Randi Neteland. Koinéforming av industristedtalemål

Transkript

1 Randi Neteland Koinéforming av industristedtalemål En sosiolingvistisk studie av språkutviklingen i Sauda og Årdal de siste hundre årene Avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Bergen 2014

2 3 Fagmiljø Denne avhandlingen ble skrevet mens jeg var ph.d-student ved Universitetet i Bergen (september 2010 til april 2014) tilknyttet Forskerskolen i språkvitenskap og filologi, ved det Humanistiske fakultet. Stillingen min har vært finansiert av Norsk Forskningsråd gjennom prosjektet Språkutvikling på industristader Ei longitudinell sosiolingvistisk gransking av talemåla i Årdal, Odda, Tyssedal og Sauda dei siste hundre åra, ledet av professor Gunnstein Akselberg, professor Helge Sandøy og Edit Bugge ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier.

3 4 Forord Dette prosjektet har vært kjekt å jobbe med fra start til slutt, både takket være de hyggelige informantene og intervjuerne i Sauda og Årdal som inkluderte meg i lokalmiljøet, og takket være mine gode kolleger på Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen som inkluderte meg i fagmiljøet. Jeg vil spesielt takke veilederne mine, Gunnstein Akselberg (hovedveileder) og Agnete Nesse (biveileder), for det gode samarbeidet, for alle gjennomlesinger og for at dere har hatt tro på meg. En stor takk til lederne i NFR-prosjektet, Helge Sandøy og Edit Bugge, for godt samarbeid og inspirerende samtaler. Jeg vil også takke de anonyme fagfellene som har lest artiklene mine og gitt meg gode innspill til forbedringer. Takk til Gjert Kristoffersen og andre fagpersoner som har gitt meg gode innspill underveis i arbeidet. Mine med-doktorander er også flinke til å diskutere, inspirere og støtte hverandre på formelle og uformelle lunsjer og møter: Takk for at dere har vært her i arbeidshverdagen min! Jeg vil takke Paul Kerswill for at han hadde Mesterklasse med meg og for at han har vært så oppmuntrende. Takk til Forskerskolen i språkvitenskap og filologi ved Victoria Rosén for at de arrangerte Mesterklassen, og for at de har arrangert relevante og inspirerende kurs og seminarer. Takk til Bente Selback, Øystein Reigem og Paul Meurer som har stått for den tekniske håndteringen av talemålsdataene mine. Takk også til alle som har vært involvert i transkribering av talemålsdataene, og til alle som møtte opp på de ukentlige fellesmøtene for ansatte og studenter i Talemålsprosjekta (Språkutvikling på industristader og Dialektendringsprosessar) for at de gjorde møtene til en god kombinasjon av faglige diskusjoner og hyggelig samvær. Jeg vil rette en spesiell takk til alle informantene mine i Sauda og Årdal. Uten dere hadde det ikke blitt noen avhandling! Mange i lokalmiljøene hjalp meg med å finne intervjuere, komme i kontakt med informanter, eller med å dele sin kunnskap om dialektene og lokalsamfunnene. I den sammenheng vil jeg spesielt takke Tone Årtun og Sverre Almenningen. Jeg vil også takke Sigmund Andersen, Jørgen Asperheim, Leiv Arild Berg, Rolf Breisnes, Ernst Åge Johnsen, Geir Kjødenes, Torunn Todal Laberg, Linda Merete Lie, Torhild Lindland, Anne-Grete Lægreid,

4 5 Steinar Lægreid, Gro Melstveit, Olav Midtun, Jan Ringstrand, Joacim Styve, Carolin Sparchholz og Åshild Øverland. Det er mange andre som også har hjulpet meg i ulike faser av arbeidet. De har hjulpet meg med å lese tekstene mine, med praktiske spørsmål og med å tilby moralsk støtte og godt humør. Jeg vil derfor også takke Anne Berit Apold, Jorunn Brækhus, Siri Fredrikson, Ann-Kristin Helland Gujord, Helene Hildremyr, Hilde Johansen, Helga Mannsåker, Ann-Kristin Molde, Else-Berit Molde, Johan Myking, Elinn Devold Myklebust, Jorunn Nedreberg, Marte Nordanger, Silje Ragnhildstveit, Margunn Rauset og Nina Schjetne. Kjære Irene, takk for at du har støttet og oppmuntret meg i alle faser av arbeidet, og takk for at du er den du er. Bergen, 16. juni 2014 Randi Neteland

5 6 Abstract In this sociolinguistic dissertation I investigate how the dialects in Sauda and Årdal have changed over the last hundred years. Sauda and Årdal are two large industrial towns in Western Norway, and are, among other things, characterized by a rapid and concentrated population growth in the industrialization period. I argue that Norwegian industrial town dialects should be examined as koines that develop due to the dialect contact between the original inhabitants and the many in-migrants. Accordingly, dialect changes should be examined in the context of macro social changes that occurred in these towns as a consequence of the industrialization. This dissertation is therefore written in a koine formation perspective, where the traditional model of koine formation (also called new-dialect formation ) (Trudgill 1986, Siegel 1985) is supplemented with the perspective of language evolution (Mufwene 2001). These theoretical perspectives are accounted for in the introduction. Furthermore, the first article, article I, is a theoretical discussion of the term koine and a comparison of koine formation in Norwegian industrial town dialects and other dialect changes. The three other articles, article II, III, and IV, are empirical investigations where language change and variation in the industrial town dialects of Sauda and Årdal are examined from different perspectives. The main purpose of these three articles is to address the question of how language structural and language social factors play a role in koine formation processes in Norwegian industrial town dialects. The introduction to the dissertation accounts for the main findings in the articles, and discusses the articles in light of the main research question. The introduction also adds further information on the methods of collecting and analyzing speech data used in this dissertation, and a description of the industrial towns Sauda and Årdal. The empirical basis for the current study is a large collection of speech recordings from Sauda and Årdal (in total 47 informants from Sauda and 60 informants from Årdal). The recordings can be grouped in three: Recordings from the 1960s (only Årdal), from the 1980s (both towns) and from 2011 (both towns). I use written descriptions of the dialects in Sauda and Årdal and a range of other dialects, in addition to these recordings. The hundred year period described in this dissertation

6 7 has to be investigated with an apparent time method, but I also describe some of the dialect changes investigated with a real time method. Article II, III, and IV, approach the subject of koine formation in industrial towns from different perspectives. In article II, I focus on grammatical simplification, and the relationship between simplification and other changes, based on a statistical comparison of simplification in 43 town dialects and a quantitative comparison of simplification and other language changes in 8 industrial town dialects. Article III is centred around the levelling process between the dialects in contact in the industrial towns Sauda and Årdal. I show how the dialects of Sauda and Årdal have changed, and then analyse each variable and discuss if the variant used today might have won as a result of this variant being the most frequent when the original inhabitants and in-migrants birth place dialects are taken together. In article IV, I focus on the social conditions in Sauda and Årdal, and discuss if there are any social structures that can promote or restrict the introduction of new variants to these industrial town dialects. The main findings from these empirical investigations are that the language structural aspects of the dialects in contact in the industrial towns, both determine which language features are used in the industrial towns dialects in the hundred year period, and determine which grammatical simplifications occur in these koines. However, the simplification and levelling processes also seem to be governed by regional and national norms for language use. In addition, the unique historical macro social conditions in the industrial towns, create different conditions for interaction between the inhabitants, and therefore create different conditions for the introduction and spread of new variants to the speech society. The comparison between the dialect in Sauda and the dialect in Årdal accentuate that the two towns different industrialization histories as well as different geographical conditions, influence how these industrial towns dialects change. In this dissertation I argue that the factory has a social core function in industrial towns and that the factory is a central social factor in the koine formation processes both on the social level and on the individual level. However, these processes take place in a close interplay between the language structure of the

7 8 dialects in contact in the industrial towns and the social conditions for language use and interaction in the towns and the region. Accordingly, this creates unique and different conditions for the formation of each industrial town dialect.

8 9 Publikasjonsliste Listen gir en oversikt over artiklene som inngår i avhandlingen. Artikkel I Neteland, Randi Industristedtalemål og dialektendring. Norsk lingvistisk tidsskrift 1: Artikkel II Neteland, Randi og Edit Bugge. [under publisering] Språkendringer de siste to hundre år i byer og på industristeder. [Antatt for trykking i antologien Norsk talemål etter 1800 jamført med nabospråka] Artikkel III Neteland, Randi. [under publisering]. Innflyttertalemåls innvirkning på talemålsendringer i industristeder. [Antatt for trykking i Maal og Minne nr. 1/2014]. Artikkel IV Neteland, Randi. [upubl.] Orden i kaoset? Om relasjonene mellom sosiale strukturer og individuelle språklige variasjonsmønstre i industristedene Sauda og Årdal. Tillatelse til å gjengi artiklene er innhentet fra utgiverne av tidsskriftene Norsk lingvistisk tidsskrift og Maal og Minne og antologien Norsk talemål etter 1800 jamført med nabospråka.

9 10 Innhold FAGMILJØ... 3 FORORD... 4 ABSTRACT... 6 PUBLIKASJONSLISTE... 9 INNHOLD INTRODUKSJON TIL AVHANDLINGEN 1. INTRODUKSJON FORSKNINGSMILJØ MÅL OG PROBLEMSTILLINGER TEORETISK GRUNNLAG FOR AVHANDLINGEN KOINÉFORMINGSPERSPEKTIVET Modell av koinéformingsprosessen Sammenhengen mellom endringer på individ- og samfunnsnivå Normer for talemålsbruk talt riksmål TIDLIGERE FORSKNING OM TALEMÅLENE I SAUDA OG ÅRDAL OG ANDRE NORSKE INDUSTRISTEDTALEMÅL METODISKE AVVEIINGER OG INNSAMLING AV TALEMÅLSMATERIALE LONGITUDINELLE UNDERSØKELSER AV TALEMÅLSENDRING INNSAMLING AV DATA OG INFORMANTUTVALG Innsamling av gamle opptak Utvalg av informanter i de gamle opptakene Utvalg og rekruttering av nye trendinformanter Utvalg av panelinformanter Oversikt over talemålsmaterialet INTERVJUMETODER Gjennomføring av intervju i de gamle opptakene Gjennomføring av intervju i VURDERING AV SAMMENLIKNBARHET UTVALG AV SPRÅKLIGE VARIABLER ANALYSEVERKTØY... 65

10 11 4. PRESENTASJON AV SAMFUNNENE SAUDA OG ÅRDAL ENDRINGER I NÆRING ENDRINGER I BEFOLKNING SOSIALE OG MATERIELLE FORHOLD I SAMFUNNENE SAUDA OG ÅRDAL SAMMENFATNING OG OVERORDNA DRØFTING AV ARTIKLENE SAMMENFATTING AV ARTIKLENE ENDRINGENE I SAUDA- OG ÅRDALSMÅLET DRØFTING AV DEN OVERORDNEDE PROBLEMSTILLINGEN LITTERATUR ARTIKKEL I INDUSTRISTEDTALEMÅL OG DIALEKTENDRING BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLINGER BEGREPER OG AVGRENSNINGER INDUSTRISTED OG INDUSTRISTEDTALEMÅL INDUSTRISTEDTALEMÅL OG ANDRE TALEMÅL KOINÉ OG KOINÉFORMING KOINÉ OG KOINÉTYPER ULIKE TYPER KOINÉER KOINÉFORMINGSPROSESSEN TRUDGILLS MODELL AV KOINÉFORMINGSPROSESSEN MUFWENES MODELL AV TALEMÅLSENDRINGER SOM FØLGE AV SPRÅKKONTAKT MER OM BEGREPENE UTJEVNING OG FORENKLING DEMOGRAFISKE FORHOLD OG KOINÉFORMINGSPROSESSEN DRØFTING AV HOVEDSPØRSMÅLENE I HVILKEN GRAD ER KOINÉFORMINGSPROSESSER OG DIALEKTENDRINGER FORSKJELLIGE? ER DET HENSIKTSMESSIG Å UNDERSØKE INDUSTRISTEDTALEMÅL SOM EN SPESIFIKK TYPE DIALEKTENDRING? HVILKE UNDERSØKELSESMETODER ER HENSIKTSMESSIGE NÅR EN VIL UNDERSØKE TALEMÅLSENDRING PÅ ET INDUSTRISTED? OPPSUMMERING LITTERATUR

11 12 ARTIKKEL II SPRÅKENDRINGER DE SISTE TO HUNDRE ÅR I BYER OG PÅ INDUSTRISTEDER INNLEDNING HVA ER INDUSTRISTEDTALEMÅL OG BYMÅL? DEFINISJON AV BYER OG INDUSTRISTEDER SAMMENLIKNING AV MORFOLOGISK KOMPLEKSITET MELLOM BY- OG OMLANDSMÅL DEMOGRAFISKE OG GEOGRAFISKE VARIABLER Fylke og region Tettstedtype etter næring Stedets alder Folketall og folkevekst PRESENTASJON AV FUNNENE OG DRØFTING MULIGE ÅRSAKER TIL IKKE-FUNN ENDRINGSPROSESSER I BYMÅL OG INDUSTRISTEDTALEMÅL MODELLER FOR ENDRING I INDUSTRISTEDTALEMÅL OG BYMÅL SAMMENLIKNING AV ÅTTE INDUSTRISTEDTALEMÅL ANDRE FAKTORER I ENDRINGSPROSESSER I BYMÅL OG INDUSTRISTEDTALEMÅL Talt riksmål i bymål og industristedtalemål påvirkningskraft og bruksmønstre Oppvekststed, flytting og talemål Oppsummering om endringsprosesser i industristeder og andre byer UTVIKLINGSTENDENSER I BYMÅL OG INDUSTRISTEDTALEMÅL LITTERATUR ARTIKKEL III INNFLYTTERTALEMÅLS INNVIRKNING PÅ TALEMÅLSENDRINGER I INDUSTRISTEDER INNLEDNING TIDLIGERE FORSKNING PÅ INDUSTRISTEDTALEMÅL TEORETISKE OG METODISKE AVVEIINGER Språkevolusjonistiske perspektiver Sammenhenger mellom fødested og talemål METODISKE VALG

12 13 2. OM SAUDA OG ÅRDAL SAUDA Industrietablering Befolkningsvekst og innflytting Regionen Rogaland ÅRDAL Industrietablering Befolkningsvekst og innflytting Regionen Sogn DE PRE-INDUSTRIELLE TALEMÅLENE I SAUDA OG ÅRDAL (TIDLIGERE FORSKNING) TALEMÅLSENDRINGER I SAUDA OG ÅRDAL EMPIRISKE DATA OM TALEMÅLENE I SAUDA OG ÅRDAL SPRÅKLIGE VARIABLER ENDRING OG BEVARING I SAUDAMÅLET ENDRING OG BEVARING I ÅRDALSMÅLET HØY GRAD AV INNFLYTTING ER MAJORITETSVARIANTENE BRUKT I DE STABILISERTE TALEMÅLENE? DEMOGRAFISKE FORHOLD OG TALEMÅLSENDRINGER I SAUDA De uendrede variablene i Sauda De endrede variablene i Sauda Foreløpig oppsummering DEMOGRAFISKE FORHOLD OG TALEMÅLSENDRINGER I ÅRDAL De uendrede variablene i Årdal De endrede variablene i Årdal Variablene som varierer blant de yngste informantene fra Årdal Oppsummering av endring og variasjon i Årdal OPPSUMMERENDE DRØFTING OPPSUMMERING FORENKLING OG REGIONALISERING PRESTISJETALEMÅL? AVSLUTNING LITTERATUR

13 14 ARTIKKEL IV ORDEN I KAOSET? OM RELASJONENE MELLOM SOSIALE STRUKTURER OG INDIVIDUELLE SPRÅKLIGE VARIASJONSMØNSTRE I INDUSTRISTEDENE SAUDA OG ÅRDAL INNLEDNING VARIASJONSMØNSTRE I KOINÉFORMING PÅ NORSKE INDUSTRISTEDER Tidlige brukere Variasjonsmønstre i virkelig tid SOSIALE STRUKTURER I INDUSTRISTEDENE Befolkningsøkning og kjønnsfordeling i industristedene Yrkesstruktur på industristedene Integrering av innflytterne i industristedene Boligstruktur i industristedene SPRÅKLIGE VARIABLER Merknad om leksikalske bindinger på variasjonen VARIASJON I SAUDA VARIASJON I HOVEDVARIABELEN M7:SOLÅ TIDLIGE BRUKERE AV IKKE-LOKAL VARIANT TIDLIGE BRUKERE AV ANDRE IKKE-LOKALE VARIANTER DRØFTING AV RELASJONER MELLOM INDIVIDUELL SPRÅKBRUK OG SOSIALE STRUKTURER I SAUDA VARIASJON I ÅRDAL VARIASJON I HOVEDVARIABELEN M1:TEK E TIDLIGE BRUKERE AV IKKE-LOKAL VARIANT TIDLIGE BRUKERE AV ANDRE IKKE-LOKALE VARIANTER DRØFTING AV RELASJONER MELLOM INDIVIDUELL SPRÅKBRUK OG SOSIALE STRUKTURER I ÅRDAL SOSIALE STRUKTURER I INDUSTRISAMFUNNENE OG INDIVIDUELLE SPRÅKLIGE VARIASJONSMØNSTRE TALEMÅLSENDRINGER PÅ SAMFUNNSNIVÅET OG INDIVIDENES TALEMÅLSBRUK RELASJONENE MELLOM INDIVIDENES SPRÅKBRUK OG DE SOSIALE STRUKTURENE AVSLUTNING: FABRIKKENS KJERNEFUNKSJON LITTERATUR LITTERATUR, SAMLET LISTE

14 15 VEDLEGG VEDLEGG A. DOKUMENTER KNYTTET TIL INNSAMLING AV LYDMATERIALET INFORMASJONSSKRIV MED SAMTYKKEERKLÆRING TIL TRENDINFORMANTER INFORMASJONSSKRIV MED SAMTYKKEERKLÆRING TIL PANELINFORMANTER INTERVJUGUIDE SAMTALEBASERTE INTERVJU INTERVJUGUIDE PANELINTERVJU (SAUDA) SPØRRESKJEMA SAUDA VEDLEGG B. VEDLEGG TIL ARTIKKEL III. TRENDUNDERSØKELSE MED STATISTISKE TESTER (ALLE DE SPRÅKLIGE VARIABLENE) TRENDUNDERSØKELSER ÅRDAL SAUDA SIGNIFIKANSTESTER ÅRDAL SAUDA VEDLEGG C. VEDLEGG TIL ARTIKKEL IV VARIASJON PÅ ORDNIVÅ A, SAUDA: VARIASJON PÅ ORDNIVÅ I HOVEDVARIABELEN M7:SOLÅ B, ÅRDAL: VARIASJON PÅ ORDNIVÅ I HOVEDVARIABELEN M1:TEK E C, SAUDA: VARIASJON PÅ ORDNIVÅ I VARIABELEN M9:HESTADN D, ÅRDAL: VARIASJON PÅ ORDNIVÅ I VARIABELEN F1:BAOT E, ÅRDAL: VARIASJON PÅ ORDNIVÅ I VARIABELEN F2:HAUST SAUDA A. HOVEDVARIABELEN PÅ SAMFUNNSNIVÅ B. HOVEDVARIABELEN PÅ INDIVIDNIVÅ C. TIDLIGE BRUKERE, HOVEDVARIABELEN D. M9:HESTADN ÅRDAL A. HOVEDVARIABELEN PÅ SAMFUNNSNIVÅ B. HOVEDVARIABELEN PÅ INDIVIDNIVÅ C. TIDLIGE BRUKERE, HOVEDVARIABELEN VEDLEGG D. INDIVIDUELL VARIASJON (SUPPLERENDE INFORMASJON TIL VEDLEGG B OG C) SAUDA ÅRDAL

15 16 Oversikt over figurer FIGUR 1: OPPBYGGING AV TALEMÅLSMATERIALET (IDEELT) FIGUR 2: OVERSIKT OVER LYDMATERIALET FRA ÅRDAL, INFORMANTKODER MED KJØNN OG TALETID I PARENTES FIGUR 3: OVERSIKT OVER LYDMATERIALET FRA SAUDA, INFORMANTKODER MED KJØNN OG TALETID I PARENTES FIGUR 4: BEFOLKNINGSUTVIKLING, SAUDA FIGUR 5: BEFOLKNINGSUTVIKLING, ÅRDAL FIGUR 6: SENTRUM AV SAUDA KOMMUNE (FRA 77 FIGUR 7: DE TO SENTRALE TETTSTEDENE I ÅRDAL KOMMUNE (FRA 78 FIGUR 8: HISTORISKE OG SOSIALE FAKTORER SOM BETINGER TALEMÅLSENDRINGER FIGUR 9: ILLUSTRASJON AV IMMIGRANTKOINÉ OG REGIONAL KOINÉ FIGUR 10: ILLUSTRASJON AV HVORDAN INDUSTRISTEDTALEMÅL KOMBINERER TREKK FRA IMMIGRANTKOINÉER OG REGIONALE KOINÉER FIGUR 11: FOLKETALL OG FOLKEVEKST I TELEMARK (MYKLEBOST 1960: 242) FIGUR 12: SOSIALE VARIABLER SOM STRUKTURERER VARIASJONEN I DE SEKS SPRÅKLIGE VARIABLENE 138 FIGUR 13: UAVHENGIGE VARIABLER SOM STRUKTURERER VARIASJONEN I DE SPRÅKLIGE VARIABLENE PÅ ØSTLANDET FIGUR 14: UAVHENGIGE VARIABLER SOM STRUKTURERER VARIASJONEN I DE SPRÅKLIGE VARIABLENE PÅ VESTLANDET FIGUR 15: UAVHENGIGE VARIABLER SOM STRUKTURERER VARIASJONEN I DE SPRÅKLIGE VARIABLENE I NORD-NORGE FIGUR 16: ILLUSTRASJON AV TRUDGILLS KOINÉFORMINGSMODELL (KERSWILL 2010: 234) FIGUR 17: BEFOLKNING, SAUDA FIGUR 18: INNBYGGERE I SAUDA I 1928, FORDELT ETTER FØDESTED. (BASERT PÅ TALL FRA SKAGEN 1977.) FIGUR 19: BEFOLKNING, ÅRDAL FIGUR 20: INNBYGGERE I ÅRDAL I 1960, SORTERT ETTER FØDESTED. (BASERT PÅ TALL FRA BERG 1965.) 183 FIGUR 21: OPPBYGGING AV TALEMÅLSMATERIALET FIGUR 22: TALEMÅLSENDRINGER I SAUDA, PROSENTVISE REALISASJONER AV TRADISJONELL VARIANT, PER FØDSELSÅRSGRUPPE FIGUR 23: TALEMÅLSENDRINGER I ÅRDAL, PROSENTVISE REALISASJONER AV TRADISJONELL VARIANT, PER FØDSELSÅRSGRUPPE FIGUR 24: DEN NORSKE TREKANTEN, TRE SAMFUNNSNIVÅ FIGUR 25: BYDELER I SAUDA. (KART FRA FIGUR 26: BYDELER I ÅRDAL. (KART FRA FIGUR 27: SPREDNINGSDIAGRAM, INDIVIDNIVÅ, M7:SOLÅ, SAUDA FIGUR 28: SPREDNINGSDIAGRAM, INDIVIDNIVÅ, M1:TEK E, ÅRDAL

16 17 Oversikt over tabeller TABELL 1: OVERSIKT OVER SPRÅKLIGE VARIABLER SOM UNDERSØKES I SAUDA TABELL 2: OVERSIKT OVER SPRÅKLIGE VARIABLER SOM UNDERSØKES I ÅRDAL TABELL 3: ESTIMERT EFFEKT AV SEKS SOSIALE FORKLARINGSVARIABLER FOR SEKS SPRÅKLIGE VARIABLER, 84 NORSKE TALEMÅL, HVORAV 43 BY- OG TETTSTEDSTALEMÅL TABELL 4: OVERSIKT OVER SPRÅKLIGE VARIABLER TABELL 5: ENDRING OG BEVARING I FONOLOGISKE, MORFOLOGISKE OG LEKSIKALSKE VARIABLER I SAUDA TABELL 6: ENDRING OG BEVARING I FONOLOGISKE OG MORFOLOGISKE VARIABLER I ÅRDAL TABELL 7: PROSENTANDEL BRUK AV PRE-INDUSTRIELL VARIANT BLANT DE YNGSTE INFORMANTENE217 TABELL 8: OVERSIKT OVER SOSIALE VARIABLER TABELL 9: OVERSIKT OVER SPRÅKLIGE VARIABLER OG VARIANTER TABELL 10: M7:SOLÅ, SAUDA, GJENNOMSNITTLIG BRUK AV TRADISJONELL VARIANT FORDELT PÅ FØDSELSÅRSGRUPPE TABELL 11: M7:SOLÅ, SAUDA, GJENNOMSNITTLIG BRUK AV TRADISJONELL VARIANT FORDELT PÅ FØDSELSÅRSGRUPPE OG INNDELT ETTER OPPTAKSÅR TABELL 12: M7:SOLÅ, PANELINFORMANTER I BEGGE OPPTAKSÅR TABELL 13: M1:TEK E, ÅRDAL, GJENNOMSNITTLIG BRUK AV TRADISJONELL VARIANT FORDELT PÅ FØDSELSÅRSGRUPPE TABELL 14: M1:TEK E, ÅRDAL, GJENNOMSNITTLIG BRUK AV TRADISJONELL VARIANT FORDELT PÅ FØDSELSÅRSGRUPPE OG INNDELT ETTER OPPTAKSÅR TABELL 15: M1:TEK E, PANELINFORMANTER I BEGGE OPPTAKSÅR TABELL 16: FORKLARINGSNØKKEL FOR SYMBOLER I TABELLENE TABELL 17: F1:BAOT, ÅRDAL, GJENNOMSNITTLIG BRUK AV TRADISJONELL VARIANT FORDELT PÅ FØDSELSÅRSGRUPPE TABELL 18: F2:HAUST, ÅRDAL, GJENNOMSNITTLIG BRUK AV TRADISJONELL VARIANT FORDELT PÅ FØDSELSÅRSGRUPPE TABELL 19: F3:BRAUT, ÅRDAL, GJENNOMSNITTLIG BRUK AV TRADISJONELL VARIANT FORDELT PÅ FØDSELSÅRSGRUPPE TABELL 20: M1:TEK E, ÅRDAL, GJENNOMSNITTLIG BRUK AV TRADISJONELL VARIANT FORDELT PÅ FØDSELSÅRSGRUPPE TABELL 21: M2:KASTAR, ÅRDAL, GJENNOMSNITTLIG BRUK AV TRADISJONELL VARIANT FORDELT PÅ FØDSELSÅRSGRUPPE TABELL 22: M3:TALDE, ÅRDAL, GJENNOMSNITTLIG BRUK AV TRADISJONELL VARIANT FORDELT PÅ FØDSELSÅRSGRUPPE TABELL 23: M4:TALT, ÅRDAL, GJENNOMSNITTLIG BRUK AV TRADISJONELL VARIANT FORDELT PÅ FØDSELSÅRSGRUPPE TABELL 24: M5:SOLI, ÅRDAL, GJENNOMSNITTLIG BRUK AV TRADISJONELL VARIANT FORDELT PÅ FØDSELSÅRSGRUPPE

17 18 TABELL 25: M6:DRONNINGI, ÅRDAL, GJENNOMSNITTLIG BRUK AV TRADISJONELL VARIANT FORDELT PÅ FØDSELSÅRSGRUPPE TABELL 26: M8:BRAKKEDN, ÅRDAL, GJENNOMSNITTLIG BRUK AV TRADISJONELL VARIANT FORDELT PÅ FØDSELSÅRSGRUPPE TABELL 27: M9:HESTADN, ÅRDAL, GJENNOMSNITTLIG BRUK AV TRADISJONELL VARIANT FORDELT PÅ FØDSELSÅRSGRUPPE TABELL 28: L1:EG-TRYKKSTERK, ÅRDAL, GJENNOMSNITTLIG BRUK AV TRADISJONELL VARIANT FORDELT PÅ FØDSELSÅRSGRUPPE TABELL 29: L2:EG-TRYKKSVAK, ÅRDAL, GJENNOMSNITTLIG BRUK AV TRADISJONELL VARIANT FORDELT PÅ FØDSELSÅRSGRUPPE TABELL 30: L3:ME, ÅRDAL, GJENNOMSNITTLIG BRUK AV TRADISJONELL VARIANT FORDELT PÅ FØDSELSÅRSGRUPPE TABELL 31: L4:IKKJE, ÅRDAL, GJENNOMSNITTLIG BRUK AV TRADISJONELL VARIANT FORDELT PÅ FØDSELSÅRSGRUPPE TABELL 32: F2:HAUST, SAUDA, GJENNOMSNITTLIG BRUK AV TRADISJONELL VARIANT FORDELT PÅ FØDSELSÅRSGRUPPE TABELL 33: F3:BRAUT, SAUDA, GJENNOMSNITTLIG BRUK AV TRADISJONELL VARIANT FORDELT PÅ FØDSELSÅRSGRUPPE TABELL 34: M1:TEK E, SAUDA, GJENNOMSNITTLIG BRUK AV TRADISJONELL VARIANT FORDELT PÅ FØDSELSÅRSGRUPPE TABELL 35: M2:KASTAR, SAUDA, GJENNOMSNITTLIG BRUK AV TRADISJONELL VARIANT FORDELT PÅ FØDSELSÅRSGRUPPE TABELL 36: M2:KASTAR, TILLEGG, SAUDA, GJENNOMSNITTLIG BRUK AV TRADISJONELL VOKAL FORDELT PÅ FØDSELSÅRSGRUPPE TABELL 37: M3:TALDE, SAUDA, GJENNOMSNITTLIG BRUK AV TRADISJONELL VARIANT FORDELT PÅ FØDSELSÅRSGRUPPE TABELL 38: M4:TALT, SAUDA, GJENNOMSNITTLIG BRUK AV TRADISJONELL VARIANT FORDELT PÅ FØDSELSÅRSGRUPPE TABELL 39: M7:SOLÅ, SAUDA, GJENNOMSNITTLIG BRUK AV TRADISJONELL VARIANT FORDELT PÅ FØDSELSÅRSGRUPPE TABELL 40: M8:BRAKKEDN, SAUDA, GJENNOMSNITTLIG BRUK AV TRADISJONELL VARIANT FORDELT PÅ FØDSELSÅRSGRUPPE TABELL 41: M9:HESTADN, SAUDA, GJENNOMSNITTLIG BRUK AV TRADISJONELL VARIANT FORDELT PÅ FØDSELSÅRSGRUPPE TABELL 42: L1:EG-TRYKKSTERK., SAUDA, GJENNOMSNITTLIG BRUK AV TRADISJONELL VARIANT FORDELT PÅ FØDSELSÅRSGRUPPE TABELL 43: L1:EG-TRYKKSTERK., SAUDA, GJENNOMSNITTLIG BRUK AV TRADISJONELL VARIANT FORDELT PÅ FØDSELSÅRSGRUPPE TABELL 44: L2:EG-TRYKKSVAK, SAUDA, GJENNOMSNITTLIG BRUK AV TRADISJONELL VARIANT FORDELT PÅ FØDSELSÅRSGRUPPE

18 19 TABELL 45: L2:EG-TRYKKSVAK, SAUDA, GJENNOMSNITTLIG BRUK AV TRADISJONELL VARIANT FORDELT PÅ FØDSELSÅRSGRUPPE TABELL 46: L3:ME, SAUDA, GJENNOMSNITTLIG BRUK AV TRADISJONELL VARIANT FORDELT PÅ FØDSELSÅRSGRUPPE TABELL 47: L4:IKKJE, SAUDA, GJENNOMSNITTLIG BRUK AV TRADISJONELL VARIANT FORDELT PÅ FØDSELSÅRSGRUPPE TABELL 48: FORKLARINGSNØKKEL FOR SYMBOLER FOR PROBABILITETSNIVÅ TABELL 49: ANOVA, SIGNIFIKANSTEST, ÅRDAL TABELL 50: SIGNIFIKANSTEST, TUKEY POST HOC, ÅRDAL TABELL 51: ANOVA, SIGNIFIKANSTEST, SAUDA TABELL 52: SIGNIFIKANSTEST, TUKEY POST HOC, SAUDA TABELL 53: FORKLARINGSNØKKEL FOR SYMBOLER I TABELLENE TABELL 54: FORKLARINGSNØKKEL FOR SYMBOLER FOR PROBABILITETSNIVÅ TABELL 55: M7:SOLÅ, SAUDA, GJENNOMSNITTLIG BRUK AV TRADISJONELL VARIANT FORDELT PÅ FØDSELSÅRSGRUPPE TABELL 56: M7:SOLÅ, SAUDA, GJENNOMSNITTLIG BRUK AV TRADISJONELL VARIANT FORDELT PÅ FØDSELSÅRSGRUPPE OG INNDELT ETTER OPPTAKSÅR TABELL 57: M7:SOLÅ, SAUDA, SIGNIFIKANSTEST (ANOVA) AV FORSKJELLER MELLOM FØDSELSÅRSGRUPPENE I TILSYNELATENDE TID TABELL 58: M7:SOLÅ, SAUDA, SIGNIFIKANSTEST (INDEPENDENT SAMPLES T TEST) AV FORSKJELLER MELLOM SAMME FØDSELSÅRSGRUPPE PÅ TO OPPTAKSTIDSPUNKT (TRENDUNDERSØKELSE) TABELL 59: M7:SOLÅ, SAUDA, INDIVIDUELL GJENNOMSNITTLIG BRUK AV DE TRE VARIANTENE, INNDELT ETTER OPPTAKSÅR OG FØDSELSÅRSGRUPPE TABELL 60: M7:SOLÅ, SAUDA, OPPLYSNINGER OM INFORMANTER MED UNDER 50 % /Ɔ/ TABELL 61: M1:TEK E, ÅRDAL, GJENNOMSNITTLIG BRUK AV TRADISJONELL VARIANT FORDELT PÅ FØDSELSÅRSGRUPPE TABELL 62: M1:TEK E, ÅRDAL, GJENNOMSNITTLIG BRUK AV TRADISJONELL VARIANT FORDELT PÅ FØDSELSÅRSGRUPPE OG INNDELT ETTER OPPTAKSÅR TABELL 63: M1:TEK E, ÅRDAL, SIGNIFIKANSTEST (ANOVA) AV FORSKJELLER MELLOM FØDSELSÅRSGRUPPENE I TILSYNELATENDE TID TABELL 64: M1:TEK E, ÅRDAL, POST HOC TEST (TUKEY) AV SIGNIFIKANSTEST (ANOVA) AV FORSKJELLER MELLOM FØDSELSÅRSGRUPPENE I TILSYNELATENDE TID TABELL 65: M1:TEK E, ÅRDAL, TRE T-TESTER AV PARVISE FORSKJELLER MELLOM FØDSELSÅRSGRUPPENE I 80-TALLET (TILSYNELATENDE TID) TABELL 66: M1:TEK E, ÅRDAL, SIGNIFIKANSTEST (ANOVA) AV FORSKJELLER MELLOM SAMME FØDSELSÅRSGRUPPE PÅ TRE OPPTAKSTIDSPUNKT (TRENDUNDERSØKELSE) TABELL 67: M1:TEK E, ÅRDAL, POST HOC TEST AV (TUKEY) SIGNIFIKANSTEST (ANOVA) AV FORSKJELLER MELLOM SAMME FØDSELSÅRSGRUPPE PÅ TRE OPPTAKSTIDSPUNKT (TRENDUNDERSØKELSE) TABELL 68: M1:TEK E, ÅRDAL, INDIVIDUELL GJENNOMSNITTLIG BRUK AV SVARABHAKTI-E, INNDELT ETTER OPPTAKSÅR OG FØDSELSÅRSGRUPPE

19 20 TABELL 69: M1:TEK E, ÅRDAL, OPPLYSNINGER OM INFORMANTER MED MINDRE BRUK AV SVARABHAKTI-E ENN GJENNOMSNITTLIG BRUK I FØDSELSÅRSGRUPPEN

20 21 Introduksjon til avhandlingen 1. Introduksjon Denne artikkelbaserte avhandlingen tar for seg endringer i talemålene i Sauda og Årdal de siste hundre årene. I denne perioden gikk Sauda og Årdal fra å være jordbruksbygder til å bli tett befolkede industristeder. Den store innflyttingen som skjedde i forbindelse med industrialiseringen av stedene, førte til en rekke endringer i talemålene. Målet med avhandlingen er å gjøre rede for disse talemålsendringene. Ved å bruke empirisk materiale vil jeg videreutvikle eksisterende teorier om hvilke språklige og sosiale faktorer som spiller inn i talemålsendringer på steder som har høy grad av innflytting over en kort periode. Til tross for at talemålene i Sauda i Ryfylke og i Årdal i Indre Sogn både var og er forskjellige, legger jeg vekt på å sammenlikne endringsprosessene i de to industristedtalemålene. Avhandlingen er skrevet i et koinéformingsperspektiv, og jeg drøfter koinéforming på industristeder både ved å fokusere på teoretiske spørsmål, på konkrete språklige endringer og på sammenhenger mellom sosiale faktorer og språkendring på industristedene. Denne innledningen (heretter kalt kappa ) gjør rede for den teoretiske og metodiske bakgrunnen for prosjektet, presenterer de overordnede problemstillingene, og sammenstiller og drøfter de fire artiklene i lys av problemstillingene. I del 1 gjør jeg rede for prosjektets mål og overordnede problemstilling, samt problemstillingene i de fire artiklene. I artikkelformatet er det liten plass til å greie ut om teorigrunnlag og tidligere forskning om industristedtalemål. Det er også begrenset hvor mange opplysninger som kan inkluderes om undersøkelsesmetodene jeg benytter og nødvendig bakgrunnsinformasjon om industrisamfunnene. Derfor er disse forholdene utdypet i kappa i delene 2, 3 og 4 som henholdsvis gir informasjon om teorigrunnlaget for avhandlingen (del 2), metodene som er brukte (del 3) og industrisamfunnene Sauda og Årdal (del 4). I del 5 presenterer jeg hovedfunnene og konklusjonene i de fire artiklene og ser disse i sammenheng med avhandlingens overordnede problemstilling.

21 Forskningsmiljø Denne avhandlingen er skrevet ved Universitetet i Bergen, som en del av det NFRfinansierte prosjektet Språkutvikling på industristader med undertittelen Ei longitudinell sosiolingvistisk gransking av talemåla i Årdal, Odda, Tyssedal og Sauda dei siste hundre åra. Prosjektet ble ledet av professor Gunnstein Akselberg i perioden 2010 til , og professor Helge Sandøy har ledet prosjektet siden Sandøy var leder i samarbeid med universitetslektor Edit Bugge i perioden til NFR-prosjektet har som hovedmål å kartlegge og forstå språkutviklinga dei siste hundre åra på fire industristader (Årdal, Odda, Tyssedal og Sauda) for å utvikle innsikt i sosiale og språklege faktorar som gjeld generelt i språkendringsprosessar (Hildremyr m.fl. 2010: 2). Selv om jeg har hatt frihet til å utvikle doktorgradsprosjektet etter egne forskningsinteresser og -perspektiv, har prosjektskissen til NFR-prosjektet lagt noen føringer når det gjelder forskningsspørsmål og undersøkelsesmetoder. Jeg vil derfor gjengi disse føringene kort her. Det var forhåndsbestemt hvilke industristeder som skulle undersøkes i NFRprosjektet (Sauda, Odda, Tyssedal og Årdal). I samråd med prosjektlederen ble jeg og min kollega, doktorgradsstipendiat Helene Hildremyr, enige om at hun skulle undersøke talemålsendringer i Odda og Tyssedal med et nærkomparativt perspektiv, mens jeg skulle undersøke talemålsendringer i Sauda og Årdal med et fjernkomparativt perspektiv. 1 NFR-prosjektet legger opp til longitudinelle undersøkelser av talemålsendringene, og det var allerede samlet inn en del gamle opptak fra industristedene da jeg ble ansatt. I tillegg var det forventet at alle medarbeiderne i prosjektet skulle legge opptakene inn i databasen Talebanken (se del 3.6). Prosjektskissen nevner også en rekke problemstillinger som kan være aktuelle å undersøke, men det har ikke vært stilt noe krav til stipendiatene om å bruke noen av 1 Vi fikk også med oss to mastergradsstudenter i prosjektet: Elinn Devold Myklebust som gjorde en undersøkelse av årdalsmålet (undersøkelse av endringer i tilsynelatende tid over tre generasjoner) (Myklebust 2012) og Randi Ødegård som gjorde en undersøkelse av talemålene i Odda og Tyssedal (undersøkelse av endringsmønstre ved økt kontakt mellom barn/ungdommer i Odda og Tyssedal) (Ødegård 2013).

22 23 disse forslagene. 2 Innenfor disse definerte rammene har jeg fått utvikle prosjektet mitt slik jeg selv ønsket, og jeg har valgt ut de teoretiske og faghistoriske perspektiver, språkendringsmodeller og problemstillinger som jeg selv mener er de mest relevante og forskningsmessig interessante. 1.2 Mål og problemstillinger Avhandlingen er skrevet i et koinéformingsperspektiv og problemstillingene er nært knyttet til dette perspektivet. Disse teoretiske forutsetningene gjør jeg rede for i del 2. Jeg har brukt teori og empiri om en rekke norske og internasjonale industristeder og andre koinéer som a) hypotesegenerering og b) grunnlag for drøftinger og generaliseringer utover mitt eget datamateriale. Hypotesegenereringen har spesielt gått ut på å se på hvilke faktorer (språklige og sosiale) som er framstilt som relevante i koinéformingsprosesser og vurdere hvordan jeg kan teste ut faktorene på mitt empiriske materiale. Dette vil jeg også komme nærmere inn på i del 2. Problemstillingene i avhandlingen er formulert som en overordnet problemstilling og de fire artiklene har ulike tilnærminger til den overordnede problemstillingen. Den overordnede problemstillingen er: Hvordan er relasjonen mellom de språkstrukturelle aspektene ved talemålene som kom i kontakt og endringer i de språksosiale forholdene i koinéformingsprosessene på norske industristeder? Med språkstrukturelle aspekter mener jeg de deler av koinéformingsprosessen som henger sammen med språkstrukturen til talemålene som kom i kontakt på stedet, for eksempel grad av ulikhet mellom talemålene som kom i kontakt eller hvilke talemål innflytterne hadde med seg. Språksosiale forhold står for andre faktorer som også kan spille inn i koinéformingsprosessene, for eksempel endringer i normer for språkbruk 2 Prosjektskissen til NFR-prosjektet Språkutvikling på industristader er tilgjengelig på nettadressen

23 24 (på lokalt/regionalt/nasjonalt nivå) eller endringer i den lokale samfunnsstrukturen på grunn av industrialiseringen. 3 Som det framkommer av den teoretiske drøftingen i del 2, mener jeg at både språkstrukturelle og språksosiale forhold spiller en vesentlig rolle i koinéformingen. Hvilke(n) av disse forholdene som får størst innvirkning i koinéformingen er imidlertid kontekstavhengig. For det første er det avhengig av faktorer ved språkstrukturene i seg selv. For eksempel er ikke språkstrukturelle forhold så viktige hvis talemålene som kommer i kontakt er forholdsvis like i utgangspunktet. For det andre er det avhengig av samspillet mellom de språkstrukturelle og språksosiale forholdene. For eksempel kan innflytternes talemål få mindre innvirkning på prosessen hvis innflytterne bare bor på stedet en periode og ikke slår seg ned permanent. Det er derfor mitt mål at denne avhandlingen, gjennom en sammenlikning av endringene i sauda- og årdalsmålet, skal bidra til å belyse hvilke språkstrukturelle og språksosiale forhold som er virksomme, og å spesifisere hvordan relasjonen mellom disse forholdene er, i konteksten norske industristeder. Den overordnede problemstillingen belyses gjennom fire artikler som fokuserer på ulike aspekter ved koinéformingsprosessen. I det følgende vil jeg gi en kort innføring i disse artiklenes tema og problemstillinger. Drøftingen av den overordnede problemstillingen, samt en gjennomgang av hovedfunnene i artiklene, kommer i slutten av denne kappa (del 5). Artikkel I, Industristedtalemål og dialektendring, er en teoretisk drøfting av hvilke teorier som best forklarer henholdsvis koinéforming og dialektendring. Problemstillingene i denne artikkelen er: Hva er teoretiske skiller mellom koinéformingsprosesser og andre talemålsendringer? Og er talemålsendringer i norske industristeder så forskjellig fra talemålsendringer i andre dialekter at det er hensiktsmessig å behandle det som talemålsendringstypen koinéformingsprosesser? I denne artikkelen klargjøres de teoretiske perspektivene som utforskes i resten av avhandlingen. 3 Betegnelsen normer for språkbruk og språkbruksnormer er brukt i denne avhandlingen om normer for hvordan man tilpasser og bruker språket i talesituasjonen. Kunnskapen om språkbruksnormene kalles gjerne for kommunikativ kompetanse (etter Hymes 1972). Betegnelsene samfunnsstruktur og sosial struktur er brukt som overbegrep for sammensetningen av befolkningen på et sted, der sammensetningen kan beskrives med ulike inndelinger i sosiale kategorier (for eksempel alder, kjønn, utdanningsnivå, yrkesgrupper, innflyttere) (se del 4 for en beskrivelse av Sauda og Årdals sosiale struktur).

24 25 I Artikkel II, som er skrevet i samarbeid med Edit Bugge, Språkendringer de siste to hundre år i byer og på industristeder, går jeg fra det teoretiske til det empiriske. Her drøfter vi talemålsendringer i tettstedstalemål med spesiell vekt på om det er mulig å påvise sammenhenger mellom grammatisk forenkling og makrososiale forhold (for eksempel høy grad av innflytting). Videre sammenliknes talemålsendringer i åtte norske industristeder (blant annet Sauda og Årdal) med tanke på hvor stor del av talemålsendringene som kan forklares med prosessen grammatisk forenkling, og hvilke andre endringsprosesser som ser ut til å skje på mange av industristedene. Problemstillingene som denne artikkelen belyser er: Hvilke makrososiale faktorer utløser språkstrukturell forenkling i norske bymål og industristedtalemål? Hvordan er samspillet mellom språkstrukturell forenkling og andre språklige endringsprosesser i norske industristedtalemål? I Artikkel III, Innflyttertalemåls innvirkning på talemålsendringer i industristeder, snevres fokuset inn på de konkrete talemålsendringene som har skjedd i Sauda og Årdal de siste hundre årene. I tillegg til å gi en beskrivelse av talemålsendringene, utforsker jeg utjevning i sauda- og årdalsmålet ved hjelp av en språkendringsmodell som predikerer at varianter som er i flertall i språkpotten (som besto av talemålene til de opprinnelige innbyggerne og de første innflytterne) blir brukt i de to stabiliserte talemålene. Problemstillingene i denne artikkelen er: Har periodene med høy grad av innflytting til Sauda og Årdal utløst flere talemålsendringer enn periodene med mer stabile befolkningstall? Blir majoritetsvariantene i språkpotten (som besto av talemålene til de opprinnelige innbyggerne og de første innflytterne) brukt i de stabiliserte talemålene i Sauda og Årdal? For å foregripe litt, er det sjelden slik at utfallet av koinéformingsprosessene i sauda- og årdalsmålet blir at majoritetsvariantene vinner. Jeg drøfter derfor også andre forklaringer på at noen varianter vinner, mens andre går ut av bruk. I Artikkel IV, Orden i kaoset? Om relasjonene mellom sosiale strukturer og individuelle språklige variasjonsmønstre i Sauda og Årdal, gir jeg en mer detaljert studie av noen språklige enkeltvariabler, og jeg går fra samfunnsnivået til individnivået. Her viser jeg hvilke endringer som har skjedd i virkelig tid på samfunnsnivå og individnivå, og utforsker sammenhenger mellom å være tidlig

25 26 bruker (eng. early adoptor ) av nye ikke-lokale varianter i talemålet og sosiale karakteristika (som alder, kjønn, utdanning, yrke og bosted). Med utgangspunkt i dette drøfter jeg om bestemte deler av den sosiale strukturen på industristedene kan fremme talemålsendring, gjennom følgende problemstilling: Hvilken innvirkning har sosiale strukturer i industrisamfunnene på individuelle språklige variasjonsmønstre? 2. Teoretisk grunnlag for avhandlingen 2.1 Koinéformingsperspektivet Koinéformingsperspektivet fokuserer på talemålsendringer som utløses av intensiv dialektkontakt, for eksempel i nye bosettinger der innflytterne kommer fra samme språkområde, men har ulike dialekter (Kerswill 2002: 669). Perspektivet ble introdusert til sosiolingvistikken gjennom Peter Trudgills Dialects in Contact (1986), der han utvikler en endringsmodell ved å sammenstille resultater fra tidligere forskning om dialektkontaktfenomener. 4 Koinéforming er en beskrivelse av den diakrone endringsprosessen som resulterer i en talemålsvarietet som kalles koiné. Begrepet koiné defineres derfor som et talemål som har hatt en slik utvikling: A koine is a stabilized contact variety which results from the mixing and subsequent levelling of features of varieties which are similar enough to be mutually intelligible, such as regional or social dialects. This occurs in the context of increased interaction or integration among speakers of these varieties. (Siegel 2001: 175) Talemålene på norske industristeder har gjennomgått store forandringer de siste hundre årene fordi høy grad av innflytting over en kort periode medførte intensiv dialektkontakt. Industristedtalemålene kan derfor betegnes som koinéer, og endringene industristedtalemålene har gjennomgått, kan betegnes koinéformingsprosesser. Dette er emne for Artikkel I. I denne kappa vil jeg derfor 4 Begrepet koinéforming var tidligere brukt innenfor feltet kreolspråksforskning om tilfeller der språkmøtene foregikk mellom to gjensidig forståelige varieteter (jf. Siegel 1985).

26 27 bare gjengi noen hovedpunkter fra Artikkel I og klargjøre hvordan perspektivet har innvirkning på avhandlingens forskningsfokus Modell av koinéformingsprosessen Til å begynne med vil jeg skissere Trudgills modell av koinéformingsprosessen (basert på Trudgill 1986), som jeg tar som utgangspunkt for drøfting og spesifisering videre i avhandlingen. Koinéformingsprosessen kan deles inn i tre stadier, som ifølge Trudgill ofte sammenfaller med tre generasjoner (Kerswill og Trudgill 2005: 200). Det første stadiet inntreffer når innflytterne ankommer sitt nye bosted og det oppstår intensiv dialektkontakt. I dette stadiet forekommer det en del språklig akkommodasjon mellom innflytterne og opprinnelige innbyggere (Trudgill 1986: 96). Det andre stadiet omfatter de første som vokser opp på stedet etter innflyttingsbølgen, altså andregenerasjons innflyttere. I dette stadiet er det større språklig likhet mellom individene enn i forrige stadium, men fremdeles er det høy grad av språklig variasjon mellom individene (interindividuell variasjon) og internt i hvert individs idiolekt (intraindividuell variasjon). Graden av språklig variasjon i dette stadiet kommer ifølge Trudgill an på hvilke talemål som ble brukt av innbyggerne i forrige stadium og den sosiale strukturen på stedet (sosiale nettverk) (Trudgill 1986: 96). I det tredje stadiet, som gjerne inntreffer i en tredje generasjon, har den språklige variasjonen blitt ytterligere redusert og innbyggerne i denne aldersgruppen har et forholdsvis homogent talemål (like homogent som andre tettstedsdialekter) (Trudgill 1986: 96). Denne stegvise reduksjonen av språklig variasjon skjer, ifølge Trudgill, hovedsakelig som følge av to prosesser: 1) forenkling av grammatikken ( simplification ) og 2) utjevning mellom talemålene som kom i kontakt ( levelling ) (Trudgill 1986: 98ff.). Forenkling av grammatikken kan defineres som forenkling av de fonologiske og morfologiske reglene i det grammatiske systemet (Kerswill 2002: 671). Eksempler på forenklinger er: a decrease in irregularity in morphology and an increase in invariable word forms [ ] the loss of categories such as gender, the loss of morphologically marked cases, simplified morphophonemics, and a decrease in the number of phonemes (Kerswill 2002: 671). Forenklinger skjer i enda større omfang i tilfeller med høyere grad av restrukturering, for eksempel ved danning av kreolspråk,

27 28 fordi talemålene som er i kontakt ikke er gjensidig forståelige. 5 I slike tilfeller kan det gjerne skje så store forenklinger at den nye grammatikken blir minimal, men likevel inneholder nok informasjon til at språkbrukerne kan kommunisere. I norske industristedtalemål vil ikke en forenkling av grammatikken være så dyptgripende. Dessuten er forenklingene relative i forhold til det tidligere talemålet på stedet, og grammatikken på industristedene kunne i mange tilfeller vært enklere enn det som er tilfellet (for eksempel har ingen av de vestnorske industristedene fått sammenfall i substantivbøying til felleskjønn (fra hun- og hankjønnsbøying), se Artikkel II). Forenkling er i utgangspunktet en indrespråklig prosess som utløses av endringer i ytre forhold (som økt kontakt). Jeg mener imidlertid at det også er tydelig at variantene som kommer ut av forenklingsprosessene i norske industristedtalemål, har nær sammenheng med talemålene som brukes av innflytterne og talemålet i omlandet rundt industristedet (se Artikkel II for en rekke eksempler på forenklinger og en drøfting av forholdet mellom forenklinger og innflytternes talemål). Forenklinger i norske industristedtalemål er derfor en prosess som er nært knyttet til de lokale språkstrukturelle forholdene på stedet. De språkstrukturelle forholdene på stedet styrer også utjevningsprosessen. Utjevning kan defineres som en utvelgelse av én av flere varianter som brukes i språksamfunnet (Trudgill 1986: 98). Sammensetningen av alle variantene som brukes i språksamfunnet kan kalles språkpotten (min oversettelse av det engelske begrepet feature pool (Mufwene 2001: 4 6)). På industristeder og andre steder med stor innflytting vil det være mange ulike varianter av samme språktrekk i språkpotten. Disse variantene kan komme både fra de opprinnelige innbyggerne og innflytternes fødestedstalemål, men kan også være varianter som er resultat av språklig akkommodasjon (Kerswill 2010: 232). I koinéformingsprosessen vil det foregå en utjevning mellom de konkurrerende variantene i språkpotten. Som regel foregår utjevningsprosessen slik at varianter som brukes sjelden, forsvinner ut av bruk, mens den varianten som brukes av de fleste språkbrukerne, blir eneform (Trudgill 1986: 98ff., Kerswill 2002: 675). Utjevningsprosessen har derfor nær sammenheng med 5 Restrukturering er et samlebegrep for en rekke endringer av grammatikken: [ ] loss of some units or rules, addition of new ones, and certainly modifications in the direction of simplification, generalization, or

28 29 innflytternes talemål, men også sammenheng med språklig akkommodasjon og normer for språkbruk i samfunnet, for eksempel hvor utbredt det er å bruke standardtalemål. Jeg mener at språkvarietetene vi betegner som koiné og dialekt bør betraktes som prototyper der forskjellene mellom varietetene er gradvise, heller enn to kategorisk forskjellige typer talemål (se Artikkel I). Koinéformingsprosessen er heller ikke kategorisk forskjellig fra dialektendringsprosesser. Mange av endringene som skjer i norske dialekter er også utløst av dialektkontakt og mange er, rent språklig, de samme som har skjedd i koinéformingsprosessene i industristedtalemål (for eksempel bortfall av palatalisering av velarer i innlyd (/stɔk/ /stɔçen/ blir /stɔk/ /stɔken/ )). Den viktigste forskjellen mellom dialektendring og koinéforming er ikke typen språklige endringer, men endringsgrad eller grad av restrukturering. I en koinéformingssituasjon skjer endringer i flere språktrekk samtidig, endringene kan være mer omfattende, og endringene kan gjennomføres fortere enn i en dialektendringssituasjon Sammenhengen mellom endringer på individ- og samfunnsnivå Jeg mener at en undersøkelse av koinéforming må ha et klart teoretisk rammeverk som viser sammenhengene mellom individuelle og kollektive språkendringer. I denne delen presenterer jeg først noen forklaringsmodeller som har vært brukt tidligere innenfor koinéforskningen, før jeg presenterer mitt teoretiske perspektiv på sammenhengen mellom individuelle og kollektive språkendringer. Jeg bruker utjevningsprosessen som eksempel på hvordan sammenhengene mellom endring på individnivå og samfunnsnivå kan forklares, fordi dette begrepet er så sentralt i koinéformingen og fordi fenomenet har blitt gitt ulike forklaringer. I Trudgills koinéformingsmodell (1986) er akkommodasjon en forutsetning for spredning av talemålsendringer. Han argumenterer blant annet for at individuell akkommodasjon i konkrete talemålssituasjoner ( short-term accommodation ) kan bli en mer permanent del av individers (spesielt innflytteres) talemål ( long-term complexification by the addition of conditions to the application of a rule (Mufwene 2001: 13).

29 30 accommodation ) (Trudgill 1986: 3, 11). Når individene tilpasser språket til hverandre, blir talemålene mer like, og slik begynner en utjevningsprosess (Trudgill 1986: 96). Disse tilpassede og varierende talemålene er dessuten grunnlaget for den oppvoksende generasjonens språklæring og videre utjevning (Trudgill 1986: 96). Språklig akkommodasjon er et sosialpsykologisk begrep som beskriver individuelle tilpassinger i flere deler av kommunikasjonssituasjonen enn den rent lingvistiske (for eksempel taletempo, lengden på ytringer eller kroppsspråk) (Giles, Coupland, og Coupland 1991: 7). Akkommodasjon kan defineres som en individuell språklig tilpassing som blir gjort i samtalesituasjonen fordi individene vil oppnå noe (for eksempel sosial anerkjennelse) (Giles og Powesland 1997: 233). I et møte mellom to individer med ulike dialekter kan en tenke seg at de dialektale forskjellene utnyttes i en akkommodasjonshandling, for eksempel ved at begge individene reduserer sin bruk av varianter som ikke finnes i den andres dialekt ( gjensidig konvergens ) eller at det ene individet tilpasser sitt talemål til den andres talemål ( asymmetrisk konvergens ) (Giles, Coupland, og Coupland 1991). Akkommodasjon fører altså til større språklig likhet i kommunikasjonssituasjonen mellom to (eller flere) individer. Innenfor akkommodasjonsforskning blir det ofte argumentert for at disse individuelle språkendringene er så systematiske at de skaper språkendringer på samfunnsnivå. For eksempel skriver Giles, Coupland og Coupland at the mechanics of everyday interpersonal convergences in important social networks are the breeding ground for longer-term shifts in individual as well as group-level language usage (Giles, Coupland, og Coupland 1991: 20). I empiriske undersøkelser framstår imidlertid sammenhengen mellom individuell akkommodasjon (både korttids- og langstidsakkommodasjon) og utjevningsprosesser på samfunnsnivå som ganske utydelig. Forskning på akkommodasjon viser at noen individer som akkommoderer bruker de samme variantene som er involvert i endringsprosesser på samfunnsnivå, mens andre individer bruker helt andre varianter når de akkommoderer (Kerswill 2002: , Auer og Hinskens 2005). Akkommodasjonshandlinger er altså ikke alltid så systematiske, og akkommodasjonsteorien mangler en forklaring på når de

30 31 individuelle akkommodasjonene skaper talemålsendringer på samfunnsnivå og når endringene forblir individuelle. Et annet forsøk på å vise sammenhenger mellom individets språkhandlinger og talemålsendringer på samfunnsnivå finnes i teorien om identitetshandlinger ( acts of identity ) (Le Page og Tabouret-Keller 1985). I dette teoretiske rammeverket bruker individene talemålet som et middel for å uttrykke og å skape identiteten sin. For eksempel kan et individ vise sin gruppetilhørighet gjennom å bruke en viss gruppes språk, men samtidig vil individet, ved å bruke gruppespråket, være i posisjon til å forme og omforme det (Le Page og Tabouret-Keller 1985: 116). Denne teorien ble utviklet for å beskrive de komplekse sammenhengene mellom identitet, etnisitet og språkbruk/-valg i kreolspråklige samfunn, men har også blitt overført til komplekse dialektkontaktsituasjoner som talemålsbruk på Svalbard (Mæhlum 1992) og koinéforming i Høyanger (Solheim 2006). Jeg er imidlertid kritisk til deler av identitetshandlingsteorien og har derfor ikke basert meg på denne teorien i avhandlingen. Hovedårsaken til at jeg er kritisk, er at jeg mener teorien legger for stor vekt på intensjonalitet når den hevder at individers identitetsskapende språkbruk fører til kollektive språklige endringer. Jeg er enig i at individuelle språklige tilpassinger eller identitetshandlinger er svært komplekse fordi individene kan ha en rekke intensjoner med språkbruken sin, men jeg tror ikke at individene har intensjoner om å skape en kollektiv språknorm (for eksempel at innbyggerne på et industristed, fordi de føler en viss gruppetilhørighet, bevisst går inn for å skape en ny dialekt) (se også Kerswill 2002: 682). Jeg har basert min forståelse av utjevningsprosessen på språkevolusjonistiske teorier (jf. Keller 1989, Croft 2000, Mufwene 2001). 6 Disse teoriene er fundert på et vitenskapsteoretisk syn på språk som sier at språk er et fenomen som er menneskeskapt, men uten at språkbrukerne har intensjoner om å skape et språk; 6 I språkevolusjonistiske perspektiver er biologisk evolusjon brukt som en metafor for å beskrive hvordan talemål endrer seg ved hjelp av seleksjonsprosesser. Begrepet evolusjon er ikke brukt for å implisere at språket går over til et bedre stadium, men som en nøytral betegnelse på tilpassinger som fører til endring (Mufwene 2001: 21). Det er kanskje unødvendig, men begrepet språkevolusjon kan skape uheldige konnotasjoner, derfor nevner jeg kort at språkevolusjonistisk teori ikke har noe med sosialdarwinisme å gjøre og at språkevolusjonisme heller ikke ser på språk som en naturvitenskap (jf. fotnote 7) (Keller 1994: 142f.).

31 32 språket oppstår som resultat av en rekke språkhandlinger som gjøres med helt andre intensjoner: A natural language is made my man. But it is not made in the same way as a table or Westminster Abbey is made by man. A natural language is not an artefact. Like inflation or a traffic jam, it is the cumulative consequence of a countless number of intentional communicative acts by countless people. (Keller 1989: 115) Det vil si at også språkevolusjonistiske teorier ser individenes talemål som vesentlig, fordi individenes talemål konstruerer talemålet på samfunnsnivå (Croft 2000: 4). Individenes talemålsendringer skaper dermed endringer på samfunnsnivå. Men innenfor dette perspektivet mener man at individene ikke har intensjoner om å være normskapende, men at de tvert imot er unwitting agents of language evolution, fordi de ikke vet at alle språkvalgene de gjør i sin hverdagslige talemålsbruk, får konsekvenser for det kollektive språket (Mufwene 2001: 18). Dette kan kalles en invisible-hand-forklaring, der den sosiale strukturen som skal forklares is an unintended consequence of individual action which are not directed towards the generation of this structure (Keller 1989: 118). 7 Utjevning må altså forstås, innenfor det språkevolusjonistiske perspektivet, som en uintendert konsekvens av en rekke individuelt motiverte språkvalg. Valgene individene kan gjøre er avhengig av hvilke varianter som finnes i bruk i samfunnet (kalt språkpotten, jf. Artikkel I). For eksempel består språkpotten på et industristed av alle varianter som brukes på stedet; både akkommodasjonsprodukter, varianter fra innflytternes fødestedstalemål, de opprinnelige innbyggernes talemål og varianter fra 7 Begrepet the invisible hand ble opprinnelig brukt av Adam Smith i An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations (1776), og brukes fremdeles i økonomisk teori. Lingvisten Rudi Keller mener at ikke alle fenomener passer inn i dikotomien mellom naturfenomener (det som eksisterer i naturen, for eksempel fjell og trær) og kulturfenomener (artefakter skapt av mennesker, for eksempel hus og kunst), og at en må skille ut fenomener som økonomiske systemer, kødannelser eller naturlige språk som fenomener av en tredje type (Keller 1994: 61ff.). Karakteristika ved fenomener av type 3 er (i) they are procedural by nature; (ii) they are constituted by a micro-level and a macro-level; (iii) they have something in common with artefacts as well as with natural phenomena (Keller 1994: 70). Keller argumenterer derfor for at verken forklaringer fra naturvitenskapene (type 1) eller humanvitenskapene (type 2) kan brukes på disse fenomenene av type 3 (Keller 1994: 67ff.). Fenomenene krever invisible-hand-forklaringer fordi forklaringsmetoden er tilpasset de karakteristiske trekkene til fenomener av type 3 ved å legge vekt både på faktorene som styrer individets handlinger og intensjoner, prosessen som omskaper individenes handlinger til en struktur på samfunnsnivå, og resultatet av denne prosessen (strukturen på samfunnsnivå) (Keller 1994: 70).

32 33 talt riksmål. 8 While interacting with one other, speakers contribute features to a pool [språkpotten] from which they make their selections that can affect the evolutionary trajectory of a language (Mufwene 2001: 18). Valgene deres vil ofte falle på den varianten som er mest frekvent eller på varianten som er enklest (jf. forenkling ovenfor) (Mufwene 2001: 57). Jeg vil imidlertid hevde at i kontaktsituasjoner der talemålene er gjensidig forståelige (for eksempel norske industristeder), vil valg basert på frekvens/enkelhet være vanligst hos barn, mens voksne sannsynligvis vil velge den varianten som er automatisert (variant fra fødestedstalemålet), med mindre den voksne har opplevd at denne varianten gir brudd i kommunikasjonen eller andre uheldige konsekvenser. Fordi språkpotten på industristedet blir svært endret som følge av innflyttingsbølgen i oppstartsperioden for industrialiseringen, og fordi den oppvoksende generasjon velger varianter som er frekvente i språkpotten, er det vesentlig å vite hvor de første befolkningsgruppene kom fra og hvilke talemål de hadde med seg (jf. founder population (Mufwene 2001: 28 29)). 9 Språkbrukerne er også en del av et språksamfunn med visse språklige normer og forventinger til språkbruk (Keller 1989: 121). Valgene fra språkpotten kan derfor også styres av språkbruksnormer på stedet, for eksempel kan situasjonen bære i seg en sosial forventning om at man må/bør bruke talt riksmål. Slike sosiale hensyn kan overstyre frekvens, men hvis bruken av varianter fra talt riksmål skjer ofte nok, kan det forsterke frekvensen til disse variantene i språkpotten slik at variantene får større sjanse for å velges også i andre sosiale situasjoner der talt riksmål ikke er forventet. Innenfor dette teoretiske rammeverket forklares altså utjevning med at mange individer har valgt å bruke den varianten som er mest frekvent i språkpotten. Årsakene til disse valgene er individuelle, men det får kollektive, uintenderte konsekvenser fordi den mest frekvente varianten blir mer og mer frekvent i språkpotten, slik at andre varianter til sist ikke lenger framstår som aktuelle valg og forsvinner ut av bruk (Kerswill 2002: 680). Jeg vil påstå at det først og fremst er 8 Se definisjon av talt riksmål i del Legg merke til at språkpotten ikke er statisk; den endrer seg konstant fordi den er konstruert av alle variantene som er i bruk til enhver tid. 9 Dette er ikke et unikt perspektiv for språkevolusjonistene: Norske talemålsforskere har omtalt innflytternes talemål som en vesentlig årsaksforklaring på utfallet av endringsprosessene i norske industristedtalemål siden 50-tallet (Sørlie 1959), se avsnitt om norsk forskning del 2.2.

33 34 barna av de første innflytterne og de påfølgende rekkene av barn og ungdommer som skaper denne utjevningen gjennom sine valg av frekvente og forenklede varianter. De voksne innbyggerne vil imidlertid bidra til å akselerere utjevningsprosessen hvis de velger å akkommodere og bruker den mest frekvente varianten. Jeg baserer altså min forståelse av sammenhengen mellom individuelle språkendringer og kollektive språkendringer på et vitenskapsteoretisk syn der språk er et fenomen som krever invisible-hand-forklaringer. Fenomenet språk er menneskeskapt på den måten at individene handler ut fra sine individuelle motiver og intensjoner, og dette får uintenderte konsekvenser på samfunnsnivå. Dette står i kontrast til sosialpsykologiske perspektiver som akkommodasjonsteorien og identitetshandlingsteorien, der individet er sett som en intensjonell aktør i endring og bevaring av talemål på kollektivt nivå. De språkevolusjonistiske teoriene bruker invisible-hand-forklaringer på utfallet av koiné- og kreolformingsprosessene (Mufwene 2001: 18). Jeg mener derfor at dette perspektivet er et godt supplement til Trudgills koinéformingsmodell (Trudgill 1986). De språkevolusjonistiske teoriene har dessuten en rekke fellestrekk med koinéformingsperspektivet. Blant annet er både språksystematiske faktorer som innflytternes talemål, frekvens og grammatisk forenkling, og sosiale faktorer som kommunikasjon mellom ulike sosiale grupper i samfunnet og normer for talemålsbruk, framhevet som viktige komponenter i talemålsendring (Mufwene 2001). Legg imidlertid merke til at Trudgill i senere arbeider har hevdet at i visse koinéformingssituasjoner, når innflyttingen skjer til et ubefolket område langt unna innflytternes fødested, for eksempel i forbindelse med kolonisering, er utjevningen mellom talemålene en så å si mekanisk prosess som skjer helt uavhengig av sosiale faktorer (Trudgill 2004: 148). 10 Denne påstanden er språkevolusjonistene uenige i. De mener blant annet at sosiohistoriske forhold som segregering mellom ulike innflyttergrupper, er viktige og at innflytterne sannsynligvis bevarte en rekke sosiale normer fra hjemlandet (se bl.a. tilsvar til Trudgill 2004 i Mufwene 2006 og Baxter m.fl. 2009). Jeg mener at denne diskusjonen er prinsipielt viktig, men perifer i denne 10 Trudgill betegner språkendringsmodellen deterministisk, fordi utfallet av utjevningsprosessen er (forhånds)bestemt av innflytternes fødestedstalemål.

34 35 avhandlingen, fordi konteksten for utjevningsprosessen er danningen av norske industristedtalemål i Norge. I slike tilfeller er det åpenbart at for eksempel normer for talemålsbruk som finnes i regionen eller nasjonen kan få innvirkning på språkbruk i industristedet, og dermed også ha innvirkning i koinéformingsprosessen (jf. Artikkel I). Jeg mener derfor at koinéformingsperspektivet og det språkevolusjonistiske perspektivet er gode teoretiske grunnlag for en beskrivelse av talemålsendringer på norske industristeder, fordi de åpner opp for at ulike språkstrukturelle og språksosiale faktorer får ulik (eller rettere sagt kontekstavhengig) innvirkning i koinéformingsprosessen Normer for talemålsbruk talt riksmål Når det gjelder normer for talemålsbruk i koinéformingssituasjonene i norske industristedtalemål, er det spesielt begrepet standardtalemål som krever en avklaring fordi vi ikke har noe norsk standardtalemål i dag som har samme status og funksjon som andre europeiske standardtalemål (Jahr 2007: 95). I hundreårsperioden som denne avhandlingen omfatter, har det imidlertid vært brukt et norsk talemål som (i hvert fall fram til 70-tallet) hadde de fleste funksjoner som et standardtalemål har. Dette talemålet har jeg valgt å kalle talt riksmål i denne avhandlingen (jf. Jahr 2007, Nesse 2013), men det fins flere alternative betegnelser for det samme, blant annet den dannede/utvungne dagligtale (Larsen 1907, Larsen og Stoltz 1912), prestisjetalemål (Sandøy 2009), rikstalemål og bokmål (Papazian 2012). 11 Talt riksmål kan karakteriseres som en varietet med homogen syntaks og morfologi, men med fonologi og intonasjon som varierer fra landsdel til landsdel (Sandøy 2009: 38). For eksempel finnes det både riksmålstalende med rulle-r og med skarre-r. Bruk av talt riksmål var knyttet til høy utdanning og/eller prestisjefylte yrker, men også til serviceyrker og andre språkbrukssituasjoner (for eksempel å snakke i telefonen) (Nesse 2008: 51). Jeg tenker meg derfor at noen til stadighet var i situasjoner der det var naturlig å bruke talt riksmål (for eksempel snakket funksjonærer talt riksmål både 11 Betegnelsen sørøstnorsk standardtalemål (Mæhlum 2009) kna også brukes med en liknende betydning, men har et geografisk utspring eller kjerneområde i hovedstaden.

35 36 på arbeid og på fritiden), mens andre sjelden trengte å bruke varieteten. Etter andre verdenskrig, og spesielt etter den såkalte dialektbølgen på 70-tallet, forsvant forventningene til at man skulle snakke talt riksmål i visse situasjoner (Jahr 2007: 94). Selv om talt riksmål i dag er en varietet som er i ferd med å forsvinne fra mange norske byer (se f.eks. Nesse (2008: 50ff.) om talt riksmål i Bodø), er talt riksmål en relevant språklig varietet i den hundreårsperioden jeg undersøker i denne avhandlingen. Jeg vil presisere at jeg har forholdt meg til talt riksmål som en språkbruksnorm som først og fremst kan få innvirkning på sammensetningen av språkpotten. Jeg har ikke hatt som teoretisk utgangspunkt at talt riksmål fungerte styrende på koinéformingssituasjonen (jf. Solheim 2006: 59ff.), eller at talt riksmål er et slags overrislingsanlegg som skaper og styrer alle endringer i norske talemål (jf. Mæhlum 2009: 19). Jeg har likevel ikke sett vekk fra talt riksmåls bruksfrekvens og relative prestisje (som varierer gjennom hundreårsperioden), og har vært åpen for at varianter fra talt riksmål kan ha vunnet fram i industristedtalemålene fordi det ble oppfattet som attraktivt å tilegne seg et prestisjefylt talemål. Dette kommer jeg tilbake til i drøftingen av funnene i artiklene i del 5 av kappa. 2.2 Tidligere forskning om talemålene i Sauda og Årdal og andre norske industristedtalemål Begge industristedtalemålene som er gjenstand for empiriske undersøkelser i denne avhandlingen, har vært undersøkt tidligere. Den tidligere forskningen om sauda- og årdalsmålet har vært viktig både som konkret sammenlikningsgrunnlag og for utviklingen av forskningsspørsmålene i avhandlingen. I tillegg har jeg støttet meg til forskning om andre norske industristedtalemål, både i utvikling av forskningsspørsmål og i drøfting av talemålsutvikling i sauda- og årdalsmålet. Jeg vil derfor også gjøre rede for hvordan funn og årsaksforklaringer i tidligere forskning om norske industristedtalemål har influert prosjektet. Årdalsmålet er grundig beskrevet av Andreas Bjørkum i hans hovedfagsavhandling Årdalsmål hjå eldre og yngre (1968) og i

36 37 doktorgradsavhandlingen Generasjonsskilnad i indresognsmål (1974). 12 Ellers finnes en eldre beskrivelse av årdalsmålet og andre sognemål i Amund B. Larsens Sognemålene (1926). Bjørkums avhandlinger er skrevet kort tid etter at industrialiseringen skjedde i Årdal, og gir en beskrivelse av generasjonsforskjeller i industristedtalemålet for omtrent 40 år siden. Hovedfunnene i Bjørkums hovedfagsavhandling om årdalsmålet er at det ikke har oppstått noe bymål i industrisamfunnene Øvre Årdal og Årdalstangen (Bjørkum 1968: 217). Han mener imidlertid at det er fordi det har gått for kort tid siden industrialiseringen og hevder at de språklige forskjellene han påviser mellom den yngste generasjonen (f. etter 1930) og de to eldre generasjonene (f og f. før 1900), er framtidige språkendringer (Bjørkum 1968: 217f.). Nå har det gått lengre tid siden industrialiseringen startet i Årdal og en rekke av endringstendensene er, som Bjørkum forventet, blitt gjennomførte i de yngre generasjonene. Dette bekrefter Elinn Myklebust i sin masteroppgave om talemålet i tre generasjoner i Årdal (Myklebust 2012). Hun fokuserer spesielt på språklige varianter som er unike for det preindustrielle årdalsmålet eller har liten utbredelse i regionen, og finner at de fleste av disse variantene fortrenges som en følge av industrialiseringen (Myklebust 2012: 75ff.). I Artikkel III sammenlikner jeg Bjørkums resultater og talemålsbruken i dagens årdalsmål. I doktorgradsavhandlingen sammenlikner Bjørkum generasjonsforskjeller i fem sognemål (Årdal, Hafslo, Luster, Lærdal og Borgund) (Bjørkum 1974). Der påpeker han at generasjonsforskjellene i årdalsmålet er større enn i de andre talemålene, og videreutvikler tanken om at årsaken til de språklige generasjonsforskjellene i Årdal er at innflyttingen i forbindelse med industrialiseringen av Årdal, skapte store samfunnsendringer. Han skriver blant annet at de andre bygdene har færre talemålsendringer og mindre generasjonsforskjeller fordi de sosiale endringene har vært minimale: Avgjerandre er det òg kor roleg og 12 Industristadprosjektet har fått tilgang til å bruke alle Bjørkums lydopptak som er bevart fra intervjuene han gjorde i Årdal i forbindelse med avhandlingsarbeidet. Noen av disse opptakene inngår derfor i lydmaterialet til avhandlingen (se del 3).

37 38 stabilt miljøet er på staden, om det er småe eller ingi brigde i busetnad, yrkessamansetjing og sosial struktur (Bjørkum 1974: 522). Bjørkum diskuterer også årdalsmålet i et industristedperspektiv gjennom å sammenlikne utviklingen av industristedtalemålene i Odda og Årdal (Bjørkum 1974: 544ff.). Industristedtalemålet i Odda har gjennomgått langt flere talemålsendringer enn årdalsmålet. Bjørkum mener at de ulike utviklingene av industristedtalemålene kommer av at innflyttingen til Odda skjedde over et kortere tidsrom og at innflytternes geografiske opprinnelse var forskjellig (det var flere innflyttere fra Indre Sogn i Årdal enn innflyttere fra Hardanger i Odda) (Bjørkum 1974: 548). Forskjeller mellom innflytternes geografiske opprinnelse er også en årsaksforklaring som lanseres av Mikjel Sørlie når han nevner ulikhetene mellom industristedtalemålene i nabobygdene Odda og Tyssedal (Sørlie 1959: 55 56). Påstanden om at årsaken til talemålsforskjellene mellom Odda og Tyssedal, er at innflytterne kom fra forskjellige steder, ble senere utdypet i Bjørn H. Sandves hovedfagsavhandling (1976). Her framkommer det tydelig at oddamålet og tyssedalsmålet har to ulike grammatiske systemer, og Sandve mente at den store gruppen innflyttere med østnorske dialekter har dominert utviklingen av tyssedalsmålet, mens den store gruppen vestlendinger har dominert utviklingen av oddamålet (Sandve 1976: 171). 13 Disse sammenhengene mellom de språklige forskjellene mellom odda- og tyssedalsmålet og de dialektale forskjellene i innflytternes talemål, har nærmest blitt et klassisk eksempel i litteratur om industristedtalemål (se f.eks. Sandøy 1985: 250f., Kerswill 1994: 224). Jeg ser disse påstandene i sammenheng med språkevolusjonistenes nærliggende teoretiske påstand om at de første innflytternes talemålsbruk har stor innvirkning på de senere innflytternes talemålsendringer, og utjevningsfenomenet generelt, og mener at det er forskningsfaglig interessant å teste ut om det finnes slike sammenhenger mellom innflyttertalemål og talemålsendringer også i sauda- og årdalsmålet (jf. Artikkel III). 13 Det bør også anmerkes at Sandve påpeker at odda- og tyssedalsmålet konvergerer på den måten at tyssedalsmålet blir mer likt oddamålet. Randi Ødegårds viser i sin masteroppgave at denne utviklingen har gått ennå lengre mot språklig likhet mellom de to talemålene i dag, selv om ungdommene i Tyssedal fremdeles bruker noen varianter som skiller talemålet deres fra oddamålet (Ødegård 2013).

38 39 I tillegg til de vitenskaplige utgreiingene om odda- og tyssedalsmålet, er det høyangermålet som er det best kjente norske eksempelet på koinéforming i industristeder. Utviklingen av høyangermålet ble først beskrevet av Helge Omdal (1979), og denne beskrivelsen er et av forskningsresultatene Peter Trudgill baserer seg på når han utvikler en generell endringsmodell for koinéforming (Trudgill 1986). For eksempel er inndelingen i tre stadier/generasjoner i stor grad basert på utviklingen av høyangermålet, og endringer i høyangermålet er også sentrale eksempler når Trudgill forklarer prosessene forenkling og utjevning (Trudgill 1986: 95ff.). Høyangermålet har blitt undersøkt på flere tidspunkt. Den første innsamlingen av talemålsmateriale skjedde i 1956 (oppdrag fra målføresamlinga ved Universitetet i Bergen), men resultatene av innsamlingen ble ikke publisert (Solheim 2006: 38). Den neste innsamlingen skjedde i 1975 (også arrangert av Universitetet i Bergen) og var basis for den tidligere nevnte artikkelen av Omdal (1979). Den nyeste innsamlingen ble gjort i 2001 i forbindelse med Randi Solheims doktorgradsavhandling (Solheim 2006). Solheims undersøkelse er ikke bare en ny undersøkelse av talemålet i Høyanger, men også et longitudinelt studium der de eldre talemålsinnsamlingene inngår i analyser av endringer i virkelig tid. Dette studiet er en viktig inspirasjonskilde til NFR-prosjektet Språkutvikling på industristader, både metodisk og teoretisk, fordi det viser relevansen av longitudinelle studier i språksamfunn med høy grad av språklig variasjon. Fordi avhandlingen min er skrevet i et koinéformingsperspektiv, og høyangermålet er så sentral i modellen av koinéforming, er resultatene fra forskningen om høyangermålet både viktige for utviklingen av forskningsspørsmålene og et viktig sammenlikningsgrunnlag i avhandlingen. Et av hovedresultatene i Solheims undersøkelse er at talemålsdataene bekrefter Trudgills inndeling av koinéformingen i tre stadier (se del 2.1.1). Solheim viser også at høyangermålet slik det snakkes av de yngste i dag, er omtrent like stabilt og gjennomgår liknende endringsprosesser som andre tettstedstalemål. En sentral tolking i Solheims avhandling er at høyangermålet har oppstått gjennom en rekke identitetshandlinger og nøytralitetsstrategier og blitt en kompromissvarietet mellom de lokale sognemålene og et søraustnorsk standardtalemål (Solheim 2006: 380).

39 40 Som nevnt ovenfor, er identitetshandlingsteorien et teoretisk perspektiv jeg er kritisk til. Denne tolkingen har derfor ikke fått direkte innvirkning på min utvikling av forskningsspørsmål, men jeg har lagt merke til Solheims vektlegging av talt riksmål (i min terminologi) som en viktig faktor i koinéformingsprosessen, og drøfter denne faktoren i flere av artiklene i avhandlingen (Artikkel II, III og IV). Bruk av talt riksmål eller påvirkning fra skriftspråk er for øvrig også nevnt som en av flere faktorer som virker inn i koinéformingsprosessen i annen forskning om norske industristedtalemål (Sørlie 1959: 56, Bjørkum 1974: 529ff., Sandve 1976: 174ff.). 14 Saudamålets utvikling fra pre-industrielt talemål til industristedtalemål, er ikke beskrevet i tidligere vitenskaplige arbeider, men det pre-industrielle saudamålet er beskrevet av Per Thorson i Målet i Nord-Aust Ryfylke : umrit av ljodlæra (1929) og Ryfylkemålet : eit umrit av ljod- og formlæra (1930). Målføresamlinga ved Universitetet i Bergen initierte et prosjekt på slutten av 70-tallet, der lydmateriale fra Sauda skulle samles inn og analyseres. Dette ble gjennomført av Sverre Almenningen og Tone Årtun i 1981, men det ble ikke publisert noe om funnene fra denne undersøkelsen. Både opptakene og analysene er bevarte, og jeg har derfor, med Almenningen og Årtuns tillatelse, presentert funnene i artikkelen Saudamålet i 1981 (Neteland 2013). 15 Arbeidet med å omarbeide Almenningen og Årtuns analyser til en artikkel, ga meg ideer til hvilke språklige variabler jeg ville undersøke nærmere. Datamaterialet viser også noen endringsmønstre som jeg vurderer som interessante i et koinéformingsperspektiv. Det er store språklige kontraster mellom den eldste generasjonen (f. omkring 1905) og de to yngre aldersgruppene (f. omkring 1945 og f. omkring 1970), men det er også variabler der hovedendringen skjer fra den mellomste aldersgruppen til den yngste. Fordi den eldste generasjonen er født før industrialiseringen (som begynte på 1920-tallet), likner dette endringsmønsteret på Trudgills beskrivelse av koinéformingens tre stadier (Trudgill 1986). Undersøkelsen oppga imidlertid ikke hvordan variasjonen fordelte seg på individnivå, slik at man 14 Bjørkum mener imidlertid at skriftspråket (nynorsk) ikke har innvirkning på talemålsendringene i Indre Sogn: Me finn lite av direkte påverknad frå normalmålet på målf. i ISo [Indre Sogn], det er meir ei utjamning innan same bygdi og påverknad frå grannemålf., t.d. frå sentrumsstaden Lærd.-øyri oppetter Lærd., og i Ård. serl. frå innflyttarmålet. Dei siste faktorane er mykje sterkare enn normalmålet (Bjørkum 1974: 539). 15 Industristadprosjektet har også fått tilgang til opptakene og lov til å bruke dem. Noen av opptakene inngår derfor som en del av lydmaterialet til avhandlingen min (se del 3).

40 41 kan ikke undersøke om den første oppvoksende generasjonen etter innflyttingsbølgen (stadium 2) har stor grad av inter- og intraindividuell variasjon. Almenningen og Årtuns analyser av talemålsvariasjon er også inndelt etter hvilken bydel informantene bor i. Denne inndelingen viser også interessante mønstre i noen språklige variabler, der informantene fra noen bydeler (spesielt Åbøbyen) skiller seg ut med å ha høyere andel av de nye språklige variantene enn informantene fra de andre bydelene. Dette viser at det ikke bare er alder (altså stadium i utviklingen) som styrer bruk av nye/gamle varianter i saudamålet, men at andre sosiale faktorer har innvirkning på variasjonen. 3. Metodiske avveiinger og innsamling av talemålsmateriale Beskrivelsen av en koiné er avhengig av en beskrivelse av prosessene som ledet fram til koinéen (koinéformingsprosessen) (jf. definisjon av koiné i del 2.1). Koinéformingsperspektivet tilsier derfor at den diakrone variasjonen (endringer fra aldersgruppe til aldersgruppe) er sentral. 16 Det diakrone perspektivet blir vanligvis undersøkt gjennom undersøkelser i tilsynelatende tid. I denne metoden har man opptak av to eller flere aldersgrupper fra samme opptakstidspunkt, og lar de ulike aldersgruppene representere ulike stadier av talemålsutviklingen (Labov 1994: 45ff.). Man kan imidlertid også undersøke diakrone endringer gjennom undersøkelser i virkelig tid. I denne metoden bruker man opptak som er innhentet på to eller flere tidspunkt, og sammenlikner talemålsendringer i en aldersgruppe ( trendstudie ) eller hos individer ( panelstudie ) fra det første opptakstidspunktet til det neste (Labov 1994: 75ff.). I denne avhandlingen har jeg brukt begge disse metodene. Undersøkelsene i virkelig tid er spesielt relevante for spørsmål om hvordan aldersgrupper eller enkeltinformanter medvirker i koinéformingsprosessene, for eksempel om aldersgrupper med stor grad av interindividuell variasjon får mindre variasjon over tid og slik medvirker til å fokusere språkbruken omkring enkelte varianter. 16 Synkrone analyser av variasjon (for eksempel korrelert med sosiale variabler) kan selvfølgelig også være interessante for å forstå hvordan koinéformingen foregår i industrisamfunnene, men disse må være supplerende til diakrone analyser.

41 42 Fordi det er liten plass til beskrivelser av metodiske avveiinger, informantutvalg og innsamlingsmetoder i artikkelformatet, bruker jeg forholdsvis stor plass på dette i kappa. Jeg vil begynne med å utdype den longitudinelle undersøkelsesmetoden i avhandlingen, før jeg gjør nærmere greie for det empiriske talemålsmaterialet (innsamlingsmetoder, informantutvalg, intervjumetoder, utvalg av språklige variabler og bruk av analyseverktøy). Jeg drøfter også sammenliknbarheten av de gamle og de nye opptakene, spesielt med tanke på sammenlikning av sosiale grupper og mulighet for gjennomføring av longitudinelle undersøkelser. 3.1 Longitudinelle undersøkelser av talemålsendring Metoden tilsynelatende tid er som tidligere nevnt en erstatning for longitudinelle undersøkelser. I tilsynelatende tid lar man ulike aldersgrupper representere ulike stadier av utviklingen. For eksempel kan man la 20-åringers talemål representere dagens talemålsnormer, mens 50-åringers talemål representerer talemålsnormene for 30 år siden. For å kunne gjøre dette må man forutsette at språkbrukerne ikke har endret nevneverdig på språket sitt etter at de ble voksne: By studying the differences between the linguistic behaviour of successive age levels in our sample, we can make inferences about linguistic change. [ ] The dimension of apparent time lies along the axis of the age levels of present-day informants, taken as respresentatives of the native speech pattern of the years in which they grew to maturity. (Labov 2006: 200) Denne forutsetningen er knyttet til hypotesen om kritisk alder, som peker på at visse deler av talemålet som oftest er vanskeligere å tilegne seg eller endre på etter man har oppnådd en viss alder (jf. Lenneberg 1967, og tradisjonen etter han). For eksempel regnes det som vanskelig å tilegne seg komplekse fonologiske regler etter sjuårsalderen og vanskelig å endre morfologiske kategorier etter midten av tenårene (Siegel 2010: 90). Hypotesen om kritisk alder postulerer derfor at store deler av

42 43 individers fonologi og morfologi er fastlagt i slutten av tenårene. Dette gjelder imidlertid ikke alle deler av individenes grammatikk, for eksempel foregår det endringer i leksikonet gjennom hele livet. Hypotesen om kritisk alder er omstridt, spesielt når det gjelder aldersangivelsene for når tilegnelsesevnene svekkes/forsvinner og hvordan en skal forstå voksnes talemålsendringer etter den kritiske alder (Siegel 2010: 83ff.). Jeg mener at hypotesen om kritisk alder ikke skal forstås som at voksnes talemål er statiske, men at hypotesen heller må sees som en relativ angivelse av når store deler av talemålsbruken er automatisert og evnene til å endre talemålet eller å lære seg nye språktrekk, er svekket. 17 Hypotesen forutsetter at barn lærer språket på en mye mer effektiv og feilfri måte enn voksne. Jeg mener at spesifiseringene av når tilegnelsesevnene svekkes for ulike typer språktrekk, er nyttige som angivelser av hvilke deler av det grammatiske systemet det er komplisert eller enkelt å endre på i voksen alder (Kerswill 1996: 200). For eksempel kan en forvente at språkkontaktsituasjoner mellom voksne vil skape forenklinger av morfologiske forhold fordi det er vanskelig for voksne å tilegne seg nye morfologiske kategorier (Kerswill 1996: 199). Talemålsundersøkelser som bare baserer seg på metoden tilsynelatende tid kan være problematiske fordi voksnes talemål, til tross for svekkede læringsevner og en relativ stabilitet, ikke er uforanderlig. Talemålsundersøkelser i virkelig tid kan vise hvilke variabler individer eller aldersgrupper kan endre på i løpet av livet, og hvilke variabler som er mer stabile i livsløpet. De er derfor viktige som korrektiv til undersøkelser i tilsynelatende tid. Undersøkelser i tilsynelatende tid og undersøkelser i virkelig tid viser imidlertid, i de fleste tilfeller, de samme endringstendenser (Bailey 2002: 312ff.). Longitudinelle studier baserer seg som oftest på sammenlikning av to opptakstidspunkt med et forholdsvis langt tidsrom mellom hvert opptak (for eksempel 10 eller 20 år), men det kan også være flere opptakstidspunkt med kortere tidsrom mellom hvert opptak (se Bailey 2002). Studiene kan være panelstudier eller 17 Evnene til endring/læring svekkes fordi man gjennom oppveksten etablerer artikulatoriske vaner (spesielt viktig for evne til å endre fonologi) og en bestemt kognitiv organisering av språket (viktig både for evne til endring av fonologi, morfologi og andre deler av grammatikken).

43 44 trendstudier. Det kalles panelstudier når man sammenlikner talemålsbruken til de samme informantene fra to (eller flere) opptakstidspunkt. Når man sammenlikner to (eller flere) opptak med ulike informanter i samme aldersgrupper kalles det trendstudier (Labov 1994: 76). I en trendstudie bør også andre sosiale variabler en vil sammenlikne (for eksempel kjønn eller sosial klasse), ha like stor andel informanter i hvert opptakstidspunkt. Dette er problematisk i mitt materiale fordi arbeidslivet og utdanningsnivået i Sauda og Årdal har endret seg fra generasjon til generasjon. Det blir derfor ikke valid å slå sammen sosiale grupper på tvers av generasjoner for å teste om det er sosiale forskjeller i samfunnet (Bailey 2002: 326). Hvis en for eksempel slår sammen alle informanter (uansett aldersgruppe) og tester forskjeller mellom utdanningsnivå i årdalsmaterialet, vil en finne ut at folk med grunnskoleutdanning snakker annerledes enn de med høyere utdanning. Dette resultatet dekker over at utdanningsnivået har økt i samfunnet: De språklige forskjellene en ser mellom ulike utdanningsnivå er egentlig språklige forskjeller mellom aldersgrupper. En slik kvantitativ tilnærming til de sosiale variablene dekker også over at den sosiale verdien av utdanning eller yrkesgrupper endrer seg med generasjonene, for eksempel at en person med lærerutdanning, eller en formann på fabrikken, hadde høyere sosial status tidligere. (Se videre drøfting av mulighetene for longitudinelle undersøkelser med talemålsmaterialet som ligger til grunn for denne avhandlingen i del 3.4.) Aldersgrupper og individer kan i prinsippet ha tre variasjonsmønstre fra første til andre opptakstidspunkt: 1) ikke variasjon, 2) variasjon, men stabil andel variasjon, 3) variasjon og endring fra første til andre opptak (Sankoff 2005: 1009). De to første variasjonsmønstrene gir ingen endring på samfunnsnivå, mens det siste variasjonsmønsteret medfører at talemålet blir endret på samfunnsnivå. Endringene kan enten være livsløpsendringer eller livsfaseendringer. Det kalles livsløpsendringer når aldersgrupper eller individer endrer talemålet sitt i samme retning som endringene skjer på samfunnsnivå (for eksempel bruker mer av en variant som også øker i bruk på samfunnsnivå) (Sankoff 2005: 1011). I et slikt tilfelle vil en studie i tilsynelatende tid undervurdere hvor fort endringene faktisk skjer, fordi en går ut fra at individenes språkbruk er statisk. Livsfaseendringer er også tilfeller der alder har innvirkning på talemålsbruk, men dette skjer i et syklisk mønster som

44 45 gjentar seg fra generasjon til generasjon (Sankoff og Blondeau 2007: 561f.). Disse endringsmønstrene henger sammen med at det er ulike språkbruksnormer knyttet til ulike faser av livet (ungdomstid, arbeidsalder, pensjonisttilværelse). Et engelskspråklig eksempel er at informanter bruker flere standardnære varianter når de er i arbeidsfør alder (Sankoff og Blondeau 2007: 562), et annet eksempel er at ungdommer bruker en bestemt språklig stil som de legger av seg når de blir voksne (for eksempel multietnisk stil, jf. Svendsen og Røyneland 2008: 77). Livsfaseendringer kan se ut som vanlige talemålsendringer i undersøkelser i tilsynelatende tid, og man må ha undersøkelser i virkelig tid for å kunne oppdage at endringsmønstrene er sykliske. Jeg bruker derfor begge disse metodene i avhandlingen. I en panelstudie kan en dessuten både finne at individer endrer talemålet sitt i samme retning som talemålsendringen foregår på samfunnsnivå (livsløpsendring), eller at individer endrer talemålet sitt i motsatt retning (bruker mindre av en variant som øker i bruk på samfunnsnivå). Det er imidlertid mest vanlig at individer som endrer på talemålet sitt endrer det i samme retning som endringene på samfunnsnivå (Sankoff 2005: 1009). I mine undersøkelser finnes det eksempler på begge disse endringstypene i tillegg til individuell stabilitet (jf. Artikkel IV). Studier i virkelig tid viser at voksne informanter kan ha talemålsendringer både i fonologiske og morfologiske variabler. Eva Sundgrens oppfølgingsstudie av talemålet i industristedet Eskilstuna (2002) er et godt eksempel på longitudinell forskning på morfologiske variabler. Trendstudien viser at fra 1967 til 1996 øker bruken av standardspråklige varianter i fem av sju variabler, mens de to andre er stabile (Sundgren 2002: 248). Panelinformantene endrer også en god del på språket sitt fra første til andre opptakstidspunkt. De største endringene finner Sundgren i den yngste aldersgruppen (under 50 år), men det ser ut til at informanter i alle aldre kan endre sin bruk av variablene (Sundgren 2002: 295). Sundgren konkluderer med at panelinformantene som gruppe endrer språket sitt i like stor grad og i samme retning som trendinformantene.

45 46 Vi bevitnar altså både generationell och individuell förändring. Paneltalarna har blivit like mycket mer standardspråkliga mellan 1967 och 1996 som totalsamplet 1996 är jämfört med hela samplet Förändringstakten och -riktningen är altså densamma vare sig man ser til individerna eller generationerna. (Sundgren 2002: 296) I de siste årene har det blitt gjort en rekke oppfølgingsgranskinger av vestnorske talemål av masterstudenter ved UiB som en del av prosjektet Dialektendringsprosessar (Fossheim 2010, Villanger 2010, Nornes 2011, Aasen 2011, Doublet 2012, Bøe 2013). I forhold til Sundgrens store materiale, er det få panelinformanter i hver av disse oppfølgingsstudiene (ingen i Bøe 2013), og det blir derfor mange individuelle forklaringer på eventuelle endringer i talemålet. Hovedfunnene i disse studiene er likevel ganske like: Panelinformantene har enten ingen nevneverdig endring av variasjonsmønstre i talemålet sitt, eller så endrer de sin språkbruk i samme retning som endringene skjer på samfunnsnivå (i trendstudien). Slik jeg forstår tidligere forskningsresultater, er det som oftest slik at trend- og panelstudier viser de samme endringstendenser. Dette kan brukes som argument for at det er tilstrekkelig å gjennomføre enten en trendundersøkelse eller en panelundersøkelse. Jeg vil imidlertid argumentere for at den store variasjonen (både inter- og intraindividuell variasjon) som en kan forvente å finne i en koinéformingssituasjon (jf. del 2.1), tilsier at en både bør undersøke endringer på aldersgruppenivå og endringer på individnivå. Longitudinelle studier er altså viktige som et supplement til undersøkelser i tilsynelatende tid, og jeg mener at den longitudinelle metoden kan gi spesielt interessante svar når en undersøker talemålet på steder med høy grad av språklig variasjon, for eksempel industristedtalemål. Gjennom en longitudinell undersøkelse kan en for eksempel finne ut om talemålsendringer primært skjer fra aldersgruppe til aldersgruppe (jf. Trudgills tre stadier), eller om alle aldersgrupper har endringer og slik er delaktige i hele eller deler av koinéformingsprosessen. Undersøkelser i tilsynelatende tid er imidlertid også en vesentlig del av den empiriske undersøkelsen av talemålsendringer i Sauda og Årdal, fordi det bare er gjennom å la aldersgrupper representere ulike språksteg at jeg kan konstruere et endringsforløp fra det pre-

46 47 industrielle talemålet (den eldste informantgruppen) til talemålet slik det snakkes i dag (den yngste informantgruppen). 3.2 Innsamling av data og informantutvalg NFR-prosjektet Språkutvikling på industristader forutsetter at talemålsmaterialet fra de fire industristedene (Sauda, Odda, Tyssedal, Årdal) får en noenlunde lik oppbygging: Idealet var at trendundersøkelsen skulle bestå av opptak med tre aldersgrupper fra to opptakstidspunkt, med fire kvinner og fire menn i hver aldersgruppe, som hver snakket i 30 minutter. 18 Denne oppbyggingen av talemålsmaterialet er en del av forskningsdesignet for NFR-prosjektet, og kan sees på som en operasjonalisering av en rekke teoretiske forutsetninger. For eksempel er det en teoretisk forutsetning om at trendundersøkelser krever at det har gått en viss tid mellom det første og det andre tidspunktet (Sundgren 2002: 19), og dette er operasjonalisert som at opptakene må være tatt med 20 års mellomrom eller mer. Inndelingen i aldersgrupper er også en operasjonalisering, der hver aldersgruppe i 30- årsbolker skal representere ulike generasjoner. Selv om denne metoden med å dele informantene inn i aldersgrupper/generasjoner som skal representere ulike språksteg (i tilsynelatende tid) er forholdsvis vanlig i sosiolingvistikken generelt, har inndelingen i fødselsårsgrupper i NFR-prosjektet også en teoretisk forankring i at koinéformingsmodellens tre stadier ifølge Trudgill ofte sammenfaller med tre generasjoner (Trudgill 1986: 96). Antallet informanter i hver aldersgruppe (åtte) var også angitt i NFR-prosjektets prosjektskisse, men her ser jeg ingen forskningsfaglige årsaker til at akkurat dette antallet er valgt. Fire kvinner og fire menn i hver aldersgruppe er nok på et minimumsnivå når det gjelder mulighetene for generalisering (Milroy og Gordon 2003: 28ff.), spesielt hvis man vil analysere sosial variasjon innad i aldersgruppen. Det totale antallet informanter blir imidlertid høyt (96 informanter) fordi jeg sammenlikner tre aldersgrupper på to opptakstidspunkt fra 18 Jeg har tenkt gjennom og tatt stiling til dette forskningsdesignet, og vurderte det som unødvendig å endre eller justere det. Det var dessuten ikke bare være mine ideer og vurderinger som styrte avgjørelsen om å endre eller beholde dettedesignet: Det måtte skje på grunnlag av en kollektiv beslutning blant de ansatte forskerne i prosjektet.

47 48 to industristeder, og dette er nok årsaken til at antallet informanter i hver aldersgruppe er såpass lavt. Jeg vurderte det som nødvendig å holde antall informanter i hver aldersgruppe nede for at arbeidsmengden (med innsamling, transkripsjon og analyse) ikke skulle bli uoverkommelig (Milroy og Gordon 2003: 29). Den ideelle oppbyggingen av talemålsmaterialet kan illustreres slik: Opptak fra 80-tallet (20 år gamle dvs. senest fra 1991) f. før 1920 f f menn + 4 kvinner (8*30 min. taletid) 4 menn + 4 kvinner (8*30 min. taletid) 4 menn + 4 kvinner (8*30 min. taletid) Nye opptak fra menn + 4 kvinner (8*30 min. taletid) f f f. etter menn + 4 kvinner (8*30 min. taletid) 4 menn + 4 kvinner (8*30 min. taletid) Figur 1: Oppbygging av talemålsmaterialet (ideelt) Innsamling av gamle opptak Tilgangen til gamle opptak av informanter fra Sauda og Årdal er en forutsetning for å kunne gjøre undersøkelser av talemålsendringer i virkelig tid. En av årsakene til at NFR-prosjektet Språkutvikling på industristader fokuserer på industristedene Sauda og Årdal er at det finnes lydopptak som er gjort av språkforskere fra begge stedene: Bjørkums opptak fra Årdal fra rundt 1960 og Allmenningen og Årtuns opptak fra Sauda fra Som beskrevet ovenfor legger forskningsdesignet opp til at det ideelle talemålsmaterialet inneholder fire menn og fire kvinner i tre aldersgrupper. Det gamle materialet fikk imidlertid ikke denne oppbygningen i praksis, på grunn av tilgjengeligheten til gamle opptak med informanter i ulike aldersgrupper (se del 3.2.2). Arbeidet med å samle inn og digitalisere gamle opptak var allerede godt i gang da jeg ble tilsatt i prosjektet. Opptakene fra Bjørkums innsamling og Almenningen og Årtuns innsamlinger var allerede innhentet. For å få et større materiale kontaktet jeg også kommunenes kulturkontor og de lokale sogelagene i Sauda og Årdal med

48 49 forespørsel om de hadde noen opptak som var tjue år eller eldre. Sogelagene og kulturkontorene hadde, i tillegg til egne opptak, også tatt vare på opptak som er gjort av forskere i forbindelse med diverse dokumentasjonsprosjekter. Vi fikk tillatelse til å kopiere og bruke alle opptakene vi ønsket fra disse arkivene. De aller fleste av disse opptakene er tatt med historisk dokumentasjon som siktemål. I tillegg har prosjektet fått tak i noen radio- og fjernsynsopptak fra NRK med informanter fra Årdal. Dette er korte snutter med hvert individ, og opptakene er dessuten fra talesituasjoner som kan oppfattes som mer offentlige, og dermed formelle, enn de samtalebaserte intervjuene. Opptakene er derfor kanskje ikke direkte sammenliknbare med det andre materialet (se drøfting i del 3.4). Jeg har likevel valgt å inkludere disse opptakene i materialet for å få med noen unge språkbrukere i opptakene fra 60- og 80-tallet Utvalg av informanter i de gamle opptakene De gamle opptakene er, som nevnt, gjennomført med ulike siktemål. Noen er gjort av språkforskere for å dokumentere talemål, andre er gjort av forskere innenfor andre humanistiske fag, og andre igjen er gjort av lokale museer eller historisk interesserte medlemmer av lokalsamfunnet. Utvalg av intervjuobjekter ble derfor gjort med ulike kriterier og ideer om hvem som er gode informanter. Et fellestrekk er imidlertid at de fleste intervjuobjektene i disse opptakene er eldre innbyggere i samfunnet. Et viktig unntak fra denne generaliseringen er Almenningen og Årtuns opptak fra Sauda der de intervjuet informanter i tre aldersgrupper: gamle f , voksne f og barn f (Neteland 2013: 258). Gruppene voksne og gamle inneholder imidlertid bare kvinner. Videre ble informantene valgt ut på grunnlag av bosted i Sauda, noe som resulterer i en noenlunde jevn fordeling mellom fem bydeler i Sauda (Neteland 2013: ). Kravene jeg stilte til informanter som kunne inngå i talemålsmaterialet i denne avhandlingen var enkle: Informantene skulle ha bodd i Sauda/Årdal fra og med året 19 Alle informantene i fødselsårsgruppen f i opptakene fra 60-tallet og alle informanter f i opptakene fra 60- og 80-tallet er fra disse NRK-opptakene, se figur 2 i del

49 50 han/hun var seks år, men kunne ha bodd utenfor kommunen senere i forbindelse med utdanning. (Det samme kravet ble stilt til informanter i de nye opptakene, se del ) Mine utvalg av informanter fra de gamle opptakene, er hovedsakelig gjennomført på en pragmatisk måte. Jeg hadde et ideal om tre aldersgrupper i trettiårsbolker med fire kvinner og fire menn i hver aldersgruppe. I flere av disse aldersgruppene var det imidlertid færre enn fire menn og fire kvinner, og da inkluderte jeg alle opptak med informanter som tilfredsstilte informantkravene. 20 Der det var tilgjengelig flere informanter enn nødvendig i en aldersgruppe, gjorde jeg et utvalg. I utvalget tilstrebet jeg å få en jevn kjønnsfordeling og en viss spredning i yrkesgrupper og foreldrebakgrunn. 21 Jeg vurderte det slik at det ikke var mange nok informanter med ulike yrkesgrupper og ulik foreldrebakgrunn til at en trekning mellom informantene i aldersgruppene ville gi den spredningen jeg ønsket meg. Jeg brukte derfor heller en kvalitativ utvalgsmetode, et judgment sample (Milroy og Gordon 2003: 30), der informantene ble valgt ut fordi de passer i kategorier som er definert av et teoretisk rammeverk (jf. diskusjon i Artikkel I). 22 Informantene ble ikke valgt ut på grunnlag av talemålsbruk, men fordi de til sammen skulle representere den sosiale strukturen i samfunnet. 23 Det var heller ikke mulig å gjøre utvalg i alle aldersgrupper, fordi det ikke alltid var tilgjengelig opptak med flere informanter enn nødvendig. Dette medfører at noen aldersgrupper i disse gamle opptakene har spredning i relevante sosiale kategorier (som yrkesgrupper, utdanningsnivå, kjønn og innflytterforeldre), mens andre aldersgrupper er mer sosialt 20 Dette gjelder fire fødselsårsgrupper fra Årdal (gruppene f og f i opptak fra 60-tallet og 80-tallet) og en fødselsårsgruppe fra Sauda (gruppen f i opptak fra 80-tallet). 21 I Årdal har jeg også delt de gamle opptakene inn i to epoker: opptak fra 60-tallet og opptak fra 80-tallet. Jeg fulgte ikke idealet om 8 informanter i hver celle i opptakene fra 60-tallet i Årdal fordi det kunne generere så mange som 24 ekstra informanter. I stedet la jeg opp til å velge ut fem informanter fra hver aldersgruppe i opptak fra 60-tallet (eller en ekstra taletid på rundt 2,5 time). 22 Flesteparten av informantene i de gamle opptakene ble heller ikke tilfeldig utvalgt da opptakene ble gjort. Slik sett ville det være teoretisk feil å gjøre en trekning mellom informantene i disse opptakene for å få et tilfeldig utvalg som representerer et statistisk gjennomsnitt av populasjonen på opptakstidspunktet. 23 Når forskeren velger ut informanter med metoden judgment sample, har han/hun forhåndsdefinert hvilke type informanter han/hun vil ha, og så velger han/hun ut informanter som passer i kategoriene (Milroy og Gordon 2003: 30). Mitt utvalg var informert av beskrivelser av sosial struktur i industrisamfunnene, for eksempel Kjeldstadlis beskrivelse av den norske trekanten (Kjeldstadli 1994: 45), samtidig som jeg tok hensyn til endringer i den sosiale strukturen. For eksempel var det naturlig å ha flere bønder i de eldste aldersgruppene fordi andelen bønder er høyere i disse aldersgruppene, og naturlig å ha flere med høyere utdanning i de yngste aldersgruppene fordi andelen innbyggere med høyere utdanning er høyere i denne aldersgruppen (se del 4 for beskrivelser av endringer i sosial struktur i Sauda og Årdal).

50 51 ensartet. Jeg har vurdert det slik at det, på grunn av utvalgsmetoden og mangelen på utvalg i noen aldersgrupper, ikke er valid å undersøke forskjeller mellom sosiale variabler (som kjønn, yrke og foreldrebakgrunn) med kvantitative og statistiske undersøkelser (i den labovske tradisjonen). 24 Jeg mener imidlertid at det er uproblematisk å undersøke hvordan sosiale variabler spiller inn på språkbruk, hvis en bruker andre analysemetoder som ikke stiller like strenge krav til at informantene skal være et tilfeldig utvalg av populasjonen Utvalg og rekruttering av nye trendinformanter Informanter til de nye opptakene i 2011 ble valgt ut med samme krav og argumentasjon som jeg har gjort greie for ovenfor. I disse opptakene skulle jeg også ha tre aldersgrupper i trettiårsbolker med fire menn og fire kvinner i hver aldersgruppe. Informantene måtte ha bodd i Sauda/Årdal fra og med året de fylte seks år, men kunne ha bodd utenfor kommunen i forbindelse med utdanning. Videre ble informantene valgt ut for å gjenspeile ulike sider ved samfunnet, med tanke på å tilstrebe spredning i yrkesgrupper og foreldrebakgrunn (jf. drøfting ovenfor, se også Artikkel I). I tillegg valgte jeg å konsentrere materialeinnsamlingen til innbyggere som bodde i de tettbygde delene av kommunen (Øvre Årdal og Årdalstangen i Årdal og Åbøbyen, Fløgstad, Austarheim og Birkeland i Sauda, se kart i del 4.3). Den praktiske rekrutteringen av informanter foregikk ved en snøballmetode, der en kontakt tipset om en annen (rekrutteringsmetoden kan også kalles friend of a friend ) (Milroy og Gordon 2003: 32). 25 Jeg kontaktet i første omgang noen lokalkjente og ba dem om å lage en liste over potensielle informanter til prosjektet mitt. Det ble presisert at vi i forskningsprosjektet ønsket kontakt med folk fra forskjellige sosiale lag/med forskjellige yrker og utdanningsnivå, samt folk med 24 Som nevnt tidligere er årsaken til dette at arbeidslivet og utdanningsnivået har endret seg fra generasjon til generasjon. 25 Informantene er altså ikke tilfeldig utvalgt ved hjelp av lister over hele populasjonen i industristedet, og kan derfor ikke regnes representative for et statistisk gjennomsnitt av populasjonen (Milroy og Gordon 2003: 26). Utvalgsmetoden kan, i likhet med utvalget av informanter fra de gamle opptakene, karakteriseres som et judgment sample. Informantene er altså valgt ut fordi forskeren vurderer dem som representative for samfunnet, med utgangspunkt i forskning og observasjon (Milroy og Gordon 2003: 30). Som nevnt ovenfor, er det teoretiske rammeverket for min utvelgelse av informanter beskrivelser av sosial struktur i industrisamfunnene, og endringer i den sosiale strukturen.

51 52 innflytterforeldre så vel som folk med lokale foreldre. Resultatet ble lister med omtrent 10 personer i hver aldersgruppe. Jeg sorterte de potensielle informantene etter opplysningene jeg hadde fått og foretok en trekning i de tilfeller flere informanter hadde liknende yrkesgrupper og foreldrebakgrunn. Dette ga meg en prioritert liste over informanter, som jeg fulgte da jeg ringte til de potensielle informantene for å spørre om de ville delta. Til tross for denne prioriterte listen ga jeg informantene som sa ja til å stille opp til intervju, tilbudet om å ta med seg en venn. Jeg lot snøballen rulle videre, fordi jeg var bekymret for at forslagene fra de lokalkjente førstekontaktene mine kunne være skjevfordelt, for eksempel at de hadde foreslått informanter som de mente snakket god dialekt. Jeg tenkte også at det kunne være lettere å si ja til å bli intervjuet dersom de potensielle informantene visste at de skulle ha en samtale med noen de kjente. I tillegg til at det kan være sosialt tryggere for informanten å ha med seg en venn i intervjuet, er det forskningsmessige fordeler med å intervjue to informanter samtidig. Det er en vanlig antakelse i sosiolingvistisk metodikk at informantene vil utøve en slags sosial kontroll på hverandre, der de passer på hverandres dialektbruk (Milroy og Gordon 2003: 67). I innsamlingsarbeidet mitt hadde jeg ikke noe mål om å få informantene til å bruke en mest mulig genuin dialekt (såkalt vernacular, jf. Labov 1972a: 112), men jeg hadde en forventning om at innbyggere på industristeder har et stort register, og ville derfor at informantene skulle utøve sosial kontroll på hverandre på den måten at begge holdt seg innenfor et språklig register som er sosialt akseptabelt å bruke i samtaler med årdøler/saudabuer. I forbindelse med gjennomføring av intervjuene ble det registrert en del bakgrunnsinformasjon om informantene, blant annet foreldres geografiske opprinnelse og talemål, eget yrke og utdanningsnivå, foreldres yrke og utdanningsnivå, hvilken bydel de er oppvokst i, hvilken de bor i og eventuell flytting mellom bydeler, hvor mange år informanten hadde oppholdt seg utenfor kommunen og hvilket sted han/hun hadde bodd (se vedlegg A). Disse bakgrunnsopplysningene gjenspeiler til en viss grad samfunnsendringene på industristedene. Generelt er det slik at utdanningsnivået øker for hver fødselsårsgruppe, antall informanter som er

52 53 gårdbrukere synker kraftig etter industrialiseringen, og antall informanter med innflytterforeldre er høyere i perioden(e) med stor innflytting. Oppsummerende kan vi altså si at utvalgsmetoden av informanter til de nye opptakene er et judgment sample og informantene er rekrutterte ved hjelp av en snøballmetode (Milroy og Gordon 2003: 30, 32). Informantene er jevnt fordelt med fire kvinner og fire menn i hver av de tre fødselsårsgruppene, og innenfor disse cellene har jeg tilstrebet en representasjon av den sosiale strukturen i samfunnene Utvalg av panelinformanter Panelinformantene er ikke valgt ut etter noen spesielle kriterier, annet enn at de fremdeles skulle bo i Sauda/Årdal. Hovedmålet var at flest mulig av informantene som opptrer i de gamle opptakene, skulle intervjues på nytt. Informantene i de gamle opptakene ble derfor oppsporet ved hjelp av telefonkatalogen og lokalkjente hjelpere. Informantene som fremdeles bodde i Sauda/Årdal ble så forespurt via telefon eller brev om de ville delta i et nytt intervju (se vedlegg A). Disse informantene ble, i likhet med trendinformantene, invitert til å ta med seg en venn til intervjuet (se del 3.2.3). Denne vennen ble, hvis han/hun fylte kriteriene, inkludert i talemålsmaterialet som trendinformant. Panelinformantene som opptrådte i Almenningen og Årtuns opptak fra Sauda i 1981, fikk ikke dette tilbudet fordi jeg ville gjøre opptakssituasjonen mest mulig lik situasjonen i 1981 (strukturert intervju med bildetest, se del og 3.3.2) Oversikt over talemålsmaterialet Trendinformantene ble, som tidligere nevnt, valgt ut på grunnlag av en matrise inndelt i opptakstidspunkt og de sosiale variablene aldersgruppe og kjønn. Idealet var, som tidligere nevnt, at det skulle være tre aldersgrupper per opptakstidspunkt, og fire kvinner og fire menn i hver aldersgruppe, som snakket 30 minutter hver. Det virkelige talemålsmaterialet ser imidlertid ikke nøyaktig slik ut. Det er tre hovedårsaker til det: For det første hadde ikke alltid det gamle talemålsmaterialet nok informanter til å fylle cellene. For det andre snakket noen av informantene mindre enn de 30 minuttene vi hadde som ideal. Dette ble løst ved å inkludere flere korte

53 54 opptak i de cellene det manglet opptaksminutter. For det tredje er de gamle opptakene fra Årdal tatt med så stort tidsspenn at det ble vurdert som nødvendig å dele årdalsmaterialet inn i tre opptakstidspunkt. Dette gir, i teorien, mulighet for en trendstudie med tre opptakstidspunkt (se imidlertid drøfting i del 3.4 av de reelle mulighetene for en trendstudie med dette materialet). Nedenfor følger to tabeller over informantene som er valgt ut og transkriberte i årdals- og saudamaterialet. Det er totalt 47 informanter fra Sauda og 60 informanter fra Årdal. De er angitt som informantnumre med kjønn i første parentes ( k står for kvinne og m for mann). 26 I andre parentes står det hvor mange minutter opptaket med informanten er på. Panelinformanter er angitt med en P foran informantkoden. Panelinformantene inngår som vanlige trendinformanter (del av trendstudien) ved første gangs opptak, men ikke i opptakene fra Informantnumrene er utformet som fem tall på grunn av innleggingen av materialet i databasen Talebanken (se del 3.6). I Talebanken må alle individer har et unikt femsifret nummer. Nummereringen er gitt ut fra et system som skal være gjennomsiktig for brukerne av Talebanken: intervjuere har tre nuller foran to siffer, informanter har to nuller foran tre siffer, der det første sifferet signaliserer hvilket geografisk sted informanten tilhører. Informantene fra Sauda har derfor informantnummer som starter på 007 og informantene fra Årdal har informantnummer som starter på 006. De to etterfølgende sifrene er tilfeldige, men jeg valgte å nummerere informantene i rekkefølge etter når de ble valgt ut (fra de gamle opptakene) eller intervjuet (i de nye opptakene), for å holde oversikten underveis. Nummereringen ser derfor svært tilfeldig ut når informantene er sortert etter fødselsårsgrupper og opptakstidspunkt.

54 55 Talemålsmaterialet fra Årdal f. før 1890 f f f Opptak (m) (12 m.) (m) (30 m.) (k) (36 m.) (k) (12 m.) (k) (12 m.) (m) (71 m.) (m) (35 m.) (m) (4 m.) (k) (30 m.) (k) (30 m.) (m) (3 m.) (k) (1 m.) (m) (5 m.) (m) (2 m.) (m) (1 m.) (m) (1 m.) (m) (1 m.) (m) (1 m.) (m) (1 m.) (m) (1 m.) (m) (1 m.) f f f Opptak (m) (46 m.) (m) (12 m.) (m) (21 m.) (m) (4 m.) (m) (50 m.) (m) (16 m.) P (m) (30 m.) P (m) (5 m.) P (k) (20 m.) (m) (5 m.) (k) (4 m.) (k) (46 m.) (k) (30 m.) (k) (30 m.) f f f. etter 1979 Nye opptak, (m) (17 m.) (m) (50 m.) (m) (32 m.) (m) (31 m.) (m) (106 m.) (k) (17 m.) (k) (18 m.) (k) (27 m.) (k) (27 m.) (m) (29 m.) (m) (49 m.) (m) (25 m.) (m) (23 m.) (k) (28 m.) (k) (25 m.) (k) (23 m.) (k) (47 m.) (m) (22 m.) (m) (15 m.) (m) (26 m.) (m) (26 m.) (k) (22 m.) (k) (15 m.) (k) (24 m.) (k) (24 m.) Panelinf P (m) (39 m.) P (m) (30 m.) P (k) (45 m.) Figur 2: Oversikt over lydmaterialet fra Årdal, informantkoder med kjønn og taletid i parentes

55 56 Talemålsmaterialet fra Sauda f. før 1920 f f Opptak (m) (31 m.) (m) (65 m.) (m) (30 m.) (m) (46 m.) P (m) (47 m.) P (k) (27 m.) P (k) (24 m.) (m) (27 m.) (m) (23 m.) P (m) (26 m.) P (m) (22 m.) P (m) (27 m.) (k) (47 m.) (k) (60 m.) (k) (39 m.) (k) (41 m.) (k) (26 m.) (k) (29 m.) (k) (23 m.) (k) (21 m.) P (k) (26 m.) P (k) (45 m.) f. før 1920 f f f. etter 1979 Nye opptak, (m) (35 m.) (m) (40 m.) (m) (37 m.) (m) (39 m.) (m) (32 m.) (k) (34 m.) (k) (38 m.) (k) (39 m.) (k) (32 m.) (m) (41 m.) (m) (28 m.) (m) (27 m.) (m) (27 m.) (k) (29 m.) (k) (28 m.) (k) (47 m.) (k) (27 m.) (m) (20 m.) (m) (19 m.) (m) (14 m.) (m) (15 m.) (k) (30 m.) (k) (30 m.) (k) (16 m.) (k) (16 m.) Panelinf P (m) (46 m.) P (k) (32 m.) P (k) (40 m.) P (m) (42 m.) P (m) (45 m.) P (m) (36 m.) P (k) (36 m.) P (k) (45 m.) Figur 3: Oversikt over lydmaterialet fra Sauda, informantkoder med kjønn og taletid i parentes 3.3 Intervjumetoder Gjennomføring av intervju i de gamle opptakene Bjørkums opptak fra Årdal er gjennomført som samtalebaserte intervjuer der informantene forteller om gamle dager, stølsliv, tradisjoner etc. (Milroy og Gordon 2003: 57ff.). De fleste opptakene som er gjort av lokale museer og sogelagene er også slik: En eller to personer forteller om sine minner om historiske forhold. Noe av

56 57 materialet fra Årdal er imidlertid opptak av at informanter viser og forklarer hvordan gårdsplasser, hus, sagbruk etc. så ut tidligere. Dette blir både gjort rundt et bord (ved å peke på papirer, bilder) og utendørs (ved å gå rundt i landskapet). Til tross for noen forskjeller vurderer jeg også disse opptakene til å være samtalebaserte intervjuer. Alle intervjuene er noenlunde like samtalesituasjoner der en eller to intervjuobjekter samtaler med en intervjuer og emnet for samtalen er knyttet til intervjuobjektets minner: opplevelser, arbeidsliv, boforhold eller andre nærliggende emner (jf. Milroy og Gordon 2003: 57ff.). Allmenningen og Årtuns opptak er derimot mer preget av utspørring. Disse intervjuene er klassisk sosiolingvistiske i tradisjonen etter Labov (1972b), der ulike deler av intervjuet skal få frem ulike språklige varieteter (jf. Labov 1972b: 79ff.). Disse opptakene skiller seg ut fra de andre opptakene ved å innholde kun korte samtaledeler i tillegg til spørsmål og oppgaver som skal elisitere bestemte ordformer. De skiller seg også ut ved at informantene er svært bevisste på talemål og saudamålets variasjon mens de snakker (Neteland 2013: 253). NRK-opptakene er talesituasjoner der informantene (fra Årdal) blir intervjuet fordi de har kunnskap om et emne som har interesse for NRKs lyttere. De kan derfor oppfattes som mer offentlige/formelle talesituasjoner enn de andre intervjuene. Intervjuene inneholder spørsmål om intervjuobjektenes opplevelse av å bo i Årdal og liknende. I disse opptakene kan det hende at intervjuobjektene tilpasser språket sitt, for eksempel på grunnlag av forestillinger om hvordan det passer seg å snakke i radio (Nesse 2014: 87), eller erfaringer med at enkelte deler av årdalsmålet kan skape kommunikasjonsbrist med folk fra andre dialektområder (Schilling-Estes 2002: 383). Disse NRK-opptakene er derfor, til tross for at intervjuene framstår som samtaler, fra en annen sosial situasjon enn de andre samtalebaserte intervjuene, noe som kan medføre en annen språkbruk (jf. drøfting av sammenliknbarhet i del 3.4) Gjennomføring av intervju i 2011 De nye opptakene er samtalebaserte intervju (Milroy og Gordon 2003: 57ff.). Intervjuene ble som regel gjort hjemme hos en av informantene. Som regel var det fire personer til stede: to informanter, en lokal intervjuer og meg. Jeg valgte å bruke

57 58 lokale intervjuere for at ikke informantene skulle tilpasse språket sitt til min dialekt (narvikmål). I tillegg valgte jeg å bruke intervjuere som var i samme aldersgruppe som informantene. Dette valget ble gjort fordi tidligere forskning fra Sauda og Årdal viser at det er språklige forskjeller mellom generasjonene, og jeg ville unngå at informantene tilpasset språket sitt til en annen aldersgruppes språkbruk. 27 De lokale intervjuerne stilte spørsmål fra en spørreguide jeg hadde laget (se vedlegg A). Intervjuerne hadde imidlertid rimelig frie tøyler, og ingen av intervjuene er like når det gjelder hvilke spørsmål som blir stilt og når de (eventuelt) blir stilt. Jeg bestemte imidlertid at språklige spørsmål skulle spares til slutten av intervjuet. I denne delen av intervjuet skiftet noen av intervjuerne til en samtaleform preget mer av spørsmål og svar. Disse delene av intervjuet kan oppfattes som mer formelle og det kan tenkes at intervjuobjektene skifter til en mer formell språklig stil (Milroy og Gordon 2003: 64). Etter egne observasjoner underveis i intervjuene, og gjennomlytting av opptakene, har jeg imidlertid vurdert disse to situasjonene til å være svært like, og jeg vurderer det som unødvendig å skille disse delene av intervjuet fra hverandre. Panelinformantene fra Sauda ble intervjuet med samme metode som ved siste opptak (Almenningen og Årtuns undersøkelse i 1981). Jeg var så heldig å få intervjueren fra 1981 til å stille opp på nytt, og hun gjennomførte intervjuene på samme måte som ved forrige opptakssituasjon (se del og vedlegg A). 27 Valget om å bruke lokale intervjuere i samme aldersgruppe som informantene ble altså gjort på grunnlag av mine forestillinger om at innbyggere i et språksamfunn med mye variasjon, akkommoderer mot ulike språkbrukergrupper (for eksempel andre talemål eller andre aldersgrupper). Jeg har imidlertid ikke hatt mulighet (innenfor rammene av denne avhandlingen) til å kontrollere om denne forestillingen stemmer, fordi dette krever et ekstra sett opptak (for eksempel opptak der jeg intervjuer de samme informantene alene). Masterstudenten Kjersti Wold Slettebø har imidlertid skrevet en mastergradsavhandling med nettopp dette emnet. Hun lot informantene fra Hå på Jæren bli intervjuet av en sambygding i en uformell situasjon, og av en sør-østlending i en formell situasjon. Resultatene viser tydelig at informantene bruker færre lokale varianter når de blir intervjuet av sør-østlendingen enn når de blir intervjuet av sambygdingen (Slettebø 2014: 87).

58 Vurdering av sammenliknbarhet I denne delen vil jeg gi en kort drøfting av i hvilken grad de gamle og de nye opptakene er sammenliknbare, samt på hvilken måte en kan gjennomføre et longitudinelt talemålsstudium med dette konkrete materialet. Hovedandelen av de gamle opptakene og de nye opptakene er samtalebaserte intervju, noe som gir en høy grad av sammenliknbarhet. Forskjellene mellom opptakene er likevel ikke til å stikke under stol: Det er mange ulike intervjuere som opptrer både i de gamle og de nye opptakene, og det fins noen intervjuere med ikkelokale dialekter, noe som kan medføre ulike akkomodasjonsstrategier i de ulike intervjuene. Dette gjelder også NRK-intervjuene der informantene i tillegg til den konkrete akkommodasjonssituasjonen, kan tenkes å akkommodere mot en tenkt lytter. Det er også mange ulike samtaletema på grunn av ulike siktemål med de gamle intervjuene, noe som kan medføre at informanter bruker ulike deler av det språklige registeret. Jeg vurderer det likevel slik at det er faglig forsvarlig å sammenlikne språkbruken i de gamle og nye samtalebaserte opptakene. Opptakene fra Almenningen og Årtuns undersøkelse av saudamålet i 1981 er, som nevnt i del 3.3.1, strukturerte intervju som skal få fram ulike språklige varieteter. Her ble oppfølgingsintervjuene med panelinformanter gjennomført på samme måte og med samme intervjuer som i de opprinnelige opptakene. Dette gir en god sammenliknbarhet for panelinformantene fra første opptakstidspunkt til neste. Samtidig er det diskutabelt om disse intervjuene kan sammenliknes med de samtalebaserte intervjuene. Uten disse opptakene ville jeg ikke hatt noen informanter fra 80-tallet fra Sauda i fødselsårsgruppene f og f Jeg har derfor valgt å inkludere disse strukturerte opptakene fra 1981 i trendmaterialet og heller ta hensyn til disse faktorene i den kvalitative drøftingen av resultatene av trendundersøkelsen. Når det gjelder de longitudinelle studiene av talemålsendringer i Sauda og Årdal, er det noen utfordringer på grunn av oppbyggingen av det konkrete talemålsmaterialet. Panelundersøkelser er mulig både i Sauda og Årdal, hvis en tar hensyn til noen begrensninger. Fra Årdal er det bare tre panelinformanter, og alle er fra samme aldersgruppe (f ). Informanten snakker imidlertid bare i

59 60 5 minutter i opptakene fra 80-tallet, noe som medfører svært få (eller ingen) belegg på de språklige variablene. I Sauda er det totalt åtte panelinformanter, fordelt på tre fødselsårsgrupper. Den eldste, informant 00714, har vi to samtalebaserte intervju med, mens de sju andre er i opptak fra de strukturerte intervjuene i Almenningen og Årtun-materialet. Disse kan selvfølgelig gjerne sammenliknes med seg selv og hverandre, men en sammenlikning med informanten fra det samtalebaserte intervjuet kan være mer problematisk fordi disse intervjutypene er såpass forskjellige. Trendundersøkelser er også mulig på begge stedene. I Sauda er det mulig å sammenlikne fødselsårsgruppene f og f i opptakene fra 80- tallet med samme fødselsårsgrupper i opptakene fra Det er imidlertid slik at alle opptakene fra 80-tallet er fra Almenningen og Årtun-materialet, mens de nye opptakene er samtalebaserte. I Årdal er det mulig å sammenlikne fødselsårsgruppen f i opptakene fra 60-tallet med samme fødselsårsgruppe i opptakene fra 80- tallet. Fødselsårsgruppen f kan også sammenliknes i to opptakstidspunkt: opptak fra 80-tallet og Materialet inneholder også, som nevnt, noen korte opptak fra NRK radio. Dette gjelder samtlige opptak med fødselsårsgruppen f fra 60-tallet (bare 4 minutter) og samtlige opptak med fødselsårsgruppen f fra 60- og 80-tallet. Disse opptakene er svært korte og dessuten fra en spesiell samtalesituasjon, og er slik sett ikke direkte sammenliknbare med de samtalebaserte intervjuene resten av årdalsmaterialet består av. Jeg har likevel valgt å inkludere disse opptakene i trendundersøkelsen og vil ta hensyn til disse faktorene i den kvalitative drøftingen av resultatene av trendundersøkelsen. Når jeg har valgt å sammenlikne de strukturerte intervjuene fra Sauda og NRK-opptakene fra Årdal med samtalebaserte intervju, skaper dette en trendundersøkelse med et ganske uensartet materiale. Dette er i kontrast til de strenge kravene variasjonslingvistikken stiller til trendundersøkelser (Labov 1994: 76), og jeg bruker derfor en mer kvalitativ tilnærming i mine tolkinger av trendundersøkelsene.

60 Utvalg av språklige variabler Talemålene i Sauda og Årdal har mye språklig variasjon, og de går gjennom en rekke endringer i løpet av den hundreårsperioden jeg undersøker. Det er derfor mange språklige variabler som kan være aktuelle å undersøke i avhandlingen. Jeg balanserte flere hensyn da jeg valgte ut variablene. Jeg syns både at det er viktig at utvalget legger opp til en sammenlikning mellom industristedene og at det gir muligheter for sammenlikning med endringsprosesser i andre by- og industristedtalemål. Samtidig er jeg interessert i språksystematiske endringer i industristedtalemålene, og ville derfor inkludere variabler der endringer kunne skape språksystematiske forenklinger, og variabler på ulike språklige nivå (fonologiske, morfologiske og leksikalske variabler). Fordi det skjer så mange språklige endringer i industristedtalemålene ville jeg heller ha mange variabler enn å gå inn i næranalyser av noen få. Jeg prioriterte derfor ikke variabler som krevde næranalyser med hjelp av analyseverktøy, men valgte variabler der jeg mente en auditiv analyse var tilstrekkelig for å avgjøre hvilken variant som ble brukt. Oppsummert kan en si at utvalget mitt ble styrt av følgende ønsker (ikke prioritert liste): - Sammenlikne endringsprosessene i sauda- og årdalsmålet - Sammenlikne med prosesser i andre by- og industristedtalemål - Ha med variabler der en av variantene er resultat av språksystematisk forenkling - Ha et variert utvalg (fonologiske, morfologiske og leksikalske variabler) - Ha variabler med varianter som kan skilles fra hverandre ved auditiv analyse Med disse hensynene i mente valgte jeg ut tretten språklige variabler i Sauda og femten språklige variabler i Årdal. Nedenfor gir jeg en enkel oversikt over variablene som undersøkes i henholdsvis sauda- og årdalsmålet (se Artikkel III, del 3, for utfyllende informasjon om variablene, variantene som brukes, samt gjennomgang av variasjon og endring i talemålene). Variablene har fått variabelnavn som består av en kort kode (der F står for fonologisk, M står for morfologisk og L står for leksikalsk variabel) og et eksempelord som skal illustrere uttalen av den pre-industrielle

61 62 varianten. 28 Når det gjelder lydskrift bruker jeg /ç/ både for palatal frikativ [ç] og palatal affrikat [c ç], fordi poenget i variabel L4:ikkje er å undersøke om det er overgang fra palatal til velar, altså /k/, i innlyd. Begge de pre-industrielle talemålene hadde palatal affrikat [c ç]. Jeg vil også anmerke at jeg skriver /e/ også for uttaler som er mer som en schwa [ɘ], for eksempel i bøyingsendelser (variablene M1:tekʹ e, M2:kastar, M8:brakkedn og M9:hestadn). Språklige variabler, Sauda Variabelnavn Kort beskrivelse Pre-industriell variant F2:haust Diftongen /øʉ/ (utenom i sterke verb, se F3) /øʉ/ F3:braut Diftongen /øʉ/ i sterke verb /øʉ/ M1:tekʹ e Sterke verb, +/- svarabhaktivokal i presens /e/ M2:kastar A-verb, endelse i presens /ar/ M3:talde Je-verb, vokalkvalitet i innlyd, preteritum /a/ M4:talt Je-verb, vokalkvalitet i innlyd, perfektum /a/ M7:solå Hunkjønn, endelse i bestemt form entall /ɔ/ M8:brakkedn Hunkjønn, +/- differensiasjon i endelse i bestemt /edn / form flertall M9:hestadn Hankjønn, +/- differensiasjon i endelse i bestemt /adn / form flertall L1:egtrykksterk Personlig pronomen, 1. person, entall, trykksterk /e:g/ posisjon L2:egtrykksvak Personlig pronomen, 1. person, entall, trykksvak /e/ posisjon L3:me Personlig pronomen, 1. person, flertall /me/ L4:ikkje Nektingsadverbial /içe/ Tabell 1: Oversikt over språklige variabler som undersøkes i Sauda. 28 Listene er sorterte etter om variablene er fonologiske, morfologiske eller leksikalske, og innenfor de morfologiske variablene er verb og substantiv gruppert sammen, ellers er nummereringen (og dermed rekkefølgen) på variablene tilfeldig.

62 63 Språklige variabler, Årdal Variabelnavn Kort beskrivelse Pre-industriell variant F1:baot Diftongen /aʊ/ av norrøn lang /a/ /aʊ/ F2:haust Diftongen /øʉ/ (utenom i sterke verb, se F3) /øʉ/ 29 F3:braut Diftongen /øʉ/ i sterke verb /øʉ/ M1:tekʹ e Sterke verb, +/ svarabhaktivokal i presens /e/ M2:kastar A-verb, endelse i presens /a/ M3:talde Je-verb, vokalkvalitet i innlyd, preteritum /a/ M4:talt Je-verb, vokalkvalitet i innlyd, perfektum /a/ M5:soli Sterke hunkjønnsord, endelse i bestemt form entall /i/ (utenom ord som slutter på /ing/, se M6) M6:dronningi Sterke hunkjønnsord med endelse på /ing/, endelse /i/ i bestemt form entall M8:brakkedn Hunkjønn, +/ differensiasjon i endelse i bestemt /edn / form flertall M9:hestadn Hankjønn, +/ differensiasjon i endelse i bestemt /adn / form flertall L1:egtrykksterk Personlig pronomen, 1. person, entall, trykksterk /e/ posisjon L2:egtrykksvak Personlig pronomen, 1. person, entall, trykksvak /e/ posisjon L3:me Personlig pronomen, 1. person, flertall /me/ L4:ikkje Nektingsadverbial /içe/ Tabell 2: Oversikt over språklige variabler som undersøkes i Årdal. Som det framkommer av oversiktene, er det tolv av variablene som er undersøkt både i Sauda og Årdal (F2:haust, F3:braut, M1:tekʹ e, M2:kastar, M3:talde, M4:talt, M8:brakkedn, M9:hestadn, L1:eg-trykksterk, L2:eg-trykksvak, L3:me, L4:ikkje). I noen av disse variablene er imidlertid de pre-industrielle variantene forskjellige (M2:kastar og L1:eg-trykksterk). Når det gjelder kodene i variabelnavnene (F, M og L), kan variablene representere flere kategorier endringer. For eksempel forventet jeg på forhånd at variablene M8:brakkedn og M9:hestadn viste endring i differensiasjonen i bøyingsendelsen (altså en fonologisk endring fra /adn/ til /ane/ og /edn/ til /ene/), men 29 Jeg har valgt å skrive /øʉ/ for denne diftongen selv om uttalen i det pre-industrielle årdalsmålet er slik: [ɛʉ] (Bjørkum 1968: 33). I variablene F2:haust og F3:braut er det kontrasten til henholdsvis monoftongen /ø/ og diftongen /øy/ som er undersøkt. Eventuelle endringer fra uttaler med [ɛʉ] til [øʉ] er ikke undersøkt fordi dette krever andre analysemetoder enn auditiv analyse. Begge disse uttalevariantene er reknet som pre-industriell variant og skrevet /øʉ/ i denne avhandlingen.

63 64 jeg ville også bruke denne variabelen til å undersøke om systemet med stammebøying var endret i industristedtalemålene (altså en morfologisk endring). Det vil også være en morfologisk endring hvis det skjer en endring fra /adn/ til /ene/ i M9:hestadn (vil medføre sammenfall mellom bøyingsendelsene i hankjønns- og hunkjønnsordene). Jeg valgte derfor å gi disse variablene koden M. Det er en rekke andre språklige variabler som kunne vært aktuelle å undersøke i sauda- og årdalsmålet. I denne kappa vil jeg bare nevne kort noen jeg vurderte, men som ikke ble inkludert. Segmentering (/dl/ av lang l og /dn/ av lang n) og differensiering (/dn/ av rn) er språktrekk som er til stede i begge talemålene, og ifølge tidligere forskning på industristedtalemål er dette språktrekk som forsvinner i koinéformingsprosessen (Sørlie 1959: 59). Det kunne derfor være aktuelt å undersøke dette i sauda- og årdalsmålet, men i avhandlingen er denne endringen bare representert gjennom variablene M8:brakkedn og M9:hestadn. Jeg valgte å prioritere andre variabler, fordi jeg mener at endringene som allerede er dokumentert i disse variablene (i begge talemålene), sammen med variablene M8:brakkedn og M9:hestadn, gir tilstrekkelig informasjon om bortfallet av segmenterte og differensierte former (Bjørkum 1968: 38 40, Neteland 2013: , Klungtveit 2014). Jeg vil påpeke at det ikke var noe utvalgskriterium at variablene skulle være uutforsket i tidligere forskning om sauda- og årdalsmålet. For eksempel er det dokumentert endringer i saudamålet i variablene F2:haust, F3:braut og M7:solå tidligere (Neteland 2013: , 271). Årsaken til at jeg ville undersøke disse tre variablene nærmere, var at jeg vurderte variasjonsmønstrene i den tidligere forskningen som interessant for mitt prosjekt. En annen variabel jeg vurderte å undersøke, er skarre-r i Sauda. Innføringen av skarre-r i Sauda foregår tidlig i hundreårsperioden jeg undersøker, og ble beskrevet som et nytt språktrekk som noen få brukte i 1930 (Thorson 1930: 19). Ved gjennomlytting har jeg observert at de eldste informantene jeg har opptak med (i gruppen født før 1920) har rulle-r eller varierer mellom rulle-r og skarre-r, mens informanter i den neste aldersgruppen ser ut til å bruke skarre-r helt konsekvent. Dette har jeg imidlertid valgt å ikke undersøke systematisk fordi jeg har prioritert å ikke bruke andre analysemetoder enn auditiv analyse. (Det er vanskelig å høre

64 65 forskjell på rulle-r og skarre-r i de gamle opptakene, og de gamle opptakene vil være svært viktige for analysen fordi det er de eldste informantene som varierer.) Overgangen fra rulle-r til skarre-r i Sauda sammenfaller også i tid med en interessant endring i vokalkvaliteten på /e/ foran lang /r/ eller /r/ og en annen konsonant (for eksempel i ordene herre og erter), der /e/ går mot en /a/-uttale (/hare/ og /arter/). Denne varianten er bare observert brukt blant informanter som er født omtrent i tidsrommet (Thorson 1929: 43, Neteland 2013: 262f.). Denne variabelen ble ikke inkludert i avhandlingen fordi jeg mener at en undersøkelse av denne variabelen krever en nærstudie av sammenhengen mellom bruk av skarre-r og vokalendringen. 3.6 Analyseverktøy Talemålsmaterialet (både gamle og nye opptak med transkripsjoner) er lagt inn i et talemålskorpus kalt Talebanken. Talebanken er et analyseverktøy som er spesielt utviklet for talemålsundersøkelser. Verktøyet ble utviklet som et samarbeidsprosjekt mellom UniDigital og NFR-prosjektet Dialektendringsprosessar ved UiB. Talebanken er konstruert som et digitalt korpus som kopler sammen opptak, transkripsjoner og bakgrunnsopplysninger om informantene. I korpuset kan man søke opp de språklige variablene man er interessert i, lytte til dem, annotere variant, og få ut oversikter over hvordan bruken av språklige varianter fordeler seg på uavhengige variabler (opptakstidspunkt, alder, kjønn og andre sosiale variabler etter eget ønske). Opptakene har gått gjennom en rekke prosesser før innlegging i Talebanken. De gamle opptakene ble digitalisert (fra kassetter og spoleband), og de nye opptakene ble tatt opp med en digital lydopptaker. Det ble så knyttet en transkripsjonsfil til hver av disse digitale lydfilene ved hjelp av programmet Praat. Opptakene ble transkriberte til nynorsk, der hovedprinsippet var å bruke nynorsk normalortografi (uansett hvordan informantene uttalte ord), men med en syntaks som lå så nær som mulig opp til informantenes ordrekkefølge og pauser. Transkripsjonene ble så korrekturlest av en annen person for å sjekke for skrivefeil og å eventuelt transkribere de stedene den første transkribøren ikke kunne høre hva som ble sagt. Etter denne

65 66 tidkrevende prosessen ble lydfiler, transkripsjonsfiler og filer med bakgrunnsdata (sosiale variabler) om informantene lagt inn og koblet sammen i Talebanken. Den største fordelen med Talebanken er, slik jeg ser det, at søk på og annotering av språklige varianter er enkelt. Annoteringsprosessen er enklere og langt mer effektiv enn hvis talemålsmaterialet ikke var lagt inn i en slik database som knytter sammen tale og ortografisk transkripsjon. Man kan for eksempel søke opp alle ord som skrives med diftongen au og slik få fram de aller fleste beleggene som er aktuelle i den variabelen (veksling mellom bruk av /øʉ/ og /ø/, jf. variabel F2:haust i Artikkel III og IV). Man kan også søke på grammatiske kategorier, for eksempel substantiv i bestemt form entall. 30 Det er også praktisk at en kan sortere data på ulike måter (etter opptakstidspunkt, alder, kjønn m.m.) og få ut gjennomsnittsverdier og individuelle verdier etter eget ønske. Begrensningene med en slik database er, i tillegg til at det er tidkrevende å klargjøre materialet til innlegging, at de språklige variablene man undersøker må være av en slik type at det er mulig å høre forskjell på variantene uten akustiske analyser. I Talebanken lytter en til beleggene i de språklige omgivelser de blir ytret, men man kan for eksempel ikke se et spektrogram direkte i skjermbildet. Hvis man ønsker det, må man notere seg tidsangivelsen for belegget og analysere lydopptaket i et annet program, for eksempel Praat. Dette får konsekvenser for utvalget av språklige variabler. I talemålene jeg har undersøkt, er det imidlertid ikke fonologisk gradvise overganger som kjennetegner hovedandelen av talemålsendringene. Her er det variasjon mellom distinkte fonologiske elementer som diftong/monoftong, tilstedeværelse eller ikke av et fonem, ulike bøyingsendelser eller leksikalsk variasjon. Denne begrensningen i Talebanken ble derfor ikke vurdert som noen stor utfordring da jeg gjorde mitt utvalg av språklige variabler Fordi den grammatiske informasjonen om den transkriberte teksten er utarbeidet automatisk av Oslo- Bergen-taggeren, er det ikke alltid samsvar mellom den grammatiske analysen som blir oppgitt i Talebanken og den grammatiske kategorien ordet virkelig tilhører. For eksempel kan man oppleve at flertydige ord som mjølka (substantiv, hunkj. ent. best./verb, inf.) er oppgitt som verb i infinitiv, når det er åpenbart ut fra setningen at det er et substantiv, og ved en slik feilmerking kommer ikke ordet fram når man søker på hunkjønnsord i entall, bestemt form. Da jeg oppdaget at denne feiltypen er ganske omfattende, har jeg basert meg på søkemetoden der jeg søker opp belegg etter ortografi (for eksempel ord som slutter på a). Selv om dette ble mer tungvint, ble jeg tryggere på at jeg fikk med alle beleggene. 31 Jeg vil imidlertid anmerke at analyser av skarre-r/rulle-r ble valgt vekk på grunn av disse begrensningene i Talebanken, samt at forskjellene i uttale av diftongen /aʊ/ i Årdal ble analysert annerledes enn planlagt på

66 67 Jeg har brukt det statistiske analyseverktøyet SPSS (Statistical Package for the Social Sciences) for å teste om forskjeller mellom fødselsårsgrupper (i tilsynelatende tid og virkelig tid) er signifikante. Selv om de gjennomsnittlige prosentvise endringene kan være store fra aldersgruppe til aldersgruppe, er det ikke alltid slik at signifikanstestene viser signifikans, spesielt ikke når materialet er slik som mitt med noen få informanter i noen aldersgrupper og store interindividuelle forskjeller i noen aldersgrupper. 32 Jeg har vurdert det slik at signifikansverdier ikke er det viktigste for tolkingen av endringer i mitt materiale. Jeg stiller for eksempel ikke krav om at forskjeller mellom aldersgrupper skal være signifikante for at jeg skal kunne omtale dem som endringer. 33 I mange tilfeller kan deskriptiv statistikk være like informativt, og jeg baserer meg i hovedsak på deskriptiv statistikk når jeg beskriver hvilke endringer som foregår og hvilke mønstre disse endringene følger (Larson-Hall 2010: 44). 34 Deskriptiv statistikk er for eksempel prosentverdier for individer, gjennomsnittlige prosentverdier for fødselsårsgrupper, standardavvik 35 og spredningsdiagrammer. I vedleggene oppgir jeg både deskriptiv statistikk og resultatene av de statistiske testene (vedlegg B, C, D). grunn av begrensningene. Denne pre-industrielle varianten (diftongen /aʊ/) varierer mellom en uttale med [aʊ] og en uttale med [ɔʊ] (Myklebust 2012: 81). Jeg vurderte det imidlertid som for usikkert med bare auditive analyser av diftongen, og for tidkrevende å analysere alle beleggene med en annen programvare. (Det er over 2000 belegg med diftong av nesten 4000 belegg totalt på variabelen). Jeg valgte derfor heller å kontrastere alle variantene av diftonguttale mot monoftongen /ɔ/. 32 Slik jeg forstår det, er hovedårsaken til dette at signifikanstestene går ut fra at dataene har en fordeling som ligger nært opp til normalfordelingskurven, og hvis dataene har en skjev fordeling, for eksempel et datapunkt som avviker svært fra de andre, en såkalt uteligger, kan dette få innvirkning på testresultatene (Landau og Everitt 2004: 36ff.). 33 Hvis signifikanstesten viser at forskjellene mellom aldersgruppene er signifikant betyr dette at vi kan avvise nullhypotesen (det er ingen forskjeller mellom språkbruk i aldersgruppene) (Larson-Hall 2010: 43). Hvis signifikanstesten ikke viser signifikante forskjeller mellom aldersgruppene betyr dette at vi ikke kan avvise nullhypotesen (Larson-Hall 2010: 55). Det vil si at de gjennomsnittlige forskjellene vi ser mellom språkbruk i aldersgruppene kan være tilfeldige (naturlig variasjon), men det kan også bety andre ting, for eksempel at antallet informanter er for lavt (i en eller flere grupper) (Larson-Hall 2010: 53f.). 34 Under statistikkurset Introduction to statistics for linguists som ble arrangert av Forskerskolen for lingvistikk og filologi ved Universitetet i Bergen oktober 2011, rådet Christopher Butler (forfatteren av Statistics in Linguistics (1985)) deltakerne til å huske på at deskriptiv statistikk gir mye viktig informasjon. Jeg vil takke ham for råd om å vektlegge deskriptiv statistikk og om hvilke statistiske tester som kan brukes på materialet mitt. 35 Standardavviket i en aldersgruppe er et mål som angir hvor stor avstand det er mellom de individuelle prosentverdiene og gjennomsnittsverdien i aldersgruppen (Larson-Hall 2010: 66f.) Et høyt standardavvik vil si at det er store forskjeller mellom målepunktene, altså at det er store interindividuelle forskjeller i aldersgruppen.

67 68 4. Presentasjon av samfunnene Sauda og Årdal Sauda- og årdalsmålet er interessante forskningsobjekter fordi samfunnene Sauda og Årdal har gjennomgått store endringer de siste hundre årene. I denne delen beskriver jeg endringene jeg anser som mest relevante for å gi leseren en forståelse av de sosiale omveltningene som skjedde i forbindelse med industrialiseringen. Beskrivelsen av samfunnenes sosiale struktur i fortiden og i dag gir også en beskrivelse av hvilke sosiale kategorier som er relevante i industristedene Sauda og Årdal Endringer i næring Før industrialiseringen var både Sauda og Årdal små jordbruksbygder og arbeidsmarkedet i kommunene var dominert av jordbruksnæringene (Utter 2010: 72, Thue m.fl. 2010: 27). 37 Etter industrialiseringen var Sauda og Årdal blitt store tettsteder i sin region og arbeidsmarkedet var dominert av industrinæringene. Industrialiseringen skjedde på grunn av gode geografiske betingelser på begge steder. Tilgang på elektrisitet var essensielt for å kunne bygge moderne smelteverk, men på starten av 1900-tallet medførte det store energitap å transportere kraften. Fabrikker måtte derfor være samlokalisert med energikraftverk (Kjeldstadli 1994: 43). I tillegg måtte fabrikkeierne tenke på at produktene skulle kunne transporteres fra fabrikken til markedet på en mest mulig effektiv måte. I Sauda og Årdal var det høye fjell og gunstig beliggende vann og elver/fosser som la til rette for at man kunne bygge vannkraftanlegg. Dessuten var stedenes beliggenhet ved fjorden en fordel fordi produktene kunne lastes over på frakteskip og transporteres til markedet Sosial struktur er et overbegrep som beskriver hvordan befolkningen er sammensatt i Sauda og Årdal, altså hvordan innbyggerne fordeler seg på ulike sosiale kategorier (som alder, kjønn, utdanningsnivå, yrkestilknytning, innflyttere etc.). 37 Det var imidlertid også i korte perioder små gruvesamfunn (bergverk) både i Sauda (1800-tallet) og Årdal (1700-tallet), men her var det få ansatte i forhold til antallet innbyggere som var tilknyttet jordbruksnæringene i kommunene (Våga 1993: 21, Johannessen 1997: 26ff.). 38 I Årdal er utskipningshavnen på Årdalstangen, mens fabrikken er lokalisert 12 kilometer inne i landet i Øvre Årdal. Dette er nok ikke den ideelle løsningen sett fra fabrikkbyggernes ståsted, og jeg vil tro at fabrikken i Sauda er mer ideelt lokalisert med utskipningshavnen inne på fabrikkområdet. Lokaliseringen av fabrikken i Øvre Årdal er, slik jeg forstår det, bestemt ut fra nærheten til kraftverket.

68 69 Industrialiseringen av Sauda startet i 1907 da kjemiker Knut Worsøe fra Bergen og disponent Knut Meling fra Stavanger så potensialet i vannressursene i Sauda og bestemte seg for å kjøpe dem opp og selge dem videre samlet (Våga 1993: 24). Vannkraftselskapet A/S Saudafaldene ble stiftet i 1913 med norske eiere og året etter signerte det amerikanske selskapet Electric Furnace Products Company (EFP) avtale om å bygge fabrikk i Sauda (Våga 1993: 26). Arbeidet med å bygge fabrikken startet i 1915, den åpnet for drift i 1923 og er fremdeles i drift (Våga 1993: 27). Smelteverket produserte først karbid, og produserer i dag manganlegeringer, som er et legeringsmateriale som brukes i jern- og stålproduksjon (Vågå 1993: 27). Industrialiseringen av Årdal startet også tidlig på nittenhundretallet, men fabrikken åpnet ikke før etter andre verdenskrig. Oppkjøpene av fosser og vannretter begynte i 1898, og i 1906 var vannrettene samlet og eid av vannkraftselskapet A/S Tyinfaldene (Thue m.fl. 2010: 41f.). A/S Tyinfaldene fikk konsesjon av Stortinget til å bygge ut vannkraftanlegget i 1908 og satte i gang arbeidene i 1910 (Thue m.fl. 2010: 42f.). Kravene i konsesjonen var at utbyggingen av vannkraftverket skulle være ferdig i 1920, men denne fristen ble utsatt flere ganger fordi Norsk Hydro (som hadde kjøpt opp Tyinfaldene i 1911) ikke hadde noen konkrete planer om å bygge fabrikk i Årdal. Arbeidene med vannkraftutbyggingen ble derfor dratt ut i tid, og da andre verdenskrig brøt ut var det ennå ikke helt ferdigstilt (Thue m.fl. 2010: 55, 65). Den tyske okkupasjonsmakten så potensialet i dette vannkraftanlegget og selskapet A/S Nordag satte i gang arbeidet med å bygge en stor aluminiumsfabrikk i 1941 (Thue m.fl. 2010: 69, 73). 39 Til tross for at det ble satt inn store ressurser (spesielt menneskelige ressurser med omtrent 5000 mann i arbeid på det meste (Rinde 1997: 74)), ble ikke fabrikken ferdig før frigjøringen i 1945 (Thue m.fl. 2010: 75ff.). Etter krigen ble det lange dragkamper i Stortinget om hva som skulle gjøres med Nordaganleggene som sto mer eller mindre ferdige rundt om i landet (Thue m.fl. 2010: 94). I tillegg til økonomiske hensyn måtte Stortinget ta stilling til at årdalssamfunnet var blitt totalt omkalfatret i løpet av den intense utbyggingen under krigen og at det var umulig å gå tilbake til jordbruksnæring i kommunen. I 1946 ble det bestemt at

69 70 fabrikken skulle ferdigstilles av selskapet A/S Årdal Verk der staten var hovedaksjonær (Thue m.fl. 2010: 96). 40 Fabrikken åpnet og aluminiumsproduksjonen startet i 1948 (Thue m.fl. 2010: 98). I tillegg til at aluminiumsproduksjonen fremdeles foregår, er det en stor forskningsavdeling ved fabrikken i dag som arbeider med å utvikle og forbedre produksjonsteknologien. 41 Et industristed kan defineres som et tettsted der hovedandelen (50 % eller flere) av arbeidstakerne har inntekt fra arbeid i industrinæringene (Myklebost 1960: 110). Industristedene Sauda og Årdal falt inn under denne definisjonen da samfunnsgeografen Hallstein Myklebost gjorde en inndeling av norske tettsteder i ulike tettstedstyper på 50-tallet (Myklebost 1960: 319, 321). Myklebost delte dessuten industristeder inn i ensidige og flersidige industristeder. På ensidige industristeder arbeider flesteparten av arbeidstakerne innenfor én industrigren, og derfor også ofte samme fabrikk/bedrift, mens på flersidige industristeder er det flere industrigrener og gjerne flere fabrikker/bedrifter (Myklebost 1960: 110). Industristedene Sauda og Årdal er derfor ensidige industristeder (Myklebost 1960: 319, 321). Det kan også være verdt å legge merke til at begge stedene hadde høye befolkningstall sammenliknet med gjennomsnittet for ensidige industristeder i Norge (Industridepartementet 1983: 25). 42 Selv om fabrikkene fremdeles er viktige arbeidsplasser både i Sauda og Årdal, har det skjedd en kraftig nedbemanning siden Myklebosts undersøkelse på 50-tallet, spesielt i Sauda. I Statistisk sentralbyrås folketelling fra 2011 arbeidet omtrent 20 % av de sysselsatte i Sauda i industrien, mens omtrent 40 % av de sysselsatte i Årdal arbeidet i industrien ( 39 Det tyske aluminiumsfabrikkselskapet A/S Nordag satte for øvrig også i gang bygging av aluminiumsfabrikk i Sauda (Saudasjøen) og en rekke andre industristeder (blant annet Glomfjord og Sunndalsøra) (Thue m.fl. 2010: 72). 40 I dag er det Hydro som eier aluminiumsfabrikken i Årdal igjen. 41 Hydro beskriver forskningssenteret ved fabrikken i Årdal slik: Årdal er Hydros største kompetansesenter i Norge og et av aluminiumindustriens beste forskningssentre når det gjelder utvikling av neste generasjons prosessteknologi. Senteret har sterke fagmiljøer og et eget produksjonsanlegg med muligheter for fullskala uttesting og kvalitetssikring Ensidige industristeder hadde gjennomsnittlig 2100 innbyggere i 1980 (Industridepartementet 1983: 25). Deler en inn industristedene etter industrigren er Sauda og Årdal metallindustristeder, og denne typen industristeder hadde gjennomsnittlig 4800 innbyggere i 1980 (Industridepartementet 1983: 25). I 1980 hadde Sauda 5655 innbyggere og Årdal 6647 innbyggere (

70 71 Endringene de ensidige industristedene har gjennomgått de siste hundre årene som følge av industrialiseringen, kan sees som en analogi til endringene det norske samfunnet som helhet har gjennomgått i samme periode. Historisk og sosiologisk forskning har derfor sett på industristedene som et Norge i miniatyr eller oppfattet industristedene som laboratorier der en kan observere samfunnsendringer (Kjeldstadli 1997: 55). 43 Oppbyggingen av mange av de største norske industristedene (f.eks. Høyanger, Odda, Rjukan, Sauda og Tyssedal) skjedde i perioden Danningen av disse industristedene ble oppfattet som positive, framtidsretta tiltak i samtiden: Ein nesten grenselaus optimisme, ei førestelling om ei open framtid, har vore knytt til stadane, både lokalt og utanfrå. [ ] Optimismen gjaldt ikkje berre produksjonen, men også det at dei på denne måten bygde eit nytt samfunn (Kjeldstadli 1997: 55). Dette positive synet på industristedene endret seg etter andre verdenskrig, og utover på 70-tallet finner en flere framstillinger av industristeder som steder med problemer (jf. NOU 1983:10 med tittelen Problemer og muligheter på industristeder). Problemene var både knyttet til forurensing (skader på miljø og arbeidere), næringsstruktur (omstilling og skaping av nye arbeidsplasser) og innbyggernes sosiale forhold (boforhold, integrering av innflyttere, m.m.) (jf. Årdalsprosjektet, se Lysgaard (red. 1976)). Industristedene kjemper også i dag med utfordringer knyttet til et ensidig arbeidsmarked. Kommunene Sauda og Årdal har lav arbeidsledighet, men arbeidstakerne har et lønnsnivå som ligger under det norske gjennomsnittet ( Fordi mange arbeider på fabrikken eller i bedrifter som leverer varer og tjenester til fabrikken, mener jeg at fabrikkene fremdeles må anses som hjørnesteinsbedrifter i Sauda og Årdal. I tillegg har hjørnesteinsbedriftene avsluttet sine lokale samfunnsengasjement, i likhet med de fleste andre ensidige industristeder, slik at for eksempel ansvar for byparkanlegg, idrettsplasser og 43 Laboratorie-metaforen er etter min mening en ganske urovekkende språkbruk når en tenker på at det som observeres er mennesker og eventuelle eksperimenter virker direkte inn på disse menneskenes liv. Stortingsinnstillingen som anbefalte å bygge ferdig fabrikken A/S Nordag hadde bygd opp i Årdal under andre verdenskrig, betegnet det som et sosialt eksperiment (Stortingsinnstilling nr 142 ( ) i Schiefloe 1975: 6). Denne omtalen var imidlertid ikke negativt ment: Årdal var sett på som et mønstersamfunn og et utstillingsvindu for Arbeiderpartiets sosialdemokratiske politikk.

71 72 svømmebasseng er overlatt til kommunene (se del 4.3). Dette medfører et større press på kommuneøkonomien enn tidligere. 4.2 Endringer i befolkning Industrialiseringen av Sauda og Årdal medførte at det kom en stor mengde innflyttere til stedene. Innflyttingen er den primære årsaken til at industristedene er interessante å undersøke i et koinéformingsperspektiv. Det er imidlertid ikke klart hvor mange innflyttere som skal til for at koinéformingsprosessene setter i gang, og det har vært framsatt flere påstander om dette. Blant annet foreslår Trudgill en innflytterandel på 50 % (Trudgill 2011: 57) og Sandøy en innflytterandel på 35 % (Sandøy 2004: 61) (jf. Artikkel II). Selv har jeg foreslått at industristedet må få en fordobling av innbyggertall i løpet av en tiårsperiode eller kortere (jf. Artikkel I). En fordobling av innbyggertall betyr ikke nødvendigvis det samme som at 50 % av innbyggerne er innflyttere. Dette er ment som en operasjonalisering, slik at man kan klare seg med offentlig folketellingsmateriale for å kunne avgjøre om stedet har hatt tilstrekkelig vekst. Legg også merke til at jeg krever at befolkningsveksten skal skje innenfor et avgrenset tidsrom. Dette er for å unngå at befolkningsvekst på grunn av migrasjon blir blandet sammen med annen befolkningsvekst (for eksempel på grunn av bedre livsvilkår) som skjer over et lengre tidsrom. Sauda hadde befolkningsvekst mellom 1914 og 1962 (se figur 4 nedenfor). Før 1914 var Sauda den bygda i Ryfylke som flest reiste frå på grunn av emigrasjon til USA (Våga 1993: 21). Da arbeidet med å bygge fabrikken startet i 1915, begynte også befolkningsøkningen. I 1914 var det 1350 innbyggere i Sauda, i 1920 var det 2201 innbyggere og i 1930 var det 4423 innbyggere (Lillehammer 2002: 285, 455). Hovedandelen av innflytterne som kom denne første perioden, kom fra Rogaland (39,8 %), og over halvparten av disse kom fra Stavanger (Skagen 1977: 76) (se Artikkel III: 178f. for en fullstendig oversikt over innflytternes fødesteder). Befolkningsøkningen fortsatte, som nevnt, til Da hadde Sauda 6283 innbyggere. Etter det har innbyggertallene sunket, og i 2013 var det 4745 innbyggere i Sauda.

72 73 Figur 4: Befolkningsutvikling, Sauda Før industriutbyggingen tok til var også Årdal preget av utvandring til USA. I 1865 hadde Årdal 1791 innbyggere, mens i 1900 var det 1299 innbyggere (Thue m.fl. 2010: 21, 27). Årdal har likevel ikke en tilsvarende befolkningsvekstkurve som Sauda (se figur 5 nedenfor). Årsaken til dette er at utbyggingen av vannkraftverket ikke ble tett etterfulgt av en utbygging av fabrikken. Dette førte til relativt stabile innbyggertall helt fram til etter andre verdenskrig. (Innbyggertallene jeg baserer meg på her er offisiell statistikk og inkluderer ikke de midlertidige arbeidstakerne som var til stede i Årdal i starten på utbyggingen av vannkraftverket og under krigen.) I 1946 var befolkningen i Årdal på 2182 innbyggere. Dette året ble ferdigstillingen av fabrikken vedtatt og samtidig begynte en enorm befolkningsvekst i Årdal. I 1950 var det 3764 innbyggere i Årdal, og veksten fortsatte helt til 1972, da Årdal hadde 7556 innbyggere. Hovedandelen av innflytterne til Årdal kom fra regionen: 41,9 % av innflytterne kom fra andre kommuner i Indre Sogn og 22,1 % kom fra andre deler av Sogn og Fjordane (Berg 1965: 47) (se Artikkel III: 182f. for fullstendig oversikt over innflytternes fødesteder). Etter 1972 har Årdal hatt befolkningsnedgang og i 2013 hadde kommunen 5521 innbyggere.

73 74 Figur 5: Befolkningsutvikling, Årdal Befolkningsnedgangen fra 60/70-tallet har medført at det i dag er en større andel eldre innbyggere i industristedene sammenliknet med andre tettsteder. For eksempel er prosentandel innbyggere over 80 år mye høyere i Sauda (7,1 %) og Årdal (6,4 %) enn landsgjennomsnittet (4,5 %). 44 Det er ingen grunn til å tro at folk lever lengre i industristeder enn andre steder i landet. Årsaken til den høye andelen eldre er at dette er den første generasjonen som vokste opp etter industrialiseringen. I denne perioden var det forholdsvis enkelt å få jobb og bosted på hjemstedet, og få av den oppvoksende generasjonen flyttet derfra. I senere generasjoner var det færre arbeidsplasser på bedriftene, samtidig som det ble vanligere å ta høyere utdanning (Schiefloe 1975: ). Flere flyttet derfor fra industristedene da de ble voksne. Denne skjeve aldersfordelingen, med en uforholdsmessig stor (og dermed også samfunnsmessig dominerende) generasjon, fikk sosiologen Per M. Schiefloe til å betegne industristedet Årdal for engenerasjonssamfunnet (Schiefloe 1975) I kommuner på samme størrelse som ikke er ensidige industristeder, for eksempel Tynset, Gol, Lindesnes, Hareid, Røros, Saltdal og Nordreisa, er også andel innbyggere over 80 år høyere enn landsgjennomsnittet, men her ligger prosentandelene mellom 5 og 6, altså lavere enn i Sauda og Årdal ( 45 Denne dominerende generasjonen er de som vokste opp rett etter industrialiseringen, og man kan slik sett også tenke seg at de blir språklig dominerende fordi de er den første oppvoksende generasjonen etter innflyttingsbølgen (jf. Trudgills stadium II). Teoretisk er deres valg av varianter fra språkpotten avgjørende for den videre koinéformingsprosessen. Jeg har ikke undersøkt denne problemstillingen, men jeg har ikke funnet at

74 Sosiale og materielle forhold i samfunnene Sauda og Årdal Industrialiseringen og den medfølgende befolkningsveksten i Sauda og Årdal innebar også andre endringer i befolkningssammensetningen. Den store mengden innflyttere innebar at mange av innbyggerne ikke hadde noen historisk tilknytning til stedet (for eksempel gjennom familie). Det ble også en mindre andel av befolkningen som hadde arbeid i primærnæringene, mens andelen arbeidere, funksjonærer og ansatte i servicenæringene økte. I Artikkel IV presenterer jeg ulike måter å skildre den sosiale strukturen i industristedene på. Jeg viser blant annet til modellen den norske trekanten som presenterer samfunnet som tre konfliktakser mellom tre prototypiske innbyggergrupper: arbeidere, bønder og funksjonærer (Kjeldstadli 1994: 45). Jeg mener modellen er en god generalisering samtidig som den får fram det spesifikke ved industristedenes sosiale struktur. I overgangen fra bondesamfunn til industrisamfunn blir andelen innbyggere som kan karakteriseres med prototypen bønder mindre og andelene arbeidere og funksjonærer større. Arbeiderne har hatt stor politisk betydning i industrisamfunnene Sauda og Årdal, både gjennom fagforeninger og partipolitikk. I Sauda ble den første fagforeningen stiftet rett etter anleggsstart (1915), og lokallaget av Arbeiderpartiet ble stiftet i 1918 (Våga 1993: 40, 74). Arbeiderpartiet hadde blitt et stort lokalparti i Sauda allerede i mellomkrigstiden (sammen med NKP), og Arbeiderpartiet har hatt flertall i kommunestyret siden 1945 (Våga 1993: 75). 46 I Årdal var det spredte forsøk på å etablere fagforeninger allerede fra 1910, og Øvre Årdal Arbeidsmannsforening ble stiftet i 1916 (Thue m.fl. 2010: 58). Denne fagforeningen fungerte også som lokallag for Arbeiderpartiet fram til 1946 (Thue m.fl. 2010: 59). Årdal har bare hatt ordførere fra Arbeiderpartiet siden 1945, og partiet hadde stor oppslutning i Årdal allerede i mellomkrigstiden (altså før fabrikken én generasjon tydelig bryter med talemålet til forrige generasjon i materialet fra Årdal. Jeg kan dermed ikke si at denne dominerende generasjonen dikterer utviklingen av talemålet. (I Sauda er det derimot et tydeligere brudd mellom den første oppvoksende generasjonen etter industrialiseringen og den eldre generasjonen, se Artikkel III.) 46 Ved forrige kommunevalg (2011) fikk Arbeiderpartiet 45,3 % av stemmene ( som er ganske lavt i forhold til tidligere resultater.

75 76 ble etablert) (Thue m.fl. 2010: 60, 103). Dessuten ble selve etableringen og driften av den statseide fabrikken Årdal Verk en symbolsak for Arbeiderpartiet, der de både ville vise hvordan en stor statseid bedrift kunne drives og hvordan et sosialdemokratisk lokalsamfunn kunne bygges opp (Thue m.fl. 2010: 96, Myrvang 1997: 86). Sammenhengene mellom lokal og nasjonal politikk er derfor mange i Årdal (Hompland 1997: 259). At arbeiderne har en så sentral sosial posisjon i Sauda og Årdal tyder på at tilknytning til arbeidermiljø kan være en viktig sosial variabel i analyser av språkbruk i Sauda og Årdal. (Dette undersøker jeg i Artikkel IV, se også del 5 i Kappa.) Andre fellestrekk ved samfunnene Sauda og Årdal er at kommuneøkonomien er avhengig av hjørnesteinsbedriften, både når det gjelder indirekte forhold (som at oppbemanning på fabrikken gir flere innbyggere og nedbemanning gir færre skattebetalere) og når det gjelder økonomisk samarbeid om tilbud til innbyggerne i kommunen. Kommunene fikk noen omstillingsproblemer i den første innflyttingsperioden, for eksempel ble skolene for små (Bukve 1997: 171), men kommunene har også hatt forholdsvis god økonomi på grunn av gode skatteinntekter og fordi fabrikkene bidro til fellesskapet, for eksempel med vedlikehold av veier, bygging av parkanlegg eller tilskudd til bygging av skoler og samfunnshus (Bukve 1997: 170ff., Utter 2010: 86ff.). Historikeren Harald Utter kaller det paternalistiske trekk når bedriften betaler helt eller delvis for oppgaver som vanligvis er sett på som offentlige (Utter 2010: 86). I Sauda var dette systemet svært omfattende fram til 1960-tallet. For eksempel var det Smelteverket som sørget for sykehus, skole, veibygging, regulering, gater, kraftforsyning, renovasjon og gatefeiing (Utter 2010: 87). I løpet av 60-tallet ble slike økonomiske støtteordninger avsluttet, både i Sauda, Årdal og i andre industristeder fordi bedriftene måtte/ville fokusere mer på økonomisk lønnsomhet (Utter 2010: 90f., Bukve 1997: 176, 183). På grunn av dette, og kanskje også på grunn av den store pensjonistandelen, er de kommunale budsjettene i Sauda og Årdal strammere i dag enn de var før 60-tallet. En av de mest påfallende forskjellene mellom Sauda og Årdal er den fysiske oppbygningen av stedene. I Sauda var et av vilkårene for at EFP skulle få konsesjon av Stortinget, at de forpliktet seg til å bygge boliger for arbeiderne (Våga 1993: 27).

76 77 Selskapet kjøpte opp et stort område midt i bygda der de anla fabrikken ved fjorden og bygde hus til sine ansatte. Arbeiderboligene ble bygget nærmest fabrikken, mens direktørboligen og de andre funksjonærboligene lå lengre borte fra røyken og støyen (Utter 2010: 93). Denne delen av byen kalles Åbøbyen (se kart nedenfor). For å få bo i disse husene måtte en av husstandsmedlemmene være ansatt på fabrikken. Andre innflyttere til Sauda, som for eksempel kom for å arbeide i servicenæringene, måtte finne bosted i andre bydeler. Det var derfor ikke bare Åbøbyen som ble utbygd på grunn av innflyttingen, men hele det sentrale Sauda. Figur 6: Sentrum av Sauda kommune (fra I Årdal finner vi ingen slik fabrikkeid bydel, og heller ingen finere bydel som er forbeholdt funksjonærer og ledere (Selbyg 1976: 52). Dessuten består Årdal av to tettsteder med 12 kilometers avstand: Øvre Årdal, der fabrikken ligger, og Årdalstangen, der fabrikkens administrasjon, utskipningshavna og kommuneadministrasjonen ligger (se kart nedenfor). I artiklene kaller jeg disse to

77 78 tettstedene og andre deler av Årdal for bydeler, selv om det er så stor avstand mellom dem at de like godt kan karakteriseres som to tettsteder. I forbindelse med den store befolkningsveksten i Årdal etter andre verdenskrig, ble de kommunale tilbudene (som skoler, sykestuer og samfunnshus) bygd ut på begge tettstedene (Bukve 1997: 171f.). Øvre Årdal har i dag (2012) over dobbelt så mange innbyggere som Årdalstangen (3397 innbyggere i Øvre Årdal og 1516 på Årdalstangen). Selv om Øvre Årdal har hatt flere innbyggere enn Årdalstangen i hele hundreårsperioden jeg undersøker, var tettstedene mer jevnstore før befolkningsnedgangen begynte på 70-tallet.47 Figur 7: De to sentrale tettstedene i Årdal kommune (fra 47 I 1910 var det 332 innbyggere på Årdalstangen og 488 i Øvre Årdal (Det Statistiske Centralbyraa 1912). I 1960 var det 2098 innbyggere på Årdalstangen og 3540 i Øvre Årdal (Statistisk sentralbyrå 1960).

78 79 Disse ulikhetene i fysisk oppbygging av de to samfunnene Sauda og Årdal, skaper ulikheter i kommunikasjonsmønstre i industristedene og skaper ulike vilkår for utviklingen av de nye industristedtalemålene. Heterogeniteten i boligområdene i Årdal kan for eksempel motvirke utviklingen av gruppespråk (som arbeiderklassespråk eller en lokal variant av talt riksmål). Oppsummerende vil jeg gjenta at det er en rekke likheter mellom samfunnene Sauda og Årdal. Begge stedene har de historiske, sosiale og politiske kjennetegnene som gjerne er karakteristiske for store ensidige industristeder. Hovedavvikene fra dette er at Årdal har flere perioder med høy grad av innflytting, samt at Årdal består av to tettsteder. Dette antyder at Sauda er et mer typisk (eller gjennomsnittlig) industristed enn Årdal. Som vi skal se i del 5 og Artikkel III og IV, kan disse ulikhetene være deler av forklaringen på at koinéformingsprosessen i Sauda er mer typisk (sammenliknet med teoriene om koinéforming) enn prosessen i Årdal. 5. Sammenfatning og overordna drøfting av artiklene 5.1 Sammenfatning av artiklene Artikkel I, Industristedtalemål og dialektendring, er først og fremst en teoretisk drøfting av forskjeller og likheter mellom talemålsendringer i industristedtalemål og andre dialektendringer. Problemstillingene i denne artikkelen er: Hva er teoretiske skiller mellom koinéformingsprosesser og andre talemålsendringer? Og er talemålsendringer i norske industristeder så forskjellig fra talemålsendringer i andre dialekter at det er hensiktsmessig å behandle det som talemålsendringstypen koinéformingsprosesser? Jeg definerer også koinébegrepet og klargjør hvorfor jeg mener at industristedtalemålene kan tolkes som koinéer (jf. Trudgill 1986, Siegel 1985). Artikkelen viser at endringene som skjer i industristedtalemål kan tolkes som å være gradvis forskjellige (og ikke kategorisk forskjellige) fra andre talemålsendringer som blir utløst av dialektkontakt. Denne gradvisheten kan beskrives som et kontinuum av grad av restrukturering, der talemål som kan kategoriseres som koinéer har blitt restrukturert i større grad enn dialekter og i mindre grad enn kreolspråk (jf.

79 80 Siegel 2001: 191). Til tross for at en rekke av endringsprosessene som skjer i industristedtalemål også skjer i dialektendringsprosesser, argumenterer jeg for at det er best å spesifisere undersøkelsene av industristedtalemålene, slik at de undersøkes i et koinéformingsperspektiv. Hovedårsaken til dette er nettopp at graden av restrukturering har vært så stor i industristedtalemålene at talemålsundersøkelsene må bruke metoder som tar hensyn til dette (jf. Mufwene 2001). Da tenker jeg for eksempel på at det diakrone perspektivet er helt nødvendig for å undersøke en koinéformingsprosess, mens det kan være mer nedtonet i en dialektundersøkelse (som for eksempel utforsker sosial variasjon innenfor en aldersgruppe). Et annet eksempel er at innflytternes talemål er ansett som sentrale for å forstå talemålsendringene i koinéformingsprosessen, mens innflyttertalemål sjelden blir diskutert i undersøkelser om dialektendringer. Koinéformingsperspektivet gir også et teoretisk rammeverk som jeg mener fungerer bra når en skal undersøke talemålsendringer på steder som har gjennomgått store sosiale omveltninger, fordi perspektivet framhever at det både er sosiale og språklige årsaksforklaringer til talemålsendringene som skjer i koinéformingsprosessen (jf. Trudgill 1986, Mufwene 2001). Artikkel I legger det teoretiske grunnlaget for avhandlingen, og de tre følgende artiklene bygger på de teoretiske forutsetningene som beskrives i denne artikkelen. I Artikkel II, Språkendringer de siste to hundre år i byer og på industristeder, er skrevet sammen med Edit Bugge. Her klargjøres likheter og forskjeller mellom byer og industristeder (jf. Myklebost 1960), og vi utforsker om grad av språkstrukturell forenkling henger sammen med inndelingen i byer og industristeder eller andre makrososiale forhold. Fordi vi kan tolke forskjellene mellom endringene i byer og industristeder som gradvise forskjeller (se ovenfor), er mange av endringsprosessene de samme, selv om restruktureringen er mer omfattende i industristedtalemålene. I denne artikkelen er problemstillingene: Hvilke makrososiale og samfunnstypologiske faktorer utløser språkstrukturell forenkling i norske bymål og industristedtalemål? Hvordan er samspillet mellom språkstrukturell forenkling og andre endringsprosesser i norske industristedtalemål? Artikkelen bygger på to delundersøkelser. Først undersøker vi talemålsendringer i 43 tettstedstalemål (altså både byer og industristeder) med

80 81 spesiell vekt på om det er mulig å påvise sammenhenger mellom språkstrukturell (grammatisk) forenkling og makrososiale forhold (jf. Sandøy 2004, Sandøy 2013, Trudgill 2011). I denne delundersøkelsen er språkstrukturell forenkling operasjonalisert som en undersøkelse av en del av det grammatiske systemet: Kompleksiteten i tettstedstalemålets substantivbøyingssystem sammenliknet med systemet i talemålet som brukes i omlandet rundt tettstedet (jf. Sandøy 1998). Denne avgrensningen ble gjort for at det skulle være metodisk overkommelig å sammenlikne mange tettstedstalemål (se Artikkel II: 127, 132, for en oversikt over de 43 stedene og kildene vi baserte sammenlikningen på). De makrososiale forholdene vi tester er næringsgrunnlaget for hovedandelen av innbyggerne i tettstedene (for eksempel om stedet er et industristed), tettstedets alder, folketall i 1950 og befolkningsøkninger det siste hundreåret (både 100 % økning og 35 % økning) (jf. Sandøy 2004, Trudgill 2011). I tillegg syntes vi det var naturlig å teste om forskjellene mellom kompleksiteten i tettstedstalemålene kan forklares med geografisk variasjon. Vi testet derfor også den makrososiale variabelen region (altså hvilken landsdel talemålet lå i). Hovedkonklusjonen i denne delundersøkelsen er nettopp at forskjellene mellom tettstedstalemålene og omlandstalemålene er forskjellig fra region til region. Dette kan forklares med at talemålene i noen regioner i utgangspunktet har mindre morfologisk kompleksitet enn andre, slik at forenklingsprosessene i bymålene i disse regionene (for eksempel i Nord-Norge) ikke kan skape morfologiske systemer som er mindre komplekse enn de forenklede systemene som allerede finnes i omlandsmålene. 48 Vi mener at disse funnene viser at morfologisk kompleksitet må forstås i sammenheng med regional utjevning som følge av kontaktmønstre, migrasjon og folkevekst. Den andre delundersøkelsen er en sammenlikning av talemålsendringer i åtte norske industristeder (Høyanger, Mo i Rana, Odda, Rjukan, Sauda, Sunndalsøra, Tyssedal og Årdal). 49 Språkstrukturell forenkling står også i sentrum for denne 48 Vi tester også de andre makrososiale faktorene på regionalt nivå, uten å finne at noen av faktorene er landsgyldige. 49 Basert på følgende hovedkilder: Solheim (2006) om talemålet i Høyanger, Mellingen (1994) om talemålet i Mo i Rana, Sandve (1976) om talemålene i Odda og Tyssedal, Dybdal (1979) om talemålet på Rjukan, Neteland (2013) om talemålet i Sauda, Jenstad (1982) om talemålet på Sunndalsøra og Bjørkum (1968) om talemålet i Årdal.

81 82 delundersøkelsen, men her sammenlikner vi alle forenklinger og andre endringer det finnes dokumentasjon om i de åtte industristedtalemålene. Vi var spesielt interessert i å finne ut av hvor stor del av talemålsendringene som kan forklares med prosessen grammatisk forenkling, og hvilke andre endringsprosesser som ser ut til å være felles for mange av industristedtalemålene (jf. Trudgill 1986). Resultatene av denne delundersøkelsen viser at det skjer en rekke forenklinger på industristedene, og at det i noen tilfeller er tydelig at talemålet i regionen skaper betingelser for forenklingsprosessene. På dette punktet bekrefter denne delundersøkelsen funnene fra den første delundersøkelsen: Grammatiske forenklinger skjer i samspill med talemålet i regionen, slik at resultatet av en forenklingsprosess er avhengig av talemålet i regionen (som kan være mer eller mindre utjevnet). I andre tilfeller er derimot det språklige sluttproduktet av forenklingene i industristedtalemålene heller et resultat av utjevning mellom talemålene som kom i kontakt på industristedet. I tillegg finnes det også bruk av varianter vi med en samlebetegnelse har kalt for bymålstrekk (jf. Solheim 2009: 147) som verken er resultater av forenklings- og utjevningsprosesser. 50 Utbredelsen av slike bymålstrekk viser at det ikke bare er språkstrukturelle aspekter ved talemålene i kontaktsituasjonen som skaper industristedtalemålene, men at sosiale faktorer (som språkbruksnormer eller språkholdninger) også er viktige bestanddeler i koinéformingsprosessene (jf. Auer 2000, Mufwene 2001, Trudgill 1986). I Artikkel III, Innflyttertalemåls innvirkning på talemålsendringer i industristeder, snevres fokuset inn på de konkrete talemålsendringene som har skjedd i Sauda og Årdal de siste hundre årene. Mens vi legger hovedvekt på språksystematiske forenklinger i Artikkel II, legger jeg hovedvekt på utjevningsprosessen i Artikkel III. Jeg gir først en oversikt over talemålsendringene som har skjedd i Sauda og Årdal de siste hundre årene, før jeg utforsker om innflyttertalemålene har innvirkning på sluttproduktet av koinéformingsprosessene i sauda- og årdalsmålet. Denne tilnærmingen er inspirert av årsaksforklaringer en kan finne i tidligere forskning om norske industristedtalemål, der talemålet til store innflyttergrupper får innvirkning på hvilke varianter som brukes i de stabiliserte 50 Bymålstrekk er varianter som er sammenfallende med talemålet i andre norske byer eller med talt riksmål.

82 83 industristedtalemålene (jf. Bjørkum 1974, Sandve 1976, Sandøy 1985, Sandøy 2000 m.fl., se også del 2.2). Problemstillingene i denne artikkelen er: Har periodene med høy grad av innflytting til Sauda og Årdal utløst flere talemålsendringer enn periodene med mer stabile befolkningstall? Blir majoritetsvariantene i språkpotten (som besto av talemålene til de opprinnelige innbyggerne og de første innflytterne) brukt i de stabiliserte talemålene i Sauda og Årdal? Oversikten over endringene i sauda- og årdalsmålet viser at industrialiseringen og den påfølgende innflyttingen har ført til en rekke endringer i begge talemålene. Samtidig ser det ut til at saudamålet følger et endringsmønster som er mer lik modellen av koinéforming (der endringene foregår i tre stadier: Først et kontaktstadium, så et stadium kjennetegnet av stor inter- og intraindividuell variasjon, så et stadium kjennetegnet av reduksjon av variasjonen som til sist gir et stabilisert talemål, jf. Trudgill 1986). Jeg vil derfor påstå at endringene i saudamålet er mer typiske (sammenliknet med modellen) enn endringene i årdalsmålet. For det første foregår det mange språklige endringer samtidig i saudamålet, mens endringene i årdalsmålet er mer fordelt utover hundreårsperioden (og noen er ennå bare variasjon, ikke fullførte endringer). For det andre er det mer variasjon på variantnivå, altså flere varianter i bruk pr. variabel i Sauda enn i Årdal, og mer bruk av varianter som samsvarer med talt riksmål i Sauda. Dette gjør at endringene i saudamålet minner mer om endringene som beskrives fra høyangermålet (Trudgill 1986, Solheim 2006). Gjennomgangen av endringer viser også at komparasjon av to industristedtalemål gir forskningsmessige fordeler, ved at kompleksiteten i samspillet mellom sosiale og språklige faktorer kommer tydeligere fram (se mer om likheter og ulikheter mellom sauda- og årdalsmålet i del 5.2). Artikkelen utforsker også innflyttertalemålenes direkte innvirkning på utfallet av koinéformingsprosessen. Dette blir undersøkt ved hjelp av en språkendringsmodell som predikerer at varianter som er i flertall i språkpotten (som besto av talemålene til de opprinnelige innbyggerne og de første innflytterne), blir brukt i de stabiliserte talemålene (Trudgill 2004). Undersøkelsen viser imidlertid at majoritetsvariantene bare vinner i de tilfellene at den pre-industrielle varianten er i majoritet, mens det er svært sjelden slik at andre majoritetsvarianter (som altså er innførte med

83 84 innflytternes talemål) vinner. Slik jeg ser det, er det to sannsynlige årsaker til dette: a) Språkpotten var annerledes sammensatt, altså var det andre varianter som ble brukt i tillegg til varianter fra innflytternes fødestedstalemål og de opprinnelige innbyggernes talemål, eller b) Det er andre faktorer som er viktigere i koinéformingsprosessen på norske industristeder enn hvilket språktrekk som er i majoritet i språkpotten. Punkt a) peker på at denne tilnærmingen til utjevningsprosessen ikke er en god metode fordi språkpotten ikke er statisk, men dynamisk: Den er konstruert av den faktiske språkbruken på stedet til enhver tid (Mufwene 2001: 18). Det betyr at vi har behov for mer kunnskap om den språklige variasjonen i industristedene for å kunne drøfte utjevningsprosessen på en god måte. For eksempel har vi lite kunnskap om individuelle livsløpsendringer, bidialektalitet (lokalt talemål/talt riksmål) og registervariasjon på industristeder. Punkt b) antyder den samme konklusjonen som Artikkel II ga: Sosiale faktorer er viktige i koinéformingsprosessene i tillegg til de språkstrukturelle aspektene ved talemålene som kom i kontakt. Artikkel IV, Orden i kaoset? Om relasjonene mellom sosiale strukturer og individuelle språklige variasjonsmønstre i Sauda og Årdal, representerer en tredje tilnærming til emnet koinéforming. Her undersøker jeg nærmere hvordan sosiale strukturer kan bidra til å hemme eller fremme bruk av nye varianter i industristedene. Problemstillingen som undersøkes i artikkelen er: Hvilken innvirkning har sosiale strukturer i industrisamfunnene på individuelle språklige variasjonsmønstre? Artikkelen gir en detaljert studie av noen utvalgte enkeltvariabler i Sauda og Årdal. Jeg viser først hvordan talemålsendringene foregår i virkelig tid på samfunnsnivå (trendundersøkelse) og individnivå (panelundersøkelse) og ser på sammenhengene mellom gruppeverdier og individuelle variasjonsmønstre (spredningsdiagram). Så går jeg over til å utforske sammenhenger mellom å være tidlig bruker (oversatt fra engelsk early adoptor, jf. Milroy 1993) av nye ikke-lokale varianter i talemålet og sosiale karakteristika (som alder, kjønn, utdanning, yrke og bosted). 51 Her bruker jeg 51 Begrepet ikke-lokale varianter er min konstruksjon. Det sammenfaller til en viss grad med språktrekk som kalles for bymålstrekk i Artikkel II, og med varianter som finnes i talt riksmål. Hensikten med begrepet ikkelokale varianter er imidlertid at det skal være mer generelt og dekke alle innførte varianter som ikke hører hjemme i det pre-industrielle talemålet eller i talemålet i regionen.

84 85 en induktiv metode der jeg sorterer tidlige brukere i én gruppe, de andre informantene i en annen gruppe, og så undersøker hvilke sosiale faktorer som er karakteristiske for gruppen tidlige brukere. Denne induktive metoden er valgt fordi den legger vekten på sortert empiri heller enn på forhåndsbestemte sosiale kategorier basert på teori. Som nevnt i metodekapittelet, er jeg også skeptisk til validiteten til en kvantitativ, variasjonslingvistisk undersøkelse av språkbruk korrelert med de sosiale variablene i talemålsmaterialet mitt, både fordi jeg ikke har jevnt antall informanter med ulike sosiale karakteristika i hver aldersgruppe og på grunn av de generelle samfunnsendringene, for eksempel at andel innbyggere med høyere utdanning stiger for hver aldersgruppe. Undersøkelsene i virkelig tid viser først og fremst at det er mye inter- og intraindividuell variasjon i denne hundreårsperioden. Mens trendundersøkelsen viser tendenser til livsfaseendringer på gruppenivå, kommer det fram tydeligere mønstre når en ser på den samme undersøkelsen på individnivå ved hjelp av et spredningsdiagram. Her ser variasjonsmønsteret i saudamålet ut til å likne på beskrivelsene av typiske endringer i industristedtalemål, i større grad enn variasjonsmønsteret i årdalsmålet. Panelinformantene fra Sauda og Årdal viser likevel en del likheter fordi mange av dem har livsløpsendringer, der de endrer talemålet sitt noe fra første opptakstidspunkt til neste, til å få et talemål som likner mer på yngre innbyggeres talemål. Når det gjelder sammenhengene mellom å være tidlig bruker og sosiale strukturer i Sauda og Årdal, viser jeg i Artikkel IV at de aller fleste tidlige brukere i Sauda er nært knyttet til de fabrikkeide bydelene Åbøbyen og Søndenålia (Birkeland). Her fikk bare arbeidere og funksjonærer som hadde sin arbeidsplass på fabrikken bo, sammen med familiene sine (jf. Utter 2010), og det er derfor nære sammenhenger mellom fabrikktilhørighet, bosted og høy innflyttertetthet i disse bydelene. I artikkelen argumenterer jeg for at det er mer bruk av ikke-lokale varianter i disse bydelene enn i andre deler av Sauda, fordi det er høy innflyttertetthet i disse fabrikktilknyttede bydelene og liten integrasjon med resten av Sauda. I årdalsmålet er relasjonene mellom å være tidlig bruker og de sosiale strukturene mindre tydelige, men det er en svak korrelasjon med høyere utdanning,

85 86 og en svak korrelasjon med fabrikktilknytning. Jeg vil argumentere for at årsaken til at de individuelle variasjonsmønstrene i Årdal ikke er så tydelig knyttet til bestemte deler av de sosiale strukturene i Årdal, er at det ikke finnes noen fabrikkeid bydel. Dessuten er forholdet mellom innflytterne og de opprinnelige innbyggerne forskjellig i Sauda og Årdal. Arbeidsstokken var i den tidlige fasen av industrialiseringen dominert av innflyttere både i Sauda og Årdal (Lillehammer 2002: 280ff., Rinde 1997: 69). I Årdal måtte imidlertid de fleste første innflytterne reise igjen fordi fabrikken ikke ble ferdigstilt, mens mange av de første innflytterne til Sauda tok seg arbeid på fabrikken og ble boende (Thue m.fl. 2010: 75, Fløgstad 1990: 87). Dette mener jeg må ha hatt betydning for innflytternes integrasjon i samfunnet, og dermed også betydning for i hvilken grad innflytterne kunne medvirke i de pågående talemålsendringene på stedet (jf. 'founder population', Mufwene 2001: 28f.). Funnene i Artikkel IV viser at sammenhengene som finnes mellom industrialisering og talemålsendringer (jf. Artikkel III) også får uttrykk på individnivå. I artikkelen argumenterer jeg for at fabrikken ikke bare har en økonomisk kjernefunksjon i industrisamfunnene, men at fabrikken også er kjernen i industristedenes historie og språkhistorie, og at den derfor er en viktig sosial størrelse i industrisamfunnene. Komparasjonen av individuelle variasjonsmønstre i Sauda og Årdal viser imidlertid at de sosiale strukturene som oppstår på grunn av industrialiseringen, er ulike fra sted til sted, og derfor skaper ulike forhold for interaksjon mellom grupper og ulike forhold for spredning av nye språklige varianter i industrisamfunnet. 5.2 Endringene i sauda- og årdalsmålet Historiske forhold og fysiske ulikheter mellom Sauda og Årdal har medført en rekke ulikheter, men også noen sentrale likheter i endringsmønstrene på stedene (jf. Artikkel III og IV). Dette har jeg oppsummert i en oversikt (nedenfor) over sosiale faktorer (på grå bakgrunn) og språkendringene jeg mener er betinget av disse sosiale faktorene (på hvit bakgrunn).

86 87 Sauda Årdal Innflytting En periode med høy grad av innflytting Flere perioder inn- og utflytting - Mange talemålsendringer skjer samtidig - Noen talemålsendringer skjer tidlig i hundreårsperioden, andre skjer senere - En periode med inter- og intraindividuell - Ikke en bestemt periode med mye inter- og variasjon interindividuell variasjon (variasjonen er knyttet til når endringen starter, jf. forrige punkt) - Mange varianter i hver språklige variabel - Som regel bare to varianter pr. variabel - Forenklinger forekommer, men de er - Forenklinger forekommer, men de er regionalt betinget (se regionalgeografiske regionalt betinget (se regionalgeografiske forhold ) forhold ) Innflytternes geografiske opprinnelse Mange innflyttere fra regionen (39,8 % av Mange innflyttere fra regionen (41,9 % av innfl. fra Rogaland), og mange innflyttere fra innfl. fra Indre Sogn), og få innflyttere fra byer (født i byer eller etappeflyttere ) byer - Ikke utjevning der majoritetsvarianten i - Ikke utjevning der majoritetsvarianten i språkpotten (innflytternes fødestedstalemål språkpotten (innflytternes fødestedstalemål og opprinnelige innbyggeres talemål) vinner og opprinnelige innbyggeres talemål) vinner - Bymålsvarianter og varianter fra talt - Ingen bruk av typiske riksmålsvarianter riksmål er utbredt (som jeg, ikke, vi) - Mange leksikalske endringer - Færre leksikalske endringer Lokalgeografiske forhold Ett sentrum og en fabrikkeid bydel (sosialt To tettsteder og ingen sosial differensiering heterogen, men bare for fabrikkansatte) (verken innad i tettstedene eller mellom stedene) - Nye varianter brukes mest i den fabrikkeide - Nye varianter brukes av ulike individer, bydelen flest med høyere utdanning eller fabrikktilknytning

87 88 - Nye varianter kan spres til resten av Sauda fra denne bydelen, eller bare brukes innad i bydelen - Ikke geografisk spredningsmønster Regionalgeografiske forhold Regionen Rogaland har en dominerende by Regionen Sogn har flere tettsteder (ingen by) - Vertikal utjevning: Spredning av språktrekk - Horisontal utjevning? (Endringer som også fra Stavanger finnes ellers i regionen skjer fort og tidlig i Årdal. Kan derfor også tolkes som spredning fra årdalsmålet til andre talemål i regionen.) Figur 8: Historiske og sosiale faktorer som betinger talemålsendringer Som det framgår av oversikten er det noen sentrale likheter mellom talemålsendringene i Sauda og Årdal. Det er ingen tvil om at innflyttingen utløser en rekke talemålsendringer på begge stedene og at det er høy grad av inter- og intraindividuell variasjon i begge talemålene. Det er heller ingen tvil om at det skjer en utjevning mellom variantene som brukes i disse periodene med mye variasjon, men at resultatet av utjevningsprosessen ikke har direkte sammenheng med hvilken variant som var i majoritet i språkpotten. I sauda- og årdalsmålet ser utjevningsprosessene heller ut til å henge sammen med endringsprosessene som ellers foregår på regionalt plan (horisontal utjevning i Årdal mellom sognemålene, og vertikal utjevning i Sauda, altså spredning av varianter fra stavangermålet). Det er også slik at det foregår forenklingsprosesser i begge talemålene, og disse forenklingene ser ut til å være regionalt betinget. I Sauda blir ikke språktrekk maksimalt forenklet, men forenklet til en variant som sammenfaller med en variant som blir brukt i stavangermålet. I Årdal er også noen av forenklingene regionalt betinget på den måten at man finner de samme endringstendensene i andre sognemål. Her har imidlertid endringene skjedd så tidlig og fort i Årdal at man også kan tolke det slik at forenklingene har skjedd i årdalsmålet først og så spredt seg til andre sognemål derfra.

88 89 Disse likhetene i utjevnings- og forenklingsprosessene synliggjør også den mest sentrale forskjellen mellom saudamålet og årdalsmålet slik de snakkes i dag. I tolv av de tretten språkvariablene jeg har undersøkt i Sauda, er variantene som brukes av de unge språkbrukerne i dag (det stabiliserte saudamålet) varianter som også brukes i stavangermålet. Andre variabler som jeg ikke har undersøkt i avhandlingen, for eksempel skarre-r, føyer seg også inn i dette mønsteret. 52 I Artikkel III argumenterer jeg for at stabiliseringen av saudamålet har foregått under påvirkning fra stavangermålet, og at den regionale spredningen av varianter fra stavangermålet til saudamålet kan skje fordi det finnes et språklig prestisjehierarki i Rogaland der stavangermålet har høyest prestisje. Det er ikke mulig å påvise noen språklig påvirkning mellom årdalsmålet og andre sognemål som tilsvarer stavangermålets påvirkning på utformingen av saudamålet. Det kan henge sammen med at det ikke er én dominerende by, men en rekke tettsteder med ulike funksjoner i Sogn, noe som kan motvirke at det utvikler seg et språklig prestisjehierarki. 53 En annen påfallende forskjell mellom spredningsmønstrene i Sauda og Årdal, er at innføring av nye varianter er nært knyttet til bydelstilhørighet i Sauda, mens jeg ikke finner noe slikt geografisk mønster i Årdal. I Artikkel IV argumenterer jeg for at årsakene til disse forskjellene er at Åbøbyen i Sauda er en fabrikkeid bydel, mens en ikke finner slike bydeler der alle beboerne er fabrikktilknyttet gjennom eget eller et nært familiemedlems arbeid i Årdal. Når det gjelder bydeler vil jeg også anmerke at de to sentrumene som industristedet Årdal består av, Årdalstangen og Øvre Årdal, har påfallende like talemål til tross for at de ligger 12 kilometer fra hverandre. Dette kan tyde på at det har vært stor grad av kontakt mellom de to tettstedene og at heterogeniteten i innbyggermassen har vært så stor på begge stedene at det har virket hemmende på mulighetene for å skape noen form for gruppespråk (for eksempel knyttet til klasse eller prestisje). 52 Det samme gjelder bruken av /a/ i stedet for /e/ foran /r/+c (/arter/ for /erter/) som er en variant som ble brukt en kort periode i saudamålet (blant informanter født omtrent ) og sannsynligvis henger sammen med innføring av skarre-r. Den samme varianten ble observert brukt i stavangermålet på denne tiden (Berntsen og Larsen 1925: ). Berntsen og Larsen anmerker imidlertid at unge innbyggere i Stavanger ikke bruker /a/ foran /r/+c: Endringen fra /e/ til /a/ blir altså reversert i stavangermålet, og noe senere blir den også reversert i saudamålet. 53 I artiklene kaller jeg disse tettstedene (Årdal, Sogndal, Høyanger, Aurland) for små byer, selv om de ikke har offisiell bystatus.

89 90 En tredje sentral forskjell mellom endringene i saudamålet og årdalsmålet er at det brukes flere ulike varianter pr. variabel i Sauda (spesielt blant den første generasjonen som vokser opp etter innflyttingsbølgen). Blant annet brukes det en rekke varianter som sammenfaller med talt riksmål i Sauda, for eksempel jeg, ikke og vi og endelsen -en på hunkjønnsord i bestemt form entall. Slike varianter har jeg ikke funnet noen belegg på blant informanter som er født og oppvokst i Årdal. Jeg ser bruken av varianter som sammenfaller med talt riksmål i sammenheng med antall innflyttere fra byer og innflyttere som har bodd i byer før de ankom industristedet (såkalte etappeflyttere ), en innflyttergruppe det var mange flere av i Sauda enn i Årdal. Tidspunktet for innflyttingen kan også spille en rolle: Ifølge Jahr (2007: 94) var det talte riksmålets storhetstid i mellomkrigstiden. Fordi den store innflyttingsbølgen kom i mellomkrigstiden i Sauda ( ), men senere i Årdal ( ), kan en tenke seg at det talte riksmålet var en viktigere språkbruksvarietet da de fleste innflytterne kom til Sauda enn da hovedmengden av innflytterne kom til Årdal. De fleste variantene i saudamålet som sammenfaller med talt riksmål ser imidlertid ut til å forsvinne ut av bruk igjen. (Det er bare ikke som brukes av de unge i dag.) Denne utfasingen av riksmålsvarianter ser ut til å sammenfalle i tid med den generelle nedgangen i bruk av talt riksmål på det nasjonale nivået. Jeg vil altså argumentere for at disse endringene i saudamålet henger sammen med endringer i språkbruksnormer på nasjonalt nivå. 5.3 Drøfting av den overordnede problemstillingen Den overordnede problemstillingen i avhandlingen er belyst gjennom fire artikler med ulike fokuspunkter og problemstillinger (som oppsummert ovenfor). Problemstillingen er formulert slik: Hvordan er relasjonen mellom de språkstrukturelle aspektene ved talemålene som kom i kontakt og endringer i de språksosiale forholdene i koinéformingsprosessene på norske industristeder? Jeg mener at de fire artiklene sett under ett viser at både språkstrukturelle og språksosiale faktorer er viktige bestanddeler i koinéformingsprosessene i norske industristedtalemål. Jeg støtter med andre ord ikke forskere som mener at én prosess

90 91 overstyrer de andre (for eksempel utjevning mellom talemålene som kom i kontakt (Trudgill 2004)), men mener at koinéformingsprosessen både styres av språkstrukturelle aspekter ved talemålene som kom i kontakt og språksosiale forhold. Hvordan språkstrukturelle og språksosiale forhold virker inn i prosessen er imidlertid kontekstavhengig, noe komparasjonen av endringer i sauda- og årdalsmålet demonstrerer. Gjennomgangen av forskjellene mellom endringene i sauda- og årdalsmålet viser at saudamålet blir påvirket av det regionale prestisjehierarkiet og nasjonale språkbruksnormer, mens årdalsmålet ser ut til å ha utviklet seg mer uavhengig av slike ytre påvirkningsfaktorer. Sagt på en annen måte viser resultatene mine at prestisjetalemål og nasjonale språkbruksnormer er språksosiale forhold som virket direkte inn på bruk av språklige varianter i saudamålet, mens slike forhold ikke virket på en like systematisk måte i årdalsmålet. Når det gjelder andre sosiale faktorer som endringer i sosial struktur (befolkningsøkning, endring i næringsgrunnlag, sosial sammensetning i bydeler o.l., se figur 8 ovenfor), er disse faktorene vesentlige som utløsende og styrende faktorer på endringene både i Sauda og Årdal. Ulikhetene i historiske og sosiale endringer i Sauda og Årdal gjenspeiles i ulikheter i talemålsendringene. Disse faktorene kan betegnes som språksosiale fordi de er avgjørende for den konkrete språkbruken på stedet, for eksempel hvilke varianter som finnes i bruk i språksamfunnet eller interaksjonsmønstre mellom ulike innbyggergrupper. De har imidlertid også indirekte innvirkning på utfallet av koinéformingsprosessen gjennom at de er bestemmende for de språkstrukturelle aspektene ved talemålene som kommer i kontakt på stedet. De språkstrukturelle aspektene ved talemålene som kommer i kontakt er avgjørende for hvordan resultatene av forenklings- og utjevningsprosessene blir. Norske talemål er relativt forskjellige og har en del grammatisk kompleksitet som kan bli gjenstand for språksystematisk forenkling. I språkmøtene i norske byer er det imidlertid ulik grad av kompleksitet mellom talemålene som er i kontakt fra region til region (jf. Artikkel II). Dette gir ulike språkstrukturelle vilkår for forenklingsprosessene i de ulike regionene. Det er dessuten mange eksempler fra industristedtalemål på at forenklingsprosessene ikke fører til en maksimal forenkling,

91 92 men at de gir en språklig variant som sammenfaller med andre talemål i regionen (for eksempel bymål) som har enklere språksystem enn det pre-industrielle talemålet. Dette mener jeg at må tolkes som at forenkling er en prosess som ofte virker sammen med andre faktorer, for eksempel regional utjevning. Når det gjelder utjevning mellom talemålene som møtes i industristedet, viser avhandlingen at den språkstrukturelle faktoren innflytternes fødestedstalemål, ikke er så viktig som tidligere forskning har gitt uttrykk for: Jeg har bare funnet eksempler på at majoritetsvarianten i språkpotten vinner hvis den allerede var brukt i det preindustrielle talemålet. (Majoritetsvarianter som bare finnes i innflytternes fødestedstalemål vinner altså aldri, jf. Artikkel III.) Jeg mener likevel at utjevning er en sentral prosess i industristedtalemålene. Jeg vil argumentere for at den språkstrukturelle faktoren som styrer utjevningsprosessen ikke er innflytternes fødestedstalemål, men bruksfrekvens, altså frekvensen av alle de ulike variantene som brukes i språksamfunnet. Denne bruksfrekvensen skaper en språkpott som utjevningen skjer ut fra, gjennom at språkbrukerne velger den mest frekvente varianten (utenom i de tilfeller der språkbrukssituasjonen skaper sosiale forventninger om at en bruker bestemte varianter). En slik språkpott som er basert på bruksfrekvens kan teoretisk sett være totalt annerledes enn en språkpott som består av innflytternes fødestedstalemål. I norske industristeder bruker imidlertid innflytterne fødestedstalemålet sitt store del av tiden, slik at disse to språkpottene blir forholdsvis like (jf. Artikkel III: 172f.). Samtidig kan innbyggerne (både opprinnelige innbyggere og innflyttere) akkommodere i større eller mindre grad (det kommer an på språkstrukturell avstand til den de snakker med), og de kan snakke talt riksmål i situasjoner som krever det. Det er derfor ikke mulig å vite de nøyaktige proporsjonene av ulike varianter i språkpotten. Fra individets perspektiv består imidlertid språkpotten av de variantene han/hun blir eksponert for, ikke alle variantene som finnes på samfunnsnivå. Graden av interaksjon mellom ulike grupper i samfunnet er derfor også avgjørende for om det kan skje en utjevning på samfunnsnivå, eller om utjevningsprosessene først og fremst foregår innad i ulike grupper i samfunnet. Jeg vil derfor argumentere for at innflytternes fødestedstalemål

92 93 er en viktig språkstrukturell faktor, men den må sees i sammenheng med språksosiale faktorer, spesielt bruk av talt riksmål og sosiale interaksjonsmønstre. Resultatene av talemålsstudien som presenteres i denne avhandlingen, viser at det er en rekke språkstrukturelle og språksosiale faktorer som virker inn i koinéformingssituasjonene i norske industristedtalemål, og at forholdene mellom disse faktorene er komplekse. I del 1 av kappa påsto jeg at hvilke av disse forholdene (språkstrukturelle eller språksosiale) som får størst innvirkning på koinéformingsprosessene, er kontekstavhengig. Gjennom de ulike perspektivene i de fire artiklene, viser jeg at den historiske og sosiale konteksten talemålsendringene skjer i, er avgjørende for utfallet av koinéformingsprosessene på industristedene. Funnene fra de fire artiklene i denne avhandlingen leder meg til å konkludere med at koinéformingsprosessene i norske industristedtalemål er omtrent like avhengig av språksosiale faktorer som av språkstrukturelle aspekter ved talemålene som kom i kontakt. Industristedtalemålene står dermed i kontrast til prototypisk dialektendring på den ene siden (språksosiale forhold som prestisjetalemål eller interaksjonsmønstre er viktigst) og prototypisk kreolspråksdanning på den andre siden (språkstrukturelle aspekter ved talemålene som er i kontakt er viktigst). Jeg mener at det er nettopp disse komplekse relasjonene mellom språksosiale og språkstrukturelle faktorer som gjør norske industristedtalemål til interessante sosiolingvistiske forskningsobjekter.

93 94 Litteratur Auer, Peter Processes of horizontal and vertical convergence in present day Germany. Målbryting 4: Auer, Peter, og Frans Hinskens The role of interpersonal accommodation in a theory of language change. I: P. Auer, F. Hinskens og P. Kerswill (red.), Dialect change: convergence and divergence in European languages, Cambridge: Cambridge University Press. Bailey, Guy Real and Apparent Time. I: J. K. Chambers, P. Trudgill og N. Schilling-Estes (red.), The Handbook og Language Variation and Change, Oxford: Blackwell. Baxter, Gareth J., Richard A. Blythe, William Croft, og Alan McKane Modeling language change: An evaluation of Trudgill's theory of the emergence of New Zealand English. Language variation and change (21): Berg, Paul Olav Ringvirkninger av ny storindustri: utvikling i næringsliv og bosetting i Årdal Og Mo i Rana med omliggende distrikter siden Oslo: Distriktenes utbyggingsfond. Berntsen, Mandius, og Amund B. Larsen Stavanger bymål. Oslo: Bymallslaget, Aschehoug. Bjørkum, Andreas Årdalsmål hjå eldre og yngre: ei utgreiing om formverket med eit tillegg om generasjonsskilnad i lydverk, ordbruk og formverk. Oslo: Universitetsforlaget. Bjørkum, Andreas Generasjonsskilnad i indresognsmål: talemålet i industribygdi Årdal og dei fire næraste jordbruksbygdene. Oslo: Universitetsforlaget. Bukve, Oddbjørn I skuggen av Verket. I: R. P. Amdam, D. Gjestland og A. Hompland (red.), Årdal. Verket og bygda , Oslo: Det norske samlaget Butler, Christopher Statistics in linguistics. Oxford: Blackwell. Bøe, Per Sigmund Sævik Språkendringer sør på Jæren - En sosiolingvistisk studie i virkelig tid fra Ogna. Masteroppgave, Bergen: Universitetet i Bergen. Croft, William Explaining language change: an evolutionary approach. Harlow: Longman. Doublet, Maria-Rosa Raphaëla Bare fra Bergen, eller fra Fana i Bergen? : en intern språkkrig mellom bergensvarietetene. Masteroppgave, Bergen: Universitetet i Bergen. Dybdal, Ragnar Gamalt tinnmål jamført med talemålet i dag. Upublisert hovedfagsoppgave, Oslo: Universitetet i Oslo. Fløgstad, Kjartan Arbeidets lys: tungindustrien i Sauda gjennom 75 år. Oslo: Det norske samlaget. Fossheim, Marie Språket på Midøya - ei sosiolingvistisk oppfølgingsstudie av talemålene på ei øy i Romsdalen. Masteroppgave, Bergen: Universitetet i Bergen. Giles, Howard, Nikolas Coupland, og Justine Coupland Accommodation Theory: Communication, context, and consequence. I: H. Giles, N. Coupland og J. Coupland (red.), Contexts of Accommodation: Developments in Applied Sociolinguistics, Cambridge: Cambridge University Press. Giles, Howard, og Peter Powesland Accommodation theory. I: N. Coupland og A. Jaworski (red.), Sociolinguistics A Reader and a Coursebook, London: Macmilliam press.

94 Hildremyr, Helene, Helge Sandøy, Gunnstein Akselberg, og Gjert Kristoffersen Språkutvikling på industristader: Ei longitudinell sosiolingvistisk gransking av talemåla i Årdal, Odda, Tyssedal og Sauda dei siste hundre åra. [Prosjektbeskrivelse, NFR-søknad]. Hompland, Andreas Gro i Årdal 1. mai I: R. P. Amdam, D. Gjestland og A. Hompland (red.), Årdal. Verket og bygda , Oslo: Det norske samlaget. Hymes, Dell On communicative competence. I: J. B. Pride og J. Holmes (red.), Sociolinguistics: Selected Readings, Harmondsworth: Penguin. Industridepartementet NOU 1983:10. Problemer og muligheter på ensidige industristeder. Avgitt til Industridepartementet 9.mars Redigert av M. Buvik. Bergen: Universitetsforlaget. Jahr, Ernst Håkon Bruk av omgrepa 'standardtalemål', 'normalisering' og 'knot' for å skildre språktilhøva i Noreg i dag. I: G. Akselberg og J. Myking (red.), Å sjå samfunnet gjennom språket. Heidersskrift til Helge Sandøy på 60-årsdagen , Oslo: Novus forlag. Jenstad, Tor Erik Sunndalsmålet: bygde- og sentrumsmål : med hovedvekt på lyd- og formverk. Upublisert hovedfagsoppgave, Trondheim: NTNU. Johannessen, Finn Erhard Mykje skrik og lite gull. I: R. P. Amdam, D. Gjestland og A. Hompland (red.), Årdal : Verket og bygda , Oslo: Det norske samlaget. Keller, Rudi Invisible-hand theory and language evolution. Lingua 77 (2): Keller, Rudi On Language Change : The invisible hand in language. London og New York: Routledge. Kerswill, Paul Dialektkontakt og sosiolingvistiske strukturer i Norge og i England. I: U.-B. Kotsinas og J. Helgander (red.), Dialektkontakt, språkkontakt och språkförändring i Norden, Stockholm: Meddelanden från Institutionen för nordiska språk vid Stockholms universitet, MINS 40. Kerswill, Paul Children, adolescents, and language change. Language variation and change 8: Kerswill, Paul Koineization and Accomodation. I: J. K. Chambers, P. Trudgill og N. Schilling-Estes (red.), The handbook of Language Variation and Change, Oxford: Blackwell Publishing. Kerswill, Paul Contact and New Varieties. I: R. Hickey (red.), The Handbook of Language Contact, Chichester: Wiley-Blackwell. Kerswill, Paul, og Peter Trudgill The birth of new dialects. I: P. Kerswill, Peter Auer, og Frans Hinskens, Dialect Change: Convergence and Divergence in European Languages, Cambridge: Cambridge University Press. Kjeldstadli, Knut Et splittet samfunn Oslo: Aschehoug. [Del av serien Aschehougs norgeshistorie. K. Helle, K. Kjeldstadli, E. Lange og S. Sogner (red.)]. Kjeldstadli, Knut Lokal internasjonalisme. I: R. P. Amdam, D. Gjestland og A. Hompland, Årdal : verket og bygda , Oslo: Samlaget. Klungtveit, Even André Segmentasjon og differensiasjon i saudadialekten: språktrekk på retrett? Upublisert fordypningsoppgave i nordisk, Universitetet i Stavanger. Labov, William. 1972a. Some principles of linguistic methodology. Language in Society 1: Labov, William. 1972b. Sociolinguistic patterns. Philadelphia: University of Pennsylvania Press. Labov, William Principles of Linguistic Change : Internal factors. Oxford: Blackwell. 95

95 96 Labov, William The social stratification of English in New York City. Cambridge: Cambridge University Press. Landau, Sabine, og Brian S. Everitt A handbook of statistical analyses using SPSS. Boca Raton, Fla.: Chapman & Hall/CRC. Larsen, Amund B Kristiania bymål: vulgærsproget med henblik på den utvungne dagligtale. Kristiania: Bymaalslaget, Cammermeyer. Larsen, Amund B Sognemålene. Oslo: Det norske videnskapsakademi, i kommisjon hos Jacob Dybwad. Larsen, Amund B., og Gerhard Stoltz Bergens bymål. Kristiania: Bymaalslaget, Aschehoug. Larson-Hall, Jenifer A guide to doing statistics in second language research using SPSS. New York og London: Routledge. Lenneberg, Eric Biological Foundations of Language. New York: John Wiley. Le Page, R. B., og Andrée Tabouret-Keller Acts of identity: creole-based approaches to language and ethnicity. Cambridge: Cambridge University Press. Lillehammer, Arnvid Soga om Sauda 4: Bygdesoga Vol. 4, Soga om Sauda. Sauda: Sauda kommune. Lysgaard, Sverre (red.) Årdalsprosjektet. Samlerapport : miljøundersøkelser i Årdal.. Oslo: Institutt for sosiologi, Universitetet i Oslo. Mellingen, Turid Kørva å jente, korsn snakk dåkk? : en bymålsstudie fra Mo i Rana ; utviklinga av en bydialekt på et industristed med hovedvekt på substantiv- og verbbøyinga. Upublisert hovedfagsoppgave, Tromsø: Universitetet i Tromsø. Milroy, James On the social origins of language change. I: C. Jones, Historical Linguistics : Problems and Perspectives, London og New York: Longman.. Milroy, Lesley, og Matthew J. Gordon Sociolinguistics: method and interpretation. Malden, Mass.: Blackwell. Mufwene, Salikoko S The ecology of language evolution. Cambridge: Cambridge University Press. Mufwene, Salikoko S The comparability of new-dialect formation and creole development. World Englishes 25 (1): Myklebost, Hallstein Norges tettbygde steder Oslo: Universitetsforlaget. Myklebust, Elinn Devold Årdalsdialekten - ein koiné? Ei sosiolingvistisk gransking av talemålet i Årdal 65 år etter industriutbygginga. Masteroppgave, Bergen: Universitetet i Bergen. Myrvang, Christine Falkeblikk og styringsteknikk. I: R. P. Amdam, D. Gjestland og A. Hompland, Årdal. Verket og bygda , Oslo: Det norske samlaget. Mæhlum, Brit Dialektal sosialisering: en studie av barn og ungdoms språklige strategier i Longyearbyen på Svalbard. Oslo: Novus forlag. Mæhlum, Brit Standardtalemål? Naturligvis! En argumentasjon for eksistensen av et norsk standardtalemål. Norsk Lingvistisk Tidsskrift 1: Nesse, Agnete Bydialekt, riksmål og identitet: sett fra Bodø. Oslo: Novus forlag. Nesse, Agnete Innføring i norsk språkhistorie. Oslo: Cappelen Damm akademisk. Nesse, Agnete Lyden av Norge. Språklig destandardisering og nasjonsbygging i NRK radio. Arr Idéhistorisk tidsskrift 1: Neteland, Randi Saudamålet i Norsk Lingvistisk Tidsskrift 2: Neteland, Randi. 2013b. Industristedtalemål og dialektendring. Norsk Lingvistisk Tidsskrift 1: [referert til som Artikkel I i denne avhandlingen]

96 Neteland, Randi. [under publisering]. Innflyttertalemåls innvirkning på talemålsendringer i industristeder. [antatt for trykking i Maal og Minne nr 1/2014. Referert til som Artikkel III i denne avhandlingen] Neteland, Randi. [upubl.]. Orden i kaoset? Om relasjonene mellom sosiale strukturer og individuelle språklige variasjonsmønstre i industristedene Sauda og Årdal. [referert til som Artikkel IV i denne avhandlingen] Neteland, Randi, og Edit Bugge. [under publisering.]. Språkendringer de siste to hundre år i byer og på industristeder. I: H. Sandøy (red.), Talemålsendring etter [Bergen: Universitetet i Bergen]. [referert til som Artikkel II i denne avhandlingen] Nornes, Marianne Valeberg Bergensk i Bergenhus - ei sosiolingvistisk oppfølgingsgransking av talemålet i Bergenhus bydel. Masteroppgave, Bergen: Universitetet i Bergen. Omdal, Helge Høyangermålet en ny dialekt. I: L. S. Vikør og G. Wiggen (red.), Språklig samling på folkemåls grunn. Artikler frå bladet Språklig Samling, Oslo: Novus.. Papazian, Eric Norge riket uten rikstalemål? Norsk Lingvistisk Tidsskrift 1: Rinde, Harald Den lange ventetida. I: R. P. Amdam, D. Gjestland og A. Hompland (red.), Årdal : Verket og bygda , Oslo: Samlaget. Sandve, Bjørn Harald Om talemålet i industristadene Odda og Tyssedal: generasjonsskilnad og tilnærming mellom dei to målføre. Upublisert hovedfagsoppgave, Bergen: Universitetet i Bergen. Sandøy, Helge Norsk dialektkunnskap. Oslo: Novus. Sandøy, Helge The Diffusion of a New Morphology in Norwegian Dialects. Folia Linguistica 32 (1-2): Sandøy, Helge Utviklingslinjer i moderne norske dialektar. Folkmålsstudier: meddelanden från Föreningen för nordisk filologi 39: Sandøy, Helge Types of society and language change in the Nordic countries. I: B.- L. Gunnarsson (red.), Language variation in Europe: Papers from the Second International Conference on Language Variation in Europe, ICLaVE2, Uppsala University, Sweden, June , Uppsala: Department of Scandinavian Languages, Uppsala University. Sandøy, Helge Standardtalemål? Ja, men...! Ein definisjon og ei drøfting av begrepet. Norsk Lingvistisk Tidsskrift 1: Sandøy, Helge Driving forces in language change in the Norwegian perspective. I: T. Kristiansen og S. Grondelaers (red.), Language (De)standardisation in Late Modern Europe: Experimental Studies, Oslo: Novus. Sankoff, Gillian Cross-Sectional and Longitudinal Studies. I: U. Ammon, K. J. Mattheier & P. Trudgill (red.), Sociolinguistics: An International Handbook of the Science of Language and Society, vol 2, Berlin: Walter de Gruyter. Sankoff, Gillian, og Hélène Blondeau Language change accross the lifespan: /r/ in Montral French. Language 83 (3): Schiefloe, Per Morten Engenerasjonssamfunnet - en sosiologisk studie i norsk distriktspolitikk. Oslo: Institutt for sosiologi, Universitetet i Oslo. Schilling-Estes, Natalie Investigating Stylistic Variation. I: J. K. Chambers, P. Trudgill og N. Schilling-Estes (red.), The Handbook of Language Variation and Change, Oxford: Blackwell Publishing. Selbyg, Arne Årdal som bosted. Sammendrag av Årdalsrapport nr. 3 med vedlegg. I: S. Lysgaard, Årdalsprosjektet. Samlerapport: miljøundersøkelser i Årdal, Oslo: Institutt for sosiologi, Universitetet i Oslo. 97

97 98 Siegel, Jeff Koines and koineization. Language in Society 14 (3): Siegel, Jeff Koine formation and creole genesis. I: N. Smith og T. Veenstra (red.), Creolization and Contact, Philadelphia: John Benjamins Publishing Company. Siegel, Jeff Second Dialect Acquisition. Cambridge: Cambridge University Press. Skagen, Finn Industriens innflytelse på utviklinga i Sauda i perioden Upublisert hovedfagsoppgave, Bergen: Universitetet i Bergen. Slettebø, Kjersti Wold Men det er klart at av og til må eg jo legga om Ei sosiolingvistisk gransking av situasjonsbetinga variasjon i Hå kommune. Masteroppgave, Bergen: Universitetet i Bergen. Smith, Adam An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations. [Elektronisk tilgjengelig fra Project Gutenberg Solheim, Randi Språket i smeltegryta: sosiolingvistiske utviklingsliner i industrisamfunnet Høyanger. Doktorgradsavhandling, Trondheim: Noregs teknisknaturvitskaplege universitet. Solheim, Randi Språkleg standardisering i komplekse situasjonar om lokal tilpassing, posisjonering og makt. Norsk Lingvistisk Tidsskrift 1: Det Statistiske Centralbyraa Folketællingen i Norge : 1 december Første Hefte. Folkemengde i rikets forskjellige administrative inddelinger m.v. Kristiania: Aschehoug & co. Statistisk sentralbyrå Folketellingen 1. november Årdal (S.F.) Oslo: Statistisk sentralbyrå. Sundgren, Eva Återbesök i Eskilstuna: en undersökning av morfologisk variation och förändring inutida talspråk. Doktorgradsavhandling, Uppsala: Institutionen för nordiska språk vid Uppsala universitet. Svendsen, Bente Ailin, og Unn Røyneland Multiethnolectal facts and functions in Oslo, Norway. The International Journal of Bilingualism 12 (1/2): Sørlie, Mikjel Om Odda-målet i dag. Maal og Minne 1959: Thorson, Per Målet i Nordaust-Ryfylke: umrit av ljodlæra. Oslo: Aschehoug. Thorson, Per Ryfylke-målet: eit umrit av ljod- og formlæra. Oslo: Norli. Thue, Johs B., Aage Engesæter, Oddvar Natvik, og Steinar Lægreid Årdal : kamp, krefter og kunnskap : Årdal kommune 150 år : [Leikanger]: Skald. Trudgill, Peter Dialects in contact. Oxford: Blackwell. Trudgill, Peter New-dialect formation : the inevitability of colonial Englishes. Edinburgh: Edinburgh University Press. Trudgill, Peter Sociolinguistic typology: social determinants of linguistic complexity. Oxford: Oxford University Press. Utter, Harald Å leve med fabrikkens puls - En studie av hagebyen Åbøbyen i Sauda og industriarbeiderne som bodde der i perioden 1960 til Doktorgradsavhandling, Oslo: Universitetet i Oslo. Villanger, Silje Da hadde vært litt kult visst vi hadde snakka strilsk om hondra år Ei sosiolingvistisk oppfølgingsgransking av talemålet i Øygarden. Masteroppgave, Bergen: Universitetet i Bergen. Våga, Finn E De unge slekter : rørsla som bygde Sauda. Oslo: Samlaget. Ødegård, Randi Dialektutvikling hos barn og ungdom på industristadane Odda og Tyssedal. Masteroppgave, Bergen: Universitetet i Bergen.

98 Aasen, Kristine Nymark Stavanger-dialekten 30 år etter - Ei sosiolingvistisk oppfølgingsgransking av talemålet i Stavanger. Masteroppgave, Bergen: Universitetet i Bergen. 99

99 100

100 101 Artikkel I Industristedtalemål og dialektendring 54 De norske industristedtalemålene kan sees på som resultat av en språkendringsprosess som har mange fellestrekk med annen dialektendring. Samtidig kan prosessen tolkes inn i en språkkontaktkontekst og sammenliknes med danning av pidgin- og kreolspråk. I artikkelen argumenterer jeg for at industristedtalemål er koinévarieteter, og at forskjellen mellom koinéforming og dialektendring (og kreolforming) ikke er en absolutt og kategorisk forskjell, men en mer gradvis forskjell sentrert rundt ulike prototypiske talemålsendringer. Videre argumenterer artikkelen for hensiktsmessigheten av å spesifisere danning av industristedtalemål som en spesiell variant av talemålsendring, og at undersøkelsesmetodene må fokusere på demografiske forhold, på talemålene som kom i kontakt, og på restruktureringen av dem til en ny talemålsvarietet. 1. Bakgrunn og problemstillinger Det sosiolingvistiske NFR-prosjektet Språkutvikling på industristader forsker på utviklingslinjer i talemålet på fire utvalgte industristeder på Vestlandet (Odda, Sauda, Tyssedal og Årdal). Gjennom å fokusere på tilfeller av intens dialektkontakt søker prosjektet å finne svar på hvilke faktorer som har innvirkning på talemålsendringer, og gjennom det å belyse mer allmenne spørsmål om språkendringer (Hildremyr et al. 2010: 1). Prosjektet skal undersøke utviklingslinjene i talemålene i perioden fra før industrien ble etablert, fram til i dag, ved hjelp av en kombinasjon av talemålsundersøkelser i virkelig tid og i tilsynelatende tid (Bailey 2002: 314ff.). Prosjektet er blant annet inspirert av Peter Trudgill, som i Dialects in contact (1986) er den første som bruker talemål fra et norsk industristed, Høyanger i Sogn, som eksempel på koinéer og koinéformingsprosesser. Et sentralt punkt i utforskningen av talemålsendringene er derfor ideen om at en ny dialekt, en koiné, blir til gjennom en type talemåls-/dialektendring kalt koinéforming eller koinéisering. 54 Artikkelen er trykket i Norsk lingvistisk tidsskrift nr. 1/2013, s , og her trykket i samme versjon med unntak av korrektur og andre mindre korrigeringer. Henvisninger til de andre artiklene er endret til henvisninger til sidetall i denne avhandlingen.

101 102 Denne hovedtanken er gjenspeilet både i prosjektets forskningsspørsmål og i de metodiske føringene som ligger i prosjektbeskrivelsen. I denne artikkelen vil jeg gi en kritisk drøfting av disse teoretiske forutsetningene. Jeg vil spesielt diskutere forestillingen om at språkendringsprosessene som fører til industristedtalemål, skiller seg fra andre dialektendringer som følger av kontakt mellom språkbrukere (for eksempel bymål). I artikkelen argumenteres det for at dialektendringer, koinéforming og kreolforming prinsipielt sett er de samme prosessene, men at grad av kontakt og grad av forskjellighet mellom talemålene i kontaktsituasjonen skaper ulik grad av endringer (restruktureringer). Til tross for at det er umulig å sette et presist skille mellom koinéforming på industristeder og andre dialektkontaktsituasjoner, argumenteres det for at det er hensiktsmessig å spesifisere danning av industristedtalemål som koinéformingsprosesser, og at det gir metodiske fordeler å forske på industristedtalemål i dette perspektivet. 55 Artikkelens del 2 gir en definisjon av begrepene industristed og industristedtalemål, samt noen begrepsavklaringer. I hoveddelen går jeg inn på hva som kjennetegner koinéer og koinéformingsprosesser (del 3 og 4). Her legger jeg vekt på tre sentrale forskere (Siegel, Trudgill og Mufwene) og gjør rede for deres definisjoner og modeller av koiné og koinéforming. Dette innleder en prinsipiell diskusjon av i hvilken grad koinéformingsprosesser er forskjellige fra dialektendringsprosesser, og om det er hensiktsmessig å skille disse prosessene (del 5.1 og 5.2). I denne siste delen skisserer jeg også mitt forslag til hva som er hensiktsmessige undersøkelsesmetoder når en vil undersøke talemålsendring på et industristed (del 5.3). 55 Kreolforming er enklere å skille ut fra de to andre fordi det er en prosess som forutsetter kontakt mellom to eller flere talemål som ikke er gjensidig forståelige.

102 Begreper og avgrensninger 2.1 Industristed og industristedtalemål Et industristedtalemål kan defineres som talemålet som fins på et industristed eller et ensidig industristed. Et ensidig industristed kan defineres som et tettsted hvor en eller noen få bedrifter dominerer slik at de fleste yrkesaktive på stedet er ansatt i denne ene eller de få bedriftene (Aga 1979: 202). Den omtalte dominansen er tallfestet til minst 50 % av sysselsettingen i industrien og minst 25 % av yrkesbefolkningen på stedet (Aga 1979: 202). For et forskningsprosjekt som Språkutvikling på industristader er det ikke nødvendig at industriarbeidsplassen fremdeles dominerer yrkesstrukturen på stedet for at en skal kunne kalle stedet et industristed, men jeg mener det må være et krav at industrien hadde denne dominansen i perioden størstedelen av innflyttingen foregikk. Aga nevner videre fire karakteristiske kjennetegn på ensidige industristeder: 1. [ ] stedene har blitt bygd ut i stor målestokk og i raskt tempo. Dette har resultert i en rask og konsentrert befolkningsvekst. (Aga 1979: 202) 2. Industriutbyggingen på de ensidige industristedene medfører ofte ødeleggelse eller sterk reduksjon av det næringsgrunnlaget som var på stedet opprinnelig. (Aga 1979: 202) 3. Stedene ligger i utkantområder med spredd bosetting. (Aga 1979: 203) 4. [ ] sårbarhet overfor utenlandsk kapital. (Aga 1979: 203) Jeg mener det er viktig å presisere at dette gjelder norske industristeder, og at industristeder i andre land kan ha andre karakteristika. Når en talemålsforsker skal avgjøre om et tettbebodd område i Norge kan defineres som et industristed, mener jeg at en kan fokusere på den raske og konsentrerte befolkningsveksten. Jeg vil foreslå at en tallfester veksten slik at industristeder, på et eller annet tidspunkt, har fått en fordobling av innbyggertallet i løpet av ti år eller kortere tid. Dette er en pragmatisk operasjonalisering som er inspirert av karakteristikken av industristeder (ovenfor) og utsagn i

103 104 forskningslitteraturen om hvor store innflyttertall som skal til før talemålet endres (jf. Trudgill 2011: 56, Sandøy 2004). 56 Denne definisjonen åpner for at en kan inkludere steder som ikke har industri som næringsgrunnlag, men ellers har samme karakteristika som ensidige industristeder nevnt ovenfor. Her vil jeg nevne Narvik som et eksempel på en by som ikke har industri, men som er ensidig avhengig av en hjørnesteinsbedrift tilknyttet transportnæringen (transport, oppbevaring og lasting av malm). Jeg mener slike steder kan kategoriseres sammen med industristedene fordi de a) har gjennomgått de samme fysiske og sosiale omveltninger som industristedene og b) har de samme kjennetegn som ensidige industristeder (jf. definisjonen ovenfor), utenom næringsgrunnlaget. 2.2 Industristedtalemål og andre talemål Industristedtalemålene fins som regel på en geografisk lokalitet der de er omgitt av bygdemål som likner på det pre-industrielle 57 talemålet, og industristedene kan ofte sees på som en by i sin region. Tradisjonelle beskrivelser av norske dialekter deler gjerne dialektene i to grupper: bymål og bygdemål. Bygdemål kan betegnes som én lokal varietet med geografisk variasjon fra bygd til bygd (Sandøy 1996: 22), mens talemålet i byene er kjennetegnet av at det er to lokale varieteter: et borgerlig lokalt riksmål og et folkelig gatespråk (jf. Larsen 1907, Larsen og Stolz , Berntsen og Larsen 1925, Nesse 2008.) Jeg skal komme nærmere inn på karakteristiske trekk ved industristedtalemålenes utvikling senere; poenget her er å påpeke at det er vanskelig å plassere industristedtalemålene inn i en slik tradisjonell kategorisering av norske talemål. Dette er fordi forskning på industristedtalemål viser at det kan finnes flere 56 Avgrensingen til ti år er min egen konstruksjon fordi en kan finne en fordobling av innbyggertall i svært mange norske byer hvis tidsrommet er langt nok. I karakteristikken av industristeder ser vi at det er rask og konsentrert befolkningsvekst som kjennetegner industristedene, noe jeg tolker som en høy vekstrate innenfor et forholdsvis kort tidsrom. 57 I denne artikkelen kaller jeg talemålet som ble brukt på stedet før industrialiseringen for pre-industrielt talemål. For eksempel bruker jeg saudamålet om talemålet i Sauda i dag, og talemålet som fantes der før industrialiseringen, kaller jeg pre-industrielt saudamål. (I artikkelen trykket i NLT 1/2013, bruker jeg betegnelsen før-industrielt talemål. Dette er endret for å sikre lik terminologi i hele avhandlingen.)

104 105 varieteter i en periode, som kan sammenliknes med lokalt riksmål, gatespråk og bygdemål, mens i senere perioder er industristedtalemålet mer å anse som én varietet (se gjennomgang i Solheim 2006: 35 54). Jeg vil argumentere for at det er mer nyttig å sortere talemål langs et kontinuum enn i kategorier. Jeg mener at bygdemål, bymål og industristedtalemål må sees som klynger av prototypiske talemål, heller enn forskjellige talemål i absolutt avgrensede kategorier (Akselberg 2002: 45, 50). 58 Jeg vil forklare og nyansere kontinuumet senere i artikkelen; foreløpig vil jeg antyde at det henger nært sammen med grad av kontakt mellom ulike talemål. Industristedene har hatt en enorm innflytting i en historisk periode og derfor størst grad av kontakt mellom ulike talemål i denne perioden. Mens byer har en jevn (og liten i forhold til industristedene) innflyttingsstrøm og kontakt mellom ulike talemål, har bygder lite innflytting og dermed lite kontakt mellom ulike talemål. Dette kan visualiseres slik: Bygdemål Bymål Industristedtalemål Lite kontakt mellom ulike talemål Mye kontakt mellom ulike talemål 2.3 Koiné og koinéforming Termen koiné ble først brukt om industristedtalemål av Trudgill (1986). For å eksemplifisere begrepet koiné og å illustrere prosessen koinéforming brukes det norske industristedtalemålet i Høyanger i Sogn som et hovedeksempel (Trudgill 1986, se bl.a ). 58 Absolutt avgrensede kategorier tar utgangspunkt i Aristoteles verk og kan forklares slik: Eit objekt eller eit fenomen er anten innanfor eller utanfor, dvs. medlem eller ikkje medlem av, ein kategori (Akselberg 2002: 45). Prototypmodellen er mellom annet basert på Wittgensteins arbeid og åpner opp for at det er glidende overganger mellom kategorier selv om de fleste medlemmene er klynget sammen rundt en prototyp der dei fleste medlemmane finst innanfor ein rimeleg vel definert avstand (Akselberg 2002: 50).

105 106 Trudgill definerer en koiné som a historically mixed but synchronically stable dialect which contains elements from the different dialects that went into the mixture, as well as interdialect forms that were present in none (Trudgill 1986: ). En liknende definisjon finnes i Siegels artikkel Koines and koineization: a koine is the stabilized result of mixing of linguistic subsystems such as regional or literary dialects (Siegel 1985: 363). Som en ser av definisjonene, fokuserer både Trudgill og Siegel på blanding av språktrekk fra ulike dialekter og et stabilt sluttresultat. I tillegg framhever definisjonene at en koiné og en koinéformingsprosess er uløselig knyttet til hverandre. Uten en slik prosess oppstår det ingen koiné (jf. Mæhlum 1992). Det er likevel viktig å skille begrepene: Koinéforming er en prosess, en talemålsendring. Koiné er produktet av denne prosessen, en talemålsvarietet. I engelskspråklige tekster bruker en gjerne termene new dialect og new-dialect formation (Trudgill 1986) synonymt med koine og koine formation / koineization (Kerswill 2002: 669). Selv om det finnes en norsk tradisjon for å kalle prosessen for koineisering (jf. Mæhlum 2007) bruker jeg termen koinéforming (jf. Solheim 2006) i denne artikkelen. Dette er for å unngå sammenblanding med det engelske koineization, som brukes mer spesifikt om reduksjonsprosessene som foregår i fokuseringsperioden (Trudgill 1986: 107). Begrepet koinéforming samsvarer altså med Trudgills bruk av termen new dialect formation og er mer omfattende enn Trudgills begrep koineization. 3. Koiné og koinétyper Ordet koiné er gresk og betyr felles. Termen koiné kommer fra betegnelsen på en historisk varietet, gresk koiné, som oppsto i Hellas på 400-tallet f.kr. I språkforskningen brukes denne opprinnelige, greske koinéen implisitt som modell når en benytter termen om andre språkvarieteter. Den greske koinéen kan beskrives slik: Linguistically, the original koine comprised features of several regional varieties, although it was based primarily on one of them. However, it was reduced and simplified in comparison. Functionally, the original koine was a regional lingua

106 107 franca which became a regional standard. It was spoken mostly as a second language but did become the first language of some. (Siegel 1985: 358 9) Siegel (1985) presenterer en liste over 36 varieteter som har fått merkelappen koiné, og påpeker at ulike forskere har fokusert på ulike formelle og funksjonelle kjennetegn ved den greske koinéen når de har benyttet begrepet: Very few, if any, of the languages listed above could be said to have all the formal and functional features of the original koine. This is because various authors have been using only some of those features as the basis for calling a language a koine (Siegel 1985: 360). Som en konsekvens av at forskere fokuserer på ulike trekk ved den greske koinéen, fins det ulike definisjoner av begrepet koiné. Noen forskere vektlegger den regionale utbredelsen; at en koiné er en felles varietet som brukes av folk med ulike geolekter, for eksempel et regionalt talemål som brukes i inter-geolektal kommunikasjon (Siegel 1985: 360). Andre forskere vektlegger at en koiné er et kontaktprodukt; at flere dialekter har bidratt til å skape en ny varietet (Siegel 1985: 360). Slik jeg oppfatter det, søker Siegels definisjon av koiné å forene disse: Thus, a koine is a stabilized result of mixing of linguistic subsystems such as regional or literary dialects. It usually serves as a lingua franca among speakers of the different contributing varieties and is characterized by a mixture of features of these varieties and most often by reduction or simplification in comparison. (Siegel 1985: 363) I denne definisjonen framhever Siegel både formelle sider av koinéen og koinéformingsprosessen, og hvilken språkbruksfunksjon koinéer kan ha. Definisjonen favner om og inkluderer størsteparten av den tidligere koinéforskningen som brukte den opprinnelige greske koinéen som referanseramme. 3.1 Ulike typer koinéer Siegel mener det er fruktbart å dele koinéer inn i to typer: regional koine og immigrant koine (Siegel 1985: 364). Den regionale koinéen befinner seg i samme

107 108 geografiske område som dialektene som har vært med i koinéformingsprosessen, mens immigrantkoinéen befinner seg i et geografisk område som språkbrukere med ulike varieteter har emigrert til. Figur 9: Illustrasjon av immigrantkoiné og regional regional koiné. Hinskens (2001: 202) er kritisk til om disse forskjellene i geografisk plassering virkelig fører til to ulike koinéformingsprosesser og dermed ulike koinéer. Han mener at det som kan skille disse to koinéformingsprosessene, og som dermed kan rettferdiggjøre å operere med skillet mellom regional koiné og immigrantkoiné, er relasjonene til etablerte språknormer: I immigrantsamfunnene er koinéformingsprosessen (mer) fristilt fra lokale og nasjonale normer (og standardspråk), i motsetning til regionale koinéformingsprosesser, som skjer i samfunn som allerede har etablerte lokale språknormer (Hinskens 2001: 202). Jeg mener relasjonene til etablerte språknormer er viktige når en skal undersøke hvilke faktorer som har hatt innvirkning i koinéformingen. De norske industristedtalemålene har oppstått i talemålskontaktsituasjoner som har i seg elementer både fra Siegels begrep immigrantkoiné og regional koiné. Norske industristeder er, som vi har sett, steder med få innbyggere som har blitt omdannet til et tettbefolket område på grunn av rask og intensiv innflytting i en viss

108 109 periode. Innflyttingen førte til at det pre-industrielle talemålet ble i mindretall i forhold til innflytternes talemål. Industristedtalemålene kan sees som immigrantkoinéer fordi det er steder med liten eller ingen befolkning som opplever stor befolkningsøkning, altså immigrasjon, over en kort periode. Samtidig kan de sees som regionale koinéer fordi de befinner seg innenfor språkområdet som (de aller fleste) immigrantenes talemålsvarieteter stammer fra, og er dermed ikke fristilt fra lokale og nasjonale normer for talespråk. 59 Jeg mener at en undersøkelse av norske industristedtalemål i et koinéperspektiv, må ta hensyn til at industristedtalemålene har oppstått på en viss geografisk lokalitet i det norske språksamfunnet (jf. figur 10 nedenfor). Figur 10: Illustrasjon av hvordan industristedtalemål kombinerer trekk fra immigrantkoinéer og regionale koinéer. 59 Her ser vi igjen at det er vanskelig å plassere industristedtalemål som en av to typer talemål, og at en gradvis inndeling for eksempel i grad av kontakt mellom ulike talemål og/eller grad av kontakt med lokale/nasjonale normer for talemål muligens hadde passet bedre.

109 110 Siegel (1985: 372 6) mener koinéformingsprosessen er sammenliknbar med prosessene som fører fram til kontaktvarieteter som kreolspråk. Samtidig framhever han at det er en rekke forskjeller mellom koiné- og kreolvarieteter, blant annet at i koinéformingsprosesser kan språkbrukerne fortsette å snakke dialekten sin; de trenger verken å lære et nytt språk eller å kodeveksle (Siegel 2001: 182). Han drøfter ikke hva som skiller koinéforming fra andre, mindre intense dialektkontaktsituasjoner. Jeg mener at når en undersøker hvilke faktorer som har vært virksomme i koinéformingsprosessen i norske industristedtalemål, blir det mer relevant å sammenlikne med andre norske dialekter og dialektendringer enn med kreolspråksforming. 4. Koinéformingsprosessen 4.1 Trudgills modell av koinéformingsprosessen Trudgill (1986) bruker ikke begrepsparet immigrantkoiné og regional koiné, men kaller det dialect transplantation (Trudgill 1986: 83) når en talemålsvarietet blir flyttet til et geografisk område den ikke stammer fra, for eksempel varieteter av hindi på Fiji (Trudgill 1986: 99). Et av hans hovedeksempler på koinéforming er imidlertid talemålet på det norske industristedet Høyanger i Sogn (Trudgill 1986, se bl.a.: 95 99). Trudgill skiller altså ikke mellom koinéer som er dannet i samme språkområde som varietetene som inngår i koinéformingsprosessen stammer fra, og koinéer som er dannet i andre språkområder (immigrantkoinéer). Ut fra analyser av endringer i talemålet i Høyanger, og andre koinéer, utvikler Trudgill en modell av hvordan koinéformingsprosessen foregår. Denne modellen er dominerende i forskning om utvikling av talemål på nye steder (se f.eks. Solheim 2006), og er framhevet som et viktig teorigrunnlag i prosjektskissen for Språkutvikling på industristader (Hildremyr et al. 2010). Et hovedpunkt i Trudgills modell er at koinéer har blitt til gjennom endringer i stadier. Først er det en kontaktsituasjon der språkbrukere med ulike talemål møtes. I dette stadiet er det ekstremt mye variasjon i talemålet, også blant barn og unge. Så

110 111 begynner en fokuseringsperiode som kjennetegnes av en reduksjon av varianter, i form av levelling (utjevning) og simplification (forenkling) (Trudgill 1986). This reduction takes place through the process of koinéization, which consists of the levelling out of minority and otherwise marked speech forms, and of simplification, which involves, crucially, a reduction in irregularities (Trudgill 1986: 107). Fokuseringsperioden vil til slutt ha redusert den ekstreme variasjonen i så stor grad at det har oppstått en ny dialekt (Trudgill 1986: 107). Ifølge Trudgill (1986: 96) er det ofte samsvar mellom disse stadiene og generasjoner, se illustrasjon i Solheim (2006: 41) og gjennomgang (Solheim 2006: 81 84). I tillegg til utjevning og grammatisk forenkling påpeker Trudgill at det kan forekomme reallokasjon i koinéformingsprosessen, og en kan finne språklige mellomformer eller kompromissformer i koinéen (Trudgill 1986: 108). Dette er språklige nyskapinger som kan forklares best ved å se på sosiale faktorer som for eksempel prestisje og lokal identitet (Solheim 2006: 78 80). 4.2 Mufwenes modell av talemålsendringer som følge av språkkontakt I likhet med Siegel (1985, 2001) sammenlikner Mufwene (2001) koinéformingsprosesser med andre talemålsendringer som skjer som følge av språkkontakt, for eksempel kreolspråk. Mufwene forsker i hovedsak på kreolspråk, men mener det er de samme endringsmekanismene som fører til kreolspråk og koinéer: the diachronic difference between koinés, creoles, and other new varieties lies not in the restructuring process but in the numbers and kinds of languages that came in contact (Mufwene 2001: 6). Det betyr at selv om Mufwene som regel bruker språkkontakt i kolonier som illustrasjoner til sin modell, mener han modellen gjelder i alle tilfeller der nye varieteter blir dannet. I likhet med Trudgill (1986: 1-38) framhever Mufwene individuell språkbruk og akkomodasjon mellom språkbrukere som forklaringsmodell for hvordan språkendringer spres gjennom samfunnet (Mufwene 2001: 18). Han forklarer videre at det nye talemålet på stedet blir dannet med utgangspunkt i en pool, en pott (min

111 112 oversettelse) av språktrekk, der innholdet er en direkte følge av individenes bruk av språktrekk: While interacting with one other, speakers contribute features to a pool from which they make their selections that can affect the evolutionary trajectory of a language. The features they contribute can be from the same language or dialect, or different ones. The selections they make are not necessarily constrained by the origins of the features [ ] (Mufwene 2001: 18) Språkpotten fylles av alle språklige former hvert individ ytrer. Hvis et individ ytrer både eg og jeg betyr det at både eg og jeg fins i språkpotten. En kan imidlertid ikke vite hvordan mengdeforholdet mellom eg og jeg er i språkpotten, før en har kartlagt hvor ofte individet bruker eg og jeg, og lagt sammen frekvensene for alle individene i språksamfunnet. Hvis individet endrer frekvens i bruk av et språktrekk, vil forholdet mellom variantene i språkpotten endres, og hvis mange individer endrer frekvens i bruk av et språktrekk, vil språkpotten bli endret i stor grad. En språkpott med mange alternative former (med mer enn minimal frekvens), er det samme som et språksamfunn med mye språklig variasjon. Det er altså individenes faktiske språkbruk som utgjør språkpotten. Som Mufwene framhever i sitatet over, bruker/velger individer former fra språkpotten uavhengig av hvilken dialekt eller sosiolekt språktrekket opprinnelig tilhører. Med dette perspektivet blir det innlysende at individenes morsmål/dialekt og deres øvrige språklige kompetanse, samt evne til språklæring, er vesentlig for å forstå utfallet av en endringsprosess. Mufwene mener at en god del av språkbrukernes valg av språktrekk er determinert av hvordan de første innbyggerne i det nye samfunnet snakket sammen (Mufwene 2001: 28 9). Dette kaller han the Founder Principle, som kan forklares slik: the oldest features have a greater chance of prevailing over some newer alternatives simply because they have acquired more and more carriers, hence more transmitters, with each additional generation of speakers (Mufwene 2001: 29). Dette kan tolkes som at det pre-industrielle talemålet på industristedene har hatt avgjørende innvirkning på hvordan industristedtalemålet ble. Det kan også tolkes som at språkpotten som dannes i møtet mellom de første innflytterne og talerne av pre-

112 113 industrielt talemål får avgjørende innvirkning. Jeg mener det er nødvendig å undersøke begge disse språkpottene når en forsker på danningen av et spesifikt industristedtalemål. Til tross for disse etnografiske forutsetningene er det ifølge Mufwene også språkstrukturelle forutsetninger for at et språktrekk blir valgt over andre konkurrerende språktrekk: I tillegg til frekvens i språkpotten vil tverrspråklig kongruens, semantisk gjennomsiktighet, og saliens være med på å avgjøre hvilket språktrekk individet velger (Mufwene 2001: 69). Individenes valg av språktrekk fra språkpotten skaper på kollektivt nivå et nytt talemål: During the formation of these creoles, the more common or frequent, the more salient, more regular, or more transparent alternatives were favored over the less common or frequent, the less salient, the less regular, or the opaque alternatives in the disjunctive pool of morphosyntactic features. (Mufwene 2001: 57) Disse valgene av alternativer medfører en (mer eller mindre) drastisk restrukturering av språktrekk i talemålene som kom i kontakt, der restrukturering er definert som: [...] loss of some units or rules, addition of new ones, and certainly modifications in the direction of simplification, generalization, or complexification by the addition of conditions to the application of a rule. (Mufwene 2001: 13) En logisk følge av Mufwenes argumentasjon er at en må kombinere etnografiske opplysninger om innflytting, språkbruk og samfunnsforhold med språkstrukturelle opplysninger om talemålene som var i kontakt. Denne kombinasjonen kan en finne et eksempel på i Lisa Ann Lanes avhandling Emergence and transformation of a dialect: Thyborønsk (Danish) fra Avhandlingen handler om danske talemål som kom i kontakt på grunn av rask og konsentrert befolkningsvekst, noe som minner om dialektkontaktsituasjonene som oppsto på norske industristeder.

113 Mer om begrepene utjevning og forenkling I Trudgills modell av koinéformingsprosessen er begrepene utjevning og forenkling sentrale. Begrepene fins også i Mufwenes modell, i den noe videre betegnelsen restrukturering (se avsnitt 4.2). I dette avsnittet vil jeg utdype begrepene utjevning og forenkling, og gi noen forklarende eksempler fra norske industristedtalemål. Trudgills term levelling kan oversettes til utjevning og betyr at det som har liten utbredelse, går ut av bruk og erstattes av noe som har større utbredelse i talemålet. Trudgills definisjon av utjevning er the reduction or attrition of marked forms (Trudgill 1986: 98), der marked må tolkes som features that are in a minority in the mix, in terms of the number of speakers who use them (Kerswill 2002: 675). 60 Utjevning foregår i hele Norge, ikke bare i koinéformingssituasjoner. Et eksempel er det Sandøy kaller regional utjamning (Sandøy 2000: 361): dialektforskjellane mellom dei minste lokalitetane forsvinn til fordel for språkdrag som dekkjer større område (Sandøy 2000: 366). Med andre ord er det slik at dei sterke og vide språkdraga held seg (Sandøy 2000: 361), og talemålsvarieteter i en region blir mer like hverandre. I forbindelse med industristedtalemål er imidlertid utjevning knyttet til hvilke varianter som har størst utbredelse blant varietetene som inngår i koinéformingsprosessen, altså hva som er mest utbredt på det nye stedet, ikke i regionen. Det har altså nær sammenheng med hvor innflytterne kom fra, og hvilke talemål de hadde med seg (se også avsnitt 4.4). Et eksempel på utjevning er fra Odda og Tyssedal, der en ofte har forklart forskjellene i industristedtalemålene med at innflytterne kom fra forskjellige steder (se f.eks. Kerswill 1994a og Sandøy 2004). Tyssedal fikk for eksempel /e/ i infinitiv og i ubestemt form entall av hunkjønnsord, og leksikalske endringer til jeg og ikke, mens ingen av disse endringene skjedde i Odda. Til Tyssedal kom det omtrent like mange innflyttere fra Østlandet som fra Vestlandet (omtrent 33 %). Til Odda kom det derimot en klar majoritet vestlendinger 60 Trudgills term mix tilsvarer Mufwenes term pool, som jeg har oversatt til språkpott i denne artikkelen.

114 115 (76,7 %). Dette kan forklare at talemålet i Odda i all hovedsak har beholdt vestnorsk morfologi og leksikon, mens talemålet i Tyssedal har fått innslag av østnorske former. Trudgills term simplification kan oversettes til forenkling og kan bety både en forenkling av grammatikken og en forenkling av semantiske forhold (Trudgill 1986: 103). 61 Forenkling må sees på som en relativ forenkling med referanse til tidligere språksteg i varieteten(e) (Trudgill 1986: 103): I koinéformingsprosessen betyr ikke forenkling at et språktrekk endres til å bli grammatisk enklest mulig, men at det blir enklere enn det var før (i et tidligere språksteg av varieteten(e)). Kerswill og Trudgill forklarer grammatisk forenkling slik: a decrease in irregularity in morphology and an increase in invariable word forms, as well as the loss of categories such as gender, the loss of case marking, simplified morphophonemics (paradigmatic levelling), and a decrease in the number of phonemes (Kerswill og Trudgill 2005: 198). Et eksempel på forenkling kan være at je-verb mister vokalomlyden og går over i andre bøyingskategorier, slik at talemålet får færre kategorier for bøying av verb. Dette har skjedd i mange av de norske industristedtalemålene, for eksempel i Høyanger (Solheim 2006: 42), Mo i Rana (Mellingen 1994: 160), Odda (Sandve 1976: 157), Rjukan (Dybdal 1979: 40), Sauda (Sandvik 1979: 119) og Tyssedal (Sandve 1976: 157). I mange av språkendringene på industristedene ser det imidlertid ut til å være en kombinasjon av forenkling og utjevning som forklarer de nye formene i talemålet. For eksempel gikk Odda fra et bøyingssystem med stammebøying i flertall av substantiv, til et system der alle hankjønnsord har /ane/, og alle hunkjønnsord har /ene/, uansett hvilken bøyingsklasse de tilhørte i gammelnorsk (Sandve 1976: 91). 62 Dette er en forenkling av systemet. Den samme forenklingen skjedde i koinéen i Mo i Rana: I dagens talemål har alle hankjønnsordene /an/ i bestemt form flertall og 61 Semantisk forenkling vil si at sammenhengen mellom ord og betydningsinnhold blir mer gjennomsiktig. Det er ikke så aktuelt når det gjelder varieteter fra det samme språkområdet (altså norske dialekter). Jeg skal derfor ikke gå noe nærmere inn på den delen av forenkling. 62 Den samme endringen ser ut til å ha skjedd i Høyanger (Solheim 2006: 214, 215), Sauda (Almenningen og Årtun 1980) og Årdal (Bjørkum 1974: 124), se imidlertid mine undersøkelser av stammebøyingssystemet i Sauda og Årdal i Artikkel III, for en nyansering av denne antakelsen.

115 116 hunkjønnsordene /en/ (Mellingen 1994: 74, 92). Vi kan imidlertid ikke forklare hvorfor sluttproduktene av forenklingen i Odda og Mo i Rana er forskjellige, uten å trekke inn innflytternes talemål. Det kom flest vestnorske innflyttere til Odda (Sandve 1976: 18 23) og flest nordnorske innflyttere til Mo i Rana (Mellingen 1994: 23). /ane/ og /ene/ hadde dermed høy frekvens i kontaktsituasjonen i Odda, mens /an/ og /en/ hadde høy frekvens i Mo i Rana, uavhengig av det faktum at noen av innflytterne hadde stammebøying, mens andre ikke hadde det (Papazian og Helleland 2005: 58). Sluttproduktet av forenklingsprosessen er avhengig av innflytternes talemål, med andre ord foregår en utjevning mellom talemålene som kom i kontakt, samtidig som det foregår en forenkling av systemet. 4.4 Demografiske forhold og koinéformingsprosessen I referanseverket Dialects in Contact (Trudgill 1986) fokuserer Trudgill både på utjevning, forenkling og sosiale forklaringer som faktorer som spiller inn i koinéformingsprosessen. Senere har Trudgill framhevet utjevning som den viktigste endringsfaktoren i koinéformingsprosesser, spesielt i forskningen om talemålet på New Zealand (Trudgill 2004). Her viser han hvordan proporsjoner av språktrekk i de engelsktalende innflytternes opprinnelige talemålsvarieteter direkte reflekteres i den nye dialekten på New Zealand (Kerswill og Trudgill 2005: 198). Dette er et sterkt argument for utjevning. Et viktig punkt i Trudgills resonnement er at innflytternes barn snakker slik som innflytterne, altså at alle varianter de voksne innflytterne hadde i sine opprinnelige talemål, kan finnes igjen i talemålet til innflytternes barn: I explain the survival of particular variants at the third-generation stage in terms of their majority status in the speech of the second-stage O[rigins of] N[ew] Z[ealand] E[nglish] informants. And I explain this majority status in terms of the presumed majority status of these variants in the speech of their parents generation, i.e. in the dialects brought to New Zealand at the first stage by immigrants from different parts of the British Isles. (Trudgill 2010: 170)

116 117 Han nyanserer påstanden og presiserer at noen få former må ha forsvunnet i overføringen til innflytternes barn, nemlig former som var så lite frekvente at barna ikke ville høre dem ofte nok til å oppfatte dem og lære dem (Trudgill 2010: 171). Trudgill argumenterer altså for at utjevning spiller en viktigere rolle i koinéformingsprosessen enn forenkling, reallokasjon og andre deler av den komplekse koinéformingsprosessen (se del 4.1). Denne forklaringsmodellen, der demografiske forhold er sett som den vesentligste faktor for utfallet av koinéformingsprosessen, har en rekke fellestrekk med Mufwenes modell og andre forskningsprosjekt (f.eks. Lane 1998). Et annet viktig punkt i Trudgills framheving av demografiske forhold, er forutsetningen om at de første innflytterne beholder dialekten fra der de kommer fra. Etter min mening kan det være en problematisk generalisering. Studier av folk som flytter i Norge, viser at de endrer på talemålet sitt i større eller mindre grad, se for eksempel Steinset og Kleiven (1975), Mæhlum (1986), Omdal (1994), Kerswill (1994b) og Kleivenes (2002). Dette er imidlertid undersøkelser av folk som flytter til stabile språksamfunn, og det er muligens ikke direkte sammenliknbart med nye samfunn der det ikke er noen etablert språknorm. Det er en vanlig antakelse innenfor sosiolingvistikken at språklig akkomodasjon foregår i allslags kommunikasjonssituasjoner (Trudgill 1986: 1 38), og Mufwene støtter dette synet (2001: 24). Han mener at språkbrukere er mer opptatt av å kommunisere godt med hverandre enn av å opprettholde skiller mellom talemålene som er med i språkmøtesituasjonen: The agency of change lies definitely within the behavior of individual speakers, and causation partly in the mutual accommodations they make to each other while they are more intent on communicating effectively than on preserving idiolectal, dialectal, or language boundaries. (Mufwene 2001: 24) Mine foreløpige undersøkelser av innflyttere til Sauda og Årdal viser at det ikke er et en-til-en-forhold mellom talemålet til innflytterne og talemålet på det geografiske stedet de kom fra. Det ser ut til at innflyttere akkomoderer, selv om det ikke ser ut til å være etablert noen lokal språknorm på stedet som de kan akkomodere mot. Dette

117 118 kan sammenliknes med situasjonen på Svalbard (Mæhlum 1992), der det ikke fins noen etablert lokal talemålsnorm og individene likevel akkomoderer. Fordi det ikke er noen språknorm å akkomodere mot, anvender individene forskjellige andre strategier som Mæhlum benevner den interdialektale strategien, nordnorskstrategien, østnorskstrategien og foreldrestrategien (Mæhlum 1992: 181). I et slikt diffust språksamfunn kan dermed individer tenkes å akkommodere mot talemål som hører til andre steder eller brukes av andre sosiale grupper. Fordi det er uklart hvilke språktrekk innflytterne endrer på, og hvilke de bevarer når de bosetter seg på det nye stedet, blir ikke matematiske utregninger om hvilken variant som er i flertall i språkpotten, noen enkel oppgave. Likevel mener jeg det er nødvendig å undersøke talemålsmaterialet kvantitativt for å finne ut i hvor stor grad ulike språktrekk er til stede i ulike aldersgrupper og på ulike opptakstidspunkt. Mufwene og Lanes forskning viser at de etnologiske og språkstrukturelle faktorene som avgjør hvilke former som blir valgt fra språkpotten, er stedsspesifikke og må undersøkes fra sted til sted. 5. Drøfting av hovedspørsmålene 5.1 I hvilken grad er koinéformingsprosesser og dialektendringer forskjellige? Jeg har nå gjort rede for en del kjennetegn ved koinéer og koinéformingsprosesser. Hvis en tar utgangspunkt i Trudgills modell, kan en si at koinéforming er en prosess som kjennetegnes av forenkling og utjevning av talemålene som møtes. En kan imidlertid også finne eksempler på utjevning og forenkling i alle norske dialekter, og dette er to viktige prosesser også i dialektendring. Det er likevel vesentlige forskjeller mellom utjevning mellom dialekter og en koinéformingsprosess: Dialect levelling can lead to instances where two or more dialects in contact affect changes in each other, but no compromise dialect develops. Koineization, in contrast, involves the mixing of features of the different dialects, and leads to a new, compromise dialect. (Siegel 1985: 365)

118 119 Jeg mener, i likhet med Siegel, at koinéformingsprosessen er en spesiell talemålsendringssituasjon som skiller seg fra dialektendring på grunn av denne blandingen av språktrekk, men jeg tror Mufwene (2006: 177) kan ha rett i at det ikke er en egen type språkendring i kategorisk forstand (Akselberg 2002: 43). Mufwene mener at alle kontaktsituasjoner medfører restrukturering av idiolekter, som kan føre til restrukturering av talemålet på samfunnsnivå (Mufwene 2001: 12). Han snakker imidlertid om tilfeller der det oppstår koinés, creoles, and other new varieties (Mufwene 2001: 6), og det er vel en diskusjonssak hvor store endringer en dialekt skal gjennomgå før vi velger kalle det en ny varietet. Mufwenes definisjon av restrukturering (Mufwene 2001: 13, gjengitt i avsnitt 4.2) åpner imidlertid for at også dialektendring kan tolkes som restrukturering: Endring av grammatiske regler, forenkling, generalisering/analogi, leksikalisering eller andre unntak fra grammatiske regler er ikke sjeldne endringer i dialekter. Jeg velger altså i likhet med Mufwene å tolke alle språkendringer som varianter av samme prosess, restrukturering. I et slikt perspektiv vil talemålene som bidrar med språktrekk til språkpotten det restruktureres fra, ha alt fra noen få, små forskjeller (f.eks. to nabodialekter) til mange, store forskjeller (f.eks. to språk fra ulike språkgrupper), og dialektendring, koinéforming og kreolforming er prototypiske kategorier langs et kontinuum fra liten til stor grad av restrukturering. Kontinuumet kan illustreres slik (jf. Siegel 2001: 191): Dialektendring Koinéforming Kreolforming Lite restrukturering Mye restrukturering Slik sett er altså forskjellen på dialektendring, koinéforming og kreolforming ikke en kategorisk, klart avgrenset forskjell, selv om det er mange karakteristika som skiller prototypene.

119 Er det hensiktsmessig å undersøke industristedtalemål som en spesifikk type dialektendring? Et av hovedspørsmålene i denne artikkelen er om det er hensiktsmessig å undersøke industristedtalemål som en spesifikk type talemålsendring. Jeg har argumentert for at danningen av industristedtalemål ikke er kategorisk forskjellig fra dialektendring, men at de likevel har ulike karakteristika, spesielt knyttet til grad av restrukturering, som skiller dem fra hverandre og plasserer dem som ulike prototyper på talemålsendring. Dialektforskning har vært, og er, meget variert både når det gjelder teoretiske innfallsvinkler og metoder (se for eksempel Dialektendringsprosessar (Sandøy, under publisering), Nordic dialect corpus (Johannessen et. al. 2009), UPUS/Oslo (Svendsen 2008)). Jeg mener at en av årsakene til dette mangfoldet i forskningsfeltet er at i dialektendringsprosesser er graden av restrukturering lav, og da kan forskeren vurdere det slik at det er andre sider ved dialektendringer som er mer interessant og relevant å undersøke enn restruktureringen i seg selv. Når det gjelder å forske på industristeder, mener jeg det mest relevante fokuset må være nettopp restruktureringen: Industristeder har hatt en rask og konsentrert befolkningsvekst over en kort periode, noe som må ha medført at språkpotten besto av mange forskjellige former samtidig, og at graden av restrukturering må ha vært høyere enn i andre dialektkontaktsituasjoner. Dette innebærer at overgangen fra preindustrielle talemål til industristedtalemål ikke er sammenliknbar med endringer i talemål i bygder eller byer. På grunn av at graden av restrukturering er høyere i industristedtalemål, mener jeg det er hensiktsmessig å undersøke industristedtalemål i et koinéformingsperspektiv, og å særlig fokusere på demografiske forhold og talemålene som bidrar til språkpotten. Ved å spesifisere industristedtalemål som noe annet enn andre norske dialekter, og å kreve spesifikke undersøkelsesmetoder for industristedtalemålene, mister en muligheten til en bred sammenlikning av alle norske talemål. Det å kunne spesifisere hva som har foregått i overgangen fra pre-industrielle talemål til industristedtalemål, kan likevel ha overføringsverdi til andre språkforskningsområder når det gjelder å lage modeller av språkendringsprosesser. Slike detaljerte modeller

120 121 kan for eksempel benyttes som hypoteser om språkendringsmønstre innenfor språkhistorisk forskning der en har et mindre materiale å basere sine språklige analyser på. 5.3 Hvilke undersøkelsesmetoder er hensiktsmessige når en vil undersøke talemålsendring på et industristed? Jeg vil nå, i lys av de foregående drøftingene i denne artikkelen, gi en skisse av hvilke undersøkelsesmetoder jeg mener er hensiktsmessige når en vil undersøke talemålsendring på industristeder. Mye av norsk talemålsforskning i dag foregår innenfor feltet sosiolingvistikk, der en er opptatt av synkrone beskrivelser av korrelasjon mellom sosiale forhold og språklige realiseringer. Korrelasjonen mellom sosiale forhold og språklige realiseringer er selvsagt også relevant når en forsker på industristedtalemål. Likevel er det utvilsomt det diakrone perspektivet som er mest relevant når en vil undersøke talemålsendring i industristedtalemål. Det kan være hensiktsmessig å undersøke flere generasjoner språkbrukere, jf. Trudgills modell med endringer i stadier som tilsvarer generasjoner. Det kan også være hensiktsmessig å undersøke samme aldersgruppe på to opptakstidspunkt (trendstudie) eller de samme individene på to opptakstidspunkt (panelstudie) for å undersøke i hvilken grad individer endrer talemålet sitt gjennom livet, jf. Mufwene og Trudgills ulike syn på voksnes evne og vilje til språklig endring. I en slik sammenheng vil det være nødvendig å undersøke språkbruken kvantitativt, selv om det, på grunn av informantutvalgsmetoden skissert nedenfor, muligens ikke er mulig å analysere alle sammenhenger statistisk. Demografiske forhold er vesentlige for å finne ut hvilke former som fantes i språkpotten på ulike tidspunkt i endringsprosessen. Ifølge Mufwenes Founder Principle er det også vesentlig å vite hvilke innflyttere som kom først, med andre ord hvilke språklige varieteter som først kom i kontakt med hverandre. Jeg mener derfor det er gunstig å få en så detaljert oversikt over innflyttingen til industristedet som mulig. I Lanes undersøkelse fra Thyborøn (1998) har hun fått tak i en oversikt over alle innflyttere på individnivå, og kan slik lage oversikter og grupperinger etter eget ønske. En så nøyaktig oversikt er det neppe mulig å finne fra norske industristeder,

121 122 men det fins gode og grundige hovedfagsoppgaver fra flere av stedene som en kan rådføre seg med når det gjelder innflytting (se for eksempel Hagen 1953 om innflytting til Sauda). Når det gjelder språklige analyser, vil en være interessert i å dokumentere hvilke former som fantes i det pre-industrielle talemålet, hvilke former som fantes i språkpotten, og hvordan antallet alternative former over tid (gjerne representert ved ulike generasjoner) ble færre og færre. De ideelle talemålsdata som vil gi en nøyaktig beskrivelse av hvilke former som er i språkpotten på et gitt tidspunkt, vil være lydopptak med alle individene i det bestemte språksamfunnet i alle mulige talesituasjoner. En måte å operasjonalisere dette idealet på, er å ta et tilfeldig utvalg av individer i språksamfunnet, slik at individene til sammen representerer et statistisk gjennomsnitt av talemålet en undersøker (Milroy og Gordon 2003: 25). En alternativ metode er å velge ut prototypiske informanter som representerer ulike ytterpunkter i det sosiale landskapet, basert på forskning om det aktuelle samfunnet eller liknende samfunn. 63 Et eksempel kan være at industristeder kjennetegnes av et klassemønster formet som en trekant med borgere, arbeidere og bønder i hvert sitt hjørne (Kjeldstadli 1994: 51). En koinéforsker kan da velge å bruke dette som argumentasjon for at hun/han vil undersøke disse ytterpunktene eller hjørnene, og velge ut intervjuobjekter som kan klart plasseres i de tre sosiale gruppene. Dette kan minne om Solheims utvalgskriterier i undersøkelsen av talemålet i Høyanger, der hun tar et strategisk utvalg av informanter som skal ha bakgrunn frå ulike yrkestypar og miljø (Solheim 2006: 141). Jeg mener denne sistnevnte informantutvalgsmetoden kan være hensiktsmessig hvis en undersøker talemålsendring i en koinéformingssituasjon. Det som er mest interessant, er hvordan språkpotten er sammensatt på ulike tidspunkt, og da er det kanskje like interessant å undersøke hva som er mulige former (ytterpunktene) i industristedtalemålet i ulike generasjoner, som å finne ut hva som er det gjennomsnittlige i ulike generasjoner. 63 Her må man være oppmerksom på at man ikke kan regne gjennomsnittsverdier, for eksempel for en viss aldersgruppe, og hevde at dette representerer talemålet i den aldersgruppen.

122 Oppsummering I denne artikkelen har jeg gitt en definisjon av industristedtalemål og argumentert for at industristedtalemål er koinévarieteter fordi danningen av industristedtalemål må sees på som koinéformingsprosesser. Jeg har drøftet i hvilken grad koinéformingsprosesser er forskjellige fra dialektendringsprosesser, og om det er hensiktsmessig å skille ut endringer i industristedtalemål som en spesiell type dialektendring. Konklusjonen min er at forskjellen mellom koinéforming og dialektendring ikke er en absolutt og kategorisk forskjell, men en mer gradvis forskjell sentrert rundt ulike prototypiske talemålsendringer. Likevel mener jeg en bør spesifisere forming av industristedtalemål som en spesiell variant av talemålsendring, og at undersøkelsesmetodene må fokusere på demografiske forhold, på talemålene som kom i kontakt, og på restruktureringen av dem til en ny talemålsvarietet.

123 124 Litteratur Aga, Synnøva 1979: Ensidige industristeder. H. F. Dahl (red.): Pax Leksikon. Oslo: Pax forlag, Akselberg, Gunnstein 2002: Kategorisering som prinsipp i namnegranskinga. Ei teoretisk- metodisk drøfting med utgangspunkt i onomastikonmodellen. T. Ainiala og P. Slotte (red.): Avgänsning av namnkategorier. Rapport från NORNA:s tjugonionde symposium på Svidja april Tallinn: Forskningssentralen för de inhemska språken, Almenningen, Sverre og Tone Årtun 1980: Saudamålet. [upublisert undersøkelse på vegne av Målførearkivet ved UiB]. Bailey, Guy 2002: Real and Apparent Time. J. K. Chambers, P. Trudgill and N. Schilling-Estes (red.): The Handbook of Language Variation and Change. Oxford: Blackwell Publishing, Berntsen, Manduis, og Amund B. Larsen 1925: Stavanger bymål. Oslo: Bymaalslaget, Aschehoug. Bjørkum, Andreas 1974: Generasjonsskilnad i indresognsmål : talemålet i industribygdi Årdal og dei fire næraste jordbruksbygdene. Oslo: Universitetsforlaget. Dybdal, Ragnar 1979: Gamalt tinnmal jamført med talemålet i dag. Upublisert hovedfagsoppgave, Oslo: Universitetet i Oslo. Hagen, Willy 1953: Innflyttingen til industristedet Sauda : vandringsveier og vandringsmåter. Upublisert hovedfagsoppgave, Oslo: Universitetet i Oslo. Hildremyr, Helene, Helge Sandøy, Gunnstein Akselberg, og Gjert Kristoffersen 2010: Språkutvikling på industristader: Ei longitudinell sosiolingvistisk gransking av talemåla i Årdal, Odda, Tyssedal og Sauda dei siste hundre åra. [Prosjektbeskrivelse, NFR-søknad.] Hinskens, Frans 2001: Koineization and creole genesis Remarks on Jeff Siegel's contribution. N. Smith and T. Veenstra (red.): Creolization and Contact. Philadelphia: John Benjamins Publishing Company, Johannessen, Janne Bondi, Joel Priestley, Kristin Hagen, Tor Anders Åfarli, og Øystein Alexander Vangsnes 2009: The Nordic Dialect Corpus - an Advanced Research Tool. K. Jokinen og E. Bick (red.): Proceedings of the 17th Nordic Conference of Computational Linguistics NODALIDA NEALT Proceedings Series 4. Viby: Mnemo, Kerswill, Paul 1994a: Dialektkontakt og sosiolingvistiske strukturer i Norge og i England. U.-B. Kotsinas and J. Helgander (red.): Dialektkontakt, språkkontakt och språkförändring i Norden. Stockholm: Meddelanden från Institutionen för nordiska språk vid Stockholms universitet, MINS 40, Kerswill, Paul 1994b: Dialects converging: rural speech in urban Norway. Oxford: Clarendon Press. Kerswill, Paul 2002: Koineization and Accomodation. J. K. Chambers, P. Trudgill and N. Schilling-Estes (red.): The handbook of Language Variation and Change. Oxford: Blackwell Publishing, Kerswill, Paul, og Peter Trudgill 2005: The birth of new dialects. P. Auer, F. Hinskens and P. Kerswill (red.): Dialect Change. Convergence and Divergence in European Languages. Cambrigde: Cambridge University Press, Kjeldstadli, Knut 1994: Eksemplet Rjukan et signalement av et ensidig industristed. Telemark historie: tidsskrift for Telemark historielag. 1994:

124 125 Kleivenes, Kristine Tokle 2002: Med kristiansundsdialekten på flyttefot: en undersøkelse av seks utflytta kristiansunderes språkholdninger, identifiseringer og språklige atferd i det nye språkklimaets tid. Upublisert hovedfagsoppgave, Bergen: Universitetet i Bergen. Lane, Lisa Ann 1998: Emergence and tranformation of a dialect: Thyborønsk (Danish). Chicago: The University of Chicago. Larsen, Amund B. 1907: Kristiania bymål. Vulgærsproget med henblik på den utvungne dagligtale. Kristiania: Bymaalslaget, Cammermeyer. Larsen, Amund B. og Gerhard Stolz : Bergens bymål. Kristiania: Bymaalslaget, Aschehoug. Mellingen, Turid 1994: Kørva å jente, korsn snakk dåkk? En bymålsstudie fra Mo i Rana. Utviklinga av en bydialekt på et industristed med hovedvekt på substantiv- og verbbøyinga. Upublisert hovedfagsoppgave, Tromsø: Universitetet i Tromsø Milroy, Lesley og Matthew Gordon Sociolinguistics Method and Interpretation. Malden, Mass.: Blackwell. Mufwene, Salikoko S. 2001: The Ecology of Language Evolution. Cambridge: Cambrigde University Press. Mufwene, Salikoko S. 2006: The comparability of new-dialect formation and creole development. World Englishes 25 (1), Mæhlum, Brit 1986: Språklige variasjonsmønstre hos innflyttere i Oslo. Oslo: Novus. Mæhlum, Brit 1992: Dialektal sosialisering: en studie av barn og ungdoms språklige strategier i Longyearbyen på Svalbard. Oslo: Novus forlag. Mæhlum, Brit 2007: Konfrontasjoner: Når språk møtes. Oslo: Novus forlag. Nesse, Agnete 2008: Bydialekt, Riksmål og Identitet Sett fra Bodø. Oslo: Novus forlag. Omdal, Helge 1994: Med språket på flyttefot: språkvariasjon og språkstrategier blant setesdøler i Kristiansand. Doktorgradsavhandling, Uppsala: Institutionen för nordiska språk. Papazian, Eric og Botolv Helleland 2005: Norsk talemål: Lokal og sosial variasjon. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Sandve, Bjørn 1976: Om talemålet i industristadene Odda og Tyssedal : generasjonsskilnad og tilnærming mellom dei to målføra. Upublisert hovedfagsavhandling, Bergen: Universitetet i Bergen. Sandvik, Olav Hetland 1979: Talemål i Rogaland i går, i dag og i morgon. Om uttale, bøying, og ordtilfang i Rogalands-målet. Stavanger: Rogalandsforskning. Sandøy, Helge 1996: Talemål. Oslo: Novus forlag. Sandøy, Helge 2000: Utviklingslinjer i moderne norske dialektar. Folkmålsstudier: meddelanden från Föreningen för nordisk filologi 39, Sandøy, Helge 2004: Types of society and language change in the Nordic countries. B.-L. Gunnarsson (red.): Language variation in Europe: Papers from the Second International Conference on Language Variation in Europe, ICLaVE2, Uppsala University, Sweden, June Uppsala: Department of Scandinavian Languages, Uppsala University, Sandøy, Helge [upubl.]: Processes of dialect change. Presentation and preliminary discussion, [18 s.]. Siegel, Jeff 1985: Koines and koineization. Language in Society 14 (3), Siegel, Jeff 2001: Koine formation and creole genesis. N. Smith and T. Veenstra (red.): Creolization and Contact. Philadelphia: John Benjamins Publishing Company,

125 126 Solheim, Randi 2006: Språket i smeltegryta: sosiolingvistiske utviklingsliner i industrisamfunnet Høyanger. Doktorgradsavhandling, Trondheim: Noregs teknisknaturvitskaplege universitet. Steinset, Åge, og Jo Kleiven 1975: Språk og identitet. Oslo: Det norske samlaget. Svendsen, Bente Ailin 2008: Nyere språkutvikling i multietniske miljøer i Oslo. J. F. Bernt (red.) Det Norske Videnskaps-Akademi: Årbok Oslo: Novus, Trudgill, Peter 1986: Dialects in contact. Oxford: Blackwell. Trudgill, Peter 2004: The inevitability of colonial englishes. Edinburgh: Edinburgh University Press. Trudgill, Peter 2010: Investigations in sociohistorical linguistics: stories of colonisation and contact. Cambridge: Cambridge University Press. Trudgill, Peter 2011: Sociolinguistic typology. Social determinants of linguistic complexity. Oxford: Oxford University Press Summary The dialects of Norwegian industrial towns can be seen as a result of a change process that has many common denominators with other dialect change. At the same time, the process can be interpreted in a language contact context, and be compared with formation of pidgin and creole languages. In the article I argue that industrial town dialects are koinés, and that the difference between koiné formation and dialect change (and creole formation) is not an absolute and categorical difference, but a more gradual difference centred around prototypical dialect/language changes. The article further argues for the suitability of specifying formation of industrial town dialects as a special case of dialect change, and that the investigation methods should focus on demographic relationships, on the dialects/languages that came in contact, and on the restructuring of them to a new speech variety. Adresse Randi Neteland Universitetet i Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier Postboks 7805 NO-5020 Bergen [email protected]

126 127 Artikkel II Språkendringer de siste to hundre år i byer og på industristeder 64 Av Randi Neteland og Edit Bugge 65 Innledning De siste 50 åra er det satt fram ulike hypoteser om forholdet mellom indrespråklige endringsprosesser og ytrespråklige faktorer, der makrososiale og samfunnstypologiske faktorer er foreslått å virke styrende for retningen i språkendringsprosesser. Denne artikkelen gir et bidrag i en slik diskusjon om the extent to which different types of human society produce different types of language (Trudgill 2011: VIII). Artikkelen gir en sammenlikning av diakrone språksituasjoner i 43 norske byer og industristeder. 66 I tillegg gir artikkelen en grundigere sammenligning av utviklingen i åtte av industristedene. Ved å sammenligne språksystematiske og demografiske data fra disse 43 byene og industristedene vil vi undersøke om talemålsutviklingen i byer og industristeder følger like endringsmønstre. Skaper for eksempel stor innflytting og rask befolkningsvekst alltid enklere språksystemer? I artikkelen presenteres først noen definisjoner av byer og industristeder (del 1). Deretter presenteres en kvantitativ, makrososiolingvistisk undersøkelse av hvilken innvirkning demografiske faktorer kan ha for variasjonen i morfologisk kompleksitet mellom norske bymål (del 2). Denne analysen tar utgangspunkt i Trudgill (2011) og Sandøy (2004) og deres hypoteser om at makrososiale strukturer og endringer, som 64 Artikkelen er antatt for trykking i antologien Norsk talemål etter 1800 jamført med nabospråka, og er trykket her i den antatte versjonen med unntak av korrektur og andre mindre korrigeringer. Henvisninger til de andre artiklene er endret til henvisninger til sidetall i denne avhandlingen. 65 Artikkelen er skrevet i samarbeid med Edit Bugge. Bugge har skrevet del 2 og har hatt ansvaret for de statistiske analysene i denne delen. Neteland har skrevet del 3 og har hatt ansvaret for analysene i denne delen. Innledningen og avslutningen (del 1 og 4) er skrevet i samarbeid. 66 Arendal, Bergen, Bodø, Eidsvoll Verk, Grimstad, Hamar, Hammerfest, Harstad, Haugesund, Hønefoss, Høyanger, Kirkenes, Kongsberg, Kristiansand, Kristiansund, Lillehammer, Lillesand, Mo i Rana, Molde, Narvik, Odda, Otta, Porsgrunn, Risør, Rjukan, Røros, Sandefjord, Sandnes, Sarpsborg, Sauda, Skien, Sogndalsfjøra, Stavanger, Steinkjer, Svolvær, Tromsø, Trondheim, Tønsberg, Vadsø, Vardø, Vennesla, Øvre Årdal, Ålesund. Legg merke at Oslo ikke er inkludert i denne artikkelen fordi antologien skal ha en egen artikkel om oslomålet de siste to hundre år.

127 128 befolkningsvekst, har en direkte og kanskje også forutsigbar effekt på retningen i språklige endringsprosesser, og særlig for språklig kompleksitet. På dette teoretiske grunnlaget tester vi empirisk en analysemetode for en statistisk sammenheng mellom makrososiale endringer og språkstrukturell kompleksitet. En slik analysemetode er ikke ukontroversiell, og tilnærmingen til både samfunns- og språkstruktur kan lett framstå som naiv i det teoretiske og mekanisk i det metodologiske. I andre halvdel av artikkelen (del 3) vil vi derfor drøfte og utfordre analysemetoden vår og dens teoretiske grunnlag, ved å fokusere på andre mulige forklaringsmodeller som kan være egnet for å forklare språkhistoriske utviklingstendenser i bymål og industristedtalemål. I denne delen presenteres en undersøkelse av språklige likheter mellom talemålene på åtte utvalgte industristeder. Undersøkelsen fokuserer på språksystematisk forenkling i overgangen fra de preindustrielle talemålene til de nye industristedtalemålene, men trekker også inn andre endringsprosesser, som utjevning mellom talemålene som kom i kontakt på stedet. Siktemålet med denne delen av artikkelen er å kartlegge hvilke språklige endringsprosesser som har funnet sted i de åtte industristedtalemålene, for slik å kunne si noe om hvilke endringsprosesser som foregår i større eller mindre grad i norske dialektkontaktsituasjoner i byer og industristeder. Med utgangspunkt i Britain (2010: 208) vil vi argumentere for at endringsprosessene som foregår i alle dialektkontaktsituasjoner har grunnleggende fellestrekk og følger like prinsipp, men at de foregår med ulik intensitet. Blant tettstedstalemålene tydeliggjør industristedtalemålene generelle språkendringsprosesser og sosiale kontaktmønsters språklige konsekvenser. 1. Hva er industristedtalemål og bymål? Den enkleste definisjonen av bymål og industristedtalemål er basert på geografiskdemografiske kriterier: Et bymål er en dialekt som snakkes i en by, på samme måte som at et bygdemål er den dialekten som snakkes i ei bestemt bygd. Vi har tatt denne ikke-problematiserende definisjonen som utgangspunkt i analysen i denne artikkelen, og definerer bymål som et talemål brukt i byer og industristedtalemål som et talemål

128 129 brukt i industristeder. Vi tar utgangspunkt i samfunnsgeografiske definisjoner for å skille mellom bygder, byer og industristeder som ulike tettstedstyper. 1.1 Definisjon av byer og industristeder Statistisk sentralbyrå opererer med et skille mellom tettbygde og spredtbygde strøk, der definisjonen av et tettsted er: En hussamling skal registreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der og avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter. 67 Alle stedene vi skriver om i denne artikkelen, fyller disse kriteriene for hva som kan regnes som tettsted. Samlebetegnelsen tettsted kan deles opp på ulike måter. Geografen Hallstein Myklebost, som var tettstedsbegrepets opphavsmann (1960), deler norske tettsteder inn i sju undergrupper: Sentralsteder, kommunikasjonssentralsteder, industrisentralsteder, kommunikasjonssteder og industristeder (ensidige, tosidige og flersidige), fiskeristeder og andre tettsteder (Myklebost 1960: 110). Denne inndelingen tar både hensyn til næringsstruktur og hvilken betydning stedene har i regionen (Myklebost 1960: 107). Tettstedstypene er definerte slik etter Myklebosts system: S. Sentralsted: handel (varehandel, finansinstitusjoner, eiendomsdrift, hotell- og restaurantvirksomhet) minst 15 % av ervervsbefolkningen. 68 Industri, fiske og fangst til sammen under 60 %, industri alene under 50 %. KS. Kommunikasjonssentralsted: som S, men med minst 30 % samferdsel (sjøtransport, annen samferdsel). IS. Industrisentralsted: som S, men minst 50 % industri. K. Kommunikasjonssted: minst 30 % samferdsel, men fyller ikke kravene til S. I. Industristed: minst 50 % industri, men fyller ikke kravene til IS. I-1. Ensidig industristed: en industrigren har minst 50 % av sysselsettingen i industri og minst 25 % av ervervsbefolkningen Ervervsbefolkning betyr alle personer over 15 år som er i direkte inntektsgivende arbeid. Myklebost har unntatt gruppene lønnet husarbeid og uoppgitt yrke (Myklebost 1960: 47).

129 130 I-2. Tosidig industristed: ingen industrigren har alene så mye som 50 % av sysselsettingen i industri, men to industrigrener har til sammen minst 60 % av sysselsettingen i industri og minst 30 % av ervervsbefolkningen. Den minste av dem har minst 10 % av ervervsbefolkningen. I-x. Flersidig industristed: fyller ikke kravene til I-1 og I-2. F. Fiskeristed: minst 35 % fiske og fangst. A. Andre tettsteder: fyller ikke kravene til noen av typene ovenfor. (Myklebost 1960: 110) Mens sentralsteder og kommunikasjonssentralsteder har en heterogen næringsstruktur, har industristedene en homogen næringsstruktur der hovedtyngden av befolkningen i lønnet arbeid er sysselsatt i industrien. Inndelingen i industristeder og industrisentralsteder kan virke unødvendig, men det er vesentlige forskjeller mellom steder som har blitt til på grunn av industrialiseringen, og steder som likevel ville vært tettsteder eller byer: Vi kan skilje mellom ei verksemd som dannar tettstader, og ei verksemd som fyller ut stadene. På dei einsidige industristadene er det sjølvsagt industribedrifta som har danna staden (Kjeldstadli 1997: 43). Dette gjenspeiles blant annet i befolkningsvekstmønster (se del 2.1.4). Ifølge Myklebosts inndeling var det flest industristeder blant tettstedene i 1950 (205 av 505 tettsteder), mens flesteparten av tettstedsfolkemengden (61,5 %) bodde i sentralstedene (Myklebost 1960: 111). Det kommer av at de fleste store byene går inn under kategorien sentralsted (se del for fordeling av tettstedene som inngår i undersøkelsen i denne artikkelen). 2. Sammenlikning av morfologisk kompleksitet mellom by- og omlandsmål Språksystematisk forenkling nevnes ofte som et fellestrekk for bymål. Arnold Dalen har uttrykt dette forholdet slik: Er det ein større by som er sentrum for ein landsdel [ ] vil bymålet ta opp lydlege og grammatiske former som er samlande for landsdelen. Dette vil føre til enklare lydsystem og grammatikk enn i bygdemåla (Dalen 1972: 33).

130 131 I vår statistiske analyse av norske bymål har vi måttet finne et kvantifiserbart sett av språktrekk for sammenligning av kompleksitet i ulike norske talemål. Inspirert av Sandøy (1998) valgte vi å bruke variasjonen i bøyingssystemet i substantiv i norske dialekter som språklig objekt i analysen, og som parameter på språksystematisk kompleksitet har vi, for hvert av de 43 bymålene i analysen, talt opp a) antall bøyingsklasser i substantiv, b) antall ulike bøyingsendelser i ubestemt form flertall og c) antall ulike bøyingsendelser i bestemt form flertall. I tillegg gjorde vi en tilsvarende kartlegging av talemålene rundt de 43 byene, her omtalt som omlandsmål. En kvantifisering av kompleksiteten i substantivbøyingen representerer en forenklet tilnærming til språkkompleksitetsbegrepet, sammenlignet med mer raffinerte metoder, men dette utgangspunktet gjorde det metodisk overkommelig å etablere et empirisk datamateriale som dekket mange av byene våre. 2.1 Demografiske og geografiske variabler I den statistiske analysen i denne artikkelen har vi inkludert seks makrososiale variabler. For det første har vi delt tettstedene inn etter landsdeler, for det andre har vi delt tettstedene inn etter alder, altså etter hvilken historisk epoke tettstedet vokste fram. For det tredje har vi delt inn tettstedene etter tettstedstype basert på næringsgrunnlag. For det fjerde har vi inkludert tettstedets folketall i Den femte og sjette makrososiale variabelen er knytta til befolkningsvekst: I den femte variabelen har vi inkludert antallet tiår med fordoblinger av folketallet i perioden , og i den sjette variabelen har vi inkludert antallet tiår med 30 % vekst i folketallet i den samme historiske perioden. Vi har valgt å sette ei grense i tid ved Hovedårsaken til det er at brorparten av de språklige kildene våre ga gode dialektologiske opplysninger om talemålet til folk som var unge voksne på tallet, som altså var født rundt Dessuten unngår en da utfordringene knyttet til de omfattende kommunesammenslåingene i 1964 som skaper en tilsynelatende befolkningsvekst i innbyggertallene til en rekke tettstedskommuner.

131 Fylke og region Med den kjennskapen en har til geografisk variasjon mellom landsdelene mente vi det var naturlig å ta med region som en variabel. Til tross for at undersøkelsen primært vil teste nasjonale tendenser i forskjeller i morfologisk kompleksitet mellom tettsteder og nærliggende omland, er det naturlig å teste om disse forskjellene kan forklares med geografisk variasjon. Region svarer her til de fem regionene Østlandet (Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark), Sørlandet (Aust-Agder og Vest-Agder), Vestlandet (Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland), Trøndelag (Nord- og Sør-Trøndelag) og Nord-Norge (Finnmark, Troms og Nordland). Utvelgelsen av tettsted var basert på geografisk lokalitet, der vi valgte å inkludere et minimum av tre av de største tettstedene i hvert fylke. Vi begynte slik med å registrere makrososiale data om 70 norske byer og tettsteder. Deretter gikk vi løs på å kartlegge språklige data for stedene blant anna fra Andersen (1984), Bjørkum (1968), Bjørnemyr (1985), Bugge ([2014]), Dalene (1947), Doublet (2012), Dybdal (1979), Elstad (1976, 1982), Gulbrandsen (1975), Haugen (2004), Hekneby (1999), Horn (1994), Hovdenak (1978), Hårstad (2010), Ims (2010), Jahr (1990), Jahr og Skare (1996), Jenstad (1982), Lyse og Frøyset (1976), Mellingen (1994), Nesse (1994, 2008), Neteland (2009), Nornes (2011), Ostad (1984), Paulsen (1971), Roksund (1997), Røyneland (2005), Sandve (1976), Sandøy (1998), Skolseg (1994), Solheim (2006), Sundli (1941), Villanger (2010) og Aasen (2011). Innafor tidsrammene for denne undersøkelsen fikk vi kartlagt språklige data for 43 av de 70 byene (se fotnote 66). Det geografisk ujevne tilfanget av språklig kildemateriale førte til en noe ujevn geografisk fordeling av tettsteder: I vår undersøkelse har vi med 12 tettsteder fra Østlandet, 6 tettsteder fra Sørlandet, 12 fra Vestlandet, 3 fra Trøndelag og 10 fra Nord-Norge Tettstedtype etter næring Som grunnlag for variabelen næring har vi valgt å bruke Myklebosts tettstedsinndeling (se del 1.1). Utvalget av tettstedene er utelukkende basert på

132 133 geografisk lokalitet, tettstedets relative størrelse innenfor eget fylke, og tilgang på talemålsundersøkelser fra stedene. Når det gjelder talemålsundersøkelsene, er det selvsagt også et krav at de gir informasjon om substantivenes bøyingssystem. Antall byer, industristeder og andre tettsteder er derfor ikke en direkte gjenspeiling av proporsjonene mellom sentralsteder, industristeder og andre tettsteder i nasjonen som helhet. De fleste av våre steder er likevel sentralsteder (21) og industristeder (13). I tillegg har vi noen industrisentralsteder (5) og andre tettsteder (4). Vi har ikke med noen kommunikasjonssteder, kommunikasjonssentralsteder eller fiskeristeder Stedets alder En annen makrososial faktor vi ville teste ut, er stedets alder. Vi tenker oss at ulike grunnleggertidspunkt for en by kan gi ulike språkpolitiske føringer for dannelsen av et bymål. Vi operasjonaliserte variabelen stedets alder som tidspunktet stedet fikk så stor folkesamling at det kunne regnes som et tettsted etter Statistisk sentralbyrås tettstedsdefinisjon. Flere av tettstedene har selvsagt eldre bosettinger, men fordi fokuset i denne analysen er lagt til tettstedets særegne språkutvikling, så vi det som nødvendig å bruke den samme tettstedsdefinisjonen i aldersinndelingen. Tettstedene vi har med i undersøkelsen, har en noenlunde lik fordeling når det gjelder alder: 8 av tettstedene ble etablert før 1500, 8 av tettstedene ble etablert i perioden , 7 tettsteder i perioden , 6 tettsteder i perioden , 7 tettsteder i perioden og 7 tettsteder i perioden Folketall og folkevekst Vi har registrert folketall for stedene i 1875, 1890, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946 og Ut fra disse folketallene har vi regnet ut ulike mål for folkevekst. Rask byvekst med stor tilflytting holdes gjerne fram som ei ramme som fremmer talemålsendring og systemforenkling. Migration (demographic instability) facilitates grammatical simplification independently of the dialect background of the in-migrants (Sandøy 2013: 146). Det interessante for oss i vår analyse er hypotesen om at det finnes et tall, en kritisk grense, for antall tilflyttere, og at dette tallet kan forklare, og kanskje til og med forutsi, talemålsendring: We have as yet, to

133 134 my knowledge, no excact data to test the size of the proportion of incomers that can affect the norms in a traditional community (Sandøy 2004: 67). Ulike tall er foreslått i tallfestingen av proporsjonen av innflyttere som framprovoserer språklig endring. Helge Sandøy har foreslått at 35 % (Sandøy 2004) eller 30 % (Sandøy 2013) av befolkningen må være innflyttere, før tilflyttingen får språksystematiske konsekvenser. Andre, deriblant Paul Kerswill, foreslår ei tilflytting på 50 % på ett tiår. (Forelesning i Bergen 2012), mens Peter Trudgill foreslår en innflytterandel på 50 % (2011: 57). I denne undersøkelsen ville vi teste om ulike grader av befolkningsvekst samvarierer med språksystematiske trekk. For hvert av tettstedene i analysen registrerte vi antallet tiår med en fordobling av folketallet, og antallet tiår med 30 % økning. Rask befolkningsvekst gir en indikasjon på om en høy andel av innbyggerne på plassen er vokst opp et annet sted, og med en annen dialekt enn stedets tradisjonelle dialekt. Et fullgodt mål er det likevel ikke. I perioder med både høy tilflytting og høy utflytting vil andelen innflyttere være høy, men uten at det gir utslag i synlig høy folkevekst. Vi har også valgt å tidfeste befolkningsveksten i tiårsbolker. Det vil si at om en by for eksempel har fordobling av folketallet to tiår på rad, slik tilfellet for eksempel er for Harstad ( ) og Notodden ( ), er det sannsynlig at en stor andel av innbyggerne vil kunne regnes som innflyttere i ordets tradisjonelle forstand. Befolkingsvekstmønsteret for industristedene kjennetegnes av en kraftig befolkningsøkning i forbindelse med etablering og oppstart av industri, etterfulgt av en stigende kurve som ender opp i en befolkningstopp, og senere stagnasjon eller nedgang i befolkningstall. Neteland (Artikkel I: 103) satte som krav til industristeder at befolkningsveksten må være rask og konsentrert og tallfestet dette til en fordobling av folketall i løpet av ti år eller kortere tid. Befolkningsvekstkurvene for andre tettsteder har en jevnere stigning. På figur 11 kan man blant annet sammenlikne de krappe vekstkurvene til det ensidige industristedet Rjukan og industristedet Notodden med de mer jevne befolkningsvekstkurvene til de to industrisentralstedene Skien og Porsgrunn.

134 135 Figur 11: Folketall og folkevekst i Telemark (Myklebost 1960: 242). 2.2 Presentasjon av funnene og drøfting Undersøkelsen ble gjennomført som en multippel lineær hierarkisk regresjonsanalyse med seks uavhengige variabler: 1) region 2) tettstedets alder, 3) næring, 4) antall tiår med 100 % befolkningsøkning 5) folketall 1950 og 6) antall tiår med 30 % befolkningsøkning. Disse seks makrososiale variablene ble deretter lagt inn i seks ulike hierarkiske multiple lineære regresjonsanalyser, en for hver av de følgende seks språklige variablene: Følgende fortester blei gjennomført i SPSS19, for hver regresjonsanalyse i denne artikkelen: Kollinearitetsdiagnostikk, VIF-statistikk, residual statistics, normality of residuals (histogram og P-P plots), heteroskedastisitettest, partial regression plots. Sosiale variabler som utviste innbyrdes kollinearitet ble utelatt fra testene.

135 Antall bøyingsklasser i substantiv i tettstedstalemålet. 2. DISomland: Antall bøyingsklasser i substantiv, basert på diskrepansen mellom antallet bøyingsklasser i substantiv i tettstedstalemålet og det tilsvarende tallet for substantivbøyingen i talemålet i omlandet rundt tettstedet. 3. Antall ulike bøyingsendelser i ubestemt form flertall i tettstedstalemålet. 4. DISomland: Antall ulike bøyingsendelser i ubestemt form flertall, basert på diskrepansen mellom antallet bøyingsendelser i ubestemt form flertall i substantivbøyingen i tettstedstalemålet og det tilsvarende tallet for substantivbøyingen i omlandet rundt tettstedet. 5. Antall ulike bøyingsendelser i bestemt form flertall i tettstedstalemålet. 6. DISomland: Antall ulike bøyingsendelser i bestemt form flertall, basert på diskrepansen mellom antallet bøyingsendelser i bestemt form flertall i substantivbøyingen i tettstedstalemålet og det tilsvarende tallet for substantivbøyingen i omlandet rundt tettstedet. I tabell 3 gir en oppsummering av regresjonsanalysen, med estimater av hvilken effekt hver av de seks makrososiale variablene er antatt å ha for å strukturere variasjonen i hver av de seks språklige variablene:

136 137 Antall bøyingsklasser i substantiv DISomland Antall bøyingsklasser i substantiv Antall ulike bøyingsendelser i ubestemt form flertall DISomland Antall ulike bøyingsendelser i ubestemt form flertall Antall ulike bøyingsendelser i bestemt form flertall DISomland Antall ulike bøyingsendelser i bestemt form flertall Region R².322 (**) R².267 (*) R².524 (***) R².221 (i.s.) R².439 (***) R².156 (i.s) Sterk effekt Sterk effekt Sterk effekt Middels sterk effekt Sterk effekt Middels sterk effekt Alder R².002 (i.s.) R².004 (i.s.) R².014 (i.s.) R².021 (i.s.) R².004 (i.s.) R².001 (i.s.) Svak effekt Svak effekt Middels svak effekt Middels sterk effekt Svak effekt Svak effekt Næring R².014 (i.s.) R².079 (i.s.) R².002 (i.s.) R².040 (i.s.) R².017 (i.s.) R².086 (i.s.) Middels svak effekt Middels svak effekt Svak effekt Middels svak effekt Middels svak effekt Middels svak effekt 100 % økning på 10 år R².001 (i.s.) Svak effekt R².003 (i.s.) Svak effekt R².014 (i.s.) Middels svak effekt R².020 (i.s.) Middels svak effekt R².001 (i.s.) Svak effekt R².003 (i.s.) Svak effekt Folketall 1950 R².099 (*) Middels sterk effekt R².026 (i.s.) Middels svak effekt R².026 (i.s.) Middels svak effekt R².004 (i.s.) Svak effekt R².044 (i.s.) Middels svak effekt R².003 (i.s.) Svak effekt 30 % økning på 10 år R².003 (i.s.) Svak effekt R².010 (i.s.) Svak effekt R².021 (i.s.) Middels svak effekt R².033 (i.s.) Middels svak effekt R².000 (i.s.) Svak effekt Tabell 3: Estimert effekt av seks sosiale forklaringsvariabler for seks språklige variabler, 84 norske talemål, hvorav 43 by- og tettstedstalemål R².004 (i.s.) Svak effekt R² i tabell 3 uttrykker her determinasjonskoeffisienten i en hierarkisk multippel lineær regresjonsanalyse. Dersom de uavhengige variablene våre til sammen var beregnet til å strukturere hele variasjonen i en avhengig variabel, ville summen for denne kolonnen bli 1,0 (den høyeste summerte verdien her er 0.601, for variasjonen i antallet ulike bøyingsendelser i ubestemt form flertall).

137 138 Signifikansverdiene viser til verdiene for styrking av modellenes F-verdi. Etter Larson-Hall (2010) kan vi regne en verdi for R² på under.01 som et uttrykk for en svak effekt, R² på.09 kan regnes som et uttrykk for en middels sterk effekt og R² på.25 kan regnes som en sterk effekt (Larson-Hall 2010: 119). I analysen vår av bymålene ser vi at det bare er variabelen region som gir en sterk effekt i modellen. Tabell 3 kan også uttrykkes i et søylediagram, der hver kolonne representeres som en søyle, og hver forklaringsvariabel gis ulik farge: Figur 12: Sosiale variabler som strukturerer variasjonen i de seks språklige variablene I tillegg til de seks forklaringsvariablene har vi lagt inn en egen farge for anna, som betyr variasjon som ikke er estimert til å være strukturert av de andre seks variablene alene. Det er altså minst én ukjent variabel som til sammen i større grad strukturerer

138 139 variasjonen mellom talemålene i tettsteder og i omkringliggende omland. Dette forholdet vil vi komme tilbake til. Den største kjente forklaringsvariabelen er region. Det vil si at hvilken region tettstedet ligger i, synes å ha betydning for hvor stor forskjell det er mellom substantivbøyingssystemet i tettstedet og i omlandet rundt. Dette er ingen stor overraskelse når en kjenner til språksystemene i de ulike landsdelene. Regionenes betydning ledet oss til å dele materialet inn i regioner og gjøre samme regresjonsanalysen på regionalt nivå. Når materialet er delt inn etter region, ser vi flere interessante mønstre. I gjennomsnitt har tettstedstalemålene én substantivbøyingsklasse færre enn de tilgrensende omlandsmålene. Tettstedstalemålene har i gjennomsnitt en halv bøyingsendelse mindre enn omlandsmålene både i bestemt og ubestemt form flertall. Et unntak her er sørlandsbyene, der vi finner svært liten variasjon både mellom byene og mellom byene og omlandsmålene. Den største avstanden mellom tettstedstalemål og omlandsmål finner vi på Vestlandet og på Østlandet. Bymålene i Trøndelag synes å ha de mest kompliserte bøyingssystemene, mens de enkleste systemene finnes i byog tettstedstalemål på Sørlandet og i Nord-Norge. Det lave antallet tettsted fra Trøndelag i materialet, og den lave variasjonen mellom sørlandsbyene, gjør at det ikke er mulig å gjennomføre regresjonsanalyser for byene i disse regionene. For Østlandet, Vestlandet og Nord-Norge, får vi følgende mønster ved regionsbaserte regresjonsanalyser med de seks språklige variablene og de fem uavhengige variablene 1) tettstedets alder, 2) næring, 3) antall tiår med 100 % befolkningsøkning 4) folketall 1950 og 5) antall tiår med 30 % befolkningsøkning:

139 140 Figur 13: Uavhengige variabler som strukturerer variasjonen i de språklige variablene på Østlandet

140 Figur 14: Uavhengige variabler som strukturerer variasjonen i de språklige variablene på Vestlandet 141

141 142 Figur 15: Uavhengige variabler som strukturerer variasjonen i de språklige variablene i Nord-Norge I figur 13, 14 og 15 ser vi at det er ulikt for de tre landsdelene, når det gjelder hvilken av de fem variablene som er estimert til å ha størst effekt for variasjonen i de språklige variablene. For Østlandet er det folketall i 1950 og næring som har sterkest effekt i analysen. For Vestlandet er det næring som har størst effekt, og for Nord- Norge ser vi at antall tiår med befolkningsvekst på 30 % blir estimert til å ha en sterk effekt i materialet. Variabelen næring er estimert til å ha en middels sterk effekt i alle landsdeler, men det er særlig på Vestlandet at næringsgrunnlag synes å være viktig for substantivbøyingssystemet i tettstedstalemålet. Dette resultatet kan tolkes som at industristedene på Vestlandet skiller seg fra andre tettsteder i regionen. Vi mener dette kan forklares med industristedenes ensidighet og geografiske isolasjon på Vestlandet. Energikrevende industri måtte ligge ved fjorden nærmest mulig bratte fosser, og derfor ble industristedene etablert

142 143 på isolerte steder mellom høye fjell. Disse industristedene ligger langt unna andre sentrum, fungerer ikke som sentralsted i regionen, og isolasjonen gjør at det heller ikke er mulig å ha daglig kontakt med andre byer for eksempel gjennom pendling (Kjeldstadli 1997: 43). På Østlandet er derimot gjerne industristedene flersidige og ligger sentralt til, for eksempel langs Mjøsa, slik at de inngår i et daglig kommunikasjonsmønster med omlandet og andre byer i nærheten (Hansen 1980: 34). Fordi østnorske industristeder ikke er isolerte fra andre byer og bygder vil det være stor grad av kontakt også i regionen industristedene er en del av. Et annet poeng er at talemålene i de ulike landsdelene i utgangspunktet (før industrialiseringen og urbaniseringen) antakeligvis var utjevnet og forenklet i forskjellig grad. De ensidige industristedene ble lokalisert i rurale og til dels isolerte områder av landet der det tradisjonelle talemålet var dialekter med mange komplekse og/eller lokale språktrekk. Dette vil medføre stor grad av ulikhet mellom talemålene som kom i kontakt i oppbyggingsperioden av industristedet. Disse ensidige og geografisk isolerte industristedene finner vi flest av på Vestlandet og i Nord-Norge (Hansen 1980: 33, 36). Likevel er ikke næring estimert til å ha så stor effekt i Nord- Norge sammenlignet med Vestlandet. En mulig forklaring på det er at nordnorske tradisjonelle bygdemål (spesielt i det nordlige Nord-Norge) i stor grad var utjevnet og forenklet på grunn av språkkontakt mellom norsk, samisk, kvensk og russisk. Dette forholdet gjenspeiles også i at alle byene i Nord-Norge har et enkelt bøyingssystem og lite kontrast til talemålene i omlandet. Når et industristed oppstår i denne landsdelen, vil det ikke være så stor forskjell mellom de morfologiske systemene i talemålene som kommer i kontakt. 2.3 Mulige årsaker til ikke-funn Hovedfunnet i denne undersøkelsen er at ingen av de makrososiale faktorene vi undersøkte, er landsgyldige. Det kan finnes en annen, ukjent forklaringsfaktor som strukturerer variasjonen på nasjonalt nivå, men vi vil argumentere for at det sannsynligvis ikke kan identifiseres én makrososial faktor som kan forklare hvorfor tettstedstalemål er/blir forenklet i forhold til talemålene i omlandet. Funnene av den

143 144 statistiske undersøkelsen viser tydelig at verken næringstype, folkeveksttype eller tettstedets historiske grunnleggertidspunkt er faktorer som alene, eller sammenlagt, kan forklare språklig variasjon mellom tettstedstalemålene eller mellom talemålene i tettstedet og omlandet. På det regionale nivået trer det derimot fram klarere mønstre. Når vi ser på landsdelene hver for seg, finner vi at byens størrelse i 1950 ser ut til å ha mest betydning på Østlandet for forskjeller mellom bøyingsmønsteret i tettstedene og i omlandet, mens næringsgrunnlag ser ut til å ha mest betydning på Vestlandet, og folkevekst ser ut til å bety mest i Nord-Norge. Disse makrososiale forholdene gjenspeiler nok først og fremst at det er en del systematiske geografiske forskjeller mellom tettstedene på Østlandet, Vestlandet og i Nord-Norge. I tillegg må en språkstrukturell forenkling (forskjell mellom tettstedstalemålene og talemålene i omlandet rundt) være forskjellig i de ulike landsdelene, på grunn av ulik grad av morfologisk kompleksitet i de rurale talemålene. Vi mener derfor at resultatene fra den statistiske analysen best kan fortolkes om de settes inn i en større sammenheng, der språkendringer sees i lys av eksterne sosiale og språkhistoriske faktorer på regionalt nivå som migrasjon, folkevekst, kontaktmønstre og medfølgende dialektendringer. For å se nærmere på samspillet mellom språkstrukturell forenkling og andre endringsprosesser, vil vi derfor gå videre til å presentere noen modeller for språklig endring og, gjennom en sammenlikning av språklig endring i åtte utvalgte industristedtalemål, drøfte om det går an å peke på noen felles endringsprosesser som kan bidra til å forklare hvorfor talemålene i byer og industristeder har fått den språklige utformingen de har i dag. 3. Endringsprosesser i bymål og industristedtalemål Talemålsendringene på industristeder kan tjene som en eksemplifisering og tydeliggjøring av endringsmekanismer som også er til stede i andre byer og tettsteder, men med lavere intensitet: the innovative forces appear most distinctly in the establishing epoch when a town or centre is a melting pot (Sandøy 2004: 66). Vi tenker oss altså at talemålsendringsprosessene som foregår i industristedtalemål også

144 145 foregår i andre tettstedsmål, men i et mindre omfang: the sorts of change that occur at this local level are indeed typologically very similar to, if less dramatic than, those which research has shown to take place in contexts of radical and extreme contact (Britain 2010: 208). Norske industristeder er kanskje spesielt velegnet til en slik tydeliggjøring av endringsmekanismer, fordi det er store forskjeller på morfologisk, morfofonologisk og leksikalsk nivå mellom talemålene som inngår i koinéformingsprosessen (i motsetning til i britiske dialektkontaktsituasjoner der variasjonen mellom talemålene i stor grad gjelder fonologiske trekk) (Kerswill 1994a: 222). I tillegg til å vise hvilke endringsprosesser som virker inn i talemålsendringsprosessene i industristedtalemål og bymål (del 3.1), vil vi derfor gå gjennom en sammenlikning av talemålsendringer i åtte industristedtalemål (del 3.2), før vi supplerer endringsmodellene med andre faktorer vi mener er viktige for å forstå endringer i bymål og industristedtalemål (del 3.3). 3.1 Modeller for endring i industristedtalemål og bymål Trudgills koinéformingsmodell er dominerende i forskning om industristedtalemål. Trudgill (1986) framhever at koinéer har blitt til gjennom endringer i stadier (se figur 16). 70 Koinéformingsprosessen utløses av en periode med høy grad av kontakt (for eksempel på grunn av innflytting), så kommer en periode med ekstrem variasjon, som gradvis minsker (fokusering). Fokuseringsprosessen vil til slutt ha redusert variasjonen i så stor grad at det oppstår en ny dialekt (Trudgill 1986: 107). 70 Vi vil ellers vise til The birth of new dialects av Kerswill og Trudgill (2005) for en gjennomgang av modellen med oppdaterte internasjonale eksempler.

145 146 Figur 16: Illustrasjon av Trudgills koinéformingsmodell (Kerswill 2010: 234) To endringsprosesser som framheves som sentrale i koinéformingsprosessen, er utjevning ( levelling ) og forenkling ( simplification ). Utjevning kan defineres som bortfall av de varianter som er i mindretall blant innbyggerne på industristedet på et gitt tidspunkt (Kerswill 2002: 675). Forenkling vil si at det grammatiske systemet blir enklere enn det var, og kan defineres som: a decrease in irregularity in morphology and an increase in invariable word forms, as well as the loss of categories such as gender, the loss of case marking, simplified morphophonemics (paradigmatic levelling), and a decrease in the number of phonemes (Kerswill og Trudgill 2005: 198). I Sociolinguistic typology poengterer Trudgill (2011) at noen kontaktsituasjoner fører til forenkling, mens andre fører til komplisering ( additive complexity ) av de grammatiske systemene som kommer i kontakt. Det er spesielt kontaktsituasjoner mellom voksne som kan føre til forenkling, mens kontaktsituasjoner som involverer barn som er tospråklige, kan føre til komplisering (Trudgill 2011: 41f.). Ifølge denne modellen er det forenkling som er den sannsynlige endringen i det grammatiske systemet i norske byer og industristeder. I tillegg til forenklings- og utjevningsprosesser kan det oppstå språklige mellomformer i koinéformingsprosessen eller reallokasjon av noen av variantene som kom i kontakt. Trudgills modell baserer seg både på undersøkelser av språkkontakt og dialektkontakt. Et av eksemplene han trekker fram i Dialects in contact er det norske industristedtalemålet i Høyanger (Trudgill 1986: ). Senere har høyangermålet blitt undersøkt i Randi Solheims doktorgradsprosjekt (2006), der hun finner støtte for Trudgills modell på mange punkter. For eksempel finner hun størst

146 147 grad av inter- og intraindividuell variasjon i aldersgruppen som var barn eller ble født like etter industrialiseringen (Solheim 2006: 190). Trudgill har senere modifisert teoriens framheving av forenkling noe. I sin forskning om New Zealand-engelsk legger han vekt på utjevning mellom innflytternes opprinnelige talemål som den vesentligste forklaringsfaktor for hvilke varianter som fins i talemålet i dag (Trudgill 2004). Denne framhevingen av kontakt mellom mennesker med ulike talemål finner vi igjen hos andre teoretikere også, for eksempel Salikoko Mufwene (2001: 24). I The Ecology of Language Evolution (2001) presenterer han en modell der språk- og dialektkontaktprodukter kan forklares med en kombinasjon av etnografiske og språklige data. Modellen fordrer en metode som kombinerer en analyse av etnografiske og historiske forhold unike for stedet, med en språklig analyse av språktrekkene som var i bruk av språkbrukerne i den aktuelle kontaktsituasjonen (Mufwene 2001: 62). Ulike resultater i liknende kontaktsituasjoner kan dermed forklares med at det var ulike historiske forhold (hvor innflytterne kom fra, hvor lang innflyttingsperioden var, andelen barn i befolkningen, overføring av ny dialekt til nye innflyttere og kommunikasjonsmønstre innad i samfunnet) og/eller ulike språklige forhold (grad av likhet mellom talemålene i kontakt, antall sammenfallende varianter i the feature pool ). Mufwene er kreolforsker og mange av eksemplene hans er fra kreol-varieteter. Modellen har imidlertid også blitt anvendt i en analyse av talemålsendringer i et dialektkontaktområde, Thyborøn i Danmark, og viser seg å også fungere godt som forklaringsmodell i slike kontaktsituasjoner (Lane 1998). Felles for begge modellene er at det er kontakt mellom talere av ulike talemål som utløser en rekke endringer i språksystemet/-ene på stedet. Begge modellene fokuserer på tilfeller der demografiske forhold i befolkningsmassen på et sted endres mye over kort tid, for eksempel ved stor innflytting. Begge forskerne framhever også at man må dokumentere hvordan de opprinnelige innbyggerne og innflytterne snakket (før kontakt), og hvordan de snakker sammen (i kontaktsituasjonen). I del 2 så vi at gjennomsnittlig er substantivbøyingssystemet i talemål i byer og industristeder enklere enn i omkringliggende talemål. I tillegg så vi at tettstedstalemålene likner hverandre innenfor hver region, noe som kan tyde på at det

147 148 foregår en utjevning mellom talemålene som er i kontakt. I den følgende sammenlikningen av industristedtalemål utvides dette perspektivet: Er det slik i flere språktrekk at økt kontakt gir et enklere grammatisk system? I sammenlikningen av industristedtalemål fokuserer vi derfor på språktrekk som har blitt forenklet fra det pre-industrielle talemålet til det nye industristedtalemålet. 71 Vi vil også trekke inn utjevning mellom talemålene som kom i kontakt som en potensiell forklaring på endringene (jf. Trudgill 1986, 2004 og Mufwene 2001). 3.2 Sammenlikning av åtte industristedtalemål Industristedene vi viser til videre i dette avsnittet, er Høyanger, Mo i Rana, Odda, Rjukan, Sauda, Sunndalsøra, Tyssedal og Årdal. Dette er ensidige og store industristeder, de er relativt isolerte i regionen og har hatt rask og konsentrert befolkningsvekst (fordobling av folketall på ti år eller kortere tid). Stedene er godt kjente som industristeder, men de er faktisk ganske atypiske fordi de fleste ensidige industristeder har færre innbyggere, mens de store industristedene gjerne er sentrale og flersidige (Hansen 1980: 54). Årsaken til at talemålene på akkurat disse industristedene ble valgt ut, er todelt: For det første måtte vi ha tilstrekkelig data om talemålene, for det andre krevde vi at talemålene viste språklig kontrast til talemålene i de geografiske områdene rundt tettstedene. Det sistnevnte kravet ble stilt fordi vi bare ville sammenlikne industristedtalemål som tydelig hadde fått språklige endringer som ikke andre talemål i omegn også hadde fått. Undersøkelsen det vises til i dette avsnittet, er en sammenlikning av språklige endringer i talemålene på de åtte stedene. Vi har sammenliknet fonologiske, morfologiske og leksikalske variabler. Endringene er sortert i tre kategorier: (1) forenklinger der språktrekkene får samme språklige uttrykk i industristedtalemålene, (2) forenklinger der resultatene av prosessene blir forskjellige (på grunn av utjevning), og (3) andre endringer (hovedsakelig bortfall av lokale varianter (utjevning), leksikalske endringer, og innføring av det vi kan kalle bymålstrekk ). 71 Talemålene i omlandet rundt industristedene er som oftest svært like talemålet som fantes på stedet før industrialiseringen heretter kalt det pre-industrielle talemålet.

148 149 Første gruppe endringer er forenklinger som skjer i alle talemålene, og som får samme språklige uttrykk. For eksempel hadde alle de pre-industrielle talemålene palatalisering av velarer i bøying (ein stokk stokkjen), mens i industristedtalemålene er det ikke palatalisering (stokken). 72 Et annet eksempel er at den morfologiske kategorien je-verb gikk ut (og oftest inn i kategorien e-verb: fortelje fortalde blir fortelle fortelte). 73 Andre pre-industrielle varianter som forsvant, er svarabhaktivokal i adjektiv, 74 stående r, 75 jamvekt, 76 segmentering av norrøn lang n og l samt differensiering av rn, 77 og at diftongen ao /aʊ/ blir monoftong å /ɔ/. 78 Alle disse endringene skaper en del fellestrekk som skiller industristedtalemålene fra dialektene i omegn. Endringene ser dessuten ut å være endringer der enten det morfologiske systemet eller morfofonologiske deler av systemet får færre varianter. Vi vil derfor hevde at disse endringene i stor grad kan kategoriseres som forenklinger (jf. Kerswill og Trudgill 2005: 198). I tillegg fins det et par eksempler på leksikalske endringer som er felles for mange av industristedtalemålene, blant annet at første person flertall blir vi, enten fra me eller oss, 79 og at presens av å komme (kjeme/kjøme/kjæm) blir kommer. 80 Alle 72 Bortfall av palatalisering av velarer: Høyanger (Solheim 2006: 201), Mo i Rana (Mellingen 1994: 54), Odda (Sandve 1976: 32), Rjukan (Dybdal 1979: 36), Sauda (Neteland 2013: 269), Sunndalsøra (Jenstad 1982: 267), Tyssedal (Sandve 1976: 32) og Årdal (Bjørkum 1974: 173). 73 Bortfall av morfologisk kategori je-verb: Høyanger (Solheim 2006: 42), Mo i Rana (Mellingen 1994: 160), Odda (Sandve 1976: 157), Rjukan (Dybdal 1979: 40), Sauda (Sandvik 1979: 119), Sunndalsøra (Jenstad 1982: 282), Tyssedal (Sandve 1976: 157) og Årdal (Bjørkum 1968: 155). 74 Bortfall av svarabhaktivokal i adjektiv: Høyanger (Solheim 2006: 278), Odda (Sandve 1976: 108), Sauda (Neteland 2013: 274), Tyssedal (Sandve 1976: 108) og Årdal (Bjørkum 1968: 199). 75 Bortfall av stående r: Odda og Tyssedal (Sandve 1976: 29 30). I Sauda er det bortfall av /r/ i presens, men ikke i ubestemt form flertall (Neteland 2013: 270, Artikkel III: 190f.). 76 Bortfall av jamvekt: Mo i Rana (Mellingen 1994: 72, 187), Rjukan (Dybdal 1979: 36) og Sunndalsøra (Jenstad 1982: 266, 276). 77 Bortfall av segmentering og differensiering: Odda (Sandve 1976: 31), Sauda (Neteland 2013: ), Tyssedal (Sandve 1976: 31) og Årdal (Bjørkum 1968: 40, Artikkel III: 195f.). 78 Bortfall av diftong ao: Høyanger (Solheim 2006: 167), Odda (Sørlie (1959: 58), Sandve (1976: 32)), Tyssedal (Sandve 1976: 32) og Årdal (Bjørkum (1968: 32), Myklebust (2012: 80)). 79 Leksikalsk endring til vi: Høyanger (Solheim 2006: 220), Odda (Sandve 1976: 30), Rjukan (Dybdal 1979: 42), Sunndalsøra (Jenstad 1982: 295) og Tyssedal (Sandve 1976: 30). Dette gjelder imidlertid ikke for Sauda og Årdal, der me brukes mest av de unge innbyggerne til tross for at det (særlig i Sauda) finnes variasjon mellom vi og me i eldre generasjoner (Artikkel III: 190, se også Artikkel IV). Denne overgangen til vi er ikke aktuell for Mo i Rana fordi Mo ligger i et talemålsområde der vi er dominerende form (Sandøy 1996: 242). 80 Leksikalsk endring til kommer: Høyanger (Solheim 2006: 278), Mo i Rana (Mellingen 1994: 126), Odda (Sandve 1976: 30), Rjukan (Dybdal 1979: 39, 42), Sauda (egne observasjoner, se vedlegg D) og Tyssedal (Sandve 1976: 30), men antakelig ikke Sunndalsøra (Jenstad 1982: 285) og Årdal (egne observasjoner).

149 150 disse forenklingene og leksikalske endringene skaper språklige likheter mellom industristedtalemålene. Den andre gruppen endringer inneholder en rekke endringer som også ser ut til å være forenklingsprosesser, men her får forenklingene ulike språklige uttrykk. Det er med andre ord ikke nødvendigvis slik at språktrekkene blir så enkle som overhodet mulig, men de er blitt enklere enn de var i de pre-industrielle talemålene. Også i denne kategorien finner vi en rekke endringer som skjer i flesteparten av industristedtalemålene. Et eksempel er at substantivbøyingen i flertall er blitt endret på samme måte i alle talemålene, ved at antallet bøyingskategorier er redusert. I noen tilfeller foregikk forenklingen slik at alle hankjønnssubstantiv ble gruppert sammen og fikk samme vokal i bøyingsendelsen. 81 I andre tilfeller oppsto det en felles form på tvers av grammatisk kjønn. 82 En mulig forklaring på tilfellene der forenklingen fikk ulike språklige uttrykk, er utjevning. Odda har fått forenkling av substantivbøying i bestemt form flertall fra et tradisjonelt system med stammebøying til et enklere system der alle hankjønnsord får endelsen /ane/ og alle hunkjønnsord får endelsen /ene/, uavhengig av hvilken bøyingsklasse de tilhørte i eldre norsk (Sandve 1976: 179). Det samme ser ut til å ha skjedd i Høyanger (Solheim 2006: 214, 215). 83 I tillegg til at bortfallet av stammebøying er en forenkling, er de nye formene /ane/ og /ene/ svært utbredt i vestnorsk: De nye, forenklede formene kan altså også tolkes som en utjevning fordi formene var utbredt i talemålet til flesteparten av innflytterne (se bl.a. innflyttingsstatistikk i Sandve (1976: 18 23) og Solheim (2006: 21). Det samme skjedde i industristedtalemålene i Mo i Rana som fikk forenkling til endelsene /an/ og /en/ (Mellingen 1994: 74, 92). Disse formene er svært utbredt i nordnorsk, og de fleste innflytterne til Mo kom fra Nord-Norge (Mellingen 1994: 23). 81 Alle hankjønnssubstantiv fikk samme bøyingsendelse: Høyanger (Solheim 2006: 214, 215), Mo i Rana (Mellingen 1994: 61, 81), Odda (Sandve 1976: 91), Sunndalsøra (Jenstad 1982: 278 9) og Årdal (Bjørkum 1968: ). 82 Felles form på tvers av grammatisk kjønn: Rjukan (Dybdal 1979: 37), Tyssedal (Sandve 1976: 31). 83 I Sauda og Årdal stammebøyingssystemet også ut til å vakle, men det er ikke mulig å konkludere med at det skjer en morfologisk endring der stammebøyingssystemet forsvinner ut av bruk (se Artikkel III: 191f., 196). Legg imidlertid merke til at det, på grunn av bortfall av segmentering, også er overgang fra /adn/ til /ane/ og fra /edn/ til /ene/ i talemålene i Sauda og Årdal (Bjørkum 1968: , Neteland 2013: 273, Artikkel III).

150 151 I denne andre gruppen endringer fins det også dokumentert flere spredte eksempler på at bøying med omlyd forsvant, både i substantiv- og verbsystemet. 84 Vi vil også trekke fram tjukk l som har fått ny distribusjon i de tre industristedtalemålene det er aktuelt: Tjukk l av rð har gått ut av bruk (erstattet av r), mens tjukk l av l har blitt bevart i ulik grad i de tre industristedtalemålene (Mo i Rana (Mellingen 1994: 199), Rjukan (Dybdal 1979: 36) og Sunndalsøra (Jenstad 1982: 270)). 85 Eksemplene på bortfall av bøying med omlyd og den nye distribusjonen av tjukk l (bortfall av tjukk l av rð) kan sees som en kombinasjon av forenkling (av bøyingssystem eller fonologisk system) og en utjevningsprosess der varianter som er vanligere i norske talemål, vinner fram. Den tredje gruppen endringer er endringer som ikke ser ut til å være resultat av noen forenklingsprosess. Her fins en stor gruppe leksikalske endringer (for eksempel fra gjekk og fekk til gikk og fikk), mange diftong- og vokalendringer, og endringer i bøyingsparadigmer for hunkjønnssubstantiv. Det er mange endringer som går inn i denne restkategorien, og vi skal bare trekke fram noen eksempler, som kan illustrere hvilke typer endringer som finnes i tillegg til forenklinger (gruppe 1 og 2). Et eksempel vi vil trekke fram, er fra Årdal, der den pre-industrielle varianten diftongen /ai/ foran -gg, -ng og -nk ble erstattet av monoftongen /e/ i industristedtalemålet (Bjørkum 1974: 106, Myklebust 2012: 82). Fordi den preindustrielle varianten /ai/ har så snever geografisk distribusjon (Indre Sogn, men ulik distribusjon fra bygd til bygd (Bjørkum 1974: )), er det logisk å tenke seg at majoriteten av innflytterne hadde monoftong i disse posisjonene (eller en annen distribusjon av diftongen). Vi vil derfor tolke denne endringen som et resultat av utjevning. Et annet eksempel vi vil trekke fram, er fra industristedtalemålet i Tyssedal. Der fikk det nye industristedtalemålet endelsen /e/ i verb i infinitiv og i ubestemt form entall av hunkjønnsord, endelsen /a/ i bestemt form av hunkjønnsord, og 84 Spredte eksempler på bortfall av bøying med omlyd: Høyanger (Solheim 2006: 211), Mo i Rana (Mellingen 1994: 194, 197), Odda (Sandve 1976: 30), Rjukan (Dybdal 1979: 39), Tyssedal (Sandve 1976: 30) og Årdal (Bjørkum 1968: 83). 85 Sunndalsøra hadde ikke opprinnelig tjukk l for rð (Jenstad 1982: 80), og tjukk l av l ser ut til å være bevart i større grad på Sunndalsøra enn på Mo og Rjukan.

151 152 leksikalske endringer til jeg og ikke (Sandve 1976: 29, 30, 164). Dette skaper en stor språklig kontrast både til talemålene i omlandet og til industristedtalemålet i Odda. Industristedtalemålene i Odda og Tyssedal kontrasterer hverandre på en elegant måte, fordi stedene ligger så nær hverandre at de må ha hatt samme pre-industrielle talemål, og fordi proporsjonene av innflyttere fra ulike steder er så forskjellige. I Tyssedal var det omtrent like mange innflyttere fra Østlandet som fra Vestlandet (33 %), mens det var en klar majoritet vestlendinger (76,7 %) i Odda (Sandve 1976: 18 24). Utjevning mellom talemålene som kom i kontakt kan forklare at oddamålet i all hovedsak har beholdt vestnorsk morfologi og leksikon, og altså ikke har fått noen av de østnorske variantene tyssedalsmålet har fått (jf. Kerswill 1994a, Sandøy 2004). Utjevning kan imidlertid ikke forklare de østnorske variantene i tyssedalsmålet, i og med at østlandske talemål ikke var i majoritet. Det tredje eksempelet vi vil trekke fram, er noe vi med en samlebetegnelse vil kalle for bymålstrekk (jf. Solheim 2009: 147). Med bymålstrekk mener vi varianter som finnes i en rekke bymål (og som vi skal se, industristedtalemål) og som står i kontrast til talemålene i omlandet rundt uten at det representerer noen forenkling av systemet eller utjevning mellom talemålene som er i kontakt på stedet. For eksempel er det påfallende at i Mo i Rana, som har flest innflyttere med lågning i talemålet sitt, har man fått endring til former uten lågning i enkelte ord (fra krengla til kringla) (Mellingen 1994: 91). At industristedtalemålene i Sauda, Sunndalsøra og Mo har fått ikke som nektingsadverb, er også overraskende når en tenker på at stedene hadde flest innflyttere med ikkje i talemålet sitt (Hagen 1953: 53, Jenstad 1982: 243, Mellingen 1994: 23). Endringene i gruppe 3 viser at endringene fra pre-industrielle talemål til industristedtalemål ikke alltid er forenklinger. Vi mener også at disse endringene viser at en sannsynligvis ikke kan forklare alt i en koinéformingsprosess med begrepene forenkling og utjevning, men at en må supplere med modeller der de sosiale funksjonene ved språket er tillagt større vekt.

152 Andre faktorer i endringsprosesser i bymål og industristedtalemål Talt riksmål i bymål og industristedtalemål påvirkningskraft og bruksmønstre Auers modell av språkendringsprosesser langs en horisontal akse og innenfor et vertikalt hierarki, er en måte å forstå historiske og sosiale forhold på som ikke er universelle, men som gjelder for (vestlige) språksamfunn i vår tid (Auer 2000). Auer viser hvordan ulike krefter virker samtidig i talemålsendringsprosesser. Den vertikale aksen representerer talemålsendringer i retning varieteter med høyere sosial prestisje, som et nasjonalt standardtalemål, mens den horisontale aksen representerer talemålsendring som foregår gjennom utjevning langs en geografisk dimensjon, mellom talemålsvarieteter som kan antas å være mer jevnbyrdige med hensyn til sosial prestisje. Det er uenighet om hvilken betydning horisontale og vertikale endringsprosesser har for språkendring i norske talemål i dag (Akselberg 2005, Mæhlum 2007 og Bull 2009). 86 Akselberg (2005) viser blant annet at bymålene, og særlig de vestnorske bymålene, representerer en komplisering av Auers modell, som best kan forstås som semi-vertikale endringsprosesser. Vi mener derfor at de komplekse endringene i de norske by- og tettstedstalemålene best kan illustreres i en utbrodert modell, der den vertikale aksen fortsatt representerer endringer langs et statushierarki, og den horisontale aksen representerer utjevning mellom varieteter med mer jevnbyrdig sosial status: 86 Se også Norsk Lingvistisk Tidsskrifts temanummer Standardtalemål?, nr.1/2009 og Papazian (2012).

153 154 Vår utbroderte modell viser hvordan bymålet vokser fram i sameksistens med innflyttermål, omlandsmål og det lokale riksmålet. Nesse og Sollid framhever nettopp dette samspillet i sin komparasjon av språktrekk i nordnorske bymål: det [er] viktig å huske på at i hver by har der vært flere påvirkningsinstanser som bør tas hensyn til når en vurderer språkendring: I tillegg til bydialekten, finnes altså både det lokale riksmålet og innflytternes språk og dialekter (Nesse og Sollid 2010: 141). Modellen kan både leses som en illustrasjon av samspillet mellom påvirkningsinstansene som er til stede innenfor byens grenser, men også som en illustrasjon av påvirkning mellom byer og omlandet deres, og mellom byene seg i mellom (gjennom riksmålet). Vi bruker omgrepet talt riksmål om det høyere talemålet i byer og tettsteder (jf. Nesse (2008), samt Nesse og Sollid (2010)). Omgrepet er brukt som et samlebegrep for høyere talemål i ulike landsdeler og skildrer derfor talemål som er ulike når det gjelder fonologi og prosodi, men svært like når det gjelder morfologi og ordforråd (Sandøy 2009: 38). Vi mener omgrepet tydeliggjør samhørigheten med skriftspråket riksmål (senere bokmål), som ble dannet nettopp med basis i språksystemet i disse høyere talemålene i byene (Papazian 2012: 72). Som illustrert i vår tilpassing av Auers modell er det talte riksmålet en faktor som kan påvirke talemålene i byene. Etter andre verdenskrig (og spesielt etter 70-tallets dialektbølge ) har det språk-egalitære idealet hersket i landet (Jahr 2007: 96), og mange steder er det talte riksmålet på vei ut av bruk i byene (Sandøy 2002: 11 12). I et 200-års-perspektiv har likevel det talte riksmålet vært en viktig påvirkningskilde på talemålene i byene. Vi kan også tenke oss at det talte riksmålet har blitt utviklet og bevart gjennom kontakt mellom eliten/riksmålsbrukere i de norske byene. Det talte riksmålet var slik sett ikke bare en topp i et lokalt prestisjehierarki i hver enkelt by, men et overnasjonalt talemål med regional fonologi og prosodi (Papazian 2012: 81). Noen forskere hevder at det fremdeles er et overnasjonalt talemål som påvirker i dag: Et sørøstnorsk standardtalemål (som er tilnærmet identisk med oslomål) påvirker bymålene (jf. Mæhlum 2009). Men i praksis er det som oftest vanskelig å avgjøre om en variant (for eksempel e-infinitiv) kommer fra østlandsk, oslomål, talt riksmål (høyere talemål i byene) eller bymål ( gatespråk i byene), jf. Hårstads begrep det isomorfiske crux (Hårstad 2009: 138). I tillegg er det ofte slik at en

154 155 forenklingsprosess kan føre til et produkt som også fins i østlandsk, oslomål, talt riksmål og en rekke bymål. For eksempel hvis en skal forenkle den morfofonologiske vekslingen stokk stokkjen, er det ikke så mange måter å gjøre det på: Utfallet blir stokken, og den formen fins både i østlandsk, oslomål, talt riksmål, bymål, og en hel del andre dialekter. Som Røsstad påpeker, er det i slike tilfeller av formsammenfall prinsipielt umogleg å avgjere kva for varietet som fungerer som långjevar eller påverknadsinstans (Røsstad 2009: 122). Vi vil argumentere for at det er mest relevant for en undersøkelse av en dialektkontaktsituasjon å vite hvor ofte en variant er i bruk av innbyggerne på stedet, og mindre interessant å finne ut hvor varianten kommer fra. Vi vil med andre ord argumentere for at bruksfrekvens er en tilstrekkelig forklaring på endringer, mens Auer, Mæhlum og andre vil argumentere for at varianter som fins i talte riksmål/standardtalemål, blir tatt opp i bymål (og andre talemål) fordi talt riksmål/standardtalemål er maktspråk. Vår forståelse av det talte riksmålets påvirkningskraft ligger først og fremst i språklig praksis og bruk av talt riksmål i kommunikasjonen i byene og på industristedene. Før den såkalte dialektbølgen på 70-tallet fantes en forventning i samfunnet om at en måtte snakke riksmål i visse sammenhenger. Men alle innbyggerne snakket ikke riksmål like ofte. Bruk av talt riksmål hang sammen med yrkestilknytning, for eksempel snakket mange i sørvisyrker riksmål til kundene sine og dialekt når de ikke var på jobb (Nesse 2008: 51). Videre var det vanlig at lærere snakket riksmål (eller landsmål) i klasserommet og ellers på jobb (Nesse 2008: 51). Visse yrkesgrupper hadde nok en forventing knyttet til deres yrkes status som innebar at de snakket riksmål i alle situasjoner inkludert i hjemmet (funksjonærer, ingeniører, leger, etc.). Slik vi oppfatter det, kunne denne riksmålsforventningen i så fall gjelde for hele familien, og barna deres lærte talt riksmål som første dialekt. 87 Vi kan kartlegge med en rimelig nøyaktighet hvor stor andel innflyttere et tettsted har hatt og mange innflyttere som kom fra hvert enkelt sted, men vi kan verken kvantifisere hvor mange som snakket riksmål, eller hvor ofte de snakket det. Det talte riksmålet blir derfor en ikke-kvantifiserbar faktor i utjevningsprosessene 87 Barna kunne gjerne være bidialektale med riksmål som innespråk og lokal dialekt som utespråk (Nesse 2008: 52)

155 156 mellom talemålene som var i bruk på industristeder og i byer. En annen nærliggende faktor er at folk ikke nødvendigvis snakker den dialekten som snakkes der de vokste opp, resten av livet Oppvekststed, flytting og talemål Trudgills forskning om New Zealand-engelsk (Trudgill 2004) og Mufwenes kontaktvarietetsmodell (Mufwene 2001) framhever kontakt og migrasjon som årsaker til talemålsendring. I byer og industristeder er innflytterne og innflytternes opprinnelige talemål framhevet som en vesentlig forklaringsmodell for hvorfor de samme språklige prosessene (spesielt utjevning og forenkling) skaper ulike språklige produkter hver gang. Denne argumentasjonen har en også brukt i forskning om norske industristeder, for eksempel om Odda og Tyssedal (Sandve 1976: 171) og Årdal (Bjørkum 1974: 550). Disse forskningsprosjektene og andre, for eksempel Lane (1998), bruker innflytternes geografiske fødested som ekvivalent til innflytternes talemål. De forutsetter at de første innflytterne beholder dialekten der de kommer fra. Dermed kan de la innflytternes geografiske opprinnelse inngå i en matematisk likning der fødested predikerer antall språkformer totalt i bruk i det nye samfunnet, som igjen kan brukes til å predikere utfallet av utjevningsprosessen. Etter vår mening kan det være en problematisk generalisering å si at fødestedets talemål beholdes i en migrasjonssituasjon. Studier av informanter som flytter fra et sted til et annet, viser at de endrer på fødestedstalemålet sitt (i ulik grad fra individ til individ), jf. Steinset og Kleiven (1975), Mæhlum (1986), Omdal (1994), Kerswill (1994b) og Kleivenes (2002). Disse undersøkelsene studerer riktignok individer som flytter til stabile språksamfunn, og det er ikke direkte sammenliknbart med nye samfunn der det ikke er noen etablert språknorm å akkommodere mot. I slike situasjoner kan imidlertid individene anvende andre strategier og tilpasse seg andre talemål de kjenner til (jf. situasjonen på Svalbard skildret i Mæhlum (1992)). Dessuten er det sannsynligvis ikke slik at alle innflytterne kom direkte fra fødestedet sitt til industristedet. Mufwene beskriver hvordan immigrantene til

156 157 kolonier først møttes i europeiske havnebyer, før de reiste sammen til sine nye hjem i koloniene. Han argumenterer derfor for at restrukturering av for eksempel engelsk til et kreolspråk må ha startet allerede i de europeiske havnebyene som en koinéformingsprosess mellom talere av ulike dialekter og bymål, samt andrespråkstalere (Mufwene 2001: 36). Immigrantene til koloniene kan kalles etappeflyttere fordi de ikke flyttet direkte fra fødestedet sitt til koloniene. Det samme gjelder sannsynligvis mange av innflytterne til norske byer og industristeder. Willy Hagen nevner dette forholdet i sin hovedfagsavhandling om innflytting til Sauda: Det er etappeflyttingen som er den karakteristiske flyttemåten. Av 716 personer som både hadde oppgitt sine fødesteder og arbeidssteder var bare 209 kommet direkte til Sauda fra sitt fødested (Hagen 1953: 24). Han viser videre at de som flyttet lengst, var innom flest steder/etapper før de bosatte seg i Sauda (Hagen 1953: 25). Selv om de fleste etappeflytterne har 6 7 års vandring bak seg (altså 6 7 år fra de forlot fødestedet til de bosatte seg i Sauda), mener Hagen at dialekten deres er ikke blitt meget forandret på deres vandring til Sauda (Hagen 1953: 25). Som tidligere nevnt, er vi uenige i denne antakelsen. Vi mener Mufwenes modell gir et mer sannferdig bilde av talemålsendring i forbindelse med flytting: Etappeflytterne kom i kontakt med andre talemål på hvert sted de kom til, og de akkommoderte mot dem, slik at deres talemål ble restrukturert i møte med de andre talemålene (i ulik grad, avhengig av hvor forskjellige talemålene som kom i kontakt var). I lys av dette blir det relevant å se på hvert enkelt individs flyttehistorie, for å se om en kan finne et mønster for hvilke etapper innflytterne vanligvis var innom. Tronn Aarthun har gjort nettopp dette. I sin hovedfagsoppgave om befolkingsutvikling i Sauda i perioden undersøkte han hvor de første innflytterne til Sauda kom fra. Han viser blant annet at 29,3 % av de første innflytterne var født i byer (Aarthun 1973: 68). I tillegg til folketellingslistene (som ikke opplyser om siste oppholdssted, bare fødested) undersøkte han noen innflytteres etappeflyttinger ved hjelp av å se på hvor barna deres var født. 88 Denne 88 Undersøkelsen omfatter 82 familier (i alt 354 personer, 51 % av alle innflytterne i denne perioden). De fleste familiene i undersøkelsen var tilknyttet fabrikken eller kraftselskapet gjennom mannens/farens ansettelse.

157 158 undersøkelsen viser at det er få familier der alle familiemedlemmer, både voksne og barn, er født på samme sted (bare 10 av 82 familier). Hvis en regner med at det yngste barnets fødested er familiens forrige bosted, er det slik at de fleste innflytterne kom til Sauda fra byene Kristiania (45 personer) og Stavanger (45 personer), tett fulgt av industristedene Rjukan (43 personer) og Høyanger (33 personer). Det er i det hele tatt mange industristeder og byer på listen over fødesteder. Det ser ut til at de aller fleste barna er født i en by eller i et industristed, det vil si at de fleste familiene har vært innom en eller flere byer/industristeder før de om til Sauda (Aarthun 1973: 74 76). Dette viser at mange av de første innflytterne til Sauda var etappeflyttere og at de fleste etappeflytterne kom til Sauda etter opphold i en (eller flere) byer eller industristeder. Etappeflytterne utfordrer Trudgills (2004) og Lanes (1998) forutsetning om at innflyttere kommer med en dialekt som tilsvarer dialekten på fødestedet deres. Den direkte påvirkningen fra andre bymål på industristedtalemålene kommer først og fremst fra innflyttere med et bymål som dialekt, men i tillegg til dette kommer etappeflytterne som hadde bodd i andre byer før de kom til industristedet. Barna til etappeflytterne kom derfor flyttende med et bymål som talemål. De voksne etappeflytterne hadde mest sannsynlig akkomodert sine rurale dialekter mot det samme bymålet og/eller talt riksmål i et ukjent antall år Oppsummering om endringsprosesser i industristeder og andre byer De åtte industristedene som er sammenliknet i del 3.2, illustrerer, som tidligere nevnt, endringsprosesser vi mener foregår i alle tettstedstalemål i ulik grad og med ulik intensitet. En god del av de språklige endringene som skjer i industristedtalemålene, kan sees som forenklinger eller forenklinger i kombinasjon med utjevning. Dette gjelder imidlertid ikke alle endringene: Noen av de nye variantene ser ut til å være varianter fra talt riksmål eller bymål. Vi mener at disse variantene har spredt seg fra andre byer med hjelp av innflytterne som kom fra byer og etappeflytterne som hadde bodd en periode i byer og tilpasset talemålet sitt til et bymål/talt riksmål.

158 Utviklingstendenser i bymål og industristedtalemål De teoretiske modellene vi har basert oss på i denne artikkelen, framstiller de språklige endringsprosessene som foregår i bymål og industristedtalemål som indrespråklige prosesser (spesielt utjevning og forenkling) som utløses av en rekke ytrespråklige faktorer (blant annet grad av vekst, kontakt med andre byer og bygder i omlandet, innflytternes talemål og innbyggernes bruk av talt riksmål). Den statistiske undersøkelsen i del 2 viser at bymålenes bøyingssystem for substantiv er enklere enn talemålene rundt byene (se del 2.2), men selv med et stort empirisk materiale, har vi ikke kunnet identifisere én makrososial faktor (eller et sett faktorer) som utløser en slik språkstrukturell forenkling. Det er store forskjeller mellom tettstedstalemålene i regionene, både fordi tettstedene har ulike karakteristika i de ulike regionene og på grunn av at de rurale talemålene i de ulike regionene har ulik grad av språkstrukturell kompleksitet (noe vi mener må tilskrives makrososiale og historiske forhold på regionalt nivå, som språklig utjevning på grunn av kontaktmønstre i regionen). Sammenlikningen av de åtte industristedtalemålene i del 3, viser også at en forholdsvis stor del av de språklige endringene i industristedtalemålene kan karakteriseres som språkstrukturell forenkling eller forenkling i kombinasjon med utjevning mellom talemålene som kom i kontakt på industristedet. I tillegg innføres det mange nye varianter som verken kan sees som språklige forenklinger eller resultat av utjevningsprosesser. Vi foreslår å introdusere bruk av andre bymål (inklusiv akkommodasjon mot bymål) og bruk av talt riksmål som historiske makrososiale faktorer som må tas med når en vil forklare språklige endringer i bymål og industristedtalemål (se del 3.3). Bymålenes og riksmålets prestisje er ikkekvantifiserbare størrelser, og de vil dessuten ha ulik innvirkningskraft på ulike tidspunkt (se del 3.3.1). Med grunnlag i de to undersøkelsene vi har presentert i denne artikkelen (se del 2.2 og del 3.2) og modellene vi har basert oss på, vil vi hevde at det går an å peke på noen felles språklige endringsprosesser: Det foregår språklige forenklingsprosesser i tettstedstalemålene, i samspill med utjevningsprosesser (lokalt på stedet) som involverer bruk av andre bymål og talt riksmål. Samtidig vil vi fremheve at

159 160 utviklingstendensene i bymål og industristedtalemål er ulike både når det gjelder tid og sted. Historiske forhold påvirker hvordan tettstedstalemålene ble, for eksempel vil språklige makt- og prestisjeforhold i samfunnet på tidspunktet de oppsto som tettsteder være forskjellige. Kontaktsituasjonene i de enkelte tettstedene blir dessuten forskjellige på grunn av at antall innflyttere, antall etappeflyttere, grad av kontakt med omlandet og grad av forskjellighet mellom talemålene i kontakt, varierer fra sted til sted. Vi vil derfor hevde at det ikke finnes én felles forklaring på hvorfor bymål og industristedtalemål har den utformingen de har i dag: Til tross for noen felles endringsprosesser, skjer disse endringsprosessene i nært samspill med ulike historiske og makrososiale forhold på stedet og i regionen, og utviklingen av hvert tettstedstalemål foregår derfor under ulike vilkår.

160 161 Litteratur Akselberg, Gunnstein Talemålsregionalisering modellar og røynd. Målbryting 7: Andersen, Evabjørg Drøfting av målbruken på Otta i sosiolingvistisk perspektiv. Upublisert hovedfagsoppgave, Oslo: Universitetet i Oslo. Auer, Peter Processes of horizontal and vertical convergence in present day Germany. Målbryting 4: 9 26 Bjørkum, Andreas Årdalsmål hjå eldre og yngre: ei utgreiing om formverket med eit tillegg om generasjonsskilnad i lydverk, ordbruk og formverk. Oslo: Universitetsforlaget. Bjørkum, Andreas Generasjonsskilnad i indresognsmål: talemålet i industribygdi Årdal og dei fire næraste jordbruksbygdene. Oslo: Universitetsforlaget. Bjørnemyr, Tore Jæ syns sasjbårdialektæ ær så støgg jæ se : En sosiolingvistisk analyse av talemålet i Sarpsborg. Upublisert hovedfagsoppgave, Oslo: Universitetet i Oslo. Britain, David Contact and Dialectology. I: R. Hickey (red.), The Handbook of Language Contact, Chichester: Wiley-Blackwell: Bugge, Edit. [2014]. [Pågående doktorgradsarbeid med tittelen: Familien i sosiolingvistikken]. Doktorgradsavhandling, ph.d., Universitetet i Bergen. Bull, Tove Standardtalemål i Norge? Eit spørsmål om pavens skjegg? Norsk Lingvistisk Tidsskrift 2: Dalene, Halvor Bymål og bygdemål i ytre delen av Telemark fylke. Maal og Minne 1947: Dalen, Arnold Trøndermåla. I: A. Dalen og O. Stemshaug (red.), Trøndermål: språkarv og språkforhold i Trøndelag og på Nordmøre, Oslo: Samlaget. Doublet, Maria-Rosa Raphaëla Bare fra Bergen, eller fra Fana i Bergen? En intern språkkrig mellom bergensvarietetene. Masteroppgave, Universitetet i Bergen. Dybdal, Ragnar Gamalt tinnmål jamført med talemålet i dag. Upublisert hovedfagsoppgave, Oslo: Universitetet i Oslo. Elstad, Kåre Litt om nordlandsdialektane. I: L. B. Lillegaard (red.), Nordland, Oslo: Gyldendal. Elstad, Kåre Nordnorske Dialektar. I: T. Bull og K. Jetne (red.), Nordnorsk: Språkarv og språkforhold i Nord-Noreg, Oslo: Samlaget. Gulbrandsen, Per P Nye drag i Tønsbergs bymål. Upublisert hovedfagsoppgave, Oslo: Universitetet i Oslo. Hagen, Willy Innflyttingen til industristedet Sauda : vandringsveier og vandringsmåter Upublisert hovedfagsoppgave, Oslo: Universitetet i Oslo. Hansen, Jens Christian Industristedenes plass i Norges bosetningsmønster. Bergen: Universitetsforlaget. Haugen, Ragnhild Språk og språkhaldningar hjå ungdomar i Sogndal. Doktorgradsavhandling, Bergen: Universitetet i Bergen. Hekneby, Inger, Lars Anders Kulbrandstad og Thor Ola Engen Isa på Mjøsen : noen opptegnelser om hedmarksmål. Vallset: Oplandske Bokforlag. Horn, Astri Jortveit Venneslamålet i eit dialektgeografisk og sosiolingvistisk perspektiv. Upublisert hovedfagsoppgave, Oslo: Universitetet i Oslo. Hovdenak, Marit Noko om språkforholda i ei romsdalsbygd. Upublisert hovedfagsoppgave, Oslo: Universitetet i Oslo.

161 162 Hårstad, Stian Kommer ikke alt godt fra oven? Et forsøk på å se utviklingstrekk i trønderske talemål i et standardiseringsperspektiv. Norsk Lingvistisk Tidsskrift 1: Hårstad, Stian Unge språkbrukere i gammel by : en sosiolingvistisk studie av ungdoms talemål i Trondheim. Doktorgradsavhandling (ph.d.), NTNU. Ims, Charlotte Sol Sandnes i skyggen av Stavanger: en sosiolingvistisk undersøkelse av Sandnes-mål med utgangspunkt i utvalgte språklige variabler. Masteroppgave, Kristiansand: Universitetet i Agder. Jahr, Ernst Håkon (red) Den store dialektboka. Oslo: Novus. Jahr, Ernst Håkon Bruk av omgrepa standardtalemål, normalisering og knot for å skildre språktilhøva i Noreg i dag. I: G. Akselberg og J. Myking (red.), Å sjå samfunnet gjennom språket. Heidersskrift til Helge Sandøy på 60-årsdagen , Oslo: Novus forlag. Jahr, Ernst Håkon og Olav Skare (red) Nordnorske dialektar. Oslo: Novus. Jenstad, Tor Erik Sunndalsmålet: bygde- og sentrumsmål : med hovedvekt på lyd- og formverk. Upublisert hovedfagsoppgave, Trondheim: NTNU. Kerswill, Paul. 1994a. Dialektkontakt og sosiolingvistiske strukturer i Norge og i England. I: U.-B. Kotsinas og J. Helgander (red.), Dialektkontakt, språkkontakt och språkförändring i Norden, Stockholm: Meddelanden från Institutionen för nordiska språk vid Stockholms universitet, MINS 40. Kerswill, Paul. 1994b. Dialects converging: rural speech in urban Norway. Oxford: Clarendon Press. Kerswill, Paul Koineization and Accommodation. I: J. K. Chambers, P. Trudgill og N. Schilling-Estes (red.), The Handbook of Language Variation and Contact, Cornwall: Blackwell Publishing. Kerswill, Paul Contact and New Varieties. I: R. Hickey (red.), The Handbook of Language Contact, Chichester: Wiley-Blackwell. Kerswill, Paul, og Peter Trudgill The birth of new dialects. I: P. Auer, F. Hinskens og P. Kerswill (red.), Dialect Change. Convergence and Divergence in European Languages, Cambrigde: Cambridge University Press. Kjeldstadli, Knut Lokal internasjonalisme. I: R. P. Amdam, D. Gjestland og A. Hompland (red.), Årdal : verket og bygda , Oslo: Samlaget. Kleivenes, Kristine Tokle Med kristiansundsdialekten på flyttefot: En undersøkelse av seks utflytta kristiansunderes språkholdninger, identifiseringer og språklige atferd i det nye språkklimaets tid. Upublisert hovedfagsoppgave, Bergen: Universitetet i Bergen. Lane, Lisa Ann Emergence and tranformation of a dialect: Thyborønsk (Danish). Doktorgradsavhandling, Chicago: The University of Chicago. Larson-Hall, Jennifer A guide to doing statistics in second language research using SPSS. New York og London: Routledge. Lyse, Peter og Inger Frøyset Attved Tyrifjorden: Målføre og tradisjon frå Ringerike. Oslo: Universitetsforlaget. Mellingen, Turid Kørva å jente, korsn snakk dåkk? : en bymålsstudie fra Mo i Rana ; utviklinga av en bydialekt på et industristed med hovedvekt på substantiv- og verbbøyinga. Upublisert hovedfagsoppgave, Tromsø: Universitetet i Tromsø. Mufwene, Salikoko S The ecology of language evolution. Cambridge: Cambridge University Press. Myklebost, Hallstein Norges tettbygde steder Bergen: Universitetsforlaget.

162 163 Myklebust, Elinn Devold Årdalsdialekten ein koiné? Ei sosiolingvistisk gransking av talemålet i Årdal 65 år etter industriutbygginga. Masteroppgave, Bergen: Universitetet i Bergen Mæhlum, Brit Språklige variasjonsmønstre hos innflyttere i Oslo. Oslo: Novus. Mæhlum, Brit Dialektal sosialisering: en studie av barn og ungdoms språklige strategier i Longyearbyen på Svalbard. Oslo: Novus forlag. Mæhlum, Brit Konfrontasjoner : når språk møtes. Oslo: Novus folag. Mæhlum, Brit Standardtalemål? Naturligvis! En argumentasjon for eksistensen av et norsk standardtalemål. Norsk Lingvistisk Tidsskrift 1: Nesse, Agnete Kollektiv og individuell variasjon i bergensdialekten. Bergen: Nordisk insititutt, Universitetet i Bergen. Nesse, Agnete Bydialekt, riksmål og identitet: sett fra Bodø. Oslo: Novus forlag Nesse, Agnete, og Hilde Sollid Nordnorske bymål i et komparativt perspektiv. Maal og Minne 4: Neteland, Randi Vann og kan og mann : en sosiolingvistisk studie av nn-variabelen og andre språktrekk blant ungdommer i Narvik. Masteroppgave, Universitetet i Bergen. Neteland, Randi Saudamålet i Norsk Lingvistisk Tidsskrift 2: Neteland, Randi. 2013a. Industristedtalemål og dialektendring. Norsk Lingvistisk Tidsskrift 1: [referert til som Artikkel I i denne avhandlingen] Neteland, Randi. [under publisering]. Innflyttertalemåls innvirkning på talemålsendringer i industristeder. [antatt for trykking i Maal og Minne nr. 1/2014. Referert til som Artikkel III i denne avhandlingen] Nornes, Marianne Bergensk i Bergenhus - ei sosiolingvistisk oppfølgingsgransking av talemålet i Bergenhus bydel. Masteroppgave, Universitetet i Bergen. Omdal, Helge Med språket på flyttefot: språkvariasjon og språkstrategier blant setesdøler i Kristiansand. Doktorgradsavhandling, Uppsala: Institutionen för nordiska språk. Ostad, Gunvor Generasjonsskilnader i beistadmålet. Upublisert hovedfagsoppgave, Universitetet i Oslo. Papazian, Eric Norge riket uten rikstalemål? Norsk Lingvistisk Tidsskrift 1: Paulsen, Kjell-Arthur Litt om det norske språket i Øst-Finnmark tidligere og i dag: kort oversikt over lydverk og formverk i Sør-Varanger-dialekten. Upublisert hovedfagsoppgave, Oslo: Universitetet i Oslo. Roksund, Leif Skiendialekten i omriss. Porsgrunn: Forl. Grenland. Røsstad, Rune Den vanskelige empirien: egdske endringar og mange moglegheiter. Norsk Lingvistisk Tidsskrift 1: Røyneland, Unn 2005: Dialektnivellering, ungdom og indentitet. Ein komparativ studie av språkleg variasjon og endring i to tilgrensande dialektområde, Røros og Tynset. Doktorgradsavhandling, Oslo: Universitetet i Oslo. Sandve, Bjørn Harald Om talemålet i industristadene Odda og Tyssedal: generasjonsskilnad og tilnærming mellom dei to målføre. Upublisert hovedfagsoppgave, Bergen: Universitetet i Bergen. Sandvik, Olav Hetland Talemål i Rogaland: i går, i dag og i morgon : om uttale, bøying og ordtilfang i Rogalands-målet. Stavanger: Rogalandsforskning. Sandøy, Helge Talemål. Oslo: Novus. Sandøy, Helge The Diffusion of a New Morphology in Norwegian Dialects. Folia Linguistica 32 (1-2): Sandøy, Helge Norsk tale i to generasjonar. Språknytt 3 4:

163 164 Sandøy, Helge Types of society and language change in the Nordic countries. I: B.- L. Gunnarsson (red.), Language variation in Europe: Papers from the Second International Conference on Language Variation in Europe, ICLaVE2, Uppsala University, Sweden, June , Uppsala: Department of Scandinavian Languages, Uppsala University. Sandøy, Helge Standardtalemål? Ja, men...! Ein definisjon og ei drøfting av begrepet. Norsk Lingvistisk Tidsskrift 1: Sandøy, Helge Driving forces in language change in the Norwegian perspective. I: T. Kristiansen og S. Grondelaers (red.), Language (De)standardisation in Late Modern Europe: Experimental Studies, Oslo: Novus. Skolseg, Ellen Romeriksdialektens levevilkår i skyggen av Oslo. Upublisert hovedfagsoppgave, Oslo: Universitetet i Oslo. Solheim, Randi Språket i smeltegryta: sosiolingvistiske utviklingsliner i industrisamfunnet Høyanger. Doktorgradsavhandling, Trondheim: Noregs teknisknaturvitskaplege universitet. Solheim, Randi Språkleg standardisering i komplekse situasjonar om lokal tilpassing, posisjonering og makt. Norsk Lingvistisk Tidsskrift 1: Steinset, Åge, og Jo Kleiven Språk og identitet. Oslo: Det norske samlaget. Sundli, Erik Eidsvollmålet. Oslo: Eidvolls bygdebokkomite. Trudgill, Peter Dialects in contact. Oxford: Blackwell. Trudgill, Peter New-dialect formation : the inevitability of colonial Englishes. Edinburgh: Edinburgh University Press. Trudgill, Peter Sociolinguistic typology: social determinants of linguistic complexity. Oxford: Oxford University Press. Villanger, Silje Da hadde vært litt kult visst vi hadde snakka strilsk om hondra år. Ei sosiolingvistisk oppfølgingsgransking av talemålet i Øygarden. Masteroppgave, Bergen: Universitetet i Bergen. Aarthun, Tronn Befolkningsutvikling og endringer av den yrkesmessige struktur i Sauda Upublisert hovedfagsoppgave, Bergen: Universitetet i Bergen. Aasen, Kristine Nymark Stavanger-dialekten 30 år etter. Ei sosiolingvistisk oppfølgingsgransking av talemålet i Stavanger. Masteroppgave, Bergen: Universitetet i Bergen.

164 165 Artikkel III Innflyttertalemåls innvirkning på talemålsendringer i industristeder 89 Artikkelen er en empirisk undersøkelse av endring i totalt seksten språklige variabler i industristedtalemålene i Sauda og Årdal. Det drøftes om talemålsendringene følger typiske mønstre for koinéformingsprosesser, og om innflytternes talemål har direkte betydning for utfallet av prosessen. De to industristedtalemålene viser forskjellige endringsmønstre, både når det gjelder antall varianter i hver variabel, antall språklige endringer og mulige årsaker til disse endringene. Det empiriske materialet viser at innflytternes fødestedstalemål ikke er en direkte årsak til talemålenes utforming i dag, og det argumenteres for at forskjellene mellom industristedtalemålene kommer av at industristedene hadde ulike innflyttingsmønstre og at regionene stedene ligger i, Rogaland og Sogn, er svært forskjellige med hensyn til sentralisering. 1. Innledning Tema for artikkelen er på hvilken måte innflytting til industristedene Sauda og Årdal har hatt innvirkning på talemålet på stedene. Det er en utbredt antakelse innen sosiolingvistikken at høy grad av innflytting over en forholdsvis kort periode utløser en rekke talemålsendringer, kalt koinéformingsprosesser (jf. Trudgill 1986). Det er også en utbredt antakelse at innflytternes talemål kan forklare hvilke varianter som blir brukt i de stabiliserte industristedtalemålene (jf. Trudgill 2004, Sørlie 1959, m.fl.). Denne artikkelen bygger på disse teoriene og forskningsresultatene, men samtidig er jeg kritisk til noen av forutsetningene for årsaksforklaringene vi finner i den tidligere forskningen om norske industristedtalemål. Artikkelen er derfor en kritisk utforskning av disse to utbredte antakelsene med bruk av empiri fra industristedtalemålene i Sauda og Årdal. Den er konsentrert rundt de to følgende problemstillinger: 89 Artikkelen er antatt for trykking i Maal og Minne nr. 1/2014. Den er her trykket i den antatte versjonen med unntak av korrektur og andre mindre korrigeringer. Henvisninger til de andre artiklene er endret til henvisninger til sidetall i denne avhandlingen.

165 Har periodene med høy grad av innflytting til Sauda og Årdal utløst flere talemålsendringer enn periodene med mer stabile befolkningstall? 2. Blir majoritetsvariantene i språkpotten 90 (som besto av talemålene til de opprinnelige innbyggerne og de første innflytterne) brukt i de stabiliserte talemålene i Sauda og Årdal? I denne innledningen presenterer jeg den teoretiske bakgrunnen for artikkelen med hovedvekt på tidligere forskning om industristedtalemål og innflytternes innvirkning på talemålsendringer i norske industristedtalemål. Jeg vil også argumentere for metodiske valg og drøfte hvilke muligheter og utfordringer som er knyttet til den valgte undersøkelsesmetoden. Artikkelen gir videre en kort oversikt over industrialiseringen av og innflyttingen til Sauda og Årdal (del 2), en undersøkelse av endringene som skjedde i talemålene i forbindelse med innflyttingen (del 3), og en undersøkelse av årsakene til at noen språktrekk blir en del av industristedtalemålene, mens andre ikke vinner fram (del 4). Til sist oppsummerer og drøfter jeg funnene i artikkelen og peker mot andre, mulige tolkinger av materialet (del 5). 1.1 Tidligere forskning på industristedtalemål Norske industristedtalemål er en av flere typer talemål som kan omtales som koinéer (jf. Trudgill 1986). En koiné er en talemålsvarietet som defineres ut fra diakrone endringer i talemålet: A koiné is a stabilized contact variety which results from the mixing and subsequent levelling of features of varieties which are similar enough to be mutually intelligible, such as regional or social dialects. This occurs in the context of increased interaction or integration among speakers of these varieties. (Siegel 2001: 175) En koiné er altså et talemål som har oppstått på grunn av utstrakt talemålskontakt, og som medfører bestemte endringsprosesser. Koinéformingsprosessen framstilles 90 Sammensetningen av alle ytrede varianter på et gitt tidspunkt kalles gjerne for feature pool på engelsk (Mufwene 2001: 18), noe jeg har omsatt til språkpotten i Artikkel I: 111.

166 167 gjerne som en prosess i tre stadier. Det første stadiet er språkmøtene mellom de opprinnelige innbyggerne på et sted og de første innflytterne. I det andre stadiet blir interindividuell variasjon mellom de første innbyggerne på stedet reprodusert av barna deres, gjerne som intraindividuell variasjon (Trudgill 2010: 170, Mufwene 2001: 60) og i løpet av det tredje stadiet blir talemålet stabilisert (Trudgill 1986: 107). 91 Metaforen stabilisert beskriver et talemål som er relativt enhetlig i forhold til tidligere stadier i koinéformingsprosessen: I tidligere stadier er det mye variasjon mellom ulike varianter, mens i et stabilisert talemål bruker de aller fleste innbyggerne samme variant. Et stabilisert norsk industristedtalemål vil antakelig ha samme mengde variasjon som andre norske dialekter (Trudgill 1986: 107). Variasjonen i språksamfunnet blir gradvis redusert gjennom hele koinéformingsprosessen. Dette skjer i form av forenklinger av grammatikken og utjevning mellom talemålene som brukes i samfunnet. Uten denne reduksjonen av (de fleste) variantene som brukes i det lokale språksamfunnet, oppstår det ingen stabilisert koiné (jf. Mæhlum 1992). Et argument for å bruke koinébegrepet om norske industristedtalemål, er at de lokale talemålene blir omdannet som følge av høy grad av innflytting i et avgrenset tidsrom (jf. Artikkel I). Samtidig er det gode grunner for å sammenlikne endringer i industristedenes talemål med dialektendring, fordi industristedtalemålene oppstår i samme språkområde (for eksempel samme nasjon) som innflytterne kommer fra. Det er sannsynlig at språknormene som er i språksamfunnet på nasjonalt og/eller regionalt nivå får innvirkning på lokalt nivå i koinéformingsprosessen på industristeder. Slik skiller industristedtalemålene seg fra koinéer som oppstår i områder som ligger langt borte fra språksamfunnet innbyggerne har flyttet fra (for eksempel engelsk på New Zealand) (Artikkel I: 109). Sosiolingvistiske undersøkelser av norske industristedtalemål viser at både utjevning mellom talemålene som er i kontakt på stedet (se Sørlie 1959, Sandøy 91 I tekster om koinéforming finner en både bruk av metaforene stabilisering og fokusering av talemålsvariasjonen (jf. Siegel 1985 og Trudgill 1986). Metaforen fokusering er å betrakte som et synonym til stabilisering, men metaforen ble lansert (av Le Page og Tabouret-Keller (1985)) som en del av en endringsmodell der individuelle språklige identitetshandlinger styrer talemålsutviklingen, og den passer dermed ikke så godt sammen med endringsmodellen som prøves ut i denne artikkelen. Jeg har heller valgt å bruke stabilisering fordi metaforen konnoterer en mekanisk prosess, noe som står bedre i stil med det deterministiske/mekaniske perspektivet i problemstilling 2.

167 , m.fl.), sosiokulturelle faktorer som maktforhold og prestisjetalemål (se for eksempel Solheim 2006), og språkstrukturelle faktorer som forenkling (se for eksempel Kerswill 2002), er viktige i koinéformingsprosessen. Utjevning er, på språktrekknivå, en utvelgelse av én av variantene som brukes i det lokale språksamfunnet (Trudgill 1986: 107f.). Denne utvelgelsen foregår ved at de minst brukte variantene forsvinner først, og varianten som er mest frekvent blir mer frekvent og til sist enerådende (Kerswill 2002: 680). På varietetsnivå kan en derfor tenke seg at den varieteten som er mest frekvent i det lokale språksamfunnet får størst gjennomslagskraft i koinéformingsprosessen. Årsaksforklaringer som vektlegger at innflytternes talemål har stor innvirkning på utfallet av koinéformingsprosessen, er ofte anvendt innen forskning på norske industristedtalemål. Allerede i den første artikkelen om norske industristedtalemål (Sørlie 1959), er det antydet at årsaken til forskjellene mellom oddamålet og tyssedalsmålet er at hovedvekten av innflytterne kom fra ulike steder: I Tyssedal [ ] ble de gamle gårdene helt utslettet og stedet ble befolket av innflyttere fra Østlandet, [ ] og her tales nå en noe ubestemmelig Østlandsdialekt, som mer og mer påvirkes av Odda. Til det egentlige Odda kom der innflyttere med forskjellige dialekter, de fleste var vestlendinger, [ ] [Der oppsto det] et nytt Oddamål med den gamle Odda-dialekten som et viktig substrat. (Sørlie 1959: 56) Senere har denne antakelsen om at forskjellene mellom talemålene i Tyssedal og Odda skyldes stedenes forskjellige innflyttingsmønstre, blitt videreutviklet og utdypet av Sandve (1976: 171), Sandøy (1985: , 2000: ) og Kerswill (1994: 224). 92 Som et eksempel vil jeg trekke fram Sandøys analyse av forskjellene i substantivbøyingen i Odda og Tyssedal: Substantivbøyinga i Odda, med i alt 6 bøyingsklassar, har fått med seg det meste frå dei vestlandske bygdemåla, som var representerte med i alt 76,7 % av innflyttarane 92 Det NFR-finansierte prosjektet Språkutvikling på industristader, som min doktorgradsavhandling skrives innenfor, har også en doktorgradskandidat, Helene Hildremyr, som arbeider med en oppfølgingsstudie av Sørlie (1959) og Sandve (1976) sine undersøkelser av talemålene i Odda og Tyssedal.

168 169 som ein putta oppi smeltegryta. [ ] I Tyssedal har den store gruppa av sentralaustlendingar fått utteljing, og bøyinga er mest prega av sentralaustlandsk. (Sandøy 2000: 359) Bjørkum bruker et liknende resonnement når han sammenlikner endringer i oddamålet med endringer i årdalsmålet (Bjørkum 1974: ). I tillegg til å påpeke at Odda ligger i nærheten av en stor by (Bergen), at mange i Odda hadde bokmål som opplæringsmål og at Odda antakelig hadde større sosiale forskjeller, vektlegger Bjørkum at de to industristedene hadde ulike innflyttingsmønstre. Blant annet skriver han: 60% av heile folketalet i Ård. er frå I- og MSo [Indre og Midtre Sogn], medan bygdefolki frå sjølve Odda berre var 15% av folketalet i 1916, og i 1921 var berre 13,5% av arbeidarane ved fabrikken frå Odda og Indre Hard. Utfrå desse tali finn me det heilt rimeleg at hardingmålet i Odda held seg dårlegare enn sognemålet gjer i Ård. (Bjørkum 1974: 548). Forskerne mener altså at norske industristedtalemål har fått sin utforming gjennom en sammensmelting av de ulike talemålene som møttes i etableringsfasen der majoritetsvarianten i blandingsforholdet til sist vinner. 1.2 Teoretiske og metodiske avveiinger Jeg mener at utsagnene om innflyttertalemåls direkte innvirkning i koinéformingen gir forklaringer som fungerer godt på enkelte variabler, uten at vi vet om dette er overførbart til alle talemålsendringene som skjer i industristedtalemålene. Hvis ikke innflytternes talemål har innvirkning på det nye talemålet som system, men bare på enkeltdeler i systemet, kan dette oppfattes som ad hoc forklaringer (Sandøy 2013: 129). En annen utfordring er at disse årsaksforklaringene er basert på sammenlikning mellom to industristedtalemål og to innflytterpopulasjoner. Man forklarer at talemålet i Tyssedal har flere østnorske varianter enn talemålet i Odda fordi det kom flere

169 170 østlendinger til Tyssedal enn til Odda. Et viktig poeng er at en slik sammenlikning ikke sier noe om hvor mange østnorske innflyttere skal til før de er mange nok til å få gjennomslag for sine østnorske språktrekk. Dette vanskeliggjør generaliseringer som gjelder relasjonene mellom innflytting og talemålsendringer. Man kan for eksempel ikke si noe generelt om hvor stor brukerandel en variant trenger for å få gjennomslag eller hvilke variabler som ville fått andre varianter hvis innflytterne kom fra andre steder. I denne artikkelen undersøker jeg derfor et forholdsvis stort antall variabler, og i stor grad de samme variablene i Sauda og Årdal. Mengden variabler gir et mer helhetlig bilde av talemålsendringene på de to stedene og kan derfor gi bedre forståelse av hvilke endringsprosesser som var virksomme i industristedtalemålene. Det sammenliknende perspektivet gir dessuten større muligheter for å generalisere over innflytteres innvirkning på utforming av industristedtalemål. Jeg mener at en undersøkelse av innflyttertalemålenes innvirkning trenger noen forhåndsdefinerte objektive kriterier for hva som skal til for at talemålene kommer i en posisjon der de kan ha innvirkning i koinéformingsprosessen. Jeg har derfor valgt å bruke en kvantitativ undersøkelsesmetode som baserer seg på språkevolusjonistiske teorier om språkendring, inspirert av den deterministiske/mekaniske undersøkelsesmetoden som brukes i Trudgills undersøkelse av talemålsendringer i New Zealand (Trudgill 2004). Hvilke varianter som vinner fram i utjevningen mellom alle språktrekkene som brukes av innflytterne (og eventuelle opprinnelige innbyggere), er ifølge Trudgill (2004: 148) determinert: Frekvensen av variantene som fins i bruk i samfunnet og frekvens av interaksjon mellom språkbrukerne avgjør hvordan det nye talemålet blir. Den varianten som er i majoritet blant innflytterne, brukes oftere, og er derfor den varianten som til sist vinner i utjevningsprosessen og brukes i de stabiliserte talemålene. Modellen framstiller koinéformingsprosessen som en mer eller mindre mekanisk prosess der innflytternes (og de opprinnelige innbyggernes) varianter går inn i språkpotten og ut fra denne potten kommer variantene som brukes i det stabiliserte talemålet (Trudgill 2004: 148). I Trudgills deterministiske modell er altså

170 171 språkendringene forhåndsbestemt av frekvensen av ulike varianter i språkpotten i innflyttingsperioden Språkevolusjonistiske perspektiver Trudgills deterministiske modell ligger nært opp til språkevolusjonistiske perspektiver som en blant annet finner hos Croft (2000) og Mufwene (2001). I disse teoriene vektlegges hvordan de første innbyggerne i det nye samfunnet snakket sammen (jf. the Founder Principle, se Mufwene 2001: 28 29). Den mest brukte varianten i den første generasjonen har stor sjanse for å til sist bli enerådende i den nye varieteten (Mufwene 2001: 29). Hovedårsaken til det er akkommodasjon: En variant som er brukt av majoriteten av innbyggerne på stedet rundt etableringstidspunktet, vil hele tiden øke i bruk på grunn av denne akkommodasjonen mellom innbyggerne og slik bli mer og mer i majoritet inntil den er enerådende (Mufwene 2001: 40). De språkevolusjonistiske perspektivene framhever imidlertid at ikke bare frekvens av interaksjon, men også type interaksjon, har betydning for utfallet av koinéformingsprosessen (Mufwene 2001: 62 67). Det finnes derfor en rekke språkevolusjonistiske innsigelser mot det deterministiske perspektivet i Trudgills modell. Et godt eksempel er Lanes språkevolusjonistiske undersøkelse av det danske talemålet på Thyborøn. Der er det slik at mange av variantene som ble en del av det stabiliserte talemålet er majoritetsformen i innflytternes fødestedstalemål, men samtidig brukes det noen varianter som ikke fantes i noen av fødestedstalemålene (Lane 1998: ). Disse tolkes som innovasjoner som er uttrykk for en ny lokal identitet (Lane 1998: 242). Andre kritikere har gått mer konkret til verks. Et team språkevolusjonistiske forskere brukte tallmaterialet fra undersøkelsene av talemålet på New Zealand (Gordon m.fl. 2004, Trudgill 2004), for å teste ut Trudgills modell (Baxter m.fl. 2009). Dette gjorde de ved å implementere tallmaterialet i en matematisk modell for spredning av språktrekk. Forskerne bekrefter Trudgills påstand om at det var majoritetsvariantene i språkpotten som vant fram i koinéformingsprosessen og blir brukt i talemålet i New Zealand i dag (Baxter m.fl. 2009: 259). Samtidig kritiserer de

171 172 Trudgills modell på mange punkter. Den viktigste kritikken gjelder Trudgills påstand om at sosiale faktorer ikke er involvert i utjevningsprosessen. De bruker den matematiske modellen til å vise at utjevningen umulig kan ha skjedd så fort som den gjorde (i løpet av femti år), hvis dette skjedde, som Trudgill hevder, mekanisk og uten noen form for sosial seleksjonsprosess (Baxter m.fl. 2009: 291) Sammenhenger mellom fødested og talemål En innvending mot metodologien i Trudgills modell er at han bruker innflytternes geografiske fødested som forklaring på utfallet av koinéformingsprosessen, og altså forutsetter at innflytterne snakker slik de lærte i sin barndom og at de ikke har endret på talemålet etterpå. Denne kritikken kan en også rette mot de norske industristedtalemålsforskerne (del 1.1). Det å sette likhetstegn mellom fødested og talemål er problematisk fordi forskeren for eksempel ikke tar høyde for at innbyggere kan bruke sin opprinnelige dialekt i noen situasjoner og en riksmålsvarietet i andre situasjoner. 93 Man tar heller ikke høyde for at innflytterne kan ha bodd andre steder, men forutsetter at innflytterne kom direkte fra fødestedet sitt (jf. Mufwene 2001: 36). Det finnes en god del såkalte etappeflyttere på de norske industristedene (jf. Hagen 1953: 24). Denne innflyttergruppen hadde hatt bosted i flere bygder og byer før de slo seg ned på industristedet (Aarthun 1973: 74 76, se også Artikkel II: 156ff.). At det er en viss sammenheng mellom innflytternes talemål og fødestedet deres, er en forutsetning i årsaksforklaringene en finner i tidligere forskning om norske industristedtalemål og en forutsetning for Trudgills deterministiske modell. Jeg mener også at det er en viss sammenheng mellom fødested og talemål, men man kan argumentere for at forholdet er mer komplekst. Bruk av talt riksmål og endring i talemål på grunn av flytting vil også inngå i språkpotten på det aktuelle industristedet. 93 I denne teksten bruker jeg begrepet talt riksmål om talte varieteter som var høyere talemål i de norske byene (jf. Nesse 2013: 164). Disse talte riksmålsvarietetene kan beskrives som morfologisk og leksikalsk svært like fra by til by, men fonologisk og prosodisk ulike (Sandøy 2009: 38). I perioden(e) Sauda og Årdal opplevde stor innflytting, var det knyttet forventninger til en rekke yrkesgrupper (alt fra direktører og lærere til butikkekspeditører) om at de skulle bruke talt riksmål (gjennom hele dagen eller i visse situasjoner) (Nesse 2008: 51). Talt riksmål var derfor en del av språkpotten i de nye industristedene.

172 173 For å kunne si noe om innflytternes talemål på empirisk grunnlag, har jeg derfor lyttet til 16 innflyttere til Sauda og Årdal. Disse innflytterne kom til Sauda eller Årdal som voksne, men de aller fleste hadde bodd lengre tid på industristedet enn på sitt opprinnelige fødested på intervjutidspunktet. 94 Ved gjennomlytting er det to forhold som er felles for alle innflytterne: 1) Alle har et talemål som avviker noe fra talemålet på fødestedet. 2) Det er mulig å høre hvilket geografisk område innflytterne opprinnelig kommer fra. Når det gjelder punkt 1 er det veldig forskjellig hvor mye eller lite innflytternes talemål avviker fra fødestedstalemålet deres. Dette ser ut til å ha sammenheng med andre sosiale faktorer som yrkestilknytning. Hvis innflytteren jobber i ledelse på fabrikken, som funksjonær eller i serviceyrker, øker sjansen betraktelig for at han/hun har et talemål som ligger nært opp mot talt riksmål. (Her må det også anmerkes at det er vanskelig å vite om disse informantene er bidialektale (talt riksmål/lokalt talemål) fra barnsben av, eller om de har lært seg riksmål i voksen alder på grunn av sosiale krav i yrket deres.) Likevel er det altså mulig å høre den geografiske tilknytningen (jf. punkt 2) hos alle innflytterne. Hos de mest riksmålstalende er dette bare hørbart gjennom intonasjon, men de aller fleste innflytterne bruker en rekke andre språktrekk som samsvarer med fødestedstalemålet. Ut fra disse opptakene er det en utfordring å resonnere seg fram til hvordan innflytterne snakket da de kom til Sauda/Årdal, spesielt fordi de har vært bosatt i Sauda/Årdal mesteparten av sitt voksne liv. En kan gå ut fra at innflytterne har akkommodert en del mot talemålet på sitt nye hjemsted, og at noe av denne akkommodasjonen i årenes løp har blitt en mer eller mindre permanent del av talemålet deres, slik det kommer fram i intervjuene. Innflytterne kuttet kanskje ut de mest avstikkende variantene fra fødestedstalemålet sitt på et tidlig tidspunkt etter at de flyttet fra hjemstedet (jf. rudimentary levelling, Trudgill 2004: 89). Dessuten kan innflytterne ha vært bidialektale eller hatt registervariasjon som de utnyttet i de mange akkommodasjonssituasjonene på sitt nye bosted. Det kan derfor hende at 94 Innflytterne ble intervjuet på 1980-tallet som del av ulike historiske dokumentasjonsprosjekter. Fordi de kom til Sauda/Årdal som voksne, inngår de ikke i talemålsundersøkelsene det vises til senere i denne artikkelen.

173 174 talemålet deres var mer likt fødestedstalemålet deres på innflyttingstidspunktet enn det er i disse opptakene. 1.3 Metodiske valg Det kan være problematisk å overføre Trudgills deterministiske modell til nyetablerte steder som ligger innenfor det nasjonale språksamfunnet de fleste innbyggerne kommer fra, for eksempel industristeder (jf. Trudgill 2004: 26, se også Artikkel I: 116ff.). Hovedårsaken til at den ikke er direkte overførbar til norske industristeder, er kontinuiteten i kontakten med normene i det lokale og nasjonale språksamfunnet (Trudgill 2004: 29). Disse normene inkluderer normene for bruk av talt riksmål, som var i daglig bruk (i større og mindre grad i ulike sosiale grupper) i perioden de fleste norske industristedene ble etablerte (Nesse 2008: 50 56, 2013: 129, ). Det er også problematisk at modellen ikke tar høyde for at innflyttere, spesielt etappeflyttere, kan ha endret noe på fødestedstalemålet sitt før de kom til industristedet. Etter min mening er det nettopp slike innvendinger som gjør det interessant å bruke Trudgills modell på norske industristedtalemål. Jeg er enig i at det er naturlig at nasjonale og regionale talemålsnormer også vil få innvirkning på industristedtalemålene (jf. Lane 1998), men jeg mener at det er uklart om disse normene vil ha større eller mindre innvirkning enn effekten av innflytternes talemål. Trudgills modell er, etter min mening, et godt verktøy for å avgjøre om det finnes en direkte forbindelse mellom talemålene til innflytterne til norske industristeder og de stabiliserte industristedtalemålene. Hvis en ved hjelp av modellen kan vise at majoritetsvariantene blant fødestedstalemålene i språkpotten vinner over andre varianter, vil dette være en tydelig støtte til resultatene i tidligere forskning. Hvis en ikke kan forklare hvorfor en gitt variant vinner ved hjelp av modellen, åpner det opp for at andre faktorer kan ha større innvirkning enn innflytternes fødestedstalemål i koinéformingsprosessen. I denne artikkelen er det, for å foregripe litt, mange tilfeller der det er nødvendig å trekke inn andre faktorer som kan være relevante for koinéformingen.

174 175 Jeg har da valgt å legge vekt på prosessen forenkling og spredningsmønsteret regionalisering fordi begge er relevante for talemålsendringer som skjer som følge av økt kontakt. Prosessen grammatisk forenkling og spredningsmønsteret regionalisering er ikke unike for talemålsendringer som skjer når et industristedtalemål blir til. Den lave graden av lokale talemålsnormer (på grunn av lav andel talere av pre-industrielt talemål) i etableringsfasen av et industristedtalemål, kan imidlertid medføre at talemålsendringer som følge av grammatisk forenkling og regionaliseringstendenser skjer fortere i industristeder enn i andre talemål (Sandøy 2004: 57, Kerswill og Williams 2000: 98ff.). Jeg legger vekt på grammatisk forenkling fordi det er et vanlig resultat av kontakt mellom voksne språkbrukere (Trudgill 2011: 34) og det er regnet som en viktig del av koinéformingsprosessen (Trudgill 1986: 102, Siegel 1985: 362). Språkstrukturen til talemålene som er involvert i kontaktsituasjonen setter betingelser for mulige endringer i talemålene (Sandøy [upubl.]: 11). I norsk er det en rekke muligheter for grammatisk forenkling som kan utløses av samfunnsmessige endringer, for eksempel høy grad av tilflytting til stedet (Sandøy 2013: 146). Vi finner derfor eksempler på grammatisk forenkling både i endringer av norske rurale dialekter (Sandøy 2013: 146), (Sandøy [upubl.]: 11ff.) og i kontaktvarieteter som industristedtalemål (Artikkel II: 149ff., Trudgill 1986: 102ff., Sandøy 2004: 57). Det er sannsynlig at en del av endringene i sauda- og årdalsmålet er slike forenklingsprosesser som utløses av innflyttingen. Jeg legger vekt på regionalisering fordi jeg oppfatter det som en velfungerende modell for å beskrive hvordan talemålsendringer sprer seg i det norske samfunnet (jf. Røyneland 2005 og Sandøy 2013). Begrepet regionalisering blir i denne teksten brukt om spredning av mer enn ett språktrekk i en region, noe som medfører en utjevning mellom talemålene i regionen (Sandøy 2006: 25). Regionalisering kan enten fortone seg som en vertikal spredning eller en horisontal spredning av språktrekk i regionen (Akselberg 2005a: 1709). En vertikal spredning kjennetegnes av at sentrumstalemålene sprer seg utover i regionen. Dette kan kalles sentrumshopping eller en urban regionaliseringstendens og her antas en hierarkisk modell der større byer påvirker mindre byer (Akselberg 2005b: 117). En horisontal spredning

175 176 kjennetegnes av en horisontal utjevning mellom alle dialektene i regionen. Dette kan kalles en rural regionaliseringstendens (Akselberg 2005b: 117). Regionaliseringsmodellene for spredning av språktrekk er i utgangspunktet beskrivende. De kan imidlertid også brukes for å forklare hvorfor endringer skjer. Spesielt er den vertikale spredningsmodellen brukt slik, fordi modellen impliserer at talemålet øverst i hierarkiet bestemmer mye av utviklingen av de andre talemålene (jf. Auer 2000). 95 Den horisontale spredningsmodellen impliserer at alle talemålene i regionen har tilnærmet lik påvirkningskraft på hverandre, og det gir mindre mulighet for å bruke modellen forklarende: Her er det mer naturlig å trekke inn andre faktorer for å forklare regional utjevning, for eksempel økt kontakt mellom språkbrukere gjennom endrede pendlings- eller handelsmønstre. I denne artikkelen brukes regionalisering som et beskrivende begrep, og eventuelle funn av spredning av språktrekk i regionene må forklares med andre faktorer. Denne artikkelen bygger på tidligere forskning om koinéforming og norske industristedtalemål, samtidig utfordrer jeg noen av forutsetningene for denne forskningen. I det følgende vil jeg gi en kort oversikt over industrialiseringen av og innflyttingen til Sauda og Årdal og beskrive de pre-industrielle talemålene (del 2). Jeg vil så gå over til å presentere talemålsendringer i totalt seksten språklige variabler i sauda- og årdalsmålet, som belyser i hvilken grad disse industristedtalemålene har gjennomgått endringer som er typiske for koinéformingsprosesser (del 3). Denne talemålsundersøkelsen danner grunnlag for en undersøkelse av sammenhenger mellom endring (og bevaring) og innflytternes fødestedstalemål i hvert enkelt språktrekk (del 4). Her bruker jeg Trudgills modell som et verktøy for å undersøke om variantene som ble del av de stabiliserte talemålene i Sauda og Årdal var majoritetsvarianter i språkpotten. Jeg trekker også inn andre faktorer som er vesentlige i talemålsendringer (forenkling og regionalisering) når jeg drøfter årsaker til at visse varianter vant fram mens andre ikke blir brukt i det stabiliserte industristedtalemålene. Til sist kommer en overordnet drøfting av funnene i 95 I norsk talemålsforskning er det uenighet om denne toppen befinner seg på nasjonalt nivå (for eksempel et standardtalemål eller hovedstadsmålet) (jf. Solheim 2007: 16), eller regionalt nivå (talemålet i regionshovedstaden eller i et regionalt urbant sentrum) (jf. Sandøy 2004: 70). Se også Papazian (2012) for en grundig drøfting av spørsmålet.

176 177 artikkelen og av hvilke implikasjoner funnene får for tolkingen av tidligere forskning (del 5). Her vil jeg også drøfte om regionalisering kan være en årsaksforklaring i tillegg til å være et spredningsmønster, altså om prestisjetalemål (som bymål og talt riksmål) har innvirkning på resultatet av koinéformingsprosessene i norske industristedtalemål. 2. Om Sauda og Årdal 2.1 Sauda Industrietablering I Sauda startet industriutbyggingen i 1913, og i 1923 kom fabrikken i drift. Det var kjemiker Knut Worsøe fra Bergen og disponent Knut Meling fra Stavanger som så potensialet i vannressursene i Sauda (Våga 1993: 24). De begynte å kjøpe opp vannretter fra grunneierne i 1907, i 1913 solgte de disse vannrettene samlet og vannkraftselskapet Saudefaldene ble stiftet (Våga 1993:26). I 1914 signerte selskapet Electric Furnace Product Company (EFP) på at de ville bygge fabrikken som skulle benytte krafta som Saudefaldene produserte. Året etter startet byggingen av fabrikken i Sauda, og produksjonen av karbid startet i 1923 (Våga 1993: 27). Fabrikken produserer i dag manganlegeringer for eksport, som andre fabrikker blant annet bruker i produksjon av stål Befolkningsvekst og innflytting Før industrien kom til Sauda var bygda preget av en emigrasjonsbølge til USA. Ifølge Våga var Sauda den bygda i Ryfylke som flest reiste frå (1993: 21). Det førte til at innbyggertallet sank fra 1921 innbyggere i 1875 til 1350 innbyggere i 1914 (se også figur 17 for grafisk framstilling av innbyggertall). I perioden 1914 til 1920 økte derimot innbyggertallet fra 1350 til 2201, og i 1930 var det 4423 innbyggere i Sauda (Lillehammer 2002: 285, 455). Det er mer enn en tredobling av innbyggertall på bare seksten år. Kommunen hadde på det meste 6283 innbyggere, i Se for mer informasjon om dagens produksjon og eierskap.

177 178 Figur 17: Befolkning, Sauda Sauda hadde hatt arbeidsinnvandring tidligere i forbindelse med gruvedrift, men ikke i en slik skala som industrireisingen medførte. 97 Det fins ulike oversikter over hvor innflytterne til Sauda kom fra, blant annet har Aarthun (1973: 54 55), Hagen (1953: 33), Lillehammer (2002: 280) og Skagen (1977: 75 76) studert dette. I denne artikkelen er det tidsrommet da innflytterne ble flere enn de opprinnelige innbyggerne som er mest interessant (jf. Artikkel I: 103). I perioden var 36 % av innbyggerne i Sauda innflyttere (Aarthun 1973: 54), mens i 1930 var 58,1 % av innbyggerne innflyttere (Skagen 1977: 75). Andelen innflyttere overskrider altså antallet opprinnelige innbyggere en gang mellom 1920 og Jeg vil derfor legge vekt på innbyggertallene omkring Finn Skagen (1977) gir en detaljert framstilling av hvor innflytterne som kom til Sauda i perioden hadde sitt fødested. I denne perioden var det 39,8 % av innflytterne som kom fra Rogaland, 20,1 % fra Hordaland, 14,2 % fra Akershus med Oslo, 6,8 % fra Telemark og 4,1 % fra Sogn og Fjordane (Skagen 1977: 76). Fra de resterende fylkene kom det mellom 2,1 % og 0,3 %: 2,1 % fra Aust- og Vest- Agder, 2,1 % fra Buskerud, 2,0 % fra Øst- og Vestfold, 1,9 % fra Nordland, 0,9 % fra 97 I perioden var det gruvedrift i Hellandsbygd, og der var de fleste gruvearbeiderne innflyttere. Det var imidlertid ikke flere enn 168 ansatte på det meste (Våga 1993: 21). Det er få ansatte hvis en sammenlikner med EFPs antall ansatte, for eksempel var det 668 ansatte i 1930 (Lillehammer 2002: 454).

178 179 Møre og Romsdal, 0,9 % fra Trøndelag, 0,9 % fra Hedmark, 0,6 % fra Troms, 0,6 % fra Oppland og 0,3 % fra Finnmark. I tillegg var det 2,7 % utlendinger (hovedsakelig fra Nord-Amerika) blant innflytterne (Skagen 1977: 76). Skagen nevner også hvor mange innflyttere som kom fra byene Stavanger, Bergen og Oslo. Av innflytterne fra Rogaland er hele 58,8 % fra Stavanger, og totalt utgjør innflytterne fra Stavanger, Bergen og Oslo 38,7 % av alle innflytterne (Skagen 1977: 76). 98 Figur 18 nedenfor er en grafisk framstilling av de totale innbyggertallene (opprinnelige innbyggere og innflyttere) i 1928, basert på Skagen (1977). Figur 18: Innbyggere i Sauda i 1928, fordelt etter fødested. (Basert på tall fra Skagen 1977.) I tillegg til de norske innflytterne kom det, som nevnt, en del utlendinger til Sauda. Det ser ut til at det var spesielt mange som kom i oppstartsperioden. I 1920 var hele 6,9 % av innflytterne født i andre land, og størsteparten av disse var svenske (4,1 %) (Aarthun 1973: 62). I 1916 var så mange som 38 % av de ansatte på fabrikken 98 Det er dessverre ikke mulig å få et eget prosenttall for innflyttere fra Bergen. De er enten inkludert i Hordalands-gruppen (se figur 18) eller inkludert i tallet innflyttere fra byene Stavanger, Oslo og Bergen sammenlagt. For de språklige analysene i del 4 er ingen av disse sammenslåtte verdiene heldige.

179 180 utlendinger (Våga 1993: 29). Senere sank tallet til 2,7 % utlendinger av totalt antall innflyttere (Skagen 1977: 76). Årsaken til at det kom så mange utlendinger til Sauda i oppbyggingsfasen av fabrikken, er todelt. For det første var EFP et amerikansk datterselskap til det kanadiske Union Carbide Corporation (Våga 1993: 26). De øverste lederne til fabrikken i Sauda var altså amerikanere som styrte et stort internasjonalt selskap, og i oppstartsfasen var amerikanerne også lokalt til stede i Sauda. Da fabrikken kom i drift ble amerikanerne imidlertid gradvis erstattet av nordmenn. For det andre var en del av de omreisende arbeiderne på anlegget svensker og finlendere, såkalte rallare. Rallarenes talemål er ikke kjent, men det er sannsynlig at de snakket svensk med ulik grad av akkommodasjon mot norsk leksikon, fonologi og morfologi (jf. gjennomlytting av opptak med en svensk anleggskokke som flyttet til Norge og Sauda i tenårene). Fordi Sauda var et av de siste utbyggingsområdene i denne runden industriutbygging, var det mange arbeidere som tidligere hadde reist fra anlegg til anlegg som slo seg ned i Sauda og tok seg arbeid på fabrikken (Fløgstad 1990: 87) Regionen Rogaland I Rogaland er Stavanger regionsentrumet, og i denne artikkelen antas det perspektivet at spredningsmønsteret regionalisering skjer som en hierarkisk spredning i Rogaland, der varianter spres fra stavangermålet til mindre byer (og senere bygder) i regionen. 99 Etter hvert som industristedet Sauda vokser, blir det en by i regionen, og da kommer saudamålet høyere opp i hierarkiet: Sauda går fra å være en avsidesliggende bygd i regionen som sent påvirkes av språklige endringer i regionen, til å være en by som får språklige impulser direkte fra Stavanger, og sprer språkendringer videre til mindre steder i Ryfylke. 99 Uansett om en definerer region som en funksjonell region eller en administrativ/politisk/økonomisk region vil Stavanger være regionssentrum for Sauda (se Akselberg 2005b: 124, for en oversikt over ulike operasjonaliseringer av begrepet region i samfunnsvitenskapene).

180 Årdal Industrietablering I Årdal startet vannkraftutbyggingen i 1910, men fabrikken ble ikke åpnet før i Anleggsarbeidet ved kraftanlegget til A/S Tyinfaldene ble startet opp i 1910, men ble gradvis trappet ned fordi Hydro satset på utbygging på Rjukan og ville ikke ta den økonomiske risikoen med å starte en ny fabrikk i Årdal (Rinde 1997: 67). Under andre verdenskrig overtok det tyskeide Nordag kraftselskapet Tyinfaldene og satte i gang med å bygge aluminiumsfabrikk i Årdal. Byggingen ble ikke fullført under krigen, men i 1946 ble det besluttet at fabrikkene i Årdal og på Sunndalsøra skulle ferdigstilles og drives under navnet Årdal og Sunndal Verk med den norske stat som hovedeier (Rinde 1997: 83) Befolkningsvekst og innflytting Før industriutbyggingen var Årdal kommune, i likhet med Sauda, preget av nedgang i befolkningstall på grunn av utvandring til USA. I 1900 hadde kommunen 1299 innbyggere, mot 1791 i 1865 (Thue m.fl. 2010: 21, 27). Da anleggsarbeidet tok til i 1910, kom det mange innflyttere eller omreisende arbeidere til Årdal, men etter hvert som arbeidet ble trappet ned forsvant de fremmede (Thue m.fl. 2010: 53). Tilstedeværelsen til disse midlertidige innflytterne gjenspeiles derfor ikke i offisielle folketellinger (Det Statistiske Centralbyraa 1912: 58, 1922: 60, 1932: 37). I folketellingene er innbyggertallene i Årdal stabile (se figur 19), men sosiologen Schiefloe beskriver situasjonen slik: Planer ble endret, og antallet arbeidsfolk steg og sank med mellomkrigstidas skiftende konjunkturer (Schiefloe 1975: 3). Ifølge Thue m.fl. er hovedårsaken til dette at de tilreisende arbeiderne reiste igjen og at årdølene overtok de nye arbeidsplassene: i alle tilfelle måtte dei fleste innflyttarane ha reist att før Dei arbeidsplassane som anleggsdrifta skapte kom i stor grad bygdefolk til gode (Thue m.fl. 2010: 65). Historikere mener også at antallet midlertidig tilstedeværende var svært høyt i Årdal under krigen. I 1941 var 3000 satt i arbeid på anleggene, og i 1943 nådde arbeidsstaben trolig det høyeste antall med 5500 i arbeid (Thue m.fl. 2010: 75).

181 182 Arbeiderne var en kombinasjon av krigsfanger fra Russland og Frankrike, tvangsutskrevne nordmenn fra bygdene omkring Årdal og nordmenn ansatt etter søknad (Thue m.fl. 2010: 74). Nordags raske utbyggingstempo endret bygda på ugjenkallelig vis, både fordi Årdal måtte huse en stor mengde midlertidige innbyggere og krigsfanger, og fordi utbyggerne kjøpte jordbruksjorda fra bøndene og bygde fabrikkanlegg og boligbrakker på den (Thue m.fl. 2010: 75). Etter dette var det ikke mulig å gå tilbake til å være jordbruksbygd, og årdølene gikk samstemmig inn for å få fabrikken etablert (Gjestland 1976: 35). De offisielle befolkingstallene for Årdal viser ingen befolkningsnedgang i perioden 1910 til 1946, men heller ingen spesiell økning før etter 1946 (se illustrasjon over befolkningsutvikling, figur 19). Fra 1945 stiger innbyggertallene hurtig: fra omtrent 1700 innbyggere i 1945 til 2182 innbyggere i 1946 og hele 3764 innbyggere i 1950 (Thue m.fl. 2010: 101, 202). Det er mer enn en fordobling på fem år, og stigningen fortsetter til toppen nås i 1972 med 7556 innbyggere (Thue m.fl. 2010: 101). Figur 19: Befolkning, Årdal I denne artikkelen vektlegger jeg tidsrommet det ble flere innflyttere enn opprinnelige innbyggere i Årdal (se også del 2.1.2, samt Artikkel I: 103). Jeg ser meg nødt til å se vekk fra innbyggertallene under andre verdenskrig fordi jeg verken kjenner de

182 183 eksakte innbyggertallene eller geografisk fødested på de norsktalende arbeiderne. Fordoblingen av innbyggertallene kommer (i offisielle målinger) i løpet av perioden 1945 til Vi kjenner imidlertid ikke fordelingen av innflytternes geografiske fødested før i 1960 (Berg 1965). Den beste løsningen er derfor å bruke disse innflyttertallene som grunnlag for talemålsundersøkelsen. Berg viser at den største andelen innflyttere til Årdal kom fra nabobygdene i Indre Sogn. I 1960 var ca 53 % av innbyggerne i Årdal innflyttere, og av de kom 41,9 % fra Indre Sogn (Berg 1965: 47). 22,8 % av innflytterne kom fra andre deler av Sogn og Fjordane, mens fra resten av Vestlandet kom 9,2 % fra Hordaland med Bergen 100, 2,1 % fra Rogaland og 2,7 % fra Møre og Romsdal. 12,9 % kom fra Østlandet, 7,2 % av innflytterne kom fra Nord-Norge og Trøndelag, mens 1,2 % kom fra Sørlandet (Berg 1965: 47). Nedenfor er en grafisk framstilling av de totale innbyggertallene (opprinnelige innbyggere og innflyttere) i 1960, basert på Berg (1965). Figur 20: Innbyggere i Årdal i 1960, sortert etter fødested. (Basert på tall fra Berg 1965.) 100 I likhet med oversikten over innflyttere til Sauda, er det umulig å vite hvor mange innflyttere fra Hordaland som er fra Bergen. Det er uheldig for de språklige analysene i del 4.

183 Regionen Sogn Sogn er en region som skiller seg fra mange andre regioner i Norge, for eksempel Rogaland, fordi regionen ikke har noen stor by som fungerer som regionsentrum. I Sogn er det heller en rekke små byer med ulike funksjoner, blant andre Årdal. Perspektivet i denne artikkelen er derfor at spredningsmønsteret regionalisering må skje som en horisontal utjevning i Sogn, der flere av de lokale talemålene påvirker hverandre gjensidig (Akselberg 2005a: 1719). 2.3 De pre-industrielle talemålene i Sauda og Årdal (tidligere forskning) Både sauda- og årdalsmålet er innenfor området vi gjerne kaller sørvestlandsk som strekker seg fra Indre Sogn til Vest-Agder (Skjekkeland 2005: 174). Det vil si at disse talemålene har en del felles språktrekk, blant annet at de er såkalte a-mål, altså har de /a/ i infinitiv av verb (/le:va/) og i svake hunkjønnsord i ubestemt form entall (/jenta/). Andre fellestrekk for store deler av dette området (inklusive sauda- og årdalsmålet) er palatalisering av /g/ og /k/ i innlyd (/ein stɔk/ /stɔçen /), segmentering (/fjedle/ for fjellet og /steidn/ for stein) og differensiering (/kɔdn/ for korn) (Skjekkeland 2005: 175). Differensieringen fantes også i bøyingsendelsene i substantiv, bestemt form flertall (/hestadn/ og /brakedn/) både i Sauda (Thorson 1929: 66) og i Årdal (Larsen 1926: 28). Begge de pre-industrielle talemålene hadde svarabhaktivokal i presens av sterke verb (/ly:ge/) og je-verbene (/te:le/) (Thorson 1930: 25 29, Bjørkum 1968: , ). Når det gjelder bøying av hunkjønnsord er de to pre-industrielle talemålene forskjellige: Saudamålet er innenfor området der svake og sterke hunkjønnsord har falt sammen til én felles bøyingsendelse i bestemt form entall: /ɔ/ (/sʊ:lɔ/) (Thorson 1930: 15 17). I Årdal er det derimot endelsen /i/ i sterke hunkjønnsord (/sʊ:li/) og /a/ i svake hunkjønnsord (/jenta/) (Bjørkum 1968: 67 78). Årdal er et såkalt i-mål som også har i-endelser i bestemt form flertall av sterke intetkjønnsord (/ɛpli/) (Bjørkum 1968: 78 85).

184 185 I tillegg til språktrekkene nevnt ovenfor hadde det pre-industrielle saudamålet stående r både i ubestemt form flertall av substantivene (/knivar/ og /dører/) og i presens av a- og e-verbene (/kastar/ og /drøymer/) (Thorson 1929: 87 88). Skarre-r var antakelig kommet til Sauda før industrialiseringen: r vert i ekte Ryf.-tale sagd med tungetippen (skarrande r finst hjå folk som er påverka av bymål) (Thorson 1930: 12). Opptakene vi har med informanter født før 1920 viser store individuelle sprik og også intraindividuell variasjon i bruk av skarre-r. 101 I de senere fødselsårsgruppene er skarre-r fullstendig gjennomført. I denne teksten brukes /r/ både om realisasjoner med rulle-r og skarre-r. Et særtrekk for det pre-industrielle talemålet i Årdal som det deler med resten av Indre Sogn, Voss og deler av Hardanger, er diftongering av norrøn lang /a/ (/baʊt/ for båt) (Bjørkum 1968: 31 33). Diftongen kan både uttales som /aʊ/ og /ɔʊ/. 102 I denne artikkelen er disse allofonene slått sammen og kontrastert med monoftongen /ɔ/ (variabel F1:baot) (se Myklebust (2012: 80 81, 93, 103) for en beskrivelse av generasjonell og sosial variasjon mellom /aʊ/, /ɔʊ/ og /ɔ/). Både det pre-industrielle saudamålet og årdalsmålet hadde /me/ og /içe/ (Thorson 1930: 22, 87, Bjørkum 1968: 117, 170), men i første person entall hadde de forskjellige former: Saudamålet hadde /e:g/ (som alternerer med /e/ i trykksvak posisjon) (Thorson 1930: 22), mens årdalsmålet hadde /e/ både i trykksterk og trykksvak posisjon (Bjørkum 1968: 117). (I denne artikkelen er det disse språktrekkene som er relevante på leksikonnivå (jf. variablene L1:eg-trykksterk, L2:eg-trykksvak, L3:me og L4:ikkje), ellers omtales talemålsendringer på leksikonnivå i liten grad, til tross for at opptakene viser en del endringer (se Solheim 2006: , for en gjennomgang av leksikalske endringer som skjedde i forbindelse med industrialiseringen i Høyanger).) 101 En endring som skjer i denne fødselsårsgruppen er at kort /e/ foran konsonantgruppe som begynner med /r/ (også lang /r/) blir lægja til a (Thorson 1929: 43). Variantene med /a/ (for eksempel /çara/ for kjerre eller /stark/ for sterk) brukes bare av denne fødselsårsgruppen. Dette kan ha sammenheng med innføring av skarre-r (se Neteland 2013, for en videre drøfting). 102 Dette er dokumentert av Myklebust (2012: 81), og jeg har lyttet til og støtter de auditive analysene hennes. Den samme vekslingen mellom /aʊ/ og /ɔʊ/ fantes i høyangermålet, før diftongen ble erstattet av /ɔ/ (Solheim 2006: 169). Bjørkum beskriver bare én uttale i årdalsmålet på 60-tallet: Det er berre siste lekken som er runda, fyrste lekken er ein tydeleg a-lyd (Bjørkum 1968: 31).

185 Talemålsendringer i Sauda og Årdal 3.1 Empiriske data om talemålene i Sauda og Årdal De pre-industrielle talemålene i Sauda og Årdal er grundig beskrevet i skriftlige kilder: Per Thorsons beskrivelser av saudamålet og andre talemål i Ryfylke (Thorson 1929, 1930), Andreas Bjørkums avhandlinger om årdalsmålet (Bjørkum 1968, 1974), og Amund B. Larsens Sognemålene (1926) om talemål i Sogn. I tillegg til disse skriftlige arbeidene har Industristadprosjektet fått bruke alle bevarte lydopptak som ble gjort av Bjørkum i Årdal på 60-tallet (21 informanter). Der er det flere intervju med folk som ble født før industrialiseringen, og disse opptakene er derfor et viktig supplement til de skriftlige kildene om pre-industrielt årdalsmål. Industristadprosjektet har også samlet en stor base opptak fra 1980-tallet fra begge stedene. Disse lydopptakene er fra ulike kilder. I tillegg til et sett sosiolingvistiske intervju av tre generasjoner informanter fra Sauda (se Neteland 2013 og Kappa (s. 56f.) om Almenningen og Årtun 1981), fins det noen samtaleintervju gjort av sogelagene i Sauda og Årdal, og en hel del intervju gjort i forbindelse med ulike historiske dokumentasjonsprosjekter i Sauda og Årdal. Disse opptakene kan både gi opplysninger om de pre-industrielle talemålene i Sauda og Årdal og om endringer som skjedde etter at innflytterne kom. Mine hovedkilder til kunnskap om talemålet slik det snakkes i dag, er sosiolingvistiske samtalebaserte intervju som ble gjennomført i 2011 i Sauda og Årdal. I denne artikkelen er talemålsmaterialet fra Sauda og Årdal inndelt i grupper etter informantenes fødselsår. Hver fødselsårsgruppe er en bolk på tretti år som har mellom åtte og nitten informanter i hver gruppe. I figur 21 nedenfor er det oppgitt både antall informanter og hvor mange minutter opptakene er på (rundet av til nærmeste 10 minutter) for å gi et mest mulig helhetlig og riktig bilde av materialet De nye opptakene fra 2011 er på omtrent 30 minutter med hver av informantene (24 informanter: 8 i hver av de tre yngste fødselsårsgruppene). Antall informanter og opptakstid varierer imidlertid i gruppene, og det er på grunn av de gamle opptakenes karakter. I noen fødselsårsgrupper ble det umulig å finne nok informanter, i andre var det mange informanter som snakket en kort stund hver. I noen tilfeller er det derfor brukt kortere

186 187 Informanter fra Sauda f. før 1920 f f f. etter inf. 11 inf. 19 inf. 8 inf. 6 t. 50 min. 6 t. 20 min. 9 t. 10 min. 2 t. 40 min. Informanter fra Årdal f. før f f f f. etter inf. 14 inf. 15 inf. 18 inf. 8 inf. 1 t. 40 min. 6 t. 50 min. 6 t. 40 min. 4 t. 30 min. 2 t. 50 min Figur 21: Oppbygging av talemålsmaterialet. Informantene er gruppert sammen etter fødselsår uavhengig av når opptakene ble gjort. For eksempel blir alle informantene født mellom 1920 og 1949 presentert som én gruppe informanter, uansett om opptakene ble gjort på 1980-tallet eller i Denne framstillingsmåten forutsetter at informanter har en noenlunde stabil språkbruk etter at de er blitt voksne, slik talemålsundersøkelser i tilsynelatende tid forutsetter (jf. Labov 2001: 447). Dette kan være en problematisk forutsetning, særlig med tanke på livsløps- og livsfaseendringer, og jeg vil vise til Artikkel IV Orden i kaoset? Om relasjonene mellom sosiale strukturer og individuelle språklige variasjonsmønstre i industristedene Sauda og Årdal for en diskusjon av variasjon i virkelig tid på individnivå og gruppenivå i Sauda og Årdal. Talemålsmaterialet blir brukt for å presentere generelle endringstendenser i talemålene i Sauda og Årdal (del 3.3 og 3.4), og dette er bakgrunn for en drøfting av hvilken innvirkning innflytternes talemål har på utfallet av koinéformingsprosessen (del 4). I denne artikkelen er hovedvekten lagt på det pre-industrielle talemålet, representert ved skriftlige kilder og opptak av gamle informanter (f. før 1920), og industristedtalemålet slik det snakkes i dag, representert ved opptak av unge informanter (f. etter 1979). opptak og flere informanter enn det som var idealet. (Idealet var å ha 30 minutters opptak med totalt 16 informanter (4 menn og 4 kvinner i gamle opptak og det samme i nye opptak).) 104 Fordi Bjørkums opptak fra 60-tallet er en rik kilde til informasjon om talemålet hos informanter født til dels lenge før 1920, besluttet vi å innføre en ekstra fødselsårsgruppe i Årdal: informanter født før 1890.

187 Språklige variabler Nedenfor følger en kort oversikt over de språklige variablene som undersøkes i denne artikkelen. Jeg har gitt variablene korte navn som består av en kode og et eksempelord. Disse blir brukt senere i artikkelen. F står for fonologiske variabler, M står for morfologiske variabler og L for leksikalske variabler. Denne inndelingen kan diskuteres, spesielt variabler som her er sortert inn under M. Selv om endringene de beskriver ikke medfører en endring i det morfologiske systemet, bare en fonologisk endring i uttale av en bøyingsendelse, har jeg valgt å navngi dem med M. Dette er fordi noen av de potensielle nye variantene vil medføre endringer i det morfologiske systemet. For eksempel kan en ny variant -a i sterke hunkjønnsord, bestemt form entall (M5:soli) medføre sammenfall mellom de sterke og de svake hunkjønnsordene i Årdal.

188 189 Variabelnavn Kort beskrivelse Sted F1:baot Diftongen /aʊ/ av norrøn lang /a/ Årdal F2:haust Diftongen /øʉ/ (utenom i sterke verb, se F3) Sauda og Årdal F3:braut Diftongen /øʉ/ i sterke verb Sauda og Årdal M1:tekʹ e Sterke verb, +/- svarabhaktivokal i presens Sauda og Årdal M2:kastar A-verb, endelse i presens Sauda og Årdal M3:talde Je-verb, vokalkvalitet i innlyd, preteritum Sauda og Årdal M4:talt Je-verb, vokalkvalitet i innlyd, perfektum Sauda og Årdal M5:soli Sterke hunkjønnsord, endelse i bestemt form entall Årdal (utenom ord som slutter på /ing/, se M6) M6:dronningi Sterke hunkjønnsord med endelse på /ing/, endelse Årdal i bestemt form entall M7:solå Hunkjønn, endelse i bestemt form entall Sauda M8:brakkedn 105 Hunkjønn, +/- differensiasjon i endelse i bestemt Sauda og Årdal form flertall M9:hestadn Hankjønn, +/- differensiasjon i endelse i bestemt Sauda og Årdal form flertall L1:egtrykksterk Personlig pronomen, 1. person, entall, trykksterk Sauda og Årdal posisjon L2:egtrykksvak Personlig pronomen, 1. person, entall, trykksvak Sauda og Årdal posisjon L3:me Personlig pronomen, 1. person, flertall Sauda og Årdal L4:ikkje Nektingsadverbial Sauda og Årdal Tabell 4: Oversikt over språklige variabler. De fleste av disse språklige variablene undersøkes både i Sauda og Årdal. Det er imidlertid ikke alltid slik at de pre-industrielle variantene er like, og heller ikke alltid slik at de nye variablene (og dermed potensielle endringene) er like i Sauda og Årdal. Dette vil jeg komme nærmere inn på i de neste avsnittene. 3.3 Endring og bevaring i saudamålet Saudamålet har gjennomgått en rekke endringer fra det pre-industrielle talemålet til det talemålet som snakkes av unge innbyggere i dag. I denne artikkelen går jeg inn på endringer i tretten språklige variabler i saudamålet, og presenterer hvilke varianter 105 I variablene M8:brakkedn og M9:hestadn er det differensiasjon i bøyingsendelse som er undersøkt. Dette er primært en fonologisk endring (bortfall av differensiasjon: fra /adn/ til /ane/ og /edn/ til /ene/), men kan også være en morfologisk endring hvis det skjer en endring fra /adn/ til /ene/ i M9:hestadn (vil medføre sammenfall mellom bøyingsendelsene i hankjønns- og hunkjønnsordene), eller hvis systemet med stammebøying blir endret. Se mer om dette i del 3.3 og 3.4.

189 190 som brukes i opptakene fra Sauda. Endringene er skjematisert i tabell 5 nedenfor, og grafisk framstilt i figur 22. Tabell 5 gir en enkel oversikt over endringer som har skjedd i saudamålet fra det pre-industrielle talemålet (basert på skriftlige kilder og opptak med informanter f. før 1920) til det stabiliserte talemålet (basert på opptak med informanter f. etter 1979). Den viser også hvilke andre varianter som er brukt av informanter i mellomliggende fødselsårsgrupper, uten at variantene ble en del av det stabiliserte talemålet. (Se vedlegg B for prosentvise realisasjoner i hver fødselsårsgruppe.) Variabelnavn Preindustrielt saudamål Saudamål, informanter f. etter 1979 F2:haust /øʉ/ /ø/ F3:braut /øʉ/? 106 /øy/, /ø/ M1:tek e /e/ /e/ nullending, /er/ M2:kastar /ar/ 107 /e/ /a/, /er/ M3:talde /a/? 108 /ɛ/ M4:talt /a/ /a/ 109 /ɛ/ M7:solå /ɔ/ /ɔ/ /a/, /en/ M8:brakkedn /edn/ /ene/ /a/ M9:hestadn /adn/ /ane/ /ene/, /a/ L1:eg-trykksterk /e:g/ /e:g/ /e/, /jɛi/, /jɛ/ 110 L2:eg-trykksvak /e/ og /e:g/ (veksler) /e/ og /e:g/ (veksler) L3:me /me/ /me/ /vi/ L4:ikkje /içe/ /ike/ Andre dokumenterte varianter (brukt av mellomliggende fødselsårsgrupper) /jɛi/, /jɛ/, /ɛ/ Tabell 5: Endring og bevaring i fonologiske, morfologiske og leksikalske variabler i Sauda 106 Det er ingen belegg i denne fødselsårsgruppen. I de eldre fødselsårsgruppene er det en utvikling mot overveiende bruk av varianten /øy/ (fødselsårsgruppen f bruker bare 10,55 % /øʉ/, se tabell 33 i vedlegg B). 107 I mine opptak av informanter med pre-industrielt saudamål (f. før 1920) er det bare 33 % bruk av /ar/, og 52 % bruk av pre-industriell vokalkvalitet (/a/+/ar/), se mer om det i del (I figur 22 er det prosentandel /ar/ som vises.) 108 Det er svært få belegg i variabelen M3:talde og ingen belegg i den yngste fødselsårsgruppen. I eldre fødselsårsgrupper kan en observere variasjon i M3:talde (f bruker 60 % /a/, se tabell 37 i vedlegg B). 109 Det er, i likhet med i M3:talde, svært få belegg i denne variabelen. Det er imidlertid ett belegg i den yngste fødselsårsgruppen, som er ytret med /a/, noe som medfører at denne fødselsårsgruppen får 100 % score på tradisjonell variant. I de eldre fødselsårsgruppene fins det flere belegg, og der ser en at M4:talt i stor grad er endret (f bruker bare 4,71 % /a/, se tabell 38 i vedlegg B). Når jeg senere hevder at variablene M3:talde og M4:talt er endret, er det på bakgrunn av de generelle endringstendensene i materialet. 110 Her er de mest brukte variantene nevnt. Det fins flere ulike uttalemåter, for eksempel /jei/,/jɛi/ og /jæi/, men jeg har systematisert beleggene i fem hovedkategorier: /e:g/, /e/, /jɛi/, /jɛ/ og /ɛ/. Det samme gjelder L2:egtrykksvak.

190 191 Tabellen viser at saudamålet har gjennomgått en rekke endringer og at variabler som ikke er endret har hatt en del variasjon i fødselsårsgrupper som ligger mellom det preindustrielle talemålet og talemålet slik det snakkes av de yngste innbyggerne. Den tradisjonelle diftongen /øʉ/ er endret, både i sterke verb (F3:braut) og i andre ord (F2:haust). I variabelen F2:haust er det imidlertid noen få ord som har bevart /øʉ/, og det ser ut til å være en ny, forholdsvis fast leksikalsk distribusjon av /ø/ og /øʉ/ allerede fra fødselsårsgruppen f A-verbene har fått overgang til /e/ i presens (M2:kastar), mens svarabhakti-e-en i presens av sterke verb er bevart (M1:tek e). Når det gjelder sterke verb har det imidlertid skjedd en rekke endringer på ordnivå (for eksempel fra tek(e) til tar), slik at det er færre ord i de yngstes ordforråd som kan få svarabhakti-e i presens. Det er få belegg på je-verbene (M3:talde og M4:talt), men disse ser ut til å gjennomgå endringer, der vokalvekslingen mellom /ɛ/ i presens og /a/ i preteritum og perfektum ikke lenger er obligatorisk (/tɛ:le/ (pres.) /talde/ (pret.) blir /tɛle/ /tɛlte/). Denne endringen kan medføre at je-verb forsvinner som bøyingskategori og at verbene blir bøyd som regelrette e-verb, med et mulig unntak for tonelaget i presens som er tonelag 1 i je-verb og tonelag 2 i e-verb (Gabrielsen 1984: 70), men se Berntsen og Larsen (1925: 305) om overgang til tonelag 2. Når det gjelder substantiv i bestemt form flertall (M8:brakkedn og M9:hestadn), ser vi at de nye bøyingsendelsene ikke har differensiering. Årsaken til det er at de pre-industrielle segmenterte og differensierte variantene (/dl/ for l, /dn/ for n og /dn/ for rn) er ute av bruk i det stabiliserte saudamålet (Neteland 2013: ). Vokalkvaliteten i bestemt form flertall er imidlertid beholdt, og det har dermed ikke skjedd et sammenfall mellom endelsene i hun- og hankjønnsbøying. Når det gjelder stammebøying, er det så få belegg på de aktuelle leksemene i denne kategorien at det ikke kan undersøkes systematisk. De beleggene som fins viser en 111 Ordene som har fast uttale i alle aldersgruppene født etter 1920 er følgende ord med /øʉ/: øke /øʉke/ (2 belegg) bløt /bløʉt/ (2 belegg), løs /løʉs/ (4 belegg) og løv /løʉv/ (1 belegg). Følgende ord med /ø/: bryllup /bryløp/ (3 belegg), drøm /drøm/ (1 belegg), løp /lø:p/ (4 belegg), strøm /strøm/ (12 belegg). Følgende ord veksler mellom /øʉ/ og /ø/, men legg merke til at de frekvente ordene høst, rød og øst har overvekt av belegg med /ø/: død /døʉ/ (3 belegg) /dø/ (2 belegg), høst /høʉst/ (9 belegg) /høst/ (17 belegg), rød /røʉ/ (13 belegg), /rø/ (169 belegg), taum /tøʉmar/ (6 belegg), /tømar/ (3 belegg), øst /øʉst/ (4 belegg) /øst/ (41 belegg).

191 192 viss variasjon: For eksempel er ordene sau og gris uttalt med /ane/ i noen få tilfeller selv om de tradisjonelt skal ha /edn/ (Thorson 1930: 14). Det kan bety at stammebøyingen er i endring, men siden det ikke bare er unge informanter som står for slike brudd med regelen, er det ingen tydelig endringsretning. 112 Bestemt form entall av hunkjønnsord (M7:solå) er uendret, men bruken av /ɔ/ er bare mellom 73 % og 56 % i de ulike fødselsårsgruppene (se tabell 39 i vedlegg B). Hovedårsaken til dette er at det er en god del individuell variasjon i alle fødselsårsgruppene. Beleggene på andre varianter enn /ɔ/ er flest blant innbyggerne i bydelen Åbøbyen. De bruker variantene /a/ og /en/ oftere enn innbyggere fra andre bydeler. Hele 7 av 11 informanter fra Åbøbyen bruker variantene /a/ eller /en/ oftere enn /ɔ/. Flesteparten av informantene fra andre bydeler bruker enten bare /ɔ/, eller veksler og bruker /a/ og /en/ i et mindretall av beleggene (se Artikkel IV for en utdypende drøfting av denne variasjonen). De leksikalske variablene jeg har undersøkt viser en hel del variasjon i mellomliggende fødselsårsgrupper, likevel er den tradisjonelle varianten bevart i første person entall og flertall (L1:eg-trykksterk, L2:eg-trykksvak og L3:me). Nektingsadverbet (L4:ikkje) er imidlertid endret fra /içe/ til /ike/. Grafen nedenfor illustrerer endringene som har skjedd fra det pre-industrielle talemålet (representert ved fødselsårsgruppen med informanter født før 1920), via mellomliggende fødselsårsgrupper, til det stabiliserte talemålet (representert ved informanter født etter 1979). Variablene M3:talde og M4:talt er ikke inkludert fordi variablene har så få belegg at illustrasjonen ville blitt misvisende. Prosenttallene som ligger til grunn for illustrasjonen fins i vedlegg B. 112 Informanter som bruker /ene/ både i bøyingsendelse i hun- og hankjønnsord har et bøyingsparadigme der reglene om stammebøying ikke er relevante. Jeg har derfor ikke regnet deres avvikende bruk som brudd på regelen om stammebøying.

192 193 Figur 22: Talemålsendringer i Sauda, prosentvise realisasjoner av tradisjonell variant, per fødselsårsgruppe Som en kan se av illustrasjonen, er det noen variabler som har variasjon i de mellomliggende fødselsårsgrupper, uten at disse nye variablene blir brukt av de yngste informantene. Det er også tydelig at de fleste endringene starter i overgangen mellom fødselsårsgruppen f og gruppen født I de fleste variablene der det stabiliserte saudamålet er annerledes enn det pre-industrielle saudamålet, er det signifikant forskjell allerede mellom fødselsårsgruppen f og fødselsårsgruppen f (F2:haust (p 0,001), M2:kastar (p 0,05), M8:brakkedn (p 0,001), M9:hestadn (p 0,001), se tabell 52 i vedlegg B). Dette mønsteret passer godt med modellen for koinéforming: Hvis industrialiseringen starter på 1920-tallet og innflyttertallet overstiger 50 % en gang mellom 1920 og 1930, er det nettopp de som er født i perioden som kan forventes å vokse

193 194 opp med et markant annet talemål enn de som vokste opp før industrialiseringen (f. før 1920). 113 Det er også interessant å se at noen av variablene ser ut til å ha samme variasjonsmønster: Linjene for M8:brakkedn og M9:hestadn ser ut til å gå noenlunde parallelt. Dette kan tyde på at differensieringen har forsvunnet omtrent samtidig fra M8:brakkedn og M9:hestadn. De leksikalske variablene L1:eg-trykksterk, L2:egtrykksvak og L3:me ser også ut til å ha omtrent parallelle linjer. Dette er imidlertid på grunn av interindividuell variasjon der flesteparten av informantene bruker den tradisjonelle varianten konsekvent, mens noen få informanter bruker andre varianter. Disse endringene i saudamålet danner grunnlag for å drøfte hvilken innflytelse innflytternes talemål har hatt i koinéformingsprosessen. Dette vil jeg gå inn på i del 4, etter en gjennomgang av endring og bevaring i årdalsmålet. 3.4 Endring og bevaring i årdalsmålet Variabelutvalget i denne artikkelen tyder på at årdalsmålet har endret seg mindre enn saudamålet (se imidlertid Myklebust 2012 for flere endringer av lokale språktrekk i Årdal). Tabellen nedenfor er en oversikt over endring (og bevaring) i de femten variablene jeg har undersøkt i årdalsmålet, basert på skriftlige kilder og talemålsbruk i opptakene: 113 I Trudgills terminologi vil informantene f være informanter i stage II (Trudgill 2004).

194 195 Variabelnavn Preindustrielt årdalsmål Årdalsmål, informanter f. etter 1979 F1:baot /aʊ/ og /ɔʊ/ /ɔ/ F2:haust /øʉ/ /øʉ/ og /ø/ (veksler) F3:braut /øʉ/? 114 M1:tek e /e/ /e/ og nullending (veksler) 115 Andre dokumenterte varianter (brukt av mellomliggende fødselsårsgrupper) /er/ M2:kastar /a/ /a/ /e/ 116 M3:talde /a/? 117 /ɛ/ M4:talt /a/ /a/ 118 /ɛ/ M5:soli /i/ /i/ og /a/ /en/ (veksler) M6:dronningi /i/ /en/ /a/ M8:brakkedn /edn/ /ene/ M9:hestadn /adn/ /ane/ L1:eg-trykksterk /e/ /e/ og /e:g/ (veksler) L2:eg-trykksvak /e/ /e/ /e:g/ L3:me /me/ /me/ L4:ikkje /içe/ /içe/ Tabell 6: Endring og bevaring i fonologiske og morfologiske variabler i Årdal Oversiktstabellen viser at den tradisjonelle diftongen /aʊ/ (F1:baot) er erstattet av en monoftong i de yngstes talemål. Det foregår også en veksling mellom /øʉ/ og /ø/ i ord som tradisjonelt har /øʉ/ (F2:haust). Dette gjelder imidlertid ikke sterke verb (F3:braut), der bøyingssystemet ser ut til å være stabilt (se fotnote 114). Når det gjelder svarabhakti-e i presens av sterke verb (M1:tek e), veksler /e/ med nullending hos de yngste informantene (omtrent med forholdstallene 50/50). Presensendingen i a-verbene (M2:kastar) er imidlertid uforandret. Dette er helt motsatt av endrings- og bevaringsmønsteret i Sauda (se tabell 5). Vokalvekslingen i 114 Her er det ingen belegg i den yngste fødselsårsgruppen. I samtlige andre fødselsårsgrupper er det imidlertid 100 % bruk av /øʉ/. I denne artikkelen går jeg derfor ut fra at varianten /øʉ/ er bevart i årdalsmålet. 115 Det er også noen leksikalske endringer i denne variabelen i Årdal, men ikke i så stort omfang som i Sauda (se del 3.3). 116 Samt ett belegg med /er/ og ett med /ar/. 117 Det er svært få belegg i M3:talde og M4:talt og i M3:talde er det ingen belegg i den yngste fødselsårsgruppen. I fødselsårsgruppen f er det 75 % bruk av den pre-industrielle varianten /a/. 118 Denne variabelen ser ut til å være uendret, men i den nest yngste aldersgruppen er det 0 % bruk av preindustriell variant (bare ett belegg), noe som kan tyde på at også denne variabelen er i endring. Derfor blir variablene M3:talde og M4:talt senere omtalt som variabler der en ser tendenser til endring (del 4.2.3).

195 196 je-verbene (M3:talde og M4:talt) (mellom /ɛ/ i presens og /a/ i preteritum og perfektum) ser stabil ut i tabell 6, men her er det så få belegg i de to yngste fødselsårsgruppene at tallene er usikre. Det fins dessuten variasjon i begge variablene i mellomliggende fødselsårsgrupper, noe som kan tyde på at variablene er i endring. Når det gjelder bestemt form entall av sterke hunkjønnsord (M5:soli), finner vi en viss veksling mellom /i/ og /a/ hos de yngste informantene (den tradisjonelle varianten /i/ brukes i 74 % av tilfellene). En overgang til /a/ vil medføre sammenfall med bøyingsmønsteret til svake hunkjønnsord. Hunkjønnsordene som slutter på /ing/ (M6:dronningi) har skilt lag med de andre sterke hunkjønnsordene, og har fått bestemt form på /en/ (se del 4.2.2). Differensieringen i bestemt form flertall (M8:brakkedn og M9:hestadn) har, i likhet med i saudamålet, gått ut av bruk i årdalsmålet. Når det gjelder stammebøying er det, i likhet med i Sauda, svært få belegg på leksemene som hører til i denne kategorien, og det er dermed vanskelig å konkludere. I talemålsmaterialet finnes noen eksempler på brudd på reglene for stammebøying (både hos unge og eldre informanter). For eksempel er det noen belegg på endelsen /ene/ i hunkjønnsord som tradisjonelt skal ha /adn/ (som f.eks helg og dør). De leksikalske variablene jeg har undersøkt er stabile (L1:eg-trykksterk, L2:eg-trykksvak, L3:me og L4:ikkje), også med tanke på variasjon i fødselsårsgrupper som ligger mellom det pre-industrielle talemålet og talemålet til de yngste informantene fra Årdal (i motsetning til i Sauda, se tabell 5). Det er imidlertid dokumentert en del variasjon i trykksterk posisjon i første person entall (L1:egtrykksterk) og de yngste språkbrukerne bruker den tradisjonelle formen /e/ i 64 % av tilfellene. Man kan også merke seg at det er færre variabler i Årdal (tabell 6) som har belegg i kolonnen andre dokumenterte varianter (brukt av mellomliggende fødselsårsgrupper), enn det som er dokumentert i variablene i Sauda (tabell 5) (se drøfting av dette forholdet i del 5). Figur 23 nedenfor viser endringer som har skjedd fra det pre-industrielle talemålet (representert ved to fødselsårsgrupper med informanter som er født før 1920) til talemålet slik det snakkes av de yngste i dag (informanter født etter 1979).

196 197 Prosenttallene som ligger til grunn for figuren er vedlagt artikkelen. Variabler som er undersøkt, men som er uten variasjon, er ikke lagt inn i figuren. Dette gjelder F3:braut der alle belegg er med tradisjonell variant /øʉ/, samt L4:ikkje, der alle belegg i alle aldersgrupper er tradisjonell variant /içe/. Det gjelder også M3:talde og M4:talt, der det er så få belegg at illustrasjonen ville bli misvisende. Figur 23: Talemålsendringer i Årdal, prosentvise realisasjoner av tradisjonell variant, per fødselsårsgruppe Som man kan se av figur 23, er det noen variabler som endres fra fødselsårsgruppe til fødselsårsgruppe og som er sluttført i den yngste gruppen. Andre variabler er mindre brukt av de yngste informantene enn de andre informantene, men samtidig er ikke endringen større enn at de unge bruker tradisjonell variant i halvparten av tilfellene eller mer.

197 198 Mønsteret for endringer fra det pre-industrielle årdalsmålet til årdalsmålet slik det snakkes av de yngste i dag, passer ikke like godt med modellen for koinéformingsprosesser som saudamålet. Det ser ut til at de yngste i Årdal har mer variasjon enn de yngste i Sauda når en sammenlikner figurene (figur 22 og 23). I figur 23 ser man heller ikke at de fleste endringene skjer i overgangen fra en fødselsårsgruppe til den neste, slik det skjedde i saudamålet (se tabell 50 og 52 i vedlegg B). I årdalsmaterialet er det signifikante forskjeller i noen variabler mellom fødselsårsgruppene født før 1950 og gruppene født etter (F2:haust (p 0,05), M8:brakkedn (p 0,05), M9:hestadn (p 0,05), L1:eg-trykksterk (p 0,05)). I andre variabler er det fødselsårsgruppene født før 1920 som er signifikant forskjellige fra gruppene født etter (F1:baot (p 0,05), M6:dronningi (p 0,05)). Den yngste fødselsårsgruppen (f. etter 1979) er signifikant forskjellig fra de andre i én variabel (M1:tek e (p 0,05)). Innflytterne overskred 50 % av befolkningen i Årdal en gang like etter andre verdenskrig. Dette skulle tilsi at fødselsårsgruppen født vokste opp med et annet talemål enn den eldre fødselsårsgruppen (f ). Det var imidlertid også store midlertidige befolkningsmengder i Årdal under krigen (se del 2.2.2), og vannkraftutbyggingen, som begynte i 1910, tiltrakk seg også mange midlertidige innbyggere. Disse periodene med inn- og utflytting bidrar til å forklare hvorfor årdalsmålet har et mindre tydelig endringsmønster, samt hvorfor deler av det preindustrielle årdalsmålet ble endret tidligere enn man kan forvente hvis man bare ser på offisielle innflyttertall (se Myklebust 2012 for flere endringer som ble gjennomført i fødselsårsgruppen f ). 3.5 Høy grad av innflytting Denne gjennomgangen av endringer og variasjon i de to industristedtalemålene kan gi svar på første problemstilling: Har periodene med høy grad av innflytting til Sauda og Årdal utløst flere talemålsendringer enn periodene med mer stabile befolkningstall? Innflyttingen til Sauda har medført at saudamålet har gjennomgått en rekke endringer (se del 3.3). Hvis en ser på tidspunktet for innflytting og hvilke

198 199 fødselsårsgrupper det er størst språklige forskjeller mellom, er det tydelig at de som blir født og vokser opp i perioden da antall innflyttere overstiger antall opprinnelige innbyggere, får et annet talemål enn forrige fødselsårsgruppe. Dette endringsmønsteret der talemålskontakt utløser blanding og endring av det opprinnelige talemålet på stedet, er typisk for koinéformingsprosesser (jf. Trudgill 1986, se også Solheim 2006: 389). Hvis en ser på endringene i årdalsmålet (se del 3.4), finner man ikke en like tydelig sammenheng mellom innflytting og talemålsendringer. Her skjer noen talemålsendringer tidlig i hundreårsperioden, andre på forventet tidspunkt ut fra offisielle innbyggertall, i tillegg til at den yngste fødselsårsgruppen har en del variasjon som antyder at det kan bli framtidige endringer i talemålet. Årsaken til at årdalsmålet ikke følger et typisk endringsmønster for koinéformingsprosesser kan være at Årdal ikke har hatt én kort periode med intens innflytting, men heller flere perioder med inn- og utflytting. Det er antakelig også flere tidspunkt de siste hundre årene (for eksempel under andre verdenskrig), der antall innflyttere har oversteget antall opprinnelige innbyggere, selv om dette ikke gjenspeiles i de offisielle innbyggertallene for Årdal (se del 2.2.2). Jeg mener det er tydelig at perioden med innflytting til Sauda medfører flere talemålsendringer enn i andre deler av hundreårsperioden som er undersøkt. Vi finner ikke en slik sammenheng i undersøkelsen av endringer i årdalsmålet, noe som gjenspeiler at innflyttingen til Årdal ikke skjedde innenfor et avgrenset tidsrom. En likhet mellom talemålsendringene i saudamålet og årdalsmålet, som har sammenheng med innflytting til stedene, er at endringene ikke er større enn at begge talemålene språklig sett ligger nært opp til andre talemål i regionen. Saudamålet er fremdeles et ryfylkemål, og årdalsmålet er fremdeles et sognemål. Likevel er det flere av språktrekkene jeg har undersøkt som er endret i saudamålet enn i årdalsmålet. Dette kan kanskje forklares med det var færre innflyttere fra Ryfylke til Sauda enn innflyttere fra Indre Sogn til Årdal (jf. Odda og Tyssedal, se del 1.1). Det er også dokumentert flere varianter i bruk i mellomliggende fødselsårsgrupper i Sauda enn i Årdal. Her ser vi igjen at endringene i saudamålet følger et typisk koinéformingsmønster, der det er en periode med mange varianter i

199 200 bruk, før det utkrystalliserer seg en ny varietet (Kerswill 2002: 689). Her er det dessuten verdt å legge merke til at en rekke av disse variantene som brukes i Sauda i en kort periode, er riksmålslike, og at flere av endringene i saudamålet er endring til typiske bymålsformer. Dette ser vi ikke i Årdal. Årsaken til denne forskjellen kan være at Sauda fikk en stor andel innflyttere med fødested i byer (22,5 % fra Stavanger, Bergen og Oslo, pluss et ukjent antall fra andre byer), mens hovedvekten av innbyggerne i Årdal kom fra Sogn og Fjordane (81,1% i 1960) der det ikke var/er noen store byer. Disse betraktningene om innflytternes mulige direkte innvirkning på talemålsendringene, fører oss til neste del av artikkelen. 4. Er majoritetsvariantene brukt i de stabiliserte talemålene? På grunn av den høye graden av innflytting i Sauda og Årdal ble det på et tidspunkt flere innflyttere enn opprinnelige innbyggere. Den lave andelen brukere av preindustrielt talemål tilsier at man både må søke forklaringer på talemålsendringer og på bevaring av pre-industrielle varianter. I denne delen av artikkelen undersøker jeg forholdet mellom endring eller bevaring av pre-industrielle varianter og innflytternes talemål gjennom problemstillingen: Blir majoritetsvariantene i språkpotten (som besto av talemålene til de opprinnelige innbyggerne og de første innflytterne) brukt i de stabiliserte talemålene i Sauda og Årdal? Modellen som anvendes baserer seg på et prinsipp om at varianter som er i majoritet har størst sjanse for å bli del av det nye, stabiliserte talemålet (se del 1.2). I de tilfellene majoritetsvariantene ikke vinner vil jeg drøfte andre forklaringer på endringene, hovedsakelig spredning av endringer i regionen (regionalisering) og forenklinger av det grammatiske systemet (se del 1.3) Her vil jeg gjenta at det finnes andre forklaringsmodeller for utvelgelse av språktrekk i koinéformingsprosessen der individuelle språkvalg står mer i sentrum fordi språkbruk og -endringer sees som identitetsskapende handlinger (se for eksempel Mæhlum 2007: 96, om enkeltindividets språklige valg og forståelse av fellesskapets språknormer i koinéformingsprosesser).

200 Demografiske forhold og talemålsendringer i Sauda De uendrede variablene i Sauda Av språktrekkene som er undersøkt i denne artikkelen ble følgende språktrekk bevart i overgangen fra pre-industrielt saudamål til industristedtalemålet som brukes av de unge i dag: Svarabhakti-e i presens av sterke verb (M1:tek e), bestemt form entall av hunkjønnsordene på /ɔ/ (M7:solå), første person entall /e:g/ i trykksterk posisjon (L1:eg-trykksterk) og /e/ i trykksvak posisjon (L2:eg-trykksvak) og første person flertall /me/ (L3:me). I tillegg er vokalkvaliteten i endelsen i bestemt form flertall (M8:brakkedn og M9:hestadn) beholdt, til tross for at differensieringen er forsvunnet. Hva er årsakene til at disse språktrekkene ikke ble endret til tross for den store innflyttingen? Hovedårsaken er nok at disse språktrekkene også ble brukt av det store flertallet av innflytterne fra Rogaland (inkludert Stavanger). Svarabhakti-e i presens (M1:tek e) var og blir fremdeles brukt i hele Rogaland (Sandvik 1979: ), inkludert bymålet og det høyere talemålet i Stavanger (Gabrielsen 1984: 70). Summen av opprinnelige innbyggere og nye innbyggere fra Rogaland (med Stavanger) utgjorde 65 % av det totale innbyggertallet i Sauda i 1928 (se figur 18). Det betyr at hvis en variant som tilhører det pre-industrielle saudamålet også ble brukt av alle innflytterne fra Rogaland (inkludert Stavanger), skulle de, sammen med de opprinnelige innbyggerne, skape et flertall for denne varianten (jf. Hickey 2003: 218). I dette tilfellet er det rimelig å anta at majoriteten av innbyggerne i 1928 brukte svarabhakti-e. De andre variablene som ble bevart i det nye talemålet, er ikke så klare majoritetsvarianter. Varianten /ɔ/ i bestemt form flertall av hunkjønnsord (M7:solå) er ikke brukt i hele Rogaland. De fleste områdene har /ɔ/ (Ryfylke, Stavanger, Jæren, Lund), mens andre har /ʊ/ (Suldal og Sokndal) og noen områder av fylket har delt femininum (Utsira, Føyno, Torvastad og Dalane) (Sandvik 1979: 99). Mens det pre-industrielle talemålet i Sauda hadde endelse på /ɔ/, hadde altså nabokommunen Suldal /ʊ/. Det samme gjelder nabokommunene på andre siden av fylkesgrensa: Sunnhordland med Odda hadde /ʊ/ (Thorson 1930: 9). I Haugesund er det imidlertid /ɔ/ (Gabrielsen 1991: 43).

201 202 At distribusjonen av /ɔ/ og /ʊ/ er så variert innenfor et forholdsvis lite geografisk område gjør det umulig å kvantifisere nøyaktig antall innflyttere med /ɔ/ som bøyingsendelse. 120 Det vi kan kvantifisere er antall innflyttere fra Stavanger (13,6 % 121 ) og sammen med de opprinnelige innbyggerne i Sauda skaper de et knapt flertall på 55 %. Innflyttere fra Stavanger er imidlertid ingen enhetlig gruppe når det gjelder denne variabelen, fordi det talte riksmålet hadde endelsen /en/, mens bymålet hadde endelsen /ɔ/ (Aasen 2011: 18 19). Som tidligere nevnt er det ikke mulig å anslå hvor mange som snakket riksmålsliknende varieteter og heller ikke om de snakket riksmål hele tiden eller deler av tiden (bidialektale/registervariasjon) (se del 1.2.2). Hvis det har foregått en regionalisering med stavangermålet som primær påvirkningsinstans på saudamålet, er det ikke riksmålsvarianten /en/, men bymålsvarianten /ɔ/ som har fått gjennomslagskraft i Sauda. En annen utfordring er å forklare hvorfor varianten /a/ sto såpass sterkt i Sauda når det ikke kan ha vært mange innflytterne som hadde denne varianten i sitt fødestedstalemål (maksimum 21,2 % 122 ). Når det gjelder personlig pronomen i første person flertall (L3:me) og entall (L1:eg-trykksterk og L2:eg-trykksvak), er det sannsynlig at flesteparten av innflytterne brukte samme variant som ble brukt i det pre-industrielle talemålet. En stor majoritet blant innbyggerne i Sauda i 1928 hadde /me/ i fødestedstalemålet sitt: Sammen med opprinnelige innbyggere utgjør innflytterne fra Rogaland, Hordaland, Aust- og Vest-Agder totalt 77,9 %. Inkluderer en fylkene som er delt mellom /me/ og /vi/, altså Telemark, Sogn og Fjordane og Buskerud, blir det totalt 85,5 %. I tillegg fins det ifølge Christiansen brukere av /me/ i Trøndelag, deler av Oppland, Hedmark og Møre og Romsdal (Christiansen 1948: 213). 120 Sandvik fremhever imidlertid at avstanden mellom /ɔ/ og /ʊ/ ikke er stor når det gjelder en kort, trykklett vokal (Sandvik 1979: 98). 121 Se innbyggertall i del og figur Hvis man legger sammen alle innflyttere som har /a/ i bestemt form entall av hunkjønnsord (svake, eller både sterke og svake), inkluderer fylker som er språklig delte i dette språktrekket, og ignorerer at folk fra byer og/eller høyere sosiale lag kan ha brukt utrumsformen /en/, kommer en fram til et maksimumstall på 21,2 %: Akershus med Oslo, Telemark, Sogn og Fjordane, Aust- og Vest-Agder, Buskerud, Øst- og Vestfold, Nord- Norge, Trøndelag, Hedmark og Oppland. (Basert på Hallfrid Christiansens dialektgeografiske kart (Christiansen 1948: ).)

202 203 Varianten /e:g/ har også stor utbredelse i Norge: Innflyttere som hadde /e:g/ i fødestedtalemålet sitt blir, sammenlagt med de opprinnelige innbyggerne, 81,2 % (Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Nord-Norge og Trøndelag) (Christiansen 1948: 220). Legger en til fylker der noen av innbyggerne bruker /e:g/ (Buskerud, Oppland), får en 82,7 %. Innenfor disse områdene er det imidlertid både brukere av /e:g/, /e/, /æ:g/ og mange andre uttalevarianter, og vi kan ikke beregne presist hvor stor andel av innflytterne som hadde samme distribusjon av /e:g/ og /e/ som det preindustrielle talemålet i Sauda. En annen utfordring er at de foregående prosentandelene ikke tar hensyn til at disse variablene veksler i talt riksmål. Vi kan ikke fastslå om innflyttere fra for eksempel Bergen eller Stavanger brukte /jɛ/, /jɛi/ eller /e:g/, /vi/ eller /me/ (Hagen 1988: 92 93, Gabrielsen 1984: 117). Dette medfører at prosentandelene brukere av /e:g/ og /me/ angitt ovenfor må justeres ned noe. Likevel kan en anslå prosentandel av variantene /e:g/ og /me/ til å være i flertall når en ser innflytterne og de opprinnelige innbyggeres talemål under ett. Differensieringen i endelsen av substantiv i bestemt form flertall (M8:brakkedn og M9:hestadn) har gått ut av bruk. Denne overgangen medførte imidlertid ikke noen morfologisk endring: vokalkvaliteten er beholdt slik at saudamålet har /ene/ i regelrette hunkjønnsord og /ane/ i hankjønnsord. Dette til tross for at en del av innflytterne må ha hatt sammenfall (i /ene/, /ane/, /an/ eller /a/) i begge kategoriene (Papazian og Helleland 2005: 59). Med de innflyttingsdataene vi har tilgjengelig, er det umulig å anslå hvor mange innflyttere som hadde slike bøyingssystem der flertallsformene i han- og hunkjønnsord er sammenfallende. Denne forenklingstendensen finner vi i hele landet, spesielt i sentrumsmål. Til tross for en slik nasjonal forenklingstendens, hadde flesteparten av innbyggerne i Sauda bøyingsparadigmer der endelsen i bestemt form flertall av regelrette hankjønnsord hadde vokalen /a/, og der bestemt form flertall av regelrette hunkjønnsord hadde vokalen /e/. 123 Når det gjelder stammebøying, er det svært få belegg på 123 Innflytterne fra Rogaland (utenom Stavanger) utgjør alene et knapt flertall på 51,4 %, og de fleste innflytterne fra andre fylker hadde samme vokalkvalitet som rogalendingene i bestemt form flertall (Papazian og Helleland 2005: 58).

203 204 hunkjønnsordene som tradisjonelt fikk bøyingsendelsen /adn/ og hankjønnsordene som tradisjonelt fikk endelsen /edn/. Det er informanter i alle aldersgrupper som bryter med reglene for stammebøying, og informanter i alle aldersgrupper som følger reglene (se del 3.3). Det kan tolkes som at systemet vakler, men ikke som en morfologisk endring der systemet for stammebøying går ut av bruk. 124 Konklusjonen av denne gjennomgangen av språktrekkene som ble bevart i saudamålet, er at det i mange tilfeller ikke er mulig å beregne hvor mange av innbyggerne som brukte enkelte språktrekk. Til det har vi ikke detaljerte nok opplysninger om innflytternes fødesteder, og heller ikke om deres språkbruk på innflyttingstidspunktet. Innflytterdataene er likevel gode nok til at en, med rimelig sikkerhet, kan si at de fleste språktrekkene som ble bevart (M1:tek e, L1:egtrykksterk, L2:eg-trykksvak, samt vokalkvaliteten i M8:brakkedn og M9:hestadn), ble bevart fordi de var majoritetsformer når en ser de opprinnelige innbyggernes talemål og innflytternes fødestedstalemål under ett. Det er også verdt å legge merke til at alle de bevarte variantene tilsvarer varianter som brukes i bymålet i Stavanger. Vi skal nå gå over til å se på språktrekkene som ble endret fra det pre-industrielle talemålet til saudamålet slik det snakkes av unge i dag De endrede variablene i Sauda Språktrekkene som ble endret i saudamålet er: Tradisjonell diftong /øʉ/ i sterke verb (F3:braut) og i andre ord (F2:haust), endelse i presens i a-verb (M2:kastar), differensiering i bestemt form flertall av hun- og hankjønnsord (M8:brakkedn og M9:hestadn), vokal i preteritum og perfektum av je-verbene (M3:talde og M4:talt), samt nektingsadverbet (L4:ikkje). Hvis man skal kunne argumentere for at disse endringene er forårsaket av innflyttingen i forbindelse med industrialiseringen av Sauda, må man kunne vise at endringene enten a) ikke har skjedd andre steder i regionen, eller b) skjedde senere 124 Det er, i likhet med andel innflyttere med vokalkvaliteten /a/ og /e/ i endelsen, ikke mulig å anslå andel innflyttere med stammebøying mer presist enn at jeg går ut fra at dette systemet var bedre bevart hos innflytterne med dialekter fra bygder enn hos innflyttere med dialekter fra byer (jf. Papazian og Helleland 2005: 58).

204 205 andre steder i regionen. For å undersøke dette bruker jeg opptak fra Suldal i databasen ScanDiaSyn 125 som referanse, i tillegg til skriftlige kilder om stavangermålet og endringer i regionen. Diftongen /øʉ/ er endret til /øy/ i sterke verb (F3:braut) og til /ø/ i andre ord (F2:haust). I figur 22 ser en at kurvene til disse endringene ikke er parallelle: Fødselsårsgruppen f bruker få ord med /øʉ/ (F2:haust), men har /øʉ/ i sterke verb (F3:braut) i omtrent 42 % av tilfellene. 126 Jeg vil derfor gå ut fra at endringene har skjedd først i /øʉ/ i andre ord (F2:haust). I saudamaterialet har variabelen F2:haust en forholdsvis fast leksikalsk distribusjon der noen få ord har bevart obligatorisk /øʉ/ (se del 3.3). Endringen fra /øʉ/ til ny distribusjon der de fleste ord får /ø/ og noen får /øʉ/, har derfor sannsynligvis skjedd som en leksikalsk spredning av /ø/. Innflytterne som kan tenkes å ha monoftong i ord som haust og laus er imidlertid ikke mange: Det er bare 1,5 % innflyttere fra fylker der deler av talemålene har monoftongering av /øʉ/: Hedmark, Trøndelag og Møre og Romsdal (Sandøy 1996: 148). I tillegg brukte en del av innflytterne fra byene monoftong (variant i talt riksmål) (Gabrielsen 1984: 117). Innflytterne fra de største byene Bergen, Stavanger og Oslo, utgjorde til sammen 22,5 % av innbyggerne i Sauda i Et maksimumstall på 24 % monoftongbrukere skulle ikke tilsi at variabelen /øʉ/ ble endret. Varianten /øy/ i stedet for /øʉ/ i sterke verb (F3:braut) er rapportert å være en ekspansiv form som spesielt har spredt seg til bymål i hele landet (jf. Sandvik 1979: 126, Skjekkeland 2005: 122). Det er imidlertid noe uklart hvor langt denne spredningen hadde kommet i 1928, og dermed hvor mange av innflytterne til Sauda som hadde med seg et talemål med /øy/ i de sterke verbene. Former med /øy/ var brukt i oslomålet allerede i 1907 som alminnelige fortidsformer (Larsen 1907: 87) 125 Jeg vil anmerke at informantene i databasen ScanDiaSyn er valgt ut for å representere den tradisjonelle dialekten på stedet. Informantene fra Suldal er en ung kvinne og en ung mann (begge under 30 år), en eldre kvinne og en eldre mann (begge over 50 år). For oversyn over databasens informantutvalg og bruksmuligheter, se Johannessen m.fl (2009). Nettadresse: Det ser ut til at det er samme endringsmønster i Odda. Sørlie beskriver endringer fra /øʉ/ til /ø/ i en del enkeltord, men skriver at /øʉ/ oftest veksler med /ø/ i sterke verb. Yngre diftongformer, som frøys, brøyt, krøyp, har vandret vestover i seinere tid og kan av og til også høres i Odda bymål, men kjennes som jargong (Sørlie 1959: 58). Dette må imidlertid undersøkes grundigere, fordi Sørlies funn av formene med /øy/ i Odda støttes ikke i Sandves avhandling om talemålene i Odda og Tyssedal, der det står at oddamålet har /øʉ/ i disse sterke verbene, mens tyssedalsmålet har /øy/ (Sandve 1976: 140).

205 206 med større utbredelse enn /øʉ/. I stavangermålet blir det også brukt /øy/ i disse sterke verbene, og dette var den vanlige bøyingsformen allerede i 1925 (Berntsen og Larsen 1925: 108, 284 5). Riksmålsvarianten er imidlertid med monoftong (f.eks. brøt, i det høyere talemål i Stavanger (Gabrielsen 1984: 117), for øvrig eneformen i bergensk (Hagen 1988: 121)). Til tross for at /øy/ var vanlig i oslomål, stavangermål og en del andre bymål i sørlige deler av Norge (Berntsen og Larsen 1925: 108), er det ikke rimelig å anslå at prosentandelen innbyggere med /øy/ i fødestedstalemålet sitt var over 50 % i Endringen må derfor ha skjedd av andre grunner, for eksempel regionalisering med spredning av /øy/ fra bymålet i Stavanger. Endelsen i presens i a-verb (M2:kastar) involverer to endringer: At stående r i presens går ut av bruk 127 (pre-industriell variant /ar/), og overgang fra /a/ til /e/ (se prosentvis angivelse av bruk av /ar/ og /a/+/ar/ i vedlegg B, tabell 35 og 36). Thorson nevner imidlertid ingen av disse endringene: Det er IRyf. [Indre Ryfylke] som held på r en i notid elles i Ryf. fell han burt (Thorson 1930: 30). I Saudas nabokommune Suldal ser det ut til at det fremdeles brukes /ar/ i presens av a-verbene (jf. ScanDiaSyn-databasen). 128 Stående r i presens hadde liten utbredelse i regionen (Sandvik 1979: 116), men en del av innflytterne må ha hatt med seg stående r. Innflyttere fra fylker der noen dialekter har stående r i presens utgjør totalt 15,5 % (Akershus med Oslo, Telemark, Buskerud, Øst- og Vestfold, Hedmark, Oppland) (Skjekkeland 2005: 221), og lagt sammen med opprinnelige innbyggere har stående r majoriteten av innbyggernes støtte med 57,4 %. Det er imidlertid bare deler av befolkningen i fylkene ovenfor som har stående r i presens, slik at denne prosentandelen må justeres ned noe. I talemålsmaterialet som ligger til grunn for denne artikkelen bruker de eldste informantene (f. før 1920) bare 52 % pre-industriell vokalkvalitet (/ar/+/a/) Stående r er imidlertid bevart i ubestemt form flertall, muligens fordi talemålene i resten av regionen har det (først og fremst Stavanger, men også resten av Ryfylke, Sunnhordland og Sørfjorden i Hardanger) eller fordi språktrekket er eit ekspansivt målmerke (Sandvik 1979: 80 81). 128 Et mulig unntak er den unge, kvinnelige informanten som sier /hʉske/ i presens tre ganger i stedet for det tradisjonelle /hʉgsar/. (Her bruker hun også et annet leksem enn det som er tradisjonelt i suldalsmålet.) 129 I vedlegg B, tabell 35 og 36, angis både prosentandel pre-industriell variant /ar/ og prosentandel preindustriell vokal /ar/+/a/. /r/ i utlyd kan være umulig å høre i noen fonologiske omgivelser, for eksempel foran et ord som starter på /r/. Det må derfor ha vært en viss variasjon mellom /ar/ og /a/ også i det pre-industrielle talemålet. I opptakene jeg baserer analysene på, kan imidlertid ikke de språklige omgivelsene forklare variasjonen, for eksempel bruker samme informant både /ar/ og /a/ foran vokal.

206 207 Årsaken til det kan være livsløpsendringer, eller at endringen fra /a/ i presens til /e/ i presens allerede var i gang før industrialiseringen. Endringen kan tolkes som at a- verbene får e-ending i analogi med presensendelsene i de andre verbklassene. Denne endringen foregår i mange vestnorske dialekter (Papazian og Helleland 2005: 62). Det ser imidlertid ut til at endringen har skjedd forholdsvis tidlig i Sauda. Informantene fra Sauda som er født bruker bare 24 % a-endinger, og i fødselsårsgruppen født er tallet redusert til bare 2 %. Til sammenlikning brukte haugesundere født omkring % /a/ (Gabrielsen 1991: 77), og informanter født på 50-tallet i Ogna på Jæren brukte 67 % /a/ i presens i 1979 (Bøe 2013: 83). 130 Dette viser at endringen kom tidlig i Sauda, og det er sannsynlig at årsaken er innflyttingen i forbindelse med industrialiseringen. 131 Det er derfor relevant å kartlegge hvor mange av innflytterne som kan ha hatt /e/ i presens av a- verb i fødestedstalemålet sitt. Stavangermålet har i dag gjennomført endelsen /e/ i presens av a-verbene, og denne formen ble brukt i overveiende grad allerede i 1925 (Berntsen og Larsen 1925: ). I tillegg var denne varianten brukt i det nordlige Nord-Norge og i deler av Trøndelag (Papazian og Helleland 2005: 62). Disse innflytterne blir til sammen bare 15,7 %, og /e/ kan dermed ikke ha vært majoritetsvarianten når en ser de opprinnelige innbyggerne og innflytternes talemål under ett. Innflyttere som brukte talt riksmål og andre innflyttere med endelsen /er/ i presens av a-verb, kan ha bidratt som en støtte til varianten /e/. På den andre siden kan endelsen /er/ også tolkes som en støtte til stående r, så /er/ blir en tvetydig variant. Den kan både støtte bevaring av /ar/ og støtte endring til /e/. I et regionaliseringsperspektiv ser vi at stavangermålet igjen har samme variant som den som blir brukt i det nye industristedtalemålet. Når det gjelder differensieringen i bestemt form flertall av hun- og hankjønnsord (M8:brakkedn og M9:hestadn), er det logisk at disse formene har forsvunnet når segmenterte og differensierte former generelt har gått ut av bruk i saudamålet (jf. del 3.3). Når det gjelder antall innflyttere med bøyingsendelsene /edn/ 130 Her dokumenterer Bøe at språktrekket endres i virkelig tid: Informanter fra samme fødselsårsgruppe bruker bare omkring 37 % /a/ i opptakene fra 2010 (Bøe 2013: 83). 131 Denne endringen skjedde antakeligvis også tidlig i Odda: Ifølge Sørlie er former med /e/ den vanligste formen i oddamålet (Sørlie 1959: 63).

207 208 og /adn/, ble differensierte former bare brukt i Ryfylke, Indre Sogn, Søre Sunnhordland og Valdres (Sandvik 1979: 84). De differensierte variantene var derfor ikke majoritetsvarianter. Sandvik (1979: 84) mener det skjedde en utjevning i hele Rogaland der flere talemål gikk over til /ane/ og /ene/ fra og med aldersgruppen født rundt Dette skjedde uten at denne aldersgruppen fikk overgang til ikke-differensierte former i andre omgivelser (Sandvik 1979: 75). Det samme alderssegmentet fikk endret bøyingsendelse i Sauda (se figur 22). De nye variantene er de samme variantene som brukes i bymålet i Stavanger, og denne utjevningen kan gjerne sees som en regionaliseringstendens. Mens endringen ser ut til å ha blitt gjennomført på én generasjon i Sauda, er de tradisjonelle variantene fremdeles i bruk i Suldal: bare én av de fire informantene (den unge kvinnen) har de moderne formene /ene/ og /ane/. 132 Det ser dermed ut til at innflyttingen til Sauda har gitt endringen et høyere tempo enn den har andre steder i regionen. Je-verbene er en lavfrekvent kategori, og det er vanskelig å trekke konklusjoner om endringer basert på talemålsmaterialet jeg har samlet inn. Verbene i denne klassen viser tendens til endring i saudamålet. Vokalen i perfektum (M4:talt) er i mange tilfeller uttalt /ɛ/, og dette skjer i mindre omfang også i preteritum (M3:talde) (se vedlegg B). Det vil si at de pre-industrielle fortidsformene /talde/ og /har talt/ (Thorson 1930: 29), nå oftere blir uttalt /tɛlte/ og har /tɛlt/. Dette samsvarer med talemålet i Stavanger (Sandvik 1979: 118), og disse formene har spredt seg til andre sentrumsmål i regionen (Sandvik 1979: 119), for eksempel Haugesund (Gabrielsen 1991: 50). 133 En slik overgang kan tolkes som en forenkling der bøyingskategorien jeverb forsvinner inn i kategorien e-verb (med mulig unntak for ulikt tonelag i presens). Dette er altså en forenkling og en regional endringstendens i dag, men hvor mange av innflytterne hadde talemål som allerede på 1920-tallet hadde disse variantene? 132 Her er det imidlertid grunn til å minne om at informantene i ScanDiaSyn, på grunn av utvalgsmetodene, antakeligvis snakker et mer tradisjonelt suldalsmål enn en gjennomsnittlig suldøl. Likevel må dette tolkes som at saudamålet har gjennomført endringen tidligere enn nabobygdene i regionen. 133 J-en i infinitivsformen er også forsvunnet fra disse verbene, for eksempel å /tɛla/ (Sandvik 1979: 119). Dette er ikke undersøkt i hele materialet fra Sauda, men stikkprøver viser at informantene også her bøyer je-verbene slik: /tɛla/, /tɛle/, /tɛlte/, /har tɛlt/.

208 209 Oslomålet hadde allerede på denne tiden bøying med /ɛ/ i fortidsformene (Larsen 1907: 96). Det samme gjelder talemålet i Stavanger (Berntsen og Larsen 1925: 305). I dag er denne bøyingen vanlig i østnorsk (utenom midlandsmåla), nordnorsk og trøndske dialekter (Skjekkeland 2005: 134), og i bergensk (Hagen 1988: 109). Det gir et maksimumstall på rundt 30 % 134 innflyttere med /ɛ/ i preteritum og perfektum av je-verbene, noe som betyr at /ɛ/ ikke var majoritetsform når en ser innflytternes og de opprinnelige innbyggernes talemål under ett. Denne varianten må altså tolkes som en forenkling eller en regional spredning av varianter fra stavangermålet. Nektingsadverbet (L4:ikkje) er endret fra det pre-industrielle /içe/ til /ike/. Dette til tross for at /içe/ var flertallsform når en ser de opprinnelige innbyggernes talemål og innflytternes fødestedstalemål under ett: Alle innflytterne fra Vestlandet hadde /içe/ (med unntak av en ukjent mengde riksmålstalende). Noen av innflytterne fra Nord-Norge og Trøndelag hadde også /içe/ i fødestedstalemålene sine, og det samme gjelder Østlandet (utenfor de sentrale strøkene (/ike/) og utenom flatbygdene (/ite/, /inte/, /ente/)) (Papazian og Helleland 2005: 65). Et grovt maksimumsanslag av brukere av andre varianter enn /içe/ er 25,1 % (innflytterne fra Trøndelag, Nord- Norge og Hedmark, samt byene Oslo, Bergen og Stavanger). Dette skulle ikke tilsi at varianten /içe/ ble endret. Selv om formen /ike/ fins i bruk i noen vestnorske byer, er den ikke enerådende. Ei heller i vestnorske industristeder, der det bare er Tyssedal og Sauda som har /ike/ i det stabiliserte industristedtalemålet. 135 Det er heller ikke entydig at bymålene på Vestlandet endres mot mer bruk av /ike/. I stavangermålet har andelen som bruker /içe/ gått opp de siste tiårene, altså bruker unge informanter /içe/ oftere enn eldre (Aasen 2011: 72). I bergensk er tendensen den motsatte: Andelen brukere av /içe/ går ned og unge informanter bruker /ike/ oftere enn eldre informanter (Nornes 134 Her er Akershus med Oslo, Øst- og Vestfold, Hedmark, Nord-Norge og Trøndelag inkludert, mens Telemark, Buskerud og Oppland er regnet for midlandsmål. Dette tallet blir dessverre noe omtrentlig fordi jeg ikke kjenner til hvor mange av innflytterne fra Hordaland som kom fra Bergen. Det vi imidlertid vet er at 22,5 % av innflytterne som bodde i Sauda i 1928 kom fra Bergen, Oslo og Stavanger, og at andelen fra Stavanger er 13,6 %. Bergen og Oslo er da til sammen 8,9 %, uten at vi kjenner til fordelingen mellom disse to. 135 Odda har /içe/ (Ødegård 2013: 55). Det samme gjelder Høyanger (Solheim 2006: 319) og Årdal (se del 3.4 og 4.2.1). I Tyssedal veksler /ike/ med /içe/ som følge av påvirkning fra industristedtalemålet i kommunesenteret Odda (Ødegård 2013: 55).

209 : 88, Doublet 2012: 89). I Stavangers naboby Sandnes, som ellers påvirkes en del av stavangermålet, ser det ut til at /içe/ brukes konsekvent (Ims 2010: ). I Haugesund brukes også /içe/, men /ike/ brukes i det høyere talemålet (Gabrielsen 1991: 61, 79). Endringen fra det pre-industrielle /içe/ til /ike/, kan altså verken skyldes at /ike/ var en majoritetsform i språkpotten eller at dette er en regionaliseringstendens. Det er også viktig å nevne at det er et utbredt fenomen i andre landsdeler at bymål (og industristedtalemål) har /ike/ mens omlandet har /içe/. Selv om ikke utskiftingen av /içe/ med /ike/ i Sauda har solid støtte i regionen, er det altså et ganske vanlig fenomen på nasjonalt nivå. For eksempel er det slik i Bodø (Nesse 2008: 49), Kristiansand (Røsstad 2009: 122), Mo i Rana (Mellingen 1994: 23), Narvik (Neteland 2009: 10), Sunndalsøra (Jenstad 1982: 243) og blant de yngste i Molde (Rød 2014: 85) mens /ike/ veksler med /içe/ i Tromsø (Nesse og Sollid 2010: 149), Trondheim (Hårstad 2010: 209) og Ålesund 136. Overgangen fra /içe/ til /ike/ kan dessuten sees i sammenheng med at den morfofonologiske vekslingen mellom velar og palatal går ut av bruk i bymålene. I en slik forenklingsprosess kan /içe/ endres i analogi med at /ç/ i innlyd forsvinner fra alle andre ord i dialekten (Nesse og Sollid 2010: 144). Bruken av /ike/ i Sauda er altså i samsvar med mange andre bymål og kan skyldes analogi med bortfall av veksling mellom velar og palatal i innlyd Foreløpig oppsummering Denne gjennomgangen viser at de delene av det pre-industrielle talemålet som er bevart, er former som flertallet av innbyggerne i Sauda brukte i Imidlertid er det ikke slik at de delene av det pre-industrielle talemålet som er endret, blir endret til former som blir brukt av flertallet av innbyggerne i Sauda i Endringene som skjer er i mange av tilfellene (men ikke alle) i samsvar med bymålet i Stavanger, og kan dermed tolkes som regionalisering med spredning fra stavangermålet. Dette taler for at det er flere faktorer enn innflytternes fødestedstalemål som har spilt inn i 136 Linda Rogne, foredrag på konferansen Språkvariasjon og identitet, Kristiansand, november 2008.

210 211 koinéformingsprosessen i Sauda. Dette vil jeg drøfte ytterligere i del 5 etter en gjennomgang av endringene i Årdal. 4.2 Demografiske forhold og talemålsendringer i Årdal Det er flere forskjeller mellom talemålsendringene i Sauda og Årdal. I de variablene jeg har undersøkt, er det for det første færre dokumenterte varianter som er brukt av mellomliggende fødselsårsgrupper i Årdal enn i Sauda (tabell 5 og 6). For det andre ser det ut til at mange av endringene skjedde senere i Årdal (se figur 22 og 23). For det tredje er det mer variasjon i den yngste fødselsårsgruppen i Årdal. Disse forskjellene kan skyldes at koinéformingsprosessen startet senere i Årdal enn i Sauda (hvis en forutsetter at tidspunktet da innflytterne ble flere enn de opprinnelige innbyggerne, var startpunktet for koinéformingsprosessen, jf. Artikkel I: 103). Bjørkums undersøkelse av generasjonsforskjeller i årdalsmålet (1968) skildrer endring og variasjon i talemålet på 60-tallet. Undersøkelsen er spesielt interessant fordi den skildrer talemålet kort tid etter innflyttingsbølgen (jf. del 2.2.2; antall innflyttere oversteg 50 % mellom 1945 og 1950). Bjørkums kommentarer om bruksmønstre og endringer, blir derfor trukket inn i forbindelse med de språktrekkene jeg har undersøkt, som et sammenlikningsgrunnlag og et mål på hvor tidlig endringene begynte De uendrede variablene i Årdal Blant variablene jeg har undersøkt, er følgende variabler bevart fra det preindustrielle talemålet til årdalsmålet i dag: /øʉ/ i sterke verb (F3:braut), /a/ i presens av a-verbene (M2:kastar), trykksvak realisering av første person entall (L2:egtrykksvak), første person flertall (L3:me), nektingsadverbet (L4:ikkje), samt vokalkvaliteten i bestemt form flertall (M8:brakkedn og M9:hestadn). 137 Alle de nevnte, bevarte variantene er varianter som har utbredelse i hele Sogn og Fjordane (Ølmheim 1983: 56 57, 76 77). De må derfor ha hatt minst 81,1 % 137 Både i Sogndal og Aurland viser tradisjonell variant av personlig pronomen i første person flertall (hhv /mi/ og /me/) variasjon med /vi/ (Haugen 2004: 218, Stokstad 2007: 55).

211 212 brukere i Årdal i 1960, når en ser talemålet til de opprinnelige innbyggerne og innflytterne under ett (se prosentandeler innflyttere og opprinnelige innbyggere i figur 20). De har altså blitt bevart fordi de var majoritetsvarianter. Unntakene er personlig pronomen, første person entall og flertall, som ikke har de samme varianter i hele fylket. Første person flertall (L3:me) er /vi/ nord i Sunnfjord og i hele Nordfjord (Ølmheim 1983: 57, 77). Dessuten finner vi varianten /mi/ noen steder, blant annet i Sogndal (Haugen 2004: 222) Prosentandelen brukere av /me/ i Årdal i 1960 må derfor ha vært noe lavere enn 81 %. Likevel må andelen brukere av /me/ ha vært større enn andel brukere av /vi/: Legger vi sammen opprinnelige innbyggere og innflyttere fra Indre Sogn, utgjør de alene hele 69 %. Første person entall (L1:eg-trykksterk og L2:eg-trykksvak) er /e:g/ i trykksterk og /e/ i trykksvak posisjon i størstedelen av fylket, men har formen /e/ både i trykksterk og trykksvak posisjon i det pre-industrielle talemålet i Årdal, samt i talemålet i Lærdal (Ølmheim 1983: 57, 77). Her kan vi tenke oss at /e/ i trykksvak posisjon (L2:eg-trykksvak) er bevart fordi varianten har støtte fra størsteparten av innflytterne. Samtidig er det variasjon i trykksterk posisjon (L1:eg-trykksterk), der /e/ kan komme til å endres til /e:g/ fordi /e/ har så lite støtte i innflytternes fødestedstalemål (se også avsnitt 4.2.3) De endrede variablene i Årdal Tre av språktrekkene som er undersøkt i denne artikkelen er endret fra det preindustrielle talemålet til talemålet slik det snakkes av de yngste i Årdal i dag: Diftongen /aʊ/ (F1:baot), i-ending i hunkjønnsord som slutter på /ing/ (M6:dronningi) og differensiering i bestemt form flertall (M8:brakkedn og M9:hestadn). Årsakene til disse endringene er, som vi skal se, sannsynligvis ikke at majoriteten av språkbrukerne brukte andre varianter. Jeg vil derfor også drøfte om endringene kan være forenklinger eller regionalisering i form av en horisontal utjevning. Jeg trekker derfor inn talemålsendringer i andre sognemål som sammenlikningsgrunnlag for

212 213 endringene i Årdal, blant annet opptak fra Luster i ScanDiaSyn-databasen, 138 samt skriftlige skildringer av endringer i sogndalsmålet (Haugen 2004), aurlandsmålet (Stokstad 2007) og industristedtalemålet i Høyanger (Solheim 2006). 139 Overgangen fra diftongen /aʊ/ til monoftong /ɔ/ (F1:baot) nevnes av Bjørkum som en endringstendens. Yngre informanter bruker /ɔ/ i enkelte ord: Nokre ord vert uttala med å i samsvar med normalmålet, men me skulle ha venta uttale med ao. Ved sume av desse ordi held eldre folk meir på den gamle uttalen med ao, medan yngre oftast berre har å (Bjørkum 1968: 32). Endringen hadde altså begynt allerede rundt 1960 i Årdal. I dag foregår den samme endringen også andre steder i Indre Sogn, for eksempel i Aurland der unge informanter bruker 42 % av den tradisjonelle diftongen /aʊ/ (Stokstad 2007: 55). I Høyanger inntraff bortfall av diftongering på et tidlig tidspunkt etter industrialiseringen (Solheim 2006: ). Det samme skjedde i industristedtalemålene i Odda og Tyssedal (Sørlie 1959: 58). Diftongen /aʊ/ er vanlig i Indre Sogn og Midtre Sogn, mens i Ytre Sogn er det gradvis overgang til /ɔ/ (Ølmheim 1983: 41). I tillegg brukes diftongen i deler av indre Hardanger og på Voss (Skjekkeland 2005: 44). Diftongen /aʊ/ brukes imidlertid ikke i dialekten i Jostedalen (Larsen 1926: 74 77). Opprinnelige innbyggere og innflyttere fra Indre Sogn blir til sammen 69 % av innbyggerne i Årdal i Til tross for at vi må trekke fra en andel innflyttere fra Jostedalen og legge til innflytterne fra Midtre Sogn, mener jeg /aʊ/ må ha vært en solid majoritetsvariant i språkpotten. 140 Endringene i bruk av diftongen kan altså ikke direkte skyldes innflytternes talemål, men det ser ut til å være en typisk endring i industristedtalemål der det pre- 138 I likhet med opptakene fra Suldal, er informantene fra Luster en ung kvinne og en ung mann (begge under 30 år), samt en eldre kvinne og en eldre mann (begge over 50 år). Informantene er plukket ut for å representere det tradisjonelle talemålet i Luster (Johannessen m.fl. 2009). 139 Her er det nødvendig å ha i mente at disse undersøkelsene har ulike kriterier til informantutvelgelse og derfor undersøker ulike segment av befolkningen. Blant annet var det et krav til informantene i Sogndal (ungdommer f. omkring 1985) at de hadde vokst opp og gått på skole i Sogndal, hadde minst én forelder fra stedet, samt at de snakket en dialekt som kunne defineres som tradisjonell eller moderne sogndøl (Haugen 2004: 91), mens informantene fra Aurland (ungdommer f. omkring 1990) ikke hadde slike krav til bosted, familiebakgrunn eller dialekt (Stokstad 2007: 34 35). I undersøkelsen av industristedtalemålet i Høyanger var kravet at informantene (tre generasjoner) hadde bodd i Høyanger siden skolealder og at de selv karakteriserte talemålet sitt som høyangerdialekt (Solheim 2006: 140) (Kravet til informantene i min undersøkelse er at de har bodd på industristedet fra før de fylte 6 år (med unntak av eventuell botid utenfor kommunen i forbindelse med høyere utdanning).) 140 Vi vet ikke antall innflyttere fra Jostedal i Luster kommune i 1960, men i en undersøkelse fra 1971 er det hele 16 % innflyttere fra Luster kommune og 14 % fra resten av Indre Sogn (Selbyg 1973: kap. 2: 11). Andelen innflyttere fra Midtre Sogn er ukjent.

213 214 industrielle talemålet hadde /aʊ/. Fordi endringen er påvist andre steder i Sogn kan den også tolkes som en del av en horisontal regionalisering mellom talemålene. Hunkjønnsord som slutter på /ing/ (M6:dronningi) har i Årdal fått overgang fra endelsen /i/ til /en/ i bestemt form flertall. Vanligvis bøyes disse ordene som andre sterke hunkjønnsord med /i/ i Indre Sogn, /ei/ i Midtre Sogn og /a/ i Ytre Sogn (Larsen 1926: 158 9). Dette tilsier at i-endingene har hatt 69 % brukere i Årdal i 1960, hvis en ser opprinnelige innbyggere og innflyttere under ett. Bjørkum (1968) nevner ikke denne endringen til /en/, og den nevnes ikke i undersøkelser av andre sognemål (se for eksempel Haugen 2004: og Solheim 2006: 217). Endringen er muligens framskyndet av innflyttingen, men må først og fremst sees som en forenkling av bøyingssystemet: Ord på /ing/ kan være både hankjønnsord og hunkjønnsord, og noen veksler mellom hankjønns- og hunkjønnsbøying (Ølmheim 1983: 52, Beito 1954: 25 26). Det pre-industrielle bøyingsmønsteret i Årdal for hunkjønnsord på /ing/ var slik: /ei kjɛriŋg/, /kjɛriŋgi/, /kjɛriŋga/, /kjɛriŋgadn/ (Bjørkum 1968: 69). For hankjønnsord på /ing/ var bøyingsmønsteret slik: /ein bresliŋg/, /bresliŋgen/, /bresliŋga/, /bresliŋgadn/ (Bjørkum 1968: 52). Det var altså samme bøyingsendelser i flertallsformene. Med innføringen av /en/ i bestemt form entall for hunkjønnsordene på /ing/, blir det også samme bøyingsendelse i bestemt form entall. Bøyingsmønsteret for ord på /ing/ i årdalsmålet er slik i dag: /ei/ eller /ein/ 141 /veksliŋg/, /veksliŋgen/, /veksliŋga/, /veksliŋgane/. Noe liknende har skjedd med ord som slutter på /hɛit/. Ifølge Bjørkum (1968: 45) er disse ordene innlånte og de bøyes etter ordinær hunkjønnsbøying med /e/ og /edn/ i flertall. I mitt materiale ser det ut til at alle ordene på /hɛit/ bøyes som hankjønnsord. Som eksempel vil jeg trekke fram det mest frekvente i materialet: /ein mʉ:lehɛit/, /mʉ:lehɛiten/, /mʉ:lehɛita/, /mʉ:lehɛitane/. Differensieringen i bestemt form flertall (M8:brakkedn og M9:hestadn) er gått ut av bruk i Årdal. Differensiering i bestemt form flertall er, som vi har tidligere har sett, bare brukt i Ryfylke, Indre Sogn, Søre Sunnhordland og Valdres (Sandvik 1979: 84). Verken årdalsmålet eller saudamålet har beholdt dette språktrekket. Endringen 141 Det er variasjon i bruk av artiklene /ei/ og /ein/ foran ing-ordene i ubestemt form entall. Denne variasjonen finner vi ikke i heit-ordene (se neste avsnitt).

214 215 skjedde i Årdal til tross for at majoriteten av innbyggerne, hvis en ser de opprinnelige innbyggerne og innflytterne under ett, må ha hatt differensiering i disse bøyingsendelsene (og differensiering og segmentering generelt). 142 Bjørkum nevner ikke at det skjer noen endring i bestemt form flertall, men nevner at segmentasjon av lang l og n og differensiering av rn viker for usegmenterte og udifferensierte former i enkelte ord (Bjørkum 1968: 38 40). Den samme endringstendensen finnes i dag i ungdommers talemål i Aurland (Stokstad 2007: 55) og Sogndal (Haugen 2004: ). Differensierte og segmenterte former gikk også ut av bruk i industristedtalemålene i Odda og Tyssedal kort tid etter industrialiseringen (Sørlie 1959: 59). I Sogndal bruker informantene 45,1 % differensiering i bestemt form flertall (Haugen 2004: 222), mens i Aurland er de få eksemplene som finnes med differensiasjon (22 belegg, 5 informanter) fra substantiv i bestemt form flertall (Stokstad 2007: 63). Unge informanter fra Luster i ScanDiaSyn-databasen bruker imidlertid differensierte bøyingsendelser konsekvent. Endringene av differensiering i bøyingsendelse, samt bortfallet av differensiering og segmentasjon generelt, må altså ha skjedd tidligere i Årdal enn i Sogndal og Aurland, muligens fordi det ble framskyndet av innflyttingen. Når det gjelder stammebøying, er det få belegg på hunkjønnsord som hadde endelsen /adn/ og hankjønnsord som hadde /edn/ i det pre-industrielle årdalsmålet, og informantene som bryter med reglene for stammebøying fins i alle aldersgrupper (se del 3.4). Denne variasjonen var også til stede i årdalsmålet på 60-tallet (Bjørkum 1968: 216), og det kan (i likhet med i saudamålet) tolkes som at stammebøyingssystemet vakler, uten at det er noen tydelig morfologisk endring der stammebøying går ut av bruk. Denne gjennomgangen viser at ingen av endringene har skjedd fordi den preindustrielle varianten ble i mindretall når en ser de opprinnelige innbyggerne og 142 Opprinnelige innbyggere pluss innflyttere fra Indre Sogn er 69 %. Ifølge Ølmheim (1983: 84 85) er Jostedalen imidlertid delt mellom differensierte former (i sør) og udifferensierte former (i nord). Hvis vi antar at alle innflytterne fra Jostedalen hadde udifferensierte former, og innflytterandelen på 16 % fra Luster (som den var i 1971) var omtrent lik i 1960, var det bare et knapt flertall på 53 % som hadde differensiering i bøyingsendelsene.

215 216 innflytternes fødestedstalemål under ett. 143 Endringene i variablene F1:baot, M8:brakkedn og M9:hestadn kan finnes igjen i andre talemål i regionen, og kan derfor tolkes som en regional utjevningstendens. Endringene i variabelen M6:dronningi fins det ikke dokumentasjon på i andre sognemål, og endringen bør tolkes som en grammatisk forenkling Variablene som varierer blant de yngste informantene fra Årdal Ut fra funnene av variasjon i saudamålet (se del 3.3) og andre industristedtalemål (se for eksempel Solheim 2006), vet vi at språktrekk kan ha flere varianter i en periode uten at det nødvendigvis fører til en endring i talemålet på sikt. I dette avsnittet skal jeg gå gjennom språktrekkene som er i variasjon i årdalsmålet blant de yngste informantene. Jeg vil undersøke om endringene allerede var å spore i Bjørkums undersøkelse, noe som tilsier en langvarig variasjonstilstand. Jeg vil også undersøke om de samme endringene skjer i andre sognemål, noe som kan tilsi en horisontal utjevning mellom talemålene i regionen. Språktrekkene som er i variasjon blant de yngste informantene i Årdal er: /øʉ/ i andre ord (F2:haust), svarabhaktivokal i presens av sterke verb (M1:tek e), i-ending i sterke hunkjønnsord (M5:soli) og trykksterk realisering av første person entall (L1:eg-trykksterk). I tillegg vil jeg drøfte variasjon i vokalkvaliteten i je-verb (M3:talde og M4:talt). I alle disse språktrekkene var den pre-industrielle varianten i majoritet når en ser innflytterne og de opprinnelige innbyggerne under ett (69 % bruk av pre-industriell variant eller mer). Tabellen nedenfor viser prosentandel bruk av pre-industriell variant i den yngste aldersgruppen (se vedlegg for fullstendig oversikt over prosentvis realisering i 143 Et annet variabelutvalg ville gitt andre svar. Myklebust (2012) undersøkte blant annet et tradisjonelt språktrekk i årdalsmålet som har svært liten utbredelse: uttalen /ɔ/ i ord med gammelnorsk /iǫ/ eller kort /ø/ (for eksempel melk uttalt som /mjɔlk/). Disse variantene brukes i nogen av de inderste bygder i Sogn, især Lærdal og Aardal (Larsen 1917: 43), og må dermed ha vært minoritetsformer når en regner sammen varianter i innflytternes fødestedstalemål og de opprinnelige innbyggernes talemål. Myklebust (2012: 83) finner at de preindustrielle variantene er helt ute av bruk i den yngste fødselsårsgruppen, og brukes i % av tilfellene for de to eldre fødselsårsgruppene. (Myklebusts masteroppgave ble skrevet som en del av Industristadprosjektet. Hun bruker derfor samme fødselsårsgruppeinndeling som meg (se del 3.1).) Helt lokale språktrekk må nødvendigvis ha blitt minoritetsformer når andel innflyttere oversteg 50 %. Innflytternes talemål kan derfor være en tilstrekkelig forklaring på at dette språktrekket har endret seg.

216 217 fødselsårsgruppene). Legg merke til at prosentandelen er forholdsvis høy i alle variablene. Variabelnavn Preindustrielt årdalsmål Årdalsmål, informanter f. etter 1979 F2:haust /øʉ/ /øʉ/ og /ø/ 45,0 % M1:tek e /e/ /e/ og nullending 51,25 % M5:soli /i/ /i/ og /a/ 74,0 % L1:eg-trykksterk /e/ /e/ og /e:g/ 64,38 % Prosentandel bruk av preindustriell variant blant informanter f. etter 1979 Tabell 7: Prosentandel bruk av pre-industriell variant blant de yngste informantene Spørsmålet er om disse endringene blir nevnt i Bjørkums avhandling og om disse endringene finner sted i andre sognemål. Jeg vil nå gå gjennom hver variabel med dette for øye. Endelsen /i/ i bestemt form entall av sterke hunkjønnsord (M5:soli) finner vi i Indre Sogn, mens i Midtre Sogn er endelsen /ei/ (Ølmheim 1983: 51). Bjørkum nevner ingen variasjon eller endringer i denne variabelen (Bjørkum 1968: 197). I sogndalsmålet varierer de yngste mellom den tradisjonelle varianten /ei/ og ny variant /a/ (86,5 % bruk av tradisjonell variant) (Haugen 2004: 222). Noen endring i denne variabelen nevnes ikke i undersøkelsen fra Aurland (Stokstad 2007) som også har /ei/ (Ølmheim 1983: 51). Jeg kan heller ikke finne noen avvik fra bruken av delt femininum med /i/ i sterke hunkjønnsord i Luster (ScanDiaSyn-databasen). Variabelen er ikke aktuell for Høyanger der de har /a/ både i sterke og svake hunkjønnssubstantiv (Ølmheim 1983: 71 72). Disse funnene kan tolkes som en begynnende horisontal regionalisering i sognemålene, der endringene går mot å bruke endelsen /a/ i bestemt form av sterke hunkjønnsord som felles variant. I årdalsmålet vil en slik eventuell endring medføre sammenfall med bøyingsparadigmet for svake hunkjønnsord. I talemålsmaterialet mitt er det stor interindividuell variasjon. Det er bare noen informanter (2 av 5) som står for alle avvikene fra pre-industriell variant. (Den ene av disse bruker bare /a/ i opptakene.)

217 218 I det pre-industrielle talemålet i Årdal er det /e/ i første person entall, både i trykksterk (L1:eg-trykksterk) og trykksvak (L2:eg-trykksvak) posisjon. Endringene i årdalsmålet mot mer bruk av /e:g/ i trykksterk posisjon (L1:eg-trykksterk), er ikke nevnt av Bjørkum (1968). I dette språktrekket varierer alle de unge informantene mine mellom /e:g/ og /e/. Som tidligere nevnt (del 4.2.1), kan man ikke forvente å finne endringer i andre deler av Sogn, fordi der brukes de mer utbredte formene /e:g/ (trykksterk) og /e/ (trykksvak) (se for eksempel Haugen 2004: 34). I motsetning til de andre variablene som omtales her, kan variasjonen i denne variabelen ha blitt utløst av at majoriteten av innflyttere har hatt /e:g/ i trykksterk posisjon. Jeg har ikke funnet noen beskrivelser av sognemål som nevner endringer i bruk av diftongen /øʉ/ (F2:haust) (se for eksempel Bjørkum 1968: 33, Haugen 2004: 31, Solheim 2006: 164). 144 Når det gjelder bruk av diftongen /øʉ/ er det interindividuell variasjon blant de unge informantene i materialet mitt. En endring i dette språktrekket kan skyldes leksikalske endringer, uten en endring fra /øʉ/ til /ø/ i alle ord der dette er mulig. Distribusjonen av /øʉ/ og /ø/ er imidlertid ikke så tydelig leksikalsk distribuert i årdalsmaterialet som i saudamaterialet (se del 4.1.2). Når det gjelder bruk av svarabhaktivokal i presens av sterke verb (M1:tek e), er det heller ikke endringer i sogndalsmålet (Haugen 2004: 34). Informantene fra Luster i ScanDiaSyn-databasen bruker også svarabhakti-e i sterke verb i presens konsekvent. Bjørkum poengterer at det ikke skjer noen endringer med dette språktrekket i Årdal: denne svarbh.vokalen i pres. held seg ubrigda både hjå eldre og yngre i bygdi (Bjørkum 1968: 130). De fleste (6 av 8) av de unge informantene i mitt materiale varierer imidlertid mellom å bruke svarabhakti-e og nullending. Den samme endringstendensen finnes i høyangermålet der 11,44 % av beleggene fra de to yngste generasjonene er uten svarabhaktivokal (Solheim 2006: 210). Dette kan tyde på en begynnende regional spredning av varianter uten svarabhaktivokal. Endringer i bøying av je-verb var imidlertid observert i årdalsmålet allerede på 60-tallet: Hjå dei aller yngste går tendensen til utjamning endå vidare, t.d. kręvde, tęlde, og vęlde [ ] (Bjørkum 1968: 155). Senere står det men denne tendensen er 144 Informantene fra Luster i ScanDiaSyn har ingen ord med diftongen /øʉ/ som er relevante for variabelen F2:haust.

218 219 ikkje vanl. (Bjørkum 1968: 214). Eksemplene i sitatet er preteritumsformer (M3:talde), og jeg tolker det slik at variasjonen var mest tydelig i preteritum. Dette samsvarer med mine funn, der det ser ut til at preteritumsformene (M3:talde) kan variere, mens perfektumsformene (M4:talt) er mer stabile. I disse to variablene er det få belegg og de enkelte beleggene gir derfor store prosentvise utslag. Funnene fra disse to kategoriene er usikre, men Bjørkums observasjoner om variasjon på 60-tallet styrker antakelsen om at bøyingen av je-verbene er i endring i årdalsmålet. Endringen nevnes ikke i talemålsundersøkelsene fra Sogndal (Haugen 2004), Aurland (Stokstad 2007) og Høyanger (Solheim 2006), og kan derfor ikke sees som noen regionaliseringstendens. Jeg minner imidlertid om at denne endringen kan gjenfinnes i en rekke andre bymål, og at den kan sees som en grammatisk forenkling (se del 4.1.2). Denne gjennomgangen av språktrekk som varierer blant de yngste språkbrukerne viser at svært få av disse variablene hadde variasjon i Bjørkums undersøkelse og at noen (men ikke alle) av endringene er regionale. Variasjonen i bruk av /e/ (L1:eg-trykksterk) ser ut til å skyldes innflytternes talemål eller en regional utjevning. Variasjonen i bestemt form entall av hunkjønnsordene (M5:soli) og svarabhakti-e (M1:tek e) kan også skyldes regionale endringstendenser i sognemålene, men her er det så få observasjoner av endring fra andre steder i Sogn at man ikke kan konkludere endelig. Variasjonen i variablene M3:talde og M4:talt ble skildret av Bjørkum allerede på 60-tallet og kan derfor sees som en langvarig variasjonstilstand. Eventuelle endringer i je-verbene (M3:talde, M4:talt) vil medføre forenklinger av bøyingssystemet, så variasjonen kan være en forenklingsprosess. Det samme gjelder variasjonen i M5:soli, der en endring vil føre til forenkling. Variasjonen i variabelen F2:haust kan verken sees som en langvarig variasjonstilstand (variasjonen begynte etter Bjørkums undersøkelse), som en horisontal regionalisering, eller som en forenklingsprosess.

219 Oppsummering av endring og variasjon i Årdal En generell tendens i årdalsmaterialet er at den pre-industrielle varianten beholdt posisjonen som majoritetsvariant i språkpotten til tross for den store innflyttingen. Unntaket er personlig pronomen i første person entall (L1:eg-trykksterk og L2:egtrykksvak), der majoritetsvarianten antakeligvis var /e:g/ i trykksterk posisjon. I variabelen L1:eg-trykksterk finner vi imidlertid ikke store endringer, selv om de yngste informantene har variasjon. Dette tyder på at det er andre faktorer som har ført til endringer og variasjon i årdalsmålet. I noen tilfeller ser det ut til å være regionale endringstendenser som har skjedd tidlig og/eller hurtig i årdalsmålet (F1:baot, M8:brakkedn og M9:hestadn, samt variasjon i M1:tek e og M5:soli). I andre tilfeller kan en tolke endringene som en grammatisk forenkling (M6:dronningi og variasjon i M3:talde og M4:talt). Tap av diftongen /aʊ/ (F1:baot) og en eventuell overgang fra /i/ til /a/ i sterke hunkjønnsord (M5:soli) kan både tolkes som regionalisering og forenklinger. 5. Oppsummerende drøfting 5.1 Oppsummering Spørsmål om innflyttingens konsekvenser for talemålsendringer og om forholdet mellom innflytternes talemål og det stabiliserte industristedtalemålet har vært og er sentrale i forskning på norske industristedtalemål. Denne artikkelen føyer seg inn i denne tradisjonen, samtidig som den er et forsøk på å nyansere og spesifisere resultater fra tidligere forskning. Undersøkelsen er todelt. I den første delen undersøkte jeg innflyttingens konsekvenser generelt, ved hjelp av følgende problemstilling: Har periodene med høy grad av innflytting til Sauda og Årdal utløst flere talemålsendringer enn periodene med mer stabile befolkningstall? Den andre delen fokuserte på om innflytternes talemål fikk direkte innvirkning på talemålet. Her var problemstillingen formet av den mekaniske modellen jeg anvendte: Blir majoritetsvariantene i språkpotten (som besto av talemålene til de opprinnelige innbyggerne og de første innflytterne) brukt i de stabiliserte talemålene i Sauda og Årdal?

220 221 Når det gjelder den første problemstillingen, har jeg vist at periodene med innflytting har utløst flere talemålsendringer. Dette er spesielt tydelig i Sauda, men også i Årdal hvis en tar hensyn til at Årdal har hatt flere perioder med inn- og utflytting. Jeg har også vist at endringene i industristedtalemålet i Sauda følger et mer typisk koinéformingsmønster enn endringene i årdalsmålet. I årdalsmålet er det færre varianter per variabel enn i saudamålet, endringene skjer senere, og den yngste aldersgruppen har mer variasjon. Disse forskjellene kan også skyldes de ulike innflyttingsmønstrene i Sauda og Årdal (se drøfting i del 3.5). Når det gjelder den andre problemstillingen, peker funnene i del 3 på at når antallet innflyttere overstiger 50 % av befolkningen, er det sannsynlig at den oppvoksende generasjonen ikke lærer seg alle språktrekkene i den tradisjonelle dialekten. Dette leder videre til spørsmål om hvilke språktrekk som blir endret og hvorfor noen språktrekk blir utsatt for endringer, mens andre blir bevart. I gjennomgangen av bevaring av pre-industrielle varianter, viser jeg at språktrekkene som er bevart, kan forklares med at majoriteten av innbyggerne i Sauda og Årdal hadde disse variantene i fødestedstalemålet sitt. Imidlertid viser gjennomgangen av endring av pre-industrielle varianter at det også her som oftest var slik at majoriteten av innbyggerne hadde den pre-industrielle varianten i fødestedstalemålet sitt. Dette betyr at endringene vi ser ikke er en direkte gjenspeiling av hvilke fødestedstalemål som fantes i språkpotten i innflyttingsperioden. 145 Et hovedfunn i denne artikkelen er at innflytternes fødestedstalemål betyr mindre enn tidligere forskning på endringer i industristedstalemål gir uttrykk for. Her er det grunn til å minne om innvendingene mot Trudgills mekaniske modell (se del 1.3). Det er mulig at språkpotten inneholdt flere bymåls- og riksmålsvarianter enn innflytternes fødestedstalemål skulle tilsi. Det er også mulig at nasjonale og regionale normer, for eksempel om bruk av talt riksmål, kan ha virket i koinéformingen. Dette vil jeg komme tilbake til i del Her må det anmerkes at det selvfølgelig ikke har skjedd hvilke som helst endringer i saudamålet og årdalsmålet. Varianter med geografisk utbredelse som er begrenset til andre landsdeler, og som ikke brukes i bymål og talt riksmål, for eksempel tjukk l eller palatalisering av lange dentaler (/n/, /l/, /t/ eller /d/), har selvsagt ikke fått innpass i de nye industristedtalemålene. I det perspektivet er det ikke et tilfeldig forhold mellom innflytternes talemål og talemålet som snakkes av de unge i dag forholdet er imidlertid ikke en refleksjon av forholdstall mellom ulike talemål blant innbyggerne i etableringsfasen av industristedene.

221 222 Oppsummerende kan vi si at innflytternes talemål gjenspeiles i liten grad i de stabiliserte industristedtalemålene. Men innflyttingen utløser talemålsendringer, og de ulike innflyttingsmønstrene til Sauda og Årdal kan forklare noen av forskjellene mellom årdals- og saudamålet. Konsekvensen av disse funnene er at en må lete etter andre forklaringsmodeller for hvilke varianter som ble vinnere i de stabiliserte industristedtalemålene. 5.2 Forenkling og regionalisering Forenklinger i det grammatiske systemet er en endring som kan overstyre andre faktorer, for eksempel innflytternes talemål (Trudgill 2004: 160). I de språktrekkene jeg har undersøkt finner vi en del endringer som kan sees som forenklinger, spesielt i Årdal. Likevel er det slik at det kunne skjedd flere forenklinger hvis andre varianter hadde vunnet. For eksempel kunne det blitt sammenfall mellom bøyingsendelsene for hankjønn og hunkjønn i bestemt form flertall i Sauda, hvis varianten /ene/ ble innført i hankjønn. Denne varianten var i bruk i mellomliggende fødselsårsgrupper, men den fikk ikke gjennomslag og utkonkurrerte ikke flertallsvariantene som hadde vokalen /a/ i endelsen. Det er altså ikke alle potensielle forenklingsprosesser som har utviklet seg til en forenkling av grammatikken. I noen tilfeller ser det ut til at andre faktorer er viktigere. Regionalisering er ikke en selvstendig forklaring, men et spredningsmønster, der spredningen skjer på grunn av endringer i kontaktmønstre i regionen (jf. del 1.3). Regionaliseringen har derfor ikke direkte noe med industrialiseringen å gjøre, men industrialiseringen medfører økt og mer direkte kontakt mellom stedet og regionsentrumet. I de språktrekkene jeg har undersøkt er det en tendens til at regionale endringer skjer tidligere og/eller fortere i Sauda/Årdal enn andre steder i regionen. Årsakene til det er den intensive innflyttingen, og en må anta at den regionale spredningen av språktrekk skjer ved at den første generasjonen som er født/vokser opp like etter innflyttingen, foretrekker varianter som er moderne i regionen på grunn av foreldregenerasjonens varierte input (Hickey 2003: 230, Kerswill og Williams 2000: 98).

222 223 I saudamålet finner vi spesielt mange endringer som kan sees som regionaliseringsprodukter, der talemålet i Stavanger påvirker mindre steder i regionen. 146 Jeg syns det er spesielt påfallende at ikke bare de endrede variablene, men også de bevarte delene av det pre-industrielle saudamålet sammenfaller med bymålet i Stavanger. Av de tretten variablene jeg har undersøkt i saudamålet er det bare bruk av /ike/ (L4:ikkje) som avviker fra bymålet i Stavanger. I årdalsmålet finner vi også noen endringer som kan tolkes som del av en regionaliseringsprosess, men dette er på langt nær så entydig som i saudamålet. Endringene i årdalsmålet ser dessuten ut til å være langs den horisontale dimensjonen, altså utjevning mellom sognemålene. I disse språktrekkene er det ikke mulig å avgjøre om regionalisering er årsaken til at visse varianter har vunnet fram i koinéformingsprosessen eller om det har foregått en utjevning mellom talemålene som kom i kontakt i Årdal (p.g.a. stor majoritet innflyttere fra Sogn, se del 2.2.2) som tilfeldigvis sammenfaller med endringstendenser i andre sognemål. 5.3 Prestisjetalemål? Hvordan kan man forklare at stavangermålet har påvirket saudamålet gjennom en regionaliseringsprosess? En mulig forklaring er at et talemål påvirker et annet fordi det har høyere prestisje. En slik forklaring krever at en ikke bare ser regionalisering som et spredningsmønster, men også som et uttrykk for maktstrukturer i samfunnet og talemåls påvirkningspotensial på hverandre (Mæhlum 2009: 19). I en slik regionaliseringsmodell er toppen av prestisjehierarkiet et nasjonalt talemål, og endringer i rurale talemål tolkes som regionale kompromisser mellom det nasjonale talemålet og det rurale talemålet (jf. Mæhlum 2009: 19). I undersøkelsen av industristedtalemålet i Høyanger, blir denne forklaringsmodellen vektlagt og standardtalemål/sørøstnorsk talemål fremheves som den sentrale kjelda til endringar i det norske dialektlandskapet (Solheim 2006: 59) Denne spredningen av språktrekk fra stavangermålet skjer også sørover til Ogna på Jæren (Bøe 2013: 101). 147 Solheim bruker det søraustnorske talemålet som synonym til standardtalemål (Solheim 2006: 59). Sjølv om ein i Noreg ikkje har noko offisielt standardtalemål, er det lite tvil om at den søraustnorske varieteten som ligg nær opp imot skriftspråket bokmål, fungerer som ei overregional norm (Solheim 2006: 60). Jeg mener

223 224 I denne artikkelen har jeg tatt utgangspunkt i at innflyttermengden overskred 50 % i Sauda mellom 1920 og 1930 og i Årdal en gang mellom 1945 og På etableringstidspunktene til begge industristedene var det et krav i samfunnet om å bruke prestisjetalemålet talt riksmål, noe en ikke finner krav om i språksamfunnet i dag (Nesse 2013: 129). Dette kravet var ikke unikt for industristedene, men en språkbruksnorm på nasjonalt nivå. Talt riksmål var ikke en sørøstnorsk varietet, men en nasjonal varietet med felles morfologi og ordforråd, og regional fonologi og intonasjon (Sandøy 2009: 37 38). Språkbruksnormen må ha medført at mange av innbyggerne på industristedene (både innflyttere og opprinnelige innbyggere) hadde vide register med flere alternative uttalevarianter, og at mange var bidialektale (talt riksmål/dialekt). På slutten av 1800-tallet og starten av 1900-tallet ble det argumentert for at innbyggere i byer skulle snakke riksmål, og begrepet byspråk ble brukt i betydningen talt riksmål (Nesse 2013: 169). Som en følge av dette, kan det for eksempel ha vært slik at barn og unge ble (mer eller mindre direkte) oppmuntret til bruk av talt riksmål i Sauda, for å lære dem opp til å snakke dannet slik at de var språklig rustet til sosialt avansement. I tillegg kan vi tenke oss at riksmålslike uttaler hadde rimelig stor frekvens i språkpotten, fordi det var mange innflyttere fra byer og etappeflyttere som tidligere hadde bodd i byer. Dette tilsier at talt riksmål var en viktig norminstans i periodene industristedtalemål ble dannet, og vi kan tenke oss at talt riksmål hadde høyest prestisje i et regionalt hierarki. Hovedutfordringen med å regne talt riksmål som en vesentlig påvirkningskilde eller viktig faktor i koinéformingsprosessen, er å forklare hvorfor så mange riksmålsvarianter var i bruk i mellomliggende generasjoner, uten at de ble en del av de stabiliserte industristedtalemålene. Som tabell 5 viser, brukes en hel del riksmålslike varianter i mellomliggende generasjoner i Sauda, men i det stabiliserte saudamålet i dag brukes i all hovedsak varianter som sammenfaller med bymålet i Stavanger. dette er upresist, hvis Solheim mener det samme som jeg mener med talt riksmål (jf. videre drøfting i denne delen, se også Kappa s. 35).

224 225 Andelen brukere av talt riksmål i Stavanger går ned i den samme tidsperioden (Gabrielsen 1984: 122). Slik var det sannsynligvis over hele landet utover 70-tallet fordi dialektene ble brukt i flere og flere situasjoner som tidligere var domener for talt riksmål (Nesse 2013: 184, Sandøy 2000: ). I saudamålet er det sammenfall i tid mellom denne nasjonale endringen i bruk av talt riksmål og at nye generasjoner bruker færre av de riksmålslike variantene. Derfor kan den lokale endringen både tolkes som en reaksjon på endringene på nasjonalt nivå og som en indre motivert prosess (stabilisering av variasjonen i talemålet). Det samme gjelder nedgangen i bruk av riksmålslike former i høyangermålet (Solheim 2007: 10). Jeg vil argumentere for at det ikke er nødvendig å skille disse to: Nedgangen i bruk av riksmålslike varianter i industristedtalemålene ville ikke vært mulig å forstå hvis talt riksmål samtidig ble brukt mer og/eller fikk høyere prestisje i det nasjonale språksamfunnet. Denne nedgangen er en del av stabiliseringen av industristedtalemålets variasjon, og i denne stabiliseringsprosessen skjer et utvalg av varianter. Som vi har sett (del 4), er dette utvalget i liten grad styrt av talemålet til innflytterne og de opprinnelige innbyggerne. Utvalget er heller ikke styrt av prestisjetalemålet talt riksmål, selv om en må anta at mange av innbyggerne talte riksmål. Imidlertid ser utvalget ut til å være styrt av hvilke språktrekk som brukes i bymålet i Stavanger. En nærliggende tolking er at dette skjer som følge av kontakt mellom Stavanger og Sauda (jf. Sandøy 2009: 42). Det er ikke tvil om at innbyggerne i Sauda både hadde og har Stavanger som sitt nærmeste økonomiske sentrum, noe som medfører kontakt både gjennom reisemønstre, utdanning, flytting, arbeid, m.m. (se Vareide 2009: 14, om arbeidspendling til/fra Sauda)). Jeg mener imidlertid at når Stavanger er sentrum i dette kontaktnettet i regionen, og når talemålene blir mer like hverandre fordi de bruker språktrekk som er i stavangermålet, kan det tyde på at de foregår en asymmetrisk konvergens (Giles, Coupland og Coupland 1991: 12). Asymmetrisk konvergens vil i dette tilfellet si at brukere av stavangermålet ikke akkommoderer i kontaktsituasjonene, mens brukere av andre talemål konvergerer mot stavangermålet. Et slikt akkommodasjonsmønster tyder på et skjevfordelt styrkeforhold, der brukere av stavangermålet utøver en eller annen form for sosial

225 226 makt over brukere av andre talemål i regionen (jf. the power variable, Giles, Coupland og Coupland 1991: 19 20). Jeg vil derfor argumentere for at det sannsynligvis finnes et prestisjehierarki i stavangerregionen der stavangertalemålet er på toppen av hierarkiet. 148 Det er ikke mulig å se ut fra mitt materiale at talt riksmål (eller et sørøstnorsk standardtalemål, jf. Solheim 2006) er enda høyere oppe i hierarkiet. 149 Mens stavangermålet ser ut til å ha hatt en sentral posisjon gjennom hele koinéformingsprosessen i Sauda, var talt riksmål viktigere i etableringsfasen av saudamålet enn i stabiliseringsfasen, som følge av at normene for bruk av talt riksmål endret seg på det nasjonale nivået. Når det gjelder koinéformingsprosessen i Årdal er det, som tidligere nevnt, ikke mulig å se at det foregår noen hierarkisk regionaliseringsprosess i Sogn, verken med en annen by i Sogn som påvirkning på årdalsmålet eller med et talt riksmål som direkte påvirkningsfaktor. Riksmålslike former var svært lite utbredt i Årdal sammenliknet med utbredelsen i Sauda. Som vi har sett tidligere kom det ikke mange innflyttere fra byer til Årdal, noe som kan ha holdt frekvensen av riksmålsformer nede. Sammenliknet med saudamålet har altså både talt riksmål og bymål virket svært lite inn på utformingen av industristedtalemålet i Årdal. 150 Det kan dermed se ut til at koinéformingsprosessen i Årdal har foregått mer uavhengig av nasjonale og regionale normer og prestisje enn prosessen i Sauda. 5.4 Avslutning Denne omfattende undersøkelsen av totalt seksten språklige variabler i Sauda og Årdal viser at talemålsendringene har skjedd på grunn av stor innflytting i en kort 148 For å få bekreftet om stavangermålet har høyere prestisje enn andre talemål i regionen må en ha uavhengige undersøkelser av språkholdninger, noe prosjektet Dialektendringsprosessar arbeider med (Sandøy, Akselberg, og Kristoffersen 2007). 149 I noen av språktrekkene jeg har undersøkt i denne artikkelen er det ikke mulig å skille mellom stavangermål og et nasjonalt talt riksmål (jf. det isomorfiske crux (Hårstad 2009: 138)). Dette gjelder imidlertid under halvparten av språktrekkene, hvis en regner med både de som er endret og de som er bevart, så den mest konsistente tolkingen er spredning fra stavangermålet (jf. Sandøy 2013: 129). 150 Industristedene hadde også forskjellig politikk når det gjaldt skriftspråkene bokmål og nynorsk: Skoleverket i Sauda hadde parallellklasseordning med bokmålsklasser og nynorskklasser fra industrietableringen og fram til 1988 (Noregs Mållag 2002: 53), mens opplæring i egne bokmålsklasser aldri har blitt tilbudt i Årdal. Dette blir som et speilbilde av talemålsvariasjonen på stedene, der riksmålslike varianter kunne høres vesentlig oftere i Sauda enn i Årdal.

226 227 periode. De to industristedtalemålene viser imidlertid forskjellige endringsmønstre, både når det gjelder bruk av talt riksmål, variasjon i mellomliggende generasjoner og antall språklige endringer. Jeg har ikke funnet grunnlag for å si at innflytternes fødestedstalemål har direkte innvirkning på hvordan de stabiliserte talemålene blir. Gjennom bruk av en mekanisk modell for utjevning mellom talemålene på stedet (der over 50 % av en variant i innbyggernes fødestedstalemål på et gitt tidspunkt tilsier bruk av denne varianten i det stabiliserte talemålet), har jeg kommet fram til at innflytternes talemål sannsynligvis betyr mindre i koinéformingsprosessen på norske industristeder enn tidligere forskning har gitt uttrykk for. Som drøftet i denne artikkelen, er grammatisk forenkling og regionalisering også viktige bestanddeler i koinéformingsprosessen på industristedene. Også her er industristedtalemålene forskjellige: Mens utviklingen av saudamålet kan tolkes som en stabilisering med stavangermålet som modell, er endringene i årdalsmålet mindre entydige. I tillegg til at årdalsmålet ikke ser spesielt stabilisert ut (p.g.a. mye variasjon i den yngste fødselsårsgruppen), ser det ut til å ha vært flere perioder med forenklingsprosesser og utjevning mellom sognemålene i årdalsmålet. Dette kan både tilskrives vekslende perioder med inn- og utflytting i Årdal, og at det ikke er noen dominerende sentrum i Sogn som kunne tjene som modell for stabilisering av årdalsmålet.

227 228 Litteratur Akselberg, Gunnstein. 2005a. Dialects and regional varieties in the 20th century II: Norway. I: O. Bandle, K. Braunmüller, E. H. Jahr, A. Karker, H.-P. Naumann, U. Telemann, L. Elmevik og G. Widmark (red.), The Nordic Languages. An International Handbook of the History of the North Germanic Languages, Berlin New York: Walter de Gruyter. Akselberg, Gunnstein. 2005b. Talemålsregionalisering modellar og røynd. Målbryting 7: Almenningen, Sverre, og Tone Årtun. [1981] Saudamålet. [upubliserte notater og talemålsopptak fra Sauda, oppbevart ved Universitetet i Bergen, målføresamlinga]. Auer, Peter Processes of horizontal and vertical convergence in present day Germany. Målbryting 4:9 26. Baxter, Gareth J., Richard A. Blythe, William Croft, og Alan McKane Modeling language change: An evaluation of Trudgill's theory of the emergence of New Zealand English. Language variation and change (21): Beito, Olav T Genusskifte i nynorsk. Oslo: Det Norske Videnskaps-Akademi. Berg, Paul Olav Ringvirkninger av ny storindustri: utvikling i næringsliv og bosetting i Årdal Og Mo i Rana med omliggende distrikter siden Oslo: Distriktenes utbyggingsfond. Berntsen, Mandius, og Amund B. Larsen Stavanger bymål. Oslo: Bymalslaget, Aschehoug. Bjørkum, Andreas Årdalsmål hjå eldre og yngre: ei utgreiing om formverket med eit tillegg om generasjonsskilnad i lydverk, ordbruk og formverk. Oslo: Universitetsforlaget. Bjørkum, Andreas Generasjonsskilnad i indresognsmål: talemålet i industribygdi Årdal og dei fire næraste jordbruksbygdene. Oslo: Universitetsforlaget. Bøe, Per Sigmund Sævik Språkendringer sør på Jæren - En sosiolingvistisk studie i virkelig tid fra Ogna. Masteroppgave, Bergen: Universitetet i Bergen. Christiansen, Hallfrid Norske dialekter. [Oslo]: Tanum. Croft, William Explaining language change: an evolutionary approach. Harlow: Longman. Doublet, Maria-Rosa Raphaëla Bare fra Bergen, eller fra Fana i Bergen? : en intern språkkrig mellom bergensvarietetene. Masteroppgave, Bergen: Universitetet i Bergen. Fløgstad, Kjartan Arbeidets lys: tungindustrien i Sauda gjennom 75 år. Oslo: Det norske samlaget. Gabrielsen, Finn Eg eller je? Ei sosiolingvistisk gransking av yngre mål i Stavanger. Oslo: Novus forlag. Gabrielsen, Finn Haugesund bymål. Bergen: Alvheim & Eide. Giles, Howard, Nikolas Coupland, og Justine Coupland Accommodation Theory: Communication, context, and consequence. I: H. Giles, N. Coupland og J. Coupland (red.), Contexts of Accommodation: Developments in Applied Sociolinguistics, Cambridge: Cambridge University Press. Gjestland, Dag Sammendrag av Årdalsrapport nr. 1 og nr. 4: Om etableringen av Årdal Verk og arbeidsrekrutteringen til bedriften. I: S. Lysgaard (red.), Årdalsprosjektet. Samlerapport : miljøundersøkelser i Årdal, Oslo: Institutt for sosiologi, Universitetet i Oslo.

228 229 Gordon, Elizabeth, Lyle Campbell, Jennifer Hay, Margaret Maclagan, Andrea Sudbury, og Peter Trudgill New Zealand English: its origins and evolution. Cambridge: Cambridge University Press. Hagen, Jon Erik Bergensmålets fleksjonsmorfologi. Talemål i Bergen 4: Hagen, Willy Innflyttingen til industristedet Sauda : vandringsveier og vandringsmåter. Upublisert hovedfagsoppgave, Oslo: Universitetet i Oslo. Haugen, Ragnhild Språk og språkhaldningar hjå ungdomar i Sogndal. Doktorgradsavhandling, Bergen: Universitetet i Bergen. Hickey, Raymond How do dialects get the features they have? On the process of new dialect formation. I: R. Hickey (red.), Motives for language change, Cambridge: Cambridge University Press. Hårstad, Stian Kommer ikke alt godt fra oven? Et forsøk på å se utviklingstrekk i trøndske talemål i et regionaliseringsperspektiv. Norsk Lingvistisk Tidsskrift 1: Hårstad, Stian Unge språkbrukere i gammel by : en sosiolingvistisk studie av ungdoms talemål i Trondheim. Doktorgradsavhandling, Trondheim: Norges teknisknaturvitenskapelige universitet. Ims, Charlotte Sol Sandnes i skyggen av Stavanger en sosiolingvistisk undersøkelse av Sandnes-mål med utgangspunkt i utvalgte språklige variabler. Masteroppgave, Kristiansand: Universitetet i Agder. Jenstad, Tor Erik Sunndalsmålet: bygde- og sentrumsmål : med hovedvekt på lyd- og formverk. Upublisert hovedfagsoppgave, Trondheim: NTNU. Johannessen, Janne Bondi, Joel Priestley, Kristin Hagen, Tor Anders Åfarli, og Øystein Alexander Vangsnes The Nordic Dialect Corpus - an Advanced Research Tool. I: K. Jokinen og E. Bick (red.), Proceedings of the 17th Nordic Conference of Computational Linguistics NODALIDA NEALT Proceedings Series Volume 4., Viby: Mnemo. Kerswill, Paul Dialektkontakt og sosiolingvistiske strukturer i Norge og i England. I: U.-B. Kotsinas og J. Helgander (red.), Dialektkontakt, språkkontakt och språkförändring i Norden, Stockholm: Meddelanden från Institutionen för nordiska språk vid Stockholms universitet, MINS 40. Kerswill, Paul Koineization and Accomodation. I: J. K. Chambers, P. Trudgill og N. Schilling-Estes (red.), The handbook of Language Variation and Change, Cornwall: Blackwell Publishing. Kerswill, Paul, og Ann Williams Creating a New Town koine: Children and language change in Milton Keynes. Language in Society 29: Labov, William Principles of linguistic change: Social factors. Oxford: Blackwell. Lane, Lisa Ann Emergence and tranformation of a dialect: Thyborønsk (Danish). Doktorgradsavhandling, Chicago: The University of Chicago. Larsen, Amund B Kristiania bymål: vulgærsproget med henblik på den utvungne dagligtale. Kristiania: Bymaalslaget, Cammermeyer. Larsen, Amund B Naboopposition knot. Maal og Minne, 1917: Larsen, Amund B Sognemålene. Oslo: Det norske videnskapsakademi, i kommisjon hos Jacob Dybwad. Le Page, R. B., og Andrée Tabouret-Keller Acts of identity: creole-based approaches to language and ethnicity. Cambridge: Cambridge University Press. Lillehammer, Arnvid Soga om Sauda 4: Bygdesoga Sauda: Sauda kommune.

229 230 Mellingen, Turid Kørva å jente, korsn snakk dåkk? : en bymålsstudie fra Mo i Rana ; utviklinga av en bydialekt på et industristed med hovedvekt på substantiv- og verbbøyinga. Upublisert hovedfagsoppgave, Tromsø: Universitetet i Tromsø. Mufwene, Salikoko S The ecology of language evolution. Cambridge: Cambridge University Press. Myklebust, Elinn Devold Årdalsdialekten - ein koiné? Ei sosiolingvistisk gransking av talemålet i Årdal 65 år etter industriutbygginga. Masteroppgave, Bergen: Universitetet i Bergen. Mæhlum, Brit Dialektal sosialisering: en studie av barn og ungdoms språklige strategier i Longyearbyen på Svalbard. Oslo: Novus forlag. Mæhlum, Brit Konfrontasjoner : når språk møtes. Oslo: Novus forlag. Mæhlum, Brit Standardtalemål? Naturligvis! En argumentasjon for eksistensen av et norsk standardtalemål. Norsk Lingvistisk Tidsskrift 1: Nesse, Agnete Bydialekt, riksmål og identitet: sett fra Bodø. Oslo: Novus forlag. Nesse, Agnete Innføring i norsk språkhistorie. Oslo: Cappelen Damm akademisk. Nesse, Agnete, og Hilde Sollid Nordnorske bymål i et komparativt perspektiv. Maal og Minne 4: Neteland, Randi vann og kan og mann En sosiolingvistisk studie av nn-variabelen og andre språktrekk blant ungdommer i Narvik. Masteroppgave, Bergen: Universitetet i Bergen. Neteland, Randi Saudamålet i Norsk Lingvistisk Tidsskrift 2: Neteland, Randi. 2013b. Industristedtalemål og dialektendring. Norsk Lingvistisk Tidsskrift 1: [referert til som Artikkel I i denne avhandlingen] Neteland, Randi. [upubl.]. Orden i kaoset? Om relasjonene mellom sosiale strukturer og individuelle språklige variasjonsmønstre i industristedene Sauda og Årdal. Neteland, Randi, og Edit Bugge. [under publisering]. Språkendringer de siste to hundre år i byer og på industristeder. I: H. Sandøy (red.), Talemålsendring etter [Bergen: Universitetet i Bergen]. [referert til som Artikkel II i denne avhandlingen] Noregs Mållag Årsmelding Oslo: Noregs Mållag. Nornes, Marianne Valeberg Bergensk i Bergenhus - ei sosiolingvistisk oppfølgingsgransking av talemålet i Bergenhus bydel. Masteroppgave, Universitetet i Bergen: Bergen. Papazian, Eric Norge riket uten rikstalemål? Norsk Lingvistisk Tidsskrift 1: Papazian, Eric, og Botolv Helleland Norsk talemål: lokal og sosial variasjon. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Rinde, Harald Den lange ventetida. I: R. P. Amdam, D. Gjestland og A. Hompland (red.), Årdal : Verket og bygda , Oslo: Samlaget. Rød, Hild Mæland Molde bymål. Ein kvantitativ korrelasjonsstudie i verkeleg tid. Masteroppgave, Bergen: Universitetet i Bergen. Røsstad, Rune Den vanskelege empirien: egdske endringar og mange moglegheiter. Norsk Lingvistisk Tidsskrift 1: Røyneland, Unn Dialektnivellering, ungdom og identitet: ein komparativ studie av språkleg variasjon og endring i to tilgrensande dialektområde, Røros og Tynset. Doktorgradsavhandling, Oslo: Universitetet i Oslo. Sandve, Bjørn Harald Om talemålet i industristadene Odda og Tyssedal: generasjonsskilnad og tilnærming mellom dei to målføre. Upublisert hovedfagsoppgave, Bergen: Universitetet i Bergen. Sandvik, Olav Hetland Talemål i Rogaland: i går, i dag og i morgon : om uttale, bøying og ordtilfang i Rogalands-målet. Stavanger: Rogalandsforskning.

230 231 Sandøy, Helge Norsk dialektkunnskap. Oslo: Novus. Sandøy, Helge Talemål. Oslo: Novus. Sandøy, Helge Utviklingslinjer i moderne norske dialektar. Folkmålsstudier: meddelanden från Föreningen för nordisk filologi 39: Sandøy, Helge Types of society and language change in the Nordic countries. I: B.- L. Gunnarsson (red.), Language variation in Europe: Papers from the Second International Conference on Language Variation in Europe, ICLaVE2, Uppsala University, Sweden, June , Uppsala: Department of Scandinavian Languages, Uppsala University. Sandøy, Helge Språk og region i historisk perspektiv. I: J. R. Hagland (red.) Regional språkhistorie. Rapport fra eit seminar i regi av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab oktober 2005, Trondheim: Tapir akademisk forlag. Sandøy, Helge Standardtalemål? Ja, men...! Ein definisjon og ei drøfting av begrepet. Norsk Lingvistisk Tidsskrift 1: Sandøy, Helge Driving forces in language change in the Norwegian perspective. I: T. Kristiansen og S. Grondelaers (red.), Language (De)standardisation in Late Modern Europe: Experimental Studies, Oslo: Novus. Sandøy, Helge. [upubl.]. Processes of dialect change. Presentation and preliminary discussion: [18 s]. Sandøy, Helge, Gunnstein Akselberg, og Gjert Kristoffersen Dialektendringsprosessar [Prosjektskisse, NFR-søknad]. Schiefloe, Per Morten Engenerasjonssamfunnet - en sosiologisk studie i norsk distriktspolitikk. Oslo: Institutt for sosiologi, Universitetet i Oslo. Selbyg, Arne Bolig- og arbeidsforhold i Årdal. Oslo: Institutt for sosiologi, Universitetet i Oslo. [Bok 3 i serien Årdalsprosjektet.] Siegel, Jeff Koines and koineization. Language in Society 14 (3): Siegel, Jeff Koine formation and creole genesis. I: N. Smith og T. Veenstra (red.), Creolization and Contact, Philadelphia: John Benjamins Publishing Company. Skagen, Finn Industriens innflytelse på utviklinga i Sauda i perioden Upublisert hovedfagsoppgave, Bergen: Universitetet i Bergen. Skjekkeland, Martin Dialektar i Noreg: tradisjon og fornying. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Solheim, Randi Språket i smeltegryta: sosiolingvistiske utviklingsliner i industrisamfunnet Høyanger. Doktorgradsavhandling, Trondheim: Noregs teknisknaturvitskaplege universitet. Solheim, Randi Språkbruk og språkhaldningar i Høyanger etter andre verdskrigen. Eit sosiolingvistisk særtilfelle eller ein allmenn tendens? Målbryting 8: Det Statistiske Centralbyraa Folketællingen i Norge : 1 december Første Hefte. Folkemengde i rikets forskjellige administrative inddelinger m.v. Kristiania: Aschehoug & co. Det Statistiske Centralbyrå Folketellingen i Norge : 1 desember Første hefte. Folkemengde og areal i Rikets forskjellige deler. Hussamlinger på landet. Kristiania: Aschehoug & Co. Det Statistiske Centralbyrå Folketellingen i Norge : 1 desember Første hefte. Folkemengde og areal i Rikets forskjellige deler. Bebodde øier. Hussamlinger på landet. Oslo: Aschehoug & Co. Stokstad, Ingunn Talemål og livsverd : ein aldersavgrensa populasjonsstudie blant ungdomar i Aurland i Sogn. Masteroppgave, Bergen: Universitetet i Bergen.

231 232 Sørlie, Mikjel Om Odda-målet i dag. Maal og Minne 1959: Thorson, Per Målet i Nordaust-Ryfylke: umrit av ljodlæra. Oslo: Aschehoug. Thorson, Per Ryfylke-målet: eit umrit av ljod- og formlæra. Oslo: Norli. Thue, Johs B., Aage Engesæter, Oddvar Natvik, og Steinar Lægreid Årdal : kamp, krefter og kunnskap : Årdal kommune 150 år : [Leikanger]: Skald. Trudgill, Peter Dialects in contact. Oxford: Blackwell. Trudgill, Peter New-dialect formation : the inevitability of colonial Englishes. Edinburgh: Edinburgh University Press. Trudgill, Peter Investigations in sociohistorical linguistics: stories of colonisation and contact. Cambridge: Cambridge University Press. Trudgill, Peter Sociolinguistic typology: social determinants of linguistic complexity. Oxford: Oxford University Press. Vareide, Knut Næringsanalyse for Sauda. Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet. TF-notat nr. 57/2009. [Elektronisk tilgjengelig: Våga, Finn E De unge slekter : rørsla som bygde Sauda. Oslo: Samlaget. Ødegård, Randi Dialektutvikling hos barn og ungdom på industristadane Odda og Tyssedal. Masteroppgave, Bergen: Universitetet i Bergen. Ølmheim, Per Arvid sa sogningen til fjordingen : målføre i Sogn og Fjordane. [Førde]: Sogn mållag. Firda mållag. Aarthun, Tronn Befolkningsutvikling og endringer av den yrkesmessige struktur i Sauda Upublisert hovedfagsoppgave, Bergen: Universitetet i Bergen. Aasen, Kristine Nymark Stavanger-dialekten 30 år etter - Ei sosiolingvistisk oppfølgingsgransking av talemålet i Stavanger. Masteroppgave, Bergen: Universitetet i Bergen. Engelsk sammendrag The article is an empirical investigation of change in a total of sixteen language variables in the dialects of the industrial towns of Sauda and Årdal. It is discussed whether the dialects change in patterns that are typical for new-dialect formation, and whether the in-migrants dialects have a direct impact on the outcome of the process. The two dialects show different patterns of change; both regarding number of variants in each variable, number of language changes, and possible explanations for these changes. The empirical material shows that the birthplace dialect of the in-migrants is not a direct explanation for how the dialects are structured today, and it is argued that the reason there are differences between the industrial town dialects is that the towns had different migration patterns and that the regions they are part of, Rogaland and Sogn, are very different with respect to centralisation. Randi Neteland Universitetet i Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier Sydnesplass 7 NO-5007 Bergen [email protected]

232 233 Artikkel IV Orden i kaoset? Om relasjonene mellom sosiale strukturer og individuelle språklige variasjonsmønstre i industristedene Sauda og Årdal 1. Innledning Sauda og Årdal er to vestnorske industristeder som likner på hverandre, samtidig som de viser en del interessante forskjeller. Det er utvilsomt slik, på begge stedene, at de store sosiale omveltingene som skjedde i forbindelse med industrialiseringen, førte til endringer i talemålet på samfunnsnivå (Artikkel III: 198f.). Likevel er det en rekke forskjeller mellom talemålsendringene på de to stedene, blant annet følger saudamålet et mer typisk koinéformingsmønster enn årdalsmålet (Artikkel III: 199). Ulikhetene mellom talemålsutviklingen på disse stedene må, etter min mening, tilskrives ulikheter mellom stedenes lokalhistorie og samfunnsstruktur (Artikkel III: 199f.). Samfunnsstrukturene blir opprettholdt eller endret som en uintendert følge av de individuelt motiverte handlingene til innbyggerne. 151 På samme måte blir det kollektive talemålet bevart og endret som en uintendert følge av individenes talemålsbruk (Mufwene 2001: 18). Individenes språklige variasjonsmønstre er derfor en viktig brikke i forståelsen av de kollektive koinéformingsprosessene på industristedene. I denne artikkelen ser jeg på talemålsendringene i Sauda og Årdal fra individenes perspektiv, og utforsker forholdet mellom språklig variasjon på individnivå og de sosiale strukturene i industrisamfunnene. Påvirker samfunnsstrukturer enkeltindividenes språkbruk på industristedene (jf. Solheim 2006), eller varierer språkbruken deres uavhengig av sosiale strukturer (jf. Trudgill 2004)? Er det også forskjeller mellom saudamålet og årdalsmålet på individnivået? Den empiriske undersøkelsen som presenteres i artikkelen, kan formuleres som et konkret forskningsspørsmål: Hva kjennetegner tidlige brukere av ikke-lokale 151 Dette er en invisible-hand-forklaring (Keller 1989: 118). For eksempel kan det være mange individer som velger å reise til Sauda for å få seg en jobb. Dette er en individuelt motivert og intendert handling som, fordi mange tenker likt, fører til en uintendert sosial endring på kollektivt nivå der Sauda både får flere innbyggere enn før og en større andel innbyggere i arbeidsfør alder enn før.

233 234 varianter? Svaret på dette forskningsspørsmålet legger opp til en drøfting av følgende problemstilling: Hvilken innvirkning har sosiale strukturer i industrisamfunnene på individuelle språklige variasjonsmønstre? I den empiriske undersøkelsen har jeg valgt å bruke en induktiv metode der jeg grupperer sammen individer med samme språkbruksmønstre og så undersøker om det er noen sosiale karakteristika som skiller denne gruppen fra de andre språkbrukerne. Dette står i kontrast til den mest utbredte undersøkelsesmetoden av sammenhenger mellom sosial struktur og språkbruk, der man deler informantene inn i forhåndsdefinerte grupper og så undersøker om språkbruken varierer mellom disse gruppene (for eksempel Labovs inndeling av informantene i grupper etter en sosioøkonomisk indeks, se Labov 1972: 112ff.). Jeg bruker samlebegrepene samfunnsstruktur og sosial struktur for de ulike sosiale faktorene som kan brukes for å beskrive forholdet mellom individene i industrisamfunnene, for eksempel alderssammensetningen, fordelingen mellom kvinner og menn, andelen innbyggere med ulike utdanningsnivå, yrkessammensetningen, andelen innflyttere og bostedsmønstrene på stedet. Gruppen språkbrukere jeg har valgt å fokusere på, er gruppen som er tidlig ute i forhold til sin aldersgruppe med å ta i bruk nye, innkommende varianter. Disse informantene omtaler jeg som tidlige brukere, oversatt fra det engelske early adoptors (Milroy 1993: 226). De språklige variablene som omtales i artikkelen er variabler der den nye varianten kan kalles ikke-lokal fordi den verken er brukt i regionen eller kan tolkes som et resultat av en grammatisk forenkling (Artikkel III: 175f.). Videre i denne innledningen vil jeg gjøre kort rede for koinéforming på norske industristeder og begrunne undersøkelsesmetoden (del 1.1). Så vil jeg beskrive hvilke sosiale strukturer jeg anser som relevante for undersøkelsen (del 1.2). Deretter beskriver jeg de språklige variablene som er undersøkt i denne artikkelen (del 1.3).

234 Variasjonsmønstre i koinéforming på norske industristeder De fleste norske industristeder har hatt høy grad av innflytting i en avgrenset periode, og som en følge av dette kan norske industristedtalemål gjerne kalles koinéer (jf. Artikkel I). Koinéformingsprosessen består blant annet av en rekke forenklings- og utjevningsprosesser (Trudgill 1986: 96). Ser vi på individene i samfunnet, gir disse prosessene stor grad av inter- og intraindividuell variasjon (Trudgill 1986: 96). Norske industristedtalemål er kjennetegnet av at det er høy grad av inter- og intraindividuell variasjon både på fonologisk, morfologisk og leksikalsk nivå (Trudgill 1986: , Kerswill 1994: 224). Variantene som er involvert i variasjonen, er som oftest den pre-industrielle varianten som veksler med varianter som er brukt i a) den omkringliggende regionen, b) regionssentrumsmålet og/eller c) talt riksmål 152 (Artikkel III: 190, 195, Solheim 2006: 160). Generelt er det slik at den språklige variasjonen er størst i generasjonen som vokser opp i innflyttingsperioden eller like etter (Kerswill og Trudgill 2005: 200, 211). Disse barna skal lære seg å snakke i et språksamfunn uten en felles observerbar talemålsnorm, og mange forskere mener derfor at foreldrenes talemål får større innvirkning på barnas talemål enn hos for eksempel innflytterfamilier på steder med stabile talemålsnormer (jf. Omdal (1979: 75) om danningen av høyangermålet, Trudgill m.fl. (2000: 305) om koinéforming på New Zealand og Mæhlum (1992) om ulike strategier blant barn som vokser opp på Svalbard). 153 Variasjonen avtar deretter gradvis inntil industristedtalemålet er blitt omtrent like enhetlig som andre (tettsteds)dialekter (Kerswill og Trudgill 2005: 200, Omdal 1979: 75). Denne såkalte fokuserings- eller stabiliseringsprosessen foregår i løpet av en eller flere etterfølgende generasjoner, i ulikt tempo fra sted til sted (Kerswill og Trudgill 2005: ). Tempoet på denne fokuseringsprosessen avhenger i første rekke av hvor store forskjellene er mellom talemålene som er involvert i koinéformingsprosessen (Kerswill 2002: 695). Dessuten blir tempoet ulikt fordi samfunnsmessige faktorer 152 Begrepet talt riksmål er brukt i denne artikkelen på samme måte som i de foregående tre artiklene (jf. Kappa s. 35). 153 Stabiliteten i talemålsnormene er her ment som en relativ størrelse, der talemålsnormene i norske byer og tettsteder med normal folkevekst oppfattes som stabile, mens talemålsnormene på steder med høy grad av

235 236 (f.eks. integrering av innflyttere, sosial lagdeling eller nye bølger med innflytting) virker inn på mulighetene for språklig interaksjon mellom innbyggerne (og da spesielt barn), og dermed på mulighetene for at fokuseringsprosesser kan foregå (Kerswill 2002: 695). Helheten av alle variantene som finnes brukt i et samfunn kalles språkpotten (Artikkel I: 111). Men fra individets perspektiv kan det hende at bare deler av samfunns-språkpotten blir oppfattet, på grunn av større grad av språklig interaksjon med noen grupper individer enn med andre. For eksempel vil ikke individet oppfatte de variantene som eldre informanter bidrar med til språkpotten, hvis individet ikke har kontakt med eldre fra stedet (for eksempel gjennom besteforeldre). Selv om disse variantene kan ha forholdsvis høy frekvens på samfunnsnivå, vil variantene være lavfrekvente for dette individet. På samfunnsnivå har koinéformingsprosessen hatt to ulike variasjonsmønstre, avhengig av hvilken variant som vinner i fokuseringsprosessen. Det første variasjonsmønsteret (variasjonsmønster 1) er generelt for talemålsendringer: En ny variant innføres, spres og erstatter etter hvert den tradisjonelle varianten (Chambers 2002: 355). Dette variasjonsmønsteret representerer med andre ord det vi helst omtaler som en språklig endring. Det andre variasjonsmønsteret (variasjonsmønster 2), som man også kan finne på industristeder, er at en ny variant innføres, brukes i en periode (i varierende grad av ulike individer), og så går ut av bruk igjen. 154 Her er det altså den pre-industrielle (tradisjonelle) varianten som vinner i fokuseringsprosessen. Dette variasjonsmønsteret er et utbredt fenomen i norske industristedtalemål (jf. Artikkel III: 193, Solheim 2006: 51 53, Sandve 1976: 122), men omtales sjelden i beskrivelser av norske dialekter eller norsk språkhistorie. 155 Fire av variablene fra Sauda som undersøkes i denne artikkelen, har dette spesielle variasjonsmønsteret, mens de resterende variablene fra Sauda og samtlige fra Årdal innflytting over kort tid oppfattes som ikke observerbare (og kanskje heller ikke eksisterende) på det tidspunktet den første generasjonen etter industrialiseringen vokser opp. 154 Merk at det her ikke er snakk om innflytteres språkbruk, men om varianter som brukes av innbyggere som er født og oppvokst på stedet. 155 Årsaken til dette er kanskje at de som forsker på dialektendring og språkhistorie er mest interessert i å vise fram utviklingslinjer, mens forskningen på industristedtalemål har vært mer interessert i å vise at det finnes inter- og intraindividuell variasjon. Det er all grunn til å tro at dette variasjonsmønsteret også finnes i andre dialekter (men kanskje i mindre omfang, jf. at endringene i industristedtalemål er mer omfattende).

236 237 har det klassiske endringsmønsteret der den nye varianten etter hvert tar over for den pre-industrielle (se del 1.3 om utvalg av språklige variabler) Tidlige brukere Begrepet tidlige brukere står for språkbrukere som tar opp nye varianter og sprer dem til andre individer eller grupper i samfunnet (Milroy 1993: 226). På et industristed brukes mange ulike varianter i innflyttingsperioden i tillegg til det preindustrielle talemålet. Variantene som de tidlige brukerne tar opp og sprer er ikke nødvendigvis språklige innovasjoner, men de er nye varianter sammenliknet med det pre-industrielle talemålet. Et interessant poeng er at å være en tidlig bruker på et industristed kan få to ulike effekter på grunn av de to variasjonsmønstrene: 1) I de tilfeller det blir fokusering omkring den nye varianten i yngre aldersgrupper, er tidlige brukere i forkant av utviklingen i språksamfunnet. 2) I de tilfeller fokuseringen skjer omkring den pre-industrielle varianten, vil de tidlige brukerne imidlertid bli språklige utskudd fordi de bruker varianter som verken andre i egen aldersgruppe eller andre innbyggere på stedet bruker (Milroy og Milroy 1985: ). På grunn av dette kan det være sosialt risikabelt å være tidlig bruker av en variant, fordi en risikerer å bli definert ut av det dialektale fellesskapet. Individet har imidlertid ikke intensjoner om å være tidlig bruker, men blir en tidlig bruker på grunn av sine valg av varianter fra språkpotten. Disse ikkeintensjonelle valgene er nært knyttet til frekvens, slik at varianter som er frekvente i individets språklige omgivelser, mest sannsynlig vil bli valgt. 156 Dette gjelder imidlertid ikke for voksne innflyttere, som i de fleste tilfeller vil bruke sitt fødestedstalemål (eventuelt med noe akkommodasjon mot talemålet på sitt nye bosted). Det betyr at barn som vokser opp i sosiale omgivelser der det er mange innflyttere vil oppfatte andre varianter som frekvente, enn barn som vokser opp i omgivelser der det er mange lokale innbyggere (fordi de er eksponert for ulike deler 156 Valgene kan også være intensjonelle, og er da ofte knyttet til sosiale språkbruksnormer som sosiale forventninger om bruk av talt riksmål i bestemte talesituasjoner. En kan også argumentere for at valgene av frekvente varianter er intensjonelle, der intensjonen er å snakke som de andre (Keller 1989: 122).

237 238 av samfunns-språkpotten). Barn som vokser opp i innflyttertette deler av samfunnet kan derfor komme til å bruke andre varianter enn andre innbyggere, hvis ikke innflytterne er integrert med andre grupper i samfunnet. De sosiale strukturene på industristedene kan derfor være avgjørende for hvordan innføring av nye varianter foregår og gi betingelser for hvordan en eventuell spredning av de nye variantene foregår Variasjonsmønstre i virkelig tid I studien som presenteres i denne artikkelen benyttes både trend- og panelundersøkelser av talemålene i Årdal og Sauda som supplement til undersøkelser av talemålsendring i tilsynelatende tid. Disse undersøkelsene skal tydeliggjøre sammenhengene mellom de kollektive endrings- og variasjonsmønstrene og individenes talemålsbruk. Undersøkelser i tilsynelatende tid er kanskje den mest brukte metoden i sosiolingvistikk: Talemålsforskeren undersøker synkron variasjon mellom generasjoner og utleder at denne variasjonen tilsvarer diakrone talemålsendringer (Bailey 2002: 313). Metoden forutsetter at informantene ikke har endret talemålet vesentlig etter den første språktilegnelsen: by and large, the speech of older people tends to reflect the stage of the language when they acquired it (Sankoff og Blondeau 2007: 561). Dette er en problematisk generalisering, kanskje spesielt når det gjelder informanter som bor på industristeder eller andre steder der det skjer/har skjedd store sosiale endringer på kort tid. For eksempel kan informanter med høy grad av intraindividuell variasjon tenkes å endre talemålsbruken sin gjennom livet, slik at talemålet likner mer på talemålet som brukes i yngre generasjoner (jf. Trudgill 1998: 200). Undersøkelser i tilsynelatende tid bør derfor suppleres med undersøkelser i virkelig tid, altså undersøkelser av talemålet på to ulike tidspunkt. Dette gir bedre muligheter til å tolke endringsmønstrene en finner. For eksempel vil vanligvis et funn av økning i bruk av en variant fra en aldersgruppe til den neste tolkes som en refleksjon av talemålsendring over tid når en benytter metoden tilsynelatende tid. Denne økningen i bruk kan imidlertid også være livsfaseendringer ( age grading ) eller livsløpsendringer ( lifespan change ), noe en undersøkelse i virkelig tid vil kunne avsløre (Sankoff 2005: 1011).

238 239 Begrepet livsfaseendringer står for et variasjonsmønster som er syklisk: Mønsteret gjentar seg fordi talemålsbrukerne endrer talemålet sitt etter kulturelle normer for hva som er passende for alderen (Sankoff og Blondeau 2007: 562). Et eksempel på livsfaseendring er at ungdommer bruker en bestemt språklig stil som de legger av seg når de blir voksne (for eksempel multietnisk stil, jf. Svendsen og Røyneland 2008: 77). En kombinasjon av en undersøkelse i tilsynelatende tid og en trendundersøkelse kan avsløre om endringene en finner i tilsynelatende tid virkelig er endringer eller om det er livsfaseendringer, fordi trendundersøkelsen viser generasjoners diakrone talemålsendringer (samme generasjoner på to eller flere tidspunkt) (Sankoff og Blondeau 2007: 561). Begrepet livsløpsendringer betegner en situasjon der talemålsbrukere endrer talemålet i løpet av livet i samme retning som en pågående endring i samfunnet (Sankoff 2005: 1011). Retning viser her til samfunnets endringer: Om trend- eller panelinformantene begynner å bruke mer av en variant som også språksamfunnet som helhet bruker mer av i samme periode, endrer informantene talemålet sitt i samme retning som samfunnsendringene går i. Et tenkt eksempel på livsløpsendring er nordmenn som fra barnsben av har fonologisk skille mellom /ç/ (kjære) og /ʃ/ (skjære), begynner å veksle mellom /ʃ/ og /ç/ i ord som opprinnelig har /ç/. Da ville de endre talemålet sitt i samme retning som den pågående endringen mot sammenfall mellom /ʃ/ og /ç/ i /ʃ/. En trendundersøkelse kan avsløre et slikt variasjonsmønster der eldre generasjoner tar i bruk nye varianter etter hvert som de får større fotfeste i samfunnet. Dette står i motsetning til variasjonsmønster 2 der den pågående endringen har blitt reversert. En livsløpsendring vil da være at eldre generasjoner bruker mindre av varianten som går ut av bruk. Panelundersøkelser viser individenes endringsmønstre (samme individer på to eller flere tidspunkt) (Sankoff og Blondeau 2007: 561). Panelundersøkelser kan belyse hvilke individer som har livsløpsendringer og hvilke som har mer stabil språkbruk gjennom livet. De er derfor svært verdifulle når det gjelder å få innsikt i hvordan språkendringer sprer seg gjennom samfunnet (Bailey 2002: 329). I denne artikkelen er det få trendinformanter i fødselsårsgruppene som kan sammenliknes (se vedlegg C, del 2b og 3b for oversikt over informantene, inndelt

239 240 etter opptaksår og fødselsårsgruppe). Jeg mener likevel at trendundersøkelsene er relevante som en nyansering av endringsmønstrene en finner i tilsynelatende tid. Det er også relativt få panelinformanter (åtte fra Sauda og tre fra Årdal). På grunn av artikkelens forskningsspørsmål vil panelinformantene som faller inn i kategorien tidlige brukere, bli framhevet. Jeg mener likevel at det er interessant å se på alle panelinformantene med tanke på hvor mange som endrer talemålet sitt fra første opptakstidspunkt til neste, og i hvilken retning de i tilfelle endrer talemålsbruken sin, fordi dette sier noe om graden av språklig stabilitet blant voksne i industrisamfunnene. 1.2 Sosiale strukturer i industristedene I denne artikkelen bruker jeg, som tidligere nevnt, en induktiv metode der informantene grupperes sammen etter talemålsbruken sin, og deretter undersøker jeg om det er noen sosiale karakteristika som kjennetegner de tidlige brukerne, og skiller dem fra de andre språkbrukerne. Som bakgrunn for dette bruker jeg informasjon om informantene som ble samlet inn i forbindelse med intervjuene. Denne bakgrunnsinformasjonen kan oppsummeres med følgende tabell: Sosiale karakteristika 157 Kjønn Utdanningsnivå Yrke 158 Foreldres talemål Bydel Verdier Kvinne, mann Grunnskole, videregående skole (yrkesfag), videregående skole, høgskole el. tilsv. (3-årig), høgskole el. tilsv. (5-årig) Individuelle verdier (se nedenfor) 2 foreldre fra Sauda/Årdal, 1 forelder fra Sauda/Årdal, 0 foreldre fra Sauda/Årdal Ulike for Sauda og Årdal: bydel individet har vokst opp i (se nedenfor) Tabell 8: Oversikt over sosiale variabler 157 Alder er ikke en sosial variabel i denne artikkelen fordi informantene er valgt ut på grunnlag av at de er tidlige brukere i forhold til andre i sin aldersgruppe. Jeg kommer likevel til å bemerke aldersforskjeller i noen tilfeller, for eksempel hvis noen aldersgrupper ikke er representert i gruppen tidlige brukere på grunn av minimal variasjon i aldersgruppen. 158 I de tilfeller informanten er for ung til å ha fullført utdanning (har ikke verdi på utdanningsnivå og yrke), har jeg sett på foreldrenes yrke og utdanningsnivå.

240 241 Informasjonen om hvert enkelt individs sosiale karakteristika brukes i den kvalitative vurderingen av hvordan de tidlige brukerne kan grupperes sammen. I den følgende gjennomgangen vil jeg redegjøre for de sosiale strukturene i Sauda og Årdal, og dette vil vise relevansen av de sosiale karakteristikaene som er vektlagt på individnivået (tabell 8). Sosial struktur og samfunnsstruktur er brukt som samlebegrep for de ulike sosiale karakteristika som kjennetegner et samfunn: alderssammensetningen, fordelingen mellom kvinner og menn, andelen innbyggere med ulike utdanningsnivå, yrkessammensetningen, andelen innflyttere og bostedsmønstrene på stedet, med mer. Jeg har lagt særlig vekt på å beskrive av de komplekse forholdene mellom sosial lagdeling, bosted og arbeider-/innflyttermiljø som en finner i industristedene Befolkningsøkning og kjønnsfordeling i industristedene Tettstedene Sauda og Årdal er ensidige industristeder (Myklebost 1960: 319, 321). 159 De norske industristedene har gjennomgått en rekke endringer de siste hundre årene. Endringene er først og fremst knyttet til opp- og nedbygging av industriarbeidsplasser, noe som har medført endringer i innbyggertall. Da industristedene ble etablerte kom en stor mengde innflyttere til stedet i løpet av kort tid. Befolkningen ble gjerne fordoblet i løpet av en tiårsperiode (Artikkel II: 148). Befolkningskurvene for Sauda og Årdal viser vekst fram til 60/70-tallet, men etter det har innbyggertallene sunket, i likhet med i de fleste ensidige industristeder Myklebost definerer industristed som et tettsted der hovedandelen (50 % eller flere) av arbeidstakerne har sin inntekt fra arbeid i industrinæringene (Myklebost 1960: 110). På ensidige industristeder arbeider flesteparten av arbeidstakerne innenfor én industrigren, og derfor også ofte samme fabrikk/bedrift, mens på flersidige industristeder er det flere industrigrener og gjerne flere fabrikker/bedrifter (Myklebost 1960: 110). Selv om fabrikkene i Sauda og Årdal fremdeles er i drift, har det skjedd en kraftig nedbemanning (spesielt i Sauda) siden Myklebosts tettstedskartlegging på 50-tallet. I Statistisk sentralbyrås folketelling fra 2011 arbeidet omtrent 20 % av de sysselsatte i Sauda i industrien, mens omtrent 40 % av de sysselsatte i Årdal arbeidet i industrien ( 160 Sauda hadde befolkningstopp med 6283 innbyggere i 1962, mens det bare var 4745 innbyggere i Tilsvarende tall for Årdal er 7556 i 1972 og 5521 i Andre store, ensidige industristeder har også hatt befolkingsnedgang etter andre verdenskrig: Odda kommune hadde innbyggere i 1965 og 6988 i Høyanger hadde sin befolkningstopp i 1946 med 5844 innbyggere, og har 4222 innbyggere i Tyssedal og Rjukan hadde sine befolkningstopper før andre verdenskrig: Tyssedal hadde på det meste 1555 innbyggere i 1930 (og 653 innbyggere i 2012). Rjukan hadde 8530 innbyggere i 1920 (og 3277 innbyggere i 2012). (Alle tall fra og Myklebost 1960: 316, 319).

241 242 Indirekte har endringene i arbeidslivet medført endringer i de sosiale strukturene i samfunnene. Innflyttingen medførte at det ble en stor andel arbeidsføre innbyggere i industristedene, større enn på andre tettsteder. Fordi de fleste industriarbeidsplassene var forbeholdt menn, var det gjerne en større andel menn enn kvinner i perioder. For eksempel er det registrert 2776 kvinner og 3364 menn i Årdal i folketellingen i 1960 (Statistisk sentralbyrå 1960: 8). Jeg mener derfor at kjønnsvariabelen er relevant på industristedene, selv om den ikke har vært særlig vektlagt i tidligere talemålsforskning om norske industristeder (jf. Solheim 2006, Bjørkum 1968, Sandve 1976) Yrkesstruktur på industristedene Sosiologisk forskning om industrisamfunn framhever gjerne at det var et sosialt skille (og konflikt) mellom arbeidere og funksjonærer (jf. Lysgaard 1985). Det samme gjør historiske framstillinger av industrisamfunn, for eksempel fra Åbøbyen i Sauda (jf. Utter 2010). Det var også mange sosiale skiller mellom arbeidere og bønder, blant annet fordi bøndene er selvstendig næringsdrivende (Lorås 2007, Rovde 2000). Det var (og er) forskjeller på livsformen til en lønnsarbeider, til en som var i en karrierelivsform (eksempelvis en akademiker), og en som var sjølstendig arbeidende (Kjeldstadli 2005: 142). Disse sosiale skillene på industristedene kan framstilles som en trekant med tre sosiale grupper (bønder, arbeidere og funksjonærer) som står i konflikt med hverandre: Slik dannet den norske trekanten seg på disse stedene. Tre klasser med ulike interesser, livsformer og miljøer ble brakt sammen og brakte sammen. [ ] Bøndene mislikte både storindustri og arbeidere. Ledelse og funksjonærer var hevet over bønder og arbeidsfolk. Arbeidere mislikte både kapitalistvennlige og målvennlige. (Kjeldstadli 1994: 45) Historikeren Kjeldstadli bruker oppbyggingen av industristedene som eksempel på historiske endringer i Norge i perioden , og den norske trekanten framstilles ikke bare som en modell som beskriver sosiale forhold på industristedene,

242 243 men som en generell konfliktmodell for det norske samfunnet i perioden (Kjeldstadli 1994: 45). For eksempel var det to nasjonale idrettsforeninger (arbeideridrettsforeningen AIL og det borgerlige Landsforbundet), og mange steder, for eksempel i Sauda, var det derfor to lokale idrettslag (Fløgstad 1990: 111). Arbeiderne og funksjonærene hadde også gjerne hver sine forsamlingslokaler; i Sauda het de Folkets hus (arbeidere) og Sauda klubb (funksjonærer). Foreninger som var dominert av bønder, var ulike misjonsforeninger og Noregs Ungdomslag med sine forsamlingslokaler og ungdomshus (Øverland 2001: 89f.). Når individenes liv i så stor grad var knyttet til ett disse prototypiske hjørnene, er det nærliggende å tro at deres sosiale identitet var knyttet til dette hjørnet: arbeideridentitet, bondeidentitet og funksjonæridentitet. I industrisamfunnene ser det dessuten ut til at konfliktaksen mellom arbeidere og funksjonærer var aktuell også etter andre verdenskrig, for eksempel ble dette skillet oppfattet som relevant for innbyggerne i Sauda til langt ut på 70-tallet (Utter 2010: 96). Jeg mener disse forholdene viser at den norske trekanten er en god modell for å beskrive den sosiale lagdelingen og konfliktaksene i industrisamfunnene de siste hundre årene, og bruker den derfor videre i artikkelen. Jeg vil likevel trekke fram noen begrensninger ved modellen. Før jeg gjør det, vil jeg påpeke at andre inndelingsmåter, etter min mening, har større begrensninger. For eksempel vil en marxistisk inndeling i tre klasser (jf. Gabrielsen 1984: 56 58) plassere funksjonærer og bønder i samme gruppe, noe som skjuler store forskjeller i utdanningsnivå og livsform, samt skjuler konflikten mellom opprinnelige innbyggere og innflyttere. En inndeling etter om informantene har arbeid i primær-, sekundær- og tertiærnæring er også problematisk fordi inndelingsmetoden ikke passer på dagens arbeidsmarked (Andersen m.fl. 2004: 600). En begrensning ved den norske trekanten er at modellen, som alle andre modeller av sosial lagdeling, skjuler forskjeller innad i gruppene. For eksempel er gruppen arbeidere en svært heterogen gruppe. Arbeiderklassen var i utgangspunktet ingen enhetlig klasse det var skiller mellom kjønn, etter alder (fagarbeider og læregutt), etter kvalifikasjoner (ufaglært, spesialarbeider,

243 244 fagarbeider), by og land osv. (Kjeldstadli 2005: 143). 161 En annen begrensning er at inndelingen er basert på arbeidstakere. Den kan derfor se ut til å ekskludere både barn og voksne som ikke er i arbeid (for eksempel pensjonister eller husmødre). Modellen er imidlertid ment som en inndeling av hele samfunnet, noe jeg tolker som at nære sosiale enheter, som kjernefamilien, skal grupperes sammen. I denne artikkelen tar jeg derfor som utgangspunkt at barn (og eventuelt husmødre) identifiserer seg med farens kategori, og at pensjonister identifiserer seg med sitt tidligere arbeidsliv. Jeg bruker derfor for eksempel begrepet arbeidermiljø for å signalisere at individer ikke trenger å være arbeidere selv for å plasseres i kategorien arbeider, de kan også ha direkte tilknytning til denne gruppen gjennom et nært familiemedlems arbeid eller eget tidligere arbeid. En tredje begrensning er at modellen ikke skiller mellom fabrikkansatte og andre arbeidstakere i samfunnet. Dette skillet tror jeg var/er svært relevant i industrisamfunnene, både på grunn av konflikten mellom opprinnelige innbyggere og innflyttere (se nedenfor), og på grunn av at fabrikkansettelse ga en del privilegier (se nedenfor om bydeler). Jeg tror dessuten at fabrikkansatte følte samhørighet på tvers av sosiale skillelinjer, fordi de hadde samme arbeidsplass og et felles prosjekt der alle bidrar til å produsere et produkt (jf. Lysgaard (1985: 317) om skjebnefellesskapet og avhengighetsforholdet mellom arbeiderne og bedriften de arbeider i). På ensidige industristeder som Sauda og Årdal kan også fabrikkens historiske og sosiale funksjon som hjørnesteinsbedrift føre til fellesskapsfølelse blant de ansatte. På grunn av disse forholdene vil jeg modifisere Kjeldstadis modell den norske trekanten, slik at den er spesifisert i tre samfunnsnivå. De to første trekantene, Norge og industristedet, er i tråd med Kjeldstadlis analyse (1994: 45), mens den tredje trekanten, fabrikken, er min spesifisering. 162 Denne spesifiseringen framhever fabrikkens status som en vesentlig del av industristedets sosiale struktur, og åpner 161 Individene hadde også ulik sosial (og geografisk) bakgrunn (Kjeldstadli 2005: ) og høyst ulike grunner til å bli industriarbeidere (jf. Bull 1961, se også Lorås 2007). 162 Trekantene er metaforiske og hjørnene er, på alle nivåer, betegnet av en prototypisk yrkesgruppe ( funksjonærer, bønder og arbeidere ). I trekanten industristedet kan for eksempel funksjonærer stå både for lærere, butikkeiere og funksjonærer på fabrikken, mens i trekanten fabrikken kan bønder stå for arbeidere som i tillegg til fabrikkarbeid driver en gård, eller skal ta over en gård. Det er også viktig å poengtere at en arbeider på fabrikken også er en arbeider i trekantene industristedet og Norge, mens en arbeider på en annen geografisk lokasjon selvsagt bare er en del av gruppen arbeider i trekanten Norge.

244 245 opp for at man kan skille mellom fabrikkansatte og andre arbeidstakere i industrisamfunnet. Trekanten fabrikken er altså en subgruppe av industristedet, men kan også analyseres som en egen enhet, i likhet med industristedets forhold til Norge. Figur 24: Den norske trekanten, tre samfunnsnivå I analysen av talemålsbruk i Sauda og Årdal er det de to lokale trekantene som er mest relevante, men de forholder seg selvsagt til sosiale faktorer og talemålsbruk i den største, nasjonale trekanten. I drøftingen plasserer jeg de tidlige brukerne i trekanten ut fra en vurdering av deres nåværende og tidligere yrke (eller nært familiemedlems yrke) og utdanningsnivå. Jeg mener at man må ta høyde for at det finnes tilfeller der det ikke er samsvar mellom yrke og utdanning (for eksempel hvis en informant har fått en lederstilling ved å ha jobbet seg oppover i systemet og ikke har utdanningsnivået stillingen vanligvis krever). Sammenlikninger mellom utdanningsnivå og sosialgruppe viser at det i noen tilfeller er en betraktelig språklig forskjell mellom disse gruppene: indelingsgrunden utbildning accentuerar de språksociala skilnaderna under det mest dynamiske skedet i en förandringsprosess (Sundgren 2002: 253).

245 Integrering av innflytterne i industristedene Det kan heller ikke være tvil om at den store innflyttingen til industristedene skapte konflikter mellom de opprinnelige innbyggerne og innflytterne. Det sosiologiske forskningsprosjektet om årdalssamfunnet, Årdalsprosjektet, avdekket blant annet at innflytterne var sosialt isolerte fra de opprinnelige innbyggerne. Årdøler var sammen med andre årdøler (78 % av omgangskretsen) og innflyttere var sammen med andre innflyttere (83 % av omgangskretsen) (Schiefloe 1975: 242). 163 Det er ikke urimelig å anta at dette kan ha vært tilfelle også i andre industristeder. For eksempel ser det ut til at de fleste innbyggerne i bydelen Åbøbyen i Sauda var innflyttere (og senere barn av innflyttere), og at innbyggerne i denne bydelen hadde mest med hverandre å gjøre (Utter 2010: 221). Konflikten mellom opprinnelige innbyggere og innflytterne i industrisamfunnene er mindre framtredende og mindre omtalt enn konflikten mellom arbeidere og funksjonærer. Årsaken til dette er antakeligvis at opprinnelige innbyggere var den tapende part som måtte akseptere den nye tida i form av fabrikker, byutbygging og innflyttere. 164 Jeg bruker både informantenes bydelstilhørighet (se nedenfor) og deres foreldres talemål til å avgjøre om de tidlige brukerne kan anses som del av et innflyttermiljø eller del av miljøet rundt de opprinnelige innbyggerne. Foreldrenes talemål kan også ha en mer direkte innvirkning på barnas talemål i koinéformingsprosessen (jf. del 1.1) Boligstruktur i industristedene Fordi industristedene ble bygget opp på så kort tid, og fordi bedriftene i mange tilfeller ble pålagt å bygge husrom til arbeidstakerne sine, fikk den sosiale lagdelingen i samfunnet konkrete fysiske uttrykk i boligmassen på mange av 163 Årdalsprosjektet var ledet av sosiologen Sverre Lysgaard ved Universitetet i Oslo. Deler av forskningsprosjektet, blant annet det som refereres til i teksten, var basert på en omfattende spørreundersøkelse der omkring 450 av innbyggerne i Årdal deltok. 164 Øverland hevder at hjørnet bønder i den norske trekanten ble så å si oppløst allerede i den første oppvoksende generasjonen etter industrietableringen, fordi barn av bondebefolkningen gikk inn i arbeiderklassen (Øverland 2001: 84). Dette er etter min mening en overdrivelse, men tallet på bønder som bodde i sentrum av Sauda/Årdal ble selvfølgelig lavere, både numerisk og prosentvis, som følge av industrialisering og stor innflytting.

246 247 industristedene. At innbyggere i ulike bydeler har ulik inntekt og sosial status, finner en selvfølgelig også i andre byer i Norge, men i industristedene ble hus og leiligheter bevisst bygget med ulik standard og ulik plassering (ift. røyk, støy osv.) til ulike typer innbyggere. I tillegg har industristedene mindre areal enn andre byer, slik at alle bor rimelig nært hverandre og kan observere hverandres boligforhold i det daglige. De fysiske forskjellene, for eksempel på boligstandard og -plassering, ble dermed et synlig tegn på maktforhold og sosiale forskjeller mellom innbyggerne i industristedene (Solheim 2006: 16, 47, Utter 2010: 93). I Høyanger var det, i hvert fall i en periode, også sammenhenger mellom bydel, sosial status og talemål: I Villabyen, bydelen befolket av det øvre sosiale sjiktet, brukte innbyggerne lenge eit standardnært søraustnorsk talemål (Solheim 2006: 16, 22). I Sauda var hjørnesteinsbedriften smelteverket konsesjonspålagt å bygge boliger til sine ansatte. Dette gjorde de i sentrum av Sauda i bydelen som kalles Åbøbyen (se kart nedenfor). Husbyggingen startet i 1916, og husene var fabrikkeide fram til 1979, da de ble solgt enkeltvis til private (Utter 2010: 69, 395). Både arbeidere, funksjonærer og bedriftsledelsen bodde i denne bydelen. 165 Fabrikkeide boliger innebar at et av familiemedlemmene (som regel far), i alle de husstandene i bydelen, arbeidet på fabrikken (Utter 2010: 76). I tillegg til denne fabrikkeide bydelen er det to andre boligfelt i Sauda som er dominert av arbeidere: Boligfeltet Søndenålia der kraftselskapet (Saudefaldene) delte ut tomter til sine ansatte, og boligfeltet Egne Hjem der arbeidere fra 1937 fikk bygge sine egne boliger ved hjelp av betydelig økonomisk støtte fra smelteverket (Utter 2010: 86). Fabrikken Smelteverket og kraftselskapet Saudafaldene var for øvrig nært forbundet både når det gjelder økonomi og arbeidskraft. Fabrikkeierne eide og drev også kraftselskapet, og arbeidere fra smelteverket kunne bytte arbeid til fabrikken og motsatt. I tillegg var det slik i oppbyggingsperioden at mange av de første innflytterne først deltok i oppbyggingen av kraftverket, så i oppbyggingen av fabrikken og så gikk over til ordinært arbeid på fabrikken (Fløgstad 1990: 87). 165 Legg imidlertid merke til at hjørnet bønder i trekanten fabrikken sjelden bodde i denne fabrikkeide bydelen, fordi de kunne bo på gården de kom fra eller bygge hus på jorda familien eide.

247 248 Det er altså sammenheng mellom de sosiale gruppene i den norske trekanten og bosted i Sauda: Søndenålia og Egne Hjem var typiske arbeider-boområder, mens Åbøbyen var en sosialt inndelt bydel der arbeidere bodde nærmest fabrikken og funksjonærer lengre unna. De andre delene av Sauda sentrum var mer blandet når det gjelder sosiale grupper: Her bodde både arbeidere, funksjonærer og bønder, mens bøndene dominerte utenfor sentrum (Utter 2010: 86). Figur 25: Bydeler i Sauda. (Kart fra I Årdal startet utbyggingen av vannkraft med tanke på fabrikkbygging i 1910, men fabrikken åpnet ikke før etter andre verdenskrig, i 1948 (Thue m.fl. 2010: 43, 98). Industristedet fikk ikke tydelig sosialt inndelte bostedsområder, slik som tilfellet var i Sauda og på andre industristeder.166 Årsakene til det er nok både at det tok så lang tid før det ble bygget noen fabrikk (noe som medførte at mange innflyttere måtte reise 166 Byplanen for Øvre Årdal som ble utarbeidet av kraftselskapet A/S Tyinfaldene i 1920 ser imidlertid ut som en hageby med de samme idealer som Åbøbyen i Sauda ble bygget etter (jf. Utter 2010: 63 69), se gjengivelse av byplan i Thue m.fl. (2010: 66 67).

248 249 igjen), og at Årdal Verk ikke var konsesjonspålagt å bygge boliger til sine ansatte (Bukve 1997: ). 167 Dessuten består Årdal av to tettsteder, Øvre Årdal og Årdalstangen, som ligger 12 kilometer fra hverandre (se kart nedenfor). Fabrikken ligger i Øvre Årdal, mens utskipningshavnen, administrasjonen og kommuneadministrasjonen er plassert på Årdalstangen. På grunn av avstanden var det lenge slik at kommunen hadde servicetilbud begge stedene som legekontor, barnehage, ungdomsskole og samfunnshus (Thue m.fl :105ff.). Dette kan også tyde på en viss maktkamp mellom de to sentrene i kommunen. Det finnes imidlertid bare anekdotisk bevis for at det eksisterte sosiale skiller mellom Øvre Årdal og Årdalstangen i form av at det bodde og arbeidet flere funksjonærer på Årdalstangen. Når det gjelder boligstrøk og sammenhenger mellom bosted og hjørnene i den norske trekanten, er det med andre ord store forskjeller mellom de sosiale strukturene i Sauda og Årdal. 167 Innkvartering av arbeidere skjedde først i tyskerbrakker som var ombygget til hybler og små familieboliger. Utbyggingen foregikk i hovedsak på tre måter: Årdal Verk bygget en del boliger, et nystiftet boligbyggelag kalt Årdal Bustadbyggelag bygget en del, men flesteparten av boligene ble bygget av selvbyggere som fikk økonomisk støtte fra Verket.

249 250 Figur 26: Bydeler i Årdal. (Kart fra Språklige variabler De språklige variablene som er valgt ut som fokuspunkter i denne artikkelen, er variabler som veksler mellom en pre-industriell variant og en ny variant som ikke hører hjemme i bygdemål eller bymål i regionen og som heller ikke kan sees som forenkling av grammatikken. Jeg bruker ikke-lokale varianter som en felles betegnelse på disse nye variantene.168 De språklige variantene som omtales i denne 168 Jeg vil presisere at disse ikke er riksmålsvarianter fordi variantene som her kalles ikke-lokale finnes brukt i flere talemål i landet, både i talt riksmål (over hele landet) og i andre talemål. Dette blir tydelig i hovedvariabelen fra Sauda som har to ikke-lokale varianter, /a/ og /en/, der /en/ kan oppfattes som talt riksmål, mens /a/ er en variant som ikke hører hjemme i Rogaland, men som har utbredelse i mange (både rurale og urbane) talemål i andre deler av landet. Fordi variantene ikke kan plasseres på en akse lokal dialekt talt riksmål, har jeg altså valgt å bruke betegnelsen ikke-lokale varianter i denne teksten.

250 251 artikkelen, er valgt ut fordi det er mulig å identifisere slike ikke-lokale varianter av variabelen, og fordi slike ikke-lokale varianter er dokumentert brukt i Sauda eller Årdal (Artikkel III: 189, 195). Fordi den språklige variasjonen, og da spesielt bruken av ikke-lokale varianter, er forskjellig i sauda- og årdalsmålet, undersøker jeg ulike språklige variabler i Sauda og Årdal. Årsaken til at jeg fokuserer på bruk av ikkelokale varianter, er at bruken av disse variantene verken kan forklares med et majoritetsbruker-prinsipp, eller med at regionssentrumets talemål spres til bygder og byer i regionen. 169 Det må være andre sosiale mekanismer som styrer bruken av slike ikke-lokale varianter. I denne artikkelen undersøker jeg derfor hvordan individenes bruk av disse variablene korrelerer med sosiale strukturer som er aktuelle på industristeder (se del 1.2). Hovedvariabelen som presenteres fra saudamaterialet, er endelse i hunkjønnssubstantiv i bestemt form entall (M7:solå). 170 Endelsen er /ɔ/ i det preindustrielle talemålet, og denne varianten veksler med de to ikke-lokale variantene /a/ og /en/. I tillegg til hovedvariabelen undersøker jeg bruk av fire andre variabler med ikke-lokale varianter. Jeg er både interessert i å finne ut om det er likheter mellom sosiale karakteristika for tidlige brukere av de ikke-lokale variantene, og om bruk av ikke-lokale varianter samvarierer. Variablene som trekkes inn her, er hankjønnssubstantiv i bestemt form flertall (M9:hestadn), personlig pronomen, første person flertall, subjektsform (L3:me), personlig pronomen, første person entall, subjektsform (L1:eg-trykksterk og L2:eg-trykksvak) og nektingsadverbet (L4:ikkje). I årdalsmaterialet er det ikke mulig å identifisere så mange variabler med ikkelokale varianter som i Sauda. Hovedvariabelen som presenteres fra årdalsmaterialet er svarabhakti-vokal i sterke verb (M1:tek e), der den pre-industrielle varianten er /e/, mens den nye varianten er nullending. I tillegg undersøker jeg om to andre variabler med ikke-lokale varianter (F1:baot og F2:haust) korrelerer med bruken av nullending (i M1:tek e), og om det er likheter mellom sosiale karakteristika for tidlige brukere av 169 Se Artikkel III for en drøfting og utprøving av disse to forklaringsmodellene på de samme språktrekkene. 170 Variablene har fått koder med en bokstav (F for fonologisk, M for morfologisk og L for leksikalsk), et nummer og et eksempelord. Kodene samsvarer med kodene som er brukt i Artikkel III og nummereringen kan derfor framstå som tilfeldig i denne artikkelen.

251 252 ikke-lokale varianter. Variablene som trekkes inn her er fonologiske: diftongen /aʊ/ (F1:baot) og diftongen /øʉ/ (F2:haust). Tabell 9 nedenfor er en samlet oversikt over de språklige variablene og variantene. Ikke-lokal variant Andre variabler Hovedvariabel Preindustriell variant Preindustriell variant Ikke-lokal variant Sauda M7:solå /ɔ/ /a/ og /en/ M9:hestadn /adn/ /ene/ L1:eg, L2:eg /e:g/ og /e/ /j/ i framlyd L3:me /me/ /vi/ L4:ikkje /içe/ /ike/ Årdal M1:tek e /e/ Ø (nullending) F1:baot /aʊ/ og /ɔʊ/ /ɔ/ F2:haust /øʉ/ /ø/ Tabell 9: Oversikt over språklige variabler og varianter Man kan argumentere for at de leksikalske variablene er mer markerte enn de fonologiske og morfologiske variablene, og at de derfor er mer utsatt for bevisste språklige tilpassinger enn andre språktrekk. ( Markerte i betydningen språktrekk som ikke-lingvister legger merke til og gjerne er bevisste på at varierer (Trudgill 1986: 11).) På engelsk brukes helst begrepet salient med samme betydning. Hvilken innvirkning markerthet har på talemålsendringer er omstridt, fordi forklaringer som vektlegger denne faktoren viser at markerthet kan føre til endringer av noen språktrekk, men samtidig føre til bevaring av andre språktrekk (Kerswill og Williams (2002: 89), se for eksempel Solheim (2006: 219 ff.)). Markerthetsbegrepet kan ifølge Kerswill og Williams gi sirkulære forklaringer, hvis ikke man trekker inn ekstralingvistiske faktorer som cognitive, social psychological, pragmatic and interactional factors [ ] sociodemographic factors for å beskrive årsaken til at språktrekket er markert (Kerswill og Williams 2002: 87). Markerthet er altså en forklaring som krever en annen forklaring (de ektralingvistiske faktorene som er bakenforliggende årsaker), og jeg mener derfor at markerthet blir et unødvendig begrep, som ikke bidrar med noe nytt i vår forståelse av hvorfor talemålsendringer skjer eller ikke skjer. Jeg bruker derfor ikke markerthetsbegrepet i denne artikkelen.

252 Merknad om leksikalske bindinger på variasjonen Leksikalske bindinger kan i noen tilfeller helt eller delvis forklare variasjonen i en fonologisk eller morfologisk variabel (jf. Neteland (2009) om bruk av postalveolar /n/ i narvikmålet). Hvis en ikke avslører slike forhold kan en bli lurt til å tro at en finner sosial variasjon, når variasjonen i virkeligheten utløses av hvilke ord informantene bruker i løpet av intervjuet. Jeg har derfor gått gjennom variablene på ordnivå for å undersøke om variasjonen kan være styrt av leksikon (variablene M7:solå og M9:hestadn i Sauda og M1:tek e, F1:baot og F2:haust i Årdal). 171 Denne sjekken av leksikalske bindinger ble gjort gjennom å sortere beleggene på leksikalsk nivå. Hvis det er leksikalske bindinger på variasjonen vil man finne et høyt antall ord som er realisert med samme variant av variabelen hos alle informantene. Videre kan en ekskludere alle ord som har konsekvent realisasjon blant alle informantene, og da kan en forvente at den gjenværende variasjonen er interindividuell og/eller sosialt strukturert for eksempel etter alder eller yrkesbakgrunn. En gjennomgang av hovedvariabelen M7:solå i Sauda, altså bruken av variantene /ɔ/, /a/ og /en/ på ordnivå, viser at det er svært få ord som har konsekvent realisasjon med /a/ eller /en/. 172 De fleste av disse ordene brukes imidlertid bare én gang i materialet, noe som betyr at realisasjonene kan være styrt av informantenes individuelle variasjonsmønstre, ikke kollektive uttalenormer (se vedlegg C, del 1a). Da jeg fjernet alle disse ordene med konsekvent /ɔ/, /a/ og /en/ fra materialet, fant jeg ikke en interindividuell variasjon, men heller en like stor andel intraindividuell variasjon som før denne utlukingen på ordnivå. Dette mener jeg må tolkes som at vekslingen mellom /ɔ/, /a/ og /en/ ikke er leksikalsk styrt. 171 De andre variablene er leksikalske, og er derfor ikke testet. 172 Ordene som bare realiseres med /en/ er: betjeningen, driften, elendigheten, evnen, fruen, gleden, høyden, hørselen (tvilstilfelle: Det fins ingen opplysninger om ordet i saudamålet. Det er hunkjønn i stavangermålet (Berntsen og Larsen 1925: 346) og kan både være hankjønns- og hunkjønnsord i Finnøy i Ryfylke (Beito 1954: 229)), innledningen, mengden, oppvarmingen, prøven, saken, verdiskapingen, skråningen, juleutstillingen og utskiftingen. Ordene som bare realiseres med /a/ er: adressa, bikkja, bruda, dronninga, eska, fletta, startgropa, krona, lespinga, leppa, messa, mobbinga, mølla, nøda, mannekengoppvisninga, påska, ruta, skåla, tomta, maurtua, utflyttinga, folkevogna, værmeldinga. Med unntak av ordene gleden og messa, som har tre belegg hver, har samtlige av disse ordene bare ett belegg. (Se vedlegg C, del 1a)

253 254 Når en ser på ordene med konsekvent realisasjon med /a/ eller /en/, er det også tydelig at variasjonen på leksikalsk nivå heller ikke korrelerer med ordenes semantiske betydningsinnhold, slik at variasjonen for eksempel hadde blitt strukturert av distinksjonen konkret/abstrakt (for eksempel oppvarminga og verdiskapingen) eller at det hadde blitt forskjellig uttale av ord i forskjellige stilistiske kontekster (for eksempel kjerringa og bruden) (Sandøy 1996: 96f.). Denne samme metoden ble brukt for å undersøke de andre variablene: Hovedvariabelen M1:tek e i Årdal er heller ikke leksikalsk styrt (se ord og antall belegg i vedlegg C, del 1b). 173 Det samme gjelder variablene M9:hestadn i Sauda og variablene F1:baot og F2:haust (se vedlegg C, del 1c, 1d og 1e). Det er altså ikke leksikalske bindinger på variasjonsmønstrene vi finner i variablene M7:solå og M9:hestadn i Sauda og M1:tek e, F1:baot og F2:haust i Årdal, og jeg vurderer det derfor som valid å undersøke hvordan individenes bruk av variantene korrelerer med sosiale strukturer. I de to påfølgende delene av artikkelen presenterer jeg den empiriske undersøkelsen av endrings- og variasjonsmønstre i saudamålet (del 2) og årdalsmålet (del 3). I denne undersøkelsen har jeg, som tidligere nevnt, lagt vekt på å undersøke om gruppen tidlige brukere har noen sosiale karakteristika som skiller dem fra de andre informantene. Dette gjøres ved hjelp av en induktiv metode der gruppen tidlige brukere kontrasteres med de andre informantene i materialet. I tillegg til dette beskriver jeg endrings- og variasjonsmønstre med andre metoder: trendundersøkelser av variasjon/endring over tid på aldersgruppenivå og individnivå (spredningsdiagram) og panelundersøkelser av variasjon/endring over tid på individnivå. Disse undersøkelsene synliggjør sammenhengene mellom variasjon/endring på samfunnsnivå og de individuelle språkbruksmønstrene. Denne empiriske undersøkelsen danner grunnlag for drøftingen av om sosiale strukturer i industristeder får innvirkning på talemålsendringene (del 4). 173 Gjennomgangen av leksikalske bindinger viser imidlertid et annet mønster for M1:tek e: Ordene der bruken varierer mellom svarabhakti-e og nullending er, i de fleste tilfeller, de mest frekvente i materialet.

254 Variasjon i Sauda Denne delen begynner med et nærstudium av hovedvariabelen M7:solå, før jeg går over til å se på hvilke informanter som er tidlige brukere av ikke-lokale varianter i hovedvariabelen og de andre variablene. Nærstudiets funksjon er å vise sammenhengene mellom den språklige variasjonen på samfunnsnivå og den språklige variasjonen på individnivå. 2.1 Variasjon i hovedvariabelen M7:solå Tabell 10 (nedenfor) viser distribusjonen av hovedvariabelen M7:solå i fire aldersgrupper i form av prosentvis bruk av den pre-industrielle varianten /ɔ/ i fire fødselsårsgrupper (se vedlegg C, del 2a for antall belegg og standardavvik). Dette er en framstilling av endringer i tilsynelatende tid, der informanter fra samme fødselsårsgrupper er gruppert sammen uansett når opptakene ble gjort. M7:solå f f f f. etter 1979 Gjennomsn. bruk 69,11 % 56,09 % 70,26 % 70,57 % av pre-ind. variant Tabell 10: M7:solå, Sauda, gjennomsnittlig bruk av tradisjonell variant fordelt på fødselsårsgruppe I tabellen ser vi at det er en forholdsvis stabil gjennomsnittlig bruk av /ɔ/ på rundt 70 % med et noe lavere tall i fødselsårsgruppen født Fra den eldste til den yngste fødselsårsgruppen er det ingen tydelige endringer i variabelen. Opptakene som ligger til grunn for disse prosenttallene, er imidlertid tatt med omtrent 30 års mellomrom, og deler vi fødselsårsgruppene i to etter opptakstidspunkt, får vi tabell 11 nedenfor (se vedlegg C, del 2a for antall belegg og standardavvik). Denne tabellen kan både leses vertikalt og horisontalt. Vertikalt framstiller tabellen en trendundersøkelse, der man kan se endringer i virkelig tid, det vil si sammenlike samme fødselsårsgrupper på to opptakstidspunkt. Horisontalt framstiller tabellen to undersøkelser i tilsynelatende tid, der man kan sammenlikne endringer fra aldersgruppe til aldersgruppe.

255 256 M7:solå f f f f. etter tallet 69,11 % 81,00 % 74,55 % Gjennomsn. bruk av pre-ind. variant 2011 Gjennomsn. bruk av pre-ind. variant 50,56 % 64,38 % 70,57 % Tabell 11: M7:solå, Sauda, gjennomsnittlig bruk av tradisjonell variant fordelt på fødselsårsgruppe og inndelt etter opptaksår Tabellen viser at den gjennomsnittlige bruken av den pre-industrielle varianten /ɔ/ er høyest i fødselsårsgruppen f i opptakene fra 80-tallet, mens den samme fødselsårsgruppen har lavest gjennomsnittlig verdi i opptakene fra Legg også merke til at bruken av /ɔ/ øker for hver fødselsårsgruppe i opptakene fra Tabellen viser derfor to tilsynelatende motstridende endringstendenser: Bruken av /ɔ/ øker for hver fødselsårsgruppe (i tilsynelatende tid), mens i virkelig tid minker bruken av /ɔ/ både i fødselsårsgruppen f og i gruppen f Dette endringsmønsteret kan tolkes som en livsfaseendring der informantene, etter hvert som de blir eldre, bruker mindre av varianten /ɔ/ og mer av de ikke-lokale variantene /a/ og /en/. I dette tilfellet gir imidlertid endringene et bruksmønster jeg vil hevde er ganske atypisk. For det første er det slik at jo eldre informantene blir, jo mer variasjon har de i talemålet sitt. For eksempel går informantgruppen f fra 75 % bruk av /ɔ/ i opptakene fra 80-tallet til 64 % bruk av /ɔ/ i opptakene fra For det andre bruker de yngste informantene mer av den pre-industrielle varianten enn de som er eldre. For eksempel bruker informantgruppen f. etter % /ɔ/ i 2011, mens informantgruppen f bruker 64 %. Dette sistnevnte punktet kan sees som en utvikling mot fokusering omkring den pre-industrielle varianten (variasjonsmønster 2). Men en livsfaseendring med minkende bruk av pre-industriell variant med alderen (og dermed økende variasjon) samsvarer ikke like godt med et slikt variasjonsmønster. Begge tabellene ovenfor skjuler imidlertid at det er stor grad av inter- og intraindividuell variasjon i opptakene. Det er derfor nærliggende å tro at funnene i

256 257 trendundersøkelsen ovenfor kommer av at gruppene av trendinformanter i det første og det andre opptakstidspunktet er så forskjellige at gruppene ikke er direkte sammenliknbare. 174 Et annet argument for å være forsiktig med tolkingene av trendundersøkelsen er at opptakssituasjonene var forskjellige på 80-tallet og i Jeg vil derfor gå over til å vise til et spredningsdiagram som viser trendundersøkelsen på individnivå, etterfulgt av en panelundersøkelse med åtte informanter. Jeg vil påpeke at hvis panelinformantene bruker mindre /ɔ/ i 2011 enn i opptakene fra 80- tallet, støtter det tolkingen at funnene i trendundersøkelsen er et livsfaseendringsmønster. Spredningsdiagrammet nedenfor viser prosentandel bruk av pre-industriell /ɔ/ på individnivå. Disse individuelle prosentverdiene ligger til grunn for trendundersøkelsen jeg viste til i tabell 11. Spredningsdiagrammet framstiller derfor den samme trendundersøkelsen, men her kan man se hvilken individuell variasjon som ligger bak gjennomsnittsverdiene i tabell 11. Hvert individs prosentandel bruk av /ɔ/ er markert med sirkler for opptak fra 80-tallet og kvadrater for opptak fra 2011 (se individuelle prosentverdier og belegg i vedlegg C, del 2b). På grunn av noen få mulige leksikalske bindinger (se del 1.3.1), kan informanter med 90 % bruk av /ɔ/ eller mer, kategoriseres som konsekvente brukere av /ɔ/. 174 Til tross for forholdsvis store prosentvise forskjeller mellom fødselsårsgruppene er ingen av disse signifikante. Dette gjelder både tester av forskjeller mellom aldersgruppene innad i hver opptaksårsgruppe, og tester av forskjeller mellom fødselsårsgruppene f og f i opptakene fra 80-tallet sammenliknet med tilsvarende fødselsårsgruppe i opptakene fra 2011 (se vedlegg C, del 2a). 175 Opptakene fra 80-tallet av informanter i fødselsårsgruppen f og er strukturerte intervjuer som blant annet inneholder en bildetest og en samtaledel (se Neteland (2013: 253) og Kappa (del 3.3) om disse konkrete intervjuene), mens opptakene fra 2011 er samtalebaserte intervjuer (se Milroy og Gordon 2003: 57ff. om samtalebaserte intervjuer generelt, og Kappa (del 3.3)).

257 258 Figur 27: Spredningsdiagram, individnivå, M7:solå, Sauda Som det framkommer av spredningsdiagrammet, finnes det tidlige brukere i alle aldersgrupper som bruker mer av de nye variantene /a/ og /en/ enn andre i sin aldersgruppe. Dette kommer jeg tilbake til i del 2.2. Ser vi på detaljene i spredningsdiagrammet, kan vi skimte et typisk koinéformingsmønster med en tredelt prosess: I fødselsårsgruppen født før 1920 er det hovedsaklig interindividuell variasjon mellom informantene; to informanter har 0 % bruk av den pre-industrielle varianten /ɔ/, mens de andre har over 75 % bruk av /ɔ/. I de to neste fødselsårsgruppene (f og f ) finner vi fremdeles en del interindividuell variasjon, men mye av variasjonen er intraindividuell. Som det fremkommer av diagrammet ligger likevel de fleste informantene på 60 % bruk av /ɔ/ eller høyere. I den yngste fødselsårsgruppen (f. etter 1979) finner vi tendenser til språklig samling om en variant: Fire av informantene har % bruk av /ɔ/, mens to har intraindividuell variasjon.

258 259 Resultatet av trendundersøkelsen blir, ved hjelp av spredningsdiagrammet, tydeligere: Vi ser nå at materialet ikke først og fremst kjennetegnes av forskjeller mellom samme fødselsårsgrupper i ulike opptaksår, men av en endring i språklige variasjonsmønstre fra fødselsårsgruppe til fødselsårsgruppe. Spredningsdiagrammet viser imidlertid ikke fordelingen mellom de ikke-lokale variantene /a/ og /en/. Her skjer det en endring fra opptakene på 80-tallet til opptakene fra 2011, ved at gjennomsnittlig andel /a/ minker og gjennomsnittlig bruk av /en/ øker tilsvarende (se vedlegg C, del 2b). Innenfor rammene av denne artikkelen er imidlertid begge disse variantene definert som ikke-lokale, og jeg vil ikke drøfte overgangen fra en ikkelokal variant til en annen i detalj, utover å minne om at det ikke er mulig å se at endringen har leksikalske føringer (se del 1.3.1). Vi skal nå gå over til å se på variasjon blant de åtte panelinformantene fra Sauda. 176 Det er en informant født før 1920 (Sm ), to informanter født i perioden (Sk27 og Sk30) og fem informanter født (Sm26, Sm28, Sm29, Sk31 og SkI34). Tre av informantene i den yngste aldersgruppen (Sm26, Sm28 og Sm29) var barn da de første opptakene ble gjort på 80-tallet. Panelinformantenes bruk av den pre-industrielle varianten /ɔ/ og de ikke-lokale variantene /a/ og /en/ på de to opptakstidspunktene er gjengitt i tabellen nedenfor. 176 Panelinformantene inngår i trendundersøkelsen som informanter i opptakene fra 80-tallet, mens opptakene med panelinformantene fra 2011 ikke er med i trendundersøkelsen, tabell 11 (og heller ikke undersøkelsen i tilsynelatende tid, tabell 10). 177 Informantene er gitt koder i denne artikkelen etter følgende mønster: Første ledd: S = informant fra Sauda, Å = informant fra Årdal. Andre ledd: m = mann, k= kvinne. Tredje ledd: tosifret kode som samsvarer med informantnummer i databasen Talebanken. Informanten SkI34 har i tillegg fått en I i informantkoden som angir at informanten opptrer som intervjuer i opptakene fra 80-tallet og I vedlegg C, del 2b og 3b er både informantkode brukt i denne artikkelen og informantnumrene i Talebanken oppgitt. Der får en også oversikt over opptakstidspunkt og fødselsårsgruppe for hver enkelt informant.

259 260 Inf.- kode Opptaksår Prosentandel /ɔ/ Prosentandel /a/ Prosentandel /en/ Sm14 80-tallet 89,4 % 10,6 % 0 % ,9 % 2,4 % 4,8 % Sk27 80-tallet 85,7 % 14,3 % 0 % ,6 % 15,4 % 0 % Sk30 80-tallet 76,5 % 11,8 % 11,8 % ,8 % 0 % 18,2 % Sk31 80-tallet 87,0 % 13,0 % 0 % % 0 % 0 % SkI34 80-tallet 95,2 % 4,1 % 0,7 % ,4 % 10,2 % 3,4 % Sm26 80-tallet 90,9 % 9,1 % 0 % ,0 % 10,0 % 10,0 % Sm28 80-tallet 75,0 % 25,0 % 0 % ,9 % 15,4 % 7,7 % Sm29 80-tallet 0 % 100 % 0 % ,1 % 73,7 % 5,3 % Tabell 12: M7:solå, panelinformanter i begge opptaksår Tabellen viser en relativ stabilitet i bruken av den pre-industrielle varianten /ɔ/. Flesteparten av panelinformantene (med unntak av Sm29) bruker /ɔ/ i 75 % av tilfellene eller mer. Fem av informantene (Sm14, Sk30, Sk31, Sm28 og Sm29) øker sin bruk av den pre-industrielle varianten /ɔ/ fra 80-tallet til 2011, mens tre bruker /ɔ/ i færre tilfeller i 2011 (Sk27, SkI34 og Sm26). Forskjellene er imidlertid i mange tilfeller marginale. Legg også merke til at bruken av /en/ øker hos de fleste av informantene (Sm14, Sk30, SkI34, Sm26, Sm28, Sm29) fra 80-tallet til Denne individuelle økningen kan være livsløpsendringer som skjer på grunn av systematiske endringer på samfunnsnivå: Samlet sett minker andelen av varianten /a/ fra opptakene fra 80-årene til opptakene fra 2011 og bruken av /en/ øker, mens den samlede bruken av den pre-industrielle varianten /ɔ/ er stabil (se vedlegg C, del 2b). De mest påfallende individuelle endringene er det kanskje informantene Sk31 og Sm29 som har. Sk31 går fra variasjon mellom /ɔ/ og /a/ på 80-tallet til 100 % bruk av den pre-industrielle varianten /ɔ/ i Dette er den eneste panelinformanten med 178 Dette opptaket er gjort av en privatperson i 2007 i forbindelse med historisk dokumentasjon. Det har vært offentlig tilgjengelig via hjemmeside på Internett og intervjueren ga tillatelse til at opptaket ble inkludert i Industristadsprosjektets talemålsmateriale.

260 % bruk av /ɔ/. Sm29 er en tidlig bruker av ikke-lokale varianter. Han går imidlertid fra konsekvent bruk av den ikke-lokale varianten /a/ i opptaket fra 80-tallet til variasjon mellom /ɔ/, /a/ og /en/ i opptaket fra Prosentandelen /a/ er likevel høy også i 2011, og han er den panelinformanten med høyest prosentandel /a/ på begge opptakstidspunktene. Han er også den eneste av panelinformantene der variasjon i bruk av /ɔ/ har økt med alderen. Trendundersøkelsen (se tabell 11) viste at generasjonene får mindre bruk av /ɔ/ etter hvert som de blir eldre. Dette kan, som tidligere nevnt, tyde på et livsfaseendringsmønster der informanter bruker mindre /ɔ/ etter hvert som de blir eldre, alternativt at de får mer variasjon i talemålet sitt med alderen. Panelundersøkelsen støtter imidlertid ingen av disse tolkingene. Bruken av /ɔ/ er generelt sett stabil blant panelinformantene. Av informantene som endrer bruksmønster med 10 % eller mer, øker to sin prosentvise bruk av /ɔ/ (Sk31 og Sm29), mens bare én informant bruker /ɔ/ mindre i 2011 enn i opptakene fra 80-tallet (Sm26). Den alternative framstillingen av trendundersøkelsen (spredningsdiagrammet), viser også at det er mest interindividuell variasjon blant de eldste informantene, mens det er både inter- og intraindividuell variasjon i de andre aldersgruppene. Det tydeligste resultatet av trend- og panelundersøkelsen er at den intra- og interindividuelle variasjonen er stor, både i opptakene fra 80-tallet og opptakene fra Nærstudien av variabelen viser også hvordan en prosentverdi på gruppenivå, kan skjule at det er enten interindividuell eller intraindividuell variasjon når en ser på individnivået. Resultatene av nærstudien kan tolkes som at voksne innbyggere i Sauda kan endre på talemålet sitt i løpet av livet, eller at innbyggerne har stor grad av variasjon i talemålet sitt og bruker ulike deler av registeret sitt på de to opptakstidspunktene Jeg har dessverre ikke hatt mulighet til å undersøke situasjonell variasjon nærmere i denne studien, men det er grunn til å tro at det er relevant i Sauda fordi en hel del av informantene fra Sauda forteller i intervjuene om hvordan de varierer språkbruken sin alt etter hvem de snakker med. Se merknad om Slettebøs studie (Slettebø 2014) i Kappa, del

261 Tidlige brukere av ikke-lokal variant Variabelen M7:solå har en variasjon vi kan kategorisere som variasjonsmønster 2: /ɔ/ er den pre-industrielle varianten, den varianten som brukes mest i alle aldersgrupper, og den varianten som det ser ut til å bli språklig samling omkring i den yngste generasjonen. Likevel er det, som vi har sett, mange informanter som bruker de ikkelokale variantene /a/ og /en/. De fleste informantene veksler mellom /ɔ/, /a/ og /en/. 180 Det er ingen av informantene som har gjennomført felleskjønn, der alle hunkjønnsord får bøyingsendelsen /en/. Informanten Sm02 har imidlertid en overvekt av /en/- endinger (87,5 %) som veksler med /a/. 181 Det samme gjelder informant Sk19 som har 57,1 % /en/, men hun veksler med /ɔ/. 182 Det fins imidlertid en del informanter som bruker de ikke-lokale variantene /a/ og /en/ oftere enn den pre-industrielle varianten /ɔ/ (dvs. de har under 50 % bruk av /ɔ/). Disse informantene regner jeg som tidlige brukere av ikke-lokale varianter. Det er informantene Sk39, Sm42 og Sk47 i opptakene fra 80-tallet og informantene Sm02, Sk04, Sk06, Sk08, Sk19 og Sm24 i opptakene fra 2011, samt panelinformanten Sm29 (i begge opptaksårene). Jeg vil nå gå over til å undersøke om det er noen sosiale karakteristika som kjennetegner denne gruppen tidlige brukere, og som kan skille dem fra de andre informantene fra Sauda. Informantene som bruker mye /a/ og /en/ er i alle aldersgrupper (se vedlegg C, del 2c). De er ikke fra en bestemt yrkesgruppe, 183 og har ikke noen entydig foreldrebakgrunn. Noen har innflytterforeldre, mens noen har én eller begge foreldrene fra Sauda. Det er imidlertid ett fellestrekk ved denne gruppen informanter som kan være vesentlig: Hovedandelen av informantene (ni av ti) er fra 180 Som tidligere nevnt er informanter med 90 % bruk av /ɔ/ eller mer kategorisert som konsekvente brukere av /ɔ/. (På grunn av noen få mulige leksikalske bindinger (se del 1.3.1) mener jeg det blir feil å si at bare informanter med 100 % bruk av /ɔ/ er konsekvente.) Dette er informantene Sk32, Sm33, Sk36, Sk37, Sm40, Sm41, Sm43 og Sk46 i opptakene fra 80-tallet og informantene Sm00, Sm05, Sk15, Sk16, Sm17, Sm18, Sk23 og Sk25 i opptakene fra Jeg vil påpeke at dette er et mindretall av informantene i begge opptaksårene. 181 Informanten Sm22 har også høy prosentvis bruk av /en/. Han har imidlertid bare to belegg på denne variabelen og av de er ett belegg på kollokasjonen ved siden av, uttalt med /en/. Jeg vil derfor ikke vektlegge dette i den videre drøftingen. 182 Informantens belegg med /en/ er fra kollokasjonen i nærheten som også bør betraktes som et unntak. 183 De tidlige brukerne tilhører ingen bestemt sosial gruppe, uansett om en deler inn informantene i den norske trekanten eller bruker andre inndelinger, som en marxistsk klasseinndeling (se del 1.2).

262 263 bydelene Åbøbyen og Søndenålia. 184 Dette er bydeler der bare fabrikkansatte og ansatte på kraftverket hadde bosted. 185 Fordi disse to arbeidsplassene er så nært forbundet, omtaler jeg begge som fabrikken. Det er totalt 13 informanter fra boligstrøkene Åbøbyen/Søndenålia i materialet. Ni av disse er tidlige brukere med over 50 % /a/ og /en/, én bruker 23 % /a/, og tre bruker mellom 90 og 100 % /ɔ/. Det er derfor ikke en fullstendig korrelasjon mellom den sosiale faktoren å være fra Åbøbyen/Søndenålia og det individuelle språkbruksmønsteret å bruke mye /a/ eller /en/, men det er likevel påfallende at hovedandelen av tidlige brukere er født og oppvokst i disse bydelene (se drøfting i del 2.4). 2.3 Tidlige brukere av andre ikke-lokale varianter I denne delen viser jeg til hvilke informanter som er tidige brukere av ikke-lokale varianter i fire andre variabler. Jeg fokuserer spesielt på om disse gruppene tidlige brukere har tilnærmet samme sosiale karakteristika som gruppen tidlige brukere ved hovedvariabelen, og om bruken av én eller flere av de ikke-lokale variantene samvarierer. Variablene som utforskes i denne delen, er en morfologisk variabel (M9:hestadn) og tre leksikalske variabler (L1:eg-trykksterk og L2:eg-trykksvak, L3:me og L4:ikkje). Disse fire er, som tidligere nevnt, valgt ut fordi det er mulig å identifisere ikke-lokale varianter av disse variablene, og fordi disse ikke-lokale variantene er dokumentert brukt i Sauda. Variablene M9:hestadn, L1:eg-trykksterk, L2:eg-trykksvak og L3:me, har et variasjonsmønster av type 2, der det er flere varianter i bruk i en periode, selv om den språklige fokuseringen skjer rundt den preindustrielle varianten. Den første ikke-lokale varianten jeg skal undersøke, er bruk av /ene/ i bestemt form flertall av hankjønnsord (M9:hestadn). Den pre-industrielle varianten i 184 Åbøbyen er en bydel i Sauda, men Søndenålia er strengt tatt bare et boområde/boligfelt (i bydelen Birkeland). For enkelhets skyld kaller jeg begge for bydeler. 185 Informanten som ikke er fra Åbøbyen/Søndenålia (Sk19) er født etter Denne informanten er knyttet til fabrikken gjennom foreldrenes yrker, og kan ha vokst opp i et arbeidermiljø, selv om hun ikke har bodd i Åbøbyen. Det er få individer i denne generasjonen som har vokst opp i Åbøbyen fordi smelteverket avsluttet ordningen med arbeiderboliger i Åbøbyen tidlig på 80-tallet og solgte husene til private.

263 264 saudamålet var /adn/, og den moderne varianten som brukes av ungdommene er /ane/ (på grunn av bortfall av differensiering). Hankjønnsordene som hadde /edn/ i preindustrielt saudamål (ord med stammebøying og ord med omlyd), kan en forvente at får formen /ene/ blant informanter uten differensiering. De fleste informantene i mitt materiale har dette systemet. Det er derfor bare informanter som bruker /ene/ i hankjønnsord som ikke hadde /edn/ i det pre-industrielle saudamålet som er tidlige brukere av en ikke-lokal variant. Bruk av /ene/ i alle hankjønnsord tilsier at informanten har sammenfall med hunkjønnsbøying. Det er bare én av informantene i mitt materiale som ser ut til å ha et slikt fullstendig sammenfall mellom hun- og hankjønnsbøying (Sk47, 21 belegg 186 ). Andre informanter bruker /ene/ i noen hankjønnsord som ikke hadde /edn/ i det pre-industrielle saudamålet, uten at dette ser ut til å være et konsekvent system (se ord og belegg i vedlegg C, del 2d). Det er totalt nitten tidlige brukere av den ikkelokale varianten /ene/. 187 I tillegg til informanten Sk47 skiller Sk08 seg ut med høy frekvens av /ene/ (8 av 15 belegg). Informantene som bruker /ene/ mest, Sk47 og Sk08, er fra Åbøbyen, men i denne variabelen er det ikke slik at alle informantene som bruker varianten /ene/ er oppvokst i Åbøbyen eller Søndenålia. Av totalt nitten tidlige brukere av /ene/ er åtte informanter fra disse bydelene. Noen av de elleve informantene som ikke er fra Åbøbyen/Søndenålia, er imidlertid nært knyttet til fabrikken enten gjennom eget arbeid eller foreldres arbeid (4 av 11 informanter). Andre har ektefeller som er oppvokst i Åbøbyen/Søndenålia (3 av 11 informanter). Å bruke /ene/ i hankjønnsord som ikke hadde /edn/ i pre-industrielt saudamål, er ikke like nært forbundet med bydelene Åbøbyen og Søndenålia som bruken av /a/ og /en/ i hunkjønn bestemt form entall, men det kan være forbundet med fabrikkmiljø mer generelt. Videre skal vi se på tre leksikalske variabler: personlig pronomen, første person flertall, subjektsform (L3:me), personlig pronomen, første person entall, av 21 belegg er med /ene/ i ord som ikke hadde /edn/ i det pre-industrielle saudamålet. Det siste belegget er /a/ i bøndene (altså /bøna/), et ord som hadde /edn/ i pre-industrielt saudamål. 187 Informantene er Sk27, Sm29, Sk30, Sm33, Sm40, Sk47 i opptakene fra 80-tallet og Sm00, Sm02, Sm03, Sk04, Sk06, Sm07, Sk08, Sk12, Sk16, Sk19, Sk20, Sm28 og Sk31 i opptakene fra 2011 (se belegg i vedlegg 2d).

264 265 subjektsform (L1:eg-trykksterk og L2:eg-trykksvak) og nektingsadverbet (L4:ikkje). Personlig pronomen i første person flertall veksler i saudamålet mellom den preindustrielle varianten /me/ og den ikke-lokale varianten /vi/. Informantene som bruker /vi/, er regnet som tidlige brukere. Vekslingen mellom /vi/ og /me/ er i hovedsak interindividuell, slik at individene bruker enten bare /vi/ eller /me/. Det finnes noen få individer som varierer, men det er få belegg på den ene varianten og mange på den andre, slik at det gjør små utslag. Informanten med mest intraindividuell variasjon, Sm10, bruker 3 % /vi/ og 97 % /me/. De tidlige brukerne av /vi/ er Sm42 og Sk47 i opptakene fra 80-tallet og Sm02, Sk04, Sk06 og Sk08 i opptakene fra Dette er informanter fra Åbøbyen/Søndenålia, og disse seks er også tidlige brukere i hovedvariabelen M7:solå (bruker over 50 % /a/ og /en/). Personlig pronomen i første person entall (L1:eg-trykksterk og L2:egtrykksvak) veksler også i saudamålet, og her er det dokumentert mange varianter i tillegg til de pre-industrielle variantene /e:g/ (trykksterk) og /e/ (trykksvak), for eksempel /ɛ:g/, /æ/ /je/, /jæ/, /jæi/ og /jɛi/. I denne artikkelen slår jeg sammen de ikkelokale variantene som begynner med /j/ og kontrasterer dem med de andre variantene. Informantene som bruker varianter med /j/ i framlyd, er regnet som tidlige brukere. Informantene som bruker j-varianter, bruker slike varianter både i trykksterk og trykksvak posisjon. De tidlige brukerne med j-varianter er Sm42 og Sk47 i opptakene fra 80-tallet og Sm02, Sk04 og Sk08 i opptakene fra Av disse bruker Sm02, Sm42 og Sk47 j-varianter konsekvent, mens Sk04 og Sk08 veksler mellom varianter med /j/ og /e:g/ eller /e/ i trykksterk posisjon. Dette er de samme informantene som er tidlige brukere av varianten /vi/, med unntak av informanten Sk06. I mitt materiale er det altså vanlig å ha kombinasjonen /vi/ i første person flertall og varianter med /j/ i første person entall. Informant Sk06 er den eneste informanten i materialet som har kombinasjonen /vi/ i første person flertall og /e:g/ og /e/ i første person entall. 189 Nektingsadverbet var /içe/ i det pre-industrielle saudamålet (L4:ikkje), mens varianten /ike/ brukes konsekvent blant de yngste informantene (født etter 1979). 188 Her er ikke informanter med bare ett belegg med /j/ i trykksterk eller trykksvak posisjon inkludert. 189 Informanten Sk06 sier imidlertid i intervjuet at hun har brukt den ikke-lokale varianten med /j/ tidligere i livet, men at hun nå har gått bort fra det.

265 266 Dette er altså en variabel som har et klassisk endringsmønster, i motsetning til de andre variablene som er drøftet fra Sauda. Her er det derfor relevant å differensiere mellom ulike aldersgrupper for å avdekke hvem som er tidlige brukere i forhold til andre på samme alder. I fødselsårsgruppene som er født før 1979, er det mye interindividuell variasjon, altså at informantene enten bruker /ike/ eller /içe/. 190 De fleste av informantene som er tidlige brukere i hovedvariabelen (M7:solå), er også i gruppen informanter som bruker /ike/. Det er imidlertid flere tidlige brukere av /ike/ (Sm24, Sm26, Sm28, Sk36, Sm40, Sm41), og av disse er flesteparten (4 av 6) født mellom 1965 og I tillegg er det fire informanter i opptakene fra 2011 som veksler mellom /ike/ og /içe/, og alle disse informantene er født mellom 1965 og 1979 (Sk12, Sm13, Sk23 og panelinformanten Sm26). 191 Det er faktisk bare to informanter født etter 1965 som bruker /içe/ konsekvent (Sk37 og Sk38, i opptak fra 80-tallet). Det tolker jeg som at det går et skille ved informanter født omkring Blant informanter født tidligere enn 1965 er det i all hovedsak informanter fra Åbøbyen og Søndenålia som er tidlige brukere av /ike/, mens blant informanter født etter 1965 brukes /ike/ av de aller fleste, uansett bosted. 192 Oppsummerende kan vi si at de tidlige brukerne av hovedvariabelen, altså informantene som bruker /a/ eller /en/ oftere enn /ɔ/ i bestemt form entall av hunkjønnsord, går igjen også som tidlige brukere av /ene/ i hankjønnsord, j-varianter i første person entall, /vi/ i første person flertall og nektingsadverbet /ike/. Selv om dette er en vanlig kombinasjon av varianter, er det viktig å påpeke at det ikke ser ut til å være noen obligatorisk samvariasjon mellom variantene. På individnivå finnes alle mulige kombinasjoner. For å eksemplifisere dette har jeg valgt ut fem informanter som er tidlige brukere av én eller flere av de ikke-lokale variantene: 190 Informantene som bruker /ike/ i 80-tallet er: Sk36, Sk39, Sm40, Sm41, Sm42 og Sk47. Informantene som bruker /ike/ i 2011 (utenom den yngste fødselsårsgruppen) er: Sm02, Sk04, Sk06, Sk08, Sm24. Blant panelinformantene bruker Sm28 og Sm29 /ike/ både i opptakene fra 80-tallet og i opptakene fra 2011, mens Sm26 bruker /ike/ i opptakene fra 80-tallet og veksler mellom /ike/ og /içe/ i Sk12 bruker 33 % /ike/, Sm13 bruker 81 % /ike/, Sk23 bruker 57 % /ike/ og Sm26 bruker 52 % /ike/. 192 Av informantene født før 1965 som bruker /ike/, er det bare informant Sk36 som er fra en annen bydel enn Åbøbyen.

266 267 Informant Sm02 bruker mange ikke-lokale varianter. Han har mest /en/ i hunkjønnsordene og bruker /vi/, /ike/ og j-varianter av første person entall. Samtidig bruker han /ane/ i bestemt form flertall av hankjønnsord. Informant Sk08 bruker /a/ og /en/ langt oftere enn /ɔ/ i hunkjønnsordene, men hun har belegg på alle tre variantene. I bestemt form flertall av hankjønnsordene bruker hun /ene/ i omtrent halvparten av tilfellene og /ane/ i resten. Hun bruker /vi/, j- varianter og /ike/. Informant Sk06 bruker også /a/ og /en/ langt oftere enn /ɔ/ i hunkjønnsordene, men i flertall av hankjønnsordene bruker hun nesten utelukkende /ane/ (1 belegg med /ene/ av totalt 13). Hun bruker /vi/ i første person flertall og nektingsadverbet /ike/, men /e:g/ og /e/ i første person entall. Ser vi på panelinformantene vi har opptak med fra 80-tallet og fra 2011, er de individuelle variasjonsmønstrene enda mer komplekse: Panelinformant Sk27 bruker mest /ɔ/ i hunkjønnsordene i bestemt form entall i begge opptaksårene, men veksler med /a/. Hun bruker oftest /ane/ i bestemt form flertall av hankjønnsord, men har ett belegg med /ene/ i opptakene fra 80-tallet. Hun bruker konsekvent /me/ i første person flertall, /e:g/ og /e/ i første person entall og nektingsadverbet /içe/. Panelinformanten Sm29 bruker 100 % /a/ i hunkjønnsordene i opptakene fra 80-tallet, men veksler mellom /a/ og /ɔ/ i Han bruker /ane/ i bestemt form flertall av hankjønnsord, men har ett belegg med /ene/ i opptakene fra 80-tallet. Han bruker /me/ og /ike/ konsekvent, og oftest /e:g/ og /e/, men har også et belegg med j- variant i første person entall (i trykksterk posisjon). Som en kan se av disse fem eksemplene, er det mange mulige kombinasjoner av disse variantene, og det er ikke slik at bruk av én ikke-lokal variant nødvendigvis medfører bruk av alle de ikke-lokale variantene. Det ser altså ikke ut til å være ulike sosiolekter som kan avgrenses i Sauda, men heller en glidende overgang mellom de som bruker så mange ikke-lokale varianter at talemålet best kan karakteriseres som talt riksmål (for eksempel Sm02), via de som bruker noen ikke-lokale varianter (som Sm29), til de som ikke er tidlige brukere av noen ikke-lokale varianter. Eksemplene ovenfor illustrerer dermed også at det er stor grad av interindividuell variasjon i saudamålet om en ser på kombinasjoner av varianter.

267 Drøfting av relasjoner mellom individuell språkbruk og sosiale strukturer i Sauda Vi har nå sett på hvem som er tidlige brukere av ikke-lokale varianter. Gjennomgangen viser at de tidlige brukerne har ett felles karakteristika: De aller fleste er oppvokst i bydelene Åbøbyen/Søndenålia. Denne sammenhengen mellom språkbruk og bydel er ikke slik at alle som er oppvokst i bydelene Åbøbyen/Søndenålia bruker disse variantene konsekvent, men de fleste tidlige brukerne av ikke-lokale varianter (konsekvent eller med variasjon) er oppvokst i disse bydelene. Det er altså i disse bydelene vi finner høyest frekvens av ikke-lokale varianter, og informanter oppvokst i andre bydeler i Sauda bruker svært sjelden slike ikke-lokale varianter. I dette avsnittet vil jeg drøfte hva som kan være årsakene til det. Åbøbyen er, som tidligere nevnt, en spesiell del av Sauda fordi bydelen ble bygd opp av og eid av smelteverket. Alle innbyggerne som bodde her, hadde altså det fellestrekket at de selv, eller et nært familiemedlem, arbeidet på fabrikken. Søndenålia er slik sett sammenliknbart med Åbøbyen: Her delte kraftselskapet Saudefaldene ut tomter til sine ansatte, og de som bodde her arbeidet selv, eller hadde et nært familiemedlem som arbeidet for kraftselskapet. Begge bydelene er altså forbeholdt innbyggere som er direkte tilknyttet disse to store, nye arbeidsplassene i Sauda. Dette står i kontrast til den mer blandete innbyggermassen i de andre bydelene i Sauda. At Åbøbyen/Søndenålia skiller seg ut språklig, kan tolkes på flere måter. En tolkning er å vektlegge innbyggernes tilknytning til de nye store industriarbeidsplassene. Det var en sterk arbeideridentitet i Sauda som særlig fantes i Åbøbyen og andre homogene bydeler som Søndenålia (jf. Utter 2010). Det er ikke urimelig at det interne samholdet mellom arbeiderne og konflikt med andre sosiale grupper som bønder og funksjonærer (jf. den norske trekanten), kan ha fått følger for språkbruken i arbeidermiljøet og da spesielt i disse arbeiderdominerte bydelene. Fordi arbeidermiljøene hadde internt samhold og var mye sammen, både på arbeid, i nabolaget, i fritidsaktiviteter og på politiske møter, kan denne tolkingen stemme godt med teorier om at de variantene som oppfattes som mest frekvente fra individets

268 269 perspektiv blir valgt ut fra den delen av samfunns-språkpotten han/hun blir eksponert mest for. 193 Hovedproblemet med denne tolkingen er at de ikke-lokale variantene vi har sett på i denne artikkelen, er typiske varianter i talte riksmål. Dette gjelder spesielt utrumsformene /en/ og /ene/, men utenfor Østlandet er også personlig pronomen første person entall med j en variant som er forbeholdt talt riksmål, og i /me/- og /içe/-områder må også første person flertall /vi/ og nektingsadverb /ike/ regnes som varianter som tilhører talt riksmål. Talt riksmål ble brukt mest av yrkesgrupper som forbindes nærmest med funksjonærene i den norske trekanten, ikke arbeidermiljø (Nesse 2013: 164, 170). I bydelene Åbøbyen/Søndenålia bodde det jo også funksjonærer, og en alternativ tolking blir derfor at de ikke-lokale variantene er spredt fra funksjonærenes språkbruk til andre innbyggere i Sauda, altså at språkbruk som i utgangspunktet var forbeholdt funksjonærer, også ble godtatt brukt av innbyggere tilknyttet arbeidermiljøene (i en periode). Tolkingen viser også at språkbruken blant funksjonærene har fått størst innvirkning på språkbruk i bydelene der mange av funksjonærene bodde, og mindre innvirkning på språkbruk i andre deler av Sauda. Dette kan også stemme overens med teorier om frekvens, i og med at det å bo i samme bydel og arbeide på samme arbeidsplass må medføre en hel del språklig interaksjon. En tredje tolkning er å vektlegge at de andre bydelene var mer heterogene og nærmere tilknyttet det pre-industrielle samfunnet, mens innbyggerne i Åbøbyen/Søndenålia i stor grad var innflyttere, og innbyggerne var nært knyttet til fabrikken. 194 I et slikt innflyttermiljø har innbyggerne verken kontakt med opprinnelige innbyggere gjennom familie eller naboskap (bare eventuelt på jobb eller skole, og med en innflytterandel på over 50 % blir det ganske lite). De får dermed også høre det opprinnelige talemålet i Sauda sjeldnere. Dette får den konkrete effekten at barna som vokser opp i Åbøbyen/Søndenålia, lærer seg å snakke med innputt fra en språkpott som inneholder flere ikke-lokale varianter (og færre lokale 193 Jeg minner om at det først og fremst er barn som gjør slike valg, men det er også sannsynlig at voksne bruker slike frekvente varianter i de språkbrukssituasjonene de akkommoderer. 194 Åbøbyen/Søndenålia var nybygde bydeler, og opprinnelige innbyggere (bønder) ble kjøpt ut og flyttet til andre, mindre sentrale deler av Sauda.

269 270 varianter) enn barna som vokser opp i andre bydeler. En kan også tenke seg at det, spesielt i starten av industrialiseringen (den største innflyttingsperioden), oppsto et innflyttermiljø i tilknytning til fabrikken som sto i opposisjon til gruppen av opprinnelige innbyggere. Jeg mener at dette fabrikktilknyttede miljøet har hatt høy frekvens av ikke-lokale varianter og derfor kan ha utviklet egne talemålsnormer som gjaldt på tvers av sosiale skiller (jf. fabrikk-nivået i illustrasjonen av den norske trekanten). En fabrikktilknyttet talemålsnorm vil være basert på talemålsbruken (språkpotten) i disse fabrikkmiljøene. Fordi mange av de første anleggsarbeiderne (og alle lederne) var innflyttere, er det naturlig at språkpotten inneholder en stor del ikkelokale varianter, deriblant varianter som samsvarer med talt riksmål (jf. the Founder Principle, Mufwene 2001: 29). En støtte til denne tolkingen er bruken av /ene/ i hankjønnsord, som er mindre tydelig knyttet til Åbøbyen/Søndenålia, men viser en generell sammenheng med fabrikktilknytning. Denne tolkingen er avhengig av at det har vært mer språklig interaksjon mellom fabrikkansatte uavhengig av sosial status, og da spesielt innbyggerne i Åbøbyen/Søndenålia, enn mellom denne gruppen og de andre innbyggerne i Sauda. Jeg mener at de ikke-lokale variantene kan tolkes som en spredning av funksjonærens riksmålsbruk. I materialet jeg har analysert i denne artikkelen er imidlertid ikke informantene som bruker flest ikke-lokale varianter funksjonærer (eller barn av funksjonærer), de fleste er godt forankret i arbeiderklassen. Jeg mener derfor at det er mer plausibelt at det har oppstått en talemålsnorm i fabrikkmiljøet som er uavhengig av sosial status. Denne talemålsnormen har oppstått på grunn av høyere frekvens av ikke-lokale varianter i fabrikkmiljøet og på grunn av mer interaksjon innad i fabrikkmiljøet enn med andre innbyggere felles arbeidsplass og felles bosted i Åbøbyen/Søndenålia, skaper liten kontaktflate med andre innbyggere. Det har derfor utviklet seg en talemålsbruk i fabrikkmiljøet som delvis avviker fra talemålsbruken vi finner ellers i industristedet, noe som innebærer at talemålet i fabrikkmiljøet både står i kontrast til det pre-industrielle talemålet og til talemålet som brukes av andre innbyggere på industristedet. I den følgende delen (del 3) skal jeg analysere bruk av ikke-lokale varianter i industristedtalemålet i Årdal. Jeg vil spesielt drøfte hvorvidt bruk av ikke-lokale

270 271 varianter kan tolkes som en spredning av funksjonærenes språkbruk eller om språkbruken kan ha sammenheng med fabrikktilknytning og innflyttermiljø der også. 3. Variasjon i Årdal Denne delen starter også med en næranalyse av hovedvariabelen, som i Årdal er svarabhaktivokal i presens av sterke verb (M1:tek e). Denne analysen tydeliggjør sammenhengene mellom talemålsendringer på samfunnsnivå og individenes talemålsbruk. Jeg viser først til en undersøkelse i tilsynelatende tid og undersøkelser av endringer i virkelig tid (trend- og panelundersøkelse), før jeg går over til å sammenstille de tidlige brukerne av den ikke-lokale varianten i hovedvariabelen (del 3.2) og de andre variablene (del 3.3). 3.1 Variasjon i hovedvariabelen M1:tek e Tabellen nedenfor viser prosentvis realisasjon av den pre-industrielle varianten svarabhakti-e i presens av sterke verb, fordelt etter fem fødselsårsgrupper (se vedlegg C, del 3a for antall belegg og standardavvik). Denne tabellen viser endringer i tilsynelatende tid og informantene er gruppert sammen etter fødselsår, uavhengig av når opptaket ble tatt. M1:tek e Gjennomsn. bruk av pre-ind. variant f. før f f f f. etter ,25 % 94,42 % 83,87 % 73,67 % 51,25 % Tabell 13: M1:tek e, Årdal, gjennomsnittlig bruk av tradisjonell variant fordelt på fødselsårsgruppe Tabellen viser at de to eldste fødselsårsgruppene har omtrent lik bruk av svarabhaktie, men så skjer det en gradvis nedgang, og den nye varianten med nullending brukes oftere. Blant de yngste informantene realiseres gjennomsnittlig halvparten av de sterke verbene med svarabhakti-e og halvparten uten. Opptakene som ligger til grunn for denne tabellen, er imidlertid fra tre ulike opptakstidspunkt: 60-tallet, 80-tallet og

271 Deler vi fødselsårsgruppene opp etter opptaksår, får vi tabell 14 (nedenfor) (se vedlegg C, del 3a for antall belegg og standardavvik). Tabellen kan, i likhet med tabell 11 over hovedvariabelen fra Sauda, leses horisontalt og vertikalt. Horisontalt er det her tre undersøkelser i tilsynelatende tid, der en kan sammenlikne endringer i fødselsårsgruppe med neste fødselsårsgruppe, innenfor hvert opptakstidspunkt. Vertikalt gir tabellen tre trendundersøkelser, der en fødselsårsgruppe i ett opptakstidspunkt kan sammenliknes med samme fødselsårsgruppe i neste opptakstidspunkt. M1:tek e 60-tallet Gjennomsn. bruk av pre-ind. variant 80-tallet Gjennomsn. bruk av pre-ind. variant 2011 Gjennomsn. bruk av pre-ind. variant f. før f f f ,25 % 96,80 % 44,00 % 59,33 % 92,71 % 97,00 % 25,00 % f. etter ,89 % 85,13 % 51,25 % Tabell 14: M1:tek e, Årdal, gjennomsnittlig bruk av tradisjonell variant fordelt på fødselsårsgruppe og inndelt etter opptaksår Ser vi først på endringer i tilsynelatende tid mellom fødselsårsgruppene i hvert opptaksår, har de to eldste fødselsårsgruppene over 90 % bruk av den pre-industrielle varianten i opptakene fra 1960-tallet. Det samme gjelder opptakene fra 80-tallet. I opptakene fra 2011 bruker også de to eldste fødselsårsgruppene en langt høyere andel (over 85 %) svarabhakti-e enn den yngste aldersgruppen (51 %). Vi ser altså en tendens til at eldre informanter bruker mer svarabhakti-e enn yngre. Det er signifikant forskjell mellom yngste fødselsårsgruppe og de andre fødselsårsgruppene i opptakene fra 80-tallet og 2011 (se vedlegg C, del 3a). Dette mønsteret medfører imidlertid at det er store forskjeller mellom de samme fødselsårsgruppene på ulike opptakstidspunkt, altså i trendundersøkelsen i virkelig tid. I fødselsårsgruppen f ser vi lite endringer: De har høy bruk av svarabhakti-e både i opptakene fra 60-tallet og fra 80-tallet. Fødselsårsgruppen

272 har derimot store endringer i gjennomsnittlig bruk av svarabhakti-e: Fra 44 % på 60-tallet, økning til 97 % på 80-tallet etterfulgt av en liten nedgang til 87 % i Fødselsårsgruppen har også store endringer, men ikke helt etter samme mønster: Fra 59 % på 60-tallet er det nedgang til bare 25 % på 80-tallet, og så en kraftig økning til 85 % i Endringene i tilsynelatende tid og i virkelig tid viser begge at informanter øker sin bruk av den pre-industrielle varianten etter hvert som de blir eldre. Dette kan tolkes som en livsfaseendring hvis man tenker seg at det fins en talemålsnorm som styrer bruken av svarabhakti-e i ulike livsfaser. Til tross for disse forholdsvis tydelige mønstrene vil jeg påpeke at det er stor inter- og intraindividuell variasjon i materialet. Jeg vil også bemerke at i noen av fødselsårsgrupper er det få informanter med kort taletid. Jeg velger derfor å være forsiktig med å trekke slutninger av denne trendundersøkelsen. Sammenlikningsgrunnlaget er best for fødselsårsgruppen f i opptakene fra 80-tallet og opptakene fra 2011 fordi her er det en sammenliknbar mengde informanter og taletid i de to opptakstidspunktene. I denne gruppen finner vi ikke en økning i bruk av svarabhakti-e som en skulle forventet ved et mønster for livsfaseendring som skissert ovenfor, men heller en svak nedgang (ikke signifikant, se vedlegg C, del 3a). Dette kan tolkes som en livsløpsendring der informantene endrer talemålet sitt noe i samme retning som de pågående endringene i samfunnet. I denne aldersgruppen, der trendundersøkelsen har best datamateriale, er det altså andre endringsmønstre (livsløpsendring) enn i resten av trendundersøkelsen (livsfaseendring). Jeg vil derfor, også når det gjelder denne variabelen, gå over til å vise et spredningsdiagram over de individuelle prosentverdiene som ligger til grunn for trendundersøkelsen i tabell 14, og en panelundersøkelse med tre panelinformanter. Dersom panelinformantenes endringsmønster sammenfaller med det generelle variasjonsmønsteret i fødselsårsgruppen deres (f ), kan dette støtte tolkingen av at funnene i trendundersøkelsen (i denne aldersgruppen) er en livsløpsendring. Spredningsdiagrammet nedenfor viser individuell prosentvis realisasjon av sterke verb i presens med svarabhakti-e (pre-industriell variant) i Årdal. Sirklene

273 274 representerer individer i opptak fra 60-tallet, kvadratene står for individer i opptak fra 80-tallet og kryssene står for individer i opptak fra Figur 28: Spredningsdiagram, individnivå, M1:tek e, Årdal Som det framkommer av spredningsdiagrammet, øker bruken av den ikke-lokale varianten år for år, det vil si at unge informanter oftere uttaler sterke verb i presens uten svarabhakti-e, mens eldre informanter oftere bruker den pre-industrielle varianten med svarabhakti-e. Spredningsdiagrammet ovenfor viser et interessant mønster som ikke kommer fram av tabellene 13 og 14 ovenfor: I denne variabelen er det slik at den gjennomsnittlige prosentvise økningen i bruk av ny variant for hver fødselsårsgruppe også medfører en økende grad av inter- og intraindividuell variasjon. Ser en alle individene under ett, ser en altså at det er mer variasjon i de yngste aldersgruppene enn i de eldre. Det er med andre ord ikke noen språklig fokusering i dette språktrekket blant de yngste informantene. Dette står i motsetning

274 275 til den individuelle variasjonen i Sauda (figur 27), der den yngste generasjonen så ut til å samle seg omkring én variant. Legg også merke til at det er mest interindividuell variasjon i fødselsårsgruppene f og i de eldste opptakene (fra 60-tallet), mens det i de senere opptaksårene er mer intraindividuell variasjon i de samme fødselsårsgruppene (og i materialet som helhet). Spredningsdiagrammet nyanserer dermed resultatene fra trendundersøkelsen i tabell 14. Vi ser nå at det, i tillegg til en generell økning i bruk av ny variant fra fødselsårsgruppe til fødselsårsgruppe, også er endringer i variasjonsmønstrene i fødselsårsgruppene fra det første opptakstidspunktet til de senere opptakene. Et annet interessant mønster er at til tross for at andelen realisasjoner uten svarabhakti-e øker for hver fødselsårsgruppe, finnes det individer i alle fødselsårsgrupper som utelukkende bruker den pre-industrielle varianten svarabhaktie (se vedlegg C, del 3b for oversikt over alle individene). 195 De tre panelinformantene bruker svarabhakti-e konsekvent i opptakene fra 80-tallet, men sammenlikner vi med språkbruken deres i opptakene fra 2011, har dette endret seg: Inf.- kode Opptaksår Prosentandel /e/ Åm10 80-tallet 100 % ,7 % ÅkI17 80-tallet 100 % % ÅmI18 80-tallet 100 % ,5 % Tabell 15: M1:tek e, panelinformanter i begge opptaksår I tabellen ovenfor ser vi at to av informantene bruker mindre svarabhakti-e i 2011 enn de gjorde på 80-tallet, eller sagt på en annen måte: De har begynt å variere mellom realisasjoner med og uten svarabhakti-e. De tre panelinformantene er i samme fødselsårsgruppe (f ), og sammenlikner en med samme fødselsårsgrupper 195 I denne artikkelen regner jeg % bruk av svarabhakti-e for å være konsekvent bruk av svarabhakti-e. Informantene som bruker denne varianten konsekvent er: Åk18, Åm15, Åk16, Åm20, Åk21, Åk22, Åm31, Åm37 i opptakene fra 60-tallet, informantene Åm03, Åm04, Åk08, Åm06, Åm10, Åm01 i opptakene fra 80- tallet og informantene Åm38, Åk40, Åk49, Åm50, Åm52, Åk53, Åm54, Åm57, Åk60.

275 276 og opptaksår i trendundersøkelsen, ser en at individuelle endringer sammenfaller med variasjonsmønsteret i trendundersøkelsen med en svak nedgang i bruk av svarabhaktie. Panelundersøkelsen støtter dermed opp under funnene av en livsløpsendring i denne fødselsårsgruppen. En kan se det slik at disse individene har latt seg påvirke av endringer som skjer i yngre generasjoner: Fordi språkpotten har blitt endret i løpet av livet deres, har de også selv endret talemålet sitt. Med sine endringer bidrar de også til at den nye varianten får høyere frekvens i språkpotten, og noe som kan gi en akkumulativ effekt og få endringene til å skje fortere. 3.2 Tidlige brukere av ikke-lokal variant I denne delen skal jeg beskrive hvilke informanter som er tidlige brukere av nullending og drøfte hvorvidt det er noen sosiale karakteristika som er felles for disse tidlige brukerne. Variasjonen mellom svarabhakti-e og nullending korrelerer, som vi har sett, først og fremst med alder. Jeg skal derfor vektlegge informanter som bruker mer av den ikke-lokale varianten (uten svarabhakti-e) enn andre i samme aldersgruppe. 196 Det er seks informanter som kan kategoriseres som tidlige brukere av nullending i opptakene fra 60-tallet, tre informanter i opptakene fra 80-tallet og elleve informanter i opptakene fra Det er ikke noen åpenbare fellestrekk mellom disse tidlige brukerne. Det er 10 menn og 10 kvinner, de er fra ulike deler av Årdal, de har ulikt utdanningsnivå og forskjellige yrker (se vedlegg C, del 3c). Når det gjelder yrker og utdanningsnivå, er det naturlig at dette er forskjellig fra fødselsårsgruppe til fødselsårsgruppe. I den eldste fødselsårsgruppen (f. før 1890) dominerer småbrukere/bønder som yrkesgruppe, mens det finnes både fabrikkarbeidere og småbrukere/bønder i neste gruppe (f ) og svært få 196 Realisasjoner der ordet har fått en leksikalsk endring som medfører at svarabhakti-e ikke kan uttales (for eksempel tar for det tradisjonelle teke), er ikke inkludert i materialet. Informantene som bruker slike nye, ikkelokale ordformer er få, og de har bare ett belegg hver: Åm14, Åk41, Åm43, Åm45, Åm46, Åk47. Det er også to belegg på den ikke-lokale varianten /er/ i materialet (realisert av informantene Åk16 og Åm11). Disse to beleggene er lagt sammen med beleggene på den ikke-lokale varianten uten svarabhakti-e fordi de er uttalt i ord der informantene kunne ha brukt svarabhakti-e (se merknad i vedlegg C, del 3b). 197 Individene som har høyere bruk enn gjennomsnittlig bruk i fødselsårsgruppen sin av den ikke-lokale varianten, nullending på sterke verb i presens, er: Åm14, Åk16, Åm19, Åm23, Åm25 og Åk33 i opptakene fra 60-tallet, Åk07, Åk09 og Åm12 i opptakene fra 80-tallet og Åk39, Åk41, Åk44, Åm45, Åk47, Åk48, Åm51, Åm58, Åk59, Åm62 og Åm64 i opptakene fra 2011.

276 277 gårdbrukere i de neste fødselsårsgruppene. Dette samsvarer med samfunnsendringene som skjedde i Årdal, der industrialiseringen medførte at en rekke småbrukere måtte eller ville legge ned gårdsbruket og gå over til fabrikkarbeid. Utdanningsnivået endrer seg også fra fødselsårsgruppe til fødselsårsgruppe: Det stiger gradvis og er markant høyere fra og med fødselsårsgruppen f Selv om en tar hensyn til slike generelle endringer i samfunnet, er det vanskelig å finne noen klare fellestrekk for de tidlige brukerne av nullending. De har verken høyere utdanning enn de andre, eller yrker som gir større makt/høyere status/bedre lønn eller liknende. 198 Det er likevel noen felles karakteristika for de tidlige brukerne av nullending i presens av sterke verb: Nesten samtlige lærere i materialet befinner seg i denne gruppen. I den andre gruppen språkbrukere, de som ikke er tidlige brukere, finner vi de fleste informanter som er knyttet til fabrikken gjennom eget arbeid, uavhengig av om de er ingeniører eller arbeidere, og samtlige bønder. 199 Dette antyder at det er en viss sammenheng mellom utdanning/yrke, arbeidsplass og språkbruk. Noen yrker krever at en reiser ut av Årdal for å ta utdanning, som for eksempel lærer, mens yrker tilknyttet fabrikken kan læres med yrkesskole og kurs på arbeidsplassen uten å flytte fra Årdal. En stor andel av de tidlige brukerne av den ikke-lokale varianten (nullending), har bodd utenfor Årdal i kortere eller lengre perioder, gjerne i forbindelse med utdanning. En slik tolking antyder at informanter som reiste fra Årdal, kom i kontakt med andre talemål og tilpasset seg andre talemålsnormer, og at dette skjedde i en slik grad at det fikk innvirkning på talemålet deres også etter at de flyttet hjem igjen (jf. langtidsakkommodasjon (Kerswill 2002: 680)). Vi kan si at disse informantene fungerer som språkmisjonærer som har med seg nye ikke-lokale varianter tilbake til Årdal (jf. Steinsholt 1964: 26 27). Det er imidlertid ikke mulig å skille mellom informanter som har bodd utenfor Årdal en periode og informanter som har tatt utdanning utover videregående skole. Disse gruppene er sammenfallende i mitt materiale. Vi kan derfor ikke vite sikkert om det 198 Her er det, i likhet med i Sauda, slik at de tidlige brukerne ikke tilhører noen bestemt sosial gruppe, uansett om en deler informanter inn etter den norske trekanten eller bruker andre inndelingsmåter, for eksempel marxistisk klasseinndeling. 199 Det er imidlertid fire informanter som er knyttet til fabrikken gjennom nåværende eller tidligere arbeid i gruppen som bruker mindre svarabhakti-e enn gjennomsnittet i fødselsårsgruppen sin (Åk09, Åm51, Åm58 og Åm62).

277 278 er å ha bodd utenfor eller å ha høyere utdanning, som er utslagsgivende. Denne tolkingen ignorerer dessuten et viktig kjennetegn ved årdalssamfunnet: Den store mengden innflyttere. Til tross for at innflytterne var relativt isolerte (se del 1.2), var antallet innflyttere over 50 % etter andre verdenskrig, og da må en gå ut fra at det var en god del språklig samhandling mellom årdøler og innflyttere, altså at det også foregikk mange språklige tilpasninger i Årdal. Fordi innflytterne først og fremst kom på grunn av industriarbeidsplassene, kan en gå ut fra at det var spesielt mange møter mellom årdøler og innflyttere i miljøer tilknyttet fabrikken. Det er derfor underlig at informanter med tilknytning til fabrikken ikke er tidlige brukere av ikke-lokal variant, men heller har mer bruk av den pre-industrielle varianten enn gjennomsnittet i fødselsårsgruppene sine. Dette står i kontrast til funnene fra Sauda, der et viktig fellestrekk for de tidlige brukerne av ikke-lokale varianter er at de kommer fra de innflytterdominerte bydelene Åbøbyen og Søndenålia og at de på den måten har tilknytning til fabrikken både gjennom arbeid og bosted. I Årdal kan vi ikke avgrense slike innflytterdominerte bydeler (se del 1.2), og informanter med tilknytning til fabrikken har over gjennomsnittlig bruk av lokal, pre-industriell variant (svarabhakti-e). Jeg vil derfor hevde at det sannsynligvis ikke er langtidsakkommodasjon som er årsaken til at informanter med høyere utdanning er tidlige brukere av ikke-lokale varianter. Språkbruken kan heller sees i sammenheng med den sosiale statusen høyere utdanning gir. Dessuten er det spesielt lærere som skiller seg ut. Denne yrkesgruppen har en arbeidshverdag der skriftspråket er sentralt, og nullending i sterke verb i presens samsvarer med skriftspråket som brukes i opplæringen i Årdal (nynorsk). Det kan derfor også være en direkte sammenheng mellom skriftspråksbasert arbeidsliv og skriftspråkslikt talemål (jf. Nesse 1994: 50, 125). Når jeg nå går videre til å undersøke om det er noen sosiale karakteristika som er felles for tidlige brukere i to andre språklige variabler med ikke-lokale varianter, vil jeg fortsette å se etter sammenhenger mellom fabrikktilknytning og talemålsbruk, og spesielt fokusere på om bruken av ikke-lokale varianter henger sammen med utdannings- og flyttemønster.

278 Tidlige brukere av andre ikke-lokale varianter I talemålsmaterialet fra Årdal er det ingen som bruker ikke-lokale varianter som /jæi/ /ike/ og /vi/. Noen av innflytterne som kom til Årdal, må ha brukt slike varianter, men det har ikke blitt videreført til den neste generasjonen, slik som det ble i Sauda. De ikke-lokale variantene som undersøkes i denne delen, er derfor mindre iørefallende, men er like fullt varianter som må kunne karakteriseres som ikke-lokale. 200 Variablene er F2:haust, der den pre-industrielle varianten /øʉ/ varierer med /ø/, og F1:baot, der den pre-industrielle varianten /aʊ/ varierer med en mellomvariant /ɔʊ/ og en ikke-lokal variant /ɔ/. Varianten /ø/ for /øʉ/ i variabelen F2:haust, er en tydelig ikke-lokalt variant, selv om det antakeligvis foregår en god del leksikalske endringer i denne variabelen på Vestlandet. I saudamålet har denne variabelen fått en tydelig leksikalsk distribusjon med /ø/ i de fleste ord, men obligatorisk /øʉ/ i noen få ord (Artikkel III: 191). I årdalsmålet er det derimot ingen slik leksikalsk distribusjon: Med unntak av noen få ord (som for eksempel å lauve), varierer alle ordene mellom realisasjoner med /øʉ/ og /ø/ (se vedlegg C, del 1e). På individnivå finner vi at noen individer har 100 % bruk av /øʉ/, noen varierer og noen har 100 % bruk av den ikke-lokale varianten /ø/. Den gjennomsnittlige prosentvise bruken av den ikke-lokale varianten /ø/ øker imidlertid noe fra den eldste fødselsårsgruppen (f. før 1890, 12,2 %) til den yngste aldersgruppen (f. etter 1979, 55,0 %). Tidlige brukere er derfor informanter som bruker mer /ø/ enn gjennomsnittet for sin aldersgruppe. Det er totalt atten tidlige brukere: Tre i opptakene fra 60-tallet, fire i opptakene fra 80-tallet og elleve i opptakene fra Av disse atten er det sju informanter som bruker /ø/ konsekvent (Åm34, Åm11, Åk40, Åk47, Åk48, Åm52 og Åm64). Disse tilhører 200 Her vil jeg vise til min tidligere merknad om markerthetsbegrepet (del 1.3). Årsaker til at disse fonologiske variablene er mindre iørefallende enn høyfrekvente leksikalske variabler som jeg, ikke og vi, kan både være frekvens og at det er perseptuelle forskjeller mellom leksikalske og fonologiske variabler. 201 Tidlige brukere av /ø/ i variabelen F2:haust er Åk16, Åk18 og Åm34 i opptakene fra 60-tallet, Åm06, Åk07, Åk08 og Åm11 i opptakene fra 80-tallet og Åk40, Åk47, Åk48, Åm51, Åm52, Åm54, Åm57, Åk61, Åm62, Åk63, Åm64.

279 280 fødselsårsgruppene født eller senere. De andre tidlige brukerne varierer mellom /ø/ og /øʉ/. Blant de atten tidlige brukerne er det ni kvinner og ni menn. De ser ikke ut til å ha noen ensartet foreldrebakgrunn (samtlige har én eller to foreldre fra Årdal), men blant de atten er flesteparten fra de sentrale tettstedene i Årdal (heretter kalt bydeler ): ti fra Øvre Årdal og tre fra Årdalstangen. 202 I gruppen informanter som ikke er tidlige brukere, er omtrent halvparten (elleve) fra de andre bydelene, og halvparten fra de sentrale bydelene (fem fra Øvre Årdal og fire fra Årdalstangen). Det er også en del av de tidlige brukerne som har høyere utdanning (8 av 18) og samtlige av disse har bodd utenfor Årdal en periode i forbindelse med utdanningen. Dette står i tydelig kontrast til gruppen informanter som ikke er tidlige brukere, der ingen har utdanning utover videregående skole. Det som imidlertid ser ut til å være den mest samlende for gruppen tidlige brukere er at mange er tilknyttet fabrikken gjennom eget arbeid eller et nært familiemedlems arbeid (12 av 18). Imidlertid er det også ganske mange med fabrikktilknytning i gruppen av ikke tidlige brukere (10 av 20), så det er ikke noe kausalforhold mellom fabrikktilknytning og å være tidlig bruker av /ø/. Det er liten samvariasjon mellom hovedvariabelen M1:tek e og variabelen F2:haust fordi de fleste informanter med fabrikktilknytning bruker lite av den ikkelokale varianten nullending (M1:tek e) samtidig som mange tidlige brukere av /ø/ har fabrikktilknytning (F2:haust). Det er imidlertid sju individer som er tidlige brukere av begge disse ikke-lokale variantene: Åk16 i opptakene fra 60-tallet, Åk07 i opptakene fra 80-tallet og Åk47, Åk48, Åm51, Åm62 og Åm64 i opptakene fra Blant disse er det en overvekt av informanter som har (eller tar) høyere utdanning: Det er fire i skriftspråksbaserte yrker, to elever i videregående skole og en bonde. 203 Fire av disse er imidlertid også tilknyttet fabrikken gjennom eget (tidligere) arbeid eller et nært familiemedlems arbeid. 202 Blant de fem resterende informantene er fire fra de andre bydelene, mens den siste informanten, Åm34, har ukjent oppvekststed. 203 Jeg bruker samlebetegnelsen skriftspråksbaserte yrker for lærere og andre med yrker der skriftspråket er et viktig verktøy i yrkesutøvelsen (journalister, forfattere, bibliotekarer, forlagsansatte, etc.). Dette er av hensyn til anonymiteten til informanter med lite utbredte yrker.

280 281 I variabelen F1:baot er det, som tidligere nevnt, tre varianter: den preindustrielle varianten /aʊ/, en variant /ɔʊ/ og en ikke-lokal variant /ɔ/. Teoretisk bør antakelig /ɔʊ/ sees som en mellomvariant, og det er interessant å gå i dybden på en mellomvariant, men når det gjelder denne variabelen, er ikke bruk av varianten /ɔʊ/ en særlig interessant problemstilling fordi de aller fleste informanter som bruker den pre-industrielle varianten /aʊ/ også bruker /ɔʊ/. For eksempel bruker den eldste aldersgruppen (f. før 1890) gjennomsnittlig 43 % /aʊ/ og 35 % /ɔʊ/. 204 I denne artikkelen regner jeg derfor begge diftongene som pre-industrielle og vektlegger bruk av den ikke-lokale varianten /ɔ/. Blant de yngste informantene (født etter 1979) brukes bare den nye, ikkelokale varianten /ɔ/ (100 %), og blant de eldste informantene (født før 1890) brukes de pre-industrielle variantene /aʊ/ og /ɔʊ/ i % av beleggene. Dette er altså en endring som startet i begynnelsen av hundreåret og er avsluttet i den yngste aldersgruppen. Tidlige brukere er derfor informanter som bruker /ɔ/ mer enn gjennomsnittet for alle informanter i samme aldersgruppe. Den yngste aldersgruppen er ekskludert fordi der er det gjennomført bruk av den nye ikke-lokale varianten. Det er totalt 24 tidlige brukere av /ɔ/: tolv fra opptakene fra 60-tallet, fem i opptakene fra 80-tallet og sju i opptakene fra Åtte av disse informantene opptrer imidlertid i svært korte opptak og har derfor få belegg. På grunn av dette og fordi de fleste av disse informantene er skoleelever, der vi kjenner lite til foreldrebakgrunnen deres, har jeg valgt å se vekk fra dem i den følgende drøftingen. 206 Gruppen tidlige brukerne av /ɔ/ er ikke fra noen bestemte bydeler i Årdal og én eller begge av foreldrene deres er fra Årdal. 207 Det som derimot ser ut til å kjennetegne gruppen tidlige brukere, er at 204 Variasjonen mellom /aʊ/ og /ɔʊ/ kan også være auditive bedrag styrt av de språklige omgivelsene i ordene. Jeg har gjort analyser av leksikalsk variasjon uten å finne noen bestemte lydlige sammenhenger som ser ut til å utløse /aʊ/ eller /ɔʊ/. Likevel mener jeg at det hadde vært en fordel om variasjonen mellom disse diftongkvalitetene ble kontrollert gjennom akustiske analyser. Dette er også en årsak til at jeg ikke vil vektlegge denne variasjonen i artikkelen. 205 De tidlige brukerne av den ikke-lokale varianten /ɔ/ er Åm15, Åk17, Åk18, Åk22, Åm23, Åm25, Åm28, Åm29, Åm31, Åk33, Åm34 og Åm37 i opptakene fra 60-tallet, Åm01, Åm05, Åk07, Åm11 og Åm12 i opptakene fra 80-tallet og Åm51, Åm57, Åm58, Åk6, Åm62, Åk63 og Åm64 i opptakene fra Her er den yngste aldersgruppe ekskludert fordi der er det gjennomført bruk av den nye ikke-lokale varianten /ɔ/. 206 De tidlige brukerne med færre enn ti belegg på variabelen F1:baot, som derfor er ekskludert fra den videre drøftingen er: Åm12, Åk17, Åm23, Åm28, Åm29, Åk33, Åm34 og Åm I gruppen tidlige brukere er det seks fra Øvre Årdal, fire fra Årdalstangen og seks fra andre deler av Årdal, mens det er tolv fra Øvre Årdal, fire fra Årdalstangen og åtte fra de andre delene av Årdal i gruppen informanter som ikke er tidlige brukere.

281 282 det er en overvekt av menn (11 av 16), mange av de tidlige brukerne har høyere utdanning (9 av 16 har høgskoleutdanning) og at mange er tilknyttet fabrikken gjennom eget arbeid eller nært familiemedlems arbeid (9 av 16). Samtlige tidlige brukere med høyere utdanning har også bodd utenfor Årdal en periode. Blant alle informantene er det bare én med høyere utdanning som ikke er tidlig bruker av denne varianten. Når det gjelder yrkesbakgrunn, er det sju tidlige brukere med skriftspråksbaserte yrker, tre med tradisjonelle yrker (gårdbrukere o.l.), fire fabrikkarbeidere og fire funksjonærer på fabrikken. 208 I gruppen av informanter som ikke er tidlige brukere er det ingen med skriftspråksbaserte yrker, hele åtte informanter i tradisjonelle yrker og så mange som fjorten fabrikktilknyttede informanter og derav bare tre funksjonærer. Jeg mener dette viser at bruk av den ikke-lokale varianten er knyttet til høyere utdanning og da kanskje spesielt den gruppen som arbeider med skriftspråk. Bruk av /ɔ/ samsvarer med ortografien i begge skriftspråkene (både nynorsk og bokmål). Vi ser også, i likhet med i variabelen F2:haust, at en rekke tidlige brukere har fabrikktilknytning, men at det også finnes en rekke fabrikktilknyttede informanter som ikke er tidlige brukere. Det er ni informanter som både er tidlige brukere av den ikke-lokale varianten /ɔ/ (F1:baot) og /ø/ (F2:haust). Dette er Åk18 i opptakene fra 60-tallet, Åk07 og Åm11 i opptakene fra 80-tallet og Åm51, Åm57, Åk61, Åm62, Åk63 og Åm64 i opptakene fra Fem av disse informantene er i skriftspråksbaserte yrker, tre funksjonærer (to arbeider på fabrikken og en i en annen bedrift), og en er bonde. Samtlige informanter, med unntak av bonden, har høyere utdanning og har derfor bodd utenfor Årdal en periode. Jeg vil derfor hevde at det er en sterk sammenheng mellom å ha høyere utdanning og å være tidlig bruker av begge disse to ikke-lokale variantene. Det er imidlertid ikke slik at alle informanter med høyere utdanning i materialet er tidlige brukere. 209 Et eksempel kan være informanten Åm52 som har 208 To informanter har byttet yrke fra fabrikkarbeider til et skriftspråksbasert yrke. De opptrer derfor to ganger i denne oversikten. 209 Når det gjelder tidlige brukere som kombinerer bruk av de ikke-lokale variantene nullending (M1:tek e) og /ɔ/ (F1:baot), er dette i stor grad en repetisjon av kombinasjonen av nullending og /ø/ (F2:haust). Det er seks informanter som både er tidlige brukere i hovedvariabelen (M1:tek e) og av /ɔ/ (F1:baot). Dette er Åm25 i opptakene fra 60-tallet, Åk07 i opptakene fra 80-tallet og Åm51, Åm58, Åm62 og Åm64 i opptakene fra Her ser vi en tydelig overvekt av menn. Det er også et flertall som arbeider i skriftspråksbaserte yrker (5 av 6),

282 283 høyere utdanning og en funksjonærstilling utenfor fabrikken. Han bruker den ikkelokale varianten /ø/ i 100 % av beleggene (F2:haust), men bruker mindre av den nye ikke-lokale varianten /ɔ/ enn andre i samme aldersgruppe (F1:baot). Jeg kan også tilføye at han er tidlig bruker i variabelen M1:tek e (har mer nullending enn andre i samme aldersgruppe). Det er faktisk bare fire informanter som er tidlige brukere av alle de tre ikkelokale variantene: Åk07, Åm51, Åm62 og Åm64. Kvinnen Åk07 er født på starten av 1900-tallet, bodde utenfor Årdal en periode og var yrkesaktiv lærerinne. Mennene er yngre, født mellom 1940 og Alle tre har skriftspråksbaserte yrker, og har bodd utenfor Årdal i kortere eller lengre perioder i forbindelse med utdanning. Bruk av den nye ikke-lokale varianten i variabelen M1:tek e samsvarer med ortografien i det dominerende skriftspråket i Årdal (nynorsk), bruk av ikke-lokal variant i F1:baot samsvarer både med bokmål og nynorsk, mens bruk av ikke-lokal variant i F2:haust bare samsvarer med bokmål. De tre mennene som er tidlige brukere av alle de ikke-lokale variantene, er imidlertid også tilknyttet fabrikken fordi de enten selv (tidligere) har vært fabrikkarbeidere eller faren var fabrikkarbeider. Det er ingen andre informanter i mitt materiale som har denne kombinasjonen av fabrikkarbeider- og skriftspråksarbeiderbakgrunn. Disse tre kan kanskje sees som individer som har en fot i hver leir, og jeg vil hevde at det er nettopp derfor de har denne kombinasjonen av varianter som er mest utbredt blant informanter med høyere utdanning og varianter som er mest utbredt blant informanter med fabrikktilknytning. 3.4 Drøfting av relasjoner mellom individuell språkbruk og sosiale strukturer i Årdal Det er, som vi har sett, vanskelig å finne de sosiale karakteristika som forener gruppen tidlige brukere av ikke-lokale varianter i Årdal, og som skiller dem fra de andre språkbrukerne. Det er imidlertid noen faktorer som ser ut til å være viktige. For det første har en rekke av de tidlige brukerne i variablene F1:baot og F2:haust mens den sjette er fabrikkarbeider. Tre av de tidlige brukerne som har skriftspråksbaserte yrker er imidlertid

283 284 fabrikktilknytning, mens de fleste med fabrikktilknytning bruker den pre-industrielle varianten i variabelen M1:tek e. For det andre er det slik at en rekke av de tidlige brukerne har høyere utdanning. Dette gjelder spesielt variabelen M1:tek e og for informanter som kombinerer ikke-lokale varianter i F1:baot og F2:haust. For det tredje er det svært få informanter som er tidlige brukere av ikke-lokale varianter i alle de tre variablene. Disse er kjennetegnet av å ha et skriftspråksbasert yrke og samtidig ha fabrikktilknytning som arbeidere. Når det gjelder sammenhenger mellom fabrikktilknytning og bruk av ikkelokale varianter, er det altså slik at folk som arbeider/arbeidet på fabrikken er tidlige brukere av noen variabler, altså i forkant av språkutviklingen i samfunnet, mens de er konservative språkbrukere i andre variabler. Jeg vil minne om at de fleste innflytterne kom til Årdal for å arbeide på fabrikken, men mange av innflytterne var sosialt isolerte fra årdølene. Fabrikken ble derfor ett av få møtesteder mellom årdøler og innflyttere. Dette kan medføre at språkpotten i fabrikkmiljøet (jf. fabrikk-nivået i den norske trekanten ) har andre varianter som er mer frekvente enn de som er mest frekvente på samfunnsnivå. Det er derfor mulig å tenke seg at valgene av frekvente varianter (i barnas språklæring og voksnes akkommodasjonshandlinger) ble annerledes blant årdøler med fabrikktilknytning, og at dette resulterte i en talemålsbruk som var til dels annerledes enn språkbruken blant andre innbyggere. 210 Når det gjelder høyere utdanning har samtlige informanter med høyere utdanning også bodd utenfor Årdal en periode, noe som medfører at andre dialekter enn årdalsmålet har vært frekvente for disse individene i periode av livet. I tillegg vil jeg påpeke at en hel del av de tidlige brukerne med høyere utdanning arbeider i skriftspråksbaserte yrker. Et slikt arbeid med skriftspråk i det daglige kan føre til mer bruk av skriftspråkslike varianter i talemålet (Nesse 1994: 125). 211 Det er med andre ord en rekke faktorer som kan påvirke språkbrukere med høyere utdanning til å bli tidlige brukere av ikke-lokale varianter ( å ha høyere utdanning, å ha bodd utenfor også knyttet til fabrikken gjennom eget (tidligere) arbeid eller et nært familiemedlems arbeid. 210 At det er flest menn som bruker /ɔ/ for de pre-industrielle diftongene /aʊ/ og /ɔʊ/, kan også tolkes som et resultat av fabrikktilknytning: Fabrikken var og er en mannsdominert arbeidsplass. 211 Bruk av nullending i M1:tek e som samsvarer med nynorsk, som er det mest brukte skriftspråket i Årdal, bruk av /ø/ i variabelen F2:haust samsvarer bare med bokmål og bruk av /ɔ/ i variabelen F1:baot samsvarer med ortografien i begge målformene.

284 285 Årdal og å ha skriftspråksbasert yrke ), og det er vanskelig å skille mellom disse potensielle årsakene til at disse informantene er tidlige brukere. Informantene med høy utdanning må imidlertid sees som funksjonærer i den norske trekanten, og det er ikke urimelig å trekke konklusjonen at språkbruken deres har sammenheng med de generelle språkbruksmønstrene i denne gruppen. Det er sannsynlig at funksjonærer fra Årdal hadde mye kontakt med de innflyttede funksjonærene, noe som innebærer at disse årdølene hadde mer kontakt enn andre årdøler med innflyttere som snakket riksmålslikt. 212 Det kan derfor ha vært høyere frekvens av varianter som sammenfaller med talt riksmål i gruppen funksjonærer og familiene deres. Imidlertid brukes varianter som signaliserer talt riksmål i mindre utstrekning i Årdal enn i Sauda. Vi finner for eksempel ikke bruk av ikke-lokale varianter som /jæi/, /ike/ og /vi/ blant informanter som er vokst opp i Årdal. De informantene som er tidlige brukerne av ikke-lokale varianter i alle de tre variablene er dessuten skriftspråksarbeidere med bakgrunn fra fabrikkarbeid, altså ikke typiske representanter for funksjonær -gruppen. Dette antyder at riksmålstalende innflyttere hadde mindre innflytelse på talemålsendringene som skjedde i Årdal enn det som var tilfellet i Sauda. Årsaken til dette kan være den sosiale isolasjonen av innflytterne, og at det var en del gjennomtrekk av innflyttere for eksempel måtte innflytterne som var med på å bygge opp vannkraftverket før andre verdenskrig, reise sin vei igjen, fordi det ble nedbemanninger og ingen fabrikkbygging. 4. Sosiale strukturer i industrisamfunnene og individuelle språklige variasjonsmønstre Artikkelens empiriske undersøkelse av hva som kjennetegner tidlige brukere av ikkelokale varianter, leder fram til en drøfting av problemstillingen: Hvilken innvirkning har sosiale strukturer i industrisamfunnene på individuelle språklige variasjonsmønstre? Jeg mener det er tydelig at de sosiale strukturene i 212 Jeg har ikke funnet dokumentasjon for dette for Årdal, men går ut fra at en stor del av funksjonærene og andre med høyere utdanning må ha kommet fra andre steder/dialektområder i oppbyggingsfasen av Årdal, fordi de lokale innbyggerne ikke hadde riktig kompetanse.

285 286 industrisamfunnene legger føringer for slike individuelle språklige variasjonsmønstre, og jeg vil i det følgende argumentere for dette. Endrings- og variasjonsmønstrene som finnes på samfunnsnivå i Sauda og Årdal, viser tydelig at det skjedde en rekke endringer i talemålene i industrietableringsperioden (jf. Artikkel III). Det er mulig å peke på en rekke ulikheter mellom talemålsendringene som skjer i Sauda og endringene som skjer i Årdal. Sammenlikner en endrings- og variasjonsmønstre i sauda- og årdalsmaterialet, ser en at saudamålet har flere typiske koinéformingsmønstre enn årdalsmålet. Det er for eksempel flere språktrekk som varierer i saudamålet, og det er større inter- og intraindividuell variasjon i saudamaterialet (se også Artikkel III). De konkrete variantene som brukes er også svært ulike, for eksempel når det gjelder bruk av de leksikalske variantene /vi/ (L3:me), /ike/ (L4:ikkje) og første person entall med /j/- varianter (L1:eg-trykksterk og L2:eg-trykksvak). Disse variantene brukes blant informanter som er født i Sauda, men det finnes ikke belegg på disse i årdalsmaterialet. Sluttproduktet av koinéformingsprosessen i saudamålet, ser dessuten ut til å være sterkt påvirket av talemålet i Stavanger gjennom en regionaliseringsprosess, mens en ikke kan finne ett talemål som er like tydelig påvirkningsfaktorer på årdalsmålet (Artikkel III: 210f., 220). Jeg har valgt å undersøke språklige variabler som har ikke-lokale varianter, fordi bruken av disse ikke-lokale variantene verken kan forklares med majoritetens språkbruk på stedet, eller med spredning av varianter fra et regionssentrum (se Artikkel III om disse forklaringene på talemålsendringer i industristeder). Jeg mener derfor at bruken av disse variantene vil gi det tydeligste bildet av eventuelle relasjoner mellom sosiale strukturer og språkbruk. 4.1 Talemålsendringer på samfunnsnivået og individenes talemålsbruk Det er åpenbart at den store innflyttingen til industristedene Sauda og Årdal har utløst en rekke språkendringer, men det er ikke like åpenbart hvordan sammenhengen er mellom endringene på samfunnsnivå og individenes språkbruk. Jeg har som teoretisk utgangspunkt at talemålet på samfunnsnivå består av individenes samlede talemål, og

286 287 at de sosiale strukturene i samfunnet kan legge føringer for individenes interaksjon og dermed også deres talemålsbruk. Sammenhengene mellom endringer på samfunnsnivå og individenes talemålsbruk er beskrevet i denne artikkelen gjennom en næranalyse av hovedvariablene M7:solå i Sauda og M1:tek e i Årdal. Hvis vi tar hensyn til at hovedvariablene har to forskjellige variasjonsmønstre (M7:solå har variasjonsmønster 2 og M1:tek e har variasjonsmønster 1), viser det seg at talemålene har en del likheter når det gjelder endringer i virkelig tid. 213 Trendundersøkelsene fra begge steder viser tendenser til livsfaseendringer: Informantene i Sauda ut til å bruke ikke-lokal variant oftere etter hvert som de blir eldre, mens informanter i Årdal ser ut til å bruke mer av den pre-industrielle varianten når de blir eldre. 214 Jeg velger imidlertid å være forsiktig med å vektlegge disse resultatene fordi antallet informanter og taletiden er ulike i fødselsårsgruppene som sammenliknes. Spredningsdiagrammene over individuelle prosentverdier nyanserer trendundersøkelsene, og viser at det er ulike språklige variasjonsmønstre fra fødselsårsgruppe til fødselsårsgruppe. I Sauda kan en skimte et typisk koinéformingsmønster med en fødselsårsgruppe preget av interindividuell variasjon, etterfulgt av en gruppe med både inter- og intraindividuell variasjon, som igjen etterfølges av fødselsårsgrupper der variasjonen minker og det skjer en stabilisering av variasjonen. I Årdal finner vi ikke et slikt mønster: Her øker den inter- og intraindividuelle variasjonen fra fødselsårsgruppe til fødselsårsgruppe, slik at det er mest variasjon i den yngste fødselsårsgruppen. Panelundersøkelsene har dessuten andre resultater enn trendundersøkelsene: I saudamaterialet har fem av panelinformantene en livsløpsendring de øker sin bruk av pre-industriell variant fra første til andre opptakstidspunkt, mens tre av panelinformantene har en livsfaseendring som samsvarer med trendundersøkelsen de reduserer sin bruk av pre-industriell variant. I årdalsmaterialet har to av tre 213 Variasjonsmønster 2 har jeg ikke funnet noen eksempler på i årdalsmålet. På grunn av dette er det også slik at interindividuell variasjon i de fleste variablene i Årdal er nært knyttet til alder (andel bruk av ny variant øker med fødselsår), mens dette ikke er tilfelle i alle variabler i Sauda. En del av variasjonen i Årdal er imidlertid ikke stabilisert, og det er ikke sikkert at talemålet vil stabilisere seg rundt den nye varianten i alle disse tilfellene. 214 Mønstrene blir motsatt av hverandre fordi M7:solå har variasjonsmønster 2, mens M1:tek e har variasjonsmønster 1. Jeg har kalt begge disse endringsmønstrene for livsfaseendringer fordi informantene endrer talemålet sitt til å bli mindre likt talemålet til de som er yngre.

287 288 panelinformanter en livsløpsendring med en svak nedgang i bruk av pre-industriell variant. Dette er motsatt av de generelle tendensene i trendundersøkelsen, men sammenfallende med endringene i akkurat den aldersgruppen de tilhører. Slik individuell endring over tid kan tolkes som livsfase- eller livsløpsendringer, men kan også være uttrykk for at talemålsnormen innebærer at språkbrukerne bør ha en viss grad av intraindividuell variasjon (jf. Nesse 2003). For eksempel kan variasjonen i variabelen M7:solå, som har en gjennomsnittlig bruk på rundt 70 % /ɔ/ i alle aldersgrupper, tolkes som en norm som inkluderer en viss variasjon. Hvis en tenker seg at variasjon er en del av talemålsnormene i industristedene, blir det vanskeligere å argumentere for at endringene i virkelig tid er faktiske endringer: De må heller tolkes som uttrykk for at informantene (både trend- og panelinformantene) tilfeldigvis bruker andre varianter fra talemålet sitt i første og andre opptakstidspunkt. Uansett tolking, viser disse næranalysene tydelig at det er mye inter- og intraindividuell variasjon i sauda- og årdalsmålet, at graden av inter- og intraindividuell variasjon er ulik i de forskjellige fødselsårsgruppene, og at voksne innbyggere kan endre talemålet sitt fra ett opptak til et annet. Når en går inn i slike detaljerte nærstudier av enkeltvariabler, kan variasjonen framstå som kaotisk og usystematisk. Dette gjelder spesielt når en går inn på individnivå. For å bruke et forslitt uttrykk: Man ser ikke skogen for bare trær. Jeg vil derfor påpeke at trend- og panelundersøkelsene viser at det fins en del likheter på individnivå mellom industristedene, blant annet at mange av panelinformantene har livsløpsendringer. Slike endringer får konsekvenser for talemålet på samfunnsnivå, fordi disse individene bidrar til at talemålsendringene som primært skjer i yngre generasjoner, kan bli gjennomført fortere. Når voksne individer varierer mellom preindustrielle og andre varianter, får dette også konsekvenser på samfunnsnivå gjennom at den språklige variasjonen opprettholdes i språkpotten, slik at andre (voksne eller barn) oppfatter disse variantene og kan bruke dem. Når en går over til å se på relasjonene mellom individuell talemålsbruk og sosiale strukturer, finner en også forholdsvis tydelige mønstre. En rekke koinéformingsforskere vil imidlertid hevde at stor innflytting først og fremst utløser en tilstand som kan karakteriseres som et språklig kaos (jf. Trudgill 1998, Solheim

288 ). De ville kanskje mene at det er like relevant å spørre om det i det hele tatt er noen relasjoner mellom den nye sosiale strukturen i industrisamfunnene og talemålsbruken hos individene. Det mener jeg at det er, men relasjonene er forankret i lokale interaksjonsmønstre og er derfor ulike i Sauda og Årdal, noe jeg vil argumentere for i det følgende. 4.2 Relasjonene mellom individenes språkbruk og de sosiale strukturene Individets bruk av varianter henger sammen med språkpotten som består av all språkbruken i samfunnet. Fra individets perspektiv består imidlertid språkpotten av all språkbruken han/hun er eksponert for, ikke språkbruken til individene han/hun aldri interagerer med. Om den sosiale strukturen i samfunnet er slik at grupper av individer har mest interaksjon med hverandre og lite interaksjon med andre grupper individer, kan frekvensen av språktrekk som individet i gruppen oppfatter, være annerledes enn frekvensene på samfunnsnivå. Dette antar jeg at er normaltilstanden for alle talemålsbrukere. Samtidig mener jeg at industristedene er spesielle, fordi individene på industristedene kan oppfatte en språkpott med svært mye språklig variasjon, der den språklige lokale forankringen er vanskelig observerbar på grunn av den store innflyttingen. Individene som er tidlige brukere av nye varianter (tidlig i forhold til andre i samme aldersgruppe), er som regel i forkant av språkutviklingen på samfunnsnivå (variasjonsmønster 1). Å være tidlig bruker innebærer imidlertid, som tidligere nevnt, en viss sosial risiko fordi innføringen av den nye varianten i noen tilfeller kan stoppe opp og bli reversert (variasjonsmønster 2). I disse tilfellene blir de tidlige brukerne språklige utskudd med en språkbruk som ikke samsvarer med talemålet som ellers brukes i språksamfunnet. Individene blir imidlertid ikke tidlige brukere for å være spesielle, men på grunn av sammensetningen av varianter i språkpotten som individet oppfatter. Vi kan derfor tenke oss at noen individer blir tidlige brukere fordi det er høyere frekvens av nye varianter i en sosial gruppe i språksamfunnet, og lite interaksjon med andre sosiale grupper, slik at individet oppfatter andre frekvenser av variablene enn frekvensene på samfunnsnivå. Formålet med min induktive

289 290 undersøkelsesmetode som går ut på å gruppere de tidlige brukerne og kontrastere dem med de andre talemålsbrukerne i materialet, har vært å finne ut om det finnes slike sosiale subgrupper i Sauda og Årdal som kan være relevante for språkbruken til individene. Gruppene av tidlige brukere av ikke-lokale varianter i sauda- og årdalsmaterialet har noen sosiale karakteristika felles, spesielt når det gjelder faktoren fabrikktilknytning. Likevel er hovedresultatet av den induktive undersøkelsesmetoden at gruppene tidlige brukere grupperer seg sammen på ulike måter i Sauda og Årdal. Hovedfunnene fra saudamaterialet viser at det mest karakteristiske for gruppen tidlige brukere, er at de kommer fra bydeler med nær tilknytning til fabrikken (Åbøbyen eller Søndenålia). Disse bydelene er heterogene når det gjelder sosial status (både arbeidere og funksjonærer), men homogene når det gjelder fabrikktilknytning, fordi det i alle husstandene var en (far) som arbeidet på fabrikken. Bydelene hadde også høy konsentrasjon av innflyttere og lite kontakt med det tradisjonelle, pre-industrielle Sauda. Interaksjonsmønstrene som følger av de sosiale strukturene i Sauda, taler derfor for at barn som vokste opp i disse fabrikktilknyttede miljøene (og voksne i den grad de akkommoderte), valgte frekvente varianter fra en språkpott som var noe annerledes sammensatt enn den samlede språkpotten på samfunnsnivå. Hovedfunnene fra årdalsmaterialet er ikke så entydige. I noen av variablene er det den sosiale variabelen utdanning som er mest samlende for gruppen tidlige brukere, mens i andre er det fabrikktilknytning som ser ut til å være karakteristisk for flesteparten av de tidlige brukerne. En del av informantene som har høyere utdanning, bruker mye av de ikke-lokale variantene. De tidlige brukerne med høyere utdanning har både blitt eksponert for andre språkpotter med mange ikke-lokale varianter under utdanningen sin (utenfor Årdal), og de kan også ha blitt del av funksjonærmiljøer (med en del innflyttere) da de kom tilbake til Årdal, slik at språkpottene individene oppfatter har høyere frekvens av ikke-lokale varianter enn den samlede språkpotten har på samfunnsnivå. De ikke-lokale variantene brukes imidlertid også i noen tilfeller av fabrikkansatte (både arbeidere og funksjonærer), mens i andre tilfeller finner vi ingen fabrikkansatte som brukere av ikke-lokale

290 291 varianter. Dette tyder på at også individer i fabrikkmiljøene har oppfattet at språkpotten har hatt andre frekvenser av varianter enn den samlede språkpotten på samfunnsnivå. Årsaken til at fabrikkmiljøene skiller seg ut fra resten av samfunnet er antakelig, i likhet med i Sauda, en kombinasjon av at det er mange innflyttere i disse miljøene og liten interaksjon med andre innbyggere. I Sauda blir imidlertid interaksjonen med andre individer fra andre miljø enda mer begrenset på grunn av boligstrukturen. Dette kan være en årsak til at sammenhengen mellom sosiale strukturer og de individuelle språklige variasjonsmønstrene er tydeligere i Sauda enn Årdal. Når det gjelder andre deler av den sosiale strukturen i Sauda og Årdal, hadde jeg en forventing, ut fra tidligere forskning om sosiolekter og industristedtalemål, om at kjønn og foreldres talemål skulle ha en viss forklaringskraft også i Sauda og Årdal, men det ser ikke ut til at disse faktorene er relevante for bruk av ikke-lokale varianter i disse to industristedene. Kjønnsforskjellene er for eksempel minimale i materialet. Det er imidlertid interessant at der vi finner kjønnsforskjeller, er det menn som bruker mer av den ikke-lokale varianten /ɔ/ i Årdal. Dette står i motsetning til kjønnsforskjeller i talemålet i Høyanger der menn bruker flere lokale varianter enn kvinner (Solheim 2006: 332). Det er ganske uvanlig at menn leder an i pågående talemålsendringer (Cheshire 2002: 428 ff.), men når talemålsendringene i industristedene er så nært tilknyttet fabrikkmiljøene, og fabrikken er en så utpreget mannsarbeidsplass, mener jeg at det ikke er så rart at kjønnsforskjeller viser at det er flere menn enn kvinner som er tidlige brukere. Dessuten er det flere menn enn kvinner som har høyere utdanning i Årdal, og bruken av /ɔ/ korrelerer også med høyere utdanning. Dette er systematiske ulikheter i den sosiale strukturen på stedet, og i det perspektivet er det egentlig underlig at ikke det er flere kjønnsforskjeller i materialet. Menn i arbeidslivet interagerer imidlertid ikke bare med andre på arbeidsplassen sin, men også med familien sin og vennene sine. Det er derfor ikke selve arbeidsplassen som er den primære sosiale faktoren som forklarer bruk av nye ikke-lokale varianter, men individenes tilknytning til et sosialt miljø gjennom eget eller nært familiemedlems arbeid for eksempel fabrikktilknytning.

291 292 Individenes talemålsbruk ser, som nevnt, heller ikke ut til å være avhengig av foreldrenes talemål. For eksempel er det ikke slik at barn av innflytterforeldre bruker flere ikke-lokale varianter enn barn med foreldre fra Sauda og Årdal. Dette medfører at foreldrenes talemål ikke har hatt direkte innvirkning på talemålet til barna, til tross for at talemålsnormen på industristedene må ha vært vanskelig observerbar i innflyttingsperioden, og at talemålsnormen også i dag er åpen for forholdsvis høy grad av inter- og intraindividuell variasjon. 215 På kollektivt nivå er altså innflyttingen vesentlig for å forstå talemålsendringene, men på individnivå påvirker ikke innflytterne sine egne barn mer enn andre barn i samfunnet. Jeg mener likevel at innflytterne er viktige både i innføringen og spredning av nye varianter i industrisamfunnene, fordi den varierte språkbruken som finnes i sosiale miljø med mange innflyttere, blir reprodusert av barna, uavhengig av deres egne foreldres talemål (jf. Trudgill 2004: 159). Gjennomslagskraften til disse nye variablene i resten av samfunnet er imidlertid avhengig av om disse miljøene med mange innflyttere (for eksempel fabrikkmiljø eller funksjonærmiljø) er integrert i resten av samfunnet og hvor mye interaksjon det er på tvers av slike sosiale strukturer. 4.3 Avslutning: Fabrikkens kjernefunksjon En vesentlig sosial endring som skjer i forbindelse med industrialiseringen, er etableringen av en ny og stor arbeidsplass: fabrikken. I denne artikkelen har vi sett at fabrikktilknytning gjennom eget eller et nært familiemedlems arbeid på fabrikken er en sosial struktur som har betydning for språkbruk på individnivå. Jeg mener det er svært interessant at man, i tillegg til de tydelige sammenhengene mellom industrialiseringens innflyttingsbølge og talemålsendringer på samfunnsnivå, også kan finne direkte sammenhenger mellom industri og talemål på individnivå. Fabrikken kan sees på som kjernen i den fysiske historien til industristedene: Den er/var den største arbeidsplassen på industristedene, hjørnesteinsbedriften og 215 Selv om vi vet hvor informantenes foreldrene er født, vet vi ikke nøyaktig hvordan foreldrene snakket. For eksempel kan innflytterforeldrene ha hatt livsløpsendringer der de har tilpasset seg saudamålet ved å senke frekvensen av ikke-lokale varianter (og slik nærmet seg talemålet til sine barn).

292 293 hovedårsaken til at innflytterne i det hele tatt kom. Det er nærliggende å tro at eget arbeid på fabrikken og/eller bosted i fabrikkens boligfelt skaper nær kontakt mellom opprinnelige innbyggere og innflyttere. På grunn av fabrikkens status som kjerne er det også nærliggende å tro at de ansatte på fabrikken følte samhørighet til tross for mulige konflikter mellom arbeidere og ledelse. Jeg vil hevde at dette samholdet innad i fabrikkmiljøene både sannsynliggjør at det foregikk akkommodasjon mellom innflytterne og de opprinnelige innbyggerne og at det skjedde en overføring av ikkelokale varianter fra innflytterne til barna i fabrikkmiljøet. Dette innebærer at fabrikkmiljøene har fungert som en slags kjerne i innføringen av nye varianter til industristedet, der nye varianter ble tatt i bruk i fabrikkmiljøene først, for så siden å bli spredt videre eller ikke (jf. variasjonsmønster 2) til andre deler av industrisamfunnet. I Sauda finner vi en slik korrelasjon mellom talemålsbruk og fabrikktilknytning. I Årdal er det imidlertid bare en svak korrelasjon mellom talemålsbruk og fabrikktilknytning, i tillegg til en svak korrelasjon mellom talemålsbruk og høyere utdanning. Jeg mener at årsakene til disse forskjellene er at Sauda og Årdal har forskjellige sosiale strukturer: Den nære sammenhengen mellom bydel, fabrikkmiljø og innflyttermiljø som finnes i Åbøbyen og Søndenålia i Sauda, skaper gode forhold for at en talemålsbruk kan utvikle seg i denne bydelen, som skiller seg fra talemålsbruken i resten av Sauda. Noe tilsvarende finnes ikke i Årdal fordi fabrikken ikke var forpliktet til å bygge boliger til arbeiderne sine. I tillegg er forholdet mellom innflytterne og de opprinnelige innbyggerne forskjellig i Sauda og Årdal: Flesteparten av de første innflytterne til Årdal reiste videre (før andre verdenskrig), og må derfor sees som en ustabil mengde innflyttere uten tilknytning til stedet, mens de fleste av de første innflytterne til Sauda bosatte seg der og ble integrerte i det nye samfunnet. Koinéformingen på industristedene er en prosess der innføring og bruk av nye varianter skjer i nært samspill med de lokale sosiale strukturene. Jeg vil argumentere for at fabrikken er en sentral sosial størrelse i koinéformingsprosessene både på samfunnsnivå og på individnivå. Komparasjonen mellom korrelasjonene mellom talemålsbruk og sosiale strukturer i Sauda og Årdal viser imidlertid at man ikke kan

293 294 ta for gitt at fabrikken er sentral bare fordi en undersøker et ensidig industristed. Det er de sosiale strukturene som oppstår på grunn av industrialiseringen, og som er unike for hvert enkelt industrisamfunn, som setter betingelser for den språklige interaksjonen mellom ulike innbyggergrupper, og derfor også setter betingelser for spredning av talemålsendringer.

294 295 Litteratur Andersen, Håkon W., Terje Borgersen, Thomas Brandt, Knut Ove Eliassen, Ola Svein Stugu, og Audun Øfsti Fabrikken. Oslo: Scandinavian Academic Press. Bailey, Guy Real and Apparent Time. I: J. K. Chambers, P. Trudgill og N. Schilling-Estes (red.), The Handbook og Language Variation and Change, Oxford: Blackwell. Beito, Olav T Genusskifte i nynorsk. Oslo: Det Norske Vitenskaps-Akademi. Berntsen, Mandius, og Amund B. Larsen Stavanger bymål. Oslo: Bymaalslaget, Aschehoug. Bjørkum, Andreas Årdalsmål hjå eldre og yngre: ei utgreiing om formverket med eit tillegg om generasjonsskilnad i lydverk, ordbruk og formverk. Oslo: Universitetsforlaget. Bukve, Oddbjørn I skuggen av Verket. I: R. P. Amdam, D. Gjestland og A. Hompland (red.), Årdal. Verket og bygda , Oslo: Det norske samlaget. Bull, Edvard Renhårig slusk, Arbeidsfolk forteller. Oslo: Tiden norsk forlag. Chambers, J. K Patterns of Variation including Change. I: J. K. Chambers, P. Trudgill og N. Schilling-Estes (red.), The Handbook of Language Variation and Change, Oxford: Blackwell. Cheshire, Jenny Sex and Gender in Variationist Research. I: J. K. Chambers, P. Trudgill og N. Schilling-Estes (red.), The Handbook of Language Variation and Change, Oxford: Blackwell. Fløgstad, Kjartan Arbeidets lys. Tungindustrien i Sauda gjennom 75 år. Oslo: Det norske samlaget. Gabrielsen, Finn Eg eller je? Ei sosiolingvistisk gransking av yngre mål i Stavanger. Oslo: Novus forlag. Keller, Rudi Invisible-hand theory and language evolution. Lingua 77 (2): Kerswill, Paul Dialektkontakt og sosiolingvistiske strukturer i Norge og i England. I: U.-B. Kotsinas og J. Helgander (red.), Dialektkontakt, språkkontakt och språkförändring i Norden, Stockholm: Meddelanden från Institutionen för nordiska språk vid Stockholms universitet, MINS 40. Kerswill, Paul Koineization and Accomodation. I: J. K. Chambers, P. Trudgill og N. Schilling-Estes (red.), The handbook of Language Variation and Change, Oxford: Blackwell Publishing. Kerswill, Paul, og Peter Trudgill The birth of new dialects. I: P. Kerswill, P. Auer, og F. Hinskens (red.), Dialect Change: Convergence and Divergence in European Languages, Cambridge: Cambridge University Press. Kerswill, Paul og Ann Williams Salience as an explanatory factor in language change: evidence from dialect levelling in urban England. I: M. C. Jones og E. Esch (red.), Language Change : The Interplay of Internal, External and Extra-Linguistic Factors, Berlin: Mouton de Gruyter. Kjeldstadli, Knut Et splittet samfunn Oslo: Aschehoug. [Del i serien Aschehougs norgeshistorie. K. Helle, K. Kjeldstadli, E. Lange og S. Sogner (red.).] Kjeldstadli, Knut En historie om klasseorganisering og industrikapitalisme. Arbeiderhistorie 2005: Labov, William Sociolinguistic patterns. Philadelphia: University of Pennsylvania Press.

295 296 Lorås, Jostein Nordnorske småbrukere i moderne lønnsarbeid Arbeiderhistorie 2007: Lysgaard, Sverre Arbeiderkollektivet. En studie i de underordnedes sosiologi Oslo: Universitetsforlaget. Milroy, James On the social origins of language change. I: C. Jones (red.), Historical Linguistics : Problems and Perspectives, London og New York: Longman. Milroy, James, og Lesley Milroy Linguistic change, social network and speaker innovation. Journal of Linguistics 21 (2): Milroy, Lesley, og Matthew J. Gordon Sociolinguistics: method and interpretation. Malden, Mass.: Blackwell. Mufwene, Salikoko S The ecology of language evolution. Cambridge: Cambridge University Press. Myklebost, Hallstein Norges tettbygde steder Oslo: Universitetsforlaget. Mæhlum, Brit Dialektal sosialisering: en studie av barn og ungdoms språklige strategier i Longyearbyen på Svalbard. Oslo: Novus forlag. Nesse, Agnete Kollektiv og individuell variasjon i bergensdialekten. Bergen: Nordisk institutt, Universitetet i Bergen. Nesse, Agnete Bodødialekten en romslig norm? I: G. Akselberg, A. M. Bødal og H. Sandøy (red.), Nordisk dialektologi, Oslo: Novus forlag. Nesse, Agnete Innføring i norsk språkhistorie. Oslo: Cappelen Damm akademisk. Neteland, Randi vann og kan og mann En sosiolingvistisk studie av nn-variabelen og andre språktrekk blant ungdommer i Narvik. Masteroppgave, Bergen: Universitetet i Bergen. Neteland, Randi Saudamålet i Norsk Lingvistisk Tidsskrift 2: Neteland, Randi. 2013b. Industristedtalemål og dialektendring. Norsk Lingvistisk Tidsskrift 1: [referert til som Artikkel I i denne avhandlingen]. Neteland, Randi. [under publisering]. Innflyttertalemåls innvirkning på talemålsendringer i industristeder. [antatt for trykking i Maal og Minne nr. 1/2014. Referert til som Artikkel III i denne avhandlingen]. Neteland, Randi, og Edit Bugge. [under publisering]. Språkendringer de siste to hundre år i byer og på industristeder. I: H. Sandøy (red.), Talemålsendring etter [Bergen: Universitetet i Bergen]. [referert til som Artikkel II i denne avhandlingen]. Omdal, Helge Høyangermålet en ny dialekt. I: L. S. Vikør og G. Wiggen (red.), Språklig samling på folkemåls grunn. Artikler frå bladet Språklig Samling, Oslo: Novus: Rovde, Olav Bonde-, småbrukar- og arbeidarrørsla i konflikt og samarbeid. Arbeiderhistorie 2000: Sandve, Bjørn Harald Om talemålet i industristadene Odda og Tyssedal: generasjonsskilnad og tilnærming mellom dei to målføre. Upublisert hovedfagsoppgave, Bergen: Universitetet i Bergen. Sandøy, Helge Talemål. Oslo: Novus forlag. Sandøy, Helge Standardtalemål? Ja, men...! Ein definisjon og ei drøfting av begrepet. Norsk Lingvistisk Tidsskrift 1: Sankoff, Gillian Cross-Sectional and Longitudinal Studies. I: U. Ammon, K. J. Mattheier & P. Trudgill (red.), Sociolinguistics: An International Handbook of the Science of Language and Society, vol Berlin: Walter de Gruyter Sankoff, Gillian, og Hélène Blondeau Language change accross the lifespan: /r/ in Montral French. Language 83 (3):

296 297 Schiefloe, Per Morten Engenerasjonssamfunnet - en sosiologisk studie i norsk distriktspolitikk. Oslo: Institutt for sosiologi, Universitetet i Oslo. Siegel, Jeff Koine formation and creole genesis. I: N. Smith og T. Veenstra (red.), Creolization and Contact, Philadelphia: John Benjamins Publishing Company. Slettebø, Kjersti Wold Men det er klart at av og til må eg jo legga om Ei sosiolingvistisk gransking av situasjonsbetinga variasjon i Hå kommune. Masteroppgave, Bergen: Universitetet i Bergen. Solheim, Randi Språket i smeltegryta: sosiolingvistiske utviklingsliner i industrisamfunnet Høyanger. Doktorgradsavhandling, Trondheim: Noregs teknisknaturvitskaplege universitet. Statistisk sentralbyrå Folketellingen 1. november Årdal (S.F.) Oslo: Statistisk sentralbyrå. Steinsholt, Anders Målbryting i Hedrum. Oslo: Universitetsforlaget. Sundgren, Eva Återbesök i Eskilstuna: en undersökning av morfologisk variation och förändring inutida talspråk. Doktorgradsavhanding, Uppsala: Institutionen för nordiska språk vid Uppsala universitet. Svendsen, Bente Ailin, og Unn Røyneland Multiethnolectal facts and functions in Oslo, Norway. The International Journal of Bilingualism 12 (1/2): Thue, Johs B., Aage Engesæter, Oddvar Natvik, og Steinar Lægreid Årdal : kamp, krefter og kunnskap : Årdal kommune 150 år : [Leikanger]: Skald. Trudgill, Peter Dialects in contact. Oxford: Blackwell. Trudgill, Peter The chaos before the order: New Zealand English and the second stage of new-dialect formation. I: E. H. Jahr (red.), Language change : Advances in Historical Sociolinguistics, Berlin New York: Mouton de Gruyter. Trudgill, Peter New-dialect formation : the inevitability of colonial Englishes. Edinburgh: Edinburgh University Press. Trudgill, Peter, Elizabeth Gordon, Gillian Lewis, og Margaret Maclagan Determinism in new-dialect formation and the genesis of New Zealand English. Journal of Linguistics 36: Utter, Harald Å leve med fabrikkens puls - En studie av hagebyen Åbøbyen i Sauda og industriarbeiderne som bodde der i perioden 1960 til Doktorgradsavhandling, Oslo: Universitetet i Oslo. Øverland, Åshild Marie Klasseskilje og klassemøte. Kvinner i eit industrisamfunn. Sauda Arbeiderhistorie 2001:

297 298

298 299 Litteratur, samlet liste Aga, Synnøva Ensidige industristeder. I: H. F. Dahl (red.), Pax Leksikon, Oslo: Pax forlag, Akselberg, Gunnstein Kategorisering som prinsipp i namnegranskinga. Ei teoretisk- metodisk drøfting med utgangspunkt i onomastikonmodellen. I: T. Ainiala og P. Slotte (red.), Avgänsning av namnkategorier. Rapport från NORNA:s tjugonionde symposium på Svidja april 2001, Tallinn: Forskningssentralen för de inhemska språken. Akselberg, Gunnstein. 2005a. Dialects and regional varieties in the 20th century II: Norway. I: O. Bandle, K. Braunmüller, E. H. Jahr, A. Karker, H.-P. Naumann, U. Telemann, L. Elmevik og G. Widmark (red.), The Nordic Languages. An International Handbook of the History of the North Germanic Languages, Berlin New York: Walter de Gruyter. Akselberg, Gunnstein. 2005b. Talemålsregionalisering modellar og røynd. Målbryting 7: Almenningen, Sverre, og Tone Årtun. [1981]. Saudamålet. [upubliserte notater og talemålsopptak fra Sauda, oppbevart ved Universitetet i Bergen, målføresamlinga]. Andersen, Evabjørg Drøfting av målbruken på Otta i sosiolingvistisk perspektiv. Upublisert hovedfagsoppgave, Oslo: Universitetet i Oslo. Andersen, Håkon W., Terje Borgersen, Thomas Brandt, Knut Ove Eliassen, Ola Svein Stugu, og Audun Øfsti Fabrikken. Oslo: Scandinavian Academic Press. Auer, Peter Processes of horizontal and vertical convergence in present day Germany. Målbryting 4: Auer, Peter, og Frans Hinskens The role of interpersonal accommodation in a theory of language change. I: P. Auer, F. Hinskens og P. Kerswill (red.), Dialect change: convergence and divergence in European languages, Cambridge: Cambridge University Press. Bailey, Guy Real and Apparent Time. I: J. K. Chambers, P. Trudgill og N. Schilling-Estes (red.), The Handbook og Language Variation and Change, Oxford: Blackwell. Baxter, Gareth J., Richard A. Blythe, William Croft, og Alan McKane Modeling language change: An evaluation of Trudgill's theory of the emergence of New Zealand English. Language variation and change 21: Beito, Olav T Genusskifte i nynorsk. Oslo: Det Norske Videnskaps-Akademi. Berg, Paul Olav Ringvirkninger av ny storindustri: utvikling i næringsliv og bosetting i Årdal Og Mo i Rana med omliggende distrikter siden Oslo: Distriktenes utbyggingsfond. Berntsen, Mandius, og Amund B. Larsen Stavanger bymål. Oslo: Bymaalslaget, Aschehoug. Bjørkum, Andreas Årdalsmål hjå eldre og yngre: ei utgreiing om formverket med eit tillegg om generasjonsskilnad i lydverk, ordbruk og formverk. Oslo: Universitetsforlaget. Bjørkum, Andreas Generasjonsskilnad i indresognsmål: talemålet i industribygdi Årdal og dei fire næraste jordbruksbygdene. Oslo: Universitetsforlaget. Bjørnemyr, Tore Jæ syns sasjbårdialektæ ær så støgg jæ se : En sosiolingvistisk analyse av talemålet i Sarpsborg. Upublisert hovedfagsoppgave, Oslo: Universitetet i Oslo.

299 300 Britain, David Contact and Dialectology. I: R. Hickey (red.), The Handbook of Language Contact, Chichester: Wiley-Blackwell. Bugge, Edit. [2014]. [Pågående doktorgradsarbeid med tittelen: Familien i sosiolingvistikken]. Avhandling, ph.d.-graden, Universitetet i Bergen. Bukve, Oddbjørn I skuggen av Verket. I: R. P. Amdam, D. Gjestland og A. Hompland (red.), Årdal. Verket og bygda , Oslo: Det norske samlaget. Bull, Edvard Renhårig slusk, Arbeidsfolk forteller. Oslo: Tiden norsk forlag. Bull, Tove Standardtalemål i Norge? Eit spørsmål om pavens skjegg? Norsk Lingvistisk Tidsskrift 2: Butler, Christopher Statistics in linguistics. Oxford: Blackwell. Bøe, Per Sigmund Sævik Språkendringer sør på Jæren - En sosiolingvistisk studie i virkelig tid fra Ogna. Masteroppgave, Bergen: Universitetet i Bergen. Chambers, J. K Patterns of Variation including Change. I: J. K. Chambers, P. Trudgill og N. Schilling-Estes (red.), The Handbook of Language Variation and Change, Oxford: Blackwell. Cheshire, Jenny Sex and Gender in Variationist Research. I: J. K. Chambers, P. Trudgill og N. Schilling-Estes (red.), The Handbook of Language Variation and Change, Oxford: Blackwell. Christiansen, Hallfrid Norske dialekter. [Oslo]: Tanum. Croft, William Explaining language change: an evolutionary approach. Harlow: Longman. Dalene, Halvor Bymål og bygdemål i ytre delen av Telemark fylke. Maal og Minne 1947: Dalen, Arnold Trøndermåla. I: A. Dalen og O. Stemshaug (red.), Trøndermål: språkarv og språkforhold i Trøndelag og på Nordmøre, Oslo: Samlaget. Doublet, Maria-Rosa Raphaëla Bare fra Bergen, eller fra Fana i Bergen? : en intern språkkrig mellom bergensvarietetene. Masteroppgave, Bergen: Universitetet i Bergen. Dybdal, Ragnar Gamalt tinnmål jamført med talemålet i dag. Upublisert hovedfagsoppgave, Oslo: Universitetet i Oslo. Elstad, Kåre Litt om nordlandsdialektane. I: L. B. Lillegaard (red.), Nordland, Oslo: Gyldendal. Elstad, Kåre Nordnorske Dialektar. I: T. Bull og K. Jetne (red.), Nordnorsk: Språkarv og språkforhold i Nord-Noreg, Oslo: Samlaget. Fløgstad, Kjartan Arbeidets lys: tungindustrien i Sauda gjennom 75 år. Oslo: Det norske samlaget. Fossheim, Marie Språket på Midøya - ei sosiolingvistisk oppfølgingsstudie av talemålene på ei øy i Romsdalen. Masteroppgave, Bergen: Universitetet i Bergen. Gabrielsen, Finn Eg eller je? Ei sosiolingvistisk gransking av yngre mål i Stavanger. Oslo: Novus forlag. Gabrielsen, Finn Haugesund bymål. Bergen: Alvheim & Eide. Giles, Howard, Nikolas Coupland, og Justine Coupland Accommodation Theory: Communication, context, and consequence. I: H. Giles, N. Coupland og J. Coupland (red.), Contexts of Accommodation: Developments in Applied Sociolinguistics, Cambridge: Cambridge University Press. Giles, Howard, og Peter Powesland Accommodation theory. I: N. Coupland og A. Jaworski (red.), Sociolinguistics A Reader and a Coursebook, London: Macmilliam press.

300 301 Gjestland, Dag Sammendrag av Årdalsrapport nr. 1 og nr. 4: Om etableringen av Årdal Verk og arbeidsrekrutteringen til bedriften. I: S. Lysgaard (red.), Årdalsprosjektet. Samlerapport : miljøundersøkelser i Årdal, Oslo: Institutt for sosiologi, Universitetet i Oslo. Gordon, Elizabeth, Lyle Campbell, Jennifer Hay, Margaret Maclagan, Andrea Sudbury, og Peter Trudgill New Zealand English: its origins and evolution. Cambridge: Cambridge University Press. Gulbrandsen, Per P Nye drag i Tønsbergs bymål. Upublisert hovedfagsoppgave, Oslo: Universitetet i Oslo. Hagen, Jon Erik Bergensmålets fleksjonsmorfologi. Talemål i Bergen 4: Hagen, Willy Innflyttingen til industristedet Sauda : vandringsveier og vandringsmåter. Upublisert hovedfagsoppgave, Oslo: Universitetet i Oslo. Hansen, Jens Christian Industristedenes plass i Norges bosetningsmønster. Bergen: Universitetsforlaget. Haugen, Ragnhild Språk og språkhaldningar hjå ungdomar i Sogndal. Doktorgradsavhandling, Bergen: Universitetet i Bergen. Hekneby, Inger, Lars Anders Kulbrandstad og Thor Ola Engen Isa på Mjøsen : noen opptegnelser om hedmarksmål. Vallset: Oplandske Bokforlag. Hickey, Raymond How do dialects get the features they have? On the process of new dialect formation. I: R. Hickey (red.), Motives for language change, Cambridge: Cambridge University Press. Hildremyr, Helene, Helge Sandøy, Gunnstein Akselberg, og Gjert Kristoffersen Språkutvikling på industristader: Ei longitudinell sosiolingvistisk gransking av talemåla i Årdal, Odda, Tyssedal og Sauda dei siste hundre åra. [Prosjektbeskrivelse, NFR-søknad]. Hinskens, Frans Koineization and creole genesis Remarks on Jeff Siegel's contribution. I: N. Smith and T. Veenstra (red.), Creolization and Contact, Philadelphia: John Benjamins Publishing Company. Hompland, Andreas Gro i Årdal 1. mai I: R. P. Amdam, D. Gjestland og A. Hompland (red.), Årdal. Verket og bygda , Oslo: Det norske samlaget. Horn, Astri Jortveit Venneslamålet i eit dialektgeografisk og sosiolingvistisk perspektiv. Upublisert hovedfagsoppgave, Oslo: Universitetet i Oslo. Hovdenak, Marit Noko om språkforholda i ei romsdalsbygd. Upublisert hovedfagsoppgave. Oslo: Universitetet i Oslo. Hymes, Dell On communicative competence. I: J. B. Pride og J. Holmes (red.), Sociolinguistics: Selected Readings, Harmondsworth: Penguin. Hårstad, Stian Kommer ikke alt godt fra oven? Et forsøk på å se utviklingstrekk i trønderske talemål i et standardiseringsperspektiv. Norsk Lingvistisk Tidsskrift 1: Hårstad, Stian Unge språkbrukere i gammel by : en sosiolingvistisk studie av ungdoms talemål i Trondheim. Doktorgradsavhandling, Trondheim: NTNU. Ims, Charlotte Sol Sandnes i skyggen av Stavanger: en sosiolingvistisk undersøkelse av Sandnes-mål med utgangspunkt i utvalgte språklige variabler. Masteroppgave, Kristiansand: Universitetet i Agder. Industridepartementet NOU 1983:10. Problemer og muligheter på ensidige industristeder. Avgitt til Industridepartementet 9.mars Redigert av M. Buvik. Bergen: Universitetsforlaget. Jahr, Ernst Håkon (red) Den store dialektboka. Oslo: Novus.

301 302 Jahr, Ernst Håkon Bruk av omgrepa standardtalemål, normalisering og knot for å skildre språktilhøva i Noreg i dag. I: G. Akselberg og J. Myking (red.), Å sjå samfunnet gjennom språket. Heidersskrift til Helge Sandøy på 60-årsdagen , Oslo: Novus forlag. Jahr, Ernst Håkon og Olav Skare (red) Nordnorske dialektar. Oslo: Novus. Jenstad, Tor Erik Sunndalsmålet: bygde- og sentrumsmål : med hovedvekt på lyd- og formverk. Upublisert hovedfagsoppgave, Trondheim: NTNU. Johannessen, Finn Erhard Mykje skrik og lite gull. I: R. P. Amdam, D. Gjestland og A. Hompland (red.), Årdal : Verket og bygda , Oslo: Det norske samlaget. Johannessen, Janne Bondi, Joel Priestley, Kristin Hagen, Tor Anders Åfarli, og Øystein Alexander Vangsnes The Nordic Dialect Corpus - an Advanced Research Tool. I: K. Jokinen og E. Bick (red.), Proceedings of the 17th Nordic Conference of Computational Linguistics NODALIDA NEALT Proceedings Series 4, Viby: Mnemo. Keller, Rudi Invisible-hand theory and language evolution. Lingua 77 (2): Keller, Rudi On Language Change : The invisible hand in language. London og New York: Routledge. Kerswill, Paul. 1994a. Dialektkontakt og sosiolingvistiske strukturer i Norge og i England. I: U.-B. Kotsinas og J. Helgander (red.), Dialektkontakt, språkkontakt och språkförändring i Norden, Stockholm: Meddelanden från Institutionen för nordiska språk vid Stockholms universitet, MINS 40. Kerswill, Paul. 1994b. Dialects converging: rural speech in urban Norway. Oxford: Clarendon Press. Kerswill, Paul Children, adolescents, and language change. Language variation and change 8: Kerswill, Paul Koineization and Accomodation. I: J. K. Chambers, P. Trudgill og N. Schilling-Estes (red.), The handbook of Language Variation and Change, Oxford: Blackwell Publishing. Kerswill, Paul Contact and New Varieties. I: R. Hickey (red.), The Handbook of Language Contact, Chichester: Wiley-Blackwell. Kerswill, Paul, og Ann Williams Creating a New Town koine: Children and language change in Milton Keynes. Language in Society 29: Kerswill, Paul og Ann Williams Salience as an explanatory factor in language change: evidence from dialect levelling in urban England. I: M. C. Jones og E. Esch (red.), Language Change : The Interplay of Internal, External and Extra-Linguistic Factors, Berlin: Mouton de Gruyter. Kerswill, Paul, og Peter Trudgill The birth of new dialects. I: P. Kerswill, P. Auer, og F. Hinskens (red.), Dialect Change: Convergence and Divergence in European Languages, Cambridge: Cambridge University Press. Kjeldstadli, Knut Eksemplet Rjukan et signalement av et ensidig industristed. Telemark historie: tidsskrift for Telemark historielag 1994: Kjeldstadli, Knut Et splittet samfunn Oslo: Aschehoug. [Del av serien Aschehougs norgeshistorie, K. Helle, K. Kjeldstadli, E. Lange og S. Sogner (red.)]. Kjeldstadli, Knut Lokal internasjonalisme. I: R. P. Amdam, D. Gjestland og A. Hompland (red.), Årdal : verket og bygda , Oslo: Samlaget. Kjeldstadli, Knut En historie om klasseorganisering og industrikapitalisme. Arbeiderhistorie 2005: Kleivenes, Kristine Tokle Med kristiansundsdialekten på flyttefot: en undersøkelse av seks utflytta kristiansunderes språkholdninger, identifiseringer og språklige atferd i

302 303 det nye språkklimaets tid. Upublisert hovedfagsoppgave, Bergen: Universitetet i Bergen. Klungtveit, Even André Segmentasjon og differensiasjon i saudadialekten: språktrekk på retrett? Upublisert fordypningsoppgave i nordisk, Universitetet i Stavanger. Labov, William. 1972a. Some principles of linguistic methodology. Language in Society 1: Labov, William. 1972b. Sociolinguistic patterns. Philadelphia: University of Pennsylvania Press. Labov, William Principles of Linguistic Change : Internal factors. Oxford: Blackwell. Labov, William Principles of linguistic change: Social factors. Oxford: Blackwell. Labov, William The social stratification of English in New York City. Cambridge: Cambridge University Press. Landau, Sabine, og Brian S. Everitt A handbook of statistical analyses using SPSS. Boca Raton, Fla.: Chapman & Hall/CRC. Lane, Lisa Ann Emergence and tranformation of a dialect: Thyborønsk (Danish). Doktorgradsavhandling, Chicago: The University of Chicago. Larsen, Amund B Kristiania bymål: vulgærsproget med henblik på den utvungne dagligtale. Kristiania: Bymaalslaget, Cammermeyer. Larsen, Amund B Naboopposition knot. Maal og Minne 1917: Larsen, Amund B Sognemålene. Oslo: Det norske videnskaps-akademi, i kommisjon hos Jacob Dybwad. Larsen, Amund B., og Gerhard Stoltz Bergens bymål. Kristiania: Bymaalslaget, Aschehoug. Larson-Hall, Jenifer A guide to doing statistics in second language research using SPSS. New York og London: Routledge. Lenneberg, Eric Biological Foundations of Language. New York: John Wiley. Le Page, R. B., og Andrée Tabouret-Keller Acts of identity: creole-based approaches to language and ethnicity. Cambridge: Cambridge University Press. Lillehammer, Arnvid Soga om Sauda 4: Bygdesoga Sauda: Sauda kommune. Lorås, Jostein Nordnorske småbrukere i moderne lønnsarbeid Arbeiderhistorie 2007: Lysgaard, Sverre (red.) Årdalsprosjektet. Samlerapport : miljøundersøkelser i Årdal. Oslo: Institutt for sosiologi, Universitetet i Oslo. Lysgaard, Sverre Arbeiderkollektivet. En studie i de underordnedes sosiologi Oslo: Universitetsforlaget. Lyse, Peter og Inger Frøyset Attved Tyrifjorden: Målføre og tradisjon frå Ringerike. Oslo: Universitetsforlaget. Mellingen, Turid Kørva å jente, korsn snakk dåkk? : en bymålsstudie fra Mo i Rana ; utviklinga av en bydialekt på et industristed med hovedvekt på substantiv- og verbbøyinga. Upublisert hovedfagsoppgave, Tromsø: Universitetet i Tromsø. Milroy, James On the social origins of language change. I: C. Jones (red.), Historical Linguistics : Problems and Perspectives, London og New York: Longman. Milroy, James, og Lesley Milroy Linguistic change, social network and speaker innovation. Journal of Linguistics 21 (2): Milroy, Lesley, og Matthew J. Gordon Sociolinguistics: method and interpretation. Malden, Mass.: Blackwell.

303 304 Mufwene, Salikoko S The ecology of language evolution. Cambridge: Cambridge University Press. Mufwene, Salikoko S The comparability of new-dialect formation and creole development. World Englishes 25 (1): Myklebost, Hallstein Norges tettbygde steder Oslo: Universitetsforlaget. Myklebust, Elinn Devold Årdalsdialekten - ein koiné? Ei sosiolingvistisk gransking av talemålet i Årdal 65 år etter industriutbygginga. Masteroppgave, Bergen: Universitetet i Bergen. Myrvang, Christine Falkeblikk og styringsteknikk. I: R. P. Amdam, D. Gjestland og A. Hompland (red.), Årdal. Verket og bygda , Oslo: Det norske samlaget. Mæhlum, Brit Språklige variasjonsmønstre hos innflyttere i Oslo. Oslo: Novus. Mæhlum, Brit Dialektal sosialisering: en studie av barn og ungdoms språklige strategier i Longyearbyen på Svalbard. Oslo: Novus forlag. Mæhlum, Brit 2007: Konfrontasjoner: Når språk møtes. Oslo: Novus forlag. Mæhlum, Brit Standardtalemål? Naturligvis! En argumentasjon for eksistensen av et norsk standardtalemål. Norsk Lingvistisk Tidsskrift 1: Nesse, Agnete Kollektiv og individuell variasjon i bergensdialekten. Bergen: Nordisk insititutt, Universitetet i Bergen. Nesse, Agnete Bodødialekten en romslig norm? I: G. Akselberg, A. M. Bødal og H. Sandøy (red.), Nordisk dialektologi, Oslo: Novus forlag. Nesse, Agnete Bydialekt, riksmål og identitet: sett fra Bodø. Oslo: Novus forlag. Nesse, Agnete Innføring i norsk språkhistorie. Oslo: Cappelen Damm akademisk. Nesse, Agnete Lyden av Norge. Språklig destandardisering og nasjonsbygging i NRK radio. Arr Idéhistorisk tidsskrift 1: Nesse, Agnete, og Hilde Sollid Nordnorske bymål i et komparativt perspektiv. Maal og Minne 4: Neteland, Randi Vann og kan og mann : en sosiolingvistisk studie av nn-variabelen og andre språktrekk blant ungdommer i Narvik. Masteroppgave, Universitetet i Bergen. Neteland, Randi Saudamålet i Norsk Lingvistisk Tidsskrift 2: Neteland, Randi. 2013b. Industristedtalemål og dialektendring. Norsk Lingvistisk Tidsskrift 1: [referert til som Artikkel I i denne avhandlingen] Neteland, Randi. [under publisering]. Innflyttertalemåls innvirkning på talemålsendringer i industristeder. [antatt for trykking i Maal og Minne nr 1/2014. Referert til som Artikkel III i denne avhandlingen] Neteland, Randi. [upubl.]. Orden i kaoset? Om relasjonene mellom sosiale strukturer og individuelle språklige variasjonsmønstre i industristedene Sauda og Årdal. [referert til som Artikkel IV i denne avhandlingen] Neteland, Randi, og Edit Bugge. [under publisering.]. Språkendringer de siste to hundre år i byer og på industristeder. I: H. Sandøy (red.), Talemålsendring etter [Bergen: Universitetet i Bergen]. [referert til som Artikkel II i denne avhandlingen] Noregs Mållag Årsmelding Oslo: Noregs Mållag. Nornes, Marianne Valeberg Bergensk i Bergenhus - ei sosiolingvistisk oppfølgingsgransking av talemålet i Bergenhus bydel. Masteroppgave, Bergen: Universitetet i Bergen. Omdal, Helge Høyangermålet en ny dialekt. I: L. S. Vikør og G. Wiggen (red.) Språklig samling på folkemåls grunn. Artikler frå bladet Språklig Samling, Oslo: Novus.

304 305 Omdal, Helge Med språket på flyttefot: språkvariasjon og språkstrategier blant setesdøler i Kristiansand. Doktorgradsavhandling, Uppsala: Institutionen för nordiska språk. Ostad, Gunvor Generasjonsskilnader i beistadmålet. Upublisert hovedfagsoppgave, Universitetet i Oslo. Papazian, Eric Norge riket uten rikstalemål? Norsk Lingvistisk Tidsskrift 1: Papazian, Eric og Botolv Helleland Norsk talemål: Lokal og sosial variasjon. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Paulsen, Kjell-Arthur Litt om det norske språket i Øst-Finnmark tidligere og i dag: kort oversikt over lydverk og formverk i Sør-Varanger-dialekten. Upublisert hovedfagsoppgave, Oslo: Universitetet i Oslo. Rinde, Harald Den lange ventetida. I: R. P. Amdam, D. Gjestland og A. Hompland (red.), Årdal : Verket og bygda , Oslo: Samlaget. Roksund, Leif Skiendialekten i omriss. Porsgrunn: Forl. Grenland. Rovde, Olav Bonde-, småbrukar- og arbeidarrørsla i konflikt og samarbeid. Arbeiderhistorie 2000: Rød, Hild Mæland Molde bymål. Ein kvantitativ korrelasjonsstudie i verkeleg tid. Masteroppgave, Bergen: Universitetet i Bergen. Røsstad, Rune Den vanskelige empirien: egdske endringar og mange moglegheiter. Norsk Lingvistisk Tidsskrift 1: Røyneland, Unn 2005: Dialektnivellering, ungdom og indentitet. Ein komparativ studie av språkleg variasjon og endring i to tilgrensande dialektområde, Røros og Tynset. Doktorgradsavhandling, Oslo: Universitetet i Oslo. Sandve, Bjørn Harald Om talemålet i industristadene Odda og Tyssedal: generasjonsskilnad og tilnærming mellom dei to målføre. Upublisert hovedfagsoppgave, Bergen: Universitetet i Bergen. Sandvik, Olav Hetland 1979: Talemål i Rogaland i går, i dag og i morgon. Om uttale, bøying, og ordtilfang i Rogalands-målet. Stavanger: Rogalandsforskning. Sandøy, Helge Norsk dialektkunnskap. Oslo: Novus. Sandøy, Helge Talemål. Oslo: Novus forlag. Sandøy, Helge The Diffusion of a New Morphology in Norwegian Dialects. Folia Linguistica 32 (1-2): Sandøy, Helge Utviklingslinjer i moderne norske dialektar. Folkmålsstudier: meddelanden från Föreningen för nordisk filologi 39: Sandøy, Helge Norsk tale i to generasjonar. Språknytt 3 4: Sandøy, Helge Types of society and language change in the Nordic countries. I: B.- L. Gunnarsson (red.), Language variation in Europe: Papers from the Second International Conference on Language Variation in Europe, ICLaVE2, Uppsala University, Sweden, June , Uppsala: Department of Scandinavian Languages, Uppsala University. Sandøy, Helge Språk og region i historisk perspektiv. I: J. R. Hagland (red.), Regional språkhistorie. Rapport fra eit seminar i regi av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab oktober 2005, Trondheim: Tapir akademisk forlag. Sandøy, Helge Standardtalemål? Ja, men...! Ein definisjon og ei drøfting av begrepet. Norsk Lingvistisk Tidsskrift 1: Sandøy, Helge Driving forces in language change in the Norwegian perspective. I: T. Kristiansen og S. Grondelaers (red.), Language (De)standardisation in Late Modern Europe: Experimental Studies, Oslo: Novus.

305 306 Sandøy, Helge [upubl.]: Processes of dialect change. Presentation and preliminary discussion, [18 s.]. Sandøy, Helge, Gunnstein Akselberg, og Gjert Kristoffersen Dialektendringsprosessar. [Prosjektskisse, NFR-søknad]. Sankoff, Gillian Cross-Sectional and Longitudinal Studies. I: U. Ammon, K. J. Mattheier & P. Trudgill (red.), Sociolinguistics: An International Handbook of the Science of Language and Society, vol 2, Berlin: Walter de Gruyter. Sankoff, Gillian, og Hélène Blondeau Language change accross the lifespan: /r/ in Montral French. Language 83 (3): Schiefloe, Per Morten Engenerasjonssamfunnet - en sosiologisk studie i norsk distriktspolitikk. Oslo: Institutt for sosiologi, Universitetet i Oslo. Schilling-Estes, Natalie Investigating Stylistic Variation. I: J. K. Chambers, P. Trudgill og N. Schilling-Estes (red.), The Handbook of Language Variation and Change, Oxford: Blackwell Publishing. Selbyg, Arne Bolig- og arbeidsforhold i Årdal. Oslo: Institutt for sosiologi, Universitetet i Oslo. [Bok 3 i serien Årdalsprosjektet.] Selbyg, Arne Årdal som bosted. Sammendrag av Årdalsrapport nr. 3 med vedlegg. I: S. Lysgaard (red.), Årdalsprosjektet. Samlerapport: miljøundersøkelser i Årdal, Oslo: Institutt for sosiologi, Universitetet i Oslo. Siegel, Jeff Koines and koineization. Language in Society 14 (3): Siegel, Jeff Koine formation and creole genesis. I: N. Smith og T. Veenstra (red.), Creolization and Contact, Philadelphia: John Benjamins Publishing Company. Siegel, Jeff Second Dialect Acquisition. Cambridge: Cambridge University Press. Skagen, Finn Industriens innflytelse på utviklinga i Sauda i perioden Upublisert hovedfagsoppgave, Bergen: Universitetet i Bergen. Skjekkeland, Martin Dialektar i Noreg: tradisjon og fornying. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Skolseg, Ellen Romeriksdialektens levevilkår i skyggen av Oslo. Upublisert hovedfagsoppgave, Oslo: Universitetet i Oslo. Slettebø, Kjersti Wold Men det er klart at av og til må eg jo legga om Ei sosiolingvistisk gransking av situasjonsbetinga variasjon i Hå kommune. Masteroppgave, Bergen: Universitetet i Bergen. Smith, Adam An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations. [Elektronisk tilgjengelig fra Project Gutenberg Solheim, Randi Språket i smeltegryta: sosiolingvistiske utviklingsliner i industrisamfunnet Høyanger. Doktorgradsavhandling, Trondheim: Noregs teknisknaturvitskaplege universitet. Solheim, Randi Språkbruk og språkhaldningar i Høyanger etter andre verdskrigen. Eit sosiolingvistisk særtilfelle eller ein allmenn tendens? Målbryting 8: Solheim, Randi Språkleg standardisering i komplekse situasjonar om lokal tilpassing, posisjonering og makt. Norsk Lingvistisk Tidsskrift 1: Det Statistiske Centralbyraa Folketællingen i Norge : 1 december Første Hefte. Folkemengde i rikets forskjellige administrative inddelinger m.v. Kristiania: Aschehoug & co. Det Statistiske Centralbyrå Folketellingen i Norge : 1 desember Første hefte. Folkemengde og areal i Rikets forskjellige deler. Hussamlinger på landet. Kristiania: Aschehoug & Co.

306 307 Det Statistiske Centralbyrå Folketellingen i Norge : 1 desember Første hefte. Folkemengde og areal i Rikets forskjellige deler. Bebodde øier. Hussamlinger på landet. Oslo: Aschehoug & Co. Statistisk sentralbyrå Folketellingen 1. november Årdal (S.F.) Oslo: Statistisk sentralbyrå. Steinset, Åge, og Jo Kleiven Språk og identitet. Oslo: Det norske samlaget. Steinsholt, Anders Målbryting i Hedrum. Oslo: Universitetsforlaget. Stokstad, Ingunn Talemål og livsverd : ein aldersavgrensa populasjonsstudie blant ungdomar i Aurland i Sogn. Masteroppgave, Bergen: Universitetet i Bergen. Sundgren, Eva Återbesök i Eskilstuna: en undersökning av morfologisk variation och förändring inutida talspråk. Doktorgradsavhandling, Uppsala: Institutionen för nordiska språk vid Uppsala universitet. Sundli, Erik Eidsvollmålet. Oslo: Eidvolls bygdebokkomite. Svendsen, Bente Ailin Nyere språkutvikling i multietniske miljøer i Oslo. I: J. F. Bernt (red.), Det Norske Videnskaps-Akademi: Årbok 2007, Oslo: Novus. Svendsen, Bente Ailin, og Unn Røyneland Multiethnolectal facts and functions in Oslo, Norway. The International Journal of Bilingualism 12 (1/2): Sørlie, Mikjel Om Odda-målet i dag. Maal og Minne 1959: Thorson, Per Målet i Nordaust-Ryfylke: umrit av ljodlæra. Oslo: Aschehoug. Thorson, Per Ryfylke-målet: eit umrit av ljod- og formlæra. Oslo: Norli. Thue, Johs B., Aage Engesæter, Oddvar Natvik, og Steinar Lægreid Årdal : kamp, krefter og kunnskap : Årdal kommune 150 år : [Leikanger]: Skald. Trudgill, Peter Dialects in contact. Oxford: Blackwell. Trudgill, Peter The chaos before the order: New Zealand English and the second stage of new-dialect formation. I: E. H. Jahr (red.), Language change : Advances in Historical Sociolinguistics, Berlin New York: Mouton de Gruyter: Trudgill, Peter New-dialect formation : the inevitability of colonial Englishes. Edinburgh: Edinburgh University Press. Trudgill, Peter Investigations in sociohistorical linguistics: stories of colonisation and contact. Cambridge: Cambridge University Press. Trudgill, Peter Sociolinguistic typology: social determinants of linguistic complexity. Oxford: Oxford University Press. Trudgill, Peter, Elizabeth Gordon, Gillian Lewis, og Margaret Maclagan Determinism in new-dialect formation and the genesis of New Zealand English. Journal of Linguistics 36: Utter, Harald Å leve med fabrikkens puls - En studie av hagebyen Åbøbyen i Sauda og industriarbeiderne som bodde der i perioden 1960 til Doktorgradsavhandling, Oslo: Universitetet i Oslo. Vareide, Knut Næringsanalyse for Sauda. Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet. TF-notat nr. 57/2009. [Elektronisk tilgjengelig: Villanger, Silje Da hadde vært litt kult visst vi hadde snakka strilsk om hondra år Ei sosiolingvistisk oppfølgingsgransking av talemålet i Øygarden. Masteroppgave, Bergen: Universitetet i Bergen. Våga, Finn E De unge slekter : rørsla som bygde Sauda. Oslo: Samlaget. Ødegård, Randi Dialektutvikling hos barn og ungdom på industristadane Odda og Tyssedal. Masteroppgave, Bergen: Universitetet i Bergen. Ølmheim, Per Arvid sa sogningen til fjordingen : målføre i Sogn og Fjordane. [Førde]: Sogn mållag. Firda mållag.

307 308 Øverland, Åshild Marie Klasseskilje og klassemøte. Kvinner i eit industrisamfunn. Sauda Arbeiderhistorie 2001: Aarthun, Tronn Befolkningsutvikling og endringer av den yrkesmessige struktur i Sauda Upublisert hovedfagsoppgave, Bergen: Universitetet i Bergen. Aasen, Kristine Nymark Stavanger-dialekten 30 år etter - Ei sosiolingvistisk oppfølgingsgransking av talemålet i Stavanger. Masteroppgave, Bergen: Universitetet i Bergen.

308 309 Vedlegg A. Dokumenter knyttet til innsamling av lydmaterialet 1. Informasjonsskriv med samtykkeerklæring til trendinformanter INFORMASJON OM DELTAKING I FORSKINGSPROSJEKT Tusen takk for at du vil hjelpe meg med undersøkinga av talemål i [Sauda/Årdal]! Her er litt informasjon om arbeidet mitt. Industristadprosjektet ved Universitetet i Bergen studerer språkbruk og haldningar til språk på fire utvalde industristader på Vestlandet. Til denne granskinga ønskjer vi å ha samtalar med innbyggjarar i ulike aldersgrupper i [Sauda/Årdal]. Samtaleemna vil dreie seg om barndomsminne, kvardagsliv og heimstaden. Samtalen vil ta omtrent ein time og kan bli gjennomført med to personar samtidig. Det blir gjort opptak under samtalen. Det einaste kravet vi set når vi vel ut folk til samtalar, er at dei har budd i [Sauda/Årdal] mesteparten av livet. Det er frivillig å vere med, og ein kan trekkje seg utan grunngiving kva tid som helst undervegs inntil prosjektet er ferdig i Viss du trekkjer deg, blir namn og andre opplysningar sletta frå arkivet vårt. Prosjektet er meldt til Personvernombodet for forsking, Norsk samfunnsvitskapeleg datateneste A/S. Vi gjer berre språklege analysar, men på grunn av det offentlege regelverket blir opptaka av samtalen behandla som konfidensielt materiale, og ingen enkeltpersonar skal kunne kjennast igjen i rapportar frå studien. Namnet på deltakaren og ev. namn på andre personar blir endra til talkodar ved behandlinga av materialet. Materiale og kodesystem blir lagra på ulike stader. Personane som har tilgang til materialet, har teieplikt. Etter prosjektslutt ønskjer vi å lagre intervjumaterialet på ubestemt tid i Målføresamlinga ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium, Universitetet i Bergen. Dersom nokon ønskjer å bruke same materialet i eit nytt tilsvarande forskingsprosjekt om språk, blir det sendt ny melding til Personvernombodet, og det kan då bli aktuelt å kontakte deg att. Dersom du framleis er villig til å stille opp, er det fint om du skriv under på samtykkeslippen nedanfor og tek med dette arket til samtalen. Viss det er noko du lurer på, kan du ringje meg eller rettleiaren min, eller sende oss e-post. Med vennleg helsing Randi Neteland, stipendiat Professor Gunnstein Akselberg, rettleiar Tlf / Tlf E-post: [email protected] E-post: [email protected] Begge har same adresse: LLE, Universitetet i Bergen, Postboks 7805, 5020 Bergen

309 310 Til Industristadprosjektet Samtykkeerklæring: Eg har fått informasjon om prosjektet, seier meg villig til å vere med i samtale i [tidspunkt for opptaket], og godtek at denne samtalen blir brukt i forskingssamanhengar som er nemnt i skrivet ovanfor, og oppbevart i Målføresamlinga ved Universitetet i Bergen. Dato: / Underskrift.

310 Informasjonsskriv med samtykkeerklæring til panelinformanter FØRESPURNAD OM DELTAKING I FORSKINGSPROSJEKT Industristadprosjektet ved Universitetet i Bergen studerer språkbruk og haldningar til språk på fire utvalde industristader på Vestlandet. Til denne granskinga ønskjer vi å ha samtalar med nokre innbyggjarar i ulike aldersgrupper i [Sauda/Årdal]. Samtaleemna vil dreie seg om barndomsminne, kvardagsliv og heimstaden. Samtalen vil ta omtrent ein time og kan bli gjennomført med to personar samtidig. Det blir gjort opptak under samtalen. Det einaste kravet vi set når vi vel ut folk til samtalar, er at dei har budd i [Sauda/Årdal] mesteparten av livet. Somme av dykk som blir spurde om å delta, er også blitt intervjua tidlegare [Sauda: av Tone Årtun i 1980 / Årdal: mellom 1987 og 1991]. Det er frivillig å vere med, og ein kan trekkje seg utan grunngiving kva tid som helst undervegs inntil prosjektet er ferdig i Viss du trekkjer deg, blir namn og andre opplysningar sletta frå arkivet vårt. Prosjektet er meldt til Personvernombodet for forsking, Norsk samfunnsvitskapeleg datateneste A/S. Vi gjer berre språklege analysar, men på grunn av det offentlege regelverket blir opptaka av samtalen behandla som konfidensielt materiale, og ingen enkeltpersonar skal kunne kjennast igjen i rapportar frå studien. Namnet på deltakaren og ev. namn på andre personar blir endra til talkodar ved behandlinga av materialet. Materiale og kodesystem blir lagra på ulike stader. Personane som har tilgang til materialet, har teieplikt. Etter prosjektslutt ønskjer vi å lagre intervjumaterialet på ubestemt tid i Målføresamlinga ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium, Universitetet i Bergen. Dersom nokon ønskjer å bruke same materialet i eit nytt tilsvarande forskingsprosjekt om språk, blir det sendt ny melding til Personvernombodet, og det kan då bli aktuelt å kontakte deg att. Eg vil kontakte deg om omtrent to veker for å spørje deg om du er villig til å vere med på samtalen. Dersom du stiller opp, er det fint om du skriv under på samtykkeslippen nedanfor og tek med dette arket til samtalen. Viss det er noko du lurer på, kan du ringje meg eller rettleiaren min, eller sende oss e-post. Med vennleg helsing Randi Neteland, stipendiat Professor Gunnstein Akselberg, rettleiar Tlf / Tlf E-post: [email protected] E-post: [email protected] Begge har same adresse: LLE, Universitetet i Bergen, Postboks 7805, 5020 Bergen

311 312 Til Industristadprosjektet Samtykkeerklæring: Eg har fått informasjon om prosjektet, seier meg villig til å vere med i samtale i [tidspunkt for opptaket], og godtek at denne samtalen blir brukt i forskingssamanhengar som er nemnt i skrivet ovanfor, og oppbevart i Målføresamlinga ved Universitetet i Bergen. Eg godtek òg at det eldre opptaket med meg, blir brukt i dette nye forskingsprosjektet. Dato: / Underskrift.

312 Intervjuguide samtalebaserte intervju Intervjuguide samtaleintervju Samtaledel Forslag til emne, ungdommar Barndom o Skule o Oppvekststad o Fritidsaktivitetar o Yrkesval Ungdomstida o Fritidsaktivitetar og -tilbod o Tilbod og vareutval o Ungdomsmiljøet i [Sauda/Årdal] Vaksenliv o Planar og draumar o Vidare skulegang o Arbeidsliv o Bu i [Sauda/Årdal]? Forslag til emne, vaksne Barndom o Skule o Oppvekststad o Fritidsaktivitetar Vaksenliv o Vidare skulegang o Yrkesval o Arbeidsliv o Fritidsaktivitetar o Lag og organisasjonar o Tilbod og vareutval etter minimum 15 min. (ein person) eller 30 min. (to personar) Spørsmålsdel Saudasamfunnet - Har du alltid budd i [Sauda/Årdal]? Viss ja: Kva slags bydel? Viss nei: Kvar har du budd? Kva tid?

313 Korleis var det å vekse opp i [Sauda/Årdal]? (Korleis var det i nabolaget? Var ein saman med naboane? Korleis var bustadane?) Er/var foreldra dine innflyttarar? Viss ja: Kvar kom dei frå? Kvifor flytta dei hit? o Kor stor del av slekta di bur i [Sauda/Årdal]? Kor stor del bur andre stader? Kva synest du om å bu i [Sauda/Årdal]? Likar du deg her? Kvifor / kvifor ikkje? Korleis vil du beskrive [Sauda/Årdal] for ein utanforståande? Kva plass vil du seie at industrien har? Kva kjenneteiknar ein typisk [saudabu/årdøl]? Vil du plassere deg sjølv i denne kategorien? - Korleis synest du [saudasamfunnet/årdalssamfunnet] har endra seg dei siste åra? Lokalt språk - Kva er spesielt for [saudamålet/årdalsmålet]? - Korleis skil [saudamålet/årdalsmålet] seg frå andre dialektar i området? o Kan du beskrive/forklare nokon av desse forskjellane? (imitasjon er også fint) o På kva måte trur du innflyttarar endrar på språket sitt når dei buset seg i [Sauda/Årdal]? (Gjerne konkrete eksempel) o På kva måte trur du innflytting bidreg (eller har bidrege tidlegare) til å endre [saudadialekten/årdalsdialekten]? (Gjerne konkrete eksempel) - Korleis vil du plassere din egen dialekt? o Snakkar du som ein typisk [saudabu/årdaøl]? Viss nei: Kva er annleis? Kva meiner du er grunnen til at du snakkar annleis? o Snakkar du sjølv likt som du gjorde då du var yngre? Viss nei: Korleis har talemålet ditt endra seg? Kva meiner du er grunnen til endringane? o Trur du at du kjem til å fortsette å snakke slik du gjer no i framtida? Viss nei: Kva trur du kan vere grunnen til at du endrar? Kva trur du at du kjem til å endre på? - Kjenner du nokon i [Sauda/Årdal] som snakkar annleis enn deg? Viss ja: Kva er annleis? Dialektbruk - Har det hendt at nokon har retta på talemålet ditt? Viss ja: Kven? Kva retta dei på? - Har du nokon gong fått reaksjonar på dialekten din? Viss ja: Frå kven? Kva tid? Kva reagerte dei på? Korleis opplevde du det? - Merkar du nokon gong at du legg om? Viss ja: Korleis, og i kva slags situasjonar? - Korleis reagerer du på at andre legg om dialekten sin? - Er det nokre samanhengar/situasjonar du synest det er greitt/forståeleg at saudabuarar legg om dialekten? (forslag til situasjonar: på tv/radio, i Stortinget, i offentlege samanhengar, etc.) o Kvifor er det ok å legge om då? o Kva i dialekten kan ein i så fall endre på? - Har du nokon gong opplevd dialekten din som ei ulempe? Viss ja: Kva tid? På kva måte er den ei ulempe?

314 Intervjuguide panelintervju (Sauda) Intervjuet skal være en mest mulig nøyaktig replikasjon av bildetesten og intervjuet som ble gjennomført i Intervjuet følger et fast mønster: 1. Bakgrunnsinformasjon, 2. utspørring med utgangspunkt i bilder, bildetest, 3. samtale om barndom, 4. samtale om lokal dialekt, 5. egenrapportering om variasjon i bruk av varianter, vakleordliste, 6. utspørring med utgangspunkt i antonymer, antonymliste. (Barna som var informanter ble bare spurt om punkt 1, 2 og 3 i 1980, men i oppfølgingsintervjuene i 2011 ble de spurt om alle punktene.) Her følger en grundigere redegjørelse for intervjuet: 1. Først blir informanten bedt om å si navn og alder, og å opplyse om hvor han/hun hadde bodd i livet. Hvis han/hun har bodd andre steder enn i Sauda spør intervjueren også om hvilken tidsperiode dette var. 2. Så kommer en utspørring med utgangspunkt i et sett av totalt 47 bilder, heretter kalt bildetest. I bildetesten er intervjueren ute etter et bestemt ord eller en bestemt morfologisk form. Hun har forberedt spørsmål som skal trigge akkurat disse ordene eller formene, og stiller spørsmål til hun får det svaret hun er ute etter. I noen tilfeller er spørsmålene åpne spørsmål av typen Hva ser du her? som gir informanten mulighet til å svare i hele setninger, i andre tilfeller er det lukkede spørsmål som oppfordrer informanten til å svare med et enkeltord, for eksempel Hvor mange melkespann ser du?. 3. Etter bildetesten sier intervjueren at nå skal de samtale litt, og spør om barndomsminner, leker og liknende. Denne samtalen har ikke standardiserte spørsmål, men intervjueren har foran seg en del stikkord om vanlige ute- og inneleker, som han spør om informantene selv har lekt, kjenner til, eller kan forklare reglene til. 4. Samtalen dreier så inn på informantens forhold til egen dialekt og andre dialekter, holdninger, dialektendring, egen bruk av dialekt og liknende spørsmål om språk. Denne delen av samtalen har standardiserte spørsmål som intervjueren spør i en forhåndsbestemt rekkefølge. 5. Til sist tar intervjueren fram to lister. Først en vakleordliste, så en antonymliste. Vakleordlista inneholder ord og ordformer som også var i bildetesten, og intervjueren nevner gjerne hva informanten sa under bildetesten. Intervjueren spør ofte slik: Du sa., kan du også si? eller eventuelt Du sa, sier du aldri? Her utdyper ofte informantene svaret sitt med opplysninger at de kan veksle mellom variantene eller nevner andre de kjenner fra Sauda som bruker andre varianter enn dem selv. 6. Antonymlista er kort og innholder også ord som var med i bildetesten. Her spør intervjueren Kan du si det motsatte av... og informanten svarer med et enkeltord.

315 Spørreskjema Sauda Spørjeskjema Skjemaet er laga for å få systematisert informasjon om bakgrunnen din, både når det gjeld familie, utdanning og arbeid. Det er anonymt og vert difor ikkje oppbevart saman med namnet ditt. Vi brukar opplysningane i forskinga for å sjå om til dømes dei med innflyttarforeldre snakkar annleis enn dei med to foreldre frå Sauda. Fødselsåret mitt Heimstader i livet har budd i Sauda heile livet. Kva område av Sauda? har budd andre stader Kvar? Eg budde utanfor Sauda i perioden, og kom til Sauda då eg var år. Utdanning og yrke Namn på barneskulen og ungdomsskulen eg gjekk på: Mi høgaste utdanning er: 9-årig grunnskule 1 3 år på vidaregåande skule 1 3 år på høgskule eller universitet 4 år eller meir på høgskule eller universitet Mitt noverande yrke er: (pensjonistar skal skrive det siste yrket dei hadde) Min noverande arbeidsplass er: (pensjonistar skal skrive den siste arbeidsplassen dei hadde) Andre opplysingar om arbeidsliv (t.d. andre yrke og arbeidsplassar)

316 317 Familien min Eg har barn, og av dei bur i Sauda. Ektefelle/sambuar frå Sauda Kva område av Sauda? frå ein annan stad Kvar? Ho/han har/hadde dialekt frå Ho/han har/hadde yrket og høgaste utdanning 9-årig grunnskule 1 3 år på vidaregåande skule 1 3 år på høgskule eller universitet 4 år eller meir på høgskule eller universitet Mor frå Sauda Kva område av Sauda? frå ein annan stad Kvar? Ho har/hadde dialekt frå Ho har/hadde yrket og høgaste utdanning 9-årig grunnskule 1 3 år på vidaregåande skule 1 3 år på høgskule eller universitet 4 år eller meir på høgskule eller universitet Far frå Sauda Kva område av Sauda? frå ein annan stad Kvar? Han har/hadde dialekt frå Han har/hadde yrket og høgaste utdanning 9-årig grunnskule 1 3 år på vidaregåande skule 1 3 år på høgskule eller universitet 4 år eller meir på høgskule eller universitet

317 318 Andre opplysingar Av dine seks næraste arbeidskollegaer, kor mange har vakse opp i Sauda? 3 6 av dei er frå Sauda Kommentar 1 2 av dei er frå Sauda ingen av dei er frå Sauda (næraste arbeidskollegaer = dei du møter dagleg på arbeidsplassen eller samarbeidar med dagleg) Kor mange av dine næraste venner har vakse opp i Sauda? 3 eller fleire av dei er frå Sauda Kommentar 1 2 av dei er frå Sauda ingen av dei er frå Sauda (næraste venner = dei du kjenner godt og møter eller snakkar med jamleg utanom arbeidstid. Kan samtidig vere arbeidskollegaer, men ikkje slektningar) Har du heimekjensle for Sauda? eg kjenner meg heime, Sauda kjennest som heimen min eg kjenner meg ganske heime i Sauda eg kjenner meg ikkje heime i Sauda i det heile tatt Kommentar Kunne du tenkje deg å flytte frå Sauda? Ja, svært gjerne Ja, kanskje Nei, absolutt ikkje Kommentar

318 Spørreskjema Årdal Spørjeskjema Skjemaet er laga for å få systematisert informasjon om bakgrunnen din, både når det gjeld familie, utdanning og arbeid. Det er anonymt og vert difor ikkje oppbevart saman med namnet ditt. Vi brukar opplysningane i forskinga for å sjå om til dømes dei med innflyttarforeldre snakkar annleis enn dei med to foreldre frå Årdal. Fødselsåret mitt Heimstader i livet Eg har budd i Årdal heile livet. Kvar? Øvre Årdal Årdalstangen Begge stader Eg har budd andre stader. Kvar? Eg budde ikkje i Årdal i perioden Utdanning og yrke Namn på barneskulen og ungdomsskulen eg gjekk på: Mi høgaste utdanning er: 9-årig grunnskule 1 3 år på vidaregåande skule 1 3 år på høgskule eller universitet 4 år eller meir på høgskule eller universitet Mitt noverande yrke er: (pensjonistar skal skrive det siste yrket dei hadde) Min noverande arbeidsplass er: (pensjonistar skal skrive den siste arbeidsplassen dei hadde) Andre opplysingar om arbeidsliv (t.d. andre yrke og arbeidsplassar)

319 320 Familien min Eg har barn, og av dei bur i Årdal. Ektefelle/sambuar frå Øvre Årdal frå Årdalstangen frå ein annan stad Kvar? Ho/han har/hadde dialekt frå Ho/han har/hadde yrket og høgaste utdanning Mor frå Øvre Årdal frå Årdalstangen frå ein annan stad Kvar? Ho har/hadde dialekt frå Ho har/hadde yrket og høgaste utdanning Far frå Øvre Årdal frå Årdalstangen frå ein annan stad Kvar? Han har/hadde dialekt frå Han har/hadde yrket og høgaste utdanning

320 321 Andre opplysingar Av dine seks næraste arbeidskollegaer, kor mange har vakse opp i Årdal? 3 6 av dei er frå Årdal Kommentar 1 2 av dei er frå Årdal ingen av dei er frå Årdal (næraste arbeidskollegaer = dei du møter dagleg på arbeidsplassen eller samarbeidar med dagleg) Kor mange av dine næraste venner har vakse opp i Årdal? 3 eller fleire av dei er frå Årdal Kommentar 1 2 av dei er frå Årdal ingen av dei er frå Årdal (næraste venner = dei du kjenner godt og møter eller snakkar med jamleg utanom arbeidstid. Kan samtidig vere arbeidskollegaer, men ikkje slektningar) Har du heimekjensle for Årdal? eg kjenner meg heime, Årdal kjennest som heimen min eg kjenner meg ganske heime i Årdal eg kjenner meg ikkje heime i Årdal i det heile tatt Kommentar Kunne du tenkje deg å flytte frå Årdal? Ja, svært gjerne Ja, kanskje Nei, absolutt ikkje Kommentar

321 322

322 323 Vedlegg B. Vedlegg til Artikkel III. Trendundersøkelse med statistiske tester (alle de språklige variablene) 1. Trendundersøkelser Vedlagt følger en oversikt over prosentvise realiseringer av tradisjonell variant per språktrekk, fordelt på sted og fødselsårsgruppe. Tabellene oppgir gjennomsnittlig bruk av pre-industriell variant i prosenter. Denne prosentverdien er et gjennomsnitt basert på individenes prosentverdier. I tillegg oppgis antall informanter med belegg på den aktuelle variabelen (N1) og antall informanter totalt i fødselsårsgruppen (N), totalt antall belegg av variabelen per fødselsårsgruppe (n), samt standardavviket i hver fødselsårsgruppe. Standardavviket er angitt i prosentpoeng og er et mål på spredning i gruppen. Verdien null vil i vårt tilfelle bety at alle informanter har samme prosentvise realisasjon, mens en høy verdi vil si at det er stor interindividuell variasjon innad i fødselsårsgruppa. Symbol N N1 n Forklaring antall informanter i fødselsårsgruppen antall informanter med belegg i fødselsårsgruppen totalt antall belegg i fødselsårsgruppen Tabell 16: Forklaringsnøkkel for symboler i tabellene. 1.1 Årdal F1:baot f. før 1890 f f f f. etter 1979 Gjennomsn. bruk av 77,80 % 72,50 % 47,47 % 16,19 % 0,38 % pre-ind. variant N1/N= 5/5 14/14 15/15 16/18 8/8 n= Standardavvik 3,5 18,3 26,3 22,8 1,1 Tabell 17: F1:baot, Årdal, gjennomsnittlig bruk av tradisjonell variant fordelt på fødselsårsgruppe

323 324 F2:haust f. før 1890 f f f f. etter 1979 Gjennomsn. bruk av 87,80 % 91,90 % 63,82 % 41,50 % 45,00 % pre-ind. variant N1/N= 5/5 10/14 11/15 8/18 4/8 n= Standardavvik 18,9 16,1 40,5 41,3 52,6 Tabell 18: F2:haust, Årdal, gjennomsnittlig bruk av tradisjonell variant fordelt på fødselsårsgruppe F3:braut f. før 1890 f f f f. etter 1979 Gjennomsn. bruk av 100 % 100 % 100 % 100 % - pre-ind. variant N1/N= 5/5 11/14 7/15 4/18 0/8 n= Standardavvik Tabell 19: F3:braut, Årdal, gjennomsnittlig bruk av tradisjonell variant fordelt på fødselsårsgruppe M1:tek e f. før 1890 f f f f. etter 1979 Gjennomsn. bruk av 93,25 % 94,42 % 83,87 % 73,67 % 51,25 % pre-ind. variant N1/N= 4/5 12/14 15/15 12/18 8/8 n= Standardavvik 9,4 10,9 26,4 31,4 22,8 Tabell 20: M1:tek e, Årdal, gjennomsnittlig bruk av tradisjonell variant fordelt på fødselsårsgruppe M2:kastar f. før 1890 f f f f. etter 1979 Gjennomsn. bruk av 100 % 100 % 99,36 % 97,62 % 95,50 % pre-ind. variant N1/N= 4/5 13/14 14/15 13/18 8/8 n= Standardavvik 0 0 2,4 6,9 7,3 Tabell 21: M2:kastar, Årdal, gjennomsnittlig bruk av tradisjonell variant fordelt på fødselsårsgruppe 216 Standardavvik er ikke utregnet for denne variabelen fordi variabelen ikke utviser variasjon i datamaterialet.

324 325 M3:talde f. før 1890 f f f f. etter 1979 Gjennomsn. bruk av 100 % 100 % 100 % 75 % - pre-ind. variant N1/N= 3/5 6/14 6/15 2/18 0/8 n= Standardavvik Tabell 22: M3:talde, Årdal, gjennomsnittlig bruk av tradisjonell variant fordelt på fødselsårsgruppe M4:talt f. før 1890 f f f f. etter 1979 Gjennomsn. bruk av 100 % 100 % 100 % 0 % 100 % pre-ind. variant N1/N= 1/5 3/14 3/15 1/18 2/8 n= Standardavvik Tabell 23: M4:talt, Årdal, gjennomsnittlig bruk av tradisjonell variant fordelt på fødselsårsgruppe M5:soli f. før 1890 f f f f. etter 1979 Gjennomsn. bruk av 97,00 % 97,00 % 76,31 % 69,00 % 74,00 % pre-ind. variant N1/N= 5/5 13/14 13/15 10/18 5/8 n= Standardavvik 4,8 6,4 32,4 32,8 43,4 Tabell 24: M5:soli, Årdal, gjennomsnittlig bruk av tradisjonell variant fordelt på fødselsårsgruppe M6:dronningi f. før 1890 f f f f. etter 1979 Gjennomsn. bruk av 100 % 51,11 % 25,11 % 15,22 % 0 % pre-ind. variant N1/N= 2/5 9/14 9/15 9/18 2/8 n= Standardavvik 0 44,3 24,1 25,7 0 Tabell 25: M6:dronningi, Årdal, gjennomsnittlig bruk av tradisjonell variant fordelt på fødselsårsgruppe 217 Standardavvik er ikke utregnet for denne variabelen. 218 Standardavvik er ikke utregnet for denne variabelen.

325 326 M8:brakkedn f. før 1890 f f f f. etter 1979 Gjennomsn. bruk av 91,40 % 97,50 % 88,75 % 68,00 % 0 % pre-ind. variant N1/N= 5/5 12/14 12/15 10/18 5/8 n= Standardavvik 14,3 6,2 19,3 36,8 0 Tabell 26: M8:brakkedn, Årdal, gjennomsnittlig bruk av tradisjonell variant fordelt på fødselsårsgruppe M9:hestadn f. før 1890 f f f f. etter 1979 Gjennomsn. bruk av 100 % 98,71 % 84,14 % 72,70 % 0 % pre-ind. variant N1/N= 4/5 13/14 14/15 10/18 7/8 n= Standardavvik 0 3,4 22,9 37,2 0 Tabell 27: M9:hestadn, Årdal, gjennomsnittlig bruk av tradisjonell variant fordelt på fødselsårsgruppe L1:eg-trykksterk f. før 1890 f f f f. etter 1979 Gjennomsn. bruk av 97,60 % 95,38 % 88,92 % 56,46 % 64,38 % pre-ind. variant N1/N= 5/5 13/14 13/15 13/18 8/8 n= Standardavvik 5,4 13,8 27,7 37,8 13,6 Tabell 28: L1:eg-trykksterk, Årdal, gjennomsnittlig bruk av tradisjonell variant fordelt på fødselsårsgruppe L2:eg-trykksvak f. før 1890 f f f f. etter 1979 Gjennomsn. bruk av 99,20 % 99,43 % 99,54 % 88,75 % 91,50 % pre-ind. variant N1/N= 5/5 14/14 13/15 16/18 8/8 n= Standardavvik 1,8 0,9 1,1 24,6 7,0 Tabell 29: L2:eg-trykksvak, Årdal, gjennomsnittlig bruk av tradisjonell variant fordelt på fødselsårsgruppe

326 327 L3:me f. før 1890 f f f f. etter 1979 Gjennomsn. bruk av 100 % 99,92 % 92,86 % 99,67 % 100 % pre-ind. variant N1/N= 5/5 13/14 14/15 12/18 8/8 n= Standardavvik 0 0,3 25,9 0,9 0 Tabell 30: L3:me, Årdal, gjennomsnittlig bruk av tradisjonell variant fordelt på fødselsårsgruppe L4:ikkje f. før 1890 f f f f. etter 1979 Gjennomsn. bruk av 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % pre-ind. variant N1/N= 5/5 14/14 15/15 13/18 8/8 n= Standardavvik Tabell 31: L4:ikkje, Årdal, gjennomsnittlig bruk av tradisjonell variant fordelt på fødselsårsgruppe 1.2 Sauda F2:haust f f f f. etter 1979 Gjennomsn. bruk av 84 % 13,67 % 11 % 10 % pre-ind. variant N1/N= 8/9 9/11 18/19 5/8 n= Standardavvik 34,6 13,8 24,7 22,3 Tabell 32: F2:haust, Sauda, gjennomsnittlig bruk av tradisjonell variant fordelt på fødselsårsgruppe F3:braut f f f f. etter 1979 Gjennomsn. bruk av 66,67 % 41,67 % 10,55 % - pre-ind. variant N1/N= 6/9 6/11 11/19 0/8 n= Standardavvik 51,6 49,1 14,8 - Tabell 33: F3:braut, Sauda, gjennomsnittlig bruk av tradisjonell variant fordelt på fødselsårsgruppe 219 Standardavvik er ikke utregnet for denne variabelen fordi variabelen ikke utviser variasjon i datamaterialet.

327 328 M1:tek e f f f f. etter 1979 Gjennomsn. bruk av 77,33 % 86,73 % 82,26 % 96,43 % pre-ind. variant N1/N= 9/9 11/11 19/19 7/8 n= Standardavvik 43,9 17,7 18,1 9,4 Tabell 34: M1:tek e, Sauda, gjennomsnittlig bruk av tradisjonell variant fordelt på fødselsårsgruppe M2:kastar f f f f. etter 1979 Gjennomsn. bruk av 33,00 % 8,55 % 0 % 0 % pre-ind. variant -ar N1/N= 7/9 11/11 19/19 8/8 n= Standardavvik 37,8 14,4 0 0 Tabell 35: M2:kastar, Sauda, gjennomsnittlig bruk av tradisjonell variant fordelt på fødselsårsgruppe M2:kastar TILLEGG f f f f. etter 1979 Gjennomsn. bruk med 52,43 % 23,91 % 1,89 % 1,13 % pre-ind. vokalkvalitet (-ar og -a sammenlagt) N1/N= 7/9 11/11 19/19 8/8 n= Standardavvik 47,5 32,1 3,3 2,5 Tabell 36: M2:kastar, TILLEGG, Sauda, gjennomsnittlig bruk av tradisjonell vokal fordelt på fødselsårsgruppe M3:talde f f f f. etter 1979 Gjennomsn. bruk av 100 % 68,75 % 60,00 % - pre-ind. variant N1/N= 7/9 8/11 5/19 0/8 n= Standardavvik 0 45,8 54,8 - Tabell 37: M3:talde, Sauda, gjennomsnittlig bruk av tradisjonell variant fordelt på fødselsårsgruppe

328 329 M4:talt f f f f. etter 1979 Gjennomsn. bruk av 100 % 25,00 % 4,71 % 100 % pre-ind. variant N1/N= 1/9 4/11 7/19 1/8 n= Standardavvik - 50,0 12,5 - Tabell 38: M4:talt, Sauda, gjennomsnittlig bruk av tradisjonell variant fordelt på fødselsårsgruppe M7:solå f f f f. etter 1979 Gjennomsn. bruk av 69,11 % 56,09 % 70,26 % 70,57 % pre-ind. variant N1/N= 9/9 11/11 19/19 7/8 n= Standardavvik 39,5 35,2 33,3 38,9 Tabell 39: M7:solå, Sauda, gjennomsnittlig bruk av tradisjonell variant fordelt på fødselsårsgruppe M8:brakkedn f f f f. etter 1979 Gjennomsn. bruk av 76,44 % 2,09 % 1,47 % 0 % pre-ind. variant N1/N= 9/9 11/11 17/19 6/8 n= Standardavvik 43,5 6,9 6,1 0 Tabell 40: M8:brakkedn, Sauda, gjennomsnittlig bruk av tradisjonell variant fordelt på fødselsårsgruppe M9:hestadn f f f f. etter 1979 Gjennomsn. bruk av 72 % 6,91 % 1,16 % 0 % pre-ind. variant N1/N= 9/9 11/11 19/19 6/8 n= Standardavvik 41,5 15,6 4,0 0 Tabell 41: M9:hestadn, Sauda, gjennomsnittlig bruk av tradisjonell variant fordelt på fødselsårsgruppe

329 330 L1:eg-trykksterk f f f f. etter 1979 Gjennomsn. bruk av 77,78 % 74,82 % 96,67 % 100 % pre-ind. variant (eg og e sammenlagt) N1/N= 9/9 11/11 15/19 8/8 n= Standardavvik 44,1 40,4 12,9 0 Tabell 42: L1:eg-trykksterk., Sauda, gjennomsnittlig bruk av tradisjonell variant fordelt på fødselsårsgruppe L1:eg-trykksterk f f f f. etter 1979 TILLEGG Gjennomsn. bruk av 75,00 % 68,91 % 92,60 % 96,88 % pre-ind. variant (bare eg) N1/N= 9/9 11/11 15/19 8/8 n= Standardavvik 42,7 43,2 17,4 4,2 Tabell 43: L1:eg-trykksterk., Sauda, gjennomsnittlig bruk av tradisjonell variant fordelt på fødselsårsgruppe L2:eg-trykksvak f f f f. etter 1979 Gjennomsn. bruk av 78,33 % 77,27 % 99,21 % 100 % pre-ind. variant (eg og e sammenlagt) N1/N= 9/9 11/11 19/19 8/8 n= Standardavvik 42,2 39,1 1,8 0 Tabell 44: L2:eg-trykksvak, Sauda, gjennomsnittlig bruk av tradisjonell variant fordelt på fødselsårsgruppe L2:eg-trykksvak f f f f. etter 1979 TILLEGG Gjennomsn. bruk av 34,89 % 30,45 % 46,79 % 52,37 % pre-ind. variant (bare e) N1/N= 9/9 11/11 19/19 8/8 n= Standardavvik 20,0 14,5 17,0 18,3 Tabell 45: L2:eg-trykksvak, Sauda, gjennomsnittlig bruk av tradisjonell variant fordelt på fødselsårsgruppe

330 331 L3:me f f f f. etter 1979 Gjennomsn. bruk av 77,78 % 72,36 % 94,74 % 100 % pre-ind. variant N1/N= 9/9 11/11 19/19 8/8 n= Standardavvik 44,1 46,1 22,5 0 Tabell 46: L3:me, Sauda, gjennomsnittlig bruk av tradisjonell variant fordelt på fødselsårsgruppe L4:ikkje f f f f. etter 1979 Gjennomsn. bruk av 77,78 % 73,18 % 43,21 % 3,50 % pre-ind. variant N1/N= 9/9 11/11 19/19 8/8 n= Standardavvik 44,1 46,0 46,9 3,7 Tabell 47: L4:ikkje, Sauda, gjennomsnittlig bruk av tradisjonell variant fordelt på fødselsårsgruppe 2. Signifikanstester Testene viser om det er signifikant forskjell mellom fødselsårsgruppene (ANOVA) og hvor disse forskjellene i så fall befinner seg (post hoc, Tukey). Probabilitetsnivå Symbol Forklaring p 0,001 *** Svært høy signifikans 0,001 < p 0,01 ** Høy signifikans 0,01 < p 0,05 * Signifikans 0,05 < p 0,1 T Tendens p > 0,1 i.s. Ikke signifikans Tabell 48: Forklaringsnøkkel for symboler for probabilitetsnivå.

331 Årdal Variablene F3:braut, M3:talde 220, M4:talt og L4:ikkje er ikke testet fordi alle informantene bruker 100 % tradisjonell variant, altså er det ingen variasjon i disse variablene. ANOVA F1:baot *** F2:haust * M1:tek e ** M2:kastar i.s. M5:soli i.s. M6:dronningi ** M8:brakkedn *** M9:hestadn *** L1:eg-trykksterk *** L2:eg-trykksvak i.s. L3:me i.s. Tabell 49: ANOVA, signifikanstest, Årdal. f. før 1890 f f. før 1890 f f. før 1890 f f. før 1890 f. etter 1979 f f f f f f. etter 1979 f f f f. etter 1979 f f. etter 1979 F1: baot F2: haust M1: teke M6: dronningi M8: brakkedn M9: hestadn L1:egtrykkst. i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. * i.s. i.s. * i.s. i.s. i.s. *** i.s. i.s. * i.s. i.s. * *** i.s. * * *** *** i.s. * i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. *** * i.s. i.s. * * ** *** i.s. ** i.s. *** *** T ** i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. * *** i.s. * i.s. *** *** i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. *** *** i.s. Tabell 50: Signifikanstest, Tukey post hoc, Årdal. 220 M3:talde er unntak her fordi der er det 75 % bruk av tradisjonell variant i aldersgruppen f (se tabell 7). Dette er imidlertid ett belegg som gir store prosentvise utslag, og det er så få belegg i det hele tatt i denne variabelen at det ikke blir riktig å gjennomføre statistiske tester.

332 Sauda Alle variablene er testet, men det ble ikke gjennomført post hoc tester for F3:braut, M3:talde og M4:talt fordi det er for få informanter i noen av fødselsårsgruppene. ANOVA F2:haust *** F3:braut * M1:tek e i.s. M2:kastar *** M8:brakkedn *** M9:hestadn *** M3:talde i.s. M4:talt * M7:solå i.s. L1:eg-trykksterk i.s. L2:eg-trykksvak T L3:me i.s. L4:ikkje ** Tabell 51: ANOVA, signifikanstest, Sauda. f f f f f f. etter 1979 f f f f. etter 1979 f f. etter 1979 F2: haust M2: kastar M8: brakkedn M9: hestadn L2:egtrykksv. L4: ikkje *** * *** *** i.s. i.s. *** *** *** *** i.s. i.s. *** ** *** *** i.s. ** i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. ** i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. Tabell 52: Signifikanstest, Tukey post hoc, Sauda.

333 334

334 335 Vedlegg C. Vedlegg til Artikkel IV Forklaringsnøkler for forkortelser og symboler brukt i tabellene: Symbol N N1 n Forklaring antall informanter i fødselsårsgruppen antall informanter med belegg i fødselsårsgruppen totalt antall belegg i fødselsårsgruppen Tabell 53: Forklaringsnøkkel for symboler i tabellene. Probabilitetsnivå Symbol Forklaring p 0,001 *** Svært høy signifikans 0,001 < p 0,01 ** Høy signifikans 0,01 < p 0,05 * Signifikans 0,05 < p 0,1 T Tendens p > 0,1 i.s. Ikke signifikans Tabell 54: Forklaringsnøkkel for symboler for probabilitetsnivå. 1. Variasjon på ordnivå 1a, Sauda: Variasjon på ordnivå i hovedvariabelen M7:solå Ord som bare realiseres med /en/ (antall belegg i parentes): betjeningen /betçe:niŋen/ (1), drifta /driftn / (1), elendigheten /elendihe:tn /(1), evnen /evnn / (1), fruen /frʉ:en/ (1), gleden /gle:dn / (3), høyden /høydn / (1), hørselen /høyrseln / (1), innledningen /inle:dniŋen/ (1), mengden /meŋdn / (1), oppvarmingen /ɔpvarmiŋen/ (1) (men også /ʊpvarmiŋ/), prøven /prø:ven/ (1), saken /sa:ken/ (1), verdiskapingen /vɛrdi:ska:pniŋen/ (1), skråningen /skrɔ:niŋen (1), juleutstillingen /jʉ:leʉ:tstiliŋen/ (1), utskiftingen /ʉ:tsjiftniŋjen/ (1). Samtlige ord har bare ett belegg med unntak av gleden som har 3 belegg. Ord som bare realiseres med /a/ (antall belegg i parentes): adressen /adresa/ (1), bikkja /biça/ (1), bruden /brʉ:ra/ (1), dronninga /drɔniŋa/ (1), eska /eska/ (1), fletta /fleta/ (1), startgropen /sta:rtgrʊ:pa/ (1), krona /krʉ:na/ (1), lespinga /lespiŋa/ (1), leppa /lipa/ (1), messa /mesa/ (3), mobbinga /mɔbiŋa/ (1),

335 336 mølla /møla/ (1), nøden /nøʉa/ (1), mannekengoppvisninga /manekeŋɔpvi:sniŋa/ (1), påsken /pɔ:ska/ (1), ruta /rʉ:ta/ (1), skåla /skɔ:la/ (1), tomta /tɔmta/ (1), maurtua /møʉrtua/ (1), utflyttingen /ʉ:tflytiŋa/ (1), folkevogna /fɔlkevɔŋna/ (men også /vɔgn/) (1), værmeldinga /vɛ:rmeliŋa/ (1). Samtlige ord har bare ett belegg med unntak av messa som har 3 belegg. 1b, Årdal: Variasjon på ordnivå i hovedvariabelen M1:tek e Ord med 100 % svarabhakti-e (antall belegg i parentes): blåser /ble:se/ (1), detter /dete/ (1), drikker /drike/ (1), eier /aige/, /ɛige/ (3), forbinder /føbine/ (1), forsvinner /føsvine/ (2), gidder /gide/ (1), gråter /gre:te/ (2), henger /heŋge/, /heŋe/ (6), legger /laige/, /lɛge/ (12), lar /le:te/ (1), ligger /lige/ (27), lyt (nynorsk) /ly:te/ (18), renner /rene/ (1), selger /se:le/ (2), setter /se:te/, /sete/ (4), skriker /skri:ke/ (3), slenger /slɛŋje/ (1), sliter /sli:te/ (2), sniker /sni:ke/ (2), stikker /stike/ (2), synger /syŋge/, /syŋe/ (3), synker /søçe/ (1), trenger /treŋge/, /treŋe/ (6), veier /ve:ge/ (1), vokser /vekse/ (4). Det fins ingen ord med 0 % svarabhakti-e. Ord som varierer mellom svarabhakti-e og nullending (antall belegg med svarabhakti-e og totalt antall belegg i parentes): drar /dre:ge/, /dre:g/ (3 av 4), driver /dri:ve/, /dri:v/ (9 av 16), finner /fine/, /fin/ (7 av 8), gjelder /jelde/, /jele/, /jel/ (14 av 17), gjør /je:re/, /jɛ:re/, /jɛ:r/ (34 av 79), holder /helde/, /hel/ (17 av 19), kommer /çeme/, /çe:me/ /çe:m/, /ʃe:me/, /ʃe:m/ (86 av 108), sitter /si:te/, /sit/ (9 av 14), skjerer /ʃje:re/, /ʃje:r/ (1 av 2), skriver /skri:ve/, /skri:v/ (19 av 22), slipper /slepe/, /slep/ (2 av 4), spør /spø:re/, /spø:r/, /spør/ (5 av 11), tar /te:ke/, /te:k/ (27 av 28) vert (nynorsk) /verte/, /vɛrte/, /vert/, /vɛrt/ (5 av 9). I tillegg fins noen få belegg som må tolkes som leksikalske endringer: 1 belegg drar /dra/, 3 belegg kommer /kɔme/, 2 belegg tar /ta/.

336 337 1c, Sauda: Variasjon på ordnivå i variabelen M9:hestadn Ord som bare realiseres med /ene/ eller /edn/ (antall belegg i parentes): belgene /belgene/ (1), bergenserne /bɛrgenserne/ (1), dansene /dansene/ (1), eiendommene /ɛiendɔmene/ (1), fjordene /fjʊ:redn / (1), kaninene /kani:n e/ (1), brøytekantene /brøytekantn e/ (1), karakterene /karakte:rene/ (1), kundene /kʉndn e/ (2), ledningene /le:dniŋene/ (1), låvene /lɔ:vedn / (1), melodiene /melʊdi:ene/ (1), murene /mʉ:rene/ (1), møringene /mø:riŋene/ (1), nordlendingene /nʊ:rleniŋene/ (1), sjefene /ʃje:fene/ (1), rallarsangene /ralarsaŋene/ (1), tennisspillerne /tenispilerne/ (1), studentene /stʉ:dentn e/ (1), støvlettene /støvletn e/ (1), tendensene /tendensn e/ (1), tomatene /tʊma:tn e/, /tʊma:tene/ (18), triatlonene /tri:atlɔnn e/ (1), tuppene /tʉpene/ (1), vanviksboerne /vanvi:ksbʉ:arne/ (1), veiene /vɛiene/ (5), vennene /venn e/ (7), vestlendingene /vestleniŋene/ (1). Variantene kantene, tomatene, veiene og vennene er obligatorisk i saudamålet. Legg merke til at andre ord som også hadde obligatorisk /edn/ i det pre-industrielle saudamålet på grunn av stammebøying, som sauene og grisene, ikke bare realiseres med /ene/ eller /edn/ og derfor ikke figurerer på denne listen. Jeg vil presisere at ordene som hadde obligatrisk /edn/ i det pre-industrielle talemålet ikke er inkludert i analysen av bruk av /ene/ i del 2.3 av Artikkel IV. 1d, Årdal: Variasjon på ordnivå i variabelen F1:baot Variabelen har om lag 4000 belegg totalt (3928 belegg med /aʊ/, /ɔʊ/ eller /ɔ/). Alle ord med ti belegg eller flere varierer mellom de pre-industrielle variantene (diftong /aʊ/ og /ɔʊ/) og den ikke-lokale varianten /ɔ/. 1e, Årdal: Variasjon på ordnivå i variabelen F2:haust Ord med 100 % pre-industriell variant /øʉ/ (antall belegg i parentes): bløt /bløʉt/ (6), løs (mrk.: ikke suffikset) /løʉs/ (13), løv og lauve (subst. og verb) /løʉ/ (subst.), /løʉva/ (verb) (35), naust /nøʉst/ (8), søm /søʉm/ (6)

337 338 Ord med 100 % ikke-lokal variant /ø/ (antall belegg i parentes): øde /ø:de/ (2). Ord som varierer (antall belegg med /øʉ/ og totalt antall belegg på ordet i parentes): øke /øʉka/, /ø:ka/, /ø:kt/ (2 av 8), øst (inkl. sammensetn.) /øʉst/, /øst/ (7 av 22), bryllup /brødløʉp/, /brydløp/, /brøløp/, /bryløp/ (20 av 31), død og dø (adj. og verb) /døʉ/, /dø/, /døʉa/ (9 av 12), drøm og drømme (subst. og verb) /drøʉm/, /drøm/ (1 av 5), grøt /grøʉt/, /grø:t/ (13 av 16), høst /høʉst/, /høst/ (31 av 33), lørdag /løʉrda:g/, /lørda:gen/ (18 av 21), -løs (suffiks) /helseløʉs/, /retsløʉse/, /hɔplø:s/, /rastlø:s/ (2 av 7), nød /nøʉi/, /nø:d/ (2 av 3), rød /røʉ/, /røʉe/, /røʉt/, /rø:vi:n/ (9 av 13), strøm /strøʉm/, /strøm/ (2 av 7). 2. Sauda 2a. Hovedvariabelen på samfunnsnivå Prosentvis bruk av pre-industriell variant /ɔ/ fordelt på fødselsårsgruppe. M7:solå f f f f. etter 1979 Gjennomsn. bruk av 69,11 % 56,09 % 70,26 % 70,57 % pre-ind. variant N1/N= 9/9 11/11 19/19 7/8 n= Standardavvik 39,5 35,2 33,3 38,9 Tabell 55: M7:solå, Sauda, gjennomsnittlig bruk av tradisjonell variant fordelt på fødselsårsgruppe M7:solå f f f f. etter tallet 69,11 % 81,00 % 74,55 % Gjennomsn. bruk av pre-ind. variant N1/N= 9/9 2/2 11/11 n= Standardavvik 39,5 7,1 31, ,56 % 64,38 % 70,57 % Gjennomsn. bruk av pre-ind. variant N1/N= 9/9 8/8 7/8 n= Standardavvik 36,7 36,6 38,9 Tabell 56: M7:solå, Sauda, gjennomsnittlig bruk av tradisjonell variant fordelt på fødselsårsgruppe og inndelt etter opptaksår

338 339 Signifikanstest tilsynelatende tid: ANOVA 80-tallet i.s i.s. Tabell 57: M7:solå, Sauda, signifikanstest (ANOVA) av forskjeller mellom fødselsårsgruppene i tilsynelatende tid Signifikanstest trendundersøkelse (virkelig tid): T-test f i.s. f i.s. Tabell 58: M7:solå, Sauda, signifikanstest (Independent samples T test) av forskjeller mellom samme fødselsårsgruppe på to opptakstidspunkt (trendundersøkelse) 2b. Hovedvariabelen på individnivå Bruk av variantene /ɔ/, /a/ og /en/ på individnivå. Opptak fra 80- tallet Fødselsårsgruppe Inf.- Inf.- Prosent- Prosent- Prosent- Antall kode nummer andel /ɔ/ andel /a/ andel /en/ belegg f. før 1920 Sm ,4 % 10,6 % 0 % 47 Sk ,7 % 10,3 % 0 % 29 Sm ,2 % 2,4 % 7,3 % 41 Sm % 100 % 0 % 37 Sm ,6 % 7,4 % 0 % 27 Sm ,7 % 14,3 % 0 % 28 Sk ,0 % 19,5 % 2,4 % 41 Sk ,3 % 1,9 % 1,9 % 54 Sk % 82,6 % 17,4 % Sk ,7 % 14,3 % 0 % 14 Sk ,5 % 11,8 % 11,8 % Sm ,9 % 9,1 % 0 % 11 Sm ,0 % 25,0 % 0 % 12 Sm % 100 % 0 % 10 Sk ,0 % 13,0 % 0 % 23 Sk ,9 % 7,1 % 0 % 14 Sk ,3 % 6,7 % 0 % 30 Sk ,0 % 40,0 % 0 % 10 Sk ,6 % 68,4 % 0 % 19 Sm ,8 % 6,3 % 0 % 16

339 340 Sm % 0 % 0 % 7 SkI ,2 % 4,1 % 0,7 % f. før 1920 Sm ,9 % 2,4 % 4,8 % Sm ,8 % 0 % 6,3 % 16 Sk ,0 % 0 % 25 % 16 Sm % 12,5 % 87,5 % 24 Sm ,3 % 26,7 % 0 % 15 Sk % 90,0 % 10,0 % 20 Sk ,7 % 73,9 % 17,4 % 23 Sm ,5 % 25,0 % 12,5 % 8 Sm ,7 % 16,7 % 16,7 % 24 Sk ,7 % 15,8 % 10,5 % 19 Sk ,6 % 15,4 % 0 % 13 Sk ,8 % 0 % 18,2 % Sm ,2 % 4,8 % 0 % 21 Sk ,3 % 81,3 % 12,5 % 16 Sm ,2 % 15,4 % 15,4 % 13 Sk ,7 % 0 % 33,3 % 3 Sm ,0 % 0 % 25,0 % 4 Sk ,7 % 5,6 % 2,8 % 36 Sm ,5 % 68,4 % 21,1 % 19 Sk % 0 % 0 % 5 Sm ,0 % 10,0 % 10,0 % 30 Sm ,9 % 15,4 % 7,7 % 13 Sm ,1 % 73,7 % 5,3 % 19 Sk % 0 % 0 % 12 SkI ,4 % 10,2 % 3,4 % 59 f. etter 1979 Sk % 0 % 0 % 2 Sk ,8 % 0 % 6,3 % 16 Sm % 0 % 0 % 2 Sm % 0 % 0 % 2 Sk ,9 % 0 % 57,1 % 7 Sk ,1 % 28,6 % 14,3 % 7 Sm % 0 % 100 % 1 Tabell 59: M7:solå, Sauda, individuell gjennomsnittlig bruk av de tre variantene, inndelt etter opptaksår og fødselsårsgruppe 2c. Tidlige brukere, hovedvariabelen Informantene som bruker under 50 % /ɔ/. Informantnummer, fødselsårsgruppe (opptaksår) Sk47, f. før 1920 (80-tallet) Kjønn Yrke Utdanningsnivå Antall foreldre fra Sauda Bydel Kvinne Kokke på Grunnskole 0 Åbøbyen anleggsbrakke, senere husmor Mann Arbeider ved Grunnskole 0 Åbøbyen smelteverket Mann Arbeider ved Videregående 1 Åbøbyen smelteverket skole (yrkesfag) Sm42, f. før 1920 (80-tallet) Sm29, f (80-tallet og 2011) Sk39, f Kvinne (skoleelev) - 2 Søndenålia

340 341 (80-tallet) Sm02, f (2011) Sk04, f (2011) Sk08, f (2011) Sk06, f (2011) Sm24, f (2011) Sk19, f. etter 1979 (2011) Mann Lederstilling ved smelteverket Høgskole (3-årig) 0 Åbøbyen Kvinne Sekretær, senere Videregående 0 Søndenålia og husmor skole (yrkesfag) Åbøbyen Kvinne Husmor Grunnskole 0 Åbøbyen Kvinne Lærer Høgskole (5-årig) 2 Søndenålia Mann Lærer Høgskole (5-årig) 2 Åbøbyen Kvinne (skoleelev) - 2 Austarheim Tabell 60: M7:solå, Sauda, opplysninger om informanter med under 50 % /ɔ/ 2d. M9:hestadn Informanter som bruker /ene/ i hankjønnsord som ikke hadde /edn/ i det pre-industrielle saudamålet (antall belegg i parentes): Opptak fra 80-tallet: Sk27 (1 av 11), Sm29 (1 av 6), Sk30 (1 av 12), Sm33 (2 av 19), Sm40 (2 av 4), Sk47 (20 av 21, 1 belegg med /a/). Opptak fra 2011: Sm00 (1 av 11), Sm02 (3 av 8), Sm03 (1 av 10), Sk04 (2 av 9), Sk06 (1 av 13), Sm07 (1 av 16), Sk08 (8 av 15), Sk12 (2 av 15), Sk16 (1 av 12), Sk19 (1 av 2), Sk20 (2 av 7), Sm28 (2 av 30), Sk31 (2 av 8). Hankjønnsord som realiseres med /ene/, som ikke hadde /edn/ i det pre-industrielle saudamålet. Antall belegg med /ene/ og antall belegg totalt på leksemet i bestemt form flertall i parentes. Belgene /belgene/ (1 av 1), bergenserne /bɛrgenserne/ (1 av 1), butikkene /bʉtikene/, /bʉtikane/ (2 av 4), båtene /bɔ:tn e/, /bɔ:tane/, /bɔ:tadn / (1 av 3), dansene /dansene/ (1 av 1), dialektene /dialektene/, /dialektane/ (3 av 5), eiendommene /ɛiendɔmene/ (1 av 1), fargene /fargene/, /fargane/, /fargadn / (1 av 7), guttene /gʉtn e/, /gʉtane/, /gʉtadn /, /gʉ:tadn / (2 av 28), hundene /hʉnn e/, /hʉndadn / (1 av 3), kaninene /kani:n e/ (1 av 1), karakterene /karakte:rene/ (1 av 1), kundene /kʉndn e/ (2 av 2), kveldene /kveln e/, /kvelane/, /kveladn / (1 av 18), ledningene /le:dniŋene/ (1 av 1), lekene /le:kene/, /le:kane/ (2 av 3), melodiene /melʊdi:ene/ (1 av 1), murene /mʉ:rene/ (1 av 1),

341 342 møringene /mø:riŋene/ (1 av 1), naboene /na:bʊene/, /na:bʊane/ (2 av 5), nordlendingene /nʊ:rleniŋene/ (1 av 1), r-ene /ɛrene/ /ɛrane/ (3 av 8), russerne /rʉsɛrne/, /rʉserane/, /rʉsarane/ (1 av 3), sjefene /ʃje:fene/ (1 av 1), skolene /skʊ:lene/, /skʊ:lane/, /skʉ:lane/ (1 av 8), sangene /ralarsaŋene/ (1 av 1), spillerne /tenispilerne/ (1 av 1), studentene /stʉ:dentn e/ (1 av 1), støvlettene /støvletn e/ (1 av 1), søndagene /sønda:gene/, /sønda:gane/, /sønda:gadn / (1 av 7), tendensene /tendensn e/ (1 av 1), triatlonene /tri:atlɔnn e/ (1 av 1), tuppene /tʉpene/ (1 av 1), tyskerne /tyskɛrne/, /tyskrane/ (1 av 2), ungene /ʊŋene/, /ʊŋane/, /ʊŋadn / (7 av 95), vanviksboerne /vanvi:ksbʉ:arne/ (1 av 1), vestlendingene /vestleniŋene/ (1 av 1), østlendingene /øʉstleniŋene/, /østleniŋane/ (1 av 5). 3. Årdal 3a. Hovedvariabelen på samfunnsnivå Prosentvis bruk av pre-industriell variant med svarabhakti-e fordelt på fødselsårsgruppe. M1:tek e f. før 1890 f f f f. etter 1979 Gjennomsn. bruk av 93,25 % 94,42 % 83,87 % 73,67 % 51,25 % pre-ind. variant N1/N= 4/5 12/14 15/15 12/18 8/8 n= Standardavvik 9,4 10,9 26,4 31,4 22,8 Tabell 61: M1:tek e, Årdal, gjennomsnittlig bruk av tradisjonell variant fordelt på fødselsårsgruppe

342 343 M1:tek e f. før 1890 f f f f. etter tallet 93,25 % 96,80 % 44,00 % 59,33 % Gjennomsn. bruk av pre-ind. variant N1/N= 4/5 5/5 2/2 3/10 n= Standardavvik 9,4 7,1 62,2 52,5 80-tallet 92,71 % 97,00 % 25,00 % Gjennomsn. bruk av pre-ind. variant N1/N= 7/9 4/4 1/1 n= Standardavvik 13,2 6, ,89 % 85,13 % 51,25 % Gjennomsn. bruk av pre-ind. variant N1/N= 9/9 8/8 8/8 n= Standardavvik 15,0 13,7 22,8 Tabell 62: M1:tek e, Årdal, gjennomsnittlig bruk av tradisjonell variant fordelt på fødselsårsgruppe og inndelt etter opptaksår Signifikanstest tilsynelatende tid: ANOVA 60-tallet i.s. 80-tallet ** 2011 ** Tabell 63: M1:tek e, Årdal, signifikanstest (ANOVA) av forskjeller mellom fødselsårsgruppene i tilsynelatende tid Post hoc (Tukey) 2011 f f i.s. f f. etter 1979 ** f f. etter 1979 ** Tabell 64: M1:tek e, Årdal, post hoc test (Tukey) av signifikanstest (ANOVA) av forskjeller mellom fødselsårsgruppene i tilsynelatende tid Fordi det er bare én informant i fødselsårsgruppen f i opptaksårsgruppen 80- tallet, blir det ikke gjennomført post hoc test (Tukey) av denne opptaksårsgruppen. Jeg har derfor også gjort T-test (Independent samples T test) av to og to av fødselsårsgruppene i denne opptaksårsgruppen:

343 344 T-test 80- tallet f f i.s. f f ** f f ** Tabell 65: M1:tek e, Årdal, tre T-tester av parvise forskjeller mellom fødselsårsgruppene i 80-tallet (tilsynelatende tid) Signifikanstest trendundersøkelse: ANOVA f i.s. f * f i.s. Tabell 66: M1:tek e, Årdal, signifikanstest (ANOVA) av forskjeller mellom samme fødselsårsgruppe på tre opptakstidspunkt (trendundersøkelse) Post hoc (Tukey) f tallet 80-tallet * 60-tallet 2011 T 80-tallet 2011 i.s. Tabell 67: M1:tek e, Årdal, post hoc test av (Tukey) signifikanstest (ANOVA) av forskjeller mellom samme fødselsårsgruppe på tre opptakstidspunkt (trendundersøkelse) 3b. Hovedvariabelen på individnivå Bruk av svarabhakti-e på individnivå. Opptak Fødselsårsgruppe Inf.- Inf.- Prosentandel Antall Merknad fra kode nummer svarabhakti-e belegg 60-tallet f. før 1890 Åm ,0 % 5 1 belegg med leksikalsk endring Åm % 2 Åk ,33 % 15 1 belegg med endingen /er/ Åk % Åm ,0 % 25 Åm % 6 Åk % 20 Åk % 3 Åm % 5

344 Åm ,5 % 8 Åk % Åm ,78 % 9 Åm % 1 Åm % 1 80-tallet Åm % 6 Åm % 1 Åm % 2 Åm % 11 Åk ,82 % 11 Åk % 3 Åk ,67 % Åm % 19 Åm ,24 % 17 1 belegg med endingen /er/ ÅkI % 2 ÅmI % Åm ,0 % Åm ,71 % 7 Åm % 1 Åk ,33 % 12 Åk ,0 % 10 Åm % 6 Åm % 6 Åm ,0 % 4 Åk ,92 % 13 Åk % 2 Åm ,35 % 51 ÅkI % 5 ÅmI ,5 % Åk % 26 Åm ,33 % 15 Åm ,53 % 34 Åm ,29 % 35 Åk ,0 % 20 Åk ,96 % 23 Åk ,71 % 21 Åm ,14 % 7 f. etter 1979 Åk ,0 % 5 1 belegg med leksikalsk endring Åm ,85 % 13 Åm % 3 1 belegg med leksikalsk endring Åk ,0 % 10 Åm ,83 % 24 1 belegg med leksikalsk endring Åm ,14 % 21 1 belegg med leksikalsk endring Åk ,45 % 11 1 belegg med leksikalsk endring Åk ,46 % 13 Tabell 68: M1:tek e, Årdal, individuell gjennomsnittlig bruk av svarabhakti-e, inndelt etter opptaksår og fødselsårsgruppe

345 346 3c. Tidlige brukere, hovedvariabelen Informantene som bruker mindre svarabhakti-e enn gjennomsnittet i fødselsårsgruppa. Informantkode, fødselsårsgruppe (opptaksår) Åm14, f. før 1890 (60-tallet) Åk16, f. før 1890 (60-tallet) Åm19, f (60-tallet) Åm25, f (60-tallet) Åk33, f (60-tallet) Åm23, f (60-tallet) Åk07, f (80-tallet) Åk09, f (80-tallet) Åm12, f (80-tallet) Åk39, f (2011) Åm58, f (2011) Åk59, f (2011) Åm62, f (2011) Åm51, f (2011) Åm64, f (2011) Åk41, f. etter 1979 (2011) Åk44, f. etter 1979 (2011) Åm45, f. etter 1979 (2011) Åk47, f. etter 1979 (2011) Åk48, f. etter 1979 (2011) Kjønn Yrke Utdanningsnivå Antall foreldre fra Sauda Bydel Mann Gårdbruker Grunnskole 2 (?) Offerdal Kvinne Gårdbruker Grunnskole 2 (?) Seimsdal Mann Gårdbruker og - 2 Seimsdal forfatter Mann Lærer Høgskole 1 Årdalstangen Kvinne Årdalstangen Mann (skoleelev) Kvinne Lærer Høgskole 2 (?) Offerdal Kvinne Anleggskokke, Grunnskole - Øvre Årdal senere husmor Mann (skoleelev) - - Årdalstangen Kvinne Mellomleder Videregående skole 2 Øvre Årdal Mann Sjåfør (tilkn. Grunnskole 2 Seimsdal fabrikken) Kvinne Sjåfør Grunnskole 2 Øvre Årdal Mann Mann Fabrikkarbeider, senere mellomleder (i det offentlige) Fabrikkarbeider, senere kommunikasjonsyrke (privat) Videregående skole (yrkesfag) 2 Øvre Årdal Høyere utdanning 2 Øvre Årdal Mann Lærer Høgskole 1 Øvre Årdal Kvinne (skoleelev) - 1 Årdalstangen Kvinne (skoleelev) - 2 Øvre Årdal Mann (skoleelev) - 2 Årdalstangen Kvinne (skoleelev) - 1 Årdalstangen Kvinne (skoleelev) - 2 Øvre Årdal Tabell 69: M1:tek e, Årdal, opplysninger om informanter med mindre bruk av svarabhakti-e enn gjennomsnittlig bruk i fødselsårsgruppen.

346 347 Vedlegg D. Individuell variasjon (supplerende informasjon til vedlegg B og C) Vedlegget inneholder en oversikt over den individuelle variasjonen i hver enkelt språklige variabel som en undersøkt i denne avhandlingen. For hver variabel oppgir jeg et spredningsdiagram og en tabell over individuelle prosentverdier og antall belegg. 1. Sauda F2:haust Spredningsdiagrammet nedenfor illustrerer informantenes bruk av pre-industriell variant /øʉ/ (i prosent). Hver informant (med belegg) er representert med en sirkel hvis opptaket med han/henne er fra 80-årene eller et kvadrat hvis opptaket er fra Panelinformantene er bare representert én gang i spredningsdiagrammet (sirkel, opptak fra 80-årene), men prosentandelene deres fra begge opptakstidspunktene er oppført i tabellen nedenfor spredningsdiagrammet.

347 348 Tabellen nedenfor oppgir hver informants prosentandel pre-industriell variant og antall belegg. Opptak fra 80- tallet Inf.- kode Fødselsårsgruppe Inf.- nummer Prosentandel /øʉ/ f. før 1920 Sm % 14 Antall belegg Merknad Sk ,89 % 9 Sm % 10 Sm ikke belegg Sm ,33 % 6 Sm % 3 Sk % 18 Sk % 9 Sk % Sk ,08 % 13 Sk ,27 % Sm % 9 Sm % 8 Sm % 8 Sk ,67 % 15 Sk ,33 % 12

348 Sk % 15 Sk ,76 % 17 Sk % 6 Sm % 6 Sm ,5 % 8 SkI ,0 % f. før 1920 Sm % Sm ikke belegg Sk % 4 Sm % 5 Sm ikke belegg Sk % 3 Sk ,38 % 13 Sm ,33 % 9 Sm ,0 % 8 Sk % 1 Sk ,38 % 21 Sk ,38 % Sm % 5 Sk % 1 Sm ,33 % 3 Sk % 2 Sm % 4 Sk % 6 Sm % 1 Sk ikke belegg Sm ,79 % 19 Sm % 19 Sm % 11 Sk % 13 SkI % 3 f. etter 1979 Sk ikke belegg Sk % 2 Sm % 1 Sm ikke belegg Sk % 1 Sk % 1 Sm % 2 Sm ikke belegg 349

349 350 F3:braut Spredningsdiagrammet nedenfor illustrerer informantenes bruk av pre-industriell variant /øʉ/ (i prosent). Hver informant (med belegg) er representert med en sirkel hvis opptaket med han/henne er fra 80-årene eller et kvadrat hvis opptaket er fra Panelinformantene er bare representert én gang i spredningsdiagrammet (sirkel, opptak fra 80-årene), men prosentandelene deres fra begge opptakstidspunktene er oppført i tabellen nedenfor spredningsdiagrammet. Tabellen nedenfor oppgir hver informants prosentandel pre-industriell variant og antall belegg. Opptak fra 80- tallet Inf.- kode Fødselsårsgruppe Inf.- nummer Prosentandel /øʉ/ Antall belegg Merknad f. før 1920 Sm ikke belegg Sk ikke belegg

350 Sm % 1 Sm % 1 Sm % 3 Sm ikke belegg Sk % 4 Sk % 5 Sk % Sk % 4 Sk % Sm % 4 Sm % 2 Sm % 3 Sk % 6 Sk ,33 % 6 Sk ,0 % 4 Sk ,33 % 3 Sk % 2 Sm ,0 % 4 Sm % 5 SkI ikke belegg 2011 f. før 1920 Sm ikke belegg Sm ikke belegg Sk ikke belegg Sm ikke belegg Sm % 2 Sk % 3 Sk % 1 Sm ikke belegg Sm ikke belegg Sk % 2 Sk ikke belegg Sk ikke belegg Sm ikke belegg Sk % 1 Sm ikke belegg Sk ikke belegg Sm ikke belegg Sk ikke belegg Sm ikke belegg Sk ikke belegg Sm ikke belegg Sm ikke belegg Sm ikke belegg Sk ikke belegg SkI ikke belegg f. etter 1979 Sk ikke belegg Sk ikke belegg Sm ikke belegg Sm ikke belegg Sk ikke belegg Sk ikke belegg Sm ikke belegg Sm ikke belegg 351

351 352 M1:tek e Variasjonen i bruk av svarabhakti-vokal i sterke verb i presens interagerer med en rekke endringer på ordnivå, der de nyinnførte ordene ikke kan uttales med svarabhakti-e (for eksempel overgang fra /çe:me/ til /kɔmer/, fra /dre:ge/ til /dra:r/ og /te:ke/ til /ta:r/). Disse nye ordene kan ikke regnes med i variabelen (fordi uttale med svarabhakti-e ikke er mulig). Spredningsdiagrammet og tabellen nedenfor sier dermed ingenting om bruk av disse nyinnførte ordene. Bruken av de fem mest frekvente nye ordene oppgis derfor i en egen tabell nedenfor, etter spredningsdiagrammet og tabellen over individuelle realisasjoner. Spredningsdiagrammet nedenfor illustrerer informantenes bruk av pre-industriell variant svarabhakti-e (i prosent). Hver informant (med belegg) er representert med en sirkel hvis opptaket med han/henne er fra 80-årene eller et kvadrat hvis opptaket er fra Panelinformantene er bare representert én gang i spredningsdiagrammet (sirkel, opptak fra 80-årene), men prosentandelene deres fra begge opptakstidspunktene er oppført i tabellen nedenfor spredningsdiagrammet.

352 353 Tabellen nedenfor oppgir hver informants prosentandel pre-industriell variant og antall belegg. Opptak fra 80- tallet Inf.- kode Fødselsårsgruppe Inf.- nummer Prosentandel svarabh.-e f. før 1920 Sm % 5 Antall belegg Merknad Sk % 7 Sm % 1 Sm % 6 6 belegg med /er/ (100 %) Sm % 2 Sm % 4 Sk % 25 Sk % 8 Sk % 6 6 belegg med /er/ (100 %) Sk ,67 % 12 Sk % Sm % 12 Sm ,24 % 17 1 belegg med /er/ (5,88 %) Sm ,62 % 13 Sk % 15 Sk % 7 Sk ,5 % 8 Sk % 10 1 belegg med /er/ (10 %) Sk ,5 % 8 Sm ,57 % 14 Sm ,82 % 11 SkI ,84 % f. før 1920 Sm ,5 % Sm % 9 Sk % 9 Sm ,67 % 3 1 belegg med /er/ (33,33 %) Sm % 6 Sk ,78 % 9 1 belegg med /er/ (11,11 %) Sk % 14 Sm % 6 Sm ,14 % 7 Sk % 15 Sk % 14 Sk % Sm ,59 % 27 Sk % 7 Sm % 2 Sk % 12 Sm % 4 Sk ,27 % 22 Sm % 10

353 354 Sk % 8 Sm ,67 % 15 1 belegg med /er/ (6,67 %) Sm % 24 Sm ,5 % 8 Sk ,62 % 21 SkI ,47 % 68 f. etter 1979 Sk % 5 Sk % 14 Sm % 5 Sm ikke belegg Sk % 3 Sk % 7 Sm % 4 Sm % 2 Tabellen nedenfor gir en oversikt over bruk av de nyinnførte ordformene /kɔmer/, /gjør/, /ta:r/, /dra:r/ og /gi:r/ på individnivå. Prosentandelen angir bruk av den nye ordformen i kontrast til den pre-industrielle (100 % tilsvarer altså utelukkende bruk av den nye ordformen). Opptak fra Fødselsårsgruppe 80- tallet Inf.- kode Inf.- nr. Prosentandel /kɔmer/ (antall belegg) Prosentandel /gjør/ (antall belegg) Prosentandel /ta:r/ (antall belegg) Prosentandel /dra:r/ (antall belegg) f. før 1920 Sm % (2) Prosentandel /gi:r/ (antall belegg) Sk % (2) 0 % (1) Sm % (1) Sm % (1) Sm % (2) 0 % (1) Sm % (1) 100 % (1) 0 % - - Sk % (1) 0 % (1) Sk % (2) Sk % (1) 100 % (2) 100 % (1) Sk % (4) 20 % (5) 100 % (1) - - Sk % (10) % (1) Sm % (1) 100 % (1) 100 % (2) - - Sm % (4) 100 % (5) 100 % (1) - - Sm % (2) Sk % (3) 0 % (7) 100 % (2) 100 % (1) - Sk % (2) Sk % (1) Sk % (2) 100 % (1) 100 % (2) - - Sk % (1) % (2) 100 % (1) - Sm % (2) 50 % (4) 100 % (1) - - Sm % (1) % (4) - - SkI % (53) 79,2 % (192) 100 % (10) 100 % (13) 100 % (2) 2011 f. før 1920 Sm % (3) 0 % (1) Sm % (5) 0 % (3) % (1) Sk % (7) 0 % (1) 100 % (2) - -

354 355 Sm % (3) 100 % (2) Sm % (4) 100 % (4) 100 % (2) 100 % (1) - Sk % (9) 100 % (3) 100 % (2) - - Sk % (6) 100 % (2) 100 % (2) - - Sm % (1) 0 % (1) 100 % (1) - - Sm % (3) 100 % (4) % (2) Sk % (3) 0 % (5) 100 % (1) - - Sk % (5) 0 % (5) Sk % (3) 88,9 % (9) 100 % (1) 100 % (2) Sm ,2% (11) 0 % (7) 100 % (3) - - Sk % (2) 100 % (5) 100 % (4) 100 % (1) - Sm % (3) 100 % (1) 100 % (2) - - Sk % (5) 33,3 % (3) 100 % (1) - - Sm % (2) 80 % (5) 100 % (2) - - Sk % (11) 66,7 % (6) 100 % (2) - - Sm % (4) % (1) - - Sk % (5) 33,3 % (9) 100 % (2) - - Sm % (4) 100 % (1) 100 % (1) 100 % (2) - Sm % (6) 100 % (2) 100 % (1) - - Sm % (3) 100 % (4) % (1) - Sk % (12) SkI % (25) 89,7 % (68) 100 % (49) 100 % (7) - f. etter 1979 Sk % (11) 100 % (1) 100 % (3) - - Sk % (16) 100 % (8) 100 % (6) - - Sm % (3) 100 % (1) 100 % (1) - - Sm % (2) 100 % (1) 100 % (1) - - Sk % (2) 100 % (1) 100 % (3) % (1) Sk % (6) 100 % (2) 100 % (4) - - Sm % (10) 100 % (4) Sm % (1) 100 % (1) - - -

355 356 M2:kastar Spredningsdiagrammet nedenfor illustrerer informantenes bruk av pre-industriell variant /ar/ (i prosent). Hver informant (med belegg) er representert med en sirkel hvis opptaket med han/henne er fra 80-årene eller et kvadrat hvis opptaket er fra Panelinformantene er bare representert én gang i spredningsdiagrammet (sirkel, opptak fra 80-årene), men prosentandelene deres fra begge opptakstidspunktene er oppført i tabellen nedenfor spredningsdiagrammet. I tillegg til spredningsdiagrammet ovenfor, viser jeg også et spredningsdiagram nedenfor som illustrerer informantenes bruk av pre-industriell variant /ar/ sammenlagt med varianten /a/ (i prosent).

356 357 Tabellen nedenfor oppgir hver informants prosentandel pre-industriell variant, prosentandel bruk av de andre variantene som brukes i Sauda, samt antall belegg. Inf.- kode Opptak fra 80- tallet Fødselsårsgruppe Inf.- nr. Prosentandel /ar/ Prosentandel /a/ Prosentandel /er/ Prosentandel /e/ f. før 1920 Sm ,56 % 44,44 % 0 % 0 % 9 Antall belegg Merknader Sk % 50 % 0 % 50 % 2 Sm % 0 % 100 % 0 % 1 Sm ,67 % 0 % 66,67 % 16,67 % 6 Sm ikke belegg Sm ikke belegg Sk ,91 % 9,09 % 0 % 0 % 44 Sk ,67 % 33,33 % 0 % 0 % 9 Sk % 0 % 51,72 % 48,28 % Sk ,75 % 6,25 % 12,5 % 37,5 % 16 Sk % 7,14 % 0 % 92,86 % Sm % 0 % 0 % 100 % 16 Sm % 0 % 8,33 % 91,67 % 24 Sm % 5,88 % 0 % 94,12 % 17 Sk % 10,53 % 0 % 89,47 % 38 Sk % 0 % 7,14 % 92,86 % 14

357 358 Sk % 4,35 % 4,35 % 91,30 % 23 Sk % 6,25 % 12,5 % 81,25 % 16 Sk % 66,67 % 0 % 93,33 % 15 Sm % 0 % 0 % 100 % 16 Sm % 0 % 0 % 100 % 15 SkI % 0,49 % 0 % 99,51 % f. før 1920 Sm ,67 % 33,33 % 0 % 0 % Sm ,35 % 26,09 % 4,35 % 65,22 % 23 Sk % 3,85 % 0 % 96,15 % 26 Sm % 0 % 70 % 30 % 10 Sm % 0 % 0 % 100 % 7 Sk % 0 % 11,54 % 88,46 % 26 Sk % 5,26 % 2,63 % 92,11 % 38 Sm ,25 % 6,25 % 0 % 87,5 % 16 Sm ,5 % 87,5 % 0 % 0 % 8 Sk ,92 % 26,92 % 0 % 46,15 % 26 Sk ,72 % 17,24 % 17,24 % 13,79 % 29 Sk % 4,17 % 4,17 % 91,67 % Sm % 0 % 0 % 100 % 22 Sk % 0 % 0 % 100 % 36 Sm % 0 % 9,52 % 90,48 % 21 Sk % 0 % 0 % 100 % 39 Sm % 0 % 0 % 100 % 40 Sk % 2,08 % 0 % 97,92 % 48 Sm % 0 % 2,86 % 97,14 % 35 Sk % 0 % 0 % 100 % 22 Sm % 5,56 % 0 % 94,44 % 18 Sm % 0 % 0 % 100 % 43 Sm % 0 % 7,69 % 92,31 % 39 Sk % 0 % 3,85 % 96,15 % 52 SkI % 3 % 0 % 97 % 200 f. e Sk % 0 % 0 % 100 % 16 Sk % 2 % 0 % 98 % 50 Sm % 0 % 0 % 100 % 25 Sm % 0 % 0 % 100 % 4 Sk % 0 % 0 % 100 % 6 Sk % 6,52 % 0 % 93,48 % 46 Sm % 0 % 0 % 100 % 8 Sm % 0 % 0 % 100 % 6

358 359 M3:talde Spredningsdiagrammet nedenfor illustrerer informantenes bruk av pre-industriell variant /a/ (i prosent). Hver informant (med belegg) er representert med en sirkel hvis opptaket med han/henne er fra 80-årene eller et kvadrat hvis opptaket er fra Panelinformantene er bare representert én gang i spredningsdiagrammet (sirkel, opptak fra 80-årene), men prosentandelene deres fra begge opptakstidspunktene er oppført i tabellen nedenfor spredningsdiagrammet. Tabellen nedenfor oppgir hver informants prosentandel pre-industriell variant og antall belegg. Fødselsårsgruppe Inf.- kode Inf.- nummer Prosentandel /a/ Antall belegg f. før 1920 Sm % 6 Sk % 7 Opptak fra 80- tallet Merknad

359 360 Sm % 2 Sm ikke belegg Sm % 2 Sm % 4 Sk ikke belegg Sk % 2 Sk % Sk ikke belegg Sk % Sm ikke belegg Sm ikke belegg Sm ikke belegg Sk ikke belegg Sk ikke belegg Sk % 1 Sk ikke belegg Sk ikke belegg Sm ikke belegg Sm ikke belegg SkI % f. før 1920 Sm ikke belegg Sm % 1 Sk % 1 Sm % 2 Sm ikke belegg Sk ikke belegg Sk % 2 Sm % 4 Sm % 1 Sk % 3 Sk % 1 Sk ikke belegg Sm % 1 Sk ikke belegg Sm ikke belegg Sk ikke belegg Sm ikke belegg Sk % 1 Sm ikke belegg Sk % 1 Sm ikke belegg Sm ikke belegg Sm ikke belegg Sk ikke belegg SkI ikke belegg f. etter 1979 Sk ikke belegg Sk ikke belegg Sm ikke belegg Sm ikke belegg Sk ikke belegg Sk ikke belegg Sm ikke belegg Sm ikke belegg

360 361 M4:talt Spredningsdiagrammet nedenfor illustrerer informantenes bruk av pre-industriell variant /a/ (i prosent). Hver informant (med belegg) er representert med en sirkel hvis opptaket med han/henne er fra 80-årene eller et kvadrat hvis opptaket er fra Panelinformantene er bare representert én gang i spredningsdiagrammet (sirkel, opptak fra 80-årene), men prosentandelene deres fra begge opptakstidspunktene er oppført i tabellen nedenfor spredningsdiagrammet. Tabellen nedenfor oppgir hver informants prosentandel pre-industriell variant og antall belegg. Fødselsårsgruppe Inf.- Inf.- Prosent- Antall Merknad kode nummer andel /a/ belegg f. før 1920 Sm ikke belegg Opptak fra 80- tallet Sk ikke belegg Sm ikke belegg

361 362 Sm ikke belegg Sm ikke belegg Sm % 1 Sk ikke belegg Sk ikke belegg Sk ikke belegg Sk ikke belegg Sk % Sm ikke belegg Sm ikke belegg Sm % 1 Sk ikke belegg Sk ikke belegg Sk ikke belegg Sk % 1 Sk ikke belegg Sm % 1 Sm % 1 SkI ,33 % f. før 1920 Sm ikke belegg Sm ikke belegg Sk ikke belegg Sm ikke belegg Sm ikke belegg Sk % 1 Sk % 1 Sm ikke belegg Sm % 1 Sk ikke belegg Sk ikke belegg Sk ikke belegg Sm ikke belegg Sk ikke belegg Sm ikke belegg Sk ikke belegg Sm ikke belegg Sk % 1 Sm % 1 Sk ikke belegg Sm ikke belegg Sm % 1 Sm ikke belegg Sk ikke belegg SkI ikke belegg f. etter 1979 Sk ikke belegg Sk % 1 Sm ikke belegg Sm ikke belegg Sk ikke belegg Sk ikke belegg Sm ikke belegg Sm ikke belegg

362 363 M7:solå Spredningsdiagrammet nedenfor illustrerer informantenes bruk av pre-industriell variant /ɔ/ (i prosent). Hver informant (med belegg) er representert med en sirkel hvis opptaket med han/henne er fra 80-årene eller et kvadrat hvis opptaket er fra Panelinformantene er bare representert én gang i spredningsdiagrammet (sirkel, opptak fra 80-årene), men prosentandelene deres fra begge opptakstidspunktene er oppført i tabellen nedenfor spredningsdiagrammet. Tabellen nedenfor oppgir hver informants prosentandel pre-industriell variant, prosentandel andre varianter som brukes i Sauda, samt antall belegg. Opptak fra 80- tallet Fødselsårsgruppe Inf.- Inf.- Prosent- Prosent- Prosent- Antall kode nummer andel /ɔ/ andel /a/ andel /en/ belegg f. før 1920 Sm ,4 % 10,6 % 0 % 47 Sk ,7 % 10,3 % 0 % 29 Sm ,2 % 2,4 % 7,3 % 41 Merknad

363 364 Sm % 100 % 0 % 37 Sm ,6 % 7,4 % 0 % 27 Sm ,7 % 14,3 % 0 % 28 Sk ,0 % 19,5 % 2,4 % 41 Sk ,3 % 1,9 % 1,9 % 54 Sk % 82,6 % 17,4 % Sk ,7 % 14,3 % 0 % 14 Sk ,5 % 11,8 % 11,8 % Sm ,9 % 9,1 % 0 % 11 Sm ,0 % 25,0 % 0 % 12 Sm % 100 % 0 % 10 Sk ,0 % 13,0 % 0 % 23 Sk ,9 % 7,1 % 0 % 14 Sk ,3 % 6,7 % 0 % 30 Sk ,0 % 40,0 % 0 % 10 Sk ,6 % 68,4 % 0 % 19 Sm ,8 % 6,3 % 0 % 16 Sm % 0 % 0 % 7 SkI ,2 % 4,1 % 0,7 % f. før 1920 Sm ,9 % 2,4 % 4,8 % Sm ,8 % 0 % 6,3 % 16 Sk ,0 % 0 % 25 % 16 Sm % 12,5 % 87,5 % 24 Sm ,3 % 26,7 % 0 % 15 Sk % 90,0 % 10,0 % 20 Sk ,7 % 73,9 % 17,4 % 23 Sm ,5 % 25,0 % 12,5 % 8 Sm ,7 % 16,7 % 16,7 % 24 Sk ,7 % 15,8 % 10,5 % 19 Sk ,6 % 15,4 % 0 % 13 Sk ,8 % 0 % 18,2 % Sm ,2 % 4,8 % 0 % 21 Sk ,3 % 81,3 % 12,5 % 16 Sm ,2 % 15,4 % 15,4 % 13 Sk ,7 % 0 % 33,3 % 3 Sm ,0 % 0 % 25,0 % 4 Sk ,7 % 5,6 % 2,8 % 36 Sm ,5 % 68,4 % 21,1 % 19 Sk % 0 % 0 % 5 Sm ,0 % 10,0 % 10,0 % 30 Sm ,9 % 15,4 % 7,7 % 13 Sm ,1 % 73,7 % 5,3 % 19 Sk % 0 % 0 % 12 SkI ,4 % 10,2 % 3,4 % 59 f. etter 1979 Sk % 0 % 0 % 2 Sk ,8 % 0 % 6,3 % 16 Sm % 0 % 0 % 2 Sm % 0 % 0 % 2 Sk ,9 % 0 % 57,1 % 7 Sk ,1 % 28,6 % 14,3 % 7 Sm % 0 % 0 % - ikke belegg Sm % 0 % 100 % 1

364 365 M8:brakkedn Spredningsdiagrammet nedenfor illustrerer informantenes bruk av pre-industriell variant (i prosent). Pre-industriell variant er primært /edn/, men uttalen /adn/ i ord med stammebøying (og enkelte andre unntaksord), er også regnet inn som pre-industriell variant. I spredningsdiagrammet er hver informant (med belegg) representert med en sirkel hvis opptaket med han/henne er fra 80-årene eller et kvadrat hvis opptaket er fra Panelinformantene er bare representert én gang i spredningsdiagrammet (sirkel, opptak fra 80-årene), men prosentandelene deres fra begge opptakstidspunktene er oppført i tabellen nedenfor spredningsdiagrammet. Tabellen nedenfor oppgir hver informants prosentandel pre-industriell variant og antall belegg.

365 366 Opptak fra 80- tallet Inf.- kode Fødselsårsgruppe Inf.- nummer Prosentandel pre-ind. variant f. før 1920 Sm ,5 % 8 Antall belegg Merknad Sk % 11 Sm % 10 Sm % 12 Sm % 6 Sm % 5 Sk % 16 Sk % 10 Sk % Sk % 1 Sk % Sm % 4 Sm % 2 Sm % 2 Sk % 1 Sk % 1 Sk % 3 Sk % 6 Sk ikke belegg Sm ikke belegg Sm % 1 SkI % f. før 1920 Sm % Sm % 4 Sk % 2 Sm % 5 Sm % 7 Sk % 9 Sk % 8 Sm % 1 Sm % 8 Sk ,08 % 13 Sk % 5 Sk % Sm % 4 Sk % 2 Sm % 1 Sk % 2 Sm % 2 Sk % 6 Sm % 5 Sk % 2 Sm ikke belegg Sm % 3 Sm % 2 ett belegg med /a/ Sk % 1 SkI % 22 f. etter 1979 Sk % 2 Sk % 5 Sm % 1 Sm ikke belegg Sk ikke belegg Sk % 3

366 Sm % 3 Sm ikke belegg 367

367 368 M9:hestadn Spredningsdiagrammet nedenfor illustrerer informantenes bruk av pre-industriell variant (i prosent). Den pre-industrielle varianten er /adn/, men prosentandelen inkluderer også bruk av /edn/ i ord som hadde det i det pre-industrielle saudamålet (omlydsord og stammebøying). I spredningsdiagrammet er hver informant (med belegg) representert med en sirkel hvis opptaket med han/henne er fra 80-årene eller et kvadrat hvis opptaket er fra Panelinformantene er bare representert én gang i spredningsdiagrammet (sirkel, opptak fra 80-årene), men prosentandelene deres fra begge opptakstidspunktene er oppført i tabellen nedenfor spredningsdiagrammet. Tabellen nedenfor oppgir hver informants prosentandel pre-industriell variant og antall belegg. Den oppgir også fordelingen i bruk av de nye variantene /ane/ og /ene/, fordi noen informanter bruker /ene/ også i ord som ikke hadde /edn/ i det pre-industrielle talemålet.

368 369 Opptak fra 80- tallet Inf.- kode Fødselsårsgruppe Inf.- nummer Prosentandel pre-ind. variant Prosentandel /ane/ Prosentandel /ene/ f. før 1920 Sm ,30 % 8,70 % 0 % 23 Antall belegg Merknad Sk ,75 % 6,25 % 0 % 16 Sm ,47 % 5,88 % 17,5 % 17 Sm % 100 % 0 % 19 Sm % 0 % 0 % 11 Sm % 0 % 0 % 11 Sk % 10 % 0 % 10 Sk ,37 % 2,63 % 0 % 38 Sk % 0 % 95,24 % 21 1 belegg med /a/ (4,76 %) Sk % 50 % 50 % 8 Sk % 75 % 25 % Sm % 100 % 0 % 8 Sm % 80 % 20 % 10 Sm % 0 % 100 % 2 Sk % 100 % 0 % 7 Sk % 100 % 0 % 2 Sk % 100 % 0 % 14 Sk % 100 % 0 % 3 Sk % 0 % 100 % 1 Sm % 33,33 % 66,67 % 3 Sm % 100 % 0 % 4 SkI % 94 % 6 % f. før 1920 Sm ,33 % 8,33 % 8,33 % Sm % 81,82 % 18,18 % 11 Sk % 91,67 % 8,33 % 12 Sm % 12,5 % 87,5 % 8 Sm % 55,56 % 44,44 % 9 Sk % 55,56 % 44,44 % 9 Sk % 38,46 % 61,54 % 13 Sm % 87,5 % 12,5 % 8 Sm ,44 % 44,44 % 11,11 % 9 Sk ,58 % 57,89 % 10,53 % 19 Sk ikke belegg Sk % 100 % 0 % Sm ,39 % 78,26 % 4,35 % 23 Sk % 92,31 % 7,69 % 13 Sm % 93,75 % 6,25 % 16 Sk % 80 % 20 % 15 Sm % 100 % 0 % 10 Sk % 94,12 % 5,88 % 17 Sm ,55 % 90,91 % 4,55 % 22 Sk % 100 % 0 % 9 Sm % 80 % 20 % 5 Sm % 71,43 % 28,57 % 14 Sm % 100 % 0 % 1 Sk % 75 % 25 % 8 SkI % 85,71 % 14,29 % 28 f. etter 1979 Sk % 100 % 0 % 1 Sk % 91,67 % 8,33 % 12 Sm % 66,67 % 33,33 % 3 Sm ikke belegg Sk % 50 % 50 % 2

369 370 Sk % 42,86 % 57,14 % 7 Sm % 100 % 0 % 3 Sm ikke belegg

370 371 L1:eg-trykksterk Spredningsdiagrammet nedenfor illustrerer informantenes bruk av pre-industriell variant /e:g/ sammenlagt med varianten /e/ (i prosent). Hver informant (med belegg) er representert med en sirkel hvis opptaket med han/henne er fra 80-årene eller et kvadrat hvis opptaket er fra Panelinformantene er bare representert én gang i spredningsdiagrammet (sirkel, opptak fra 80-årene), men prosentandelene deres fra begge opptakstidspunktene er oppført i tabellen nedenfor spredningsdiagrammet.

371 372 Spredningsdiagrammet nedenfor illustrerer informantenes bruk av pre-industriell variant /e:g/ (i prosent). Tabellen nedenfor oppgir prosentandel bruk av de pre-industrielle variantene /e:g/ og /e/, bruk av variantene med /j/ i framlyd (en rekke uttalevarianter sammenslått: /jei/, /jɛi/, /je/ /jɛ/ m.fl.) og antall belegg. Opptak fra Prosentandel /jei/ o.l. 80- tallet Inf.- kode Fødselsårsgruppe Inf.- nummer Prosentandel /e:g/ Prosentandel /e/ f. før 1920 Sm % 0 % 0 % 9 Sk % 0 % 0 % 36 Sm ,5 % 12,5 % 0 % 8 Sm % 0 % 100 % 26 Sm % 0 % 0 % 14 Sm ,31 % 7,69 % 0 % 13 Sk ,45 % 4,55 % 0 % 22 Sk % 0 % 0 % 6 Sk % 0 % 100 % 23 Antall belegg Merknad

372 Sk % 0 % 0 % 6 Sk % 0 % 0 % Sm ,0 % 50,0 % 0 % 2 Sm % 0 % 0 % 1 Sm ,0 % 0 % 50,0 % 2 Sk % 0 % 0 % 5 Sk ikke belegg Sk ikke belegg Sk % 0 % 0 % 1 Sk % 0 % 0 % 1 Sm ikke belegg Sm ikke belegg SkI ,55 % 3,45 % 0 % f. før 1920 Sm % 0 % 0 % Sm ,67 % 0 % 8,33 % 12 Sk ,33 % 0 % 6,67 % 15 Sm % 0 % 100 % 2 Sm % 0 % 0 % 10 Sk ,5 % 0 % 87,5 % 8 Sk % 25,0 % 75,0 % 8 Sm ,0 % 40,0 % 0 % 5 Sm % 0 % 0 % 19 Sk % 0 % 0 % 4 Sk % 0 % 0 % 4 Sk % 0 % 0 % Sm % 0 % 0 % 24 Sk ,67 % 8,33 % 0 % 12 Sm % 0 % 0 % 12 Sk % 0 % 0 % 8 Sm % 0 % 0 % 14 Sk % 0 % 0 % 41 Sm % 0 % 0 % 19 Sk % 0 % 0 % 17 Sm ,91 % 9,09 % 0 % 11 Sm % 0 % 0 % 11 Sm % 0 % 0 % 10 Sk % 0 % 0 % 10 SkI ,55 % 6,45 % 0 % 31 f. etter 1979 Sk % 0 % 0 % 9 Sk ,88 % 3,13 % 0 % 32 Sm ,0 % 10,0 % 0 % 10 Sm % 0 % 0 % 4 Sk % 0 % 0 % 9 Sk ,67 % 3,33 % 0 % 30 Sm % 0 % 0 % 3 Sm ,91 % 9,09 % 0 %

373 374 L2:eg-trykksvak Spredningsdiagrammet nedenfor illustrerer informantenes bruk av de pre-industriell variantene /e:g/ og /e/ (sammenlagt, i prosent). Hver informant (med belegg) er representert med en sirkel hvis opptaket med han/henne er fra 80-årene eller et kvadrat hvis opptaket er fra Panelinformantene er bare representert én gang i spredningsdiagrammet (sirkel, opptak fra 80-årene), men prosentandelene deres fra begge opptakstidspunktene er oppført i tabellen nedenfor spredningsdiagrammet.

374 375 Spredningsdiagrammet nedenfor illustrerer informantenes bruk av den pre-industrielle variant /e/ (i prosent). Tabellen nedenfor oppgir prosentandel bruk av de pre-industrielle variantene /e:g/ og /e/, bruk av variantene med /j/ i framlyd (en rekke uttalevarianter sammenslått: /jei/, /jɛi/, /je/ /jɛ/ m.fl.), og antall belegg. I noen få tilfeller er kolonnen /e/ brukt om varianter som best kan karakteriseres som /æ/ (og som derfor ikke likner særlig mye på den pre-industrielle uttalen). I slike tilfeller er det notert under kolonnen merknad. Opptak fra Prosentandel /jei/ o.l. 80- tallet Inf.- kode Fødselsårsgruppe Inf.- nummer Prosentandel /e/ Prosentandel /e:g/ f. før 1920 Sm ,78 % 51,22 % 0 % 82 Antall belegg Merknad Sk ,57 % 66,43 % 0 % 143 Sm ,56 % 47,44 % 0 % 78 Sm ,01 % 0 % 92,99 % 157 Veksler mellom /e/ og /æ/ Sm ,14 % 45,45 % 3,41 % 88

375 376 Sm ,15 % 51,85 % 0 % 81 Veksler mellom /e/ og /æ/ Sk ,63 % 62,37 % 0 % 186 Sk ,67 % 61,33 % 0 % 75 Sk ,0 % 0 % 99,0 % 201 Veksler mellom /e/ og /æ/ Sk ,68 % 54,32 % 0 % 81 Sk ,26 % 71,74 % 0 % Sm ,67 % 53,33 % 0 % 15 Sm ,86 % 39,13 % 0 % 46 Sm ,76 % 21,21 % 3,03 % 33 Sk ,02 % 60,98 % 0 % 41 Sk ,25 % 20,75 % 0 % 53 Sk ,0 % 60,0 % 0 % 20 Sk ,34 % 53,66 % 0 % 41 Sk ,86 % 50,0 % 7,14 % 14 Sm ,16 % 36,82 % 0 % 19 Sm ,0 % 40,0 % 0 % 5 SkI ,76 % 55,24 % 0 % f. før 1920 Sm ,44 % 51,56 % 0 % Sm ,48 % 66,67 % 1,85 % 54 Veksler mellom /e/ og /æ/ Sk ,48 % 56,52 % 0 % 69 Sm ,76 % 0 % 95,24 % 105 Veksler mellom /e/ og /æ/ Sm ,32 % 44,68 % 0 % 47 Sk ,34 % 3,37 % 66,29 % 89 Veksler mellom /e/ og /æ/ Sk ,5 % 0,74 % 86,76 % 136 Sm ,32 % 73,68 % 0 % 57 Sm ,25 % 68,75 % 0 % 80 Sk ,33 % 66,67 % 0 % 42 Sk ,25 % 65,75 % 0 % 73 Sk ,22 % 77,78 % 0 % Sm ,20 % 85,80 % 0 % 162 Sk ,26 % 42,11 % 2,63 % 114 Veksler mellom /e/ og /æ/ Sm ,84 % 51,16 % 0 % 86 Sk ,83 % 77,17 % 0 % 92 Sm ,23 % 54,81 % 0,96 % 104 Sk ,03 % 71,55 % 0,42 % 239 Sm ,48 % 46,53 % 0,99 % 101 Sk ,93 % 74,07 % 0 % 81 Sm ,42 % 60,58 % 0 % 137 Sm ,22 % 38,78 % 0 % 98 Sm ,26 % 42,74 % 0 % 117 Sk ,0 % 75,0 % 0 % 128 SkI ,82 % 45,18 % 0 % 166 f. etter 1979 Sk ,90 % 45,10 % 0 % 102 Sk ,02 % 53,98 % 0 % 339 Sm ,59 % 22,41 % 0 % 58 Sm ,64 % 36,36 % 0 % 33 Sk ,79 % 86,21 % 0 % 29 Sk ,58 % 43,42 % 0 % 76 Sm ,45 % 46,55 % 0 % 58 Sm ,61 % 48,39 % 0 % 31

376 377 L3:me Spredningsdiagrammet nedenfor illustrerer informantenes bruk av pre-industriell variant /me/ (i prosent). Hver informant (med belegg) er representert med en sirkel hvis opptaket med han/henne er fra 80-årene eller et kvadrat hvis opptaket er fra Panelinformantene er bare representert én gang i spredningsdiagrammet (sirkel, opptak fra 80-årene), men prosentandelene deres fra begge opptakstidspunktene er oppført i tabellen nedenfor spredningsdiagrammet. Tabellen nedenfor oppgir hver informants prosentandel pre-industriell variant og antall belegg. Opptak fra 80- tallet Inf.- kode Fødselsårsgruppe Inf.- nummer Prosentandel /me/ Antall belegg f. før 1920 Sm % 135 Sk % 125 Sm % 96 Merknad

377 378 Sm % 46 Sm % 23 Sm % 48 Sk % 68 Sk % 42 Sk % Sk % 24 Sk % Sm % 13 Sm % 18 Sm % 14 Sk % 42 Sk % 17 Sk % 15 Sk % 19 Sk % 15 Sm % 7 Sm % 6 SkI % f. før 1920 Sm % Sm % 30 Sk % 58 Sm % 63 Sm ,22 % 36 Sk ,17 % 46 Sk % 63 Sm % 26 Sm ,09 % 103 Sk % 120 Sk % 32 Sk % Sm ,87 % 47 Sk ,17 % 46 Sm % 27 Sk % 29 Sm % 44 Sk % 111 Sm % 75 Sk % 37 Sm % 52 Sm % 26 Sm % 18 Sk % 29 SkI % 176 f. etter 1979 Sk % 20 Sk % 30 Sm % 14 Sm % 4 Sk % 1 Sk % 21 Sm % 8 Sm % 1

378 379 L4:ikkje Spredningsdiagrammet nedenfor illustrerer informantenes bruk av pre-industriell variant /içe/ (i prosent). Hver informant (med belegg) er representert med en sirkel hvis opptaket med han/henne er fra 80-årene eller et kvadrat hvis opptaket er fra Panelinformantene er bare representert én gang i spredningsdiagrammet (sirkel, opptak fra 80-årene), men prosentandelene deres fra begge opptakstidspunktene er oppført i tabellen nedenfor spredningsdiagrammet. Tabellen nedenfor oppgir hver informants prosentandel pre-industriell variant og antall belegg. Opptak fra 80- tallet Inf.- kode Fødselsårsgruppe Inf.- nummer Prosentandel /içe/ f. før 1920 Sm % 63 Sk % 87 Sm % 34 Sm % 82 Antall belegg Merknad

379 380 Sm % 58 Sm % 71 Sk % 97 Sk % 50 Sk % Sk % 55 Sk % Sm % 11 Sm % 11 Sm % 19 Sk % 47 Sk % 22 Sk % 23 Sk ,43 % 28 Sk % 14 Sm % 22 Sm % 3 SkI % f. før 1920 Sm % Sm % 37 Sk % 58 Sm % 28 Sm % 24 Sk % 98 Sk ,0 % 80 Sm % 36 Sm % 66 Sk % 62 Sk % 50 Sk % Sm % 85 Sk % 42 Sm % 37 Sk ,67 % 24 Sm ,23 % 52 Sk ,18 % 132 Sm % 77 Sk ,23 % 53 Sm ,33 % 60 Sm % 31 Sm % 42 Sk % 46 SkI % 197 f. etter 1979 Sk ,88 % 51 Sk ,03 % 97 Sm % 47 Sm % 17 Sk ,11 % 9 Sk ,38 % 42 Sm ,70 % 37 Sm ,0 % 20

380 Årdal F1:baot Spredningsdiagrammet nedenfor illustrerer informantenes bruk av de pre-industrielle variantene /aʊ/ og /ɔʊ/ (sammenlagt, i prosent). Hver informant (med belegg) er representert med en sirkel hvis opptaket med han/henne er fra 60-årene, et kvadrat hvis opptaket er fra 80-årene og et kryss hvis opptaket er fra Panelinformantene er bare representert én gang i spredningsdiagrammet (kvadrat, opptak fra 80-årene), men prosentandelene deres fra begge opptakstidspunktene (80-årene og 2011) er oppført i tabellen nedenfor spredningsdiagrammet. Tabellen nedenfor oppgir individenes bruk av de pre-industrielle variantene /aʊ/ og /ɔʊ/, samt den nye varianten /ɔ/, og antall belegg. Noen få ord (som oppgave og fra) kan, i tillegg

381 382 til ny uttale med /ɔ/, få uttale med /a/. Hos individene med a-uttale, er beleggene inkludert i prosentandel /ɔ/ og kommentert under merknad. Opptak fra Fødselsårsgruppe Inf.- kode Inf.- nummer Prosentandel /aʊ/ Prosentandel Prosent- andel /ɔ/ Antall belegg Merknad /ɔʊ/ 60-tallet f. før 1890 Åm ,91 % 70,91 % 18,18 % 55 Åm ,35 % 50,70 % 23,94 % 71 Åk ,05 % 20,95 % 20,0 % 105 Åk ,56 % 22,22 % 22,22 % 9 Åk ,08 % 50,0 % 26,92 % 26 1 belegg /a/ Åm ,85 % 54,03 % 14,11 % belegg /a/ Åm ,0 % 42,67 % 21,33 % 75 Åk ,02 % 34,69 % 14,29 % 49 1 belegg /a/ Åk ,49 % 41,89 % 21,62 % 74 Åm ,33 % 23,81 % 42,86 % Åm % 9,52 % 90,48 % 21 Åk % 0 % 100 % 2 1 belegg /a/ Åm % 44,44 % 55,56 % 27 Åm % 0 % 100 % 9 Åm % 33,33 % 66,67 % 3 Åm % 0 % 100 % 7 Åm % 0 % 100 % 1 Åm ikke belegg Åm % 0 % 100 % 3 Åm ikke belegg Åm % 0 % 100 % 1 80-tallet Åm ,08 % 45,83 % 27,08 % 48 Åk ,86 % 14,29 % 42,86 % 7 2 belegg /a/ Åm ,77 % 46,15 % 23,08 % 26 Åm ,25 % 34,33 % 16,42 % 67 3 belegg /a/ Åm % 75,0 % 25,0 % 12 Åm ,55 % 56,16 % 23,29 % 146 Åk ,14 % 13,79 % 82,07 % belegg /a/ Åk ,39 % 21,10 % 16,51 % belegg /a/ Åk ,68 % 46,23 % 15,09 % Åm % 67,95 % 32,05 % 78 Åm % 16,49 % 83,51 % 97 ÅkI ,86 % 38,10 % 19,05 % 84 ÅmI % 61,11 % 38,89 % Åm % 0 % 100 % Åm ,26 % 59,65 % 35,09 % 114 Åm ,11 % 55,56 % 33,33 % 18 1 belegg /a/ Åk ,43 % 32,14 % 46,43 % belegg /a/ Åk ,96 % 34,41 % 37,63 % 93 4 belegg /a/ Åm ,34 % 47,46 % 32,20 % 59 1 belegg /a/ Åm ,81 % 10,58 % 84,62 % belegg /a/ Åm % 44,0 % 56,0 % 25 1 belegg /a/ Åk ,16 % 50,44 % 35,40 % 113 Åk ,68 % 47,37 % 28,95 % 38 Åm ,75 % 25,52 % 69,73 % belegg /a/ ÅkI ,53 % 34,74 % 34,74 % 95 ÅmI ,78 % 58,47 % 34,75 % Åk ,33 % 34,02 % 21,65 % 97 2 belegg /a/ Åm ,48 % 18,55 % 70,97 % belegg /a/

382 383 Åm % 1,32 % 98,68 % belegg /a/ Åm ,51 % 15,32 % 71,17 % belegg /a/ Åk ,09 % 21,98 % 65,93 % 91 3 belegg /a/ Åk % 2,92 % 97,08 % belegg /a/ Åk % 4,29 % 95,71 % belegg /a/ Åm ,13 % 2,13 % 95,74 % 47 1 belegg /a/ f. etter 1979 Åk % 0 % 100 % 32 Åm % 0 % 100 % 56 2 belegg /a/ Åm % 0 % 100 % 22 1 belegg /a/ Åk % 0 % 100 % 43 1 belegg /a/ Åm % 0 % 100 % 54 3 belegg /a/ Åm % 3,23 % 96,77 % 93 3 belegg /a/ Åk % 0 % 100 % 51 3 belegg /a/ Åk % 0 % 100 % 64 2 belegg /a/

383 384 F2:haust Spredningsdiagrammet nedenfor illustrerer informantenes bruk av pre-industriell variant /øʉ/ (i prosent). Hver informant (med belegg) er representert med en sirkel hvis opptaket med han/henne er fra 60-årene, et kvadrat hvis opptaket er fra 80-årene og et kryss hvis opptaket er fra Panelinformantene er bare representert én gang i spredningsdiagrammet (kvadrat, opptak fra 80-årene), men prosentandelene deres fra begge opptakstidspunktene (80-årene og 2011) er oppført i tabellen nedenfor spredningsdiagrammet. Tabellen nedenfor oppgir hver informants prosentandel pre-industriell variant og antall belegg. Opptak fra Fødselsårsgruppe Inf.- kode Inf.- nummer Prosentandel /øʉ/ Antall belegg 60-tallet f. før 1890 Åm % 3 Åm % 2 Åk ,82 % 11 Åk % 3 Åk ,14 % Åm % 14 Merknad

384 Åm % 33 Åk % 3 Åk % 21 Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åk ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm % 1 Åm ikke belegg Åm ikke belegg 80-tallet Åm % 7 Åk ikke belegg Åm % 1 Åm % 1 Åm ikke belegg Åm ,5 % 8 Åk % 8 Åk ,82 % 11 Åk % Åm % 2 Åm % 5 ÅkI % 1 ÅmI ikke belegg Åm ikke belegg Åm % 3 Åm ikke belegg Åk ,67 % 3 Åk % 2 Åm ,0 % 6 Åm ,0 % 4 Åm % 5 Åk % 9 Åk % 3 Åm ,0 % 20 ÅkI % 17 ÅmI ,0 % Åk % 1 Åm ,5 % 8 Åm ,33 % 9 Åm % 1 Åk ikke belegg Åk ,0 % 4 Åk ,5 % 8 Åm % 1 f. etter 1979 Åk ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åk ikke belegg Åm % 5 Åm % 1 Åk % 3 Åk % 4 385

385 386 F3:braut Tabellen nedenfor oppgir informantenes bruk av pre-industriell variant /øʉ/ (i prosent). Fordi det ikke er noen variasjon mellom informantene fra Årdal i dette språktrekket, blir det ikke oppgitt noe spredningsdiagram. Opptak Fødselsårsgruppe Inf.- Inf.- Prosentandel Antall Merknad fra kode nummer /øʉ/ belegg 60-tallet f. før 1890 Åm ikke belegg Åm % 4 Åk % 10 Åk ikke belegg Åk % Åm % 3 Åm % 3 Åk % 3 Åk % 4 Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åk ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm % 1 Åm ikke belegg 80-tallet Åm % 2 Åk % 1 Åm % 2 Åm % 2 Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åk % 2 Åk % 19 Åk % Åm ikke belegg Åm ikke belegg ÅkI % 4 ÅmI % Åm ikke belegg Åm % 2 Åm ikke belegg Åk % 2 Åk % 5 Åm % 1 Åm % 1 Åm ikke belegg Åk % 2 Åk % 1 Åm ikke belegg ÅkI ikke belegg ÅmI % 3

386 Åk % 1 Åm ikke belegg Åm % 1 Åm % 2 Åk % 3 Åk ikke belegg Åk ikke belegg Åm ikke belegg f. etter 1979 Åk ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åk ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åk ikke belegg Åk ikke belegg 387

387 388 M1:tek e Tabellen nedenfor illustrerer informantenes bruk av pre-industriell variant /e/ (i prosent). Hver informant (med belegg) er representert med en sirkel hvis opptaket med han/henne er fra 60-årene, et kvadrat hvis opptaket er fra 80-årene og et kryss hvis opptaket er fra Panelinformantene er bare representert én gang i spredningsdiagrammet (kvadrat, opptak fra 80-årene), men prosentandelene deres fra begge opptakstidspunktene (80-årene og 2011) er oppført i tabellen nedenfor spredningsdiagrammet. Tabellen nedenfor oppgir hver enkelt informants prosentandel bruk av den pre-industrielle varianten svarabhakti-e og antall belegg. Tilfellene der informantene bruker et leksem som ikke kan ha svarabhakti-e i endelsen (som for eksempel /ta:r/ for det pre-industrielle /te:ke/), er kommentert i kolonnen merknad, men disse beleggene er ikke inkludert i materialet. Det finnes også noen få tilfeller der informantene bruker /er/ i stedet for /e/ eller nullending. Disse beleggene er inkludert i materialet fordi de er brukt som endelse i leksem som kan ha svarabhakti-e. Dette er også kommentert under merknad.

388 389 Opptak Fødselsårsgruppe Inf.- Inf.- Prosentandel Antall Merknad fra kode nummer svarabhakti-e belegg 60-tallet f. før 1890 Åm ,0 % 5 1 belegg med leksikalsk endring Åm % 2 Åk ,33 % 15 1 belegg med endingen /er/ Åk ikke belegg Åk % Åm ,0 % 25 Åm % 6 Åk % 20 Åk % 3 Åm % Åm ,5 % 8 Åk % Åm ,78 % 9 Åm % 1 Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm % 1 80-tallet Åm % 6 Åk ikke belegg Åm % 1 Åm % 2 Åm ikke belegg Åm % 11 Åk ,82 % 11 Åk % 3 Åk ,67 % Åm % 19 Åm ,24 % 17 1 belegg med endingen /er/ ÅkI % 2 ÅmI % Åm ,0 % Åm ,71 % 7 Åm % 1 Åk ,33 % 12 Åk ,0 % 10 Åm % 6 Åm % 6 Åm ,0 % 4 Åk ,92 % 13 Åk % 2 Åm ,35 % 51 ÅkI % 5 ÅmI ,5 % Åk % 26 Åm ,33 % 15 Åm ,53 % 34 Åm ,29 % 35 Åk ,0 % 20 Åk ,96 % 23 Åk ,71 % 21 Åm ,14 % 7 f. etter 1979 Åk ,0 % 5 1 belegg med leksikalsk endring

389 390 Åm ,85 % 13 Åm % 3 1 belegg med leksikalsk endring Åk ,0 % 10 Åm ,83 % 24 1 belegg med leksikalsk endring Åm ,14 % 21 1 belegg med leksikalsk endring Åk ,45 % 11 1 belegg med leksikalsk endring Åk ,46 % 13

390 391 M2:kastar Spredningsdiagrammet nedenfor illustrerer informantenes bruk av pre-industriell variant /a/ (i prosent). Hver informant (med belegg) er representert med en sirkel hvis opptaket med han/henne er fra 60-årene, et kvadrat hvis opptaket er fra 80-årene og et kryss hvis opptaket er fra Panelinformantene er bare representert én gang i spredningsdiagrammet (kvadrat, opptak fra 80-årene), men prosentandelene deres fra begge opptakstidspunktene (80-årene og 2011) er oppført i tabellen nedenfor spredningsdiagrammet. Tabellen nedenfor oppgir hver informants prosentandel pre-industriell variant og antall belegg. Opptak Fødselsårsgruppe Inf.- Inf.- Prosentandel Antall Merknad fra kode nummer /a/ belegg 60-tallet f. før 1890 Åm % 3 Åm % 4 Åk % 13 Åk ikke belegg Åk % 7

391 Åm % 17 Åm % 11 Åk % 24 Åk % 13 Åm % Åm % 5 Åk ikke belegg Åm % 4 Åm % 4 Åm % 1 Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm % 1 Åm ikke belegg Åm ikke belegg 80-tallet Åm % 4 Åk ikke belegg Åm % 2 Åm % 5 Åm % 1 Åm % 7 Åk % 15 Åk % 20 Åk % Åm % 25 Åm % 10 ÅkI % 31 ÅmI % Åm % Åm % 35 Åm % 9 Åk % 27 Åk ,65 % 23 Åm % 25 Åm ,30 % 23 Åm % 10 Åk % 20 Åk % 12 Åm % 105 ÅkI % 34 ÅmI % Åk % 8 Åm % 11 Åm ,06 % 34 Åm % 19 Åk % 14 Åk % 68 Åk ,67 % 30 Åm % 6 f. etter 1979 Åk ,0 % 10 Åm % 30 Åm % 12 Åk ,0 % 15 Åm % 21 Åm ,75 % 16 Åk % 20 Åk % 26

392 393 M3:talt Tabellen nedenfor oppgir informantenes bruk av pre-industriell variant /a/ (i prosent). Fordi det bare er én av informantene fra Årdal som bruker den nye varianten /e/ i denne variabelen, blir det ikke oppgitt noe spredningsdiagram. Opptak Fødselsårsgruppe Inf.- Inf.- Prosentandel Antall Merknad fra kode nummer /a/ belegg 60-tallet f. før 1890 Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åk % 7 Åk % 1 Åk ikke belegg Åm % 10 Åm % 1 Åk ikke belegg Åk ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åk ikke belegg Åm ,0 % 2 Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg 80-tallet Åm ikke belegg Åk ikke belegg Åm ikke belegg Åm % 1 Åm ikke belegg Åm % 2 Åk % 1 Åk % 1 Åk ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg ÅkI ikke belegg ÅmI ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åk ikke belegg Åk ikke belegg Åm % 1 Åm % 1 Åm ikke belegg Åk % 1 Åk % 1 Åm % 3 ÅkI ikke belegg ÅmI % 2

393 Åk ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åk ikke belegg Åk ikke belegg Åk % 1 Åm ikke belegg f. etter 1979 Åk ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åk ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åk ikke belegg Åk ikke belegg

394 395 M4:talde Tabellen nedenfor oppgir informantenes bruk av pre-industriell variant /a/ (i prosent). Fordi det bare er én av informantene fra Årdal som bruker den nye varianten /e/ i denne variabelen, blir det ikke oppgitt noe spredningsdiagram. Opptak Fødselsårsgruppe Inf.- Inf.- Prosentandel Antall Merknad fra kode nummer /a/ belegg 60-tallet f. før 1890 Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åk % 1 Åk ikke belegg Åk ikke belegg Åm % 1 Åm ikke belegg Åk % 1 Åk % 1 Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åk ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg 80-tallet Åm ikke belegg Åk ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åk ikke belegg Åk ikke belegg Åk ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg ÅkI ikke belegg ÅmI ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åk ikke belegg Åk ikke belegg Åm ikke belegg Åm % 1 Åm ikke belegg Åk ikke belegg Åk ikke belegg Åm % 4 ÅkI ikke belegg ÅmI % 4

395 Åk ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åk ikke belegg Åk % 1 Åk ikke belegg Åm ikke belegg f. etter 1979 Åk ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åk % 1 Åm ikke belegg Åm % 1 Åk ikke belegg Åk ikke belegg

396 397 M5:soli Spredningsdiagrammet nedenfor illustrerer informantenes bruk av pre-industriell variant /i/ (i prosent). Hver informant (med belegg) er representert med en sirkel hvis opptaket med han/henne er fra 60-årene, et kvadrat hvis opptaket er fra 80-årene og et kryss hvis opptaket er fra Panelinformantene er bare representert én gang i spredningsdiagrammet (kvadrat, opptak fra 80-årene), men prosentandelene deres fra begge opptakstidspunktene (80-årene og 2011) er oppført i tabellen nedenfor spredningsdiagrammet. Tabellen nedenfor oppgir hver informants prosentandel pre-industriell variant og antall belegg. Opptak fra Fødselsårsgruppe Inf.- kode Inf.- nummer Prosentandel /i/ Antall belegg 60-tallet f. før 1890 Åm ,89 % 9 Åm % 12 Åk ,83 % 24 Åk % 4 Åk % 6 Merknad

397 Åm % 67 Åm % 7 Åk % 4 Åk % 23 Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åk ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm % 1 Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg 80-tallet Åm % 6 Åk ikke belegg Åm ikke belegg Åm % 4 Åm % 1 Åm ,97 % 33 Åk ,48 % 21 Åk % 10 Åk ,0 % Åm % 27 Åm % 5 ÅkI % 5 ÅmI ,0 % Åm % Åm ,43 % 28 Åm ,33 % 3 Åk % 7 Åk ,67 % 9 Åm % 11 Åm ,64 % 11 Åm % 2 Åk % 10 Åk % 2 Åm ,78 % 27 ÅkI % 12 ÅmI ,45 % Åk % 6 Åm ,0 % 5 Åm ,57 % 7 Åm % 1 Åk ,67 % 6 Åk ,43 % 7 Åk ,0 % 10 Åm ,33 % 6 f. etter 1979 Åk ikke belegg Åm % 2 Åm ikke belegg Åk ikke belegg Åm % 1 Åm % 4 Åk ,0 % 10 Åk % 2

398 399 M6:dronningi Spredningsdiagrammet nedenfor illustrerer informantenes bruk av pre-industriell variant /i/ (i prosent). Hver informant (med belegg) er representert med en sirkel hvis opptaket med han/henne er fra 60-årene, et kvadrat hvis opptaket er fra 80-årene og et kryss hvis opptaket er fra Panelinformantene er bare representert én gang i spredningsdiagrammet (kvadrat, opptak fra 80-årene), men prosentandelene deres fra begge opptakstidspunktene (80-årene og 2011) er oppført i tabellen nedenfor spredningsdiagrammet. Tabellen nedenfor oppgir hver informants prosentandel pre-industriell variant og antall belegg. Opptak Fødselsårsgruppe Inf.- Inf.- Prosentandel Antall Merknad fra kode nummer /i/ belegg 60-tallet f. før 1890 Åm % 1 Åm % 4 Åk ikke belegg Åk ikke belegg Åk ikke belegg

399 Åm ,0 % 5 Åm % 3 Åk % 1 Åk ikke belegg Åm % Åm ikke belegg Åk ikke belegg Åm ,67 % 3 Åm ikke belegg Åm Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg 80-tallet Åm ,67 % 3 Åk ikke belegg Åm ikke belegg Åm % 4 Åm % 1 Åm ,33 % 3 Åk % 2 Åk ikke belegg Åk % Åm ,0 % 2 Åm % 16 ÅkI ikke belegg ÅmI % Åm ikke belegg Åm ,67 % 3 Åm ikke belegg Åk ikke belegg Åk ,0 % 2 Åm % 3 Åm ,5 % 8 Åm ,0 % 2 Åk ikke belegg Åk ,0 % 2 Åm ,5 % 8 ÅkI % 1 ÅmI ,5 % Åk ,0 % 2 Åm % 3 Åm % 2 Åm % 3 Åk % 1 Åk ,0 % 5 Åk % 2 Åm % 1 f. etter 1979 Åk ikke belegg Åm % 1 Åm ikke belegg Åk ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åk ikke belegg Åk % 2

400 401 M8:brakkedn Spredningsdiagrammet nedenfor illustrerer informantenes bruk av pre-industriell variant (i prosent). Den pre-industrielle varianten av bøyingsendelse for hunkjønnsord i bestemt form flertall er /edn/, i tillegg har noen ord tradisjonelt /adn/ (på grunn av stammebøyingssystemet, og samt noen andre unntaksord, jf. Bjørkum 1968: 69f.). I spredningsdiagrammet er hver informant (med belegg) representert med en sirkel hvis opptaket med han/henne er fra 60-årene, et kvadrat hvis opptaket er fra 80-årene og et kryss hvis opptaket er fra Panelinformantene er bare representert én gang i spredningsdiagrammet (kvadrat, opptak fra 80-årene), men prosentandelene deres fra begge opptakstidspunktene (80-årene og 2011) er oppført i tabellen nedenfor spredningsdiagrammet. Tabellen nedenfor oppgir hver informants prosentandel pre-industriell variant og antall belegg.

401 402 Opptak Fødselsårsgruppe Inf.- Inf.- Prosentandel Antall Merknad fra kode nummer pre-ind. variant belegg 60-tallet f. før 1890 Åm % 6 Åm % 3 Åk ,0 % 10 Åk % 1 Åk ,67 % Åm % 24 Åm % 14 Åk % 5 Åk % 7 Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åk ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm % 1 Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm % 1 80-tallet Åm % 2 Åk % 4 Åm ikke belegg Åm ,0 % 5 Åm % 3 Åm % 8 Åk ,0 % 10 Åk % 15 Åk % Åm % 8 Åm ,0 % 4 ÅkI % 26 ÅmI ikke belegg Åm ikke belegg Åm % 3 Åm % 2 Åk % 6 Åk % 11 Åm ,33 % 6 Åm ,0 % 15 Åm % 2 Åk % 6 Åk % 1 Åm ,67 % 15 ÅkI % 12 ÅmI % Åk % 4 Åm ,0 % 2 Åm ,0 % 5 Åm % 7 Åk % 6 Åk ,33 % 6 Åk ,14 % 7 Åm % 2 f. etter 1979 Åk % 1

402 Åm % 3 Åm % 1 Åk ikke belegg Åm % 2 Åm % 1 Åk ikke belegg Åk ikke belegg 403

403 404 M9:hestadn Spredningsdiagrammet nedenfor illustrerer informantenes bruk av pre-industriell variant (i prosent). Den pre-industrielle varianten av bøyingsendelse for hankjønnsord i bestemt form flertall er /adn/. I tillegg har noen ord tradisjonelt endelsen /edn/ (på grunn av stammebøyingssystemet, og enkelte ord med omlyd, jf. Bjørkum 1968: 59f.). I spredningsdiagrammet er hver informant (med belegg) representert med en sirkel hvis opptaket med han/henne er fra 60-årene, et kvadrat hvis opptaket er fra 80-årene og et kryss hvis opptaket er fra Panelinformantene er bare representert én gang i spredningsdiagrammet (kvadrat, opptak fra 80-årene), men prosentandelene deres fra begge opptakstidspunktene (80-årene og 2011) er oppført i tabellen nedenfor spredningsdiagrammet. Tabellen nedenfor oppgir hver informants prosentandel pre-industriell variant og antall belegg.

404 405 Opptak Fødselsårsgruppe Inf.- Inf.- Prosentandel Antall Merknad fra kode nummer pre-ind. variant belegg 60-tallet f. før 1890 Åm % 6 Åm % 12 Åk % 8 Åk ikke belegg Åk % Åm % 67 Åm % 20 Åk % 5 Åk % 16 Åm % Åm % 3 Åk ikke belegg Åm % 1 Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg 80-tallet Åm % 10 Åk % 1 Åm % 2 Åm ,33 % 15 Åm % 1 Åm % 20 Åk ,89 % 9 Åk % 40 Åk % Åm % 3 Åm ,67 % 6 ÅkI ,67 % 36 ÅmI % Åm % Åm ,33 % 15 Åm % 6 Åk ,62 % 13 Åk ,0% 16 Åm ,89 % 27 Åm ,33 % 30 Åm ,71 % 7 Åk % 10 Åk ,89 % 9 Åm ,46 % 57 ÅkI % 22 ÅmI ,26 % Åk % 23 Åm ,0 % 20 Åm ,09 % 11 Åm ,24 % 17 Åk ,0 % 20 Åk ,68 % 19 Åk ,48 % 27 Åm % 8 f. etter 1979 Åk % 1

405 406 Åm % 3 Åm % 3 Åk ikke belegg Åm % 13 Åm % 8 Åk % 1 Åk % 4

406 407 L1:eg-trykksterk Spredningsdiagrammet nedenfor illustrerer informantenes bruk av pre-industriell variant /e/ (i prosent). Hver informant (med belegg) er representert med en sirkel hvis opptaket med han/henne er fra 60-årene, et kvadrat hvis opptaket er fra 80-årene og et kryss hvis opptaket er fra Panelinformantene er bare representert én gang i spredningsdiagrammet (kvadrat, opptak fra 80-årene), men prosentandelene deres fra begge opptakstidspunktene (80-årene og 2011) er oppført i tabellen nedenfor spredningsdiagrammet. Tabellen nedenfor oppgir hver informants prosentandel pre-industriell variant og antall belegg. Opptak fra Fødselsårsgruppe Inf.- kode Inf.- nummer Prosentandel /e/ Antall belegg 60-tallet f. før 1890 Åm % 8 Åm ,50 % 8 Åk % 41 Åk % 6 Åk % Åm % 9 Merknad

407 408 Åm % 27 Åk % 19 Åk % 12 Åm ,0 % Åm % 1 Åk ikke belegg Åm % 3 Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm % 1 Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm % 1 Åm % 1 Åm ikke belegg 80-tallet Åm % 2 Åk ikke belegg Åm % 7 Åm % 18 Åm % 3 Åm % 15 Åk ,11 % 38 Åk % 34 Åk ,56 % Åm % 20 Åm % 1 ÅkI % 19 ÅmI ikke belegg Åm % Åm % 23 Åm % 3 Åk ,59 % 27 Åk ,88 % 32 Åm % 34 Åm ,68 % 19 Åm % 16 Åk % 60 Åk % 19 Åm ,41 % 79 ÅkI ,37 % 38 ÅmI ,23 % Åk % 46 Åm ,58 % 33 Åm ,84 % 38 Åm ,73 % 11 Åk ,72 % 39 Åk ,09 % 44 Åk ,60 % 47 Åm ,56 % 9 f. etter 1979 Åk ,15 % 13 Åm ,90 % 21 Åm ,56 % 9 Åk ,85 % 13 Åm ,71 % 17 Åm ,0 % 10 Åk ,0 % 8 Åk ,67 % 12

408 409 L2:eg-trykksvak Spredningsdiagrammet nedenfor illustrerer informantenes bruk av pre-industriell variant /e/ (i prosent). Hver informant (med belegg) er representert med en sirkel hvis opptaket med han/henne er fra 60-årene, et kvadrat hvis opptaket er fra 80-årene og et kryss hvis opptaket er fra Panelinformantene er bare representert én gang i spredningsdiagrammet (kvadrat, opptak fra 80-årene), men prosentandelene deres fra begge opptakstidspunktene (80-årene og 2011) er oppført i tabellen nedenfor spredningsdiagrammet. Tabellen nedenfor oppgir hver informants prosentandel pre-industriell variant og antall belegg. Opptak fra Fødselsårsgruppe Inf.- kode Inf.- nummer Prosentandel /e/ Antall belegg 60-tallet f. før 1890 Åm ,65 % 23 Åm % 4 Åk % 116 Åk % 4 Åk % 23 Merknad

409 Åm % 45 Åm ,82 % 85 Åk ,44 % 39 Åk ,78 % 82 Åm % Åm % 3 Åk ikke belegg Åm % 10 Åm % 7 Åm ikke belegg Åm % 5 Åm % 1 Åm % 1 Åm % 6 Åm % 1 Åm ikke belegg 80-tallet Åm % 34 Åk % 3 Åm % 18 Åm % 56 Åm % 8 Åm ,31 % 144 Åk ,76 % 161 Åk ,14 % 116 Åk % Åm % 87 Åm % 10 ÅkI % 74 ÅmI ikke belegg Åm ,89 % Åm ,26 % 135 Åm % 18 Åk ,59 % 71 Åk % 65 Åm % 70 Åm ,73 % 79 Åm % 20 Åk % 90 Åk % 69 Åm ,12 % 361 ÅkI % 149 ÅmI ,94 % Åk % 100 Åm ,75 % 97 Åm ,07 % 116 Åm ,11 % 76 Åk ,09 % 92 Åk ,06 % 204 Åk ,76 % 134 Åm ,29 % 28 f. etter 1979 Åk ,78 % 45 Åm ,28 % 149 Åm ,12 % 34 Åk ,55 % 62 Åm ,54 % 79 Åm ,0 % 50 Åk ,24 % 84 Åk ,06 % 103

410 411 L3:me Spredningsdiagrammet nedenfor illustrerer informantenes bruk av pre-industriell variant /me/ (i prosent). Hver informant (med belegg) er representert med en sirkel hvis opptaket med han/henne er fra 60-årene, et kvadrat hvis opptaket er fra 80-årene og et kryss hvis opptaket er fra Panelinformantene er bare representert én gang i spredningsdiagrammet (kvadrat, opptak fra 80-årene), men prosentandelene deres fra begge opptakstidspunktene (80-årene og 2011) er oppført i tabellen nedenfor spredningsdiagrammet. Tabellen nedenfor oppgir hver informants prosentandel pre-industriell variant og antall belegg. Opptak fra Fødselsårsgruppe Inf.- kode Inf.- nummer Prosentandel /me/ Antall belegg 60-tallet f. før 1890 Åm % 48 Åm % 21 Åk % 32 Åk % 8 Åk % 58 Merknad

411 Åm % 33 Åm % 132 Åk % 92 Åk % 52 Åm % Åm % 1 Åk ikke belegg Åm ikke belegg Åm % 2 Åm ikke belegg Åm % 1 Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm % 1 80-tallet Åm % 48 Åk % 29 Åm % 25 Åm % 40 Åm % 19 Åm % 128 Åk % 141 Åk ,56 % 139 Åk % Åm % 15 Åm ,19 % 94 ÅkI % 8 ÅmI % Åm % Åm % 38 Åm % 9 Åk % 83 Åk % 174 Åm % 86 Åm ,18 % 71 Åm % 21 Åk % 95 Åk % 25 Åm % 154 ÅkI % 61 ÅmI % Åk % 75 Åm % 43 Åm ,22 % 36 Åm ,92 % 93 Åk % 67 Åk % 24 Åk % 124 Åm % 40 f. etter 1979 Åk % 15 Åm % 34 Åm % 5 Åk % 17 Åm % 10 Åm % 5 Åk % 11 Åk % 12

412 413 L4:ikkje Tabellen nedenfor oppgir informantenes bruk av pre-industriell variant /içe/ (i prosent). Fordi det bare er én av informantene fra Årdal som bruker den nye varianten /ike/ i denne variabelen, blir det ikke oppgitt noe spredningsdiagram. Opptak Fødselsårsgruppe Inf.- Inf.- Prosentandel Antall Merknad fra kode nummer /içe/ belegg 60-tallet f. før 1890 Åm % 24 Åm % 27 Åk % 97 Åk % 18 Åk % Åm % 101 Åm % 83 Åk % 29 Åk % 48 Åm % Åm % 3 Åk % Åm % 2 Åm % 5 Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm ikke belegg Åm % 1 Åm % 1 80-tallet Åm % 49 Åk % 5 Åm % 11 Åm % 30 Åm % 9 Åm % 64 Åk % 66 Åk % 124 Åk % Åm % 73 Åm % 14 ÅkI % 90 ÅmI % Åm % Åm % 100 Åm % 17 Åk % 56 Åk % 119 Åm % 57 Åm % 75 Åm % 19 Åk % 53 Åk % 48 Åm % 135 ÅkI % 106 ÅmI % 273

413 Åk % 49 Åm % 55 Åm % 92 Åm % 56 Åk % 82 Åk % 111 Åk % 106 Åm % 30 f. etter 1979 Åk % 40 Åm % 61 Åm % 18 Åk % 47 Åm % 51 Åm % 73 Åk % 39 Åk % 82