DEN FLERSPRÅKELIGE BARNEHAGEN?

Transkript

1 DEN FLERSPRÅKELIGE BARNEHAGEN?

2 «Vi har et stort mangfold i barnehagen og aill ungan e like viktig»

3 Kommunal barnehage som er bygd for 48 barn. Barnehagen ble tatt i bruk 1. august 2001 (ca 40 barn hadde bhg-plass da). Vi hadde 3 avdelinger: Molta 0-4 års avdeling Blåbæra 4-6 års avdeling Tyttebæra var ledig 3 d/u 2 d/u ble avdelinga benyttet til åpen barnehage 1. aug hadde vi omtrent ingen flerspråklige barn

4 Meråker kommune: - ca 2500 innbyggere - har hatt god kommune økonomi

5 Noen føringer Vedtak i kommunestyre (allerede i 2001): alle som søker barnehageplass skal få tilbud om plass! Meråker kommune skal tilby best mulig service og tjenester til lavest mulig kostnader. I følge barnehagelovens 2 skal barnehagen være en pedagogisk virksomhet som gir barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter.

6 Litt ut på høsten 2001 åpnes Nustadbo asylmottak igjen.. I løpet høsten fikk vi i gang et barnehagetilbud 3 dager i uka til barn fra 4 år og oppover bosatt ved mottaket. Barna gikk på ei egen avdeling. Barnetallet varierte fra ingen barn opp til 14 barn. De aller fleste kom fra tidligere Jugoslavia og Russland. Da var vi heldige som hadde Murisa. Stort sett fungerte ting bra, bortsett fra at barnegruppa var veldig ustabil.... Barn kom og dro Dette ble sårbart.. Dessuten så vi at barna lærte lite norsk. Vi tok fatt i dette med integrering vs inkludering. Etter hvert stilte vi oss spørsmål om vi kunne organisere avdelingene annerledes. Det kunne vi, selv om barna i henhold til loven hadde krav på ½ dags plass så ordnet vi det slik at de fikk tilnærmet hel-plass fra høsten Fra da av ble flerspråkelighet og fleksibilitet en del av vår hverdag!

7 Tsjetjenia Russland Palestina Serbia Eritrea Irak Iran Afghanistan Usbekistan Nigeria Peru Bosnia Sverige Tyskland England Kina Kroatia Makedonia Dagestan Sør-Korea Nord-Korea Angola Japan Kuwait Kosovo-Albania Spania Slovenia Montenegro Chile Thailand Filippinene Jordan Brasil Jemen Syria Litauen Romania Nord-Ossetia Sudan

8 Morsmålsassistenter? Bruk av tolk? Barn som kommer og går gjennom hele barnehageåret, på det meste har vi hatt 84 barn i barnehagen som er bygd for 48.. Vi var da 24 ansatte. Vi er trolig den barnehagen i Nord-Trøndelag som har hatt barn fra flest nasjoner. NAFO-prosjekt i regi av fylkesmannen. IKKE TENK SÅ VANSKELIG - det enkle er ofte det beste.

9 Kreative løsninger bruk av lavvo (alltid noen på tur) miljøgård skolens gymsal noen ute, noen inne.. etter hvert fikk vi ei brakke «flerbruk»

10 Resiliens styrke barnas sterke sider slik at de kan oppleve mestring. Vi må tørre å bry oss! For oss har dette blitt så spesielt fordi vi har hatt så mange barn som har opplevd så mye og som det er så mye usikkerhet rundt barna skal i hvert fall ha det bra den tida de er i barnehagen. Vi har hatt mange forskjellige opplevelser rundt dette med barn som kommer og går. Musikk: «Verden er et vakkert sted for noen» av Anne Grete Preus

11 Noen eksempler på hvordan vi jobber rent praktisk:

12 Språkposer Kommunikasjon og språk med barn og foreldre. Bilder fra hverdagssituasjoner! Påkledning, måltid, stellesituasjon, lekesituasjon, samlingsstund.

13 FLERBRUK : ASK GRUNNPAKKE MINE FØRSTE ORD

14 SPRÅKGRUPPER

15 SPRÅK

16 Skrivedans En førskolelærer har tatt kurs i skrivedans. Skrivedans er en metode som skal lære barna riktige, flytende skrivebevegelser. Ragnhild Oussoren: bok med konkrete tema, fremgangsmåter og variasjoner. Instruksjonsvideo og musikk. Bedre konsentrasjonsevne Trene opp sosialemosjonell utviklingen, og at barna utvikler et positivt selvbilde. Sanseintegrasjon og ergoterapi.

17 BARN ER INGEN ENSARTET GRUPPE, ALLE ER FORSKJELLIGE! VI SKAL LEGGE TIL RETTE SLIK AT ALLE BARN BLIR INKLUDERT. INDIVIDUELLE OPPLEGG FOR ALLE BARN. Eksempel på individuell handlingsplan som blir utarbeidet i samarbeid med foreldre. situasjon Hva gjøres? Av hvem

18 Butikk leik: Nyborgmodellen: Begrepsundervisning som vi jobber etter i samarbeid med Meråker skole

19 Oppstartsamtale (gjør oss litt kjent med land/kultur på forhånd) Eget skjema. «Ikke vær redd for å spørre» (gjelder alle).

20 Uttalelse i fht opphold Barnets navn: Fødselsdato: Oppstart i barnehagen, dato Språk/språkutvikling: Sosialisering: o Forhold til andre barn o Forhold til de voksne Trygghet/trivsel: Helhetsinntrykk av barnet: Hvordan oppleves foreldresamarbeidet: Eventuelt:

21 Den viktigste ressursen vi har er: P E R S O N A L E T! «rett person på rett plass» «Å bygge relasjoner»

22 Vi må ha lyst til å være på jobb «viktig at den enkelte opplever at det gjør en forskjell om man er på jobb eller ikke» ARBEIDSLYST CA 70% AV LIVET I VÅKEN TILSTAND ER VI PÅ JOBB

23 Av stor betydning: Tydelighet (hvilke lover og regler har vi, ha rutiner (HMS) og gjør alle kjent med dem). Alle vet da hva de har å forholde seg til (dette skaper trygghet). Prosedyrer. Rettferdighet «alle skal få det de har behov for til enhver tid innen for den «ramma» vi har (lover og regler).

24 Livslang-ledelse (gjelder også barna) I I

25 Vi har hatt god erfaring med ulike yrkesgrupper i barnehagen. (mange har også hatt praksisplass hos oss).

26 Utad= står vi sammen Innad diskuterer vi mye, vi er ikke alltid enige..

27 Relasjonsbygging.

28 RAUS (arbeidsmiljø og barn/foredre): Hva innebærer det? at vi gir av oss selv at vi viser respekt for andre at vi ser løsninger før problemer at man ikke må stå på sitt i enhver situasjon en raus person gir gjerne noe til en venn uten å vente å få noe igjen

29 Positive medarbeidere:

30 Fra det private næringsliv: En markedsorientert bedrift vil alltid søke å tilfredsstille kundenes behov og stadig utvikle seg for å gjøre ting bedre!

31 Å yte service, hva vil det si? For oss er det viktig å gi det «lille» ekstra!

32 Vi har nært samarbeid med: Nustadbo asylmottak Kommuneledelsen Flyktningekonsulent PPT Helsesøster Barnevern Meråker skole (herunder vox) Ulike kompetanse-senter Spesialhelsetjenesten (flyktningefora, barnehageforum, pedagogisk forum)

33 Refleksjon er ettertanke (vurdering av arbeidet og tolkning av det som skjer). Hvorfor reflektere? for å sikre kvaliteten på det arbeidet vi gjør. Var det bra nok? Hva kan bli bedre? Hva hadde skjedd om vi hadde handlet annerledes?

34 Mange spørsmål: Hvorfor prater dere så mye med barna? Taushetsplikt? Hvorfor skal små barn være ute? Ring legen! Dere spiser så ofte? Hva med læring, skal de ikke lære noe? Barna skal sitte ved bordet når de skal lære! Hvorfor viser dere bilder på skjerm i gangen? Vårt barn får ikke lov til å bli våt i håret! Barna blir skitne når de er ute? Det er så mange voksne her? Det er så kaldt, hva skal vi gjøre? Vår datter skal ikke sitte på golvet, hun skal heller ikke sitte i stol når hun spiser osv..

35 I 2010 fikk vi forespørsel fra Herlaug Hjelmbrekke (seniorrådgiver v/møller- Trøndelag kompetansesenter) om hun kunne komme i barnehagen for å observere. Selv om vi ikke visste hva vi «gikk til» ga vi henne «klar-signal». Hun var jevnlig innom barnehagen i 2 år og foretok en rekke observasjoner både i hverdagen og på personalmøter, i tillegg til intervju. Da begynte «ballen å rulle»: Herlaug skrev en artikkel om barnehagen som sto på trykk i fagtidsskriftet «Spesialpedagogikk» Herlaug har hatt en del foredrag i fht til det hun har observert hos oss. Forespørsel om å skrive et kapitel i bok: Reportasje i «Første steg» nr om bruk av «Jenny og Jakob» bøkene i barnehagen. Forespørsel om å skrive i spalten «Med styrerblikk» (Første steg). «Den viktigste ressursen vi har er personalet» kom på trykk i «Første steg» nr

36 Slik ser barnehagen ut i dag: 50 barn har pr.d.d. barnehageplass hos oss (her endrer ting seg raskt): Asylsøkere: 0 Bosatte: 7 barn (introduksjonsprogram) (Nigeria, Sudan, Eritrea og Syria). Den ene av foreldrene er etnisk norsk: 5 (Russland, Hvite- Russland, Filipinene, USA og Chile). Arbeidsinnvandrere: 3 barn (Litauen og Russland). Et av barna er adoptert fra et annet land. 3 ½ samiske barn. 9 forskjellige språk. Vi har 2 barnehageopptak pr år (oppstarter gjennom hele året). Økonomi: ingen andre kommuner bruker så lite penger på barnehage som Meråker, ingen andre kommuner i Nord- Trøndelag har så lav bemanning. Vi er 12 ansatte (alle fast) + 1 som har praksisplass gjennom NAV. Vi har lavt sykefravær (trolig mellom 3 og 4 % i 2014).

37 Fokusområde i 2014/2015 Trygghet og omsorg. Progresjon. Aldersintegrerte grupper med 1 åringene og skolestarterne som fokusområde (overganger).

38 Skillet mellom integrering og inkludering kan beskrives på følgende måte (modellen er inspirert av Håstein & Werner, 2004): Integrering S, elev med særskilte opplæringsbehov, får komme inn i klassen til de «like» medelevene: Inkludering Alle elevene er forskjellige og medregnes hele tiden: XYXSXX XXYXXX XXXXXX XXXXXX S XTLSØC AFIROB KJNVSP ÆEZYUP

39 Hva har vi lært så langt..... Vi får til det vi vil! Fleksibilitet er viktig! Det skjer endringer hele tida! Vi kan alltid bli bedre! Med god planlegging så er det meste mulig! Det finnes ingen sannhet men mange muligheter! Personalet i Tollmoen barnehage