Flåtestyring - vil vi ha det?

Transkript

1 Flåtestyring - vil vi ha det? Innlegg holdt av forbundssekretær Henning Solhaug under eforvaltningskonferansen Flåtestyring vil vi ha det? har arrangørene satt som tittel på mitt innlegg. Om jeg skal forholde meg til det tillitsvalgte har svart i de tilfeller de har blitt spurt av arbeidsgiver, er svaret Nei - vi vil ikke ha flåtestyring. Men dessverre er dette spørsmålet vanskeligere enn som så. Mange bedrifter har tatt i bruk elektronisk kjørebok og flåtestyring til tross for tillitsvalgtes motstand. I innlegget mitt skal jeg forsøke å begrunne tillitsvalgtes motstanden mot flåtestyring. Jeg skal også si litt om prosessene i tilknytning til innføring av flåtestyring/kjørebok. Jeg skal runde av med å trekke fram noen erfaringer med bruken av utstyret og mulige tiltak. Overvåkning i arbeidslivet er ikke et nytt fenomen i kjølvannet av ny og teknologi for overvåking av personer og kjøretøy. Taylorismen har dominert arbeidslivet, og overvåking og kontroll av arbeidstakerne har blitt drevet fram av kravet om størst mulig merverdi for arbeidsgiverne. Det nye er at arbeidsgivere kan overvåke stadig flere arbeidstakergrupper, og samle inn og behandle nærmest ubegrensede mengder informasjon om den enkelte ansatte. Bedriftene som har innført flåtestyring/kjørebok har pålagt ansatte å bruke firmabil. Bedriften har store fordeler av denne ordningen; de har gratis parkering av bilparken, gratis pass av kjøretøyene utafor arbeidstid og de sparer store summer på direkte oppmøte på arbeidssted i stedet for på bedriften. Bedriftene har altså store fordeler av at ansatte benytter firmabil og parkerer den hjemme i stedet for på jobben. Dette spørsmålet har blitt brennaktuelt fordi et stort antall bedrifter plutselig og på samme tid ønsket å innføre elektronisk kjørebok. Begrunnelsen var også forbausende lik; ledelsen var blitt bekymret for at bedriften skulle bli skjønnslignet som følge av mangelfull føring av kjørebøker fra de ansattes side. Det er mulig den store interessen for elektronisk kjørebok/flåtestyring i alle fall delvis skyldes at den største leverandøren har avtalt gunstig pris for medlemmer i elektroinstallatørenes forening, NELFO. Leverandøren skremmer åpent med skatteetatens interesse for å avdekke privat bruk av firmabiler. De hevder også at tilfredsstillende føring av manuell kjørebok både er umulig og svært kostbar for arbeidsgiver. Om bedriftene ikke tar i bruk elektronisk kjørebok, venter katastrofen rundt neste hjørne. 1

2 Forbundet har prioritert denne saken fordi vi ble alarmert av tillitsvalgte. Saken er ikke skapt av oss, men av aggressive leverandører og kritikkverdig opptreden fra bedriftenes side. På hjemmeside blir også andre fordeler enn dokumentasjon overfor skattemyndighetene poengtert: - oversikt over hvor alle biler befinner seg - redusert responstid på hasteoppdrag - dokumentert kjørelengde - dokumentert frammøtetidspunkt - dokumentert varighet for oppdrag - fordelen for ansatte er at de slipper å føre kjørebok Her blir det ikke sagt noe verken om eventuelle ulemper for ansatte eller om lov og avtalemessige beskrankninger for bruken av utstyret. Enkle og rimelige teknologiske løsninger er en viktig forutsetning for at bruken av elektronisk kjørebok og flåtestyring har grepet om seg. Pågående leverandører har også vist seg å være viktige drivkrefter for at utstyret ble tatt i bruk. Det samme kan man si om skatteetatens interesse for bruken av firmabiler. Også enkelte kunder har begynt å kreve at prekvalifiserte anbydere skal ha flåtestyring i sin bilpark, som erstatning for egne ansatte med lokal kunnskap til utstyr spredt rundt om i terrenget. Men viktigst er selvsagt arbeidsgivers interesse for kostnadsreduksjoner og produktivitetsøkning. Utstyret gir anledning til å kontrollere ansattes bevegelser, oppmøtetid og tidsbruk og eventuell bruk av firmabil i fritiden. Nedbemanninger fører også til at ansatte må styres mye hardere for å imøtekomme beredskapsavtaler og ekstraordinære situasjoner. For egen del tror jeg at økende bruken individuelle avtaler har fått i norsk arbeidsliv vil øke presset på overvåkning av ansatte. Personvernkommisjonen (NOU 2009:1) hadde et eget kapittel om personvern i arbeidslivet, hvor man flere sentrale spørsmål ble drøftet. Blant annet framhevet 2

3 kommisjonen følgende grunnleggende retningslinjer for overvåkning på arbeidsplassen: 1. De ansatte skal være informert om at overvåkning finner sted, hvordan overvåkning skjer og til hvilke(t) formål. 2. Ansatte skal få informasjon om eventuelt endrede formål med overvåkningen. 3. Overvåkningen skal være nødvendig og arbeidsgiver skal ha vurdert om andre metoder ville vært tilstrekkelig eller mer hensiktsmessig. 4. Behandlingen av personopplysninger som følge av overvåkning skal oppfattes som rimelig av de ansatte. 5. Graden av overvåkning skal stå i forhold til problemene man ønsker å løse (proporsjonalitetsprinsippet) og være saklig i forhold til den virksomheten som drives. For å beskytte arbeidstakernes personvern og balansere interessemotsetningene mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, er arbeidstakermedvirkning og makt viktig. Innføring av kontrolltiltak skal drøftes med de ansatte, og arbeidsgiver er forpliktet til å informere tillitsvalgte om grunnlaget for kontrolltiltakene, praktiske konsekvenser og varighet ihht Arbeidsmiljøloven og hovedavtalene. EL & IT Forbundet har ikke foretatt noen systematisk innsamling av data i tilknytning til innføring og bruk av elektronisk kjørebok og flåtestyring. Men om jeg skal oppsummere noen erfaringer på bakgrunn av innsamlet materiell og samtaler jeg har hatt med tillitsvalgte, avtegner det seg følgende mønster: - I de tilfeller hvor ledelsen har fulgt lov- og avtaleverket, det vil si kapittel 9 i AML og hovedavtalebestemmelsene om drøfting med tillitsvalgte før beslutning om innkjøp har partene med få unntak funnet fram til andre tiltak for å oppnå de samme målene. I etterkant har alle parter vært fornøyde med løsningene som ble valgt. Gevinsten har vært rimelige løsninger, god måloppnåelse, og fornøyde ansatte. I denne gruppa finner vi bedrifter som tradisjonelt har hatt et godt partsforhold preget av gjensidig respekt og åpen dialog. - I de fleste tilfellene vi kjenner til, har ledelsen kjøper inn utstyret og informert tillitsvalgte og ansatte om at utstyret vil bli installert i bedriftens bilpark. Som oftest har ledelsen heller ikke tatt seg bryet med å sette seg inn i Personopplysningsloven eller gjort de nødvendige avklaringer for å følge dette lovverket. I de tilfellene hvor tillitsvalgte har kontaktet forbundet sentralt og/eller Datatilsynet, har nødvendig tilpasning til loven blitt foretatt i etterkant, i alle fall tilsynelatende. I denne gruppa finner vi til og med et statlig tilsyn, i følge våre tillitsvalgte i virksomheten. 3

4 - I noen tilfeller nekter ledelsen til og med å informere tillitsvalgte om hvilke data som skal samles inn, hvem som skal ha tilgang til data og hvordan disse skal behandles, selv etter at utstyret er installert. - Enkelte ansatte har valgt individuelle løsninger. De nekter å installere utstyret, kjøper firmabilen og kaster ut utstyret eller parkerer firmabilen og går over til å benytte egen bil. Erfaringene med bruken av utstyret kort tid etter at det har blitt tatt i bruk, er ikke egnet til å senke guarden: - Tillitsvalgte melder om at det har blitt vanskeligere å skille mellom arbeidstid og fritid, siden de fleste velger ikke å melde seg utilgjengelig, eller at det ikke er mulig å slå av flåtestyringen. - Tillitsvalgte melder også om at mange ansatte føler overvåkningen som svært ubehagelig, at det forringer det psykososiale arbeidsmiljøet og forsterker arbeidsgivers kontroll og styring over arbeidet. - Faren for misbruk av innsamlede personopplysninger og brudd på personvernet er svært stor i virksomheter som enten ikke har noen kjøreregler for innsamling og bruk av data, eller nekter innsyn i formålet med datainnsamlingen, hvilke data som samles inn, hvem som har tilgang på data, hvordan disse behandles og eventuelt slettes. - Vi mener også å se konturene av massivt misbruk av utstyret. Vi kjenner til mange tilfeller hvor ledelsen har benyttet utstyret til å se om ansatte er på jobb, hvordan kjøremønster de har og hvor lang tid de bruker på jobbene. Ja, til og med hvor de er i fritiden. Det har gått så langt at tillitsvalgte har måttet be medlemmene koble fra utstyret for å komme fram til en akseptabel avtale. - I bedrifter hvor ledelsen har satt seg ned sammen med de tillitsvalgte for å dempe misnøyen, har man funnet fram til gangbare løsninger. Blant annet har kun den enkelte ansatte adgang til den elektroniske kjøreboken, og den lagre ikke på bedriftens maskinpark. Flåtestyringen lagres ikke, og tilgangen er sterkt begrenset. Blant annet ser det ut til å være en fordel at ledere med personalansvar ikke har tilgang til flåtestyringen. Det er også gitt anledning til å slå av utstyret eller melde seg ikke tilgjengelig - Enkelte selskaper vurderer etter en tid å kvitte seg med utstyret. Begrunnelsen er dels at det koster for mye i forhold til utbyttet de har av utstyret, dels at det i etterkant av installasjonen av utstyret har blitt så mye misnøye blant de ansatte at det reduserer produktiviteten i bedriften. - Og fortsatt er det bedrifter som ikke oppfyller Personopplysningslovens krav mht innhenting, behandling og oppbevaring av persondata. 4

5 Funnene i FAFO-undersøkelsen om overvåkning i arbeidslivet, som ble gjennomførte på oppdrag fra LO, støtter bekrefter langt på vei våre erfaringer. Både forbundet sentralt og tillitsvalgte har hatt kontakt med Datatilsynet i forbindelse med konkrete saker, og Datatilsynet har omsider også kommet med en veileder om bruk av sporingsutstyr i virksomheters kjøretøy (2010). Tilsynet har gjennomført kontroller i 6 virksomheter som hadde tatt i bruk flåtestyring. Gjennomgangen av rapporten fra disse kontrollene bygger opp under våre erfaringer. Jeg skal her bare kort gjengi noen av konklusjonene: - Samtlige tilsynsobjekter benyttet databehandlere i forbindelse med flåtestyringsverktøy. Ingen hadde inngått databehandleravtaler, slik det er påkrevet etter Personopplysningsloven. - Alle virksomheter bortsett fra en, hadde manglende dokumentasjon for informasjonssikkerhet og internkontroll etter Personopplysningsloven - Til slutt konstaterer tilsynet at de har observert at ansatte i virksomheter som benyttet omfattende flåtestyringsverktøy i økende grad melder sin bekymring til Datatilsynet, og at tillitsvalgte rapporterer om at temaet var konfliktfylt. I forbundet har vi valgt å se flåtestyring og elektronisk kjørebok under ett. Flåtestyring og utstyr for å holde oversikt over den totale bilbruken i bedriften selges på samme plattform som elektronisk kjørebok, og alt markedsføres samlet fra leverandørene. Ulempene ved bruk av flåtestyring og elektronisk kjørebok og erfaringene med bedriftsledelsens neglisjering av lov- og avtaleverket taler mot å ta i bruk teknologien. Dokumentasjon av firmabilbruk og ønsket om effektiv organisering av ansatte kan i de aller fleste tilfeller ivaretas ved hjelp av andre og mindre inngripende midler. Manuelt førte kjørebøker er fullt mulig, og kombinert med tydelig melding fra bedriftens ledelse om reglene for bruk av firmabil kan dette erstatte elektronisk kjørebok. Mange arbeidsgivere kunne spart seg for både ubehag og utgifter om de hadde fulgt bestemmelsene i AML, Hovedavtalen og Personopplysningsloven. Når mange arbeidsgivere ikke gjør det, kan det skyldes flere forhold, jeg vil bare peke på to forhold: - Arbeidsgivere er mer opptatte av kontroll enn av personvern. Det fører til at de enten ikke tar bryderiet med å sette seg inn i lov- og avtaleverk eller ikke ser gode nok grunner til å følge det. - Gevinsten ved å innføre denne formen for overvåkning er så stor at man tar belastningen av et eventuelt pålegg fra Datatilsynet - de slipper uansett prosessen med drøfting med tillitsvalgte, uten noen form for sanksjoner. 5

6 Oppsummert, dagens lov- og avtaleverk er ikke godt nok til å ivareta arbeidstakerinteressene, og heller ikke godt nok til å hindre at arbeidstakerne og deres tillitsvalgte blir overkjørt av arbeidsgivere som ikke vil forholde seg til lov- og avtaleverket. Arbeidsgiver kan gjøre dette, vel vitende om at de ikke vil bli møtt med sanksjoner av noe slag. Erfaringene så langt har vært at det i noen bedrifter har gått seg til etter hvert, i den forstand at man har funnet fram til løsninger som innebærer reduserte negative effekter for ansatte flest. Men vi har også erfart at det har foregått misbruk informasjon har blitt innhentet og benyttet i strid med angitte formål, for å kontrollere arbeidstakere. Noen arbeidsgivere har kommet til at fordelene ved bruk av utstyret ikke oppveier ulempene, og vurderer å fjerne utstyret fra bedriftens kjøretøy. Andre har kommet til at man kan oppnå samme mål med midler som ikke har negative konsekvenser for personvernet. Det er også grunn til å fokusere andre forhold knyttet til overvåkning og kontroll enn personvern. Elektronisk overvåkning og kontroll har også negative følger for arbeidsmiljø og arbeidshelse. Flåtestyring og elektronisk kjørebok svekker ansattes innflytelse over eget arbeid, og reduserer arbeidstakernes makt over organiseringen av arbeidsorganiseringen i bedriftene. Vi trenger en omfattende utredning om alle sider ved overvåkning i arbeidslivet, også elektronisk kjørebok og flåtestyring. Denne utredningen bør ende opp i lovendringer som styrker ansattes og tillitsvalgtes innflytelse og makt på arbeidsplassen, Vi er tilfreds med regjeringens beslutning om å utrede overvåkning i arbeidslivet. Vi håper også vi kan hjelpe regjeringen slik at den setter i gang et mer omfattende arbeide for å få bukt med den økende overvåkningen i arbeidslivet. Norsk arbeidsliv trenger mer demokrati, ikke mer overvåking og kontroll over arbeidstakerne. 6