SY-110 G Grunnleggende sykepleie

Transkript

1 KANDIDAT 815 PRØVE SY-110 G Grunnleggende sykepleie Emnekode SY-110 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid :00 Sluttid Invalid date Sensurfrist :00 PDF opprettet :41 Opprettet av Digital Eksamen 1/21

2 SY-110 generell informasjon Emnekode: SY110 Emnenavn: Grunnleggende sykepleie Dato: Varighet: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Vedlagte datasamlingsguide Merknader: Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Velg et alternativ Ja Nei Besvart. 1 SY-110 oppgave 1 Oppgave 1 (30%) Hans Hansen er 83 år og bor i en leilighet sammen med sin kone på 80 år. De har begge vært friske og har ikke tidligere mottatt helsehjelp fra kommunen. Hans Hansen er mentalt klar og orientert. For 8 dager siden ble Hans Hansen kraftig forkjølet. Han har i løpet av disse dagene blitt tiltakende slapp og trøtt. Hansen er plaget med tiltakende slimdannelse og hoster opp gulgrønt ekspektorat. Han sover dårlig om natten på grunn av hoste og dyspné. Han blir redd når han opplever pustebesvær ved kraftig hoste. Han kjenner seg også uopplagt og har lite lyst på mat og drikk. Siste døgn har han kun drukket 5 glass med væske (750 ml). I dagtidlig var kroppstemperaturen 39 C og Hansen tar kontakt med fastlegen. Ved undersøkelse hos fastlegen ble det konstatert lungebetennelse og redusert allmenntilstand. Hansen ble lagt inn på Kommunal Akutt Døgnpost (KAD) på sykehjemmet. Kona fulgte med til avdelingen. Ved innleggelse på KAD blir Hans Hansen tatt imot av en sykepleier. Legen har forordnet antibiotika og oksygenbehandling 2 liter/minutt. Ved innleggelse er KMI 21,6, BT 130/90 mmhg, puls 100/minutt og respirasjonsfrekvens 22/minutt. Ta utgangspunkt i vedlagte datasamlingsguide. Trekk ut data fra teksten og lag en datasamling for de områdene som er relevante. Lag en pleieplan/tiltaksplan med problem, data til problem, mål og tiltak. Gjør rede for problem og tiltak. Ved løsning av casen kan kandidaten velge å sette pleieplanen/tiltaksplanen opp i en tabell, i fortløpende tekst eller som en kombinasjon av disse. VEDLEGG 1: DATASAMLINGSGUIDE KARTLEGGING AV BEHOV FOR SYKEPLEIE Respirasjon Blodsirkulasjon Temperatur Ernæring 2/21

3 Eliminasjon Aktivitet Søvn og hvile Personlig hygiene Identitet og egenverd Kontakt med andre Nærhet og seksualitet Trygghet Stress og mestring Livsstil Mening og håp PASIENTENS OPPLEVELSE AV SIN SITUASJON OG MESTRINGSFORVENTNING Opplevelse av egen situasjon og problemer Forventninger om framtiden Skriv ditt svar her... Datasamling: - Hans Hansen, 83 år. - Bor i leilighet med sin kone på 83 år. - Mentalt klar og orientert Respirasjon: - Forkjølet - Plaget med slimdannelse - Hoster opp gulgrønt ekspektorat - Lungebetennelse - Respirajosnsfrekvens: 22/minutt - Dyspne Blodsirkulasjon - Bt: 130/90 - Puls: 100 Temperatur - 39 grader Ernæring: - Lite lyst på mat og drikke - Siste døgn har han drukket 5 glass med væske (750ml) - KMI: 21,6 3/21

4 Søvn og hvile - Uopplagt - Slapp og trøtt Trygghet: - Redd når han opplever pustebesvær Problem 1: Pasienten sliter med slimdannelse, dyspne, og lungebetennelse Mål: Pasienten skal få en god repsirkasjon, og bli kvitt slimet og lungebetennelsen Tiltak: Hosteteknikker Når pasienten sliter med slimdannelse er det viktig at det blir sørget for at slimet kommer opp og at det ikke ligger i luftveiene, da det kan føre til infeksjon. Men som vi får vite har vi allerede en lungebetennelse, men det er viktig at vi fortsetter å prøve å få opp slimet slik at det ikke blir en forverrelse. Pasienten hoster opp gulgrønt eksepktorat og det er bra for da vet vi at det kommer opp, og derfor også viktig at vi passer på at han fortsetter å få opp slimet. (Det at slimet er gulgrønt tyder på infeksjonen som han har) Her kan vi hjelpe til med ulike hoseteknikker, og ha undervisning for han slik at han også kan gjøre dette på egenhånd. Suge opp slim Hvis vi hører uvanlige surkelyder og pasienten ikke får opp slimet kan det være nødvendig å suge opp slimet. Sittestilling For at vi skal få en god respirajson og få opp slimet er det viktig at vi er obs på vår sittestilling. Det kan være bare at vi for eksempel sitter på sengekanten med hendene over nattbordet. Eller at vi sitter med armene over hode. På denne måte kan repsirasonen forbedres. Aktivitet Aktivtet kan være viktig for å oppløse slim, men er også viktig for å 4/21

5 opprettholde musklene og da for eksempel respirasjonsmusklene slik at de ikke svekkes. Med årene blir lungevevets kapasitet svekket, så de eldre får dårligere respirasjon. Slimoppløsende midler, varm drikke og mat Slimløsende midler kan være et tiltak hvis de ikke få opp slimet, og varm drikke og mat kan også hjelpe. Antibiotika Som vi har fått vite har pasienten begynt på en antibiotikakur som er viktig for å bli kvitt lungebetennelsen. Her er det viktig at vi passer på at pasienten får i seg denne. Kan også snakke med kona og at hun kan hjelpe til med dette. Vi kan også kanskje gi han halspastiller som gjør at halsen og hosten ikke blir så vond. Pusteteknikker Pasienten sliter med dyspne som er en subjektiv opplevelse av tung pust. Når pasienten opplever dette kan vi forsøke å hjelpe han med pusteteknikker. Som å puste med magen eller gjennom et sugerør. Pusteteknikker gjør også at en blir mindre stressa, for en konsentreres seg så om pusteteknikkene. Tilrettelegge for trygghet ved dyspne Pasiten sliter med at han blir redd når han opplever pustebesvær. Her er det veldig viktig at vi gjør slik at pasienten føler seg trygg, og at han vet det er personer rundt ham. Vi kan og samarbeide med kona her for å snakke om at han skal føle en trygghet, det kan for eksempel være å legge ringesnora tilgjengelig nå som han er innlagt for natten. Sørge for godt stell av hud og munnhygiene Når en pasient har problemer med repsirasjonen kan det gå utover oksygentmetningen i blodet. Det kan føre til at vi ikke får nok oksygen til ulike kroppsdeler, der er derfor viktig å smøre huden og god hygiene slik at det blir sår. Altså forebygging av sår. Pasienten har fått oksygen som hjelper for dette problemet. En person som puster tungt og mye kan og få en veldig tørr munn og derfor er det viktig med fukting av munnen. 5/21

6 Problem 2: Pasienten sliter med lite matlyst og søvnproblemer Mål: Pasienten skal få i seg tilstrekkelig med væske, få nok søvn, og føle seg opplagt Tiltak: Kostholdsintervju og plan Her kan det være viktig å ha et intervju med mannen for å se hvilke vaner han har med kosten, og at han får i seg tilstrekkelig med mat. Det går ann å legge opp en plan for hva han skal spise fremover til han blir bedre og over lungebetennelsen. Pasienten har en kmi på 21,6 som er lite fordi eldre mennesker skal helst ligge mellom Derfor er det viktig at pasienten lager en kostholdplan slik at han får i seg tilstrekkelig med mat. Appetittvekkende mat Pasienten har lite matlyst og da er det viktig at maten ser bra ut og er fristende, det kan for eksempel brukes mange farger. Drikkeliste Pasieten har drukket 750ml væske det siste døgnet, og det er lite. Det er viktig at pasienten får i seg nok væske slik at han ikke blir dehydrert og væske påvirker og blodvolumet som igjen påvirker urinen. Å lage en drikkeliste kan derfor være et alternativ slik at pasieten får i segt tilstrekkelig med væske. Det er viktig med salt som binder vann i kroppen. Sørge for innholdsrik mat Når en pasient ikke spiser mye, eller har nedsatt matlyst er det viktig at maten er innholdsrik. Bedre med en innholdsrik mat enn mye mat. Det skal ca. være 50-60% karbohydrater, 10-20% proteiener og 20-30% fett. Her kan kostplanen som jeg nevnte tidligere være til hjelpe for å sette opp hva som skal spises. Ikke store porsjoner, og noe som lukter lite For en pasieten som sliter med lite appetitt kan det være bra å ha små porsjoner. For hvis det kommer mye på en tallerken kan han miste motivasjonen til å spise siden det var så mye. Det kan derfor være hensiktsmessig med mange og få måltider istedenfor færre og store. Det kan og være et tips å ha mat som ikke lukter så mye. 6/21

7 Tilrettelegge miljøet Pasienten har blitt innlagt på en døgnpost, og her er ting forandret fra hjemme. Det kan da være bare å tilrettelegge miljøet slik at pasieten kan få en bra natt søvn. Det kan være at en sørger for at han får et alenerom slik at kona også kan være der. Det får han kanskje til å føle seg tryggere. Ringesnor kan være bra. Når han skal legge seg er det viktig at lys skrus av, og at det er lite støy. Opprettholde søvnrutiner og vaner Når pasienten kommer inn kan det da være viktig å ha en samtale med han å snakke om rutiner om vaner han har om kvelden. Når han legger seg, når han står opp, pusser han tenner, leser han bok osv? Det er viktig å vi prøver å opprettholde de vanlgie rutinene han har slik at han føler seg som hjemme. Søvnmønster er også viktig å snakke om og prøve å opprettholde. Problem 3: Pasieten har en kroppstemperatur på 39 grader Mål: Pasienten skal ikke ha feber Tiltak: Hjelpe med av og påkledning Når en person har feber/er febril veksler en mellom å være varm og kald, da er det viktig å passe på at vi hjelpe personen med å kle av seg, og ta av og på dyne når han er varm eller kald. En veksler mellom å være varm å kald i de ulike fasene ved feber. Når en en er i kuldefasen er en kald når feberen stiger. Når en er i den avtagende fasen er en varm og svetter, så det er ut i fra dette en må tilrettelgge for varme og kulde. Det kan og være at vi kan sette ned varmen i rommet eller ta den opp.det går og ann å tilby for eksempel en kald klut hvis pasienten er svært varm. Det er veldig ubehagelig for pasieten å føle seg for varm og eller for kald. Hjelpe med personlig hygiene En person med feber begynner ofte å svette når feberen går nedover, derfor er det viktig å tilrettelegge for at han kan for eksmepel vasket seg ordentlig, eller tilby en vakseklut hvis han ligger i senga. Det er og viktig å føle seg ren når en er syk. Medikamenter hvis han har det veldig ubehagelig 7/21

8 Siden vi vet at pasieten har lungebetennelse er nok feberen er reaksjon på dette. Og feberen setter i gang immunsystemet mer og noen mikrooragnismer kan ikke leve hvis det er for varmt, så derfor er det ikke lurt å sette ned feberen ved infeksjon. Men hvis pasienten føler veldig ubehag kan det være et tiltak å gi han en paracet. Rikelig med væske og ernæring Når en person har feber øker energiomsetningen veldig, og derfor er det viktig med å få i seg nok næring og væske. Den kan øke med 10% for hver grad, og enda mer hvis det oppstår frotanfall. Problem 4: Pasienten har høyt blodtrykk, puls og respirasjonsfrekvens Mål: Få ned disse vitale tegnene Tiltak: Observere de vitale tegnene nøye Når en person har så høye verdier er det viktig å obsereve dem nøye og ofte, i tilfelle det skjer endringer igjen. Det er også viktig å vite personer normalverdier. Her kan det være det står i noen tidligere journaler. Det er vitkgi fordi da ser en når de begynner å bli normale igjen, og hva som er normalt for denne pasienten, siden ingen er like. Medikamenter for blodtrykket Pasientan har blodtrykk på 130/90 som er høyt siden normalverdiene er 120/80. Dette kan i lengden føre til hjertesvikt, derfor kan et tiltak være å høre me legen om hun kan få medikamenter som setter ned blodtrykket. Redusere utrygghet Pulsen og respirasjonen er også begge høye. Pulsen kan blir høyere når en er utrygg og redd. Derfor er det vitkig at vi har en god samtale med pasieten om hva som skjer, og at det kommer til å gå bra. Og også hjelpe til med forberedning hvis det kommer hosteanfall og hva som skal gjøres. Stress kan også virke ikke på pulsen og blodtrykket. Oksygenbehandlig Vi har fått vite at han får oksygenbehandling, og derfor viktig å hjelpe til med dette og forklare hvorfor. Det er viktig at kroppen får tilstrekkelig 8/21

9 med oksygen. Pasieten hadde redusert allemenntilstand som kan være en følge av lite oksygen til hode. Oksygenbehandligen kan gjøre at han blir mindre redd og får et hjelpeverktøy. Besvart. 2 Oppgave 2 Oppgave 2 (30%) Turid Olsen er 85 år. Hun ble enke for 6 måneder siden og har bodd alene siden mannen døde. Hun har fire barn og har hatt god støtte fra barna sine. Hun har et nært forhold til en datter som bor i nærheten. De andre barna bor utenbys, men de er jevnlig på besøk. Turid Olsen har klart seg uten hjelp fram til nå. Det har vært viktig for henne å klare seg selv. Hun er mentalt klar og orientert. Nå er det blitt en endring og fru Olsen har kjent på ensomhet og sorg siden mannen døde. Hun trenger mer hjelp og støtte i det daglige. I forhold til ernæring har hun alltid vært opptatt av å spise og drikke sunt. Hun har handlet på egen hånd og laget måltidene selv, men nå er initiativet og interessen for å lage mat redusert. Hun har gått ned 3 kilo den siste måneden. Vekt nå er 60 kg og høyde er 175 cm (KMI 19,5). Turid Olsen plages også av obstipasjon og oppblåst mage. Hun har ikke hatt avføring på 5 dager. Dette er uvanlig for henne. Turid Olsen har alltid vært aktiv. Inntil for en måned siden gikk hun en halv times tur i nærområdet 2-3 ganger i uken. Turid Olsen har fått et korttidsopphold på sykehjemmet for å få utredet sin situasjon. Hun sier selv at hun ønsker å komme hjem til egen bolig selv om hun kjenner seg litt oppgitt over nåværende situasjon. Ta utgangspunkt i vedlagte datasamlingsguide. Trekk ut data fra teksten og lag en datasamling for de områdene som er relevante. Lag en pleieplan/tiltaksplan med problem, data til problem, mål og tiltak. Gjør rede for problem og tiltak. Ved løsning av casen kan kandidaten velge å sette pleieplanen/tiltaksplanen opp i en tabell, i fortløpende tekst eller som en kombinasjon av disse. VEDLEGG 1: DATASAMLINGSGUIDE KARTLEGGING AV BEHOV FOR SYKEPLEIE Respirasjon Blodsirkulasjon Temperatur Ernæring Eliminasjon Aktivitet Søvn og hvile Personlig hygiene Identitet og egenverd Kontakt med andre Nærhet og seksualitet Trygghet Stress og mestring Livsstil Mening og håp PASIENTENS OPPLEVELSE AV SIN SITUASJON OG MESTRINGSFORVENTNING Opplevelse av egen situasjon og problemer Forventninger om framtiden Skriv ditt svar her... Datasamling: 9/21

10 - Turid Olsen, 85 år - Ble enke for 6 måneder siden - Bor alene - Har 4 barn - Godt forhold til barna, hun ene er ofte på besøk - Mentalt klar og orientert - Viktig å klare seg selv Ernæring: - Opptatt av å spise og drikke sunt - Intiativ for å lage mat er redusert - Gått ned 3 kilo den siste månede - Vekt på 60kr og høyde 175cm - KMI: 19,5 Eliminasjon: - Opstibert - Oppblåst mage - Ikke hatt avføring på 5 dager Aktivtet: - Inntil for en måned siden gikk ut en 30 min tur 2-3 ganger i uka. Kontakt med andre: - Føler seg ensom - Sørger over mannen - God kontakt med døtrene Problem 1: Pasienten sliter med obstipasjon, har en opplåst mage, og er mindre aktiv Mål: Defakasjonen til pasienten blir bra igjen, og hun er i aktivtet Tiltak: Aktivtet 10/21

11 For obstipasjon er også aktivtet svært viktig, fordi det øker peristaltikken i magen mer. Det vil si tarmbevegelsene. Siden hun likte aktivtet før kan vi oppmuntre henne til å være mer i aktivtet nå også. Kan tilby henne å gå tur med henne, og ta med andre pasienter og. Hvis hun når blir veldig inaktiv gjør det at mageinnholdet ikke blir liggende i magen og trekker til seg væske slik at en blir mer oppblåst enn hun allerede er. Fiberrik kost Det er veldig viktig med en fiberrik kost fordi det gir næring til tarmbaketeriene, tar til seg væske slik at volumet av tarminnholder øker slik at det blir tarminnholdet blir bløtere, og det gjør at passasjetiden blir kortere. Derfor kan det være viktig at pasienten for eksempel spiser mye kornprodukter og grønnsaker. Druer er også bra for obstipasjon. Rikelig med drikke Rikelig med drikke er også viktig for å bløte tarminnholdet. Fiberrik kost og mye væske er veldig viktig sammen. Så her kan vi sørge for at hun hele har tilgjengelig drikke, og vi har tilby henne drikke flere ganger om dagen. Tilrettelegge miljøet Når hun er på kortidsopphold kan det være lurt å gi henne informasjon om hvor hun kan trene og gå turer, og tilrettelegge for henne slik at hun kan gå turer. Motivasjon til trening Vi som sykepleiere kan prøve å motivere henne til å være mer aktiv, og få henne til å tenke tilbake på den tiden hun trente mer og om ikke det var gøy. Være i aktivet med andre Etter mannen døde har det kanskje ikke vært så gøy å trene alene, og hun har kanskje gått inn i en litt deprimert periode. Da kan det være bra å forslå at det går ann å gå flere på tur. Det kan være at de ansatte kan ta henne med på tur, eller noen andre pasienter kan gå tur med henne. Når hun er på korttidsavdelingen kan hun få god kontakt med andre og kanskje etablere vennskap slik at de kan bli aktive sammen. Gode klær og fottøy 11/21

12 Når pasienten skal være i aktivtet og være motivert til dette er der viktig at vi passer på at hun har gode klær å gå i, og sko som ikke knager og gjør vondt. Problem 2: Pasienten er ensom, sørger over mannen, og ønsker å hjem Mål: Pasinten føler seg ikke ensom, er sosial, og få komme hjem Tiltak: Få henne med på arrangementer Nå som pasienten har kommet på et korttidsopphold kan vi tilby henne om å bli med på de ulike arrangementene som er på insitusjonen. Det kan for eksmepel være konserter, eller dager der de har quiz. Dette kan få pasienten til å føle seg mindre ensom og føle hun har personer rundt seg. Tilby samtale og vise at du er der for henne Ansatte kan være der for henne, og tilby henne samtale. Kanskje dette får henne til å føle seg mer sett og hørt. Vi kan sette oss ned me henne og snakke, og meddele for henne at hun kan komme til oss hvis det er noe hun lurer på eller om det er noe hun vil snakke om. Sørgegrupper Mange plasser finnes det sørgegrupper. Dette kan være et alternativ for denne pasieten dersom hun sørger over mannen sin som døde for 6 måneder siden. Å snakke med andre som er i samme stiuasjonen som en kan hjelpe. Tilrettelegge for kontakt med pårrørende Pasienten har 4 barn, og her kan en legge til rette for at hun har en telefon eller avtale ringetider med dem. Kan og være betryggende å vite at hun alltid kan få tak i dem. Og en tlf samtale kan også gjøre godt når det er med noen en savner, eller har godt forhold til. Samtale med pårørende De ansatte kan snakke med de pårørende om at det går ann ringe dem når hun er ensom, eller ønsker det. Kan og for eksempel avtale klokkeslett som de kan ringe, eller noen bestemte ukedager. Kommunikasjon om hjemreisen 12/21

13 Pasienten oppgir at hun er oppgitt over situasjonen og vil hjem. Det kan da være viktig å snakke med pasienten om mål vi skal ha, og hva som må til for at hun kan komme seg hjem. Det kan være at hun skjønner alvoret, og kanskje er mer motivert til å spise når hun får vite at målet å komme hjem. Men må også være obs på at en må snakke om at dette kan være bra for pasienten at hun har kommet hit og at det utfallet kan bli bra. Kan jo vær at hun liker seg her det er flere personer å være med. Problem 3: Pasienten har gått ned i vekt, og har mistet interessen for matlaging Mål: Pasienten holder på en god kroppsvekt og vil lage mat igjen. Ressurser: Opptatt av å spise og drikke sunt. Tiltak: Kosintervju Når pasieten nå er kommet på et kortidsopphold er det viktig å ha en samtale med henne hva hun liker å spise, når hun spiser, hvor mye hun spiser, matlyst. Det kan da være bra å notere ned hv ahun liker, og kanskje lager matkort på institusjonen slik at alle vet han hun liker og ikke. På intervjuet kan det og være viktig å informere henne om at det veldig viktig at hun får i seg nok næring siden hun har en lav KMI, og at hun har gått ned 3 kg. KMIen hennes var på 19,5, og det sier at hun er undervektig siden den skal være mellom for eldre. Også viktig å høre om hun har plager med munnen eller andre plager som gjør at hun ikke spiser like mye lengre. Kostplan Etter kostintervjuet kan det være lurt å lage en kostplan, eller snakke med henne slik at hun kanskje blir motivert til å spise mer. Hun var opptatt å være sunn, og da kan det være gøy for henne å lage en kostplan slik at hun ser hva hun får i seg og har kontroll på matinntaket sitt. Her kan vi samarbeide med en ernæringsfysiolog. Drikkeliste Sammen med mat er også drikke veldig viktig for å ikke bli dehydrert. Det går ann å observere hva hun drikker og hvor mye, og så lage en drikkeliste slik at vi får vite at hun får i seg nok væske til dagen. 13/21

14 Være med å lage mat Hun har før handlet og laget måltidene selv, som kan være en stor del av hennes identitet. Det kan ha vært en stor del av livet hennes da hun lagde mat til henne og mannen, men når mannen døde kan det være dette ble meningsløst for henne. Men hvis vi kan få henne med til å lage mat på institusjonen sammen med de ansatte eller med andre pasienter kan det være hun får en glede av dette, og en glede av å spise maten. Spise med andre Når hun bodde hjemme uten mannen kan det ha vært ensomt å spise alene, men nå kan vi oppfordre henne til å komme ut på stua og spise med andre. Da kan hun føle en slags tilhørighet, og hun trenger ikke å føle seg fult så ensom lengre. Her kan hun være sosial og snakke med de andre under måltidet. Her kan det og være viktig at vi kan sette oss ned med bordet sammen med dem. Innholdsrik og variert kosthold Siden hun er undervektig er det viktig å få med alle de energigivende stoffene. De som gir energi er karbohydrater, proteiner og fett, og de skal være fordelt slik: 50-60% karbohydrater, 10-20% proteiner og 20-30% fett. Så i kostplanen er det viktig at det blir satt opp en plan slik at hun får i seg tilstrekkelig av disse. Det er bedre med et lite og variert kosthold, enn et stort måltid som bare inneholder mye karbohydrater. Noen produketer er nøkkelhulsmerket som kan være bra. De skal inneholde et minimum av fiber og et maximum av fett, sukker og salt. Være med å handle Siden pasienten før handlet selv kan det være en glede for henne å være med å handle, og kunne få tilbake litt gamle vaner. Da kan hun også se forskjellig utvalg og kan og få mer matlyst. Besvart. 3 Oppgave 3 Oppgave 3 (15%) Gjør rede for ulike faktorer som kan påvirke menneskets livsstil. Skriv ditt svar her... 14/21

15 Menneskets livsstil kan vi si at er menneskene sine levevaner. Det er hvordan en velger å leve ut ifra de forutsetningene en har. Vi kan for eksempel trekke inn livsstilsykdommer som kan være diabetes 2, og hjerte og lungesykdommer. Hvordan vi velger å leve og hvilke vaner vi har i livet kan for eksempel føre til at vi utvikler diabetes 2. Det kan være at vi har et usunt kosthold som gjør at vi blir overvektige og utvikler diabetes type 2. Lungesykdommer kan komme av at vi velger å røyke. Faktorer som påvirker menneskers livsstil kan være rusmidler som alkohol og røyk, kosthold, aktivitet, atferd i trafikken. Det kan også være andre små faktorer som for eksempel hvor mye vi soler oss. Det har seg ofte sånn at disse faktorene ofte henger sammen. Det er gjort undersøkelser som viser at de som røyker drikker også mer alkohol. De som er overvektige og har et usunt kosthold er også ofte i lite aktivtet. De som er stresset er ofte de som kjører uaktsomt i trafikken. Røyking er en veldig skadelig ting for kroppen. Det gjør at det at flimmerhårene blir til slutt ødelagt, og det fører til at det ikke blir like bra rensing av luften som kommer ned i lungene, og de er mer utsatt for infeksjoner. Det gjør og slik at det blir dårligere oksygenopptak. Røyking fører og til mer hoste, og til lungesykdommer. Røyking er en ting en velger selv og det koster penger. Før var det flere som røyket, og det har gått ned med årene. Dette har kanskje noe med at før var det kult å røyke, slik er det ikke i like mange miljøet lengre, siden vi ser at det er dårlig for helsa. Det er heller ikke lov å reklamere for røyk, noe som kan ha en stor innvirkning. Som sagt så er det ofte de som røyker som også drikker alkhol, eller mye. Alkohol er også skadelig for kroppen hvis en drikker mye og over lengre tid. Dette kan også føre til en dårlig livsstil ved at du kommer inn i et dårlig mønster og kan føre til at en blir avhengig. En alkholiker kan også komme utenfor samfunnet ved at den etterhvert blir arbeidsledig. Kosthold og aktivtet er også to faktorer som henger sammen. Idag er det slik at kulturer har forandret seg. Før var det ikke reklamer for usunn og dårlig mat over alt, og folk spiste det fikk på gårdene. Miljøet rundt oss har påvirket mange slik at det går inn i en dårlig livsstil. En som er overvektig får kanskje ikke motviasjon til å endre livsstil når det er 15/21

16 reklame rundt for dårlig usunn mat, og mange andre spiser usunt. Og jo lengre det går jo mer overvektig blir du, og da er det ikke like lett å begynne å trene for da blir det tyngre. Det er som sagt ofte de med dårlig kosthold som er er i mindre aktivtet. Og mindre aktivtet har også store konsekvenser. Som sagt kan det føre til diabetes type 2 pga. en blir overvektig. Det kan og føre til muskel og skjellettsykdommer, hjerteproblemer osv. Aktivtet er også med å fremme mange forebygge mot andre sykdommer. Hvis en oppbevarer god muskelstyrke kan en tåle med belastning når en blir eldre. Aktivtet fremmer og fordøyelsen, og gjør oksygenopptaket bedre, respirasjonsmusklene opprettholdes også bedre. Et dårlig kosthold kan og føre til at en blir "feit innvendig" som kan bli veldig alvorlig etter hvert. Det har mye og si hvilket kosthold du har, og hvilke energigivende stoffer du får i deg, som er karbohydrater, fett og proteiner. Det er ikke alltid hvor mye en spiser men hvor variert kostholdet er. I Norge har vi nøkkelhullsproduketer som skal hjelpe oss litt med veiledning med kostholdet. De har spesielle krav som et minimum av fiber og maximum av fetts, sukker og salt. Det handler ikke bare om valgene heller, men også om forutsetningen vi står ovenfor. Hvordan er miljøet der du bor, er det normalt med røyk, og kanskje narkotiske stoffer som blir kanskje du og påvirker av dette. Spiser familie din sunt så kanskje du og velger å gjøre det, og om de holder seg mye i aktivetet. Så oppveksten har en stor innvirkning på hvordan livsstilen din blir. I Oslo er det stor forskjell ileveladeren på øst og vest kanten, og folk lever lengre i Sogn og Fjordanen enn i Finamark. Dette har med miljeøt og det sosiale nettverket å gjøre. Vi kan også knytte livsstil opp til det sosioøkonomiske hierkiet. Som er en inndeling av befolkningen ut i fra blant annet utdanning og inntekt. Folk som ligger lavere ned på rangstigen har for eksmepel lettere til å ty til rusmidler. Andre personer som er langt nede har kanskje ikke råd til å kjøpe den dyre sunne maten, og derfor må velge usunn mat. Det finnes ulike råd som sier noe om hvordan du bør leve: som for eksmepel være i aktivtet og trene 30 min hver dag, ikke røyke, spise et sunt kosthold, kjøre varsomt i trafikken, unngå for mye soling og bryk solkrem. Det er mye vi kan gjøre for å forebygge sykdommer, og ha en 16/21

17 god livsstil. Men hvis det har kommet så langt at du er inni et dårlig mønster er det lurt å oppsøke hjelp og hvordan en skal komme seg ut av denne ondre sirkelen før det er for sent. Da kan en bruke helseoppfatningmodellene som hjelper en å realsiere hvordan situasjonen er, men hvordan den egentlig burde være. En kan også bruke motivasjonssatmalen det empati, symptai og dikrepans er viktig. Diskeprans vil si at en ser selv at det situasjonen du står i nå er ikke slik den brude være, det oppstår da en ambvialens, som gjør at en har lyst å endre livsstilen sin. Besvart. 4 Oppgave 4 Oppgave 4 (15%) Helse er et sentralt begrep i sykepleie. Teoretisk kan helse forstås på ulike måter. I pensumlitteraturen presenteres helse blant annet som: Funksjonsevne Noe annet enn fravær av sykdom Evne til å mestre påkjenninger Evne til å realisere egne mål Livskvalitet Gjør rede for minst to av disse perspektivene på helse. Skriv ditt svar her... Helse kan sees på mange forskjellige måter, og har opp gjennom årene har begrepet helse blitt forsket mye rundt. Det finnes mange ulike teorier og teoretikere som har formeninger om hva helse er, og innebærer. Teorier blir delt inn i interaksjonsteorier, behovsteorier, omsorgsteorier, og systemteorier. Teorier skal også være med for å bedre kommunikasjonen mellom sykepleiere og andre ansatte, grunnlag for videre forskning og kompetanse, det skal også sikre god kvanitet og kvalitet i sykepleie. Vi har mange viktige teoretikere innenfor sykepleie som sier mye bra. Vi har blandt annet Virginia Henderson og Dorothea Orem som har behovsteorier, Joyse Travelbee med en interaksjonsteori, Callista Roy med en systemteori og Kari Martinsen med en omsrogsteori. Mange av teoriene ser på helse på forskjellige måter. - Noe annet enn fravær av sykdom - Evne til å mestre påkjenninger 17/21

18 Virginia Henderson var en teoretiker som hadde en behovsteori. For å oppbevare et god liv og helse var det de grunnleggende behovene som måtte dekkes, og hun hadde 14 grunnleggende prinsipper. Noen av de grunnleggende behovene hun mente var viktig var mat og kjærlighet. For at en skal fungere bra og ha en bra helse er blandt annet disse to behovene viktig. Når vi som mennesker ikke kan klare å dekke disse behovene må vi som sykepleiere hjelpe til. Det er vår jobb. Orem og Virginia Henderson hadde de samme grunnlagene men brukte forskjellige begrepet. Orem sa det var svikt i egenomsrogen, men Henderson sa det var svikt i de grunnleggende ressursene vi har. Helse kunne også være noe annet en fravær av sydkom. Hun mente det kunne være svikt i vilje, kunnskap og krefter. Hun mente at man ikke nødvendigvis trengte å være fysisk syk, men kan også handle om for eksmepel viljen eller psyken. Det kan også være mangel på kunnskap. Hvis en person er svært deprimert, og ikke har lyst til å hjelpe seg selv eller ta vare på sin egen helse, er det ikke en sykdom i seg selv med er svikt i for eksempel viljen. Da er det viktig at vi som sykepleiere griper inn og hjelper denne personen til å finne viljen, og kunne se på livet som verdt og leve slik at pasienten til slutt vil ta vare på seg selv sjøl. Samme gjelder pasienter som ikke har nok kunnskap. Kan være pasienter eller personer generelt som ikke vet at noen ting er negativt for helsa, eller at en ikke har kunnskap om hvordan en skal håndtere det hvis en stomi. Det kan føre til at de trenger hjelp, siden de har mangel på kunnskap. Joyce Travelbee har en interkasjonsteori. Hun mener det er veldig viktig med samhandling, kommunkasjon og samhandling. Hun sier det er sykepleierens oppgave å opparbeidet en god relasjon med pasienten. Hun snakker også mye om mening, lidelse og mestring.hun mener at når det kommer en sykdom så lider man, men en kan lide når en bryr seg om andre og. Å bry seg mye kan føre til lidelse sier hun. Men hun mener også at det er veldig viktig å finne mening med livet under sykdomen eller lidelsen. Og det skal vi som sykepleiere hjelpe til med, å finne mening. Når denne lidelsen kommer så handler det mye om å kunne mestre påkjenninger, hvordan en er forberedt. Altså helse kan handle om 18/21

19 forutsetningene en har før og hvordan en som person klarer å mestre påkjenningene. Mange personer kan ha lik sykdom, men ingen håndterer sykdommen likt. Og som sykepleier skal en hjelpe pasieten ut i fra hva han ønsker, og derfor er det viktig å kjenne til pasienten og ikke bare sykdommen. Så hvordan en takler en sykdom har også mye å si om fortiden. Self Effikacy er et begrep en bruker om mestringsforvening, hvordan en selv selv setter seg mål og om en selv tror en klarer å mestre dette målet en har satt. Det kan være for eksempel en eksamen. Tror man at man klarer å stå på den, og har du øvd mye før? Hvordan har du selv gjort noe for å mestre denne oppgaven. Vi har også ordet resiliens som er en positiv mestringsevne. Begrepet ble laget på bakgrunn av såkalte risikobarn/løvetannsbarn. Uansett hvordan de hadde det når de var små så utviklet de seg bra. Callista Roy hadde en systemteori, eller en mestringsteori. Og han mente vi måtte seg på helheten, og miljøet rundt oss også. Han mente det kom ann på adapsjon, altså hvordan vi klarte å tilpasse oss miljøet, og hvordan de virket inn på oss. Han hadde 4 adapsjonsområdet, to av dem var selvilde og fysiologisk funksjon. Hvordan vi tilpasser oss miljøet virker inn på de 4 adapsjonsområdene. Så som vi ser kan helse være noe annet en sykdom ved at det kan være mangel på kunnskap, vilje eller krefter, og det kan også være hvordan vi som enkeltpersoner klarer å mestre en sykdom. Vi er alle forskjelliger og takler alle situasjoner på ulike vis. Det er viktig å legge behandlingen av en pasient opp etter eget ønske. Og det er viktig å legge til rette slik at de kan mestre påkjenningene på et vis som de selv klarer. Besvart. 5 Oppgave 5 Oppgave 5 (10%) I legemiddelhåndtering omtales de «7 R-er». Nevn de 7 R-er, og forklar hva sykepleier kan gjøre for at hver av disse 7 R-er blir etterfulgt. Skriv ditt svar her... Riktig pasient Riktig legemiddel 19/21

20 Riktig legemiddelform Riktig dose Riktig styrke Riktig måte Riktig tid De 7 R-er er laget for at vi skal passe på at legemiddelhåndtering skal bli gjort på en forsvarlig og god måte. Feil i de 7- er kan føre til store skader, og det skal dokumenteres. Dette kalles avvik. Avvik er til for at vi skal se hva vi kan forbedre innen sykepleie og sikre en bedre kvalitet. For at de 7 R-er skal bli etterfulgt er det for det første viktig at vi ser det er riktig pasient. Det kan forekomme en feil hvis for eksempel pasienter har byttet rom uten at sykepleier vet det, og at ikke sykpleieren kjenne til pasienten. Her det da viktig å vi kan se på armbånd som de ofte har på sykehus for å sjekke at det er riktig pasient, eller å spør pasienten hva de heter for å være sikker. Når en pasient skal ha et legemiddel er det viktig at vi sjekke at det riktig legemiddel. Dette kan for eksempel være hvis det er gjort feil i systemet at det er lagt i feil legemiddel i en multidose. Dette kalles en systemfeil da det er systemet som har gjort en feil, ikke sykepleieren. Når sykepleieren gjør en feil kalles det menneskefeil, og det kan for eksempel være at en sykepleiere har regnet feil dose. Det er alltid viktig å påse at det er riktig legemiddel, for en kan ikke alltid stole på apoteket har lagt i riktig legemiddel. Riktig legemiddelform er også viktig å sjekke. Her går det ann å dobbelsjekke for å se at det var riktig form i journalen. Når vi skal gi et legemiddel er det ofte at en skal regne ut dose. Da er viktig å sjekke over det to ganger, og kanskje få andre også til å se at det er riktig. Alle kan gjøre en liten regnefeil uasnett. Det er viktig å føre kritisk til seg selv og. Det samme gjelder riktig styrke som skal gis. Her er det og vitkig å sjekke om det er riktig. Legemidler skal også ofte gis på forskjellige tidspunkt. Her er det viktig at det noteres ned konkret når det skal gis,og at en sjekker dette. Det er og viktig å informere folk på neste vakt hvis det er noen endringer, og at en kommuniserer godt om når medikasmentene skal gis. Det kan for eksempel bli en glipp hvis det plutselig skjedde så mye akkurat i vakskifte og en pasient skulle ha en 20/21

21 tablett klokka 3, slik at sykepleiren helt glemmer det. Det er altså alltid viktig å dobbelsjekke når en gir legemidler, og være kritisk til en selv, det er bedre å spørre andre om hjelp og dobbelsjekke en å for eksempel gi feil styrke. Når en sykepleiere og lege for eksmpel skal forandre på tabletter er dert et system som som er at det må være dobbelkontroll. Det går ikke bare ann at en kontrollerer at det er endret, men det må to til. Dette er forå sikre at en ikke gjør feil. Besvart. 21/21