KRISTIANSAND KOMMUNE BYKASSEREGNSKAPET 2018

Transkript

1 KRISTIANSAND KOMMUNE BYKASSEREGNSKAPET 2018 Innhold Del 1 Hovedoversikter 3 Del 2 Noter til bykasseregnskapet Vedlegg til bykassens regnskap 45 Driftsregnskap pr sektor 47 Balanse 51 Hovedtallsanalyse 63 Revisjonsberetning 89

2 2

3 3 DEL 1 HOVEDOVERSIKTER Regnskapsskjema 1A - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

4 4 REGNSKAPSSKJEMA 1B - driftsregnskap Til fordeling drift (fra regnskapsskjema 1A) Regnskap Reg. budsjett Oppr. budsjett Regnskap Økonomisektor Utgifter Inntekter Netto drift Oppvekst Barnehage Utgifter Inntekter Netto drift Oppvekst Barn og familie Utgifter Inntekter Netto drift Helse og Sosial Utgifter Inntekter Netto drift Kultur Utgifter Inntekter Netto drift Teknisk Utgifter Inntekter Netto drift Kristiansand Eiendom Utgifter Inntekter Netto drift Organisasjonssektor Utgifter Inntekter Netto drift Oppvekst Skole Utgifter Inntekter Netto drift Særregnskap for K3 Utgifter Inntekter Netto drift Sektor 9 Frie innt., renter mm Netto drift T O T A L T

5 5 Regnskapsskjema 2A - investering Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert

6 6 Regnskapsskjema 2B Til investeringer i anleggsmidler Regnskap Reg.budsjett Budsjett Regnskap Sektorer: 11 Økonomisektor *Lønn og personalmoduler avsl Den norske kirke Utvidelse Flekkerøy kirke ENØK kirkebygg Sprinkelanlegg Domkirken Torridal kirkegård - utvidelse Utvidelse kirkegårder Fagsystemer økonomisektoren Sum sektorer: 11 Økonomisektor Sektorer: 20 Oppvekst Barnehage *Ombyggingstiltak-barnehager, avsl *Bygningsmessige investeringstiltak *Voietun barnehage-forbedringstiltak ut Taremareskogen barnehage - oppgrad Øvre Slettheia bhg. - oppgradering uteo *Havlimyra barnehage - oppgradering, *Ravnedalen barnehage - oppgraderin *Kløvergården barnehage - oppgraderi *Linerla barnehage-oppgradering inne, Roligheden Gård bhg.- oppgradering u *Øvre Slettheia barnehage-oppgraderi *Roligheden Gård barnehage-oppgrad Tinnstua bhg.-oppgraderingstiltak uteo Taremareskogen barnehage-oppgrad Etablering Bergtorasvei barnehage avd Strakstiltak i skolen Alternativsvurdering bhg Justvikområde *Roligheden gård (barnehage), garanti Sum sektorer: 20 Oppvekst Barnehage Sektorer: 26 Oppvekst Barn og familie Digitalisering - DigiBarnevern planlegg *Modulbygg Strømme senter med mer, Sum sektorer: 26 Oppvekst Barn og familie Sektorer: 30 Helse og Sosial Helsehuskonsept IT- utgifter hs-sektoren Trygghetsalarmer Inventar og vedlikehold Kløvertun Hjelpemidler - kort tid Radiosentralen v/legevakta *Omsorgsstrategiprosjekter St. Joseph Inventar og vedlikehold omsorgssentre Inventar og vedlikehold omsorgssentre Inventar og vedlikehold omsorgssentre Inventar og vedlikehold kjøkkenservice Inventar og vedlikehold Valhalla korttid Dagsenterplasser demente *Utbedringer institusjonskjøkken HMS tiltak 2015 hs Innkjøp nettbrett Varslingsanlegg (sykehjem og boliger) Jegersberg gård byggetrinn 2 inventar Snekkerverksted Jegersberg gård, utst *Trådløst nett sykehjem - HP2017, avsl Jegersberg Gård Café Stallen *Inventar integreringsmottak, avsl 2. ter *Nytt sonekontor Grimtunet- avsluttet

7 7 Regnskap Reg.budsjett Budsjett Regnskap *Kjøp av bil, Peugeot Partner Kjøkkens Ombygging Skeie- og Knudsengården *Kjøp av bil til Kløverhagen dagsenter *Kombidampovner og kjøttkvern på Kjø *Garderober og oppussing Kjerrheia o *Jegersberg Gård bil 2017, avsl 2. tert Utskifting av wyser i HS Ombygging Gyldengården Ny bil til postombringing *Nytt kjøkken Ringåsen bolig, avsl 2. te Flytte musikkrom v/huset i Vågsbygd Kameraovervåkning Hovedgårdstunet *Garderobeskap og adgangskontroll Yt Oppussing Kristin Flagstadsvei 75, *Inventar og utstyr til ny virksomhet Inte *Ombygging bad til beboerrom Vågsby Digitale trygghetsalarmer Mobiltelefoner sykesignalanlegg Oppgradering WIFI sykesignalanlegg *Visma ressursstyring tilleggsmoduler, Utvidelse responssenter Valhalla Tilrettelegging nytt sonekontor på Sør A Ombygging Midtre sone Nytt gjerde ved Stener Heyerdahl Kameraovervåkning Setesdalsveien Rømningstrapp i Tollbodgata Spesialutstyr og inventar Lillebølgen o Ombygging og inventar til ungdomstjen Stor bil God Start arbeidstrening Nytt bad Ringåsen avlastningshjem for Mercedes Benz Vito varebil, PR51275, f Inst.sektor3-ekstraord Sum sektorer: 30 Helse og Sosial Sektorer: 40 Kultur Stimuleringsmidler til musikkprosjekt Leselyst, språk og IKT Kunstfond drift *Oppgradere Sigurd Lie salen - avsl Inventar Hellemyrhallen, jfr prosjekt Skulpturgruppe nedre torv *Solsletta parkeringsplass, avsl 2. tert Kunstgressbaner, hovedprosjekt *Rehab kunstgress Hellemyrbanen- av Rehab kunstgress Modenabanen, Flek Rehab kunstgress Kristiansand stadio Oppgradering hovedbiblioteket Meråpent bibliotek, investering *Kjøp av minibuss fritidsetaten vest, Ombygging klubbrom Torridal skole *Ny båt fritid vest, 2018, avsl 2. tert *Aquarama - Europacupkampgulv- avsl Nytt ishockeyvant Idda arena Kunstgressbane Solsletta, Idrettsanlegg rehabilitering/oppgraderi *Gimlehallen - forebyggende branntilta *Håneshallen - forebyggende branntilt *Badmintonhallen - diverse oppgraderi *Gimlehallen - idrettsutstyr, avsl 2. tert *Odderøyahallen - forebyggende brann *Odderneshallen - forebyggende brann *Sukkevannshallen - forebyggende bra *Badmintonhallen - forebyggende bran *Flekkerøyhallen - forebyggende brannt *Havlimyrhallen - forebyggende brannti

8 8 Regnskap Reg.budsjett Budsjett Regnskap *Idda Arena - forebyggende branntiltak, *Møvighallen - forebyggende branntilta *Karusshallen - forebyggende branntilt *Torridalshallen - forebyggende brannti *Vågsbygdhallen - forebyggende brann Nytt gjerde Kristiansand Stadion Kunstgressbaner - miljøprosjekt gum Inventar og utstyr mv. overført fra drift pg Ny idrettshall Tveit *Hellemyr flerbrukshall, avsl 2. tert *Biblioteket-bedre tilgjengelighet funksj Sukkevann Idrettshall, oppstart Sum sektorer: 40 Kultur Sektorer: 51 Teknisk Innfartsparkering Mosby Trygg Sykkelparkering Boligprogrammet Eg - kvartalslek Digitalisering - styringssystem info.sikk Tiltak Flom Tilskudd større vei Arbeidsplanen vei Leskur/busslommer km soner, humper Trafikksikkerhetstiltak Utvidelse G/S Ringlebekkveien 11( Justvik G/S massedeponi (53050, Avfallsanlegg Sjølystveien(33300) G/S Rugdeveien (53050,33300) Tors gate fortausopprusting (33300) Østre Strandgata, fortausutvidelse( Busslomme Andøyfaret(33300) Korvettveien - fortauutbedring(33300) Tretjønnveien - sykkelfelt v/sunnivas vei Ny bro Hagen (33300) Miljøbyprosjekt og opprusting av Kvadr Opprusting av Gyldenløvesgt og Kirkeg Kvalitetsheving dekke Nedre Torv( Domkirkeparken/Gyldenløvesgt/Kirkegt Gatebruksplan (33300) Reserve trekkerør Øvre Torv(33300) Ny bro over Otra(Kjøita)(33300) Ny bro Haus(33300) Terrorsikring, Torvet (33400) Dekkelegging Domkirkeplassen( Vei og gatebelysning Gangfeltbelysning 2012 (33355) Marcus Thranes gt reh. veilys (33355) Diverse sanering av luftstrekk (33355) Veilysstyring - utskifting av tennskap ( Rådhusgt(Vestre-Markens)trekkerør vei Hånes veilys - luftsanering(33355) Bliksheia veilys 2017 (33355) Tors gate veilys og sanering av luftstre Johan Øydegardsvei-Agder Allè veilysr Erkleivveien, veilysutbygging(33355) Bergstien Lund veilysrehabilitering ( Korvettveien -veilys og sanering av lufts Bronseveien - utskifting av kabel og veil Tangen infrastruktur Lauvåsen Dvergsnes B2/B3 (Catrine) Forlik Torvet (53040)

9 9 Regnskap Reg.budsjett Budsjett Regnskap Klynga utbyggingsområde Benestad vei B (Cathrine) Bjørndalen 53040(Cathrine) *ATP-prosjekt Voiebyen(53050,33300) ATP-prosjekt Slettheia Bussterminal( *ATP-prosjekt Busslomme Løvika ( *ATP-prosjekt Hellemyr (33300) ATP-prosjekt Odderhei sykkelvei ( ATP-prosjekt G/S Tretjønnveien(33300) ATP_prosjekt Slettheia sykkelekspress ATP-prosjekt snuplass Skonnertveien ( ATP-prosjekt busslommer nedre Sletth ATP-prosjekt busslomme Hellemyrbak ATP-prosjekt g/s -vei Bispegra-Kløvertu ATP-prosjekt busslommer Vågsbygd ri ATP-prosjekt fortausutbedring Koklehei ATP-prosjekt busslommer Hellemyrvei Arbeidsplan vann Reetablering Markens(34502) Hovedplan vann Østerveien syd - vann (34502) DIVA vann (34502) Gimleveien vann (34502) Klipperveien vann (34502) Marcus Tranesgt lll vann (34502) Klipperveien galv vannl (34502) Driftsdata vann EPAnett (34502) Bliksheia l vann (34502) Kjevik kryssing rullebane (34502) Strømsdalen vann (34502) Brinken vann (34502) Marviksveien sep vann (34502) Rådhusgt Markensgt (34502) Saneringsplan Grim Suldalen (34502) Kjempeveien vann, samarb.med Agder Balchens vei vann(34502) Bliksheia ll vann(34502) Torsvikkleiva vann(34502) Kongsgård allè vann(34502) Klynga vann (34502) Lyngveien vann (34502) 105 utgår, mu Odderøyveien vann(34502) Torsgate l vann (34502) Torsgate ll vann(34502) Setesdalsveien/ Høye (34502) Gyldenløvesgt VA sep vann (34502) Bliksheia lll vann(34502) Sødal vann (34502) Banehaven sep vann(34502) Løkkeveien vann (34502) Setesdalsveien/Høie ll vann(34502) Fløybakken vann(34502) Korvettveien østre del vann(34502) Langenesveien mot Voie vann(34502) Trykkreduksjon Håmoen vann(34502) Torsvik 400mm vannledning (34502) Sømsveien 12 vann(34502) Vannl.Kjevik Forsvaret(34502) Vannl.til Åshavn (34502) Elvekryssing Boen vannledn(34502) Havnegata vannl samarb m/ae ( Elgstien vann(34502) Kartheia vann(34502) Korvettveien del 2 vann(34502)

10 10 Regnskap Reg.budsjett Budsjett Regnskap Jørgen Moes gate vann(34502) Høydebasseng Flekkerøy Vannforsyning Strømme Nytt basseng i Sørlandsparken ( Hovedvannl. Korsvik - Fidjeåsen ( Reservevannf. Øst for Topdalsfj. ( *Ny vannl. til Flekkerøy (34502) 105, av Reduksjon utslipp Kvadraturen/Lund v Utskifting av pumper og rehab av høyd Posebyen vann (del av ) Vannledn Hånes PS-Strømme skole ( Marvikssletta vannl(34502) E18-E39 samarbeidsprosj m/svv ( Vannledn Justvik - Kjevik med PS ( Gravane del l forts(del av ) VL 700 Glamstad(del av ) Vesvann til Grasåsen HB sammenkobl *Kapasitetsøkning Rossevann(34501) Myrbakken-Glencore samarb med SVV Posebyen 5 vann(del av )( Vannbehandlingsanlegg Grimevann V Kvadraturen vest Del l vannl(del av Arbeidsplan avløp Hovedplan avløp Modellering av avløpsnett Østerveien syd - avløp (35301) DIVA - avløp (35301) Gimleveien avløp (35301) Marcus Tranesgt avløp del2 (35301) Klipperveien avløp (35301) Regulering dam Grotjønn (35301) Marcus Tranesgt lll avløp (35301) Klipperveien galv avløp(35301) Lømslandsvei avløp Østerveien ll avløp(35301) Bliksheia l avløp (35301) Sukkevann utløp (35301) Strømsdalen avløp (35301) Brinken del l avløp (35301) Klynga avløp (35301) Marviksveien sep (35301) Parkering torvet bidrag avløp (35301) Rådhusgt Markensgt (35301) Saneringsplan Grim Suldalen (35301) Bergstien 2 avløp(35301) Møvik skole omlegging avløpsledning( Bliksheia ll avløp (35301) Tollbodgata avløp (35301) Odderøyveien avløp (35301) Torsgate l avløp (35301) Torsgate ll avløp (35301) Overvannsrør fra Eigevannet (35301) Jørgen Moes gate avløp (35301) Overvann Kjos bensin (35301) 105 utg Klipperveien overløp (35301) Lindebø avløpsledn (35301) Vågsbygdveien spillvann (35301) Overløp bryggeriet/sødal (35301) Gyldenløvest VA sep avløp (35301) Indeksregulering asfalt(35301) Torsvikkleiva avløp(35301) Bliksheia lll avløp(35301) Utbedring Grimsbekken avløp(35301) Banehaven sep avløp(35301)

11 11 Regnskap Reg.budsjett Budsjett Regnskap Korvettveien østre del avløp(35301) Fløybakken avløp (35301) Langenesveien mot Voie Avløpsledn( Sømsveien 12 avløp(35301) Havnegata avløpsl samarb m/ae( Elgstien avløp(35301) Spillvann Langs Prestebekken(35301) Kartheia avløp (35301) Setesdalsveien/Høie 2 avløp (35301) Korvettveien del 2 avløp(35301) Utskifting av pumper Sekundær rensing, Odderøya Reduksjon utslipp Kvadraturen og Lun Tilbakeslagssikring i avløpspumpesta Vågsbygdveien, Trekanten - omlegging Kyresundet PS 35302(del av ) Posebyen avløp(del av ) Hånes PS- ny pumpestasjon avløp( Pumpeledning Hånes PS-Strømme sk Marvikssletta avløpsledn(35301) E18-E39 samarb.prosjekt SVV avløp( Gravane del 1forts(del av ) Narvika PS avløp(del av ) Avløpsutbedring Flekkerøy(35301) SP ved Glencore- samarb med SVV(de Varodd - samarb med SVV(del av Posebyen 5 avløp(del av )( Skjærgårdsheimen PS (del av Kvadraturen vest Del l avløp(del av Fiskåtangen PS(del av ) Glencore overvannsrør(del av Kjøp av transportmidler/maskiner *Ny verkstedhall - Dalane (53087) *Utskifting av pumper (toalett ) Kjøp av transportmidler HS,OP,KU,IKT, Ladestasjoner Dalane (53089,19007) Flomsikring Auglandsbekken *Ombygging av dam Bånetjønn ( Dam Grotjønn (36005) Høyevassdraget - dammer (36005) Øvrige dammer(20) (36005) 995 ( Dam Øvre Jegersberg(36005)995 ( Dam Nedre Jegersberg (36005) 995 ( Parkering-nyanlegg - til reserve (hp) *Parkering-sprinkleranlegg Slottet- avsl Parkering-biler/maskiner (hp) Parkering-parkeringsautomater Parkering-parkeringshus Elvegata Parkering-lade elbiler Parkering-billettløs *Parkering-vaskemaskin - avsl 1. tert Parkering-Branndør P-hus Slottet Parkering-Håndhevingsteknologi Parkering-Parkeringsadministrativt sys Parkering-ladestasjoner kommunale b Heiser i parkeringshus Slottet Kartajourhold og teknisk utstyr (arb.pla Miljøbyprosjekter Etablering av Business region KRS Solscene Arbeidsplan nærmiljø Blomstrende Kristiansand Opprusting i kvadraturen Forebyggende tiltak

12 12 Regnskap Reg.budsjett Budsjett Regnskap Utbyggingsavtaler Plan kirkeparken/gyldenløvesgate Utbyggingsavtale Nordenparken Utbyggingsavtale Vågsbygd senteromr Benkeprosjektet Investering lekeplasser Nupenanlegget SMS-prosj invest Grimsbekken SMS-prosj Strandpromenaden Oppgradering Ravnedalen Utbyggingsavtale Kjøita Idda nærmiljøpark og kvartalslek Isbane Torvet Tresse utbyggingsavtale Strømforsyning Nedre Torv Turløype Grimsbekken Tilrettelegging arrangementer Torvene Parkprosjekter Torvene Oppfølging trygghetsvandring Ferdselshindre og sikring - parkvesen Isbane Torvet - fundament Langfeldts allmenning - parkvesenet Bystranda og Tangen utvikling nærmilj Justvik Bomiljø Grønn skolegård Grønn skolegård Krossen Grønn skolegård Strømme Lekeplasser i boligområdene Fellesmaskiner parkvesenet Sonestasjon Friområdene Arbeidsplan friluftsliv Hamresanden rehabilitering Friområde Odderøya Dn's arealer på Flekkerøy Adkomstvei Krageviga friområde Bertesbukta bryggedekke Opgradering badeplass Åsmundvika J Randesund strand Trossestien toalett Friluftsområde Buane Friluftsområde Gromsåsen Piningen Friluftsområde Fidjekilen Bragdøya - Offentlige bade- og fortøyni Flekkerøya - steinhuset og bruer Daum Friluftsområde Blege-Fagerholt Sikring Gillsvann Friluftsområde Jegersberg turløype/his Friluftsområde Flekkerøy turvei Gråheia Friluftsområde Bragdøya, Lyngøya, Sve Friluftsområde Storenes badebrygger Friluftsområde Bertesbukta nye toalette Friluftsområde Skylleviga nytt toalett Friluftsområde Helteneset Prestebekken - Jegersberg sikring Gammeløya brygger og toalett Friluftsområde Jegersberg toalett Friluftsområde Hamresanden toalett Friluftsområde Jegersberg, turvei trinn Friluftsområde Kvarenes - toalett Rehab lysløype Jegersberg Rehab lysløype Strai Rehab lysløype Hellemyr Nytt lys i lysløypene Rehab lysløype Baneheia Rehab lysløype Sukkevann

13 13 Regnskap Reg.budsjett Budsjett Regnskap Inventar og utstyr mv. overført fra drift pg Sum sektorer: 51 Teknisk Sektorer: 52 Kristiansand Eiendom Kjøp forsvarets eiendommer *Ronsbukta, avsl 2. tert Alsviga nord, utvidelse oppstart Til bruk Flytebrygger Justvik Oppgradering strøm Oppgradering bryggeplasser Oppgradering strøm og belysning Lindebø Brygge - regulering *Utskifting flytemolo Korsvik, oppstart *Hånesbukta Småbåthavn, ny flytemolo Ny brygge i Auglandsbukta, 40 plasser Oppgradering hovedbiblioteket Torridalsveien/Ringlebekkveien Sikring - kjøp friluft Skjærgårdsparken Kjøp grunn gang/sykkelvei Forurensing Bredalsholmen sjø Teaterkvartalet, utvikling / regulering Gyldenløvsgt 9 - del av kirkepark / plan Kulturskolen, forprosjekt etablering - o *Søppelboder skoler, oppstart 2009, Regulering/utvikling Roligheden Nødnett -HS, oppstart Radontiltak, oppstart Oppgradering av offentlige tilfluktsrom Energiprosjektet trinn 3, oppstart Nødboliger Rodeneset, oppstart 2014, Energiprosjektet trinn 3 - utvidelse alt Søppelboder 10 stk - barnehage Nødaggregater Oppgradering kjøkken sykehjem Søppelboder bydelshus/grendehus ENØK-mulighetsstudie Kjevik-ny gjestebrygge, sluttregnskap Strukturendringer skole,ev. rehabiliterin Barnehager i sentrum og Grim inkl. utr ENØK bygningsmessige tiltak Kirketorvet 2- byrom ny opparbeidelse Universell utforming - utredning Utesov barnehager *Hovedprosjekt boligpolitisk ramme (u Utvikling Møvik/Kroodden, gnr 7 bnr Utvikling Vågsbygdveien Utvikling Ålefjær Trekanten Strømsdalen - eiendomsutvikling Gamle Strømmevei 26, eiendomsutvikl Utvikling Møvig/Kroodden, Holskogvn Kobberveien Lund Torv Benestad sykehjem tomt Generell finansiering Ravneheia B2, oppstart Hånes, felt diverse Lindebø/Skålevik, felt B Lindebø/Skålevik, fellesanlegg Bråvann B Strømme/Korsvik, felles/hovedanlegg Høietun, felt diverse

14 14 Regnskap Reg.budsjett Budsjett Regnskap Hellemyr Nord, felt E Hellemyr Nord, felt diverse Stangenes, felt diverse Broveien - Vågsbygd Ringvei, felt divers Gislemyrveien Bryggelia, felt diverse Østre Ringvei Justvik senter Justneshalvøya, kjøp av grunn Strømme senter Tangen, felt diverse Lindebø brygge Detaljregulering- Solbergveien Adkomst parkeringshus Rådhuset Varme i gangbaner Øvre Torv Garantiprosjekt utvikling Rådhuskvartal Ny idrettshall Tveit *Skytebane Farvannet, garantiprosjekt Rutebilstasjonen, nybygg oppstart Havlimyra ungdomsskole-utvidelse *Fagerholt skole, oppstart 2013, avsl Grim skole - rehabilitering *Hellemyr flerbrukshall, avsl 2. tert Hellemyr skole - tilrettelegging VAF Justvik skole-nybygg Justvik skole-byggherrekostnader OPS *Justvik skole - såle brakker, avsl 2. tert Kringsjå skole, oppstart Mosby barnetrinn og barnehage, oppst Torridal 1-7, skolestart Oddemarka skole-utredning/ventilasjo Holte skole, utvidelse Alternativsvurdering bhg Justvikområde *Roligheden gård (barnehage), garanti Torkelsmyra regulering Karuss skole ventilasjon, oppstart Wilds Minne skole oppstart *Ny Møllestua barnehage garantiprosje Vågsbygdtunet oms.sent- rehab. bebo *Erstatningsplasser for 6 dobbelt syke *Ventilasjon Stener Heyerdal, avsl 2. te Dagsenter Yngre demente Randesund omsorgs, rehabiilitering st Øvre Slettheia barnehage - garantipros Ventilasjon Linerla bhg *Biblioteket - plan/utredning, avsl 2. tert Biblioteket - lokk over rampe Adkomst parkeringshus Biblioteket Utvendig heis biblioteket Christianholm festning, heis Samsen kulturhus, rehab *Modulbygg Strømme senter med mer, Strømmetunet, rehabilitering start Strømme sonekontor og dagsenter Helsehus - planleggingsmidler Oppstart nytt sykehjem/avsetning Sukkevann Idrettshall, oppstart Gimlehallen, rehabilitering start Svømmehallen-forsprosjekt - ut mars Aktivitetssenteret-investeringskostnade Brannstasjonen - rehab. - plan/utredni Ny kulturskole sentrum Museum Historielaget Flekkerøy Våningshus Roligheden gård, sluttreg

15 15 Regnskap Reg.budsjett Budsjett Regnskap *Utredning/avsetn. div. skoler, avsl 2. te Brannsikring komm. bygg Brannsikring kommunale idretts og sk Jegersberg gård - regulering Opprustning Odderøyveien Gamle Stadion Sonestasjon, sluttregn Midtre Vågsbygd barnehage, oppstart *Lillebølgen, oppgradering, avsl 2. tert Lillebølgen - oppgradering, oppst Sum sektorer: 52 Kristiansand Eiendom Sektorer: 60 Organisasjonssektor Digitalisering - DigiBarnevern planlegg *Maskiner og utstyr adm.sektoren - avs IT-kapasitet og sikkerhet Digitalisering Kvalitetssystem med avvikshåndtering *Digitalisering - USP (tilgangsportal), a *Digitalisering - Min side, avsl 2. tert *Digitalisering - SvarUT - avsluttet 1. ter *Digitalisering - Styringsdokument, avs IKT-dokumentsenteret-oppgradering ( IT oppgradering/utvikling Streaming politiske møter Digitalisering - Tjenestekartlegging Digitalisering - Design/utforming Min Si Digitalisering - Fulldig. tjenestegrupper Ombygging vigselsrom Oppgradering møteromsutstyr *Ombygging kommuneadvokatkontoret *Ombygging Servicetorvet - avslluttet Ombygging nye møterom-servicetorvet Sum sektorer: 60 Organisasjonssektor Sektorer: 70 Oppvekst Skole Utendørsarb. ved skolene *EDB-utstyr sekt.2-adm., avsl 1. tertial IKT til undervisning/digitalisering Strakstiltak i skolen Kopimaskin Kongsgård skolesenter, Karuss skole - bane for frisbeegolf Vardåsen skoles klatretauanlegg Ve skole - klatretauanlegg Justvik skole - klatretauanlegg Møvig skoles kunstgressbane Møvig skoles kunstgressbane Krossen skoles anlegg for bevegelse Krossen skoles anlegg for bevegelse KJM flerbruksanlegg for turn Krossen skoles anlegg for bevegelse, Møvig skoles lysanlegg for kunstgress Lovisenlund kunstgress Slettheia skole flerbruksanlegg ballspil Karl Johans skoles flerbruksområde fo Øvre Slettheia skoles flerbruksanlegg f Solholmen skole lysanlegg flerbrukso Fagerholt skoles anlegg for bevegelse, Fagerholt skoles anlegg for bevegelse, Justvik skole-byggherrekostnader OPS Torridal 1-7, skolestart Oddemarka skole-utredning/ventilasjo Holte skole, utvidelse Sum sektorer: 70 Oppvekst Skole

16 16 Regnskap Reg.budsjett Budsjett Regnskap Sektorer: 80 Særregnskap for K Hovedprosjekt diigitaliering Nye Kristia IKT - infrastruktur - datapark (A1.4) IKT- infrastruktur - nettverk (A1.4) IKT - infrastruktur - IKT-basistjenester ( IKT- infrastruktur- klienter (A1.4) IKT-infrastruktur - identitet og domene ( IKT- digitale innbyggertjenester (A1.3) IKT- sak - arkiv (A1.2) Sum sektorer: 80 Særregnskap for K Sektorer: 90 Utenomsektorielle forhold *Kjøp av transportmidler m/fordeling av IUA, investering IUA, investering Sandripheia-oppgradering av eksistere Sandripheia-rehabilitering lysløype Sandripheia-skiskytteranlegg Sandripheia fritidspark-ny hoppbakke Justeringsrett Topdalsfjorden utvikling Justeringsrett Topdalsfjorden utvikling Justeringsrett Lindtjønn tomteselskap Justeringsrett Frobusdalen Justeringsrett Skjærgårdsparken Justeringsrett Gimleveien ( Justeringsrett Lahelle (mva Justeringsrett Dvergsnes ( Justeringsrett Konsmo fabrikker as Kal Justeringsrett Dvergsnes B9 as Justeringsrett Håmoen utb.omr. (mva o Samlefinansiering - ny metode fra Netto etterslep finansiering forrige år Sum sektorer: 90 Utenomsektorielle forhold T O T A L T

17 17 Økonomisk oversikt - driftsregnskap Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

18 18 Økonomisk oversikt - investeringsregnskap Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Udekket/udisponert

19 19 Anskaffelse og anvendelse av midler Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap Anskaffelse og anvendelse av midler Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest Endring i arbeidskapital Avsetninger og bruk av avsetninger Avsetninger Bruk av avsetninger Til avsetning senere år Netto avsetninger Int. overføringer og fordelinger Interne inntekter mv Interne utgifter mv Netto interne overføringer

20 20 Oversikt - balanse Regnskap 2018 Regnskap 2017 EIENDELER Anleggsmidler Herav: Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Konserninterne langsiktige fordringer 0 0 Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Herav: Kortsiktige fordringer Konserninterne kortsiktige fordringer 0 0 Premieavvik Aksjer og andeler Sertifikater 0 0 Obligasjoner Derivater 0 0 Kasse, postgiro, bankinnskudd SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Herav: Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk 0 0 Udisponert i inv.regnskap 0 0 Udekket i inv.regnskap 0 0 Kapitalkonto Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (inves 0 0 Langsiktig gjeld Herav: Pensjonsforpliktelser Ihendehaverobligasjonslån Sertifikatlån Andre lån Konsernintern langsiktig gjeld 0 0 Kortsiktig gjeld Herav: Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld Derivater 0 0 Konsernintern kortsiktig gjeld Premieavvik SUM EGENKAPITAL OG GJELD

21 21 Regnskap 2018 Regnskap 2017 MEMORIAKONTI Memoriakonto Herav: Ubrukte lånemidler Ubrukte konserninterne lånemidler 0 0 Andre memoriakonti Motkonto til memoriakontiene Økonomiske oversikter Oversikt endring arbeidskapital OMLØPSMIDLER Endring betalingsmidler Endring ihendehaverobl og sertifikater Endring kortsiktige fordringer Endring premieavvik Endring aksjer og andeler ENDRING OMLØPSMIDLER (A) KORTSIKTIG GJELD Endring kortsiktig gjeld (B) ENDRING ARBEIDSKAPITAL (A-B) Kristiansand, 31. desember februar 2019 Ragnar Evensen rådmann Arne Henrik Lukashaugen regnskapssjef Regnskapet er revidert. Se beretning med merknader og innstilling datert Agder Kommunerevisjon IKS Monica H. Smith-Tønnessen Oppdragsansvarlig revisor

22 22

23 23 DEL 2 NOTER TIL BYKASSEREGNSKAPET 2018 Notene presenteres i samme rekkefølge som presentert i foreløpig KRS (Kommunal regnskapsstandard) 6. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av låneopptaket som faktisk er brukt i løpet av året, ført i investeringsregnskapet. Ubrukte lånemidler er registrert på memoriaposter. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Hold til forfall obligasjoner ble i 2014 omklassifisert til omløpsmidler jf foreløpig standard KRS 11. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger KRS nr 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelet kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen, utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/ likviditetslån jfr kl 50 nr 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Hold til forfall obligasjoner er ført opp med bokført verdi. Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen.

24 24 Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låneomkostninger (gebyrer, provisjoner mv.), samt over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Over- og underkurs periodiseres over lånets løpetid som kortsiktig fordring/gjeld etter samme prinsipp som gjelder for obligasjoner som holdes til forfall. Mva-plikt og mva-kompensasjon Kommunen følger reglene mva-loven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen mva-kompensasjon. Organisering, ansattforhold og likestilling Organisasjonskart er tatt inn i den samlede årsrapporten for kommunen. I denne rapporten og i handlingsprogrammet beskrives hvilke styringsprinsipper som benyttes. En del av den kommunale tjenesteproduksjon skjer i kommunale foretak og interkommunale samarbeid. Årsregnskapet til kommunen vil derfor ikke inneholde total oversikt over alle tjenester som tilbys.

25 25 Note 1 Arbeidskapitalen Arbeidskapitalen defineres som sum omløpsmidler med fradrag av kortsiktig gjeld. Arbeidskapitalen er en buffer mot svingninger i inntekter og utgifter og utgjør derfor et likviditetsmål. Bevilgningsregnskapet (summen av drifts- og kapitalregnskapet) viser netto endring av arbeidskapitalen. Del 1 Endring i arbeidskapital bevilgningsregnskapet Regnskap Regnskap Beløp i 1000 kr Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift 0 0 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest 0 0 Endring i arbeidskapital Oversikten viser at arbeidskapitalen er styrket med 46,1 mill. kr før endringen av ubrukte lånemidler. Når det tas hensyn til dette forholdet, er arbeidskapitalen styrket med 91,6 mill. kr. Økningen skyldes i hovedsak fondsoppbygging som følge av netto mindreforbruk i driften og avsatte inntekter i investeringsregnskapet. Del 2 Endring i arbeidskapital balansen Regnskap Regnskap Beløp i 1000 kr OMLØPSMIDLER Endring betalingsmidler Endring ihendehaverobl og sertifikater Endring kortsiktige fordringer Endring premieavvik Endring aksjer og andeler ENDRING OMLØPSMIDLER (A) KORTSIKTIG GJELD Endring kortsiktig gjeld (B) ENDRING ARBEIDSKAPITAL (A-B) Denne metoden for å beregne endring av arbeidskapital skal i utgangspunktet gi samme resultat som beregningen i forrige tabell, for at regnskapet skal være formelt korrekt.

26 26 Note 2 Ytelser til ledende personer og revisor Beløp i 1000 kr Ordfører - Lønn Pensjonsinnskudd arb.g. andel 173 Rådmann - Lønn Pensjonsinnskudd 173 Revisjon - Regnskapsrevisjon/forvaltningsrevisjon/særattestasjoner Selskapskontroll Arbeid kontrollutvalg, Bistand kommune, fagkontakt m/sekretariat 265 Note 3 - Pensjonsforpliktelser ( 5 nr. 2) Kristiansand kommune har pensjonsordning for sine ansatte i Kristiansand kommunale pensjonskasse (KKP) og Kommunal landspensjonskasse (KLP- sykepleiere og leger). Ansatte på statlige vilkår er tilknyttet Statens pensjonskasse (SPK). Bestemmelsene for regnskapsføring av pensjon går i korthet ut på at de løpende utgifter i driften tilpasses et gjennomsnittsnivå basert på beregninger av netto pensjonskostnad. Forskjellen mellom betalt premie og netto pensjonskostnad utgjør premieavviket, som igjen gir resultateffekt. Som årets pensjonsopptjening regnes nåverdien av den andel av fremtidige pensjonsytelser som kommunenes ansatte har opptjent rettigheter til i regnskapsåret. Årets netto pensjonsutgifter Beløp i 1000 kr KLP KKP SPK Sum Nåverdi årets pensjonsopptjening Renteutgifter av påløpt pensjonsforpliktelse Brutto pensjonsutgifter Forventet avkastning pensjonsmidler Administrasjonsutgifter Avregnet fra tidligere år Netto pensjonsutgifter inkl.adm.utgifter Beregnet premieavvik Beløp i 1000 kr KLP KKP SPK Sum Pensjonspremie inkl. adm.utgifter Oppbygging av adm.reserve og amortiseringspremie Netto pensjonsutgifter inkl.adm.utgifter Premieavvik Premieavvik inkl.arbeidsg.avg

27 27 Pensjonsforpliktelse Beløp i 1000 kr KLP KKP SPK Sum Pensjonsforpliktelse Overførte/mottatte pensjonsforpl Årets pensjonsopptjening Renteutgifter av påløpt pensjonsforpliktelse Utbetalte pensjoner Årets pensjonsopptj, renter og utbet Pensjonsforpliktelse u/estimatavv Estimatavvik - forpliktelse Brutto pensjonsforpl. UB estimat Gjenstående amortisering - forpliktelser Brutto pensj.forpl. UB est. full amort Pensjonsmidler Beløp i 1000 kr KLP KKP SPK Sum Pensjonsmidler Overførte/mottatte pensjonsmidl Årets forventede avkastning Årets premieinnbetaling eksl.adm.utg Årets utbetaling av pensjon Årets avkastn.,premieinnbet.,pensjonsutbet Pensjonsmidler u/estimatavvik Estimatavvik - midler Brutto pensjonsmidler. UB estimat Gjenstående amortisering - pensjonsmidler Brutto pensj.midler UB est. full amort Beløp i 1000 kr KLP KKP SPK Sum Netto pensjonsmidl./forpliktelse Arbeidsgiveravgift Netto pensjonsmidl./forpl. inkl arb.g.avg Beregningsforutsetninger KLP KKP SPK Aktive medlemmer Ikke oppgitt Satser Forventet avkastning 4,50 % 4,50 % 4,20 % Diskonteringsrente 4,00 % 4,00 % 4,00 % Forventet lønnsvekst 2,97 % 2,97 % 2,97 % Forventet pensjonsregulering 2,97 % 2,97 % 2,97 % Forholdstall Premieavviket på 166,8 mill. kr inkludert arbeidsgiveravgift, innebærer at kommunens driftsutgifter er redusert tilsvarende i forhold til betalt premie. Dette er 2,7 mill. kr lavere positivt premieavvik enn budsjettert. I henhold til vedtatt handlingsprogram, skal premieavviket opparbeidet fra og med 2014

28 28 utgiftsføres over 7 år med like store årlige beløp. Premieavvik fra før 2011 skal utgiftsføres over 15 år, mens avvik i årene mellom skal føres over 10 år. Pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er oppført i bykassens balanse som hhv anleggsmidler og langsiktig gjeld. Netto påløpt pensjonsforpliktelse utgjør 728,5 mill. kr med arbeidsgiveravgift mot 1.099,3 mill. kr i I tillegg til innbetalt premie, har Kristiansand kommune innbetalt 16,0 mill. kr i kjernekapital til KKP og 2,9 mill. kr i kjernekapital til KLP i Note 4 Varige driftsmidler (Anleggsmidler) Anleggsmidler er aktivert til anskaffelseskost. Avskrivninger registreres på de respektive tjenester i driftsregnskapet, men effekten nøytraliseres slik at avskrivningene i realiteten ikke påvirker driftsresultatet. Det er kun avdrag som får endelig resultateffekt i driftsregnskapet. Kommunen følger inndelingen av anleggsmidler og avskrivningsplan i henhold til regnskapsforskriftens 8 og benytter følgende anleggsmiddelgrupper med tilhørende avskrivningsplan: Anleggsmiddelgruppe Avskrivn. plan Eiendeler Gruppe 1 5 år: EDB-utstyr, kontormaskiner og lignende. Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 10 år: 20 år: 40 år: 50 år: Anleggsmaskiner, maskiner, inventar og utstyr, verktøy og transportmidler og lignende. Brannbiler, parkeringsplasser, trafikklys, tekniske anlegg (VAR), renseanlegg. o.l. Boliger, skoler, barnehager, idrettshaller, veier og ledningsnett og lignende. Forretningsbygg, lagerbygg, adm.bygg, sykehjem og andre institusjoner, kulturbygg og lignende Tekst Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Tall hele 1000 kr 5 År 10 år 20 år 40 år Akkumulert anskaffelseskost pr Akkumulerte/reverserte nedskrivinger Akkumulerte ordinære avskrivinger pr Bokført verdi Tilgang i året Avgang i året Delsalg i året Årets ordinære avskrivinger Årets nedskrivinger Årets reverserte nedskrivinger Bokført verdi

29 29 Tekst Gruppe 5 Tomter Tall hele 1000 kr 50 År anlegg Sum Akkumulert anskaffelseskost pr Akkumulerte/reverserte nedskrivinger Akkumulerte ordinære avskrivinger pr Bokført verdi Tilgang i året Avgang i året Delsalg i året Årets ordinære avskrivinger Årets nedskrivinger Årets reverserte nedskrivinger Bokført verdi Gevinst/tap ved avgang av anleggsmidler i regnskapsåret er bare bokført i balansen i tråd med kommunale regnskapsforskrifter gjennom en opp/nedskrivning av anleggsmiddelet mot kapitalkontoen. I tillegg til tallene over kommer utbyggingsområdene med 26,5 mill. kr. Aktivering av anlegg som overtas med justeringsrett for merverdiavgift og merverdiavgifts-kompensasjon utgjør 5,1 mill. kr. Deler av disse beløpene vil nedskrives etter en annen avskrivningsplan enn selve hovedanlegget som er overtatt. Det er nedskrevet grunn med 130,2 mill. kr, da det er foretatt opprydding i kommunens aktiva. Disse anleggene skulle etter all sannsynlighet vært nedskrevet tidligere år.

30 30 Note 5 Spesifikasjon av aksjer og andeler ( 5 nr. 5) Aksjer og andeler er stort sett vurdert til anskaffelseskost. Aksjer og andeler er nedskrevet til virkelig verdi når verdifallet ikke anses å være forbigående. Den bokførte verdien utgjør 1.029,5 mill. kr. Kontonr. Tekst Anskaffelses- Bokført Markedsverdi %-vis Beløp i 1000 kr kost verdi andel Egenkapitalinnskudd KLP Foreligger ikke Lav Kjernekap. Kr.sand komm.pensj.k Foreligger ikke 100,0 % Vest-Agder Museet IKS Foreligger ikke 20,0 % Etablerersenteret Vest-Agder IKS Foreligger ikke 40,0 % Egenkapitalinnskudd Kilden IKS Foreligger ikke 60,0 % Kjøkkenservice Industri A/S Foreligger ikke 100,0 % Kristiansand kino holding AS Foreligger ikke 100,0 % Kristiansand Næringsselskap A/S Foreligger ikke 100,0 % Aksjer Sørnorsk filmsenter AS, kr Foreligger ikke 34,8 % Via Partner A/S Foreligger ikke 100,0 % Biblioteksentralen A/L Foreligger ikke Lav Bredalsholmen Eiendom A/S Foreligger ikke 100,0 % Agder Energi A/S Foreligger ikke 5,3 % Eierinnskudd KNAS Foreligger ikke 100,0 % Avfall Sør Holding AS kr Foreligger ikke 73,3 % M/S Maarten A/S Foreligger ikke 100,0 % Aksjer Gimleveien kr Foreligger ikke 40,0 % Sørlandshallen Eiendom AS Foreligger ikke 100,0 % Agder Kollektivtrafikk AS Foreligger ikke 20,5 % Sørlandets Europakontor AS kr Foreligger ikke 19,9 % Usus AS kr Foreligger ikke 6,8 % Andelsleilighet Foreligger ikke Lav Setesdal Bilruter L/L (A/S) Foreligger ikke 0,9 % Innoventus Sør AS Foreligger ikke 6,8 % Varodd A/S Foreligger ikke 46,7 % TSR Kristiansand AS Foreligger ikke 60,0 % Sum bykassa Egenkapitalinnskudd i Kilden utgjør den største enkeltposten med 452,2 mill. kr. Aksjer i Agder Energi A/S utgjør den største andelen av aksjer, og har en reell verdi som langt overstiger bokført verdi. Kristiansand kommunes andel (5,3 %) utgjør 95,9 mill. kr. Kommunenes eierandel i Avfall Sør AS utgjør 73,3 %. Dette innebærer at kommunens andel av aksjekapitalen på 30 mill. kr, utgjør ca 22 mill. kr. Tidligere bokførte andeler i stiftelser er nedskrevet med kr da stiftelser er selveide. Note 6 Salg av finansielle anleggsmidler Aksjer i Nye Kristiansand bompengeselskap er solgt for kr i 2018.

31 31 Note 7 Langsiktig gjeld og avdrag på lån Gjeld Beløp i 1000 kr Rentesats Regnskap 2018 Regnskap 2017 Samlet lånegjeld Herav formidlingslån til videre utlån 1,415-3,7 % Kommunens egne lån fordelt på kreditorer Sertifikatlån/Lån med sertifikatvilkår 1,16-1,325 % Obligasjonslån/Lån med obligasjonsvilkår 1,47-1,65 % Kommunalbanken fastrentelån 0 0 Kommunalbanken øvrige lån 1,75-1,85 % Husbanken fastrentelån 2,70 % Husbanken øvrige lån 1,415 % KLP Banken fastrentelån 4,83 % KLP Banken øvrige lån 1,85 % Skulegard OPS-avtale 4,0 % Gjeld i kommunens egne foretak: Med avdragsnivå som budsjettert i 2018, blir gjelden nedbetalt i løpet av ca 25 år. Det er pr registrert finansielle leasingavtaler som del av langsiktig gjeld med 94,8 mill. kr. Foretakenes samlede gjeld er 1.560,8 mill. kr pr Regnskap 2018 Bykassens lånegjeld utgjør 7.157,7 mill. kr pr , hvilket er en økning på 44,5 mill. kr sammenlignet med Det er i driftsregnskapet utgiftsført avdrag på lånegjeld med til sammen 269,5 mill. kr. Minste lovlige avdrag etter kommunelovens 50 nr 7 utgjør 221,7 mill. kr. Kommunen betaler derfor ca 47,8 mill. kr mer enn lovens krav til minimums avdrag. Hovedtallsanalysens kap. 10 gir ytterligere omtale av lånegjeld, renter og avdrag. Regnskap 2017 Kristiansand Boligselskap KF Kristiansand Havn KF Samlet gjeld foretak Avdrag: Regnskap 2018 Budsjett 2018 Budsjett 2017 Sum betalt avdrag Herav formidlingslån Øvrige avdrag i investeringsregnskapet Avdrag på kommunens egne lån i driften Beregnet minste lovlige avdrag Differanse

32 32 Gjeldsforpliktelser fordelt på selvkostområdet og øvrig virksomhet Tekst Regnskap Regnskap Beløp i 1000 kr Kommunens samlede lånegjeld Andel knyttet til selvkostområder og formidlingslån 26,3 % 25,1 % Vann, avløp og renovasjon andel i kr* Vann, avløp og renovasjon andel i % 20,7 % 19,3 % Formidlingslån i kr Formidlingslån i % 5,6 % 5,8 % Lån OPS-avtale i kr Lån knyttet til finansiell leasing i % 1,3 % 0,0 % Netto gjeld øvrig kommunal virksomhet (inkl OPS over) i kr Netto gjeld øvrig kommunal virksomhet (inkl. OPS over) i % 73,7 % 74,9 % Ubrukte lånemidler Nettogjeld Vedtatt lånetak *Kapitalgrunnlaget fra selvkostberegning VAR-området er benyttet. Kommunens utgifter til gjeld knyttet til selvkostområdet finansieres gjennom de betalinger kommunen krever inn fra brukerne. Selve låneomfanget til disse formålene gir mindre relevant informasjon enn selve grunnlaget for beregning av renter innen selvkostområdet. Dette grunnlaget er 1.481,0 mill. kr og er derfor benyttet i denne noten. Vedtatt netto lånetak er 5,3 mrd kr for Note 8 Renter sikring Rentesikring: Regnskap 2018 Regnskap 2017 Fastrentelån egen gjeld Fastrentelån formidlingslån Rentebytteavtaler* Sum rentesikring (restvarighet over 1 år) *Kontantstrømsikring (mottar flytende/betaler fast rente). Sikringsobjekt er samlet lånegjeld for bykassen, som fremgår av note 7. Rammene for rentesikringer er fastsatt i finansreglementet. For ytterligere opplysninger vises det til hovedtallsanalysen kapittel 10.

33 33 Note 9 Garantiansvar Kommunens garantiansvar utgjør 1.048,1 mill. kr ved utgangen av 2018, hvilket er en netto reduksjon på 72,1 mill. kr sammenlignet med Garantiansvar Beløp i 1000 kr 2018 Utgår i Div. sosiale garantier Løpende Presteheia barnehage AS Fidje barnehage AS Flekkerøy barnehage AS Liantjønn barnehage AS Bråvannsåsen barnehage AS Eidet barnehage AS Eplehagen barnehage AS Alvejordet Steinerbarnehage Solkollen barnehage Hellemyr AS Solkollen barnehage Søm AS Andungen barnehage SA Sørlandsparken barnehage AS Maurtua barnehage SA Strai barnehage Vågsbygd Fus barnehage AS Stiftelsen Fullriggeren Sørlandet Kristiansand Tennisklubb/Nordea 150 Løpende Den Norske Stats Husbank (Utleieboligstiftelse) 0 Bjaavann golfklubb spillemidler (BGK) Avfall Sør Husholdning AS (73,3 % av 144,62 mill kr) Returkraft AS (66 % av ramme mill kr) Sum Størstedelen av garantiansvaret ved utgangen av 2018 gjelder Returkraft AS der det er trukket samlet 1.136,1 mill. kr på lån. Kristiansand kommunes andel er på 66 % og utgjør 749,8 mill. kr, jf bystyresak 169/07 og 207/09. I bystyresak , ble det vedtatt å garantere for vår andel på 73,3 % av nytt lån på 105 mill. kr som Avfall Sør Husholdning AS har tatt opp i Kommunalbanken. Pr er det tatt opp 90 mill. kr av lånerammen på 105 mill. kr. Medregnet tidligere garantier, utgjør vårt samlede garantiansvar her 100,3 mill. kr. Kommunen har i løpet av regnskapsåret ikke måttet innfri noen garantier.

34 34 Note 10 Andre vesentlige forpliktelser Det er lagt størst vekt på å opplyse om leasingavtalene for transportmidler, samt de viktigste husleieavtalene. Enkeltavtaler under 1 mill. kr pr år og avtaler som har utløpt i løpet av året er ikke tatt med. Type avtale Hele 1000 kr Årlig driftsutgift Avtalen utløper Leiekontrakt lokaler: De største leieavtalene: SBB holding/kongsgård Alle 20 AS - oppvekst skole KSS Internasjonal skole Teglverksvei KSS Sanitetsforeningen - Kløvertun ink likaler for unge demente KN Gyldengården - hs- enheter og PPT Expandia - moduler Havlimyra barnehage Aquarama - Familiens hus og HS Trekanten - Vågsbygd Familiens hus Torvbygget AS - Rådhusgt 16 A Bo invest as - Oppvekst/Barnevern Eventyrgården AS - kontorer Kristiansand Parkering Gyldengården AS - del av parkeringskjeller Gyldengården Kjøita Park 1 AS - Integreringsmottak Note 11 Finansielle eiendeler og forpliktelser vurdert til virkelig verdi Kommunens eksponering i finansmarkedet, med fordeling på aktivaklasser, er utførlig kommentert i hovedtallsanalysen kap. 11. Finansielle omløpsmidler Bokført verdi Beløp i 1000 kr Aksjer/andeler Sertifikater 0 Obligasjoner* Sum *Gjelder hold til forfall portefølje, som er vurdert til bokført verdi (ikke markedsverdi). Finansielle omløpsmidler obligasjoner Markedsverdi Årets resultatførte over- /underkurs Anskaffelseskost Debitor (utsteder) Beløp i 1000 kr Forfallsdato Bokført verdi Norsk Hydro ASA BN Bank (III) Avinor AS Sum Obligasjonene BN Bank (II), DNB Bank (III), Helgeland Sparebank og Sparebank 1 SR-Bank (IV) er innfridd i løpet av regnskapsåret. Årets resultatførte netto overkurs for disse verdipapirene utgjør til sammen kr

35 35 I forbindelse med kommunens anskaffelse av obligasjoner, er over-/underkurs som er kr eller mer ført som kortsiktig fordring eller kortsiktig gjeld. Dette resultatføres med et likt beløp hvert år fordelt over gjenværende løpetid. Når hver obligasjon blir innfridd ved forfall, vil over-/underkurs være ført i sin helhet over driftsregnskapet. Obligasjoner som i etterkant av anskaffelse nedbetales ved uttrekning, vil få sin anskaffelseskost redusert tilsvarende uttrekningen. Årets anskaffelseskost for hvert verdipapir vil derfor kunne avvike fra tidligere årsregnskap. Note 12 Avsetninger og bruk av avsetninger Samlede avsetninger Hele 1000 kr KOSTRA-art Regnskapsåret Forrige år Avsetninger Sum(530:560) Bruk av avsetninger SUM(930:960) Til avsetning senere år 980 Netto avsetninger Fond Beløp i 1000 kr Beholdn Avsetninger Bruk i driftsregn. Bruk i inv.regnsk. Beholdning Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Samlet Vesentlige transaksjoner Beløp i 1000 kr Formål Beløp Vedtak sak/dato Bruk av sentralt disposisjonsfond til investeringer Budsjett og tertialrapporter Brukt av bundet driftsfond Nye Kristiansand Fra statstilskudd til etablering i 2017 Avsetning til fond premieavvik ihht prinsipp Budsjett 2018 og avvik premieavvik Til disposisjonsfond avsettes "frie kommunale midler", dvs det foreligger ikke krav om en bestemt bruk av midlene hjemlet i lov, forskrift, eller fra giveren for eksempel staten. Av disposisjonsfondene tilhører 117,8 mill. kr sektorene, opparbeidet som overskuddsavsetninger. Ingen sektorer har opparbeidet underskudd og dermed måttet låne av sentralt disposisjonsfond. Resten er generelle disposisjonsfond som ikke henføres til spesielle resultatenheter eller sektorer. Disse fondene utgjør en reserve som blant annet skal sikre at resultatenhetene får beholde sitt overskudd i år hvor kommunen har svake resultater. Avsetning til disposisjonsfond er gjennomført i henhold til budsjettet og bystyresakene 179/2011 og 118/2016. Bruk av de bundne fondenes midler er bundet til bestemte formål og kan ikke endres av bystyret. Totalt er det avsatt 144,8 mill. kr til bundne driftsfond pr Dette er en reduksjon på 33,6 mill. kr fra Dette skyldes i hovedsak bruk av 38,7 mill. kr på regnskapet for Nye Kristiansand kommune. Avsetninger innen VAR-området og feiing utgjør 25,6 mill. kr. Bruk av bundne driftsfond innarbeides i årsbudsjett 2019 administrativt. De viktigste fondene er nærmere kommentert i hovedtallsanalysen. 7,7 % av de samlede fondene er bundne drifts- eller investeringsfond. Disse fondene kontrolleres av andre enn kommunen på bakgrunn av egne lover, regler eller avtaler (øremerkede tilskudd og gaver m.v). Energiverksfondets andel av samlede disposisjonsfond, utgjør 136,8 mill. kr, investeringsfondet utgjør 627,1 mill. kr og hele fondet utgjør 763,9 mill. kr av samlede fond på 1.959,1 mill. kr.

36 36 Note 13 Strykninger Det har ikke vært nødvendig å gjennomføre regnskapsmessige strykninger i Note 14 Opplysninger om egenkapitalkontoer Spesifikasjon over regnskapsmessig merforbruk (underskudd) drift (hele 1000 kr) Regnskapsmessig merforbruk Budsjett Regnskapsåret Tidligere år Tidligere opparbeidet merforbruk Årets avsetning til inndekking Nytt merforbruk i regnskapsåret Totalt merforbruk til inndekking 0 Resterende antall år for inndekking Spesifikasjon over regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) drift Regnskapsmessig mindreforbruk Budsjett Tidligere Regnskapsåret år Tidligere opparbeidet mindreforbruk Årets disponering av mindreforbruk Nytt mindreforbruk i regnskapsåret Totalt mindreforbruk til disponering Spesifikasjon over regnskapsmessig udekket (underskudd) inv. Regnskapsmessig merforbruk Budsjett Regnskapsåret Tidligere år Tidligere opparbeidet udekket 0 0 Årets avsetning til inndekking 0 0 Nytt udekket i regnskapsåret 0 0 Totalt udekket til inndekking 0 Resterende antall år for inndekking Spesifikasjon over regnskapsmessig udisponert (overskudd) inv. Regnskapsmessig udisponert Budsjett Regnskapsåret Tidligere år Tidligere opparbeidet udisponert Årets disponering Nytt udisponert i regnskapsåret Totalt udisponert til disponering 0 Tidligere endringer av regnskapsprinsipp som påvirker arbeidskapital drift er balanseført med 35,0 mill. kr.

37 37 Note 15 Kapitalkonto ( 5 nr. 7) Hele 1000 kr KAPITALKONTO Balanse Balanse (underskudd i kapital) (kapital) Debetposteringer i året: Kreditposteringer i året: Salg av fast eiendom og anlegg Aktivering av fast eiendom og anlegg Nedskrivninger fast eiendom Oppskriving av fast eiendom Avskriving av fast eiendom og anlegg Salg av utstyr, maskiner og transportmidler Aktivering av utstyr, maskiner og 594 transportmidler Nedskrivning av utstyr, maskiner og transportmidler Oppskriving av utstyr, maskiner og transportmidler 594 Avskrivninger av utstyr, maskiner og transportmidler Salg av aksjer og andeler 61 Kjøp av aksjer og andeler 5 Nedskrivning av aksjer og andeler 70 Oppskrivning av aksjer og andeler 11 Avdrag på formidlings/startlån Utlån formidlings/startlån Avdrag på sosial lån Utlån sosial lån Avdrag på utlånte egne midler Utlån egne midler Avskrivning sosial utlån Nedskriving innlån justeringsrett Avskrevet andre utlån Oppskriving utlån Reduksjon egenkapitalinnskudd pensjonskasser Aktivert egenkapitalinnskudd pensjonskasser Bruk av midler fra eksterne lån Avdrag på eksterne lån Pensjonsforpl. (kredit. under AM) Pensjonsmidler (debiter. under AM) Urealisert kurstap utenlandslån Urealisert kursgevinst utenlandslån Balanse Balanse (Kapital) (underskudd i kapital) Note 16 Investeringsoversikt Regnskapsskjema 2A viser samlede investeringer og hvordan disse er finansiert i regnskapsåret og forrige år. Investeringene i kommunen har fokus i tertialrapportene hvor avslutning av prosjektene behandles, og det meldes status for prosjektene sektorvis. Prosjekter med kostnader over 20 mill. kr i 2018 Prosjekt Tekst Hele 1000 kr Beløp i 2018 Totalt forbrukt Bevilget samlet Justvik skole-nybygg Sekundær rensing, Odderøya Holte skole, utvidelse Utvidelse Flekkerøy kirke Sandripheia-skiskytteranlegg Bryggelia, felt diverse I hovedtallsanalysen kap. 6 kommenteres investeringsregnskapet ytterligere.

38 38 Note 16.1 Vesentlige overføringer mottatt til finansiering av investeringer Det skal gis noteopplysninger om vesentlige overføringer som kommunen har mottatt til finansiering av investeringer. Opplysningene skal omfatte eventuelle klausuler om tilbakebetaling dersom formålet med investeringen ikke opprettholdes. I 2018 er mottatt tilskudd til ATP-prosjekter med 15,4 mill. kr. Spillemidler er mottatt Aquarama og Hellemyrhallen med tilsammen 45,7 mill. kr. Overføringer og tilskudd knyttet til justeringsrett utgjør 15,9 mill. kr, mens momskompensasjon til investeringer utgjør 56,3 mill. kr. Her gjelder det spesielle regler for tilbakebetaling dersom f,eks bygg benyttes til ikke kompensasjonsberettigede formål de første 10 årene. Note 17 Selvkost Innenfor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger, beregner kommunen selvkost fra 2014 etter retningslinjer gitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i dokument H-3/14, februar For de tjenestene kommunen selv har valgt å kreve brukerbetalinger etter selvkostprinsippet følges samme retningslinjer. Oppstillingen nedenfor viser selvkostområdene. Beløp i hele 1000 kr. Selvkostområde VANN Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/inntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskudd/underskudd Selvkostandel 106,7 % 96,4 % Disponering til/fra bundet selvkostfond Kalkulert renteinntekt/utgift (2,37%) Saldo selvkostfond (alle beregninger eks mva) Selvkostområde AVLØP Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/inntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskudd/underskudd Årets finansielle dekningsgrad i % 101,7 % 95,2 % Disponering til/fra bundet selvkostfond Kalkulert renteinntekt/utgift (2,37%) Saldo selvkostfond (alle beregninger eks mva)

39 39 Selvkostområde SLAMTØMMING Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/inntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader 0 0 Overskudd/underskudd Selvkostandel 104,9 % 109,1 % Disponering til/fra bundet selvkostfond Kalkulert renteinntekt/utgift (2,37%) 7-4 Saldo selvkostfond 31.12/Fremførbart underskudd (alle beregninger eks mva) Selvkostområde FEIING Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/inntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader 1 1 Netto kapitalkostnader 0 0 Overskudd/underskudd Selvkostandel 96,5 % 106,8 % Disponering til/fra bundet selvkostfond Kalkulert renteinntekt/utgif t(2,37%) Saldo selvkostfond (alle beregninger eks mva) Selvkostområde Eiendomsmåling Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/inntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader 88 Overskudd/underskudd Selvkostandel 82,2 % Disponering til/fra bundet selvkostfond Kalkulert renteinntekt/utgift (2,37%) Saldo selvkostfond (alle beregninger eks mva) Selvkostområde Eierseksjonering Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/inntekt 481 Direkte kostnader 926 Indirekte kostnader 162 Netto kapitalkostnader Overskudd/underskudd -607 Selvkostandel 44,2 % Disponering til/fra bundet selvkostfond Kalkulert renteinntekt/utgift (2,37%) Saldo selvkostfond (alle beregninger eks mva)

40 40 Selvkostområde PLAN Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/inntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader 0 0 Overskudd/underskudd Selvkostandel 80,2 % 97,0 % Disponering til/fra bundet selvkostfond Kalkulert renteinntekt/utgift (2,37%) Saldo selvkostfond 31.12/Fremførbart underskudd (alle beregninger eks mva) Selvkostområde Byggesak Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/inntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader 0 0 Overskudd/underskudd Selvkostandel 102,8 % 95,3 % Disponering til/fra bundet selvkostfond Kalkulert renteinntekt/utgift (2,37%) Saldo selvkostfond (alle beregninger eks mva) Selvkostområde Spredt avløp Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/inntekt 649 Direkte kostnader Indirekte kostnader 15 Netto kapitalkostnader 0 Overskudd/underskudd -604 Selvkostandel 51,8 % Disponering til/fra bundet selvkostfond Kalkulert renteinntekt/utgift (2,37%) Saldo selvkostfond (alle beregninger eks mva) Selvkostområde Utslippstillatelser Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/inntekt 141 Direkte kostnader 328 Indirekte kostnader 4 Netto kapitalkostnader 0 Overskudd/underskudd -191 Selvkostandel 42,5 % Disponering til/fra bundet selvkostfond Kalkulert renteinntekt/utgift (2,37%) Saldo selvkostfond (alle beregninger eks mva)

41 41 Note 18 Usikre forpliktelser og hendelser etter balansedagen Hovedoppgaven for regnskapet er å gi relevant og pålitelig informasjon om virksomhetens resultat, finansielle stilling og utvikling i regnskapsåret. KRS (F) nr 7 Hendelser etter balansedagen, usikre forpliktelser og betingede eiendeler beskriver hvordan hendelser etter balansedagen skal innarbeides i regnskapet og hvordan den regnskapsmessige behandling av usikre forpliktelser og betingede eiendeler skal være. En hendelse etter balansedagen vil enten gi ny informasjon om forhold som eksisterte på balansedagen eller være nye forhold som er oppstått etter balansedagen. Hendelser etter balansedagen vil kunne være til gunst eller ugunst for kommunen, og finner sted mellom balansedagen (31.12) og tidspunkt for framleggelse av årsregnskapet. (15.02). Det er ikke avdekket slike forhold som har tilknytning til årsregnskap Note 19 Spesifikasjon av uvanlige og vesentlige poster og transaksjoner Skatteinngangen i 2018 viser en merinntekt i forhold til budsjett på 41,3 mill. kr. Økningen fra 2017 ble 5,9 %. Rammetilskuddet viser merinntekt på 0,7 mill. kr. Samlet viser frie inntekter en merinntekt på 42,0 mill. kr. Dette er nærmere kommentert i hovedtallsanalysen kapittel 7. Kristiansand kommune har i januar 2019 sendt tilleggsmelding på 5. termin mva som gjelder fradragsføring av inngående merverdiavgift på fakturaer på totalt 47,8 mill.kr inkl. mva, der inngående merverdiavgift utgjør 9,6 mill. kr. Fakturaene gjelder varer og tjenester fra en entreprenør i forbindelse med et kommunalt investeringsprosjekt. Kristiansand kommune valgte i forbindelse med ordinær skattemelding for merverdiavgift for 5. termin 2018 ikke å fradragsføre den inngående merverdiavgiften på de ovennevnte fakturaene. Bakgrunnen for dette valget er en pågående tvist med entreprenøren. Av ovennevnte beløp er 22,1 mill. kr ført som kortsiktig fordring på entreprenøren. Dette beløpet vil i 2019-regnskapet bli økt med ytterligere 1,2 mill. kr. Justeringsavtaler: Samlet effekt i investeringsregnskapet som følge av justeringsavtalene oppsummeres som vist under. art Tekst Hele 1000 kr 0230 Byggetjen. omb. nybygg og nyanlegg Tilskudd til private Refusjon fra staten Overføring fra andre Til generell finansiering Regnskapet for Nye Kristiansand føres som en del av Kristiansand kommunes regnskap. Dette regnskapet er definert som en sektor (80) i regnskapet. Tekst Hele 1000 kr Driftsutgifter Nye Kristiansand Driftsinntekter Nye Kristiansand Netto utgift Bruk av bundet driftsfond Note 20 Virkning av endring av regnskapsprinsipper, regnskapsestimater og korrigering av tidligere års feil. Regnskapsestimater Regnskapsestimater er anslag på størrelser som har betydning for periodisering og verdivurdering og måling som for eksempel avskrivningstid for varige driftsmidler. Estimatendringer skiller seg fra feil i tidligere årsregnskap og prinsippendringer ved at de revurderes som en naturlig del av aktiviteten ved produksjon av regnskaper.

42 42 Korrigering av tidligere års feil Korrigering av tidligere års feil innebærer at det er oppdaget feil i regnskapet i ettertid som gjelder tidligere perioder, som må korrigeres. Ofte gjelder dette feil bruk av regnskapsprinsipper, feilførte transaksjoner, feil i beregninger, feilvurderinger mv. Det er ikke gjennomført endringer av regnskapsprinsipper eller vesentlige estimatendringer i Det er heller ikke gjort korreksjoner av tidligere års feil av vesentlig betydning for å bedømme kommunens resultat eller økonomiske stilling. Note 21 Eiendeler, gjeld og egenkapital overdratt til KF ved etablering. Eiendeler, gjeld og egenkapital mottatt fra KF ved avvikling Det er i 2018 ikke foretatt avvikling av kommunale foretak. Note 22 Mellomværende med kommunale foretak og 27-virksomheter. Regnskap Regnskap Beløp i 1000 kr Kortsiktig gjeld til Kristiansand Boligselskap KF (kl 11) Sum kortsiktig gjeld Note 23 Overføringer til/fra 27-samarbeid 27-samarbeid Sandripheia Fritidspark Beløp i 1000 kr Utgifter Inntekter Kristiansand kommunes utgifter (kontorkommunen) 892 Overføring fra Vennesla, Songdalen og Søgne 446 Sum overføringer samarbeid Midt-Agder interkomm utvalg akuttforurensing (IUA) Beløp i 1000 kr Utgifter Inntekter Kristiansand kommunes utgifter (kontorkommunen) 274 Overføring fra Vennesla, Songdalen, Søgne, Lillesand, Birkenes, Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle kommuner 171 Sum overføringer samarbeid Innkjøpssamarbeid Beløp i 1000 kr Utgifter Inntekter Kristiansand kommunes utgifter (kontorkommunen) Overføring fra Vennesla, Songdalen og Søgne, Lillesand og Birkenes kommuner 783 Sum overføringer samarbeid OIA (Otra interkomm.avløpsanlegg) Beløp i 1000 kr Utgifter Inntekter Kristiansand kommunes utgifter (kontorkommunen) 0 Overføring fra Avfall Sør husholdning as (36,4%) 505 Overføring fra Huntonit as (63,6%) 343 Sum overføringer samarbeid KVIA (Kr.sand og Vennesla interk. avløp) Beløp i 1000 kr Utgifter Inntekter Kristiansand kommunes utgifter (kontorkommunen) 671 Overføring fra Vennesla kommune (40%) 447 Sum overføringer 447

43 43 Vertskommunesamarbeid KR-IKT Beløp i 1000 kr Utgifter Inntekter Kristiansand kommunes utgifter (kontorkommunen) Overføring fra Lillesand, Birkenes og Songdalen kommuner Sum overføringer Vertskommunesamarbeid Kristiansand Legevakt Beløp i 1000 kr Utgifter Inntekter Kristiansand kommunes utgifter (kontorkommunen) Overføring fra Birkenes, Iveland, Lillesand, Songdalen og Vennesla kommuner Sum overføringer Vertskommunesamarbeid Kemnerkontoret- Skatt Beløp i 1000 kr Utgifter Inntekter Kristiansand kommunes utgifter (kontorkommunen) Overføring fra Songdalen og Birkenes kommuner Sum overføringer Vertskommunesamarbeid Barneverntjenesten for Kr.sandsreg. Beløp i 1000 kr Utgifter Inntekter Kristiansand kommunes utgifter (kontorkommunen) Overføring fra Birkenes, Lillesand, Songdalen og Søgne kommuner Sum overføringer Vertskommunesamarbeid Kommunal øyeblikkelig hjelp (KØH) Beløp i 1000 kr Utgifter Inntekter Kristiansand kommunes utgifter (kontorkommunen) Overføring fra Birkenes og Lillesand kommuner Sum overføringer Vertskommunesamarbeid Krisesenter Beløp i 1000 kr Utgifter Inntekter Kristiansand kommunes utgifter (kontorkommunen) Overføring fra: Lillesand, Birkenes, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle, Mandal, Farsund, Flekkefjord, Vennesla, Songdalen, Søgne, Marnardal, Åseral, Audnedal, Lindesnes, Lyngdal, Hægebostad, Kvinesdal og Sirdal Sum overføringer Vertskommunesamarbeid Jegersberg gård Beløp i 1000 kr Utgifter Inntekter Kristiansand kommunes utgifter (kontorkommunen) Overføringer fra: Søgne, Songdalen, Vennesla, Lillesand Sum overføringer 2 197

44 44 Vertskommunesamarbeid Responssenteret (komm. og interkomm.) Beløp i 1000 kr Utgifter Inntekter Kristiansand kommunes inntekter (kontorkommunen) Overføringer fra kommuner i Agder Sum overføringer Vertskommunesamarbeid Vigsler Beløp i 1000 kr Utgifter Inntekter Kristiansand kommunes utgifter (kontorkommunen) 14 Overføringer fra: Søgne og Songdalen 0 Sum overføringer - 0 Vertskommunesamarbeid Næringssamarbeid Beløp i 1000 kr Utgifter Inntekter Kristiansand kommunes utgifter (kontorkommunen) Overføringer fra: Birkenes kommune 368 Sum overføringer 368 Note 24 Utlån Utlånene pr utgjør 793,0 mill. kr og består av følgende utlånskategorier: Spesifikasjon av utlån Regnskap Regnskap Beløp i 1000 kr Kommunale selskaper og pensjonskasser Stiftelser Startlån Utlån etter lov om sosialhjelp Andre utlån Sum utlån Samlet utlånsvolum har økt med 2,6 % fra 2017 til Den viktigste årsaken er økning i Startlån. Etableringslån/Startlån Kommunen formidler utlån av lånte midler fra Husbanken. Denne låneordningen har pr en underdekning på 11,3 mill. kr når det gjelder bykassens gjeld til finansieringsinstitusjoner sammenlignet med fordringer på kundene og øvrige bokførte aktiva. Det er i 2018 foretatt ekstraordinære innbetalinger og innfrielser fra låntakerne, som er benyttet til å redusere bykassens lån. I tillegg er merinntekter i form av mottatte avdrag, avsatt på bundet investeringsfond. På dette fondet gjenstår å innbetale til Husbanken 2,4 mill. kr etter at det i 2018 er innbetalt 7,3 mill. kr ekstra til Husbanken. Samlede utlån på Startlån viser økning på 22,8 mill. kr i Andre utlån Det vesentligste av beløpet gjelder utlån Sørlandshallen jf overtakelsen av Sør Arena.

45 VEDLEGG TIL BYKASSENS REGNSKAP 45

46 46

47 47 DRIFTSREGNSKAP PR SEKTOR Regnskap Reg. budsjett Regnskap Sektorer: 11 Økonomisektor 10 Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester komm. tjenesteproduksjon Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm. tjenesteprod Overføringsutgifter Finansieringsutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner uten sykepenger Sykepenger Sum inntekter Sum sektorer: 11 Økonomisektor Sektorer: 20 Oppvekst Barnehage 10 Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester komm. tjenesteproduksjon Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm. tjenesteprod Overføringsutgifter Finansieringsutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner uten sykepenger Sykepenger Overføringer Finansieringsinntekter Sum inntekter Sum sektorer: 20 Oppvekst Barnehage Sektorer: 26 Oppvekst Barn og familie 10 Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester komm. tjenesteproduksjon Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm. tjenesteprod Overføringsutgifter Finansieringsutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner uten sykepenger Sykepenger Overføringer Finansieringsinntekter Sum inntekter Sum sektorer: 26 Oppvekst Barn og familie Sektorer: 30 Helse og Sosial 10 Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester komm. tjenesteproduksjon Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm. tjenesteprod Overføringsutgifter Finansieringsutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner uten sykepenger Sykepenger Overføringer Finansieringsinntekter

48 48 Regnskap Reg. budsjett Regnskap Sum inntekter Sum sektorer: 30 Helse og Sosial Sektorer: 40 Kultur 10 Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester komm. tjenesteproduksjon Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm. tjenesteprod Overføringsutgifter Finansieringsutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner uten sykepenger Sykepenger Overføringer Finansieringsinntekter Sum inntekter Sum sektorer: 40 Kultur Sektorer: 51 Teknisk 10 Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester komm. tjenesteproduksjon Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm. tjenesteprod Overføringsutgifter Finansieringsutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner uten sykepenger Sykepenger Overføringer Finansieringsinntekter Sum inntekter Sum sektorer: 51 Teknisk Sektorer: 52 Kristiansand Eiendom 10 Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester komm. tjenesteproduksjon Overføringsutgifter Finansieringsutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner uten sykepenger Sykepenger Overføringer Finansieringsinntekter Sum inntekter Sum sektorer: 52 Kristiansand Eiendom Sektorer: 60 Organisasjonssektor 10 Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester komm. tjenesteproduksjon Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm. tjenesteprod Overføringsutgifter Finansieringsutgifter Sum utgifter

49 49 Regnskap Reg. budsjett Regnskap Salgsinntekter Refusjoner uten sykepenger Sykepenger Overføringer Finansieringsinntekter Sum inntekter Sum sektorer: 60 Organisasjonssektor Sektorer: 70 Oppvekst Skole 10 Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester komm. tjenesteproduksjon Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm. tjenesteprod Overføringsutgifter Finansieringsutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner uten sykepenger Sykepenger Overføringer Finansieringsinntekter Sum inntekter Sum sektorer: 70 Oppvekst Skole Sektorer: 80 Særregnskap for K3 10 Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester komm. tjenesteproduksjon Overføringsutgifter Finansieringsutgifter Sum utgifter Refusjoner uten sykepenger Overføringer Finansieringsinntekter Sum inntekter Sum sektorer: 80 Særregnskap for K Sektorer: 90 Utenomsektorielle forhold 10 Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester komm. tjenesteproduksjon Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm. tjenesteprod Overføringsutgifter Finansieringsutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner uten sykepenger Overføringer Finansieringsinntekter Sum inntekter Sum sektorer: 90 Utenomsektorielle forhold T O T A L T 0 0 0

50 50

51 51 BALANSE Regnskap 2018 Regnskap 2017 EIENDELER Anleggsmidler Herav: Faste eiendommer og anlegg Tekniske anlegg (VAR) osv. (20 år I) Boliger, skoler, barnehager, idretts Veier, ledningsnett (VA) (40 år J) Forretningsbygg, adm.bygg, aldershje Kirker, brannstasjoner (50 år H) Tomter (fra anlegg) Friarealer og lekeplasser Parkvesenets,miljøvernsjefens og div Garasjeeiendommer Næringseiendommer; jord- og skogbruk Næringseiendommer; industritomter Andre grunnstykker Utbyggingsområdene Justeringsrett, anlegg overtatt av k Eiendommer ikke aktivert i anlegg (K 0 1 Utstyr, maskiner og transportmidler Edb-utstyr, kontomaskiner (5 år E) Maskiner,verktøy,inventar, utstyr, t Anleggsmaskiner (10 år B) Utlån Ansvarlig lån KKP Valhalla Verksted AS Ansvarlig lån Kristiansand Næringsse Ansvarlig lån Kristiansand Næringsse Utlån Stiftelsen Kongenssenter sammenslått Utlån Sørlandshallen jf overtakelse Utleiestiftelsen Utlån Bjaavann golfklubb Ans. lån Stiftelsen Fullriggeren Sør Boliglån Acos systemet Sosiallån Acos systemet Forskudd (lån) NAV fra Acos Etableringslån 1 via Husbanken Etableringslån akk. nedskr. tap Aksjer og andeler Egenkapitalinnskudd KLP Kjernekapital KKP Vest-Agder Museet IKS kr Etablerersenteret Vest-Agder IKS kr

52 52 Regnskap 2018 Regnskap Egenkapitalinnskudd Teater og Konser Kjøkkenservice industrier AS kr Kristiansand kino holding AS kr Kristiansand Næringsselskap AS kr Aksjer Sørnorsk filmsenter AS, kr Via PartnerAS kr (tidl Valhal Biblioteksentralen kr Aksjer Kristiansand Teater AS kr Agder Energi AS kr Aksjer Kristiansand Næringsselskap A Avfall Sør Holding AS kr M/S Mårten AS kr Akjser Gimleveien kr Aksjer Nye Kristiansand Bompengesels Sørlandshallen Eiendom AS kr Agder Kollektivtrafikk AS kr Sørlandets Europakontor AS kr Usus AS kr (tidl Visit Sørla Utl.and.leil Sentr. sykehuset Stiftelsen Miljøfyrtårnet Stiftelsen Arkivet Setesdal Bilruter kr Innoventus AS Varodd AS kr Tall Ship Race AS kr Pensjonsmidler Pensjonsmidler KLP Pensjonsmidler KKP Pensjonsmidler SPK Omløpsmidler Herav: Kortsiktige fordringer Pensjonskass mellomregning Boligselskapet KF mellomregning Kristiansand revisjonsdistrikt IKS m Avfall Sør AS mellomregning Overkurs hold til forfall obligasjon Opptj. ikke mottatte renter E-verksf Korts. fordr. E-verksfondet Interimskonto for overføring av rest Debitorkonto k100 Organisasjonssekto Debitorkonto k210 Brukerbetaling bar Debitorkonto k310 Service og Forvalt Debitorkonto k340 Kongens senter

53 53 Regnskap 2018 Regnskap Debitorkonto k350 kjøkkenservice Debitorkonto k410 kulturskolen Debitorkonto k501 Kommunale avgifter Debitorkonto k530 KE - festeavgifter Debitorkonto k531 KE - leier Debitorkonto k532 KE byggservice - r Debitorkonto k533 KE byggservice - v Debitorkonto K536 Småbåthavna Debitorkonto k620 It tjenesten Debitorkonto k700 Oppvekstsektoren Debitorkonto k710 Oppvekstsektor - S Debitorkonto k755 Helse- og sosialse Debitorkonto k760 Kultursektoren Debitorkonto k765 Teknisk sektor Debitorkonto k770 Økonomisektoren Debitorkonto k790 NAV Sosial Debitorkonto k791 Ung etat Debitorkonto k792 Flyktningstjeneste Ukjente Procassoinnbetalinger Fordring, KR IKT vedr datalisens Debitorkonto OCR Cowi-Pilen Kristian Debitorkonto OCR Cowi-Parka Kristian Div. debitorer - årsoppgjør Tap på krav ileggelser Pilen Kristia Tidsavgrensning inntekter Kristiansa Feilkonto månedslønn Retur lønnsutbet og diverse trekk Forskudd reiser Forskuddskonto lønn Forskuddskonto God start Konserninterne kortsiktige fordringer 0 0 Premieavvik Arbeidsgiveravg. premieavvik Arbeidsgiveravg. premieavvik Arbeidsgiveravg. premieavvik Arbeidsgiveravg. premieavvik Arbeidsgiveravg. premieavvik Arbeidsgiveravg. premieavvik Arbeidsgiveravg. premieavvik Arbeidsgiveravg. premieavvik Arbeidsgiveravg. premieavvik Arbeidsgiveravg. premieavvik Arbeidsgiveravg. premieavvik Arbeidsgiveravg. premieavvik Arbeidsgiveravg. premieavvik

54 54 Regnskap 2018 Regnskap Arbeidsgiveravg. premieavvik Arbeidsgiveravg. premieavvik Arbeidsgiveravg. premieavvik KLP - premieavvik KLP - premieavvik KLP - premieavvik KLP - premieavvik KLP - premieavvik KLP - premieavvik KLP - premieavvik KLP - premieavvik KLP - premieavvik KLP - premieavvik KLP - premieavvik KLP - premieavvik KLP - premieavvik KKP - premieavvik KKP - premieavvik KKP - premieavvik KKP - premieavvik KKP - premieavvik KKP - premieavvik KKP - premieavvik KKP - premieavvik KKP - premieavvik KKP - premieavvik KKP - premieavvik KKP - premieavvik KKP - premieavvik KKP - premieavvik KKP - premieavvik KKP - premieavvik SPK - premieavvik SPK - premieavvik SPK - premieavvik SPK - premieavvik SPK - premieavvik SPK - premieavvik SPK - premieavvik SPK - premieavvik SPK - premieavvik Aksjer og andeler DNB Kredittobligasjon, norske obl Loomis Sayles Sust Global C. NOK, gl PIMCO Inv. Grade Credit, glob. obl

55 55 Regnskap 2018 Regnskap BlueBay IG Global Agg. Inst. NOK, gl PIMCO Global Bond Fund ESG, glob. o Aberdeen Eiend.fond Norge I IS, 99 % Aberdeen Eiend.fond Norge I AS, 1 % Danske Invest Norske Aksjer Inst. II Arctic Norw. Value Creation, norske Ardevora Global LO SRI, glob. aksjer Aberdeen Gl. EM SRI, glob. aksjer TT International EM, glob. aksjer Sertifikater 0 0 Obligasjoner Hold til forfall obligasjoner Kortsiktige fordringer Trygdekontoret, sykepengerefusjon Fordring staten ressurskrevende bruk Refusjon fra Staten, IMDI Refusjon fra staten, UDI, Statlig mo Rammetilskudd Fordring staten ny mva-kompensasjons Momskomp - kreves neste termin Moms - kreves neste termin Skatteregnskapet Kasse, postgiro, bankinnskudd Vekslepenger Samsen (Bingen) Vekslepenger kasse Kristiansand lege Vekslepenger Nattmanden kafe, Samse Vekslepenger Folkebiblioteket Vekslepenger Hellemyr bibliotek, kon Vekslepenger Idda Arena, sept Vekslepenger Vågsbygd bibliotek Pluss Bank, konto geby SR-bank folio SR-bank fakturering/oc SR-bank Legevakten SR-bank NAV sosialkort SR-bank Statlig mottak SR-bank NAV remitterin SR-bank tilfluktsromsf SR-bank startlån SR-bank Rajshahi SR-bank EM-gruppen SR-bank Procasso ocr SR-bank rente og provi SR-bank HS Samlekonto SR-bank Familia

56 56 Regnskap 2018 Regnskap SR-bank, Cowi Pilen oc SR-bank, Cowi Parka oc SR-bank, Oppgjør betal Depositum Husleie, , Me Depositum Husleie, , Ja Spb Sør, Avregn.kto ( DNB, , særvilkår, p.t Spb Sør, , NIBOR konto SR-bank Plasseringsko Danske Bank, Gabler de SR-bank skattetrekk SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Herav: Disposisjonsfond Disp.fond (overskudd) sektor 1 økono Disp.fond (overskudd) sektor 2 barne Disp.fond (overskudd) sektor 3 helse Disp.fond (overskudd) sektor 4 kultu Disp.fond (overskudd) sektor 5 tekni Disp.fond (overskudd) sektor 6 organ Disp.fond (overskudd) sektor 7 skole Disp.fond (overskudd) sektor 26 Barn Disp.fond vedr ansvar Sandriph Driftsreguleringsfond Småbåthavnene Dispfond skanning byggesaksarkiv pro Dispfond digitalisering tekniske ark Disposisjonsfond kapital sektor Disposisjonsfond - generelt Disposisjonsfond AE Energiverksfonde Disposisjonsfond til dekning premiea Disposisjonsfond forsikringer Disposisjonsfond vedlikehold - KE Bufferfond Energiverksfondet oppr Bundne driftsfond Bundet driftsfond sektor 2 barnehage Bundet driftsfond sektor 3 helse- og Bundet driftsfond sektor 4 kultursek Bundet driftsfond sektor 5 teknisk s Bundet driftsfond sektor 6 org.sekto Bundet driftsfond sektor 7 skoleetat Bundet driftsfond sektor 26 barn og Bundet driftsfond tap etableringslån

57 57 Regnskap 2018 Regnskap Bundet driftsfond Vigelands samlinge Bundet driftsfond tilfluktsrom Bundet driftsfond feiervesenet, sper Bundet driftsfond vann Bundet driftsfond avløp Bundet driftsfond Rajshahi Bundet driftsfond forurensningsvern Bundet driftsfond byggesak Bundet driftsfond IUA, ansvar Bundet driftsfond slam Bundet driftsfond Sandripheia fritid Bundet driftsfond Nye Kristiansand Ubundne investeringsfond Byggefond Energiverksfondet Kapitalfondet - UK Bundne investeringsfond Bundet inv.fond prosjekt etablerings Bundet inv.fond prosjekt Sandripheia Bundet inv.fond prosjekt Høy Bundet inv.fond prosjekt Han Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig overskudd Regnskapsmessig merforbruk 0 0 Udisponert i inv.regnskap 0 0 Udekket i inv.regnskap 0 0 Kapitalkonto Kapitalkonto pr Salg fast eiendom og anlegg Avskrivninger fast eiendom og anlegg Nedskriving faste eiendommer/anlegg, Salg av utstyr, maskiner og transpor Avskrivninger av utstyr, maskiner og Salg av aksjer og andeler Nedskrivning av aksjer og andeler Avdrag på utlån Bruk av midler eksterne lån Pensjonsforpliktelse Aktivering fast eiendom og anlegg Oppjustering faste eiendommer/anlegg Aktivering utstyr, maskiner m.m Oppjustering utstyr, maskiner m.m Kjøp aksjer og andeler Oppjustering av aksjer og andeler Utlån

58 58 Regnskap 2018 Regnskap Nedskriving innlån vedr justeringsre Avdrag eksterne lån Pensjonsmidler Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift Endring regnskapsprinsipp som påvirk Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (inves 0 0 Langsiktig gjeld Herav: Pensjonsforpliktelser Netto pensjon arb.giver.avg KLP - pensjonsforpliktelse KKP - pensjonsforpliktelse SPK - pensjonsforpliktelse Sertifikatlån Sertifikatlån , 270 mill Sertifikatlån , 280 mill Sertifikatlån , 270 mill Sertifikatlån , 280 mill Andre lån Finansiell leie Justvik skole - Skulegard Kommunalbanken ord Kommunalbanken ord Kommunalbanken ord Kommunalbanken ord Kommunalbanken ord Kommunalbanken ord Kommunalbanken ord Kommunalbanken ord Kommunalbanken ord Kommunalbanken ord Kommunalbanken ord Kommunalbanken ord Kommunalbanken ord Kommunalbanken ord Kommunalbanken ord Kommunalbanken ord Kommunalbanken ord Kommunalbanken ord Kommunalbanken ord Kommunalbanken ord Grønn Kommunalbanken ord Kommunalbanken ord Grønn Kommunalbanken ord

59 59 Regnskap 2018 Regnskap Kommunalbanken ord Grønn Kommunalbanken ord Kommunalbanken ord Grønn Kommunalbanken ord Komm.banken, obligasjonsvilkår Komm.banken, obligasjonsvilkår Komm.banken, sertifikatvilkår Komm.banken, sertifikatvilkår Kommunalbanken fra parkeri Kommunalbanken fra parkeri Kommunalbanken fra parkeri Kommunalbanken fra parkeri Kommunalbanken ord Kommunalbanken ord KLP Kommunekreditt Kommunal Landsp.kasse KLP KLP Kommunekreditt fra Husbanken start Husbanken start Husbanken start Husbanken start Husbanken start Husbanken start Husbanken start Husbanken start Husbanken start Husbanken start Husbanken start Husbanken start Husbanken start Husbanken start Husbanken start Husbanken start Husbanken start Annen langsiktig gjeld Husbanken ord Husbanken ord Husbanken ord Kortsiktig gjeld Herav: Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld Skyldig momskompensasjon til foretak Skydig pensjon KKP ordn 81 2% ordinæ

60 60 Regnskap 2018 Regnskap Arbeidsgivers andel KKP ordn. 81 ord Leverandørgjeld Justeringsrett, til utbetaling Cowi-Pilen refusjon innbetalt beløp Interimskonto innbetalinger - Kontan Cowi -Parka refusjon innbetalt beløp Kristiansand Parkering oppgjør leie Kortsiktig gjeld utbyggingsområder Skattetrekk Påleggstrekk månedslønte Avsatte feriepenger Avsatte feriepenger Diverse trekk Fagforeningstrekk m. remittering (fr Korts. gjeld E-verksfondet Negativ lønn Fritidsklubbene-interimskonto for in Depositum leie Samsen (må ha objekt) Nøkkeldeposium Samsen Interimskonto innbetalt ACOS Manuelle anvisninger - ACOS Interimskonto Kr.Sand sosialkontor ( Interimskonto Ung-etat (Acos) Interimskonto Innvandrerktr. (Acos) Påløpte renter Div. uidentifiserte innbetalinger Kortsiktig gjeld Avsetning arbeidsgiveravgift Avg. avs. feriepenger Avg. avs. feriepenger Oppgjørskonto mva, p.11, Oppgjørskonto mva, p.11, Premieavvik KLP - premieavvik KLP - premieavvik KLP - premieavvik SPK - premieavvik SPK - premieavvik SPK - premieavvik SPK - premieavvik SPK - premieavvik SPK - premieavvik SPK - premieavvik SUM EGENKAPITAL OG GJELD

61 61 Regnskap 2018 Regnskap 2017 MEMORIAKONTI Memoriakonto Herav: Ubrukte lånemidler Ubrukte lånemidler Ubrukte konserninterne lånemidler 0 0 Andre memoriakonti Lån Titti Arenfeldt-Omdal F.K. - Vigør lån Stålvn Bordalssløyfen 7, 5 tilkobling Tilknytningsavgift gnr 1 bnr Tilknytningsavgift gnr 27 bnr Tilknytningsavgift gnr 19 bnr Tilknytningsavgift gnr 79 bnr Tilknytningsavgift gnr 13 bnr Tilknytningsavgift gnr 61 bnr Ref. St. Olavsvei, J.Weiser Ref. vei Kongsgårdheimen Ref. overskjønn Broveien Ref. gategrunn Kristiansand Ref. Andøyveien Ref. Torridalsveien Ref. veianlegg Eftevåg - Nesset Ref. krav Vest-Agder Fylke Sømsveien Ref vei Galgeberg Bdirag gnr 97 bnr 3 N.J Korsvik Torsvikheia fellesantenne Hånes Felt E, bnr 10 gnr Forskuddtering Kristiansand Pukkverk Lån Klepp leirskole Justeringsrett ,Topdalsfjor Justeringsrett ,Topdalsfjor Justeringsrett , Lindtjønn Justeringsrett , Frobusdale Justeringsrett Egshaugen ( Justeringsrett Skjærgårdsparken Justeringsrett Gimleveien Justeringsrett Lahelle (mv Justeringsrett Dvergsnes ( Justeringsrett Kalvehagen, Justeringsrett Dvergsnes B Justeringsrett Håmoen utb Justeringsrett Vågsbygd sa Justeringsrett t.o.m Kilden pa

62 62 Regnskap 2018 Regnskap Justeringsrett Skulegard a Vipers Topphåndball/Våg håndball, ti Motkonto til memoriakontiene Motkonto ubrukte lånemidler Tilskudd andre ikke forfalt Diverse

63 63 HOVEDTALLSANALYSE Konklusjon Bykassens regnskap viser for 2018 et positivt netto driftsresultat på 188,2 mill. kr (232,3 mill. kr i 2017). Når en tar hensyn til bundne fond, er det korrigerte netto driftsresultatet 221,2 mill. kr (196,5 mill. kr i 2017). Det regnskapsmessige resultat viser et mindreforbruk på 30,9 mill. kr. I 2017 ble regnskapet gjort opp med et regnskapsmessig mindreforbruk på 40,9 mill. kr. Driftsutgiftene har i 2018 økt mer enn driftsinntektene. Selv om driftsresultatet ble noe svakere enn i 2017, ble det betydelig bedre enn ventet i hovedsak som følge av merinntekter på frie inntekter. En høy skattevekst i landet bidro til at kommunen fikk økt inntektsutjevning i rammetilskuddet. Frie inntekter viser derfor en merinntekt på 42,0 mill. kr. Det er viktig å være klar over at merskatteveksten i 2018 bare gir ekstra inntekt for året 2018, og i liten grad vil påvirke nivået på forventede skatteinntekter i 2019 og fremover. Kommunen er fortsatt sårbar som følge av endrede rammebetingelser fra staten og økonomiske tilbakeslag i sin alminnelighet. Investeringsnivået er fortsatt høyt og dermed også lånegjelden. Investeringsnivået i vedtatt handlingsprogram medfører at netto finansutgifter øker betydelig frem til år Bystyret har vedtatt en maksimal netto lånegjeld på mill. kr for Ved utgangen av 2018 er netto lånegjeld 5.103,9 mill. kr. Det vil være utfordrende å bedre driftsbalansen utover det vedtatte nivå i de kommende årene på grunn av et fortsatt høyt investeringsnivå. Alle sektorene med unntak av helse- og sosialsektoren har imidlertid god budsjettbalanse i Sektorenes samlede mindreforbruk er i 2018 på 17,5 mill. kr. 90 % av enhetenes/virksomhetenes overskudd er tillagt sektorenes disposisjonsfond. Akkumulert premieavvik har økt også i 2018, men avsetning til eget fond for å håndtere premieavvik, har bidratt til å holde underdekningen stabil på 243,5 mill. kr. Dette nivået er som forutsatt i handlingsprogrammet for Kristiansand

64 64 2 Drifts- og investeringsregnskapet Tabell 1 Driftsregnskapet Note Regnskap Budsjett Regnskap Avvik Beløp i 1000 kr Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs og leieinntekter Refusjoner Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts og formuesskatt Eiendomsskatt og andre skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Varer og tjen. i prod Varer og tjen innkjøpt Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Sum finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og omkostn Avdrag på lån Sosiale utlån Sum finansutgifter Resultat finans Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Netto driftsresultat Bykassens driftsregnskap for 2018 viser et positivt netto driftsresultat på 188,2 mill. kr. Netto driftsresultat viser en bedring på 180,9 mill. kr i forhold til justert budsjett, i hovedsak som følge av besparelser i sektorene som må avsettes til ikke budsjetterte bundne fond. I tillegg kommer avviket som følge av sektorenes overskudd etter avsetningene til bundne fond og økte frie inntekter.

65 65 Tabell 2 Netto driftsresultat Note Regnskap Budsjett Regnskap Avvik Beløp i 1000 kr Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av udisponert fra tidligere år Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Sum bruk av avsetninger Overført investeringsregnskapet Avsatt til dekning av underskudd Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsoverskudd Tabell 2a Korrigert netto driftsresultat Note Regnskap Budsjett Regnskap Beløp i 1000 kr Netto driftsresultat Avsatt til bundne fond Bruk av bundne driftsfond Korrigert netto driftsresultat Korrigert netto driftsresultat (dvs. uten bruk og avsetning til bundne fond), viser et positivt avvik på 57,1 mill. kr i forhold til justert budsjett. De viktigste årsakene til avviket er besparelser i sektorene med 17,5 mill.kr, mindreavkastning på Energiverksfondet med 31,9 mill. kr, men besparelse på øvrig finans på 8,5 mill. kr. Merinntekt frie inntekter utgjør 42,0 mill. kr. Det er brukt 1,8 mill. kr netto av disposisjonsfond direkte på tjenestesektorene, mens premieavvik viser en netto mindreinntekt på 2,7 mill. kr. Øvrige pensjonskostnader viser besparelse på 10,7 mill. kr. Integreringstilskuddet viser merinntekt på 11,3 mill. kr. Regnskapsmessig resultat Ordinært netto driftsresultat er, som tidligere nevnt, positivt med 188,2 mill. kr. Avsetning til fond er gjennomført i henhold til politiske vedtak, bestemmelsene i budsjett og regnskapsforskriftene, særlovgivning, samt etter krav fra bidragsyterne, herunder staten. Vilkårene er nærmere omtalt i note 12. Enkelte resultatenheter har også forbrukt fond som en del av finansieringen av årets aktiviteter. Etter dette er det et regnskapsmessig resultat på 30,9 mill. kr. Pensjonsutgifter belastes kommuneregnskapet som følge av gjennomsnittsberegninger. Eventuell besparelse skal med virkning fra 2014 belastes fremtidige budsjetter over 7 år. Premieavviket for pensjon ble positivt med 71,2 mill. kr i 2018 medregnet utgiftsføring av tidligere positive premieavvik. Dette er i sin helhet avsatt til eget fond. Sektorene har en samlet besparelse på 17,5 mill. kr etter avsetning til og bruk av fond i sektorregnskapene. Det er betydelige avvik på enkelt sektorer, men det samlede netto avviket på 0,25 % i forhold til brutto driftsutgifter på sektorene, må betegnes som svært lavt. I alle sektorer er overskudd på enheter avsatt/virksomhetsområder avsatt med 90 % til disposisjonsfond, samtidig som eventuelle underskudd er dekket av disposisjonsfond der dette har vært mulig, jf

66 66 bystyresakene 179/2011 og 118/2016. På noen områder som f.eks fritidsklubber, forsikringer, småbåthavner og bygningsvedlikehold er det likevel avsatt 100 % overskudd. Figur 1 nedenfor viser utviklingen for netto driftsresultat. Tabell 3 Netto driftsresultat og samlet resultat Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Beløp i mill. kr Netto driftsresultat 148,6 327,7 232,3 188,2 Overskudd/underskudd 25,1 15,0 40,9 30,9 Figur 1 Resultatet av driften Netto driftsresultat bør ideelt sett minst være 1,75 % av driftsinntektene, dvs. ca 125 mill. kr. I 2015 var resultatet 2,5 % av driftsinntektene, mens resultatet i 2016 ble 5,0 %. I 2017 ble resultatet 3,3 %, mens resultatet i 2018 er 2,6 %. Merinntekter på skatt er hovedårsaken til det gode resultatet. Sentralt disposisjonsfond er svekket med 20,6 mill. kr i 2018 og er pr på 252,6 mill. kr.

67 67 Investeringsregnskap Tabell 4 Investeringsregnskap Note Regnskap Budsjett Regnskap Beløp i 1000 kr Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Varer og tjenester Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum investeringsutgifter Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt ubundne investeringsfond Avsatt bundne fond Sum finanstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Overført fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Sum finansiering Udekket investering 0 0 0

68 68 Bokførte investeringer utgjør 750,4 mill. kr i I 2017 ble det foretatt investeringer for 616,8 mill. kr. Om lag 1/3 av disse investeringene er i 2018 finansiert av lån. Dette er en svært lav andel sammenlignet med tidligere år. En høy andel er i 2018 finansiert av disposisjonsfond. Avvik i forhold til budsjett for bruk av disposisjonsfond gjelder prisjustering av energiverksfondets investeringsdel. Kjøp av aksjer og andeler utgjør 19,0 mill. kr. Beløpet gjelder i all hovedsak egenkapitaltilskudd i KKP og KLP. Utlånene på 76,3 mill. kr gjelder videre utlån av formidlingslån (Startlån). Mottatte avdrag i investeringsdelen med 55,7 mill. kr er i hovedsak knyttet til etablerings-/startlån. Fra driftsregnskapet er det overført 30,6 mill. kr.

69 69 3 Bykassens finansielle stilling Balanseregnskapet Tabell 5 Balanseregnskapet Regnskap Regnskap Beløp i 1000 kr Note Eiendeler Anleggsmidler Fast eiendom og anlegg Maskiner og utstyr Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler Sertifikater Obligasjoner Kasse, bank Sum omløpsmidler Sum eiendeler Gjeld og egenkapital Egenkapital Bundne og ubundne fond Udekket underskudd 14 0 Overskudd Endring regnskapsprinsipp Kapitalkonto Sum egenkapital Langsiktig gjeld (lån) Langsiktig gjeld (pensjonsforpl) Kortsiktig gjeld Premieavvik Sum gjeld og egenkapital Garantiforpliktelser Balansen viser kommunens eiendeler, gjeld og egenkapital. Kommunens eiendeler består stort sett av anleggsmidler, dvs. fast eiendom og anlegg, utstyr og maskiner samt finansaktiva som aksjer, utlån og

70 70 pensjonsmidler. Det gjennomføres avskrivninger for de anleggsmidler som forringes ved slit og elde. Omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld utgjør 3,4. Dette er høyere enn 2, som anses som tilfredsstillende, jf også kapittel 8. Kortsiktig og langsiktig gjeld utgjør ca 76 % av de samlede eiendeler. Under langsiktig gjeld er det oppført 8.202,9 mill. kr i pensjonsforpliktelse. I anleggsmidlene ligger pensjonsmidler med 7.474,4 mill. kr. Akkumulert premieavvik er 584,4 mill. kr. Dette innebærer at det i driften de senere årene netto er inntektsført et tilsvarende beløp. Kommunen må selv dekke beløpet over fremtidige budsjetter. Av dette kan 340,9 mill. kr dekkes av eget disposisjonsfond. Likviditeten er derfor belastet med 243,5 mill. kr som følge av ordningen med premieavvik. Dette er i tråd med forutsetningene i HP Det er ikke udekket underskudd i verken drifts- eller investeringsregnskapet. 4 Analyse av bykassens løpende drift Tabell 6 Driftsregnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Beløp i mill kr Driftsinntekter Skatter 2 438, , , ,7 Statlige ref.,overføringer og rammetilskudd 2 138, , , ,9 Refusj. og overf. fra andre Kommunale avgifter Salgs og leieinntekter Øvrige inntekter 1 408, , , ,5 Sum driftsinntekter 5 985, , , ,1 Driftsutgifter Lønnsutgifter 3 694, , , ,8 Varer, tjenester 1 612, , , ,6 Overføringer med mer 511,0 533,4 634,3 622,8 Sum driftsutgifter 5 818, , , ,2 Brutto driftsresultat 166,7 283,5 174,9 126,9 Eksterne finansinntekter 129,1 171,6 154,1 170,7 Eksterne finansutgifter 442,8 450,0 444,8 477,8 Resultat finans -313,7-278,4-290,7-307,0 Motpost avskrivninger 295,6 322,6 348,1 368,3 Netto driftsresultat 148,6 327,7 232,3 188,2 Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 2,5 % 5,0 % 3,3 % 2,6 % Prisstigning gjsn 2,1 % 3,6 % 1,8 % 2,8 % Driftsinntekter-økning 3,1 % 10,2 % 5,5 % 2,9 % Driftsutgifter-økning 1,9 % 8,5 % 7,5 % 3,7 %

71 71 Generelt Økningen av driftsutgiftene fra år til år er betydelig høyere enn gjennomsnittlig prisstigning i perioden. I tabellen benyttes konsumprisindeksen i stedet for kommunal deflator. Driftsutgiftene har i 2018 økt med 0,8 prosentenheter mer enn driftsinntektene. Skatter, refusjoner og overføringer fra staten utgjør 75 % av bykassens samlede driftsinntekter. Staten har dermed avgjørende kontroll med inntektssiden i kommunen. Den dominerende utgiftspost er lønnsutgifter (63 % av driftsutgiftene). Tabell 7 Nøkkeltall Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Skattedekningsgrad Skatteinntekter i % av sum driftsinntekter 40,7 % 39,5 % 38,3 % 39,0 % Resultatgrad Brutto driftsresultat i % av driftsinntektene Kristiansand 2,8 % 4,3 % 2,5 % 1,8 % Landsgj.s eksl. Oslo 2,2 % 3,5 % 2,7 % Netto driftsresultat i % av driftsinntektene Kristiansand 2,5 % 5,0 % 3,3 % 2,6 % Landsgj.s eksl. Oslo 2,7 % 3,9 % 3,7 % Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld u/pensjon i % av driftsinntektene Kristiansand 113,3 % 105,8 % 102,2 % 99,9 % Arbeidskapital Arbeidskapital u/premieavvik i % av driftsinntektene Kristiansand 17,2 % 22,6 % 21,4 % 21,1 % Landsgj.s eksl. Oslo 17,8 % 19,7 % 21,7 % Kilde: SSB nøkkeltall KOSTRA. Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat viser det som gjenstår av driftsinntektene, etter at utgifter som kan henføres til tjenesteproduksjonen er fratrukket. Avskrivninger inngår i resultatbegrepet. Netto driftsresultat Netto driftsresultat viser hvor stor andel av driftsinntektene som gjenstår etter at utgifter knyttet til den løpende produksjon av varer og tjenester og rente- og avdragsutgifter er fratrukket. Avskrivninger påvirker ikke netto driftsresultat i og med at avdragsutgifter skal gis endelig resultateffekt i kommuneregnskapet. Dette innebærer at avskrivninger som inngår i brutto driftsresultat elimineres i forhold til netto driftsresultat. Netto driftsresultat for 2018 er positivt med 188,2 mill. kr. Netto driftsresultat kan benyttes til finansiering av investeringer, dekning av tidligere års regnskapsunderskudd, samt avsetning til fond. En kommune kan kun unntaksvis operere med negativt netto driftsresultat. Reserver fra tidligere år i form av akkumulerte overskudd eller disposisjonsfond, må da finansiere et negativt netto driftsresultat. Når alle reserver er oppbrukt krever kommuneloven at det er balanse i de løpende inntekter og utgifter.

72 72 Figur 2 Netto driftsresultat i % av driftsinntektene Figuren viser at Kristiansand kommune har hatt en sterkere økonomisk utvikling enn landsgjennomsnittet eksklusiv Oslo i I 2015 og 2017 har utviklingen vært svakere enn landssnittet. I 2015 var resultatet positivt med 2,5%, mens resultatet i 2016 ble 5,0 % og i ,3 %. I 2018 er driftsresultatet 2,6 %, noe som må betegnes som godt. Landstallene viste i ,7 %, i ,9 % og i ,7 %.

73 73 5 Hovedoversikt sektorenes drift Det henvises til sektordelen i årsrapporten hvor den enkelte sektor kommenterer årsresultatet. Det etterfølgende viser sektorenes andel av driftsutgiftene, samt besparelser og overskridelser i forhold til budsjettrammen for Tabell 8 Drift sektorene Sektor R-2018 B-2018 R-2017 Avvik Beløp i 1000 kr (A) (B) (A) =(B-A) Økonomi Utgift Inntekt Netto Oppvekst - Barnehage Utgift Inntekt Netto Oppvekst - Barn og familie Utgift Inntekt Netto Helse- og sosial Utgift Inntekt Netto Kultur Utgift Inntekt Netto Teknisk u/kr. Eiendom Utgift Inntekt Netto Kristiansand Eiendom Utgift Inntekt Netto Organisasjon Utgift Inntekt Netto Oppvekst - Undervisning Utgift Inntekt Netto Sum sektor 1-7 Utgift Inntekt Netto Nye Kristiansand Netto Sektor 9 netto inntekt Netto Regnskapsmessig overskudd Regnskapsmessig underskudd Som det fremgår av ovenstående tabell viser sektorenes drift en samlet besparelse på 17,5 mill. kr etter avsetning til og bruk av fond. (Unntatt bruk og avsetninger som følge av overskudd /underskudd i årsoppgjøret). Det er til dels store positive avvik i enkelte sektorer. Det samlede regnskapsmessige resultatet i bykassa er 30,9 mill. kr etter bruk av og avsetninger til sentralt disposisjonsfond.

74 74 I økonomistyringen legger rådmannen opp til at overskridelser skal dekkes inn de påfølgende år og 90 % av besparelser skal kunne tilbakeføres de aktuelle enheter i fremtidige budsjetter. Vilkårene for dette fremgår av bystyresak 179/2011 jf også bystyresak 118/2016 der 10 % trekket av overskudd ble gjeninnført. Resultatenhetene i sektorene har i årsoppgjøret avsatt 76,4 mill. kr av overskuddet (90 %) til egne disposisjonsfond og brukt 66,5 mill. kr av tidligere års overskudd. 10 %-andelen som er avsatt til sentralt disposisjonsfond utgjør 7,6 mill. kr. De enkelte sektorenes avvik vil bli kommentert nærmere i kommunens samlede årsrapport for Figur 3 Andel av utgifter og avvik fordelt på sektorer 2018 Avvik måles mot brutto budsjett, da dette gir et mer korrekt bilde av relative avvik i forhold til sektorenes størrelse, enn ved å sammenligne med netto budsjett. I 2018 er det Oppvekst barn og familie med 4,0 % og organisasjonssektoren med 3,6 % som har de største relative positive avvikene. Oppvekst undervisning har et negativt avvik på 0,6 % og oppvekst barnehage med 0,4 %. De øvrige sektorene har avvik på mellom 1,7 % (positivt) og -0,3 (negativt) % i forhold til brutto budsjett. 6 Investeringer Tabell 9 Brutto investeringer Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Beløp i 1000 kr Brutto investeringer Sum driftsinntekter Brutto invest. i % av dr.innt. 12,5 % 8,7 % 8,9 % 10,5 %

75 75 Tabell 10 Investeringer fordelt på sektorer Beløp i 1000 kr Investeringer Andel i % 11 Økonomisektor ,5 % 20 Oppvekst Barnehage ,1 % 26 Oppvekst Barn og familie 271 0,0 % 30 Helse og Sosial ,4 % 40 Kultur ,2 % 51 Teknisk ,6 % 52 Kristiansand Eiendom ,7 % 60 Organisasjonssektor ,9 % 70 Oppvekst Skole ,3 % 80 Nye Kristiansand ,5 % 90 Utenomsektorielle forhold ,6 % Sum ,0 % Investering under utenomsektorielle forhold gjelder i hovedsak bokføring av anlegg knyttet til Sandripheia skiskytteranlegg og justeringsavtaler. Tabell 11 Investeringsprosjekter over 5 mill. kr Prosjekt Tekst Beløp i 1000 kroner. Beløp Justvik skole-nybygg Sekundær rensing, Odderøya Holte skole, utvidelse Utvidelse Flekkerøy kirke Sandripheia-skiskytteranlegg Bryggelia, felt diverse Oddemarka skole-utredning/ventilasjon Christianholm festning, heis IKT til undervisning/digitalisering Benestad vei B (Cathrine) Rutebilstasjonen, nybygg oppstart Kjøp av transportmidler/maskiner Kringsjå skole, oppstart Posebyen avløp(del av ) Bjørndalen 53040(Cathrine) Justeringsrett Håmoen utb.omr. (mva og momskomp) ( ) Generell finansiering IKT - infrastruktur - datapark (A1.4) Utvikling Møvik/Kroodden, gnr 7 bnr Torsgate l avløp (35301) Kjøp av transportmidler HS,OP,KU,IKT,KE Setesdalsveien/ Høye (34502) Bliksheia lll avløp(35301) Lauvåsen Mosby barnetrinn og barnehage, oppstart Samsen kulturhus, rehab Strømme sonekontor og dagsenter Bliksheia lll vann(34502) Posebyen vann (del av ) Energiprosjektet trinn 3 - utvidelse alt Domkirkeparken/Gyldenløvesgt/Kirkegt (33300) / Brinken del l avløp (35301) Jørgen Moes gate avløp (35301) Sum Investeringer over 5 mill kr

76 76 Investeringsnivået i kommunen er høyt. Egenfinansieringen har imidlertid vært høyere enn vanlig i Resultatet er at lånefinansieringen har vært forholdsvis lav sammenlignet med tidligere år. En vesentlig andel av investeringene i 2018 er foretatt innen vann og avløp. Disse områdene er selvkostfinansiert. Overskridelser for investeringer Enkelte prosjekter viser overskridelser pr Noen overskridelser skyldes at det er mottatt øremerkede midler til prosjekter uten at det er vedtatt bevilgninger. Det er ikke tilstrekkelig at finansiering er ordnet, fordi det også må fattes vedtak om at midlene skal brukes på konkrete prosjekter. Denne type forhold må korrigeres i forbindelse med tertialrapporter. Investeringer med overskridelser følges opp i samsvar med investeringsinstruksen. 7 Skatt, rammetilskudd og andre statlige overføringer Tabell 12 Skatter i perioden Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Beløp i 1000 kr Formues- og inntektsskatt Eiendomsskatt Skatter-netto Prisindeks, gjennomsnitt pr år 100,0 103,6 105,5 108,4 Omregnet til 2018-priser Formues- og inntektsskatt Eiendomsskatt Skatter netto Formues- og inntektsskatten i 2018 viser merinntekt i forhold til budsjettet på 41,3 mill. kr og en økning i forhold til 2017 på 5,9 %. Merinntekt eller svikt i formues- og inntektsskatten i forhold til landsgjennomsnittet utjevnes ved inntektsutjevningen i rammetilskuddet. For hele landet utgjør økningen i formues- og inntektsskatten 3,8 % i Kristiansand kommunes skatteinntekter pr innbygger ligger på 90,0 % av landsgjennomsnittet i I 2017 var dette tallet 89,8 %. Reduksjonen i eiendomsskatten skyldes at skattesatsen ble redusert fra 6,1 promille i 2017 til 5,8 promille i Rammetilskuddet Ordningen med løpende inntektsutjevning medfører at en eventuell svikt i skatteinngangen, sammenlignet med landsgjennomsnittet, kompenseres med 60 % fortløpende i rammetilskuddet så fremt kommunen ligger mellom 90 og 100 % av landssnittet i skatteinngang pr innbygger. Tilsvarende trekkes kommunene for eventuelle merinntekter i forhold til landsgjennomsnittet. Kristiansand kommunes skattevekst var høyere enn skatteveksten på landsbasis i 2018 målt pr innbygger og skatteinngangen utgjør nå 90 % av landssnittet. Inntektsutjevningen ble135,3 mill. kr. I forhold til justert budsjett viser netto rammetilskudd en merinntekt på 0,7 mill. kr i Integreringstilskuddet Integreringstilskuddet viser en netto merinntekt på 11,3 mill. kr i forhold til justert budsjett.

77 77 Momskompensasjonsordningen Samlet kompensasjonskrav for både drift og investeringer utgjør i ,3 mill. kr for bykassa og boligselskapet. 148,8 mill. kr er inntektsført i driften i bykassa og 56,3 mill. kr er inntektsført i investeringsregnskapet, mens det resterende 26,3 mill. kr er inntektsført i Kristiansand Boligselskap KF som i sin helhet beholder all momskompensasjon. Momskompensasjon Tall i hele 1000 kr Beløp Bykassa mvakomp drift Bykassa mvakomp investering Kristiansand Boligselskap KF Sum momskompensasjon Kristiansand Havn KF er kun underlagt ordinære momsregler. 8 Likviditetsanalyse Det er nødvendig å ha en reserve av betalingsmidler fordi inn- og utbetalingsstrømmene ikke faller sammen i tid. Likviditetsanalysen skal gi et bilde av kommunens likviditetsreserve både på kort og lang sikt. Likviditetsreserven er bl.a. avhengig av størrelsen og graden av påvirkningsmuligheter for inn- og utbetalingsstrømmene. Kommunens likviditetsreserve må være så stor at hovedaktivitetene kan gjennomføres uforstyrret. Kommunens likviditetsreserve er også avhengig av hvilket tidsperspektiv som benyttes. For utbetalinger som må foretas raskt, er det kasse og bank (kontantbeholdningen) som er disponibel. Tabell 13 Likviditetsanalyse Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Beløp i 1000 kr Kasse,bank Obligasjoner og andeler Sum kontantbeholdningen Ubrukte lånemidler Bundne fond Kortsiktige fordringer Kortsiktig gjeld Kortsiktig likviditet til drift under/overskudd drift underskudd inv.regn. Skal tilbakeføres. Langsiktig likviditetsreserve Likviditeten har gjennomgående vært preget av god likviditet på grunn av opparbeidede fondsreserver. Likviditetsreserven har de senere årene blitt styrket på grunn av oppbygging av frie fond. For å ha god likviditet, bør kontantbeholdningen være minst 1/12 av omsetningen og forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld bør ikke være lavere enn 2 (den er 3,4). Likviditeten i 1. tertial 2019 forventes å være tilstrekkelig. Viktige faktorer for bykassens likviditet er tidspunktet for låneopptak og nivået på bundne fond. Låneopptakene har de senere årene blitt gjennomført sent på året for ikke å belaste bykassen med unødvendige rente- og avdragsutgifter. Låneopptakene kan imidlertid gjennomføres på kort varsel dersom likvidsituasjonen tilsier det.

78 78 I likviditetsstyringen ses alle kommunale midler under ett og knyttes til det gjennomsnittlige innskuddsvolum i bykassens konsernkontosystem og plasseringer i finansmarkedet. Fleksibiliteten i konsernkontosystemet innebærer at kommunen kan klare seg med en rimelig lav kontantbeholdning og likevel være tilstrekkelig likvid i det daglige. Gjennomsnittlig konsernrente i 2018 har vært 1,84 %. Følgende tabell viser en oversikt over hvor den kortsiktige likviditeten er plassert ved utgangen av året. Likviditeten har som nevnt vært god i løpet av året, og er pr positivt påvirket av låneopptak gjennomført i løpet av året. Kortsiktig likviditet Total 1 432,8 *Inkludert foretakenes bankinnskudd og plasseringskonto Likviditetsporteføljens gjennomsnittlige rentebindingstid (rentedurasjon) blir ikke tallfestet, men er svært kort og dermed godt innenfor et mål om maksimum tre måneder. Det er foreløpig ikke nødvendig med tiltak for å bedre bykassens likviditetsreserve. Så lenge kommunen unngår betydelige regnskapsunderskudd vil det ikke være noen umiddelbar fare for likviditeten. Det anbefales likevel at likviditetsreserven bevares ved at kommunen opprettholder reserver i form av disposisjonsfond, for lettere å håndtere svingninger i driftsinntekter og driftsutgifter. Eventuell økning i akkumulert premieavvik vil kunne forverre likviditetssituasjonen. Det vil ikke være nødvendig med tiltak for å styrke likviditeten i forbindelse med handlingsprogrammet for , utover å fortsatt sørge for å avsette til fond tilsvarende eventuell økning i premieavvik pensjon. Underdekningen her er 243,5 mill. kr, og denne bør reduseres dersom øvrige fondsreserver skulle bli redusert. Det anbefales at kommunen opprettholder et langsiktig perspektiv i finansforvaltningen, noe som fremgår av gjeldende finansreglement. Dette gjør kommunen mindre sårbar i forhold til kortsiktige svingninger i rentenivået. 9 Bykassens fondsavsetninger Utviklingen i bykassens fond er vist i note 12. Samlede fondsmidler utgjør 1.959,1 mill. kr pr I det etterfølgende kommenteres bykassens viktigste fond. Energiverksfondet Energiverksfondet kommenteres særskilt i kapittel 11. Energiverksfondets disposisjonsfond er på 136,8 mill. kr pr , mens fondets investeringsfond utgjør 627,1 mill. kr. Fondets samlede regnskapsmessige størrelse knyttet til passivasiden i balanseregnskapet er på 763,9 mill. kr. Det er i 2018 lagt til prisstigning med 25,8 mill. kr (3,49 %). Prisstigningen ble 7,3 mill. kr høyere enn justert budsjett. For å håndtere svingninger i avkastning, er det i henhold til finansreglementet opprettet et eget bufferfond. Fordi regnskapsresultatet ble positivt, har det ikke vært nødvendig å bruke av fondet i Det er pr på 52,9 mill. kr. Målet er at fondet skal utgjøre 10 % av energiverksfondet, dvs. 76,4 mill. kr. Kapitalfondet Dette er et ubundet investeringsfond og utgjorde 162,9 mill. kr pr Det er netto avsatt 15,9 mill. kr til fondet i Fondets størrelse pr er 178,9 mill. kr. Det generelle disposisjonsfondet Mill. kr Skattetrekkskonto 170,0 Konsernkonto* 1262,7 Andre banker 0,1 Fondet er på 252,6 mill. kr pr Av dette er det tilført 7,6 mill. kr fra 10 %-avsetningen av sektorenes overskudd i Det vises til kommentarene nedenfor vedrørende sektorenes egne disposisjonsfond.

79 79 Disposisjonsfondet til inndekning av premieavvik Fondet er på 340,9 mill. kr pr Akkumulert premieavvik er 584,4 mill. kr, slik at underdekningen er 243,5 mill. kr. Dette er uendret underdekning fra forrige årsskifte. Underdekningen er som forutsatt i handlingsprogrammet for Beløp i 1000 kr Fond til strategisk vedlikehold Dette er et disposisjonsfond og utgjorde 71,5 mill. kr pr Det er avsatt 8,2 mill. kr til fondet i Fondets størrelse pr er 79,6 mill. kr. Sektorenes egne disposisjonsfond Regnskap 2018 Regnskap 2017 Premieavvik Amortisert Netto Akkumulert premieavvik Fond Akkumulert premieavvik minus fond Disse fondene utgjør 117,8 mill. kr pr Fondene har oppstått som følge av at sektorene har anledning til å sette av 90 % av overskudd de enkelte år fram til år I perioden ble det avsatt 100 % av overskudd, mens det fra 2016 igjen avsettes 90 %. Alle sektorene har positive disposisjonsfond. Beløp i 1000 kr Regnskap 2018 Regnskap 2017 Disp.fond (overskudd) sektor 1 økonomi Disp.fond (overskudd) sektor 2 barnehage Disp.fond (overskudd) sektor 3 helse og sosial Disp.fond (overskudd) sektor 4 kultur Disp.fond (overskudd) sektor 5 teknisk Disp.fond (overskudd) sektor 6 organisasjon Disp.fond (overskudd) sektor 7 skole Disp.fond (overskudd) sektor 26 Barne og Familie Sum sektorfond Bykassens langsiktige gjeld og rente- og avdragsutgifter Kommunens pensjonsforpliktelser er ikke gjenstand for ordinær tilbakebetaling og renteberegning. Det fokuseres derfor på lånegjeld uten pensjon i det etterfølgende. Bykassens lånegjeld uten pensjon utgjør 7.157,7 mill. kr pr Dette er en økning på 44,5 mill. kr sammenlignet med Nye låneopptak på 373,7 mill. kr, i hovedsak til investeringer, har økt lånegjelden. Løpende betaling av avdrag har redusert lånegjelden med 328,6 mill. kr. I tillegg kommer Husbankens andel av tapsdekning med 0,6 mill. kr. Netto lånegjeld på 5.103,9 mill. kr er godt innenfor vedtatt lånetak på mill. kr. Rentenivået for lån i Kommunalbanken ble økt med 0,35 prosentenheter i løpet av året til 1,85 % for kort p.t. rente. Gjennomsnittlig rentesats for gjeldsporteføljen totalt sett, inkludert kontrakter for rentebinding, er 2,4 % ved utgangen av året.

80 80 Tabell 14 Langsiktig gjeld Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Beløp i 1000 kr Samlet langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelse Lånegjeld u/pensjon Lånegjeld knyttet til utlån Grunnlag for kap. VAR Lånegjeld justeringsrett Ubrukte lånemidler* Netto lånegjeld (jf. lånetak) Netto lånegjeld i % av lånegjeld u/pensjon 76,0 % 75,0 % 73,1 % 71,3 % *Ubrukte lånemidler trekkes ut f.o.m Det er viktig å skille mellom lån til selvfinansiert virksomhet og lån til ordinære kommunale formål. Selvfinansiert virksomhet består av lån til videre utlån og VAR, dvs. vann og avløp, renovasjon mv. Av bykassens lånegjeld uten pensjon (2018) er 71 % knyttet til ordinære kommunale formål (netto lånegjeld), som må dekkes av generelle inntekter, mens 29 % tilhører selvfinansiert virksomhet og Startlån. Grunnlaget for beregning av renter innen VAR-området er inntatt i tabellen over. Dette gir et mer reelt bilde av netto lånegjeld enn ved bare å benytte faktiske lån til VAR-området i sammenstillingen. Staten gir tilskudd til renter og avdrag for lån knyttet til utbygging av sykehjem, omsorgsboliger og skoler, som i ovenstående tabell inngår i kategorien netto lånegjeld. Disse tilskuddene utgjorde 15,5 mill. kr i 2018, noe som tilsvarer full betaling av renter og avdrag på et lån på ca 210 mill. kr (første års renter og avdrag ved serielån, forutsatt 25 års nedbetaling og 2,0 % rente). I de senere årene har netto lånegjeld målt i faste priser blitt redusert, slik at total belastning på kommunen er redusert, når en tar hensyn til selvkostområdene. Brutto gjeld er også på et lavere reelt nivå i 2018 sammenlignet med I forhold til samlede driftsinntekter har andelen som går til renter og avdrag falt fra 7,2 % i 2015 til 6,0 % i Gjennomsnittlig nedbetalingstid er ca 25 år, når avdrag i investeringsregnskapet knyttet til utlån er holdt utenfor. Bykassens største långiver for finansiering av investeringer er Kommunalbanken, som har en andel på 83 % av gjeldsporteføljen. Av dette gjelder 14 prosentenheter lån vunnet i konkurranse med kapitalmarkedet. Finansieringskilder for øvrig er kapitalmarkedet, KLP Banken og Husbanken. Når det gjelder lån knyttet til videre utlån, benyttes kun Husbanken. De fleste lån i gjeldsporteføljen har flytende rente, men det benyttes også fast rente. Rentenivået varierer mellom 1,16 % og 4,83 %, avhengig av låneform og rentebindinger. Verdien av lån som forfaller og må refinansieres innen 12 måneder frem i tid utgjør 11,5 % av gjeldsporteføljen. Dette sier noe om kommunens refinansieringsrisiko på kort sikt. I finansreglementet er det en begrensning på maksimalt 20 %. Den faktiske andelen er marginalt redusert med 0,1 prosentenheter sammenlignet med Lånegjelden er rentesikret med mill. kr gjennom rentebytteavtaler med ulik løpetid, hvorav mill. kr gir lang rentebinding (binding ut over ett år). Alle kontrakter er kontantstrømsikring, hvor det mottas flytende rente og betales fast rente. Avtalene bidrar til å dempe utslag i lånegjeldens renteutgifter på kort sikt, dersom den flytende renten stiger. Rentebytteavtaler og lån med fast rente sørger til sammen for at porteføljens gjennomsnittlige rentebindingstid (rentedurasjon) er 3,0 år ved utgangen av året. Dette er en økning på 0,5 sammenlignet med

81 81 Tabell 15 viser gjennomsnittlig rentebindingstid sett i forhold til rammene i finansreglementet, samt fordeling på ulike intervaller av bindingstid. Tabell 15 Gjeldsporteføljen Beløp i mill. kr Endring Samlet lånegjeld 7 157, ,2 44,5 Intervall for rentebinding Portefølje Rammer Avvik * 0-1 år 46,4 % 40 % +/- 10 % år 29,2 % 30 % +/- 10 % - over 5 år 24,4 % 30 % +/- 10 % - Sum 100,0 % Portefølje Rammer Avvik ** Gjennomsnittlig rentebindingstid ** 3,0 1,5-4,5 år - *Avvik utover tillatt avviksramme. **Rentedurasjon. Mål for porteføljens effektive løpetid til rentefornying. Andelen av gjeldsporteføljen med lang rentebinding er 53,6 % (29,2 + 24,4). Andelen kort rentebinding, dvs. binding under ett år og flytende rente, er dermed 46,4 %. Normal andel rentesikring er 60 % ( ). Alle tidsintervallene er innenfor det taktiske avviket fra normalposisjonen som tillates i finansreglementet. Normal sikringsgrad på 60 % av samlet lånegjeld fremgår av finansreglementet, og er fastsatt på bakgrunn av et begrep for netto renteeksponert gjeld, som gir en nøytral rentebinding. Både andel og nettobegrep er vedtatt av bystyret i sak 4/17, hvor det er forutsatt at den nøytrale andelen skal beregnes årlig i forbindelse med årsrapporteringen, og nivået på andel rentebinding evalueres. Tabellen nedenfor viser beregningsgrunnlaget pr Tabell 15a Netto renteeksponert gjeld Beløp i 1000 kr Samlet lån Forvaltningslån VAR-lån Netto lånegjeld (renteeksponert) Likviditet Kompensasjonsordninger Netto renteeksponering Andel 55 % 54 % Beregningen viser en nøytral andel på 54 %. Dette er 6 prosentenheter lavere enn nåværende normal andel og 3 prosentenhet lavere enn tilsvarende beregning pr , som ble lagt til grunn i bystyresaken. Hovedårsaken til den reduserte andelen er at VAR-lån utgjør en høyere andel av brutto gjeld i Forskjellen mellom normal andel og nøytral andel er såpass liten at vedtatte regler om rentesikring av 60 % av brutto gjeld kan opprettholdes. Porteføljens fordeling på långivere følger av note 7. Lånekostnad målt mot budsjett følger av tabell 1. Kommunen har betydelige finansaktiva i form av bankinnskudd, aksjer og utlån som gjør bykassen mindre sårbar i forhold til lånegjeldens størrelse og utviklingen i rentemarkedet.

82 82 Som nevnt i kapittel 8 anbefales det at kommunen opprettholder et langsiktig perspektiv i finansforvaltningen, herunder i gjeldsforvaltningen, med en viss andel rentebinding. Dette gjør kommunen mindre sårbar i forhold til kortsiktige svingninger i rentenivået. Kommunen får på kort sikt ikke så stor netto gevinst av en rentenedgang, men heller ikke så stort netto tap ved en tilsvarende renteoppgang. Dette er med på å trygge et stabilt tjenestetilbud til kommunens innbyggere. 11 Energiverksfondet langsiktig forvaltning Kommunens langsiktige finansielle midler er samlet i Kristiansand kommunes energiverksfond, slik det er definert i finansreglementet. Tabell 16 Energiverksfondet regnskapsmessig sammensetning Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Beløp i 1000 kr Fondet pr Inflasjonsjustering og avsetning Sum pr Fordeler seg slik: Energiverksfondet disposisjonsfond Energiverksfondet investeringsfond Sum omløpsmidler (fonds*) Sum energiverksfondet *I forbindelse med dette kapittel vises det også til kapittel 9 og note 12. Tabellen viser regnskapsmessig størrelse og sammensetning av energiverksfondet knyttet til passivasiden i balanseregnskapet. Aktivasiden, dvs. totalverdien av den forvaltede porteføljen, avviker fra passivasiden da hoveddelen av porteføljen bokføres til markedsverdi. Størrelsen på aktivasiden vil nærme seg passivasiden i forbindelse med uttak av avkastning eller ved rebalansering, dvs. ved omfordeling av de enkelte porteføljene som inngår. Uttak av avkastning vil normalt skje minst en gang pr år. Iht. finansreglementet skal grunnkapitalen inflasjonsjusteres årlig tilsvarende økningen i konsumprisindeksen (se tabell 16 ovenfor). Det benyttes datobaserte indekstall ved utgangen av hvert år. Priskompensasjon i 2018 utgjør 25,8 mill. kr (3,49%). Avkastning totalporteføljen Totalporteføljen har i 2018 gitt en negativ avkastning på -0,5 %. I kroner utgjør avkastningen -3,2 mill. Et svakt tredje tertial medførte at året endte negativt. Målt mot budsjettert årsavkastning på 28,7 mill. kr, er det en mindreavkastning på 31,9 mill. kr. Budsjettert årsavkastning samsvarer tilnærmet med kommunens langsiktige målsetting om en årlig nominell avkastning på 4,0 %, sett over en tiårs periode. Som nevnt i kapittel 9, har det ikke vært nødvendig å bruke av bufferfondet til dekning av mindreavkastningen. Norsk eiendom er den aktivaklassen som bidrar mest positivt til avkastningen med 5,0 mill. kr. Globale aksjer bidrar mest negativt med en avkastning på -5,4 mill. kr. Andre aktivaklasser med negativt bidrag er globale obligasjoner med -4,0 mill. kr og aksjer i fremvoksende markeder med -2,8 mill. kr. Figur 4 viser alle aktivaklassenes bidrag. Se også tabell 17 nedenfor.

83 83 Figur 4 Porteføljeavkastning hittil i år pr aktivaklasse, mill. kr. Avkastningen i 2018 på -0,5 % er 1,0 prosentenheter bak referanseindeksen. En positiv trend er dermed brutt, etter at årene 2016 og 2017 har gitt positiv relativ avkastning i forhold til indeks på hhv. 1,7 % og 1,9 % (se figur 5 nedenfor). Siden oppstart av porteføljeforvaltningen , er totalporteføljens årlige avkastning likt med referanseindeksen. Totalporteføljens årlige avkastning siden oppstart er 4,5 %. Kommunens langsiktige målsetting er som nevnt en årlig nominell avkastning på 4,0 %, sett over en tiårs periode. Resultatet så langt er over målsettingen, men dette bør ses i lys av at avkastningsmålet er blitt nedjustert flere ganger i årenes løp, noe et fallende rentenivå har bidratt til. Nåværende avkastningsmål er gjeldende fra , og årlig avkastning i etterfølgende periode er 3,5 %, noe som er 0,5 prosentenheter under målsettingen. Dette er imidlertid en forholdsvis kort måleperiode. Figur 5 nedenfor viser avkastning siste 36 måneder for porteføljen (indeksert). Figur 5 Indeksert avkastning siste 36 måneder Markedsverdien ved starten av året var 766,0 mill. kr. Ved utgangen av året er den på 755,6 mill. kr, hvilket innebærer en reduksjon på 10,4 mill. kr, som skriver seg fra flere forhold. Negativ avkastning på 3,2 mill. kr, som nevnt i avsnitt ovenfor, har redusert markedsverdien. Porteføljen er videre redusert med

84 84 3,7 mill. kr, som er overført til bykassen, og som i hovedsak gjelder renteterminer fra hold til forfall obligasjoner. Det er også overført til bykassen utdeling fra eiendomsfond (avkastning) på 3,5 mill. kr. Ved utgangen av året er markedsverdien 8,3 mill. kr lavere enn fondets regnskapsmessige størrelse knyttet til passivasiden i balanseregnskapet, som pr utgjør 763,9 mill. kr. Årets inflasjonsjustering har, som nevnt i begynnelsen av kapittelet, økt den regnskapsmessige størrelsen med 25,8 mill. kr, samtidig som forholdene nevnt i avsnittet ovenfor har redusert markedsverdien. Resultat for de enkelte mandater Oppnådd avkastning for de enkelte delporteføljer og mandater fremgår av tabell 17 nedenfor. Tabell 17 Energiverksfondet avkastning Avkastning i 2018 Portefølje Indeks Avvik Mill. kr Hold til forfall obligasjoner 4,0 % - - 1,6 Likviditet (hold til forfall portefølje) a) 0,7 % - - 0,1 Norske omløpsobligasjoner 1,0 % 0,5 % 0,5 % DNB Kredittobligasjon 1,0 % 0,5 % 0,5 % 2,9 Globale obligasjoner b) -2,2 % 0,4 % -2,6 % BlueBay IG Glob. Agg. c) -1,5 % 0,4 % -1,9 % -1,3 Loomis Sust. Global Corp. Bond Fund c) avsl. -2,5 % -2,4 % -0,1 % -1,2 PIMCO Global Bond Fund ESG d) -1,0 % 0,4 % -1,4 % -0,6 PIMCO Global IG Credit d) avsl. -1,8 % -2,3 % 0,5 % -0,9 Norsk eiendom Aberdeen Eiendomsfond Norge I IS/AS 7,1 % - - 5,0 Norske aksjer -1,9 % -2,2 % 0,3 % Arctic Norwegian Value Creation e) -1,1 % -2,2 % 1,1 % -0,2 Danske Invest Norske Aksjer Inst. II -2,6 % -2,2 % -0,4 % -0,4 Globale aksjer -4,4 % -3,9 % -0,5 % Ardevora Global SRI -4,4 % -4,6 % 0,2 % -5,4 Aksjer fremvoksende markeder -16,0 % -10,0 % -6,0 % TT International EM f) nytt -2,7 % -1,0 % -1,7 % -0,4 Aberdeen Global EM SRI f) avsl. -13,9 % -8,9 % -5,0 % -2,4 Totalportefølje -0,5 % 0,5 % -1,0 % -3,2 a) Oppgitt prosentavkastning for Likviditet gjelder kun deler av året hvor beholdningen er ulik null kr. b) Alle mandater for globale obligasjoner er valutasikret. c) Loomis ble solgt ut i april, med umiddelbar reinvestering i Bluebay. d) Fondsbytte internt hos kapitalforvalteren i april. e) Fondet byttet navn fra Arctic Norwegian Equities II i andre tertial. f) Aberdeen Global EM SRI ble solgt ut i juli, med umiddelbar reinvestering i TT International EM.

85 85 Hold til forfall obligasjoner Hold til forfall obligasjoner (HTF) viser en avkastning på 4,0 % ved utgangen av året og siden oppstart av forvaltningen i oktober 2003, er annualisert avkastning 4,3 %. Mandatet verdivurderes imidlertid ikke til markedsverdi. Se fotnote i tabell 18 i det etterfølgende. Hold til forfall obligasjoner isolert sett, dvs. eksklusiv utlån som ble avsluttet i 2009, har gitt en annualisert avkastning på 4,5 % siden start. Hold til forfall obligasjoner og likviditet sammenlignes ikke mot indeks. HTF porteføljen er under nedtrapping, og strategisk andel er i finansreglementet redusert til 0 %, som et langsiktig mål. En utfasing vil skje over flere år, i takt med forfall på de enkelte verdipapirer. Den strategiske andelen i rapporteringssammenheng vil derfor nedjusteres årlig ut i fra den faktiske andelen, med tanke på korrekt sammenligning mot indeks for de øvrige aktivaklassene. I 2018 er strategisk andel 6 %, basert på tidsvektet størrelse på porteføljen. Norske omløpsobligasjoner undervektes tilsvarende. Se tabell 19 senere i dokumentet. Ny strategisk andel gjeldende for 2019 er fastsatt til 1 %. Den faktiske andelen for HTF obligasjoner er ved utgangen av året 2,6 %, mens forfall for den «siste» obligasjonen er i Norske omløpsobligasjoner Avkastningen i 2018 for aktivaklassen norske omløpsobligasjoner er på 1,0 %. Dette er 0,5 prosentenheter bedre enn referanseindeksen, som er tre års statsrente. Årlig avkastning siden oppstart av porteføljeforvaltningen i oktober 2003 er på 4,2 %, noe som er 0,9 prosentenheter bedre enn indeks. Aktivaklassen er fra juli 2017 i sin helhet forvaltet av DNB i fondet DNB Kredittobligasjon, etter en delt løsning i perioden fra desember Som omtalt under HTF obligasjoner ovenfor, vil størrelsen på aktivaklassen tilpasses HTF porteføljen de nærmeste årene fremover. I 2018 er strategisk andel i rapporteringssammenheng 39 % (45 6), mens andelen i finansreglementet er 45 %. Strategisk andel fra i rapporteringssammenheng vil være 44 % (45 1). Globale obligasjoner Globale obligasjoner er en aktivaklasse som ble etablert i energiverksfondets portefølje i desember 2014, og består av to fond ved utgangen av tertialet. Det vises til tabellen ovenfor. Aggregatet har gitt en avkastning på -2,2 % i 2018, som er 2,6 prosentenheter bak referanseindeks. Avkastning siden oppstart er 2,9 %, noe som er 0,6 prosentenheter foran indeks. Fondet Loomis Sust. Global Bond Fund ble i april solgt ut av porteføljen og kapitalen reallokert i Bluebay IG Glob. Agg., som er i porteføljen fra før. Samtidig ble PIMCO Global IG Credit byttet ut med PIMCO Global Bond Fund ESG, som også er i porteføljen fra før. Antall globale obligasjonsfond er dermed redusert fra fire til to. Endringene er gjennomført for å redusere den samlede kredittrisiko i porteføljen for globale obligasjoner. Andelen statsobligasjoner er dermed økt og aktivaklassen er blitt mer indeksnær. Dette kan ses i sammenheng med utskiftninger som ble foretatt sommeren 2017, og er en ytterligere tilpasning i samme retning. Beskyttelsen mot uventede aksjefall er på denne måten noe økt, for energiverksfondet som helhet. En har likevel ikke unngått negativ avkastning i Norsk eiendom Norsk eiendom (ubelånt) ble tatt inn som aktivaklasse i begynnelsen av 2017, med første investering i desember samme år. Siste del av tegningen, dvs. ca 17 mill. kr, ble innbetalt i januar Aktivaklassen består i sin helhet av fondet Aberdeen Eiendomsfond Norge I IS/AS. Avkastningen i 2018 er 7,1 %. Eiendomsporteføljen har ingen relevant indeks å bli sammenlignet med. Avkastning gis i form av utdeling av leieinntekter fra fondets eiendommer, utbytte, samt verdiendringer på eiendommene, og blir rapportert fra forvalter hvert kvartal. Norske aksjer Norske aksjer har i 2018 gitt en avkastning på -1,9 %. Relativt til referanseindeks på Oslo Børs, som er fondsindeksen OSEFX, er dette en meravkastning på 0,3 prosentenheter. Siden oppstart av forvaltningen i desember 2003, er årlig avkastning 12,5 %, som er 1,8 prosentenheter bedre enn indeks. Aktivaklassen har siden juli i 2017 vært fordelt på to forvaltere med i utgangspunktet like andeler. Fondet Danske Invest Norske Aksjer Inst. II har vært i porteføljen lengst, siden desember Det har i denne perioden gitt en årlig avkastning på 10,5 %, som er 1,5 prosentenheter bedre enn referanseindeksen.

86 86 Arctic Norwegian Value Creation utgjør den andre halvparten av norske aksjer og ble tatt inn i porteføljen i juli Årlig avkastning siden start er 7,1 %, som er 0,5 prosentenheter bak indeks. Globale aksjer Avkastningen for globale aksjer er -4,4 % i 2018, noe som er 0,5 prosentenheter bak referanseindeksen MSCI World Net (verdensindeks). Årlig avkastning siden oppstart i desember 2004 er på 4,3 %, noe som er en mindreavkastning på 3,9 prosentenheter. Mindreavkastningen skriver seg fra avsluttede mandater. Aktivaklassen består i sin helhet av fondet Ardevora Global SRI, som i juli i 2017 ble tatt inn i porteføljen. Årlig avkastning siden start er 4,3 %, som er 0,7 prosentenheter bedre enn fondets egen indeks. Denne indeksen er MSCI All Country World, som inneholder en andel på omtrent 30 % aksjer i fremvoksende markeder. Den mest benyttede verdensindeksen MSCI World, inneholder ikke slike aksjer, og er den som brukes i aggregatet globale aksjer. Aksjer fremvoksende markeder Aksjer i fremvoksende markeder er, i likhet med globale obligasjoner, en aktivaklasse som ble etablert i porteføljen i desember Aggregatet har gitt en avkastning på -16,0 % i 2018, som er 6,0 prosentenheter bak referanseindeksen MSCI World EM Index. Årlig avkastning siden oppstart er 4,3 %, noe som er 3,2 prosentenheter bak indeks. Etter utskiftninger i august i 2017, har denne aktivaklassen bestått av Aberdeen Global EM (Emerging Markets) SRI, men kun frem til juli 2018, da forvalteren ble erstattet med et annet aktivt forvaltet fond, TT International Emerging Markets. Bakgrunnen for forvalterbyttet i 2018 er nærmere kommentert i tertialrapporten for 2. tertial. Aktivaklassen består dermed kun av TT International Emerging Markets ved utgangen av året. Avkastningen for Aberdeen Global EM SRI i 2018 frem til salget er -13,9 %. Dette er 5,0 prosentenheter bak indeks. Årlig avkastning siden start i august 2017 er -7,1 %, noe som er 8,5 prosentenheter bak indeks. Det nye fondet, TT International Emerging Markets, har siden det ble tatt inn i porteføljen gitt en avkastning på -2,7 %, noe som er 1,7 prosentenheter bak indeks.

87 87 Tabell 18 nedenfor viser markedsverdi for delporteføljer og hvordan disse er allokert, med prosentfordeling ved utgangen av 2018 og Tabell 18 Energiverksfondet markedsverdi Mill. kr Andel i % Mill. kr Andel i % Hold til forfall obligasjoner a) 19,6 2,6 % 61,9 8,1 % Likviditet (hold til forfall portefølje) 15,0 2,0 % 0,0 0,0 % Norske omløpsobligasjoner DNB Kredittobligasjon 293,9 38,9 % 283,8 37,1 % Globale obligasjoner BlueBay IG Glob. Agg. b) 92,5 12,2 % 47,7 6,2 % Loomis Sust. Global Corp. Bond Fund b) avsl. 0,0 0,0 % 47,5 6,2 % PIMCO Global Bond Fund ESG c) 93,4 12,4 % 47,5 6,2 % PIMCO Global IG Credit c) avsl. 0,0 0,0 % 47,3 6,2 % Norsk eiendom Aberdeen Eiendomsfond Norge I IS/AS 75,8 10,0 % 57,4 7,5 % Norske aksjer Arctic Norwegian Value Creation d) 16,2 2,1 % 16,4 2,1 % Danske Invest Norske Aksjer Inst. II 16,6 2,2 % 17,1 2,2 % Globale aksjer Ardevora Global SRI 117,0 15,5 % 122,4 16,0 % Aksjer fremvoksende markeder TT International EM e) nytt 15,6 2,1 % 0,0 0,0 % Aberdeen Global EM SRI e) avsl. 0,0 0,0 % 17,0 2,2 % Totalportefølje 755,6 100,0 % 766,0 100,0 % a) Bokført verdi inkl. påløpte renter (ikke markedsverdi). b) Loomis ble solgt ut i april, med umiddelbar reinvestering i Bluebay. c) Fondsbytte internt hos kapitalforvalteren i april. d) Fondet har byttet navn fra Arctic Norwegian Equities II i andre tertial. e) Aberdeen Global EM SRI ble solgt ut i juli, med umiddelbar reinvestering i TT International EM. I tabell 19 fokuseres det på aktivaklassenes posisjon relativt til normalfordelingen i finansreglementet, som er kommunens langsiktige strategi. Alle aktivaklasser er innenfor tillatte avviksrammer. Merk at normalvekt for norske omløpsobligasjoner er 39 %, noe som midlertidig er 6 prosentenheter lavere enn vekten i finansreglementet på 45 %, og tilsvarende høyere for hold til forfall obligasjoner. Se omtale under «Resultat for de enkelte mandater».

88 88 Tabell 19 Energiverksfondet fordeling aktivaklasser Pr Posisjon Strategi Avvik Min Maks Hold til forfall obligasjoner 2,6 % 6,0 % -3,4 % 0,0 % 13,0 % Likviditet (hold til forfall portefølje) 2,0 % 0,0 % 2,0 % 0,0 % 5,0 % Pengemarked 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 5,0 % Norske omløpsobligasjoner 38,9 % 39,0 % -0,1 % 29,0 % 41,0 % Globale obligasjoner 24,6 % 25,0 % -0,4 % 15,0 % 35,0 % Norsk eiendom 10,0 % 10,0 % 0,0 % 0,0 % 12,0 % Norske aksjer 4,3 % 4,0 % 0,3 % 2,0 % 6,0 % Globale aksjer 15,5 % 14,0 % 1,5 % 9,0 % 19,0 % Aksjer fremvoksende markeder 2,1 % 2,0 % 0,1 % 0,0 % 4,0 % Sum 100,0 % 100,0 % 0,0 % Markedskommentar Årets siste tertial var ikke bra for aksjemarkedene. Verdensindeksen MSCI World endte året med nedgang på ca 7 %, målt i lokal valuta. Dette er det svakeste året for denne indeksen siden finanskrisen i Målt i norske kroner falt indeksen 3-4 prosentenheter mindre, som følge av en svekkelse av den norske kronen. Oslo Børs er ned ca 2 %, noe som faktisk er blant de beste resultatene av verdens børser for Dette til tross for nedgang i oljeprisen på 19 % i løpet av året. Den svake avslutningen på aksjeåret kan blant annet ses i sammenheng med at meget gode makroøkonomiske nøkkeltall var priset inn i markedet, uten at euforien ble helt oppfylt. Oppsummering langsiktig forvaltning Totalporteføljen oppnådde en avkastning på -0,5 % i Siden start i oktober 2003 har porteføljen gitt en årlig avkastning på 4,5 %. Kommunens langsiktige målsetting for energiverksfondet er en årlig nominell avkastning på 4,0 %, sett over en tiårs periode. Resultatet er over målsettingen ved utgangen av året, men dette bør ses i lys av at avkastningsmålet er blitt nedjustert flere ganger i årenes løp, noe et fallende rentenivå har bidratt til. Regnet fra seneste revisjon av avkastningsmålet den , som er en forholdsvis kort måleperiode, er energiverksfondets årlige avkastning 3,5 %, noe som er 0,5 prosentenheter under målsettingen.

89 89

90 90