativ. De forhandler og forklarer, argumenterer og begrunner, løer problemer, fantaserer, tuller og tøyser. Ulike typer lek utvikler ulike sider av språket. Vårt mål er at disse aktivitetene skal prege dagliglivet i barnehagen Matematisk kompetanse Barnehagen er en arena for utforsking. Vi legger til rette for barnas matematiske kompetanse gjennom leken, undringen, eksperimentering og i hverdagsaktivitetene. Matematikk handler om å spille spill, telle (hvor mange fat vi trenger, hvor mange vi

12 er) Det handler om å orientere seg i rommet. Det handler om å finne frem og sette ord på konkreter. Etter hvert kan vi lage skattekart og gå på skattejakt. Vi måler og sammenligner hva som er lengst, kortest, tykkest, minst, tyngst og lettest. Sammenligning mellom tyngde og volum. Om massen tilsvarer vekten eller ikke. Vi har brukt Bishop (1988) sin inndeling av matematiske aktiviteter for å beskrive matematikken i barnehagekulturen. 12 Telling og kvantifisering o Telling, antallsord, tallsystemer, tellesystemer og regning Lokalisering o Finne frem, lokalisering og plassering, orientere seg i rommet Måling o Måleenheter og målesystemer, sammenligner, lengde areal, volum, tid, vekt og penger Design o Former, figurer, mønster og symmetri, arkitektur og kunst Lek og spill o Rollelek, rollespill, fantasilek, gjemsel, strategispill, terningspill, puslespill Forklaring og argumentasjon o Begrunnelse og forklaring, resonnementer og logiske slutninger 3.2 Digitale verktøy Bruk av digitale verktøy skal være en integrert del av det pedagogiske arbeidet. Vi skal vise positive holdninger, og bidra til nytenking i arbeidet med digitale verktøy. Undring, utforsking og kreativitet blir en viktige stikkord for bruk av digitale verktøy. Digitale verktøy skal ikke erstatte, men være et naturlig supplement i hverdagen og som tema og prosjektarbeid. Barna skal være aktive deltakere. De skal være med og ta egne bilder, få være med og skrive dem ut og bruke de som en del av dokumentasjon av tema og prosjekt. Lurer vi på noe, kan vi aktivt bruke nettsøk. Vi skal gå foran som gode rollemodeller også på bruken av digitale verktøy. Barna skal få erfaring med å bruke digital tavle for å se og høre bøker og musikk. De kan få lage spill (koding) og de kan få spille spill. Et av nettressursene vi har tilgang til er salaby.no. 4.0 Barnehagen som lærende organisasjon Vi skal i vårt planleggings- og vurderingsarbeid bruke metoder som fremmer et lærende fellesskap. Vi lærer sammen med og av andre. Dette betyr at vi skal arbeide strukturert og målrettet på møter, personalmøter, planleggingsdager med prosjektarbeid og i veiledning og i vurdering. Det settes av felles tid til planlegging og

13 vurdering av aktiviteter for enkeltbarn og for grupper. Vi gjør dette for å sikre at hele personalet har en god forståelse av barnehagens samfunnsmandat. En rød tråd skal også gå fra Rammeplanen til Bergen kommunes kvalitetsutviklingsplan via vår årsplan og avdelingenes halvårsplaner og periodeplaner. Vi skal holde oss faglig oppdatert og reflektere over egen praksis. Vi følger Bergen kommune sitt lederutviklingsprogram og de pedagogiske lederne er på samlinger 2-3 ganger i året. I mellomperioden har vi arbeid i ledergruppen og på avdelingsnivå Barnehagens utviklingsarbeid Vi har sammenfattet tema for kvalitetsoppfølgingen (dialogmøte) med barnehagens utviklingsarbeid i medvirkende barn i lek og læring. I tillegg til dette har vi etter resultatene fra brukerundersøkelsen valgt å ha fokus på levering- og hentesituasjonen Gjennom dette utviklingsarbeidet ønsker vi å sette fokus på det medvirkende barnet gjennom barnehagehverdagen samt å ha fokus på vår rolle som formidler av faglig arbeid og barnas utvikling til foreldre og foresatte. Det handler om å være bevisst, ta noen valg og opparbeide en felles forståelse av begreper for hva dette arbeidet innebærer. 4.2 Dokumentasjon, vurdering og oppfølging Grunnlaget for dokumentasjonsarbeidet skapes i refleksjon over og vurdering av egen praksis. Vi skal synliggjøre barnas læringsprosesser og det som skjer i barnehagen. Gjennom ulike kompetansehevingstiltak, ulike refleksjonsmetoder skal vi arbeide strukturert og reflektert på ledermøter, avdelingsmøter, personalmøter og planleggingsdager for å nå målsetningen. Evaluering skjer periodevis. Målet for arbeidet er å bedre kvaliteten i barnehagen og øke barnas utbytte Dokumentasjon Dokumentasjon er en synliggjøring av barnas læringsprosesser og det som skjer i barnehagen veien til målet om prosessen dit og hvordan det gikk. Gjennom et slikt dokumentasjonsarbeid får barnehagen et godt grunnlag for å justere, endre eller videreføre god praksis. Praksisfortellinger og observasjoner er to metoder som vi bruker i dette arbeidet. Praksisfortellinger blir noe vi kommer til å øve på de kommende årene Vurdering Lederteamet arbeider aktivt for å vurdere barnehagen og egen avdeling. Hele personalet blir trukket inn i vurderingsarbeidet. Vi har skjema som sier noe om vår egen vurdering, men vi bruker også brukerundersøkelsen aktivt i vårt vurderingsarbeid for justeringer og valg av tema og fokus. Barnehagens lederteam vil bearbeide resultatene og sammen stake ut videre veivalg. Vi vurderer bevaringsområder og utviklingsområder Oppfølging

14 Konklusjonene fra vurderingsarbeidene vil på slutten av året og etter hver periode bli brukt internt i barnehagen. Gjennom felles refleksjoner av egen praksis og eventuelle justeringer av praksis, vil vi sammen finne nye måter å løse oppgavene på dersom det er mest hensiktsmessig for tilbudet vi gir Barn og foreldres medvirkning i utviklingsarbeidet Foreldrene får innblikk i utviklingsarbeidet gjennom barnehagens planer. Utenom dette har foreldre og foresatte mulighet for medvirkning og innspill gjennom formelle rammer som Fau og SU. I tillegg har vi den viktig levering- og hentesituasjonen. Her har vi sett at vi har en vei å gå, og vi har derfor et ekstra fokus på dette gjennom å ha satt dette som et tema for barnehagens utviklingsarbeid. I tillegg har vi brukerundersøkelsen som vi tillegger stor betydning. Det er også aktuelt å sende ut spørreskjema til foreldrene i forkant og etterkant av ulikt utviklingsarbeid. Foreldre har mye kompetanse om sitt barn. Dette må brukes. Generell del I. Barnesyn og læringssyn Barnet ses som subjekt, som aktivt deltakende i egen utviklings- og læreprosess. Barnet opplever og erfarer sin verden innenfra, gjennom sin kropp, sine følelser og sitt sinn. Det handler om hva barnet selv ser og retter sin oppmerksomhet mot. Utviklingen av en sunn selvfølelse avhenger av at barnet møter sensitive og tilstedeværende voksne som lytter og prøver å forstå barnets intensjon. Den voksne skal møte barnet som individ, ha respekt for barnets opplevelsesverden. Bidra til at barna i fellesskap med andre utvikler et positivt forhold til seg selv og tro på egne evner. Møt dem med empati, slik vil de videreutvikle egen empati og evne til tilgivelse. Læringssyn Rammeplanens sosialkonstruktivistiske læringssyn betrakter kunnskap og kompetanse som et indre forhold som blir skapt i møtet mellom individet og omgivelsene. Barnet selv skaper mening og innhold i erfaringene de gjør seg. Erfaring barn får i barnehagen er med på å legge grunnlag for barnets liv. Evnen til å være medmenneske og bidra til å skape gode fellesskap vil påvirkes av de opplevelser barnet får i sin hverdag. Lek, omsorg, læring og danning skal ses i sammenheng og gjennom tilrettelegging av leke- og læringsmiljø og deltakelse i barns aktiviteter skal ansatte sikre at rammeplanens målsettinger blir ivaretatt. Lærelyst og læringspotensialet møtes, ivaretas og utfordres i et miljø preget av trygghet, inkludering og lek.

15 II. Pedagogisk relasjonskompetanse 15 Pedagogisk relasjonskompetanse kan forstås som personalets evne til å se, forstå og justere seg til hvert enkelt barn, uten å gi opp sitt eget perspektiv, lederskap og integritet. Personalet skal gi ros og anerkjennelse til barna, ha et felles fokus med barna. Det skal gis mening til barnas opplevelser, og det skal settes positive grenser når noe ikke er akseptabelt. Pedagogisk relasjonskompetanse handler også om at det er den voksne som alltid har ansvar for relasjonens kvalitet i samspill med barn. Ansattes møte med enkeltbarn og barnegruppe er den viktigste byggesteinen i et bærekraftig psykososialt barnehagemiljø. Barn som blir tatt på alvor og blir lyttet til motiveres for læring og utvikler tillit til seg selv og andre. Personalets refleksjonsevne og fagpersonlige kompetanse er også en grunnleggende forutsetning for barns utvikling og læring. Det stilles krav til profesjonsbevissthet og profesjonsetikk. Personalet skal se barnet og møte det med en varm og inkluderende holdning som til enhver tid er til det beste for barnet og for barnegruppen. Kvaliteten på den pedagogiske relasjonskompetansen er dermed avhengig av de ansattes bevisste holdninger, verdier, barnesyn og læringssyn, og virkeliggjøres gjennom personalets handlinger i møte med barn. Gjennom arbeid med pedagogisk relasjonskompetanse skal barnehagen bidra til at barna: Opplever tilknytning til stabile, tilstedeværende voksne Opplever at de blir sett, hørt og tatt på alvor Opplever at de er inkludert og en del av et sosialt fellesskap Får uttrykke seg og får innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen For å arbeide mot disse målene må personalet: Systematisk reflektere over hvordan barnehagens barnesyn og læringssyn kommer til uttrykk i møte med barn og foreldre Samhandle med foreldre og la dem medvirke i barnehagen Utvikle sin kompetanse i å møte kulturelt mangfold på en inkluderende måte Videreutvikle sin relasjonskompetanse gjennom sensitiviseringsprogram som For eksempel ICDP/Samspillsmetoden Dialog Bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom kjønnene, og aktivt arbeide for å rekruttere og beholde menn i barnehagen Pedagogisk relasjonskompetanse er en forutsetning for å skape det gode grunnlaget for livslang læring i det 21.århundre, og våre kommunale barnehager skal ha høy kvalitet på arbeidet med dette området.

16 III. Danning gjennom omsorg, lek og læring 16 «Bare blant mennesker blir mennesker mennesker» Urie Bronfenbrenner Danning er et stort begrep og omfatter alle møter, opplevelser og erfaringer vi gjør gjennom hele livet som påvirker og danner oss som mennesker. Barna skal være aktive aktører i egne danningsprosesser. Gjennom dette danningsperspektivet vil vi beskrive hvordan barnehagen ser på omsorg, lek og læring for livsmestring i det 21. århundre. Rammeplanen sier; «Personalet skal arbeide for et miljø som ikke bare gjør barna til mottakere av omsorg, men som også verdsetter barnas egne omsorgshandlinger». Med dette forstår vi vårt ansvar som rollemodeller i barnehagen. Omsorg er å ville hverandre vel, omsorg kan være blikkontakt, nærhet, tilknytning, men også at vi voksne er lydhør for barnas uttrykk og imøtekommer dem med sensitivitet. Omsorg kan være nødvendig grensesetting og veiledning der vi voksne erkjenner vårt ansvar med å være større, sterkere, klokere og god for at barna får utvikle tillit til seg selv og andre. «Leken er barnets naturlige uttrykksform og for barnet er leken et mål i seg selv. Barnet opplever ikke noen forskjell på lek og læring i sitt perspektiv. De lærer av alle sine erfaringer, og det er barnehagens oppgave å tilby et rikt og variert leke- og læringsmiljø som ivaretar rammeplanens mandat.» (SFK-LOL ). Med dette forstår vi vårt ansvar som bevisste voksne. Vi skal både tilrettelegger -og gripe situasjoner der barna kan utfordres for å tillære seg holdninger, ferdigheter og kunnskap som styrker deres danning -og utvikling. «Læringskurven er brattest i barnets første leveår. Barnet lærer seg språk, de møter ulike mennesker, kulturer, normer, omgivelser og utfordringer. Alt barnet opplever bidrar til barnets danningsprosesser og utvikling av grunnleggende kompetanse på ulike områder.» (SFK-LOL ). Med dette forstår vi at våre egne holdninger, ferdigheter og kunnskap er avgjørende for barnas utbytte av leke -og læringssituasjoner hos oss. Kvaliteten på vår tilnærming til barna påvirker både danning, omsorg, lek og læring. Vi må være i utvikling for å møte barna der de er individuelt, sosialt og i et samfunnsmessig perspektiv.. IV. Progresjon i barnehagens pedagogiske innhold Progresjon i barnehagens innhold må ses i sammenheng med barnas og barnegruppens progresjon.

17 Progresjon er en kompleks prosess om handler om barns utvikling generelt, og om barns utvikling i lek og i læringsprosesser. Progresjon i barnehagen innebærer at alle barn skal utvikle seg, lære nye ting og oppleve fremgang gjennom stadig nye opplevelser og erfaringer. For å få til dette skal personalet legge til rette for progresjon gjennom valg av pedagogisk innhold, arbeidsmåter, leker og materiell og utforming av fysisk miljø. Barn skal få utfordringer tilpasset sine erfaringer, interesser, kunnskaper og ferdigheter, samtidig som det skal det tas hensyn til at hvert barn er unikt og utvikler seg ulikt og i forskjellig tempo. 17 Personalet må være oppmerksom på at for store utfordringene i forhold til barnas ferdigheter kan føre til uro, engstelse og utilstrekkelighet. På den annen side kan barna oppleve kjedsomhet og frustrasjon dersom utfordringene er for enkle i forhold til de ferdighetene barna besitter. Barna lærer best når det er balanse mellom de ferdigheter de innehar og de utfordringer de blir stilt overfor. Når denne balansen er tilstede, befinner barna seg i flytsonen. I øvre sjikt av flytsonen vil barna føle seg oppslukt av oppgavene og oppleve mestring og handlekraft. I nedre sjikt av flytsonen vil barna kjenne på kjedsomhet og stagnasjon. Barnehagen skal legge til rette for at barn på alle utviklingsnivåer opplever å få utfordringer i tråd med sin flytsone. Dette betinger at personalet må være kjent med hvert enkelt barns utviklingsnivå. Flytsonemodellen (M. Csikszentmihalyi) For å tilrettelegge progresjon i barnehagens innhold må personalet ha kunnskap innen de ulike tema og fagområdene i rammeplanen, men også ha kompetanse om barns lærings- og utviklingsprosesser. I arbeidet med fagområdene skal personalet oppdage, følge opp og utvide det barna allerede er opptatt av. De skal planlegge og tilrettelegge for alle barn og bidra til at barna får mestringsopplevelser, samtidig som de har noe å strekke seg etter. De skal introdusere nye perspektiver og tilrettelegge for nye opplevelser og erfaringer, og sørge for progresjon gjennom bevisst bruk av materiell, bøker, leker, verktøy og utstyr, og gjøre disse tilgjengelig for barna. Men samtidig legge til rette for fordypning, gjenkjennelse og gjentakelse. Læring og forståelse konstrueres med barna som kompetente og aktive aktører og ansatte som bevisste tilretteleggere og medaktører..

18 V. Overganger 18 a. Tilvenning i barnehagen Tilrettelegging og kvaliteten på barns overgang til barnehagen kan være en avgjørende faktor for barns trivsel og trygghet og for et godt og gjensidig samarbeid med foreldre. I Løvås oppveksttun barnehage har alle barn en primærkontakt som møter barnet og familien for å skape trygghet og en god overgang til barnehagen. Barnehagen har fleksible rutiner som tilpasses den enkelte families behov. Dette sikrer barn en god og trygg overgang fra hjem til barnehage. Vi har: Besøksdag for nye barn og foreldre fra 2019 Foreldremøte for nye foreldre fra 2019 Oppstartssamtale Velkommenskriv b. Overganger og sammenheng innad i barnehagen Overganger innad i barnehagen skjer når barn bytter avdeling. I Løvås oppveksttun barnehage har vi to små og to store avdelinger. Barna som fyller 3 år, slutter på liten avdeling og begynner på stor avdeling fra august. Denne overgangen tilrettelegges for barn og foreldre. I løpet av våren skal barna som flytter over på stor avdeling: Besøke ny avdeling Delta i aktiviteter på ny avdeling Delta i måltider Informasjon til foreldre og samtale med pedagogisk leder på ny avdeling Grenseobjekter som sanger, eventyr og leker Vi legger også opp til at man i løpet av høsten har jevnlig besøk på den gamle avdelingen ved behov. Vi skal også tilrettelegge for lekegrupper slik at barn som tidligere gikk på samme avdeling kan få strukturerte møter. c. Samarbeid og sammenheng med skolen Barnehagen er en del av barnets helhetlige læringsløp. Det barnet har av erfaringer, kunnskap og verdi fra barnehagen skal oppleves som verdifullt i møte med skolen. Barnehagen, SFO og skolen skal kjenne til hverandres faglige vurderinger, arbeidsmåter og kulturer. Sammen skal vi legge til rette for at barn skal oppleve trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd samt forebygge krenkelser og mobbing. Vi er en del av et oppveksttun og det gir oss store muligheter for et samarbeid og for at barna som går i barnehagen kan få en naturlig kontakt med skolen. Ikke bare på det faglige og de forventningene, men også på at man får oppleve gymsal, klasserom, bibliotek, skoleplassen og andre fysiske rom som for et førskolebarn er ganske spennende. Vi har:

19 Overordnet plan for sammenheng mellom barnehage og skole Plan for samarbeid med førskolegruppen og skolen Jevnlige besøk på skolen Deltakelse på fellesarrangement og samlinger Ansvarlig for sosial førskoledag 19 VI. Foreldremedvirkning Foreldre medvirker formelt gjennom barnehagens foreldreråd, som består av alle foreldrene. Dette danner igjen Foreldrenes Arbeids Utvalg, FAU. Fau består av en representant fra hver avdeling samt vararepresentant. Fau velger 2 representanter til samarbeidsutvalget (SU) Barnehagedelen har et eget Fau. Siden vi er et oppveksttun, er samarbeidsutvalget felles for hele oppveksttunet og har rektor (enhetsleder) som leder. Foreldremedvirkning innebærer at foreldre tar del i barnehagens virksomhet, uttrykker egne tanker og meninger, og er med på å utforme tilbudet som barna får i barnehagen. Vi ønsker en aktiv dialog og deltakelse med foreldrene. Aktivitetsnivået er også mye opp til Fau selv. Det er barnehagen sitt ansvar å legge til rette for at det blir en god dialog og bygge tillit og trygget med foreldrene på alle nivå, og sikre at foreldre får medvirke i utviklingen av barnehagen. Barnehagen og foreldrene kjenner barnet fra to ulike arenaer og har derfor ulik kunnskap om barnet. Et felles blikk, felles refleksjon og god dialog bidrar til en mer helhetlig opplevelse som grunnlag for et godt samspill om barnet. VII. Forebygge, håndtere, stoppe og følge opp mobbing Barnehagen skal være et trygt sted å være for alle. Barnehagen skal fremme respekt for menneskeverdet, og barna skal få oppleve at det finnes flere måter å tenke, handle og leve på. Grunnlaget for livsmestring; barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd legges i barnehagen. Barna skal oppleve forutsigbarhet, stabilitet og trygghet i møte med sensitive, varme og inkluderende voksne. Personalet skal legge til rette for og støtte barna slik at de kan etablere vennskap og lære å løse konflikter på en god måte. De ansatte skal møte barnet, respektere og anerkjenne barnets opplevelser og følelser. Et aktivt og støttende personale, som er tilstede i barns relasjoner og samhandlinger, bidrar til å forebygge diskriminering og mobbing og hindrer at uheldige handlingsmønstre får utvikle seg. «Mobbing av barn i barnehage er handlinger fra voksne og/eller andre barn som krenker barnets opplevelse av å høre til og være en betydningsfull person for fellesskapet» Def. Ingrid Lund

20 Det arbeides aktivt for at alle ansatte skal undersøke, bearbeide og erkjenne egne holdninger og handlinger for å forebygge og hindre mobbing av barn, kolleger og andre. Vår oppmerksomhet rettes også mot ansatte som ikke følger opp barnehagens arbeid på dette feltet. 20 Foreldresamarbeid er en viktig og helt sentral del av arbeidet for et godt psykososialt barnehagemiljø. Ansvaret for å tilrettelegge for en samarbeidsform og et innhold som fremmer trivsel og positive relasjoner, som fremmer hensynet til både enkeltbarn og barnegruppene som helhet - ligger hos barnehagen. Personalet og foreldrene har et felles ansvar for at mobbing ikke får utvikle seg i barnehagen. Tiltak må rettes både mot enkeltindivider, grupper og hele miljøet. Voksne må sette klare og forståelige grenser for hvilke oppførsel som er akseptabel. Barn som blir utestengt/mobbet eller bidrar til dette, skal ikke bli tillagt ansvaret alene. Det skal følges tett opp i tråd med barnehagens verdigrunnlag, formål og innhold. Handlingsplaner for å forebygge og stoppe mobbing er utarbeidet av personalet og foreldrene i barnehagen samarbeidsutvalg.

21 Løvås oppveksttun barnehage Nebbeveien Fyllingsdalen tlf: www: ager/lovas-oppveksttun-barnehage e-post: lovasoppveksttun.barnehage@bergen.kommune.no 21