FYSIKALSK MEDISIN OG REHABILITERING (FMR)
|
|
- Ann Dahle
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Temahefte FYSIKALSK MEDISIN OG REHABILITERING (FMR) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon 1.0 ( ) Innhold INNLEDNING... 2 KLINISKE LÆRINGSMÅL FYSIKALSK MEDISIN OG REHABILITERING (FMR)... 4 PROSEDYRELISTE KURS VEDLEGG 1: STRUKTUR I KOMPETANSEPORTALEN/DOSSIER Fysikalsk medisin og rehabilitering (FMR) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( ) 1
2 2 Innledning Dette dokumentet gir oversikt over de kliniske læringsmålene for spesialiteten «Fysikalsk medisin og rehabilitering (FMR)». Hensikt: Målgruppe: Bidra til at leger som skal gjennomføre spesialistutdanning innen «Fysikalsk medisin og rehabilitering (FMR)» har oversikt og kunnskap om: Innholdet i læringsmålene for spesialiteten, inkl utdypende tekst Hvilke nasjonale kurs som skal gjennomføres i løpet av utdanningen Hvilke prosedyrer som skal gjennomføres nasjonalt for alle LIS Leger i spesialisering (LIS), supervisør, veileder og leder innen fagområdet I tillegg til nasjonalt anbefalte kurs og prosedyrer, vil det kunne være lokale læringsaktiviteter innenfor klinisk praksis, internundervisning, lokale kurs, gruppeveiledning, veiledning, simulering, ferdighetstrening mv som LIS også må utføre før læringsmålet kan godkjennes. Felles for alle spesialiteter er at LIS også må få godkjent læringsmål innen områder som: Etikk, forskningsforståelse, kommunikasjon, kunnskapshåndtering, kvalitet og pasientsikkerhet, lovverk, pasientog pårørende opplæring, samhandling, systemforståelse, organisasjonsutvikling og ledelse. Disse læringsmålene kalles felles kompetansemål (FKM). Se temahefte: «Felles kompetansemål (FKM)» I spesialistforskriftens 2 fremgår det at: «Spesialistutdanningen for leger omfatter praktisk tjeneste, teoretisk undervisning og andre læringsaktiviteter i minst seks og et halvt år etter tildelt autorisasjon eller lisens. Utdanningens første del består av klinisk praksis i tolv måneder i spesialisthelsetjenesten og deretter seks måneder i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Utdanningens andre del omfatter læringsaktiviteter som skal gi felles kunnskap for noen av spesialitetene. Utdanningens tredje del omfatter spesialitetsspesifikke læringsaktiviteter for hver enkelt spesialitet, enten direkte etter første del eller etter andre del». LIS som utdanner seg i spesialiteter som inneholder del 2 innen kirurgi eller indremedisin, må ikke ha oppnådd alle læringsmål i del 2 før de kan begynne med læringsmål i del 3. Læringsmål for del 2 og del 3 tas i en hensiktsmessig og forsvarlig rekkefølge. For mer informasjon vises det til «Felles nettsted for spesialisthelsetjenesten» Fysikalsk medisin og rehabilitering (FMR) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0
3 3 Kompetansenivå Tabellen viser hvilke formuleringer som er brukt for å beskrive de ulike kompetansenivåene. Kompetansenivå Kunnskap Ferdigheter Laveste kompetansenivå Ha kjennskap til Kjenne til Ha kjennskap til Kjenne til Mellomste kompetansenivå Ha kunnskap om Under supervisjon kunne utføre/anvende/håndtere osv Høyeste kompetansenivå Ha god kunnskap om Beherske Selvstendig kunne utføre/anvende/håndtere osv Merk spesielt: For å beskrive høyeste ferdighetsnivå er både verbet «beherske» og formuleringen «selvstendig kunne» benyttet. (Kilde: Helsedirektoratet) Definisjoner Læringsmål: Med læringsmål menes hva en legespesialist skal forstå, kunne eller være i stand til å utføre (spesialistforskriften 2). Læringsmålene definerer samlet basiskompetanse for spesialiteten, og er forskriftfestet. Utdypende tekst: Utdypende tekst er inkludert fra Helsedirektoratet for læringsmål der det kan være behov for en nærmere presisering eller eksemplifisering av læringsmålets innhold. Læringsaktivitet: En læringsaktivitet er en definert avgrenset aktivitet (teoretisk eller praktisk) med et intendert læringsutbytte. En læringsaktivitet sier hva LIS skal gjøre i praksis, omfang/arbeidsmengde, type kurs etc. Fysikalsk medisin og rehabilitering (FMR) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0
4 Kliniske læringsmål Fysikalsk medisin og rehabilitering (FMR) FMR 001 Rehabiliteringsledelse Anatomi, fysiologi og biomekanikk Selvstendig kunne anvende kunnskap om anatomi, fysiologi og biomekanikk i forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering av personer som på grunn av sykdom eller skade har, eller står i fare for å få redusert funksjonsevne. FMR 002 Rehabiliteringsledelse Biopsykososial forståelsesmodell FMR 003 Rehabiliteringsledelse Kartlegge og klassifisere funksjon, funksjonshemming og helse Selvstendig kunne diagnostisere, vurdere, forebygge og behandle ut fra en biopsykososial forståelsesmodell, og ut fra dette vurdere prognose og rehabiliteringspotensial, planlegge og lede rehabiliteringsforløpet, herunder formulere rehabiliteringsplan. Selvstendig kunne kartlegge og klassifisere funksjon, funksjonshemming og helse etter International Classification of Functioning, Disability and Health (ICF), og ha kunnskap om hvordan disse elementene påvirkes av sykdom og skade. FMR 004 Rehabiliteringsledelse Lede tverrfaglig team Selvstendig kunne lede tverrfaglig team, herunder lede tverrfaglige møter, prioritere rehabiliteringstiltak, løse faglige konflikter i tverrfaglig team og bidra til at teamet/annet helsepersonell utøver kunnskapsbasert praksis. 4 ( )
5 5 FMR 005 Rehabiliteringsledelse Andre relevante profesjoner - indikasjon for kartlegging og oppfølging Selvstendig kunne vurdere indikasjon for kartlegging og oppfølging hos andre relevante profesjoner, herunder sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, logoped, sosionom og nevropsykolog, og ha kunnskap om deres utrednings- og behandlingsmetoder. FMR 006 Rehabiliteringsledelse Samarbeide med andre aktører i rehabiliteringsforløpet FMR 007 Rehabiliteringsledelse Rehabiliteringsforløp - komplikasjoner Selvstendig kunne samarbeide med fastleger, kommunehelsetjenesten, NAV og andre aktører i rehabiliteringsforløpet. Ha god kunnskap om komplikasjoner som kan oppstå i rehabiliteringsforløp. Med andre aktører menes for eksempel andre medisinske spesialiteter og andre rehabiliteringsinstitusjoner/-aktører. FMR 008 Rehabiliteringsledelse Sakkyndig Selvstendig kunne utøve rollen som sakkyndig i fysikalsk medisin og rehabilitering i henhold til gjeldende regelverk og lovgivning. FMR 009 Rehabiliteringsledelse Arbeidsevne og indikasjoner for arbeidsrettede tiltak Selvstendig kunne vurdere forventet arbeidsevne og indikasjoner for arbeidsrettede tiltak. FMR 010 Rehabiliteringsledelse Førerkortvurdering Selvstendig kunne utføre førerkortvurderinger, individuelt og tverrfaglig. FMR 011 Rehabiliteringsledelse Spesialisterklæringer (P) Selvstendig kunne utarbeide spesialisterklæringer, etter mandat, til forsikringsselskap eller spesialisterklæringer om ménerstatning til NAV. Viser til prosedyre. 5 spesialisterklæringer.
6 6 FMR 012 Rehabiliteringsledelse Regelverk - hjelpemidler og tilpasning av bolig Kjenne til regelverk for hjelpemidler og tilpasning av bolig. FMR 013 Rehabiliteringsledelse Stønadsordninger Kjenne til relevante offentlige stønadsordninger. FMR 014 Rehabiliteringsledelse Vitenskapelig dokumentasjon Ha kunnskap om den vitenskapelige dokumentasjonen som ligger til grunn for behandling og rehabilitering av de viktigste diagnosegruppene i fagområdet. FMR 015 Rehabiliteringsledelse Måleinstrumenter og effektmål i klinikk og forskning Ha kunnskap om bruk av måleinstrumenter og effektmål i klinikk og forskning innen fysikalsk medisin og rehabilitering. FMR 016 Psykologiske, psykiatriske og sosiale faktorers betydning for sykdoms-og rehabiliteringsforløp Psykologiske og sosiale faktorer, motivasjon og mestringsstrategier Selvstendig kunne kartlegge og vurdere betydningen av psykologiske og sosiale faktorer, motivasjon og mestringsstrategier for sykdoms- og rehabiliteringsforløp, både klinisk og ved bruk av standardiserte skjemaer. FMR 017 Psykologiske, psykiatriske og sosiale faktorers betydning for sykdoms-og rehabiliteringsforløp Behandlingsmodeller ved psykoser, depresjon, angst og søvnforstyrrelser Ha kunnskap om diagnostikk og vanlige behandlingsmodeller ved psykoser, depresjon, angst og søvnforstyrrelser, samt selvstendig kunne vurdere indikasjon for henvisning til psykisk helsevern.
7 7 FMR 018 Psykologiske, psykiatriske og sosiale faktorers betydning for sykdoms-og rehabiliteringsforløp Medikament- og rusmisbruk Selvstendig kunne avdekke medikament- og rusmisbruk og ha kjennskap til validerte kartleggingsverktøy og behandlingsprinsipper. FMR 019 Psykologiske, psykiatriske og sosiale faktorers betydning for sykdoms-og rehabiliteringsforløp Livskriser og sorgreaksjoner Selvstendig kunne håndtering av livskriser og sorgreaksjoner. FMR 020 Metoder for utredning og rehabilitering ved ulike problemstillinger ADL Ha god kunnskap om indikasjoner for kartlegging av personlig og instrumentell Activities of Daily Life (ADL). FMR 021 Metoder for utredning og rehabilitering ved ulike problemstillinger Hjelpemidler - fysiske og kognitive Selvstendig kunne vurdere behov for og ha kunnskap om utprøving av fysiske og kognitive hjelpemidler. FMR 022 Metoder for utredning og rehabilitering ved ulike problemstillinger FMR 023 Metoder for utredning og rehabilitering ved ulike problemstillinger Motivasjon og mestringsstrategier Kognitiv terapi Ha god kunnskap om bruken og nytten av metoder for fremkalling av motivasjon og mestringsstrategier ved problemstillinger innen fysikalsk medisinsk og rehabilitering. Ha god kunnskap om bruken og nytten av kognitiv terapi ved fysikalsk medisinske problemstillinger i rehabiliteringsprosessen.
8 8 FMR 024 Nervesystemet Anatomi og funksjon Ha god kunnskap om nervesystemets anatomi og funksjon, herunder plastisitet og perifer og sentral sensitivisering. FMR 025 Nervesystemet Patofysiologi Ha god kunnskap om patofysiologi ved skader i sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet. FMR 026 Nervesystemet Nevrologisk undersøkelse Selvstendig kunne utføre nevrologisk undersøkelse, herunder nivådiagnostikk og primitive reflekser ved alvorlig skade. FMR 027 Nervesystemet Kognitiv svikt Ha god kunnskap om hvordan man avdekker og utreder kognitiv svikt, og selvstendig kunne vurdere betydningen av utfallene for aktivitet og deltakelse. FMR 028 Nervesystemet Sansefunksjoner Ha kunnskap om hvordan man avdekker og utreder utfall i sansefunksjoner etter sykdom og skade. FMR 029 Nervesystemet Språk- og talevansker Ha kunnskap om hvordan man avdekker og utreder språk- og talevansker, inkludert lesing og skriving.
9 9 FMR 030 Nervesystemet Sirkulasjon, blodtrykksregulering og respirasjon Selvstendig kunne vurdere nevrologiske skader og sykdommers påvirkning på sirkulasjon, blodtrykksregulering og respirasjon. FMR 031 Nervesystemet Dysfagi og svelgtrening Ha god kunnskap om utredning av dysfagi og prinsipper for svelgtrening. Selvstendig kunne vurdere risiko for aspirasjon. FMR 032 Nervesystemet Tarmproblematikk Ha kunnskap om diagnostikk, behandling og oppfølging av tarmproblematikk etter nevrologisk sykdom eller skade. FMR 033 Nervesystemet Urinveisproblematikk Ha kunnskap om diagnostikk, behandling og oppfølging av urinveisproblematikk, herunder nevrogen blære, etter nevrologisk sykdom eller skade. FMR 034 Nervesystemet Seksual dysfunksjon Ha kunnskap om diagnostikk, behandling og rådgiving vedrørende seksual dysfunksjon etter nevrologisk sykdom eller skade. FMR 035 Nervesystemet Paretisk ekstremitet - smerteproblematikk, ødem, bevegelsesinnskrenkning Ha god kunnskap om forebygging og behandling av smerteproblematikk, ødem og bevegelsesinnskrenkning ved paretisk ekstremitet. FMR 036 Nervesystemet Spastisitet Ha kunnskap om årsaker til og behandling av spastisitet. Selvstendig kunne utrede spastisitet.
10 10 FMR 037 Nervesystemet Spastisitet - fokal injeksjonsbehandling Ha god kunnskap om fokal injeksjonsbehandling ved spastisitet. FMR 038 Nervesystemet Kommunikasjon med pas/pårørende ved nedsatt kommunikasjonsevne Selvstendig beherske kommunikasjon med pasient eller pårørende ved tilstand med nedsatt kommunikativ evne, herunder afasi, bevissthetsreduksjon og kognitiv svikt. FMR 039 Nervesystemet Kroniske nevrologiske sykdommer FMR 040 Nervesystemet Perifer nerveskade og perifer nevropati Ha god kunnskap om rehabilitering av kroniske nevrologiske sykdommer, herunder MS, Parkinson, voksne med cerebral parese og muskeldystrofier. Ha kunnskap om perifere nerveskader og perifer nevropati. FMR 041 Bevegelsesapparatet Normale og aldersbetingede tilstander Ha god kunnskap om normale og aldersbetingede leddutslag, sener og musklers oppbygning, funksjon og biomekaniske egenskaper, herunder utspring, feste og innervasjon for de muskler og muskelgrupper som er viktige ved de vanligste tilstander. FMR 042 Bevegelsesapparatet Immoblisering og økt aktivitet/belastning Ha god kunnskap om hvordan immobilisering og økt aktivitet /belastning påvirker bevegelsesapparatet.
11 11 FMR 043 Bevegelsesapparatet Atrose og bruskforandringer Selvstendig kunne diagnostisere og ha kunnskap om behandling av artrose og bruskforandringer. FMR 044 Bevegelsesapparatet Tendinopatier og senerupturer Selvstendig kunne diagnostisere tendinopatier, partielle senerupturer og fulltykkelsesrupturer klinisk og ved bruk av ultralyd. Ha kunnskap om behandling av tendinopatier, partielle senerupturer og fulltykkelsesrupturer FMR 045 Bevegelsesapparatet Risikofaktorer for utvikling av langvarige plager eller alvorlig patologi Selvstendig kunne kartlegge risikofaktorer i bevegelsesapparatet for utvikling av langvarige plager, eller alvorlig patologi med behov for videre utredning. FMR 046 Bevegelsesapparatet Kliniske undersøkelser/tester Selvstendig kunne utføre kliniske undersøkelser/tester av bevegelsesapparatet, og ha god kunnskap om deres sensitivitet og spesifisitet. Kunne kartlegge risikofaktorer for utvikling av langvarige plager (gule flagg) og alvorlig patologi med behov for videre utredning (røde flagg). FMR 047 Bevegelsesapparatet Nakke Selvstendig kunne diagnostisere og behandle tilstander i nakke. FMR 048 Bevegelsesapparatet Rygg Selvstendig kunne diagnostisere og behandle tilstander i rygg. FMR 049 Bevegelsesapparatet Skulder Selvstendig kunne diagnostisere og behandle tilstander i skulder.
12 12 FMR 050 Bevegelsesapparatet Albue, håndledd og hånd Selvstendig kunne diagnostisere og ha kunnskap om behandling av de vanligste tilstander i albue, håndledd og hånd. FMR 051 Bevegelsesapparatet Bekken og hofter Selvstendig kunne diagnostisere og behandle tilstander i bekken og hofter. FMR 052 Bevegelsesapparatet Kne Selvstendig kunne diagnostisere og ha kunnskap om behandling av tilstander i kne. FMR 053 Bevegelsesapparatet Ankel og fot Selvstendig kunne diagnostisere og ha kunnskap om behandling av tilstander i legg, ankel og fot. FMR 054 Bevegelsesapparatet Ultralyd - bløtdeler og ledd (P) Selvstendig kunne anvende ultralyd for diagnostikk og veiledede injeksjoner ved tilstander i bløtdeler og ledd. FMR 055 Bevegelsesapparatet Injeksjoner - bløtdeler og ledd (P) Selvstendig kunne utføre injeksjoner i ledd og bløtdeler. FMR 056 Bevegelsesapparatet Ortopediske hjelpemidler - Refusjon Selvstendig kunne vurdere indikasjonene for bruk av ortoser og andre ortopediske hjelpemidler samt å ha god kunnskap om gjeldende regelverk for refusjon.
13 13 FMR 057 Bevegelsesapparatet Hypermobilitet - scoringsverktøy Selvstendig kunne vurdere hypermobilitet og bruke validerte scoringsverktøy. FMR 058 Bevegelsesapparatet Scoringsverktøy og skjema Selvstendig kunne bruke validerte scoringsverktøy og skjema som målemetode i det kliniske arbeid med bevegelsesapparatet. FMR 059 Bevegelsesapparatet Kirurgisk intervensjon Ha kunnskap om indikasjoner for kirurgisk intervensjon ved tilstander i bevegelsesapparatet. FMR 060 Bevegelsesapparatet Bruddskader - mobilisering og postoperativ rehabilitering Ha god kunnskap om prinsipper for mobilisering ved bruddskader og postoperativ rehabilitering etter bruddskader. FMR 061 Bevegelsesapparatet Kontrakturprofylakse Ha god kunnskap om prinsipper for kontrakturprofylakse. FMR 062 Bevegelsesapparatet Heterotop ossifikasjon Ha kjennskap til diagnostikk og behandling av heterotop ossifikasjon. FMR 063 Billeddiagnostikk og supplerende undersøkelser Bildediagnostikk - nervesystemet og bevegelsesapparatet Selvstendig kunne vurdere indikasjoner for bildediagnostikk av nervesystemet og bevegelsesapparatet.
14 14 FMR 064 Billeddiagnostikk og supplerende undersøkelser Nevrofysiologisk undersøkelse Selvstendig kunne vurdere indikasjon for nevrofysiologiske undersøkelser. FMR 065 Billeddiagnostikk og supplerende undersøkelser FMR 066 Billeddiagnostikk og supplerende undersøkelser Tilleggsundersøkelser - tolke klinisk betydning av svar Bedømme fysiske og kognitive utfall ift undersøkelser og tester Selvstendig kunne tolke klinisk betydning av svar på ulike tilleggsundersøkelser og kjenne deres styrker og svakheter, herunder bildediagnostikk, nevrofysiologiske undersøkelser, sirkulasjonsundersøkelser og ultralyd. Selvstendig kunne bedømme fysiske og kognitive utfall sammenholdt med bildediagnostikk, nevrofysiologiske undersøkelser og nevropsykologiske tester. FMR 067 Smerte Smertetilstander - diagnostisere, behandle og følge opp FMR 068 Smerte Smertetilstander - diagnostisere og ha god kunnskap om behandling FMR 069 Smerte Smerter - nervesystemets oppbygning og funksjon Selvstendig kunne diagnostisere, behandle og følge opp pasienter med ulike typer smertetilstander som fører til nedsatt funksjon. Selvstendig kunne diagnostisere og ha god kunnskap om behandling av de ulike smertetilstandene som fører til nedsatt funksjon. Ha god kunnskap om nervesystemets oppbygning og funksjon ved smerter, herunder: smertefibre, reseptorer, baner, autonome nervesystem, sentralnervesystemet (SNS), det perifere nervesystem (PNS) og nevroendokrine system.
15 15 FMR 070 Smerte Kartlegge smertetyper - smerteskjema Ha god kunnskap om og selvstendig kunne kartlegge ulike smertetyper, utbredelse og intensitet ved hjelp av smerteskjemaer. FMR 071 Smerte Medikamentell behandling - Bruk av smertetrapp Ha god kunnskap om medikamentell behandling av ulike smertetyper og bruk av smertetrapp. FMR 072 Smerte Ikke-medikamentelle behandlingsformer Ha god kunnskap om ikke-medikamentelle behandlingsformer ved ulike smertetilstander. FMR 073 Hjerte, lunge og sirkulasjon Risiko for trombose - risikovurdering, forbygging og behandling FMR 074 Hjerte, lunge og sirkulasjon Lunge - sekretmobilisering og respirasjonsstøtte Selvstendig kunne vurdere risiko for trombose i et rehabiliteringsforløp og kjenne til prinsippene for forebygging og behandling. Ha kunnskap om bruk av trening og hjelpemidler for sekretmobilisering og respirasjonsstøtte ved redusert lungefunksjon hos pasienter i et rehabiliteringsforløp. FMR 075 Hjerte, lunge og sirkulasjon Arbeidsfysiologiske tester Ha kunnskap om arbeidsfysiologiske tester, herunder spirometri, kondisjonstest med maks O2-opptak og arbeids-ekg. FMR 076 Ernæring, elektrolytter og benhelse Ernæringsbehov - underernæring og feilernæring Selvstendig kunne vurdere ernæringsbehov og avdekke underernæring og feilernæring i et rehabiliteringsforløp.
16 16 FMR 077 Ernæring, elektrolytter og benhelse Osteoporose og hyperkalsemi Selvstendig kunne igangsette tiltak for å forebygge, diagnostisere og behandle osteoporose og hyperkalsemi hos pasienter i et rehabiliteringsforløp. FMR 078 Fysisk aktivitet Indikasjoner og prinsipper for fysisk aktivitet - treningsfysiologi og -program Ha god kunnskap om indikasjoner og prinsipper for fysisk aktivitet i forebygging og behandling av sykdom og skade. Ha kunnskap om grunnleggende treningsfysiologi og utarbeidelse av treningsprogram. FMR 079 Hud Trykksår Selvstendig kunne igangsette tiltak for forebygging og behandling av trykksår hos pasienter i et rehabiliteringsforløp. FMR 080 Læringsmål i andre kliniske spesialiteter Utrednings-, behandlings- og oppfølgingsplan i annen spesialitet Selvstendig kunne utarbeide utrednings-, behandlingsog oppfølgingsplan for pasienter i en eller to av følgende spesialiteter: indremedisinske spesialiteter revmatologi ortopedi nevrologi nevrokirurgi psykiatri onkologi Læringsmålet kan oppnås ved tjeneste innen relevant spesialitet i 12 mnd eller evt. to spesialiteter i 6+ 6 mnd.
17 17 FMR 081 Læringsmål i andre kliniske spesialiteter Annet fagområde - dag- og vaktarbeid og samarbeid andre spesialiteter Selvstendig kunne ta klinisk avgjørelser og prioriteringer på dag og vaktarbeid innen annet relevant fagfelt, samt samarbeide med kollegaer i andre spesialiteter om aktuelle kliniske problemstillinger. Læringsmålet kan oppnås ved tjeneste innen annen relevant spesialitet: indremedisinske spesialiteter revmatologi ortopedi nevrologi nevrokirurgi psykiatri onkologi FMR 082 Rehabilitering i intensivfasen Tidlig rehablitering - akuttfasen Ha kunnskap om tidlig rehabilitering og kjenne til hvordan rehabilitering ivaretas i akuttfasen. FMR 083 Rehabilitering ved ervervet hjerneskade Rehabiliteringsforløp - ervervet hjerneskade Ha god kunnskap om rehabiliteringsforløp for pasienter med ervervet hjerneskade. FMR 084 Rehabilitering ved ervervet hjerneskade Nasjonale retningslinjer - hjerneslag Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anvende nasjonale retningslinjer ved behandling og rehabilitering av hjerneslag. FMR 085 Rehabilitering ved ervervet hjerneskade Primærrehabilitering - ervervede hjerneskader Selvstendig kunne anvende prinsipper for primærrehabilitering av ervervede hjerneskader.
18 18 FMR 086 Rehabilitering ved ervervet hjerneskade Komplikasjoner og følgetilstander - hjerneskade Selvstendig kunne utrede komplikasjoner og følgetilstander etter hjerneskade. Eksempler på komplikasjoner og følgetilstander etter hjerneskade er bevissthetsendringer, hydrocephalus, epilepsi, væske/elektrolytt forstyrrelser, hormonelle forstyrrelser, fatigue, søvnforstyrrelser, emosjonelle og kognitive. FMR 087 Rehabilitering ved ervervet hjerneskade Alvorlighetsgrad, varighet PTF, bevissthet, nevr. status - Scoringsverktøy og skjema Selvstendig kunne vurdere alvorlighetsgrad ved hjerneskade, varighet av posttraumatisk forvirring (PTF), bevissthet og nevrologisk status ved klinisk undersøkelse, og ved bruk av validerte scoringsverktøy og skjema. FMR 088 Rehabilitering ved ervervet hjerneskade Atferdsforstyrrelser - hjerneskade Selvstendig kunne vurdere og behandle adferdsforstyrrelser som følge av hjerneskade. FMR 089 Rehabilitering ved multitraume Multitraume Ha god kunnskap om skademekanismer ved multitraumer og skadeomfangets betydning for kroppsfunksjon og - strukturer, samt vanlige komplikasjoner. FMR 090 Rehabilitering ved multitraume Brannskader Ha kjennskap til prinsipper for rehabilitering av alvorlige brannskader. FMR 091 Rehabilitering ved multitraume Nasjonal traumeplan Ha kjennskap til nasjonal traumeplan.
19 19 FMR 092 Rehabilitering ved ryggmargsskade Etiologi, rehabiliteringsforløp, komplikasjoner og utfordringer - ryggmargsskade Ha god kunnskap om etiologi, rehabiliteringsforløp, vanlige komplikasjoner og spesielle utfordringer etter ryggmargsskade. FMR 093 Rehabilitering ved ryggmargsskade Ryggmargsskadens betydning - kroppsfunksjoner og - strukturer Ha god kunnskap om ryggmargsskadens betydning for ulike kroppsfunksjoner og -strukturer. FMR 094 Rehabilitering ved ryggmargsskade FMR 095 Rehabilitering ved ryggmargsskade Klassifikasjon og undersøkelse - internasjonal standard (P) Akutt- og subakutt håndtering og behandling av ryggmargsskader Ha god kunnskap om klassifikasjon og undersøkelse av ryggmargsskade etter gjeldende internasjonal standard. Ha kunnskap om prinsipper for akutt- og subakutt håndtering og behandling av ryggmargsskader, herunder spinalt/nevrogent sjokk, BT- og temperaturregulering. FMR 096 Rehabilitering ved ryggmargsskade FMR 097 Rehabilitering ved ryggmargsskade Autonom dysrefleksi Nevrologisk forverring Ha god kunnskap om mekanismer, symptomer og behandling ved autonom dysrefleksi ved ryggmargsskader. Ha kunnskap om symptomer og diagnostikk ved nevrologisk forverring etter ryggmargsskader herunder syringomyeli.
20 20 FMR 098 Rehabilitering ved ryggmargsskade Fysisk aktivitet - teningsprinsipper og kroppslig respons Ha kunnskap om treningsprinsipper og kroppslig respons på fysisk aktivitet ved ryggmargsskade. FMR 099 Rehabilitering ved ryggmargsskade Urodynamisk undersøkelse Ha kunnskap om indikasjon for og urodynamisk undersøkelse ved ryggmargsskade FMR 100 Metoder for utredning og rehabilitering av andre pasientgrupper Amputasjoner - protesetilpasning og protesebruk Ha god kunnskap om rehabilitering ved amputasjoner, forutsetninger for bruk av proteser, protesetilpasning og protesebruk. FMR 101 Metoder for utredning og rehabilitering av andre pasientgrupper Amputasjoner og protesebruk - komplikasjoner Selvstendig kunne vurdere og behandle de vanligste komplikasjoner ved amputasjoner og protesebruk. FMR 102 Metoder for utredning og rehabilitering av andre pasientgrupper Lungesykdom og hjerte- og karsykdom. Ha kunnskap om rehabilitering av lungesykdom og hjerte- og karsykdom. FMR 103 Metoder for utredning og rehabilitering av andre pasientgrupper FMR 104 Metoder for utredning og rehabilitering av andre pasientgrupper Kreftsykdommer og senskader Utmattelsestilstander Ha kunnskap om rehabilitering ved kreftsykdommer og senskader etter kreftsykdom og behandling. Ha kjennskap til utredning og rehabilitering ved utmattelsestilstander, herunder CFS/ME.
21 21 FMR 105 Metoder for utredning og rehabilitering av andre pasientgrupper Sykelig overvekt Ha kjennskap til utredning og rehabilitering av sykelig overvekt. FMR 106 Metoder for utredning og rehabilitering av andre pasientgrupper Sjeldne diagnoser Ha kjennskap til sjeldne diagnoser med relevans for fysikalsk medisin og rehabilitering. For eksempel Ehlers-Danlos syndrom, Marfans syndrom, osteogenesis imperfecta og dysmeli. FMR 107 Metoder for utredning og rehabilitering av andre pasientgrupper Nevrologisk sykdom eller skade - funksjonsnedsettelse og komplikasjoner Selvstendig kunne forebygge, diagnostisere og behandle funksjonsnedsettelser og komplikasjoner som følge av nevrologisk sykdom eller skade.
22 Prosedyreliste Antall repetisjoner angitt under den enkelte prosedyre er minimum antall en lege skal gjennomføre før læringsmålet kan vurderes som godkjent. Det forutsettes at læringen gjennomføres under supervisjon/veiledning og at LIS får tilbakemelding gjennom «underveis samtaler» med veileder. LIS selv registrerer antall repetisjoner han/hun utfører i kompetanseportalen/dossier. Antall signeringer som skal gis for de ulike læringsaktivitetene/prosedyrer avtales med den enkelte LIS. Dokumentasjon av alle læringsaktiviteter vil fremgå av den enkelte LIS sin utdanningsplan i kompetanseportalen/dossier. Tabell under gir oversikt over prosedyrer som skal gjennomføres nasjonalt for alle LIS i spesialiteten «Fysikalsk medisin og rehabilitering (FMR)»: LM ID Prosedyre formulert som læringsaktivitet 054 Ultralyd for diagnostikk og/eller veiledede injeksjoner - minimum 40 vurderinger 055 Injeksjoner i ledd (inne i leddet) og bløtdeler - minimum 40 vurderinger 094 AIS undersøkelser etter gjeldende protokoll - minimum Spesialisterklæringer etter mandat til forsikringsselskap eller spesialisterklæringer om mén erstatning til NAV - minimum 5 Kurs Tabell under gir oversikt over nasjonale kurs som alle innenfor spesialiteten «Fysikalsk medisin og rehabilitering (FMR)» skal gjennomføre i løpet av sin utdanningstid: A B C D E F G H I J Anbefalte kurs Rehabilitering av pasienter med nevromuskulære sykdommer og spinale skader Psykosomatikk Trygdemedisin Arbeidsfysiologi/hjerterehabilitering Biomekanikk/ tekniske hjelpemidler/ortopediske hjelpemidler/motorkjøretøy Rehabilitering av pasienter med hodeskade og hjerneslag Muskel- og skjelettlidelser diagnostikk og behandling, inklusive innføring i muskelog skjelettradiologi Diagnostikk og behandling av nakke, brystrygg, korsrygg og bekken, samt radiologi av colurnna Ultralyd i fysikalsk medisin og rehabilitering Spesialisterklæringskurs Kursene er koblet til aktuelle læringsmål i kompetanseportalen/dossier. Oversikt over nasjonale kurs den enkelte LIS kan melde seg på fremgår av nettsiden: Fysikalsk medisin og rehabilitering (FMR) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( ) 22
23 23 NB! I kompetanseportalen/dossier vil kursets navn vises som læringsaktivitet under ett eller flere læringsmål. LIS registrerer at kurset er gjennomført (egenregistrering) og laster opp mottatt kursbevis (URL) i kompetanseportalen/dossier. Når kursbeviset er lastet opp, vil læringsaktiviteten for gjennomført kurs automatisk kvitteres ut alle steder kurset er oppført med samme navn i kompetanseportalen/dossier. Fysikalsk medisin og rehabilitering (FMR) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0
24 24 Vedlegg 1: Struktur i Kompetanseportalen/Dossier «Fysikalsk medisin og rehabilitering (FMR)» har totalt 107 læringsmål fordelt på 17 ulike tema/områder i Kompetanseportalen/Dossier: TEMA/OMRÅDE (Nivå 1 i Dossier) Rehabiliteringsledelse 0/15 Psykologiske, psykiatriske og sosiale faktorers betydning for sykdoms- og rehabiliteringsforløp 0/4 Metoder for utredning og rehabilitering ved ulike 0/4 problemstillinger Nervesystemet 0/17 Bevegelsesapparatet 0/22 Billeddiagnostikk og supplerende undersøkelser 0/4 Smerte 0/6 Hjerte, lunge og sirkulasjon 0/3 Ernæring, elektrolytter og benhelse 0/2 Fysisk aktivitet 0/1 Hud 0/1 Læringsmål i andre kliniske spesialiteter 0/2 Rehabilitering i intensivfasen 0/1 Rehabilitering ved ervervet hjerneskade 0/6 Rehabilitering ved multitraume 0/3 Rehabilitering ved ryggmargsskade 0/8 Metoder for utredning og rehabilitering av andre pasientgrupper 0/8 Tabell under viser nivå 1-2 i kompetanseportalen: Læringsmål som inneholder en/flere prosedyrer er markert med en (P) TEMA/OMRÅDE (Nivå 1 i Dossier) ID KORT TEKST LÆRINGSMÅL (nivå 2 i Dossier) Rehabiliteringsledelse 0/15 FMR 001 Anatomi, fysiologi og biomekanikk FMR 002 Biopsykososial forståelsesmodell FMR 003 Kartlegge og klassifisere funksjon, funksjonshemming og helse FMR 004 Lede tverrfaglig team FMR 005 Andre relevante profesjoner - indikasjon for kartlegging og oppfølging FMR 006 Samarbeide med andre aktører i rehabiliteringsforløpet FMR 007 Rehabiliteringsforløp - komplikasjoner FMR 008 Sakkyndig FMR 009 Arbeidsevne og indikasjoner for arbeidsrettede tiltak FMR 010 Førerkortvurdering Fysikalsk medisin og rehabilitering (FMR) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0
25 25 TEMA/OMRÅDE (Nivå 1 i Dossier) ID KORT TEKST LÆRINGSMÅL (nivå 2 i Dossier) FMR 011 Spesialisterklæringer (P) Psykologiske, psykiatriske og sosiale faktorers betydning for sykdoms- og rehabiliteringsforløp Metoder for utredning og rehabilitering ved ulike problemstillinger FMR 012 Regelverk - hjelpemidler og tilpasning av bolig FMR 013 Stønadsordninger FMR 014 Vitenskapelig dokumentasjon FMR 015 Måleinstrumenter og effektmål i klinikk og forskning 0/4 FMR 016 Psykologiske og sosiale faktorer, motivasjon og mestringsstrategier FMR 017 Behandlingsmodeller ved psykoser, depresjon, angst og søvnforstyrrelser FMR 018 Medikament- og rusmisbruk FMR 019 Livskriser og sorgreaksjoner 0/4 FMR 020 ADL FMR 021 Hjelpemidler - fysiske og kognitive FMR 022 Motivasjon og mestringsstrategier FMR 023 Kognitiv terapi Nervesystemet 0/17 FMR 024 Anatomi og funksjon FMR 025 Patofysiologi FMR 026 Nevrologisk undersøkelse FMR 027 Kognitiv svikt FMR 028 Sansefunksjoner FMR 029 Språk- og talevansker FMR 030 Sirkulasjon, blodtrykksregulering og respirasjon FMR 031 Dysfagi og svelgtrening FMR 032 Tarmproblematikk FMR 033 Urinveisproblematikk FMR 034 Seksual dysfunksjon FMR 035 Paretisk ekstremitet - smerteproblematikk, ødem, bevegelsesinnskrenkning FMR 036 Spastisitet FMR 037 Spastisitet - fokal injeksjonsbehandling FMR 038 Kommunikasjon med pas/pårørende ved nedsatt kommunikasjonsevne FMR 039 Kroniske nevrologiske sykdommer FMR 040 Perifer nerveskade og perifer nevropati Bevegelsesapparatet 0/22 FMR 041 Normale og aldersbetingede tilstander FMR 042 Immoblisering og økt aktivitet/belastning FMR 043 Atrose og bruskforandringer FMR 044 Tendinopatier og senerupturer Fysikalsk medisin og rehabilitering (FMR) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0
26 26 TEMA/OMRÅDE (Nivå 1 i Dossier) ID KORT TEKST LÆRINGSMÅL (nivå 2 i Dossier) FMR 045 Risikofaktorer for utvikling av langvarige plager eller alvorlig patologi FMR 046 Kliniske undersøkelser/tester Billeddiagnostikk og supplerende undersøkelser FMR 047 Nakke FMR 048 Rygg FMR 049 Skulder FMR 050 Albue, håndledd og hånd FMR 051 Bekken og hofter FMR 052 Kne FMR 053 Ankel og fot FMR 054 Ultralyd - bløtdeler og ledd (P) FMR 055 Injeksjoner - bløtdeler og ledd (P) FMR 056 Ortopediske hjelpemidler - Refusjon FMR 057 Hypermobilitet - scoringsverktøy FMR 058 Scoringsverktøy og skjema FMR 059 Kirurgisk intervensjon FMR 060 Bruddskader - mobilisering og postoperativ rehabilitering FMR 061 Kontrakturprofylakse FMR 062 Heterotop ossifikasjon 0/4 FMR 063 Bildediagnostikk - nervesystemet og bevegelsesapparatet FMR 064 Nevrofysiologisk undersøkelse FMR 065 Tilleggsundersøkelser - tolke klinisk betydning av svar FMR 066 Bedømme fysiske og kognitive utfall ift undersøkelser og tester Smerte 0/6 FMR 067 Smertetilstander - diagnostisere, behandle og følge opp FMR 068 Smertetilstander - diagnostisere og ha god kunnskap om behandling FMR 069 Smerter - nervesystemets oppbygning og funksjon FMR 070 Kartlegge smertetyper - smerteskjema FMR 071 Medikamentell behandling - Bruk av smertetrapp FMR 072 Ikke-medikamentelle behandlingsformer Hjerte, lunge og sirkulasjon 0/3 FMR 073 Risiko for trombose - risikovurdering, forbygging og behandling FMR 074 Lunge - sekretmobilisering og respirasjonsstøtte FMR 075 Arbeidsfysiologiske tester Ernæring, elektrolytter og benhelse 0/2 FMR 076 Ernæringsbehov - underernæring og feilernæring FMR 077 Osteoporose og hyperkalsemi Fysikalsk medisin og rehabilitering (FMR) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0
27 27 TEMA/OMRÅDE (Nivå 1 i Dossier) ID KORT TEKST LÆRINGSMÅL (nivå 2 i Dossier) Fysisk aktivitet 0/1 FMR 078 Indikasjoner og prinsipper for fysisk aktivitet - treningsfysiologi og -program Hud 0/1 FMR 079 Trykksår Læringsmål i andre kliniske spesialiteter 0/2 FMR 080 Utrednings-, behandlings- og oppfølgingsplan i annen spesialitet FMR 081 Annet fagområde - dag- og vaktarbeid og samarbeid andre spesialiteter Rehabilitering i intensivfasen 0/1 FMR 082 Tidlig rehablitering - akuttfasen Rehabilitering ved ervervet hjerneskade 0/6 FMR 083 Rehabiliteringsforløp - ervervet hjerneskade FMR 084 Nasjonale retningslinjer - hjerneslag Rehabilitering ved multitraume 0/3 FMR 089 Multitraume FMR 085 Primærrehabilitering - ervervede hjerneskader FMR 086 Komplikasjoner og følgetilstander - hjerneskade FMR 087 Alvorlighetsgrad, varighet PTF, bevissthet, nevr. status - Scoringsverktøy og skjema FMR 088 Atferdsforstyrrelser - hjerneskade FMR 090 Brannskader FMR 091 Nasjonal traumeplan Rehabilitering ved ryggmargsskade 0/8 FMR 092 Etiologi, rehabiliteringsforløp, komplikasjoner og utfordringer - ryggmargsskade FMR 093 Ryggmargsskadens betydning - kroppsfunksjoner og -strukturer FMR 094 Klassifikasjon og undersøkelse - internasjonal standard (P) FMR 095 Akutt- og subakutt håndtering og behandling av ryggmargsskader FMR 096 Autonom dysrefleksi Metoder for utredning og rehabilitering av andre pasientgrupper FMR 097 Nevrologisk forverring FMR 098 Fysisk aktivitet - teningsprinsipper og kroppslig respons FMR 099 Urodynamisk undersøkelse 0/8 FMR 100 Amputasjoner - protesetilpasning og protesebruk FMR 101 Amputasjoner og protesebruk - komplikasjoner FMR 102 Lungesykdom og hjerte- og karsykdom. FMR 103 Kreftsykdommer og senskader FMR 104 Utmattelsestilstander FMR 105 Sykelig overvekt FMR 106 Sjeldne diagnoser FMR 107 Nevrologisk sykdom eller skade - funksjonsnedsettelse og komplikasjoner Fysikalsk medisin og rehabilitering (FMR) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0
28 28 ENDRINGSLOGG Versjon Dato Kapittel Endring Endret av Godkjent av Alle Dokument opprettet. E. Arntzen Fysikalsk medisin og rehabilitering (FMR) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0
KLINISK FARMAKOLOGI (KLF)
Temahefte KLINISK FARMAKOLOGI (KLF) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet
DetaljerBAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET
BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET I dette dokumentet finner du en oversikt over spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer for den enkelte spesialitet,
DetaljerSamfunnsmedisin (SAM) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter
Temahefte Samfunnsmedisin () Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter Helsedirektoratet Versjon 1.0 (26.04.19) S i d e 2 Innhold Innledning...
DetaljerKLINISK NEVROFYSIOLOGI (KNF)
Temahefte KLINISK NEVROFYSIOLOGI (KNF) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet
DetaljerGERIATRI (GER) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)
Temahefte GERIATRI (GER) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon
DetaljerNy spesialistutdanning
Ny spesialistutdanning LiS-1 i kommunene Stavanger 22.8.2018 Karin Straume, fagdirektør, Helsedirektoratet 25.10.16 Minimum 6 ½ år Ny spesialistutdanning Kommunens ansvar og oppgaver Spesialistforskriften
DetaljerFysikalsk medisin og rehabilitering Prioriteringsveileder: Veiledertabell, august 2009
Fysikalsk medisin og rehabilitering Prioriteringsveileder: Veiledertabell, august 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 5 Utbredte muskelsmerter og sammensatte, uavklarte tilstander
Detaljer«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter
«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert
DetaljerINFEKSJONSSYKDOMMER (INF)
Temahefte EKSJONSSYKDOMMER () Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet
DetaljerDen nye spesialistutdanningen Seminar for ledere av utdanningsutvalgene i psykiatri 8.nov 2017
Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF Den nye spesialistutdanningen Seminar for ledere av utdanningsutvalgene i psykiatri 8.nov 2017 Elisabeth Arntzen Prosjektleder for innføring
DetaljerBrukerveileder LIS del 2 og 3
Brukerveileder LIS del 2 og 3 Justering av Excel-arbeidsdokument «Tilpasse v2.0 til import dokument v3.0» Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon 1.0 (04.11.18) Innhold INNLEDNING... 2 HENSIKT...
DetaljerMal for utdanningsplaner i Helse Vest
Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og
DetaljerPrioriteringsveileder - Fysikalsk medisin og rehabilitering. Fagspesifikk innledning fysikalsk medisin og rehabilitering
Prioriteringsveileder - Fysikalsk medisin og rehabilitering Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning fysikalsk medisin og rehabilitering Fagspesifikk innledning fysikalsk
DetaljerENDOKRINOLOGI (END) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)
Temahefte ENDOKRINOLOGI (END) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet
DetaljerPrioriteringsveileder fysikalsk medisin og rehabilitering
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder fysikalsk medisin og rehabilitering Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven
DetaljerFYSIKALSK MEDISIN OG REHABILITERING INNFØRING TIL UKETJENESTEN
FYSIKALSK MEDISIN OG REHABILITERING INNFØRING TIL UKETJENESTEN Høsten 2013 Fagansvarlige: Gro F. Bertheussen (gro.f.bertheussen@ntnu) & Gunn Hege Marchand (gunn.hege.marchand@ntnu.no) UKETJENESTEN Høsten
DetaljerHABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk
HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører
DetaljerMANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2017
MANUELLTERAPI Hva er en manuellterapeut? Manuellterapi er en offentlig videreutdanning som består av et toårig klinisk master program ved Seksjon for fysioterapivitenskap ved Universitetet i Bergen. Tilsvarende
DetaljerAvdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram
Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram Sunnaas sykehus HF er Norges største spesialsykehus i rehabilitering. Våre hovedfunksjoner er behandling, opplæring av pasient og pårørende, veiledning
DetaljerFELLES KOMPETANSEMÅL (FKM) med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter
Temahefte FELLES KOMPETANSEMÅL (FKM) med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter Helsedirektoratet Versjon 1.0 (14.05.19) S i d e 2 Innhold INNLEDNING... 3 ENDRINGSLOGG...
DetaljerArbeid med kravspesifikasjonen. Møte 6.-7.oktober Scandic Hell, Stjørdal Dagfinn Thorsvik
Arbeid med kravspesifikasjonen Møte 6.-7.oktober Scandic Hell, Stjørdal Dagfinn Thorsvik Et sørge for ansvar Det regionale helseforetaket skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted i
DetaljerBakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 10.02.2012
Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 10.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS Bakke SMR AS har fra 1/1-11 avtale med Helse Sør Øst om rehabilitering innenfor følgende områder:
DetaljerFYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI
FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred
DetaljerFYSIKALSK MEDISIN OG REHABILITERING INNFØRING TIL UKETJENESTEN
FYSIKALSK MEDISIN OG REHABILITERING INNFØRING TIL UKETJENESTEN Våren 2013 Fagansvarlige: Gro F. Bertheussen (gro.f.bertheussen@ntnu) & Gunn Hege Marchand (gunn.hege.marchand@ntnu.no) UKETJENESTEN Våren
DetaljerSunnaas sykehus Frank Becker
Sunnaas sykehus Frank Becker Seksjonsoverlege, førsteamanuensis Sunnaas sykehus Seksjon hjerneskader Universitetet i Oslo Institutt for klinisk medisin Noen fakta 159 senger, fordelt på Nesodden og Askim
DetaljerUtdanningsplan spesialitet Fysikalsk medisin og rehabilitering HUS Publisert juni 2019
Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og
DetaljerNy modell for spesialistutdanning for leger
Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF Ny modell for spesialistutdanning for leger Digital læring i LIS-utdanningen Elisabeth Arntzen 09.11.16 www.lis-utdanning.info Tverregionalt
DetaljerPlan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN
Plan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN 1 Innholdsfortegnelse Innledning.s. 3 Formålet med fagprøve.s. 3 Krav til fagprøve..s. 3 Opptakskrav.s. 4 Kvalifikasjon..s. 4 Krav for
DetaljerPrioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi
Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen
DetaljerPrioriteringsveileder - Revmatologi
Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske
DetaljerTilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017
Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017 Kort om RKHR. Statistikk. Kartlegging og tilnærming. Erfaringer. Agenda Generelt om
DetaljerBakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 14.02.2012
Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 14.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS Bakke SMR AS har fra 1/1-11 avtale med Helse Sør Øst om rehabilitering innenfor følgende områder:
DetaljerTilbud ved Fysikalsk- og rehabiliteringsmedisinsk poliklinikk, UNN. Karasjok 23.03.12 Terese Fors
Tilbud ved Fysikalsk- og rehabiliteringsmedisinsk poliklinikk, UNN Karasjok 23.03.12 Terese Fors Faget fysikalsk medisin Fysikalsk medisin omfatter diagnostikk og behandling av sykdommer, skader og funksjonssvikt
DetaljerSpesialitet: Indremedisin 2 og 3 på Voss Publisert juni 2019
Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og
DetaljerFYSIOTERAPI FOR ELDRE
FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse
DetaljerGenerell henvisningspraksis/ gjennomgang av regionale henvisningsråd
Muskel-skjelett radiologi: Generell henvisningspraksis/ gjennomgang av regionale henvisningsråd Mehdi Behzadi Seksjonsoverlege Avdeling for radiologi, SUS MSK radiologi ved SUS MSK radiologen er avhengig
DetaljerFag og kompetanseutvikling i sykehuset
Fag og kompetanseutvikling i sykehuset Rehabiliteringskonferansen 2019 Birgitte Dahl Enhetsleder Kompetanse MScN, ledelse, pedagogikk Sunnaas sykehus HF Birgitte.dahl@sunnaas.no Vi behandler pasienter
DetaljerPrioriteringsveileder - Revmatologi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse
DetaljerArbeid og helse i Helse Midt Norge med virkning fra 2018
Arbeid og helse i Helse Midt Norge med virkning fra 2018 Helse Midt -Norge RHF ivaretar sitt sørge for ansvar ved: kjøp av tjenester fra private og oppdrag til HFene Fra diversifisering til konsolidering
DetaljerFELLES KOMPETANSEMÅL (FKM) LIS del 2 og 3 med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs)
Temahefte FELLES KOMPETANSEMÅL (FKM) LIS del 2 og 3 med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon 1.0 (25.11.18)
DetaljerMal for utdanningsplaner i Helse Vest
Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og
DetaljerUtdanningsplan for Revmatologisk avdeling, Haukeland universitetssykehus Spesialitet: Revmatologi
Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og
DetaljerEtablering av rehabiliteringsenhet SØ
Etablering av rehabiliteringsenhet SØ Rehabiliteringskonferansen 3.Februar 2016 Jon Jæger Gåsvatn Prosjektleder / Spesialrådgiver Samhandlingsavdelingen Bakgrunn 2005 Virksomhetsoverdragelse av rehabiliteringsenheten
DetaljerMANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2009
MANUELLTERAPI Hva er en manuellterapeut? Manuellterapi er en offentlig videreutdanning som består av et toårig klinisk master program ved Seksjon for fysioterapivitenskap ved Universitetet i Bergen. Tilsvarende
DetaljerSpesialistutdanningen i fysikalsk medisin og rehabilitering ved Sykehuset i Vestfold HF
Spesialistutdanningen i fysikalsk medisin og rehabilitering ved Sykehuset i Vestfold HF 1. Innledning Denne utdanningsplanen viser hvordan Sykehuset i Vestfold HF organiserer spesialistutdanningen for
DetaljerHøring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876)
Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876) Hvordan besvare høringen? Høringen gjennomføres ved hjelp av en kombinasjon av faste svarkategorier og åpne spørsmål. Metodikken
DetaljerNevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009
Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Nevrokirurgi Ikke-rumperte cerebrale aneurismer
DetaljerNEVROKIRURGI (NKI) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)
Temahefte NEVROKIRURGI () Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon
DetaljerUtdanningsplan for Klinisk Nevrofysiologi i Nordlandssykehuset
Utdanningsplan for Klinisk Nevrofysiologi i Nordlandssykehuset Innledning Nordlandssykehuset HF er Nord-Norges nest største helseforetak med tjenestetilbud som et tradisjonelt sentralsykehus og har både
Detaljer4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse
4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4A6212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav. Læringsutbytte skal ved sluttført emne ha følgende læringsutbytte:
DetaljerTverrfaglig ryggpoliklinikk
Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake
DetaljerFra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering
Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Ann Merete Brevik Samhandlingsreformen og rehabilitering Lite om habilitering og rehabilitering Mye fokus på forebygging og eldrehelse
DetaljerBEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER
BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER Sunnaas Sykehus HF Klinikk for Nevrologi, Vurdering og Smerterehabilitering, Askim Torsdag den 28 mai 2009 Åse Sissel Hagen og Anne-Grete Wiborg Bakgrunn Klinikk NVS ved
DetaljerFagspesifikk innledning - smertetilstander
Prioriteringsveileder - Smertemedisin Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - smertetilstander Fagspesifikk innledning - smertetilstander Omlag 30 % av voksne nordmenn
DetaljerTil Arbeidsgruppa i rehabilitering Ålesund, Helse Møre og Romsdal HF
Til Arbeidsgruppa i rehabilitering Ålesund, 10.10.11 Helse Møre og Romsdal HF Framtidig tilbud innen rehabilitering -uttalelse frå legegruppen ved Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering og Nevrologisk
DetaljerPrioriteringsveileder ortopedi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder ortopedi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift
DetaljerNÅLEBEHANDLING I FYSIOTERAPI
NÅLEBEHANDLING I FYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om sammenhenger
Detaljer4O8212V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse
4O8212V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4O8212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Følgende emner må være fullørt og bestått: 4OP820V Første veiledet praksis, og 4O820V
DetaljerKartlegging av spesialiserte rehabiliteringstilbud i sykehusområdet
Sørlandet sykehus HF Kartlegging av spesialiserte rehabiliteringstilbud i sykehusområdet I HSØ sitt arbeid med å dimensjonere rehabiliteringstilbudet på område-, flerområde- og regionalt nivå, er hvert
DetaljerUtdanningsplan Helse Fonna - ortopedisk kirurgi
Utdanningsplan Helse Fonna - ortopedisk kirurgi Spesialitet -Ortopedisk Kirurgi- Beskrivelse av utdanningsvirksomheten Ortopedisk seksjon i Haugesund sjukehuset er etter den gamle ordning godkjent som
DetaljerSosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?
Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram
DetaljerUnicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R
Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R Delytelse R1.1:Arbeidsrettet rehabilitering, unge voksne 18-30 år, voksne over 30 år, kartleggings- og vurderingstilbud - dagtilbud Målgruppe/ pasientgruppe a)
DetaljerSunnaas sykehus HF. Matthijs Wouda
Sunnaas sykehus HF Åpen dag 27. oktober 2010 1 Program 12:25 Rehabiliteringsprosessen ved Sunnaas HF - slik jobber vi - (Leder for Klinisk Fysiologisk Laboratorium, utdanningskoordinator) Introduksjon
DetaljerTrenger du hjelp til en friskere hverdag?
BEDRE HELSE MED OPPTRENINGSSENTERET I FINNMARK (OiF) - VI ER HER FOR DEG Trenger du hjelp til en friskere hverdag? Tverrfaglig dag- og døgnrehabilitering for voksne, barn og unge Bedriftshelsetjeneste
DetaljerProsjekt: Å velge det beste - en skisse
Prosjekt: Å velge det beste - en skisse CFS/ME Prosjekt Sykehuset i Vestfold 2010 2012/2013 Prosjekt SiV 2010 2012 v/ Prosjektleder Anne Torill Gunnestad v/ Prosjektleder Anne Torill Gunnestad Hvordan
DetaljerUtdanningsplan spesialitet Endokrinologi HUS Publisert juni 2019
Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og
DetaljerUtdanningsplan for spesialiteten Indremedisin - LIS 2
Utdanningsplan for spesialiteten Indremedisin - LIS 2 Beskrivelse av utdanningsvirksomheten Mottaksklinikken ved Stavanger Universitetssykehus (SUS) består av Kardiologisk avdeling, Medisinsk avdeling
Detaljer4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse
4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4I7212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav. Læringsutbytte skal ved sluttført emne ha følgende læringsutbytte:
DetaljerPrioriteringsveileder smertetilstander
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder smertetilstander Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om prioritering
DetaljerPrioriteringsveileder - Nevrokirurgi
Prioriteringsveileder - Nevrokirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nevrokirurgi Fagspesifikk innledning - nevrokirurgi Henvisninger fra primærhelsetjenesten til
DetaljerMal for utdanningsplaner i Helse Vest
Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og
DetaljerMal for utdanningsplaner i Helse Vest
Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 27. desember 2018 kl. 15.50 PDF-versjon 9. januar 2019 19.12.2018 nr. 2171 Forskrift om
DetaljerFYSIOTERAPI FOR ELDRE
FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,
DetaljerCP-KONFERANSEN Voksne med cerebral parese
CP-KONFERANSEN 2019 - Voksne med cerebral parese Erfaring fra Avdeling voksenhabilitering Ahus HF Eva Male Davidsen, avdelingsleder/spesialist i nevrologi Min erfaring: litt historie: Ferdig spesialist
DetaljerFYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE
FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om sammenhenger
DetaljerUtdanningsplan Helse Fonna - Fordøyelsessykdommer
Utdanningsplan Helse Fonna - Fordøyelsessykdommer Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig
DetaljerFYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE
FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og
DetaljerPrioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten
Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten
DetaljerMal for utdanningsplaner i Helse Vest
Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og
DetaljerRehabilitering av voksne med CP
Rehabilitering av voksne med CP Erfaringer fra Sunnaas Sykehus HF Fysioterapeut Petra A Nordby CP-konferansen 18-19 mars 2019 Sunnaas sykehus HF Avdeling for vurdering 50 senger Ca 60 ansatte Ca 1500 innleggelser
Detaljer«Rettighetsvurdering av henvisninger til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten»
«Rettighetsvurdering av henvisninger til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten» Lars Nysether Spes. Fysikalsk medisin og rehabilitering Medisinskfaglig rådgiver Regional Koordinerende enhet HSØ Overlege
DetaljerLærings- og mestringskurs Nasjonal mal? Ingrid B. Helland Kvinne- og barneklinikken Barneavdeling for nevrofag Seksjon for kompetansetjenester
Lærings- og mestringskurs Nasjonal mal? Ingrid B. Helland Kvinne- og barneklinikken Barneavdeling for nevrofag Seksjon for kompetansetjenester Hva sier lovverket? Lov om Spesialisthelsetjenesten (2001
DetaljerNy legespesialistutdanning en ansvars- og kvalitetsreform
Ny legespesialistutdanning en ansvars- og kvalitetsreform Kjært navn har mange barn LIS: Leger i spesialisering Ledelsesinformasjonssystemet (HN-LIS) Legemiddelinnkjøpssamarbeidet Fra student til ferdig
DetaljerRevmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008
Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning revmatologi 3 Muskel- og skjelettsmerter med leddhevelse
DetaljerTil Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo
Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier
DetaljerSammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset
Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet
DetaljerNorsam. Norsk samfunnsmedisinsk forening
Norsam. Norsk samfunnsmedisinsk forening www.legeforeningen.no/norsam Litt egenreklame og litt om spesialisering i samfunnsmedisin Formål: Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Samfunnsmedisin i grunnutdanningen
DetaljerPrioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten
Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk
DetaljerHva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest
Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er lindrende behandling? Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med
DetaljerSykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009
Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten 2 Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt 3 Sykelig
DetaljerFUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere
1 FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre 05.09.2011 NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere 1 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 1 KVALITETSKRAV...
DetaljerVidereutdanning i kognitiv terapi for leger innen fysikalsk medisin og rehabilitering
Videreutdanning i kognitiv terapi for leger innen fysikalsk medisin og rehabilitering www.kognitiv.no Revidert oktober 2017 Mål for utdanningen Deltakerne skal lære å benytte kognitiv terapi for pasienter
DetaljerBehandling et begrep til besvær(?)
Behandling et begrep til besvær(?) Nasjonal nettverkssamling psykologer i kommunene, Oslo 15/11-18 Kjetil Orrem, psykologspesialist/faglig rådgiver/fagredaktør, NAPHA Hvorfor er det så viktig? Selvfølgelig
DetaljerHøring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR
Klinikk for psykisk helsevern Seksjon for voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal Helse Møre og Romsdal HF 6026 Ålesund Dykkar ref: Vår ref: kto Dato: 03.10.2014 Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre
DetaljerPrioriteringsveileder nevrokirurgi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder nevrokirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift
DetaljerCFS/ME (CHRONIC FATIGUE SYNDROME/MYALGIC ENCEPHALOMYELITIS)
CFS/ME (CHRONIC FATIGUE SYNDROME/MYALGIC ENCEPHALOMYELITIS) Diagnostisering, behandling og videre forløp Prosedyre ved Barne- og Ungdomsklinikken, SUS, Høsten 2016 Dr. Inger K. L. Vestergaard DIAGNOSER
DetaljerOrientering om legenes spesialisering, ny forskrift og St. Olavs Hospital sitt utdanningsansvar
Orientering om legenes spesialisering, ny forskrift og St. Olavs Hospital sitt utdanningsansvar 1 Fra 1896: Legen som spesialist..den ene læge efter den anden slaar sig ned som specialist selv i de mest
DetaljerHaraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland
Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING ved Helene Johansen og Trine Espeland Haraldsplass Diakonale Sykehus, Bergen, har en slagenhet med 10 sengeplasser Befolkningsgrunnlaget
DetaljerUtdanningsplan for Barne- og Ungdomspsykiatri ved Finnmarkssykehuset HF
Utdanningsplan for Barne- og Ungdomspsykiatri ved Finnmarkssykehuset HF Finnmarkssykehuset HF er organisert i fem ulike klinikker fra 01.01.20. Psykisk helsevern er representert i fire av disse: Klinikk
Detaljer