Veileder Veileder for håndtering av næringsmidler ved mistanke om, og der det er påvist patogene bakterier
|
|
- Sandra Birkeland
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Veileder 2006 Veileder for håndtering av næringsmidler ved mistanke om, og der det er påvist patogene bakterier 1
2 Innledning I saker vedrørende patogene mikroorganismer i næringsmidler har det vist seg at regelverket er vanskelig å tolke og har blitt ulikt anvendt. Mattilsynet har derfor funnet det nødvendig å gi forvaltningsmessige retningslinjer, med føringer både for faglige vurderingene og for anvendelsen av reglene. Avgrensning Veilederen omfatter alle typer næringsmidler med unntak av vann, og omfatter næringsmiddelassosierte, mulig sjukdomsframkallende bakterier. Veilederen bygger på gjeldende regelverk og virksomhetens ansvar for trygge næringsmidler med grunnlag i egenkontroll og prinsippene i HACCP. I den grad det har vært mulig er håndteringen sett i lys av kommende regelverk på området. Veilederen kommer til anvendelse både når det foreligger mistanke om, og det er påvist, mulig sjukdomsfremkallende bakterier i næringsmidler. Ikke alle tiltak som kan være aktuelle når det er mistanke om, eller påvist, patogene bakterier er tatt med i veilederen. Dette fordi det ikke er mulig å forutsi alt som kan være relevant i det enkelte tilfellet. Heller ikke er alle de tiltak som omtales i veilederen behandlet like grundig, noen er tatt med mest for sammenhengens skyld. Plikten til å gjennomføre vask og desinfeksjon, både løpende og når det er risiko for eller påvist patogene bakterier, forutsettes å være så kjent at det ikke er prioritert å ta inn noe om dette i veilederen i denne omgang. Listen over relevant regelverk er ikke uttømmende, bare de hittil mest sentrale (kjøtt og kjøttprodukter) er listet opp. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. MATLOVENS ANSVARSPLASSERING FORVALTNINGSMÅTEN IVERKSETTELSE AV TILTAK ETTER MATLOVEN NÅR DET FORELIGGER MISTANKE OM, ELLER ER PÅVIST, HELSEFARLIGE NÆRINGSMIDLER Virksomhetens varslingsplikt Virksomhetenes informasjonsplikt til forbrukerne Mattilsynets veiledningsplikt til virksomhetene Mattilsynets informasjonsplikt til forbrukerne/offentligheten Virksomhetenes opplysningsplikt til Mattilsynet Virksomhetens plikt til å trekke næringsmidler tilbake fra markedet Virksomhetens adgang til å avkrefte mistanke Virksomhetens adgang til fri omsetning etter avkreftet mistanke Virksomhetens adgang til å omprodusere helseskadelige næringsmidler Virksomhetens plikt til destruksjon av helsefarlige næringsmiddel som ikke tillates omprodusert og omsatt SÆRSKILT OM SALMONELLA RELEVANT REGELVERK OG INSTRUKSER (NB: listen er ikke uttømmende)
3 1. MATLOVENS ANSVARSPLASSERING Ved matloven 5 gir lovgiver tydeligere enn i foregående lover, eksempelvis på næringsmiddelområdet, uttrykk for at ansvaret for etterlevelsen av regelverket fullt ut ligger på virksomheten. Dette er gjort fordi bl.a. prinsippene om ansvarsplassering og matvaretrygghet er to av de grunnleggende prinsippene i Food Law-forordningen. Disse prinsippene er det funnet viktig å tydeliggjøre i matloven, selv om forordningen ikke er tatt inn i EØS-avtalen ennå, og selv om de vil bli gjentatt når forordningen implementeres i norsk rett. På næringsmiddelområdet er dette generelt kommet til uttrykk i matloven 5 og mer spesifikt 6 og 16. Det at virksomheten skal sørge for at bestemmelsene etterleves innebærer en plikt til aktivt å påse, dvs. en plikt til å sikre og kontrollere, at reglene overholdes. Det innebærer at virksomheten plikter å sette seg godt inn i regelverket, innrette sine aktiviteter etter dette, overvåke og vurdere aktiviteten fortløpende og aksjonere, dvs. varsle og iverksette tiltak, på eget initiativ når det er nødvendig for å oppfylle de forpliktelser og krav som er nedfelt for å sikre at næringsmidlene blir trygge. For å sikre at dette blir oppfylt er det i regelverk hjemlet i matloven gitt bestemmelser om at virksomhetene på næringsmiddelområdet skal etablere systematiske kontrolltiltak (egenkontroll) for å oppnå det. Gjeldende forskrifter på næringsmiddelområdet, som stort sett er gitt før matloven, følger i stor grad opp denne ansvarsplasseringen, men formuleringen kan være uklar. Forskriftene gjelder så langt de ikke strider mot matloven. Ved motstrid går matloven foran og ved uklarhet skal forskriftene tolkes i samsvar med matloven. Det er således virksomheten som har det hele og fulle ansvar for at næringsmidlene er helsemessig trygge og det er etter matloven 16 forbudt å omsette et næringsmiddel som ikke er trygt. 2. FORVALTNINGSMÅTEN Denne ansvarsplasseringen innebærer at virksomheten plikter å handle på eget initiativ når de ulike tiltak etter matloven skal iverksettes. Det er således lagt opp til at Mattilsynet ikke skal treffe vedtak for å nedlegge omsetningsforbud, pålegge tilbaketrekking av helsefarlige næringsmiddel osv. Men Mattilsynet har veiledningsplikt overfor virksomheten og en informasjonsplikt overfor forbrukerne/offentligheten. Denne forvaltningsmåten følger stort sett også av foreliggende forskrifter, men det kan være uklart formulert. Således er Mattilsynets oppgaver først og fremst å veilede virksomheten og føre tilsyn med at de faktisk etterlever bestemmelsene og derved oppfyller de kravene som lov og forskrift har stilt. Herunder skal Mattilsynet føre tilsyn med at virksomheten har etablert og bruker de kvalitetssikringssystemer som den har plikt til å etablere, og at systemene fungerer etter hensikten. Særlig viktig er det å kontrollere løpende at virksomheten har kriterier i sitt kvalitetssikringssystem som viser hvordan den effektivt og smittemessig trygt kan iverksette tiltak etter matloven 6, tredje ledd når det oppstår mistanke om, eller påvises, patogene bakterier i næringsmidler, utstyr eller lokaler. Tilsynet skal gjøre de undersøkelser som er nødvendige for å forsikre seg om at dette er tilfelle. 3
4 Mattilsynet skal treffe vedtak i de tilfeller virksomheten unnlater å etterleve lovens bestemmelser og det er nødvendig for å pålegge virksomheten å rette opp ulovlige forhold. Herunder kan det også være aktuelt å sanksjonere, eksempelvis ved vedtak om tvangsmulkt, stengning, virksomhetskarantene osv. Når virksomheten ønsker tillatelse til omprosessering av helsefarlige næringsmiddel skal det likevel treffes enkeltvedtak. Tilsynets oppgave er da å kontrollere at foreslått metode er beskrevet i virksomhetens kvalitetssikringssystem, ikke kommer i konflikt med generelt eller spesielt regelverk eller introduserer en uakseptabel risiko for matbåren smitte eller spredning til omgivelsene, se nærmere om dette i pkt Det kan likevel forekomme tilfeller, regulert i de enkelte underliggende forskriftene, hvor det er tilsynsmyndigheten som plikter å handle. Dette gjelder for eksempel ved gjennomføring av ulike OK-program. 3. IVERKSETTELSE AV TILTAK ETTER MATLOVEN NÅR DET FORELIGGER MISTANKE OM, ELLER ER PÅVIST, HELSEFARLIGE NÆRINGSMIDLER 3.1Virksomhetens varslingsplikt I henhold til matloven 6 første ledd skal en virksomhet umiddelbart melde fra til Mattilsynet når det oppstår grunn til mistanke om helseskadelige næringsmidler som ikke befinner seg innenfor virksomhetens umiddelbare kontroll. Tilsvarende varslingsplikt foreligger når helseskade/patogene bakterier er påvist. Med umiddelbar kontroll skal forstås at virksomheten må ha full rådighet over de mistenkte/helsefarlige næringsmidler, de må ikke være omsatt eller på annen måte overført til andre og mistanken/helsefaren må ved hjelp av rutinene som er nedfelt i virksomhetens egenkontrollsystem kunne avhjelpes uten risiko for smittespredning verken innen virksomheten eller ut av den. Hvis ikke alle disse forutsetninger er oppfylte, har ikke virksomheten umiddelbar kontroll. Med grunn til mistanke om fare for skal forstås at man burde hatt mistanke på grunnlag av de forhold som gjør seg gjeldende i den enkelte situasjon. Denne forståelsen av matlovens bestemmelse om varslingsplikt bygger på forarbeidenes henvisning til forordning (EF) nr. 178/2002 Food Law artikkel 19 nr. 1, jf. EUs veiledning til denne. Vanligvis vil mistanke oppstå ved at det påvises patogene bakterier i næringsmidlene eller virksomheten eller at konsumenter blir sjuke. Men det kan også oppstå grunn til mistanke om fare for helseskadelige næringsmidler ved uvanlige driftsforstyrrelser ved virksomheten, slik som avvik i prosesskriterier, overskridelser av regelfestede eller andre mattrygghetskriterier fastsatt i virksomhetens kvalitetssikringssystem. Informasjon fra underleverandør av ingrediens eller råvare og informasjon fra kjøper/mottaker av virksomhetens næringsmidler vil også kunne være grunnlag for slik mistanke. 4
5 I tvilstilfeller skal tilsynsmyndigheten alltid varsles. Bestemmelsen innebærer at det nesten alltid vil foreligge varslingsplikt. Flere forskrifter på næringsmiddelområdet har bestemmelser om varslings-/meldeplikt. Disse samsvarer ikke helt etter sin ordlyd med matlovens bestemmelser, men de skal tolkes tilsvarende matloven. Forskriftene kan ikke pålegge virksomheten strengere varslingsplikt enn matloven. 3.2 Virksomhetenes informasjonsplikt til forbrukerne Når det er oppstått mistanke om, eller påvist, helsefarlige næringsmidler og disse kan ha nådd forbrukerne, plikter virksomheten som en del av de tiltak som skal iverksettes etter matloven 6 tredje ledd også å gi nødvendig informasjon til forbrukerne. Dette fremgår av forarbeidene til matloven. Også Mattilsynet har slik informasjonsplikt, men virksomhetens plikt har selvstendig betydning fordi informasjon kan komme ut til forbrukerne tidligere i de tilfeller mistanke om, eller påvisning av, patogene bakterier oppstår i virksomheten. For øvrig kan virksomheten gjerne samarbeide med Mattilsynet om informasjon til forbrukerne. 3.3 Mattilsynets veiledningsplikt til virksomhetene Som tilsynsmyndighet etter matloven har Mattilsynet generell plikt etter forvaltningslovens 11 til å veilede virksomheten om lovens bestemmelser. Dette vil normalt være veiledning om hvorledes de ulike bestemmelsene i loven skal forstås, hvorledes ansvaret for etterlevelsen er lagt på virksomheten og i hvilke tilfeller det er nødvendig å innhente bistand til vurderinger eller vedtak fra Mattilsynet. Når Mattilsynet har fått kjennskap til mistanke om fare for helseskadelige næringsmidler vil det ofte være aktuelt å veilede virksomheten om dens plikt til å vurdere å iverksette tiltak etter matloven 6 tredje ledd, samt om omsetningsforbudet i 16. I slike situasjoner er det særlig viktig at Mattilsynet dokumenterer sin veiledning til virksomhetene. 3.4 Mattilsynets informasjonsplikt til forbrukerne/offentligheten Når det er fare for at helseskadelige næringsmidler er kommet ut på markedet har Mattilsynet plikt etter matloven 27 til å sørge for at forbrukerne/offentligheten blir varslet. Det skal vurderes i hvert enkelt tilfelle om det foreligger slik fare, ut fra om det er rimelig grunn til mistanke og ut fra en vurdering av farlighetsgraden av det som kan skje. Det stilles ikke krav om alvorlig helsefare, men den må være aktuell og farlig for noen. Dette innebærer en aktiv informasjonsplikt utover offentlighetslovens bestemmelser. Det skal gis en hensiktsmessig orientering om mistanken, med relevant informasjon om hvordan forbrukeren skal forholde seg. I mange tilfeller vil det være viktig å informere publikum om viktigheten av at varen blir levert tilbake til butikk, slik at patogene bakterier ikke gis som dyrefôr, spres i naturen m.v. Mattilsynets kommunikasjonsplan skal følges. Det er for øvrig god forvaltningskikk å informere aktuell bransje/virksomhet om hva slags informasjon som vil gis før man går 5
6 offentlig ut. 3.5 Virksomhetenes opplysningsplikt til Mattilsynet Hjemmelsgrunnlaget Virksomheten plikter etter matloven 6 tredje ledd å iverksette de tiltak som er nødvendige når det foreligger mistanke om, eller det er påvist, helsefarlige næringsmidler. Dette omfatter bl.a. plikt til uoppfordret å opplyse Mattilsynet om hvilke tiltak som er, eller planlegges, iverksatt for å forebygge, redusere eller eliminere mulige skadevirkninger og hva disse tiltakene går ut på. I tillegg har virksomhetene plikt etter matloven 14 til på anmodning å gi, herunder fremskaffe, de opplysninger som Mattilsynet kreves. Plikten vil i denne sammenheng omfatte alt det som er nødvendig for at Mattilsynet skal kunne føre kontroll med at virksomheten gjør det som er nødvendig for å forebygge, redusere eller eliminere eventuelle skadevirkninger Fremgangsmåten Mattilsynet kan avgjøre hvordan informasjonen skal gis, eksempelvis om den skal gis ved bruk av skjema, oversendes elektronisk, gis ved at det regelmessig utarbeides rapporter eller annet. Det skal ikke treffes vedtak om å innhente opplysninger om iverksatte eller planlagte tiltak etter matloven 6 tredje ledd, med mindre det er nødvendig for å fremtvinge slike opplysninger. Tilsvarende skal det heller ikke treffes vedtak etter 14, første ledd, 1. setning med mindre det er nødvendig. For å unngå misforståelser og sørge for tydelighet i forvaltningen, skal anmodning i slike tilfeller være skriftlig. Dersom man krever fra virksomheten at opplysningene skal tilrettelegges eller bearbeides betydelig i en eller annen form eller detaljeringsgrad og det settes en tidsfrist for oversendelse til tilsynet, kreves det enkeltvedtak med hjemmel i matloven 14, første ledd, tredje setning Hvilke opplysninger Det er viktig at man vurderer behovet i den enkelte situasjon i forhold til hva man vil kreve av opplysninger fra virksomheten. Det kan være avhengig av hvor i produksjonskjeden man befinner seg, hvilket patogen eller næringsmiddel det gjelder, hvor sterkt behov det er for skaffe seg oversikt over virksomhetens aktivitet osv. I de fleste tilfeller vil tilsynet ha behov for å vite hvem næringsmidlene og eventuelle råvarer til disse kommer fra og hvem de er omsatt til. Ved tilbaketrekking må tilsynet normalt vite hvordan virksomheten har avgrenset det eller de aktuelle næringsmiddelparti (se FOR nr. 1384, lotmerkingsforskriften), hvor stor mengde (antall tonn, lotnr.) de har eller planlegger å trekke tilbake, hvordan tilbaketrekkingen er eller planlegges gjennomført i praksis, samt hvor og hvordan næringsmidlene fysisk oppbevares ( sperres ) for å sikre at de kommer ut av omsetningsleddet. Det kan også være relevant å innhente andre opplysninger fra virksomheten. Opplysningene vil finnes i ulike kilder i de ulike virksomheter. Hos noen kan dette være datafiler med detaljert splitting av opplysninger, eksempelvis lot-nummer, kjøreruter osv. Hos andre vil man måtte forholde seg til opplysninger i fakturaer, kopi av fraktbrev osv. Det er 6
7 viktig at Mattilsynet er bevisst på dette ved det løpende tilsyn i fredstid slik at man er best mulig forberedt når krise oppstår. 3.6 Virksomhetens plikt til å trekke næringsmidler tilbake fra markedet Når et næringsmiddel er omsatt på det tidspunkt det oppstår mistanke om, eller det er påvist, at det ikke tilfredsstiller kravene til næringsmiddeltrygghet, plikter virksomheten etter matloven 6, tredje ledd umiddelbart og på eget initiativ å trekke næringsmidlet tilbake fra markedet. Dette fremgår direkte av bestemmelsens ordlyd. Plikten til tilbaketrekking gjelder ved mistanke selv om det ikke fremgår av den enkelte forskrift. Dette fordi slik tilbaketrekkingsplikt går klart frem av loven. Næringsmiddel som trekkes tilbake fra grossist, detaljist eller forbruker skal tas inn i lokaler som virksomheten ved sitt kvalitetssikringssystem har bestemt for dette formål. Slik tilbaketrekking skal omfatte hele det partiet/produksjonen/leveransen som næringsmidlet står i smittemessig sammenheng med. Det vil si den mengden som virksomheten har avgrenset og identifisert/merket som samme næringsmiddelparti etter FORSKRIFT nr 1384 om identifikasjonsmerking av næringsmiddelpartier (Lotmerkingsforskriften) Ved tilbaketrekking av næringsmidler er også sporbarhetsforskriften sentral. Den pålegger virksomheten å ha ordninger og fremgangsmåter (i sitt internkontrollsystem) for å identifisere hvor de har fått et næringsmiddel fra og hvor de har videreformidlet det. Mattilsynet vil i denne sammenheng ha et ansvar for å føre løpende kontroll med at alle de aktuelle næringsmiddelparti faktisk trekkes tilbake. Da vil det bl.a. være viktig å innhente de opplysninger som er relevante i det konkrete tilfellet, se pkt. 3.5 om virksomhetens opplysningsplikt. I tillegg skal Mattilsynet holde de tilbaketrukne næringsmidler under særskilt kontroll til de er destruert elle tillatt brukt på annen måte. Dette fremgår ikke eksplisitt av matlovens bestemmelser, men det følger naturlig av Mattilsynets generelle tilsynsansvar og det er gitt uttrykk for både i forskrift om kvernet/tilberedt kjøtt ( 7, annet ledd) og forskrift om kjøttprodukter ( 10, tredje ledd). 3.7 Virksomhetens adgang til å avkrefte mistanke Når det foreligger mistanke om at næringsmidler kan være helsefarlige er det som nevnt virksomheten som har ansvaret for å iverksette de tiltak som er nødvendige for å forebygge, redusere eller eliminere eventuelle skadevirkninger. Dette innebærer at virksomheten også har adgang til å gjøre forsøk på om mulig å avkrefte denne mistanken. Mistanke kan avkreftes i mange tilfeller, noen ganger ved sporing/kartlegging av vare- og produksjonsflyt. I andre tilfeller kan mistanke avkreftes ved prøvetaking etter forskriftsbestemte frekvenser (eksempelvis etter salmonellaforskriften) eller etter faglig statistisk vurdering fra Mattilsynets forvaltningsstøtteinstitusjoner. Men det kan også oppstå situasjoner med smittestoff som er av slik art at avkrefting/prøvetaking må frarådes fordi det ikke gir tilstrekkelig sikkerhet for fravær av 7
8 bakterier, særlig for agens som det skal være nulltoleranse for (eks tilfellet med E. coli vinteren 2006). Vi kan derfor stå overfor tilfeller der partier under mistanke ikke kan frikjennes og må behandles som kontaminerte. Det er virksomheten som har det fulle ansvaret for forsøkene på å avkrefte mistanke, men Mattilsynet plikter å veilede om hva som skal til for at næringsmidlet skal kunne anses som smittemessig trygt i henhold til matloven 16. Dette må vurderes konkret for hvert enkelt tilfelle. På grunnlag av de faktiske og økonomiske konsekvenser forsøk på avkrefting av mistanke kan medføre for virksomheten, vil det i mange tilfeller være mest praktisk å betrakte næringsmidler under mistanke som bekreftet påvist, dvs. ikke gjøre noe for å avkrefte mistanken. 3.8 Virksomhetens adgang til fri omsetning etter avkreftet mistanke Det er i henhold til matloven 16 forbudt å omsette næringsmiddel som ikke trygt. Etter lovbestemmelsen skal et næringsmiddel anses for ikke å være trygt når det betraktes som helseskadelig. Mistanke om helsefare blir å betrakte som om det er helseskadelig inntil mistanken eventuelt er avkreftet. Dersom det har vært mulig å avkrefte mistanke, kan næringsmidlet (hele partiet/enheten som har stått i smittemessig sammenheng) fritt omsettes, - under den forutsetning at det ikke av andre grunner er uegnet for konsum etter matloven 16. Det er virksomheten som har ansvaret for vurderingene. Mattilsynet skal veilede virksomheten om hva som skal til for at næringsmidlet kan anses å være trygt. Det er ikke gitt forskrift om dette etter 16, annet ledd. 3.9 Virksomhetens adgang til å omprodusere helseskadelige næringsmidler Virksomheten vil i en del tilfeller ønske å omprodusere næringsmidler som er mistenkt eller påvist helseskadelige. Ved mistanke er det ofte mer hensiktsmessig for virksomheten å omprodusere enn å prøve å avkrefte mistanke, jf. pkt. 3.7 ovenfor Hjemmelsgrunnlaget Matloven regulerer ikke adgangen til omproduksjon. Den pålegger virksomheten å trekke tilbake fra markedet næringsmidler som ikke er trygge ( 6, tredje ledd) og den setter forbud mot å omsette slike ( 16). Adgangen til omproduksjon reguleres derimot i enkelte forskrifter. I utgangspunktet vil kravene til råvarer utelukke omprodusering av helsefarlige næringsmidler. Imidlertid åpner enkelte forskrifter for at Mattilsynet kan gi tillatelse, dersom det kan føre til at produktene ikke lenger representerer noen helsefare. Eksempler på dette er forskrift om kvernet/tilberedt kjøtt, 7, annet ledd og kjøttproduktforskriften, 10, tredje ledd. Etter forskrift om overvåking og forebygging av salmonella i egg til konsum kan virksomheten velge mellom destruksjon og varmebehandling ved godkjent eggproduktfabrikk, se 7. 8
9 I virksomheter som faller inn under forskrift om salmonella i ferskt kjøtt og ferskt fjørfekjøtt er omproduksjon utelukket, se Vurderingene I de tilfeller regelverket åpner for at Mattilsynet kan gi tillatelse til omprodusering fra Mattilsynet, gjelder følgende: 1) Mattilsynet må være åpen for alle de teknologiske mulighetene som industrien har. Varmebehandling er en av flere måter å konservere næringsmidler på, det kan ikke avvises at for eksempel en salte eller syrningsprosess kan gjøre en i utgangspunktet infisert vare trygg. Idet det er virksomheten som har ansvaret for at maten den selger er trygg, har den også rett til å bruke den metode den finner egnet dersom Mattilsynet vurderer at den vil avhjelpe den helsefaren som foreligger i det konkrete tilfellet, - og gir tillatelse. Det vil si at når virksomheten legger frem et konkret forslag til omprodusering må Mattilsynet vurdere hvorvidt virksomheten har godtgjort at de teknologiske prosessene er tilstrekkelige til å gjøre sluttproduktet mikrobiologisk trygt i det aktuelle tilfellet. Dette må ses i sammenheng med en vurdering av hvilken bakterie man har å forholde seg til, hvilket råstoff som er utgangspunktet, hvilke prosesser som velges altså hvilket sluttprodukt man ender opp med. Det må m.a.o. vurderes hvorvidt den tenkte prosessen (f eks salting) vil eliminere den aktuelle bakterien (f eks E.coli) slik at sluttproduktet blir trygt nok. Eksempelvis kan det oppstå tilfeller der en melkebearbeidingsvirksomhet foreslår å lage rømmegrøt av rømme med patogene bakterier, en kjøttbedrift vil lage salt komlekjøtt av lammelår eller kontaminerte kornvarer ønskes satt inn i bakeprosesser. På denne bakgrunn kan det ikke på forhånd generelt pekes på hvilke prosesser som kan tillates. Tilsvarende kan det heller ikke stilles generelle krav til for eksempel tid, temperatur eller syrekonsentrasjoner. Dette skyldes at kravene vil variere med type næringsmiddel, om det er fast eller flytende, fettinnhold m.m. Videre vil det avhenge av hvilken type næringsmiddel man ønsker skal bli sluttprodukt etter omproduksjon, og ikke minst hvilken patogen bakterie det er tale om. Det er også slik at selv om man i utgangspunktet kjenner en del fysiske og kjemiske egenskaper til en bestemt bakterie, har de ulike bakteriearter (selv om de ikke er av samme familie) stor utveksling av genetisk materiale seg i mellom, og viser stor evne til adaptasjon til omgivelsene. I realiteten betyr dette faktisk at man ikke alltid finner de samme egenskapene hos ulike bakterieindivider fra samme klon. Det finnes noen ytterst få eksempler på eksakte tid- /temperaturangivelser er for drap av bakterier: i. Mycobacterium tuberculosis i melk (72 C i 15 sek.) ii. sporedrap i hermetikk (120 C i 20 min.) Som eksempler på hvor vanskelig det er å vurdere hva som skal til for at en prosess skal kunne gi trygge næringsmidler, kan nevnes; - eksemplet Salmonella Typhimurium DT 104 i kjøttråstoff, hvor Mattilsynets forvaltningsstøtteinstitusjoner angir en kjernetemperatur på 95 9
10 C i minst 10 min. som tilstrekkelig for drap av denne bakterien i denne type råstoff - når det gjelder drap av patogene Yersinia enterocolitica i kokt kjøttpålegg, angir forvaltningsstøtten at dette er et uhyre komplekst problemområde, og har foreløpig ikke gitt noen råd.. Det kan således ikke på forhånd stilles andre krav til virksomhetens prosess for omproduksjon enn at den må føre frem til trygt produkt. 2) Selv om Mattilsynet må være åpen for alle de teknologiske mulighetene som industrien har, og det ikke på forhånd kan stilles andre krav til prosessen enn at den må føre frem til trygt produkt, skal det som hovedregel stilles følgende krav til enhver virksomhet som vil produsere noe av kontaminert råstoff: næringsmidlet skal være kommet fra autorisert/godkjent virksomhet (dvs.: autorisert virksomhet kan kun motta retur fra andre autoriserte virksomheter, ikke retur fra grossist, detaljist eller forbruker) næringsmidlet skal ikke være omfattet av forskriftsbestemmelser som spesifikt utelukker omprosessering (salmonellaforskriften ferskt kjøtt, se eget avsnitt) næringsmidlet må være egnet brukt som råstoff for det produktet det er tenkt brukt til virksomheten må ha et egenkontrollsystem basert på HACCP prinsippene, der særlig farevurderingene er gjort i tråd med disse anerkjente prinsippene. I et slikt egenkontrollsystem skal det ha vært vurdert muligheten for at kontaminert råstoff kan komme inn i virksomheten. (En virksomhet som ikke ser fare for kontaminert råstoff kan ikke påregnes å vite hvordan slikt råstoff skal håndteres). Systemet skal inneholde beskrivelse av håndtering av potensielt patogene bakterier generelt og være spesifikk for hver enkelt patogen i den aktuelle prosessen som virksomheten selv har utpekt og gjennomfører undersøkelser for. I tillegg til ovennevnte krav skal Mattilsynet vurdere om det foreligger nok kunnskaper om den aktuelle bakterien / bakteriestammen til å kunne vurdere risikoen forbundet med produksjon av slikt råstoff. Påvisning av sterkt sjukdomsfremkallende bakterier må vurderes strengere enn mindre patogene. Funn av noen bakterietyper, for eksempel VTEC og enkelte salmonellatyper, vil kunne utelukke videre anvendelse av produktet uansett på hvilket nivå i produksjonskjeden påvisningen skjer. Også innen samme familie kan ulik håndtering tenkes. Salmonella Enteritidis vil kunne utelukke alternativ anvendelse av produktet mens påvisning av en eksotisk serovar av salmonella kan være mindre problematisk i forhold til videre anvendelse. I en del tilfeller vil det være behov for faglig spisskompetanse for de vurderinger som må foretas. Der det ikke foreligger tilstrekkelig slik kompetanse (eksempelvis på fagområdet næringsmiddelteknologi) på det aktuelle DK, dets RK eller ved HK/NAS, må MT be om ekstern vurdering av risiko knyttet til aktuell bakterie fra en eller flere av MTs forvaltningsstøtteinstitusjoner. Det vil ofte være aktuelt når vi står overfor smitte av et hittil 10
11 ikke forekommende agens i Norge, eller der man har multiresistens for antibiotika, stor spredningsfare etc. Dette må ofte vurderes i lys av forekomst i vår dyrepopulasjon m.v. Mattilsynet kan unntaksvis, etter nøye særskilt vurdering, gi tillatelse til omproduksjon, selv om alle kravene i hovedregelen over ikke er oppfylt; dersom virksomheten enten ikke har forhåndsgodkjente prosedyrer for omprosessering i det hele tatt eller den aktuelle situasjonen av forståelige grunner ikke er forutsett og dens håndtering dermed heller ikke beskrevet i kvalitetssikringssystemet 3) Tillatelse til omprodusering av kontaminerte næringsmiddel må gis ved at hvert enkelt tilfelle vurderes konkret etter anmodning/søknad fra virksomheten. Virksomheten må selv legge fram for tilsynet forslag til måte å behandle næringsmidlet på slik at produktet blir trygt. For å kunne vurdere dette må tilsynet ha full innsikt i prosessene, dvs. at virksomheten må fremlegge skriftlige planer for hvordan den vil håndtere potensielt patogene mikroorganismer på ulike trinn i produksjonen. Det at tillatelse til en slik omprodusering gis betyr ikke at virksomheten fritas for ansvaret verken for behandlingsmetoden eller for sluttproduktet. Tillatelse gis ved enkeltvedtak som kan påklages og det kan knyttes vilkår til slik tillatelse Virksomhetens plikt til destruksjon av helsefarlige næringsmiddel som ikke tillates omprodusert og omsatt. Næringsmidler som ikke kan omsettes fordi mistanke ikke er avkreftet, samt næringsmidler som ikke tillates omprodusert, skal destrueres i henhold til avfallsforskriften (FOR ). Næringsmidler som er trukket tilbake fra grossist, detaljist eller forbruker, skal også destrueres etter denne forskriften, (dvs. de skal ikke sendes til kommunal avfallsplass eller annen håndtering.) Det forutsettes at virksomheten har eget lokale/området der varer til destruksjon kan lagres før transport til destruksjonsanlegg. 4. SÆRSKILT OM SALMONELLA I utgangspunktet skal mistanke om, og påvisning av, salmonella (alle typer) håndteres etter de samme retningslinjene som andre matbårne, potensielt patogene bakterier. Men dette gjelder ikke ved påvisning av salmonella i virksomhet som faller inn under anvendelsesområdet for FOR nr. 368 (salmonellaforskriften), se pkt. 4.1, eller ved salmonella i egg for konsum, se pkt Det gjelder heller ikke ved påvisning av salmonella ved gjennomføring av OK-program. Håndtering av mistanke om eller påvisning av salmonella i forbindelse med OK-program reiser spesielle spørsmål og er derfor ikke er behandlet ved denne veilederen. 11
12 b. Salmonella i fersk kjøttvirksomhet FOR nr. 368 om overvåking av og kontroll med forekomst av salmonella i ferskt kjøtt og ferskt fjørfekjøtt (salmonellaforskriften) omfatter ferskt kjøtt som befinner seg i slakteribedrift, nedskjæringsbedrift, kjøle- og fryselager eller anlegg som omfatter flere av disse virksomhetene og som skal være autorisert eller godkjent. Ferskt kjøtt er i forskriften definert som kjøtt, herunder vakuumpakket kjøtt og kjøtt pakket i kontrollert atmosfære, uten annen konservering enn kuldebehandling. Dersom det er påvist salmonella sp. i ferskt kjøtt i slik virksomhet er destruksjon eneste tillatte håndtering. Matlovens øvrige bestemmelser om meldeplikt og tiltak om tilbaketrekking m.v. ved mistanke og påviste bakterier kommer likevel til anvendelse. c. Salmonella i egg for konsum I tillegg til matlovens bestemmelser kommer FOR nr. 489 om overvåking og forebygging av salmonella i egg til konsum, til anvendelse. Virksomhetens varslingsplikt i forskriftens 6 skal tolkes i samsvar med matloven 6, første ledd. Ved mistanke om salmonella skal eggene iht. forskriftens 7, annet ledd merkes og lagres adskilt til mistanken er avklart. For øvrig gjelder de generelle retningslinjene for avkreftelse, se pkt. 3.7 ovenfor. Ved påvisning av salmonella i egg for konsum har virksomheten valgfrihet mht. enten å sende eggene til godkjent eggproduktfabrikk der de skal gjennomgå varmebehandling eller de skal kasseres. Mattilsynets oppgave er også her å veilede og føre skjerpet kontroll når det har mottatt varsel om mistanke eller påvist salmonella. 5. RELEVANT REGELVERK OG INSTRUKSER (NB: listen er ikke uttømmende) Forskrifter: Lov 19. desember 2003 nr. 124 om matvareproduksjon og matvaresikkerhet (matloven) Forskrift 18. februar nr. 137 om om hygiene mv i slakterier, nedskjæringsvirksomheter og kjøle- og fryselager for ferskt kjøtt (slakteriforskriften). Forskrift 25. april 1994 nr. 320 om kjøttkontroll og omsetning mv. av ferskt kjøtt (kjøttkontrollforskriften). Forskrift 21. mars 1995 nr. 265 om hygiene og kontroll mv. ved produksjon og omsetning av ferskt fjørfekjøtt (fjørfekjøttforskriften). Forskrift 23. desember1998 nr om krav til kvernet kjøtt og tilberedt kjøtt og hygiene ved produksjon m.v. (kvernet kjøtt forskriften) Forskrift 12. november 1997 nr om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskriften) Forskrift 6. april 1995 nr. 353 om hygiene ved produksjon og frambud av kjøtt og kjøttprodukter (kjøttproduktforskriften) Forskrift 10. april 1995 nr. 368 om overvåking av og kontroll med forekomst av salmonella i fersk kjøtt og ferskt fjørfekjøtt (salmonellaforskriften) 12
13 Forskrift 9. mai 1996 nr. 489 om overvåkning og forebygging av salmonella i egg til konsum. Forskrift 18. august 1994 nr. 833 for produksjon m.v. av eggprodukter. Forskrift 21. desember 1993 nr om identifikasjonsmerking av næringsmiddelpartier, se 3. (Lotmerkingsforskriften ) Forskrift 23. desember 2004 nr om sporbarhet av næringsmidler og fôr Forskrift 5. november 1999 nr om transport og behandling av animalsk avfall og anlegg som behandler animalsk avfall Instrukser: Instruks av 20. februar 1996 til det kommunale næringsmiddeltilsyn om overvåking av og tiltak mot salmonella i ferskt kjøtt og ferskt fjørfekjøtt (Lovdata: FOR nr. 1474) 13
Myndighet og plikter. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann
Myndighet og plikter Heva-seminar 06.03.2013 Line Kristin Lillerødvann Forvaltningsloven 11 veiledningsplikt Har alminnelig veiledningsplikt innenfor Mattilsynets forvaltningsområder. - Svare på spørsmål
DetaljerLover og forskrifter. Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene Mattilsynet
Lover og forskrifter Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene 1 Lover og forskrifter - næringsmiddelhygiene Innhold UTVIKLING AV REGELVERK...2 FORSKRIFT
DetaljerTILBAKETREKKING ikke farlig - «bare» ulovlig
TILBAKETREKKING ikke farlig - «bare» ulovlig Audny Larsson Helgaland Mattilsynet HK seksjon animalsk mat Nordisk tilsynskonferanse 2013 Tema Rettsgrunnlag utrygg mat ikke farlig, «bare» ulovlig hva er
DetaljerKrav til næringsmiddelvirksomheter. Silvia Wathne Seniorinspektør Mattilsynet
Krav til næringsmiddelvirksomheter Silvia Wathne Seniorinspektør Mattilsynet Kort om meg - Seniorinspektør ved avdeling Sør-Rogaland, Sirdal og Flekkefjord siden 2008. - Bachelorgrad i Næringsmiddelteknologi
DetaljerMIN STORKJØKKENLEVERANDØR:
Versjon 2, februar 2011 MIN STORKJØKKENLEVERANDØR: TEMAHEFTER Bransjeforening for Storkjøkkenleverandører i Norge BFSN har utarbeidet flere temahefter. Disse kan bestilles hos BFSN sine medlemsbedrifter.
DetaljerVeileder om produksjon av fôr og fôring av dyr med hensyn til forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier
Veileder om produksjon av fôr og fôring av dyr med hensyn til forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) Revidert 8. mai 2014 1.0 Innledning Forordning (EF)
DetaljerKOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1020/2008. av 17. oktober 2008
26.3.2015 Nr. 18/43 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1020/2008 2015/EØS/18/10 av 17. oktober 2008 om endring av vedlegg II og III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 om fastsettelse
Detaljer1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr.
Vedlegg 1: Utkast 31. juli 2014 (Vedlegg til LES-plan) Utkast til MAL til: Forskrift om kontrollområde for å bekjempe listeført eksotisk sykdom hos akvakulturdyr, [xx] kommune, [xx]. Hjemmel: Fastsatt
DetaljerForskrift om endring i næringsmiddelhygieneforskriften og forskrift om kontroll av Salmonella mv.
Forskrift om endring i næringsmiddelhygieneforskriften og forskrift om kontroll av Salmonella mv. Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 30.06.2014 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon
Detaljer25.01.2013. «Bringebærsaken» Kort om Mattilsynets oppbygging. Bakgrunn for prøveuttaket
«Bringebærsaken» Nordisk tilsynskonferanse i Bergen 2013 Andreas Otlo Rådgiver hos Mattilsynet, regionkontoret for Trøndelag og Møre og Romsdal Kort om Mattilsynets oppbygging Har 54 distriktskontorer
DetaljerEKSPORT AV FISK OG FISKEVARER TIL RUSSLAND Aud Skrudland Mattilsynet Regionkontoret for Trøndelag, Møre og Romsdal
EKSPORT AV FISK OG FISKEVARER TIL RUSSLAND Aud Skrudland Mattilsynet Regionkontoret for Trøndelag, Møre og Romsdal Mattilsynets rolle Fører tilsyn med at norsk regelverk oppfylles Utsteder attester ved
DetaljerHvordan sikre at lang holdbarhet ikke går på akkord med trygg mat
Hvordan sikre at lang holdbarhet ikke går på akkord med trygg mat Askild Holck Matvettseminar 11. Mars 17.03.2015 1 Trender som gir ekstra holdbarhetsutfordringer Helse: Lavere nivåer av NaCl, sukker og
DetaljerKapittel 10. Krav til kvalitetssikring
Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 19.06.2016 Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring Innledning Alle foretak som erklærer ansvarsrett eller søker om sentral
DetaljerBekjempelse av bisykdommer i Norge. - Bekjempelse av bisykdommer i Norge
Bekjempelse av bisykdommer i Norge Kurs ved NMBU veterinærhøgskolen 10.06.2016 - Bekjempelse av bisykdommer i Norge Karin Lillebostad Mattilsynet avdeling Agder Mattilsynet - organisering 2 nivå-organisering:
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 18. juni 2019 kl. 15.30 PDF-versjon 24. juni 2019 14.06.2019 nr. 745 Forskrift om endring
DetaljerOverordnede krav i Produktkontrolloven. Krav til internkontroll med fokus på produktsikkerhet. 21. September Enhet for forbrukersikkerhet,
Overordnede krav i Produktkontrolloven Krav til internkontroll med fokus på produktsikkerhet 21. September 2016 Enhet for forbrukersikkerhet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Nasjonal,
DetaljerNedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 79/2005) slik Mattilsynet tolker denne del av
Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 79/2005) slik Mattilsynet tolker denne del av EØS-avtalen med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen
DetaljerDrikkevannsforskriftens krav til beredskap Mattilsynets rolle og forventninger til at kravene innfris
Drikkevannsforskriftens krav til beredskap Mattilsynets rolle og forventninger til at kravene innfris Birger Willumsen Beredskapskoordinator Mattilsynet region Nord Beredskapskonferanse Bodø 11.-12.12.18
DetaljerI I forskrift nr 930: forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), gjøres følgende endringer:
Forslag Forskrift om endring av forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften). Fastsatt av Klima- og miljødepartementet xx.xx.xxxx med hjemmel i lov av 13. mars 1981 om vern av
DetaljerSamtidig foreslås å oppheve forskrift nr. 309 om norsk ansvarlig organ for
Notat Dato: 21.11.2012 Saksnr.: 12/7171 Høringsnotat - forslag om endringer i lov om merking av forbruksvarer og opphevelse av forskrift om norsk ansvarlig organ for EUs miljømerke, gebyrer, standardkontrakt
DetaljerVurderingskriterier for genmodifiserte produkter etter matloven. Åpent møte i Bioteknologinemda, Oslo 10. juni 2009, rådgiver Joachim Nilsen
Vurderingskriterier for genmodifiserte produkter etter matloven Åpent møte i Bioteknologinemda, Oslo 10. juni 2009, rådgiver Joachim Nilsen Disposisjon Problemstilling Matloven Hvordan sikrer matloven
DetaljerNedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 811/2003) slik Mattilsynet tolker denne del av
Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 811/2003) slik Mattilsynet tolker denne del av EØS-avtalen med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen
DetaljerHøringssvar: Forslag til nytt regelverk om produksjon og eksport av ikke-konforme varer til tredjestat
Mattilsynet v/ seksjon fremmedstoffer og EØS postmottak@mattilsynet.no Deres ref.: Vår ref.: Dato: 29.9.2017 Høringssvar: Forslag til nytt regelverk om produksjon og eksport av ikke-konforme varer til
DetaljerAvtale om behandling av personopplysninger (databehandleravtale) i forbindelse med <navn på tjeneste> (heretter omtalt som «avtalen»)
Avtale om behandling av personopplysninger (databehandleravtale) i forbindelse med (heretter omtalt som «avtalen») 1 1. AVTALENS PARTER Avtalen gjelder mellom databehandlingsansvarlig
DetaljerVedlegg B. Vedrørende gjensidig administrativ bistand i tollsaker
Særskilt vedlegg til St prp. nr 10 (2001-2002) Revidert Konvensjon om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) av 21. juni 2001 Konsolidert versjon VEDLEGG 3 Vedlegg B. Vedrørende gjensidig
DetaljerRenhold, hygiene og kvalitet
Som forbrukere blir vi i vår del av verden mer og mer bevisste på hva vi spiser og drikker og hva maten inneholder. Samtidig er det viktig for oss å vite at maten vi spiser er trygg. Trygg mat vil si at
DetaljerVEILEDER KSL-STANDARD. 10 - Honning. Versjon 11, oktober 2015 bokmål
KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål VEILEDER 10 - Honning Foto: Eli Åsen KSL-standarden består av både sjekklister og veiledere, som begge skal benyttes ved egenrevisjon. Veiledning til sjekklisten
DetaljerDen midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg.
Tekniske bedrifters Landforening Ventilasjons- og rørentreprenørenes landsforening Kulde- og varmepumpeentreprenørnes landsforening Kjemikalieleverandørenes forening Næringslivets hovedorganisasjon Handels-
DetaljerVEDTAK VEDRØRENDE BARNEGRØT MED PROBIOTIKA LACTOBACILLUS PARACASEI F-19
Ugradert - Semper AS Vollsveien 9 1366 Lysaker Att. Catharina Tennefors, Mette Bogen Deres ref: Vår ref: 2007/8370 Dato: 15.11.2011 Org.nr: 985 399 077 VEDTAK VEDRØRENDE BARNEGRØT MED PROBIOTIKA LACTOBACILLUS
Detaljer1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr.
Vedlegg 1: (Vedlegg til LES-plan) MAL til: Forskrift om kontrollområde for å bekjempe listeført eksotisk sykdom hos akvakulturdyr, [xx] kommune, [xx]. Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret [xx.xx.xxxx]
DetaljerMattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder
Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder Mattilsynet Hovedkontoret Mattilsynet skal gjennom tilsyn, veiledning, kartlegging og
DetaljerVeiledning til utsalgssteder som skal selge legemidler utenom apotek (LUA).
Veiledning til utsalgssteder som skal selge legemidler utenom apotek (LUA). Generelt Denne veiledningen skal klargjøre hvordan enkelte bestemmelser i forskrift om salg av visse reseptfrie legemidler utenom
DetaljerTILSYNSRAPPORT MED VEDTAK - ETTER TILSYN MED DETALJOMSETNING OG SERVERING AV MAT OG DRIKKE
BJUGN KOMMUNE LYNGRABBEN BARNEHAGE Alf Nebbs gate 2 7160 BJUGN Deres ref: Vår ref: 2016/138707 Dato: 08.07.2016 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VEDTAK - ETTER TILSYN MED DETALJOMSETNING OG SERVERING
DetaljerDeres ref: Vår ref: Dato: Org.nr: Mattilsynet gjennomførte inspeksjon hos DRIVDALEN SKOLE SFO.
OPPDAL KOMMUNE DRIVDALEN SKOLE SFO c/o Oppdal kommune, Inge Krokanns veg 2 7340 OPPDAL Deres ref: Vår ref: Dato: Org.nr: 2017/061175 18.04.2017 985399077 11-22 5eA?
DetaljerHygienepakken - innledning
Hygienepakken - innledning Felles hygieneregelverk for all næringsmiddelproduksjon i EØS 11. Februar 2008 Nytt hygieneregelverk Food Law forordningen forordning nr.178/2002 Kontrollforordningen forordning
Detaljer10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven
10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.06.2016 10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven
DetaljerTILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke
SKARVEN VERTSHUSET AS Postboks 995 9260 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/223940 Dato: 08.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av
DetaljerVEDLEGG VI. OMTALT I ARTIKKEL 7 Nr. 2 GJENSIDIG ADMINISTRATIV BISTAND I TOLLSAKER
VEDLEGG VI OMTALT I ARTIKKEL 7 Nr. 2 GJENSIDIG ADMINISTRATIV BISTAND I TOLLSAKER VEDLEGG VI OMTALT I ARTIKKEL 7 Nr. 2 GJENSIDIG ADMINISTRATIV BISTAND I TOLLSAKER I dette vedlegg forstås med: Artikkel 1
DetaljerPåstandsforordningen Hva er det og hva er status? Partner og advokat Inga Kaasen, Dr.philos. (bioteknologi)
Påstandsforordningen Hva er det og hva er status? Partner og advokat Inga Kaasen, Dr.philos. (bioteknologi) 220911 Agenda Kort om påstandsforordningen Formål Hva er nytt med påstandsforordningen? Påstander
DetaljerKOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1177/2006. av 1. august 2006
KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1177/2006 av 1. august 2006 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003 med hensyn til krav til anvendelsen av særlige kontrollmetoder innenfor
DetaljerForslag til endringer i 5 forskrift nr om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket
Unntatt offentlighet Høringsnotat Forslag til endringer i 5 forskrift 19.12.2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 1 Bakgrunn...2
DetaljerVEDLEGG VI OMTALT I ARTIKKEL 2.3 VEDRØRENDE GJENSIDIG ADMINISTRATIV BISTAND I TOLLSAKER
VEDLEGG VI OMTALT I ARTIKKEL 2.3 VEDRØRENDE GJENSIDIG ADMINISTRATIV BISTAND I TOLLSAKER VEDLEGG VI OMTALT I ARTIKKEL 2.3 VEDRØRENDE GJENSIDIG ADMINISTRATIV BISTAND I TOLLSAKER I dette vedlegg forstås med:
DetaljerMiljøenheten. Hygienekrav og smittevern i barnehager/sfo
Miljøenheten Hygienekrav og smittevern i barnehager/sfo Foto: Carl-Erik Eriksson Rune Berg, rådgiver Miljøenheten Ansatt i Miljøenheten siden 15.aug. 2013 Bakgrunn fra Mattilsynet Jobbet som kvalitetskoordinator
DetaljerDatabehandleravtale I henhold til ny personvernlov, jf. personvernforordningen art. 28 nr. 3, inngås databehandleravtale mellom Kunden
Databehandleravtale I henhold til ny personvernlov, jf. personvernforordningen art. 28 nr. 3, inngås databehandleravtale mellom Kunden (behandlingsansvarlig) og Norsk Byggtjeneste AS ( databehandler) Revidert
DetaljerEcoonline - Sommerseminar
Ecoonline - Sommerseminar 2017 1 Stoffkartotek Krav og forventninger ved tilsyn Elizabeth Ravn Arbeidsmiljøloven 4-5 Særlig om kjemisk og biologisk helsefare (4) Virksomheten skal føre kartotek over farlige
DetaljerForskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Kapittel I. Innledende bestemmelser. Kapittel II. Alminnelige bestemmelser
Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 1. desember 1995 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) 8 annet ledd,
DetaljerForskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.
FOR 1995-12-01 nr 928: Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. INNHOLD Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Kapittel I. Innledende bestemmelser 1. Formål
DetaljerTrygg gjenbruk av overskuddsmat. Kari Dommarsnes fagrådgiver og inspektør Mattilsynet. Foodscape 11 oktober 2018
Trygg gjenbruk av overskuddsmat Kari Dommarsnes fagrådgiver og inspektør Mattilsynet Foodscape 11 oktober 2018 Myndighetene skal bidra til og tilrettelegge for reduksjon av matsvinn Klart i tildelingsbrevet
DetaljerTilsyn med barnehagene i Vestby
Vestby kommune Tilsyn med barnehagene i Vestby - overordnet plan BARNEHAGETILSYN I VESTBY KOMMUNE Vestby, januar 2015 Side 1 Lovgrunnlag for tilsyn Kommunens ansvar for tilsyn med barnehagene er nedfelt
DetaljerSaksbehandler: Marianne Støa Arkivsaksnr.: 16/ Dato:
DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marianne Støa Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/4589-1 Dato: 23.05.16 Høring - forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven nytt kapittel om skolemiljø Sett
DetaljerTILSYNSRAPPORT MED VEDTAK - ETTER TILSYN MED DETALJOMSETNING OG SERVERING AV MAT OG DRIKKE
BALSFJORD KOMMUNE BALSFJORD KOMMUNE HJEMMETJENESTEN NORDKJOSBOTN Rådhusgata 11 9050 STORSTEINNES Deres ref: Vår ref: 2016/188627 Dato: 03.10.2016 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VEDTAK - ETTER TILSYN
DetaljerHøring Europakommisjonens forslag til forordning om gjensidig godkjenning av varer lovlig omsatt i et annet medlemsland
Høringsnotat Dato: 6. februar 2018 Saksnr.: 18/702 Høring Europakommisjonens forslag til forordning om gjensidig godkjenning av varer lovlig omsatt i et annet medlemsland 1. Innledning Nærings- og fiskeridepartementet
DetaljerForslag til endringer i opplæringslova
Foto: Vigleik Stusdal Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Forslag til endringer i slova Kapittel 9 A Elevane sitt skolemiljø v/ Christian Spets 2 Hvordan en lov blir til Grunnloven 75 «Det tilkommer Stortinget
DetaljerKapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner
Forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og begrense infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Kristiansund, Averøy og Gjemnes kommuner, Møre og Romsdal Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet,
DetaljerBeredskap og sikkerhet innen vannforsyningen. - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn
Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn Disposisjon - Foreløpige resultater av tilsynskampanje ledningsnett vannverk 2012 - ROS-analyse
DetaljerB Kommisjonsforordning (EF) nr. 197/2006 av 3. februar A1 Kommisjonsforordning (EF) nr. 832/2007 av 16. juli 2007
Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 nr. 45 (forordning (EF) nr. 197/2006 som endret ved forordning (EF) nr. 832/2007 og forordning (EF) nr. 129/2009) slik Mattilsynet
DetaljerØkt kontroll med Listeria i laksenæringen
Økt kontroll med Listeria i laksenæringen Forslag til innhold i bransjeveileder Even Heir, Nofima even.heir@nofima.no 25.09.2014 1 Listeria monocytogenes En av de største mikrobiologiske utfordringene
DetaljerVEDTAK OM GODKJENNING AV FRITTSTÅENDE FRYSELAGER
PELAGIA LIAVÅG Liavaagen 6063 HJØRUNGAVÅG Deres ref: Vår ref: 2017/009932 Dato: 31.05.2017 Org.nr: 985399077 VEDTAK OM GODKJENNING AV FRITTSTÅENDE FRYSELAGER Det vises til søknad om godkjenning mottatt
DetaljerPrøvetaking - kjøtt: Risikovurdering og prøvetakingsregimer
Prøvetaking - kjøtt: Risikovurdering og prøvetakingsregimer Norge rundt med Nortura Nøkkeltall Ca. 22 milliarder kroner i årsomsetning (2014) Årsproduksjon på ca. 230 000 tonn slakt og 42 000 tonn egg
DetaljerSlik oppfyller dere de generelle kravene
Veileder til forskrift om plantehelse 5 vedlegg 4B Generelle krav Slik oppfyller dere de generelle kravene Denne veilederen beskriver de mest relevante bestemmelsene i regelverket for dere som omfattes
Detaljer1 Innledning og bakgrunn. 2 Problemstilling. 3 Gjeldende rett
Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 1 Innledning og bakgrunn...2 2 Problemstilling...2 3 Gjeldende rett...2 3.1 Overenskomst om felles nordisk arbeidsmarked for visse yrkesgrupper innen helsevesenet
DetaljerTILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke
LOTUS VIN OG MATHUS AS Postboks 357 9254 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/222693 Dato: 03.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av
DetaljerANBEFALING NR. 8 Kundekontroll i forbindelse med shortsalg
ANBEFALING NR. 8 Kundekontroll i forbindelse med shortsalg Denne anbefalingen er fastsatt av styret i Norges Fondsmeglerforbund 12. mai 2009. 1 Innledning Det følger av verdipapirhandelloven 10-4 annet
DetaljerSkolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir
Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir-0-0. Opplysningsplikt på eget initiativ, meldeplikten Skolepersonalet skal, på eget initiativ og uten hinder av taushetsplikten, gi opplysninger
DetaljerKapittel 10. Krav til foretakenes system
Kapittel 10. Krav til foretakenes system Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 10.07.2015 Kapittel 10. Krav til foretakenes system Innledning Alle foretak som søker om godkjenning for ansvarsrett
DetaljerTILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK
ØRLAND KOMMUNE BORGEN BARNEHAGE c/o Ørland kommune, Postboks 401 7129 BREKSTAD Deres ref: Vår ref: 2017/173368 Dato: 25.08.2017 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK Mattilsynet gjennomførte
DetaljerVurdering av rapporten: Helsemessig sikkert vannledningsnett
Vurdering av rapporten: Helsemessig sikkert vannledningsnett Erik Wahl Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Seminar, kommunalteknikkmessen, Lillestrøm 29.10.2008 Skal snakke om Bakgrunn
DetaljerForskrift om skadedyrbekjempelse
Forskrift om skadedyrbekjempelse v/førstekonsulent Mona Keiko Løken Presentasjon v/ Preben Ottesen, Folkehelseinstituttet Forskrift om skadedyrbekjempelse (Fastsatt 21. desember 2000, i kraft 1. januar
DetaljerHygienepakken Kvalitet Ferskfiskkampanjen. Gunn. H. Knutsen avdeling helse og kvalitet Tromsø 30.oktober 2008
Hygienepakken Kvalitet Ferskfiskkampanjen Gunn. H. Knutsen avdeling helse og kvalitet Tromsø 30.oktober 2008 Nytt hygieneregelverk Food Law forordningen forordning nr.178/2002 Kontrollforordningen forordning
DetaljerTemaark: Kontroll med foretakssammenslutninger Rev.dato: Rev.nr: 02 Utarbeidet av: Konkurransetilsynet Side: 1 av 5
Tittel: Dok.nr: VU002 Temaark: Kontroll med foretakssammenslutninger Rev.dato: 25.04.2017 Rev.nr: 02 Utarbeidet av: Konkurransetilsynet Side: 1 av 5 INNHOLD 1 BAKGRUNN... 2 2 KONKURRANSEANALYSE OG EFFEKTIVITETSGEVINSTER...
DetaljerStandard tekster i Det lokale Eltilsyns dokumentmaler
Dokument dato 2010-04-09 Vår referanse Utarbeidet av Deres dato Deres referanse Ole Edvard Backe Til Arkivkode Standard tekster i Det lokale Eltilsyns dokumentmaler Bakgrunn / Innledning. Dette dokumentet
DetaljerForskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og utrydde infeksiøs lakseanemi (ILA) hos fisk i Saltdal, Bodø og Fauske kommuner, Nordland
Forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og utrydde infeksiøs lakseanemi (ILA) hos fisk i Saltdal, Bodø og Fauske kommuner, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret 13. februar
DetaljerLover og forskrifter. Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene Atle Wold, Mattilsynet
Lover og forskrifter Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene, Mattilsynet 2005 1 Lover og forskrifter - næringsmiddelforskrifter Innhold FORSKRIFT OM NÆRINGSMIDDELHYGIENE
DetaljerForskrift om kvalitet på melk og melkeprodukter
Forskrift om kvalitet på melk og melkeprodukter Veiledning om - opplysninger om faktisk fettinnhold som en del av betegnelsen på melk og melkeprodukter - forholdet til bestemmelsene i matinformasjonsforskriften
DetaljerKrav til forsvarlig virksomhet
Foto: Grethe Lindseth Krav til forsvarlig virksomhet Hva har Nasjonale faglige retningslinjer å si for forsvarlighet? Ansvar og plikter for det enkelte helsepersonell, leder og kommune Mona B Parow, 23.11.17
DetaljerSvar på spørsmål om kapittel 9 A i opplæringsloven
Saksbehandler: Avdeling for opplæringsloven Fylkesmannen i Oppland Vår dato: 01.10.2018 Deres dato: 13.03.2018 Vår referanse: 2018/15892 Deres referanse: Svar på spørsmål om kapittel 9 A i opplæringsloven
DetaljerDatabehandleravtaler
Databehandleravtaler etter personopplysningsloven og helseregisterloven Veileder 26.05.2009 Innholdsfortegnelse DEL I 5 Veileder - databehandleravtaler...6 Datatilsynet...6 Forutsetninger og avklaringer...7
DetaljerRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke
AMALIE HOTEL POSTBOKS 14 9251 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/220969 Dato: 01.10.2014 Org.nr: 985399077 RAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke Mattilsynet
DetaljerSaksbehandling i Oslo kommune sett med juristens øyne
Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Saksbehandling i Oslo kommune sett med juristens øyne Anne Maria Pileberg, juridisk rådgiver i Vann- og avløpsetaten Separate avløpsanlegg i Oslo kommune Omtrent 550
DetaljerRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke
CIRCA AS Postboks 428 9255 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2014/220480 Dato: 01.10.2014 Org.nr: 985399077 RAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke Mattilsynet
DetaljerHØRING - UTKAST TIL FORSKRIFT OM FANGST OG PRODUKSJON AV KJØTT FRA SJØPATTEDYR
Deres ref: Vår ref: 2018/7363 Dato: Org.nr: 985 399 077 HØRING - UTKAST TIL FORSKRIFT OM FANGST OG PRODUKSJON AV KJØTT FRA SJØPATTEDYR Hovedinnhold i forskriftsutkast Mattilsynet foreslår med dette utkastet
DetaljerTILSYNSRAPPORT. Skolenes gjennomføring av nasjonale prøver Kautokeino kommune. Maze skole, Kautokeino barneskole, Kautokeino ungdomsskole
Kautokeino kommune ved rådmannen Bredbuktnesveien 6 9520 Kautokeino TILSYNSRAPPORT Skolenes gjennomføring av nasjonale prøver 2014 I Kautokeino kommune Maze skole, Kautokeino barneskole, Kautokeino ungdomsskole
DetaljerLOV-2003-12-19-124- 19, FOR-2003-12-19-1790, FOR-2008-06-17-819- 36
Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Hadsel kommune, Nordland Dato FOR-2015-01-16-66 Publisert II 2015 hefte 1 Ikrafttredelse
Detaljer10-1. System for oppfyllelse av plan- og bygningsloven. Krav til rutiner
10-1. System for oppfyllelse av plan- og bygningsloven. Krav til rutiner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.07.2015 10-1. System for oppfyllelse av plan- og bygningsloven. Krav til rutiner
DetaljerHøringsnotat. Forslag til endring av energiloven 9-5 (innhenting av politiattest)
Olje- og energidepartementet Høringsnotat Forslag til endring av energiloven 9-5 (innhenting av politiattest) 1 Forslagets hovedinnhold Departementet foreslår endringer i lov om produksjon, omforming,
DetaljerHELSE, MILjø og SIKKErHEt Internkontroll for elektriske anlegg og utstyr
Det lokale Elektrisitetstilsyn (DLE) informerer om: HELSE, MILjø og SIKKErHEt Internkontroll for elektriske anlegg og utstyr til virksomheter som omsetter elektrisk utstyr Hva omfatter forskriften? Hvem
Detaljer12-4. Ansvarlig utførendes ansvar
12-4. Ansvarlig utførendes ansvar Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 06.07.2016 12-4. Ansvarlig utførendes ansvar I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven 23-6 har ansvarlig utførende
Detaljer8-1. Ferdigstillelse av tiltak
8-1. Ferdigstillelse av tiltak Publisert dato 05.02.2015 8-1. Ferdigstillelse av tiltak (1) Kommunen skal etter søknad utstede ferdigattest for alle søknadspliktige tiltak når vilkårene i plan- og bygningsloven
DetaljerBasiskurs om tilsyn med elektriske anlegg. Tilsynsmetodikk. Nasjonal elsikkerhetsmyndighet
Basiskurs om tilsyn med elektriske anlegg Tilsynsmetodikk 1 Nasjonal elsikkerhetsmyndighet Risikobasert tilsyn Myndighetenes tilsyn gjennomføres som stikkprøver (ikke en komplett tilstandskontroll) og
Detaljer(UOFFISIELL OVERSETTELSE)
NOR/313R0208.fral OJ L 68 /13, p. 16-18 COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 208/2013 of 11 March 2013 on traceability requirements for sprouts and seeds intended for the production of sprouts (UOFFISIELL
DetaljerInformasjon om personalets. opplysningsplikt til barneverntjenesten. Melderutiner
Informasjon om personalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Melderutiner Midtre Gauldal kommune 2012 Hensikt og lovgrunnlag Hensikten med dette heftet er å gi informasjon og veiledning til ledere
DetaljerPrøvetaking, kritiske kontrollpunkter og HACCP Generelt. Heidi Camilla Sagen Fagsjef Mikrobiologi
Prøvetaking, kritiske kontrollpunkter og HACCP Generelt Heidi Camilla Sagen Fagsjef Mikrobiologi Trygt og effektivt prøveuttak TRYGG MAT MED RIKTIG KVALITET Riktige og representative resultater (Prøvetakingsplan)
Detaljerc3ab845d0a-4f32«8e13-0dc d53. Ullerudveien 28 Dato: 26.september2017 p _.
1314109868c3ab845d0a-4f32«8e13-0dc5582505d53 Wo10l$-~H FROGN KOMMUNE Defesfefí Vår ref: 2017/172816 Ullerudveien 28 Dato: 26.september2017 p _. 1443 DRØBAK Org.nr: 985399077 Mattilsynet fatter vedtak.
DetaljerVedlegg 2 til PD-plan
Vedlegg 2 til PD-plan Maler for forskrift om kontrollområde for PD 1. Alternativ 1 rask tømming av akvakulturanlegg med påvist PD [Mal for] Forskrift som oppretter kontrollområde i overvåkingssonene i
DetaljerOppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven 26
Datatilsynet Postboks 8177 Dep 0034 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 12/5062-3 Saksbehandler: Elisabeth Sagedal Dato: 18.12.2012 Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven
DetaljerHØRING - FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FREMMEDE ORGANISMER
Miljødirektoratet Saksbehandler: Henrik Hareide Postboks 5672 Sluppen Telefon: 97147978 7485 Trondheim Seksjon: Kyst- og havbruksavdelingen Vår referanse: 14/9788 Deres referanse: Vår dato: 20.10.2014
Detaljer1 2 3 Dette gjelder ifht. landbaserte virksomheter (IK) Egen HMS IK styrings forskrift offshore Gjelder ikke på Svalbard (for virksomheter på Svalbard ) 4 5 6 Daglig leder Ola Kr. Asp Daglig leder 7 8
DetaljerAnbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet
Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet
DetaljerREGLEMENT FOR FOLKEVALGTES INNSYNSRETT I GJERSTAD KOMMUNE
REGLEMENT FOR FOLKEVALGTES INNSYNSRETT I GJERSTAD KOMMUNE 1. INNLEDNING I kommunelovens 40 nr. 5 heter det: Kommunestyret og fylkestinget skal selv fastsette et reglement for de folkevalgtes rett til innsyn
DetaljerVeileder om fiskevelferd ved bruk av metoder, utstyr, teknologi mv i akvakultur
Veileder om fiskevelferd ved bruk av metoder, utstyr, teknologi mv i akvakultur Oppdatert august 2015 Formål Veilederen skal bidra til å etablere en felles forståelse for hva som ligger i lov- og forskriftskrav
Detaljer