4. HANDLINGSPLAN / TILTAK

Transkript

1 4. HANDLINGSPLAN / TILTAK Tiltak for å forbedre situasjonen i landbruket i Vikna kommune. Tiltakene er utarbeidet av arbeidsgruppa for landbruksplan representert ved representanter fra næringa selv, kommuneadministrasjon og fra gjennomførte grendemøter høsten Tiltakene tar utgangspunkt i overordnede strategier. Noen gamle tiltak er fjernet og noen nye tiltak er kommet inn. Strategi 1: Det skal arbeides for å bedre lønnsomheten og verdiskapingen på enkelte landbrukseiendom, og volumproduksjon må prioriteres. 1.1 Datakurs for Formålet er å øke kunnskapen Det skalsendes ut Landbrukskontoret, Egenandel bønder i IKT blant gårdbrukerne. spørreskjema over hva de Faglagene. ønsker å lære. 1.2 Tilby kurs og Maskinsamarbeid for å redusere Motivering for å etablere Aktører, Forsøks- Fag.lagene Etter behov veiledning i kostnadene. samarbeid i organiserte ringen og kommunen. og egenandel etablering av former. De fleste oppsøker maskinsamarbeid Samdrifter - det selges stadig Kompetanseheving og Forsøksringen selv. og i etablering av melkekvoter. Det er vanskelig å få faglig utvikling. samdrifter unge til å ta over melkeprod.bruk. 1.3 Meldingsbladet Et felles meldingsblad for 2 meldingsblad per år. Landbrukskontorene kr 240,- pr. Ordinær Hvert år Jord og Skog produsentene innen jord- og skog kommune budsjett bruk i Nærøy, Vikna og Leka. Bidra til økt informasjon og kunnskap. 1.4 Informasjonsmøter Faglig oppdatering - informasjon Møter etter behov - der Landbrukskontoret ,- Ordinær Hvert år fra om ulike tilskuddsordninger og div. enten land.ktor har møtet budsjett landbrukskontoret selv, eller leier inn faglig personer. For aktuelt med møte innen Økologisk drift. 25

2 1.5 Bondekaffe Etablere uformell sosial arena hvor Møter etter behov. Faglagene. Faglagene. Hvert år bønder kan møtes for å danne sosiale relasjoner, diskutere og utveksle erfaringer. 1.6 Fagmøte med Faglig oppdatering og utvikling av et Møte med Forsøksringen, landbrukskontoret Egenandel Hvert år forsøksringen godt samarbeidsmiljø mellom med et bestemt faglig faglagene og gårdbrukerne. tema. Basert på å være forsøksringen. ute i felten. For aktuelt med møte med Mesta og Forsøksringen ang. ugrasbekjempelse. 1.7 Satsning innenfor Offensivt utnytte rommet i Kompetanseheving og Forsøksringen Ordinært Etter behov. gris- og egg konsesjonsgrenser og marked. faglig utvikling. og landbrukskontoret budsjett og produksjon. Grisringer (samarbeid egenandeler med Leka og Nærøy). I dag liten tradisjon for grisproduksjon i Vikna. Eggproduksjon godt i gang. En produsent har økologiske egg. 1.8 Videreutvikle volumproduksjon 1.9 Veterinærtjenesten tilrettelegging og beredskap for kommunalt ansvar Stimulere til oppretthold av melke- Produksjon ved økt fokus ved Investeringsmidler/fornying av driftsaperat Fra 1.1. overtok kommunene ansvaret for tilfredstillende tilgang på dyrehelsepersonell og ansvaret for klinisk veterinærvakt. Økt samarbeid med Innovasjon Norge Inviter Innovasjon Norge på befaring før søknadsrunden i Januar. Sikre at veterinærtjenesten blir best mulig for husdyrholdene i Vikna. Faglagene og landbrukskontoret Faglagene og landbrukskontontoret 1.10 Lokal kvotebørs Sikre at kvoter blir i kommunen. Kommunen fungere som Produsentlag og Få de som er sovende kvoter opp å gå en formidler. landbrukskontoret 1.11 Støtte til kjøp av Gårdsbruk med melkekvote er viktig Støtte til kjøp av Faglagene og Budsjett melkekvote for at vi fortsatt skal ha et aktivt melkekvoter for at færre Kommunen. Vikna kom. landbruk. skal selge kvoten. Hvert år 26

3 Strategi 2: Det skal arbeides for økt aktivitet i skog og utmark. 2.1 Økt innsats på Ta i bruk og utnytte lokale ressurser. Samarbeid om utstyr og Gårdbrukerne Rentemidler vedprod./utnyttelse Forbedre elgbeitene. Ev. byttearbeid, flere i selv og skogbruks av lauvskogen lag. Sjefen Motivere gårdbrukerne til å utnytte Skogdag. Lauvskogressursene. 2.2 Stell av ungskog, Ta vare på og pleie de investeringene Motivere skogeiere og Gårdbrukerne og Fortløpende. Ungskogpleie, tynning, gjødsling. Som er gjort i forbindelse med skogreising. Bevist bruk av økonomiske virkemidler. Skogbrukssjef skogdag. 2.3 Organisering av Deler av kommunen er fortsatt ikke Motivere gårdbrukerne Utmarksrådet grunneierlag organisert i utmarkslag. Til å samarbeide om utmarksressursene. Økt utnyttelse av utm.ressursene 2.4 Bruken av skog- Kommunen får tildelt midler og har Utarbeide lokale mål og Skogbrukssjef midlene ansvar for å prioritere bruken av disse. Strategier for bruken av skogmidlene, sammen med næringen. 2.5 Utmark- reiseliv Vikna kommune har stor tilgang på Større markedsføring Utmarksrådet, utmarksområder som i dag ligger Samarbeid med Norveg kommunen, delvis urørt. Vertskapskurs. Næringsforeningen, Bedre samarbeid mellom Guidekurs på Borgan Kristin Kjønsø. Grunneier og reiselivsnæringen. Utarbeidelse av en folder 2.6 Bestandsregulering Regulere bestanden av rev Skuddpremie på rev. Utmarksrådet og av rev 2.7 Videreforedling av lokalt tømmer Fokus på videreforedling av lokalt tømmer. Vikna kommune. Gårdbrukerne selv og skogbrukssjef. Fortløpende 27

4 Strategi 3: Det skal arbeides for å oppmuntre til nyskaping og etablering av nye arbeidsplasser innen for landbruksnæringen. 3.1 Torgsalg i Rørvik / Å få omsatt lokale produkter, øke Kystmuseet har laget Næringsforeningen, Hvert år. andre steder med fortjenesten til produsentene og boder som blir benyttet under kystmuseet og. lokal produsenter. alliansebygging. skreifestivalen og andre kommunen tilstendigheter. Næringsforeningen har ansvaret med å samle interesserte produsenter til eks. Hurtigrutas dag m.m. Samarbeid med Nam Namdal konseptet. 3.2 Fagturer/ Gi produsentene mulighet til å være Dags- eller to dags turer Landbrukskontoret, Egenandeler Etter behov. "Gårdskjærringstur" med på fagtur for å få faglig- og sosial til ulike steder. Produsentlaget, utvikling. Felleskjøpet Faglagene. Sosialt og motiverende for kvinnene på gårdene. 3.3 Videreforedling av Se på muligheten for å få økt Ytre Namdal Villsaulag Faglagene og Egenandel mat m.m. verdiskapning lokalt basert på stiftet. kommunen. råstoffet utgangersau og andre Kurs innenfor viderelandbruksprodukter. foredling. Foredling av bla. ull og skinn. 28

5 3.4 Grønn omsorg/ Gi gården økte innteks- og aktivitets- Støtte de gårdene som Kommunen i gården som muligheter. Er i oppstartingsfasen. samarbeid med pedagogisk ressurs Informere om FMLA, skole- og Gi brukeren/kunden/klienten/ mulighetene og behovene helse etaten. besøkende et meningsfylt og for grønn omsorg / utbytterikt opphold. gården som pedagogisk ressurs. Det er en Gi helse- og sosialetaten/skolene gårdbruker og to lærere en hensiktsmessig samarbeidspartner som har vært på kurs. 3.5 Videreutdanning- Faglig utvikling av bonden Samarbeid med Forsøksringen, Val Egenandler, Etter behov. høgskolekurs høgskolen, videregående Videregående skole SND? og andre læresteder. og HINT. Strategi 4: Arealforvaltning skal sikre landbrukets prod. arealer, og det skal legges vekt på bosetting, sysselsetting og driftsmessige gode løsninger. Videre skal det taes hensyn til kulturlandskapet og miljøverdier. 4.1 Arealtilgang Mange gårdbrukere har for lite eget Ved Landbrukskontoret Daglig drift Hver enkelt areal og driver med mye leiejod uten eiendomsoverdragelse søknad. langsiktige avtaler. og søknad om fritak fra bo- og driveplikt, settes Hovedmålet er å sikre landbruket det vilkår om leiekontrakt Tilgang på areal. 4.2 Styrke jordvernet Vern om jorda for å kunne produsere på egen jord også i framtiden. på min. 10 år. Ny hjemmel vil bli utarbeidet i ang. vern om jordressursene av LMD. Omdisponering av jord blir strengere håndtert. Hvert år 29

6 Strategi 5: Det skal arbeides for å sikre rekruttering til landbruket og til annen verdiskaping. 5.1 Skoleprosjekter Tilføre skolemiljøet landbruksfaglig Gjennomføre ulike Faglagene, skolen, Ordinær Etter behov kompetanse. prosjekt Avløserlaget. budsjett, på ulike tema innenfor dugnadsarb. landbruket. Besøksgård Torvstikking Gårdsbesøk Landbruksspelet. Skogplanting. 5.2 Styrking av avløser- Rekruttering av kvalifiserte avløsere. Kurs for korttids- og helge Avløserlaget i yrket Det er stort behov for avløsere, avløsninger. samarbeid med spesielt helgeavløsere. Tilbud om fadderordning Landbrukskontoret, for ungdommer. faglagene og Skolering av gårdbrukere produsentlaget. Som arbeidsledere 5.3 Ansatt 2 stillinger som landbruksvikar via avløserlaget. 5.4 Etablere forum for unge rekrutter Flere avløsere i distriktet bedre dekning ved sjukdom hos gårdbrukere. Ordningen gjelder for Leka, Nærøy og Vikna kommune. Rekruttere flere til landbruksyrket og skape positivitet om yrket. Det er søkt til FMLA om penger til å ansette 2 landbruksvikarer i distriktet. Blir svar i løpet av februar. Skape positivitet/optimisme i landbruket. Gjelder for alderstrin år og oppover. Skape interesse og samhold. Avløserlaget Staten, kommunen og avløserlaget. Faglagene, produsentlaget og kommunen. 30

7 Strategi 6: Utvikle og bevare landbrukets kulturlandskap og biologisk mangfold. 6.1 Ta vare på Gammel kulturlandskap er i ferd med Informasjon om SMIL- Landbrukskontoret Ordinære Hvert år. kulturlandskapet å bli gjengrodd. Et av formålene er å midler. I samarbeid med budsjett sette kulturlandskapet på dagsorden. Se på muligheten for å FMLA. Samtidig belyse hvilke muligheter samarbeide mellom som finnes hvis man går inn og bønder og foreninger av tilrettelegger for allmenn bruk av ulike slag for aktiv området (turstier, opplysningsskilt). Utnytting av kulturbeite/ turområde. Prioritering av områder Med spesiell biologisk verdi. 6.2 Stimulere til gode områdetiltak Fører til gode og konkrete kulturlandskaps og forurensingstiltak i området/grenda. 6.3 Fram i Lyset Synliggjøre/tilrettelegge kulturminner og kulturmiljøer for allmennheten bedre. 6.4 Oppdatering av biologisk mangfold kartet Overfører C-beiteområder til B- områder. Mulig at det er områder som ikke er kartlagt Oppsett av skilt, benker og div. Via regionalt miljøprogram kan grunneier søke om beitetilskudd på A, B og C områder. A- områder for høyst tilskudd satser. Grunneiere, faglagene i samarbeid med kommunen Faglag, grunneiere og kommunen. Kommunen v/dag Roar Opdal. Hvert år. 31

8 Strategi 7: Det skal satses på en mer miljøvennlig landbruksproduksjon. 7.1 Plastinnsamling Flere og flere bruker rundballer dette Matmortuva kommer på Hver enkelt bonde. Hvert år. Medfører mye plastavfall. gården å henter etter Formålet med denne ordningen er å forespørsel. redusere forurensingen. 7.2 Økologisk landbruk Gi råd og veiledning til de som ønsker Oikos Midt Norge og Landbrukskontoret å legge om til økologisk landbruk. Forsøksringen er viktige og Faglagene. samarbeidspartnere for å gi informasjon til brukerne. Inviter til åpent møte i. 7.3 Investeringsstøtte Gi vern om jordbruksområdet, hindre Gi råd og veiledning Landbrukskontoret Ordinært Hvert år. til miljøtiltak (SMIL) erosjon, arealavrenning og forurensing. innenfor denne ordningen. i samarbeid med FMLA. budsjett 32