Møteinnkalling. Utvalg: Fylkesrådet for funksjonshemmede Møtested: Fylkesutvalgssalen, Fylkeshuset Dato: Tidspunkt: 11:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Fylkesrådet for funksjonshemmede Møtested: Fylkesutvalgssalen, Fylkeshuset Dato: Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldes snarest til Chalotte Rosenberg Davidsen, e-post:. Møtesekretær innkaller vararepresentanter. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Inghild Vanglo leder Chalotte Rosenberg Davidsen utvalgssekretær 1

2 Saksliste Utvalgssaksnr. Tittel PS 25/2019 Godkjenning av protokoll fra møte i fylkesrådet for funksjonshemmede 25 mars 2019 PS 26/2019 Statusrapport skolebruksplanen 2019 PS 27/2019 Fylkeskommunens arbeid med å ivareta bedre samhandling mellom elevtjenestene i videregående opplæring PS 28/2019 Sommerskole for elever som har fått "Ikke vurdering" - vurdering av tilbud PS 29/2019 FORDELING AV MIDLER TIL UNIVERSELL UTFORMING, KVALITETSFORBEDRENDE TILTAK OG INVENTAR OG UTSTYR 2019 PS 30/2019 Strategiplan IKT og skolebibliotek - status PS 31/2019 Hva kvalifiserer som "politisk fravær" i videregående skole? PS 32/2019 Nytt ordensreglement - saksfremlegg PS 33/2019 Konsekvenser for kommunene og frivillige lag og organisasjoner som blir berørt ved at kommunene foreslås tatt sin del av utgiftene ved å holde hallene åpne etter skoletid og i helger PS 34/2019 Skoleskyss - Ølen videregående skole PS 35/2019 Statsbudsjettet kap. 1429, post 71 - Fredede kulturminner i privat eie, kulturmiljø og kulturlandskap PS 36/2019 Revisjon av tilskotsordning for regionale frivillige organisasjonar innan kulturfeltet i Rogaland PS 37/2019 Høring av forslag til endringer i friluftsloven og forslag til forskrift om fylkeskommunenes oppgaver på friluftslivsområdet mv. PS 38/2019 Allment kulturarbeid tilskuddsrunde 2 PS Orienteringer - FRF UOFF (Lukket) 2

3 Side 1 av 1 Saksframlegg Arkivreferanse:2019/ Saksbehandler: Ikke fordelt til saksbehandler Avdeling: Ufordelt/sendt tilbake til arkiv Godkjenning av protokoll fra møte i fylkesrådet for funksjonshemmede 25 mars 2019 Sakens gang Saksnummer Møtedato Utvalg 25/ Fylkesrådet for funksjonshemmede Vedlegg: 1 Protokoll Innstilling Protokoll fra møte i fylkesrådet for funksjonshemmede den 25. mars godkjennes Inghild Vanglo utvalgsleder Sensitivity: Internal 3

4 4

5 5

6 6

7 7

8 8

9 9

10 10

11 11

12 12

13 13

14 14

15 15

16 16

17 17

18 18

19 Side 1 av 6 Saksframlegg Arkivreferanse:2019/ Saksbehandler: Ståle A Wold Avdeling: OPPLÆRING Statusrapport skolebruksplanen 2019 Sakens gang Saksnummer Møtedato Utvalg 28/ Opplæringsutvalget 26/ Fylkesrådet for funksjonshemmede Fylkestinget Sammendrag Under behandling av FU-sak 203/18 «Politisk representasjon i større byggeprosjekter» ble følgende vedtatt: Fylkesrådmannen fremmer orienteringssak («løypemelding») underveis i arbeidet med skolebruksplanen til FT-møtet i juni. Det er med bakgrunn i dette vedtaket at fylkesrådmannen legger fram denne underveisrapporten. Fylkesrådmannens innstilling Skolebruksplanen statusrapport sommeren 2019 tas til orientering. Opplæringsutvalgets behandling av sak 28/2019 i møte den : Behandling Vedtak Sensitivity: Internal 19

20 Utvalgssakens nummer: 28/2019 Side 2 av 6 Inge Smith Dokken fylkesdirektørrådmann Joar Loland fylkesdirektør Sensitivity: Internal 20

21 Utvalgssakens nummer: 28/2019 Side 3 av 6 1.Bakgrunn for saken: Tidligere ble skolebruksplanen lagt fram hvert andre år, men med bakgrunn i fylkestingets vedtak i desember 2018 ble det vedtatt at skolebruksplanen skal legges fram årlig parallelt med økonomiplanen. Under behandling av FU-sak 203/18 «Politisk representasjon i større byggeprosjekter» ble følgende vedtatt: Fylkesrådmannen fremmer orienteringssak («løypemelding») underveis i arbeidet med skolebruksplanen til FT-møtet i juni. Det er med bakgrunn i dette vedtaket at fylkesrådmannen legger fram denne underveisrapporten. 2. Problemstilling: Fylkesrådmannen vil i saken kort redegjøre for de byggeprosjektene som har startet opp, og de som har oppstart i løpet av høsten Saksopplysninger: Under behandlingen av sak «Rullering av skolebruksplanen 2018» i FT-sak 144/18 ble flere nye bygge- og renoveringsprosjekter vedtatt. Fylkesrådmannen vil her kort redegjøre for status. Tabellen under (hentet fra vedtatt økonomiplan ) viser hvilke byggeprosjekter som er vedtatt, og med kostnadsfordeling fordelt på år. Sensitivity: Internal 21

22 Utvalgssakens nummer: 28/2019 Side 4 av 6 Tilbygg Sola vgs: Arbeidet pågår og vil være klar for innflytting våren Ventilasjon/renovering tekniske anlegg ved Godalen vgs: Arbeidet er nesten ferdig. Ny idrettshall og nytt anneks ved Vardafjell vgs: Gjennomføres som ett prosjekt. Graving startet i april 2019 og ferdigstilles i Rehabilitering av tak ved Haugaland vgs: Tak i øst over sveisehall er ferdig. Tak i vest rehabiliteres sommeren Arbeidene kan bare utføres i sommerhalvåret. Planen er at alt arbeidet er ferdig sommeren Renovering av gamle bygg ved Øksnevad vgs: Må sees i sammenheng med videre utvikling og kapasitetsøkning som ligger inne med oppstart i Skisseprosjekt/mulighetsstudie oppstart høsten Oppgradering av tekniske anlegg ved Sola vgs: Oppstart skisseprosjekt/mulighetsstudie i mai Rapporten klar i løpet av høsten Sensitivity: Internal 22

23 Utvalgssakens nummer: 28/2019 Side 5 av 6 Ombygging av diverse arealer ved Randaberg vgs: Dette tiltaket omfatter ombygging/rehabilitering av kjøretøyavdelingen, ombygging/rehabilitering av kantine og rehabilitering av realfagsrom. Ombygging/rehabilitering av kjøretøy og kantine ble gjennomført og ferdigstilt i Det eneste som gjenstår ved kjøretøyavdelingen er en siste behandling av gulvene. Gulvet ble valgt ut fra at det skulle være slitesterkt og sklisikkert. Kvaliteten og slitestyrken på gulvet er skolen veldig fornøyd med. Når det gjelder sklisikkerheten, medfører dette problemer med renholdet. Skolen ønsker nå en tilleggsbehandling av gulvene for å få dette mer renholdsvennlig. Denne tilleggsbehandlingen tenkes gjennomført i sommeren Rehabilitering av realfagsrommene vil bli gjennomført i skolens sommerferie i Her er prosjekteringen igangsatt, brukeravklaringer er gjennomført, og byggearbeidene starter så snart skolens sommerferie starter. Ventilasjon, renovering tekniske anlegg ved Dalane vgs: Arbeider med oppgradering av tekniske anlegg er løpende. Det er kun et ventilasjonsanlegg som ikke er skiftet. Prosjektet omhandler skolens hovedbygning. Alle vannrør blir skiftet, og det legges opp til vannbåren oppvarming med fjernvarme fra flisfyringsanlegg som eies og driftes av Dalane BIO-energi. All belysning skiftes ut til led-belysning. All datainfrastruktur skiftes. Det er også nødvendig, som en del av denne oppgraderingen, å oppgradere klasserommene med ny himling, male vegger og nytt gulvbelegg. Vasker fjernes i klasserom og krittavler byttes til whiteboards. Det etableres nye drikkevannstasjoner på strategiske punkter i korridorer. Toalettkjerner renoveres. Det er full drift på skolen under hele renoveringsperioden. Dette medfører at prosjektet deles opp i flere byggetrinn. Neste trinn starter opp i skolens sommerferie. Dette byggetrinnet omfatter arbeidsplass for lærere, lærerværelse, bibliotek og skolens aula. Disse arbeidene ferdigstilles medio august. I april 2019 er 80% av skolen klasserom ferdig renovert. Skolens gymsal og garderobeanlegg er foreløpig planlagt iht økonomiplan utført Dette er et eget prosjekt i økonomiplan som naturlig inngår i prosjektet. Ombygging og nybygg ved Åkrehamn vgs: Rom og funksjonsprogram ble godkjent i FT-sak 7/19. Arbeid med forprosjekt er igangsatt og en sak er planlagt ferdig til politisk behandling til høsten. Det er avsatt kr 15 mill. kroner i 2019 av totalt 46 mill. kroner. Rehabilitering og nybygg ved Skeisvang vgs: Prosjektet har fått navnet Skeisvang Skolen har behov for full renovering og en vurdering av arealer og funksjoner. En ser for seg at dette vil utløse et behov for tilbygg/ nybygg i forbindelse med fagområdet MDD og i kombinasjon med arealer som den kommunale kulturskolen skal leie. Fylkesrådmannen er i ferd med å ferdigstille forslag til leieavtale sammen med Haugesund kommune. Avtale skal politisk godkjennes i fylkesutvalget og i kommunen i løpet av våren Parallelt med arbeidet med avtale, avklares skolens behov og skolebyggets beskaffenhet. Det er pr mai avholdt et par møter og det er engasjert rådgivere for arbeidet med arealprogrammering. Dette arbeidet gjelder skolens egne behov og vil danne grunnlag for det videre arbeidet med rom og funksjonsprogrammet. Rom og funksjonsprogram er planlagt ferdigstilt og klar for politisk godkjenning høsten Det er satt av 5 mill. kroner til planlegging i 2019 av totalt stipulert kostand på 363 mill. kroner. Nytt i saken nå er at rådmannen i Haugesund skriver i en e-post at kommunen går en runde og vurderer kulturskole som en del av den eksterne pedagogiske utredningen i forbindelse med ny Haraldsvang ungdomsskole. Kommunen skriver videre at utredningen blir klar medio mai Sensitivity: Internal 23

24 Utvalgssakens nummer: 28/2019 Side 6 av 6 og at fylkesrådmannen vil få en tilbakemelding før sommeren. Dersom Haugesund kommune ikke lenger er interessert i at ny kulturskole blir en del av renoveringen og nybygget ved Skeisvang vgs. vil dette få store konsekvenser for prosjektet. Dette vil fylkesrådmannen komme tilbake til i forbindelse med rullering av skolebruksplanen høsten Renovering og nybygg ved Godalen vgs: Det arbeides for tiden med utarbeidelse av rom og funksjonsprogram for skolen. Planen er at dette legges fram for politisk behandling høsten Det er avsatt 5 mill. kroner i 2019 til dette. I rullering av skolebruksplanen skriver fylkesrådmannen blant annet at gymsalkapasiteten ved skolen er dårlig, og i kostnadsrammen er det inkludert oppføring av ny idrettshall. Idrettshallen betinger et samarbeid med Stavanger kommune om leie av hallen. Flere haller i bydelen er ikke like høgt prioritert av kommunen, og gymarealer for skolen søkes løst på annen måte. Stavanger kommune skriver i en epost at de bekrefter at det haster med å få bygget ny barnehage på Storhaug. I foreløpige planer forventes det at ny barnehage ferdigstilles i Fylkesrådmannen er kjent med disse planene og har derfor foreslått overfor Stavanger kommune at en løsning kan være å bygge ny barnehage på toppen av en ny idrettshall. For Stavanger kommune betyr fremdrift mye og at fremdrift for barnehagen vektlegges og at en slik løsning vil forsinke barnehageprosjektet. Dette med mer vil bli grundig beskrevet i rullering av skolebruksplanen høsten Nybygg verksted/undervisningsfløy ved Ølen vgs. Rydding av tomten og rivning av eneboligen er gjennomført. Byggearbeidene ble startet opp januar 2019 med grunn- og sprengningsarbeider, oppstart pelearbeider, samt etablere brakkerigg. I februar har det vært utført arbeid med grøfter innvendig og utvendig, planering samt pelearbeider. Grunnarbeider er fullført og betongplaten ble ferdigstilt i mars/april. Når det gjelder ombygging av administrasjonslokalene og rehabilitering av gjenstående arealer er dette i tråd med rom- og funksjonsprogrammet. Det ble gjennomført et oppstartmøte med brukerne og arkitekten i mars Her ble det diskutert programmering og brukermedvirkning. Brukerprosessen har startet og resultatet skal være et oppdatert og omforent rom og funksjonsprogram som skal legges fram for politisk behandling høsten Tannhelsetjenesten flyttet ut av lokalene i april Det er ønskelig å rive, rydde og tilrettelegge tannhelse-lokalene for framtidig bruk allerede sommeren Utviklingsplan for SOTS: Det er engasjert et konsulentfirma som har startet arbeidet med mulighetsanalysen. Denne blir klar før sommeren I bestillingen fra fylkesrådmannen skal rigg og brakker på nordsiden av skolen fjernes. Mulighetsanalysen bygger på erfaringstall fra FEF arealmodell, samt tall fra lignende prosjekt. Konsulentfirmaet jobber parallelt med fagskolen i Bergen, som har mange likhetstegn og utfordringer. Resultatet fra rapporten vil vise framtidig behov for arealer og funksjoner. 4. Fylkesrådmannens vurderinger: Fylkesrådmannen har her kort beskrevet de pågående prosjektene som det arbeides med nå. I rullering av skolebruksplanen som legges fram høsten 2019 vil både disse prosjektene og flere av de andre bli beskrevet på samme måte som tidligere år. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Sensitivity: Internal 24

25 Side 1 av 6 Saksframlegg Arkivreferanse:2019/ Saksbehandler: Ingvild Vikse Johansen Stine Svardal Randi Vatnamot Avdeling: PPT /Seksjon skole Fylkeskommunens arbeid med å ivareta bedre samhandling mellom elevtjenestene i videregående opplæringrogaland fylkeskommune Sakens gang Saksnummer:2019/21237 Møtedato: Utvalg: Opplæringsutvalget 27/ Fylkesrådet for funksjonshemmede 30/ Opplæringsutvalget Vedlegg: 1 Vedlegg 1- Anbefalinger for bedre tverrfaglig samhandling 2 Vedlegg 2 -Elevtjenester i videregående opplæring 1. Bakgrunn: God samhandling mellom elevtjenestene i de videregående skolene, står sentralt i arbeidet med å få flere elever til å fullføre videregående opplæring. Tverrfaglig samarbeid er også forankret som en viktig strategi i fylkeskommunens arbeid med 0-visjonen som ble vedtatt av fylkestinget i Problemstilling: I denne saken legges det frem en orientering om fylkeskommunens innsats for å styrke det tverrfaglige samarbeidet og samhandlingen mellom elevtjenestene i de videregående skolene. Det gis videre en orientering om aktuelle arenaer og prosjekter der fylkeskommunen har initiert tverrfaglig samarbeid med stat og kommune for å forebygge frafall i videregående opplæring. Sammendrag Tverrfaglig samarbeid og bedre samhandling mellom elevtjenestene i de videregående skolene, står høyt på agendaen i Rogaland fylkeskommune. Det er fylkesrådmannens vurdering at det legges ned en betydelig tverrfaglig innsats i arbeidet med å ivareta et helhetlig tjenestetilbud for våre elever. Innsatsen har vært rettet mot tiltak som kan bidra til bedre samhandling mellom elevtjenester internt i egen organisasjon og med eksterne aktører med ansvar for utsatte barn og unge. Fylkesrådmannen har videre inntrykk av at det eksisterer en utbredt velvilje til samarbeid mellom tjenestene, åpenhet for forbedringer og god bevissthet rundt suksessfaktorer for bedre samarbeid. Dette gir god motivasjon for å videreføre innsatsen i dette arbeidet, til det beste for våre elever. Sensitivity: Internal 25

26 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 6 Fylkesrådmannens innstilling 3.0 Saksopplysninger: 3.1 Nasjonale føringer 0-24 samarbeidet - nasjonalt For å øke gjennomføringen i videregående opplæring har regjeringen iverksatt et nasjonalt prosjekt, 0-24-samarbeid for perioden I et samarbeid mellom fem direktorat skal det avdekkes felles utfordringer og fremmes tiltak og strategier for bedre oppfølging av utsatte barn og unge. Programmet koordineres av Utdanningsdirektoratet og er rettet mot fire satsingsområder: 1. Etablere felles kunnskapsgrunnlag og utfordringsbilde 2. Samordne statlige virkemidler 3. Tverrsektorielle utviklingstiltak 4. Bygge kapasitet for tverrsektoriell innsats Innenfor de fire satsingsområdene er det iverksatt en rekke tiltak. På samarbeidet.no/ kan du lese mer om tiltakene og få mer informasjon 0-24 samarbeidet. Deloitte har ansvar for følgeforskning av prosjektet. Barrierer og suksessfaktorer for bedre tverrfaglig samarbeid I regi av 0-24 programmet ble det i 2018 lagt frem en rapport fra en nasjonal kartlegging av samhandling om utsatte barn og unge. Kartleggingen ble gjennomført som en spørreundersøkelse rettet mot ledere i tjenester innen helsesektoren, utdanningssektoren, arbeids- og velferdsforvaltningen og barne- og familievernsektoren, samt fastleger. Resultatene av undersøkelsen viser at det er relativt stort samsvar blant respondentene når det gjelder hvilke forhold som oppleves som barrierer for god samhandling på tvers. Institusjonelle forhold som rammevilkår og regelverk utgjør sammen med manglende kunnskap om andre sektorers tjenestetilbud og ansvarsområder, de største utfordringene. Manglende vilje til å ta eierskap til samhandlingen fremstår også som en tydelig begrensning. Utdanningssektoren og arbeids- og velferdsforvaltningen oppgir i større grad enn helsesektoren og barne- og familievernsektoren at taushetsplikten er en barriere. Kartleggingen gir imidlertid ikke svar på om det er regler for taushetsplikt i egen tjeneste eller andre tjenester som oppfattes som mest problematisk for samarbeidet. De fire sektorene er videre samstemte når det gjelder hvilke suksessfaktorer som må til for å lykkes med samarbeid på tvers. Det er stor enighet om at dette dreier seg om å ha kunnskap om andre sektorers tjenestetilbud og ikke minst en klar vilje til å ta eierskap til samhandlingen. Kartleggingsrapporten munner ut i følgende anbefalinger for hvordan tverrfaglig samhandling om utsatte barn og unge kan styrkes: 1. Økt vektlegging av positive effekter for barn og unge av samarbeid 2. Bedre bruk av møter og spredning av initiativ til samarbeid 3. Tydeliggjøring av regelverket knyttet til taushetsplikt Sensitivity: Internal 26

27 Utvalgssakens nummer: Side 3 av 6 4. Vurdering av økt bruk av samarbeidsavtaler En nærmere beskrivelse av anbefalingene over fremgår av vedlegg en til denne saken. 3.2 Dagens samarbeid mellom elevtjenestene i de videregående skolene Rogaland fylkeskommune har en bred og aktiv elevtjeneste der de fleste skoler har tilbud om helsesykepleier, sosial og yrkesrådgiver, rådgiver eller psykolog fra PPT, samt bistand fra Oppfølgingstjenesten. I tillegg betjener mobbe-, elev- og lærlingeombudet alle elever og lærlinger i videregående opplæring. Enkelte skoler har også egne IMDI-rådgivere og tilgjengelig personell fra Helse Stavangers satsing på Skoleresept. En nærmere beskrivelse av de ulike tjenestenes roller og mandat fremgår av vedlegg to til denne saken. Sosialt pedagogisk ressursteam De fleste skoler har etablert et eget ressursteam der representanter for de ulike elevtjenestene deltar sammen med rektor og enkelte avdelingsledere. Teamet møtes ukentlig og drøfter både individ- og systemrettede saker. Erfaringen er at denne samhandlingsarenaen fungerer best der rektor (eller en avdelingsleder med beslutningsmyndighet) deltar fast og det er en god struktur og et klart mandat for arbeidet. Det er også sentralt at deltakerne er bevisst egen rolle og mandat samt at en har en opplevelse av jevnbyrdighet i teamet. I tillegg må en ha realistiske forventninger til de andre teammedlemmene. Kunnskap både om skolesystemet og systemet utenfor skolen, herunder helsevesenet er viktig, da det på individnivå ofte handler om å skaffe elever riktig tilrettelegging og hjelp for å klare å fullføre videregående skolegang. Hvert teammedlem må også kunne se når egen kompetanse ikke er tilstrekkelig, for å vite når en skal invitere andre til et samarbeid. Det er en fordel å være ressurs- og løsningsfokusert. I tillegg til fokus på enkeltsaker må en ha evne til å tenke langsiktige strategier blant annet for å forebygge psykiske helseplager, og noe av teamets funksjon er å iverksette tiltak på systemnivå. Felles fagsamlinger for elevtjenestene I 2018 ble det opprettet en arbeidsgruppe med representanter fra de ulike elevtjenestene. Arbeidsgruppen planla en fagdag der alle de involverte yrkesgruppene ble invitert. Denne ble avholdt 7.januar Den innledende fagdagen omhandlet taushetsplikten, og advokat Ragnhild Kverneland ble leid inn som foredragsholder. Hun ble på forhånd informert om aktuelle problemstillinger. Det var et ønske om å omtale rollene til henholdsvis helsesykepleier, PPT, OT og sosialrådgivere, en representant fra disse yrkesgruppene fortalte derfor innledningsvis ti minutter hver om sitt mandat. Under Kvernelands foredrag fremkom en del viktige problemstillinger, som for eksempel det at psykologer og helsesykepleiere er underlagt Helsepersonelloven mens de andre faggruppene styres av Forvaltningsloven. Videre er helserettslig myndighetsalder 16 år, mens skolerettslig myndighetsalder er 18 år. Dilemmaer rundt opplysningsplikt til barnevernstjenesten ble belyst. Kverneland snakket om samtykkekompetanse, og viktigheten av å spesifisere samtykke til samarbeid, hvilke opplysninger har en lov å dele med hvem og i hvilket tidsrom. Samtykke skal være et dynamisk dokument. Det gjennomføres nye fagsamlinger regionsvis i løpet av mai måned, der en vil sitte sammen skolevis i team for å drøfte implikasjoner av fagdagen 7.januar, samt hva som fungerer bra og hva som kan fungere bedre når det gjelder samhandling mellom elevtjenestene på den enkelte skole. Det vil videre bli lagt frem gode eksempler på tverrfaglig samarbeid på systemnivå. Sensitivity: Internal 27

28 Utvalgssakens nummer: Side 4 av 6 Klasselærerråd og trekantmøter Sosialrådgiverne har en sentral og koordinerende rolle inn mot lærere, skole og andre deler av støttetjenestene for elever. Rådgiverne er derfor som regel representert i klasselærerråd og trekantmøter der avdelingsledere, kontaktlærere og skolens rådgiverteam møtes for å drøfte konkrete elevsaker. 3.3 Tverrfaglig samarbeid mot stat og kommune Skoleeierforum og Oppvekstforum I skoleeierforum møtes skoleeier på tvers av forvaltningsnivåene fire ganger årlig. Oppvekstforum er en annen tverrsektoriell arena der alle de kommunale skolesjefene deltar sammen med representanter fra regional stat, helse -og oppvekstledelse i kommunene. Helsefremmende skoler har vært tema for samlingene her og i den forbindelse har blant annet Difi ved Ingelin Killengren og UiS ved Cecilie Willumsen vært innleid og holdt engasjerende innlegg om god samhandlingskultur og hvordan skolen kan ivareta barn og unge med tilknytningsvansker på en god måte. Begge problemstillinger er høyst aktuelle i arbeidet med å legge til rette for helsefremmende skoler både på regionalt og lokalt nivå. Glidelåsen Prosjektet Glidelåsen er et godt eksempel på et vellykket tverrfaglig samarbeid mellom ulike forvaltningsnivå. Dette er et fylkeskommunalt prosjekt som ble initiert i prosjektperioden til det nasjonale programmet for bedre gjennomføring i 2014, og er nå videreført i drift i regi av «Skoleeierforum Rogaland». Hensikten med «Glidelåsen» har vært å finne ut om et forsterket samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivå innen skolesektoren kan bidra til økt andel elever som fullfører og består videregående opplæring. Så langt har dette vist seg å ha god effekt for målgruppen og Glidelås-modellen er nå implementert i mer enn ti kommuner i Rogaland. Tverrsektorielle overføringsmøter mellom grunn- og videregående skole Alle skoler skal ha gode rutiner for gjennomføring av overføringsmøter knyttet til utsatte elever som skal starte videregående opplæring. Her møter elev og foresatt sammen med representant fra grunnskolen, fylkeskommunal PPT, samt avdelingsleder ved det aktuelle utdanningsprogram eleven skal gå på. Det er også vanlig at det blir etablert egne ansvarsgrupper for elever med omfattende hjelpebehov. Her stiller vanligvis representanter fra elevtjenestene i vgs. sammen med involverte aktører fra spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse -og oppveksttjenesten. Skoleresept og gruppetilbud for depresjons- og stressmestring Rogaland fylkeskommune har også initiert en rekke andre former for tverrfaglig samarbeid på tvers av forvaltningsnivåene for å forebygge frafall i videregående opplæring. For eksempel er tiltaket «Skoleresept» satt i gang på Bergeland og Godalen videregående skole. Dette er et samarbeid mellom SUS, kommunen og fylkeskommunen, der to behandlere fra Poliklinikk for Unge voksne er tilstede på skolene fire timer ukentlig for å ha elevsamtaler. Det er helsesykepleier som henviser til Skoleresept. Et annet eksempel på samarbeid mellom fylkeskommune og kommune er samtalegrupper for mestring av depresjon og stress, som ledes av helsesykepleier fra Helsestasjon for Ungdom og psykolog fra PPT. Videre driver helsesykepleier og psykolog fra PPT undervisning om psykisk helse sammen på mange av de videregående skolene. Sensitivity: Internal 28

29 Utvalgssakens nummer: Side 5 av 6 4. Fylkesrådmannens vurderinger: Rogaland fylkeskommune arbeider aktivt for å ivareta god samhandling og et godt tverrfaglig samarbeid mellom elevtjenestene i de videregående skolene. Fylkeskommunen har også initiert ulike former for tverrfaglig samhandling med kommunene og andre sentrale aktører med ansvar for utsatte barn og unge. Hver enkelt videregående skole har etablert sosialpedagogiske ressursteam der representanter fra de ulike elevtjenestene og PPT, møtes ukentlig sammen med rektor, spesialpedagogisk koordinator og avdelingsledere. Teamene fungerer best der skoleledelsen er representert, og det er etablert en fast struktur og et klart mandat for arbeidet. Den enkelte skole har videre faste møtepunkt der representanter for elevtjenestene kan møte avdelingsledere og lærere. Dette kan f.eks. være arenaer som klasselærerråd og trekantmøter. Vanligvis er det også tett og god dialog mellom PPT, OT, sosialrådgiver, avdelingsleder og lærere i konkrete elev- og systemsaker. Tverrfaglig samarbeid og bedre samhandling mellom elevtjenestene står høyt på agendaen i de videregående skolene. Fylkesrådmannen har derfor tatt initiativ til at ansatte i PPT og de ulike elevtjenestene kan møtes til regionale fagsamlinger for å få faglig påfyll, dele kunnskap og erfaring. PPT har det faglige ansvaret for disse fagdagene som planlegges i tett samarbeid med seksjon skole. Første samling ble gjennomført i januar med taushetsplikt som hovedtema for diskusjon. Dette var et tema som engasjerte mange og bidro til konstruktive diskusjoner i forsamlingen. I tillegg er det igangsatt ulike former for tverrfaglig samarbeid med kommuner og andre eksterne aktører. De årlige overføringsmøtene knyttet til utsatte elever som skal starte videregående opplæring, Skoleeierforum, samt Glidelås modellen, er gode eksempler på dette. Ingelin Killengren, tidligere direktør i direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) uttalte følgende som en del av sitt glitrende innlegg i Oppvekstforum høsten 2017; «Tverrfaglig samhandling er viktig, vanskelig og ofte vanskjøttet». Fylkesrådmannen deler denne oppfatningen og mener en god samhandlingskultur bør være en overordnet målsetning for Rogaland fylkeskommune. Ansvaret for å bidra positivt til en slik kultur hviler på både ledere og ansatte, på alle nivåer, i hele organisasjonen. Sensitivity: Internal 29

30 Utvalgssakens nummer: Side 6 av 6 5. Forslag til vedtak: 1. Opplæringsutvalget tar saken til orientering Joar Loland Fylkesdirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Vidar Kongestøl Kristensen Seksjonsleder PPT Sensitivity: Internal 30

31 Vedlegg 1: Anbefalte tiltak for bedre samhandling I arbeidet med å etablere felles kunnskapsgrunnlag og utfordringsbilde for 0-24 samarbeidet, har det vært gjennomført en bred kartlegging av samhandlingen om utsatte barn og unge på tvers av ulike sektorer. Kartleggingen bygger på data fra en spørreundersøkelse som ble gjennomført blant ledere i tjenester innen helsesektoren, utdanningssektoren, arbeids- og velferdsforvaltningen, barne- og familievernsektoren, samt fastleger. På bakgrunn av resultatene fra kartleggingen blir det gitt følgende anbefalinger for bedre samarbeid på tvers: A. Økt vektlegging av positive effekter for barn og unge av samarbeid De ulike sektorene opplever i varierende grad at samarbeid mellom egen tjeneste og tjenester i andre sektorer faktisk bidrar til at flere barn og unge fullfører videregående opplæring. Det blir derfor vurdert at å løfte frem suksesshistorier knyttet til positive effekter fra godt samarbeid, vil kunne bidra til økt motivasjon for tverrfaglig samarbeid hos ansatte i tjenestene. B. Bedre bruk av møter og spredning av initiativ til samarbeid Møter er en mye brukt kanal for informasjon, kommunikasjon og samarbeid mellom sektorer. Samtidig opplever majoriteten av respondentene at man ikke møtes hyppig nok og de er delt i inntrykket av om kvaliteten i møtene er god nok. Vurderingen er derfor at bedre kvalitet i møtene og økt bruk av møter der det er hensiktsmessig, vil kunne øke kunnskapen om andre sektorers tjenestetilbud. I den aktuelle undersøkelsen ble god kunnskap om andre sektorers tjenestetilbud trukket frem som den viktigste suksessfaktoren for godt tverrsektorielt samarbeid. C. Tydeliggjøring om taushetsplikt Kartleggingen avdekker at taushetsplikt vurderes som et hinder for samarbeid i tjenestene. Reglene for taushetsplikt og hvilke opplysninger taushetsplikten omfatter, varierer mellom tjenestene og avhenger av hvilket lovverk de er underlagt. Taushetsplikten påvirker naturlig nok hvilke opplysninger som kan deles mellom ulike tjenester, og dermed også samhandlingen og samarbeidet mellom dem. Opplysninger og informasjon kan bringes videre dersom det formidles anonymt eller dersom det foreligger samtykke fra de involverte. I lys av dette er det ikke overraskende at samtykke eller ønske om samhandling fra den involverte unge eller foreldre/foresatte, trekkes frem som en sentral suksessfaktor for god samhandling. Svarene i undersøkelsen indikerer videre at regelverket rundt taushetsplikt, meldeplikt og opplysningsplikt kan være komplisert og ikke tilstrekkelig forstått. Dette taler for en tydeliggjøring av reglene med en nærmere avklaring av hvilke muligheter man har for å samhandle selv om det foreligger taushetsplikt. D. Vurdere økt bruk av samarbeidsavtaler Samarbeidsavtaler gir et fundament for systematisk samarbeid mellom avtalepartene for at barn og unge skal få et sammenhengende og helhetlig tilbud fra flere tjenester. Dette kan bidra til at samarbeidet får høyere prioritet og at kvaliteten på samarbeidet i mindre grad er avhengig av innsatsen fra ildsjeler. Det er samtidig gjort undersøkelser som taler for at betydningen av samarbeidsavtaler er begrenset. I FOU-prosjektet Trygg oppvekst- helhetlig organisering av tjenester 31

32 for barn og unge utført av Møreforskning, blir det konkludert med at toppledelsens syn på samhandling og kompetanse i tjenestene, er de faktorene som flest mener fremmer en god samhandlingskultur. De fant at formelle samarbeidsavtaler mellom tjenestene var av mindre betydning. Gevinster ved bedre systematikk gjennom bruk av samarbeidsavtaler må derfor vurderes nøye opp mot gevinsten av andre tiltak. 32

33 Vedlegg 2: Elevtjenestene i videregående opplæring Helsesykepleier, rådgiverne på den enkelte skole, ombudene, oppfølgingstjenesten, samt den fylkeskommunale PP tjenesten, utgjør de mest sentrale støttetjenestene for elever i videregående opplæring. Under gis en kort beskrivelse av hovedoppgavene for den enkelte tjeneste. Skolehelsetjenesten Kommunene har ansvar for skolehelsetjenesten ved de videregående skolene som er lokalisert i den aktuelle kommunen. Skolehelsetjenesten skal fremme god psykisk og fysisk helse, gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge sykdommer og skader. Tilbudet omfatter helseundersøkelser, rådgivning, veiledning, opplysningsvirksomhet og forebyggende psykososialt arbeid. Skolehelsetjenesten har ingen meldeplikt videre i systemet, men vil ved samtykke fra eleven kunne formidle informasjon videre til fastlege eller opprette kontakt med andre deler av det kommunale tjenestetilbudet for barn og unge. Skolehelsetjenesten samarbeider med sosialrådgiver og PPT på den enkelte skole og deltar på tverrfaglige ressursgruppemøter. Skolehelsetjenesten har også i mange tilfeller ulike undervisningsoppdrag overfor grupper av elever. Lærere og rådgivere kan også ta kontakt med skolehelsetjenesten for råd og veiledning. Sosial pedagogisk rådgiver Sosialrådgiverne utgjør viktige støttespillere for elever i videregående skole og har som regel et nært og godt samarbeid med resten av førstelinjelaget. Sosialrådgiverne utgjør også en del av kjernen i skolenes sosial pedagogiske ressursteam. Vanligvis er sosialrådgiver den som først mottar henvendelser om elever som har psykiske helseutfordringer eller strever på skolen som følge av lærevansker. Henvendelsen kan komme fra eleven selv, kontaktlærer, helsesøster, lege eller ulike instanser i spesialisthelsetjenesten. Vanligvis er det også sosialrådgiverne som ivaretar kontakten med foresatte og andre deler av hjelpeapparatet, som f.eks. helsesøster og PPT. I dag er det faglige ansvaret for de sosialpedagogiske rådgiverne formelt sett tillagt den fylkeskommunale PP-tjenesten, som er den naturlige samarbeidspartneren for skolen i elev- og systemsaker knyttet til læring og psykisk helse. Pedagogisk psykologisk tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) har et selvstendig ansvar for utarbeiding av sakkyndige vurderinger og er en hjelpetjeneste for elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring. Det er også en del av PPTs lovpålagte oppgave å hjelpe skolen i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling for å legge til rette for elever med særlige behov. Hver skole har en egen kontaktperson i PPT som deltar i tverrfaglige møter og samarbeider tett med de ulike elevtjenestene på skolen. 33

34 You-rådgiver Tilbyr elever veiledning om utdanning og karrieremuligheter, hvilke muligheter som finnes og viktige forutsetninger for riktig valg av studie og yrkeskarriere. You-rådgiver tilbyr også elevene hjelp til å søke skole eller læreplass, og bidrar til å legge til rette for god læring for den enkelte elev. Oppfølgingstjenesten Oppfølgingstjenestens (OT) gir råd og veiledning om utdanning- og yrkesvalg til unge mellom år, med rett til videregående opplæring. Tjenesten arbeider for at denne gruppen skal få tilbud om opplæring, arbeidstrening eller annet kompetansegivende tiltak. Oppfølgingstjenesten er representert på de fleste skoler, deltar i tverrfaglige møter og har vanligvis et nært samarbeid med de andre elevtjenestene på skolen. Ombudene Rogaland fylkeskommune har to ombud som jobber for å ivareta elevenes og lærlingenes rettigheter, Elev- og lærlingsombudet og Mobbeombudet. Ombudene har taushetsplikt, og saker blir ikke tatt videre uten samtykke. Elever, foreldre, lærere og andre kan kontakte ombudene for å diskutere alt som har med opplæring å gjøre. Elevombudets hovedoppgave er å bevisstgjøre elever, lærlinger og lærekandidater på deres rettigheter og plikter i henhold til opplæringsloven. Motivere og engasjere til elevmedvirkning med særlig oppmerksomhet mot planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen. Synliggjøre og informere om ombudets rolle og arbeidsoppgaver. Veilede og bistå elever og lærlinger i aktuelle saker. Skolere og støtte elevrådsledere. Mobbeombudet skal bidra til at alle elever og lærlinger opplever et godt læringsmiljø uten mobbing og trakassering. 34

35 Side 1 av 9 Saksframlegg Arkivreferanse:2019/ Saksbehandler: John Gunnar Johnsen Avdeling: OPS Sommerskole for elever som har fått "Ikke vurdering" - vurdering av tilbud Sakens gang Saksnummer Møtedato Utvalg 17/ Ungdommens fylkesutvalg 6/ Ungdommens fylkesting 31/ Opplæringsutvalget Fylkestinget 28/ Fylkesrådet for funksjonshemmede Sammendrag Saken belyser bruken av sommerskole som et ledd i arbeidet med tilrettelagt opplæring for elever som får ikke bestått til standpunkt. Det legges vekt på å vise omfanget av elever med 1 og IV i standpunkt og mulighetene for å utvide tilbudet om sommerskole for disse elevene drøftes. Fylkesrådmannen anbefaler en gradvis utvidelse av tilbudet, men foreslår å vente med å gi elever med IV et slikt tilbud. Fylkesrådmannens innstilling 1. Tilbudet med sommerskole for elever med karakteren 1 utvides til også å omfatte elever i studiespesialiserende utdanningsprogram. 2. Tilbudet gjelder for fellesfagene med lokalgitt eksamen, hvor minst 10 elever har karakter Tilbudet iverksettes fra skoleåret 2019/ Kostnadene spilles inn og vurderes i den ordinære budsjettprosessen. Ungdommens fylkesutvalgs behandling av sak 17/2019 i møte den : Behandling Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt Vedtak Sensitivity: Internal 35

36 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 9 1.Tilbudet med sommerskole for elever med karakteren 1 utvides til også å omfatte elever i studiespesialiserende utdanningsprogram. 2.Tilbudet gjelder for fellesfagene med lokalgitt eksamen, hvor minst 10 elever har karakter 1. 3.Tilbudet iverksettes fra skoleåret 2019/ Kostnadene spilles inn og vurderes i den ordinære budsjettprosessen. Ungdommens fylkestings behandling av sak 6/2019 i møte den : Behandling Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt Vedtak 1.Tilbudet med sommerskole for elever med karakteren 1 utvides til også å omfatte elever i studiespesialiserende utdanningsprogram. 2.Tilbudet gjelder for fellesfagene med lokalgitt eksamen, hvor minst 10 elever har karakter 1. 3.Tilbudet iverksettes fra skoleåret 2019/ Kostnadene spilles inn og vurderes i den ordinære budsjettprosessen. Opplæringsutvalgets behandling av sak 31/2019 i møte den : Behandling Vedtak Inge Smith Dokken fylkesrådmann Joar Loland fylkesdirektør Sensitivity: Internal 36

37 Utvalgssakens nummer: Side 3 av 9 Bakgrunn Fylkestinget ba i sak 139/2018, om «en sak om sommerskole for alle elever som har fått ikke vurdering slik at de kan få karakter i faget før neste skoleår». Fylkesrådmannen oppfatter at det primære mål med fylkestingets vedtak er å redusere andelen eleven som ikke får bestått i standpunktkarakter. Dette gjelder elever som får karakteren 1 eller Ikke vurdering (IV). Det vil i saken bli gitt en generell orientering om det arbeidet som blir gjort og i den forbindelse vil fylkesrådmannen foreta en vurdering av å øke innsatsen i sommerskolen. Problemstilling Gjennom denne saken ønsker fylkesrådmannen å drøfte en utvidelse av tilbudet ved sommerskolen. Saksopplysninger «Ikke vurdering» (IV) gis når faglærer, skolen, ikke har vurderingsgrunnlag for å gi karakter i et fag. Dette kan skyldes at eleven ikke har deltatt i de vurderingssituasjoner som er nødvendige for å kunne vurdere elevens kompetansenivå, eller har et ikke-dokumentert fravær på mer enn 10%. Ved revisjon av fraværsreglementet, Forskrift til opplæringslova 3-3, ble det innført en grense på 10% udokumentert fravær for at en elev skal få karakter i faget. Denne grensen gjelder uavhengig av om eleven har deltatt på tilstrekkelig antall vurderingssituasjoner. Rektor kan i særlige tilfeller flytte denne grensen til 15%. Ved avslutningen av skoleåret 2017\2018 var det 3,8% av elevene, dvs. 605 elever, som manglet karaktergrunnlag i ett eller flere fag. Dette omfatter elever som har fått IV på grunn av overskredet fraværsgrense og dem som ikke har deltatt i tilstrekkelig antall vurderinger slik at lærer kan sette karakter. I tabell 1 er det skilt mellom de to typene av IV. Registreringer for overskredet fraværsgrense har FAM-kode 51, mens FAM-kode 21 viser registreringer hvor en ikke har vurderingsgrunnlag. Noen elever kan ha fått IV i flere fag, tallene viser derfor ikke antall elever med IV. Tabell 1: Fordeling av elever uten vurderingsgrunnlag Faggruppe Overskredet fraværsgrense (FAM51) Ikke vurderingsgrunnlag (FAM21) Fellesfag Felles programfag Valgfrie programfag Yrkesfaglig fordypning SUM Sensitivity: Internal 37

38 Utvalgssakens nummer: Side 4 av 9 Basert på disse tallene er det i underkant av 500 registreringer av IV som ikke skyldes fraværsgrensen skoleåret 2017/2018. Disse fordeler seg med relativt likt antall på VG1, VG2 og VG3. Tallene er litt usikre fordi alle skoler har ikke brukt FAM-kodene like systematisk. Fylkesrådmannen velger likevel å bruke dette som et grunnlag for å anslå omfanget av IV-er. Elever som har fått IV pga. overskredet fraværsgrense mener fylkesrådmannen ikke kan omfattes av et tilbud om intensiv sommeropplæring. Disse er derfor holdt utenfor i den videre vurdering. Det overordnede mål med intensiv opplæring er å kvalifisere elever til videre studier eller læretid ved at de oppnår bestått i alle fag. I et slikt perspektiv kan det være naturlig å inkludere elever med karakteren 1 i standpunkt i et intensivt opplæringstilbud. Ideelt kunne en tenke seg å gi alle elever med IV og 1, uansett fag, et tilbud om intensivopplæring, men det vil neppe være ressurser til dette. Et utgangspunkt kan være å si at tilbudet gis i de fag hvor det er minst 10 elever som ikke har bestått. Tallene viser at det primært er i fellesfagene at elever får 1 eller IV. Fylkesrådmannen har derfor valgt å konsentrere analysen om disse fagene. Tabell 2 gir en samlet oversikt over fellesfag hvor det er minst 10 registreringer med karakteren 1 eller IV. Med utgangspunkt i FAM-kode 21 vil dette i tilfelle omfatte følgende fag: Tabell 2: Karakterfordeling i fellesfag. Fag hvor minst 10 elever har karakter 1 eller IV til standpunkt Eksamenssform: Sentralgitt S, Lokalgitt - L Fag Antall elever med karakter 1 Antall elever med IV Sum 1+IV Eksamensform Geografi (GEO1001) L Historie Vg3 studieforberedende utdanningsprogram (HIS1002) Naturfag, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram (NAT1002) Historie Vg3 påbygging til generell studiekompetanse (HIS1003) Naturfag, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram (NAT1001) Norsk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram (NOR1206) L L L L L Samfunnsfag (SAF1001) L Matematikk 1P-Y (MAT1001) L Norsk hovedmål, Vg3 studieforberedende S Sensitivity: Internal 38

39 Utvalgssakens nummer: Side 5 av 9 utdanningsprogram, skriftlig (NOR1211) Norsk hovedmål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1231) Norsk sidemål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1232) S S Matematikk 1P (MAT1011) S+L Tysk II (FSP5122) S+L Matematikk 1T (MAT1013) S+L Spansk II (FSP5095) S+L Matematikk 2P (MAT1015) S+L Engelsk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram (ENG1003) S+L Matematikk 2P-Y (MAT1005) S+L I tabellen er det skilt mellom fag med sentralgitt og lokalgitt eksamen. Bakgrunnen for dette er at i fag med sentralgitt eksamen må vi følge de nasjonale føringer for gjennomføring av ny eksamen. Det betyr i praksis at elever som stryker først kan ta ny eksamen om høsten. Dette dilemmaet ble tatt opp i OU høsten 2016 i sak 44/2016, Endring av tidspunkt for gjennomføring av - Ny utsatt eksamen (NUS). I saken ble mulighetene drøftet for å søke om «et prøveprosjekt (for) å endre tid og frister for ny konteeksamen slik at elever som stryker siste året på videregående skole «rekker» å ta ny eksamen og få svar på denne før fristen til opptak til høyere utdanning går ut.» Opplæringsutvalget konkluderte med at det ikke var aktuelt å søke om å gjennomføre prøveprosjektet. Fylkesrådmannen går ut fra at denne vurderingen fremdeles er gjeldende og at fag med sentralgitt eksamen derfor holdes utenfor et tilbud om sommerskole. Dersom vi legger til grunn at et eventuelt tilbud skal omfatte fag med lokalgitt eksamen, hvor det er minst 10 elever som har fått karakteren 1 eller IV, står vi igjen med følgende fag hvor det kan være aktuelt å vurdere et tilbud om sommerskole: Tabell 3: Aktuelle fag for sommerskole Fag Antall elever med karakter 1 Antall elever med IV Sum 1+IV Geografi (GEO1001) Historie Vg3 studieforberedende utdanningsprogram (HIS1002) Sensitivity: Internal 39

40 Utvalgssakens nummer: Side 6 av 9 Naturfag, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram (NAT1002) Historie Vg3 påbygging til generell studiekompetanse (HIS1003) Naturfag, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram (NAT1001) Norsk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram (NOR1206) Samfunnsfag (SAF1001) Matematikk 1P-Y (MAT1001) Tilrettelagt opplæring Skolene har et ansvar for å tilrettelegge opplæringen for den enkelte elev slik at de får brukt sitt læringspotensiale og dokumentert sin kompetanse. (OL 1-3). Den tilrettelagte opplæring som gis i ordinære klasser er basert på et omfattende arbeid med å kartlegge den enkelte elevs læringsforutsetninger. Dette er beskrevet og systematisert i en egen plan: Tilrettelagt opplæring i ordinære klasser, som har vært på høring og som trer i kraft fra august Gjennom den såkalte «Null-visjonen» har det i tillegg blitt organisert ulike typer av intensiv opplæring for å følge opp elever som står i fare for å få karakteren 1 eller IV. Dette er tilbud som har blitt gitt som en del av, eller som et tillegg til ordinær opplæring i skoleåret. Erfaringene med tilbudene har jevnlig blitt evaluert, sist i politisk sak 47/2017 til OU. Konklusjonen er at tiltakene har bidratt til å øke gjennomføringen ved de videregående skolene i Rogaland de siste årene. Sommerskolen for yrkesfaglig utdanningsprogram Rogaland fylkeskommune har siden 2009 hatt et tilbud om 10 dagers sommerskole med etterfølgende eksamen for ungdom innenfor yrkesfaglig utdanningsprogram og lærlinger. Tilbudet gis til elever/lærlinger med stryk i standpunkt og/eller på eksamen på VG1 eller VG2, i fagene matematikk eller naturfag. I 2018 var det 92 elever fra 15 ulike skoler som meldte seg på tilbudet. Disse fikk et tilbud om matematikk på tre skoler, Jåttå, Bryne og Karmsund. I tillegg ble det gitt tilbud om naturfag ved Bryne vgs. Av disse elevene var det 88 som gikk opp til eksamen og 83 av disse fikk ståkarakter. Undervisningen foregikk i 10 grupper over to uker rett etter skoleslutt i juni. I rapporten blir det uttrykt tilfredshet med den måten tilbudet har vært organisert på og de resultater som er oppnådd. De samlede kostnadene for sommerskolen 2018 beløper seg til 1,7 millioner kroner. Vurdering av elevenes kompetanse I den nåværende sommerskolen for elever med karakteren 1, foregår kompetansevurderingen gjennom en avsluttende prøve, eksamen, som er lokalgitt og vurderes av lokale sensorer. Eleven beholder sin elevstatus og den karakteren som eleven får på denne eksamen blir slått Sensitivity: Internal 40

41 Utvalgssakens nummer: Side 7 av 9 sammen med karakteren fra standpunkt. En elev som da har karakteren 1 i standpunkt og får 3 til ny prøve vil da ende opp med en samlet karakter på 2. Elever med IV må gå opp som privatister til en ny eksamen. Det må da arrangeres en egen eksamen i samarbeid med privatistkontoret. Disse elevene vil på vitnemålet få karakteren som oppnås på den avsluttende prøve. Privatister må også betale særskilt for en privatisteksamen. Fylkesrådmannens vurdering Gjennom styringsdialogen med skolene og den årlige kvalitetsmeldingen er fylkesrådmannen kjent med at det jobbes godt med å gi våre elever et tilrettelagt opplæringstilbud som gir den enkelte elev mulighet til faglig mestring. Et godt og tilrettelagt tilbud gjennom skoleåret er første prioritet for at flest mulig elever skal fullføre og bestå. Likevel er det en del elever som ikke lykkes med å gjennomføre med bestått hvert år. Utfordring blir da å etablere et tilbud som motiverer disse elevene til å oppnå en tilfredsstillende faglig mestring i løpet av en konsentrert undervisningsøkt etter skoleslutt. For å lykkes med dette, må vi bl.a. ha en forståelse av hvorfor disse elevene ikke har bestått. Grovt forenklet kan vi liste opp disse mulige årsaker: Elevene har hatt et høyt dokumentert fravær som har begrenset deres mulighet til å delta i opplæringen og de vurderingssituasjoner som er tilrettelagt. Elevene har valgt å være borte fra vurderingssituasjoner som har vært tilrettelagt. Dermed har faglærer utilstrekkelig vurderingsgrunnlag. Elevene har manglet kapasitet til å knekke læringskodene i enkelte fag og har derfor fått et stort faglig etterslep. Skolen har ikke i tilstrekkelig grad lykkes med å tilrettelegge opplæringen for den enkelte elev. For å lykkes med en intensiv opplæring for disse elevene må det skapes tilstrekkelig motivasjon hos eleven til å yte det ekstra som trengs for faglig mestring. Et ledd i dette er god tilrettelegging og nærhet til den enkelte elev slik at faglige utfordringer blir identifisert og det i fellesskap blir utformet en læringsplan for eleven. I denne må også inngå gode prosedyrer for vurdering og veiledning. Dette forutsetter også at tilbudet kan gis av erfarne pedagoger med evne til å skape gode relasjoner og en variert pedagogisk praksis. Sommerskolen for yrkesfagelever er langt på vei basert på dette og bør kunne brukes som utgangspunkt for å utvide tilbudet til nye fag og elevgrupper. Hvilke tilbud skal gis? Fag med sentralgitt eksamen I saken fra 2016 som vurderte mulighetene for å endre tidspunkt for ny utsatt eksamen ble de ulike formelle og organisatoriske utfordringer grundig belyst. Disse forhold er fremdeles relevante og fylkesrådmannen finner ikke at det er mulig å tilby sommerskole i fag med sentralgitt eksamen. Fylkesrådmannen anbefaler at en viderefører tilbudet som skolene i dag gir om intensive kurs for elever som står i fare for å få IV eller 1 i standpunkt. Sensitivity: Internal 41

42 Utvalgssakens nummer: Side 8 av 9 Yrkesfaglig studieprogram og lærlinger Elever med yrkesfaglig utdanningsprogram og lærlinger får allerede et tilbud i matematikk og naturfag. Dette synes å fungere tilfredsstillende og vil være naturlig å videreføre. Fylkesrådmannen mener samtidig at det er grunn til å stille spørsmål ved om tilbudet også bør utvides til å omfatte andre fag. Av tabell 2 framgår det at et relativt stort antall elever på disse utdanningsprogrammene ikke får bestått i norsk. Dette bør derfor vurderes som et tilbud for denne gruppen elever. Fylkesrådmannen mener at et slikt tilbud kan være særlig gunstig for å gi minoritetsspråklige elever økte norskkunnskaper. Det samme gjelder samfunnsfag som har samme læreplan som studieforberedende. Studieforberedende utdanningsprogram Blant elever som tar studiespesialiserende utdanning er det primært i fellesfagene en del elever ikke består. Dette begrenser deres mulighet til å søke opptak til neste trinn og kan både forsinke utdanning og skolemotivasjon. Fylkesrådmannen mener at et tilbud om intensiv sommerskole for disse kan være et gunstig tiltak og vil anbefale at dette i første omgang gis i de fagene med størst andel ikke-bestått. Konkret anbefales et tilbud for geografi, naturfag, historie og samfunnsfag. Noen tankekors Skal tilbudet om sommerskole utvides til å omfatte elever med IV? Fylkesrådmannen ser at et tilbud om sommerskole for elever med IV kan bidra til at flere gjennomfører. I noen tilfeller kan det være sykdom eller særlige forhold som har medført at faglærer ikke har vurderingsgrunnlag for disse elevene. Andre elever kan bevisst ha utelatt å delta på tilstrekkelig antall vurderingssituasjoner. Skolene tilstreber å gi alle disse elevene tilrettelagt opplæring og nye muligheter til å dokumentere sin kompetanse. Dersom disse elevene skal få karakter krever lovverket at de må gå opp som privatister. Det må da organiseres en egen privatisteksamen som elevene normalt skal betale for. Fylkesrådmannen er skeptisk til at Rogaland fylkeskommune i øyeblikket skal utvide tilbudet om sommerskole til å omfatte elever med IV. Dette har også sammenheng med det arbeidet som pågår bl.a. på nasjonalt nivå gjennom Liedutvalget. Liedutvalgets utredning, NOU 2018:15 Kvalifisert, forberedt og motivert, har kartlagt og drøftet strukturelle utfordringer i den videregående skole. I den forbindelse har de bl.a. pekt på at det: «er en svakhet med dagens videregående opplæring at det ikke er en felles nasjonal struktur som sikrer at elever gis muligheter til å tette faglige hull, verken fra ungdomsskolen eller underveis i opplæringen. Det finnes ikke et nasjonalt system utover privatistordningen som hjelper dem som har med seg stryk, eller som stryker i det siste året, slik at de kan gå ut med et vitnemål eller fagbrev.» (Kapittel 8.8, side 197) Fylkesrådmannen mener det er gledelig at Lied-utvalget vil se nærmere på disse problemstillingene i sin hovedinnstilling som er varslet å komme før årsskiftet. Dette kan bidra til at ulike rammefaktorer endres for å gi en best mulig tilrettelagt opplæring for den enkelte elev. Når hovedinnstillingen fra Lied-utvalget foreligger kan det være aktuelt å vurdere tilbudet om sommerskole på ny for elever med IV. Sensitivity: Internal 42

43 Utvalgssakens nummer: Side 9 av 9 For fylkesrådmannen er det et tankekors og et dilemma at elever med IV gjennom et tilbud om sommerskole kan komme bedre ut av det enn elever med karakteren 1 i totalberegningen av poeng. Dette kan få de konsekvenser at elever «styrer» etter dette og går for en IV. Organisering av et sommerskoletilbud Dersom en skal utvide tilbudet om sommerskole mener fylkesrådmannen at det er naturlig å bygge på den erfaring som er opparbeidet i sommerskolen for yrkesfaglig studieprogram. Et utvidet tilbud bør derfor organiseres som et ledd i den nåværende sommerskolen, der denne styrkes i forhold til nye fag, eventuelt nye skoler som kan påta seg organiseringen av et sommerskoletilbud for studiespesialiserende fag. I den forbindelse er det en utfordring at aktuelle elever kan være spredt over hele fylket og det må derfor skapes praktiske løsninger for å samle elevene. Det kan i den sammenheng også vurderes om noe av tilbudet kan gis via nettskolen. Kostnadsvurdering Den nåværende sommerskolen har en koordinator i delstilling som organiserer et intensivt opplæringstilbud på tre videregående skoler. Anbefalt gruppestørrelse har vært 10 elever i hver gruppe for å kunne gi en tilfredsstillende tilrettelegging av opplæringen. I 2018 ble opplæringen organisert i 10 grupper. Gjennomsnittlig kostnad for disse gruppene var i kroner. Med den utvidelsen som foreslås og med grunnlag i tall for skoleåret 2017/18, vil fylkesrådmannen anslå at kapasiteten bør dobles noe som vil medføre en ekstra kostnad på kroner. Dette må imidlertid vurderes nærmere før budsjettbehandling. Fylkesrådmannens konklusjoner Det inngår i skolenes samfunnsoppdrag å skape et tilrettelagt opplæringstilbud som bidrar til at alle elever gis mulighet til å gjennomføre og bestå på en tilfredsstillende måte. Elevene har samtidig et ansvar for å delta i opplæringen på en måte som gir dem ønsket kompetanse og skolene et tilfredsstillende vurderingsgrunnlag. I noen tilfeller lykkes en ikke med dette. En kan da velge å styrke det ordinære tilbudet eller utvide tilbudet om sommerskole. Fylkesrådmannen har i denne sak valgt å anbefale et utvidet tilbud om sommerskole, men anser det samtidig viktig å vurdere en styrking av ressurser til tilrettelagt opplæring i ordinære klasser. Det anbefales ikke å gi elever med IV et tilbud om sommerskole fordi disse vil formelt ha status som privatister og det må organiseres en egen privatisteksamen. Den nye ordningen med sommerskole som avsluttes med eksamen, vil da gjelde for elever med 1 i standpunkt i fellesfag med flere enn 10 elever med karakteren 1. Utvidelsen av tilbudet skjer for skoleåret 2019/2020. De økte kostnadene anslås til kroner og vurderes i den vanlige budsjettprosessen. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Sensitivity: Internal 43

44 Side 1 av 10 Saksframlegg Arkivreferanse:2019/ Saksbehandler: Ståle A Wold Avdeling: OPPLÆRING FORDELING AV MIDLER TIL UNIVERSELL UTFORMING, KVALITETSFORBEDRENDE TILTAK OG INVENTAR OG UTSTYR 2019 Sakens gang Saksnummer Møtedato Utvalg 29/ Fylkesrådet for funksjonshemmede 32/ Opplæringsutvalget Vedlegg: 1 Vedlegg 1 - søknader fra skolene 2 Vedlegg 2 - Brev til skolene Sammendrag Fylkesrådmannen har i denne saken kommet med forslag til fordeling av midler til kvalitetsforbedrende tiltak, inventar og utstyr og universell utforming slik det fremkommer i saksforelegget. Summen av beløpene som foreslås fordelt er innenfor vedtatt økonomiplan. Fylkesrådmannens innstilling Skolene tilføres følgende beløp som er innfor vedtatt økonomisk ramme i 2019 budsjettet: Bergeland vgs. Kr ,- Bryne vgs. Kr ,- Dalane vgs. Kr ,- Gand vgs. Kr ,- Godalen vgs. Kr ,- Haugaland vgs. Kr ,- Hetland vgs. Kr ,- Hollenderhaugen skolesenter: Kr ,- Jåttå vgs. Kr ,- Karmsund vgs. Kr ,- Kopervik vgs. Kr ,- Møllehagen skolesenter: Kr ,- Randaberg vgs. Kr ,- Sandnes vgs. Kr ,- Sauda vgs. Kr ,- Skeisvang vgs. Kr ,- Sensitivity: Internal 44

45 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 10 Sola vgs. Kr ,- St. Olav vgs. Kr ,- St. Svithun vgs. Kr ,- Stavanger katedralskole Kr ,- SOTS Kr ,- Strand vgs. Kr ,- Vardafjell vgs. Kr ,- Vågen vgs. Kr ,- Øksnevad vgs. Kr ,- Ølen vgs. Kr ,- Åkrehamn vgs. Kr ,- Joar Loland fylkesdirektør Ståle A Wold stedfortreder fylkesdirektør Sensitivity: Internal 45

46 Utvalgssakens nummer: Side 3 av Bakgrunn: Under behandling av fylkestingsak 139/18 økonomiplan og årsbudsjett 2019 ble det vedtatt avsatt 46 mill. kroner til kvalitetsforbedrende tiltak, universell utforming og inventar og utstyr for Søknader om midler til disse områdene skal politisk prioriteres og behandles. Det er opplæringsutvalget som foretar den endelige prioriteringen. Midlene fordeles ved at det er vedtatt 15 mill. kroner til kvalitetsforbedrende tiltak, 6,5 mill. kroner til universell utforming og 24,5 mill. kroner til inventar og utstyr. Av midlene til inventar og utstyr er 10 mill. kroner til oppgradering av utstyr på skolenes verksteder. I budsjett teksten skriver fylkesrådmannen om postene I23) kvalitetsfortbedrende tiltak, I24) universell utforming og I25) inventar og utstyr: I23 Kvalitetsforbedrende tiltak: Posten går til å realisere mindre prosjekter som er omtalt i skolebruksplanen, men ikke oppført med egen post i økonomiplanen. Dette kan gjelde mindre prosjekter på inntil 5 mill. kroner. Midler til mindre ombygginger begrunnet med endringer i tilbudsstrukturen hentes også fra denne posten. Det blir på forhånd sendt ut brev til skolene (vedlegg 2) hvor de kan komme med ønsker og prioriteringer. Fylkesrådmannen foreslår at 15 mill. kroner settes av årlig til kvalitetsforbedrende tiltak. I24 Universell utforming: Fylkesdelplanen for universell utforming forutsetter at alle videregående skoler skal være universelt utformet innen Basert på kravene i fylkesdelplanen ble det utformet en handlingsplan og egne budsjetter for skoler og bygg i fylkets eie. Mange av skolene har, med bakgrunn i dette, blitt betydelig mer tilgjengelige enn de var tidligere. Ved utgangen av 2018 var det fremdeles arbeid som gjenstod. For noen skoler vil det også være svært utfordrende å møte samtlige krav i handlingsplanen. Dette gjelder blant annet for Stavanger katedralskole, som er underlagt strenge bevaringsbestemmelser. Fylkesrådmannen vurderer at tiltakene i handlingsplanen, med unntak av Stavanger katedralskole, vil være ferdigstilt innen Av tiltak som er planlagt utført på de videregående skolene i neste budsjettperiode kan nevnes oppgradering av heiser for bedre tilrettelegging og tilkomst, tilrettelegging av handicap-toalett og utbedring av inngangsparti. Budsjettposten for universell utforming skal også dekke uforutsette ombygginger knyttet til elever med spesielle behov. I tillegg til skolene hvor det er lagt inn midler til universell utforming (4,75 mill. kroner i 2019) til konkrete tiltak kommer utgifter til diverse overskilt for utvalgte skoler, oppgradering av belysning og diverse akustikktiltak (1,75 mill. kroner). Fylkesrådmannen foreslår at 6,5 mill. kroner settes av årlig til universell utforming i årene , og at posten reduseres med 2 mill. kroner fra I25 Inventar og utstyr i videregående skoler Bevilgningen har i flere år være på 14 mill. kroner, men ble økt i 2018 slik at noe av verkstedutstyret til utdanningsprogrammet teknikk og industriell produksjon kunne oppdateres og fornyes. Dette hadde også fylkesrådmannen omtalt i budsjettsaken. Sensitivity: Internal 46

47 Utvalgssakens nummer: Side 4 av 10 Noen av skolene som tilbyr teknikk og industriell produksjon har i flere år slitt med gammelt utstyr på verkstedene, men kunne i 2018 fornye deler av utstyret med begrunnelsen i at budsjettet var økt. Skolene som tilbyr teknikk og industriell produksjon fikk tilført 15 mill. kroner til denne oppgraderingen. De resterende 13,5 mill. kronene ble fordelt mellom skolene basert på søknader til annet inventar og utstyr. I vedtatt ramme for 2019 på 46 mill. kr fordelt til kvalitetsforbedrende tiltak, universell utforming og inventar og utstyr samlet, vil det være 24,5 mill. kroner til inventar og utstyr hvor 10 mill. kroner øremerkes oppgradering av verksteder og 14,5 mill. kroner til «ordinært» inventar og utstyr. Skolene vil etter dette være oppgradert til det utstyret som anbefales av næringen. Skolene vil etter dette ha fått 25 mill. kroner (15 mill. i 2018 og 10 mill. i 2019) til oppgradering av verksted. 2. Problemstilling: Som beskrevet over har fylkestinget i 2018 vedtatt at det skal være en politisk behandling knyttet til prioritering og fordeling av midlene. Fylkesrådmannen vil i denne saken kommet med forslag til prioriteringer og fordeling av midlene basert på søknader fra skolene. Fylkesrådmannen har sendt ut brev (jfr. vedlegg 1) til alle skolene hvor skolene ble invitert til å komme med søknad/innspill om midler til kvalitetsforbedrende tiltak, universell utforming og inventar og utstyr. Kopi av alle søknadene fra skolene følger saken som vedlegg. Alle skolene har sendt inn søknader, og summen for omsøkt beløp er på over 79 millioner kroner. Det betyr at det må foretas en streng prioritering. Noen av søknadene er på kanten av hva som kan defineres som kvalitetsforbedrende tiltak eller inventar og utstyr. Dette fremkommer i fylkesrådmannen sine kommentarer knyttet til søknadene. Skolene har egne kontaktpersoner i bygg- og eiendomsavdelingen som kjenner skolene svært godt, og som har vært med i forbindelse med fylkesrådmannen sin prioritering og forslag til fordeling av midlene slik det fremkommer i saksforelegget. 3. Fylkesrådmannens vurderinger: Totalt er det 46 mill. kroner til fordeling. Alle søknadene fra skolene følger saken som vedlegg Universell utforming. Fylkesrådmannen foreslår å fordele ,- kroner slik det fremkommer i tabellen for skolene samlet sett. Av dette beløpet er det foreslått avsatt ,- kroner til skilting og merking. Ny skilting vil bli løst i forhold til universell utforming. Restbeløpet på 5,475 mill. kroner er foreslått fordelt på 7 skoler slik oversikten viser Inventar og utstyr. Beløpet som er til fordeling totalt er på 24,5 mill. kroner. 10 mill. kroner foreslås brukt til oppgradering av verkstedutstyr (TIP-utstyr og noe til bygg og anleggsteknikk). Leder av fagnettverket for TIP og bygg og anleggsteknikk har besøkt alle skolene som har disse tilbudene og har kommet med forslag til fordeling. Her er det gjort en grundig utredning, og fylkesrådmannen stiller seg bak forslaget til skolevis fordeling. Sensitivity: Internal 47

48 Utvalgssakens nummer: Side 5 av 10 Fylkesrådmannen har i flere år brukt en modell til fordeling av en fast del av midlene til inventar og utstyr. Modellen baserer seg på antallet elever skolene har og hvilke programområder som tilbys. Resultatet av å bruke en slik fordelingsmodell for skolene er at alle skolene får et beløp automatisk. I år fordeles ,- kroner etter denne modellen. Restbeløpet av midler til inventar og utstyr på ,- kroner er fordelt med bakgrunn i søknadene fra skolene Kvalitetsforbedrende tiltak. Fylkesrådmannen har som oversikten viser foreslått en samlet fordeling til skolene på 15.mill. kroner Fordeling av midler til skolene. Tabellen under viser fylkesrådmannen sitt forslag til skolevis fordeling av midler til inventar- og utstyr, midler til kvalitetsforbedrende tiltak og til universell utforming. Totalt 46 mill. kroner. Fylkesrådmannen vil kort gjøre rede for søknadene som ligger til grunn for den foreslåtte tildelingen, og hvilke tiltak det foreslås bevilget midler til. Kommentarene under knyttet til den enkelte skole viser hvilke av skolene sine ønsker fylkesrådmannen foreslår bør prioriteres. Skole: Midler til inventa r og utstyr fordelt etter modell: Midler til inventa r og utstyr fordelt etter søknad : Midler til utstyr TIP: Midler til utstyr byggog anlegg s- teknikk : Midler til kval. forb. tiltak: Midler til universe ll utformin g: Tildelt sum: Bergeland Bryne Dalane Gand Godalen Haugaland Hetland Hollenderhaugen Jåttå Karmsund Kopervik Møllehagenskolesenter Randaberg Sandnes Sauda Skeisvang Sola St.Olav St.Svithun Stavanger katedral SOTS Strand Vardafjell Vågen Øksnevad Ølen Åkrehamn Sensitivity: Internal 48

49 Utvalgssakens nummer: Side 6 av 10 Skoler-felles SUM: Alle søknadene fra skolene følger saken som vedlegg. Her kommer det fram (skolene har rangert) hva skolene har søkt om knyttet til inventar og utstyr og kvalitetsforbedrende tiltak. Fylkesrådmannen foreslår å fordele ,- kroner av bevilget beløp på 46 mill. kroner nå slik det fremkommer i tabellen over, og at fylkesrådmannen har ca. 1 mill. kroner til fordeling dersom noe uforutsett skulle oppstå. Forkortelsene under er: TIP teknikk og industriell produksjon BA bygg og anleggsteknikk Universell utforming UU Inventar og utstyr IU Kvalitetsforbedrende tiltak - KT Bergeland vgs. Inventar og utstyr fordelt etter modell (IU). Kr ,- Røntgenutstyr til Vg3 tannhelsesekretær (IU). Kr ,- Skilting (UU). Kr ,- Bryne vgs. Inventar og utstyr fordelt etter modell (IU). Kr ,- Øremerket til utstyr for TIP (fra opplæringskontoret-ofir). Kr ,- Øremerket til utstyr for BA. Kr ,- Nye puter RM (IU). Kr ,- Prosjektor studieverksted (IU). Kr ,- Lavvo i skolegården (IU). Kr ,- Ventilasjon IT-lab (KT). Kr ,- Ekstra kokeplass koldkjøkken (KT). Kr ,- Opparbeiding av område for Vg2 transportfag på Laland (KT) Kr ,- Ny heis i idrettshall (UU). Kr ,-. Dalane vgs. Inventar og utstyr fordelt etter modell (IU). Kr ,- Øremerket til utstyr for TIP. Kr ,- Øremerket til utstyr for BA. Kr ,- Projektorer for interaktive Whiteboards (IU). Kr ,- Bord og lydanlegg Aula (IU). Kr ,- Bytte ytterdører (UU). Kr ,- Gand vgs. Inventar og utstyr fordelt etter modell (IU). Kr ,- Øremerket til utstyr for BA. Kr ,- Opparbeiding av område for Vg2 transportfag på Laland (KT). Kr ,- Godalen vgs. Inventar og utstyr fordelt etter modell (IU). Kr ,- Øremerket til utstyr for BA. Kr ,- Rehabilitering frisørsalong (KT). Kr ,- Inventar og utstyr til frisørsalong (IU). Kr ,- Haugaland vgs. Sensitivity: Internal 49

50 Utvalgssakens nummer: Side 7 av 10 Inventar og utstyr fordelt etter modell (IU). Kr ,- Øremerket til utstyr for TIP. Kr ,- Øremerket til utstyr for BA. Kr ,- Heis må skiftes ut (UU). Kr ,- Benker til fellesarealer (IU). Kr ,- Projektor og tavler til klasserom (IU). Kr ,- Gulvvaskemaskin (IU). Kr ,- Utbedring av kjøkken (KT). Kr ,- Hetland vgs. Inventar og utstyr fordelt etter modell (IU). Kr ,- Teknisk infrastruktur auditorium 2 stk (IU). Kr ,- Utskifting/omtrekking møbler kantine (KT). Kr ,- Hollenderhaugen skolesenter. Inventar og utstyr fordelt etter modell (IU). Kr ,- Datateknisk utstyr grupperom (IU). Kr ,- Innredning avlastningsrom for lærere (KT). Kr ,- Jåttå vgs. Inventar og utstyr fordelt etter modell (IU). Kr ,- Øremerket til utstyr for BA. Kr ,- TV-skjermer undervisningsrom (IU). Kr ,- Senger helsearbeiderfag (IU). Kr ,- PLS-(programvare styringer) (IU). Kr ,- Diverse kjøkkenmaskiner (IU). Kr ,- Lydtetting arbeidsrom lærere (KT). Kr ,- Utbedring av gårdhage (KT). Kr ,- Karmsund vgs. Inventar og utstyr fordelt etter modell (IU). Kr ,- Øremerket til utstyr for TIP. Kr ,- Kombidampere til RM (IU). Kr ,- Videokanon og lerret til gymsal (IU). Kr ,- Bakerovner til RM (IU). Kr ,- Utbedring av resepsjonsområde (KT). Kr ,- Ny heismontering på toalett (UU). Kr ,- Kopervik vgs. Inventar og utstyr fordelt etter modell (IU). Kr ,- Midler til ferdigstilling av gårdhagen (KT). Kr ,- Midler til utstyr gårdhagen (IU). Kr ,- Gulvbelegg treningsrom (KT). Kr ,- Møllehagen skolesenter. Inventar og utstyr fordelt etter modell (IU). Kr ,- Ikke søkt om ekstra midler. Randaberg vgs. Inventar og utstyr fordelt etter modell (IU). Kr ,- Garderobeskap (IU). Kr ,- Avtrekkskap (IU). Kr ,- Sensitivity: Internal 50

51 Utvalgssakens nummer: Side 8 av 10 Utbedringer klasserom (KT). Kr ,- Utbedring klasserom-verksted (utrede mulighetsanalyse) (KT). Kr ,- Samtalerom elevsamtaler (KT). Kr ,- Sandnes vgs. Inventar og utstyr fordelt etter modell (IU). Kr ,- Utstyr til renhold (IU). Kr ,- Glassmontere (IU). Kr ,- Utskifting av personal PCêr (IU). Kr ,- Gjennomgang fra personalrom til lærerfløy (KT). Kr ,- Sauda vgs. Inventar og utstyr fordelt etter modell (IU). Kr ,- Øremerket til utstyr for TIP. Kr ,- Øremerket til utstyr for BA. Kr ,- Oppgradere accesspunkter (IU). Kr ,- Spesialdukker helsefag (IU). Kr ,- Ferdigstilling av rehab. Realfagsrom (KT). Kr ,- Skeisvang vgs. Inventar og utstyr fordelt etter modell (IU). Kr ,- Kjøledisk kantine (IU). Kr ,- Pulter og stoler (IU). Kr ,- Lyskastere til aula (KT). Kr ,- Sola vgs. Inventar og utstyr fordelt etter modell (IU). Kr ,- Utstyr kontor og kantine (IU). Kr ,- Utstyr realfag (IU). Kr ,- Utstyr elektro (IU). Kr ,- Renhold skolen og flyfag (IU). Kr ,- Sette i stand Stadionhuset for undervisning (KT). Kr ,- Etablering av sandvolleyball baner (KT). Kr ,- St. Olav vgs. Inventar og utstyr fordelt etter modell (IU). Kr ,- Oppgradering av laboratorier (KT). Kr ,- St. Svithun vgs. Inventar og utstyr fordelt etter modell (IU). Kr ,- Personalkjøkken (KT). Kr ,- Uteområde bak skolen (KT). Kr ,- Inventar/utstyr biologi og fysikk (IU). Kr ,- Stavanger katedralskole. Inventar og utstyr fordelt etter modell (IU). Kr ,- Omdisponering bibliotek Kongsgård (IU). Kr ,- Utemøbler til skolegården på Kongsgård (KT). Kr ,- Utviding av sykkelparkering (KT). Kr ,- Videoovervåking Bjergsted (KT). Kr ,- Videoovervåking Kongsgård (KT). Kr ,- Sensitivity: Internal 51

52 Utvalgssakens nummer: Side 9 av 10 SOTS: Inventar og utstyr fordelt etter modell (IU). Kr ,- Gulvvaskemaskin (IU). Kr ,- Bygge om tilfluktsrom til el.lab. (KT). Kr ,- Strand vgs. Inventar og utstyr fordelt etter modell (IU). Kr ,- Øremerket til utstyr for TIP. Kr ,- Kar til akvahall (IU). Kr ,- Vaskemaskin til mopper (IU). Kr ,- Prosjektledelse Akvaponic (KT). Kr ,- Prosjektering hems i akvahallen (KT). Kr ,- Bytte ytterdører (UU). Kr ,- Vardafjell vgs. Inventar og utstyr fordelt etter modell (IU). Kr ,- Skolehage (IU). Kr ,- Utstyr biologi (IU). Kr ,- Utstyr fysikk (IU). Kr ,- Programmering og IT-lab (IU). Kr ,- Heis og HC-toalett (UU). Kr ,- Heis idrettshall (UU). Kr ,- Flytting av rådgivere og helsesøster (KT). Kr ,- Vågen vgs. Inventar og utstyr fordelt etter modell (IU). Kr ,- Vaskerobot (IU). Kr ,- Avfukting (ref AMU-sak) (KT). Kr ,- Kjøkkenventilator idrettshall (KT). Kr ,- Vaskerobot (KT). Kr ,- Øksnevad vgs. Inventar og utstyr fordelt etter modell (IU). Kr ,- Elevstoler (IU). Kr ,- Ny inngang grupperom (KT). Kr ,- Ølen vgs. Inventar og utstyr fordelt etter modell (IU). Kr ,- Øremerket for utstyr til TIP. Kr ,- Øremerket for utstyr til BA. Kr ,- Nye maskiner til verksted (IU). Kr ,- Idrettsfag (IU). Kr ,- Tilrettelegge for mulig 2.etg. (KT). Kr ,- Åkrehamn vgs. Inventar og utstyr fordelt etter modell (IU). Kr ,- Øremerket for utstyr til TIP. Kr ,- Øremerket for utstyr til BA. Kr ,- HP Elitebook og skjermer (IU). Kr ,- Ombygging bygg E (KT). Kr ,- Ventilasjon nytt klasserom (KT). Kr ,- Sensitivity: Internal 52

53 Utvalgssakens nummer: Side 10 av Konklusjon og oppsummering: Det er foretatt mange og grundige vurderinger i forbindelse med forslag til fordeling av midlene til kvalitetsforbedrende tiltak, universell utforming og inventar og utstyr for Det er flere søknader som absolutt burde fått uttelling. Samlet søknadsbeløp er omlag 80 mill. kroner. Fylkesrådmannen vil etter grundige vurderinger foreslå at beløpet på Kr ,- fordeles slik det fremkommer i forslag til vedtak. Som det fremkommer i tabellen over er det satt av Kr ,- til diverse skilting, belysning og akustikktiltak ved utvalgte skoler knyttet til universell utforming. I forslag til vedtak er det skolens samlede tildeling som fremkommer. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Sensitivity: Internal 53

54 54

55 55

56 56

57 57

58 58

59 59

60 60

61 61

62 62

63 63

64 64

65 65

66 66

67 67

68 68

69 69

70 70

71 71

72 72

73 73

74 74

75 75

76 76

77 77

78 78

79 79

80 80

81 81

82 82

83 83

84 84

85 85

86 86

87 87

88 88

89 89

90 90

91 91

92 92

93 93

94 94

95 95

96 96

97 97

98 98

99 99

100 100

101 101

102 102

103 103

104 104

105 105

106 106

107 107

108 108

109 109

110 110

111 111

112 112

113 113

114 114

115 115

116 116

117 117

118 118

119 119

120 120

121 121

122 122

123 123

124 124

125 125

126 126

127 127

128 128

129 129

130 130

131 131

132 132

133 133

134 134

135 135

136 136

137 137

138 138

139 139

140 140

141 141

142 142

143 143

144 144

145 145

146 146

147 147

148 148

149 149

150 150

151 151

152 152

153 153

154 154

155 155

156 156

157 157

158 158

159 159

160 160

161 161

162 162

163 163

164 164

165 165

166 166

167 167

168 168

169 169

170 170

171 171

172 172

173 173

174 174

175 175

176 176

177 177

178 178

179 179

180 180

181 181

182 182

183 183

184 184

185 185

186 186

187 187

188 188

189 189

190 190

191 191

192 192

193 193

194 194

195 195

196 196

197 197

198 198

199 199

200 FYLKESRÅDMANNEN Opplæringsavdelingen Rektorer Deres ref.: Saksbehandler: Ståle Wold Saksnr. 19/3271 Direkte innvalg: Løpenr. 8398/19 Dok.nr: 1 Arkivnr. FORDELING AV MIDLER TIL UNIVERSELL UTFORMING, KVALITETSFORBEDRENDE TILTAK OG INVENTAR OG UTSTYR 2019 Fylkestinget vedtok under behandling av årsbudsjett for 2019 og økonomiplan for midler til kvalitetsforbedrende tiltak (15 mill. kroner), inventar og utstyr (24,5 mill. kroner) og universell utforming (6,5 mill. kroner). Totalt ble det vedtatt avsatt 46,0 mill. kroner til disse postene for I vedtaket står det at søknader innenfor disse områdene skal politisk behandles. I praksis betyr det at fylkesrådmannen legger fram sine forslag til fordeling basert på søknader og innspill fra skolene. Dette vil bli politisk behandlet i opplæringsutvalget sitt møte 28. mai. Universell utforming: Regionalavdelingen har vært i kontakt med skolene i forhold til universell utforming. Oversikten under viser hvilke skoler som har behov og kostnadene knyttet til disse. Kostnaden for alle prosjektene er 7,4 mill. kroner. Det betyr at noen av tiltakene må settes på vent eller skyves i tid. Kontaktperson: helene.bjotveit@rogfk.no POSTADRESSE BESØKSADRESSE TELEFON TELEFAKS BANKGIRO: Postboks 130 Sentrum 4001 Stavanger Arkitekt Echoffsgt.1 Stavanger E-POST: firmapost@rogfk.no INTERNETT: 200

201 Kvalitetsforbedrende tiltak: Noen skoler har allerede satt i gang arbeid med midler fra kvalitetsforbedrende tiltak, og dette arbeidet må fullføres. I 2019 vil det være ca. 15 mill. kroner til fordeling til kvalitetsforbedrende tiltak. For å ha en så åpen prosess som mulig inviteres skolene til å komme med innspill dersom skolen har ønske eller planer om tiltak som kan defineres som kvalitetsforbedrende. Skoler som sendte inn planer i 2018, men som ikke ble prioritert, kan sende dette inn på ny dersom de ønsker å være med. Skolen må i tilfelle informere om dette når forslag sendes inn. Erfaringene er at noen skoler sender inn forslag som ikke kan defineres som kvalitetsforbedrende. Vi ber derfor skolen om å kontakte byggeierrepresentant for sin skole (bygg- og eiendomsavdelingen) for å få klarlagt om skolens ønske til forslag om kvalitetsforbedrende tiltak er innenfor de områdene midlene er tenkt avsatt til. Dersom skolen har flere prosjekter må disse rangeres (hva er 1.prioritet, osv). Om mulig ønsker vi også å få med kostnadskalkylen for tiltaket dersom slik finnes. Kontaktpersoner er: steinar.haaland@rogfk.no, trygve.soland@rogfk.no, rangvald.sande@rogfk.no Erfaringene fra tidligere år er at skolene sine forslag/ønsker til tiltak er mye større enn vedtatt beløp. Inventar og utstyr: Det vil i 2019 være ca. 24,5 mill. kroner til inventar og utstyr hvor 10 mill. kroner er øremerket til TIP og bygg- og anleggsteknikk og 14,5 mill. kroner til inventar og utstyr som alle skolene kan søke om. Fylkesrådmannen skrev i budsjett teksten at posten for inventar og utstyr må styrkes også i 2019 med begrunnelsen i at flere skoler sliter med gammelt utstyr på verkstedene. Mange skoler som tilbyr utdanningsprogrammet teknikk og industriell produksjon (TIP) fikk i 2018 øremerkede midler til oppgradering av utstyr. Totalt fikk skolene 15 mill. kroner til dette. Leder for fagnettverket for TIP-fagene fikk i oppdrag å besøke alle skolene som har tilbud om Vg1 teknikk og industriell produksjon og Vg2 industriteknologi for å se hvordan statusen var ved skolene som har tilbudet. Tilbakemeldingen var en viktig faktor i forbindelse med fordelingen av disse midlene i Tilleggsbevilgningen i 2019 på 10 mill. kroner blir fordelt på samme måte ved at 5 mill. kroner foreslås brukt til oppgradering av TIP utstyr (verksted) slik som i Skolene som foreslås her er skoler som ikke fikk nok midler i Videre foreslås brukt 5 mill. kroner til oppgradering av verkstedutstyr knyttet til Vg1 bygg- og anleggsteknikk og Vg2 byggteknikk. Leder for fagnettverket for bygg- og anleggsteknikk vil ta direkte kontakt med de skolene som har tilbudet. Tilbakemeldingen blir viktig i forbindelse med fordelingen av midlene. Det er ingen automatikk i fordelingene av midlene, og skolene må derfor selv søke om midler dersom utstyret på TIP og bygg- og anleggsteknikk må fornyes. Oppgradering av utstyr i forhold til nytt regelverk (maskinforskriften) vil bli prioritert. Skolene kan også søke om midler til «ordinært» inventar og utstyr. Noen midler fra «posten» inventar og utstyr vil bli fordelt automatisk etter samme prinsipp som tidligere år (i 2018 drøyt 6,2 mill. kroner) ved at skolene ikke trenger å søke. Forutsetningen er at dette blir vedtatt politisk. Det resterende beløpet på ca. 8,3 mill. kroner vil bli fordelt basert på de søknadene som er mottatt. Det er viktig at skoler som søker om midler til flere prosjekter innenfor posten inventar og utstyr rangerer disse. Dersom mulig ønsker vi også å få med kostnadskalkylen dersom slik finnes. 201

202 Kontaktperson er: Det er representanter fra bygg- og eiendomsavdelingen og opplæringsavdelingen som sammen setter opp fylkesrådmannen sine forslag til fordeling av midlene basert på de innspillene/søknadene som foreligger. Fristen for skolene for å melde inn forslag/søke om midler til kvalitetsforbedrende tiltak og til inventar og utstyr er Det skal ikke søkes om midler til universell utforming nå fordi det arbeides med en plan over hvilke skoler som prioriteres i Alt skal sendes i ESA. Med hilsen Ståle Wold stedfortreder, fylkesdirektør Kopi: Heidi Klaveness, Trygve Soland, Steinar Håland, Ragnvald Sande, Helene Bjotveit, Rune Finnesand, Unni Kjeldstad og Helge Eide Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur. Bruk vårt saksnr når du skal svare på brevet 202

203 Side 1 av 5 Saksframlegg Arkivreferanse:2019/ Saksbehandler: Tore Wersland Avdeling: OPS Strategiplan IKT og skolebibliotek - status Sakens gang Saksnummer Møtedato Utvalg 18/ Ungdommens fylkesutvalg 30/ Fylkesrådet for funksjonshemmede 29/ Opplæringsutvalget Sammendrag I saken orienteres om opplæringsavdelingens arbeid med strategiplanen for IKT og skolebibliotek for skoleåret Fylkesrådmannen har lagt vekt på arbeidet med profesjonsutvikling, opprettelse av fagnettverk, styringsdialogen og skolebibliotekenes kulturbærende og kulturformidlende rolle. Fylkesrådmannen er tilfreds med skolenes arbeid med implementeringen av strategiplanen. Fylkesrådmannens innstilling Saken tas til orientering. Bakgrunn for saken Fylkesrådmannen leverte i november sak 52/17 Strategi for en felles utvikling av IKT og bibliotektjenestene i skolen Opplæringsutvalget fattet 03. november 2017 følgende vedtak: «Opplæringsutvalget ber om en orienteringsak om arbeidet etter strategiplanen ved endt skoleår 17/18. For opplæringsutvalget er det viktig med et klart fokus på det bibliotekfaglige og ber derfor om at det særlig orienteres om hvordan det bibliotekfaglige ivaretas og koordineres fra sentraladministrasjonen.» Fylkesrådmannen fulgte opp med orienteringssak 41/18 i november om arbeidet med strategiplanen. Opplæringsutvalget fattet 16. november 2018 følgende vedtak: «Opplæringsutvalget ønsker å følge videre utvikling. Opplæringsutvalget ber om en orienteringssak våren I denne er det ønskelig at også skolebibliotekenes kulturbærerne og kulturformidlenede rolle beskrives.» Problemstilling Fylkesrådmannen gir i denne saken en status på det arbeidet som er gjort etter møtet i OU 16. november 2018, med utgangspunkt i målsetningen med strategiplanen: Sensitivity: Internal 203

204 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 5 «Målet med strategiplanen er å bidra til økt læring hos elevene gjennom å sikre en likeverdig og kvalitetsmessig god tilgang til bibliotek, IKT-ressurser og veiledning for alle elever og ansatte ved de videregående skolene i Rogaland fylkeskommune. Strategiplanen skal tydeliggjøre skolebibliotekarenes og IKT-personalets rolle som ressurs i utviklingen av gode læringsmiljø, den digitale skolen og den informasjonskompetente elev.» Fylkesrådmannen vil også beskrive skolebibliotekenes kulturbærende og kulturformidlende rolle som innebærer oppgaver som litteraturformidling, lesestimulering, og skolebibliotekets som møteplass for elevene. Saksopplysninger Høsten 2017 ble Strategiplanen for IKT og skolebibliotek vedtatt i opplæringsutvalget. Målsetningen med planen er at skolebibliotek- og IKT-ansatte, sammen med de øvrige ansatte på skolen, skal utvikle det gode læringsmiljø, den digitale skolen og den informasjonskompetente elev. Opplæringsavdelingen har overordnet og helhetlig ansvar for å sikre at skolene har en innarbeidet framgangsmåte som er i samsvar med målsetningen med planen. På den bakgrunn ble det våren 2018 arrangert et arbeidsseminar om implementering av strategiplanen. Skolene møtte med tre representanter; én fra ledelsen, én skolebibliotekansatt og én IKT-representant. Målet med arbeidsseminaret var at den enkelte skole skulle få tid og anledning til å starte eller videreutvikle sitt arbeid med utviklingen av egne planer for IKT og skolebibliotek. Prosessene på den enkelte skole varierte, men opplæringsavdelingen så en stor vilje til å endre etablert praksis for å kunne tilpasse seg den nye strategiplanen. Våren 2019 fulgte opplæringsavdelingen opp med nok et arbeidsseminar, denne gangen med temaet profesjonsutvikling: Fagfornyelsen profesjonsutvikling I overordnet del av læreplanen står det følgende om profesjonsfellesskap og skoleutvikling: «God skoleutvikling krever rom for å stille spørsmål og lete etter svar og et profesjonsfellesskap som er opptatt av hvordan skolens praksis bidrar til elevenes læring og utvikling alle ansatte i skolen må ta aktivt del i det profesjonelle læringsfellesskapet for å videreutvikle skolen.» (fylkesrådmannens utheving) For at også IKT- og skolebibliotekansatte skal følge profesjonsutviklingen som hele skolen gjennomgår, arrangerte opplæringsavdelingen i april regionale samlinger med dette temaet. Dette var et oppfølgingsseminar der skolene skulle se på egen praksis og dele erfaringene med de øvrige skolene i regionen. Erfaringene fra de fleste skolene er at det er etablert et samarbeid mellom de IKT-ansatte og skolebibliotekansatte. Fokuset fremover vil være å øke samarbeidet med det pedagogiske personalet, elever og eksterne aktører. Skolene oppsummerer den pågående prosessen på følgende måte: «Vi samarbeider om skaperverkstedet og der det ellers er naturlig. Forøvrig er vi to ulike profesjoner som ivaretar utvikling av egen tjeneste på best mulig måte hver for oss. Opplever ikke at det er noen konflikt mellom å etablere et godt samarbeid og samtidig ivareta egenart. Vi har en Plan for IKT og bibliotektjenesten ved skolen som ivaretar dette på en god måte. Der Sensitivity: Internal 204

205 Utvalgssakens nummer: Side 3 av 5 slås det fast både hvilke oppgaver vi skal samarbeide om og hvilke oppgaver bibliotek og IKT har hver for seg. Være flinkere til å involvere pedagogisk personale i alle avdelinger/team» «Vi har etablert ny Digital Strategigruppe i mars Gruppas sammensetning består av avdelingsleder, IKT ansvarlig og to lærere som underviser vgs. Biblioteksansvarlig deltar i gruppen ved behov. Biblioteksansvarlig har bibliotek som en del av sin stilling, og deltar inn i andre samarbeidsfora ved skolen. Faglærer ivaretar i større grad tradisjonelle bibliotekaroppgaver. Bibliotekar samarbeider med pedagogisk personell i forhold til å være en ressursperson for vgo.» For å kunne videreutvikle profesjonsfelleskapet på den enkelte skole er det viktig at det opprettes/videreutvikles en overordnet digital strategigruppe. Dette vil i tillegg til samarbeid, delingskultur og kunnskapsutvikling også bidra til å bevare egenarten til skolebiblioteket og IKT-arbeidet. Strategigruppen bør bestå av både det pedagogiske personalet, IKT-ansatte og skolebibliotekansatte, med forankring i ledelsen. Fra fagforum til fagnettverk I Rogaland har man ivaretatt profesjonsutvikling for de ansatte i skolen blant annet gjennom arbeidet i fagnettverk/fagforum. Fagnettverkmodellen ble vedtatt opprettet for de pedagogiske ansatte i 2011 og erstattet fagforum. Fagforum IKT_Skole og fagforum skolebibliotek fortsatte som to separate fagfora. Gjennom arbeidet med strategiplanen for IKT og skolebibliotek så man et behov for at også IKT- og skolebibliotekansatte gikk over til en fagnettverksmodell som er tilpasset disse fagforumenes egenart og kompleksitet. Til nå er egenarten ivaretatt blant annet gjennom Fagforum Vestlandet (et skolebiblioteksamarbeid mellom Hordaland, Sogn og Fjordane og Rogaland) og en todagerssamling for IKT-ansatte i Rogaland. Opprettelsen av det nye fagnettverket ble iverksatt våren Strategiplanen i styringsdialogen Ved vårens skolebesøk (en del av styringsdialogen 1 ) etterspurte opplæringsavdelingen status ved den enkelte skole og hvordan de arbeider med planen fremover. Fylkesrådmannen er tilfreds med hvordan planen blir fulgt opp og tilpasset skolehverdagen for elevene. Skolebibliotekets kulturbærende og kulturformidlende rolle Opplæringsutvalget ba om at skolebibliotekets kulturbærende og kulturformidlende rolle beskrives i saksfremlegget. Fylkesrådmannen legger til grunn at skolebibliotekets kulturbærende og kulturformidlende rolle innebærer oppgaver som litteraturformidling, lesestimulering, og skolebibliotekets som møteplass for elevene. Ved den enkelte skole gjøres det mye for å sikre at elevene har lesekompetanse ut fra sine forutsetninger. Fylkesrådmannen er kjent med at skolebiblioteket ofte spiller en sentral rolle i dette arbeidet. Dette gjelder også i tilrettelagt opplæring. Eksempler er samarbeid med lærere 1 «Styringsdialogen er fylkesrådmannens verktøy for å utøve ledelse av skolene. Like viktig er det å bruke styringsdialogen som arena for tilbakemeldinger fra skolene til fylkesrådmannen. Målet er å ha et tett og målrettet samarbeid mellom skolene og fylkesrådmannen for å samhandle godt i alle ledd. Styringsdialogen består av: rektorsamtaler, skolebesøk, rektorsamlinger og møter i strategisk ledergruppe (SLG)» fra Rammeverket. Sensitivity: Internal 205

206 Utvalgssakens nummer: Side 4 av 5 om tilrettelegging av undervisning, høytlesingsprosjekter for yrkesfagelever og bokkafé hvor norsklærere samarbeider med skolebibliotekansatte. Opplæringsavdelingen har hatt ansvaret for å utvikle kompetansepakker om skolebibliotek i videregående skole gjennom Språkløyper. Dette er i samarbeid med Lesesenteret. Språkløyper er en nasjonal strategi for språk, lesing og skriving igangsatt av Kunnskapsdepartementet, som skal foregå i perioden 2016 til og med Det ble utviklet ulike kompetansepakker for å videreutvikle skolebibliotekets rolle, blant annet eksempler på litteraturformidling og skaperverksted (skolebiblioteket som møteplass). Kompetansepakkene er utviklet i samarbeid med skolebibliotek fra de videregående skolene i Rogaland. Evaluering av planen Endring sentralt krever endring lokalt. Planen skal evalueres av opplæringsavdelingen våren 2019 og resultatet skal presenteres i kvalitetsmeldingen høsten Fylkesrådmannen anser evalueringen for å være en underveisvurdering. Eksempler på endringer sentralt: Statlige føringer for arbeidet i skolen påvirker også ansatte i skolebibliotek og IKT. Den teknologiske skolesekken, som til nå har sørget for at flere ansatte og elever har det utstyret de trenger for å kunne jobbe med programmering, utvides til også å gjelde støtte til innkjøp av digitale læremidler. Målet er å bidra til at elever og ansatte får tilgang til et mangfold av digitale læremidler av høy kvalitet. Rammen er inntil 50 millioner kroner årlig over fire år. Det skal utarbeides en nasjonal strategi knyttet til statens ansvar og oppgaver for utvikling av en fremtidsrettet biblioteksektor, der folkebibliotek, skolebibliotek og universitets- og høyskolebibliotek kan sees i sammenheng. Denne nye strategien erstatter Nasjonal bibliotekstrategi ( ) hvor regjeringen bevilget mer enn 80 millioner kroner for å øke antall arrangementer og aktiviteter i bibliotekene. For første gang blir skolebibliotek innlemmet i den nasjonale strategien. En fullstendig revisjon av strategiplan for IKT og skolebibliotek vil foreligge høsten 2021, fire år etter oppstart. Fylkesrådmannens vurderinger Digitaliseringen forutsetter et behov for omstilling, samt stadig oppdatering og utvikling av ny kunnskap. Samtidig er det grunnleggende at elevene og de ansatte ved skolen samarbeider og reflekterer om utfordringene som følger av dette framover. Prosesser knyttet til implementering av nye oppgaver tar tid, det må være rom for å prøve ulike løsninger, trekke erfaringer, dele og lære. Fylkesrådmannen ser derfor behov for årlige samlinger for en representant fra ledelsen, en skolebibliotekansatt og en IKT-ansatte for å dele erfaringer, og for å ivareta både det bibliotekfaglige og IKT-arbeidet. Dette arbeidet er nå formalisert ved at fagnettverket for skolebibliotek og IKT er opprettet. Konklusjon Ved å vektlegge samarbeid mellom IKT og skolebibliotek og de andre ansatte på skolen, mener fylkesrådmannen planen bidrar til å støtte elevens læring: Godt læringsmiljø, økt Sensitivity: Internal 206

207 Utvalgssakens nummer: Side 5 av 5 informasjonskompetanse, samt bevisst og aktiv bruk av teknologi er viktige komponenter i elevenes læringsprosess. Fylkesrådmannen mener at strategiplanen gir skolene handlingsrom, retning og mulighet til utvikling og innovasjon. Joar Loland fylkesdirektør Ungdommens fylkesutvalgs behandling av sak 18/2019 i møte den : Behandling Sander Olsen fremmer følgende forslag: - Legge til rette for omvridning fra tradisjonelle biblioteker til mer interaktivt orienterte sosiale møteplasser for elevene. Innstillingen ble enstemmig vedtatt Sander Olsen sitt forslag ble enstemmig vedtatt Vedtak Saken tas til orientering. - Legge til rette for omvridning fra tradisjonelle biblioteker til mer interaktivt orienterte sosiale møteplasser for elevene. Randi Hummervoll seksjonssjef Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Sensitivity: Internal 207

208 Side 1 av 5 Saksframlegg Arkivreferanse:2019/ Saksbehandler: John Gunnar Johnsen Avdeling: OPS Hva kvalifiserer som "politisk fravær" i videregående skole? Sakens gang Saksnummer Møtedato Utvalg 21/ Ungdommens fylkesutvalg 31/ Fylkesrådet for funksjonshemmede 36/ Opplæringsutvalget Sammendrag I denne saken har fylkesrådmannen gjennomgått de føringer som er gitt for å definere politisk arbeid som gir rett til dokumentert fravær. Basert på disse er konklusjonen at politisk arbeid som godkjennes som dokumentert fravær skal vedtas av rektor etter søknad fra elev. Forutsetningen er at elev er deltaker i en organisasjon og har en aktiv rolle i det arrangement det søkes om fritak for. Fylkesrådmannens innstilling Opplæringsutvalget tar saken til orientering Ungdommens fylkesutvalgs behandling av sak 21/2019 i møte den : Behandling Sander Olsen fremmet følgende forslag: Behold fraværsgrensen som den er i dag. man må være organisert for å få innvilget politisk fravær. Jesper Håland fremmet følgende forslag: Fylkeskommunen bør gå sammen med alle kommuner i fylket og utarbeide et felles fraværsregelverk for alle skoler i Rogaland Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt Sander Olsen sitt forslag ble enstemmig vedtatt Jesper Håland sitt forslag ble enstemmig vedtatt Sensitivity: Internal 208

209 Utvalgssakens nummer: 16/2019 Side 2 av 5 Vedtak Saken tas til orientering - Behold fraværsgrensen som den er i dag. man må være organisert for å få innvilget politisk fravær. - Fylkeskommunen bør gå sammen med alle kommuner i fylket og utarbeide et felles fraværsregelverk for alle skoler i Rogaland Joar Loland fylkesdirektør Randi Hummervoll seksjonssjef Sensitivity: Internal 209

210 Utvalgssakens nummer: 16/2019 Side 3 av 5 Bakgrunn: Opplæringsutvalget vedtok på sitt møte å be om en sak «hvor det fremgår hva som kan beregnes som politisk arbeid, og dermed kvalifiseres som politisk fravær.» Vedtaket kom etter spørsmål med tittelen «skolestreik for klimaet og politisk fravær». Bakgrunnen for dette var at elever i bl.a. videregående skoler i Rogaland i mars hadde deltatt i «klimastreiker» for miljøet. Dette utløste en bred diskusjon om streikedeltakelse skulle registreres som fravær. Problemstilling: Unntak fra fraværsgrensen og vitnemålsføring for politisk arbeid er hjemlet i forskriftens Denne er ikke entydig og fylkesrådmannen vil derfor basere sine vurderinger på en gjennomgang av forskriftens intensjon, og uttalelser fra Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet der uttrykket politisk arbeid blir utdypet. Saksopplysninger: Spørsmål og forklaringer på hva en legger i begrepet «politisk arbeid» har som regel kommet i forbindelse med politiske aksjoner. De er dermed situasjonsbestemt, men vi kan likevel trekke noe generelt ut av disse uttalelsene. Her er en kronologisk oversikt over uttalelser. I svar fra Udir på en forespørsel fra Elev- og lærlingombudet i Oslo «om å klargjøre nærmere innholdet i forskrift til opplæringsloven 3-47», sies følgende: «Politisk streik (elever streiker) regnes som fravær.... Fravær etter 3-47 bokstav b til f [c = politisk arbeid], som skal unntas fra føring på vitnemålet eller kompetansebeviset, kan for eksempel dokumenteres ved erklæringer/bekreftelser fra hjelpeorganisasjoner og politiske organisasjoner.» I Stortingets spørretime uttalte den gang kunnskapsminister Røed Isachsen, som svar på spørsmål om fravær og politisk streik: «Der forskriften 3-47 referer til «politisk arbeid» forstås dette som for eksempel deltakelse i kommunestyre eller i en politisk organisasjon. Dersom man ikke er på skolen som følge av slikt arbeid, regnes dette som fravær. Regelverket åpner imidlertid for at inntil ti fraværsdager kan strykes fra vitnemålet dersom fraværet er dokumentert. Politisk streik vil derimot ikke være verken en del av opplæringen eller politisk arbeid i forskriftens forstand. Dette vil derfor regnes som fravær.» De to ovenstående uttalelsene er fra tiden før fraværsgrensen og gjelder dermed spesifikt forskriftens 3-47 Føring av fråvær i vidaregåande opplæring. Da fraværsgrensen ble innført høsten 2016, var det i form av en utvidelse av forskriftens 3-3 Grunnlag for vurdering i fag. Når det gjelder unntak fra fraværsgrensen, blir det her vist til Det er felles unntaksårsaker for de to paragrafene. Sensitivity: Internal 210

211 Utvalgssakens nummer: 16/2019 Side 4 av 5 Rundskriv Fraværsgrense Udir (sist endret ) gir ingen definisjon av «politisk arbeid», men sier følgende under avsnittet om dokumentasjonskrav: «Fravær av politiske grunner kan dokumenteres av en politisk organisasjon, og hjelpearbeid av en hjelpeorganisasjon eller lignende.» Da Rogaland fylkeskommune nylig henvendte seg til Udir i forbindelse med de varslede «klimastreikene» i mars 2019, fikk vi følgende uttalelse, som er mindre kategorisk og mer åpen for lokale og individuelle vurderinger enn ovennevnte uttalelser: «Vi viser til deres spørsmål om deltakelse i klimademonstrasjon i skoletiden vil kunne regnes som «politisk arbeid». Dokumentert politisk arbeid kan unntas fra fraværsgrensen og fra føring på vitnemålet etter forskrift til opplæringsloven 3 47 jf Politisk arbeid vil typisk være deltakelse i kommunestyre eller arbeid for et parti, men det finnes ikke nasjonale retningslinjer for hva som vil omfattes av begrepet. Det ikke er ønskelig at alt arbeid av politisk karakter skal omfattes av begrepet, særlig arbeid som lett kan gjøres utenfor skoletiden. Tidligere Kunnskapsminister Rød Isaksen har svart på et skriftlig spørsmål om politisk streik i Stortinget. Politisk streik vil vanligvis ikke regnes som politisk arbeid, men dette vil kunne avhenge av den enkelte elevens rolle. Dette må vurderes lokalt. Dersom skolene godtar elevstreik som dokumentert fravær uten å gå inn i den enkelte elevens rolle, vil dette ikke være i tråd med reglene..» [Mottatt Rådmannens uthevinger] Samtidig (mars 2019) uttalte nåværende kunnskapsminister Sanner til NRK: «Det er et flott engasjement for klimaet som bør heies fram. Men dersom man som skoleelev skal streike, så kan man ikke få gyldig fravær.» [Kilde: NRK.no ] Fylkesrådmannens vurderinger Forskrift til opplæringslova, sammen med uttalelsene fra statsråd og Utdanningsdirektoratet, slår fast at politisk arbeid kan oppfattes som dokumentert fravær, men dette vil avhenge av «den enkelte elevens rolle». Udir er opptatt av at det skapes en restriktiv praksis hvor ikke intensjonene med de nye fraværsbestemmelsene undergraves. Frammøte og deltakelse i undervisningen har fått en styrket betydning i de senere år. Skolen skal komme i første rekke. For fraværsgrensens vedkommende er denne uttrykt eksplisitt slik: «[Elevene] skal møte fram og delta aktivt i opplæringa slik at læraren og instruktøren får grunnlag til å vurdere [deres] kompetanse i faget.» (Forskrtiden 3-3) «Hensikten [med fraværsgrensen] er å motivere elevene til jevn innsats, og å forhindre skulk.» (Rundskriv Udir ) Forskriften gir likevel rom for at eleven innenfor visse grenser skal kunne være borte fra undervisningen. Når politisk arbeid, hjelpearbeid og representasjon på nasjonalt eller internasjonalt nivå gir unntak fra fraværsgrensen og vitnemålsføring, er det et uttrykk for at man i et helhetlig perspektiv finner disse aktivitetene positive for elevens utvikling og forenlige med skolens dannings- og utdanningsoppdrag. Sensitivity: Internal 211

212 Utvalgssakens nummer: 16/2019 Side 5 av 5 For at politisk arbeid skal defineres som dokumentert fravær oppfatter fylkesrådmannen at den aktuelle elev må få sin rolle, deltakelse «dokumentert av en politisk organisasjon, og hjelpearbeid av en hjelpeorganisasjon eller lignende». Dette forutsetter at en er medlem av et parti, organisasjon og at en har en aktiv rolle i den aktivitet som skal foregå. Fylkesrådmannen registrerer at det ikke er nasjonale retningslinjer for dette, men at beslutningsmyndigheten i de enkelte tilfeller er overlatt til den enkelte skole ved rektor. Dette er i samsvar med retningslinjene for fravær, hvor rektor er den, som etter søknad fra elev, skal utøve et skjønn om hva som gir grunnlag for dokumentert fravær. Konklusjon Basert på forskrift og føringer fra departement og Udir konkluderer fylkesrådmannen med at politisk arbeid som godkjennes som dokumentert fravær skal vedtas av rektor etter søknad fra elev. Forutsetningen er at elev er deltaker i en organisasjon og har en aktiv rolle i det arrangement det søkes om fritak for. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Sensitivity: Internal 212

213 Side 1 av 6 Saksframlegg Arkivreferanse:2019/ Saksbehandler: Trine Andresen Avdeling: Seksjon for opplæring i skole Nytt ordensreglement - saksfremlegg Sakens gang Saksnummer Møtedato Utvalg 22/ Ungdommens fylkesutvalg 7/ Ungdommens fylkesting 32/ Fylkesrådet for funksjonshemmede 37/ Opplæringsutvalget Fylkestinget Vedlegg: 1 Ordensreglement Sammendrag Ved en gjennomgang av eksisterende ordensreglement for videregående skoler i Rogaland ble det oppdaget at reglementet ikke var fullstendig oppdatert i tråd med lovendringer. Ordensreglementet fremstod også lite helhetlig og det var behov for en fullstendig revidering. Utkastet har vært på høring til skolene, seksjonene i opplæringsavdelingen, Fylkesadvokaten, elev- og lærlingeombudet, mobbeombudet, elevorganisasjonen i Rogaland og lærerorganisasjonene. Utkastet var oppe i Opplæringsutvalget den 26. mars 2019, med vedtak om utsettelse av saken. Nytt utkast, revidert i tråd med utvalgets bemerkninger, fremlegges nå. Fylkesrådmannens innstilling 1. Det foreliggende forslag til ordensreglement vedtas. 2. Reglementet trer i kraft fra med umiddelbar virkning. Ungdommens fylkesutvalgs behandling av sak 22/2019 i møte den : Behandling Sander Olsen fremmet følgende forslag samt oversendelsesforslag til rådmann: Alle saker som gjelder elever i VGS bør gå gjennom elevrådene på skolene i tillegg til politisk behandling. Sensitivity: Internal 213

214 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 6 Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt Sander Olsen sitt forslag ble esstemmig vedtatt Vedtak 1. Det foreliggende forslag til ordensreglement vedtas. 2. Reglementet trer i kraft fra med umiddelbar virkning. - Alle saker som gjelder elever i VGS bør gå gjennom elevrådene på skolene i tillegg til politisk behandling. Ungdommens fylkestings behandling av sak 7/2019 i møte den : Behandling Sander Olsen fremmet følgende forslag: "Alle saker som gjelder elever i VGS bør gå gjennom elevrådene på skolene i tillegg til politisk behandling" Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt Sander Olsen sitt forslag ble enstemmig vedtatt Vedtak 1. Det foreliggende forslag til ordensreglement vedtas. 2. Reglementet trer i kraft fra med umiddelbar virkning. - Alle saker som gjelder elever i VGS bør gå gjennom elevrådene på skolene i tillegg til politisk behandling Inge Smith Dokken fylkesrådmann Joar Loland fylkesdirektør Sensitivity: Internal 214

215 Utvalgssakens nummer: Side 3 av 6 Bakgrunn for saken Ved en gjennomgang av eksisterende ordensreglement for videregående skoler i Rogaland ble det oppdaget at reglementet ikke var fullstendig oppdatert i tråd med lovendringer. Ordensreglementet fremstod også lite helhetlig og det var behov for en fullstendig revidering. Nytt ordensreglement ble fremlagt i Opplæringsutvalget den 26. mars 2019 (sak 14/19). Følgende ble vedtatt: «Sakens utsettes.» Grunnlaget for at saken ble utsatt fremgår ikke av vedtaket, men det ble muntlig formidlet at opplæringsutvalget ønsket at reglementet skulle ha en mer positiv ordbruk rundt ønsket og uønsket atferd. Det ble også bedt om en klargjøring av hva som gjelder for voksne. Problemstilling I dette saksfremlegget legges det frem forslag til nytt ordensreglement for de videregående skolene i Rogaland. Ordensreglementet gjelder for alle de offentlige videregående skolene i Rogaland fylkeskommune, samt for voksenopplæringssentrene og skolene som tilbyr videregående opplæring for voksne så langt det passer. Saksopplysninger 3.1 Innholdet: Ordensreglementet består av fire kapitler: Kapittel 1: Formål og virkeområde Kapittel 2: Regler for orden og atferd Kapittel 3: Virkemidler og sanksjoner ved brudd på reglene Kapittel 4: Saksbehandlingsregler Kapitlet om fravær (som fantes i gammelt reglement) er tatt ut. Reglene for fravær finnes i et eget dokument som det er linket til på første side i ordensreglementet. 3.2 Hvorfor er det gjort endringer? Det var behov for å strukturere ordensreglementet på en bedre måte. I nytt ordensreglement er det enkelt for elevene å finne ut hvilke regler de må forholde seg til. Reglene er i stor grad samsvarende med de reglene som gjaldt før, men med små korrigeringer der det har vært behov for dette. Det er også enkelt for både elevene og de ansatte på skolene å finne ut hvilke saksbehandlingsregler som gjelder for bruk av ulike sanksjoner. Dette kapitlet eksisterte ikke i gammelt ordensreglement, og er noe skolene har savnet. At saksbehandlingsreglene fremgår i ordensreglementet innebærer at det er lettere for skolene å håndheve lovverket på en korrekt måte. Det er gjort noen endringer vedrørende tiltak som kan iverksettes ovenfor elever som bryter reglementet den viktigste å merke seg er at en elev ikke lenger kan miste retten til videregående opplæring. Det er heller ikke lov å vedta at en elev må bytte skole. (Det har vært Sensitivity: Internal 215

216 Utvalgssakens nummer: Side 4 av 6 gjort lovendringer og kommet klargjøringer fra Kunnskapsdepartementet vedrørende disse tingene.) 3.3 Høringen: Utkast til nytt ordensreglement ble sendt på høring 18. januar Utkastet ble sendt på høring til skolene, seksjonene i opplæringsavdelingen, Fylkesadvokaten, elev- og lærlingeombudet, mobbeombudet, elevorganisasjonen i Rogaland og lærerorganisasjonene. Høringsfristen var 13. februar Skolene ble bedt om å komme med innspill regionvis Innspillene: Ved høringsfristens utløp var det mottatt ti innspill (for innspillene, se OU sak 14/19). Innspillene fra skolene la særlig vekt på at det var viktig at ordensreglementet ikke bare oppfattes som et reglement med «straff», men også et reglement som åpner for at dialog kan brukes som et virkemiddel. Videre var skolene svært opptatt av at «gammeldagse» sanksjoner som gjensitting ikke hører hjemme i et ordensreglement i Det ble videre presisert fra skolene sin side at det er viktig at både fotografering og filming av elever/ansatte uten deres samtykke ikke er greit. Flere av skolene påpeker at de ikke ønsker bruk av enkeltvedtak ved bortvisning av elever for resten av skoledagen. Bruken av enkeltvedtak ved denne form for bortvisning er lovpålagt og må derfor etterleves. Lærerorganisasjonene delte i stor grad skolenes syn. I tillegg påpekte de at det er viktig at virkeområdet til ordensreglementet omfatter mer enn skoletiden eleven må også forholde til reglene i ordensreglementet på skolens læringsplattformer og i forhold utenom skoletiden som likevel er nært knyttet til skolegangen (f.eks. misbruk av sosial media). Alle innspill har blitt grundig vurdert, og langt på vei tatt hensyn til i det endelige utkastet. Endringer etter innspill fra OU 26. mars 2019: Ordbruken i ordensreglementet: Reglementet er gjennomgått i sin helhet for å påse at tonen i reglementet er vinklet mot ønsket atferd. Det er spesielt punkt 2.3 i reglementet som er endret, men mindre endringer er også gjort under punkt 1.1 og 2.2. Spesielt om voksne: Opplæringsloven kapittel 4A har egne bestemmelser som regulerer opplæring spesielt organisert for voksne. Voksne som er elever enten på voksenopplæringssentrene eller på skolene som tilbyr videregående opplæring for voksne får blant annet ikke karakter i orden og i atferd, og de kan bortvises fra resten av kurset de går på etter opplæringsloven 4A-9. Det er etter innspill fra voksenopplæringssentrene at fylkesrådmannen har tatt med at reglementet gjelder «for voksenopplæringssentrene og skolene som tilbyr videregående opplæring for voksne så langt det passer». Dette var et ønske da voksenopplæringssentrene opplevde at de kun hadde en svært alvorlig sanksjon å iverksette ovenfor sine elever ved uønsket oppførsel (bortvisning fra resten av kurset). En slik regulering samsvarer med andre fylkeskommuner, som f.eks. Akershus. Sensitivity: Internal 216

217 Utvalgssakens nummer: Side 5 av 6 Fylkesrådmannens vurderinger Et naturlig utgangspunkt for arbeidet med ordensreglementet, er overordnet del i læreplanverket som framhever at alle elever skal oppleve et skolemiljø hvor de har det trygt og godt, og hvor de har lyst til å lære. I overordnet del blir det også understreket at skolen har et dobbelt oppdrag, elevenes utdanning og danning. Orden og atferd er en naturlig del av skolens danningsoppdrag og skal bidra til å utvikle god dømmekraft hos den enkelte. Slik sett blir reglementet for orden og atferd et ledd i arbeidet med å øve elevene i «å opptre hensynsfullt» og «opptre ansvarlig i alle sammenhenger i og utenfor skolen». I arbeidet med å utforme nytt ordensreglement, har fylkesrådmannen lagt vekt på de føringer som er gitt fra Utdanningsdirektoratet og den revisjon av relevante lover og regler som har blitt foretatt de siste årene. Av konkrete nasjonale føringer har det blitt lagt særlig vekt på retningslinjer for fravær og nytt kapittel 9A i opplæringsloven. Gjennom høringsuttalelsene og den interne prosess har fylkesrådmannen også fått kartlagt hva skolene mener det er viktig i forbindelse med regler for orden og atferd. En særlig utfordring som fylkesrådmannen også har vurdert, er situasjonen for skolene som er med i forsøk uten karakter i orden og atferd. Fra disse skolene har det kommet flere kommentarer til innholdet i det nye reglementet. Det har også blitt stilt spørsmål om det burde lages et eget reglement for skolene som er i forsøk. Fylkesrådmannen er av den oppfatning at kjennetegn for god orden og atferd bør være den samme for alle fylkeskommunale skoler. Forskjellen består primært i den måten skolene reagerer på eventuelle avvik fra reglementet. Det er også grunn til å trekke fram at elevene i våre videregående skoler gjennomgående har god orden og atferd. Den siste oversikten fra Hjernen og Hjertet viser at det i skoleåret 2017/2018 var kun 1,3% av elever som ikke fikk karakteren god i orden og atferd. Fylkesrådmannen er opptatt av at vårt reglement for orden og atferd skal gi tydelige føringer for den orden og atferd som er ønskelig ved våre skoler. Dette gjelder også de retningslinjer som gjelder for saksbehandling av eventuelle avvik. Med de endringer som er gjort i retningslinjene for orden og atferd mener fylkesrådmannen at dette blir godt ivaretatt. Spesielt i forhold til innspillene fra OU fra møte 26. mars 2019: Etter en bearbeiding av ordbruken i reglementet mener fylkesrådmannen at reglementet nå har en tydeligere vinkling mot ønsket atferd. Spesielt hjalp det å endre kulepunktene under punkt 2.3. Et alternativ til kulepunktene under punkt 2.3 Regler for atferd kan være: «Reglene for atferd handler om elevenes oppførsel både mot elever, lærere og andre ansatte. Elevene skal ha god atferd. Det er god atferd å: Være høflig og vise respekt for hverandre. Vise respekt for skolens og andres eiendeler. Bidra til å ivareta menneskeverdet og forhindre at dette krenkes gjennom mobbing, eller på andre måter krenke andre fysisk, verbalt eller digitalt. Be om samtykke før man fotograferer eller filmer medelever eller ansatte. Røyking, snusing, bruk av e-sigaretter eller andre rusmidler skal ikke forekomme. Å være i besittelse av, kjøpe eller selge rusmidler er brudd på god atferd. Det er brudd på god atferd å bruke vold eller komme med trusler. Farlige gjenstander eller våpen skal ikke tas med på skolen. Fusk eller forsøk på fusk i vurderingssituasjoner er ikke akseptabelt. Sensitivity: Internal 217

218 Utvalgssakens nummer: Side 6 av 6 Fylkesrådmannen anbefaler opplæringsutvalget å vedta teksten slik den står i utkastet til ordensreglement (vedlagt). Fylkesrådmannen mener denne teksten er mer poengtert. Det er svært viktig at reglementet er forutsigbart for elevene, da de må vite hva slags oppførsel som kan medføre nedsatt karakter i orden eller atferd. Konklusjon Fylkesrådmannen tilrår at fylkestinget slutter seg til forslag til nytt ordensreglement. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Sensitivity: Internal 218

219 Rammeverk for opplæring LÆRINGSMILJØ Forskrift om ordensreglement for videregående skoler i Rogaland fylkeskommune UTKAST Versjon 2.0 Endret: Godkjent av: Ansvarlig saksbehandler: Fylkesdirektør opplæring Trine Andresen Gyldig fra til: Grunnlagsdokumenter: (Lover og forskrifter, politiske vedtak, planer, veiledere, brev, rundskriv, med mer.) Lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) Forskrift til opplæringslova Udir Udir Fylkestinget sak. Andre relevante dokumenter: Innhold i reglementet: - Retningslinjer for håndtering av fravær - Handlingsplan for psykisk helse - Søknad om velferdspermisjon med unntak fra fraværsrensen - Rutinedokument mobbing ( 9A) - Prosedyrer ved rusmistanke hos elever Kapittel 1: Formål og virkeområde Kapittel 2: Regler for orden og atferd Kapittel 3: Virkemidler og sanksjoner ved brudd på reglene Kapittel 4: Saksbehandlingsregler 219

220 220

221 Innledning Ordensreglement er en forskrift med hjemmel i opplæringsloven 9A-10. Alle de fylkeskommunale skolene i Rogaland fylkeskommune plikter å følge dette reglement. Rektor har ikke myndighet til å fastsette særregler for egen skole. Ordensreglementet regulerer elevenes rettigheter og plikter på skolen, så lenge disse ikke er fastsatt i lov eller på annen måte. Reglementet inneholder felles regler for orden og atferd for elevene, regler om hvilke virkemidler og sanksjoner som kan brukes mot elever som bryter disse reglene, og regler om fremgangsmåten når slike saker skal behandles (saksbehandlingsregler). Ordensreglementet gjelder også for voksenopplæringssentrene og skolene som tilbyr videregående opplæring for voksne så langt det passer. Ordensreglementet foreligger i nynorsk- og bokmålsutgave. Skoler som ikke bruker karakter i orden og atferd Det er flere skoler i Rogaland fylkeskommune som er med i en forsøksordning hvor man ikke bruker karakter i orden og atferd. Reglementet gjelder likevel på disse skolene. Bruk av nedsatt karakter som sanksjon kan imidlertid ikke brukes. 221

222 Kapittel 1: Formål og virkeområde 1.1 Formål Alle elever skal oppleve et skolemiljø hvor de har det trygt og godt, og hvor de har lyst til å lære. I «Overordnet del av læreplanverket -verdier og prinsipper i grunnopplæringen» blir det understreket at skolen har et dobbelt oppdrag, elevenes utdanning og danning. Orden og atferd er en naturlig del av skolens danningsoppdrag og skal bidra til å utvikle god dømmekraft hos den enkelte. Formålet med ordensreglementet er å tydeliggjøre hvilke normer det forventes at elevene opptrer i samsvar med. Ordensreglementet skal bidra til å fremme en skolekultur som er preget av godt samarbeid, trygghet, trivsel og respekt elevene imellom, og mellom elevene og de ansatte på skolene. Flere skoler i Rogaland fylkeskommune har valgt å arbeide med danningsoppdraget uten å bruke karakter i orden og atferd som sanksjonsmiddel. Fo disse skolene gjelder likevel de samme kriterier for hva som er ønsket orden og atferd. 1.2 Virkeområde Reglementet gjelder den orden og atferd man viser som elev. Reglementet gjelder på skolens område, i skolens nærområde i skoletiden, på skolens læringsplattformer, på skoleveien og ved aktiviteter i skolens regi. Reglementet kan også gjelde for andre forhold som har klar sammenheng med skolegangen. Hvorvidt reglementet gjør seg gjeldende i slike situasjoner vil bero på en konkret vurdering av dette. F.eks. kan dette være aktuelt ved misbruk av sosiale medier i forhold til elever og ansatte. Kapittel 2: Regler for orden og atferd 2.1 Generelt Formålet med reglene i orden og i atferd er å bidra til elevens sosialiseringsprosess og skape et godt psykososialt skolemiljø. 1 Grunnlaget for vurdering i orden og i atferd er knyttet til i hvilken grad eleven opptrer i tråd med ordensreglementet. 2 Skolen kan ikke sette ned elevens karakter i orden eller i atferd dersom forholdet ikke er regulert i ordensreglementet. Det skal være kjent for eleven hva som blir vektlagt i vurderingene av orden og atferd. 3 Karakterene i orden og i atferd er God, Nokså god og Lite god. 4 Eleven får vurdering med karakter hvert halvår. Når opplæringen avsluttes, skal eleven ha standpunktkarakter. 5 1 Jf. forskrift til opplæringsloven Jf. forskrift til opplæringsloven Jf. forskrift til opplæringsloven Jf. forskrift til opplæringsloven Jf. forskrift til opplæringsloven

223 Det er klagerett på standpunktkarakter i orden og i atferd, men ikke på halvårsvurderingen. 6 De skolene som er med i forsøksordningen, bruker ikke karakter i orden og atferd. 2.2 Regler for orden Reglene for orden handler om forberedelse, arbeidsvaner og arbeidsinnsats. Eleven skal ha god orden. Det er god orden å: Møte presis til undervisningen. Dersom en elev kommer mer enn 15 minutter for sent til en time, regnes det normalt som én times fravær. Se retningslinjer for håndtering av fravær for nærmere forklaring. Fravær skal varsles. Ha med nødvendige læremidler og utstyr. Delta i undervisningen - utføre arbeid og følge instrukser gitt av lærere og skolens ledelse. Bruke påbudt verneutstyr og ellers overholde gjeldende regler for helse, miljø og sikkerhet i Rogaland fylkeskommune. 2.3 Regler for atferd Ordensreglementet skal bidra til å fremme en skolekultur som er preget av godt samarbeid, trygghet, trivsel og respekt elevene imellom, og mellom elevene og de ansatte på skolene. Ønsket atferd: Være høflige og vise respekt for hverandre Vise respekt for skolens og andres eiendeler Ta vare på hverandre og ha forståelse for hverandres ulikheter Be om lov før man fotograferer eller filmer elever eller ansatte Uønsket atferd: Mobbe eller på andre måter krenke andre fysisk, verbalt eller digitalt Være voldelig eller komme med trusler Røyke, snuse, bruke e-sigaretter eller være påvirket av rusmidler Være i besittelse av, kjøpe eller selge rusmidler Ha med seg farlige gjenstander eller våpen Fuske eller forsøke å fuske i vurderingssituasjoner Se virkeområdet for reglene i punkt Jf. forskrift til opplæringsloven

224 Kapittel 3: Virkemidler og sanksjoner ved brudd på reglene 3.1 Generelt Ved brudd på reglene for orden og atferd kan skolen bruke ulike virkemidler og sanksjoner. Følgende virkemidler kan benyttes: Anmerkning Muntlig og/eller skriftlig oppfølging Følgende sanksjoner kan benyttes: Begrenset tilgang til eller utestengning fra skolens IKT-ressurser/nettverk eller opplæringslokaler for en angitt periode og omfang i tid Inndragning av gjenstander Klassebytte Nedsatt karakter i orden eller i atferd Bortvisning Spesielt om bortvisning 7 Avhengig av situasjonen kan bortvisning fra opplæringen være aktuelt i ulikt omfang: Bortvisning fra opplæringsøkten, avgrenset oppover til to klokketimer Bortvisning for resten av dagen eller opp til fem dager, herunder bortvisning fra pågående skoletur eller annen aktivitet i skolens regi Bortvisning for resten av skoleåret Det er ikke anledning til å bortvise en elev fra en planlagt skoletur. Det vil si at en elev ikke kan risikere å gå glipp av aktiviteter som skolen arrangerer på bakgrunn av noe eleven har gjort i forkant av, og uavhengig av aktiviteten. 8 Bortvisning teller på fraværsgrensen, se retningslinjer for håndtering av fravær. 3.2 Bruk av virkemidler og sanksjoner Bruk av virkemidler Skolen kan bruke anmerkninger som et verktøy for å føre oversikt over hvordan elevene forholder seg til reglene i orden og atferd. Eleven skal informeres. Muntlig og/eller skriftlig oppfølging brukes etter skjønn Bruk av sanksjoner Begrenset tilgang til eller utestengning fra skolens IKT-ressurser/nettverk eller opplæringslokaler for en angitt periode og omfang i tid: Dette brukes etter skjønn. Inndragning av gjenstander: Skolen kan inndra gjenstander som nevnt i reglene for atferd, se punkt 2.3. Dette gjelder også mobil/kamera. Ved inndragning skal 7 Jf. opplæringsloven 9A-11 8 Jf. Udir punkt

225 gjenstandene leveres tilbake til eleven eller elevens foresatte (dersom eleven er under 18 år) etter endt skoletid. Ulovlige gjenstander skal leveres til politiet. Klassebytte: Et klassebytte vil som regel oppleves svært inngripende for eleven. Denne sanksjonen bør først og fremst brukes i tilfeller av alvorlig mobbing/trakassering. Nedsatt karakter i orden eller i atferd: Fusk eller forsøk på fusk kan sanksjoneres med nedsatt karakter i atferd. Særlige klanderverdige eller grove enkelthendelser (for eksempel grov vold eller alvorlig trakassering) skal til vanlig sanksjoneres med nedsatt karakter i orden eller i atferd. Skolene må her benytte skjønn. Bortvisning: Bortvisning opp til fem dager, herunder bortvisning fra pågående skoletur eller annen aktivitet i skolens regi, kan benyttes ved gjentatte eller alvorlige brudd på ordensreglementet. Bortvisningen skal stå i forhold til det/de aktuelle regelbruddene. Skolene må her benytte skjønn. Det understrekes at bortvisning er en sanksjon som medfører at eleven mister opplæring, og at den derfor skal brukes med forsiktighet. Bortvisning for resten av skoleåret kan benyttes dersom bruddene er særlig alvorlige. Kapittel 4: Saksbehandlingsregler 4.1 Generelt Før skolen bruker en sanksjon skal eleven det gjelder få anledning til å uttale seg muntlig om saken til den som bestemmer om sanksjonen skal tas i bruk. 9 Skolen skal dokumentere skriftlig hvilke virkemidler eller sanksjoner som er tatt i bruk overfor en elev. Dersom eleven er under 18 år, bør skolen informere elevens foresatte om hendelsen og virkemiddelet/sanksjonen(e) som er brukt. 4.2 Hvem har myndighet til å ta i bruk de ulike virkemidlene og sanksjonene? Både rektor og lærere har myndighet til å bruke følgende virkemidler/sanksjoner: Anmerkning Muntlig og/eller skriftlig oppfølging Begrenset adgang til eller utestengning fra skolens IKT-ressurser/nettverk eller opplæringslokaler for en angitt periode og omfang i tid Inndragning av gjenstander Det er kun rektor som har myndighet til å bruke klassebytte og nedsatt karakter i orden eller i atferd som sanksjon Spesielt om bortvisning 10 Bortvisning for resten av opplæringsøkten, avgrenset oppover til to klokketimer: Rektor har myndighet til å bruke denne sanksjonen, etter å ha rådført seg med elevens lærere. Rektor kan delegere myndighet om bruk av denne sanksjonen til lærere. 9 Jf. opplæringsloven 9A-10 tredje ledd 10 Jf. opplæringsloven 9A-11 tredje ledd 225

226 Bortvisning for resten av dagen eller opp til fem dager, herunder bortvisning fra pågående skoletur eller annen aktivitet i skolens regi: Det er kun rektor som har myndighet å bruke denne sanksjonen, etter å ha rådført seg med elevens lærere. Myndigheten kan ikke delegeres til lærere. Bortvisning for resten av skoleåret: Det er kun fylkesdirektøren for opplæring som har myndighet til å bruke denne sanksjonen. 4.3 Sanksjoner som krever enkeltvedtak Bruk av disse sanksjonene krever at skolen fatter enkeltvedtak 11 : Nedsatt karakter i orden eller i atferd Bortvisning for resten av dagen eller opp til fem dager, herunder bortvisning fra pågående skoletur eller annen aktivitet i skolens regi 12 Bortvisning for resten av skoleåret Bortvisning fra opplæringsøkten (avgrenset oppover til to klokketimer) er ikke å regne som et enkeltvedtak. 13 Reglene i forvaltningsloven kapittel IV-VI gjelder i saker hvor det fattes enkeltvedtak. Dette innebærer blant annet at eleven eller elevens foresatte (dersom eleven er under 18 år) må forhåndsvarsles før enkeltvedtak fattes, og at det er klagerett på vedtaket Spesielt om nedsatt karakter i orden eller i atferd Dersom skolen skal bruke nedsatt karakter i orden eller i atferd som en sanksjon i tråd med reglene i ordensreglementet (se punkt 3.2.2), vil ikke eleven ha anledning til å forbedre karakteren sin. Varsel etter forskrift til opplæringsloven 3-7 vil derfor ikke være relevant i denne sammenheng. 15 Eleven og/eller elevens foresatte (dersom eleven er under 18 år) skal likevel forhåndsvarsles om vedtaket. 16 Dette for at eleven skal få anledning til å uttale seg om forholdet. Når nedsatt karakter i orden eller i atferd brukes som en sanksjon må enkeltvedtaket fattes i rimelig tid etter at regelbruddet er begått Spesielt om bortvisning Før det fattes vedtak om bortvisning skal skolen vurdere andre tiltak. 17 Det må fremgå av enkeltvedtaket hvilke andre tiltak som er vurdert, og hvorfor skolen bruker bortvisning som sanksjon istedenfor andre tiltak. På grunn av tidsperspektivet ved bortvisning (spesielt når bortvisningen gjelder resten av dagen) vil det ikke være mulig å forhåndsvarsle eleven eller elevens foresatte om 11 Jf. forvaltningsloven 2 12 Jf. Udir punkt Jf. Udir punkt Jf. forvaltningsloven 16 og Jf. forskrift til opplæringsloven Jf. forvaltningsloven Jf. opplæringsloven 9A-11 fjerde ledd 226

227 vedtaket. Eleven eller elevens foresatte (dersom eleven er under 18 år) må imidlertid orienteres om vedtaket da det trer i kraft. For at klageretten skal være reell må eleven eller elevens foresatte få anledning til å fremsette en eventuell klage muntlig. Klagen kan f.eks. fremsettes over telefon. Skolen må da nedtegne klagen skriftlig Straffbare forhold Dersom en elev begår et mulig straffbart forhold i skoletiden skal rektor ta kontakt med fylkesadvokaten for å vurdere om saken skal anmeldes. 4.5 Spørsmål om erstatning på grunn av regelbrudd Ved brudd på ordensreglementet som medfører skade på skolens eiendom eller eiendeler, kan eleven bli erstatningspliktig. Reglene for erstatning er regulert i skadeerstatningsloven. Dersom skaden(e) eleven har påført skolens eiendom eller eiendeler kan rettes opp av eleven selv, vil eleven få tilbud om å gjøre dette før skolen eventuelt fremmer et erstatningskrav. Dette er aktuelt når eleven kan rette opp skaden(e) ved å rydde opp, vaske opp, fjerne påført tagging og lignende. 18 Jf. forvaltningsloven

228 Side 1 av 5 Saksframlegg Arkivreferanse:2019/ Saksbehandler: Ståle A Wold Avdeling: Opplæringsavdelingen Konsekvenser for kommunene og frivillige lag og organisasjoner som blir berørt ved at kommunene foreslås tatt sin del av utgiftene ved å holde hallene åpne etter skoletid og i helger Sakens gang Saksnummer Møtedato Utvalg 33/ Fylkesrådet for funksjonshemmede 40/ Opplæringsutvalget 131/ Fylkesutvalget Fylkestinget Sammendrag Under behandling av FU-sak 75/19 om fylkeskommunens idrettshaller og skoler og bruken av disse på ettermiddags- og kveldstid, vedtok fylkesutvalget: Saken sendes tilbake til opplæringsutvalget hvor det redegjøres for konsekvenser for kommunene og de frivillige organisasjonene dersom det innføres at kommunene må være med å ta sin del av kostnadene ved at idrettshallene og skolene holder åpent på ettermiddags- og kveldstid pluss i helger. I denne saken redegjøres for slike konsekvenser.. Fylkesrådmannens innstilling 1) Sak om bruk av fylkeskommunale skoler og idrettshaller på ettermiddags- og kveldstid tas til orientering. 2) Kommuner som videreformidler bruk av fylkeskommunale idrettshaller til frivillige lag og organisasjoner på ettermiddags- og kveldstid skal belastes med rettmessig andel av de kostnadene som påløper ved at idrettshallen holdes åpen utover ordinær skoletid. 3) Konsekvensen for kommuner og frivillige lag og organisasjoner tas til orientering. 4) Ordningen trer i kraft fra Sensitivity: Internal 228

229 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 5 Inge Smith Dokken fylkesrådmann Joar Loland fylkesdirektør Sensitivity: Internal 229

230 Utvalgssakens nummer: Side 3 av 5 1.Bakgrunn for saken Under behandling av FU sak 75/19 ble det gjort følgende vedtak: Saken sendes tilbake til opplæringsutvalget hvor det bes om konsekvenser for kommunene og de frivillige organisasjonene som blir berørt av omleggingen. Det er med bakgrunn i dette vedtaket at fylkesrådmannen legger fram denne saken på nytt. 2.Problemstilling Fylkesrådmannen mener at kostnadene som skal belastes kommunene ved å holde hallene åpne på ettermiddagstid og i helger er belyst i FU-sak 75/19. Denne politiske saken derfor må ses i sammenheng med FU-sak 75/19. Dersom noen av kommunene ikke ønsker å være med å dele på driftskostnadene kan en konsekvens være at fylkesrådmannen selv velger å tildele halltid til frivillige lag og organisasjoner i stedet for at kommunene får råderett over halltiden. Haller som er finansiert ved hjelp av tippemidler skal de første 30 årene etter ferdigstillelse stille hallen til rådighet for frivillige lag og organisasjoner. Det er ikke snakk om betaling i form av leie, men en deling av drift-/merkostnadene som påløper ved at hallen stilles til disposisjon på ettermiddags- og kveldstid for kommuner/foreninger og lag. 3.Saksopplysninger Det er hallens beskaffenhet, bruk og alder som avgjør hvor store kostnadene blir ved å holde hallene åpne utenom skoletid. For de hallene som er omtalt i FU-sak 75/19 er merkostnadene stipulert til: Brynehallen: Kr ,- (Time kommune) Øksnevadhallen: Kr ,- (Klepp kommune) Karmsundhallen: Kr ,- (Haugesund kommune) Vardafjellhallen: Kr ,- (Haugesund kommune) Fylkesrådmannen mener at det er selvkostprinsippet som skal gjelde. For de hallene hvor kommunene videreformidler utlån til frivillige lag og organisasjoner på ettermiddags- og kveldstid må kommunene være med å ta sin del av merkostnadene som blir generert som følge av økt bruk Konsekvenser for kommunene: Konsekvensene for kommunene er at de blir pålagt en kostnad som skyldes økt bruk av idrettshallen. Kostnadene ved å holde hallene åpne etter skoletid vil gå til å dekke merkostnadene. Sensitivity: Internal 230

231 Utvalgssakens nummer: Side 4 av 5 Økt og høy bruk fører til stor slitasje på hallene. Fylkesrådmannen kan komme i den situasjon der det ikke er budsjettmessig dekning til å dekke slitasjen som skyldes økt bruk. Stor slitasje kan på sikt også føre til at haller som er eldre enn 30 år må stenges for frivillige lag og organisasjoner på ettermiddags- og kveldstid. Dette er ingen av partene er tjent med. Fylkesrådmannen kan selv tildele halltid til frivillige lag og organisasjoner i fylkeskommunale haller. Konsekvensen for kommunen blir da at de ikke bestemmer hvem som skal ha halltid i hallene. De fleste kommunene i Rogaland har ikke en videregående skole i kommunen, men flere idrettshaller som kommunene selv må drifte. For kommunene som ikke har en videregående skole vil det være urimelig om de kommunene som har videregående skole slipper å være med å drifte haller eller ikke trenger å bygge haller siden fylkeskommunen finansierer dette for kommunen. For alle fylkeskommunale haller med unntak av de 4 nevnt tidligere i saksforelegget, betaler kommunene sin andel av driften. Innføres det et prinsipp om at kommunene ikke skal dele på kostnaden, må det gjelde i alle kommuner, også de som betaler for driften nå i dag Konsekvenser for frivillige lag og organisasjoner: Brynehallen: Det er 3 brukere av Brynehallen utenom skoletid. Bryne Håndballklubb bruker hallen 21,5 timer. Bryne Fotballklubb bruker hallen 1 timer pr uke og Time kommune Fritid 4 timer i uka. Øksnevadhallen: Her er det bare Klepp Idrettsråd som disponerer hallen 15 timer i uka. Karmsundhallen: Det er inneværende skoleår 6 foreninger og lag som har halltid utenom skoletid. Haugesund Drillkorps bruker hallen 10 timer i uken, Rival 3,5 timer, Rogaland Bedriftsidrettskrets 6 timer, Haugesund Studentene 1 time, Djerv time og Haugar 1 time. Vardafjellhallen: Her er det 7 foreninger og lag som benytter hallen etter skoletid. Den klart største brukeren er Haugesund Basketballklubb med 10,5 timer i uken. I tillegg kommer Haugesund Studentene 1 time, Rival 2 timer, Djerv 1919 har 3 timer, Vard 1 time og Frelsesarmeen med 1 time. Konsekvenser for frivillige lag og organisasjoner kan bli at eldre idrettshaller eller deler av hallene må stenges på grunn av for eksempel dårlig vedlikehold dersom kommunen ikke er med. Dette vil ingen frivillige lag og organisasjoner være tjent med. Når det gjelder Brynehallen som er over 30 år, så kan fylkeskommunen selv bestemme om hallen skal være åpen etter skoletid eller ikke. I dag er det kommunene som foretar en prioritering og tildeling av halltid mellom foreninger og lag. Ved at fylkesrådmannen selv tildeler halltid kan det være helt andre lag og organisasjoner enn de som kommunen tildeler som får tildelt halltid. Fylkesrådmannens vurderinger For fylkesrådmannen er likhetsprinsippet viktig. Det betyr at enten må alle kommunene bidra med å ta sin del av merkostnadene eller så skal ingen kommuner betale. Dersom ingen kommuner skal være med å dele på kostnadene vil dette føre til at fylkeskommunen må ta alle merkostnadene selv, også det som gjelder vedlikehold. Sensitivity: Internal 231

232 Utvalgssakens nummer: Side 5 av 5 Stavanger kommune bidrar i dag med rundt kroner i året for bruk av Jåttåhallen. Sandnes kommune og Vågen vgs. har en samarbeidsavtale både når det gjelder bruk av idrettshallen og skolen. Sandnes kommune har i sin tid kjøpt og byggemodnet tomta som Vågen vgs. står på og betaler leiesum i forbindelse med kapitalkostnader og driftskostnader. Sandnes kommune faktureres for kulturskolens egne lokaler og sambrukslokaler pluss idrettshall og turnhall. Driftskostnadene som faktureres kommunen er på ca. 6 mill. kroner i året. I tillegg kommer kapitalkostnadene på drøyt 5,5 mill. kroner i året. Dersom kommunene ikke skal betale vil fylkeskommunen måtte ta disse utgiftene selv. Fylkesrådmannen mener det er viktig å få et vedtak nå slik at kommunene som blir berørt av endringen kan innarbeide merkostnadene i sine budsjetter fra år Ordningen foreslås derfor å tre i kraft fra Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Sensitivity: Internal 232

233 Side 1 av 4 Saksframlegg Arkivreferanse:2019/ Saksbehandler: Hanne M Eriksen Langø Avdeling: Samferdselsavdelingen Skoleskyss - Ølen videregående skole Sakens gang Saksnummer Møtedato Utvalg 23/ Ungdommens fylkesutvalg 34/ Fylkesrådet for funksjonshemmede 32/ Samferdselsutvalget Sammendrag Saken gir en orientering om skoleskyss for elever ved Ølen videregående skole bosatt i området Nedre Vats (Åmsosen). Elevene har skoleskyss i henhold til det fylkeskommunale skoleskyssreglement for elever i videregående skole. Elevene har imidlertid relativt lang ventetid underveis, uten fasiliteter hvor de kan stå under tak i ly for vær og vind når de venter på bussen. Å sette opp en ekstra skolebuss for disse elevene har en estimert kostnad pr. skoleår på , -. Det finnes ikke dekning for denne kostnaden i Kolumbus sitt budsjett for Fylkesrådmannens innstilling Saken tas til orientering. Ungdommens fylkesutvalgs behandling av sak 23/2019 i møte den : Behandling Sander Olsen fremmet følgende forslag samt oversendelsesforslag til rådmann: Alle saker som gjelder elever i VGS bør gå gjennom elevrådene på skolene i tillegg til politisk behandling. Sander Olsen fremmet følgende forslag: Ungdommens fylkesutvalg ønsker at Kolumbus ser på muligheten for å imøtekomme skolens ønske om kortere ventetid innenfor gjeldende budsjett. Sensitivity: Internal 233

234 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 4 Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt Sander Olsen sitt forslag ble enstemmig vedtatt Sander Olsen sitt forslag ble enstemmig vedtatt Vedtak Saken tas til orientering. - Alle saker som gjelder elever i VGS bør gå gjennom elevrådene på skolene i tillegg til politisk behandling. - Ungdommens fylkesutvalg ønsker at Kolumbus ser på muligheten for å imøtekomme skolens ønske om kortere ventetid innenfor gjeldende budsjett. Gottfried Heinzerling avdelingssjef Hanne M Eriksen Langø rådgiver Sensitivity: Internal 234

235 Utvalgssakens nummer: Side 3 av 4 Bakgrunn for saken I samferdselsutvalgets møte i mars ble det gitt en orientering om skoleskyss til og fra Sauda videregående skole (SU-sak 13/19). Pkt. 3 i sakens vedtak lyder; «Det bes om en egen sak til neste SU vedrørende venteproblematikken i Vats til Ølen videregående skole.» Problemstilling Saken gir en orientering i henhold til vedtakets punkt 3. Saksopplysninger I dag reiser om lag 20 elever som bor i området Nedre Vats (Åmsosen) til Ølen videregående skole, en strekning på totalt om lag 2 mil. Elevene reiser med rute 251 fra Åmsosen kl. 06:41 og er på Knapphus kl. 06:49. På Knapphus må elevene vente i om lag 30 minutter på rute 260 som kjører dem til Ølen videregående skole. Knapphus har ingen fasiliteter hvor elevene kan stå i ly under tak og unngå dårlig vær og vind når de venter på bussene. Tilsvarende reise har de om ettermiddagen, når elevene skal hjem etter endt skoledag. Elevene følger da rute 260 fra Ølen til Knapphus, og må vente på Knapphus i om lag 40 minutter på rute 251 til Nedre Vats. Det gjøres oppmerksom på at elevenes ventetid er akseptabel i henhold til Rogaland fylkeskommunes skoleskyssreglement for elever i videregående skole. Rektor ved Ølen videregående skole ved flere anledninger ytret et ønske om at det settes opp en egen skolebuss for elevene bosatt i området Nedre Vats på grunn av den lange, ukomfortable ventetiden, både morgen og ettermiddag. Dersom disse elevene skal ha et tilbud, på linje med elever som velger å gå på Sauda videregående skole og de videregående skolene i Haugesund/Karmøy-området, må det settes opp en skolebuss fra Knapphus, via Nedre Vats og Sandeid til Ølen terminal. En morgenavgang retning Ølen og to ettermiddags avganger via Sandeid til Nedre Vats og Knapphus. Sensitivity: Internal 235

236 Utvalgssakens nummer: Side 4 av 4 Ekstrakostnaden ved å sette opp en ekstra skolebuss for å gi elevene fra Nedre Vats (Åmsosen) et bedre rutetilbud til Ølen videregående skole, er estimert til ,- pr. skoleår og det finnes ikke dekning for denne kostnaden i Kolumbus sitt budsjett for Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Sensitivity: Internal 236

237 Side 1 av 6 Saksframlegg Arkivreferanse:2019/ Saksbehandler: Marianne Seim Abrahamsen Avdeling: KULTURARV Statsbudsjettet kap. 1429, post 71 - Fredede kulturminner i privat eie, kulturmiljø og kulturlandskap- orientering om tildeling Sakens gang Saksnummer Møtedato Utvalg 35/ Fylkesrådet for funksjonshemmede 45/ Regional- og kulturutvalget Vedlegg: 1 RAS KRITERIER_FØRINGER_ RETNINGSLINJER OG VILKÅR FOR TILSKUDD FRA STATSBUDSJETTET KAP.1429 POST TILSKUDD OG UTBETALING _ ROGALAND FYLKESKOMMUNE _ STATSBUDSJETTET 2019 KAP 1429 POST 71 _ VEDTAK OM TILSKUDD 4 Frip om søknadene Sammendrag Tilskudd til fredede bygninger og anlegg, kulturmiljø og landskap i privat eie (FRIP), deles ut fra statsbudsjettets kap. 1429, post 71. Gjennom den ordinære tildelingen fra Riksantikvaren for 2019 mottok Rogaland fylkeskommune et tilsagn på kr ,-. I tillegg kommer forhåndstilsagn for 2019 på kr ,-, samt kr ,- i omdisponerte midler. I søknadsrunden for 2019 mottok Rogaland fylkeskommune 31 søknader med en total søknadssum på kr ,-. Det er tildelt midler til 27 av søkerne, samt avsatt øremerkede midler til et istandsettingsprosjekt, ledet av Riksantikvaren. Tilsammen er det tildelt kr ,- til tiltak på fredede bygninger og kulturmiljø i privat eie. Søknadene vurderes etter overordna kriterier satt av Riksantikvaren, hvor blant annet tilstandsgraden på omsøkte bygninger er et hovedkriterium. Fylkesrådmannen har jobbet systematisk med å innhente et etterslep og Rogaland er nå tilnærmet ajour med dette arbeidet. Oppdatering av tilstandsgrad i tråd med retningslinjene er en fortsatt prioritering for fylkesrådmannen. Fylkesrådmannens innstilling Regional- og kulturutvalget tar fordelingen av tilskudd til fredede bygninger og anlegg i privat eie, kulturmiljø og kulturlandskap i 2019 til orientering. Sensitivity: Internal 237

238 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 6 Rune Thele fylkeskultursjef Kate I. J. Syvertsen seksjonssjef Sensitivity: Internal 238

239 Utvalgssakens nummer: Side 3 av 6 Bakgrunn for saken Over statsbudsjettets kapittel 29, post 71, fordeles det årlig midler til fredete bygg og anlegg. Midlene fordeles av Riksantikvaren og er en del av bevaringsprogrammet for fredete bygninger og anlegg i privat eie. Det er ressurskrevende å eie en fredet bygning. Midlene fra statsbudsjettet er et avgjørende ledd og viktig virkemiddel i arbeidet med å ivareta disse bygningene og for å nå det nasjonale målet om at fredete bygninger og anlegg i privat eie skal være satt i stand til et ordinært vedlikeholdsnivå innen Fylkeskommunen mottar og behandler søknadene fra eiere og får en samlet tildeling fra Riksantikvaren basert på fylkeskommunens foreslåtte prioriteringer. Søknadene behandles administrativt i fylkeskommunen, basert på føringer fra Riksantikvaren Problemstilling Tilskuddsmidler til fredete bygninger i privat eie, kulturmiljø og landskap for 2019 er tildelt og saken legges fram for Regional- og kulturutvalget til orientering Saksopplysninger Totalt er det i 2019 tildelt kr ,-. til fredete bygninger, kulturmiljø og landskap i privat eie i Rogaland. I dette beløpet inngår forhåndstilsagn på kr gitt i statsbudsjettet for 2018, ordinær tildeling fra statsbudsjettet for 2019 på kr ,- samt kr ,- i omdisponerte/ubenyttede midler fra prosjekter som ikke er igangsatt eller søkt utsatt innen fristen. Av Riksantikvarens vedtak for 2019 går det fram at kr ,- av årets tilsagn skal øremerkes et istandsettingsprosjekt i Sogndalstrand ledet av Riksantikvaren. I tråd med tidligere praksis er det i samme tildelingsbrev også gitt et forhåndstilsagn for 2020 på kr ,- som blir fordelt i neste søknadsrunde. I søknadsrunden for 2019, mottok Rogaland fylkeskommune 31 søknader. 7 søknader kom fra Sokndal kommune, 14 fra Karmøy kommune og de resterende var fordelt mellom kommunene Stavanger, Sandnes, Vindafjord, Tysvær, Haugesund og Eigersund. Totalkostnad for alle søknadene er på kr ,-. Total søknadssum er på kr ,- Kvalifisert søknadssum er derimot betydelig lavere, noe som skyldes flere faktorer, blant annet har ikke alle søkere beregnet egenandel og enkelte tiltak eller deler av tiltak er ikke støtteberettiget. Oversikt over søknader og tildelinger År Antall søkere Sum for tildeling Total søknadssum Total investering Sensitivity: Internal 239

240 Utvalgssakens nummer: Side 4 av 6 Fylkesrådmannens vurderinger Riksantikvarens retningslinjer og tildelingsbrev for 2019 med vedlegg legges til grunn for vurderingen av søknadene og prioritering av midlene. Følgende overordna prioriteringer er lagt til grunn for vurdering av tilskudd til omsøkte prosjekter: Tiltak som hindrer ytterligere forfall Bygninger og anlegg som forfaller, skal midlertidig sikres i påvente av planer eller tilstrekkelig økonomi til istandsetting Tiltak på bygninger og anlegg det er få av Bygninger og anlegg med tilstandsgrad 3 (dårligst) og tilstandsgrad 2 Videre legges det blant annet vekt på bygningenes autentisitet, bruksverdi og identitet, samt tiltak som gjøres i kombinasjon med opplæring og rekruttering av håndverkere. Istandsettingstiltak prioriteres foran tilbakeføringstiltak. Ifølge retningslinjene kan tilskuddet dekke inntil 50-70% av kostnaden for tilskuddsberettigede tiltak. I 2017 ble kr ,- av årets tilskudd øremerket av Riksantikvaren til et prosjekt for å istandsette et sjøhus i Sogndalstrand. Kr ,- av 2019-midlene er av Riksantikvaren øremerket samme prosjekt. Dette prosjektet ledes og følges opp av Riksantikvaren. I tråd med tidligere praksis er midlene forøvrig fordelt slik at de fleste kvalifiserte søknadene blir tilgodesett med noe midler, men flere større prosjekt har også blitt tildelt betydelige beløp. Det er spesielt bygninger utenfor de fredede kulturmiljøene vi ser at de største kostnadene til istandsetting ligger. Her er det ofte større bygningsmasser og vi har flere bygninger med større istandsettingsbehov. Unntaksvis og i helt særskilte tilfeller dekkes hele kostnadene til istandsetting. Tidligere år har det blitt prioritert å sette av midler til strakstiltak. Det gjenstår noe midler som var satt av til strakstiltak i 2018, og det settes derfor ikke av nye midler til dette i De siste årene har det vært jobbet systematisk med å tilstandsregistrere fredete bygg, dette både for å få oversikt og måle utviklingen over tid. Fylkesrådmannen har innhentet et stort etterslep og er nå ajour. Det er nå kun to eiendommer (3,2% av fredede bygningsmasse) med ukjent tilstandsgrad. Fylkesrådmannen vil videreføre dette arbeidet kontinuerlig slik at tilstandsvurderingene på fredete bygg og anlegg blir oppdatert i tråd med retningslinjene. Vi bor i en del av landet hvor vi har en del utfordringer med vær og klima. Det våte Rogalandsværet bidrar til raskere nedbrytning av materialer enn steder med tørrere klima. Råteskader på trebygninger er en vanlig utfordring og krever hyppigere vedlikehold og utskiftning av materialer. Gjennom tilstandsregistreringene ser vi at råteskader er en tilbakevendende utfordring. Mindre råteskader, for eksempel på kledning, kan utvikle seg til store skader på både kledning og videre på konstruksjonen dersom det ikke repareres tidlig. Vi ser derfor at tilskudd også til jevnlig vedlikehold er viktig for å unngå større skader og behov for skippertak. Det er gitt fire avslag i denne søknadsrunden, i hovedsak på bakgrunn av mangelfulle søknader eller fordi omsøkte tiltak eller bygninger ikke omfattes av tilskuddsordningen. Søkere som leverte mangelfulle søknader har blitt kontaktet og gitt anledning til å ettersende opplysninger og dokumentasjon. Fylkesrådmannen vurderer at tilskuddsordningen er et avgjørende tiltak for å kunne istandsette og vedlikeholde fredete bygg og anlegg i privat eie, og eiere opplever gjennom den økonomiske støtten at fredning ikke bare innebærer begrensninger, men også goder. Tilskudd Sensitivity: Internal 240

241 Utvalgssakens nummer: Side 5 av 6 til bygninger som har vært i en fredningsprosess har for eksempel bidratt vesentlig til å skape et godt samarbeid mellom eiere og kulturminneforvaltningen. Nedenfor gis en oversikt over fordeling av tilskudd i Oversikt over søknadene med utfyllende opplysninger og vurderinger av den enkelte søknad følger i vedlegg. Fordeling 2019 Kommune Søker Totalkost Søkn.sum Tilsagn 1 Stavanger Hansen på Skagen Eiendom Sandnes Rune Hagen Vindafjord Hallvar Stokkadal Tysvær Eldbjørg Meberg Haugesund Olav Knutsen Sokndal Andrea Francesca Jacobsen Sokndal Kåre Hansen Sokndal Bernt Skjefrås Sokndal Leif Norvald Pedersen Sokndal Rune Haaland Sokndal Petter Bøhn-Pettersen Sokndal Linda Hundsnes Sokndal Kent Arne Østrem Sokndal Agnar Kongshaug Karmøy Sigurd Mørch Karmøy Kirsti Gilje Karmøy Gjestfrie Hus as Karmøy Sandve Trelast Karmøy Elisabeth Nielsen Karmøy Hilde Mortvedt Karmøy Inge Ketil Gile Karmøy Kåre Liknes Karmøy Svein Ragnar Wareberg Karmøy Helge Edvar Risdal Sensitivity: Internal 241

242 Utvalgssakens nummer: Side 6 av 6 25 Karmøy Tommy Hernes Karmøy Ole Johnny Albrethson Karmøy Ragnhild Midbøe Karmøy Sør-Karmøy Husflidlag Karmøy Jan Ove Moen Karmøy Carl Joakim Agnihotri Karmøy Marit Gilje-Jaatun SUM Annet Sjøhus i Sogndalstrand prosjekt Riksantikvaren Konklusjon Tilskuddsmidler til fredede kulturminner i privat eie, kulturmiljø og kulturlandskap for 2019 er tildelt og oppsummert i tabellen, og saken legges fram for Regional- og kulturutvalget til orientering. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Sensitivity: Internal 242

243 Vedlegg til Riksantikvarens tildelingsbrev til fylkeskommunene post Riksantikvarens tildeling til fylkeskommunene post 71 og føringer for fylkeskommunenes tilskuddsbehandling. Tilskuddsmidlene på Riksantikvarens budsjett fra Klima- og Miljødepartementet er de sentrale midlene som i hovedsak skal medvirke til å oppnå Stortingets mål for bevaringsprogrammene. Midler fra post 71 omhandler «Tilskot til freda kulturminner i privat eige, kulturmiljø og kulturlandskap». Post 71 er i 2019 på kr millioner kroner hvorav den største andelen blir gitt som tilskudd til fylkeskommunene og skal i hovedsak gå til «Bevaringsprogrammet for fredete bygninger i privat eie», herunder kulturminner og kulturmiljøer som er typiske for liv og virksomhet langs kysten samt fredete kulturmiljøer. Se Prop.1 S Klima- og miljødepartementet kap post 71 for nærmere omtale (statsbudsjettet 2019). Det er en forutsetning at statlige tilskudd som fylkeskommunen fordeler gis i henhold til Klima- og miljødepartementes rundskriv T-1/18 Tilskotsordningar 2019 ( 1/18#kulturminnetiltak) og i samsvar med Reglement og Bestemmelser om økonomistyring i staten ( under statlig økonomistyring ). Fylkeskommunene har et selvstendig ansvar for kulturminnevern. Bygninger og anlegg som er eiet av kommune eller fylkeskommune er et lokalt og regionalt offentlig eieransvar. Riksantikvaren vil understreke viktigheten av at fylkeskommunene gir egne tilskuddsmidler til istandsetting av fredete og verneverdige bygninger. Riksantikvarens kriterier for årets tildeling til fylkeskommunene Riksantikvaren viser til rapportering for 2018og søknad om nye tilskuddsmidler for 2019 fra post 71. På bakgrunn av de rammer og føringer som ligger i Prop. 1 S, kap 1429 post 71 har Riksantikvaren lagt følgende kriterier til grunn for tildeling av midler til den enkelte fylkeskommune for 2018: Antall fredete bygninger i fylket Søknadssum fra private eiere/antall kvalifiserte søknader Tilskuddsmidler på konto pr Antall fredete bygninger med forbedret tilstandsgrad Fordelingen av tilstandsgrad Mangelfull eller manglende rapportering Oppdatert tilstandsgrad på fredete bygninger Føringer for fylkeskommunenes søknadsbehandling Kulturminneforvaltningens tilskudd til istandsetting og skjøtsel bør sees i sammenheng med andre virkemidler og innsats, både egne og andres. Kulturminnene bør sees i et utviklingsperspektiv hvor det, i tillegg til kulturhistorisk betydning, også tas hensyn til mulighetene for god forvaltning for framtida. Fylkeskommunens tildelinger fra post 71 i 2019 skal følge kriterier, prioriteringer og retningslinjer som beskrevet her: 243

244 Overordnete kriterier: Tilskudd til istandsetting skal gå til private eiere av fredete bygninger, anlegg, kulturmiljø og andre særlig verdifulle kulturmiljø og landskap. Kulturminner tilknyttet kystkultur som har nasjonal verdi og høy regional verdi kan også tildeles tilskudd selv om kulturminner/kulturmiljøet ikke er fredet. I slike tilfeller skal verneverdien begrunnes og begrunnelsen dokumenteres på saken. Det skal foreligge søknad før det utbetales tilskudd, jf rundskriv T-1/18. Der heter det det bl.a. også at fylkeskommunene kan på vegne av eigere å søke om midlar til større oppgaver for kulturminner som har nasjonal verdi. Fylkeskommunene kan initiere søknad på vegne av eier av kulturminne med nasjonal verdi Særskilte prioriteringer kan angis i tilskuddstildelingen fra direktoratet, eventuelt på bakgrunn av føringer fra Storting, regjering og departement. Private eiere og forvaltere kan for eksempel være enkeltpersoner, stiftelser, aksjeselskap, sameier, foreninger og andre frivillige organisasjoner, jf rundskriv T-1/18 og Riksantikvarens brev til fylkeskommunene vedr søknadsberettigelse. Dersom bygningen ikke er tilstandsregistrert, må dette gjøres før midler kan tildeles. Prioriteringer: Tiltak som hindrer ytterligere forfall skal prioriteres. Bygninger eller anlegg som forfaller, skal midlertidig sikres i påvente av planer eller tilstrekkelig økonomi til istandsetting. Tiltak på fredete bygninger og anlegg det er få av, skal prioriteres. Bygninger og anlegg med TG 3 og TG 2 skal prioriteres. Retningslinjer: Det skal foreligge en kvalifisert og utfyllende søknad fra eier med konkret angivelse av de tiltak det søkes tilskudd til med budsjett. En søknad er ikke kvalifisert før det foreligger en hovedtilstandsgrad. Fylkeskommunen skal foreta kontroll av søknadens faglige og økonomiske grunnlag. Omsøkte utbedringer m.v. skal dokumenteres med foto. Søknadsbehandlingen i fylket skal dokumenteres skriftlig og vise begrunnelsen for prioritering av de enkelte tilskudd. Tilskuddsbeløp må beregnes og beregningen må dokumenteres. Tilskudd utover % av tiltakets antikvariske merkostnad skal begrunnes særskilt. Det må stilles kompetansekrav til utførende i istandsettingsprosjektene % av tilskuddsmidlene kan benyttes til prosjektledelse/prosjektoppfølging. Tilskudd kan overføres til neste år etter søknad. Etter utløpet av to år bortfaller tilskuddet. Tilsagn av midler til enkelte prosjekter gjelder ut påfølgende år, etter det skal det trekkes tilbake. Samlet forhåndstilsagn skal ikke overstige størrelse på forhåndstilsagnet gitt av Riksantikvaren. Vi anbefaler at eier gir skriftlig aksept av tilskuddet og vilkårene for dette. Som minimum skal det henvises til at vedtak og vilkår er akseptert dersom det ikke påklages innen tre uker jf forvaltningsloven

245 Alle befaringer og møter med eiere, prosjektledere eller håndverkere i prosjektene skal dokumenteres og følge saken (referat, notat e.l.). Ved anmodning om delutbetaling underveis skal det kort redegjøres for status i istandsettingsprosjektet, og påløpte kostnader skal være dokumentert. Tilstandsgrad skal oppdateres etter istandsettingen. Istandsettingen skal være dokumentert med foto. Fylkeskommunen må ut fra arbeidets art og kompleksitet selv vurdere om det er nødvendig å foreta en sluttbefaring med sluttrapport fra eier/entreprenør. En eventuell sluttbefaring skal dokumenteres. Sluttutbetaling skal ikke skje før det foreligger en sluttrapport. Det skal være synlig i saken at rapport og økonomi fra prosjektet er vurdert, kontrollert og godkjent av fylkeskommunen. Dersom istandsettingen går over flere år, skal TG oppdateres for de bygningselementene som inngår i årets tildeling. I tilskuddsbrevet til den enkelte eier skal det henvises til Retningslinjer og vilkår for tilskudd fra statsbudsjettet Kap.1429 Post og Bevilgningsreglementet 10 om retten til å føre kontroll med gitte bevilgninger. 245

246 RETNINGSLINJER OG VILKÅR FOR TILSKUDD FRA STATSBUDSJETTET KAP POST Det er en forutsetning for utbetaling av tilskudd at arbeidene/tiltaket/prosjektet gjennomføres som beskrevet i tilskuddsbrevet og at disse retningslinjer og vilkår følges. Informasjonsplikt Tilskuddsmottaker plikter å underrette Riksantikvaren/fylkeskommunen/Sametinget skriftlig dersom noen av forutsetningene for prosjektet endrer seg. Endringer i fremdrift eller andre uforutsette forhold skal varsles så tidlig som mulig, og prosjektplan justeres i samråd med tilskuddsgiver. Det må søkes om å omdisponere tilskuddsmidler til andre deler av prosjektet eller andre tiltak enn det er gitt tilskudd til. En søknad om omdisponering må sendes Riksantikvaren/ fylkeskommunen/sametinget før tiltaket iverksettes. Forsikring Bygninger, anlegg og fartøy som mottar tilskudd skal være forsikret. I særlige tilfeller kan Riksantikvaren/fylkeskommunen/Sametinget frafalle kravet om forsikring etter en enkel søknad. Om klage og aksept Tilskuddsbrevet er et enkeltvedtak og kan påklages etter forvaltningsloven 28. Klagefristen er tre uker. Dersom det ikke påklages, regnes vilkårene for tilskuddet som akseptert. Tilskuddet er tidsbegrenset Tilskuddet er gitt for inneværende år. Tilskuddet kan overføres til neste år etter søknad. Søknad sendes tidligst mulig og senest innen 1. november. Etter utløpet av år to bortfaller tilskuddet. 246

247 Anskaffelser Betaling av varer og tjenester. Alle betalinger av varer og tjenester skal skje via bank. Større utstyr bør leies. Dersom det er mest lønnsomt å kjøpe utstyr, kan det gjøres etter nærmere avtale med Riksantikvaren/fylkeskommunen/Sametinget. Utbetaling Utbetaling av tilskudd skal skje i henhold til vedtak om tilskudd. Utbetaling av tilskudd til større anskaffelser skjer på bakgrunn av utbetalingsanmodning fra tilskuddsmottaker. Anmodningen skal inneholde dokumentasjon på at arbeidene/tiltaket/ prosjektet er igangsatt eller utført. Utbetalingen skjer så nær oppgjørstidspunktet som mulig. Utbetaling av tilskudd til driften av en virksomhet utbetales kvartalsvis etter en statusrapportering til Riksantikvaren/fylkeskommunen/Sametinget. Utbetaling av tilskudd til lønn utbetales så nær tidspunktet for lønnsutbetaling som mulig. Riksantikvaren/fylkeskommunen/Sametinget forbeholder seg retten til å holde tilbake hele eller deler av tilskuddsbeløpet inntil sluttregnskap og rapport er mottatt. Rapport og regnskap Etter at prosjektet er avsluttet, skal det sendes regnskap og sluttrapport innen fristen som er angitt i vedtaket om tilskudd. Rapporten skal inneholde relevant dokumentasjon som klart viser hvordan arbeidene/tiltaket/prosjektet er gjennomført og om målene er nådd. Se tilskuddsbrevet for nærmere informasjon om krav til rapportering. Rapporten skal inneholde opplysninger om samlet finansiering spesifisert på: Riksantikvaren eller fylkeskommunen (kap postene 70, 71, 72, 73, 74, 75, 77 og 79). Andre departement eller direktorat. Tilskudd fra kommunen, eller andre tilskudd fra fylkeskommunen. Annen finansiering (spesifisert). Egeninnsats/egen finansiering. Revisjon Dersom tilskuddsmottaker er tilknyttet revisor, og tilskuddet er kr eller høyere skal tilskuddsmottaker også sende inn revidert årsregnskap. Regnskapet skal være signert av tilskuddsmottaker, evt. ved styret. 247

248 Det kreves også en særattestasjon fra revisor på prosjektregnskap og evt. timelister knyttet til arbeidet/tiltaket/prosjektet. Unntatt fra dette kravet er institusjoner/organisasjoner som benytter kommunerevisjon eller annet offentlig revisjonsorgan. Dersom tilskuddsmottaker ikke er tilknyttet revisor og mottar tilskudd på kr eller høyere, kan Riksantikvaren/fylkeskommunen/Sametinget likevel kreve en særattestasjon fra revisor. Dette kravet vil i så fall fremgå av tilskuddsbrevet. Dersom tilskuddet er under kr skal tilskuddsmottaker sende inn en regnskapsoversikt for arbeidet/tiltaket/prosjektet. Regnskapsoversikten skal være signert av tilskuddsmottaker, evt. ved styret. Riksantikvaren/fylkeskommunen/Sametinget kan uavhengig beløpsgrenser kreve at det sendes inn kopier av regnskapsbilag. En særattestasjon av prosjektregnskapet og evt. timelister bør inneholde følgende elementer: Overskrift som viser tilskuddsordningens navn, samt kapittel og post i statsbudsjettet. Angivelse av mottaker av særattestasjonen (Riksantikvaren/fylkeskommunen/Sametinget). Angivelse av hvilke opplysninger som i dette tilfeller skal attesteres og i hvilken dokumentasjon opplysningene framgår. En presis angivelse av hvilke kontrollhandlinger som er utført. Formuleringer som oppsummerer revisors utførte kontrollhandlinger. Angivelse av sted, dato, revisor og eventuelt revisorfirmas navn. Nærmere retningslinjer for dette finnes i Finansdepartementets veileder: _forvaltning_av_tilskuddsordninger.pdf under pkt. 5.8 Bruk av revisorattestasjon Tilbakebetaling Riksantikvaren/fylkeskommunen/Sametinget tar forbehold om at tilskuddet kan bli krevet tilbakebetalt, helt eller delvis, dersom mottaker gir uriktige opplysninger. Dette gjelder også dersom kostnadene viser seg å bli lavere enn budsjettert i søknaden, eller dersom tiltaket ikke blir gjennomført etter forutsetningene. Bevilgningsreglementet Under henvisning til Bevilgningsreglementets 10 gjør vi oppmerksom på at Riksantikvaren/fylkeskommunen/Sametinget har adgang til å føre kontroll med at tilskuddet brukes etter forutsetningene. Riksrevisjonen har tilsvarende kontrolladgang hjemlet i lov om Riksrevisjonen av 7. mai

249 SAKSBEHANDLER Leif Anker VÅR REF. 19/ ARK. Forvaltningsarkivet DERES REF. INNVAL G STELEFON DERES DATO VÅR DATO TELEFAKS postmottak@ra.no Rogaland fylkeskommune Postboks 130 sentrum 4001 STAVANGER Att: TILSKUDD OG UTBETALING ROGALAND FYLKESKOMMUNE STATSBUDSJETTET 2019 KAP 1429 POST 71 VEDTAK OM TILSKUDD TIL FREDETE KULTURMINNER I PRIVAT EIE, KULTURMILJØ OG KULTURLANDSKAP Vi viser til brev fra Rogaland fylkeskommune og søknad om tilskudd for 2019 på kr fra statsbudsjettet Klima - og miljødepartementet kap post 71 fredete kulturminner i privat eie, kulturmiljø og kulturlandskap. Tildeling tilsagn Riksantikvaren har fattet følgende vedtak: Vedtak 1 om tilskudd Riksantikvaren gir med dette en tildeling på kr , - fra post 71 fredete bygninger og anlegg i privat eie, kulturmiljø og kulturlandskap. På bakgrunn av en vurdering av søknaden og de over nevnte kriteriene har Riksantikvaren fattet følgende vedta k om tilsagn for midler i 2020: Vedtak 2 om tilsagn Riksantikvaren gir med dette et tilsagn for 2020 på kr , - fra post 71 fredete bygninger og anlegg i privat eie, kulturmiljø og kulturlandskap. Fylkeskommunens håndtering av tilskuddsmidlene skal følge «Reglement for økonomistyring i staten» og vilkår nærmere beskrevet i dette brevets vedlegg 1 «Retningslinjer og vilkår for tilskudd fra statsbudsjettet kap post 71-79». Fylkeskommunens søknadsbehandling skal oppfylle vilkår beskrevet i d ette brevets vedlegg 2 «Kriterier for Riksantikvarens tildeling og føringer for fylkeskommunenes søknadsbehandling post 71». Vi anbefaler at fylkeskommunen benytter tidligere tilsendt skjema «Aksept av vilkår for tilskudd» overfor eier ved tildeling av t ilskudd. Sammen med skjemaet skal eier også Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: Dronningensgate 13 Pb Vika Oslo Tlf:

250 2 motta kopi av vedlegg 1 «Retningslinjer og vilkår for tilskudd fra statsbudsjettet kap post 71-79». Utbetaling av tilskudd samt tilsagn fra 2018 Med dette brevet følger utbetaling av tilskudd for 2019 på k r ,- og tilsagn for 2019 gitt i 2018 på kr ,- til sammen kr ,-. Begrunnelse for vedtaket Hovedformålet for kulturminneforvaltningen er å hindre tap av kulturminner og kulturmiljø, og å ta vare på kulturminnene som bruksressurser og som grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping. Midlene under post 71 er relatert til nasjonalt mål om at fredete bygninger, anlegg og fartøy i privat eie skal ha ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020.Vi viser også til KLDs tildelingsbrev til Riksantikvaren 2019, lenke for nedlastning ligger på I fordelingen av midler til fylkeskommunene har Riksantikvaren vurdert søknadene på bakgrunn av kriteriene som er beskrevet i vedlegg 2 «Kriterier for Riksantikvarens tildeling og føringer for fylkeskommunenes tilskuddsbehandling post 71», samt rapportering for I tråd med signalene i vårt tilskuddsbrev for 2018 er det i år lagt større vekt enn foregående år p å oppfølging av tilstandsregistrering, restanser i tilskuddsmidler og ferdigstilte tiltak. Hovedkriteriet for tildeling av tilskuddsmidler er fortsatt antall fredete bygninger og anlegg i privat eie i de enkelte fylkene. Idet er også lagt vekt på Søknadssum fra private eiere/antall kvalifiserte søknader Tilskuddsmidler på konto pr Antall fredete bygninger med forbedret tilstandsgrad Fordelingen av tilstands grad Mangelfull eller manglende rapportering Oppdatert tilstandsgrad på fredete bygninger Rogaland fylkeskommune har betydelig økning i akkumulerte ikke -utbetalte tilskudd siste årskifte. For en del skyldes dette sene utbetalinger. Samtidig er det søkt om betydelig lavere tilskudd inneværende år og arbeides det videre for å redusere restanser. Riksantikvaren merker seg arbeidet fylkeskommunen legger ned i tilskuddsforvaltningen. Dette er svært positivt. Det er også utført et betydelig arbeid i tilstandsreg istering av fredete hus og i de fredete kulturmiljøene. De tildelte t ilskuddsmidlene må sesi sammenheng med dette. Midler til Hindal gård ble satt av i fjorårets tilskudd. Konserveringsseksjonen hos Riksantikvaren behandler tiltakene og vil være i dialog med Rogaland fylkeskommune om utbetalinger av tilskudd til utførte arbeider der og i bryggehuset i Sogndalsstrand. Tilgang til kompetente håndverkere er en flaskehals i Rogaland som i de fleste fylkeskommuner. Vi vil oppfordre til å aktivt bruke istand settingstiltak som læringsarena. Det er anledning til å legge evt. merkostnader for dette inn i tilskuddene, jf KLDs tilskuddsrundskriv T-1/18. Flere fylkeskommuner har gode erfaringer fra samarbeid med fagskoler og/eller håndverksutdanningen ved NTNU om Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning Dronningensgate 13 Pb. 1483Vika Oslo Tlf: A: 15283

251 3 l æringsarenaer. Fylkeskommunen ønsker reviderte retningslinjer for tilskuddsordningen. Riksantikvaren noterer ønsket. Dette er forhold som bl.a. må seesi sammenheng med ny ansvarsforskift når den foreligger. Fylkeskommunene har også et selvstendig ansvar for kulturminnevern. Bygninger og anlegg som er eid av kommune eller fylkeskommune er et lokalt og regionalt offentlig eieransvar. Riksantikvaren vil understreke viktigheten av at fylkeskommunene gir egne tilskuddsmidler til istandsetting av fredete og ver neverdige bygninger. Aksept av tildeling Det vises til forvaltningslovens 28 hvor det fremgår at dersom ikke mottaker klager på vedtaket innen 3 uker, er det automatisk akseptert. Søknad og rapportering Mye av kommunikasjonen mellom fylkeskommuner og Riksantikvaren vil foregå gjennom Askeladden, som for eksempel oppdatering av tilstandsgrad, behandling av søknader og tilskudd fra og til eiere, behandling av fylkenes søknader og innlegging av Riksantikvare ns tildeling. Søknad om tildeling fra post 71 og rapportering fra foregående år må sendesi skriftlig form. Vi viser til vårt brev, «Informasjon om rapportering 2018 og søknader 2019», datert og minner om hovedpunktene for både rapportering og søknad: Økonomi Kritiske faktorer Organisering av forvaltningsarbeidet Måloppnåelse Manglende eller mangelfull rapportering for 2019 vil bli sterkere vektlagt enn foregående år ved Riksantikvarens fordeling av tilskuddsmidler til fylkeskommunene i 2020 (se nærmere omtale s.5). Bevaringsprogrammet for fredete bygninger i privat eie er en stor satsning for kulturminneforvaltningen. Riksantikvaren ønsker å forbedre sin rapportering til KLD. Vi har tidligere etterspurt skriftlige rapporter som er egnet til formidling fra konkrete istandsettingsprosjekter. Mange fylker har ikke svart på dette. Vi ber om at alle fylker sender oss en eller flere slike rapporter fra nylig avsluttete prosjekter i løpet av inneværende år. Kriterier for tilskudd post 71 Privat eierskap er en forutsetning for å kunne få tilskudd fra post 71. Vi minner om vårt brev datert «Statsbudsjettet2017 kap. 1429post 71 Vedr. søknadsberettigelse».tildelingskriteriene følger av Rundskriv T-1/1 8 («Tilskuddsrundskrivet») fra KLD og er justert. Det er vesentlig at fylkeskommunene gjør en selvstendig vurdering av om søker er berettiget. Vi vil be om at fylkeskommunene melder fra til Askeladden -teamet om endringer dersom de anser at det er bygning/objekter som enten skal ut av eller inn i bevaringsprogrammet FRIP. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning Dronningensgate 13 Pb. 1483Vika Oslo Tlf: A: 15283

252 4 Vi vil også minne om at en forutsetning for å gi tilskudd er at det foreligger gyldig tilstandsregistrering og at denne blir oppdatert etter tiltak. Oppdatering kan f.eks. gjøres som en del av eller sammen med sluttr apport etter tiltak. Egenandel og tilskudd I Rundskriv T-1/1 8 («Tilskuddsrundskrivet») framgår bla. krav til innhold i søknad om tilskudd. Under punkt om finansiering skal det bl.a. framgå egenandel/egeninnsats. Riksantikvaren anser som hovedregel at til skuddet ikke skal overstige % av totalkostnaden. Unntak fra dette må vurderes i lys av kulturminnets verdi, eiers nytte av bygningen og om det foreligger urimelig stort vedlikeholdsansvar. Dette må vurderes og dokumenteres i den enkelte sak. Fylkeskommunen må rapportere på hvilke bygninger som blir tildelt mer enn 70% av oppgitte kostnader med begrunnelse. Valg av utførende håndverkere Utførende firma skal oppgi formell kompetanse og referanseprosjekter med kontaktinformasjon. Håndverkerne skal ha f agskolepoeng eller studiepoeng innen praktisk bygningsvern eller kunne dokumentere tilsvarende realkompetanse. Generelt skal det stilles krav til at håndverkerne har deltatt i minst tre prosjekter tidligere med tilsvarende arbeidsoppgaver. Vi minner om at f ylkeskommunen kan tillempe kravene for de enkelte tiltak i lys av den faktiske situasjonen og tiltakets karakter. Lærlinger eller andre under kompetanseoppbygging skal følges opp kontinuerlig under arbeidet. Sentrale fagpersoner og byggeplassleder i utfør ende firma må beherske norsk for å kunne diskutere kvaliteten ved utførelsen. Dendrokronologiske analyser Fra og med 2017fikk fylkeskommunene anledning bruke en mindre del av tilskuddet på post 71 til dendrokronologiske analyser. Årringsdatering av bygni nger kan ha juridiske og forvaltningsmessige konsekvenser. Det er derfor avgjørende at erfarne personer velger ut prøvesteder og tar prøvene. Analyser må utføres med anerkjent vitenskapelig metode. Riksantikvaren stiller derfor krav om at prøver finansiert over post 71 skal oppfylle f ølgende vilkår: Prøvene skal tas av personer med god erfaring i prøvetaking Det må skrives feltrapport der det tydelig fremgår hvor i huset de enkelte prøvene er tatt Prøvene skal analyseres ved et vitenskapelig laboratorium med selvstendig oppbygging av grunnkurver For boreprøver eller skiveprøver fra fredete hus må det gis dispensasjon for inngrepet i forkant. Vi oppfordrer til at materialprøver avleveres Nasjonallaboratoriet for datering, NTNU, for fremtidig forskning Tilsta ndsregistrering av bygninger og bygningselementer Av rapporteringen i Askeladden fremgår det at ved nyttår 2019 har 26,8 % av fredete bygninger i privat eie ukjent tilstandsgrad. Dette vil si at vi har ca. 830 bygninger, som vi ikke kjenner tilstanden til, nær samme antall som ved forrige årsskifte. Fra og med 2018 ble alle tilstandsregistreringer som er 10 år eller eldre, automatisk satt til ukjent tilstand (TG9) i Askeladden. Dette medfører at antallet TG 9 blir redusert minimalt til Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning Dronningensgate 13 Pb. 1483Vika Oslo Tlf: A: 15283

253 5 tross for fjorårets store innsats fordi utførte registreringer i 2018 tilsvarer om lag antallet registreringer som gikk ut på dato i fjor. I perioden ble det gjennomført mange tilstandsregistreringer på de fredete bygningene. Vi ser at i stor grad konsentrerer fylk ene seg om tilstandsregistrering i forbindelse med oppstart og avslutning av istandsettingsprosjekter. Dette er viktig arbeid i forbindelse med rapportering av fremdrift, men som et resultat av denne prioriteringen, er nå det store flertallet av tilstandsr egistreringene i ferd med å gå ut på dato. Vi vil derfor anmode om at fylkene setter opp en plan for hvordan en kan fornye sine tilstandsregistreringer med en omløpshastighet på 7-8 år. For å øke hastigheten på tilstandsregistreringen opprettet Riksantikva ren i 2017 en post for refusjon av kostnader i forbindelse med tilstandsregistreringer. Ordningen var svært vellykket første år, men ble benyttet mindre enn forventet og budsjettert i 2018.I alt er det for 2018rapportert ca. 580 oppdaterte registreringer av bygg med TG 9 eller registrering eldre enn 8 år. For Riksantikvaren er det viktig å ha best mulig kunnskap om tilstanden på de fredete bygningene i privat eie når vi skal se på effekten av tilskuddsordninge ne. Tilstandsrapporteringen må forventes å dan ne en viktig del av faktagrunnlaget i den kommende stortingsmeldingen. Vårt mål er at innen utgangen av 2019 skal prosentandelen for TG 9 være redusert til maksimalt 5%. Det er et ambisiøst mål som vi forventer at også fylkeskommunene deler. Status på bygn ingens tilstand vil stå sentralt når resultatene av bevaringsprogrammet FRIP skal gjøres opp ved kommende årsskifte. Det er derfor avgjørende at oppgaven med tilstandsregistrering blir prioritert inneværende år. Vi ber derfor fylkeskommunene melde skriftli g om hvordan dette vil bli løst innen 15. april. Rapportering på tilstandsregistrering vil bli sterkere vektlagt ved tilskuddsfordeling til fylkeskommunene i Refusjonsordningen som vi tilbyr 3. året på rad gjelder tilstandsregistreringer av bygn ing med tilstandsgrad 9 og tilstandsregistreringer som er eldre enn 8 år. Vi har beregnet at en tilstandsregistrering i snitt koster kr ,-. For å stimulere til økt aktivitet vil Riksantikvaren øke refusjonen til kr 5000per registrering. Tilstandsreg istreringen må inneholde en fornyet beskrivelse ned på bygningselementnivå med en ny vurdering av hovedtilstandsgrad. En anmodning om utbetaling må inneholde summen som ønskes utbetalt og opplysning om antall gjennomførte tilstandsregistreringer med tilhør ende Askeladden ID. Fristen for anmodning om utbetaling er Også i 2018mottok Riksantikvaren de fleste refusjonskravene etter fristens utløp. Dette er svært uheldig og skaper unødig merarbeid og uklarhet i en hektisk økonomiavslutning. Av hensyn til økonomirutinene i forbindelse med årsavslutning og utbetaling f ra årets budsjett er det vesentlig at fristen blir overholdt. Særskilt om rapportering for 2019 Med bakgrunn i merknader fra Riksrevisjonen samt erfaring fra tilsyn i flere fylkeskommuner og behov for en realitetsorientering av bevaringsprogrammet FRIP, vil Riksantikvaren legge større vekt på rapporteringen fra regionalforvaltningen. Rapporteringen fra fylkeskommunene er også vesentlig som faktagrunnlag i den kommende stortingsmeldingen. I tillegg til de vanlige rapporteringspunktene vil vi derfor be om f ølgende i rapportering for 2018: Skriftlig framdriftsplan for oppdatering av tilstandsregistrering i Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning Dronningensgate 13 Pb. 1483Vika Oslo Tlf: A: 15283

254 6 Antall utførte tilstandsregistreringer Antall oppdaterte tilstandsregistreringer eldre enn 8 år Antall og hvilke bygg (m/askeladden ID) der tilsku ddet utgjør mer enn % av tiltakets antikvariske merkostnad. Andel midler fra post 71 fordelt på henholdsvis, FRIP, fredet kulturmiljø, objekter / bygg utenom FRIP og fredet kulturmiljø, samt annet (oppdrag/tjenester/kompetanseutvikling som ikke kan knyttes til enkeltprosjekter) Mye av kommunikasjonen mellom fylkeskommuner og Riksantikvaren foregår fortsatt i «Tilskuddsmodulen» i Askeladden, som for eksempel oppdatering av tilstandsgrad, behandling av søknader og tilskudd til eiere, behandling av fyl kenes søknader til Riksantikvaren og innlegging av Riksantikvarens tilskudd. I løpet av kommende år vil dette bli lagt om. DigiSak «Tilskuddsmodulen» vil bli faset ut når den digitale søknadsportalen «DigiSak» blir operativ for hele kulturminneforvaltningen. DigiSak innebærer at aller søknader om tilskudd og dispensasjon vil bli behandlet elektronisk med kobling direkte til fylkeskommunenes elektroniske arkiver og økonomistyringssystemer. Dette er planlagt gjennomført høsten 2019,tidsnok for tilskuddsbehandlingen for 2020.Omlegging til DigiSak medfører også at godkjenninger av søknader og tilskuddsrapportering i Askeladden faller bort. Dette vil kunne lette en del av saksbehandlingen regionalt og hos Riksanti kvaren. DigiSak vil også lette rapporteringen mellom fylkeskommunene og Riksantikvaren ved at data blir tilgjengelige direkte fra søknadsportalen. Om Askeladden I 2018 ble utbedringstiltak lagt inn i tilstandsregistreringsskjemaet. Inntil DigiSak / nytt elektronisk søknadssystem er på plass, vil tilgang til tilskuddsmodulen i Askeladden fortsatt være: laddentilskudd/pages/loginpage.aspx?returnurl=%2faskeladden Tilskudd%2fStandard.aspx Som varslet i fjor går tilstandsregistreringer eldre enn 10 år automatisk til tilstandsgrad ukjent (TG 9). Vi legger ved to kakediagrammer som viser fordelingen av tilstan dsgrader på landsbasis og for Rogaland fylkeskommune. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning Dronningensgate 13 Pb. 1483Vika Oslo Tlf: A: 15283

255 7 Tilstandsgrad, landsgjennomsnitt, 2018 TG 9: [VERDI ] TG 3: [VERDI ] TG 1: [VERDI ] Tilstandsgrad, Rogaland 2018 TG 9: [VERDI] TG 3: [VERDI] TG 2: [VERDI] TG 1: [VERDI] TG 2: [VERDI ] Diagrammene viser at Rogaland ligger bedre an enn landsgjennomsnittet i fordelingen av tilstandsgrader samlet sett. TG 3 ligger en god del høyere enn landsgjennomsnittet, og viser at det fortsatt gjenstår mye istandsettingsarbeider. Men 75 % TG 1 og 2 sammen med en relativt lav andel TG 9 viser under ett et svært godt resultat. Vi oppfordrer Rogaland til å fortsette det gode arbeidet med tilstandsregistrering og istandsetting av fredete bygninger som er gjort så langt. Samtidig er det ønskelig at antall bygninger med ukjent tilstandsgrad blir redusert til ikke over 5 % inneværende år. Frister for informasjonsutveksling i Askeladden og i skriftlig form: Informasjonsflyt mellom fylkeskommunene og Riksantikvaren Ansvar Frist Frist for oppdatering av tilstandsgrad for nye objekter uten tilstandsgrad og objekter som er satt i stand. FK Askeladden Frist for innlegging av søknader FK DigiSak Frist for økonomisk rapportering FK DigiSak Tilskuddsbrev inkl. tilsagn for og utbetaling av tilskudd og tilsagn for 2019 RA Brev Informasjon om plan /fylkets prioritering for bruk av midlene samt plan med måltall for oppdaterte tilstandsregistreringer i 2018 FK Brev Utbetalingsanmodning tilstandsregistrering FK Skriftlig og overordnet økonomisk rapportering/midler som ikke inngår i tilskuddsmodulen, samt midler til overføring, inkl. renter FK Brev Brev / Askeladden Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: Dronningensgate 13 Pb Vika Oslo Tlf:

256 8 Vennlig hilsen Harald Ibenholt ( e.f.) s eksjonssjef Leif Anker Brevet er elektronisk godkjent uten underskrift Vedlegg: 1. Retningslinjer og vilkår for tilskudd fra statsbudsjettet kap post Kriterier for Riksantikvarens tildeling og føringer for fylkeskommunenes søknadsbehandling post 71 Kontering - Regionalforvaltningen (til internt bruk for Riksantikvaren) Utbetaling t ilsagn og til skudd 2019 Beløp: Mottakers kontonummer Konto: Koststed: Tilsagn - og tilskuddssnummer: Merknad: Kap/post U tbetaling merkes: FRIP 2019 Tilsagn 2020 Konto: Koststed: Tilsagnsnummer: Beløp Merknad: Kap/post Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: Dronningensgate 13 Pb Vika Oslo Tlf:

257 Om søknadene FRIP-2019 Stavanger kommune gnr. 55, bnr Skagen 18. Askeladden id: Søker: Hansen på Skagen Eiendom. Totalkostnad: kr ,- Søknadssum: kr ,- Konsul Fredrik Hansens hus er fordelt over adressene Skagen, 13, 16 og 18 og ble opprinnelig eid av Handelshuset Plough og Smith. Firmaet ble overtatt av Lauritz Wilhelm Hansen i 1840 og har siden forblitt i familiens eie. I bygningene har det vært drevet handelsvirksomhet og i senere tid har det vært kontorer, bakeri, restaurant og uteservering. Kjernen av Skagen 18 er datert til tidlig 1700-tall med påbygg fra midten og slutten av 1800-tallet. Bygningen har bevart en stor grad av autentisitet både i eksteriøret og interiøret og har for eksempel en del originale vinduer. Anlegget ble fredet i 1923 med hjemmel i Bygningsfredningsloven av Søknaden gjelder restaurering av 12 vinduer i byggets eldste del og utskiftning av 11 vinduer i den nyere delen. De eldste vinduene er fra tidlig 1700-tall og stort sett i grei stand. De som skal byttes ut er av nyere dato og av dårligere kvalitet enn de eldre. Bygningen er tilstandsregistrert , tilstandsgrad TG 2. Den eldste delen av bygningen er fra første del av 1700-tallet. Vinduene er av god kvalitet og har holdt godt, men noen uheldige reparasjoner underveis har ført til noe råte i rammene. Det er blant annet brukt feil type kitt og noen vinduer er snekret eller malt igjen slik at de ikke kan åpnes. Vinduene er kulturhistorisk verdifulle og det er svært positivt at disse ivaretas og fortsatt brukes. De vinduene som skiftes ut er fra 1980-tallet og av varierende utforming. Fylkesrådmannen gir inntil kr ,- til restaurering av vinduene og til nye vinduer, (inntil 60% av totalkostnaden). Sandnes kommune gnr. 39, bnr. 86 Fredheim. Askeladden id: Søker: Rune Hagen. Totalkostnad: kr ,- Søknadssum: kr ,- Fredheim er et småbruk i utkanten av Sandnes sentrum oppført i 1908 av arbeidsformann Gabriel Bendiksen. Bruket består av et våningshus, løe og hønsehus, og ble fredet som et kulturhistorisk verdifullt anlegg knyttet til arbeiderhistorie. Våningshuset er eldre enn de andre bygningene, og ble flyttet fra en plass i nærheten til dagens plassering i Dagens eiere kjøpte Fredheim fra Sandnes kommune i Bygningene var da i dårlig stand, men både løa og våningshuset har i de siste årene blitt istandsatt. Hønsehuset er i dårlig stand og blir i tillegg utsatt for press fra jordmasser på baksiden. Det ble gitt midler i 2018 til å rydde opp og fjerne jordmassene på baksiden. Hønsehuset er tilstandsregistrert , tilstandsgrad TG 3. Bygningen er en sekundærbygning på eiendommen og er i dag ikke i bruk. For at det skal være hensiktsmessig for eier å bruke bygningen, må det istandsettes og ny bruk vurderes. Selv om massene på baksiden fjernes har det en utsatt beliggenhet og det er søkt om å flytte bygningen noen meter for å unngå jordmassene som samles opp mot naboeiendommen på baksiden

258 Fylkesrådmannen gir inntil kr ,- til flytting og istandsetting av hønsehuset (inntil 45% av kostnaden). Vindafjord kommune gnr. 143, bnr. 1 Heimeløe. Askeladden id: Søker: Halvard Stokkedal. Totalkostnad: kr ,- Søknadssum: kr ,- I Stokkadalen i Vindafjord står en automatisk fredet grindbygd løe. Bygningen er en av få grindbygde løer i fylket. Arbeidet med å restaurere løa startet i 2012 og fortsatte frem til Prosjektet ble igangsatt av fylkeskommunen som prosjektleder og i samarbeid med eiers representant og utførende håndverkere. Prosjektet har blitt finansiert i sin helhet gjennom FRIP-ordningen. Det er nå et par år siden sist det ble gjort noe arbeid og de siste tiltakene for å kunne ta løa i bruk planlegges for Bygningens tekniske tilstand er dramatisk forbedret siden 2012, men vil ikke være klar for bruk før de siste tiltakene er ferdigstilt. Prosjektet har pågått i noen år i regi av fylkeskommunen, sammen med representant for eier. Prosjektet mangler nå de siste detaljene for å ferdigstille bygningen og klargjøre den for videre bruk. Planen er videre å bruke løa i formidling og utleie til lokale organisasjoner. Det er gitt et kostnadsoverslag på ca kr ,-. Av særlige grunner gir Rogaland fylkeskommune tilskudd til å dekke 100% av kostnaden, inntil kr ,-. Tysvær kommune gnr. 182, bnr. 1, Sandsgaard, Nedstrandsvegen 2489, Askeladden id: Søker: Eldbjørg Melberg. Totalkostnad: kr ,-. Søknadssum: kr ,- Sandsgaard ble oppført som embetsmanngård i 1776/1777 på Nedstrand i Tysvær kommune. Hovedhuset er en del av et større kulturmiljø med totalt 9 bygninger. Bygningen har detaljeringer i rokokkostil og preges av stor grad av autentisitet både i eksteriør og interiør. Bygget har de siste årene lidd under manglende vedlikehold og har til dels store råteskader i kledningen på alle fire fasader. I tillegg er hagedøren med karm og listverk i dårlig stand. Det søkes om midler til å skifte deler av den råtne kledningen og restaurere hagedøren. Bygningen ble tilstandsregistrert og den overordnede tilstanden ble satt til TG3. Hovedhuset på Sandsgaard er blant de fremste kulturminnene i Rogaland. Graden av autentisitet både innvendig og utvendig er unikt i regional sammenheng. Fylkesrådmannen gir et tilskudd på inntil kr ,- til skifte av kledning og restaurering av hagedør på hovedhuset på Sandsgaard (inntil 85 % av totalkostnaden). Haugesund kommune gnr. 10, bnr. 230, Haraldsgaten 37, Askeladden id: Søker: Olav Knudsen. Totalkostnad: kr ,-. Søknadssum: kr ,- Haraldsgaten 37 ble opprinnelig tegnet i jugendstil av arkitekt Einar Halleland i 1900 for skipsreder Knut Knutsen og hans familie. I 1920 tegnet arkitekt Ole Landmark en fornyet utgave av bygningen i romantisk stil med innslag av nybarokk og nyrokokko

259 Denne ombyggingen ble ferdigstilt i Balkongen på sørsiden av bygningen har omfattende skader i treverk, beslag og tekking. Det søkes om midler til å utbedre skadene på balkongen. Bygningen ble tilstandsregistrert og den overordnede tilstanden ble vurdert til å være TG1. Bolighuset til skipsreder Knud Knudsen er et viktig kulturminne sentralt i bymiljøet i Haugesund. Fylkesrådmannen gir et tilskudd på inntil kr ,- til restaurering av balkong på Haraldsgaten 37 (inntil 60 % av totalkostnaden). Eigersund kommune gnr. 13, bnr. 1906, Hotell/selskapslokale. Askeladden id: Søker: Andrea Francesca Jacobsen Totalkostnad: kr ,- Søknadssum: kr ,- Bygningen det søkes om tilskudd til er et to-etasjes trehus i sentrum av Egersund. Bygget ble oppført i 1846 av Madam Brinck. Hennes datter, Johanne M. Ellingsen startet hotelldrift i 1856 under navnet Ellingsens hotell. Senere på 1800-tallet ble bygningen forlenget med en fløy i sveitserstil i bakgården. Da dagens eiere tok over i 2010 startet arbeidet med å sikre bygningen og etter hvert restaurering. Bygget har lenge hatt utfordringer med fukt og det videre arbeidet vil være å skifte ut råteskadet reisverk og kledning på fløyen i bakgården. Bygningen er tilstandsregistrert , tilstandsgrad TG3. Istandsettingen av Ellingsens hotell har pågått i noen år og det er viktig at det gode arbeidet fortsetter og at bygningen blir ferdigstilt og kan tas i bruk. Det gis et tilskudd på inntil kr ,- til ny kledning og nye vinduer på fløyen i sveitserstil (inntil 60% av kostnaden). Eigersund kommune gnr. 80, bnr. 3, Gården Øen, Øyaveien 48. Askeladden id: Søker: Kåre Hansen. Totalkostnad: kr ,- Søknadssum: kr ,- Gården Øen ligger utenfor Helleland i Eigersund kommune. Kulturmiljøet består av fire fredete bygninger (våningshus, løe, fjøs, kvernhus). Bygningene ble restaurert med støtte fra Rogaland fylkeskommune på 1990-tallet, men det ble brukt for liten dimensjon på sløyfer/lekter på taket og dette har ført til lekkasjer og råteskader. Midler fra fjorårets tildeling ble brukt til reparasjon av taket på løa på gården. Nå søkes det om midler til å legge om taket på fjøset. Bygningen ble tilstandsregistrert og den overordnede tilstanden ble vurdert til å være TG1. Fjøset er en viktig del av et flott kulturmiljø på gården Øen. Fylkesrådmannen gir et tilskudd på inntil kr ,- til omlegging av tak på fjøset (inntil 85 % av totalkostnaden). Sokndal kommune gnr. 55, bnr. 87 Stuhaughuset. Askeladden id: Søker: Bernt Skjefrås Totalkostnad: kr ,- Søknadssum: kr ,- Den tidligere lensmannsgården Stuhaug-gården ble bygget tidlig på 1800-tallet og er oppkalt etter lensmann Osmund Olsen Stuhoug som var lensmann Anlegget består av hovedbygning med et tilknyttet uthus som danner en portal inn til 3 259

260 gårdsplassen. Hovedbygningen er en to-etasjes laftet tømmerbygning med en kraftig dørportal og rikt dekorert dør. Før fredningen i 1923 ble huset forlenget i lengden i tillegg til et to-etasjes påbygg. På taket er det en del ulik takstein som ikke har gitt godt dekke og ført til vannansamlinger. Takstein er sprukket flere steder og det er fuktighet i undertaket. Det søkes om midler til å reparere undertak og legge ny takstein over hele bygningen. Bygningen ble tilstandsregistrert , tilstandsgrad TG2. Stuhaughuset har en stor takflate som vil kreve betydelige ressurser for å reparere. Ifølge eier byttes det ut en del stein hvert år og det er på tide å gjøre en større jobb med å få satt taket skikkelig i stand slik at denne stadige flikkingen kan unngås. Det gis et tilskudd på inntil kr ,- til å reparere taket og legg ny teglstein (inntil 60% av totalkostnaden). Sokndal kommune gnr. 43, bnr. 34 Rydding av kulturlandskap. Søker: Leif Norvald Pedersen. Totalkostnad: ,- Søknadssum: ,- I Sogndalstrand har fire grunneiere gått sammen for å rydde deler av kulturlandskapet på østsiden av elva. Det ble i 2018 gitt tilskudd til gjerdemateriell for å inngjerde området. Det ble kjøpt inn seks sauer som skal beite i området og på den måten bidra til å holde kulturlandskapet ved like. Det ble i utgangspunktet gitt avslag på søknaden da det ble søkt om det samme tiltak som i Søker klaget med den begrunnelse at søknaden gjaldt en utvidelse av området og søknaden gjaldt utgifter til ytterligere gjerdemateriell. Klagen er gitt medhold og det gis et tilskudd på inntil kr ,- til gjerdemateriell (inntil 25% av kostanden). Sokndal kommune gnr. 46, bnr. 51, Borehuset, Strandgaten 1. Askeladden id: Søker: Rune Haaland. Totalkostnad: kr ,- Søknadssum: kr ,- Borehuset/Strandgaten 1 er et av de første husene som møter deg inn i kulturmiljøet i Sogndalstrand. I følge SEFRAK-registeret er bygningen oppført rundt Huset er et av få i Sogndalstrand med stående faspanel. Panelet ble skiftet tidlig på tallet, men dette ble ikke utført på håndverksmessig måte. Dette har medført at kledningen har omfattende råteskader og bør byttes. Det søkes om støtte til å skifte den råtne kledningen på Borehuset. Kostnadsoverslaget ble ettersendt og viste en høyere kostnad enn først antatt. Søknadssum ble da endret i samråd med fylkesrådmannen. Bygningen ble tilstandsregistrert og den overordnede tilstanden ble vurdert til å være TG2. Borehuset er en sentral del av kulturmiljøet i Sogndalstrand. Fylkesrådmannen foreslår å gi et tilskudd på inntil kr ,- til skifte av kledningen på Strandgaten 1 (inntil 70 % av totalkostnaden)

261 Sokndal kommune gnr. 46, bnr. 69 Bolighus. Askeladden id: Søker: Peter Bøhn-Pettersen Totalkostnad: ,- Søknadssum: ,- Bolighuset Soltun ble bygget på sluttet av 1800-tallet og gjennomgikk en modernisering trolig på 1960/70-tallet. Trekledningen ble erstattet med eternitt, vinduene med husmorvinduer og taket ble tekket med bølgeblikk på den ene siden og skifer på den andre. Bygningen bærer preg av manglende vedlikehold de siste årene og særlig taket er i dårlig stand. Bolighuset har nylig fått nye eiere som har satt i gang istandsetting og tilbakeføring av bygningen. Eternittkledningen er skadet og trekker inn vann flere steder. Det ble oppdaget lekkasjer i taket ved pipeløpet. Det er gitt klarsignal til å reparere taket og legge teglstein på taket i forkant av søknadsprosessen. Eierne har fremskaffet eldre foto som viser huset slik det var før moderniseringen. Istandsettingen gjøres med fotografiene som dokumentasjon på tidligere utseende. Bygningen ble tilstandsregistrert , tilstandsgrad TG3. Bolighuset har blitt svært lite brukt de siste årene og bærer preg av manglende vedlikehold. Søknaden prioriteres høyt. Det er både grunn av tilstandsgraden som i henhold til Riksantikvarens føringer skal prioriteres høyt og fordi det er et godt prosjekt. Eierne har vært i kontakt med den regionale kulturminneforvaltningen underveis og er interessert i å gi boligen nytt liv. Det er ikke ønskelig at bygninger står tomme og ubrukte i Sogndalstrand og nye eiere bringer entusiasme og ny giv til å istandsette slitne boliger. Det gis et tilskudd på inntil kr ,- til rehabilitering av bolighuset (inntil 60% av totalkostnaden). Sokndal kommune - gnr. 47, bnr. 67, Elvestad, Strandgaten 10, Askeladden id: Søker: Linda Hundsnes. Totalkostnad: kr ,- Søknadssum: kr ,- Strandgaten 10/Elvestad ligger sentralt i det fredete kulturmiljøet i Sogndalstrand. Bygget var oppført som bolig på midten av 1800-tallet ifølge SEFRAK-registeret. Flesteparten av vinduene på huset er byttet, men tre av vinduene har omfattende råteskader og er i dårlig stand. Det søkes om å få de skadde vinduene skiftet i nye koblede vinduer som passer huset bedre. Bygningen ble tilstandsregistrert og den overordnede tilstanden ble vurdert til å være TG1. Strandgaten 10 er en viktig del av kulturmiljøet i Sogndalstrand. Fylkesrådmannen gir et tilskudd på inntil kr ,- til bytte av tre vinduer på Strandgaten 10 (inntil 60 % av totalkostnaden). Sokndal kommune gnr. 46, bnr. 99 Sjøbu. Askeladden id: Søker: Kent Arne Østrem Totalkostnad: kr ,- Søknadssum: kr ,- Sjøhuset i Sogndalstrand ble bygget på første halvdel av 1800-tallet og ligger i en rekke med sjøhus kalt Hanaberg. Sjøhuset har gjennomgått en større utbedring de siste årene, blant annet er skadet trevirke på konstruksjonen reparert 5 261

262 Eier har gjort mye arbeid selv i samarbeid med håndverker og har blant annet økset rundstokker til konstruksjonen. Det ble gitt tilskudd i 2016 til nytt fundament mot elva, reparasjon av bærende elementer, utbedring av gulv og utskiftning/utbedring av vinduer og dører. Underveis i arbeidet med drenering ble det oppdaget råteskader på bunnstokk på vegg mot vest. Nå søkes det om midler til reparasjon av takåser og ny takstein, drenering og reetablering av naturstein og trapper som måtte fjernes underveis. Utbedring av sjøhuset har foregått over lengre tid og det er avgjørende at arbeidet fortsetter mot en ferdigstilling. Det er tidligere bevilget tilskudd til drenering og det blir derfor ikke prioritert i denne tildelingen, selv om søknaden gjelder uforutsette skader som ble avdekket underveis i arbeidet. Det gis et tilskudd på inntil kr ,- til kostnader i forbindelse med utbedring av tak, takåser og ny takstein. (inntil 40% av totalkostnaden) Sokndal kommune gnr. 46, bnr. 92. Askeladden id: Søker: Agnar Kongshaug. Totalkostnad: kr ,- Søknadssum: kr ,- Bolighuset i Strandgaten 49 ble bygget i tredje kvartal av 1700-tallet og er dermed ett av de eldste stående trehusene i Sogndalstrand. Det var opprinnelig i en etasje og ble påbygget og ombygget i Det ble bygget en balkong på boligens vegg mot vest. På vegg mot vest, baksiden av huset, står tømmer og kledning direkte på bakkenivå, noe som har ført til fuktskader. Vinduene på denne veggen er av eldre type, noen fra byggetidspunkt. Disse er stort sett i god stand, men skal restaureres og det skal monteres varevinduer. Bolighuset ble tilstandsregistrert , tilstandsgrad TG2. Bolighuset har blitt jevnlig vedlikeholdt og istandsatt. Det er positivt med restaurering av vinduer fremfor utskiftning. Tilskudd på inntil kr ,- gis til restaurering av vinduer, varevinduer, utskiftning av bunnstokk og kledning på vegg mot vest. (inntil 60% av totalkostnaden) Karmøy kommune gnr. 57, bnr. 81 Sjøhus. Askeladden id: Søker: Sigurd Mørch Totalkostnad: kr ,- Søknadssum: kr ,- Sjøhuset ble bygget opp etter en brann på 1970-tallet som ødela det som stod der fra før. Sjøhuset ble igjen restaurert på 1990-tallet til dagens utseende og utforming. Dagens sjøhus har asbest/eternitt på taket som lekker og det ble i 2017 søkt om å reparere tak og legge nye teglsteinspanner på taket. Det ble tildelt et tilskudd for å reparere taket, men ikke til å legge teglstein da dette bygget ikke har hatt teglstein tidligere. Det viste seg at sjøhusets konstruksjon heller ikke var beregnet til å bære teglstein, og det ble i 2018 søkt om å tilbakeføre det sjøhuset som stod der tidligere som var tekket med tegl. I denne søknaden for 2019 søkes det om midler til å demontere vegger, isolere, skifte kledning, fjerne vindehus og nytt inngangsparti med vinduer på baksiden. Det er ikke dokumentert et behov for skifte av kledning, men det er knyttet opp mot eiers ønske om å rekonstruere det sjøhuset som stod her tidligere. Det kommer ikke 6 262

263 frem i søknaden at dette er et antikvarisk tiltak eller et sikringstiltak og søknaden avslås. Karmøy kommune gnr. 57, bnr. 80 bolighus. Askeladden id: (?). Søker: Kirsti Jorunn Gilje Totalkostnad: kr ,- Søknadssum: kr ,- Bolighuset er en del av et sjøtun oppført på 1840-tallet, bestående av naust og sjøhus i tillegg til boligen. Det er få sjøtun igjen i Skudeneshavn. Bolighusets fasade mot sjøen er utsatt for fukt og har noe skader. Også hoveddøren fra byggeår er på denne siden og har fuktskader i dørblad, samt terskel. I øverste etasje holder et eldre vindu på å falle ut og må istandsettes, samt at knuste glass må skiftes ut. Bolighuset ble tilstandsregistrert , tilstandsgrad TG2. Byggets plassering gjør det sårbart for været og krever hyppig vedlikehold for å unngå større skader. Spesielt gjelder det fasaden mot sjøen som også er utsatt for salt vind fra sjøen. Hoveddøren er fra byggeår og det er spesielt viktig å ivareta denne. Det gis et tilskudd på inntil kr ,- til reparasjon av ytterdør (inntil 55% av totalkostnaden). Karmøy kommune gnr. 57, bnr. 76, Holmen 15, Askeladden id: Søker: Gjestfrie Hus AS. Totalkostnad: kr Søknadssum: kr Holmen 15 er et større bolighus i Skudeneshavn som opprinnelig var bygget som skysstasjon/gjestgiveri. Senere har det vært både krambod, medisinutsalg og telegrafstasjon i huset. Bygningen skal være Skudeneshavns eldste og er ifølge opplysninger hentet fra SEFRAK-registeret oppført i På et av takopplettene på bygget er det store råteskader i vinduer og kledning/listverk. Det søkes om midler til å skifte to vinduer og skifte ut den skadde kledningen. Bygningen ble tilstandsregistrert og den overordnede tilstanden ble satt til TG2. Holmen 15 er Skudeneshavns eldste bygning og en særdeles viktig del av kulturmiljøet i byen. Fylkesrådmannen gir et tilskudd på inntil kr ,- til reparasjon av råtne materialer på takopplett og skifte av to vinduer på Holmen 15 (inntil 50 % av totalkostnaden). Karmøy kommune gnr. 57, bnr. 267 Uteområde, Askeladden id: Søker: Sandve Trelast as Totalkostnad: kr ,- Søknadssum: kr ,- På eiendommen finner vi et bolighus og et uthus. Bolighuset er istandsatt og arbeidet med uthuset er i gang. Søker har et mål om å ferdigstille uthuset i Det ble i 2018 gitt tilskudd til omlegging av skiferheller på eiendommen. Det søkes nå om tilskudd til å istandsette resten av uteområdet ut mot bryggeområdet. Det planlegges nytt stakittgjerde rundt hele området og mot naboer, samt nye steinheller. Søker har betydelige summer innestående og arbeidet med uthuset må prioriteres før det kan gis mer tilskudd til andre prosjekter

264 Fylkesrådmannen avslår søknaden og oppfordrer søker til å søke på nytt når uthuset er ferdigstilt. Karmøy kommune gnr. 57, bnr. 104, Halvorsbakken 3, Askeladden id: Søker: Elisabeth Ingrid Nielsen. Totalkostnad: kr Søknadssum: kr Halvorsbakken 3 er et bolighus sentralt i kulturmiljøet i Skudeneshavn. Ifølge SEFRAK-registeret er huset bygget i 1846 for skomakermester Peder Pedersen. Huset har råteskader i deler av kledningen, vindskier, vannstokker og vinduer, særlig på fasaden mot sør. Det søkes om å skifte de skadde delene av kledning, vannstokker og vindskier. I tillegg ønsker man å restaurere de originale vinduene på vest- og nordfasaden av huset. Tre av vinduene på sørveggen er ikke originale og ønskes byttet i nye tradisjonelle vinduer. Bygningen ble tilstandsregistrert og den overordnede tilstanden ble satt til TG3. Halvorsbakken 3 er en viktig del av kulturmiljøet i Skudeneshavn. Huset fremstår som svært autentisk eksteriørmessig og det vil være avgjørende å ta vare på de originale bygningsdelene (som vinduene). Fylkesrådmannen gir et tilskudd på inntil kr ,- kroner til reparasjon av kledning, vindskier, vannstokker og vinduer på Halvorsbakken 3 (inntil 50 % av totalkostnaden). Karmøy kommune gnr. 57, bnr. 108 Bolighus. Askeladden id: Søker: Hilde Mortvedt Totalkostnad: ,- Søknadssum: ,- Bolighuset i Gunnarsbakken ble bygget i 1859 og er et av få hus med valmet ark. Eksteriør er stort sett uendret, sett bort fra et nyere påbygget inngangsparti. I 2. etasje er alle vinduene byttet ut på 1970-tallet og er i dårlig forfatning. Flere lar seg ikke lenger åpne. Disse søkes det om midler til å skifte ut. Vinduene i 1. etasje er originale og stort sett i god stand. På ett tofags-vindu i 1. etasje er et fag fast og et kan åpnes. Det som kan åpnes er ikke originalt og ønskes skiftet ut til et som er bedre tilpasset den originale delen. Det søkes i tillegg om midler til å produsere varevinduer til 7 originale vinduer i første etasje. Bygningen ble tilstandsregistrert , tilstandsgrad TG3. Vinduer produsert på 1800-tallet og tidlig 1900-tall er ofte i god kvalitet sammenliknet med de masseproduserte vinduene som kom senere. En av utfordringene med disse gamle vinduene er at de ofte er 1-lagsglass som ikke i like stor grad isolerer mot temperaturen på utsiden. Varevinduer er et godt grep for å ivareta de originale vinduene samtidig som det gis en viss isolasjon med tanke på kuldeinnslag. Vinduene fra 1970-tallet må uansett byttes ut og det gis tilskudd på inntil kr ,- til produksjon av kopier av de originale vinduene, samt varevinduer til de originale i første etasje. (inntil 40% av totalkostnaden) 8 264

265 Karmøy kommune gnr. 57, bnr. 514 Bolighus og eldhus. Askeladden id: Søker: Inge Ketil Gilje Totalkostnad: ,- Søknadssum: ,- Eiendommen det søkes om midler til består i dag av bolighus og eldhus og var tidligere et gårdsbruk i Gamle Skudeneshavn. Begge bygningene er datert til første del av 1800-tallet. Løa som tilhørte gårdsbruket ble revet på 1950-tallet. Bolighuset har noe råteskader på kledning, vannstokk og vindskier som skal skiftes ut. I tillegg skal 8 av vindusrammene restaureres. Bolighuset ble tilstandsregistrert , tilstandsgrad TG3. Bolighuset er preget av manglende vedlikehold. Tilstandsrapporten viser at det har skjedd en dramatisk utvikling siden forrige tilstandsvurdering i 2016, hvor hovedtilstandsgraden ble satt til TG1. Rapporten viser at det trolig er malingslitasje som forårsaker råteskadene. I henhold til Riksantikvarens retningslinjer skal bygninger med tilstandsgrad TG3 prioriteres. Det gis et tilskudd på inntil kr ,- til utskiftning av råteskadet kledning, vannstokk og vindskier (inntil 55% av kostnaden) Karmøy kommune gnr. 57, bnr. 98, Søragadå 3, Askeladden id: Søker: Kåre Liknes.Totalkostnad: kr Søknadssum: kr Sjøhuset som det søkes om midler til tilhører Søragadå 3 som ligger like ved. Ifølge SEFRAK-registeret er det oppført på slutten av 1800-tallet. Opprinnelig var sjøhuset tekket med tegl, men på grunn av lekkasjer og råteskader på takkonstruksjonen ble det lagt plater på taket. Disse platene er nå i ferd med å gå i oppløsning og det søkes om midler til å skifte ut de skadde delene av takkonstruksjonen og igjen legge tegl på taket. Bygningen ble tilstandsregistrert og den overordnede tilstanden ble satt til TG2. Sjøhuset som det søkes om midler til ligger like ved Korneliusholmen i Skudeneshavn. Som en del av et sjøhusmiljø er bygningen viktig for å formilde historien om Skudeneshavn knyttet til sjøen. Fylkesrådmannen gir et tilskudd på inntil kr ,- til reparasjon av takkonstruksjon og omlegging av tak på sjøhuset under Søragadå 3 (inntil 60 % av totalkostnaden). Karmøy kommune gnr. 57, bnr Askeladden id: ? Søker: Svein Ragnar Wareberg. Totalkostnad: ,- Søknadssum:16 000,- Bolighuset på adressen er fra 1950-tallet med kafélokaler i første etasje. Det er et påbygg/uthus hvor det er satt inn to eldre dører som kom fra andre bolighus i Skudeneshavn. Begge disse dørene har behov for utbedring, blant annet utskiftning av råteskadet treverk, samt karmer, låser og hengsler. Bolighuset er tilstandsregistrert , tilstandsgrad TG1. Begge dørene kommer fra andre bygninger i Skudeneshavn og er av eldre dato. Selv om dørene ikke hører til bygningen opprinnelig er de en del av kulturmiljøet og de er dessuten tilstandsvurdert til TG

266 Det gis et tilskudd på inntil kr ,- til reparasjon av de to dørene. (inntil 40% av totalkostnaden) Karmøy kommune gnr. 57, bnr. 63 Bolighus. Askeladden id: Søker: Helge Edvar Risdal Totalkostnad: ,- Søknadssum: ,- Bolighus oppført i Bygningen hadde opprinnelig forretning i første etasje med bolig i etasjen over. Det ble tatt i bruk som apotek i 1925, derav kallenavnet «Apoteket». Plattingen mellom port og hovedinngang er dekket med betong og har sprukket slik at vann trenger inn i muren og videre i kjeller. Det er fare for frostspreng og at trappen som er en del av plattingen, raser ut. Det søkes om midler til å meisle opp eksisterende platting og støpe ny i betong. Bygningen ble tilstandsregistrert , tilstandsgrad TG3. Tiltaket kan ikke regnes som et antikvarisk tiltak, men mer som et sikringsarbeid. Det kan derfor ikke prioriteres høyt, selv om bygningen er registrert med tilstandsgrad TG3. Det gis tilskudd på inntil kr ,- til reparasjon av platting og trapp (inntil 40% av totalkostnaden). Karmøy kommune gnr. 57, bnr. 64, Søragadå 28, Askeladden id: Søker: Tommy Hernes. Totalkostnad: kr Søknadssum: kr Søragadå 28 er et bolighus som ligger sentralt i det fredete kulturmiljøet i Skudeneshavn. På tomten ble det oppført et hus i 1837, men dette er ombygget flere ganger og fikk formen det har i dag på begynnelsen av 1900-tallet. På 1960-tallet ble det satt inn nye, større vinduer i huset. Disse vinduene er nå i en så dårlig forfatning at de bør byttes, og i den forbindelse ønsker eierne å tilbakeføre huset til utseendet det hadde før vindusendringene på 1960-tallet. Det søkes om midler til bytte og tilbakeføring av ni av vinduene på Søragadå 28. Bygningen ble tilstandsregistrert og den overordnede tilstanden ble satt til TG2. Søragadå 28 ligger sentralt i Skudeneshavn og en tilbakeføring av vinduene på huset vil gi kulturmiljøet rundt Søragadå et løft. Fylkesrådmannen gir et tilskudd på kroner til skifte av vinduer på Søragadå 28 (inntil 40 % av totalkostnaden). Karmøy kommune gnr. 57, bnr. 45, Søragadå 46, Askeladden id: Søker: Ole Johnny Albrethson. Totalkostnad: kr Søknadssum: kr Søragadå 46 er et bolighus som ligger sentralt i fredningsområdet i Skudeneshavn. Huset er sammenbygget med Søragadå 44 mot nordvest. Bygget ble ifølge SEFRAK-registeret oppført fra , men er modernisert i senere tid. Taket er i dag i dårlig forfatning med skadde/manglende tegl og enkelte lekkasjer. Det søkes om å legge om taket med ny papp og nye sløyfer/lekter. Teglsteinen skal gjenbrukes, men suppleres, med hel gammel tegl av samme type. Bygningen ble tilstandsregistrert og den overordnede tilstanden ble satt til TG

267 Søragadå 46 er en viktig del av trehusbebyggelsen i Skudeneshavn og et tett tak vil være viktig for å ta vare på huset. Fylkesrådmannen gir et tilskudd på inntil kr ,- til omlegging av taket på Søragadå 46 (inntil 30 % av totalkostnaden). Karmøy kommune gnr. 57, bnr. 53, Søragadå 50, Askeladden id Søker: Ragnhild Midbøe. Totalkostnad: kr Søknadssum: kr Søragadå 50 er et bolighus i Søragadå i kulturmiljøet i Skudeneshavn. Huset er oppført rundt 1950 som en kopi av Søragadå 46. Nordvestre fasaden (mot Søragadå 48) er kledd med sementbaserte plater, og det er funnet omfattende råteskader i konstruksjonen under platene. Det søkes om midler til å skifte platene og konstruksjonen under. I tillegg søkes det om midler til å bytte et av kjellervinduene. Bygningen ble tilstandsregistrert og den overordnede tilstanden ble satt til TG1. Søragadå 50 er et relativt nytt hus i fredningsområdet (bygget rundt 1950). Dermed er det ikke det mest kulturhistorisk interessante huset i Skudeneshavn, men som en del av et kulturmiljø er det likevel viktig. Fylkesrådmannen gir et tilskudd på inntil kr til reparasjon av nordvestre vegg og skifte av et kjellervindu på Søragadå 50 (inntil 40 % av totalkostnaden). Karmøy kommune gnr. 57, bnr. 41, Søragadå 53, Askeladden id: Søker: Sør-Karmøy Husflidslag. Totalkostnad: kr Søknadssum: kr Søragadå 53 er et tidligere fabrikklokale sentralt i Søragadå i Skudeneshavn. Bygningen var opprinnelig bygget som tåkelurfabrikk rundt 1900 i henhold til SEFRAK-registeret. I senere tid har bygget vært brukt som kunst- og kulturverksted, før Sør-Karmøy husflidslag flyttet inn på 1990-tallet. Bygget er eiet av Karmøy kommune, men leietaker og forvalter (husflidslaget) har ansvaret for vedlikehold av bygningen. En del av vinduene er preget av manglende vedlikehold og man søker om midler til å restaurere 11 av vinduene. Freda bygninger, anlegg og kulturmiljø i kommunalt, fylkeskommunalt eller statlig eie er ikke tilskuddsberettiget gjennom denne ordningen. I henhold til rundskriv T-1/18 er private eiere og forvaltere tilskuddsberettiget. Denne bygningen er kommunalt eid, men forvaltes av privat organisasjon. Bygningen ble tilstandsregistrert og den overordnede tilstanden ble satt til TG1. Søragadå 53/Tåkelurfabrikken er en markant bygning i Søragadå og en viktig del av kulturmiljøet i Skudeneshavn. Fylkesrådmannen avslår søknaden da bygningen er kommunalt eiet og FRIP-ordningen kun gjelder bygninger i privat eierskap. Karmøy kommune gnr. 57, bnr. 42, bolighus. Askeladden id: Søker: Jan Ove Moen. Totalkostnad: ,- Søknadssum: ,- Sjøhus i Gamle Skudeneshavn, bygget rundt midten av 1800-tallet. Det søkes om midler til å skifte kledning på fasade mot sør

268 Søknad var mangelfull, blant annet manglet kostnadsoverslag og foto. Det ble sendt e-post hvor oppdatert informasjon ble etterspurt. Søker valgte å trekke søknaden. Karmøy kommune gnr. 57, bnr. 33, Søragadå 70, Askeladden id: Søker: Carl Joakim Agnihotri. Totalkostnad: kr Søknadssum: kr Søragadå 70 er et bolighus i den søndre delen av det fredete kulturmiljøet i Skudeneshavn. Ifølge SEFRAK-registeret er huset opprinnelig oppført i 1863 av byggmester Thobias Thorsen. Huset ble senere ombygget med bl.a. en ark på takflaten mot sør. Et av vinduene i andre etasje trekker fuktighet og har råteskader i karmen. Det søkes om midler til å restaurere vinduet og karm. Bygningen ble tilstandsregistrert og den overordnede tilstanden ble satt til TG3. Søragadå 70 utgjør en betydningsfull del av den søndre delen av Søragadå i Skudeneshavn. Fylkesrådmannen gir et tilskudd på inntil kr ,- til restaurering av et vindu på Søragadå 70 (inntil 60 % av totalkostnaden). Karmøy kommune gnr. 57, bnr. 238 Gaudeberghuset. Askeladden id: Søker: Marit Gilje-Jaatun. Totalkostnad: ,- Søknadssum: ,- Gaudeberghuset er et mindre bolighus i løpet av tredje kvartal av 1800-tallet. Det søkes om utbedring av tak samt utskiftning av kledning. Taksteinen er ifølge tilstandsrapporten av eldre dato og gitt TG2. Kledningen har noe råteskader som bør utbedres og kledning skiftes ut. Bygningen ble tilstandsregistrert , tilstandsgrad TG2. Det gis et tilskudd på inntil kr ,- til utbedring av tak og utskiftning av takstein (inntil 60% av totalkostnaden)

269 Side 1 av 13 Saksframlegg Arkivreferanse:2019/ Saksbehandler: Jon Inge Zazzera Avdeling: ALLMENN KULTUR Revisjon av tilskotsordning for regionale frivillige organisasjonar innan kulturfeltet i Rogaland Sakens gang Saksnummer Møtedato Utvalg 25/ Ungdommens fylkesutvalg 36/ Fylkesrådet for funksjonshemmede 19/ Eldrerådet 49/ Regional- og kulturutvalget 129/ Fylkesutvalget Fylkestinget Vedlegg: 1 Forslag til nye retningslinjer for tilskuddsordningen tilskudd til regional frivillige organisasjoner på kulturfeltet i Rogaland 2 Høringsbrev 3 Høringssvar 4 Følgebrev fra Barne- og likestillingsdepartementet om endringer i forskrift om tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner Samandrag Fylkesrådmannen la i RKU-sak 56/18 fram forslag til ei omlegging av tilskotsordninga for regionale frivillige organisasjonar innan kulturfeltet. Både forenkling og klargjering av tilskotsordninga har vore sentrale målsettingar i arbeidet, og fylgjande hovudprinsipp har blitt lagt til grunn: - Utrekning av tilskotet etter objektive og målbare kriterium - Enklare søknads- og utbetalingsprosedyrar - Klårgjering av kven som er målgruppa for tilskotsordninga og kva for krav som vert stilte til organisasjonane. Utvalet vedtok å sende forslaget på høyring til aktuelle organisasjonar. Høyringsrunda har gitt nyttige innspel, og enkelte element er justert i dette reviderte forslaget. Hovudtrekka og prinsippa som har blitt lagt til er vidareført i dei reviderte retningslinene som vert lagt fram til behandling. Sensitivity: Internal 269

270 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 13 Fylkesrådmannens innstilling Utvalet sluttar seg til fylkesrådmannen sine vurderingar og vedtek reviderte retningsliner for tilskot til frivillige organisasjonar innan kulturfeltet i Rogaland. Ungdommens fylkesutvalgs behandling av sak 25/2019 i møte den : Behandling Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt Vedtak Utvalget slutter seg til fylkesrådmannen sine vurderinger og vedtar reviderte retningslinjer for tilskudd til frivillige organisasjoner innen kulturfeltet i Rogaland. Inge S. Dokken fylkesrådmann Rune Thele kultursjef Sensitivity: Internal 270

271 Utvalgssakens nummer: Side 3 av 13 Bakgrunn for saka I RKU-sak 56/18 «Revisjon av tilskotsordninga til frivillige organisasjonar innan kulturfeltet» det vart det fatta fylgjande vedtak: «Utvalget ber fylkesrådmannen om å sende prinsippene i saken ut på høring. Saken skal senest til endelig behandling i fylkestingets møte sommeren 2019». Fylkesrådmannen skreiv i tråd med dette eit høyringsnotat kor prinsippa og den nye utrekningsmodellen vart presentert, og sende det ut på høyring med svarfrist 15. februar (vedlegg 2). Det kom inn 8 høyringssvar (vedlegg 3): - Drama- og teaterpedagogene i Rogaland - KFUK-KFUM Rogaland - Kvinnegruppa Ottar - Landslaget for offentlige pensjonister Rogaland - Rogaland Historielag - Rogaland Røde Kors - Stavanger Turistforening - Vesterlen Krets av Norges Speiderforbund Høyringsnotatet går gjennom hovudprinsippa bak dei nye retningslinene slik dei går fram av saksframlegget til sak 56/18, heretter omtala som den førre saka. Desse to dokumenta dannar bakgrunnen for denne saka. I tillegg vart det fremja to oversendingsforslag som skal fylgje saka vidare. Desse vil bli kommentert under Fylkesrådmannens vurderingar. Problemstilling Fylkesrådmannen ber utvalet ta stilling til dei foreslåtte endringane i og godkjenna framlegget til nye retningslinjer. Saksopplysingar I høyringsnotatet tar fylkesrådmannen utgangpunkt i sak 56/18, og samanfattar hovudprinsippa i fire strekpunkt: - Frie midlar - Objektiv utmåling av tilskot - Tydelege inngangskriteria - Forenkling Fylkesrådmannen vil legge om tilskotsordninga etter desse hovudprinsippa. Ordlyden avvik noko frå det som står i den førre saka, men det saklege innhaldet er det same. Punktet om frie midlar er rett nok ikkje eksplisitt nemnt, men prinsippa og dei konkrete forslaga som er fremja er i sum det som kjenneteiknar frie midlar. Det viktigaste grepet som er gjort for å oppnå dette er å slå saman det som i dag er to separate komponentar i ordninga driftsstøtte og tiltaksstøtte til eit generelt driftstilskot. Fylkesrådmannen valde difor å understreke dette i høyringsnotatet: Sensitivity: Internal 271

272 Utvalgssakens nummer: Side 4 av 13 Med dei nye retningslinene, vert det slått fast at organisasjonane sjølve bestemmer kva dei skal drive med, og at alle organisasjonar som er kvalifisert til støtte får det etter objektive kriteria utan nokon vurdering av formål eller type aktivitet. Den førre saka er etter måten omfattande, detaljert og innhaldsrik, og fylkesrådmannen vil difor gje eit kort riss av dei viktigaste problemstillingane som vart tatt opp der. Utgangpunktet for saka var at Drifts- og tiltakstøtta til regionale frivillige organisasjonar innan kulturfeltet i Rogaland har blitt svært krevjande å forvalte. Kort fortalt dreier det seg om to ulike saksforhold: 1) Kva organisasjonar skal ordninga gjelde for? Dette har vore gjenstand for mykje tolking og diskusjon i RKU dei siste åra. Ein har difor villa gjere det heilt klart og tydeleg kva krav som må oppfyllast for at ein organisasjon skal kunne få tilskot. Desse er her omtalt som inngangskriteria. Det som konkret vart vurdert var Det kulturpolitiske arbeidsområdet Lokallag og regional utbreiing Demokratiske rettar Andre fylkeskommunale støtteordningar Dette er godt og grundig diskutert i den førre saka. Konklusjonane var som fylgjer: Det vart sett som nødvendig å ramme inn ordninga, men då med eit vidt kulturomgrep, og med ein kulturpolitisk målsetnad som inkluderer eit mangfald av frivillige organisasjonar. Det kulturpolitiske arbeidsområdet er likevel avgrensa mot organisasjonar som fell inn under andre sine ansvarsområde, og då særskilt dei som kan søkje støtte frå statlege ordningar på regionalt nivå. Det vart foreslått formelle kriteria for kva som skal reknast som eit lokallag, og korleis ein skal telje lokallag ved fastsetjing av tilskot. Det vart dessutan slått fast at ein organisasjon må ha eit visst geografisk omfang for å kunne få støtte i tråd med fylkeskommunens regionale mandat. Ein slo fast at prinsippet om fulle demokratiske rettar skal gjelde absolutt med tilvising til Fordelingsutvalet sine retningsliner og praksis. Kva gjeld andre fylkeskommunale støtteordningar, var vurderinga at fråsegnene om dette i retningslinene for Drifts- og tiltaksstøtta er gode nok 2) Korleis skal ein fastsetje storleiken på tilskota? Dette har fyrst og fremst vore utfordrande for administrasjonen. Ein har erfart at det er vanskeleg å vurdere tiltaksstøtta etter eit heilskapleg fagleg skjønn med så mange og vidt forskjellige typar tiltak. Tiltaka vert dessutan gjennomført for å nå visse formål, og formåla er dermed òg til vurdering. Det talar etter fylkesrådmannen sitt syn for å nytte objektive kriteria ved fastsetjinga av tilskota. Desse er her omtalt som utmålingskriteria. Det er forsøkt å finne kriteria som er treffande for alle organisasjonar, men som samtidig er i tråd med Rogaland fylkeskommunes politiske målsetnadar og mandat. Det som vart foreslått var: Talet på medlemmar under 26 år Talet på lokallag Driftsutgifter Det vart òg foreslått ein matematisk modell som fastset tilskota på ein objektiv måte. Sensitivity: Internal 272

273 Utvalgssakens nummer: Side 5 av 13 Heile den nye ordninga vart samanfatta i denne figuren: Som fylgje av desse forslaga, men òg fordi det er eit mål i seg sjølv, har ordninga blitt vesentleg forenkla for søkjarane og for fylkeskommunen. Saksbehandlinga vil bli mykje enklare både kva gjeld tildeling og kontroll med bruken av tilskota. Så godt som alle høyringssvara sluttar seg til prinsippa på eit overordna nivå. Det er har likevel komme inn fleire innspel som tar opp den praktiske gjennomføringa av prinsippa. Desse innspela vil no bli gjennomgått. Sidan organisasjonane har svart på høyringsnotatet, er det strukturen i høyringsnotatet som er utgangspunkt for gjennomgangen. Frie midlar Omgrepet frie midlar er vanleg å bruke om midlar som vert delt ut utan bestemte føringar for bruken. Ein reknar at frie midlar vil legge til rette for eit fritt og sjølvstendig organisasjonsliv. Sidan den førre saka, har Regjeringa lagt fram Stortingsmelding 10 ( ): «Frivilligheita sterk, sjølvstendig» (Frivilligheitsmeldinga). Der heiter det at «Eit rikt organisasjonsliv har ein verdi i seg sjølv. Eit grunnleggjande prinsipp for frivilligheitspolitikken er sjølvstendet til frivilligheita. Det er ikkje staten som set måla for frivilligheita det gjer frivilligheita sjølv». Vidare kan ein lese at dei frivillige organisasjonane løyser samfunnsoppgåver med verdiar og profilar som er viktige alternativ til det offentlege og kommersielle tilbodet. Dette omfattar ikkje berre utkontrakterte offentlege tenester, men også tenester som blir utførte på initiativ frå dei frivillige organisasjonane for eigne ressursar eller med offentlege tilskot. Frivillige organisasjonar har ei historisk rolle i å avdekkje behov og utvikle nye løysingar. Det er altså godt samsvar mellom Frivilligheitsmeldinga og den nye ordninga i og med at skiljet mellom drift og tiltak vert oppheva, og tilskota gjevne til generell drift. Rogaland fylkeskommune skal støtte, ikkje styre dei frivillige organisasjonane. Sensitivity: Internal 273

274 Utvalgssakens nummer: Side 6 av 13 I høyringssvara er det berre Stavanger Turistforening som eksplisitt har nemnt frie midlar: «At Rogaland fylkeskommune gir foreningene frie driftsmidler gjør at vi kan bruke mer tid på å skape aktivitet fremfor å bruke tid på søknader og detaljerte rapporter». Når dette ikkje er tatt opp i dei andre høyringssvara, kan ein tolke det som at organisasjonane er nøgde med det som er foreslått. Objektiv utmåling av tilskot Prinsippet om objektiv utmåling av tilskota er ei fylgje av at ordninga skal gje frie midlar. Fylkesrådmannen har søkt å finne universelle og nøytrale kriteria som ikkje ser på organisasjonane sine formål og arbeidsmåtar. Organisasjonane skal stå fritt til å nytte tilskota slik dei ser det best, utan å tilpasse seg faglege kriteria, formål eller satsingsområde som fylkeskommunen har peika ut. Dei fleste som har kommentert prinsippet om objektiv støtte er positive. Unntaket er Vesterlen Krets som tar eit generelt atterhald. Dei skriv: «Det er flott med objektiv utmåling av tilskuddet men hva konsekvensene for de ulike søkerne er ikke beskrevet. Vi tror det er nesten umulig å lage objektiv utmåling med så mange ulike organisasjoner og typer aktivitet». Dei har dermed komme til ein annan konklusjon enn fylkesrådmannen, men utan å underbygge han noko meir. Alternativet til objektiv utmåling er utmåling basert på skjønn, og det er nettopp det fylkesrådmannen vil vekk frå med den nye ordninga. Det har vidare komme meir spesifikke innspel til alle dei tre føreslåtte utmålingskriteria. Desse vil bli drøfta kvar for seg under kvart kriterium. Fylkesrådmannen har i tillegg foreslått nokre endringar på eige initiativ som fylgje av ny kunnskap og nye opplysingar sidan førre sak. Dei vert omtalt til slutt i dette kapittelet. Driftsutgifter Somme organisasjonar synes å ha misforstått omgrepet «driftsutgifter». Det er forståeleg all den tid «drift» blir brukt til forskjell frå «tiltak» i noverande ordning. I den nye ordninga er omgrepet brukt i ei rekneskapsteknisk tyding, og omfattar alle utgifter som knyter seg til drifta av ein organisasjon slik dei kjem fram i årsrekneskapen. Dei innspela som byggjer på eit feilaktig grunnlag vert ikkje nemnde her. Fleire organisasjonar har peika på at driftsutgiftene ikkje nødvendigvis seier noko om aktivitetsnivået i ein organisasjon. Drama- og teaterpedagogene skriv til dømes: «Men samtidig er det ikke sikkert at driftsutgiftene reflekterer aktivitetsnivået i en organisasjon som i hovedsak er basert på frivillig arbeid og ikke har noen ansatte». Både Vesterlen Krets og Røde Kors har gitt liknande innspel. Det er ein observasjon som nok stemmer i mange tilfelle. Samtidig er det slik at tilskot som verkemiddel kviler på ein bestemt logikk. Fylkeskommune yter økonomisk tilskot for å styrke økonomien til organisasjonane. Tilskotet er ei inntekt, og auka inntekter gjev rom for auka utgifter. Ut frå denne tankegangen, må det som får tilskot koste pengar. Ein organisasjon som ikkje brukar pengar, har heller ikkje behov for tilskot, for å setje det på spissen. Til liks med tilskot, er dugnadstimar å rekne som ei inntekt for organisasjonen. Det er ein måte å finansiere drifta på. No er det rett nok kostnadar knytt til frivillige òg. Desse vil då vere del av driftsutgiftene, og dermed utløyse tilskot. Vesterlen Krets foreslår vidare ei heilt ny innretting av ordninga: «Vi har mange støtteordninger, men det vi ønsker fra fylket er tilskudd til administrasjon slik at vi kan støtte og utvikle gode, aktive, demokratiske og rimelige åpne speideraktiviteter i lokalmiljøer i hele fylket. Sensitivity: Internal 274

275 Utvalgssakens nummer: Side 7 av 13 Vi foreslår derfor at 2/3 av støtteordningen tildeles organisasjoner som har administrative stillinger med formål å utvikle organisasjonen i fylket». Jamfør det som alt er skrive om frie midlar, vil ikkje fylkesrådmannen tilrå å låse ordninga til ein bestemt måte å organisere seg på. Nokon vel å ha tilsette, andre løyser oppgåvene med frivillige, mange gjere begge deler parallelt. Dersom måten ein organiserer seg på fører til høgre kostnadar, vil det gje auka tilskot over driftsutgiftskriteriet. KFUK-KFUM Rogaland støttar òg intensjonen med objektiv utmåling av tilskot, «men er ikke overbevist om at det lar seg gjøre å finne og å følge objektive kriterier i alle tilfeller. Vi anbefaler at det benyttes en formulering i retningslinjene som åpner muligheten for å benytte skjønn i gitte situasjoner». Den nye modellen for utmåling av tilskot vil medføre ein del endringar frå tidlegare år. Somme organisasjonar vil få meir tilskot, andre mindre. Mange vil komme ut om lag likt som før. Fylkesrådmannen meiner likevel dette er ein god og rettferdig modell som er i tråd med fylkeskommunens politiske mål og rammer. Han bygger på objektive kriteria, og skil ikkje på formål, aktivitetar eller ideologi. Dersom ein opnar for å bruke skjønn i enkelte situasjonar, vil det kunne føre til uheldig forskjellsbehandling. Ein kan faktisk hevde at skjønn nettopp er å forskjellsbehandle å skilje godt frå mindre godt, relevant frå mindre relevant og så vidare. Men her er tvert imot intensjonen å behandle alle likt. Denne ordninga skal fremje heile frivilligfeltet, ikkje einskilde organisasjonar spesielt. Medlemmar under 26 år Dette kriteriet kviler på ein politisk målsetnad, og skil seg dermed frå driftsutgiftskriteriet. Her er det ikkje eit direkte forhold mellom høge kostnadar og eit tilsvarande høgt tilskot. Derimot er målet å fremje organisasjonar som har ungdomsmedlemmar fordi det ungdom er ei viktig målgruppe for fylkeskommunen sin kulturpolitikk. Røde Kors og Drama- og teaterpedagogene hevdar i sine høyringssvar at kriteriet, slik det er foreslått, delvis bommar på målet om å fremje ungdom som målgruppe. Som Drama- og teaterpedagogene skriv: «Alt vårt arbeid er målrettet for barn og ungdom under 18 år, men det er ikke denne gruppen som er våre primære medlemmer. ( ) Ut fra vår formålsparagraf driver vi kurs for våre medlemmer og for alle andre lærere, barnehagelærere, sosialarbeider, barnevernspedagoger mm og teatergrupper som arbeider med barn og unge, dvs. innholdet i kursene handler om hvordan en kan arbeide dramapedagogisk med barn og ungdom. Dette er relevante innspel, og det er ingen tvil om at Røde Kors og Drama- og teaterpedagogene gjere eit verdifullt arbeid for barn og unge. I denne ordninga er det likevel aktivt medlemskap som er vektlagt. Det at barn og unge sjølv deltar i organisasjonar på alle nivå er sett som særskilt verdifullt. Organisasjonane er ein skule i demokrati, dei gjev ungdom ansvar og oppgåver, dei gjev dei kompetanse og ferdigheiter (jamfør Frivilligheitsmeldinga). Ein legg altså vekt på at vekt på at organisasjonane skal vere «av og med ungdom», ikkje berre «for ungdom». Og igjen er det sånn at kostnadar knytt til aktivitetar for ungdom utløyser tilskot over driftsutgiftskriteriet. Lokallag På same måte som ungdomsmedlemmar, kviler kriteriet for lokallag slik det er nytta her delvis på ein annan logikk enn at mange lokallag gjev store kostnadar som igjen utløyser større tilskot. Grunngjevinga for å stille krav til utbreiing og lokallag, er at fylkeskommunen skal ha eit regionalt perspektiv, og ut frå det målrette tilskota til regionale organisasjonar. Kommunane fordeler tilskot til lokale organisasjonar. Sensitivity: Internal 275

276 Utvalgssakens nummer: Side 8 av 13 Kriteriet er utforma slik at ein fyrst vurderer om lokallaga tilfredsstiller dei formelle krava om årsmøte, vedtekter, styre og årsmelding. Deretter ser ein på kvar lokallaga har tilhald. Ein organisasjon får berre godkjent eitt lokallag per kommune. Den opplysinga som reelt sett tel i utmålinga er talet på kommunar med lokallag. Dette har blitt omtalt i to høyringssvar. Vesterlen Krets meiner heile kriteriet bør fjernast. Dei ynskjer å styrkje dei regionale administrasjonane, og vil målrette tilskota dit. Deira innspel må sjåast i lys av det. Drama- og teaterpedagogene viser til at dei ikkje har lokallag, men at dei har medlemmar i 14 kommunar. Dei foreslår difor at talet på kommunar med medlemmar òg skal påverke utmålinga. Dette tar representanten Svein M. Abrahamsen (V) òg opp i oversendingsforslaget sitt, og dei to innspela vil difor bli kommentert samla under fylkesrådmannens vurderingar. Til sist er det viktig å påpeike at tilskota over ungdoms- og lokallagskriteria er objektivt utrekna. Ungdom er ei målgruppe. Å prioritere ei målgruppe er noko annan enn å prioritere visse formål eller tiltak. Kva mål og tiltak dei ulike organisasjonane har overfor ungdommane varierer, og ordninga skil ikkje på det. Regionale organisasjonar med større geografisk omfang enn Rogaland fylke Det er ein del regionale organisasjonar som har eit større geografisk omfang enn Rogaland fylke mellom dei som søkjer tilskot frå ordninga. Det er i utgangspunktet ikkje aktuelt for Rogaland fylkeskommune å gje tilskot for medlemmar, lokallag og aktivitet i andre fylke. Kva gjeld medlemstal og lokallag, let det seg enkelt løyse ved å skilje på adresse. Med driftsutgifter er det derimot verre. Det er ikkje utan vidare mogeleg å plassere utgifter geografisk på same måten. Fylkesrådmannen foreslår difor å redusere dei teljande driftsutgiftene tilsvarande delen av den totale medlemsmassen som er busett i Rogaland. Eksempel: Organisasjon X, Region Vest har totalt medlemmar kor av er busett i Rogaland. Region Vest har totale driftsutgifter på kr Utrekninga blir då slik / = 0, x 0,4 = Dei teljande driftsutgiftene vert i dette tilfellet kr ,-. Dei aktuelle organisasjonane må då føre opp talet på medlemmar i Rogaland i søknaden, og denne opplysinga må legitimerast med særattestasjon frå revisor. Særattestasjon er omtalt lenger nede i saka. Tydelege inngangskriteria Det har så langt handla om korleis ein skal fastsetje storleiken på tilskota til dei som kvalifiserer for tilskot. No skal det handle om det som vart nemnt innleiingsvis: Kva organisasjonar skal ordninga gjelde for? For å avgjere om ein organisasjon kvalifiserer til tilskot, nyttar ein inngangskriteria. Slik det er, skil dei nye kriteria seg lite frå dei gjeldande. Heller enn å innføre noko nytt, har målet med revisjonen vore å gjere kriteria meir presise og tydelege. Det skal vere lett å avgjere om ein organisasjon fell innanfor eller utanfor. KFUK har gitt ein overordna kommentar om dette: «I prinsippet er dette en ordning som støtter kulturpolitiske tiltak og aktiviteter. Det utøves mye god kulturpolitikk i organisasjoner som ikke har dette som sitt primære formål; i skoler og kirker, idrettslag og musikkorps. For å finne en måte å avgrense seg mot alle de potensielle Sensitivity: Internal 276

277 Utvalgssakens nummer: Side 9 av 13 søkerne, er det lagt vekt på å holde utenfor organisasjoner som kommer inn under andre tilskuddsordninger f.eks knyttet til helse-feltet, idretts-feltet eller livssynsfeltet. Vi støtter prinsippet og mener at det er godt grunnlag for det i det grunnprinsippet som ble omtalt innledningsvis; at det skal være et mål å forenkle og samordne tilskuddsordninger. Organisasjoner som har et annet hovedformål og er tilskuddsberettiget i den sammenheng, kan ikke søke denne tilskuddsordningen til sine kulturelle aktiviteter.» Sjølv om inngangskriteria prinsipielt sett er dei same som før, er dei likevel hovudtema for somme av høyringssvara. Det er gjerne ikkje overraskande med tanke på alle diskusjonane som har vore om tolkinga av inngangskriteria i RKU dei siste åra. Ein del innspel synes å basere seg på misforståingar, til dømes at ein må ha ungdomsmedlemmar for å få tilskot. Det stemmer ikkje, og blir då heller ikkje kommentert. Som tidlegare vert innspela sortert tematisk under kvart av dei kriteria som er tatt opp i høyringssvara. Fulle demokratisk rettar Kvinnegruppa Ottar har via brorparten av sitt høyringssvar til kriteriet om fulle demokratiske rettar, og meir spesifikt koplinga mot Fordelingsutvalet si forskrift og praksis. Dei skriv: «Fylkesrådmannens utlegning av forskriften og praksis er imidlertid mangelfull». Koplinga mot Fordelingsutvalet har fylgjande bakgrunn: Under den politiske behandlinga av Drifts- og tiltaksstøtta for 2017, vart det stilt spørsmål ved handhevinga av kravet i retningslinene om at alle medlemmar i ein organisasjon må ha fulle demokratiske rettar, spesifikt at alle medlemmar over 15 år skal kunne veljast til alle verv og posisjonar i organisasjonen uavhengig av livssyn og/eller kjønn, legning eller andre medfødde eigenskapar. RKU fatta då fylgjande vedtak: «Regional- og kulturutvalget legger til grunn at søknadsprosessen for neste år klargjør retningslinjene for drifts- og tiltaksstøtte til frivillige organisasjoner med samme forståelse av fulle demokratiske rettigheter som fordelingsutvalget». Med det som utgangspunkt, var vart sett inn to ulike føresegner under Generelle krav i forslaget til nye retningsliner: Organisasjonene som får støtte gjennom tilskudd til frivillige organisasjoner innen kulturfeltet i Rogaland, må være åpne for deltakelse fra alle samfunnsgrupper, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, nedsatt funksjonsevne eller seksuell orientering. Organisasjonene må ha en demokratisk oppbygging som sikrer alle medlemmer som har fylt 15 år fulle demokratiske rettigheter i organisasjonen. Når det gjelder valg av tillitsvalgte i organisasjonen, kan en person ikke diskvalifiseres for et tillitsverv på bakgrunn av sine mest personlige og eventuelt medfødte egenskaper, slik som kjønn, etnisitet, seksuell legning eller nedsatt funksjonsevne. Men som Kvinnegruppa Ottar peikar på, vart det ved revisjon av «Forskrift om tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner» i 2007 tatt inn eit tillegg til 2, bokstav c): «Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles, anses ikke å være i strid med kravet i bokstav c)». Denne formuleringa er innhaldsmessig identisk med 9 i Likestillings- og diskrimineringslova. Barne- og likestillingsdepartementet har gjeve til dels motstridande signal om i kva grad Fordelingsutvalet skal kunne gje unntak. I brev til Fordelingsutvalet datert gjere dei Sensitivity: Internal 277

278 Utvalgssakens nummer: Side 10 av 13 likevel særskilt merksam på unntaksføresegna, og gjev fleire eksempel på tilfelle der ho kan gjelde (vedlegg 4). Dette er den siste føresegna innspelet som har blitt gitt om unntak, og dermed å rekne som gjeldande rett. Kvinnegruppa Ottar søker ikkje tilskot frå Fordelingsutvalet, og unntaket frå 2, bokstav c) er i praksis ei sovande føresegn. Det verkar likevel sannsynleg at Kvinnegruppa Ottar vil komme inn under unntaksfråsegna dersom Rogland fylkeskommune skal behandle ein søknad frå dei etter Fordelingsutvalets forskrift. I tredje avsnitt i gjeldande prinsipprogram står fylgjande å lese: «Kvinnegruppa Ottar anser dagens samfunn som et patriarkat. Patriarkatet er et samfunnssystem som er bygget for menn, og der ledende posisjoner innenfor politiske, økonomiske, religiøse og sosiale institusjoner domineres av menn». Med ei slik forståing av samfunnet, vil ein kunne hevde at det er sakleg forskjellsbehandling å reservere hovudmedlemskap og styreposisjonar for kvinner. Dersom ein skal oppretthalde eit absolutt krav om fulle demokratiske rettar, må ein altså frikople seg frå retningslinene til Fordelingsutvalet. Det står utvalet etter fylkesrådmannens syn fritt til å gjere. Ein må då vege to viktige omsyn opp mot kvarandre: a) Ein lovfesta rett til å forskjellsbehandle i visse situasjonar, og prinsippet om at organisasjonane skal styre seg sjølve jamfør diskusjonen av frie midlar over. b) Det viktige prinsippet om at alle personar, uavhengig av livssyn og medfødde eigenskapar, skal ha rett til å delta fullt ut i demokratiet og samfunnet elles. Fylkesadvokaten har blitt bedt om å uttale seg her, og vurderer det slik at Barne- og familiedepartementet har hatt ein grundig gjennomgang av lovgjevinga på området, og komme fram til ei løysing som søkjer å ivareta dei ulike og motstridande interessene som står opp mot kvarandre. Dei tilrår difor å fylgje Fordelingsutvalet si forskrift og praksis. Dei to andre organisasjonane som kunne ha blitt råka av eit absolutt krav om demokratiske rettar er Indremisjonsforbundet og Norsk Luthersk Misjonssamband. For å unngå å hamne i den situasjonen, har dei oppretta eigne ungdomsorganisasjonar som søkjer oss. Der er det fritt fram for alle og ein kvar å sitje i styre og stell, og dermed får dei støtte. Det er altså berre Kvinnegruppa Ottar som vert råka. Fylkesrådmannen har vurdert dei to viktige omsyna opp mot kvarandre, og foreslår etter en samlet vurdering å innføre ei unntaksfråsegn tilsvarande den som er i Fordelingsutvalet si forskrift. Lokallag i lys av kommunesamanslåingane Fylkesrådmannen gjere framlegg om å halde på kravet om lokallag i minst 4 kommunar eller medlemmar i minst 12 kommunar som inngangskriterium for på den måten å sikre at ordninga har eit tilstrekkeleg regionalt perspektiv. Ingen av høyringssvara er direkte usamde i det, men KFUK-KFUM Rogaland peikar på at det kan gje utilsikta konsekvensar i samband med kommunesamanslåingane som trer i kraft i KFUK-KFUM skriv: «Kommunesammenslåing vil f.eks. gjøre at regionale ledd med lokallag i Stavanger, Sandnes, Rennesøy og Finnøy ikke lenger er tilskuddsberettiget. Organisasjoner med enkeltmedlemmer i min. 12 kommuner vil heller ikke være tilskuddsberettiget hvis to eller flere av kommunene er slått sammen i forbindelse med kommunereformen». Det er ikkje undersøkt nærare om det finst organisasjonar som faktisk er i den situasjonen som KFUK-KFUM skildrar i sitt eksempel. Det vil fyrst vere ved behandling av søknadane for 2021 at det vil få konsekvensar i fall, men administrasjonen vil kunne sjå korleis det stiller seg ved behandlinga for Intensjonen med dette kriteriet er å sikre at organisasjonane er reelt Sensitivity: Internal 278

279 Utvalgssakens nummer: Side 11 av 13 regionale. Dersom det er sterke grunnar til det, kan ein eventuelt vurdere å justere innslagspunkta seinare utan at det rokkar ved denne intensjonen. Forenkling Alle høyringssvara stiller seg positive til prinsippet om forenkling. Dei viktigaste forenklingsgrepa er å slå saman drifts- og tiltaksstøtta til eit generelt driftstilskot og å redusere talet på opplysingar som søkjaren må gje i søknaden kraftig. I tillegg gjere fylkesrådmannen framlegg om ei endring til: å innføre særattestasjon. Særattestasjon Fylkesrådmannens forslag til ny ordning er vesentleg forenkla både for søkjarane og for saksbehandlar. Heile saksbehandlinga baserer seg på 4-6 opplysingar: Det samla medlemstalet Kor mange medlemmar organisasjonen har i og utanfor Rogaland Kor mange kommunar organisasjonen har medlemmar i Talet på medlemmar under 26 år Talet på kommunar med lokallag Rekneskapsførte driftsutgifter Ein lyt samtidig sjå forenkling opp mot lovkrav og den plikta fylkeskommunen har til å føre kontroll med bruken av tilskota. Opplysingane som er gjenstand for saksbehandling vert levert av søkjaren per søknadsskjema på nett. Sidan dei vil vere avgjerande både for om ein organisasjon får tilskot, og eventuelt kor stort tilskotet blir, er det viktig at dei er korrekte. For å sikre det, må dei kunne legitimerast på eit vis. Driftsutgiftene kan legitimerast med årsrekneskap. Årsrekneskapen tener òg som rapport saman med årsmeldinga. Medlemstal har vanlegvis blitt stadfesta med medlemslister, men i den nye Personopplysingslova er det sett strenge grenser for bruken av den slags opplysingar. Talet på kommunar med lokallag kan søkjaren legitimere ved å liste dei opp i årsmeldinga, men det er ikkje alle organisasjonar som gjere det. I KUD sin rettleiar Forenkling av statlige tilskudd til frivillige organisasjoner er det tilrådd å be om særattestasjon frå revisor for denne typen opplysingar. Det løyser problemet på ein enkel og ryddig måte. Ein kan her fylgje dei generelle krava til revisjon: ved tilskot over kr krevst det registrert revisor. Elles held det med organisasjonane sine valde revisorar. Det må lagast eit eige skjema som revisor fyller ut og som søkjaren legg ved søknaden. Det er vidare eit krav at organisasjonane har skikkelege medlemsregister med namn, alder, bustad og eventuell tilknyting til lokallag, samt registrering av innbetalt kontingent. KFUK-KFUM har spelt inn det fylgjande om kontingent: «Vi er kjent med at mange organisasjoner velger å operere med en svært lav kontingent, og gjerne at denne blir innkrevd som del av en deltakeravgift til et arrangement. Denne problemstillingen er ikke berørt i høringsutkastet og det er heller ikke satt noen nedre grense for størrelsen på kontingenten». KUD har i si rettleiing sett ein minste kontingentsats på kr 50, og fylkesrådmannen tilrår å innføre det i ordninga. Sensitivity: Internal 279

280 Utvalgssakens nummer: Side 12 av 13 Fylkesrådmannens vurderingar På bakgrunn av gjennomgangen ovanfor, gjere fylkesrådmannen framlegg om å endra enkelte punkt i retningslinene. Språklege endringar: For å sikre eit mest mogeleg heilskapleg dokument, er retningslinene gjennomgått og språkvaska. Det er nytta same omgrep over alt, til dømes konsekvent bruk av «tilskot» om det som handlar om denne ordninga i staden for «støtte». Det er lagt vekt på å bruke eit klart og tydeleg språk der er mogeleg utan å tape meiningsinnhald. Slike endringar, som ikkje medfører nytt meiningsinnhald, er ikkje nemnde meir her. Unntak for forskjellsbehandling Som vist ovanfor inneheld retningslinene til Fordelingsutvalet eit tillegg som gjer unntak for lovleg forskjellsbehandling. I og med at me skal fylgje deira retningsliner på dette punktet, er det tatt inn ei tilsvarande unntaksfråsegn her (nytt punkt 5 under Generelle krav). Minimum kontingent kr 50 Retningslinene har hittil ikkje hatt noko krav til minste kontingentsats. Det kan det vere gode grunnar til, og fylkesrådmannen tilrår difor å fylgje rettleiinga til KUD og setje minimumskontingenten til kr 50. Særattestasjon I staden for å krevje tilsendt medlemslister og særskilte punkt i organisasjonane sine årsmeldingar om talet på kommunar med lokallag, er det foreslått å innføre særattestasjon som kan stadfeste dei opplysingane som krevst for å behandle søknadane. Dette er i samsvar med tilrådingane frå KUD som nemnt ovanfor. Kva revisor som kan nyttast fylgjer dei same reglane som for revisjon av rekneskap. Oversendingsforslag Svein M. Abrahamsen,V: I RKU-sak 56/18 foreslås tilskudd til frivillige organisasjoner fordelt etter antall medlemmer under 26 år, antall lokallag og bokførte driftsutgifter året før. Administrasjonen bes å vurdere om det også bør gis grunntilskudd til hver godkjent søker/organisasjon og om det også bør legges vekt på samlet medlemstall i fylket og antall kommuner i fylket som organisasjonene har medlemmer frå". Som nemnt over, har Drama- og teaterpedagogane òg fremja det eine av Abrahamsens forslag: å la talet på kommunar med medlemmar vere eit utmålingskriterium. Dette er allereie i bruk som eit inngangskriterium ved sidan av talet på kommunar med lokallag, og då med grunngjeving at begge seier noko om den regionale utbreiinga til organisasjonane. Ved val av utmålingskriterium har fylkesrådmannen i tillegg lagt vekt på at lokallag må kunne ventast å skape aktivitet der dei er. Det kan ein ikkje i same grad vente av enkeltmedlemmar. Difor har ein valt å la talet på lokallag gje økonomisk utteljing. Ungdom er ei prioritert målgruppe for fylkeskommunen sin kulturpolitikk. I denne ordninga kjem det til uttrykk ved at ein prioriterer organisasjonar som har ungdomsmedlemmar. Dersom ein gav tilskot utifrå det totale medlemstalet, ville ein ikkje oppnå den same effekten, men i staden bidra til premiere store organisasjonar. Det er ikkje fylkesrådmannen sitt siktemålet med dette kriteriet. Sensitivity: Internal 280

281 Utvalgssakens nummer: Side 13 av 13 Kva gjeld grunntilskot, så vart det i si tid vurdert som ei mogeleg løysing, men det viste seg at den same effekten oppstår som fylgje av dei to maksgrensene som er sett for tilskota: - Ingen kan få meir enn kroner i støtte - Ingen kan få meir enn 50% av driftsutgiftene i støtte Dei søkjarane som når maksgrensene, vil få tilskotet redusert til og/eller 50%. Dermed oppstår det eit overskot lik tilskotet slik det vart rekna ut etter modellen minus maksimalt tilskot. Det vil i utgangspunktet føre til at ramma ikkje blir brukt opp. For å unngå det, og vert overskotet fordelt likt på dei som ikkje nådde maksgrensa som ei form for grunntilskot (Sjå figur på side 5). På denne måten unngår ein òg å gje grunntilskot til dei som uansett når maksgrensene. Peter Schwarz, H: Administrasjonen tar med et forslag om at tildelinger til frivillige organisasjoner gis for to år om gangen for å sikre forutsigbarhet og redusere saksbehandling. Forenkling er eit mål for den nye ordninga. Forenkling fører ofte til effektivisering. Å gje toårige tilskot annakvart år vil slik sett verke til å effektivisere ordninga endå meir. Fylkesrådmannen ser likevel at det vil kunne gje nokre uheldige utslag for søkjarane. For det fyrste fører det til at organisasjonar som gløymer å søkje - det er det stadig eksempel på - må vente to år før dei kan søkje på ny. For det andre kan det vere nye organisasjonar som blir skipa eller organisasjonar som har ei utvikling som gjere at dei oppfyller inngangskriteria frå eit år til det neste. Dei vil i verste fall òg måtte vente i to år før dei kan søkje. Til sist kan vurderingsgrunnlaget til ein organisasjon endre seg frå eit år til det neste dei får fleire eller færre ungdomsmedlemmar og/eller dei får lokallag i fleire eller færre kommunar. Driftsutgiftene kan auke eller minke frå år til år. Det vil gje ein dårlegare dynamikk om dei då berre søkjer annakvart år. Kva gjeld intensjonen om at tilskota skal vere føreseielege, meiner fylkesrådmannen for det fyrste at den nye modellen er meir føreseieleg enn den noverande, og for det andre at ulempene som er skildra over er større enn fordelane med føreseielege tilskot. Konklusjon Fylkesrådmannen har lagt fram forslag til ei omlegging av tilskotsordninga for frivillige organisasjonar på kulturfeltet. Både forenkling og klargjering av tilskotsordninga har vore sentrale målsettingar i arbeidet, og fylgjande hovudprinsipp har vore lagt til grunn: Utrekning av tilskotet etter objektive og målbare kriterium Enklare søknads- og utbetalingsprosedyrar Klårgjering av kven som er målgruppa for tilskotsordninga og kva for krav som vert stilte til organisasjonane. Høyringsrunda har gitt nyttige innspel, og enkelte element er justert i dette reviderte forslaget. Hovudtrekka og prinsipp som blei lagt til grunn står seg, og er vidareførte i dei reviderte retningslinene som her vert lagt fram til behandling. Fylkesrådmannen rår utvalet til å godkjenna framlegget til nye retningsliner. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Sensitivity: Internal 281

282 Retningslinjer for tilskudd til regionale frivillige organisasjoner innen kulturfeltet i Rogaland Fylkesrådmannens forslag Søknadsfrist: 1. desember Formål Regionale frivillige organisasjoner skal gis gode og forutsigbare rammevilkår. Det frivillige organisasjonslivet skal være tilgjengelig for alle, preges av mangfold og kunne arbeide fritt og selvstendig. Hvem er tilskuddsordningen for? Tilskuddsordningen gjelder regionale frivillige organisasjoner som arbeider innenfor det kulturpolitiske ansvarsområdet. Tilskuddsordningen gjelder ikke organisasjoner som er støtteberettiget fra statlige organer på regionalt nivå, for eksempel politiske parti, tros- og livssynssamfunn og brukerorganisasjoner innenfor spesialisthelsetjenesten som er berettiget til støtte fra henholdsvis Helse Vest og Fylkesmannen. For å få tilskudd, må organisasjonen ha tilstrekkelig regional utbredelse, det vil si enten medlemmer i 12 kommuner eller lokallag i minst fire kommuner i Rogaland. Et lokallag må ha egne vedtekter, eget årsmøte, eget styre som velges av og blant medlemmene og egen årsmelding. Det telles kun ett lokallag per kommune. Har et lokallag medlemmer i flere kommuner, blir det regnet som ett lag. Organisasjonen må ha minimum 100 betalende medlemmer i Rogaland for å få tilskudd. Som medlem regnes person som individuelt har meldt seg inn i organisasjonen og betalt en kontingent på minimum kr 50. Familiemedlemsskap kan godkjennes når alle de innmeldte er registrert som enkeltmedlemmer. Organisasjonene må ha et medlemsregister hvor navn, bosted, alder og lokallagstilknytning er registrert. For regional- eller fylkesledd av nasjonale organisasjoner, er det tilstrekkelig med et nasjonalt medlemsregister så lenge dette oppfyller de øvrige kriteriene. Medlemsregisteret må kunne fremvises på forespørsel. Generelle krav 1. Organisasjonen må være registrert med eget organisasjonsnummer i Enhetsregisteret og i Frivillighetsregisteret for å kunne få tilskudd. Det gjelder også for regional- eller fylkesledd av nasjonale organisasjoner. 2. Organisasjoner som mottar tilskudd fra Rogaland fylkeskommune, forplikter seg til å godta bruk av ledsagerordningen. 3. Organisasjonen må være åpen for deltakelse fra alle samfunnsgrupper, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, nedsatt funksjonsevne eller seksuell orientering for å kunne få tilskudd. 282

283 4. Organisasjonen må ha en demokratisk oppbygging som sikrer alle medlemmer som har fylt 15 år fulle demokratiske rettigheter i organisasjonen. Når det gjelder valg av tillitsvalgte i organisasjonen, kan en person ikke diskvalifiseres for et tillitsverv på bakgrunn av sine mest personlige og eventuelt medfødte egenskaper, slik som kjønn, etnisitet, seksuell orientering eller nedsatt funksjonsevne. 5. Det kan gis unntak fra punkt 3 og 4 for forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles (jf. Likestilling- og diskrimineringsloven 9). 6. Følgende opplysninger skal bekreftes med særattestasjon fra organisasjonens revisor: a) Medlemstall, herunder antall medlemmer under 26 år og antall medlemmer med bosted i Rogaland for regionale organisasjoner som strekker seg utover Rogaland fylke, b) antall kommuner med lokallag, c) at de formelle krav til et lokallag er oppfylt. Ved tilskudd over , skal attestasjonen utføres av registrert revisor. Med "under 26 år" menes at en person ikke har fylt 26 år per 31. desember siste år. 7. Driftsutgifter dokumenteres med godkjent årsregnskap. 8. For å få tilskudd, må organisasjonen ha aktivitet i tråd med egne mål og handlingsplaner. Dette må dokumenteres med godkjent årsmelding. Ved vesentlige avvik vil hele eller deler av tilskuddet kunne kreves tilbakebetalt. Utmåling av driftstilskudd Ved søknad om tilskudd skal organisasjonen oppgi antall medlemmer under 26 år, antall kommuner med lokallag, og driftsutgifter fra årsregnskapet for siste år. Fylkestingets årlige bevilgning til tilskuddordningen er utgangspunktet for fordelingen. - 40% fordeles etter antall medlemmer under 26 år - 30% fordeles etter antall kommuner med lokallag - 30% fordeles etter regnskapsførte driftsutgifter Utmålingen gjøres 100% objektivt, og er lik for alle søkere. Ingen organisasjon kan få mer enn kr ,- i tilskudd. Ingen organisasjon kan få mer enn 50% av totale driftsutgifter i tilskudd. Dersom terskelverdiene på kr ,- og 50 % blir nådd, skal de overskytende midlene fordeles likt på organisasjonene som ikke nådde terskelverdiene. Søknadsprosedyre Søknader om tilskudd må leveres per nettbasert søknadsskjema som ligger tilgjengelig på Skjema for særattestasjon kan lastes ned fra samme sted. 283

284 Siste års godkjente årsmelding, revidert regnskap og nødvendig særattestasjon må legges ved søknaden. I regnskapet må tilskudd fra fylkeskommunen og andre offentlige tilskudd spesifiseres, enten som en egen post eller i en note til en samlepost for offentlige tilskudd. Dersom organisasjonen mottar annen støtte fra Rogaland fylkeskommune, kan dette få innvirkning på fastsettelsen av tilskuddet. Ufullstendige søknader vil ikke bli behandlet. Utbetalingsprosedyre Tilskuddet utbetales for ett år om gangen. Regnskap og årsmelding fra året før danner grunnlaget for utbetalingen. Regnskapene skal revideres av organisasjonens valgte revisorer, eller registrert revisor ved tilskudd over kr , og være underskrevet av to av organisasjonens styremedlemmer. Mislighold eller avvik kan føre til krav om tilbakebetaling. Rogaland fylkeskommune kan be om innsyn i nødvendig dokumentasjon. Klageadgang Etter Forvaltningsloven er vedtak fattet under denne tilskuddsordningen å anse som enkeltvedtak. Søker har derfor rett til å klage på vedtaket. Klagefristen er tre uker fra melding om vedtak er mottatt. 284

285 NOTAT Dato: HØYRINGSNOTAT TILSKOT TIL FRIVILLIGE ORGANISASJONAR INNAN KULTURFELTET I ROGALAND Ved behandlinga av Drifts- og tiltakstøtte for frivillige organisasjonar 2018, fatta Regional- og kulturutvalet (RKU) fylgjande vedtak: «Fylkesrådmannen bes fremme ny sak om tilskuddsordning til frivillige organisasjoner for kulturfeltet for å klarlegge ordningens prinsipielle rammer og innretninger. Ny sak fremmes høsten 2018». Kulturavdelinga fremja ny sak til møte i RKU 18. oktober 2018 kor det vart fatta fylgjande vedtak: «Utvalget ber fylkesrådmannen om å sende prinsippene i saken ut på høring. Saken skal senest til endelig behandling i fylkestingets møte sommeren 2019». Dette er bakgrunnen for at Kulturavdelinga no sender forslaget til nye retningsliner for ordninga ut på høyring. I dette høyringsnotatet vil vi gå gjennom hovudprinsippa bak dei nye retningslinene og vise den nye modellen for utmåling av tilskota. Hovudprinsippa kan kort oppsummerast i fire punkt: - Frie midlar - Objektiv utmåling av tilskot - Tydelege inngangskriteria - Forenkling Med dei nye retningslinene, vert det slått fast at organisasjonane sjølve bestemmer kva dei skal drive med, og at alle organisasjonar som er kvalifisert til støtte får det etter objektive kriteria utan nokon vurdering av formål eller type aktivitet. RFK skal støtte, ikkje styre organisasjonslivet. Tilskotet vert gjeve som eit generell driftstilskot. Arkivsak 18/ Løpenummer: 92410/18 Arkivnr:223 C0 285

286 Utmåling av tilskota skal skje etter objektive kriteria som er like for alle. - Talet på medlemmar under 26 år. Ungdom er ei prioritert målgruppe for RFK sin politikk, og difor premierer ordninga organisasjonar med ungdomsmedlemmar. - Talet på lokallag. RFK har eit regionalt perspektiv, og skal stimulere til aktivitet med eit regionalt omfang. Difor premierer ordninga organisasjonar som femner breitt geografisk. - Driftsutgifter. Ordninga legg til grunn at aktivitet fører til utgifter, og at storleiken på utgiftene reflekterer aktivitetsnivået. Støtta frå ordninga er eit bidrag til å finansiere denne aktiviteten. Det er store forskjellar organisasjonane mellom kva gjeld formål, aktivitet og størrelse. Dei største organisasjonane har driftsutgifter på fleire titals millionar kroner i året. For å unngå at desse tar ein urimeleg stor del av midlane, er det sett ei øvre grense for tilskot på kroner. Vidare er det viktig at organisasjonane har fleire finansieringskjelder. Det er difor sett ei øvre grense for tilskota på 50 % av driftsutgiftene. For ei nærare forklaring av sjølve modellen for utmåling av tilskota, sjå nedst i notatet. Ved dei siste behandlingane av drifts- og tiltaksstøtta har det vore fleire spørsmål og klager som gjeld kven som kan få støtte frå ordninga. For å bøte på det, er det foreslått nokre presiseringar av inngangskriteria. Det er ikkje snakk om nokon endring av innrettinga på ordninga. 1. Demokratiske rettar For å få støtte må organisasjonane vere opne for alle uavhengig av medfødde eigenskapar, nedsett funksjonsevne eller tru. For å få støtte må organisasjonane tillate at alle medlemmar kan veljast til verv og leiande posisjonar. 2. Medlemstal For å få støtte må organisasjonane ha minst 100 betalande medlemmer. 3. Geografisk utbreiing For å få støtte må organisasjonane enten ha lokallag i minst 4 kommunar eller individuelle medlemmar i minst 12 kommunar. Eit lokallag må ha minst 5 medlemmer, eige styre, årsmøte og medlemsregister. 4. Organisasjonsnummer For å få støtte må organisasjonane vere registrert i Einingsregisteret og i Frivilligregisteret. Arkivsak 18/ Løpenummer: 92410/18 Arkivnr:223 C0 286

287 Alle organisasjonar som oppfyller inngangskriteria får støtte i utgangspunktet støtte. Unntatt frå dette er organisasjonar som kan få støtte frå statlege forvaltingsorgan. Det vil i praksis seie Fylkesmannen (tilskot til trussamfunn og politiske parti) og Helse Vest (tilskot til helsefremjande arbeid). Søknad og rapportering skal vere så enkel som råd. Vurdering av inngangskriteria og utmåling av tilskot baserer seg i den nye ordninga på tre opplysingar: medlemstal over og under 26 år, tal på lokallag og driftsutgifter. Opplysingane skal legitimerast med vedlagt årsmelding og årsrekneskap. Vedlegga tener òg som rapport for siste års tilskot. Medlemstal skal legitimerast med medlemslister eller med stadfesting av medlemstal frå sentralleddet for barne- og ungdomsorganisasjonar som får støtte frå Fordelingsutvalet. Årsmelding og årsrekneskap vil bli kontrollert for å sjekke at organisasjonane har hatt eit rimeleg aktivitetsnivå og dei økonomiske midlane har blitt nytta innan føremålet. Det er likevel organisasjonane sine eigne organ (årsmøte, styre og revisor) som primært fører tilsyn med økonomien. Den nye modellen for utmåling av tilskot vil medføre ein del endringar frå tidlegare år. Somme organisasjonar vil få meir tilskot, andre mindre. Mange vil komme ut om lag likt som før. RFK meiner likevel dette er ein god og rettferdig modell som er i tråd med RFK sine politiske mål og rammer. Han bygger på objektive kriteria, og skil ikkje på formål, aktivitetar eller ideologi. Vidare er han i tråd med KS og Frivillighet Norges plattform for samspel og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor og den nye frivilligheitsmeldinga som vart lagt fram 7. desember Arkivsak 18/ Løpenummer: 92410/18 Arkivnr:223 C0 287

288 Utmåling av tilskot Modellen for å måle ut tilskotet er 100% objektiv. Han er basert på tre kriteria: - talet på medlemmar under 26 år - talet på lokallag - rekneskapsførte driftsutgifter. I utmålinga tel dei tre kriteria like mykje, altså må ramma delast på tre: Deretter vert verdien i kroner per eining for kvart kriterium rekna ut. Einingane er eitt ungdomsmedlem, eitt lokallag og ei utgiftskrone, og ein finn då ut kor mykje kvar av desse vil gje i tilskot. For å finne det, vert ramma for kvart kriterium vert då delt på det samla talet på ungdomsmedlemmar (x), lokallag (y) og dei samla driftsutgiftene (z) frå alle søknadane: Til sist vert tilskotet til kvar enkelt søkjar rekna ut ved å gonge verdien i kroner per kriterium med tala frå søknadane til dei respektive organisasjonane. Dersom ein organisasjon til dømes har 200 ungdomsmedlemmar, 5 lokallag og i driftsutgifter, vert reknestykket slik: Når ein legg saman alle enkelttilskota, vil summen bli lik ramma. Vidare er det sett to maksgrenser for tilskota: - Ingen kan få meir enn kroner i støtte - Ingen kan få meir enn 50% av driftsutgiftene i støtte For dei søkjarane som når maksgrensene, vil tilskotet bli sett ned til og/eller 50%. Dermed oppstår det eit overskot lik tilskotet slik det vart rekna ut etter modellen minus maksimalt tilskot. Det vil i utgangspunktet føre til at ramma ikkje blir brukt opp. For å unngå det, og vert overskotet fordelt på dei som ikkje nådde maksgrensa. Dersom det samla overskotet til dømes vart , og det var 50 søkjarar som ikkje nådde maksgrensa, vil dei få kr kvar i tillegg det som vart rekna ut etter modellen. Arkivsak 18/ Løpenummer: 92410/18 Arkivnr:223 C0 288

289 289

290 290

291 291

292 292

293 293

294 294

295 295

296 296

297 297

298 298

299 299

300 300

301 301

302 302

303 303

304 304

305 305

306 306

307 307

308 308

309 309

310 310

311 311

312 312

313 313