Nordlendinger i eliteserien. side

Transkript

1 Nordlendinger i eliteserien side 12

2 Premie støldal fotografisk 0610 Fotokonkurranse Ta bilde av fingrisen din og delta i konkurransen om deltakelse på «Grisen og je» 11. og 12. november på Hamar! Vi utfordrer DEG til å ta bilder av fine griser med godt eksteriør, og sende til oss. Vi har tre klasser; ungpurker, eldre purker og purker med mange grisunger. * Bildene kan bli brukt i markedsføring, så husk; fokus på eksteriør! Innsendte bilder vil fortløpende bli publisert på Send ditt bilde innen 1. nov. til: norsvin@norsvin.no eller pr. post til Norsvin, Pb. 504, 2304 Hamar. Merk det med «Fotokonkurranse». Gratis deltagelse! fagkonsulentene: e r f a r i n g - k u n n s k a p - f l e k s i b i l i t e t - k v a l i t e t - u t v a l g Ann_fotokonk_0810.indd NRF49-RUDI Hans Trøstheim (Øst) Ola Rognlien (Øst) Kristian Hotvedt (Sør) Harald Borre (Sør) Jan Ove Dybing (Vest) Einar Myhr (Midt) fagkompetanse; svin Våre fagkonsulenter skreddersyr løsninger tilpasset ditt behov! -ta kontakt for prosjektering og tilbud; F O R M E R I N F O, S E V Å R W E B : f j o s s y s t e m e r. n o Øst 2634 Fåvang Tlf: ost@fjossystemer.no Sør 3174 Revetal Tlf: sor@fjossystemer.no Vest 4365 Nærbø Tlf: vest@fjossystemer.no Nordvest 6770 Nordfjordeid Tlf nordvest@fjossystemer.no Midt 7473 Trondheim Tlf midt@fjossystemer.no BYGG 2634 Fåvang Tlf: bygg@fjossystemer.no 2 svin 6/2010

3 Halvside_Egeberg_Svin_mai:Layout :29 Side 1 Vi har markedets mest brukervennlige bingeløsninger Noen av fordelene: * enkel betjening * rengjøringsvennlig * heve- og senkbare porter * rustfrie fotplater og stolper * tette tilslutninger mot gulv * gode arbeidsforhold Gå inn på fk-landbruk.no/svin for å lese mer om dette. I-mek Kompetanse Løsninger Produkter Montering Service Optimalisering fk-landbruk.no/svin Reduser energikostnader Isolasjonsegenskaper i epoxybelegget medfører at du kan redusere gulvtemperatur med 4,5 grad C Løsemiddelfri spesialepoxybelegg for fjøs Ingen tørketid ingen produksjonsstopp Raskere renhold og lavere kostnader Vedlikeholdsfritt Unngå «Nyhus-sjuke» Reduserer risiko for bogsår og leddbetennelse Ved bruk av Link-Fog epoxy kan du senke byggekostnadene med en rimeligere betongkvalitet. 30 års erfaring LINK-FOG AS Bengt Lindqvist linkfog@telia.com svin 6/2010 3

4 i n n h o l d N R. 6 / Å R G A N G Avl og semin Data Verdenskongress i husdyravl 32 Mangler purka i «Grising/avvenningslista»? [ingris web-tips] 34 Diverse Driftsledelse Andelsinnskudd i Norsvin 36 svinejournalen 38 Viktigst å gjøre riktige ting til rett tid 12 Rekruttering viktigst for å få god produksjon 15 Gir råd til landets beste 17 Ta styringen i egen besetning 18 Dyrevelferd Utprøving av vaksine mot rånelukt 11 Europa Fôring og stell RBPI et fyrtårn i russisk svineproduksjon 20 Systematikeren Per Rasmussen 21 Grisehusene og fôrfabrikken 22 Danish Crown satser utendørs 31 Milliardbøter fra EU til husdyrfosfatprodusenter 33 Få svar på dine spørsmål om slaktegrisfôring 6 Spenning i lufta! [styrelederens sak] 6 Svinekjøtt på importert kraftfôr? 8 Gode erfaringer med grovfôr 29 Produsentreportasjer Kjøttindustri Kjøttmarkedet Full fart etter tøff periode i Nøffen purkering 25 Glimt fra KLFs 100 årsfeiring 28 Svinekjøttmarked på det jevne [kjøttmarkedet] 30 Leder Myter for fall [leder] 5 Valgfrihet med vaksine [leder] 5 Næringspolitikk Det sitter som oftest mellom øra [direktøren direkte] 10 Forside: ELITESERIEN: Anne Grete Haugen Jørgensen og Helge Johan Jørgensen på Handnesøya i Nordland har mange avvente, og hører hjemme i svineprodusentenes eliteserie. [Foto: Tore Mælumsæter] Fagblad for svineproduksjon Bladet utgis av Norsvin. Bladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter Redaktørplakaten. Adresse: Norsvinsenteret, Postboks 504, 2304 Hamar Telefon: e-post: svin@norsvin.no Ansvarlig redaktør: Tore Mælumsæter Telefon: e-post: tore.m@norsvin.no Journalist: Frilanser Erling Mysen Telefon: e-post: er-mys@online.no Abonnement: Mai Liss Grimsrud e-post: mai-liss.grimsrud@norsvin.no Annonsesalg: Arne Henrik Sandnes Postboks 10, 2301 Hamar Telefon: e-post: arne-henrik@oae-as.no Layout og produksjon: idé trykk as, postboks 263, 2302 Hamar Antall nr. per år: 10 Pris: kr 590, for medlemmer kr 690, for ikke-medlemmer kr 345, for studenter/elever Postgirokonto: Bankgirokonto: Husk å melde adresseforandring! Oppgi kundenr. ved henvendelse til oss. Abonnement er bindende til skriftlig oppsigelse foreligger. Ikke-kommersiell gjenbruk av redaksjonell tekst er tillatt når Svin oppgis som kilde. Privattelefoner til Norsvinansatte: Administrerende direktør Rolf Ole Tomter / Organisasjonssjef Asbjørn Schjerve / Informasjonssjef Wenche Helseth / Overveterinær Peer Ola Hofmo / Ansv. redaktør Tore Mælumsæter / In-Griskonsulent Solveig Kongsrud / In-Griskonsulent Dyre Johan Haug / Fag- og seminsjef Målfrid Narum / Vakttelefon distribusjon: Betjent: man fre (1530) lør søn

5 l e d e r Myter for fall I debatten om norsk landbruk dukker det av og til opp påstander som har til hensikt å sverte enkeltproduksjoner, eller å sette dem opp mot hverandre. For eksempel; det er mye bedre å satse på ku og sau i graslandet Norge i stedet for å produsere svinekjøtt og kylling som fôres på importert kraftfôr. Her skapes det inntrykk av at ku og sau bare spiser gras, og griser og fjørfe bare spiser importerte proteiner og kraftfôr. Begge deler savner ethvert faktisk grunnlag. Bedre utnyttelse av landets grovfôr har lenge vært et politisk ønske, men utviklinga går den stikk motsatte veien. Forbruksmønstret av kraftfôr endrer seg markert, og denne virkeligheten må vi forholde oss til, uansett hvor politisk ukorrekt den måtte være. Strukturendringene i landbruket er mye sterkere enn mange tror. På få år har vi for eksempel fått mange flere store mjølkedrifter med behov for intensivert melkeproduksjon. De tradisjonelt grasbaserte husdyra blir mye mer avhengig av kraftfôr enn før, blant annet på grunn av det mange opplever som forfeilet rovdyrpolitikk. Ved høyere kraftfôrandel trenger disse dyra mer energirike kraftfôrblandinger, og slik øker behovet for importerte kraftfôrråvarer som mais og durra. Dette er ett av flere utviklingstrekk som folk i fôrindustrien ser. Sterk økning av fjørfekjøttproduksjonen i Norge øker også behovet for mer konsentrert kraftfôr. Grisen er en av de flinkeste i klassen til å utnytte norskproduserte kraftfôrråvarer, men også den krever endret fôrmeny etter hvert som ytelsen øker. Poenget er ikke å sette det ene husdyret opp mot det andre, men å peke på faktiske utviklingstrekk som skjer. Dette er langtidsendringer som bør være en del av bakteppet for den nye landbrukspolitiske stortingsmeldinga som nå skal skrives. Her må luftige målerklæringer vike for virkelighetsorientering og realisme. Raske strukturendringer i husdyr- og kornproduksjonen skaper helt andre utfordringer enn før. «Bedre utnyttelse av landets grovfôrressurser har lenge vært et politisk ønske, men utviklinga går den stikk motsatte veien» Valgfrihet med vaksine I fjor ble bruk av en vaksine mot rånelukt godkjent i Norge. Slik vaksinering er et alternativ til dagens kirurgiske kastrering under bedøvelse. Vaksinen gis to ganger fire til seks uker før slakting, og behandlingen fører til at hormonproduksjonen i testiklene og dermed også råneluktsubstansen androstenon stopper opp. Effekten av produktet er godt dokumentert. Men slakteriene trenger å teste vaksinert dyr gjennom produksjonslinjene sine for å være sikre på at de fanger opp dyr som ikke har fått sine to vaksinedoser. Det må ikke skje at enkeltdyr med rånelukt glipper igjennom og når ut til forbrukerne. Det har vi ikke råd til å gamble med. Forbrukerne må skjermes mot svinekjøtt med lukt og smak av råne. Mange reagerer sterkt mot dette. Hvis slakterieevalueringen blir positiv, og det får vi trolig svar på neste år, vil den enkelte svineprodusent etter avtale med slakteriet kunne velge mellom bruk av vaksine eller fortsatt bruk av kastrering under bedøvelse. Det avgjørende er fremdeles at forbrukerne må være sikre på å slippe å få svinekjøtt med rånelukt eller smak. svin 6/2010 5

6 n o r d e n Benytt sjansen og få svar på dine spørsmål om slaktegrisfôring! På svinekongressen «Grisen og je» får du anledning til å møte fôrbransjens ekseperter på slaktegrisfôring i en egen spørretime. Dette skjer på kongressens første dag: den 11. november kl Meld inn dine spørsmål om slaktegrisfôring til e-post; foring@norsvin.no innen 1. oktober! Dermed kan fôrekspertene forberede seg på å svare på nettopp dine spørsmål! Noen av fagfolkene du vil møte i Spørretimen er: Hallgeir Sterten, utviklingssjef svinefôr, Felleskjøpet Fôrutvikling Harald Hetland, utviklingssjef fôr, Norgesfôr Arnulf Fjermedal, fagsjef svin- og fjørfefôr, Fiskå Mølle. styrelederens sak Spenning i lufta! Kristin Ianssen styreleder norsvin Spennende tider! Åkeren står gyldengul og vaier vakkert i vinden. Treskeren har så vidt vært utpå, tidligbygget er modent. Så er vi i gang. Avling, kvalitet, vannprosent... Og viktig råvare til norske husdyr. Ja, særlig til grisen! Den er en storforbruker av norsk korn, som det er dokumentert lenger ut i dette bladet. Korn som ikke tilfredsstiller kravet fra matmelindustrien, men som er hovedbestanddelen i kraftfôret til grisen. Nå må denne debatten om at all kraftfôrbasert kjøttproduksjon skjer på importerte råvarer bli mer balansert! Uten å ønske og sette produksjoner opp mot hverandre, må vi først se på virkeligheten før vi utroper grisen som en av «synderene». Virkeligheten er at bl.a melkeproduksjonen tar en økende del av importråvarene. Med tanke på kvaliteten så håper jeg problemene med mykotoksiner i kornet blir mindre i år enn de foregående! Og det var med tilfredshet jeg leste brosjyren fra den lokale mølla. «Vi vil ta i bruk hurtigtest for å måle DON i kornet». Det er et bra skritt videre i kampen for å få kontroll på råvarene som inngår i kraftforet! Den store spenningen utover høsten er selvsagt utviklingen i kjøttmarkedet. Vi har ikke rygg til å bære en kostbar overproduksjon nå! Og det er likt for oss alle, uavhengig av hvor vi leverer slaktene våre. Jeg synes markedsregulator har vært veldig ryddig i sine planer for å håndtere den ubalansen som er i markedet. Prisen kjøres som normalt fram til jul, og overskudd eksporteres. Etter jul planlegges reguleringstiltak hvis det fortsatt er ubalanse. Da er det tiltak som alle MÅ være lojale mot, som reduserte vekter og/eller slakting av lett gris. Og det er KUN aktuelt å sette inn tiltak hvis hele bransjen deltar. Nå må vi svineprodusenter stå sammen og forstå vårt eget beste. Vi må legge press på slakteriet vårt for at de skal følge opp. Dette er tiltak vi finansierer, og de skal gavne oss. En kan irritere seg over at det er for lite trykk på salget, at reduserte vekter ikke passer i opplegget for oss eller slakteriet. Men nå må vi sørge for å komme oss gjennom denne perioden med hodet over vann! Vi skal selvfølgelig hele tiden presse på at varene våre selges, det er jo den beste løsningen på problemet. Men skulle det ikke være nok er det viktig at vi står sammen om å løse utfordringene. 6 svin 6/2010

7 Norgesfor.pdf :53:10 Ideal svinefôr VALIN SPENMAX - de grønne styrkedråpene jurbetennelse el. andre problemer? Norgesfôr har tetta tønna! for GRIS, sau og melkekyr Godkjent av Debio og Mattilsynet Tar de fleste betennelsesproblemer 1 flaske kr eks mva/frakt (nok til 8-10 behandlinger) Kjøp 2 flasker og få en gratis! Pr. behandling gris/sau (Ca. kr kyr) Mange fornøyde brukere i Norsk Landbruk. 20 års forskning. 100% naturprodukt Tlf / Spenmax - de foredlede dråper for dyr og mennesker fra naturens eget spisskammer. svin 6/2010 7

8 f ô r i n g O G S t e l l Svinekjøtt på importert kraftfôr? Kommende stortingsmelding om landbruks- og matpolitikken vil rette fokus mot økt selvforsyningsgrad. I debatten møter svinenæringa argumenter om at den norske svineproduksjonen foregår på importert kraftfôr. Dette er ikke korrekt. Karin Røhne Felleskjøpet Agri Asbjørn Schjerve Organisasjonssjef i Norsvin Kraftfôrforbruket her i landet har økt jevnt og trutt de siste 10 åra. Fra 1999 til 2008 økte det totale forbruket med 8,4 prosent, og det meste av dette er dekket opp av importerte karbohydrater. Importen av karbohydrater til kraftfôr har imidlertid variert mye ut fra størrelsen på kornavlingene og andel hvete som har vært god nok som mathvete. I 2008 kom ca 29 % av karbohydratene fra import. Mest kraftfôr til drøvtyggerne Svin har innhentet offentlig statistikk fra 2008, som viser at drøvtyggerne spiser ca 52 % av alt kraftfôr her i landet. Grisen Tabell 14Nøkkeltall fra 2008 kilde: SSB Kraftfôr, tonn Svin svin 6/2010 Produksjon Melk (egg), i 1000 Kjøtt, tonn liter(tonn) Storfe Småfe Drøvtyggere Fjørfe (55869) Annet SUM Figur 14Andelen norske råvarer ved 2 anlegg i FK Agri FORMEL Favør 80 % norsk råvare (protein/karbo) FORMEL Elite 80 FORMAT Vekst 110 FORMAT Die SUPER KROMAT Kylling / /2010 KROMAT Egg 110 står for 26 %, mens fjørfe ca 21 %. Ut fra husdyrkontrollen for ku ble melka i 2009 produsert med en kraftfôrprosent på 40,1. Det har derfor gått med snaut tonn kraftfôr til melkeproduksjon hos ku og geit. Dersom vi, svært forenklet, sier at resten av kraftfôret har gått til kjøttproduksjon hos drøvtyggerne, har det gått med 3,6 kg kraftfôr per kg kjøtt. Til sammenligning bruker svin 3,8 kg kraftfôr ut fra tabell 1. Hvor mye korn importeres og hvorfor importeres det? Import av karbohydrater (korn, biprodukter av korn, roesnitter og melasse) til bruk i fôr til produksjonsdyr foregår innenfor kvoteordninger. Størrelsen på kvotene fastsettes i forhold til mengde norske korn tilgjengelig for kraftfôrproduksjon, samt tilgjengelig kli fra norsk matmelproduksjon, og forventet kraftfôrproduksjon i aktuelt kornår. Det skilles mellom faglig nødvendig import (minimumsimport) og suppleringsimport. Faglig nødvendig import er import av de typer karbohydrater vi ikke har her i landet, eller som ikke er tilgjengelig i store nok mengder for å lage kraftfôr av ernæringsmessig riktig kvalitet. Eksempler på råvarer som havner i denne kategorien er melasse, roesnitter, hvete (normalt sett produseres det ikke nok fôrhvete i Norge til å dekke behovet til produksjon av fjørfekjøtt), mais og durra. Supleringsimport er den import som foretas for å dekke opp behovet for karbohydrater i de år der den norske kornavlingen ikke er stor nok til å dekke behovet til kraftfôrindustrien. Sett over tid er størrelsen på det vi kaller faglig nødvendig import forholdsvis stabil, den kan påvirkes noe av forholdet mellom fôr og mathvete i det enkelte år og en har i et 10 års perspektiv sett at kravet til faglig nødvendig import har økt en del som følge av en kraftig vekst i produksjon av fjørfekjøtt, samt økte krav til avdrått og dermed høyere kraftfôrrasjoner i mjølkeproduksjonen. Det er SLF som fastsetter størrelse på kvoter for import av karbohydrater. Dette skjer ut fra prognoser utarbeidet av Norske Felleskjøp når det gjelder tilgang av korn og forventet kraftfôrforbruk. For sesongen 2007/2008 var størrelsen på kvotene om lag tonn, i 2008/2009 var kvotestørrelsen på importbehovet til kraftfôrindustrien på omtrent tonn, mens den for sesongen 2009/2010 var tildelte kvoter for karbohydrater til bruk i kraftfôrproduksjonen tonn. Variasjon i kvotestørrelse gjenspeiler i stor grad variasjon i størrelse på norsk kornavling. Import går i liten grad til gris I 2008 kom ca 29 % av karbohydratene i kraftfôret fra import. Selv om det ikke finnes eksakt statistikk for hvor mye av dette som går til de forskjellige dyreslagene, er det en kjensgjerning at det aller meste av dette går til mjølkeku og fjørfe. Tilbakemelding fra den norske kraftfôrindustrien forteller at karbohydrat i svineblandingene stort sett består av % norsk korn, og at importen i hovedsak gjelder suppleringsimport av hvete og noe melasse. Dersom vi antar at 5 % er importert, utgjorde svinets andel kun 6 % av karbohydratimporten i Figur 1 viser andelen norsk råvare når det gjelder sum protein og karbohydrater for sesongene 2008/09 og 2009/10. Tallene er hentet ut fra FK Agri sine anlegg på Stange og Kambo. I norsk korn ligger også hvetekli norske erter og oljefrø. Grisen er en stivelsesfordøyer og bør i stor grad ha stivelse som er forholdsvis lett nedbrytbar. Innholdet av denne type stivelse er størst i de kornartene vi dyrker i Norge, altså bygg, havre og hvete. Drøvtyggere derimot bør ha mer vombestandig stivelse. Jo høyere kraftfôrandel, jo høyere inngang av vombestandig stivelse, noe som igjen tilsier mer bruk av kornråvarer som mais og durra. Dersom vi skal ha stort innslag av mais og durra i svinefôr må disse råvarene varmebehandles kraftigere enn de norske kornråvarene for å få samme fordøyelighet på stivelsen. Til slaktegrisblandinger, som er det største fôrvolumet til gris, er bygg hovedråvare. I et typisk gjennomsnittsår består slaktegrisblandingene av % bygg, avhengig av hvor i landet en er. Videre brukes gjerne % havre. Havre gir noe tilførsel av fiber, aminosyresammensetningen er god (bedre enn i bygg og hvete) og vi får tilført noe fett. De siste to årene har norsk havre i liten grad blitt benyttet i kraftfôret på grunn av mykotoksinnivået, men med normale verdier på havren så er den både ernæringsfaglig gunstig og prisgunstig. I de årene vi har stor tilgang på mye norsk hvete benyttes dette også i slaktegrisfôr. Til smågris og diepurker benyttes noe mer energirike kornslag som hvete, mais eller durra fordi disse kornslagene har høyere energiinnhold enn bygg og

9 f ô r i n g O G S t e l l havre. Normalt dekkes dette behovet av tilgjengelig av norsk hvete. Kan vi bruke mer norsk korn i kraftfôret i Norge? Norsk planteproduksjon og husdyrproduksjon lever i et skjebnefellesskap med gjensidig avhengighet både i forhold til rammevilkår og i forhold til velvilje både hos norske forbrukere og politikere. Det er neppe velvilje til å opprettholde noen robust bærekraftig norsk husdyrproduksjon uten at denne samtidig er tuftet på et norsk fôrgrunnlag, like lite som det vil være rom for noen utstrakt norsk planteproduksjon uten avsetningsmuligheter i en norsk husdyrproduksjon. Derfor er det avgjørende at samarbeidet og forstå elsen mellom disse næringene fungerer godt. Det har vært en betydelig vekst i produksjon av fjørfekjøtt i Norge, og vi ser en stadig mer intensiv produksjon både hos storfe og hos gris. Dette innebærer både økt bruk av kraftfôr og mer konsentrert kraftfôr, både med tanke på protein og energi. Produksjon av kornsorter med høyt energi- og proteininnhold, fremforedling og dyrking av kornsorter som har en stivelseskvalitet som bedre møter kravene fra intensiv mjølkeproduksjon og fortsatt høyt fokus på hygienisk kvalitet, er noen stikkord i denne forbindelse. Ideologi og politikk Ideologisk sett ville det selvsagt være ønskelig med en sterkere utnytting av landets grovfôrressurser (se Norsvins innspill til den nye meldinga innen dette området). Utviklingen har imidlertid gått sterkt den andre veien. Strukturendringer og rovdyrproblematikk har ført til at sauenæringa har blitt mer kraftfôrbasert. Eksplosjonen av antall samdriftsfjøs innen mjølkeproduksjon har ført til langt høyere kraftfôrforbruk, og tilsvarende mindre beiting av marginale områder. Samtidig ser vi at også kornarealer kommer ut av produksjon. Det er en kjensgjerning at endring i arealstruktur og mekanisering har ført at de minste enhetene forsvinner. Det må sterk politisk lut til for å snu denne trenden, så sterk at den kan virke urealistisk. Grisen i menneskenes matfat Globalt sett hadde det selvsagt vært mer etisk forvarlig om alt korn kunne gå direkte til mennesker, i stedet for å gå via kjøttproduksjon eller «forsvinne» helt i form av energi til biler og industri. Det aller meste av kornet vi produserer i Norge har imidlertid ikke en standard som dagens industrialiserte samfunn kan benytte direkte til menneskemat. Dersom vår landbrukspolitikk ønsker størst mulig selvforsyningsgrad bør det norske kraftfôret benyttes til de som utnytter det best. Her er grisen unik, der sågar avlsarbeidet er basert på at grisen skal utnytte norske råvarer. Mer norsk korn til mennesker, svin og fjørfe Her kan du lese hvilke innspill Norsvin har gitt til ny stortingsmelding når det gjelder selvforsyningsgraden: «I lys av økt globalt og nasjonalt matbehov bør ambisjonene settes høyt når det gjelder Norges selvforsyningsgrad. Nasjonal sikkerhet må settes i fokus for å få definert en selvforsyningsgrad (jmfr Tjernobyl, sykdomsepidemier, «askeskyer» med mer). Optimal utnyttelse av inn- og utmark er nøkkelen til økt matproduksjon. Dette vil si at mer av det norsk-produserte kornet må benyttes til menneskemat og svin/fjørfe, og at drøvtyggere må øke utnyttelsen av de øvrige arealene. Svinekjøttproduksjonen vil kunne øke, ut fra sin effektivitet og sterke utnyttelsesgrad av norskprodusert fôrkorn. Dagens kanaliseringspolitikk, med den økonomiske «terrorbalansen» når det gjelder økonomi mellom korn gras, må videreutvikles. Dette innebærer økonomisk stimulans for; utnytting av beiteressurser og dyrking av kvalitetsgrovfôr å frigjøre kraftfôrforbruk fra drøvtyggere, slik at korn i større grad kan nyttiggjøres direkte til menneskemat og til fôr til svin/fjørfe dyrking av/forskning på kvalitetskorn og proteinkilder økt forskning for ytterligere effektivisering (avl) i fôreffektivitet basert på norske råvarer forskning og utnytting av industriavfall/husholdningsavfall til svinefôr (inkl unngå eksport av myse) sterkere jordvern/nydyrking». Svensk vrede over dansk svinefôr UTNYTTES GODT: Hvis landbrukspolitikken ønsker størst mulig selvforsyningsgrad, bør kraftfôret brukes til de som utnytter det best. Her er grisen unik, skriver artikkelforfatterne. Det er utbredt svensk misnøye med at det er blod og fett fra griser i dansk svinefôr. I følge Landbrugsavisen går den svenske landbruksministeren så langt som å kalle det etisk støtende. Stig Widell i det svenske matvaretilsynet går lenger og sier at dette etiske spørsmålet ikke diskuteres i Europa i dag. Spørsmålet blir ikke diskutert i andre EU-land.Etter kugalskapen og BSE-skandalen på 90-tallet ble som kjent kjøtt og benmjøl forbudt i svinefôret, fordi en mente at denne form for kannibalisme kunne forårsake smittespredning. Men blod og fett ble aldri omfattet av denne loven. I Sverige har imidlertid Scan og andre kjøttprodusenter inngått avtaler om å holde blod og fett vekk fra dyrefôret av etiske grunner. Men mye fôr importeres fra Danmark (Daka) og Tyskland, hvor denne formen for fôr brukes. svin 6/2010 9

10 n æ r i n g s p o l i t i k k direk tøren direkte Rolf Ole Tomter adm. direktør norsvin Det sitter som oftest mellom øra... Fotball-VM er for lengst over, og vi ble jo på et vis nesten verdensmestere i fotball vi også, når man tenker på hvor mange nordmenn som drar til Spania på ferie eller bosetter seg der i godt moden alder. Spanjolene lykkes denne gang, mens andre land med like store forventinger ikke lykkes denne gangen heller. Jeg tenker særlig på England, som med et nødskrik kom seg til åttendedels finale. At de røk ut, var en ting. Men at mange av nøkkelspillerne deres, med Wayne Rooney i spissen, ikke engang lykkes i å prestere opp mot sitt normale nivå i dette VM var den største skuffelsen. Likeså leser vi at stjernespillere som Spanias David Villa og Nederlands Dirk Kuyt, i oppveksten nærmest ble frarådet å satse videre pga mangel på talent og skader. Dette trosset de, og ble blant VMs desidert beste spillere, belønnet med både finalespill og sågar VM-seier til Spania! Hvorfor skriver jeg om dette da? Over en måned etter fotball-vm, og attpåtil i fagbladet Svin! Ikke fordi Nederland spilte særdeles grisete i finalen! Ei heller fordi de spanske spillerne var spesielt svindyre, eller at Uruguay hadde griseflaks som kom til semifinalen! Nei, jeg skriver dette innledningsvis fordi jeg finner mange paralleller mellom suksess i fotball og suksess i svineproduksjon. I juni var jeg invitert til et møte i Skjåk svineavlslag. Jeg ble særlig bedt om å snakke om hvordan jeg så på framtidsutsiktene for svineproduksjon i Våga, Lom og Skjåk. Skjåk er jo en legende av en bygd når det gjelder svinekjøttproduksjon. På '50, '60 og '70-tallet var det gris på nesten hver gård. Og i den lille bygda var det på det meste hele ni foredlingsbesetninger med gris. Nå er svinekjøttproduksjonen på i retur i hele Ottadalen, men fortsatt er det to foredlingsbesetninger, to formeringsbesetninger og en purkering i området. Men purkeringen må snart finne satellitter over hele Østlandet. På møtet ble ulike årsaker til tilbakegangen og minkende interesse drøftet og diskutert. Det ble vist til Agderfylkene som fikk distriktstilskudd på en krone og ti øre i jordbruksforhandlingene i fjor. «Dette burde man da virkelig hatt i Ottadalen også», ble det sagt. «Ja, hele Norge hadde fortjent et slikt tilskudd», svarte jeg. Men saken handler ikke om at ekstra tilskudd automatisk bereder grunnen for etablering og videre satsning. Nei, saken handler først og fremst om interesse, fagkunnskap og satsningsvilje! Se hvordan Jæren og deler av Østlandet og Trøndelag har tatt utfordringen og satset, helt uten ekstra tillegg, kun med framtidstro! Se også tilbake på alle de årene man har hatt betydelige Nord-Norge-tillegg på grisen uten at det har ført til etableringer av betydning før nå de seinere årene. Men hvordan det går med satsningsvilje og framtidstro når staten nå tok grep ved å redusere dyretallsstøtta på Jæren med dobbelt så mye som eller i landet, kun med den begrunnelsen at en synes det er nok gris på Jæren nå? Det blir spennende å se. Det er neppe reduksjonen av 150 kroner for de 35 første purkene som vipper Jærbonden av pinnen økonomisk. Men psykologisk er skadevirkningene trolig av større karakter! Likeså er de reduserte 30 ørene i Nord-Norge-tilskudd også et signal til produsentmiljøet om at reduksjonen kan være starten på noe mer. Vi vet alle at det må være mulig å tjene penger på gris for en dyktig svinebonde hvis næringa skal ha framtid i landet vårt. Men hvem som blir igjen, og hvor en finner morgendagens svineprodusenter bestemmes først og fremt av svineprodusentene sjøl! Svaret sitter først og fremst mellom øra på produsentene, på samme måte som nøkkelen til suksess i fotball-vm først og fremst satt mellom øra på spillerne. For det var ikke så stor forskjell mellom de beste laga på papiret! 10 svin 6/2010

11 d y r e v e l f e r d Utprøving av vaksine mot rånelukt Vaksinering mot rånelukt er en alternativ metode til kirurgisk kastrering av gris. En vaksine mot rånelukt ble godkjent i Norge i Nå er en ut prøving i norske besetninger i gang. Bente Fredriksen Animalia Selv om vaksinen er godkjent i Norge, er det ikke gjort noen praktisk utprøving i norske besetninger og slakterier ennå. Det vil skje høsten Utprøvingen konsentrerer seg om først og fremst om den praktiske kontrollen på slakteriet. Dokumentert effekt Effekten av preparatet er godt dokumentert. Dersom dyret blir behandlet korrekt med to injeksjoner og dette gjøres til riktig tidspunkt, er risikoen for rånelukt i slaktet svært lav. Det er derfor ikke kontroll av vaksinens effekt som står i fokus når vi nå foretar en kontrollert utprøving. Den største utfordringen består derimot i å fange opp dyr som ikke har fått sine to doser vaksine. Med massebehandling av smågris og slaktegris kan det lett skje en glipp, f.eks under sortering eller merking, som gjør at et dyr ikke blir behandlet som det skal. Slike dyr kan utvikle rånelukt og utfordringen vår blir at disse må fanges opp på slakteriet og ikke nå ut til forbrukerne. Utprøving i 2 trinn Den kontrollerte utprøvingen vil foregå i to trinn. I første trinn inngår kun én besetning. Ca. 160 hanngriser vil i løpet av sommeren bli vaksinert to ganger. lokal veterinær og vaksineleverandør følger opp nødvendig kontroll i besetningen. Når dyrene ankommer slakteriet i august/september, vil de bli gjenstand for omfattende prøvetaking og kontroll. Før slakting vil dyrene inspiseres med tanke på hanngrisatferd og testikkelstørrelse. Etter slakting vil man blant annet undersøke nivået av råneluktsubstansene androstenon og skatol i alle slakt og vurdere størrelse og farge på testiklene. Målet er å komme fram til et kontrollregime som er enklest mulig og som slakteriene selv skal gjennomføre. I neste trinn vil flere besetninger og slakte rier inkluderes. Slakteriene utfører selv kontrollene som man kom fram til etter trinn 1. Når et tilstrekkelig antall dyr har gått gjennom systemet vil slakte rienes erfaringer evalueres. Dette vil forhåpentligvis skje tidlig i Dersom resultatet av evalueringen blir positiv, vil det åpnes for at de som ønsker det kan gå over til vaksinering i stedet for kastrering. Dette må imidlertid skje etter avtale med slakteriene. God dyrevelferd En valgfrihet for svineprodusentene i forhold til om de vil fortsette å kastrere Fakta Vaksinen gis 2 ganger, siste gang 4 6 uker før slakting. Vaksinen får dyret til å utvikle antistoffer mot et kroppseget hormon. Siden dette hormonet er helt nødvendig for normal utvikling og funksjon av testiklene, fører behandlingen til at kjønnsmodningen stopper opp. Dermed vil hormonproduksjonen i testiklene, inklusivt råneluktsubstansen androstenon stoppe opp. Dyrenes atferd vil også endres til å bli mer lik kastrater. grisungene med bruk av bedøvelse eller vaksinere dem mot rånelukt, er etter vår mening et gode for dyrevelferden. Ved vaksinering kan man sikre forbrukerne mot rånelukt uten at grisen må gjennomgå et kirurgisk inngrep. På den annen side er ikke vaksinering nødvendigvis den beste løsningen i alle besetninger. Mange produsenter og veterinærer har nå erfaring med at kastrering med be døvelse og smertestillende behandling fungerer godt. For mange små besetninger og for slaktegrisbesetninger som verken har erfaring med eller motivasjon for faste rutiner med veterinærbesøk, kan dagens ordning fortsatt være å foretrekke. Utfordring Metoden har fortsatt ikke blitt tatt i bruk i noe omfang i land som det er naturlig å sammenligne oss med. Det foreligger derfor ikke noe ferdig opplegg for hvordan slike dyr skal kontrolleres på slakteriet. De metodene vi har for å påvise råne lukt er for dyre og tidkrevende til å kunne benyttes på store antall prøver. Det finnes foreløpig ikke noen god, praktisk og objektiv metode for å skille mellom vaksinerte og uvaksinerte hann griser. PRØVES UT: Hvis dyret behandles riktig med to injeksjoner til riktig tid, er risikoen for rånelukt svært lav. Utprøving av vaksinen under norske forhold er i gang. svin 6/

12 d r i f t s l e d e l s e Smågrisprodusenter i toppsjiktet Viktigst å gjøre riktige ting til De kastet ut et våtfôringsanlegg som ikke fungerte, og kuttet ut overdekning i smågrishjørnene for å få bedre oversikt. Men Anne Grete og Helge Johan Jørgensen har produksjonsresultater blant de ti beste i landet. Tore Mælumsæter Handnesøy, Nordland Gjennom eiendomsmekler kjøpte de seg en sauegard på Handnesøy i Nesna kommune, og startet med 17 slaktegriser første vinteren i 1986/87. Det ble en veldig kald fornøyelse for dyra, som sto i en toetasjes driftsbygning som var på garden fra før. Den minnet om driftsbygningen på en gard som Helge tidligere forpaktet i Leirfjorden. Her var det også to etasjer, og han hadde purker i andre etasje på det meste, og fôret fram slaktegrisen nede i første. Interessen for gris ble for alvor vekket etter at han møtte en god husdyrlærer på Vefsn landbruksskole. I en alder av 16 år, hadde han kjøpt sin første purke. Anne Grete Haugen, som Helge ble gift med, var fra naboøya og hadde heller ikke vokst opp med gris. Bygde nytt på 90-tallet Det gamle sauefjøset var som sagt ikke ideelt til smågrisproduksjon. Det ble derfor bygd et helt nytt smågrisfjøs i Her driver de nå ren smågrisproduksjon med tre ukers puljedrift, så aktiviteten er jevn. Begge jobber full tid i grisehuset. Da vi bygde var det i skuddet med sju ukers puljedrift, men vi syntes det ble litt for slapt, og ville helst ha hver tredje uke. Nå ser vi at mange av de som satset på sju ukers har gått over til 5,5 ukers. Vi vurderte det også, men det blir fortsatt store arbeidstopper. Med tre ukers går det jevnt, men vi kan greie huset alene hvis noe skulle komme på, sier Anne Grete og Helge. Gikk over til tørrfôring Det er to nesten like fødeavdelinger i grisehuset. Det er også to bedekningsavdelinger/rånebinger, en i hver ende av grisehuset, fordi de bygde på i Da økte antallet til 14 purker per pulje. De drektige purkene og den avvente smågrisen som skal selges er i den midtre delen av huset. Aktiviteten i fødeavdelingene forstyrrer ikke hverandre på av- UTEN TAK: Smågrishjørnene er uten tak, men det er til gjengjeld godt med lamper over dem. Dermed blir det god oversikt, og lett å inspisere dyra ved passering. 12 svin 6/2010

13 d r i f t s l e d e l s e rett tid venningsdag. Alle smågrisene selges til to oppdrettere. De installerte opprinnelig våtfôring, og hadde en del problemer med klauvlidelser, kasting og liknende. Etter en del problemer med anlegget bestemte de seg for å kaste det ut og erstatte det med tørrfôring. Da forsvant også de fleste problemene med purkene. De bruker Avlsfôr til drektige purker og ungpurker, og Optilacta som diefôr. Purkene er i bedre hold etter avvenning enn da de brukte våtfôr og én fôrtype til alle. Det fôres for hånd i fødeavdelingen. Vi fôrer mye sterkere enn normen i drektighetstida, altså jevnt over mer enn 2,3 fôrenheter. Purkene er i bedre hold, og ungpurkene vokser bra. Vi får større unger, purka melker mer, og levendevekta har økt, sier Jørgensen. Ammepurker innimellom De bruker ammepurker innimellom, men har egentlig for lite plass til å drive mye med det. Men der det er hjerterom er det husrom, som det heter. Kullutjevning LESEHESTER: Grisene setter pris på at postmann Anne Grete kommer med blader og aviser, særlig Bondebladet. Det gir populær sysselsetting i bingen. HANDNESØY: Slik ser garden til Anne Grete og Helge ut fra ferja mellom Nesna og Handnesøy. VENNER: Disse to har det riktig hyggelig sammen i den tørre og fine bingen. Resultatene Beregna avvente per årspurke 28,30 Antall årspurker 101 % 1. kull 34,6 Levende født per kull 13,7 Dødfødt per kull 0,9 Avvent per kull 12,4 Alder ved avvenning 34 Vekt ved avvenning 9,9 % tap fram til avvenning 9,1 Tomdager per kull 9 Grisings% inkl. solgt drektige 91,0 Kull per årspurke 2,29 Ingrisingsalder 341 (kilde: Ingris årsstatistikk 2009) svin 6/

14 d r i f t s l e d e l s e Forts. fra forrige side MANGE SMÅ: Det ble mange fine små for Anne Grete og Helge Jørgensen i fjor, hele 28,3 beregna avvente på årsbasis. VINDSKJERMET: Det kan være tøffe vindog værforhold på øya, særlig vinterstid. Utgangsdøra fra utlastingsrommet er derfor skjermet med vegger og tak. TØRT: Fôring av ungpurkene. Det gamle våtfôringsanlegget ga en del problemer, så det ble kastet ut til fordel for tørrfôring. praktiseres både i forhold til antall og størrelse. Det er åpenbart at når smågrisen er født så er det viktig at den berger livet. Vi kjøper inn hybridsmåpurker og inseminerer med LD, og produserer altså kun Edelgris. Tidligere inseminerte vi med yorkshire og landsvin, men vi fikk flere raser, mer merking og mer å holde styr på. Vi får gode dyr, og kjøper inn 11 småpurker hver sjette uke. Da blir det stort sett 10 drektige, sier Anne Grete og Helge. De legger stor vekt på å fylle opp puljene, altså at de har 14 drektige ut drektighetsperioden hele året. Det er om å gjøre å unngå tomme fødebinger. I fjor kunne de ha avvent 238 kull, men klarte bare 234. Purker som dør eller kaster sent i drektigheta er ikke lette å erstatte. Utfordringa er å få 14 Utfordringa er alltid å få ni drektige voksenpurker og fem drektige ungpurker i en og samme pulje. Strategien i utrangeringa gir i stor grad seg selv; fødeavdelingen har 14 binger, bedekningsavdelingen har 12 purkeplasser, og i drektighets avdelingen er det plass til kun ni voksendyr. Ved avvenning går to purker på slakteriet rett fra fødebingen. De avvenner på mandag, og inseminerer fredag-søndag. I påfølgende uke går det ytterligere to purker til slakteriet. I uke fire etter inseminering går det ei til. De gjenværende ni voksne pluss fem nye ungpurker blir da ei ny pulje som får stå løpet ut. Det er et eget rom, jomfruburet, til ungpurkene. Det legges vekt på at det er en rolig atmosfære her, og ikke støy eller unødvendig ferdsel i rommet. Derfor er det ingen fôrgang her, kun binger. Her vokser ungpurkene opp, helt til de blir tatt fram og introdusert for råne ca 25 dager før de første skal bedekkes. De blir inseminert på andre eller tredje brunst, og ei slik gruppe ungpurker rekrutterer da til to puljer. Krevende plassforhold gjør at de er nødt til å sørge for å ha få tomdager. De har bare plass til de dyra som de må ha. Litt små binger Bingene er litt for små til løsdrift. Purkene er derfor fiksert til ungene er kastrert. Da slippes de fri. Jørgensen er ikke i fjøset når de griser, men de gir fødselshjelp hvis grisinga drøyer i tid. Rett etter fødsel slipes tennene på alle grisungene, unntatt de aller minste. Det gir dem mer å slåss med. De passer også på at alle får råmelk, selv om det ofte er vanskelig ved store kull. En løsning kan være å putte de største i en kasse noen timer, slik at de minste slipper til. De har også mulighet til å bruke råmelk fra ku, som fylles på isterningposer. Disse er lette å tine og porsjonere. Kuråmjølk er mye bedre enn ingen råmjølk. Jørgensen mener at det er viktigere å gjøre de rette tinga til rett tid, enn å sitte oppe om natta og se på at de føder. 14 svin 6/2010

15 d r i f t s l e d e l s e Hadde landets beste besetning i fjor med 30,2 avvente Rekruttering viktigst for å få god produksjon Egenrekruttering, lukket produksjon av landsvin og SPF er tre nøkkelstikkord når fjorårets beste smågrisprodusenter skal beskrives. For Sissel og Trond Mehus ble det 30,2 beregna avvente per årspurke i Tore Mælumsæter Nesna, Nordland Godt fagmiljø i regionen, evne til å oppsøke faglig informasjon, samt evne til å gjøre egne vurderinger er tre andre egenskaper som trolig har kommet godt med. Du behøver ikke prate lenge om gris med Sissel og Trond før engasjementet og trøkket viser seg i full bredde. Begynte på bar bakke Det er morsomt å tenke tilbake på utviklingen. Vi begynte i det små på bar bakke i Det ble gitt litt støtte til PR for griseproduksjon nordpå den gangen, og vi var interessert. Kalkylene da lå på avvente, men rådgiveren mente vi kunne sikte høyere enn det. Vi greide 18,3 beregna avvente i snitt i det første Ingris-året 1992, forteller Sissel og Trond Mehus. Da de bedekte sine fire første purker, kom kollega Anne Grete Jørgensen med ultralydapparat og fortalte dem at alle fire var tomme. Men fagmiljøet rundt grisen er åpent, og etter hvert begynte ting å rulle. Det er bare å spørre og grave. Kunnskapen er der. Den har Sissel og Trond benyttet seg av i alle år, noe ikke minst rådgiverne kan bekrefte. Lukket SPF-besetning Det har rent mye vann i havet siden den gang, og nå har de altså lukket SPFproduksjon med egenrekruttering av landsvin. Det er for langt å kjøpe inn dyr fra Sør-Trøndelag. Men det skjedde mye før det. Vi hadde en formeringsbesetning i nærheten som slet med å få solgt livdyr. Dermed tegnet vi kontrakt om kjøp av hybridpurker. Vi lå godt an med tanke på produksjonsresultater da også, og noen mente at vi kunne produsere livdyr. Derfor drev vi formeringsbesetning i trefire år, og var avhengig av å kjøpe inn landsvinsida. Men etter en samla vurdering valgte de å slutte å drive formeringsbesetning, forteller Mehus. Da SPF ble markedsført var de først ute i Nord-Norge til å satse på dette. De vasket ned grisehusene i 2005, og fullførte omleggingen i Det har vi ikke angret på. Vi ble lovt lavere fôrforbruk, og nå vokser faktisk smågrisene så fort at vi ser det. Det kan ikke sammenliknes med det vi var vant til. Vi prøvde å ha størst mulig hybridandel for å produsere Noroc, men kostnadene i form av fôrforbruk, lavere kjøttprosent og og lengre framfôringstid blir etter min mening ikke kompensert med EGEN BLANDING: Kraftfôret er ikke alltid godt nok til høytytende dyr. Mineralene som går inn i fôringsanlegget er ikke bestandig tilgjengelig for dyra. Derfor lager vi vår egen mineralblanding som vi gir tørt, sier Sissel og Trond. svin 6/

16 d r i f t s l e d e l s e FRA LUFTA: Slik ser grisehusene på garden ut fra liften når den er på topp. Det er fire fødeavdelinger med 12 fødebinger i hver i det bakerste huset. et Noroctillegg på 70 øre. Derfor ville vi fase ut LD og legge om til rent landsvin. Nå ser vi resultatene av det vi har gjort, sier Trond. Taper alle Det er mange små og store triks som ligger bak resultatene. For å nevne noen; alle potensielle livpurker tapes på spenene fra navlen og framover når de er tørre, altså et døgns tid etter grising. De har prøvd seg fram når det gjelder dette, og bruker nå en sportstape, en litt tynn, fiberarmert tape fra 3M. Framkjertlene er de beste, men hvis spenetoppen er ødelagt velges andre og tredje spene. Potensielle livpurker må ha 16 eller flere spener. De setter på ni småpurker hver tredje uke, men bruker bare fire-fem av dem. Andre utfordringer med dyra? Vi har litt klauvsprekker, men ikke klauvbetennelse, og det tror vi har med SPF-statusen å gjøre. Spesialblanding Spesielle ting på fôrsida? Vi bruker melkeskåler til grisungene. Vi har ikke plass til ammepurker, og synes også at purkene ikke aksepterer nye unger. Men hadde vi hatt bedre plass hadde vi kanskje prøvd dette mer. Til purkene har vi brukt ei spesialblanding av mineralnæring som vi kaller Svin Mehus de ti siste åra. Blandinga er for så vidt tradisjonell, men vi har tatt ut selen, og tredoblet biotininnholdet for å unngå nekrose på klauvene. Blandinga inneholder mer e-vitamin enn standardblandingene. Vi blander ikke dette i fôringsanlegget, men gir det manuelt. Hvorfor gjør dere dette? Kraftfôret er ikke godt nok til høytytende dyr. Mineralene som går inn i våtfôringsanlegget er ikke bestandig tilgjengelig for dyra. Kraftfôret ellers er standard. Enn så lenge har vi myse, men vi mister den om et år. Ellers kjøper vi inn grovfôr til purkene, høy. Programmessig Alle purkene blir sendt inn foran rånen for å stimulere brunst. Vi pleier å låse purkene fast i fangbåsene under brunsten for å unngå skader på dyra. Stårefleksen sjekkes både morgen og kveld. I NORGESTOPPEN: Ingen greide å matche resultatene i smågrisproduksjonen til Sissel og Trond Mehus på Nesna i Nordland. Hvis purka står om morgenen, blir hun inseminert neste morgen kl 07 og samme kveld kl Hvis stårefleksen vises om kvelden, insemineres purka neste dag kl og kl 07 dagen derpå. Vi har prøvd forskjellige tidspunkter. Sæden lever i 18 timer, og det er disse tidene vi har landet på, sier Trond. Og det har blitt resultater. Da Svin besøkte besetningen i slutten av juni kunne de skilte med 15,7 levendefødte grisunger de seks siste grisingene. Men de synes de har for stort tap, så stort at de noen ganger skjems over det. Det blir for lite råmelk. Og det er ikke bare de minste som går. Store grisunger som ikke slipper spena ligges også i hjel. Det sies at landsvinet er et tungt dyr med sid vom, men Mehus synes at de har alle fasonger på dyra. Hva gjør dere i forhold til diarre? Akkurat nå tester vi noe som heter Zoolac, en bakteriekultur som likner på den du finner i Biola. Det koster fem kroner per dose, og resultatet ser lovende ut. sier de. Homeopati Og de banner litt i kirken også, i hvert fall i forhold til veterinærene. Da de fikk inn SPF-dyr hadde de mye grisingsfeber, hele prosent på eldre purker i det andre kullet, ikke ungpurkene. De måtte behandles, og det gikk med mye Penovet. De følte at de gjorde det som skulle gjøres, men resultatene ble ikke som forventet. For tre år siden bestemte de seg derfor for å prøve homeopati. I tre dager like etter at grisinga er ferdig, får purka en gang per dag et oppløst middel som kalles Belladonna i munnen. Midlet inneholder blant annet stoffer fra ei giftlig rot. Det ble ikke behov for behandling mot grisingsfeber etterpå, og siden har de ikke turt å la være. De leverer smågriser til alle på Nesnahalvøya, hvor flere har SPF-besetninger. To slaktegrisprodusenter som har henholdsvis 500 og 900 slaktegriser har dekningsbidrag i kroners klassen. Resultatene har vært så bra at de nå bygger ut produksjonen sin for å takle et større kvantum. God drift gir åpenbart gode ringvirkninger. De fem viktigste tingene: Her er de fem viktigste tingene som etter Mehus' mening må fungere for å gi optimale produksjonsresultater; Rekruttering som fungerer Godt og åpent fagmiljø System i fjøset Gode produksjonsdyr Interesse 16 svin 6/2010

17 d r i f t s l e d e l s e LITT TIL: Mysetanken kan forhåpentligvis brukes et år til, men så slutter Tina å levere. Ved siden av står dyrebilen som kjører ut livdyr. Resultatene Beregna avvente per årspurke 30,22 Antall årspurker 86 % 1. kull 36 Levendefødte per kull 15,3 Dødfødte per kull 0,9 Avvent per kull 13,3 Alder ved avvenning 32 Vekt ved avvenning 11,2 % tap fram til avvenning 13,4 Tomdager per kull 10 Grisings% inkl. solgt drektige 88,4 Kull per årspurke 2,30 Inngrisingsalder 332 (kilde: Ingris årsstatistikk 2009) Gir råd til landets beste Det må være flinke produsenter og et godt fagmiljø for gris nordpå. Ikke mindre enn fire av landets ti beste smågrisbesetninger er å finne i Nordland. Tore Mælumsæter En som kjenner disse produsentene ekstra godt er Norturas rådgiver Kåre Pedersen. Han er hovedkontakt for produsentene blant annet på Nord-Helgeland og i Saltenområdet. Sammen med kollega Arne Flatmo litt lenger sør, skal disse to dekke hele den nordre landsdelen for Nortura, som har griseslakterier både i Målselv og i Bjerka. Det er mil mellom disse to slakteriene. Hva er grunnen til at produsentene i Nordland hevder seg så godt? Det kan være flere grunner til det, men vi har hatt mange nyetableringer. Mange av de som har satset i det siste satser stort, og de vet at de må levere gode produksjonsresultater for å forsvare investeringene. Motivasjonen er derfor god, og de fleste er godt motivert for å hente kunnskap og erfaringer fra yrkeskolleger. Vi har cirka svineprodusenter fra Trøndelagsgrensa og opp til Kirkenes, og mange av disse driver på konsesjonsnivå, sier Kåre Pedersen. Det er ikke bare bare å råde en ungdom til å satse tosifret millionbeløp på gris? Nei, men så gir vi også ganske klare meldinger til alle som sysler med slike planer. Hvis de ikke er helt klar til å l egge hele sjela si i prosjektet skal de bruke millioner kroner på noe annet. Men vi hadde altså 24,8 avvente i gjennomsnitt for produsentene sør for Vestfjorden i fjor, og vi har som sagt fire av ti i landstoppen. Det forteller meg at produsentene er flinke, og at miljøet er godt. Hva skyldes det? Jeg ser at produsentene er flinke til å ringe hverandre, til meg og andre ressurspersoner i svinefaget. Sjøl om avstandene kan være store mellom enkeltprodusenter, så er ikke miljøet større enn at de fleste kjenner til hverandre. Det er et stort pluss. Når jeg blar i telefonlista mi og ser hvem som har ringt meg, så ser jeg at mange av de flinkeste ringer meg flere ganger i uka. De er ikke redde for å ta kontakt og grave og spørre. Det gjelder også i forhold til andre med kompetanse, og det tror jeg er en av suksessfaktorene. De vi aldri hører noe fra er også ofte de som ikke vil ha besøk, og ofte faller de fra etter en stund. Det kan noen ganger være ubehagelig å bli konfrontert med sannheten. Men en må tåle det om en skal lykkes i denne bransjen, sier Kåre Pedersen. TAR KONTAKT: De flinkeste produsentene spør og graver og diskuterer ting med kolleger, rådgivere og andre ressurspersoner hele tida. Det tror jeg er en av suksessfaktorene, sier Norturas rådgiver Kåre Pedersen. svin 6/

18 d r i f t s l e d e l s e Ta styringen i egen besetning Terje Iversen fagrådgiver gris Nortura Som Svin skriver i sin leder i nr 5; det er penger i god drift. Og det finnes verktøy som kan gjøre svineprodusentene i stand til å ta kontroll i egen besetning. Ingris må være et klart førstevalg om det gjelder smågrisproduksjon eller det gjelder slaktegrisproduksjon. For oss rådgivere er rapporter fra Ingris svært nyttige i analysen av besetningens forbedringsområder. At mange ikke har tatt dette verktøyet i bruk til nå, kan kanskje skyldes at vi rådgivere ikke har vært flinke nok til å synliggjøre fordelene. Kanskje er heller ikke daglig PC-bruk en del av dagsrutinen i mange svinebesetninger ennå. Men vi ser at bruken øker, og det er bra. Det er også viktig at data fra registreringsverktøyet brukes og omsettes til forbedringer. Mange produsenter greier dette fint selv, men i mange tilfeller er det nyttig å ha en diskusjonspartner (veileder) som ser besetningen litt mer fra utsiden, og som kan bringe med seg inspirasjon og kunnskap fra andre produsenter og fra den teoretiske verden. Nettet som kompetansebase Nettet er og vil i framtida bli enda viktigere som kunnskapsbase både for produsenter og veiledere. Se til Danmark, her er det kunnskap å hente med enkle tastetrykk. Omsetning av kunnskap til praktisk drift er også her avgjørende for å lykkes. Vi i Nortura har to rådgivingspspakker som vil være et godt utgangspunkt for å lykkes. «Mer enn 20...» er vårt tilbud til smågrisprodusentene. Målet er økt antall avvente smågris per årspurke. Dette er den viktigste faktoren for økonomisk smågrisproduksjon. For slaktegrisprodusentene har vi rådgivingspakken «Mindre enn 2,5», hvor målet er redusert fôrforbruk.vi har i begge disse pakkene vist hvordan ulike rutiner og resultater gir store uslag i øko nomien. Nortura har veiledere med kompetanse på flere felter. Puljedrift, en stor driftsfordel, er et resultat av god veiledning i drift. Våre veterinærer har vært avgjørende for den store framgangen vi ser på systematisk helsearbeid og fravær av tapsbringende sykdommer. Kompetansen har vært helt nødvendig når mykoplasma skulle utryddes, PMWS begrenses, og pandemisk influensa kartlegges. Systematiserer slaktedata Nortura Program Gris (NPG) systematiserer slaktedata fra våre medlemmer. For hver leveranse genereres tabeller og grafer som viser slaktedata, kjøttprosent, vektfordeling, oppnådd pris, sykdomsanmerkninger, siste 12 måneder kjøtt, og siste 12 måneder vekt. Data sammenlignes med andre data fra sammenlignbare grupper, og er et godt grunnlag for korrigering av drift og for dialog med veiledere. NPG har også en funksjonalitet som muliggjør tett dialog mellom veileder og produsent (sms/e-post) og viktige hendelser (for eksempel fødsel) i besetningen kan meldes automatisk til veileder slik at dialogen kan oppstå og vedlikeholdes når hendelsene er ferske. I NPG kan det lages puljeplaner som gir oversikt over når hendelser skjer, et I-mek - Kompetanse - Løsninger - Produkter - Montering - Service - Optimalisering Domino PIG-SORT Automatisk veiing og sortering av gris. Sorterer ut gris med optimal slaktevekt. OKTAN Alfa fk-landbruk.no/svin Ta kontakt med en av våre spesialister på svin Sorterer etter vekt eller prosent Sorterer merkede griser til avlastingsbinger Arbeidsbesparende 18 svin 6/2010

19 d r i f t s l e d e l s e MERKNADER: Slik kan produsenten lese prosentvise merknader siste 12 måneder, og sammenlikne seg med andre. styringsverktøy for besetningen. Puljeplaner vil også være grunnlag for prognoser for slakting. Avvenning registrert i Ingris og omsatt smågris vil importeres i NPG og gi Nortura prognosegrunnlag for mer effektiv slakteplanlegging. NPG vil altså kunne optimalisere så vel produksjonen på gården som i industrileddet. Bruk kunnskapen vi har Verktøyene og kompetansen er i stor grad på plass. Det er motivasjonen til å ta dem i bruk, til å sette ambisiøse mål for egen produksjon, som ser ut til å være minimumsfaktoren. Vi veiledere må i stor grad opptre som motivatorer, i like stor grad som rene svinefaglige rådgivere. Det er økonomi, dyrevelferd og forbrukeraksept i god drift. Framtidas svineprodusenter vil bli enda mer kompetente og selvgående, men samtidig etterspørre spisskompetent veiledning og gode verktøy. Vi kan begynne med å ta i bruk det vi har. Det rekker til betydelig forbedringer i mange besetninger. HVOR? : Her ser produsenten hvordan vektklassefordelingen og kjøttprosentfordelingen er i forhold til andre. GJENNOM ÅRET: Her kan en lese fordelingen av gjennomsnittsvektene gjennom året og i forhold til andre. svin 6/

20 e u r o p a Intervju med gründer Knut Langeteig RBPI et fyrtårn i russisk landbruk Kjell Morten Dahlgren frilans Den norske svineprodusenten Knut Langeteig har satt spor etter seg langt utenfor Drammen og Buskerud. Her presenterer vi det store svineprosjektet i den russiske enklaven Kaliningrad, og gründeren bak det. GRÜNDER: Knut Langeteig har dratt i gang et utrolig svineprosjekt i russiske Kaliningrad. Omlag en halv milliard kroner er investert. I 1992 var Knut en av fire gründerne til PolDaNor ( i dag Europas største svineprodusent med ca slaktesvin produsert per år i forskjellige anlegg i Polen. Men gründeren med store visjoner rettet tidlig blikket mot Russland. Mange turer og enda flere byråkratiske vendinger senere, så sto RBPI asa ( klar til innvielse i Kaliningrad i Kaliningrad er en del av Russland, men ligger utenfor det russiske kontinentet, klemt inne mellom Litauen og Polen ved Østersjøens kystlinje. Tidligere en del av Øst-Preussen, og tysktalende. Navnet på byen var Königsberg. Fra ide til virkelighet Når alt står ferdig har det blitt investert mer enn 500 millioner norske kroner her, og hvordan i all verden har du klart dette, Knut Langeteig? Jeg fikk en idé for 18 år siden. I 2002 samlet jeg gode venner under tuntreet på gården hjemme. Resultatet av det ble en bondegård i Russland der det så langt er investert 500 millioner norske kroner. Vi har skrapt sammen en aksjekapital på 250 mill. Alt dette lot seg realisere fordi jeg har noen svært dyktige og tålmodige venner, leverandører og medarbeidere. Uten dem hadde jeg ikke fått til noe som helst. Jeg har mye å takke de det gjelder, og det er mange av dem. Hvordan var det mulig å overbevise så mange og tunge investorer til å satse på et prosjekt med så høy risikofaktor og med alle fordommer som verserer om investering i det russiske markedet? Investeringsfilosofien er svært enkel. Jeg presiserte svært høy risiko i prosjektet, så jeg anbefalte å ikke investere mer enn en tredjedel av det du hadde tenkt. Går det bra så kom med mer av penga senere, sa jeg, for RBPI skal opp og fram. Den russiske stat ser på dette prosjektet som et fyrtårn innenfor russisk landbruk. Det er stor mangel på landbruksprodukter i Russland, sier Langeteig. Han poengterer at de ikke hadde fått til dette uten den svært gode støtten fra den russiske stat. Denne faktorene var nok også viktig for å påvirke investorer og medhjelpere. Skal doble produksjonen Nå er første trinn klart, og pengene begynner å komme tilbake, og nesten før det finnes driftsresultater klarer dere å overbevise Verdensbanken om å gi lån til en dobling av produksjonen. Det betyr vel med andre ord at dere også har lyktes på alle fronter? Tja, Skandinavia har verdens friskeste og mest effektive griser. Minimalt med sykdommer og minst 50 prosent lavere fôrforbruk enn russiske griser. I seg selv en enorm miljøgevinst for Russland. I Skandinavia finnes noen av verdens beste bønder, og god driftsledelse, avlskvalitet og innendørsmekanisering i verdenstoppen danner grunnlaget for suksessen. Når den russiske stat også vet at relasjonene til sine skandinaviske venner er gode, blir det et fruktbart økonomisk samarbeid, som gjør at RBPI får maksimal støtte. Som eksempel kan nevnes svært gunstige lån i den russiske landbruksbanken. 20 svin 6/2010