KRISTIANSAND KOMMUNE BYKASSEREGNSKAPET 2017

Transkript

1 KRISTIANSAND KOMMUNE BYKASSEREGNSKAPET 2017 Innhold Del 1 Hovedoversikter 3 Del 2 Noter til bykasseregnskapet Vedlegg til bykassens regnskap 43 Driftsregnskap pr sektor 45 Balanse 49 Hovedtallsanalyse 59 Revisjonsberetning 87

2 2

3 3 DEL 1 HOVEDOVERSIKTER Regnskapsskjema 1A - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

4 4 REGNSKAPSSKJEMA 1B - driftsregnskap Til fordeling drift (fra regnskapsskjema 1A) Regnskap Reg. budsjett Oppr. budsjett Regnskap Økonomisektor Utgifter Inntekter Netto drift Oppvekst Barnehage Utgifter Inntekter Netto drift Oppvekst Barn og familie Utgifter Inntekter Netto drift Helse og Sosial Utgifter Inntekter Netto drift Kultur Utgifter Inntekter Netto drift Teknisk Utgifter Inntekter Netto drift Kristiansand Eiendom Utgifter Inntekter Netto drift Organisasjonssektor Utgifter Inntekter Netto drift Oppvekst Skole Utgifter Inntekter Netto drift Særregnskap for K3 Utgifter Inntekter Netto drift Sektor 9 Frie innt., renter mm Netto drift T O T A L T

5 5 Regnskapsskjema 2A - investering Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert

6 6 Regnskapsskjema 2B Til investeringer i anleggsmidler Regnskap Reg. budsjett Oppr. budsjett Regnskap Sektorer: 11 Økonomisektor *Modul- Personalmeldinger avsl *Lønn og personalmoduler avsl Lønn og personalmoduler Den norske kirke Utvidelse Flekkerøy kirke ENØK kirkebygg Renseanlegg krematoriet Utvidelse kirkegårder Fagsystemer økonomisektoren Sum sektorer: 11 Økonomisektor Sektorer: 20 Oppvekst Barnehage Ombyggingstiltak-barnehager Taremareskogen barnehage - oppgrad Øvre Slettheia bhg. - oppgradering uteo Kløvergården barnehage - oppgraderin Linerla barnehage-oppgradering inne Roligheden Gård bhg.- oppgradering u Linerla barnehage-oppgraderingstiltak Øvre Slettheia barnehage-oppgraderin Roligheden Gård barnehage-oppgrade Tinnstua bhg.-oppgraderingstiltak uteo Taremareskogen barnehage-oppgrad Strakstiltak i skolen Alternativsvurdering bhg Justvikområde *Bamsebo barnehage, oppstart Sum sektorer: 20 Oppvekst Barnehage Sektorer: 26 Oppvekst Barn og familie Modulbygg Strømme senter med mer Sum sektorer: 26 Oppvekst Barn og familie Sektorer: 30 Helse og Sosial IT- utgifter hs-sektoren Trygghetsalarmer Inventar og vedlikehold Kløvertun Hjelpemidler - kort tid Radiosentralen v/legevakta Omsorgsstrategiprosjekter St. Joseph Inventar og vedlikehold omsorgssentre Inventar og vedlikehold omsorgssentre Inventar og vedlikehold omsorgssentre Inventar og vedlikehold kjøkkenservice Inventar og vedlikehold Valhalla korttid Dagsenterplasser demente Utbedringer institusjonskjøkken *Kilden direkte, audiovisuelt utstyr - avs *Ny posepakkemaskin kjøkkenservice Sikkerhetsløsning IKT-systemer hs, av *Ombygging hs, Vågsbygd samfunnsh Innkjøp nettbrett Jegersberg gård byggetrinn 2 inventar *Legevaktbil 2016, PR38189 Volkswag *Kjøkkenservice oppgradering lokaler *Kjøp 4-hjuling Jegersberg gård Snekkerverksted Jegersberg gård, utst Trådløst nett sykehjem - HP Jegersberg Gård Hundedagis Jegersberg Gård Café Stallen Inventar integreringsmottak

7 7 Regnskap Reg. budsjett Oppr. budsjett Regnskap Nytt sonekontor Grimtunet *Kjøp av bil, Peugeot Partner Kjøkkens Ombygging Skeie- og Knudsengården *Kjøp av bil til Kløverhagen dagsenter Kombidampovner og kjøttkvern på Kjøk Garderober og oppussing Kjerrheia og *Jegersberg Gård bil 2017, avsl 2. tert Utskifting av wyser i HS Ombygging Gyldengården Ny bil til postombringing Nytt kjøkken Ringåsen bolig Flytte musikkrom v/huset i Vågsbygd Kameraovervåkning Hovedgårdstunet Oppussing bad mm St. Heyerdal dags Garderobeskap og adgangskontroll Ytr Oppussing Kristin Flagstadsvei 75, Inventar og utstyr til ny virksomhet Integ Ombygging bad til beboerrom Vågsbyg Digitale trygghetsalarmer Mobiltelefoner sykesignalanlegg Inst.sektor3-ekstraord Sum sektorer: 30 Helse og Sosial Sektorer: 40 Kultur Stimuleringsmidler til musikkprosjekt Leselyst, språk og IKT *Tilrettelegge Kunsthall - til drift 1 tert *Farvannet pistolskytebane - til drift 1. t *Oppgradere Sigurd Lie salen - avsl Sandripheia fritidspark, driftstilskudd Inventar Hellemyrhallen, jfr prosjekt Skulpturgruppe nedre torv Kunstgressbaner, hovedprosjekt Rehab kunstgress Hellemyrbanen *Rehab Karuss kunstgressbane, avsl Rehab kunstgress Modenabanen, Flek Rehab kunstgress Kristiansand stadio Oppgradering hovedbiblioteket *Kjøp av minibuss fritidsetaten vest, *Mixebord for lysstying i Bingen (Sams Aquarama - Europacupkampgulv Idrettsanlegg rehabilitering/oppgraderi Gimlehallen - forebyggende branntiltak Håneshallen - forebyggende branntilta Badmintonhallen - diverse oppgraderin Odderøyahallen - forebyggende brannti Odderneshallen - forebyggende brannt Sukkevannshallen - forebyggende bran Badmintonhallen - forebyggende brann Flekkerøyhallen - forebyggende brannti Havlimyrhallen - forebyggende branntilt Idda Arena - forebyggende branntiltak Møvighallen - forebyggende branntiltak Karusshallen - forebyggende branntilta Torridalshallen - forebyggende branntil Vågsbygdhallen - forebyggende brannti *Kjøp gressklipper - avsluttet 2. tertialra Nytt gjerde Kristiansand Stadion Inventar og utstyr mv. overført fra drift pg Ny idrettshall Tveit *Hellemyr flerbrukshall, avsl 2. tert Sukkevann Idrettshall, oppstart Netto etterslep finansiering forrige år Sum sektorer: 40 Kultur

8 8 Regnskap Reg. budsjett Oppr. budsjett Regnskap Sektorer: 51 Teknisk Innfartsparkering Mosby Fysiske tiltak i ATP-kommunene Boligprogrammet Torridalsveien/Ringlebekkveien Digitalisering - styringssystem info.sikk Tilskudd større vei *Tangenmasser - industrideponi ( Arbeidsplanen vei Leskur/busslommer km soner, humper Trafikksikkerhetstiltak Utvidelse G/S Ringlebekkveien 11( Fortau Kuholmsveien kryss Prestvikvei Avfallsanlegg Sjølystveien(33300) Ringlebekkveien fortau -Kalkveien 1 til G/S Rugdeveien (53050,33300) Tors gate fortausopprusting (33300) Østre Strandgata, fortausutvidelse( Trafikksikkerhetstiltak Utskifting av bruer (33300) *Utvidelse av Kongshavn (33300) Miljøbyprosjekt og opprusting av Kvadr Kvalitetsheving dekke Nedre Torv( Domkirkeparken/Gyldenløvesgt/Kirkegt Reserve trekkerør Øvre Torv(33300) Ny bro over Otra(Kjøita)(33300) Vei og gatebelysning Gangfeltbelysning 2012 (33355) Marcus Thranes gt reh. veilys (33355) Diverse sanering av luftstrekk (33355) Veilysstyring - utskifting av tennskap ( Rådhusgt(Vestre-Markens)trekkerør vei Marcus Thranesgt utskifting av kabel o Hånes veilys - luftsanering(33355) Bliksheia veilys 2017 (33355) Tors gate veilys og sanering av luftstre Johan Øydegardsvei-Agder Allè veilysr Erkleivveien, veilysutbygging(33355) Bergstien Lund veilysrehabilitering ( Tangen infrastruktur Dvergsnes B2/B3 (Catrine) Forlik Torvet (53040) Klynga utbyggingsområde Benestad vei B (Cathrine) *ATP-prosjekt Voiebyen(53050,33300) *ATP-prosjekt Nikkelveien-Eigevannsv ATP-prosjekt Bussterminal-Vågsbygd( *ATP-prosjekt Busslomme Øvre ringvei ATP-prosjekt Slettheia Bussterminal( *ATP-prosjekt Forkjørsregulering Tinnh ATP-prosjekt Busslomme Løvika ( ATP-prosjekt Hellemyr (33300) ATP-prosjekt Odderhei sykkelvei ( ATP-prosjekt G/S Tretjønnveien(33300) ATP_prosjekt Slettheia sykkelekspress ATP-prosjekt snuplass Skonnertveien ( ATP-prosjekt busslommer nedre Sletth ATP-prosjekt busslomme Hellemyrbak ATP-prosjekt g/s -vei Bispegra-Kløvertu Arbeidsplan vann Reetablering Markens/Rådhusgt( Hovedplan vann Østerveien syd - vann (34502)

9 9 Regnskap Reg. budsjett Oppr. budsjett Regnskap Lund Sødal saneringsplan - vann ( DIVA vann (34502) Gimleveien vann (34502) Marcus Tranesgt del 2-vann (34502) Klipperveien vann (34502) Rigetj.2 til kryss Kartheia/Rødstr. ( Kvartal 42 vann(34502) Lømslandsvei vann (34502) Marcus Tranesgt lll vann (34502) Klipperveien galv vannl (34502) Østerveien ll vann(34502) Egstunnellen restarbeid(53060,34501) Driftsdata vann EPAnett (34502) Marviksveien hovedvannledn(34502) Bliksheia l vann (34502) Kjevik kryssing rullebane (34502) Kristinsvei vann(34502) Strømsdalen vann (34502) Brinken vann (34502) Marviksveien sep vann (34502) Parkering torvet bidrag vann(34502) Rådhusgt Markensgt (34502) Møvikbakken vann (34502) Saneringsplan Grim Suldalen (34502) Bergstien 2(34502) Kjempeveien vann, samarb.med Agder Balchens vei vann(34502) Bliksheia ll vann(34502) Torsvikkleiva vann(34502) Kongsgård allè vann(34502) Klynga vann (34502) Odderøyveien vann(34502) Torsgate l vann (34502) Torsgate ll vann(34502) Setesdalsveien/ Høye (34502) Gyldenløvesgt VA sep vann (34502) Bliksheia lll vann(34502) Setesdalsveien/Høie ll vann(34502) Fløybakken vann(34502) Korvettveien østre del vann(34502) Torsvik 400 mm vannledning (34502) Høydebasseng Flekkerøy Vannforsyning Strømme Nytt basseng i Sørlandsparken ( Vannledn Vige - Kongsgård (34502) Hovedvannl. Korsvik - Fidjeåsen ( Reservevannf. Øst for Topdalsfj. ( Ny vannl. til Flekkerøy (34502) Reduksjon utslipp Kvadraturen/Lund v Utskifting av pumper og rehab av høyd Posebyen vann (del av ) Marvikssletta vannl(34502) E18-E39 samarbeidsprosj m/svv ( Gravane del l forts(del av ) VL 700 Glamstad(del av ) Vesvann til Grasåsen HB sammenkobl Kapasitetsøkning Rossevann(34501) Myrbakken-Glencore samarb med SVV Posebyen 5 vann(del av )( Arbeidsplan avløp Hovedplan avløp Modellering av avløpsnett Østerveien syd - avløp (35301) DIVA - avløp (35301)

10 10 Regnskap Reg. budsjett Oppr. budsjett Regnskap Lund Sødal saneringsplan - avløp ( Østside hovednett modell - avløp ( Gimleveien avløp (35301) Marcus Tranesgt avløp del2 (35301) Klipperveien avløp (35301) Rigetj.2 til kryss Karth/Rødstr. (35301) Regulering dam Grotjønn (35301) Marcus Tranesgt lll avløp (35301) Klipperveien galv avløp(35301) Kvartal 42 avløp Lømslandsvei avløp Marviksveien avløp Østerveien ll avløp(35301) E 39 overvann Statens Vegvesen ( Slamavskiller Sildesnestangen(53060, Bliksheia l avløp (35301) Kristinsvei avløp(35301) Sukkevann utløp (35301) Strømsdalen avløp (35301) Brinken avløp (35301) Klynga avløp (35301) Marviksveien sep (35301) Parkering torvet bidrag avløp (35301) Silokaia (35301) Rådhusgt Markensgt (35301) Saneringsplan Grim Suldalen (35301) Bergstien 2 avløp(35301) Møvik skole omlegging avløpsledning( Opprydding Kjempeveien avløp(35301) Bliksheia ll avløp (35301) Tollbodgata avløp (35301) Odderøyveien avløp (35301) Torsgate l avløp (35301) Torsgate ll avløp (35301) Overvannsrør fra Eigevannet (35301) Jørgen Moes gate avløp (35301) Overvann Kjos bensin (35301) 105 utg Klipperveien overløp (35301) Vågsbygdveien spillvann (35301) Overløp bryggeriet/sødal (35301) Gyldenløvest VA sep avløp (35301) Indeksregulering asfalt(35301) Torsvikkleiva avløp(35301) Bliksheia lll avløp(35301) Korvettveien østre del avløp(35301) Utskifting av pumper Sekundær rensing, Odderøya Reduksjon utslipp Kvadraturen og Lun Tilbakeslagssikring i avløpspumpesta Gillsvann PS Omb. (del av , Kyresundet PS 35302(del av ) Posebyen avløp(del av ) Rabbersvik PS(del av ) Marvikssletta avløpsledn(35301) E18-E39 samarb.prosjekt SVV avløp( Kuholmen PS(del av ) Gravane del 1forts(del av ) Opprydding PS Hannevika SVV(del av Narvika PS avløp(del av ) SP ved Glencore- samarb med SVV(de Varodd - samarb med SVV(del av Posebyen 5 avløp(del av )( Kjøp av transportmidler/maskiner *Ny verkstedhall - Dalane (53087)

11 11 Regnskap Reg. budsjett Oppr. budsjett Regnskap Utskifting av pumper (toalett ) Kjøp av transportmidler HS,OP,KU,IKT, Ladestasjoner Dalane (53089,19007) *Etablering av sonestasjon, Dalane, Flomsikring Auglandsbekken Ombygging av dam Bånetjønn (36005) Dam Grotjønn (36005) Høyevassdraget - dammer (36005) Øvrige dammer(20) (36005) 995 ( Dam Øvre Jegersberg(36005)995 ( Dam Nedre Jegersberg (36005) 995 ( Parkering-nyanlegg - til reserve (hp) *Parkering-sprinkleranlegg Slottet- avsl Parkering-parkeringsautomater Parkering-parkeringshus Elvegata Parkering-lade elbiler Parkering-billettløs *Parkering-vaskemaskin - avsl 1. tert Parkering-Branndør P-hus Slottet Parkering-Håndhevingsteknologi Parkering-Parkeringsadministrativt sys Parkering-ladestasjoner kommunale b Heiser i parkeringshus Slottet Kartajourhold og teknisk utstyr (arb.pla Miljøbyprosjekter *Brannsikring av Posebyen, avsl 1. terti Arbeidsplan nærmiljø Blomstrende Kristiansand Forebyggende tiltak Diverse nærmiljøtiltak Utbyggingsavtaler Utbyggingsavtale Nordenparken Rulleski -og rullestolløype Kongsgårdj Utbyggingsavtale Vågsbygd senteromr Benkeprosjektet Investering lekeplasser Nupenanlegget Bystranda SMS-prosj invest Grimsbekken SMS-prosj Strandpromenaden Oppgradering Ravnedalen Utbyggingsavtale Kjøita Idda nærmiljøpark og kvartalslek Isbane Torvet Tresse utbyggingsavtale Plan og prosjektutredninger Parkvesen Strømforsyning Nedre Torv Turløype Grimsbekken Tilrettelegging arrangementer Torvene Justvik Bomiljø Grønn skolegård Grønn skolegård Strømme Lekeplasser i boligområdene *Utstyr parkvesenet, avsl 1. tert *Sonestasjon Parkvesenet- avsl. 2. tert Sonestasjon Friområdene Arbeidsplan friluftsliv Dn's arealer på Flekkerøy Friluftsområde Østre Randøy Friluftsområde Buane Friluftsområde Gromsåsen Piningen Friluftsområde Fidjekilen Bragdøya - Offentlige bade- og fortøyni Flekkerøya - steinhuset og bruer Daum

12 12 Regnskap Reg. budsjett Oppr. budsjett Regnskap Ternevig - kyststi, gapahuk, akebakke o Bragdøya - Lyngøya bygging av bro Storenes - HC toalett Friluftsområde Blege-Fagerholt Sikring Slettheia-Karuss Sikring Gillsvann Friluftsområde Jegersberg turløype/his Friluftsområde Flekkerøy turvei Gråheia Friluftsområde Flekkerøy gapahuk Asp Friluftsområde Bragdøya, Lyngøya, Sve Friluftsområde Bertesbukta nye toalette Friluftsområde Skylleviga nytt toalett Friluftsområde Helteneset Prestebekken - Jegersberg sikring Friluftsområde Jegersberg toalett Friluftsområde Hamresanden toalett Rehab lysløype Jegersberg Rehab lysløype Strai Rehab lysløype Dønnestad Rehab lysløype Hellemyr Nytt lys i lysløypene Rehab lysløype Baneheia Rehab lysløype Sukkevann Østre Randøy Inventar og utstyr mv. overført fra drift pg Sum sektorer: 51 Teknisk Sektorer: 52 Kristiansand Eiendom *Kostn. intensjonsavtale museumsom Ronsbukta Eidsbukta - oppstart i Alsviga nord, utvidelse oppstart Til bruk Oppgradering strøm Oppgradering bryggeplasser Lindebø Brygge - regulering Oppgradering av Marina Web Utskifting flytemolo Korsvik, oppstart Ny brygge i Auglandsbukta, 40 plasser Ny brygge Christianholm, 16 plasser Sikring - kjøp friluft Skjærgårdsparken Kjøp grunn gang/sykkelvei Forurensing Bredalsholmen sjø *Utvikling av Idda området - avsl. 2. tert Teaterkvartalet, utvikling / regulering Gyldenløvsgt 9 - del av kirkepark / plan Kulturskolen, forprosjekt etablering - o Søppelboder skoler, oppstart *Sykehjem, forprosjekt oppstart Regulering/utvikling Roligheden Nødnett -HS, oppstart Radontiltak, oppstart Oppgradering av offentlige tilfluktsrom Energiprosjektet trinn 3, oppstart *Nødboliger Rodeneset, oppstart Energiprosjektet trinn 3 - utvidelse alt Søppelboder 10 stk - barnehage Nødaggregater Oppgradering kjøkken sykehjem Søppelboder bydelshus/grendehus ENØK-mulighetsstudie Kjevik-ny gjestebrygge Strukturendringer skole,ev. rehabiliterin

13 13 Regnskap Reg. budsjett Oppr. budsjett Regnskap Barnehager i sentrum og Grim inkl. utr Utvikling Møvik/Kroodden, gnr 7 bnr Utvikling Vågsbygdveien Utvikling Ålefjær Trekanten Strømsdalen - eiendomsutvikling Hamrevann Utvikling Møvig/Kroodden, Holskogvn Kobberveien Lund Torv Benestad sykehjem tomt Generell finansiering Salg festetomter Ravneheia B2, oppstart Hånes, felt diverse Lindebø/Skålevik, felt B Lindebø/Skålevik, fellesanlegg Bråvann B Strømme/Korsvik, felles/hovedanlegg Øvre Mosby, gnr 27, bnr Høietun, felt diverse Tømmerstø, felt diverse Hellemyr Nord, felt E Hellemyr Nord, felt diverse Stangenes, felt diverse Benestad, felt diverse Lahelle felt diverse Broveien - Vågsbygd Ringvei, felt divers Bryggelia, felt diverse Østre Ringvei Justvik senter Justneshalvøya, kjøp av grunn Strømme senter Tangen, felt diverse Lindebø brygge SETESDALSVEIEN 16/ Setesdalsveien 16/20, felt diverse Detaljregulering- Solbergveien *Utvikling rådhuskvartalet - avsl. 2. tert Adkomst parkeringshus Rådhuset Varme i gangbaner Øvre Torv Garantiprosjekt utvikling Rådhuskvartal Ny idrettshall Tveit Skytebane Farvannet, garantiprosjekt *Vestre strandgate 33, Rutebilstasjone Rutebilstasjonen, nybygg oppstart Fagerholt skole, oppstart Grim skole - rehabilitering *Grim skole,akuttiltak - garantiprosjekt, *Hellemyr flerbrukshall, avsl 2. tert Hellemyr skole - tilrettelegging VAF Justvik skole-byggherrekostnader OPS Justvik skole - såle brakker *Karl Johans Minne - akuttiltak - garanti Kringsjå skole, oppstart Mosby barnetrinn og barnehage, oppst Torridal 1-7, skolestart Oddemarka skole-utredning/ventilasjo Holte skole, utvidelse Alternativsvurdering bhg Justvikområde Roligheden gård (barnehage), garantip Torkelsmyra regulering Karuss skole ventilasjon, oppstart Erstatningsplasser for 6 dobbelt sykehj

14 14 Regnskap Reg. budsjett Oppr. budsjett Regnskap *Øyeblikkelig hjelp - samh. reformen *Tilrettelegging Tollbodgt 22 - Knudsen *Oppgradering Dollhuset, oppstart Ventilasjon Stener Heyerdal *Garantiprosjekt Grimtunet,garantiperi Dagsenter Yngre demente Randesundsheimen, rehabilitering sta *Ventilasjon Auglandstjønn bhg, *Bamsebo barnehage, oppstart *Ventilasjon Ravnedalen bhg, a Skårungen barnehage - ny, oppstart *Øvre Slettheia Barnehage, oppstart Øvre Slettheia barnehage - garantipros Ventilasjon Linerla bhg Biblioteket - plan/utredning Biblioteket - lokk over rampe Adkomst parkeringshus Biblioteket Utvendig heis biblioteket Christianholm festning, heis Samsen kulturhus, rehab *Legevakten, HMS - avsl. 2. tert Modulbygg Strømme senter med mer Strømmetunet, rehabilitering start Strømme sonekontor og dagsenter Helsehus - planleggingsmidler Oppstart nytt sykehjem/avsetning Sukkevann Idrettshall, oppstart Gimlehallen, rehabilitering start Svømmehallen-forsprosjekt - ut mars Aktivitetssenteret-investeringskostnade Brannstasjonen - rehab. - plan/utredni Våningshus Roligheden gård Vågsbygd samfunnshus, ventilasjonsa Utredning/avsetn. div. skoler Brannsikring komm. bygg Akutte tiltak skoler, Ytre Torridal Jegersberg gård - regulering Jegersberg gård, garantiprosjekt ut apr Gamle Stadion Sonestasjon *Ishall/flerbrukshall IDDA - garantiprosj Midtre Vågsbygd barnehage, oppstart Lillebølgen, oppgradering Sum sektorer: 52 Kristiansand Eiendom Sektorer: 60 Organisasjonssektor IT-kapasitet og sikkerhet Digitalisering *Kvalitetssystem med avvikshåndtering Digitalisering - USP (tilgangsportal) *Digitalisering - Min side, avsl 2. tert Digitalisering - SvarUT *Digitalisering - Styringsdokument, avs Digitalisering - Arkitektur IKT-dokumentsenteret-oppgradering ( Migrering Sharepoint 2010 til Streaming politiske møter Digitalisering - Tjenestekartlegging Digitalisering - Design/utforming Min Si Digitalisering - Alle tjenester på Min Sid Digitalisering - Fulldig. tjenestegrupper Ombygging vigselsrom Oppgradering møteromsutstyr Sum sektorer: 60 Organisasjonssektor

15 15 Regnskap Reg. budsjett Oppr. budsjett Regnskap Sektorer: 70 Oppvekst Skole Utendørsarb. ved skolene *EDB-utstyr sekt.2-adm., avsl 1. tertial IKT til undervisning/digitalisering Strakstiltak i skolen *Skolebehovsplanen - avsl 1. tert Oddemarka skole flerbruksbane Sjøstrand skole rehab. ballbingen Slettheia skole rehab. ballbingen Vardåsen skole rehab. flerbruksløkke KJM skole anlegg bevegelse Grim skole rehab KJM delanlegg Wilds Minne skole, rehabilitering av bin Vardåsen skoles klatretauanlegg Ve skole - klatretauanlegg Justvik skole - klatretauanlegg Møvig skoles kunstgressbane Møvig skoles kunstgressbane Krossen skoles anlegg for bevegelse Krossen skoles anlegg for bevegelse Krossen skoles anlegg for bevegelse, Møvig skoles lysanlegg for kunstgress Krossen skoles anlegg for bevegelse Inventar og utstyr mv. overført fra drift pg Fagerholt skole, oppstart Justvik skole-byggherrekostnader OPS Torridal 1-7, skolestart Netto etterslep finansiering forrige år Sum sektorer: 70 Oppvekst Skole Sektorer: 90 Utenomsektorielle forhold *Kjøp av transportmidler m/fordeling av IUA, investering Sandripheia-oppgradering av eksistere Bygge utstyrsrom med lager Sandripheia-rehabilitering lysløype Sandripheia-skiskytteranlegg Sandripheia fritidspark-ny hoppbakke Justeringsrett Topdalsfjorden utvikling Justeringsrett Topdalsfjorden utvikling Justeringsrett Lindtjønn tomteselskap Justeringsrett Frobusdalen Justeringsrett Skjærgårdsparken Justeringsrett Gimleveien ( Justeringsrett Lahelle (mva Justeringsrett Dvergsnes ( Justeringsrett Konsmo fabrikker as Kal Justeringsrett Dvergsnes B9 as Netto etterslep finansiering forrige år Sum sektorer: 90 Utenomsektorielle forhold T O T A L T

16 16 Økonomisk oversikt - driftsregnskap Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

17 17 Økonomisk oversikt - investeringsregnskap Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Udekket/udisponert

18 18 Anskaffelse og anvendelse av midler Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest Endring i arbeidskapital Avsetninger og bruk av avsetninger Avsetninger Bruk av avsetninger Til avsetning senere år Netto avsetninger Int. overføringer og fordelinger Interne inntekter mv Interne utgifter mv Netto interne overføringer

19 19 Oversikt - balanse Regnskap 2017 Regnskap 2016 EIENDELER Anleggsmidler Herav: Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Konserninterne langsiktige fordringer 0 0 Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Herav: Kortsiktige fordringer Konserninterne kortsiktige fordringer 0 0 Premieavvik Aksjer og andeler Sertifikater 0 0 Obligasjoner Derivater 0 0 Kasse, postgiro, bankinnskudd SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Herav: Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk 0 0 Udisponert i inv.regnskap 0 0 Udekket i inv.regnskap 0 0 Kapitalkonto Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (inves 0 0 Langsiktig gjeld Herav: Pensjonsforpliktelser Ihendehaverobligasjonslån Sertifikatlån Andre lån Konsernintern langsiktig gjeld 0 0 Kortsiktig gjeld Herav: Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld Derivater 0 0 Konsernintern kortsiktig gjeld Premieavvik SUM EGENKAPITAL OG GJELD

20 20 Regnskap 2017 Regnskap 2016 MEMORIAKONTI Memoriakonto Herav: Ubrukte lånemidler Ubrukte konserninterne lånemidler 0 0 Andre memoriakonti Motkonto til memoriakontiene Oversikt endring arbeidskapital OMLØPSMIDLER Endring betalingsmidler Endring ihendehaverobl og sertifikater Endring kortsiktige fordringer Endring premieavvik Endring aksjer og andeler ENDRING OMLØPSMIDLER (A) KORTSIKTIG GJELD Endring kortsiktig gjeld (B) ENDRING ARBEIDSKAPITAL (A-B) Kristiansand, 31. desember februar 2018 Ragnar Evensen rådmann Arne Henrik Lukashaugen regnskapssjef Regnskapet er revidert. Se beretning med merknader og innstilling datert Agder Kommunerevisjon IKS Monica H. Smith-Tønnessen Oppdragsansvarlig revisor

21 21 DEL 2 NOTER TIL BYKASSEREGNSKAPET 2017 Notene presenteres i samme rekkefølge som presentert i foreløpig KRS (Kommunal regnskapsstandard) 6. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av låneopptaket som faktisk er brukt i løpet av året, ført i investeringsregnskapet. Ubrukte lånemidler er registrert på memoriaposter. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Hold til forfall obligasjoner ble i 2014 omklassifisert til omløpsmidler jf foreløpig standard KRS 11. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger KRS (F) nr 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelet kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen, utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/ likviditetslån jfr kl 50 nr 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Hold til forfall obligasjoner er ført opp med bokført verdi. Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen.

22 22 Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låneomkostninger (gebyrer, provisjoner mv.), samt over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Over- og underkurs periodiseres over lånets løpetid som kortsiktig fordring/gjeld etter samme prinsipp som gjelder for obligasjoner som holdes til forfall. Mva-plikt og mva-kompensasjon Kommunen følger reglene mva-loven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen mva-kompensasjon. Organisering, ansattforhold og likestilling Organisasjonskart er tatt inn i den samlede årsrapporten for kommunen. I denne rapporten og i handlingsprogrammet beskrives hvilke styringsprinsipper som benyttes. En del av den kommunale tjenesteproduksjon skjer i kommunale foretak og interkommunale samarbeid. Årsregnskapet til kommunen vil derfor ikke inneholde total oversikt over alle tjenester som tilbys.

23 23 Note 1 Arbeidskapitalen Arbeidskapitalen defineres som sum omløpsmidler med fradrag av kortsiktig gjeld. Arbeidskapitalen er en buffer mot svingninger i inntekter og utgifter og utgjør derfor et likviditetsmål. Bevilgningsregnskapet (summen av drifts- og kapitalregnskapet) viser netto endring av arbeidskapitalen. Del 1 Endring i arbeidskapital bevilgningsregnskapet Regnskap Regnskap Beløp i 1000 kr Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift -427 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest Endring i arbeidskapital Oversikten viser at arbeidskapitalen er styrket med 218,0 mill. kr før endringen av ubrukte lånemidler. Når det tas hensyn til dette forholdet, er arbeidskapitalen styrket med 235,1 mill. kr. Økningen skyldes i hovedsak fondsoppbygging som følge av netto mindreforbruk i driften og avsatte inntekter i investeringsregnskapet. Del 2 Endring i arbeidskapital balansen Regnskap Regnskap Beløp i 1000 kr OMLØPSMIDLER Endring betalingsmidler Endring ihendehaverobl og sertifikater Endring kortsiktige fordringer Endring premieavvik Endring aksjer og andeler ENDRING OMLØPSMIDLER (A) KORTSIKTIG GJELD Endring kortsiktig gjeld (B) ENDRING ARBEIDSKAPITAL (A-B) Denne metoden for å beregne endring av arbeidskapital skal i utgangspunktet gi samme resultat som beregningen i forrige tabell, for at regnskapet skal være formelt korrekt. Avviket i 2016 på 20,199 mill. kr skyldes innlemming av balanseregnskapet fra Kristiansand Parkeringsselskap KF.

24 24 Note 2 Ytelser til ledende personer og revisor Beløp i 1000 kr Ordfører - Lønn Pensjonsinnskudd arb.g. andel 171 Rådmann - Lønn Pensjonsinnskudd 192 Revisjon - Regnskapsrevisjon/forvaltningsrevisjon/særattestasjoner Selskapskontroll Arbeid kontrollutvalg, Bistand kommune, fagkontakt m/sekretariat 260 Note 3 - Pensjonsforpliktelser ( 5 nr. 2) Kristiansand kommune har pensjonsordning for sine ansatte i Kristiansand kommunale pensjonskasse (KKP) og Kommunal landspensjonskasse (KLP- sykepleiere og leger). Ansatte på statlige vilkår er tilknyttet Statens pensjonskasse (SPK). Bestemmelsene for regnskapsføring av pensjon går i korthet ut på at de løpende utgifter i driften tilpasses et gjennomsnittsnivå basert på beregninger av netto pensjonskostnad. Forskjellen mellom betalt premie og netto pensjonskostnad utgjør premieavviket, som igjen gir resultateffekt. Som årets pensjonsopptjening regnes nåverdien av den andel av fremtidige pensjonsytelser som kommunenes ansatte har opptjent rettigheter til i regnskapsåret. Årets netto pensjonsutgifter Beløp i 1000 kr KLP KKP SPK Sum Nåverdi årets pensjonsoptjening Renteutgifter av påløpt pensjonsforpliktelse Brutto pensjonsutgifter Forventet avkastning pensjonsmidler Administrasjonsutgifter Avregnet fra tidligere år Netto pensjonsutgifter inkl.adm.utgifter Beregnet premieavvik Beløp i 1000 kr KLP KKP SPK Sum Pensjonspremie inkl. adm.utgifter Oppbygging av adm.reserve og amortiseringspremie Netto pensjonsutgifter inkl.adm.utgifter Premieavvik Premieavvik inkl.arbeidsg.avg

25 25 Pensjonsforpliktelse Beløp i 1000 kr KLP KKP SPK Sum Pensjonsforpliktelse Overførte/mottatte pensjonsforpl Årets pensjonsopptjening Renteutgifter av påløpt pensjonsforpliktelse Utbetalte pensjoner Årets pensjonsopptj, renter og utbet Pensjonsforpliktelse u/estimatavv Estimatavvik - forpliktelse Brutto pensjonsforpl. UB estimat Gjenstående amortisering - forpliktelser Brutto pensj.forpl. UB est. full amort Pensjonsmidler Beløp i 1000 kr KLP KKP SPK Sum Pensjonsmidler Overførte/mottatte pensjonsmidl Årets forventede avkastning Årets premieinnbetaling eksl.adm.utg Årets utbetaling av pensjon Årets avkastn.,premieinnbet.,pensjonsutbet Pensjonsmidler u/estimatavvik Estimatavvik - midler Brutto pensjonsmidler. UB estimat Gjenstående amortisering - pensjonsmidler Brutto pensj.midler UB est. full amort Beløp i 1000 kr KLP KKP SPK Sum Netto pensjonsmidl./forpliktelse Arbeidsgiveravgift Netto pensjonsmidl./forpl. inkl arb.g.avg Beregningsforutsetninger KLP KKP SPK Aktive medlemmer Ikke oppgitt Satser Forventet avkastning 4,50 % 4,50 % 4,20 % Diskonteringsrente 4,00 % 4,00 % 4,00 % Forventet lønnsvekst 2,97 % 2,97 % 2,97 % Forventet pensjonsregulering 2,97 % 2,97 % 2,97 % Forholdstall Premieavviket på 110,0 mill. kr inkludert arbeidsgiveravgift, innebærer at kommunens driftsutgifter er redusert tilsvarende i forhold til betalt premie. Dette er 3,0 mill. kr høyere positivt premieavvik enn budsjettert. I henhold til vedtatt handlingsprogram, skal premieavviket opparbeidet fra og med 2014

26 26 utgiftsføres over 7 år med like store årlige beløp. Premieavvik fra før 2011 skal utgiftsføres over 15 år, mens avvik i årene mellom skal føres over 10 år. Pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er oppført i bykassens balanse som hhv anleggsmidler og langsiktig gjeld. Netto påløpt pensjonsforpliktelse utgjør 1.099,3 mill. kr med arbeidsgiveravgift mot 1.200,7 mill. kr i I tillegg til innbetalt premie, har Kristiansand kommune innbetalt 15,7 mill. kr i kjernekapital til KKP og 2,7 mill. kr i kjernekapital til KLP i Note 4 Varige driftsmidler (Anleggsmidler) Anleggsmidler er aktivert til anskaffelseskost. Avskrivninger registreres på de respektive tjenester i driftsregnskapet, men effekten nøytraliseres slik at avskrivningene i realiteten ikke påvirker driftsresultatet. Det er kun avdrag som får endelig resultateffekt i driftsregnskapet. Kommunen følger inndelingen av anleggsmidler og avskrivningsplan i henhold til regnskapsforskriftens 8 og benytter følgende anleggsmiddelgrupper med tilhørende avskrivningsplan: Anleggsmiddelgruppe Avskrivn. plan Eiendeler Gruppe 1 5 år: EDB-utstyr, kontormaskiner og lignende. Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 10 år: 20 år: 40 år: 50 år: Anleggsmaskiner, maskiner, inventar og utstyr, verktøy og transportmidler og lignende. Brannbiler, parkeringsplasser, trafikklys, tekniske anlegg (VAR), renseanlegg. o.l. Boliger, skoler, barnehager, idrettshaller, veier og ledningsnett og lignende. Forretningsbygg, lagerbygg, adm.bygg, sykehjem og andre institusjoner, kulturbygg og lignende Tekst Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Tall hele 1000 kr 5 År 10 år 20 år 40 år Akkumulert anskaffelseskost pr Akkumulerte/reverserte nedskrivinger Akkumulerte ordinære avskrivinger pr Bokført verdi Tilgang i året Avgang i året Delsalg i året Årets ordinære avskrivinger Årets nedskrivinger Årets reverserte nedskrivinger Bokført verdi

27 27 Tekst Gruppe 5 Tomter Tomter Tall hele 1000 kr 50 År anlegg Hovedbok Sum Akkumulert anskaffelseskost pr Akkumulerte/reverserte nedskrivinger Akkumulerte ordinære avskrivinger pr Bokført verdi Tilgang i året Avgang i året Delsalg i året Årets ordinære avskrivinger Årets nedskrivinger Årets reverserte nedskrivinger Bokført verdi Gevinst/tap ved avgang av anleggsmidler i regnskapsåret er bare bokført i balansen i tråd med kommunale regnskapsforskrifter gjennom en opp/nedskrivning av anleggsmiddelet mot kapitalkontoen. I tillegg til tallene over kommer utbyggingsområdene med 21,9 mill. kr. Aktivering av anlegg som overtas med justeringsrett for merverdiavgift og merverdiavgifts-kompensasjon utgjør 5,6 mill. kr. Deler av disse beløpene vil nedskrives etter en annen avskrivningsplan enn selve hovedanlegget som er overtatt.

28 28 Note 5 Spesifikasjon av aksjer og andeler ( 5 nr. 5) Aksjer og andeler er stort sett vurdert til anskaffelseskost. Aksjer og andeler er nedskrevet til virkelig verdi når verdifallet ikke anses å være forbigående. Den bokførte verdien utgjør 1.010,6 mill. kr. Kontonr. Tekst Anskaffelses Bokført Markedsverdi %-vis Beløp i 1000 kr kost verdi andel Egenkapitalinnskudd KLP Foreligger ikke Lav Kjernekap. Kr.sand komm.pensj.k Foreligger ikke 100,0 % Vest-Agder Museet IKS Foreligger ikke 20,0 % Etablerersenteret Vest-Agder IKS Foreligger ikke 40,0 % Egenkapitalinnsk. Teater og kons.hus Foreligger ikke 60,0 % Kjøkkenservice Industri A/S Foreligger ikke 100,0 % Kristiansand kino holding AS Foreligger ikke 100,0 % Kristiansand Næringsselskap A/S Foreligger ikke 100,0 % Aksjer Sørnorsk filmsenter AS, kr Foreligger ikke 34,8 % Via Partner A/S Foreligger ikke 100,0 % Biblioteksentralen A/L Foreligger ikke Lav Bredalsholmen Eiendom A/S Foreligger ikke 100,0 % Agder Energi A/S Foreligger ikke 5,3 % Eierinnskudd KNAS Foreligger ikke 100,0 % Avfall Sør Holding AS kr Foreligger ikke 73,3 % M/S Maarten A/S Foreligger ikke 100,0 % Aksjer Gimleveien kr Foreligger ikke 40,0 % Nye Kristiansand Bompengeselsk. AS Foreligger ikke 50,0 % Sørlandshallen Eiendom AS Foreligger ikke 100,0 % Agder Kollektivtrafikk AS Foreligger ikke 20,5 % Sørlandets Europakontor AS kr Foreligger ikke 17,0 % Usus AS kr Foreligger ikke 6,8 % Andelsleilighet Foreligger ikke Lav Stiftelsen Miljøfyrtårnet Foreligger ikke Stiftelsen Arkivet Foreligger ikke Setesdal Bilruter L/L (A/S) Foreligger ikke 0,9 % Innoventus Sør AS Foreligger ikke 6,8 % Varodd Industrier A/S Foreligger ikke 47,9 % Tall Ship Race AS Foreligger ikke 60,0 % Sum bykassa Egenkapitalinnskudd i Kilden utgjør den største enkeltposten med 452,2 mill. kr. Aksjer i Agder Energi A/S utgjør den største andelen av aksjer, og har en reell verdi som langt overstiger bokført verdi. Kristiansand kommunes andel (5,3 %) utgjør 95,9 mill. kr. Kommunenes eierandel i Avfall Sør AS utgjør 73,3 %. Dette innebærer at kommunens andel av aksjekapitalen på 30 mill. kr, utgjør ca 22 mill. kr. Note 6 Salg av finansielle anleggsmidler Det er ikke solgt finansielle anleggsmidler i 2017.

29 29 Note 7 Langsiktig gjeld og avdrag på lån Gjeld Beløp i 1000 kr Rentesats Regnskap 2017 Regnskap 2016 Samlet lånegjeld Herav formidlingslån til videre utlån 1,584-4,8% Kommunens egne lån fordelt på kreditorer Sertifikatlån/Lån på sertifikatvilkår 1,043-1,11 % Obligasjonslån/Lån på obligasjonsvilkår 1,18-1,21 % Kommunalbanken fastrentelån 0 0 Kommunalbanken øvrige lån 1,4-1,5 % Husbanken fastrentelån 2,7-4,8% Husbanken øvrige lån 1,584 % KLP Banken fastrentelån 3,75-4,83% Lån fra utbyggere justeringsrett Gjeld i kommunens egne foretak: Med avdragsnivå som budsjettert i 2017, blir gjelden nedbetalt i løpet av ca 25 år. Det er pr ikke registrert finansielle leasingavtaler som del av langsiktig gjeld. Foretakenes samlede gjeld er 1.430,9 mill. kr pr Regnskap 2017 Bykassens lånegjeld utgjør 7.113,2 mill. kr pr , hvilket er en økning på 136,1 mill. kr sammenlignet med Det er i driftsregnskapet utgiftsført avdrag på lånegjeld med til sammen 256,9 mill. kr. Minste lovlige avdrag etter kommunelovens 50 nr 7 utgjør 211,6 mill. kr. Kommunen betaler derfor ca 45,2 mill. kr mer enn lovens krav til minimums avdrag. Fra 2017 har det kommet presisering av regler for bokføring av merverdiavgift og merverdiavgiftskompensasjon knyttet til justeringsavtaler. Dette innebærer at tilgodebeløpene over fremtidige år ikke lenger skal føres som låneopptak. Hovedtallsanalysens kap. 10 gir ytterligere omtale av lånegjeld, renter og avdrag. Regnskap 2016 Kristiansand Boligselskap KF Kristiansand Havn KF Samlet gjeld foretak Avdrag: Regnskap 2017 Budsjett 2017 Regnskap 2016 Sum betalt avdrag Herav formidlingslån Øvrige avdrag i investeringsregnskapet Avdrag på kommunens egne lån i driften Beregnet minste lovlige avdrag Differanse

30 30 Gjeldsforpliktelser fordelt på selvkostområdet og øvrig virksomhet Tekst Regnskap Regnskap Kommunens samlede lånegjeld Andel knyttet til selvkostområder og formidlingslån 25,1 % 23,3 % Vann, avløp og renovasjon andel i kr* Vann, avløp og renovasjon andel i % 19,3 % 17,4 % Formidlingslån i kr Formidlingslån i % 5,8 % 5,9 % Lån knyttet til justeringsrett i kr Lån knyttet til justeringsrett i % 0,0 % 0,2 % Netto gjeld øvrig kommunal virksomhet i kr Netto gjeld øvrig kommunal virksomhet i % 74,9 % 76,6 % Ubrukte lånemidler** Nettogjeld Vedtatt lånetak *Kapitalgrunnlaget fra selvkostberegning VAR-området er benyttet. ** Fra 2015 tas hensyn til ubrukte lånemidler Kommunens utgifter til gjeld knyttet til selvkostområdet finansieres gjennom de betalinger kommunen krever inn fra brukerne. Selve låneomfanget til disse formålene gir mindre relevant informasjon enn selve grunnlaget for beregning av renter innen selvkostområdet. Dette grunnlaget er 1.374,8 mill. kr og er derfor benyttet i denne noten. Vedtatt netto lånetak er 5,4 mrd kr. I beregningen av nettogjeld tas det fra 2015 hensyn til ubrukte lånemidler, slik at lånetaket ikke blir utfordret når investeringer har forsinket fremdrift. Justeringsavtaler for moms og momskompensasjon skal fra 2017 ikke lenger føres som gjeld. Note 8 Renter sikring Rentesikring: Regnskap 2017 Regnskap 2016 Fastrentelån egen gjeld Fastrentelån formidlingslån Rentebytteavtaler* Sum rentesikring (restvarighet over 1 år) *Kontantstrømsikring (mottar flytende/betaler fast rente). Rammene for rentesikringer er fastsatt i finansreglementet. For ytterligere opplysninger vises det til hovedtallsanalysen kapittel 10.

31 31 Note 9 Garantiansvar Kommunens garantiansvar utgjør 1.120,2 mill. kr ved utgangen av 2017, hvilket er en netto reduksjon på 69,9 mill. kr sammenlignet med Garantiansvar Beløp i 1000 kr 2017 Utgår i Div. sosiale garantier Løpende Presteheia barnehage AS Fidje barnehage AS Flekkerøy barnehage AS Liantjønn barnehage AS Bråvannsåsen barnehage AS Eidet barnehage AS Eplehagen barnehage AS Alvejordet Steinerbarnehage Solkollen barnehage Hellemyr AS Solkollen barnehage Søm AS Andungen barnehage SA Sørlandsparken barnehage AS Maurtua barnehage SA Strai barnehage Vågsbygd Fus barnehage AS Stiftelsen Fullriggeren Sørlandet Kristiansand Tennisklubb/Nordea Løpende Den Norske Stats Husbank (Utleieboligstiftelse) Bjaavann golfklubb spillemidler (BGK) Avfall Sør Husholdning AS (73,3 % av 136,87 mill kr) Returkraft AS (66 % av ramme 1 217,26 mill kr) Sum Størstedelen av garantiansvaret ved utgangen av 2017 gjelder Returkraft AS der det er trukket samlet 1.217,3 mill. kr på lån. Kristiansand kommunes andel er på 66 % og utgjør 803,4 mill. kr, jf bystyresak 169/07 og 207/09. Hele garantibeløpet knyttet til eierne av Avfall Sør AS er ført opp på Kristiansand kommune fra I bystyresak , ble det vedtatt å garantere for vår andel på 73,3 % av nytt lån på 105 mill. kr som Avfall Sør Husholdning AS har tatt opp i Kommunalbanken. Medregnet tidligere garantier, utgjør vårt samlede garantiansvar her 100,3 mill. kr. Kommunen har i løpet av regnskapsåret ikke måttet innfri noen garantier.

32 32 Note 10 Andre vesentlige forpliktelser Det er lagt størst vekt på å opplyse om leasingavtalene for transportmidler, samt de viktigste husleieavtalene. Enkeltavtaler under kr pr år og avtaler som har utløpt i løpet av året er ikke tatt med. Type avtale Hele 1000 kr Årlig driftsutgift Avtalen utløper Leiekontrakt lokaler: De største leieavtalene: Entra eiendom/kongsgård Alle 20 AS - oppvekst skole KSS Internasjonal skole Teglverksvei KSS Sanitetsforeningen - Kløvertun ink likaler for unge demente Gyldengården - hs- enheter og PPT Framleie til NAV stat kr Aquarama - Familiens hus og frisklivsenteret Trekanten - Vågsbygd Familiens hus Fevennen - Rådhusgt 16 A Bo invest as - IT-tjenesten Christianholm Eiendom - kontorer Kristiansand Parkering Kristiansand Næringsselskap AS (KNAS) - del av parkeringskjeller Gyldengården Kjøita Park AS - Integreringsmottak Note 11 Finansielle eiendeler og forpliktelser vurdert til virkelig verdi Kommunens eksponering i finansmarkedet, med fordeling på aktivaklasser, er utførlig kommentert i hovedtallsanalysen kap. 11. Finansielle omløpsmidler Bokført verdi Beløp i 1000 kr Aksjer/andeler Sertifikater 0 Obligasjoner* Sum *Gjelder hold til forfall portefølje, som er vurdert til bokført verdi (ikke markedsverdi).

33 33 Finansielle omløpsmidler obligasjoner Markedsverdi Årets resultatførte over- /underkurs Anskaffelseskost Debitor (utsteder) Beløp i 1000 kr Forfallsdato Bokført verdi BN Bank (II) DNB Bank (III) Helgeland Sparebank Norsk Hydro ASA Sparebank 1 SR-Bank (IV) BN Bank (III) Avinor AS Sum Obligasjonene Sparebank Sør (IV), DNB Bank (II) og Danske Bank er innfridd i løpet av regnskapsåret. Årets resultatførte netto overkurs for disse verdipapirene utgjør til sammen kr I forbindelse med kommunens anskaffelse av obligasjoner, er over-/underkurs som er kr eller mer ført som kortsiktig fordring eller kortsiktig gjeld. Dette resultatføres med et likt beløp hvert år fordelt over gjenværende løpetid. Når hver obligasjon blir innfridd ved forfall, vil over-/underkurs være ført i sin helhet over driftsregnskapet. Obligasjoner som i etterkant av anskaffelse nedbetales ved uttrekning, vil få sin anskaffelseskost redusert tilsvarende uttrekningen. Årets anskaffelseskost for hvert verdipapir vil derfor kunne avvike fra tidligere årsregnskap. Note 12 Avsetninger og bruk av avsetninger Samlede avsetninger Hele 1000 kr KOSTRA-art Regnskapsåret Forrige år Avsetninger Sum(530:560) Bruk av avsetninger SUM(930:960) Til avsetning senere år 980 Netto avsetninger Fond Beløp i 1000 kr Beholdn Avsetninger Bruk i driftsregn. Bruk i inv.regnsk. Beholdning Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Samlet

34 34 Vesentlige transaksjoner Formål Avsetning til sentralt disposisjonsfond samlet Avsatt til bundet driftsfond Nye Kristiansand Avsetning til fond premieavvik ihht prinsipp Beløp Vedtak sak/dato Budsjett og tertialrapporter Mottatt statstilskudd til etablering Budsjett 2017 og avvik premieavvik Til disposisjonsfond avsettes "frie kommunale midler", dvs det foreligger ikke krav om en bestemt bruk av midlene hjemlet i lov, forskrift, eller fra giveren for eksempel staten. Av disposisjonsfondene tilhører 120,5 mill. kr sektorene, opparbeidet som overskuddsavsetninger. Ingen sektorer har opparbeidet underskudd og dermed måttet låne av sentralt disposisjonsfond. Resten er generelle disposisjonsfond som ikke henføres til spesielle resultatenheter eller sektorer. Disse fondene utgjør en reserve som blant annet skal sikre at resultatenhetene får beholde sitt overskudd i år hvor kommunen har svake resultater. Avsetning til disposisjonsfond er gjennomført i henhold til budsjettet og bystyresakene 179/2011 og 118/2016. Bruk av de bundne fondenes midler er bundet til bestemte formål og kan ikke endres av bystyret. Totalt er det avsatt 178,5 mill. kr til bundne driftsfond pr Dette er en økning på 35,2 mill. kr fra Økningen skyldes avsetning av 44,2 mill. kr på regnskapet for Nye Kristiansand kommune. Avsetninger innen VAR-området og feiing utgjør 17,1 mill. kr. Bruk av bundne driftsfond innarbeides i årsbudsjett 2018 administrativt. De viktigste fondene er nærmere kommentert i hovedtallsanalysen. 10,2 % av de samlede fondene er bundne drifts- eller investeringsfond. Disse fondene kontrolleres av andre enn kommunen på bakgrunn av egne lover, regler eller avtaler (øremerkede tilskudd og gaver m.v). Energiverksfondets andel av samlede disposisjonsfond, utgjør 132,2 mill. kr, investeringsfondet utgjør 606,0 mill. kr og hele fondet utgjør 738,2 mill. kr av samlede fond på 1.902,9 mill. kr. Note 13 Strykninger Det har ikke vært nødvendig å gjennomføre regnskapsmessige strykninger i Note 14 Opplysninger om egenkapitalkontoer Spesifikasjon over regnskapsmessig merforbruk (underskudd) drift (hele 1000 kr) Regnskapsmessig merforbruk Budsjett Regnskapsåret Tidligere år Tidligere opparbeidet merforbruk Årets avsetning til inndekking Nytt merforbruk i regnskapsåret Totalt merforbruk til inndekking 0 Resterende antall år for inndekking Spesifikasjon over regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) drift Regnskapsmessig mindreforbruk Budsjett Tidligere Regnskapsåret år Tidligere opparbeidet mindreforbruk Årets disponering av mindreforbruk Nytt mindreforbruk i regnskapsåret Totalt mindreforbruk til disponering

35 35 Spesifikasjon over regnskapsmessig udekket (underskudd) inv. Regnskapsmessig merforbruk Budsjett Regnskapsåret Tidligere år Tidligere opparbeidet udekket 0 0 Årets avsetning til inndekking 0 0 Nytt udekket i regnskapsåret 0 0 Totalt udekket til inndekking 0 Resterende antall år for inndekking Spesifikasjon over regnskapsmessig udisponert (overskudd) inv. Regnskapsmessig udisponert Budsjett Regnskapsåret Tidligere år Tidligere opparbeidet udisponert Årets disponering Nytt udisponert i regnskapsåret Totalt udisponert til disponering 0 Tidligere endringer av regnskapsprinsipp som påvirker arbeidskapital drift er balanseført med 35,0 mill. kr. Note 15 Kapitalkonto ( 5 nr. 7) Hele 1000 kr KAPITALKONTO Balanse Balanse (underskudd i kapital) (kapital) Debetposteringer i året: Kreditposteringer i året: Salg av fast eiendom og anlegg Aktivering av fast eiendom og anlegg Nedskrivninger fast eiendom Oppskriving av fast eiendom Avskriving av fast eiendom og anlegg Salg av utstyr, maskiner og transportmidler Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler Nedskrivning av utstyr, maskiner og transportmidler Oppskriving av utstyr, maskiner og transportmidler Avskrivninger av utstyr, maskiner og transportmidler Salg av aksjer og andeler Kjøp av aksjer og andeler Nedskrivning av aksjer og andeler Oppskrivning av aksjer og andeler Avdrag på formidlings/startlån Utlån formidlings/startlån Avdrag på sosial lån Utlån sosial lån Avdrag på utlånte egne midler Utlån egne midler Avskrivning sosial utlån Nedskriving innlån justeringsrett Avskrevet andre utlån Oppskriving utlån Reduksjon egenkapitalinnskudd pensjonskasser Aktivert egenkapitalinnskudd pensjonskasser Bruk av midler fra eksterne lån Avdrag på eksterne lån Pensjonsforpl. (kredit. under AM) Pensjonsmidler (debiter. under AM) Urealisert kurstap utenlandslån Urealisert kursgevinst utenlandslån Balanse Balanse (Kapital) (underskudd i kapital)

36 36 Note 16 Investeringsoversikt Regnskapsskjema 2A viser samlede investeringer og hvordan disse er finansiert i regnskapsåret og forrige år. Investeringene i kommunen har fokus i tertialrapportene hvor avslutning av prosjektene behandles, og det meldes status for prosjektene sektorvis. Prosjekter med kostnader over 20 mill. kr i 2017 Prosjekt Tekst Hele 1000 kr Beløp i 2017 Totalt forbrukt Bevilget samlet Sekundær rensing, Odderøya Sukkevann Idrettshall, oppstart Nytt basseng i Sørlandsparken (34502) Karuss skole ventilasjon, oppstart I hovedtallsanalysen kap. 6 kommenteres investeringsregnskapet ytterligere. Note 16.1 Vesentlige overføringer mottatt til finansiering av investeringer Det skal gis noteopplysninger om vesentlige overføringer som kommunen har mottatt til finansiering av investeringer. Opplysningene skal omfatte eventuelle klausuler om tilbakebetaling dersom formålet med investeringen ikke opprettholdes. I 2017 er mottatt tilskudd til ATP/veier med 29,8 mill. kr. Overføringer og tilskudd knyttet til justeringsrett utgjør 29,2 mill. kr, mens momskompensasjon til investeringer utgjør 53,8 mill. kr. Her gjelder det spesielle regler for tilbakebetaling dersom f,eks bygg benyttes til ikke kompensasjonsberettigede formål de første 10 årene. Note 17 Selvkost Innenfor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger, beregner kommunen selvkost fra 2014 etter nye retningslinjer gitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i dokument H-3/14, februar For de tjenestene kommunen selv har valgt å kreve brukerbetalinger etter selvkostprinsippet følges samme retningslinjer. Oppstillingen nedenfor viser de viktigste selvkostområdene. Beløp i hele 1000 kr. Selvkostområde VANN Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/inntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskudd/underskudd Selvkostandel 96,4 % 97,6 % Disponering til/fra bundet selvkostfond Kalkulert renteinntekt/utgift (1,98%) Saldo selvkostfond (alle beregninger eks mva)

37 37 Selvkostområde AVLØP Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/inntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskudd/underskudd Årets finansielle dekningsgrad i % 95,2 % 100,2 % Disponering til/fra bundet selvkostfond Kalkulert renteinntekt/utgift (1,98%) Saldo selvkostfond (alle beregninger eks mva) Selvkostområde SLAMTØMMING Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/inntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader 0 0 Overskudd/underskudd Selvkostandel 109,1 % 92,5 % Disponering til/fra bundet selvkostfond Kalkulert renteinntekt/utgift (1,98%) -4-4 Saldo selvkostfond 31.12/Fremførbart underskudd (alle beregninger eks mva) Selvkostområde FEIING Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/inntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader 1 4 Netto kapitalkostnader 0 0 Overskudd/underskudd Selvkostandel 106,8 % 142,6 % Disponering til/fra bundet selvkostfond Kalkulert renteinntekt/utgif t(1,98%) 67 Saldo selvkostfond (alle beregninger eks mva) Selvkostområde Oppmålingsforretninger Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/inntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskudd/underskudd Selvkostandel 84,6 % 84,0 % Disponering til/fra bundet selvkostfond Kalkulert renteinntekt/utgift (1,98%) Saldo selvkostfond (alle beregninger eks mva)

38 38 Selvkostområde PLAN Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/inntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader 0 0 Overskudd/underskudd Selvkostandel 97,0 % 96,0 % Disponering til/fra bundet selvkostfond Kalkulert renteinntekt/utgift (1,98%) 1 Saldo selvkostfond 31.12/Fremførbart underskudd (alle beregninger eks mva) Selvkostområde Byggesak Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/inntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader 0 0 Overskudd/underskudd Selvkostandel 95,3 % 112,4 % Disponering til/fra bundet selvkostfond Kalkulert renteinntekt/utgift (1,98%) 47 Saldo selvkostfond (alle beregninger eks mva) Note 18 Usikre forpliktelser og hendelser etter balansedagen Hovedoppgaven for regnskapet er å gi relevant og pålitelig informasjon om virksomhetens resultat, finansielle stilling og utvikling i regnskapsåret. KRS (F) nr 7 Hendelser etter balansedagen, usikre forpliktelser og betingede eiendeler beskriver hvordan hendelser etter balansedagen skal innarbeides i regnskapet og hvordan den regnskapsmessige behandling av usikre forpliktelser og betingede eiendeler skal være. En hendelse etter balansedagen vil enten gi ny informasjon om forhold som eksisterte på balansedagen eller være nye forhold som er oppstått etter balansedagen. Hendelser etter balansedagen vil kunne være til gunst eller ugunst for kommunen, og finner sted mellom balansedagen (31.12) og tidspunkt for framleggelse av årsregnskapet. (15.02). Det er ikke avdekket slike forhold som har tilknytning til årsregnskap Note 19 Spesifikasjon av uvanlige og vesentlige poster og transaksjoner Skatteinngangen i 2017 viser en merinntekt i forhold til budsjett på 23,6 mill. kr. Økningen fra 2016 ble 2,3 %. Rammetilskuddet viser merinntekt på 12,2 mill. kr. Samlet viser frie inntekter en merinntekt på 35,8 mill. kr. Dette er nærmere kommentert i hovedtallsanalysen kapittel 7. I balanseregnskapet er nedskrevet gjeld med 12,2 mill. kr i forbindelse med justeringsavtaler knyttet til anlegg der kommunen på vegne av utbyggere kan kreve moms og momskompensasjon refundert fra staten. Dette skal ikke lenger føres om gjeld.

39 39 Samlet effekt i investeringsregnskapet som følge av justeringsavtalene oppsummeres som vist under. Beløpene er ikke budsjettert. art Tekst Hele 1000 kr 0230 Byggetjen. omb. nybygg og nyanlegg Tilskudd til private Refusjon fra staten Overføring fra andre Til generell finansiering Regnskapet for Nye Kristiansand føres som en del av Kristiansand kommunes regnskap. Dette regnskapet er definert som en sektor (80) i regnskapet. Tekst Hele 1000 kr Driftsutgifter Nye Kristiansand Driftsinntekter Nye Kristiansand Netto inntekt Avsatt til bundet driftsfond Note 20 Virkning av endring av regnskapsprinsipper, regnskapsestimater og korrigering av tidligere års feil. Regnskapsestimater Regnskapsestimater er anslag på størrelser som har betydning for periodisering og verdivurdering og måling som for eksempel avskrivningstid for varige driftsmidler. Estimatendringer skiller seg fra feil i tidligere årsregnskap og prinsippendringer ved at de revurderes som en naturlig del av aktiviteten ved produksjon av regnskaper. Korrigering av tidligere års feil Korrigering av tidligere års feil innebærer at det er oppdaget feil i regnskapet i ettertid som gjelder tidligere perioder, som må korrigeres. Ofte gjelder dette feil bruk av regnskapsprinsipper, feilførte transaksjoner, feil i beregninger, feilvurderinger mv. Det er ikke gjennomført endringer av regnskapsprinsipper eller vesentlige estimatendringer i Det er heller ikke gjort korreksjoner av tidligere års feil av vesentlig betydning for å bedømme kommunens resultat eller økonomiske stilling. Note 21 Eiendeler, gjeld og egenkapital overdratt til KF ved etablering. Eiendeler, gjeld og egenkapital mottatt fra KF ved avvikling Det er i 2017 ikke foretatt avvikling av kommunale foretak. Note 22 Mellomværende med kommunale foretak og 27-virksomheter. Regnskap Regnskap Beløp i 1000 kr Kortsiktig gjeld til Kristiansand Boligselskap KF (kl 11) Sum kortsiktig gjeld

40 40 Note 23 Overføringer til/fra 27-samarbeid 27-samarbeid Sandripheia Fritidspark Beløp i 1000 kr Utgifter Inntekter Kristiansand kommunes utgifter (kontorkommunen) 869 Overføring fra Vennesla, Songdalen og Søgne kommuner 435 Sum overføringer samarbeid Midt-Agder interkomm utvalg akuttfor Beløp i 1000 kr Utgifter Inntekter Kristiansand kommunes utgifter (kontorkommunen) 268 Overføring fra Vennesla, Songdalen, Søgne, Lillesand, Birkenes, Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle kommuner 169 Sum overføringer samarbeid Innkjøpssamarbeid Beløp i 1000 kr Utgifter Inntekter Kristiansand kommunes utgifter (kontorkommunen) Overføring fra Vennesla, Songdalen og Søgne, Lillesand og Birkenes kommuner 764 Sum overføringer samarbeid OIA (Otra Beløp i 1000 kr Utgifter Inntekter Kristiansand kommunes utgifter (kontorkommunen) 0 Overføring fra Avfall Sør husholdning as (36,4%) 349 Overføring fra Huntonit as (63,6%) 209 Sum overføringer samarbeid KVIA (Kr.sand og Vennesla Beløp i 1000 kr Utgifter Inntekter Kristiansand kommunes utgifter (kontorkommunen) 806 Overføring fra Vennesla kommune (40%) 538 Sum overføringer 538 Vertskommunesamarbeid Beløp i 1000 kr Utgifter KR-IKT Inntekter Kristiansand kommunes utgifter (kontorkommunen) Overføring fra Lillesand, Birkenes og Songdalen kommuner Sum overføringer Vertskommunesamarbeid Kristiansand Legevakt Beløp i 1000 kr Utgifter Inntekter Kristiansand kommunes utgifter (kontorkommunen) Overføring fra Birkenes, Iveland, Lillesand, Songdalen og Vennesla kommuner Sum overføringer Vertskommunesamarbeid Kemnerkontoret- Skatt Beløp i 1000 kr Utgifter Inntekter Kristiansand kommunes utgifter (kontorkommunen) Overføring fra Songdalen og Birkenes kommuner Sum overføringer 1 102

41 41 Vertskommunesamarbeid Barneverntjenesten for Beløp i 1000 kr Utgifter Inntekter Kristiansand kommunes utgifter (kontorkommunen) Overføring fra Birkenes, Lillesand, Songdalen og Søgne kommuner Sum overføringer Vertskommunesamarbeid Kommunal øyeblikkelig hjelp Beløp i 1000 kr Utgifter Inntekter Kristiansand kommunes utgifter (kontorkommunen) Overføring fra Birkenes og Lillesand kommuner Overføring fra andre staten Sum overføringer Vertskommunesamarbeid Krisesenter Beløp i 1000 kr Utgifter Inntekter Kristiansand kommunes utgifter (kontorkommunen) Overføring fra: Lillesand, Birkenes, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle, Mandal, Farsund, Flekkefjord, Vennesla, Songdalen, Søgne, Marnardal, Åseral, Audnedal, Lindesnes, Lyngdal, Hægebostad, Kvinesdal og Sirdal Sum overføringer Vertskommunesamarbeid Jegersberg gård Beløp i 1000 kr Utgifter Inntekter Kristiansand kommunes utgifter (kontorkommunen) Overføringer fra: Søgne, Songdalen, Vennesla, Lillesand Sum overføringer Note 24 Utlån Utlånene pr utgjør 773,2 mill. kr og består av følgende utlånskategorier: Spesifikasjon av utlån Regnskap Regnskap Beløp i 1000 kr Kommunale selskaper og pensjonskasser Stiftelser Startlån Utlån etter lov om sosialhjelp Andre utlån Sum utlån Samlet utlånsvolum har økt med 0,6 % fra 2016 til Den viktigste årsaken til økningen er utlån til Stiftelsen Fullriggeren Sørlandet jf bystyresak 79/2017. Etableringslån/Startlån Kommunen formidler utlån av lånte midler fra Husbanken. Denne låneordningen har pr en underdekning på 10,8 mill. kr når det gjelder bykassens gjeld til finansieringsinstitusjoner sammenlignet med fordringer på kundene og øvrige bokførte aktiva. Det er i 2017 foretatt ekstraordinære innbetalinger og innfrielser fra låntakerne, som i hovedsak er benyttet til å redusere bykassens lån. I tillegg er merinntekter i form av mottatte avdrag, avsatt på bundet

42 42 investeringsfond. På dette fondet gjenstår å innbetale til Husbanken 9,6 mill. kr. Samlede utlån på Startlån viser reduksjon på 1,8 mill. kr i Andre utlån Det vesentligste av beløpet gjelder utlån Sørlandshallen jf overtakelsen av Sør Arena. Kristiansand Ragnar Evensen Rådmann Arne Henrik Lukashaugen regnskapssjef

43 VEDLEGG TIL BYKASSENS REGNSKAP 43

44 44

45 45 DRIFTSREGNSKAP PR SEKTOR Regnskap Reg. budsjett Regnskap Sektorer: 11 Økonomisektor 10 Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester komm. tjenesteproduksjon Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm. tjenesteprod Overføringsutgifter Finansieringsutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner uten sykepenger Sykepenger Sum inntekter Sum sektorer: 11 Økonomisektor Sektorer: 20 Oppvekst Barnehage 10 Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester komm. tjenesteproduksjon Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm. tjenesteprod Overføringsutgifter Finansieringsutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner uten sykepenger Sykepenger Overføringer Finansieringsinntekter Sum inntekter Sum sektorer: 20 Oppvekst Barnehage Sektorer: 26 Oppvekst Barn og familie 10 Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester komm. tjenesteproduksjon Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm. tjenesteprod Overføringsutgifter Finansieringsutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner uten sykepenger Sykepenger Overføringer Finansieringsinntekter Sum inntekter Sum sektorer: 26 Oppvekst Barn og familie Sektorer: 30 Helse og Sosial 10 Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester komm. tjenesteproduksjon Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm. tjenesteprod Overføringsutgifter Finansieringsutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner uten sykepenger Sykepenger Overføringer Finansieringsinntekter

46 46 Regnskap Reg. budsjett Regnskap Sum inntekter Sum sektorer: 30 Helse og Sosial Sektorer: 40 Kultur 10 Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester komm. tjenesteproduksjon Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm. tjenesteprod Overføringsutgifter Finansieringsutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner uten sykepenger Sykepenger Overføringer Finansieringsinntekter Sum inntekter Sum sektorer: 40 Kultur Sektorer: 51 Teknisk 10 Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester komm. tjenesteproduksjon Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm. tjenesteprod Overføringsutgifter Finansieringsutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner uten sykepenger Sykepenger Overføringer Finansieringsinntekter Sum inntekter Sum sektorer: 51 Teknisk Sektorer: 52 Kristiansand Eiendom 10 Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester komm. tjenesteproduksjon Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm. tjenesteprod Overføringsutgifter Finansieringsutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner uten sykepenger Sykepenger Finansieringsinntekter Sum inntekter Sum sektorer: 52 Kristiansand Eiendom Sektorer: 60 Organisasjonssektor 10 Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester komm. tjenesteproduksjon Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm. tjenesteprod Overføringsutgifter Finansieringsutgifter Sum utgifter

47 47 Regnskap Reg. budsjett Regnskap Salgsinntekter Refusjoner uten sykepenger Sykepenger Overføringer Finansieringsinntekter Sum inntekter Sum sektorer: 60 Organisasjonssektor Sektorer: 70 Oppvekst Skole 10 Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester komm. tjenesteproduksjon Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm. tjenesteprod Overføringsutgifter Finansieringsutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner uten sykepenger Sykepenger Overføringer Finansieringsinntekter Sum inntekter Sum sektorer: 70 Oppvekst Skole Sektorer: 80 Særregnskap for K3 10 Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester komm. tjenesteproduksjon Overføringsutgifter Finansieringsutgifter Sum utgifter Refusjoner uten sykepenger Overføringer Finansieringsinntekter Sum inntekter Sum sektorer: 80 Særregnskap for K Sektorer: 90 Utenomsektorielle forhold 10 Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester komm. tjenesteproduksjon Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm. tjenesteprod Overføringsutgifter Finansieringsutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner uten sykepenger Overføringer Finansieringsinntekter Sum inntekter Sum sektorer: 90 Utenomsektorielle forhold T O T A L T 0 0 0

48 48

49 49 BALANSE Regnskap 2017 Regnskap 2016 EIENDELER Anleggsmidler Herav: Faste eiendommer og anlegg Tekniske anlegg (VAR) osv. (20 år I) Boliger, skoler, barnehager, idretts Veier, ledningsnett (VA) (40 år J) Forretningsbygg, adm.bygg, aldershje Kirker, brannstasjoner (50 år H) Tomter (fra anlegg) Friarealer og lekeplasser Parkvesenets,miljøvernsjefens og div Garasjeeiendommer Næringseiendommer; jord- og skogbruk Næringseiendommer; industritomter Andre grunnstykker Utbyggingsområdene Justeringsrett, anlegg overtatt av k Eiendommer ikke aktivert i anlegg (K 1 1 Utstyr, maskiner og transportmidler Edb-utstyr, kontomaskiner (5 år E) Maskiner,verktøy,inventar, utstyr, t Anleggsmaskiner (10år B) Utlån Ansvarlig lån KKP Valhalla Verksted AS Ansvarlig lån Kristiansand Næringsse Ansvarlig lån Kristiansand Næringsse Konserninterne langsiktige fordringer Stiftelsen Kongenssenter sammenslått Utlån Sørlandshallen jf overtakelse Utleiestiftelsen Utlån Bjaavann golfklubb Ans. lån Stiftelsen Fullriggeren Sør Boliglån Acos systemet Sosiallån Acos systemet Forskudd (lån) NAV fra Acos Etableringslån 1 via Husbanken Etableringslån akk. nedskr. tap Aksjer og andeler Egenkapitalinnskudd KLP Kjernekapital KKP Vest-Agder Museet IKS kr Etablerersenteret Vest-Agder IKS kr Egenkapitalinnskudd Teater og Konser Kjøkkenservice industrier AS kr Kristiansand kino holding AS kr Kristiansand Næringsselskap AS kr Aksjer Sørnorsk filmsenter AS, kr Via PartnerAS kr (tidl Valhal Biblioteksentralen kr Aksjer Kristiansand Teater AS kr Agder Energi AS kr Aksjer Kristiansand Næringsselskap A Avfall Sør Holding AS kr M/S Mårten AS kr Akjser Gimleveien kr Aksjer Nye Kristiansand Bompengesels

50 50 Regnskap 2017 Regnskap Sørlandshallen Eiendom AS kr Agder Kollektivtrafikk AS kr Sørlandets Europakontor AS kr Usus AS kr (tidl Visit Sørla Utl.and.leil Sentr. sykehuset Stiftelsen Miljøfyrtårnet Stiftelsen Arkivet Setesdal Bilruter kr Innoventus AS Varodd AS kr Tall Ship Race AS kr Pensjonsmidler Pensjonsmidler KLP Pensjonsmidler KKP Pensjonsmidler SPK Omløpsmidler Herav: Kortsiktige fordringer Pensjonskass mellomregning Boligselskapet KF mellomregning Kristiansand revisjonsdistrikt IKS m Agder Naturmuseum IKS mellomregning Avfall Sør AS mellomregning Overkurs hold til forfall obligasjon Opptj. ikke mottatte renter E-verksf Korts. fordr. E-verksfondet Interimskonto for overføring av rest Debitorkonto k100 Organisasjonssekto Debitorkonto k210 Brukerbetaling bar Debitorkonto k310 Service og Forvalt Debitorkonto k340 Kongens senter Debitorkonto k350 kjøkkenservice Debitorkonto k410 kulturskolen Debitorkonto k501 Kommunale avgifter Debitorkonto k530 KE - festeavgifter D3ebitorkonto k531 KE - leier Debitorkonto k532 KE byggservice - r Debitorkonto k533 KE byggservice - v Debitorkonto K536 Småbåthavna Debitorkonto k620 It tjenesten Debitorkonto k700 Oppvekstsektoren Debitorkonto k710 Oppvekstsektor - S Debitorkonto k750 Barnehagesektoren Debitorkonto k755 Helse- og sosialse Debitorkonto k760 Kultursektoren Debitorkonto k765 Teknisk sektor Debitorkonto k770 Økonomisektoren Debitorkonto k790 NAV Sosial Debitorkonto k791 Ung etat Debitorkonto k792 Flyktningstjeneste Ukjente Procassoinnbetalinger Fra debitorkonto k953 Kristiansand P Fordring, KR IKT vedr datalisens Debitorkonto OCR Cowi-Pilen Kristian Debitorkonto OCR Cowi-Parka Kristian Div. debitorer - årsoppgj., sperret Tap på krav ileggelser Pilen Kristia Tidsavgrensning inntekter Kristiansa

51 51 Regnskap 2017 Regnskap Feilkonto månedslønn Retur lønnsutbet og diverse trekk Forskudd reiser Forskuddskonto lønn Forskuddskonto God start Premieavvik Arbeidsgiveravg. premieavvik Arbeidsgiveravg. premieavvik Arbeidsgiveravg. premieavvik Arbeidsgiveravg. premieavvik Arbeidsgiveravg. premieavvik Arbeidsgiveravg. premieavvik Arbeidsgiveravg. premieavvik Arbeidsgiveravg. premieavvik Arbeidsgiveravg. premieavvik Arbeidsgiveravg. premieavvik Arbeidsgiveravg. premieavvik Arbeidsgiveravg. premieavvik Arbeidsgiveravg. premieavvik Arbeidsgiveravg. premieavvik Arbeidsgiveravg. premieavvik Arbeidsgiveravg. premieavvik KLP - premieavvik KLP - premieavvik KLP - premieavvik KLP - premieavvik KLP - premieavvik KLP - premieavvik KLP - premieavvik KLP - premieavvik KLP - premieavvik KLP - premieavvik KLP - premieavvik KLP - premieavvik KLP - premieavvik KKP - premieavvik KKP - premieavvik KKP - premieavvik KKP - premieavvik KKP - premieavvik KKP - premieavvik KKP - premieavvik KKP - premieavvik KKP - premieavvik KKP - premieavvik KKP - premieavvik KKP - premieavvik KKP - premieavvik KKP - premieavvik KKP - premieavvik KKP - premieavvik SPK - premieavvik SPK - premieavvik SPK - premieavvik SPK - premieavvik SPK - premieavvik SPK - premieavvik SPK - premieavvik

52 52 Regnskap 2017 Regnskap SPK - premieavvik SPK - premieavvik Aksjer og andeler DNB Kredittobligasjon, norske obl Nordea Obligasjon II, norske obl BlueBay IG Euro Agg. Inst. NOK, glob Loomis Sayles Sust Global C. NOK, gl PIMCO Inv. Grade Credit, glob. obl BlueBay IG Global Agg. Inst. NOK, gl PIMCO Global Bond Fund ESG, glob. ob Aberdeen Eiend.fond Norge I IS, 99 % Aberdeen Eiend.fond Norge I AS, 1 % Danske Invest Norske Aksjer Inst. II Fondsfinans Norge, norske aksjer Arctic Norw. Eq. II B, norske aksjer KLP AksjeGlobal Indeks I, glob. aksj Ardevora Global LO SRI, glob. aksjer KLP AksjeFremv. Mkd. Indeks I, glob Aberdeen Gl. EM SRI, glob. aksjer Sertifikater 0 0 Obligasjoner Hold til forfall obligasjoner Derivater Trygdekontoret, sykepengerefusjon Fordring staten ressurskrevende bruk Refusjon fra Staten, IMDI Refusjon fra staten, UDI, Statlig mo Rammetilskudd Fordring staten ny mva-kompensasjons Momskomp - kreves neste termin Moms - kreves neste termin Skatteregnskapet Kasse, postgiro, bankinnskudd Vekslepenger Samsen (Bingen) Vekslepenger kasse Kristiansand lege Vekslepenger Nattmanden kafe, Samsen Vekslepenger Folkebiblioteket Vekslepenger Hellemyr bibliotek, kon Vekslepenger Idda Arena, sept Vekslepenger Vågsbygd bibliotek Pluss Bank, konto geby SR-bank folio SR-bank fakturering/oc SR-bank Legevakten SR-bank NAV sosialkort SR-bank Statlig mottak SR-bank NAV remitterin SR-bank tilfluktsromsf SR-bank startlån SR-bank Rajshahi SR-bank EM-gruppen SR-bank Procasso ocr SR-bank rente og provi SR-bank HS Samlekonto SR-bank Familia SR-bank, folio Kristia SR-bank, fakturering/o SR-bank, Cowi Pilen oc

53 53 Regnskap 2017 Regnskap SR-bank, Cowi Parka oc SR-bank, Oppgjør betal Nordea, folio Nordea Cale Kristiansa Nordea folio Kristians Spb Sør, Avregn.kto ( DNB, (standard driftsk DNB, , særvilkår, p.t Spb Sør, , NIBOR konto SR-bank Plasseringskon Danske Bank, Gabler de SR-bank skattetrekk SR-bank, skattetrekk K SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Herav: Disposisjonsfond Disp.fond (overskudd) sektor 1 økono Disp.fond (overskudd) sektor 2 barne Disp.fond (overskudd) sektor 3 helse Disp.fond (overskudd) sektor 4 kultu Disp.fond (overskudd) sektor 5 tekni Disp.fond (overskudd) sektor 6 organ Disp.fond (overskudd) sektor 7 skole Disp.fond (overskudd) sektor 26 Barn Disp.fond vedr ansvar Sandriph Driftsreguleringsfond Småbåthavnene Dispfond skanning byggesaksarkiv pro Dispfond digitalisering tekniske ark Disposisjonsfond kapital sektor Disposisjonsfond - generelt Disposisjonsfond AE Disposisjonsfond til dekning premiea Disposisjonsfond forsikringer Disposisjonsfond vedlikehold - KE Bufferfond Energiverksfondet oppr Bundne driftsfond Bundet driftsfond sektor 2 barnehage Bundet driftsfond sektor 3 helse- og Bundet driftsfond sektor 4 kultursek Bundet driftsfond sektor 5 teknisk s Bundet driftsfond sektor 6 org.sekto Bundet driftsfond sektor 7 skoleetat Bundet driftsfond sektor 26 barn og Bundet driftsfond tap etableringslån Bundet driftsfond Vigelands samlinge Bundet driftsfond tilfluktsrom Bundet driftsfond feiervesenet Bundet driftsfond vann Bundet driftsfond avløp Bundet driftsfond Rajshahi Bundet driftsfond forurensningsvern Bundet driftsfond byggesak Bundet driftsfond IUA, ansvar Bundet driftsfond plansak Bundet driftsfond slam Bundet driftsfond Nye Kristiansand

54 54 Regnskap 2017 Regnskap 2016 Ubundne investeringsfond Byggefond Fond salg presteboliger - sperret Energiverksfondet Kapitalfondet - UK Fond boligkjøp boligforvaltningen Fond skjærgårdsparken, pr Fond utbedr.tiltak barnehager,pr Fond Dalaneveien lager, pr Fond Kristiansand Parkering - sperre Bundne investeringsfond Bundet inv.fond prosjekt omb Bundet inv.fond prosjekt etablerings Bundet inv.fond prosjekt lek Bundet inv.fond salg presteboliger Bundet inv.fond prosjekt 5330* arb.p Bundet inv.fond prosjekt bid Bundet inv.fond prosjekt Sandripheia Bundet inv.fond prosjekt Hel Bundet inv.fond prosjekt Høy Bundet inv.fond prosjekt Han Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig overskudd Regnskapsmessig merforbruk 0 0 Udisponert i inv.regnskap 0 0 Udekket i inv.regnskap 0 0 Kapitalkonto Kapitalkonto pr Salg fast eiendom og anlegg Avskrivninger fast eiendom og anlegg Nedskriving faste eiendommer/anlegg, Salg av utstyr, maskiner og transpor Avskrivninger av utstyr, maskiner og Nedskrivning av aksjer og andeler Avdrag på utlån Avskrivning på utlån Bruk av midler eksterne lån Pensjonsforpliktelse Aktivering fast eiendom og anlegg Oppjustering faste eiendommer/anlegg Aktivering utstyr, maskiner m.m Oppjustering utstyr, maskiner m.m Kjøp aksjer og andeler Oppjustering av aksjer og andeler Aktivert egenkapitalinnskudd pensjon Utlån Nedskriving innlån vedr justeringsre Avdrag eksterne lån Pensjonsmidler Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift Endring regnskapsprinsipp som påvirk Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (inves 0 0 Langsiktig gjeld Herav: Pensjonsforpliktelser Netto pensjon arb.giver.avg KLP - pensjonsforpliktelse KKP - pensjonsforpliktelse

55 55 Regnskap 2017 Regnskap SPK - pensjonsforpliktelse Ihendehaverobligasjonslån 0 0 Sertifikatlån Sertifikatlån , 200 mill Sertifikatlån , 222 mill Sertifikatlån , 400 mill, Sertifikatlån , 360 mill, Sertifikatlån , 270 mill Sertifikatlån , 280 mill Andre lån Lån fra utbygger vedr justeringsrett Kommunalbanken ord Kommunalbanken ord Kommunalbanken ord Kommunalbanken ord Kommunalbanken ord Kommunalbanken ord Kommunalbanken ord Kommunalbanken ord Kommunalbanken ord Kommunalbanken ord Kommunalbanken ord Kommunalbanken ord Kommunalbanken ord Kommunalbanken ord Kommunalbanken ord Kommunalbanken ord Kommunalbanken ord Kommunalbanken ord Kommunalbanken ord Kommunalbanken ord Grønn Kommunalbanken ord Kommunalbanken ord Grønn Kommunalbanken ord Kommunalbanken ord Grønn Kommunalbanken ord Kommunalbanken ord Grønn Kommunalbanken ord Komm.banken, obligasjonsvilkår Komm.banken, obligasjonsvilkår Komm.banken, sertifikatvilkår Kommunalbanken fra parkerin Kommunalbanken fra parkerin Kommunalbanken fra parkerin Kommunalbanken fra parkerin Kommunalbanken ord KLP Kommunekreditt Kommunal Landsp.kasse KLP KLP Kommunekreditt fra Husbanken start Husbanken start Husbanken start Husbanken start Husbanken start Husbanken start Husbanken start Husbanken start Husbanken start

56 56 Regnskap 2017 Regnskap Husbanken start Husbanken start Husbanken start Husbanken start Husbanken start Husbanken start Husbanken start Husbanken ord Husbanken ord Husbanken ord Kortsiktig gjeld Herav: Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld Skyldig momskompensasjon til foretak Skydig pensjon KKP ordn 81 2% ordinæ Arbeidsgivers andel KKP ordn. 81 ord Diverse kreditorer Leverandørgjeld Justeringsrett, til utbetaling Interimskonto innbetalinger - Kontan Cowi -Parka refusjon innbetalt beløp Kristiansand Parkering oppgjør leie Skattetrekk Påleggstrekk månedslønte Avsatte feriepenger Avsatte feriepenger Diverse trekk Fagforeningstrekk m. remittering (fr Korts. gjeld E-verksfondet Interimskonto sykepenger/ansatt Negativ lønn Depositum leie Samsen (må ha objekt) Nøkkeldeposium Samsen Interimskonto innbetalt ACOS Manuelle anvisninger - ACOS Interimskonto Kr.Sand sosialkontor ( Interimskonto Ung-etat (Acos) Interimskonto Innvandrerktr. (Acos) Påløpte renter Div. uidentifiserte innbetalinger Gimle gård, festeavgift Kortsiktig gjeld til staten Avsetning arbeidsgiveravgift Avg. avs. feriepenger Avg. avs. feriepenger Oppgjørskonto mva p.11.1 (gammel kon Oppgjørskonto mva, p.11, Oppgjørskonto mva, p.11, Oppgjørskonto mva p (gammel ko Premieavvik KLP - premieavvik KLP - premieavvik KLP - premieavvik SPK - premieavvik SPK - premieavvik

57 57 Regnskap 2017 Regnskap SPK - premieavvik SPK - premieavvik SPK - premieavvik SPK - premieavvik SPK - premieavvik SUM EGENKAPITAL OG GJELD MEMORIAKONTI Memoriakonto Herav: Ubrukte lånemidler Ubrukte lånemidler Ubrukte konserninterne lånemidler 0 0 Andre memoriakonti Lån Titti Arenfeldt-Omdal F.K. - Vigør lån Stålvn Bordalssløyfen 7, 5 tilkobling Tilknytningsavgift gnr 1 bnr Tilknytningsavgift gnr 27 bnr Tilknytningsavgift gnr 19 bnr Tilknytningsavgift gnr 79 bnr Tilknytningsavgift gnr 13 bnr Tilknytningsavgift gnr 61 bnr Ref. St. Olavsvei, J.Weiser Ref. vei Kongsgårdheimen Ref. overskjønn Broveien Ref. gategrunn Kristiansand Ref. Andøyveien Ref. Torridalsveien Ref. veianlegg Eftevåg - Nesset Ref. krav Vest-Agder Fylke Sømsveien Ref vei Galgeberg Bdirag gnr 97 bnr 3 N.J Korsvik Torsvikheia fellesantenne Hånes Felt E, bnr 10 gnr Forskuddtering Kristiansand Pukkverk Lån Klepp leirskole Justeringsrett ,Topdalsfjor Justeringsrett ,Topdalsfjor Justeringsrett , Lindtjønn Justeringsrett , Frobusdale Justeringsrett Egshaugen ( Justeringsrett Skjærgårdsparken Justeringsrett Gimleveien Justeringsrett Lahelle (mv Justeringsrett Dvergsnes ( Justeringsrett Kalvehagen, Justeringsrett Dvergsnes B Justeringsrett Vågsbygd sa Justeringsrett t.o.m Kilden pa Vipers Topphåndball/Våg håndball, ti Motkonto til memoriakontiene Motkonto ubrukte lånemidler Tilskudd andre ikke forfalt Diverse

58 58

59 59 HOVEDTALLSANALYSE Konklusjon Bykassens regnskap viser for 2017 et positivt netto driftsresultat på 232,3 mill. kr (327,7 mill. kr i 2016). Når en tar hensyn til bundne fond, er det korrigerte netto driftsresultatet 196,5 mill. kr (295,2 mill. kr i 2016). Det regnskapsmessige resultat viser et mindreforbruk på 40,9 mill. kr. I 2016 ble regnskapet gjort opp med et regnskapsmessig mindreforbruk på 15,0 mill. kr. Driftsutgiftene har i 2017 økt betydelig mer enn driftsinntektene. Selv om driftsresultatet ble langt svakere enn i 2016, ble det betydelig bedre enn ventet, i hovedsak som følge av merinntekter på frie inntekter. En høy skattevekst i landet bidro til at kommunen fikk økt inntektsutjevning i rammetilskuddet. Frie inntekter viser derfor en merinntekt på 35,8 mill. kr. Det er viktig å være klar over at merskatteveksten i 2017 bare ga ekstra inntekt for året 2017, og i liten grad vil påvirke nivået på forventede skatteinntekter i 2018 og fremover. Kommunen er fortsatt sårbar som følge av endrede rammebetingelser fra staten og økonomiske tilbakeslag i sin alminnelighet. Investeringsnivået er fortsatt høyt og dermed også lånegjelden. Investeringsnivået i vedtatt handlingsprogram medfører at netto finansutgifter øker betydelig frem til år Bystyret har vedtatt en maksimal netto lånegjeld på mill. kr for Ved utgangen av 2017 er netto lånegjeld 5.201,2 mill. kr. Det vil være utfordrende å bedre driftsbalansen utover det vedtatte nivå i de kommende årene på grunn av det fortsatt høyt investeringsnivå. Alle sektorene med unntak av helse- og sosialsektoren har imidlertid god budsjettbalanse i Sektorenes samlede mindreforbruk er i 2017 på 3,5 mill. kr. 90 % av enhetenes/virksomhetenes overskudd er tillagt sektorenes disposisjonsfond. Akkumulert premieavvik har økt også i 2017, men avsetning til eget fond for å håndtere premieavvik, har bidratt til å holde underdekningen stabil på 243,5 mill. kr. Dette nivået er som forutsatt i handlingsprogrammet for Kristiansand Arne Henrik Lukashaugen regnskapssjef

60 60 2 Drifts- og investeringsregnskapet Tabell 1 Driftsregnskapet 2017 Note Regnskap Budsjett Regnskap Avvik Beløp i 1000 kr Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs og leieinntekter Refusjoner Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts og formuesskatt Eiendomsskatt og andre skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Varer og tjen. i prod Varer og tjen innkjøpt Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Sum finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og omkostn Avdrag på lån Sosiale utlån Sum finansutgifter Resultat finans Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Netto driftsresultat Bykassens driftsregnskap for 2017 viser et positivt netto driftsresultat på 232,3 mill. kr. Netto driftsresultat viser en bedring på 249,1 mill. kr i forhold til justert budsjett, i hovedsak som følge av besparelser i sektorene som må avsettes til ikke budsjetterte bundne fond. I tillegg kommer avviket som følge av sektorenes overskudd etter avsetningene til bundne fond, økte frie inntekter og høyere finansinntekter.

61 61 Tabell 2 Netto driftsresultat Note Regnskap Budsjett Regnskap Avvik Beløp i 1000 kr Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av udisponert fra tidligere år Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Sum bruk av avsetninger Overført investeringsregnskapet Avsatt til dekning av underskudd Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsoverskudd Tabell 2a Korrigert netto driftsresultat Note Regnskap Budsjett Regnskap Beløp i 1000 kr Netto driftsresultat Avsatt til bundne fond Bruk av bundne driftsfond Korrigert netto driftsresultat Korrigert netto driftsresultat (dvs. uten bruk og avsetning til bundne fond), viser et positivt avvik på 87,9 mill. kr i forhold til justert budsjett. De viktigste årsakene til avviket er besparelser i sektorene med 3,5 mill.kr, meravkastning på Energiverksfondet med 22,5 mill. kr og merinntekt frie inntekter med 35,8 mill. kr. Det er avsatt 16,8 mill. kr netto til disposisjonsfond direkte på tjenestesektorene, mens premieavvik viser en netto merinntekt på 3,0 mill. kr. Integreringstilskuddet viser merinntekt på 3,9 mill. kr. Regnskapsmessig resultat Ordinært netto driftsresultat er, som tidligere nevnt, positivt med 232,3 mill. kr. Avsetning til fond er gjennomført i henhold til politiske vedtak, bestemmelsene i budsjett og regnskapsforskriftene, særlovgivning, samt etter krav fra bidragsyterne, herunder staten. Vilkårene er nærmere omtalt i note 12. Enkelte resultatenheter har også forbrukt fond som en del av finansieringen av årets aktiviteter. Etter dette er det et regnskapsmessig resultat på 40,9 mill. kr. Pensjonsutgifter belastes kommuneregnskapet som følge av gjennomsnittsberegninger. Eventuell besparelse skal med virkning fra 2014 belastes fremtidige budsjetter over 7 år. Premieavviket for pensjon ble positivt med 27,5 mill. kr i 2017 medregnet utgiftsføring av tidligere positive premieavvik. Dette er i sin helhet avsatt til eget fond. Premieavviket isolert viser et positivt avvik på 3,0 mill. kr i forhold til budsjettert beløp. Sektorene har en samlet besparelse på 3,5 mill. kr etter avsetning til og bruk av fond i sektorregnskapene. Det er betydelige avvik på enkelt sektorer, men det samlede netto avviket på 0,05 % i forhold til brutto driftsutgifter på sektorene, må betegnes som svært lavt. I alle sektorer er overskudd på enheter avsatt/virksomhetsområder avsatt med 90 % til disposisjonsfond, samtidig som eventuelle underskudd er dekket av disposisjonsfond der dette har vært mulig, jf bystyresakene 179/2011 og 118/2016. På helse- og sosialsektoren er det likevel avsatt 100 % overskudd blant annet når det gjelder noen få konkrete prosjektmidler.

62 62 Figur 1 nedenfor viser utviklingen for netto driftsresultat. Tabell 3 Netto driftsresultat og samlet resultat Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Beløp i mill. kr Netto driftsresultat 81,9 148,6 327,7 232,3 Overskudd/underskudd 0,0 25,1 15,0 40,9 Figur 1 Resultatet av driften Netto driftsresultat bør ideelt sett minst være 1,75 % av driftsinntektene, dvs. ca 122 mill. kr. I 2014 var resultatet 1,4 % av driftsinntektene, mens resultatet i 2015 ble 2,5 %. I 2016 ble resultatet 5,0 %, mens resultatet i 2017 er 3,3 %. Merinntekter på skatt og rammetilskudd samt god finansavkastning er hovedårsakene til det gode resultatet. Sentralt disposisjonsfond er styrket med 58,3 mill. kr i 2017 og er pr på 273,2 mill. kr.

63 63 Investeringsregnskap 2017 Tabell 4 Investeringsregnskap 2017 Note Regnskap Budsjett Regnskap Beløp i 1000 kr Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Varer og tjenester Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum investeringsutgifter Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt ubundne investeringsfond Avsatt bundne fond Sum finanstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Overført fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Sum finansiering Udekket investering 0 0 0

64 64 Bokførte investeringer utgjør 616,8 mill. kr i I 2016 ble det foretatt investeringer for 572,7 mill. kr. Dette er et høyt nivå når det meste skal lånefinansieres. Konsekvensen er at driften belastes med økte rente- og avdragsutgifter. Kjøp av aksjer og andeler utgjør 18,4 mill. kr. Beløpet gjelder i all hovedsak egenkapitaltilskudd i KKP og KLP. Utlånene på 54,4 mill. kr skyldes hovedsakelig videre utlån av formidlingslån (Startlån). Mottatte avdrag i investeringsdelen med 47,3 mill. kr er i hovedsak knyttet til etablerings-/startlån. Fra driftsregnskapet er det overført 22,6 mill. kr.

65 65 3 Bykassens finansielle stilling Balanseregnskapet 2017 Tabell 5 Balanseregnskapet 2017 Regnskap Regnskap Beløp i 1000 kr Note Eiendeler Anleggsmidler Fast eiendom og anlegg Maskiner og utstyr Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler Sertifikater Obligasjoner Kasse, bank Sum omløpsmidler Sum eiendeler Gjeld og egenkapital Egenkapital Bundne og ubundne fond Udekket underskudd Overskudd Endring regnskapsprinsipp Likviditetsreserve (negativ) Kapitalkonto Sum egenkapital Langsiktig gjeld (lån) Langsiktig gjeld (pensjonsforpl) Kortsiktig gjeld Premieavvik Sum gjeld og egenkapital Garantiforpliktelser

66 66 Balansen viser kommunens eiendeler, gjeld og egenkapital. Kommunens eiendeler består stort sett av anleggsmidler, dvs. fast eiendom og anlegg, utstyr og maskiner samt finansaktiva som aksjer, utlån og pensjonsmidler. Det gjennomføres avskrivninger for de anleggsmidler som forringes ved slit og elde. Omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld utgjør 3,4. Dette er høyere enn 2, som anses som tilfredsstillende, jf også kapittel 8. Kortsiktig og langsiktig gjeld utgjør ca 78 % av de samlede eiendeler. Under langsiktig gjeld er det oppført 7.859,3 mill. kr i pensjonsforpliktelse. I anleggsmidlene ligger pensjonsmidler med 6.760,0 mill. kr. Akkumulert premieavvik er 513,2 mill. kr. Dette innebærer at det i driften de senere årene netto er inntektsført et tilsvarende beløp. Kommunen må selv dekke beløpet over fremtidige budsjetter. Av dette kan 269,7 mill. kr dekkes av eget disposisjonsfond. Likviditeten er derfor belastet med 243,5 mill. kr som følge av ordningen med premieavvik. Dette er i tråd med forutsetningene i HP Det er ikke udekket underskudd i verken drifts- eller investeringsregnskapet. 4 Analyse av bykassens løpende drift Tabell 6 Driftsregnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Beløp i mill kr Driftsinntekter Skatter 2 321, , , ,3 Statlige ref.,overføringer og rammetilskudd 2 087, , , ,7 Refusj. og overf. fra andre Kommunale avgifter Salgs og leieinntekter Øvrige inntekter 1 394, , , ,7 Sum driftsinntekter 5 803, , , ,7 Driftsutgifter Lønnsutgifter 3 527, , , ,5 Varer, tjenester 1 590, , , ,0 Overføringer med mer 591,2 511,0 533,4 634,3 Sum driftsutgifter 5 709, , , ,8 Brutto driftsresultat 93,9 166,7 283,5 174,9 Eksterne finansinntekter 185,8 129,1 171,6 154,1 Eksterne finansutgifter 469,0 442,8 450,0 444,8 Resultat finans -283,2-313,7-278,4-290,7 Motpost avskrivninger 271,1 295,6 322,6 348,1 Netto driftsresultat 81,9 148,6 327,7 232,3 Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 1,4 % 2,5 % 5,0 % 3,3 % Prisstigning gjsn 2,0 % 2,1 % 3,6 % 1,8 % Driftsinntekter-økning 5,0 % 3,1 % 10,2 % 5,5 % Driftsutgifter-økning 5,1 % 1,9 % 8,5 % 7,5 %

67 67 Generelt Økningen av driftsutgiftene fra år til år er betydelig høyere enn gjennomsnittlig prisstigning i perioden. I tabellen benyttes konsumprisindeksen i stedet for kommunal deflator. Driftsutgiftene har i 2017 økt med 2,0 prosentenheter mer enn driftsinntektene. Skatter, refusjoner og overføringer fra staten utgjør 75 % av bykassens samlede driftsinntekter. Staten har dermed avgjørende kontroll med inntektssiden i kommunen. Den dominerende utgiftspost er lønnsutgifter (62 % av driftsutgiftene). Tabell 7 Nøkkeltall Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Skattedekningsgrad Skatteinntekter i % av sum driftsinntekter 40,0 % 40,7 % 39,5 % 38,3 % Resultatgrad Brutto driftsresultat i % av driftsinntektene Kristiansand 1,6 % 2,8 % 4,3 % 2,5 % Landsgj.s eksl. Oslo 0,4 % 2,2 % 3,5 % Netto driftsresultat i % av driftsinntektene Kristiansand 1,4 % 2,5 % 5,0 % 3,3 % Landsgj.s eksl. Oslo 1,0 % 2,7 % 3,9 % Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld u/pensjon i % av driftsinntektene Kristiansand 114,0 % 113,3 % 105,8 % 102,2 % Arbeidskapital Arbeidskapital u/premieavvik i % av driftsinntektene Kristiansand 14,7 % 17,2 % 19,3 % 21,4 % Landsgj.s eksl. Oslo 14,5 % 17,8 % 19,7 % Kilde: SSB nøkkeltall KOSTRA. Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat viser det som gjenstår av driftsinntektene, etter at utgifter som kan henføres til tjenesteproduksjonen er fratrukket. Avskrivninger inngår i resultatbegrepet. Netto driftsresultat Netto driftsresultat viser hvor stor andel av driftsinntektene som gjenstår etter at utgifter knyttet til den løpende produksjon av varer og tjenester og rente- og avdragsutgifter er fratrukket. Avskrivninger påvirker ikke netto driftsresultat i og med at avdragsutgifter skal gis endelig resultateffekt i kommuneregnskapet. Dette innebærer at avskrivninger som inngår i brutto driftsresultat elimineres i forhold til netto driftsresultat. Netto driftsresultat for 2017 er positivt med 232,3 mill. kr. Netto driftsresultat kan benyttes til finansiering av investeringer, dekning av tidligere års regnskapsunderskudd, samt avsetning til fond. En kommune kan kun unntaksvis operere med negativt netto driftsresultat. Reserver fra tidligere år i form av akkumulerte overskudd eller disposisjonsfond, må da finansiere et negativt netto driftsresultat. Når alle reserver er oppbrukt krever kommuneloven at det er balanse i de løpende inntekter og utgifter.

68 68 Figur 2 Netto driftsresultat i % av driftsinntektene Figuren viser at Kristiansand kommune har hatt en sterkere økonomisk utvikling enn landsgjennomsnittet eksklusiv Oslo i 2014 og I 2014 var resultatet positivt med 1,4 %, mens resultatet i 2015 ble 2,5 % og i ,0 %. I 2017 er driftsresultatet 3,3 %, noe som må betegnes som svært godt. Landstallene viste i ,0 %, i ,7 % og i ,9 %.

69 69 5 Hovedoversikt sektorenes drift Det henvises til sektordelen i årsrapporten hvor den enkelte sektor kommenterer årsresultatet. Det etterfølgende viser sektorenes andel av driftsutgiftene, samt besparelser og overskridelser i forhold til budsjettrammen for Tabell 8 Drift sektorene Sektor R-2017 B-2017 R-2016 Avvik Beløp i 1000 kr (A) (B) (A) =(B-A) Økonomi Utgift Inntekt Netto Oppvekst - Barnehage Utgift Inntekt Netto Oppvekst - Barn og familie Utgift Inntekt Netto Helse- og sosial Utgift Inntekt Netto Kultur Utgift Inntekt Netto Teknisk u/kr. Eiendom Utgift Inntekt Netto Kristiansand Eiendom Utgift Inntekt Netto Organisasjon Utgift Inntekt Netto Oppvekst - Undervisning Utgift Inntekt Netto Sum sektor 1-7 Utgift Inntekt Netto Nye Kristiansand Netto Sektor 9 netto inntekt Netto Regnskapsmessig overskudd Regnskapsmessig underskudd Som det fremgår av ovenstående tabell viser sektorenes drift en samlet besparelse på 3,5 mill. kr etter avsetning til og bruk av fond. (Unntatt bruk og avsetninger som følge av overskudd /underskudd i årsoppgjøret). Det er til dels større positive avvik i enkelte sektorer. Det samlede regnskapsmessige resultatet i bykassa er 40,9 mill. kr etter bruk av og avsetninger til sentralt disposisjonsfond.

70 70 I økonomistyringen legger rådmannen opp til at overskridelser skal dekkes inn de påfølgende år og 90 % av besparelser skal kunne tilbakeføres de aktuelle enheter i fremtidige budsjetter. Vilkårene for dette fremgår av bystyresak 179/2011 jf også bystyresak 118/2016 der 10 % trekket av overskudd ble gjeninnført. Resultatenhetene i sektorene har i årsoppgjøret avsatt 47,9 mill. kr av overskuddet (90 %) til egne disposisjonsfond og brukt 49,6 mill. kr av tidligere års overskudd. 10 %-andelen som er avsatt til sentralt disposisjonsfond utgjør 5,1 mill. kr. De enkelte sektorenes avvik vil bli kommentert nærmere i kommunens samlede årsrapport for Figur 3 Andel av utgifter og avvik fordelt på sektorer 2017 Avvik måles mot brutto budsjett, da dette gir et mer korrekt bilde av relative avvik i forhold til sektorenes størrelse, enn ved å sammenligne med netto budsjett. I 2017 er det organisasjonssektoren med 3,7 % og økonomisektoren med 1,2 % som har de største relative positive avvikene. Helse- og sosialsektoren har et negativt avvik på 0,8 % og teknisk sektor med -0,2 %. De øvrige sektorene har positive avvik på mellom 0,2 % og 0,9 % i forhold til brutto budsjett. 6 Investeringer Tabell 9 Brutto investeringer Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Beløp i 1000 kr Brutto investeringer Sum driftsinntekter Brutto invest. i % av dr.innt. 11,0 % 12,5 % 8,7 % 8,9 %

71 71 Tabell 10 Investeringer fordelt på sektorer Beløp i 1000 kr Investeringer Andel i % 11 Økonomisektor ,6 % 20 Oppvekst Barnehage ,3 % 26 Oppvekst Barn og familie 0 0,0 % 30 Helse og Sosial ,3 % 40 Kultur ,5 % 51 Teknisk ,1 % 52 Kristiansand Eiendom ,0 % 60 Organisasjonssektor ,3 % 70 Oppvekst Skole ,1 % 90 Utenomsektorielle forhold ,9 % Sum ,0 % Investering under utenomsektorielle forhold gjelder i hovedsak bokføring av anlegg knyttet til justeringsavtaler. Tabell 11 Investeringsprosjekter over 5 mill. kr i 2017 Prosjekt Tekst Beløp i 1000 kroner. Beløp Sekundær rensing, Odderøya Sukkevann Idrettshall, oppstart Nytt basseng i Sørlandsparken (34502) Karuss skole ventilasjon, oppstart Oppgradering hovedbiblioteket Utvidelse Flekkerøy kirke ATP-prosjekt Slettheia sykkelekspress (33300) Justeringsrett Konsmo fabrikker as Kalvehagen (mva og komp) Ny idrettshall Tveit Justeringsrett Dvergsnes B9 as (mva og komp) Barnehager i sentrum og Grim inkl. utredning Sikring - kjøp friluft Kjøp av transportmidler/maskiner Adkomst parkeringshus Biblioteket Adkomst parkeringshus Rådhuset Energiprosjektet trinn 3 - utvidelse alt Posebyen avløp(del av ) Bliksheia ll avløp (35301) ATP-prosjekt snuplass Skonnertveien (33300) Posebyen vann (del av ) Justvik skole-byggherrekostnader OPS Forlik Torvet (53040) Gimleveien avløp (35301) ATP-prosjekt G/S Tretjønnveien(33300) Gamle Stadion Sonestasjon Bliksheia ll vann(34502) Sum Investeringer over 5 mill kr Investeringsnivået i kommunen er høyt. Egenfinansieringen er lav og resultatet er at lånefinansieringen har økt betydelig. En vesentlig andel av investeringene i 2017 er imidlertid foretatt innen vann og avløp. Disse investeringene er selvkostfinansiert. Overskridelser for investeringer Enkelte prosjekter viser overskridelser pr Noen overskridelser skyldes at det er mottatt øremerkede midler til prosjekter uten at det er vedtatt bevilgninger. Det er ikke tilstrekkelig at finansiering er ordnet, fordi det også må fattes vedtak om at midlene skal brukes på konkrete prosjekter. Denne type forhold må korrigeres i forbindelse med tertialrapporter.

72 72 Investeringer med overskridelser følges opp i samsvar med investeringsinstruksen. 7 Skatt, rammetilskudd og andre statlige overføringer Tabell 12 Skatter i perioden Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Beløp i 1000 kr Formues- og inntektsskatt Eiendomsskatt Skatter-netto Prisindeks, gjennomsnitt pr år 97,9 100,0 103,6 105,5 Omregnet til 2017-priser Formues- og inntektsskatt Eiendomsskatt Skatter netto Formues- og inntektsskatten i 2017 viser merinntekt i forhold til budsjettet på 23,6 mill. kr og en økning i forhold til 2016 på 2,3 %. Merinntekt eller svikt i formues- og inntektsskatten i forhold til landsgjennomsnittet utjevnes ved inntektsutjevningen i rammetilskuddet. For hele landet utgjør økningen i formues- og inntektsskatten 4,5 % i Kristiansand kommunes skatteinntekter pr innbygger ligger på 89,8 % av landsgjennomsnittet i I 2016 var dette tallet 91,8 %. Det stabile nivået på eiendomsskatten skyldes volumøkning da selve skattesatsen ble redusert fra 6,2 promille i 2016 til 6,1 promille i Rammetilskuddet Ordningen med løpende inntektsutjevning medfører at en eventuell svikt i skatteinngangen, sammenlignet med landsgjennomsnittet, kompenseres med 60 % fortløpende i rammetilskuddet. Tilsvarende trekkes kommunene for eventuelle merinntekter i forhold til landsgjennomsnittet. Kristiansand kommunes skattevekst var lavere enn skatteveksten på landsbasis i 2017 målt pr innbygger. Inntektsutjevningen viser et tillegg på 131,4 mill. kr. I forhold til justert budsjett viser netto rammetilskudd en merinntekt på 12,2 mill. kr i Integreringstilskuddet Integreringstilskuddet viser en netto merinntekt på 3,9 mill. kr i forhold til justert budsjett. Momskompensasjonsordningen I 2004 gjennomførte Stortinget en omfattende reform av momskompensasjonsordningen. Kommunens rammetilskudd, inklusiv den tidligere kompensasjonsordningen, medførte et trekk på samlet ca 150 mill. kr. Samlet kompensasjonskrav for både drift og investeringer utgjør i ,5 mill. kr for bykassa og boligselskapet. 144,0 mill. kr er inntektsført i driften i bykassa og 53,8 mill. kr er inntektsført i investeringsregnskapet, mens det resterende 15,7 mill. kr er inntektsført i Kristiansand Boligselskap KF som i sin helhet beholder all momskompensasjon.

73 73 Momskompensasjon Tall i hele 1000 kr Beløp Bykassa mvakomp drift Bykassa mvakomp investering Kristiansand Boligselskap KF Sum momskompensasjon Kristiansand Havn KF er kun underlagt ordinære momsregler. 8 Likviditetsanalyse Det er nødvendig å ha en reserve av betalingsmidler fordi inn- og utbetalingsstrømmene ikke faller sammen i tid. Likviditetsanalysen skal gi et bilde av kommunens likviditetsreserve både på kort og lang sikt. Likviditetsreserven er bl.a. avhengig av størrelsen og graden av påvirkningsmuligheter for inn- og utbetalingsstrømmene. Kommunens likviditetsreserve må være så stor at hovedaktivitetene kan gjennomføres uforstyrret. Kommunens likviditets-reserve er også avhengig av hvilket tidsperspektiv som benyttes. For utbetalinger som må foretas raskt, er det kasse og bank (kontantbeholdningen) som er disponibel. Tabell 13 Likviditetsanalyse Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Beløp i 1000 kr Kasse,bank Obligasjoner og andeler Sum kontantbeholdningen Ubrukte lånemidler Bundne fond Kortsiktige fordringer Kortsiktig gjeld Kortsiktig likviditet til drift under/overskudd drift underskudd inv.regn. Skal tilbakeføres. Langsiktig likviditetsreserve Likviditeten har gjennomgående vært preget av god likviditet på grunn av opparbeidede fondsreserver. Likviditetsreserven har blitt styrket på grunn av oppbygging av frie fond. For å ha god likviditet, bør kontantbeholdningen være minst 1/12 av omsetningen og forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld bør ikke være lavere enn 2 (den er 3,4). Likviditeten i 1. tertial 2018 forventes å være tilstrekkelig. Viktige faktorer for bykassens likviditet er tidspunktet for låneopptak og nivået på bundne fond. Låneopptakene har de senere årene blitt gjennomført sent på året for ikke å belaste bykassen med unødvendige rente- og avdragsutgifter. Låneopptakene kan imidlertid gjennomføres på kort varsel dersom likvidsituasjonen tilsier det. I likviditetsstyringen ses alle kommunale midler under ett og knyttes til det gjennomsnittlige innskuddsvolum i bykassens konsernkontosystem og plasseringer i finansmarkedet. Fleksibiliteten i konsernkontosystemet innebærer at kommunen kan klare seg med en rimelig lav kontantbeholdning og likevel være tilstrekkelig likvid i det daglige. Gjennomsnittlig konsernrente i 2017 har vært 1,66 %. Følgende tabell viser en oversikt over hvor den kortsiktige likviditeten er plassert ved utgangen av året. Likviditeten har vært akseptabel i løpet av året, og er pr positivt påvirket av låneopptak gjennomført i løpet av året.

74 74 Kortsiktig likviditet Mill. kr Skattetrekkskonto 160,0 Konsernkonto* 1248,8 Andre banker 0,1 Total 1 408,9 *Inkludert foretakenes bankinnskudd og plasseringskonto Likviditetsporteføljens durasjon, dvs. effektiv løpetid til rentefornying, blir ikke tallfestet, men er svært kort og dermed godt innenfor et mål om maksimum tre måneder. Det er foreløpig ikke nødvendig med tiltak for å bedre bykassens likviditetsreserve. Så lenge kommunen unngår betydelige regnskapsunderskudd vil det ikke være noen umiddelbar fare for likviditeten. Det anbefales likevel at likviditetsreserven bevares ved at kommunen opprettholder reserver i form av disposisjonsfond, for lettere å håndtere svingninger i driftsinntekter og driftsutgifter. Eventuell økning i akkumulert premieavvik vil forverre likviditetssituasjonen. Det ser ikke ut til å være nødvendig med tiltak for å styrke likviditeten i forbindelse med handlingsprogrammet for , utover å fortsatt sørge for å avsette til fond tilsvarende eventuell økning i premieavvik pensjon. Underdekningen her er 243,5 mill. kr, og denne bør reduseres dersom øvrige fondsreserver skulle bli redusert. Det anbefales at kommunen opprettholder et langsiktig perspektiv i finansforvaltningen, noe som fremgår av gjeldende finansreglement. Dette gjør kommunen mindre sårbar i forhold til kortsiktige svingninger i rentenivået. 9 Bykassens fondsavsetninger Utviklingen i bykassens fond er vist i note 12. Samlede fondsmidler utgjør 1.902,9 mill. kr pr I det etterfølgende kommenteres bykassens viktigste fond. Energiverksfondet: Energiverksfondet kommenteres særskilt i kapittel 11. Energiverksfondets disposisjonsfond er på 132,2 mill. kr pr , mens fondets investeringsfond utgjør 606,0 mill. kr. Fondets samlede regnskapsmessige størrelse knyttet til passivasiden i balanseregnskapet er på 738,2 mill. kr. Det er i 2017 lagt til prisstigning med 11,8 mill. kr (1,63 %). Prisstigningen ble i ,8 mill. kr høyere enn justert budsjett. For å håndtere svingninger i avkastning, er det i henhold til finansreglementet opprettet et eget bufferfond. Fondet er styrket med meravkastningen på energiverksfondet som i 2017 var 22,5 mill. kr, og er pr på 52,9 mill. kr. Målet er at fondet skal utgjøre 10 % av energiverksfondet dvs 73,8 mill. kr. Kapitalfondet Dette er et ubundet investeringsfond og utgjorde 96,7 mill. kr pr Det er netto avsatt 66,2 mill. kr til fondet i Fondets størrelse pr er 162,9 mill. kr. Det generelle disposisjonsfondet Fondet er på 273,2 mill. kr pr Av dette kommer 10 %-avsetningen fra sektorenes overskudd i 2017 med 5,1 mill. kr. Det vises til kommentarene nedenfor vedrørende sektorenes egne disposisjonsfond. Disposisjonsfondet til inndekning av premieavvik Fondet er på 269,7 mill. kr pr Akkumulert premieavvik er 513,2 mill. kr, slik at underdekningen er 243,5 mill. kr. Dette er uendret underdekning fra forrige årsskifte. Underdekningen er som forutsatt i handlingsprogrammet for

75 75 Fond til strategisk vedlikehold Dette er et disposisjonsfond og utgjorde 56,6 mill. kr pr Det er avsatt 14,9 mill. kr til fondet i Fondets størrelse pr er 71,5 mill. kr. Fond til dekning av premieavvik Beløp i 1000 kr Regnskap 2017 Regnskap 2016 Premieavvik Amortisert Netto Akkumulert premieavvik Fond Akkumulert premieavvik minus fond Sektorenes egne disposisjonsfond Disse fondene utgjør 120,5 mill. kr pr Fondene har oppstått som følge av at sektorene har anledning til å sette av 90 % av overskudd de enkelte år fram til år I perioden ble det avsatt 100 % av overskudd, mens det fra 2016 igjen avsettes 90 %. Alle sektorene har positive disposisjonsfond. Beløp i 1000 kr Regnskap 2017 Regnskap 2016 Disp.fond (overskudd) sektor 1 økonomi Disp.fond (overskudd) sektor 2 barnehage Disp.fond (overskudd) sektor 3 helse og sosial Disp.fond (overskudd) sektor 4 kultur Disp.fond (overskudd) sektor 5 teknisk Disp.fond (overskudd) sektor 6 organisasjon Disp.fond (overskudd) sektor 7 skole Disp.fond (overskudd) sektor 26 Barne og Familie Sum sektorfond Bykassens langsiktige gjeld og rente- og avdragsutgifter Kommunens pensjonsforpliktelser er ikke gjenstand for ordinær tilbakebetaling og renteberegning. Det fokuseres derfor på lånegjeld uten pensjon i det etterfølgende. Bykassens lånegjeld uten pensjon utgjør 7.113,2 mill. kr pr Dette er en økning på 136,1 mill. kr sammenlignet med Nye låneopptak på 451 mill. kr, i hovedsak til investeringer, har økt lånegjelden. Løpende betaling av avdrag har redusert lånegjelden med 302,0 mill. kr. Netto lånegjeld på 5.201,2 mill. kr er godt innenfor vedtatt lånetak på mill. kr. Rentenivået for lån i Kommunalbanken ble redusert med 0,3 prosentenheter i løpet av andre tertial til 1,5 % for kort p.t. rente. Gjennomsnittlig rentesats for gjeldsporteføljen totalt sett, inkludert kontrakter for rentebinding, er 2,4 % ved utgangen av året.

76 76 Tabell 14 Langsiktig gjeld Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Beløp i 1000 kr Samlet langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelse Lånegjeld u/pensjon Lånegjeld knyttet til utlån Grunnlag for kap. VAR Lånegjeld justeringsrett Ubrukte lånemidler* Netto lånegjeld (jf. lånetak) Netto lånegjeld i % av lånegjeld u/pensjon 80,1 % 76,0 % 75,0 % 73,1 % *Ubrukte lånemidler trekkes ut f.o.m Det er viktig å skille mellom lån til selvfinansiert virksomhet og lån til ordinære kommunale formål. Selvfinansiert virksomhet består av lån til videre utlån og VAR, dvs. vann og avløp, renovasjon mv. Av bykassens lånegjeld uten pensjon (2017) er 73 % knyttet til ordinære kommunale formål (netto lånegjeld), som må dekkes av generelle inntekter, mens 27 % tilhører selvfinansiert virksomhet. Grunnlaget for beregning av renter innen VAR-området er inntatt i tabellen over. Dette gir et mer reelt bilde av netto lånegjeld enn ved bare å benytte faktiske lån til VAR-området i sammenstillingen. Staten gir tilskudd til renter og avdrag for lån knyttet til utbygging av sykehjem, omsorgsboliger og skoler, som i ovenstående tabell inngår i kategorien netto lånegjeld. Disse tilskuddene utgjorde 15,5 mill. kr i 2017, noe som tilsvarer full betaling av renter og avdrag på et lån på ca 260 mill. kr (første års renter og avdrag ved serielån, forutsatt 25 års nedbetaling og 2,0 % rente). I de senere årene har netto lånegjeld målt i faste priser blitt redusert, slik at total belastning på kommunen er redusert, når en tar hensyn til selvkostområdene. Brutto gjeld er imidlertid om lag på samme reelle nivå i 2017 som i I forhold til samlede driftsinntekter har andelen som går til renter og avdrag falt fra 7,7 % i 2014 til 6,3 % i Gjennomsnittlig nedbetalingstid er ca 26 år, når avdrag i investeringsregnskapet knyttet til utlån er holdt utenfor. Bykassens største långiver for finansiering av investeringer er Kommunalbanken, som har en andel på 84 % av gjeldsporteføljen. Av dette gjelder 15 prosentenheter lån vunnet i konkurranse med kapitalmarkedet. Finansieringskilder for øvrig er kapitalmarkedet og KLP Banken. Husbanken benyttes når det gjelder lån knyttet til videre utlån. De fleste lån i gjeldsporteføljen har flytende rente, men det benyttes også fast rente. Rentenivået varierer mellom 1,0 % og 4,8 %, avhengig av låneform og rentebindinger. Verdien av lån som forfaller og må refinansieres innen 12 måneder frem i tid utgjør 11,6 % av gjeldsporteføljen. Dette sier noe om kommunens refinansieringsrisiko på kort sikt. I finansreglementet er det en begrensning på maksimalt 20 %. Den faktiske andelen er redusert med 5,4 prosentenheter i løpet av året, som følge av økt løpetid ved refinansiering av et par kortsiktige sertifikatlån. Ny finansieringskilde er to obligasjonslån på til sammen 760 mill. kr, med løpetid på hhv. 3 år og 3,5 år. Lånegjelden er rentesikret med mill. kr gjennom rentebytteavtaler med ulik løpetid, hvorav mill. kr gir lang rentebinding (binding utover ett år). Alle kontrakter er kontantstrømsikring hvor det mottas flytende rente og betales fast rente. Avtalene bidrar til å dempe utslag i lånegjeldens renteutgifter på kort sikt, dersom den flytende renten stiger. Rentebytteavtaler og lån med fast rente sørger til sammen for at porteføljens durasjon, dvs. effektiv løpetid til rentefornying, er 2,5 år ved utgangen av året. Durasjonen er økt med 0,2 sammenlignet med

77 77 Tabell 15 viser durasjon sett i forhold til rammene i finansreglementet, samt fordeling på ulike intervaller av bindingstid. Tabell 15 Gjeldsporteføljen Beløp i mill. kr Endring Samlet lånegjeld * 7 113, ,0 148,2 Intervall for rentebinding Portefølje Rammer Avvik ** 0-1 år 48,1 % 40 % +/- 10 % år 31,7 % 30 % +/- 10 % - over 5 år 20,2 % 30 % +/- 10 % - Sum 100,0 % Portefølje Rammer Avvik ** Durasjon *** 2,5 1,5-4,5 år - *Tallet pr er eks. lån knyttet til justeringsavtaler på 12,2 mill. kr, som fra 2017 ikke lenger føres som gjeld. **Avvik utover tillatt avviksramme. ***Mål for porteføljens effektive løpetid til rentefornying. Andelen av gjeldsporteføljen med lang rentebinding er 51,9 % (31,7 + 20,2). Andelen kort rentebinding, dvs. binding under ett år og flytende rente, er 48,1 %. Normal andel rentesikring er 60 % ( ). Alle tidsintervallene er innenfor det taktiske avviket fra normalposisjonen som tillates i finansreglementet. Normal sikringsgrad på 60 % av samlet lånegjeld fremgår av finansreglementet, og er fastsatt på bakgrunn av et begrep for netto renteeksponert gjeld, som gir en nøytral rentebinding. Både andel og nettobegrep er vedtatt av bystyret i sak 4/17, hvor det er forutsatt at den nøytrale andelen skal beregnes årlig i forbindelse med årsrapporteringen, og nivået på andel rentebinding evalueres. Tabellen nedenfor viser beregningsgrunnlaget pr Tabell 15a Netto renteeksponert gjeld Beløp i 1000 kr Samlet lån uten justeringsrett Forvaltningslån VAR-lån Netto lånegjeld (renteeksponert) Likviditet Kompensasjonsordninger Netto renteeksponering Andel 57 % 55 % Beregningen viser en nøytral andel på 55 %. Dette er 5 prosentenheter lavere enn nåværende normal andel og 2 prosentenheter lavere enn tilsvarende beregning pr , som ble lagt til grunn i bystyresaken. Hovedårsaken til den reduserte andelen er fortsatt betydelig fondsoppbygging i 2017, som har ført til at likviditeten er betydelig styrket. Forskjellen er imidlertid såpass liten at vedtatte regler om rentesikring av 60 % av brutto gjeld kan opprettholdes. Porteføljens fordeling på långivere følger av note 7. Lånekostnad målt mot budsjett følger av tabell 1. Kommunen har betydelige finansaktiva i form av bankinnskudd, aksjer og utlån som gjør bykassen mindre sårbar i forhold til lånegjeldens størrelse og utviklingen i rentemarkedet.

78 78 Som nevnt i kapittel 8 anbefales det at kommunen opprettholder et langsiktig perspektiv i finansforvaltningen, herunder i gjeldsforvaltningen, med en viss andel rentebinding. Dette gjør kommunen mindre sårbar i forhold til kortsiktige svingninger i rentenivået. Kommunen får på kort sikt ikke så stor netto gevinst av en rentenedgang, men heller ikke så stort netto tap ved en tilsvarende renteoppgang. Dette er med på å trygge et stabilt tjenestetilbud til kommunens innbyggere. 11 Energiverksfondet langsiktig forvaltning Kommunens langsiktige finansielle midler er samlet i Kristiansand kommunes energiverksfond, slik det er definert i finansreglementet. Tabell 16 Energiverksfondet regnskapsmessig sammensetning Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Beløp i 1000 kr Fondet pr Inflasjonsjustering og avsetning Sum pr Fordeler seg slik: Energiverksfondet disposisjonsfond Energiverksfondet investeringsfond Sum omløpsmidler (fonds*) Sum energiverksfondet *I forbindelse med dette kapittel vises det også til kapittel 9 og note 12. Tabellen viser regnskapsmessig størrelse og sammensetning av energiverksfondet knyttet til passivasiden i balanseregnskapet. Aktivasiden, dvs. totalverdien av den forvaltede porteføljen, avviker fra passivasiden da hoveddelen av porteføljen bokføres til markedsverdi. Størrelsen på aktivasiden vil nærme seg passivasiden i forbindelse med uttak av avkastning eller ved rebalansering, dvs. ved omfordeling av de enkelte porteføljene. Uttak av avkastning vil normalt skje minst en gang pr år. Iht. finansreglementet skal grunnkapitalen inflasjonsjusteres årlig tilsvarende økningen i konsumprisindeksen (se tabell 16 ovenfor). Det benyttes datobaserte indekstall ved utgangen av hvert år. Priskompensasjon i 2017 utgjør 11,8 mill. kr (1,63 %). Avkastning totalporteføljen Totalporteføljen har i 2017 gitt en positiv avkastning på 7,1 %. I kroner utgjør avkastningen 51,8 mill. Avkastningen er god og det er bidrag fra alle aktivaklasser, spesielt globale aksjer. Målt mot budsjettert årsavkastning på 28,7 mill. kr, er det en meravkastning på 23,1 mill. kr. Budsjettert årsavkastning samsvarer tilnærmet med kommunens langsiktige målsetting om en årlig nominell avkastning på 4,0 %, sett over en tiårs periode. Globale aksjer er den aktivaklassen som bidrar mest positivt til avkastningen med 20,3 mill. kr, etterfulgt av globale obligasjoner med 9,9 mill. kr og norske omløpsobligasjoner med 9,6 mill. kr. Ingen aktivaklasse bidrar negativt. Figur 4 viser alle aktivaklassenes bidrag. Se også tabell 17 nedenfor.

79 79 Figur 4 Verdiutvikling pr aggregat (aktivaklasse) Avkastningen i 2017 på 7,1 % er 1,9 prosentenheter bedre enn referanseindeksen. Siden oppstart av porteføljeforvaltningen , er totalporteføljens årlige avkastning 0,1 prosentenheter bedre enn referanseindeksen. Totalporteføljens årlige avkastning siden oppstart viser 4,8 %. Kommunens langsiktige målsetting er som nevnt en årlig nominell avkastning på 4,0 %, sett over en tiårs periode. Resultatet så langt er over målsettingen, men dette bør ses i lys av at avkastningsmålet er blitt nedjustert flere ganger i årenes løp, noe et fallende rentenivå har bidratt til. Nåværende avkastningsmål er gjeldende fra og ved omregning til 11 månedersperioden fra dette tidspunktet, er måltallet 3,7 %. Til sammenligning er porteføljens avkastning 7,2 % i samme periode, som er en meravkastning på 3,5 prosentenheter. Dette er imidlertid en kort måleperiode. Markedsverdien ved starten av året var 771,4 mill. kr. Ved utgangen av året er den på 766,0 mill. kr, hvilket innebærer en netto reduksjon på 5,4 mill. kr. Reduksjonen skriver seg fra flere forhold. Positiv avkastning på 51,8 mill. kr, som er nevnt ovenfor, har økt markedsverdien. I tillegg er porteføljen tilført 4,8 mill. kr som gjelder inflasjonsjustering i hold til forfall porteføljen (avsetning fra året før). Porteføljen er redusert med 5,2 mill. kr som er overført til bykassen, og som i hovedsak gjelder renteterminer fra hold til forfall obligasjoner. I første tertial ble det foretatt en rebalansering, og samtidig tatt ut avkastning. Dette reduserte porteføljen med 56,8 mill. kr. Ved utgangen av året er markedsverdien 27,8 mill. kr høyere enn fondets regnskapsmessige størrelse knyttet til passivasiden i balanseregnskapet, som pr utgjør 738,2 mill. kr. Dette skyldes at årets avkastning ennå ikke er tatt ut av porteføljen. Figur 5 nedenfor viser porteføljens verdiutvikling siden start (øverste graf). Figur 5 Verdiutvikling totalporteføljen

80 80 Resultat av de ulike mandat Oppnådd avkastning for de enkelte delporteføljer og mandater fremgår av tabell 17 nedenfor. I juli og august måned er det foretatt en del endringer i porteføljen, hvor kapitalforvaltere er blitt byttet ut til fordel for nye. Dette er kommentert nærmere i tertialrapporten for 2. tertial, og i mindre grad her i hovedtallsanalysen. Fondene fremgår av tabell 17 og tabell 18 i det etterfølgende. Tabell 17 Energiverksfondet avkastning Avkastning i 2017 Portefølje Indeks Avvik Mill. kr Hold til forfall obligasjoner 4,0 % - - 2,7 Likviditet (hold til forfall portefølje) a) 1,1 % - - 0,2 Norske omløpsobligasjoner 3,0 % 1,4 % 1,6 % DNB Kredittobligasjon 3,1 % 1,4 % 1,7 % 6,9 Nordea Obligasjon II b) avsl. 2,1 % 1,1 % 1,0 % 2,7 Globale obligasjoner c) 5,7 % 2,3 % 3,4 % BlueBay IG Euro Agg. d) avsl. 1,9 % 0,7 % 1,2 % 0,9 BlueBay IG Glob. Agg. d) nytt 3,1 % 1,2 % 1,9 % 1,4 Loomis Sust. Global Corp. Bond Fund 5,9 % 4,2 % 1,7 % 4,1 PIMCO Global Bond Fund ESG e) nytt 1,9 % 1,6 % 0,3 % 0,9 PIMCO Global IG Credit 5,8 % 4,6 % 1,2 % 2,6 Norsk eiendom Aberdeen Eiendomsfond Norge I IS/AS f) nytt 1,7 % 1,7 % 0,0 % 0,3 Norske aksjer 17,6 % 17,0 % 0,6 % Arctic Norwegian Equities II B g) nytt 12,0 % 14,2 % -2,2 % 1,6 Danske Invest Norske Aksjer Inst. II g) 17,8 % 17,0 % 0,8 % 3,2 Fondsfinans Norge g) avsl. 7,9 % 3,7 % 4,2 % 0,4 Globale aksjer 19,4 % 16,2 % 3,2 % KLP Aksje Global Indeks I h) avsl. 6,8 % 6,8 % 0,0 % 7,7 Ardevora Global SRI h) nytt 11,4 % 10,6 % 0,8 % 12,6 Aksjer fremvoksende markeder 25,2 % 30,4 % -5,2 % KLP Aksje Fremv. Markeder Indeks I i) avsl. 16,1 % 16,3 % -0,2 % 2,4 Aberdeen Global EM SRI i) nytt 7,9 % 11,3 % -3,4 % 1,2 Totalportefølje 7,1 % 5,2 % 1,9 % 51,8 a) Oppgitt avkastning for Likviditet gjelder kun deler av året, hvor beholdningen er annet enn null kr. b) Fondet ble solgt ut i juli med umiddelbar reinvestering i DNB Kredittobligasjon. c) Alle mandater for globale obligasjoner er valutasikret. d) Fondsbytte internt hos kapitalforvalteren i juli. e) Anskaffet i juli. f) Anskaffet i desember. g) Arctic ble anskaffet i juli til erstatning for Fondsfinans Norge, som samtidig ble solgt ut. Arctic vektes 50 % av norske aksjer, mot Fondsfinans tidligere 20 %. Danske Invest er samtidig redusert fra 80 % til 50 % vekt. h) KLP fondet ble solgt ut i juli, med umiddelbar reinvestering i Ardevora Global SRI. i) KLP fondet ble solgt ut i august, med umiddelbar reinvestering i Aberdeen Global EM SRI.

81 81 Hold til forfall obligasjoner Hold til forfall obligasjoner (HTF) viser en avkastning på 4,0 % i 2017 og siden oppstart av forvaltningen i oktober 2003, er annualisert avkastning 4,3 %. Mandatet verdivurderes imidlertid ikke til markedsverdi. Se fotnote i tabell 18 i det etterfølgende. Hold til forfall obligasjoner isolert sett, dvs. eksklusiv utlån, har gitt en annualisert avkastning på 4,5 % siden start. Utlån, som ble avsluttet i 2009, har redusert den totale avkastningen, som følge av at rentebetingelser har vært knyttet til kort pengemarkedsrente. Hold til forfall obligasjoner og likviditet sammenlignes ikke mot indeks. HTF porteføljen er under nedtrapping, og strategisk andel er i finansreglementet redusert til 0 %, som et langsiktig mål. En utfasing vil skje over flere år, i takt med forfall på de enkelte verdipapirer. Den strategiske andelen i rapporteringssammenheng vil derfor nedjusteres årlig ut i fra den faktiske andelen, med tanke på korrekt sammenligning mot indeks for de øvrige aktivaklassene. Fra og ut året er strategisk andel 10 %. Se tabell 19 senere i dokumentet. Ny strategisk andel for 2018 er fastsatt til 6 %, basert på fremtidig tidsvektet størrelse. Norske omløpsobligasjoner vil i tilknytning til dette undervektes tilsvarende. Den faktiske andelen for HTF obligasjoner ved utgangen av 2017 er 8,1 %. Norske omløpsobligasjoner Avkastningen i 2017 for aktivaklassen norske omløpsobligasjoner er på 3,0 %. Dette er 1,6 prosentenheter bedre enn referanseindeksen, som er tre års statsrente. Årlig avkastning siden oppstart av porteføljeforvaltningen i oktober 2003 er på 4,4 %, noe som er 1,0 prosentenheter bedre enn indeks. Aktivaklassen er fra desember 2014 forvaltet av DNB og Nordea i to like store mandater. Nordea Obligasjon II ble i juli solgt ut og kapitalen ble replassert i DNB Kreditobligasjon. Bakgrunnen for fondsbyttet er lavere kostnader for DNB fondet (gjennom Gabler), samt større tro på DNB sin evne til å skape meravkastning. Som omtalt under HTF obligasjoner ovenfor, vil størrelsen på aktivaklassen tilpasses HTF porteføljen de nærmeste årene fremover. Strategisk andel er i rapporteringssammenheng 35 % fra og ut året, mens i finansreglementet er andelen 45 %. Strategisk andel fra i rapporterings-sammenheng vil være 39 % (45 6). Globale obligasjoner Globale obligasjoner er en aktivaklasse som ble etablert i energiverksfondets portefølje i desember Aktivaklassen består av flere fond, som fremgår av tabellen ovenfor. Aggregatet har gitt en avkastning på 5,7 % i 2017, som er 3,4 prosentenheter foran referanseindeks. Avkastning siden oppstart er 4,6 %, noe som er 1,7 prosentenheter foran indeks. Av enkeltinvesteringene siden start for aktivaklassen, når det gjelder de to fondene som fortsatt er i porteføljen, er det PIMCO Global IG Credit som har gitt best årlig avkastning med 5,0 %. Loomis har gitt 4,0 % årlig avkastning i denne perioden. Fondet BlueBay IG Euro Agg. ble i juli byttet ut med BlueBay IG Glob. Agg. fra samme kapitalforvalter. Fra forvalteren PIMCO ble porteføljen i juli supplert med fondet PIMCO Global Bond Fund ESG. Av de nye fondene er det Bluebay som har gitt best avkastning i 2017 med 3,1 %, mot PIMCO 1,9 %. Noe av begrunnelsen for endringene er å gjøre aktivaklassen mer indeksnær, øke andelen statobligasjoner noe og dermed ta ned allokeringen til kredittobligasjoner. Dette vil kunne beskytte totalporteføljen noe bedre ved uventede aksjefall. Antall globale obligasjonsfond er med dette fire, og alle fondene er blitt likevektet i forbindelse med endringene. Norsk eiendom, ny aktivaklasse Norsk eiendom (ubelånt) ble tatt inn som ny aktivaklasse ved seneste oppdatering av finansreglementet den Strategisk andel utgjør 10 % av energiverksfondet. I tråd med investeringsråd fra Gabler er det valgt å investere i fondet Aberdeen Eiendomsfond Norge I IS/AS. Gabler har særskilt vurdert de fire største ubelånte eiendomsfondene i Norge. Av kandidatene var det tre som var særlig aktuelle, og disse ble vurdert å være forholdsvis like. Foruten Aberdeen er de to andre Storebrand Eiendomsfond Norge KS og DNB Scandinavian Property Fund KS. Stikkord for Aberdeen Eiendomsfond er hovedfokus på kontor- og handelseiendommer (bl.a. av hensyn til likviditet og størrelse), godt diversifisert eiendomsportefølje, god geografisk spredning (men med hovedvekt på Oslo), attraktiv beliggenhet. Fondet har en portefølje på omtrent 30 eiendommer med en markedsverdi på omtrent 7 mrd. kr.

82 82 Kommunen tegnet i juni andeler for 74 mill. kr i fondet, og den første investeringen er blitt foretatt i desember, etter innkalling av kapital fra forvalteren. Innkallingen er foretatt etter at forvalteren har fremforhandlet en konkret avtale om kjøp av en eller flere eiendommer. Ved utgangen av året er kommunens investering verdsatt til 57,4 mill. kr. Porteføljeandelen er 7,5 % av energiverksfondet pr Den resterende del av tegningsbeløpet, dvs. ca 17 mill. kr, er blitt investert i fondet i januar Aktivaklassen norske omløpsobligasjoner har i påvente av eiendomsinvesteringen blitt overvektet. Norske aksjer Norske aksjer har i 2017 gitt en avkastning på 17,6 %. Relativt til referanseindeks på Oslo Børs, som er fondsindeksen OSEFX, er dette en meravkastning på 0,6 prosentenheter. Siden oppstart av forvaltningen i desember 2003, er årlig avkastning 13,6 %, som er 2,0 prosentenheter bedre enn indeks. Siden desember 2014 er norske aksjer forvaltet av Danske Bank og Fondsfinans. Fondet Danske Invest Norske Aksjer Inst. II har utgjort hovedtyngden av aggregatets porteføljevekt, med en strategisk andel på 80 %. Årlig avkastning for dette fondet er 15,1 % i perioden, som er 2,2 prosentenheter bedre enn referanseindeksen. Fondsfinans Norge ble solgt ut i juli, og har utgjort 20 % av den norske aksjeporteføljen. Til erstatning for dette fondet, er Arctic Norwegian Equities II tatt inn i porteføljen, fra samme tidspunkt. Arctic er vektet 50 % av norske aksjer, samtidig som andelen for Danske Invest er redusert fra 80 % til 50 %. Avkastningen for Arctic siden etablering i porteføljen er 12 %, noe som er 2,2 prosentenheter bak indeks. Globale aksjer Avkastningen for globale aksjer er på 19,4 % i 2017, noe som er 3,2 prosentenheter bedre enn referanseindeksen MSCI World Net (verdensindeks). Årlig avkastning siden oppstart i desember 2004 er på 5,0 %, noe som er en mindreavkastning på 4,2 prosentenheter. Mindreavkastningen skriver seg fra avsluttede mandater. Fra juni 2016 har aktivaklassen i sin helhet bestått av indeksfondet KLP Aksje Global Indeks I, i påvente av investering i nytt mandat for aktiv forvaltning. I juli måned er et slikt mandat etablert, ved at fondet Ardevora Global Long Only Equity SRI er tatt inn i porteføljen. KLP Aksje Global Indeks I er samtidig solgt ut. Aktivaklassen globale aksjer består dermed i sin helhet av fondet fra Ardevora. Avkastningen for det nye fondet er på 11,4 %, siden det kom inn i porteføljen, noe som er 0,8 prosentenheter bedre enn indeks. Aksjer fremvoksende markeder Aksjer i fremvoksende markeder er, i likhet med globale obligasjoner, en aktivaklasse som ble etablert i porteføljen i desember Aggregatet har gitt en avkastning på 25,2 % i 2017, som er 5,2 prosentenheter bak referanseindeks. Avkastning siden oppstart er 11,8 %, noe som er 2,1 prosentenheter bak indeks. Aktivaklassen har bestått av ett enkelt indeksfond, Aksjefondet KLP Aksje Fremvoksende Markeder Indeks I, frem til august måned. Det ble da erstattet med et aktivt forvaltet fond, Aberdeen Global Emerging Markets SRI. Avkastningen for det nye fondet er 7,9 % i 2017, som er 3,4 prosentenheter bak indeks.

83 83 Tabell 18 nedenfor viser markedsverdi for delporteføljer og hvordan disse er allokert, med prosentfordeling ved utgangen av 2017 og Tabell 18 Energiverksfondet markedsverdi Mill. kr Andel i % Mill. kr Andel i % Hold til forfall obligasjoner a) 61,9 8,1 % 89,9 11,7 % Likviditet (hold til forfall portefølje) 0,0 0,0 % 37,3 4,8 % Norske omløpsobligasjoner DNB Kredittobligasjon 283,8 37,1 % 156,9 20,3 % Nordea Obligasjon II b) avsl. 0,0 0,0 % 152,1 19,7 % Globale obligasjoner BlueBay IG Euro Agg. c) avsl. 0,0 0,0 % 39,8 5,2 % BlueBay IG Glob. Agg. c) nytt 47,7 6,2 % 0,0 0,0 % Loomis Sust. Global Corp. Bond Fund 47,5 6,2 % 75,6 9,8 % PIMCO Global Bond Fund ESG d) nytt 47,5 6,2 % 0,0 0,0 % PIMCO Global IG Credit 47,3 6,2 % 39,0 5,0 % Norsk eiendom Aberdeen Eiendomsfond Norge I IS/AS e) nytt 57,4 7,5 % 0,0 0,0 % Norske aksjer Arctic Norwegian Equities II B f) nytt 16,4 2,1 % 0,0 0,0 % Danske Invest Norske Aksjer Inst. II f) 17,1 2,2 % 30,4 4,0 % Fondsfinans Norge f) avsl. 0,0 0,0 % 8,0 1,0 % Globale aksjer KLP Aksje Global Indeks I g) avsl. 0,0 0,0 % 125,5 16,3 % Ardevora Global SRI g) nytt 122,4 16,0 % 0,0 0,0 % Aksjer fremvoksende markeder KLP Aksje Fremv. Markeder Indeks I h) avsl. 0,0 0,0 % 16,9 2,2 % Aberdeen Global EM SRI h) nytt 17,0 2,2 % 0,0 0,0 % Totalportefølje 766,0 100,0 % 771,4 100,0 % a) Bokført verdi inkl. påløpte renter (ikke markedsverdi). b) Fondet ble solgt ut i juli med umiddelbar reinvestering i DNB Kredittobligasjon. c) Fondsbytte internt hos kapitalforvalteren i juli. d) Anskaffet i juli. e) Anskaffet i desember. f) Arctic ble anskaffet i juli til erstatning for Fondsfinans Norge, som samtidig ble solgt ut. Arctic vektes 50 % av norske aksjer, mot Fondsfinans tidligere 20 %. Danske Invest er samtidig redusert fra 80 % til 50 % vekt. g) KLP fondet ble solgt ut i juli, med umiddelbar reinvestering i Ardevora Global SRI. h) KLP fondet ble solgt ut i august, med umiddelbar reinvestering i Aberdeen Global EM SRI.

84 84 I tabell 19 fokuseres det på aktivaklassenes posisjon relativt til normalfordelingen i finansreglementet, som er kommunens langsiktige strategi. Alle aktivaklasser er innenfor tillatte avviksrammer. Merk at normalvekt for norske omløpsobligasjoner er 35 %, noe som midlertidig er 10 prosentenheter lavere enn vekten i finansreglementet på 45 %, og tilsvarende høyere for hold til forfall obligasjoner. Se omtale under «Resultat av de ulike mandat». Norsk eiendom er undervektet med 2,5 % i påvente av en resterende investering, som er foretatt i januar Tabell 19 Energiverksfondet fordeling aktivaklasser Pr Posisjon Strategi Avvik Min Maks Hold til forfall obligasjoner 8,1 % 10,0 % -1,9 % 0,0 % 13,0 % Likviditet (hold til forfall portefølje) 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 5,0 % Pengemarked 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 5,0 % Norske omløpsobligasjoner 37,0 % 35,0 % 2,0 % 30,0 % 40,0 % Norsk eiendom 7,5 % 10,0 % -2,5 % 0,0 % 12,0 % Globale obligasjoner 24,8 % 25,0 % -0,2 % 15,0 % 35,0 % Norske aksjer 4,4 % 4,0 % 0,4 % 2,0 % 6,0 % Globale aksjer 16,0 % 14,0 % 2,0 % 9,0 % 19,0 % Aksjer fremvoksende markeder 2,2 % 2,0 % 0,2 % 0,0 % 4,0 % Sum 100,0 % 100,0 % 0,0 % Markedskommentar Året 2017 var et godt aksjeår, i likhet med I motsetning til sistnevnte, var det imidlertid mindre drama i løpet av året som gikk. Det lignet i det store og hele på en lang seiersgang, i hvert fall målt i lokal valuta. Den brede amerikanske indeksen S&P 500 klarte kunststykket å stige i alle årets måneder. Verdensindeksen MSCI World steg 16,2 % i 2017, målt i norske kroner. Oppgangen er 2 prosentenheter mindre enn ved måling i lokal valuta (ved bruk av valutasikring). Dette som følge av en moderat styrkelse av den norske kronen i løpet av året. Fremvoksende markeder fikk sitt beste år siden 2010, hvor indeksen MSCI Emerging Markets steg med 30,4 %, målt i norske kroner. Oslo børs hovedindeks steg også i løpet av året til stadig nye toppnoteringer og endte opp 19,1 %. Det norske markedet var godt hjulpet av den høyeste oljeprisen siden starten av oljekrakket i Aksjeoppgangen må ses i sammenheng med gode makrotall. Vekstutsiktene er for første gang på lang tid justert opp i Europa av IMF. Arbeidsledigheten i USA og Europa er på vei nedover, og under historiske gjennomsnitt. Et annet forklaringselement er at den politiske nedsiderisikoen ikke har slått til. Dette har vist seg ved valg i både Frankrike og Nederland, og fra Donald Trump har det vist seg å komme mer snakk enn handling. NAFTA består, samtidig som en investorvennlig skattereform gikk igjennom på slutten av året. Figur 6 nedenfor viser utviklingen for de nevnte aksjeindeksene i 2017.

85 85 Figur 6 Avkastning aksjeindekser målt i NOK Sentralbanken i USA har i 2017 økt styringsrenten fire ganger med 0,25 %, og renten er 1,5 % ved utgangen av året. Markedet forventer 3-4 tilsvarende renteøkninger i løpet I Europa sitter sentralbankene mer stille i stolen, og hverken den norske eller europeiske sentralbanksjefen har endret styringsrenten i løpet av året. Etter seneste rentenedsettelse for over et år siden, er den norske styringsrenten fortsatt 0,5 %, og ventes å bli holdt på dette nivået i hvert fall ut Sammenlignet med nivået ved utgangen av 2016, har lange statsrenter i USA, Storbritannia og Norge knapt endret seg. Etter utgangen av året er imidlertid dette bilde endret, med 10 års amerikansk statsrente opp fra 2,4 % til omtrent 2,8 % bare i løpet av januar måned. Kredittmarginene i obligasjonsmarkedene har i løpet av året falt til nye rekordnivåer. Dette har gitt god avkastning for obligasjoner, mest for globale obligasjonsfond, men også norske fond. Den korte pengemarkeds-renten 3 måneder NIBOR er på 0,8 % ved utgangen av året. Oppsummering langsiktig forvaltning Totalporteføljen oppnådde en avkastning på 7,1 % i Siden start i oktober 2003 har porteføljen gitt en årlig avkastning på 4,8 %. Kommunens langsiktige målsetting for energiverksfondet er en årlig nominell avkastning på 4,0 %, sett over en tiårs periode. Resultatet er over målsettingen ved utgangen av året, men dette bør ses i lys av at avkastningsmålet er blitt nedjustert flere ganger i årenes løp, noe et fallende rentenivå har bidratt til. Fra seneste revisjon av avkastningsmålet den og ut 2017, som er en kort måleperiode, er energiverksfondets avkastning 3,5 prosentenheter foran målsettingen.

86 86

87 87

88 88