Ståstadsanalysen nokre erfaringsbaserte kommentarar.
|
|
- Kjetil Økland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ola Hoff Kaldestad & Cathrine Borgen: Ståstadsanalysen nokre erfaringsbaserte kommentarar. Prosjekt: Ny start felles grunnlag aktive elevar. Kvam kommune 1. KORT OM PROSJEKTET OG FORMÅLET MED ARTIKKELEN Prosjektet Ny start felles grunnlag aktive elevar har vorte til innanfor Fra ord til handling paraplyen til Utdanningsdirektoratet, og har omfatta to delprosjekt. Det eine gjeld Norheimsund og Øystese ungdomsskular som det var planar om å slå saman til ein skule: Kvam ungdomsskule. Det andre delprosjektet gjeld nye Strandebarm skule der fire skular vart slegne saman til ein kombinert barne og ungdomsskule. Tanken var å etablera ei felles pedagogisk plattform som omfatta verdiar, lærings og elevsyn på skulane i forkant av samanslåinga. I tillegg til samanslåinga og arbeidet med å etablere felles verdiar, hadde kvart delprosjekt også andre fokusområder. I prosessen arbeidet Kvam ungdomskule med tema elevvurdering, og Strandebarm skule med vitenskapspedagogikk gjennom et samarbeid med Vil Vite senteret i Bergen. Gjennom de to delprosjektene ønskte ein å få til gode prosessar i omstrukturendringsarbeidet, både for tilsette, elevar og foreldre. Etter at prosjektet var i gang, endra heradstyret vedtaket om skulesamanslåing for ungdomsskulane i Norheimsund og Øystese. Slik vart rammene for dette delprosjektet dramatisk endra. I forståing med skulesjefen, prosjektleiinga og kompetansemiljøet valde ein likevel å vidareføre viktige delar av prosjektet. Målet var framleis å få til gode prosesser som kunne utvikle samarbeidet mellom dei involverte ved dei to skulane. Dette vart sett på som viktig både fordi ein med det får eit utvida fagmiljø lokalet og fordi samarbeid mellom naboskular har verdi i seg sjølv uansett resultatet av skulesamanslåingsdebatten.delprosjekt 2, Nye Strandebarm skule, vart ikkje berørt av det politiske vedtaket, og har gått som planlagd. Skulesamanslåinga for dei 4 skulane som skulle bli den nye Strandebarm skule fann stad i juni 2008.Tilbakemeldinga frå leiing og tilsette ved Strandebarm skule er at ein dei første månadane i stor grad har konsentrert seg om det praktiske rundt det å flytta inn i ny skule, og at ein er komme godt i gang med det viktige arbeidet å utvikla ein felles skulekultur. Ein erkjenner også at dette er ein prosess som vil ta tid og by på utfordringar.
2 I samband med Fra ord til handling vart det lagt vekt på at alle skular som fekk prosjektmidlar, skulle gjennomføra ståstadsanalysar i forkant, gjerne i kombinasjon med ein tilsvarande analyse i etterkant av prosjektet. Ståstadsanalysar skal, slik Utdanningsdirektoratet ser det, bidra til at flere skoler blir dyktigere til å vurdere egne resultater og forbedre opplæringa i tråd med kravene i Kunnskapsløftet. I brosjyra der ståstadsanalysen vert presentert, blir formålet med denne presisert som et verktøy for å finne ut hvor din skole eller barnehage/oppvekstsenter står, og for å prioritere hvor dere mener det er riktigst og viktigst å gå akkurat nå. Ideen med ståstadsanalysar er god. Ståstadsanalysane kunne vært interessant, både som ein før etter analyse og som ei kartleggingsanalyse i forkant av skuleutviklingsarbeid og for å få oversikt over korleis personalet vurderer ulike sider ved verksemda i skulen. I samband med dette prosjektet ble ståstadsanalysen brukt som bakgrunn for ein samtale om kulturskilnader ved dei ulike skulane, ikkje minst når det gjaldt opplevinga av kva kvalitet eller mangel på slik ein hadde ved skulen ein arbeider på. I forkant av prosjektet Ny start felles grunnlag aktive elevar vart det gjennomført ståstadsanalysar ved dei seks aktuelle skulane i Kvam. Desse vart sendt direktoratet for statistisk handsaming og resultata vart så i begge delprosjekta framlagde av ein representant for kompetansemiljøet på ein plandag der personalet for dei involverte skulane tok del. Skulesamanslåinga i samband med det eine del prosjektet i Kvam vart lagt på is av heradstyret. Slik vart eit av grunnvilkåra for dette prosjektet endra, og direktoratet valde å avbryta prosjektstønaden andre året for dette delprosjektet. Det andre delprosjektet hald fram som planlagt. Denne artikkelen tek utganspunkt i dei gode intensjonane med ståstadsanalysar i tilknyting til prosjekta intensjonar vi kan stilla oss bak. Tanken er å stilla nokre spørsmål ved den konkrete utforminga analysen har fått frå direktoratet si hand. Spørsmålet er kor veleigna han faktisk er når det gjeld å realisera dei gode intensjonane. 2. VURDERING AV SPØRSMÅLA 2.1. KVALITETEN AV PÅSTANDSFORMULERINGANE I STÅSTADSANALYSEN Påstandsbatteriet informantane skal uttala seg om dekkjer mange ulike og viktige sider ved skulen sitt arbeid og skulen sitt miljø. Fleire av dei er likevel ikkje eintydige å forstå, og då vert også tolkinga av svara vanskeleg. Ser vi t.d. på første påstanden: Elevene kan løse konflikter på en konstruktiv måte, vil det vera vanskeleg å vita om ein får vurdert elevane sin evne ( er i stand til ) til å løysa konfliktar konstruktivt, eller om svararen uttalar seg om i kva grad elevane
3 faktisk nyttiggjer seg slike evner i løysinga av konfliktar. Om det er det siste ein er på jakt etter, ville det vera meir naturleg formulera påstanden slik: Elvene løyser konfliktar på ein konstruktiv måte. Det neste spørsmålet: Elevene får trening i å samarbeide med ulike medelever, ville det vera vanskeleg å tenkja seg at nokon svara ved å kryssa av i raud kategori. Dersom formålet med spørsmålet er å få lærarane si vurdering av elevane sine praktiserte samarbeidsevner, kunne ein kanskje formulert seg slik: Elevane samarbeider(godt) med ulike medelevar. Sidan grøn kategori er presisert gjennom omgrepet tilfredsstillande er det litt vanskeleg å plassera eit omgrep som godt, eller for den del tilfredsstillande inn i påstanden. Det fører for langt i denne samanhengen å gå gjennom alle påstandane kritisk på denne måten, og for all del: Dei fleste formuleringane er relativt eintydige og kommuniserer truleg ok. Dette er likevel vanskeleg å vita sikkert utan at ein kjenner utprøvingsprosedyren skjemaet har vore gjennom. Vi vil seinare koma attende til validitetsspørsmål der vi signaliserer korleis ein slik kontroll kan byggjast inn i skjemaet AVKRYSSINGSKATEGORIANE Skal avkryssningsalternativa i slike undersøkingar kunna brukast til statistiske formål, bør kategoriane vera eksklusive. I dette høvet kan det i det minste stillast spørsmål ved dette. Grøn kategori: Skolens praksis er tilfredsstillende og i tråd med glansbildet, slit til og med den indre validiteten. At noko er tilfredsstillande tyder ikkje utan vidare at det er i tråd med glansbiletet. Eit døme på at dette ikkje er tilfelle er det gamle gymnaset sin karakter T, som var ei forkorting for tilfredsstillande, men som ikkje var i tråd med glansbiletet. Dei som skal kryssa av på skjemaet og som meiner at noko er tilfredsstillande kan enda opp med å kryssa av for gul kategori, dersom deis kil mellom tilfredsstillande og glansbiletet og tenkjer at det som er tilfredsstillande bør betrast for at glansbiletet skal kunna realiserast. Gul og raud kategori er heller ikkje utan vidare eksklusive. Språkleg er det eit tilsynelatande greitt skilje mellom betrast og endrast, der betrast uttrykkjer at ein berre skal anstrengja seg for å nå lenger på den vegen ein går, medan endrast inneber at ein må velja ein annan veg. I nokre samanhengar uttrykkjer likevel omgrepa ulikt nivå. Vi kan argumentera for at om noko skal betrast, så må det endrast. Når denne type problem oppstår i tolking av kategoriane og grenseoppgangane mellom desse, kan fort skulekulturelle trekk avgjera om ein kryssar av i den eine eller andre kategorien. Ein kultur som markerer indre samhald og som er profesjonelt lojal i forhold til skuleutviklinga vil gjerne resultera i overvekt på grøn kategori for dei som les tilfredsstillande med strek under ut frå tanken: Vi er på rett veg, men vi skal arbeida vidare med forbetringar. Ein meir sjølvkritisk skulekultur vil gjerne hengja seg opp i glansbilete omgrepet og heller kryssa av for at praksis må betrast. Eit tilsvarande resonnement kan gjerast gjeldande når valet står mellom dei to siste kategoriane.
4 Desse resonnementa synleggjer det problematiske i å samanlikna skular gjennom slike skjema. Når skular kan ha ulik gjennomsnittscore på enkeltfaktorar eller på grupper av faktorar kan det altså like godt vera eit spørsmål om måten å uttrykkja seg på i skulekulturen som på verkelege skilnader mellom skular. Om skulespesifikke resultat då vanskeleg let seg samanlikna, kan resultat likevel vera valide i før etter testar der endringar i oppfatning av eigen organisasjon er poenget SPØRSMÅL SOM BURDE VORE MED Sidan frekvensfordelingar med bakgrunn i spørjeskjemaet blir rekna ut sentralt, er det sjølvsagt eit poeng at skjemaet er likt frå skule til skule. For å skapa større relevans og entusiasme rundt ståstadsanalysen, er det eit poeng at deltakarane i den analyserte organisasjonen sjølv er med og utviklar nokre skulespesifikke spørsmål med bakgrunn i det skulen sjølv arbeider med og har fokus mot. Desse kunne ha utviklast som eit appendiks til den tilsendte skjemaet og gje tilleggsinformasjon til skulen på område ein gjerne ville ha synspunkt på. Sidan ståstadsanalysen er tett knytt opp til prosjektet, Kunnskapsløftet fra ord til handling, er det underleg at det ikkje er spørsmål/påstandar som går direkte på effekten av dei konkrete prosjekta. Det kunne vore stilt spørsmål/påstandar i det skjemaet som skal ut før prosjektet er i gang om kvifor ein meiner prosjektet er viktig og om kva forventningar ein har til den effekten prosjektet har på organisasjonen. Ein eventuell ettertest kunne vore supplert med spørsmål/påstandar der informantane uttalar seg om prosessen og resultatet av prosjektet. Slike utsegner kunne, om ønskjeleg, allmenngjerast slik at dei kunne ha gått inn det opphavlege påstandsbateriet. 3. TOLKING OG TILBAKEMELDING MED BASIS I RESULTATA FRÅ STÅSTADSANALYSEN 3.1. BAGRUNNSFAKTORAR Når råmaterialet blir sendt direktoratet, følgjer eit prosentfordelt kategoriskjema tilbake. Slike skjema gjev gjerne lite informasjon i seg sjølv, og treng og tolkast av ekspertar. Problemet i denne samanhengen er at ein har svært få referansepunkt og kriterium når ein går inn i tolkingsprosessen. I elevskjemaet er resultata stilte opp i forhold til landsgjennomsnitt. Det gjev noko hjelp i tolkingsprosessen tilsvarande gjeld ikkje for lærarskjema. For tolkinga ville det vore nyttig å kunna samanlikna resultat med basis i eit batteri med bakgrunnsfaktorar. Slik kunne ein fått informasjon om svar på om påstandar hadde variert i forhold til klassenivå, kjønn, læraransiennitet med meir.
5 3.2. LINJER FOR AVKRYSSNINGSKOMMENTARAR Tolkinga av resultata ville bli langt lettare om det var rom for å kommentera eiga avkryssing i skjemaet. Då ville ein kunna avsløra mistydingar og få forklaring på fenomen som har årsaker tolkaren vanskeleg kan resonnera seg fram til. Om t.d. dei fleste lærarar kryssar av for gul eller raud kategori på påstanden: Elevene bruker skolebiblioteket aktivt i læringsarbeidet, er det ein interessant tilleggskommentar at skulebiblioteket har vore avstengt i to månader pga av oppussing. Påstanden: Læreren kan starte undervisningen med en gang timen begynner uten å bruke mye tid på å få ro i klassen, er eit eksempel på ein påstand som kan tolkast på ulik måte. (Han kunne såleis godt tent som eit anna eksempel under punkt 1.1.) I denne samanhengen kan det gjera stor skilnad for avkryssinga om læraren tenkjer på sin klasse når han kryssar av eller på det generelle inntrykket han har av kollegiet. Ei presisering av kva ein har hatt i tankane når ein kryssa av, ville då vera til hjelp for tolkinga ANONYMITET Nokre av påstandane i ståstadsanalysen vil gjerne vera slik at ikkje alle synest det er greitt om den avkryssinga dei har gjort blir kjent. Ærlege svar er difor ofte avhengig av at informantane kjenner seg sikre på at anonymiteten er ivareteken. Dette er særleg eit problem i små kollegium. Det krev at data blir handsama profesjonelt. Anonymiteten må ivaretakast gjennom måten data blir presenterte på. Det tyder t.d. at ein må vera meir varsam med å bryta svar ned på bakgrunnsfaktorar jo mindre skulen er FØR/ETTER TEST I Utanningsdirektoratet si brosjyre, Ståstedsanalysen. Hvilken vei skal vi velge?, tilrår ein at Ståstadsanalysen vert nytta kvart år. Poenget er at ein då kan registrera endringar i dei tilsette si oppfatning av korleis det står til på ulike område på skulen. Dette er ein interessant tanke også fordi ein kan få eit mål på om fokus på eit område og betra resultat på dette, fører med seg at ein misser fokus på andre viktige område, og oppnår tilsvanande dårlegare resultat på den del av undersøkinga som gjeld desse. Undersøkinga kunne då vera viktig dokumentasjon på om det faktisk er slik at skuleutvikling ofte berre fører til skifte av fokus og ikkje til skuleforbetring i det større perspektivet. Også på dette området ville det vore interessant med nokre spørsmål som gjekk meir direkte inn på effekten av prosjektet. Her kunne ein tenkja seg påstandar av typen: Prosjektet vi har arbeidd med innanfor kunnskapsløftet har ført til at - elevane har prestert betre i faga - klassemiljøet har blitt betre
6 - relasjonen mellom skuleleiing og andre tilsette har blitt betre enn han var før prosjektet tok til - samarbeidet med foreldra har blitt betre - eit betra samarbeidsklimaet i skulen sitt vaksne miljø Påstandar av typen: Eg trur prosjektet vil bli ein del av skulen sin lokale læreplan også i åra som kjem, vil også gje interessante signal om potensialet for å integrera det nye i skulen sin kvardag over tid. Det ville også vera av interesse å få ein samtale rundt ein påstand av typen: Den største utfordringa i samband med realiseringa av prosjektet var Også når det gjeld før etter testen, vil det vera viktig for dei fleste skular å få hjelp frå folk med forskingsmetodisk kompetanse når deg gjeld å forstå kva testen gjev melding om og kva han ikkje gjev melding om 3.4. STÅSTADSANALYSEN SOM UTGANGSPUNKT FOR SKULEFORBETRING Eit av formåla med ståstadsanalysen er: Presentasjonen legges frem for resten av kollegiet og danner utgangspunkt for diskusjon, hvor målet er å komme frem til forslag til tiltak for en forbedret pedagogisk praksis. Arbeidsgruppen diskuterer anbefalingene og lager en innstilling om nødvendige tiltak for ledelsen (Brosjyre frå Udir). Det er sjølvsagt rimeleg at ståstadsanalysen dannar utgangspunkt for ein diskusjon om skuleutvikling i kollegiet. Dette viser seg likevel å vera vanskeleg fordi ein ikkje har kriterium eller samanlikningsgrunnlag å setja resultat analysen opp mot. Det kan vera freistande å la statistikken styra prioriteringane på den måten at der ein har stor kategori raude svar, der tilseier tyngdekrafta at ein må gjera noko dramatisk. Det kan like godt argumenterast for at høg prosent gule svar signaliserer auka innsats. Om vi tolkar gul kategori rett, er det ein stad å kryssa av for den som meiner ein er på rett veg, men komen sørgjeleg kort av garde. Det kan også godt henda at ein har større fokus mot det ein lukkast rimeleg bra med ut frå tanken om at skulen skal profilera seg på det ein er god på og som gjer han unik. Det kjem med andre ord an på i kva grad dei ulike påstandane i ståstadsanalysen blir oppfatta som viktige i skulekulturen STÅSTADSANALYSEN OG FRÅ ORD TIL HANDLING Ståstadsanalyssen skal gjennomførast før tildeling av prosjektmidlar finn stad. I praksis ventar då mange skular med denne til ein ser om ein får tildelt midlar. Ideelt sett er det ein viktig intensjon med ståstadsanalysen at han skal danna grunnlag for skuleutvikling. Då burde han koma før utteikninga av prosjektet det blir søkt stønad til fann stad. Slik kunne han hatt betyding for den debatten som ligg til grunn for prioriteringa av eit søknadsområde. No kjem han på eit tidspunkt som i verste fall
7 fører fokus bort frå prosjektet det er søkt midlar om og over på nye område der skulen scorar lågt på analysen. 4. NOKRE KONKLUDERANDE TANKAR OG ORD OM DET VIDARE ARBEIDET VED STRANDEBARM SKULE Tanken med tettare oppfølging og dokumentasjon når det gjeld skuleutviklingsprosjekt med offentleg stønad med sikte på at resultata skal kunna etterprøvast og spreiast, er god. Mykje interessant skuleutvikling har hatt for lite overføringsverdi fordi ein veit for lite om korleis det nye faktisk har fungert i praksis. Ståstadsanalysar er ein interessant lekk i eit slikt arbeid med å dokumentera god praksis. Det er då viktig at instrumentet er kvalitetssikra og tilpassa dei prosjekta det skal vera ein del av. Det må kort og godt skreddarsyast for det einskilde prosjektet. Vi trur dette kan gjerast med ein kombinasjon av generelle og prosjektspesifikke spørsmål. Dei prosjektspesifikke spørsmåla må gjerne utviklast i eit samarbeid mellom personale og ein person med forskingsmetodisk kompetanse. Statistikk med basis i eit spørjeskjema åleine kan vera vanskeleg å tolka, både fordi ein har lite samanlikningsgrunnlag og fordi ein har fått for lite informasjon i skjemaet som kan gje hjelp til tolkinga. Det er vår erfaring at ein med relativt små korreksjonar kan utvikla ein langt meir tenleg undersøkingsreiskap. Over (punkt 2.2) er det kommentert utfordringa ved å samanlikne skulespesifikke resultat. Vi opplevde at skulene hadde uttrykkja seg forskjellig da dei gav svar på ståstadsanalysen, og at det som kunne oppfatast som skilnad mellom skuler like gjerne kunne handle om forskjellige måtar og oppfatte dei ulike skulekulturane på. I eit utviklingsarbeid som har skulesamanslåing som hovedfokus fant vi med utgangspunkt i det som er kommentert i det tidligare, ikkje ståstadsanalysane som eit godt verktøy. Når ståstadsanalysane heller ikkje konsentrera seg om prosessen og resultatet av dei aktuelle prosjekta (punkt 2.3), ser vi det lite teneleg å gjennomføre ein ettertest. Som nemnt er eit av måla med ståstadsanalysen å komme fram til forslag til tiltal for forbetra praksis (punkt 3.4). Delprosjektet ved Strandebarm skule ser viktigheita av å arbeide med evaluering og utvikling mot forbetra praksis, og har saman med fagmiljøet utarbeida si eigen strategi for dette arbeidet. Ved prosjekt slutt vil det komme ein kort rapport om korleis dette ble gjort.
EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER
DetaljerMatematisk samtale og undersøkingslandskap
Matematisk samtale og undersøkingslandskap En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 5-Mar-06 5-Mar-06 2 Tankegang og resonnementskompetanse Tankegang og resonnementskompetansen er
DetaljerÅrsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk
Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student
DetaljerEleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08
Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom
DetaljerGjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse
Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale
DetaljerUNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT
UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom
Detaljer«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås
«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering
DetaljerStyresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte
DetaljerFelles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:
Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For
DetaljerSaksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym
DetaljerPLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE
PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen
DetaljerÅrsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.
1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal
Detaljermmm...med SMAK på timeplanen
mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2
DetaljerKvalitetsplan mot mobbing
Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar
DetaljerOppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal
Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen
DetaljerRevidert mål og aktivitetsplan for prosjektet Ny start felles grunnlag aktive elevar
Revidert mål og aktivitetsplan for prosjektet Ny start felles grunnlag aktive elevar Status pr. 01.02.08 DELPROSJEKT 1 Norheimsund, Øystese, Ålvik ungdomskular Bakgrunnen for endringar i delprosjekt 1:
DetaljerGjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:
Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med
Detaljermlmtoo much medicine in Norwegian general practice
mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis
DetaljerMolde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike
Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue
DetaljerHØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD
HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.
DetaljerPLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019
PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del
DetaljerTIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE
TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre
DetaljerROS-analyse i kommuneplan
ROS-analyse i kommuneplan Interkommunalt skredsamarbeid Møte måndag 6. desember 2010 Inge Edvardsen Fylkesmannen i Hordaland 1 Risikoanalyse kva og kvifor? Ein systematisk tilnærming til arbeidet med samfunnstryggleik
DetaljerInnhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking
Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen
DetaljerBRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR
TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer
DetaljerGSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk
GSI'09 Voksenopplæring (Vo) rettleiing nynorsk Datert 01.10.2009 Side 1 av 11 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-eining Generelt A. Deltakarar i vaksenopplæring på grunnskoleområdet. Alle
DetaljerKrav ved godkjenning av lærebedrifter
OPPLÆRINGSAVDELINGA Fagopplæringskontoret - OPPL AVD Notat Dato: 20.01.2015 Arkivsak: 2015/727-1 Saksbehandlar: aseloh Til: Yrkesopplæringsnemnda Frå: Fagopplæringssjefen Krav ved godkjenning av lærebedrifter
DetaljerBRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010
Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet
DetaljerSensurveiledning til skriftlig eksamen i Matematikk 1, 1-7
Sensurveiledning til skriftlig eksamen i Matematikk 1, 1-7 24. mai 2011 Oppgavesettet besto av 3 oppgaver. Alle oppgavene skulle besvares og svarene begrunnes. Oppgavene telte i utgangspunktet som vist
DetaljerMØTEPROTOKOLL. Leikanger ungdomsråd SAKLISTE: Møtestad: Gamle kantina Møtedato: 26.02.2014 Tid: 09:00. Tittel
Møtestad: Gamle kantina Møtedato: 26.02.2014 Tid: 09:00 MØTEPROTOKOLL Leikanger ungdomsråd SAKLISTE: Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 1/14 14/389 Framlegg til møteplan for Leikanger ungdomsråd våren 2014 2/14
Detaljer«Ny Giv» med gjetarhund
«Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på
DetaljerSpørsmål frå leiar i tenesteutvalet:
Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til
DetaljerValdres vidaregåande skule
Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE
DetaljerMatematikk 1, 4MX15-10E1 A
Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag
DetaljerKVALITETSPLAN OLWEUS ÅGOTNES SKULE 2014
KVALITETSPLAN OLWEUS ÅGOTNES SKULE 2014 1 INTRODUKSJON AV VERKSEMDA Ågotnes skule ligg på Ågotnes, og er ein av seksten skular i Fjell kommune i Hordaland fylke. Skulen er ein middels stor barneskule om
DetaljerUndersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving
Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.
DetaljerVurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket
Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket OB Starta med å besøkja alle ressursgruppene 25 stk Skulebesøk Ca 1 2 timar på kvar plass Skulane hadde svært ulikt utgangspunkt
DetaljerMobbeplan Harøy skule 2006/2007
Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Førebygging 1.1 Skulemiljøet Ein venleg og integrerande skule er naudsynt for å oppnå eit godt læringsmiljø, både fagleg og sosialt. Skulen skal vere ein trygg og triveleg
DetaljerDialog heim - skule. Tilrettelegging for aktiv dialog Mål og tiltak Utfordringar Informasjon Foreldreundersøking Korleis få informasjon frå heimane
Volda Bratteberg skule Dialog heim - skule Tilrettelegging for aktiv dialog Mål og tiltak Utfordringar Informasjon Foreldreundersøking Korleis få informasjon frå heimane Hovudmål God kommunikasjon mellom
DetaljerRAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS
S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg
DetaljerORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE
ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden
DetaljerGLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET
ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå
DetaljerMØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN
Os kommune Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Luranetunet Møtedato: 26.10.2004 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING
DetaljerTenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK
Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse
DetaljerInvitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012
Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012 Onsdag 28 mars inviterer vi entreprenørskapsungdom, lokale bedrifter og andre lag og organisasjonar til årets entreprenørskapsmesse i Naustdalshallen. Her
DetaljerVegvisar til vilbli.no
Vegvisar til vilbli.no Kva er vilbli.no? vilbli.no er di hovudkjelde til informasjon om vidaregåande opplæring. På vilbli.no skal du til ei kvar tid finne oppdatert og kvalitetssikra informasjon. På grunnlag
DetaljerSkjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune
Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det
Detaljer9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane.
1 Øystese barneskule Innleiing: September-2012 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja
DetaljerVÅGE SKULE BESØKSSKULE
VÅGE SKULE BESØKSSKULE Velkommen til Våge skule på Bømlo. Du finn skulen vår ca 2 km sør for Kulleseidkanalen. Skulen ligg godt plassert i naturen, noko som gjer det lett for store og små elevar å vera
DetaljerNVE har valt å handsame denne saka som ei tvistesak mellom UF og Tussa. Tussa har gjeve sine merknader til saka i brev av 31.03.98 til NVE.
Vår ref. Vår dato NVE 9800452-5 02 09 98 MM/AVE/912-653.4 Dykkar ref. Dykkar dato Tussa Nett AS Dragsund 6080 GURSKØY Sakshandsamar: Arne Venjum, MM 22 95 92 58 Tariffering av kundar med lang brukstid
DetaljerINFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu
INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon
DetaljerSTIMULERINGSMIDLAR FOR 2013
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206348-10 Arkivnr. 545 Saksh. Isdal, Sigrid Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 09.04.2013
DetaljerAlle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.
Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte
DetaljerSANDØY KULTURSKULE RETNINGSLINER
SANDØY KULTURSKULE RETNINGSLINER Reglement for Sandøy kulturskule. 1 Samarbeid mellom skule og heim Kulturskulen freistar til ei kvar tid å utvikle samarbeidet/kontakten mellom skule og heim. I revideringa
DetaljerKosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett
ÅRSPLAN i Samfunnsfag Skuleåret: 2010/2011 Klasse: 8 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: / Fagbokforlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald Læreverk/læremiddel
DetaljerVi har ikkje behandla bustøttesøknaden fordi det manglar samtykke frå ein eller fleire i husstanden
0311 ESPEN ASKELADD VIDDA 1 VIDDA 2 0028 OSLO 123456 78910 BYDEL GAMLE OSLO 5. mars 2013 Vi har ikkje behandla bustøttesøknaden fordi det manglar samtykke frå ein eller fleire i husstanden Husbanken har
DetaljerTokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte:
Vår ref. 15/537-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015 Tokke kommune - kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 11.05.2015 Tid: kl 10.00 12.00 Sted: Møterom Kultur,
DetaljerSeljord kommune PLAN FOR SAMARBEID OM OVERGANG FRÅ BARNEHAGE TIL SKULE / SFO BARNESKULE - UNGDOMSSKULE I SELJORD KOMMUNE 18.12.14
Seljord kommune PLAN FOR SAMARBEID OM OVERGANG FRÅ BARNEHAGE TIL SKULE / SFO BARNESKULE - UNGDOMSSKULE I SELJORD KOMMUNE 18.12.14 1 Innhold 1. Forord..3 2. Plan for overgang mellom barnehage og skule årshjul....4
DetaljerKvam herad. Arkiv: N-132 Objekt:
Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Tenesteutvalet 26.10.2009 022/09 MGAK Kvam formannskap 27.10.2009 051/09 MGAK Kvam heradsstyre 10.11.2009 096/09 MGAK
DetaljerEigarskapspolitisk plattform for Aurland
Eigarskapspolitisk plattform for Aurland AURLAND KOMMUNE Motiv og mål med offentleg eigarskap Ein eller fleire a dei fem kategoriane nedanfor skal leggjast til grunn for utforming av mål og motiv for selskapa
DetaljerGodt. Lokaldemokrati. ei plattform
Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.
DetaljerDu kan skrive inn data på same måte som i figuren under :
Excel som database av Kjell Skjeldestad Sidan ein database i realiteten berre er ei samling tabellar, kan me bruke eit rekneark til å framstille enkle databasar. I Excel er det lagt inn nokre funksjonar
DetaljerMånadsbrev for GRØN mars/april 2014
Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på
DetaljerMøteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00
Møteinnkalling Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Eventuelt forfall må meldast snarast. Vararepresentantar møter etter nærare beskjed.
DetaljerReferat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage
Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell
DetaljerSæravtale om veiledarfunksjon for nyutdanna lærarar.
Særavtale om veiledarfunksjon for nyutdanna lærarar. Den 4.01.2011 vart det gjennomført forhandlingar om lokal særavtale for tilsette i kap 4C mellom Hjelmeland kommune og Utdanningsforbundet Hjelmeland
DetaljerBrødsbrytelsen - Nattverden
Brødsbrytelsen - Nattverden 1.Kor 11:17-34 17 Men når eg gjev dykk desse påboda, kan eg ikkje rosa at de kjem saman til skade, og ikkje til gagn. 18 For det fyrste høyrer eg at det er usemje mellom dykk
DetaljerBustadområde i sentrum. Vurdering
Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar
DetaljerKvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre 10.03.2009 012/09 HIAN
Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre 10.03.2009 012/09 HIAN Avgjerd av: Kvam heradsstyre Saksh.: Sigrid Laupsa Arkiv: N-210 Objekt: Arkivsaknr
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016. Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering
ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016 Hovudområda i norsk er munnleg kommunikasjon, skriftleg kommunikasjon og språk, litteratur og kultur. Kvart av kompetansemåla er brotne ned i mindre einingar. Vi sett
DetaljerPlan for overgangar. for barn og unge
Plan for overgangar for barn og unge Os 2011 Frå Kvalitetsplan oppvekst og kultur Mål Alle born og unge skal oppleva gode overgangar der ein sikrar kontinuitet og heilskap i opplæringa og oppfølginga.
DetaljerOpning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg
Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Kjære alle! Gratulerer alle med dagen. Dette er ein merkedag for bevaringstenestene både her i fylket og nasjonalt! Hordaland
DetaljerProtokoll styremøte Landbruk Nordvest
Landbruk Nordvest Hovsvegen 25, 6600 Sunndaløra Vedlegg 1 E-post rådgiving: nordvest@lr.no Org.nr:NO984 468 822MVA E-post tenester: tenester@lr.no Telefax 935 77 019 Bankgiro nr: 4202.20.16347 Sunndalsøra
DetaljerHORNINDAL KOMMUNE Sakspapir
HORNINDAL KOMMUNE Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utval m.m. Møtedato Saksnr.: Saksbehandlar Utval for Oppvekst og Helse 04.11.2008 037/08 MO Kommunestyret 13.11.2008 072/08 MO Saksansvarleg: Eirik Natvik
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229. IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster. Rådmannen si tilråding:
SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229 Arkiv: 631 A2 IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster Rådmannen si tilråding: 1. Luster kommunestyre vedtek, med tilvising
DetaljerTENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09
TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg
DetaljerForslag frå fylkesrådmannen
TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr
DetaljerSamansette tekster og Sjanger og stil
MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette
Detaljer1. Forord s. 2. 2. Når eit barn døyr s. 3 2.1 Dødsulukke i skulen s. 3 2.2 Dødsulukke utanfor skulen s. 5 2.3 Dødsfall etter lang sjukdom s.
1 INNHALDSLISTE 1. Forord s. 2 2. Når eit barn døyr s. 3 2.1 Dødsulukke i skulen s. 3 2.2 Dødsulukke utanfor skulen s. 5 2.3 Dødsfall etter lang sjukdom s. 6 3. Ein av foreldra/føresette eller syskjen
DetaljerNissedal kommune. Formannskapet. Møteinnkalling. Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00
Nissedal kommune Møteinnkalling Formannskapet Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00 Forfall skal meldast på tlf. 35 04 84 00. Varamedlemmer møter berre ved særskilt innkalling.
DetaljerØystese barneskule April - 08
Øystese barneskule April - 08 1 Innleiing: 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja helsa,
DetaljerSTYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:
STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.
DetaljerVegvisar til vilbli.no for rådgivarar
Vegvisar til vilbli.no for rådgivarar Kva er vilbli.no? vilbli.no er søkjaranes hovudkjelde til informasjon om vidaregåande opplæring. På vilbli.no skal søkjarane til ei kvar tid finne oppdatert og kvalitetssikra
DetaljerVarsel om tilsyn med Lærdal kommune. Lærdalsøyri skule sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø og pålegg om innsending av dokumentasjon
Sakshandsamar: Lill Mona Solberg Vår dato Vår referanse Telefon: 57643105 24.06.2013 2013/2729 - E-post: fmsflms@fylkesmannen.no Dykkar dato Dykkar referanse Lærdal kommune Postboks 83 6886 Lærdal Varsel
DetaljerVOLDA KOMMUNE Samordnings- og utviklingsstaben
VOLDA KOMMUNE Samordnings- og utviklingsstaben Planseksjonen her For kunngjering av planvedtak Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2007/865 2907/2007 L12 SAM/ PH 11.04.2007 _ E39 VOLDA
DetaljerPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012
PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk
DetaljerKompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)
rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner
DetaljerDesse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.
Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på
DetaljerOlweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016
Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har
DetaljerBarneskule 1-7 305 elevar 35 lærarar eks leiing (Ca 70 barn i SFO) 50 tilsette i alt Utbygging / renovering 2000-2004
Deltek i PROGRAM FOR SKOLEUTVIKLING 2006-2008 Mappemetodikk som reiskap for tilpassa opplæring Delprosjekt av eit større Nordfjordprosjekt ( 3 kommunar) Ekstern rettleiar: Olga Dysthe Barneskule 1-7 305
DetaljerSkjema for fokusområder bibliotekarvandring
Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Eidskog på studietur til Spydeberg De kan lesa meir om dokumentasjon av vandringar her: http://bibliotekarvandring.wordpress.com/2013/10/07/dokumentasjon-av-vandringa/
DetaljerSPRÅKRÅDET REF. VÅR REF. DATO 200200633-2 JG/SIG/ER 13.1.2006. Endringar i forskrift til opplæringslova 28. juni 1999 nr. 722 Fråsegn frå Språkrådet
SPRÅKRÅDET Utdanningsdirektoratet Postboks 2924 Tøyen 0608 OSLO REF. VÅR REF. DATO 200200633-2 JG/SIG/ER 13.1.2006 Endringar i forskrift til opplæringslova 28. juni 1999 nr. 722 Fråsegn frå Språkrådet
DetaljerKvifor? Vi treng større fokus på rekruttering! Trondheim 30.01.2010. Sentralstyremedlem i NJFF: Bjarne Huseklepp
Vi treng større fokus på rekruttering! Kvifor? Trondheim 30.01.2010 Sentralstyremedlem i NJFF: Bjarne Huseklepp -Leiar i Barne- og ungdomsutvaletwww.bjarnehuseklepp.com Plan for dagen min i Sør-Trøndelag
DetaljerTilleggsinnkalling til Formannskapet
FLORA KOMMUNE Tilleggsinnkalling til Formannskapet Møtedato: 17.02.2015 Møtestad: Flora Samfunnshus Møtetid: 12:00 Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå så snart råd
DetaljerJoakim Hunnes. Bøen. noveller
Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.
DetaljerDersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå.
13. POLYGONDRAG Nemninga polygondrag kjem frå ein tidlegare nytta metode der ein laga ein lukka polygon ved å måle sidene og vinklane i polygonen. I dag er denne typen lukka polygon lite, om i det heile
DetaljerJobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 8 trinn
Jobbskygging side 1 ELEVARK 8 trinn Jobbskygging Innhald Yrke og utdanning i familien min Nettverk og kompetanse. Kva betyr omgrepa? Slektstreet mitt Yrkesprofil Stilling og ansvarsområde. Kva betyr omgrepa?
DetaljerNynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse
Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Skolespørjeskjema 4. klasse Rettleiing Skolen din har sagt seg villig til å vere med i TIMSS 2003, ein stor internasjonal
DetaljerLøysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode
Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva
DetaljerJobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn
Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla
Detaljer