SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for næring og drift Møtested: Herredshuset Møtedato: Tid: 14:00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for næring og drift Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 15/5 15/36 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 15/1 14/1251 SØKNAD OM ARRANGEMENT: BILCROSS ON ICE PÅ SOLEVANNET 15/2 14/1288 KONSESJON HENRIK SARTZ 15/3 14/1329 SØKNAD OM KONSESJON PÅ HAVIKEN OG HAVIKHAGEN GNR. 88 BNR. 1 MFL. 15/4 14/1345 GNR 145 BNR 1 TOMT TB 18 FRITIDSBOLIG / SØKNAD OM DISPENSASJON 15/6 11/1210 GNR 105 BNR 1 FNR 3 UTHUS 15/7 12/1441 GNR 160 BNR 2 - REGULERINGSPLAN SKAREÅSANE Vedlegg: Notat: Gnr 174 bnr 1 og gnr 172 bnr 2 reguleringsplan for del av eiendommene Liste delegerte vedtak i perioden Liste referert fra dokumentjournal Oversikt over saker behandlet i hovedutvalg for næring og drift i 2014

2 SIGDAL KOMMUNE Sakene er utlagt på teknisk sektor fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren eller tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, Åse Lene Eckhoff (sign.) leder 2

3 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 15/36-4 Løpenr.: 187/15 Arkivnr.: MØTE 033 Saksbeh.: Kitty Reistad Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-15/5 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL Rådmannens forslag til vedtak: Møteprotokollen fra møtet den godkjennes. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: Møteprotokoll datert

4 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 14/ Løpenr.: 164/15 Arkivnr.: K01 &18 Saksbeh.: Kjell Ove Hovde Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-15/1 SØKNAD OM ARRANGEMENT: BILCROSS ON ICE PÅ SOLEVANNET Rådmannens forslag til vedtak: NAF Motorsport Drammen i samarbeid med Solevannet Drift/Hebbes Racing gis tillatelse til å arrangere løpene «Bilcross on Ice» på Solevannet 7. februar og 7. mars 2015 i tidsrommet Det settes følgende vilkår til vedtaket: - Det skal foretas støymåling av alle biler før start, og biler som ikke holder støykravene skal nektes start. - Støydempende tiltak i form av f.eks. støyvoller av snø skal brukes i den grad snøforholdene tillater det. Vedtaket er gjort med hjemmel i 6 i nasjonal forskrift til lov om motorferdsel i utmark og på islagte vassdrag. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: 1. Søknad om arrangement av Tilleggsregler for «Bilcross on Ice» fra NAF Motorsport Drammen Saksutredning Konklusjon: Solevannet drift og Hebbes Racing i samarbeid med NAF motorsport Drammen anbefales gitt dispensasjon fra gjeldende driftsbestemmelser for å arrangere «Bilcross on Ice» 7. februar og 7. mars Bakgrunn: NAF motorsport Drammen i samarbeid med Hebbes Racing søker om å arrangere bilcross på Solevannet 7. februar og 7. mars, begge lørdager i tidsrommet kl Det opplyses at løpene vil bli avholdt etter de retningslinjer og regelverk som Norges Bilsportforbund har.

5 Sak 1/15 Solevannet drift/hebbes Racing har i henhold til sine driftsbestemmelser bare anledning til å kjøre med standardbiler innenfor angitte tidsrom. Denne søknaden gjelder også bruk av biler som er modifisert for bilcross, og følgelig gir en annen støybelastning. Søknaden må behandles etter 6 i nasjonal forskrift til lov om motorferdsel i utmark og på islagte vassdrag. Vurdering: Støybelastning fra kjøringen på Solevannet har tidligere vært en stor utfordring for naboene. På denne bakgrunn har det blant annet blitt stilt krav om dokumentasjon av støynivå ved støysonekartlegging for nærområdet til isbanen. Opprinnelig var det krav om at støysonekartleggingen skulle være sendt til Sigdal kommune innen mai i fjor, men Solevannet Drift søkte om 1. års utsettelse med levering av dette fordi isforholdene gav for lav omsetning forrige vinter, og fikk innvilget dette. Jeg opplever at virksomhetens bevissthet om å etterleve vilkårene for drift er betydelig forbedret de siste årene. At det sendes en søknad om et slikt arrangement er et godt eksempel på det. Det er en vanskelig vurdering om en kun skal forholde seg til den godkjente driftsinstruksen, eller om en skal tillate et eller flere arrangementer som gir en større støybelastning for omgivelsene. Det omsøkte arrangementet har en tidsramme på to dager med en måneds mellomrom. Optimalt sett kunne jeg kanskje tenkt meg at det hadde vært greit å bare gitt tillatelse til en av dagene i første omgang, for deretter å avvente eventuelle tilbakemeldinger fra naboer etter denne dagen. Dette ville være et grunnlag for å vurdere om løpsdag nr to kunne godkjennes. Ut fra de vedlagte tilleggsreglene for løpene er det fra NAF Motorsport sin side lagt opp til strenge støyreguleringer og støymåling av bilene før start. Dette er svært positivt. Under forutsetning av at vilkårene om støy satt i tilleggsreglene fra arrangøren følges finner vi at løpene kan arrangeres. SIDE: 5

6 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 14/ Løpenr.: 8299/14 Arkivnr.: GNR 85-2 Saksbeh.: Gunvor Synnøve Green Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-15/2 KONSESJON HENRIK SARTZ Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av konsesjonslova av 28. november 2003 avslår Sigdal kommune Henrik Sartz sin søknad om konsesjon på en ideell andel (1/27) av Berganstykke gnr. 85 bnr. 2 i Sigdal. Begrunnelsen for avslaget er at den angitte prisen er for høy i forhold til konsesjonsverdien på eiendommen. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift. Vedlegg: 1. Søknad om konsesjon av Kart over eiendommen. Saksdokument som vedlegg: 1. Foreløpig svar fra Sigdal kommune av Kjøpekontrakt av OPPLYSNINGER OM EIENDOMMEN: Kommune Gnr Bnr Fnr Eiendommens navn Sigdal 85 2 Berganstykke Parter: Eier: Cecilie Poulsson Krogh, Arilds vei 2 C, 0491 OSLO Erverver: Henrik Sartz, Rolftangveien 8, 1364 OSLO Eiendommens arealer i dekar jf Skog og landskap: Fulldyrka Overfl. dyrka/gjødsl a beite Skog H Skog M Skog L Anna areal Total areal

7 Sak 2/15 Formålet med ervervet: Skogbruk. Drift på eiendommen: Skogbruk. Arealstatus: LNF- område. Overdragelsessum: Kr ,-. Saksutredning Konklusjon: I medhold av konsesjonslova av 28. november 2003 avslår Sigdal kommune Henrik Sartz sin søknad om konsesjon på en ideell andel (1/27) av Berganstykke gnr. 85 bnr. 2 i Sigdal. Begrunnelsen for avslaget er at den angitte prisen er for høy i forhold til konsesjonsverdien på eiendommen. Bakgrunn: Søknaden gjelder konsesjon på en ideell andel av Berganstykke gnr. 85 bnr. 2 i Sigdal. Skogteigen ligger i Eidalsroa helt på grensa mot Krødsherad, rett vest for Øyvatnet og nord for Berganvarden. Eiendommen er et sameie med 27 parter. Det er Henrik Sartz som søker konsesjon. Overdrager er Cecilie Poulsson Krogh og hun eier 1/27 del av sameiet. I tillegg til 1/27 del i Berganstykke skal det overdras tilsvarende andel av fritidseiendommen Solli gnr. 197 bnr. 6 i Krødsherad. Denne eiendommen er på 6,2 dekar. Berganstykke gnr. 85 bnr. 2 er jf Skog og landskap på vel 793 dekar der ca 651 dekar er produktiv skog, men mye av arealet har lav bonitet. Teigen har ikke bilveidekning, men det er relativt kort vei til bilvei på Krødsheradsiden, og også mulig å drive ut tømmer til bilvei i Sigdal. Eiendommen har som nevnt 27 eiere der de fleste eier 1/27 part hver og 7 stykker har 32/864 deler. I skogoversikt for eiendommen er det registrert en total kubikkmasse på kbm på eiendommen, og en tilvekst på 144 kbm/år. Med lang driftsveilengde og vanskelige driftsforhold med mye myrlendt terreng anslås rotnetto etter trekk av skogfond til 100 kr/kbm. Potensialet for jaktinntekter anslås til kr 4000,- pr år. Det er ikke husvære på eiendommen som ligger i Sigdal. Ut fra et avkastningsperspektiv vurderes konsesjonsprisen på eiendommen da å ligge på ca kr ,-. En part på 1/27 del av denne verdien er kr. Den oppgitte prisen på kr ,- er mer enn dobbelt så høy som den beregnede konsesjonsverdien. Konsesjonssøker skriver følgende i søknaden vedr planene for eiendommen: «Eiendommen tjener i hovedsak som frivillig naturvernområde og oppvekstområde for småvilt og hjortevilt. (biologisk mangfold). Vedrørende planene for bruken av eiendommen står det videre: «litt fiske og småviltjakt. Elgjakten leies ut til gode naboer». Vurdering: SIDE: 7

8 Sak 2/15 Søknaden skal behandles etter Konsesjonslova av 28. november Lovens 9 gjengis i sin helhet: 9, (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen og 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Eiendommen er et sameie med svært mange eiere. I henhold til Rundskriv M-5/2003 vedr konsesjon står det bla følgende: Det følger av annet ledd (i 9) at konsesjon i alminnelighet ikke skal gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameieparter øker. Uttrykket i alminnelighet er brukt for å få fram at en kan legge vekt på det generelle erfaringsmateriale en har som viser at opprettelse eller utvidelse av antallet sameiere i en landbrukseiendom kan være uheldig for driften av eiendommen. Det må imidlertid foretas en konkret vurdering om det er grunn til å understreke at det skal være en reell mulighet for å få konsesjon også når en landbrukseiendom erverves i sameie. Antallet sameiere, driftsform, behovet for investeringer og vedlikehold med mer kan tillegges vekt. En kan også trekke inn i vurderingen at det dreier seg om en mindre utvidelse av et sameie som har fungert godt over lengre tid. Ulempevurderingen må baseres på forholdene i den enkelte sak. Det må foretas påregnelighetsvurdering, dvs en vurdering av hvordan forholdene vil utvikle seg framover med den aktuelle sameieformen. Kommunen vurderer ikke sameier som en driftsmessig god løsning. Erfaringsmessig byr sameieformen på langt flere utfordringer mht til drift som ved eks investeringer og vedlikehold. Dette vil ofte føre til dårligere drift enn for eiendommer i eneeie. Berganstykke er et etablert sameie og gjeldende konsesjonssøknad vil ikke føre til flere sameieparter. Kjøpesummen på kr ,- for 1/27 del av Berganstykke vurderes som å være for høy sett i forhold til beregnet konsesjonspris for eiendommen. På bebygde eiendommer skal det ikke foretas prisvurdering når prisen på eiendommen er mindre enn 2,5 mill kr. Denne eiendommen er ikke bebygd, og prisvurdering skal derfor foretas selv om prisen på andelsparten er lavere enn dette beløpet. Vurdert ut fra konsesjonslovens regler for verdivurdering av landbrukseiendommer er derfor den opplyste prisen for eiendommen betydelig høyere enn beregnet konsesjonspris. Vi finner derfor å måtte foreslå at konsesjon avslås ut fra at prisen på eiendommen er for høy. SIDE: 8

9 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 14/ Løpenr.: 8495/14 Arkivnr.: GNR 88/1 Saksbeh.: Gunvor Synnøve Green Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-15/3 SØKNAD OM KONSESJON PÅ HAVIKEN OG HAVIKHAGEN GNR. 88 BNR. 1 MFL. Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av konsesjonslova av 28. november 2003 innvilger Sigdal kommune Renate Hvila og Espen Borge sin søknad om konsesjon på Havikhagan-Havika gnr. 88 bnr. 1 og 2 og gnr. 91 bnr. 8 i Sigdal. Konsesjon blir gitt på følgende vilkår: Renate Hvila og Espen Borge må bosette seg på eiendommen Havikhagan-Havika gnr. 88 bnr. 1 og 2 og gnr. 91 bnr. 8 innen ett år fra møtedato og bo der i minst fem år. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for næring og drift. Vedlegg: Søknad om konsesjon av Prospekt Utsnitt av kommuneplanens arealdel for eiendommen Kart over eiendommen Vedlegg i saken: Kjøpekontrakt av Diverse vedlegg fra megler OPPLYSNINGER OM EIENDOMMEN: Kommune Gnr Bnr Fnr Eiendommens navn Sigdal 88 1 og 2 Havikhagan-Havika Sigdal 91 8 Brenntangen (skogstykke) Parter: Eier: John Torsten Biringvad, Erverver: Renate Hvila og Espen Borge,

10 Sak 3/15 Havikhagan-Havika, 3350 Prestfoss 3358 Nedre Eggedal Eiendommens arealer: Fulldyrka Overfl. Skog Skog Skog Anna Total areal dyrka/gjødsl a beite H M L areal Formålet med ervervet: Bosetting og utleie av jorda. Overdragelsessum: Kr ,-. Eiendomstype: Landbrukseiendom. Drift på eiendommen: Kornproduksjon. Området bruket ligger i: LNF-område. SAKSUTREDNING: Konklusjon: I medhold av konsesjonslova av 28. november 2003 innvilger Sigdal kommune Renate Hvila og Espen Borge sin søknad om konsesjon på Havikhagan-Havika gnr. 88 bnr. 1 og 2 og gnr. 91 bnr. 8 i Sigdal. Konsesjon blir gitt på følgende vilkår: Renate Hvila og Espen Borge må bosette seg på eiendommen Havikhagan-Havika gnr. 88 bnr. 1 og 2 og gnr. 91 bnr. 8 innen ett år fra møtedato og bo der i minst fem år. Bakgrunn: Søknaden gjelder kjøp av Havikhagan-Havika gnr. 88 bnr. 1 og 2 og gnr. 91 bnr. 8. Eiendommen ligger nord-vest for Prestfoss sentrum. Den strekker seg fra Soneren, øst for Båneberget og innover mot Bråtatjern. Eiendommen har jf Skog og landskap et totalareal på 506 dekar, der 87 dekar er fulldyrka jord, 2 overflatedyrka, 121 dekar skog i høg bonitet, 95 i middels, 172 dekar i låg og 29 dekar er definert som anna areal. I tillegg er det en skogteig på 54 dekar, der 22 dekar er skog i høg bonitet. Denne teigen er det imidlertid en grensetvist om. Eiendommen er fordelt på to teiger. Hovedteigen som ligger ned mot Soneren og en teig inne ved Bråtatjern. Jorda har fram til nå vært brukt til kornproduksjon av naboen Lars Olav Eidal. Eiendommen har to tun. Det øvre tunet i Havikhagan ligger vel 550 meter fra Fv 133 og her ligger eiendommens våningshus, en gammel driftsbygning, et stabbur og et bryggerhus. I det nedre tunet, som ligger om lag 850 meter fra Fv 133, er det en sidebygning (enkel hytte), driftsbygning med korntørke, stabbur, båthus som disponeres av en hytteeiendom og et våningshus som er til nedfalls. Fra eiendommen er det fradelt flere hyttetomter. Dette er gamle fradelinger fra 40- til 60-tallet. I følge matrikkelen er tomtene ikke oppmålt, og har på kartet derfor ikke definerte areal. SIDE: 10

11 Sak 3/15 Konsesjonssøkere er Renate Hvila og Espen Borge. Det er opplyst at det ikke er odel på eiendommen og at det er kjøperne som bærer konsesjonsrisikoen. VURDERINGER: Søknaden skal behandles etter Konsesjonslova av 28. november Lovens 9 gjengis i sin helhet: 9, (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen og 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Generelt for verdivurdering av landbrukseiendom er det for jord- og skogressursene avkastningsverdi, dvs bruksverdien som skal benyttes. Når det gjelder bygninger er det nedskreven gjenanskaffelsesverdi, dvs kostnadsverdi som skal brukes. For eiendommer som i tillegg til å tjene som bosted for landbruket også tjener som bosted for yrke utenom landbruket er det mulig å tillegge en boverdi. Rundskriv M-1/2010 legger rammene for hvordan tomteverdien fastsettes. Rundskrivet sier bla at ved vurderingen av størrelsen på eventuell boverdi, vil tomteprisen for boligeiendommer i området- ved siden av det alminnelige prisnivå på boligeiendommer gi en viss veiledning. Rundskrivet setter uansett et øvre tak for boverdi til kr ,-. Maksimal boverdi vil være naturlig å tillegge i mer sentrale områder enn Sigdal. Det har i de siste åra kommet flere endringer vedr pris. Rundskriv M-3/2002 ligger fortsatt i bunn, men rundskriv M-7/2002, M-1/2010 og M-2/2012 har kommet etterpå. I tillegg mottok alle landets kommuner et brev fra Landbruks- og matdepartementet vedr praktisering av priskontrollen. Dette brevet henstiller kommunene om at de ikke skal legge avgjørende vekt på pris i vurderinga om konsesjon skal gis. Brevet skapte naturlig nok en god del diskusjon, da det ikke har skjedd noen endringer i regelverket. Det ble i desember 2012 sendt ut et høringsforslag om å oppheve bestemmelsen om «priskontroll» i konsesjonslova. Saken ligger fortsatt i stortinget, og det er ikke gjennomført endringer i regelverket. I oktober 2014 sendte LMD ut et nytt høringsforslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikta, med høringsfrist i januar Hvilke utfall disse endringsforslaga vil få, gjenstår å se. Inntil videre må kommunene forholde seg til gjeldende regelverk, noe som også er i tråd med Fylkesmannens syn. Brevet av får derfor ingen betydning for kommunens behandling. Havika-Havikhagan ligger forholdsvis sentralt i Sigdal, med kort avstand til fjorden og til Prestfoss. Eiendommens avkastning er begrensa vurdert ut fra tradisjonell drift, men eiendommen har i tillegg til landbruksressursene stor verdi som bosted. Bygninger: (for mer utfyllende info se vedlagt verdivurdering) Bygningene i det øvre tunet: SIDE: 11

12 Sak 3/15 Våningshuset er jf bygningsrapporten oppgitt å være fra 1850, og er påbygd 2. etasje i Grunnflata er på 120 kvm. Pipa ble renovert i Badet er av nyere dato, men har jf rapport ikke dokumentert utførelse. Kjøkkenet er fra 1980-tallet og er malt og pussa opp i seinere tid. Røranlegget i huset er av varierende dato. Det samme med el-anlegget. Det er varmepumpe av nyere dato med egen kurs. Samtlige gulv i første etasje er isolert av dagens eier. Vinduer og dører er fra 1920-tallet. Taket har ikke tett undertak og det er registrert svekkelse på enkelte steiner. Omlegging av taket må derfor påregnes i nær framtid. Bygningen framstår som fullt beboelig, men det er påkrevd med noe vedlikehold og utbedringer i åra framover. Bryggerhuset er jf verdivurderinga bygd rundt 1850 og på 24 kvm. Det er et lafta bygg med murt pipe i teglstein og åpent ildsted. Det er påbegynt rehabilitering, og gulvet er delvis fjerna. Noe råte i bunnstokkene forekommer. Bygningen kan på sikt være et utgangspunkt for utleie, eller evt som lager. Driftsbygningen er jf verdivurderinga satt opp i 1952 med en tilbygd redskapshusdel fra Grunnflata er totalt på 228 kvm. Den nye delen, redskapshusedel, er satt opp på ringmur og støpt plate. Den eldre delen er satt opp på pilarer. Vegger i bindingsverk med spaltepanel, saltak i tre med A-taksplater og takstein. Låvebru i støpt betong. Skyveporter i den nye delen. Bygningen er anvendbar som redskapshus og lager. Stabburet står på steinpilarer. Ramma og stabbene er i tømmer, og sjølve stabburet er i 2 etasjer. Grunnflata er 25 kvm og i handlafta tømmer. Trapp i stabla gråstein. Taket er lagt om av dagens eier. Bygningene i det nedre tunet: Sidebygningen er på 33 kvm og er fra midten av 1800-tallet. Bygget er fundamentert på gråsteinsmur og er en tømmerbygning i en etasje. Huset har innlagt strøm, men ikke vann. I følge søknaden er bygningen vurdert i middels tilstand. Driftsbygningen er på 168 kvm i grunnflate, i 2 etasjer, og byggeåret er angitt å være Redskapshusdelen har støpt plate på mark. Bygget huser ei kaldlufts korntørke med tre celler. Taket på bygningen er utbedra av dagens eier. Korntørka og bygningen er i årlig bruk. Tilstanden er jf søknaden oppgitt å være middels. Stabburet har ei grunnflate på 25 kvm. Byggeåret er ukjent og tilstanden er oppgitt å være middels til dårlig. Det er også et våningshus på det nedre tunet. Deler av taket ble i sin tid tatt av, og bygningen er nå i ferd med å dette ned. Det er oppgitt at det ligger et båthus på Havika, som skal høre til ei av hyttene som er utskilt fra eiendommen. Båthuset vurderes derfor ikke i denne sammenheng. Flere av bygningene på eiendommen er SEFRAK-registrert. Jordbruksarealer: Jf Skog og landskap er den fulldyrka marka totalt på 87 dekar fordelt på 4 teiger. En mindre teig som ligger på gnr. 91 bnr. 8, nord for Fv 133. Det største arealet er en langstrakt teig som går fra nord fra det øvre tunet og ned mot fjorden, samt to mindre teiger ned mot fjorden. Jorda består jf tidligere takst av dels siltig leire og sandmold. I følge eier er dreneringstilstanden bra. Leietaker har i tillegg utbedra noen grøfter og kummer de seinere åra. Det er også et mindre areal, ved det øvre SIDE: 12

13 Sak 3/15 tunet, som er definert som overflatedyrka jord. Dette arealet er pr i dag ikke i drift, men inngår som en del av tunet. Skogen inkl jakt: Skogen består av to teiger, med totalt areal på 388 dekar produktiv skog. Det er gode driftsforhold med opparbeida vei gjennom hovedteigen. I henhold til oversiktsplanen for skogen er tilveksten på 81 m3/år. Skogen har en noe skjev hogstklassefordeling, med mye ungskog. Dette er i hovedsak det arealet som ligger inne som mulig utbyggingsareal i kommuneplanen. Tvisteteigens arealer er ikke tatt med i verdivurderinga. Framtidig boligområde: I følge kommuneplanens arealdel er 85 dekar av eiendommen avsatt til framtidig boligområde. Mesteparten av arealet er i låg bonitet og en del i middels. Det er imidlertid krav om reguleringsplan før bygging kan påbegynnes. I 2005 ble det godkjent fradelt 3 tomter, på visse vilkår uten reguleringsplan. Ei tomt ble fradelt og solgt, og det er bygd bolighus på denne tomta. Fradelinga er ikke gyldig om deling ikke er rekvirert innen tre år etter vedtaket foreligger. Dette er tilfelle for de to siste tomtene. Prisvurdering: Øvre tun: Våningshus Bryggerhus Driftsbygning Stabbur Nedre tun: Sidebygning Driftsbygning Stabbur Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr ,- Jordbruksarealer Kr ,- Skog inkl jakt Kr ,- Framtidig boligområde jf kommuneplanen SUM: Kr ,- Å sette en pris på arealet som er lagt inn som framtidig byggeområde i kommuneplanen er vanskelig. Kommuneplanen er i disse dager oppe til rullering, og det er ingen automatikk i at tidligere aktuelle arealer vil opprettholde sin status. Erfaringsmessig er nødvendige grunnlagsinvesteringer store, og prisene på tomter relativt lave i kommunen vår. Det er anlagt ny vei inn til det aktuelle området. Ut i fra eiendommens verdivurdering ovenfor, er det ikke lagt inn noen verdi for et eventuelt boligområde. Grunn for dette er som nevnt at det er vanskelig å fastsette en verdi for et slikt område, og fordi det ved utregninga over vil kunne forsvare å gi konsesjon ut fra kjøpesummen jf 9 første ledd nr. 1. Konsesjonssøkerne har oppgitt at de vi leie bort jorda. Vi gjør da oppmerksom på at driveplikta, jf 8 i jordlova, kan oppfylles ved langsiktig og skriftlig leieavtale på 10 år. Havikhagan-Havika ligger sentralt i bygda og har gode bokvaliteter. Sigdal kommune ser det som svært positivt at et ungt par vil bosette seg på eiendommen. SIDE: 13

14 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 14/ Løpenr.: 58/15 Arkivnr.: GNR 145/1/0/TB18 Saksbeh.: Henrik Mørch Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-15/4 GNR 145 BNR 1 TOMT TB 18 FRITIDSBOLIG / SØKNAD OM DISPENSASJON Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for næring og drift viser til plan- og bygningsloven kap. 19 og innvilger dispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelse om maks høyde på fylling 1,5 meter. Den regulerte tomta er utfordrende for utbygging, men tiltaket er av eier, entreprenør og landmåler plassert hensiktsmessig, slik at fylling utover gitt grenseverdi kun er nødvendig i det østre hjørne av tomta. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift, Sigdal Kommune Vedlegg: 1. Estetisk og teknisk redegjørelse for tiltaket 2. Dispensasjonssøknad 3. Utredning entreprenør 4. Reguleringsbestemmelser 5. Situasjonskart 6. 3-D Modell 7. Ortofoto Tegninger Saksutredning Konklusjon: Hovedutvalget anser søknaden til å være tilstrekkelig belyst og innvilger søknad om dispensasjon på bakgrunn av fremlagt dokumentasjon. Bakgrunn: En del nye tomter på ny reguleringsplan for Søre Teigeseter er bratte og dermed utfordrende for utbygging. Tomt TB 18 er en av disse. Reguleringsplanens bestemmelser angir at største tillatte høyde for skjæringer og fyllinger skal være 1,5 meter. Samtidig er maks bebygd areal satt til 200m2. For tomter med et terreng som TB 18 er det etter vår oppfatning ikke til å unngå når så store hytter skal plasseres, at det stedvis vil være nødvendig å overskride oppgitt grenseverdi for terrengbearbeiding.

15 Sak 4/15 Vurdering: Innsendt dokumentasjon og redegjøring anses av administrasjonen til å være meget tilfredsstillende og er positive til tiltaket under forutsetning av at byggearbeidene utføres under all mulig hensyntagen til terreng og vegetasjon. Utgravde masser skal henlegges på steder der de ikke virker skjemmende. Veiskråninger og andre planerte arealer skal være fri for røtter og stor stein. Ved utbyggingen skal det skje en fortløpende oppussing av området. SIDE: 15

16 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 11/ Løpenr.: 122/15 Arkivnr.: GNR 105/1/3 Saksbeh.: Hilde Roland Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-15/6 GNR 105 BNR 1 FNR 3 UTHUS Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for næring og drift viser til plan- og bygningsloven kap. 19 og innvilger dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelse om maks bebygd areal på uthus 15 kvm. Det innvilges dispensasjon for å ha uthus på 25 kvm. Hytta på eiendommen er 87 kvm BYA. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: Søknad, kart, tegninger, reguleringsbestemmelser Saksutredning Konklusjon: Det innvilges dispensasjon for å sette opp uthus på 25 kvm BYA. Uthuset overskrider tillatt areal med 10 kvm. Det er tidligere gitt tillatelse til at bygningen kan være 19 kvm. Bakgrunn: Det er søkt om dispensasjon etter plan- og bygningsloven kap. 19 for å overskride tillatt areal for uthus med 10 kvm BYA. Fritidseiendommen ligger i Grunntjernkleiva-Tråenvanna hytteområde, og reguleringsplanen for området er datert Siden planen ikke har bestemmelser i forhold til utnyttingsgrad er det kommuneplanens bestemmelser om utnyttelsesgrad som er gjeldende for området, og ut i fra disse kan tomta bebygges med en fritidsbolig på 120 kvm BYA og et uthus på 15 kvm BYA. Tiltakshaver fikk i 2008 tillatelse til å rive eksisterende uthus og sette opp nytt på 19 kvm. Under tilsyn på eiendommen ble det avdekket at det nye uthuset var større enn det som var omsøkt. Det var heller ikke samsvar mellom innsendte tegninger og det bygget som faktisk var satt opp. Bygget er 10 kvm større enn det bestemmelsene tillater. Tiltakshaver har nå søkt om tillatelse til at bygget kan stå slik det er satt opp og også søkt om dispensasjon for at det kan være 10 kvm større enn hva som er tillatt.

17 Sak 6/15 Forhold ved denne eiendommen har tidligere vært sak hos hovedutvalg for næring og drift den Hovedutvalgets medlemmer var da på befaring på eiendommen for å se på trapp som var bygd til eiendommen, og også for å se på det uthuset som nå er til behandling. Vurdering: Siden sist saken var oppe har det blitt oppmålt grenser rundt tomta, og det har kommet ny kontrakt mellom grunneier og festerne om at de nå kan disponere 1 mål. Dette betyr at trappa inn til eiendommen nå er innenfor tomtas grenser. Saken i 2011 gjaldt at trappa var bygd ulovlig på annen manns grunn. Dette punktet faller nå bort. Sigdal kommunes vedtak om at trappa skulle rives ble opphevet av fylkesmannen, da fylkesmannen mente kommunen ikke hadde veiledet tiltakshaver godt nok i forhold til at kunne sende inn en søknad i etterkant av at tiltaket var fullført. Hvis eiendommen skal få tilfredsstillende adkomst på annet vis må veien tas inn på nordsiden av nabohytta (F10) og dreie sørover og inn på eiendommen F3 i en lengde av ca 170 m. Dette vil både bli et stort naturinngrep og et kostbart tiltak. Med tanke på at eiendommen må ha adkomst og at trappa nå ligger innenfor den tomta som fester disponerer er tiltaket fritatt fra søknadsplikten, jfr. Plan- og bygningsloven Uthuset som ble satt opp i 2008 er 6 kvm større enn det som ble omsøkt og samsvarer ikke med de innsendte tegningene. Tiltakshaver har vist stor vilje til å rydde opp i saken og uttrykker et ønske om å få ting i orden. Det er sendt inn tegninger av både uthuset og fritidsboligen. Fritidsboligen er på 87 kvm og uthuset er på 25 kvm, til sammen 112 kvm. Dette er en prosentvis utnyttelse av tomta på 11%. Uthuset er ikke til sjenanse for noen da det så godt som ikke er innsyn til denne eiendommen. Det er ilagt et gebyr for ulovlig byggearbeid på kr ,- SIDE: 17

18 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 12/ Løpenr.: 169/15 Arkivnr.: GNR 160/2 Saksbeh.: Steinar Strøm Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-14/66 Hovedutvalget for næring og drift ND-15/7 GNR 160 BNR 2 - REGULERINGSPLAN SKAREÅSANE Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven 12-2 og egengodkjenner reguleringsplan for Skareåsane gnr 160 bnr 2 med planid Plankart datert og bestemmelser datert godkjennes. Saken avgjøres av: Hovedtutvalg for næring og drift Kommunestyret Vedlegg: Plankart Bestemmelser 3D kart i forbindelse med merknad fra nabo Oversiktskart Saksutredning Konklusjon: Det foreligger ingen innsigelser eller forhold som er til hinder for at reguleringsplanen skal kunne vedtas. Bakgrunn: Grunneier er Gunnbjørn Vidvei Ovennevnte plan ble lagt ut til offentlig ettersyn i perioden Etter høringsperioden er det ikke kommet inn noen innsigelser, kun merknader. En nabo har også merknad til planforslaget.

19 Sak 7/15 Vurdering: Det er følgende merknader til planforslaget: Fylkesmannen i Buskerud: Det ønskes å redusere maksimal fyllingshøyde fra 2,0 meter til 1,5 meter. Dette er tatt til følge. I bestemmelsenes punkt 2.2 er det nå korrigert med maksimal mønehøyde til 1,5 meter. Det anbefales også å tillate mindre inngjerding for å begrense konflikten med beitedyr. Sigdal kommune har hatt en streng praksis i forhold til gjerding. I drøfting med grunneier er det ikke ønskelig med inngjerding i området. Dette punktet tas ikke til følge. Johan Hroar Wasserfall 160/2 f 48 De føler at det vil oppleve innsyn fra hytte på tomt T11. De ønsker at tomten strykes. Den nye tomta T11 er plassert på oversiden og på andre siden av vei som går mellom disse tomtene. Avstanden. Det er en vesentlig høydeforskjell mellom disse tomtene at utsyn fra tomt T11 vil være godt over tomta til denne naboen. Vi viser til vedlagte 3D kart med tomt T11 omtrentlig avmerket. Nabo sin merknad tas ikke til følge. Buskerud fylkeskommune: Har ingen merknader. Øvrige regionale myndigheter har ikke kommet med innspill til saken. Vi har sjekket naturdatabasen og det er ikke gjort funn i området som ville vært til hinder for gjennomføring av planen. Vi anser derfor at naturmangfoldloven 8 12 er dekket. På bakgrunn av ovennevnte anbefaler administrasjonen at reguleringsplanen egengodkjennes. SIDE: 19