Møteinnkalling. Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen, 2. etg., Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen, 2. etg., Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Orientering: Regnskap 2018 Geir Morten Waage Ordfører Anniken E. Nordland Sekretær 1

2 Saksliste Pkt. 1 Godkjenning av innkalling og saksliste Pkt. 2 Valg av protokollgodkjennere Pkt. 3 Habilitet/Permisjon Pkt. 4 Spørsmål Pkt. 5 Orienteringer Utvalgssaksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr PS 8/19 Helgelandssykehuset høringssvar ressursgruppa 2016/2144 PS 9/19 Nord universitet - høringssvar studiestedsstruktur 2019/754 PS 10/19 Nordland fylkeskommune - høringssvar fylkesvegutbedring 2019/755 PS 11/19 Innkjøp av boka: Jernsaken må løses som gaveartikkel 2019/837 PS 12/19 Referatsaker RS 3/19 Helgelandssykehuset høringssvar ressursgruppa 2016/2144 2

3 Arkiv: H10 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Jan Erik Furunes Helgelandssykehuset høringssvar ressursgruppa Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 8/ Rådmannens innstilling 1. Formannskapet i Rana støtter anbefalingene fra ressursgruppa. Det tilrås likevel at det blir utredet to alternativ i den påfølgende konsekvensutredningen i helseforetaket. Ressursgruppas løsning med ett stort akuttsykehus i Mo i Rana (alternativ 1) satt opp mot en todelt løsning med ett stort akuttsykehus i Mo i Rana og ett akuttsykehus i Sandnessjøen (alternativ 2). 2. Formannskapet i Rana vil på nytt understreke at kommunens tilbud om tilgang til tilstøtende kommunale sykehjembygninger og tomteareal på Selfors fortsatt står ved lag dersom helseforetaket konkluderer med gjenbruk av dagens bygningsmasse. Foretakets egen analyse av økonomisk bæreevne tilsier at dette kan bli et sannsynlig utfall. 1. Bakgrunn Den eksterne ressursgruppa i Helgelandssykehuset har anbefalt ett stort akuttsykehus på Helgeland lokalisert til Mo i Rana. Høringsfristen for den foreløpige rapporten er (se vedlegg 1 og 2). Hovedkonklusjonen til ressursgruppa er: «I anbefalingen av Mo i Rana som stedet for det store akuttsykehuset, legger ressursgruppen avgjørende vekt på følgende forhold: Byen fremstår som det mest attraktive alternativet når det gjelder muligheten til å rekruttere personell (hovedsakelig som en følge av at Mo i Rana er vesentlig større enn de andre byene), plasseringen gjør at den største andelen av befolkningen når sykehus innen en time etter en akutt skade/sykdom, Rana kommune har hatt og forventes å fortsatt ha en positiv befolkningsutvikling og sist men ikke minst, fordelen med en etablering nær det største fagmiljøet, både i forhold til sårbarhet i interimsperioden frem til nytt sykehus står ferdig og med tanke på å trygge tilgangen på gode faglige ressurser ved oppstart i nye fasiliteter.» Kommunens argumenter i tidligere høringssvar: 3

4 Et stort akuttsykehus i Mo i Rana Mo i Rana er allerede i dag tyngdepunktet for sykehusdrift (flest årsverk, best økonomistyring og størst pasientaktivitet) og kirurgi (eneste sykehus også med ortopedisk beredskap) på Helgeland: Den største byen. Det største fagmiljøet med gode muligheter for rekruttering. Det største arbeidsmarkedet med varierte muligheter for partner. Nærhet til Campus, forskningsmiljø og sykepleierutdanning. Minst risiko for tap av kompetanse i en interimsperiode. Et grønt sykehus med tilkobling av industriell fjernvarme. Kollektivtilbud og gang/sykkelveger fram til sykehuset. Et variert kultur- og friluftsliv med regionteater. Knutepunkt for E6, E12 og FV12, jernbane, stor havneaktivitet og snart ny stor flyplass. Synspunkt fra andre: Sykehuset i Mo i Rana sett utenfra «Det vil være sterke argumenter for å legge ledelse og administrasjon av helseforetaket til det sykehuset som antas å ha det beste rekrutteringspotensialet og som samlet sett disponerer de største ressurser.» (Helse Nord RHF 2001 Utdrag styresak da hovedkontoret ble lagt til Mo i Rana) «Helseminister Bjarne Håkon Hansen synes at sykehuset i Rana virker som et tilfredsstillende og framtidsrettet lokalsykehus. Slik det er nå har Rana et godt tilbud på akutt, kirurgi og føde.» (Rana Blad 2008 Nyhetsoppslag) «Ordføreren på Herøy vil ha bare ett sykehus For Helgeland vil det ifølge professor Terje Hagen være mest relevant å opprettholde full akuttberedskap i Rana, og redusere den eller ta den helt bort fra de andre sykehusene.» (NRK Nordland 2013 Nyhetsoppslag) «I et urbaniseringsperspektiv er nok Mo i Rana den mest attraktive byen for å rekruttere et godt nok og stort nok fagmiljø. Byen er størst av de fire på Helgeland med god variasjon i arbeidsplasser.» (Rådmann Brønnøy 2017 Utdrag saksframlegg da planprogram var på høring) «Rana er et klokt valg. Nytt stort akuttsykehus i Mo i Rana er riktig svar, ikke bare for Helgeland, men for hele Nord-Norge Noen annen konklusjon er det ikke mulig å lande på dersom faglighet og kost-nytte skal veie tyngst. Det handler også om å styrke de urbane miljøene vi har i landsdelen.» (Nordlys 2019 Lederkommentar) 2. Kommunestyrevedtak med kommentarer Kommunestyret har behandlet prosjektet «Helgelandssykehuset 2025» i to møter i løpet av 2018 med følgende enstemmige vedtak: 2.1. Kommunestyrevedtak 90/18 ( ): Utredningsalternativ og utredningsplikt «Kommunestyret i Rana vil på nytt understreke at en løsning med en balansert sykehus- og beredskapsstruktur på Helgeland er ønskelig: Et stort akuttsykehus i nord (Mo i Rana), et akuttsykehus ved kysten (Sandnessjøen), et DMS i midten (Mosjøen) samt luftambulanse og DMS i sør (Brønnøysund).» Side 2 av 13 4

5 Ressursgruppa tilrår ikke en todelt løsning basert på en argumentasjon vi langt på veg forstår og aksepterer, selv om en mer balansert løsning er ønskelig som et reelt alternativ. Avstandsulempen fra Sør-Helgeland og kysten til Rana reduseres som et resultat av satsning på DMS og teknologiske løsninger (mindre pasientreiser), fortsatt lokalisering av luftambulansetjenesten i Brønnøysund og tilgang til både bil- og båtambulanser (primært akutte pasienter) samt muligheten for å gjenopprette flyforbindelsen mellom Brønnøysund og Mo i Rana (mer effektive og pasientvennlige reiser enn bakketransport samt at det hindrer pasientlekkasje). Kommunens argumenter i tidligere høringssvar: En todelt sykehusløsning på Helgeland Det er lite kjent, men Helgeland har allerede i dag 4. lengste reiseavstand til sykehus selv med en tredelt desentral struktur. Reiseavstanden vil øke betydelig med et fellessykehus. En todelt sykehusløsning er opplagt fornuftig av fire følgende grunner: Hensynet til pasienter (nærhet til sykehus for eldre og kronikere). Hensynet til totaløkonomi (avstand, transport, tid, miljø og kostnad). Hensynet til å unngå unødige milliardinvesteringer (økte lån, rente og avdrag samt avskriving). Hensynet til spredning av statlige arbeidsplasser i regionen. Det vil bli et økt sykehusbehov i 2030 på om lag 20 % pga. en økt eldre befolkning, dermed spesielt behov for et desentralisert og heldøgns indremedisinsk tilbud (de fleste kroniske og akutte pasientene i et lokalsykehus) Kommunestyrevedtak 108/18 ( ): Statusrapport og bærekraftanalyse «Dersom Helgelandssykehuset konkluderer med ett sykehus og gjenbruk av dagens bygningsmasse, kan Rana kommune stille til disposisjon tilstrekkelig areal på Selfors. Dette omfatter det gamle sykehjemmet og ytterligere tomteareal mot det nye sykehjemmet.» Link til saken: sak% %20statusrapport%20og%20b%c3%a6rekraftanalyse.pdf Bæreevneanalysen til Helgelandssykehuset (se vedlegg 3), og erfaringer fra andre pågående sykehusbyggprosjekt, viser at bygging av et helt nytt og stort sykehus vil bli mer enn krevende. Maksimal investeringsevne er stipulert til 3 mrd. kr. forutsatt et rentenivå på 3,5 % som også skal finansiere satsning på DMS og prehospitale tjenester samt rus og psykiatri. En alternativ løsning er gjenbruk av dagens infrastruktur. Her framstår sykehusanlegget på Selfors som det mest opplagte alternativet vurdert ut fra flere objektive kriterier i en tidligere Multiconsult-analyse (fleksibilitet, generalitet og elastisitet). I tillegg kommer de tilbudte mulighetene fra kommunen. Synspunkt fra andre: Nytt sykehus kontra gjenbruk «Helse og omsorgsminister Bent Høie er ikke overbevist om at Helgeland trenger et helt nytt sykehusbygg. Om vi skal bygge et helt nytt sykehus, eller videreutvikle noe av det vi har, må vi komme tilbake til, sier Høie.» (Helgelands Blad 2015 Nyhetsoppslag) Side 3 av 13 5

6 3. Kommune som støttespiller Et stort akuttsykehus vil ha behov for en robust vertskommune og et allsidig næringsliv som kan være en aktiv støttespiller ikke minst i et rekrutteringsperspektiv. Her noen eksempler på dette: Rana kommune er blant kommunene i Nord-Norge som har mest solid økonomi (målt bl.a. som netto driftsresultat, disposisjonsfond og netto lånegjeld). Kommunen gjennomfører nå et skoleløft på over 500 mill. kr. med nye barneskoler i bydelene etter en omstilling av skolestrukturen til en sentrumsnær ungdomsskole. Kommunen sin nye kommuneplan viser en ny retning mot kommune 3.0 med samskaping som verktøy og Rana er eneste norske kommune i WHOs europeiske folkehelsenettverk. Kommunen har prioritert arbeidet med digitalisering og velferdsteknologi og ser fram til å samarbeide både med sykehuset og andre kunnskapsbedrifter på dette feltet. Kommunen har allerede infrastrukturen på plass for de to aktuelle sykehustomtene Selfors (gjenbruk av dagens bygninger) og Svortdalen (nytt sykehus på sentrumsnær tomt ved E6). Kommunen har i samarbeid med fylkeskommunen fått på plass et modernisert kollektivnett som passerer begge de to aktuelle sykehustomtene i kommunen. Kommunen har over innbyggere hvorav bor innen 20 min. kjøretid fra sykehuset og de fleste av disse rekker fram til sykehuset også på sykkelveger under 30 min. Kommunen har i samarbeid med Mo fjernvarme leveranse av industriell fjernvarme til offentlige bygg, deriblant sykehuset på Selfors som er definert som et «grønt sykehus». Kommunen fikk et nasjonalt gjennombrudd under utdelingen av Landskapsarkitekturprisen 2018 med byutviklingstiltaket Sjøfronten for bl.a. å ha «løftet fram stedsidentitet». Kommunen har fått gode tilbakemeldinger på plankapasitet, deriblant fra Statens vegvesen som mener kommunen med E6-utbyggingen har satt «Norges-rekord i rask saksbehandling». Rana har et arbeidsmarked som er dobbelt så stort som i Vefsn og tre ganger så stort som i Alstahaug. Næringsstrukturen er variert med blant annet: o Mo Industripark, en av landets største industriklynger, med arbeidsplasser i 110 bedrifter. Grønn prosessindustri, bergverk, verkstedindustri, datasentre med flere. o Store og IT-baserte virksomheter som Nasjonalbiblioteket, Statens Innkrevingssentral, NAV Servicesenter, NAV Stønad, Helfo, NRK Lisens, Evry Card Services med flere. o Logistikk- og servicebedrifter som Mo i Rana havn, Rana Industriterminal, Helgelandsterminalen, Posten Bring, Meyership, Postnord, DB Schenker med flere. Kommunale nøkkeltall: Nøkkeltall Kommuneregnskap 2017 Kommunebarometer Norge 2018 Kommune Netto driftsresultat Disposisjonsfond Netto lånegjeld Framtidsbarometer (kommuneplassering) Hvorav økonomi (kommuneplassering) Rana 4,9 % 15,9 % 72,8 % Alstahaug 2,2 % 5,1 % 127,8 % Vefsn 3,8 % 13,9 % 91,3 % Framtidsbarometer: Hvordan er utsiktene for kommunen 4 år fram i tid? Bygd på variablene befolkning, sysselsetting og økonomi. Side 4 av 13 6

7 Bedriftenes verdiskaping: Verdiskaping Horisont Helgeland 2017 regionfordeling Region Mo i Rana 59 % Region Sandnessjøen 10 % Region Mosjøen 22 % Region Brønnøysund 9 % Synspunkt fra andre: Kommune med omstillingsevne «Her var det et ensidig næringsliv med tre statseide bedrifter. Nå har næringslivet en mye større variasjon, og så har man det fantastiske arkivet til Nasjonalbiblioteket, hvor industri har møtt kultur og skapt spennende innovasjon. Jeg er dyktig imponert over hva som har skjedd her, sa statsminister Erna Solberg under Agenda Nord-Norge.» (Rana Blad 2017 Nyhetsoppslag) 4. Flyplass mot realisering Regjeringen ved samferdselsministeren og flertallspartiene på Stortinget offentliggjorde at Rana kommune og Polarsirkelen lufthavnutvikling kan gå i gang med anbudskonkurransen for en ny stor flyplass i Mo i Rana. Prosjektet er foreløpig kostnadsberegnet til vel 2 mrd. kr. Stortinget har satt av 1,5 mrd. statlige kroner til byggingen. Lokal egenkapital er på 600 mill. kr. som dokumenterer en fremoverlent kommune og et offensivt næringsliv i Rana-regionen. Framdriften tilsier at flyplassen vil stå ferdig når det store akuttsykehuset skal etableres. Synspunkt fra andre: Regjeringen gir klarsignal «Regjeringa ønsker et godt flytilbud i hele landet. Ved Mo i Rana i Nordland er det tatt et spennende initiativ for å bygge en ny lufthavn, og Polarsirkelen lufthavnutvikling ønsker å lyse ut en anbudskonkurranse om bygging. Det bekrefter jeg nå at de står fritt til å gjøre, sier samferdselsminister Jon Georg Dale.» (Samferdselsdepartementet 2019 Pressemelding) 5. Campus som motor I et rekrutteringsperspektiv sier den regionale planen fra Helse Nord følgende: «Den demografiske utviklingen i Helse Nord er mindre bærekraftig enn i øvrige landsdeler Blant lokalsykehusene skiller Vesterålen, Mosjøen og Sandnessjøen seg negativt ut med tanke på estimert bærekraft.» I forhold til ressursgruppas rapport om Campus Helgeland bør følgende utdypes: Side 5 av 13 7

8 Rana kommune har investert nærmere 300 mill. kr. i et nytt bygg for Campus Helgeland som er plassert midt i sentrum. Ambisjonen er å være en motor for kompetanse og utvikling på Helgeland, og et nasjonalt forbilde på samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv. Campus Helgeland i Mo i Rana har i dag om lag 750 studenter og 140 personer som har sin arbeidsplass her innenfor helsefag, økonomi, IT, ingeniør og bibliotek samt vekstmiljø m.m. Høsten 2018 ble kapasiteten på sykepleierutdanninga økt, og det ble tatt opp 70 nye heltidsstudenter til førsteåret. Nye studentboliger er under bygging på gratis tomt fra kommunen Forskningsmiljøet har til sammen 26 ansatte fordelt på universitetstilbudene fra Bodø og Tromsø, deriblant sykepleierutdanningen, SINTEF Helgeland og Nordlandsforskning (jfr. Helgelandssykehusets vedtatte lokaliseringskriterium «Nærhet til universitet/høgskoler»). Synspunkt fra andre: Mest attraktive lokaliseringssted «Vår gjennomgang og vurdering av lokaliseringsspørsmålet viser at alle faktorene trekker i retning av Mo i Rana som det mest attraktive lokaliseringsstedet for et nytt stort akuttsykehus for å ivareta disse hensynene på en best mulig.» (Vista Analyse 2018 Rapport) 6. Myter og fakta Sykehus- og flyplassdebatten på Helgeland har mange myter. Sammenfattet er de mest omtalte: «Sentralt på Helgeland er aksen Mosjøen-Sandnessjøen», «Utkanten er Mo i Rana» og «Felles arbeidsmarked mellom Mosjøen og Sandnessjøen er etablert etter Toventunnelen i 2014». Med tall og fakta punkterer ressursgruppa disse påstandene. Derfor bør mange bruke tid på å lese rapporten. Ressursgruppa legger for øvrig til at Mo i Rana er «det stedet der høyest andel av befolkningen når sykehus i løpet av den første timen ved akutt skade/sykdom.» Lengre sør advares det mot «stor pasientlekkasje hvis sykehuset legges til Mo» til tross for en igangsatt og storstilt utbygging av DMS i Brønnøysund på nærmere 200 mill. kr. Kombinert med teknologiske løsninger (se senere) vil Sør-Helgeland få et bedre tilbud enn noensinne lokalt. Synspunkt fra andre: Lokalisert i regionsenter «Helgelandssykehuset skal være lokalisert blant de fire regionsentrene Brønnøysund, Sandnessjøen, Mosjøen og Mo i Rana. Dermed mener vi at alternativene Leirfjord og Hemnes bør skrinlegges. Grunnen til dette er enkel. Vi må tenke på at regionsentrene må bli attraktive steder for etablering, og plasseringen vil også bety alt for rekruttering og kommunikasjon, sier fylkesrådsleder Tomas Norvoll i Nordland fylkeskommune.» (Rana Blad 2017 Nyhetsoppslag) Side 6 av 13 8

9 Personbil kontra alternativ «Man må i planleggingen av Helgelandssykehuset søke å minimalisere samlet personbilkjøring av pasienter og ansatte, og optimalisere forholdene for bruk av kollektivtransport, sykkel og gange.» (Statens vegvesen 2017 Høringsuttalelse) 7. Sykehusforbruk og sykehusøkonomi I rapporten fra ressursgruppa kunne en oversikt rundt følgende tema, og sammenhengen mellom disse, vært mer tydeliggjort: 7.1. Pasientaktivitet Tall over pasientaktivitet har vært diskusjonstema på Helgeland. Dette er som kjent de offisielle og sammenlignbare tallene (kilde: «Helgelandssykehuset nøkkeltall 2017»): Pasientaktivitet DRG-poeng 2017 Somatisk aktivitet Mo i Rana Sandnessjøen Mosjøen Hvorav kirurgisk aktivitet Mo i Rana Sandnessjøen Mosjøen DRG-poeng: Diagnose Relaterte Grupper gir en oversiktlig beskrivelse av aktiviteten ved sykehusene. Systemet gjør det også mulig å sammenligne sykehus, selv om disse skulle behandle helt ulike pasienter. Disse tallene viser også at mer enn halvparten av all kirurgisk aktivitet ved Helgelandssykehuset, uføres i dag i Mo i Rana Sykehusforbruk Et høyt og unødvendig forbruk av sykehustjenester har vært en utfordring for sykehussektoren over mange år noe som koster dyrt (kilde: «Helse Nord Regional utviklingsplan 2035»): Sykehusforbruk Døgn- og dagopphold samt poliklinikk DRG-poeng 2016 per 1000 innbygger Mo i Rana 288 Sandnessjøen 306 Mosjøen 297 I sykehusforbruk ligger sykehuset i Sandnessjøen på toppen i Nord-Norge (og i Norge) og det kommenteres slik i den regionale utviklingsplanen fra Helse Nord: «Dette er en variasjon som verken kan forklares med tilfeldigheter eller uttrykk for ulik pasientog alderssammensetning.» Side 7 av 13 9

10 Det betyr at pasienter som kunne ha vært behandlet i primærhelsetjenesten/dms, beslaglegger sykehuskapasitet og senger samt drar opp tallene for pasientaktivitet i sykehuset Kostnadsforbruk Kostnadene ved det høge sykehusforbruket reflekteres i de økonomiske resultatene til de tre sykehusenhetene i Helgelandssykehuset (kilde: «Helgelandssykehuset nøkkeltall 2017»): Kostnadsforbruk Underskudd (mill. kr.) Mo i Rana -15 Sandnessjøen -164 Mosjøen -102 Fordelingsmodell: Budsjettet fordeles internt i Helgelandssykehuset mellom sykehusenhetene etter objektive kriterier vedtatt av styret i Helgelandssykehuset basert på Helse Nord-modellen. Oppgitte tall er løpende og ikke pris-/kostnadsjustert til dagens nivå Årsverksforbruk Den skjeve fordelingen mellom nord og sør for Korgfjellet målt som sykehusårsverk per 1000 innbygger bekrefter kostnadsbildet (kilde: «Helgelandssykehuset nøkkeltall 2017» og SSB): Region Budsjetterte årsverk 2017 Innbyggere Sykehusårsverk per 1000 innbygger Mo i Rana Sandnessjøen Mosjøen Brønnøysund Region: Regioninndelingen er basert på nærings- og kommunikasjonsstrukturer (kilde NHO Nordland og Horisont Helgeland) og avviker noe fra tradisjonelle sykehusområder. Brønnøysund har tradisjonelt vært en del av Sandnessjøen sitt sykehusområde. Budsjetterte årsverk: Faste og variable timer. Variable timer inneholder overtid og vikarer. Mo i Rana har om lag 510 faste årsverk, men langt flere ansatte på hel- og deltid. Inkluderes Brønnøysund i Sandnessjøen blir sykehusårsverk per 1000 innbygger Produktivitet Dersom produktiviteten målt som DRG-poeng per årsverk innenfor indremedisin og kirurgi (somatikk) hadde vært like høy i Mosjøen og Sandnessjøen som i Mo i Rana, kunne helseforetaket spart om lag 40 årsverk (kilde: «Helgelandssykehuset bæreevneanalyser 2018»): Produktivitet Besparelse årsverk 2017 Mo i Rana 0 Sandnessjøen 23 Mosjøen Budsjettutfordringer Disse utfordringene er nå tatt på alvor av Helgelandssykehuset. I det vedtatte budsjettet er hovedutfordringene beskrevet slik (kilde: «Helgelandssykehuset budsjett 2019»): «I 2019 vil reduksjon av sykehusforbruk, reduksjon av de totale personellkostnadene og andre kostnadsreduksjoner ha stort fokus. Helgelandssykehuset har et høyt sykehusforbruk, spesielt for poliklinikk somatikk. Foretaket har også høyt forbruk av heldøgnsopphold. Det er derfor et mål om å redusere både heldøgnsopphold og polikliniske konsultasjoner.» Side 8 av 13 10

11 8. Nøkternhet og innovasjon Sykehusdrift er ressurskrevende. Sykehusmiljøet i Mo i Rana har over flere år dokumentert kultur for nøktern økonomisk drift (se bl.a. tabellene «Kostnadsforbruk» og «Produktivitet» foran) kombinert med flere innovative initiativ som ikke er omtalt i ressursgruppas rapport: Rana sykehus var tidlig på 2000-tallet det mest kostnadseffektive sykehuset i Norge noe som er en delforklaring på de økonomiske resultatene inn i den statlige foretaksperioden fra «Rana sykehus bør være et eksempel til etterfølgelse for hele sykehus-norge. Helseminister Tore Tønne visste før han ankom at Rana sykehus er et veldrevet sykehus. Det inntrykket har jeg fått forsterket i løpet av dagen.» (Rana Blad 2000 Nyhetsoppslag) Helgelandssykehuset Mo i Rana var landets første sykehus med elektronisk fakturaflyt, digital skrivetjeneste eksternt og elektronisk henvisning i «I helseregion Nord er så godt som alle de 200 legekontorene koblet opp mot sykehusene. Legekontorene her mottar nå epikriser og laboratoriesvar fra sykehusene, og de første henvisninger er sendt elektronisk fra legekontor til Rana sykehus.» (Aftenposten 2003 Nyhetsoppslag) «Jeg merker at Helgelandssykehuset er et veldrevet foretak. På flere IT-områder er Helgelandssykehuset langt framme i utviklingen, sier adm. dir. i Helse Nord RHF, Lars Vorland.» (Rana Blad 2004 Nyhetsoppslag) Helgelandssykehuset Mo i Rana og Rana kommune har siden 2007 samarbeidet om samhandlingstiltaket Helseparken i sykehuset som har vakt nasjonal oppmerksomhet. «Den nye helseministeren tror Helgelandssykehuset kan danne modell for framtidas lokalsykehus. Jeg lar meg veldig inspirere av det som har skjedd på Helgeland. Helseparkprosjektet går rett i hjerterota på meg, sier Bjarne Håkon Hanssen.» (Rana Blad 2008 Nyhetsoppslag) «Det er ikke tilfeldig at vi legger den andre av totalt fire nasjonale høringskonferanser hit. Mo i Rana brukes som eksempel på godt samarbeid mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten, sier helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.» (Rana Blad 2010 Nyhetsoppslag) Helgelandssykehuset Mo i Rana har i regi av det kirurgisk ortopediske miljøet i Mo i Rana som er ett av de fremste i Nord-Norge, tatt nye teknologiske muligheter i bruk i 2019: «Pasienten på skjermen trenger nye knær. Det avgjør overlege Michael Strehle i samråd med henne på en ti minutters konsultasjon over nett. Skype-møtet sparte den eldre kvinnen for en hel dags reise tur-retur Brønnøysund-Mo.» (Helgelandssykehuset 2019 Nettartikkel) Side 9 av 13 11

12 Det siste eksemplet er en illustrasjon på at framtidas sykehus på Helgeland allerede er i ferd med å realiseres av leger og sykepleiere i Mo i Rana. Link til avisoppslag: 9. Styret og tilleggsutredninger I styresak 100/2018 i Helgelandssykehuset «Muntlig informasjon fra adm. dir.» ble det i styremøtet bestilt 9 punkter til vurdering. Disse var: Psykisk helsevern og TSB. Fødetilbudet. Konsepter for desentralisert tilbud i DMS tilpasset forholdene på Helgeland, herunder tilbud til kronikere og skrøpelige eldre. Samhandling med kommunenes helsetjenester, herunder felles rekrutteringsutfordringer Helhetlig helsetilbud i helseregionen. Konsepter for å ivareta øy befolkningens tilgjengelighet til tjenester. Vurderinger rundt utvikling av prehospital medisin, herunder muligheter for å flytte diagnostikk ut. Vurderinger av teknologisk utvikling, både ift transport med fly og helikopter, velferdsteknologi og fjerndiagnostikk. Alternativskillende økonomiske forhold Vurdering Hele eller deler av disse punktene er etter vår vurdering allerede omtalt i ressursgruppas rapport. I styresak 5/2019 «Helgelandssykehuset Oppfølging av styresak 100/2018 Muntlig orientering» redegjorde adm. dir. i Helgelandssykehuset ytterligere for hvordan disse punktene vurderes og skal følges opp (se vedlegg 4). Styret sluttet seg til uten merknader. Vi slutter oss også til disse vurderingene. Eneste kommentar er til det siste punktet. Store deler av Helgeland forventer at det skal bygges ett stort akuttsykehus frikoblet fra økonomiske realiteter både i Helgelandssykehuset, Helse Nord og Helsedepartementet. Derfor haster det med nye økonomiske beregninger (nytt kontra gjenbruk av dagens bygningsmasse, DMS-er, prehospitale tjenester, psykiatri/rus osv). Høringsuttalelsen fra Nordland fylkeskommune har mange av de samme punktene. I tillegg setter de søkelys på de samfunnsmessige konsekvensene og avbøtende tiltak for de som mister sykehuset. Vi forutsetter at dette fanges inn i konsekvensutredningen som skal gjennomføres av Helgelandssykehuset fram mot beslutning i Høring Vefsn og Alstahaug kommune har krevd nye høringsrunder med bakgrunn i punktene over. Dette er avvist av Helgelandssykehuset (se vedlegg 5). De samme kommunene har også krevd habilitetsvurdering av ressursgruppas leder, Helge Torgersen. Helse Nord har vurdert dette og avvist at det er et habilitetsproblem (se vedlegg 6). Side 10 av 13 12

13 Rana Utviklingsselskap har systematisk gjennomgått alle motargumenter til ressursgruppas rapport og laget et tilsvar på dette, herunder høringsuttalelsen fra 12 ordførere på Helgeland (se vedlegg 7). 10. SINTEF om sykehusstruktur SINTEF avdeling Digital Velferd har gjennomført en uavhengig vurdering av utredningene i prosjektet «Helgelandssykehuset 2025». Konklusjonen er denne (se vedlegg 8): «Vår vurdering er at foretaket bør gjennomføre en analyse av egne styrker og svakheter og formulere noen praktisk realiserbare mål for hvordan man ønsker å utvikle sine tjenester til Helgelands befolkning. Da vil man bedre kunne se hva nye bygg kan hjelpe til med å få realisert. Det synes som dette prosjektet, likt mange byggeprosjekt, har gått for tidlig i gang med selve bygget. Det er et misforhold mellom ressursene som nå benyttes til å forberede byggeprosessen og ressursene som benyttes for å vurdere utviklingen av tjenestene og nye driftsformer. Bærekraftdokumentet fra Deloitte viser noen muligheter for innsparinger, men de er så langt bare eksempler. Foretaket bør ikke forskuttere slike innsparinger før de er fundert på en solid måte i egen organisasjon. Nye sykehusbygg bør være en inspirasjon for pasienter og ansatte og ikke noe som oppfattes som årsaken til vedvarende krav om reduserte driftskostnader for å kunne betale renter og avdrag. Valg av investeringsnivå bør velges slik at man har en stor grad av trygghet for å kunne bære kostnadene. Helgelandssykehuset synes å ha mulighet til å velge en investeringsprofil slik at dette kan oppnås, men da må det hele sees i et noe lengre perspektiv og eksisterende bygningsmasse bør også benyttes. I september i år ble det avholdt en samhandlingskonferanse i Narvik. Anledningen var at arbeidet med nytt sykehus i Narvik nå er startet på nytt. I konferansen holdt representanter fra Helse Nord RHF og UNN HF innlegg der det ble lagt vekt på å benytte teknologiske muligheter til å etablere nettverksløsninger, der sykehuset i Narvik skulle spille sammen med øvrige enheter av foretaket og med UNN i Tromsø som et sentrum. Vi vil anbefale at Helgelandssykehuset tenker i samme retning og at de søker samarbeid også med Nordlandssykehuset i Bodø og UNN i Tromsø. I den forbindelse bør det også vurderes nøye hva man skal med DMSer og om ikke noe av behovet de skal dekke kan løses på en god måte med en bedre integrering med kommunehelsetjenesten og fastlegene i området. Helgelandssykehuset bør analysere bedre hvilke pasienter som går til andre sykehus. Man bør være sikker på at det er god medisin å ta pasienter hjem. Pasienter som har behov for det skal sendes til sykehus med kompetanse Helgelandssykehuset hverken har eller skal ha.» SINTEFs synspunkter på investeringsprofil, risiko og gjenbruk av eksisterende bygningsmasse er et vektig innspill til den videre planprosessen. Side 11 av 13 13

14 11. Oppsummering Den eksterne ressursgruppa har levert en solid og faktabasert rapport. Ressursgruppas rapport er først og fremst en uavhengig vurdering av sykehusstrukturen på Helgeland. En uavhengighet mange på Helgeland over tid har etterlyst. Ressursgruppa har vært både tverrfaglig og bredt sammensatt. De har brukt tidligere utredninger og føringene fra nasjonal helse- og sykehusplan. Der ressursgruppas løsning for en desentral struktur på Helgeland er ett stort akuttsykehus kombinert med DMS-er, prehospitale tjenester og bruk av teknologimuligheter, har vår løsning hatt fokus på en balansert og todelt sykehusløsning med ett stort akuttsykehus, akuttsykehus, DMS-er og luftambulanse. Noe fasitsvar eksisterer ikke, slik ressursgruppa understreker. Denne saken bør resultere i ettertanke i Helse Nord. Lengre nord videreføres fire sykehus med samme utfordringer som Helgeland: Stokmarknes (nytt sykehus), Narvik (vedtatt nytt sykehus), Lofoten og Harstad. Og som lyn fra klar himmel fra den nye regjeringen skal Kirkenes og Hammerfest innlemmes i UNN. Regional utviklingsplan er allerede moden for revisjon. Utfordringen for adm. dir. og ledelsen i Helgelandssykehuset er nå hvordan utredningsplikten skal kunne ivaretas gjennom klare alternativer og konsekvensutredning. Vår tilrådning er at ressursgruppas løsning med ett stort akuttsykehus i Mo i Rana settes opp mot en todelt løsning med ett stort akuttsykehus i Mo i Rana (innland) og ett akuttsykehus i Sandnessjøen (kyst). Vi har registret at forsøk fra Rana på å arbeide fram en balansert og todelt løsning, er kontant avvist lengre sør på Helgeland. Det beklager vi, men det tas til etterretning. Samtidig er det ført en intens kamp for at alle akutte sykehusressurser både det store akuttsykehuset og luftambulansen skal lokaliseres «sør for Korgfjellet». Det er en utenkelig tanke at den 3. største byen i Nord-Norge og 46 % av befolkningen nord for Korgfjellet skal være uten akuttilbud. Det færre forstår, er at lokaliseringen av luftambulansen dermed vil være i spill (jf. stortingsvedtak under). Rana og Nord-Helgeland er i utkanten av både ambulansehelikopteret i Brønnøysund og redningshelikopteret i Bodø. Stortingsvedtak nasjonal helse- og sykehusplan 2016 romertall IV: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en egen sak om basestrukturen for luftambulansen». Forfatter Tor Jacobsen i historieboka med tittelen «Fra sneppert til skalpell Sykehushistorie i Rana gjennom hundre år» utgitt i 2001 «I denne historieboka har vi dokumentert hva sykehuskrigen på Helgeland har kostet. Forhåpentlig vil alle parter ta lærdom av denne erfaringen og nå trekke sammen.» Ett stort akuttsykehus på Helgeland vil fortsatt være et lokalsykehus. Enkelte uttalte ambisjoner om å utfordre Nordlandssykehuset på funksjoner og arbeidsdeling, er å føre folk bak lyset. Det vi imidlertid kan lære av Nordlandssykehuset, er at store investeringer i bygninger vil belaste driften og kan føre til omfattende kutt i både pasienttilbudene og antall ansatte. Side 12 av 13 14

15 Vår tilnærming har hatt fokus på å få fram mest mulig fakta. I skrivende stund fremmes det ikke et konkret alternativ til Mo i Rana (Selfors og Svortdalen) annet enn «aksen mellom Mosjøen og Sandnessjøen». Dette alternativet vil bli umulig å konsekvensutrede i tråd med plan- og bygningslovens konkrete krav. Dermed eksisterer det i praksis bare ett konkret sykehusalternativ som også er godt faglig og økonomisk begrunnet Mo i Rana. Rana vil også være en solid vertskommune for et stort akuttsykehus sammenlignet med Vefsn og Alstahaug. Mo i Rana, Jan Erik Furunes Kommunaldirektør tekniske tjenester Trykte vedlegg: Vedlegg 1: Ressursgruppas foilpresentasjon Vedlegg 2: Ressursgruppas rapport Vedlegg 3: Helgelandssykehusets bæreevneanalyse Vedlegg 4: Helgelandssykehusets styresak Vedlegg 5: Helgelandssykehusets brev Vedlegg 6: Helse Nords brev Vedlegg 7: Rana Utviklingsselskaps tilsvar (oversendes også til helseforetaket) Vedlegg 8: SINTEFs rapport (oversendes også til helseforetaket) Utrykte vedlegg: År 2015: Utviklingsplan Helgelandssykehuset høringssvar År 2016: Helgelandssykehuset 2025 høringssvar lokaliseringskriterier År 2017: Helgelandssykehuset 2025 høringssvar planprogram År 2017: Helgelandssykehuset 2025 hovedsykehuset i Mo i Rana (notat og foiler) År 2018: Helgelandssykehuset 2025 utredningsalternativ og utredningsplikt År 2018: Helgelandssykehuset 2025 statusrapport og bærekraftanalyse Side 13 av 13 15

16 «Et godt fremtidig sykehustilbud for innbyggerne på Helgeland» Dialogkonferanse 3. desember 2018 Ressursgruppens sammensetning Arne Ketil Hafstad - tidligere leder av regionalt brukerutvalg Helse Nord RHF Liv Haugen seniorrådgiver medisin, sykehusplanlegger, Sykehusbygg HF Tor Medalen - professor, Institutt for arkitektur og planlegging, NTNU Andreas Moan prosjektdirektør, Helse Sør-Øst RHF, lege og PhD Aud Tennøy - forskningsleder, Transportøkonomisk institutt, siv. ing. og PhD Geir Tollåli - fagdirektør, Helse Nord RHF, spesialist i gastroenterologi Helge Torgersen - director, Deloitte, spesialist i anestesiologi, bedriftsøkonom BI (leder av gruppen) Brynjulf Ystgaard - overlege, spesialist i gastroenterologisk kirurgi, gastrokirurgisk avdeling, St. Olavs Hospital HF Ulrich Spreng, director, Deloitte, spesialist i anestesiologi, PhD, har hatt rollen som innleid prosessveileder/prosjektstøtte. 16

17 Forskningsmessig grunnlag ikke alltid mulig Kan man være trygg på småsykehus? «Det er et blindspor å lete etter et forskningsmessig grunnlag for at akuttkirurgi ved småsykehus er livreddende. Vi må vente i 35 år for å ha nok pasienter til å trekke en konklusjon om effekten av akuttkirurgi ved småsykehus.» Professor emeritus Ivar Sønbø Kristiansen, avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo Kristiansen er lege, spesialist i samfunnsmedisin, tidligere distriktslege og fylkeslege Forenkle ikke problematisere Den eksterne ressursgruppen skal oppnå effektmålet og resultatmålene ved å bruke sine erfaringer, faglige kunnskap og kompetanse i de vurderingene som skal gjøres. Ressursgruppens arbeid er basert på relevant informasjon fra tidligere faser i prosjektet, fra andre relevante prosjekter og fra Nasjonal helse- og sykehusplan. Ressursgruppen skal basere arbeidet sitt på bakgrunnen som er beskrevet i denne prosjektplanen og på utredninger som allerede er utført eller bestilt eller som gruppen ser behov for å få utført. Lokale ressurser vil være tilgjengelig i faglige spørsmål, inkludert transport og tilgjengelighet. Kilde: Prosjektplan og mandat - Helgelandssykehuset 2025 videreføring av tidligfasen 17

18 Rapporten: Kapittel Innledning 1.1 Bakgrunn 1.2 Ressursgruppens oppgave 1.3 Ressursgruppens sammensetning 2. Sentrale utviklingstrekk og utfordringer 3. Nasjonal helse- og sykehusplan og Helgelandssykehuset 3.1 Om befolkningsgrunnlag 3.2 Konsekvenser for Helgelandssykehuset 4. Transportutfordringer 4.1 Forventet utvikling av det prehospitale tilbudet 4.2 Transporttider i akutte situasjoner 4.3 Planlagte pasientreiser og besøksreiser 4.4 Arbeidsreiser for ansatte Rapporten: Kapittel Hvordan lokalisering kan påvirke rekruttering 5.1 Innledning 5.2 Lokalisering i kommunene Leirfjord og Hemnes 5.3 Lokalisering i byene Mo i Rana, Mosjøen og Sandnessjøen 5.4 Hvordan lokalisering kan påvirke rekruttering samlet vurdering 6. Ressursgruppens forslag til løsning 6.1 Etablering av ett eller to akuttsykehus? 6.2 Lokalisering av det store akuttsykehuset 6.3 Utvikling av den desentrale spesialisthelsetjenesten 6.4 Styrking av det prehospitale tilbudet 7. Sammendrag 8. Referanser 9. Vedlegg 18

19 Rapporten: Kapittel 1 og 2 1. Innledning 1.1 Bakgrunn 1.2 Ressursgruppens oppgave 1.3 Ressursgruppens sammensetning 2. Sentrale utviklingstrekk og utfordringer 3. Nasjonal helse- og sykehusplan og Helgelandssykehuset 3.1 Om befolkningsgrunnlag 3.2 Konsekvenser for Helgelandssykehuset 4. Transportutfordringer 4.1 Forventet utvikling av det prehospitale tilbudet 4.2 Transporttider i akutte situasjoner 4.3 Planlagte pasientreiser og besøksreiser 4.4 Arbeidsreiser for ansatte Innledning I oppdragsdokumentet 2013 fikk Helgelandssykehuset HF følgende oppdrag: Helgelandssykehuset skal videreutvikle et godt lokalsykehustilbud og en desentralisert spesialisthelsetjeneste på Helgeland, i samarbeid med kommunene, samt styrke forskning, fagutvikling og utdanning. Styret i Helse Nord RHF besluttet i september 2016 at følgende alternativ skulle legges til grunn for utredningen av sykehusstrukturen på Helgeland: 0-alternativet (dagens løsning) Alternativ 2a - Stort akuttsykehus med inntil tre DMS Alternativ 2b-1 Stort akuttsykehus i kombinasjon med ett akuttsykehus og inntil to DMS Styret presiserer at de helsefaglige kriteriene er viktigst. 19

20 Etterspørselen etter sysselsatte innen helseog omsorgsyrker (alle fagutdanninger) Samfunnsøkonomisk Analyse. Helse-Norge 2040 Hvordan vil framtiden bli; Rapport [Internett] Befolkningsprognoser for dagens vertskommuner for sykehusene. Fremskrevet til 2040 (MMMM) Befolkningsprognose Alstahaug Vefsn Rana

21 Forholdet mellom yrkesaktive og pensjonister for foretakene i Nord-Norge År Måltall Justert forsørger -brøk Justert forsørger -brøk Justert forsørger -brøk Forsørgerbrøk Forsørgerbrøk Forsørgerbrøk Forsørgerbrøk Justert forsørger -brøk Regionalt samarbeidsutvalg Helse Nord/KS januar 2018: Foretak Finnmark 4,03 2,48 3,35 2,18 3,01 2,01 2,66 1,83 Troms og Ofoten 3,86 2,36 3,20 2,07 2,89 1,92 2,61 1,77 Nordlandssykehus-området 3,56 2,19 3,00 1,94 2,73 1,81 2,46 1,67 Helgeland 3,27 1,91 2,80 1,72 2,51 1,59 2,27 1,48 «Regionalt samarbeidsutvalg ser det som viktig at disse analysene vektlegges tungt i pågående planarbeid, både i kommunene, i spesialisthelsetjenestene og i samhandlingen mellom nivåene» Nord-Norge 3,69 2,25 3,09 1,98 2,80 1,84 2,51 1,70 Norge 4,13 2,63 3,57 2,36 3,24 2,20 2,93 2,04 Rapporten: Kapittel 3 1. Innledning 1.1 Bakgrunn 1.2 Ressursgruppens oppgave 1.3 Ressursgruppens sammensetning 2. Sentrale utviklingstrekk og utfordringer 3. Nasjonal helse- og sykehusplan og Helgelandssykehuset 3.1 Om befolkningsgrunnlag 3.2 Konsekvenser for Helgelandssykehuset 4. Transportutfordringer 4.1 Forventet utvikling av det prehospitale tilbudet 4.2 Transporttider i akutte situasjoner 4.3 Planlagte pasientreiser og besøksreiser 4.4 Arbeidsreiser for ansatte 21

22 Akuttsykehus i Norge Seks sentrale lærdommer fra Nasjonal helseog sykehusplan

23 Størrelsen på opptaksområdet 23

24 er et forsiktig tall. Helgelandssykehuset Fra Nasjonal helse- og sykehusplan 24

25 Helgelandssykehuset Fra Nasjonal helse- og sykehusplan Befolkningsgrunnlag Helgeland Et forholdsvis lite sykehus - så lite at man må vurdere om det skal ha akuttkirurgi To veldig små sykehus ikke store nok til å skape et faglig tyngdepunkt?

26 Akuttmottakene er i ferd med å flytte ut Distriktsmedisinske sentre Ambulansene Hvordan tenker de i Sykehuset Innlandet? Kraft til å desentralisere DMS 1 TYNSET Færre vaktlag= større kraft 70% av poliklinikk, dagbehandling, dagkirurgi, elektivt kan foregå utenfor. DMS 2 Minst 10 senger per DMS i samarbeid med kommunehelsetjenestene DMS 3 26

27 I 2035 foregår minst 20% av poliklinikkbesøkene uten at pasienten møter opp på sykehuset VIDEOKONSULTASJON BRUKERSTYRING Feb Patienter visiteret 5152 Spørgeskemaer sendt Skemaer retur GRØN 2064 (14%) GUL 8950 (63%) RØD 3289 (23%) Foto: Sunnaas HF 11% av besøkene 85% billigere Ingen yderligere kontakt 51 % Yderligere kontakt 49 % Videobasert akuttmedisinsk konferanse Men hvorfor bare akutt? Hvem bør lede an? 27

28 Oppsummert Befolkningsgrunnlag er lite - men gitt geografi og vær er det åpenbart at det må være sykehus på Helgeland innbyggere gir ikke rom for mer enn et faglig robust sykehus Utviklingen peker mot desentralisering eller egentlig pasientsentrering Akuttmottakene ut i ambulansene Stor aktivitet utenom sykehuset Gode desentrale spesialisthelsetjenester krever både et faglig tyngdepunkt og nok fagfolk Rapporten: Kapittel Innledning 1.1 Bakgrunn 1.2 Ressursgruppens oppgave 1.3 Ressursgruppens sammensetning 2. Sentrale utviklingstrekk og utfordringer 3. Nasjonal helse- og sykehusplan og Helgelandssykehuset 3.1 Om befolkningsgrunnlag 3.2 Konsekvenser for Helgelandssykehuset 4. Transportutfordringer 4.1 Forventet utvikling av det prehospitale tilbudet 4.2 Transporttider i akutte situasjoner 4.3 Planlagte pasientreiser og besøksreiser 4.4 Arbeidsreiser for ansatte 28

29 Prehospitale tjenester på Helgeland Responstider Dagens geografiske fordeling av ambulansestasjoner på Helgeland oppfyller de nasjonale kravene for responstid 29

30 Luftambulanse Luftambulansetjenesten HF (LAT HF) eies av de fire regionale helseforetakene og har det overordnede ansvaret for all luftambulanse i Norge Luftambulanseoppdrag på Helgeland utføres primært av Ambulansehelikopter med base i Brønnøysund Sea King redningshelikopter med base i Bodø (330 skvadron) Ambulansefly med baser i Brønnøysund og Bodø Helikoptertjeneste Ambulansehelikopteret i Brønnøysund er døgnbemannet med anestesilege og redningsmann i tillegg til piloten. Helikopteret brukes hovedsakelig til akuttoppdrag. Helikopteret har de siste årene hatt en ganske stabil oppdragsmengde med gjennomførte oppdrag årlig. Brønnøysundhelikopterets innsatsområde er hele Helgeland og tilgrensende kommuner. Basen i Brønnøysund disponerer også en bil som kan bemannes med anestesilege og redningsmann når været ikke tillater helikopterflyving. 30

31 Årsaker til avviste oppdrag med ambulansehelikopter i perioden På Helgelandet blir 10,2 % av luftambulanseoppdrag avvist eller avbrutt grunnet dårlige værforhold På landsbasis blir 8,4 % av luftambulanseoppdrag avvist eller avbrutt grunnet dårlige værforhold Kilde: LAT HF Helikoptertjeneste og værforhold Norsk Luftambulanse AS driver forskning og utvikling for å redusere innflytelsen av værforhold på gjennomføringen av luftambulanseoppdrag HemsWX: Kamerabokser er utplassert på strategiske lokasjoner rundt om i Norge og har gitt et mye bedre situasjonsbilde av været. PinS ("Point-in-Space«): GPS basert innflygingsprosedyre Fast rutenett som utnytter potensialet for instrumentflyging mellom sykehus og luftambulansebaser med helikopter. Instrumentflyging med helikopter uten avisning vil etter NLA AS sitt syn ha vesentlig effekt på gjennomføringen av luftambulanseoppdrag på Helgeland 31

32 Helikoptertjeneste og værforhold Helikoptrene i luftambulansetjenesten er per i dag ikke sertifisert for å kunne fly i isingsforhold. Store deler av året begrenser det dermed i hvilke høyder man kan fly inne i skyer med helikoptrene, noe som er en spesiell utfordring for innlandet Nye redningshelikoptre av typen AW101 som skal innfases i Bodø fra 2021 er imidlertid utstyrt med avisingsutstyr som gjør flyvning i kalde temperaturer mulig Med avisingsutstyr vil man med helikopter etter NLA AS sin vurdering kunne ha samme regularitet i isingsforhold som fly har Sykehusstruktur og prehospitale tjenester Sykehusstruktur og plassering av sykehus har ingen innflytelse på tiden som helikopter trenger for å nå frem til en pasient (responstid). Plassering av helikopterbase har derimot innflytelse på responstid. Oppdrag som ikke kan utføres grunnet værforholdene skyldes oftest værforholdene der pasienten skal hentes. Om værforholdene ved et sykehus der pasienten skal leveres er vanskelig, så blir pasienten levert på et annet sykehus. Pasienter på Helgeland vil få hjelp av helikopter i like stor grad uavhengig av lokalisering av et stort akuttsykehus 32

33 Teknologiske utviklinger i prehospitale tjenester Videreutvikling av avansert helikopterteknologi Avansert diagnostikk og behandling ute hos pasienten Bærbar ultralyd til undersøkelse av magen, hjertet og brystkassen Innebygd CT i ambulansen Oppstart av antibiotikum ved alvorlige infeksjoner (sepsis) Transfusjon av blodprodukter ved akutte blødninger Bruk av telemedisin Bruk av droner Bruk av teknologiske løsninger vil føre til tidligere diagnostikk og behandling ute hos pasienten Akutt sykdom eller skade Akutt sykdom og skade behandles i de aller fleste tilfellene av fastlege eller kommunal legevaktslege Iblant blir imidlertid sykehusvurdering og -behandling nødvendig Noen sykdomstilstander haster: Hjertestans Hjerteinfarkt Hjerneslag Pustevansker Akutte skader Blodforgiftning Ressursgruppen vil understreke betydning av både tilgjengelighet og akuttmedisinsk kompetanse hos legevaktslegene og ambulansepersonellet 33

34 Akutt sykdom og skade og sykehusstruktur Tiden fra en akutt skade eller sykdom oppstår til pasienter ankommer sykehus, består av responstid + omsorgstid + transporttid Responstiden er avhengig av ambulansetjenestens basestruktur og kapasitet, og er på linje med omsorgstiden i utgangspunktet uavhengig av sykehusstruktur. Transporttiden til sykehus er imidlertid en funksjon av valgt sykehusstruktur. Helgelandssykehuset har allerede i dag forholdsvis lange transporttider Jo større grad av sentralisering, jo flere får lengre transporttider til sykehus. Man må avveie de helsemessige gevinstene som oppnås gjennom etablering av større enheter og de helsemessige konsekvensene av lengre transporttider Transporttider i akuttsituasjoner (vektet snitt) Leirfjord Vefsn Hemnes Alstahaug Rana Rana/Namsos 58 minutter 62 minutter 64 minutter 65 minutter 71 minutter 67 minutter Kilde: Enhet for PHT HSYK. Pasienttransport på Helgeland

35 Brønnøyregionen Kilde: Enhet for PHT HSYK. Pasienttransport på Helgeland 2018 Den første tiden etter akutt skade/sykdom Pasienter kan ha bedre resultater om behandlingen startes i den første timen, enten prehospitalt eller på sykehus Blodforgiftning 1 Hjerteinfarkt 2 Ved akutte skader har noen pasienter lavere dødelighet dersom de blir transportert til et sykehus i løpet av den første timen 3 Pasienter med akutt skade/sykdom kan ha bedre resultater ved rask behandling Flest helgelendinger når Mo i Rana i løpet av de første 60 minutter etter skade/sykdom Tidlig (prehospital) start av behandlingen er gunstig 1 Kumar et al. Critical Care Medicine Ferrer et al. Clinical Care Medicine Schroeder et al. Prehospital Emergency Care

36 Planlagte pasientreiser og besøksreiser Det overordnede bildet som tegner seg har noen sammenfallende trekk med det bildet som ble beskrevet for akuttreisene Vektede gjennomsnittsberegninger gir forskjeller som etter ressursgruppens vurdering ikke kan tillegges avgjørende vekt Hvor et nytt stort akuttsykehus lokaliseres vil påvirke hvem som får kort og hvem som får lang reisevei Reiseomfanget til det store akuttsykehuset avhenger i stor grad av det polikliniske, dagmedisinske og diagnostiske tilbud som etableres lokalt på de stedene som ikke lenger skal ha sykehus Risikoen for pasientstrømmer ut av foretaket krever spesiell oppmerksomhet dersom det store akuttsykehuset lokaliseres til Mo i Rana Oppsummering transportutfordringer Akutt sykdom og skade behandles i de aller fleste tilfellene av fastlege eller kommunal legevaktslege Innsatsen til fastleger/kommunal legevaktsleger og de prehospitale tjenester er avgjørende for et godt sluttresultat ved alvorlig sykdom Ressursgruppen vil understreke betydning av både tilgjengelighet og akuttmedisinsk kompetanse hos legevaktslegene og ambulansepersonellet Reiseutfordringene er betydelige på Helgeland og vil øke ved alle alternative lokaliseringer av et stort akuttsykehus 36

37 Rapporten: Kapittel Innledning 1.1 Bakgrunn 1.2 Ressursgruppens oppgave 1.3 Ressursgruppens sammensetning 2. Sentrale utviklingstrekk og utfordringer 3. Nasjonal helse- og sykehusplan og Helgelandssykehuset 3.1 Om befolkningsgrunnlag 3.2 Konsekvenser for Helgelandssykehuset 4. Transportutfordringer 4.1 Forventet utvikling av det prehospitale tilbudet 4.2 Transporttider i akutte situasjoner 4.3 Planlagte pasientreiser og besøksreiser 4.4 Arbeidsreiser for ansatte Rapporten: Kapittel 5 5. Hvordan lokalisering kan påvirke rekruttering 5.1 Innledning 5.2 Lokalisering i kommunene Leirfjord og Hemnes 5.3 Lokalisering i byene Mo i Rana, Mosjøen og Sandnessjøen 5.4 Hvordan lokalisering kan påvirke rekruttering samlet vurdering 6. Ressursgruppens forslag til løsning 6.1 Etablering av ett eller to akuttsykehus? 6.2 Lokalisering av det store akuttsykehuset 6.3 Utvikling av den desentrale spesialisthelsetjenesten 6.4 Styrking av det prehospitale tilbudet 7. Sammendrag 8. Referanser 9. Vedlegg 37

38 Arbeidsreiser for ansatte Påvirker hvor mye transport sykehuset genererer Nasjonale føringer: Statlige planretningslinjer for samordnet bolig- arealog transportplanlegging Påvirker hvor lange arbeidsreiser ansatte får Lange arbeidsreiser er en ulempe Arbeidsreiser for ansatte Hvis lokalisering på Leland eller i Korgen Små steder - må forvente at de ansatte vil bo i nærmeste by, alternativt at eventuell partner vil pendle til nærmeste by Det gir lange arbeidsreiser (avstander fra rådhus til rådhus målt vha. Google maps): Leland - Sandnessjøen: 20 km, 21 minutter med bil Leland Mosjøen: 45 km, 39 minutter med bil Korgen - Mo i Rana: 39 km, 35 minutter med bil Korgen Mosjøen: 49 km, 47 minutter med bil 38

39 Lengre arbeidsreiser enn de fleste velger å ha Absolutte tall Reisetid til jobb, Norge Absolutte tall Reisetid til jobb, Nordland Reisetid (minutter) Reisetid (minuttter) Hvis lokalisering i en av byene Lite pendling, lite overlapp mellom arbeidsmarkedsregionene 39

40 Lite pendling mellom kommuner Arbeidsreiser for ansatte Hvis lokalisering i en av byene Forventer at de fleste vil bo i eller ved byen og få relativt korte arbeidsreiser Dagens situasjon gjennomsnittlige arbeidsreiselengder i de tre byene: Ca. 6 8 km for bosatte Ca km for ansatte Lengde på fremtidige arbeidsreise avhenger også av hvordan kommunen styrer arealutviklingen i byen 40

41 Vurdering arbeidsreiser Lokalisering av nytt sykehus på Leland eller i Korgen vil medføre vesentlig lengre arbeidsreiser for ansatte enn lokalisering i en av de tre byene Det er ingen grunn til at det skal bli vesentlige forskjeller mellom byene når det gjelder lengde på arbeidsreiser Vurdering: Lokalisering i Sandnessjøen, Mosjøen eller Mo i Rana gir vesentlig kortere arbeidsreiser enn lokalisering på Leland eller i Korgen Mindre transport totalt Kortere arbeidsreiser for ansatte Rekruttering Et godt helsetilbud på Helgeland avhenger av god rekruttering til det nye store akuttsykehuset Helgelandssykehuset konkurrerer om ansatte med andre sykehus i Norge og verden NAV: Mangelen på arbeidskraft i Nord- Norge er størst innen helse- og sosialtjenester 41

42 Rekruttering Rekruttering avhenger av at fagmiljøet er attraktivt Rekruttering avhenger også av at sykehuset lokaliseres et sted som folk ønsker å flytte til og bli boende på at stedet er attraktivt Det blir viktig å hindre at man mister nøkkelpersonell i interimsperioden og ved flytting Hvor nytt sykehus lokaliseres vil derfor påvirke om sykehuset får tilstrekkelig tilgang på kvalifisert arbeidskraft på kort og lang sikt Vurderingskriterier rekruttering Stedets attraktivitet Tilgang til et variert jobbmarked også for eventuell partner Korte og effektive jobbreiser, gang- og sykkeltilgjengelighet til det meste Et variert tilbud av gode boliger og boområder Urbanitet, tjenestetilbud og organisert fritidstilbud God tilgang til grønt- og friområder Kommunikasjon og tilgjengelighet til andre regioner Risiko for å miste sykehuspersonell i interimsperioden og ved flytting 42

43 Vurdering rekruttering - Leland og Korgen Stedets attraktivitet: Gir ikke tilgang til et variert jobbmarked små steder og små arbeidsmarkeder Hvis bosatt i nærmeste by lange jobbreiser Hvis bosatt på stedet eventuell partner får lang jobbreise Ikke variert tilbud av boliger og boområder Lite urbanitet og tjenestetilbud Har god tilgang til grønt og friluftsområder Har noe dårligere kommunikasjon og tilgjengelighet til andre regioner enn byene En undersøkelse i Finnmark og Troms: Helsepersonell og helsestudenter ønsker i vesentlig høyere grad å jobbe på et urbant enn på et ruralt sykehus Vurdering rekruttering - Leland og Korgen Alle eksiterende sykehusansatte må enten flytte eller få lang jobbreise om nytt sykehus lokaliseres på Leland eller i Korgen Høy risiko for å miste personell i interimsperioden og ved flytting Vurdering: Lokalisering i Korgen eller på Leland må forventes å bidra negativt til rekrutteringen til et nytt stort akuttsykehus 43

44 Vurdering av de tre byene Tilgang til et variert jobbmarked også for eventuell partner Korte og effektive jobbreiser, gang- og sykkeltilgjengelighet til det meste Et variert tilbud av gode boliger og boområder Urbanitet, tjenestetilbud og organisert fritidstilbud God tilgang til grønt- og friområder Kommunikasjon og tilgjengelighet til andre regioner Risiko for å miste sykehuspersonell i interimsperioden og ved flytting Jobbmarked 44

45 Tilgang til et variert jobbmarked Alle de tre byene har et relativt variert næringsliv og jobbmarked Mo i Rana har størst jobbmarked og flest virksomheter, og kommer derfor best ut på dette kriteriet Variert tilbud av gode boliger og boligområder Ulike mennesker har ulike preferanser variasjon er en fordel Mo i Rana har størst variasjon i dag større andel leiligheter 45

46 Boligmarked Dynamisk boligmarked gir sikkerhet for at man får solgt boligen Høye og økende boligpriser kan både tyde på boligmarked i ubalanse og på høy attraktivitet Framtidig situasjon avhenger av hvordan kommunen styrer utviklingen Samlet vurdering boligmarked: Mo i Rana/ Rana kommer best ut Kommunikasjoner til andre regioner (byene) Tilgjengelighet inn og ut av regionen er viktig for noen Alle har flyplass flyplassen i Rana utvides og kan ta imot større fly Sandnessjøen har hurtigbåt til Bodø og anløp av Hurtigruta Mo i Rana og Mosjøen har jernbanetilknytning og ligger ved E6 Sandnessjøen og Mosjøen har kortest vei til Trondheim Mo i Rana har kortest vei til Bodø Samlet vurdering kommunikasjoner: Mo i Rana kommer best ut, hovedsakelig på grunn av ny flyplass 46

47 Andre attraktivitetskriterier Urbanitet, tjenestetilbud og organisert fritidstilbud Vi har ikke data eller kunnskap til å rangere byene med tanke på dette God tilgang til grønt- og friområder Vi har ikke data eller kunnskap til å rangere byene med tanke på dette Korte og effektive jobbreiser, gang- og sykkeltilgjengelighet til det meste Vi rangerer byene likt med tanke på dette Andre attraktivitetsvurderinger (Menon, SSBs sentralitetsindeks, Kommunal rapport) Er usikre og/eller ikke rettet inn mot dette, gir ulike resultater ikke vektlagt Interimsperioden og flytting Kan miste nøkkelpersonell i perioden mellom vedtak og flytting Lokalisering ved det største fagmiljøet gir minst risiko Kan miste personell ved flytting Lokalisering ved det største fagmiljøet gir minst risiko Minst risiko ved valg av Mo i Rana, deretter Sandnessjøen 47

48 Samlet vurdering - rekruttering Lokalisering på Leland eller i Korgen må forventes å virke negativt på rekruttering av personell til sykehuset Alle de tre byene kan fungere mtp. rekruttering rekrutteringspotensialet påvirkes også av hvordan den valgte byen utnytter mulighetene for byutvikling Mo i Rana kommer best ut på kriteriene for rekruttering: Størst jobbmarked, størst variasjon i boligtilbud, best tilgjengelighet til andre regioner, størst eksisterende fagmiljø Rapporten: Kapittel 6 og 7 5. Hvordan lokalisering kan påvirke rekruttering 5.1 Innledning 5.2 Lokalisering i kommunene Leirfjord og Hemnes 5.3 Lokalisering i byene Mo i Rana, Mosjøen og Sandnessjøen 5.4 Hvordan lokalisering kan påvirke rekruttering samlet vurdering 6. Ressursgruppens forslag til løsning 6.1 Etablering av ett eller to akuttsykehus? 6.2 Lokalisering av det store akuttsykehuset 6.3 Utvikling av den desentrale spesialisthelsetjenesten 6.4 Styrking av det prehospitale tilbudet 7. Sammendrag 8. Referanser 9. Vedlegg 48

49 Ressursgruppens forslag: Ett stort akuttsykehus Krav til team-bredde, teknologi og erfaringsgrunnlag krever befolkningsgrunnlaget til hele Helgeland for å bevare og utvikle kompetanse Etablering av større og robuste fagmiljøer med vaktordninger som tilfredsstiller dagens krev til arbeidstid og vaktbelastning er en av de viktigste faktorene for å beholde og rekruttere helsepersonell fremover Ikke mer personell enn nødvendig bindes opp i vakt- og beredskapsordninger En større del av spesialistutdanningen av leger kan ivaretas i eget sykehus Geografi, bosettingsmønster, tilgjengelighet til bil-, båt- og luftambulansetjenester samt værforhold gjør det ikke nødvendig å fordele aktiviteten på to sykehus Lokalisering til Hemnes eller Leirfjord? Alle dagens sykehusansatte må enten flytte eller få lang jobbreise om nytt sykehus lokaliseres til Leland eller Korgen Høy risiko for å miste personell i interimsperioden og ved flytting De mindre tettstedene kan ikke tilby de kvalitetene som fremmer rekruttering med unntak av god tilgang til naturområder Lokalisering i ett av de to mindre tettstedene i Leirfjord og Hemnes må forventes å bidra klart negativt til rekrutteringen til et nytt stort akuttsykehus Ressursgruppe vil derfor fraråde at Hemnes og Leirfjord blir sete for det store akuttsykehuset 49

50 Anbefaling: Stort akuttsykehus i Mo i Rana Ressursgruppens samlede vurdering er at forholdene ligger best til rette for etablering av et stort akuttsykehus i Mo i Rana Følgende forhold er spesielt vektlagt: Denne lokaliseringen bidrar i størst grad til at sykehuset vil kunne rekruttere nødvendig personell i fremtiden Rana er forventet å ha en positiv befolkningsutvikling også fremover Størst andel av befolkningen på Helgeland når sykehus den første tiden etter en akutt skade/sykdom Minst risiko knyttet til sårbarhet i interimsperioden og med tanke på å trygge tilgangen på gode faglige ressurser ved oppstart i nye fasiliteter Utfordringer med stort akuttsykehus i Mo i Rana Pasientlekkasje sørover Et omfattende poliklinisk, dagmedisinsk og diagnostisk tilbud ved DMS Brønnøysund og de foreslåtte DMSene i Sandnessjøen og Mosjøen vil redusere befolkningens behov for å trekke ut av foretaket Det store akuttsykehuset må fremstå med en kvalitet på den medisinske behandlingen, pasientomsorgen og samarbeidet med primærhelsetjenesten som gjør at pasientene velger Mo i Rana på grunn av kvalitet Helgelandssykehuset som en viktig samfunnsaktør, er i posisjon til å påvirke avgangstider og reiseruter på ulike transportmidler 50

51 Utfordringer med stort akuttsykehus i Mo i Rana Transporttiden i akutte situasjoner fra øyene/kommunene rundt Brønnøysund alternative muligheter Luftambulanse med anestesilege og redningsmann med base i Brønnøysund Legebil med anestesilege og redningsmann ved basen i Brønnøysund Redningshelikopter med base i Bodø Ambulansefly med anestesisykepleier med base i Brønnøysund eller Bodø Diagnostikk og lokaler for stabilisering ved DMS Brønnøysund Anbefalt alternativ: Stort akuttsykehus i Sandnessjøen fremfor Mosjøen Flyforholdene er bedre i Sandnessjøen Mosjøen ligger nærmere det geografiske midtpunktet i regionen Mosjøens attraktivitet er vurdert som noe høyere enn Sandnessjøen, selv om forskjellene er små Ressursgruppen har valgt å legge avgjørende vekt på fordelene ved etablering nært det største og bredeste fagmiljøet både i forhold til sårbarhet i interimsperioden frem til nytt sykehus står ferdig og med tanke på å trygge tilgangen på gode faglige ressurser ved oppstart i nye fasiliteter 51

52 Utvikling av desentral spesialisthelsetjeneste Ressursgruppen anbefaler at det etableres spesialisthelsetjenestetilbud som dekker en stor del av behovet for poliklinikk, dagbehandling og diagnostikk på stedene som ikke lenger skal ha sykehus Slike enheter/sentre utvikles og drives gjerne i samarbeid med helsetjenesten i vertskommunene Helse Nord har lang erfaring med ulike slike modeller Innholdet kan være alt fra en enkel poliklinikk til større sentre med poliklinikk, dialyse, dagkirurgi, røntgen- og laboratoriediagnostikk samt senger i tillegg til legevakt og andre kommunale tjenester Styrking av det prehospitale tilbudet Ny ambulanseplan må utarbeides med bakgrunn i de nye forutsetninger som ny sykehusstruktur innebærer Kapasiteten til bilambulansetjenesten må utvides Kompetanseutvikling må bygges opp rundt nye muligheter for tidlig diagnostikk og behandling prehospitalt i nært samarbeid med fastleger/legevaktsleger Helgelandssykehuset må ha en løpende dialog med Luftambulansetjenesten HF og Norsk Luftambulanse AS for å sikre at regionen til enhver tid får tilgang til de kontinuerlige forbedringer som skjer når det gjelder navigasjonsløsninger og flytekniske løsninger 52

53 Ressursgruppens anbefalinger Helgelandssykehuset må velge en struktur og lokalisering som sikrer tilgang på kvalifisert arbeidskraft i tiden fremover Ett stort akuttsykehus vil gi et faglig robust tyngdepunkt i regionen som bidrar til kvalitet i pasientbehandlingen og fremtidig rekruttering Forholdene ligger best til rette for et stort akuttsykehus i Mo i Rana, selv om alternativet også innebærer noen utfordringer som krever oppmerksomhet Sandnessjøen kan være et alternativ for utredning i konseptfasen Etablering av desentrale tilbud ved distriktsmedisinske sentre (DMS) vil dekke et stort behov hos pasientene, ikke minst hos de med kroniske sykdommer. Innholdet i DMSene må defineres nærmere i den videre prosess I samarbeid med kommunene må det prehospitale tilbudet bygges opp rundt nye muligheter for tidlig diagnostikk og behandling ved bruk av ny teknologi og nye medisinske retningslinjer 53

54 Helgelandssykehuset 2025 Rapport fra ekstern ressursgruppe Foreløpig rapport 3. desember

55 2 55

56 Innhold 1. Innledning Bakgrunn Ressursgruppens oppgave Ressursgruppens sammensetning 7 2. Sentrale utviklingstrekk og utfordringer 8 3. Nasjonal helse- og sykehusplan og Helgelandssykehuset Om befolkningsgrunnlag Konsekvenser for Helgelandssykehuset Transportutfordringer Forventet utvikling av det prehospitale tilbudet Transporttider i akutte situasjoner Planlagte pasientreiser og besøksreiser Arbeidsreiser for ansatte Hvordan lokalisering kan påvirke rekruttering Innledning Lokalisering i kommunene Leirfjord og Hemnes Lokalisering i byene Mo i Rana, Mosjøen og Sandnessjøen Hvordan lokalisering kan påvirke rekruttering samlet vurdering Ressursgruppens forslag til løsning Etablering av ett stort akuttsykehus 6.2 Lokalisering av det store akuttsykehuset Utvikling av den desentrale spesialisthelsetjenesten Styrking av det prehospitale tilbudet Sammendrag Referanser Vedlegg Mandat Data og metode relatert til kapittel

57 4 57

58 1. Innledning Dette kapittelet sier noe om bakgrunnen for ressursgruppens arbeid. Ressursgruppens oppgave er nærmere beskrevet; det samme er gruppens tilnærming til oppgaven. 1.1 Bakgrunn I oppdragsdokumentet 2013 fikk Helgelandssykehuset HF følgende oppdrag: Helgelandssykehuset skal videreutvikle et godt lokalsykehustilbud og en desentralisert spesialisthelsetjeneste på Helgeland, i samarbeid med kommunene, samt styrke forskning, fagutvikling og utdanning. Utviklingsplan for Helgelandssykehuset HF ble ferdigstilt og prosjektplan for gjennomføring av idéfasen ble vedtatt (1). Styret i Helse Nord RHF besluttet i september 2016 (styresak ) at følgende alternativer skulle legges til grunn for utredningen av sykehusstrukturen på Helgeland 2025: I. 0-alternativet (dagens løsning) II. Alternativ 2a - Stort akuttsykehus med inntil tre DMS III. Alternativ 2b-1 Stort akuttsykehus i kombinasjon med ett akuttsykehus og inntil to DMS Styret i Helse Nord RHF forutsatte at alle alternativene utredes likeverdig og at utredningen av alternativene koples mot valg av lokalisering av sykehusbygg på Helgeland. I arbeidet med å etablere et underlag for et planprogram har antall alternativer for sykehusstruktur og lokalisering økt, slik at det har blitt svært utfordrende å differensiere mellom alternativene og å gjennomføre en beslutningsprosess. Styret i Helgelandssykehuset HF vedtok derfor (styresak ) endret organisering og fremdrift av tidligfasen for Helgelandssykehuset 2025 med etablering av en ekstern ressursgruppe. Helse Nord vedtok mandatet for arbeidet 16. mai 2018 (styresak Helgelandssykehuset ekstern ressursgruppe, mandat for arbeidet - oppfølging av styresak ). 1.2 Ressursgruppens oppgave Helgelandssykehuset har satt ned en ekstern ressursgruppe som i løpet av mars 2019 skal komme med en begrunnet anbefaling for framtidens sykehusstruktur på Helgeland. Resultatmål for prosjektinnramminga er beskrevet slik i mandatet: 1. Gjennomføre en prosjektinnramming som skal gi beslutningsgrunnlag før konseptfasen. Prosessen skal være preget av åpenhet og involvering, og metodikken skal beskrives. 2. Beskrive helsefaglige og samfunnsmessige konsekvenser, inkludert transport og tilgjengelighet, av ulike sykehusstrukturer og lokaliseringer. 3. Beskrive betydningen av demografisk utvikling, ny teknologi, samhandlingsmønster, nye pasientroller, rekrutteringsutfordringer, nasjonale og regionale krav. 4. Lage en rapport som er basis for beslutningsgrunnlag når styret skal behandle struktur og lokalisering. Styringsdokument for konseptfasen skrives på bakgrunn av denne rapporten. Mandatet for ressursgruppens arbeid er gjengitt i sin helhet i vedlegg 1. Her fremgår det blant annet at ressursgruppen skal bruke sin samlede kompetanse og erfaringer fra andre sykehusprosjekter når den skal vurdere framtidig struktur og lokalisering i Helgelandssykehuset. Videre skal ressursgruppens arbeid 5 58

59 baseres på relevant informasjon fra tidligere faser i prosjektet (inkludert tidligere arbeidsgrupperapporter, høringsrunder, kfr. hjemmeside for Helgelandssykehuset 2025), fra andre relevante prosjekter og fra Nasjonal helse- og sykehusplan. Styret presiserer at de helsefaglige kriteriene er viktigst. Videre fremgår det at ressursgruppens arbeid skal baseres på bakgrunnen som er beskrevet i prosjektplanen og på utredninger som allerede er utført eller bestilt eller som gruppen ser behov for å få utført. Lokale ressurser vil være tilgjengelig i faglige spørsmål, inkludert transport og tilgjengelighet. Gruppens arbeid skal resultere i en rapport med anbefaling av struktur og lokalisering. Rapporten skal inneholde tre alternativer, inkludert 0-alternativet, med en begrunnet anbefaling av det beste alternativet. De to forslagene utover 0-alternativet skal være innenfor alternativene gitt av Helse Nord, (2a og 2b-1), men gruppens forslag kan være innenfor samme alternativ, i stedet for ett forslag fra hvert alternativ. Det forutsettes at alternativene blir vurdert likeverdig underveis i arbeidet. Rapporten skal utgjøre en del av beslutningsgrunnlaget når styrene i Helgelandssykehuset HF og Helse Nord RHF skal behandle saken og endelig beslutning om veien videre fattes. Ressursgruppen forstår oppgaven slik at det i utgangspunktet ikke er bedt om en ny utredning eller gjentagelse av tidligere utredninger, men at gruppen primært skal bruke sin kompetanse og erfaring til å gi en anbefaling ut fra det omfattende grunnlagsmaterialet som allerede foreligger. Utfordringen er krevende med svært mange hensyn som må ivaretas. Gruppen har derfor lagt vekt på å redusere kompleksiteten der dette har vært mulig og har lagt vekt på å holde denne rapporten så kort og poengtert som mulig. Fokus er rettet mot de temaene som ressursgruppen mener er de viktigste i denne sammenheng og som kan bidra til å differensiere mellom alternativene. Hovedfokus har hele tiden vært å legge til rette for best mulig pasientbehandling og en bærekraftig løsning for innbyggerne på Helgeland. Ressursgruppen innser at med så mange hensyn som skal ivaretas, er det urealistisk å lete etter en løsning som tilfredsstiller alle hensyn. Ethvert forslag til løsning vil også gi noen utfordringer. Ressursgruppen vil for sine løsningsforslag derfor også foreslå tiltak for å redusere risikoen med de utfordringer som løsningsforslagene innebærer. Ressursgruppen har også merket seg administrerende direktør sin vurdering i nevnte styresak (Helse Nord - styresak ): Forventningen til den eksterne ressursgruppens arbeid er at den skal gi sykehusfaglige råd, basert på en uhildet betraktning av hva som er det beste for Helgelandsregionen. Langsiktig sykehusstruktur på Helgeland har stor betydning for utviklingen av spesialisthelsetjenesten på Helgeland, og den har også stor politisk interesse. Det er av avgjørende betydning at fremtidige beslutninger tas på et solid helsefaglig grunnlag. Ressursgruppen legger til grunn at sykehusfaglige råd må ha med seg hensynet både til akuttpasienter og til pasienter med langvarig sykdom/helsesvikt og behov for hyppige kontakter med spesialisthelsetjenesten. Ressursgruppen har fått tilgang til tidligere utredningsmateriale inkludert arbeidsgruppereferat og høringsuttalelser. Gruppen har i tillegg mottatt en rekke innspill, kanalisert gjennom helseforetaket, i løpet av prosjektperioden. 6 59

60 Der gruppen har hatt behov for ytterligere informasjon har spørsmålene dels vært tema på dialogkonferansen i september og dels blitt formidlet til helseforetaket. Denne kommunikasjonen er løpende dokumentert på prosjektets hjemmeside. Første utkast til rapport fra ressursgruppen ble oversendt ekstern kvalitetssikrer som har gitt ressursgruppen tilbakemeldinger med utgangspunkt i deres mandat om å undersøke om ressursgruppen har oppfylt sitt mandat, om gruppen har underbygget sine vurderinger med klare referanser og nyttiggjort seg det omfattende underlagsmaterialet som er utarbeidet, om gruppen har brukt etterspurt informasjon og innspill fra medvirkningsprosessen i sine vurderinger og om det er faktafeil i rapporten. Parallelt med ressursgruppens arbeid er det gjennomført en økonomisk bæreevneanalyse i regi av Helgelandssykehuset med støtte fra Deloitte. Arbeidet ble presentert i Helgelandssykehusets styremøte den 24. oktober 2018 (styresak Helgelandssykehuset 2025). Resultatene indikerer evne til å bære en investering på ca. 3 mrd. ved ett stort akuttsykehus. Nivået blir lavere med de andre alternativene grunnet lavere forventede driftsgevinster. Forskjellene i investeringsbehov ved ett eller to akuttsykehus er foreløpig ikke tilstrekkelig utredet. På det nåværende tidspunkt finner derfor ressursgruppen ikke grunnlag for å bruke økonomiske argumenter for det ene eller andre utredningsalternativet. 1.3 Ressursgruppens sammensetning Ressursgruppen har hatt følgende sammensetning: Arne Ketil Hafstad - tidligere leder av regionalt brukerutvalg Helse Nord RHF Liv Haugen seniorrådgiver medisin, sykehusplanlegger, Sykehusbygg HF Tor Medalen - professor, Institutt for arkitektur og planlegging, NTNU Andreas Moan prosjektdirektør, Helse Sør-Øst RHF, lege og PhD Aud Tennøy - forskningsleder, Transportøkonomisk institutt, siv. ing. og PhD Geir Tollåli - fagdirektør, Helse Nord RHF, spesialist i gastroenterologi Helge Torgersen - director, Deloitte, spesialist i anestesiologi, bedriftsøkonom BI (leder av gruppen) Brynjulf Ystgaard - overlege, spesialist i gastroenterologisk kirurgi, gastrokirurgisk avdeling, St. Olavs Hospital HF Ulrich Spreng, director, Deloitte, spesialist i anestesiologi, PhD, har hatt rollen som innleid prosessveileder/prosjektstøtte. 7 60

61 2. Sentrale utviklingstrekk og utfordringer Dette kapittelet beskriver utviklingstrekk som utfordrer dagens og fremtidens helsevesen. I tillegg beskrives utviklingstrekk som er mer spesifikke for Helgelandsregionen. Med bakgrunn i disse utviklingstrekkene påpeker ressursgruppen områder som krever spesiell oppmerksomhet i utformingen av fremtidig struktur for Helgelandssykehuset, og som derfor er viet spesiell oppmerksomhet i denne rapporten. Helgelandssykehuset står overfor noen utviklingstrekk som gjelder spesialisthelsetjenesten generelt og andre som gjelder mer spesielt for Helgelandssykehuset og dets ansvarsområde. Helse Nord skriver i forslag til regional utviklingsplan (2) at blant annet følgende forhold vil være av stor betydning for utviklingen av fremtidens spesialisthelsetjeneste: Pasientperspektivet vil styrkes med tydelig fokus på pasientsikkerhet og pasientmedvirkning. Samvalg vil bli tilbudt langt flere pasienter. Brukerne vil bli involvert oftere og tidligere i forbedringsarbeid og utviklings- og omstillingsprosjekter. Pasientene vil stille større krav til tilgjengelighet, valgfrihet og åpenhet, med mulighet til å vurdere kvalitet. Sykdomspanorama vil forandres på grunn av den demografiske utviklingen hvor en stadig eldre befolkning gir økning i antall pasienter med kreft og kroniske sykdommer. Forbedrede behandlingsmetoder vil skape nye behov hos pasientene som har kroniske sykdommer og/eller invalidiserende og behandlingskrevende restsymptomer. Den raske kunnskapsutviklingen med tilgang til og behov for å lære nye teknikker og behandlingsmetoder vil fortsette. Minimal invasiv teknikk og intervensjonsbehandling vil erstatte åpen kirurgi og medfører også at sykdomsprosesser kan stoppes tidligere med mindre konsekvens (hjerneslag og hjerteinfarkt). Informasjonsteknologiens raske utvikling skaper mulighet for nye arbeidsmetoder som gir økt mulighet for bedre kvalitet i utredning, behandling og observasjon, bedre evaluering og oppfølging av resultater, informasjon og kommunikasjon mellom pasient/pårørende og aktørene i helsetjenestene, samt økt pasientsikkerhet. Framtidens sykehus vil kunne se veldig annerledes ut enn i dag fordi digitalisering og automatisering gir potensialet til å endre dagens driftsmodell. Mange av konseptene og teknologiene som muliggjør utviklingen eksisterer allerede, og spørsmålet er hvorvidt det evnes å ta disse i bruk i helse- og omsorgssektoren. Samfunnsøkonomisk Analyse AS leverte i januar 2018 en rapport på oppdrag fra Helsedirektoratet der de forsøker å se nærmere på de trendene vi står overfor og hvilke konsekvenser dette har for fremtidige bemanningsbehov. Av de relativt sikre trendene påpekes det blant annet at urbaniseringen forventes å fortsette, og den forventes å være sterkere for yngre personer enn for eldre. Det vil føre til reduksjon i andelen av omsorgsarbeidet som gjøres av nær familie - såkalt ulønnet omsorg (3). Helgelandsregionen har en begrenset folkemengde bosatt over et stort geografisk område med store klimavariasjoner. Spesialisthelsetjenesten ivaretas i stor grad av tre forholdsvis små sykehus i Mo i Rana, Mosjøen og Sandnessjøen i tillegg til et distriktsmedisinsk senter (DMS) i Brønnøysund. Følgende utviklingstrekk vil gi store utfordringer for Helgelandssykehuset fremover: 8 61

62 Både i forhold til Helse Nord og landet som helhet, har regionen en lav befolkningsvekst (se tabell 1 og figur 1). Sykehusområde Mo i Rana Mosjøen Sandnessjøen Sum Tabell 1: Befolkningsgrunnlag dagens sykehusområder. Framskrevet til 2040 og pr. 4. kvartal 2017 (4). Befolkningsprognose Alstahaug Vefsn Rana Figur 1: Befolkningsprognoser for dagens vertskommuner for sykehusene. Fremskrevet til 2040 (MMMM) (5). 9 62

63 Antall innbyggere i alderen år, altså gruppen av potensielt yrkesaktive, faller, mens antall innbyggere over 67 år, altså gruppen av potensielt pensjonister, øker betydelig (se tabell 2). År Lokalsykehus Måltall Rana % Endring år (M) ,1 98,9 98,0 96,5 95,7 % Endring 67 år (M) ,4 115,4 125,7 136,8 144,7 Mosjøen % Endring år (M) ,0 96,3 93,4 91,0 89,1 % Endring 67 år (M) ,0 112,3 120,1 127,7 132,8 Sandnessjøen % Endring år (M) ,9 98,9 98,2 97,3 96,5 % Endring 67 år (M) ,0 121,7 134,3 145,9 156,3 Nord-Norge % Endring år (M) ,7 99,9 100,0 99,3 98,7 % Endring 67 år (M) ,7 120,9 132,1 144,0 154,3 Tabell 2: Befolkningsprognoser fordelt på aldersgrupper per lokalsykehusområdene (6). Netto innenlands flytting til regionen har vært negativ gjennom mange år. Figur 2: Netto innenlandsk flytting Helgeland (7)

64 Både i forhold til Helse Nord og spesielt landet som helhet, har regionen en stadig fallende forsørgerbrøk (definert som forholdet mellom yrkesaktive og pensjonister). Dette betyr at mens de som potensielt skal motta helsetjenester, stadig blir flere, blir de om potensielt skal yte helsetjenester, forholdsvis færre. Basert på dette tallmaterialet vedtok det regionale samarbeidsutvalget mellom Helse Nord RHF og KS følgende i sitt møte i januar i år: «Regionalt samarbeidsutvalg ser det som viktig at disse analysene vektlegges tungt i pågående planarbeid, både i kommunene, i spesialisthelsetjenestene og i samhandlingen mellom nivåene» (8). År Måltall Justert forsørger -brøk Justert forsørger -brøk Justert forsørger -brøk Forsørgerbrøk Forsørgerbrøk Forsørgerbrøk Forsørgerbrøk Justert forsørger -brøk Foretak Finnmark 4,03 2,48 3,35 2,18 3,01 2,01 2,66 1,83 Troms og Ofoten 3,86 2,36 3,20 2,07 2,89 1,92 2,61 1,77 Nordlandssykehusområdet 3,56 2,19 3,00 1,94 2,73 1,81 2,46 1,67 Helgeland 3,27 1,91 2,80 1,72 2,51 1,59 2,27 1,48 Nord-Norge 3,69 2,25 3,09 1,98 2,80 1,84 2,51 1,70 Norge 4,13 2,63 3,57 2,36 3,24 2,20 2,93 2,04 Tabell 3: Forholdet mellom yrkesaktive og pensjonister for foretakene i Nord-Norge, med og uten justering for uførhet (9). Gjennomsnittsalderen for enkelte yrkesgrupper i Helse Nord som for eksempel spesialsykepleiere og helsefagarbeidere, er forholdsvis høy og sier noe om at rekrutteringsbehovet blir større fremover og vil øke utfordringene. Figur 3: Aldersfordeling og andel månedsverk over 60 år for utvalgte stillingskategorier (2)

65 Ressursgruppen er av den oppfatning at rekrutteringssituasjonen representerer en kritisk utfordring for Helgelandssykehuset fremover; behovet for helsepersonell øker samtidig som rekrutteringsbasen går ned og netto innenlandsk flytting er negativ. Samtidig øker kampen om helsepersonell i og med at behovet for helsepersonell i kommunehelsetjenesten i regionen også er sterkt økende. Konkurransen om kompetanse er ikke bare lokal, men også fra spesialist- og kommunehelsetjenesten nasjonalt. Det er dessuten i denne sammenheng viktig å understreke at rekruttering ikke bare dreier seg om tradisjonelt helsepersonell. Nasjonal helse- og sykehusplan uttrykker i den sammenheng: Moderne sykehus er avhengig av ekspertise utover det helsefaglige. Teknologisk og faglig utvikling har medvirket til store endringer i behandlingstilbudet. Blant annet vil behovet for fysikere, informatikere, teknologer, biostatistikere og ingeniører øke. Personellbehovet øker også innenfor logistikk, merkantile tjenester, service, kommunikasjon, informasjon og veiledning. Med utviklingen i medisinsk-teknisk utstyr, nye og avanserte behandlingsformer og moderne kommunikasjonsløsninger vil framtidens sykehus bli en stadig mer interessant arbeidsplass også for fagfolk og yrkesgrupper som tradisjonelt har vært lite benyttet i spesialisthelsetjenesten. Ressursgruppen mener derfor at fremtidig sykehusstruktur og lokalisering må legge avgjørende vekt på løsningens evne til rekruttering. Samtidig må det legges vekt på løsninger som benytter tilgjengelig helsepersonell på en hensiktsmessig måte, gjerne i samarbeid med kommunehelsetjenesten. Lange avstander og økningen i antall eldre og kronikere gjør det nødvendig å prioritere desentrale helsetilbud. Helgelandssykehuset må i samarbeid med kommunehelsetjenesten ta i bruk ny teknologi og nye kommunikasjonsmuligheter som gjør at diagnostikk og behandling i størst mulig grad kan foregå i hjemmet, i kommunehelsetjenesten eller i desentrale polikliniske tilbud fra spesialisthelsetjenesten. Bosetningen er spredt, og fordelene ved en eventuell sentralisering av akutt-tilbudet, vil måtte veies opp mot de økte transporttidene. Enten akutt-tilbudet sentraliseres til ett eller to steder, vil transporttiden inn til akuttsykehus øke for noen. Dette forsterker betydningen av stabilisering og behandling prehospitalt og vil kreve tilpasning og utvikling av det prehospitale tilbudet både fra spesialist- og kommunehelsetjenesten sin side

66 3. Nasjonal helse- og sykehusplan og Helgelandssykehuset Dette kapittelet trekker frem de deler av Nasjonal helse- og sykehusplan som er av spesiell relevans i vurderingen av fremtidig sykehusstruktur på Helgeland. Gjeldende Nasjonal helse- og sykehusplan ( ) beskriver følgende typer sykehus (10): Figur 4: Ulike typer sykehus (10). Regionsykehuset er hovedsykehuset i helseregionen: Universitetssykehuset i Nord-Norge, St. Olavs Hospital, Haukeland universitetssjukehus og Oslo universitetssykehus Stort akuttsykehus har et befolkningsgrunnlag på minst innbyggere og et bredt tilbud innen akuttkirurgi og andre medisinske spesialiteter Akuttsykehus skal minst ha akuttfunksjon i indremedisin, anestesilege i døgnvakt og planlagt kirurgi. Sykehuset kan ha akuttkirurgi hvis bosettingsmønster, avstand mellom sykehus, bil-, båt-, og luftambulansetjenester og værforhold gjør det nødvendig Sykehus uten akuttfunksjoner (elektive sykehus) I Nasjonal helse- og sykehusplan bemerkes det om Helgelandssykehuset at «alle sykehusene har lite pasientgrunnlag». Mandatet for dette arbeidet legger til grunn at Helgelandssykehuset skal ha ett stort akuttsykehus. Spørsmålet er om foretaket i tillegg skal ha et lite akuttsykehus og/eller eventuelt distriktsmedisinske sentre (DMS). Nasjonal helse- og sykehusplan fastla sykehusstrukturen og fordelingen av akuttfunksjoner i Norge. Den har vært basis for lokale og regionale utviklingsplaner med to unntak: Struktur er ikke fastlagt på Helgeland og for Sykehuset Innlandet. Dette åpner for at man kan vurdere både antall sykehus og plassering av akuttfunksjoner i disse foretakene

67 Figur 5: Plassering av akuttsykehus (11). 3.1 Om befolkningsgrunnlag Nasjonal helse- og sykehusplan (10) beskriver at et stort akuttsykehus skal ha et befolkningsgrunnlag på minst innbyggere. Denne anbefalte grensen kom fram gjennom grunnlagsarbeidene til sykehusplanen. To uavhengige faggrupper avga sine vurderinger. Faglig rådgivingsgruppe for sykehusstruktur (12) bestod av representanter for fagrådene i Legeforeningen innen de fagområdene som særlig berøres av akuttfunksjoner (ortopedi, gastrokirurgi, anestesi, kardiologi, gastromedisin, indremedisin og generell kirurgi). Gruppen anbefaler at: Antall sykehus i Norge som driver akutt kirurgi utover skadepoliklinisk virksomhet (større kirurgi og traumemottak) reduseres betydelig i løpet av planperioden (10-15 år). Med utgangspunkt i krav til teknologi, beredskap og kompetanse er det vanskelig å se for seg at et sykehus kan ha akuttfunksjon innen kirurgi med mindre enn mennesker i opptaksområdet. Et befolkningsgrunnlag fra mennesker og oppover kan være tilstrekkelig for å drive akutt indremedisin på døgnbasis. Et sykehus kan dermed ha tilstrekkelig grunnlag for å drive akutt indremedisin, men være for små til å drive med akutt kirurgi. I regioner hvor værforhold og geografi gjør at avstanden blir altfor lang, må det settes inn ekstra ressurser for å dekke beredskapen, og det kan være nødvendig å gjøre unntak slik at man har akutt kirurgi selv om befolkningsgrunnlaget er under Kravene til kvalitet og kompetanse må ikke bli salderingspost. Helseforetakene må ta ansvar og organisere løsninger gjennom samarbeid og rotasjonsordninger (12). Grunnen til at det er forskjellige anbefalinger knyttet til medisinske og kirurgiske fag forklares blant annet med at medisinske pasienter domineres av kroniske sykdommer med hyppig bruk av sykehusinnleggelser, mens flere pasienter kommer bare en gang innen kirurgiske fag. En aldrende befolkning gir også større forekomst av kroniske sykdommer

68 Den andre faggruppen bestod av fagfolk, forskere og eksterne ressurspersoner (13). De skrev dette om størrelse: Fagutviklingen innen kirurgi påvirkes av teknologiutvikling, sammensmelting av kirurgiske teknikker og billedveiledet intervensjon (intervensjonsradiologi), dokumentert sammenheng mellom volum og kvalitet for mange prosedyrer, dokumentert kvalitetsforbedring ved forskyving av mange øyeblikkelig hjelp inngrep fra kveld/natt til neste dag, og endringer i spesialistutdanningen (bortfall av generell kirurgi). Samtidig forbedres infrastrukturen for transport slik at overflytting mellom sykehus skjer raskere og med større forutsigbarhet. Ekspertgruppen mener at utviklingstrekkene entydig peker i retning av at mer sentralisering av akutt kirurgi er en forutsetning for likeverdige tilbud av høy kvalitet, og dermed for å skape et helsevesen der pasientens behov står i sentrum for utvikling av innholdet. Gruppen anbefaler derfor samling av akutt kirurgi på vesentlig færre og større akuttsykehus. Disse må i tillegg til nærsykehusfunksjonene også inneholde spesialisert vaktfunksjon i Gastroenterologisk kirurgi Ortopedisk kirurgi Intervensjonsradiologi Psykiatri samt rus- og avhengighetsmedisin Fødeavdeling Akuttpsykiatrisk avdeling Et opptaksområde på innbyggere vurderes som nødvendig for å oppnå kvalitet og kostnadseffektivitet, men mindre lokale tilpasninger ut fra geografiske forhold kan være nødvendig i deler av landet (13). Begge de faglige rådgivingsgruppene anbefalte altså en nedre grense for opptaksområde for akutt kirurgi på innbyggere. Internasjonal litteratur antyder at et sykehus bør ha et sengetall på rundt 200 for å kunne tilby den kjernen av tjenester som karakteriserer et akuttsykehus. I Norge har vi 2,1 somatiske senger per innbyggere. 200 senger tilsvarer derfor et opptaksområde på rundt (10). Regjeringen foreslo, med bakgrunn i dagens sykehusstruktur og organiseringen av helseforetakene, en veiledende nedre grense for akuttkirurgi på innbyggere. Det ble imidlertid påpekt at før det tas beslutninger om akuttilbudet på det enkelte sykehus, må det gjøres en totalvurdering der også faktorer som geografi og bosettingsmønster, tilgjengelighet til bil-, båt- og luftambulansetjenester og værforhold må tillegges stor vekt. Nasjonal helse- og sykehusplan sier videre at når det gjelder en eventuell nedre grense for akuttfunksjon i indremedisin, må mange forhold vektlegges, hvorav opptaksområde bare er ett. På generelt grunnlag sies det at hvis opptaksområdet er under , vil det være så få akuttinnleggelser per døgn at det kan stilles spørsmål ved om det er hensiktsmessig å opprettholde en døgnkontinuerlig vaktordning med spesialister, eller om akuttberedskapen kan håndteres bedre i tett samarbeid mellom legevakt og ambulansetjeneste

69 3.2 Konsekvenser for Helgelandssykehuset Begge faggruppene anbefalte altså et befolkningsgrunnlag på mennesker som nødvendig for akuttfunksjon i kirurg, men åpnet for at det gjøres unntak. Helgelandssykehuset har et befolkningsgrunnlag på mennesker. Det tilsier ett stort akuttsykehus dersom geografi, klima og framkommelighet ikke gjør det nødvendig å fordele akuttfunksjonene. Nasjonal helse- og sykehusplan gir ingen klar veiledning for når geografi og klima tilsier at mindre enheter er nødvendige for å opprettholde tilstrekkelig beredskap. Et av hovedmålene for arbeidet med ny sykehusstruktur på Helgeland er å sikre en faglig sterk spesialisthelsetjeneste som rekrutterer nødvendige fagfolk i framtida. Et faglig attraktivt miljø betinger tilgang på et bredt spekter av spesialiteter. Det er det samme som gir et godt behandlingstilbud til pasientene. Dersom dagens sykehustilbud samles i ett sykehus, vil det fortsatt være et relativt lite sykehus, men likevel stort nok til at tverrfaglighet kan opprettholdes. Dersom hensynet til for eksempel geografi gjør det nødvendig å dele befolkningsgrunnlaget i to, må det diskuteres hvordan delingsforholdet skal være. Dersom befolkningsgrunnlaget deles i to like deler, dvs. to sykehus med i befolkningsgrunnlag, vil begge være for små til å lage et faglig sentrum. Dersom delingen blir vil det minste sykehuset nesten være for lite til å ha akuttfunksjoner i det hele tatt og det store sykehuset vil knapt være stort nok til å ha kirurgiske akuttfunksjoner. To sykehus som begge er litt for små vil ikke være lette å rekruttere til eller utvikle gode behandlingstilbud i. Ressursgruppens vurdering er at befolkningsgrunnlaget på Helgeland tilsier at foretaket kun skal ha ett stort akuttsykehus. Ethvert forsøk på å splitte opp dette vil gjøre både rekruttering og utvikling av gode behandlingstilbud vanskelig. Ressursgruppen vil imidlertid vurdere om geografi, bosettingsmønster, tilgjengelighet til bil-, båt- og luftambulansetjenester samt værforhold, likevel gjør en slik oppsplitting nødvendig

70 4. Transportutfordringer Dette kapittelet ser nærmere på den forventede utvikling av spesialisthelsetjenestens prehospitale tilbud og hvordan dette i enda større grad vil kunne bidra til å redusere utfordringene med de lange transportstrekningene på Helgeland. Transportutfordringene både når det gjelder akuttreiser, planlagte pasientreiser, besøksreiser og arbeidsreiser vurderes. 4.1 Forventet utvikling av det prehospitale tilbudet Prehospitale tjenester på Helgeland er organisert som en enhet i Helgelandssykehuset HF og består av bil- og båtambulanse, luftambulanse (helikopter og ambulansefly), pasientreiser og AMK-sentral. Prehospitale tjenester koordineres fra akuttmedisinsk kommunikasjonssentral for Helgeland (AMK). Bilambulansetjenesten Bilambulansetjenesten utføres fra 13 ambulansestasjoner med 16 døgn-bemannede bilambulanser (figur 6). Ny ambulanseplan ble vedtatt i 2016 (HSYK styresak 50/2016), men er per dags dato ikke implementert. Responstid fra 113-oppringing til ambulanse er på hendelsessted er en nasjonal kvalitetsindikator, og Stortingsmelding nr. 43 ( ) «Om akuttmedisinsk beredskap» (14) setter følgende krav til responstid for ambulanse: Akuttoppdrag: 12 minutter for 90 % av befolkningen i byer og tettsteder 25 minutter for 90 % av befolkningen i grisgrendte strøk Hasteoppdrag: 30 minutter for 90 % av befolkningen i byer og tettsteder 40 minutter for 90 % av befolkningen grisgrendte strøk Dagens geografiske fordeling av ambulansestasjoner i Helgeland oppfyller disse kravene (figur 6)

71 Figur 6: Plassering av ambulansestasjoner i 2015 (79)

72 Båtambulansetjenesten Båtambulansetjenesten består av tre ambulansebåter stasjonert på Vega, Dønna og i Rødøy. Båtene har høy regularitet, men lengre sjøtransporter tar lengre tid når det er dårlig vær. Luftambulansetjenesten Luftambulansetjenesten HF (LAT HF) eies av de fire regionale helseforetakene og har det overordnede ansvaret for all luftambulanse i Norge. Luftambulanseoppdrag på Helgeland utføres primært av et ambulansehelikopter med base i Brønnøysund, et Sea King redningshelikopter med base i Bodø (330 skvadron) og ambulansefly med baser i Brønnøysund og Bodø. Ambulansehelikopteret i Brønnøysund er døgnbemannet med anestesilege og redningsmann i tillegg til piloten. Helikopteret brukes hovedsakelig til primære ambulanseoppdrag (akuttoppdrag) og i noen grad til sekundæroppdrag (overføring av pasienter mellom sykehus, i hovedsak transporter til og fra Bodø og Trondheim.) Helikopteret har de siste årene hatt en ganske stabil oppdragsmengde med gjennomførte oppdrag årlig (4) (15). Brønnøysundhelikopterets innsatsområde er hele Helgeland og tilgrensende kommuner. Basen i Brønnøysund disponerer også en bil som kan bemannes med anestesilege og en redningsmann når været ikke tillater helikopterflyving. Legebilen ble i 2017 brukt i 49 tilfeller for å vurdere pasientens tilstand og behov for helsehjelp. LAT HF inngikk 1. juni 2018 en landsdekkende ambulansehelikopterkontrakt med Norsk Luftambulanse AS (NLA AS) som eneste operatør. Kontrakten har en varighet på seks år med mulighet for forlengelse i inntil fire år. I henhold til denne kontrakten skal NLA AS benytte helikoptertypen H145T2 ved Brønnøysundbasen. Inntil ble det brukt et ambulansehelikopter av typen AW 139 som er større, har en høyre flyhastighet og en større rekkevidde. Alle relevante oppdrag mellom Bodø og Trondheim kan dog utføres av det nye helikopteret. Endring av helikoptertype ble gjort etter en grundig faglig vurdering. Det er etter LAT HFs vurdering ingen grunn til å frykte redusert regularitet som følge av en annen helikoptertype i Brønnøysund. LAT HF forventer snarere bedre regularitet og dermed flere gjennomførte oppdrag som følge av nye instrumentprosedyrer (16). Gjennom flere år har NLA AS drevet forskning og utvikling med det formål å redusere innflytelsen værforhold har på gjennomføringen av luftambulanseoppdrag. Et eksempel er HemsWX, hvor kamerabokser er utplassert på strategiske lokasjoner rundt om i Norge og som etter NLA AS sin vurdering har gitt et mye bedre situasjonsbilde av været. Dette har bidratt til å øke gjennomføringsevnen betraktelig. Et annet eksempel er PinS som står for "Point-in-Space" og er en GPS basert innflygingsprosedyre. Etter NLA AS sin vurdering har også PinS bidratt til å øke gjennomføringsevnen betraktelig (17), (18). I tillegg har LAT HF etablert et fast rutenett som utnytter potensialet for instrumentflyging mellom sykehus og luftambulansebaser med helikopter. Kombinasjonen av PinS og fast rutenett muliggjør instrumentflyging på lavest mulig høyde for å minimere sannsynligheten for isingsforhold i skyer (19). Helikoptrene i luftambulansetjenesten er per i dag ikke sertifisert for å kunne fly i isingsforhold. Store deler av året begrenser det dermed i hvilke høyder man kan fly inne i skyer med helikoptrene, noe som er en spesiell utfordring for innlandet. Nye redningshelikoptre av typen AW101 som skal innfases i Bodø fra 2021 er imidlertid utstyrt med avisingsutstyr som gjør flyvning i kalde temperaturer mulig (17). Med avisingsutstyr vil man med helikopter etter NLA AS sin vurdering kunne ha samme regularitet i isingsforhold som fly har. Instrumentflyging med helikopter uten avisning vil etter NLA AS sitt syn også ha vesentlig effekt på gjennomføringen av luftambulanseoppdrag på Helgeland

73 Ambulansehelikopterregularitet påvirkes av flere forhold enn været, eksempelvis tjenestetid (hvileregler for personellet). I perioden 2014 til 2016 ble ambulansehelikopteret fra Brønnøysund rekvirert 2012 ganger. Derav ble 1139 oppdrag gjennomført, mens 542 oppdrag ble avvist og 331 oppdrag ble avbrutt. Av de avviste oppdragene var dårlig vær årsak i 31 % av tilfellene (figur 7). Av de avbrutte oppdragene var dårlig vær årsak i 12 % av tilfellene. Det betyr at i denne treårsperioden ble 206 av totalt 2012 oppdrag ikke gjennomført pga. værforholdene (10,2 %). På landsbasis ble i samme perioden 8,4 % av luftambulanseoppdrag avvist eller avbrutt grunnet dårlige værforhold (15). Helikopterregulariteten er bedre i sommerhalvåret og i kystområder enn om vinteren og i innlandet (20). Figur 7: Årsaker til avviste oppdrag med ambulansehelikopter i perioden (15). Sykehusstruktur og plassering av sykehus har ingen innflytelse på hvor mange oppdrag som avvises eller som ikke kan utføres (responsregularitet) og har heller ingen innflytelse på tiden som helikopter trenger for å nå frem til en pasient (responstid). Plassering av helikopterbase har derimot innflytelse på responstid. Pasienter på Helgeland vil få hjelp av helikopter i like stor grad uavhengig av lokalisering av et stort akuttsykehus (21). Når oppdrag avvises for helikoptertransport grunnet værforhold, så er det som regel grunnet dårlig vær for å komme til pasienten. Er et oppdrag iverksatt og værforholdene ikke tillater landing ved et bestemt sykehus, så vil pasienten bli transportert til et annet sykehus som for eksempel Bodø eller Namsos (21). Utover dette kan det i slike tilfeller være mulig å lande et annet sted (f.eks. flyplass) og deretter fortsette transport av pasienten på landeveien, eventuelt med følge av anestesilege. Ambulanseflyet er stasjonert i Brønnøysund (LA-FW) og er bemannet med anestesisykepleier. Ambulanseflyet brukes hovedsakelig til sekundærtransport, dvs. overflytting av pasienten fra sykehus til sykehus (800 til 1000 pasienttransporter pr år). Værforholdene er en mindre viktig faktor når det gjelder ambulansefly

74 Teknologi og kompetanse Ved siden av videreutvikling av avansert helikopterteknologi er det flere nyvinninger i prehospital tjeneste som muliggjør både avansert diagnostikk og behandling ute hos pasienten. Eksempler er bærbar ultralyd til undersøkelse av magen, hjertet og brystkassen og innebygd CT (computertomografi, et avansert bildediagnostisk hjelpemiddel) i ambulansen (22) (23) (24) (25). Med CT i ambulansen kan ambulansepersonellet ta bilder av hjernen på hentestedet. Bildene kan sendes til en radiolog/nevrolog på sykehuset som stiller diagnosen, f.eks. hjerneslag, og deretter gir ambulansepersonellet mulighet til å sette i gang behandlingen (trombolyse som kan løse opp en blodpropp i hjernen (25), (26). Det pågår forskningsprosjekter med en mobil hjelm som med hjelp av mikrobølgeteknologi kan bidra til raskere diagnostikk ved akutt hjerneslag (27). Andre eksempler på igangsetting av behandling på hentestedet eller under transport til sykehus kan være oppstart av antibiotikum ved alvorlige infeksjoner (sepsis) eller transfusjon av blodprodukter ved akutte blødninger (28) (29). Ressurser fra kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten må samarbeide slik at diagnose kan stilles og behandling startes så tidlig som mulig. Bruk av telemedisin vil gjøre det mulig at videobilder fra en pasient eller fra et skadested kan overføres i sanntid til sykehuset og at spesialister der kan gi råd og veiledning til legevaktslege og ambulansepersonellet (30). Slik kan akuttmottaket på et vis flyttes ut i ambulansen. Bruk av droner er en teknologi som har vist seg å være lovende i pilotprosjekter. Droner kan brukes til å frakte utstyr som f.eks. hjertestarter, til et sted som er vanskelig tilgjengelig med bil eller båt (31) (32). Utover dette vil fremtidens prehospitale helsepersonell kunne ta i bruk verktøy som hjelper dem å ta riktige avgjørelser både i forhold til pasientbehandling og også i forhold til taktiske beslutninger. Bruk av kunstig intelligens (AI) vil gjøre disse beslutningene bedre (33). Den raske utviklingen av medisinsk teknisk utstyr, transportmuligheter og nye prehospitale behandlingsrutiner stiller store krav til en kontinuerlig kompetanseutvikling hos både legevaktsleger og prehospitalt personell. Dagens geografiske fordeling av ambulansestasjoner i Helgeland oppfyller nasjonale responskrav. Ambulansehelikopter er stasjonert i Brønnøysund og redningshelikopter i Bodø. Tekniske fremskritt vil øke helikopterregulariteten. Pasienter på Helgeland vil få hjelp av ambulanse og helikopter i like stor grad uavhengig av lokalisering av et stort akuttsykehus. Flere nyvinninger i det prehospitale tilbudet muliggjør både avansert diagnostikk og behandling ute hos pasienten

75 4.2 Transporttider i akutte situasjoner Akutt sykdom og skade behandles i de aller fleste tilfellene av fastlege eller kommunal legevaktslege. Iblant blir imidlertid sykehusvurdering og -behandling nødvendig. For pasienter med eksempelvis hjertestans, hjerteinfarkt, hjerneslag, pustevansker, akutte skader eller blodforgiftning er det viktig at behandlingen blir igangsatt tidlig. For håndteringen av disse og flere andre pasientgrupper er det etablert omforente retningslinjer som krever raske tiltak både prehospitalt og i akuttmottaket. Før avreise til sykehus er derfor stabilisering og initiell behandling av avgjørende betydning for pasienten. Samarbeidet mellom legevaktslege og ambulansepersonellet, evt. i dialog med spesialister i sykehusene, er i denne sammenheng nøkkelen til et godt sluttresultat. Flere kilder understreker betydningen av denne initielle behandlingen: I vurderingen av risikoen ved å fjerne akuttkirurgiske tilbud fra sykehus, fremholdes det i Nasjonal helse- og sykehusplan at «Rask tilgang til kompetent bil-, båt- eller luftambulanse, fortrinnsvis legebemannet, vil være det viktigste tiltaket for å redusere risiko for død og varig skade i de mest tidskritiske situasjonene» (10). Nasjonal traumeplan fra 2016 gir også uttrykk for at «Ambulansetjenesten er den viktigste ressurs for håndtering av alvorlig skadde pasienter i sammen med mobil legevakt» og at «Legevaktlege og ambulansetjenesten er den primære akuttmedisinske ressursen i Norge» (34). I «NOU 1998:9 Hvis det haster.. Faglig krav til akuttmedisinsk beredskap» uttrykkes det slik «Det er faglig enighet om at prinsippene for stabilisering og primær behandling ved akuttmedisinske tilstander i hovedsak er enkle og ikke krever stor grad av spesialisering. Det vesentlige er at behandlingen kommer raskt i gang. Er dette kravet oppfylt, kan de mer spesialiserte behandlingstiltak oftest vente noe» (35). I «NOU 2015:17 Først og fremst» står det «Den profesjonelle helsetjenesten kan ikke alltid nå tidsnok fram, og flere steder er det langt til sykehuset. Det må etableres beredskap for livbergende tiltak lokalt basert på analyser. Ulike kommunale ressurser må mobiliseres, og frivillige organisasjoner må sikres muligheten for å spille en stor rolle også i framtiden. [ ]. Funksjonsendring og differensiering av akuttilbudet ved små og store sykehus forutsetter styrking av kapasiteten og kompetansen i de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus. En effektiv bil-, båt- og luftambulansetjeneste får økende betydning i framtiden og vil være en forutsetning for å kunne gjennomføre strukturendringer i helsetjenesten på en trygg måte. Kompetansen i tjenesten må utvikles videre, og utvalget peker spesielt på bilambulansepersonellet» (36). I brev til ressursgruppene uttrykker flere av legene ved sykehusene i Mosjøen og Sandnessjøen følgende «Fremtidens akuttmedisin vil for en stor del bli ivaretatt av ambulansepersonell, allmennleger og annet personell i primærhelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten vil være mer sentralisert, men vil kunne bidra via velferdsteknologiske løsninger, telemedisin og kunstig intelligens» (37). Ressursgruppen vil derfor understreke betydning av både tilgjengelighet og akuttmedisinsk kompetanse hos legevaktslegene og ambulansepersonellet. Tiden fra en akutt skade eller sykdom oppstår til pasienten ankommer sykehus, består av en responstid (utrykningstid), omsorgstid (tid til behandling før transport til sykehus) og transporttid (tid inn til sykehus). Responstiden er avhengig av ambulansetjenestens basestruktur og kapasitet, og er på linje med omsorgstiden i utgangspunktet uavhengig av sykehusstruktur. Når det gjelder transporttiden til sykehus er imidlertid den en funksjon av valgt sykehusstruktur. Helgelandssykehuset har allerede i dag forholdsvis lange transporttider. Jo større grad av sentralisering, jo flere får lengre transporttider til sykehus. Her blir det med andre ord en avveining mellom de helsemessige gevinstene som oppnås gjennom etablering av større enheter (kfr. kapittel 3) og de helsemessige konsekvensene av lengre transporttider for pasientene

76 Den første tiden etter en skade eller sykdom har oppstått omtales ofte som den gylne timen (the golden hour) (38). Det er vist at pasienter kan ha bedre resultater om behandlingen startes i denne første tiden. Dette gjelder for pasienter med sykdommer som f.eks. blodforgiftning eller hjerteinfarkt (39), (40), (41), (42). Ved akutte skader (traumer) ble det nylig vist at en andel av pasientene har lavere dødelighet om de blir transportert til et sykehus i løpet av den første timen (43) (44). Transporttider er grundig omtalt i begge de omstridte rapportene «Anbefaling av utredningsalternativer» (45) og «Pasienttransport på Helgeland» (4). I begge arbeidene står en vurdering av hvor stor andel av befolkningen som når sykehus innen en gitt tid ved ulike lokaliseringsalternativer, sentralt. Det er imidlertid lagt til grunn ulike pasientgrupper, ulike forutsetninger og ulike metoder, noe som gjør at resultatene ikke er direkte sammenlignbare. Det overordnede bildet er likevel at det er noen fellestrekk mellom arbeidene. «Pasienttransport på Helgeland» opererer med vektede gjennomsnittlige reisetider til ulike lokaliseringsalternativer (se tabell 14 i (4)). Tiden er kortest til Leirfjord (58 minutter). Forskjellene mellom de tre bykommunene Alstahaug (65 minutter), Vefsn (62 minutter) og Rana (71 minutter) er mindre enn 10 minutter. Gjennomsnittlig reisetid til Hemnes er 64 minutter. Legges det til grunn at Namsos kan brukes i gitte akuttsituasjoner dersom det store akuttsykehuset plasseres i Mo i Rana, blir tilsvarende tidsestimat 67 minutter, gitt at begge disse sykehusene benyttes. Det er noen tydelig likheter og forskjeller mellom kommunealternativene som fremkommer når det sees nærmere på kurvene som beskriver andel av befolkningen som når sykehus innen en gitt tid ved lokaliseringsalternativer som plasserer sykehuset i en by (4): Reiseutfordringene er betydelig på Helgeland. Ved samling til ett stort akuttsykehus vil fortsatt bare ca % av befolkningen ha nådd akuttsykehuset innen 90 minutter (i tillegg kommer responstid og omsorgstid) uavhengig av hvilken by sykehuset lokaliseres. I den første timen fra akutt sykdom/skade oppstår til pasienten ankommer sykehus (responstid + omsorgstid + transporttid), vil andelen av befolkningen som når sykehus være høyest dersom sykehuset legges til Mo i Rana (forutsatt et eksempel med en responstid på 15 minutter, en omsorgstid på 15 minutter og en transporttid på 30 minutter). På den annen side vil en gruppe av pasienter, nemlig de som får lengst transporttid til sykehus, også være forbundet med en plassering av sykehuset i Mo i Rana. Da vil reisetiden fra Brønnøysund og omliggende øyer/kommuner utgjøre ca. 3 timer til Mo i Rana. Denne situasjonen er nærmere drøftet i kapittel 6.2. Dette kapittelet er skrevet med utgangspunkt i tilbudet om båt- og bilambulanse. Luftambulansetjenesten med mulighet for legebil ved dårlige værforhold vil imidlertid kunne endre dette bildet. Det vises i den sammenheng til kapittel 4.1, samt vurderinger i kapittel 6.2. Akutt sykdom og skade behandles i de aller fleste tilfellene av fastlege eller kommunal legevaktslege. Ved tilstander som krever innleggelse i sykehus, er den initielle innsatsen til fastleger/kommunal legevaktsleger og de prehospitale tjenester, evt. i dialog med sykehusspesialister, helt avgjørende for et godt sluttresultat. Ressursgruppen vil derfor understreke betydning av både tilgjengelighet og akuttmedisinsk kompetanse hos legevaktslegene og ambulansepersonellet. Reiseutfordringene er betydelige på Helgeland ved alle alternative lokaliseringer av et stort akuttsykehus. Leirfjord gir kortest vektet gjennomsnittlig reisetid. Rana har lengst vektet gjennomsnittlig reisetid, men er også det stedet der høyest andel av befolkningen når sykehus i løpet av den første timen ved akutt skade/sykdom. For befolkningen fra øyene/kommunene rundt Brønnøysund, er avstanden til Mo i Rana lengre enn til de andre lokaliseringsalternativene

77 4.3 Planlagte pasientreiser og besøksreiser Reiseavstandene for planlagte pasientreiser og for besøksreiser til sykehuset vil for mange være lengre i en situasjon med ett stort akuttsykehus enn i dagens situasjon med tre sykehus. Hvor et nytt stort akuttsykehus lokaliseres vil påvirke hvem som får kort og hvem som får lang reisevei. Polikliniske konsultasjoner og dagbehandlinger utgjør ca. 90 % av pasientkontaktene med spesialisthelsetjenesten (46). Hvor stort reiseomfanget til det store akuttsykehuset blir, avhenger derfor i stor grad av hvor omfattende poliklinisk, dagmedisinsk og diagnostisk tilbud som etableres lokalt på de stedene som ikke lenger skal ha sykehus. Det må forutsettes at kollektivtilbudet tilpasses ny sykehusstruktur når den er etablert. Det må likevel forventes at størst andel av befolkningen får tilfredsstillende kollektivtilbud mellom hjem og sykehus dersom sykehuset lokaliseres i en av de tre byene fordi byene normalt er kollektivknutepunkter. Alternativt må det forventes større bevilgninger til kollektivtransport om et sykehus lokalisert utenfor en av de tre byene skal få tilfredsstillende kollektivtilbud. Det er gjort flere beregninger for å finne ut hvilken lokalisering som totalt sett gir gjennomsnittlig kortest reisetid og reisevei til sykehuset når man ser hele befolkningen på Helgeland under ett (4), (45), (47). Beregningene er gjennomført på forskjellige måter med ulike forutsetninger og gir derfor også noe ulike svar. Det bildet som tegner seg har noen sammenfallende trekk med det bildet som ble beskrevet for akuttreisene. Vektede gjennomsnittsbetraktninger gir forskjeller som etter ressursgruppens vurdering er av en størrelsesorden som ikke kan tillegges avgjørende vekt. Dersom det store akuttsykehuset legges til Mo i Rana, vil det være pasienter fra Brønnøysund og omliggende øyer/kommuner som får så lang reisevei at det kan bli utfordrende å klare og reise frem og tilbake for en konsultasjon i løpet av en dag (4). Dette vil i så fall kunne bety behov for en overnatting i tilknytning til konsultasjonen. Hvorvidt denne situasjonen oppstår avhenger av hvor godt det er mulig å planlegge de ulike aktivitetene i forbindelse med konsultasjonen, hvor fleksibelt helseforetaket er i oppsettet av den 8-timers åpningstiden som er lagt til grunn i planforutsetningene, og hvorvidt man i gitte situasjoner er villig til å øke åpningstiden til 10 timer pr dag. Dersom det ikke finnes tilfredsstillende fleksible løsninger på denne situasjonen og dersom det ikke etableres omfattende polikliniske og dagmedisinske tilbud sør i regionen, vil en eventuell etablering av et stort akuttsykehus i Mo i Rana kunne bety at innbyggerne i de sørlige deler av regionen ser seg om etter spesialisthelsetjeneste-tilbud utenfor foretaket. Dette er en rettighet alle pasienter har og som innbyggerne i Bindal kommune allerede benytter seg av. Denne risikoen er nærmere drøftet i kap 6.2. Reiseavstandene vil for noen øke ved sentralisering av sykehustilbudet. Hvor omfattende reiseomfanget blir avhenger av hvilke polikliniske og dagmedisinske tilbud som etableres i de byene der det ikke lenger skal være sykehus. Vektede gjennomsnittsbetraktninger for reisetidene gir forskjeller mellom lokaliseringsalternativene som etter ressursgruppens vurdering er av en størrelsesorden som ikke kan tillegges avgjørende vekt. Risikoen for pasientstrømmer ut av foretaket krever spesiell oppmerksomhet dersom det store akuttsykehuset lokaliseres til Mo i Rana

78 Absolutte tall Absolutte tall 4.4 Arbeidsreiser for ansatte Hovedskillet mellom de fem alternativene når det gjelder arbeidsreiser for ansatte på sykehuset går mellom i) lokalisering i en av de tre byene (Sandnessjøen, Mosjøen og Mo i Rana) og ii) lokalisering i kommunesentrene i en av de to kommunene som ikke er bykommuner (Leland og Korgen). Disse kommunene er små (ca innbyggere i Leirfjord kommune og ca innbyggere i Hemnes kommune) (45). Det betyr at man må forvente at en relativt stor andel av de ansatte på sykehuset vil bo i en av byene og pendle derfra til arbeid dersom ett av disse to alternativene velges. Avstandene fra Leland til Sandnessjøen (fra rådhus til rådhus i alle beregningene) er 20 km (21 minutter med bil ifølge Google-maps), mens avstanden til Mosjøen er 45 km (39 minutter). Avstanden mellom Korgen og Mo i Rana er 39 km (35 minutter) og avstanden mellom Korgen og Mosjøen er 49 km (47 minutter). Dette er relativt lange pendlingsavstander sammenlignet med gjennomsnittlige pendlingsavstander for de som bor i de tre bykommunene (ca. 6 8 km) og for dem som jobber der (ca km) (48). Pendlingsvstandene er også lange sammenlignet med gjennomsnittet for alle ansatte og bosatte i Norge, som er ca. 15 km (48). Figur 8 viser hvor lang tid sysselsatte i Norge bruker på sin arbeidsreise. Vi ser at de fleste velger bosted og arbeidssted slik at arbeidsreisene blir relativt korte. Vi ser at det er få som velger å ha arbeidsreiser som tar lengre tid enn 21 minutter, som er tiden det tar å kjøre bil fra Leland til Sandnessjøen Reisetid (minutter) Figur 8: Sysselsatte etter reisetid til jobb for alle sysselsatte i Norge. 4. kvartal 2015 (49), (50). Figur 9 viser hvor lang tid sysselsatte i Nordland bruker på sin arbeidsreise. Vi ser at også i Nordland er det få som organiserer seg slik at de får lange arbeidsreiser Reisetid (minuttter) Figur 9: Sysselsatte etter reisetid til jobb for alle sysselsatte i Nordland. 4. kvartal 2015 (49), (50)

79 Når vi ser på pendlingsmønstrene i regionen finner vi at arbeidsmarkedsregionene er små og adskilte. Arbeidsmarkedene til byene verken overlapper eller tangerer, og det er så godt som ingen pendling mellom de tre byene. Vi kan derfor anta at de fleste sykehusansatte vil bo i den byen sykehuset ligger i dersom det legges i en av de tre byene. Korgen og Mæla/Utskarpen er eneste områder med noe innpendling (til Mo i Rana) som ligger lengre vekk enn 25 kilometer fra tettstedet. Disse forholdene er illustrert ved nedenstående bilder som viser innpendlingen til de tre aktuelle byene

80 Figur 10: Antall som pendler inn til Mo i Rana etter grunnkretsen de bor i. 4. kvartal 2015 (51). Figur 11: Antall som pendler inn til Sandnessjøen etter grunnkretsen de bor i. 4. kvartal 2015 (51). Figur 12: Antall som pendler inn til Mosjøen etter grunnkretsen de bor i. 4. kvartal 2015 (51)

81 Figurene på forrige side viser innpendling til bykommunene på grunnkretsnivå. Tabell 4 viser hvor mange som pendler mellom de tre bykommunene. Også her ser vi at det er lite pendling. Det høyeste tallet vi finner for 2017 er 141 personer som bor i Vefsn og pendler til Rana. Dette utgjør i overkant av to prosent sammenlignet med dem som bor i Vefsn og jobber i Vefsn. Tabellen viser også at det har vært lite endringer i pendlingsmønstrene mellom 2010 og 2017, og det er liten grunn til å tro at den funksjonelle integrasjonen av de tre arbeidsmarkedsregionene har økt. Arbeidssted Bosted Alstahaug 1820 Alstahaug Alstahaug 1824 Vefsn Alstahaug 1833 Rana Vefsn 1820 Alstahaug Vefsn 1824 Vefsn Vefsn 1833 Rana Rana 1820 Alstahaug Rana 1824 Vefsn Rana 1833 Rana Tabell 4: Pendlingsstrømmer etter arbeidsstedskommune, bostedskommune, statistikkvariabel og år (4. kvartal) (52). Dette betyr at lokalisering av nytt sykehus i ett av de to tettstedene utenfor de tre byene vil medføre vesentlig lengre reisevei for ansatte enn lokalisering i en av de tre byene. Sykehusansatte som velger å bosette seg nær nytt sykehus lokalisert i Hemnes (Korgen) eller Leirfjord (Leland) må forvente at en eventuell partner må pendle til nærmeste by, og få tilsvarende lang arbeidsreise. Lange arbeidsreiser er negativt på flere måter, blant annet er det en ulempe for dem som må bruke mye tid på arbeidsreisen, det bidrar til å gjøre sykehuset mindre attraktivt som arbeidssted (kfr. kap. 5) og det bidrar til mer biltrafikk og medfølgende lokale og globale utslipp, samt økt fare for trafikkulykker. Lokalisering i ett av de mindre tettstedene gir også økt bilavhengighet, fordi det neppe kan forventes et tilfredsstillende kollektivtilbud for ansatte på reisen til og fra jobb, eller at mange bor i gang- og sykkelavstand. Lokalisering i en av byene gir kortere reiser og større valgfrihet med tanke på transportmidler, fordi mange kan velge å bo i gang- og sykkelavstand fra arbeidsstedet og at byene har et kollektivtilbud. Det betyr at lokalisering av nytt sykehus i en av de tre byene er et klart bedre alternativ enn lokalisering i ett av de mindre tettstedene når det gjelder arbeidsreiser. Når det gjelder de tre byene, er ikke arbeidsreisen et kriterium som skiller mellom dem. I alle byene vil ansatte med stor sannsynlighet bosette seg i eller nær byen og arbeidsplassen, som gir mulighet for å ha korte jobbreiser, og gir fleksibilitet med tanke på valg av transportmiddel (vi forutsetter at sykehuset lokaliseres i eller i nær tilknytning til byen, og ikke langt utenfor). I dagens situasjon er arbeidsreisene noe kortere for bosatte (6,2 km) og ansatte (10,1 km) i Mo i Rana enn i Sandnessjøen (hhv. 7,1 og 13,1 km) og i Mosjøen (hhv. 7,9 km og 11,8 km) (48)

82 Det har ikke vært noen generell økning i lengden på arbeidsreisene fra 2007 til 2015, på tross av bedre veier. Hvordan lengden på arbeidsreisene vil utvikle seg i de i ulike byene dersom et nytt stort sykehus lokaliseres der, avhenger av hvor i byen sykehuset lokaliseres og hvor byene legger til rette for ny boligbygging. Legges sykehuset og/eller nye boliger i utkanten av eller utenfor de sentrale delene av byen, må man forvente økning i gjennomsnittlig arbeidsreiselengder og høy bilandel. Arbeidsreisene vil bli kortere og bilandelene lavere enn i dag om sykehuset og de nye boligene bygges i de sentrale delene av byen fordi boliger og arbeidssted da ligger nærmere hverandre. Lokalisering av nytt sykehus i ett av de to tettstedene utenfor de tre byene vil medføre vesentlig lengre arbeidsreiser for ansatte enn lokalisering i en av de tre byene. Lengden på arbeidsreisen er ikke et kriterium som skiller mellom de tre byene

83 5. Hvordan lokalisering kan påvirke rekruttering Et godt helsetilbud for befolkningen på Helgeland avhenger av god rekruttering til det nye store akuttsykehuset. Dette avhenger blant annet av at sykehuset lokaliseres til et sted som de som skal jobbe på sykehuset, ønsker å flytte til og bli boende. Lokalisering av nytt sykehus vil derfor påvirke om sykehuset får tilstrekkelig tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Dette kapittelet ser nærmere på hvordan lokalisering av sykehuset kan påvirke rekruttering. Lokaliseringens betydning for utfordringer i interimsperioden frem til nytt sykehus står ferdig omtales også. 5.1 Innledning Sykehus har behov for høyt spesialiserte medarbeidere innen en rekke profesjoner. Det nye store akuttsykehuset vil konkurrere om arbeidskraften med andre sykehus i Norge og andre land samt med primærhelsetjenesten. Tilstrekkelig tilgang på kvalifisert arbeidskraft må derfor være et viktig kriterium ved valg av lokalisering av sykehus, på samme måte som det er for andre virksomheter (53), (54). Et viktig spørsmål er derfor hvilken lokalisering av nytt sykehus som i størst grad bidrar til at sykehuset får tilstrekkelig tilgang på kvalifisert arbeidskraft, det vil si hvilken lokalisering som er mest attraktiv for slik arbeidskraft. Byer og tettsteder konkurrerer om innbyggere med nabokommuner og med andre byer i regionen, i Norge og i verden. Det er stor variasjon i hva både eksisterende og potensielle innbyggere legger vekt på når de velger hvor de vil bosette seg. Sørlie mfl. (55) trekker opp ulike forhold når det gjelder boligpreferanser og flyttemotiv. På overordnet nivå er strukturelle forhold som arbeidsmarkedet viktig, men individuelle motiv og behov som å ta og bruke utdanningen, hensyn til familien o.l. er også viktig. I tillegg kommer motiver knyttet til husholdningen, for eksempel dens stedstilhørighet og tradisjonelle verdier knyttet til ønske om barns oppvekstmiljø, om å høre til og ikke være fremmedgjort. En deler gjerne befolkningen inn i ulike grupper når en studerer flytting: Bofaste i oppvekstkommunen, internflyttere i oppvekstregionen (fra en kommune til en annen, f.eks. fra Leirfjord til Alstahaug eller omvendt), tilbakeflyttere (til oppvekstkommunen) for eksempel fra Trondheim til Mosjøen og regionflyttere eller tilflyttere f.eks. folk som er vokst opp i Bodø, utdannet i Oslo og etter å ha jobbet der flytter til Mo i Rana. Vi legger mest vekt på gruppen tilbakeflyttere og tilflyttere her. Blant de kriteriene Florida (56) har funnet at gruppen av høyt utdannede som kan velge hvor de vil bo, legger vekt på, er: Tilgang til et variert jobbmarked: Det finnes alternative jobber om de vil ha en annen jobb, det finnes relevante og interessante jobber for partner. Korte og effektive jobbreiser, gang- og sykkeltilgjengelighet til det meste: Korte avstander, fleksibilitet med tanke på valg av transportmiddel, slippe å bruke mye tid på reiser til og fra arbeid. Et variert tilbud av gode boliger og boområder: Mennesker har ulike preferanser, noen vil ha enebolig med hage, mens andre ønsker leilighet i mer urbane områder. God kvalitet på skoler, barnehager, mv. er viktig. Urbanitet/tjenestetilbud/fritidstilbud: Godt tilbud av ulike varer, tjenester og aktiviteter, at det er mye som skjer, at det er liv i byen, estetiske kvaliteter. God tilgang til grønt- og friområder: Både urbane parker og torg og tilgjengelig natur

84 Floridas forskning er gjort i store byer som er svært ulike norske byer på mange måter. En rekke norske undersøkelser viser imidlertid at disse kvalitetene også er viktige for den norske befolkningen når de velger hvor de vil bosette seg (54), (55), (56), (57), (58). Vi legger derfor til grunn at de kvaliteter som er listet over også er relevante når vi vurderer hvordan valg av lokalisering av nytt stort sykehus på Helgeland påvirker rekrutteringen til sykehuset. Mange, og særlig tilflyttere, vil være opptatt av hvor enkelt det er å reise inn og ut av regionen. Det gjelder både i jobbsammenheng, for å besøke venner og familie eller av andre grunner. Alternativene vurderes derfor også opp mot: Tilgjengelighet og kommunikasjon til andre regioner Interimsperioden fra en beslutning om ny sykehusstruktur er fattet til nytt sykehus står ferdig vil strekke seg over mange år. Det er i denne fasen viktig å sikre at driften videreføres med et høyt faglig nivå og at forholdene legges godt til rette for en trygg oppstart i den nye sykehusstrukturen. På sted(er) som ikke lenger skal ha sykehus, vil det i interimsperioden være en fare for at nøkkelpersonell forsvinner fra sykehuset til andre sykehus i foretaket eller i verste fall ut av foretaket. Selv om det er mulig å iverksette tiltak for å motvirke denne utviklingen, ser likevel ressursgruppen dette som en betydelig utfordring for Helgelandssykehuset. Det er også en risiko for at ansatte finner seg jobb på et annet sykehus dersom sykehuset lokaliseres et annet sted enn der de ansatte bor og jobber nå, slik at de uansett må flytte. Det er minst risiko knyttet til sårbarhet i interimsperioden frem til nytt sykehus står ferdig og med tanke på å trygge tilgangen på gode faglige ressurser ved oppstart i nye fasiliteter, ved å velge en etablering av stort akuttsykehus ved det største fagmiljøet. Et viktig kriterium i vurderingen av alternativenes med tanke på rekruttering er derfor: Størrelsen og bredden på eksisterende fagmiljø Også når det gjelder rekruttering, kan de fem alternativene for lokalisering deles i to distinkt forskjellige grupper: i) de tre byene ii) de to mindre tettstedene. 5.2 Lokalisering i kommunene Leirfjord og Hemnes De mindre tettstedene i disse kommunene kan ikke tilby et variert alternativt jobbmarked til potensielle arbeidstakere på det nye store akuttsykehuset eller til deres eventuelle partnere, i hovedsak fordi de er små tettsteder med små arbeidsmarkeder. Det kan argumenteres med at ansatte på sykehuset kan bo i nærmeste by og pendle til sykehuset. Som diskutert i avsnitt 4.4 vil de da få lengre jobbreiser enn det den store majoriteten av den norske og den nordlandske befolkningen har, og de vil ha lite valgfrihet med tanke på transportmiddel. Alternativt kan de ansatte bosette seg i tettstedet sykehuset er lokalisert i. Da må en eventuell partner sannsynligvis finne arbeid et annet sted, gjerne i nærmeste by, og dermed få lang arbeidsreise. De mindre tettstedene kan heller ikke tilby de andre kvalitetene som er listet i avsnitt 5.1, med unntak av god tilgang til naturområder. Tilgjengeligheten til andre regioner vurderes som noe dårligere enn i de tre byene, hovedsakelig fordi jernbanestasjoner (Mo i Rana og Mosjøen) og anløp av Hurtigruta og hurtigbåt til Bodø (Sandnessjøen) er lokalisert i byene. Til sammen må dette forventes å bidra til å gjøre det vanskeligere å rekruttere personell til sykehuset, dersom et nytt stort akuttsykehus lokaliseres i ett av de mindre tettstedene enn om det lokaliseres i en av byene. Den generelle sentraliseringsprosessen i samfunnet taler også imot at man kan forvente tilflytting til disse områdene (59)

85 Denne forståelsen bekreftes i en utredning om rekruttering av helsepersonell, gjennomført blant helsepersonell i Finnmark og Troms, hvor man fant at helsepersonellets drømmejobb var på et sykehuset i urbant 1 område (60). 47 % foretrakk et urbant sykehus og 21 % foretrakk et sykehus i et ruralt område. Deretter fulgte jobb med forskning/undervisning og jobb i primærhelsetjenesten. For studenter var det 62 % som foretrakk å jobbe på et urbant sykehus versus 21 % på et ruralt sykehus. Det vises også til Skjelvik og Thorvaldsen (61) for en diskusjon av preferanser. Videre har de mindre tettstedene lavt tilbakeflyttingspotensial fordi de er små i utgangspunktet (59). Et siste viktig moment er at det ikke finnes etablerte fagmiljøer verken i Hemnes eller Leirfjord i dag. Det innebærer at alle som skal jobbe på det nye akuttsykehuset enten må flytte eller få lang arbeidsreise om ett av disse alternativene velges. Det øker risikoen for å miste nøkkelpersonell i interimsperioden eller når sykehuset flytter. Det som er beskrevet her er også i tråd med innholdet i rapporten «Anbefaling av utredningsalternativer» (45). Her fremkommer det at Leirfjord og Hemnes ikke kan tilby et variert arbeidsmarked eller bykvaliteter. De er heller ikke regionsentre som fylkeskommunens utviklingsplan sier skal styrkes. Lokalisering i ett av disse tettstedene vil være i strid med nasjonale føringer for å styrke by- og regionsentre (62). Det er liten sannsynlighet for at disse tettstedene kan vokse og utvikle seg til livskraftige byer, selv om sykehuset ble lokalisert her. Om de skulle gjøre det, må det sannsynligvis skje på bekostning av de eksisterende byene på Helgeland. Dette kan bidra til å redusere byenes attraktivitet, og dermed Helgelands attraktivitet som bolig- og arbeidssted. Vår vurdering er derfor at lokalisering av nytt stort akuttsykehus i ett av de to mindre tettstedene må forventes å bidra klart negativt til rekrutteringen til et stort akuttsykehus. 5.3 Lokalisering i byene Mo i Rana, Mosjøen og Sandnessjøen Kvalitetene som kan forventes å bidra til at høyt utdannede mennesker vil velge å bosette seg et sted, og som vi listet i kap 5.1, forventes normalt å forsterkes med bystørrelse (i hvert fall når vi holder oss innen bystørrelser som vi finner i Norge). Av de tre byene er Mo i Rana klart størst med innbyggere i kommunen (Rana) mot innbyggere i Mosjøen (Vefsn) og i Sandnessjøen (Alstahaug) (45). Lokalisering av et stort akuttsykehus vil påvirke bystørrelse og arbeidsmarked. Om vi forutsetter ringvirkninger tilsvarende en ekstra sysselsatt i kommunen per ansatt på sykehuset (som er et høyt tall) og legger det store akuttsykehuset til Vefsn eller Alstahaug, er Rana fortsatt klart mye større enn de andre kommunene. I de følgende avsnittene har vi hentet ut data for å undersøke ulike kvaliteter ved de tre bykommunene som kan påvirke deres attraktivitet som bosted for potensielle ansatte på et nytt stort akuttsykehus. Tilgang til et variert jobbmarked Et stort og variert jobbmarked er viktig for at den som rekrutteres til sykehuset, og ikke minst for en eventuell partner, skal kunne velge mellom flere jobber og føle sikkerhet for at de kan bli i byen de flytter til om de ønsker det. Vi har hentet ut tall for antall sysselsatte og antall virksomheter innen ulike næringer i Mosjøen, Mo i Rana og Sandnessjøen fra Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF, SSB), se tabell 5 (se grundigere gjennomgang av data og metode i vedlegg). Tabellen viser, naturlig nok, at antall sysselsatte og virksomheter innen de fleste kategorier øker med økende bystørrelse og er høyest i Mo i Rana. 1 Grensen mellom et urbant område og et ruralt område ble i denne rapporten satt til innbyggere. Mo i Rana og Mosjøen (tett opp under innbyggere) vil være å anse som urbane av Helgelands byer og tettsteder

86 Antall innbyggere vil sannsynligvis øke i den byen sykehuset legges til, og det vil naturlig gi økt antall sysselsatte og virksomheter innen noen næringstyper som naturlig følger befolkningsstørrelsen, som detaljhandel og undervisning utenom universitets- og høyskolesektoren (UoH). Mo i Rana Mosjøen Sandnessjøen Sysselsatte Antall virksomheter Prosent sysselsatte Sysselsatte Antall virksomheter Prosent sysselsatte Sysselsatte Antall virksomheter Prosent sysselsatte I alt , , ,0 Primærnæringer , , ,0 Næringsmiddelindustri , , ,7 Kjemisk og farmasøytisk industri , , ,0 Maskin- og metallindustri , , ,8 Prod. av el. og opt. utst, transportmidler , , ,4 Annen industri , , ,8 Olje og bergverk , , ,4 Bygg og anlegg , , ,6 Transport, logistikk og lager , , ,7 Servering og reiseliv , , ,2 Medier og IKT , , ,8 Detaljhandel , , ,9 Engros- og agenturhandel , , ,1 Faglig, vitenskaplig forr. Tj.yting , , ,5 Annen forr. tjenesteyting , , ,2 Finans- og eiendomssektor , , ,1 Helsetjenester , , ,2 Sosialtjenester i institusjon , , ,5 Sosialtjenester utenfor institusjon , , ,0 Sosial- og fritidstilbud til barn , , ,7 Undervisning utenom UoH-sektor , , ,4 Undervisning i UoH-sektor , ,2 Annen offentlig forvaltning , , ,2 Personlig tj.yting, kultur og fritid , , ,4 Andre næringer , , ,0 Tabell 5: Sysselsatte og antall virksomheter i de tre tettstedene etter næring. Absolutte tall (63)

87 Når en ser på den prosentvise fordelingen (tabell 5), som uttrykker variasjon i næringslivet og jobbmarkedet, finner vi at alle de tre byene har et relativt variert næringsliv og at Mosjøen og Sandnessjøen er mer spesialisert innen enkelte bransjer enn Mo i Rana. Det er få sysselsatte innen universitets- og høyskolesektoren i byene. Mosjøen har ingen sysselsatte i denne næringen, Sandnessjøen har syv og Mo i Rana 30. Campus Helgeland, som er lokalisert i Mo i Rana og i Sandnessjøen, tilbyr blant annet utdanninger i sykepleie og andre fag som er relevant for sykehuset. Den deltids/samlingsbaserte utdanningen i sykepleie i Sandnessjøen er i ferd med å avvikles. Det er viktig at slik utdanning ligger i tilknytning til det nye store akuttsykehuset, og det er naturlig å forvente at en slik utdanning vil flyttes til den byen hvor det nye sykehuset lokaliseres. Mo i Rana har i tillegg bachelor-studier innen økonomi og ledelse, samt digital økonomi og organisering i regi av Nord universitet. Menon har utarbeidet et attraktivitetsbarometer for alle norske kommuner (64), på oppdrag fra NHO. Selv om barometeret inneholder indikatorer fra ulike samfunnsområder, er motivasjonen å lage en rangering ut fra attraktivitet for næringsvirksomhet. Det kan si noe om hvordan næringslivet, og dermed arbeidsmarkedet, kan forventes å utvikle seg. Barometeret benytter 19 indikatorer til å rangere kommunene innenfor fem kategorier. På barometeret ligger de tre bykommunene rundt midten av fordelingen av norske kommuner. Det varierer hvem som kommer best ut på de ulike indikatorene. Rana kommer best ut i totalvurderingen. Alle de tre kommunene skiller seg positivt ut på kompetanse, der de ligger i øverste kvartil blant norske kommuner. Siden dette barometeret er laget for å måle attraktivitet for næringsvirksomhet, og ikke for innbyggere, kan det ikke tillegges mye vekt i diskusjonene om rekruttering av ansatte til sykehuset. TOTALT Næringsliv Arbeidsmarked Demografi Kompetanse Kommuneøkonomi Vefsn Rana Alstahaug Tabell 6: Menons rangering av de tre kommunene blant alle norske kommuner. Jo lavere tall, jo høyere opp på listen ligger kommunen (64). Vi har dermed funnet at alle byene har et relativt variert tilbud av arbeidsplasser. Mo i Rana har likevel flest virksomheter og sysselsatte, og dermed størst arbeidsmarked og flest alternativer for arbeidstakere

88 Et variert tilbud av gode boliger og boområder Ulike mennesker har ulike boligpreferanser, og preferansene varierer gjerne med alder, familiesituasjon, mv. Et variert tilbud av gode boliger og boligområder med god kvalitet kan forventes å bidra positivt når man skal rekruttere arbeidstakere til et sted. Vi har hentet ut data for å belyse boligtilbudet i de tre byene. Tabell 7 viser sammensettingen av boligmassen i de tre kommunene. Boliger (bebodde og ubebodde) Alstahaug Vefsn Rana I alt , , ,0 Enebolig , , ,9 Tomanns-bolig 277 7, , ,6 Rekkehus, kjedehus og andre småhus , , ,9 Boligblokk 19 0, , ,4 Bygning for bofellesskap 30 0, , ,4 Andre bygnings-typer 147 4, , ,7 Tabell 7: Boliger etter bygningstype og kommune. Absolutte tall og prosent (65). Alle de tre byene har en overvekt av eneboliger, og sammen med tomannsboliger, rekkehus o.l. utgjør dette absolutt hovedtyngden av eksisterende boligtyper. Rana skiller seg ut ved å ha en vesentlig større andel blokkbebyggelse (17,4 %) enn de andre byene og dermed en større bredde og variasjon i tilbudet av boliger og boligområder. Vi har ikke gjort grundigere undersøkelser for å kartlegge kvaliteten på boligene og boligområdene i de tre byene. Statistikken i tabellen dekker ikke hybelleiligheter i eneboliger. Den større variasjonen i boligtyper er en fordel for Rana. Mange kan ha ønske om en annen boform enn enebolig og småhus, for eksempel de som er i første fase av tilflytting, etablering etter utdanning, er pendlere, eller bare har ønske om en mer urban bolig. Et godt utleiemarked kan også være fordelaktig. Vi har ingen god oversikt over utleiemarkedet i tre byene. På finner vi ni annonser for utleieleiligheter i Mo i Rana, fire i Mosjøen og to i Sandnessjøen, men vi kan ikke vite om dette er representativt for utleiemarkedet i byene. Ofte vil tilflytterne komme til et nytt sted i et mulig karriereløp og bli boende i en periode, ikke nødvendigvis resten av yrkeskarrieren. For disse er det viktig at boligmarkedet er så variert at de finner en bolig de liker og så dynamisk at de får solgt boligen de har kjøpt. Boligmarkedet i større byer er normalt mer dynamisk enn i mindre byer. Et robust eiendomsmarked er derfor viktig ved flytting, skifte av jobb og endring i livsfaser når personer skal vurdere bosetning og karriere. Når vi sammenligner boligmarkedene i de tre kommunene finner vi at det omsettes klart flest boliger i Mo i Rana (se tabell 8). Av tabellen ser vi også at boliger har vært omsatt raskest i Mosjøen de siste par årene, etterfulgt av Mo i Rana og Sandnessjøen. Størrelsen på og robustheten til boligmarkedene må forventes å endre seg på grunn av restruktureringen av Helgelandssykehuset, uavhengig av hvilket alternativ som velges

89 Tettsted Sandnessjøen Gj.snitt omsetningsdager Antall salg Mo i Rana Gj.snitt omsetningsdager Antall salg Mosjøen Gj.snitt omsetningsdager Antall salg Tabell 8: Omsetning av alle typer boliger etter tettsted. Antall salg og gjennomsnittlig antall døgn fra boligen ble lagt ut for salg til den var solgt, (66). Ser en på prisene for boligene (figur 13) har disse økt betydelig i Rana, som hele tiden har ligget høyest blant kommunene. Også i Vefsn har prisene økt, men ikke i samme grad som i Rana. I Alstahaug har prisene stagnert eller gått ned. Det må poengteres at prisene ikke tar hensyn til hva slags boliger som selges. Høye eller økende priser kan bety at boligmarkedet ikke er fleksibelt eller dynamisk nok til å holde tritt med veksten, eller at veksten i etterspørsel har vært uvanlig stor i en periode slik at markedet ikke har hatt mulighet til å tilby nok boliger. Den sterke prisveksten i Mo i Rana og delvis i Mosjøen kan dermed forstås både positivt og negativt. Det er likevel slik at økning i boligprisene vanligvis regnes som en indikasjon på at et område eller en by er attraktiv Alstahaug 1824 Vefsn 1833 Rana Figur 13: Gjennomsnittspris på boliger etter kommune. Løpende priser. Kroner (67)

90 I vurderingen av hvilken av de tre byene som kan tilby det mest varierte tilbudet av gode boliger og boligområder, kommer Mo i Rana best ut. Byen har størst variasjon i typer boliger og det største boligmarkedet. På den negative siden finner vi en sterk prisvekst i Rana som kan tyde på at markedet ikke klarer å tilfredsstille etterspørselen. Det er viktig å påpeke at lokalisering av et stort sykehus vil påvirke boligbyggingen og boligmarkedet i den byen sykehuset lokaliseres i. Det blir nødvendigvis behov for flere boliger når det blir flere ansatte på sykehuset. Hvor variert og attraktivt tilbudet av boliger og boligområder blir, vil dermed også avhenge av hvordan kommunen velger å styre utbyggingen av nye boligområder. Korte arbeidsreiser, gang- og sykkeltilgjengelighet til det meste Som omtalt i diskusjonen om arbeidsreiser, anser vi at arbeidsreiser og daglige reiser ikke er en kvalitet som skiller mellom de tre byene. I alle byene vil ansatte med stor sannsynlighet bosette seg i eller nær byen og arbeidsplassen, som gir mulighet for å ha korte jobbreiser og gir fleksibilitet med tanke på valg av transportmiddel på arbeidsreiser (vi forutsetter at sykehuset lokaliseres i eller i nær tilknytning til byen, og ikke langt utenfor). Dette gjelder også for andre typer daglige reiser (til barnehage, butikk, mv.). Hvordan en fremtidig situasjon vil se ut med tanke på lengde på arbeidsreiser og om innbyggerne har mulighet til å komme seg rundt til fots og på sykkel, avhenger også av hvor i kommunen et nytt sykehus og nye boligområder lokaliseres samt byutviklingen for øvrig. Urbanitet/tjenestetilbud/fritidstilbud Urbanitet er et vanskelig tema, men dreier seg i hovedsak om tilbudet av ulike varer, tjenester og ulike typer aktiviteter, om det er mye som skjer og om det er liv i byen. Dette vil ofte ha nær sammenheng med størrelsen på byen, men dreier seg også om hvordan kommunen satser på kultur, foreninger og frivillig aktivitet, hvilke tradisjoner man har på stedet, mv. Vi har ikke data som kan si noe om hvordan byene skiller seg ad med tanke på dette, utenom at antall ansatte innen næringskategoriene detaljvarehandel og servering og reiseliv synker med synkende bystørrelse (se tabell 5). Nordland teater er lokalisert i Mo i Rana. Estetiske kvaliteter at byen er trivelig, fin, historisk eller har andre arkitektoniske kvaliteter, at den har et sentrum som tiltrekker seg mennesker, at handelen er organisert slik at det er mye handel som gir liv i sentrum, mv. kan også bidra til at byen oppleves mer attraktiv. Her har byene ulike kvaliteter, og vi har ikke data eller kunnskap som gir oss grunnlag for å vurdere dette. Mo i Rana har sannsynligvis et bredere tilbud av handel, tjenester og ulike aktiviteter enn de andre byene på grunn av sin størrelse. Det betyr i tilfelle at dette også kan endre seg som følge av omstrukturering av Helgelandssykehuset ved at den byen sykehuset lokaliseres i, vil oppleve vekst i ulike tilbud. Om denne veksten utnyttes til å gjøre byen mer attraktiv, avhenger igjen i stor grad av hvordan kommunen velger å utnytte veksten. Vår vurdering er at vi ikke har data eller kunnskap til å rangere byene med tanke på urbanitet, og at vi ikke tillegger dette vekt i vurderingen. God tilgang til grønt- og friområder Vi vurderer at tilgangen til grønt- og friområder ikke er en kvalitet som gir mulighet for å rangere byene med tanke på hvor lett det vil være å rekruttere personell til et sykehus lokalisert i byen. Alle byene har tilgjengelige friluftsområder i nærheten

91 God kommunikasjon til andre regioner I dagens situasjon finnes det flyplass i tilknytning til alle de tre byene (og dermed også de mindre tettstedene). Det er vedtatt at det skal bygges ny flyplassen ved Mo i Rana, slik at større fly kan lande der. Dette vil med stor sannsynlighet bidra til at tilgjengeligheten mellom Mo i Rana og andre deler av landet og verden for øvrig forbedres. Sandnessjøen har daglige anløp med Hurtigruta og hurtigbåt til Bodø. Mo i Rana og Mosjøen har togforbindelse. Disse byene ligger også ved E6. Sandnessjøen og Mosjøen har kortere reisevei med bil til f.eks. Trondheim mens Mo i Rana har kortere reisevei med bil til Bodø. En samlet vurdering er at Mo i Rana vil ha bedre tilgjengelighet til og fra andre regioner i fremtiden enn de andre byene, hovedsakelig på grunn av ny flyplass. Utfordringer i interimsperioden Det er risiko for å miste nøkkelpersonell i interimsperioden eller når sykehuset flytter, som beskrevet i avsnitt 5.1. Det er rimelig å forvente at denne risikoen er lavere jo færre ansatte som må flytte, altså om valgt lokalisering allerede har et sterkt og bredt fagmiljø. Betydningen av denne faktoren kommer også tydelig til uttrykk i prosessen ved valg av sted for nytt sykehus i Møre og Romsdal (68). I foretaksmøtet mellom helseminister Høie og Helse Midt-Norge RHF i forbindelse med denne saken ble denne risikofaktoren omtalt som følger: «Foretaksmøtet har merket seg at Helse Midt-Norge RHF i sitt vedtak har lagt vekt på fordelene ved etablering nært det største fagmiljøet, både i forhold til sårbarhet i interimsperioden frem til nytt sykehus står ferdig, og med tanke på å trygge tilgangen på gode faglige ressurser ved oppstart i nye fasiliteter» (69). Det er altså en risiko for at ansatte finner seg jobb på et annet sykehus dersom sykehuset lokaliseres et annet sted enn der de ansatte bor og jobber nå, når de uansett må flytte. Antall ansatte man risikerer å miste reduseres med antall sykehusansatte som allerede bor der det nye sykehuset lokaliseres. Ut fra et slikt perspektiv er Mo i Rana, med flest sykehusansatte i dagens situasjon, det beste lokaliseringsalternativet etterfulgt av Sandnessjøen og Mosjøen. Ressursgruppens vurdering er således at risikoen for en forvitring av fagmiljøene i interimsperioden er minst ved en etablering av stort akuttsykehus i Mo i Rana. Ulike typer attraktivitetsvurderinger Norske kommuner blir rangert på ulike måter. Under omtaler vi Sentralindeks for kommuner (70), Kommunebarometeret (71) og en analyse av Helgeland gjennomført av Telemarksforskning (72). Vår vurdering er at disse rangeringene ikke gir informasjon til å si noe om hvilken lokalisering av nytt sykehus på Helgeland som best bidrar til god rekruttering til sykehuset. På SSBs nye sentralitetsindeks (70), på en skala fra 1000 (Oslo) til 295 (Utsira), har Rana en sentralitet på 711, Vefsn 699 og Alstahaug 648. Det er altså liten forskjell mellom kommunene, særlig mellom Rana og Vefsn. Rana og Vefsn plasseres i sentralitetsklasse 4, mens Alstahaug plasseres i sentralitetsklasse 5 (på en skala fra 1 til 6, der 1 er mest sentral). SSBs sentralitetsindeks tar utgangspunkt i et hvilket som helst punkt (i realiteten en grunnkrets) og beregner tilgjengeligheten til mennesker og tjenester fra dette punktet. Dette gjøres for alle grunnkretser i Norge. Sentraliteten til den enkelte kommune er da gjennomsnittet av tilgjengeligheten for hver grunnkrets i kommunen. Tilgjengelighet av f.eks. mennesker i en grunnkrets beregnes ut fra hvor mange mennesker (bosatte) du kan nå innen 90 minutters reisetid fra grunnkretsen. Tilgjengeligheten vektes etter reiseavstand, slik at en person som bor 85 minutter unna teller langt mindre enn en som bor 5 minutter unna. Rana og Vefsn har altså høyere sentralitet enn Alstahaug, men forskjellene er ganske små, og ressursgruppen mener at dette ikke kan tillegges mye vekt i vurdering av lokalisering av nytt sykehus. En annen rangering er Kommunebarometeret til Kommunal Rapport (71). Dette er en rangering av kommunene etter 12 ulike sektorer (som til sammen inneholder 152 nøkkeltall for hver kommune)

92 Ser en på totalrangeringen av de tre kommunene er det Vefsn som kommer best ut av de tre bykommunene, som nr. 149 av landets kommuner, se tabell 9. Deretter følger Alstahaug på 281. plass, tett fulgt av Rana på 292. plass. I tabellen er det også tatt med noen delindikatorer som kan ha betydning for både robustheten i arbeidsmarkedet og for attraktiviteten for eventuelle innflyttere. Her er Vefsn rangert svært høyt når det gjelder barnehage- og kulturtilbud, det samme gjelder Alstahaug. Vefsn Rana Alstahaug Rang Endring siste år Rang Endring siste år Rang Endring siste år Total rangering Grunnskole Barnehage Helse Kultur Miljø og ressurser Økonomi Tabell 9: Kommunal Rapports rangering av de tre kommunene blant alle norske kommuner (71). De store endringene fra år til år indikerer at indikatorene må forstås som usikre. Vefsn klatret 142 plasser på totalrangeringen på ett år, omtrent fra der Rana og Alstahaug ligger nå. Alstahaug har distansert over halvparten av Norges kommuner på ett år når det gjelder barnehagetilbud. For enkeltindikatorer med spisset innhold kan en forstå at det er mulig, for eksempel når en åpner en stor barnehage eller et helsetilbud i en liten kommune, men for så generelle indikatorer som «økonomi» eller «kultur» (der Vefsn har hoppet hhv. 53 og 109 plasser opp på ett år) er det vanskelig å forstå at rangeringene gir et reelt bilde av situasjonen. Enten er validiteten og/eller relabiliteten så dårlig at det som måles har stor usikkerhet og/eller treffsikkerhet, eller så gir små endringer eller forskjeller store utslag (slik at det i realiteten er små forskjeller på f.eks. 100 plasser på rangeringen). Det er derfor problematisk å trekke klare konklusjoner på bakgrunn av barometeret. Et tredje aktuelt «barometer» er Telemarksforsknings regionale analyse for Nordland (72). Analysen går gjennom seks temaer for å plassere Nordland, og til dels delområder av fylket og enkeltkommuner, i en norsk kontekst når det gjelder potensial for videre vekst mht. økonomi, sysselsetting og befolkning. De seks temaene er befolkning, arbeidsplasser, bostedsattraktivitet, utdanning, innovasjon og næringsliv. I denne analysen er Vefsn slått sammen med Grane og Hattfjelldal, Rana er slått sammen med Nesna og Hemnes og Alstahaug er slått sammen med Herøy, Leirfjord og Dønna. Analysen er vekstorientert veksten i foregående perioder påvirker sterkt hvordan områdene vurderes. Nordland generelt og enkeltregionene på Helgeland spesielt kommer relativt dårlig ut på de tre hovedindikatorene befolkning, arbeidsplasser og bostedsattraktivitet, fordi de har hatt svak vekst de siste årene. Mosjøregionen (med Vefsn) er f.eks. den eneste regionen som ikke har hatt vekst i privat sektor i perioden 2008 til Regionen som Alstahaug ligger i (kalt HALD) rangeres svært høyt (nr. 6 blant landets 84 regioner) når det gjelder samlet næringsattraktivitet (justert for sine «naturlige» forutsetninger). Bostedsattraktivitet er også brutt ned på kommunenivå. Her er det Rana som rangeres høyest av de tre aktuelle kommunene, tett fulgt av Vefsn (men begge ligger under gjennomsnittskommunen i fylket). Alstahaug ligger nesten helt nederst blant kommunene i fylket. Indikatorene sier lite om bokvaliteter, 39 92

93 men baserer seg altså på utviklingstrekk de siste årene mht. flyttebalanse og befolkningsvekst (justert for arbeidsmarkedsutvikling og befolkningsstørrelse). Derfor, og fordi det ikke er vesentlige forskjeller på hvordan kommunene og regionene rangeres, er det vanskelig å bruke Telemarksforskning sine resultater for å vurdere robusthet og rekruttering til et nytt stort sykehus. 5.4 Hvordan lokalisering kan påvirke rekruttering samlet vurdering Ressursgruppen har gjennomgått noen kvaliteter ved steder eller byer som kan forventes å påvirke hvor lett det er å rekruttere høyt utdannede mennesker som vurderer hvor de ønsker å bosette seg. Gruppen har hentet ut data for å analysere hvilke av de fem lokaliseringsalternativene for nytt stort akuttsykehus som i størst grad bidrar positivt til at det blir enklere å rekruttere personell til sykehuset. En konklusjon er at lokalisering i ett av byalternativene (Sandnessjøen, Mosjøen og Mo i Rana) bidrar positivt til rekruttering, mens lokalisering i Hemnes eller Leirfjord bidrar negativt til rekrutteringen. Ansatte på et sykehus lokalisert i ett av de mindre tettstedene ville enten måtte bo i en by og pendle relativt langt, eller bo i det mindre tettstedet hvor sykehuset er lokalisert. Disse stedene mangler de fleste av de kvalitetene som innledningsvis ble listet opp som viktige for å tiltrekke seg arbeidskraft. En eventuell partner vil i større grad måtte pendle relativt langt til nærmeste tettsted. En slik lokalisering innebærer også at alt eksisterende personell på sykehusene enten må flytte eller pendle langt, noe som øker risikoen for at de finnes seg jobb et annet sted utenfor regionen. Vurderingen av hvilke av de tre byene som i størst grad bidrar til rekruttering er vanskeligere. Alle byene har et variert arbeidsmarked, men arbeidsmarkedet i Mo i Rana er størst. Mo i Rana har også det mest varierte tilbudet av boliger og boområder og størst boligmarked. Boligprisene er høyest her, og har økt mye de senere årene. Mo i Rana vil ha best tilgjengelighet til og fra andre deler av landet i fremtiden, når ny flyplass er ferdig. En samlet vurdering er derfor at Mo i Rana kommer best ut når det gjelder bidrag til rekruttering. Vurdert etter de samme kriteriene kommer Mosjøen nest best ut, men det er lite som skiller Mosjøen og Sandnessjøen. Det er etablerte sykehus og sykehuspersonell i alle de tre byene. Dersom dagens personell skal jobbe på et nytt stort akuttsykehus, må mange av dem flytte eller pendle langt til det nye sykehuset, samme hvilket lokaliseringsalternativ som velges. Dette øker risikoen for å miste sykehuspersonell til andre regioner. Risikoen reduseres ved å velge en lokalisering av nytt stort akuttsykehus i en by som allerede har et stort fagmiljø på et eksisterende sykehus. Da kommer Mo i Rana best ut og deretter Sandnessjøen. Når det gjelder de andre kvalitetene ressursgruppen vurderte, fant gruppen ikke grunnlag for å rangere de tre byene med tanke på attraktivitet. Ressursgruppen gjennomgikk også ulike typer rangeringer av kommuner og fant at disse ikke kunne tillegges vesentlig vekt i avveiningen mellom alternativene

94 Ressursgruppens vurdering er at lokalisering av nytt stort sykehus i Leirfjord eller Hemnes må forventes å bidra klart negativt til rekrutteringen til et nytt stort akuttsykehus. Lokalisering i alle de tre bykommunene kan fungere godt når det gjelder rekruttering til nytt stort akuttsykehus. Hvordan kommunene velger å utnytte mulighetene som oppstår ved lokalisering av nytt sykehus til å utvikle byene sine vil kunne ha stor betydning for rekruttering i fremtiden (54), (78). Gruppen ser likevel at Mo i Rana kommer best ut når det gjelder vesentlige kvaliteter som bidrar til god rekruttering, i hovedsak tilgang til et større arbeidsmarked og et mer variert tilbud av gode boliger og boligområder. Dette er i hovedsak en følge av at Mo i Rana er vesentlig større enn de andre byene. Mo i Rana vil også ha best tilgjengelighet til andre regioner på grunn av den nye flyplassen. Mo i Rana har dessuten flest sykehusansatte bosatt i dag, noe som vil føre til mindre risiko i interimsperioden og i etableringsfasen av nytt stort akuttsykehus. Som alternativ peker ressursgruppen på Sandnessjøen som sted for et stort akuttsykehus fremfor Mosjøen, når det gjelder lokaliseringens påvirkning på rekrutteringen. Gruppen har her lagt avgjørende vekt på det større og bredere eksisterende fagmiljøet i Sandnessjøen, noe som reduserer risikoen for å miste eksisterende personell i interimsperioden før ny sykehusstruktur er realisert

95 6. Ressursgruppens forslag til løsning Dette kapittelet begrunner ressursgruppens forslag til ny sykehusstruktur, inkludert lokalisering, samt andre forslag som bygger opp rundt den foreslåtte sykehusstrukturen. Videre vurderes potensielle risikoer ved forslagene og hvilke risikoreduserende tiltak som vil være nødvendige. 6.1 Etablering av ett stort akuttsykehus Nasjonal helse- og sykehusplan begrunner hvorfor et helseforetak på størrelse med Helgelandssykehuset i utgangspunktet bør samle sykehustilbudet i ett stort akuttsykehus. Krav til teknologi, beredskap og kompetanse samt sammensmeltningen av kirurgiske teknikker og billedveiledet intervensjon (intervensjonsradiologi) er alle faktorer som bidrar til at et robust stort akuttsykehus må ha et volum som et minimum gjør det nødvendig med et befolkningsgrunnlag som tilsvarer Helgeland. Grunnlagsarbeidet til Nasjonal helse- og sykehusplan er noen år gammelt. Utviklingen som ble lagt til grunn, har imidlertid bare forsterket seg. Kunnskapsmengden øker og spesialiseringsgraden øker, noe som samlet gjør at behovet for sammensatte og robuste team forsterkes. Trenden er tydeligst i kirurgiske fag, men kan også sees innen indremedisin, og kanskje da spesielt innen fagområdet kardiologi (hjertesykdommer) (73). Norge har dessuten fått en ny spesialitetsstruktur der generalistene kan se ut til å måtte vike plassen for spesialistene, noe som kan ha en sentraliserende effekt (74). Ny ordning for spesialistutdanningen av leger gjør at mer av utdanningen kan skje lokalt. Legene skal dokumentere ferdigheter, ikke tid brukt på utdanning. Et lite sykehus har et begrenset tilbud. Det betyr at Helgelandssykehusets leger må tilbringe mer tid ved sykehusene i Bodø og/eller Tromsø, noe som øker faren for at de flytter for godt. Ett stort akuttsykehus på Helgeland vil kunne ivareta en større del av utdanningen selv. Ressursgruppen er av den oppfatning at etablering av større og robuste fagmiljøer med vaktordninger som tilfredsstiller dagens krav til arbeidstid og vaktbelastning (75), er en av de viktigste faktorene for å beholde og rekruttere helsepersonell fremover. Ressursgruppen vil også peke på at for Helgelandssykehuset med begrenset personelltilgang og begrenset tilgang på økonomiske midler, vil en samling i ett stort akuttsykehus være den beste måten å sikre at ikke mer personell enn nødvendig bindes opp i vakt- og beredskapsordninger, samt at utnyttelsen av investeringene i medisinsk teknisk utstyr og andre teknologiske løsninger optimaliseres ved at midlene konsentreres til ett sted. Ut fra disse resonnementer er ressursgruppen av den oppfatning at det ikke er tilrådelig å splitte aktiviteten i Helgelandssykehuset på to eller tre akuttsykehus. Dette er også helt i tråd med den vurderingen helseforetaket selv gjorde i forbindelse med arbeidet med ny utviklingsplan i De helsemessige gevinstene som oppnås ved en slik samling, må veies opp mot ulempene ved at noen får lengre transportveier til det store akuttsykehuset. Selv om reiseavstandene på Helgeland er store, er ressursgruppens vurdering likevel at geografi, bosettingsmønster, tilgjengelighet til bil-, båt- og luftambulansetjenester samt værforhold, gjør at en oppsplitting i flere akuttsykehus ikke er nødvendig. Dette er nærmere omtalt senere i kapittelet. Ressursgruppen har også vurdert muligheten for å etablere et rent elektivt sykehus, men mener at det samlede pasientgrunnlaget i foretaket er for lite, og at en ren elektiv enhet i så fall bør etableres i tilknytning til det store akuttsykehuset

96 Ressursgruppen er kjent med at Helgelandssykehuset vurderer opprettelse av en akuttpsykiatrisk avdeling. Nasjonal helse- og sykehusplan uttaler følgende: «Regjeringen legger også til grunn at store deler av tilbudet ved de tradisjonelle psykiatriske sykehusene fases ut i takt med at nye og bedre tjenester samlokaliseres i alminnelige sykehus og distriktspsykiatriske sentre» (10). I høringsnotatet fra regional utviklingsplan i Helse Nord er det beskrevet at Helse Nord vil, ved nybyggprosjekter, samlokalisere psykisk helsevern med somatiske helsetjenester for å legge til rette for bedre kvalitet på tjenestene (2). Dersom det konkluderes med opprettelsen av en akuttpsykiatrisk avdeling ved Helgelandssykehuset, er ressursgruppen av den oppfatning at etableringen bør skje i tilknytning til det store akuttsykehuset. 6.2 Lokalisering av det store akuttsykehuset Hemnes og Leirfjord Som det fremgår av tidligere kapitler, vil ressursgruppen i sin tilrådning legge avgjørende vekt på de alternative løsningenes evne til å rekruttere og stabilisere helsepersonell. Ved etablering av det store akuttsykehuset i Hemnes eller Leirfjord vil de ansatte få lengre jobbreiser enn det som den store majoriteten av den norske befolkningen har. Alternativt kan ansatte bo i tettstedet hvor sykehuset er lokalisert, men disse tettstedene kan i begrenset grad tilby de kvalitetene som er viktige for å påvirke rekrutteringen. Eventuelle partnere til sykehusansatte vil i mange tilfaller måtte pendle til nærmeste by og dermed få lang jobbreise. Dette må forventes å bidra til å gjøre det vanskeligere å rekruttere personell til sykehuset (kfr. kapittel 4.4 og 5.1). Det vises i denne sammenheng til en omfattende omtale i kapittel 5. Ressursgruppen vil derfor fraråde at Hemnes og Leirfjord blir sete for det store akuttsykehuset. Mo i Rana som anbefalt sted for stort akuttsykehus I valget mellom de tre by-alternativene er ressursgruppens samlede vurdering at forholdene ligger best til rette for etablering av et stort akuttsykehus i Mo i Rana. Ressursgruppen har i denne sammenheng spesielt lagt vekt på: Mo i Rana fremstår som det alternativet som i størst grad bidrar til at sykehuset kan rekruttere nødvendig personell. Dette er nærmere omtalt i kapittel 5 der det er sett nærmere på følgende områder; tilgang til et variert jobbmarked, et variert tilbud til gode boliger og boområder, korte arbeidsreiser inkludert gang- og sykkeltilgjengelighet til det meste, urbanitet/tjenestetilbud/ friluftstilbud, god tilgang til grønt- og friområder samt gode kommunikasjoner til andre regioner. Ressursgruppens vurdering er at lokalisering i alle de tre bykommunene kan fungere godt når det gjelder rekruttering til et nytt stort akuttsykehus. Mo i Rana kommer imidlertid best ut når det gjelder de kvaliteter som bidrar til rekruttering. Dette er i hovedsak en følge av at Mo i Rana er vesentlig større enn de andre byene. Det er på områdene tilgang til et variert jobbmarked, variert tilbud til gode boliger og boområder samt gode kommunikasjoner til andre regioner at Mo i Rana utmerker seg. Det sistnevnte er hovedsakelig på grunn av de muligheter som ligger i etableringen av ny flyplass. Rana kommune har hatt og er fortsatt forventet å ha en positiv befolkningsutvikling fremover (kfr. kap. 2). Den første tiden etter en akutt skade eller sykdom vil en størst andel av befolkningen nå sykehus dersom sykehuset ligger i Mo i Rana (kfr. kap. 4.2)

97 Det er minst risiko knyttet til sårbarhet i interimsperioden frem til nytt sykehus står ferdig og med tanke på å trygge tilgangen på gode faglige ressurser ved oppstart i nye fasiliteter, ved å velge en etablering av stort akuttsykehus ved det største fagmiljøet. Det største fagmiljøet er i Mo i Rana (76). I foretaksmøtet mellom helseminister Høie og Helse Midt-Norge RHF i forbindelse med plasseringen av nytt sykehus i Helse Møre og Romsdal ble også denne risikofaktoren vektlagt: «Foretaksmøtet har merket seg at Helse Midt-Norge RHF i sitt vedtak har lagt vekt på fordelene ved etablering nært det største fagmiljøet, både i forhold til sårbarhet i interimsperioden frem til nytt sykehus står ferdig, og med tanke på å trygge tilgangen på gode faglige ressurser ved oppstart i nye fasiliteter» (69). Utfordringer med Mo i Rana som stort akuttsykehus Ressursgruppen ser at anbefalingen om plassering av stort akuttsykehus i Mo i Rana også gir noen utfordringer, men mener likevel at disse er håndterbare. Mo i Rana ligger ikke midt på Helgeland, noe som betyr at spesielt befolkningen fra øyene/kommunene rundt Brønnøysund får lengre reisevei til det store akuttsykehuset enn ved de andre lokaliseringsalternativene. Ressursgruppen vil i denne sammenheng peke på spesielt to utfordringer som vil kreve en offensiv tilnærming fra helseforetakets side; nemlig utfordringer knyttet til mulig pasientlekkasje sørover og lengre transportvei i akutte situasjoner. Ved behov for planlagte polikliniske besøk og planlagte innleggelser står befolkningen fritt til å velge behandling i andre helseforetak, noe det må forventes at den vil gjøre dersom tilgjengelighet og kvalitet i eget helseforetak ikke oppleves å være konkurransedyktige. Sett fra Helgelandssykehusets side er imidlertid dette ikke ønskelig verken på grunn av behovet for å opprettholde behandlingsvolum i foretaket eller av økonomiske grunner. Denne muligheten er det hovedsakelig innbyggerne i Bindal som har benyttet seg av til nå i tillegg til noen polikliniske konsultasjoner fra kommunene Brønnøy og Sømna (henholdsvis 7 og 23 % av befolkningenes polikliniske konsultasjoner går til Namsos) (77). Når avstanden til det store akuttsykehuset øker, vil det kunne være flere som vil benytte seg av denne muligheten. Befolkningens behov for kontakt med spesialisthelsetjenesten vil i over 90 % av tilfellene dreie seg om polikliniske besøk eller dagbehandling (46). Med de vedtatte polikliniske tilbud om diagnostikk og behandling i DMS Brønnøysund og ressursgruppens foreslåtte polikliniske tilbud i DMS Sandnessjøen og DMS Mosjøen, vil Helgelandssykehuset kunne legge til rette for at behovet for å vurdere alternativer utenfor eget foretak minimeres. Helgelandssykehuset som en stor og viktig samfunnsaktør, vil også være i posisjon til å kunne påvirke avgangstider og reiseruter for både hurtigbåter, Helseekspressen og flyruter for å redusere reisetidene i regionen. Når det gjelder planlagte innleggelser er ortopedien allerede i dag samlet i Mo i Rana. Det er opp til Helgelandssykehuset å sørge for at tilbudene ved det nye, store akuttsykehuset i Mo i Rana fremstår med så høy medisinsk kvalitet, god pasientbehandling og godt samarbeid med primærhelsetjenesten at det gjør det attraktivt for befolkningen å velge dette behandlingsstedet. Ved behov for akuttinnleggelse i sykehus er avstanden til Mo i Rana lengre enn til de andre lokaliseringsalternativene for befolkningen fra øyene/kommunene rundt Brønnøysund. Det er imidlertid flere alternative muligheter som i noen grad vil kunne kompensere for denne ulempen: Luftambulansen med anestesilege og redningsmann har sin base i Brønnøysund og vil kunne aktiveres ved behov. Som det fremgår av kapittel 4.1 må det forventes betraktelig økt gjennomføringsevne for denne tjenesten nå fremover; en utvikling som må forventes å skulle fortsette frem mot etablering av nytt stort akuttsykehus. Pasienten vil kunne flys til Mo i Rana, Bodø, Namsos eller Trondheim avhengig av medisinsk tilstand og flyforhold. Dagens oppdragsmengde for luftambulansetjenesten er på rundt 400 pasienter årlig og vil sannsynlig øke i forbindelse med plassering av ett stort akuttsykehus i Mo i Rana (4) (21)

98 Det er vanskelig å anslå andelen av pasienter som eventuelt ikke kan flys til Mo i Rana pga. værforhold. Dersom eksempelvis 20% av pasientene ikke kan flys til Mo i Rana og således må flys til sykehus utenfor foretaket, blir i så fall mindre enn 1 % av befolkningens samlede årlige innleggelser i sykehus kanalisert ut av helseforetaket (46). Dersom luftambulansen av ulike grunner ikke kan aktiveres, vil anestesilegen og redningsmannen ved basen i Brønnøysund kunne rykke ut med bil. Dersom luftambulansen av ulike grunner som for eksempel værforholdene, skulle være forhindret fra å fly, vil redningshelikopteret fra Bodø kunne tilkalles. Nye redningshelikoptre vil fra 2021 ha avisingssystemer, noe som gir en vesentlig bedre regularitet. I Brønnøysund er det også stasjonert ambulansefly med anestesisykepleier. Dette brukes vanligvis til sekundæroppdrag, men vil også kunne benyttes til primæroppdrag. Nytt moderne DMS i Brønnøysund vil ha muligheter for rask røntgendiagnostikk i akutte situasjoner. Nytt moderne DMS i Brønnøysund bør ha fasiliteter for initiell stabiliserende behandling. Sandnessjøen kontra Mosjøen som alternativt sted for stort akuttsykehus Ressursgruppen er bedt om å foreslå et alternativ i tillegg til 0-alternativet og det anbefalte forslaget. Ressursgruppen fastholder rådet om at Helgeland kun bør ha ett stort akuttsykehus og ingen andre akuttsykehus. I valget mellom Mosjøen og Sandnessjøen vil gruppen anbefale at Sandnessjøen legges til grunn som et alternativt sted for et stort akuttsykehus. Mosjøen ligger nærmere det geografiske midtpunktet i regionen og stedets attraktivitet er også vurdert som noe høyere enn Sandnessjøen selv om forskjellene er små. Flyforholdene er bedre i Sandnessjøen. Ressursgruppen har imidlertid valgt å legge avgjørende vekt på fordelene ved etablering nært det største og bredeste fagmiljøet (76), både i forhold til sårbarhet i interimsperioden frem til nytt sykehus står ferdig, og med tanke på å trygge tilgangen på gode faglige ressurser ved oppstart i nye fasiliteter. 6.3 Utvikling av den desentrale spesialisthelsetjenesten Med den sentralisering som forslaget om samling av sykehustilbudet i ett stort akuttsykehus innebærer, og de avstander som er på Helgeland, vil det bli mange pasienter som vil måtte reise langt og ofte for å få dekket sine behov for kontakt med spesialisthelsetjenesten. Ikke minst for kronikerne vil dette kunne bli en belastning. Ressursgruppen er derfor av den oppfatning at det må etableres spesialisthelsetjenestetilbud som dekker en stor del av behovet for polikliniske og dagmedisinske kontakter, på de stedene som ikke lenger skal ha sykehus. Nasjonal helse- og sykehusplan (10) understreker også dette: «Mange utredninger og behandlinger kan utføres nærmere pasienten enn nå i små sykehus og lokalmedisinske sentre eller i eget hjem som del av samhandlingsopplegg mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og med pasienten selv som aktiv medspiller. Selvbetjeningsteknologi og bedre tilrettelagt informasjon vil gjøre at pasienter kan mestre egen helse og behandling i langt større grad enn i dag. Pasienten vil være en aktiv pådriver i forebygging, diagnostisering, utredning, behandling og rehabilitering. Denne utviklingen vil få store konsekvenser for hvordan sykehusene bygges, organiseres og drives i årene som kommer.» Slike enheter/sentre, ofte kalt distriktsmedisinske sentre (DMS), utvikles og drives gjerne i samarbeid med helsetjenesten i vertskommunene. Helse Nord har lang erfaring med slike modeller gjennom sykestuene og helsesentre som eksempelvis Alta og Sonjatun

99 Innholdet i slike sentre kan være alt fra en enkel poliklinikk til større sentre med poliklinikk, dagkirurgi, røntgen- og laboratoriediagnostikk samt senger for innleggelser, i tillegg til kommunal legevakt og andre helsetjenester som kommunene ønsker å legge inn. Ny teknologi har åpnet nye muligheter i dette samarbeidet. Dette inkluderer ikke bare kommunikasjonen mellom aktørene, men også muligheter for diagnostikk og behandling i pasientenes hjem, i kommunehelsetjenesten eller i de desentrale spesialisthelsetjenestene. Distriktsmedisinske sentre kan med fordel også samlokaliseres med distriktspsykiatriske sentre (DPS). Ressursgruppen vil anbefale at Helgelandssykehuset innleder en dialog med de kommunene som ikke lenger skal ha sykehus, om innhold og modell for samarbeid i distriktsmedisinske sentre. Det vil legge til rette for at disse utvikles parallelt med det store akuttsykehuset, noe som vil redusere risikoen knyttet til pasientbehandling og mulig tap av fagmiljø i byggeperioden. 6.4 Styrking av det prehospitale tilbudet Med den sentralisering som forslaget om samling av sykehustilbudet i ett stort akuttsykehus innebærer, blir det lengre transporttid for mange pasienter til det store akuttsykehuset og større reisemengde for den prehospitale tjenesten som helhet. Dette gjør det nødvendig å bygge opp både kompetanse og kapasitet i den prehospitale tjenesten. Ressursgruppen forutsetter at en ny ambulanseplan utarbeides med bakgrunn i de endrede forutsetninger som ny sykehusstruktur innebærer. Kompetanseutviklingen må bygges opp rundt nye muligheter for tidlig diagnostikk og behandling prehospitalt ved bruk av nye teknologiske muligheter og nye medisinske retningslinjer. Dette må foregå i tett samarbeid med fastleger/legevaktsleger for å sikre et avgjørende godt resultat for pasientene og slik at de samlede ressursene brukes best mulig. Helgelandssykehuset må ha en løpende dialog med Luftambulansetjenesten HF og Norsk Luftambulanse AS for å sikre at regionen til enhver tid får tilgang til de kontinuerlige forbedringer som skjer når det gjelder navigasjonsløsninger og flytekniske løsninger

100 7. Sammendrag I arbeidet med Helgelandssykehuset 2025 er ressursgruppen bedt om å gi råd i valg av alternative sykehusstrukturer og lokaliseringer som sammen med 0-alternativet kan utredes videre gjennom konseptfasen. Gruppen er bedt om å bruke sin samlede kompetanse og erfaring fra andre sykehusprosjekter og primært legge til grunn de utredninger som allerede er utført i Helgelandssykehuset. Innen medisinen er det en rask kunnskapsutvikling som gir behov for å lære nye teknikker og behandlingsmetoder. Informasjonsteknologiens raske utvikling skaper muligheter for nye arbeidsmetoder som gir økt mulighet for bedre kvalitet i utredning, behandling og observasjon. Helgelandssykehuset må bygge en struktur for fremtiden som tar inn over seg disse utviklingstrekkene. I tillegg står Helgelandssykehuset overfor spesielt store rekrutteringsutfordringer fremover. Hensynet til rekruttering veier derfor tungt i arbeidet med å skape god pasientbehandling. Ressursgruppens råd et at Helgelandssykehuset står best rustet til å møte denne fremtiden dersom sykehusaktiviteten samles i ett stort akuttsykehus. Tettstedene i kommunene Hemnes og Leirfjord har etter ressursgruppens vurdering ikke de nødvendige kvaliteter som er nødvendige for å sikre rekrutteringen i fremtiden. Ressursgruppen vil derfor fraråde at det store akuttsykehuset lokaliseres til disse stedene. Blant byalternativene er ressursgruppen av den oppfatning at Mo i Rana utpeker seg som det beste alternativet for en slik lokalisering. I anbefalingen av Mo i Rana som stedet for det store akuttsykehuset, legger ressursgruppen avgjørende vekt på følgende forhold; byen fremstår som det mest attraktive alternativet når det gjelder muligheten til å rekruttere personell (hovedsakelig som en følge av at Mo i Rana er vesentlig større enn de andre byene), plasseringen gjør at den største andelen av befolkningen når sykehus innen en time etter en akutt skade/sykdom, Rana kommune har hatt og forventes å fortsatt ha en positiv befolkningsutvikling og sist men ikke minst, fordelen med en etablering nær det største fagmiljøet, både i forhold til sårbarhet i interimsperioden frem til nytt sykehus står ferdig og med tanke på å trygge tilgangen på gode faglige ressurser ved oppstart i nye fasiliteter. Utfordringen med en slik plassering er at øyene/kommunene rundt Brønnøysund får lang vei til det store akuttsykehuset. Ressursgruppen legger derfor vekt på at DMS Brønnøysund og de foreslåtte DMS Sandnessjøen og DMS Mosjøen må få en bredde i tilbudet som gjør at brorparten av befolkningens behov for polikliniske og dagmedisinske kontakter med spesialisthelsetjenesten, kan dekkes lokalt. I akutte situasjoner må Brønnøysunds samlede prehospitale ressurser (bilambulanse, båtambulanse, legehelikopter, legebil, redningshelikopter) utnyttes på en god måte. En annen utfordring ved plasseringen kan bli at innbyggerne sør på Helgeland velger å reise sørover til Namsos for undersøkelse og behandling. Igjen blir bredden i tilbudet ved DMS Brønnøysund og de foreslåtte DMSene i Sandnessjøen og Mosjøen viktig for å demme opp for en slik mulig utvikling. Når det gjelder planlagte innleggelser, må Helgelandssykehuset sørge for at eget tilbud i det store akuttsykehuset holder så høy faglig standard at eget sykehus velges på grunn av kvaliteten. Som et alternativ for konseptfasen anbefaler ressursgruppen at en plassering av stort akuttsykehus i Sandnessjøen kan tas med. I avveiningen mellom Sandnessjøen og Mosjøen har ressursgruppen lagt avgjørende vekt på fordelen med en etablering nær det største og bredeste fagmiljøet, både i forhold til sårbarhet i interimsperioden frem til nytt sykehus står ferdig og med tanke på å trygge tilgangen på gode faglige ressurser ved oppstart i nye fasiliteter. Anbefalingen om å samle all sykehusvirksomheten i ett stort akuttsykehus betyr at mange av innbyggerne på Helgeland får lange reiseveier til sykehuset. Ressursgruppen tilråder derfor at Helgelandssykehuset i nært samarbeid med vertskommunene etablerer distriktsmedisinske sentre på de stedene som ikke lenger skal ha sykehus. Det vil i dette samarbeidet være viktig å utnytte nye teknologisk muligheter for diagnostikk, behandling og samhandling

101 Samtidig forutsetter ressursgruppen at kapasitet og kompetanse i det prehospitale apparatet bygges opp og tilpasses den nye sykehusstrukturen og den raske medisinske og teknologiske utvikling som skjer på det prehospitale området. Samarbeidet mellom aktører i prehospitale tjenester og legevakt/fastleger kan fortsatt utvikles videre slik at diagnose kan stilles så tidlig som mulig og behandling påbegynnes før/under transport

102 8. Referanser 1. Utviklingsplan for Helgelandssykehuset HF. [Internett] egisk%20utviklingsplan%20for%20nlsh,% / utviklingsplan- Helgelandssykehuset-HF.pdf. 2. Helse Nord - Forslag til regional utviklingsplan. [Internett] gsplan2035%20-%20utkast%20pr% pdf. 3. Samfunnsøkonomisk Analyse. Helse-Norge 2040 Hvordan vil framtiden bli; Rapport [Internett] f/ /Helse-Norge+2040.pdf. 4. Enhet for Prehospitale tjenester Helgelandssykehuset. Pasienttransport på Helgeland - Akutte transporter og planlagte reiser. [Internett] pa/transport%20helgelandpdf.pdf. 5. Statistisk Sentralbyrå. Statistikkbanken, tabell [Internett] 6. Styringsgruppemøte Regional utviklingplan [Internett] Styringsgruppemøte% %20fra%20møtet.pdf. 7. Statistisk Sentralbyrå. Statistikkbanken, tabell [Internett] SSB Helse Nord RHF. Møtereferat Regionalt samarbeidsutvalg mellom Helse Nord RHF og KS. [Internett] %202018/220218/6.%20vedlegg%20Møtereferat%20Helse%20Nord%20og%20KS% pdf. 9. Demografiske utviklingstrekk i Norge, Helse Nord, HF-områdene/ lokalsykehusområdene i nord og kommunene oppdatering basert på Statistisk sentralbyrås befolkningsframskriving av juni 2018 s 12. [Internett] Sak 15/2018 i regionalt samarbeidsutvalg 3. oktober 2018.,. Samhandlingsbarometeret/Helse Nord/Finn H Hansen. 10. Helse- og Omorgsdepartementet. Meld. St. 11 ( ) Nasjonal Helse- og Sykehusplan. Oslo : Helse- og Omorgsdepartementet, Plassering av akuttsykehus i Norge. [Internett] de_høyoppløselig.jpg?dl= Faglig rådgivningsgruppe for sykehusstruktur, Nasjonal helse og sykehusplan. Faglige konsekvenser av alternativer for sykehusstruktur. [Internett] ykehusstruktur_ekspertgruppe_ pdf. 13. Ekstern ekspertgruppe fag og struktur. [Internett] ruppe_fag_struktur_ pdf

103 14. Helse- og Omsorgsdepartementet,. Meld. St. 43 ( ) Om Akuttmedisinsk beredsskap. Oslo : Helse- og Omsorgsdepartementet, Rapport fra Arbeidsgruppe: Gjennomgang av basestruktur for ambulansehelikopter Kommunikasjon mellom HSYK og LAT HF (6.8.18) og kommunikasjon mellom Rana utviklingsselskap AS og LAT HF (6.9.18). [Internett] Kommunikasjon mellom Rana utviklingsselskap AS og Norsk Luftambulanse AS (6.9.18). [Internett] /henvendelser-sporsmal-og-svar. 18. Kommunikasjon mellom Rana utviklingsselskap AS og Norsk Luftambulanse AS ( ). [Internett] /henvendelser-sporsmal-og-svar. 19. Kommunikasjon mellom HSYK og LAT HF (6.8.18). [Internett] Luftambulansens pålitelighet - en undersøkelse i tre kommuner på Helgeland. Haug B, Åvall A, Monsen S. 129: , s.l. : Tidsskrift for den norske legeforening, Kommunikasjon mellom HSYK (enhet for PHT) og ressursgruppe [Internett] Prehospital ultrasound of the abdomen and thorax changes trauma patient management: A systematic review. O'Dochartaigh D, Douma M. s.l. : Injury, 2015, Vol. Nov; 46(11): Effect of prehospital ultrasound on clinical outcomes of non-trauma patients--a systematic review. Rudolph SS, Sørensen MK, Svane C, Hesselfeldt R, Steinmetz J. s.l. : Resuscitation, 2014, Vol. Jan; 85(1): Prehospital point-of-care emergency ultrasound: a cohort study.. Scharonow M, Weilbach C. Prehospital point-of-care emergency ultrasound: a cohort study. Scand J Trauma Resusc Emerg Med. s.l. : Scand J Trauma Resusc Emerg Med., 2018, Vol. Jun 18; 26(1): UCLA Trials Ambulance Equipped with CT Scanner for Rapid Stroke Treatment. [Internett] Prehospital Assessment of Acute Stroke. Hov, M.R. s.l. : Institutt for klinisk medisin UIO, avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.), Clinical evaluation of a microwave-based device for detection of traumatic intracrabial hemorrhage. Ljungqvist, J. No. 13, s.l. : Journal of Neurotrauma, Vol. Vol Prehospital antibiotics in the ambulance for sepsis: a multicentre, open label, randomised trial.. Alam N. et al. Prehospital antibiotics in the ambulance for sepsis: a multicentre, open label, randomised trial. s.l. : Lancet Respir Med., 2018, Vol. Jan; 6(1): Nå startes behandlingen i ambulansene. [Internett] A Systematic Review of the Implementation Challenges of Telemedicine Systems in Ambulances.. Rogers H, Madathil KC, Agnisarman S, Narasimha S, Ashok A, Nair A, Welch BM, McElligott JT. s.l. : Telemed J E Health., 2017, Vol. Sep; 23(9):

104 31. Rootwelt, T. Master Thesis: Ambulance Drones in Norway. A Stakeholder Analysis. [Internett] Time to Delivery of an Automated External Defibrillator Using a Drone for Simulated Outof-Hospital Cardiac Arrests vs Emergency Medical Services.. Claesson A, Bäckman A, Ringh M, Svensson L, Nordberg P, Djärv T, Hollenberg J. s.l. : JAMA, 2017, Vol. Jun 13; 317(22): Heightman, A.J. Artificial Intelligence and EMS. [Internett] Faggruppe under ledelse av Nasjonal Kompetansetjenese for Traumatologi,. Nasjonal traumeplan Traumesystem i Norge [Internett] content/uploads/2017/02/nasjonal-traumeplan-%e2%80%93-traumesystem-i-norge pdf. 35. Sosial- og Helsedepartementet.,. NOU 1998:8 Hvis det haster... Faglige krav til akuttmedisinsk beredskap. Oslo : Sosial- og Helsedepartementet, Helse- og Omsorgsdepartementet. NOU 2015: 17: Først og fremst Et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus. s.l. : Helse- og Omsorgsdepartementet, Kommunikasjon mellom HSYK og ressursgruppen [Internett] Does prehospital time affect survival of major trauma patients where there is no prehospital care? Dharap, S. B., Kamath, S., & Kumar, V , s.l. : Journal of postgraduate medicine,, 2017, Vol. 63(3). 39. Duration of hypotension before initiation of effective antimicrobial therapy is the critical determinant of survival in human septic shock. Anand Kumar, MD, et al. No. 6, s.l. : Crit Care Med, 2006, Vol. Vol Empiric Antibiotic Treatment Reduces Mortality in Severe Sepsis and Septic Shock From the First Hour: Results From a Guideline-Based Performance Improvement Program. Ricard Ferrer, MD, Ignacio Martin-Loeches, MD, Gary Phillips,. Number 8, s.l. : Clinical care medicine, 2014, Vol. Volume Trends in clinical outcomes and survival following prehospital thrombolytic therapy given by ambulance clinicians for ST-elevation myocardial infarction in rural sub-arctic Norway. Mannsverk, J., Steigen, T., Wang, H.,Tande, P.M., Dahle B.M., Nedrejord, M.L., Hokland, I.O. and Gilbert M. s.l. : European Heart Journal: Acute Cardiovascular Care, DOI: / Oslo Universitetssykehus. Metodebok i Indremedisin. [Internett] Relative Mortality Analysis Of The Golden Hour : A Comprehensive Acuity Stratification Approach To Address Disagreement In Current Literature. Schroeder, P.H., Napoli, N.J., Barnhardt, W.F., Barnes, L.E., & Young, J.S. s.l. : Prehospital Emergency Care, DOI: / The relationship between distance to hospital and patient mortality in emergencies: an observational study. Jon Nicholl, James West, Steve Goodacre, Janette Turner. s.l. : Emerg Med J, 2007, Vol. 24: doi: /emj COWI/WSP. Rapport Helgelandssykehuset 2025 Anbefaling av utredningsalternativer. [Internett]

105 Rapport%20anbefaling%20av%20utredningsalternativer% %20%28002%29.pdf. 46. Sykehusbygg HF. Aktivitets- og kapasitetsframskrivning for HF-ene i Helse Nord RHF Til utviklingsplanen for Helse Nord RHF. [Internett] Economics, Oslo. Analyse av plassering av et stort akuttsykehus på Helgeland. Utarbeidet på oppdrag fra Alstahaug kommune. [Internett] SSBs Registerbasert sysselsettingsstatistikk som inneholder informasjon om bosted og arbeidssted for alle sysselsatte i Norge, koblet mot TØIs avstandsdatabase som beregner avstander ved hjelp av data fra ELVEG og Kartverket. 49. SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk på grunnkretsnivå, bearbeidet av TØI og TØIs avstandsdatabase. 50. Gundersen, F., W. Hansen og J. Aarhaug. Over eller under vann vest eller nord? Vurdering av effekten på næringsliv og konkurransekraft av to ulike traseer for ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy. Oslo : Transportøkonomisk institutt, TØI rapport 1617/2018,. 51. Statistisk Sentralbyrå. SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk Statistikkbanken, tabell [Internett] SSB Langeland, O., Gundersen, F., Grünfeld, L., Holmen, R.B., Nielsen, A.F., Tennøy, A. og Øksenholt, K.V. Byutvikling og næringsutvikling i hovedstadsområdet konkurransedyktig næringsliv og bærekraftig storbysamfunn. s.l. : TØI rapport 1528/2016., Tennøy, A., Øksenholt, K.V., Tønnesen, A. og Hagen, O.H. Kunnskapsgrunnlag: Areal- og transportutvikling for klimavennlige og attraktive byer. s.l. : TØI-rapport 1593A/2017., Sørlie, K., Aure, M. & Langset, B. Hvorfor flytte? Hvorfor bli boende? Oslo : Norsk institutt for by- og regionforskning., Florida, R. Who's your city? How the creative economy is making where to live the most important decision of your life. New Yourk : Basic Books, Ruud, M. E., Schmidt, L., Sørlie, K., Skogheim, R. & Vestby, G. M. Boligpreferanser i distriktene. Oslo : Norsk institutt for by- og regionforskning., Sørlie, K. Bosettingspreferanser, flyttemotiver og flytteprosesser. Oslo : Norsk institutt for by- og regionforskning., Statistisk Sentralbyrå. Økt flytteaktivitet i Norge,. [Internett] Statistisk sentralbyrå. Økt flytteaktivitet i Norge, Abelsen, B. Rekruttere og beholde. Om helsepersonell i rurale og urbane områder.. s.l. : Nasjonalt senter for distriktsmedisin, Det helsevitenskapelige fakultet, Norges Arktiske Universitet., Skjelvik, J.M. og Thorvaldsen, L. Rekruttering og utdanning av fagpersoner for framtidig akuttsykehus på Helgeland. Vurdering av de ulike lokaliseringsalternativene.. s.l. : VA-rapport , Kommunal og Moderniseringsdepartementet. Stortingsmelding om bærekraftig byutvikling og sterke distrikt

106 63. SSBs Virksomhets- og foretaksregisteret, bearbeidet av TØI. 64. Bruvoll, A., A. Espelien og S. Voll Dombu. NHOs kommune-nm Oslo : Menon Economics, Menon-publikasjon nr 59/ Statistisk Sentralbyrå. Statistikkbanken, tabell [Internett] SSB Eiendom Norge, bransjeforeningen for eiendomsmeglerforetak. Omsetningshastighet for privatboliger i Sandnessjøen, Mo i Rana og Mosjøen Statistisk Sentralbyrå. Statistikkbanken, tabell [Internett] SSB Helse Midt-Norge RHF. Sak 83/14 Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal. [Internett] Regjeringen. Protokoll fra foretaksmøte i Helse Midt-Norge RHF 19.desember [Internett] helsemidtnorgerhf pdf. 70. Høydahl, E. Ny sentralitetsindeks for kommuner. Notater 2017/40. Oslo-Kongsvinger: : Statistisk sentralbyrå., Kommunal Rapport. Kommunebarometeret. [Internett] Vareide, K. Nygaard, O.M. Telemarksforsknings regionale analyse for Nordland. Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier. s.l. : Telemarksforskning, High-volume hospitals are associated with lower mortality among high-risk emergency general surgery patients. Ogola, Gerald O., et al. s.l. : Epidemiol Prev., 2017, Vol. Sep- Dec;41(5-6 (Suppl 2)): doi: /EP17.5-6S2.P Helsedirektoratet. Generell informasjon om ny spesialistutdanning for leger. [Internett] Helsedirektoratet Den Norske Legeforening. Sykehus for fremtiden. innspill til nasjonal sykehusplan. [Internett] %20Sykehus%20for%20fremtiden.pdf. 76. Helgelandssykehuset. [Internett] Kommunikasjon mellom ressursgruppen og Helgeland [Internett] Medalen, T. Bolyst og engasjement i småbyer og tettsteder. Evaluering av stedsutviklingsprogrammet BLEST.. Oslo : Asplan Viak, Helgelandssykehuset. [Internett] pa/hospitalitet%20multiconsult%20ambulanserespons.pdf

107 54 107

108 Tabeller Tabell 1: Befolkningsgrunnlag dagens sykehusområder. Framskrevet til 2040 og pr. 4. kvartal 2017 (4). 9 Tabell 2: Befolkningsprognoser fordelt på aldersgrupper per lokalsykehusområdene (6) Tabell 3: Forholdet mellom yrkesaktive og pensjonister for foretakene i Nord-Norge, med og uten justering for uførhet (9) Tabell 4: Pendlingsstrømmer etter arbeidsstedskommune, bostedskommune, statistikkvariabel og år (4. kvartal) (52) Tabell 5: Sysselsatte og antall virksomheter i de tre tettstedene etter næring. Absolutte tall (63) Tabell 6: Menons rangering av de tre kommunene blant alle norske kommuner. Jo lavere tall, jo høyere opp på listen ligger kommunen (64) Tabell 7: Boliger etter bygningstype og kommune. Absolutte tall og prosent (65) Tabell 8: Omsetning av alle typer boliger etter tettsted. Antall salg og gjennomsnittlig antall døgn fra boligen ble lagt ut for salg til den var solgt, (66) Tabell 9: Kommunal Rapports rangering av de tre kommunene blant alle norske kommuner (71) Figurer Figur 1: Befolkningsprognoser for dagens vertskommuner for sykehusene. Fremskrevet til 2040 (MMMM) (5) Figur 2: Netto innenlandsk flytting Helgeland (7) Figur 3: Aldersfordeling og andel månedsverk over 60 år for utvalgte stillingskategorier (2) Figur 4: Ulike typer sykehus (10) Figur 5: Plassering av akuttsykehus (11)

109 Figur 6: Plassering av ambulansestasjoner i 2015 (80) Figur 7: Årsaker til avviste oppdrag med ambulansehelikopter i perioden (15) Figur 8: Sysselsatte etter reisetid til jobb for alle sysselsatte i Norge. 4. kvartal 2015 (49), (50) Figur 9: Sysselsatte etter reisetid til jobb for alle sysselsatte i Nordland. 4. kvartal 2015 (49), (50) Figur 10: Antall som pendler inn til Mo i Rana etter grunnkretsen de bor i. 4. kvartal 2015 (51) Figur 11: Antall som pendler inn til Sandnessjøen etter grunnkretsen de bor i. 4. kvartal 2015 (51) Figur 12: Antall som pendler inn til Mosjøen etter grunnkretsen de bor i. 4. kvartal 2015 (51) Figur 13: Gjennomsnittspris på boliger etter kommune. Løpende priser. Kroner (67)

110 9. Vedlegg 9.1 Mandat Prosjektplan og mandat Helgelandssykehuset 2025 videreføring av tidligfasen Prosjektnummer Version 4.0 Dato: Behandlet av/prosjekteier: Utarbeidet av: Fred A. Mürer Ulrich Spreng med flere Prosjektleder: Christian Brødreskift, Sykehusbygg HF Signatur ved godkjenning (prosjekteier):

111 Innhold 1. Bakgrunn og begrunnelse for prosjektet Prosjektets mål Forutsetninger og rammer Organisering, roller og ansvar Strategi for gjennomføring av prosjektet Medvirkning Budsjett Kommunikasjonsplan Miljø Tidsplan Vedlegg

112 ENDRINGSLOGG Versjon Dato Endring Produsent Godkjent Nytt vedlegg sammensetning av FAM/US FAM styringsgruppen Presseprotokoll styremøte FAM/US FAM Helgelandssykehus HF er med som vedlegg Justering av tekst FAM/US FAM DISTRIBUSJONSLOGG Versjon distribuert Dato Navn Versjon Høring ekstern ressursgruppe Versjon Til ledergruppe HSYK Versjon Til ledergruppe HSYK Versjon Til foretakstillitsvalgte og styringsgruppe

113 Bakgrunn og begrunnelse for prosjektet I oppdragsdokumentet 2013 fikk Helgelandssykehuset HF følgende oppdrag: Helgelandssykehuset skal videreutvikle et godt lokalsykehustilbud og en desentralisert spesialisthelsetjeneste på Helgeland, i samarbeid med kommunene, samt styrke forskning, fagutvikling og utdanning. Helse Nord konkretiserte oppdraget gjennom eget mandat vedtatt i styresak 37/2013, der styret i Helse Nord RHF ba Helgelandssykehuset HF om å starte arbeidet med en utviklingsplan for Helgelandssykehuset. Planen skulle ha en tidshorisont frem mot 2025, og den skulle gi et godt beslutningsgrunnlag for fremtidig utvikling og struktur av Helgelandssykehuset. På bakgrunn av bestillingen fra Helse Nord RHF besluttet styret i Helgelandssykehuset HF , i styresak 40/2013, å sette i gang utredning av fremtidig somatisk sykehusstruktur på Helgeland. Utviklingsplan for Helgelandssykehuset HF ble ferdigstilt og prosjektplan for gjennomføring av idéfasen ble vedtatt Styret i Helse Nord RHF besluttet i september 2016 (styresak ) at følgende alternativ skulle legges til grunn for utredningen av sykehusstrukturen på Helgeland 2025: I. 0-alternativet (dagens løsning) II. Alternativ 2a - Stort akuttsykehus med inntil tre DMS III. Alternativ 2b-1 Stort akuttsykehus i kombinasjon med ett akuttsykehus og inntil to DMS Styret i Helse Nord RHF forutsatte at alle alternativene utredes likeverdig og at utredningen av alternativene koples mot valg av lokalisering av sykehusbygg på Helgeland. I styresak vedtok styret i Helse Nord at de fire byene/tettstedene Mo i Rana, Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøysund sammen med Leirfjord sentrum og Hemnes sentrum skal utredes videre som aktuell lokalisering for sykehusbygg. Arbeidet med planprogrammet ble startet opp og planprogrammet ble sendt til høring Høringsrapport ble ferdigstilt I styresak HSYK 83/2017 «Idéfasen Helgelandssykehuset 2025 rapport pr. juni 2017 med forslag til revidert prosjektplan» ble det redegjort for forslag fra Sykehusbygg om gjennomføring av idéfasen etter vedtatt prosjektplan, og med de vedtatte utredningsalternativene. I arbeidet for å etablere et underlag for et planprogram har antall alternativer for sykehusstruktur og lokalisering økt, slik at det blir svært utfordrende å differensiere mellom alternativene og å gjennomføre en beslutningsprosess. Dersom alle de ni alternativene skal utredes likeverdig blir konsekvensen lang tids- og ressursbruk, med påfølgende langvarig usikkerhet og uro i befolkningen og blant ansatte

114 Styret i Helgelandssykehuset HF vedtok derfor den (styresak 14/2018) endret organisering og fremdrift av tidligfasen for Helgelandssykehuset 2025: 1. Organisering av tidligfasen for Helgelandssykehuset 2025 skal være i tråd med ny tidligfaseveileder. 2. Det etableres en ekstern ressursgruppe som skal bidra med helsefaglige utredninger og se på effekten for helsetilbudet, inkludert effekten av de samfunnsmessige konsekvensene. Styret presiserer at de helsefaglige kriteriene er viktigst. Ressursgruppen utarbeider en rapport som er grunnlag for høring. Endelig rapport inngår i beslutningsgrunnlag for styret. 3. Beslutning om struktur og lokalisering tas av styrene i Helgelandssykehuset HF og Helse Nord RHF etter høring på rapporten fra ressursgruppen, før konseptfasen. 4. Saken skal fremlegges for styret i mai 2018 med en prosjektplan hvor det foreligger: Forslag til endelig mandat og sammensetning for ressursgruppen. Forslag til hvordan medvirkningen fra ansatte og kommuner skal sikres, herunder med vurdering av opprettelse av en kommunal referansegruppe. Det forutsettes at medvirkningen fra ansatte skjer etter bestemmelsene i avtaler og relevante regelverk. I utarbeidelsen av prosjektplanen skal innspill i protokoll fra drøftingsmøte og innspill i styrets behandling vurderes. Forslag til revidert fremdriftsplan og budsjett, herunder plan for hvordan bærekraftsanalyser skal utføres. Styret presiserer at ressursgruppen skal spesifisere fordeler og ulemper ved valg av hvert de tre alternativer som utgjør gruppens forslag. Styret presiserer at administrerende direktør fastsetter den interne organiseringen av Helgelandssykehuset Styret skal holdes løpende orientert gjennom månedsrapporter fra prosjektledelsen. 6. Styret viser til styrevedtak 75/2016 og presiserer at DMS Brønnøysund ses i sammenheng med Helgelandssykehuset Saken skal opp til behandling i neste styremøte og styret ønsker fortsatt en framdrift i tråd med tidligere vedtak. 7. Styret viser til at det er gjort endringer i prosessen Helgelandssykehuset 2025 Idefase og utkast til planprogram. Grovsilingsrapporten har som følge av dette ikke vært behandlet i styret

115 Prosjektets mål Effektmål (hovedmål med ressursgruppens arbeid): Som prosjektinnramming til konseptfasen skal gruppen i en rapport foreslå tre alternativer, inkludert 0-alternativet, til ny sykehusstruktur på Helgeland, og gi en begrunnet anbefaling av det beste alternativet. De 2 forslagene utover 0-alternativet skal være innenfor alternativene gitt av Helse Nord, (2a og 2b-1), men gruppens forslag kan være innenfor samme alternativ, i stedet for ett forslag fra hvert alternativ. Det forutsettes at alternativene blir vurdert likeverdig underveis i arbeidet. Resultatmål (prosjektmål): 1. Gjennomføre en prosjektinnramming som skal gi beslutningsgrunnlag før konseptfasen. Prosessen skal være preget av åpenhet og involvering, og metodikken skal beskrives. 2. Beskrive helsefaglige og samfunnsmessige konsekvenser, inkludert også transport og tilgjengelighet, av ulike sykehusstrukturer og lokaliseringer. 3. Beskrive betydningen av demografisk utvikling, ny teknologi, samhandlingsmønster, nye pasientroller, rekrutteringsutfordringer, nasjonale og regionale krav. 4. Lage en rapport som er basis for beslutningsgrunnlag når styret skal behandle struktur og lokalisering. Rapporten inngår som grunnlag for styringsdokument for konseptfasen. Forutsetninger og rammer 1. Sykehusbygg har overordnet prosjektledelse og Helgelandssykehuset er prosjekteier. 2. Tidligere styrevedtak i Helse Nord RHF og Helgelandssykehuset er fortsatt gjeldende. Mandatet for idéfasen gitt av Helse Nord i styresak 136/2015 «Helgelandssykehuset 2025 idefasemandat» med tilhørende presseprotokoll er fortsatt gjeldende. Mandatet ble justert i styresak 104/2016 «Helgelandssykehuset 2025 idefase kriterier for valg av lokalisering og tomt for sykehusbygg på Helgeland» og 105/2016 «Helgelandssykehuset utredning av alternativer» med tilhørende presseprotokoll. Ny veileder for tidligfasen i sykehusprosjekter legges til grunn i prosjektet. Arbeidet av ekstern ressursgruppe faller under prosjektinnramming med anbefaling av lokalisering (figur 1). 3. Videreføringen av Helgelandssykehuset 2025 vil skje i dialog med det arbeidet om regional utviklingsplan som pågår i Helse Nord. 4. Beslutning om struktur og lokalisering tas ved styrebehandling i Helgelandssykehuset HF og Helse Nord RHF etter høring av rapporten fra ressursgruppen, før konseptfasen. Styret i Helgelandssykehuset HF gir tilråding til styret i Helse Nord RHF. Endelig beslutning tas i

116 Foretaksmøte i Helse Nord RHF. På bakgrunn av ressursgruppens rapport og den endelige beslutningen utformer Sykehusbygg et styringsdokument for konseptfasen. 5. Foreliggende utkast til planprogram justeres ikke nå, siden disse justeringene må gjøres på bakgrunn av ressursgruppens arbeid. Nasjonal Helse- og sykehusplan, aktivitets- og kapasitetsfremskriving, utkast til planprogram med vedlegg, høringsrapport og høringsuttalelser og styrevedtak vedrørende Helgelandssykehuset 2025 er sentrale innspill til ressursgruppens arbeid. 6. Medvirkningsprosess foregår med bruk av dialogkonferanser for brukere, ansatte tillitsvalgte, vernetjeneste og eksterne interessenter og samarbeidspartnere (se punkt 6). 7. Ledergruppen i helseforetaket vil løpende orienteres ved at prosjektet regelmessig er på agendaen i ledermøter. Figur 1: Tidligfasen i sykehusbyggprosjekter (fra veileder). Ekstern ressursgruppe er del av prosjektinnramming med anbefaling av lokalisering (grønn boks)

117 Organisering, roller og ansvar Organiseringen for prosjektet er vist i figur 2. Figur 2: Prosjektorganisering. HSYK = Helgelandssykehuset Styret i Helse Nord RHF er den endelige beslutningsmyndighet. Styret i Helgelandssykehuset HF vedtar en anbefaling som sendes videre til Helse Nord for endelig beslutning. Prosjekteier Helgelandssykehuset med administrerende direktør har ansvar for prosjektorganisering med effektmål, finansiering og involvering av linjen, kommuner og brukere. Styringsgruppen for Helgelandssykehuset 2025 sørger for at prosjektet gjennomføres i tråd med eiers behov og at prosjektleder har kontroll over framdriften. Den rapporterer til administrerende direktør i Helgelandssykehuset HF. Styringsgruppen bidrar til integrering mellom prosjektet og funksjonelle enheter i de berørte virksomhetene. Styringsgruppen er ansvarlig for å fremskaffe ressurser og andre virkemidler og sørger for at disse forblir disponible for prosjektet i samsvar med de planene som vedtas. Utover dette sikrer styringsgruppen effektiv kommunikasjon både innad i gruppa, mot prosjektet og mot eksterne interessenter (intern prosjektstøtte). Intern prosjektstøtte er bindeleddet mellom administrerende direktør, prosjektledelse og ressursgruppe, og organisering av intern prosjektstøtte fastsettes av administrerende direktør i Helgelandssykehuset HF. Oppgaven for intern prosjektstøtte er bistand i forbindelse med oppfølging av kontrakt med Sykehusbygg HF (prosjektleder), bistand til ekstern ressursgruppe med etterspurt informasjon/dokumentasjon og bistand ved gjennomføring av dialogkonferansene. Utover dette skal intern prosjektstøtte bistå med kommunikasjonsplan, løpende drift av

118 kommunikasjonskanalene, koordinering av mediehenvendelser og medieovervåkning. Ut over dette kan administrerende direktør delegere andre oppgaver til intern prosjektstøtte. Sykehusbygg HF har prosjektledelse og har ansvar for at prosjektet utføres i tråd med mandatet og innenfor de budsjett- og tidsmessige rammene som er gitt. Prosjektleder har ansvar for at den eksterne ressursgruppen oppnår effektmålet og resultatmålene og rapporterer til styringsgruppen (Sammensetning se vedlegg). Den eksterne ressursgruppen skal oppnå effektmålet og resultatmålene og utfører sitt oppdrag innen de rammene som mandatet setter. Leder av ekstern ressursgruppe rapporterer direkte til styringsgruppen. Den eksterne ressursgruppen støttes/veiledes av en ekstern ressurs som rapporterer til leder av ressursgruppen. Medlemmer av ressursgruppen: Arne Ketil Hafstad Tidligere leder av regionalt brukerutvalg Helse Nord RHF Liv Haugen Lege/sykehusplanlegger, Sykehusbygg. Tor Medalen Professor, Institutt for arkitektur og planlegging, NTNU. Andreas Moan Prosjektdirektør HSØ. Lege og PhD. Aud Tennøy Forskningsleder, Transportøkonomisk institutt. Siv. ing. og PhD. Geir Tollåli Fagdirektør Helse Nord RHF, legespesialist i gastroenterologi. Helge Torgersen (leder av ressursgruppen) Director i Deloitte. Spesialist i anestesiologi. Brynjulf Ystgaard Overlege, gastrokirurgisk avdeling St. Olavs Hospital. Gruppemedlemmenes CV er blir vedlagt prosjektplanen

119 Strategi for gjennomføring av prosjektet Den eksterne ressursgruppen skal oppnå effektmålet og resultatmålene ved å bruke sine erfaringer, faglige kunnskap og kompetanse i de vurderingene som skal gjøres. Ressursgruppens arbeid er basert på relevant informasjon fra tidligere faser i prosjektet, fra andre relevante prosjekter og fra Nasjonal helse- og sykehusplan. Ressursgruppen skal basere arbeidet sitt på bakgrunnen som er beskrevet i denne prosjektplanen og på utredninger som allerede er utført eller bestilt eller som gruppen ser behov for å få utført. Lokale ressurser vil være tilgjengelig i faglige spørsmål, inkludert transport og tilgjengelighet. Grunnlagsdokumenter for arbeidet i den eksterne ressursgruppen er: 1. Nasjonal Helse- og sykehusplan 2. Aktivitets- og kapasitetsfremskriving (korrigert fra utviklingsplanen ifm. DMS Brønnøysund) 3. Utkast til planprogram med vedlegg 4. Høringsrapport og høringsuttalelser 5. Styrevedtak vedrørende Helgelandssykehuset 2025 Figur 3: Strategi for gjennomføring av prosjektet og tidsplan. ROS = Risiko- og sårbarhetsanalyse (gjennomføres av Sykehusbygg HF). Det gjennomføres en ROS analyse før det første regulære møte i ressursgruppen for å avdekke risiko og sårbarheter knyttet til prosjektet (figur 3) og en ROS analyse etter siste regulære møte i ressursgruppen for å avdekke risiko og sårbarhet knyttet til anbefalt løsning

120 Medvirkning Den reviderte veilederen for tidligfasen legger vekt på medvirkning fra brukere og ansatte. Det planlegges to dialogkonferanser, der deltakere vil være representanter fra brukere og ansatte i Helgelandssykehuset, inkludert tillitsvalgte og vernetjenesten. På dialogkonferansene vil ressursgruppen evt presentere problemstillinger som er forhåndsanmeldte, og deltakerne kan bli bedt om å komme med innspill både før, under og etter konferansene. Opplegget tilpasses den aktuelle situasjon med bruk av ekstern ressursgruppe. På den første dialogkonferansen vil ressursgruppen presentere sine meget foreløpige refleksjoner og vurderinger. Det blir viktig for ressursgruppen å bli utfordret på sin foreløpige argumentasjon og bli gjort oppmerksom på eventuelle viktige moment som måtte være uteglemt i argumentasjonen. På den andre dialogkonferansen som er et element i høringsperioden, blir det viktig for ressursgruppen å få de umiddelbare synspunkter på gruppens tilråding. For deltagerne blir det dessuten viktig å få en god forståelse av ressursgruppens tilrådning som grunnlag for å kunne gi en best mulig skriftlig høringsuttalelse. Linjeorganisasjonen i Helgelandssykehuset skal i tillegg kunne inngå som høringspart. Avhengig av ressursgruppens behov for innspill vil anmodning om faglige høringsinnspill kunne adresseres og returneres via linjeorganisasjonen slik at hele lederlinjen er involvert. Denne endrede medvirkningsprosessen innebærer at de nåværende arbeidsgruppene avvikles. Rapporteringspunkter til styringsgruppen og tillitsvalgte og vernetjeneste vil bli satt inn i fremdriftsplan. Det skal også avholdes dialogkonferanser for representanter for primærhelsetjenesten og kommunene etter samme opplegg som interne. Deltakerne på disse konferansene vil også kunne bli anmodet om å besvare konkrete problemstillinger i forkant. Løsningen med dialogkonferanser vil være mer fleksibel og hensiktsmessig for å tjene dialogen med kommunene og primærhelsetjenesten, samt ressursgruppens behov for tilbakemeldinger og refleksjon rundt ulike tema. I tillegg til den direkte dialogen med ressursgruppa vil kommunene og primærhelsetjenesten også få muligheten til å påvirke prosessen gjennom den formelle høringsrunden. Budsjett Vedlegg 4 Budsjett på kr 6,5 mill., hvorav kr 5,7 mill. i Budsjettet inneholder ressursgruppens og prosjektledelsens arbeid. Utgifter til bruk av helseforetakets egne ressurser er ikke innberegnet i dette budsjettforslaget. Kommunikasjonsplan Det er utarbeidet en kommunikasjonsplan som brukes i dette prosjektet (vedlegg 1). Kommunikasjonsplanen inneholder en oversikt over interessenter og kommunikasjonskanaler. Kommunikasjonsstrategien er tilgjengelig på internettet (lenke blir tilgjengelig på

121 Miljø Helgelandssykehuset HF er miljøsertifisert etter ISO 14001:2015 standarden. Av hensyn til det ytre miljøet begrenses reisevirksomheten i forbindelse med prosjektet til det nødvendige. Videokonferanser brukes når det er mulig og hensiktsmessig. Prosjektet vil ikke ha negativ miljøpåvirkning utover reisevirksomhet til dialogkonferanser og fem møter i den eksterne ressursgruppen. Tidsplan Fase Tidspunkt/ Leveranse tidsrom Møte 1 Juni 18 Møte 2 August 18 Møte 3 September 18 Dialogkonferanse September 18 Møte 4 Oktober 18 Utkast rapport Oktober 18 Utkast rapport Dialogkonferanse November 18 Høring rapport Okt-Nov 18 Møte 5 Des 18 Endelig rapport Feb 19 Endelig rapport Styrebehandling Mars/april 19 HSYK Styrebehandling Helse Nord Mai 19 Vedlegg 1. Kommunikasjonsplan 2. Sammensetning av styringsgruppen (per ) 3. Vedtak styresak 14/2018 Styremøte Helgelandssykehuset HF 4. Budsjett inkl. framdriftsplan Relevante styrevedtak: #styresaker-knyttet-til-idefasen

122 9.2 Data og metode relatert til kapittel 5.3 Avgrensning Vi har hentet ut data for de tre tettstedene Sandnessjøen, Mo i Rana og Mosjøen. Utgangspunktet er å benytte samme definisjon som ble brukt ved statistikkuttak på omsetningstid. Denne inndelingen var basert på postnumre som refererte til vei og gateadresser, se tabell 1. I tillegg er det lagt til de postnumrene som refererer til postboksadresser. Virksomheter som benytter postboksnumre er ikke stedfestet i databasen, men en kan anta at de naturlig tilhører det næringslivet som en finner knyttet til tettstedet. Tabell 1 Postnumre som er benyttet til områdedefinisjon. Gate-/veipostnumre Postbokspostnumre Sandnessjøen 8800, 8802, 8803, , 8805, 8809 Mo i Rana 8610, 8613, 8614, 8616, 8622, 8624, , 8602, 8603, 8604, 8607, 8608 Mosjøen 8656, 8657, 8660, 8661, 8663, , 8652, 8654, 8655 I TØIs (Transportøkonomisk Institutt) databaser er imidlertid alle data knyttet til grunnkretser. Dette er en finere inndeling enn postnumre, og en slipper problematikken med postboks-adresser. Grunnkretsene i tabell 2 er benyttet for å definere de tre områdene, og disse er vist i figur 1. Tabell 2 Grunnkretser som inngår i de ulike tettstedene. Sandnessjøen Mosjøen Mo i Rana

123 Der virksomhetene ikke har oppgitt grunnkrets er imidlertid postnumrene fra tabell 1 benyttet. Dette er imidlertid kun i en svært liten andel av tilfellene. For over 95 % av de sysselsatte har vi stedfestet virksomheten til den reelle grunnkretsen. Figur 1 De tre områdene Noen grunnkretser (og postnummersoner) går langt utenfor tettstedet. Det innvirker imidlertid ikke på den statistikken som presenteres, siden grunnen til at SSB (og Bring, når det gjelder postnummersoner) velger å ha slike store grunnkretser er rett og slett fordi det ikke er virksomhet eller bosetning i størstedel av sonen. Så lenge vi ikke presenterer tetthetsmål som baserer seg på areal har altså dette ingen ting å si for resultatet. Datakilder Det sentrale virksomhets- og foretaksregisteret (VoF) er den viktigste databasen for Statistisk sentralbyrå (SSB) om alle norske enheter med økonomisk aktivitet referanse (63). Dette registeret dekker alle foretak og bedrifter i offentlig og privat sektor i Norge. VoF er dermed et heldekkende register som utgjør en felles populasjon for SSBs økonomiske og næringsmessige statistikk i Norge. Registeret

124 inneholder alle sentrale variabler som sysselsetting, næringskoder (NACE), lokalisering (grunnkrets er oppgitt for alle enheter) og sektor for både virksomheter og foretak. TØI har tilgang til VoF fra 2000 og framover. Registeret inneholder både foretakene (den juridisk ansvarlige enheten) og virksomhetene (de enkelte enhetene som i prinsippet skal være geografisk og næringsmessig entydige). TØI har satt sammen de ulike årgangene av VoF-data og videreutviklet dette materialet. Materialet er revidert med hensyn til kodestandarder (særlig næringskoder og geografikoder). Siden materialet dekker alle virksomheter i Norge kan det produseres detaljert statistikk på et hvilket som helst geografisk nivå ned til grunnkretsnivået. Registerbasert sysselsettingsstatistikk (51) inneholder informasjon om bosted og arbeidssted for alle sysselsatte i Norge og brukes i analyser av pendling. Registeret kan skille på heltidsansatte og personer med deltidsstillinger. I denne sammenhengen har vi benyttet data på grunnkretsnivå for alle ansatte. TØIs Avstandsdatabase er brukt for å beregne avstander. Denne basen består av kobling og bearbeiding av ulike datakilder. ELVEG er Kartverkets oversikt over alle veistrekninger over 50 meter i Norge. Avstanden kan beregnes både i meter og i kjøretid. Som det geografiske tyngdepunkt i grunnkretsene benyttes det bygningsmessige tyngdepunktet. Det er den bygningen som ligger nærmest det aritmetiske koordinattyngdepunktet for bolig- og næringsbygg i grunnkretsen. Dette beregnes på grunnlag av Kartverkets Matrikkel. Tyngdepunktet er så knyttet sammen med nærmeste punkt i veisystemet fra ELVEG. Ved å benytte dette registeret kan TØI beregne avstand langs vei mellom alle tyngdepunktene i alle grunnkretser i Norge. Denne avstandsdatabasen kobles med registerbasert sysselsettingsstatistikk for å beregne reiselengde for arbeidstakere

125 Bæreevneanalyser Presentasjon i styremøtet Onsdag, 24. oktober 2018 Agenda Arbeidsmetodikk Finansieringsplan Driftsøkonomiske effekter Resultater bæreevneanalyser

126 Agenda Arbeidsmetodikk Finansieringsplan Driftsøkonomiske effekter Resultater bæreevneanalyser 3 Det er tatt utgangspunkt i tre alternativer for Helgelandssykehuset 2025 Alternativene som utredes: 0 alternativet: Videreføring av dagens sykehusstruktur Alternativ 2a: Stort akuttsykehus med inntil tre distriktmedisinske sentre (DMS). Akuttsykehuset skal ha døgnkontinuerlig beredskap innen indremedisin, kirurgi og anestesi Alternativ 2b 1: Stort akuttsykehus med alle funksjoner pluss ett akuttsykehus for indremedisin. Inntil to DMS. Prosjektet omfatter også psykisk helsevern og rus Det er vedtatt DMS i Brønnøysund for alle alternativene

127 Arbeidet er forankret i helseforetakets ledelse. Føringer i relevante veiledere og fra HOD og RHF er ivaretatt Arbeidet gjennomføres av helseforetaket v/ økonomiavd. med støtte fra Deloitte. Fagdirektør samt direktør drift og eiendom har vært tett involvert Metodikkog og forutsetninger knyttet tilfinansieringer avsjekket med Helse Nord RHF v/ økonomidirektør og konstituert regnskapssjef Analysene er i tråd med metodiske føringer i Veileder for tidligfasen i sykehusbyggprosjekter (revidert 2017) og overordnede føringer fra Helse og omsorgsdepartementet og Helse Nord RHF o De økonomiske analysene avviker noe fra tidligfaseveilederen i og med at investeringskostnader pt. ikke foreligger o Det lar seg heller ikke gjøre å beregne endringer i transportkostnader for de ulike alternativene.dette skyldes at bl.a. lokasjon, antallenheter og funksjonsfordeling mellom sykehus og DMS er er uavklart Metodikk og resultater gjennomgått med Helse Nord RHF 16. oktober 5 Revidert tidligfaseveileder legger flere føringer for økonomiske analyser av sykehusbyggprosjekter i tidligfasen

128 Bæreevneanalyser utgjør det økonomiske beslutningsgrunnlaget for investeringsbeslutninger Fra veilederen: Metodikken for økonomiske analyser er gjennomgående for alle faser i tidligfasen, men presisjonsnivået øker og risikoensynker synker, gradvis frammotmot beslutning om gjennomføring (B4) Kilde: Veileder for tidligfasen i sykehusbyggprosjekter, Sykehusbygg Overordnet om økonomisk bæreevne Sammenheng mellom investering, finansiering og driftsgevinster Økonomisk bæreevne krever at summen av tilgjengelig likviditet minimum overstiger avdrag og renter på finansieringen Samtidig må eventuelt behov for mellomfinansiering etter ferdigstilt prosjekt og reinvesteringsbehov være innenfor helseforetakets og regionens økonomiske handlingsrom

129 Agenda Arbeidsmetodikk Finansieringsplan Driftsøkonomiske effekter Resultater bæreevneanalyser 9 Forutsetninger for finansiering av prosjektet er forankret med Helse Nord RHF Finansieringsplan Finansieringskilde Forutsetninger Vurderinger Lån fra HOD Utgjør 70 % av investeringen Rentebane holdt flat over hele Lånerente: 3,5 % levetiden Serielån med 25 års nedbetalingstid Høy risiko knyttet til fremtidige endringer i rentenivå Byggelånsrenter legges til opprinnelig lånebeløp Lån fra RHF Utgjør 10 % av investeringen Lagt til grunn samme lånebetingelser som lån fra HOD Egenfinansiering Utgjør 20 % av investeringen HSYK har i dag ca. 400 mnok Oppspart kontantbeholdning frem til Forventet økt til ca. 460 mnok i byggestart perioden frem til forutsatt Overskuddslikviditet generert i løpet av byggestart (år 2022) byggeperioden Salgsinntekt fra eventuell avhending av eiendom Kilde: Lånerente fra Helse Nord RHF, Budsjettbrev 1 Plan , inkludert rullering av investeringsplan

130 Forutsetninger for salgsinntekt er basert på justerte estimater fra utviklingsplan fra 2014 Område 0 alternativet (dagens struktur) Alternativ 2a (1 SA + inntil 3 DMS) Alternativ 2b 1 (1 SA + 1 A + inntil 2 DMS) Salgsinntekt avhending 110 mnok 55 mnok (inngår i egenfinansiering) Ingen effekt (2 eiendommer ekskl. (1 eiendom ekskl. DMSareal) DMS areal) Estimater for salgsinntekt er basert på estimat fra utviklingsplan 2014 Estimatene er korrigert for at det beholdes 1 eller 2 lokasjoner for sykehusbygg, samt areal til DMS virksomhet der hele eller deler av sykehusbygget avhendes Estimatet er satt til 55 mnok per eiendom som avhendes, uavhengig av hvilken som avhendes 0 alternativet: Videreføring av dagens sykehusstruktur Alternativ 2a: Stort akuttsykehus med inntil tre distriktsmedisinske sentre (DMS) Alternativ 2b 1: Stort akuttsykehus med alle funksjoner pluss ett akuttsykehus for indremedisin. Inntil to DMS. 11 Agenda Arbeidsmetodikk Finansieringsplan Driftsøkonomiske effekter Resultater bæreevneanalyser

131 Fokusområder driftsøkonomi oppsummering per alternativ Område Resultat fra dagens drift 0 alternativet (dagens struktur) 20 mnok (forventet resultatkrav) Alternativ 2a (1 SA + inntil 3 DMS) 20 mnok (forventet resultatkrav) Alternativ 2b 1 (1 SA + 1 A + inntil 2 DMS) 20 mnok (forventet resultatkrav) Somatikk effektivisering bemanning og andre driftskostnader PHV og rus effektivisering bemanning FDV kostnader Prehosp. og pasienttransport 20 mnok (generell effektivisering) Videreføring dagens nivå Videreføring dagens nivå Videreføring dagens nivå 75 mnok (bemanning og andre driftskostnader) Psyk: 4 mnok Rus: uendret 7 mnok (estimat mindre arealbehov) ++ (høyere kost enn dagens nivå) 45 mnok (bemanning og andre driftskostnader) Psyk: 4 mnok Rus: uendret 3 mnok (estimat mindre arealbehov) + (høyere kost enn dagens nivå, men trolig lavere enn 2a) Hjemhenting gjestepasienter t Ved sengeutvidelse: tidl må trolig Ved sengeutvidelse: tidl må trolig Videreføring pågående arbeid + effekt transport Kapitalkompensasjon DMS Brønnøysund Netto estimerte driftseffekter (ekskl. resultat dagens drift) 20 mnok per mrd (antas i 10 år) 9 / 0 mnok (hhv. 1. / 10. driftsår) driftes under % av DRG for å gi positiv dekningsbidrag + effekt av transport 20 mnok per mrd (antas i 10 år) 9 / 0 mnok (hhv. 1. / 10. driftsår) driftes under % av DRG for å gi positiv dekningsbidrag + effekt av transport 20 mnok per mrd (antas i 10 år) 9 / 0 mnok (hhv. 1. / 10. driftsår) 11 / 20 mnok 77 / 86 mnok 43 / 52 mnok Fokusområder driftsøkonomi oppsummering per alternativ Område Resultat fra dagens drift 0 alternativet (dagens struktur) 20 mnok (forventet resultatkrav) Alternativ 2a (1 SA + inntil 3 DMS) 20 mnok (forventet resultatkrav) Alternativ 2b 1 (1 SA + 1 A + inntil 2 DMS) 20 mnok (forventet resultatkrav) Somatikk effektivisering bemanning og andre driftskostnader PHV og rus effektivisering bemanning FDV kostnader Prehosp. og pasienttransport 20 mnok (generell effektivisering) Videreføring dagens nivå Videreføring dagens nivå Videreføring dagens nivå 75 mnok (bemanning og andre driftskostnader) Psyk: 4 mnok Rus: uendret 7 mnok (estimat mindre arealbehov) ++ (høyere kost enn dagens nivå) 45 mnok (bemanning og andre driftskostnader) Psyk: 4 mnok Rus: uendret 3 mnok (estimat mindre arealbehov) + (høyere kost enn dagens nivå, men trolig lavere enn 2a) Hjemhenting gjestepasienter t Ved sengeutvidelse: tidl må trolig Ved sengeutvidelse: tidl må trolig Videreføring pågående arbeid + effekt transport Kapitalkompensasjon DMS Brønnøysund Netto estimerte driftseffekter (ekskl. resultat dagens drift) 20 mnok per mrd (antas i 10 år) 9 / 0 mnok (hhv. 1. / 10. driftsår) driftes under % av DRG for å gi positiv dekningsbidrag + effekt av transport 20 mnok per mrd (antas i 10 år) 9 / 0 mnok (hhv. 1. / 10. driftsår) driftes under % av DRG for å gi positiv dekningsbidrag + effekt av transport 20 mnok per mrd (antas i 10 år) 9 / 0 mnok (hhv. 1. / 10. driftsår) 11 / 20 mnok 77 / 86 mnok 43 / 52 mnok 131 7

132 Forutsetninger for resultat fra dagens drift er basert på historisk oppnåelse og vedtatt resultatkrav Historisk resultatutvikling HSYK: Sum driftsinntekter Sum driftskostn. ekskl. avskr Avskrivinger Finans Årsresultat I styresak Innspill til plan , inkludert rullering investeringsplan Oppdatert bærekraftsanalyse er det vist til vedtatt resultatkrav på 20 mnok i årene fremover 15 Fokusområder driftsøkonomi oppsummering per alternativ Område Resultat fra dagens drift 0 alternativet (dagens struktur) 20 mnok (forventet resultatkrav) Alternativ 2a (1 SA + inntil 3 DMS) 20 mnok (forventet resultatkrav) Alternativ 2b 1 (1 SA + 1 A + inntil 2 DMS) 20 mnok (forventet resultatkrav) Somatikk effektivisering bemanning og andre driftskostnader PHV og rus effektivisering bemanning FDV kostnader Prehosp. og pasienttransport 20 mnok (generell effektivisering) Videreføring dagens nivå Videreføring dagens nivå Videreføring dagens nivå 75 mnok (bemanning og andre driftskostnader) Psyk: 4 mnok Rus: uendret 7 mnok (estimat mindre arealbehov) ++ (høyere kost enn dagens nivå) 45 mnok (bemanning og andre driftskostnader) Psyk: 4 mnok Rus: uendret 3 mnok (estimat mindre arealbehov) + (høyere kost enn dagens nivå, men trolig lavere enn 2a) Hjemhenting gjestepasienter t Ved sengeutvidelse: tidl må trolig Ved sengeutvidelse: tidl må trolig Videreføring pågående arbeid + effekt transport Kapitalkompensasjon DMS Brønnøysund Netto estimerte driftseffekter (ekskl. resultat dagens drift) 20 mnok per mrd (antas i 10 år) 9 / 0 mnok (hhv. 1. / 10. driftsår) driftes under % av DRG for å gi positiv dekningsbidrag + effekt av transport 20 mnok per mrd (antas i 10 år) 9 / 0 mnok (hhv. 1. / 10. driftsår) driftes under % av DRG for å gi positiv dekningsbidrag + effekt av transport 20 mnok per mrd (antas i 10 år) 9 / 0 mnok (hhv. 1. / 10. driftsår) 11 / 20 mnok 77 / 86 mnok 43 / 52 mnok 132 8

133 Somatikk effektivisering bemanning Dekomponering indikerer at økte kostnader til pasientbehandling forklarer hele utviklingen i kostnadsnivå for HSYK fra 2013 til 2017 Dekomponert utvikling i kostnadsnivå fra 2013 til 2017 utvalgte HF: Kilder: SAMDATA a67 4a00 b174 c7bf e?e=false&vo=viewonly, hentet Somatikk effektivisering bemanning For å unngå dobbeltelling av effekter som estimeres separat (f.eks. FDV) er det ønskelig å rendyrke indikatoren til lønnskostnad per DRG SAMDATA s kostnad per DRG (2017): Kostnadstall i nok (2017 kr) HSYK VV SI HMR HNT Alle Sum kost til indikator (3 + 4) DRG poeng Kost pr DRG Kostnadsindikator , , , , , ,00 Lønnskostnader per DRG (2017) egen beregning:

134 Somatikk effektivisering bemanning Reversering av utviklingen fra 2013 gir en potensiell besparelse på 65 mnok Estimerte effekter med utgangspunkt i lønnskostnad per DRG: 19 Somatikk effektivisering bemanning DRG produktivitet indikerer forskjeller mellom dagens sykehus DRG produktivitet ved dagens sykehus: 2017 DRG aktivitet Årsverk (omr. med og kir) Leger Sykepleiere Annet personell Drg.aktivitet pr. årsverk omr med og kir MiR ,12 MSJ ,45 SSJ ,85 Sum ,32 Dersom produktivitet var lik MiR ved alle sykehus: DRG akt. Dagens årsverk Årsverk dersom prod. lik MiR Potensial besparelse årsverk MiR MSJ SSJ Sum Kilde: Underlag fra HSYK økonomi

135 Somatikk effektivisering bemanning Effekter for vaktordninger vil kunne underbygge estimerte totaleffekter for bemanning Fagområde/enhet Dagens situasjon (0 alternativet) Alternativ 2a (1 SA + inntil 3 DMS) Alternativ 2b 1 (1 SA + 1 A + inntil 2 DMS) Kirurgi generell/gastro MiR, SSJ, MSJ SA SA Kirurgi ortopedi MiR SA SA Tegnforklaring: MiR = Mo i Rana MSJ = Mosjøen SSJ = Sandnessjøen Anestesi MiR, MSJ, SSJ SA SA, A Generell indremedisin MiR, MSJ, SSJ SA SA, A Gyn/føde (leger) MiR, SSJ SA Barn Kan bli aktuelt SA Kardiologi Ekkokompetanse 24/7 Operasjonsenhet Døgn: MiR, SSJ. Døgn: SA. SA Dag: MSJ Dag: A Intensivenhet MiR, MSJ, SSJ SA SA SA = Stort akuttsykehus A = Akuttsykehus Akuttmottak MiR, MSJ, SSJ SA SA, A Radiologi MiR, MSJ, SSJ SA SA, A Lab MiR, MSJ, SSJ SA SA, A Psykisk helse SA SA, A 21 Somatikk effektivisering bemanning Antall leger i vakt ved de ulike alternativene Fag Legekategori 0 alternativ 2a 2 b 1 (1 SA) (1 SA + 1 A) Medisin LIS 1 4,5 1 1,5 LIS Overlege Sum 10,5 4 5,5 Kirurgi LIS 1 4,5 1 LIS Overlege 4 2 Sum 11,5 6 6 Skjematisk framstilling av antall leger i vakt ved de ulike alternativene. Bør gjennomgås nærmere i senere faser. Gyn/føde LIS Overlege 2 1 Sum Anestesi LIS Overlege Sum Totalsum ,

136 Somatikk effektivisering andre driftskostnader Andre driftskostnader vil også kunne reduseres ved endret sykehusstruktur Gjennomgang av historiske data viser at deler av kostnadsøkningen fra 2013 skyldes andre driftskostnader Deler av disse vil kunne reverseres ved endret fremtidig sykehusstruktur. Dette er foreløpig estimert til 10 mnok for alternativ 2a og 5 mnok for alternativ 2b 1 23 Fokusområder driftsøkonomi oppsummering per alternativ Område Resultat fra dagens drift 0 alternativet (dagens struktur) 20 mnok (forventet resultatkrav) Alternativ 2a (1 SA + inntil 3 DMS) 20 mnok (forventet resultatkrav) Alternativ 2b 1 (1 SA + 1 A + inntil 2 DMS) 20 mnok (forventet resultatkrav) Somatikk effektivisering bemanning og andre driftskostnader PHV og rus effektivisering bemanning FDV kostnader Prehosp. og pasienttransport 20 mnok (generell effektivisering) Videreføring dagens nivå Videreføring dagens nivå Videreføring dagens nivå 75 mnok (bemanning og andre driftskostnader) Psyk: 4 mnok Rus: uendret 7 mnok (estimat mindre arealbehov) ++ (høyere kost enn dagens nivå) 45 mnok (bemanning og andre driftskostnader) Psyk: 4 mnok Rus: uendret 3 mnok (estimat mindre arealbehov) + (høyere kost enn dagens nivå, men trolig lavere enn 2a) Hjemhenting gjestepasienter t Ved sengeutvidelse: tidl må trolig Ved sengeutvidelse: tidl må trolig Videreføring pågående arbeid + effekt transport Kapitalkompensasjon DMS Brønnøysund Netto estimerte driftseffekter (ekskl. resultat dagens drift) 20 mnok per mrd (antas i 10 år) 9 / 0 mnok (hhv. 1. / 10. driftsår) driftes under % av DRG for å gi positiv dekningsbidrag + effekt av transport 20 mnok per mrd (antas i 10 år) 9 / 0 mnok (hhv. 1. / 10. driftsår) driftes under % av DRG for å gi positiv dekningsbidrag + effekt av transport 20 mnok per mrd (antas i 10 år) 9 / 0 mnok (hhv. 1. / 10. driftsår) 11 / 20 mnok 77 / 86 mnok 43 / 52 mnok

137 PHV og rus effektivisering bemanning For psykisk helsevern og rus innebærer de utvalgte alternativene enten en samling av sykehusfunksjonene i alternativ 2a og alternativ 2b 1 eller videre drift ved dagens enheter Effektivisering bemanning: Innen PHV er det lagt til grunn en effekt på 3 5 årsverk ved samling av dagens to døgnavdelinger. Dette er estimert til å utgjøre 4 mnok Døgnavdeling rus vil i stor grad videreføres slik det er i dag da det allerede er samlet og antas derfor uendret bemanning Det er ikke beregnet effekt av eventuell opprettelse akuttpsykiatri i HSYK 25 Fokusområder driftsøkonomi oppsummering per alternativ Område Resultat fra dagens drift 0 alternativet (dagens struktur) 20 mnok (forventet resultatkrav) Alternativ 2a (1 SA + inntil 3 DMS) 20 mnok (forventet resultatkrav) Alternativ 2b 1 (1 SA + 1 A + inntil 2 DMS) 20 mnok (forventet resultatkrav) Somatikk effektivisering bemanning og andre driftskostnader PHV og rus effektivisering bemanning FDV kostnader Prehosp. og pasienttransport 20 mnok (generell effektivisering) Videreføring dagens nivå Videreføring dagens nivå Videreføring dagens nivå 75 mnok (bemanning og andre driftskostnader) Psyk: 4 mnok Rus: uendret 7 mnok (estimat mindre arealbehov) ++ (høyere kost enn dagens nivå) 45 mnok (bemanning og andre driftskostnader) Psyk: 4 mnok Rus: uendret 3 mnok (estimat mindre arealbehov) + (høyere kost enn dagens nivå, men trolig lavere enn 2a) Hjemhenting gjestepasienter t Ved sengeutvidelse: tidl må trolig Ved sengeutvidelse: tidl må trolig Videreføring pågående arbeid + effekt transport Kapitalkompensasjon DMS Brønnøysund Netto estimerte driftseffekter (ekskl. resultat dagens drift) 20 mnok per mrd (antas i 10 år) 9 / 0 mnok (hhv. 1. / 10. driftsår) driftes under % av DRG for å gi positiv dekningsbidrag + effekt av transport 20 mnok per mrd (antas i 10 år) 9 / 0 mnok (hhv. 1. / 10. driftsår) driftes under % av DRG for å gi positiv dekningsbidrag + effekt av transport 20 mnok per mrd (antas i 10 år) 9 / 0 mnok (hhv. 1. / 10. driftsår) 11 / 20 mnok 77 / 86 mnok 43 / 52 mnok

138 FDV kostnader Effekt for FDV kostnader er foreløpig estimert til 7/3 mnok i reduserte driftskostnader grunnet lavere arealbehov 0-alt. 2a 2b-1 Arealbehov i utv.plan Endring areal fra 0-alt Endring FDV-kostnader (i mnok) FDV-nøkkeltall kr/kvm Arealbehov hentet fra utviklingsplan For alternativ 2b 1 er det antatt arealbehov som snitt av 0 alt og 2a Konto Sats Kommentar Forvaltning 94 kr/kvm relevant Drift og vedlikehold 433 kr/kvm relevant Utskifting og utvikling 253 kr/kvm faller bort med stort investeringsprosjekt (i hvert fall første årene) Forsyning 250 kr/kvm relevant Renhold 350 kr/kvm antatt Renhold utgjør 350, tøy trukket ut Tøy 140 kr/kvm faktisk kost 490 fratrukket antatt kost renhold Service - Kjøkken/kantine - MTU - Sum FDVU-kostnader kr/kvm Sum FDV-kostnader kr/kvm 27 Fokusområder driftsøkonomi oppsummering per alternativ Område Resultat fra dagens drift 0 alternativet (dagens struktur) 20 mnok (forventet resultatkrav) Alternativ 2a (1 SA + inntil 3 DMS) 20 mnok (forventet resultatkrav) Alternativ 2b 1 (1 SA + 1 A + inntil 2 DMS) 20 mnok (forventet resultatkrav) Somatikk effektivisering bemanning og andre driftskostnader PHV og rus effektivisering bemanning FDV kostnader Prehosp. og pasienttransport 20 mnok (generell effektivisering) Videreføring dagens nivå Videreføring dagens nivå Videreføring dagens nivå 75 mnok (bemanning og andre driftskostnader) Psyk: 4 mnok Rus: uendret 7 mnok (estimat mindre arealbehov) ++ (høyere kost enn dagens nivå) 45 mnok (bemanning og andre driftskostnader) Psyk: 4 mnok Rus: uendret 3 mnok (estimat mindre arealbehov) + (høyere kost enn dagens nivå, men trolig lavere enn 2a) Hjemhenting gjestepasienter t Ved sengeutvidelse: tidl må trolig Ved sengeutvidelse: tidl må trolig Videreføring pågående arbeid + effekt transport Kapitalkompensasjon DMS Brønnøysund Netto estimerte driftseffekter (ekskl. resultat dagens drift) 20 mnok per mrd (antas i 10 år) 9 / 0 mnok (hhv. 1. / 10. driftsår) driftes under % av DRG for å gi positiv dekningsbidrag + effekt av transport 20 mnok per mrd (antas i 10 år) 9 / 0 mnok (hhv. 1. / 10. driftsår) driftes under % av DRG for å gi positiv dekningsbidrag + effekt av transport 20 mnok per mrd (antas i 10 år) 9 / 0 mnok (hhv. 1. / 10. driftsår) 11 / 20 mnok 77 / 86 mnok 43 / 52 mnok

139 Prehosp. og pasienttransport Lokalisering av fremtidig sykehusstruktur, herunder antall enheter og funksjonsfordeling både på sykehus og DMS er på dette tidspunkt ikke avklart Dette gir betydelig usikkerhet ved estimering av transportkostnader 29 Fokusområder driftsøkonomi oppsummering per alternativ Område Resultat fra dagens drift 0 alternativet (dagens struktur) 20 mnok (forventet resultatkrav) Alternativ 2a (1 SA + inntil 3 DMS) 20 mnok (forventet resultatkrav) Alternativ 2b 1 (1 SA + 1 A + inntil 2 DMS) 20 mnok (forventet resultatkrav) Somatikk effektivisering bemanning og andre driftskostnader PHV og rus effektivisering bemanning FDV kostnader Prehosp. og pasienttransport 20 mnok (generell effektivisering) Videreføring dagens nivå Videreføring dagens nivå Videreføring dagens nivå 75 mnok (bemanning og andre driftskostnader) Psyk: 4 mnok Rus: uendret 7 mnok (estimat mindre arealbehov) ++ (høyere kost enn dagens nivå) 45 mnok (bemanning og andre driftskostnader) Psyk: 4 mnok Rus: uendret 3 mnok (estimat mindre arealbehov) + (høyere kost enn dagens nivå, men trolig lavere enn 2a) Hjemhenting gjestepasienter t Ved sengeutvidelse: tidl må trolig Ved sengeutvidelse: tidl må trolig Videreføring pågående arbeid + effekt transport Kapitalkompensasjon DMS Brønnøysund Netto estimerte driftseffekter (ekskl. resultat dagens drift) 20 mnok per mrd (antas i 10 år) 9 / 0 mnok (hhv. 1. / 10. driftsår) driftes under % av DRG for å gi positiv dekningsbidrag + effekt av transport 20 mnok per mrd (antas i 10 år) 9 / 0 mnok (hhv. 1. / 10. driftsår) driftes under % av DRG for å gi positiv dekningsbidrag + effekt av transport 20 mnok per mrd (antas i 10 år) 9 / 0 mnok (hhv. 1. / 10. driftsår) 11 / 20 mnok 77 / 86 mnok 43 / 52 mnok

140 Hjemhenting gjestepasienter Driftsøkonomisk effekt av hjemhenting gjestepasienter vil i hovedsak være drevet av to ulike kilder Netto av gjestepasientkostnad og egen drift I oppdatert framskriving er hjemhenting av gjestepasienter estimert til utgjøre ca. 17 senger (ekskl. 2 pasienthotellsenger) og et betydelig volum dag og poliklinisk behandling Aktiviteten er for stor til å kunne sies å tas «på marginalen» og kan påvirke arealbehov Reduserte pasientreisekostnader Hjemhenting vil kunne medføre kortere reiseavstander for mange av pasientene. Dette vil gi positiv effekt på pasientreiserefusjoner Hjemhenting medfører økt arealbehov med tilhørende investeringskostnad. Det er ikke nok at driftsøkonomisk effekt er positiv den bør også være tilstrekkelig til å dekke høyere investering 31 Hjemhenting gjestepasienter Effekt av hjemhenting må være tilstrekkelig til å kunne bære tilhørende investering forenklet illustrasjon Investeringskost Antatt ca. 150 kvm per seng (inkluderer arealbehov for dag og poliklinisk behandling, operasjon, osv.): 17 senger kvm Med en kvm pris på kr blir investeringskostnad: 17 senger 180 mnok Det kreves ca. 10 mnok i årlig fri likviditet for å bære en investering på 180 mnok Driftsøkonomisk i k effekt 17 senger impliserer reduserte gjestepasientkostnader på rundt 35 mnok (grovt estimert) = 25 mnok til å drifte senger for disse pasientene > må klare å drifte for mindre enn % DRG Polikliniske pasienter/dagpasienter vil ved en slikberegning gi positivt dekningsbidrag dersom kostnadene er lavere enn 80 % DRG Effekter av reduserte pasientreisekostnader vil kunne bidra positivt

141 Fokusområder driftsøkonomi oppsummering per alternativ Område Resultat fra dagens drift 0 alternativet (dagens struktur) 20 mnok (forventet resultatkrav) Alternativ 2a (1 SA + inntil 3 DMS) 20 mnok (forventet resultatkrav) Alternativ 2b 1 (1 SA + 1 A + inntil 2 DMS) 20 mnok (forventet resultatkrav) Somatikk effektivisering bemanning og andre driftskostnader PHV og rus effektivisering bemanning FDV kostnader Prehosp. og pasienttransport 20 mnok (generell effektivisering) Videreføring dagens nivå Videreføring dagens nivå Videreføring dagens nivå 75 mnok (bemanning og andre driftskostnader) Psyk: 4 mnok Rus: uendret 7 mnok (estimat mindre arealbehov) ++ (høyere kost enn dagens nivå) 45 mnok (bemanning og andre driftskostnader) Psyk: 4 mnok Rus: uendret 3 mnok (estimat mindre arealbehov) + (høyere kost enn dagens nivå, men trolig lavere enn 2a) Hjemhenting gjestepasienter t Ved sengeutvidelse: tidl må trolig Ved sengeutvidelse: tidl må trolig Videreføring pågående arbeid + effekt transport Kapitalkompensasjon DMS Brønnøysund Netto estimerte driftseffekter (ekskl. resultat dagens drift) 20 mnok per mrd (antas i 10 år) 9 / 0 mnok (hhv. 1. / 10. driftsår) driftes under % av DRG for å gi positiv dekningsbidrag + effekt av transport 20 mnok per mrd (antas i 10 år) 9 / 0 mnok (hhv. 1. / 10. driftsår) driftes under % av DRG for å gi positiv dekningsbidrag + effekt av transport 20 mnok per mrd (antas i 10 år) 9 / 0 mnok (hhv. 1. / 10. driftsår) 11 / 20 mnok 77 / 86 mnok 43 / 52 mnok Kapitalkompensasjon Ordning for kapitalkompensasjon i Helse Nord Kort om ordningen Det gis en årlig kapitalkompensasjon på 20 mnok per milliard investert Forutsetninger Grunnforutsetning om at kapitalkompensasjon gis i 10 år Gjøres sensitivitetsanalyser med kompensasjon over hele levetiden (27 år) Økonomiavdelingen i Helse Nord RHF har signalisert et øvre tak på 70 mnok i årlig kompensasjon til HSYK (tilsvarer kapitalkompensasjonen p ved en investering på 3,5 mrd.) Kilde: Møte med Helse Nord RHF v/ økonomiavdelingen,

142 Fokusområder driftsøkonomi oppsummering per alternativ Område Resultat fra dagens drift 0 alternativet (dagens struktur) 20 mnok (forventet resultatkrav) Alternativ 2a (1 SA + inntil 3 DMS) 20 mnok (forventet resultatkrav) Alternativ 2b 1 (1 SA + 1 A + inntil 2 DMS) 20 mnok (forventet resultatkrav) Somatikk effektivisering bemanning og andre driftskostnader PHV og rus effektivisering bemanning FDV kostnader Prehosp. og pasienttransport 20 mnok (generell effektivisering) Videreføring dagens nivå Videreføring dagens nivå Videreføring dagens nivå 75 mnok (bemanning og andre driftskostnader) Psyk: 4 mnok Rus: uendret 7 mnok (estimat mindre arealbehov) ++ (høyere kost enn dagens nivå) 45 mnok (bemanning og andre driftskostnader) Psyk: 4 mnok Rus: uendret 3 mnok (estimat mindre arealbehov) + (høyere kost enn dagens nivå, men trolig lavere enn 2a) Hjemhenting gjestepasienter t Ved sengeutvidelse: tidl må trolig Ved sengeutvidelse: tidl må trolig Videreføring pågående arbeid + effekt transport Kapitalkompensasjon DMS Brønnøysund Netto estimerte driftseffekter (ekskl. resultat dagens drift) 20 mnok per mrd (antas i 10 år) 9 / 0 mnok (hhv. 1. / 10. driftsår) driftes under % av DRG for å gi positiv dekningsbidrag + effekt av transport 20 mnok per mrd (antas i 10 år) 9 / 0 mnok (hhv. 1. / 10. driftsår) driftes under % av DRG for å gi positiv dekningsbidrag + effekt av transport 20 mnok per mrd (antas i 10 år) 9 / 0 mnok (hhv. 1. / 10. driftsår) 11 / 20 mnok 77 / 86 mnok 43 / 52 mnok Overordnet analyseplan for DMS Brønnøysund Økonomiske analyser for DMS Brønnøysund er utarbeidet som et selvstendig arbeid. Effekten av tiltaket inkluderes i vurderingen av helseforetakets bæreevne Fokus for analysene er kontantstrøm og likviditet, da dette påvirker bæreevnen Overordnet fremgangsmåte: Δ Driftsinntekter Δ Driftskostnader = Δ Driftsresultat DMS ± Nettoeffekt eksisterende tilbud Br.S. ± Nettoeffekt øvrig virksomhet HSYK + Bortfall gjestepasientkostnader + Reduserte pasientreiserefusjoner = Netto årlig kontanteffekt for HSYK

143 Oppsummering økonomisk analyse DMS Brønnøysund analysene indikerer negativ totaleffekt i oppstartsperioden. På sikt er årlig endring blir tilnærmet null Oppsummering av årlig (stolper) og akkumulert (linje) effekt på helseforetakets kontantstrøm: 37 Agenda Arbeidsmetodikk Finansieringsplan Driftsøkonomiske effekter Resultater bæreevneanalyser

144 Resultatene indikerer evne til å bære en investering på ca. 3 mrd. ved ett stort akuttsykehus. Nivået blir lavere med de andre alternativene grunnet lavere forventede driftsgevinster Investering, finansieringsplan og bæreevne (likviditetsperspektiv) Oppsummering input 0 alt. 2b 1 2a Sum investeringi Lånefinansiering Krav egenfinansiering Sum finansiering alternativet: dagens sykehusstruktur Alternativ 2b 1: Stort akuttsykehus pluss ett akuttsykehus for indremedisin. Inntil to DMS. Alternativ 2a: Stort akuttsykehus med inntil tre DMS Lån nedbetalt Estimat for investering som kan bæres avviker mellom alternativene grunnet variasjon i estimerte driftsgevinster Eti Estimert tinvestering i som kan bæres må ses i sammenheng med forventet fremtidig renteøkning Kapitalkompensasjon forutsatt i 10 år Byggeperiode: (egenfinansiering trekkes løpende i byggeperioden). Lån nedbetalt etter 25 år (2050). 39 Estimater for investering som kan bæres vektlegger evne til å håndtere forventet økning i lånerenter Effekt ved renteøkning fra 3,5 % til 5,5 % innen byggestart Byggeperiode Byggeperiode Lån nedbetalt Figuren viser utvikling i kontantbeholdningen med en lånerente på 5,5 %, og investeringsnivå tilsvarende det som er skissert: 0 alternativet: 1,7 mrd. 2b 1: 2,3 mrd. 2a: 3 mrd. Ny rentemodell er direkte knyttet til boliglånsrenter i privatmarkedet. Norges Banks anslag for styringsrenten indikerer økning fra dagens 0,75 til 2 prosent innen utgangen av Kilde: bank.no/pengepolitikk/styringsrenten/

145 Ny rentemodell har en negativ effekt på helseforetakets bæreevne. Effekten varierer noe som følge av ulik lånebeløp Effekt av ny rentemodell i kronebeløp Tall i mnok 0 alt. 2b 1 2a Investeringskost Lånefinansiering Rentekostnader ved: 2,5 % lånerente ,5 % lånerente Effekt ny rentemodell Ny rentemodell medfører at rentebetingelsene for byggelån er om lag 1 prosentpoeng høyere enn ved tidligere modell. Dette medfører en parallellforskyvning av rentebane 41 Vurderingene må ses i sammenheng med elementer som ikke har latt seg estimere / ikke er inkludert på nåværende tidspunkt Elementer med negativ effekt for bæreevne Prehospitale tjenester og pasienttransport Netto økte driftskostnader knyttet til prehospitale tjenester og pasientreiser vil medføre reduksjon i investeringsnivået som kan bæres Styrking av prehospitale tjenester vil også kunne kreve dedikerte investeringsmidler. I så fall vil det redusere investeringsevnen til andre formål som bygg, MTU, reinvesteringer, osv. Elementer med positiv effekt for bæreevne Regionalt innkjøpsprosjekt j k Det er igangsatt et regionalt prosjekt for reduksjon av innkjøpskostnader (jf. Helse Nord RHF styresak ). HSYK sin andel av målsettingen for besparelsen er på ca. 50 mnok. Isolert sett, vil dette kunne øke bæreevnen med ca. 800 mnok for alle alternativene Hjemhenting uten økt arealbehov Dersom hjemhenting av pasienter kan oppnås uten betydelig økning i arealbehov, med tilhørende investeringskostnad, vil dette kunne frigjøre midler som kan benyttes til andre formål (både drift og investeringer)

146 Møtedato: 30. januar 2019 Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Arkivnr.: 19/128 Intern prosjektstøtte Mo, Styresak 5/ /2018 Muntlig orientering Helgelandssykehuset Oppfølging av styresak Styret i Helgelandssykehuset HF inviteres til å fatte følgende vedtak: Styret i Helgelandssykehuset tar saken til orientering Formål: Formålet med saken er å beskrive hvordan adm. dir. vil gå fram for å gjøre sine vurderinger rundt de ni punktene i styresak 100/2018 pkt. 3. Styret har bedt om at vurderinger av disse punktene skal inngå i det endelige beslutningsgrunnlaget som skal legges fram 30. april Bakgrunn/Sammendrag: Den eksterne ressursgruppa la fram sin foreløpige rapport 3. desember Rapporten er nå ute på høring, med høringsfrist 1. mars Styret i Helse Nord har i styresak 169/2018 bekreftet at det skal gjøres ytterligere vurderinger av de ni punktene fra sak 100/2018 Helgelandssykehuset HF, og ber i sitt vedtak samtidig om at høringsprosessen går som planlagt. I denne saken kommenteres ikke ressursgruppas foreløpige rapport, kun styrenes bestilling vedrørende de ni punktene. Punktene har blitt gjennomgått med representanter for den eksterne ressursgruppa. I sin endelige rapport kommer ressursgruppa til å kommentere hvert punkt ut fra sitt overordnede mandat. Adm. dir. vil som grunnlag for sin endelige tilrådning gjøre en ytterligere, selvstendig vurdering av punktene. Styrets ni punkter er som følger: Psykisk helsevern og TSB Fødetilbudet Konsepter for desentralisert tilbud i DMS tilpasset forholdene på Helgeland, herunder tilbud til kronikere og skrøpelige eldre Samhandling med kommunenes helsetjenester, herunder felles rekrutteringsutfordringer Helhetlig helsetilbud i helseregionen Konsepter for å ivareta øy befolkningens tilgjengelighet til tjenester 146

147 Vurderinger rundt utvikling av prehospital medisin, herunder muligheter for å flytte diagnostikk ut Vurderinger av teknologisk utvikling, både ift transport med fly og helikopter, velferdsteknologi og fjerndiagnostikk Alternativskillende økonomiske forhold Adm. dir. ser behov for en presisering av enkelte av de ni punktene, da det kan være vanskelig å gjøre et klart skille mellom dem. Punktet «Helhetlig helsetilbud i helseregionen» bør behandles som en del av punktene «Samhandling med kommunene ( )» og «Konsepter for desentralisert tilbud i DMS ( )», mens de to punktene som omhandler utvikling av prehospital medisin, velferdsteknologi, fjerndiagnostikk og transport kan sees på under ett. Dette reduserer listen fra ni til sju punkter. I den følgende redegjørelsen presenteres punktene og det videre arbeid med vurderingene i tråd med dette forslaget. 1. Psykisk helsevern og TSB Punktet vil utdypes med bakgrunn i det arbeidet som allerede er satt i gang i Helgelandssykehuset når det gjelder vaktberedskap, akuttbehandling i døgnavdeling, følgetjeneste, organisatorisk endring til gjennomgående klinikkstruktur og den tidligere arbeidsgruppas rapport om muligheter for en framtidig akuttpsykiatrisk avdeling i Helgelandssykehuset (vedlegg 1). Vurderingen vil beskrive hvordan disse tiltakene er med og bygger grunnmuren for et framtidig tilbud der sengeressurser, inkludert akutt virksomhet, er samlokalisert med den somatiske akuttfunksjon i sykehuset og mye av den polikliniske virksomheten fortsatt utføres desentralt i DPS - gjerne i tilknytning til DMS. Det understrekes at spørsmålet om en eventuell akuttpsykiatrisk avdeling på Helgeland krever en tett dialog med Helse Nord, da dette ikke følger dagens funksjonsfordeling i regionen. Samhandling med kommunene om psykisk helse/tsb vil også framkomme under punkt 4, Samhandling med kommunenes helsetjenester. 2. Fødetilbudet Utgangspunktet er at fødetilbudet følger det akuttkirurgiske tilbudet (jfr. Nasjonal helse- og sykehusplan ) Det betyr at framtidas fødeavdeling vil være lokalisert til det sykehuset som har et akuttkirurgisk tilbud. Fødestua i Brønnøysund er tenkt videreført i det planlagte DMS-et der. Adm. dir. ønsker å se nærmere på hvilke avstands- og forsvarlighetsbetraktninger som er gjort andre steder i Nord-Norge og Midt-Norge. Svangerskaps-, føde, - og barselstilbudet vil være sentralt når innholdet i de ulike DMS-ene skal vurderes. Tilbudet til fødende vil også være en del av betraktningen rundt det prehospitale tilbudet, herunder følgetjeneste og samhandling med kommunene. Det vil bli innhentet erfaringer fra ordningen «Kjent jordmor» i Danmark og jordmorstyrte tilbud i andre helseforetak. 147

148 3. Konsepter for desentralisert tilbud i DMS tilpasset forholdene på Helgeland, herunder tilbud til kronikere og skrøpelige eldre helhetlig helsetilbud i regionen Styreseminaret den 30. januar 2019 vil presentere ulike DMS-modeller fra andre steder i landet. Seminaret er starten på det arbeidet Helgelandssykehuset skal gjøre med å definere innhold i DMS på Helgeland. Innholdet i de ulike DMS-ene kan komme til å være ulike, alt etter hvilke behov vi ser at denne funksjonen må dekke for at vi skal skape et helhetlig helsetilbud i regionen. Styret blir holdt løpende orientert om hvordan vi viderefører dette arbeidet. 4. Samhandling med kommunenes helsetjenester, herunder felles rekrutteringsutfordringer helhetlig helsetilbud i regionen Adm. dir. fortsetter sin møteserie med kommunene, og gjennomfører et tredje møte i perioden februar (vedlegg 2). Møtene inkluderer både politisk, administrativt og faglig nivå i kommunene. I februar vil det også gå ut en henvendelse til samtlige kommuner der Helgelandssykehuset ber om å få tilsendt kommunenes strategiske planer for helse- og omsorgstjenesten samt rekrutteringsplan. For å kunne gjøre gode vurderinger på dette punktet er det avgjørende at Helgelandssykehuset har god innsikt i kommunenes utfordringer og planer for å møte disse. Noe av grunnlaget for dialog med kommunene vil også være NPR-data om sykehusforbruk, siden behov og forbruk varierer mellom kommunene. 5. Konsepter for å ivareta øybefolkningens tilgjengelighet til tjenester Det er opprettet kontakt med de andre helseforetakene i Nord-Norge for å innhente informasjon om hvordan de har organisert sine tjenester rundt befolkningen som bor uten fast landforbindelse. Dette punktet må også sees i sammenheng med de vurderingene som gjøres rundt prehospitale tjenester, fjerndiagnostikk og velferdsteknologi. 6. Vurderinger rundt utvikling av prehospital medisin, herunder muligheter for fjerndiagnostikk og bruk av velferdsteknologi, samt vurderinger av teknologisk utvikling, både ift transport med fly og helikopter Sykehusbyggs teknologinotat er en sentral kilde når det skal gjøres betraktninger rundt dette punktet. Helgelandssykehuset har tatt initiativ til et trepartssamarbeid om utvikling og implementering av velferdsteknologi med representanter fra foretaket, lokalt næringsliv og kommuner (vedlegg 3). Det blir avholdt møte nr januar, og det blir arrangert en workshop i mars. På workshopen vil det være deltakere fra de tre partene, inkludert fagfolk fra både Helgelandssykehuset og kommunene. Helgelandssykehusets samhandlingssjef deltar også i en ressursgruppe for medisinsk avstandsoppfølging, nedsatt av Helsedirektoratet. Det blir opprettet kontakt med Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS), Luftambulansetjenesten og kompetansemiljø ved OUS og St. Olavs hospital. Disse innehar ekspertise på området, og vil også kunne råde adm. dir. til hvilke studier/praksis som er å finne i andre land det er naturlig å sammenlikne seg med. 148

149 7. Alternativskillende økonomiske forhold Sykehusbygg har fått i oppdrag å vurdere dette punktet. Parallelt med ressursgruppens arbeid ble det gjennomført en økonomisk bæreevneanalyse med støtte fra Deloitte. Arbeidet ble presentert i Helgelandssykehusets styremøte den 24. oktober 2018 (styresak 86/ Helgelandssykehuset 2025). Resultatene indikerer evne til å bære en investering på ca. 3.5 mrd. ved ett stort akuttsykehus. Forskjellene i investeringsbehov ved ett eller to akuttsykehus eller innholdet i nye DMS er ikke tilstrekkelig utredet for å gi nøyaktige drifts- og investeringskalkyler. Men det vil være mulig å komme lenger i vurderingene av alternative investeringsbehov med å gjøre generelle antagelser ved ulike lokalisasjoner, og se på hvor mye areal som er tilgjengelig og gjenbrukbart i nåværende sykehusbygg. Med utgangspunkt i gjennomførte bærekraftanalyser vil man gjøre vurderinger på hvordan tilgjengelige investeringsmidler totalt sett best kan nyttes til sykehusbygg, psykiatribygg, DMS-er og til oppgradering av de prehospitale tjenestene. Til orientering: I styremøtet blir det gitt en presentasjon om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven, og hva det innebærer. Mo, 21. januar 2019 Hulda Gunnlaugsdottir Adm. direktør Vedlegg: 1. Vurdering av muligheten for etablering av akuttpsykiatrisk post i Helgelandssykehuset. Rapport fra arbeidsgruppe Invitasjon og agenda for møte mellom adm. dir. og kommunene 3. Invitasjon og agenda for møte om velferdsteknologi 149

150 Alstahaug og Vefsn kommune Att. Børge Toft, Erlend Eriksen Deres ref.: 17/ Vår ref.: 2019/69 Saksbehandler/dir.tlf.: Hulda Gunnlaugsdôttir Dato: Spørsmål vedrørende høringsprosessen - ressursgruppas rapport Viser til deres brev datert Med dette gir vi dere våre betraktninger på hvorvidt 1) ressursgruppas rapport må legges ut på ny høring etter at styrets ni punkter i styrevedtak den er tatt inn, og 2) våre betraktninger rundt planlagte konsekvensutredning. 1 Ny høringsrunde. Dere henviser til instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen). Instruksen gjelder for utarbeiding av beslutningsgrunnlag for statlige tiltak som utføres i, eller på oppdrag for statlige forvaltningsorganer. Utredningsinstruksen gjelder ikke for utredningsarbeid i egne rettssubjekter. Instruksen gjelder altså ikke for helseforetak med mindre helseforetaket utreder tiltak på vegne av departementet som i oppdragsdokumentet spesielt ber om at utredningsinstruksen skal følges. Selv om utredningene våre faller utenom virkeområdet til instruksen, prøver vi så langt som mulig å følge disse prosessreglene da de ses på som en god standard for involvering og utredning av tiltak. Derfor legger vi disse prosessreglene til grunn i vårt svar her. Det fremgår av utredningsinstruksen at det reviderte forslaget skal legges ut på ny høring i tilfeller der høringsuttalelsene eller andre forhold fører til vesentlige endringer i forslaget. Endringene dere henviser til er forankret i styrevedtak i Helgelandssykehuset (sak 100/2018) kulepunkt 2 og 3: 2. Styret er opptatt av at beslutningsgrunnlaget som legges frem for styret omfatter alle hovedområdene som skal til for å beslutte fremtidig struktur og lokalisering av et godt spesialisthelsetjenestetilbud til befolkningen på Helgeland. 3. Styret er tilfreds med at det gjennomføres en omfattende høringsprosess. Uavhengig av hvilke momenter som fremkommer i høringen, ber styret om at endelig beslutningsgrunnlag omfatter vurderinger av forhold som: Postadresse Helgelandssykehuset HF Postboks Mo i Rana Telefon E-post postmottak@helgelandssykehuset.no Internett Organisasjonsnummer

151 Side 2 av 2 ( 9 kulepunkt) Styret ber altså om noen tilleggs vurderinger (beskrevet i ni punkter) i beslutningsgrunnlaget før saken legges frem for beslutning. Det er foreløpig ikke foretatt endringer i forslaget og derav ingen grunn for ny høring. Hvis det viser seg at disse og/eller andre høringsinnspill fører til vesentlige endringer i forslaget, så må rapporten etter saksbehandlingen legges ut på ny høring etter disse reglene. 2. Konsekvensutredninger i forhold til plan- og bygningsloven. Vi er klar over at det er en del begrepsforvirring rundt hva som skal utredes i pågående prosess og hva som skal konsekvensutredes etter plan- og bygningsloven (PBL). Forvirringen har nok grunn i at vi i vår kommunikasjon har formidlet at vi ville bruke denne metodikken i våre utredninger for å fatte vedtak på struktur. Plan- og bygningsloven er rettet mot konsekvenser av et konkret planlagt tiltak. Det er derfor for tidlig å si konkret hvilket alternativ som skal konsekvensutredes og på hvilke tema. Administrerende direktør vil i sin styresak komme med en tilrådning for hvilke(t) alternativ(er) som skal tas videre i prosessen. Etter behandling i styret i Helgelandssykehuset sender de sin tilrådning videre til Helse Nord. Vedtaket i Helse Nords styre vil vise hvilke(t) alternativ(er) som eventuelt vil måtte konsekvensutredes i henhold til plan- og bygningsloven. Generelt sett vil det være det konkrete tomtealternativet som utredes. Planmyndighet vil i så fall være respektive kommune. Vi kommer til å rådføre oss med vår beslutningstaker og våre rådgivere om hvordan dette skal tas videre når forslag til vedtak foreligger. Med vennlig hilsen Hulda Gunnlaugsdôttir Administrerende direktør Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Helgelandssykehuset HF og har derfor ingen signatur. 151

152 NOTAT Deres ref.: Vår ref.: 2019/45 Saksbehandler/dir.tlf.: Sted/dato: Bodø, Til: Helgelandssykehuset HF ved direktør Hulda Gunnlaugsdottir Fra: Ann Elisabeth Rødvei, advokat MNA, Helse Nord RHF Ressursgruppen for Helgelandssykehuset bekymringsmelding fra Alstadhaug og Vefsn kommune om habilitet i sykehusprosessen på Helgeland Innledning Helgelandssykehuset HF utreder ny sykehusstruktur på Helgeland. Sykehusbygg HF leder prosjektet. En ekstern ressursgruppe for å vurdere fremtidig struktur og lokalisering av Helgelandssykehuset HF leverte sin foreløpige rapport Rapporten anbefaler sykehusstruktur og hvilke lokaliseringer som skal utredes mer detaljert. Rapporten er sendt på bred høring, med høringsfrist Bekymringsmeldingen I brev av reiser ordførerne i Alstadhaug og Vefsn kommune spørsmål ved ressursgruppens troverdighet. Som grunnlag for bekymringen vises bl.a. til at ressursgruppens leder, Helge Torgersen og medlemmet Brynjulf Ystgaard, tidligere har hatt oppdrag i prosesser som har ført til endringer i sykehusstruktur- og/eller funksjoner i Helgelandssykehuset HF. Brevet konkretiserer ikke hvilke forhold som eventuelt skulle tilsi at noen av medlemmene er inhabile, ut over tidligere utredningsoppdrag for Helgelandssykehuset HF. Samtidig går det frem av brevet at kommunene betviler grunnlaget for flere av gruppens konklusjoner. Faktiske forhold Det er på det rene at Helge Torgersen og Brynjulf Ystgaard tidligere har hatt oppdrag i Helgelandssykehuset HF, begge i 2003 og Torgersen også i 2004 og 2007/2008. Ressursgruppen for Helgelandssykehuset 2025 ble etablert i 2017/2018, etter forslag fra Sykehusbygg HF. Ressursgruppens ledelse, herunder Torgersen, ble valgt på Postadresse: Helse Nord RHF 8038 BODØ Besøksadresse: Sjøgata BODØ Tlf.: postmottak@helse-nord.no Org.nr.:

153 grunnlag av forespørsel på rammeavtale, der Norconsult AS ble tildelt oppdraget, med Deloitte som underleverandør. Helge Torgersen Torgersen har vært ansatt i privat konsulentvirksomhet siden 1997, fra 2002 som partner i Deloitte AS. Han har siden 1998 ledet en rekke større og mindre omstillingsprosjekter i helsesektoren, herunder i alle helseregioner, de fleste i Helse Sør-Øst. Torgersen har ingen relasjoner til tidligere direktør i Helgelandssykehuset HF, Jan Erik Furunes, eller andre ansatte i Helgelandssykehuset HF, utover rent profesjonelle. Han har ingen familiær eller slektskapsmessig tilknytning til Rana kommune, heller ingen eiendom eller næringsinteresser der. Brynjulf Ystgaard Ystgaard er ansatt som overlege ved kirurgisk klinikk, St. Olavs hospital i Trondheim. Heller ikke Ystgaard har andre relasjoner til ansatte i Helgelandssykehuset HF utover rent profesjonelle. Han har ingen familiær eller slektskapsmessig tilknytning til Rana kommune, heller ingen eiendom eller næringsinteresser der. Rettslig utgangspunkt Virksomheten i Helgelandssykehuset HF og Sykehusbygg HF er omfattet av forvaltningsloven 1, fvl, jf. helseforetaksloven 5. Selv om beslutning om valg av tomt og plassering av nytt sykehus ikke er å regne som forvaltningsvedtak, gjelder følgelig habilitetsbestemmelsene for den som tilrettelegger grunnlaget for saken. Habilitetsbestemmelsene gjelder tilsvarende for enhver annen som utfører tjeneste eller arbeid for virksomheten jf. fvl. 10 første punktum. Aktuelt her er fvl. 6, andre ledd som lyder: «Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part.» (Mine uthevinger). I særegen ligger at det må foreligge forhold utover det vanlige. Ordinært vennskap, at en kjenner hverandre godt eller kollegiale forhold er i seg selv ikke tilstrekkelig til å konstatere inhabilitet. Uttrykket en «særlig» avgrenser mot fordeler, ulemper og tap som gjør seg tilsvarende gjeldende for en større eller ubestemt personkrets, jf. Ot. prp. nr. 3 ( ) s LOV

154 Det vil derfor normalt ikke foreligge inhabilitet for saker av generell karakter, som for eksempel lov- og forskriftssaker. Lokalisering av sykehus berører på samme måte en større eller ubestemt personkrets. Tidligere befatning med samme sak er heller ingen inhabilitetsgrunn. Relevant i så måte er å se på forskjellen mellom domstollovens 106 nr. 8 og fvl. 6, andre ledd. I Eckhoff/Smitt (2014) s. 213 heter beskrives: «Domstoll. 106 nr 8 bestemmer at den som tidligere har hatt med saken å gjøre, f.eks. som dommer i en lavere rett, blir inhabil. I lys av kravet etter EMK art 6 om tilgang til en «uavhengig og upartisk domstol», har praksisen på dette området endog blitt skjerpet. Siden man bevisst har unnlatt å ta en tilsvarende bestemmelse inn i fvl. 6 første ledd, vil tidligere befatning med saken som hovedregel ikke skape inhabilitet etter 6 andre ledd. En som f.eks. har vært medlem av et utredningsutvalg som har avgitt innstilling i saken, blir ikke av den grunn inhabil til å være med på å avgjøre den.. For begge grupper kan dette stille seg annerledes dersom tjenestemannen har gitt uttrykk for svært markante meninger om utfallet av en individuell sak, f.eks. ved å delta i en offentlig kampanje for eller imot et bestemt standpunkt.» (Min understrekning). Vurdering Verken Torgersen eller Ystgaard eller noen som står dem nær har eller har hatt noen personlige interesser i lokaliseringsvalget. Ingen av dem har relasjoner til Helgelandssykehuset HF ut over rent profesjonelle, som eksterne medlemmer i utredninger. Verken Torgersen eller Ystgaard eller noen som står dem nær har noen personlige fordeler/tap eller ulempe i lovens forstand i lokaliseringsspørsmålet. Spørsmålet er dermed om deres tidligere oppdrag i andre utredninger for Helgelandssykehuset HF isolert sett kan anses som særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til deres upartiskhet. Tidligere utredningsarbeid i samme sak fører som nevnt over ikke i seg selv til inhabilitet etter fvl. 6. Helgelandssykehuset 2025 en ny prosess med et nytt mandat og andre rammer enn tidligere. Det kan derfor ikke ses noen forhold som tilsier at Torgersen og Ystgaard skulle være inhabil i denne. Konklusjonene er at det ikke foreligger slike særlige forhold som nevnt i fvl. 6, andre ledd og både Torgersen og Ystgaard vurderes som habile

155 Helgelandssykehuset 2025 Kommentarer - høringsuttalelsen fra 12 kommuner ( ) til ressursgruppas foreløpige rapport. Rana Utviklingsselskap,

156 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Om representativitet og befolkningsutvikling Hovedargumenter og påstander fra 12 kommuner Reisetid, transportutfordringer og pasientstrømmer Sintef Digital Velferd om pasientstrømmer på Sør-Helgeland DMS og mulighet for lokal pasientbehandling Helikopterregularitet til Mo i Rana Mo i Rana er det største fagmiljøet på Helgeland Mosjøen Leirfjord Sandnessjøen er ikke et felles bo- og arbeidsmarked Masteroppgave Helgelandssykehuset ingen vilje til å flytte eller pendle Sykehus på aksen Mosjøen Sandnessjøen vil redusere antall DMs fra tre til to? Ingen argumenter for lokalisering av sykehus i Mo i Rana? Bekymring for kvalitet i ressursgruppas arbeid, herunder forleding av styret Avsluttende kommentarer

157 1 Innledning Dette notatet er utarbeidet basert på en gjennomgang av høringssvaret (offentliggjort ) fra de 12 kommunene Alstahaug, Brønnøy, Dønna, Grane, Hattfjelldal, Herøy, Leirfjord, Sømna, Træna, Vefsn, Vega og Vevelstad. De 12 kommunene skriver i sammendraget i sitt høringssvar til Helgelandssykehuset at: «Plassering på strekningen Mosjøen-Sandnessjøen er den eneste løsningen som gir et varig kvalitativt godt tilbud og den pasientsikkerheten som befolkningen på Helgeland både har behov for og krav på. Det er bare løsningen med ett akuttsykehus som kan gi tilstrekkelig pasientvolum til å opprettholde robuste fagmiljøer og en bærekraftig økonomi over tid». Etter å ha gjennomgått høringssvaret, finner vi ingen ny dokumentasjon eller faglige begrunnelser for denne påstanden. Vi mener derimot at høringssvaret fra de 12 kommunene fremstår som omtrentlig, usammenhengende, og gjennomgående faglig svakt. Det mest oppsiktsvekkende med den felles høringsuttalelsen er at det ikke fremkommer et eneste nytt argument eller noen ny dokumentasjon for hvorfor den teoretiske «aksen Mosjøen- Sandnessjøen» er det eneste alternativet for lokalisering av ett nytt sykehus på Helgeland. I det følgende gjennomgås og tilbakevises de viktigste påstandene i høringsuttalelsen fra de 12 kommunene. Rana Utviklingsselskap AS Knut S. Brinchmann Prosjektleder Ole M. Kolstad Direktør 3 157

158 2 Om representativitet og befolkningsutvikling De 12 kommunene påberoper seg å representere 71% av Helgeland (12 av 17 kommuner, Bindal ikke medregnet). I følge de siste tallene fra SSB ( ) er antall innbyggere i de 12 kommunene , eller 53,6% av Helgelands befolkning. De 12 kommunene har en samlet nedgang i befolkningen på 145 innbyggere i Den største nedgangen var i Hattfjelldal (-48), Vefsn (-42), Brønnøy (-41) og Alstahaug (-38). Til sammenligning hadde de 5 kommunene på Nord-Helgeland (Nesna, Hemnes, Rana, Lurøy og Rødøy) innbyggere (46,4%), en økning på 5 personer i Veksten i Rana kommune var 58 innbyggere. De 12 kommunene representerer med andre ord samlet i dag litt over halvparten av Helgelands befolkning. Med framskrivning av befolkningsprognoser til år 2040 for dagens tre vertskommuner for Helgelandssykehuset (ressursgruppas rapport, figur 1, s. 9), forventes Rana kommune å vokse med 6,7%, mens det i Vefsn og Alstadhaug forventes 0-vekst. Helgeland består i realiteten av fire bo- arbeids- og serviceregioner (BAS) knyttet til hvert sitt regionsenter, Mo i Rana, Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøysund. Mo i Rana- regionen har mer enn dobbelt så mange innbyggere som Mosjøen-regionen og nær tre ganger så mange innbyggere som BAS-regionene Sandnessjøen og Brønnøysund. 3 Hovedargumenter og påstander fra 12 kommuner I høringssvaret fra de 12 kommunene gjentas kjente og tidligere tilbakeviste påstander; Påstand 3.1.a. «Plassering av akuttsykehuset i Mo i Rana vil bety en uholdbar reisetid for mange og medføre en betydelig pasientlekkasje ut av regionen». Påstand 3.1.b. «Lokalisering på strekningen Mosjøen Sandnessjøen gir klart lavest gjennomsnittlig reisetid». Påstand 3.2. «Regulariteten ved bruk av helikopter til Mo i Rana er i dag helt nede i 30% i perioder». Påstand 3.3. «Det er ikke riktig at Mo i Rana har det største fagmiljøet». Påstand 3.4. «Strekningen Mosjøen Leirfjord Sandnessjøen tilbakelegges på ca. 50 minutter, og området vil utvikle seg i retning av et felles bo- og arbeidsmarked». Påstand 3.5. «Plassering av sykehuset på strekningen Mosjøen Sandnessjøen vil redusere antall DMS fra tre til to, med betydelige effekter for ressursbehov og økonomi». Påstand 3.6. De 12 kommunene «kan ikke se at noen av de argumentene ressursgruppa fremfører for å plassere sykehuset i Mo i Rana kan tillegges særlig vekt». Påstand 3.7. De 12 kommunene «er sterkt bekymret når vi ser på kvaliteten i ressursgruppas arbeid så langt. Disse analysene er ikke planlagt sendt på høring, kan 4 158

159 forlede styret til å fatte beslutninger på sviktende grunnlag, slik den foreløpige rapporten dessverre allerede legger opp til». 3.1 Reisetid, transportutfordringer og pasientstrømmer Vi har valgt å se påstand 3.1.a. og påstand 3.1.b. i sammenheng, da begge disse omhandler reisetid, avstander og pasientstrømmer. Påstand 3.1.a. «Plassering av akuttsykehuset i Mo i Rana vil bety en uholdbar reisetid for mange og medføre en betydelig pasientlekkasje ut av regionen». Påstand 3.1.b. «Lokalisering på strekningen Mosjøen Sandnessjøen gir klart lavest gjennomsnittlig reisetid». Vi velger også å kommenterer hvilke muligheter etablering av DMS gir for pasientbehandling lokalt og redusert behov for pasientreiser som en del av den samme diskusjonen. Denne muligheten er i forbausende liten grad berørt i høringssvaret fra de 12 kommunene. Reisetid og transportutfordringer på Helgeland er grundig belyst i ressursgruppas rapport (kapittel 4). Dette gjelder både transporttider i akutte situasjoner (4.2), planlagte pasientreiser (4.3) og arbeidsreiser for ansatte (4.4). På side 23 i ressursgruppas rapport, siteres funn fra rapporten «Pasienttransport på Helgeland». Her vises det til at forskjellene ved de ulike lokaliseringsalternativene er marginale. Beregnet gjennomsnittlig reisetid til Vefsn er 62 minutter, Alstahaug 65 minutter og Rana 71 minutter. Disse forskjellene i reisetider er «etter ressursgruppens vurdering av en størrelsesorden som ikke kan tillegges avgjørende vekt.» (s. 24). Ressursgruppa skriver videre: «I den første timen fra akutt sykdom / skade oppstår til pasienten ankommer sykehus (responstid + omsorgstid + transporttid), vil andelen av befolkningen som når sykehus være høyest dersom sykehuset legges til Mo i Rana (forutsatt et eksempel med en responstid på 15 minutter, en omsorgstid på 15 minutter og en transporttid på 30 minutter)». «Reiseutfordringene er betydelige på Helgeland. Ved samling til ett stort akuttsykehus vil fortsatt bare ca % av befolkningen ha nådd akuttsykehuset innen 90 minutter (i tillegg kommer responstid og omsorgstid) uavhengig av lokalisering»

160 I høringsuttalelsen fra de 12 kommunene påstås (s. 4) at «10 prosent av pasientgrunnlaget kan forsvinne til andre helseregioner (ved lokalisering av ett akuttsykehus i Mo i Rana)». Videre hevdes det at «våre estimater viser at Helgelandssykehuset kan miste nær planlagte behandlinger i året hvis akuttsykehuset lokaliseres i Mo i Rana». Tall fra Helgelandssykehuset viser at det i 2017 ble registrert pasientopphold / konsultasjoner fra de 18 helgelandskommunene. Pasientreiser for planlagte behandlinger fra Helgeland til Namsos var under 1% av totalen. Vi finner ingen belegg i høringssvaret fra de 12 kommunene for hvorfor dette skal øke til 10% når Helgelandssykehuset bygger opp et helt nytt tilbud til befolkningen i sør i et moderne DMS i Brønnøysund. Ressursgruppa peker også på at Helglandssykehuset er i en posisjon til å påvirke det framtidige flytilbudet på Helgeland. En lokalisering av sykehuset til Mo i Rana vil i seg selv begrunne en reetablering av flyruta Brønnøysund Mo i Rana som eksisterte fram til Slik kan rutefly bidra til å bedre logistikken på Helgeland slik det i stor grad gjør for pasientreiser fra steder i Finnmark med sammenlignbare avstander til nærmeste sykehus Sintef Digital Velferd om pasientstrømmer på Sør-Helgeland Sintef Digital Velferd har på oppdrag for RU utarbeidet rapporten «Fremtidig sykehusstruktur på Helgeland 1». I rapportens kapittel 8 vurderes mulige pasientlekkasjer sørover. Nedenfor følger en oppsummering av Sintefs vurderinger, spesielt i lys av hva Oslo Economics på oppdrag fra Alstahaug kommune har skrevet om Sør-Helgeland: I sin rapport, skrevet på oppdrag fra Alstadhaug kommune, hevder Oslo Economics (OE) at "Det kan derfor være en risiko for at antallet årlige behandlingstilfeller på Helgelandssykehuset, som i dag er i overkant av , reduseres med nesten behandlingstilfeller, som da i stedet skjer i Namsos." [16] Det er litt uklart om disse behandlingene kommer fra alle kommunene som defineres å høre til Sør- Helgeland eller "bare" Sømna og Brønnøy. Antallet pasienter fra Vega og Vevelstad er få, så i det videre tar vi utgangspunkt i at det er Brønnøy og Sømnas innbyggere som blir påvirket. Risikoen er knyttet til en situasjon der det etableres ett sykehus i Helgeland og der dette sykehuset plasseres i Mo i Rana. I 2017 var det pasientbesøk til Namsos fra innbyggere i Sømna og Brønnøy, mens det fra disse to kommunene var pasientbesøk til Helgelandssykehusets enheter. 77 % til Sandnessjøen, 17 % til Mosjøen og 6 % til Mo i Rana. OE mener det er en risiko for at ¾ av pasientene som i dag besøker Sandnessjøen og Mosjøen vil dra til Namsos om det blir ett sykehus som legges til Mo i Rana. Tabell 11 viser hvordan pasienter fra fire kommuner i Sør-Helgeland fordeler seg på helseforetak. 1 Sintef Digital Velferd, prosjektnr ,

161 Tabell 1 Pasientstrømmer for innbyggere Søndre Helgeland 2017, antall opphold/besøk Nordlands -sykehuset UNN Helgelandssykehuset Namsos Levanger St. Olav Andre Sum Brønnøy Sømna Vega Vevelstad Sum De aller fleste sykehusområder tar hensyn til geografiske forhold, og lokalsykehustjenester vil som oftest ivaretas av nærmeste sykehus. Om vi tar utgangspunkt i kommunesentrene er det 10 mil lengre og 54 minutters reisetid mer en vei til Mo i Rana enn til Namsos for befolkningen i Sømna. For befolkningen i Brønnøy er forskjellen mindre. I avstand er den fem mil, men i reisetid er den stipulert til en forskjell på bare ni minutter. Det er Mo i Rana som har et ortopedisk tilbud. "Lekkasjen" til andre sykehus er ikke større for muskelskjelettlidelser enn for alle spesialiteter samlet. 6 % av pasienter med muskel- skjelett diagnoser fra Helgeland drar til sykehus i Midt Norge. For alle pasienter er prosenten 5,2. Det indikerer at det er andre ting enn avstand som er med på å avgjøre hvor pasienter beveger seg. Utgangspunktet for OE sine vurderinger er en løsning som antagelig ikke vil bli en del av de alternativene som skal vurderes. Det foreligger allerede en konseptvalgrapport for et DMS i Brønnøysund. I den forutsettes det at 80 % av de polikliniske konsultasjonene for området kan handteres i dette DMSet. Vi har tidligere i denne rapporten skrevet at dette anslaget virker høyt, men en løsning med ett sykehus vil mest trolig ledsages av ett eller flere DMSer. Polikliniske konsultasjoner står for 85 % av alle besøk til Helgelandssykehusene. Andelen stiger til 90 % om dagpasienter tas med. Forskjellen i reiseavstand og reisetid for kommunene i Sør-Helgeland mellom Brønnøysund og Namsos er stor. Et tilbud i Brønnøysund vil derfor påvirke hva pasienter velger. Vurderingen av reiseavstand til sykehus må være en del av planarbeidet for å finne en ny sykehusstruktur. Et DMS i Brønnøysund vil gi et mer lokalt tilbud for polikliniske konsultasjoner for befolkningen i Sør-Helgeland. Spesialistene knyttet til denne enheten vil være en del av fagmiljøet til Helgelandssykehuset. Vi må anta at dette vil påvirke hvor pasienter legges inn når det er aktuelt. Velges det to sykehus vil avstand ikke lenger være en spesiell "fordel" for Namsos, bortsett fra for befolkningen i Bindal, slik det er i dag. Når det skal etableres en ny sykehusstruktur vil tilbudet dimensjoneres i forhold til den befolkningen man har ansvar for og bygg og personell balanseres i forhold til det ansvaret man har. Avstanden for befolkningen til spesialisthelsetjenesten er et av elementene som må vurderes

162 3.1.2 DMS og mulighet for lokal pasientbehandling Mulighetene for å etablere en balansert beredskaps- og sykehusstruktur for pasienter på hele Helgeland der sykehus og DMS sees i sammenheng, er i forbausende liten grad berørt i høringssvaret fra de 12 kommunene. Styret og administrasjonen i Helgelandssykehuset arrangerte den 30. januar 2019 som en del av den pågående strukturdiskusjonen et eget seminar om hvilke muligheter lokale behandlingstilbud gjennom DMS gir for morgendagens sykehus og en fremtidsrettet pasientbehandling. Seminaret holdt etter vår vurdering et svært høyt faglig nivå, med spennende innlegg fra eksisterende DMS / Nærsykehus i Ål i Hallingdal og Sonjatun (Nordreisa). I tillegg ble planer for nye DMS i Alta og Kristiansund presentert. I høringssvaret fra de 12 kommunene (s. 14) påstås det at «det er ingenting med dagens planer for DMS i Brønnøysund som tilsier at det vil bli lagt slike (akutte og stabiliserende) funksjoner til DMS-et, og det er ingen eksempler på at andre etablerte DMS-er i Norge har dette». Erfaringene fra Ål i Hallingdal og planene i Alta og Kristiansund viser at det finnes både erfaringer med og planer om akutte og stabiliserende funksjoner fra DMS i andre regioner. Vi ble særlig begeistret for innlegget fra Ål i Hallingdal, en region som dekker 6 kommuner med fastboende i Hallingdal. Nærsykehuset i Ål har 40 års erfaring, og kan både i størrelse og avstand til nærmeste akuttsykehus (150 km Ringerike) på mange måter sammenlignes med befolkningsstruktur og reiseavstander på Helgeland (Vedlegg 1). Videre anbefaler vi en nærmere gjennomgang av planene for den nye Klinikk Alta, som åpner i 2019 (Vedlegg 2). Vår konklusjon - reisetid: Forskjellene ved de ulike lokaliseringsalternativene er marginale. Beregnet gjennomsnittlig reisetid til Vefsn er 62 minutter, Alstadhaug 65 minutter og Rana 71 minutter. I den første timen fra akutt sykdom / skade oppstår til pasienten ankommer sykehus (responstid + omsorgstid + transporttid), vil andelen av befolkningen som når sykehus være høyest dersom sykehuset legges til Mo i Rana. Reetablering av flyrute Brønnøysund - Mo i Rana vil gi et bedre tilbud for pasientreiser for de som skal behandles ved sykehus i Mo i Rana. Vegutbedringer på Helgeland (E6 Helgeland) vil også bidra til å redusere ulemper ved pasientreiser. Ved å prioritere utbedring av Fv76 Tosenveien vil ytterligere bedre reiseveien

163 Vår konklusjon DMS som en del av en balansert beredskaps- og sykehusstruktur: Et moderne DMS og luftambulanse lokalisert i Brønnøysund betyr et vesentlig bedre tilbud enn i dag for kommunene på Sør-Helgeland. Med en forutsetning om at 80% av polikliniske konsultasjoner fra området skal håndteres i DMSet, innebærer dette at langt færre pasienter fra Sør-Helgeland har behov for å reise til akuttsykehus enn i dagens situasjon. Dette vil etter vår vurdering gi gode muligheter for å redusere pasientstrømmer ut av regionen (Namsos). Et moderne DMS eller Nærsykehus gir store muligheter for å etablere en beredskap og et behandlingstilbud av høy kvalitet, og reduserer drastisk behovet for pasientreiser til et akuttsykehus. Se særlig erfaringer fra Nærsjukehuset i Ål i Hallingdal og den planlagte Klinikk Alta. Den teknologiske utviklingen har åpnet for helt andre muligheter for diagnostikk og behandling der pasienten bor (i pasientens hjem, i kommunehelsetjenesten eller i et lokalt DMS, se ressursgruppas rapport, s. 46). Velges det en modell med to akuttsykehus (Mo i Rana og Sandnessjøen), vil avstand ikke lenger være en spesiell "fordel" for Namsos, bortsett fra for befolkningen i Bindal, slik det er i dag. 3.2 Helikopterregularitet til Mo i Rana Påstand 3.2. «Regulariteten ved bruk av helikopter til Mo i Rana er i dag helt nede i 30% i perioder». De 12 kommunene viser i sin høringsuttalelse (s. 13) til tidligere tilbakeviste påstander fra Enhet for prehospitale tjenester, der det hevdes at «flygninger i innlandet (der Mo i Rana ligger) i vintermånedene kan være helt nede i 30 prosent». Påstandene om krevende flyforhold til Mo i Rana er systematisk gjennomgått og tilbakevist av ressursgruppa (kapittel 4.1.3, side 19-21), basert på faglige innspill fra Luftambulansetjenesten HF og Norsk Luftambulanse. Det er merkelig at høringssuttalelsen velger å se bort fra beskrivelser og vurderinger av Luftambulansetjenesten HF, Norsk Luftambulanse og 330- skvadronen. Vår konklusjon: Det er ifølge Luftambulansetjenesten HF like krevende ved ugunstig vær og klima å fly inn Vefsnfjorden som Ranfjorden. Holandsvika trekkes spesielt fram. Prosedyrer for instrumentflyging med helikopter er nå tatt i bruk av Norsk Luftambulanse og i løpet av de nærmeste årene vil det moderne redningshelikopteret AW101 med avisingsutstyr bli tatt i bruk. Dette i kombinasjon forventes å gi en vesentlig forbedring i gjennomføringsevne

164 3.3 Mo i Rana er det største fagmiljøet på Helgeland Påstand 3.4. «Det er ikke riktig at Mo i Rana har det største fagmiljøet». Høringsuttalelsen fra de 12 kommunene gjengir en tabell (s. 16) over antall ansatte som skal «dokumentere» at Mosjøen og Sandnessjøen som et samlet fagmiljø er større enn Mo i Rana. Det som imidlertid kommer best fram i tabellen er at antall ansatte i Mo i Rana utgjør 77 % av samlet antall ansatte i Sandnessjøen (inkludert Brønnøysund) og Mosjøen. I forhold til omfang av rekruttering av spesialister er det også interessant at Mo i Rana har nesten like mange leger i spesialisering (LIS) som de to andre sykehusene til sammen. Når vi splitter opp de samme tallene på tre enheter ser vi at Mo i Rana er det klart største sykehuset på Helgeland målt i antall ansatte. Enhet Ansatte Innbyggertall region Mo i Rana Sandnessjøen Mosjøen Enhet for drift og eiendom er ikke medregnet i denne tabellen. Her er fordelingen ut fra oppgitte tall fra Helgelandssykehuset 3 : Enhet Årsverk Mo i Rana 47 Sandnessjøen 34 Mosjøen 22 De offisielle og sammenlignbare tallene for pasientbehandling målt i DRG viser at pasientaktiviteten er betydelig høyere i Mo i Rana enn i Sandnessjøen og Mosjøen. DRG er knyttet til den enkelte behandling og skal gjenspeile kompleksiteten til behandlingen. 2 Brønnøysund ser i denne tabellen fra Helgelandssykehuset ut til å sortere under enhet Sandnessjøen: ll%20ansatte%20(1).pdf

165 Tall som Sintef Digital Velferd har hentet ut fra Norsk Pasientregister (NPR) viser at Mo i Rana har like under halvparten av de samlede DRG poengene i Helglandssykehuset, mens Mosjøen har like under 20%. Forskjellen mellom Sandnessjøen og Mo i Rana er først og fremst den kirurgiske virksomheten. Mo i Rana står for over 60 prosent av denne. Gruppen "annet" omfatter blant annet kvinner og barn. Fordeling DRG-poeng for de tre sykehusenhetene og Helgelandssykehuset samlet, Enhet Kirurgi Medisin Annet Sum Sandnessjøen Mosjøen Mo i Rana Prosentvis fordeling Sandnessjøen 24,8 39,9 31,5 33,4 Mosjøen 13,1 19,7 27,5 19,9 Mo i Rana 62,1 40,5 41,0 46,7 Vår konklusjon: Mo i Rana er det klart største sykehuset på Helgeland. Det er ikke logisk og rimelig å beskrive sykehusene i Mosjøen og Sandnessjøen som ett fagmiljø. I så fall er også sykehusene i Mo i Rana og Mosjøen ett fagmiljø. Eller for den saks skyld hele Helgelandssykehuset ett fagmiljø. Men i forhold til spørsmålet om stabilisering av kompetanse i interimperioden og nyrekruttering av kompetanse er det naturlig som ressursgruppa gjør, å definere de tre sykehusene som separate fagmiljøer. At Sandnessjøen og Mosjøen samlet er større enn Mo i Rana er et meningsløst regnestykke, jfr. Tabell 4 i høringssvare fra de 12 kommunene (s. 16). Dagens Helgelandssykehus består av tre enheter. Mo i Rana er størst, Sandnessjøen er nest størst og Mosjøen minst. Sandnessjøen og Mosjøen er ikke en enhet. Og slett ikke en felles lokalisering. 4 Sintef Digital Velferd, prosjektnr , , tabell 2, s. 5. Tall fra Norsk Pasientregister (NPR)

166 3.4 Mosjøen Leirfjord Sandnessjøen er ikke et felles bo- og arbeidsmarked Påstand 3.4 «Strekningen Mosjøen Leirfjord Sandnessjøen tilbakelegges på ca. 50 minutter, og området vil utvikle seg i retning av et felles bo- og arbeidsmarked». Avstanden mellom Mosjøen og Sandnessjøen er ifølge Google Maps 63 km, med en estimert kjøretid på 58 minutter. Både SSB, NIBR; Nordland fylkeskommune og den eksterne ressursgruppa er enige om at Mo i Rana, Mosjøen og Sandnessjøen er basis for tre separate bo- og arbeidsmarkeder. Ressursgruppa formulerer det slik i sin foreløpige rapport (s. 26): «Når vi ser på pendlingsmønstrene i regionen (Helgeland) finner vi at arbeidsmarkedsregionene er små og adskilte. Arbeidsmarkedene til byene verken overlapper eller tangerer, og det er så godt som ingen pendling mellom de tre byene». Dette er faktum og uangripelig riktig. Poenget for ressursgruppa er at folk flest ønsker ikke å pendle. Og det gjelder ikke minst godt utdannet og stadig mer ettertraktet helsepersonell. Man kan ikke basere et større sykehus på at flertallet skal pendle. Derfor mener ressursgruppa at størrelsen på de lokale arbeidsmarkedene er det sentrale for å forstå mulighetene til rekruttering sammen med størrelsen på eksisterende fagmiljø. Arbeidsmarkedene på Helgeland er lokale. Dette har også ressursgruppa vist i egne tabeller og diagrammer (s. 27 og 28). Som funksjonelt arbeidsmarked er Rana dobbelt så stort som Vefsn, og betydelig større enn Vefsn og Alstahaug til sammen. Av de yrkesaktive i Rana, pendler 100 til Vefsn og 53 til Alstahaug. Omvendt pendler 140 fra Vefsn til Rana og 50 fra Alstahaug til Rana. Dette er små tall. Og pendlingen øker ikke. Den er stabil på et lavt nivå. Toventunnelen ble åpnet 14. november Antall pendlere mellom Alstahaug og Vefsn var i 2014 (året før åpningen) 79 personer. Etter tre år med tunnel, (4. kvartal 2017) var antallet pendlere redusert til 70. Antall pendlere andre veien; Vefsn Alstahaug utgjorde 70 personer i Antallet var nøyaktig det samme i 2017, 70 personer. I sum er det 9 færre i pendlerstrømmen mellom Mosjøen og Sandnessjøen i 2017 sammenlignet med før tunnelen åpnet. Uansett er dette svært små tall. Pendlerstrømmen utgjør 1,3 % av «arbeidsmarkedet» (antall sysselsatte) i de to kommunene

167 På Nord- og Midt-Helgeland er det to pendlerstrømmer over kommunegrensene av en viss betydning: Pendling fra Hemnes til Rana har vært på rundt 500 i en årrekke. Fra Leirfjord til Alstahaug pendler årlig vel 300 personer. Begge disse pendlerstrømmene har vært nokså stabile de siste ti årene Masteroppgave Helgelandssykehuset ingen vilje til å flytte eller pendle En masteroppgave ved Nord Universitet (desember 2016) 5 dybdeintervjuet 10 leger og spesialsykepleiere ved Helgelandssykehuset (om lag like mange respondenter fra hvert av de tre sykehusene). Oppgaven omhandler deres syn på Helgelandssykehuset De ansatte, som alle er spesialister innen ulike fagfelt, ble spurt om de ville flytte etter hvis «eget sykehus» blir lagt ned. Svaret er Nei! Noen hovedfunn fra masteroppgaven: «Et hovedtrekk i våre funn er at informantene som fagpersoner i stor grad ser behovet for å gjøre de foreslåtte grep for å sikre sykehusets fremtid. Likevel sier de at dersom en sammenslåing av sykehusene gjennomføres, kan de personlige ulempene bli for store, og dette vil derfor veie tyngst når de skal velge om de vil fortsette i jobben eller ikke.» (Sammendraget) «I ytterste konsekvens vil pendleavstanden til arbeid bli så stor at man må velge om man skal flytte med arbeidsplassen eller slutte. Her er de fleste av våre informanter ganske sikre på at de heller vil flytte bort fra regionen, enn å flytte fra den byen de bor i til en av de andre byene på Helgeland» (side 50) Masteroppgaven konkluderer med at: Legene og sykepleierne opplever ikke aksen Mosjøen Sandnessjøen som ett fagmiljø i ett arbeidsmarked. Pendling er ikke et alternativ. Ei heller å flytte til by som får sykehuset. Noen sitater fra masteroppgaven (s ): «Det tyder også på at omfanget av denne personlige ulempen er avgjørende for om den enkelte velger å bli i regionen eller å forlate området til fordel for en annen arbeidsgiver. For noen av våre informanter virker det også som om selve beliggenheten til sykehuset spiller en stor rolle. Hvis det legges i det geografisk midtpunkt kommer det til å ligge for langt fra der hvor det bor folk. I tillegg til at det skaper ulemper for de som jobber på sykehuset, vil det også gi ulemper for familiene deres. Hvis man vil bo nært sykehuset, vil det ikke være arbeid til 5 Masteroppgave «Hvor skal vi gå», Nord Universitet,

168 partneren. I tillegg vil dette området mangle nødvendige servicefunksjoner og fritidstilbud. Men hvis det legges til en av byene skaper det større avstander for de som kommer fra de andre byene.» «For de fleste er det i dag slik at sykehuset ligger relativt nært der de bor. Dette betyr at man bruker kort tid til jobb og at det for mange er innenfor gang- eller sykkelavstand. De er derfor bekymret for at et nytt sykehus vil føre til lengre reisevei og derfor daglig eller ukentlig pendling. Spesielt problematisk ser man på dette i forbindelse med turnusjobbing. Her har man i dag en praksis hvor noen typer vakter foregår hjemmefra med uttrykning ved behov. Ved en sammenslåing forventer man å måtte gå tilstedevakt og i tillegg måtte kjøre til og fra sykehuset på ugunstige tidspunkt. På grunn av infrastrukturen ellers i området ser man for seg at transporten til og fra arbeidsplassen i liten grad kan løses med kollektivtilbud.» «Også er vi jo vant til å bruke 8-10 minutter til jobb. Jeg sykler på arbeid, kjører jeg stopper jeg sannsynligvis ikke engang og venter på kø. Jeg kjører direkte på jobb, og den situasjonen blir jo annerledes. Også blir det aktive nattskift, man er på jobb på natten aktivt, 8 timers nattskift og sikkert travle kveldsskift vil jeg tro. Så det blir en helt annen arbeidssituasjon for oss. Også blir det litt lederkabaler for da blir det jo en sjef, også blir det noen fagsjefer lenger ned. Så det blir en helt annen struktur i avdelingen, for det blir en svær røntgenavdeling. Så det er masse utfordringer». (Informant 10) Vår konklusjon: Vefsn Leirfjord Alstahaug er ikke et felles bo- og arbeidsmarked. Sykehusene i Sandnessjøen og Mosjøen er ikke ett fagmiljø På Nord- og Midt-Helgeland er det to pendlerstrømmer over kommunegrensene av en viss betydning: Pendling fra Hemnes til Rana har vært rundt 500 i en årrekke. Fra Leirfjord til Alstahaug pendler vel 300 personer. Et utvalg spesialister ved Helgelandssykehuset (leger og sykepleiere) fra alle de tre sykehusene ble spurt om de ville pendle eller flytte etter hvis «eget sykehus» blir lagt ned. Svaret er nei. 3.5 Sykehus på aksen Mosjøen Sandnessjøen vil redusere antall DMs fra tre til to? Påstand 3.5. «Plassering av sykehuset på strekningen Mosjøen Sandnessjøen vil redusere antall DMS fra tre til to, med betydelige effekter for ressursbehov og økonomi». Dette er etter vår vurdering et meningsløst argument. Det samme tankeeksperimentet om en reduksjon av antall DMS på Helgeland fra tre til to kan selvsagt også gjennomføres med ett hovedsykehus lokalisert i Mo i Rana. Mosjøen vil ut fra argumentasjonen i høringssvaret fra de 12 kommunene få et utmerket tilbud, med et DMS i

169 Sandnessjøen som en del av sitt «felles bo- og arbeidsmarked». Og med kun 87 km avstand til hovedsykehuset i Mo i Rana. Vår konklusjon: Videre beslutninger vedrørende innhold, struktur og antall DMS vil være de samme uavhengig av lokalisering av ett stort akuttsykehus. Ressursbehov og økonomi i den videre utviklingen av Helgelandssykehuset må selvsagt analyseres nærmere. Dette gjelder investeringsbehov og driftsøkonomi både for fremtidige akuttsykehus og DMS. 3.6 Ingen argumenter for lokalisering av sykehus i Mo i Rana? Påstand 3.6. De 12 kommunene «kan ikke se at noen av de argumentene ressursgruppa fremfører for å plassere sykehuset i Mo i Rana kan tillegges særlig vekt». Ressursgruppa legger i sine analyser avgjørende vekt på at et godt helsetilbud for hele befolkningen på Helgeland avhenger av god rekruttering. Kapittel 5 i ressursgruppas rapport (s ) gir en grundig gjennomgang av hvordan lokalisering kan påvirke rekruttering. Ressursgruppa skriver: «Et godt helsetilbud for befolkningen på Helgeland avhenger av god rekruttering til det nye store akuttsykehuset. Dette avhenger blant annet av at sykehuset lokaliseres til et sted som de som skal jobbe på sykehuset, ønsker å flytte til og bli boende. Lokalisering av nytt sykehus vil derfor påvirke om sykehuset får tilstrekkelig tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Dette kapittelet ser nærmere på hvordan lokalisering av sykehuset kan påvirke rekruttering. Lokaliseringens betydning for utfordringer i interimsperioden frem til nytt sykehus omtales også». Ressursgruppa analyserer viktige kriterier for rekruttering av høyt utdannede som kan velge hvor de bor, legger vekt på: Tilgang til et variert jobbmarked Korte og effektive jobbreiser, gang- og sykkeltilgjengelighet Et variert tilbud av gode boliger og boområder Urbanitet / tjenestetilbud / fritidstilbud God tilgang til grønt- og friområder Tilgjengelighet og kommunikasjon til andre regioner Størrelse og bredde på eksisterende fagmiljø

170 Ressursgruppa konkluderer (s. 41) med at: «Mo i Rana kommer best ut når det gjelder vesentlige kvaliteter som bidrar til god rekruttering, i hovedsak tilgang til et større arbeidsmarked og et mer variert tilbud av gode boliger og boområder. Dette er i hovedsak en følge av at Mo i Rana er vesentlig større enn de andre byene. Mo i Rana vil også ha best tilgjengelighet til andre regioner på grunn av den nye flyplassen. Mo i Rana har dessuten flest sykehusansatte bosatt i dag, noe som vil føre til mindre risiko i interimsperioden og i etableringsfasen av nytt stort akuttsykehus». Vår konklusjon: Vi viser til ressursgruppas analyse og konklusjon, og har ingen ytterligere kommentarer. 3.7 Bekymring for kvalitet i ressursgruppas arbeid, herunder forleding av styret Påstand 3.7. De 12 kommunene «er sterkt bekymret når vi ser på kvaliteten i ressursgruppas arbeid så langt. De nye analysene, som ikke er planlagt sendt på høring, kan forlede styret til å fatte beslutninger på sviktende grunnlag, slik den foreløpige rapporten dessverre allerede legger opp til». Vi mener den eksterne ressursgruppa har levert en gjennomarbeidet rapport med gjennomgående høyt faglig nivå. Styremøtet i Helgelandssykehuset satte opp ni punkter i tillegg til ressursgruppas foreløpige rapport som ble ønsket nærmere vurdert. «Disse analysene er ikke planlagt sendt på høring, kan forlede styret til å fatte beslutninger på sviktende grunnlag, slik den foreløpige rapporten dessverre allerede legger opp til». Dette er i realiteten også en kritikk av et enstemmig styre i Helgelandssykehuset som i styremøte tok administrerende direktørs forslag til behandling av de ni punktene til orientering. Vi har full tiltro til administrasjonen i Helgelandssykehuset og til kvalitet, integritet og profesjonalitet i arbeidet til den eksternt oppnevnte, uavhengige ressursgruppa. Den endelige rapporten fra ressursgruppa, supplert med tilleggsanalyser som presisert av styret i Helgelandssykehuset, vil etter vår vurdering utgjøre et solid og forsvarlig beslutningsgrunnlag for den videre prosessen. Det samme kan dessverre ikke sies om kvaliteten på høringssvaret fra de 12 kommunene

171 4 Avsluttende kommentarer I høringssvaret fra de 12 kommunene skrives det at «det problematiseres fra flere hold om at området betegnet som «sør for Korgfjellet» ikke er en nøyaktig stedsangivelse». Her er vi helt enig i at en «akse» som strekker seg gjennom 3 kommuner og 63 km, ikke er et «lokaliseringsalternativ» som kan utredes. De 12 kommunene skriver videre at det er «betimelig å minne om at Rana kommune, som Norges 4. største kommune i areal (4.500km2), heller ikke fremstår som en nøyaktig stedsangivelse». Ressursgruppa har ikke anbefalt lokalisering av sykehus på et udefinert sted i Rana kommune, men i byen Mo i Rana. Rana kommune har i sine høringsuttalelser lansert to alternative lokasjoner for det fremtidige Helgelandssykehuset (uavhengig av ett eller to akuttsykehus): Gjenbruk av eksisterende sykehus og kommunale bygninger (sykehjem) på Selfors. Ved nybygg: Alternativ tomt i Svortdalen, ved E& i Mo i rana sentrum. Begge disse alternativene finnes som en lokasjon på kartet og kan konsekvensutredes nærmere. Dette i motsetning til «sør for Korgfjellet» eller «aksen Mosjøen Sandnessjøen»

172 Vedlegg: 1. Presentasjon Nærsykehuset Ål i Hallingdal 2. Presentasjon Klinikk Alta

173 HALLINGDAL SJUKESTUGU Nærsjukehuset i Hallingdal Erfaringar med organisering og tenestetilbod Øystein Lappegard, samhandlingsleiar HALLINGDAL 6 kommunar fastbuande Landets største reiselivsregion reell befolkning varierar mellom og Hallingdal sjukestugu ligg i Ål kommune og blir drifta av Ringerike sykehus (Vestre Viken HF) Ligg 150 km frå modersjukehuset Hallingdal sjukestugu Ringerike sykehus 173 1

174 Hallingdal sjukestugu (tal frå 2018) Intermediæravdeling 20 senger, 10 sjukehussenger og 10 interkommunale Somatisk dagbehandling - dialyse 836 beh, 7 maskiner. - lindrande beh./ onkologi 313 cytostaticabeh. Somatisk poliklinikk 4563 konsult. innan ei rekke fagområde Røntgenavdeling 4300 us CT: 1100 us Trombolyse prosjekt Blodtappestasjon 400 tappingar Psykiatrisk poliklinikk 5900 konsult, BUP 1800 konsult. Luftambulansebase med utrykningar årleg Bakkeambulanse CT ved Hallingdal sjukestugu Fullverdig CT på plass juni -16 Alle typer us bortsett frå tjukktarm 1100 CT-us. i 2018 Prosjekt: «The rural CT study» Hjerneslag «door to needle time» 174 2

175 Organisering Dei somatiske tenestene ved Hallingdal sjukestugu (HSS) er ei avdeling under klinikk Ringerike sykehus. Andre klinikkar dekker andre funksjonar ved HSS (Klinikk Psykisk helse og rus, Prehospitale tjenester, Medisinsk diagnostikk, Intern service) Intermediæravdelinga (IMA) vert drifta av Ringerike sykehus Det er 10 sjukehussenger og 10 interkommunale senger Kommunane i Hallingdal betaler 40 % av brutto driftskostnadar for IMA Brutto driftsbudsjett 2019 er 33,9 mill. 3 legar (dagtid pluss telefonvakt til kl. 22) 19 sjukepleiarar, 17 av desse med vidareutdanning 2 fysioterapeutar og 2 ergoterapeutar Dei 20 døgnplassane ved IMA 3 (75 %) (3,8 d.) 7 (77 %) (7,0 d.) Kommunale akutte døgnplassar Kommunale plassar for: - etterbehandling etter sjukehusopphald - rehabilitering - utgreiing, kartlegging - lindrande beh. - bufferplass Spesialisthelseteneste-plassar for ø.hj og elektive pas: 1) Medisinske pas (infeksjonar, KOLS, hjartesvikt, diabetes) 2) Ortopediske pas (protesekirurgi, brudd, ryggsmerter) 3) Kirurgiske pas (etterbeh etter kirurgi som sårbeh, stomitilpasning) 4) Gynekologiske pas (cancerpas delbeh) 10 (92 %) (3,7 d.) 175 3

176 Forskingsprosjekt: Akuttinnleggelsar ved Hallingdal sjukestugu Pasientar som allmennlege ville akuttinnlegge ved Hallingdal sjukestugu Randomisering Tre delstudier: Pasientopplevd kvalitet Helsekonsekvensar Helseøkonomi Gruppe 1: Innlagt ved Hallingdal sjukestugu Gruppe 2: Innlagt ved Ringerike sjukehus Eit års oppfølgjing Har pasientane andre prioriteringar enn det helsevesenet trur? «Å, nei, no er eg no alt for sjuk til å koma på sjukehuset» (Kvinne, 86 år) 176 4

177 Pasient Opplevd kvalitet (PasOpp) Område Skala frå 1 (dårleg / i liten grad) til 5 (best / i stor grad) Gj.snittsverdi p-verdi HSS (27 pas.) RS (22 pas.) Samla pasientvurdering 4,50 4,00 0,021* Informasjon 3,60 3,24 0,195 Pleietenester 4,38 3,92 0,019* Legetenester 4,49 4,08 0,056 Organisering 4,13 3,52 0,006* Standard 4,29 3,85 0,014* Pårørande 4,21 a 3,86 b 0,185 I kva grad ville pasienten heller ha ønska innleggelse på den andre staden 1,55 2,21 0,033* a n=21, b n=14, *significant value (α=0,05) Test: Mann-Whitney Lappegard O, Hjortdahl P. Perceived quality of an alternative to acute hospitalization: An analytical study at a community hospital in Hallingdal, Norway. Soc Sci Med Aug 15; 119C: Pasientopplevde gevinstar ved lokal innleggelse 1. Nærheit / lokal tilnytning 2. Oversiktleg / homelike 3. Ei roleg atmosfære - Kvifor eg vil på sjukestugu? Det er nok tanken på å vera i nærheita av mine eigne. For der nede på sjukehuset, der har dei det so travelt, dei fyk og spring og fer nesten ikkje tid til ein når ein er dårleg. Du kan treffe folk, du veit kem dei er og me har kanskje felles bekjente. Det er derfor det er så heimetriveleg der. 4. Kontinuitet 5. Holistisk tilnærming Der er det så veldig mange, veit du, så det er jo ein ny doktor for kvar dag. Så hvis ein ikkje akkurat får den dokter n som veit mest om ein, så skjønar ikkje dei andre noko. Sånn føler eg det da. Men her så kjem du til eit mindre opplegg og så blir heile personen tikji vare på. Og du kan ha ein mykji lettare dialog. Dei. har nok å gjera her og, men det er eit mindre opplegg. Det er enklare

178 Pasientforløp - helsekonsekvensar Etter 1 år: Gruppa innlagt ved HSS hadde konsekvent høgare funksjonsnivå og lågare forbruk av helsetenester Men forskjellane var ikkje statistisk signifikante Lappegard Ø, Hjortdahl P. Acute admissions to a community hospital are there health consequences? Results from a randomized controlled trial in Hallingdal, Norway. BMC Fam Pract 2014; 15:198. Helseøkonomi Samanlikning av døgnkostnad ved ulike døgntilbod Lokal sjukeheim Interkommunal døgnplass HSS Desentralisert sjukehusplass HSS Døgnkostnad Ringerike sjukehus Lappegard Ø, Hagen TP, Hjortdal P. A descriptive cost study of acute admissions to a community hospital compared to the general hospital. HERO On line Working Paper Series No 2016:9. Oslo

179 Hovedbudskap nr. 1: Skap mellomtrinnet! Sjukehus Intermediær (observasjon, enklere behandling) (spesialisert behandling, medisinske serviceavdelinger) Intermediær (oppfølgende behandling, rehabilitering) Kommunehelseteneste Kommunehelseteneste Pasientflyt Hovedbudskap nr. 2: Helseforetaket må ta ansvar! Helseforetaket har: Ressursar (økonomiske, administrative og faglege) Nødvendige system for IKT og kvalitetsarbeid Gjennomslagskraft Mogelegheit for tilpasning og omforming 179 7

180 Hallingdal sjukestugu kva er det? Kompetent HSS Trygt Nært 180 8

181 Finnmarkssykehuset HF - fra Spesialistpoliklinikken i Alta til Klinikk Alta Kristine Brevik Kvalitets- og utviklingssjef Finnmarkssykehuset HF 30. januar 2019 Innhold 1. Overordnet om Finnmarkssykehuset HF 2. Overblikk utviklingen i Alta 3. Tilbudet i Klinikk Alta fra høst Framtidsrettede planer 181 1

182 Finnmark - Norges største fylke, geografisk Ansvar for spesialisthelsetjenester til befolkningen i Finnmark, ca innbyggere 19 kommuner i Finnmark inkludert kommunene innenfor samiske kjerneområdene 1537 årsverk og ca 2000 ansatte Budsjett 2019 Ramme: 1,568 milliarder Investeringer: 301,5 MNOK Overskudd / resultatkrav: 32 MNOK Pasientkontakter 2019 (planlagte) Somatikk: Psykisk helsevern og rus: % av Norges areal 1,5% av Norges befolkning 182 2

183 Behandlingssteder, somatikk Behandlingssteder, psykisk helsevern og rus 3 183

184 Ambulansetjenester Overblikk utvikling somatiske tilbud i Alta Ambulering til helsesenteret Åpning av spesialistpoliklinikken konsult. 8 årsverk Økning til 3 avtalespesialister 100% indremedisiner konsult. 72 årsverk

185 Klinikk Alta Planlagt innflytting høst Somatiske polikliniske tilbud i Klinikk Alta Avtalespesialister innenfor fagområdene: Gynekologi, øre/nese/hals og øye Ambulerende spesialister innenfor fagområdene: Allergologi Gynekologi Hud Kirurgi/kirurgi operasjon Kirurgisk gastrolab. Nefrologi Nevrologi Ortopedi/ortopedi operasjon Pediatri Andre tilbud Høresentral med audiograf Infusjonspoliklinikk Lysbehandling Dialysebehandling 185 5

186 Somatisk sengepost m.m. fra høst senger 14 + FIN drift av 2+4 kommunale senger avtales Sykepleiere pleiefaktor 1,2 2 overlege indremedisin + 1 allmennlege Fødeenhet m/ 2 fødesenger kommunen kjøper jordmortjenester fra FIN Konvensjonell røntgen, CT, MR, UL Andre avtaleområder: Laboratorieavtale FIN kjøper tjenester fra kommunen Driftsavtale felles vestibyle, kantine, møtesenter, studentarealer, varemottak. FIN kjøper hos kommunen: o mat o tjenester innenfor drifts- og teknisk servicepersonell o renholdstjenester Akuttinnleggelser i 14 somatiske senger Et alternativ til innleggelse ved Hammerfest sykehus. Hovedregel: Pasienten trenger utstyr eller kompetanse som ikke er tilgjengelig på kommunalt nivå. Pasienten trenger ikke utstyr eller kompetanse på ordinært sykehusnivå

187 Viderebehandling i 14 somatiske senger Pasienter skal i hovedsak være ferdig utredet ved annet sykehus o Påbegynt behandling før overføring Pasienter med behov for daglig oppfølging av leger og sykepleiere med nødvendig kompetanse o Og ha behov for laboratorietjenester og billeddiagnostikk. Når behov for spesialisthelsetjenester opphører, overføres pasienten til videre oppfølging i primærhelsetjenesten. Pasientkategorier som ikke skal innlegges Klinikk Alta Utvalgte eksempler fra prosedyre: Barn (under 18 år) som har behov for spesialisthelsetjenester Uavklarte postoperative infeksjoner Akutt abdomen (Uavklarte) GI-blødninger Traumepasienter (ut over enkel commotio) (høyenergi) Pasienter med uavklarte brystsmerter 187 7

188 Klinikk Alta et tilbud i utvikling OD 2018 til Helse Nord o 2-årig samarbeidsprosjekt pågår mellom Helse Nord, kommunene Loppa, Alta og Kautokeino og Finnmarkssykehuset o Mål om at pasientene kommer raskest mulig til riktig behandlingsnivå o Ser på funksjoner og medisinskteknologiske løsninger som bidrar til å skape trygghet og redusere unødig transport Klinikk Alta (og Rus og psykiatri) 188 8

189 Åpen Rapport Framtidig sykehusstruktur Helgelandssykehuset Vurdering av alternative plasseringer av sykehus og distriktsmedisinske sentre Forfattere Tarald Rohde Håvard Bergsdal, Odd André Hjelkrem SINTEF Digital Velferd

190 SINTEF Digital Postadresse: Postboks 124 Blindern 0314 Oslo Sentralbord: Foretaksregister: NO MVA EMNEORD: Sykehus Utviklingsplan Bærekraft Reiseavstand Miljøregnskap Rapport Framtidig sykehusstruktur Helgelandssykehuset Vurdering av alternative plasseringer av sykehus og distriktsmedisinske sentre VERSJON 1,0 FORFATTERE Tarald Rohde Håvard Bergsdal, Odd André Hjelkrem DATO OPPDRAGSGIVER Rana utvikling PROSJEKTNR OPPDRAGSGIVERS REF. Knut Brinchmann ANTALL SIDER OG VEDLEGG: 30 OM RAPPORTEN I oktober 2014 forelå en utviklingsplan for Helgelandssykehuset fram til Den beskriver antatt behov for sykehustjenester i 2025 og viser hvordan disse kan dekkes med ulike alternativer som alle konsentrerer seg om bygg. Behovene er behandlet som konstante, korrigert for den demografiske utviklingen. Så kan disse behovene dekkes med ulike alternativer for hvor byggene er plassert. Byggene er sykehus eller distriktsmedisinske sentre (DMSer). Rana kommune behandlet planene for Helgelandssykehuset i formannskapet og i kommunestyret I sin behandling viser Rana kommune til at man spesielt ønsker en grundig vurdering av bærekraftsutfordringene for Helgelandssykehuset, hvordan ulike løsninger vil påvirke rekrutteringen til spesialisthelsetjenesten og kommunikasjonsutfordringene knyttet til de ulike løsningene. SINTEF har i samråd med Rana utvikling skrevet en rapport vi håper kan inngå i det videre planarbeidet som skal konkludere med hvilken sykehusstruktur som skal velges for Helgelandssykehuset. UTARBEIDET AV Tarald Rohde KONTROLLERT AV Trond Halvorsen GODKJENT AV Stine Hellum Braathen SIGNATUR SIGNATUR SIGNATUR RAPPORTNR ISBN ISBN-nummer GRADERING Åpen GRADERING DENNE SIDE Åpen 1 av

191 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn Beskrivelse av oppdraget Hvordan rapporten er bygd opp Dagens somatiske sykehustilbud på Helgeland Pasientbehandlingen Kvalitet Egendekning for Helgelandsykehuset HF Ambulansetransporter Rekruttering Den økonomiske situasjonen Bygningenes tilstand Hva er det gode og effektive sykehuset Kvalitet Effektivitet Rekruttering Sykehus og bosetting Mulige teknologiske løsninger i framtida Samfunnsøkonomiske vurderinger Vurdering av alternativene To sykehus og to DMS Ett sykehus og opp til tre DMSer Sykehuset plassert i Mo i Rana Sykehuset plassert i Vefsn Reiser for pasienter og ansatte alle alternativer Pasientlekkasjer Vurdering av Helgelandssykehusets forventede bærekraft Anbefalinger for planarbeidet videre Konklusjon A Referanser PROSJEKTNR RAPPORTNR VERSJON 1,0 2 av

192 1 Bakgrunn I oktober 2014 forelå en utviklingsplan for Helgelandssykehuset fram til Den beskriver antatt behov for sykehustjenester i 2025 og viser hvordan disse kan dekkes med ulike alternativer som alle konsentrerer seg om bygg. Behovene er behandlet som konstante, korrigert for den demografiske utviklingen. Så kan disse behovene dekkes med ulike alternativer for hvor byggene er plassert. Byggene er sykehus eller distriktsmedisinske sentre (DMSer). Det er etablert en styringsgruppe som inkluderer ekstern bistand. I mai 2018 forelå en prosjektplan for å videreføre det som kalles tidligfasen for sykehusplanlegging. Sykehusbygg HF har oppdraget som prosjektleder av arbeidet med å ramme inn det som skal utredes videre i en konseptfase. På Helgelandssykehusets hjemmesider er det presentert en framdriftsplan der dette arbeidet er planlagt avsluttet i september Oppdraget gitt Helgelandssykehuset i oppdragsdokumentet for 2013, og som ligger til grunn for arbeidet, er: Helgelandssykehuset skal videreutvikle et godt lokalsykehustilbud og en desentralisert spesialisthelsetjeneste på Helgeland, i samarbeid med kommunene, samt styrke forskning, fagutvikling og utdanning. I oktober behandlet styret en bærekraftsanalyse som viste hvilket investeringsvolum Helgelandssykehuset kan bære. 3. desember 2018 ble det avholdt en dialogkonferanse med inviterte kommuner og andre interessenter. Der la den eksterne ressursgruppa fram sin foreløpige rapport. Der presenteres hvilken struktur og lokalisering gruppa anbefaler som beste løsning for spesialisthelsetjenesten på Helgeland, og hvilke vurderinger som ligger til grunn for anbefalingen. SINTEF fikk en forespørsel fra Rana utvikling om å vurdere de foreliggende planene. Avtale om å utføre oppdraget ble inngått 19. september. 2 Beskrivelse av oppdraget Rana kommune behandlet planene for Helgelandssykehuset i formannskapet og i kommunestyret Deres foretrukne modell er en løsning med ett stort akuttsykehus i nord (Mo i Rana) og et mindre akuttsykehus ved sjøen (Sandnessjøen), med luftambulanse og DMS i Brønnøysund. I sin behandling viser Rana kommune til at man spesielt ønsker en grundig vurdering av bærekraftsutfordringene for Helgelandssykehuset, hvordan ulike løsninger vil påvirke rekrutteringen til spesialisthelsetjenesten og kommunikasjonsutfordringene knyttet til de ulike løsningene. SINTEFs oppdrag har vært å vurdere: 1. Modellen anbefalt av kommunestyret med ett stort akuttsykehus i Mo i Rana, et mindre akuttsykehus i Sandnessjøen og ett DMS i Brønnøysund og ett i Mosjøen. 2. Et sykehus og 3 DMS. Det vises to alternative plasseringer. Ett i tråd med ressursgruppas anbefalinger der sykehuset er plassert i Mo i Rana. Ett i tråd med tidligere tanker om at dette sykehuset skulle plasseres i Vefsn kommune. For de ulike alternativene ønsket man belyst: Bærekraftsutfordringene knyttet til de ulike alternativene hvor man tar med investeringskostnader, inkludert ny infrastruktur, transportkostnader for pasienter, pårørende og ansatte, miljøkostnader, avstandskostnader, omstillingskostnader og eventuelle stordriftsfordeler/ulemper. En vurdering av om plasseringen av sykehuset/ene vil påvirke antall pasienter som søker behandling i andre sykehus enn de som er en del av Helgelandssykehuset. PROSJEKTNR RAPPORTNR VERSJON 1,0 3 av

193 SINTEF og oppdragsgiver er inneforstått med at oppdraget skal løses ved å beskrive de vesentlige forskjellene mellom de ulike alternativene slik at rapporten kan benyttes i det videre arbeidet med å presisere og anbefale hvilke alternativer som bør utredes i konseptfasen. 3 Hvordan rapporten er bygd opp SINTEF har i samråd med Rana utvikling ønsket å skrive en rapport vi håper kan inngå i det videre planarbeidet som skal konkludere med hvilken sykehusstruktur som skal velges for Helgelandssykehuset. I kapitlene 4-7 presenterer vi en faktabasert framstilling av dagens situasjon, hva vi vet om sykehusdrift som kan være relevant for planene for Helgeland og hva de ulike alternativene vil innebære av endringer fra dagens situasjon. I kapittel 8 og 9 drøftes mulige pasientlekkasjer og hva som må vurderes i beregningen av foretakets økonomiske bærekraft. En diskusjon med anbefalinger av hva man bør arbeide med videre er samlet i kapittel 10. Kapittel 4 en presentasjon av dagens situasjon for Helgelandssykehuset uten at det foretas en vurdering av denne. Kapittel 5 presenterer, så godt det kan dokumenteres, hva vi vet om hva som bidrar til at et sykehus leverer gode resultater. Kapittel 6 behandler kort hvilke samfunnsøkonomiske vurderinger som bør vurderes når sykehusstruktur skal behandles. Kapittel 7 beskriver hva som vil endre seg i forhold til dagens situasjon ved de tre alternative løsningene for ny sykehusstruktur. Kapittel 8 vurderer mulige pasientlekkasjer, spesielt i lys av det som Oslo Economics har skrevet om Sør- Helgeland kommunene Brønnøy og Sømna i sin rapport skrevet på oppdrag fra Alstadhaug kommune. Kapittel 9 gir en vurdering av den økonomiske bærekraften til Helgelandssykehuset HF. Kapittel 10 presenterer våre anbefalinger til videre arbeid med sykehusplanene. Kapittel 11 er vår konklusjon for rapporten. 4 Dagens somatiske sykehustilbud på Helgeland Våre analyser konsentrerer seg om den somatiske delen av tjenestene til Helgelandssykehuset. Det er denne delen som krever de største investeringene og det er plasseringen av disse tjenestene som i første rekke diskuteres. I dag er det tre sykehus i området. Målt i antall opphold er de omtrent like store. Tabell 1 viser antall opphold ved sykehusene i Antall opphold er det samme som antall besøk og omfatter både inneliggende, pasienter som får dagbehandling og pasienter som blir vurdert og behandlet poliklinisk. Tabell 1 Antall pasientopphold 2017 for Helgelandssykehuset HF fordelt på de tre sykehusenhetene Sandnessjøen Mosjøen Mo i Rana Helgelandssykehuset Forskjellen mellom sykehusene kommer bedre fram når vi i stedet for pasientopphold ser på oppnådde DRG 1 poeng. DRG er knyttet til den enkelte behandling og skal gjenspeile kompleksiteten til behandlingen. Mo i Rana har da like under halvparten av de samlede DRG poengene, mens Mosjøen har like under 1/5. Det er 1 Forkortelse for Diagnoseregistrerte grupper PROSJEKTNR RAPPORTNR VERSJON 1,0 4 av

194 også andre enheter underlagt Helgelandssykehuset som registrerer DRG poeng, men det har vært naturlig å konsentrere seg om de tre sykehusene. Forskjellen mellom Sandnessjøen og Mo i Rana er først og fremst den kirurgiske virksomheten. Mo i Rana står for over 60 prosent av denne. Gruppen "annet" omfatter blant annet kvinner og barn. Tabell 2 Fordelingen av DRG poeng for de tre sykehusenhetene og Helgelandssykehuset samlet, Kirurgi Medisin Annet Sum Sandnessjøen Mosjøen Mo i Rana Sandnessjøen 24,8 % 39,9 % 31,5 % 33,4 % Mosjøen 13,1 % 19,7 % 27,5 % 19,9 % Mo i Rana 62,1 % 40,5 % 41,0 % 46,7 % Sykehusenhetene er plassert nord (Mo i Rana), uten ved kysten (Sandnessjøen) og sentralt med kontakt sørover (Mosjøen). De tre enhetene har hovedansvar for befolkningen i "sine" kommuner. Befolkningen i den sørligste kommunen, Bindal, bruker i hovedsak sykehus i Trøndelag. Det er en løsning man er omforent om er god for befolkningen i Bindal. Hovedoppgaven til Helgelandssykehuset er pasientbehandling. I de foreliggende utredningene er det lite drøftet om det er svakheter ved dagens tilbud som bør rettes opp, og om en endret sykehusstruktur er et egnet middel for å oppnå dette. Vi vil flere steder i denne rapporten vise at dette burde vurderes bedre. En analyse av plusser og minuser ved eksisterende tilbud bør komme før man bruker for store ressurser på bygg. I regjeringens sykehusplan er det satt opp et mål om å desentralisere det man kan og sentralisere det man må.[1] Samtidig er det anslått et minimums befolkningsgrunnlag for å kunne tilby akutt kirurgi. Det er en generell oppfatning at større fagmiljøer gir en bedre tjeneste enn mindre, men det er ikke dokumentert at mindre sykehus gjør flere feil enn store. Regjeringens sykehusplan understreker at landets geografi forutsetter at løsningen på hvor og hvordan man yter helsetjenester vil måtte variere. Derfor er det viktig at man analyserer eget tilbud godt og blir trygge på hva som vil bidra til å utvikle tjenestene til det bedre. I dette kapitlet vil vi ikke ta stilling til hva som er best, stort eller lite, men presentere noen faktiske data knyttet til den somatiske sykehusdriften på Helgeland. Vi vil si noe om dagens pasientbehandling, rekruttering til stillinger, den økonomiske situasjonen og tilstanden til dagens bygninger. Utviklingsplanen fra 2014 er veldig innrettet mot bygg. Beregningene tar utgangspunkt i demografi og sykdomsutvikling og viser hva det vil være behov for av bygningsmessig sykehuskapasitet. Det blir i mindre grad drøftet hvordan tilgjengelige ressurser kan disponeres for å forbedre dagens tjeneste. I denne rapporten har vi ingen ambisjon om å foreta en slik analyse, men vi vil trekke fram en del forhold som bør vurderes av Helgelandssykehuset før man låser seg til endelige løsninger for bygg. Skal man bruke store ressurser på bygg bør man være sikre på at det vil bedre tjenesten. 4.1 Pasientbehandlingen På midten av 1970 tallet kom stortingsmeldingen om det regionaliserte helsevesenet. [2] Det etablerte en helsepyramide med primærhelsetjenesten som fundament og så lokal, sentral og regionalsykehus i trinnene over. Regionsykehusene hadde igjen fordelt landsfunksjoner mellom seg. Med overgangen til helseforetak ble disse betegnelsene forlatt, men funksjonsdelingen er langt på vei opprettholdt. I denne tidligere pyramiden var de tre sykehusenhetene på Helgeland klassifisert som lokalsykehus. Når de nå er slått sammen 2 Data fra Norsk Pasientregister (NPR) PROSJEKTNR RAPPORTNR VERSJON 1,0 5 av

195 i en formell enhet er de styrket, men det er stadig slik at Nordlandssykehuset i Bodø har en bredde i sitt tilbud som er større. Nordlandssykehuset kan derfor sies å ha en rolle slik sentralsykehus hadde tidligere. Over der igjen er UNN regionsykehuset og så vil det være noen behandlinger som bare skal utføres i Oslo, Trondheim eller Bergen. En vurdering av pasientbehandlingen i Helgelandssykehuset må derfor ha med i vurderingen at noen pasienter skal sendes videre til andre sykehus. Like mye som behandlingen som gis skal være god, skal kunnskapen om hvilke pasienter som bør sendes videre være god. Sett i forhold til kommunehelsetjenesten og primærhelsetjenesten er det et ønske om at færre pasienter skal behøve å bli overført til sykehus. Dette ble beskrevet i Samhandlingsreformen [3] og har blant annet fått sitt uttrykk i at det er opprettet kommunale akuttsenger (KAD) i kommunene. Der skal pasienter kunne vurderes av sykepleiere og fastleger og man kan forhåpentligvis unngå at de behøver å sendes videre til sykehus. Riksrevisjonen har i sin vurdering av fastlegeordningen dokumentert at fastleger mener de kan bidra til å redusere overføringen av pasienter til spesialisthelsetjenesten om kontakten med legespesialister hadde vært bedre og mer funksjonell [4]. I juni forelå Helse Nord RHF sitt høringsutkast til en utviklingsplan fram mot Her er det ikke beskrevet noen mål som er veldig forskjellige fra de som er lagt til grunn i Helgelandssykehusets utviklingsplan [5]. Den demografiske endringen viser en befolkningsøkning på 7 % fram mot 2035, der all veksten er i aldersgruppen 69 år og eldre. Det forventes en vekst i antall døgnpasienter om lag på nivå med befolkningsveksten, men en liggedagsvekst på 13 %. Veksten i poliklinisk aktivitet og dagbehandling forventes å bli sterk. Av sykehusområdene er Helgeland det eneste der man forutsetter at antallet døgnpasienter vil synke svakt Kvalitet Helsedirektoratet fører statistikk som skal kunne si noe om kvaliteten på tjenestene som ytes av spesialisthelsetjenesten. Vi antar at disse resultatene skal brukes med forsiktighet, men kan kanskje brukes som en indikasjon på hvilke områder som har behov for en bedring og om et sykehus ligger gjennomgående lavt eller høyt, eller om det varierer. En av kriteriene, sykehusinfeksjoner, registreres ikke lenger. Siste registrering er fra Vi har likevel tatt den med i tabell 3. Tabell 3 3 Helgelandssykehusets plassering i forhold til andre sykehusenheter, kvalitetsindikatorer fra Helsedirektoratet, for i alt 9 indikatorer Plassering Antall Antall beste tredjedel Ingen Antall i beste halvdel 4 Antall i beste ¾ deler 6 Antall i dårligste tredjedel 3 Helgelandssykehuset hadde i september 2018 den laveste ventetida av alle foretak i Helse Nord. Den var også lavere enn gjennomsnittet for de tre andre helseregionene. Tabell 3 indikerer at kvaliteten ved Helgelandssykehuset varierer noe, men at den er ganske gjennomsnittlig sett i forhold til andre sykehus. De ligger aller dårligst an når det gjelder postoperative infeksjoner. Dette registreres ikke lenger og årsaken kan være at disse registreringene viste seg å være beheftet med for mange feil. En høy andel infeksjoner kan ha sammenheng med dårlig bygningsmasse, men det behøver ikke å være slik. I den siste registreringen lå St. Olavs hospital med en høyere andel postoperative infeksjoner enn Helgelandssykehuset, til tross for sitt ganske nye sykehus. 3 Antall enheter omfatter både regionale helseforetak, helseforetak samlet og deres underliggende enheter samt private. Tabellen viser Helgelandssykehuset plassering og ikke de de tre sykehusenhetene. PROSJEKTNR RAPPORTNR VERSJON 1,0 6 av

196 En bedring av kvalitet kan oppnås med nye og bedre tilpassete bygg, men det kan hende andre tiltak vil være mer effektive. Slike tiltak kan være å styrke fagkompetansen der foretaket har for svak kompetanse eller bruke flere ressurser til å bedre pasientlogistikken. Det er viktig å være oppmerksom på at alle tiltak som trenger mer ressurser må tas fra foretakets budsjett. Helse Nord har riktignok noen midler som de overfører til nye byggeprosjekt som er godkjent, men de utgjør bare en mindre del av de samlete investeringskostnadene. Både Ahus og Østfoldsykehuset har fått erfare hvordan byggekostnader spiser seg inn i den daglige driften på sykehuset, den som har direkte pasientkontakt. Derfor er det viktig å skaffe seg et godt bilde av hva man ønsker å forbedre og hvordan ressursene benyttes for å oppnå denne forbedringen Egendekning for Helgelandsykehuset HF Vi har erfart at mange byggeprosjekt er opptatt av hva som kalles pasientlekkasje. Det framstilles som et mål å ta hjem pasienter, og det er en underliggende forutsetning for dette resonnementet at det er økonomisk fordelaktig. Her vil vi knytte noen kommentarer til dette. Vi har tidligere vist til Stortingsmeldingen om det regionaliserte sykehusvesenet som stadig ligger til grunn for hvordan vi ønsker at våre sykehus skal fungere og samarbeide. Da forutsettes det en funksjonsfordeling. Alle pasienter skal ikke behandles på ett sykehus. De skal behandles der det er rett kompetanse. På tallet opererte man med normer for hvor stor del av pasientpopulasjonen som skulle behandles på de enkelte nivåene. Det er lenge siden dette er benyttet i planleggingen av sykehus, men det var viktig da fordelingen av ansvar mellom nivåene skulle etableres. Tabell 4 viser hvordan sengefordelingen skulle være. For Helgeland betydde det at de selv skulle behandle like under 60 % av pasienter fra sitt område, litt over 30 % skulle sendes til Nordlandssykehuset, 8-9 % til UNN i Tromsø og 1 % til Oslo, Bergen eller Trondheim. Tabell 4 Normene for fordeling av senger mellom sykehusnivåene benyttet på 1980-tallet Lokalsykehus Sentralsykehus Regionsykehus Landsfunksjoner Andel senger i prosent 56,7 33,8 8,5 1,0 Tabell 5 viser hva egendekningen er for Helgelandssykehuset i Den er da vesentlig høyere enn hva de gamle normene mente den skulle være. Vi må tro at etableringen av Helgelandssykehuset med de geografiske enhetene har bidratt til å styrke den lokale kompetansen, slik at flere kan få et tilbud på Helgeland. Sammenlignet med noen andre områder, f. eks. Østfold og Sogn og Fjordane, er egendekningen lav. Sammenligningen er ikke "rettferdig". Både Sogn og Fjordane og Østfold har sykehus som etter tidligere klassifisering er sentralsykehus. Derfor vil det riktige sammenligningsgrunnlaget være å se på egendekningen når vi også inkluderer Helgelendinger som benytter seg av Nordlandssykehuset i Bodø. Da er egendekningen hele 89,1 %, klart høyere enn for både Østfold og Sogn og Fjordane. Tabell 5 Egendekning for Helgelandsykehuset sammenlignet med to foretaksområder Sogn og Helgelandssykehuset Østfold Fjordane Andel i prosent 81,4 83,5 79,2 Vurderingen av om flere pasienter bør tas hjem må inkludere en faglig vurdering av hva som er god pasientbehandling. Det synes som Helgelandssykehuset behandler en større andel av sine innbyggere enn man kunne forvente. Det er satt av et eget kapittel der mulige pasientlekkasjer sørover, spesielt til Namsos sykehus er behandlet. (Kapittel 8) PROSJEKTNR RAPPORTNR VERSJON 1,0 7 av

197 Ønsket om å ta pasienter hjem til Helgelandssykehuset begrunnes også med at det er økonomisk gunstig. Tabell 6 viser at Helgelandssykehuset har en forholdsvis høy kostnad per DRG-poeng. Hvis det forutsettes at de som behandles utenfor Helgeland gjennomgående er noe mer krevende enn de som behandles og vurderes på Helgelandssykehuset, kan en hjemtaking bli mer kostbart enn i dag, forutsatt at kapasitetsutnyttelsen i dag er god. Hvis det er ledige ressurser vil situasjonen kunne bli en annen. Det vi ønsker å få fram er at hjemtaking av pasienter ikke uten videre er gunstig, hverken for kvaliteten i pasientbehandlingen eller driftsøkonomien. Tabell 6 Foretakenes kostnad per DRG poeng 2017 Kostnad per Helseforetak DRG-poeng Finnmarkssykehuset HF Sunnaas sykehus HF Nordlandssykehuset HF Helgelandssykehuset HF Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Oslo universitetssykehus HF St Olavs hospital HF Akershus universitetssykehus HF Helse Bergen HF Sykehuset Østfold HF Ambulansetransporter I Oslo Economics' vurdering av hvor et nytt felles sykehus skal ligge blir det vist til en større grad av landingsproblemer for helikopter i Mo i Rana enn i Sandnessjøen. I to svar fra Norsk Luftambulanse [6] og Luftambulansetjenesten [7] hevder Norsk Luftambulanse at de ikke har registrert dårligere regularitet på innlandsflygninger enn kystflygninger. Det er dette selskapet som skal overta luftambulansetjenesten i området. Luftambulansetjenesten, som er del av det regionale helseforetaket, bekrefter at det er noe mer utfordrende å fly i innlandet vinterstid, på grunn av ising, men presenterer ikke noe tall over regularitet. For å utfylle bildet presenterer vi under det samlede antallet pasienttransporter med ulike typer ambulanser. Den dominerende transportformen er ambulansebil og ambulansebåt. Ambulansehelikoptertransporter utgjør ca. 5 %. Vi har ikke tall fordelt på sykehusenhetene. Sikkerheten knyttet til ambulansetransporter bør derfor ikke ha noen innvirkning på valg av sykehusmodell for Helgelandssykehuset. PROSJEKTNR RAPPORTNR VERSJON 1,0 8 av

198 Tabell 7 Antall pasienttransporter administrert av AMK Helgeland 2016 Pasienttransporter Antall Ambulanse Ambulansebåt Ambulansefly 662 Ambulansehelikopter 785 Redningshelikopter 366 Akuttlegebil 30 Annet kjøretøy 786 Sum Rekruttering Helsedirektoratets siste årsrapport om leger i spesialist- og kommunehelsetjenesten viser en vekst i legestillinger som har vært større enn befolkningstilveksten. [8] Den konkluderer med at det er en tilfredsstillende legedekning, men at fordelingen ikke er optimal. Det er forskjeller både mellom spesialiteter og geografisk. Det lages ikke en tilsvarende rapport om sykepleietjenesten. På oppdrag for Helsedirektoratet er det utarbeidet en rapport Helse-Norge 2040 [9] der ulike forutsetninger for hvordan samfunnet vil prioritere legges til grunn, og hvor det vurderes hvordan dette vil slå ut i behovet for arbeidskraft i helsetjenesten. I ett av scenarioene vil behovet for sykepleierstillinger dobles. Behovet for leger vil også øke kraftig. Alle med ansvar for helsetjenesten på ulike nivå er derfor opptatt av hvordan de kan rekruttere til sine virksomheter. Helse Nord har utarbeidet en regional handlingsplan der de beskriver hvordan de vil arbeide på dette området [10]. Helgelandssykehuset samlet og de tre sykehusenhetene har alle laget sine vurderinger av behovet for stillinger fram mot Vi har sett på utviklingen av årsverk innenfor de ulike stillingskategoriene for Helgelandssykehuset og sammenlignet med utviklingen for de fire helseregionene. Gjennomgangen viser at utviklingen har vært ganske lik for alle. Siden 2008 har antall legeårsverk for Helgelandssykehuset økt med 36 %, ubetydelig høyere enn for Helse Nord samlet, men noe bak regionen med høyest vekst. Det var Helse Sør Øst RHF med en vekst på 45 %. Helgelandssykehuset hadde høyest vekst (26 %) for sykepleiere og for de med annen utdanning på nivå med videregående utdanning (61 %). Veksten i ansatte med annen universitets- og høyskoleutdanning var på 28 %. Dette var litt høyere enn for Helse Nord RHF samlet, men bak de tre andre regionene. I denne sammenligningen er det det årsverk for psykologer som framstår som en utfordring. For denne stillingskategorien var det en reduksjon. Reduksjonen for Helse Vest RHF var større, mens spesielt Helse Sør Øst RHF og Helse Midt-Norge RHF hadde en kraftig vekst av slike stillinger. Bildet denne sammenligningen gir er at Helgelandssykehuset ikke skiller seg ut fra spesialisthelsetjenesten som helhet når det gjelder rekruttering. Stikkprøver tatt ved å se på utlysning av stillinger viser heller ikke at Helgelandssykehuset har en spesiell vanskelig situasjon når det gjelder rekruttering. Ressursgruppa som arbeider med planlegging av hvordan foretaket skal utvikles har fått tilsendt en vurdering av rekrutteringssituasjonen for Helgelandssykehuset per mai Den viser en situasjon der det er viktige forskjeller mellom faggrupper og spesialiteter. Det vises til at man har som politikk å utdanne sine egne spesialsykepleiere og at dette er stillinger som sjelden lyses ut. Tilgangen på LIS 5 leger er gjennomgående god. Man merker konkurransen med kommunene når det gjelder sykepleiere. Utfordringene gjelder i første 4 Hentet fra hjemmesidene til Helgelandssykehuset. Oversikter sendt ressursgruppa. 5 Forkortelse for leger i spesialisering PROSJEKTNR RAPPORTNR VERSJON 1,0 9 av

199 rekke å få dekket stillinger som psykiatere og psykologer. Arbeidet med å ha alle stillinger besatt i de mindre fagområdene beskrives som en utfordring. Utfordringene Helgelandssykehuset har når det gjelder rekruttering er krevende, på lik linje med hva som er tilfellet for spesialisthelsetjenesten i Norge. Det synes ikke som Helgelandssykehuset har noen særegne utfordringer på dette området. 4.3 Den økonomiske situasjonen Figur 1 viser årsresultatet for Helgelandssykehuset var et år som avvek fra normalen for alle foretak på grunn av endringer av hvordan pensjoner ble ført. Hovedbildet er da at etter noen vanskelige driftsår er foretaket nå i en situasjon der de har et overskudd på millioner kroner. Årsresultat Helgelandssykehuset Millioner kroner ,2 35,8 27,7 33,3 18,5-3,1-18,9-14, År Figur 1 Årsresultat for Helgelandssykehuset Et overskudd på 20 millioner kroner vil kunne bære et lån på millioner kroner hvis rentefoten forventes å bli 6 %. Om rentefoten gikk ned til 4 % ville lånebeløpet kunne heves til noe over 310 millioner kroner. Helgelandssykehuset har en ubenyttet trekkramme hos Helse Nord RHF på 60 millioner kroner og en positiv saldo på 402,1 million kroner. Investeringer som foretas nå er egenfinansiert. Inkludert overføringer fra 2016 var investeringsrammen i 2017 på 174,4 millioner kroner. Av rammen ble ca. 75 millioner kroner benyttet i De viktigste investeringene var: Ombygging medisin/intensiv Mosjøen (ferdigstilt) Renovering operasjonsavdeling/nødstrøm Sandnessjøen (ferdigstilt) Telemetri Annet medisin teknisk utstyr Nye ambulansebiler Egenkapitalinnskudd KLP Med forbehold om at det foreligger føringer SINTEF ikke er kjent med, vil Helgelandssykehuset ha til disposisjon et engangsbeløp på like over 400 millioner kroner til investering, om Helse Nord RHF godkjenner at beløpet kan benyttes. Trekkerammen på 60 millioner kroner er å sammenligne med et lån. Om PROSJEKTNR RAPPORTNR VERSJON 1,0 10 av

200 dette benyttes vil det påløpe renter. Helse Nord RHF har krav til overskudd for alle sine foretak. Det er derfor ikke slik at alt overskudd, uten et eget vedtak, kan benyttes til investeringer. For Helgelandssykehuset er resultatkravet 20 millioner kroner hvert år, fram mot Siden 2010 er det to år der overskuddet har vært større enn dette. Vi vil gi en vurdering av bærekraft seinere i denne rapporten. Denne gjennomgangen av noen hovedtall for foretaket viser at en større investering må ledsages av betydelige innsparinger knyttet til foretakets daglige drift. 4.4 Bygningenes tilstand Figurene under er hentet fra utviklingsplanen[11] og er et resultat av Multiconsult sin vurdering av dagens bygningsmasse. De største oppgraderingsbehovene, både på kort og lang sikt er ved Sandnessjøen, deretter kommer Mosjøen og lavest er behovet for Mo i Rana. Den gjennomsnittlige tekniske tilstanden har samme rangering. For å gjennomføre disse oppgraderingene må det i løpet av neste 10-års periode brukes noe over 300 millioner kroner. Figur 2 Oppgraderingsbehov for Helgelandssykehuset 6 Vurderingen av fleksibilitet, generalitet og elastisitet i tabell 8 leses slik at laveste tall er det beste. Vektet fleksibilitet er ganske lik. Med fleksibilitet menes mulighetene til å endre planløsningen for funksjonsområder om det er ønskelig. Sandnessjøen har noe bedre generalitet enn Mo i Rana, mens den for Mosjøen er klart dårligst. Generalitet viser hvor lett det er å etablere en ny funksjon i et eksisterende område. Elastisitet er muligheten for å utvide dagens bygninger. Det kan være viktig i en situasjon der man må begrense nybygging av økonomiske hensyn. Mo i Rana har klart best elastisitet, mens den er dårligst for Sandnessjøen. 6 Fra Utviklingsplanen, utarbeidet av Multiconsult. PROSJEKTNR RAPPORTNR VERSJON 1,0 11 av

201 Tabell 8 Samlet vektet grad av fleksibilitet, generalitet og elastisitet Lokalisasjon Vektet fleksibilitet Vektet generalitet Vektet elastisitet Brønnøysund 1,1 1,4 1,5 Mo i Rana 1,3 1,3 1,4 Mosjøen 1,4 1,6 1,8 Sandnessjøen 1,3 1,2 2 Samlet 1,3 1,3 1,7 For alle enhetene, unntatt Brønnøysund, er det flere bygg som har ulike grader av oppgraderingsbehov med ulik grad av fleksibilitet/generalitet og elastisitet. Utviklingsplanen konkluderer med at en modernisering av eksisterende bygg er det mest kostbare fordi man da ikke kan hente ut driftsgevinster. Det er en mulighet for at dette bildet ville blitt endret om man i stedet for å ta utgangspunkt i byggenes behov hadde foretatt en vurdering av hvordan tilgjengelige ressurser best kunne benyttes for å styrke tjenestene som ytes. Deretter kunne man sett på hvilke begrensninger byggene legger for å nå målsettingen. Det er, til nå, lagt lite arbeid i en slik tilnærming. 5 Hva er det gode og effektive sykehuset I Nasjonal helse- og sykehusplan fra 2015 [1] settes det som et mål at man skal desentralisere det man kan og sentralisere det man må. Dette er i liten grad fulgt opp av helseforetakene. I stedet arbeides det med planer om å sentralisere ut fra en oppfatning av at dette vil gi hva man kaller mer robuste fagmiljøer. Dette igjen skal gi bedre pasientbehandling og bedre rekruttering av fagfolk. I avsnittene under drøfter vi noen elementer som indikerer om et sykehus er godt, og om det er slik at størrelse synes å være et element som påvirker sykehusdriften i positiv retning. 5.1 Kvalitet Vi har tidligere vist til hvordan Helgelandsykehuset ligger an, sammenlignet med andre sykehus, når vi ser på indikatorene for kvalitet som publiseres av Helsedirektoratet. Det er ikke forsvarlig å benytte disse registreringene til en rangering av sykehus. Til det vet vi for lite om kvaliteten i registreringen. Samtidig er det en inngang til en diskusjon om størrelse påvirker resultatet som kan være mer fruktbar enn å vise til "robuste" fagmiljø, som heller ikke har noen klar definisjon. Et godt fagmiljø kan være et som er bevisst sine egne begrensninger og som sender pasienter videre når det er nødvendig. I et større "robust" fagmiljø har man ingen sikkerhet for at ikke enkeltpersoner overvurderer sin egen kompetanse. En gjennomgang av kvalitetsindikatorene viser at det ikke kan registreres noen effekt av størrelse. De som ligger best an er en blanding av våre store og små sykehus. 5.2 Effektivitet De aller fleste studier viser at det er vanskelig å påvise stordriftsfordeler for sykehus [12]. Tabell 6 med kostnad per DRG-poeng viser at Helgelandssykehuset er forholdsvis kostbart, men viser også at noen av de minste sykehusene framstår som mer effektive enn andre. Lavest kostnad har Martina Hansens hospital. Dette kan antagelig knyttes til at dette sykehuset i all hovedsak behandler elektive pasienter og antagelig har en mindre andel kostbare vaktløsninger enn andre sykehus med tilsvarende størrelse. Mye av kostnadene ved et sykehus er proporsjonale med størrelse og aktivitet. Det gjelder særlig merkantile tjenester, som for eksempel renhold, som avgjøres av areal og arealets beskaffenhet. Noen funksjoner er ikke avhengig av en geografisk plassering. Det gjelder for eksempel telefonsentral, innkjøp og en stor del av regnskapsarbeidet og lønnshandteringen. Vedlikehold av bygg kan løses med en mindre sentral PROSJEKTNR RAPPORTNR VERSJON 1,0 12 av

202 administrasjon og bruk av eksterne (lokale) håndverkere. Vaskeri og matservering blir for mange sykehus i dag utført av eksterne leverandører. De medisinske avgjørelsene tas i møte med pasienten og legen, kanskje i samråd med nære kolleger. De viktigste grunnene til at den medisinske tjenesten blir økonomisk ineffektiv er at pasientgrunnlaget er for lite til at den enkelte spesialist klarer å fylle arbeidsdagen med relevant pasientkontakt, at vaktlagene for leger er for små til å få en god løsning og at sengepostene ikke har en optimal størrelse i forhold til å sette opp døgnvakter for sykepleiere. Dessuten vil det i noen tilfelle være nødvendig med råd fra annen fagspesialitet. Hvis denne ikke er på sykehuset kan det føre til utsettelser og eventuell overføring av pasienten dit slik ekspertise finnes. Analysen av hva som kan forbedre kvaliteten og hva som kan forbedre den økonomiske effektiviteten bør være grundige før det vedtas å starte planleggingen av større sykehusbygg. Utfordringene med for liten bredde i spesialiteter og for få leger innen en spesialitet kan løses ved å flytte disse legene sammen i en større enhet, men den kan i dag også løses med gjennomtenkte konsultasjoner over distanse ved hjelp av videosamtaler, felles vurdering av radiologiske bilder og felles vurdering av laboratorieprøver. 5.3 Rekruttering I arbeidet med KU for nytt akuttsykehus i Nordmøre og Romsdal ble det hentet inn tall for hvor populære sjukehus var for turnuskandidater. I dag søker ikke lenger turnuskandidatene slik at den statistikken kan føres som tidligere. Tallene kan derfor ikke oppdateres til i dag. Under siteres et utdrag fra KU-rapporten. "Vi har studert fordelingen av turnusplasser ved norske sjukehus. Det gjaldt fordelingen av plasser med oppstart av turnus 15. februar Det var i alt 363 kandidater som fikk velge ved at det trekkes mellom dem hvem som får velge tidlig eller seint. De plassene som går til kandidater med lavt nummer er da valgt tidlig. Et sjukehus der mange av de som velger plass har lavt nummer, synes da å være et populært sjukehus. Om det primært skyldes det faglige tilbudet eller at sjukehuset er plassert nær der kandidaten hører hjemme vet vi ikke. Gjennomsnittet for når sjukehuset blir valgt som turnusplass varierte for eksempel fra 98 for sjukehuset i Kristiansand til 199 for St. Olavs hospital, mens Ullevål sjukehus hadde 141 og Stavanger sjukehus Vi har ikke hatt noen metode til å analysere bakgrunnen for hvorfor sjukehus velges tidlig eller seint, men med de opplysningene som foreligger synes det ikke som det entydig er sjukehusenes fagsammensetning som ligger bak. Sjukehusene i Drammen og Skien er ganske like. Likevel synes Drammen å være svært populært, med et gjennomsnitts valgnummer på 76, mens tilsvarende for sjukehuset i Skien var 239. Vi finner heller ikke at de store sjukehusene er gjennomgående mer populære enn de mindre." [13] Av Helsedirektoratets vurdering av søknader til turnusstillinger går det fram at Helgelandssykehuset hadde 610 søkere våren 2018 til sine stillinger. I forhold til størrelsen var det mange[14]. Innlandet hadde flest med 814 søkere. Helgeland lå i det lavere sjiktet, men til sammenligning hadde St. Olav 600 søkere og sykehuset i Stavanger 580. I figur 3 vises ledige stillinger per behandlede og hvordan det varierer med sykehusets størrelse. Det framkommer ikke noen sammenheng mellom størrelse og ledige stillinger, når disse er vektet i forhold til antall behandlete. PROSJEKTNR RAPPORTNR VERSJON 1,0 13 av

203 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00 0, Figur 3 Ledige stillinger per behandlede og størrelsen på sykehuset. Størrelsen på sykehuset faller fra y aksen og utover Sykehus og bosetting Plassering av et sykehus vil påvirke samfunnsøkonomien ved at de som arbeider der skal ha bolig. Mange har ektefelle eller samboer som i de fleste tilfellene også skal ha et arbeid, og det følger gjerne med barn som skal ha barnehageplass og skoleplass. Familiene og enkeltpersonene har behov for å handle alle typer varer og de vil være interessert i å benytte kulturelle tilbud, idrettstilbud og alle former for rekreasjonsmuligheter. De vil også ha behov for transporttjenester. Det samme vil pasienter og besøkende ha. Sykehuset selv er imidlertid ingen stor etterspørrer etter lokale tjenester. De store innkjøpene gjøres via sentrale avtaler. Medisinsk teknisk utstyr produseres ikke lokalt. Det er derfor de ansatte og deres nærmeste som bidrar økonomisk til det lokale området. Deres bidrag er til stedet der de bor. Det trenger ikke å være identisk med hvor sykehuset er plassert. Hvor de ansatte og deres familier velger å slå seg ned er derfor av stor betydning, og det er mye som tyder på at sykehuset i seg selv ikke er noen magnet som tiltrekker seg bomiljøer. Sunderbyn sykehus i Nord-Sverige ble lagt mellom byene Boden og Luleå. Det var en samling av to sykehus som lå i hver av disse byene. 15 år etter åpningen av sykehuset hadde det ikke skjedd noen tilflytning til området. Befolkningsveksten var vesentlig høyere i Luleå som lå 15 km unna. På begynnelsen av 1990-tallet sto det nye sykehuset i Utrecht ferdig. Det var plassert et stykke utenfor bykjernen. Ennå har ikke det resultert i noen fortetting av boliger rundt sykehuset. Vi kjenner ikke til noen omfattende undersøkelse av hvordan sykehusplassering påvirker bosettingsstrukturen, men de to eksemplene over indikerer at folk helst vil bo i etablerte bomiljøer framfor frivillig å etablere nye. Om et nytt sykehus på Helgeland ble plassert i et område uten noen etablert struktur av boliger og tilhørende tjenester, vil antagelig ansatte bli boende der de bor og pendle inn til sykehuset, eller søke seg til andre sykehus. Det er også eksempler på hvilken treghet det er i arbeidet med å bygge opp et sykehus. Sentralsykehuset i Sogn og Fjordane ble etablert tidlig på 1970-tallet og skulle erstatte fylkets fire sykehus. Det ble plassert i Førde. I dag er det stadig virksomhet ved tre av de "gamle" sykehusene, selv om tilbudet er redusert på disse tre stedene, Lærdal, Florø og Nordfjord. Omtrent på samme tidspunkt ble Elverum etablert som 7 Innhentet oversikt over utlyste ledige stillinger i april 2014 ved 10 helseforetak i arbeide med KU for nytt akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal. PROSJEKTNR RAPPORTNR VERSJON 1,0 14 av

204 sentralsykehuset i Hedmark og man skulle legge ned sykehuset i Hamar. Det er aldri realisert og Elverum har aldri klart å bli det selvsagte alternativet til sykehuset i Hamar. 5.5 Mulige teknologiske løsninger i framtida I Riksrevisjonens vurdering av fastlegenes henvisningspraksis vises det til at fastlegene mener de kan holde flere av sine pasienter utenfor sykehuset om de hadde hatt lettere og tettere kontakt med spesialister på sykehus [4]. Oslo universitetssykehus (OUS) består av flere, etter norsk målestokk, store sykehusenheter. Her er det etablert rutiner med morgenmøter og drøfting av radiologiske bilder gjennom videokonferanse. En stor amerikansk helseorganisasjon som Kaiser Permanente framhever at 80 % av behandlingen utføres av pasientene selv og har som strategi å støtte opp om dette, ikke minst for at pasientene skal få slippe å ta turen inn til sykehuset. Det pågår prosjekter i flere land for å utvikle modeller der sykehuset kan bidra til behandling i pasientens eget hjem. Over 80 % av besøkene til OUS gjelder enten dagbehandling eller poliklinikk, og selv for døgnpasienter er hele 36 % inne for en vurdering og ikke en behandling. 8 En stor del av vurderingene som gjøres av leger og sykepleiere er ikke avhengig av sykehusets stasjonære teknologi. Det vil være både i pasientens og sykehusets interesse at en omfattende ny organisering av tilbudet har en løsning for hvordan man kan bistå pasientene på en god måte uten at de får belastningen med å reise hele veien inn til sykehuset for en konsultasjon som i mange tilfelle ikke varer mer enn femten minutter eller en halv time. Når det skal investeres store summer i noe som skal ivareta spesialisthelsetjenesten i Helgeland de neste årene er det nødvendig å ha en oppfatning av hvordan denne tjenesten kan og bør organiseres. Rapporten som tar opp planene for et distriktsmedisinsk senter i Brønnøysund legger til grunn at 80 % av den polikliniske virksomheten rettet mot befolkningen i de tilhørende kommunene kan utføres i Brønnøysund. Det er en radikal forutsetning som godt kan være riktig, men da bør det også vurderes om en del av disse pasientene kan gis en fjernkonsultasjon, enten på fastlegens kontor eller hjemme. Siden 1990 er liggedøgn per innbygger i Norge redusert med like under 40 % og fallet ser ikke ut til å flate ut. Poliklinisk virksomhet er nå helt dominerende når det gjelder pasientbesøk og de aller fleste inneliggende er på sykehuset bare en ganske kort tid. I vurderingen av rekruttsituasjonen gitt av HR seksjonen i Helgelandssykehuset sies det at det er en god og balansert situasjon for de store fagområdene, men at det kan være utfordringer knyttet til de små. Før man bruker store ressurser på å samle de små geografisk bør det vurderes om de da vil bli store nok, eller om man heller skulle utvikle løsninger som knyttet disse fastere til et større fagmiljø gjennom bruk av lett tilgjengelige teknologiske løsninger. 6 Samfunnsøkonomiske vurderinger I forbindelse med store sykehusinvesteringer skal det lages en samfunnsøkonomisk analyse. Slike analyser har som ofte store mangler fordi man ikke har analysert hvordan et nytt bygg påvirker tjenestene. Når slike vurderinger gjøres finnes ingen vurderinger av hva og hvordan tilbudet til pasientene bedres. I stedet forutsettes det som oftest bare at det blir en bedring, og at prosessen er vanskelig å gi en kvantitativ og kvalitativ beskrivelse av. Nytten av et nytt sykehusbygg er derfor, som regel, lite dokumentert, på en måte som kan inngå i en samfunnsøkonomisk vurdering. Kostnadene ved selve bygget er som regel veldokumentert og kan også verifiseres i ettertid. Det vil som regel være vanskeligere å knytte kostnader og eventuelle gevinster til de byggene som ikke lenger benyttes. De kan avhendes som bygg gjennom salg eller riving, og en god vurdering av den verdien er ofte vanskelig å fastslå. 8 Foreløpig upublisert artikkel, The fragmented hospital. Rohde, T. PROSJEKTNR RAPPORTNR VERSJON 1,0 15 av

205 I tilfellet med Helgelandsykehuset vil antagelig alle løsninger som er aktuelle føre til at noen områder på Helgeland får flere arbeidsplasser og innbyggere. Noen vil få færre. Det knytter seg positive økonomiske ringvirkninger til en ny arbeidsplass. For Helgeland samlet vil imidlertid disse virkningene balanseres mot hverandre, slik at den samfunnsøkonomiske virkningen av et valg vil være nøytralt på dette området. Av de alternativene som har vært presentert så langt i planleggingen, vil løsningen med ett sykehus, plassert utenfor et av de tre nåværende sykehusstedene ha de høyeste samfunnsøkonomiske kostnadene. Det nye sykehuset kan ikke dra nytte av eksisterende bygninger. Alt må bygges nytt. Det må etableres nye tilførselsveier og kostnadene knyttet til kommunal infrastruktur som vann og avløp og el-tilførsel vil være større enn ved andre alternativer. Det vil antagelig være vanskelig å få ansatte til å bosette seg nær sykehuset, slik at de aller fleste, om ikke alle, ansatte vil måtte pendle inn til arbeidet. Dette vil utgjøre både en kostnad til drivstoff og slitasje på bilene, miljøkostnader og velferdskostnader ved at ansatte må bruke mer tid til transport. Vår antagelse er at ansatte ved sykehuset vil bosette seg i området der sykehuset ligger, om stedet har tilstrekkelig med muligheter for arbeid til voksne familiemedlemmer som ikke arbeider på sykehuset, skoler, barnehager og samlet et godt tilbud for befolkningen. Om dette stemmer vil plasseringer av sykehus i ett av de tre nåværende sykehusstedene da ikke innebære mye pendling.. En samfunnsøkonomisk analyse skal vurdere alternativkostnaden ved et prosjekt. Som tidligere skrevet er det ikke så enkelt å vurdere verdien for pasientene i forhold til kostnadene til investeringer i bygg. Det som kan og bør vurderes er alternativet om å bygge alt nytt satt opp mot muligheten til å benytte eksisterende bygningsmasse. En plassering der mulighetene for det er større enn ved en alternativ plassering, vil vurderes å ha en den laveste samfunnsøkonomiske kostnaden. Konseptrapporten for et DMS i Brønnøysund forutsetter at 80 % av polikliniske konsultasjoner for befolkningen som sogner dit skal utføres i Brønnøysund. Det kan forutsette en dublering av fagpersoner som vil øke antallet ut over det som en samlet vurdering av Helgelands behov skulle tilsi. Alternativet vil være en god del reising mellom sykehuset og DMSet for fagpersonell, der reisetid vil spise opp tid som alternativt kunne vært benyttet til pasientbehandling. En vurdering av hvordan en framtidig struktur med DMSer skal være vil det derfor kreve samfunnsøkonomiske analyser. Pasientenes og pårørendes reisetid vil være en kostnad som skal vurderes i en samfunnsøkonomisk analyse. I kapittel 7 er det foretatt en vurdering av dette. En løsning med ett sykehus vil mest sannsynlig føre til flest reiste km for pasienter og pårørende. Om dette kan reduseres ved at man får et sterkere fagmiljø som kan bidra til bedre støtte for primær- og kommunehelsetjenesten er noe som bør vurderes. 7 Vurdering av alternativene Vårt oppdrag er beskrevet i kapittel 2. Vi skal se på to hovedløsninger for en framtidig organisering. Det er A) to sykehus og to DMS og B) ett sykehus med opptil tre DMSer. For løsningen med ett sykehus drøftes en løsning der dette sykehuset plasseres i Vefsn og ett som i tråd med ressursgruppas anbefaling er plassert i Mo i Rana. Det som skal vurderes er bærekraft i bred forstand. Hoved diskusjonen av dette gjøres i kapittel 9. I dette kapitlet drøftes investeringskostnader, driftskostnader og rekruttering. Reisekostnader med tilhørende miljøkostnader presenteres til slutt i kapitlet. Vi har ikke foretatt en egen vurdering av investeringsbehovet, men baserer oss på de beregningene som er presentert i Utviklingsplanen. Siden alternativene vi skal beskrive er noe annerledes enn de som behandles i Utviklingsplanen drøfter vi hvilke endringer som vil følge av våre alternativ. Utviklingsplanen ble skrevet for noen år tilbake. Sammenlignet med nylig avsluttede sykehusprosjekt og prosjekt som er under planlegging er det overveiende sannsynlig at nye kalkyler vil måtte kalkulere med m2-kostnader som ligger betydelig over de som er benyttet i Utviklingsplanen. PROSJEKTNR RAPPORTNR VERSJON 1,0 16 av

206 Vi vurderer ikke eventuelle salgsgevinster for de sykehus som blir fraflyttet. Det vil være usikkert om det er en potensiell gevinst å hente som er høyere enn kostnadene med å rive. Konsekvensen av å opprette DMSer Ressursgruppa som anbefaler ett sykehus plassert i Mo i Rana vurderer ikke behovet for DMSer. I alle alternativene denne rapporten presenterer er det minst to DMSer. Så langt vi kan vurdere det er ikke DMSene tatt inn i framtidige driftsøkonomiske vurderinger, hverken av Oslo Economics eller Deloitte. Det er også vanskelig å gjøre med nåværende kunnskap, siden det er uklart hvordan denne delen av virksomheten skal organiseres. Flere steder finnes det erfaringer med DMSer eller det som også kalles Lokalmedisinske sentre (LMS). På Stjørdal har de i flere år hatt et slikt tilbud og sykehuset i Levanger har nå bestemt å utvide det polikliniske tilbudet i Stjørdal [15]. Det sogner fire kommuner til DMSet, og det ble i 2015 gjennomført polikliniske konsultasjoner. Det var like over 4 % av alle polikliniske konsultasjoner gitt til innbyggere i disse fire kommunene. Utfordringen har vært å få til gode løsninger for legetjenesten der besøk i Stjørdal kunne passes inn. Fagernes er et av de stedene der man lengst har hatt et slik tilbud. Det betjener fem kommuner. Av alle polikliniske konsultasjoner gitt til denne befolkningen av Sykehuset Innlandet HF, står Valdres LMS for like under 20 %. Legespesialistene reiser dit fra Lillehammer (110 km) og Gjøvik (98 km). Et DMS som er godt avstemt både i forhold til medisinske behov og krav og økonomi må planlegges godt. De to som er trukket fram her viser at forskjellen, målt i andelen av polikliniske konsultasjoner, er stor. I konseptrapporten for Brønnøysund DMS forutsettes det at 80 % av polikliniske konsultasjoner gitt til innbyggerne i Sør-Helgeland kan gis av denne enheten. Det er en svært høy andel og SINTEF har ikke kunnskap om andre DMSer med en slik stor virksomhet. Planene for hva som skal bli igjen i Kristiansund når det etableres et nytt sykehus for Nordmøre og Romsdal er vesentlig lavere, mer på linje med det som gjelder for Valdres LMS. I vår beregning av pasientreiser viser vi derfor både et anslag for hvordan dette vil se ut om DMSene tar 80 % og 20 % av de polikliniske konsultasjonene. 7.1 To sykehus og to DMS Dette alternativet ligger nær alternativ 1 i Utviklingsplanen med den forskjellen at virksomheten i Mosjøen avvikles og det bygges opp et DMS i Brønnøysund og ett i Mosjøen. Investeringsbehov Investeringsbehovet kalkulert for alternativ 1 i Utviklingsplanen er millioner kroner. Med nybygg som forutsatt i alternativ 1 (Utviklingsplanen) vil kostnadsnivået for to sykehus og to DMS ikke vesentlig forskjellig fra det som er presentert i Utviklingsplanen. Dette alternativet gir fleksibilitet til å velge et investeringsnivå som er tilpasset de økonomiske mulighetene. Multiconsults gjennomgang viser at oppgraderingsbehovet er stort, men deres vurderinger av byggene er ikke balansert mot hva Helgelandssykehuset vurderer de ulike byggene skal brukes til i årene som kommer. Hvis det viser seg at de økonomiske rammene er mindre enn man opprinnelige forutsatte, vil det være mulig å beholde det beste av dagens bygningsmasse og løse oppgaven med tilbygg og ombygging. Erfaringsmessig trenger ikke ombygging å være vesentlig rimeligere enn nybygg, men det avhenger av hvilket nivå for ombygging man legger seg på. Det foreligger en konseptfaserapport med kostnader for et DMS i Brønnøysund. Det vil være mulig å etablere et DMS i Mosjøen i dagens sykehuslokaler. Bygges de to sykehusene på jomfruelig mark, frittstående fra dagens sykehus, vil det påløpe kostnader til tilførselsveier. SINTEF vet ikke om parkeringsplasser og plass for bussforbindelse og drosjer er inne i kostnadsanslaget presentert i Utviklingsplanen. PROSJEKTNR RAPPORTNR VERSJON 1,0 17 av

207 Driftskostnader Som drøftet tidligere er en stor grad av driftskostnadene proporsjonale med aktivitet og areal. Med en god allokering av ressursene som trappes ned i Mosjøen bør det være mulig å redusere driftskostnadene, men det forutsetter en gjennomtenkt plan for dette og en god involvering av faggruppene. Med en gjennomtenkt vurdering av behovet for døgnbemannete senger og plasseringen av disse, bør det være mulig å etablere driftseffektive enheter på dette området. Når det gjelder vaktordninger for leger vil antallet leger bli noe høyere på de gjenværende to sykehusene enn på de tre som er i dag, og mulighetene for bedre vaktordninger enn i dag er til stede. For de minste spesialitetene vil det likevel være en utfordring å få til faglig gode og kostnadseffektive vaktordninger. Det er en utfordring som antagelig vil være til stede for Helgelandssykehuset også om man velger å satse videre på ett sykehus. Skal det bygges opp en bedre løsning enn i dag, bør foretaket arbeide for å få til et nettverk for sine leger, slik at de kan støtte seg på leger ved andre sykehus i regionen. Med de teknologiske mulighetene som foreligger bør det være både forsvarlig og mulig, men det vil kreve et tett samarbeid med foretakets og regionens leger. Etableringen av to DMS vil antagelig øke kostnadene per behandlet pasient noe. Dette vil være knyttet til noe lavere arealeffektivitet, det vil si noe lavere utnyttelse av byggene. Videre vil reisetid erstatte behandlingstid for de legene og sykepleierne som omfattes. Alternativet kan være fagpersoner som arbeider fast ved DMSet, men som da antagelig da vil ha færre pasienter enn hva de har kapasitet til å behandle. Om støttefunksjoner ellers også vil føre til økte kostnader vil avhenge av om virksomheten ved DMSet er stort nok til at det balanserer mot de ressursene som må være fast til stede ved DMSet. Rekruttering, oppbygging av fagmiljø Forslaget innebærer at personer må flytte. Man må forvente at bare en mindre del av disse vil flytte til et av de to andre sykehusene. Opptrappingen ved de to gjenværende sykehusene må antagelig foretas ved nyansettelser. For merkantilt ansatte vil de i mange tilfelle kunne hentes fra det lokale området. For leger og sykepleiere må man regne med å rekruttere utenfra. En effekt kan også være at mulighetene ved de gjenværende sykehusene blir flere, slik at ansatte som hadde planlagt å flytte på seg blir værende. Vi synes det er vanskelig å se for seg at fordelingen av disse personene til de to gjenværende sykehusene vil påvirke rekruttering og oppbygging av fagmiljøet på en avgjørende måte, i kraft av sitt antall. Det er antagelig viktigere hvordan prosessen fram til en slik oppbygging legges opp, slik at det "nye" eller de "nye" sykehusene oppfattes som attraktive arbeidsplasser. 7.2 Ett sykehus og opp til tre DMSer Sykehuset plassert i Mo i Rana Investeringsbehov I Utviklingsplanen er kostnaden ved ett nytt sykehus satt til 3,6 mrd. Det er litt uklart om opptil tre DMSer er innbakt i dette kostnadsanslaget. Brønnøysund DMS er i konseptrapporten for dette prosjektet kostnadssatt til 200 mill. kroner. Kostnadsoverslaget som foreligger for ett sykehus forutsetter et helt nytt sykehus. Legges den ene sykehuset til Mo i Rana vil det være mulig å benytte seg av deler av eksisterende bygningsmasse. Dette bør kunne bli en rimeligere løsning, men det avhenger av hvor mye arbeid som må gjøres med å tilpasse nye bygninger til de gamle og om det er nødvendig med ombygginger. Mye av infrastrukturen det er behov for rundt sykehuset vil være på plass i Mo i Rana, men utvidelsene vil være såpass store at områdene like rundt sykehuset ganske sikkert må tilpasses økt trafikk og behovet for flere parkeringsplasser. Som beskrevet i VISTA analyses rapport er Mo i Rana det stedet som best kan ta opp i seg behovet for skoler, barnehager og arbeid for de/den i familien som ikke arbeider ved sykehuset. Området blir tilført flere årsverk og noen flere stillinger, så det vil være behov for å utvide kapasiteten ved barnehager og skoler. PROSJEKTNR RAPPORTNR VERSJON 1,0 18 av

208 Investeringsbehovet for et DMS i Brønnøysund er anslått i konseptfaserapporten. DMSer i Sandnessjøen og Mosjøen bør kunne etablere seg i de tidligere sykehusene. Driftskostnader Kostnaden knyttet til oppbygging og drift av tre DMSer vil avhenge av hvor stort omfang de har. Blir det stort kan det påvirke det nye felles sykehuset, slik at forutsatte driftsgevinster spises opp. Blir omfanget noe mindre vil det uansett ha en kostnad som beskrevet i tilfellet med to sykehus, med den forskjell at dette nå vil være situasjonen for opptil tre enheter. Et alternativ til DMSer kan være at spesialisthelsetjenesten går i et enda nærmere samarbeid med kommunene og fastlegene i området, slik at spesialistenes fagekspertise kan benyttes av disse, slik at pasientene ikke trenger reise til sykehus eller DMS. Sammenlignet med å ha to sykehus, vil det være mulig å få til en noe bedre vaktløsning for leger, men den kan fort spises opp fordi det også må etableres en turnus for arbeid ved tre DMSer. Sengeposter som kan ha en effektiv døgnbemanning kan etableres, men det er ikke sikkert at det vil være lettere med ett sykehus enn med to. Med to sykehus ville hvert av de to gjenværende sykehusene få en økning på ansatte, en økning på noe under 50 %. Med ett sykehus vil antall ansatte tredobles. På kort sikt vil dette være en utfordring både fordi det eksisterende arbeidsmiljøet kommer i mindretall og fordi det vil være en utfordring å få på plass så mange nye på kort tid. Som argumentert for tidligere i rapporten er det usikkert hvor mange av de som i dag arbeider ved de andre sykehusene som vil bli med over til den større enheten. De første årene bør man derfor regne med at driftskostnadene heller øker enn reduseres. En reduksjon kan da oppnås over noe tid, hvis det er godt forberedt hvordan Helgelandssykehuset vil utnytte at man nå er samlet i ett felles sykehus. Rekruttering, oppbygging av fagmiljø Som beskrevet tidligere i rapporten er det ikke gode holdepunkter for at et større sykehus rekrutterer bedre enn et mindre. Uansett vil også ett samlet sykehus på Helgeland være et mindre sykehus. Noen fasit på hva som bedrer rekruttering finnes ikke. Det kan være at en tydelig og god faglig profil knyttet til de oppgavene sykehuset har er like viktig eller viktigere enn bredden av spesialiteter. Et godt arbeidsmiljø er også viktig. Om vi forutsetter at disse elementene kan handteres likt, uansett hvor det ene sykehuset plasseres, vil VISTA analyses vurdering av Mo i Rana som den beste plasseringen med hensyn på rekruttering gjelde, om ett sykehus modellen velges Sykehuset plassert i Vefsn Investeringsbehov I Utviklingsplanen er kostnaden ved ett nytt sykehus satt til 3,6 mrd. Det er litt uklart om opptil tre DMSer er innbakt i dette kostnadsanslaget. Brønnøysund DMS er i konseptrapporten for dette prosjektet kostnadssatt til 200 mill. kroner. Om dette sykehuset legges på en jomfruelig tomt utenfor eksisterende tettsteder vil det ikke påløpe ekstra kostnader til selve sykehusbygget. Vi er ikke kjent med om utearealer som parkering og plass til busser og drosjer er inne i dette anslaget. I tillegg vil det påløpe kostnader til tilførselsveier. Slik dette alternativet presenteres, synes det å forutsette at sykehuset legges på et område mellom Mosjøen og Sandnessjøen. Da vil alt måtte bygges nytt og det må etableres en infrastruktur med tilførselsveier, vann og avløp og kraftforsyning. Driftskostnader Konsekvensene for driftskostnadene vil i dette alternativet være de samme som hva som er beskrevet for ett sykehus plassert i Mo i Rana. Rekruttering, oppbygging av fagmiljø Det er mulig at ett sykehus på Helgeland vil gi et fagmiljø som er mer attraktivt og som rekrutterer bedre enn i dag. Samtidig viser vår gjennomgang at sammenlignet med andre sykehus er situasjonen for PROSJEKTNR RAPPORTNR VERSJON 1,0 19 av

209 Helgelandssykehuset ganske god på dette området allerede med tre sykehus. SINTEF er enig i at et større sykehus gir flere muligheter, men selv med ett samlet sykehus vil ikke Helgelandssykehuset være stort i norsk målestokk. Utfordringen kan være at det knytter seg mye uro til etableringen av dette større fagmiljøet. Som for driftssituasjonen kan resultatet være at noen velger å avvente hvordan det hele utvikler seg, slik at den potensielle gevinsten først kan høstet etter noe tid. Det største problemet knyttet til rekruttering i dette tilfellet, er at de ansatte må kalkulere med pendling fra ett av de mer bebygde stedene på Helgeland. 7.3 Reiser for pasienter og ansatte alle alternativer Pasienter og pårørende SINTEF har brukt sine modeller til å beregne antall reiste kilometer og konsekvenser for miljø og tid. 0- alternativet er dagens situasjon. Pasienter som kommer for poliklinikk eller dagbehandling vil kunne ha med seg pårørende. Det gjelder i første rekke barn og de eldste. Vi forutsetter imidlertid at slike dagbesøk gjennomføres sammen, slik at det ikke blir flere reiste km per besøk som på virker CO2 utslipp og drivstofforbruk. Om den som reiser er yrkesaktiv og i tillegg har med seg en ledsager som også er yrkesaktiv så er ikke denne konsekvensen beregnet i tabellene 9 og 10. For barn og eldre forutsetter vi at følgeren er yrkesaktiv, men den kostnaden er ikke regnet inn i modellen. Inneliggende ligger i gjennomsnitt 4 dager. Vi har beregnet at de da får ett besøk per dag. Det er tatt inn i modellen. I modellen er det lagt inn ett DMS for Brønnøysund og ett i Mosjøen for alternativ 1. I alternativ 2 er det i tillegg lagt inn et DMS i Mo i Rana og i Sandnessjøen om sykehuset legges i Vefsn, og i Mosjøen og Sandnessjøen om sykehuset legges i Mo i Rana. Forutsetningen om at 80 % poliklinikk tas i de nye DMSene reduserer antall reiste pasientkilometer sterkt i forhold til om DMSene tar 20 % av polikliniske konsultasjoner for befolkningen i sine nedslagsfelt. Alternativ 1 vil gi færre reiste kilometer enn i dag, om DMSene oppnår å gi et tilbud til 80 % i sitt ansvarsområde. Om DMSene tar 20 % av polikliniske konsultasjoner vil alle alternativer gi mer reising enn i dag. Dette viser at hvordan Helgelandssykehuset samhandler med DMSer og kommunehelsetjenesten vil påvirke hvor mye reising en reduksjon av dagens tre sykehus til to eller ett vil medføre. Løsningen med ett sykehus i Mo i Rana vil gi flere reiste kilometer for pasientene enn ett sykehus i Vefsn. Økningen i reisetid vil være noe lavere enn økningen i reiste kilometer. Tabell 9 Konsekvenser av reiser for pasienter og pårørende ved alternative løsninger for sykehus og DMSer underlagt Helgelandsykehuset HF, DMSene står for 80 % av polikliniske konsultasjoner for sine kommuner Alternativ 0 Alternativ 1 Alternativ 2 (Vefsn) Alternativ 2 (Rana) Avstand (km) Tid (min) CO2-utslipp (kg) Drivstofforbruk (l) Tid (dagsverk) Tid (årsverk) PROSJEKTNR RAPPORTNR VERSJON 1,0 20 av

210 Tabell 10 Konsekvenser av reiser for pasienter og pårørende ved alternative løsninger for sykehus og DMSer underlagt Helgelandsykehuset HF, DMSene står for 20 % av polikliniske konsultasjoner for sine kommuner Alternativ 0 Alternativ 1 Alternativ 2 (Vefsn) Alternativ 2 (Rana) Avstand (km) Tid (min) CO2-utslipp (kg) Drivstofforbruk (l) Tid (dagsverk) Tid (årsverk) Ansatte Hvis ett sykehus legges utenfor noen av sentrene, kan man ikke ta for gitt at det etableres nye boliger i nærheten av sykehuset. Da vil de ansatte antagelig bosette seg i det nærmeste tettstedet der det er et mer variert arbeidstilbud, kulturaktiviteter, skoler, barnehager og butikker. De vil da pendle inn fra et av sentrene. På grunn av vaktordninger, avspasering og ferie er ikke alle ansatte på sykehuset hver dag. Et anslag er at om lag 70 % av antallet årsverk reiser til sin arbeidsplass hver dag. Et sykehus plassert utenfor et av de større tettstedene på Helgeland vil da generere om lag 950 arbeidsreiser hver dag av ansatte som bor et stykke unna det nye sykehuset. Avstanden vil antagelig være så stor at det ikke er aktuelt å gå eller sykle. Det vil antagelig etableres bussruter, men bruken av egen bil til og fra arbeid vil være betydelig. Det er nå uvisst om et slikt alternativ er aktuelt. Skulle det bli det og sykehuset er plassert om lag 3 mil fra nærmeste større tettsted, vil kjørte km for ansatte ligge rundt 13 millioner. Om sykehuset plasseres i et av de tre stedene som i dag har sykehus, er det mest sannsynlig at ansatte vil bo nært sykehuset. Antallet kjørte km av ansatte vil da være ganske liten. Da vil en del gå eller sykle, og det vil eventuelt etableres en bussrute som er tilpasset bostrukturen. Andelen som bruker egen bil vil mest trolig være som i dag. Plasseres det ene sykehuset i Mo i Rana vil antallet årsverk i dette området øke med Antall personer vil være noe høyere, siden det er en del delte stillinger. Tabell 11 Antall årsverk ved de tre sykehusenhetene til Helgelandssykehuset HF 9 Sum Mo i Rana Sandnessjøen Mosjøen Pasientlekkasjer I sin rapport, skrevet på oppdrag fra Alstadhaug kommune, hevder Oslo Economics (OE) at "Det kan derfor være en risiko for at antallet årlige behandlingstilfeller på Helgelandssykehuset, som i dag er i overkant av , reduseres med nesten behandlingstilfeller, som da i stedet skjer i Namsos." [16] Det er litt uklart om disse behandlingene kommer fra alle kommunene som defineres å høre til Sør-Helgeland eller "bare" Sømna og Brønnøy. Antallet pasienter fra Vega og Vevelstad er få, så i det videre tar vi utgangspunkt i at det er Brønnøy og Sømnas innbyggere som blir påvirket. Risikoen er knyttet til en situasjon der det etableres ett sykehus i Helgeland og der dette sykehuset plasseres i Mo i Rana. I 2017 var det Tatt fra "Oversikt over antal, hoder, årsverk, lokalisering og yrkesgruppering" lagt ut av Helgelandssykehuset der årsverk knyttet til enhetene Felles drift og eiendom og felles administrasjon er plassert der de har arbeidssted. Prehospitale tjenester er ikke med i denne tabellen. PROSJEKTNR RAPPORTNR VERSJON 1,0 21 av

211 pasientbesøk til Namsos fra innbyggere i Sømna og Brønnøy, mens det fra disse to kommunene var pasientbesøk til Helgelandssykehusets enheter. 77 % til Sandnessjøen, 17 % til Mosjøen og 6 % til Mo i Rana. OE mener det er en risiko for at ¾ av pasientene som i dag besøker Sandnessjøen og Mosjøen vil dra til Namsos om det blir ett sykehus som legges til Mo i Rana. Tabell 12 viser hvordan pasienter fra fire kommuner i Sør-Helgeland fordeler seg på helseforetak. Tabell 12 Pasientstrømmer for innbyggere Søndre Helgeland 2017, antall opphold/besøk Nordlandssykehuset UNN Helgelandssykehuset Namsos Levanger St. Olav Andre Sum Brønnøy Sømna Vega Vevelsta d Sum De aller fleste sykehusområder tar hensyn til geografiske forhold, og lokalsykehustjenester vil som oftest ivaretas av nærmeste sykehus. Derfor er befolkningen i Bindal kommune i dag knyttet til Namsos sykehus og befolkningen i Meløy knyttet til Nordlandssykehuset i Bodø. Om vi tar utgangspunkt i kommunesentrene er det 10 mil lengre og 54 minutters reisetid mer en vei til Mo i Rana enn til Namsos for befolkningen i Sømna. For befolkningen i Brønnøy er forskjellen mindre. I avstand er den fem mil, men i reisetid er den stipulert til en forskjell på bare ni minutter. Det er Mo i Rana som har et ortopedisk tilbud. "Lekkasjen" til andre sykehus er ikke større for muskelskjelettlidelser enn for alle spesialiteter samlet. 6 % av pasienter med muskel- skjelett diagnoser fra Helgeland drar til sykehus i Midt Norge. For alle pasienter er prosenten 5,2. Det indikerer at det er andre ting enn avstand som er med på å avgjøre hvor pasienter beveger seg. Utgangspunktet for OE sine vurderinger er en løsning som antagelig ikke vil bli en del av de alternativene som skal vurderes. Det foreligger allerede en konseptvalgrapport for et DMS i Brønnøysund. I den forutsettes det at 80 % av de polikliniske konsultasjonene for området kan handteres i dette DMSet. Vi har tidligere i denne rapporten skrevet at dette anslaget virker høyt, men en løsning med ett sykehus vil mest trolig ledsages av ett eller flere DMSer. Polikliniske konsultasjoner står for 85 % av alle besøk til Helgelandssykehusene. Andelen stiger til 90 % om dagpasienter tas med. Forskjellen i reiseavstand og reisetid for kommunene i Sør-Helgeland mellom Brønnøysund og Namsos er stor. Et tilbud i Brønnøysund vil derfor påvirke hva pasienter velger. Det er foretatt noen undersøkelser av hvor mange som benytter seg av retten til fritt sykehusvalg. Problemstillingen er i disse undersøkelsene hvorfor man velger bort sitt "eget" sykehus til fordel for et annet. Normalt ligger da det andre sykehuset lengre unna enn det "egne". Det finnes likevel analyser som kan være nyttige når det skal vurderes om endringer i sykehusstrukturen på Helgeland vil påvirke antallet pasienter som søker seg til sykehus utenfor området. I forbindelse med Hovedstadsprosessen ble Grorud og Stovner bydeler flyttet fra å være et ansvarsområde for Aker sykehus til å bli ansvaret for Ahus. Avstandsforskjellene er små, så relevansen for Helgeland er antagelig ikke så stor. Det viste seg at befolkningen i disse to bydelene ikke strittet mot, men byttet sykehus. I tillegg fikk de følge av noen ekstra fra Alna bydel, en bydel som først ble overført til Ahus etter at det nye Ahus sto ferdig.[17] Et prosjekt så på hvordan fritt sykehusutvalg, innført i 2001, og sykehusreformen, innført i 2002, påvirket hverandre. De så på om pasientbevegelsene endret seg og fant at de virket ganske upåvirket av innføringen av fritt sykehusvalg. De antok at denne reformen ble motvirket av sykehusreformen. Slik de vurderte det, styrket foretakene sitt grep om egen befolkning gjennom hvordan de organiserte seg og samordnet sine PROSJEKTNR RAPPORTNR VERSJON 1,0 22 av

212 sykehusenheter.[18] Dette er den eneste undersøkelsen som har sett på faktiske pasientbevegelser. Riksrevisjonen foretok en vurdering av fritt sykehusvalg. Dette var en utvalgsundersøkelse som i stor grad vurderte om pasienter fikk reelle muligheter til å velge, og om de ønsket å benytte seg av denne muligheten. I utvalget var det 15 % av deltagerne som hadde benyttet seg av fritt sykehusutvalg. For Helse Nord var andelen litt under 12 %.[19] I arbeidet med denne rapporten har vi ikke hatt anledning til å hente opp data for pasienters bosted og bruk av sykehus tidligere enn Tabell 13 viser en stor grad av stabilitet når det gjelder hvilke foretak pasientene benytter. Den største endringen er i Midt-Norge, der andelen som benytter private tilbud har økt på bekostning av helseforetakene i regionen. Helgelandssykehusets andel av Helse Nord sine pasienter, bosatt i Nordland, har økt svakt i perioden. Det har ikke skjedd større endringer i sykehusområdene i perioden, så det er begrenset hva tabellen sier om hvordan en befolkning vil reagere på endret reisevei til et behandlingssted. Tabellen viser likevel en gjennomgående stabilitet i hvordan fordelingen mellom foretakene er. PROSJEKTNR RAPPORTNR VERSJON 1,0 23 av

213 Tabell 13 Andelen pasientopphold etter bosted og helseforetak/regionalt helseforetak, 2017 Bostedsregion RHF Helse Midt- Norge Helse Nord Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge RHF 92,3 % 92,1 % 91,8 % 90,6 % 88,5 % 89,4 % Helse Nord RHF 0,4 % 0,3 % 0,4 % 0,4 % 0,3 % 0,2 % Helse Vest RHF 0,9 % 0,8 % 1,0 % 0,9 % 0,9 % 0,7 % Helse Sør-Øst RHF 3,0 % 2,7 % 2,8 % 2,8 % 2,8 % 2,6 % Privat RHF 3,3 % 4,1 % 4,1 % 5,3 % 7,5 % 7,0 % Helse Nord RHF 93,5 % 93,1 % 92,4 % 92,1 % 90,8 % 91,7 % Helse Vest RHF 0,6 % 0,6 % 0,8 % 0,7 % 0,7 % 0,6 % Helse Midt-Norge RHF 1,9 % 1,9 % 2,1 % 2,1 % 2,1 % 1,9 % Helse Sør-Øst RHF 3,0 % 3,0 % 3,3 % 3,4 % 3,7 % 3,4 % Privat RHF 0,8 % 1,4 % 1,5 % 1,8 % 2,8 % 2,3 % Helse Sør-Øst RHF 97,0 % 96,8 % 96,4 % 96,4 % 96,1 % 96,7 % Helse Nord RHF 0,2 % 0,2 % 0,2 % 0,2 % 0,2 % 0,2 % Helse Vest RHF 0,7 % 0,7 % 0,8 % 0,8 % 0,7 % 0,7 % Helse Midt-Norge RHF 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % Privat RHF 1,1 % 1,7 % 2,0 % 2,1 % 2,4 % 2,0 % Helse Vest RHF 95,3 % 94,9 % 94,8 % 94,4 % 94,1 % 94,8 % Helse Nord RHF 0,2 % 0,2 % 0,2 % 0,2 % 0,2 % 0,2 % Helse Midt-Norge RHF 0,6 % 0,8 % 0,7 % 0,7 % 0,6 % 0,6 % Helse Sør-Øst RHF 2,8 % 2,7 % 2,8 % 2,7 % 2,9 % 2,7 % Privat RHF 1,0 % 1,5 % 1,5 % 2,1 % 2,2 % 1,7 % Bostedsregion RHF/HF Nordland Finnmarkssykehuset HF 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % Universitetssykehuset Nord- Norge HF 16,4 % 15,5 % 15,7 % 15,5 % 14,7 % 14,4 % Nordlandssykehuset HF 50,3 % 50,4 % 49,6 % 49,0 % 49,5 % 50,0 % Helgelandssykehuset 26,5 % 27,0 % 27,0 % 27,5 % 26,6 % 27,2 % Privat Nord HF 0,2 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Helse Vest RHF 0,6 % 0,6 % 0,7 % 0,6 % 0,6 % 0,5 % Helse Midt-Norge RHF 2,8 % 2,8 % 3,1 % 3,1 % 3,0 % 2,9 % Helse Sør-Øst RHF 2,7 % 2,7 % 2,9 % 3,1 % 3,3 % 3,0 % Privat RHF 0,4 % 0,8 % 0,9 % 1,2 % 2,3 % 1,9 % En masteroppgave spurte et utvalg pasienter hvorfor de valgte Bærum sykehus. Svarene var at de hadde et godt inntrykk av kvaliteten ved sykehuset for det de skulle behandles for og ventetida var akseptabel.[20] Sannsynligheten for å velge et annet sykehus enn det lokale øker med ventetidsdifferansen mellom disse, mens økt geografisk avstand reduserer mobiliteten. 10 Størrelsen på Namsos sykehus er om lag 60 % av Helgelandssykehuset samlet. Det er derfor større enn hver av de tre enhetene på Helgeland. Forskjellen i faglig profil er ikke stor. Beleggsprosenten synes å ligge rundt 80 %. Sykehuset vil derfor kunne ha noe kapasitet til å ta flere døgnpasienter fra Helgeland. Driftsresultatet 10 Phd avhandling fra Afsaneh Bjorvatn PROSJEKTNR RAPPORTNR VERSJON 1,0 24 av

214 er vesentlig svakere for Helse Nord-Trøndelag enn for Helgelandssykehuset HF. Det vil være en mulighet for at et arbeid med å redusere driftsunderskuddet vil redusere sykehusets kapasitet i årene som kommer. De fleste valg av annet sykehus enn det man hører til er fra det nærmeste sykehuset til et som ligger lengre fra. Vi har lite kunnskap om hvor viktig avstand er og har ingen erfaring med hva som velges om avstanden til eget sykehus blir lengre enn til et annet sykehus med et annet ansvarsområde. Det som også påvirker valg av sykehus er opplevd og oppfattet kvalitet på behandlingen, ventetid og hvor man i utgangspunktet blir henvist. En sammenligning av hvordan Helgelandssykehusene og Namsos plasserer seg for de ulike parameterne for kvalitet, viser at de er så godt som like. Det samme gjelder ventetid. Henvisninger gjøres i all hovedsak av fastlegen. Som Riksrevisjonens undersøkelse viste var det bare 15 % (under 12 % i Helse Nord) som benyttet seg av fritt sykehusvalg. De øvrige fulgte henvisningen som ble gitt dem. Forholdet til allmennlegene i området vil derfor påvirke hvilke pasienter som henvises. Vurderingen av reiseavstand til sykehus må være en del av planarbeidet for å finne en ny sykehusstruktur. Et DMS i Brønnøysund vil gi et mer lokalt tilbud for polikliniske konsultasjoner for befolkningen i Sør- Helgeland. Spesialistene knyttet til denne enheten vil være en del av fagmiljøet til Helgelandssykehuset. Vi må anta at dette vil påvirke hvor pasienter legges inn når det er aktuelt. Velges det to sykehus vil avstand ikke lenger være en spesiell "fordel" for Namsos, bortsett fra for befolkningen i Bindal, slik det er i dag. I sin rapport beskriver OE en pasientlekkasje sørover som en risiko. Det bør ikke være Helgelandssykehusets oppgave å betrakte valg av andre sykehus som et onde. Befolkningen i Bindal og Meløy er blitt tilknyttet andre sykehus fordi man mener det gir disse et bedre tilbud, fordi sykehusene er nærmere. Når det skal etableres en ny sykehusstruktur vil tilbudet dimensjoneres i forhold til den befolkningen man har ansvar for, og bygg og personell balanseres i forhold til det sørge for ansvaret man har. Avstanden for befolkningen til spesialisthelsetjenesten er et av elementene som må vurderes. Begrunnelsen for å samle spesialistkompetansen ett sted er at dette vil bidra til bedre faglighet, høyere kvalitet og mer stabile fagmiljøer. Er man trygg på at det blir resultatet kan Helgelandssykehuset opprettholde tilliten til befolkningen i ytterkant av området. I kapittel 10 i denne rapporten anbefaler vi at det analyseres grundigere hvordan man vil organisere det framtidige spesialisthelsetilbudet. 9 Vurdering av Helgelandssykehusets forventede bærekraft I Utviklingsplanen blandes bærekraft og nåverdi. I planen er den økonomiske bærekraften til Helgelandssykehuset ikke vurdert. Det er bare hvilke investeringsalternativer som gir hvilke belastninger på driften. I det videre tar vi utgangspunkt i bærekraftsanalysen utarbeidet av Deloitte og gir våre vurderinger av mulig bærekraft for foretaket. I bærekraftsanalysen fra Deloitte vises det til at de 400 millionene som Helgelandssykehuset i dag har på "bok" hos det regionale helseforetaket er forventet å øke til 460 millioner kroner fram mot byggestart i Da forventes det antagelig at resultatkravet på 20 millioner kroner nås og at dette beløpet tilføres denne oppsparte kapitalen. Det synes å være en rimelig forutsetning, men den nære forhistorien viser at det krever oppmerksomhet fra foretakets ledelse om dette skal nås. Det legges inn en forutsetning om salg av eksisterende sykehusbygg. Denne bygger på analysen til Skifte eiendom som er presentert i Utviklingsplanen. Finnmarkssykehuset har erfart at det ikke er lett å finne kjøper til gamle sykehusbygg (Kirkenes). Disse byggene er store og antagelig ikke veldig godt egnet til annen virksomhet. Dessuten vil det være knyttet kostnader enten til riving eller ombygging/oppussing. Vi kjenner ikke til om slike vurderinger er trukket inn i arbeidet. Et tryggere regnestykke er å ta høyde for at disse byggene blir avhendet ved at kjøper påtar seg ansvaret for dem, uten annet vederlag til Helgelandssykehuset. Deloitte har vist noen regneeksempler for hvordan driftskostnadene kan reduseres. Erfaring viser at det er vanskelig å finne byggeprosjekt der slike beregnete gevinster faktisk er nådd. Nye Kirkenes sykehus er det siste eksemplet. Skal dette nås må det forankres godt blant de ansatte. For Helgelandssykehuset bør man også analysere godt hvor mye av denne innsparingen som er avhengig av de enkelte utbyggingsmodellene og PROSJEKTNR RAPPORTNR VERSJON 1,0 25 av

215 hva som kan hentes litt mer uavhengig av byggløsninger. Deloitte bruker selv situasjonen i 2013 som et eksempel på hva som kan oppnås, hvis man klarer å komme ned på driftskostnadene det året. Det året gikk Helgelandssykehuset for øvrig med et lite underskudd. Det blir også brukt som argument at Helgelandssykehuset har en høy kostnad per DRG sammenlignet med andre sykehus. Det er riktig, men det gjenstår en vurdering av hvor mye av dette som skyldes sykehusstruktur og hvor mye som skyldes andre forhold. Forutsetningen om reduserte FDV kostnader er knyttet til at arealet blir mindre. Det er en akseptabel forutsetning, men den andre veien vil disse kostnadene øke fordi tekniske løsninger i et nytt bygg er mer krevende enn hva som er tilfellet i de gamle. Det synes ikke som en inntekt ved hjemtaking av pasienter er tatt inn i gevinsten med et nytt bygg, men det antydes at det er mulig å realisere 10 millioner kroner hvis man får til det. I vurderingen av mulighetene for driftsmessige innsparinger er det vis til at Helgelandssykehuset har en høy DRG kostnad. Da vil det også være slik at behandling av pasienter i eget sykehus koster mer enn ved at de behandles i et annet sykehus, med lavere DRG kostnad per pasient. Regnestykket om å tjene på hjemtaking av pasienter forutsetter ledig kapasitet i dagens sykehus. Deloitte påpeker at en hjemtaking av pasienter i det omfang som er antydet vil kreve større bygg og har vist til hvilken kostnad det vil ha. Deloittes oversikt over hvor kostnader kan reduseres viser til hva det må arbeides med framover. Skal dette realiseres vil det kreve god motivering av de ansatte og en godt organisert prosess fram mot at valgt ny sykehusmodell skal realiseres. Foretaket bør også ha en god vurdering av hva som kan oppnås med ulike modeller. Det vil bli en krevende prosess. Hvis det er mulig å oppnå gode driftseffekter også med en lavere investering, eller ved en faseforskyvning av investeringen, vil det hjelpe på mulighetene til å oppnå det nødvendige resultatet. Byggekostnadene vil gå inn i regnskapet med avskrivinger og rentekostnader. Det framgår ikke av Utviklingsplanen eller Deloittes analyse om byggelånsrenter er med i byggekostnaden. Avhengig av når kostnadene påløper er dette et betydelig beløp, antagelig vil det ligge på om lag 200 millioner kroner, avhengig av gjeldende rentefot. Byggekostnaden inklusive byggelånsrenter skrives ned over 26,4 år som et gjennomsnitt av ulike kostnader knyttet til selve bygget, tekniske installasjoner og utstyr. Lånene som gis til sykehusforetak må betales ned over 25 år. Anledningen til å ta opp lån gis av Helse- og omsorgsdepartementet, men det følger ikke noen økonomiske midler med denne tillatelsen. Helgelandssykehuset har hvert år fått sine driftsmidler som skal benyttes til løpende drift og investeringer. Helse Nord RHF gir støtte til investeringsprosjekt. Deloitte forutsetter at det gis en årlig støtte på 20 millioner kroner per milliard investert, og at denne støtten gis i 10 år. Deloitte benytter rente på 3,5 % i sine beregninger og viser hvordan det vil slå ut om denne øker til 5 %. Vi tror at dagens lave rentefot vil øke i årene som kommer, slik at Helgelandssykehuset bør ta hensyn til det når de skal vurdere sin bærekraft. Med de usikkerhetene som er beskrevet over har vi valgt å ta for oss to investeringsnivå og vise hvordan de kan finansieres av Helgelandssykehuset. Det ene tar utgangspunkt i Utviklingsplanens anslag på hva ett sykehus vil koste. Til det beløpet har vi lagt til 15 % for å ta hensyn til prisøkning i perioden. Dette blir da 4 mrd. kroner. Det andre alternativet er fristilt fra noen av alternativene. Vi viser hva som må til for å finansiere en investering på 1 mrd. kroner. Renten settes til 5 % for begge alternativene og det forutsettes 100 % lånefinansiering. Vi har ikke trukket inn mulige innsparinger, men viser omfanget av innsparinger som må oppnås. Beregningene er vist i tabell 14. Kravet til et overskudd på 20 millioner kroner årlig må leggs på toppen av den årlige innsparingen. PROSJEKTNR RAPPORTNR VERSJON 1,0 26 av

216 Tabell 14 Krav til driftsinnsparinger for Helgelandssykehuset ved investeringer på 4 mrd. og 1 mrd. kroner Investering 4 milliarder Årlig avdrag kr Årlige avskrivinger kr i 1000 År 1 År 2 År 10 År 20 År 24 Resterende lån Renter 5 % Avskriving Støtte HNRHF Årlig innsparing Investering 1 milliard Årlig avdrag kr Årlige avskrivinger kr i 1000 År 1 År 2 År 10 År 20 År 24 Resterende lån Renter 5 % Avskriving Støtte HNRHF Årlig innsparing Foretaket har oppsparte midler som kan øke til 460 millioner kroner som ikke er tatt inn i regnestykket over. De har også en kredittramme på 60 millioner kroner årlig, men det er å betrakte som et lån. Benyttes det påløper det renter. Om foretaket benytter den rammen vil ikke det påvirke regnestykket. Deloitte konkluderte med at Helgelandssykehuset har mulighet for å bære en investering på 3 mrd. kroner. De har lagt til grunn en rente på 3,5 % og må da ha forutsatt en driftsinnsparing på over 200 millioner kroner det første året etter innflytting. Det vil være veldig vanskelig for foretaket å oppnå en slik reduksjon av driftskostnadene. Reduksjonen kan ikke oppnås bare ved å arbeide smartere. Et betydelig antall stillinger må bort. Avskrivingene inngår i regnskapet, mens avdragene påvirker likvidsituasjonen. Inntil lånet er tilbakebetalt vil derfor likvidsituasjonen være noe mer anstrengt enn hva som kommer fram av regnskapet. Selv om det bør være kjent av de som er ansvarlige for driften bør det antagelig gjentas at en tillatelse til å sette i gang et byggeprosjekt ikke betyr at det kommer midler utenfra, ut over de som presentert i tabellen. Den årlige innsparingen må tas fra driften. Det betyr at midler omfordels fra lønn, medisiner og andre varer til bygg. 10 Anbefalinger for planarbeidet videre Gjennomgangen av nåsituasjonen for Helgelandssykehuset viser et helseforetak som er litt mer kostbart enn hva man kan ønske. Rekruttering av nye ansatte er, som for alle helseforetak, en utfordring, men det er vanskelig å se at utfordringene er større enn hva som må anses som normalt. Kvalitetsindikatorene peker også i retning av at foretaket leverer på linje med øvrige foretak i landet. Planene for foretaket gir heller ingen klar beskrivelse av hva man synes er bra og hva man vil endre i forhold til dagens situasjon. Løsningene som foreslås begrunnes mer med generelle oppfatninger om at fagmiljø må samles enn av hva som er bra og dårlig innen Helgelandssykehuset i dag. Vi vil derfor anbefale at foretaket, før man går videre med å planlegge bygg, blir tydeligere på hvilke endringer man ønsker og hvordan nye bygg og nye strukturer kan bidra til at disse målene nås. Bygningene skal bestemmes av de funksjonene som skal drives i byggene. For mange sykehusprosjekt blir det imidlertid slik at det er byggene som kommer først. Et byggeprosjekt binder opp mange ressurser og krever en framdrift for at disse ressursene skal benyttes effektivt. Helgelandssykehuset er kanskje allerede i PROSJEKTNR RAPPORTNR VERSJON 1,0 27 av

217 en situasjon der typen og plassering av bygg tar oppmerksomheten fra kjerneoppgavene som er levering av spesialisthelsetjenester. Vi anbefaler at det gjøres grep slik at denne situasjonen snus, slik at det er pasientbehandlingen som settes i førersetet. SINTEF har ikke hatt mulighet for å gå inn i beregningsgrunnlaget til Deloitte som konkluderer med at man har råd til en investering på 3 mrd. kroner. Vi presenterer i stedet et par regneeksempler for å vise det vi mener er alvoret når man skal vurdere bærekraft. Driftsinnsparinger kan være på sin plass, og en overordnet sammenligning med andre helseforetak tyder på at Helgelandssykehuset bør kunne oppnå noe på dette området. Det er imidlertid vanskelig, og SINTEF er ikke kjent med at noen sykehusprosjekt har kunnet dokumentere driftseffekter som et resultat av nye bygg. I stedet har det kommet krav om innsparinger for å dekke opp avskrivinger og renter. Gleden med å flytte inn i et nytt bygg er blitt betydelig redusert fordi man opplever å måtte løpe enda fortere enn tidligere. En litt for overfladisk behandling av dette har også ført til stans i byggeprosjekter, noe som da øker kostnadene til bygget uten å tilføre noen verdier. En kostnad som må hentes inn på driftsbudsjettet. Metier OEC har på oppdrag fra Sykehusbygg vurdert anbudsprosessen for Sykehuset i Nordmøre og Romsdal der prosessen har stanset opp. Den viktigste svakheten som påpekes er balansen mellom tilgjengelig budsjett og en realistisk vurdering av kostnader målt mot andre sykehusprosjekt. [21] Det bør være en god strategi å desentralisere så mye av tjenestene som man kan og sentralisere det man må, slik det formuleres i regjeringens sykehusplan og slik mange regionale foretak har formulert seg. Vi tror imidlertid at løsningen på dette ikke nødvendigvis trenger å være DMSer. Det bør ikke legges opp til en struktur der mye av arbeidstida til legespesialister går til reise fra sykehus til DMS og tilbake. Slik vi vurderer de foreliggende planene er det langt igjen før man har en løsning for hvordan dette kan oppnås. I den videre planleggingen bør man også trekke inn de enkelte kommunene. I tråd med hva fastleger har uttalt til Riksrevisjonen kan antagelig en del av støtten fra spesialisthelsetjenesten gå direkte til tjenestene i den enkelte kommune. Sykehuset Innlandet HF har i mange år arbeidet med en restrukturering av sykehustilbudet i Hedmark/Oppland. I oktober 2017 fattet styret et nytt vedtak der målet er ett hovedsykehus i Moelv. Et sitat fra dette vedtaket målbærer det vi mener også bør gjøres av Helgelandssykehuset. ".. Alternativene skal vurderes for trinnvis og sammenhengende utbygging. Sykehuset Innlandet HF må parallelt utvikle et tilbud til dagens sykehus tilpasset det framtidige målbildet med samhandlingsmodeller med primærhelsetjenesten, desentraliserte spesialisthelsetjenester, polikliniske tilbud og dagbehandling."[22] I planleggingen videre bør man legge til grunn at det er svært krevende å bygge opp nye fagmiljø. Sannsynligheten er stor for at dagens ansatte i henholdsvis Mo i Rana, Mosjøen eller Sandnessjøen ikke vil flytte dit man bygger opp tjenestene, hvis det innebærer en vesentlig reisevei. Utfordringen blir størst om man velger ett samlet sykehus. Om man konkluderer med at ett akuttsykehus er målet, bør det likevel vurderes om dette målet kan nås i etapper. Det vil antagelig redusere utfordringene med å bygge opp ett nytt fagmiljø, der de fleste er nykommere. Ved å gå trinnvis fram kan helseforetaket også skaffe seg erfaring for hvordan samarbeidet med kommunehelsetjenesten/primærhelsetjenesten utvikler seg og hva som er effekten av DMSer eller DMSet. Desentraliserte løsninger krever også en gjennomtenkt organisasjonsmodell der ansvar er tydelig beskrevet. Mangelen på tydelighet får i en tilsynsrapport fra Statens helsetilsyn ansvaret for en uheldig hendelse i et helseforetak.[23] 11 Konklusjon Vår vurdering er at foretaket bør gjennomføre en analyse av egne styrker og svakheter og formulere noen praktisk realiserbare mål for hvordan man ønsker å utvikle sine tjenester til Helgelands befolkning. Da vil man bedre kunne se hva nye bygg kan hjelpe til med å få realisert. Det synes som dette prosjektet, likt mange byggeprosjekt, har gått for tidlig i gang med selve bygget. Det er et misforhold mellom ressursene som nå benyttes til å forberede byggeprosessen og ressursene som benyttes for å vurdere utviklingen av tjenestene og nye driftsformer. Bærekraftdokumentet fra Deloitte viser noen muligheter for innsparinger, men de er så langt bare eksempler. Foretaket bør ikke forskuttere slike innsparinger før de er fundert på en solid måte i PROSJEKTNR RAPPORTNR VERSJON 1,0 28 av

218 egen organisasjon. Nye sykehusbygg bør være en inspirasjon for pasienter og ansatte og ikke noe som oppfattes som årsaken til vedvarende krav om reduserte driftskostnader for å kunne betale renter og avdrag. Valg av investeringsnivå bør velges slik at man har en stor grad av trygghet for å kunne bære kostnadene. Helgelandssykehuset synes å ha mulighet til å velge en investeringsprofil slik at dette kan oppnås, men da må det hele sees i et noe lengre perspektiv og eksisterende bygningsmasse bør også benyttes. I september i år ble det avholdt en samhandlingskonferanse i Narvik. Anledningen var at arbeidet med nytt sykehus i Narvik nå er startet på nytt. I konferansen holdt representanter fra Helse Nord RHF og UNN HF innlegg der det ble lagt vekt på å benytte teknologiske muligheter til å etablere nettverksløsninger, der sykehuset i Narvik skulle spille sammen med øvrige enheter av foretaket og med UNN i Tromsø som et sentrum. Vi vil anbefale at Helgelandssykehuset tenker i samme retning og at de søker samarbeid også med Nordlandssykehuset i Bodø og UNN i Tromsø. I den forbindelse bør det også vurderes nøye hva man skal med DMSer og om ikke noe av behovet de skal dekke kan løses på en god måte med en bedre integrering med kommunehelsetjenesten og fastlegene i området. Helgelandssykehuset bør analysere bedre hvilke pasienter som går til andre sykehus. Man bør være sikker på at det er god medisin å ta pasienter hjem. Pasienter som har behov for det skal sendes til sykehus med kompetanse Helgelandssykehuset hverken har eller skal ha. A Referanser 1. omsorgsdepartementet, H.-o., Nasjonal helse- og sykehusplan, H.-o. omsorgsdepartementet, Editor. 2015, Helse- og omsorgsdepartementet: Oslo. 2. Health and Social Affairs, M.o., Sykehusutbygging m v i et regionalisert helsevesen, M.o.H.a.S. Affairs, Editor. 1974, Norwegian government: Oslo. 3. Hansen, B.H., Samhandlingsreformen, rett behandling på rett sted til rett tid H.-o. omsorgsdepartementet, Editor. 2009, Helse- og omsorgsdepartementet: Oslo. p Riksrevisjonen, Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å sikre god henvisningspraksis fra fastlegene til spesialisthelsetjenesten Riksrevisjonen, Editor. 2018, Riksrevisjonen: Oslo. p RHF, H.N., Regional utvikling 2035, høringsnotat. 2018: Tromsø. p Normann, E., Vedrørende spørsmål til Norsk Luftambulanse Juell, Ø., Vedrørende luftambulansetjenesten på Helgeland Korsvold, L.T., Christopher N. Sirnes, Erik. Høsøien, Magnus., Leger i kommune- og spesialisthelsetjenesten, in Rapport IS-2679, S.A. Bell, Editor. 2017, Helsedirektoratet: Oslo. p Eggen, F.W.R., Rold. Steen, Jørgen., Helse Norge Hvordan vil framtiden bli. 2018, Samfunnsøkonommisk analyse as: Oslo. p RHF, H.N., Regional handlingsplan for rekruttering og stablisering H.N. RHF, Editor OEC, Helgelandssykehuset HF rapport. 2014, Helgelandssykehuset HF: Mo i Rana. p Anthun, K.S., S.A.C. Kittelsen, and J. Magnussen, Productivity growth, case mix and optimal size of hospitals. A 16-year study of the Norwegian hospital sector. Health Policy, 2017: p Rohde, T., Konsekvensutredning ett akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal. Hvordan tomtealternativene påvirker bosettingsstruktur, næringsutvikling, helsefaglig miljø, rekruttering. 2014, SINTEF: Oslo. PROSJEKTNR RAPPORTNR VERSJON 1,0 29 av

219 14. Østraat, I.E.H., Maria., Leger i spesialisering del 1 (LIS1) Statusrapport søknadsrunden våren p Rohde, T., Bruk av helsetjenester i Værnesregionen, in Notat. 2016, SINTEF. 16. Rygh, F.G., Analyse av lokaliseringen av et stort akuttsykehus på Helgeland. 2018, Oslo Economics: Oslo. p Rohde, T.L., Jan. Hem, Karl-Gerhard, Bjerkan, Anne Mette., Evaluering av tjenestetilbudet til befolkningen i bydelene Grorud og Stovner sett i sammenheng med Hovedstadsprosessen. 2010, SINTEF: Oslo. p Nerland, S.M., Rigard, Ånen., Når reformer skiller lag- en analyse av fritt sykehusvalg og sykehusreformen. Michael, (Supplement 19): p Riksrevisjonen, Riksrevisjonens undersøkelse av ordningen med fritt sykehusvalg, in Dokument 3:3 ( , J. Korsmo, Editor. 2011, Riksrevisjonenen: Oslo. p Spreng, U.J., Hvorfor velger gjestepasienter Bærum sykehus for planlagte operasjoner?, H. Universitetet i Oslo, Editor. 2017: Oslo. p OEC, M., Evaluering av anbudsprosess for Sykehuset i Nordmøre og Romsdal (SNR), Sykehusbygg, Editor. 2019, Metier OEC: Oslo. p HF, S.I., Viderføring av tidligfasearbeidet i sykehuset Innlandet - godkjenning av idéfaserapport med anbefaling om framtidig målbilde, S.I. HF, Editor. 2017, Sykehuset Innlandet HF: Brummundal. p helsetilsyn, S., Tilsynsrapport etter alvorlig hendelse. 2019, Statens helsetilsyn: Oslo. PROSJEKTNR RAPPORTNR VERSJON 1,0 30 av

220 Teknologi for et bedre samfunn 220

221 Arkiv: Arkivsaksnr: 2019/754-1 Saksbehandler: Jan Erik Furunes Nord universitet - høringssvar studiestedsstruktur Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 9/ Rådmannens innstilling Formannskapet i Rana viser til høringsprosessen om en fremtidig studiestedsstruktur ved Nord universitet og vedtar dette høringssvaret oversendt. 1. Bakgrunn Nord universitet planlegger en ny fremtidig studiestedsstruktur. Rana kommune og Kunnskapsparken Helgeland har samarbeidet om et felles høringssvar. 2. Høringssvar Campus Helgeland - et nasjonalt forbilde på samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv Viser til pågående prosess vedrørende fremtidig studiestedsstruktur ved Nord universitet og sender et innspill om Campus Helgeland. Rana kommune og Kunnskapsparken Helgeland har et tett og godt samarbeid med Nord universitet og ønsker å fremheve momenter som vi mener er viktig for beslutningsgrunnlaget. A. Campus Helgeland Campus Helgeland ble åpnet i 2013 etter ønske om å samlokalisere avdelinger av Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Narvik sentrumsnært i Mo i Rana. Dette har vært en stor suksess der Nord universitet har tatt et viktig ansvar sammen med kommunen og kunnskapsmiljø i prosessen. I praktbygget på m2 er Nord universitet samlokalisert med Kunnskapsparken Helgeland, utviklingsselskap, næringsforening, bedrifter, universitets-, fylkes- og kommunebibliotek, karrieresenter, opplæringskontor og funksjoner for Nordland fylkeskommune. UiT leier lokaler til Nord universitet og tilbyr blant annet forkurs og ingeniørutdanning. Det er totalt ca. 750 studenter og 140 personer som har sin arbeidsplass i Campus Helgeland. Nord universitet, Rana kommune og Kunnskapsparken Helgeland og mange andre aktører har hatt et fruktbart samarbeid på ulike områder i flere år. Campus Helgeland har en felles visjon å være «en motor for kompetanse og utvikling på Helgeland, og et nasjonalt forbilde på samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv». 221

222 Rana kommune har investert ca. 300 mill. kr. i Campus Helgeland og Nord universitet har fått øremerket statlig tilskudd på 5 mill. kr. per år for å leie lokaler i en moderne campus. Næringsliv og kunnskapsaktører og har investert titalls millioner i oppbygging av innhold og støttet opp om Nord universitet i utviklingsprosjekter, oppbygging av studier og forskningsmiljø. Ved å samle kompetanse- og utviklingsmiljø har vi fått en effektiv arbeidsdeling, bedre utnyttelse av ressursene, et attraktivt miljø og en kostnadseffektiv campus. Campus Helgeland er blitt en smeltedigel for utdanning, forskning og utvikling og et godt eksempel for samhandling mellom utdanning og arbeidsliv. Campus Helgeland har fått positiv oppmerksomhet også nasjonalt. B. Helgeland Helgeland er en av Norges viktigste næringsregioner med en samlet årsomsetning i næringslivet på 50 mrd. kr. Helgeland har også en stor offentlig sektor med flere store viktige statlige virksomheter. Med 18 kommuner, innbyggere og vekst i flere bransjer er det viktig at Nord universitet kan bidra som kompetanseleverandør for å opprettholde konkurransekraft i regionen. Mo i Rana er Nord-Norges 3. største by med om lag innbyggere, innen en drøy times kjøring fra campus bor det ca mennesker. Det er viktig at Nord universitet tilrettelegger for livslang læring ved å tilby kunnskaps- og forskningsbaserte studier og etter- og videreutdanningstilbud i samarbeid med arbeidslivet. C. Konkrete effekter av Campus Helgeland C1. Flere studenter Antall studenter hos Nord universitet har økt fra 2013 til i dag og har nå ca. 640 registrerte studenter, og det er totalt ca. 750 studenter på Campus Helgeland. Etter vår vurdering har ikke studentveksten på Campus Helgeland gått på bekostning av de nærliggende studiestedene til Nord universitet, og økningen må derfor tilskrives økt kapasitet og attraktivitet ved etablering av Campus Helgeland. C2. Samlokalisert forskningsmiljø Fra 2013 er det utviklet et forskningsmiljø som nå har tilsammen 26 ansatte. Nord universitet har etablert Senter for Industriell Forretningsutvikling (SIF) med 13 ansatte, som utmerker seg med høy publiseringsrate med høy vitenskapelig kvalitet (nivå 2). I tillegg har Fakultet for lærerutdanning, kunst og kultur har 1 offentlig PhD stipendiat, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap har 2 forskere og 1 PhD stipendiat, i tillegg til øvrige ansatte som også deltar i forskningsarbeid. Flere av stipendiatene har vært finansiert med støtte fra Helgeland Sparebanks Gavestiftelse, Nordland fylkeskommune og regionalt næringsliv. I et samarbeid mellom Nord universitet, SINTEF, Mo Industripark AS, Kunnskapsparken Helgeland og Nordland fylkeskommune ble SINTEF Helgeland etablert i 2016 som nå har 7 ansatte og Nordlandsforskning har 2 ansatte forskere på Campus Helgeland. Side 2 av 4 222

223 C3. Samlokalisert vekstmiljø med kunnskapsbedrifter På Campus Helgeland er Nord universitet samlokalisert med ulike forskningsmiljø, innovasjonsog utviklingsmiljø, co-working space for gründere, private bedrifter, bibliotek, offentlige aktører som gir et unikt innhold. Samlokaliseringen gir Nord universitet muligheter for å samhandle med næringsliv som gjør at universitetet kan bidra til regional utvikling. C4. Studentboliger Det er nylig vedtatt bygging av nye 60 nye studentboliger i regi av StudentiNord med øremerkede tilskudd fra Kunnskapsdepartementet. Rana kommune har bidratt med ferdig regulert tomt til en verdi av ca. 10 mill. kr. D. Vekstpotensial for Nord universitet på Campus Helgeland Nord universitet har tidligere uttalt en ambisjon om 2000 studenter og 200 ansatte på Helgeland totalt og denne mener vi bør opprettholdes for en av de sterkeste næringsregioner i landsdelen. Det er vekstpotensial i eksisterende bygningsmasse på Campus Helgeland til 1000 studenter. Rana kommune har i tillegg gjennomført en mulighetsstudie med tanke på utvidelse og vil legge til rette for videre vekst. Det gode samarbeidet vi har med næringslivet skal styrkes ytterligere for å sikre at utdanning og forskning har høy relevans og bidrar til økt verdiskaping, nærings- og samfunnsutvikling. D1. Studentrekruttering, markedsføring og posisjonering av Campus Helgeland Det er etablert et samarbeid med Nord universitet, Kunnskapsparken Helgeland, Karrieresenteret m.fl. med mål om å øke antall søkere og studenter til Campus Helgeland. D2. Styrke utdanningstilbud tilpasset arbeidslivets behov På Campus Helgeland er det etablert et godt samarbeid om studier, slik at tilbud utvikles i tråd med behov i arbeidslivet. Kunnskapsparken Helgeland har en rolle som utdanningsmegler i regionen for å avdekke kompetansebehov i arbeidslivet, melde inn behov, og bistå Nord universitet og andre med utvikling av studier og EVU-tilbud. Kunnskapsparkens arbeid er godt forankret gjennom samarbeid med bedrifter og offentlige virksomheter, i bransjegrupper og formaliserte kompetanse- og klyngeprosjekter. Olje- og gassklynge Helgeland og ARENA-klyngen Arctic Cluster Team har stort fokus på kompetanse, og konkrete mål om å utvikle studie- og utdanningstilbud på fagarbeider-, fagskolenivå og bidra til å heve kompetansenivået i bedriftene gjennom å mobilisere bedriftene slik at andel ansatte med høyere utdanning økes. Et viktig bidrag for å oppnå det siste er at det utvikles relevante studietilbud som kan tilbys i regionen, slik at bedriften får et bedre rekrutteringsgrunnlag. For å dekke arbeidslivets kompetansebehov bør etablerte studier styrkes og nye studier etableres. Side 3 av 4 223

224 D3. Vitensenter gir nye muligheter Det skal etableres et Vitensenter i Nordland lokalisert til Mo i Rana og Nord universitet blir en del av en ny regional og nasjonal kunnskapsarena. Vitensenteret blir et populærvitenskapelig lærings- og opplevelsessenter som fokuserer på Nordlands naturressurser, teknologi og digitalisering. Vitensenteret og Nord universitet har inngått forpliktende samarbeidsavtale som skal bidra til å realisere universitetets visjon om å søke løsninger på globale, regionale og lokale utfordringer knyttet til naturmiljø, klima, energi, mat og helse, samfunnsutvikling og demokratiske verdier. D4. Utvikling av næringsrettet FoU-miljø og Vekstmiljø FoU- og innovasjonsmiljøene på Campus Helgeland samarbeider godt seg imellom og med nærings- og arbeidsliv for å styrke FoU-miljøet med nye PhD-stipendiater, etablere konsortier og større prosjekter i samarbeid mellom FoU-miljø og næringsliv. Potensialet for vekst på Helgeland er stort og en langsiktig og sterk regional satsing fra Nord universitet vil bidra til å utløse dette. Vi forutsetter at Helgeland har solid lærerutdanning og sykepleierutdanning også i framtida. Dette i tillegg til heltidsutdanninger innen økonomi og ledelse, sosialt arbeid, ingeniør og IKT, samt robuste fagmiljøer på alle disse områdene. Ut fra de fastsatte kriterier for vurdering av fremtidig studiestedsstruktur mener vi Campus Helgeland scorer relativt høyt på de fleste punkter og bør prioriteres som fullverdig studiested/campus, da miljøet har på plass de grunnleggende forutsetninger for å lykkes. Rana kommune og Kunnskapsparken Helgeland vil støtte opp om og bidra til videre vekst for Nord universitet. Mo i Rana, Jan Erik Furunes Kommunaldirektør tekniske tjenester Side 4 av 4 224

225 Arkiv: Arkivsaksnr: 2019/755-1 Saksbehandler: Jan Erik Furunes Nordland fylkeskommune - høringssvar fylkesvegutbedring Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 10/ Rådmannens innstilling 1. Rana kommune støtter felles innspill fra Indre Helgeland regionråd der utbedring av Fv 12 Bustneslia er prioritert først og med forventning om realisering så raskt som mulig. 2. Rana kommune vil trekke fram flere utbedringsbehov på fylkesveiene i Rana som framgår av prioritering i saksframlegg og vedlagt innspillskjema: - Iverksetting KVU Mo i Rana - Videreføring G/S-vei Fv 17 Båsmoen-Alteren - Utbedring Fv 355 Langvassgrenda og Fv 351 Øverdalen 1. Bakgrunn Rana kommune og Rana Utviklingsselskap har samarbeidet om utarbeidelsen av høringssvaret basert på et felles innspill fra Indre Helgeland regionråd. Nordland fylkeskommune (NFK) vil øke sin satsing på utbedring av viktige fylkesveger med næringstransporter og regionråd/kommuner inviteres til skriftlig innspill til aktuelle næringsveger som det er behov for å utbedre. I NFKs økonomiplan er det avsatt til sammen 1 milliard kroner til en ekstra satsing på viktige næringsveger i Nordland, fordelt på 250 millioner kroner årlig i perioden Med de nye økonomiske rammene vil fylkesrådet gjøre en ny vurdering av prioriteringer i tiltakslisten «Strekningsvise prosjekt og mindre utbedringstiltak» i gjeldende Regional transportplan Nordland handlingsprogram (RTP). Det skal også vurderes eventuelle nye utbedringsbehov. Fylkestinget vil behandle rullering av handlingsprogrammets tiltaksliste for «Strekningsvise prosjekt og mindre utbedringstiltak» i juni NFK ønsker fortrinnsvis at det gjennom regionråd gis skriftlig innspill til investeringsprosjekter i prioritert rekkefølge innen regionen, og at dette begrunnes slik det går frem av vedlagte innspillskjema (se vedlegg 1). Høringsfristen er 15. mars. 225

226 2. Prioritering av viktige næringsveier Indre Helgeland regionråd og Rana kommune leverte flere høringssvar og innspill til behandlingen av RTP Nordland, både strategisk del og handlingsprogrammet som ble vedtatt i fylkestinget i juni Disse høringssvarene danner grunnlaget for innspillene også til denne høringssaken. Innspillene fra regionrådet og Rana kommune omfattet flere prosjekter i prioriter rekkefølge. Rana kommunes innspill tok også opp utbedringsbehov for flere fylkesveier i Rana, flere av disse har ventet på utbedring i mange år. For felles regionale prioriteringer vises det til innspillskjema fra Indre Helgeland regionråd som er vedlagt saken (se vedlegg 2). Rana kommune vil i denne saken både understreke betydningen av raskest mulig gjennomføring av Fv 12 Bustneslia og samtidig trekke fram andre fylkesveier i Rana med utbedringsbehov. To av disse ble tatt inn i RTP handlingsprogram, men er ikke med i tiltakslista som følger med høringssaken fra NFK (se vedlegg 3). 3. Tiltak med høyeste prioritet 3.1. Fv 12 Bustneslia På oppdrag fra NFK har Statens vegvesen gjennomført forprosjekt for Fv 12 Bustneslia. Statens vegvesen beskriver i forprosjektet Bustneslia som «en av de største flaskehalsene for næringstrafikk langs fylkesvegnettet i Nordland. Dette skyldes hovedsakelig utfordring med fremkommelighet for tyngre kjøretøy på vinterstid. Hovedårsaken til dette er stigningsforhold, vegbredde og kurvatur. På det bratteste partiet er det en stigning på ca. 9 %.» Fylkestinget vedtok i februar 2018 å gå videre med detaljplanlegging/reguleringsplan der to alternativer skal vurderes, ett med lang tunnel og ett med kortere tunnel kombinert med utbedring av dagstrekning. I NFKs økonomiplan er Fv 12 Bustneslia ført opp med 20 mill. kr. til oppstart i Resten av finansieringen er ikke avklart. Rana kommune har hele veien vært på tilbudssiden blant annet gjennom å akseptere delvis bompengefinansiering og yte bistand til å finne anvendelse av overskuddsmasser. Betingelsen var at prosjektet ble gjennomført så tidlig som mulig i RTP-perioden. FV 12 er den mest trafikkerte forbindelsen mellom kyst og innland på Helgeland. Statens vegvesen har beregnet en årsdøgntrafikk (ÅDT) over Bustneslia til og med en tungtrafikandel på ca. 15 %. Fv 12 binder sammen regionen med regionssenteret og er også forbindelsen mellom industrien i Mo i Rana og Nesna Industripark som er under etablering i Langsetvågen. Utbedring av Fv 12 er en svært viktig ferdselsvei for hele sjømatnæringen, og spesielt fra Nova Sea på Lovund, og dermed et ledd i å realisere NFKs strategi «fra kyst til marked». Derfor forventer hele regionen at Bustneslia prioriteres svært høyt av NFK. Side 2 av 3 226

227 3.2. Andre utbedringsbehov på fylkesveier i Rana 1. KVU Mo i Rana (E6 fase 2) Statens vegvesen har i vedtatt Nasjonal transportplans handlingsprogram av april 2018 anbefalt konseptvalgutredning (KVU) for Mo i Rana som en av tre KVU-er i hele landet i seksårsperioden. I handlingsprogrammet er det satt av 8 mill. kroner til gjennomføring. Samferdselsdepartementet har ennå ikke tatt beslutning om KVU for Mo i Rana. Selv om de mest trafikkerte veilenkene i Mo i Rana er E6 og Rv12 (over Vikaåsen) med ÅDT på nær har den mest trafikkerte lenken på Fv 12 inn mot byen en ÅDT på Rana kommune forventer derfor at Nordland fylkeskommune også som veieier tar aktivt del i utredningsarbeidet for en evt. bypakke. 2. G/S-vei langs Fv 12 Båsmoen-Alteren Rana kommune er tilfreds med at arbeidet med første del av gang- og sykkelveg (G/S-vei) langs Fv12 i Alteren er igangsatt og at kommunen regner med at det utsatte andre byggetrinn blir gjennomført tidlig i planperioden etter Kommunen vil også invitere til samarbeid med fylkeskommunen om g/s-veg anlegg langs Gamle Nesnaveg for å få på plass en sammenhengende g/s-veg på denne innfarten til byen fra vest. Dette handler om å tilrettelegge for gange og sykling og trafikksikre en viktig næringsvei på Nord-Helgeland. 3. Fv 355 Langvassgrenda og Fv 351 Øverdalsveien Disse to strekningene mangler fast dekke og er i svært dårlig stand. Det er avsatt midler til utbedring i RTP handlingsprogram i perioden Derfor burde også disse to strekningene vært tatt med på lista over utbedringstiltak som følger med Nordland fylkeskommunes høringssak. Spesielt Fv 355 har betydning som næringsvei med reiselivspotensial. I påvente av større tiltak bør det iverksettes mindre utbedringstiltak på de to strekningene. Mo i Rana, Jan Erik Furunes Kommunaldirektør tekniske tjenester Trykte vedlegg: 1 Vedlegg 1: Rana kommunes innspillskjema 2 Vedlegg 2: Indre Helgeland regionråds innspillskjema 3 Vedlegg 3: Rana kommunes høringsinnspill RTP Side 3 av 3 227

228 Innspillskjema Prioritering veginvesteringer Nordland fylkeskommune Prioritert innspill til Nordland fylkeskommunes Regional transportplan Handlingsprogram som omhandler utbedring av viktige fylkesveger med næringstransporter Innspillspart (kommune, regionråd, andre): Rana kommune, tillegg til innspillsskjema fra Indre Helgeland regionråd Prio. nr. Prosjektet oppført på vedlagte liste Ja eller Nei FylkesvegKommune nummer Strekning Utfordring (beskrivelse) 1 ja Fv 12 Rana Bustneslia Stigning 10 %, stengt og køer om vinteren Dato: Begrunnelse 2 Nei Fv 12 Rana Innfart Mo i Rana/ KVU Økte trafikkale utfordringer i trafikksystemet Viktig sjømatvei fra Kyst til Marked ÅDT 2000 og 15 % tungtrafikk (SVV forprosjekt) Binder sammen regionen Utvikler industriaksen Nesna - Mo i Rana Statens vegvesen ambefaler KVU for Mo i Rana 3. Ja (delvis) Fv 12 Rana Båsmoen - Alteren Fylkevei med mye trafikk mangler G/S 1. byggetrinn må følges opp med sammenhengende G/S-ve 4 Nei Nei Fv 355 Fv 351 Rana Rana Langvassgrenda Øverdalsveien Mangler fast dekke, næringsvei med potensial Er med i RTP handlingsprogram ( ) Mangler fast dekke, vei i dårlig stand Er med i RTP handlingsprogram ( ) 5 Mer utfyllende eller øvrige kommentarer Dette gjelder prioriteringsnr.: 4-5 Kommentarer Disse er ikke med på vedlagt tiltaksliste for fylkesvegnettet. Begge strekningene er med på tiltakslista i RTP handlingsprogram Side 1 av 1 228

229 Innspillskjema Prioritering veginvesteringer Nordland fylkeskommune Prioritert innspill til Nordland fylkeskommunes Regional transportplan Handlingsprogram som omhandler utbedring av viktige fylkesveger med næringstransporter Innspillspart (kommune, regionråd, andre): Indre Helgeland Regionråd Dato: Prio. nr. Prosjektet oppført på vedlagte liste Ja eller Nei Fylkesvegnummer Kommune Strekning Utfordring (beskrivelse) Begrunnelse 1 ja Fv 12 Rana Bustneslia Stigning 10 %, mye vinterstengt Viktig næringsvei fra Kyst til Marked ÅDT 2000 og 15 % lastebiler (SVV forprosjekt) Binder sammen regionen Utvikler industriaksen Nesna - Mo i Rana 2 Nei Fv 806 Hemnes Korgen - Bleikvassli - Hattfjelldal Dårlig standard på denne delen av forbindelsen mellom Hattfjelldal og Hemnes (E6) Viktig forbindelse som raskeste vei på Indre Helgeland Viktig for næringstrafikk og stort reiselivspotensial 3 Ja Fv 17 Lurøy Røytvika - Liafjell Dårlig standard og lite trafikksikker Viktig for å binde regionen sammen og gi en akseptab 4 Nei Fv 17 Nesna/ Rana Sjonfjellet Mye svinger og stigninger spesielt i vest Viktig for utvikling av Nesna Industripark og kysten Mer utfyllende eller øvrige kommentarer Dette gjelder prioriteringsnr.: Kommentarer Side 1 av 1 229

230 Saksprotokoll - Formannskapet sak 24/17 Vedtak: Rana kommune anser det framlagte utkast til handlingsprogram for «Regional Transportplan for Nordland fra kyst til marked» som et godt grunnlag for fylkeskommunens prioritering av tiltak og drift i transportsektoren i årene framover. Med henvisning til redegjørelse og gjennomgang i saksfremlegget nedenfor, og tidligere innspill vil Rana kommune peke på tiltak og prosjekter som anses viktig å få gjennomført i planperioden: Av hensyn til næringsliv og befolkning på Nord-Helgeland er det påkrevet at utbedring av Bustneslia på Fv.12 iverksettes tidlig i planperioden. Å tidfeste slik utbedring til etter 2029 er uakseptabelt for kommunen og regionen. Rana kommune ber om at prosjektet framskyndes til tidlig i planperioden og ønsker en dialog med fylkeskommunen om planlegging, finansiering og gjennomføring med utgangspunkt i Statens vegvesens skisseprosjekt som blir ferdig i løpet av våren. Rana kommune forventer at bygging av g/s-veg langs Fv.12 blir gjennomført som foreslått i høringsutkastet, herunder at det utsatte andre byggetrinn blir gjennomført tidlig i planperioden etter Når strekningen langs Fv.12 er fullført vil kommunen invitere til samarbeid med fylkeskommunen om utbedring langs Gamle Nesnaveg for å få på plass en sammenhengende g/s-veg på denne innfarten til byen fra vest. Rana kommune er tilfreds med at utbedring av vegene Fv.351 Langvassveien og Fv. 355 Øverdalsveien er med i handlingsprogrammet. Kommunen ber om at også ny bru mellom Røssvoll og Skonseng på Fv.356 tas inn i programmet. Her vises det spesielt til hensynet til samfunnssikkerhet. Ettersom disse prosjektene i planen ligger langt fram i tid, forventer kommunen at vegvesenet om nødvendig iverksetter midlertidige utbedringstiltak på disse vegene som lokalt anses å være i svært dårlig stand. Rana kommune foreslår en endret formulering av tiltak under delmål «økt bruk av jernbanen ved godsframføring» i kapittel «Næringstransporter». Tiltaket: «Styrket dialog med samlasterne som for eksempel Schenker, PostNord m.fl» foreslås endret til «Styrke og støtte samarbeid mellom terminaleiere, samlastere, operatører og øvrig transportnæring om å øke godstrafikken på bane». Rana kommune henviser også til høringssvar fra Indre Helgeland regionråd som Rana kommune stiller seg bak. Behandling: Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt (13-0). 230

231 Arkiv: Arkivsaksnr: 2019/837-1 Saksbehandler: Geir Morten Waage Innkjøp av boka: Jernsaken må løses som gaveartikkel Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 11/ Ordførerens innstilling Det kjøpes inn 50 stk. av boken «Jernsaken må løses» som gaveartikkel for Rana kommune. Kjøpesummen kr dekkes av formannskapets reserverte tilleggsbevilgninger. Saksopplysninger Ordfører Geir Waage fremmet sak om innkjøp av boken «Jernsaken må løses» som gaveartikkel for Rana kommune. Søknad fra forfatter og informasjon om boken ligger vedlagt. Vedlegg: 1 Søknad om innkjøp Jernsaken Informasjon om boken 231

232 Skaldekvad AS Ved Ivar Hartviksen Beinvegen 81 Mobil: Skreia E-post: Rana formannskap Ved ordfører Geir Waage 8601 Mo i Rana 3/ Søknad om innkjøp av boka: Jernsaken må løses som gaveartikkel Under bokdagene ved Rana bibliotek november i år ble boka Jernsaken må løses. Ranaindustriens historie. Bind 1 lansert. Boka er skrevet av undertegnede, Ivar Hartviksen. Dette er den første boka som har industrihistorien i Rana som hovedtema, og som gir en helhetlig oversikt over industrihistorien fra slutten av 1800-tallet med oppstart av gruveindustrien og framveksten av jernsaken som en nasjonalt prioritert oppgave. Første bind tar for seg perioden fra 1890 til 1960, og bindet slutter da Norsk Jernverk har kommet godt i gang med produksjonen og kunne legge fram sitt første overskuddsresultat. Bind 2 er planlagt utgitt om to år vil ta for seg perioden fra 1960 til 2020, med arbeidstittel: Fra rødrøyk til grønt skifte. Jeg håper og tror at Jernsaken må løses kan være en god gaveartikkel til Rana kommunes samarbeidspartnere fra mange ulike miljø, da boka, etter min mening, gir en god innføring i utviklingen av industrien i Rana og den store betydning industrien har hatt og fortsatt har for Rana som samfunn. Boka tar opp sentrale utfordringer gjennom et 70 års langt tidsløp, blant annet ressursutnytting, kompetanse, miljø, samt nasjonale og internasjonale hendelser som fikk stor lokal innvirkning. Boka har utsalgspris i bokhandel på kr 395,-. Ved innkjøp av Rana kommune som gaveartikkel direkte fra undertegnede, vil det gis 10 prosent rabatt, med en pris på kr 355,00 for hvert eksemplar. Ved eventuelt innkjøp av flere enn 100 eksemplarer, gis det 20 prosent rabatt: med pris kr 316,00 for hvert eksemplar. Jeg håper på positivt svar på min søknad. Om det er behov for ytterligere informasjon, vil jeg med glede være tilgjengelig for dette. Med vennlig hilsen Ivar Hartviksen (sign.) Skaldekvad AS Daglig leder Vedlegg: Kortfattet innholdsbeskrivelse av Jernsaken må løses 232

233 Første bind av Ranaindustriens historie, fra 1890 til 1960 av Ivar Hartviksen Jernsaken må løses : Det var Norges jernmalmforekomster som fødte ideen om jernsaken like etter begynnelsen av 1900-tallet, og Rana ble tidlig pekt på som et aktuelt sted for å bygge et nasjonalt jern- og stålverk, nettopp på grunn av Dunderlandsforekomstene. Gruveindustrien gjorde sitt inntog i Rana på 1890-tallet, først med utvinning av svovelkis i Bossmo gruber, og deretter av jernmalm ved Dunderlandsverket. Gruveindustrien representerte overgang til pengeøkonomi og internasjonal avhengighet til hendelser der beslutninger ble fattet langt utenfor lokalsamfunnet, og der enkeltmennesket hadde liten innflytelse på sine grunnleggende livsvilkår som arbeid og inntekt. Helt fra starten av var det sentrale spørsmålet knyttet til hvem som skulle kunne utnytte våre ressurser: malm, vann og skog, og tilsvarende hvordan disse ressursene best kunne utnyttes til gagn for landet, innbyggere og samfunnet, både lokalt og nasjonalt. Jernsaken gjennomgikk flere faser gjennom tiårene etter Virkelig fart og prioritering fikk jernsaken først på midten av 1930-tallet da Arbeiderpartiet koblet bygging av et norsk jern- og stålverk til statlig eierskap. 233