Holtekilens plass i Det Norske Baptistsamfunn

Transkript

1 Holtekilens plass i Det Norske Baptistsamfunn Rapport og innstilling fra evalueringsutvalget til Landsmøtet 2014 Mandat: Evaluering av Holtekilen Folkehøgskoles plass i Det Norske Baptistsamfunns virksomhet fremlegges til behandling på Landsmøtet Det nedsettes et evalueringsutvalg med representanter utpekt av hvert av styrene i Det Norske Baptistsamfunn, Norske Baptisters Barne- og Ungdomsforbund, Holtekilen drift, og Holtekilen Folkehøgskole, samt to eksterne representanter utpekt av landsmøtet. Hovedstyret i Det Norske Baptistsamfunn får ansvar for å gjennomføre evalueringsprosessen. (Sak 15/2012). Bakgrunn: Etter en lengre periode (fra 2003) der det ble vedtatt å utrede skolens framtid med hensyn til økonomi og kirkesamfunnets primære målsettinger (se vedlegg 05). Den resulterte i et vedtak i landsmøtet om å utarbeide en strategisk plan omstrukturering av skolen innen 2008 (se vedlegg 06). På bakgrunn av en rapport om dette arbeidet i 2007 (se vedlegg 07) ba landsmøtet om en vurdering av Holtekilen Folkehøgskole i forhold til Det Norske Baptistsamfunns primære målsettinger og prioriterte satsningsområder til landsmøtet 2009 (se vedlegg 08). Til landsmøtet 2009 ble denne evalueringen gjennomført av Det Norske Baptistsamfunns hovedstyre, og munnet ut i to forslag (se vedlegg 09): 1. Et flertallsforslag som gikk inn for å drive skolen videre, men som påpekte at det fremdeles kunne gjøres mer i forhold til å knytte skolen tettere til kirkesamfunnets målsettinger og strategier. 2. Et mindretallsforslag om nedleggelse der det heter at skolen ikke lenger er ansett å være strategisk viktig for å oppnå Det Norske Baptistsamfunns primære målsettinger og langsiktige satsningsområder. Landsmøtet i 2009 avviste med overveldende flertall forslaget om å legge ned Holtekilen Folkehøgskole Landsmøtet understreket derimot at skolen har potensial til å bli et viktig strategisk arbeidsredskap innad i kirkesamfunnet og ber skolen inngå et forpliktende samarbeid med Norske Baptisters Barne- og Ungdomsforbund, Høyskolen for Ledelse og Teologi og Det Norske Baptistsamfunn om utvikling av en tydeligere kristen profil og linjetilbud. Landsmøtet ba om at det til Landsmøtet 2012 ble gjennomført en ny evaluering av Holtekilen Folkehøgskoles plass i Det Norske Baptistsamfunns virksomhet. I 2012 ga Holtekilen folkehøgskole rapport om skoleutviklingsarbeidet og om samarbeidet med de andre arbeidsgrenene (se vedlegg 11, 12 og 13). En evaluering av skolens plass i kirkesamfunnet ble det ikke tatt noen initiativ til å gjennomføre, men foreslått gjennomført til Utvalget: Evalueringsutvalget, som ble oppnevnt av Landsmøtet 2012 har bestått av Magne Hultgren, Olaug V. Bollestad, Jon Vestøl (fra Det Norske Baptistsamfunns hovedstyre), Bjørn Martens (fra Holtekilen Drift/Baptistenes Teologiske Seminar), Dag Frode Vaagsnes (fra Norske Baptisters Barne- og Ungdomsforbund) til september 2013, da han trakk seg av personlige grunner, Ernst Georg Hovland (Fra Holtekilen Folkehøgskole) til juli 2013 og Leif Vollan (fra Holtekilen Folkehøgskole) fra juli Jon Vestøl har ledet arbeidet. To ansatte har deltatt i møtene, rektor Elin Evenrud ved Holtekilen Folkehøgskole har vært informasjonsledd til skolen og informasjonsleder Roger Dahl i Det Norske Baptistsamfunn har vært utvalgets sekretær. De har ikke avgitt stemmer. Innhenting av data: Evalueringsutvalget har: Gjort seg kjent med de tidligere evalueringene av skolen. Vurdert Holtekilen Folkehøgskole opp mot Det Norske Baptistsamfunns primære målsettinger Intervjuet representanter for lærerstaben, Niklas Arnesen, og elevgruppen i skoleåret 2012/13 (elevenes navn offentliggjøres ikke) Utvalget har vurdert en rekke kjente argumenter for å legge ned skolen og veid disse opp mot argumentene for videre skoledrift 1

2 En har samtalt om alternativ bruk av skolens eiendomsmasse og kapitalen som er bundet i denne, men har ikke funnet det naturlig å gå inn ytterligere drøftelser ut fra mandatet. Utvalget har innhentet informasjon om rammebetingelser for skoleslaget fra Tor Grønvik, daglig leder i Norges kristelege folkehøgskolelag. Innhentet informasjon om arbeidet med skoleeierstrategi fra Normisjon. Fått hjelp til å vurdere eventuelle økonomiske konsekvenser ved ny politisk ledelse i Norge fra Tor Grønvik Bedt om vurdering om mulighetene for å sikre en god økonomistyring, slik at nye økonomiske tap unngås fra skolens ledelse ved rektor Elin Evenrud og økonomileder Tor Egil Brandsrød. Innhentet synspunkter og informasjon fra representanter for dem som har stilt kritiske spørsmål rundt fortsatt skoledrift innad i Det Norske Baptistsamfunn. Utvalget har i sitt arbeid savnet en overordnet strategiplan for Det Norske Baptistsamfunn og dets arbeidsgrener, deriblant en skoleeierstrategi. (Se vedlegg 13) Konklusjon Med mandat å evaluere Holtekilen folkehøgskoles plass i Det Norske Baptistsamfunns virksomhet har utvalget konkludert med å anbefale å drive skolen videre. Med Det Norske Baptistsamfunn forstår utvalget sammenslutningen av alle menighetene. Utvalget mener skolen fyller sin oppgave som folkehøgskole på en god måte, at skolen formidler den kristne tro til sine elever, og at det er en rekke berøringspunkter mellom skolens daglige arbeid og Det Norske Baptistsamfunns målsettinger. Utvalget understreker at skolen har en sammensetning av elever og et nedslagsfelt for rekruttering av elever som gjør at skolen er en forlenget arm for Det Norske Baptistsamfunn i møte med unge mennesker. De møter ungdommer som vi ikke så lett møter ellers. På den måten blir skolen både et misjonstiltak og et av Det Norske Baptistsamfunns ansikt utad. Utvalget har sett at skolens personale og ledelse i sitt arbeid har et tydelig fokus på å arbeide i tråd med Det Norske Baptistsamfunns verdigrunnlag og primære målsettinger. Utvalget har sett at skolen trenger å styrke sin kontakt med menighetene og vil oppfordre skolen til å utvikle en strategi for menighetskontakt. Utvalget har under evalueringsprosessen sett at Det Norske Baptistsamfunn mangler en skoleeierstrategi og vil be hovedstyret om å følge opp dette (vedlegg). Utvalget forutsetter for konklusjonen ovenfor: At det nå er tid for å la skolens personale gjøre det de er best på, å drive skole. Det er derfor riktig å gi arbeidsro i årene framover, slik at en kan utvikle skolen videre langs det positive sporet utvalget har sett i evalueringsperioden Helt siden det daværende Strategiutvalget i Det Norske Baptistsamfunn la fram sin rapport i 1994 har det vært ulike former for evalueringer og ønsker om endringer ved Holtekilen Folkehøgskole (se vedlegg 01-12). Hovedsaken har hele tiden vært et ønske om å styrke skolens kristne profil. Så langt utvalget kan se det, har skolen tatt inn over seg de forholdene som tidligere evalueringsrapporter har etterlyst og ønsket. Dette har styrket skolens kristne profil og båndene til Det Norske Baptistsamfunn. At opplysningene utvalget har fått om at rammebetingelsene for offentlig tilskudd ikke forventes å bli vesentlig annerledes stemmer. At skolen kan gjenopprette positiv egenkapital, at det fra skolens side legges til rette for en økonomistyring som sikrer skolen en god egenkapitalsituasjon og tar høyde for naturlige svinginger i elevtallet som påvirker tilskudd og salgsinntekter. At det etableres gode og hensiktsmessige strukturer for samarbeidet med eiendomsselskapet Baptistenes Teologiske Seminar. Alle medlemmene i utvalget slutter seg til innstillingen. 2

3 Verdigrunnlag: Utvalget har med støtte i evalueringskomiteens rapport til Landsmøtet 2004 (se vedlegg 05, avsnittene 5 og 6) og konstaterer at skolens verdigrunnlag og Det Norske Baptistsamfunns verdigrunnlag i det vesentlige er sammenfallende. Holtekilen folkehøgskole valgte for skoleåret skolens virksomhet i forhold til Det Norske Baptistsamfunns primære målsettinger. Konklusjonene på dette arbeidet er hentet fra Evalueringsrapport til utdanningsdirektoratet 2013 (se vedlegg 15): Kvalitetssikring Med kvalitetssikring forstår vi justeringer og tilpasninger for å styrke kvaliteten på eksisterende virksomhet. Fortsette å jobbe med å formidle den enkeltes ansvar for seg selv og andre gjennom korridormøter, trivselstimen, refleksjonstimen og i formelle og uformelle elevsamtaler, samt i andre aktuelle sammenhenger. Styrke vårt arbeid for å stimulere elevene til ærlig og dyptpløyende refleksjon over egne verdier, valg og handlinger. Det handler om alt fra å forsyne seg grovt ved matfatet så ikke alle får, via å utebli fra timer eller ikke bidra til fellesskapet på andre måter til omtale av andre, valg av videre retning i livet og spørsmål om livssyn. Styrke oppfølgingen av de elevene som trekker seg tilbake fra fellesskapet, som pådrar seg fravær, ber om å få slippe ansvar for presentasjoner og annet arbeid. Vi har et visst fokus på såkalte Dropoutelever allerede, men dette kan bli sterkere. Konkret forslag her er å ha gjennomgang av enkeltelevene som sak i møter med alt personale oftere for slik å få flere blikk på og opplevelser av gitte elever med i helhetsinntrykket. Utvikle de deler av vår undervisning som handler om å styrke elevenes refleksjon over hvem de er og vil være og hvordan andre ser og opplever dem, samt styrke undervisningen generelt slik at også den faglige kunnskapen elevene tar med seg fra Holtekilen gjør dem godt rustet til å takle ulike utfordringer i møte med andre mennesker. Å dyktiggjøre til tjeneste handler om en form for bærekraftighet. Vi er opptatt av hele mennesket med alle dets sider ikke av å spisse ferdigheter eller kompetanse innen ett eller noen få områder. Dette er i seg selv med på å dyktiggjøre i tråd med folkehøgskolenes formål å fremme allmenndanning Elevene får se og prøve mye og får utvikle sine ferdigheter, evner og forestillinger på flere områder. Slik blir de også bedre på å tjene både seg selv og andre og slik sett følge opp forvalteransvaret som er tydelig i det kristne verdensbilde og menneskesyn. Opprettholde Thomasmesser og Rom for tro passe på at det ikke blir salderingsposter pga ressurstilgang. Kan bli bedre på å ta vare på de kristne elevene gjennom å tydeliggjøre særlig Rom for tro som en arena for kristenliv i form av for eksempel bibelstudier, samtaler og bønn og gjerne vise mer av hva som finnes av kirke-/kristenliv i lokalmiljøet rundt skolen eller i Oslo. Fortsette å bruke kristne sanger i sangtimene og på åpning og avslutning. Støtte opp under vår praksis med å åpne for spørsmål og motforestillinger. Dette kan gjøres enkelt ved oppmuntringer til hverandre, men også gjennom samtaler i personalet og tilbakemelding til hverandre om hvordan dialogen med elevene fungerer. Dele personlige historier og slik invitere elevene til samtaler om tro og tvil og til å dele sine egne historier. Jobbe med kombinasjonen respekt utfordre. Vi er gode på respektfull tilnærming, men kan nok bli bedre på å utfordre elevene til å tenke om igjen. Samtaler i personalet om enkeltelever kan bidra til å styrke den enkelte ansattes selvtillit på området. Vi kan bli bedre til å definere og snakke om frelse, i timene men også i Den gode samtale og Rom for tro kan det være aktuelt å snakke om den enkelte elevs personlige relasjon til Gud/tro og derigjennom spørsmålet om frelse. Det ser ut til å være grunnlag for å fortsette å ha de kristne valgfagene. Hvorvidt de skal organiseres på samme måte som i år, dvs. at alle må innom minst ett definert kristent fag, er usikkert og må få være en del av en totalvurdering som gjøres når timeplanen og ressurskabalen skal på plass før oppstart til høsten. 3

4 Videre arbeid i kollegiet med Det Norske Baptistsamfunns primære målsettinger og verdier inn i vår hverdag. Ta opp skolens og eierorganisasjonens verdier og målsettinger i fellestimer som Vindu mot verden eller Morgensamlinger i større grad. Kvalitetsutvikling Med kvalitetsutvikling forstår vi endring, forbedring og omlegging av eksisterende virksomhet. Deltakelse i Ungdom, kultur og tro prosjekt fra Norges kristelege folkehøgskolelag i samarbeid med Menighetsfakultetet, om skolens kristne profil. Dette er kanskje det mest omfattende tiltaket som er foreslått, med tanke på bruk av ressurser (økonomi, tid) da det ikke bare er et prosjekt for og på skolen, men et studieopplegg som innebærer å ta 30 studiepoeng over to år. Deltakelse på kurs og arrangement i Det Norske Baptistsamfunns regi. Arrangere kortkurs for Det Norske Baptistsamfunn, Norske baptisters barne- og Ungdomsforbund og andre interesserte, for eksempel om kommunikasjon med ungdom om tro, sang- og musikkurs og liknende kurs. Jobbe for at elevene i enda større grad skal få ta del i omsorgsarbeid/sosialt arbeid i løpet av skoleåret. En idé vi har er et samarbeid mellom Sør-Afrikaklassen og Sosiologi på gateplan om et tilbud til barn og unge i asylmottak. Da er det snakk om idrett/trening eller kunst- og håndverksprosjekter. Deltakelse i kurset Myndig medborgerskap i folkehøgskolen, om filosofi som verktøy for å fremme refleksjon over egen rolle og fremtoning, eksistensielle spørsmål og over større samfunnsspørsmål. Grill en kristen (fra Ungdom, kultur og tro/norges Kristelige Student og Skoleungdomslag) åpne for at elevene får stille alle spørsmål de ønsker om kristen tro og praksis til en gjest. Bruke vårt eget og Det Norske Baptistsamfunns verdigrunnlag og målsettinger som utgangspunkt for praktiske, kreative oppgaver i undervisningen (til film, kunst etc.). Stipendiat fra høsten med deltakelse i kristent tilbud som en av arbeidsoppgavene. Utvalget har også sett på Det Norske Baptistsamfunns strategier for nasjonal- og internasjonal virksomhet, og finner at det spesielt i forhold til strategien for barn og unge der det overordnet heter: Vi vil at barn og unge skal møte Jesus og vokse i troen på ham. Her finnes det flere tilknytningspunkter, der skolen er med å oppfylle målene. Legge til rette for trosopplæring, som er en kontinuerlig prosess ved skolen. Utruste unge til tjeneste, der utrustning er en kontinuerlig målsetting for skolen. Barn og unge ivaretas uansett kulturell bakgrunn og behov, som skolen gjennom hele sitt arbeid er opptatt av. Utvalget finner at skolen arbeider godt innenfor de målsettinger, prioriteringer og strategier Det Norske Baptistsamfunn har for sin virksomhet. Utvalget mener skolen bør drives videre fordi: Skolen er en viktig tros- og kulturformidler Skolen er med å hjelpe elevene til å ta egne selvstendige valg Møter andre grupper enn baptistsamfunnet ellers gjør Tradisjon og respekt er grunnleggende verdier i skolen Møter, og gir hjelp til, elever som når har droppet ut av ordinær skole Skolen er et ansikt og ustillingsvindu for Det Norske Baptistsamfunn 4

5 Trosformidling En naturlig del av hverdagen ved Holtekilen Folkehøgskole handler om trosformidling. Det sosialpedagogiske arbeidet gir mange muligheter for samtaler om tro og tvil. Det er tilrettelagt for noen konkrete tiltak som Rom for tro, den gode samtalen, som er faste møtepunkter mellom lærere og elevene i form av samtalegrupper, dette er møtepunkter hvor en kan stille og skape nærhet. Hver måned er det og Thomas-messer, som er gudstjeneste med rom for å søke etter svar, og hvor alle elevene har frihet til å være seg selv. Skolens personale er også sammensatt av mennesker med ulik tilnærming til det trosmessige. I en skole med en elevgruppe som utgjør tverrsnittet av norsk ungdom er det berikende og nyttig at personalet også har litt ulike ståsted med hensyn til tilnærming til den kristne tro. Momenter utvalget har notert seg fra møte med en av skolens lærere: Vil at elevene skal møte Gud. Så enkelt er det. Mener vi representerer et så positivt og viktig menneskesyn at vi gjerne vil formidle det. Å vite at en er elsket fordi Gud har skapt en er viktig. Skal formidler evangeliet på et språk unge mennesker forstår. Da kan vi ikke bruke begrep som sonoffer, synd, etc. Utfordringen er å gjøre evangeliet forstålig/tilgjenglig. Synes vi er i ferd med å finne en måte å gjøre det tilgjengelig, både for dem med menighetsbakgrunn og dem uten. Som lærer på skolen har jeg full mulighet til å formidle tro, handler om å være åpen, men samtidig verdibevist. Som baptister anser vi ikke andre religioner/livssyn som trussel, men møter med en åpen dialog. Vi skal ikke hugge noen som mener noe annet, men kan likevel stå for noe selv. Utvalget har møtt noen av skolens elever som blant annet har formidlet dette: Å bli stilt de kritiske spørsmål om hvorfor har ført til at jeg har måtte tenke gjennom livet. Vi får helt klart daglige input med hensyn til tro, både som elever i samtale og med lærerne, og i undervisningen sier en elev. Møtet, spesielt med de kristne lærerne, som ikke er fanatiske, har betydd mye. Ser at lærerne ikke er som alle andre fordi dem gir så mye mer av seg selv enn en lærer i videregående har mulighet for. Lærer å akseptere hverandre, god ballanse mellom kristne og ikke kristne elever Vil gjerne komme til noen kristne ungdomsmøter Utvalget er glad for det arbeid skolen gjør i forhold til trosformidling, og ser at mye av det som er etterlyst i tidligere evalueringer, og som enkeltpersoner etterlyser, nå er på plass. Utvalget er glad for at skolen er et sted der elevene blir sett og tatt godt vare på. Utvalget vil likevel utfordre skolen i forhold til trosformidling, og mener det vil være naturlig at skolen har kontakt med menighetsmiljøer som arbeider med ungdom. Utvalget mener og det er naturlig at skolen har relasjon til et utvalg av pastorene som ressurspersoner for skolen og miljøet. Utvalget har også spurt om det er mulig å legge til rette for bedre rekruttering av kristne elever, og om det er ønskelig? Til dette er det svart at det er både ønskelig og mulig. Utvalget mener skolen bør drives videre fordi: Når ungdommer hvert år Skolen har stor påvirkningsmulighet Ungdom opplever en positiv forandring og utvikling i sitt liv 5

6 Skolens særpreg Det har eksistert kristne folkehøgskoler lenge før Holtekilen ble etablert, av 78 skoler er 30 av dem er kristelige skoler, de representerer nesten 50 % av elevgrunnlaget. Undersøkelser viser at de fleste som søker folkehøgskole gjør det som sitt førstevalg, ikke som en nødløsning fordi en ikke har kommet inn på andre studier. Religionssosiologiske fakta viser at det er stor åpenhet for religion/livssyn, etter en nedgang i årene. Det er i en periode med framgang for religiøs åpenhet vi driver Holtekilen Folkehøgskole. Skolen bygger på de gamle idealene, men det er viktig å finne dagens metoder for å drive virksomheten. Det hadde vært ønskelig at skolen hadde flere elever med bakgrunn fra våre menigheter, men vi ser at skolen møter ungdommer som baptistmenighetene sjelden kommer i kontakt med. Utvalget ser at skolen gjennom det bygger opp en verdifull kompetanse i evangelieformidling som menighetene kan dra nytte av. For å styrke kompetansen har de kristne folkehøgskolene, i samarbeid med menighetsfakultetet, etablert Ungdom, kultur og tro -prosjektet, for å lære mer om dagens ungdom. Det ligger en lang tradisjon bak oss, en skal møte dagens ungdom og deres troserfaring, og skolene har fokus på verdibevissthet og åpenhet. Holtekilen deltar, og utvalget ser et potensial til å styrke skolens kompetanse, blant annet i forhold til å bidra innad i Det Norske Baptistsamfunn, fordi kristen folkehøgskole er et selvfølgelig ressursmiljø med hensyn til erfaring og forståelse av kommunikasjon og trosformidling til ungdom. Folkehøgskole er i særstilling i forhold til alle andre skoleslag. I løpet av skoleåret er det en unik mulighet for fellesskap og samvær elevene imellom og mellom personale og elever. Fordi elevene i all hovedsak bor i skolens internat, spiser måltidene sammen og har sosialt fellesskap sammen. Skolens muligheter til å drive sosialpedagogisk arbeid fører også til at skolen rekrutterer lærere som først og fremst ønsker å jobbe med hele mennesket, framfor bare den faglige utviklingen. Folkehøgskolens fokus er at alle skal møtes med likeverd og respekt, at alle skal være likeverdige parter i samtaler, enten en er lærer eller elev, enten en har ansvar for rengjøring elle er i skolens ledelse. Med utgangspunkt i at folkehøgskolen skal gi læring for livet, ristes hele folkehøgskolefamilien nært sammen i løpet av et skoleår. For å rekruttere elever må skolen framstå som attraktiv. Beliggenhet er derfor en av nøklene til suksess. En annen suksessfaktor er en fagkrets som er attraktiv. Et tredje er det renommeet skolen over år opparbeider seg, blant annet på sosiale medier, der også bygningenes standard spiller inn. Selv om det er gjort mye for å bedre standarden på skolebygningene i senere år er tilgangen på fellesrom som for eksempel en stue med rom for mange, nødvendig tilrettelegging for bevegelseshemmede, forhold som er en godt synlig mangel på Holtekilen Folkehøgskole. Utvalget mener at å legge ned Holtekilen Folkehøgskole vil være en frontforkortning. En vil ikke lenger nå den elevgruppen som i dag nås. Velger en å legge ned skolen vil det også være veldig vanskelig å få eventuell ny avtale om skoledrift på plass. Skolen har et annet utgangspunkt enn annet arbeid baptistene i Norge driver. Det er ikke alltid vi ser de ønskede resultatene med en gang, må vi se det, eller er det verdt innsatsen likevel? Folkehøgskolen har også et diakonalt perspektiv. På landsbasis er omkring 30 prosent av elevene såkalte dropout elever fra videregående skole. Erfaringen er at mange av disse gjennom et år med folkehøgskole får hjelp til å mestre årsaken til at de falt ut av det tradisjonelle utdanningsløp. Mange elever fullfører i ettertid utdanningen sin, kommer i lønnet arbeid og blir bidragsytere. Utvalget mener skolen bør drives videre fordi: Å være sammen med elevene 24/7 i ni måneder gir en unik mulighet til å bygge relasjoner Skolen har stor påvirkningsmulighet Folkehøgskolene er skolepolitisk og pedagogisk unike Skolen har et kompetent personale Folkehøgskolen står i et større fellesskap med andre skoler 6

7 Samarbeid innen Det Norske Baptistsamfunn Organisatorisk er det et tett og nært forhold mellom Holtekilen Folkehøgskole og eierne gjennom Landsmøtet som er skolens generalforsamling. Likevel har en over en lengre periode erfart at nærheten mellom eier og skole reelt sett har blitt svekket. Utvalget er gjort kjent med at etableringen av et tettere samarbeid mellom skolen og andre arbeidsgrener, som var ønsket fra landsmøtet 2009, ikke ble som ønsket. Skolen har også gjennom mange år blitt «fremmedgjort» i mange av menighetene. Det er sikkert mange grunner til at utviklingen har vært som den har vært. Utvalget er av den oppfatning at det er en utvikling som kan endres, og at Holtekilen Folkehøgskole kan bli en naturlig samarbeidspartner for Det Norske Baptistsamfunn, arbeidsgrenene så vel som menighetene. Utvalget har i sin konklusjon tatt opp den belastningen langvarig evaluering har vært. Det gjorde inntrykk da lærer Niklas Arnesen i utvalget sa det slik: Da jeg begynte på Holtekilen ble ikke baptistene utvetydig positivt oppfattet, hva skal vi gjøre for å blidgjøre dem som truer med å legge oss ned, motivasjonen var å bevise noe. Vi måtte legge dette til side for å få en egen indre motivasjon for å gjøre dette arbeidet. Utvalget er blitt forsikret om at skolen ønsker å legge til rette for samarbeid der det er mulig i forhold til egenart, lover og regler. Kortkursordningen er en mulighet for samarbeid. Ved å registrere aktiviteter skolen deltar i som kortkurs vil skolen få dekket inn kostnadene ved å delta med lærerressurser i ulike kurs og seminarer. Utvalget ser at folkehøgskolen har interesse av og vilje til at det i en rekke sammenhenger bør kunne etableres et samarbeid mellom Holtekilen Folkehøgskole, menighetene, Norske Baptisters Barne- og Ungdomsforbund (Ung baptist) og Høyskolen for Ledelse og Teologi, i forhold til samarbeid om kurs, i forhold til å tilby kompetanse som skolen har, blant annet om formidling til ungdom. Utvalget ønsker å presisere at skolens primære eiere er menighetene i Det Norske Baptistsamfunn. Utvalget ser at skolens kontakt direkte med menighetene bør styrkes. Både for at de reelle eierne skal få en styrket eieropplevelse. Og for at det å være synlig tilstede i menighetene over år vil styrke rekruttering til skolen, givertjeneste og bevisstheten om de ressurser skolen rår over i forhold til å være en støtte spiller for menighetene. Utvalget mener det bør være møtepunkter der skolen og barne- og ungdomsforbundet har felles interesse og kan hente inspirasjon hos hverandre. Utvalget mener det bør kunne være møtepunkter der de to skolene kan dra nytte av hverandres faglige ressurser, selv om skoleslagene i utgangspunktet er veldig ulike. Utvalget vil også oppmuntre Holtekilen Folkehøgskole til å finne mulighet for gode møtepunkter med menighetene. Selv om det er ressurskrevende er det også med å gi eierrepresentantene en opplevelse av delaktighet i skolens hverdag og liv. Utvalget har stilt spørsmål om hvor gode baptistene er til å drive skole. I forhold til prioriteringer, samarbeid og i forhold til personal- og skoleutvikling. Utvalget mener at det ikke har vært bra med 20 år der en mer eller mindre har levd med å være gjenstand for evaluering. Utvalget har gjort et innledende arbeid i forhold til skoleeierstrategi. Å arbeide videre med denne vil sikre bedre tilknytning mellom skole og eier (vedlegg). Utvalget mener skolen bør drives videre fordi: Samarbeid med menighetene, arbeidsgrenene er ønskelig og kan utvikles bedre Skolen representerer en unik og verdifull kompetanse i trosformidling til unge mennesker Skolen har kortkursordning og kan tilby flere kurs både internt og eksternt Markedsfører baptistene, bl.a. gjennom King-dagen Bidrar aktivt i programmet på fellesarrangementene Blink og lederkonferansen 7

8 Avsluttende kommentarer: Evalueringsutvalget har vært sammen i sju møter der en har drøftet argumenter både for og mot at Det Norske Baptistsamfunn skal ha Holtekilen Folkehøgskole som en sentral arbeidsgren. Utvalgets konklusjon er at skolens arbeid og ringvirkningene av dette er en utstrakt arm mot storsamfunnet som det er grunn til å være stolt av og verne om. Utvalget ser også at skolen gjennom den kompetanse og erfaring som er der har store muligheter for å bidra innad i baptistsamfunnets arbeidsgrener og lokale menigheter på konstruktivt vis, og anbefaler Det Norske Baptistsamfunn å drive skolen videre. 5. mars 2014 Magne Hultgren Olaug V. Bollestad Bjørn Martens Leif Vollan Jon Vestøl 8