Norsk 1. Studieplan. Beskrivelse av studiet. Oppbygging/emner. Side 1 av 11

Transkript

1 Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan Norsk 1 Beskrivelse av studiet Norsk 1 er delt opp i to moduler på 15 studiepoeng hver. Innholdet i første modul er lesing av barne- og ungdomslitteratur og språklære (fonologi, morfologi og syntaks). Innholdet i andre modul er litteraturteori og litteraturlesing, retorikk i skolen, sammensatte tekster, muntlighet i skolen og vurdering av elevtekster. Studiepoeng 30 Type studium Kortere studier/kurs Språk Fakultet Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag Studiested Nesna Oppbygging/emner Høst 2017 Norsk 1a NOR SP Vår 2018 Norsk 1b NOR SP Side 1 av 11

2 Læringsutbytte Kunnskap Etter endt studium, vil - studentene ha innsikt i språkutvikling hos barn og unge som har tilegnet seg grunnleggende lese- og skriveferdigheter - studentene ha kunnskap om språket som system og språket i bruk - studentene ha kunnskap om teorier om lesing og skriving, sjangerkunnskaper, kunnskap om barne- og ungdomslitteratur og nyere litteratur for voksne - studentene ha kunnskap om digitale verktøy og sammensatte tekster Ferdigheter Etter endt studium, vil - studentene kunne bruke relevante undervisningsmetoder i lese- og skriveopplæringen - studentene kunne legge til rette for at elever får lese et utvalg litteratur i tradisjonelle og moderne medium - studentene kunne legge til rette for at elevene får skrive sakpregede tekster og fiksjonstekster - studentene kunne analysere, tolke og vurdere tekster - studentene kunne samtale om form og innhold med hensyn til elevens forutsetninger - studentene kunne skrive i ulike sjangerer og kunne bruke retorisk kunnskap både skriftlig og muntlig - studentene kunne planlegge og vurdere undervisning Generell kompetanse Etter endt studium, vil - studentene kunne legge til rette for at arbeidet med språk og litteratur kan styrke identiteten til elevene - studentene kunne utvikle kulturforståelse - studentene kunne gjøre elevene sikre muntlige språkbrukere og gjøre de stødig i skriftlig bokmål og nynorsk - studentene kunne formidle norskfaglig innsikt og bruke faglig kunnskap til refleksjon - studentene kunne arbeide selvstendig og sammen med andre med elevens læring og utvikling i faget med tverrfaglig fokus Opptakskrav Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Yrkesmuligheter Sammen med Norsk 2 gir studiet en årsenhet i Norsk. Videre utdanning Norsk 2 Utenlandsopphold Ikke aktuelt. Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Realkompetanse Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende regler. Kontakt studieveilederen for mer informasjon om opptak på bakgrunn av realkompetanse. Eksamensbestemmelser, vurdering og karakterfastsetting Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent.vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer Side 2 av 11

3 Eksamen og vurderingsformer Skriftlig skoleeksamen og muntlig eksamen. Programevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Aktuelle forskrifter og sentrale bestemmelser Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjer Side 3 av 11

4 Emnebeskrivelser (2) Norsk 1a NOR111 Semesteravgift og pensumlitteratur NORSK 1A NOR111 Studiepoeng 15,0 Nivå Type emne Undervisningssemes ter Lavere nivå Obligatorisk Tilbys som frittstående Høst 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Nesna Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag Norsk Beskrivelse av emnet Studentane skal få forskingbasert innsikt i dette temaet og i norsk språk og tekstkunnskap. Dei skal lære å arbeide med å vidareutvikle dei grunnleggjande ferdigheitene, lesing, skriving, munnleg bruk av språket, rekning og bruk av digitale verkty i norskfaget, og på tvers av faga. Dei skal få kjennskap til korleis praktisk-estetiske arbeidsmåtar kan brukast i faget og dei skal utvikle ei god forståing av samanhengen mellom fag, fagdidaktikk og praksis. Nord universitet legg vekt på at studentane skal lære å bruke det utvida klasserommet og lokalmiljøet i undervisninga. Dette gjeld også norskfaget. Dette blir særleg synleg gjennom litteraturutvalet som i høg grad speglar den lokale og regionale kulturen, men òg gjennom arbeidsformer. Kostnader Semesteravgift og pensumlitteratur Side 4 av 11

5 Læringsutbytte Kunnskapar og forståing - har innsikt i språkutvikling hos barn og unge som allereie har tileigna seg grunnleggande lese- og skriveferdigheiter - har brei kunnskap om språket som system og språket i bruk - har brei kunnskap om relevante teoriar om lesing og skriving, lese- og skriveopplæring - har kunnskap om lese- og skrivestrategiar - har omfattande sjangerkunnskapar - har kunnskap om barnelitteratur og nyare litteratur som vender seg mot vaksne lesarar - har inngåande kjennskap til ungdomslitteratur i ulike sjangrar og god forståing for korleis denne litteraturen har utvikla seg over tid - har kunnskap om den gjeldande læreplanen for skolens norskfag Dugleikar - kan planleggje, gjennomføre og vurdere norskundervisning på ulike trinn frå trinn og grunngje faglege val - kan vurdere og bruke relevante undervisningsmetodar i lese- og skriveopplæring og skriftforming frå 5. til 10. trinn, både for elevar med nrosk som førstespråk og andrespråk, og for elevar som skriv på bokmål og elevar som skriv på nynorsk. - kan analysere, tolke og vurdere tekstar og presentere litterære og litteraturteoretiske innsikter på varierte måtar - kan samtale om litteratur og tilpasse form og innhald i samtalen med omsyn til kjønn, alder, kunnskapar og kulturell bakgrunn hos mottakarane - kan skrive i ulike sjangrar - kan stimulere den estetiske sansen til elevane - kan bruke ulike vurderingsmåtar i norskfaget - kan bidra til å utvikle lokale læreplanar - kan vurdere ulike typar norskfaglege læremiddel ut frå ulike kriterium og med tanke på læringsutbyte til elevane Generell kompetanse - er sikker munnleg språkbrukar og stø i skriftleg bokmål og nynorsk - kan formidle norskfaglege innsikter og tilpasse form og innhald til ulike målgrupper - kan arbeide med språk og tekst i fleirkulturelle klassemiljø og utvikle ei kulturforståing som tar den fleirkulturelle røynda på alvor - kan arbeide sjølvstendig, og saman med andre, med elevars læring og utvikling i faget og på tvers av fag - kan leggje til rette for at arbeidet med språk og litteratur kan styrke identiteten til elevane og oppmode dei til aktiv deltaking i det offentlege liv - kan nytte faglege kunnskapar til kritisk og konstruktivt refleksjon Forkunnskapskrav Generell studiekompetanse Undervisningsform Andlet-til-andlet Samlingsbasert Side 5 av 11

6 Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Førelesing, seminar, gruppearbeid. Det blir lagt vekt på praktiske, estetiske og skulerelevante arbeidsmåtar. Studentane skal til dømes teste ut ulike lese- og skrivestrategiar og rollespel som metode. Stikkorda stadsbasert læring og det utvida læringsrommet vil vere styrande for mykje av arbeidet med faget. Dette kan komme til uttrykk på ulike måtar - til dømes gjennom lesing av litteratur med lokal forankring, arbeid med undervisningsopplegg knytt til lokalmiljøet og naturen, mindre ekskursjonar og lignande. Pensum Med atterhald om endringar. Teoripensum Budal, I.B. (red.). Språk i skolen : grammatikk, retorikk, didaktikk. - Bergen : Fagbokforlaget, ISBN (h.) Fjørtoft, H. Norskdidaktikk. - Bergen : Fagbokforl. : Landslaget for norskundervisningen, cop ISBN (ib.) Iversen, H. M. og Otnes, H. Å lære å skrive : tekstkompetanse i norskfagets skriveopplæring. Oslo: Universitetsforlaget, ISBN Kap. 1 Jordet, A. N. Klasserommet utenfor : tilpasset opplæring i et utvidet læringsrom. - [Oslo] : Cappelen akademisk, ISBN Kapittel 12 Mjør, I. et. al. Barnelitteratur : sjangrar og teksttypar.- [3. utg.]. - Oslo : Cappelen akademisk forl., ISBN Roe, A. Lesedidaktikk : etter den første leseopplæringen- Oslo : Universitetsforl., ISBN Tekstpensum Barnebøker Janson, T. Det usynlige barnet og andre fortellinger Jåstad, B. Stabbursungane, I kompendium 990 Lindgren, A. Bröderna Lejonhjärta (svensk utg.) Parr, M. Tonje Glimmerdal Bøker for vaksne Halberg, J. Flommen Nilsen, O. Få meg på, for faen Petterson, P. Ut og stjæle hester Kompendium Kjelen, H. (red.) Innhald: Pakistansk folkeeventyr - Fougner, J. (2005). Manndatteren og kjerringdatteren. I Under fortellingstreet: eventyr fra Pakistan til Norge (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Samisk sagn - Qvigstad, J. (1997). Veiviseren over Einavadde. I B. Pollan (red.), Samiske beretninger: i utvalg fra J.K. Qvigstads 'Samiske eventyr og sagn' I-IV, (s ). Oslo: Aschehoug. Fortellinger for barn - Bringsværd, T. Å. (1967). «Matt ». I Rundt solen i ring (s ). Oslo: Gyldendal. - Fosse, J. (1992). Eg kunne ikkkje seie det til deg. I U. Lindell (red.), Den store kjærligheten: noveller for ungdom (s ). Oslo: Aventura. - Obrestad, T. (1997). Blisen. I S. Gimnes og J. Hareide (red.). Norske tekster: prosa etter 1900 (s ). Oslo: Cappelen. - Stien, L. (1979). Skolegutt. I Nyveien: noveller (s ). Oslo: Tiden. Lyrikk for barn - Bjerke, A. (2000). Runde rare rulle rusk. I Moro-vers (s. 19). Oslo: Aschehoug. - Bjerke, A. (2000). Tre rare katter. I Moro-vers (s. 20). Oslo: Aschehoug. - Eggen, A. (1980). Mums-mums. I K. Imerslund (red.), Meer grønt er Græsset: norsk barnepoesi fra Claus Frimann til Lillebjørn Nilsen (s. 113). Oslo: LNU/Cappelen. - Hagerup, I. (1996). Den morgenen. I Samlede dikt (s. 232). Oslo: Aschehoug. - Hagerup, I. (1996). Så rart. I Samlede dikt (s. 210). Oslo: Aschehoug. - Hagerup, I. (1996). Lille Persille. I Samlede dikt (s. 227). Oslo: Aschehoug. - Hagerup, I. (1996). Mauren. I Samlede dikt (s. 231). Oslo: Aschehoug. - Lie, R. (1973). No er det slutt på. I Lita grøn grasbok. Oslo: Samlaget. - Lie, R. (1973). Om natta må alle sove. I Lita grøn grasbok. Oslo: Samlaget. - Økland, E. (1978). Kva Nils sa. I På frifot. Oslo: Gyldendal. - Økland, E. (2000). Viss bøkene blir utan elefantar. I T. Opsahl, E. Seip Stubbe og J. Tenfjord (red.), Den store dikt- og regleboka (s ). Oslo: Aschehoug. - Økland, E. (1980). Stankelbein på salatblad. I K. Imerslund (red.), Meer grønt er Græsset: norsk barnepoesi fra Claus Frimann til Lillebjørn Nilsen (s. 119). Oslo: LNU/Cappelen. Nettdokumenter Norrøne myter Visdommen og skaldskapens mjød Balders død Fabler Haren og skilpadden Sangleker og ellinger Virre virre vapp, Bro bro brille, Hode - skulder kne og tå, Akka Bakka, Tyven, tyven, Ole, Dole Doff, Ellingen, vellingen, vatlandsguten, Elle, melle deg fortelle, Adam og Eva. Lagt ut i Fronter Sagn Side 6 av 11

7 Petter Dass og Hinmannen Eventyr om de nordlandske fjellene, lagt ut i Fronter Skarvene fra Utrøst Norske folkeeventyr De syv folene Manndatteren og kjerringdatteren Sørsamisk sagn Den gyldne tiden og hvordan den tok slutt Lyrikk for barn - Winsnes, H.: Klinten mellom hveden, lagt ut i Fronter - Nordahl Rolfsen: Aftensang for Blakken, lagt ut i Fronter - Munthe, M.: I skolegaarden, Luen af! og Ikke tigge, lagt ut i Fronter Ingen Hjelpemidler til eksamen Emneevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evaluering inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Vurderingsordning Sammensatt vurdering (første gang 2017 høst, siste gang 2018 høst). Skriftlig eksamen, 6 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Obligatorisk deltakelse, 80%, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Forutsettes fullført før fremstilling til eksamen/vurdering Obligatorisk arbeid - mappe, innlevering, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst, siste gang 2018 høst). Forutsettes fullført før fremstilling til eksamen/vurdering Overlappende emner NOR Norsk1 del 1-15 studiepoeng. Side 7 av 11

8 Norsk 1b NOR112 Semesteravgift og pensumlitteratur NORSK 1B NOR112 Studiepoeng 15,0 Nivå Type emne Undervisningssemes ter Lavere nivå Obligatorisk Tilbys som frittstående Vår 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Nesna Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag Norsk Beskrivelse av emnet Emnet består av tre område som ein må sjå i samanheng. Felles for emnet er at ein nærmar seg desse områda i eit vekselspel mellom fagteori, didaktisk refleksjon og praktisk arbeid med språk og tekst. Litteratur og lesing I dette området arbeider studentane med litterær teori, med lesing og tolking av skjønnlitteratur og sakprosa med vekt på nyare litteratur for born og unge. Studentane skal arbeide med analyse av samansette tekstar i bøker og i multimedium. Tekstlesing dannar grunnlaget for den litterære samtalen og for refleksjon kring ulike tilnærmingar til tekstarbeid i skulen. Språk og kommunikasjon Dette fagområdet handlar mellom anna om grammatikk, språkleg variasjon og utvikling, om kvifor og kvifor ikkje språk kommuniserer. Ein arbeider med ulike typar språk og den identitetsskapande funksjonen som språket har, men undersøker òg korleis språket kan verke utstøytande. Lesing og skriving Studentane arbeider med å utvikle eigen skrivekompetanse i ulike sjangrar, med leseforståing, lesestrategiar, lesemotivasjon, sjangrar og sjangerundervisning. Kostnader Semesteravgift og pensumlitteratur Side 8 av 11

9 Læringsutbytte Kunnskapar og forståing - har god kunnskap om relevante teoriar innan munnleg opplæring - har kunnskap om dei ulike funksjonane lesing og skriving kan ha for elevar si utvikling og læring - har omfattande kunnskap om kva som kjenneteiknar munnlege, skriftlege og samansette tekstar; fiksjonstekstar i ulike sjangrar, og tekstar frå eldre og nyare medium - kjenner til sentrale og relevante litteraturteoretiske og litteraturdidaktiske omgrep og perspektiv - har kunnskap om fleirspråklegheit, fleirspråkleg praksis og om det å lære norsk som eit andrespråk - har kunnskap om den gjeldande læreplanen for skolens norskfag - har kunnskap om barnelitteratur og nyare litteratur som vender seg mot vaksne lesarar Dugleikar - kan bruke språk- og tekstkunnskap i arbeid med analyse, respons og vurdering elevtekstar for å fremje læring - kan nytte retoriske kunnskapar i arbeid med munnlege og skriftlege tekstar - kan leggje til rette for og stimulere elevar til variert munnleg bruk av språket - kan kartleggje og vurdere lese- og skriveferdigheiter, setje i verk relevante tiltak for tilpassa opplæring og oppdage lese- og skrivevanskar - kan bruke varierte estetiske arbeidsmåtar for auka litteraturforståing og glede hos elevane - kan vurdere ulike typar norskfaglege læremiddel ut frå ulike kriterium og med tanke på læringsutbyte til elevane - kan ta i bruk ulike digitale verktøy i norskopplæringa, skape og vurdere digitale, samansette tekstar Generell kompetanse - er sikker munnleg språkbrukar og stø i skriftleg bokmål og nynorsk - kan formidle norskfaglege innsikter og tilpasse form og innhald til ulike målgrupper - kan skape interesse for språk og litteratur Forkunnskapskrav Generell studiekompetanse Undervisningsform Andlet-til-andlet Samlingsbasert Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Førelesing, seminar, gruppearbeid. Det blir lagt vekt på praktiske, estetiske og skulerelevante arbeidsmåtar. Studentane skal til dømes teste ut ulike lese- og skrivestrategiar og rollespel som metode. Stikkorda stadsbasert læring og det utvida læringsrommet vil vere styrande for mykje av arbeidet med faget. Dette kan komme til uttrykk på ulike måtar - til dømes gjennom lesing av litteratur med lokal forankring, arbeid med undervisningsopplegg knytt til lokalmiljøet og naturen, mindre ekskursjonar og lignande. Side 9 av 11

10 Pensum Med atterhald om endringar. Teoripensum Andersen, P. T., Mose, G., Norheim, T. Litterær analyse : en innføring. - Oslo : Pax, ISBN (h.) Kap. 1-4, 6, 8-10 Bakken, J. Retorikk i skolen utg. - Oslo : Universitetsforlaget, ISBN (h.) Engelstad, A. Fra bok til film : om adaptasjoner av litterære tekster. Oslo : Cappelen akademisk forl., ISBN Iversen, H. M. og Otnes, H. Å lære å skrive : tekstkompetanse i norskfagets skriveopplæring. Oslo: Universitetsforlaget, ISBN Alle kap. unntatt kap 1 Liestøl, G., Fagerjord, A. og Hannemyr, G. Sammensatte tekster : arbeid med digital kompetanse i skolen. - [Oslo] : Cappelen akademisk forl., ISBN (h.) Penne, S. og Hertzberg, F. Muntlige tekster i klasserommet. - Oslo : Universitetsforl., ISBN Tekstpensum Ungdomsbøker og nyare litteratur for vaksne: Eriksen, E.L: Pitbull-Terje går amok Flatland, Helga: Bli hvis du kan. Reis hvis du må Fosse, Jon: Nokon kjem til å komme Kaaberbøl, Lene: Skammarens dotter Pettersen, Siri: Odinsbarn (bok 1 i ravneringene-trilogien) Rishøi, Ingvild: Vinternoveller Film Filmen Skammarens datter Kompendium nr. 818.Tekster / H. Nilsen (red.) Kompendium Kjelen, H. (red.) Innhald: Fortellinger for unge -Olsen, M.H. (1985). Sol og asfalt. I For alt hva vi er verdt: dramatiske fortellinger (s ). Oslo: Oktober Lyrikk for ungdom/voksne -Jacobsen, R. Virkelighet. I I. Havnevik (red.), Lyrikkboken: norske dikt fra Bjerregaard til Mehren (s. 263). Oslo: Bokklubben -Jacobsen, R. (1933). Flyvemaskiner. I Jord og jern (s. 58). Oslo: Gyldendal -Hofmo, G. (1971). Fra en annen virkelighet. I I. Havnevik (red.), Lyrikkboken: norske dikt fra Bjerregaard til Mehren (s. 329). Oslo: Bokklubben -Hofmo, G. (1971). Det er ingen hverdag mer. I I. Havnevik (red.), Lyrikkboken: norske dikt fra Bjerregaard til Mehren (s. 328). Oslo: Bokklubben -Eggen, A. (1998). Berre. I I. Stegane, E. Vinje og A. Aarseth (red.), Norske tekster: lyrikk (s. 582). Oslo: Cappelen. -Hauge, O. H. (1998). Til eit Astrup-bilete. I I. Stegane, E. Vinje og A. Aarseth (red.), Norske tekster: lyrikk (s. 540). Oslo: Cappelen -Hauge, O. H. (1998). Kvardag, I I. Stegane, E. Vinje og A. Aarseth (red.), Norske tekster: lyrikk (s. 541). Oslo: Cappelen. -Hauge, O. H. (2005). Det er den draumen. I T. Opsahl, E. S. Stubbe og J. Tenfjord (red.), Den store dikt- og regleboka (s. 121). Aschehoug: Oslo -Hauge, O. H. (1998). Gjer ein annan mann ei beine. I I. Stegane, E. Vinje og A. Aarseth (red.), Norske tekster: lyrikk (s. 538). Oslo: Cappelen -Bjerke, A. (1998). Det haster. I Samlede dikt (s. 134). Oslo: Aschehoug -Christensen, Lars S. (mayday). I Den akustiske skyggen (s. 21). Oslo: Cappelen -Andersen, B. (1993). Svantes lykkelige dag. I H. Sivertsen (red.), Sangboka: fra Petter Dass til Dum Dum Boys (s. 270). Oslo: Aschehoug -Falkeid, K. (2003). God tur, skolepike. I Samlede dikt (s ). Oslo: Cappelen - Basho (1965). Gammal dam. I P.-H. Haugen, Blad frå ein austleg hage: 100 haiku dikt (s. 8). Oslo: samlaget - Tranströmer, T. (1996). Solen står lågt nu. I Sorgegondolen (s. 29). Stockholm: Bonniers - Issa (1965). Også for loppene. I I P.-H. Haugen, Blad frå ein austleg hage: 100 haiku dikt (s. 73). Oslo: samlaget - Petrarca (1995). Sonette 1. I S. Skard (overs.), Framande dikt frå fire tusen år (s.141). Oslo: Samlaget - Shakespeare, W. (2004). Sonette 18. I Sonetter (s. 59). Oslo: Aschehoug - Vold, J. E. (2000). Dikt 12. I I vektens tegn (s. 22). Oslo: Gyldendal - Vold, J. E. (2000). Mellom speil og speil. I I vektens tegn (s. 23). Oslo: Gyldendal - Christensensen, I. (1997). Alfabet (s. 5-13). Oslo: Den norske bokklubben Nettdokument Fortellinger for unge -Halberg, J.: Like nord for kirka, Nettdokument -Ibsen, H.: I billedgalleriet 1 Emneevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evaluering inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 10 av 11

11 Vurderingsordning Sammensatt vurdering (første gang 2017 høst, siste gang 2019 vår). Muntlig eksamen, 30 Minutter. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Obligatorisk deltakelse, 80%, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Forutsettes fullført før fremstilling til eksamen/vurdering Obligatorisk arbeid - mappe, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst, siste gang 2019 vår). Forutsettes fullført før fremstilling til eksamen/vurdering Overlappende emner NOR Norsk1 del 2-15 studiepoeng. Side 11 av 11